Nr 7 desember 2010 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap God Jul Verdens Synsdag Tema: Eldre og syn SPRING Series. nortime.no Innhold desember 2010 Nyheter 100 000 kroner fra Specsavers til OGS.................................................. 6 Tusen takk!............................................................................................... 7 Stafetten går videre................................................................................. 7 Gaven til den som har alt........................................................................ 7 Verdens synsdag på HiBu....................................................................... 8 - Ansvaret ligger på Blindeforbundet..................................................... 10 Magne Helland: Ny redaktør i Optikeren................................................ 12 Refleksvest ikke alltid best..................................................................... 14 Ny presbyopibehandling......................................................................... 16 Når synsforskere møtes.......................................................................... 18 Har du en forsker i magen, gå inn på www.optikerne.no/forskning..... 20 Ferdigbriller – en stor hodepine?............................................................ 22 Ny superbrille for alle.............................................................................. 24 6 Multifokale kontaktlinser ikke ideelle for nattkjøring............................. 24 Tema: Eldre og syn l Syn og aldring (leder)......................................................................... 27 Verdens synsdag ble markert på mange måter både fra optikernes og Norges Blindeforbunds side. Her får en forbipasserende pusset sine briller på Specsavers stand foran Oslo S. Foto: Inger Lewandowski l Halvparten av kommunene mangler synskontakt............................. 28 l Jeg er en glaukomiker! Er du?........................................................... 29 l Alzheimers kan ses på netthinna....................................................... 29 l Hilde-Gunn Ulleberg: Første optiker ansatt som synskontakt......... 30 l Syn og aldring – et satsingsområde ved AFOS................................ 32 l SØLV i Kongsberg............................................................................... 34 l Dårlig syn og fallulykker (lest for deg)............................................... 36 Fagkonferanse Det nytter!................................................................................................ 38 Ny forskning på Verdens Synsdag.......................................................... 40 Fagartikkel 12 Nye funn om kontaktlinser for barn og tenåringer................................. 44 Lov og rett Reklamasjonsfrist for briller – ny avgjørelse i forbrukertvisutvalget..... 50 Magne Helland er Optikerens nye redaktør fra januar 2011. Han har fulgt bladets utvikling siden starten og har i flere perioder sittet i redaksjonskomiteen. Les hans tanker om nye spalter i Optikeren. Foto: Inger Lewandowski SJOVS Sammendrag av artiklene i SJOVS, desember...................................... 53 Faste spalter Leder: Takk for meg................................................................................. 4 Aktivitetskalender.................................................................................... 5 Optikeren for 20 år siden......................................................................... 41 Nytt fra NOF............................................................................................. 52 Litt om mangt.......................................................................................... 54 Bransjenytt............................................................................................... 56 Bokanmeldelse........................................................................................ 57 27 Forsidebilde: Gaute Mohn-Jenssen Minitemaet denne gangen er ”Eldre og syn”. Optiker Hilde-Gunn Ulleberg er ansatt som Norges første synskontakt, og fra Avdeling for optometri og synsvitenskap rapporteres det om flere forskningsprosjekter, blant annet et om eldres bruk av lys i hjemmet. Foto: Stock.chng Optikeren 7/2010 3 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 Telefaks: 23 35 54 40 E-post: [email protected] www.optikeren.org Redaksjon: Inger Lewandowski (Redaktør) Therese Backe Martiniussen (Red. sekr.) Redaksjon og annonseakkvisitør: Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Telefon: 32 75 09 30 E-post: [email protected] Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas-Maurdalen, Therese Backe Martiniussen, Inger Lewandowski, Gro Horgen Vikesdal og Bjørn Westerfjell Grafisk Formgivning: Pagina AS, www.pagina.no Trykk: Aktiv Trykk AS Opplag: 2100 ISSN 0333-1598 Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Ann.frist Utg. dato 1/2011 20.01.2011 21.02.2011 2/2011 09.03.2011 11.04.2011 3/2011 04.05.2011 31.05.2011 Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold, bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Optikeren legges ut på www.optikerne.no. Takk for meg! Min siste lederartikkel. Trist? Nei, langt i fra. Bare glede! Ikke fordi jeg ikke har elsket redaktørjobben over alt, men fordi jeg endelig skal få litt fritid igjen. Dessuten trenger Optikeren ny ledelse med nye tanker, ideer og giv. Og nettopp det har Magne Helland, Optikerens nye redaktør. Jeg er overbevist om at Optikeren vil få et nytt oppsving med Magne ved roret. (Se intervju side 12) Og jeg skal ikke slutte helt. Hele 2011 og kanskje også videre vil jeg være assistent for Magne både når det gjelder skriving og annet redaksjonelt arbeid. Det blir opp til ham å bestemme hva jeg skal gjøre. Dessuten vil jeg fortsette å selge annonser for Optikeren. Og la det være sagt med en gang: Jeg er glad for å fortsette, og jeg er glad for å fortsette med mindre jobb enn før. Noen vil spørre hvorfor jeg trekker meg som redaktør. Da er det tid for å se litt tilbake. Optikeren fyller 30 år i 2010. Jeg har vært redaktør i halvparten av disse årene. Bladet har i den perioden så godt som mulig fulgt utviklingen i faget og bransjen. Sammenligner vi det første og det siste tidsskriftet som jeg hadde ansvaret for, er det ikke vanskelig å se forskjellen. Slik skal det være. Optikerens lesere har i dag en annen hverdag enn Optikerens lesere for 15 år siden, og virkeligheten må gjenspeiles i tidsskriftet. Nå er tiden inne til blant annet å knytte Optikeren nærmere de sosiale mediene, Facebook og Twitter, og å få det trykte bladet til å gå mer hånd i hånd med Optikerens internettside. Verden går videre og vi må følge med for at Optikeren også i framtiden skal bli lest og ha betydning for leserne. Men Optikerens lesere er jo godt fornøyde; det kom fram på siste leserundersøkelse, vil noen hevde. Ja, og det er hyggelig, men det må hele tiden tas grep for at leserne også skal være fornøyde i årene som kommer. Og jeg er ikke i tvil om at Magne med sine store kunnskaper både innen data, optometrifaget og bransjen er den rette personen til å sikre nettopp dette. Det er en tid for alt, heter det, og nettopp det er hva jeg føler i dag. Litt vemodig å gi fra seg redaktøransvaret, men jeg er overbevist om at det er det eneste rette – både for meg og Optikeren. Endringen fører til at jeg skal få mer tid til å gjøre ting som jeg gjorde før jeg ble redaktør: lese, sy og male. Det er også en tid for å takke. Først og fremst leserne av Optikeren som har gitt meg ros og ris. Av risen har jeg lært, mens rosen ga meg oppmuntring til å fortsette å gjøre mitt beste. Dernest vil jeg takke redaksjonskomiteen som har vært en god støtte og bidragsyter. Heftige diskusjoner har vi kanskje hatt for få av, men et godt vennskap har vi utviklet. Sist men ikke minst vil jeg takke Tone Garaas-Maurdalen og kollegaene i sekretariatet i Oslo. Dere har gitt meg en tilhørighetsfølelse som har vært viktig for meg. Nå gleder jeg meg til å samarbeide med Magne, og fordi jeg vet at Optikeren er i gode hender kan jeg uten bekymring overlate ansvaret til ham. Tro meg, dette blir bra! Jeg ønsker Magne Helland lykke til som redaktør, og jeg ønsker alle leserne av Optikeren en riktig god jul! Inger Lewandowski Redaktør Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer. 2011 16.-17. januar Eyecare 3000, Glasgow, Skottland www.eyecare3000.com 12.-13. februar Optometridagarna 2011 (Det svenske Optikerförbundets årlige faglige arrangement) Stockholm www.optikerforbundet.se 18.-20. mars Kontaktlinskongressen 2011 (Sveriges Kontakt¬lins¬förenings faglige hovedmøte) Göteborg, Sverige www.sklf.se 9.-11. april Oprafair, Birmingham www.optrafair.co.uk 12. -17. april World Council of Optometry (WCO) General Delegates Meeting and Conference San Juan, Puerto Rio www.worldoptometry.org/en/events/index.cfm/ GDM11 29. april-1. mai NOFs landsmøte og fagkonferanse Kongsberg www.synsinformasjon.no/lm2011/ 1.-5. mai The Association for Research in Vision and Ophthalmology - Annual Meeting (ARVO 2011) Fort Lauderdale, Florida www.arvo.org 6.-8. mai European Academy of Optometry and Optics Annual Conference Prague www.eaoo.info/en/Prague_2011/index.cfm (arrangementet inkluderer the European Educators Congress) God Jul I disse dager har vi flyttet over i nye lokaler, ny adresse: Hermann Foss gate 4, 3611 Kongsberg. Visioffice med eyecode™ • Instrumentet som «måler, forklarer og tar bilder». • En dynamisk 3D utmåling av øyets rotasjonssenter. «Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre kan vi produsere glassene». Varilux Comfort Short New Edition • Monteringshøyder fra 14 mm. • Kan leveres med eyecode. Topcon 3D OCT-2000 med funduskamera Topcon setter ny standard for øyebunns undersøkelse. Gode tilbud ut desember! Eks.: Vi gir deg 100 3D OCT-2000 26.-29. mai British Contact Lens Association - Annual Conference and Exhibition (BCLA 2011) Manchester, UK www.bcla.org.uk 15.-19. juni Optometry’s Meeting® (the official annual meeting of the American Optometric Association) Salt Lake City, US http://www.optometrysmeeting.org/ 12.-15. oktober American Academy of Optometry Annual Meeting Boston, Massachusetts www.aaopt.org 000,- funduskamera! for ditt gamle 599 000 – 100 000 = 499 000 Essilor Norge AS Hermann Foss gate 4, 3611 Kongsberg. Tlf. 32 72 60 00 – www.essilor.no Nyheter 100.000 kroner fra Specsavers til OGS Specsavers slo i år på stortromma i forbindelse med Verdens Synsdag og hadde aktiviteter over hele landet. I Oslo ble det delt ut ballonger med lodder, og alle landets Specsavers-butikker ga verdien av alle synsundersøkelsene denne dagen, hele 100.000 kroner, til Optometry Giving Sight (OGS). Tekst: Inger Lewandowski ”Vil du ha en kopp kaffe?” ”Er det lenge siden du tok en synsundersøkelse?” Spørsmålene triller fra Specsavers-representantene når jeg kommer ut fra Oslo S torsdag morgen den 14. oktober. Jo, jeg må innrømme at det nok er en stund siden jeg var til synsundersøkelse, noe som resulterer i at jeg blir geleidet inn til optikeren i Specsavers-teltet for en kjapp gratis autorefraktormåling. Ballonger forsvant som varmt hvetebrød Får jeg ingen ballong da? spør jeg for jeg har lest i epost fra markedsdirektør i Specsavers, Ince Westergaard, at det skal deles ut ballonger i Oslo. – Dessverre har vi ikke flere igjen – de forsvant som dugg for solen tidligere i dag, men det kommer snart flere, bedyrer optiker Frode Harwiss som er en av de som bemanner standen ved siden av tigeren på Oslo S. - Ikke alle forstår hvorfor de som er voksne mennesker skal få en ballong, ler han, - så vi må forklare at det inne i ballongen ligger et lodd, og at de på dette loddet kan vinne enten en gratis brille eller et års kontaktlinsebruk. Men når de får den informasjonen, vil alle ha ballong! For å få vite om de har vunnet, må de ta med loddet til en Specsavers-forretning og sjekke. Og ballong får jeg etter at en budbil stappfull av oppblåste ballonger har levert ytterligere en ladning. Brosjyrer, kaffe og knaskegulrøtter får jeg også. 100 vinnerlodd Daglig leder i Specsavers Norge, Jon Steinar Johnsen, forteller at det finnes omtrent 100 vinnerlodd i ballongene i Oslo. Alle landets Specsavers-butikker har fått tilsendt brosjyrer og plakater som de har delt ut i nærområdet rundt butikken for å skape oppmerksomhet rundt Verdens synsdag. Verdien av alle gjennomførte synsundersøkelser som ble tatt i Specsavers forretninger den 14. oktober går til Optometry Giving Sight. - Vi har jo også et annet tilbud i dag, sier han. – Alle som leverer sin gamle brille i en av våre butikker, får 50 kroner i pant som trekkes fra brilleprisen for nye briller denne dagen. De gamle brillene som vi samler inn, gis til Vision for All. Totalt har Specsavers regnet med at utgiftene forbundet med hele denne markeringen av Verdens Synsdag koster 240.000 kroner. - Grunnen til at vi gjør dette er for det første at en slik aksjon er helt i tråd med eiernes støtte til svaksynte både i fattige land og generelt. For det andre synes vi at dette er en sak som bør markeres sterkere for å gjøre folk i sin alminnelighet oppmerksomme på å passe synet sitt. Sist men ikke minst er dette en god sak internt for å vise våre partnere og ansatte at vi bryr oss, sier Jon Steinar Johnsen, som er godt fornøyd med oppslutningen i egne rekker. I ettertid viser det seg at summen fra Specsavers-optikernes synsundersøkelser på en alminnelig torsdag, ble på hele 100.000 kroner og at det ble samlet inn flere tusen gamle briller. Specsavers hadde på Verdens Synsdag stor stand med ballonger, kaffe, autorefraktor og gulrøtter ved tigeren utenfor Oslo S. Foto: Specsavers 6 Optikeren 7/2010 Nyheter TUSEN TAKK! Stafetten går videre Kjære alle dere som har vært med å bidra til at årets ”Verdens synsdag” ble en suksess for Optometry Giving Sight! Optometry Giving Sight har startet en stafett for å få flere faste givere av et lite eller stort beløp, til beste for synshjelp for mennesker i andre land. ”Gi en synsundersøkelse” Aldri før har så mange enkeltoptikere bidratt med synsprøvehonorarer i den årlige ”Gi en synsundersøkelse” kampanjen. Specsavers som kjede hadde en stor markering av verdens synsdag noe du kan lese om i en egen artikkel i bladet. Vi i Optometry Giving Sight er utrolig takknemlige for at kjeden bestemte seg for å gi verdien av alle synsundersøkelsene som ble gjort i kjedens 62 butikker denne dagen. Resultatet ble 100.000,-! Tekst: Inger Lewandowski 20.000 kroner fra Krogh Optikk Krogh Optikk markerte dagen med å ha bøsser på disken i alle sine butikker. Det er ikke helt klart i skrivende stund hva som kom inn i bøssene. Men vi vil også takke Krogh Optikk for sjenerøst bidrag på 20.000,- i forbindelse med dagen utover det som kom inn i butikkene. Pengene går til utdanning av optikere Vi lover at pengene skal gå til bærekraftig synshjelp i kampen mot unødvendig blindhet. På den store konferansen THE WORLD CONGRESS ON REFRACTIVE ERROR 2010 i Durban i oktober ble det kjent at det vi bidrar med hjelper. Tallet på unødvendige blinde og svaksynte går sakte men sikkert nedover! En viktig grunn til at tallene går ned er at det nå utdannes optikere lokalt på nyetablerte skoler. Disse bidrar med sårt tiltrengte synsundersøkelser og distribusjon av synshjelpemidler. Denne gangen er det Gaute Mohn-Jenssen og Bjørn Westerfjell som utfordrer henholdsvis Magne Helland og Stein Bruun. Også andre giverne oppfordres til å utfordre minst en person hver, slik at listen av givere blir lang – helst så lang at det blir vanskelig å få den med i Optikeren hver gang. La det gå sport i å se at den øker fra nummer til nummer og at stafettpinnen går stadig videre. Husk det er opp til den enkelte å bestemme seg for hvor mye man ønsker å gi. Bjørn Westerfjell utfordrer Magne Helland (til v.) Foto: Inger Lewandowski Faste givere Organisasjonen har nå følgende faste givere: • Interoptik Levanger v/Henning Friedrich • Interoptik Halden Optiske v/Monica Thomsen Lie • Specsavers Thorwiik AS v/Inger Marie Wiik • ProCornea v/Kristine B. Johansen • Maria Kristine Vannebo • Inger Lewandowski • Tone Garaas-Maurdalen • Åshild Martinsen • Anne Jervell • Elisabeth Meskestad • Gaute Mohn-Jenssen • Bjørn Westerfjell Igjen – TUSEN TAKK til alle bidragsytere! Hilsen Anne Jervell, leder i Optometry Giving Sight Gaven til den som har alt! Har du enda ikke kjøpt alle julegavene? Send en epost eller ta en rask telefon til NOFs sekretariat og kjøp et gavekort til Optometry Giving Sight. Beløpet bestemmer du selv. Ved å gi bort en gave til OGS er du med på å hindre blindhet og svaksynthet i verden. At arbeidet nytter kan du lese i artikkelen på side 38 Siden 2004 har det blitt nær 10% færre blinde og svaksynte, nettopp fordi de har fått tilgang til et synshjelpemiddel. Optikeren 7/2010 7 Nyheter Verdens synsdag på HiBu Tekst og foto: Magne Helland 14. oktober ble Verdens Synsdag markert over hele verden. På Kongsberg samarbeidet Høgskolen i Buskerud (HiBu) med Kongsberg kommune om et åpent arrangement på AFOS. Arrangementet var planlagt i samarbeid med Kongsberg kommune med førstelektor/optiker Irene Langeggen som primus motor i fagmiljøet på Avdeling for optometri og synsvitenskap (AFOS). Ca. 25 fremmøtte, både optikere og fagfolk, men også en del interesserte uten faglig bakgrunn, deltok på arrangementet. ”Lysende eldreforskning” Først ut med foredrag var professor/optiker Gunnar Horgen som snakket om ”Lysets betydning for en god alderdom i eget hjem”. Presentasjonen ga innledningsvis en grei oversikt over syn og belysning. Han klarte også mesterstykket å forklare de vanligste måleenhetene for lys, belysningsstyrke, luminans og fargetemperatur på en grei og folkelig måte. Etter dette beskrev Horgen en del fore- løpige resultater fra et stor prosjekt blant friske eldre hjemmeboende i Drammen. Kort summert er de aller fleste godt fornøyde med belysning og synsforhold i eget hjem, men mye kan gjøres betydelig bedre! Prosjektet professor Horgen leder er tidligere omtalt i Drammens Tidende under overskriften ”Lysende eldreforskning”. Her vil prosjektets andre fase, som nå er i gang, kunne gi svært interessante funn. Ikke usannsynlig vil nye råd og anbefalinger for god hjembelysning for eldre bli utarbeidet når resultatene foreligger. Syn i trafikken ”Synskrav til sertifikatet - venn eller fiende?”ble diskutert av sykehusoptiker Anne Kollandsrud fra Arendal. Kollandsrud har i tillegg til lang optikererfaring også i flere år undervist kommende trafikkskolelærere. Gjennom mange illustrative bilder fra trafikksituasjoner under varierende lys og kjøreforhold, fikk hun tydelig fram at synssansen er spesielt viktig i trafikken. ”Kan det være synet?” Selv om det alltid er spennende å høre om syn og synsfunksjonens kompleksitet var nok arrangementets siste innlegg det viktigste. Her fortalte seniorrådgiver i Helsedirektoratet Birgit Friele om deres viktige arbeid for å øke befolkningens oppmerksomhet om viktigheten av å ta vare på synet, synsproblematikk og årsaker til synshemming, og ikke minst hvordan man kan få hjelp til rehabilitering. Dette gjorde hun på en engasjerende og entusiastisk måte. Hun kom blant annet inn på Helsedirektoratets arbeid med en undersøkelse om synskontakter i kommunene for styrking av rehabiliteringstilbud til mennesker med synshemning. Hun ga i tillegg en rekke tips om nyttig brosjyrematerielle og relevante nettsteder. Brosjyren ”Kan det være synet” ble omtalt spesielt og utdelt på arrangementet. Hun fortalte også at Helsedirektoratet ønsket at mest mulig informasjon skulle være samlet på ett nettsted og at de i denne sammenheng anbefalte www. sansetap.no. Dette nettstedet vil etter hvert utvides med informasjon om syn og hørsel også for barn, ungdom og voksne. Avslutningsvis kommenterte Friele at de i de siste årene hadde hatt et spesielt godt og fruktbart samarbeid med Norges Optikerforbund. Seniorrådgiver Birgit Friele ... her med brosjyren ”Kan det være synet?” Foto: M. Helland 8 Optikeren 7/2010 Skandinavisk lagånd For deg som vil bevare friheten og øke lønnsomheten c)optikk, med 146 forretninger, er Norges største kjede, og utgjør en tredjedel av Nordic Optical Alliance (NOA). Vi er et selvsagt førstevalg hvis du fortsatt ønsker å eie og drive din egen butikk, framfor å være vanlig ansatt. Bevar friheten – og potensialet Vi er alternativet for deg som ønsker å tilpasse deg markedssituasjonen uten å overlate forretningens lønnsomhet til andre. Vi vektlegger forretningenes uavhengige og personlige profil, og gir deg mulighet til å drive din forretning optimalt når det gjelder markedsføring og sortiment. Vi er det frie alternativet til de sentralstyrte kjedene. En kjede skal skape positive kjedereaksjoner c)optikks mål er, helt enkelt gjennom NOA, å sikre lønnsomme leverandøravtaler, å utarbeide markedsføring med gjennomslagkraft og å være et utviklende forum for erfaringsutveksling. NOA har til sammen over 420 forretninger. Enkelt og effektivt c)optikk er eid av forretningene. Vi har en enkel organisasjon, der styret og daglig ledelse har et tett samarbeid. Servicekontoret er lite og effektivt, og har dermed ingen store administrative kostnader. Å være partner i c)optikk koster lite, og du får mye igjen i form av gode avtaler og tilgang til attraktive markedsføringsverktøy. c)optikk – din à la carte meny. Ønsker du mer informasjon om c)optikk, ta kontakt med oss på telefon 32 72 27 27: Helge Jakobsen, Bjørg Helleberg Jakobsen, Hege Steffensen og Per Øyvind Moen. Nyheter - Ansvaret ligger på Blindeforbundet På Verdens Synsdag gikk generalsekretær i Norges Blindeforbund (NBf) hardt ut mot samfunnets manglende engasjement når det gjelder rehabilitering av personer som har mistet synet, helt eller delvis. I dag har NBf ansvaret alene, men når ikke fram til alle. Tekst og foto: Inger Lewandowski Norges Blindeforbund markerte også i år Verdens Synsdag både på Øyeavdelingen, Ullevål Universitetsklinikk, og i Oslo konserthus. På Ullevål ble den nyeste synsforskningen presentert, og vi viser til referat på side 40. I konserthuset snakket man mest om rehabilitering og om diabetes. Rehabilitering har alt å si – Alle mennesker har sin egen historie, sa artisten Hanne Krogh, som stod for underholdningen midtveis i programmet i Oslo konserthus, og hun lot oss få del i sin families historie, en historie som var både god og rørende. Norges Blindeforbund presenterer også slik historier for oss; det er mange skjebner blant deres medlemmer. Reha- bilitering er et viktig begrep, som også denne dagen ble brukt flittig blant annet av generalsekretær i Norges Blindeforbund, Gunnar Haugsveen. - Målet med blindeforbundets arbeid er samfunnsmessig likestilling, sa han, - rehabilitering er å se nye muligheter. Håpløshet og depresjoner kommer ofte i kjølvannet av det å miste synet, og mange føler at ”bare jeg har det så ille”. Samfunnet tar ikke ansvar Haugsveen var opptatt av at samfunnet ikke tar ansvar for de som mister synet. - Det ser ut til at gevinsten med rask rehabilitering ikke gjelder når det er snakk om synstap, sa han, og opplyste om at rehabiliteringssenteret på Hurdal (Hurdalssenteret) hovedsakelig er betalt av Sverre Fuglerud ledet arrangementet i Oslo Konserthus. På bildet snakker han med et medlem i Norges Blindeforbund, Truls, som ble blind i voksen alder, men som siden fikk tilbake litt syn. Både Truls og kona kunne fortelle at rehabiliteringskurset på Hurdalssenteret utgjorde en stor og viktig forskjell. 