Optikeren 06-2011 - Norges Optikerforbund
Nr 6 oktober 2011 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap www.optikeren.org Minitema: Fag- og bransjestatistikk OPPLAGTE ØYNE Våre produkter fukter tørre og irriterte øyne og gjør dem opplagte igjen! åneder! m 6 i re a b d ol h r e e n e p rå NYHET! Øyed a.no e rn co ro p @ st o p å p r e sk a Bestill gratis prøvefl idler! Helt uten konserveringsm Fins hos optikere og på apotek. Telefon: 32 76 88 36 • E-post: [email protected] • For mer info: www.medilens.se Innhold oktober 2011 Nyheter Motetrender på Silmo: Lett, mykt og elegant........................................ 6 Kan søvnmangel skyldes gule øyelinser?.............................................. 8 Flere førerkortsaker til fylkesmennene................................................... 8 Fargede glass kan lindre migrene.......................................................... 10 Raskere og enklere keratokonusterapi................................................... 10 Netthinne vokser ut av stamcelleklumper.............................................. 12 Endring i folketrygdloven........................................................................ 12 – Mye dårlig lys i nybygg......................................................................... 14 ”Optiker” som ikke er ferdig optiker....................................................... 16 Optikeren helt til topps!........................................................................... 18 Synsundersøkelse av bilførere i Europa................................................. 20 Minitema: Fag- og bransjestatistikk 6 l Leder: «Tallenes klare tale»................................................................. 23 l Omsetningen øker jevnt ..................................................................... 24 l Statistikk før årets utgang?................................................................. 26 l World Council of Optometrys Scope of practice questionnaire....... 28 Årets SILMO-messe ble avholdt i Paris i månedsskiftet septemberoktober. ”Alle slags fatninger tilbys, men retro står sterkt blant det nyeste.” Foto: Inger Lewandowski Fagartikler Barn og tenåringer – kan kontaktlinser inngå i deres liv?..................... 30 Hva innebærer biokompatibilitet i forbindelse med kontaktlinser og linsevæske, og hvordan måler vi den? Del 1......................................... 36 Artikler SI-styremedlem, kjedeleder og Vålerengasupporter............................. 42 Linselivet i Mexico................................................................................... 46 Bli en bedre praksisveileder.................................................................... 48 Faste spalter 28 Leder: «Kortere dager – flere briller?».................................................... 4 Aktivitetskalender.................................................................................... 5 Synsrelatert humor: Fire velkjente metoder for destruksjon av briller......................................................................... 16 Leserbrev: 3D-briller................................................................................ 45 Nytt fra HiBu: Hva skal en god profesjonsutdannelse inneholde?....... 50 Minitema denne gangen er fag- og bransjestatistikk. Her presenteres blant annet et viktig prosjekt innen World Council of Optometry (WCO) hvor Norges Optikerforbund spiller en viktig rolle for å designe et nettsted for fag- og bransjestatistikk for hele verden. Figur: www.pellesweb.no/wew/ (foreløpig demoversjon) Språkspalte: Doktorgrad – ph.d?............................................................ 52 Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted....................................... 53 Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter ................................... 53 Nytt fra NOF............................................................................................. 54 Litt om forskning..................................................................................... 55 Bransjenytt............................................................................................... 56 Bokanmeldelse: Clinical Ocular Anatomy and Physiology.................... 58 Kasus....................................................................................................... 63 42 Forsidebilde: ”Mot høst i Irisveien!” Bilde tatt tidlig i oktober i Irisveien, mellom Ullevål stadion og Tåsen i Oslo. Foto: Magne Helland Jon Steinar Johnsen er styremedlem i SI, kjedeleder for Specsavers og ivrig Vålerengaentusiast. For tiden har han fire hovedbriller han veksler mellom – her med egen ”supporterbrille”. Foto: Magne Helland Optikeren 6/2011 3 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 E-post: [email protected] www.optikerne.no Optikerens internettog e-postadresse: www.optikeren.org [email protected] Redaksjon: Magne Helland (Redaktør) Telefon: 975 62 124 E-post: [email protected] Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær) E-post: [email protected] Annonsesalg: Inger Consult v/Inger Lewandowski Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943 E-post: [email protected] Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas-Maurdalen, Therese Backe Martiniussen, Hans Torvald Haugo, Trine Meklenborg, Inger Lewandowski og Magne Helland Grafisk Formgivning: Pagina AS, www.pagina.no Trykk: Aktiv Trykk AS Opplag: 2200 ISSN 0333-1598 Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 7/201115.11.201114.12.2011 1/201210.01.201210.02.2012 2/201220.02.201220.03.2012 Veiledning til artikkelforfattere: Se www.optikeren.org - For forfattere Optikeren legges i sin helhet ut på www.optikeren.org. Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. NOFs internasjonale medlemskap: «Kortere dager – flere briller?» Sommeren er definitivt over og vi går mot stadig kortere dager. Og etter hvert som dagene blir kortere blir innelyset gradvis dårligere. Mange prøver å kompensere med å sette på en del av de lampene en allerede har installert, og enkelte prøver å skape en fin høststemning i hjemmet ved å tenne noen stearinlys i tillegg. Noen foretar også innkjøp av nye lamper og belysningskilder. Og siste søndag i oktober er det nok en gang slutt på sommertiden og klokkene må stilles om. Men blir belysningen totalt sett god nok, og ser folk flest like godt som gjennom sommeren med solen høyt på himmelen og med lange lyse sommerkvelder? Svaret her er trolig nei. Dette spesielt for godt voksne mennesker med langt kommet presbyopi og eventuelle uklarheter i øyemediene. Dette er pasientgrupper som kan oppleve såpass store endringer at de oppsøker sin optiker for hjelp. At svaret er «trolig nei» er basert på flere søk etter seriøse studier og fagartikler for å dokumentere at flere godt voksne og eldre oppsøker optikere om høsten. Men så langt har det vært vanskelig å finne slik dokumentasjon. At mange optikere har en følelse av en generelt noe større pågang fra eldre om høsten er nok reell. Men kan dette dokumenteres? Med en systematisert database med samtlige pasientjournaler er det trolig en smal sak å avdekke en eventuell sammenheng. Her er det spesielt interessant å se på når gjennom året de ulike aldersgrupper har fått utført en synsundersøkelse. Undersøker norske optikere relativt flere eldre om høsten enn ellers om året? Selvfølgelig kan også andre forhold spille inn, men mer synsproblemer om høsten vil helt klart være en påvirkende faktor. Kanskje noe å se nærmere på i en bacheloroppgave, en masteroppgave eller i et doktorgradsarbeid? Dokumentasjon og statistikk er viktig. I dette nummeret av Optikeren har vi valgt statistikk som minitema. Dette betyr at flere artikler og innspill tar for seg noen viktige tall for faget og bransjen. Og apropos tall – så har vi også snakket med Jon Steinar Johnsen, daglig leder av Specsaver Norge. Et av spørsmålene han fikk var relatert til hvor mange briller en voksen presbyop person bør ha. Selv fortalte han at han i det daglige benyttet seg av tre par briller; en progressiv, en dataprogressiv og en lesebrille. Og som ivrig Vålerengatilhenger hadde han en fjerde brille, en «supporterbrille» i Vålerengas klubbfarger! Ja, en ting er i hvert fall helt sikkert. En enkelt brille kan ikke erstatte den gode synsfunksjonen en hadde før presbyopien «satte inn». Med «autofokus» for alle avstander klarte en seg godt helt uten, eller kun med en avstandskorreksjon. For unge optikere med akkommodasjonen i behold er det vanskelig helt å forstå hvordan det å være presbyop egentlig er, og at det ofte er behov for flere briller. Og Jon Steinar Johnsens situasjon er typisk for mange godt voksne mennesker. En egen «ren» lesebrille for omfattende lesing og nærarbeid, en standard progressiv brille for generell daglig bruk, og en egen databrille for langvarig synskrevende arbeid ved dataskjerm. Og er en opptatt av mote og fashion så kommer gjerne noen moteriktige ekstrabriller i tillegg. Ja, ved å kartlegge hver enkelt pasients ønsker og behov vil enkelte også kunne ha behov for en eller flere «spesialbriller». Men uansett hvor mange briller den enkelte er tjent med å ha, norske optikere har en svært viktig jobb med å avdekke pasientenes synssituasjon og behov. Like viktig er å forklare fordeler og eventuelle ulemper med de korreksjonene som anbefales. Og nå om høsten er også gode råd om riktig og tilstrekkelig belysning viktig. Ja, det blir med sikkerhet «kortere dager», og vi går også svært sannsynlig mot «flere briller»! Magne Helland Redaktør Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund. no dersom du kjenner til relevante arrangementer som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert på oversikten. 20. oktober Synsergonomidag (Lund, Sverige) Fullstendig program og mer informasjon fås hos Hillevi Hemphälä [email protected] 17. november-30. desember Synshemmede videregående kurs II c (5 sp) (Kongsberg, HiBu/AFOS) www.hibu.no/AFOS 18. og 19. november. ”Kroniske sykdommer – hva kan en optiker gjøre?” (Kongsberg, HiBu/AFOS) www.hibu.no/AFOS (Nederst - Aktiviteter på HiBu) 2. desember Kongsberg Vision Meeting 2011 (Kongsberg, HiBu/AFOS) http://cvri.hibu.no/_cvri/KVM_2011.html Essilor informerer: Visioffice med eyecode™ • Instrumentet som «måler, forklarer og tar bilder». • En dynamisk 3D utmåling av øyets rotasjonssenter. «Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre kan vi produsere glassene». • Måler individuell avstand fra øyets rotasjonspunkt til glasset. 6. desember Synsams fagdag (Gardermoen) www.synsam.no NYHET! 2012 9. januar (avsluttes i april) Svaksyntoptometri og kliniske problemstillinger (5 sp) (Kongsberg, HiBu/AFOS) www.hibu.no/AFOS Vi anbefaler Optifog som den ultimate beskyttelsen mot dugg, og som fremdeles har den beste beskyttelse mot riper, reflekser og støv. 10. februar Specsavers Fagdag 17.-28. mars Enhance patient care! (Philadelphia, USA, Salus University/ PCO) www.optikerne.no/?pArticleId=17330&pArticleCollect ionId=297 20.-22. april European Academy 2012 (Dublin) www.eaoo.info/en/news/index.cfm/Dublin2012_ CallforAbstracts – den nye teknologien mot dugg. ACTIVATOR Øverste lag har duggavvisende egenskaper activated by Topcon setter ny standard for øyebunns-undersøkelse. Nytt innkjøp, vi fortsetter suksessen! Eks.: Vi gir deg 100 000,- funduskamera! for ditt gamle 3D OCT-2000 599 000 – 100 000 = 499 000 21.-23. mai 7. Nordiske Kongress for synspedagogikk (Kolding, Danmark) www.syndanmark.dk/nordisk_kongres/ For mer informasjon, og en mer komplett liste med aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs Medlemssider via www.optikerne.no. På denne oversikten finner du også aktive hyperlinker til arrangørene med komplett informasjon om programdetaljer, påmelding osv. Lenses Topcon 3D OCT-2000 med funduskamera 20.-20. april NOF Landsmøte og Fagkonferanse (Fredrikstad) www.synsinformasjon.no/lm2012/ 24.-27. oktober American Academy of Optometry 2012 (Phoenix, Arizona) www.aaopt.org NEW Essilor Norge AS Hermann Foss gate 4, 3611 Kongsberg. Tlf. 32 72 60 00 – www.essilor.no Optikeren 6/2011 5 Nyheter Motetrender på Silmo: Lett, mykt og elegant Alle slags fatninger tilbys, men retro står sterkt blant det nyeste. Flere av de nordiske brilleprodusentene har nå briller som minner sterkt om 70-tallet. Med dagens materialer er de både lettere og mer elegante enn den gangen. Tekst: Inger Lewandowski Årets Silmo-messe slår fast at alt kan brukes når det gjelder briller. Her var brillefatninger i alle slags materialtyper, former og fasonger og i alle slags farger. For tiden kan enhver få brille etter sin egen stil. De som ønsker en liten og lett titanbrille kan fortsatt få sin Minimal art fra Silhouette eller tilsvarende tynne, lette fatninger fra Lindberg og andre. De som ønsker en tung og mørk retrofatning kan få både ekte og uekte retro-modeller fra en rekke firmaer. Og hva er så en ekte retro-brille? I henhold til Oliver Goldsmith fra det engelske firmaet med samme navn, kan en ekte retrobrille kun designes av personer over 60 år! Bare de kjenner nemlig de ori- ginale brillene fra den gang. Hans firma hadde da også en rekke retrobriller i sitt sortiment, og i følge Goldsmith selv er de rene kopier av brillene som ble lagd på 60- og 70-tallet. Eneste forskjellen er at disse nye er av bedre kvalitet! – Andre lager etterligninger av datidens briller, sa han, - jeg lager kopier, for jeg har fortsatt modellene fra den gang. Og det er ingen tvil om at han selger ekte retro. Både kollega Bjarne Hansen fra den danske Optikeren og jeg, som begge var i brillebransjen på 70-tallet, kjente igjen brilletypene og kunne glede oss over det. Her var det solide dame- og herremodeller! Andre produsenter som har etterlignet og ikke kopiert datidens mote, har benyttet dagens materialer, farger og teknikk til å lage retromodeller med et moderne uttrykk. Personlig har jeg vel litt mer sans for disse. Både Ørgreen og Fleye har en rekke slike modeller i sitt sortiment. Ørgreen viste oss blant annet store 70-talls brillefatninger i titan produsert i de mest delikate farger, gjerne med kontrasterende farger henholdsvis ut mot verden og inn mot ansiktet. Fleye hadde også de samme nesten like store brillene lagd til dels i gjennomskinnelig acetat i forskjellige farger – også mange i kontrasterende farger på for- og bakside. Lett, lettere, lettest Stadig flere brilleprodusenter synes å gå over til å lage i hvert fall en del av sin kolleksjon i lette materialer. Titan er det mest vanlige, men også aluminium blir - Brillenes farger gjør at de skifter karakter, sier daglig leder Hanne R. Anderson i brillefirmaet Fleye, som har spesialisert seg på design og salg av allergivennlige brillefatninger. Clipon-solforhengere til alle brillefatninger og acetatbriller med neseputer er også kjennetegn ved Fleye. Foto: Inger Lewandowski 6 Optikeren 6/2011 brukt, og det aller nyeste er briller lagd av karbonfibre. Disse blir enda lettere enn titanbrillene, men foreløpig er det få som bruker materialet til noe annet enn som pynt eksempelvis i brillestenger . Så vidt vi observerte var det kun det tyske firmaet Binde Optik, som i Norge representeres av A-Optikk, som hadde laget hele briller i karbonfibre. Grunnen er nok at materialet er vanskelig å arbeide med. Når det først er formet kan det ikke bøyes eller tilpasses ytterligere. Derfor brukes det ofte et annet materiale i endestykkene. Mykere former For de ekte retrobrillene gir formene seg selv. De skal være tilnærmet lik den gang. For øvrig varierer skivestørrelsene svært mye, men det faktum at mange nå ser tilbake på 70- og 80-årene gjør at de generelt sett blir større. For alle fatninger er trenden at det kantete rundes mer av og blir vennligere – kanskje litt mer feminint. Det gjelder både for dame- og herremodeller. Det strenge blir mykere. Fargene er dusere Svært mange av de nye brillemodellene har nå dusere og lekrere farger enn før. De sterke fargene er til en stor grad borte. Borte er også mesteparten av strassen og pynten. Til gjengjeld blir det gjort mer ut av fargene, og kontrasterende farger foran og bak på fronter og ofte også stenger var en gjennomgående trend på Silmo. Svært mange produsenter hadde valgt å lage sine briller på nettopp denne måten, en flott nyhet, som virkelig gjør uttrykket mye mer spennende. Hvem lages briller for? Kollega Bjarne Hansen og jeg snakket om nettopp dette på vår vandring gjennom messen. Det er ingen tvil om at meste- Nyheter parten av retromoten henvender seg til de unge. Ja, kanskje gjør mesteparten av brillemoten nettopp det; dette til tross for at de fleste brillebrukerne er vel voksne personer! Derfor var det overraskende og gledelig da Fleye på eget initiativ viste oss briller som er designet spesielt med tanke på de over 70 år som er opptatt av å se godt ut, men som ikke uten videre ønsker å følge de mest ytterliggående motetrendene. Lekre modeller dette også, men mer nøytrale. Nøytrale briller hadde også Thomsen Eyewear med merket Trend of Denmark. – Vi designer briller som folk kan gå med i over tre år uten at det vekker oppsikt, sa daglig leder Morten Thomsen. - For det er jo faktisk den tiden det tar før folk kommer inn igjen til optiker for å kjøpe nye briller. Slik er det naturligvis mange produsenter som tenker. De økonomisk urolige tidene i Europa gjør også at det mest ekstreme ikke har så gode vilkår for tiden – verken ekstremt dyre briller eller ekstremt spesielle briller. Men ingen regel uten unntak. Vi falt blant annet for en leverandør fra Hong Kong som kunne lage overflaten på brillen din av papir. En arkitekt kunne få en brille med overflate lagd av egne arkitekttegninger, eller en lege av egne utskrevne resepter… Et annet firma hadde lagd en rekke brillemodeller av tre, noe som jo slett ikke er så revolusjonerende. Spesielt blir det først når stenger og front er laget av ett stykke tre uten hengsler til stengene. Tilpassingen må bli ekstremt vanskelig for ikke å si umulig, og antagelig må kikkertvesken tas i bruk som brilleetui. Lite praktisk, men spesielt. For å skape noe nytt er det nok bare fantasien som setter grenser. Og det er dette som er morsomt med en optikkmesse. Ideene vises fram og vi kan la oss begeistre, selv om ikke alt er salgbart eller brukbart for den saks skyld! Dog må det sies at det aller meste som presenteres er svært godt gjennomtenkte produkter, hvor det ligger mye arbeid og ofte en helt spesiell filosofi bak. Og det er det alltid spennende å høre om. Det danske firmaet Ørgreen viser ofte vei når det gjelder motetrender og har en egen heltidsansatt fargespesialist ansatt. Her prøver journalist Anita fra New Zealand en av Ørgreens nye retromodeller i titan. Merk kontrastfargene, gammelrosa på framsiden og sterk rosa på baksiden. Alle Ørgreens fargede titanbriller håndlages i Japan. Foto: Inger Lewandowski Den danske familiebedriften Inface som har spesialisert seg på rimeligere briller, lager også retrobriller, selv om det nok er andre typer som dominerer hos dem. Her har gründer og daglig leder Hans Laursen satt en retrobrille på Optikerens utsendte. Foto: Bjarne Hansen Svært mange produsenter hadde i sine nye kolleksjoner kontrasterende farger på brillene, noe som gir en flott og spennende effekt. Foto: Inger Lewandowski Optikeren 6/2011 7 Nyheter Kan søvnmangel skyldes gule øyelinser? En dansk studie referert på forskning.no kan tyde på at søvnforstyrrelser på eldre dager kan skyldes at cellene i øynene blir dårligere til å regulere døgnrytmen. Grunnen kan være at øyelinsene med årene får en gul misfarging. Tekst: Inger Lewandowski - Vi har målt forbindelsen mellom gule linser og dårlig nattesøvn, og det var tydelig at forsøksdeltakerne som hadde en svært gul linse, også sov dårligere, sier Line Kessel til forskning.no. Hun er seniorforsker ved øyeavdelingen på danske Glostrup Hospital og har gjennomført undersøkelsen i samarbeid med Forskningscenter for Forebyggelse og Sundhed. Den ble nylig publisert i tidsskriftet Sleep. Det er en kjent sak at døgnrytmen trenger lys for å fungere. Øyet stimuleres av blått lys – altså lys fra solen, og lyset må inn i øyet for at hjernen skal kunne justeres døgnrytmen, forteller Line Kessel. – Vi vet at hvis fullstendig friske forsøkspersoner kommer inn i et rom som alltid har samme mengde lys, så mister de døgnrytmen i løpet av ganske kort tid. Det samme gjelder for noen blinde som har mistet de lysfølsomme cellene i øyet. Døgnrytmen reguleres via et senter i hjernen som frigir et hormon, melatonin, når det er mørkt. Hormonet gjør oss søvnige og forbereder oss på at vi skal sove. Omvendt er vi våkne og aktive når det er lyst fordi det ikke blir frigitt så mye melatonin. Studien I studien fikk 970 frivillige forsøksdeltakere i alderen 30 til 60 år målt hvor mye blått lys som kom inn til netthinnene 8 Optikeren 6/2011 deres. Deltakerne ble spurt om søvn og bruk av sovemedisiner. Søvnforstyrrelser ble definert som hyppig søvnløshet eller kjøp av reseptpliktig sovemedisin de siste tolv månedene. Resultatene viste at markant flere kvinner, røykere, eldre og personer med diabetes led av søvnforstyrrelser. Tidligere undersøkelser har antydet at linsen eldes raskere hos nettopp disse gruppene. Men sammenhengen mellom gul linse og søvnforstyrrelser var betydelig selv om forskerne korrigerte for alder, kjønn og sykdommer. Neste skritt i forskningen er å undersøke hva som skjer når den gule linsen fjernes i en grå stær-operasjon. Spørsmålet blir om dette har en gunstig effekt på søvnkvaliteten. Kilde: Sleep disturbances are related to decreased transmission of blue light to the retina cased by lens yellowing, DOI: 10.5665/sleep.1242 www.forskning.no Flere førerkortsaker til fylkesmennene Tekst: Inger Lewandowski I en pressemelding fra Helsedirektoratet leser vi at fylkesmennene har behandlet 50 prosent flere førerkortsaker i første halvår i 2011 som i første halvår 2010. Dette gjelder ikke bare innen bestemte saker som diabetes eller førerkort for klasse C1, men økningen er generell på alle områder. Det er fortsatt store forskjeller mellom fylkene i andel dispensasjonssaker og inndragningssaker. Helsedirektoratet ser av tidligere tilsynsrapporter at meldeplikten i helsepersonelloven § 34 etterleves i varierende grad. Det er også ulikt i hvor stor grad leger, psykologer og optikere rutinemessig tar opp førerkortspørsmål med pasientene. Helsedirektoratet tolker den økte saksmengden som en større bevissthet om, og kjennskap til, helsekravene for førerkort både blant publikum og helsepersonell. Det konkluderes også med at det nå er færre personer med trafikkfarlig helsesvikt som kjører bil. Kommentar Min kommentar er at det selvsagt er positivt at mange flere bilførere med helsesvikt fanges opp. At antallet har økt betydelig i år er også et resultat av at antallet eldre øker radikalt fordi de store kullene med etterkrigsbarn er i ferd med å bli eldre. Og i motsetning til før har de aller fleste av disse (også kvinner) førerkort. Det fører til at andelen bilførere i alderen 60+ er mye høyere nå enn noen gang før. Kilde: www.helsedirektoratet.no AIR OPTIX® AQUA MULTIFOCAL Klart og tydelig syn på alle avstander* TIDLIGE PRESBYOPE LAV ADD ≤ +1,25D ETABLERTE PRESBYOPE MEDIUM ADD +1,50D til +2,00D HØY ADD +2,25 TIL +2,50D Precision Profile Lens Designet gir klart syn på alle avstander* med jevn overgang fra nær til fjern. Linsene med 3 ADD-styrker er utviklet for å passe til kunder med en begynnende presbyopi og få de til å fortsette med linser. 