Optikeren 06-2011 - Norges Optikerforbund

Nr 6 oktober 2011
Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap
www.optikeren.org
Minitema:
Fag- og bransjestatistikk
OPPLAGTE
ØYNE
Våre produkter fukter tørre og irriterte øyne
og gjør dem opplagte igjen!
åneder!
m
6
i
re
a
b
d
ol
h
r
e
e
n
e
p
rå
NYHET! Øyed
a.no
e
rn
co
ro
p
@
st
o
p
å
p
r
e
sk
a
Bestill gratis prøvefl
idler!
Helt uten konserveringsm
Fins hos optikere og på apotek.
Telefon: 32 76 88 36 • E-post: [email protected] • For mer info: www.medilens.se
Innhold oktober 2011
Nyheter
Motetrender på Silmo: Lett, mykt og elegant........................................ 6
Kan søvnmangel skyldes gule øyelinser?.............................................. 8
Flere førerkortsaker til fylkesmennene................................................... 8
Fargede glass kan lindre migrene.......................................................... 10
Raskere og enklere keratokonusterapi................................................... 10
Netthinne vokser ut av stamcelleklumper.............................................. 12
Endring i folketrygdloven........................................................................ 12
– Mye dårlig lys i nybygg......................................................................... 14
”Optiker” som ikke er ferdig optiker....................................................... 16
Optikeren helt til topps!........................................................................... 18
Synsundersøkelse av bilførere i Europa................................................. 20
Minitema: Fag- og bransjestatistikk
6
l Leder: «Tallenes klare tale»................................................................. 23
l Omsetningen øker jevnt ..................................................................... 24
l Statistikk før årets utgang?................................................................. 26
l World Council of Optometrys Scope of practice questionnaire....... 28
Årets SILMO-messe ble avholdt i Paris i månedsskiftet septemberoktober. ”Alle slags fatninger tilbys, men retro står sterkt blant det nyeste.” Foto: Inger Lewandowski
Fagartikler
Barn og tenåringer – kan kontaktlinser inngå i deres liv?..................... 30
Hva innebærer biokompatibilitet i forbindelse med kontaktlinser og
linsevæske, og hvordan måler vi den? Del 1......................................... 36
Artikler
SI-styremedlem, kjedeleder og Vålerengasupporter............................. 42
Linselivet i Mexico................................................................................... 46
Bli en bedre praksisveileder.................................................................... 48
Faste spalter
28
Leder: «Kortere dager – flere briller?».................................................... 4
Aktivitetskalender.................................................................................... 5
Synsrelatert humor: Fire velkjente metoder
for destruksjon av briller......................................................................... 16
Leserbrev: 3D-briller................................................................................ 45
Nytt fra HiBu: Hva skal en god profesjonsutdannelse inneholde?....... 50
Minitema denne gangen er fag- og bransjestatistikk. Her presenteres
blant annet et viktig prosjekt innen World Council of Optometry (WCO)
hvor Norges Optikerforbund spiller en viktig rolle for å designe et nettsted for fag- og bransjestatistikk for hele verden.
Figur: www.pellesweb.no/wew/ (foreløpig demoversjon)
Språkspalte: Doktorgrad – ph.d?............................................................ 52
Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted....................................... 53
Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter ................................... 53
Nytt fra NOF............................................................................................. 54
Litt om forskning..................................................................................... 55
Bransjenytt............................................................................................... 56
Bokanmeldelse: Clinical Ocular Anatomy and Physiology.................... 58
Kasus....................................................................................................... 63
42
Forsidebilde: ”Mot høst i Irisveien!” Bilde tatt tidlig i oktober i Irisveien, mellom
Ullevål stadion og Tåsen i Oslo. Foto: Magne Helland
Jon Steinar Johnsen er styremedlem i SI, kjedeleder for
Specsavers og ivrig Vålerengaentusiast. For tiden har han
fire hovedbriller han veksler mellom – her med egen ”supporterbrille”. Foto: Magne Helland
Optikeren 6/2011
3
Ansvarlig utgiver:
Norges Optikerforbund (NOF)
Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo
Telefon: 23 35 54 50
E-post: [email protected]
www.optikerne.no
Optikerens internettog e-postadresse:
www.optikeren.org
[email protected]
Redaksjon:
Magne Helland (Redaktør)
Telefon: 975 62 124
E-post: [email protected]
Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær)
E-post: [email protected]
Annonsesalg:
Inger Consult v/Inger Lewandowski
Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943
E-post: [email protected]
Redaksjonskomité:
Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,
Tone Garaas-Maurdalen,
Therese Backe Martiniussen,
Hans Torvald Haugo, Trine Meklenborg,
Inger Lewandowski og
Magne Helland
Grafisk Formgivning:
Pagina AS, www.pagina.no
Trykk:
Aktiv Trykk AS
Opplag:
2200
ISSN 0333-1598
Planlagt utgivelse:
7 nr. pr år
Nr. Materiell/
Utg. dato
Ann.frist
7/201115.11.201114.12.2011
1/201210.01.201210.02.2012
2/201220.02.201220.03.2012
Veiledning til artikkelforfattere:
Se www.optikeren.org - For forfattere
Optikeren legges i sin helhet ut på
www.optikeren.org.
Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg
er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF.
NOFs internasjonale medlemskap:
«Kortere dager
– flere briller?»
Sommeren er definitivt over og vi går mot
stadig kortere dager. Og etter hvert som
dagene blir kortere blir innelyset gradvis
dårligere. Mange prøver å kompensere
med å sette på en del av de lampene en
allerede har installert, og enkelte prøver å
skape en fin høststemning i hjemmet ved
å tenne noen stearinlys i tillegg. Noen
foretar også innkjøp av nye lamper og belysningskilder. Og siste søndag i oktober
er det nok en gang slutt på sommertiden
og klokkene må stilles om.
Men blir belysningen totalt sett god
nok, og ser folk flest like godt som gjennom sommeren med solen høyt på himmelen og med lange lyse sommerkvelder?
Svaret her er trolig nei. Dette spesielt for
godt voksne mennesker med langt kommet presbyopi og eventuelle uklarheter
i øyemediene. Dette er pasientgrupper
som kan oppleve såpass store endringer
at de oppsøker sin optiker for hjelp. At
svaret er «trolig nei» er basert på flere søk
etter seriøse studier og fagartikler for å
dokumentere at flere godt voksne og eldre oppsøker optikere om høsten. Men så
langt har det vært vanskelig å finne slik
dokumentasjon.
At mange optikere har en følelse av
en generelt noe større pågang fra eldre
om høsten er nok reell. Men kan dette
dokumenteres? Med en systematisert
database med samtlige pasientjournaler
er det trolig en smal sak å avdekke en
eventuell sammenheng. Her er det spesielt interessant å se på når gjennom året
de ulike aldersgrupper har fått utført en
synsundersøkelse. Undersøker norske
optikere relativt flere eldre om høsten
enn ellers om året? Selvfølgelig kan også
andre forhold spille inn, men mer synsproblemer om høsten vil helt klart være
en påvirkende faktor. Kanskje noe å se
nærmere på i en bacheloroppgave, en
masteroppgave eller i et doktorgradsarbeid?
Dokumentasjon og statistikk er viktig. I dette nummeret av Optikeren har
vi valgt statistikk som minitema. Dette
betyr at flere artikler og innspill tar for
seg noen viktige tall for faget og bransjen.
Og apropos tall – så har vi også snakket
med Jon Steinar Johnsen, daglig leder av
Specsaver Norge. Et av spørsmålene han
fikk var relatert til hvor mange briller en
voksen presbyop person bør ha. Selv fortalte han at han i det daglige benyttet seg
av tre par briller; en progressiv, en dataprogressiv og en lesebrille. Og som ivrig
Vålerengatilhenger hadde han en fjerde
brille, en «supporterbrille» i Vålerengas
klubbfarger!
Ja, en ting er i hvert fall helt sikkert. En
enkelt brille kan ikke erstatte den gode
synsfunksjonen en hadde før presbyopien «satte inn». Med «autofokus» for alle
avstander klarte en seg godt helt uten, eller kun med en avstandskorreksjon. For
unge optikere med akkommodasjonen i
behold er det vanskelig helt å forstå hvordan det å være presbyop egentlig er, og at
det ofte er behov for flere briller.
Og Jon Steinar Johnsens situasjon er
typisk for mange godt voksne mennesker. En egen «ren» lesebrille for omfattende lesing og nærarbeid, en standard
progressiv brille for generell daglig bruk,
og en egen databrille for langvarig synskrevende arbeid ved dataskjerm. Og er
en opptatt av mote og fashion så kommer gjerne noen moteriktige ekstrabriller
i tillegg. Ja, ved å kartlegge hver enkelt
pasients ønsker og behov vil enkelte også
kunne ha behov for en eller flere «spesialbriller».
Men uansett hvor mange briller den
enkelte er tjent med å ha, norske optikere
har en svært viktig jobb med å avdekke
pasientenes synssituasjon og behov. Like
viktig er å forklare fordeler og eventuelle
ulemper med de korreksjonene som anbefales. Og nå om høsten er også gode
råd om riktig og tilstrekkelig belysning
viktig. Ja, det blir med sikkerhet «kortere
dager», og vi går også svært sannsynlig
mot «flere briller»!
Magne Helland
Redaktør
Aktivitetskalender
Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover.
Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund.
no dersom du kjenner til relevante arrangementer
som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er
velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert
på oversikten.
20. oktober
Synsergonomidag (Lund, Sverige)
Fullstendig program og mer informasjon fås hos Hillevi
Hemphälä [email protected]
17. november-30. desember
Synshemmede videregående kurs II c (5 sp)
(Kongsberg, HiBu/AFOS)
www.hibu.no/AFOS
18. og 19. november.
”Kroniske sykdommer – hva kan en optiker gjøre?”
(Kongsberg, HiBu/AFOS)
www.hibu.no/AFOS (Nederst - Aktiviteter på HiBu)
2. desember
Kongsberg Vision Meeting 2011 (Kongsberg,
HiBu/AFOS)
http://cvri.hibu.no/_cvri/KVM_2011.html
Essilor informerer:
Visioffice med eyecode™
• Instrumentet som «måler, forklarer og tar bilder».
• En dynamisk 3D utmåling av øyets rotasjonssenter.
«Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre kan vi
produsere glassene».
• Måler individuell avstand fra øyets
rotasjonspunkt til glasset.
6. desember
Synsams fagdag (Gardermoen)
www.synsam.no
NYHET!
2012
9. januar (avsluttes i april)
Svaksyntoptometri og kliniske problemstillinger (5 sp)
(Kongsberg, HiBu/AFOS)
www.hibu.no/AFOS
Vi anbefaler Optifog som
den ultimate beskyttelsen
mot dugg, og som fremdeles
har den beste beskyttelse
mot riper, reflekser og støv.
10. februar
Specsavers Fagdag
17.-28. mars
Enhance patient care! (Philadelphia, USA,
Salus University/ PCO)
www.optikerne.no/?pArticleId=17330&pArticleCollect
ionId=297
20.-22. april
European Academy 2012 (Dublin)
www.eaoo.info/en/news/index.cfm/Dublin2012_
CallforAbstracts
– den nye teknologien mot dugg.
ACTIVATOR
Øverste lag har
duggavvisende egenskaper
activated by
Topcon setter ny standard for øyebunns-undersøkelse.
Nytt innkjøp, vi fortsetter suksessen!
Eks.:
Vi gir deg 100
000,-
funduskamera!
for ditt gamle
3D OCT-2000
599 000
– 100 000
= 499 000
21.-23. mai
7. Nordiske Kongress for synspedagogikk
(Kolding, Danmark)
www.syndanmark.dk/nordisk_kongres/
For mer informasjon, og en mer komplett liste med
aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs
Medlemssider via www.optikerne.no. På denne oversikten finner du også aktive hyperlinker til arrangørene
med komplett informasjon om programdetaljer,
påmelding osv.
Lenses
Topcon 3D OCT-2000 med funduskamera
20.-20. april
NOF Landsmøte og Fagkonferanse (Fredrikstad)
www.synsinformasjon.no/lm2012/
24.-27. oktober
American Academy of Optometry 2012
(Phoenix, Arizona)
www.aaopt.org
NEW
Essilor Norge AS
Hermann Foss gate 4, 3611 Kongsberg.
Tlf. 32 72 60 00 – www.essilor.no
Optikeren 6/2011
5
Nyheter
Motetrender på Silmo:
Lett, mykt og elegant
Alle slags fatninger tilbys, men retro står sterkt blant det nyeste. Flere
av de nordiske brilleprodusentene har nå briller som minner sterkt om
70-tallet. Med dagens materialer er de både lettere og mer elegante
enn den gangen.
Tekst: Inger Lewandowski
Årets Silmo-messe slår fast at alt kan
brukes når det gjelder briller. Her var
brillefatninger i alle slags materialtyper,
former og fasonger og i alle slags farger.
For tiden kan enhver få brille etter sin
egen stil. De som ønsker en liten og lett
titanbrille kan fortsatt få sin Minimal art
fra Silhouette eller tilsvarende tynne, lette
fatninger fra Lindberg og andre. De som
ønsker en tung og mørk retrofatning kan
få både ekte og uekte retro-modeller fra
en rekke firmaer.
Og hva er så en ekte retro-brille? I
henhold til Oliver Goldsmith fra det engelske firmaet med samme navn, kan en
ekte retrobrille kun designes av personer
over 60 år! Bare de kjenner nemlig de ori-
ginale brillene fra den gang. Hans firma
hadde da også en rekke retrobriller i sitt
sortiment, og i følge Goldsmith selv er de
rene kopier av brillene som ble lagd på
60- og 70-tallet. Eneste forskjellen er at
disse nye er av bedre kvalitet!
– Andre lager etterligninger av datidens
briller, sa han, - jeg lager kopier, for jeg
har fortsatt modellene fra den gang. Og
det er ingen tvil om at han selger ekte retro. Både kollega Bjarne Hansen fra den
danske Optikeren og jeg, som begge var
i brillebransjen på 70-tallet, kjente igjen
brilletypene og kunne glede oss over det.
Her var det solide dame- og herremodeller!
Andre produsenter som har etterlignet og ikke kopiert datidens mote, har
benyttet dagens materialer, farger og
teknikk til å lage retromodeller med et
moderne uttrykk. Personlig har jeg vel
litt mer sans for disse. Både Ørgreen og
Fleye har en rekke slike modeller i sitt
sortiment. Ørgreen viste oss blant annet
store 70-talls brillefatninger i titan produsert i de mest delikate farger, gjerne
med kontrasterende farger henholdsvis
ut mot verden og inn mot ansiktet. Fleye
hadde også de samme nesten like store
brillene lagd til dels i gjennomskinnelig
acetat i forskjellige farger – også mange i
kontrasterende farger på for- og bakside.
Lett, lettere, lettest
Stadig flere brilleprodusenter synes å gå
over til å lage i hvert fall en del av sin
kolleksjon i lette materialer. Titan er det
mest vanlige, men også aluminium blir
- Brillenes farger gjør at de skifter karakter,
sier daglig leder Hanne R. Anderson i brillefirmaet Fleye, som har spesialisert seg på design
og salg av allergivennlige brillefatninger.
Clipon-solforhengere til alle brillefatninger og
acetatbriller med neseputer er også kjennetegn ved Fleye. Foto: Inger Lewandowski
6
Optikeren 6/2011
brukt, og det aller nyeste er briller lagd av
karbonfibre. Disse blir enda lettere enn
titanbrillene, men foreløpig er det få som
bruker materialet til noe annet enn som
pynt eksempelvis i brillestenger . Så vidt
vi observerte var det kun det tyske firmaet
Binde Optik, som i Norge representeres
av A-Optikk, som hadde laget hele briller
i karbonfibre. Grunnen er nok at materialet er vanskelig å arbeide med. Når det
først er formet kan det ikke bøyes eller tilpasses ytterligere. Derfor brukes det ofte
et annet materiale i endestykkene.
Mykere former
For de ekte retrobrillene gir formene seg
selv. De skal være tilnærmet lik den gang.
For øvrig varierer skivestørrelsene svært
mye, men det faktum at mange nå ser tilbake på 70- og 80-årene gjør at de generelt sett blir større.
For alle fatninger er trenden at det
kantete rundes mer av og blir vennligere
– kanskje litt mer feminint. Det gjelder
både for dame- og herremodeller. Det
strenge blir mykere.
Fargene er dusere
Svært mange av de nye brillemodellene
har nå dusere og lekrere farger enn før.
De sterke fargene er til en stor grad borte.
Borte er også mesteparten av strassen og
pynten. Til gjengjeld blir det gjort mer ut
av fargene, og kontrasterende farger foran og bak på fronter og ofte også stenger
var en gjennomgående trend på Silmo.
Svært mange produsenter hadde valgt å
lage sine briller på nettopp denne måten,
en flott nyhet, som virkelig gjør uttrykket
mye mer spennende.
Hvem lages briller for?
Kollega Bjarne Hansen og jeg snakket om
nettopp dette på vår vandring gjennom
messen. Det er ingen tvil om at meste-
Nyheter
parten av retromoten henvender seg til
de unge. Ja, kanskje gjør mesteparten av
brillemoten nettopp det; dette til tross for
at de fleste brillebrukerne er vel voksne
personer! Derfor var det overraskende og
gledelig da Fleye på eget initiativ viste oss
briller som er designet spesielt med tanke
på de over 70 år som er opptatt av å se
godt ut, men som ikke uten videre ønsker
å følge de mest ytterliggående motetrendene. Lekre modeller dette også, men
mer nøytrale.
Nøytrale briller hadde også Thomsen
Eyewear med merket Trend of Denmark.
– Vi designer briller som folk kan gå med
i over tre år uten at det vekker oppsikt,
sa daglig leder Morten Thomsen. - For
det er jo faktisk den tiden det tar før folk
kommer inn igjen til optiker for å kjøpe
nye briller.
Slik er det naturligvis mange produsenter som tenker. De økonomisk urolige
tidene i Europa gjør også at det mest ekstreme ikke har så gode vilkår for tiden
– verken ekstremt dyre briller eller ekstremt spesielle briller. Men ingen regel
uten unntak. Vi falt blant annet for en leverandør fra Hong Kong som kunne lage
overflaten på brillen din av papir. En arkitekt kunne få en brille med overflate lagd
av egne arkitekttegninger, eller en lege av
egne utskrevne resepter… Et annet firma
hadde lagd en rekke brillemodeller av tre,
noe som jo slett ikke er så revolusjonerende. Spesielt blir det først når stenger
og front er laget av ett stykke tre uten
hengsler til stengene. Tilpassingen må bli
ekstremt vanskelig for ikke å si umulig,
og antagelig må kikkertvesken tas i bruk
som brilleetui. Lite praktisk, men spesielt.
For å skape noe nytt er det nok bare
fantasien som setter grenser. Og det er
dette som er morsomt med en optikkmesse. Ideene vises fram og vi kan la oss
begeistre, selv om ikke alt er salgbart eller
brukbart for den saks skyld! Dog må det
sies at det aller meste som presenteres
er svært godt gjennomtenkte produkter,
hvor det ligger mye arbeid og ofte en helt
spesiell filosofi bak. Og det er det alltid
spennende å høre om.
Det danske firmaet Ørgreen viser ofte vei når det gjelder motetrender og har en egen heltidsansatt
fargespesialist ansatt. Her prøver journalist Anita fra New Zealand en av Ørgreens nye retromodeller
i titan. Merk kontrastfargene, gammelrosa på framsiden og sterk rosa på baksiden. Alle Ørgreens
fargede titanbriller håndlages i Japan. Foto: Inger Lewandowski
Den danske familiebedriften Inface som har spesialisert seg på rimeligere briller, lager også retrobriller, selv om det nok er andre typer som dominerer hos dem. Her har gründer og daglig leder Hans
Laursen satt en retrobrille på Optikerens utsendte. Foto: Bjarne Hansen
Svært mange produsenter hadde i sine nye
kolleksjoner kontrasterende farger på brillene,
noe som gir en flott og spennende effekt.
Foto: Inger Lewandowski
Optikeren 6/2011
7
Nyheter
Kan søvnmangel skyldes
gule øyelinser?
En dansk studie referert på forskning.no kan tyde på at søvnforstyrrelser på eldre dager kan skyldes at cellene i øynene blir dårligere til å
regulere døgnrytmen. Grunnen kan være at øyelinsene med årene får
en gul misfarging.
Tekst: Inger Lewandowski
- Vi har målt forbindelsen mellom gule
linser og dårlig nattesøvn, og det var tydelig at forsøksdeltakerne som hadde
en svært gul linse, også sov dårligere,
sier Line Kessel til forskning.no. Hun
er seniorforsker ved øyeavdelingen på
danske Glostrup Hospital og har gjennomført undersøkelsen i samarbeid med
Forskningscenter for Forebyggelse og
Sundhed. Den ble nylig publisert i tidsskriftet Sleep.
Det er en kjent sak at døgnrytmen
trenger lys for å fungere. Øyet stimuleres
av blått lys – altså lys fra solen, og lyset
må inn i øyet for at hjernen skal kunne
justeres døgnrytmen, forteller Line Kessel. – Vi vet at hvis fullstendig friske forsøkspersoner kommer inn i et rom som
alltid har samme mengde lys, så mister
de døgnrytmen i løpet av ganske kort tid.
Det samme gjelder for noen blinde som
har mistet de lysfølsomme cellene i øyet.
Døgnrytmen reguleres via et senter i
hjernen som frigir et hormon, melatonin,
når det er mørkt. Hormonet gjør oss søvnige og forbereder oss på at vi skal sove.
Omvendt er vi våkne og aktive når det er
lyst fordi det ikke blir frigitt så mye melatonin.
Studien
I studien fikk 970 frivillige forsøksdeltakere i alderen 30 til 60 år målt hvor mye
blått lys som kom inn til netthinnene
8
Optikeren 6/2011
deres. Deltakerne ble spurt om søvn og
bruk av sovemedisiner. Søvnforstyrrelser
ble definert som hyppig søvnløshet eller
kjøp av reseptpliktig sovemedisin de siste
tolv månedene.
Resultatene viste at markant flere
kvinner, røykere, eldre og personer med
diabetes led av søvnforstyrrelser. Tidligere
undersøkelser har antydet at linsen eldes
raskere hos nettopp disse gruppene. Men
sammenhengen mellom gul linse og
søvnforstyrrelser var betydelig selv om
forskerne korrigerte for alder, kjønn og
sykdommer.
Neste skritt i forskningen er å undersøke hva som skjer når den gule linsen
fjernes i en grå stær-operasjon. Spørsmålet blir om dette har en gunstig effekt på
søvnkvaliteten.
Kilde: Sleep disturbances are related to
decreased transmission of blue light to the
retina cased by lens yellowing,
DOI: 10.5665/sleep.1242
www.forskning.no
Flere førerkortsaker til fylkesmennene
Tekst: Inger Lewandowski
I en pressemelding fra Helsedirektoratet
leser vi at fylkesmennene har behandlet
50 prosent flere førerkortsaker i første
halvår i 2011 som i første halvår 2010.
Dette gjelder ikke bare innen bestemte
saker som diabetes eller førerkort for
klasse C1, men økningen er generell på
alle områder.
Det er fortsatt store forskjeller mellom fylkene i andel dispensasjonssaker
og inndragningssaker. Helsedirektoratet
ser av tidligere tilsynsrapporter at meldeplikten i helsepersonelloven § 34 etterleves i varierende grad. Det er også ulikt i
hvor stor grad leger, psykologer og optikere rutinemessig tar opp førerkortspørsmål med pasientene.
Helsedirektoratet tolker den økte
saksmengden som en større bevissthet
om, og kjennskap til, helsekravene for
førerkort både blant publikum og helsepersonell. Det konkluderes også med at
det nå er færre personer med trafikkfarlig
helsesvikt som kjører bil.
Kommentar
Min kommentar er at det selvsagt er positivt at mange flere bilførere med helsesvikt fanges opp. At antallet har økt betydelig i år er også et resultat av at antallet
eldre øker radikalt fordi de store kullene
med etterkrigsbarn er i ferd med å bli eldre. Og i motsetning til før har de aller
fleste av disse (også kvinner) førerkort.
Det fører til at andelen bilførere i alderen
60+ er mye høyere nå enn noen gang før.
Kilde: www.helsedirektoratet.no
AIR OPTIX® AQUA MULTIFOCAL
Klart og tydelig syn på alle avstander*
TIDLIGE PRESBYOPE
LAV ADD ≤ +1,25D
ETABLERTE PRESBYOPE
MEDIUM ADD +1,50D til +2,00D
HØY ADD +2,25 TIL +2,50D
Precision Profile Lens Designet gir klart syn på alle
avstander* med jevn overgang fra nær til fjern.
Linsene med 3 ADD-styrker er utviklet for å passe
til kunder med en begynnende presbyopi og få de
til å fortsette med linser.
86% av AIR OPTIX® AQUA MULTIFOCAL linsene
fungerer ved første forsøk hos tidlige presbyope.1
Om du har spørsmål, kontakt din CIBA VISION®
representant eller vår kundeservice.
*In emerging presbyopes. AIR OPTIX® AQUA Multifocal (lotrafilcon B) Dk/t = 138 @ -3.00D. AIR OPTIX® AQUA Multifocal:
For daily wear or up to 6 nights extended wear for presbyopia. References: 1. CIBA VISION®, data on file, 2008.
CIBA VISION® Nordic AB, Tlf. 32 77 11 33, Stora Åvägen 25, S-436 34 Askim, Sweden, www.cibavision.no
Nyheter
Fargede glass kan lindre Raskere og
enklere keramigrene
Ny forskning hevder at fargede glass kan gi lindring til migrenepasienter. Studien kan være et gjennombrudd for pasienter som man hittil
har trodd ikke kunne behandles.
Tekst: Inger Lewandowski
Det er ikke nytt at fargede brilleglass har
blitt brukt mot migrene, men man har
hittil ikke hatt forskning som har kunnet
bekrefte virkningen. En ny studie publisert i tidsskriftet Cephalalgia, benytter
for første gang funksjonelle magnetiske
resonansbilder (fMRi) for å se hva som
skjer nevrologisk. Studien viser at fargede
glass som er tilpasset hver enkelt migrenepasient, har effekt ved at de normaliserer aktiviteten i hjernen. Forskerne så
at pasienter under et migreneanfall med
intens aura hadde unormal høy hjerneaktivitet. De fargede linsene reduserte
denne betydelig.
Forskerteamet fra USA og England
fokuserte på spesifikke visuelle stimuli
som er kjent for å trigge migrene og som
også forårsaker anfall hos dem som har
fotosensitiv epilepsi. Før det ble tatt bilde
av hjernen, ble deltakerne testet og fikk
ved hjelp av et intuitivt colorimeter foreskrevet briller med spesialtilpassede fargede brilleglass. Tidligere studier har antatt at ca 42% av de som lider av migrene
med aura opplevde at migrenen ble halvert på de dagene de brukte disse brillene.
Forskerne brukte colorimeteret for å
lyse opp tekst med farget lys, og for å manipulere fargetone og fargemetning ved
konstant lysstyrke. På denne måten fant
man den optimale fargetonen og -metningen (kromatisk) som ga best mulig
komfort for hver enkelt testdeltaker, og
som reduserte perseptuelle forvrengnin-
10
Optikeren 6/2011
ger. Testpersonene så deretter på de stressende stripete mønstrene som ble opplyst
med optimal farget lyssetting for å sjekke
effekten. Forskerne brukte resultatene til
å lage ett par briller med optimalt fargede
glass og to par andre med grå og fargede
glass med svakt avvikende verdier for
kontroll. Elleve pasienter som led av migrene, deltok i studien. Hver pasient hadde en makker som ikke hadde migrene,
men som også hadde blitt testet med de
samme tre sett brilleglass som pasienten.
Selv om pasientene rapporterte om
noe lindring når de brukte alle glassene
(40%), hadde de spesialtilpassede fargede glassene en signifikant effekt når
det gjaldt å se på stressende striper (70%
reduksjon i ubehag). Kontrollgruppen og
migrenepasientene reagerte noenlunde
likt på de ikke-stressende stripemønstrene, og i disse tilfellene var det ingen
forskjell i resultatene uansett hvilke av de
tre brilleglassparene som ble brukt.