10 Optikeren 7/2010 det norske folket gjennom innsamlingsaksjoner. - Det er de blindes eget forbund som må ta ansvar! Rehabiliteringssentrene viser at livet likevel ikke er så verst å leve, den enkelte lærer seg teknikker og får hjelpemidler for å takle hverdagen. Utfordringen er å nå ut til dem som trenger det. Vi vet det er et stort udekket behov, sa han. Unn Ljøner Hagen, prosjektleder ved Norges Blindeforbund, presenterte undersøkelsen ”gammel, blind og glemt”, som viser at det tar gjennomsnittlig fem år etter synstap før de nye synshemmede/ blinde får kontakt med hjelpeapparatet. Hele tre av fire opplevde nedsatt synskvalitet, men effekten av rehabiliteringskurs er enormt stor. ”Jeg fikk tilbake livet” er utsagn som blir brukt hyppig, kunne Ljøner Hagen fortelle. ”Diabetes-epidemien” Overlege ved Ullevål Universitetssykehus, Dag Fosmark, snakket om vår tids ”epidemi”, diabetes. Innen 2030 vil vi i Norge ha en dobling av antall diabetikere, sa han og anslo at tallet da vil ligge på rundt 200.000. - Vi vil gjerne at det skal være regelmessige kontroller, sa Fosmark, - når den enkelte får symptomer, kan det være for sent å gjøre noe. Det er viktig å behandle så tidlig som mulig, derfor er regelmessige kontroller så viktige. Fosmark kom også inn på ulik behandlingsformer for synsproblemer i forbindelse med diabetes, blant annet laser, operasjon og å redusere vekstfaktoren ved å sprøyte inn antistoffer. - Vår største utfordring er imidlertid å få pasienten til behandling så tidlig som mulig; jo tidligere, jo bedre, sa han og tok til orde for screening som er mest kostnadseffektivt. så Nå og med g for dejeve k s nner i hornh LACREONTM-teknologi for fuktighet som aldri tar slutt 100 % Kumulativ fuktemiddel bevart i linsen (ug/linse) 80 60 Ikke noe tap av fuktemiddel under bruk 40 20 0 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 Forandringer i linsens egenskaper under bruk er en viktig årsak til at linsene føles ubehagelige mot slutten av dagen. Med LACREON™-teknologien blir et fuktighetsbevarende middel innkapslet i Etafilcon A-materialet, og det bevares i linsestrukturen1. Fuktemiddelet simulerer mukuslagets naturlige fukteegenskaper. Det frigis ikke ved bruk, men bidrar til å bevare tårefilmens stabilitet og linsens hydrofile egenskaper, og gir dermed betraktelig bedre komfort mot slutten av dagen. Tid (timer) Komfort som varer fra morgen til sen kveld 1. Sheraton H et al. Chemical Characterisation of 1•DAY ACUVUE® MOIST® and 1•DAY ACUVUE® Contact Lenses. ARVO. 2006. UV-absorberende kontaktlinser erstatter ikke solbriller da de ikke helt dekker øyet og det omkringliggende området. ACUVUE®, 1•DAY ACUVUE® MOIST® og LACREON™er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2010. Nyheter Magne Helland: Ny redaktør i Optikeren Fra 1. januar er Magne Helland redaktør i Optikeren, og han har mange tanker om hvordan han skal gjøre bladet enda bedre for leserne. I artikkelen deler han noen av sine tanker med oss. Allerede nå har Optikeren fått egen facebookgruppe! Tekst og foto: Inger Lewandowski For de fleste trenger ikke Magne Helland noen nærmere presentasjon. Som dosent og underviser på Avdeling for optometri og synsvitenskap (AFOS) på Høgskolen i Buskerud (HiBu) og før det på Kongsberg Ingeniørhøgskole, har de fleste optikerne truffet ham i kurs- og utdanningssammenheng. Det som noen muligens kan ha glemt, er at han også i en periode på begynnelsen av 1990-tallet var ansatt som fagsjef og generalsekretær i Norges Optikerforbund. Både da og i en periode på 1980-tallet satt han i Optikerens redaksjonskomité, og det er ingen tvil om at han alltid har vært glad i Optikeren! Han er antagelig den eneste i landet som har spart på og sirlig arkivert alle Optikerens utgaver fra første nummer i 1980 og fram til i dag. Den ene hylla på kontoret hans er fylt til randen! Kunnskaper om bruk og oppbygging av Internettsider har Magne tilegnet seg gjennom utdanning og praksis. I en periode på noen år var han ansvarlig for NOFs nyhetssider på nettet, og de siste årene har han hatt ansvaret for AFOS´ nyhetssider. Formidlingsønske Hva fikk deg som har en interessant stilling på HiBu, til å søke på redaktørstillingen i Optikeren? - Først og fremst fordi det er spennende å prøve noe nytt! Men jeg kommer jo ikke til å droppe skolen helt. Jeg fortsetter i 50% stilling på HiBu. Egentlig har jeg hatt et forhold til bladet Optikeren i alle år, sier han, og det skjer utrolig mye i faget og bransjen som det er interessant å formidle videre. Magne forteller at det ute i verden er tradisjon for at senior-undervisere påtar seg jobben som redaktører for sine respektive tidsskrift i en periode av livet, så han føler at dette er en god løsning også for seg. - Dessuten er dette uten tvil en meget interessant og spennende jobb, sier han. Har du planer om endringer av tidsskriftet? - Jeg har selvsagt gjort meg noen tanker, men først og fremst vil jeg si at Optikeren er et meget bra blad, som leserne også er godt fornøyd med. Det kom jo fram i siste leserundersøkelse. Derfor vil det ikke skje dramatiske endringer. Jeg vil opprettholde samme gode profil som før. Til tross for dette har Magne Helland ideer til nye spalter og stoff, men har ikke lyst til å fortelle alt på det nåværende stadiet. Magne Helland tar over som ny redaktør av Optikeren fra 1. januar 2011 12 Optikeren 7/2010 - Vi får se hva vi får til, sier han. Men en ting kan han likevel røpe, og det er at humor nok vil få en noe større plass. - Selvsagt skal det ikke bli en masse tull og tøys, sier han med glimt i øyet, men litt fag- og bransjerelatert humor tror jeg at de fleste setter pris på. Optikeren på facebook En annen sak som Magne er svært opptatt av, er å få til sterkere forbindelseslinjer mellom internett og bladutgaven, og han har allerede opprettet en facebookgruppe for Optikeren. - Jeg tror dessverre at få vil skrive leserinnlegg i Optikeren, men tror at det kan være lettere å få tilbakemeldinger og kommentarer på facebook, sier han. – Jeg tenker meg at vi her kan forhåndsinformere om ting som kommer og be om innspill vedrørende stoff som man kan tenke seg å ha i bladet. Særlig er jo facebook et medium hvor vi kan få de unge i tale. Han tror også at det i framtiden vil bli viktig å få mer interaksjon mellom de digitale mediene og papirversjonen. - Jeg tenker at vi eksempelvis kan hjelpe hverandre med tips om nyttige nettsteder for optikere, sier han. - Kanskje kan vi starte en stafett hvor en ny person hver dag forteller om et nettsted som han/hun synes er bra. Ellers tror han at det ofte vil være riktig å trykke kortere sammendrag av artikler i bladet og heller legge hele artikkelen ut på nettet. Flervalgstester i forbindelse med fagartikler er også noe han er opptatt av, og her er han klart på linje med lesernes utsagn i spørreundersøkelsen. - Jeg gleder meg til å ta fatt, avslutter han. Og det gjør vi også! Hjertelig velkommen skal han være! AIR OPTIX® AQUA MULTIFOCAL Klart og tydelig syn på alle avstander* BEGYNNENDE PRESBYOPI LAV ADD ≤ +1.25D ETABLERTE PRESBYOPE MEDIUM ADD +1.50D TIL +2.00D  Precision Profile Lens Designet gir klart syn på alle avstander* med jevn overgang fra nær til fjern.  Linsene med 3 ADD-styrker er utviklet for å passe til kunder med en begynnende presbyopi og få de til å fortsette med linser.  86% av AIR OPTIX® AQUA MULTIFOCAL linsene fungerer ved første forsøk hos tidlige presbyope.1 DU HAR VEL PRØVD DEM? Om du har spørsmål, kontakt din CIBA VISION® representant eller vår kundeservice. *In emerging presbyopes. AIR OPTIX® AQUA Multifocal (lotrafilcon B) Dk/t = 138 @ -3.00D. AIR OPTIX® AQUA Multifocal: For daily wear or up to 6 nights extended wear for presbyopia. References: 1. CIBA VISION®, data on file, 2008. CIBA VISION® Nordic AB, Tlf. 32 77 11 33, Datavägen 24, S–436 32 Askim, www.cibavision.no HØY ADD> +2.50D Nyheter Refleksvest ikke alltid best Refleks på bevegelige ledd som knær, albuer og håndledd gjør fotgjengere mer synlige enn om de bruker refleksvest, viser ny forskning. Tekst: Dag Øyvind Olsen Hver høst blir fotgjengere påkjørt i mørket fordi bilførerne ikke ser dem. Og det er eldre sjåfører som har størst problemer med mørkesynet. – Svekket syn hos eldre gjør at de reagerer senere på alt som skjer i trafikken, spesielt i mørket, sier professor og optiker Joanne Wood ved Queensland University of Technology i Brisbane, Australia. Hun disponerer en egen, lukket forskningsbane for bilkjøring. Der har hun og et forskerteam i mange år undersøkt sammenhengen mellom dårlig syn og bilkjøring. Bevegelse best Hun ble overrasket over at mange eldre hadde vansker med å se fotgjengere som gikk med lys refleksvest over svarte klær. – Det var liten forskjell på om fotgjengerne hadde refleksvest eller hvite bomullsklær uten refleks. Bilførerne så dem dårlig. Men da vi utstyrte fotgjengerne med samme mengde refleksmateriale på bevegelige ledd som knær, albuer og håndledd, oppdaget alle bilførerne dem, sier professor Wood til Newswire. Hun mener mennesker generelt, og eldre spesielt, oppfatter refleks som beveger seg raskere enn mer statisk refleks. – Denne kunnskapen bør få konsekvenser for hvor vi plasserer refleksen når vi er ute og sykler eller går i trafikken, sier hun. Mange ser dårlig I Norge er reglene slik at alle som søker om førerkort for lavere klasser, til for eksempel personbil eller motorsykkel, må fylle ut en egenerklæring om helse. De som krysser av at de bruker briller eller kontaktlinser, må i tillegg legge frem en synsattest fra optiker eller lege. I praksis betyr det at majoriteten av de som tar førerkort ikke har fått undersøkt synet. – Synet endrer seg hos alle fra de tar førerkort i ung alder, til den første obligatoriske synsundersøkelsen når man er 70, sier optiker Egil Stensholt. Han har arbeidet med rådgivning om syn og trafikk i en årrekke. – Mange kjører bil uten å tilfredsstille synskravene i førerkortforskriften, og en betydelig andel av dem er ikke klar over det. Det er god grunn til å anta at eldre bilførere utgjør den største gruppen, sier han. Trygg Trafikk anslår at 300 000 norske bilister kjører med for dårlig syn, men ifølge Egil Stensholt er det store mørketall. Kontaktpersoner: • Optiker/ optometrist Egil B. Stensholt, telefon: 33 34 99 44, epost: [email protected] • Generalsekretær Tone Garaas Maurdalen i Norges Optikerforbund, telefon: 23 35 54 50 epost: [email protected] • Forskningsrapporten om refleksbruk kan fås ved henvendelse til: [email protected] Newswire er et oppdragsfinansiert nyhetsbyrå. Artikler, bilder og videoer er til fri bruk i pressen. Denne artikkelen er skrevet for Norges Optikerforbund. Professor Joanne Wood er en av verdens fremste forskere på trafikk og syn. Foto: Dag Øyvind Olsen 14 Optikeren 7/2010 Vi vet at vår neste partner er en fantastisk dyktig person, men vi har ikke funnet deg ennå. Vi søker deg som er utdannet optiker. Specsavers vokser stadig, og trenger flere flinke optikere. I Norge er vi markedsleder og har 68 butikker over hele landet. Når du er partner hos Specsavers får du virkelig konsentrert deg om faget. Du kan stole på at ressursene og erfaringen til verdens største privateide optikerkjede hele tiden blir benyttet for å gi deg et forsprang på konkurrentene Nå er vi på jakt etter optikere med kremmerånd som kan åpne nye butikker sammen med oss. Hvis du har lyst til å være med på suksessen, ta kontakt i dag. For ytterligere informasjon kontakt oss via e-post: [email protected] eller via vår rekrutteringsside: www.specsaverspartnership.com www.specsavers.no Nyheter Ny presbyopibehandling Nytt implantat i kornea utnytter vår evne til å se skarpt gjennom et knappenålshull. Tekst: Inger Lewandowski På denne høstens årsmøte i American Academy of Ophthalmology presenterte Dr Günther Grabner, oftalmologiprofesser ved Paracelsus-universitetet i Salzburg, en helt ny behandling for presbyopi. Behandlingen reduserer signifikant avhengigheten av lesebriller. I Journal of Refractive Surgery, hvor den gjennomførte studien ble presentert tidligere i år, kan vi lese følgende oppsummering: Formål: Å evaluere sikkerhet og nytte av AcuFocus Corneal Inlay 7000 (ACO 7000) implantert i emmetrope, presbyope pasienter for forbedring av synet på nært og mellomavstand. Evalueringen foregikk over en periode på to år. Metoder: Studien omfattet 32 naturlig emmetrope, presbyope pasienter. Implantatet ble operert inn i en lomme lagd av en IntraLase 60-kHz femtosecond laser i en dybde av 210 μm, sentrert på synslinjen i det ikkedominante øyet. Minimum postoperativ oppfølging var 24 måneder. Resultater: Etter en gjennomsnittlig oppfølging på 24 måneder, leste 96,9% av pasientene bedre med øyet som hadde fått implan- tatet. Gjennomsnittlig binokulær ukorrigert visus på nær hadde en forbedring fra J6 (ca. 0,4 overs.anm.) til J1 (ca 0,8 overs. anm.) etter 24 måneder. Gjennomsnittlig binokular ukorrigert visus på mellomavstand var 20/20 etter en måned og forble det samme gjennom hele 24-måneders perioden, mens 72,0% av øynene oppnådde en visus på 20/20 eller bedre. Etter 24 måneder var gjennomsnittlig ukorrigert visus på avstand 20/20 på det implanterte øyet og 20/16 (1,25) binokulært. Ingen implantater ble fjernet i løpet av studien. To desentrerte implantater ble sentrert på nytt etter 6 måneder på grunn av utilstrekkelig økning i visus på nært og mellomavstand. Begge pasientenes nærog mellomavstands-visus ble signifikant forbedret etter den nye sentreringen. Konklusjoner: ACI 7000 synes å gi en sikker og effektiv behandling mot presbyopi gjennom en oppfølging på 2 år. (doi:10.3928/108159 7X-20100408-01) Opthalmology Times Opthalmology Times skriver på sin nettside at implantatet (KAMRA, AcuFocus Inc) bruker vår evne til å se skarpt gjennom et lite hull til å øke foskuseringsdybden ved å benytte de sentrale lysstrålene. Implantatet testes nå ut på FDA-kli- nikker i USA og synes lovende, skriver de. Den store fordelen med denne teknologien er at implantatet kan fjernes. Implantatet er en skive lagd av polyvinylidin fluorid (PVDF), som er lett å tolerere. Det har en tykkelse på fem μm, samme tykkelse som endotelet eller et par røde blodceller lagt over hverandre. Selv om implantatet opereres inn i bare ett øye, fører det ikke til monovision. Øyet som har implantatet forblir emmetropt, slik at begge øynene fungerer sammen på avstand. Fraværet av objektforstørrelse forhindrer aniseikoni (forskjellig bildestørrelser i et øyepar). Opthalmology Times skriver videre at en kombinert LASIK- og KAMRAprosedyre blir stadig mer populært utenfor USA. Her behandles ammetropi og presbyopi samtidig. Implantatet plasseres under en 200-μm LASIK-klaff etter en excimer-ablasjon. Prosedyren gjør at kirurgene kan sette postoperative mål og optimalisere pasientens refraktive status og resultater. Ennå er KAMRA-prosedyren ikke godkjent i USA, men tidsskriftet tror at dette er nært forestående. Kilder: Journal of Refractive Surgery (Vol. 26, 2010) og Ophthalmology Times (April 1, 2010) Kamra-implantatet er betydelig mindre enn en vanlig kontaktlinse og er omtrent 1/10 så tykk som et standard brevark. 16 Optikeren 7/2010 model: SAM 2374 GENUINE design: carina mollsjö SC ANDINAVIAN www.scandinavianeyewear.com EYEWEAR SINCE 1948 Nyheter Når synsforskere møtes Et tyvetalls deltakere, hovedsakelig forskere, var tilstede på Kongsberg Vision Meeting fredag 8. oktober på HiBu. Mye ros ble delt ut til Rigmor Baraas og Avdeling for optometri og synsvitenskap (AFOS) for deres forskning. Tekst og foto: Inger Lewandowski - Helt fantastisk, jubler Joseph Carroll på spørsmål om hva han syntes om møtet. – Dette er et veldig godt tiltak som jeg setter stor pris på å kunne delta på. Her kan forskere med forskjellig bakgrunn utveksle erfaringer og dele kunnskap, noe som er utrolig viktig. De dagene er for lengst forbi hvor hvert lille forskerteam drev med forskning helt for seg selv. Nå er det samarbeid som gjelder! Joseph Carroll som er humanbiolog og synsforsker fra Wisconsin i USA, forteller at han allerede har et forskningssamarbeid med Rigmor Baraas, og at han skal komme tilbake til Kongsberg neste sommer på en stor verdensomspennende fargesynskonferanse som arrangeres i juli (det 21. symposiumet til The International Colour Vision Society - http://home. hibu.no/~icvs2011). Imponert over forskningen på AFOS Dette er Joseph Carrolls første besøk i Norge og Kongsberg og han er imponert ikke bare over byen og landet, men ikke minst over skolen og laboratoriene. – Jeg hadde ikke forventet et slik høyt nivå på studentene og forskningen ved en så liten skole, og jeg er veldig impo- nert over det arbeidet som Rigmor gjør. Et tilsvarende forskningsmiljø finnes det så vidt meg bekjent kun ett sted til i Europa, og det er i Spania! Også Michael Larsen, professor ved Köbenhavns Universitet og overlege på øyeavdelingen ved Glostrup Hospital og Kennedy Center, er imponert over den høye standarden på forskningen som foregår på optometristudiet på HiBu. Rigmor Baraas’ forskning er den eneste av dette slaget i Norden og den er på et høyt nivå. – Dette må vi ta på alvor og vi har derfor innledet et forskningssamarbeid med Rigmor, sier han. Hva gikk så foredragene ut på? Espen Hartveit, Universitetet i Bergen, snakket om elektriske synapser mellom bestemte celler i øynene. Dette fører til at de omliggende cellene også blir påvirket når en celle stimuleres, noe som ikke alltid er ønskelig. Joseph Carroll, Medisinsk College of Wisconsin, snakket om retina, utvikling av fovea og tappetetthet, og hva som skjer når foveal-utvikling ikke er fullendt slik som ved albinisme. Han fortalte også om forskning på ulike mutasjoner på ge- net som koder for rødt og grønt tappepigment og at noen av mutasjonene ikke bare forårsaker en rød-grønn fargesvakhet, men også en degenerasjon av tapper. Michael Larsen snakket om diabetes retinopati og om retina som et spesielt organ. Blant annet viser hans forskning at retina får et høyt glukoseinnhold etter inntak av sukker, noe som ikke skjer eksempelvis i lever og andre organer, hvor insulinet blokkerer dette i mye større grad. Antagelig er synet annerledes fordi det har vært og er svært viktig i evolusjonen, sa han. Interessant nok hadde han kunnet fastslå at bolivianere som lever 6000 meter over havet, hadde høyere glukoseverdier i øynene når de kom til Danmark hvor de oppholdt seg kun 10 meter over havet! I tillegg økte verdiene i løpet av to uker. Ingen vet hvordan dette ville ha utviklet seg i løpet av eksempelvis ett år. Tove Lise Morisbakk, Lotte-Guri Bogfjellmo, Rigmor C. Baraas, Ellen Svarverud og Hanne-Mari Schøitz Thorud var norske foredragsholdere fra Høgskolen i Buskerud og Avdeling for optometri og synsvitenskap (AFOS). En del av deres forskning er tidligere omtalt i egne artikler i Optikeren. Arrangører av konferansen var som i tidligere år Rigmor Baraas fra AFOS og Gaute Einevoll fra Universitetet for miljø og biovitenskap i Ås. En kjapp prat med noen av de norske tilhørerne avslører at de ikke forstår alt som blir lagt fram; dette er forskning på høyt nivå. Møtet gir likevel utbytte fordi man får en videre horisont, og man møter andre som man kan ha et fremtidig samarbeid med til glede og nytte for alle parter. Joseph Corroll, synsforsker fra Wisconsin, var begelstyret for Kongsberg Vision Meeting 18 Optikeren 7/2010 Enklere å se mere med optomap ® Tel: +47 469 124 60 [email protected] www.optos.com Optos sin egenutviklede SLO-teknikk gir et bilde med inntil 200° dekning (82 %) av netthinnen. Bildene tas på under et kvart sekund og kan betraktes i et eget bildeprogram umiddelbart. Dilatasjon er normalt ikke nødvendig og bildene tas enkelt ned til 2 mm pupillediameter. Bildene bygges opp av reflekser fra en grönn (532nm) og en röd (633nm) laser. Det leveres utstyr med blå laser (488nm) i tillegg for angiografi. optomap® er et registrert varemerke som tilhörer Optos® plc Nyheter Har du en forsker i magen, gå inn på www.optikerne.no/forskning Har du en forsker i magen, eller har du lyst til å delta eller hjelpe andre i deres forskning, har du nå fått en internett-side kun for optometrisk forskning. Her kan du registrere deg eller bare ta en titt! Forskning er viktig for klinisk praksis og for optometriens fremtidige utvikling. Tekst og foto: Inger Lewandowski - Formålet med NOFs nye forskernettside er rett og slett å inspirere fagmiljøet til å drive med forskning og å øke forståelsen for forskning, sier Øyvind Krogh, som sammen med Per Lundmark og Knut Luraas utgjør Norges Optikerforbunds Forskningsutvalg. - Egen forskning er helt avgjørende for et fag som ønsker å bli tatt alvorlig, sier Per Lundmark, - og hvis vi kan stimulere til forskning, er noe av hensikten oppnådd. Kvalitetssikring av data Utvalget forteller at forskningsnettsiden blant annet inneholder råd og veiledning om hvordan man skal gå fram hvis man ønsker å starte opp et forskningsprosjekt, hvilke krav som stilles og hvor man kan få råd og eventuell støtte til finansiering. Alle som kan tenke seg å være ressurspersoner for andre som vil forske, eller som kan tenke seg å være deltaker i et større forskningsprosjekt gjennomført av noen andre, bes om å registrere seg på nettsiden. - Det foregår fra tid til annen datainnsamling rundt omkring i landet. For at resultatene skal kunne brukes videre, er det viktig at kvaliteten sikres. Det er et sprang fra klinisk til vitenskapelig innsamling av data, sier Knut Luraas, som er overbevist om at dette ikke er uoverkommelig. Og Knut bør vite hva han snakker om, han arbeider selv med fullføring av sitt doktorarbeid som han har gjennomført ved siden av klinisk arbeid i egen praksis i Rjukan og ved Cardiff University. - Norsk optometriforskning må ha samme standard som annen forskning, og den må være på et internasjonalt nivå, sier han. Nettverksbygging Betyr det at en optiker må være på et høyt faglig nivå for å registrere seg på forskningsnettsiden? - Nei, absolutt ikke! Knut, Per og Øyvind rister energisk på hodet. Interesse er viktigst. - Vi ønsker at de som har interesse for forskning eller som tror at de har kompetanse av nytte for andre, registrerer seg. Vi ønsker å bygge opp et nettverk gjennom NOFs forskningsutvalg har utviklet en ny forsknings-nettside for alle med interesse for optometriforskning. Fra v. Øyvind Krogh, Per Lundmark og Knut Luraas. NOFs forskningsnettside finnes på www.optikerne.no/forskning 20 Optikeren 7/2010 Nyheter kartlegging av ressurser og interesser, og vi ønsker å skape forståelse for hva forskning er. Men det foregår jo allerede i dag mye forskning på HiBu. Er det behov for mer? - Ja. Det er utrolig mye vi fortsatt ikke vet, og som det er viktig å forske på, svarer Per. – Uten fakta kan vi ikke komme videre, og fakta kan samles inn ute blant optikerne. Med mer kunnskap får hele faget større anerkjennelse og blir tatt mer seriøst. Han viser til at eksempelvis øyelegene i en årrekke har deltatt i forskningsprosjekter ved siden av egen praksis, noe som har vært med på å heve deres fag. I tiden som kommer er det viktig at det samme skjer innen optometrifaget. - Dette behøver ikke bety at alle skal drive med tung vitenskap, sier Knut. – Men metodene som brukes ved innsamling av data må være gode og i henhold til internasjonal standard for at resultatene skal kunne brukes. Brukervennlig nettside Hva skal så optikere som er interesserte gjøre? - Først og fremst skal de gå inn på forskningssiden vår på Internett, sier Øyvind. – Mange har en klinisk master, og det er vårt håp at i alle fall disse, men også andre, vil registrere seg. Vi ønsker å få ressurspersoner over hele landet og å kartlegge hvem de er og hvilke interesser de har. NOFs forskningsutvalg forteller at forsker-nettsiden i dag blant annet har en generell oppskrift på en tenkt saksgang dersom forespørselen gjelder kvalitetssikring av et planlagt prosjekt, informasjoner om hvordan en forskningsprotokoll skal utarbeides, nyttige lenker til blant annet anerkjente forskningsfora og for litteratursøk. Her ligger også en mulighet for at den enkelte kan registrere seg med kompetanse, interesse og eventuell forskererfaring. - Målet vårt har vært å få en brukervennlig og informativ nettside, sier Per og presiserer at nettsiden vil være dynamisk. Det vil si at den vil bli endret etter hvert som aktivitetene øker. - Vi har også lagt vekt på å lage lenker til internasjonal forskning, sier Knut. Mandat: inspirasjon Øyvind påpeker at det i NOFs budsjett kun er avsatt beskjedne midler til å drifte hjemmesiden og til utvalgsarbeidet. - Vårt mandat fra styret i NOF er å tilrettelegge og inspirere til forskning blant medlemmene, sier han. Det er ingen videreføring av NOFI (Norsk Optometrisk Forskningsinstitutt) som selv drev med aktiv støtte til forskning. - NOFI var en riktig satsing på den tiden, presiserer han, mange fikk støtte til forskning og utvikling som har vært og er meget nyttig for faget. Nå finnes det ikke lenger penger til direkte forskningsstøtte, og man har valgt å bruke penger til å hjelpe enkeltpersoner og grupper med å komme i gang og å søke støtte andre steder. En siste oppfordring fra NOFs forskningsutvalg: Logg deg inn! Forskning er viktig for fagfeltet optometri! informerer Vi gratulerer de første 42 butikkene med gjennomført kursprogram i Arbeidsplassoptometri ved Høgskolen i Buskerud. Vi gleder oss til å arrangere nye fagkurs i 2011. Vi ønsker alle våre medlemmer en God Jul og et Godt Nytt År. Storgt. 