86% av AIR OPTIX® AQUA MULTIFOCAL linsene fungerer ved første forsøk hos tidlige presbyope.1 Om du har spørsmål, kontakt din CIBA VISION® representant eller vår kundeservice. *In emerging presbyopes. AIR OPTIX® AQUA Multifocal (lotrafilcon B) Dk/t = 138 @ -3.00D. AIR OPTIX® AQUA Multifocal: For daily wear or up to 6 nights extended wear for presbyopia. References: 1. CIBA VISION®, data on file, 2008. CIBA VISION® Nordic AB, Tlf. 32 77 11 33, Stora Åvägen 25, S-436 34 Askim, Sweden, www.cibavision.no Nyheter Fargede glass kan lindre Raskere og enklere keramigrene Ny forskning hevder at fargede glass kan gi lindring til migrenepasienter. Studien kan være et gjennombrudd for pasienter som man hittil har trodd ikke kunne behandles. Tekst: Inger Lewandowski Det er ikke nytt at fargede brilleglass har blitt brukt mot migrene, men man har hittil ikke hatt forskning som har kunnet bekrefte virkningen. En ny studie publisert i tidsskriftet Cephalalgia, benytter for første gang funksjonelle magnetiske resonansbilder (fMRi) for å se hva som skjer nevrologisk. Studien viser at fargede glass som er tilpasset hver enkelt migrenepasient, har effekt ved at de normaliserer aktiviteten i hjernen. Forskerne så at pasienter under et migreneanfall med intens aura hadde unormal høy hjerneaktivitet. De fargede linsene reduserte denne betydelig. Forskerteamet fra USA og England fokuserte på spesifikke visuelle stimuli som er kjent for å trigge migrene og som også forårsaker anfall hos dem som har fotosensitiv epilepsi. Før det ble tatt bilde av hjernen, ble deltakerne testet og fikk ved hjelp av et intuitivt colorimeter foreskrevet briller med spesialtilpassede fargede brilleglass. Tidligere studier har antatt at ca 42% av de som lider av migrene med aura opplevde at migrenen ble halvert på de dagene de brukte disse brillene. Forskerne brukte colorimeteret for å lyse opp tekst med farget lys, og for å manipulere fargetone og fargemetning ved konstant lysstyrke. På denne måten fant man den optimale fargetonen og -metningen (kromatisk) som ga best mulig komfort for hver enkelt testdeltaker, og som reduserte perseptuelle forvrengnin- 10 Optikeren 6/2011 ger. Testpersonene så deretter på de stressende stripete mønstrene som ble opplyst med optimal farget lyssetting for å sjekke effekten. Forskerne brukte resultatene til å lage ett par briller med optimalt fargede glass og to par andre med grå og fargede glass med svakt avvikende verdier for kontroll. Elleve pasienter som led av migrene, deltok i studien. Hver pasient hadde en makker som ikke hadde migrene, men som også hadde blitt testet med de samme tre sett brilleglass som pasienten. Selv om pasientene rapporterte om noe lindring når de brukte alle glassene (40%), hadde de spesialtilpassede fargede glassene en signifikant effekt når det gjaldt å se på stressende striper (70% reduksjon i ubehag). Kontrollgruppen og migrenepasientene reagerte noenlunde likt på de ikke-stressende stripemønstrene, og i disse tilfellene var det ingen forskjell i resultatene uansett hvilke av de tre brilleglassparene som ble brukt. Kilde: Optometry Today, 03.06.2011. Se også nyhet under www.optikerne.no tokonusterapi På en øyeklinikk i Tyskland tar man nå i bruk en avansert teknologi for å behandle keratokonus med en ikke-invasiv terapi, den såkalte Keraflex-metoden. De forventer å få pasienter fra hele Europa. Tekst: Inger Lewandowski Det har hittil vært svært begrensede behandlingsmuligheter for keratokonus. Paulig Øyeklinikk tar nå i bruk de såkalte Vedera- og CXL-systemene fra Avedro Inc. Vedera-systemet er et mikrobølgeapparat som kan brukes for å omforme keratokonusen i et enkelt inngrep som tar bare få sekunder. Når hornhinnen er blitt flatet ut, blir den forsterket og biomekanisk stabilisert. Med CXL (Collagen Cross-linking)-systemet for raskere bindinger mellom kollagenfibre varer også denne prosedyren noen få minutter. Fram til nå fantes det ingen muligheter for ikke-invasiv endring av en keratokonus, og de tidligere alternativene for hornhinnebindinger tok rundt en time. I Optikeren nr 4 i 2009 skrev overlege ved Øyeavdelingen, Oslo Universitetssykehus Ullevål en artikkel om Collagen Cross-linking som foregår ved flere norske sykehus. Det som er nytt nå er at metoden for omforming av keratokonusen bare tar få sekunder. Metoden er så vidt vi kjenner til, foreløpig ikke godkjent av FDA (US Food and Drug Administration) som blant annet godkjenner medisinsk utstyr for bruk i USA. Kilde: businesswire.co.uk og Optikeren nr 4-2009 UPGRADE Tid for UPGRADE. I en ACUVUE®-verden står linsebrukeren i fokus. Tilby kontaktlinser som overstiger alle forventninger. Målet er god synshelse i enhver situasjon for hver kunde – hver dag! Gi kundene dine denne opplevelsen allerede i dag. Nå er det tid for UPGRADE. ACUVUE® og SEE WHAT COULD BE™ er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2011. Nyheter Netthinne vokser ut av stamcelleklumper Tekst: Inger Lewandowski Endring i folketrygdloven Av: Gaute Mohn Jenssen Regenerativ medisin gir store forhåpninger om å kunne dyrke vev eller hele organer i laboratorier ut fra pasientenes egne celler. Forskningen er fortsatt på et begynnerstadium, men japanske forskere har lykkes i å få en netthinne til å vokse ut fra stamceller. Studien er publisert i fagtidsskriftet Nature. Fordelene med produksjon av vev og organer ut fra pasientens egne celler er åpenbare. Først og fremst må man ikke vente i årevis på et egnet transplantat og for det andre risikerer man ikke at kroppen avviser transplantatet. Nå har japanske Mototsugu Eiraku og hans kolleger fra Riken-senteret i Kobe lyktes i å danne såkalte øyebeger fra stamceller hos mus. Det dreier seg altså om en grunnleggende struktur i øyet som er synlig fra sjette uke under utviklingen av det menneskelige embryoet. Inne i øyebegeret dannes netthinnen hvor fotoreseptorene sitter. Utvendig dannes pigmentepitelet. Forskerne sluste en grønn fluoriserende eggehvite inn i stamcellene. Denne kunne bare lyse i senere netthinneceller. Derigjennom kunne de enkelt følge med på utviklingen fra celleklumper til øyebeger. Etter ti dager hadde det dannet seg en netthinne som var sammenlignbar med den som eksisterer hos nyfødte. Tester bekrefter i henhold til forskerne at samtlige netthinne-celletyper fantes i øyebe- grene. Dog fantes det bare få tapper for fargesynet på netthinnen. Men til tross for at man har kunnet dyrke fram øyebegre fra stamceller forstår man ikke fullt ut hva som skjer, og det er mye arbeid som gjenstår før man kan bruke kunnskapen til praktiske medisinske formål. Fortsatt er dette kun forskning på museceller og ikke på menneskeceller. Men skulle dette lykkes, håper medisinerne at de har en verdifull modell for å kunne forske på øyesykdommer eller medikamenter. Mennesker som har mistet synet fordi de har mistet fotoreseptorene, kan teoretisk få dette tilbake ved implantasjon av sanseceller. I forsøk med mus har denne metoden allerede blitt testet. Problemet er å få tak i mange nok celler i det riktige utviklingsstadiet, men dersom øyebegre kan dyrkes fram effektivt, ville dette være en optimal kilde for verdifulle celler. Kilde: spiegel.de/wissenschaft/medizin Besøk våre nettsider www.skytterbriller.no Egne priser for optiske bedrifter. [email protected] 12 Optikeren 6/2011 I det såkalte synsvedlegget i folketrygdlovens kapittel 10 har det i august 2011 blitt gjort en endring i avsnittet som har overskriften ”Briller/kontaktlinser”. Hovedformålet med dette avsnittet er å fastslå at briller/kontaktlinser for vanlige brytningsfeil ikke er stønadsberettiget etter folketrygdlovens kapittel 10. Men som vi kjenner til er det gjort enkelte unntak som gjelder barn under 18 år samt personer med afaki, hornhinneanomalier (for eksempel keratokonus), sterk grad av lysømfintlighet eller sterkt nedsatt kontrastsyn. I tillegg innholdt avsnittet følgende setning: ”Ved annen alvorlig øyesykdom som utløser behov for briller/kontaktlinser, kan stønad gis. I vurderingen av hva som er annen alvorlig øyesykdom legges sakkyndig uttalelse til grunn.” Denne setningen kunne av og til medføre hodebry for saksbehandlere siden ulike sykdommer/lidelser eller skader som per definisjon ikke var en øyesykdom likevel kunne påvirke synsfunksjonen og muligens forårsake et brillebehov. Den tidligere formuleringen er derfor erstattet med følgende setning: ”Ved annen alvorlig sykdom/lidelse som affiserer synsapparatet og som utløser behov for briller/kontaktlinser, kan stønad gis. I vurderingen av hva som er annen alvorlig sykdom/lidelse legges sakkyndig uttalelse til grunn”. så Nå og med g for dejeve sk nner i o h rnh LACREON™-teknologi for fuktighet som aldri tar slutt. 100 % Kumulativ fuktemiddel bevart i linsen (ug/linse) 80 60 40 Ikke noe tap av fuktemiddel under bruk 20 0 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 Tid (timer) Forandringer i linsens egenskaper under bruk er en viktig årsak til at linsene føles ubehagelige mot slutten av dagen. Med LACREON™-teknologien blir et fuktighetsbevarende middel innkapslet i Etafilcon A-materialet, og det bevares i linsestrukturen1. Fuktemiddelet simulerer mukuslagets naturlige fukteegenskaper. Det frigis ikke ved bruk, men bidrar til å bevare tårefilmens stabilitet og linsens hydrofile egenskaper, og gir dermed betraktelig bedre komfort mot slutten av dagen. 1. Sheraton H et al. Chemical Characterisation of 1•DAY ACUVUE® MOIST® and 1•DAY ACUVUE® Contact Lenses. ARVO. 2006. UV-absorberende kontaktlinser erstatter ikke solbriller da de ikke helt dekker øyet og det omkringliggende området. ACUVUE®, 1•DAY ACUVUE® MOIST®, 1•DAY ACUVUE® MOIST® for ASTIGMATISM, LACREON™og SEE WHAT COULD BE™er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2011. Nyheter – Mye dårlig lys i nybygg Av Dag Øyvind Olsen Oslo (NW): Belysningen i mange nybygg holder ikke mål. Kombinert med at eldre har svekket syn, kan det føre til flere ulykker, mener lysekspert. – Dårlig belysning er ikke nødvendigvis alltid det samme som lite lys, ifølge en av landets fremste lysdesignere, rådgivende ingeniør Kaare Skallerud. Han sier at høy luminans i synsfeltet ofte gjør det vanskelig for personer med synshemming å se godt. Luminans er et mål for hvor lys en flate er. – Det er dessverre slik at deler av byggebransjen mangler kunnskap, kompetanse og erfaring om belysningsfaget. Lysanleggene har ofte har for dårlig kvalitet, og det kan ha alvorlige konsekvenser, sier Skallerud. Kvalitetskrav glipper ofte i gjennomføringen av byggesaker, mener han. Man tenker kortsiktig og har ikke rutiner for å kvalitetssikre krav og ønsker fra ulike brukergrupper. Økt risiko for ulykker – De færreste av oss har helt friske og plettfrie øyne. Når vi blir eldre øker risikoen for at dårlig lys skal gjøre det vanskeligere for oss å se godt nok. Foto: yaymicro 14 Optikeren 6/2011 or personer med ulike typer synshemF ming øker risikoen for plager betydelig. – Myndighetene har innført regler for universell utforming, men hva dette innebærer for belysningsanlegg er ikke alle planleggere klar over, sier Skallerud. Han mener interesseorganisasjonene må ta et krafttak slik at det ikke bygges nybygg som kan påføre brukerne unødvendige belastninger og risiko for ulykker. – Både eiere, brukere og samfunnet er tjent med at vi lager gode belysningsanlegg, sier han. Seksjonsleder Sverre Fuglerud i Norges Blindeforbund sier de jobber mye med å påvirke at bygg får riktig utforming. – Dårlig belysning er virkelig et stort problem, og en viktig årsak til at mange snubler, faller og skader seg. Brudd og hodeskader Nærmere én million nordmenn pådrar seg skader etter uhell i bygninger hvert år, viser en undersøkelse Synovate tidligere har gjort for Blindeforbundet. Ifølge undersøkelsen hadde 685 000 personer hatt uhell i trapper eller kanter det siste året. 574 000 hadde opplevd farlige situa- sjoner på grunn av hull eller ujevnheter i gangareal, og 160 000 hadde hatt uhell med glassflater. – Uhellene fører til mange alvorlige skader som brudd, hodeskader, kneskader og ryggskader. Rundt 400 000 av disse uhellene fører til mer alvorlige skader, sier Sverre Fuglerud. Eldre er mer forsiktige og er sjeldnere utsatt for uhell enn yngre, men når det først går galt, blir konsekvensene ofte alvorlige. Får ringvirkninger Frykt for å miste sertifikatet kan være viktig årsak til at eldre ikke går til lege når de merker at synet svekkes. Dermed blir de også ekstra utsatt for uhell som skyldes dårlig eller feil lys. – Får man hjelp i tide, finnes det gode behandlinger for øyesykdommer som det tidligere var lite å gjøre med, sier Fuglerud. Fagsjef Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund sier optikere nå har gode forutsetninger til å hjelpe folk som har øyesykdommer. – Vår jobb består både i å hjelpe folk med riktig synskorrigering med briller og kontaktlinser, men også i å henvise videre til øyelege når vi har mistanke om øyesykdom. Optikere er utdannet helsepersonell og vi gir råd om syn og øyehelse. Om lag 14 000 nordmenn får hvert år så dårlig syn at de blir synshemmet. Mange av dem får aldri skikkelig hjelp til å leve med nedsatt syn. En kartlegging Blindeforbundet har gjort, viser at det i sin tur fører til depresjon, ensomhet og søvnløshet Kontaktpersoner: • Seksjonsleder Sverre Fuglerud i Norges Blindeforbund, telefon: 99 00 36 62 • Fagsjef Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund, telefon: 90 63 68 26 • Rådgivende ingeniør Kaare Skallerud, telefon: 91 51 23 33 Newswire er et oppdragsfinansiert nyhetsbyrå. Artikler, bilder og videoer er til fri bruk i pressen. Denne artikkelen er skrevet for Norges Optikerforbund. Terje Specsavers Sarpsborg Nina Specsavers Fyllingsdalen og Straume Siv Specsavers Husnes Bente Specsavers Horten og Tønsberg Carl Gunnar Specsavers Svolvær Lena Specsavers Mandal Tore Specsavers Bergen Holger Specsavers Haugesund André Specsavers Mo i Rana Mette Specsavers Mosjøen Kjell Anders Specsavers Moss I Specsavers har vi mange dyktige partnere, og nå ønsker vi oss enda flere. Specsavers vokser stadig. I Norge er vi markedsleder med 71 butikker over hele landet, og nå trenger vi flere dyktige medeiere. Når du er partner hos Specsavers får du virkelig konsentrert deg om det å drive butikk. Du kan stole på at ressursene og erfaringen til verdens største privateide optikerkjede hele tiden blir benyttet for å gi deg et forsprang på konkurrentene. Vi er ute etter deg som har erfaring med å lede og drive butikk, samt har ”sansen” og som vil åpne ny butikk sammen med oss. Ta kontakt i dag om du vil være med på suksessen. For ytterligere informasjon kontakt oss via e-post: [email protected] eller via vår rekrutteringsside: www.specsaverspartnership.com Nyheter ”Optiker” som ikke er ferdig optiker General Optical Councils (GOC) Fitness to practise-komité behandlet i juli i år en sak mot en optikerstudent som hadde avsluttet studiene, men som hadde hengefag, og som deretter utga seg for å være ferdig utdannet optiker. Tekst: Inger Lewandowski Anklagene mot optikerstudenten, Syed Shah, var at han i en periode over tre måneder høsten 2008 arbeidet som kvalifisert optiker og praktiserte som kontaktlinseoptiker under opplæring til tross for at han verken hadde nødvendige kvalifikasjoner eller var registrert av GOC. Dessuten godtok Shah en lønnsøkning fra arbeidsgiveren med bakgrunn i at han var ferdig utdannet optiker, noe han ikke var, og at han fikk et større ansvar idet han ble satt til å kontrollere arbeid som ble gjort av ukvalifisert personell! I desember året etter oppdaget arbeidsgiveren at Shah var registrert med studentstatus på nettsidene, hvorpå Shah fortalte arbeidsgiveren at det hadde skjedd en administrativ feil, at han var kvalifisert og at han ville ta saken opp med GOC for å få dem til å rette opp sitt register. I ettertid ble det klart at Shah hele tiden visste at han ikke var kvalifisert og at han hadde løyet for arbeidsgiveren om at han hadde tatt de nødvendige eksamenene. Høsten 2009 forsøkte han å få godkjenning som optiker av GOC ved å 16 Optikeren 6/2011 påføre et eksamenspapir en falsk underskrift. Fitness to practise-komiteen hadde flere høringer om saken, men slo i juli i år fast at Shah hadde gjort seg skyldig i alle anklagepunktene. De uttalte at dette førte til en risiko for de pasientene som Shah behandlet, og at viktigheten av ærlighet er en hjertesak for profesjonen. Shah hadde gjort seg skyldig i gjentatt og alvorlig uærlighet noe som resulterte i at han praktiserte som optiker uten nok kvalifikasjoner og uten godkjenning. Denne oppførselen betegnes av komiteen som uredelig (misconduct). Vedtaket som fattes av en samlet komité, er at Syed Shah blir suspendert fra optikeryrket i en periode på 12 måneder. Kilde: General Optical Council Fitness to practise-komité Synsrelatert humor model: 2446 SANNA G E N U I N E design: anna mälstad S C A N D I N A V I A N www.scandinavianeyewear.com E Y E W E A R S I N C E 1 9 4 8 Nyheter Optikeren helt til topps! Optikerne Lars Erik Krangnes og Stian Chan har vært på Galdhøpiggen – med godt lesestoff (Optikeren) og optikerutstyr i sekken. Norges høyest synsprøve er utført, og Optikeren har vært helt til topps! Tekst: Magne Helland Bilder: Lars Erik Krangnes, Stian Chan og en velvillig turgåer Optikeren ble kontaktet sent på vårparten av de to tur- og friluftsinteresserte avgangsstudentene Lars Erik Krangnes og Stian Chan. De hadde halvveis blitt enige om at de etter tre år på Kongsberg skulle ta seg en skikkelig fjelltur – til Galdhøpiggen. Og som nyutdannede optikere med entusiasme for utdanningen og faget øn- sket de å gjøre et lite ”optikerstunt”. Og om mulig ta en norgesrekord! ”Stuntet” er nå utført og Optikeren videreformidler mer enn gjerne denne historiske hendelsen med noen eksklusive bilder vi har fått tilsendt. Lars Erik og Stian har også rapportert tilbake at de fikk en god del spørsmål da de dro fram optikerutstyr og tilbød en liten synssjekk på ”ekspedisjonen”. Dette både underveis på turen og på toppen! Og et godt argument for godt syn på tur i fin natur er en enda bedre naturopplevelse. Våre to nye optikerkollegaer oppfordrer også andre optikere til å tenke litt utradisjonelt, og de tar mer enn gjerne nye utfordringer for ”optikerrekorder”. Ja, kanskje det dukker opp nye optikerstudenter om noen år … som valgte utdanningen nettopp på grunn av to ”kreative” optikere på fjelltur? Lars Erik i aksjon - retinoskopi i steinhytta på toppen av Galdhøpiggen! Optikeren for første gang på toppen av Galdhøpiggen. Medbrakt at to nyutdannede optikere (fra venstre: Stian Chan og Lars Erik Krangnes). 18 Optikeren 6/2011 Nær toppen! God balanse mellom høy KOMFORT og langvarig VIRKNING Systane® ULTRA gir pasienter med tørre øyne: • høy komfort 1 • øyeblikkelig lindring 1 • langvarig beskyttelse 1 • minimalt uklart syn ved drypping 1 ID SU13 01112010 SU3 092011 NÅ FINNES E, I ENDOS L! M 7 , 0 x 0 3 NY Y ORDRETLF: 23 25 25 55 FAX 23 25 25 51 Referanse: 1) Characterization of a novel polymeric artificial tear delivery system. Ketelson et al. Invest Ophthalmol Vis Sci; 2008; 49: E-abstract 112 Nyheter Synsundersøkelse av bilførere i Europa EU arbeider med en standardisering av førerkortene og ønsker å samordne kravene som settes til førere av motorkjøretøy i Europa. En nylig gjennomført undersøkelse viser at veien er lang å gå. Forskjellene er store fra land til land, og Norge peker seg ut som en ”versting”. Tekst: Inger Lewandowski EU har satt seg som mål å halvere dødsulykkene i trafikken innen 2020. Målene skal nås ved å endre lovene med hensikt å endre førernes oppførsel, ved å øke teknisk standard på kjøretøyene og ved å forbedre veistandarden. Synskravene for sikker kjøring ble innført i januar 2011 gjennom direktiv 2009/113/EC. En nylig gjennomført undersøkelse viser at direktivet ikke samordner synstestingen. Undersøkelsen har blitt gjennomført i fellesskap av European Council of Optometry and Optics (ECOO), the European Federation of Optical Lenses, Frames and Instrument Manufacturers (EUROM) og the European Federation of Contact Lens Manufacturers (EUROMCONTACT), og vi gjentar i denne artikkelen de viktigste funnene. Rapporten gir informasjon om status i 26 europeiske land og bygger på svarene i en spørreundersøkelse som ble rettet til medlemmene i organisasjonene som står bak undersøkelsen. Alle spørsmålene dreide seg om synskravene til førerkort i klasse 1 (førere av bil og motorsykkel), både for nye førerkort og for å beholde førerkortet. Første synskontroll I direktivet (2009/113/EC) spesifiseres det at gruppe 1-søkere skal ha en ”passende synsundersøkelse for å forsikre at de har tilstrekkelig visus til å kjøre bil” og ”dersom det er grunn til å tvile på at søkerens syn er tilstrekkelig, skal han eller hun undersøkes av kompetent medisinsk personell”. Se tabell 1 for hva som skjer i virkeligheten. Flestepartene av landene måler i det minste synsskarphet og sidesyn hos personer som søker om førerkort første gang, mens noen land gjør mer. Østerrike og Spania forlanger en øyeundersøkelse hos en øyelege før utstedelse av første førerkort. I Irland testes visus, sidesyn, dobbeltsyn og andre synsfunksjoner som kan ha betydning for sikker kjøring. I Portugal 20 Optikeren 6/2011 er det krav til en fargesynstest ved siden av visus- og sidesynstest. Fem land, deriblant Norge, krever kun en bilnummertest, noe rapportens oppdragsgivere mener er uakseptabelt, fordi bilnummertesten ikke gjennomføres under kontrollerte forhold, og fordi resultatene ikke er i samsvar med de europeiske standarden som spesifiserer en test av visus. Hvem utfører den første testen? I tabell 2 kan vi se hvem som utfører den første synstesten når førerkortkandidater søker om førerkort. I de fleste europeiske land er det lege, øyelege eller optiker som foretar den første synsundersøkelsen av førerkortkandidater. Seks land, blant dem Norge, oppgir at en synstest kan foretas av en person som er ansatt på en kjøreskole. Rapportens oppdragsgivere mener at en synstest (visus- og sidesynstest) bør utføres av kompetent personell som forstår undersøkelsen og hva som kan gå galt og som kan diskutere løsninger med de som ikke greier testen. Dette er etter deres mening en oppgave for leger, øyeleger og optikere. Gjentatt synsundersøkelse av bilførere Synet endrer seg over tid, og mange førere merker ikke de gradvise endringene i visus. Derfor er ECOO, EUROM og EUROMCONTACT bekymret over at det i EU-direktivet ikke er krav til fornyet synsundersøkelse av motorvognførere klasse 1. Likevel viser det seg at det fleste medlemmene i EU allerede krever en fornyet synsundersøkelse av en kompetent profesjon. Se tabell 3. Resultatene viser at det er stor aktivitet rundt omkring i Europa når det gjelder å kontrollere klasse 1-førernes syn også etter at de har fått førerkortet. Flestepartene av landene forlanger minst en dokumentert synskontroll utført av en kompetent person for å kunne fornye førerkortet. I kontrast til dette er det ingen oppfølgende synsundersøkelse for klasse 1-førere i Østerrike, Frankrike, Tyskland, Norge, Sverige og UK. I UK skal førerne foreta en egenkontroll på at synet tilfredsstiller standardene og for å slå fast at de følger standardene i treårige intervaller fra 70 år. ECOO, EUROM og EUROMCONTACT mener at alle motorvognførere bør få synet undersøkt i løpet av de årene som de kjører på samme måte som det gjøres i Estland, Italia, Latvia, Spania og Tyrkia. Norge Ved lesing av denne rapporten peker Norge (ved siden av UK og Frankrike) seg ut som en ”versting” blant europeiske land. Hos oss er det ansatte i kjøreskolene som skal vurdere om en førerkortkandidat har godt nok syn til å kjøre bil, og det gjøres på lavest mulig nivå; det skal sjekkes om han/hun kan lese et bilskilt på 20 meters avstand. Hva slags synsundersøkelse er nå det? Hos oss er det ingen krav til synsundersøkelse så lenge man kjører bil. Legeattesten fra 70 år inneholder ikke uten videre en kompetent synsundersøkelse, og selv om mange leger i praksis ber sine pasienter om å ta en synsundersøkelse hos optiker i forbindelse med legeundersøkelsen, finnes det ingen krav til dette i norsk lovgivning. Kilde: ECOO, EUROM, EUROMCONTACT: Report on Driver Vision Screening in Europe, June 2011. Rapporten kan leses i sin helhet på www.ecoo.info Nyheter Tabell 1: Synsundersøkelse ved søknad om førstegangs førerkort klasse 1 Visus og sidesyn pluss andre målinger av EU-/ikke EU-land Bilnummer-testen Visus Visus og sidesyn synsfunksjonen EU-land Kypros Tyskland DanmarkØsterrike Frankrike Hellas Estland Irland Nederland Ungarn Finland Portugal UK Italia Latvia Spania Slovenia Polen Slovakia Sverige Ikke EU-landNorge Kroatia Serbia Sveits Tyrkia Tabell 2: Hvem utfører den første synstesten? Ansatt på kjøreskolen EU-/Ikke EU-land Lege, øyelege eller optiker Optiker ØyelegeLege EU-land Kypros Estland Østerrike ØsterrikeDanmark Frankrike Tyskland Danmark Finland Nederland Irland Finland Italia Sverige Sverige Hellas Polen UK Ungarn Slovakia Latvia Slovenia Slovakia Ikke EU-landNorge Sveits Kroatia Serbia Sveits Tyrkia Tabell 3: Fornyelse av synsundersøkelse etter førerkorterverv (klasse 1) Land Ja (oppgitt alder og regularitet) Nei EU-land Kypros Danmark Estland Finland Hellas Irland Italia Latvia Nederland Polen Portugal Slovakia Slovenia Spania 70 år (visus og synsfelt av øyelege) 70 år og 74 år. Deretter hvert annet år. Hvert 10. år (ved førerkortfornyelse). Hvert 5. år etter 65 år 45 år (visus hos øyelege) Igjen ved 70 og hvert 5. år deretter Hvert 3. år etter 65 år Ved hver førerkortfornyelse for brillebrukere. Ellers ved 70 år, deretter minst hvert 3. år Hvert 10. år, etter 50 hvert 5. år, etter 70 hvert 3. år og etter 80 hvert annet år Hvert 10. år, etter 50 hvert 5. år og etter 65 hvert 3. år Ved 70 år og deretter minst hvert 5. år Ved 75 år. Ved spesielle forhold hvert 1-5 år. 60 (av medisinsk personell) Ved 60 år, deretter hvert 2. år. Etter 70 hvert år. 80 år. Ved spesielle forhold hvert 1-5 år Hvert 10. år, etter 65 år hvert 5. år Østerrike Frankrike Tyskland Ungarn Sverige UK Ikke EU-land Kroatia Serbia Sveits Tyrkia 80 år og hvert 2. år deretter (visus og synsfelt av øyelege) Ved førerkortfornyelse. Etter 60 år hvert 1-10 år avhengig av øyehelse. 