Kilde: Optometry Today, 03.06.2011.
Se også nyhet under www.optikerne.no
tokonusterapi
På en øyeklinikk i Tyskland tar
man nå i bruk en avansert teknologi for å behandle keratokonus
med en ikke-invasiv terapi, den
såkalte Keraflex-metoden. De
forventer å få pasienter fra hele
Europa.
Tekst: Inger Lewandowski
Det har hittil vært svært begrensede behandlingsmuligheter for keratokonus.
Paulig Øyeklinikk tar nå i bruk de såkalte
Vedera- og CXL-systemene fra Avedro
Inc. Vedera-systemet er et mikrobølgeapparat som kan brukes for å omforme
keratokonusen i et enkelt inngrep som
tar bare få sekunder. Når hornhinnen er
blitt flatet ut, blir den forsterket og biomekanisk stabilisert. Med CXL (Collagen
Cross-linking)-systemet for raskere bindinger mellom kollagenfibre varer også
denne prosedyren noen få minutter. Fram
til nå fantes det ingen muligheter for
ikke-invasiv endring av en keratokonus,
og de tidligere alternativene for hornhinnebindinger tok rundt en time.
I Optikeren nr 4 i 2009 skrev overlege
ved Øyeavdelingen, Oslo Universitetssykehus Ullevål en artikkel om Collagen
Cross-linking som foregår ved flere norske sykehus. Det som er nytt nå er at metoden for omforming av keratokonusen
bare tar få sekunder. Metoden er så vidt
vi kjenner til, foreløpig ikke godkjent av
FDA (US Food and Drug Administration)
som blant annet godkjenner medisinsk
utstyr for bruk i USA.
Kilde: businesswire.co.uk og Optikeren
nr 4-2009
UPGRADE
Tid for UPGRADE.
I en ACUVUE®-verden står linsebrukeren i fokus. Tilby kontaktlinser som overstiger
alle forventninger. Målet er god synshelse i enhver situasjon for hver kunde – hver dag!
Gi kundene dine denne opplevelsen allerede i dag. Nå er det tid for UPGRADE.
ACUVUE® og SEE WHAT COULD BE™ er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2011.
Nyheter
Netthinne vokser ut av
stamcelleklumper
Tekst: Inger Lewandowski
Endring i
folketrygdloven
Av: Gaute Mohn Jenssen
Regenerativ medisin gir store forhåpninger om å kunne dyrke vev eller hele
organer i laboratorier ut fra pasientenes
egne celler. Forskningen er fortsatt på et
begynnerstadium, men japanske forskere
har lykkes i å få en netthinne til å vokse ut
fra stamceller. Studien er publisert i fagtidsskriftet Nature.
Fordelene med produksjon av vev og
organer ut fra pasientens egne celler er
åpenbare. Først og fremst må man ikke
vente i årevis på et egnet transplantat og
for det andre risikerer man ikke at kroppen avviser transplantatet. Nå har japanske Mototsugu Eiraku og hans kolleger
fra Riken-senteret i Kobe lyktes i å danne
såkalte øyebeger fra stamceller hos mus.
Det dreier seg altså om en grunnleggende struktur i øyet som er synlig fra sjette
uke under utviklingen av det menneskelige embryoet.
Inne i øyebegeret dannes netthinnen hvor fotoreseptorene sitter. Utvendig
dannes pigmentepitelet. Forskerne sluste
en grønn fluoriserende eggehvite inn i
stamcellene. Denne kunne bare lyse i senere netthinneceller. Derigjennom kunne
de enkelt følge med på utviklingen fra
celleklumper til øyebeger.
Etter ti dager hadde det dannet seg en
netthinne som var sammenlignbar med
den som eksisterer hos nyfødte. Tester
bekrefter i henhold til forskerne at samtlige netthinne-celletyper fantes i øyebe-
grene. Dog fantes det bare få tapper for
fargesynet på netthinnen.
Men til tross for at man har kunnet
dyrke fram øyebegre fra stamceller forstår
man ikke fullt ut hva som skjer, og det
er mye arbeid som gjenstår før man kan
bruke kunnskapen til praktiske medisinske formål. Fortsatt er dette kun forskning på museceller og ikke på menneskeceller. Men skulle dette lykkes, håper
medisinerne at de har en verdifull modell
for å kunne forske på øyesykdommer eller medikamenter. Mennesker som har
mistet synet fordi de har mistet fotoreseptorene, kan teoretisk få dette tilbake
ved implantasjon av sanseceller. I forsøk
med mus har denne metoden allerede
blitt testet. Problemet er å få tak i mange
nok celler i det riktige utviklingsstadiet,
men dersom øyebegre kan dyrkes fram
effektivt, ville dette være en optimal kilde
for verdifulle celler.
Kilde: spiegel.de/wissenschaft/medizin
Besøk våre nettsider www.skytterbriller.no
Egne priser for optiske bedrifter. [email protected]
12
Optikeren 6/2011
I det såkalte synsvedlegget i folketrygdlovens kapittel 10 har det i august 2011
blitt gjort en endring i avsnittet som har
overskriften ”Briller/kontaktlinser”. Hovedformålet med dette avsnittet er å
fastslå at briller/kontaktlinser for vanlige
brytningsfeil ikke er stønadsberettiget etter folketrygdlovens kapittel 10. Men som
vi kjenner til er det gjort enkelte unntak
som gjelder barn under 18 år samt personer med afaki, hornhinneanomalier
(for eksempel keratokonus), sterk grad av
lysømfintlighet eller sterkt nedsatt kontrastsyn.
I tillegg innholdt avsnittet følgende
setning: ”Ved annen alvorlig øyesykdom
som utløser behov for briller/kontaktlinser, kan stønad gis. I vurderingen av hva
som er annen alvorlig øyesykdom legges
sakkyndig uttalelse til grunn.”
Denne setningen kunne av og til
medføre hodebry for saksbehandlere
siden ulike sykdommer/lidelser eller
skader som per definisjon ikke var en
øyesykdom likevel kunne påvirke synsfunksjonen og muligens forårsake et brillebehov. Den tidligere formuleringen er
derfor erstattet med følgende setning:
”Ved annen alvorlig sykdom/lidelse
som affiserer synsapparatet og som utløser behov for briller/kontaktlinser, kan
stønad gis. I vurderingen av hva som er
annen alvorlig sykdom/lidelse legges
sakkyndig uttalelse til grunn”.
så
Nå og med
g
for dejeve
sk nner
i
o
h rnh
LACREON™-teknologi for
fuktighet som aldri tar slutt.
100
% Kumulativ fuktemiddel
bevart i linsen (ug/linse)
80
60
40
Ikke noe
tap av
fuktemiddel
under bruk
20
0
0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20
Tid (timer)
Forandringer i linsens egenskaper under bruk er en viktig årsak til at linsene føles
ubehagelige mot slutten av dagen. Med LACREON™-teknologien blir et fuktighetsbevarende middel innkapslet i Etafilcon A-materialet, og det bevares i linsestrukturen1.
Fuktemiddelet simulerer mukuslagets naturlige fukteegenskaper. Det frigis ikke ved
bruk, men bidrar til å bevare tårefilmens stabilitet og linsens hydrofile egenskaper,
og gir dermed betraktelig bedre komfort mot slutten av dagen.
1. Sheraton H et al. Chemical Characterisation of 1•DAY ACUVUE® MOIST® and 1•DAY ACUVUE® Contact Lenses. ARVO. 2006. UV-absorberende kontaktlinser erstatter ikke solbriller da de ikke helt dekker øyet og det omkringliggende området.
ACUVUE®, 1•DAY ACUVUE® MOIST®, 1•DAY ACUVUE® MOIST® for ASTIGMATISM, LACREON™og SEE WHAT COULD BE™er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2011.
Nyheter
– Mye dårlig lys i nybygg
Av Dag Øyvind Olsen
Oslo (NW): Belysningen i mange nybygg holder ikke mål. Kombinert med
at eldre har svekket syn, kan det føre
til flere ulykker, mener lysekspert.
– Dårlig belysning er ikke nødvendigvis alltid det samme som lite lys, ifølge
en av landets fremste lysdesignere, rådgivende ingeniør Kaare Skallerud.
Han sier at høy luminans i synsfeltet
ofte gjør det vanskelig for personer med
synshemming å se godt. Luminans er et
mål for hvor lys en flate er.
– Det er dessverre slik at deler av
byggebransjen mangler kunnskap, kompetanse og erfaring om belysningsfaget.
Lysanleggene har ofte har for dårlig kvalitet, og det kan ha alvorlige konsekvenser,
sier Skallerud.
Kvalitetskrav glipper ofte i gjennomføringen av byggesaker, mener han. Man
tenker kortsiktig og har ikke rutiner for
å kvalitetssikre krav og ønsker fra ulike
brukergrupper.
Økt risiko for ulykker
– De færreste av oss har helt friske og
plettfrie øyne. Når vi blir eldre øker risikoen for at dårlig lys skal gjøre det vanskeligere for oss å se godt nok.
Foto: yaymicro
14
Optikeren 6/2011
or personer med ulike typer synshemF
ming øker risikoen for plager betydelig.
– Myndighetene har innført regler
for universell utforming, men hva dette
innebærer for belysningsanlegg er ikke
alle planleggere klar over, sier Skallerud.
Han mener interesseorganisasjonene må
ta et krafttak slik at det ikke bygges nybygg som kan påføre brukerne unødvendige belastninger og risiko for ulykker.
– Både eiere, brukere og samfunnet er
tjent med at vi lager gode belysningsanlegg, sier han.
Seksjonsleder Sverre Fuglerud i Norges Blindeforbund sier de jobber mye
med å påvirke at bygg får riktig utforming.
– Dårlig belysning er virkelig et stort
problem, og en viktig årsak til at mange
snubler, faller og skader seg.
Brudd og hodeskader
Nærmere én million nordmenn pådrar
seg skader etter uhell i bygninger hvert
år, viser en undersøkelse Synovate tidligere har gjort for Blindeforbundet. Ifølge
undersøkelsen hadde 685 000 personer
hatt uhell i trapper eller kanter det siste
året. 574 000 hadde opplevd farlige situa-
sjoner på grunn av hull eller ujevnheter
i gangareal, og 160 000 hadde hatt uhell
med glassflater.
– Uhellene fører til mange alvorlige
skader som brudd, hodeskader, kneskader og ryggskader. Rundt 400 000 av disse
uhellene fører til mer alvorlige skader,
sier Sverre Fuglerud.
Eldre er mer forsiktige og er sjeldnere
utsatt for uhell enn yngre, men når det
først går galt, blir konsekvensene ofte alvorlige.
Får ringvirkninger
Frykt for å miste sertifikatet kan være viktig årsak til at eldre ikke går til lege når de
merker at synet svekkes. Dermed blir de
også ekstra utsatt for uhell som skyldes
dårlig eller feil lys.
– Får man hjelp i tide, finnes det gode
behandlinger for øyesykdommer som det
tidligere var lite å gjøre med, sier Fuglerud.
Fagsjef Hans Torvald Haugo i Norges
Optikerforbund sier optikere nå har gode
forutsetninger til å hjelpe folk som har
øyesykdommer.
– Vår jobb består både i å hjelpe folk
med riktig synskorrigering med briller og
kontaktlinser, men også i å henvise videre
til øyelege når vi har mistanke om øyesykdom. Optikere er utdannet helsepersonell og vi gir råd om syn og øyehelse.
Om lag 14 000 nordmenn får hvert år så
dårlig syn at de blir synshemmet. Mange
av dem får aldri skikkelig hjelp til å leve
med nedsatt syn. En kartlegging Blindeforbundet har gjort, viser at det i sin tur
fører til depresjon, ensomhet og søvnløshet
Kontaktpersoner:
• Seksjonsleder Sverre Fuglerud
i Norges Blindeforbund,
telefon: 99 00 36 62
• Fagsjef Hans Torvald Haugo
i Norges Optikerforbund,
telefon: 90 63 68 26
• Rådgivende ingeniør
Kaare Skallerud,
telefon: 91 51 23 33
Newswire er et oppdragsfinansiert nyhetsbyrå. Artikler, bilder og videoer er
til fri bruk i pressen. Denne artikkelen
er skrevet for Norges Optikerforbund.
Terje
Specsavers Sarpsborg
Nina
Specsavers Fyllingsdalen og Straume
Siv
Specsavers Husnes
Bente
Specsavers Horten og Tønsberg
Carl Gunnar
Specsavers Svolvær
Lena
Specsavers Mandal
Tore
Specsavers Bergen
Holger
Specsavers Haugesund
André
Specsavers Mo i Rana
Mette
Specsavers Mosjøen
Kjell Anders
Specsavers Moss
I Specsavers har vi mange dyktige partnere, og nå ønsker vi oss enda flere.
Specsavers vokser stadig. I Norge er vi markedsleder med 71 butikker over hele landet, og nå trenger vi flere dyktige medeiere. Når du er partner hos
Specsavers får du virkelig konsentrert deg om det å drive butikk. Du kan stole på at ressursene og erfaringen til verdens største privateide
optikerkjede hele tiden blir benyttet for å gi deg et forsprang på konkurrentene. Vi er ute etter deg som har erfaring med å lede og drive butikk,
samt har ”sansen” og som vil åpne ny butikk sammen med oss. Ta kontakt i dag om du vil være med på suksessen.
For ytterligere informasjon kontakt oss via e-post: [email protected]
eller via vår rekrutteringsside: www.specsaverspartnership.com
Nyheter
”Optiker” som ikke er
ferdig optiker
General Optical Councils (GOC) Fitness to practise-komité behandlet
i juli i år en sak mot en optikerstudent som hadde avsluttet studiene,
men som hadde hengefag, og som deretter utga seg for å være ferdig
utdannet optiker.
Tekst: Inger Lewandowski
Anklagene mot optikerstudenten, Syed
Shah, var at han i en periode over tre
måneder høsten 2008 arbeidet som kvalifisert optiker og praktiserte som kontaktlinseoptiker under opplæring til tross
for at han verken hadde nødvendige kvalifikasjoner eller var registrert av GOC.
Dessuten godtok Shah en lønnsøkning
fra arbeidsgiveren med bakgrunn i at han
var ferdig utdannet optiker, noe han ikke
var, og at han fikk et større ansvar idet
han ble satt til å kontrollere arbeid som
ble gjort av ukvalifisert personell!
I desember året etter oppdaget arbeidsgiveren at Shah var registrert med
studentstatus på nettsidene, hvorpå
Shah fortalte arbeidsgiveren at det hadde
skjedd en administrativ feil, at han var
kvalifisert og at han ville ta saken opp
med GOC for å få dem til å rette opp sitt
register. I ettertid ble det klart at Shah
hele tiden visste at han ikke var kvalifisert
og at han hadde løyet for arbeidsgiveren
om at han hadde tatt de nødvendige eksamenene.
Høsten 2009 forsøkte han å få godkjenning som optiker av GOC ved å
16
Optikeren 6/2011
påføre et eksamenspapir en falsk underskrift.
Fitness to practise-komiteen hadde
flere høringer om saken, men slo i juli i
år fast at Shah hadde gjort seg skyldig i
alle anklagepunktene. De uttalte at dette
førte til en risiko for de pasientene som
Shah behandlet, og at viktigheten av
ærlighet er en hjertesak for profesjonen.
Shah hadde gjort seg skyldig i gjentatt
og alvorlig uærlighet noe som resulterte
i at han praktiserte som optiker uten nok
kvalifikasjoner og uten godkjenning.
Denne oppførselen betegnes av komiteen som uredelig (misconduct). Vedtaket
som fattes av en samlet komité, er at Syed
Shah blir suspendert fra optikeryrket i en
periode på 12 måneder.
Kilde: General Optical Council Fitness to
practise-komité
Synsrelatert humor
model: 2446 SANNA
G E N U I N E
design: anna mälstad
S C A N D I N A V I A N
www.scandinavianeyewear.com
E Y E W E A R
S I N C E
1 9 4 8
Nyheter
Optikeren helt til topps!
Optikerne Lars Erik Krangnes og Stian Chan har vært på Galdhøpiggen – med godt lesestoff (Optikeren) og optikerutstyr i sekken. Norges
høyest synsprøve er utført, og Optikeren har vært helt til topps!
Tekst: Magne Helland Bilder: Lars Erik Krangnes, Stian Chan og en velvillig turgåer
Optikeren ble kontaktet sent på vårparten av de to tur- og friluftsinteresserte avgangsstudentene Lars Erik Krangnes og
Stian Chan. De hadde halvveis blitt enige
om at de etter tre år på Kongsberg skulle
ta seg en skikkelig fjelltur – til Galdhøpiggen. Og som nyutdannede optikere med
entusiasme for utdanningen og faget øn-
sket de å gjøre et lite ”optikerstunt”. Og
om mulig ta en norgesrekord!
”Stuntet” er nå utført og Optikeren
videreformidler mer enn gjerne denne
historiske hendelsen med noen eksklusive bilder vi har fått tilsendt.
Lars Erik og Stian har også rapportert tilbake at de fikk en god del spørsmål da
de dro fram optikerutstyr og tilbød en liten synssjekk på ”ekspedisjonen”. Dette
både underveis på turen og på toppen!
Og et godt argument for godt syn på tur
i fin natur er en enda bedre naturopplevelse. Våre to nye optikerkollegaer oppfordrer også andre optikere til å tenke litt
utradisjonelt, og de tar mer enn gjerne
nye utfordringer for ”optikerrekorder”. Ja,
kanskje det dukker opp nye optikerstudenter om noen år … som valgte utdanningen nettopp på grunn av to ”kreative”
optikere på fjelltur?
Lars Erik i aksjon - retinoskopi i steinhytta på toppen av Galdhøpiggen!
Optikeren for første gang på toppen av Galdhøpiggen. Medbrakt at to nyutdannede optikere (fra
venstre: Stian Chan og Lars Erik Krangnes).
18
Optikeren 6/2011
Nær toppen!
God balanse mellom høy
KOMFORT og langvarig VIRKNING
Systane® ULTRA gir
pasienter med tørre øyne:
• høy komfort 1
• øyeblikkelig lindring 1
• langvarig beskyttelse 1
• minimalt uklart syn ved drypping 1
ID SU13
01112010
SU3 092011
NÅ
FINNES
E,
I ENDOS
L!
M
7
,
0
x
0
3
NY
Y
ORDRETLF: 23 25 25 55 FAX 23 25 25 51
Referanse: 1) Characterization of a novel polymeric artificial tear delivery system. Ketelson et al. Invest Ophthalmol Vis Sci; 2008; 49: E-abstract 112
Nyheter
Synsundersøkelse av bilførere i Europa
EU arbeider med en standardisering av førerkortene og ønsker å samordne kravene som settes til førere av
motorkjøretøy i Europa. En nylig gjennomført undersøkelse viser at veien er lang å gå. Forskjellene er store
fra land til land, og Norge peker seg ut som en ”versting”.
Tekst: Inger Lewandowski
EU har satt seg som mål å halvere dødsulykkene i trafikken innen 2020. Målene
skal nås ved å endre lovene med hensikt
å endre førernes oppførsel, ved å øke teknisk standard på kjøretøyene og ved å
forbedre veistandarden. Synskravene for
sikker kjøring ble innført i januar 2011
gjennom direktiv 2009/113/EC. En nylig
gjennomført undersøkelse viser at direktivet ikke samordner synstestingen.
Undersøkelsen har blitt gjennomført i
fellesskap av European Council of Optometry and Optics (ECOO), the European
Federation of Optical Lenses, Frames and
Instrument Manufacturers (EUROM) og
the European Federation of Contact Lens
Manufacturers (EUROMCONTACT), og
vi gjentar i denne artikkelen de viktigste
funnene.
Rapporten gir informasjon om status i
26 europeiske land og bygger på svarene
i en spørreundersøkelse som ble rettet
til medlemmene i organisasjonene som
står bak undersøkelsen. Alle spørsmålene
dreide seg om synskravene til førerkort
i klasse 1 (førere av bil og motorsykkel),
både for nye førerkort og for å beholde
førerkortet.
Første synskontroll
I direktivet (2009/113/EC) spesifiseres
det at gruppe 1-søkere skal ha en ”passende synsundersøkelse for å forsikre at
de har tilstrekkelig visus til å kjøre bil” og
”dersom det er grunn til å tvile på at søkerens syn er tilstrekkelig, skal han eller
hun undersøkes av kompetent medisinsk
personell”. Se tabell 1 for hva som skjer i
virkeligheten.
Flestepartene av landene måler i
det minste synsskarphet og sidesyn hos
personer som søker om førerkort første
gang, mens noen land gjør mer. Østerrike
og Spania forlanger en øyeundersøkelse
hos en øyelege før utstedelse av første førerkort. I Irland testes visus, sidesyn, dobbeltsyn og andre synsfunksjoner som kan
ha betydning for sikker kjøring. I Portugal
20
Optikeren 6/2011
er det krav til en fargesynstest ved siden
av visus- og sidesynstest.
Fem land, deriblant Norge, krever
kun en bilnummertest, noe rapportens
oppdragsgivere mener er uakseptabelt,
fordi bilnummertesten ikke gjennomføres under kontrollerte forhold, og fordi
resultatene ikke er i samsvar med de europeiske standarden som spesifiserer en
test av visus.
Hvem utfører den første testen?
I tabell 2 kan vi se hvem som utfører den
første synstesten når førerkortkandidater
søker om førerkort.
I de fleste europeiske land er det lege,
øyelege eller optiker som foretar den første synsundersøkelsen av førerkortkandidater. Seks land, blant dem Norge, oppgir
at en synstest kan foretas av en person
som er ansatt på en kjøreskole. Rapportens oppdragsgivere mener at en synstest
(visus- og sidesynstest) bør utføres av
kompetent personell som forstår undersøkelsen og hva som kan gå galt og som
kan diskutere løsninger med de som ikke
greier testen. Dette er etter deres mening
en oppgave for leger, øyeleger og optikere.
Gjentatt synsundersøkelse
av bilførere
Synet endrer seg over tid, og mange
førere merker ikke de gradvise endringene i visus. Derfor er ECOO, EUROM
og EUROMCONTACT bekymret over at
det i EU-direktivet ikke er krav til fornyet
synsundersøkelse av motorvognførere
klasse 1. Likevel viser det seg at det fleste
medlemmene i EU allerede krever en fornyet synsundersøkelse av en kompetent
profesjon. Se tabell 3.
Resultatene viser at det er stor aktivitet rundt omkring i Europa når det
gjelder å kontrollere klasse 1-førernes
syn også etter at de har fått førerkortet.
Flestepartene av landene forlanger minst
en dokumentert synskontroll utført av en
kompetent person for å kunne fornye førerkortet. I kontrast til dette er det ingen
oppfølgende synsundersøkelse for klasse
1-førere i Østerrike, Frankrike, Tyskland,
Norge, Sverige og UK. I UK skal førerne
foreta en egenkontroll på at synet tilfredsstiller standardene og for å slå fast at
de følger standardene i treårige intervaller fra 70 år.
ECOO, EUROM og EUROMCONTACT
mener at alle motorvognførere bør få synet undersøkt i løpet av de årene som de
kjører på samme måte som det gjøres i
Estland, Italia, Latvia, Spania og Tyrkia.
Norge
Ved lesing av denne rapporten peker Norge (ved siden av UK og Frankrike) seg ut
som en ”versting” blant europeiske land.
Hos oss er det ansatte i kjøreskolene som
skal vurdere om en førerkortkandidat har
godt nok syn til å kjøre bil, og det gjøres
på lavest mulig nivå; det skal sjekkes om
han/hun kan lese et bilskilt på 20 meters
avstand. Hva slags synsundersøkelse er
nå det? Hos oss er det ingen krav til synsundersøkelse så lenge man kjører bil. Legeattesten fra 70 år inneholder ikke uten
videre en kompetent synsundersøkelse,
og selv om mange leger i praksis ber sine
pasienter om å ta en synsundersøkelse
hos optiker i forbindelse med legeundersøkelsen, finnes det ingen krav til dette i
norsk lovgivning.
Kilde:
ECOO, EUROM, EUROMCONTACT:
Report on Driver Vision Screening in
Europe, June 2011. Rapporten kan leses
i sin helhet på www.ecoo.info
Nyheter
Tabell 1: Synsundersøkelse ved søknad om førstegangs førerkort klasse 1
Visus og sidesyn pluss andre målinger av
EU-/ikke EU-land
Bilnummer-testen
Visus
Visus og sidesyn
synsfunksjonen
EU-land Kypros
Tyskland DanmarkØsterrike
Frankrike
Hellas
Estland
Irland
Nederland
Ungarn
Finland
Portugal
UK
Italia
Latvia
Spania
Slovenia
Polen
Slovakia
Sverige
Ikke EU-landNorge
Kroatia
Serbia
Sveits
Tyrkia
Tabell 2: Hvem utfører den første synstesten?
Ansatt på kjøreskolen
EU-/Ikke EU-land
Lege, øyelege eller
optiker
Optiker ØyelegeLege
EU-land
Kypros Estland
Østerrike ØsterrikeDanmark
Frankrike
Tyskland
Danmark
Finland
Nederland
Irland
Finland
Italia
Sverige
Sverige
Hellas
Polen
UK
Ungarn
Slovakia
Latvia
Slovenia
Slovakia
Ikke EU-landNorge
Sveits
Kroatia
Serbia
Sveits
Tyrkia
Tabell 3: Fornyelse av synsundersøkelse etter førerkorterverv (klasse 1)
Land
Ja (oppgitt alder og regularitet)
Nei
EU-land
Kypros
Danmark
Estland
Finland
Hellas
Irland
Italia
Latvia
Nederland
Polen
Portugal
Slovakia
Slovenia
Spania
70 år (visus og synsfelt av øyelege)
70 år og 74 år. Deretter hvert annet år.
Hvert 10. år (ved førerkortfornyelse). Hvert 5. år etter 65 år
45 år (visus hos øyelege) Igjen ved 70 og hvert 5. år deretter
Hvert 3. år etter 65 år
Ved hver førerkortfornyelse for brillebrukere. Ellers ved 70 år, deretter minst hvert 3. år
Hvert 10. år, etter 50 hvert 5. år, etter 70 hvert 3. år og etter 80 hvert annet år
Hvert 10. år, etter 50 hvert 5. år og etter 65 hvert 3. år
Ved 70 år og deretter minst hvert 5. år
Ved 75 år. Ved spesielle forhold hvert 1-5 år.
60 (av medisinsk personell)
Ved 60 år, deretter hvert 2. år. Etter 70 hvert år.
80 år. Ved spesielle forhold hvert 1-5 år Hvert 10. år, etter 65 år hvert 5. år
Østerrike
Frankrike
Tyskland
Ungarn
Sverige
UK
Ikke EU-land
Kroatia
Serbia
Sveits
Tyrkia
80 år og hvert 2. år deretter (visus og synsfelt av øyelege)
Ved førerkortfornyelse. Etter 60 år hvert 1-10 år avhengig av øyehelse.
70 (endres til 50) år
Hvert 10. år opp til 50. Hvert 5. år mellom 50 og 65 år og hvert 3. år etter 65.
Norge
Optikeren 6/2011
21
Safilo Nordic - Gratis nr 800 31 070 - Fax 800 31 091 - Mail: [email protected] - www.safilo.com
WATCH THE VIDEO
CC bersaglio 178x257 OPTIKEREN NO.indd 1
07/09/11 10.25
Tema: Fag- og bransjestatistikk
Tema: Fag- og bransjestatistikk
«Tallenes klare tale»
”Det er ikke minnet om fortiden
som gjør oss vise, men ansvaret for
fremtiden”
(G. Bernard Shaw)
At kunnskap er makt er kjent for de fleste, og at man trenger å kjenne sin historie, samtid og ikke minst skaffe seg gode
verktøy for å se inn i fremtiden, er viktig
både for den enkelte optiker, bedriftseiere, kjedene og for oss i organisasjonene.
«Tallenes klare tale» var tittelen på seminaret som Synsinformasjon tok initiativet
til tidligere i år. Vi merker en stadig større
etterspørsel etter bransjetall. Grunnene
er flere. All argumentasjon er lettere når
man kan slå i bordet med viktige og riktige tall.
