Optikeren 06-2010 - Norges Optikerforbund
Nr 6 oktober 2010 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap Optikerbransjen og finanskrisen Tema: Brillemoter på Silmo ”Hvorfor skal vi henvise kunder til Argus Øyeklinikk for SYNSKORRIGERING?” FORDI VI KAN GI MANGE AV KUNDENE DERES ET BEDRE LIV Argus Øyeklinikk er det riktige valget fordi vi: • har optikere og om nødvendig, kirurger som foretar grundig forundersøkelse • har erfarne øyekirurger, noen med over 20 års erfaring • har dyktige sykepleiere • har optikere og kirurger som foretar grundig oppfølging etter operasjonen • har behagelige klinikker • er ISO sertifisert • er de eneste som tilbyr Livstidsgaranti på våre operasjoner Samarbeid Argus har i dag 3 klinikker i Norge, men vi bor i et et langstrakt land og ønsker derfor et samarbeid med optikere som kan hjelpe oss med å foreta lettere forundersøkelser. Dette for at kunder skal slippe å reise langt for å få svar på om synskorrigerende behandling er mulig. FOR MER UTFØRLIG INFORMASJON NØL IKKE MED Å TA KONTAKT. NÅR TRYGGHET ER VIKTIG OSLO • BERGEN • SKIEN 22 00 59 50 LE S M E R OM VÅ R LI V S TI DSGA R A NTI PÅ w w w.ar gus - s y n . no Innhold oktober 2010 Nyheter Bransjen stabil tross finanskrise!............................................................ 6 Ni av ti synes Optikeren er et godt blad................................................. 8 12 Svenske forskere utvikler kunstig hornhinne......................................... 10 10 Pilotstudie gir optikere utvidet ansvar.................................................... 10 Orto-K-linser igjen på fremmarsj............................................................ 12 8 Synsproblemer kan bli dyrt..................................................................... 12 6 Kroppsvekt og glaukom.......................................................................... 14 4 Tyske øyeleger får ikke selge briller........................................................ 14 Tysk optometriutdanning ergrer øyelegene........................................... 16 2 En stafett for synshjelp........................................................................... 18 0 Uregulert salg av kontaktlinser............................................................... 20 Resultatgrad 2006 2007 2008 2009 6 Uregulert kontaktlinsesalg ikke et stort problem i Norge...................... 22 Kan det kun være synet?........................................................................ 23 Frode Larsen – med OCT for øyet.......................................................... 24 Alle Kvinners blad, 1946: Usynlige briller er tingen............................... 26 Optikerbransjens omsetning holdt seg stabil tross finanskrisen i 2009, men resultatet i prosent av omsetningen gikk ned. Kontaktlinser for 66 år siden................................................................... 27 Synsam ønsker kraftig vekst i Norge...................................................... 28 Ellen Svarverud: Fersk PhD-grad i dybdepersepsjon............................ 30 Tema: Brillemoter l Brilletrender for sommeren 2011....................................................... 33 l Vintage retro på Silmo........................................................................ 34 l Silmo d’Or – fransk gull...................................................................... 39 l Silmo 2010: Nytt image, nytt sted og nye ambisjoner!..................... 40 Fagartikkel: Nystagmus och läsning........................................................................... 42 Kasus Et ekstremt tilfelle av akkommodasjonsspasme og pseudomyopi...... 46 Fagkonferanse 20 Deregulering av kontaktlinsesalget er en stor bekymring blant optikere i mange land. I Norge forteller generalsekretær Tone Garaas-Maurdalen at uregulert salg av kontaktlinser over Internett ikke er et stort problem. Foto: Silmo Verdens synsproblem kan ikke løses isolert.......................................... 48 Faste spalter Leder: Optiker = optometrist = hva en optiker gjør?............................. 4 Aktivitetskalender.................................................................................... 5 Optikeren for 20 år siden......................................................................... 16 Nytt fra NOF............................................................................................. 50 Leserbrev: Gunnar Optics og Computer Vision Syndrome................... 51 Bransjenytt............................................................................................... 52 33 Forsidebilde: Yaymicro Optikeren har vært på Silmo for å se på brillemotene for 2011. Retro-trenden fortsetter. Det skal være vintage retro neste sommer! Foto: Yaymicro Optikeren 6/2008 3 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 Telefaks: 23 35 54 40 E-post: [email protected] www.optikeren.org Redaksjon: Inger Lewandowski (Redaktør) Therese Backe Martiniussen (Red. sekr.) Redaksjon og annonseakkvisitør: Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Telefon: 32 75 09 30 E-post: [email protected] Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas-Maurdalen, Therese Backe Martiniussen, Inger Lewandowski, Gro Horgen Vikesdal og Bjørn Westerfjell Grafisk Formgivning: Pagina AS, www.pagina.no Trykk: Aktiv Trykk AS Opplag: 2100 ISSN 0333-1598 Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Ann.frist Utg. dato 7/2010 15.11.2010 14.12.2010 1/2011 20.01.2011 21.02.2011 2/2011 09.03.2011 11.04.2011 Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold, bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Optikeren legges ut på www.optikerne.no. Optiker = optometrist = hva en optiker gjør? ”En optometrist er hva en optometrist gjør” (sitat Brien Holden) Fra 19.-24. september ble det avholdt to konferanser i Durban, World Congress of Optometric Education 6 og World Congress on Refractive Error 2, som delvis samkjørte, overlappet og hadde egne avdelinger. På den ene siden diskuterte man utdannelsen sett i perspektiv av globalisering og den ideelle modellen i forhold til de globale kompetansestandardene fra World Council of Optometry (WCO) og på den andre siden diskuterte man hvordan man kan løse verdens nest største årsak til unødvendig blindhet, nemlig ”refractive error”. Den siste utfordringen er spesiell: Man vet at det lett kan løses med billige synshjelpemidler, men den store utfordringen er menneskelige ressurser og infrastruktur. Sjelden har man vært nærmere å kunne løse en verdensutfordring og allikevel så langt unna. På den ene og på den andre siden? Ja, av og til ble det slik. Når vi tenker optometri har vi ”WCO concept of optometry”. Det sier hva profesjonen er. Men hvem er optometristen? Og hvilke løp anbefaler man for å utvikle konseptet i de forskjellige land? Kan man ha flere titler under samme paraply? Kan man utvikle et system der man kan stoppe på forskjellige nivåer, men ha mulighet for å hoppe av og kanskje på igjen? Debatten rundt utdanning ender gjerne i anbefaling om å gå for minimum 4 år og helst med diagnostiske medikamenter. ”Refraksjonister” er ikke bra, det undergraver muligheten for forebyggende helse, sier man. Når det skrikende behovet for tilgang til synshjelpemidler sitter i bevisstheten, er det vanskelig å diskutere modeller som ikke produserer de menneskelige ressursene som skal til for å hjelpe den store massen. Nå når organisasjoner som Greenpeace, ikkeoffentlige organisasjoner og offentlige organisasjoner (som WHO og Vision 2020), enkeltmennesker og ideelle organisasjoner deltar i debatten sammen med optikere og øyeleger, blir debatten nyansert. Proteksjonisme blir slått ned på og flere veier åpner seg. Optikere er nå anerkjent som en selvstendig profesjon innen arbeidet mot unødvendig blindhet. I Norge har vi hatt modige og visjonære ledere i faget. Man våget å gå for et ”hårete” mål og svelget de kamelene som noen følte at det var, da alle som fylte kravet for overgang for optikere fra håndverk til helsefag fikk offentlig godkjenning. Terskelen for godkjenning var ikke høy! Nå står India i samme situasjon: Alle under en paraply i overgangen, og målet er fireårig utdanning! Men… så begynner utfordringen: hvordan går man videre, for man må produsere mange som kan gjøre mye fort! Når millioner trenger hjelp, kan man ikke åpne universiteter som etter 4 år kanskje produserer 10 optikere og som kanskje gradvis får ressurser til å ta inn flere år for år. Målet er 2020! Hvordan kan man skape et utdanningsløp som fører fram til ”det hårete målet”? Ikke en lett oppgave! Men enda har vi ikke definert optometristen: Hvor på kompetansestigen kan man kalle seg optometrist? WCO skal diskutere dette på neste møte i april 2011. Så kan man håpe at myndighetene i de ulike land etter hvert regulerer og beskytter faget og tittelen etter anbefalingene. For i dag kan hvem som helst kalle seg optometrist i de fleste land. Det er ingen internasjonalt beskyttet tittel. Ikke rart at myndighetene i land der optometrien er uregulert spør: Hvem er nå denne optometristen som man snakker så varm om? Så får vi se da, om vi i Norge etter april 2011 kan si : Optiker = Optometrist. Vi og den engelske versjonen av autorisasjonen vår sier det i dag, og jeg tror vi kan fortsette med det! Tone Garaas-Maurdalen Generalsekretær Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer. 22.-24. oktober First European Congress on Visual Impairment Valladolid, Spania www.eurovisionrehab.com 2.-3. november Nordisk konferanse om lysbehov og tilrettelegging for personer med nedsatt syn, Høgskolen i Gjøvik www.hig.no/academics/konferanser/lysbehov Essilor informerer: 3.-5. november Hong Kong Optical Fair www.hkopticalfair.com Essilor flytter 200 m til nye lokaler før jul. TIDENES RYDDESALG, følg med på gode tilbud! 13.-14. november Kontaktlinsekonferanse, København Kontakt: [email protected] Ny Produkt og Priskatalog (Essilor brilleglass) • Utvidelse av Xperio programmet, polariserte Orma, Airwear og Ormix i progressive og enstyrke. • Varilux Comfort NE, ny Comfort med bredere felter og raskere skifte fra avstand til nær. • Varilux Liberty, reduserer prisspennet mellom Variluxprogressive og kampanjeglassene. 17.-20. november American Academy 2010 San Francisco www.aaopt.org 2011 12.-13. februar Optometridagarna 2011 (Det svenske Optikerförbundets årlige faglige arrangement) Stockholm www.optikerforbundet.se 9.-11. april Optrafair, Birmingham www.optrafair.co.uk 29. april-1. mai NOFs landsmøte og fagkonferanse Kongsberg www.synsinformasjon.no/lm2011/ 1.-5. mai The Association for Research in Vision and Ophthalmology - Annual Meeting (ARVO 2011), Fort Lauderdale, Florida www.arvo.org 6.-8. mai European Academy of Optometry and Optics, Annual Conference, Prague www.eaoo.info/en/Prague_2011/ (arrangementet inkluderer the European Educators Congress) 26.-29. mai British Contact Lens Association - Annual Conference and Exhibition (BCLA 2011) Manchester, UK www.bcla.org.uk 12.-15. oktober American Academy of Optometry Annual Meeting Boston, Massachusetts www.aaopt.org Visioffice med eyecode™ • Instrumentet som «måler, forklarer og tar bilder». • En dynamisk 3D utmåling av øyets rotasjonssenter. «Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre kan vi produsere glassene». Nytt PD-meter fra Essilor + RASKERE + ENKLERE + SIKRERE = ENKLERE HÅNDTERING Essilor Norge AS Kongensgt. 2, 3602 Kongsberg. Tlf. 32 72 60 00 – www.essilor.no Nyheter Bransjen stabil tross finanskrise! Omsetningen har ikke endret seg fra 2008 til 2009, men resultatgraden sank fra 11 til 8 prosent. Krogh Optikk har høyest omsetning per forretning og høyest resultatgrad, mens C-Optikk fortsatt er kjeden med flest medlemmer og høyest omsetning. Tekst: Inger Lewandowski Det var med stor spenning jeg i høst begynte å se på bransjetallene for 2009. Etter to år med relativt sterk omsetningsøkning var det spennende å se hvordan finanskrisen hadde virket inn på vår bransje. 558 optiske forretninger Det var i år enklere å finne tallene fordi Brønnøysundregisteret nå har innført en egen kode for optikere: ”47782 Butikkhandel med optiske varer”. Tidligere har optiske forretninger blitt ført sammen Figur 1: Total omsetning (ekskl. mva) i kroner 3500000 3000000 2500000 2000000 1500000 1000000 500000 0 2007 2008 2009 Figur 2: Kjedenes omsetningsutvikling ■ 2007 ■ 2008 ■ 2009 600000 500000 400000 300000 200000 100000 6 Optikeren 6/2008 Synsam Specsavers Krogh Interoptik Frittstående C-Optikk Brilleland Alliance 0 med ur, gull og foto. Under kode 47782 fant jeg imidlertid en rekke feilføringer av urmakere, fotohandlere og andre ikke-optiske forretninger. Jeg fant også optikere som hadde rapportert feil. Etter i tillegg å ha sortert ut alle firmaene fra avløseroptikere og forretninger som ikke lenger er i drift, kom jeg fram til 558 forretninger, det vil si omtrent det samme som jeg fant i 2008 (554). Likevel er det en endring. Totalt 21 av de forretningene som jeg den gang regnet som optiske forretninger, hadde for 2009 rapportert inn sin omsetning under ur, gull og annet. Dette er kombinerte forretninger, og jeg har gått ut i fra at dette er gjort fordi forretningene faktisk omsetter mindre optiske varer enn andre artikler, og har derfor ikke tatt disse med i tallene som presenteres her. Når antallet forretninger likevel er stabilt, betyr det at det er etablert en del nye forretninger, men at det også har dukket opp noen forretninger som jeg ikke har oppdaget ved tidligere års gjennomgang. Samme omsetning? I 2008 fant jeg at omsetningen for den optiske bransjen var på 3,14 milliarder kroner. I 2009 er den på 3,16 milliarder. Sannsynligvis ville vi sett en litt større økning dersom de 21 kombinerte forretningene, som nå ikke lenger rapporterer inn sin omsetning til optikergruppen, hadde vært med. På den annen side var det nok noen få optiske forretninger som i 2008 ble oversett og ikke tatt med. Se totalomsetning figur 1. C-Optikk størst i år også! C-Optikk hadde også i 2009 flest medlemmer (135) og høyest omsetning (549 millioner) av alle kjedene, mens Specsavers nå innehar andreplassen med henholdsvis 62 forretninger og en omsetning Allia n sam Syn Figur 3: Kjedenes andeler i % av total omsetning i 2009 ce Nyheter 13% Spec ill Br 15% save rs 15% 17% 7% C-O ptik gh Kro Figur 4: Gjennomsnittlig resultatgrad (resultat i prosent av omsetningen) e tåend Fritts 8 6 4 Forretningenes størrelse Gjennomsnittlig omsetning per forretning var i 2009 på rundt 5,6 millioner kroner. Hver av Krogh Optikks 20 forretninger hadde i 2009 en dobbelt så stor omsetning, gjennomsnittlig 11, 3 millioner, og hadde dermed de største forretningene. 2 0 20 2007 2008 2009 Resultatgrad ■ 2007 ■ 2008 ■ 2009 15 10 5 Synsam Specsavers Krogh Interoptik -5 Frittstående 0 C-Optikk Figur 5: Utvikling resultatgrad 2007-2009 2006 Brilleland Fakta om undersøkelsen • Tallene er hentet fra ravninfo.no og purehelp.no • Alle tall er eksklusiv merverdiavgift • Omsetningen i 44 enkeltmannsfore tak er stipulert til 1 mill per ansatt • 21 kombinerte forretninger (ur, gull, optikk) er ikke med i statistikken (slik de var i 2008) fordi de har rapportert sin omsetning annet sted. Andre kombinerte forretninger kan fortsatt være med. • Det er kun sett på tall som har påvirkning for driftsresultatet. Det er ikke tatt hensyn til finansinntekter eller –kostnader, ekstraordinære inntekter etc • Kjedekontorenes regnskap er ikke tatt med Resultatgrad 10 Alliance Totalt dårligere lønnsomhet Gjennomsnittlig resultatgrad (resultat i prosent av omsetning) gikk tilbake med ett prosentpoeng og endte i 2009 på 8%. Se fig. 4. Høyest resultatgrad hadde Krogh Optikk med 15,5%, mens Interoptik kom på andre plass med 12%. Brilleland hadde i 2009 et negativt resultat og en resultatgrad på -3%. Krogh Optikk og Alliance økte sin lønnsomhet fra 2008 til 2009. Se fig. 5. k 12% In te ro pt ik 14% på 473 millioner. Begge de to kjedene har hatt stor økning fra 2008 til 2009. Se fig. 2. I figur 3 kan vi se hvordan omsetningen er fordelt på alle bransjens aktører. nd ela 7% Optikeren 6/2008 7 Nyheter Ni av ti synes Optikeren er et godt blad Årets leserundersøkelse var enda mer positiv enn den som ble gjennomført for to år siden – og det sier ikke lite, for den var historiens beste! Småstoff og nyheter leses mest, men alt leses mye. Tekst: Inger Lewandowski Oppsummering av svarene i leserundersøkelsen viser at Optikerens lesere stort sett er enige i sin dom – rundt 9 av 10 er godt fornøyd med bladet. Totalt bruker litt flere enn hver andre over 30 minutter på å lese hvert blad, mens hver tredje bruker mellom 15 og 30 minutter. ”Kunne godt tenke meg mer tid til å lese”, sukker en av respondentene. Og slik er det vel med flere av oss – tiden strekker ikke alltid til. Derfor er vi også veldig godt fornøyd med resultatene. Litt flere enn hver tiende (14%) bruker faktisk over en time på bladet. Antall sider og utgivelser vurderes som ”passe” ”Mellom 4-6 utgaver i året er sikkert nok” kommenterer en av de som har svart, men der er hun ikke på bølgelengde med sine kolleger. Hele tre av fire synes at syv utgaver i året er passe, og 14% synes at det er for få. Ni av ti synes at 56 sider er et passende antall sider. Resymeer og antall artikkelsider På spørsmålet ”Bør det kun være sammendrag av fagartikler i bladet, mens hele versjonen ligger på nettsidene?” var respondentene delt på midten. Litt flere enn halvparten mener at slik bør det være, alltid eller ofte, mens den andre knappe halvparten mener at det kan gjøres en sjelden gang (30%) eller at det aldri bør forekomme (15%). Fire av ti mener at lengden på artikler i Optikeren bør være maks to sider, og like mange mener at lengden kan være på 2-4 sider. ”Bedre med flere korte stykker enn få lange” kommenterer en, og har flertallet med seg i det. Bare en prosent synes at artiklene kan være på over 4 sider. 