6, 3. etg. Postboks 724, 3606 Kongsberg tlf. 32 76 61 40 - Fax 32 76 61 42 e-post: [email protected] www.allianceoptikk.no Optikeren 7/2010 21 Nyheter Ferdigbriller – en stor hodepine? Konklusjonene etter en undersøkelse foretatt av forbrukernettstedet ”Which?” viser at ferdigbriller kan føre til belastninger for øynene og dobbeltsyn. Standarden for ferdigbriller er streng, men etterleves i liten grad. Tekst: Inger Lewandowski Optikeren i forbrukernettstedet ”Which?” sjekket kvaliteten på 14 par ferdigbriller med høy og lav styrke og fant problemer i halvparten av disse. Jo høyere styrke, jo større ble optikerens bekymringer. Brillene var kjøpt i syv forskjellige forretninger (blant andre Marks & Spencer, Boots og Foster Grant at Superdrug). Store feil med sentreringen av glassene I et par med høy styrke hadde glassene feil styrke, for høy PD og sentrene i glassene var i forskjellig høyde. Det siste var for øvrig tilfelle med flere forskjellige par. Optikeren mente at de som bruker slike briller kan utvikle synsproblemer og til og med begynne å legge hodet på skrå. Flere par hadde for høy PD, noe som vil tvinge øyemusklene til å tilpasse seg og potensielt skaper problemer for brukerne når de igjen begynner å bruke briller med korrekt avstand mellom linsesentrene. Undersøkelser som Which? har gjennomført viser at en av fem personer bruker ferdigbriller i aktiv jobbsammenheng. Optikeren mente at ferdigbriller med høy styrke ikke er egnet for personer som går eller har andre aktiviteter hvor de beveger seg. I syv av brillene ble det ikke funnet feil. I artikkelen gis det råd til alle med styrke over + 2.00 til å teste brillene ved å lese med dem noen få minutter (og ikke 22 Optikeren 7/2010 bare noen sekunder!) før man kjøper dem. Ferdigbriller må følge bestemte normer Det finnes normer og minstekrav til ferdigbriller, slår det østerrikske optikerbladet ”optikum” fast. I Østerrike er dette regulert i normen ÖNORM EN 14139. Den slår fast at ferdigbriller bare kan selges med enstyrkekorreksjon opp til maksimalt +3,5 dpt. Alle andre slags glass (minusglass, bifokale og progressive) kan kun forordnes og tilpasses av en optiker eller øyelege. Ferdigbriller er kun beregnet på å se på nært og på å lese og består av enstyrkeglass, som må ha den samme pluss-styrken på høyre og venstre øye. De må ha en styrke på minst +1.00 og max +3,50. Ferdigbriller med +4.00 dpt er altså ikke tillatt. Sentrering og pupilleavstand Ifølge normen kan produsenten av ferdigbriller selv bestemme horisontal sentrering av glassene, men de optiske sentreringspunktene må for begge glassene være i samme høyde og ligge like langt fra midten av brillefatningen. Sentreravstanden i millimeter må være oppgitt på brillefatningen eller på en klistrelapp eller seddel. Et vesentlig punkt når det gjelder ferdigbriller er at de ikke er egnet for regelmessig bruk. Normen sier at optikere og øyeleger kan vurdere maksimal brukstid for hver enkelt bruker av en bestemt ferdigbrille. I tillegg skal ferdigbriller i henhold til normen ha bestemte advarsler og kjennetegn. Produsenten må føre handelsnavnet og dioptriverdien på fatningen på en slik måte at det ikke forsvinner, og horisontal sentreravstand i millimeter skal være synlig enten på fatningen eller på en seddel eller klistrelapp. ed siden av piktogrammet av en gjenV nomstrøket bil (se bilde) skal det være en (klistre)lapp hvor det er påført følgende: - Bare egnet til å se på nært og å lese - Bare en regelmessig fagkyndig øyeundersøkelse kan gi en optimal synshjelp og sjekke at øynene er friske - Må ikke brukes til bilkjøring - Ikke egnet til å se på avstand - Må ikke brukes som beskyttelsesbrille Hva med Norge? Som deltaker i EØS og det europeiske standardiseringsarbeidet er Norge forpliktet til å innføre de samme normene som resten av Europa. Normen om ferdigbriller fikk navnet NS-EN 14139 og kom i januar 2003. Den er identisk med den østerrikske normen. Men en standard er ingen lov eller forskrift, den er kun en anbefaling som produsenter kan velge å følge eller ikke velge å følge. Ferdigbriller kan selges uten at det tas hensyn til retningslinjene som er grundig utarbeidet av den europeiske standardiseringskomiteen – til beskyttelse for forbrukerne. Det er altså opp til forbrukerne selv å sjekke at produktene som de kjøper er i henhold til en standard. Når det gjelder ferdigbriller har optikerne en viktig oppgave i å informere sine kunder om standarden, for det er liten grunn til å tro at ferdigbrillene som selges i Norge generelt sett er av vesentlig bedre kvalitet enn de som selges i England. For sin egen helses skyld bør forbrukerne sjekke at ferdigbrillene som de kjøper har standardiseringsnummeret EN 14139:2002 påført brillen eller forpakningen. Kilder: which.co.uk, Optikum fra 21.10.2010 og NS-EN 14139 Nyheter Ny superbrille for alle En israelsk forsker har lagd riper i et brilleglass og dermed utviklet et brilleglass som kan hjelpe alle. Gjennom dette kan alt ses skarpt, samme hvor lang- eller nærsynte øynene er. Tekst: Inger Lewandowski Det er forskeren Zeev Zalevsky fra BarIlan Universitetet i Ramat Gan som har lagd en effektiv og billig brilleløsning. Han har omformet et enkelt standardglass til et lysbrytningsinstrument med høy ytelse. Gjennom dette kan hver eneste gjenstand i et område fra 33 cm til horisonten ses skarpt. Prinsippet er at det lages riper i glasset etter et bestemt mønster bestående av et nett av 25 ringer, hvor hver linje er et par mikrometer bred og en mikrometer dyp. - Eksakte mål er avhengig av glasset størrelse og form, sier medisineren og nanteknologen Zalevsky. Lysbølgene overlapper hverandre på grunn av de inngravert ringene. Dette fører til at de etter brytningen gjennom glasset ikke lenger fokuseres i et bestemt punkt, men i en kanal. - Det å samle bølgene i ett brennpunkt innebærer jo alltid risikoen at dette punktet ligger foran eller bak netthinnen, noe som kan føre til kort- eller langsynthet. Men dersom lyset fokuseres i en kanal er det likegyldig hvor på netthinnen det treffer, forklarer Zalevsky. – Bildet er alltid skarpt, samme om den avbildede gjenstanden er nær eller langt unna. Zalevsky har hittil testet sin nye synsteknikk på 12 personer. Alle trengte en viss tid før de vente seg til glassene, men nå ser alle skarpt, og ingen vil gi fra seg brillene sine mer, rapporteres det. Zalevsky har også testet glassene i et kamera. Problemer? Selvsagt finnes det kritiske kommentarer til oppfinnelsen. Fysikeren Pablo Artal fra University of Murcia advarer mot at lys-overlapping også alltid betyr at en del av lyset forsvinner. Dette skyldes at når en lysbølge går oppover og en annen 24 Optikeren 7/2010 samtidig går nedover vil de nøytralisere hverandre. Man kaller det ”destruktiv interferens”. Dette tapet vil gå ut over kontrasten mellom lys og mørke, tror han. Også Zalevsky kjenner til dette, men tror ikke at det vil være noe problem. Hjernen er etter hans mening i stand til å etterjustere kontrastene i løpet av sekunder. Testpersonene vente seg raskt til de nye lysforholdene. Verre er det da at teknikken, på grunn av den grove overflaten, ikke kan brukes i kontaktlinser, men kun i brilleglass, og fordi et brilleglass ikke følger øyeeplets bevegelse på samme måte som en kontaktlinse, vil det alltid komme lys inn på netthinnen som har gått igjennom de ubearbeidede flatene mellom de inngraverte ringene i glasset. Det betyr at dersom øynene følger en bevegelig gjenstand vil det alltid innimellom være korte faser hvor øynene ser uskarpt. Zalevsky er imidlertid sikker på at det vil lykkes hjernen å fylle disse hullene og dermed å skape et konstant skarpt bilde. Han mener at hodet vil bli trent og stimulert av glassene, men ikke utslitt. Kilde: welt.de/wissenschaft Multifokale kontaktlinser ikke ideelle for nattkjøring En ny studie har slått fast at personer som bruker multifokale kontaktlinser har større problemer med å kjøre om natten enn de som bruker briller. Studien inkluderte 11 frivillige i alderen 45 til 64 år som kjørte på en avstengt bilbane om natten. Resultatene viser at det å bruke multifokale kontaktlinser resulterte i signifikant saktere hastighet om natten, sammenlignet med bruk av progressive briller. Selv ved saktere fart var kontaktlinsebrukerne mindre i stand til å oppdage veihindringer. De måtte også være nærmere veiskilt for å se dem, noe som potensielt reduserte tiden de hadde til å reagere på informasjonen fra skiltene. ”For pasienter som kjører lange avstander og mange timer om natten, bør kontaktlinsetilpassere vurdere den beste korrigeringsmåten for presbyopi. Et alternativ er å skrive ut multifokale linser for dagbruk og en annen korreksjon for nattkjøring,” skrev studentforfatter Byoung Sun Shu, tidligere student ved School of Optometry, Queensland University of Technology in Brisbane, Australia. Studien ble nylig trykket i tidsskriftet Investigative Ophthalmology & Visual Science. Kilde: consumer.healthday.com og Association for Research in Vision and Ophthalmology, news release, Nov. 3, 2010. Bli med Rodenstock inn i fremtiden Prøv Lens Consulting på iPad Se bedre. Når linser er behagelige foran dataskjermen – da er de behagelige overalt. 1,2 ACUVUE® OASYS® gir deg en følelse av å ikke ha på linser, selv foran dataskjermen. MYKHET OKSYGENGJENNOMSTRØMNING FLEKSIBILITET FUKTEEVNE UV-BESKYTTELSE KLASSE 1 4,5 Når vi sitter foran dataskjermen, blunker vi i gjennomsnitt 5 ganger mindre3. Det kan føre til ubehag og tørrhet. Det er flere viktige egenskaper som gjør ACUVUE® OASYS® til en behagelig kontaktlinse, som mykhet, fleksibilitet, fukteevne og oksygengjennomstrømning.1 Tilby kundene dine ACUVUE® OASYS® og dens fordeler allerede i dag! Finnes også for astigmatisme. 1. JJVC Data on File 2006. 84 % av kunder som bruker datamaskin mer enn 25 timer i uken, var enig i / til en viss grad enig i at ACUVUE® OASYS® fikk dem til å glemme at de hadde på seg linser. N=174. 2. Young G, Riley CM, Chalmers RL, Hunt C. Hydrogel lens comfort in challenging environments and the effect of refitting with SiH lenses. OVS 2007; 84; 4: 302-308. 3. Patel S, Henderson R, Bradley L et.al. Effect of visual display unit use on blink rate and tear stability. Optom Vis Sci, 1991;68:11 888-92. 4. UV-absorberende kontaktlinser erstatter ikke solbriller med UV-beskyttelse ettersom de ikke dekker øyet og området rundt fullstendig. 5. JJVC-data i arkiv 2010. ACUVUE®, ACUVUE® OASYS®, HYDRACLEAR® og SEE WHAT COULD BE™ er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. © JJVC 2010. Tema: Eldre og syn Foto: Glaukomforeningen Syn og aldring Vi blir stadig eldre, det har vi jo for så vidt alltid blitt, dag for dag. Det jeg mente å si var at vil blir stadig flere og flere eldre og andelen av eldre øker i befolkningen. Og det skaper utfordringer for helsevesenet. Med alderen følger aldersrelaterte endringer i kropp og helse. Og ikke minst gjelder dette øynene og synet. Det gjøre at vi som optikere kan være trygge på at det fortsatt vil være behov for våre tjenester i helsevesenet. Selv om jeg fortsatt føler meg ung i kropp og sinn, har jeg merket ”aldersrelaterte endringer” en stund. Å se på nært hold med mine nærsyntbriller har plutselig blitt vanskeligere og etter hvert umulig og progressive briller ble en nødvendig løsning. Progressive briller fungerer utmerket, stort sett, og jeg slipper som mange av mine kamerater, å lete etter lesebrillen (les ferdigbrillen) for å se hvem som sendte SMS eller for å lese vinkartet i restauranten. Uansett, med progressive briller er det ikke like lett å sitte godt tilbake i godstolen å se på TV og for å sette inn en skrue i taklista, da må brillene av. Jo da, de aldersrealterte endringene er der. Men jeg har ikke mye å klage på, det er likt for alle! Optikerens oppgave blir å sørge for at den presbyope brillebrukeren får en så optimal løsning for sitt aldersrelaterte synsproblem som mulig. Ikke minst viktig blir dette i yrkeslivet da de fleste av oss har jobber som stiller store krav til synet. Det er derfor gledelig å registrere at det igjen er økt fokus på arbeidsplassoptometri og at AFOS ved HiBu tilbyr etter- og videreutdanning på dette feltet. Progressive brilleglass vil også ha en bred plass på neste års fagkonferanse på Kongsberg i slutten av april. Presbyopi er en tidlig og ”ufarlig” aldersendring. Noe senere i livet kommer gjer- ne katarakt, glaukom og makuladegenerasjon m.m. Dette er også endringer som vi som optikere vil måtte ha en aktiv rolle i. Dette gjelder i første omgang å kunne avdekke om pasienten har eller er i fare for å utvikle noen av nevnte tilstander. Hvis så er tilfelle skal vi kunne håndtere dette på en optimal måte og henvise for videre behandling når det er nødvendig. De som får redusert syn på grunn av. aldersrelatert sykdom vil ha behov for optometrisk rehabilitering og også dette er et satsningsområde på AFOS. Optikeren vil ha mange viktige oppgaver etter hvert som andelen eldre øker og vi skal som første kontakt for bedre syn vise at vi tar denne oppgaven på største alvor. God lesning! Bjørn Westerfjell Optikeren 7/2010 27 Eldre og syn Halvparten av kommunene mangler synskontakt Synskontakten skal være kommunenes utstrakte hånd til alle som sliter med synet. En ny undersøkelse gjennomført for Norges Blindeforbund viser likevel at bare halvparten av norske kommuner har egen synskontakt, og at de fleste synskontakter har en svært liten stilling. Konsekvensen er stor forskjellsbehandling av synshemmede avhengig av hvor i landet man bor. Tekst: Stian Fredrik Skalle, Norges Blindeforbund – Dette er en viktig sak for Blindeforbundet. Vi skal gjøre alt vi kan for å få myndighetene til å sikre synshemmede et tilfredsstillende tilbud, uansett hvor man bor, sier seksjonsleder for interessepolitikk, Sverre Fuglerud, i Norges Blindeforbund. Synskontakten er den personen i kommunen som har ansvaret for å følge opp synshemmede innbyggere. I praksis er det synskontaktene som sørger for at blinde og svaksynte får tilgang på hjelpemidler og at de kommer i kontakt med Blindeforbundets syn- og mestringssentre, hvor de får tilbud om opplæring. Norges Blindeforbund har gjentatte ganger avdekket at det lokale tilbudet til synshemmede varierer stort. Dette til tross for at kommunen er lovpålagt å gi opplæring til personer som får kraftig redusert syn. Derfor ble Synovate/MMI engasjert for å kartlegge om kommunene i det hele tatt har egen synskontakt, og få svar på hvordan kommunene forvalter hjelpemidler og hvilken kjennskap de har til universell utforming. Skremmende resultater At tilbudet varierer mellom kommunene kommer ikke som en stor overraskelse, men at bare 56 prosent av landets kommuner har egen synskontakt er bekymringsfullt når det gjelder oppfølging av synshemmede. Saken blir ikke bedre av at hele 82 prosent av de som jobber som synskontakter bruker 15 prosent eller mindre av arbeidstiden sin på å følge opp blinde og svaksynte. På denne tiden skal synskontaktene både drive oppsøkende og forebyggende arbeid, lage planer for synsrehabilitering, dele ut hjelpemidler og ha opplæring i bruken av disse. 15 prosent av kommunene vet ikke en gang hva som skal til for at en bygning er universelt utformet. – Undersøkelsens resultater står i kontrast til kommunens plikt til å tilby rehabilitering og habilitering til sine innbyggere. Synshemming forringer livskvaliteten og gjør at mange eldre ikke klare å bo hjemme alene. God oppfølging i kommunene gir store gevinster for enkeltmennesket og kommunene. Selvhjulpne og aktive mennesker bor lenger i eget hjem, har høyere livskvalitet og trenger mindre helse-, omsorgs- og pleietjenester, forteller Fuglerud. Personlige konsekvenser Liv Toresen er en av dem som har fått kjenne det manglende tilbudet på kroppen. Hun arbeidet selv i helsevesenet da hun ble rammet av en hjerneblødning som førte til at synet sviktet. På Sunnaas sykehus fikk Liv mulighet til å trene opp fysikken igjen, men der var det ingen som forstod at hun ikke kunne se. Det var først da hun besøkte en hjelpemiddelmesse at Liv fikk teste ulike hjelpemidler for synshemmede. – Hjemkommunen min hadde ingen kompetanse om hvordan de skulle hjelpe meg. Det verste var følelsen av å ikke bli trodd. Det var veldig vanskelig å få kommunen til å forstå alvoret av en skade som ikke vises på utsiden. Dermed fikk jeg avslag på søknader om hjelpemidler og rehabilitering. Det skulle ta hele 10 år før jeg turte å ta kontakt med Blindeforbundet. 10 bortkastede år - før jeg endelig fikk hjelpen jeg trengte, sier Toresen. Toresen er ikke alene om å oppleve konsekvensene av at det mangler synskontakt i hjemkommunen. Flere synshemmede rapporterer om søvnproblemer, at man har mistet kontakten med venner og kjente, at man slutter med hobbyer og får kraftig redusert livskvalitet. Etter noen få uker med rehabiliteringskurs hadde de samme synshemmede fått søvnen tilbake og levde relativt aktive liv. Hvis synet svikter er det viktig å få kjennskap til hjelpemidler som letter hverdagen. Dette ansvaret ligger på kommunene. Foto: Norges Blindeforbund 28 Optikeren 7/2010 Eldre og syn Jeg er en glaukomiker! Er du? Like mange som en full Ullevål stadion vet ikke at de har glaukom (grønn stær). Kanskje du er en av dem? Hyppigheten av glaukomtilfeller øker med alderen. Sammen med arvelighet er alder den viktigste risikofaktoren til å få synsnerveskaden glaukom. Billig forsikring Tidlig oppdagelse/behandling bremser sykdomsutviklingen. Det er derfor en billig forsikring å la seg sjekke – helst fra 40 – 50-årsalderen, og det blir viktigere jo eldre en blir. Kanskje tidligere når det er arvelighet i familien. Kristi (81): ”Jeg leser mye, og håndarbeid setter jeg stor pris på. Jeg har alltid likt å strikke og skarpsynet mitt er like godt som da jeg ﬁkk glaukom for 20 år siden.” Hva kan Glaukomforeningen tilby? Vi er et supplement til øyelegens informasjon. Vi har produsert informasjonsmateriell og gir ut to medlemsblad hvert år. Vi har produsert en dryppeﬁlm og etablert en kontakttelefon – 97 00 86 13. På hjemmesiden ﬁnnes mye god kunnskap om glaukomsykdommene, hvordan den behandles og hvordan en kan leve med sykdommen. Vi arrangerer folkeopplysningsmøter ”Norge Rundt. Informasjon gir trygghet – trygghet gir livskvalitet Kan jeg kjenne at jeg har glaukom (grønn stær)? Nei, når vi snakker om den vanligste typen, og spesielt i en tidlig fase, kan du ikke det. Synsnerveskaden sniker seg langsomt frem uten smerte og uten at synsevnen blir svekket. Det er synsfeltene som faller ut, sidesyn og en ﬂekk der og en her. Øynene samarbeider og dette merkes ikke før skaden har fått utvikle seg (vanligvis svært langsomt) over lengre tid. Dette understreker hvor viktig en kontroll vil være. Blir jeg blind? I Norge og andre land med god øyehelsetjeneste er faren for blindhet meget liten. Glaukomforeningen arbeider målbevist for å ”knuse” gamle myter om glaukom. Det viktige er å få sykdommen diagnostisert av en øyelege og følge behandlingsopplegget hver dag livet ut. Synsnerveskaden er uopprettelig, men kan holdes i sjakk med behandling/oppfølging av øyelege. Du blir ikke blind – men du har blitt en glaukomiker! Lær mer om glaukom på glaukomforeningen.no Telefon: 97 00 86 13 / E-post: [email protected] Alzheimers kan ses på netthinna Ny forskning antyder at samme type plakk som bygges opp i hjernen til folk med Alzheimers sykdom, også akkumuleres i øyets netthinne. Og denne plakken vises tidligere enn den som ødelegger celler i hjernen, noe som kan bety at sykdommen vil kunne diagnostiseres tidligere i øynene. Unormale avsetninger i hjernen som ødelegger celler og forstyrrer kommunikasjonen fra en celle til en annen, er kjennetegn på Alzheimers sykdom. Per i dag er det imidlertid slik at man med skanning av hjernen ikke kan oppdage slike endringer. Sykdommen kan først konstateres etter en obduksjon. Forskning viser nå at skader oppstår i hjernen en god stund før tegnene på mental tilbakegang viser seg. Dette betyr at dersom man kunne fange opp Alzheimers på et tidlig stadium, kunne behand- ling for å sakke ned utvikling av sykdommen starte tidlig. I den nye studien oppdaget forskerne karakteristisk amyloid-plakk i netthinnen hos pasienter med Alzheimers sykdom. Men plakken ble funnet ikke bare i pasienter som man visste hadde sykdommen, men også i netthinnen til noen personer som man mistenkte hadde sykdommen i et tidlig stadium. Ved hjelp av mus i forskningen, kunne forskerne slå fast at netthinneplakk ble utviklet i et før-symptomatisk stadium, før plakken dukket opp i hjernen. De kunne også slå fast at plakken i netthinnen ble redusert når de ble utsatt for behandling som reduserte plakk i hjernen. Dette tyder på at netthinnen er en pålitelig indikator for å måle hvordan hjernen reagerer på behandling. Forskningen er utført av Cedars-Sinai Medical Center, Weismann Institute of Science i Israel og University og Southern California og ble presentert i journalen NeuroImage 13. juni i år og på en internasjonal konferansen om Alzheimers sykdom i juli. Kilde: http://www.livescience.com/health/ alzheimers-disease-early-diagnosis-retinaplaques-100706.html Optikeren 7/2010 29 Eldre og syn Hilde-Gunn Ulleberg: Første optiker ansatt som synskontakt Hilde-Gunn Ulleberg har fått engasjement som synskontakt for kommunene Modum, Sigdal og Krødsherad. Engasjementet er et interkommunalt prøveprosjekt støttet av Helsedirektoratet, hvor målsettingen er å styrke rehabiliteringstilbudet til mennesker med synshemning, Tekst og foto: Inger Lewandowski - Jeg er så vidt jeg vet den eneste optikeren i landet som jobber som kommunal synskontakt, sier Hilde-Gunn Ulleberg. Hun startet i september og har derfor ikke så veldig mye erfaring å vise til, men hun har allerede reist rundt på besøk til en del synshemmede, og kan slå fast at behovet er stort. Hvordan kommer du i kontakt med de synshemmede? - En del personer har jeg fått kontakt med gjennom Norges Blindeforbund som har totalt 100 medlemmer i de tre kommunene Modum, Sigdal og Krødsherad. Andre henvises fra lege, optiker, pårørende og ikke minst hjemmesykepleien. - Jeg traff mange medlemmer i blindeforbundet, da de hadde en hjelpemiddelmesse i Modum denne høsten, og så har kommunene oversikt over alle som har fått utdelt hjelpemidler lokalt. Dessuten har vi fått lokalavisa, Bygdeposten, til å skrive om tilbudet, vi har vært på lokal-TV og gjennom kommunene har jeg informert hjemmesykepleien om hva jeg jobber med og hva de skal være oppmerksomme på når de er ute hos sine brukere. Jeg samarbeider også med de lokale optikerne. Dette samarbeidet er viktig for å kunne gi brukerne optimale løsninger og oppfølging. Vi utfyller hverandre, jeg henviser til dem, og de til meg. Det at jeg er optiker gjør det nok lettere å samarbeide også fordi vi har samme terminologi og kjenner hverandres kunnskap. Det fører til færre misforståelser. Jeg har jo også muligheten til å følge opp brukerne for å se hvordan hjelpemidlene fungerer hjemme hos dem. 30 Optikeren 7/2010 Motivasjon er viktig Hvilke oppgaver har du? - Synskontaktens oppgaver er å kartlegge og utrede behovet for synshjelpemidler til svaksynte og blinde, å prøve ut og formidle hjelpemidlene og sist, men ikke minst, å lære opp den enkelte til å bruke hjelpemidlene. Hilde-Gunn forteller at det faktisk er en stor og viktig jobb å motivere brukerne til å ta imot hjelpemidler og hjelpetiltak. Mange tror at de ikke vil greie å bruke utstyret og vil ikke prøve. Heldigvis viser det seg at de aller fleste får det til med litt øving. Noe så enkelt som lydbøker og en Daisy-spiller kan gjøre hverdagen mye mer interessant for mange, og Hilde-Gunn forteller om en dame på over 80 år som lytter til lydbøker i hele tre til fire timer hver dag, og som har stor glede av det. - Faktisk er det mange ting jeg ser etter når jeg er på hjemmebesøk, sier hun. – Blant annet går jeg igjennom alle eventuelt tidligere utleverte synshjelpemidler for å se om de fortsatt er i bruk, om de fungerer hensiktsmessig, eller om det er nødvendig med ekstra opplæring. Jeg var for eksempel hjemme hos en mann som for en tid tilbake hadde fått en kikkertbrille som han aldri hadde kunnet bruke fordi han måtte dytte hele brillen sideveis for å kunne se igjennom den. Kikkerten var montert noen millimeter feil, og var derfor umulig for ham å bruke. Et flott hjelpemiddel som han ikke fikk brukt fordi det ikke var gjort noen oppfølging for å se om alt fungerte som det skulle. Jeg ser også på lysforholdene. Mange har dårlig lys der hvor de oppholder seg, og ofte er det dårlig lys og kontraster i eksempelvis trapper. Et prøveprosjekt finansiert av Helsedirektoratet Hilde-Gunn Ullebergs engasjement er på 60% og det er et prøveprosjekt som i utgangspunktet finansieres av Helsedirektoratet. Meningen er at dette interkommunale prosjektet skal gå fram til slutten av 2011. Det skal foregå en evaluering høsten 2011, tidsnok til at kommunene kan sette dette inn i sine budsjetter, hvis de ønsker det, for fra 2012 må kommunene selv finansiere synskontaktstillingen. Før Hilde-Gunn ble engasjert var synskontaktarbeidet i Sigdal og Krødsherad knyttet til hjelpe/vernepleier og det var berammet 10% stilling i hver av kommunene. I Modum kommune stod synskontaktstillingen ledig som følge av innsparinger, og oppgavene var tatt over av ergo/fysioteriapiavdelingen. Ved å ansette en person som kun jobber med syn og som har kompetanse og tid til å ta seg av disse oppgavene, kan det offentlige rehabiliteringstilbudet til blinde og svaksynte bli betydelig forbedret. Det kan også føre til færre unødvendige utleveringer av hjelpemidler på grunn av dårlig utprøving før søking. Hilde-Gunn tror at tilrettelegging og opplæring kan føre til at brukerne kan bo lenger hjemme og greie seg selv over lengre tid. Så langt trives Hilde-Gunn Ulleberg godt i jobben, som hun synes er både meningsfull og viktig, men kommunene er store og folk bor ofte langt fra hverandre. - Noen ganger tenker jeg på NRK-serien ”der ingen sku at nokon kunne bu” når jeg leter meg fram langs øde sideveier! ler hun. Eldre og syn Optiker Hilde-Gunn Ulleberg fra Kongsberg er nyansatt synskontakt i kommunene Modum, Sigdal og Krødsherad. Optikeren 7/2010 31 Eldre og syn Syn og aldring - et satsingsområde ved AFOS I artikkelen forteller dekan Janne Dugstad om det omfattende arbeidet som Avdeling for optometri og synsvitenskap (AFOS) er engasjert i når det gjelder eldre og syn. Tekst: Janne Dugstad Mange eldre Befolkningsframskriving fra Statistisk sentralbyrå viser en kraftig vekst i aldersgruppen 67+ i årene framover. Mens befolkningstallet ventes å stige fra 4,9 millioner til 7 millioner (43% økning) fram til 2060, øker gruppen 67+ med 140%, fra 625 000 i 2010 til 1,5 millioner i 2060. Veksten skyldes både høye fødselskull og høyere levealder. Dette gir store samfunnsmessige konsekvenser, blant annet for finansiering og organisering av helsevesenet og pleie- og omsorgssektoren. Dette er igjen et hovedargument for innføringen av samhandlingsreformen, som introduserer en ny arbeidsfordeling mellom lokale helse- og omsorgstilbud og spesialisthelsetjenesten. Stadig flere tjenester skal ytes utenfor institusjonene, på lokalt nivå og gjerne i innbyggernes egne hjem. For optikere gir dette mange muligheter. Det innebærer et stort marked med tanke på antall mennesker, samtidig som dette blir en kjøpesterk gruppe som vil forvente høy grad av tilgjengelighet til avanserte helsetjenester. Ved avdeling for optometri og synsvitenskap forbereder vi den demografiske utviklingen innenfor alle sider av vårt samfunnsoppdrag: utdanning, forskning, formidling og innovasjon. Vi jobber også, som alltid, for å utvide arbeidsområdet for optikere, det være seg innenfor den praksisen de fleste optikere allerede er i eller i form av nye stillinger og arbeidsoppgaver i det offentlige. Forskningen Ved AFOS er det organisert tre store forskningsgrupper og alle har prosjekter tilknyttet aldring og syn. Innenfor visuell persepsjonsgruppen er hovedfokuset å beskrive hva som er normal aldring av netthinnen og relaterte synsfunksjoner i forhold til hva som er sykdomsutvikling. 