At argumentasjonen i vårt fremtidige
fagpolitiske arbeid baseres på faktiske
tall og ikke velkvalifisert synsing, vil være
uvurderlig når vår plass i førstelinjehelsetjenesten og fremtidige spesialiseringer
utredes og debatteres.
Norges Optikerforbund og Synsinformasjon er deltagende på flere arenaer
hvor viktige data samles inn. Nasjonalt
har vi vært bidragsytere til å sette i gang
datainnsamling i detaljistleddet. Vi har
fått et av verdens største markedsunder-
søkelsesbyråer, GfK, til å gjøre arbeidet,
(Se egen artikkel i bladet). GFK lager
statistikk for optikerbransjen i Tyskland,
Sverige, Danmark og etter hvert Finland.
Det arbeides for tiden med å få til en smidig innsamling av data. Butikkene, kjedene og it-leverandører bidrar positivt til
å få dette til.
Inger Lewandowski gir oss også i år
en god og gjennomarbeidet rapport på de
innrapporterte regnskapstall for fjorårets
(2010) omsetning i bransjen. Den kan leses i nettopp dette nummeret av Optikeren.
Vi har annethvert år en stor markedsundersøkelse gjort via TNS Gallup hvor
vi nå har startet det innledende arbeidet
med rapporten for 2012 som vil bli presentert på neste års fagkonferanse i Fredrikstad i slutten av april. Selve undersøkelsen vil bli utført som telefonintervjuer
på nyåret.
Internasjonalt arbeider vi for å samle
inn tallmateriale innen Europa hvor vi er
representert i ECOOs Economic Committee som blant annet skal arbeide med
statistikk, tallsammenlikning og utviklingen av nye markeder. Spesielt interessant
er dette fra vårt ståsted, på utsiden av EU,
å se på dynamiske prosesser innad i det
europeiske felleskapet. I 2011 har dette
arbeidet blant annet bestått i en undersøkelse innen trafikk og syn. I tillegg til
diverse høringer innen e-handel og MVA
i EU.
I tillegg samarbeider WCO, Norges
Optikerforbund og College of optometrists i England om en stor internasjonal
spørreundersøkelse for World Council
of Optometry, Scope of practice questionnaire, som også er omtalt senere i
dette bladet. Resultatene blir etter hvert
presentert i en jevnlig rapport basert på
ECOOs bluebook.
Styrene og administrasjonen i organisasjonene arbeider hardt i disse dager for
å modernisere både NOF og SI gjennom
Prosjekt 2012. Møter, dialog og diskusjoner med alle aktører i bransjen utover
høsten danner basis for Norges Optikerforbunds og Synsinformasjons fremtidige
struktur og arbeidsoppgaver.
Vi har en stolt fortid, en svært spennende samtid og vi skal sammen finne
veien til økt kunnskap og forståelse blant
annet gjennom Tallenes klare tale…
Per Kristian (Pelle) Knudsen
Administrasjonssjef NOF/SI
Optikeren 6/2011
23
Tema: Fag- og bransjestatistikk
Omsetningen øker jevnt
C-Optikk øker ytterligere og hadde i 2010 flest medlemmer og en
markedsandel på hele 20%. I år som tidligere viser tallene at Krogh
Optikk har desidert høyest omsetning per forretning og høyeste
resultatgrad.
Tekst: Inger Lewandowski
C-Optikk størst omsetningsøkning
Siden 2007 har omsetningen i den optiske bransjen økt med rundt regnet 10
prosent. Økningen fra 2009 til 2010 var
på ca 4 prosent, noe som betyr at det har
vært en reell salgsvekst på ca 2 prosent
når endringene i konsumprisindeksen er
fratrukket. I 2010 var omsetningen oppe i
totalt 3,314 milliarder kroner. Se figur 1.
C-Optikk har hatt en omsetningsøkning siste året på 18 prosent. Alliance
hadde en omsetningsøkning fra 2009 til
2010 på hele 42 prosent, men sammenligner vi med omsetningen i 2008 har
den vært på 12 prosent for hele perioden.
Deretter kommer Synsam med en økning
på 10 prosent og Specsavers med 6 prosent.
Høyest omsetning hadde C-Optikk
med 651 millioner kroner, dernest Specsavers på andre plass med 502 millioner
for så å bli fulgt av Brilleland, Interoptik
og Synsam som alle hadde en omsetning
på rundt 450 millioner kroner.
Markedsandeler
Fordelingen av markedet i 2010 kan ses i
figur 3, men det har vært endringer i størrelsen på markedsandelene i løpet av de
årene jeg har lagd denne statistikken.
Resultatet ser vi i figur 4. I 2007 fantes ikke Alliance. De tok i 2008 ni prosent
av markedet, noe som er det samme som
i dag. C-Optikk har gradvis tatt stadig
større markedsandel, fra 15 prosent i 2007
til 20 prosent i 2010. Også Specsavers har
økt sin markedsandel sakte men sikkert
fra 12 prosent i 2007 til 15 prosent i 2009
og 2010. Interoptik og Brilleland har hver
en markedsandel på 14 prosent, og har
med dette stort sett beholdt sine andeler
fra tidligere hvor de for begge gruppene
var på 15 prosent. Synsam har vært nede
i en liten bølgedal fra 16 prosent i 2007 til
13 prosent i 2009, men er nå oppe igjen
på 15 prosent. Krogh Optikk er den mest
24
Optikeren 6/2011
stabile og har beholdt sin andel sikkert
gjennom alle årene på 7 prosent.
Frittstående optikere har tapt sin markedsandel fra 19 prosent i 2007 til 8 prosent i 2010. Dette er ikke overraskende,
da antallet frittstående optikere har blitt
redusert til nesten det halve fra 113 i 2007
til 67 i 2010.
Antallet optikere
Hver grupperings markedsandel er naturligvis avhengig av antallet optikerforretninger til enhver tid. Ikke overraskende er det derfor å merke seg at C-Optikk
har økt sitt antall medlemmer betraktelig
og i 2010 var oppe i 149 forretninger. Synsam og Alliance hadde i 2010 henholdsvis
76 og 73 forretninger, mens Brilleland, Interoptik og Specsavers alle har et 60-talls
forretninger. Krogh Optikk har 20.
Store forskjeller i resultatgrad
I 2007 var bransjens resultatgrad på 10
prosent, siden har den sunket og var i
2009 og 2010 på 8 prosent. Se figur 5. Det
er store individuelle forskjeller i bransjen.
Mens Krogh Optikk hadde en fortjeneste
i prosent av omsetningen på hele 15 prosent, hadde Brilleland 2 prosent og de
frittstående optikerne 4. C-Optikk holder
stand på 11 prosent, mens Specsavers har
måttet se en reduksjon fra 8 til 7 prosent.
Synsam og Brilleland er de eneste kjedene som har greid å forbedre sin resultatgrad fra 2009 til 2010 fra henholdsvis 6
til 8 prosent (Synsam) og fra -3 til 2 (Brilleland). Se figur 6.
Antall forretninger har økt
Totalt antall optikerforretninger har i flere
år blitt antatt å være rundt 550. I år har
jeg funnet opplysninger og regnskap fra
til sammen 580 forretninger (141 av disse
er avdelinger som ikke leverer eget regnskap). Totalt har jeg funnet ca 20 nye for-
retninger som ble registrert i 2010 eller
2011. Hele 12 av disse er ikke med blant
de 580 fordi de fortsatt ikke hadde noen
omsetning i 2010. Dette skulle bety at det
per dags dato finnes ca 590 optiske forretninger i Norge, noe som er et rekordhøyt tall. Det må vel kunne tolkes dithen
at det er stor optimisme å spore når det
gjelder optikerbransjens framtid.
Krogh Optikks forretninger er størst
Både bransjens totale omsetning og antall optikerforretninger har økt det siste
året. Faktisk er optikerforretningenes
gjennomsnittsstørrelse omtrent som året
før eller kanskje litt høyere, 5.7 millioner.
Til sammenligning fant jeg at gjennomsnittsstørrelsen i 2007 var på 6 millioner.
Som i alle tidligere år er Krogh Optikk
kjeden med langt de største forretningene og en gjennomsnittlig omsetning
på tett opp mot 12 millioner.
Fakta om undersøkelsen
• Tallene er hentet fra ravninfo.no
• Alle tall er eksklusiv merverdiavgift
• Omsetningen i 44 enkeltmanns foretak er stipulert til 1 mill per ansatt
• Det er kun sett på tall som har
påvirkning for driftsresultatet. Det er
ikke tatt hensyn til finansinntekter
eller –kostnader, ekstraordinære
inntekter etc
• Kjedekontorenes regnskap er ikke
tatt med, med unntak av for Krogh
Optikk og Brilleland, hvor tallene er
med i totalen. Dette kan gi et noe
skjevt bilde.
Nøkkeltall fra den optiske bransjen finnes på www.optikerne.no//statistikk
Tema: Fag- og bransjestatistikk
Figur 4: Endringen i markedsandeler fra 2007 til 2010
Figur 1 total omsetning (ekskl mva) i kroner
3500000
120
Totalt
3000000
Alliance
Interoptik
C-Optikk
Specsavers
Brilleland
Krogh
Frittstående
Synsam
100
2500000
80
2000000
60
1500000
40
1000000
500000
20
0
2007
2008
2009
2010
0
2007
2008
2009
2010
Figur 2: Kjedenes omsetningsutvikling
Figur 5: Bransjens gjennomsnittlige resultatgrad (resultat i prosent
av omsetningen)
800000
700000
Resultatgrad
10
600000
500000
8
400000
300000
6
200000
100000
Synsam
Specsavers
Krogh
Interoptik
Frittstående
C-Optikk
Brilleland
Alliance
0
4
2
0
2006
2007
2008
2009
2010
Figur 3: Kjedenes andeler i % av total omsetning i 2008
nce
20
9%
a
lel
il
Br
2009
2010
10
ptik
Synsam
Specsavers
Krogh
Interoptik
Frittstående
C-Optikk
-5
Brilleland
k
0
8%
e
tåend
14%
5
C-O
Alliance
20%
7%
Fritts
gh
Kro
2008
15
15%
tik
rs
er
op
save
2007
nd
14%
In
t
Spec
Allia
sam
Syn
14%
Figur 6: Endringer i resultatgrad for hver av kjedene/grupperingen
i årene 2007-2010
Optikeren 6/2011
25
Tema: Fag- og bransjestatistikk
Statistikk før årets utgang?
- Jeg er optimist og tror at den norske optikerbransjen skal kunne få en del
tall før årets utgang, sier Daniel Grass fra GfK. Men det er avhengig av at
Optimal Optikk tilrettelegger for datainnsamling.
Tekst og foto: Inger Lewandowski
På telefon fra Sverige forteller Daniel
Grass fra GfK at han har kontaktet nesten alle de norske kjedene og sammenslutningene om statistikkinnsamling.
- Alle er positive og vil være med på
dette, sier han. Likevel må han innrømme
at innsamlingen fortsatt er et stykke fra
målet. Årsaken ligger i nødvendige endringer i Optimal Optikks dataprogram.
- Vi har hatt en positiv dialog, men
Optimal har så langt ikke hatt tid til å ta
tak i dette. Nå har de lovet at noe skal skje
i løpet av kort tid, sier Daniel Grass.
- Bransjetall er jo svært viktige blant
annet for kjedene ved at de får vite relativt tidlig hvordan egen kjede ligger an i
forhold til andre kjeder. Tar vi markedsandeler eller taper vi? Hvis vi taper, hva
skyldes dette og hva kan vi gjøre for å ta
igjen det tapte?
Daniel Grass vet at kjedene er opptatt
av disse spørsmålene.
GfK – hva er det?
Daniel Grass fra GfK var sist vinter en av
foredragsholderne på Synsinformasjons
seminar som hadde tittelen ”Tallenes
klare tale, en nøkkel til suksess?”. Her
fortalte han at GfK er verdens fjerde største firma for statistikkinnsamling i hele
verden. Det har 10.000 ansatte og opererer i flere enn 100 land verden over. De
som ønsker å lese mer om GfK kan søke
det opp på Google.
På møtet fortalte Grass at tallinnsamlingen ikke koster noe for detaljisten som
deltar i prosjektet – det er også GfK som
betaler Optimal Optikk for de endringene de må gjøre i sitt program. Firmaet
lever rett og slett av å selge innsamlede
totaltall fra detaljister og kjeder til leverandører og produsenter i bransjen. Det
ytes full konfidensialitet overfor de som
er med i innsamlingen, og det skal ikke
være mulig å lese ut enkelttall. Kun den
enkelte detaljist eller kjede kan få tilgang
til egne tall for sammenligning opp mot
totaltallene.
Sverige er i gang og Finland kommer
Allerede i 2010 begynte GfK med statistikkinnsamling i den svenske optikerbransjen. Nå kan Grass rapportere om at
de har bra tilbakemeldinger fra bidragsytene og at kjedene er fornøyde med å få
tall for utviklingen mye raskere enn før.
Kontakt er også opprettet med den
finske optikerbransjen, hvor man tror at
arbeidet kanskje kan bli lettere på grunn
av bedre datasystemer.
- Det er synd at vi ikke har kommet
lengre i Norge enda, sier Daniel Grass,
men han forsikrer om at han skal gjøre
alt som står i hans makt for at arbeidet
framover skal bli prioritert hos Optimal
Optikk, slik at man kan sette i gang med
innsamlingen.
Daniel Grass fortalte sist vinter om den planlagte datainnsamlingen på Synsinformasjons seminar ”Tallenes klare tale”
26
Optikeren 6/2011
Økt lønnsomhet
Stor valgfrihet
Egen nettbutikk
Nordisk samarbeid
À la carte markedsføring
Fordelsprogrammet Privilegium
Kollegialt fellesskap
Faglig utvikling
Linseboksen
Få stjerner i øynene
c)optikk er Norges største optikerkjede og det frie
alternativet til de sentralstyrte kjedene. Med mer enn 140
forretninger utgjør vi en tredjedel av Nordic Optical Alliance,
noe som sikrer svært lønnsomme leverandøravtaler.
Å være partner i c)optikk koster lite, og du får mye igjen i
form av gode avtaler, forum for erfaringsutveksling
og tilgang til attraktive markedsføringsverktøy.
Partnerne i c)optikk er i dag blant de mest lønnsomme
optikerforretningene i Norge. Ønsker du mer informasjon,
ta kontakt med oss på telefon 32 72 27 27.
Tema: Fag- og bransjestatistikk
World Council of Optometrys
Scope of practice questionnaire
World Council of Optometrys Scope of practice questionnaire er en verdensomspennende
spørreundersøkelse og informasjonsverktøy.
Tekst og illustrasjoner: Per Kristian (Pelle) Knudsen, Administrasjonssjef NOF/SI
Undersøkelsen er et samarbeid mellom
WCO, College of Optometrists i London
og Norges optikerforbund. Pr dags dato
har 29 land helt eller delvis besvart undersøkelsen. I tillegg til det enkelte lands
besvarelser i undersøkelsen, hentes det
data fra ulike offentlige databaser om
befolkning, som WHOSIS (WHOs statistikkdatabase) og økonomiske vurderinger og tall fra IMF(International Monetary Fund) og WB (World bank). Arbeidet
med den digitale versjonen startet opp
høsten 2008.
World Council of Optometry (WCO)
er en verdensomspennende interesseorganisasjon for alle fagpersoner innen
optometri, disses organisasjoner og institusjoner. WCO er den første og eneste
optometriske organisasjon som har offisielt samarbeid med WHO(World Health
Organization). Nyvalgt president er vår
egen Tone Garaas-Maurdalen.
WCOs undersøkelse var i første omgang tenkt å være en papirbasert GAPanalyse for å kunne gjøre vurderinger
av utdannelse og yrkesutøvelse i WCOs
medlemsland, hos potensielle nye medlemmer og hos land som søker støtte til
utvikling. Etter et møte i Oslo sommeren
2008 ble det bestemt at undersøkelsen
skulle digitaliseres og være nettbasert.
I tillegg skulle den være laget slik at det
enkelte land kunne oppdatere sine data
over tid slik at man kunne spore utvikling og endring. Verktøyet gjør det mulig
å hente ut rapporter tilbake i tid i tillegg
til dagens øyeblikksbilde.
Undersøkelsen består av nesten 20
spørsmål med 3-5 underspørsmål som
gir en omfattende informasjonsmengde å
lage spennende statistikker av.
Informasjonen i undersøkelsen var i
første omgang tenkt brukt til WCOs arbeid for å utvikle optometrien i verden,
og land som søker støtte fra WCO må
besvare undersøkelsen før en eventuell
utviklingsplan for dette landet lages. Tidlig i prosessen så man at informasjonen
kunne være av mer allmenn interesse
og et eget nettsted hvor en del av informasjonen blir publisert er laget selv om
utvalget av data foreløpig er redusert. Utviklingen av arbeidet kan følges på: http://
www.pellesweb.no/wew/. Nettstedet skal i
tillegg til å vise statistikker for det enkelte
land også være en veileder og gi ressurser/lenker til f.eks. autorisasjonskontor,
organisasjoner, utdanningsinstitusjoner
med mer.
Selve spørreundersøkelsen har vært
ute til testing hos medlemmene i WCO
Governing Board og hos medlemmene
av Professional Services Committee i
ECOO. Utfordringene har vært å formulere spørsmålene slik at forståelsen er lik i
de ulike verdensdelene og ulike kulturer.
Fortsatt gjenstår det en del arbeid med å
tilpasse undersøkelsen til WCOs fem regioner/verdensdeler. Først ut er Europa,
hvor man samarbeider tett med ECOO
for å lage den første regionale rapporten.
De første offisielle rapportene er tenkt
basert på samme mal som ECOOs Bluebook fra 2008.
På nettsiden www.pellesweb.no/wew kan
utviklingen av arbeidet med den verdensomspennende datainnsamlingen følges.
28
Optikeren 6/2011
C A N
S E E
Y O U
T H I S
Y O U R
I N
P R A C T I C E ?
Enklere å se mere
med optomap®
Optos sin egenutviklede SLO-teknikk gir et bilde med inntil 200° dekning (82 %) av
netthinnen. Bildene tas på under et kvart sekund og kan betraktes i et eget bildeprogram umiddelbart. Dilatasjon er normalt ikke nødvendig og bildene tas enkelt ned til
2 mm pupillediameter. Bildene bygges opp av reflekser fra en grønn (532 nm) og en
rød (633 nm) laser. Det leveres utstyr med blå laser (488 nm) i tillegg for angiografi.
Tel: +47 908 55 004
Email: [email protected]
optos.com
© 2011 Optos. All rights reserved. Optos and optomap are registered trademarks of Optos plc. P/N 453001v1/NO
Fagartikkel
Barn og tenåringer
— kan kontaktlinser inngå i deres liv?
Tidligere har man frarådet barn under 16 år å bruke kontaktlinser.
Men med bedre design og material i linsene, og endagslinser til en
overkommelig pris, er det enklere for unge med ametropi i dag å
prøve kontaktlinser – men er det så bra? Denne artikkelen gransker
situasjonen som gjelder for både optikere, unge med synsfeil samt
forskningsresultat som peker på at bruk av kontaktlinser kan få dramatiske konsekvenser for unge brukere.
Tekst: Sarah Morgan
(Artikkelen er tidligere publisert i det engelske optikertidsskriftet Optician og godkjent
for publisering i oversatt format i Optikeren.
Artikkelen er oversatt av Tina Eliasen Hustad).
Tilpasningstrender
I en nylig gjennomført undersøkelse om
tilpasning av kontaktlinser rundt i verden1, har data fra flere enn 100 000 brukere blitt studert og det har vist seg at kun
0,1% av brukerne var småbarn (fra 0 til 5
år), 1,6% var barn (fra 6 til 12 år) og 11%
tenåringer. Dette varierer rundt i verden; i
USA var 17% av brukerne under 18 år og
i Storbritannia var 11 % under 18 år.
Forskjellige kategorier ut fra alder
Adferden når det gjelder foreskrivning
for de fleste optikere som behandler
småbarn stemmer med den svært lave
prosenten som undersøkelsen viste, ikke
bare på grunn av at nærsynthet ikke er
så vanlig blant småbarn, men også fordi
det kliniske behovet for kontaktlinser
for spedbarn og småbarn ikke er så vanlig. Ved for eksempel unilateral aphaki,
der tilpasning av kontaktlinser så snart
som mulig påvirker resultatet av synsskarpheten betydelig2, skjer vanligvis
behandlingen på kontaktlinseavdelingen
på en øyeklinikk. Selv om det er femten
ganger flere kontaktlinsebrukere i neste
aldersgruppe (6 til 12 år), stemmer dette
bra overens med at nærsynthet fortsatt
ikke er så vanlig i denne aldersgruppen,
men det er en betydelig variasjon ut fra
rase3. Epidemiologiske studier har vist at
nærsynthet blant tenåringer (13 til 17 år)
er cirka 34%4, noe som også fremgikk av
resultatet fra undersøkelsen av foreskrivningstrender, som viste et økt antall bru30
Optikeren 6/2011
kere i denne aldersgruppen.
Slik påvirkes mindreårige
av kontaktlinsebruk
Kontaktlinser gir barn og tenåringer samme muligheter som voksne når det gjelder å korrigere synet. Kontaktlinser kan
anses å passe bedre for tenåringer med
tanke på deres selvbilde og ønsket om å
være som alle andre. Dette kan føre til at
yngre personer (6 til 12 år) med synsfeil
behandles mer konservativt og blir oversett. En omfattende studie som nylig har
blitt gjort om hvordan kontaktlinsebruk
påvirker barn og tenåringer, viser at begge aldersgruppene opplevde at livskvaliteten og utseende ble forbedret samt at
det var enklere å delta på aktiviteter5. Alderen da nærsynthet begynner å vise seg
kan være i 10- til 11-årsalderen og det å
sørge for at disse barna får kontaktlinser
har vist seg å påvirke deres selvoppfatning av utseendet, atletiske og sosiale
evner6.
I hvilken alder er det best å begynne
med kontaktlinser?
Det er flere faktorer som spiller inn når
det gjelder å avgjøre om et barn eller en
tenåring skal ha kontaktlinser. Alderen
har stor betydning, men faktorer som
gjelder kun for det enkelte individ kommer til å ha størst innflytelse. Hvis det for
eksempel handler om en tiårig gutt som
er svært aktiv i ballspill (hvor faren er
nærsynt og en erfaren kontaktlinsebruker) er det en selvfølge at kontaktlinser
kan være et alternativ. Det kan variere
mye hvor moden man er i 12- til 14-årsalderen, så det er svært viktig at optikeren og foreldrene avgjør dette sammen.
Selvfølgelig må også barnet som berøres
av dette ha lyst til å prøve kontaktlinser.
Langsynthet i 12- til 14-årsalderen
kan også være et problem når det gjelder
briller, spesielt hvis de driver med aktiviteter som dans, turn eller forskjellige
idretter der brillene kan gli ned på nesen.
Diskusjoner med foreldre om linsebruk
for barnet bør foretas innledningsvis. Når
foreldre får vite at barnet trenger briller,
kan det føles litt vanskelig siden det kan
bety at barnet trenger synskorrigering
resten av livet. Foreldre tenker ofte på
erfaringer fra deres egen barndom, som
brukere av briller, eller kanskje på at de
barna som hadde briller ble ertet av andre barn. Forskning har vist at det er 35%
høyere risiko for barn som har briller til
å bli mobbet på skolen, enten fysisk eller verbalt, sammenlignet med barn som
ikke har briller7. Dette bør optikere tenke
på når de velger mellom briller og linser
til barn i skolealder og undersøke om det
passer for barnet å ha kontaktlinser.
Gjennomsnittsalderen når unge personer begynner med kontaktlinser er 13
år. Utvikling og økning av nærsyntheten
er vanligere i denne alderen3 og kan anses som en av hovedårsakene til at man
vil ha kontaktlinser. Puberteten med dens
kroppslige forandringer starter både for
gutter og jenter omtrent i denne tiden og
det kan bli en belastning å benytte briller,
og på den måten skille seg ut fra mengden. Å gå fra å bruke briller til kontaktlinser kan oppleves som svært positivt og at
man blir mer som alle vennene som ikke
har briller. Selv om foreldrene ikke er så
begeistret over de siste motetrendene,
og barna vil ha visse merker eller tar til
seg forskjellige stiler, så er det likevel en
svært menneskelig atferd8. Derfor kan en
av de motiverende faktorene være at ten-
Fagartikkel
åringen ikke vil ha briller på skolen, siden
man da skiller seg ut fra de øvrige i gruppen.
Er det kun visuelle fordeler?
Samtidig som det er åpenbare praktiske
fordeler med å bruke kontaktlinser for
middels aktive 8- til 17-åringer, er det i
tillegg mindre signifikante effekter som
kan ha betydelig innflytelse på deres
livskvalitet – også for den nedre delen
av denne aldersgruppen. Jeff Wallines
banebrytende forskning har vist at både
barn og tenåringer som får kontaktlinser
opplever at hele deres livssituasjon forbedres (på samme måte som for voksne i
tilsvarende situasjon) sammenlignet med
venner som har briller5. Det virker som en
selvfølge at tenåringer kan oppleve at de
får bedre selvtillit om de går over til kontaktlinser, men det samme skjedde også
med barn i alderen 5 til 12 år. Med disse
funnene som bakgrunn kan man, når
man informerer foreldre om den synskorreksjonen barnet trenger, også informere
om at bruk av kontaktlinser har vist seg å
gi forbedret selvtillit når det gjelder utseende og at det blir lettere å delta i aktiviteter.
Tar det lengre tid for optikeren
å undersøke barn og tenåringer?
Barn må selvfølgelig behandles på en annen måte enn voksne, ikke bare når det
gjelder å forklare prosedyrer i synsundersøkelsen, men også for å teste ut kontaktlinser. Tenåringer kan behandles på
samme måte som voksne, men med barn
kreves det antakelig mer tid for å sette
inn og ta ut linsene6. Det tar nok ikke mer
enn et kvarter og gjøres vanligvis av noen
blant øvrig personal i butikken. Akkurat
som ved tilpasning for voksne kommer
den ekstra tiden ofte an på om det er problem med små øyeåpninger og den nødvendige kontrollen av øyelokkene ved
tilpasning av linser.
Er briller man har mistet eller ødelagt
tegn på ansvarsløshet?
Når man prøver ut kontaktlinser på barn
og tenåringer, er det viktig for både optikere og foreldre å tenke over om barnet/
tenåringen er moden for det ansvaret det
innebærer å bruke og pleie kontaktlinser.
Ofte er det for eksempel brillenes tilstand
som får optikeren til å tilby kontaktlinser
som et alternativ. Om barnets briller ofte
går i stykker eller forsvinner, assosieres
det kanskje først og fremst med slurv, men
Illustrasjonsfoto: ScanStockPhoto
dette kan også være et tegn på at barnet/
tenåringen er lei av brillene sine og i stedet vil ha en synskorringering uten dem.
I slike tilfeller kan tilsynelatende slurvete
barn eller tenåringer, forvandles til svært
ansvarsfulle kontaktlinsebrukere for å
slippe å bruke briller når de er sammen
med vennene sine.
Utseendet blir stadigere viktigere i
takt med teknologiens utvikling
Barn og tenåringer som bruker kontaktlinser i dag har vokst opp med internett
samt bredbånds- og wifi-oppkobling. De
har ingen erfaring med hvordan det var
når disse kommunikasjonsmulighetene
ikke eksisterte. Det er først og fremst tenåringene som kommuniserer med vennene sine via internett med hjelp av program som Skype eller iPhone-apper som
for eksempel Facetime, der man enkelt
kan ha videosamtaler, hvor det er viktig
å se bra ut både i den virkelige verden og
i den virtuelle verden når de omgås og
chatter online med sine klassekamerater
etter skolen.