8 Optikeren 6/2008 ” Faglige multiple choice-spørsmål er bra” ”Supert med mulighet for etterutdanningspoeng på fagartikler i bladet” jubler en respondent på spørsmålet om det er ønskelig med faglige multiple choicespørsmål. Hele åtte av ti er enige med henne, og utfordringen går videre til Optikerens nye redaktør. ubrukelig” skriver en annen. Vi er så forskjellige! Et par etterlyser flere og dypere fagartikler. Annonser leses på nettet og i bladet Omtrent halvparten av alle svarer at de leser stillingsannonser på Optikerens nettsider, mens åtte av ti leser annonsene i Optikeren. Ellers er det få som leser hele bladet på nett – kun to av ti svarer at de gjør dette ofte eller alltid. Kun tre av ti bruker i dag Optikerens nettside til å søke etter artikler. Konkrete forslag - ”Optikeren som tittel er utdatert. Jeg mener sterkt at man bør endre dette til Norsk Optometri”. - ”Jeg ønsker kliniske caser” - ”Savner litt humor” - ”Jeg ønsker å vite mer om hva som rører seg innen fagfeltet optometri internasjonalt” - ”Butikkoptikere har ikke alltid så god oversikt over hva som skjer på poliklinikker, hjelpemiddelsentraler, synspedagogiske sentra med mer. Hva med å presentere disse gjennom Optikeren?” Utseende og språk Over ni av ti synes at Optikerens layout/ utseende er meget bra eller bra. ”Synes bladet har en fin layout” skriver en. Kun tre personer har svart at de synes layout er meget dårlig. Bare tre av ti mener at alt stoff i Optikeren må være på norsk. Hele fire av ti mener at det er uvesentlig om språket er norsk eller engelsk, mens de resterende synes at det godt kan være ”noe engelsk”. Hvem svarte? - 93% optikere, 5% studenter og 1% annet - 74% ansatt privat, 12% selvstendig næringsdrivende, 11% offentlig ansatte og 3% pensjonister - 59% kvinner og 41% menn - 32% i alderen 18-30 år, 30% i alderen 31-40 år, 20% i alderen 41-50 år og 17% over 50 år - 254 svar totalt Nyhetsoppslag og småstoff leses mest Hele 95% oppgir at de alltid eller ofte leser nyhetsoppslag og småstoff. Hele ni av ti oppgir dette for så vel minitema, bransjenytt, nytt fra NOF, temanumrene og fagartiklene. Åtte av ti leser lederartiklene og annonsene, mens profilene og fagkonferanserapportene leses av syv av ti. ”Jeg ønsker flere rapporter fra internasjonale fagkonferanser” skriver en og det store flertallet er enig. ”Jeg synes en del av referatene fra fagkonferansene er VI MENER AT ALLE FORTJENER ET GODT SYN Derfor støtter vi Vision For All. Denne ideelle organisasjonen vil gjøre det mulig for mennesker som har behov for briller å kunne studere og arbeide. Vision For All arbeider med de aller fattigste som har størst behov av optikerens innsats. Disse menneskene har ikke mulighet til å betale for en synsundersøkelse eller skaffe briller. Fra november til desember donerer CooperVision et bidrag tilsvarende tre synsundersøkelser for hver solgt forpakning av Proclear EP eller Proclear Multifocal. Kontakt en av våre salgsrepresentanter for mer informasjon om hvordan du kan støtte Vision For All. Du kan også støtte Vision For All gjennom å sette inn et beløp på deres hjemmeside. Marker bidraget med CV. Mer informasjon finner du på www.visionforall.no. Takk for din støtte! Nyheter Svenske forskere utvikler kunstig hornhinne Når øyets hornhinne er sterkt ødelagt, nytter bare en transplantasjon, men det finnes for få donorer. Nå har svenske forskere dyrket et syntetisk implantat som gir nytt håp til alle som venter på transplantasjon. Tekst: Inger Lewandowski Kunstige hornhinner finnes det allerede, men det er en stor fordel å bruke biomateriale mener forskerne fra Universitetssjukhuset i Linköping. De har ledet et pilotprosjekt med ti pasienter, som nylig ble publisert i Science Translational Medicine. Høsten 2007 fikk de ti pasientene sine skadede hornhinner fjernet og erstattet av en kunstig hornhinne. Denne ble laget av en syntetisk versjon av menneskelig kollagen, et protein som finnes naturlig i hornhinner. Siden har øyets egne hornhinneceller og nerver vokst inn i implantatet. Resultatet er en ny hornhinne som har de samme egenskaper som den opprinnelige. Synet gjenopprettet hos alle Ni av de ti pasientene led av keratokonus, den tiende hadde arr etter en skade. Samtlige stod på venteliste for å få en hornhinne fra en donor, men valgte i stedet å operere et av sine øyne med den nye metoden. Alle pasientene hadde like god effekt av implantatet som de ville hatt dersom de hadde fått implantert en hornhinne fra en donor. Synet ble gjenopprettet hos alle ti, og seks fikk betydelig bedre syn, mens to opplevde en forverring. Denne kunne imidlertid rettes opp ved hjelp av kontaktlinser. Tåre- og blunkereflekser er like bra som i friske øyne, meldes det. 10 Optikeren 6/2008 nda bedre resultater kan antagelig oppE nås hvis man ikke må bruke tråder ved operasjonen, men i stedet kan bruke et biologisk lim, skriver forskerne. Trådene forsinker prosessen med at cellene og nervene vokser inn i implantatet og påvirker derigjennom helningsprosessen. Det nye implantatet har viktige fordeler: Det finnes ikke smittefare og det er ikke behov for å undertrykke immunforsvaret, det vil si at pasientene ikke må ta medikamenter for å hindre avvisning. Referanse: Fagerholm P, Lagali NS, Merrett K, Jackson WB, Munger R, Liu Y, Polarek JW, Söderqvist M, Griffith M. A biosynthetic alternative to human donor tissue for inducing corneal regeneration: 24-month follow-up of a phase 1 clinical study Sci Transi Med, Vol 2, Issue 46, p 46ra61 Kilder: nyteknik.se, nhi.no, spiegel.de Pilotstudie gir optikere utvidet ansvar Pasienter i Nord-London som har øyetilstander som er lette å behandle, henvises nå av sin fastlege til optikere framfor til sykehuset. Tekst: Inger Lewandowski Det er National Health Service (NHS) som står bak pilotstudien som foregår i bydelen Enfield i Nord-London. Seks optikerpraksiser deltar i studien, hvor optikere kan behandle sykdommer som inkluderer blefaritt, konjunktivitis, chalazion, korneal abrasjon, tørt øye, epiphora, inngrodde øyevipper, pinguecula, pterygium, tilbakevendende erosjon og rødt øye. Godkjente optikere har fullført tilleggsutdanning for å få lov til å behandle disse tilstandene og har fått sine navn distribuert i pressen. Dr Peter Barnes, medisinsk direktør ved NHS Enfield uttaler at dette er et fantastisk og fornuftig opplegg. – Optikere er allerede øyeeksperter og er derfor de ideelle personene til å gi behandling for en rekke lidelser som det er svært enkelt å behandle, sier han. – Vi håper at flere opplegg som dette vil kunne gi behandling til flere personer i kommunen og at dette vil bety at færre personer med små problemer dukker opp i ulykkes- og nødhjelpsavdelingene. Opplegget innebærer også at vi kommer litt nærmere vårt eget mål som er å tilby mer hjelp nær hjemmet. Kilde: Optometry Today 16.07.2010 AIR OPTIX® AQUA MULTIFOCAL Tydelig Klart Syn På alle avstander* BEGYNNENDE PRESBYOPI LAV ADD ≤ +1.00D ETABLERTE PRESBYOPER MEDIUM ADD +1.25D TIL +2.00D Precision Profile Lens Designet gir klart syn på alle avstander* med jevn overgang fra nær til fjern. Linsene med 3 ADD-styrker er utviklet for å tilpasse kunder med en begynnende presbyopi og holde dem til linsebruk lenger. 86% av AIR OPTIX® AQUA MULTIFOCAL linsene fungerer ved første forsøk hos tidlige presbyope.1 DU HAR VEL PRØVD DEM? Om du har spørsmål, kontakt din CIBA VISION® representant eller vår kundeservice. *In emerging presbyopes. AIR OPTIX® AQUA Multifocal (lotrafilcon B) Dk/t = 138 @ -3.00D. AIR OPTIX® AQUA Multifocal: For daily wear or up to 6 nights extended wear for presbyopia. References: 1. CIBA VISION®, data on file, 2008. CIBA VISION® Nordic AB, Tlf. 32 77 11 33, Datavägen 24, S–436 32 Askim, www.cibavision.no HØY ADD> +2.00D Nyheter Orto-K-linser igjen på fremmarsj Det tyske optikerbladet, DOZ, kan melde at bruken av orto-K-linser igjen har økt med 50% etter en stagnasjonsperiode. Nyere forskning viser at linsene er trygge når de behandles riktig. Synsproblemer kan bli dyrt I UK anslås det at arbeidsrelatert synsstress og synsproblemer koster 1,5 milliarder pund per år. Tekst: Inger Lewandowski Tekst: Inger Lewandowski Etter stor oppmerksomhet tidlig på 2000-tallet, fikk orto-K-linsene en stagnasjon i perioden mellom 2003 og 2007. Nå er linsene igjen kommet i skuddet og det har vært en økning på 50% i 2008 og 2009. Økningen ser ut til å fortsette gjennom 2010. Trygge ved riktig behandling Helen Swarbrick, PhD, har undersøkt nærmere dokumenterte tilfeller av mikrobiell keratitt i sammenheng med bruk av orto-K-linser. 80% av tilfellene skjedde i Asia, og spesielt i Kina kunne man få orto-K-linser på nærmeste gatehjørne uten kvalifisert tilpassing og instruksjoner om behandling. Det fantes ingen tilpassing slik vi kjenner den, med topograf, fluobetraktninger eller etterkontroller. Linsene ble ”rengjort” med vann fra springen, og komplikasjoner og hornhinnebetennelser var resultatet. Dette førte til at kinesiske myndigheter i en periode forbød orto-K-linser. Swarbrick konkluderte med at standardene for kontaktlinsetilpassing overholdes i Europa og at det derfor er blitt dokumentert svært få tilfeller at mikrobiell keratitis her. Ved regelmessig kontroll og riktig pleie (ikke ved bruk av vann fra springen!) er risikoen ved bruk av ortoK-linser ikke større enn ved bruk av konvensjonelle, formstabile linser. Samme konklusjon hadde Jennifer Choo, OD, PhD etter å ha forsket på om orto-K-linser har en høyere infeksjonsrisiko. Når hygiene og pleie foregår på anbefalt måte, er bruken av orto-K-linser sikker. Hornhinneforandringer Choo har i mange år undersøkt forandringer i hornhinnen ved bruk av orto-Klinser. Resultatene fra denne forskningen er ennå ikke helt klare, men man vet nå at antallet celler blir færre og komprimeres, epitelet blir tynnere, mens celleantallet og deres størrelser øker i midterste periferi. I periferien blir det en reduksjon i tykkelsen. Forandringene i epitelet er fullstendig reversible. Hornhinneepitelet fornyer seg komplett hver syvende til tiende dag. Det er også i dette tidsrommet at de refraktive forandringene fra ortokeratologien går tilbake, selv om linsene brukes i årevis. Kilde: DOZ 06-2010 I UK har The Eyecare Trust annonsert en oppmerksomhetskampanje ”Screen Smart” som oppfordrer britiske arbeidsgivere til å ivareta de ansattes øyehelse. Organisasjonen ønsker å sende ut 2.500 gratis informasjonspakker til firmaer. Her forklares de hva som må gjøres for å oppfylle myndighetenes bestemmelser. Bakgrunnen for initiativet er en undersøkelse som viser at 89% av britiske firmaer ikke oppfyller sitt lovpålagte ansvar når det dreier seg om ivaretakelse av de ansattes syn. Informasjonen inneholder en håndbok, poster og en DVD med en animasjonsfilm. Leder i The Eyecare Trust, Dharmesh Patel, sier til Optometry Today at forskningen som er gjort viser at mange arbeidsgivere ikke oppfyller kravene i loven fordi de ikke kjenner innholdet i den. - Fordelen med å investere i en øyevennlig kultur går langt, fordi godt syn kan forbedre produktivitet, øke jobbtilfredshet og redusere fraværsdager som skyldes synsrelatert sykdom. Faktisk anslår vi at arbeidsrelatert synsstress og synsproblemer utgjør kostnader på rundt 1,5 milliarder britiske pund per år på grunn av fravær og redusert produktivitet, sier Patel. Kilde: Optometry Today, 30.07.2010 Illustrasjonsbilde Foto: Yaymicro 12 Optikeren 6/2008 ...og hvor vil DU starte? VI SØKER OPTIKERE SOM VIL INVESTERE I EN VOKSENDE KJEDE ER DU INTERESSERT I Å: ÅPNE NY BUTIKK KONVERTERE TIL SPECSAVERS INVESTERE I EN EKSISTERENDE BUTIKK KONTAKT: Tone Borgen Business development manager Tlf. 97 77 54 85 eller 21 03 02 34 [email protected] Vi konsentrerer oss om butikk og fag, og markedsføringen blir tatt hånd om sentralt. Specsavers har et godt rykte og kundene kommer. Hanne A. Veland, Specsavers Bodø For meg har møtet med Specsavers vært en suksess fra første øyeblikk. Jeg har startet opp ny butikk tidligere og veiledet andre nyetableringer, men ingen kan måle seg med Specsavers. Ole Erik Holmen, Specsavers Molde Konseptet er rasjonelt, innkjøp og markedsføring styres sentralt, og beslutninger tas av de som har riktig kunnskap. Tore Knudsen, Specsavers Bergen Specsavers er en kjede som vet hva det handler om, så hvis sjansen kommer – grip den! Tore Syvertsen, Specsavers Egertorget Vi jobbet tidligere med høyprofilprodukter og var veldig spent på det nye sortimentet. Vi fikk produkter som var minst like gode som de vi hadde; topp produkter til hyggelige priser. Bente Thoresen, Specsavers Horten og Tønsberg www.specsaverspartnership.com Specsavers Optical Group er verdens største privateide optikerkjede. Vi selger stilige kvalitetsbriller til lave priser. Kjeden ekspanderer over hele verden. Vi har nå 1390 butikker i England, Irland, Nederland, Spania, Australia, Sverige, Norge, Danmark, Finland og New Zealand. Optikerne Doug og Mary Perkins grunnla bedriften i 1984, og Specsavers er fremdeles en familiebedrift. I Norge har Specsavers allerede 65 butikker. Nyheter Kroppsvekt og glaukom I tidsskriftet Ophthalmology for august måned kan man lese at forskning antyder at høy kroppsvekt kan bety lavere risiko for glaukom. Tyske øyeleger får ikke selge briller Tekst: Inger Lewandowski Det å beholde en sunn kroppsvekt er viktig for å forebygge mange sykdommer, men en ny studie fra Massachusetts Eye and Ear Inmirmary (MEEI) har funnet at bildet kan være noe mer komplekst for primær åpenvinklet glaukom, en av de mest vanlige aldersrelaterte øyesykdommene. En stor undersøkelse som har foregått i mer enn 20 år, viser at høyere kroppsvekt (spesielt Body Mass Index, BMI) ikke er assosiert med en høyere risiko for primær åpen-vinklet glaukom, snarere tvert i mot. Kvinner med en høyere BMI hadde en signifikant redusert risiko for normaltrykksglaukom (NTG). Men forskerne understreker at man skal være varsom med disse resultatene inntil mer forskning er gjort. Glaukom er en kompleks sykdom som ødelegger synsnerven og potensielt kan gjøre pasienten blind. Primær åpenvinklet glaukom er den mest vanlige typen. Økt intraokulært øyetrykk (IOP) er sterkt knyttet til synsnerveskade. Det finnes effektiv behandling for å kontrollere pasientens øyetrykk og dermed bidra til å bevare best mulig syn. Men for folk med normaltrykksglaukom, skades synsnerven selv om det intraokulære trykket ikke er høyere enn normalt. Diagnosesetting og behandling av NTG er derfor en utfor- dring for oftalmologene og pasientene. - Det er rimelig å spekulere i at hormonkontrollerte faktorer kan endre risikoen for NTG hos kvinner, uttaler dr. Pasquale. – Høyere BMI i kvinner etter overgangsalder er knyttet til høyere østrogennivåer, noe som positivt kan ha betydning for østrogenreseptorene i synsnerven. Totalt deltok 78.777 kvinner og 41.352 menn i studien som foregikk fra 1980 til 2004. Resultatene viser at for hver enhetsøkning i BMI hos kvinner fant man seks prosents reduksjon i risikoen for å få NTG. For menn fant man ikke at BMI hadde noen sammenheng med primær åpenvinklet glaukom. Fordi hovedparten av deltakerne var hvite med europeisk bakgrunn, kan man ikke se bort ifra at resultatene er begrenset til å gjelde for tilsvarende befolkninger. Dr. Pasquale tror at hvis man kan finne ut mer om forholdet mellom primær åpenvinklet glaukom og relaterte kroppsfaktorer, kan det bli utviklet ny behandling for pasienter med primær åpenvinklet glaukom, spesielt for dem som har varianten med normalt trykk. Kilde: www.eurakalert.org Etter en rekke rettssaker med samme resultat, er det igjen slått fast at tyske øyeleger ikke har lov til å selge briller i sin praksis. Tekst: Inger Lewandowski I denne siste saken dreide det seg om en øyelege og en optiker som hadde inngått en samarbeidsavtale. Den gikk ut på at øyelegen skulle presentere 60 forskjellige fatninger fra optikeren i sin praksis. Pasientene kunne etter konsultasjonen plukke ut en fatning fra denne mønsterkolleksjonen, og optikeren lagde brillen ut fra styrkeangivelse fra øyelegen. Den ferdige brillen ble enten utlevert direkte fra optikeren eller sendt til øyelegens praksis. Spørsmålene til denne ordningen var følgende: - Hvilke forutsetninger må være til stede for at en øyelege kan henvise sine pasienter til en bestemt optiker? - Når har en øyelege lov til å dele ut briller til sine pasienter? Oberlandesgericht Celle slo fast at en øyelege bare i helt spesielle tilfeller (eksempelvis ved forordning av svaksyntoptikk) kan henvise en pasient til en bestemt optiker. Det samme gjelder utlevering av en brille. I det tyske tidsskriftet Deutsche Optiker Zeitschrift (DOZ) kommenteres saken av en advokat. Han mener at avgjørelsen er korrekt fordi øyelegen ellers griper inn i konkurranseforholdene mellom optikerne, og fordi det ellers fort kan oppstå mistanke om at øyelegen på en eller annen måte tjener på henvisningen. Og dette er ikke tatt ut av luften, bedyrer han. Det har i en tidligere rettssak blitt slått fast at en lege kan tiltales for korrupsjon når han, mot å henvise alle sine pasienter til en bestemt apoteker, får apotekeren til å renovere sin praksis. Kilde: DOZ 06-2010 Kvinner med høyere BMI hadde redusert risiko for normaltrykksglaukom. Foto: Inger Lewandowski 14 Optikeren 6/2008 så Nå og med g for dejeve sk nner i o h rnh LACREONTM-teknologi for fuktighet som aldri tar slutt 100 % Kumulativ fuktemiddel bevart i linsen (ug/linse) 80 60 Ikke noe tap av fuktemiddel under bruk 40 20 0 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 Forandringer i linsens egenskaper under bruk er en viktig årsak til at linsene føles ubehagelige mot slutten av dagen. Med LACREON™-teknologien blir et fuktighetsbevarende middel innkapslet i Etafilcon A-materialet, og det bevares i linsestrukturen1. Fuktemiddelet simulerer mukuslagets naturlige fukteegenskaper. Det frigis ikke ved bruk, men bidrar til å bevare tårefilmens stabilitet og linsens hydrofile egenskaper, og gir dermed betraktelig bedre komfort mot slutten av dagen. Tid (timer) Komfort som varer fra morgen til sen kveld 1. Sheraton H et al. Chemical Characterisation of 1•DAY ACUVUE® MOIST® and 1•DAY ACUVUE® Contact Lenses. ARVO. 2006. UV-absorberende kontaktlinser erstatter ikke solbriller da de ikke helt dekker øyet og det omkringliggende området. ACUVUE®, 1•DAY ACUVUE® MOIST® og LACREON™er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2010. Nyheter Tysk optometriutdanning Optikeren for 20 år siden... ergrer øyelegene Av Stein Bruun Det tyske optikerforbundet (ZVA) tilbyr nå en videreutdanning, en såkalt ”Optometrist ZVA” for alle optikere som har tysk mesterutdanning. Dette har resultert i en storm av protester fra den tyske øyelegeforeningen. Tekst: Inger Lewandowski Totalt har 50 optikere til nå avsluttet videreutdanningen som inneholder fagområder som allmenn anatomi, fysiologi, patologi, okulær anatomi, farmakologi og screening, og består av 250 timers undervisning i seks bolker pluss ca 150 timer e-læring. Den avsluttes med en fire timer lang skriftlig og en tre timer lang praktisk eksamen. Målet er å få utdanningen godkjent som en del av ECOOs europadiplom. Ved utarbeidelse av læreplanen fikk man ideen om at eksamen skal reguleres gjennom lovbestemmelser, noe som vil sikre videreutdanningens kvalitet og nøytralitet. Allerede da protesterte den tyske øyelegeforeningen (BVA) og mente at dette ville betyr at optikerne trenger seg inn på det medisinske området. Den mente at ”medisinske kunnskaper innen oftalmoskopi representerer ”djevelsstoff” i hendene på optikerne”. Andre argumenter som er blitt brukt er at ”optikerne ønsker å overta alt diagnostisk og terapeutisk ansvar” og at ”førstehjelp utført av optikere utgjør en fare for pasientene”. Sågar enkelte politikere har kastet seg ut på banen og har hevdet at ”optikerne nå ønsker å ta for seg av den milliardstore sykeforsikringskaken”. Dette til tross for at alle selvsagt bør vite at denne virksomheten ikke kommer inn under noen refusjonsordning fra sykekassen, skriver Deutsche Optiker Zeitschrift (DOZ). Lokalt godt samarbeid Men til tross for alle protestene fra den tyske øyelegeforeningen, samarbeider også i Tyskland optikere og øyeleger ofte svært godt på lokalplanet. ”Det er bare de der oppe, som ikke greier det” blir det ofte sagt. I artikkelen i DOZ pekes det imidlertid på at det er viktig med et godt samarbeid med øyelegene. Uansett bør optikerne videreutdanne seg. Kunnskap er viktig, ikke minst i en tid da antallet øyeleger går nedover, hevdes det. Kilde: DOZ, 08-2010 Besøk våre nettsider www.skytterbriller.no Egne priser for optiske bedrifter. [email protected] 16 Optikeren 6/2008 Den diabetiske netthinne I nr. 1/90 side 2–9 hadde overlege Olaf Brinchmann Hansen på Ullevål sykehus, øyeavdelingen, en lang og grundig artikkel om netthinnekomplikasjoner ved diabetes. Han beskriver der utviklingen av retinopati illustrert med gode fargebilder. Inndeling i proliferativ retinopati og i bakgrunnsretinopati fremstilles på en lett forståelig måte. Han har også listet opp en lang rekke risikofaktorer for utvikling av retinopati, slik de fremkommer ved oftalmoskopi Også de forskjellige behandlingsformene er omfattende beskrevet. Sist i artikkelen omhandler han kontroll og henvisning. Selv om det har gått 20 år siden denne artikkelen ble skrevet, er den fremdeles aktuell for dem som ønsker en grei oversikt over dette for optikere aktuelle fagområdet. Signe Mohn – optikkens førstedame Signe Mohn fra Lillehammer var en av de første kvinnelige optikerne i Norge. I nr 1/90 ble hun intervjuet av daværende redaktør av Optikeren, Tell Christian Wagle. Hun var født i 1909. Etter som barn å ha flyttet frem og tilbake til USA, slo hun seg ned i Lillehammer der faren Axel J. Mohn i 1922 startet en urmakerforretning. I 1924 ble vareutvalget supplert med brilleglass. Faren utdannet seg ved kurs på optikerhøyskolen i Jena. Etter handelsskolen ble Signe sendt til det kjente optikerfirmaet Nietsche & Gunter i Ratenow der hun gikk i optikerlære. I 1930-årene var det dårlige tider og Axel Mohn utvidet virksomheten til også å omfatte grammofonplater. Salget gikk strykende! Faren døde i 1944, og Signe overtok da optikkdelen av firmaet. Signe Mohn var med på å stifte Norges Optikerforbund i 1945. Hun var også innom kommunepolitikken i 19 år. Sammen med Ragna Krohn i Bergen var hun den eneste kvinnelige optikeren i Norge i mange år. En krystallklar nyhet! Solitaire® Crystal fra Rodenstock Nye coatinger lanseres 1. november Se bedre. Nyheter En stafett for synshjelp Optometry Giving Sight har startet en stafett for å få flere faste givere av et lite eller stort beløp, til beste for synshjelp for mennesker i andre land. Tekst: Inger Lewandowski Norge ble i 2009 fullverdig medlem av Optometry Giving Sight (OGS), som har som hovedmål å samle inn penger og støtte til synsprosjekter rundt omkring i verden. Norge gir blant annet støtte til optikerskolen i Malawi, hvor det i løpet av de neste årene vil bli utdannet til sammen 130 personer på forskjellig nivå innen øyehelsefaget. Faste givere Penger har blitt samlet inn gjennom aksjonen ”Gi en synsprøve” som gjennomføres hver høst. I tillegg har organisasjonen følgende faste givere: • Interoptik Levanger v/Henning Friedrich • Interoptik Halden Optiske v/Monica Thomsen Lie • Specsavers Thorwiik AS v/Inger Marie Wiik • ProCornea v/Kristine B. Johansen 18 Optikeren 6/2008 • • • • • • • Maria Kristine Vannebo Inger Lewandowski Tone Garaas-Maurdalen Åshild Martinsen Anne Jervell Ann-Kristin Fugleberg Buljar Suljov Tone utfordrer Elisabeth – Inger utfordrer Gaute Men det er ønskelig med flere faste givere, og styret i OGS har nå bedt alle som er givere om å utfordre noen de kjenner. Tone Garaas-Maurdalen tok oppfordringen på strak arm og utfordret sin mangeårige venninne Elisabeth Meskestad som aksepterte og vil bringe oss sin utfordrer i neste nummer av Optikeren. Inger Lewandowski utfordret Gaute MohnJenssen som også synes det var fint å bli utfordret. - Jeg har tenkt så mange ganger at jeg skulle bli giver til OGS, men så har det blitt med tanken, sa han. Og her er Gaute inne på noe vesentlig: Vi har så lett for å tenke at vi skal gjøre dette eller hint, men i hverdagens travelhet blir det borte for oss. Hvem vil du utfordre? Hermed oppfordres også de andre giverne til å utfordre minst en person hver, slik at listen av givere blir lang – helst så lang at det blir vanskelig å få den med i Optikeren hver gang! For det er målet vårt å sette giverlista på trykk i hvert nummer og la det gå sport i det å se at den øker fra nummer til nummer og at stafettpinnen går stadig videre! Gaute Mohn-Jenssen tar utfordring og blir fast giver til Optometry Giving Sight. Foto: Gro Horgen Vikesdal Din komfort Vår forskning Travel Pack 90 ml - nå på lager! Nyheter Uregulert salg av kontaktlinser Deregulering av kontaktlinsesalget har blitt en het potet rundt omkring i hele verden. Generelt sett kan man si at optikerne jevnt og trutt har jobbet for å få til reguleringer av kontaktlinsesalget over internett, mens myndighetene i de fleste land synes å jobbe i motsatt retning. Tekst: Inger Lewandowski I siste nummer av Optikeren kunne vi lese at en endring av svenske lover er på gang fra 1. januar 2011. Fortsatt er det kun legitimerte (autoriserte) optikere som har lov til å utprøve og selge kontaktlinser i Sverige, og det er forbudt for andre enn helse- og sykehuspersonal å gi ut kontaktlinser. Fra nyttår blir det etter all sannsynlighet en endring på dette, slik at alle kan selge kontaktlinser, enten de er helsepersonell eller ikke. I British Colombia (provins i Vest-Canada) har en tilsvarende deregulering av kontaktlinsesalget skjedd i løpet av 2010. I Storbritannia er salg av kontaktlinser fritt, men det er innført krav om at alle salgssteder må kontrollere at kunden kan legge fram en resept utfylt av optiker. Denne må ikke være eldre enn 12 måneder. EU I Europa har det uregulerte salget gjentatte ganger blitt tatt opp med EU av optikerorganisasjonene og leverandørene. Fra sommeren 2008 gikk disse sammen om å samle inn skadetilfeller fra hele Europa i prosjektet Contact Lens European Evidence Report, CLEER. Rapport om dette ble fremlagt sist vår i København på den årlige kongressen til European Academy of Optometry and Optics. Her kunne man fortelle om 276 rapportører fra 21 land som til sammen hadde rapportert inn 1276 hendelser i løpet av det vel ett og et halvt året som innsamlingen hadde vart. Her ble det rapportert om en rekke forskjellige øyeproblemer som hadde oppstått ved bruk av kontaktlinser. Når man sammenlignet linser med styrke, uten styrke og fargede linser ga faktainnsamlingen omtrent samme resultat. Plane fargede linser gir omtrent like mye problemer som fargede linser med styrke. Derimot kunne man se flere 20 Optikeren 6/2008 hendelser for fargede linser sammenlignet med vanlige linser med styrke. Ved sammenligning mellom regulert og uregulert salg av kontaktlinser fant man et signifikant større antall av rapporterte tilfeller av enkelte alvorlige øyeproblemer når salget hadde foregått uregulert. Uttalelse fra European Court of Justice I juni i år publiserte The European Court of Justice en uttalelse om Internett-salget av kontaktlinser. Som svar på spørsmål stilt fra en ungarsk rett, uttalte generaladvokat Paolo Mengozzi følgende om kontaktlinser: - Kontaktlinsesalg over Internett bør ikke forbys - En regulering kan ikke rettferdig- gjøres for å beskytte forbrukernes helse og liv. Beskyttelse av forbruker nes helse må skje på måter som er mindre begrensende. Europeisk lov vil ikke bestride en forskrift som binder salget av kontaktlinser til en resept/spesifikasjon, men mener at fordi kontaktlinser er medisinske enheter og ikke legemidler, reduseres behovet for profesjonell informasjon og rådgiving fordi risikoen er forskjellig. - Behovet for informasjon og råd- givning er mindre for forbrukere som har kjøpt disse medisinske enhetene over tid. Internett operatøren kan verifisere gyldigheten av resepten og gi tilstrekkelig informasjon og rådgivning på passende måte som for eksempel ved en advarsel på Internett-siden som minner forbrukerne på behovet for å konsultere en profesjonell i tilfellet man får problemer, eller man kan legge en bruksanvisning ved pakken. - - Et salg på Internett kan skje hvor tilbudet sikres av kvalifisert betjening. Salget av harde kontaktlinser trenger en spesifikk oppfølging av tilpassing og kontroll. Men dette er svært mye mindre viktig for myke linser. Videre er behovet for oppfølging av bruken av kosmetiske linser mindre enn for korreksjonslinser. Fra optikernes side er man ikke enig i alle uttalelsene som ble gitt av generaladvokaten. Euromcontact som er organisasjonen til den europeiske kontaktlinse- og kontaktlinsemiddelindustrien, kommenterer at man er fornøyd med at det ikke legges hindringer i veien for å beskytte forbrukerne så lenge dette ikke hindrer fritt salg og fri flyt av varer. Men Euromcontact er uenig i at myke linser trenger mindre profesjonell oppfølging enn harde. Begge linsetyper trenger like mye rådgiving og oppfølging av en profesjonell utøver når det gjelder utvelgelse, tilpassing, instruksjoner og regelmessig oppfølging (en gang i året). Dette gjelder også fargede kontaktlinser uten korreksjon, skriver Euromcontact, som venter i spenning på vedtak fattet av The European Court of Justice. Kilder: Brev fra Euromcontact 5.07.2010 og Optik nr 5, 2010 Nyheter Uregulert salg av kontaktlinser ikke et stort problem i Norge Internettsalg av kontaktlinser utenom optiker er antagelig lavere i Norge enn i mange andre land. Grunnen er at NOF har drevet et målrettet opplysningsarbeid gjennom flere år. Likevel ønsker NOFs generalsekretær et krav om at alle som selger linser skal kontrollere at kunden har en gyldig linseresept. Tekst: Inger Lewandowski I Norge har det siden januar 2000, da optikerne ble regulert under helsepersonelloven, vært fritt fram for alle å selge kontaktlinser. I årets store markedsundersøkelse svarte 14% av alle linsebrukerne at de kjøper sine linser på Internett, men det betyr ikke at salget er uten profesjonell oppfølging. Mange norske optikere har datasystemer hvor kundene/ kontaktlinsebrukerne kan bestille opp linser når de går tom; de behøver ikke oppsøke optikerforretningen, men blir naturligvis likevel fulgt opp med innkalling til kontroller etc. Hvor mange som kjøper sine linser av ikke-optikere på Internett har vi ingen tall på. Ingen kamp mot uregulert salg Vi spør generalsekretær Tone GaraasMaurdalen hva som er gjort i Norge for å forhindre såkalt ”uregulert” salg. - Ingenting, svarer hun. – Norges Optikerforbund har aldri prøvd å stoppe det uregulerte salget, men vi har gjennom en årrekke informert våre medlemmer og linsebrukerne om viktigheten av kontroller og å behandle linsene i henhold til retningslinjene. På den annen side har vi også forsøkt å få myndighetene med på å treffe tiltak for å beskytte publikum ved at det settes krav til at de må vise en gyldig linseresept før de kan få kjøpt linsene på nettet, det vil si den samme ordningen som de har i England. Allerede i 2004 tok Tone kontakt med Sosial- og Helsedirektoratet og ba om et møte for å drøfte mulige tiltak med tanke på pasientens sikkerhet. Så lenge optikerne var regulert under optikerforskriften var det kun optikere og leger som hadde lov til å tilpasse og utlevere briller og kontaktlinser. Dette ble opphevet med innføring av helsepersonelloven. I brevene som ble sendt til Sosial- og 22 Optikeren 6/2008 Helsedirektoratet ble det påpekt at sunn kontaktlinsebruk krever tett oppfølging av optiker med kontaktlinsekompetanse eller eventuelt lege/øyelege, og at andre land hadde innført krav til fremlegging av linseresept før kjøp blant annet på Internett. - Men dialogen med våre myndigheter har gått tregt, innrømmer Tone. – I 2005 kom et svar hvor man redegjorde for regelverket som må følges, blant annet når det gjelder medisinsk utstyr som kontaktlinser kommer inn under. Det ble ikke åpnet opp for noen videre dialog når det gjaldt å sette krav til selger om å kontrollere at kunden har en gyldig linseresept, men det ble informert om at norske myndigheter ønsker å følge de retningslinjene som EU bestemmer når det gjelder Europa. Engasjement i Europa Dette var startskuddet for Norges Optikerforbund til å engasjere seg enda mer i den europeiske optikerorganisasjonen, ECOO, og i en årrekke var Tone GaraasMaurdalen selv leder for ”professional committee” som jobbet nettopp med disse spørsmålene. - Her har vi hele tiden vært pådrivere for å diskutere saken på en ikke-proteksjonistisk måte, sier hun. - Vi har også støttet og styrket arbeidet med CLEERprosjektet for å synliggjøre at kontaktlinser kan være en helserisiko når de ikke brukes og behandles i henhold til retningslinjene. Dette arbeidet pågår enda, og vi føler at vi fikk en liten seier gjennom EU-domstolens uttalelse sist sommer. (Se artikkelen side 20) Her får vi en bekreftelse på at vårt arbeid har vært riktig. - Kanskje er tiden nå inne til å kontakte myndighetene for å få en ordning hvor salget av kontaktlinser reguleres på samme måte som i UK, det vil si med krav om framleggelse av gyldig linseresept før salg, sier hun ettertenksomt. Arbeid hjemme Også her hjemme har det gjennom årene blitt arbeidet målrettet for å bevisstgjøre egne medlemmer. Dette har foregått blant annet gjennom brev, foredrag, informasjon på landsmøtet og på optikerforbundets nettsider. Hele tiden har man vært opptatt av å ha kontaktlinsebrukerens helse og trygghet i tankene. En proteksjonistisk linje har aldri blitt ført fra Norges Optikerforbunds side, den har vi aldri hatt noen tro på, sier Tone. - Kliniske retningslinjer er blitt utarbeidet og det er blitt oppfordret til å gi god pasientopplæring. Det har også blitt oppfordret til å synliggjøre egne priser. - I henhold til norsk lov skal priser på produkter og tjenester skilles i fakturaen, forteller Tone Garaas-Maurdalen. – Norges Optikerforbund har gjennom mange år vært svært opptatt av at medlemmene skal følge dette, og at prisene på så vel kontaktlinsene som kontrollen og tilpassingen skal være reelle og synlige for forbrukerne. Dette tror jeg er årsaken til at Internett-selgerne ikke har fått så mange kunder i Norge. En rekke undersøkelser foretatt av forbrukerkontorer og aviser har vist at prisene på kontaktlinser hos optiker og på Internett matcher hverandre. Dermed faller jo mye av vitsen med å kjøpe linsene på nettet bort. Dette forsterkes naturligvis av at mange optikere selv tilbyr sine kunder å kjøpe linsene på eget nettsted. De gjør det dermed lettere å supplere linser. Arbeid med info til presse/kontaktlinsebrukere Norges Optikerforbunds har gjennom Newswire formidlet informasjon til kontaktlinsebrukerne gjennom pressen om Nyheter Kan det kun være synet? Vil en masterutdanning innen klinisk optometri være nyttig? Hva er en god kliniker? Tekst: Irene Langeggen, Avdeling for optometri og synsvitenskap, HiBu viktigheten av å bruke, rengjøre og desinfisere linsene i henhold til anbefalinger fra optikerne og produsentene. Artiklene har blant annet hatt følgende overskrifter: Morolinser ikke alltid moro, Vask kontaktlinsene bedre, Slurver med kontaktlinsene, Kontaktlinser for alle. Alle artiklene har blitt gjengitt i aviser og tidsskrifter landet rundt. - Jeg tror at den måten Norges Optikerforbund og norske optikere har håndtert salget av kontaktlinser på, har vært riktig for vår egen bransje, og ikke minst for pasientenes sikkerhet. Vi har unngått et stort uregulert salg uten kontroller og rådgiving, som vi ser fører til både skader og unødvendige synsproblemer, avslutter Tone Garaas-Maurdalen, som likevel håper at både norske og europeiske myndigheter skal gå inn for å sette krav til alle selgere av kontaktlinser om at det skal fremlegges en linseresept som er nyere enn 12 måneder for å kunne få kjøpe kontaktlinser. Dette er viktig for pasientenes øyne! Dette var noen av spørsmålene som ble stilt årets masterstudenter innen Master of Science in Clinical Optometry. Disse studentene bruker mange ledige minutter på å få kunnskap som gir hverdagen nye utfordringer og spennende kunnskap. ”Mann, 54 år, klager over tåkesyn, har hatt dette i to dager, verst på venstre øyet.” Dr Derek Mladenovich startet sin undervisningshelg for masterstudentene på denne måten. Mange kasuser som skulle gi innsyn i klinisk tankegang og kunnskap om øyet. Temaet for helgen var uveitter og andre retinale sykdommer. Hvordan undersøke pasienter med slike symptomer? Hva er beste undersøkelsesmetode? Hva forventer man av resultater av de ulike undersøkelsesmetodene? Og hvorfor kan man ikke velge kun et bilde av venstre øyet? Har man et ønske om faglig utvikling og fordypning for å styrke kliniske ferdigheter og ivareta pasienten på en bedre måte, bør man vurdere Master of Science in Clinical Optometry. Dette program- met gjør at man med kompetanse innen klinisk optometri kan møte morgendagens utfordringer som helsepersonell innen førstelinjetjenesten. Noen stikkord for morgendagens optikere er Pasienten først, Tverrfaglig samarbeid og Formell kompetanse. Formell kompetanse er viktig innen helsevesenet og innbyr til samarbeid på tvers av profesjonene. Og som masterstudent skal du oppleve gode instruktører innen kliniske teknikker. Denne kunnskapen skal brukes når du må undersøke og evaluere pasientene på programmets kliniske rotasjoner ved Pennsylvania College of Optometry. Har din praksis behov for et klinisk prosjekt du aldri får tid til, kan prosjektet du må gjøre være et godt supplement til egen arbeidsplass. Du får språklig utbytte da undervisningen er på engelsk, og du får et unikt nettverk av medstudenter fra hele Norden. Ønsker du å bedre kliniske ferdigheter er Master of Science in Clinical Optometry et godt alternativ! Innsliping av brilleglass utføres “ HURTIG LEVERING ! “ SpESIaLIST på INNSLIpING aV GaRNITyRbRILLER, men tar imot alle typer innslipingsoppdrag. Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder. Rask og god service petter Halvorsen innslipningsservice Postboks 214, 2021 Skedsmokorset Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51 E-post: [email protected] Besøk min hjemmeside på: www.peha.no Professor Abraham Gonen fra Pennsylvania College of Optometry, Salus University delte i juni ut vitnemål til de av masterstudentene som ikke hadde vært på seremonien i USA. Foto: Inger Lewandowski Optikeren 6/2008 23 Nyheter Frode Larsen – med OCT for øyet Frode Larsen var blant de første som tok en klinisk mastergrad ved HiBu/PCO for ti år siden. Nå har han så smått begynt å snuse på en ny mastergrad – denne gangen en forskningsmaster med tema ”OCT/SLO scan av anterior segment i en optometrisk praksis”. Tekst og foto: Nikola Savic Frode Larsen, MSc optiker ved Interoptik på Bømlo, ble uteksaminert fra HiBu i 1991 og PCO i 2000. Han driver bedriften sammen med sin kone og optikerkollega, Marianne Pleym. Intervjuet ble lagt til en av Frodes studiedager, men på grunn av en misforståelse var timeboken blitt stående åpen, for så å fylles før dagen var kommet. I butikken myldrer det av folk, men han tar seg tid til en kopp kaffe før pliktene kaller ham tilbake til synsprøverommet. Du var den første som benyttet en OCT i privat praksis, til forskjell fra mange av dine kolleger som i samme periode tok i bruk OptoMap. Hva var grunnen til dette? - Prioritering er ofte vanskelig i skogen av mer eller mindre nyttige instrumenter. For oss har det vært viktig at innkjøp av nytt utstyr skal ha en reflektert plass i den kliniske prosedyren vi til enhver tid tilbyr. Jeg mener det da var riktig å velge det apparatet som er mest sentralt i forhold til vurdering av symptomgivende netthin- ne-anomalier. Jeg mener også at OCT/ SLO tar oss ett stort skritt videre mot det å kunne følge papilleforandringer over tid på en nokså nøyaktig måte. Master nummer to Dere feirer 17 år her på Bømlo til høsten, både du og kona di tok masteren sammen med det første kullet ved PCO/HiBu, dere har tydeligvis en travel og veldrevet praksis her på Bømlo… Hva får en deg til å gå på ennå en ny runde med utdanning? Er du ikke snart ferdig utdannet? - Det er ti år siden vi tok masteren og når følelsen av stillstand blir for påtrengende greier jeg ikke å la være å oppsøke nye utfordringer. Den forrige masteren gikk rett inn i kjernen av hva vi gjør daglig. Denne gangen prøver jeg å se faget fra et litt annet perspektiv. Det er også nyttig, og gjør at jeg får en fornyet bevissthet i forhold til ulike problemstillinger, klinikk og faget generelt. På høyskolen fikk jeg høre at du jobber med en masteroppgave som er relatert til OCT. Kan du si noe mer spesifikt om hva dette dreier seg om? - Ja, altså…jeg setter meg kortsiktige mål og så langt ser jeg for meg statistikk og metodekurset nå, og til høsten skal vi gå litt videre med samme tema. Det er så langt jeg planlegger foreløpig. Det å lære seg statistikk når det er nærmere 20 år siden jeg hadde matte på Hibu sist, har vært en ”kaldstart”for å si det mildt! Men jeg er så smått og så vidt i gang og ser at den største utfordringen er å kombinere familie, butikk og studier i en fornuftig miks. Erfaringsmessig går det seg litt til etter hvert. Vi får se om jeg kommer meg i mål med en masteroppgave til slutt. Da skal den ta for seg forekomsten av trange kammer og jeg skal utforske hvilke perspektiver OCT/SLO scan av anterior segment kan gi i en optometrisk praksis. Den kan trolig på en rask og ikke-invasiv måte hjelpe meg å skille mellom åpenvinklede og okkluderbare forkammer. Metoden mangler imidlertid en fornuftig og klinisk god standardisering, og programvaren er ennå i et tidlig stadium. Det blir et spennende felt å følge med på. Frode snakker med engasjement om alle mulighetene som følger med instrumentet, men meddeler til sist at det tar bortimot en mannsalder å sette seg inn i alle funksjonene og virkelig forstå hva man egentlig måler, før han igjen forsvinner inn på synsprøverommet. Da arbeidsdagen var over, inviterte bømlingen først på middag, etterfulgt av en grundig omvisning på den naturfagre øya. Da fikk vi tid til å dele noen tanker Den sjarmante bømlingen Frode Larsen introduserer OCT-maskinen, og demonstrerer hvilke undersøkelsesmuligheter som følger. 