32 Optikeren 7/2010 ålet med forskningen til Rigmor BarM aas, Per Lundmark, Helle Falkenberg, Ellen Svarverud og deres medarbeidere er å utvikle nye tester eller undersøkelsesmetoder som så tidlig som mulig kan skille sykdomsrelaterte endringer fra normale aldersendringer, slik at riktige pasienter kan henvises for behandling. Innenfor klinisk optometri innebærer forskningen blant annet kartlegging av synssituasjonen for beboere på sykehjem. Gunnar Horgen, Helle Falkenberg og Grethe Eilertsen fra høgskolens avdeling for helsefag og deres medarbeidere ser også på hvilken kompetanse som foreligger i pleie- og omsorgssektoren. De jobber med å kartlegge både belysnings- og synssituasjonen i private hjem hos eldre og gjør belysningsintervensjoner. Det vil i praksis si at de forsker på om de eldre mestrer dagligdagse gjøremål bedre når det installeres riktig og tilstrekkelig belysning, og om optimalisering av belysningsforhold bidrar til økt trivsel. Innenfor det biomedisinske området har Dick Bruenech og hans team sett på betydningen av aldersrelaterte endringer i det okulomotoriske system. De har vist at aktiv bruk av eldre øyne til lesing og nærarbeid forhindrer degenerering av de ekstraokulære musklene. Opphold av slike gjøremål framskynder en degenerering av muskulaturen. Muskelreseptorene adapterer vanligvis til slike degenereringer som en nevrologisk kalibrering av binokularitet. Bruenech og medarbeidere har imidlertid funnet at aldersrelaterte endringer også rammer reseptorene og gir dårlig adaptasjon. Dette påvirker selve grunnlaget for motilitet og persepsjon. Det er naturlig å tro at individuelle variasjoner i aldersrelaterte endringer på reseptornivå gjenspeiler de store forskjellene i aldersrelatere synsproblemer som optikere møter i sin praksis. Utdanningene All undervisning ved AFOS er forskningsbasert, så også innen syn og aldring. I optikerutdanningen vektlegges generell aldring, både teoretisk og praktisk på klinikken. Det gis også innføring i synsrehabilitering. Mer spesialiserende utdanninger på masternivå er under omlegging og nye tilbud utvikles. ORAS (optometrisk rehabilitering av synshemmede) er for eksempel lagt om fra et kurs på 15 studiepoeng til en mer tverrfaglig utdanning innen Habilitering og rehabilitering av synshemmede. Det tilbys flere korte kursmoduler (á 5 studiepoeng) der enkelte nye emner, som Yrkesrehabilitering, er introdusert. Til sammen er det mulig å ta en like stor fordypning som innen kontaktlinser, det vil si 30 studiepoeng. Omleggingen av ORAS- og arbeidsplassoptometriutdanningene gir større fleksibilitet for optikere. Man kan selv velge det antall studiepoeng man ønsker å ta og har større valgmuligheter fordi flere nye moduler tilbys i tillegg til de som var etablert fra før. NOF stiller fremdeles krav i forhold til sine kompetanselister over optikere med spesielle kvalifikasjoner innenfor ORAS og arbeidsplassoptometri. Høgskolen gir veiledning om hvilke moduler som må gjennomføres for de som ønsker slik kompetanse. Den forestående sammenslåingen mellom høgskolene i Buskerud, Østfold og Vestfold gir mulighet til å velge masterutdanningsmoduler fra andre fagområder, spesielt innen forebyggende helse og aldring og eldreomsorg. Dette gir tilgang på kompetanse som en del andre helsefaglige profesjoner tradisjonelt har hatt. På samme måte som at flere av AFOS’ nyutviklede utdanningsmoduler er rettet mot et mer tverrfaglig marked, vil det å gjennomføre utdanningsmoduler innen andre fagområder gi optikere Eldre og syn verdifull erfaring i tverrfaglig arbeid i tillegg til det rent faglige utbyttet. Formidling Høgskolens ansatte har ganske stor aktivitet tilknyttet formidling både av egen forskning og hva norske optikere har kunnskap om og kan brukes til. I tillegg til tradisjonelle artikler i forskningstidsskrifter dreier dette seg om nyhetsformidling til norsk presse og media, avisinnlegg og en ganske stor foredrags- og undervisningsaktivitet. AFOS har holdt innlegg om syn og aldring på flere store norske fagkonferanser rettet mot helseforetak, pleie- og omsorgssektor og demensomsorg. I disse sammenhengene vektlegges selvfølgelig optikerens kunnskap og mulige rolle. Vi underviser fast om syn og aldring i HiBus masterutdanning i klinisk helsevitenskap, som rekrutterer tverrfaglig fra helseprofesjoner, og vi har kurset kommunalt pleiepersonale og sykehjemsleger i flere omganger. I denne typen foredrag må man møte tilhørerne på deres nivå og ta hensyn til at det generelle kunnskapsnivået om øyet og synssansen er lavt. Med en godt tilrettelagt presentasjon vil de fleste optikere ha et solid faglig fundament til å holde gode foredrag. Dette kan kanskje være en mulighet til å komme i dialog med kommunene og selge inn sin kompetanse og tjenester i et marked som ligger ganske så urørt i dag. Nye arbeidsområder Høgskolen jobber i flere samarbeidsprosjekter rettet mot kommunesektoren, der optikere og optikerkompetanse brukes på nye måter. Det utlyses midler som kommuner kan søke på for å tilrettelegge nye og bedre tjenester for befolkningen. Prosjektet SØLV i Kongsberg, som Irene Langeggen leder, er finansiert på denne måten. SØLV i Kongsberg fokuserer på at kommunen bør benytte den kompetansen optikere har framfor å pålegge andre profesjoner å stå ansvarlige for å følge opp syn og synsrehabilitering på grunnlag av kort og utilstrekkelig opplæring. Overfor den aldrende befolkningen har optikere også en viktig rolle i det helsefremmende arbeidet, for å optimalisere synssituasjonen og derigjennom bidra til at livskvalitet og selvstendighet opprettholdes så lenge som mulig. Riktige briller, rådgivning i forhold til tørre øyne, utprøving av enkle synshjelpemidler og informasjon om hva som er normal aldring og hva Forskningen til Dick Bruenech og hans team har vist at aktiv bruk eldre øyne til lesing og nærarbeid forhindrer degenerering av de ekstraokulære musklene. Illustrasjonsfoto: Yaymicro som er symptomer på øyesykdom inngår i dette. Optikeres rolle innen forebyggende og helsefremmende arbeid er lite beskrevet og derfor lite anerkjent av det offentlige. HiBu arbeider med denne problemstillingen og mener det vil bidra til å synliggjøre optikeres ressurser og verdi for befolkningen. Innovasjon og entreprenørskap Utvikling av ny kunnskap, nye produkter og nye tjenester er vektlagt fra myndighetens side, og innovasjon og entreprenørskap er introdusert som fag i skolen og høyere utdanning. HiBu har satset spesielt på helseinnovasjon, der helse- og livssituasjonen til hjemmeboende eldre er et hovedtema. Innovasjonsarbeidet innebærer at faglig og forskningsbasert kompetanse fra for eksempel AFOS systematisk brukes av bedrifter for å utvikle nye produkter eller tjenester som kommuner, helseforetak og de eldre selv har nytte av. Innovasjon Norge støtter arbeidet som er organisert via Arena Helseinnovasjon. Høgskolen er også medeier i en inkubator for gründere som har nytte av å være tilknyttet et FoU miljø når de skal utvikle sin forretningsidé. DRIV inkubator har helse og helseteknologi som satsingsområder, og flere bedrifter med fokus på både eldre og pleietrengende er etablert. AFOS sitter i og leder styrene for henholdsvis Arena og DRIV. Optikeren 7/2010 33 Eldre og syn SØLV i Kongsberg Godt syn gir bedre økonomi og økt livskvalitet. Visjonen er optimal kommunal synshelsetjeneste. SØLV for Syn, Økonomi, Livskvalitet og Visjon Tekst: Irene Langeggen Våren 2010 fikk Kongsberg kommune i samarbeid med Høgskolen i Buskerud, Avdeling for optometri og synsvitenskap (AFOS) midler til prosjektet ”SØLV i Kongsberg”. Søknad om disse midlene ble igangsatt etter gode råd fra optikerne ved Hjelpemiddelsentralen i Buskerud. I tillegg visste man at Blindeforbundet har et ønske om synsfaglige synskontakter i kommunal helsetjeneste. Prosjektet ”Sølv i Kongsberg” eies av Kongsberg kommune hvor høgskolen er en aktiv samarbeidspartner. Prosjektet støttes av Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har gitt prosjektet følgende punkter å arbeide etter: Tilsagnsbrev fra Helsedirektoratet (18.5.2010) fremhevet følgende: 1. Etablere synskontakt i kommunen med synsfaglig bakgrunn 2. Fokusere på synshemmede som ikke er selvhjulpne og deres behov for utredning og tilrettelegging 3. Øke helsepersonells kompetanse innen emnet synsrehabilitering 4. Bedre pasientforløpet til innbyggerne i kommunen når synet svikter Generell informasjon Det forventes en økning av antall eldre over 67 år fra 640 000 i 2002 til 1.4 millioner i 2050 (sb, 2009). Det er estimert at blant personer over 60 år vil ca 7 % ha problemer med dagliglivet på grunn av redusert syn. Svaksynt er definert av WHO som synsstyrke (visus) med beste korreksjon monokulært (et øye) eller binokulært (begge øyne) som visus mellom 0,33 og 0,05 (ICD10 1 og 2). I tillegg gir svært redusert synsfelt også en svaksyn definisjon. Rehabilitering av svaksynte inkluderer mer enn bare optiske hjelpemidler som lupe og kikkerter. Det er mange hjelpemidler som er viktige for dagliglivet og er definert som Aktivitet i Dagliglivet (ADL) hjelpemidler. I dette prosjektet ønsker man å sette fokus på utredninger 34 Optikeren 7/2010 i hjemmet, enkle optiske hjelpemidler og deres bruksmuligheter i dagliglivet. Prosjektet vil også ivareta oppfølging av den synshemmede og dens bruk av hjelpemidler. Kongsberg kommune er en middelstor kommune med ca 27 000 innbyggere. Synskontakt med synsfaglig bakgrunn Synskontaktene i landets kommuner tilhører for det meste helse- og sosialsektoren og pleie- og omsorgstjenesten, men både fysioterapi, ergoterapi og hjemmetjenesten er representert blant disse. Andre stillinger med ansvar for blinde og svaksynte tilhører i hovedsak pleie og omsorgtjenesten, samt helse og sosial (NNF, 2010). I Kongsberg kommune har man to ergoterapeuter som tilhører seksjon for habilitering og rehabilitering. Disse har synskontaktfunksjonene i sin stilling. Dette er ikke definert som en viss stillingsprosent. I fire av 10 kommuner har synskontakt/annen ansvarlig for syn, bakgrunn som ergoterapeut. Sykepleiere (23 %) og hjelpepleiere (19 %) er også godt representert. 20 % har annen utdanning enn dette (NBF, 2010). Synskontaktfunksjonen i Kongsberg har inntil i høst hatt en tradisjonell bakgrunn. Prosjektets midler til å etablere en synskontakt med synsfaglig bakgrunn var viktig for å styrke habilitering og rehabilitering av svaksynte innbyggere. Tilsvarende prosjekt er i gang i Krødsherad, Modum og Sigdal for å styrke synskontaktfunksjonene i et tverrkommunalt samarbeid. Her er det også ansatt en optiker i stillingen. Deltakerne i dette prosjektet og i SØLV i Kongsberg samarbeider om å kartlegge nytten av en synskontakt med synsfaglig bakgrunn. Målet er å få synskontaktene synlig som en kommunal tjeneste innen kommunehelsetjenesten. Man arbeider da med å orientere fastleger, øyelege og optikere, samt pleie og omsorgsmedarbeidere om stillingen og dens funksjon. I tillegg informerer man brukergrupper og benytter seg av muligheten til en oppdatering av kommunens hjemmeside. Arbeidsoppgaver til en synskontakt med synsfaglig bakgrunn Synskontakten med synsfaglig bakgrunn har brukere i alle aldere. Hovedtyngden av brukere er svaksynte eldre. Man gir råd via telefon og man drar på hjemmebesøk for å tilpasse synshjelpemidler. Opplæring og oppfølging av disse er også synskontaktens ansvar. Arbeidsdagen er svært varierende og innholdsrik. Synstrening og opplæring som gis ved slag eller lignende vil alltid være i samarbeid med synspedagoger og andre pedagogisk tjenester. Rehabilitering av svaksynte inkluderer mer enn bare optiske hjelpemidler som lupe og kikkerter. Det er mange hjelpemidler som er viktige for dagliglivet og er definert som Aktivitet i Dagliglivet (ADL) hjelpemidler. I dette prosjektet ønsker man å sette fokus på utredninger i hjemmet, enkle optiske hjelpemidler og deres bruksmuligheter i dagliglivet. Prosjektet vil også ivareta oppfølging av den synshemmede og dens bruk av hjelpemidler. Synskontakten foretar ikke synsundersøkelser, hvis bruker kan komme til optiker eller øyelege. Unntaket er de innbyggerne som ikke kan forflytte seg. Salg av brille gjøres da i hovedsak i samarbeid med brukerens tidligere optiker. Prosjektet skal også ha fokus på personer som ikke er selvhjulpne og hjemmeboende. Disse personene får erfaringsvis liten oppfølging når det gjelder synssansen. Man antar at hjemmeboende eldre også har redusert syn og mange kunne ha bedre livskvalitet ved bruk av synshjelpemidler. Synskontakten bidrar i opplæring av pleie- og omsorgsmedarbeidere innen syn. I forbindelse med Verdens Synsdag, 14.10.10 var det et arrangement åpent for alle, også de innen pleie og omsorgs- Eldre og syn En undersøkelse blant beboerne på Eikertun Bo- og rehabiliteringssenter i 2007 viste at flertallet av beboerne hadde utdaterte briller, at kun 5% benyttet synshjelpemidler som for eksempel en lupe, og at visus var nærmere svaksyntgrensen enn 0,5. tjenesten. Det å ha fokus på syn i en institusjon er viktig for å ivareta pasienters trivsel, trygghet og evne til å ta til seg ernæring. Det er forventet at pleie- og omsorgsmedarbeidere på en institusjon følger med på pasientens syn og hørsel. Dette gjelder også den medisinske oppfølgingen i samarbeid med lege/tilsynslege. Synsrelaterte resultater som ansatte ved AFOS samlet ved Eikertun Bo- og rehabililiteringssenter i 2007 viser at flertallet av beboerne har utdaterte briller og kun 5% benytter synshjelpemidler som for eksempel en lupe. Beboerne har visus nærmere svaksyntgrensen enn visusgrensen på 0,5 (Langeggen, Falkenberg, 2008) Bedre pasientforløp når synssansen svikter Prosjektet har som oppgave å se på modeller for pasientforløp når synet svikter. Det vil bli utarbeidet mange modeller, slik som situasjonen er nå. Det er ulike behov hos innbyggerne avhengig av alder og førlighet. Det viktigste er å få til få modeller og så enkle som mulig. Model- lene skal også inneholde kostnader. Og skissene så langt viser at det er lønnsomt å ha en person med synsfaglig bagrunn i et kommunalt habiliterings- og rehabiliteringsteam. Oppsummering Synskontakten i kommunen skal bistå innbyggerne med å få enklere tilgang til hjelp når synssansen svikter. Dette gjøres ved informasjon om kommunal kompetanse og i samarbeid med aktørene som er engasjert innen synshelse og oppfølging av synet. Det siste inkluderer også synstrening. Det er behov for kunnskap om synssansen i den kommunale helsetjenesten. Dette kan ivaretas som i dag, som en synskontakt, eller man kan tenke nytt også i kommunehelsetjenesten. Nytenkning er alltid spennende, men man må ha ulike prosjekter og innfallsvinkler for å kartlegge gode modeller for oppfølging av innbyggernes synssans. Dette prosjektet er en mulighet til å få til noen gode løsninger, som også kan benyttes i andre kommuner enn Kongsberg. Referanser Buch H (2005), Fourteen-year incidence of age-related maculopathy and cause-specific prevalence of visual impairment and blindness in a Caucasian population: the Copenhagen City Eye Study. Acta Ophthalmol Scand, Jun; 83(3) Pt 2, s 5-32 Dalen E, Sørensen LB (2009) Kartlegging av synskontaktordningen, Rapport Helsedirektoratet Langeggen I, Falkenberg, HK, (2008). Impaired vision among elderly living in a nursing home in Norway. ARVO 2008 Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Svingen EM, Lie J (2003) Eldreomsorg: Aldersrelaterte syns- og hørselsvansker- en utfordring i eldreomsorgen, Sykepleien nr. 20/2003 Sørensen LB (2009) Undersøkelse blant synshemmede om synskontakter ansatt i kommunen, Rapport Helsedirektoratet Internet references http://www.who.int/inf-fs/en/fact142.html http://www.ssb.no/emner/03/01/synsund/ http://www.optikerne.no/ Optikeren 7/2010 35 Lest for deg Dårlig syn og fallulykker Korrigering av synet kan resultere i færre fallulykker, men dette må gjøres med varsomhet, skriver professor i geriatrisk medisin John Campbell og hans medarbeidere, som har oppsummert resultatene av flere undersøkelser om fallulykker og eldres bruk av briller. Oversettelse og bearbeiding: Inger Lewandowski Forskning viser at dårlig syn øker risikoen for fallulykker (Ivers et al, 1998). Personen som har redusert syn ser kanskje ikke hindringene, spesielt hvis avstandssynet er begrenset, ser ikke det dårlig opplyste laveste trinnet, spesielt hvis dybdesynet er dårlig, og merker kanskje ikke overgangen fra teppe til glatte fliser, spesielt hvis kontrastsensitiviteten er redusert. Flerstyrkeglass gir økt risiko for å falle Multi- og bifokale briller reduserer kontrastsensitivitet og dybdepersepsjon ytterligere (Lord et al, 2002). Multifokale reduserer synsskarpheten i det lavere perifere synsfeltet på grunn av astigmatismeaberrasjon. Bevegelser for å avhjelpe situasjonen, som for eksempel å gripe tak i et rekkverk, kan også bli hindret av den perifere prismatiske effekten. Bruk av disse brilleglassene assosieres med økt risiko for å falle. I en ny studie (2010) undersøker MJ Haran og hans kolleger hvorvidt det reduserer antallet fallulykker å gi enstyrke avstandsbriller til personer som vanligvis er brukere av multifokale briller. Og de fant at nettopp det skjedde hos rundt 40% av de personene som deltok regelmessig i utendørs aktiviteter. Hos skrøpeligere personer som tilbrakte mer tid innendørs, fant man ingen signifikant forskjell i fallulykker innendørs og man fant en signifikant økning utendørs. Den generelle fallulykkesraten ble ikke redusert i intervensjonsgruppen. Det er viktig å sjekke synet og brillene til en eldre person som kommer inn til en lege etter et fall. Mer aktive pasienter kan ha fordel av å bytte fra multifokale briller til enstyrkebriller til bruk ved turgåing eller stående aktiviteter. Forordning av nye glass bør også følges av nøyaktig instruksjon om hvordan de skal brukes. Dette var en viktig del av forsøket som ble gjort. I et annet forsøk oppdaget man at kontroll av syn og forordning av nye 36 Optikeren 7/2010 brilleglass signifikant økte fallulykkene hos intervensjonsgruppen (Cumming et al, 2007). Det ble antatt at en av grunnene var at eldre har problemer med å venne seg til en plutselig endring i synet. Fraråd farge i glassene Deltakere i Haran og kollegenes studie ble oppmuntret til å bruke fotokromatiske enstyrkeglass. Dette reduserte blending, spesielt for dem som hadde tidlig katarakt, og kan ha vært viktig for dem som drev med utendørsaktiviteter. Noen av testpersonene hadde avstandsglass med en fast farge eller gradert farge. Når disse ble brukt innendørs har de redusert synsskarpheten og kan ha økt risikoen for å falle. Selv om fargen i fotokromatiske glass lysner når de flyttes vekk fra en ultrafiolett kilde, kan endringsprosessen ta opp til to minutter. I løpet av denne tiden er glassene fortsatt farget. Eldre bør frarådes å ha en farge i glassene og bør være klar over forsinkelsen hos de fotokromatiske glassene. Kataraktkirurgi reduserer fallulykker Etter korreksjon av refraktive feil, er katarakt den mest vanlige korrigerbare grunnen til redusert syn hos eldre. Kataraktkirurgi på første øye reduserer hyppigheten for fallulykker og forbedrer aktiviteten, humøret, trygghetsfølelsen og reduserer synshemningen. En undersøkelse viste 34% reduksjon i fallulykker for personer som hadde kataraktoperasjoner sammenlignet med en kontrollgruppe på venteliste (Harwood et al, 2005). Et annet forsøk så på operasjon av det andre øyet og fant en tilsvarende men ikke-signifikant reduksjon i fallulykker (Foss et al, 2006). Mesteparten av reduksjonen i fallulykker kommer antagelig av forbedret syn på ett øye. Men det å ha normalt syn på to øyne vil forbedre dybdesynet, kontrastsensitiviteten og perifert syn; evner som alle er viktige for å kunne gå trygt. Intraokulære linser Intraokulære linser som korrigerer astigmatisme gir forventning om emmetropi. En avstandskorreksjon betyr at det ikke lenger er bruk for bifokale, og dette gjør risikoen for fall lavere. Råd fra arbeidsterapeut reduserer ulykker En undersøkelse om forebygging av fall hos personer med svært nedsatt syn har vist at fallulykker kan unngås (Campbell et al, 2005). Kontroll og råd fra en arbeidsterapeut reduserte fallulykkene med 60% når dette var de eneste tiltakene, mens de overraskende nok ikke ble redusert med like mye når tiltakene også inkluderte et treningsprogram. Både utendørs og innendørs fallulykker ble redusert i like stor grad, og fallulykkene ble redusert enten farer ble tatt bort eller ikke (La Grow et al, 2006). Individuelle råd om sikkerhetsaktiviteter av en utdannet arbeidsterapeut er veldig viktig for personer med alvorlig synstap. Oppsummering Vi kan lære både av de forventede og av de uventede resultatene i disse studiene. Det å beholde optimalt syn gjøres best ved regelmessige øyeundersøkelser slik at den eldre personen ikke må venne seg til store endringer i brilleglassene. Selv om mange faktorer i tillegg til synsnedsettelse bidrar til risiko for fallulykker, bør endringer introduseres trinn for trinn på en planlagt måte slik at personen ikke blir overveldet. En persons tilbøyelighet til å falle bør vurderes når man bestemmer hvilken prioritet som skal gjøres på en katarakt-venteliste. God kommunikasjon mellom leger og optikere vil bidra til bedring. Kilde: BMJ 201;340:c2456 Rodenstock Norge ønsker alle en god jul og godt nytt år. Vi gleder oss til å være din partner i 2011. Se bedre. Fagkonferanse Det nytter! Nye oppdaterte tall fra WHO tyder på at antallet synshemmede i verden er redusert med 10% fra 2004 til i dag. I artikkelen forteller Bjørn Westerfjell om hvordan det jobbes rundt omkring i verden for å nå målet om utrydding av unødvendig blindhet innen år 2010. Tekst og foto: Bjørn Westerfjell Nye oppdaterte tall fra WHO indikerer at antallet synshemmede i verden er redusert fra 314 millioner i 2004 til 285,3 millioner i dag. Av disse er 39,8 millioner blinde. Dette er oppsiktsvekkende og gledelige tall nå halvveis i 20-årsperioden som Vision 2020 har satt som mål for å utrydde unødvendig blindhet innen år 2020. I årene som har gått har man fått mer sikre tall på utbredelse og årsaker og deres fordeling på regioner. Og for første gang er data for synshemming på grunn av ukorrigerte refraktive feil tilgjengelig. Hva har skjedd? LV Prasad Eye institute (LVPEI) i India har utviklet et system for levering av øyehelse i stor skala. Et hovedelement er synsundersøkelser (refraktive) i små synssentre (Vision Centre) med trenede teknikere eller optometrister som kan betjene 50 000 pasienter med primær øyehelse, refraksjon, briller samt oppdagelse og henvisning av synstruende øyelidelser. International Centre for Eye Care Education (ICEE) har benyttet dette systemet i Australia, Afrika og Asia. Synssentrene kan etableres raskt og effektivt, men det er viktig at de utvikles i samarbeid med lokale helsemyndigheter. LVPEI i India 38 Optikeren 7/2010 etablerte sin egen optikerskole for å utdanne teknikere (1 år) og optometrister (4 år). Skolen mottok økonomisk støtte fra industrien. Denne modellen er brukt til å etablere optikerutdanninger i Malawi og Mozambique, og ICEE oppretter nå skoler flere steder i Afrika, basert på ”multiple-entry, multiple-exit modellen ” som sikrer rask tilgang til refraksjonister og teknikere (1-2 år) men også fullt utdannede optometrister (4 år). ICEE har også klart å fremskaffe brilleglass, innfatninger og ferdigbriller til lave kostnader som gjør at briller kan leveres til en pris som selv de fattigste kan ha råd til. Dette gjør at distribusjon av brukte briller ikke lenger er så aktuelt. Vision 2020 The Right to Sight Vision 2020 The Right to Sight ble lansert i 1999 på bakgrunn av WHOs estimater om at det var 38 millioner blinde og 110 millioner svaksynte i verden og at antallet blinde ville stige med en til to millioner i året. Videre var det estimert at minst 2/3 av all blindhet kunne unngås og at det fantes ekstremt kosteffektive intervensjoner som kunne hindre eller kurere blindhet. Eksempler på dette er kataraktkirurgi, distribusjon av A-vitaminer, trakombehandlinger (kirurgiske og ikke-ki- rurgiske) og vellykkede programmer for kontroll av elveblindhet. I 2000 ble WHOs ”Refractive Error Working Group” dannet. Denne gruppens arbeid ledet til at ukorrigerte refraktive feil ble anerkjent som en vesentlig årsak til unødvendig synshemming. Dette ble stadfestet av WHO på Verdens Synsdag i 2006. Bedre data i 2010 Siden 1999 har vi fått bedre data om utbredelsen, og blindhet og synshemming defineres på en ny måte. Man refererer nå til habituell visus (presenting visual acuity) i stedet for beste korrigerte visus. (best corrected visual acuity) Denne nye definisjonen vil bli inkorporert i den 11. revisjon av International Classification of Disease (ICD 11) som vil bli oversendt til Verdens Helseorganisasjons generalforsamling i 2014. Som nevnt er det første gang at data er tilgjengelig på synshemming på grunn av ukorrigerte refraktive feil (definert som visus dårligere enn 0,3 på beste øye som kan forbedres til 0,3 eller bedre ved refraksjon eller pinhole). Basert på siste tilgjengelige tall (2002 og 2004) er det katarakt som er den største årsak til unødvendig blindhet (39%). Ukorrigerte refraktive feil er nest største årsak med 18%. Synshemming er skjevfordelt i verden. 