70 (endres til 50) år Hvert 10. år opp til 50. Hvert 5. år mellom 50 og 65 år og hvert 3. år etter 65. Norge Optikeren 6/2011 21 Safilo Nordic - Gratis nr 800 31 070 - Fax 800 31 091 - Mail: [email protected] - www.safilo.com WATCH THE VIDEO CC bersaglio 178x257 OPTIKEREN NO.indd 1 07/09/11 10.25 Tema: Fag- og bransjestatistikk Tema: Fag- og bransjestatistikk «Tallenes klare tale» ”Det er ikke minnet om fortiden som gjør oss vise, men ansvaret for fremtiden” (G. Bernard Shaw) At kunnskap er makt er kjent for de fleste, og at man trenger å kjenne sin historie, samtid og ikke minst skaffe seg gode verktøy for å se inn i fremtiden, er viktig både for den enkelte optiker, bedriftseiere, kjedene og for oss i organisasjonene. «Tallenes klare tale» var tittelen på seminaret som Synsinformasjon tok initiativet til tidligere i år. Vi merker en stadig større etterspørsel etter bransjetall. Grunnene er flere. All argumentasjon er lettere når man kan slå i bordet med viktige og riktige tall. At argumentasjonen i vårt fremtidige fagpolitiske arbeid baseres på faktiske tall og ikke velkvalifisert synsing, vil være uvurderlig når vår plass i førstelinjehelsetjenesten og fremtidige spesialiseringer utredes og debatteres. Norges Optikerforbund og Synsinformasjon er deltagende på flere arenaer hvor viktige data samles inn. Nasjonalt har vi vært bidragsytere til å sette i gang datainnsamling i detaljistleddet. Vi har fått et av verdens største markedsunder- søkelsesbyråer, GfK, til å gjøre arbeidet, (Se egen artikkel i bladet). GFK lager statistikk for optikerbransjen i Tyskland, Sverige, Danmark og etter hvert Finland. Det arbeides for tiden med å få til en smidig innsamling av data. Butikkene, kjedene og it-leverandører bidrar positivt til å få dette til. Inger Lewandowski gir oss også i år en god og gjennomarbeidet rapport på de innrapporterte regnskapstall for fjorårets (2010) omsetning i bransjen. Den kan leses i nettopp dette nummeret av Optikeren. Vi har annethvert år en stor markedsundersøkelse gjort via TNS Gallup hvor vi nå har startet det innledende arbeidet med rapporten for 2012 som vil bli presentert på neste års fagkonferanse i Fredrikstad i slutten av april. Selve undersøkelsen vil bli utført som telefonintervjuer på nyåret. Internasjonalt arbeider vi for å samle inn tallmateriale innen Europa hvor vi er representert i ECOOs Economic Committee som blant annet skal arbeide med statistikk, tallsammenlikning og utviklingen av nye markeder. Spesielt interessant er dette fra vårt ståsted, på utsiden av EU, å se på dynamiske prosesser innad i det europeiske felleskapet. I 2011 har dette arbeidet blant annet bestått i en undersøkelse innen trafikk og syn. I tillegg til diverse høringer innen e-handel og MVA i EU. I tillegg samarbeider WCO, Norges Optikerforbund og College of optometrists i England om en stor internasjonal spørreundersøkelse for World Council of Optometry, Scope of practice questionnaire, som også er omtalt senere i dette bladet. Resultatene blir etter hvert presentert i en jevnlig rapport basert på ECOOs bluebook. Styrene og administrasjonen i organisasjonene arbeider hardt i disse dager for å modernisere både NOF og SI gjennom Prosjekt 2012. Møter, dialog og diskusjoner med alle aktører i bransjen utover høsten danner basis for Norges Optikerforbunds og Synsinformasjons fremtidige struktur og arbeidsoppgaver. Vi har en stolt fortid, en svært spennende samtid og vi skal sammen finne veien til økt kunnskap og forståelse blant annet gjennom Tallenes klare tale… Per Kristian (Pelle) Knudsen Administrasjonssjef NOF/SI Optikeren 6/2011 23 Tema: Fag- og bransjestatistikk Omsetningen øker jevnt C-Optikk øker ytterligere og hadde i 2010 flest medlemmer og en markedsandel på hele 20%. I år som tidligere viser tallene at Krogh Optikk har desidert høyest omsetning per forretning og høyeste resultatgrad. Tekst: Inger Lewandowski C-Optikk størst omsetningsøkning Siden 2007 har omsetningen i den optiske bransjen økt med rundt regnet 10 prosent. Økningen fra 2009 til 2010 var på ca 4 prosent, noe som betyr at det har vært en reell salgsvekst på ca 2 prosent når endringene i konsumprisindeksen er fratrukket. I 2010 var omsetningen oppe i totalt 3,314 milliarder kroner. Se figur 1. C-Optikk har hatt en omsetningsøkning siste året på 18 prosent. Alliance hadde en omsetningsøkning fra 2009 til 2010 på hele 42 prosent, men sammenligner vi med omsetningen i 2008 har den vært på 12 prosent for hele perioden. Deretter kommer Synsam med en økning på 10 prosent og Specsavers med 6 prosent. Høyest omsetning hadde C-Optikk med 651 millioner kroner, dernest Specsavers på andre plass med 502 millioner for så å bli fulgt av Brilleland, Interoptik og Synsam som alle hadde en omsetning på rundt 450 millioner kroner. Markedsandeler Fordelingen av markedet i 2010 kan ses i figur 3, men det har vært endringer i størrelsen på markedsandelene i løpet av de årene jeg har lagd denne statistikken. Resultatet ser vi i figur 4. I 2007 fantes ikke Alliance. De tok i 2008 ni prosent av markedet, noe som er det samme som i dag. C-Optikk har gradvis tatt stadig større markedsandel, fra 15 prosent i 2007 til 20 prosent i 2010. Også Specsavers har økt sin markedsandel sakte men sikkert fra 12 prosent i 2007 til 15 prosent i 2009 og 2010. Interoptik og Brilleland har hver en markedsandel på 14 prosent, og har med dette stort sett beholdt sine andeler fra tidligere hvor de for begge gruppene var på 15 prosent. Synsam har vært nede i en liten bølgedal fra 16 prosent i 2007 til 13 prosent i 2009, men er nå oppe igjen på 15 prosent. Krogh Optikk er den mest 24 Optikeren 6/2011 stabile og har beholdt sin andel sikkert gjennom alle årene på 7 prosent. Frittstående optikere har tapt sin markedsandel fra 19 prosent i 2007 til 8 prosent i 2010. Dette er ikke overraskende, da antallet frittstående optikere har blitt redusert til nesten det halve fra 113 i 2007 til 67 i 2010. Antallet optikere Hver grupperings markedsandel er naturligvis avhengig av antallet optikerforretninger til enhver tid. Ikke overraskende er det derfor å merke seg at C-Optikk har økt sitt antall medlemmer betraktelig og i 2010 var oppe i 149 forretninger. Synsam og Alliance hadde i 2010 henholdsvis 76 og 73 forretninger, mens Brilleland, Interoptik og Specsavers alle har et 60-talls forretninger. Krogh Optikk har 20. Store forskjeller i resultatgrad I 2007 var bransjens resultatgrad på 10 prosent, siden har den sunket og var i 2009 og 2010 på 8 prosent. Se figur 5. Det er store individuelle forskjeller i bransjen. Mens Krogh Optikk hadde en fortjeneste i prosent av omsetningen på hele 15 prosent, hadde Brilleland 2 prosent og de frittstående optikerne 4. C-Optikk holder stand på 11 prosent, mens Specsavers har måttet se en reduksjon fra 8 til 7 prosent. Synsam og Brilleland er de eneste kjedene som har greid å forbedre sin resultatgrad fra 2009 til 2010 fra henholdsvis 6 til 8 prosent (Synsam) og fra -3 til 2 (Brilleland). Se figur 6. Antall forretninger har økt Totalt antall optikerforretninger har i flere år blitt antatt å være rundt 550. I år har jeg funnet opplysninger og regnskap fra til sammen 580 forretninger (141 av disse er avdelinger som ikke leverer eget regnskap). Totalt har jeg funnet ca 20 nye for- retninger som ble registrert i 2010 eller 2011. Hele 12 av disse er ikke med blant de 580 fordi de fortsatt ikke hadde noen omsetning i 2010. Dette skulle bety at det per dags dato finnes ca 590 optiske forretninger i Norge, noe som er et rekordhøyt tall. Det må vel kunne tolkes dithen at det er stor optimisme å spore når det gjelder optikerbransjens framtid. Krogh Optikks forretninger er størst Både bransjens totale omsetning og antall optikerforretninger har økt det siste året. Faktisk er optikerforretningenes gjennomsnittsstørrelse omtrent som året før eller kanskje litt høyere, 5.7 millioner. Til sammenligning fant jeg at gjennomsnittsstørrelsen i 2007 var på 6 millioner. Som i alle tidligere år er Krogh Optikk kjeden med langt de største forretningene og en gjennomsnittlig omsetning på tett opp mot 12 millioner. Fakta om undersøkelsen • Tallene er hentet fra ravninfo.no • Alle tall er eksklusiv merverdiavgift • Omsetningen i 44 enkeltmanns foretak er stipulert til 1 mill per ansatt • Det er kun sett på tall som har påvirkning for driftsresultatet. Det er ikke tatt hensyn til finansinntekter eller –kostnader, ekstraordinære inntekter etc • Kjedekontorenes regnskap er ikke tatt med, med unntak av for Krogh Optikk og Brilleland, hvor tallene er med i totalen. Dette kan gi et noe skjevt bilde. Nøkkeltall fra den optiske bransjen finnes på www.optikerne.no//statistikk Tema: Fag- og bransjestatistikk Figur 4: Endringen i markedsandeler fra 2007 til 2010 Figur 1 total omsetning (ekskl mva) i kroner 3500000 120 Totalt 3000000 Alliance Interoptik C-Optikk Specsavers Brilleland Krogh Frittstående Synsam 100 2500000 80 2000000 60 1500000 40 1000000 500000 20 0 2007 2008 2009 2010 0 2007 2008 2009 2010 Figur 2: Kjedenes omsetningsutvikling Figur 5: Bransjens gjennomsnittlige resultatgrad (resultat i prosent av omsetningen) 800000 700000 Resultatgrad 10 600000 500000 8 400000 300000 6 200000 100000 Synsam Specsavers Krogh Interoptik Frittstående C-Optikk Brilleland Alliance 0 4 2 0 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 3: Kjedenes andeler i % av total omsetning i 2008 nce 20 9% a lel il Br 2009 2010 10 ptik Synsam Specsavers Krogh Interoptik Frittstående C-Optikk -5 Brilleland k 0 8% e tåend 14% 5 C-O Alliance 20% 7% Fritts gh Kro 2008 15 15% tik rs er op save 2007 nd 14% In t Spec Allia sam Syn 14% Figur 6: Endringer i resultatgrad for hver av kjedene/grupperingen i årene 2007-2010 Optikeren 6/2011 25 Tema: Fag- og bransjestatistikk Statistikk før årets utgang? - Jeg er optimist og tror at den norske optikerbransjen skal kunne få en del tall før årets utgang, sier Daniel Grass fra GfK. Men det er avhengig av at Optimal Optikk tilrettelegger for datainnsamling. Tekst og foto: Inger Lewandowski På telefon fra Sverige forteller Daniel Grass fra GfK at han har kontaktet nesten alle de norske kjedene og sammenslutningene om statistikkinnsamling. - Alle er positive og vil være med på dette, sier han. Likevel må han innrømme at innsamlingen fortsatt er et stykke fra målet. Årsaken ligger i nødvendige endringer i Optimal Optikks dataprogram. - Vi har hatt en positiv dialog, men Optimal har så langt ikke hatt tid til å ta tak i dette. Nå har de lovet at noe skal skje i løpet av kort tid, sier Daniel Grass. - Bransjetall er jo svært viktige blant annet for kjedene ved at de får vite relativt tidlig hvordan egen kjede ligger an i forhold til andre kjeder. Tar vi markedsandeler eller taper vi? Hvis vi taper, hva skyldes dette og hva kan vi gjøre for å ta igjen det tapte? Daniel Grass vet at kjedene er opptatt av disse spørsmålene. GfK – hva er det? Daniel Grass fra GfK var sist vinter en av foredragsholderne på Synsinformasjons seminar som hadde tittelen ”Tallenes klare tale, en nøkkel til suksess?”. Her fortalte han at GfK er verdens fjerde største firma for statistikkinnsamling i hele verden. Det har 10.000 ansatte og opererer i flere enn 100 land verden over. De som ønsker å lese mer om GfK kan søke det opp på Google. På møtet fortalte Grass at tallinnsamlingen ikke koster noe for detaljisten som deltar i prosjektet – det er også GfK som betaler Optimal Optikk for de endringene de må gjøre i sitt program. Firmaet lever rett og slett av å selge innsamlede totaltall fra detaljister og kjeder til leverandører og produsenter i bransjen. Det ytes full konfidensialitet overfor de som er med i innsamlingen, og det skal ikke være mulig å lese ut enkelttall. Kun den enkelte detaljist eller kjede kan få tilgang til egne tall for sammenligning opp mot totaltallene. Sverige er i gang og Finland kommer Allerede i 2010 begynte GfK med statistikkinnsamling i den svenske optikerbransjen. Nå kan Grass rapportere om at de har bra tilbakemeldinger fra bidragsytene og at kjedene er fornøyde med å få tall for utviklingen mye raskere enn før. Kontakt er også opprettet med den finske optikerbransjen, hvor man tror at arbeidet kanskje kan bli lettere på grunn av bedre datasystemer. - Det er synd at vi ikke har kommet lengre i Norge enda, sier Daniel Grass, men han forsikrer om at han skal gjøre alt som står i hans makt for at arbeidet framover skal bli prioritert hos Optimal Optikk, slik at man kan sette i gang med innsamlingen. Daniel Grass fortalte sist vinter om den planlagte datainnsamlingen på Synsinformasjons seminar ”Tallenes klare tale” 26 Optikeren 6/2011 Økt lønnsomhet Stor valgfrihet Egen nettbutikk Nordisk samarbeid À la carte markedsføring Fordelsprogrammet Privilegium Kollegialt fellesskap Faglig utvikling Linseboksen Få stjerner i øynene c)optikk er Norges største optikerkjede og det frie alternativet til de sentralstyrte kjedene. Med mer enn 140 forretninger utgjør vi en tredjedel av Nordic Optical Alliance, noe som sikrer svært lønnsomme leverandøravtaler. Å være partner i c)optikk koster lite, og du får mye igjen i form av gode avtaler, forum for erfaringsutveksling og tilgang til attraktive markedsføringsverktøy. Partnerne i c)optikk er i dag blant de mest lønnsomme optikerforretningene i Norge. Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med oss på telefon 32 72 27 27. Tema: Fag- og bransjestatistikk World Council of Optometrys Scope of practice questionnaire World Council of Optometrys Scope of practice questionnaire er en verdensomspennende spørreundersøkelse og informasjonsverktøy. Tekst og illustrasjoner: Per Kristian (Pelle) Knudsen, Administrasjonssjef NOF/SI Undersøkelsen er et samarbeid mellom WCO, College of Optometrists i London og Norges optikerforbund. Pr dags dato har 29 land helt eller delvis besvart undersøkelsen. I tillegg til det enkelte lands besvarelser i undersøkelsen, hentes det data fra ulike offentlige databaser om befolkning, som WHOSIS (WHOs statistikkdatabase) og økonomiske vurderinger og tall fra IMF(International Monetary Fund) og WB (World bank). Arbeidet med den digitale versjonen startet opp høsten 2008. World Council of Optometry (WCO) er en verdensomspennende interesseorganisasjon for alle fagpersoner innen optometri, disses organisasjoner og institusjoner. WCO er den første og eneste optometriske organisasjon som har offisielt samarbeid med WHO(World Health Organization). Nyvalgt president er vår egen Tone Garaas-Maurdalen. WCOs undersøkelse var i første omgang tenkt å være en papirbasert GAPanalyse for å kunne gjøre vurderinger av utdannelse og yrkesutøvelse i WCOs medlemsland, hos potensielle nye medlemmer og hos land som søker støtte til utvikling. Etter et møte i Oslo sommeren 2008 ble det bestemt at undersøkelsen skulle digitaliseres og være nettbasert. I tillegg skulle den være laget slik at det enkelte land kunne oppdatere sine data over tid slik at man kunne spore utvikling og endring. Verktøyet gjør det mulig å hente ut rapporter tilbake i tid i tillegg til dagens øyeblikksbilde. Undersøkelsen består av nesten 20 spørsmål med 3-5 underspørsmål som gir en omfattende informasjonsmengde å lage spennende statistikker av. Informasjonen i undersøkelsen var i første omgang tenkt brukt til WCOs arbeid for å utvikle optometrien i verden, og land som søker støtte fra WCO må besvare undersøkelsen før en eventuell utviklingsplan for dette landet lages. Tidlig i prosessen så man at informasjonen kunne være av mer allmenn interesse og et eget nettsted hvor en del av informasjonen blir publisert er laget selv om utvalget av data foreløpig er redusert. Utviklingen av arbeidet kan følges på: http:// www.pellesweb.no/wew/. Nettstedet skal i tillegg til å vise statistikker for det enkelte land også være en veileder og gi ressurser/lenker til f.eks. autorisasjonskontor, organisasjoner, utdanningsinstitusjoner med mer. Selve spørreundersøkelsen har vært ute til testing hos medlemmene i WCO Governing Board og hos medlemmene av Professional Services Committee i ECOO. Utfordringene har vært å formulere spørsmålene slik at forståelsen er lik i de ulike verdensdelene og ulike kulturer. Fortsatt gjenstår det en del arbeid med å tilpasse undersøkelsen til WCOs fem regioner/verdensdeler. Først ut er Europa, hvor man samarbeider tett med ECOO for å lage den første regionale rapporten. De første offisielle rapportene er tenkt basert på samme mal som ECOOs Bluebook fra 2008. På nettsiden www.pellesweb.no/wew kan utviklingen av arbeidet med den verdensomspennende datainnsamlingen følges. 28 Optikeren 6/2011 C A N S E E Y O U T H I S Y O U R I N P R A C T I C E ? Enklere å se mere med optomap® Optos sin egenutviklede SLO-teknikk gir et bilde med inntil 200° dekning (82 %) av netthinnen. Bildene tas på under et kvart sekund og kan betraktes i et eget bildeprogram umiddelbart. Dilatasjon er normalt ikke nødvendig og bildene tas enkelt ned til 2 mm pupillediameter. Bildene bygges opp av reflekser fra en grønn (532 nm) og en rød (633 nm) laser. Det leveres utstyr med blå laser (488 nm) i tillegg for angiografi. Tel: +47 908 55 004 Email: [email protected] optos.com © 2011 Optos. All rights reserved. Optos and optomap are registered trademarks of Optos plc. P/N 453001v1/NO Fagartikkel Barn og tenåringer — kan kontaktlinser inngå i deres liv? Tidligere har man frarådet barn under 16 år å bruke kontaktlinser. Men med bedre design og material i linsene, og endagslinser til en overkommelig pris, er det enklere for unge med ametropi i dag å prøve kontaktlinser – men er det så bra? Denne artikkelen gransker situasjonen som gjelder for både optikere, unge med synsfeil samt forskningsresultat som peker på at bruk av kontaktlinser kan få dramatiske konsekvenser for unge brukere. Tekst: Sarah Morgan (Artikkelen er tidligere publisert i det engelske optikertidsskriftet Optician og godkjent for publisering i oversatt format i Optikeren. Artikkelen er oversatt av Tina Eliasen Hustad). Tilpasningstrender I en nylig gjennomført undersøkelse om tilpasning av kontaktlinser rundt i verden1, har data fra flere enn 100 000 brukere blitt studert og det har vist seg at kun 0,1% av brukerne var småbarn (fra 0 til 5 år), 1,6% var barn (fra 6 til 12 år) og 11% tenåringer. Dette varierer rundt i verden; i USA var 17% av brukerne under 18 år og i Storbritannia var 11 % under 18 år. Forskjellige kategorier ut fra alder Adferden når det gjelder foreskrivning for de fleste optikere som behandler småbarn stemmer med den svært lave prosenten som undersøkelsen viste, ikke bare på grunn av at nærsynthet ikke er så vanlig blant småbarn, men også fordi det kliniske behovet for kontaktlinser for spedbarn og småbarn ikke er så vanlig. Ved for eksempel unilateral aphaki, der tilpasning av kontaktlinser så snart som mulig påvirker resultatet av synsskarpheten betydelig2, skjer vanligvis behandlingen på kontaktlinseavdelingen på en øyeklinikk. Selv om det er femten ganger flere kontaktlinsebrukere i neste aldersgruppe (6 til 12 år), stemmer dette bra overens med at nærsynthet fortsatt ikke er så vanlig i denne aldersgruppen, men det er en betydelig variasjon ut fra rase3. Epidemiologiske studier har vist at nærsynthet blant tenåringer (13 til 17 år) er cirka 34%4, noe som også fremgikk av resultatet fra undersøkelsen av foreskrivningstrender, som viste et økt antall bru30 Optikeren 6/2011 kere i denne aldersgruppen. Slik påvirkes mindreårige av kontaktlinsebruk Kontaktlinser gir barn og tenåringer samme muligheter som voksne når det gjelder å korrigere synet. Kontaktlinser kan anses å passe bedre for tenåringer med tanke på deres selvbilde og ønsket om å være som alle andre. Dette kan føre til at yngre personer (6 til 12 år) med synsfeil behandles mer konservativt og blir oversett. En omfattende studie som nylig har blitt gjort om hvordan kontaktlinsebruk påvirker barn og tenåringer, viser at begge aldersgruppene opplevde at livskvaliteten og utseende ble forbedret samt at det var enklere å delta på aktiviteter5. Alderen da nærsynthet begynner å vise seg kan være i 10- til 11-årsalderen og det å sørge for at disse barna får kontaktlinser har vist seg å påvirke deres selvoppfatning av utseendet, atletiske og sosiale evner6. I hvilken alder er det best å begynne med kontaktlinser? Det er flere faktorer som spiller inn når det gjelder å avgjøre om et barn eller en tenåring skal ha kontaktlinser. Alderen har stor betydning, men faktorer som gjelder kun for det enkelte individ kommer til å ha størst innflytelse. Hvis det for eksempel handler om en tiårig gutt som er svært aktiv i ballspill (hvor faren er nærsynt og en erfaren kontaktlinsebruker) er det en selvfølge at kontaktlinser kan være et alternativ. Det kan variere mye hvor moden man er i 12- til 14-årsalderen, så det er svært viktig at optikeren og foreldrene avgjør dette sammen. Selvfølgelig må også barnet som berøres av dette ha lyst til å prøve kontaktlinser. Langsynthet i 12- til 14-årsalderen kan også være et problem når det gjelder briller, spesielt hvis de driver med aktiviteter som dans, turn eller forskjellige idretter der brillene kan gli ned på nesen. Diskusjoner med foreldre om linsebruk for barnet bør foretas innledningsvis. Når foreldre får vite at barnet trenger briller, kan det føles litt vanskelig siden det kan bety at barnet trenger synskorrigering resten av livet. Foreldre tenker ofte på erfaringer fra deres egen barndom, som brukere av briller, eller kanskje på at de barna som hadde briller ble ertet av andre barn. Forskning har vist at det er 35% høyere risiko for barn som har briller til å bli mobbet på skolen, enten fysisk eller verbalt, sammenlignet med barn som ikke har briller7. Dette bør optikere tenke på når de velger mellom briller og linser til barn i skolealder og undersøke om det passer for barnet å ha kontaktlinser. Gjennomsnittsalderen når unge personer begynner med kontaktlinser er 13 år. Utvikling og økning av nærsyntheten er vanligere i denne alderen3 og kan anses som en av hovedårsakene til at man vil ha kontaktlinser. Puberteten med dens kroppslige forandringer starter både for gutter og jenter omtrent i denne tiden og det kan bli en belastning å benytte briller, og på den måten skille seg ut fra mengden. Å gå fra å bruke briller til kontaktlinser kan oppleves som svært positivt og at man blir mer som alle vennene som ikke har briller. Selv om foreldrene ikke er så begeistret over de siste motetrendene, og barna vil ha visse merker eller tar til seg forskjellige stiler, så er det likevel en svært menneskelig atferd8. Derfor kan en av de motiverende faktorene være at ten- Fagartikkel åringen ikke vil ha briller på skolen, siden man da skiller seg ut fra de øvrige i gruppen. Er det kun visuelle fordeler? Samtidig som det er åpenbare praktiske fordeler med å bruke kontaktlinser for middels aktive 8- til 17-åringer, er det i tillegg mindre signifikante effekter som kan ha betydelig innflytelse på deres livskvalitet – også for den nedre delen av denne aldersgruppen. Jeff Wallines banebrytende forskning har vist at både barn og tenåringer som får kontaktlinser opplever at hele deres livssituasjon forbedres (på samme måte som for voksne i tilsvarende situasjon) sammenlignet med venner som har briller5. Det virker som en selvfølge at tenåringer kan oppleve at de får bedre selvtillit om de går over til kontaktlinser, men det samme skjedde også med barn i alderen 5 til 12 år. Med disse funnene som bakgrunn kan man, når man informerer foreldre om den synskorreksjonen barnet trenger, også informere om at bruk av kontaktlinser har vist seg å gi forbedret selvtillit når det gjelder utseende og at det blir lettere å delta i aktiviteter. Tar det lengre tid for optikeren å undersøke barn og tenåringer? Barn må selvfølgelig behandles på en annen måte enn voksne, ikke bare når det gjelder å forklare prosedyrer i synsundersøkelsen, men også for å teste ut kontaktlinser. Tenåringer kan behandles på samme måte som voksne, men med barn kreves det antakelig mer tid for å sette inn og ta ut linsene6. Det tar nok ikke mer enn et kvarter og gjøres vanligvis av noen blant øvrig personal i butikken. Akkurat som ved tilpasning for voksne kommer den ekstra tiden ofte an på om det er problem med små øyeåpninger og den nødvendige kontrollen av øyelokkene ved tilpasning av linser. Er briller man har mistet eller ødelagt tegn på ansvarsløshet? Når man prøver ut kontaktlinser på barn og tenåringer, er det viktig for både optikere og foreldre å tenke over om barnet/ tenåringen er moden for det ansvaret det innebærer å bruke og pleie kontaktlinser. Ofte er det for eksempel brillenes tilstand som får optikeren til å tilby kontaktlinser som et alternativ. Om barnets briller ofte går i stykker eller forsvinner, assosieres det kanskje først og fremst med slurv, men Illustrasjonsfoto: ScanStockPhoto dette kan også være et tegn på at barnet/ tenåringen er lei av brillene sine og i stedet vil ha en synskorringering uten dem. I slike tilfeller kan tilsynelatende slurvete barn eller tenåringer, forvandles til svært ansvarsfulle kontaktlinsebrukere for å slippe å bruke briller når de er sammen med vennene sine. Utseendet blir stadigere viktigere i takt med teknologiens utvikling Barn og tenåringer som bruker kontaktlinser i dag har vokst opp med internett samt bredbånds- og wifi-oppkobling. De har ingen erfaring med hvordan det var når disse kommunikasjonsmulighetene ikke eksisterte. Det er først og fremst tenåringene som kommuniserer med vennene sine via internett med hjelp av program som Skype eller iPhone-apper som for eksempel Facetime, der man enkelt kan ha videosamtaler, hvor det er viktig å se bra ut både i den virkelige verden og i den virtuelle verden når de omgås og chatter online med sine klassekamerater etter skolen. Når det senere blir aktuelt med førerkort, stilles det spesifikke krav til synet. Det kan også være en avgjørende faktor for å gå over til kontaktlinser om man ikke allerede har gjort det. Foreldre blir antakeligvis mer urolig for bilkjøring på natten enn hva tenåringene selv blir, og med forstørrede pupiller under disse omstendighetene er det enda viktigere å etterstreve best mulig syn med sfæriske linser eller toriske linser der dette anbefales. Forskning har vist at tenåringer har marginalt lengre brukstid sammenlignet med barn, med et gjennomsnitt på 80 timer i uken. De yngre brukerne tenderer å bruke linsene sine avhengig av aktiviteter9. avgjøre hvilken type linser Å man skal ha De fleste studenter som nå utdanner seg til optikere er født på 1990-tallet. De husker ikke tiden når endagslinser ikke eksisterte. De var i tiårsalderen når de første linsene i silikonhydrogel ble lansert. Eldre erfarne optikere ser disse produktene som et betydelig fremskritt, mens den nye generasjonen optikere ser dem som en selvfølgelighet. Til tross for denne forskjellen i innstilling blant dagens optikere, finnes det et bredt tilbud av endagslinser og silikonhydrogellinser som gir unge brukere, deres optikere og foreldre stor valgfrihet. Når det gjelder stabile linser kontra myke, er det mer sannsynlig at man får et mer langvarig linsebruk med myke linser10. Foreldre bekymrer seg ofte over barOptikeren 6/2011 31 Brilleland