24 Optikeren 6/2008 Nyheter Etter 13 dager og 1883 kilometer på veien, ankommer Nikola destinasjonen Dønna. om optikerutdannelsen i dag og hvordan den har utviklet seg siden Frode gikk der. En doktorgrad i optometri på HiBu I dine øyne, hvilke steg må optikerutdannelsen ta for å løfte profesjonen et trinn høyere? - Som sagt var jeg veldig fornøyd med den kliniske masteren i regi av PCO som vi fikk anledning til å gjennomføre i 1998-2000. Jeg mener en forlengelse av dette til et doktorgradsnivå ville vært naturlig, ambisiøst, nyttig og grensesprengende. Man kan alltid diskutere hva en slik utdannelse skal inneholde, hvordan man skal gjennomføre den osv, men den beste måten å endre folks og andre faggrupper sin oppfatning av optikere på, er å endre klinisk praksis gjennom økt generell klinisk kompetanse. Det er i den praktiske utøvelse av faget endringsmomentet er sterkest og tar vi ”førstelinje øyehelsetjeneste-begrepet” på alvor, er det her vi må sette inn ressurser for utvikling av ny utdanning. Det at den amerikanske OD-utdanningen ikke passer helt inn i fremtidsperspektivet vårt, betyr bare at vi her i Norge må tenke helt nytt og lage en norsk fremtidsrettet utdanningsmodell. Vi har nok av visjonære og kompetente mennesker blant våre egne på HiBu, gode kontakter med samarbeidende universitet og mange oppegående potensielle optiker-doktorer som bare venter på å ”flytte fjell”, sier en engasjert optikerstudent og smiler. Stilling søkes 23 år gammel optiker søker jobb i, eller i pendleravstand fra Trondheim. Kontaktinfo: tlf: 47375853 E-post: [email protected] Nikola Opland Savic Nikola Opland Savić – en syklende optiker Nikola Opland Savić (23) avsluttet tre år på optometristudiet med en bachelorgrad i juni måned og kastet seg straks på sykkelen for å dra hjem. Og det var just ingen søndagstur han la ut på, nei han skulle helt hjem til Dønna i Nordland, - og som om ikke det var nok, la han like gjerne turen over Vestlandet. Det ble en både flott, slitsom og opplevelsesrik tur, hvor han besøkte flere av sine medstudenter som nå hadde flyttet tilbake til sine respektive hjemsteder, og hvor han benyttet sjansen til å snakke med noen godt etablerte optikere. Den første var Frode Larsen på Bømlo, og resultatet er artikkelen som står på trykk her. Totalt brukte Nikola Opland Savić 13 dager på en ca 2000 km lang sykkeltur før han kom hjem til mor på Dønna. Imponerende! Optikeren 6/2008 25 Nyheter Alle Kvinners blad nr 29-30, 1946: Usynlige briller er tingen Norsk ung frue, bosatt i New York, forteller om sine ”kontaktlinser” i Alle Kvinners blad nr 29-30 i 1946 Naturligvis er det ikke noen som får mindreverdighetskomplekser av å gå med briller nå til dags – de dager er heldigvis forbi. Men det er nå ikke noe stas å være avhengig av dem heller. Øyenmusklene fikseres bak dem, og glassene dugger så lett. Rett som det er må en kjøpe nye glass og rammer. En dame kan se søt og koselig ut med briller, det er så. Men særlig livsfarlig for det sterke kjønn blir hun nå ikke i dem da! Og hvem kan tenke seg en dramtisk hatt, siste forlokkende skrik, over et par tykke brilleglass? Alle disse ubehagelighetene er nå blitt overvunnet her i New York. Vi har fått oss usynlige briller – en slags falske øyne. De kalles ”invisible glasses”eller ”contact lenses” og er ideelle for nærsynthet. Disse linsene er laget av plastisk ma- teriale så de knuses ikke. Det påståes at Joan Crawford og mange andre film- og teaterfolk bruker dem. Engang skulle den blåøyede Walter Huston filme en indianer for technicolor. Ved å bruke usynlige briller fylt med en brunaktig oppløsning ble øynene hans skinnende brune på filmen. Prisen er hundre og fem og tyve dollars, ca. fem hundre kroner. For det får man gratis konsultasjon og tilpasning av linsene hele resten av livet. En fem dollars assuranse hvert år garanterer mot tap eller skade. Jeg kjøpte mine usynlige briller for fire år siden hos en optiker i Brooklyn. Da var firmaet ”Keen Sight” ganske lite. Nå er det en veldig forretning med mange vel utdannede assistenter og egen kjemiker. Forsiden til Alle Kvinners blad i 1946 På veggene henger hundrevis av fotografier av pasienter ”før og etter”, det vil si med alminnelige briller og med de falske øynene. Forskjellen er rent oppsiktsvekkende! Det første skritt, og det viktigste, var å få målt øynene. For linsene må være helt nøyaktig tilpasset øyet, hvis de ikke skal sjenere. En synsprøve ble også gitt. Så kom en lokal bedøvelse mens en gipsmodell ble laget av hvert øye. Tre uker etter var linsene ferdig. Det er lett å lære teknikken med å slippe linsene inn under øyelokkene og å ta dem ut. Man kan bruke en liten sugekopp eller fingrene. Linsene må alltid holdes våte og fylles med en væske. Denne oppløsningen varierer for de forskjellige mennesker. Det er derfor firmaet har en kjemiker. Når den rette sammensetningen av væsken er funnet, kan pasienten bruke sine usynlige briller hele dagen. Er oppløsningen galt sammensatt, ser man regnbuer omkring lys og lamper etter noen timers forløp og må hvile øynene. Det er en ubehagelig tid før man har vennet seg til å bruke linsene og har funnet frem til den rette væsken, og det er alltid en del pasienter som ikke har tålmodighet nok til å forsøke seg frem, de gir opp på halvveien. Men når man endelig har vennet seg til sine falske øyne og kan bruke dem, er belønningen stor. Synet skjerpes, for øyemusklene får fritt råderom, og man føler seg så vidunderlig normal! Øynene blir store og pene, virkelig ”farlige”. Uvilkårlig velger man de muntreste, festligste hattene – ja, det gjør i hvert fall jeg! Åsemor i Flushing Norske optikere forteller på vår forespørsel at kontaktlinsene foreløpig ikke kan leveres her i landet. Før krigen fikk noen få nordmenn sånne ”usynlige briller” fra Tyskland. Men vi norske optikere anbefaler ikke kontaktlinsene, sier vår kilde: Jeg vil råde publikum til å holde seg til brillene, da er man i hvert fall på den trygge siden! 26 Optikeren 6/2008 Nyheter Kontaktlinser for 66 år siden På foregående side kan vi lese den kanskje aller første reportasjen om kontaktlinser som stod på trykk i norske medier. Kontaktlinsene ble kalt ”de usynlige brillene”. Tekst: Inger Lewandowski Det var Richard Hangaas fra Cooper Vision Nordic AB som fant bladet og tipset oss. - Bladet ble funnet under et anneks tilhørende familiehytta, forteller han. Annekset som var satt opp på 1950-tallet var i dårlig stand og skulle rives. Under lå en stabel med ukeblader. - Det var naturligvis moro å se på så gamle ukeblader, forteller Richard Hangaas, - og ekstra moro ble det jo da jeg oppdaget at det stod en artikkel om kontaktlinser i det ene. Litt spesielt er det jo også å lese at norske optikere den gangen advarte mot disse nymotens greiene! I boken ”Kontaktlinser i Norge” fra 1992 anslås det at 1949 er startåret for mer organisert kontaktlinsetilpasning i Norge, selv om det også før krigen skal ha vært personer med spesielle synsfeil (for eksempel keratokonus) som dro til Tyskland for å la seg tilpasse med glasslinser. Samler? Richard Hangaas forteller til Optikeren at han selv ikke er noen samler og at han frykter at ukebladet vil gå i oppløsning hvis det ikke ivaretas på en god måte. Så hvis det finnes en samler som leser dette og som vil ha bladet, ta kontakt med Richard Hangaas på telefon 95 86 83 83. Artikkelen om de usynlige brillene var ledsaget av flotte bilder. Annet stoff fra 1946 Interessant er det å se at Alle Kvinner i 1946 nærmest forsøkte å oppdra unge jenter til ikke å la seg underkue av mannen med artikler som ”Vær ikke dørmatter” og ”Er ørretfiske en maskulin sport?” Man kan også lese strikkeoppskrift på badebukse for menn (!!) og om en familie på syv (to voksne og fem barn mellom 3 og 8 år) som greide seg på 100 kroner per uke til mat, klær, husleie, strøm og brensel. Men det forutsatte at mor sydde alle klærne til barna selv – det meste av gammelt tøy! Personlighetsspalten var vel kanskje ikke så annerledes enn tilsvarende spalter i dag; ensomme sjeler som søker tilsvarende. Bare en annonse er annerledes. Her søker ”et forretningspar” å ta til seg ”en liten pike, ca 8-10 md., av norske, om mulig musikalske foreldre”. For mange var ikke livet lett rett etter krigen. Optikeren 6/2008 27 Nyheter Synsam ønsker kraftig vekst i Norge I en pressemelding forteller Synsam at de har 30 prosents markedsandel som mål og at det er satt av 400 millioner kroner til dette. Optikeren har snakket med administrerende direktør Johan Baklund. Tekst og foto: Inger Lewandowski - Synsam har nå totalt 74 butikker her i Norge, hvorav den ene halvparten eies av Synsam Norge mens den andre er privateid og franchisetakere, forteller Johan Baklund. – Det er så enkelt som at noen valgte ikke å selge i 2009, men ønsker likevel å samarbeide med oss som franchisetaker. Vi er en kjede som har holdt sammen i mange år, og vi har kommet til at med de samme kundene, de samme prisene og den samme servicen, er det ingen grunn til ikke å samarbeide selv om eierskapet er litt forskjellig. Baklund forteller at Synsam i løpet av de neste fem årene ønsker å doble antallet forretninger som skal eies, og man ønsker å doble antallet franschise-forretninger. Og det blir ikke gjort noen forskjell på medlemmene om de er sentraleid eller ikke. Alle har like høy stemme og alle høres like mye når aktiviteter og planer diskuteres, mener han. – De gode ideene er viktige, uavhengig av hvem som kommer med dem. Det viktigste er å være enige om hva vi skal samarbeide om for å nå resultater. Ikke lykkelig som liten - Grunnen til at vi ønsker å ekspandere er at vi fremover må være store for å kunne påvirke den fremtidige utviklingen innen optikkmarkedet, og være konkurransedyktige, sier Johan Baklund. - Det handler om å ha styrke til å utvikle medarbeiderne, butikkene og det faglige tilbudet vårt slik at kundene våre vil foretrekke oss også i fremtiden, og da må vi være flere på lag for at ikke kostnadene skal bli for store pr butikk Han forteller at Synsam er interessert i butikker som er store og lokalt sterke, opptatt av service, kvalitet og mote, da dette vil være Synsams fokusområder også fremover Men hvor skal dere finne disse? De fleste 28 Optikeren 6/2008 optiske forretninger er jo allerede medlemmer i en kjede? - Vi vet at noen har bestemt seg for hvilken kjede de vil tilhøre, men vi vet også at det er andre som fortsatt er usikre på det og vurderer ny tilhørighet. Vi vil ta kontakt med forretninger som kan være interessante for oss, men er selvsagt også åpne for å bli kontaktet. Med ett ben i helse Johan Baklund forteller at han tidligere har vært engasjert i andre kjeder på detaljvarenivå, blant annet dagligvare, bensin, kiosk og sist, men ikke minst, apotek. - Jeg jobbet for apotekerbransjen da reguleringen av den ble opphevet, og jeg var med på å utvikle kjeden Apotek1, forteller Baklund. – På mange måter er jo apotekerbransjen lik optikerbransjen, man har ett ben i helsesektoren. Derfor er jeg også klar på viktigheten av å beholde den faglige integriteten, selv om optikerne ikke har klinikk, men butikk! Synsam ønsker ikke å ha en lavprisprofil. Vi ønsker heller å ligge på den andre enden av skalaen, det vil si med god kvalitet og god tid til kundene. Likevel betyr ikke dette at pris ikke er viktig og at alt skal være like kostbart! Hvis løsningen på en kundes problem nettopp er et billigere produkt, da skal det tilbys. Uansett mener vi at helse og synskomfort ikke skal gjøres til et prisspørsmål. En tretrinns rakett - Synsam har brukt mye tid på å effektivisere organisasjonen, og vi har i perioden etter at jeg ble ansatt for ett og et halvt år siden, jobbet med mange praktiske ting, forteller Baklund. –Vi er opptatt av å være konkurransedyktige og da må vi ha på plass grunnleggende systemer. Dette er viktig slik at butikksjefene skal kunne konsentrere seg om kundene og medarbeiderne og bruke sin fagkompetanse. an ser på utviklingen i Synsam som en H tretrinnet rakett: Første trinn med systemutvikling og effektivisering innad i kjeden er nå på plass. Andre trinn er oppkjøp og franchise av nye butikker. Tredje trinn vil være etablering av nye butikker på steder hvor det er plass til flere aktører. Hvor mange optikerforretninger tror du vil være riktig i Norge? - Det er ikke godt å si, antagelig noen flere enn nå, men dette er jo avhengig av mange faktorer, blant annet befolkningsutvikling. Jeg tror antallet butikker vil øke en periode før det igjen blir færre og større enheter som vil dominere. Fokus på fag Vil Synsam beholde den rene optikerfaglige profilen? - Ja, vi er opptatt av faget og fagkompetansen. Muligens kan man i forlengelsen av optikken i framtiden tenke seg nye produkter og tjenester knyttet til helse. - Som sagt har vi fram til nå jobbet mye med å få effektive og hensiktsmessige systemer på plass, men vi er opptatt av fag og kursutvikling og vil med hjelp fra ressurser i kjeden satse sterkt på det i tiden som kommer. - Det er kundene vi lever av, og det er butikkenes oppgave å kartlegge hvilke behov kundene har og å tilby produkter og tjenester som kundene har nytte og glede av. Johan Baklund er enig i at Synsam har satt seg høye mål, og han vet at det tar tid å gjennomføre målene. Men han mener det er viktig å ha ambisjoner. - Synsam Danmark har 30% av markedet, Synsam Sverige har også 30% av markedet og det er naturlig og riktig at også Synsam Norge som nå har 17-18% av markedet, skal opp på 30%, sier han. Nyheter Administrerende direktør Johan Baklund forteller at Synsam i løpet av de neste fem årene ønsker å doble antallet butikker i Norge. Optikeren 6/2008 29 Nyheter Ellen Svarverud: Fersk PhD-grad i dybdepersepsjon Det er dybdepersepsjon Ellen Svarverud har forsket på de siste fire årene mens hun har vært i England, og det er med bakgrunn i denne forskningen at hun nå har fått sin PhD-grad. Men hva er nå egentlig dybdepersepsjon? Tekst og foto: Inger Lewan dowski - Dybdepersepsjon er vitenskapen om å forstå hvordan vi mennesker oppfatter rommet rundt oss, sier Ellen, - og da tenker jeg først og fremst på det rommet som er relativet nært oss, inntil 20 eller 30 meter. Hvilke mekanismer er det som trår i kraft? Hvordan forstår vi hvor objekter befinner seg og hvor de er? - Faktisk er svarene på dette veldig viktige, sier hun, og har nok sett at jeg i mitt innerste lurte på hvorfor dette er noe å forske på. – Når vi skal samhandle med omverdenen, blant annet ved ta opp en ting eller ta i mot en ball, må vi forstå hvor denne tingen eller ballen befinner seg og hvordan den eventuelt beveger seg. Forstår vi ikke det, har vi et problem! Det dreier seg altså om avstandsforståelser og objektlokalisering. Ellen forteller at forskningen hennes har foregått ved University of Reading, Avdeling for psykologi. Her har hun de siste fire årene hatte en stipendiatstilling. - Jeg har faktisk alltid vært interessert i synsfunksjonen, sier hun. – For oss optikere er det av stor klinisk betydning å forstå syn. For det er jo synet og funksjonen vi tester, og det er vesentlig at vi forstår hva våre egne målinger går ut på. Ellen Svarverud forstår at vi ikke-forskere noen ganger kan tenke at forskningen, kanskje spesielt grunnforskningen, kan synes overflødig, men det er som med et byggverk, hevder hun. De grunnleggende byggeklossene må på plass før man kan komme videre. All synsforskning, selv forskning som virker litt fjernt fra den optometriske hverdagen, øker forståelsen for syn og øyne generelt. Eksperimentene Hennes egen forskning har gått ut på å studere hvordan hjernen oppfatter av30 Optikeren 6/2008 standen til objekter som er lokalisert på ulike steder i rommet. Rent praktisk har den foregått slik at testpersoner har gått inn i en virtuell virkelighet ved at de bruker en spesiell hjelm som gir et stereoskopisk bilde. Den virtuelle virkeligheten er laget ved hjelp av datagrafikk og består av et rom der det er mursteinsvegger og sjakkrutet gulv. Rommet har ingen vinduer eller dører og har heller ikke noe inventar. Testpersonene kan snu på hodet og se alle fire veggene og de kan gå og bevege seg i rommet. Det at de kan bevege seg er veldig viktig fordi det gir informasjon om relativ bevegelse mellom testpersonene og omgivelsene. Da mottar hjernen informasjon om oppbyggingen av rommet fra bevegelsesparallakse og vestibulærsystemet samt proprioseptiv informasjon fra musklene i bena og nakken. Dette gjør at omgivelsene oppfattes som realistiske. Eksperimentene går ut på å bestemme om et flatt testobjekt er nærmere eller lenger unna et referanseobjekt som ble vist like før. Denne sammenlikningen blir gjort mange ganger og på ulike avstander til man har nok data til å si hvilken avstand testpersonen mener er den samme som referanseobjektet. - I et helt vanlig virtuelt rom greide de dette bra, men det er ikke så interessant fordi vi allerede vet at mennesker er veldig flinke til å sammenlikne avstanden til to objekter, forteller Ellen. – Men så utvidet vi rommet mellom presentasjon av referanseobjektet og testobjektet slik at dette ble mye større. Denne utvidelsen skjer omtrent på samme måte som når vi blåser opp en ballong, det vil si at alle murstein og gulvfliser også utvidet seg. Vi kan egentlig kalle rommet vi bruker for et dynamisk Ames rom. Når vi gjør ek- sperimenter i dette dynamiske rommet oppfatter ikke testpersonene at rommet forandrer størrelse! Og dette er veldig interessant. Hjernen har altså en forventning om at rommet er stabilt, trolig fordi det er slik rom er i den virkelige verden, og de forkaster mye av den tilgjengelige informasjonen for å tilfredsstille denne forventningen! Ellen forteller at noen av testpersonene etterpå kunne fortelle at de plutselig syntes at deres egne bevegelser hadde gått saktere og var blitt mindre, heller enn at det var endringer i rommets størrelse. Eksperimentene viste at dybdeoppfattelsen endret seg radikalt som en konsekvens av at rommet endrer størrelse. Ny kunnskap om hjernen Basert på tidligere forskning har mange ment at hjernen benytter seg av geometri for å vurdere avstander når det er lite informasjon og få ledetråder i omgivelsene, sier hun. Hennes forskning tyder på at hjernen gjør vurderingen på en annen måte, men helt hvordan? Nei, det er ikke godt å si for det vet ingen helt sikkert. - Min forskning tyder på at hjernen foretrekker den løsningen som virker mest sannsynlig og at den og forkaster det usannsynlige. Den