Når det senere blir aktuelt med førerkort, stilles det spesifikke krav til synet. Det kan også være en avgjørende
faktor for å gå over til kontaktlinser om
man ikke allerede har gjort det. Foreldre
blir antakeligvis mer urolig for bilkjøring
på natten enn hva tenåringene selv blir,
og med forstørrede pupiller under disse
omstendighetene er det enda viktigere å
etterstreve best mulig syn med sfæriske
linser eller toriske linser der dette anbefales. Forskning har vist at tenåringer har
marginalt lengre brukstid sammenlignet
med barn, med et gjennomsnitt på 80 timer i uken. De yngre brukerne tenderer å
bruke linsene sine avhengig av aktiviteter9.
avgjøre hvilken type linser
Å
man skal ha
De fleste studenter som nå utdanner seg
til optikere er født på 1990-tallet. De husker ikke tiden når endagslinser ikke eksisterte. De var i tiårsalderen når de første
linsene i silikonhydrogel ble lansert. Eldre erfarne optikere ser disse produktene
som et betydelig fremskritt, mens den
nye generasjonen optikere ser dem som
en selvfølgelighet.
Til tross for denne forskjellen i innstilling blant dagens optikere, finnes det et
bredt tilbud av endagslinser og silikonhydrogellinser som gir unge brukere, deres
optikere og foreldre stor valgfrihet. Når
det gjelder stabile linser kontra myke,
er det mer sannsynlig at man får et mer
langvarig linsebruk med myke linser10.
Foreldre bekymrer seg ofte over barOptikeren 6/2011
31
Brilleland vil ha ditt
klarsyn over hele landet!
Hvor finnes de beste jobbene?
Gjøvik - Levanger - Oslo - Bærum - Drammen - Trondheim - Tromsø
Vi gir deg fem gode grunner til å vurdere
Brilleland som neste arbeidsplass
Vi har gode betingelser og fleksible arbeidsordninger
Vi kan gi deg bostøtte og dekke pendlerutgifter
Vi gir deg faglig påfyll med tilbud om videreutdanning og ledertrening
Vi er opptatt av at våre optikere skal bli sett og hørt
Vi har mange karrieremuligheter i en stor organisasjon med solid nettverk
Er du utdannet optiker, fersk
eller erfaren, ledig eller i annen
jobb? Det spiller ingen rolle.
Ta kontakt med oss, så tar vi
en prat om din framtid i vår
brillefamilie.
Velkommen til vår brillefamilie.
Vi i Brilleland sier til våre kunder: Se så enkelt!
Vi kan gjøre det enkelt også for deg som er optiker. Vil du bygge erfaring? Pleie
eller rømme fra lokal kjærlighet? Reise hjem igjen til den vakre hjembygda - eller
kanskje komme deg skikkelig langt vekk derfra? Vi skreddersyr løsninger for
flytting, pendling eller til og med utkjøp av låste avtaler.
Ring oss uansett dagens situasjon så tar vi en prat om din potensielle nye
hverdag.
Les også mer om oss på våre nettsider: www.brilleland.no/om-brilleland
PS – vi belønner tips som leder til faste ansettelser. Kontakt oss for mer
informasjon om dette.
Kontakt oss på e-post [email protected]
eller ring HR på 67 56 53 64 for mer
informasjon om stillingene.
Fagartikkel
nets evne til å passe på linsene sine og
lurer på om det ikke blir altfor komplisert
å bruke kontaktlinser. På grunn av dette
er endagslinser et svært populært alternativ og der månedslinser er å foretrekke
klinisk på grunn av linseparametre, design og material, trenger ikke foreldrene
å bekymre seg siden barn har vist seg å
være meget kapable til å følge instruksjonene11-12. Barnets forhold til optikeren
påminner ofte om forholdet til en lærer
og denne følelsen av autoritet hjelper til
å fastsette hvor viktig det er å følge de
pleiereglene som gjelder for kontaktlinsene.
Hva med sikkerhet?
Foreldre lurer ofte på hvor trygt det er å
bruke linser og optikeren skal gå gjennom dette spørsmålet med dem før de
bestemmer seg angående barnet. Det er
viktig at både foreldre og barn får detaljerte anvisninger når det gjelder hygienen, bruk og pleie av linser. Den sjeldne,
men problematiske dannelsen av mikrobiell keratitt (MK) kan være ødeleggende
for hvem som helst og spesielt for en ung
pasient. Tydelige instruksjoner om hvilke
tegn og symptomer man skal være oppmerksom på, slik at man ved en akutt situasjon vet hva som skal gjøres, må gis.
På samme måte som man før en flyreise
får instruksjoner om hvordan redningsvesten skal brukes i en nødssituasjon, får
man instruksjoner når det gjelder MK –
og dette er instruksjoner som man må få,
men som man antakelig aldri kommer til
å få bruk for.
Gutter og jenter
I følge informasjon når det gjelder voksne
er det flere kvinner enn menn som bruker
kontaktlinser13-14, en lignende fordeling
kan vi se hos barn- og tenåringsbrukere1.
Jenter er vanligvis mer modne enn gutter
i samme alder og det kan være en avgjørende faktor for optikere og foreldre.
Foreldrenes ansvar
Når mindreårige får kontaktlinser er det
viktig at foreldrene er involverte i prosessen og helt innforstått med den overvåkende rollen de kommer til å få. Av og til
passer barn og tenåringer bedre på seg
selv når ikke foreldrene maser på dem
hele tiden, så om man har et passende
venterom for foreldrene i denne sammenhengen med gratis internett hvor
opptatte foreldre kan arbeide eller holde
seg sysselsatte med annet, kan mye være
34
Optikeren 6/2011
gjort. Både barn og foreldre bør skrive
under et samtykkedokument der det står
at de har fått informasjon og at de godkjenner linsebruk. Når det gjelder svært
små barn kan foreldrene lære seg å sette
inn og ta ut linsene om barnet synes det
er vanskelig. Det er i så fall meget viktig
at barnet kan ta ut linsene selv, dersom
dette skulle behøves i løpet av skoledagen.
En annen avgjørende faktor angående hvor motiverte foreldre er for at barna
deres skal bruke kontaktlinser er deres
egen erfaring med synskorrigering. Om
de selv har samme skjevhet på hornhinnen og positiv erfaring med kontaktlinser, er det antakelig mer positivt innstilt
til linser for barnet. Om foreldrene derimot har normalt syn og barnet er nærsynt, hjelper det ikke å demonstrere for
dem med hjelp av testlinser i plusstyrker
hva et ukorrigert syn innebærer for barnet. Med denne erfaringen er det lettere
for dem å forstå at det ikke er et alternativ
å trene uten briller.
Det hender at foreldrene har betydelige skjevheter på hornhinnen, men at de
aldri har testet linser selv. Å gå over til
kontaktlinser, for de som ikke har testet
det, føles som en altfor stor forandring.
Om man lar dem prøve linser for å se
og oppleve hvordan det føles når de skal
teste nye brilleinnfatninger, slik som det
angis i EASE approach-studien14, kan
de forstå hva linser skulle innebære for
barna deres på en bedre måte. Med foreldrenes samtykke, kan EASE approach
også brukes som et mer forsiktig alternativ for å prøve kontaktlinser for en
ung person som er i tvil og fokusere på
at man må kunne se for å velge den nye
innfatningen i stedet for å sjekke om man
vil ha kontaktlinser. Dette vil uansett bli
åpenbart etter erfaringen med dem – det
viktige er på hvilken måte man får teste
linser.
Konklusjon
Den sosiale fordelen med økt selvtillit for
barn som bruker kontaktlinser, og takknemligheten som barnet føler for optikeren som har gjort denne forandringen av
barnets image mulig, må ikke undervurderes. Barna blir i stor grad formet i løpet
av skoletiden og utviklingen kan mange
ganger føles tyngende. Skjeve hornhinner kan være en ytterligere byrde som
kan avhjelpes ved å normalisere utseendet med hjelp av kontaktlinser. Den som
mobber ser brillene, ikke barnet bak dem,
og denne innsikten er ytterligere en faktor
å ta med i beregningen når man rådfører
seg med foreldre som selv aldri har hatt
briller i løpet av skoletiden. Selvfølgelig er foreldrenes delaktighet avgjørende
når optikeren foreslår kontaktlinser som
et positivt tillegg til synskorrigeringen.
Den hjelp og råd som optikeren gir har
en varig effekt. Det er ikke bare barnet
som setter pris på et varig samarbeid med
optikeren, men det er også svært viktig
for foreldrene at deres barn blir tatt godt
vare på.
Referanser:
1. Efron et al. Survey of Contact Lens Prescribing to Infants, Children, and
Teenagers. Optom Vis Sci (2011) ss
2. Chen et al. Long-term results of early
contact lens use in pediatric unilateral
aphakia. Eye Contact Lens (2010) vol.
36 (1) ss 19-25
3. Logan and Gilmartin. School vision
screening, ages 5-16 years: the
evidence-base for content, provision
and efficacy. Ophthalmic Physiol Opt
(2004) vol. 24 (6) ss 481-92
4. Vitale et al. Increased prevalence of
myopia in the United States between
1971-1972 and 1999-2004. Arch
Ophthalmol (2009) vol. 127 (12)
ss 1632-9
5. Walline et al. Benefits of contact lens
wear for children and teens. Eye
Contact Lens (2007) vol. 33 (6 Pt 1)
ss 317-21
6. Walline et al. Randomized trial of the
effect of contact lens wear on
self-perception in children. Optom Vis
Sci (2009) vol. 86 (3) ss 222-32
7. Horwood et al. Common visual defects
and peer victimization in children.
Invest Ophthalmol Vis Sci (2005) vol. 46
(4) ss 1177-81
8. Cialdini, R. Influence: science and
practice. Publisher Pearson Education,
June 2000. ISBN-13: 978-0321011473
9. Jones-Jordan et al. A comparison of
spectacle and contact lens wearing
times in the ACHIEVE study. Clin Exp
Optom (2010) vol. 93 (3) ss 157-63
10. Jones-Jordan et al. Gas permeable and
soft contact lens wear in children.
Optom Vis Sci (2010) vol. 87 (6)
ss 414-20
11. Walline et al. Daily disposable contact
lens wear in myopic children. Optom
Vis Sci (2004) vol. 81 (4) ss 255-9
12. Soni et al. Will young children comply
and follow instructions to successfully
wear soft contact lenses?. CLAO J
(1995) vol. 21 (2) ss 86-92
13. Bowden and Harknett. Contact lens
wearer profile 2004. Cont Lens Anterior
Eye (2005) vol. 28 (1) ss 37-45
14. Wu et al. Contact lens user profile,
attitudes and level of compliance to
lens care. Cont Lens Anterior Eye
(2010) vol. 33 (4) ss 183-8
Impression EyeLT
®
Vi har gjort det umulige mulig!
Uten EyeModel
Refraksjonsdata: Sph. 0,00, Cyl. 3,50 A 10º
Add 1,50
Med EyeModel
Refraksjonsdata: Sph. 0,00, Cyl. 3,50 A 10º
Add 1,50
Vi kan ikke endre de optiske lovene
– men vi er ikke langt unna
Nye Impression® kalkulert med EyeModel gir for første gang mulighet
for ulike cylindriske data for avstand og nær.
• Merkbareforbedringervedalleastigmatiskebrillesedler
• Betydeligeforbedringeri23%avalleordre
• Unngåavvikiakseretningmedopptil9°
• Unngåfeilicylinderverdipåopptil0,5D
voice.as
Gi kundene dine bedre syn
Fagartikkel
Hva innebærer biokompatibilitet
i forbindelse med kontaktlinser og
linsevæske, og hvordan måler vi den?
Del 1.
Dette er del én i en serie i tre deler som undersøker likheter og forskjeller når det gjelder meninger
som optikere har og belegg innenfor den vitenskapelige litteraturen når det handler om corneal staining (fluoresceinfarging av hornhinnen), preservative-associated transient hyperfluorescence (PATH)
(konserveringsmiddelassosiert forbigående hyperfluorescens) og kontaktlinsekomplikasjoner.
Forfatter: Paul Karpecki, O.D., F.A.A.O.
(Artikkelen er tidligere publisert i det engelske optikertidsskriftet Optician og godkjent
for publisering i oversatt format i Optikeren.
Artikkelen er oversatt av Tina Eliasen Hustad).
I løpet av det siste tiåret har det pågått
en debatt om den kliniske betydningen av asymptomatisk corneal staining
(CS) (flekker på hornhinnen) ved bruk
av natriumfluorescein (FL) til kontaktlinsebrukere; spesielt blant brukere av
flerfunksjonelle væsker (MPS), der man
har observert et høyt nivå av hyperfluorescens ca. to timer etter innsetting av
kontaktlinser.1 Flere forskere har foreslått
at denne forbigående hyperfluorescens
eller ”solution-induced corneal staining
(SICS)” kommer av inkompatibilitet mellom kontaktlinsen og linsevæsken, er et
mål på biokompatibilitet2,3 og er forutseende når det gjelder fremtidige hendelser.4,5
Forskning i senere tid antyder at den
forbigående hyperfluorescensen som har
blitt observert blant brukere av flerfunksjonelle væsker (MPS) er et godartet fenomen som er etiologisk forskjellig fra CS
som har blitt observert i fysiologiske og
patologiske situasjoner.6,7 Denne nye innsikten støtter oppfatningen om at hyperfluorescens på hornhinnen blant brukere
av flerfunksjonelle væsker (MPS), som
mine kolleger og jeg kaller preservativeassociated transient hyperfluorescence
(PATH) (konserveringsmiddelsassosiert
forbigående hyperfluorescens), er en artefakt uten kjente følger. Selv om mange
kolleger sammen med meg anser at PATH
36
Optikeren 6/2011
ikke er et tegn på en patologisk prosess,
virker det som at mange yrkesvirksomme
innen øyehelse (Eye Care Practitioners –
ECP) fortsatt anser at PATH er et tegn på
inkompatibilitet mellom kontaktlinser og
linsevæske. Hensikten er å avgjøre hvor
utbredt oppfatningen er, at asymptomatisk CS og/eller PATH er markører på inkompatibilitet mellom kontaktlinser og
linsevæske og om denne oppfatningen
baseres på vitenskapelige belegg i litteraturen.
For å evaluere overensstemmelsen mellom optikernes oppfatninger og
vitenskapelige belegg angående biokompatibilitet mellom kontaktlinser og
linsevæsker, ble det gjennomført en undersøkelse og en systematisk granskning
av litteraturen. Del én i denne serien i
tre deler undersøker resultatene når det
gjelder biokompatibilitet mellom kontaktlinser og linsevæsker. Del to og tre i
serien undersøker forståelsen av FI, CS,
PATH og risikofaktorene for inflammatoriske komplikasjoner av kontaktlinser vil
bli forsøkt publisert i senere nummer av
Optikeren.
Metoder
En global webbasert undersøkelse blant
ECP’er ble gjennomført for å bedømme
kunnskapsnivået og oppfatninger innen
biokompatibilitet, CS og risikofaktorer
når det gjelder komplikasjoner på grunn
av kontaktlinser. Statistiske analyser ble
gjennomført for å avgjøre sammenhengen mellom forskjellige oppfatninger når
dette ble ansett som nødvendig. Cohens
Kappa (κ) statistics coefficient8,9 ble brukt
for å avgjøre overensstemmelsen av oppfatninger mellom to grader av biokompatibilitet. En systematisk granskning
av litteraturen (referansegranskninger,
bransjemagasiner og referat fra vitenskapelige møter) når det gjelder CS og biokompatibilitet ved bruk av kontaktlinser
inkludert alle relevante grunnleggende
referanser frem til 31.mars 2011 ble gjennomført. Referanser på behandlinger
av alvorlig okulær/systematisk sykdom,
kirurgisk/traumatologisk etiologi eller
behandlinger som ikke inneholdt nok informasjon for å avgjøre deres relevans ble
ekskludert. Resultatet av granskningen
ble sammenlignet med oppfatningen til
de som svarte på undersøkelsen for å avgjøre i hvilken grad disse oppfatningene
er baserte på bedrifters markedsføring eller på støttende forskning.
Resultat og diskusjon
Undersøkelsens demografi
Sammenlagt 1229 ECP’er svarte på
grunnleggende demografiske spørsmål
og minst ytterligere ett spørsmål. Av de
som svarte jobbet 4,9% i Australia, New
Zeeland eller i den asiatiske Stillehavsregionen, 1,5% i Afrika eller Midtøsten,
32,4 % i Storbritannia eller EU og 61,2%
i USA. 36,3% av de som svarte møtte
<15 kontaktlinsepasienter i uken, 33,8%
møtte 15 til 30, 25% møtte 25 til 64 og 5%
møtte ≥ 65 pasienter.
Biokompatibilitet i forbindelse med
kontaktlinser og kontaktlinserengjøringsprodukter innebærer…
Basert på respondentenes innsikt når det
Fagartikkel
gjelder biokompatibilitet, er de vanligste
valgte eksemplene integritet i hornhinneceller, væteevne og/eller interaksjon
mellom kontaktlinser og linsevæske som
ble valgt av cirka 60% av de som svarte,
mens færre (30%) valgte PATH (konserveringsmiddelassosiert forbigående
hyperfluorescens) (figur 1). De vanligste
svarene når det gjelder hva biokompatibilitet innebærer (ikke inkludert i multiple choice-spørsmålene) var, opprettholder eller er kompatibelt med øyehelse
(13,6%) og komfortabelt eller ikke irriterende (13,4%). Kun 4,9% erkjente at de
ikke var sikre på hva biokompatibilitet
innebærer.
Mindre enn 10% av respondentene
valgte kun ett svar, mens 72% valgte tre
eller flere alternativ av åtte mulige (figur
2). Antakelser om oppfatning av biokompatibilitet havner innenfor to løse
kategorier. Den første inneholdt væteevne og oksygengjennomtrengelighet,
som ble valgt sammen ≈97% (κ = 0,969;
95% CI = 0,9552, 0,9828) av 70,1% av respondentene. Kun en vag enighet med
noen av de andre alternativene ble notert i disse svarene (tabell 1). Den andre
kategorien, som beskrives som ”celleresponser”, inkluderer CS, PATH, corneal
inflammation/infiltrates (CIE), interaksjon mellom linser og væske, integritet i
hornhinneceller og hornhinnetoksisitet,
ettersom det var liten til moderat enighet
(κ = 0,2421-0,5537); for om det ene var et
eksempel på biokompatibilitet, så gjaldt
det for det andre også. Mer enn 88% av
respondentene tror at celleresponser på
grunn av kontaktlinser er et eksempel på
biokompatibilitet.
Av de som ble spurt som trodde at
CS er et eksempel på biokompatibilitet,
trodde også 67,3%, 67,6% respektive
51,5%, at CIE’er, hornhinnecellestoksisitet og PATH var eksempel på biokompatibilitet, trodde også 86,8%, 68,9%,
87,0% respektive 73,5% at CS, CIE’er,
interaksjon mellom linser og væske, og
celletoksisitet er eksempel på biokompatibilitet (liten til moderat enighet; κ =
0,2847-0,4307). Mens 75% (278/370) av
respondentene som tror at PATH er et
eksempel på biokompatibilitet også tror
at integritet i hornhinneceller er et eksempel på biokompatibilitet, så viser de
kun en liten enighet (κ = 0,1612), ettersom 62,8% (468/745) av respondentene
som tror at integritet i hornhinnens celler
er et eksempel på biokompatibilitet ikke
tror at PATH er det.
Figure 1. Respondents Beliefs and Support in the Literature as to Measures of “Biocompatibility"
in the Context of CLs and CL care products
Corneal cell integrity
60,6
Wettability
60,5
Contact lens/lens solution interactions
59,8
Oxygen permeability
56,5
Corneal staining
50,7
Cell toxicity
45,8
Corneal inflammation or infiltrates
39,9
Corneal fluorescence associated with lens care solutions
30,1
Maintains (compatible with) eye structures & health
13,6
Comfort/Non-irritating
13,4
Maintains healthy tears/tear film
Measure of biocompatibility
6,2
Matches/mimics healthy eye, ocular surface
Not a measure of
biocompatibility in the absence of
other signs and symptoms
5,9
Minimal disruption
5,1
Maintains (or produces) good vision or function
4,8
No tissue damage
4,6
Clean lens/no deposits/effective disinfection
Not a measure of
biocompatibility
3,8
Matches/mimics healthy tears or tear film
3,3
Matches/maintains pH
2,4
Absence of a hypersensitivity reaction
2,0
Not sure what it means
Not sure what biocompatibility
means
4,9
0
10
20
30
40
50
60
70
Percent
Table 1. Concordance among measures
of biocompatibility.
Wettability
Wettability
O2 permeability Corneal staining
0.969 ± 0.0071
(0.9552, 0.9828)
PATH
0.0761 ± 0.0263 0.0683 ± 0.0244 0.4307 ± 0.0234
CIEs
0.0805 ± 0.0259 0.1437 ± 0.0265 0.5537 ± 0.0232
Cell toxicity
CIEs
—
O2
permeability
Corneal
staining
Lens/ solution
interactions
Corneal cell
integrity
PATH
Lens/
solution Corneal cell Cell
interactions integrity toxicity
—
0.0763 ±0.0285 0.043 ± 0.0283
0.0607 ± 0.0286
NC
—
—
0.3785±
0.0268
0.3634±0.026 0.2847±0.0214
—
0.2421 ±
0.0248
—
0.0839 ±
0.1145 ± 0.0286 0.1784±0.0282 0.2427±0.0271 0.1612±0.0226 0.2932±0.0245 0.0286
0.2552 ±
0.027 ± 0.0273 0.0449 ± 0.0278 0.4376±0.0255 0.3426±0.0257 0.5219±0.0243 0.0261
—
0.3952
±0.0249
—
NC = observed concordance is smaller than mean-chance concordance.
K concordance: NC = no better than chance, 0 to 0.2 = slight agreement, 0.21 to 0.4 = fair agreement, 0.41 = 0.60 moderate agreement, 0.61 =
0.80 is substantial agreement, and 0.81 to 1 is almost perfect to perfect agreement.
Systematisk oversikt
Totalt 1198 primære unike referanser ble
identifisert; 161 hadde relevant informasjon om biokompatibilitet og kontaktlinser og/eller linserengjøringsvæsker.
Undersøkelse kontra litteratur
Til forskjell fra andre typer biomaterial,
der egenskapen nøytral er mulig å oppnå,
er dette ikke mulig med kontaktlinser ettersom bare det at man bruker kontaktlinser, uavhengig av material påvirker tårefilmen og øyet negativt.10-15 Gjennom et
grundig søk i litteratur og bøker om biomaterial, biokompatibilitet for kontaktlinser og linsevæske kan man generelt si
at: ”et materials/linsevæskens evne til å
interagere med levende celler/vev ved å
ikke være giftig, skadelig eller forårsake
immunologiske reaksjoner og samtidig
oppføre seg og fungere på riktig måte.”16
Dessuten er det materialets evne til å fungere med en passende respons hos verten
i en spesifikk applikasjon og plass for applikasjoner.17
Ut fra denne definisjonen er det ikke
mulig at en test alene kan forutsi hvordan kontaktlinser påvirker øynene og
flere tester kreves for å skape et bilde av
biokompatibilitet når det gjelder linsematerial, linsevæsker og deres respektive
konserveringsmiddel.18,19 Flere enn 87%
av respondentene var enige i at mer enn
én målestokk kreves for å evaluere biokompatibilitet (Figur 2).
Når eksempel på biokompatibilitet
ble evaluert isolert eller kun i form av en
side av biokompatibilitet, viser alle linser
som finnes på markedet, linsevæsker (og
deres respektive konserveringsmiddel)
Optikeren 6/2011
37
Fagartikkel
Figure 2. Number of Measures of Biocompatibility
Chosen by Respondents
20%
18,6%
Percent of respondents
18%
15,6%
16%
13,8%
14%
11,9%
12%
11,1%
9,8%
10%
8,3%
8%
6%
4%
6,9%
4,1%
2%
0%
0
1
2
3
4
5
6
7
All (8)
Number of choices picked
*While 4.9% of total respondents chose “does not understand what biocompatibility means”, 0.8% of
respondents also chose one of the options as well.
og linse-/væskekombinasjoner et høyt
nivå av biokompatibilitet om de brukes
på riktig måte.20-63
Det fremgår imidlertid av litteraturen
av det er behov for mer enn en måte å
evaluere biokompatibilitet på. Et produkt
viste forbedret biokompatibilitet i følge
definisjonen ovenfor og basert på det
eksempelet som har blitt studert,,40,64,65
men senere ble det oppdaget at det hang
sammen med dårlige resultat.66,67 Et eksempel er væteevne, noe som mer enn
60% av respondentene trodde, og som i
følge definisjonen er en indikator på biokompatibilitet, som har vist seg å være
overlegen i visse linsevæsker64. Men MPS
med høyere væteevne har også vist seg å
være assosiert med høyere nivåer av CIE,
for eksempel infiltrativ hornhinneinflammasjon. 66-72
Ut fra denne definisjonen av biokompatibilitet, og med vitenskapen om at
ingen metode isolert kan bedømme biokompatibilitet eksakt, er i følge respondentene alle eksemplene som vises i figur
1 passende eksempler, utenom PATH og
CS avhengige av sammenhengen.
Hvor godt CS passer som eksempel på
biokompatibilitet...
Fravær eller nærvær av CS kan være eller ikke være et tegn på biokompatibilitet, ettersom det har blitt observert i høy
proporsjon hos friske personer som ikke
bruker kontaktlinser (opp til 80%)73-78 og
friske brukere med fungerende kontaktlinsebruk.20,79-81 Dessuten blir observert CS-frekvens
38
Optikeren 6/2011
bestemt ut fra hvor ofte optikeren utfører
tester (de som for eksempel tror at CS blir
observert kun i patologiske situasjoner
utfører ikke tester så ofte).82 Det kan føre
til en feiltolkning at om det finnes CS, må
også epitelskade finnes til og med når alt
annet sier det motsatte. I tillegg varierer
graden av misfarging markant fra person
til person og fra dag til dag hos samme
pasient.74 Det er interessant at til og med
i populasjoner med generelle forstyrrelser, for eksempel diabetes83 og keratoconus,84-86 som ofte har tørre øyne87-89 og
CS (total og >Grad 3),89 så var det ingen
korrelasjon mellom komfort eller synsrelaterte livskvalitetspoeng og CS.83-86
Som tabell 2 viser, støtter ikke
større deler av litteraturen at CS er et
eksempel på biokompatibilitet som
≈51% av respondentene trodde, ettersom CS ofte ikke korrelerer med andre tegn10,20,28,30,33,35,36,49,90-100 eller symptom24,26,28,35,36,43,96,98,101-108 som er sanne
eksempler på biokompatibilitet. Av de
studier som viste en sammenheng mellom CS og tegn eller symptom, 109-114
virker det som det er kun misfargingen
og konjunktiv rødme mellom klokken 3
og 99110,111 som viser konsekvens, noe
som heller kan komme av CS etiologi enn
av CS selv. Studien av Szczotka-Flynn og
kolleger109 som har blitt brukt som støtte
for asymptomatisk CS for å være forutsigbar for CIE har nå blitt trukket tilbake siden en nylig foretatt større studie (LASH)
har vist at det ikke finnes noe sammenheng.92 En annen studie antyder en sammenheng mellom CS og IK, men ingen
statistiske resultat som styrker dette har
blitt rapportert.115 Andre studier viser inkonsekvente resultat angående hvordan
omfatning, dybde eller type av CS som
hører sammen med symptomer,112-114 noe
som gjør disse funnene verdt å debattere
Er PATH et eksempel på biokompatibilitet for kontaktlinser og linserengjøringsvæsker?
Slik som det vises i tabell 3, er PATH
ikke et eksempel på biokompatibilitet.1,34,44,46,47,53,57,60,116-133 I litteraturen er det
kun en håndfull studier som har funnet
en sammenheng mellom PATH og tegn,
symptom og/eller ”eksempel på toksisitet”.5,55,134-136 Men noen grupper som har
gjennomført disse studiene har enten
publisert lignende studier som ikke viser noe sammenheng (i det hele tatt eller i klinisk signifikante grader)56,122 eller
på nytt analysert data som viser at PATH
ikke er en avgjørende faktor når det gjelder komplikasjoner med kontaktlinser
(for eksempel CIE).116,117
Mens størstedelen av studiene rapporterte om at det ikke var noe sammenheng av betydning mellom PATH og andre kliniske eksempel,34,44,46,47,53,57,60,117-134
har noen studier funnet en sammenheng
mellom PATH og visse tegn.114-116 Den
eneste studien som ble publisert i den
referentgranskende litteraturen som rapporterte en sammenheng mellom PATH
og annen okulær forandring fant kun en
svak motsatt korrelasjon mellom PATH
(men ikke flekker på konjunktiva med
lissamine green) og konjunktiv kjemisk
terskel.116 Motsatt ble det ikke rapportert
om korrelasjon for kjemiske terskler på
hornhinner eller hornhinneterskler og
pneumatiske, mekaniske eller taktile terskler og PATH eller flekker på konjunktiva.