87% av synshemmede lever i utviklingsland, 82% av alle synshemmede er over 50 år (til tross for at de bare utgjør 19% av verdens befolkning) og kvinner har signifikant større sjanse for å være synshemmet enn menn, i alle regioner og i alle aldersklasser. Vision 2020 – The Right to Sight er et globalt initiativ i samarbeid mellom WHO og IAPB (International Agency for the Prevention of Blindness). Kampanjen ble lansert i 1999 da Gro Harlem Brundtland var Generaldirektør i WHO. Fagkonferanse Norske optikere på Haydom Hospital i Tanzania i 2009. Sentrale organisasjoner IAPB er en paraplyorganisasjon for frivillige organisasjoner med 111 medlemmer som representerer ledende frivillige organisasjoner innen øyehelse og flere akademiske institusjoner. Andre viktige medlemmer er organisasjoner som representerer både oftalmologi- og optometriorganisasjoner. I tillegg er en lang rekke private kommersielle selskaper medlemmer. IAPB ble opprinnelig dannet av to organisasjoner, The World Blind Union (WBU) og International Council of Ophthalmology (ICO). Begge organisasjoner spiller en viktig rolle i VISION 2020. WBU sikrer interessene til blinde og svaksynte, mens ICO fokusrerer spesielt på utvikling av personell. World Council of Optometry (WCO) er i dag en annen vesentlig profesjonsorganisasjon involvert i VISION 2020. WCO har i stor grad bidratt til vissheten om ukorrigerte refraktive feil som en ve- sentlig årsak til unødvendig blindhet og at optometrien er viktig for suksessen til VISION 2020. Det var i 2003 at WHO anbefalte at definisjonen på blindhet og svaksynthet ble endret (fra ”best corrected VA” til ”presenting VA”) og til Verdens Synsdag i 2006 ble det avdekket at 153 millioner mennesker eldre enn 5 år er synshemmet på grunn av ukorrigert avstandssyn. Av dem er omtrent 8 millioner blinde. I tillegg til dette er det 517 millioner mennesker med betydelig synshemming eller blindhet på nært hold på grunn av ukorrigert presbyopi. Til sammen utgjør dette 670 millioner mennesker som kan avhjelpes med en synsprøve og et par briller. Dette utgjør globalt en vesentlig utfordring av to grunner, den globale myopiepidemien og den økende andel av eldre i befolkningen. Globalt er ukorrigert synsfeil hovedårsaken til synshemming blant barn i aldersgruppen 5-15 år. I Asia og andre steder mangler opptil 60% av disse barna tilgang til briller! I verdens minst utviklede land mangler opptil 90% av den eldre befolkningen nærbriller. Optometry Giving Sight (OGS) ble dannet i samarbeid mellom IAPB, ICEE og WCO for å finansiere denne satsningen og man ser nå at innsatsen til OGS begynner å gi resultater. Det er gledelig å observere at oppmerksomheten rundt OGS også i Norge er økende. Norges Optikerforbund og OGS Norge ønsker å fortsette sitt engasjement, først og fremst i prosjektene i Malawi og Tanzania. Vi oppfordrer våre medlemmer og andre til aktiv støtte til Optometry Giving Sight! Optikeren 7/2010 39 Fagkonferanse Ny forskning på Verdens Synsdag Denne dagen er blitt en tradisjon i ”Syns-Norge” Som tidligere er markering av dagen delt i to: første delen var et forskningsseminar på Øyeavdelingen Oslo Universitetssykehus og deretter en mer kunstnerisk forestilling i Konserthuset. Tekst: Stein Bruun Ullevålseminaret begynte med at Atle Lunde fra Norges Blindeforbund ønsket velkommen. Han kunne opplyse at medlemstallet i Blindeforbundet nå var steget til 13 000 mot 6 000 for et år siden. Han minnet om ”eldrebølgen” som vil medføre en stor økning av antall synshemmede i Norge. Dette må møtes med forskning og dokumentasjon innen forebyggende tiltak, behandling og rehabilitering. Donorhornhinner Det er vel kjent at vi i Norge har et problem med å skaffe nok donorhornhinner til de som trenger hornhinnetransplantasjon. Lill Lillevold er sykepleier på Ullevål og har som hovedoppgave å bedre tilgangen på donormateriale. Mye av dette arbeide består i å etablere gode rutiner med sykehusavdelinger der hornhinnedonasjon kan være aktuelt. Spørreundersøkelser i et materiale på 1000 personer har vist at kun 28% hadde hørt om hornhinnetransplantasjon. 82% av disse kunne tenke seg å bli donor. Hornhinner står ikke nevnt på donasjonskortet og 92% ønsket å få dette i likhet med andre organer som hjerte og nyrer. Det utføres ca 300 transplantasjoner årlig i Norge. Ventelistene er lange. Dagens transplantasjonslovgivning krever gode rutiner og prosedyrer, ikke bare av medisinsk art, men også juridisk og etisk. Stamcelleforskning Aboulghassem Shadafar, Ullevål, arbeider mye med stamceller i øyet. Stamcellene produseres i limbusområdet og kan ”reparere” områder der det er behov for friske celler. Stamcellene kan ”imitere” spesialiserte celler. I mangel av donorhornhinner blir også tilgangen på stamceller i øyet redusert. Shadafar arbeider nå med å finne andre kilder til stamceller, for eksempel fra orbitas fettvev. Ca 16% 40 Optikeren 7/2010 av dette fettvevet kan danne grunnlag for stamceller. Disse er multipotente celler som man i laboratoriet kan dyrke frem til spesialiserte stamceller. disse tilstandene ved karmåling i tillegg til kjente risikofaktorer som røyking og forhøyet blodtrykk. Alkohol utvider blodkarene og ble anbefalt i moderat mengde! ”Gammel, blind og glemt” Unn Ljøner Hagen er leder for rehabiliteringsavdelingen i Norges Blindeforbund. Hun arbeider for tiden med et 3-årig prosjekt gjennom forskningsstiftelsen ”Helse og Rehabilitering”. Prosjektet er en pilot for en fremtidig doktorgrad og utføres i et samarbeide med HiBu. Det har som mål å undersøke tjenestetilbudet til synshemmede i Norge. Metoden er intervjuer med synshemmede som har gjennomgått ”Samkurs” på Blindeforbundets senter i Hurdal (kurs med ledsager). Majoriteten var kvinner med AMD. Snittalder var 75 år, svarandel 85%. 50% opplevde bedret livskvalitet etter gjennomgått kurs. 31% bodde alene og mange følte seg i perioder ensomme. Som en konklusjon fant hun at tjenestetilbudet til synshemmede var fragmentert og til dels tilfeldig – avhengig av hvor du bor i landet. ”Gammel, blind og glemt” er et utsagn som stadig er en realitet for mange synshemmede. Kontakten med hjelpeapparatet er ikke så godt som ønsket, samtidig som de fleste angir at de opplever stor forskjell før og etter rehabiliteringstiltak. Korneaendotelet Jesintha Navraratam, Ullevål, interesserer seg for korneaendotelet og innledet med en oversikt over anatomien og fysiologien til dette encellede laget på korneas bakflate. Hun beskrev ”pumpefunksjonen” og transport av næring i dette avaskulære vevet. Endotelcellene fornyes ikke etter skade/sykdom, men kan ”strekke seg” for å dekke opp for tap. Cellene mister da sin hexagonale (åttekantede) form. Det skjer også en aldersfysiologisk reduksjon av celletallet. Av sykdommer som påvirker endotelet nevnte hun Fuchs dystrofi og bulløs keratopati. Behandlingen er kirurgisk og den tradisjonelle metoden er penetrerende korneatransplantasjon. Problemene her er for liten tilgang på donorhornhinner. Disse er også kostbare, ca kr.10 000 per stykk importert fra USA. Som et alternativ til tradisjonell kirurgi arbeider hun med dyrking av endotelceller in vitro. Dette har lykkes og målet er nå å få cellene til å dele seg i øyet (in vivo). Måling av blodkar i øyet Dragana Drobnjak, Ullevål, forsker på måling av blodkar i øyet ved diabetes og hjerte-karsykdommer. I en stor undersøkelse fra Danmark – Glostrupundersøkelsen – ble 7000 pasienter i alderen 30 – 60 undersøkt; 270 hadde diabetes, 200 iskemisk hjerte-karsykdom og en kontrollgruppe på 500. Ved måling av diameteren på blodkarene i øyet er hypotesen den at man til en viss grad kan forutsi forekomsten av Vision 2020 – Right to sight Overlege Nina Holst fra Øyeavdelingen i Skien informerte oss om organisasjonen Vision 2020. Initiativet kom fra Gro Harlem Brundtland i 1999, hun var da generalsekretær i WHO. Målet er å bli kvitt ”unødvendig blindhet” innen 2020. Man regner med at det er 45 millioner helt blinde i verden, 80% av disse har tilstander det kan gjøres noe med. 90% befinner seg i utviklingsland. Ca 20 millioner har behandlingsaktuell katarakt, ca 145 millioner er synshemmede på grunn av refraksjonsfeil som kan korrigeres. I Optikeren for 20 år siden………. Kretsarbeidet stod sentralt Av Stein Bruun 2003 ble det dannet en egen norsk komité under Vision 2020 der kollega Bjørn Westerfjell og Vibeke Sundling er med fra optikersiden. Fra Norges Blindeforbund møter Terje Iversen. Eldrebølgen ble nevnt her også, forskning på øyesykdommer må intensiveres for å kunne møte denne økningen av øyesykdommer som kommer med alderen. Den norske plankomiteen har nylig hatt et første møte med Helse- og Omsorgsdepartementet. Av de målområder som blir prioritert er: • Barn • Holdninger til synshemming • Fagpersonell • Rehabilitering etter hjerneskader. Forskning og pasientbehandling Bjørn Nicolaissen, Ullevål, er en sentral person i forskningsmiljøet på Ullevål. Som veileder og inspirator er han ”fadder” til flere doktorgrader på øyeavdelingen. Det er i 2010 åtte doktorgradsstipendiater og tre disputaser fra avdelingen. Det er for tiden 25 registrerte forskningsprosjekter på avdelingen ”Senter for øyeforskning”. Også han så for seg at antall synshemmede vil vokse i Norge og internasjonalt. Han så det som viktig at resultatene fra laboratorieforskning snarest mulig måtte knyttes til pasientbehandlingen. Han var ellers meget bekymret for den nedbemanningen på universitetssiden Ullevål nå gjennomgår. Etter sammenslåingen med Rikshospitalets øyeavdeling i 2004 er antall vitenskapelig stillinger på professornivå omtrent halvert. Bl.a. ble professor I stillingen fra Rikshospitalet ”borte på veien” til Ullevål i 2004. I nr. 6 /90 har Berit Nerland en reportasje fra kretsformennenes samling i Asker, 12. – 13. oktober. Tidligere hadde dette forumet vært preget av enveiskommunikasjon fra sentralt hold. Denne gangen hadde generalsekretær og formann vært på kurs for å lære seg hvordan en forsamling kan aktiviseres. I landets 12 kretser var kun to ledet av kvinner slik at formannstittelen fremdeles var dekkende, noe som ble bemerket. Svein Gustav Paulsen som leder NOF og leder av Synsinformasjon Jan Svabø presenterte styrenes tanker om endringer i organisasjonsstrukturen. Generalsekretæren i NOF, Inger Lewandowski, redegjorde for NOFs arbeide i nåtid og fremtid. Hun belyste hvordan utvalg og kretsstyrene hadde sin plass i den store sammenhengen. Etter denne innledningen ble forsamlingen inndelt i par og 2 og 2 skulle de svare på en rekke spørsmål om kretsarbeidet i praksis. Samme fremgangsmåte ble brukt den andre veien for å få frem hva kretsene forventet av NOF sentralt for å styrke kretsarbeidet. Denne brainstormingen førte til en masse punkter og ideer som alle måtte delta i. Høydepunktet kom da samtlige kretsformenn til slutt måtte sette seg ned for å lage en handlingsplan for sin krets i 1991. Denne ble kopiert og distribuert til samtlige deltakere. Styret i NOF satt etter dette igjen med en masse tanker og utfordringer. Selv om økonomien setter visse rammer ville NOF søke å styrke kretsarbeidet, blant annet i form av bedre informasjonsflyt. Kurs for tillitsvalgte skal gjennomføres. Til slutt ble kretsformennene oppfordret til å bruke sekretariatet mer aktivt, for eksempel til å få tak i foredragsholdere. HJELPEMIDDELSENTRAL VEST-AGDER / Til optikere SØKNAD/FAKTURA - FOR BRILLER TIL BARN OG UNGDOM UNDER 18 ÅR NAV er i ferd med å innføre elektronisk dokumentbehandling. For hjelpemiddelsentralenes vedkommende vil dette skje fra 14. februar 2011. Vi ønsker å videreføre det gode samarbeidet vi har med landets optikere – også etter at nye rutiner innføres. Første side og søknadsskjema må hentes på www.nav.no. Hver enkelt person vil da få med seg en individuell førsteside til saken. Etter 14. februar 2011 skal all post sendes til skanning. Hvor posten skal sendes vil da fremgå av førstesiden. NAV Hjelpemiddelsentral Vest-Agder, telefon 38 53 02 00 Optikeren 7/2010 41 Annonse Toriske intraokulære linser, et valgalternativ kataraktpasienter skal bli informert om AcrySo Pasienter som opereres for katarakt skal få informasjon om at de kan få korrigert sin astigmatisme i forbin– er de mest a delse med operasjonen når det er relevant. Dette står nedskrevet i Norsk oftalmologisk forenings nylig revilinser i verden derte kvalitetshåndbok. Kvalitetshåndboken ble vedtatt ved årets Høstmøte for Norsk oftalmologisk forening 5. november 2010. AcrySof er fellesnavnet AcrySof-materialet ble t enn 45 millioner AcrySo overbevisende langtidss 41.000 ka- Kataraktkirurgi i Norge I 2009 ble det gjennomført ca for å inklu taraktoperasjoner (øyne) i Norgevidereutviklet (Alcon blant annet en asfærisk Norges telling). Omtrent halvparten blir operert ved øyeavdelinger ved offentlige AcrySof har evnen til å g sykehus, og den andre halvparten ved private klinikker. Private spesialister med avtale med et regionalt helseforetak, har anledning til å operere inntil 500 øyne per år for katarakt. Private kataraktkirurger med avtale får kr. 6400,- per kataraktoperasjon fra helseforetaket. Dette skal dekke utstyrsinvesteringer, forbruksmateriell til operasjonen, og løpende utgifter. Ved sykehusene får de en tilsvarende DRG takst for hver operasjon. Taksten/DRG skal også dekke den intraokulære linsen som blir implantert. Pasienten betaler kun en egenandel på kr. 307 og en liten tilleggssats på kr. 155, totalt kr. 462. Kriteriene for 3. Harsha Bhattacherjee, å få gjennomført en offentlig dekket ka- Kasturi Bhattacherjee, taraktoperasjon i Norge i dag, er at det er sannsynlig at pasientens symptomer kan bedres ved operasjon. Kataraktpasienter kan selv velge om de vil betale et mellomlegg å få korrigert sin astigmatisme ved en kataraktoperasjon. Pasientene skal i følge Norsk oftalmologisk forenings kvalitetshåndbok få informasjon om denne muligheten. Delbetaling fra pasienten Under en kataraktoperasjon blir det i dag så nær som alltid implantert en intraokulær linse (IOL) i linsekapselen etter at den naturlige linsen er fjernet. Det skjer en løpende teknologisk utvikling av IOL, og det finnes i dag velfungerende toriske IOL. Pasienter med kornea-astigmatisme mellom 1 og 4 sylinder kan få fullkorrigert sin astigmatisme med den intraokulære linsen AcrySof® IQ Toric fra Alcon. Toriske intraokulære linser koster mer enn sfæriske, og denne kostnaden dekkes ikke av standardtakstene. Takstsystemet tillater derfor at kataraktpasientene betaler mellomlegget mellom en sfærisk og en torisk IOL. Pasientene kan dermed velge om de vil få korrigert sin astigmatisme i en IOL uten ekstra inngrep eller risiko. Det krever dog at pasienten blir informert om muligheten. Egenandelen vil variere mellom ca kr 3000,- til 5000,- avhengig av sylinderstyrke. Annonse of® linser anvendte intraokulære n på de mest brukte intraokulære linsene i verden. Siden AcrySof IQ har etverden linsedesign som sikrer tilgjengelig i 1994, har®øyeleger over operert inn mer rotasjonsstabilitet of-linser (2010). Suksessen skyldesi ilinsekapselen. høy grad meget studier med AcrySof-linsene. AcrySof har blitt kontinuerlig ® AcrySof intraokulære linser, udere den nyeste teknologien. De nyeste AcrySof linsene har ® k design for optimalt syn. og AcrySof Toric I 1994 introduserte Alcon det første akryl spesielt beregnet for implantasjon i øyet, AcrySof® hydrofobt akrylmateriale. Siden introduk® sjonen har det blitt implantert mer enn 50 millioner AcrySof® linser, og AcrySof® er den best IOL idet verden. I endokumenterte menneske-linse finnes naturligCa 50% aven alle IOL som implanteres i verden filtrerende effekt som beskytter den ® ® er en AcrySof linse. AcrySof linsen viktige og sårbare netthinnen mot har stråling. Når linsen fjernes ved en tekgjennom årene gjennomgått mange kataraktoperasjon samtidigplattnologiske forbedringer,fjernes og dagens ® denne beskyttelsen. AcrySof linser har form ”AcrySof IQ (Image Quality)” med Natural filter gir deg denne et naturalfilter for beskyttelse av makubeskyttelsen tilbake. Filteret har ingen laområdet og asfærisk design for optimal negative konsekvenser for synet ditt. synskvalitet. Det er på denne plattformen Alcon tilbyr AcrySof® Toric i sylinderstyrAcrySof Toric og AcrySof ReSTOR har ker fra begge 1,5 Ddenne til 6viktige D i linseplanet. beskyttelsen3. Dette tilsvarer 1 – 4 D i korneaplanet. , Jnanankar Medhi. Visual performance: Comparison of foldable intraocular lenses. J Cataract Refract Surg 2006; 32:451-455 gi førsteklasses syn og svært tilfredse pasienter. intraokulære linsematerialet Naturlig filter i AcrySof linsene Stabilitet Rotasjonsstabilitet er selvsagt essensielt for at en torisk IOL skal fungere godt. Rotasjon har også vært hovedutfordringen med tidligere toriske IOL. AcrySof® er spesielt rotasjonsstabil (gjennomsnittlig under 4’ rotasjon i FDA studiet1) fordi 1) AcrySof® materialet har vist seg å ha bindende effekt til laminin og fibronectin (proteiner) i linsekapselen2 og 2) haptikken/bena på linsen har en firkantet profil som låser seg i kapselvinkelen. Samtidig er haptikken fleksibel og sikrer stabilitet samtidig som den ikke gir strekk. Enkelt å implantere Det innebærer kun få ekstraprosedyrer for kirurgen/hjelpepersonell å implantere en AcrySof® Toric. Øyet må merkes preoperativt i sittende stilling for å unngå cyclorotasjon. Alcon anbefaler referansemerking i 0 og 180’, eller eventuelt direkte aksemarkering i spaltelampe før operasjonen. Merkingen kan gjøres med en tusjpenn beregnet for formålet, eller med et lite risp i konjunktiva med en kanylespiss eller kirurgisk kniv. Akse- Frihet til å se . . . Intraokulære linser (IOL) Alternativer for deg som har grå stær. Pasientbrosjyrer med informasjon om katarakt, kataraktoperasjoner og linsevalg letter kommunikasjonen med pasientene. Det finnes også en informasjonsbrosjyre som kun omhandler toriske intraokulære linser. Ta kontakt med Alcon Norge på tel 23 25 25 50 for å få tilsendt brosjyrer kostnadsfritt. markeringen kan også gjøres på operasjonsbordet. Det benyttes gjerne et enkelt aksemarkeringsinstrument for nøyaktig aksemarkering, der med referansemarkeringen angir sittende horisontalretning. Linsen implanteres gjennom et snitt på 2,2 – 2,75 mm, og roteres så på plass. Ved å presse linsen forsiktig mot kapselen låses den i posisjon. Optikerens rolle For å sikre kataraktpasientene adekvat behandling, kan det være fornuftig at optikeren inkluderer k-målinger i sine katarakthenvisninger. I tillegg gir optikeren god pasient/kundebehandlingog syns- veiledning ved å allerede på henvisningstidspunktet informere pasienter med astigmatisme om deres rett til å velge en torisk IOL. Slik vil pasientene være bedre forberedt på valget de vil få hos kataraktklinikken. Alcon Norge har utviklet pasientbrosjyrer for kataraktpasientene som distribueres kostnadsfritt til optikere ved henvendelse til kundeservice tlf: 23 25 25 50. Referanser 1. Data on file 2. LinnolaRJ, Sund M, Ylonen R, et al. Adhesion of suble fibronectin, laminin collagen typeIV to intraocular lens materials. JCRS. 1999; 1486-1491. Fagartikkel Nye funn om kontaktlinser for barn og tenåringer Kan du skille mellom CLIP og CLAMP, og kan de unge pasientene dine virkelig oppnå (ACHIEVE) en vellykket bruk av kontaktlinser? Jeff Walline avslører funnene fra de siste studier på barn og kontaktlinser Av Dr. Jeffrey Walline, Assistant Professor, Ohio State University College of Optometry - Oversettelse til norsk: Johnson & Johnson Vision Care Artikkelen har tidligere stått på trykk i Optician, og gjengis med tillatelse. Det er ikke unaturlig å anta at alle fordelene med kontaktlinser gjelder for yngre pasienter så vel som for voksne, men det kan være uklokt å gå ut fra dette uten å ha bevis. Tidligere var det få studier på pediatrisk bruk av kontaktlinser, men nå er tilpassing av kontaktlinser til barn og tenåringer et viktig område innen aktuell forskning på kontaktlinser, med flere studier som resulterer i mange publikasjoner innen området (tabell 1). Det kommer faktisk frem flere og flere bevis som støtter tilpassing av kontaktlinser på barn, og som besvarer og imøtegår noen av de viktigste spørsmålene og overveielsene med hensyn til pediatrisk bruk av kontaktlinser. Siden forskningen fortsetter omkring hvordan vi kan kontrollere utviklingen av myopi med kontaktlinser, er det sannsynlig at dette området kommer til å få enda mer oppmerksomhet. I denne artikkelen skal vi se nærmere på noen av de siste publikasjonene for å besvare vanlige spørsmål om kontaktlinser hos barn og tenåringer, samt foreslå hvordan disse funnene kan tilpasses den kliniske virkeligheten i hverdagen. 44 Optikeren 7/2010 Hvor godt fungerer barn med kontaktlinser? Mange av de viktigste studiene har vist høy suksessrate og stor grad av tilfredshet med kontaktlinser i denne aldersgruppen. I CLIP-studien i Singapore ble endagslinsene 1•DAY ACUVUE® eller 1•DAY ACUVUE® for ASTIGMATISM tilpasset til barn i alderen 8-11 år, og 90 % fullførte studien med vellykket resultat.1 Generell synskvalitet, generell komfort og komfort på slutten av dagen ble vurdert betydelig høyere hos barna med kontaktlinser enn barna med briller ved hvert oppfølgingsbesøk over tre måneder. De fleste barna og foreldrene foretrakk kontaktlinser fremfor briller ut fra en rekke forhold, deriblant syn, komfort, håndtering og utseende, og 95% var enten ”svært fornøyde” eller ”fornøyde” med bruken av kontaktlinser på slutten av studien. Disse funnene er i overensstemmelse med funnene i CLIP-studien i USA der man brukte en lignende protokoll og sammenlignet tilpassing av kontaktlinser og oppfølging av barn i alderen 8-12 år og tenåringer i alderen 13-17 år.2,3 Silikonhydrogellinsene ACUVUE® ADVANCE™ med HYDRACLEAR™ eller ACUVUE® ADVANCE™ for ASTIGMATISM ble brukt i to uker. Denne studien foretok også en kartlegging av deltagerne etter det første besøket for å fastsette hvor mange av deltagerne som fortsatte å bruke kontaktlinser.4 80% av tenåringsforeldrene og 63% av barneforeldrene kjøpte linser etter at studien var avsluttet. Graden av tilfredshet med kontaktlinsene var høy, både hos de som fortsatte å kjøpe kontaktlinser og de som ikke gjorde det. Barn og tenåringer rapporterte om samme grad av komfort ved bruk av kontaktlinser og lav hyppighet av de fleste symptomer. en siste publikasjonen fra ACHIEVED studien sammenlignet brukstider mellom kontaktlinsene 1•DAY ACUVUE® eller ACUVUE® 2 og briller hos barn og tenåringer med myopi.5 Omtrent 93 % av forsøkspersonene som ble tilfeldig plukket ut til å gå med kontaktlinser, fortsatte å gå med disse under hele den tre år lange studien, så tilpasningsgraden for myke kontaktlinser er svært høy i denne aldersgruppen. Yngre brukere av kontaktlinser brukte linsene sine i kortere perioder enn hva brukerne av briller gjorde, men den totale tiden med bruk av synskorrigering (sammenlagt tid for bruk av briller og bruk av kontaktlinser) var den samme i begge gruppene. Gjennomsnittlig brukte kontaktlinsebrukerne linsene sine i 74 timer hver uke, og dette indikerer at kontaktlinser kan være et førstevalg for synskorrigering av barn. Kontaktlinser kan fungere godt hos barn og tenåringer med hensyn til innledende utprøving, tilvenning, fortsatt bruk av linser og brukstid. Bruk dette i virksomheten din for å: • bygge opp din egen trygghet i tilpassing av kontaktlinser til barn og tenåringer • forklare til barna og deres foreldre at inntil ni av ti kan lykkes med å bruke kontaktlinser • forsterke budskapet om at bruk av kontaktlinser kan gi fordeler og være problemfritt i alle aldersgrupper Hvordan kan barn dra nytte av kontaktlinser? Fordelene med kontaktlinser for barn og tenåringer når det gjelder synet er kanskje åpenbare, men nylige studier som har undersøkt andre og mindre åpenbare fordeler har vist interessante resultater. Fagartikkel Selvbildet med tanke på fysisk utseende, evne til å dyrke idrett, samt den sosiale aksepteringen ble forbedret mer hos barn i alderen 8-11 år som brukte kontaktlinser enn hos barn som brukte briller. Optikere og andre som arbeider i dette feltet bør derfor vurdere både de sosiale og de synsmessige fordelene med bruk av kontaktlinser.6 En annen studie som nylig ble gjennomført sammenlignet forbedringene i livskvalitet ved bruk av kontaktlinser hos barn i alderen 8-12 år og tenåringer i alderen 13-17 år. Deltagerne i studien besvarte også spørsmål om brukstid og grad av tilfredshet under visse aktiviteter. Kontaktlinsene forbedret livskvaliteten i samme