bruker altså en form for sannsynlighetsberegning. Og det virker jo veldig logisk, men strider i mot mye av tidligere forskning som er gjort på avstandsbedømmelse når den tilgjengelige informasjonen i omgivelsene bare er basert på stereosyn eller bevegelsesparallakse, sier Ellen Svarverud, som gjerne skulle studert videre på dette, men som nå er tilbake på optometriavdelingen i full undervisningsstilling. - Her har vi ikke utstyret som skal til for at jeg skal kunne forske videre på Nyheter dette, sier hun, - men hvem vet hva fremtiden vil vise. Hun kunne for eksempel tenke seg å forske på de samme tingene hos barn. Kanskje fungerer barns hjerne annerledes når det gjelder dybdepersepsjon? Foreløpig vet man ingenting om det. At dette er et viktig område å forske på og lære mer om er Ellen helt overbevist om. - Vi optikere må ha en forståelse for hva syn er og hvordan synsfunksjonen undersøkes, og dette lærer vi mer om når vi forsker på hvordan vi opplever omgivelsene rundt oss. Optikere gjør undersøkelser av synsfunksjonen hele tiden, og dette er jo en del av øyehelsen som vi nok kjenner bedre og håndterer bedre enn noen andre yrkesgrupper. Derfor er dette så utrolig viktig, sier hun. Bevegelsesparallakse Når vi beveger oss oppstår det en relativ bevegelse mellom oss og omgivelsene, dette kalles bevegelsesparallakse. Det vi holder blikket festet på ser ikke ut til å bevege seg, mens det som er nærmere har en relativ bevegelse i motsatt retning av vår bevegelse og det som er lenger unna har en relativ bevegelse i samme retning. Objekter som befinner seg i stor avstand til det vi holder blikket festet på ser ut til å bevege seg mer enn objekter som er nærmere. Bevegelsesparallakse er en av mange visuelle ledetråder som hjelper oss å danne et bilde av avstander til og mellom objekter. Vestibulær informasjon En av ørets funksjoner er å holde rede på hvilken orientering hodet vårt har og om det er noen endring i hodets bevegelse. Sansecellene i øret gir signaler til hjernen både om statisk posisjon, feks at vi har hodet på skakke, og om endring i posisjon, feks dersom vi roterer hodet eller bremser farten når vi kjører bil. Proprioseptiv informasjon Muskelspolene i armer, ben, rygg og nakke forteller hjernen om kroppens stilling og hvilke bevegelser vi utfører. Sammen med vestibulærsystemet gir propriosepsjon viktig informasjon om hvor vi befinner oss i forhold til omgivelsene rundt oss. Ellen Svarverud foran HiBus vegg som til forveksling er lik mursteinsveggene i den virtuelle virkeligheten som testpersonene hennes opplevde under eksperimentene. Optikeren 6/2008 31 model: tilde 2433 GENUINE design: anna mälstad SC ANDINAVIAN www.scandinavianeyewear.com EYEWEAR SINCE 1948 Tema: Brillemoter Foto: Inger Lewandowski Brilletrender for sommeren 2011 - en 100% glamorøs sesong! For HAM: Sommeren 2011 – det er fornyelse eller ingenting! Retro-inspirerte fatninger ses på på nytt og vil kunne overraske eller forbause. Designere våger å blande inspirasjoner og å bruke stilartene fra 50- til 80-tallet på en annen og trygg måte. I 2011 vil det være viktig å bruke moderne retro med trygghet. Høyteknologisk og mer moderne design vil finnes side om side med retro eller tradisjonelle former. Antrekk Følgende skal brukes sammen med et off-beat retro look: oppbrettede beige langbukser, kort skjorte i kontrastfarger med en kort denim-jakke. Eller veldig prangende for et rockabilly-look med en 80-tallsfølelse. Former og materialer En fin blanding av materialer. For eksempel acetat og kirurgisk stål for et look som er både vintage og moderne. Eller teksturerte biologisk nedbrytbare materialer, tre-look, hvor det meste er farget for å få et organisk bohem-chic look. Denne sesongens farger For menn er sommeren 2011 fargerik, men ikke for mye! Hovedsakelig svart gir en nøktern følelse. For de mer eventyrlystne, som våger å bruke giftige farger: eplegrønt, rubin, tropisk blå etc, enten som hovedfarger eller som tilbehør. For HENNE: Etter XXL-galskapen de siste sesongene, kommer 2011 tilbake til XL som er litt mer behersket, avrundet og raffinert. Designene er inspirert av 50- og 60-tallet og bringer tilbake 60-tallets popmusikkår med en dæsj humor og nonchalance. Antrekk Antrekkene er freshe og spontane: bystil blå denim eller et vanlig farget kort skjørt med en basic liten topp og en strukturert regnfrakk gir et strålende, men kontrollert look. Ikke glem at komfortable, naturlige organiske materialer er et ”must” denne sesongen. rens. Hovedmoten er rundere og tillater plass til forskjellige ideer. Mandelformede glass skaper dådyrøyne. Øko-ansvarlighet er viktig, og materialer som kan gjenvinnes foretrekkes. Sesongens farger Denne sesongen, våg å bruke farger som er giftige, men naturlige. Orange skygger, plomme, høyrød, anisgrønt og turkis, alt kombinert med transparens og en energisk stil. Jeg elsker: Moderniserte og sterkt fargede brillefarger for mer gnistring og livsglede. Jeg hater: Brillefatninger som er for futuristiske eller for kantete, og dermed gir et for seriøst utseende. Silmo Mondia de l’optique og Groupe Carlin International Former og materialer Gjør plass for farget acetat og transpaOptikeren 6/2008 33 Tema: Brillemoter Vintage retro på Silmo Av de nordiske landene var det Danmark som skilte seg ut på Silmo med flest utstillere og også med flest messebesøkende, men vi fant også en norsk utstiller. Den norske og den danske Optikeren har oppsummert sine inntrykk fra messen. Af Bjarne Hansen og Inger Lewandowski Ifølge Sonia Chevalier, der er projektleder på de interne inspirations forum på Silmo, går den overvejende del af moden i retning af vintage retro. Den usikre periode har givet en reaktion hen imod det enkle og rolige i livet. Ny teknologi giver et væld af muligheder, men det er de basale livskvaliteter og komfort, der er i forgrunden. Krisen, som man taler åbent om nu, hvor den ser ud til at være fortid, har gi- 34 Optikeren 6/2008 vet mange firmaer anledning til at vende blikket indad mod de oprindelige værdier og bruge dem som afsæt til at skabe innovation og ny fremgang. Bellinger Bellinger har stoppet op for at genfinde de basale værdier: Passion, glæde og stolthed ved arbejdet samt respekt og beslutsomhed skal bringe firmaet tilbage til det gamle topniveau. et er resulteret i, at farverigdommen D både internt i medarbejderstaben og kollektioner er kommet tilbage. En helt bevist designstrategi med fokus på innovation og glade farver har givet en god messe, og kunderne kan glæde sig til de flotte farver i både acetat og titanium. Bellinger Foto: Bellinger Tema: Brillemoter Fleye Fleye lægger vægt på at de ikke bare producerer briller. Det er et helt servicekoncept, hvor der kræses for optikeren. Det hele begyndte for åtte år siden, hvor de tre indehavere med hver sin baggrund i optikerbranchen valgte at slå sig sammen. De ville lave lette, stærke og allergivenlige briller med god pasform i smarte salgbare modeller. Allerede dengang begyndte de med store briller, så hele øjet blev rammet ind. Og den gode pasform blev tilgodeset ved, at acetatfatningerne blev monteret med sidesteg, hvilket viste sig at være en stor fordel på især det japanske marked. Når optikerne modtager brillen, er den pakket ind i en lækker lyseblå æske med sløjfe, så det er den vare optikeren først pakker op. Her ligger brillen med en stor brugervenlig pudseklud i Fleyeorange og en beskrivelse af brillen. Fleye var de første med ombytningsservice, og det har betydet, at optikerne tør tage de lidt mere vovede briller hjem, og de sælger dem. Blandt nyheder på Silmo er en lækker og flot børnebrille. Brillen var nomineret til en Silmo d’Or pris i kategorien, men det var en anden brille, der løb med prisen. Daglig leder Hanne R. Anderson på Fleyes utstilling i Silmo. I hånden har hun brilleetuiet som følger med brillene. Ved oppbevaring kan det klappes sammen og bli flatt slik at det ikke tar mye plass. Foto: Inger Lewandowski To av brillene til Fleye. Merk sidesteg på acetatfatningen. Foto: Fleye Optikeren 6/2008 35 Tema: Brillemoter Lindberg Lindberg lever og har det godt, fordi de har en fantastisk evne til at spotte tidens trend. Lindberg evner at forny sig og har gennem alle årene været tro mod kerneværdierne i firmaet: Komfort, funktion og design, som giver brillebrugeren en uovertruffen helhedsoplevelse. Air Titanium Rim er Lindbergs mest succesfulde kollektion gennem tiden. De seneste nyheder med runde, ovale og større markerede former afspejler den brede variation, kollektionen skal have for at møde den meget varierede kundegruppe, der er til Rim brillen. Her er valgt et billede fra Lindberg 1000 Acetanium kollektionen. Acetanium har for alvor vist sin styrke på det globale marked. Kombinationen af en karakterfyldt brille og optimal bærekomfort er slået igennem hos den kræsne og modebeviste brillebruger. Nyhederne er inspireret af strømningerne i den retroklassiske stil. Glasfaconerne fås både i afrundede og kantede udgaver af voluminøse fronter i flotte naturlige farver. Lindberg Foto: Lindberg Pro Design Fokus på retro er også kodeordet hos Pro Design, og i modsætning til de fleste andre firmaer kan Pro blot finde de gamle stel og tegninger frem fra arkiverne. Firmaet har været der al den tid, hvor ordet mode har eksisteret i branchen. Flotte farver og hyppige stelskift var personificeret med Pro Design i 70’erne, og det var revolutionerende dengang. Det betyder, at tilpasset retro i de gamle havanna farver og den karakteristiske grå graduerede brille er rykket frem i front. Der er også blevet plads til en ny titanium kollektion med en ”rubber-raised” overflade, der føles behagelig på huden. Fælles for de nye kollektioner er, at de er blevet større. Pro Design Foto: Pro Design 36 Optikeren 6/2008 Tema: Brillemoter Danish Eyewear Danish Eyewear er ikke længere blot Jacob Jensen. På Silmo præsenteres 2 nye serier i acetat med sidesteg. Det er flotte acetatfatninger i primært havanna og sort. Modellerne er relativt store retro med en god pasform, og de er blevet taget godt imod på messen. Danish Eyewear Foto: Danish Eyewear J F Ray Stilen er blevet mere diskret, men J F Rays lyst til udskæringer og bukkede fronter med markante udsmykninger er stadig dominerende. Stængerne fås i mange varianter, hvoraf flere er med meget dominerende natursten. Farverne er overvejende klare og kraftige i deres udstråling. Det er meget synlige briller på den spændende måde. J F Ray Foto: J F Ray Face a Face Den franske acetatspecialist lægger stor vægt på håndværket. Der skal hele 5 års oplæring til, før en medarbejder kan deltage i poleringen af en Face a Face brille. Kvaliteten mærkes også straks, man har en brille i hånden. Det er behagelige afrundede former, der gør det lækkert at føle på brillen. Mange af de nye fatninger har hentet inspiration fra faconerne i 50’erne. Farverne er mere kulørte igen og med mange utraditionelle farvesammensætninger. Flere af modellerne er med en udsmykning inspireret af art nouveau. Lafont Dette års nyheder er resultatet af en grundig analyse af, hvad optikere forventer af Lafont. Resultatet er masser af nye farver og materialesammensætninger og en pasform, der viser, at det er kolleger, der producerer til kolleger. Fatningerne er blevet større, og der produceres stel i både stål- og titaniumfatninger, som er monteret med acetatfatninger. Det giver mulighed for farverigdom og let tilpasning på samme tid. Face a Face Foto: Face a Face Lafont Foto: Lafont Optikeren 6/2008 37 Tema: Brillemoter Flo Scandinavia På en liten stand midt i hall 5 finner vi Norges eneste utstiller på Silmo, Flo Scandinavia fra Bergen, med brillekolleksjoner for klesmerkene Bruuns Bazaar og Cheap Monday. Det er Helge Flo og hans to kollegaer som bemanner standen. Helge forteller oss at han selv designer brillene som er beregnet på unge i alderen 15-30 år, og at han føler det helt naturlig å samarbeide med motebransjen. Briller er også mote og nå er det retro som er in! Han tar utgangspunkt i merkeklærne og designer produkter som matcher. Men hva er egentlig mote? - Vi må nærme oss dette på forskjellig måte avhengig av om vi tenker på 45-åringer og 25-åringer, sier Helge Flo. - Retromoten er spesielt for de unge. De kan uten problemer bruke brillene slik de så ut på 60-70-tallet. Den brillen som personer på 45+ skal ha, må være utviklet på nytt. Det kan gjerne være en retrobrille, men den må gis et løft som gjør at man ser forskjellen fra før ellers vil den se gammeldags ut. De unges mote er annerledes. De unge er ute etter å finne sin identitet, og inntil de finner den går de i flokk. Helge Flo med noen av brillene fra Flo Scandinavia. Foto: Inger Lewandowski Studerer prosessene - Jeg går ofte ut i butikken og sjekker hva som skjer interaktivt med kunden. Ser på prosessene, forteller Helge Flo. – Et eksempel er spenningen mellom mor og datter i valg av produkt. Datteren vil ha retro, mens moren sier nei. Dette er et ledd i datterens frigjøringsprosess, og jeg er opptatt av nettopp denne prosessen. Flo Scandinavia selger sine produkter gjennom Synsam i Norge, Sverige og Finland og gjennom Profil Optik i Danmark. De bygger distribusjon over hele verden. Til orientering for de som husker Flo Optikk fra mange år tilbake: Det var far til Helge Flo, og han drev med kikkerter og luper, noe sønnen etter eget utsagn ikke syntes var spesielt sexy! Derfor startet han med briller og ble brilledesigner, og var altså å finne på Silmo. En av Flo Scandinavias brillemodeller Foto: Flo Scandinavia 38 Optikeren 6/2008 Tema: Brillemoter Silmo d’Or – fransk gull Silmo d’Or-utdelingen byr på glitter og stas, gulltrofeer og ære. Vi var der, klappet, hørte og så, men med våre heller sparsomme franskkunnskaper forstod vi lite av hva som ble sagt. Tekst: Inger Lewandowski - Yesss! Den stemte jeg på! Det er kollega Bjarne Hansen fra det danske Optikeren som kommer med utbruddet. Vi er på noe som mest av alt ligner en fantastisk flott fransk herregård. Her har vi og noen hundre andre spesielt innbudte gjester blitt traktert med champagne og fingermat før høydepunktet kommer: Utdeling av priser i åtte klasser, Silmo d’or. Og Bjarne, ja han har sittet i juryen og har vært med på å bestemme hvem som skulle vinne. Ett nordisk firma nominert - Jeg har ikke fått være med og vurdere alle de innsendte produktene, forteller Bjarne. - Når vi jurymedlemmer kommer inn i bildet har allerede et ekspertpanel bestående av optikere og designere fra moteindustrien gjort jobben med å nominere fra to til fem produkter i hver klasse. Vi får så stemme på en av de nominerte. Bjarne forteller at kun ett nordisk firma er nominert, og det er det danske firmaet Fleye som er nominert for en barnebrille. Og Bjarne hadde stemt på deres barnebrille, ikke fordi den er dansk bedyrer han, men fordi den etter hans mening, ganske enkelt var den fineste. Dessverre var ikke flertallet av de rundt 50 jurymedlemmene enige med ham i dette, og det var firmaet Logo som vant. Dermed ble det ikke gull til Danmark, men det er naturligvis også en ære å bli nominert. • P.o.s. utstyr: Logo med produktet ”Automatique Tag Heuer” • Optiske brillefatninger: Rolf med fatningen ”Giulia” • Solbriller: Wood Optic Diffusion med brillen ”Boucheron Arabesque bes 148.03” • Sportsutstyr: Julbo for programmet ”RX Trem” I tillegg ble det delt ut to spesialpriser. Den ene var for ”développement durable” og vi undret oss stort hva det var for en pris og et produkt. På bildefremvisningen viste man noe som kanskje kunne tyde på et landbruksprodukt, men hva skulle det ha å gjøre på en optisk messe? Det var ikke lett å begripe for oss ikke-fransktalende. Dagen etter fikk vi forklaringen fra daglig leder i Silmo, Eric Lenoir. Det var en pris for utvikling av miljøvennlige produksjonsmetoder innen optikk, og vinneren var et lite, fransk firma, CTS France, som har gjort en betydelig innsats på dette feltet. Juryens spesialpris gikk til Jacques Durant Lunetier med fatningen ”VW02 – Veronika Wilgruber”. Mange deltakere Eric Lenoir fortalte at alle som stiller ut sine produkter på Silmo kan sende inn ett eller flere produkter til vurdering for Silmo d’or-utmerkelsen, og svært mange deltar. - Onde tunger sier at det kun er franske firmaer som vinner, sier han, - men det stemmer slett ikke! Han tror at misforståelsen kommer av at de som tar imot prisene som oftest er de franske representantene for de utenlandske firmaene. Dermed skapes det for utenforstående et inntrykk av at alt er fransk, men det er det altså ikke! - I år var halvparten av de innsendte produktene fra Frankrike, og franske firmaer fikk halvparten av prisene, så det er vel meget naturlig, sier Eric Lenoir. Men hvorfor foregår alt på fransk? - Faktisk ble jeg både sint og skuffet da jeg hørte det i går. Er helt enig i at det er alt for dårlig, især med tanke på at det er 60% internasjonale gjester på Silmo d’orutdelingen. Jeg skal love at jeg skal gjøre alt jeg kan for at det blir oversettelse til engelsk neste år! Det var brillefatningen Giulia fra den østerrikske fatningprodusenten Rolf som vant klassen Optiske brillefatninger. Den er lagd av tre, har stang-endestykker i buffalo horn og er svært lett. Naturlige materialer er Rolf-brillenes varemerke. Foto: Rolf And the winners are … Og her er vinnerlisten i de forskjellige kategoriene: • Syn: BBGR med produktet ”Anateo Mio” • Optikerens verksted: NIDEK med produktet ”ME 1200” • Svaksyntoptikk/optisk instrument: Swarovski Optik med produktet ”Jumelles El Swarovision” • Barn: Logo med fatningen ”Frou Frou 6114” fra kolleksjonen Barbapapa Optikeren 6/2008 39 Tema: Brillemoter Silmo 2010: Nytt image, nytt sted og nye ambisjoner! Over 40 år gammel fremstår Silmo ny og frisk i nye lokaler og med nye tilbud til sine rundt 1000 utstillere og 33.000 besøkende. Fokuset på fag og etterutdanning er nytt, men skal utvikles videre i årene som kommer, forteller daglig leder Eric Lenoir. Tekst: Inger Lewandowski og Bjarne Hansen Det er et nypolert Silmo vi i år ser i nye lokaler utenfor Paris’ bykjerne, men nærmere hovedflyplassen, Charles de Gaulle. Ikke alle er like glade for det nye stedet. En rask rundspørring på messens første dag viste at mange savner det gamle utstillingsstedet i byen. Dette hadde nærhet til alt som forbindes med Paris, butikker, severdigheter og atmosfære. Men allerede dag 2 (og det holdt hele lørdagen) var stemningen overveiende positiv i forhold til de nye lokalitetene. Logistikken er bedre, der er mer luft og god plass og gjestene kommer fra morgenen av og er der hele dagen. Generelt var det oppfattelsen, at der var mange gjester med stor kjøpelyst. Og der var ros fra mange for tilbudet med Shuttle-busserne mellom messen og sentrum og mellom messen og flyplassen. Flere av de faste gjestene savnet den flotte utstillingen som var på mellomgangen i den gamle lokaliteten. Den ga et godt overblikk over nyheter og stilarter. Det kan gjøres bedre neste gang. Daglig leder for Silmo-messen, Eric Lenoir, ved inngangen til hall 6. Foto: Inger Lewandowski 40 Optikeren 6/2008 i spurte daglig leder for Silmo-messen, V Eric Lenoir, hvorfor de valgte å flytte. - Det er så enkelt som at vårt forrige utstillingsområde om to år skal bygges om til kontorer. Dette betyr at vi før eller siden i alle fall måtte ut, sier han. – Vi valgte å flytte ut nå, mens vi enda hadde muligheten til å velge blant flere utstillingshaller her i Paris-Nord. Nå har vi fast avtale på å bruke hallene 5 og 6 også i årene som kommer! Eric Lenoir er ikke enig i at det er en ulempe å ha flyttet ut av sentrum. Tema: Brillemoter - For det første er dette utstillingsområdet nær hovedflyplassen Charles