Kun én studie har vist statistisk signifikant sammenheng mellom PATH og
redusert komfort og tørrhet,55 mens flere
andre studier har antydet dette uten statistisk støtte for denne påstanden.3,137-141
I slike studier viste grupper som brukte
MPS med lavere nivåer av PATH et høyere komfortnivå og mer positive symptom enn de som brukte MPS med høyere
nivåer av PATH, men med en korrelasjon
mellom nivåene og komforten ble ikke
rapportert.3,137-141 Bristen på sammenheng
mellom komfort og PATH er ikke overraskende ettersom til og med når CS er
ekstrem,29 er den ikke forutsigbar om
komfort og ubehaget er størst (på slutten
Fagartikkel
Table 2. Association of signs and symptoms with CS in healthy CL wearers who do not use
MPS.
Associated or Correlated
(Statistically Significant)
Sign or Symptom
No Association or Correlation*
Corneal infiltrates
Chalmers, 201090; Lakkis, 2005(RGP) 91; Szczotka-Flynn, 2010(SiHy)92
Corneal/limbal
neovascularization
Aakre, 2004(SiHy)20; Chalmers, 2005(SiHy)28; Fonn, 1995 (RGP&SCL) 93; Kuo, 2008(SiHy)94
Epithelial microcysts
Kuo, 2008(SiHy)94
Corneal edema
Kuo, 2008(SiHy)94; Efron, 199395; Fisher, 199536
Blepharitis
Kuo, 2008(SiHy)94
MGD
Arita, 200910; Kuo, 2008(SiHy)94
Limbal or bulbar redness
Chalmers, 2005(SiHy)28; Doughty, 2005(SiHy)33; Fahmy, 2010;35 Fletcher, 199336; Fonn,
1995(RGP&SCL)93; Kuo, 2008(SiHy)94; Michaud, 2009(SiHy)97; Paugh, 198898
Palpebral redness
Du Toit, 200299
Tarsal abnormalities
Fonn, 1995(RGP&SCL)93
Conjunctival staining
Fahmy, 201035; Kuo, 2008(SiHy)94; Morgan, 2009(SiHy)49
Infection
Lakkis, 2005(RGP)91
Lens deposits
Fahmy, 201035; Maldonado-Codina, 2004100
Comfort
Bickel, 1997(RGP)24; Brennan, 2007(SiHy)26; Du Toit, 2001101; Fahmy, 201035; Fisher, 199536;
Fletcher, 199396; Li, 200943; Lipson, 2007102; Maldonado-Codina, 2005(RGP&SCL)103; Orsborn,
1998104; Paugh, 198898; Stahl, 2009105; van der Worp, 2009 (RGP)106
Walker, 2007(lens dependent)112; Truong, 2008
(SiHy; CS extent inferior, CS central depth
only)113
Dryness/dry eye
Chalmers, 2005(SiHy)28; Fahmy, 201035; Pult, 2008107; Pult, 2009108
Du Toit, 2001(CS type not extent)101; Lundgrin,
2008(CS extent not type or depth)116; Truong,
2008(SiHy; inferior CS only)113
Blurred vision
Du Toit, 2001101; Fahmy, 201035
Signs
Szczotka-Flynn, 2007 (retracted)109
Young, 1992(RGP)110; Schnider, 1996 (RGP)111
Symptoms
Bold = published in peer-reviewed journal.
MGD = meibomian gland dysfunction; RGP = rigid gas permeable; SCL = soft contact lenses; SiHy = silicone hydrogel.
*Study lens noted in parentheses if RGP or SiHy, all other studies tested non-SiHy soft CLs. Additional pertinent findings also noted in parentheses.
Table 3. Association of signs and symptoms with PATH in healthy CL wearers who use MPS
Associated or Correlated
(Statistically Significant)
No Association or Correlation
Signs
Corneal infiltrates
Carnt, 2007(ARVO)116; Carnt, 200966; Willcox, 2008117; Zigler, 2007118
Carnt, 20075
Inflammatory mediators
Merchea, 200847
Corneal neovascularization
Zigler, 2007118
Corneal edema
Zigler, 2007118
Limbal or bulbar redness
Duench, 2006119; Dumbleton, 200634; Lipener, 200944; Maldinado-Codina, 2004120; Michaud,
2002121; Zigler, 2007118
Upper lid hyperemia
Michaud, 2002121
Palpebral redness/response
Michaud, 2002121
Tarsal abnormalities
Zigler, 2007118
Diec, 2010 134
Young, 2010135
Young, 2010135
120
; Zigler, 2007 (LG)
118
Conjunctival staining
Maldinado-Codina, 2004 (FL)
Infection
Sweeney, 2008123
; Young, 2009 (significant Grade 3)
Lens deposits/cleanliness
Maldinado-Codina, 2004120; Michaud, 2002121; Zigler, 2007118
122
2004120
Young, 2010 (dye NR)135
Young, 2010135; Diec, 2010134
Young, 2010135
Wettability
Maldinado-Codina,
Symptoms (general)
Dumbleton, 200634; Garofalo, 20051; Jones, 2002124; Keir, 2006125; Lipener, 200944; Martin, 201046;
Paugh, 2007126; Pritchard, 200353; Riley, 2006127; Situ, 1999128; Willcox, 2010129
Comfort
Cho, 199829; Dumbleton, 200634; Jones, 2005130; Lipener, 200944; Martin, 201046; Situ, 1999128;
Sorbara, 2009131; Tilia, 2009131; Townsend, 200560; Varikooty, 2005132
Santodomingo-Rubido, 200855
Dryness
Dumbleton, 200634; Lipener, 200944; Martin, 201046; Riley, 2006127; Situ, 1999128; Varikooty, 2005132
Santodomingo-Rubido, 200855
CWT
Lebow, 2006; Townsend, 2005
Blurred vision
Lipener, 2009
Symptoms
Bold = published in peer-reviewed journal.
ARVO = Association for Research in Vision and Ophthalmology; CWT = continuous wear time; FL = fluorescein; LG = lissamine green B; NR = not reported.
*Additional pertinent findings and points of clarification noted in parentheses.
Optikeren 6/2011
39
Fagartikkel
av dagen)144 når PATH vanligvis er fraværende.
Mens 60,6% av respondentene tror
at integritet i hornhinnens celler er et eksempel på biokompatibilitet, har studier
vist at PATH ikke tyder på cytotoksisitet142
og ikke heller skader på hornhinnens
overflate som undersøkes med elektronmikroskopi21,143-145 og in vitro-cytotoksisitet-data korrelerer bedre med irriterende
symptom enn PATH.146
Andre studier antyder at PATH bruker
upassende metoder for å måle fenomenet.
Forskning av en gruppe som bruker fluorofotometri har antydet at MPS sammen
med høye nivåer av PATH i 2 timer forårsaker en større fluoresceinutbredelse over
hornhinnen når det er høyere nivåer av
PATH.147-149 Men denne metodologien er
problematisk ettersom forskning har vist
at det ikke er mulig å foreta eksakte målinger av hornhinnens permeabilitet med
denne metoden i øynene som har CS på
noen områder >grad1 (≥5 punktatflekker)
avhengig av sammensmeltningseffekter
ved fluorometriske målinger.150 En forsker fant et høyere nivå av celleavslag i
øyne som brukte MPS (demonstrerende
PATH) kontra de som brukte et peroksidsystem,151 men hva dette innebærer og
hvor viktig det er vet man ikke enda siden
denne studien er preliminær med kun 5
personer og ennå ikke har blitt reprodusert av andre.
Om PATH dessuten er et eksempel på
biokompatibilitet, skulle løsninger som
viser lavere nivåer av PATH etter 2 eller
4 timer vise lavere grad av hornhinnebetennelse/infiltreringer, mindre celletoksisitet og bedre integritet i hornhinnens
celler, ble det rapportert fra 39,9%, 45,8%
respektive 60,6% av respondentene. Li-
kevel har MPS med lave nivåer vist en
sammenheng med CIE etter 2 timer66-72
og i alle studier utenom én,152 vist en
bedre evne til å påvirke epitelfysiologi
negativt.141-143,153-164 Dessuten viser MPS
som viser høyere nivåer av PATH mellom
1 og 4 timer enten lav eller ingen celletoksisitet,23,25,141-143,153-161,164 i nesten alle
studier,151,165,166 som vanligvis brukte tidspunkt som var irrelevante for den faktiske
bruken.
Når dessuten faktisk asymptomatisk CS (ikke noe spesifisert tidspunkt
etter linseinnsettingen) hos vante kontaktlinsebrukere bedømmes, er det ikke
noe sammenheng mellom flekkenes
utbredelse, uavhengig av grad, og linsevæsken81,167 eller desinfeksjonsmiddel/
konserveringsmiddel i linsevæsken. 167
Resultatene var lignende når flekkene
på hornhinnen ble evaluert etter 6 til 8
timers linsebruk.38 Dette antyder at målingen av hornhinnefluorescens med fluorescein etter 2 timer hos MPS-brukeren
kan gi klinikeren et falskt signal som kan
feiltolkes som CS.
En anmerkning om begrensninger
På grunn av at denne studien var nettbasert og befordret av optometriske fagtidsskrifter i verden, så har den kanskje ikke
nådd ut til de som vanligvis ikke leser slike spesifikke tidsskrifter eller tidsskrifter
generelt. Om de optikerne som bevisst
leser referentgransket litteratur hadde
kommet i kontakt med undersøkelsen,
hadde resultatene kanskje blitt annerledes. Dessuten har forfatterne anstrengt
seg for å garantere at respondentene
kunne svare på spørsmålene ut fra hva
de selv trodde heller enn ut fra forfatternes meninger ved å gi flere alternativ og
åpne spørsmål. Derimot var det kanskje
noen av respondentene som ikke forsto
hva som mentes med ”hornhinnefluorescens i forbindelse med linsevæsker”, men
det var nok ikke så mange. En stor del av
respondentene valgte både væteevne og
oksygengjennomtrengelighet, noe som
kanskje var litt for mange siden disse var
de to første svarene av 9 mulige svar (det
niende var att man ikke var sikker).
Konklusjon
Basert på undersøkelsesresultatet tror en
betydelig del av optikerne at asymptomatisk CS og PATH er eksempel på biokompatibilitet. Dette støttes ikke i den store
og omfattende vitenskapelige litteraturen
og derfor er denne oppfatningen antageligvis et resultat av industriens markedsføring. Selv om ingen kommer til å si at
CS er ”good”per se, er det viktig å vite om
den er nærværende og hva dette innebærer i sammenhengen av det helhetlige
bildet av pasienten. Som en ansvarsfull
person innenfor helsepleie, er det viktig
å ta kliniske beslutninger ut fra sikre forskningsrelaterte medisinske studier.
Referanser:
(Referanselisten kan fås ved henvendelse til
[email protected])
Dr Paul Karpecki jobber for Koffler Vision
Group, Eagle Creek Medical Plaza, Kentucky. Redaksjonell og vitenskapelig støtte
til denne undersøkelsen og litteraturgjennomgang ble gitt av BioScience Communication New York.
Koffler Vision Group
Eagle Creek Medical Plaza
120 N. Eagle Creek Dr., Suite 431
Lexington, KY 40509
859-263-4631
[email protected]
Master of Science in Clinical Optometry 2012 - 2014
HiBu tilbyr i samarbeid med Pennsylvania College of Optometry
Salus university (Philadelphia) og Linné universitetet (Kalmar) masterutdanning i klinisk optometri.
Masterutdanningen undervises på deltid/week-ends i Kalmar og
på Kongsberg i perioden 21. januar 2012 – mai 2014.
det vil være studieopphold i Philadelphia tilknyttet klinisk praksis i
mars 2013 og mars 2014.
40
Optikeren 6/2011
Studieavgift: $ 25 000 + SEK 20 000/NOK 17 000,
innbetalt i 4 rater.
SøKNadSfriSt 1. jaNuar 2012.
Les mer på http://www.hibu.no/studietilbud/optometri/
ma_klinisk_optometri/
UTLYSNING - MASTERGRADSKURS
VED HØGSKOLEN I BUSKERUD
Denne utlysningen gjelder seks (6) kurs som er en del av Master i synsvitenskap.
Kursene kan tas uavhengig av om du ønsker å ta mastergraden eller ikke.
•
•
Detaljert informasjonomallekursfinnerdupåHiBus nettsiderpåwww.hibu.no/AFOS.Velgder”Master-synsviten skap”ogdetaktuellekurset
Søknadsfrist: 15. november 2011 via Søknadsweb
påhttp://www.hibu.no/sokere/lokalt_opptak/
Kurs som utgjør del av modul 1 Habilitering og rehabilitering av synshemmede i Mastergradsutdanningen
SVAKSYNTSOPTOMETRI OG KLINISKE PROBLEMSTILLINGER – Kurskode MVS1-LVC-2012
• Kursomfang:5studiepoeng
• Kurseternettbasert
• Kursavgiftenerstipulerttil:NOK7.450,-
• Planlagtkursstart:9.januar2012.
Mappevurderingmedfrist30.april2012.
Kurs som utgjør del av modul 2 Obligatoriske
metodekurs i Mastergradsutdanningen
VITENSKAPSTEORI, FORSKNINGSMETODER OG
STATISTIKK – Kurskode MVS2-RMS-2012
• Kursomfang:10studiepoeng
• Kurssted:OverInternettellerHiBu-Kongsberg
• Ingenkursavgift
• Kursopplegg:2tre-dagers-samlinger(torsdag,fredagoglørdag),
og1to-dagers-samlinger(torsdagogfredag)påKongsberg.
Kravtilpersonligoppmøtepåkunenavsamlingene,toav
samlingenekandudeltaviaetvirtueltklasseromoverInternett.
• Planlagtkursdager:14-16.januar,8-10.aprilog31.maiog
1.juni2012.Enavsluttendeeksamenden1.juni,oginnlevering
avprosjektprotokollmedfrist22.juni2012.
Kurs som utgjør del av modul 2 Valgfrie metodekurs
i Mastergradsutdanningen
PRAKSISVEILEDNING – Kurskode MVS2-PS -2012
• Kursomfang:5studiepoeng
• Kurseternettbasertmedenfrivilligsamling.
• Ingenkursavgift
• Planlagtkursstart:9.januar2012.
Mappevurderingmedfrist10.juni2012.
KVALITATIVE METODER – Kurskode MVS2-QM -2012
• Kursomfang:5studiepoeng
• Kurssted:HiBu-Kongsberg
• Ingenkursavgift
• Planlagtkursdager:23.-24.mars,og4.-5.mai2012.
Mappevurderingmedfrist5.mai2012.
BILDEBEHANDLING – Kurskode MVS2-IP1 -2012
• Kursomfang:5studiepoeng
• Kurssted:HiBu-Drammen
• Ingenkursavgift
• Planlagtkursdager:uke7oguke8(februar2012).
Mappevurderingmedfrist16.mars2012.
PSYKOFYSISKE METODER – Kurskode MVS2-P -2012
• Kursomfang:5studiepoeng
• Kurssted:HiBu-Kongsberg
• Ingenkursavgift
• Planlagtkursdager:16.-17.mars,og11.-12.mai2012.
Mappevurderingmedfrist15.juni2012.
NB!Dettasforbeholdommuligeendringer.Kursavviklinger
avhengingavetminimumantalldeltagere.
Informasjon om fjernundervisning – obligatorisk metodekurs på Master i synsvitenskap
VITENSKAPSTEORI,FORSKNINGSMETODEROGSTATISTIKK(10studiepoeng:MVS2-RMS-2012)erettavtoobligatoriskmetodekurs
påmastergraden,menvioppfordreralleoptikeresomerinteressertiålæreomforskningsmetoderogrammeverketforådrivemed
forskningikliniskpraksisomåtakursetogså.
Våren2012prøverviforførstegangåtilbydettemetodekursetsomdelvisfjernundervisningviaetvirtueltklasseromoverInternett.Du
kanfølgetoavtrekurssamlingeroverInternett.Detbetyratdukansitteidittegethjemogdeltaibådeforelesningerogøvelsestimervia
dinegendatamaskin.
YtterligereinformasjontakontaktmedMastergradskoordinatorRigmorBaraas([email protected];Tel:+4732869787)
Informasjon om stipend og studielån fra Lånekassen
MasterisynsvitenskaperoffentliggodkjentiNorge.StudenterpåMasterisynsvitenskapharderforrettpåstøttefraLånekassen.
Følgendereglergjelderpånåværendetidspunkt.
Heltidsutdanning: TarduMasterisynsvitenskappåheltid,dvs30studiepoengpersemesterkandufå100%støtte.
Deltidsutdanning: TarduMasterisynsvitenskappådeltidellerenkeltekurssometter-ogvidereutdanningkandufålånogstipend
nårdutarminimum15studiepoengpersemester.
Slikberegnesstøttebeløpetpersemester
15-19,5studiepoeng persemester50%støtte
20-22studiepoeng persemester67%støtte
22,5-29studiepoeng persemester75%støtte
Dukanfåekstralånforådekkekursavgifter.
Dukanfåinntil55680kronerilånforådekkekursavgifter(skolepenger)perundervisningsår.
Dutrengerikkesøkespesieltomskolepenger.Ekstralåntilskolepengerleggesautomatisktilhvisdusøkeromfulltstipendoglånpåden
vanligesøknaden.
Ytterligereinformasjonfinnerdupåhttp://www.lanekassen.no/
Optikeren 6/2011
41
Artikkel
SI-styremedlem, kjedeleder og
Vålerengasupporter
Som redaktør for Optikeren gjøres en del av arbeidet i sekretariatets lokaler i
Øvre Slottsgate 18-20. Her holdes stort sett også alle styremøter i både Norges
Optikerforbund (NOF) og Synsinformasjon (SI). Etter et styremøte i slutten av
august fikk jeg en halvtimes prat med en travel Jon Steinar Johnsen. Country
Manager for Specsavers i Norge, og første og eneste kjedeleder som er styremedlem i SI, og ihuga Vålerengasupporter.
Tekst og foto: Magne Helland
Samtalen kommer litt uforberedt på, men
som lang og trofast leser av Optikeren vet
jeg at Jon Steinar Johnsen ble styremedlem i SI ved generalforsamlingen våren
2009. Da ble han valgt inn i SI-styret som
det aller første medlemmet med en sentral posisjon i en av de store optikersammenslutningene.
To år i SI-styret – hvordan har dette gått?
Har du noen refleksjoner rundt dette og da
spesielt opp mot at du også er kjedeleder?
- Ja, seg synes det stort sett har gått veldig greit. Når det først ble åpnet for en litt
ny sammensetning av styremedlemmer
så synes jeg det var en riktig beslutning
å få med en fra kjedene (… og da nødvendigvis ikke meg, legger Jon Steinar
beskjeden til). At en kjederepresentant
kom inn tror jeg var riktig blant annet
ut fra kjedenes sterke posisjon i Norge
i dag. Jeg tror også at det er veldig greit
at noen i SI styret ikke er optikere. Både
det optikerfaglige og det rent fagpolitiske
tar NOF seg av. Men det som på en måte
skal være litt mer kommersielt orientert,
det er SI’s oppgave og da kan det være
greit å ha med en gammel kremmer som
har ledet kjeder i 30 år. Jeg tror det å ta
inn en kjederepresentant i SI var en veldig riktig beslutning. Det har vært veldig
interessant, men jeg innrømmer gjerne
at jeg nesten faller av en gang i mellom
når man blir veldig faglig. Da skjønner
jeg nesten ikke ordene som blir brukt en
gang, men jeg forstår selvfølgelig betydningen av at man er veldig konsentrert på
det faglige. Grunnpilaren for en vellykket
optikerbransje i Norge er faget – og det
sier jeg som sjef for Specsavers. Men jeg
har to sjefer jeg også. Nemlig familien
42
Optikeren 6/2011
Perkins som begge er optikere de og. De
er akkurat som oss – levende opptatt av at
man skal prioritere det faglige.
Har det vært noen vanskelige konflikter eller saker i SI-styret hvor du som ikke-optiker
har tenkt helt annerledes enn ”fagpersonene”
i SI-styret?
- Nei, ikke før ”Prosjekt 2012” kom opp.
Omorganiseringen og tydeliggjøringen
av hva NOF og SI skal stå for. Jeg hadde
vanskelig for å se behovet for både NOF
og SI. Jeg ser styrepapirer for begge organisasjoner, de diskuterer til dels de samme tingene. Det er mye dobbeltarbeid,
men den presiseringen jeg fikk i dag blant
annet av Øyvind Krogh var veldig bra.
Helsepolitisk så får vi mye bedre gjennomslag når NOF fronter helsemyndighetene og politikerne. Det ville vi ikke fått
dersom SI, som i større grad representerer kommersielle aspekter i bransjen. Slike utsagn har vært veldig oppklarende og
egentlig årsak til at jeg endret standpunkt
fra å tenke at det kun bør være en organisasjon – til at det bør være to. Så den
eneste ”konflikten” som vi har hatt var at
jeg tidligere har stått alene om at vi skal
være en. Men i dag har jeg lært, og jeg er
ikke så sta på ting at jeg står på kun for
prinsippets skyld. Nei, konfliktfylt har det
ikke vært. Det har vært noen diskusjoner
om ”Hva gjør kjedene?” … i forhold til
”Hva gjør NOF og SI?”. Og der tror jeg vi
har fått ryddet brukbart opp. Dette fordi
jeg vet veldig godt hva et par andre kjeder, i tillegg til min egen gjør.
Nå har jo du jobbet tett på optikere i mange
år, og har til og med en datter som er optiker
(… til og med masteroptiker, legger Jon Stei-
nar stolt til). Da er mitt neste spørsmål til
deg, etter at du har sittet to år i SI-styret og
har hatt denne tette kontakten med optikere,
og således kjenner meget godt til hva optikers
står for rent faglig. Dette inkludert det som
foregår inne på synsprøverommet. Har denne ”optikerkunnskapen” fått deg til å tenke
annerledes som kjedeleder?
- Ja, helt åpenbart! Den store erkjennelsen er – ja, faget og respekten for faget
den har endret seg betydelig for min del.
Og det er nok også en av grunnene til at
jeg synes det var både morsomt og spennende, og at jeg sa ja til å bli styremedlem i SI. Jeg ser tydeligere og tydeligere
at det er faget som må tas skikkelig vare
på. Det må utvikles videre. Vi har masse
potensial. Jeg har aldri opplevd en yrkesgruppe som har den yrkesstoltheten og
ønsket om å lære mer – enn optikere. Da
jeg kom inn i bransjen var jeg vel rundt
50 år, og traff svært mange omtrent like
gamle optikere. Aldri har jeg opplevd noe
lignende. Svært mange av dem var fortsatt svært kunnskapshungrige!
- Det er mange tjenester i optikerbransjen, barn og syn, forundersøkelser
mot refraktiv kirurgi, samsynstrening.
Dette er kun noen eksempler. Det er et
veldig potensial for faget. Dette er vårt
største fortrinn. Og så må vi ikke glemme
at jeg har vært forkjemper for at synsundersøkelser skal koste penger. Igjen, vi
kjedeledere må ha stor respekt for optikerfaget!
Stor respekt for optikerfaget er vel og bra Jon
Steinar, men på den annen side så har du
jo også arbeidet for McDonald’s. Er det noe
derfra som også kan være nyttig for optikerbransjen?
Artikkel
Jon Steinar Johnsen - ”2 for 1” … eller mer enn det!
- Ja. Det er spesielt relasjonsbygging mellom medarbeidere på tvers av kjeder, på
tvers av landegrenser og som en del av
det å øke menneskeverdet og forståelsen for alle en arbeider sammen med.
Det meste jeg har lært av kjededrift, selv
om jeg har holdt på i drøyt 35 år nå – det
lærte jeg av McDonald’s. Og det viktigste var respekten for menneskene. Altså,
dersom jeg som administrerende direktør
var borte fra jobben en dag – tror jeg ikke
det var noen som ville merke det. Men
hvis de som er ansvarlige for renhold
var borte en dag eller to – så går det ikke
langt tid før de blir etterspurt. Og respekten for at hvert ledd i en organisasjon er
like viktig – den lærte jeg av McDonald’s.
Her tror jeg at jeg har tatt med meg flere
viktige verdier over i min jobb som kjedeleder for Specsavers. Man snakket ikke
bare med hverandre med respekt. Man
må ha respekt for hverandre som fagfolk,
men som mennesker var det mye tisking
og hvisking som jeg synes det er godt å
bli kvitt. Jeg synes også relasjonene mellom kjedelederne – nå er det såpass mange nye, så jeg kjenner ikke alle godt, men
opp igjennom fra jeg begynte i bransjen
så synes jeg det også har blitt stadig bedre
forståelse.
Det var litt SI og rollen der. Vi vet jo særdeles
godt begge to at det har skjedd mye innen faget og bransjen gjennom flere tiår. Dette spesielt opp mot drift av optometrisk virksomhet. Hva er den største utfordringen i dag når
det gjelder kjededrift i Norge?
- Kjededrift er kommet for å bli, og løpet
med at hver enkelt optiker selv skal drifte
sin butikk, det løpet er kjørt. Høy grad av
kundeservice og pålitelighet blir det aller
viktigste konkurransefortinnet. Viss noen
kjeder har lyst til å konkurrere med oss på
pris så er dette i og for seg ganske enkelt.
Vi klarer ikke å skille oss ut merkbart for
meg som forbruker. Men dersom mine
butikker og alle medarbeiderne i Specsavers som har satt seg fore å være verdensmester, norgesmester i pålitelighet,
service og de tingene der, så er vi nesten
uslåelige. Så lenge du har et meget godt
konsept, gode produkter og dyktige fagfolk, det være seg butikkmedarbeidere
eller optikere, det er det viktigste. Det
finnes både systemer, treningsmetoder og ikke minst metoder å jobbe med
mennesker på som gjør at man preges av
stolthet når man går på jobben og forstår
at man er en del av et stort fellesskap. I vår
bransje, kanskje aller mest, er det viktig å
forstå at butikkmedarbeidere ikke bare
er selgere men faktisk helsemedarbeider.
De som selger briller er svært viktige og
må også ha høy grad av pålitelighet og
stå for god service. Dette kombinert med
konkurransedyktige priser. Da er du sterk
i denne bransjen.
Hva med utfordringen i å få unge relativt
nyutdannede optikere til å ønske seg en videre faglig utvikling som optiker. Og ikke minst
det å forbli innen faget og bransjen yrkeskarieren ut? Travle dager på synsprøverommet,
et tilsynelatende press på salg av briller, og
lange ettermiddager på sentere. Det kan se
ut til at enkelte ønsker seg ut av faget etter
noen år, og søkningen til optikerutdanningen på Kongsberg har også vist en noe nedadgående tendens de siste årene. Er det noe
kjedelederne kan gjøre for å sikre at optikere
forblir optikere, og kanskje også at søkningen
til faget blir større?
- Jeg tror at vi først og fremst, sammen
med skolen, må få et skikkelig grep på
Optikeren 6/2011
43
Artikkel
dette med å komme seg ut i praksis, og
overgangen fra skole til jobb. Det å være
i butikk og praksis, det som det er et
opplegg for i andre året i utdanningen.
Det å trene i butikk. Jeg tror det er her
vi må begynne. De som tar i mot disse
unge studentene de må ikke bare stimulere til å selge briller. De må ha et skikkelig opplegg. Dette for å gi studentene
en grundig introduksjon og forstå hvor
morsomt og givende det er å hjelpe folk
med synsproblematikk. For alle med et
synsproblem er det utrolig positivt å få
god hjelp av dyktige fagfolk. Dette jobber
vi i Specsaver med nå og vi kommer til å
presentere et opplegg for skolen om ikke
alt for lenge. Vi har et stort antall butikker.