grad hos barn og tenåringer. Deltagerne opplevde størst forbedring i livskvalitet når det gjaldt utseende og deltagelse i visse aktiviteter, og dette medførte en dramatisk forbedring av deres tilfredshet med synskorrigeringen når de brukte kontaktlinser. I tillegg til å forbedre synet kan kontaktlinser gi mindre åpenbare, men likevel viktige fordeler sammenlignet med briller hos unge pasienter. Bruk dette i virksomheten din for å: • minne deg om at synet ikke er den eneste faktoren som skal vurderes ved valg av synskorrigering • forklare at kontaktlinser kan forbedre livskvaliteten og mange aspekter ved selvbildet • understreke at barn og tenåringer som skifter fra briller til kontaktlinser kjenner seg mer selvsikre når det gjelder utseende, evnen til å dyrke idrett og sosial akseptering. Når bør barn begynne å bruke kontaktlinser? Interessen for kontaktlinser vekkes i ung alder, og det finnes mange syns- og livsstilmessige indikasjoner for bruk av kontaktlinser hos yngre barn. Gjennomsnittsalderen når optiker begynner med ordinasjon av kontaktlinser er likevel 13 år,7 til tross for bevis som peker på at yngre barn er i stand til å bruke kontaktlinser helt på egenhånd.1-6 I virkeligheten bør ikke beslutningen om et barn er klar for kontaktlinser avgjøres av alder. Det finnes viktigere faktorer som skal vurderes, blant annet motivasjon, modenhet og foreldrenes rolle. Bekymringer for håndtering av linser og evne til å følge instruksjoner kan være Tabell 1: Aktuelle store studier av kontaktlinser for barn og tenåringer ACHIEVE Adolescent and Child Health Initiative to Encourage Vision Empowerment CLAMP Contact Lens and Myopia Progression CLAY Contact Lenses and Youth CLESG Contact Lens Evolution Study Group CLIP Contact Lenses in Paediatrics COOKI Children’s Overnight Orthokeratology Investigation CRAYON Corneal Reshaping and Yearly Observation of Nearsightedness LORIC Longitudinal Orthokeratology Research in Children Optikeren 7/2010 45 Fagartikkel en av årsakene til at man ikke anbefaler kontaktlinser til yngre barn, selv om det finnes erfaringer fra nylige studier som tilsier at de kan lykkes like bra med kontaktlinser som tenåringer. Barn i alderen 8-11 år klarer å håndtere kontaktlinsene sine like godt som tenåringer i alderen 12-17 år, og dette medfører tilsvarende funn når det gjelder okulær helse hos begge gruppene.2 Når begge aldersgruppene har øvet seg på å sette inn og ta ut linsene, bruker de også linsene like lenge (henholdsvis 80 og 84 timer/uke). Alder bør ikke være avgjørende når man bestemmer om et barn er en passende kandidat til å bruke kontaktlinser. Motivasjon og modenhet samt foreldrenes engasjement er langt viktigere faktorer i beslutningen om et barn skal få tilpasset kontaktlinser. Bruk dette i virksomheten din for å: • øke aldersintervallet hos dine pasienter med kontaktlinser • forklare for foreldre og barn at motivasjon, modenhet og foreldrenes engasjement er viktigere enn alderen • forsikre dem om at yngre barn lykkes like bra, og er like tilfredse med kontaktlinser som tenåringer. Hvilken linsetype er best? Fordeler og ulemper med ulike linsetyper er grundig behandlet i en tidligere artikkel,8 men nylige studier har avdekket flere resultater som vi kan basere våre ordinasjoner på. CLAMP-studien har vist at barn kan trives med å bruke både stabile (RGP) og myke kontaktlinser, men det er mer sannsynlig at man på lang sikt venner seg til myke linser.9 Omtrent 93% av de barna som enten fikk endagslinser eller toukerslinser fortsatte å bruke disse i tre år,5 sammenlignet med bare 55% av brukerne av RGP.9 Dessuten var brukstiden hos brukerne av myke kontaktlinser 87 timer/uke sammenlignet med 76 timer/ uke for de som brukte RGP, som kan ha sin forklaring i en høyere forekomst av symptomer hos brukerne av RGP-linser. Bekymringer for at myke kontaktlinser kan øke utviklingen av myopi er ubegrunnet. Det var ingen klinisk relevant økning i aksiallengde, hornhinnekrumning eller utvikling av myopi med myke kontaktlinser sammenlignet med bruk av briller.10 I dag er myke linser det sannsynligste valget av kontaktlinser for unge bru46 Optikeren 7/2010 kere. Modalitet, materiale, byttefrekvens, håndteringsegenskaper og innebygget UV-beskyttelse er faktorer som bør vurderes ved valget av den best egnete linsen.11 Livsstilsbehov, øyehelse og økonomi bør også vurderes.12 Blant optikere diskuteres ofte fordelene med endagslinser sammenlignet med silikonhydrogellinser, men denne diskusjonen kan vise seg å være irrelevant på grunn av de nye silikonhydrogellinsene for endagsbruk som nå er lansert. Fremtidig forskning kommer utvilsomt til å undersøke den kliniske funksjonen av disse linsene hos yngre pasienter. Når det gjelder kostnader har de årlige utgiftene for myke toukerslinser og månedslinser vist seg å være like store.12 Endagslinser er like kostnadseffektive som gjenbrukslinser dersom de brukes fem dager/uke og mer økonomiske hvis de brukes en til fire dager/uke. Nye erfaringer tyder på at UV-stråling utgjør en signifikant og langsiktig risiko for øynene.13 Barn er spesielt sårbare for UV-skader ettersom det er få barn som bruker solbriller utendørs. Større pupiller og klare øyelinser medfører at mer UV-stråling når netthinnen. Man har også beregnet at hver person har mottatt omkring en fjerdedel av sin livstidseksponering av UV i 18-årsalderen.14 Optikere bør derfor lære opp pasienter allerede fra unge år i okulær UV-beskyttelse og anbefale UV-blokkerende linser til denne gruppen av linsebrukere. Det bør også påpekes at UV-absorberende kontaktlinser ikke erstatter solbriller ettersom de ikke helt dekker øyet og det området som ligger rundt. Flere barn venner seg lettere til myke kontaktlinser enn til stabile linser, og både endagslinser og korttidslinser er gode alternativer til myke linser hos barn. Bruk dette i virksomheten din for å:: • informere om dine avgjørelser med hensyn til ordinasjon for denne aldersgruppen • hjelpe til å forbygge at barn slutter å bruke kontaktlinser • holde utkikk etter ny informasjon om fordelene med ulike typer av myke linser for barn Er det lett å tilpasse linser til barn? Til tross for studier som viser at barn og tenåringer er i stand til å bruke ulike typer av kontaktlinser med godt resultat, finnes det en tendens blant optikere til å anta at tilpassingen av yngre barn er vanskeligere og mer tidkrevende. Den totale stoltiden for barn i alderen 8-12 år er likevel bare 15 minutter lenger enn for tenåringer i alderen 13-17 år.2 Størstedelen av forskjellen kan forklares med at det tar lenger tid å lære barna innsetting og uttak. Opplæring i innsetting og uttak er det vanligvis det øvrige personalet som gjør, derfor bruker optikeren omtrent like mye tid på barn som på tenåringer. Dessuten er det mye overlapping når det gjelder tidsforbruket for å lære håndtering av kontaktlinser til barn og tenåringer. Den viktigste grunnen til denne forskjellen er at noen få barn trenger flere besøk for å lære seg å sette på linsene. Hvis man eliminerer disse faktorene ved å sammenligne medianene, reduseres forskjellen mellom barn og tenåringer til bare fem minutter. Forskerne kunne fastsette hvorvidt det ville ta lengre tid å arbeide med en bestemt person, basert på førsteinntrykket av barnets motivasjon, nervøsitet, modenhet, hygiene og størrelsen på øyelokksåpningen samt foreldrenes entusiasme. Det er lettere å tilpasse kontaktlinser til barn enn det man kanskje forventer, og yngre barn trenger bare litt lenger stoltid enn tenåringer. Bruk dette i virksomheten din for å: • redusere bekymringer over lenger stoltid med yngre barn • planlegge stoltid ut fra individuelle pasientbehov fremfor alder • delegere opplæring i innsetting og uttak til det øvrige personalet. Kan barn passe kontaktlinsene sine? Foreldre og optikere er først og fremst bekymret for barnas vansker med å følge instruksjoner og passe linsene sine, selv om nye studier viser at denne bekymringen i stor grad er ubegrunnet. Barn og tenåringer er like flinke når det gjelder å håndtere myke linser og har en utmerket forståelse for linsepleie.2 I en tidligere studie sa 90% av barn i alderen 8-11 som brukte endagslinser at de ”aldri hadde problemer” eller at de ”som regel ikke hadde problemer” når det gjaldt håndtering av linsene sine.15 Andre forfattere har funnet at barn følger instruksjoner på samme måte som andre brukere, og at de er fullt ut i stand til å håndtere linsene og ta hånd om pleien av linsene.16 Fagartikkel n undersøkelse av barn i alderen 11-13 E år som brukte myke linser i seks måneder, viste også en god evne til å følge instruksjoner. Omtrent 90% visste at daglig rengjøring var nødvendig, 96% forsto hva desinfeksjon av linsene innebar og 99% uttrykte tillit når det gjaldt hvordan linsene skulle pleies.7 Akkurat som for alle brukere av kontaktlinser er det viktig å repetere instruksjonene ved hvert gjenbesøk. Både barn og tenåringer svarte riktig på ca 93% av spørsmålene om pleie av kontaktlinser da linsene ble utlevert, men ved oppfølgingsbesøket tre måneder senere hadde andelen riktige svar i den yngre aldersgruppen sunket til 88% mens tenåringene havnet litt høyere på 92%.17 Barn og tenåringer er godt i stand til å håndtere kontaktlinser og følge gitte instruksjoner, men instruksjonene bør tydeliggjøres og repeteres, særlig hos yngre barn. Bruk dette i virksomheten din for å: • tydeliggjøre budskapet slik at også yngre barn blir i stand til å stelle kontaktlinsene sine • be pasientene å vise hvordan de steller linsene ved hvert besøk • overveie å bruke et enkelt spørreskjema for å teste barnets kunnskaper om rutinene omkring stellet av linsene, og bruke svarene for å gjennomgå de områdene som behøver å tydeliggjøres. Er det sikkert for barn å bruke kontaktlinser? I CLIP-studien har man funnet god okulær helse hos barn med kontaktlinser. Den amerikanske studien viste ingen forskjell på spaltelampefunn mellom de to aldersgruppene, og ingen alvorlige uønskede hendelser ble rapportert.22 Bare konjunktival staining var signifikant mer ved alle oppfølgingsbesøkene sammenlignet med utgangspunktet, og de fleste spaltelampefunnene var redusert til, eller var mindre enn, ved utgangspunktet etter tre måneder. En ny og stor undersøkelse fra CLAYgruppen støtter oppfatningen av at yngre barn trygt kan bruke kontaktlinser.18 I den retrospektive undersøkelsen av 3 549 brukere av myke linser i alderen 8-33 år, fra besøk mellom 2006 og 2009, fant man 522 hendelser som forårsaket avbrudd i bruken av kontaktlinser hos 426 brukere. Andelen av besøk med en hendelse var mindre enn 3% ved henholdsvis den ne- dre og den øvre delen av aldersspennet (8-13 år og 30-33 år). I aldersgruppen 14-25 år fant man en hendelse i 5% av besøkene med den høyeste forekomsten i alderen 20-22 år. Forfatterne mener at risikoen for uønskede hendelser som forårsaker avbrudd i bruken av myke linser, har et maksimum i tenårene og tidlig voksen alder. Sammenlignet med tenåringer og unge voksne viser barn under 14 år færre avbrudd i bruken av linser, muligens fordi en større andel av dem bruker endagslinser som forbindes med lavere risiko. CLAY-gruppen så også på risikofaktorer for signifikante og alvorlige hendelser i samme gruppe av brukere av myke linser. Bruk av myke linser hos unge pasienter i alderen 8-13 år var forbundet med lav risiko for korneale infiltrater eller infeksjoner sammenlignet med tenåringer og unge voksne.19 En ny studie av risikofaktorer for mikrobiell keratitt ved bruk av endagslinser viser at ung alder og hyppige oppfølginger kan ha en beskyttende effekt mot alvorlige infeksjoner ved denne modaliteten.20 En nylig publisert studie i USA21 belyste andelen av besøk som var relatert til kontaktlinser på legevakter og akuttmottak, inkludert abrasjon og konjunktivitt. I studien ble journaler fra 100 sykehus undersøkt over to år, og man anslo at 23% av tilfellene som var forbundet med medisinsk utstyr stammet fra bruk av kontaktlinser. Flesteparten av tilfellene inntraff hos personer i alderen 16-21 år, etterfulgt av barn mellom 11 og 15 år. Selv om skadene vanligvis var overfladiske og ikke krevde innleggelse av linsebrukeren, kunne mange av tilfellene vært forebygget. De vanligste risikofaktorene var avvik fra anbefalt bruk eller tidspunkt for linsebytte og dårlig etterlevelse av rådene for linsebruk og pleie av linser. Dette understreker behovet for å involvere foreldre under tilpassingen og etterkontrollen, samt å forsterke etterlevelse av gitte instruksjoner for å forebygge mulige komplikasjoner. Noen av begrensningene i denne studien var at det manglet et overslag over bruk av linser i befolkningen, at man kombinerte flere uønskede hendelser som er vanlige hos barn, blant annet korneal abrasjon og konjunktivitt, samt at man ikke undersøkte andelen av hendelser hos ungdommer som ikke brukte kontaktlinser. Uønskede hendelser er sjeldne hos barn som bruker kontaktlinser, og det er mindre sann- synlig at disse forårsaker avbrudd i bruken hos yngre barn enn hos tenåringer og yngre voksne. Bruk dette i virksomheten din for å: • forsikre foreldre om at forekomsten av helseproblemer hos unge brukere av kontaktlinser er lav • overveie den relative risikoen for uønskede hendelser blant brukere i ulike aldersgrupper • minne pasienter og foreldre om at de skal ta kontakt umiddelbart dersom de opplever problemer Hvordan er foreldrenes innstilling til kontaktlinser til deres barn? Foreldrenes innflytelse har lenge vært en avgjørende faktor for hvorvidt barn bruker kontaktlinser eller ikke, men forskning i den senere tid har belyst foreldres innstilling til synskorrigering. I en amerikansk undersøkelse sa mer enn halvparten (56%) av foreldre til barn i alderen 8-17 år med synskorrigering at barna deres var interesserte i kontaktlinser, likevel hadde en tredjedel aldri vurdert kontaktlinser til sitt barn.22 Fire av ti følte seg ikke trygge på kontaktlinser til barn, og deres fremste bekymring var at kontaktlinser er vanskeligere å rengjøre og holde orden på enn briller. I en CLESG-studie som ble gjennomført i Italia, Spania og Portugal så man på hvordan foreldre påvirker sine barns innstilling til kontaktlinser og kartla ungdommer i alderen 12-18 år og deres foreldre.23 Flesteparten av ungdommene (77%) og foreldrene (66%) uttrykte stor interesse for bruk av kontaktlinser til tross for at ingen av ungdommene brukte kontaktlinser. Begge gruppene var enige om at kontaktlinser oppfyller et estetisk behov hos ungdommer. Foreldrene, men ikke ungdommene, opplevde at kontaktlinser var signifikant mindre sikre for ungdommer enn i den alminnelige befolkningen. Som forventet var foreldre som selv brukte kontaktlinser mer tilbøyelige til å imøtekomme sitt barns ønske om å bruke linser, og mødrene som ofte fulgte sitt barn til synsundersøkelsen var spesielt bekymret for håndtering og sikkerhet. Foreldre kan være en sperre for bruk av kontaktlinser hos barn, og særlig mødre er urolige for håndtering og sikkerhet. Bruk dette i virksomheten din for å: Optikeren 7/2010 47 Fagartikkel • • • lære foreldre om fordelene, brukervennligheten og sikkerheten ved kontaktlinser ta opp bekymringene i forbindelse med kontaktlinser gi praktiske demonstrasjoner av linsehåndtering til både foreldre og barn. Kan kontaktlinser kontrollere myopi? Den seneste utviklingen innen kontroll av myopi har skapt enda større interesse for pediatrisk bruk av kontaktlinser og for kontaktlinsenes rolle ved så vel behandling som korreksjon av refraksjonsfeil. Man har studert stabile linser, linser som omformer hornhinnen og nå myke linser mot myopi. Formendring av hornhinnen over natten (ortokeratologi med såkalte ortoK-linser) har fått oppmerksomhet i den nyere litteraturen. COOKI-studien har vist at barn kan oppleve normalt syn om dagen hvis de bruker orto-K-linser mens de sover, og de opplevde ingen uønskede hendelser i løpet av 6 måneder.24 I to studier (LORIC og CRAYON) undersøkte man myopikontroll med orto-K-linser, og i begge studiene fant man at linsene bremser veksten av øyet med omkring 50%, selv om det fantes signifikant variasjon mellom forsøkspersonene.25,26 En randomisert klinisk studie må likevel gjennomføres for å fastsette de faktiske effektene av orto-K-linser på veksten av øyet. Selv om ortokeratologi er effektivt når det gjelder å bremse veksten av øynene, finnes det potensielle begrensninger med denne modaliteten. Fremfor alt er risikoen for mikrobiell keratitt (MK) ved ortokeratologi ikke kjent. Man tror likevel at risikoen er den samme ved alle typer av kontaktlinser ved bruk over natten.27 Forsøk på å kontrollere myopi hos barn med dagbruk av myke linser er også nylig rapportert ut fra oppdagelsen av at perifer hyperop retinal defokusering kan fungere som et signal for vekst av øynene og inntreffer før debuten av myopi.28 Vision CRCs studiegruppe for myopikontroll rapporterte at etter seks måneders bruk var progresjonen av myopi med en kontaktlinse som var utformet for å redusere hyperopi, 54% mindre enn med briller hos kinesiske barn i alderen 7-14 år.29 Forskere på New Zealand har beskrevet en bifokal myk linse med en sentral korrigeringssone og konsentriske behandlingssoner som signifikant reduserte progresjon av myopi i løpet av 10 måneder hos barn i alderen 11-14 år sammenlignet med enstyrke standardlinser.30 Det er nødvendig med lenger erfaring med disse linsene, men de gir et visst håp om myopikontroll med myke kontaktlinser i fremtiden. Orto-K-linser synes å bremse utviklingen av myopi hos mange barn, selv om ytterligere studier behøves, og andre metoder som er under utvikling ser lovende ut for fremtiden. Bruk dette i virksomheten din for å: • være oppmerksom på den siste forskningen om kontaktlinser og myopikontroll • imøtegå foreldres forventninger og informere dem om at livsstil og andre faktorer også har betydning • gjøre praksisen din mer barnevennlig for å forberede deg på en økende interesse innen dette området. Oppsummert er kontaktlinser for barn et viktig fokus for øyeblikket, og fremtidig forskning vil hele tiden gi grunnlag for nye funn. Optikere og andre som jobber med syn må sette seg inn i den siste utviklingen for å kunne besvare spørsmål som foreldre og barn ofte stiller, og for å forsikre seg om at rutinene i virksomheten avspeiler den aktuelle tenkemåten. Disse studiene forteller oss at barn og tenåringer kan bruke kontaktlinser med godt resultat og dra nytte av de mange fordelene som følger av bruk av kontakt- Besøk våre nettsider www.skytterbriller.no Egne priser for optiske bedrifter. [email protected] 48 Optikeren 7/2010 linser. Barn i alle aldre bør gis muligheten til å prøve kontaktlinser som bør presenteres som et alternativ for synskorrigering så tidlig som mulig. Denne artikkelen er skrevet med støtte fra Johnson & Johnson Vision Care, en del av Johnson & Johnson Medical Ltd. Referanser 1. Li L, Moody K, Tan DTH et al. Contact Lenses in Pediatrics Study in Singapore. Eye & Contact Lens 2009;35:4 188-195. 2. Walline JJ, Jones LA, Rah MG et al. Contact lenses in pediatrics (CLIP) study: chair time and ocular health. Optom Vis Sci 2007;84:896-902. 3. Walline JJ, Gaume A, Jones LA et al. Benefits of contact lens wear for children and teens. Eye & Contact Lens 2007;33:317-321. 4. Jones LA, Walline JJ, Gaume A et al. Purchase of contact lenses and contact-lenses-related symptoms following the Contact Lenses in Pediatrics (CLIP) Study. Cont Lens & Anterior Eye 2009;32:157–63. 5. Jones-Jordan LA, Chitkara M, Coffey B et al. A comparison of spectacle and contact lens wearing times in the ACHIEVE study. Clin Exp Optom 2010;93:3 157-63. 6. Walline JJ, Jones LA, Sinnott L et al. Randomized trial of the effect of contact lens wear on self-perception in children. Optom Vis Sci 2009;86:222-32. 7. Sulley A. Fitting children with contact lenses: Part one. Optician 2009;237:6192 26-30. 8. Christie C and Ruston D. Kids and contact lenses – Part 2. Optometry Today 2007;47:24 40-44. 9. Jones-Jordan LA, Walline JJ, Mutti DO et al. Gas permeable and soft contact lens wear in children. Optom Vis Sci 2010;87:6. 10. Walline JJ, Jones LA, Sinnott L et al. A randomized trial of the effects of soft contact lenses on myopia progression in children. Invest Ophthalmol Vis Sci 2008;49:1 4702-4706. 11. Sulley A. Fitting children with contact lenses: Part two. Optician 2009;237:6192 26-30. 12. Efron N, Efron SE, Morgan PB et al. A ‘cost-per-wear’ model based on contact lens replacement frequency. Clin Exp Optom 2010;93:4 253-260. 13. Walsh K. How exposed are you? UV and your practice. Optician 2010; 239 (6246): 24-27 14. Godar D, Urbach F, Gasparro F, van der Leun J. UV doses of young adults. Photochem Photobiol 2003; 77(4): 453-7 15. Walline JJ, Long S and Zadnik K. Daily disposable contact lens wear in myopic children. Optom Vis Sci 2004;81:255-9. 16. Soni PS, Horner DG, Jimenez et al. Will young children comply with and follow instructions to successfully wear soft contact lenses? CLAO J 1995;21:2 86-92. Fagartikkel 17. CLIP Study. Unpublished data. 18. Wagner H, Chalmers RL, Mitchell GL et al. Age and events that interrupt contact lens wear in’ youth. Invest Ophthalmol Vis Sci 2010;51: E-Abstract 1510. 19. Chalmers RL, Wagner H, Mitchell G et al. Age and other risk factors for serious and significant events with contact lens wear in youth. Invest Ophthalmol Vis Sci 2010;51: E-Abstract 1524. 20. Stapleton F, Naduvilath T, Keay LJ et al. Risk factors for microbial keratitis in daily disposable contact lens wear. Invest Ophthalmol Vis Sci 2010;51: E-Abstract 1305. 21. Wang C, Hefflin B, Cope J et al. Emergency Department Visits for Medical Device-Associated Adverse Events Among Children. Pediatrics published online Jul 26, 2010; DOI: 10.1542/ peds.2010-0528 22. Survey by Fairfield Research for US Good Housekeeping Reader Advisory Panel, 2009. 23. Zeri F, Durban JJ, Hidalgo F et al. Attitudes towards contact lenses: A comparative study of teenagers and their parents. Contact Lens Anterior Eye 2010;33:3 119-123. 24. Walline JJ, Rah MJ and Jones LA. The Children’s Overnight Orthokeratology Investigation (COOKI) pilot study. Optom Vis Sci 2004;81 407-413. 25. Cho P, Cheung SW and Edwards M. The longitudinal orthokeratology research in children (LORIC) in Hong Kong; a pilot study on refractive changes and myopia control. Curr Eye Res 2005;30 71-80. 26. Walline JJ, Jones LA and Sinnott LT. Corneal reshaping and myopia progression. Br J Ophthalmol 2009;93:1181-1185. 27. Bullimore MA, Jones-Jordan LA, Sinnott L. The risk of microbial keratitis with overnight corneal reshaping lenses. Optom Vis Sci 2009; abstract 90583. 28. Mutti DO, Hayes JR, Mitchell GL et al. Refractive error, axial length, and relative peripheral refractive error before and after the onset of myopia. Invest Ophthalmol Vis Sci 2007;48:2510-2519. 29. Holden BA, Sankaridurg P, Lazon de la Jara et al. Reduction in the rate of progress of myopia with a contact lens designed to reduce relative peripheral hyperopia. Invest Ophthalmol Vis Sci 2010;51: E-Abstract 2220. 