de Gaulle, dessuten har jeg observert at alt blir mer effektivt her. Besøkende til utstillingen venter allerede utenfor når porten åpner kl. 09.30, og det virker som om de blir her hele dagen. Før opplevde vi at folk mer kom og gikk. Ved større effektivitet på messen frigjøres kanskje en hel dag til å gå i byen, og det er vel bedre for alle parter, mener han. Silmo – ikke bare messe Dere markedsfører dere med nye ambisjoner. Hva går de ut på? - Det dreier seg om nyutvikling etter noen vanskelige år. I 2007 hadde Silmo sitt beste år noensinne, men så kom krisen. Noen firmaer sluttet å komme, messen ble mindre og det ble stilt spørsmål om hva som var vitsen med å dra på messen. Vi måtte tenke nytt.. Eric Lenoir forteller at man nå har tatt grep for å utvide Silmo til å være noe mer enn en fire dagers messe en gang i året. Silmo er et merkenavn som de ønsker å bygge ut og kommunisere - Vi ønsker å få det til å skje noe hele året rundt, sier han, og ser det som en fordel at Silmo kan være samlende for alle bransjens aktører. Et resultat av dette ser vi på årets messe, hvor det i tillegg til presseklubben som er åpen for alle journalister, finnes en Silmoklubb for spesielt inviterte viktige personer fra inn- og utland, en internasjonal klubb hvor internasjonale besøkende kan få hjelp og informasjon på flere språk og en klubb for franske forretningsledere. Nytt av året er også et sted hvor grupper, firmaer og frittstående optikere som søker nye medarbeidere, kan møte optikere, selgere og salgsrepresentanter som søker jobb. Silmo ønsker med andre ord å utvikle et møtested for bransjens aktører. Silmo Academy Silmo Academy er den franske optikersektorens første vitenskapelige konferanse i regi av Silmo. Over to dager ble det i år arrangert foredrag med temaene: refraktiv kirurgi, visuell ergonomi og aldring og syn. - Silmo Academy er for både franske og internasjonale deltakere. Dette betyr at foredragene oversettes, forteller Eric Lenoir. - Det er vår ambisjon etter hvert å bli et etterutdanningsinstitutt for optikerbransjen. Det finnes per i dag ikke noe krav til etterutdanning for franske optikere, men etterutdanning er viktig ikke minst for å motbevise øyelegenes påstand om at optikere bare er brilleselgere! Årets akademi er bare en begynnelse, og Lenoir håper at det skal bli arrangert 3 – 4 etterutdanningssamlinger allerede fra neste år. Også ferskvare på Silmo I Norge er det enkelte som sier at alle motenyheter vises om våren på Mido og at det derfor er bortkastet tid å dra på Silmo. Sjarmerende og hyggelige Eric Lenoir ser på oss og rister på hodet. Han er ikke enig i påstandene. - Når Silmo arrangeres er vinterens og vårens solbrillekolleksjon klar for presentasjon, og også neste års nye design- og vintageproduktene presenteres her på Silmo, sier han. - På Mido presenteres årets høst- og vinterkolleksjoner, og på Opto i München presenteres det også noen nye produkter. - Mange av de små firmaene kommer hit til Silmo uten en eneste brille. De blir ettersendt direkte hit, og noen kommer natten før åpningen! Helt ferskvare, smiler han. informerer Vi takker våre medlemmer for en hyggelig og inspirerende messe på Thon Hotell Oslofjord. Vi ønsker dere en fortsatt god salgshøst og minner om: Alliance Arbeidsplassoptometrikurs Del 2 fredag 5. og lørdag 6. november 2010 i Kongsberg. Storgt. 6, 3. etg. Postboks 724, 3606 Kongsberg tlf. 32 76 61 40 - Fax 32 76 61 42 e-post: [email protected] www.allianceoptikk.no Optikeren 6/2008 41 Fagartikkel Nystagmus och läsning – förslag till synförbättrande metoder vid ofrivilliga ögonrörelser Av Krister Inde, synpedagog, författare och föreläsare – Indenova i Karlstad AB Illustrasjonsbilder: Se mer-prosjektet De flesta som har nystagmus eller ofrivilliga ögonrörelser har det sedan födelsen. I den systematiska synträningen har ”nystagmus” länge ingått som en av de grupper som tränats att använda sina synrester till en bättre synförmåga eller snarare förmåga att se. (Bäckman-Inde: Synträning med optik, Liber-Hermods 1975, Inde: Synträning, Indenova, 2005) Men det finns inte särskilt många konkreta sammanställningar av de kliniska erfarenheter som genom åren hämtats in i arbetet med barn och vuxna med nedsatt syn av ögonläkare, optiker, ortoptister och synpedagoger. Av de barn som ingick i SE MERprojektet i Lund (Metodbok - Synträning för barn med nedsatt syn, Certec, LTH, 2005) hade 14 av 17 barn nystagmus av varierande typ. Den kunde vara vertikal, horisontell, rotatorisk och i vissa fall kombinerade med vågformiga rörelser (undulerande nystagmus). På olika sätt stimulerades dessa barn att använda sin syn och samtidigt utveckla sin synlust, sina synstrategier, sin syntillit, sitt synminne med flera synfunktionen. Man kan med fog säga, att nystagmus är ett outforskat område, där ett antal tekniker som inte är särskilt beprövade 42 Optikeren 6/2008 föreslås i det kliniska arbetet med barn. Många av dessa metoder skulle - om det var möjligt - behöva verifieras i tester på ett vetenskapligt plan. Men i brist på beprövade och evidensbaserade studier, kan ju kliniska fynd vara skott i mörkret som ibland träffar rätt. Se presentationen nedan som ett antal alternativa möjligheter att pröva och dra nytta av eller förkasta. Det är därför jag nu här försökt sammanställa de tankar som florerar och som i snart fyrtio år använts för att få barn så tidigt som möjligt och vuxna i möjligaste mån att kunna se mer under längre tid trots sin nystagmus. Andra metoder som diskuterats är ”audiobio-feedback” och kanske det är en metod som hjälper någon. Men i det här sammanhanget handlar det inte om att begränsa nystagmusen utan att kontrollera den och kompensera för den nystagmus som faktiskt är där. Dessutom har min inställning alltid varit att man måste försöka finna eller utveckla något nytt eller hoppingivande för att ”se hur det går”. Forskningens primära mål är ju att få fram ny kunskap, och för att få fram den krävs att man provar, försöker och utvecklar idéer och metoder. Gör man det i ett multiprofessionellt team kan resultatet också bli bättre än om man gör det var och en för sig. Delad kunskap kan ge fördubblad nytta. (Människonära design, Certec, Lund, 2005 Jönsson, B, Inde K med flera). I en presentation jag använt många gånger nationellt och internationellt har följande principer eller idéer om hur man skulle kunna göra listats. De har dock bara funnits i power-point-punkter och inte skrivits ner på det här sättet. Jag tar de här punkterna en och en och presenterar dem i den här artikeln som sedan förhoppningsvis kan diskuteras bland föräldrar, vuxna nystagmiker, barn, ögon- läkare, lärare, optiker och andra som vill åstadkomma det som Anne L. Corn beskrev som ”expanding visual reach”, att utvidga barnens synområde, med och utan optiska hjälpmedel. Det är förvisso så, att om man ser mer så förstår man också bättre sammanhang, dimensioner, begrepp, föremål, människor och hur allt hänger ihop. Man ser också mer av världen på ett större avstånd, och det är också berikande. Kan man dessutom lägga till ett större mått av uthållighet, så är det ännu mer vunnet. Inom Anne Corns projekt ”Providing Access to Visual Environment” och det parallella SE MER-projektet i Lund (20032005) använde vi en filosofi som har stor bäring i det här sammanhanget: ”Elever i skolan ska få väl utprovade hjälpmedel vid nedsatt syn. Samtidigt ska de få god och grundlagsskyddad utbildning. Barn som har användbar, funktionell syn och ännu inte lärt sig använda den, ska få hjälp att göra det på ett meningsfullt sätt och sedan utveckla synen vidare med de hjälpmedel de behöver.” Enligt denna filosofi ska det alltså finnas effektiva metoder för att utveckla sin funktionella syn, inte sin synfunktion. I konskevens med den här tanken måste man ju då sätta sig ner och se vilka möjligheterna är i förhållande till de begränsningar som finns. En utgångspunkt är förstås att ”det är inte skadligt att använda ögonen” (Birgitta Bauer i ”Synträning”, kapitel 1, 2005). En annan är att man måste undvika sådant beteende som alstrar mer ögondarr eller nystagmus. Här är principerna som säkert kan adderas av fler tänkbara möjligheter, men se de här ”reglerna” som rekommendationer som i enskilda fall fungerar väldigt bra och som i andra lägen måste anpassas till att individen är på ett annat sätt än regelboken föreskriver. Artikkelforfatteren Krister Inde Foto: Stefan Wettainen Hitta rätt blickriktning Man kan inleda diskussionen med ett barn eller en vuxen patient med att fråga Fagartikkel om patienten vet i vilken blickriktning han/hon kan se bäst under lång tid. Om det inte spontant finns en sådan blickriktning, eller om han vill prova något nytt, då kan man välja åtta olika riktningar och testa var ”nystagmusen”, eller ögondarrets frekvens, är så låg som möjligt. 1. Uppåt åt vänster 2. Uppåt i mitten 3. Uppåt åt höger 4. Till vänster 5. Till höger 6. Neråt åt vänster 7. Neråt i mitten 8. Neråt åt höger För att göra det ännu lättare att ockulärt kunna bedöma var rörelserna är minst, kan man öka nystagmusen genom att ockludera ett öga. Då förstärks i många fall frekvensen av nystagmus. Flytta texten och huvudet - inte ögonen vid läsning När seende läser så rör man ögonen i korta snabba rörelser med pauser. Läsningen äger rum under pauserna eller fixeringarna. Rörelserna mellan fixeringarna kalls för fixeringsrörelser och radbyten kallas återgångsrörelser. Fixeringarna utgör 95 % av lästiden, 4 % utgörs av fixeringsrörelseer och den resterande procenten åtgår åt radbytena. Det innebär, att ju färre fixeringar, desto snabbare läshastighet. En konsekvens av detta är självklart att det är meningsfullt att försöka utvidga fixeringsfälten. Men det är inte meningsfullt för patienter med nystagmus att försöka kontrollera sina ögonrörelser. Då ökar ofta nystagmusen, kanske inte direkt men i nästa alla fall är det inte meningsfullt att ”läsa med samma beteende som seende”. Istället ska man - utifrån den bästa blickriktningen - röra huvudet i saccadiska ögonrörelser. Huvudrörelserna övertar ögonens fixeringsrörelser. När man behärskar detta kan man också parallellt röra papperet med texten i motsatta rörelser. Man rör alltså huvudet från vänster till höger och papperet med texten från höger till vänster - och snabbt tillbaka igen. Den här tekniken tar en vecka eller två att lära sig, men på sikt handlar det om att vidmakthålla beteendet, särskilt med tanke på att man vill få en bättre uthållighet. Ett sätt att åstadkomma dessa nya läsrörelsemönster är att börja läsa på avstånd. Skriv till exempel korta ord på en whyteboard-tavla och låt patienten läsa Illustrasjonsbilde Illustrasjonsbilde Optikeren 6/2008 43 Fagartikkel dessa genom att röra huvudet i den bästa blickriktningen. Då åstadkommer man förståelse för hur det sedan kan gå till på nära håll. När man går över och läser på rätt läsavstånd (beroende på förstoringsbehovet) så kan man också använda övningar som överdriver det man behöver träna, fixeringsrörelserna med huvudet. Därefter håller man i texten och lär sig läsa med samtidiga textrörelser. Gutt med fotofobi Undvik ocklusion Som nämnts under den första punkten, så är det inte gångbart att sätta för (ockludera) det ena ögat. Då ökar ögondarret betänkligt. Däremot fann vi under SE MER-projektet, att det inte är bättre att använda binokulära kikare. Det främsta skälet är säkert att patienter med nystagmus inte har samsyn. Man tjänar inte på att använda båda ögonen samtidigt, eftersom det inte är meningsfullt. Därför tyckte alla barnen i projektet att det var bäst att använda monokulär kikare samtidigt som man inte ockluderar eller blundar med det andra ögat. Man håller kikaren i höger hand om man använder det vänstra samtidigt som det högra ögat är öppet men bortkopplat. Den högra handen ”håller för” det högra ögat och hjälper därmed till att man kan se med det vänstra. Det här är observationer som säkert kan kompletteras med andra iakttagelser hos enskilda patienter, eftersom alla är unika. Men om man tar dessa rekommendationer som allmänna och generella, så kan de tjäna som utgångspunkter och påminnelser i tillpassnings- och träningsarbetet. Fotofobi och nystagmus Något som är mycket viktigt att tänka på, det är att se vilken ljusmängd man klarar bäst. För att vara helt säker kan man också se om patienten är känslig för olika våglängder, till exempel att de ser mest optimalt med enbart ”det goda ljuset” mellan 500 och 800 Nanometer i ljusspektrat. Genom att använda rätt filter (450, 511, 527, 550) och komplettera det bästa filtret med rätt polariserande filter kan man försöka förbättra den funktionella synen till en högre och mycket effektivare nivå. Illustrasjonsbilde 44 Optikeren 6/2008 Förstoring anpassad till behoven För att se något som är för litet måste man förstora det. Förstoringen åstadkoms ofta genom relativ avståndsförstoring och i Fagartikkel vuxen ålder behöver man ackommodationshjälpmedel för att kunna se tydligt på det kortare avståndet på grund av den allmänt förekommande presbyopin. Men om man är yngre, då kan man ju ackommodera? Ja, det är sant, men ytterligare en klinisk observation är att barn med nystagmus visserligen kan ackommodera, men att detta över tid leder till ökad nystagmus efter ackommodationen ofta är kombinerad med kontrollerade, nystagmusalstrande ögonrörelser i samband med att barnet försöker konvergera, se på samma punkt med båda ögonen. Man kan även se om inte barn med relativt god synskärpa och nystagmus skulle kunna använda ackommodationshjälpmedel för att få hjälp med att konvergera och därmed minska tendenser till att ögondarret ökar. Även om man inte i förstone ser någon förbättring, måste man kontrollera om det inte ger bättre uthållighet och - i kombination med den bästa blickriktningen - högre läshastighet. I det här sammanhanget gäller inte reglerna för förstoringsbehov. Man brukar ju allmänt säga, att för vuxna gäller det att ge förstoring så att man på avstånd får visus på 0,5. En person med visus 0.1 skulle då behöva 5X förstoring och en person med 0,2 skulle behöva +10 dioptrier i läsglasen eller 2,5X förstoring. Men för barn gäller principen om att ge hälften av dessa förstoringsgrader. Om detta gäller för personer med nystagmus, som behöver hjälp med ackommodationen, det får man pröva i varje enskilt fall. Ett öga i taget ger högre uthållighet En annan teknik som ofta ger goda resultat är att utnyttja det faktum att man nästan aldrig har samsyn som nystagmiker. Det innebär, att man då kan börja läsa med det högra ögat och sedan, när man känner sig trött, byter till det andra ögat. Många använder den här formen av ”alternerande syn” vilket ger förmågan att läsa fler sidor och under längre tid utan att tröttas för fort. Snabba huvudrörelser vid fixering Man ser ofta att personer med nystagmus rör huvudet i snabba rörelser när de försöker se något tydligt, fixera eller fokusera på avstånd eller nära. Det är lätt att tro, att huvudrörelserna kompenserar för ögonrörelserna, men det är nog en felaktig observation eller slutsats. Det är i förstone inte möjligt att föra huvudet lika snabbt som ögonen. (”Snabb som ögat” innebär just att ögonen är mycket snabbare än många andra rörelser.) Vid samtidiga ögon- och huvudrörelseregistreringar finner man heller inget ”samband”. Sanningen är väl snarare att man försöker nå ett slags balans - genom att röra huvudet får man inte en fullständig kompensation för ögonrörelserna, men man stabiliserar blicken och det ”känns bättre” som en patient beskrev det. Skulle det inte kännas bättre så vore det inte en så allmän och spridd metod hos nystagmiker, vilket innebär att man ska ha full respekt för detta och inte ändra eller tvinga någon att avstå från den här stabiliserande metoden att ”kontrollera sin syn” vid fokusering. Kunde de här synpunkterna och förslagen ge bättre läsförmåga, läsförståelse och synkomfort vid läsning, så har vi åtminstone åstadkommit just detta. Skulle de här synpunkterna också kunna vara ett uppslag till mer och fler studier av den här patientgruppen inom Synrehabilitering så är det ännu ett plus i utvecklingen av ny och dokumenterad kunskap. UTLYSNING - KURS VED HØGSKOLEN I BUSKERUD Vitenskapsteori, Forskningsmetoder og Statistikk – Kurskode MVS2-RMS -2011 Utgjør del av modul 2 Obligatoriske metodekurs i Mastergradsutdanningen i Synsvitenskap • • • • • • • • Målgruppe:Optikere,annethelsepersonell,ogpersonermed realfagsbakgrunnsomønskerålæreomforskningsmetoderog rammeverketforådrivemedforskning,ogfordesomønsker åtaenMastergradiSynsvitenskapellerendoktorgradinnen relevantefagfelt. Kurssted:HiBu-Kongsberg Opptakskrav:Minimumbachelorutdanningellertilsvarende ioptometri,helsefag,ellerrealfag Kursomfang:10studiepoeng Kursopplegg:totre-dagers-samlinger(torsdag,fredagoglørdag), ogento-dagers-samling(torsdagogfredag)påKongsberg spredtoverenperiodepåseksmåneder.itilleggtilforelesninger påsamlingenevilomfattendeselvstudierværepåkrevd.Noeav kursetsinnholderlagtoppsome-læring.Dettegjennom obligatoriskeoppgaver,fagartiklertilgjengeligoverinternett ogelektroniskkommunikasjon. Søknadsfrist:15.november2010 Deteringenkursavgift,kunordinærsemesteravgift. Planlagtkursdager:Kursi:13.-15.januar,7.-9.aprilog26.og27. mai2011.enavsluttendeeksamenden27.mai,oginnleveringav prosjektprotokollmedfrist24.juni2011. • • • • • • Kravtildatautstyr:Damyeavundervisningenerbasertpå e-læringogdigitalkommunikasjonmådenenkeltekursstudent hatilgangpåenmoderneinternettilknyttetbærbardatamaskin. Søknadsskjema:Benyttegetsøknadsskjemasomfinnes påHiBusnettsider Dettasforbeholdommuligeendringer Kurskoordinator:FørsteamanuensisRigmorC.Baraas ([email protected];Tel:+4732869787) Ytterligereinformasjonomkurset,inkludertsøknadvia søknadsweb,finnespåHiBusnettsiderpåwww.hibu.no/AFOS. Velgder”Master-synsvitenskap”ogdetaktuellekurset. NB!Desomfølerdeharbehovforåfriskeoppstatstikk- kunnskapeneogsomønskeretoppfriskningskursbesom åtadirektekontaktmedRCBaraaspåemail. SøKNADSFRiST:15.NOVeMBeR2010 Optikeren 6/2008 45 Kasus Et ekstremt tilfelle av akkommodasjonsspasme og pseudomyopi Av Stein Bruun, førstekonsulent/optiker, øyeavdelingen, Oslo Universitetssykehus Ullevål, Tanja Hovland, overlege, øyeavdelingen, Universitetssykehuset i Stavanger og Eva Meling, overlege, øyeavdelingen, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Synsforstyrrelser på psykogen bakgrunn er et velkjent fenomen. Typisk dreier det seg om ungdom i pubertetsalderen og med en overvekt av jenter. Bakgrunnen kan være problemer på skolen eller hjemme, forelskelser eller andre emosjonelle forhold. Det er ofte ikke helt tilfeldig at problemene projiseres til synsfunksjonen. Pasienten kan fra før av ha hatt ”noe med synet”, slik som refraksjonsfeil, skjeling eller andre, oftest bagatellmessige, synsforhold. Den hyppigste form for synsproblem er nedsatt visus med eller uten rørformet synsfelt. Prognosen er best hos unge uten synsfeltforandringer (1-2). Et annet karakteristikum er en ofte påfallende mangel på bekymring når det gjelder synstapet. Det er viktig å merke seg at psykogen synsnedsettelse ikke er en bevisst og viljestyrt simulering (”malingering”). Kasuistikk Pasienten er en 19 år gammel kvinne som i lengre tid har hatt store psykiske problemer. Hun har i perioder vært suicidal og hatt flere innleggelser på psykiatrisk sykehus. Hun ble henvist til øyeavdelingen Oslo Universitetssykehus, Ullevål, for poliklinisk behandling av chalazion i øvre og nedre øyelokk på venstre side. Hun oppga en del ubehag og smerter i forbindelse med dette. Under anamnesen fremgikk det at hun lenge hadde sett dårlig, men uten at hun kunne tidfeste debuten for dette. Hun hadde som barn også fått briller med ukjent styrke, men hadde angivelig ingen nytte av disse. Ved innkomstundersøkelse ble hennes subjektive refraksjon og visus funnet å være hø. ca -6,0, visus 0,3, venstre ca. –6,0 cyl. -1,5x0, visus 0,5. På grunn av betydelig fluktuerende visus og refraksjon ble det utført refraksjonsbestemmelse i cycloplegi med 1% cyclopentolat. Refraksjon ble da målt til hø. +0,5 cyl –0,5x14, vø. +1,5 cyl –1,0x10. Andre funn i spaltelampen var iridodonese og grunt forkammer sentral, men med normal dybde i periferien. Hun ble deretter satt på Atropin 46 Optikeren 6/2008 1% og refraksjonen ble da omtrent den samme som ved cyclopentolat. Visus på høyre 0,2, venstre 0,3. Det ble utført en MR av hodet, men uten at det ble påvist patologi. Synsfeltene a.m. Donders hadde normale yttergrenser og var ikke rørformet. Det ble tatt kontakt med hennes behandlende psykolog. Hun hadde der fått diagnosen ”posttraumatisk stressyndrom”. Det fremkom at hun hadde et meget nært forhold til hester og at hun reagerte kraftig da hennes egen hest måtte avlives. Hun informerte også om at hun flere ganger hadde falt av hester og ”slått hodet”. En grundig oftalmologisk/ optometrisk undersøkelse viste imidlertid intet påfallende ut over akkommodasjonsspasmen. Etter ca 14 dager var effekten av atropin borte. Med tørr skiaskopi i mørkt rom ble refraksjonen da vurdert til ca emmetropi OU, men det var tydelig å se at både skiaskyggen og pupillestørrelsen fluktuerte kraftig. Samsynsundersøkelser viste god stereopsis (80”) på Titmus Flue. Akkommodasjonen ble målt til 8 D på RAF stav, PCT ukorrigert avstand og nær viste en lett variabel esofori, KNP til nesen. Det fremkom ved denne undersøkelsen at hun sterkt ønsket å ta førerkort for bil. Hun hadde også ”droppet ut” av videregående skole – ”ble for slitsomt”. Det ble bestemt å forlenge behandlingen med atropin. Hun fikk da +2,5 som midlertidig nærbrille. Etter 8 uker med atropin ble doseringen trappet ned til 1 dråpe pr uke i en kort periode og deretter seponert helt. Ved neste undersøkelse så hun 1,0 ou ukorrigert. Refraksjon hø.