vil ha ditt klarsyn over hele landet! Hvor finnes de beste jobbene? Gjøvik - Levanger - Oslo - Bærum - Drammen - Trondheim - Tromsø Vi gir deg fem gode grunner til å vurdere Brilleland som neste arbeidsplass Vi har gode betingelser og fleksible arbeidsordninger Vi kan gi deg bostøtte og dekke pendlerutgifter Vi gir deg faglig påfyll med tilbud om videreutdanning og ledertrening Vi er opptatt av at våre optikere skal bli sett og hørt Vi har mange karrieremuligheter i en stor organisasjon med solid nettverk Er du utdannet optiker, fersk eller erfaren, ledig eller i annen jobb? Det spiller ingen rolle. Ta kontakt med oss, så tar vi en prat om din framtid i vår brillefamilie. Velkommen til vår brillefamilie. Vi i Brilleland sier til våre kunder: Se så enkelt! Vi kan gjøre det enkelt også for deg som er optiker. Vil du bygge erfaring? Pleie eller rømme fra lokal kjærlighet? Reise hjem igjen til den vakre hjembygda - eller kanskje komme deg skikkelig langt vekk derfra? Vi skreddersyr løsninger for flytting, pendling eller til og med utkjøp av låste avtaler. Ring oss uansett dagens situasjon så tar vi en prat om din potensielle nye hverdag. Les også mer om oss på våre nettsider: www.brilleland.no/om-brilleland PS – vi belønner tips som leder til faste ansettelser. Kontakt oss for mer informasjon om dette. Kontakt oss på e-post [email protected] eller ring HR på 67 56 53 64 for mer informasjon om stillingene. Fagartikkel nets evne til å passe på linsene sine og lurer på om det ikke blir altfor komplisert å bruke kontaktlinser. På grunn av dette er endagslinser et svært populært alternativ og der månedslinser er å foretrekke klinisk på grunn av linseparametre, design og material, trenger ikke foreldrene å bekymre seg siden barn har vist seg å være meget kapable til å følge instruksjonene11-12. Barnets forhold til optikeren påminner ofte om forholdet til en lærer og denne følelsen av autoritet hjelper til å fastsette hvor viktig det er å følge de pleiereglene som gjelder for kontaktlinsene. Hva med sikkerhet? Foreldre lurer ofte på hvor trygt det er å bruke linser og optikeren skal gå gjennom dette spørsmålet med dem før de bestemmer seg angående barnet. Det er viktig at både foreldre og barn får detaljerte anvisninger når det gjelder hygienen, bruk og pleie av linser. Den sjeldne, men problematiske dannelsen av mikrobiell keratitt (MK) kan være ødeleggende for hvem som helst og spesielt for en ung pasient. Tydelige instruksjoner om hvilke tegn og symptomer man skal være oppmerksom på, slik at man ved en akutt situasjon vet hva som skal gjøres, må gis. På samme måte som man før en flyreise får instruksjoner om hvordan redningsvesten skal brukes i en nødssituasjon, får man instruksjoner når det gjelder MK – og dette er instruksjoner som man må få, men som man antakelig aldri kommer til å få bruk for. Gutter og jenter I følge informasjon når det gjelder voksne er det flere kvinner enn menn som bruker kontaktlinser13-14, en lignende fordeling kan vi se hos barn- og tenåringsbrukere1. Jenter er vanligvis mer modne enn gutter i samme alder og det kan være en avgjørende faktor for optikere og foreldre. Foreldrenes ansvar Når mindreårige får kontaktlinser er det viktig at foreldrene er involverte i prosessen og helt innforstått med den overvåkende rollen de kommer til å få. Av og til passer barn og tenåringer bedre på seg selv når ikke foreldrene maser på dem hele tiden, så om man har et passende venterom for foreldrene i denne sammenhengen med gratis internett hvor opptatte foreldre kan arbeide eller holde seg sysselsatte med annet, kan mye være 34 Optikeren 6/2011 gjort. Både barn og foreldre bør skrive under et samtykkedokument der det står at de har fått informasjon og at de godkjenner linsebruk. Når det gjelder svært små barn kan foreldrene lære seg å sette inn og ta ut linsene om barnet synes det er vanskelig. Det er i så fall meget viktig at barnet kan ta ut linsene selv, dersom dette skulle behøves i løpet av skoledagen. En annen avgjørende faktor angående hvor motiverte foreldre er for at barna deres skal bruke kontaktlinser er deres egen erfaring med synskorrigering. Om de selv har samme skjevhet på hornhinnen og positiv erfaring med kontaktlinser, er det antakelig mer positivt innstilt til linser for barnet. Om foreldrene derimot har normalt syn og barnet er nærsynt, hjelper det ikke å demonstrere for dem med hjelp av testlinser i plusstyrker hva et ukorrigert syn innebærer for barnet. Med denne erfaringen er det lettere for dem å forstå at det ikke er et alternativ å trene uten briller. Det hender at foreldrene har betydelige skjevheter på hornhinnen, men at de aldri har testet linser selv. Å gå over til kontaktlinser, for de som ikke har testet det, føles som en altfor stor forandring. Om man lar dem prøve linser for å se og oppleve hvordan det føles når de skal teste nye brilleinnfatninger, slik som det angis i EASE approach-studien14, kan de forstå hva linser skulle innebære for barna deres på en bedre måte. Med foreldrenes samtykke, kan EASE approach også brukes som et mer forsiktig alternativ for å prøve kontaktlinser for en ung person som er i tvil og fokusere på at man må kunne se for å velge den nye innfatningen i stedet for å sjekke om man vil ha kontaktlinser. Dette vil uansett bli åpenbart etter erfaringen med dem – det viktige er på hvilken måte man får teste linser. Konklusjon Den sosiale fordelen med økt selvtillit for barn som bruker kontaktlinser, og takknemligheten som barnet føler for optikeren som har gjort denne forandringen av barnets image mulig, må ikke undervurderes. Barna blir i stor grad formet i løpet av skoletiden og utviklingen kan mange ganger føles tyngende. Skjeve hornhinner kan være en ytterligere byrde som kan avhjelpes ved å normalisere utseendet med hjelp av kontaktlinser. Den som mobber ser brillene, ikke barnet bak dem, og denne innsikten er ytterligere en faktor å ta med i beregningen når man rådfører seg med foreldre som selv aldri har hatt briller i løpet av skoletiden. Selvfølgelig er foreldrenes delaktighet avgjørende når optikeren foreslår kontaktlinser som et positivt tillegg til synskorrigeringen. Den hjelp og råd som optikeren gir har en varig effekt. Det er ikke bare barnet som setter pris på et varig samarbeid med optikeren, men det er også svært viktig for foreldrene at deres barn blir tatt godt vare på. Referanser: 1. Efron et al. Survey of Contact Lens Prescribing to Infants, Children, and Teenagers. Optom Vis Sci (2011) ss 2. Chen et al. Long-term results of early contact lens use in pediatric unilateral aphakia. Eye Contact Lens (2010) vol. 36 (1) ss 19-25 3. Logan and Gilmartin. School vision screening, ages 5-16 years: the evidence-base for content, provision and efficacy. Ophthalmic Physiol Opt (2004) vol. 24 (6) ss 481-92 4. Vitale et al. Increased prevalence of myopia in the United States between 1971-1972 and 1999-2004. Arch Ophthalmol (2009) vol. 127 (12) ss 1632-9 5. Walline et al. Benefits of contact lens wear for children and teens. Eye Contact Lens (2007) vol. 33 (6 Pt 1) ss 317-21 6. Walline et al. Randomized trial of the effect of contact lens wear on self-perception in children. Optom Vis Sci (2009) vol. 86 (3) ss 222-32 7. Horwood et al. Common visual defects and peer victimization in children. Invest Ophthalmol Vis Sci (2005) vol. 46 (4) ss 1177-81 8. Cialdini, R. Influence: science and practice. Publisher Pearson Education, June 2000. ISBN-13: 978-0321011473 9. Jones-Jordan et al. A comparison of spectacle and contact lens wearing times in the ACHIEVE study. Clin Exp Optom (2010) vol. 93 (3) ss 157-63 10. Jones-Jordan et al. Gas permeable and soft contact lens wear in children. Optom Vis Sci (2010) vol. 87 (6) ss 414-20 11. Walline et al. Daily disposable contact lens wear in myopic children. Optom Vis Sci (2004) vol. 81 (4) ss 255-9 12. Soni et al. Will young children comply and follow instructions to successfully wear soft contact lenses?. CLAO J (1995) vol. 21 (2) ss 86-92 13. Bowden and Harknett. Contact lens wearer profile 2004. Cont Lens Anterior Eye (2005) vol. 28 (1) ss 37-45 14. Wu et al. Contact lens user profile, attitudes and level of compliance to lens care. Cont Lens Anterior Eye (2010) vol. 33 (4) ss 183-8 Impression EyeLT ® Vi har gjort det umulige mulig! Uten EyeModel Refraksjonsdata: Sph. 0,00, Cyl. 3,50 A 10º Add 1,50 Med EyeModel Refraksjonsdata: Sph. 0,00, Cyl. 3,50 A 10º Add 1,50 Vi kan ikke endre de optiske lovene – men vi er ikke langt unna Nye Impression® kalkulert med EyeModel gir for første gang mulighet for ulike cylindriske data for avstand og nær. • Merkbareforbedringervedalleastigmatiskebrillesedler • Betydeligeforbedringeri23%avalleordre • Unngåavvikiakseretningmedopptil9° • Unngåfeilicylinderverdipåopptil0,5D voice.as Gi kundene dine bedre syn Fagartikkel Hva innebærer biokompatibilitet i forbindelse med kontaktlinser og linsevæske, og hvordan måler vi den? Del 1. Dette er del én i en serie i tre deler som undersøker likheter og forskjeller når det gjelder meninger som optikere har og belegg innenfor den vitenskapelige litteraturen når det handler om corneal staining (fluoresceinfarging av hornhinnen), preservative-associated transient hyperfluorescence (PATH) (konserveringsmiddelassosiert forbigående hyperfluorescens) og kontaktlinsekomplikasjoner. Forfatter: Paul Karpecki, O.D., F.A.A.O. (Artikkelen er tidligere publisert i det engelske optikertidsskriftet Optician og godkjent for publisering i oversatt format i Optikeren. Artikkelen er oversatt av Tina Eliasen Hustad). I løpet av det siste tiåret har det pågått en debatt om den kliniske betydningen av asymptomatisk corneal staining (CS) (flekker på hornhinnen) ved bruk av natriumfluorescein (FL) til kontaktlinsebrukere; spesielt blant brukere av flerfunksjonelle væsker (MPS), der man har observert et høyt nivå av hyperfluorescens ca. to timer etter innsetting av kontaktlinser.1 Flere forskere har foreslått at denne forbigående hyperfluorescens eller ”solution-induced corneal staining (SICS)” kommer av inkompatibilitet mellom kontaktlinsen og linsevæsken, er et mål på biokompatibilitet2,3 og er forutseende når det gjelder fremtidige hendelser.4,5 Forskning i senere tid antyder at den forbigående hyperfluorescensen som har blitt observert blant brukere av flerfunksjonelle væsker (MPS) er et godartet fenomen som er etiologisk forskjellig fra CS som har blitt observert i fysiologiske og patologiske situasjoner.6,7 Denne nye innsikten støtter oppfatningen om at hyperfluorescens på hornhinnen blant brukere av flerfunksjonelle væsker (MPS), som mine kolleger og jeg kaller preservativeassociated transient hyperfluorescence (PATH) (konserveringsmiddelsassosiert forbigående hyperfluorescens), er en artefakt uten kjente følger. Selv om mange kolleger sammen med meg anser at PATH 36 Optikeren 6/2011 ikke er et tegn på en patologisk prosess, virker det som at mange yrkesvirksomme innen øyehelse (Eye Care Practitioners – ECP) fortsatt anser at PATH er et tegn på inkompatibilitet mellom kontaktlinser og linsevæske. Hensikten er å avgjøre hvor utbredt oppfatningen er, at asymptomatisk CS og/eller PATH er markører på inkompatibilitet mellom kontaktlinser og linsevæske og om denne oppfatningen baseres på vitenskapelige belegg i litteraturen. For å evaluere overensstemmelsen mellom optikernes oppfatninger og vitenskapelige belegg angående biokompatibilitet mellom kontaktlinser og linsevæsker, ble det gjennomført en undersøkelse og en systematisk granskning av litteraturen. Del én i denne serien i tre deler undersøker resultatene når det gjelder biokompatibilitet mellom kontaktlinser og linsevæsker. Del to og tre i serien undersøker forståelsen av FI, CS, PATH og risikofaktorene for inflammatoriske komplikasjoner av kontaktlinser vil bli forsøkt publisert i senere nummer av Optikeren. Metoder En global webbasert undersøkelse blant ECP’er ble gjennomført for å bedømme kunnskapsnivået og oppfatninger innen biokompatibilitet, CS og risikofaktorer når det gjelder komplikasjoner på grunn av kontaktlinser. Statistiske analyser ble gjennomført for å avgjøre sammenhengen mellom forskjellige oppfatninger når dette ble ansett som nødvendig. Cohens Kappa (κ) statistics coefficient8,9 ble brukt for å avgjøre overensstemmelsen av oppfatninger mellom to grader av biokompatibilitet. En systematisk granskning av litteraturen (referansegranskninger, bransjemagasiner og referat fra vitenskapelige møter) når det gjelder CS og biokompatibilitet ved bruk av kontaktlinser inkludert alle relevante grunnleggende referanser frem til 31.mars 2011 ble gjennomført. Referanser på behandlinger av alvorlig okulær/systematisk sykdom, kirurgisk/traumatologisk etiologi eller behandlinger som ikke inneholdt nok informasjon for å avgjøre deres relevans ble ekskludert. Resultatet av granskningen ble sammenlignet med oppfatningen til de som svarte på undersøkelsen for å avgjøre i hvilken grad disse oppfatningene er baserte på bedrifters markedsføring eller på støttende forskning. Resultat og diskusjon Undersøkelsens demografi Sammenlagt 1229 ECP’er svarte på grunnleggende demografiske spørsmål og minst ytterligere ett spørsmål. Av de som svarte jobbet 4,9% i Australia, New Zeeland eller i den asiatiske Stillehavsregionen, 1,5% i Afrika eller Midtøsten, 32,4 % i Storbritannia eller EU og 61,2% i USA. 36,3% av de som svarte møtte <15 kontaktlinsepasienter i uken, 33,8% møtte 15 til 30, 25% møtte 25 til 64 og 5% møtte ≥ 65 pasienter. Biokompatibilitet i forbindelse med kontaktlinser og kontaktlinserengjøringsprodukter innebærer… Basert på respondentenes innsikt når det Fagartikkel gjelder biokompatibilitet, er de vanligste valgte eksemplene integritet i hornhinneceller, væteevne og/eller interaksjon mellom kontaktlinser og linsevæske som ble valgt av cirka 60% av de som svarte, mens færre (30%) valgte PATH (konserveringsmiddelassosiert forbigående hyperfluorescens) (figur 1). De vanligste svarene når det gjelder hva biokompatibilitet innebærer (ikke inkludert i multiple choice-spørsmålene) var, opprettholder eller er kompatibelt med øyehelse (13,6%) og komfortabelt eller ikke irriterende (13,4%). Kun 4,9% erkjente at de ikke var sikre på hva biokompatibilitet innebærer. Mindre enn 10% av respondentene valgte kun ett svar, mens 72% valgte tre eller flere alternativ av åtte mulige (figur 2). Antakelser om oppfatning av biokompatibilitet havner innenfor to løse kategorier. Den første inneholdt væteevne og oksygengjennomtrengelighet, som ble valgt sammen ≈97% (κ = 0,969; 95% CI = 0,9552, 0,9828) av 70,1% av respondentene. Kun en vag enighet med noen av de andre alternativene ble notert i disse svarene (tabell 1). Den andre kategorien, som beskrives som ”celleresponser”, inkluderer CS, PATH, corneal inflammation/infiltrates (CIE), interaksjon mellom linser og væske, integritet i hornhinneceller og hornhinnetoksisitet, ettersom det var liten til moderat enighet (κ = 0,2421-0,5537); for om det ene var et eksempel på biokompatibilitet, så gjaldt det for det andre også. Mer enn 88% av respondentene tror at celleresponser på grunn av kontaktlinser er et eksempel på biokompatibilitet. Av de som ble spurt som trodde at CS er et eksempel på biokompatibilitet, trodde også 67,3%, 67,6% respektive 51,5%, at CIE’er, hornhinnecellestoksisitet og PATH var eksempel på biokompatibilitet, trodde også 86,8%, 68,9%, 87,0% respektive 73,5% at CS, CIE’er, interaksjon mellom linser og væske, og celletoksisitet er eksempel på biokompatibilitet (liten til moderat enighet; κ = 0,2847-0,4307). Mens 75% (278/370) av respondentene som tror at PATH er et eksempel på biokompatibilitet også tror at integritet i hornhinneceller er et eksempel på biokompatibilitet, så viser de kun en liten enighet (κ = 0,1612), ettersom 62,8% (468/745) av respondentene som tror at integritet i hornhinnens celler er et eksempel på biokompatibilitet ikke tror at PATH er det. Figure 1. Respondents Beliefs and Support in the Literature as to Measures of “Biocompatibility" in the Context of CLs and CL care products Corneal cell integrity 60,6 Wettability 60,5 Contact lens/lens solution interactions 59,8 Oxygen permeability 56,5 Corneal staining 50,7 Cell toxicity 45,8 Corneal inflammation or infiltrates 39,9 Corneal fluorescence associated with lens care solutions 30,1 Maintains (compatible with) eye structures & health 13,6 Comfort/Non-irritating 13,4 Maintains healthy tears/tear film Measure of biocompatibility 6,2 Matches/mimics healthy eye, ocular surface Not a measure of biocompatibility in the absence of other signs and symptoms 5,9 Minimal disruption 5,1 Maintains (or produces) good vision or function 4,8 No tissue damage 4,6 Clean lens/no deposits/effective disinfection Not a measure of biocompatibility 3,8 Matches/mimics healthy tears or tear film 3,3 Matches/maintains pH 2,4 Absence of a hypersensitivity reaction 2,0 Not sure what it means Not sure what biocompatibility means 4,9 0 10 20 30 40 50 60 70 Percent Table 1. Concordance among measures of biocompatibility. Wettability Wettability O2 permeability Corneal staining 0.969 ± 0.0071 (0.9552, 0.9828) PATH 0.0761 ± 0.0263 0.0683 ± 0.0244 0.4307 ± 0.0234 CIEs 0.0805 ± 0.0259 0.1437 ± 0.0265 0.5537 ± 0.0232 Cell toxicity CIEs — O2 permeability Corneal staining Lens/ solution interactions Corneal cell integrity PATH Lens/ solution Corneal cell Cell interactions integrity toxicity — 0.0763 ±0.0285 0.043 ± 0.0283 0.0607 ± 0.0286 NC — — 0.3785± 0.0268 0.3634±0.026 0.2847±0.0214 — 0.2421 ± 0.0248 — 0.0839 ± 0.1145 ± 0.0286 0.1784±0.0282 0.2427±0.0271 0.1612±0.0226 0.2932±0.0245 0.0286 0.2552 ± 0.027 ± 0.0273 0.0449 ± 0.0278 0.4376±0.0255 0.3426±0.0257 0.5219±0.0243 0.0261 — 0.3952 ±0.0249 — NC = observed concordance is smaller than mean-chance concordance. K concordance: NC = no better than chance, 0 to 0.2 = slight agreement, 0.21 to 0.4 = fair agreement, 0.41 = 0.60 moderate agreement, 0.61 = 0.80 is substantial agreement, and 0.81 to 1 is almost perfect to perfect agreement. Systematisk oversikt Totalt 1198 primære unike referanser ble identifisert; 161 hadde relevant informasjon om biokompatibilitet og kontaktlinser og/eller linserengjøringsvæsker. Undersøkelse kontra litteratur Til forskjell fra andre typer biomaterial, der egenskapen nøytral er mulig å oppnå, er dette ikke mulig med kontaktlinser ettersom bare det at man bruker kontaktlinser, uavhengig av material påvirker tårefilmen og øyet negativt.10-15 Gjennom et grundig søk i litteratur og bøker om biomaterial, biokompatibilitet for kontaktlinser og linsevæske kan man generelt si at: ”et materials/linsevæskens evne til å interagere med levende celler/vev ved å ikke være giftig, skadelig eller forårsake immunologiske reaksjoner og samtidig oppføre seg og fungere på riktig måte.”16 Dessuten er det materialets evne til å fungere med en passende respons hos verten i en spesifikk applikasjon og plass for applikasjoner.17 Ut fra denne definisjonen er det ikke mulig at en test alene kan forutsi hvordan kontaktlinser påvirker øynene og flere tester kreves for å skape et bilde av biokompatibilitet når det gjelder linsematerial, linsevæsker og deres respektive konserveringsmiddel.18,19 Flere enn 87% av respondentene var enige i at mer enn én målestokk kreves for å evaluere biokompatibilitet (Figur 2). Når eksempel på biokompatibilitet ble evaluert isolert eller kun i form av en side av biokompatibilitet, viser alle linser som finnes på markedet, linsevæsker (og deres respektive konserveringsmiddel) Optikeren 6/2011 37 Fagartikkel Figure 2. Number of Measures of Biocompatibility Chosen by Respondents 20% 18,6% Percent of respondents 18% 15,6% 16% 13,8% 14% 11,9% 12% 11,1% 9,8% 10% 8,3% 8% 6% 4% 6,9% 4,1% 2% 0% 0 1 2 3 4 5 6 7 All (8) Number of choices picked *While 4.9% of total respondents chose “does not understand what biocompatibility means”, 0.8% of respondents also chose one of the options as well. og linse-/væskekombinasjoner et høyt nivå av biokompatibilitet om de brukes på riktig måte.20-63 Det fremgår imidlertid av litteraturen av det er behov for mer enn en måte å evaluere biokompatibilitet på. Et produkt viste forbedret biokompatibilitet i følge definisjonen ovenfor og basert på det eksempelet som har blitt studert,,40,64,65 men senere ble det oppdaget at det hang sammen med dårlige resultat.66,67 Et eksempel er væteevne, noe som mer enn 60% av respondentene trodde, og som i følge definisjonen er en indikator på biokompatibilitet, som har vist seg å være overlegen i visse linsevæsker64. Men MPS med høyere væteevne har også vist seg å være assosiert med høyere nivåer av CIE, for eksempel infiltrativ hornhinneinflammasjon. 66-72 Ut fra denne definisjonen av biokompatibilitet, og med vitenskapen om at ingen metode isolert kan bedømme biokompatibilitet eksakt, er i følge respondentene alle eksemplene som vises i figur 1 passende eksempler, utenom PATH og CS avhengige av sammenhengen. Hvor godt CS passer som eksempel på biokompatibilitet... Fravær eller nærvær av CS kan være eller ikke være et tegn på biokompatibilitet, ettersom det har blitt observert i høy proporsjon hos friske personer som ikke bruker kontaktlinser (opp til 80%)73-78 og friske brukere med fungerende kontaktlinsebruk.20,79-81 Dessuten blir observert CS-frekvens 38 Optikeren 6/2011 bestemt ut fra hvor ofte optikeren utfører tester (de som for eksempel tror at CS blir observert kun i patologiske situasjoner utfører ikke tester så ofte).82 Det kan føre til en feiltolkning at om det finnes CS, må også epitelskade finnes til og med når alt annet sier det motsatte. I tillegg varierer graden av misfarging markant fra person til person og fra dag til dag hos samme pasient.74 Det er interessant at til og med i populasjoner med generelle forstyrrelser, for eksempel diabetes83 og keratoconus,84-86 som ofte har tørre øyne87-89 og CS (total og >Grad 3),89 så var det ingen korrelasjon mellom komfort eller synsrelaterte livskvalitetspoeng og CS.83-86 Som tabell 2 viser, støtter ikke større deler av litteraturen at CS er et eksempel på biokompatibilitet som ≈51% av respondentene trodde, ettersom CS ofte ikke korrelerer med andre tegn10,20,28,30,33,35,36,49,90-100 eller symptom24,26,28,35,36,43,96,98,101-108 som er sanne eksempler på biokompatibilitet. Av de studier som viste en sammenheng mellom CS og tegn eller symptom, 109-114 virker det som det er kun misfargingen og konjunktiv rødme mellom klokken 3 og 99110,111 som viser konsekvens, noe som heller kan komme av CS etiologi enn av CS selv. Studien av Szczotka-Flynn og kolleger109 som har blitt brukt som støtte for asymptomatisk CS for å være forutsigbar for CIE har nå blitt trukket tilbake siden en nylig foretatt større studie (LASH) har vist at det ikke finnes noe sammenheng.92 En annen studie antyder en sammenheng mellom CS og IK, men ingen statistiske resultat som styrker dette har blitt rapportert.115 Andre studier viser inkonsekvente resultat angående hvordan omfatning, dybde eller type av CS som hører sammen med symptomer,112-114 noe som gjør disse funnene verdt å debattere Er PATH et eksempel på biokompatibilitet for kontaktlinser og linserengjøringsvæsker? Slik som det vises i tabell 3, er PATH ikke et eksempel på biokompatibilitet.1,34,44,46,47,53,57,60,116-133 I litteraturen er det kun en håndfull studier som har funnet en sammenheng mellom PATH og tegn, symptom og/eller ”eksempel på toksisitet”.5,55,134-136 Men noen grupper som har gjennomført disse studiene har enten publisert lignende studier som ikke viser noe sammenheng (i det hele tatt eller i klinisk signifikante grader)56,122 eller på nytt analysert data som viser at PATH ikke er en avgjørende faktor når det gjelder komplikasjoner med kontaktlinser (for eksempel CIE).116,117 Mens størstedelen av studiene rapporterte om at det ikke var noe sammenheng av betydning mellom PATH og andre kliniske eksempel,34,44,46,47,53,57,60,117-134 har noen studier funnet en sammenheng mellom PATH og visse tegn.114-116 Den eneste studien som ble publisert i den referentgranskende litteraturen som rapporterte en sammenheng mellom PATH og annen okulær forandring fant kun en svak motsatt korrelasjon mellom PATH (men ikke flekker på konjunktiva med lissamine green) og konjunktiv kjemisk terskel.116 Motsatt ble det ikke rapportert om korrelasjon for kjemiske terskler på hornhinner eller hornhinneterskler og pneumatiske, mekaniske eller taktile terskler og PATH eller flekker på konjunktiva. Kun én studie har vist statistisk signifikant sammenheng mellom PATH og redusert komfort og tørrhet,55 mens flere andre studier har antydet dette uten statistisk støtte for denne påstanden.3,137-141 I slike studier viste grupper som brukte MPS med lavere nivåer av PATH et høyere komfortnivå og mer positive symptom enn de som brukte MPS med høyere nivåer av PATH, men med en korrelasjon mellom nivåene og komforten ble ikke rapportert.3,137-141 Bristen på sammenheng mellom komfort og PATH er ikke overraskende ettersom til og med når CS er ekstrem,29 er den ikke forutsigbar om komfort og ubehaget er størst (på slutten Fagartikkel Table 2. Association of signs and symptoms with CS in healthy CL wearers who do not use MPS. Associated or Correlated (Statistically Significant) Sign or Symptom No Association or Correlation* Corneal infiltrates Chalmers, 201090; Lakkis, 2005(RGP) 91; Szczotka-Flynn, 2010(SiHy)92 Corneal/limbal neovascularization Aakre, 2004(SiHy)20; Chalmers, 2005(SiHy)28; Fonn, 1995 (RGP&SCL) 93; Kuo, 2008(SiHy)94 Epithelial microcysts Kuo, 2008(SiHy)94 Corneal edema Kuo, 2008(SiHy)94; Efron, 199395; Fisher, 199536 Blepharitis Kuo, 2008(SiHy)94 MGD