30. Phillips JR and Anstice NS. Myopic retinal defocus with a simultaneous clear retinal image slows childhood myopia progression. Invest Ophthalmol Vis Sci 2010;51: E-Abstract 2232. Om forfatteren Dr Jeffrey Walline er assisterende professor ved Ohio State University College of Optometry. Han har gjennomført flere pediatriske undersøkelser av kontaktlinser og myopikontroll. UtgivelsesplanOptikeren2011 Nr. Materiellfrist Utgivelse 1 2 3 4 5 6 7 20.01.2011 09.03.2011 04.05.2011 25.05.2011 20.07.2011 20.09.2011 15.11.2011 21.02.2011 11.04.2011 31.05.2011 24.06.2011 19.08.2011 20.10.2011 14.12.2011 Bestillingavannonser: Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Telefon: 32 75 09 30 E-post: [email protected] Annonsepriser2011ekskl.25%merverdiavgift Format Størrelse Pris 4farger Pris sort 1/1 side høydeformat Utfallende Høyde: 257 mm Høyde: 297 mm Bredde: 178 mm satsspeil Bredde: 210 mm + 5 mm 11 000,11 000,- 8 000,8 000,- 2/3 side høydeformat Utfallende Høyde: 257 mm Høyde: 297 mm Bredde: 116 mm satsspeil Bredde: 133 mm + 5 mm 9 600,9 600,- 6 600,6 600,- 1/2 side breddeformat Utfallende Høyde: 125 mm Høyde: 145 mm Bredde: 178 mm satsspeil Bredde: 210 mm + 5 mm 8 300,8 300,- 5 300,5 300,- 1/2 side høydeformat Utfallende Høyde: 257 mm Høyde: 297 mm Bredde: 86 mm satsspeil Bredde: 103 mm + 5 mm 8 300,8 300,- 5 300,5 300,- 1/3 side høydeformat Høyde: 169 mm Bredde: 86 mm 7 800,- 4 800,- 1/4 side høydeformat Høyde: 125 mm Bredde: 86 mm 6 700,- 3 700,- Rubrikkannonse 2 000,- 2. eller 3. omslag Utfallende Høyde: 257 mm Høyde: 297 mm Bredde: 178 mm satsspeil Bredde: 210 mm + 5 mm 13 800,13 800,- Bakside utfallende Høyde: 262 mm Bredde: 210 mm + 5 mm 13 800,- Reservasjon av bestemt annonseplass (f.eks. annonse på høyre side i bladet) koster kr 1000 ekstra Personlig medlem som søker jobb: Gratis annonse Bill.merk koster kr 500 (ekspedisjonsgebyr) Stillingsannonser legges også ut på Optikerens internettside. Tekniskeopplysninger: Bladetsformat: A4 (H 297 mm B 210 mm) Spaltebredde: 55 mm Format1/1side: H 257 mm x B 178 mm (satsspeil) Format1/1sideutfallende: H 297 mm x B 210 mm + 5 mm Oppløsning: 300 dpi (300 pixels/inch.) Raster: 60 linjer Farvekode: cmyk Annonsemateriell: Filformat: Ferdigannonser leveres som en PDF-fil (Press Quality) 1:1 størrelse, med fonter inkludert. Alle elementer må være i cmyk. Utfallende: Ved utfallende formater legges det til 5 mm for beskjæring. Sikkerhetsmargin: 5 mm fra arkkanten. (tekst og bilder må være innenfor denne) Materielltiloppsettavannonse: Bildemateriell og logoer må være høyoppløselige (300 dpi) Logo: eps Bilder: tif, eps, psd, jpg (høy oppløsning), pdf (høy oppløsning) og ps. Farveprofil: Euroscale Coated v2 OverføringavmaterielltilPaginaAS: E-post: [email protected] FTP-server: ftp.domeneshop.no Brukernavn: ftppaginaas Passord: Kunde2010 (Husk stor K) Optikeren 7/2010 49 Lov og rett Reklamasjonsfrist for briller – ny avgjørelse i forbrukertvistutvalget Tekst: Advokat Kari Paulsrud Advokat Kari Paulsrud Hovedregelen om reklamasjonsfrist i forbrukerkjøpsloven er at reklamasjon må senest skje to år etter at forbrukeren overtok tingen. Norges Optikerforbund har derfor lagt til grunn at to år er reklamasjonsfristen for briller. Forbrukermyndighetene har imidlertid i ulike sammenhenger gitt uttrykk for at det er unntaksregelen i loven som kommer til anvendelse ved kjøp av briller. Denne lyder “Dersom tingen eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre, er fristen for å reklamere fem år. “ Forbrukertvistutvalget (FTU) er et domstollignende organ, blant annet ved at vedtakene er bindende og har samme virkning som en dom. FTU behandlet den første forbrukerklagen som gjaldt reklamasjonsfristen på briller i 2007. FTUs avgjørelse i denne saken var svært kortfattet og slo fast at reklamasjonsfristen var fem år for den aktuelle brillen. Det fremgår av avgjørelsen at det er lagt vekt på at klagerens brille har en innfatning av titan og “som hun ved kjøpet fikk opplyst skulle være meget solid”. I oktober i år forelå FTUs avgjørelse i en ny sak. Klageren kjøpte en Lindberg Rim brilleinnfatning i titan med tilpassede glass hos optikeren (innklagede) den 8.9.2006 for kr 7 000,-. Han opplyste ved reklamasjonen at nesebøylen falt fra hverandre den 3.2.2010. Klageren opplyste i klagen til FTU at han i forbindelse med kjøpet, hadde spurt om det fantes en ekstra robust ramme som tåler ”juling” og at man i verste fall 50 Optikeren 7/2010 satte seg på den. Da demonstrerte optikeren titanrammens holdbarhet ved å lage en knute på den uten at den tok skade. Nesebøylen falt likevel i følge klageren fra hverandre uten påkjenning eller forvarsel. Årsaken var etter hans syn åpenbart et tretthetsbrudd i titanstangen. Fra optikerens side ble det lagt til grunn at bruddet skyldes en ”hardere” bruk enn det en slik ramme er laget for og at det ikke foreligger noen mangel i kjøpsrettslig sammenheng. I tilsvaret til klagen ble det vist til at svakheter i materiale og fabrikasjonsfeil ved briller oppstår normalt etter kort tid. Dette vil også gjelde titanbriller. Når feilen oppstår etter mer enn tre år, er det sannsynlig at dette har sammenheng med feil bruk og behandling i strid med de råd kjøperen har fått. Det er vist til at alle som kjøper briller hos den innklagede optikeren får en liten folder med tips om hvordan briller skal behandles og hvor det også fremgår at reklamasjonsfristen for brillen er to år. Det ble videre vist til at informasjonen som klager fikk ved salget gikk ut på at risikoen for skade dersom uhellet først er ute, er mindre på elastiske materialer som titan sammenliknet med andre aktuelle materialer. Reklamasjonen ble avvist under henvisning til at det er to år reklamasjonsfrist på brilleinnfatninger. Klageren fikk medhold og den innklagede optiker ble pålagt å betale kr 1550 til kjøper som tilsvarte kostnadene ved reparasjonen. FTU la til grunn at det var en mangel ved brillen og skriver: “ Det foreligger etter utvalgets syn ikke holdepunkter for å legge til grunn at brillen er utsatt for en ytre påvirkning utover det som er vanlig ved normal bruk av brillen, idet klageren forklarer at brillen ikke ble utsatt for noen slik påvirkning forut for bruddet, og innklagde ikke har opplyst at den utskiftede del bærer preg av en slik ytre påvirkning. At kjøper forespurte en robust ramme ved kjøpet innebærer ikke uten videre at den er utsatt for røff behandling eller brukerfeil, slik innklagde synes å legge til grunn. Ifølge opplysningene klageren skal ha fått ved kjøpet skal dessuten denne type brille tåle betydelige ytre påvirkninger uten å bli skadet av det. Det legges følgelig til grunn som mest sannsynlig at skadeårsaken er tretthetsbrudd i innfatningen. “ At det fremgikk av den vedlagte folder at to år var reklamasjonsfristen, var etter FTUS syn ikke avgjørende. Kravet for fem års reklamasjonsrett er at tingen ved normal bruk er forventet å vare 3-4 år. Etter FTUs syn må man kunne forvente at en brille i den angjeldende prisklasse og som er opplyst å være meget robust og tåle betydelige ytre påkjenninger uten å ta skade, ved vanlig bruk skal holde lenger enn 3 år og 5 måneder. FTU går denne gangen grundigere inn i en drøfting av flere av den innklagede optikers argumenter. Det er imidlertid en vesentlig svakhet ved avgjørelsen at argumentet om at svakheter i materiale og fabrikasjonsfeil ved briller oppstår normalt etter kort tid, ikke er kommentert. FTU legger til grunn at opplysningene om reklamasjonsfrist i folderen ikke er av avgjørende betydning. Dette er oppsiktsvekkende, da det i den såkalte Mobiltelefondommen (Rt 2007 s 1274) som gjaldt reklamasjonsfrist på mobiltelefoner, ble lagt avgjørende vekt på at det i bransjens “Mobilvettregler” fremgikk at normal levetid for mobiltelefoner var tre til fire år. Begge saker som har vært behandlet i FTU gjelder titanbriller. I begge saker har FTU lagt vekt på at en brille i den angjeldende prisklasse som er opplyst å være meget robust ved vanlig bruk, skal holde vesentlig lenger enn to år. Det ville etter dette vært svært interessant å se hvordan FTU ville vurdere reklamasjonsfristen for “en vanlig brille”– altså en som har vanlig pris og hvor det ikke er gitt særskilte opplysninger om at den er særskilt holdbar Lov og rett og hvor det som i den siste var levert ut en folder om riktig bruk og reklamasjonsfrist på to år. I en eventuelt fremtidig sak bør det også fremlegges en uttalelse fra en fagkyndig på materialer om hvordan svakheter i materiale og fabrikasjonsfeil viser seg. Klageren hevdet overfor FTU at han ikke hadde mottatt folderen med informasjon om behandling av brillene og reklamasjonsfristen. Etter dette bør det sørges for at det i optikeres journalføringsprogram legges til rette for at det krysses av i journalen for at slik informasjon er gitt. REKLAMASJONER PÅ BRILLER Generell informasjon om briller Når gjelder reklamasjonsretten? Behandling • Ta brillen av og på med begge hender • Briller må behandles med forsiktighet for å unngå riper eller ødeleggelser • Rengjøring utføres med egnet rengjøringsmiddel • Vask/skyll ikke brillene i varmt vann • Bruk egnede pusselapper, fri for harde partikler som kan ripe glass og fatning • Oppbevar brillen i eget etui når den ikke brukes • Legg aldri brillen med glassene ned mot bordflater og lignende • Ikke bend og bryt på brillen. Justeringer må foretas av fagfolk. • Ikke utsett brillene for sterk varme for eksempel på bilens dashbord eller i badstue. Hvis du har fargeskiftende glass i din brille, merk at disse trenger en viss tid for å oppnå full mørkhetsgrad utendørs. Det tar også tid før de blir lyse på nytt. Fargeskiftende glass vil ikke bli særlig mørke inne i en bil. Reklamasjonsretten inntrer (i henhold til Forbrukerkjøpsloven) a) hvis varen har en feil (en ”mangel”) som var der da varen ble levert ut (en fabrikasjonsfeil) b)som hovedregel hvis varen har en funksjonsfeil som viser seg i løpet av seks måneder etter levering (en fabrikasjonsfeil) c) hvis varen ikke er i samsvar med avtalen som ble inngått ved salget eller hvis selgeren har gitt kjøper feil informasjoner eller har unnlatt å gi viktige informasjoner Betingelse for reklamasjon: Kunden har klagd innen rimelig tid etter at feilen ble oppdaget eller burde ha blitt oppdaget. Siste frist for å fremsette reklamasjonen er to år. Det er bare når det forligger en mangel i Forbrukerkjøpslovens forstand, at optikeren har plikt til å imøtekomme reklamasjonen. Reklamasjonsretten gjelder ikke når briller er ødelagt på grunn av - slitasje etter bruk - feil bruk og behandling - hendelige uhell og lignende Utbedring av feilen må eventuelt gjøres for kundens kostnad. Hva er en garanti? En produsent eller selger kan gi garanti for holdbarhet, men denne kan ikke gi kjøper dårligere betingelser enn forbrukerkjøpsloven sier. Hvis en vare i henhold til loven har en reklamasjonstid på 2 år mot fabrikasjonsfeil, kan selger eller produsent gi garanti for at varen skal holde i lengre tid enn dette, eksempelvis ett år. HUSK Legg alltid med bruksanvisning når du leverer ut en brille! Briller defineres i loven som en medisinsk enhet og optikere defineres som produsenter av medisinsk enhet. Det er fort gjort å gå seg vill i hva som er reklamasjon og hva som ikke er det. Dette skrivet som er beregnet på optikerforretningene, klargjør dette på en enkel måte. Reklamasjon Reklamasjonsretten inntrer (i henhold til Forbrukerkjøpsloven) a)hvis varen har en feil (en ”mangel”) som var der da varen ble levert ut (en fabrikasjonsfeil) b)som hovedregel hvis varen har en funksjonsfeil som viser seg i løpet av seks måneder etter levering (en fabrikasjonsfeil) c)hvis varen ikke er i samsvar med avtalen som ble inngått ved salget eller hvis selgeren har gitt kjøper feil informasjoner eller har unnlatt å gi viktige informasjoner Betingelse for reklamasjon: Klagen fremsettes innen rimelig tid etter at feilen ble oppdaget eller burde ha blitt oppdaget. Reklamasjonsfristen for briller er to år. Vennlig hilsen Norges Optikerforbund Optikere plikter å levere ut en bruksanvisning ved salg. Styrene og kjedene er enige om at dette er god informasjon og optikerne oppfordres til å dele den ut ved salg av briller. Optikeren 7/2010 51 Nytt fra NOF AFOS og NOF informerte hverandre På det årlige møtet mellom NOFs styre og de ansatte på Avdeling for Optometri og Synsvitenskap (AFOS) kunne Pelle Knudsen fortelle at organisasjonene nå er i oppstartfasen når det gjelder statistikkinnsamling. Her vil de samarbeide med andre land, blant annet gjennom den europeiske optikerorganisasjonen, ECOO. Tone WCO president fra 2011 Fra 1. januar 2011 tar Tone Garaas-Maurdalen over etter George Woo som president i World Council of Optometry, et verv som hun får i tillegg til sitt arbeid som generalsekretær i Norges Optikerforbund. ”Vi har gjennom mange år hatt stor nytte av de internasjonale organisasjonene. Nå er det på tide at vi gir noe tilbake,” sa Tone på møtet. WCO er engasjert i mange forskjellige prosjekter rundt omkring i verden, blant annet er Vision 2020 et initiativ tatt av WCO. Tone mener at Norge vil ha nytte av at hun selv vil bekle toppvervet i de nærmeste to årene. Rekruttering av studenter Dekan Janne Dugstad ved AFOS kunne fortelle at de i de siste årene har sett en synkende rekruttering til optometristudiet. HiBu ser på hva som kan gjøres fra skolens side, men Janne minnet om at optikerne ute i praksis er de beste markedsførerne. Hun fortalte også om samarbeidet i Oslofjordalliansen og arbeidet fram mot et universitet. Akkreditering av europeisk diplom AFOS jobber med å få europeisk diplom akkreditert inn i optometristudiet. Bente Monica Aakre orienterte om at det har blitt jobbet med dette hele året – blant annet er det mye dokumentasjon som skal på plass. Hun tror at godkjenningen vil kunne være klar i løpet av våren. Det betyr at fremtidige studenter vil ha fullverdig europeisk diplom når de har fullført kontaktlinseutdanningen. Styreleder Hans-Torvald Haugo i hyggelig prat med dekan Janne Dugstad. Optometrist of the Year World Council of Optometry (WCO) utnevnte denne høsten optometrist Tom Little som ”Optometrist of the Year”. Tom Little ble myrdet mens han ledet et humanitært hjelpeprosjekt i Afghanistan. Prisen ble delt ut post mortem på WCOs verdenskonferanse om optometrisk utdanning. President i WCO, professor George Woo sa i sin tale at ”Dr Little dedikerte sitt liv til å gi øye- og synshjelp i et vanskelig og utfordrende område. Våre tanker er hos hans familie, venner og kollegaer og WCO er stolt for å kunne gi anerkjennelse til dr Little for hans profesjonalitet og utmerkede personlighet.” Dr Little arbeidet for International Assistance Mission. Det anslås at øyehelsearbeidet som organisasjonen har utført, har hjulpet rundt fem millioner afghanere siden 1966. Tom Little arbeidet selv i Afghanistan i mer enn 30 år, hadde vært medlem av WCO Public Health Committee og holdt foredrag på WCOs globaliseringskonferanse i London i 2008. Opprinnelig var han fra Kinderhook, New York. Utmerkelsen ble markert ved ett minutts stillhet ved åpningen av WCOs verdenskonferanse om optometrisk utdanning, 22.-24. September i Durban, Sør-Afrika. NOFs sekretariat Telefon 23 35 54 50 mellom 09.15 og 15.00 mandag – fredag Direkte kontakt kan nås på telefon eller mail: Tone telefon: 23 35 54 55 e-post: [email protected] Pelle telefon: 23 35 54 56 e-post: [email protected] Berit telefon: 23 35 54 51 e-post: [email protected] Bjørn telefon: 23 35 54 57 e-post: [email protected] Inger telefon: 23 35 54 54 e-post: [email protected] Juridisk rådgivning NOFs styreledelse Advokat Trygve Nodeland gir i henhold til avtale enkel, kostnadsfri konsultasjon til våre medlemmer. Benytt e-post nodeland@kindemco eller telefon 22 34 61 00 / 920 42 955. Leder Hans Torvald Haugo og nestleder Anne Jervell kan nås på følgende mailadresser: [email protected] og [email protected] 52 Optikeren 7/2010 SJOVS SJOVS, vol. 3, nr 1 Scandinavian Journal of Optometry and Visual Science (SJOVS) har kommet med en ny utgave som inneholder tre spennende fagfellevurderte artikler. Vi gjengir her sammendragene. Fargesyn: Fra sansning til vitenskap Arne Valberg* Seksjon for biofysikk og medisinsk teknologi, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 7491 Trondheim, Norge Sammendrag Opp igjennom tidene har det vært mange forskjellige teoretiske tilnærminger til forståelsen av farger og fargesyn, avhengig av hvilke fenomener en ønsket å forklare. Isaac Newton analyserte fargespekteret og utførte omfattende studier av sammenhengen mellom fargefenomenet og optiske (fysiske) prosesser. De tilsynelatende uforenlige tre- og fire-fargeteoriene til henholdsvis Young-Helmholtz og Ewald Hering belyste ulike sider ved fargepersepsjon. I dag ser vi at både Thomas Young og Hermann von Helmholtz ønsket å si noe om fargekvaliteter, men med hjelp av James Clerk Maxwell ble tre-fargeteorien etter hvert redusert til en tre-reseptorteori som beskriver additive fargeblandinger og fargelikheter (fargematcher). Den opprinnelige trefargeteorien, med primærfargene rød, grønn og fiolett, hadde vist seg å være en blindvei. Tre-reseptorteorien derimot skulle vise seg å være meget fruktbar. Den la grunnlaget for fysiske, trikromatiske fargemålinger i CIE-systemet og en avansert fargeteknologi. Ewald Hering synes å ha innsett at det var nødvendig å skille mellom persepsjon og reseptorstimuleringer, og hans opponent-fargeteori involverte nevrale prosesser som grunnleggende for de fire elementære fargekvalitetene gul, rød, blå og grønn. I dag er det generell enighet om at fargene verken har sete i tappene selv eller i de etterfølgende tappe-opponente cellene i netthinnen og i knekroppen (eng.: lateral geniculate nucleus eller LGN). I lys av et manglende samsvar mellom aktiviteten til tappe-opponente celler hos primater og persepsjonen av elementærfargene, er det blitt enda mer interessant å finne ut av organiseringen og behandlingen av de nervesignalene som korrelerer med fargepersepsjonen på høyere nivå i hjernen. Pigmentdispersjonssyndrom med mulig synsfelttap Ellen Svarverud* Avdeling for optometri og synsvitenskap, Høgskolen i Buskerud, Frogs vei 41, 3611 Kongsberg, Norge Sammendrag Pigmentdispersjonssyndrom (PDS) er en tilstand i øyets fremre segment som karakteriseres av pigmentavleiringer i en rekke strukterer i øyet. Tilstanden er vanligvis bilateral, men ofte asymmetrisk, og skyldes at pigment løsner fra pigmentepitelet på bakflaten av iris som følge av friksjon mellom iris og zonulatrådene. I seg selv er tilstanden uproblematisk, men pigmentavleiringer i trabekelverket kan hindre drenasje av kammervannet og medføre sekundært pigmentglaukom (PG). Denne kasuistikken presenterer en ung myop kvinne som viser mange av de klassiske tegnene på PDS; Krukenbergs spindel, midt-perifer iristransilluminasjon, dype forkammere, konkav irisprofil og økt pigmentering av trabekelverket. Vanlige diagnostiske metoder ble benyttet og viste at synsnerver og intraokulært trykk var normale. Derimot viste synsfelt resultater i grenseområdet og pasienten ble anbefalt videre oppfølging hos optiker og øyelege. Kasuistikken diskuterer oppfølging av pasienter med PDS og tar for seg risikofaktorer for å utvikle PG. Bruk av ISNT-regelen for evaluering av papillen på 40-79 år gamle pasienter sett i optometrisk praksis Per O. Lundmark1,*, Göran B. Skjöld2, Paal A. Nævdal2, Ole K. Volden2, Morten Belgum2 Department of Optometry and Visual Science, Buskerud University College, Frogs vei 41, 3611 Kongsberg, Norway 2 Pennsylvania College of Optometry at Salus University, 8360 Old York Road, Elkins Park, Philadelphia, PA, USA Sammendrag Formålet var å undersøke sammenhengen mellom intraokulært trykk (IOP) og utfallet av papillevurdering ved hjelp av ISNT-regelen hos friske pasienter i ordinær optometrisk praksis. Pasienter over 40 år og uten kjent generell eller okulær patologi ble fortløpende inkludert fra 4 optometriske praksiser i Norge og Sverige i løpet av en periode på 9 måneder. Utvalget ble stratifisert etter aldersgruppe (40-49, 50-59, 60-69 og 7079 år) og utfallet av ISNT-regelen (brutt eller ikke-brutt). Pasienter gjennomgikk en full optometrisk undersøkelse inkludert stereoskopisk vurdering av papillen ved hjelp av ISNT-regelen, etterfulgt av IOP-måling (ikke-kontakt tonometri), måling av sentral hornhinne tykkelse (CCT) og vertikal størrelsen på papillen. Odds ratio (OR) ble brukt for å vurdere sammenhengen mellom IOP og utfallet av papillevurderingen. Stratifiserte og multivariable analyser ble brukt for å undersøke effekten av alder, kjønn, CCT, refraksjonsfeil og papillestørrelse på sammenhengen. IOP ble dikotomisert med en grenseverdi tilsvarerende 75 persentilen (18 mmHg), mens numeriske kovariable ble kategorisert med grenseverdi tilsvarende henholdsvis 33 (ONH 1,6 mm, CCT 545 μm) og 66 persentilene (ONH 1,8 mm, CCT 571 μm). Totalt 177 pasienter (K: 57%, alder 40-79 år) ble inkludert. IOP var signifikant høyere hos pasienter med brutt ISNT-regel (16,6 vs. 15,5 mmHg, p = 0,046), tilsvarende en ujustert OR på 2,0 (KI 0,95-4,24). I de stratifiserte og multivariable analysene ble sammenhengen mellom IOP og ISNT-utfallet styrket hos menn (OR 4,8) og hos personer med små papiller (OR 2,2), men kun den modifiserte effekten av kjønn nådde signifikans. Videre forskning er nødvendig for å forstå de mulige konsekvenser av disse funnene med hensyn på papillevurdering ved hjelp av ISNT-regelen. 1 Les hele artiklene på www.sjovs.org Optikeren 7/2010 53 Litt om mangt Et myopi-mistenkelig gen I en studie av over 4000 tvillinger har forskere fra Department of Twin Research ved King’s College London avdekket det som kan være det første av mange myopi-mistenkelige gener kalt RASGRF1. Studien er gjentatt blant flere enn 13.000 andre personer fra UK, Nederland og Australia. - Det er fortsatt ikke helt slutten på brillene, men håpet er helt klart at vi skal bli i stand til å blokkere de genetiske gangveiene som forårsaker nærsynthet, sa dr Christopher Hammond, avdelingens seniorforfatter. Han mente at en behandling sannsynligvis vil bestå i en ta- blett eller øyedråper og at medikamentet vil kunne være på markedet om 10-15 år. På leting etter gener assosiert med myopi har forskerne funnet en rekke variasjoner av RASGRF1-genet, som er assosiert med øyevekst og som ser ut til å være sterkt forbundet med myopi, ved enten å forhindre den eller å utvikle den. Man forsøker nå å identifisere hvordan variasjonene påvirker øyets vekst for slik å kunne utvikle behandling som kan forebygge eller stoppe myopi-utviklingen. Kilde: opticianonline.net Sebrastripene fjernes – blinde og svaksynte fortviler Hittil har Statens Vegvesen fjernet 150 fotgjengerfelt i Norge, og flere står i fare for å bli fjernet, skriver Norges Blindeforbund i et nyhetsbrev. På sin nyhetsside har de lagt ut en liten film som viser hvordan førerhunden er opplært til å se etter sebrastripene og krysse veien der. Det at stripene fjernes skaper store problemer for synshemmede med førerhund. Norges Blindeforbund (NBf) har gjennomført en undersøkelse blant nordmenn om holdningen til sebrastriper. Her sier 98% at det er svært viktig med fotgjengerfelt for at barn skal kunne krysse veien. Over 90% mener at sebrastripene er viktige for at synshemmede og eldre over 70 år skal komme over veien. - Det hører med til sjeldenhetene at hele befolkningen er enige om at noe er svært viktig, sier NBfs forbundsleder Atle Lunde. Han mener at det derfor er helt uforståelig når Vegvesenet fjerner fotgjengerfelt. – Ved å fjerne fotgjengerfelt flyttes ansvaret fra bilføreren til fotgjengeren. Dette gjør det mye vanskeligere for barn, eldre og synshemmede å krysse veien. Tre av fire bilførere oppgir i undersøkelsen at de er mer observante på fotgjengere ved sebrastriper enn ellers. Vegvesenet opplyser at de fjerner fotgjengerfelt fordi de mener at risikoen er større for å bli skadet og drept i slike felt enn ellers. Glaukom skyldes en genmutasjon Ny forskning har avdekket et nytt gen som kan føre til tidligere oppdagelse av glaukom. Mutasjonen er vanlig blant europeere, hvor ca 6 prosent av befolkningen har den. Dette fører til en 60 prosent høyere risiko for å utvikle sykdommen enn hos de som ikke har genene. - For å kunne behandle sykdommen er det viktig å forstå de grunnleggende biologiske prosessene som fører til glaukom, sa professor Lotery, professor i oftalmologi ved universitetet i Southampton. Hans laboratorium har allerede identifisert en ny genetisk sammenheng i aldersrelatert makula degenerasjon, en oppdagelse som har ført til utvikling av nye kliniske behandlingsmåter. Arbeidet i forhold til glaukom er forventet eventuelt å ha samme resultat. Resultatene fra undersøkelsen ble publisert i Nature Genetics. Kilde: opticianonline.net Skytterbrillekontroll reddet synet På sin hjemmeside (skytterbriller.no) forteller optiker Jan Brekke om en av sine ”skytterbrilleklienter”, Oddbjørn Larsen, som har vært ivrig på skytterbanen ”i en mannsalder” og som årlig har kommet for å sjekke synet. Øyebunnsbilder blir tatt regelmessig hos Brekke, og det foretas en sammenligning. Så også sist vår. Da var det at noe var annerledes på høyre øye. Larsen ble sendt til øyelegen og videre til operasjon. Han beholdt øyet, men synsskarpheten holder ikke lenger ”skytternivå”, så nå skyter han med venstre øye. Oppfordringen på Jan Brekkes hjemmeside er: Ta din øyehelse på alvor. Bruk dyktige lokale optikere og betal det lille ekstra som en grundig synsundersøkelse koster! Kilde: skytterbriller.no Fjerning av sebrastriper gjør det mye vanskeligere for barn, eldre og synshemmede å krysse veien. 