Vi planlegger – punkt 1) En bedre struktur og opplegg for studenter som skal ha
praksis hos oss, eller ønsker å komme på
besøk. Og punkt 2) For de optikerne som
skal ta i mot praksisstudenter skal vi ha
et program hvor de drilles slik at de kan
gjøre en enda bedre jobb. De skal sette
av tid til veiledning, og ikke bare stikke
innom synsprøverommet for å sjekke.
Dette skal Specsavers ha et godt opplegg
for. Det kommer vi til å ta tak i, og det håper jeg resten av bransjen også gjør. Noe
tilsvarende, når du kommer inn i jobb, da
må du som nyansatt få mer enn en arbeidskontrakt og en to-tre dagers opplæring. Du bør tilbys flere ukers skikkelig
arbeidstrening, gjerne besøke hovedkontorer, få innsikt i lagerføring, bli godt
kjent i synsprøverommet, få opplæring i
alt av praksisens instrumenter osv. Skikkelig grundig og ordentlig oppfølging
er viktig. Og i tillegg bør du ha et utviklingsprogram innenfor det faglige. Det
bør tilrettelegges slik at ansatte kan ta
etterutdanning. Det bør tilbys deltagelse
på relevante fagdager og så må du også
sørge for at de får inspirasjon i salg.
Her stopper Jon Steinar opp et øyeblikk, men
supplerer raskt med et konkret eksempel.
- Dette fordi at du – når du selger briller
– så selger du mer enn selve brillen! Jeg
husker selv meget godt da jeg fikk mine
første progressive briller. Jeg trodde jeg så
som en ørn. Men så var jeg hos Interoptikk i Bogstadveien og fikk mine første
progressive briller. Like etter var jeg på et
seminar i Interoptikk i Vestfold. Der satt
jeg i salen og så på bildene som ble vist
framme på lerretet. Og så tenkte jeg – nå
sniker jeg på meg mine nye progrssive
briller. Det ble en sann aha-opplevelse
fordi jeg fikk igjen synssansen min!
44
Optikeren 6/2011
- Vi må i større grad få optikerne til å innse hvilken tjeneste de egentlig yter. Dette
må vi bli flinkere til å få fram på kurs, på
samlinger og i andre sammenhenger. Vi
selger mye mer enn briller! Etterutdanning er veldig viktig. Det er vel nesten
som å banne i kirka, men lønn for en
optiker var god. Jeg er ikke sikker på om
den er god nok lenger. Så butikkeiere må
være villige i å investere i optikerkompetanse. Senteråpninger og alt det der – det
får vi aldri gjort noe med. Det må politiske myndigheter og senterledelse ta seg
av.
Hva med utviklingen av Specsavers som kjedekonsept? Hva tror du er forklaringen på
veksten etter oppstarten i UK?
- Moderfirmaet i UK valgte Nederland
som det første landet utenom England.
Her kjente man til at det var en ekstrem
vanskelig konkurranse i bransjen. Man
tenkte som så – lykkes man i Nederland
så klarer man å etablere seg i andre land
også. Og så gikk man til Sverige med å
kjøpe Blick Optik og ekspanderte her. Og
så kom Specsavers til Norge. Og deretter
kjøpte vi opp Louis Nielsen i Danmark.
Og etter dette er Specsavers etablert i
Finland, Australia og New Zealand. Og
ingen steder har man kommet så langt, så
fort, som i Norge. Her kan mange faktorer
ha spilt inn. Priser, priser hos konkurrenter osv. Men jeg tror at hovedårsaken til at
Specsavers har blitt såpass store i Norge
er at vi ikke har kjøpt en eneste butikk.
De som har konvertert av frittstående,
og fra andre kjeder, har fått en presentasjon, og dersom de ønsket flere detaljer
skrev de under en taushetserklæring og
fikk full innsikt i økonomiske forhold osv.
Ingen i denne prosessen, fra første kontakt – til undertegning av kontrakt, har
følt noe press. De kunne ringe når som
helst ved eventuelle spørsmål. Jeg ringte
aldri opp for å purre på en avgjørelse. Og
da har folk, mann og kone, sentrale butikkmedarbeidere … de har snakket, de
har tenkt. De har sikkert sovet dårlig om
natten, og så har de tatt en beslutning,
uten press. Den er helt din egen. Og da
er det sånn at du vil at den kjeden du har
valgt skal lykkes! Det blir litt som når du
kjøper en bil. Dersom noen kritiserer ditt
valg av bilmerke – så gnistrer det! Sånn
blir det litt her også. Vi hadde først vel 45
forretninger, deretter kanskje opp i mot
50, og nå 70-71 butikker som har konvertert fra frittstående eller andre kjeder
over til Specsaver. Det er klart at når de
har gjort seg opp sine egne tanker, tatt
den tunge beslutningen om å gå over, så
ønsker så mange at vi skal lykkes. Dette
gir en enorm motivasjon i kjeden.
Hva er hovedforskjellen mellom Norge og eksempelvis UK?
- Her er det nok mest kolleksjonene som
har utviklet seg i litt forskjellig retning.
Penere briller hos oss. Og så har vi fått
tilpasse alt av kurs og treningsopplegg. Vi
har tilgang på mye relevant, men det er
ingen som har sagt at dere må gjøre sånn
og sånn! Og har vi ikke alt vi trenger så
har vi utviklet det selv!
En del av Specsvavers konseptet er ”flere
briller”. Dette er sikkert knyttet til slag og
mersalg, men er kanskje også knyttet til at
folk flest er tjent med å ha mer enn en brille.
Og da spesielt presbyope. Hva er egentlig
Specsavers tanker bak dette?
- Ja, ”2 for 1” … eller mer enn det! Det er
lett å tenke seg det at vi gjør dette for at
grossisten, som også er Specsavers, skal
pushe flest mulig briller. Men når jeg fikk
se årsaken til at Specsavers ønsket å etablere seg i Norge var at man i England
bytter briller i hvert fall litt hyppigere enn
hvert halvannet år, og i Norge var det
mellom fire og fem år.
Hvor mange briller har du selv? Altså
briller som brukes relativt regelmessig. I
denne sammenheng overser vi nye brilledesigner for å profilere Specsaversmodeller. Ja, la oss si dine personlige briller som
du benytter fast i løpet av en uke.
- Jeg bruker i hvert fall tre forskjellige.
I tillegg til min standard progressive benytter jeg både en ren lesebrille og terminalbrille. Og så bruker jeg på hver kamp
i eliteserien en brille som er rød, hvit og
blå. Ja, jeg har min egen ”Vålerengabrille”! Den har jeg på meg på hver eneste
kamp jeg er på.
Men for all del, mange i min alder
klarer seg brukbart med en standard progressive brille, men det er så mye mer
behagelig å ha briller som dekker ulike
behov. Skal du sette deg i sofaen om kvelden og kose deg med en god bok er en
skikkelig lesebrille det optimale. Og sitter
du noen timer foran PC’en fungerer ikke
den vanlig progressive helt godt. Sånn er
det bare!
Leserbrev
3D-briller
I sist nummer av optikeren står det to
korte kommentarer om 3D briller. Den
ene artikkelen har som overskrift ”Bare
8% har 3D-briller på lager”. Ut fra dette
kan man tro at vi optikere ikke bryr oss
om et stort market. Men gjør vi det?
Før vi starter å selge 3D briller bør vi
vite hva vi selger. Jeg skal her prøve å gi
en kort forklaring på de ulike 3D systemene og litt om hvordan de virker.
Først må vi skille mellom ekte 3D og
3D skapt som illusjon. Ekte 3D er filmet
med to kamera med en avstand mellom,
som våre to øyner. Ved 3D animasjon er
det to tegninger, noe som gir mulighet
til å skape fantastiske effekter. Hvordan
2D oppgraderes til 3D vet jeg ikke, men
det skal være stor forskjell i opplevelse
for seer sammenlignet med ekte 3D. 3Deffekten kan også forsterkes med å legge
inn digital ”animasjon” på en 3D film. All
omtale videre går ut fra ekte 3D.
For å få ekte 3D på PC eller TV i dag
må vi ha aktiv 3D-brille, det vil si en brille
som mottar et IR signal fra PC/ TV, eller
en RealD brille. LG er på markedet med
passiv RealD system. Mens Samsung,
Sony, Panasonic og Philips bruker aktiv
3D. Her er beskrivelsen fra Sony hvordan deres system virker og som dere ser
er dette meget avansert:
BRAVIA 3D-TV-er bruker høyhastighetspresisjon fortløpende å vise forskjellige bilder for venstre og høyre øye av Active
Shutter-brillene. Hver linse er fylt med flytende krystaller som lukker dem i brøkdelen
av et sekund, slik at bare ett øye av gangen
ser det aktuelle Full HD-bildet.
Active Shutter-brillene sørger for at du
ser jevn 3D-action både i filmer og spill.
Det er ingen dobbelkonturer eller dobbeltbilder i bildet, slik det gjerne er med
enkelte andre 3D-TV-teknologier.
Som sagt leverer nå LG TV med passiv RealD teknologi. Her blir annen hver
linje i skjermen filtrert til hvert sitt øye.
Så selv om skjermen er en full HD med
1080p, så er hvert 3D-bilde på 540p. 3D
effekten er imponerende, men med noe
begrenset dybdefølelse sier de som har
sammenlignet med aktiv 3D-brille.
Om det er det aktive 3D til Samsung eller LG sin RealD som vinner forbrukerens tillit vil fremtiden vise Kampen kan
sammenlignes den som i sin tid var på videoformatet. Uansett, utviklingen går så
fort at disse ord kan være historie når de
kommer på trykk.
Samsung har vist en brillefri 3D TV,
men de mener at det vil ta 10 år før disse
kommer på markedet. Men nå kommer
Toshiba med en slik TV i løpet av året. Bildet spaltes i to og hvert bilde blir sendt til
hvert sitt øye. TVen skal lokalisere inntil 9
seere og sender så ett bilde til hvert øye!
Når vi kommer til kino er det lettere.
Ser vi bort fra 3-4 kinoer som bruker et
aktivt system, er det to ulike system ute
og går. RealD kom først og er å finne på
de fleste større kinoer i landet. Dolby3D
har i det siste blitt installert på flere kinoer og er dominerende på mindre kombinerte kino/kulturhus. Projektorene til
systemene er ganske like, disse sender
to bilder gjennom en filtrering mot en
skjerm. Filtrering, skjerm og brille er det
som skiller systemene. RealD krever en
buet forsølvet fast skjerm og enkle polariserte briller. Disse brillene er de som
selges som kombinerte 3D-solbrille. Dolby3D kan vises på et vanlig lerret, men
krever en avansert brille med mer enn
bare polarisering. Trolig er forsølvingen
flyttet fra skjerm til brillen og dette gir en
brille som ikke kan kombineres med en
solbrille. Alle kinoer med Doldy3D har
egne Dolby3D-briller som leveres tilbake
etter bruk, brillen koster nær 400,- pr
stk og kan ikke brukes til noe annet enn
3Dkino opplevelse i Dolby-systemet.
Det skal ikke være kvalitet forskjell på
disse systemene når det gjelder 3D opplevelse.
Så til Magne sine kommentarer til
2D brille. Dette er ikke humor, men noen
blir uvel av å se film i 3D, en form for sjøsyk. Når de tar av seg brillen så ses begge
bildene binokulært og filmen blir uklar,
som i vår egen fluetest. Med 2D-brillen
ses samme bilde binokulært og vi får 2D.
Men samme effekt kan fås med 3D brille
og lapp over ett øye.
Av samme grunn er det viktig for alle
som ser 3D-film å bruke 3D-brille, selv de
som har tropi. Ikke for å få 3D effekt, men
for å filtrere bort det ene bildet. Se for
dere en med alternerende tropi på kino
med 3D-brille som klarer og alternere
120 ganger pr sek. Da opplever han 3D.
Dersom vi tar inn 3D-solbriller må vi
vite at de ikke kan brukes for alle 3D TV
og hvilket system kinoen lokalt bruker.
Kanskje har noen av de 8% som har 3D
på lager opplevd det samme som meg at
kinoen lokalt har Dolby systemet.
Karl-Birger Pedersen
Redaksjonell kommentar til
leserbrev om ”3D-briller”
Redaksjonen takker for det engasjerte leserbrevet om 3D-briller. Alt av innspill fra
våre lesere mottas med stor takk. Når det
gjelder 3D-briller så er dette relativt nytt i
optikersammenheng. På www.optikerne.
no ligger det nå en uformell spørreundersøkelse om ”3D-briller hos optikeren?”.
Har du ikke lagt inn ditt svar – oppsøk
nettsiden og kryss av for det svaralternativet som best beskriver din situasjon. Vi
kommer så tilbake til ulike aspekter ved
3D-briller i senere nummer.
Magne Helland
Optikeren 6/2011
45
Artikkel
Linselivet i Mexico
Selv om linseinntreden i Mexico har vært noe mer langsom enn i
Europa, så er aksepten stadig større. Flere og flere meksikanere
velger kontaktlinser.
Tekst: Tone Aguilar Foto: Marco Aguilar
- Generelt i Mexico regner man med at
rundt tretti prosent av kundene velger
kontaktlinser, sier optometrist Maritza
Mejía Fichtner.
Dette betyr at rundt fem millioner
meksikanere bruker kontaktlinser, tatt
i betraktning estimater fra optometristforening som indikerer at omtrent femten
millioner personer i landet får behandling for øyeproblemer. Foreningen kalkulerer imidlertid med at seksti prosent
av landets befolkning på 105 millioner
trenger briller eller kontaktlinser, hvilket
innebærer et stort kontaktlinsepotensial.
- Kontaktlinseutviklingen i Mexico
har tatt tid, sier Diana Perea, leder for
foreningen, Asociación de Ópticos y
Optometristas de México. - Dette fordi
optikerpraksisen her til lands ikke er beskyttet, hvilket har bidratt til at nye materialer og bruksmåter innføres senere enn
for eksempel i USA.
Myk dominans
Blant linsene i Mexico er det en myk dominans. Det finnes ingen offisielle statistikker rundt kontaktlinsebruk i Mexico,
men ifølge data fra optometristforeningen så er 35 prosent av linsene som brukes av typen formstabile linser (rigid gass
permeable – RGP) mens resten er myke
hydrofile linser.
- Hvorvidt jeg foreslår linser ovenfor
pasientene og hvilke linser jeg anbefaler
dem bruke, varierer naturlig nok etter hva
problemet er, sier Maritza som er daglig
leder i optikerkjeden, Óptica Crystal, i
Oaxaca sør i Mexico.
Det er i første rekke når det er snakk
om betydelige synsfeil at hun bruker
kontaktlinser. Ved lave korreksjoner mener hun det ikke er hensiktsmessig fordi
symptomatologien er større.
Gruppene hun spesielt anbefaler
kontaktlinser for er nærsynte med mer
enn to i styrke og for pasienter med astigmatisme høyere enn tre dioptrier.
- I tillegg benytter vi blant annet kon46
Optikeren 6/2011
taktlinser ved keratokonus og etter transplantasjon av hornhinne og operasjoner
for myopi, sier optometristen. - Vi har
også hatt mange operasjoner av høy astigmatisme hvor vi etterpå med hell har
rehabilitert ved hjelp av kontaktlinser.
Hun bruker i disse tilfellene RGPlinser.
- De korrigerer uregelmessigheter
i hornhinnen bedre, sier Maritza. - De
myke linsene er mer komfortable derfor
bruker vi disse mest ved nærsynthet.
De hydrofile sfæriske linsene er, ifølge optometristforeningen de som brukes
mest i Mexico, og det er disse Maritza
foreskriver ved myopi. Ved astigmatisme
foretrekker hun riktignok RGP-linser eller de noe mykere hybride linsene som
begynner å komme på markedet i Mexico.
- Når pasientene med astigmatisme ikke
klarer å venne seg til de harde linsene, så
er neste alternativ hydrofile toriske linser,
sier hun. - Disse fungerer bra opp til fire
i styrke.
Hvilke væskeinnhold som velges for
de hydrofile linsene avhenger spesielt av
graden nærsynthet eller stigmatisme.
- Hvis for eksempel væskeinnholdet
er høy, så korrigerer de ikke høy stigmatisme, sier Maritza.
Komplikasjoner
Når det gjelder linsemerker er Bausch &
Lomb hyppig brukt i Mexico i tillegg til
ACUVUE og CIBA VISION.
- Kvaliteten og prisen varierer, men
de jeg anbefaler koster rundt 1500 pesos i
året, sier optometristen.
Dette tilsvarer rundt 700 norske kroner. Engangslinsene er blant de billigste.
- Men disse er veldig skjøre og vanskelige å sette på, sier Maritza. - Vi bruker
derfor mest års - og tomåneders linser fra
Bausch & Lomb da disse har en meget
god hydrering.
Blant de dyreste er toriske linser, spesielt de som er personlig tilpasset med
hensyn på sylinderstyrke og akseretning.
- Individuell tilpassing er riktignok det
ideelle i slike tilfeller, sier Maritza.
Prisen for disse er 2000 pesos, det vil si
rundt 1000 norske kroner for to måneders linsebruk.
I tillegg til disse prisene kommer utgifter til blant annet rensevæske.
- For hygienen er naturlig nok meget
viktig, påpeker optometristen. - De vanligste komplikasjonene jeg ser ved kontaktlinsebruk er manglende hygiene og at
folk bruker dem over for lange perioder.
De samme punktene trekkes fram av
Diana Perea i optometristforeningen når
det gjelder komplikasjoner ved kontaktlinsebruk og årsakene til disse generelt i
Mexico.
- Det burde være få komplikasjoner
med linser, spesielt med de hydrofile, sier
Maritza. - Men når folk sover med dem
og ikke er nøye nok med rengjøringen,
får vi hyppige infeksjoner. Røde øyne,
konjunktivitt og keratitt er problemer de
meksikanske optometrister kommer over
på grunn av overdreven linsebruk.
- Det ideelle er følgelig at pasientene
veksler mellom briller og kontaktlinser,
sier Maritza, men for enkelte er det umulig på grunn av høy styrke. - For å unngå
komplikasjoner er det derfor meget viktig med en god innføring i linsebruk og
hygiene, og regelmessig oppfølging fra
optometrist. I begynnelsen kommer pasientene til kontroll hver fjortende dag,
deretter hver andre måned og etter at de
har tilvendt seg linsene, er kontrollhyppigheten en eller to ganger i året.
Krav om beskyttelse
Optikeryrkets manglende regulering i
landet bidrar også til komplikasjoner for
kontaktlinsebrukerne. Kun de med femårig utdanning innen optometri bruker
tittelen optometrist, men teknikere og
folk med kurs i optometri kaller seg optikere og foreskriver briller så vel som
kontaktlinser.
Artikkel
- Problemet er at de ikke tar en komplett
undersøkelse av øynene før pasientene
begynner å bruke linser, sier Maritza. -De
sjekker for eksempel verken øyets anatomi eller tåreproduksjon og tårefilmens
kvalitet, og myke linser som er lette å
begynne å bruke gis uavhengig av hvilke
problemer pasientene har.
Maritza grunnla optometristforeningen i delstaten Oaxaca for tolv år siden,
og hovedformålet for foreningen har vært
å regulere bransjen.
- Men økonomiske interesser har
gjort det umulig, sier hun. - Spesielt de
større optikerkjedene prioriterer salg
fremfor øyehelse.
Optikerkjeder setter ingen krav til
optometrisk utdanning for de ansatte og
gir dem selv ekspressopplæring i synsprøver og kontaktlinser.
Kun fem av Mexicos 31 delstater har
i dag lovverk som beskytter optometristtittelen. For at meksikanere skal bli sikret
et øyehelsetilbud av kvalitet, er det riktignok behov for flere kvalifiserte optometrister. Per i dag finnes det i overkant
3000 optometrister hvilket er få når en tar
i betraktning at mer enn seksti millioner
meksikanere trenger behandling for øyeproblemer.
Veien til en klarere hverdag
Til tross for behovet for flere optometrister i Mexico, så anser Diana Perea i
optometristforeningen at kontaktlinser er
tilgjengelige for befolkningen.
- Kontaktlinser er ikke knyttet til sosial
klasse eller kjønn, sier hun. - Men det er i
første rekke folk i en utdanningssituasjon
som bruker dem.
Det finnes ingen statistikk på området,
men med studenter som viktigste brukergruppe indikerer dette at den gjengse
linsebruker i Mexico er ung.
- Blant kundene er det mange studenter,
sier Maritza.
Hun bekrefter også at hun ikke har
sett noen kjønnsdominans i kontaktlinsebruken.
- Fordelingen mellom menn og kvinner er omtrent femti-femti, mener hun.
-Det er riktignok lettere å overtale kvinner til å bruke linser. - De anser det som
mer estetisk mens menn generelt synes
det er lettere med vanlige briller.
Tendensen til at stadig flere meksikanere kommer til å gå over til kontaktlinser, tror optometristen vil fortsette.
- I en periode trodde vi at operasjonene kom til å redusere linsebruken, sier
hun, men det ble ikke slik, og jeg tror ikke
Mange meksikanere begynner å bruke liner, spesielt myke linser, uten en å ta nødvendige undersøkelsene først. - Dette er meget beklagelig, sier Martiza. Her spaltelampemikroskopi.
Óptica Crystal ble grunnlagt av Maritza. - Hos oss undersøkes pasientene alltid av optometrister,
sier lederen. - Det kan derfor koste litt mer hos oss enn hos de mer kommersielle optikerkjedene
hvor teknikere ofte tilpasser linsene.
Óptica Crystal i et typisk meksikansk gatebilde. En kjedebutikk har vanligvis et betydelig mer
profilert og kommersielt eksteriør.
det vil bli det i fremtiden heller. - Operasjoner er vellykkede for enkelte pasienter, men for eksempel ved stigmatisme er
kontaktlinser bedre.
Hvis det lar seg gjøre å unngå kirurgiske inngrep mener hun det er det beste,
og i mange tilfeller er da kontaktlinsene
veien til en klarere hverdag.
Optikeren 6/2011
47
Artikkel
Bli en bedre
praksisveileder
Våren 2012 skal 50 unge optometristudenter ut i sin obligatoriske
praksis. En god del kunnskaper og ferdigheter er på plass, men gode
og entusiastiske praksisveiledere kommer også meget godt med. Avdeling for optometri og synsvitenskap (AFOS) på Høgskolen i Buskerud (HiBu) tilbyr nå kurs i praksisveiledning – et kurs for optikere som
er interessert i veiledning av studenter.
Tekst og foto: Magne Helland
Kursets forhistorie
I en travel hverdag på synsklinikken på
AFOS fikk Optikeren nylig kort en prat
med høgskolelektor Jorunn Lid. I tillegg
til å være en sentral underviser og veileder i optikerutdanningen er hun også koordinator for studentenes praksisperiode
og kullkontakt for studentene i andre
studieår.
Kan du fortelle oss litt om kursets forhistorie,
Jorunn?
- Helt siden våren 2005 har studenter fra
AFOS vært ute i praksis i en optikerforretning. Mange optikere har bidratt for å
gi optometristudentene en lærerik praksisperiode. Praksisperioden blir gjennomført i andre semester i andre studieår
(etter jul i andre klasse). Helt fra oppstarten har det vært et ønske fra optikerne
som tar imot studentene, om opplæring i
det å veilede studenter. Som svar på dette
ble et kurs i praksisveiledning gjennomført for første gang i vår. Kurset er nettbasert og går parallelt med studentenes
praksisfag som har oppstart tidlig i januar
og avslutning i starten av juni. Praksisveilederen dokumenterer sin arbeidsinnsats
ved å levere inn innleveringer underveis
i kurset. En forutsetning for å være med
på kurset er at man har veiledningsansvar for en optometristudent som er ute
i praksis. Kurset er tilpasset en optikers
travle hverdag og kan gjennomføres ved
siden av en fulltidsstilling. På det første
kurset ble det arrangert en frivillig samling på Kongsberg i forbindelse med Norges Optikerforbunds landsmøte. Kurset
48
Optikeren 6/2011
gir fem studiepoeng og kan tas frittstående, eller inngå som et av kursene for
å bygge seg opp til en mastergrad i synsvitenskap.
Kursets innhold
Jorunn forteller videre at et hovedfokus
på kurset er yrkesetikk og forsvarlighet
i optometrisk praksis. Videre brukes en
god del tid på de ulike fasene i veiledningsprosessen, inkludert bli-kjentfasen,
arbeids- og fordypingsfasen og avslutningsfasen. Man er svært opptatt av hva
som skal til for å få til en god læringsprosess for studenten og hvordan de eventuelt skal takle ”vanskelige”situasjoner som
kan oppstå.
Er kurset veldig generelt opp mot veiledning
eller er det rettet mot optikervirksomhet og
typiske oppgaver på synsprøverommet og i
butikken?
- Vi kommer selvfølgelig inn på ulike veiledningsteknikker. Dette både generelt
og for bruk ved veiledning før, under og
etter en synsundersøkelse. Her kommer
vi blant annet inn på hva en praksisveileder kan forvente av en student, både når
det gjelder teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter. I tillegg kommer vi en
del inn på praktiske tips for veiledning av
de enkelte delene i en synsundersøkelse
(anamnese, innledende tester, retinoskopi, refraksjon, samsyn, synsfelt og oftalmoskopi).
Dette med praksisveiledning har jo vært en
del av optikerutdanningen i flere år nå. Er
det forhold fra erfaringene så langt som er
bakt inn i kurset?
- Ja, vi tar for oss blant annet hva som
er typiske ”feil” som begås i de enkelte
delene av en synsundersøkelse og praktiske-/kliniske episoder fra det virkelige
liv. En god veileder stiller spørsmål som
setter i gang tankeprosesser hos den som
skal lære.
Tidligere kurs
I forbindelse med årets landsmøte på Kongsberg mener jeg å huske at det var et kurs om
praksisveiledning. Stemmer dette, og er det
det samme kurset som nå tilbys på ny?
- På arrangementet på Kongsberg i slutten av april snakket blant annet førstelektor Lise Gladhus fra Avdeling for helsefag
i Drammen (også HiBu) om erfaringer
fra praksisveiledning innen sykepleieutdanning. Dette var imidlertid kun et lite
åpent tilleggsarrangement til det første
kurset for praksisveiledere. Her kunne
også andre interesserte delta. På det
første kurset deltok 20 optikere. Dette
kurset ble startet opp i januar i år og ble
avsluttet i juni. Både helt ferske veiledere
og veiledere som også tidligere har hatt
studenter i praksis deltok. De som hadde
veiledet studenter tidligere oppga at ved
å følge dette kurset, ble de mer bevisst
sin egen rolle som veileder og veiledningen ble mer strukturert. De samme
veilederne oppga også at de skulle ønske
at de hadde deltatt på et slikt kurs første gangen de var praksisveiledere. Det
er fortsatt mulig for optikere som skal
motta en praksisstudent våren 2012 og
Artikkel
Jorunn Lid – koordinator for studentenes praksisperiode
melde seg på kurset som har oppstart i
januar 2012. Optikere som ikke har fått
henvendelser fra praksisstudenter med
ønske om praksisplass, men ønsker å ta
i mot en praksisstudent, kan ta kontakt
med AFOS ([email protected], telefon
32 86 96 25). Avslutningsvis understreker
Jorunn at kurset i stor grad er basert på
e-læring og ikke krever vesentlig fravær
fra egen jobbsituasjon.
Og helt til slutt benytter hun anledningen til å rette en stor takk til praksisveiledernes innsats og for at de er velvillige til å ta i mot studenter år etter år.
- Uten dere ville det ikke vært mulig å
gjennomføre en praksisperiode for våre
studenter. Praksisveilederne ute i felten
utgjør i dag en viktig del av optikerutdanningen. De aller fleste gjør en veldig god
jobb og er, enten de har innsett det eller
ikke, viktige rollemodeller for kommende
generasjoner optikere.
Et par praksisveiledere om nytten av
kursing – Stein Petter Wold (Slemmestad Optikk AS, [email protected])
Kort om jobben som veileder: Jobben
har to sider. Den er absolutt både givende
og interessant, men det er også en god
del arbeid i starten. Spesielt de første
ukene må en følge opp hele tiden og være
på hugget. Etter noen uker derimot, så
begynner studentene å bli gradvis mer og
mer til hjelp. Og en annen stor fordel er at
en selv må ta opp en del faglige ting. Mye
å lære med andre ord. Optikerstudentene
i dag lærer en del andre ting enn hva vi
lærte på slutten av 1970-tallet! Som gammel optiker er det artig med litt ny input.