Arita, 200910; Kuo, 2008(SiHy)94 Limbal or bulbar redness Chalmers, 2005(SiHy)28; Doughty, 2005(SiHy)33; Fahmy, 2010;35 Fletcher, 199336; Fonn, 1995(RGP&SCL)93; Kuo, 2008(SiHy)94; Michaud, 2009(SiHy)97; Paugh, 198898 Palpebral redness Du Toit, 200299 Tarsal abnormalities Fonn, 1995(RGP&SCL)93 Conjunctival staining Fahmy, 201035; Kuo, 2008(SiHy)94; Morgan, 2009(SiHy)49 Infection Lakkis, 2005(RGP)91 Lens deposits Fahmy, 201035; Maldonado-Codina, 2004100 Comfort Bickel, 1997(RGP)24; Brennan, 2007(SiHy)26; Du Toit, 2001101; Fahmy, 201035; Fisher, 199536; Fletcher, 199396; Li, 200943; Lipson, 2007102; Maldonado-Codina, 2005(RGP&SCL)103; Orsborn, 1998104; Paugh, 198898; Stahl, 2009105; van der Worp, 2009 (RGP)106 Walker, 2007(lens dependent)112; Truong, 2008 (SiHy; CS extent inferior, CS central depth only)113 Dryness/dry eye Chalmers, 2005(SiHy)28; Fahmy, 201035; Pult, 2008107; Pult, 2009108 Du Toit, 2001(CS type not extent)101; Lundgrin, 2008(CS extent not type or depth)116; Truong, 2008(SiHy; inferior CS only)113 Blurred vision Du Toit, 2001101; Fahmy, 201035 Signs Szczotka-Flynn, 2007 (retracted)109 Young, 1992(RGP)110; Schnider, 1996 (RGP)111 Symptoms Bold = published in peer-reviewed journal. MGD = meibomian gland dysfunction; RGP = rigid gas permeable; SCL = soft contact lenses; SiHy = silicone hydrogel. *Study lens noted in parentheses if RGP or SiHy, all other studies tested non-SiHy soft CLs. Additional pertinent findings also noted in parentheses. Table 3. Association of signs and symptoms with PATH in healthy CL wearers who use MPS Associated or Correlated (Statistically Significant) No Association or Correlation Signs Corneal infiltrates Carnt, 2007(ARVO)116; Carnt, 200966; Willcox, 2008117; Zigler, 2007118 Carnt, 20075 Inflammatory mediators Merchea, 200847 Corneal neovascularization Zigler, 2007118 Corneal edema Zigler, 2007118 Limbal or bulbar redness Duench, 2006119; Dumbleton, 200634; Lipener, 200944; Maldinado-Codina, 2004120; Michaud, 2002121; Zigler, 2007118 Upper lid hyperemia Michaud, 2002121 Palpebral redness/response Michaud, 2002121 Tarsal abnormalities Zigler, 2007118 Diec, 2010 134 Young, 2010135 Young, 2010135 120 ; Zigler, 2007 (LG) 118 Conjunctival staining Maldinado-Codina, 2004 (FL) Infection Sweeney, 2008123 ; Young, 2009 (significant Grade 3) Lens deposits/cleanliness Maldinado-Codina, 2004120; Michaud, 2002121; Zigler, 2007118 122 2004120 Young, 2010 (dye NR)135 Young, 2010135; Diec, 2010134 Young, 2010135 Wettability Maldinado-Codina, Symptoms (general) Dumbleton, 200634; Garofalo, 20051; Jones, 2002124; Keir, 2006125; Lipener, 200944; Martin, 201046; Paugh, 2007126; Pritchard, 200353; Riley, 2006127; Situ, 1999128; Willcox, 2010129 Comfort Cho, 199829; Dumbleton, 200634; Jones, 2005130; Lipener, 200944; Martin, 201046; Situ, 1999128; Sorbara, 2009131; Tilia, 2009131; Townsend, 200560; Varikooty, 2005132 Santodomingo-Rubido, 200855 Dryness Dumbleton, 200634; Lipener, 200944; Martin, 201046; Riley, 2006127; Situ, 1999128; Varikooty, 2005132 Santodomingo-Rubido, 200855 CWT Lebow, 2006; Townsend, 2005 Blurred vision Lipener, 2009 Symptoms Bold = published in peer-reviewed journal. ARVO = Association for Research in Vision and Ophthalmology; CWT = continuous wear time; FL = fluorescein; LG = lissamine green B; NR = not reported. *Additional pertinent findings and points of clarification noted in parentheses. Optikeren 6/2011 39 Fagartikkel av dagen)144 når PATH vanligvis er fraværende. Mens 60,6% av respondentene tror at integritet i hornhinnens celler er et eksempel på biokompatibilitet, har studier vist at PATH ikke tyder på cytotoksisitet142 og ikke heller skader på hornhinnens overflate som undersøkes med elektronmikroskopi21,143-145 og in vitro-cytotoksisitet-data korrelerer bedre med irriterende symptom enn PATH.146 Andre studier antyder at PATH bruker upassende metoder for å måle fenomenet. Forskning av en gruppe som bruker fluorofotometri har antydet at MPS sammen med høye nivåer av PATH i 2 timer forårsaker en større fluoresceinutbredelse over hornhinnen når det er høyere nivåer av PATH.147-149 Men denne metodologien er problematisk ettersom forskning har vist at det ikke er mulig å foreta eksakte målinger av hornhinnens permeabilitet med denne metoden i øynene som har CS på noen områder >grad1 (≥5 punktatflekker) avhengig av sammensmeltningseffekter ved fluorometriske målinger.150 En forsker fant et høyere nivå av celleavslag i øyne som brukte MPS (demonstrerende PATH) kontra de som brukte et peroksidsystem,151 men hva dette innebærer og hvor viktig det er vet man ikke enda siden denne studien er preliminær med kun 5 personer og ennå ikke har blitt reprodusert av andre. Om PATH dessuten er et eksempel på biokompatibilitet, skulle løsninger som viser lavere nivåer av PATH etter 2 eller 4 timer vise lavere grad av hornhinnebetennelse/infiltreringer, mindre celletoksisitet og bedre integritet i hornhinnens celler, ble det rapportert fra 39,9%, 45,8% respektive 60,6% av respondentene. Li- kevel har MPS med lave nivåer vist en sammenheng med CIE etter 2 timer66-72 og i alle studier utenom én,152 vist en bedre evne til å påvirke epitelfysiologi negativt.141-143,153-164 Dessuten viser MPS som viser høyere nivåer av PATH mellom 1 og 4 timer enten lav eller ingen celletoksisitet,23,25,141-143,153-161,164 i nesten alle studier,151,165,166 som vanligvis brukte tidspunkt som var irrelevante for den faktiske bruken. Når dessuten faktisk asymptomatisk CS (ikke noe spesifisert tidspunkt etter linseinnsettingen) hos vante kontaktlinsebrukere bedømmes, er det ikke noe sammenheng mellom flekkenes utbredelse, uavhengig av grad, og linsevæsken81,167 eller desinfeksjonsmiddel/ konserveringsmiddel i linsevæsken. 167 Resultatene var lignende når flekkene på hornhinnen ble evaluert etter 6 til 8 timers linsebruk.38 Dette antyder at målingen av hornhinnefluorescens med fluorescein etter 2 timer hos MPS-brukeren kan gi klinikeren et falskt signal som kan feiltolkes som CS. En anmerkning om begrensninger På grunn av at denne studien var nettbasert og befordret av optometriske fagtidsskrifter i verden, så har den kanskje ikke nådd ut til de som vanligvis ikke leser slike spesifikke tidsskrifter eller tidsskrifter generelt. Om de optikerne som bevisst leser referentgransket litteratur hadde kommet i kontakt med undersøkelsen, hadde resultatene kanskje blitt annerledes. Dessuten har forfatterne anstrengt seg for å garantere at respondentene kunne svare på spørsmålene ut fra hva de selv trodde heller enn ut fra forfatternes meninger ved å gi flere alternativ og åpne spørsmål. Derimot var det kanskje noen av respondentene som ikke forsto hva som mentes med ”hornhinnefluorescens i forbindelse med linsevæsker”, men det var nok ikke så mange. En stor del av respondentene valgte både væteevne og oksygengjennomtrengelighet, noe som kanskje var litt for mange siden disse var de to første svarene av 9 mulige svar (det niende var att man ikke var sikker). Konklusjon Basert på undersøkelsesresultatet tror en betydelig del av optikerne at asymptomatisk CS og PATH er eksempel på biokompatibilitet. Dette støttes ikke i den store og omfattende vitenskapelige litteraturen og derfor er denne oppfatningen antageligvis et resultat av industriens markedsføring. Selv om ingen kommer til å si at CS er ”good”per se, er det viktig å vite om den er nærværende og hva dette innebærer i sammenhengen av det helhetlige bildet av pasienten. Som en ansvarsfull person innenfor helsepleie, er det viktig å ta kliniske beslutninger ut fra sikre forskningsrelaterte medisinske studier. Referanser: (Referanselisten kan fås ved henvendelse til [email protected]) Dr Paul Karpecki jobber for Koffler Vision Group, Eagle Creek Medical Plaza, Kentucky. Redaksjonell og vitenskapelig støtte til denne undersøkelsen og litteraturgjennomgang ble gitt av BioScience Communication New York. Koffler Vision Group Eagle Creek Medical Plaza 120 N. Eagle Creek Dr., Suite 431 Lexington, KY 40509 859-263-4631 [email protected] Master of Science in Clinical Optometry 2012 - 2014 HiBu tilbyr i samarbeid med Pennsylvania College of Optometry Salus university (Philadelphia) og Linné universitetet (Kalmar) masterutdanning i klinisk optometri. Masterutdanningen undervises på deltid/week-ends i Kalmar og på Kongsberg i perioden 21. januar 2012 – mai 2014. det vil være studieopphold i Philadelphia tilknyttet klinisk praksis i mars 2013 og mars 2014. 40 Optikeren 6/2011 Studieavgift: $ 25 000 + SEK 20 000/NOK 17 000, innbetalt i 4 rater. SøKNadSfriSt 1. jaNuar 2012. Les mer på http://www.hibu.no/studietilbud/optometri/ ma_klinisk_optometri/ UTLYSNING - MASTERGRADSKURS VED HØGSKOLEN I BUSKERUD Denne utlysningen gjelder seks (6) kurs som er en del av Master i synsvitenskap. Kursene kan tas uavhengig av om du ønsker å ta mastergraden eller ikke. • • Detaljert informasjonomallekursfinnerdupåHiBus nettsiderpåwww.hibu.no/AFOS.Velgder”Master-synsviten skap”ogdetaktuellekurset Søknadsfrist: 15. november 2011 via Søknadsweb påhttp://www.hibu.no/sokere/lokalt_opptak/ Kurs som utgjør del av modul 1 Habilitering og rehabilitering av synshemmede i Mastergradsutdanningen SVAKSYNTSOPTOMETRI OG KLINISKE PROBLEMSTILLINGER – Kurskode MVS1-LVC-2012 • Kursomfang:5studiepoeng • Kurseternettbasert • Kursavgiftenerstipulerttil:NOK7.450,- • Planlagtkursstart:9.januar2012. Mappevurderingmedfrist30.april2012. Kurs som utgjør del av modul 2 Obligatoriske metodekurs i Mastergradsutdanningen VITENSKAPSTEORI, FORSKNINGSMETODER OG STATISTIKK – Kurskode MVS2-RMS-2012 • Kursomfang:10studiepoeng • Kurssted:OverInternettellerHiBu-Kongsberg • Ingenkursavgift • Kursopplegg:2tre-dagers-samlinger(torsdag,fredagoglørdag), og1to-dagers-samlinger(torsdagogfredag)påKongsberg. Kravtilpersonligoppmøtepåkunenavsamlingene,toav samlingenekandudeltaviaetvirtueltklasseromoverInternett. • Planlagtkursdager:14-16.januar,8-10.aprilog31.maiog 1.juni2012.Enavsluttendeeksamenden1.juni,oginnlevering avprosjektprotokollmedfrist22.juni2012. Kurs som utgjør del av modul 2 Valgfrie metodekurs i Mastergradsutdanningen PRAKSISVEILEDNING – Kurskode MVS2-PS -2012 • Kursomfang:5studiepoeng • Kurseternettbasertmedenfrivilligsamling. • Ingenkursavgift • Planlagtkursstart:9.januar2012. Mappevurderingmedfrist10.juni2012. KVALITATIVE METODER – Kurskode MVS2-QM -2012 • Kursomfang:5studiepoeng • Kurssted:HiBu-Kongsberg • Ingenkursavgift • Planlagtkursdager:23.-24.mars,og4.-5.mai2012. Mappevurderingmedfrist5.mai2012. BILDEBEHANDLING – Kurskode MVS2-IP1 -2012 • Kursomfang:5studiepoeng • Kurssted:HiBu-Drammen • Ingenkursavgift • Planlagtkursdager:uke7oguke8(februar2012). Mappevurderingmedfrist16.mars2012. PSYKOFYSISKE METODER – Kurskode MVS2-P -2012 • Kursomfang:5studiepoeng • Kurssted:HiBu-Kongsberg • Ingenkursavgift • Planlagtkursdager:16.-17.mars,og11.-12.mai2012. Mappevurderingmedfrist15.juni2012. NB!Dettasforbeholdommuligeendringer.Kursavviklinger avhengingavetminimumantalldeltagere. Informasjon om fjernundervisning – obligatorisk metodekurs på Master i synsvitenskap VITENSKAPSTEORI,FORSKNINGSMETODEROGSTATISTIKK(10studiepoeng:MVS2-RMS-2012)erettavtoobligatoriskmetodekurs påmastergraden,menvioppfordreralleoptikeresomerinteressertiålæreomforskningsmetoderogrammeverketforådrivemed forskningikliniskpraksisomåtakursetogså. Våren2012prøverviforførstegangåtilbydettemetodekursetsomdelvisfjernundervisningviaetvirtueltklasseromoverInternett.Du kanfølgetoavtrekurssamlingeroverInternett.Detbetyratdukansitteidittegethjemogdeltaibådeforelesningerogøvelsestimervia dinegendatamaskin. YtterligereinformasjontakontaktmedMastergradskoordinatorRigmorBaraas([email protected];Tel:+4732869787) Informasjon om stipend og studielån fra Lånekassen MasterisynsvitenskaperoffentliggodkjentiNorge.StudenterpåMasterisynsvitenskapharderforrettpåstøttefraLånekassen. Følgendereglergjelderpånåværendetidspunkt. Heltidsutdanning: TarduMasterisynsvitenskappåheltid,dvs30studiepoengpersemesterkandufå100%støtte. Deltidsutdanning: TarduMasterisynsvitenskappådeltidellerenkeltekurssometter-ogvidereutdanningkandufålånogstipend nårdutarminimum15studiepoengpersemester. Slikberegnesstøttebeløpetpersemester 15-19,5studiepoeng persemester50%støtte 20-22studiepoeng persemester67%støtte 22,5-29studiepoeng persemester75%støtte Dukanfåekstralånforådekkekursavgifter. Dukanfåinntil55680kronerilånforådekkekursavgifter(skolepenger)perundervisningsår. Dutrengerikkesøkespesieltomskolepenger.Ekstralåntilskolepengerleggesautomatisktilhvisdusøkeromfulltstipendoglånpåden vanligesøknaden. Ytterligereinformasjonfinnerdupåhttp://www.lanekassen.no/ Optikeren 6/2011 41 Artikkel SI-styremedlem, kjedeleder og Vålerengasupporter Som redaktør for Optikeren gjøres en del av arbeidet i sekretariatets lokaler i Øvre Slottsgate 18-20. Her holdes stort sett også alle styremøter i både Norges Optikerforbund (NOF) og Synsinformasjon (SI). Etter et styremøte i slutten av august fikk jeg en halvtimes prat med en travel Jon Steinar Johnsen. Country Manager for Specsavers i Norge, og første og eneste kjedeleder som er styremedlem i SI, og ihuga Vålerengasupporter. Tekst og foto: Magne Helland Samtalen kommer litt uforberedt på, men som lang og trofast leser av Optikeren vet jeg at Jon Steinar Johnsen ble styremedlem i SI ved generalforsamlingen våren 2009. Da ble han valgt inn i SI-styret som det aller første medlemmet med en sentral posisjon i en av de store optikersammenslutningene. To år i SI-styret – hvordan har dette gått? Har du noen refleksjoner rundt dette og da spesielt opp mot at du også er kjedeleder? - Ja, seg synes det stort sett har gått veldig greit. Når det først ble åpnet for en litt ny sammensetning av styremedlemmer så synes jeg det var en riktig beslutning å få med en fra kjedene (… og da nødvendigvis ikke meg, legger Jon Steinar beskjeden til). At en kjederepresentant kom inn tror jeg var riktig blant annet ut fra kjedenes sterke posisjon i Norge i dag. Jeg tror også at det er veldig greit at noen i SI styret ikke er optikere. Både det optikerfaglige og det rent fagpolitiske tar NOF seg av. Men det som på en måte skal være litt mer kommersielt orientert, det er SI’s oppgave og da kan det være greit å ha med en gammel kremmer som har ledet kjeder i 30 år. Jeg tror det å ta inn en kjederepresentant i SI var en veldig riktig beslutning. Det har vært veldig interessant, men jeg innrømmer gjerne at jeg nesten faller av en gang i mellom når man blir veldig faglig. Da skjønner jeg nesten ikke ordene som blir brukt en gang, men jeg forstår selvfølgelig betydningen av at man er veldig konsentrert på det faglige. Grunnpilaren for en vellykket optikerbransje i Norge er faget – og det sier jeg som sjef for Specsavers. Men jeg har to sjefer jeg også. Nemlig familien 42 Optikeren 6/2011 Perkins som begge er optikere de og. De er akkurat som oss – levende opptatt av at man skal prioritere det faglige. Har det vært noen vanskelige konflikter eller saker i SI-styret hvor du som ikke-optiker har tenkt helt annerledes enn ”fagpersonene” i SI-styret? - Nei, ikke før ”Prosjekt 2012” kom opp. Omorganiseringen og tydeliggjøringen av hva NOF og SI skal stå for. Jeg hadde vanskelig for å se behovet for både NOF og SI. Jeg ser styrepapirer for begge organisasjoner, de diskuterer til dels de samme tingene. Det er mye dobbeltarbeid, men den presiseringen jeg fikk i dag blant annet av Øyvind Krogh var veldig bra. Helsepolitisk så får vi mye bedre gjennomslag når NOF fronter helsemyndighetene og politikerne. Det ville vi ikke fått dersom SI, som i større grad representerer kommersielle aspekter i bransjen. Slike utsagn har vært veldig oppklarende og egentlig årsak til at jeg endret standpunkt fra å tenke at det kun bør være en organisasjon – til at det bør være to. Så den eneste ”konflikten” som vi har hatt var at jeg tidligere har stått alene om at vi skal være en. Men i dag har jeg lært, og jeg er ikke så sta på ting at jeg står på kun for prinsippets skyld. Nei, konfliktfylt har det ikke vært. Det har vært noen diskusjoner om ”Hva gjør kjedene?” … i forhold til ”Hva gjør NOF og SI?”. Og der tror jeg vi har fått ryddet brukbart opp. Dette fordi jeg vet veldig godt hva et par andre kjeder, i tillegg til min egen gjør. Nå har jo du jobbet tett på optikere i mange år, og har til og med en datter som er optiker (… til og med masteroptiker, legger Jon Stei- nar stolt til). Da er mitt neste spørsmål til deg, etter at du har sittet to år i SI-styret og har hatt denne tette kontakten med optikere, og således kjenner meget godt til hva optikers står for rent faglig. Dette inkludert det som foregår inne på synsprøverommet. Har denne ”optikerkunnskapen” fått deg til å tenke annerledes som kjedeleder? - Ja, helt åpenbart! Den store erkjennelsen er – ja, faget og respekten for faget den har endret seg betydelig for min del. Og det er nok også en av grunnene til at jeg synes det var både morsomt og spennende, og at jeg sa ja til å bli styremedlem i SI. Jeg ser tydeligere og tydeligere at det er faget som må tas skikkelig vare på. Det må utvikles videre. Vi har masse potensial. Jeg har aldri opplevd en yrkesgruppe som har den yrkesstoltheten og ønsket om å lære mer – enn optikere. Da jeg kom inn i bransjen var jeg vel rundt 50 år, og traff svært mange omtrent like gamle optikere. Aldri har jeg opplevd noe lignende. Svært mange av dem var fortsatt svært kunnskapshungrige! - Det er mange tjenester i optikerbransjen, barn og syn, forundersøkelser mot refraktiv kirurgi, samsynstrening. Dette er kun noen eksempler. Det er et veldig potensial for faget. Dette er vårt største fortrinn. Og så må vi ikke glemme at jeg har vært forkjemper for at synsundersøkelser skal koste penger. Igjen, vi kjedeledere må ha stor respekt for optikerfaget! Stor respekt for optikerfaget er vel og bra Jon Steinar, men på den annen side så har du jo også arbeidet for McDonald’s. Er det noe derfra som også kan være nyttig for optikerbransjen? Artikkel Jon Steinar Johnsen - ”2 for 1” … eller mer enn det! - Ja. Det er spesielt relasjonsbygging mellom medarbeidere på tvers av kjeder, på tvers av landegrenser og som en del av det å øke menneskeverdet og forståelsen for alle en arbeider sammen med. Det meste jeg har lært av kjededrift, selv om jeg har holdt på i drøyt 35 år nå – det lærte jeg av McDonald’s. Og det viktigste var respekten for menneskene. Altså, dersom jeg som administrerende direktør var borte fra jobben en dag – tror jeg ikke det var noen som ville merke det. Men hvis de som er ansvarlige for renhold var borte en dag eller to – så går det ikke langt tid før de blir etterspurt. Og respekten for at hvert ledd i en organisasjon er like viktig – den lærte jeg av McDonald’s. Her tror jeg at jeg har tatt med meg flere viktige verdier over i min jobb som kjedeleder for Specsavers. Man snakket ikke bare med hverandre med respekt. Man må ha respekt for hverandre som fagfolk, men som mennesker var det mye tisking og hvisking som jeg synes det er godt å bli kvitt. Jeg synes også relasjonene mellom kjedelederne – nå er det såpass mange nye, så jeg kjenner ikke alle godt, men opp igjennom fra jeg begynte i bransjen så synes jeg det også har blitt stadig bedre forståelse. Det var litt SI og rollen der. Vi vet jo særdeles godt begge to at det har skjedd mye innen faget og bransjen gjennom flere tiår. Dette spesielt opp mot drift av optometrisk virksomhet. Hva er den største utfordringen i dag når det gjelder kjededrift i Norge? - Kjededrift er kommet for å bli, og løpet med at hver enkelt optiker selv skal drifte sin butikk, det løpet er kjørt. Høy grad av kundeservice og pålitelighet blir det aller viktigste konkurransefortinnet. Viss noen kjeder har lyst til å konkurrere med oss på pris så er dette i og for seg ganske enkelt. Vi klarer ikke å skille oss ut merkbart for meg som forbruker. Men dersom mine butikker og alle medarbeiderne i Specsavers som har satt seg fore å være verdensmester, norgesmester i pålitelighet, service og de tingene der, så er vi nesten uslåelige. Så lenge du har et meget godt konsept, gode produkter og dyktige fagfolk, det være seg butikkmedarbeidere eller optikere, det er det viktigste. Det finnes både systemer, treningsmetoder og ikke minst metoder å jobbe med mennesker på som gjør at man preges av stolthet når man går på jobben og forstår at man er en del av et stort fellesskap. I vår bransje, kanskje aller mest, er det viktig å forstå at butikkmedarbeidere ikke bare er selgere men faktisk helsemedarbeider. De som selger briller er svært viktige og må også ha høy grad av pålitelighet og stå for god service. Dette kombinert med konkurransedyktige priser. Da er du sterk i denne bransjen. Hva med utfordringen i å få unge relativt nyutdannede optikere til å ønske seg en videre faglig utvikling som optiker. Og ikke minst det å forbli innen faget og bransjen yrkeskarieren ut? Travle dager på synsprøverommet, et tilsynelatende press på salg av briller, og lange ettermiddager på sentere. Det kan se ut til at enkelte ønsker seg ut av faget etter noen år, og søkningen til optikerutdanningen på Kongsberg har også vist en noe nedadgående tendens de siste årene. Er det noe kjedelederne kan gjøre for å sikre at optikere forblir optikere, og kanskje også at søkningen til faget blir større? - Jeg tror at vi først og fremst, sammen med skolen, må få et skikkelig grep på Optikeren 6/2011 43 Artikkel dette med å komme seg ut i praksis, og overgangen fra skole til jobb. Det å være i butikk og praksis, det som det er et opplegg for i andre året i utdanningen. Det å trene i butikk. Jeg tror det er her vi må begynne. De som tar i mot disse unge studentene de må ikke bare stimulere til å selge briller. De må ha et skikkelig opplegg. Dette for å gi studentene en grundig introduksjon og forstå hvor morsomt og givende det er å hjelpe folk med synsproblematikk. For alle med et synsproblem er det utrolig positivt å få god hjelp av dyktige fagfolk. Dette jobber vi i Specsaver med nå og vi kommer til å presentere et opplegg for skolen om ikke alt for lenge. Vi har et stort antall butikker. Vi planlegger – punkt 1) En bedre struktur og opplegg for studenter som skal ha praksis hos oss, eller ønsker å komme på besøk. Og punkt 2) For de optikerne som skal ta i mot praksisstudenter skal vi ha et program hvor de drilles slik at de kan gjøre en enda bedre jobb. De skal sette av tid til veiledning, og ikke bare stikke innom synsprøverommet for å sjekke. Dette skal Specsavers ha et godt opplegg for. Det kommer vi til å ta tak i, og det håper jeg resten av bransjen også gjør. Noe tilsvarende, når du kommer inn i jobb, da må du som nyansatt få mer enn en arbeidskontrakt og en to-tre dagers opplæring. Du bør tilbys flere ukers skikkelig arbeidstrening, gjerne besøke hovedkontorer, få innsikt i lagerføring, bli godt kjent i synsprøverommet, få opplæring i alt av praksisens instrumenter osv. Skikkelig grundig og ordentlig oppfølging er viktig. Og i tillegg bør du ha et utviklingsprogram innenfor det faglige. Det bør tilrettelegges slik at ansatte kan ta etterutdanning. Det bør tilbys deltagelse på relevante fagdager og så må du også sørge for at de får inspirasjon i salg. Her stopper Jon Steinar opp et øyeblikk, men supplerer raskt med et konkret eksempel. - Dette fordi at du – når du selger briller – så selger du mer enn selve brillen! Jeg husker selv meget godt da jeg fikk mine første progressive briller. Jeg trodde jeg så som en ørn. Men så var jeg hos Interoptikk i Bogstadveien og fikk mine første progressive briller. Like etter var jeg på et seminar i Interoptikk i Vestfold. Der satt jeg i salen og så på bildene som ble vist framme på lerretet. Og så tenkte jeg – nå sniker jeg på meg mine nye progrssive briller. Det ble en sann aha-opplevelse fordi jeg fikk igjen synssansen min! 44 Optikeren 6/2011 - Vi må i større grad få optikerne til å innse hvilken tjeneste de egentlig yter. Dette må vi bli flinkere til å få fram på kurs, på samlinger og i andre sammenhenger. Vi selger mye mer enn briller! Etterutdanning er veldig viktig. Det er vel nesten som å banne i kirka, men lønn for en optiker var god. Jeg er ikke sikker på om den er god nok lenger. Så butikkeiere må være villige i å investere i optikerkompetanse. Senteråpninger og alt det der – det får vi aldri gjort noe med. Det må politiske myndigheter og senterledelse ta seg av. Hva med utviklingen av Specsavers som kjedekonsept? Hva tror du er forklaringen på veksten etter oppstarten i UK? - Moderfirmaet i UK valgte Nederland som det første landet utenom England. Her kjente man til at det var en ekstrem vanskelig konkurranse i bransjen. Man tenkte som så – lykkes man i Nederland så klarer man å etablere seg i andre land også. Og så gikk man til Sverige med å kjøpe Blick Optik og ekspanderte her. Og så kom Specsavers til Norge. Og deretter kjøpte vi opp Louis Nielsen i Danmark. Og etter dette er Specsavers etablert i Finland, Australia og New Zealand. Og ingen steder har man kommet så langt, så fort, som i Norge. Her kan mange faktorer ha spilt inn. Priser, priser hos konkurrenter osv. Men jeg tror at hovedårsaken til at Specsavers har blitt såpass store i Norge er at vi ikke har kjøpt en eneste butikk. De som har konvertert av frittstående, og fra andre kjeder, har fått en presentasjon, og dersom de ønsket flere detaljer skrev de under en taushetserklæring og fikk full innsikt i økonomiske forhold osv. Ingen i denne prosessen, fra første kontakt – til undertegning av kontrakt, har følt noe press. De kunne ringe når som helst ved eventuelle spørsmål. Jeg ringte aldri opp for å purre på en avgjørelse. Og da har folk, mann og kone, sentrale butikkmedarbeidere … de har