54 Optikeren 7/2010 Litt om mangt Vellykket øyehelseprosjekt i Skottland Helen Eadie, medlem av det skotske parlamentet, skrøt nylig av øyehelseprosjektet som har blitt gjennomført denne høsten ved Queen Margaret Hospital. Hun ba om at prosjektet skulle utvides til å gjelde hele Skottland. Systemet har redusert henvisningstiden fra optiker til øyelege drastisk. Det går ut på at privatpraktiserende optikere tar elektroniske foto av øynene til pasienter som de mistenker har alvorlige øyeproblem, og sender disse på epost til øyeavdelingen ved Queen Margaret Hospital. Hele 60 prosent av optikerne i Fife deltar nå i prosjektet som har den fordelen av optikerne ikke må henvise pasienten via fastlegen for sykehusbehandling. Dette er det eneste systemet av sitt slag i UK og øyespesialister sier at det har revolusjonert henvisningsmåten, og at det allerede har reddet synet til pasienter som trengte behandling umiddelbart. Et eksempel er en ti år gammel gutt som etter øyebildene fikk diagnosen papilleødem, ble sendt til sykehus innen en time og ble operert for tumor. Før prosjektet ble igangsatt anslo man at innføringen av dette ville koste 6,6 millioner pund, men at færre unødvendige sykehusbesøk og kortere ventelister ville spare skotsk helsevesen for 2,75 millioner pund årlig. Helseminister Shona Robison støtter begeistringen for prosjektet og kunne i parlamentet fortelle at dette skal bli videreført og utvidet. Kilde: centralfifetimes.com/news Ollis Optikk tåkelegges Ollis Optikk i Bogstadveien er lut lei av tyver og installerte for et år siden tåkekanoner i forretningen. Fredag 24. september opplevde de sitt 15. innbruddsforsøk, men denne gangen ble brekke forhindret på grunn av tåke. - Hadde tyvene kommet inn uten denne tåken hadde de nok knust alle monterne og tatt alle brillene, slik de pleier å gjøre, sier optiker Ole-Jacob Wilberg til NRK. Men denne gangen måtte altså tyvene gå med uforrettet sak. Hjernens utrolige fleksibilitet Mennesker som er født blinde benytter deler av hjernen som egentlig er beregnet på å se, til å føle og å høre. Dette er grunnen til at de ofte har en overraskende god føle- og hørselssans. Katter som er født døve, bruker høresenteret i hjernen til å se. Dette kommer fram i to forskjellige forskningsrapporter som har blitt trykt i tidsskriftene ”Neuron” og ”Nature Neuroscience”. I den første studien undersøkte forskere fra Georgetown University i Washington tolv seende og tolv blinde testpersoner med hjelp av magnetresonanstomografi (MRT). Dette er et instrument som kan vise de aktive delene av hjernen. I løpet av testene løste deltakerne oppgaver som krevde informasjoner gjennom hørsels- og følesansen. De måtte bestemme hvilken retning lydene kom fra og føle fine vibrasjoner i fingrene. Resultatene viste at mens de seende kun brukte henholdsvis hørsels- og følesenteret i hjernen, viste instrumentet at de blinde hadde en tydelig aktivitet i syns- senteret. Jo større aktivitet i synssenteret hos de blinde, jo bedre var de i stand til å løse oppgavene. – Dette viser at synssenteret hos blinde kan overta funksjoner og derigjennom øke ytelsen, sier Josef Rauschecker som ledet studien. I den andre studien undersøkte forskerne først de visuelle evnene hos hørende katter og deretter hos katter som var født døve. Resultatet var at de døve kattene reagerte raskere på bevegelser, og de oppfattet bedre lysende dioder som befant seg i utkanten av synsfeltet. Ved å kjøle ned hørselssenteret i hjernen hos alle kattene viste det seg at de hørende kattene ikke fikk endret evnen til å se bevegelser eller dioder, mens de døve kattene fikk redusert sin overlegne synsevne. Forskningen viser hvor ekstrem fleksibel hjernen er, selv når det dreier seg om komplekse funksjoner som syn og hørsel. Kilde: spiegel.de/wissenschaft/medizin Kan det være synet? Helsedirektoratet har nylig kommet ut med en brosjyre om syn, synsproblemer og mulige årsaker til dette. Brosjyren er beregnet på publikum og forteller at årsaken til synsvanskene kan skyldes øyesykdommer som AMD, glaukom, diabetisk retinopati, skader i øyet, retinitis pigmentosa eller katarakt, men at de også kan skyldes sykdommer eller skader i hjernen. Disse kan være forårsaket av hjerneslag, nevrologiske sykdommer, hodeskader, hjernesvulster, forgiftninger eller hjerneskade som følge av hjertestans. Brosjyren opplyser om øyelegens og optikerens rolle og om at fastlege og optiker kan henvise videre til øyelege. Mer informasjon om synsproblemer finnes på www.sansetap.no Brosjyren kan bestilles hos Helsedirektoratet, [email protected], bestillingsnummer: IS-1791. Kilde: securityworldhotel.com Optikeren 7/2010 55 Bransjenytt Biotrue™: Ett unikt koncept inom kontaktlinsskötsel lanseras i Europa Bioinspirerad kontaktlinsvätska, sammansatt att fungera som dina ögon Bausch + Lomb lanserar Biotrue™, en multifunktionell vätska inspired by the biology of your eyes™. Ett unikt koncept inom kontaktlinsskötsel. För att hjälpa linserna att förbli rena och fuktiga hela dagen är Biotrue™ multi-purpose solution bioinspirerad att fungera som ögonen. Biotrue™ har utvecklats efter intensiva studier på hur ögat naturligt fungerar för att rengöra, hydrera och hålla sig hälsosam. Biotrue har utomordentliga desinfektionsegenskaper¹ och den är sammansatt att fungera som ögat med tre bioinspirerade innovationer, som nästan är lika anmärkningsvärda som ögat självt. För det första är den pH balanserad för att matcha hälsosamma tårar, för att bibehålla ögats naturliga miljö samt ge optimalt aktiveringsstöd till desinfektionen hos Biotrue™.1 81% av patienterna i en klinisk studie, uppgav att väskan kändes som deras egna tårar.2 Den andra innovationen är hyaluronan, ett naturligt smörjande ämne som finns i kroppen och i ögat. Hyaluronan hjälper till att dra vatten till linserna. Detta bildar en fuktrik kudde. Hyaluronan stabiliserar tårfilmen och minskar friktion.3 Även efter 20 timmar har det visat sig att en hög grad av hyaluronan kvarstår på både hydrogel- och silikonhydrogellinser, vilket hjälper till att ge en god komfort hela dagen.4 Den tredje innovationen hos Biotrue™ multi-purpose solution håller vissa fördelaktiva tårproteiner aktiva under längre tid.5 Lysozymet, ett protein som finns i tårarna, omges och skyddas för att behålla dess naturliga antimikrobiella aktivitet och förhindra denaturering.6 Dessutom lyfter och löser Biotrue™ upp denaturerat protein. Tester har visat att Biotrue™ bibehåller fler än 13 gånger mer aktivt lysozym än andra vätskor.7 En studie har också visat att 90% av patienterna säger att med Biotrue™ multi-purpose solution känns linserna rena hela dagen.7 Från oktober 2010, kommer Biotrue™ multi-purpose solution att finna tillgängligt i Europa. Biotrue™ levereras i en klar plastflaska, som gör det möjligt att hålla koll på hur mycket som finns kvar, och 56 Optikeren 7/2010 den kommer att finnas i flera storlekar. Biotrue™ är det senaste i Bausch + Lomb’s portfölj med linsskötselprodukter, som också innehåller renu® och renu® sensitive™. För mer information kontakta: Anita Hermelin Prof Relations Manager, Vision Care Tel: +46 8 616 95 45 Email: [email protected] References 1 Rysell A.D. Factors Influencing the activity of anti-microbila agents; an appraisal.Micobios 1974,151-74 2 Data on file 2009. A 14-investigator, multi-site study assessing patient experience of using Biotrue or Opti-Free Replenish in subjects wearing a variety of silicone hydrogel lenses 3 LernerL, et al. Hyaluronan and CD44 in the human cornea and limbal conjunctiva: Letter to the editor. Exp Eye Res 1998:67:481-4 4 Results of in vitro study performed to evaluate the rate of release of hyaluronan from both traditional hydrogel (Bausch + Lomb SofLens®38 contact lenses, SofLens For Astigmatism lenses, and Vistakon ACUVUE 2) and silicone hydrogel contact lenses (Bausch + Lomb PureVision® contact lenses, Vistakon ACUVUE Oasys, Vistakon ACUVUE Advance, CIBA O2OPTIX, CIBA Night & Day, and CooperVision Biofinity) over a 20-hour time period. 5 Data on file 2009. Protein Removal Study with Biotrue Multi-Purpose Solution 6 Data on file 2009 Evaluation of Lysozyme of BL-3100-BPZ02 Versus Competitive Multi-Purpose Solutions for Soft Contact Lenses 7 Data on file 2009. Results of in vitro study to evaluate the ability of multipurpose solution disinfection efficacy against Acanthamoeba castellanii and Acanthamoeba polyphaga trophozoites and cysts. Ny hardlinsevæske fra Alcon! Alcon Norge AS har gleden av å informere at vi igjen kan tilby en kontaktlinsevæske for harde kontaktlinser. Vår nye kontaktlinsevæske heter OPTI-FREE GP® Multi-Purpose Solution, og er en mildt konservert alt-i-ett-væske til harde og oksygengjennomtrengelige (RGP) linser. Konserveringsmiddelet er fortsatt det veldokumenterte og stormolekylære Polyquad. Det er ikke nødvendig å bruke en separat overflaterengjører (cleaner). OPTI-FREE GP® Multi-Purpose Solution kommer i 120 ml. og er allerede på vårt lager. Mild i øyet, effektiv i etuiet. Godkjent til å oppbevares i lukket etui i 30 dager. Med vennlig hilsen ALCON NORGE AS www.alcon.no Woodies fra Norge I det siste nummeret av Optikeren kunne vi lese at trebrillen Giulia fra den østerrikske fatningprodusenten Rolf vant prisen for beste optiske brillefatning på Silmo sist høst. Men også i Norge finnes en produsent som lager brillefatninger av tre. Det er to unge menn fra Stryn som står bak solbrillemerket Boe&Sunde som har produsert flere typer fatninger. Ideen ble utviklet en sommer Lars Sunde (20) trillet ved hos onkelen sin, forteller han til bladet Fjordingen. Sammen med kameraten Sigve Bøe (19) og med etablererstipend fra Innovasjon Norge kom produksjonen i gang. Resultatet kan ses på nettstedet www. boeandsunde.no Kilde: fjordingen.no Bokanmeldelse Learn to understand & prevent myopia På omslagsbilde til denne lille boken står en kvinne i hvit frakk foran en tank. Originalbildet mener jeg ble tatt under en studentdemonstrasjon i Kina. Bruk av dette bildet skal vel symbolisere den enes kamp mot overmakten, med andre ord en meget modig person. Den finske oftalmologen Kaisu Viikari fremstiller seg selv i sin bok som en korsfarer for bruk av plusskorreksjoner langt ut over det som er vanlig akseptert innen oftalmologien. Hun har tidligere publisert to andre bøker, ”Panacea”(1978) og ”Tetralogia” (1972). Bare den første er oversatt til engelsk. Budskapet forfatteren vil bringe oss er at ”det meste” kan kureres med plusskorreksjoner. Utsagn som ”Nobody at any age should ever be allowed to read with distance minus glasses; however, there is nothing to stop you from using under corrected minus glasses at a distance”signaliserer forfatterens ståsted. Et annet sitat: “Like marionettes, the whole world of optometrists has in its sopisticated wisdom ended up implementing and fixating these measurements readings, creating steppingstones toward ever stronger distortions” yopiutvikling har å gjøre med akM kommodasjonspasme og pseudomyopi, ofte trigget av stress. Et siste sitat: ”THE GREATEST OBSTACLE FOR THE SUCCESS OF PREVENTION HAS BEEN THE BELIFE THAT MYOPIA IS HEREDITARY.” Ikke uventet er forfatteren sterk motstander av refraksjonskirurgi. Begreper som ”Immorality” og ”mutilation of healthy eyes” er brukt. Et humoristisk kapittel er ”The current culture of spetacles” Her beskriver hun hva folk kan gjøre med brillene sine, for eksempel på møter: Tygging på stengene, skyve fatningen opp og ned ved monofokale presbyopikorreksjoner etc. De siste 13 sidene av boken beskriver en høylytt diskusjon mellom forfatteren og det finske legetidsskriftet. Bakgrunnen er artikler hun har skrevet og som tidskriftet ikke ønsket å ta inn. Slik sett er forsidebildet av den ene mot overmakten illustrerende. Hennes faglige ståsted med en sterk tro på plusskorreksjoner er ikke ukjent, for eksempel i amerikansk analytisk optometri. ”Skeffingtonskolen” er vel likevel mindre dogmatisk enn det Viikari prediker i denne sterkt personlige boken. Kaisu Viikari ”Learn to understand & prevent myopia” Books on demand, Helsinki Finland 2009 87 sider. ISBN 978-952-498-4 Stein Bruun Optikeren 7/2010 57 steinariversen.no geiroyvind.no Specsavers er verdens største privateide optikergruppe og verdens tredje største optikerkjede. Med mer enn 60 butikker, 430.000 kunder og over 1.000.000 solgte par briller i Norge, er Specsavers en av landets mest fremgangsrike optikerkjeder. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer: kvalitet, faglig kompetanse og lave, tydelige priser. www.specsavers.no Vi søker: Optiker til kristiansand Vår optiker skal flytte og vi trenger derfor en optiker med kontaktlinsekompetanse til vår butikk i Kristiansand. kontakt oss: Spørsmål om stillingen rettes til Ragnhild Moen tlf. 91744399 eller på mail til: [email protected] Søknadsfrist: Snarest Søknad sendes på mail til: [email protected] Shit happens! Behagelig øyebeskyttelse er lett å bruke! NP Nordic Protection AS www.nordic-protection.no Specsavers er verdens største privateide optikergruppe og verdens tredje største optikerkjede. Med mer enn 60 butikker, 430.000 kunder og over 1.000.000 solgte par briller i Norge, er Specsavers en av landets mest fremgangsrike optikerkjeder. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer: kvalitet, faglig kompetanse og lave, tydelige priser. www.specsavers.no Optiker til NOrge Vi søker etter en optiker med snarlig tiltredelse til vår butikk i Fyllingsdalen, som ligger like utenfor Bergen – norges nest største by. kontakt oss: Skriftlig søknad sendes til: Fyllingsdalen Oasen Bydelsenter, 5147 Fyllingsdalen v/Nina, eller e-post: [email protected] Merket: Søknad Fyllingsdalen Søknadsfrist: Snarest. Optikeren ønsker sine lesere En riktig God Jul og Et godt nytt År Optikeren 7/2010 59 Innsliping av brilleglass utføres stilling ledig Synsam er en landsdekkende optikerkjede med ca. 80 forretninger i Norge. Synsam er også representert i Sverige, Danmark og Finland, og er totalt Nordens største kjede innen optikk. Vi satser sterkt på å kombinere høy faglig kompetanse, gode kundeopplevelser og et spennende sortiment. Synsam skal være Norges ledende aktør innenkvalitet, service og mote for optikermarkedet. Optiker 100% stilling Walberg SYNSAM på Gjøvik har behov for nok en optiker til våre to forretninger. Walberg Synsam er en stor, veldrevet praksis. Vi kan love en spennende, variert og lærerik arbeidsdag. Foruten vanlig optometrisk praksis med kunnskapsrike kolleger og mye moderne undersøkelsesutstyr, har vi også spesialisert oss innen spesialløsninger på kontaktlinser (formstabile, keratokonus etc.), optometrisk rehabilitering av synshemmede, synstreningsklinikk og bedriftsmarkedet. Arbeidet vil bestå i refraksjon, evt. kontaktlinsearbeid og kundeveiledning. SpeSialiSt på innSliping av garnityrbriller, men tar imot alle typer innslipingsoppdrag. Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder. rask og god service petter Halvorsen innslipningsservice Postboks 214, 2021 Skedsmokorset Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51 E-post: [email protected] Besøk min hjemmeside på: www.peha.no Vi har optiker med Masterutdannelse, så faglig gis det mye oppfølging og hjelp. Kun moderne utstyr: automatphoroptere, funduskamera, topografi, orbscan, perimeter m.m. Vi har et godt samarbeid med øyeleger i distriktet, annet helsepersonell og HMS. Kontakt oss på tlf.: 61 14 02 20 (dagtid), mob.: 90 82 53 59 eller 95 84 58 50. Mail: [email protected] eller [email protected] Spør gjerne etter Tone eller Ola Walberg. Storgata 4 CC Gjøvik stilling Rådgiver syn Rådgivning og hjelpemiddelformidling. Kvalifikasjoner: Synspedagog eller godkjent optiker foretrekkes. Spesialpedagog med 1. el. 2. avd. spes.ped, ergoterapeut, sykepleier eller annen relevant utdanning kan også vurderes til stillingen. Arbeidssted: NAV Hjelpemiddelsentral Finnmark, Lakselv Ref.nr. 4720-2010-02 Søknadsfrist: 31. desember 2010 Fullstendig utlysning: www.nav.no/navstillinger eller ring: 800 33 166 NAV er Norges arbeids- og velferdsforvaltning med 17 000 medarbeidere. Vi leverer tjenester og stønader til 2,8 millioner mennesker. Gjennom vår innsats skal flere få mulighet til å være i arbeid, delta i samfunnet og være sikret inntekt. Vi ser etter deg med pågangsmot og engasjement, og som ønsker å gjøre en forskjell. ledig Synsam er en landsdekkende optikerkjede med ca. 80 forretninger i Norge. Synsam er også representert i Sverige, Danmark og Finland, og er totalt Nordens største kjede innen optikk. Vi satser sterkt på å kombinere høy faglig kompetanse, gode kundeopplevelser og et spennende sortiment. Synsam skal være Norges ledende aktør innen kvalitet, service og mote for optikermarkedet. Optiker 100% og salgsmedarbeider 50% Vi ønsker at du har interesse for salg, moter, trender og har et utpreget serviceinnstilling. Du har godt humør, gode samarbeidsevner og kan jobbe selvstendig. Brumunddal Brille Synsam er Ringsakers største og ledende optiske forretning. Andre ønskede egenskaper: • Lærevillig og positiv • Kjennskap til bruk av data • Erfaring fra butikk er en fordel, men opplæring vil bli gitt Spørsmål om stillingen kan rettes til Marianne eller Pieter på tlf.: 62 35 45 00 eller på e-mail til [email protected]. Skriftlig søknad med CV sendes per post eller e-mail Svarfrist: snarest. Boks 114 • 2381 Brumunddal • 62 35 45 00 60 Optikeren 7/2010 Schjærven Design • 1110 ABC SYNSKIRURGI SØKER OPTIKER Vi søker optiker i 100% stilling til vår avdeling i Storgt. 23 i Oslo. Du vil foreta forundersøkelser og etterkontroller for refraktiv kirurgi samt jobbe tett opp mot våre øyeleger dr. Trond Thilesen og dr. Hjalmar Broch. Til den rette personen kan vi tilby en interessant og faglig utviklende jobb, gode betingelser samt et stimulerende og faglig sterkt miljø. Tiltredelse etter avtale. Vi gleder oss til å få din søknad som du sender på e-post til [email protected] Søknadsfrist: snarest og senest innen 15. januar 2011. ABC Synskirurgi ble i 2002 startet av to av Norges mest anerkjente øyeleger. I dag, 8 år, 13 ansatte og flere tusen operasjoner senere, finner vi ABC Synskirurgi i Oslo, Tønsberg og Larvik. OPTIKER TIL SPENNENDE JOBB Til vår store optiske forretning i Storgt. 23 i Oslo søker vi selvstendig og utadvendt optiker. Du må like å jobbe med kvalitetsprodukter og være opptatt av topp faglig ekspertise. Til den rette personen kan vi tilby en interessant og faglig utviklende jobb, gode betingelser samt et stimulerende og meget sterkt faglig miljø der kontinuerlig utvikling står på agendaen. Tiltredelse etter avtale. Vi gleder oss til å få din søknad som du mailer til [email protected] Søknadsfrist: snarest og senest innen 15. januar 2011. www.hanssonsynssenter.no CIBA VISION med hovedkontor i Atlanta, USA er ledende på verdensmarkedet innenfor kontaktlinser og linsevæskeprodukter. Vi markedsfører produkter som DAILIES®, AIR OPTIX™ og FreshLook®. CIBA VISION er en del av Novartiskonsernet, som er en av verdens ledende virksomheter innenfor legemidler og helseprodukter. I 2009 hadde Novartis en omsetning på 44 milliarder USD. CIBA VISION har nordisk hovedkontor i Göteborg og omsetter ca 700 mill kroner med ca 55 ansatte. For mer informasjon om CIBA VISION se vår hjemmeside: www.cibavision.com Selger kontaktlinseprodukter Vi kan tilby deg en spennende og utfordrende stilling i en internasjonal virksomhet. Stillingen innebærer et selvstendig og utadvendt arbeid som selger innenfor vårt sortiment av kontaktlinser og linsevæskeprodukter. Vi tror at du er en person med god teoretisk og praktisk bakgrunn innenfor salg og optikk. Du bør ha gode kunnskaper i engelsk, som er vårt konsernspråk, og være vant til å arbeide i Windows. Dine arbeidsoppgaver vil være, gjennom kontakt med optikere og butikkjeder, å selge inn produktene og kampanjene våre, samt å opprettholde og forbedre kunderelasjonene. Du kommer også til å være involvert i andre kundeaktiviteter samt delta i nordiske møter og konferanser. Personlige egenskaper som vi setter pris på er initiativ, entusiasme, lojalitet samt evne til å arbeide målrettet. Du kjennetegnes ved å sette deg høye mål og klarer å arbeide velstrukturert under eget ansvar. Som medlem av vårt nordiske salgsteam forventer vi at du bidrar med idéer og analyser som fremmer firmaets og kundenes omsetning av CIBA VISIONs produkter. Vi går ut fra at du har erfaring fra bransjen, men det viktigste er at du liker å selge og skape kontakt med andre mennesker. Har du spørsmål om stillingen kan du ringe Juha Lange +46705226672 eller Tomas Åkerström +46317226661. Søknadsfrist: snarest, og senest innen 7. januar 2011. Søknad sendes: CIBA VISION Nordic AB,Lisbeth Wållgren, Datavägen 24, S-436 32 Askim, eller på e-mail: [email protected] Optikeren 7/2010 61 stilling ledig Synsam er er en landsdekkende optikerkjede med ca. 80 forretninger i Norge. Synsam er også representert i Sverige og Finland, og er totalt Nordens største kjede innen optikk. Vi satser sterkt på å kombinere gode kundeopplevelser og et spennende sortiment. Synsam skal være Norges ledende aktør innen utvalg av design og merkevarer for optikermarkedet. Butikksjef søkes til Synsam Kanebogen i Harstad Synsam Norge AS søker en trygg og ambisiøs butikksjef til vår butikk på Amfi Kanebogen i Harstad. Stillingen som butikksjef innebærer at du får ansvar for den daglige butikkdriften, inkludert personalansvar. Du er utdannet optiker og vil gjennom faglig dyktighet og god kundeforståelse bidra til fremgang og vekst i butikken. Du ser betydningen av å være synlig overfor kunder og ansatte, og har et sterkt ønske om å bygge et vinnerlag i din butikk. Bordplate høyre hvit Avstandsstykke til IS 600 OC 63 stol, fast rygg, grå VT 61 foropterarm Skuffeseksjon m/sps rom IS 600, Grå Innlegg prøvekasse IS 600 metallringer Veggfeste for ACP 8 projector SL 7FS Spaltelampe Hakestøtte til SL 7 SF Ønskede kvalifikasjoner: • Optiker med linsekompetanse, annen kompetanse kan også vurderes • Ledererfaring • Erfaring innen salg og service – og et brennende engasjement for dette Gulfilter SL 7FS KR 8100 Auto refractor keratometer CV 3000 Automatphoroptor, hode • Ansvarsbevisst og selvstendig • Fleksibel CV 3000 power supply • Tydelig kommunikasjon • Evnen til å ha flere baller i luften samtidig KB 1DS Fjernkontroll LCD A-type chart ACP 8 for KB 1DS Vi tilbyr: • Muligheten til å sette ditt preg på en spennende butikk med positiv utvikling og masse potensial • Deltagelse i nettverk med kollegaer fra hele landet • Muligheten til faglig og personlig utvikling • Konkurransedyktige betingelser ACP 8EM projector, A-type Light emitter for ACP kontroll fra CV Nakkestøtte OC 60 serien + Komplett Essilor Gamma slipesystem Søknad sendes til: [email protected] Søknadsfrist: Snarest Spørsmål: Har du spørsmål vedrørende stillingen er du velkommen til å ta kontakt med regionssjef Mette Hopsdal på tlf.: 901 00 197. www.synsam.no Optikeren 7/2010 IS 600 unit høyre sving ATE 650 instrumentbord med plate Butikken har for øvrig bra beliggenhet, en positiv utvikling og masse spennende potensial, med mange muligheter for den riktige personen. 62 Komplett og moderne synsprøverom selges! Pris komplett synsprøverom og slipesystem 250,000 Utstyret fremstår som meget fint! Kontakt: Brillehuset Gifstad AS v/ Benjamin Ledang Arvidsson Tlf. 74 27 28 30 Epost: [email protected] Til vår forretning i Bogstadveien i Oslo søker vi etter optiker med kontaktlinsekompetanse Interoptik Bogstadveien er en del av Interoptik kjeden med 69 butikker over hele landet. Vårt hovedfokus er øyehelse, det optiske fag, høy kvalitet på varesortimentet og kundeservice. Vi legger stor vekt på høy faglig kompetanse og personlige egenskaper som gode kommunikasjonsevner, initiativ og serviceinnstilling. Vårt mål er tilfredse kunder og tilfredse medarbeidere. Motivasjon, trivsel og arbeidsglede er viktige faktorer for å oppnå dette målet. Du må derfor ha godt humør og like å yde god service. Vi kan tilby et hyggelig og attraktivt arbeidsmiljø med store muligheter for å utvikle og forme sin egen arbeidshverdag og virksomhetens utvikling. Spørsmål angående stillingen kan rettes til Tore Dalen på 924 92917 eller [email protected]. Skriftlig søknad med kopier av attester og vitnemål sendes snarest til [email protected] eller: Interoptik Bogstadveien Pb. 384, 3001 Drammen Att: Tore Dalen Interoptik Futura søker optiker Interoptik Futura er en del av Interoptik kjeden med 69 butikker over hele landet. Vårt hovedfokus er øyehelse, det optiske fag, høy kvalitet på varesortimentet og kundeservice. Vi satser på våre ansatte og videreutvikling innen fag, service og ledelse. Butikken holder til i ﬂotte store lokaler på AMFI Futura. Vi kan tilby en ny og oppdatert klinikk, 3 kliniske rom, verksted og et godt samarbeid med Molde Synskirurgi, hvor vi har egne operasjonsdager med våre pasienter. Vi har et hyggelig arbeidsmiljø og våre medarbeider har lang og høy kompetanse. Nå ser vi frem til å få en ny kollega. Hvem er du?: • Optiker med eller uten linsekompetanse. • Meget opptatt av å skape gode positive relasjoner og yte service til kundene og medarbeiderne. • Ønsker en allsidig hverdag, hvor du både refraksjonerer, tenker innovativt og følger kunden med rådgiving i butikken. • Liker nye utfordringer. • Du er tillitskapende med en god personlighet og gode kommunikasjonsevner. Send søknad med CV, attester og referanser innen 15.01.2011 på mail: [email protected], eller post: Interoptik Futura, Pb. 2183, 6502 Kristiansund. Tiltredelse snarest. Spørsmål vedrørende stillingen rettes til Helene Neergaard Oxaas på telefon 71 58 40 40 eller mobil 995 70 798. www.interoptik.no StAnn-86x169_Bogstadveien.indd 1 11.11.2010 10:28:23 IO-Futura_StAnn-86x169.indd 1 Optisk foretning til salgs! Butikken ligger i 1 etg. i Melhustorget, sentralt plassert. Melhustorget ligger i sentrum av Melhus, v/ E6 ca 2 mil sør for Trondheim Størrelsen er 75 km. ikludert 1 prøverom og verksted. Brillesalongen AS ble etablert 1 desember i 1982. Brillesalongen AS/Odd Sæther Melhustorget, 7224 MELHUS TLF: 72 87 16 00 - Fax: 72 87 16 00 [email protected] 25.11.2010 11:44:55 Moderne optisk forretning i Asker sentrum til salgs. 100 kvadratmeter Stort potensiale Hjørnebutikk med merkevarer i hovedgaten Henvendelse tlf. 66 79 05 90 T. Skau Optikeren 7/2010 63 Returadresse: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgate 18/20 NO-0157 Oslo B - Economique AIR OPTIX® AQUA MULTIFOCAL Klart og tydelig syn på alle avstander* BEGYNNENDE PRESBYOPI LAV ADD ≤ +1.25D ETABLERTE PRESBYOPE MEDIUM ADD +1.50D TIL +2.00D  Precision Profile Lens Designet gir klart syn på alle avstander* med jevn overgang fra nær til fjern.  Linsene med 3 ADD-styrker er utviklet for å passe til kunder med en begynnende presbyopi og få de til å fortsette med linser.  86% av AIR OPTIX® AQUA MULTIFOCAL linsene fungerer ved første forsøk hos tidlige presbyope.1 DU HAR VEL PRØVD DEM? Om du har spørsmål, kontakt din CIBA VISION® representant eller vår kundeservice. *In emerging presbyopes. AIR OPTIX® AQUA Multifocal (lotrafilcon B) Dk/t = 138 @ -3.00D. AIR OPTIX® AQUA Multifocal: For daily wear or up to 6 nights extended wear for presbyopia. References: 1. CIBA VISION®, data on file, 2008. CIBA VISION® Nordic AB, Tlf. 32 77 11 33, Datavägen 24, S–436 32 Askim, www.cibavision.no HØY ADD> +2.50D