Jeg har over noen år hatt fire praksisstudenter hos meg. Litt individuelle forskjeller har det vært, men stort sett veldig mye
positivt.
Nytten av kursing som praksisveileder:
Også her har det vært litt delte erfaringer.
Mye nyttig og en del aha-opplevelser om
veilederrollen. Kanskje litt mye teori på
det første kurset jeg gikk på, og litt mange
fagord innen pedagogikk? Men totalt sett
svært nyttig. Føler meg ganske sikker på
at min veilederrolle er betydelig mer strukturert nå. Og studentenes utbytte av oppholdet tror jeg også har blitt bedre!
Et par praksisveiledere om nytten av
kursing – Jo Inge Knoph (Interoptik Ness
på Gol, [email protected])
Kort om jobben som veileder: Vi har
foreløpig kun hatt to praksisstudenter hos
oss. De har begge vært meget oppegående – så det har egentlig ikke vært så mye
jobb. Det å ha en praksisstudent synes
jeg er veldig givende. Det får en faktisk
til å tenke mer igjennom egne rutiner og
hvordan en selv arbeider som optiker. Må
innrømme at jeg også har lært noe nytt.
Litt jobb er det jo spesielt i starten, men
alt i alt en trivelig jobb.
Nytten av kursing som praksisveileder:
Jeg har nok blitt betydelig mer bevisst på
veilederrollen etter kurset. Føler at jeg er
mye tryggere Dette tror jeg også smitter
over slik at praksisstudenten også blir
tryggere. Tenker mer igjennom prosedyrer
og hvordan jeg gjør ting. Tror også det blir
litt mer tid til faglige diskusjoner og refleksjon. Tror faktisk jeg har benyttet en god
del av det jeg lærte på kurset.
Optikeren 6/2011
49
Nytt fra HiBu
Hva skal en god
profesjonsutdannelse
inneholde?
Tekst: Jan Richard Bruenech Professor og prodekan ved Avdeling for optometri og synsvitenskap. Høgskolen i Buskerud
Høgskolen i Buskerud (HiBu) er per i
dag den eneste akademiske institusjonen i Norge som tilbyr studieretningen
optometri. Ser vi bort ifra spesialistudanningen i kontaktlinetilpassing så har
grunnutdanningen en varighet på tre år.
Optometrifaget består av mange ulike
disipliner og studentene må følgelig undervises i et bedt spekter av teoretiske fag
så vel som i kliniske og praktiske ferdigheter.
Staben ved Avdeling for optometri
og synsvitenskap (AFOS) har således
ansvaret for at alle landets optometristudenter klarer å bygge seg en omfattende kunnskapsplattform i løpet av tre
korte akademiske år. I prinsippet kunne
man oppnå dette ved å gi studentene en
ensidig yrkesrelevant opplæring. Alle fag
som ikke hadde direkte relevans for den
praktiske hverdagen kunne elimineres og
i tillegg kunne fagplanene revideres på
årlig basis slik at undervisingen til enhver
tid harmoniserte med bransjen umiddelbare behov. I Norge benyttes denne undervisningsmodellen innen yrkesfaglige
utdanninger i den videregående skole,
men også ved noen optometriutdannelser i Europa.
En av de store ulempene med denne
modellen er imidlertid at den gir studentene en meget smal kunnskapsplattform,
uten noe kompetanse innen tilstøtende
fagområder. Dette er uheldig for en
bransje som ønsker seg nye ansvarsområder og samfunnsoppdrag.
Sett i et historisk perspektiv er det
liten tvil om at progresjonen i faget har
vært best i de land hvor det har blitt etablert akademiske profesjonsutdannelser.
Optometrifaget i Norge fikk eksempelvis
autorisasjon og nye lovregulerte rettigheter først etter at utdannelsen fikk høyskolestatus. I andre land hvor utdannelsen
fortsatt er basert på yrkesskolemodellen
sliter de med å oppnå de samme rettig50
Optikeren 6/2011
hetene. Men å drive høyere utdanning
har sin pris. Undervisingen kan ikke bare
ha ensidig yrkesfaglig fokus, den må også
gi studentene innsikt i forskningsbasert
innovativ og kritisk tankegang. Dette er
nemlig et av kunnskapsdepartementets
ufravikelige krav til vitenskapelige institusjoner.
Hva kreves for å drive høyere
utdanning?
Innholdet og kvalitetssikringen av høyere
utdanning har vært gjenstand for debatt
helt siden det første europeiske universitetet sto ferdig i Bologna i 1088. Da
utdanningsministere fra 46 land møttes
i det samme tradisjonsrike universitetet
i 1999, var det fortsatt mange utfordringer som gjenstod. En av disse var knyttet til forskjellene mellom de europeiske
utdannelsene, både innholdsmessig og
akademisk. Uten sammenlignbare universitetsgrader har det vært problematisk å få til en ensartet profesjonsutøvelse
med muligheter til utveksling av studenter og akademikere over landegrensene.
Det ble derfor konsensus om å dele all
høyere utdanning opp i tre universelle
nivåer eller såkalte sykluser: bachelorgrad, mastergrad og doktorgrad. Denne
gradsinndelingen har vært praktisert ved
en rekke europeiske universiteter i lang
tid, men ble ikke innført i Norge før kvalitetsreformen kom i 2002.
Bolognaprosessen har siden fulgt
opp med det såkalte kvalifikasjonsrammeverket som systematisk beskriver de
kunnskaper, ferdigheter og kompetanse
kandidaten skal ha etter avsluttet utdanningssyklus. Alle norske akademiske
institusjoner har fått frist til utgangen av
2012 med å implementere kvalifikasjonsrammeverket i alle sine studieprogram.
Dette gir utvilsomt mange nye muligheter innen høyere utdanning og profesjonsutøvelse i Europa. Men hva betyr
det for HiBu og utdannelsen av norske
optikere? Selv om det nye nasjonale kvalifikasjonsrammeverket i utgangspunktet
er ment som et nyttig kvalitetssikringsverktøy setter det noen klare standarder.
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) er det tilsynsorgan
som påser at alle norske universiteter
og høgskoler tilfredsstiller de nasjonale
kvalitetsstandarder som kunnskapsdepartementet har definert, noe som igjen
danner grunnlaget for høgskole og universitetsloven. En sentral paragraf i denne loven sier at undervisingen innen alle
de tre syklusene skal være forskningsbasert og ligge på et høyt faglig nivå.
Det betyr at alle akademiske miljøer må
kunne vise til fagrelevante forskningsporteføljer i tillegg til alle sine detaljerte
undervisningsplaner. Dette krever velkvalifiserte undervisere som ikke bare har
forskningskompetanse, men som også
er meget produktive. Flere norske institusjoner står i fare for å miste retten til å
drive høyere profesjonsutdanning fordi
staben mangler de nevnte kvalifikasjoner.
I de fleste tilfeller har dette liten betydning for den tilhørende profesjonen fordi
det er mange andre akademiske miljøer
som tilbyr tilsvarende utdanning. Dersom
Avdeling for optometri og synsvitenskap
skulle havne i en slik situasjon ville det
imidlertid føre til at hele rekrutteringen
til faget forsvinner. Det hviler således et
spesielt stort ansvar på de som er involverte i utdannelsen av norske optikere.
Er AFOS godt nok rustet til å
drive høyere utdanning?
Vår bransje har vært velsignet med en
rekke ressurspersoner som har hatt evne
til å tenke strategisk og fremtidsrettet.
Troen på at veien til en sterk profesjon går
gjennom et akademisk utdanningsløp på
høyt nivå, har vært tilstedet helt siden faget lå i støpeskjeen. Dette gjorde det mu-
Nytt fra HiBu
FORSKNINGSPLATTFORM
Synsforskning med fokus på utvikling og aldring
lig å legge en langsiktig strategi for oppgradering av medarbeidere og anskaffelse
av forskningsfasiliteter, noe som i sin tur
har ført til at dagens AFOS har en meget
velkvalifisert stab. Stadig flere medarbeidere kan vise til lange merittlister inne
kunnskapsformidling og forskningsproduksjon både nasjonalt og internasjonalt.
Dette har gjort miljøet bærekraftig og
tilfredsstiller ikke bare kravet til å drive
høyere utdanning på bachelor- og mastergradsnivå, men vil innen kort tid også
tilfredstille NOKUTs krav til selvstendig
doktorgradutdanning.
Miljøet har også blitt konkurransedyktig når det gjelder kampen om forskningsmidler. Norges forskningsråd, som
er ett landets største bidragsytere innen
forskningsfinansiering, publiserte nylig
en statusrapport over miljøer som har
mottatt midler gjennom det strategiske
finansieringsprogrammet
(Strategiske
Høgskole Program/SHP). Høgskolen i
Buskerud rangerte helt i toppen av denne
rapporten, og AFOS fremstod som ett av
miljøene med flest godkjente prosjekter.
Legger man slike kriterier til grunn så
fremstår AFOS som meget godt egnet til
å drive høyere utdanning. Det eneste som
gjør oss sårbare er størrelsen på miljøet.
Hvor går veien videre?
I små akademiske miljøer vil ansvaret for
å drive vitenskapelig produksjonen og
forskningsbasert undervisingen som regel falle på noen få enkeltpersoner. Tap av
slike nøkkelpersoner kan føre til at spisskompetanse og verdifulle forskningsfelt
forsvinner, noe som vil ha store praktiske
og økonomiske konsekvenser for miljøet.
For AFOS, som har nasjonalt monopol
på en helsefaglig profesjonsutdannelse,
er dette en meget sentral problemstilling. Økning av miljøets størrelse ville
derfor være gunstig. Store robuste akademiske miljøer har større mulighet til
Forskningsprogram
Forskningsprogram
Øyets biologiske strukturer og
synsfunksjonen
Synskorreksjon, synsergonomi og
synsrehabilitering
Forskningsgruppe
Forskningsgruppe
Prosjekt
Prosjekt
Forskningsgruppe
Forskningsgruppe
Prosjekt
Prosjekt
Forskningsgruppe
Forskningsgruppe
Prosjekt
Prosjekt
å sikre stabilitet i undervising, stimulere
til tverrfaglig forskningsaktivitet, utnytte
synergieffekter og opprettholde kontinuitet i den vitenskapelige produksjonen.
Disse suksesskriteriene er like viktige på
avdelingsnivå som på institusjonsnivå, og
ledelsen ved HiBu har klare mål for hvordan progresjonen på begge nivåer skal
ivaretas. Et av de strategiske virkemidlene
er å sikre vekst via fusjon, først mellom
avdelinger innen egen institusjon, siden
med andre akademiske institusjoner i
regionen. I disse dager fusjonerer derfor
HiBUs Avdeling for optometri og synsvitenskap med Avdeling for helsefag.
Sammen vil disse to danne Fakultet for
helsevitenskap. Dette vil trolig skape et
robust helsefaglig miljø samtidig med at
det gir en infrastruktur som harmonisere
bedre med de øvrige institusjonene i regionen. Dette vil tilrettelegge for en potensiell fusjonsprosess og gjøre det mulig
å realisere universitetsambisjonene.
Den nye alliansen vil kunne bli konkurransedyktig i forhold til de øvrige alliansene som nå dannes på landsbasis.
Når Høgskolen i Bodø ble til Universitetet i Nordland den 1. januar i år fikk
Norge sitt åttende universitet. Antallet
universiteter er derved doblet på få år og
det sterke politiske ønsket om robuste
nasjonale akademiske miljøer ser ut til å
stimulere til flere fusjonsprosesser i tiden
som kommer. Høgskolens ambisjoner
om universitetsstatus innen 2015 er derfor realiserbar.
Det er viktig for AFOS å forberede seg
på de store omveltningene som skjer i tiden som kommer og vi har derfor vært i
gjennom en prosess med fokus på organiseringen av forskningsaktiviteten. Målet har vært å sikre en bredere plattform
for forskning og vitenskapelig produksjon med økte muligheter for forskningsfinansiering. Videre har det vært viktig å
finne en struktur som gir oss bedre evne
til å møte morgendagens utfordringer
og som er tilpasset høgskolens overordnede forskningsstrategi. Det å bibeholde
vår fagidentitet og egenart har også vært
en viktig faktor. I den nye modellen skal
forskningen derfor samles under en felles
plattform.
Ny forskningsmodell ved AFOS
”Synsforskning med fokus på utvikling
og aldring” er en forskningsplattform
som utgjør et bredt flervitenskapelig
miljø med kompetanse på internasjonalt
nivå innen øyets biologi, synsfunksjon og
synskorreksjon. Forskningsplattformen
samler både nye og etablerte forskere,
forskerstudenter og forskningsinteresserte fra forskjellige områder innenfor miljøet og tilstøtende fagdisipliner, og bidrar
derved til økt kompetanse og styrking av
avdelingens rolle som eneste nasjonale
aktør innen profesjonsutdanning av optikere. Forskningsplattformen har fokus på
øyets og synsfunksjonens utvikling gjennom livsløpet og hvordan disse påvirkes
av normal aldring.
Forskningsplattformen består av to
forskningsprogrammer med langsiktige
forskningsmål innenfor hver sin tematikk: Øyets biologiske strukturer og synsfunksjonen samt Synskorreksjon, synsergonomi og synsrehabilitering. De to
Optikeren 6/2011
51
Nytt fra HiBu
forskningsprogrammene har en overordnet felles målsetting om å oppnå kunnskap som vil føre til effektivere øyehelsetjenester innenfor primærhelsetjenesten.
Forskere, forskerstuderende og fagpersoner med interesse for forskning har
sin tilhørerighet i forskningsgrupper som
er basert på prosjekter med problemstillinger som faller innenfor et av forskningsprogrammene. Forskningsgruppenes sammensetning og varighet er
avhengig av omfanget og finansieringen
av respektive prosjekt. Problemstillinger
som forskningen rettes mot, er knyttet
til en av de følgende forskningsprogrammene:
Øyets biologiske strukturer og synsfunksjonen er et forskningsprogram som
har som målsetting å gi økt kunnskap
om hvordan øyets biologiske strukturer
og funksjon endres gjennom et normalt
livsløp, fra barn til ungdom til voksen til
alderdom. Forskningsprogrammet etterstreber allsidig og tverrfaglig forskning
som bidrar til utvikling av tester og undersøkelsesmetoder som så tidlig som
mulig kan skille sykdomsrelaterte endringer fra normale aldersendringer, uansett alder. Forskningsprogrammet omfatter laboratoriebaserte, eksperimentelle og
kliniske studier av øyets biologiske struktur og funksjon.
Synskorreksjon, synsergonomi og
synsrehabilitering er et forskningsprogram som har som målsetting å gi økt
kunnskap om hvordan øyets optikk, motorikk og koordinasjon endres gjennom
et normalt livsløp og hvilken betydning
synskorreksjon, ergonomiske tilpasninger og synsrehabilitering har for individets evne til å mestre synsutfordringer
gjennom livet. Forskningsprogrammet
etterstreber allsidig og tverrfaglig forskning som bidrar til utvikling av behandlingsregimer som optimaliserer bruken
av tilgjenglig synsfunksjon, uansett grad
av synstap og/eller synsproblem.
Forskningsprogrammet omfatter laboratioriebaserte eksperimentelle og kliniske
studier av effekten av synsforbedrende
intervensjoner.
52
Optikeren 6/2011
Har bransjens noen gevinst av
forskningsaktiviteten ved AFOS?
Samtidig som AFOS har et nasjonalt
faglig ansvar for utdannelsen av norske
optikere har den også ansvar for å sikre
at optometrimiljøet i Norge produserer
forskning av høy internasjonal kvalitet.
Den vitenskapelige produksjonen må
også samsvare med den faglige bredden
som kjennetegner vårt fag. Dette innebærer at den faglige utviklingen innen
alle optometriske fagdisipliner må ivaretas, selv de som er kostnadsdrivende og
ressurskrevende. På kort sikt vil dette føre
til at miljøet vil kunne hevde seg bedre
i det interdisiplinære akademiske fellesskap. På lang sikt vil det kunne gi bransjen den nødvendige kunnskapsmessige
beredskapen som skal til for å takle fremtidens utfordringer. En bred forskningsbasert utdanning vil gi profesjonens utøvere den troverdighet og legitimitet som
forventes av profesjonelle helsearbeidere.
Blant de mer praktiske gevinstene kan
nevnes økte muligheter til etter- og videreutdanning på alle nivåer. Muligheter til
å gjennomføre store kliniske prosjekter
på nasjonal basis hvor forskning kan utføres i egen praksis. Store muligheter til
å oppnå formelle forskningsgrader gjennom systematisk faglig oppgradering. En
større andel relevant oppdragsforskning
vil kunne initieres samt en lang rekke andre fordeler.
Svaret på spørsmålet som dette innlegget reiser ”Hva skal en god profesjonsutdannelse inneholde?” kan oppsummeres i korte trekk: Den bør inneholde en
forskningsbasert undervisningsportefølje
av høy kvalitet formidlet av velkvalifiserte
akademikere med faglig bredde og høy
kompetanse på et mangfold av fagområder. Den bør følgelig inneholde langt mer
enn tradisjonelle optometriske disipliner.
Miljøet ved AFOS har troen på at den nye
forskningsmodellen vil gjøre miljøet bedre rustet til å klare morgendagens akademiske utfordringer og samtidig bidra til å
tjene bransjens interesser på et optimalt
vis.
Språkspalte
Doktorgrad – ph.d?
Magne Helland
I sist nummer hadde vi synsforskning
som minitema, men ikke plass til denne
språkspalten. Vi følger derfor opp med å
belyse en meget smal problemstilling.
Så langt er det ikke mange norske optikere med doktorgrad, men med
kun noen få som utgangspunkt kan tallet raskt stige. Hvordan bør en som har
tatt en doktorgrad egentlig få dette fram
på sitt visittkort i form av en forkortelse?
Noen varianter som undertegnende har
sett i bruk på visittkort og i andre sammenhenger er ph.d., Ph.D., Ph.d., PhD og
Phd. Hva er egentlig korrekt?
Her finner vi nok en gang en fasit i
Tidsskrift for Den norske legeforening.
Og fasiten sier også noe om skrivemåte
for akademiske titler generelt. I sin språkspalte i nr. 17 av 11. september 2008 (vol.
128, side 1991) viser de til Språkrådet
som anbefaler forkortelsen ”ph.d.” med
små bokstaver og uten mellomrom. I
motsetning til på engelsk skal det altså
ikke brukes store bokstaver i denne sammenhengen annet enn i begynnelsen
av setninger. De viser videre til et oversendelsesbrev fra Undervisnings- og
forskningsdepartementet fra 2002, som
gjengir en kongelig resolusjon av 11. oktober samme år. I denne heter det: ”De
nye gradene bachelor, master og ph.d. er,
med visse unntak, fastsatt som formell
beskyttet betegnelse uten fagspesifikke
tilleggsbetegnelser i tråd med departementets forslag i St.meld. nr. 27.”.
I utgangspunktet skal akademiske
gradsnevninger og titler ha liten forbokstav på norsk, i likhet med alle andre
titler. Det gjelder også for de forkortede
variantene, slik som cand.med., dr.philos.
- og altså ph.d.
Språkrådets anbefalte skrivemåte er
altså: ph.d. - med små bokstaver, punktum etter begge ledd og uten mellomrom.
Da vet vi det!
Nyttige nettsteder
Mitt beste optikernettsted
I forrige nummer ble vi tipset av optikerekteparet Marianne Pleym og Frode Larsen på Interoptik Bømlo Optik
AS om PubMed. De valgte å sende stafettpinnen videre til Elisabeth Nergaard Blix, daglig leder og en engasjert og dyktig optiker i Helgeland Syssenter AS i Sandnessjøen.
Nettstedets overskrift:
Norsk Elektronisk Legehåndbok
URL (nettadresse):
http://legehandboka.no/
Kort om nettstedet: Grei søkemotor for
”alle” lidelser. Informasjon tilrettelagt for
pasient og fagpersonale.
Hvorfor nyttig for optikere: Vi spør om
generell helse i anamnesen, og da er det
mange andre lidelser enn okulære vi registrerer. Da er det greit å kunne se om lidelsen kan påvirke det okulære systemet
som vi er opptatt av!
Eventuelt andre forhold: I forhold til
området ”Øye” på siden, kan informasjonen som står der gi oss en annen innfallsvinkel i noen tilfeller, da nettstedet ikke
har noe spesialfelt. Informasjonen her
omhandler alle medisinske felt!
Utfordringen til neste tips i Optikeren 7/2011
går til en optikerveteran innen synsrehabilitering av svaksynte. NAV-optiker Gaute
Mohn Jenssen på Hjelpemiddelsentralen i
Hedmark i Elverum.
Godt nettsted for studenter
Dette nettstedet har hovedfokus på opplæring i gonioskopi gjennom bruk av videofilmer. Grunnleggende
teknikker er vektlagt. I tillegg belyses også spesialteknikker som eksempelvis undersøkelse av den perifere
øyebakgrunnen ved å legge press på sclera. Nettstedet er opprettet som et samarbeid mellom University of
Iowa og Iowa Glaucoma Center.
Nettstedets overskrift:
Gonioscopy.org
URL (nettadresse):
www.gonioscopy.org/
Kort om nettstedet: Nettstedet inneholder en rekke nyttige undersider, men
hovedinnholdet er knyttet til diagnostisering av ulike tilstander i øyets forkammer/
kammervinkel. Selv om gonioskopi ikke
er en viktig hovedteknikk i dagens optikerutdanning blir det gitt en introduksjon
til teknikken. Slik sett kan det være svært
nyttig å se korte videoklipp av høy kvalitet som viser hvordan teknikken utføres,
og hva som er typiske funn ved normale
og unormale kammervinkler.
Hvorfor nyttig for optikerstudenter:
Når en introduseres til denne teknikken
kan den se litt brutal og skremmende ut.
Her gir imidlertid gode kliniske videoer
et helt annet inntrykk og en kan også
lettere bli kjent med forkammerets ulike
anatomiske strukturer. Nettstedets nyttigste video, så lenge gonioskopi ikke er
en utbredt klinisk teknikk for norske optikere, er kanskje videoen som viser ”The
Van Herick Test” den viktigste. Denne
teknikken bør benyttes rutinemessig før
utdrypping, ved misstanke om ”lukket”
kammervinkel, og er lett å utføre med
instrumentering alle optikere har. (”Van
Herick Test” er litt feilaktig plassert under
”Techniques for difficult angles”).
Eventuelt andre forhold: Nettstedet
inneholder korte videoklipp av svært høy
kvalitet, og det meste av tekst og bilder
er lagt opp på en meget god (og amerikansk) pedagogisk måte.
Magne Helland
Optikeren 6/2011
53
Nytt fra NOF
Informasjonsmøter om
Prosjekt 2012
Tall fra SAFH
1. Juli 2011
Medlemstall
Synsinformasjon
Styrene i NOF og SI har arbeidet mye
med Prosjekt 2012 siden lansering på
landsmøtet i Trondheim i 2010. Konkretisering av utfordringer og løsninger på
disse er i sluttfasen. Informasjon til medlemmene er da viktig, både i Norges Optikerforbund og i Synsinformasjon. Kommunikasjonen til bedriftsmedlemmene
foregår i hovedsak via kjedene de er medlem i. Optikerne vil møte styremedlemmer på kjedenes møter. Det er satt dato
for møter utenom kjedenes møter:
• 19. Oktober: Gardemoen
• 20. Oktober: Bodø samt Bergen
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) holder orden på alle innen
regulerte helseprofesjoner i Norge – også
optikere. De siste tallene fra SAFH viser
en stadig økende kompetanse innen profesjonen. Antall autoriserte optikere er
1995 samt at det er 16 med lisens/annet
registrert innen samme kategori. Disse
16 består i hovedsak av optikere utenfra Norden som arbeider på lisens til de
har opparbeidet seg kompetanse som gir
ordinær autorisasjon. I tallmaterialet ligger det mange pensjonerte og andre som
i dag ikke er aktive i yrket – men som
har sin autorisasjon registrert. SAFH har
registrert 1251 kontaktlinsespesialister
(autorisert optiker med kontaktlinsekompetanse). De har 842 optikere med
rekvireringsrett til diagnostiske medikamenter i sine lister. Dette er tall som er
stadig økende, noe som tilsier at det er en
jevn og god kompetansehevning i bransjen.
Den 23. September er det registrert 413
bedriftsmedlemmer i Synsinformasjon.
Antallet har vært økende de siste årene.
De fleste utmeldinger Synsinformasjon
har mottatt de siste årene er et resultat av
nedlegging eller sammenslåing av utsalg.
Helsedirektoratet
- konsulentavtale
Det har vært tett og god dialog opp mot
Helsedirektoratet i arbeidet med å legge
til rette for at helsemyndighetene fra 1.
oktober 2011 tar over ansvaret for godkjenning av spesialister. Denne oppgaven
har vært delegert til yrkesprofesjonene
(leger, tannleger og optikere) frem til
nå. Etter vedtak i Stortinget skal helsemyndighetene selv stå for dette arbeidet.
Norges Optikerforbund har støttet opp
om dette vedtaket. I den nye kommende
ordningen vil optikerbransjen arbeide
tett med Helsedirektoratet og er dermed
med å sikre en overføring av kompetanse
innen håndtering av søknader om optikers spesialistgodkjenning. Betegnelsen ”Spesialistgodkjenning som optiker
med kontaktlinsekompetanse” beholdes.
Det ble signert en konsulentavtale med
Helsedirektoratet mandag 19. september som regulerer samarbeidsforholdet.
– Prosessen i forbindelse med at Helsedirektoratet skal overta ansvaret for spesialistgodkjenningene for optikere med
fullført kontaktlinseutdanning virker
betryggende, forteller koordinator Berit
Nerland. Hun mener at den nye ordningen blir bra for helsepersonellet da fagpersoner i samarbeid med Helsedirektoratet alltid vil være involvert i utredninger
rundt søknadene. – Prinsippet om at det
er direktoratet som faktisk gir godkjenningen, men at sakskyndige via Norges
Optikerforbund gir råd til direktoratet,
virker fornuftig fortsetter Berit.
54
Optikeren 6/2011
Styreleder skal
jobbe mer
Styreleder Anne Jervell er ansatt midlertidig i en 20 % stilling i sekretariatet til
Norges Optikerforbund. Hun vil i denne
stillingen bidra til å øke kapasiteten i forhold til fagpolitiske saker samt bidra mer
i Prosjekt 2012. Ansettelsen er viktig for å
holde arbeidet i gang med ulike oppgaver
der det kreves nærhet mellom politiske
avgjørelser og mål mot arbeidsoppgaver
administrasjonen skal gjennomføre.
Medlemstall Norges
Optikerforbund
Antall hovedmedlemmer per 13. September 2011 er 1041 optikere. Det er
57 familiemedlemmer, 11 assosierte og
13 passive medlemmer. Antall studentmedlemmer er 244 (inkl. uteksaminerte i
juni). Dette gir et totalt antall medlemmer
i NOF på 1366.
Andre har interesse
av oss
Studenter ved Markedshøgskolen i Oslo
skriver en ”optikeroppgave” i faget Metode – Markedsundersøkelser. Studentene tar en bachelorgrad i ”Innovasjon,
kreativitet og forretningsutvikling”. I
eksamensoppgaven ønsker de å finne ut
om kriteriene for valg, antall brillebrukere og alder og annet om brillebrukere
i Norge. Problemstillingen lyder ”Hvilke
kriterier er avgjørende når norske brillebrukere skal velge optiker?”. Det skal bli
spennende å se hva de kommer frem til
i oppgaven, og om funnene er noe optikerbransjen kjenner seg igjen i.
Landsmøtet
i Fredrikstad
Pelle Knudsen, Ingebret Mojord (lokal
representant) og Hans Torvald Haugo
har vært og sett på landsmøtehotellet og
byens muligheter for sosiale aktiviteter
rundt landsmøtemiddag. Hotellet ligger
meget sentralt midt i sentrum med god
kommunikasjon: bil/båt/buss/tog. Det er
meget gode muligheter for et kompakt
arrangement der mye av de ulike aktivitetene skjer på et konsentrert område.