snakket, de har tenkt. De har sikkert sovet dårlig om natten, og så har de tatt en beslutning, uten press. Den er helt din egen. Og da er det sånn at du vil at den kjeden du har valgt skal lykkes! Det blir litt som når du kjøper en bil. Dersom noen kritiserer ditt valg av bilmerke – så gnistrer det! Sånn blir det litt her også. Vi hadde først vel 45 forretninger, deretter kanskje opp i mot 50, og nå 70-71 butikker som har konvertert fra frittstående eller andre kjeder over til Specsaver. Det er klart at når de har gjort seg opp sine egne tanker, tatt den tunge beslutningen om å gå over, så ønsker så mange at vi skal lykkes. Dette gir en enorm motivasjon i kjeden. Hva er hovedforskjellen mellom Norge og eksempelvis UK? - Her er det nok mest kolleksjonene som har utviklet seg i litt forskjellig retning. Penere briller hos oss. Og så har vi fått tilpasse alt av kurs og treningsopplegg. Vi har tilgang på mye relevant, men det er ingen som har sagt at dere må gjøre sånn og sånn! Og har vi ikke alt vi trenger så har vi utviklet det selv! En del av Specsvavers konseptet er ”flere briller”. Dette er sikkert knyttet til slag og mersalg, men er kanskje også knyttet til at folk flest er tjent med å ha mer enn en brille. Og da spesielt presbyope. Hva er egentlig Specsavers tanker bak dette? - Ja, ”2 for 1” … eller mer enn det! Det er lett å tenke seg det at vi gjør dette for at grossisten, som også er Specsavers, skal pushe flest mulig briller. Men når jeg fikk se årsaken til at Specsavers ønsket å etablere seg i Norge var at man i England bytter briller i hvert fall litt hyppigere enn hvert halvannet år, og i Norge var det mellom fire og fem år. Hvor mange briller har du selv? Altså briller som brukes relativt regelmessig. I denne sammenheng overser vi nye brilledesigner for å profilere Specsaversmodeller. Ja, la oss si dine personlige briller som du benytter fast i løpet av en uke. - Jeg bruker i hvert fall tre forskjellige. I tillegg til min standard progressive benytter jeg både en ren lesebrille og terminalbrille. Og så bruker jeg på hver kamp i eliteserien en brille som er rød, hvit og blå. Ja, jeg har min egen ”Vålerengabrille”! Den har jeg på meg på hver eneste kamp jeg er på. Men for all del, mange i min alder klarer seg brukbart med en standard progressive brille, men det er så mye mer behagelig å ha briller som dekker ulike behov. Skal du sette deg i sofaen om kvelden og kose deg med en god bok er en skikkelig lesebrille det optimale. Og sitter du noen timer foran PC’en fungerer ikke den vanlig progressive helt godt. Sånn er det bare! Leserbrev 3D-briller I sist nummer av optikeren står det to korte kommentarer om 3D briller. Den ene artikkelen har som overskrift ”Bare 8% har 3D-briller på lager”. Ut fra dette kan man tro at vi optikere ikke bryr oss om et stort market. Men gjør vi det? Før vi starter å selge 3D briller bør vi vite hva vi selger. Jeg skal her prøve å gi en kort forklaring på de ulike 3D systemene og litt om hvordan de virker. Først må vi skille mellom ekte 3D og 3D skapt som illusjon. Ekte 3D er filmet med to kamera med en avstand mellom, som våre to øyner. Ved 3D animasjon er det to tegninger, noe som gir mulighet til å skape fantastiske effekter. Hvordan 2D oppgraderes til 3D vet jeg ikke, men det skal være stor forskjell i opplevelse for seer sammenlignet med ekte 3D. 3Deffekten kan også forsterkes med å legge inn digital ”animasjon” på en 3D film. All omtale videre går ut fra ekte 3D. For å få ekte 3D på PC eller TV i dag må vi ha aktiv 3D-brille, det vil si en brille som mottar et IR signal fra PC/ TV, eller en RealD brille. LG er på markedet med passiv RealD system. Mens Samsung, Sony, Panasonic og Philips bruker aktiv 3D. Her er beskrivelsen fra Sony hvordan deres system virker og som dere ser er dette meget avansert: BRAVIA 3D-TV-er bruker høyhastighetspresisjon fortløpende å vise forskjellige bilder for venstre og høyre øye av Active Shutter-brillene. Hver linse er fylt med flytende krystaller som lukker dem i brøkdelen av et sekund, slik at bare ett øye av gangen ser det aktuelle Full HD-bildet. Active Shutter-brillene sørger for at du ser jevn 3D-action både i filmer og spill. Det er ingen dobbelkonturer eller dobbeltbilder i bildet, slik det gjerne er med enkelte andre 3D-TV-teknologier. Som sagt leverer nå LG TV med passiv RealD teknologi. Her blir annen hver linje i skjermen filtrert til hvert sitt øye. Så selv om skjermen er en full HD med 1080p, så er hvert 3D-bilde på 540p. 3D effekten er imponerende, men med noe begrenset dybdefølelse sier de som har sammenlignet med aktiv 3D-brille. Om det er det aktive 3D til Samsung eller LG sin RealD som vinner forbrukerens tillit vil fremtiden vise Kampen kan sammenlignes den som i sin tid var på videoformatet. Uansett, utviklingen går så fort at disse ord kan være historie når de kommer på trykk. Samsung har vist en brillefri 3D TV, men de mener at det vil ta 10 år før disse kommer på markedet. Men nå kommer Toshiba med en slik TV i løpet av året. Bildet spaltes i to og hvert bilde blir sendt til hvert sitt øye. TVen skal lokalisere inntil 9 seere og sender så ett bilde til hvert øye! Når vi kommer til kino er det lettere. Ser vi bort fra 3-4 kinoer som bruker et aktivt system, er det to ulike system ute og går. RealD kom først og er å finne på de fleste større kinoer i landet. Dolby3D har i det siste blitt installert på flere kinoer og er dominerende på mindre kombinerte kino/kulturhus. Projektorene til systemene er ganske like, disse sender to bilder gjennom en filtrering mot en skjerm. Filtrering, skjerm og brille er det som skiller systemene. RealD krever en buet forsølvet fast skjerm og enkle polariserte briller. Disse brillene er de som selges som kombinerte 3D-solbrille. Dolby3D kan vises på et vanlig lerret, men krever en avansert brille med mer enn bare polarisering. Trolig er forsølvingen flyttet fra skjerm til brillen og dette gir en brille som ikke kan kombineres med en solbrille. Alle kinoer med Doldy3D har egne Dolby3D-briller som leveres tilbake etter bruk, brillen koster nær 400,- pr stk og kan ikke brukes til noe annet enn 3Dkino opplevelse i Dolby-systemet. Det skal ikke være kvalitet forskjell på disse systemene når det gjelder 3D opplevelse. Så til Magne sine kommentarer til 2D brille. Dette er ikke humor, men noen blir uvel av å se film i 3D, en form for sjøsyk. Når de tar av seg brillen så ses begge bildene binokulært og filmen blir uklar, som i vår egen fluetest. Med 2D-brillen ses samme bilde binokulært og vi får 2D. Men samme effekt kan fås med 3D brille og lapp over ett øye. Av samme grunn er det viktig for alle som ser 3D-film å bruke 3D-brille, selv de som har tropi. Ikke for å få 3D effekt, men for å filtrere bort det ene bildet. Se for dere en med alternerende tropi på kino med 3D-brille som klarer og alternere 120 ganger pr sek. Da opplever han 3D. Dersom vi tar inn 3D-solbriller må vi vite at de ikke kan brukes for alle 3D TV og hvilket system kinoen lokalt bruker. Kanskje har noen av de 8% som har 3D på lager opplevd det samme som meg at kinoen lokalt har Dolby systemet. Karl-Birger Pedersen Redaksjonell kommentar til leserbrev om ”3D-briller” Redaksjonen takker for det engasjerte leserbrevet om 3D-briller. Alt av innspill fra våre lesere mottas med stor takk. Når det gjelder 3D-briller så er dette relativt nytt i optikersammenheng. På www.optikerne. no ligger det nå en uformell spørreundersøkelse om ”3D-briller hos optikeren?”. Har du ikke lagt inn ditt svar – oppsøk nettsiden og kryss av for det svaralternativet som best beskriver din situasjon. Vi kommer så tilbake til ulike aspekter ved 3D-briller i senere nummer. Magne Helland Optikeren 6/2011 45 Artikkel Linselivet i Mexico Selv om linseinntreden i Mexico har vært noe mer langsom enn i Europa, så er aksepten stadig større. Flere og flere meksikanere velger kontaktlinser. Tekst: Tone Aguilar Foto: Marco Aguilar - Generelt i Mexico regner man med at rundt tretti prosent av kundene velger kontaktlinser, sier optometrist Maritza Mejía Fichtner. Dette betyr at rundt fem millioner meksikanere bruker kontaktlinser, tatt i betraktning estimater fra optometristforening som indikerer at omtrent femten millioner personer i landet får behandling for øyeproblemer. Foreningen kalkulerer imidlertid med at seksti prosent av landets befolkning på 105 millioner trenger briller eller kontaktlinser, hvilket innebærer et stort kontaktlinsepotensial. - Kontaktlinseutviklingen i Mexico har tatt tid, sier Diana Perea, leder for foreningen, Asociación de Ópticos y Optometristas de México. - Dette fordi optikerpraksisen her til lands ikke er beskyttet, hvilket har bidratt til at nye materialer og bruksmåter innføres senere enn for eksempel i USA. Myk dominans Blant linsene i Mexico er det en myk dominans. Det finnes ingen offisielle statistikker rundt kontaktlinsebruk i Mexico, men ifølge data fra optometristforeningen så er 35 prosent av linsene som brukes av typen formstabile linser (rigid gass permeable – RGP) mens resten er myke hydrofile linser. - Hvorvidt jeg foreslår linser ovenfor pasientene og hvilke linser jeg anbefaler dem bruke, varierer naturlig nok etter hva problemet er, sier Maritza som er daglig leder i optikerkjeden, Óptica Crystal, i Oaxaca sør i Mexico. Det er i første rekke når det er snakk om betydelige synsfeil at hun bruker kontaktlinser. Ved lave korreksjoner mener hun det ikke er hensiktsmessig fordi symptomatologien er større. Gruppene hun spesielt anbefaler kontaktlinser for er nærsynte med mer enn to i styrke og for pasienter med astigmatisme høyere enn tre dioptrier. - I tillegg benytter vi blant annet kon46 Optikeren 6/2011 taktlinser ved keratokonus og etter transplantasjon av hornhinne og operasjoner for myopi, sier optometristen. - Vi har også hatt mange operasjoner av høy astigmatisme hvor vi etterpå med hell har rehabilitert ved hjelp av kontaktlinser. Hun bruker i disse tilfellene RGPlinser. - De korrigerer uregelmessigheter i hornhinnen bedre, sier Maritza. - De myke linsene er mer komfortable derfor bruker vi disse mest ved nærsynthet. De hydrofile sfæriske linsene er, ifølge optometristforeningen de som brukes mest i Mexico, og det er disse Maritza foreskriver ved myopi. Ved astigmatisme foretrekker hun riktignok RGP-linser eller de noe mykere hybride linsene som begynner å komme på markedet i Mexico. - Når pasientene med astigmatisme ikke klarer å venne seg til de harde linsene, så er neste alternativ hydrofile toriske linser, sier hun. - Disse fungerer bra opp til fire i styrke. Hvilke væskeinnhold som velges for de hydrofile linsene avhenger spesielt av graden nærsynthet eller stigmatisme. - Hvis for eksempel væskeinnholdet er høy, så korrigerer de ikke høy stigmatisme, sier Maritza. Komplikasjoner Når det gjelder linsemerker er Bausch & Lomb hyppig brukt i Mexico i tillegg til ACUVUE og CIBA VISION. - Kvaliteten og prisen varierer, men de jeg anbefaler koster rundt 1500 pesos i året, sier optometristen. Dette tilsvarer rundt 700 norske kroner. Engangslinsene er blant de billigste. - Men disse er veldig skjøre og vanskelige å sette på, sier Maritza. - Vi bruker derfor mest års - og tomåneders linser fra Bausch & Lomb da disse har en meget god hydrering. Blant de dyreste er toriske linser, spesielt de som er personlig tilpasset med hensyn på sylinderstyrke og akseretning. - Individuell tilpassing er riktignok det ideelle i slike tilfeller, sier Maritza. Prisen for disse er 2000 pesos, det vil si rundt 1000 norske kroner for to måneders linsebruk. I tillegg til disse prisene kommer utgifter til blant annet rensevæske. - For hygienen er naturlig nok meget viktig, påpeker optometristen. - De vanligste komplikasjonene jeg ser ved kontaktlinsebruk er manglende hygiene og at folk bruker dem over for lange perioder. De samme punktene trekkes fram av Diana Perea i optometristforeningen når det gjelder komplikasjoner ved kontaktlinsebruk og årsakene til disse generelt i Mexico. - Det burde være få komplikasjoner med linser, spesielt med de hydrofile, sier Maritza. - Men når folk sover med dem og ikke er nøye nok med rengjøringen, får vi hyppige infeksjoner. Røde øyne, konjunktivitt og keratitt er problemer de meksikanske optometrister kommer over på grunn av overdreven linsebruk. - Det ideelle er følgelig at pasientene veksler mellom briller og kontaktlinser, sier Maritza, men for enkelte er det umulig på grunn av høy styrke. - For å unngå komplikasjoner er det derfor meget viktig med en god innføring i linsebruk og hygiene, og regelmessig oppfølging fra optometrist. I begynnelsen kommer pasientene til kontroll hver fjortende dag, deretter hver andre måned og etter at de har tilvendt seg linsene, er kontrollhyppigheten en eller to ganger i året. Krav om beskyttelse Optikeryrkets manglende regulering i landet bidrar også til komplikasjoner for kontaktlinsebrukerne. Kun de med femårig utdanning innen optometri bruker tittelen optometrist, men teknikere og folk med kurs i optometri kaller seg optikere og foreskriver briller så vel som kontaktlinser. Artikkel - Problemet er at de ikke tar en komplett undersøkelse av øynene før pasientene begynner å bruke linser, sier Maritza. -De sjekker for eksempel verken øyets anatomi eller tåreproduksjon og tårefilmens kvalitet, og myke linser som er lette å begynne å bruke gis uavhengig av hvilke problemer pasientene har. Maritza grunnla optometristforeningen i delstaten Oaxaca for tolv år siden, og hovedformålet for foreningen har vært å regulere bransjen. - Men økonomiske interesser har gjort det umulig, sier hun. - Spesielt de større optikerkjedene prioriterer salg fremfor øyehelse. Optikerkjeder setter ingen krav til optometrisk utdanning for de ansatte og gir dem selv ekspressopplæring i synsprøver og kontaktlinser. Kun fem av Mexicos 31 delstater har i dag lovverk som beskytter optometristtittelen. For at meksikanere skal bli sikret et øyehelsetilbud av kvalitet, er det riktignok behov for flere kvalifiserte optometrister. Per i dag finnes det i overkant 3000 optometrister hvilket er få når en tar i betraktning at mer enn seksti millioner meksikanere trenger behandling for øyeproblemer. Veien til en klarere hverdag Til tross for behovet for flere optometrister i Mexico, så anser Diana Perea i optometristforeningen at kontaktlinser er tilgjengelige for befolkningen. - Kontaktlinser er ikke knyttet til sosial klasse eller kjønn, sier hun. - Men det er i første rekke folk i en utdanningssituasjon som bruker dem. Det finnes ingen statistikk på området, men med studenter som viktigste brukergruppe indikerer dette at den gjengse linsebruker i Mexico er ung. - Blant kundene er det mange studenter, sier Maritza. Hun bekrefter også at hun ikke har sett noen kjønnsdominans i kontaktlinsebruken. - Fordelingen mellom menn og kvinner er omtrent femti-femti, mener hun. -Det er riktignok lettere å overtale kvinner til å bruke linser. - De anser det som mer estetisk mens menn generelt synes det er lettere med vanlige briller. Tendensen til at stadig flere meksikanere kommer til å gå over til kontaktlinser, tror optometristen vil fortsette. - I en periode trodde vi at operasjonene kom til å redusere linsebruken, sier hun, men det ble ikke slik, og jeg tror ikke Mange meksikanere begynner å bruke liner, spesielt myke linser, uten en å ta nødvendige undersøkelsene først. - Dette er meget beklagelig, sier Martiza. Her spaltelampemikroskopi. Óptica Crystal ble grunnlagt av Maritza. - Hos oss undersøkes pasientene alltid av optometrister, sier lederen. - Det kan derfor koste litt mer hos oss enn hos de mer kommersielle optikerkjedene hvor teknikere ofte tilpasser linsene. Óptica Crystal i et typisk meksikansk gatebilde. En kjedebutikk har vanligvis et betydelig mer profilert og kommersielt eksteriør. det vil bli det i fremtiden heller. - Operasjoner er vellykkede for enkelte pasienter, men for eksempel ved stigmatisme er kontaktlinser bedre. Hvis det lar seg gjøre å unngå kirurgiske inngrep mener hun det er det beste, og i mange tilfeller er da kontaktlinsene veien til en klarere hverdag. Optikeren 6/2011 47 Artikkel Bli en bedre praksisveileder Våren 2012 skal 50 unge optometristudenter ut i sin obligatoriske praksis. En god del kunnskaper og ferdigheter er på plass, men gode og entusiastiske praksisveiledere kommer også meget godt med. Avdeling for optometri og synsvitenskap (AFOS) på Høgskolen i Buskerud (HiBu) tilbyr nå kurs i praksisveiledning – et kurs for optikere som er interessert i veiledning av studenter. Tekst og foto: Magne Helland Kursets forhistorie I en travel hverdag på synsklinikken på AFOS fikk Optikeren nylig kort en prat med høgskolelektor Jorunn Lid. I tillegg til å være en sentral underviser og veileder i optikerutdanningen er hun også koordinator for studentenes praksisperiode og kullkontakt for studentene i andre studieår. Kan du fortelle oss litt om kursets forhistorie, Jorunn? - Helt siden våren 2005 har studenter fra AFOS vært ute i praksis i en optikerforretning. Mange optikere har bidratt for å gi optometristudentene en lærerik praksisperiode. Praksisperioden blir gjennomført i andre semester i andre studieår (etter jul i andre klasse). Helt fra oppstarten har det vært et ønske fra optikerne som tar imot studentene, om opplæring i det å veilede studenter. Som svar på dette ble et kurs i praksisveiledning gjennomført for første gang i vår. Kurset er nettbasert og går parallelt med studentenes praksisfag som har oppstart tidlig i januar og avslutning i starten av juni. Praksisveilederen dokumenterer sin arbeidsinnsats ved å levere inn innleveringer underveis i kurset. En forutsetning for å være med på kurset er at man har veiledningsansvar for en optometristudent som er ute i praksis. Kurset er tilpasset en optikers travle hverdag og kan gjennomføres ved siden av en fulltidsstilling. På det første kurset ble det arrangert en frivillig samling på Kongsberg i forbindelse med Norges Optikerforbunds landsmøte. Kurset 48 Optikeren 6/2011 gir fem studiepoeng og kan tas frittstående, eller inngå som et av kursene for å bygge seg opp til en mastergrad i synsvitenskap. Kursets innhold Jorunn forteller videre at et hovedfokus på kurset er yrkesetikk og forsvarlighet i optometrisk praksis. Videre brukes en god del tid på de ulike fasene i veiledningsprosessen, inkludert bli-kjentfasen, arbeids- og fordypingsfasen og avslutningsfasen. Man er svært opptatt av hva som skal til for å få til en god læringsprosess for studenten og hvordan de eventuelt skal takle ”vanskelige”situasjoner som kan oppstå. Er kurset veldig generelt opp mot veiledning eller er det rettet mot optikervirksomhet og typiske oppgaver på synsprøverommet og i butikken? - Vi kommer selvfølgelig inn på ulike veiledningsteknikker. Dette både generelt og for bruk ved veiledning før, under og etter en synsundersøkelse. Her kommer vi blant annet inn på hva en praksisveileder kan forvente av en student, både når det gjelder teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter. I tillegg kommer vi en del inn på praktiske tips for veiledning av de enkelte delene i en synsundersøkelse (anamnese, innledende tester, retinoskopi, refraksjon, samsyn, synsfelt og oftalmoskopi). Dette med praksisveiledning har jo vært en del av optikerutdanningen i flere år nå. Er det forhold fra erfaringene så langt som er bakt inn i kurset? - Ja, vi tar for oss blant annet hva som er typiske ”feil” som begås i de enkelte delene av en synsundersøkelse og praktiske-/kliniske episoder fra det virkelige liv. En god veileder stiller spørsmål som setter i gang tankeprosesser hos den som skal lære. Tidligere kurs I forbindelse med årets landsmøte på Kongsberg mener jeg å huske at det var et kurs om praksisveiledning. Stemmer dette, og er det det samme kurset som nå tilbys på ny? - På arrangementet på Kongsberg i slutten av april snakket blant annet førstelektor Lise Gladhus fra Avdeling for helsefag i Drammen (også HiBu) om erfaringer fra praksisveiledning innen sykepleieutdanning. Dette var imidlertid kun et lite åpent tilleggsarrangement til det første kurset for praksisveiledere. Her kunne også andre interesserte delta. På det første kurset deltok 20 optikere. Dette kurset ble startet opp i januar i år og ble avsluttet i juni. Både helt ferske veiledere og veiledere som også tidligere har hatt studenter i praksis deltok. De som hadde veiledet studenter tidligere oppga at ved å følge dette kurset, ble de mer bevisst sin egen rolle som veileder og veiledningen ble mer strukturert. De samme veilederne oppga også at de skulle ønske at de hadde deltatt på et slikt kurs første gangen de var praksisveiledere. Det er fortsatt mulig for optikere som skal motta en praksisstudent våren 2012 og Artikkel Jorunn Lid – koordinator for studentenes praksisperiode melde seg på kurset som har oppstart i januar 2012. Optikere som ikke har fått henvendelser fra praksisstudenter med ønske om praksisplass, men ønsker å ta i mot en praksisstudent, kan ta kontakt med AFOS ([email protected], telefon 32 86 96 25). Avslutningsvis understreker Jorunn at kurset i stor grad er basert på e-læring og ikke krever vesentlig fravær fra egen jobbsituasjon. Og helt til slutt benytter hun anledningen til å rette en stor takk til praksisveiledernes innsats og for at de er velvillige til å ta i mot studenter år etter år. - Uten dere ville det ikke vært mulig å gjennomføre en praksisperiode for våre studenter. Praksisveilederne ute i felten utgjør i dag en viktig del av optikerutdanningen. De aller fleste gjør en veldig god jobb og er, enten de har innsett det eller ikke, viktige rollemodeller for kommende generasjoner optikere. Et par praksisveiledere om nytten av kursing – Stein Petter Wold (Slemmestad Optikk AS, [email protected]) Kort om jobben som veileder: Jobben har to sider. Den er absolutt både givende og interessant, men det er også en god del arbeid i starten. Spesielt de første ukene må en følge opp hele tiden og være på hugget. Etter noen uker derimot, så begynner studentene å bli gradvis mer og mer til hjelp. Og en annen stor fordel er at en selv må ta opp en del faglige ting. Mye å lære med andre ord. Optikerstudentene i dag lærer en del andre ting enn hva vi lærte på slutten av 1970-tallet! Som gammel optiker er det artig med litt ny input. Jeg har over noen år hatt fire praksisstudenter hos meg. Litt individuelle forskjeller har det vært, men stort sett veldig mye positivt. Nytten av kursing som praksisveileder: Også her har det vært litt delte erfaringer. Mye nyttig og en del aha-opplevelser om veilederrollen. Kanskje litt mye teori på det første kurset jeg gikk på, og litt mange fagord innen pedagogikk? Men totalt sett svært nyttig. Føler meg ganske sikker på at min veilederrolle er betydelig mer strukturert nå. Og studentenes utbytte av oppholdet tror jeg også har blitt bedre! Et par praksisveiledere om nytten av kursing – Jo Inge Knoph (Interoptik Ness på Gol, [email protected]) Kort om jobben som veileder: Vi har foreløpig kun hatt to praksisstudenter hos oss. De har begge vært meget oppegående – så det har egentlig ikke vært så mye jobb. Det å ha en praksisstudent synes jeg er veldig givende. Det får en faktisk til å tenke mer igjennom egne rutiner og hvordan en selv arbeider som optiker. Må innrømme at jeg også har lært noe nytt. Litt jobb er det jo spesielt i starten, men alt i alt en trivelig jobb. Nytten av kursing som praksisveileder: Jeg har nok blitt betydelig mer bevisst på veilederrollen etter kurset. Føler at jeg er mye tryggere Dette tror jeg også smitter over slik at praksisstudenten også blir tryggere. Tenker mer igjennom prosedyrer og hvordan jeg gjør ting. Tror også det blir litt mer tid til faglige diskusjoner og refleksjon. Tror faktisk jeg har benyttet en god del av det jeg lærte på kurset. Optikeren 6/2011 49 Nytt fra HiBu Hva skal en god profesjonsutdannelse inneholde? Tekst: Jan Richard Bruenech Professor og prodekan ved Avdeling for optometri og synsvitenskap. Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Buskerud (HiBu) er per i dag den eneste akademiske institusjonen i Norge som tilbyr studieretningen optometri. Ser vi bort ifra spesialistudanningen i kontaktlinetilpassing så har grunnutdanningen en varighet på tre år. Optometrifaget består av mange ulike disipliner og studentene må følgelig undervises i et bedt spekter av teoretiske fag så vel som i kliniske og praktiske ferdigheter. Staben ved Avdeling for optometri og synsvitenskap (AFOS) har således ansvaret for at alle landets optometristudenter klarer å bygge seg en omfattende kunnskapsplattform i løpet av tre korte akademiske år. I prinsippet kunne man oppnå dette ved å gi studentene en ensidig yrkesrelevant opplæring. Alle fag som ikke hadde direkte relevans for den praktiske hverdagen kunne elimineres og i tillegg kunne fagplanene revideres på årlig basis slik at undervisingen til enhver tid harmoniserte med bransjen umiddelbare behov. I Norge benyttes denne undervisningsmodellen innen yrkesfaglige utdanninger i den videregående skole, men også ved noen optometriutdannelser i Europa. En av de store ulempene med denne modellen er imidlertid at den gir studentene en meget smal kunnskapsplattform, uten noe kompetanse innen tilstøtende fagområder. Dette er uheldig for en bransje som ønsker seg nye ansvarsområder og samfunnsoppdrag. Sett i et historisk perspektiv er det liten tvil om at progresjonen i faget har vært best i de land hvor det har blitt etablert akademiske profesjonsutdannelser. Optometrifaget i Norge fikk eksempelvis autorisasjon og nye lovregulerte rettigheter først etter at utdannelsen fikk høyskolestatus. I andre land hvor utdannelsen fortsatt er basert på yrkesskolemodellen sliter de med å oppnå de samme rettig50 Optikeren 6/2011 hetene. Men å drive høyere utdanning har sin pris. Undervisingen kan ikke bare ha ensidig yrkesfaglig fokus, den må også gi studentene innsikt i forskningsbasert innovativ og kritisk tankegang. Dette er nemlig et av kunnskapsdepartementets ufravikelige krav til vitenskapelige institusjoner. Hva kreves for å drive høyere utdanning? Innholdet og kvalitetssikringen av høyere utdanning har vært gjenstand for debatt helt siden det første europeiske universitetet sto ferdig i Bologna i 1088. Da utdanningsministere fra 46 land møttes i det samme tradisjonsrike universitetet i 1999, var det fortsatt mange utfordringer som gjenstod. En av disse var knyttet til forskjellene mellom de europeiske utdannelsene, både innholdsmessig og akademisk. Uten sammenlignbare universitetsgrader har det vært problematisk å få til en ensartet profesjonsutøvelse med muligheter til utveksling av studenter og akademikere over landegrensene. Det ble derfor konsensus om å dele all høyere utdanning opp i tre universelle nivåer eller såkalte sykluser: bachelorgrad, mastergrad og doktorgrad. Denne gradsinndelingen har vært praktisert ved en rekke europeiske universiteter i lang tid, men ble ikke innført i Norge før kvalitetsreformen kom i 2002. Bolognaprosessen har siden fulgt opp med det såkalte kvalifikasjonsrammeverket som systematisk beskriver de kunnskaper, ferdigheter og kompetanse kandidaten skal ha etter avsluttet utdanningssyklus. Alle norske akademiske institusjoner har fått frist til utgangen av 2012 med å implementere kvalifikasjonsrammeverket i alle sine studieprogram. Dette gir utvilsomt mange nye muligheter innen høyere utdanning og profesjonsutøvelse i Europa. Men hva betyr det for HiBu og utdannelsen av norske optikere? Selv om det nye nasjonale kvalifikasjonsrammeverket i utgangspunktet er ment som et nyttig kvalitetssikringsverktøy setter det noen klare standarder. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) er det tilsynsorgan som påser at alle norske universiteter og høgskoler tilfredsstiller de nasjonale kvalitetsstandarder som kunnskapsdepartementet har definert, noe som igjen danner grunnlaget for høgskole og universitetsloven. En sentral paragraf i denne loven sier at undervisingen innen alle de tre syklusene skal være forskningsbasert og ligge på et høyt faglig nivå. Det betyr at alle akademiske miljøer må kunne vise til fagrelevante forskningsporteføljer i tillegg til alle sine detaljerte undervisningsplaner. Dette krever velkvalifiserte undervisere som ikke bare har forskningskompetanse, men som også er meget produktive. Flere norske institusjoner står i fare for å miste retten til å drive høyere profesjonsutdanning fordi staben mangler de nevnte kvalifikasjoner. I de fleste tilfeller har dette liten betydning for den tilhørende profesjonen fordi det er mange andre akademiske miljøer som tilbyr tilsvarende utdanning. Dersom Avdeling for optometri og synsvitenskap skulle havne i en slik situasjon ville det imidlertid føre til at hele rekrutteringen til faget forsvinner. Det hviler således et spesielt stort ansvar på de som er involverte i utdannelsen av norske optikere. Er AFOS godt nok rustet til å drive høyere utdanning? Vår bransje har vært velsignet med en rekke ressurspersoner som har hatt evne til å tenke strategisk og fremtidsrettet. Troen på at veien til en sterk profesjon går gjennom et akademisk utdanningsløp på høyt nivå, har vært tilstedet helt siden faget lå i støpeskjeen. Dette gjorde det mu- Nytt fra HiBu FORSKNINGSPLATTFORM Synsforskning med fokus på utvikling og aldring lig å legge en langsiktig strategi for oppgradering av medarbeidere og anskaffelse av forskningsfasiliteter, noe som i sin tur har ført til at dagens AFOS har en meget velkvalifisert stab. Stadig flere medarbeidere kan vise til lange merittlister inne kunnskapsformidling og forskningsproduksjon både nasjonalt og internasjonalt. Dette har gjort miljøet bærekraftig og tilfredsstiller ikke bare kravet til å drive høyere utdanning på bachelor- og mastergradsnivå, men vil innen kort tid også tilfredstille NOKUTs krav til selvstendig doktorgradutdanning. Miljøet har også blitt konkurransedyktig når det gjelder kampen om forskningsmidler. Norges forskningsråd, som er ett landets største bidragsytere innen forskningsfinansiering, publiserte nylig en statusrapport over miljøer som har mottatt midler gjennom det strategiske finansieringsprogrammet (Strategiske Høgskole Program/SHP). Høgskolen i Buskerud rangerte helt i toppen av denne rapporten, og AFOS fremstod som ett av miljøene med flest godkjente prosjekter. Legger man slike kriterier til grunn så fremstår AFOS som meget godt egnet til å drive høyere utdanning. Det eneste som gjør oss sårbare er størrelsen på miljøet. Hvor går veien videre? I små akademiske miljøer vil ansvaret for å drive vitenskapelig produksjonen og forskningsbasert undervisingen som regel falle på noen få enkeltpersoner. Tap av slike nøkkelpersoner kan føre til at spisskompetanse og verdifulle forskningsfelt forsvinner, noe som vil ha store praktiske og økonomiske konsekvenser for miljøet. For AFOS, som har nasjonalt monopol på en helsefaglig profesjonsutdannelse, er dette en meget sentral problemstilling. Økning av miljøets størrelse ville derfor være gunstig. Store robuste akademiske miljøer har større mulighet til Forskningsprogram Forskningsprogram Øyets biologiske strukturer og synsfunksjonen Synskorreksjon, synsergonomi og synsrehabilitering Forskningsgruppe Forskningsgruppe Prosjekt Prosjekt Forskningsgruppe Forskningsgruppe Prosjekt Prosjekt Forskningsgruppe Forskningsgruppe Prosjekt Prosjekt å sikre stabilitet i undervising, stimulere til tverrfaglig forskningsaktivitet, utnytte synergieffekter og opprettholde kontinuitet i den vitenskapelige produksjonen. Disse suksesskriteriene er like viktige på avdelingsnivå som på institusjonsnivå, og ledelsen ved HiBu har klare mål for hvordan progresjonen på begge nivåer skal ivaretas. Et av de strategiske virkemidlene er å sikre vekst via fusjon, først mellom avdelinger innen egen institusjon, siden med andre akademiske institusjoner i regionen. I disse dager fusjonerer derfor HiBUs Avdeling for optometri og synsvitenskap med Avdeling for helsefag. Sammen vil disse to danne Fakultet for helsevitenskap. Dette vil trolig skape et robust helsefaglig miljø samtidig med at det gir en infrastruktur som harmonisere bedre med de øvrige institusjonene i regionen. Dette vil tilrettelegge for en potensiell fusjonsprosess og gjøre det mulig å realisere universitetsambisjonene. Den nye alliansen vil kunne bli konkurransedyktig i forhold til de øvrige alliansene som nå dannes på landsbasis. Når Høgskolen i Bodø ble til Universitetet i Nordland den 1. januar i år fikk Norge sitt åttende universitet. Antallet universiteter er derved doblet på få år og det sterke politiske ønsket om robuste nasjonale akademiske miljøer ser ut til å stimulere til flere fusjonsprosesser i tiden som kommer. Høgskolens ambisjoner om universitetsstatus innen 2015 er derfor realiserbar. Det er viktig for AFOS å forberede seg på de store omveltningene som skjer i tiden som kommer og vi har derfor vært i gjennom en prosess med fokus på organiseringen av forskningsaktiviteten. Målet har vært å sikre en bredere plattform for forskning og vitenskapelig produksjon med økte muligheter for forskningsfinansiering. Videre har det vært viktig å finne en struktur som gir oss bedre evne til å møte morgendagens utfordringer og som er tilpasset høgskolens overordnede forskningsstrategi. Det å bibeholde vår fagidentitet og egenart har også vært en viktig faktor. I den nye modellen skal forskningen derfor samles under en felles plattform. Ny forskningsmodell ved AFOS ”Synsforskning med fokus på utvikling og aldring” er en forskningsplattform som utgjør et bredt flervitenskapelig miljø med kompetanse på internasjonalt nivå innen øyets biologi, synsfunksjon og synskorreksjon. Forskningsplattformen samler både nye og etablerte forskere, forskerstudenter og forskningsinteresserte fra forskjellige områder innenfor miljøet og tilstøtende fagdisipliner, og bidrar derved til økt kompetanse og styrking av avdelingens rolle som eneste nasjonale aktør innen profesjonsutdanning av optikere. Forskningsplattformen har fokus på øyets og synsfunksjonens utvikling gjennom livsløpet og hvordan disse påvirkes av normal aldring. Forskningsplattformen består av to forskningsprogrammer med langsiktige forskningsmål innenfor hver sin tematikk: Øyets biologiske strukturer og synsfunksjonen samt Synskorreksjon, synsergonomi og synsrehabilitering. De to Optikeren 6/2011 51 Nytt fra HiBu forskningsprogrammene har en overordnet felles målsetting om å oppnå kunnskap som vil føre til effektivere øyehelsetjenester innenfor primærhelsetjenesten. Forskere, forskerstuderende og fagpersoner med interesse for forskning har sin tilhørerighet i forskningsgrupper som er basert på prosjekter med problemstillinger som faller innenfor et av forskningsprogrammene. Forskningsgruppenes sammensetning og varighet er avhengig av omfanget og finansieringen av respektive prosjekt. Problemstillinger som forskningen rettes mot, er knyttet til en av de følgende forskningsprogrammene: Øyets biologiske strukturer og synsfunksjonen er et forskningsprogram som har som målsetting å gi økt kunnskap om hvordan øyets biologiske strukturer og funksjon endres gjennom et normalt livsløp, fra barn til ungdom til voksen til alderdom. Forskningsprogrammet etterstreber allsidig og tverrfaglig forskning som bidrar til utvikling av tester og undersøkelsesmetoder som så tidlig som mulig kan skille sykdomsrelaterte endringer fra normale aldersendringer, uansett alder. Forskningsprogrammet omfatter laboratoriebaserte, eksperimentelle og kliniske studier av øyets biologiske struktur og funksjon. Synskorreksjon, synsergonomi og synsrehabilitering er et forskningsprogram som har som målsetting å gi økt kunnskap om hvordan øyets optikk, motorikk og koordinasjon endres gjennom et normalt livsløp og hvilken betydning synskorreksjon, ergonomiske tilpasninger og synsrehabilitering har for individets evne til å mestre synsutfordringer gjennom livet. Forskningsprogrammet etterstreber allsidig og tverrfaglig forskning som bidrar til utvikling av behandlingsregimer som optimaliserer bruken av tilgjenglig synsfunksjon, uansett grad av synstap og/eller synsproblem. Forskningsprogrammet omfatter laboratioriebaserte eksperimentelle og kliniske studier av effekten av synsforbedrende intervensjoner. 52 Optikeren 6/2011 Har bransjens noen gevinst av forskningsaktiviteten ved AFOS? Samtidig som AFOS har et nasjonalt faglig ansvar for utdannelsen av norske optikere har den også ansvar for å sikre at optometrimiljøet i Norge produserer forskning av høy internasjonal kvalitet. Den vitenskapelige produksjonen må også samsvare med den faglige bredden som kjennetegner vårt fag. Dette innebærer at den faglige utviklingen innen alle optometriske fagdisipliner må ivaretas, selv de som er kostnadsdrivende og ressurskrevende. På kort sikt vil dette føre til at miljøet vil kunne hevde seg bedre i det interdisiplinære akademiske fellesskap. På lang sikt vil det kunne gi bransjen den nødvendige kunnskapsmessige beredskapen som skal til for å takle fremtidens utfordringer. En bred forskningsbasert utdanning vil gi profesjonens utøvere den troverdighet og legitimitet som forventes av profesjonelle helsearbeidere. Blant de mer praktiske gevinstene kan nevnes økte muligheter til etter- og videreutdanning på alle nivåer. Muligheter til å gjennomføre store kliniske prosjekter på nasjonal basis hvor forskning kan utføres i egen praksis. Store muligheter til å oppnå formelle forskningsgrader gjennom systematisk faglig oppgradering. En større andel relevant oppdragsforskning vil kunne initieres samt en lang rekke andre fordeler. Svaret på spørsmålet som dette innlegget reiser ”Hva skal en god profesjonsutdannelse inneholde?” kan oppsummeres i korte trekk: Den bør inneholde en forskningsbasert undervisningsportefølje av høy kvalitet formidlet av velkvalifiserte akademikere med faglig bredde og høy kompetanse på et mangfold av fagområder. Den bør følgelig inneholde langt mer enn tradisjonelle optometriske disipliner. Miljøet ved AFOS har troen på at den nye forskningsmodellen vil gjøre miljøet bedre rustet til å klare morgendagens akademiske utfordringer og samtidig bidra til å tjene bransjens interesser på et optimalt vis. Språkspalte Doktorgrad – ph.d? Magne Helland I sist nummer hadde vi synsforskning som minitema, men ikke plass til denne språkspalten. Vi følger derfor opp med å belyse en meget smal problemstilling. Så langt er det ikke mange norske optikere med doktorgrad, men med kun noen få som utgangspunkt kan tallet raskt stige. Hvordan bør en som har tatt en doktorgrad egentlig få dette fram på sitt visittkort i form av en forkortelse? Noen varianter som undertegnende har sett i bruk på visittkort og i andre sammenhenger er ph.d., Ph.D., Ph.d., PhD og Phd. Hva er egentlig korrekt? Her finner vi nok en gang en fasit i Tidsskrift for Den norske legeforening. Og fasiten sier også noe om skrivemåte for akademiske titler generelt. I sin språkspalte i nr. 17 av 11. september 2008 (vol. 128, side 1991) viser de til Språkrådet som anbefaler forkortelsen ”ph.d.” med små bokstaver og uten mellomrom. I motsetning til på engelsk skal det altså ikke brukes store bokstaver i denne sammenhengen annet enn i begynnelsen av setninger. De viser videre til et oversendelsesbrev fra Undervisnings- og forskningsdepartementet fra 2002, som gjengir en kongelig resolusjon av 11. oktober samme år. I denne heter det: ”De nye gradene bachelor, master og ph.d. er, med visse unntak, fastsatt som formell beskyttet betegnelse uten fagspesifikke tilleggsbetegnelser i tråd med departementets forslag i St.meld. nr. 27.”. I utgangspunktet skal akademiske gradsnevninger og titler ha liten forbokstav på norsk, i likhet med alle andre titler. Det gjelder også for de forkortede variantene, slik som cand.med., dr.philos. - og altså ph.d. Språkrådets anbefalte skrivemåte er altså: ph.d. - med små bokstaver, punktum etter begge ledd og uten mellomrom. Da vet vi det! Nyttige nettsteder Mitt beste optikernettsted I forrige nummer ble vi tipset av optikerekteparet Marianne Pleym og Frode Larsen på Interoptik Bømlo Optik AS om PubMed. De valgte å sende stafettpinnen videre til Elisabeth Nergaard Blix, daglig leder og en engasjert og dyktig optiker i Helgeland Syssenter AS i Sandnessjøen. Nettstedets overskrift: Norsk Elektronisk Legehåndbok URL (nettadresse): http://legehandboka.no/ Kort om nettstedet: Grei søkemotor for ”alle” lidelser. Informasjon tilrettelagt for pasient og fagpersonale. Hvorfor nyttig for optikere: Vi spør om generell helse i anamnesen, og da er det mange andre lidelser enn okulære vi registrerer. Da er det greit å kunne se om lidelsen kan påvirke det okulære systemet som vi er opptatt av! Eventuelt andre forhold: I forhold til området ”Øye” på siden, kan informasjonen som står der gi oss en annen innfallsvinkel i noen tilfeller, da nettstedet ikke har noe spesialfelt. Informasjonen her omhandler alle medisinske felt! Utfordringen til neste tips i Optikeren 7/2011 går til en optikerveteran innen synsrehabilitering av svaksynte. NAV-optiker Gaute Mohn Jenssen på Hjelpemiddelsentralen i Hedmark i Elverum. Godt nettsted for studenter Dette nettstedet har hovedfokus på opplæring i gonioskopi gjennom bruk av videofilmer. Grunnleggende teknikker er vektlagt. I tillegg belyses også spesialteknikker som eksempelvis undersøkelse av den perifere øyebakgrunnen ved å legge press på sclera. Nettstedet er opprettet som et samarbeid mellom University of Iowa og Iowa Glaucoma Center. Nettstedets overskrift: Gonioscopy.org URL (nettadresse): www.gonioscopy.org/ Kort om nettstedet: Nettstedet inneholder en rekke nyttige undersider, men hovedinnholdet er knyttet til diagnostisering av ulike tilstander i øyets forkammer/ kammervinkel. Selv om gonioskopi ikke er en viktig hovedteknikk i dagens optikerutdanning blir det gitt en introduksjon til teknikken. Slik sett kan det være svært nyttig å se korte videoklipp av høy kvalitet som viser hvordan teknikken utføres, og hva som er typiske funn ved normale og unormale kammervinkler. Hvorfor nyttig for optikerstudenter: Når en introduseres til denne teknikken kan den se litt brutal og skremmende ut. Her gir imidlertid gode kliniske videoer et helt annet inntrykk og en kan også lettere bli kjent med forkammerets ulike anatomiske strukturer. Nettstedets nyttigste video, så lenge gonioskopi ikke er en utbredt klinisk teknikk for norske optikere, er kanskje videoen som viser ”The Van Herick Test” den viktigste. Denne teknikken bør benyttes rutinemessig før utdrypping, ved misstanke om ”lukket” kammervinkel, og er lett å utføre med instrumentering alle optikere har. (”Van Herick Test” er litt feilaktig plassert under ”Techniques for difficult angles”). Eventuelt andre forhold: Nettstedet inneholder korte videoklipp av svært høy kvalitet, og det meste av tekst og bilder er lagt opp på en meget god (og amerikansk) pedagogisk måte. Magne Helland Optikeren 6/2011 53 Nytt fra NOF Informasjonsmøter om Prosjekt 2012 Tall fra SAFH 1. Juli 2011 Medlemstall Synsinformasjon Styrene i NOF og SI har arbeidet mye med Prosjekt 2012 siden lansering på landsmøtet i Trondheim i 2010. Konkretisering av utfordringer og løsninger på disse er i sluttfasen. Informasjon til medlemmene er da viktig, både i Norges Optikerforbund og i Synsinformasjon. Kommunikasjonen til bedriftsmedlemmene foregår i hovedsak via kjedene de er medlem i. Optikerne vil møte styremedlemmer på kjedenes møter. Det er satt dato for møter utenom kjedenes møter: • 19. Oktober: Gardemoen • 20. Oktober: Bodø samt Bergen Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) holder orden på alle innen regulerte helseprofesjoner i Norge – også optikere. De siste tallene fra SAFH viser en stadig økende kompetanse innen profesjonen. Antall autoriserte optikere er 1995 samt at det er 16 med lisens/annet registrert innen samme kategori. Disse 16 består i hovedsak av optikere utenfra Norden som arbeider på lisens til de har opparbeidet seg kompetanse som gir ordinær autorisasjon. I tallmaterialet ligger det mange pensjonerte og andre som i dag ikke er aktive i yrket – men som har sin autorisasjon registrert. SAFH har registrert 1251 kontaktlinsespesialister (autorisert optiker med kontaktlinsekompetanse). De har 842 optikere med rekvireringsrett til diagnostiske medikamenter i sine lister. Dette er tall som er stadig økende, noe som tilsier at det er en jevn og god kompetansehevning i bransjen. Den 23. September er det registrert 413 bedriftsmedlemmer i Synsinformasjon. Antallet har vært økende de siste årene. De fleste utmeldinger Synsinformasjon har mottatt de siste årene er et resultat av nedlegging eller sammenslåing av utsalg. Helsedirektoratet - konsulentavtale Det har vært tett og god dialog opp mot Helsedirektoratet i arbeidet med å legge til rette for at helsemyndighetene fra 1. oktober 2011 tar over ansvaret for godkjenning av spesialister. Denne oppgaven har vært delegert til yrkesprofesjonene (leger, tannleger og optikere) frem til nå. Etter vedtak i Stortinget skal helsemyndighetene selv stå for dette arbeidet. Norges Optikerforbund har støttet opp om dette vedtaket. I den nye kommende ordningen vil optikerbransjen arbeide tett med Helsedirektoratet og er dermed med å sikre en overføring av kompetanse innen håndtering av søknader om optikers spesialistgodkjenning. Betegnelsen ”Spesialistgodkjenning som optiker med kontaktlinsekompetanse” beholdes. Det ble signert en konsulentavtale med Helsedirektoratet mandag 19. september som regulerer samarbeidsforholdet. – Prosessen i forbindelse med at Helsedirektoratet skal overta ansvaret for spesialistgodkjenningene for optikere med fullført kontaktlinseutdanning virker betryggende, forteller koordinator Berit Nerland. Hun mener at den nye ordningen blir bra for helsepersonellet da fagpersoner i samarbeid med Helsedirektoratet alltid vil være involvert i utredninger rundt søknadene. – Prinsippet om at det er direktoratet som faktisk gir godkjenningen, men at sakskyndige via Norges Optikerforbund gir råd til direktoratet, virker fornuftig fortsetter Berit. 54 Optikeren 6/2011 Styreleder skal jobbe mer Styreleder Anne Jervell er ansatt midlertidig i en 20 % stilling i sekretariatet til Norges Optikerforbund. Hun vil i denne stillingen bidra til å øke kapasiteten i forhold til fagpolitiske saker samt bidra mer i Prosjekt 2012. Ansettelsen er viktig for å holde arbeidet i gang med ulike oppgaver der det kreves nærhet mellom politiske avgjørelser og mål mot arbeidsoppgaver administrasjonen skal gjennomføre. Medlemstall Norges Optikerforbund Antall hovedmedlemmer per 13. September 2011 er 1041 optikere. Det er 57 familiemedlemmer, 11 assosierte og 13 passive medlemmer. Antall studentmedlemmer er 244 (inkl. uteksaminerte i juni). Dette gir et totalt antall medlemmer i NOF på 1366. Andre har interesse av oss Studenter ved Markedshøgskolen i Oslo skriver en ”optikeroppgave” i faget Metode – Markedsundersøkelser. Studentene tar en bachelorgrad i ”Innovasjon, kreativitet og forretningsutvikling”. I eksamensoppgaven ønsker de å finne ut om kriteriene for valg, antall brillebrukere og alder og annet om brillebrukere i Norge. Problemstillingen lyder ”Hvilke kriterier er avgjørende når norske brillebrukere skal velge optiker?”. Det skal bli spennende å se hva de kommer frem til i oppgaven, og om funnene er noe optikerbransjen kjenner seg igjen i. Landsmøtet i Fredrikstad Pelle Knudsen, Ingebret Mojord (lokal representant) og Hans Torvald Haugo har vært og sett på landsmøtehotellet og byens muligheter for sosiale aktiviteter rundt landsmøtemiddag. Hotellet ligger meget sentralt midt i sentrum med god kommunikasjon: bil/båt/buss/tog. Det er meget gode muligheter for et kompakt arrangement der mye av de ulike aktivitetene skjer på et konsentrert område. Lobbyen vil bli den naturlige møteplassen. Der en møter NOF og SI med egen skranke, muligheten for leverandørene er der samt at inngang og utgang til de fleste foredrag vil skje i samme området. NM-finalen vil foregå i et trappeområde knyttet til samme sted. Det sees på muligheter for en hyggelig og annerledes opplevelse rundt middag lørdag. Møt opp! Det årnær sæ i Fredrikstad! Litt om forskning Beskytter svømmebriller mot mikrobiell forurensing av kontaktlinser? Kontaktlinsebruk kan være meget godt korreksjonsalternativ ved ulike typer vannsport. Men en mulig ulempe er potensiell ”forurensing” av linsene av eksempelvis mikroorganismer. I en studie svømte tjuetre forsøkspersoner to sesjoner á 30 minutter i et svømmebasseng med havvann. De benyttet to typer myke kontaktlinser (en av silkonhydrogel materiale og en av mer tradisjonelt hydrogel materiale) og hadde på seg godt tilpassede svømmebriller i tillegg. Glasset foran det ene øyet var fjernet i svømmerbrillen slik at ett øye ble direkte eksponert for bassengvann. Etter øktene ble kontaktlinsene undersøkt for forekomst av eventuelle mikroorganismer. Dette både for gram-positive og gram-negative organismer. Det viste seg da at de aller fleste forsøkspersonene (16/23) hadde høyere forekomst av mikroorganismer på den ubeskyttede kontaktlinsen. Ingen statistisk signifikant forskjell ble funnet mellom de to linsematerialene. Arbeidet konkluderes med at tidligere råd om at svømmebriller bør benyttes ved linsebruk og svømming opprettholdes og nå er vitenskaplig bevist. Wu YT, Tran J, Truong M, Harmis N, Zhu H, Stapleton F (2011): Do swimming goggles limit microbial contamination of contact lenses? Optom Vis Sci, Vol. 88, No. 4, 456-60 Hvilke typer kontaktlinser tilpasses for småbarn, barn og tenåringer? Målsetningen med dette studiet var å kartlegge hvilke typer kontaktlinser som tilpasses til småbarn (0 til 5 år), barn (6 til 12 år) og tenåringer (13 til 17 år). Tallene i undersøkelsen er basert på innsendte skjemaer for totalt 10 påfølgende nytilpassninger og/eller retilpassninger fra kontaktlinsetilpassere i 38 land, Norge inkludert. Totalt kom det inn skjemaer for 137 småbarn, 1,672 barn og 12,117 tenåringer. Andelen mindreårige (<18 år) som tilpasses med linser varierer betydelig mellom land, med et spenn fra 25% på Island til 1% i Kina. Dette som prosent av alle som tilpasses/retilpasses med linser i det innsamlede materialet. Sammenlignet med andre grupper tilpasses småbarn en større andel hard linser, myke toriske linser og linser for døgnbruk, hovedsakelig i form av retilpasninger for heltidsbruk. Denne gruppen tilpasses i mindre grad med endagslinser. Barn får i stor grad tilpasset endagslinser og benytter oftere linser mer sporadisk. For tenåringer er tilpasningene med hensyn på linsetyper og bruksmåter omtrent som for voksne, og da hovedsakelig i form av nytilpassninger. Linsetilpassninger for ortokeratologi til mindreårige representerer hele 28% i dette materialet. Efron N, Morgan PB, Woods CA, The International Contact Lens Prescribing Survey Consortium (2011): Survey of Contact Lens Prescribing to Infants, Children, and Teenagers. Optometry and Vision Science, Vol. 88, No. 4, 461-468 Reduksjon i synskarphet hos eldre Skandinaver med normal øyehelse versus med aldersrelatert makulopati? Hvordan endres egentlig synsskarpheten seg hos eldre pasienter med sykdommer i makula i forhold til eldre uten patologi i området for skarpsyn? Å undersøke dette var målsetningen