-0,25, ve. cyl.-0,5x10. Ved telefonoppfølging etter ytterligere tre måneder oppga hun å være fortsatt symptomfri med hensyn på synet. Hun hadde også tatt sine første kjøretimer! Diskusjon Tilstanden ble bedømt til å være en usedvanlig kraftig og sterkt fluktuerende akkommodasjonspasme - opp til 6 dioptrier med påfølgende pseudomyopi. Det er rimelig å anta at tilstanden hadde sin bakgrunn i psykogene forhold. Atropinbehandlingen ble satt i gang i håp om å ”bryte en vond sirkel”. Det er tidligere rapportert tilfelle med akkommodasjonsspasme etter hodetraumer (3-4). Man kunne i dette tilfelle ikke påvise noen sikker organisk årsak og tilstanden ble derfor vurdert som sannsynlig funksjonell. Effekten av behandlingen forsterket dette inntrykket. Ved siste kontakt med pasienten i juli 2010 kom det frem at hennes psykiske problemer fremdeles var tilstede og at hun var fortsatt under behandling hos psykolog. Det kan bli interessant å se om hun over tid får tilbakefall av sitt synsproblem eller om hun eventuelt vil projisere til andre somatiske områder. Referanser 1. Bruun, Stein, ”Psykogen synshemming” Optikeren 1990; 3:.2-4 2. Sletteberg O, Bertelsen T, Høvding G, “The prognosis of patients with hysterical visual impairment”Acta Ophthalmologica 1989;67:159 – 163. 3. Chan RV, Trobe JD (2002),“Spasms of accommodation associated with closed head trauma” Jrn. Neuroophthalmology” 2002;22 (1):15-17. 4. McMurray, CJ.Burley, CD, Elder, MJ.”Clear lens extraction for the treatment of persistent accommodative spasm after head trauma” J..Cataract Refractive Surgery 2004; 30(12):2629-2631.31 TREND WATCH Bevisste forbrukere Ved å se hvordan kundene lever og hva de er interesserte i, er det lettere å tilby dem de riktige produktene. Dersom du identifiserer forskjellige kundegrupper og ser deres ulike behov, har du som kontaktlinseoptiker unike muligheter til vekst i din virksomhet. Med hånden på hjertet, hvor ofte tenker du på hvilket forbrukermønster kundene dine har? Dersom det ikke er så ofte, er det på tide å tenke på nytt. Kundene og deres øyehelse er hjertet av virksomheten og det daglige arbeidet, og på lang sikt dermed virksomhetens gevinst. Å være bevisst på hvilke prosesser som påvirker kundens beslutning kan være helt avgjørende i en stadig økende konkurranse. Et eksempel er trenden om bærekraftighet som raskt har blitt til en livsstil. Å ta bevisste, bærekraftige samfunnsbeslutninger i dag er mer enn bare en trend, det er en dokumentert bevegelse som får mye oppmerksomhet, som stadig blir mer populær. I Europa har ideene rundt en bærekraftig livsstil og miljøfokus vært sterke siden 1980-tallet. Med den økte globaliseringen har flere og flere mennesker sluttet seg til det man kaller LOHAS, Lifestyle of Health and Sustainability. Steget til at tanken om bærekraftighet smyger seg inn i kundens bevissthet når de velger øyepleie er ikke langt borte. Hva kommer du som optiker til å anbefale dem da? Dette er LOHAS Du møter dem sikkert i ditt daglige arbeid. Det er en kundegruppe som er sterke kjøpere av Fair Trade-produkter, spesielt de som har med helse og velvære å gjøre. De er ofte trendige unge voksne, som raskt tar til seg nyheter, spesielt når det kommer ny teknologi, media og velvære. Ca. 15-20% av alle forbrukere kan kategoriseres som LOHAS. Allerede i 2006 så man at dette kundesegmentet representerer over 400 milliarder euro over hele verden. Det er et tall som deretter har økt – og fortsatt øker – dramatisk. Hvorfor er det da så viktig å vie oppmerksomhet til denne kundegruppen? Jo, dels er det en gruppe med sterk kjøpekraft. Dels ser man på dem som forbilder og de inspirerer andre forbrukere til et endret kjøpemønster. De skaper og driver nye trender og påvirker utviklingen av nye produkter. Men for å kjøpe må de ha tillit til at bedriften, virksomheten eller varemerket hjelper dem i sin streben etter å få et mer etisk og ærlig samfunn. Eksempel på hvordan LOHAS påvirker utviklingen av nye produkter er: LOHAS produkter Vanlige produkter inspirerte av LOHAS El-biler Verktøy som bruker lite energi Organiske klær Organisk mat/drikke Fornybar energi Lavenergilamper Så hør på dine kunder og behovene deres, og vær litt ekstra oppmerksom på dine LOHAS-kunder og hvilke produkter de etterspør. Ved å ligge et skritt foran, holde utkikk etter nyheter og tilby dem produkter som tiltaler deres livsfilosofi, kan du samtidig få din egen virksomhet til å vokse. LOHAS er kommet for å bli, og vi har bare sett begynnelsen av en utvikling som kommer til å gå mot et mer bevisst og sunt samfunn. De som lærer seg å identifisere dette forbrukersegmentet, og blir kjent med deres viktigste holdninger og hva som driver deres oppførsel ved kjøp, kommer til å bli morgendagens vinnere. LOHAS – en rask oversikt • Dedikerttilpersonlighelseogensunn planet • Livsstilsorientert,kvinne,kultureltdannet • SterkekjøpereavFairTrade-produkter • Stårforca.20%avforbrukerneglobalt sett • Ansvarligforenmarkedsandelpå400 milliarder euro, og den bare vokser • Villigetilåbetalemerforproduktersom er i samsvar med kroppen • Tartidligtilsegnyemedier References 1 Euromonitor International, 9 April 2008. www.academyofvisioncare.com Fagkonferanse Verdens synsproblem kan ikke løses isolert Durban i Sør-Afrika var vertsted for den andre verdenskongress om refraktive feil. Tema for kongressen var synskorreksjon som en viktig del av utviklingshjelp og hvordan det å korrigere synsfeil med en synsundersøkelse og et par briller, har blitt et av de viktigste satsningsområdene for VISION 2020 – The Right to Sight. Tekst: Bjørn Westerfjell Arrangementet ble åpnet av professor Kovin Naidoo som også var ansvarlig for konferansen. Han sitter i styret for International Centre for Eyecare Education (ICEE) og er direktør for internasjonale programmer i organisasjonen. De av våre medlemmer som var på landsmøtet på BCC i Stokke i 2008 kunne høre Kovin tale der. Gorden Street Girls Choir, et barneskolekor var hyret inn til åpningen og det var spesielt å sitte i Sør-Afrika å høre dem blant andre sanger, synge, You Raise Me Up av Rolf Løvland. - Ukorrigerte refraktive feil største årsak til synshemming Blant innlederne var også Dr. Nag Rao som var president i International Agency for the Prevention of Blindness (IAPB) fra 2004 til 2008 og fortsatt er en av lederne i VISION 2020 kampanjen. Han er i dag styreleder i ICEE. Nag Rao er øyelege, internasjonalt anerkjent for sitt humanitære engasjement i bekjempelsen av blindhet. I 1986 returnerte han fra USA og grunnla LV Prasad Eye Institute i Hyderabad i India og er fortsatt leder her. Han ga en kort og interessant fremstilling av hvordan ukorrigert refraktiv feil har gått fra å være ansett som en uvesentlig årsak til synshemming og blindhet til i dag å være anerkjent som den største årsak til synshemming og den nest største årsak til blindhet, bare etterfulgt av katarakt. Dette problemet er i dag vel definert, vi kjenner løsningen – en synsundersøkelse og et par briller, men vi kjenner ikke helt måten å løse det på enda. Målet er at alle som trenger det innen 2020 skal ha tilgang til en synsundersøkelse og et par briller. - Optometrien har en viktig rolle Peter Ackland, direktør i IAPB påpekte viktigheten av fortsatt sterk fokus på kampanjen. De 670 millionene som faktisk er unødvendig blinde eller svaksynte på grunn av refraktive feil utgjør 10% av verdens befolkning. Optometrien er og må være en vesentlig bidragsyter i bekjempelsen av unødvendig blindhet. Professor George Woo, president i World Council of Optometry (WCO), Dr. Mohammed Babar Qureshi fra International Council of Ophthalmology (ICO) og Kovin Naidoo var ansvarlig for verdenskonferansen i Durban. Foto: Petter Garaas 48 Optikeren 6/2008 Professor Brien Holden fra Brien Holden Vision Institute hadde også åpningshilsninger til konferansen. Andre seksjon på konferansen hadde generell utviklingshjelp som tema og talere fra blant annet Greenpeace og Amnesty International. Dette viste med tydelighet hvordan utviklingen på alle plan må sees i sammenheng. Klima og miljø, fattigdom, sult, manglende likestilling, rettigheter – politiske og menneskelige og rett til helse er alle faktorer som også vil påvirke arbeidet med rettigheter til syn og synshjelpemidler. FNs tusenårsmål Konferansen viste også hvordan VISION 2020 – The Right to Sight kampanjen nøye henger sammen med kampanjen End Powerty 2015, de 8 tusenårsmålene som ble vedtatt av FNs medlemsland ved tusenårsskiftet. Mål 1 – utrydde ekstrem fattigdom og sult Mål 2 – Sikre grunnskoleutdanning for alle barn Mål 3 – Fremme likestilling og styrke kvinners stilling Mål 4 – Redusere barnedødeligheten Mål 5 – Forbedre helsen til gravide og fødende kvinner Mål 6 – Bekjempe hiv/aids, malaria og andre sykdommer Mål 7 – Sikre en miljømessig bærekraftig utvikling Mål 8 – Utvikle et globalt partnerskap for utvikling Vi vet at et unødvendig blindt eller svaksynt barn oftest er en jente (mål 3 ), er fattig (mål 1)og har svært redusert mulighet for skolegang (mål 2). Dødeligheten (mål 4) er også større enn hos normalt seende. Konferansen ga en god oversikt over Fagkonferanse alle globale partnerskap (mål 8) innen øyehelse og deres arbeid for å sikre en bærekraftig utvikling (mål 7) av øyehelsetilbud til flest mulig av verdens befolkning. Konferansen gikk over tre dager med nyttig og god informasjon fra alle de forskjellige bidragsyterne i kampen mot unødvendig blindhet. Inntrykket er at mye positivt har skjedd på de 3 årene som er gått siden den forrige konferansen. Ved kongressen i 2007 ble ”Durban Declaration on Refractive Error & Service Development” vedtatt av de over 650 deltagerne fra øyehelseprofesjoner, forskere, myndigheter og industri fra hele verden. Denne erklæringen erkjenner de faktiske forhold rundt ukorrigerte refraktive feil og at WHO og IAPB lanserte VISION 2020 – The Right to Sight - som den globale kampanjen for utrydding av unødvendig blindhet. Deltagerne på konferansen erklærte sin fulle støtte til dette initiativet og forpliktet seg til aktivt å arbeide for måloppnåelse. ”Durban Commitment 2010” Forpliktelsen til denne erklæringen ble ved årets kongress forsterket ved at ”Durban Commitment 2010 – Vision Health and Development ” ble vedtatt. Dette dokumentet anerkjenner verdens enorme fattigdom, at helse er en grunnleggende menneskerett og at det er en nøye sammenheng mellom helse og utvikling. Videre understrekes det at synskorreksjon har en vesentlig påvirkning på velferden til individer og samfunn, noe som krever at forebygging og kontroll må bli et hovedsatsningsområde for myndigheter. Ukorrigert synsfeil fratar barn rettigheten til utdanning og læring og ekskluderer voksne fra sosial og økonomisk deltagelse i samfunnet. WHO, WCO, ICO og IAPB må fortsatt og i samarbeid ha viktige roller i dette arbeidet. Refraksjonfeil og svaksynthet lite kjent Refraksonsfeil og svaksynthet er fortsatt en lite kjent del av øyehelsetjenesten globalt. Nyhetssøk på nett gir få treff på disse temaene og enda gjenstår mye arbeid før refraksjonsfeil er en vel integrert del primærhelsesystemet. Konferansen ga videre en god oversikt over det arbeidet som gjøres internasjonalt og hvilke utfordringer man står overfor. Selv om mye gjenstår, er inntrykket fra konferansen at mye er oppnådd på de 3 årene som er gått siden forrige kongress. Synssentere er åpnet i flere land, først og fremst i Afrika og optometriutdanning er igangsatt i flere land, blant andre Malawi der vi gjennom aksjonen ”Gi en synsprøve” har bidratt i finansieringen og norsk optiker og optikerstudenter har deltatt i undervisningen. Arbeidet som gjøres bygger på ”de 4 A´er” – Available, Affordable, Accessible og Acceptable. All verdens folk skal ha tilgang til en synsundersøkelse (accessible), ha muligheten til kunne skaffe seg briller (available) av akseptabel kvalitet og til en overkommelig pris. Dette skal være tilgjengelig for 3 $, 1 $ for undersøkelsen, 1 $ for innfatningen og 1 $ for glassene. Fokus er ellers rettet mot utdanning av øyehelsepersonell og å bygge varig lokal infrastruktur, som for eksempel Norges Optikerforbund har vært med på ved Haydom Hospital i Tanzania. Hovedinntrykket fra kongressen er at mye er gjort, men at mye også gjenstår for at vår del av VISION 2020-kampanjen skal bli oppfylt innen år 2020. Optometrien vil fortsatt ha en viktig og vesentlig rolle i dette arbeidet. UTLYSNING - KURS VED HØGSKOLEN I BUSKERUD Spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing - Kurskode 2011 - 1 • • • • • • • målgruppe:autoriserteoptikeresomønskeråtilpasse kontaktlinser.Gjennomførtogbeståttkurskvalifisererfor spesialistautorisasjonikontaktlinsetilpassingetterlovom helsepersonellm.v.av2.7.1999,ogegenforskrifthjemletidenne. Kurssted:HøgskoleniBuskerud,StudiestedKongsberg, avdelingforoptometriogsynsvitenskap. Opptakskrav:Spesialistutdanningenforutsetterfagligkompetanse tilsvarendeoptikerutdanningenvedhøgskolen. Offentliggodkjenteellerautoriserteoptikeremed1års relevantpraksisharadgangtilkurset.Søkereblirprioritert ihenholdtilopptaksreglement. Vitnemål:deltakernevilfåvitnemåletterbeståtteksamen ihenholdtilgjeldenderegler.desomharstudiekompetanse ellergodkjentrealkompetansefårgodtgjort30studiepoeng tilbrukiakademisksammenheng. Kursledelse:førstelektoranne.Ystenæs Søknadsfrist:1.desember2010 antalldeltagere:20.dersomdetikkeblirnokkvalifiserte søkere,vurderesdetomkursetkanavholdestilenhøyerepris, medfærredeltakere. • • • • Kursavgiftenerforeløpigstipulerttil:NOK44.500,Planlagtkursstart:mandag7.februar2011. Planlagtekursperioder:del1;ukene6,7og8;del2; ukene18og19ogdel3;ukene35og36(2011). Ytterligereinformasjon:HøgskoleniBuskerud, StudiestedKongsberg,Postboks235,3603Kongsberg, telefon(sentralbord)32869500.Kursinformasjon ogsøknadsskjema(søknadsweb)finnespåhøgskolens websiderhttp://www.hibu.no/AFOSSe:Kurs,etter- ogvidereutdanning-spesialistutdanning ikontaktlinsetilpassing. SøKNadSfriSt:1.deSemBer2010 Optikeren 6/2008 49 Nytt fra NOF Halvårsrapport fra Newswire Nyhetsbyrået Newswire skriver og sender ut pressemeldinger for Norges Optikerforbund. De fører også statistikk over hvor mange avis- og internett-oppslag som kommer med bakgrunn i pressemeldingene. Rapporten fra første halvår 2010 viser at især to pressemeldinger har gått spesielt bra. Pressemeldingen ”Sjekker lyset hos eldre” har hatt til sammen 45 oppslag i media, mens ”Ser for dårlig til å kjøre bil” hadde hele 67 oppslag. Oppslagene er jevnt fordelt over hele landet. Pressemeldingene om våre kolleger som fikk utmerkelser på landsmøtet sist vår, ble plukket opp av lokalavisene, mens pressemeldingen ”skuddsikre solbriller” ble til åtte artikler. Totalt har pressemeldingene ført til 86 Internett-oppslag, 92 oppslag i lokalaviser, 15 i regionaviser, fire i riksaviser og to i fagpressen i tillegg til ett i ukeblad og ett i tidsskrift. Hvem skal vi sette pris på? Har du forslag til optikere eller personer tilknyttet bransjen som bør anerkjennes for sitt arbeid? Norges Optikerforbund og Synsinformasjon ønsker kandidater til våre utmerkelser som er: Beste forbilde, Innovasjonsprisen, Samfunnsprisen og Norges optikerforbunds hederstegn i gull samt Hommerstadprisen. Landsmøtet og fagkonferansen 2011 Neste års store happening foregår på Kongsberg fra 29. april til 1. mai! Sett av helgen allerede nå! Der skal det blant annet velges nye styrer, og valgkomiteen starter snart sitt arbeid med å finne kandidater. Har du ønske om å gjøre en innsats eller har du forslag til mennesker som du tror kan bidra til beste for bransjen, kan valgkomiteens leder Olaug Skrøppa kontaktes på [email protected] Juridisk rådgivning Advokat Trygve Nodeland gir i henhold til avtale enkel, kostnadsfri konsultasjon til våre medlemmer. Benytt e-post nodeland@kindemco eller telefon 22 34 61 00 / 920 42 955. NOFs sekretariat Telefon 23 35 54 50 mellom 09.15 og 15.00 mandag – fredag Direkte kontakt kan nås på telefon eller mail: Tone telefon: 23 35 54 55 e-post: [email protected] Pelle telefon: 23 35 54 56 e-post: [email protected] Berit telefon: 23 35 54 51 e-post: [email protected] Bjørn telefon: 23 35 54 57 e-post: [email protected] Inger telefon: 23 35 54 54 e-post: [email protected] NOFs styreledelse Leder Hans Torvald Haugo og nestleder Anne Jervell kan nås på følgende mailadresser: [email protected] og [email protected] Stipend 2011 Norges Optikerforbund utlyser kontaktlinsestipend på opptil kr. 15000 til forskning og videreutvikling av kontaktologien. Dette stipendet gjelder for hele år 2011. Støtteordningen er åpen for kontaktlinsetilpassere og studenter. Mottakere av stipend må kunne redegjøre for hvordan pengene er benyttet og dokumentere det faglige utbyttet av arbeidet gjennom en skriftlig rapport. Styret i Norges Optikerforbund behandler søknadene og tar endelig beslutning om stipendutdeling. Søknadsfrist: 10. januar 2011 Søknadsskjema og nærmere opplysninger fås ved henvendelse til sekretariatet ved generalsekretær Tone Garaas-Maurdalen. NORGES OPTIKERFORBUND E-post: [email protected] Telefon: 23 35 54 50 50 Optikeren 6/2008 Leserbrev Gunnar Optics og Computer Vision Syndrome Jeg sakser fra veiledningen: ”Arbeidstaker er berettiget til å få briller, jfr. forskriftens § 11, dersom det skriftlig kan dokumenteres: 1. at synshjelpemidlet (brillen) som skal brukes ved skjermarbeid, er forskjellig fra arbeidstakerens egen brille, dvs. at egen brille ikke kan benyttes. Dette vil som regel gjeldepersoner over 40-45 år; Krogh Optikk er en sentralstyrt kjede med 20 avdelinger i Oslo-området, Bergen, Vestfold og Trondheim. Krogh Optikk er ledende innen høyprofilsegmentet i Skandinavia. Vår administrasjon holder til i Karl Johansgt. 