i et stort Skandinavisk befolkningsstudie utført i Oulu i Finland og Göteborg i Sverige. Totalt ble ca. 150 eldre friske, og ca. 130 eldre med tidlige makulaendringer, undersøkt i en tverrsnittsstudie hvor synsskarphet opp mot alder var hovedparametere. Undersøkelsen fant en signifikant reduksjon i sysskarphet med økende alder hos øyefriske personer over 44 år. Dette trolig på grunn av fysiologisk aldring. For personer med tidlige makulaendringer utviklet reduksjonen i synsskarphet mer markant og forekomsten av synsskarphet dårligere enn 0,5 var betydelig større i denne gruppen. Arbeidet konkluderes med at tall som fremkommer i undersøkelsen er viktige for oppfølging og vurdering av pasienter under behandling. Sjöstrand J, Laatikainen L, Hirvelä H, Popovic Z, Jonsson R (2011): The decline in visual acuity in elderly people with healthy eyes or eyes with early age-related maculopathy in two Scandinavian population samples. Acta Ophthalmol, Vol. 89, 116-123 Bruk av statistiske metoder i optometriske og oftalmologiske sammenligningsstudier I forrige nummer av OPTIKEREN var synsforskning valgt som minitema. Vi følger opp med litt om synsforskning og statistiske metoder. Artikler med slik tematikk dukker opp i optometriske fagtidsskrifter med jevne mellomrom og kan være svært relevante også for optikere i klinisks praksis. Dette spesielt opp mot ”klinikeres”lesing og tolking av resultater og konklusjoner i fagartikler. Denne artikkelen fokuserer på studier hvor to eller flere instrumenter/testmetoder, for en og samme okulære parameter, blir sammenlignet. Dette for å avdekke for ”presis” målemetoden er, gjerne opp mot en såkalt gullstandard. Dette kan eksempelvis gjelde instrumenter for måling av intraokulært trykk, hornhinnetykkelse og øyets aksiallengde. Artikkelen fraråder bruk av korrelasjonskoeffisienter. For slike studier anbefaler artikkelforfatterne heller ”limits of agreement” som foretrukket statistisk metode. McAlinden C, Khadka J, Pesudovs K (2011): (Invited review) Statistical methods for conducting agreement (comparison of clinical tests) and precision (repeatability or reproducibility) studies in optometry and ophthalmology. Ophthalmic & Physiological Optics, Vol. 31, No. 4, 330-338 Skulle du ønske å lese noen av de omtalte artiklene, og ikke klarer å skaffe dem via åpne-, eller betalingsnettsider, vurder å kontakte biblioteket på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg. De skaffer det meste (mot et lite gebyr). De kan kontaktes på e-postadressen; bibl.kong@hibu. no. Samlet og skrevet av … Magne Helland dosent/optiker Høgskolen i Buskerud (HiBu) Avdeling for optometri og synsvitenskap (AFOS) [email protected] Optikeren 6/2011 55 Bransjenytt Rodenstock lanserer Impression EyeLT® – det umulige er gjort mulig Med nye Eye Lens Technology (EyeLT®) har Rodenstock startet en ny epoke innen individuelle progressive glass. At man i mange tilfeller vil finne ulik cylinderstyrke og akse på nær i forhold til avstand har lenge vært kjent. Nå har man for første gang muligheten til å få forskjellige cylindriske data for avstand og nær i det samme progressive glasset. Dette forbedrer synsytelsen på nær med opp til 25%. Kalkulasjonsmodellen EyeLT® er basert på vår nye Eye Model. Dette gir mange av dine kunder opplevelsen av klarere og bedre synsfelt på nær. Rett og slett bedre nærvisus! Impression® med Eye Model tar hensyn til mye mer enn bare data fra avstandsrefraksjonen ved beregning av nærstyrke. Individuelle parametere, synsvaner og addisjon blir inkludert. I tillegg bruker den en patentert formel for å kombinere Listings lov for avstand og nær, og den tar den effektive nærastigmatismen med i beregningen. Ut i fra dette kalkuleres den fysiologisk riktige refraksjonsverdien for nær. Glassene blir produsert med vår høyteknologiske 3D freeform slipeteknikk. Fordeler for alle Fordelen for optikeren er åpenbare. De perfekt kalkulerte verdiene for avstand og nær sikrer maksimal og nærmest garantert kundetilfredshet. Høykvalitetsglass blir lettere å selge takket være de overbevisende salgsargumentene. Ved å selge glassene i kombinasjon med bruk av Impression® Consulting Tool kan optikeren kan vise sin kompetanse på en overbevisende måte. For forbrukeren betyr Impression EyeLT® økt komfort gjennom de største synsfeltene på nær for alle cylindriske refraksjonsdata. Det betyr også signifikant bedre syn på nær- og mellomavstand takket være mer korrekt styrke i disse feltene av glasset. Bestilling Bestilling av glassene gjøres som før ved å oppgi avstandsstyrke og addisjon i tillegg til de individuelle målene; PD, toppunktsavstand, brillekrumning og pantoskopisk vinkel. En kalkulasjonsmodell kommer på grunnlag av disse verdiene automatisk fram til riktig korrigert nærstyrke som glasset produseres med. Prøv glassene på dine kunder med astigmatisme – og gi oss gjerne tilbameldinger på hvordan det fungerer! Kontakt Rodenstock Norge as Olav Vikesdal Salgssjef brilleglass/optiker MOptom [email protected] Hanne Hontvedt, Produktansvarlig brilleglass/optiker [email protected] Ny service til dine kunder – hjemlevering med Streamline Johnson & Johnson Vision Care søker stadig å forbedre servicen og å introdusere nye tjenester som er nyttige for deg og dine kunder. Fra 29. august har vi derfor gleden av å kunne tilby en ny og etterlengtet service for hjemlevering til dine kunder – Streamline. Den nye tjenesten gjør det mulig for kundene å få hjem sine ACUVUE® kontaktlinser direkte fra vårt lager og letter derved hverdagen til både deg og dine kunder. Kundene får sine produkter i de hvite Streamline-kartongene via vanlig postgang og behøver ikke signere ved mottak. Leveringen skjer til valgfri adresse, og kundene kan få kontaktlinsene levert til for eksempel arbeidsplassen sin. Du kan registrere dine kunder online via nettsiden www.jnjvisioncare.se, som gir deg full oversikt over alle bestillinger og registrerte kunder. Med det formål å gi større valgfrihet og i enda høyere grad tilgodese dine kunders behov, tilbyr Johnson & Johnson Vision Care to ulike alternativer for hjemlevering. Du kan enten velge løpende levering, hvilket innebærer at kunden får produktene sine hjem regelmessig med ønsket tidsintervall og kvantitet, eller legge inn enkeltbestillinger ved behov. Kontakt din ACUVUE® Account Manager eller kundeservice for mer informasjon om hvordan du kan begynne å bruke Streamline. Vi ser frem til å lette hverdagen til deg og kundene dine med Streamline! Johnson&Johnson, Vision Care 56 Optikeren 6/2011 Bransjenytt På tide å oppgradere til 1•DAY ACUVUE® MOIST® for ASTIGMATISM For å kunne gi optikere mulighet til å tilby kundene de aller beste kontaktlinsene, har Johnson & Johnson Vision Care besluttet å la 1•DAY ACUVUE® for ASTIGMATISM utgå 31. desember 2011. Dette produktet er uten tvil blitt satt stor pris på av kunder med astigmatisme de siste årene. Det er derfor gledelig at du nå får mulighet til å tilby disse kundene alle fordelene ved 1•DAY ACUVUE® MOIST® for ASTIGMATISM, som blant annet har et større styrkebredde, hvilket gjør at de passer for flere kunder. Med bedriftens egen patenterte LACREON™ -teknologi beholdes fuktigheten i linsen, hvilket medfører at bærerens øyne føles friske og gode hele dagen. Akkurat som den forrige linsen har også 1•DAY ACUVUE® MOIST® for ASTIGMATISM den viktige UV-beskyttelsen (klasse II) som blokkerer minst 80% av UVA-strålene og 95% av UVBstrålene1. Produktene har ytterligere likheter som garanterer en smidig overgang for kundene, blant annet linsenes design når det gjelder basiskurve, diameter og sentertykkelse. Accelerated Stabilisation Design (ASD), det unike stabiliseringssystemet i fire soner, gjør at linsen raskt kommer på riktig plass og holdes der hver gang bæreren blinker. Linsens utforming sikrer at variasjonen i linsetykkelse under øyelokkene er ubetydelig, og det gjør på sin side at linsen roterer minimalt ved øyebevegelser eller fiksert blikk. Det er selvfølgelig opp til hver enkelt optiker å avgjøre hva som er best for egne kunder, men både produktlikhetene og resultatene fra tilpassingsstudier tyder på at det er sikkert å bytte mellom de to linsetypene. Oppgrader dine kunder og tilby dem alle fordeler ved 1•DAY ACUVUE® MOIST® for ASTIGMATISM! Kontakt gjerne kundeservice eller din ACUVUE® Account Manager for mer informasjon. Johnson&Johnson, Vision Care Varemerking for alle Et stort flertall av Europaparlamentets medlemmer har nylig skrevet under på en erklæring om universell utforming av varemerking. Dette går ut på at man innfører et system der produsenter av industrielt fremstilte produkter minimum gir informasjon om type produkt og holdbarhetsdato i punktskrift og i andre formater som er tilgjengelige for synshemmede som ikke kan lese punktskrift. I dag finnes det en europeisk standard for informasjon i punktskrift på medisinske forpakninger. Denne spesifiserer krav og gir veiledning i bruk av punktskrift for merking. Selv om standarden gjelder medisinske forpakninger, kan prinsippene brukes i andre sektorer og vil derfor være relevant også for merking av andre typer varer. Universell utforming av varemerking vil bli et viktig fremskritt for blinde og svaksynte, men også for andre forbrukere med nedsatt funksjonsevne. Kilde: www.universell-utforming.miljo.no KRoNisKe syKdommeR Hva kan en optiker gjøre? • Hvaforventerhelsevesenetatoptikerekanomkroniske sykdommer? • Hvaervanligealdersendringer? • Hvordanlevemedenkronisksykdom? • Individuellplan • Nårmanrammesavslag 16.45-17.30 Endringer som krever livslang 17:45-18:30 tilpasning og vilje til å yte Foredragsholdere Gry Bergh, Blindeforbundet Jan Richard Bruenech, Prof Per Lundmark, PhD Hans Torvald Haugo,MSc Lørdag 18. November 2011 09.00-09.45 Når man rammes av slag Hva da? 10:00-10.45 Synsfeltsvurderinger og slagrammede pasienter 11.00-11.45 Netthinnen og aldersrelaterte endringer 12.00-12.45 Lunsj 12.45-13.30 Individuell plan - noe optikere må vite om? 13.45-14.30 Optikere og ulike løsninger ovenfor pasienter med kroniske sykdommer. Kasustikker Kostnader inkludert lunsj Fredag og lørdag: kr 2600,Fredag eller lørdag: kr 1400,- Registrering www.hibu.no (Aktiviteter på HIBU) http://www.hibu.no/kronisk Fredag 18. November 2011 13.00-14.00 Registrering og Lunsj 14.00-14.45 Helsevesenet og optikere 15.30-16.30 Alderen endrer oss – Hva er forventede endringer? Optikeren 6/2011 57 Bokanmeldelse Clinical Ocular Anatomy and Physiology Den 17. utgaven av Clinical Anatomy and Physiology har nylig gått i trykken og tiden er derfor moden for en bokanmeldelse av denne innholdsrike læreboken. Forfatteren Jan P. G. Bergmanson er kjent og kjær i optometriske kretser og har lenge vært en foregangsfigur i nordisk sammenheng. Han var den første Skandinaviske optometristen som fikk tildelt et fullverdig professorat og har i dag et bredt spekter av doktorgrader han kan titulere seg med. Den siste i rekken av disse gradene oppnår man ikke før man har gjort en betydelig innsats for å fremme fagets interesser på internasjonal basis. Disse kravene har Bergmanson oppfylt med meget god margin. Han har bygget opp et solid forskningsmiljø ved University of Houston og er i dag Director of the Texas Eye Research and Technology Center. I tillegg kan han vise til en publikasjonsportefølje som mangler sidestykke. Innen den akademiske verden er det meget sjeldent at de med høy kompetanse og stor vitenskapelig produksjon også har et stort talent innen kunnskapsformidling. Det er derfor særdeles gledelig for den optometriske verden at Professor Jan Bergmanson behersker alle disse disiplinene. Gjennom tidene har han mottatt en rekke priser for sin underholdene presentasjonsform og evne til å forvandle komplisert teoretisk anatomi til innspirende kliniske problemstillinger. Denne evnen har også preget hans bok. Øyets ulike strukturer blir beskrevet og rikt illustrert i en logisk numerisk orden. Det første av de 26 kapitlene gir en innføring i den standardiserte terminologien som 58 Optikeren 6/2011 benyttes i boken (Federative Committee Anatomical Terminology). I tillegg presenteres anatomiske synonymer i tabellform, noe som bidrar til ytterligere forståelsen for tema. De neste kapitlene beskriver henholdsvis øyets makroanatomi, embryologi, orbitale organisering, collagene sammensetning samt øyelokkets struktur og funksjon, conjunktiva og tåreapparatet. Allerede i disse innledede kapitlene av boken fornemmer man omfanget av forfatterens egen forskningsaktivitet. I den oppdaterte referanselisten, som markerer slutten på hvert kapittel, er forfatteren og hans medarbeidere sterkt representert. Dette gir boken et solid forskningsbasert preg. De originale mikrografiene som brukes i teksten forsterker dette inntrykket og gir de ulike kapitlene vitenskapelig tyngde og troverdighet. Kapitel 9 omhandler de ekstraokulære musklene og deres betydning for motilitet og binokularitet. I likhet med bokens øvrige innhold er teksten i dette kapittelet krydret med oppdatert og relevant litteratur. I kraft av et fruktbart samarbeid gjennom de siste årene har undertegnede fått gleden av å bidra til dette kapittelet. Bidraget er imidlertid så beskjedent at det ikke kvalifiserer til noen form for inhabilitet i forhold denne bokanmeldelsen. De kapitlene som følger (10-18) tar for seg okulær transmisjon, corneal struktur og funksjon, sklera, limbus, uvea , linsen og glasslegemet. Disse kapitlene bærer preg av at de faller innenfor forfatterens sentrale interesseområder. De er rikt illustrert med både lys og elektronmikrografier. Til glede for de som ikke klarer å se verdien av alle mikrografiene så er det inkludert et stort antall fargerike tegninger og figurer. Samtlige er meget informative og av høy kvalitet. Kapittel 19 til 21 gir en oversiktlig redegjørelse for netthinnen med tilhørende arteriell og venøs sirkulasjon. Majoriteten av mikrografiene er tatt med transmisjonselektronmikroskop og har følgelig meget høy oppløsning. Det er gledelig å se at kvalitet på mikrografiene overgår det meste av det man finner i biomedisinske tidskrifter. Kapitel 22 til 24 er viet okulær nevrologi og gir innsikt i aktuelle hjernenerver og deres distribusjon. Den autonome reguleringen av iris og pupillerefleksene er også inkludert. Kapittel 25 består av en rekke fargerike bilder, tatt ved hjelp av spaltelampe og lysmikroskop, noe som burde stimulere både de med histologisk så vel klinisk interesse. Det siste kapittelet består av en lang liste med eksamensrelevante spørsmål. Spørsmålene har samme format som anbefalt og benyttet av European Diploma of Optometry og The National Board of Examiners in Optometry i USA. Etter å ha lest bokens øvrige kapitler har leseren følgelig store mulighet til å teste sitt eget kunnskapsnivå, uansett hvor i verden man studerer eller praktiserer. En kritisk bokanmeldelse bør ha en balansert fokus på både de positive og negative elementene av en publikasjon. Blant de positive elementene er det naturlig å fokusere på alle mikrografiene som er av særdeles høy kvalitet. Det gir boken en forskningsbasert troverdighet og vitner om at forfatteren har gjort noe langt mer enn å skumme relevant litteratur. Teksten og illustrasjonene gjenspeiler forfatterens spisskompetanse, egeninnsats og solide kunnskapsplattform innen okulær anatomi og fysiologi. En annen styrke som boken har er de gode pedagogiske formuleringene. Forfatteren har Bokanmeldelse brukt en god forståelig språkform gjennom hele boken. Undertegnede har brukt boken i undervising både i grunnutdanningen og i videreutdannelsen av norske optometrister. Tilbakemeldingene om bokens innhold, utforming, språkbruk og nytteverdi har vært utelukkende positive. Det er vanskelig å finne noen klare negative trekk med boken og undertegnede velger derfor å formidle en appell fra noen av studentene: ”Inkluder synsbanen og andre utvalgte elementer av sentralnervesystemet slik at alle visuelle funksjoner kan bli samlet i en og samme gode lærebok”. Konklusjonen på denne bokanmeldelsen må bli at professor Jan Bergmanson har skrevet en meget god og pedagogisk lærebok innen okulær anatomi og fysiologi. I kontrast til mange andre lærebøker innen dette tema er denne boken forskningsbasert og oppdatert. Ingen annen lærebok blir ajourført på så jevnlig basis som denne. Studenter og klinikere kan følgelig føle seg trygge på at de er oppdatert innen okulær anatomi og fysiologi, så lenge de har siste versjon av denne læreboken. Boken bør følgelig utgjøre en like naturlig del av inventaret på studenthybelen som i synsprøverommet. Enhver kandidat som skal disputere innen synvitenskap bør også ha lest denne boken for å kunne føle seg trygg foran opponenten. Boken kan kjøpes i bokhandelen i høgskolens lokaler på Kongsberg eller ved henvendelse til Avdeling for optometri og synsvitenskap. Bestillinger av større kvanta kan også skje ved henvendelse til forfatteren. Boken er prisgunstig og gir meget god valuta for pengene. For summen av et par flasker god rødvin kan man bli den stolte eier av denne boken. I mangel av en velformulert sluttkommentar vil denne bokanmelderen komme med følgende appell: løp og kjøp! Clinical Ocular Anatomy and Physiology (17th Edition) Jan P. G. Bergmanson Texas Eye Research and Technology Center, 2010 University of Houston College of Optometry 222 sider, Paperback Ca 500-600 NOK (varierer med valutakurser og frakt) Jan Richard Bruenech professor og prodekan Høgskolen i Buskerud (HiBu) Avdeling for optometri og Sysnsvitenskap (AFOS) Biologisk forskningslaboratorium [email protected] Optikeren 6/2011 59 Egersund Øyeklinikk søker to optikere! Egersund Øyeklinikk søker to ansvarsfulle, initiativrike og selvgående optikere. Arbeidet vil bestå i undersøkelser med funduskamera, OCT, angiografi, perimetri, refraksjonering, visus og trykkmåling. Vi kan tilby nye lokaler, en godt tilrettelagt drift og bred oftalmomedisinsk og -kirurgisk kompetanse. Lønn etter avtale. Arbeidstid mellom kl. 08.00 og 16.00. Gunstig arbeidstid og fri i alle høytider. Mulighet for fast stilling. Opptjening av pensjon. Snarlig tiltredelse ønskes. Gode muligheter for faglig oppdatering inkl. kurs og kongresser. Ta gjerne kontakt på 41 28 20 28 for ytterligere informasjon. Søknad sendes pr e-post til [email protected] Egersund Øyeklinikk v/Øyelege og øyekirurg Harald Fredrik Ulltveit-Moe [email protected] 41 28 20 28 Shin-Nippon Refraktor Mod: Br-7 + Lesestav. Meget lite brukt. Selges for kr 15000. Kontakt meg på tlf nummer, 90816740 eller pr e-mail. [email protected] Veletablert Specsavers butikk i Rogaland selges. Finnkode: 31160779 Utgivelsesplan Optikeren 2012 MateriellfristUtgivelse Nr. 1 10. januar 10. februar Nr. 2 20. februar 20. mars Nr. 3 04. mai 31. mai Nr. 4 25. mai 24. juni Nr. 5 20. juli 19. august Nr. 6 20. september 20. oktober Nr. 7 15. november 14. desember Annonsepriser 2012 ekskl. 25% mva Bakside kr 14.000 (4 farger) Omslagsider kr 14.000 (4 farger) 1/1 side kr 11.200 (4 farger) 2/3 side kr 9.800 (4 farger) 1/2 side kr 8.500 (4 farger) 1/3 side kr 7.900 (4 farger) 1/4 side kr 6.800 (4 farger) 1/8 rubrikk kr 2.000 (sort/hvitt) Erfaren optiker søker stilling i Oslo-området Jeg er kontaktlinsespesialist og har synsergonomi og rehabilitering av synshemmede som spesialområder. Ta kontakt på telefon 913 52 686 for en prat. Per Bach Christensen e-post: [email protected] Optikerforretning sentralt plassert på Østlandet, vurderes solgt. Butikken har en godt innarbeidet markedsposisjon i et kjøpesenter. Interessenter kan henvende seg til advokat Trygve W. Nodeland, Kindem & Co, [email protected] eller 22 34 61 00. 60 Optikeren 6/2011 Synsam er Nordens største kjede innen optikk. I Norge er vi ca. 90 forretninger. Hos oss står service, kvalitet og mote i sentrum. Vi er opptatt av å kombinere gode kundeopplevelser med et spennende sortiment. I Synsam satser vi på kompetanseutvikling for våre ansatte. For oss er kompetanse viktig for å nå vårt mål om å være Norges ledende aktør innen utvalg av design og merkevarer for optikermarkedet. > Dyktige optikere og butikksjefer søkes til Synsam Synsam vokser og vi er stadig på jakt etter dyktige optikere og butikksjefer. Er du opptatt av faglig utvikling, det å finne gode løsninger for kunden, samt å jobbe med et spennende produktsortiment? – Da kan det være at det er akkurat deg vi er på jakt etter. Send oss gjerne en åpen søknad. Du er også velkommen til å søke på våre utlyste stillinger: • Optiker med linsekompetanse i Elverum • Optiker med linsekompetanse i Oslo • Optiker på Nesoddtangen • Optiker i Kristiansand • Butikksjef i Kristiansand Fullstendig utlysning se www.synsam.no/jobb Synsam satser på kompetanse og godt arbeidsmiljø og vi kan tilby: • Spennende jobb i en kjede som stadig vokser og videreutvikler seg • Faglig og personlig utvikling • Godt og sosialt miljø • Konkurransedyktige betingelser og gode personalordninger Har du spørsmål om jobb i Synsam er du velkommen til å ta kontakt med vår HR-manager Gjertrud Lian på 23 00 05 64. Du kan også kontakte oss per mail [email protected] Optikeren 6/2011 61 Optiker(e) søkes til Øyeoptikk AS Optiker Teigland i Bergen 1. Optiker/butikksjef søkes til en av våre forretninger i Bergen sentrum Øyeoptikk søker etter en dyktig optiker med butikksjefs ansvar som er interessert i å yte det lille ekstra for våre kunder. Som butikksjef vil du ha mye ansvar. Vi søker derfor en strukturert og positiv person med vilje til å stå på, som kan være en inspirasjon for sine medarbeidere og har stor lojalitet og eierskap til jobben sin. Ønskede kvalifikasjoner: • Optikermedlinsekompetanse • Erfaringfrabutikkerenfordel • Godkundeforståelse/flinktilåsekundensbehov • Initiativrikogansvarsbevisst • Positivoglærevillig • Godesamarbeidsevner Vi tilbyr: • Spennendeoptikerjobbhvorkvalitet,serviceogmotestårifokus • Mulighetentilfagligogpersonligutvikling • Konkurransedyktigebetingelser Søknad sendes snarest til: [email protected]/Butikksjef 2. En dyktig optiker i hel/delt stilling til våre 3 butikker Ønskede kvalifikasjoner: • Optiker,hardulinsekompetanseerdetenfordel • Godkundeforståelse/flinktilåsekundensbehov • Initiativrikogansvarsbevisst • Positivoglærevillig • Godesamarbeidsevner Vi tilbyr: • Spennendeoptikerjobbhvorkvalitet,serviceogmotestårifokus • Mulighetentilfagligogpersonligutvikling • Konkurransedyktigebetingelser Søknad sendes snarest til: [email protected] 62 Optikeren 6/2011 Kasus Innsliping av brilleglass utføres Hva er dette? “ HURTIG LEVERING ! “ SpESIaLIST på INNSLIpING aV GaRNITyRbRILLER, UTFØRER OGSå FORMENDRING Tar imot alle typer innslipingsoppdrag. Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder. Rask og god service petter Halvorsen innslipningsservice Postboks 214, 2021 Skedsmokorset Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51 E-post: [email protected] Besøk min hjemmeside på: www.peha.no OPTIKER SØKES Vikariat med mulighet for fast ansettelse En ung kvinne kommer til deg i din optometriske praksis. Hun er plaget av tåreflod og pussekresjon fra venstre øye i flere år med jevne mellomrom. Hun har blitt behandlet med antibiotika med godt, men ikke varig resultat. Hva kan dette være og hvordan vil du håndtere en slik pasient med hensyn på videre oppfølging/ henvisning? MCQ optikeren.org Brilleoptikk AS søker optiker til ett års vikariat med mulighet for fast ansettelse. Ønskelig med linsekompetanse, men ikke et krav. Oppstart snarest. Vi er en forretning i C-optikk og holder til i Amfi-senteret, Vågsbygd i Kristiansand. Aktuell arbeidstid vil være dag og enkelte kvelder og helger. Arbeidsoppgaver vil være synsprøver, verkstedarbeid og salg. Vi er i dag 2 optikere og 4 butikkansatte. Er du interessert i jobb eller har spørsmål om stillingen ta kontakt med Nils Oscar Skjærli på telefon 91 10 04 54 eller e-post: [email protected] Eller send en søknad til: Brilleoptikk AS Postboks 8237, Vågsbygd 4676 Kristiansand Vi ser fram til å høre fra deg! AS BRILLER OG KONTAKTLINSER Timebestilling: tlf. 38 01 48 40 - AMFI Vågsbygd Denne pasientbeskrivelsen presenteres i samarbeid med nettstedet UiO ØYE BILDEDATABASE. De er for øvrig interesserte i flere pasientbeskrivelser, også fra norske optikere, som er typiske for hva som kan dukke opp av litt ”vanskelige” synsproblemer i allmennpraksis hos leger, og hos optikere. Har du gode kliniske bilder og kortfattet pasientinformasjon for alder og kjønn, anamneseopptak, funn og måleverdier, og diagnose, vennligst kontakt [email protected]. Fasitsvar kommer avslutningsvis i neste nummer av Optikeren. Fasit for forrige kasus i Optikeren 5/2011 Pasienten og bildet i Optikeren 5 -2011 var av en 61 år gammel kvinne som hadde merket små klumper i den ene øyekroken de fire siste årene. Dette i form av små lesjoner som måler ca. 5x5 mm. De har et perlemoraktig utseende, og ved palpasjon kjennes knutene harde, men er bevegelige. Utseendet gir mistanke om et basalcellekarsinom. Histologisvar bekreftet dette. Dette er den hyppigste maligne øyelokkstumor (90-95%). Den forekommer ofte hos eldre som en langsomt voksende, fast og hard knute. Ofte blir den ulcerert eller skorpedekket som i dette tilfellet. For alle detaljer se kasus 37 i UiO ØYE BILDEDATABASE. Optikeren 6/2011 63 B - Economique CV/DD/DTO1/PA/110919/NO Returadresse: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgate 18/20 NO-0157 Oslo Foredrag med den verdensberømte Professor lyndon Jones Waterloo university school of Optometry AkkurAt nå ser du vår største hemmelighet. Men du vet ikke hva den heter. Du vet ikke hva den består av. Du vet ikke hva den kan. Ennå. gå ikke glipp av vår store lansering i norden den 3. november. Meld deg på: www.thetotaltour.com
© Copyright 2024