2 i Oslo, og den betjener alle våre avdelinger og over 200 hyggelige medarbeidere. OPTIKER TIL SPENNENDE JOBB Til vår forretning i Nordregate i Trondheim søker vi selvstendig og utadvendt optiker. Du må like å jobbe med høyprofilerte produkter og være opptatt av kvalitet i alle ledd. Vi har et aktivt og spennende miljø der ektraordinær kundeservice og topp faglig ekspertise står i høysetet. Til den rette person kan vi tilby en interessant og faglig utviklende jobb, gode betingelser samt et stimulerende og meget sterkt faglig miljø der kontinuerlig utvikling står på agendaen. Tiltredelse etter avtale. Vi gleder oss til å få din søknad, som du mailer til [email protected] Søknadsfrist: snarest og senest innen 10. november 2010. kroghoptikk.no eller 2. at det er aktuelt med korreksjon av relativt svak langsynthet (hypermetropi) og/eller skjeve hornhinner (astigmatisme) eller liknende hos yngre mennesker som har spesielle problemer ved dataskjermarbeid, og som ikke bruker briller til daglig. Det vil da kreves særskilt og skriftlig begrunnelse fra øyelege/optiker i hvert enkelt tilfelle. ” Det er viktig at vi som optikere er nøye her, så vi ikke forskriver noe som er utenom regelverket. Jeg kan ikke se at dette produktet kan falle inn under dette regelverket. Og til slutt – for ordens skyld – undertegnede har ingenting med dette produktet å gjøre – de har bare helt tilfeldig valgt et flott navn! Gunnar Horgen Professor, dr philos / optiker Krogh Optikk er en sentralstyrt kjede med 20 avdelinger i Oslo-området, Bergen, Vestfold og Trondheim. Krogh Optikk er ledende innen høyprofilsegmentet i Skandinavia. Vår administrasjon holder til i Karl Johansgt. 2 i Oslo, og den betjener alle våre avdelinger og over 200 hyggelige medarbeidere. BUTIKKSJEF/OPTIKER TRONDHEIM Schjærven Design • 1010 Foto: Jonny Olson nonsen at: ” I arbeidsmiljølovens forskrifter om arbeid ved dataskjerm §11, tilbys det databriller til alle arbeidstakere i Norden betalt av arbeidsgiveren”. Dette er ikke korrekt – det stilles klare krav til hva som er en databrille i lovens forstand, og jeg vil vise til forskriften og veiledningen – som finnes på Arbeidstilsynets sider: http://www.arbeidstilsynet.no/artikkel. html?tid=78901 http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=92935 Schjærven Design • 1010 Foto: Jonny Olson I bransjenyttspalten under overskriften NY LEVERANDØR AV DATABRILLER i Optikeren nr. 5, har DigLife – Gunnar Optiks, en informasjon om et nytt produkt : ”Gunnar Optiks – nå med Carl Zeiss produsert Screenwear for den digitale livsstilen”. Det hevdes at dette produktet skal løse alle problemer med Computer Vision Syndrome, videre forbedre skjerminteraksjon osv. Øynene får også bedre beskyttelse (mot hva?). Vi har ved HiBu fått stilt til rådighet et par slike briller og sett litt nærmere på disse. De fremstår som et par fancy briller med lett fargede glass. Ved måling viser det seg at det er lagt inn +0,25 DS sfærisk styrke i glassene, og det er et lett gulfilter – som ved måling viser cut off fra ca. 450 nanometer. Dette vil et gulfilter normalt vise. Glassene er antirefleksbehandlet. Utover en umiddelbar behagelig effekt, som man kan få ved litt plusstyrke og gulfilter, er det ikke lagt frem overbevisende dokumentasjon på at dette produktet løser alle problem. Det er i annonsen referert til dataforskriften – men her går man seg vill. Det står i an- Til vår forretning i Nordregate søker vi en energisk og dyktig butikksjef. Stillingen krever at du er selvstendig, strukturert, liker utfordringer og har høy arbeidskapasitet. Du må like å jobbe med høyprofilerte produkter og være opptatt av kvalitet i alle ledd. Vi har et aktivt og spennende miljø der ektraordinær kundeservice og topp faglig ekspertise står i høysetet. Til den rette person kan vi tilby en interessant og faglig utviklende jobb, gode betingelser samt et stimulerende og meget sterkt faglig miljø der kontinuerlig utvikling står på agendaen. Tiltredelse etter avtale. Vi gleder oss til å få din søknad, som du mailer til [email protected] Søknadsfrist: snarest og senest innen 10. november 2010. kroghoptikk.no Optikeren 6/2008 51 Bransjenytt Fargerike og personlige brilleetuier Sønnens kreativitet i håndarbeidstimene utviklet seg til en forretningsidé. Nå er det norske brilleetuiet EyePOC tilgjengelig for forhandlere. 13 år gamle Nicolai kom hjem fra skolen med en gave til faren sin: Et håndlaget brilleetui med påskriften ”Pappas brilleetui”. Far selv ble selvfølgelig svært glad, og tok stolt brilleetuiet i bruk. Det viste seg raskt at det ikke bare var den stolte pappa som likte brilleetuiet, stadig flere bemerket det håndlagde, fargerike etuiet, etter hvert også en optiker som ville selge etuiet i sin butikk. Ideen om å gjøre noe mer ut av etuiet var født. I dag er firmaet EyePOC en realitet. Foruten mange optikerbutikker har EyePOC fått ledende gave- og designforretninger på kundelisten. Etuiene har altså slått an i tradisjonelle så vel som utradisjonelle kanaler, noe som viser at produktene treffer bredt i markedet. Foreløpig har EyePOC over 50 forskjellige designs. Grunntanken er den samme: Fargerike, håndlagde brilleetuier, personifisert med navn og en liten historie. Historiene er utformet som en synstest, hvor teksten blir stadig mindre. Slik som på Bestemors brilleetui: ”Bestemor er kjempekul hun gir meg sjokolade og annet digg som jeg ikke får hjemme. Da bestemor var liten hadde de ikke mobiler og det er synd for hun er så glad i å prate hele tiden” Brilleetuiene fra EyePOC tilfører ekstra farge og personlighet i optikeres vareutvalg, og det er tydelig at produktene faller i smak – de optikerne EyePOC har vært i kontakt med så langt har bestilt hele sortimentet. For mer informasjon: Torbjørn Sætvedt Mobil: 902 00 122 E-post: [email protected] Rodenstock styrker teamet Etter tre år i Norge, reiser Armin Braun som planlagt tilbake til hovedkontoret i Tyskland for å lede avdelingen for internasjonale kunder. Vi er glade for at Armin fremdeles vil være i kontakt med oss, og at vi har en mann sentralt i konsernet som forstår de norske behovene ut og inn. Under Armins ledelse har det skjedd store endringer i vår organisasjon. Vi har gått fra å være en produksjonsbedrift til en markedsorganisasjon og jobber kontinuerlig mot å bli en stadig mer profesjonell aktør – uten å miste det autentiske Rodenstock vi har bygget opp siden starten i 1987. Tidene endrer seg i vår bransje. Vi ser et stadig mer prisaggressivt marked, mer bevisste og vitebegjærlige forbrukere – kort sagt, en mer utfordrende hverdag. Det holder ikke lenger med faglig tyngde alene, man må i tillegg være sterk både på forretning og kommunikasjon. Som arvtager for Armin har vi fått med oss Morten Dyrberg på laget. Morten kommer fra stillingen som salgsdirektør i Tele2 og har før det lang og tung fartstid i Lego og Coca Cola. Vi er veldig glade for at Morten er blitt en rodenstock’er og at vi med hans kompetanse kan stå sammen med dere i bedre business for fremtiden. I tillegg har vi fått med oss kompetent kraft i nord. Anne Lise Fossum er master i klinisk optometri og vil ha ansvaret for glassdivisjonen i Midt- og Nord Norge. Hun kommer fra tilsvarende stilling i Hoya. Anne Lise er en herlig kombinasjon av godt humør, kompetanse og arbeidsiver. Vi er trygge på at de nordlige kundene våre vil være i de beste hender. Ny administrerende direktør i Rodenstock Morten Dyrberg 52 Optikeren 6/2008 Bransjenytt Bot til brilleglassprodusenter I Optikeren nr 5 kunne vi lese at tyske kartellmyndigheter hadde gitt fem brilleglassprodusenter en bot på totalt 115 millioner euro for å ha deltatt i et prissamarbeid. Bransjen er opprørt over det som har skjedd, og forretningsfører Joachim Goerdt i det tyske optikerforbundet (ZVA) synes at saken er betenkelig. ”ZVA har erfart at en person i Bundeskartellamt i Bonn er både etterforsker, saksøker og dommer,” skriver han. ZVA er tiltalt for å ha snakket med brilleglassprodusentene vedrørende økning av merverdiavgiften og kalkulasjonsformelen for brilleglass. I henhold til Goerdt har Bundelskartellamt i årtier tolerert kalkulasjonsformelen, og målet med samtalene var ikke å øke eller senke prisene, men å gi ut veiledende prislister som var praktiske og realistiske. At de veiledende prislistene midlertidig har blitt forbudt, er et vedtak som neppe kan gjennomføres, mener Goerdt, og viser til at nye prislister dukker opp overalt. Kilde: ZVA-REport 07-2010 Svenske optometribøker Lasse Müller gjør oppmerksom på at hans bøker finnes på lager og kan bestilles hos ham selv på telefon 00 46 510 294 30 eller på fax hos Alcon Sverige AB, 00 46 8 80 67 17. Bøkene det dreier seg om er Klinisk optometri (1984), Optometri vid läs- og skrivsvårigheter (2006), Optometri vid ackommodationskramp (2007) og Optometri vid astigmatism (2009). Flere av bøkene er tidligere anmeldt i Optikeren. Rolf Lund, ProVista, signerte den 8. september en intensjonsavtale med et ledende kinesisk øyehospital i Beijing. De to partene vil danne et felles selskap som skal utvikle teknologi, produkter og løsninger for synshemmede kinesere. Da det finnes bare to øyeleger i byen er Beijing-markedet enormt for ProVista, heter det. Signeringen ble foretatt i forbindelse med åpningen av Norwegian Healthcare & Life Science Innovation på Expo i Shanghai. Her viste totalt åtte norske firmaer fram sine produkter og løsninger til kinesiske helsearbeidere, sykehus og myndigheter. Kilde: Newsletter from Oslo Medtech Den ultimate kjørebrillen i høstmørket! TAG Heuer er sterkt involvert i sport og jobber kontinuerlig med innovasjon av glass tilpasset enhver sportsgren og aktivitet. TAG Heuer benytter materialer av høyeste kvalitet og med eksepsjonell finish. TAG Heuers nyeste innovasjon er SQUADRA NIGHT VISION. Denne eksklusive og avant-garde brillen har et unikt konsept, og TAG Heuer er de eneste som har kommet med en slik brille. Squadra Night Vision er en nyteknologisk nattbrille med gule glass som korrigerer nattmyopi. Vi opplever alle sammen at synet blir svekket når mørket kommer frem. Denne brillen korrigerer nærsyntheten på -0,25 som vi alle får i kveldsmørket. Brillen forbedrer synskvaliteten og kontrasten, og bidrar til at du får optimalt syn i høstmørket og på denne måten reduserer at du blir sliten i mørket! Squadra Night Vision er dessuten testet og godkjent av profesjonelle kjørere. Den har TAG Heuers patenterte bevegelige stenger, som gjør brillen meget komfortabel å ha på seg, samtidig som tilpasningsmulighetene sikrer at brillen sitter som den skal. Squadra Night Vision er en ideel kombinasjon av perfeksjon, komfort og trygghet! Brillens unike design og avant-garde teknologi førte til at TAG Heuer vant den prestisjefulle internasjonale prisen: Red Dot Design Award. Kontaktlinsekonferanse i København Den 13. og 14. november arrangerer Danmarks Optikerforening en stor kontaktlinsekonferanse med foredragsholdere fra så vel innland som utland. Mange kjente navn står på talelisten, blant andre Johanna Tukler Henriksson, Jonathan Walker, Phil Morgan, og Sarah Morgan. Påmelding og informasjon fås fra Danmarks Optikerforening på e-post: [email protected] Optikeren 6/2008 53 Interoptik Halden Optiske søker optiker med kontaktlinsekompetanse Interoptik har hovedfokus på øyehelse, det optiske faget og høy kvalitet på varesortimentet. Vi har 69 butikker over hele landet og bruker store ressurser på utvikling av de ansatte i kjeden når det gjelder fag, salg, service og ledelse. Interoptik Halden Optiske AS søker optiker, helst med Master-grad, men minimum med kontaktlinsekompetanse. Vi går en spennende tid i møte med flytting av butikk. For tiden har vi to godt utstyrte synsundersøkelsesrom og et forundersøkelsesrom. Av utstyr bruker vi bla. optomap, topograf og perimetri. Vi har også eget verksted. Vi søker en optiker med sterk faglig interesse. Det er viktig at du er tillitsskapende og har positive kommunikasjonsevner. Vi legger vekt på å begeistre våre kunder og å ta vare på våre kolleger, samtidig som vi hele tiden søker å ha stor faglig tyngde. Du vil være en av to optikere. Den andre optikeren har også Mastergrad. Arbeidet vil i hovedsak bestå av synsundersøkelser, men verkstedarbeid og noe kunderådgivning i butikk vil også bli aktuelt. Gleder oss til å høre fra deg! Optiker søkes 1 årsvikariat med mulighet til forlengelse Vi er en forretning i C-Optikk, sentralt plassert i Oslo sentrum. Normale åpningstider og lørdagsfri! Vi er 3 optikere som jobber i et tett samarbeid med varierte oppgaver. Synsundersøkelser, linsetilpasning, svaksyntsoptikk, verkstedsarbeid, kundeveiledning og oppfølging m.m. Vi setter personlig service i høysetet. En av oss går ut i svangerskapspermisjon og vi søker derfor etter en optiker som er utadvendt og positiv. For nærmere opplysninger, ring Morten Brinck-Mortensen 91 76 56 97 eller e-mail: [email protected] Skriftlig søknad med CV sendes til: Brillespesialisten AS V/Morten Brinck-Mortensen Storgaten 2, 0155 OSLO Søknad med CV, attester og referanser sendes til [email protected] eller Interoptik Halden Optiske AS, att: Monica Lie, Postboks 533, 1754 Halden. Spørsmål om stillingen kan rettes til Monica Lie på tlf. 97 18 49 95. Søknadsfrist: 10. november. Tiltredelse snarest. Øyeavdelingen, Elverum IO-Halden-StAnn_86x169.indd 1 21.09.2010 11:02:30 Brukte oftamologiske instrumenter til salgs Oculuc Centerfield perimeter med bord, 45.000,HS Spaltelampe 900BM med Goldmann applanasjonstonometer 28.000,Pachymeter, quantel medical, 15.000,Nidek LM990 Autolensmeter, 5000,Møller Wedel unit MR combi, med på kjøpet. Øyelege Forouzan Riazati Fredrikstad Øyelegekontor Nygaardsgate 3, 1606 Fredrikstad Tlf: 47 65 60 77 54 Optikeren 6/2008 Øyeavdelingen, Elverum er hovedsenter for øyefaget i Sykehuset Innlandet HF som dekker ca. 360.000 mennesker. All strabismekirurgi i regionen uføres i Elverum. På avdelingen arbeider bl.a. 6,50 overleger, 3 leger i spesialisering, 0,4 ortoptist og 1 optiker. Avdelingen har stor operativ og poliklinisk virksomhet, godt faglig nivå, hensiktsmessig utstyr og et godt arbeidsmiljø. Optiker/Ortoptist (Ref.nr. 776576329) 50 % faste stilling, ledig fra 01.12.2010 Arbeidsoppgaver: • Samsynsutredningerinkl.Lee-screenogsynoptofor. • Strabisme–preogpostoperativevurderinger. • Amblyopi–vurderingogoppfølging. • Nevro-oftalmologiskeundersøkelser. • Synsfeltundersøkelserogandrerelevanteoppgaver ipoliklinikken. Søkerenmåhanorskautorisasjonsomoptikerellerortoptist ogbeherskeetskandinaviskspråkskriftligogmuntlig.Optiker somsøkerbørhatilleggsutdanninginnenbarnogsamsyn. Lønnetteravtale. Kontakt: AvdelingssjefJanErikArnestad,tlf.48218219 ellere-post:[email protected] SykehusetInnlandetHFbrukerelektroniskverktøytilrekruttering(WebCruiter). Gåinnpåvårehjemmesiderwww.sykehuset-innlandet.no foråsøkestillingogforfullstendigutlysningstekst. Søknadsfrist: 12.11.2010. Jobbnorge.no www.interoptik.no Sandvika Øyelegesenter søker optiker Vi skal ansette optiker i 100 % stilling. Du vil arbeide sammen med øyelegene Øyvind Fygd og Tore Tveter. Arbeidet består i undersøkelse og behandling av ulike pasientkategorier ved vår poliklinikk: Cataract, glaucom, diabetes, barn, øyeblikkelig hjelp etc. Du vil jobbe tett med øyelegene. Full opplæring og kontinuerlig veiledning vil bli gitt. Stillingen innebærer en enestående sjanse til faglig utvikling og fordypning. Vi tilbyr: • Interessante og utviklende arbeidsoppgaver i et faglig ambisiøst og sosialt godt miljø • Tett faglig oppfølging/veiledning Du er: • Faglig ærgjerrig • Selvstendig • Utpreget serviceinnstilt • En person som får tingene unna Vi søker: Optiker til lillehammer Optiker til Gjøvik kontakt oss: Søknad innen 1.9. til Sandvika Øyelegesenter, Postboks 112, 1300 Sandvika. Spørsmål vedr. stillingen/event. søknad: [email protected] Brilleland AS er Norges største kapitaleide optikerkjede med 68 butikker, over 450 ansatte og ca. 0,5 milliarder i årlig omsetning. Brilleland forebygger og avhjelper synsproblemer med optiske hjelpemidler av høyeste kvalitet, og kan tilby et stort utvalg av kjente merkevarer, både innenfor kontaktlinser, briller og solbriller. Kjeden er en del av Synoptik Norge AS, med Interoptik som søsterselskap. Totalt er kjedene ledende i det norske optikermarkedet. Synoptik Norge AS er en del av Pearle Europe, ledende innen optikerbransjen i Europa med 2600 butikker i 21 land. Brilleland er et stort foretak med rike muligheter for personlig utvikling. Uansett om dine evner og kunnskaper ligger innenfor det optiske, det administrative, eller det salgsmessige. Vi hjelper deg med den rette utdannelse og opplæring, slik at du kommer til rette blant mange dyktige og hyggelige medarbeidere. www.specsavers.no Vi søker etter optikere til våre butikker på Lillehammer og Gjøvik (100% stillinger) med snarlig tiltredelse. Oppstart: 1.12.10 (Fleksibelt.) Karrieremuligheter i Brilleland Specsavers er verdens største privateide optikergruppe og verdens tredje største optikerkjede. Med mer enn 60 butikker, 430.000 kunder og over 1.000.000 solgte par briller i Norge, er Specsavers en av landets mest fremgangsrike optiker-kjeder. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer: kvalitet, faglig kompetanse og lave, tydelige priser. Spørsmål om stillingene rettes til Arnt Thomassen på tlf: 95757094 eller 61251275 Søknad sendes på mail til: [email protected] Søker du nye opplevelser og utfordringer? Brilleland søker DYKTIGE OPTIKERE med linsekompetanse Som optiker kreves det at du er opptatt av å yte topp service. Ved å ha god produktkunnskap samt evne til å formidle på en god måte oppfattes du som en dyktig og troverdig optiker. Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser og bonusordninger. Vi er opptatt av at du skal ha mulighet til å utvikle deg videre både som optiker, selger og menneske. Spørsmål om stillingen kan rettes til Angelika W. Otten på tlf. +47 900 42 104. Søknad og cv sendes til [email protected] Optikerforretning avvikles Varelager, inventar, datautstyr og optisk utstyr selges. For mer informasjon samt bilder, kontakt Ragnhild Nordheim, tlf 98 21 99 24 e-mail: [email protected] Søknadsfrist 30.11.2010. Tiltredelse etter avtale. Stilling søkes Jeg er en 25 år gammel gutt som nettopp har fullført en Master of Optometry grad fra Australia, og søker en jobb i Oslo og Akershus området. Hvis dette kunne være interessant for deg, ta gjerne kontakt med meg på 92868518 eller [email protected]. Steffen Kolstad. Optikeren 6/2008 55 Returadresse: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgate 18/20 NO-0157 Oslo B - Economique AIR OPTIX® AQUA MULTIFOCAL Tydelig Klart Syn På alle avstander* BEGYNNENDE PRESBYOPI LAV ADD ≤ +1.00D ETABLERTE PRESBYOPER MEDIUM ADD +1.25D TIL +2.00D Precision Profile Lens Designet gir klart syn på alle avstander* med jevn overgang fra nær til fjern. Linsene med 3 ADD-styrker er utviklet for å tilpasse kunder med en begynnende presbyopi og holde dem til linsebruk lenger. 86% av AIR OPTIX® AQUA MULTIFOCAL linsene fungerer ved første forsøk hos tidlige presbyope.1 DU HAR VEL PRØVD DEM? Om du har spørsmål, kontakt din CIBA VISION® representant eller vår kundeservice. *In emerging presbyopes. AIR OPTIX® AQUA Multifocal (lotrafilcon B) Dk/t = 138 @ -3.00D. AIR OPTIX® AQUA Multifocal: For daily wear or up to 6 nights extended wear for presbyopia. References: 1. CIBA VISION®, data on file, 2008. CIBA VISION® Nordic AB, Tlf. 32 77 11 33, Datavägen 24, S–436 32 Askim, www.cibavision.no HØY ADD> +2.00D
© Copyright 2024