Lobbyen vil bli den naturlige møteplassen. Der en møter NOF og SI med egen
skranke, muligheten for leverandørene
er der samt at inngang og utgang til de
fleste foredrag vil skje i samme området.
NM-finalen vil foregå i et trappeområde
knyttet til samme sted. Det sees på muligheter for en hyggelig og annerledes
opplevelse rundt middag lørdag. Møt
opp! Det årnær sæ i Fredrikstad!
Litt om forskning
Beskytter svømmebriller
mot mikrobiell forurensing av kontaktlinser?
Kontaktlinsebruk kan være meget godt
korreksjonsalternativ ved ulike typer
vannsport. Men en mulig ulempe er potensiell ”forurensing” av linsene av eksempelvis mikroorganismer.
I en studie svømte tjuetre forsøkspersoner to sesjoner á 30 minutter i et svømmebasseng med havvann. De benyttet to
typer myke kontaktlinser (en av silkonhydrogel materiale og en av mer tradisjonelt hydrogel materiale) og hadde på seg
godt tilpassede svømmebriller i tillegg.
Glasset foran det ene øyet var fjernet i
svømmerbrillen slik at ett øye ble direkte
eksponert for bassengvann.
Etter øktene ble kontaktlinsene undersøkt for forekomst av eventuelle mikroorganismer. Dette både for gram-positive og gram-negative organismer. Det
viste seg da at de aller fleste forsøkspersonene (16/23) hadde høyere forekomst
av mikroorganismer på den ubeskyttede
kontaktlinsen. Ingen statistisk signifikant
forskjell ble funnet mellom de to linsematerialene. Arbeidet konkluderes med
at tidligere råd om at svømmebriller bør
benyttes ved linsebruk og svømming
opprettholdes og nå er vitenskaplig bevist.
Wu YT, Tran J, Truong M, Harmis N, Zhu H,
Stapleton F (2011): Do swimming goggles limit microbial contamination of contact lenses?
Optom Vis Sci, Vol. 88, No. 4, 456-60
Hvilke typer kontaktlinser tilpasses for småbarn,
barn og tenåringer?
Målsetningen med dette studiet var å
kartlegge hvilke typer kontaktlinser som
tilpasses til småbarn (0 til 5 år), barn (6 til
12 år) og tenåringer (13 til 17 år). Tallene
i undersøkelsen er basert på innsendte
skjemaer for totalt 10 påfølgende nytilpassninger og/eller retilpassninger fra
kontaktlinsetilpassere i 38 land, Norge
inkludert. Totalt kom det inn skjemaer for
137 småbarn, 1,672 barn og 12,117 tenåringer.
Andelen mindreårige (<18 år) som tilpasses med linser varierer betydelig mellom land, med et spenn fra 25% på Island
til 1% i Kina. Dette som prosent av alle
som tilpasses/retilpasses med linser i det
innsamlede materialet. Sammenlignet
med andre grupper tilpasses småbarn en
større andel hard linser, myke toriske linser og linser for døgnbruk, hovedsakelig
i form av retilpasninger for heltidsbruk.
Denne gruppen tilpasses i mindre grad
med endagslinser. Barn får i stor grad
tilpasset endagslinser og benytter oftere
linser mer sporadisk. For tenåringer er tilpasningene med hensyn på linsetyper og
bruksmåter omtrent som for voksne, og
da hovedsakelig i form av nytilpassninger. Linsetilpassninger for ortokeratologi
til mindreårige representerer hele 28% i
dette materialet.
Efron N, Morgan PB, Woods CA, The International Contact Lens Prescribing Survey Consortium (2011): Survey of Contact Lens Prescribing
to Infants, Children, and Teenagers. Optometry
and Vision Science, Vol. 88, No. 4, 461-468
Reduksjon i synskarphet
hos eldre Skandinaver
med normal øyehelse
versus med aldersrelatert
makulopati?
Hvordan endres egentlig synsskarpheten
seg hos eldre pasienter med sykdommer
i makula i forhold til eldre uten patologi i
området for skarpsyn? Å undersøke dette
var målsetningen i et stort Skandinavisk
befolkningsstudie utført i Oulu i Finland
og Göteborg i Sverige. Totalt ble ca. 150
eldre friske, og ca. 130 eldre med tidlige
makulaendringer, undersøkt i en tverrsnittsstudie hvor synsskarphet opp mot
alder var hovedparametere.
Undersøkelsen fant en signifikant reduksjon i sysskarphet med økende alder
hos øyefriske personer over 44 år. Dette
trolig på grunn av fysiologisk aldring. For
personer med tidlige makulaendringer
utviklet reduksjonen i synsskarphet mer
markant og forekomsten av synsskarphet dårligere enn 0,5 var betydelig større
i denne gruppen. Arbeidet konkluderes
med at tall som fremkommer i undersøkelsen er viktige for oppfølging og vurdering av pasienter under behandling.
Sjöstrand J, Laatikainen L, Hirvelä H, Popovic Z, Jonsson R (2011): The decline in visual
acuity in elderly people with healthy eyes or
eyes with early age-related maculopathy in two
Scandinavian population samples. Acta Ophthalmol, Vol. 89, 116-123
Bruk av statistiske
metoder i optometriske
og oftalmologiske sammenligningsstudier
I forrige nummer av OPTIKEREN var
synsforskning valgt som minitema. Vi
følger opp med litt om synsforskning
og statistiske metoder. Artikler med slik
tematikk dukker opp i optometriske fagtidsskrifter med jevne mellomrom og kan
være svært relevante også for optikere i
klinisks praksis. Dette spesielt opp mot
”klinikeres”lesing og tolking av resultater
og konklusjoner i fagartikler.
Denne artikkelen fokuserer på studier
hvor to eller flere instrumenter/testmetoder, for en og samme okulære parameter,
blir sammenlignet. Dette for å avdekke
for ”presis” målemetoden er, gjerne opp
mot en såkalt gullstandard. Dette kan eksempelvis gjelde instrumenter for måling
av intraokulært trykk, hornhinnetykkelse
og øyets aksiallengde. Artikkelen fraråder bruk av korrelasjonskoeffisienter. For
slike studier anbefaler artikkelforfatterne
heller ”limits of agreement” som foretrukket statistisk metode.
McAlinden C, Khadka J, Pesudovs K (2011):
(Invited review) Statistical methods for conducting agreement (comparison of clinical tests)
and precision (repeatability or reproducibility)
studies in optometry and ophthalmology. Ophthalmic & Physiological Optics, Vol. 31, No. 4,
330-338
Skulle du ønske å lese noen av de omtalte artiklene, og ikke klarer å skaffe dem via åpne-,
eller betalingsnettsider, vurder å kontakte biblioteket på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg.
De skaffer det meste (mot et lite gebyr). De kan
kontaktes på e-postadressen; bibl.kong@hibu.
no.
Samlet og skrevet av …
Magne Helland
dosent/optiker
Høgskolen i Buskerud (HiBu)
Avdeling for optometri og synsvitenskap (AFOS)
[email protected]
Optikeren 6/2011
55
Bransjenytt
Rodenstock lanserer Impression EyeLT®
– det umulige er gjort mulig
Med nye Eye Lens Technology (EyeLT®)
har Rodenstock startet en ny epoke innen
individuelle progressive glass. At man
i mange tilfeller vil finne ulik cylinderstyrke og akse på nær i forhold til avstand
har lenge vært kjent. Nå har man for første gang muligheten til å få forskjellige
cylindriske data for avstand og nær i det
samme progressive glasset. Dette forbedrer synsytelsen på nær med opp til 25%.
Kalkulasjonsmodellen
EyeLT® er basert på vår nye Eye Model.
Dette gir mange av dine kunder opplevelsen av klarere og bedre synsfelt på
nær. Rett og slett bedre nærvisus! Impression® med Eye Model tar hensyn til
mye mer enn bare data fra avstandsrefraksjonen ved beregning av nærstyrke.
Individuelle parametere, synsvaner og
addisjon blir inkludert. I tillegg bruker
den en patentert formel for å kombinere
Listings lov for avstand og nær, og den
tar den effektive nærastigmatismen med
i beregningen. Ut i fra dette kalkuleres
den fysiologisk riktige refraksjonsverdien
for nær. Glassene blir produsert med vår
høyteknologiske 3D freeform slipeteknikk.
Fordeler for alle
Fordelen for optikeren er åpenbare. De
perfekt kalkulerte verdiene for avstand
og nær sikrer maksimal og nærmest garantert kundetilfredshet.
Høykvalitetsglass blir lettere å selge
takket være de overbevisende salgsargumentene. Ved å selge glassene i kombinasjon med bruk av Impression® Consulting Tool kan optikeren kan vise sin
kompetanse på en overbevisende måte.
For forbrukeren betyr Impression
EyeLT® økt komfort gjennom de største
synsfeltene på nær for alle cylindriske refraksjonsdata.
Det betyr også signifikant bedre syn
på nær- og mellomavstand takket være
mer korrekt styrke i disse feltene av glasset.
Bestilling
Bestilling av glassene gjøres som før ved
å oppgi avstandsstyrke og addisjon i tillegg til de individuelle målene; PD, toppunktsavstand, brillekrumning og pantoskopisk vinkel. En kalkulasjonsmodell
kommer på grunnlag av disse verdiene
automatisk fram til riktig korrigert nærstyrke som glasset produseres med.
Prøv glassene på dine kunder med
astigmatisme – og gi oss gjerne tilbameldinger på hvordan det fungerer!
Kontakt Rodenstock Norge as
Olav Vikesdal Salgssjef brilleglass/optiker MOptom [email protected]
Hanne Hontvedt, Produktansvarlig brilleglass/optiker
[email protected]
Ny service til dine
kunder – hjemlevering
med Streamline
Johnson & Johnson Vision Care søker
stadig å forbedre servicen og å introdusere nye tjenester som er nyttige for deg
og dine kunder. Fra 29. august har vi derfor gleden av å kunne tilby en ny og etterlengtet service for hjemlevering til dine
kunder – Streamline.
Den nye tjenesten gjør det mulig for
kundene å få hjem sine ACUVUE® kontaktlinser direkte fra vårt lager og letter
derved hverdagen til både deg og dine
kunder. Kundene får sine produkter i de
hvite Streamline-kartongene via vanlig
postgang og behøver ikke signere ved
mottak. Leveringen skjer til valgfri adresse, og kundene kan få kontaktlinsene levert til for eksempel arbeidsplassen sin.
Du kan registrere dine kunder online
via nettsiden www.jnjvisioncare.se, som gir
deg full oversikt over alle bestillinger og
registrerte kunder. Med det formål å gi
større valgfrihet og i enda høyere grad tilgodese dine kunders behov, tilbyr Johnson & Johnson Vision Care to ulike alternativer for hjemlevering. Du kan enten
velge løpende levering, hvilket innebærer at kunden får produktene sine hjem
regelmessig med ønsket tidsintervall og
kvantitet, eller legge inn enkeltbestillinger ved behov.
Kontakt din ACUVUE® Account Manager eller kundeservice for mer informasjon om hvordan du kan begynne å
bruke Streamline.
Vi ser frem til å lette hverdagen til deg og
kundene dine med Streamline!
Johnson&Johnson, Vision Care
56
Optikeren 6/2011
Bransjenytt
På tide å oppgradere
til 1•DAY ACUVUE®
MOIST® for ASTIGMATISM
For å kunne gi optikere mulighet til å
tilby kundene de aller beste kontaktlinsene, har Johnson & Johnson Vision Care
besluttet å la 1•DAY ACUVUE® for ASTIGMATISM utgå 31. desember 2011.
Dette produktet er uten tvil blitt satt stor
pris på av kunder med astigmatisme de
siste årene. Det er derfor gledelig at du nå
får mulighet til å tilby disse kundene alle
fordelene ved 1•DAY ACUVUE® MOIST®
for ASTIGMATISM, som blant annet har
et større styrkebredde, hvilket gjør at de
passer for flere kunder.
Med bedriftens egen patenterte
LACREON™ -teknologi beholdes fuktigheten i linsen, hvilket medfører at
bærerens øyne føles friske og gode hele
dagen. Akkurat som den forrige linsen
har også 1•DAY ACUVUE® MOIST® for
ASTIGMATISM den viktige UV-beskyttelsen (klasse II) som blokkerer minst
80% av UVA-strålene og 95% av UVBstrålene1. Produktene har ytterligere likheter som garanterer en smidig overgang
for kundene, blant annet linsenes design
når det gjelder basiskurve, diameter og
sentertykkelse. Accelerated Stabilisation
Design (ASD), det unike stabiliseringssystemet i fire soner, gjør at linsen raskt
kommer på riktig plass og holdes der
hver gang bæreren blinker. Linsens utforming sikrer at variasjonen i linsetykkelse
under øyelokkene er ubetydelig, og det
gjør på sin side at linsen roterer minimalt
ved øyebevegelser eller fiksert blikk.
Det er selvfølgelig opp til hver enkelt
optiker å avgjøre hva som er best for egne
kunder, men både produktlikhetene og
resultatene fra tilpassingsstudier tyder
på at det er sikkert å bytte mellom de to
linsetypene. Oppgrader dine kunder og
tilby dem alle fordeler ved 1•DAY ACUVUE® MOIST® for ASTIGMATISM!
Kontakt gjerne kundeservice eller din
ACUVUE® Account Manager for mer informasjon.
Johnson&Johnson, Vision Care
Varemerking for alle
Et stort flertall av Europaparlamentets
medlemmer har nylig skrevet under på
en erklæring om universell utforming av
varemerking. Dette går ut på at man innfører et system der produsenter av industrielt fremstilte produkter minimum gir
informasjon om type produkt og holdbarhetsdato i punktskrift og i andre formater som er tilgjengelige for synshemmede som ikke kan lese punktskrift.
I dag finnes det en europeisk standard
for informasjon i punktskrift på medisinske forpakninger. Denne spesifiserer krav
og gir veiledning i bruk av punktskrift for
merking. Selv om standarden gjelder medisinske forpakninger, kan prinsippene
brukes i andre sektorer og vil derfor være
relevant også for merking av andre typer
varer.
Universell utforming av varemerking
vil bli et viktig fremskritt for blinde og
svaksynte, men også for andre forbrukere
med nedsatt funksjonsevne.
Kilde: www.universell-utforming.miljo.no
KRoNisKe syKdommeR
Hva kan en optiker gjøre?
• Hvaforventerhelsevesenetatoptikerekanomkroniske
sykdommer?
• Hvaervanligealdersendringer?
• Hvordanlevemedenkronisksykdom?
• Individuellplan
• Nårmanrammesavslag
16.45-17.30 Endringer som krever livslang
17:45-18:30 tilpasning og vilje til å yte
Foredragsholdere
Gry Bergh, Blindeforbundet
Jan Richard Bruenech, Prof
Per Lundmark, PhD
Hans Torvald Haugo,MSc
Lørdag 18. November 2011
09.00-09.45 Når man rammes av slag Hva da?
10:00-10.45 Synsfeltsvurderinger og slagrammede pasienter
11.00-11.45 Netthinnen og aldersrelaterte endringer
12.00-12.45 Lunsj
12.45-13.30 Individuell plan - noe optikere må vite om?
13.45-14.30 Optikere og ulike løsninger ovenfor pasienter med
kroniske sykdommer.
Kasustikker
Kostnader inkludert lunsj
Fredag og lørdag: kr 2600,Fredag eller lørdag: kr 1400,-
Registrering
www.hibu.no (Aktiviteter på HIBU)
http://www.hibu.no/kronisk
Fredag 18. November 2011
13.00-14.00 Registrering og Lunsj
14.00-14.45 Helsevesenet og optikere
15.30-16.30 Alderen endrer oss – Hva er forventede endringer?
Optikeren 6/2011
57
Bokanmeldelse
Clinical Ocular Anatomy
and Physiology
Den 17. utgaven av Clinical Anatomy and
Physiology har nylig gått i trykken og
tiden er derfor moden for en bokanmeldelse av denne innholdsrike læreboken.
Forfatteren Jan P. G. Bergmanson er kjent
og kjær i optometriske kretser og har lenge vært en foregangsfigur i nordisk sammenheng. Han var den første Skandinaviske optometristen som fikk tildelt et
fullverdig professorat og har i dag et bredt
spekter av doktorgrader han kan titulere
seg med. Den siste i rekken av disse gradene oppnår man ikke før man har gjort
en betydelig innsats for å fremme fagets
interesser på internasjonal basis. Disse
kravene har Bergmanson oppfylt med
meget god margin. Han har bygget opp
et solid forskningsmiljø ved University of
Houston og er i dag Director of the Texas
Eye Research and Technology Center. I
tillegg kan han vise til en publikasjonsportefølje som mangler sidestykke.
Innen den akademiske verden er det
meget sjeldent at de med høy kompetanse og stor vitenskapelig produksjon også
har et stort talent innen kunnskapsformidling. Det er derfor særdeles gledelig
for den optometriske verden at Professor
Jan Bergmanson behersker alle disse disiplinene. Gjennom tidene har han mottatt en rekke priser for sin underholdene
presentasjonsform og evne til å forvandle
komplisert teoretisk anatomi til innspirende kliniske problemstillinger. Denne
evnen har også preget hans bok. Øyets
ulike strukturer blir beskrevet og rikt illustrert i en logisk numerisk orden. Det
første av de 26 kapitlene gir en innføring
i den standardiserte terminologien som
58
Optikeren 6/2011
benyttes i boken (Federative Committee Anatomical Terminology). I tillegg
presenteres anatomiske synonymer i tabellform, noe som bidrar til ytterligere
forståelsen for tema. De neste kapitlene
beskriver henholdsvis øyets makroanatomi, embryologi, orbitale organisering,
collagene sammensetning samt øyelokkets struktur og funksjon, conjunktiva og
tåreapparatet. Allerede i disse innledede
kapitlene av boken fornemmer man omfanget av forfatterens egen forskningsaktivitet. I den oppdaterte referanselisten,
som markerer slutten på hvert kapittel, er
forfatteren og hans medarbeidere sterkt
representert. Dette gir boken et solid forskningsbasert preg. De originale mikrografiene som brukes i teksten forsterker
dette inntrykket og gir de ulike kapitlene
vitenskapelig tyngde og troverdighet.
Kapitel 9 omhandler de ekstraokulære
musklene og deres betydning for motilitet og binokularitet. I likhet med bokens
øvrige innhold er teksten i dette kapittelet krydret med oppdatert og relevant
litteratur. I kraft av et fruktbart samarbeid
gjennom de siste årene har undertegnede
fått gleden av å bidra til dette kapittelet.
Bidraget er imidlertid så beskjedent at det
ikke kvalifiserer til noen form for inhabilitet i forhold denne bokanmeldelsen. De
kapitlene som følger (10-18) tar for seg
okulær transmisjon, corneal struktur og
funksjon, sklera, limbus, uvea , linsen og
glasslegemet. Disse kapitlene bærer preg
av at de faller innenfor forfatterens sentrale interesseområder. De er rikt illustrert med både lys og elektronmikrografier. Til glede for de som ikke klarer å se
verdien av alle mikrografiene så er det inkludert et stort antall fargerike tegninger
og figurer. Samtlige er meget informative
og av høy kvalitet. Kapittel 19 til 21 gir en
oversiktlig redegjørelse for netthinnen
med tilhørende arteriell og venøs sirkulasjon. Majoriteten av mikrografiene er tatt
med transmisjonselektronmikroskop og
har følgelig meget høy oppløsning. Det
er gledelig å se at kvalitet på mikrografiene overgår det meste av det man finner
i biomedisinske tidskrifter. Kapitel 22 til
24 er viet okulær nevrologi og gir innsikt
i aktuelle hjernenerver og deres distribusjon. Den autonome reguleringen av iris
og pupillerefleksene er også inkludert.
Kapittel 25 består av en rekke fargerike
bilder, tatt ved hjelp av spaltelampe og
lysmikroskop, noe som burde stimulere
både de med histologisk så vel klinisk interesse. Det siste kapittelet består av en
lang liste med eksamensrelevante spørsmål. Spørsmålene har samme format
som anbefalt og benyttet av European
Diploma of Optometry og The National
Board of Examiners in Optometry i USA.
Etter å ha lest bokens øvrige kapitler har
leseren følgelig store mulighet til å teste
sitt eget kunnskapsnivå, uansett hvor i
verden man studerer eller praktiserer.
En kritisk bokanmeldelse bør ha en balansert fokus på både de positive og negative elementene av en publikasjon.
Blant de positive elementene er det naturlig å fokusere på alle mikrografiene
som er av særdeles høy kvalitet. Det gir
boken en forskningsbasert troverdighet
og vitner om at forfatteren har gjort noe
langt mer enn å skumme relevant litteratur. Teksten og illustrasjonene gjenspeiler
forfatterens spisskompetanse, egeninnsats og solide kunnskapsplattform innen
okulær anatomi og fysiologi. En annen
styrke som boken har er de gode pedagogiske formuleringene. Forfatteren har
Bokanmeldelse
brukt en god forståelig språkform gjennom hele boken. Undertegnede har brukt
boken i undervising både i grunnutdanningen og i videreutdannelsen av norske
optometrister. Tilbakemeldingene om
bokens innhold, utforming, språkbruk
og nytteverdi har vært utelukkende positive. Det er vanskelig å finne noen klare
negative trekk med boken og undertegnede velger derfor å formidle en appell
fra noen av studentene: ”Inkluder synsbanen og andre utvalgte elementer av
sentralnervesystemet slik at alle visuelle
funksjoner kan bli samlet i en og samme
gode lærebok”.
Konklusjonen på denne bokanmeldelsen må bli at professor Jan Bergmanson har skrevet en meget god og pedagogisk lærebok innen okulær anatomi
og fysiologi. I kontrast til mange andre
lærebøker innen dette tema er denne
boken forskningsbasert og oppdatert.
Ingen annen lærebok blir ajourført på så
jevnlig basis som denne. Studenter og
klinikere kan følgelig føle seg trygge på
at de er oppdatert innen okulær anatomi
og fysiologi, så lenge de har siste versjon
av denne læreboken. Boken bør følgelig
utgjøre en like naturlig del av inventaret
på studenthybelen som i synsprøverommet. Enhver kandidat som skal disputere innen synvitenskap bør også ha lest
denne boken for å kunne føle seg trygg
foran opponenten. Boken kan kjøpes
i bokhandelen i høgskolens lokaler på
Kongsberg eller ved henvendelse til Avdeling for optometri og synsvitenskap.
Bestillinger av større kvanta kan også skje
ved henvendelse til forfatteren. Boken er
prisgunstig og gir meget god valuta for
pengene. For summen av et par flasker
god rødvin kan man bli den stolte eier av
denne boken. I mangel av en velformulert
sluttkommentar vil denne bokanmelderen komme med følgende appell: løp og
kjøp!
Clinical Ocular Anatomy and
Physiology (17th Edition)
Jan P. G. Bergmanson
Texas Eye Research and Technology
Center, 2010
University of Houston College of
Optometry
222 sider, Paperback
Ca 500-600 NOK
(varierer med valutakurser og frakt)
Jan Richard Bruenech
professor og prodekan
Høgskolen i Buskerud (HiBu)
Avdeling for optometri og
Sysnsvitenskap (AFOS)
Biologisk forskningslaboratorium
[email protected]
Optikeren 6/2011
59
Egersund Øyeklinikk
søker to optikere!
Egersund Øyeklinikk søker to ansvarsfulle,
initiativrike og selvgående optikere. Arbeidet vil bestå i
undersøkelser med funduskamera, OCT, angiografi,
perimetri, refraksjonering, visus og trykkmåling. Vi kan
tilby nye lokaler, en godt tilrettelagt drift og bred
oftalmomedisinsk og -kirurgisk kompetanse. Lønn etter
avtale. Arbeidstid mellom kl. 08.00 og 16.00. Gunstig
arbeidstid og fri i alle høytider. Mulighet for fast stilling.
Opptjening av pensjon. Snarlig tiltredelse ønskes.
Gode muligheter for faglig oppdatering inkl. kurs
og kongresser.
Ta gjerne kontakt på 41 28 20 28
for ytterligere informasjon.
Søknad sendes pr e-post til
[email protected]
Egersund Øyeklinikk
v/Øyelege og øyekirurg
Harald Fredrik Ulltveit-Moe
[email protected]
41 28 20 28
Shin-Nippon Refraktor
Mod: Br-7 + Lesestav.
Meget lite brukt.
Selges for kr 15000.
Kontakt meg på tlf nummer, 90816740
eller pr e-mail.
[email protected]
Veletablert Specsavers
butikk i Rogaland selges.
Finnkode: 31160779
Utgivelsesplan
Optikeren 2012
MateriellfristUtgivelse
Nr. 1 10. januar
10. februar
Nr. 2
20. februar 20. mars
Nr. 3
04. mai
31. mai
Nr. 4
25. mai
24. juni
Nr. 5
20. juli
19. august
Nr. 6
20. september
20. oktober
Nr. 7
15. november
14. desember
Annonsepriser 2012 ekskl. 25% mva
Bakside
kr 14.000 (4 farger)
Omslagsider kr 14.000 (4 farger)
1/1 side kr 11.200 (4 farger)
2/3 side kr
9.800 (4 farger)
1/2 side kr
8.500 (4 farger)
1/3 side kr
7.900 (4 farger)
1/4 side kr
6.800 (4 farger)
1/8 rubrikk kr
2.000 (sort/hvitt)
Erfaren optiker søker
stilling i Oslo-området
Jeg er kontaktlinsespesialist og har synsergonomi og rehabilitering av synshemmede som
spesialområder.
Ta kontakt på telefon 913 52 686 for en prat.
Per Bach Christensen
e-post: [email protected]
Optikerforretning
sentralt plassert på Østlandet, vurderes solgt.
Butikken har en godt innarbeidet markedsposisjon i et kjøpesenter. Interessenter kan henvende seg til advokat Trygve W. Nodeland,
Kindem & Co,
[email protected]
eller 22 34 61 00.
60
Optikeren 6/2011
Synsam er Nordens største kjede innen optikk. I Norge er vi ca. 90 forretninger. Hos oss står service, kvalitet og mote
i sentrum. Vi er opptatt av å kombinere gode kundeopplevelser med et spennende sortiment. I Synsam satser vi på
kompetanseutvikling for våre ansatte. For oss er kompetanse viktig for å nå vårt mål om å være Norges ledende aktør
innen utvalg av design og merkevarer for optikermarkedet.
>
Dyktige optikere og butikksjefer
søkes til Synsam
Synsam vokser og vi er stadig på jakt etter dyktige optikere og butikksjefer. Er du opptatt av faglig utvikling,
det å finne gode løsninger for kunden, samt å jobbe med et spennende produktsortiment? – Da kan det være
at det er akkurat deg vi er på jakt etter.
Send oss gjerne en åpen søknad.
Du er også velkommen til å søke på våre utlyste stillinger:
• Optiker med linsekompetanse i Elverum
• Optiker med linsekompetanse i Oslo
• Optiker på Nesoddtangen
• Optiker i Kristiansand
• Butikksjef i Kristiansand
Fullstendig utlysning se www.synsam.no/jobb
Synsam satser på kompetanse og godt arbeidsmiljø og vi kan tilby:
• Spennende jobb i en kjede som stadig vokser og videreutvikler seg
• Faglig og personlig utvikling
• Godt og sosialt miljø
• Konkurransedyktige betingelser og gode personalordninger
Har du spørsmål om jobb i Synsam er du velkommen til å ta kontakt med vår HR-manager Gjertrud Lian
på 23 00 05 64. Du kan også kontakte oss per mail [email protected]
Optikeren 6/2011
61
Optiker(e) søkes til Øyeoptikk AS
Optiker Teigland i Bergen
1. Optiker/butikksjef søkes til en av våre forretninger i Bergen sentrum
Øyeoptikk søker etter en dyktig optiker med butikksjefs ansvar som er interessert
i å yte det lille ekstra for våre kunder. Som butikksjef vil du ha mye ansvar. Vi søker
derfor en strukturert og positiv person med vilje til å stå på, som kan være en
inspirasjon for sine medarbeidere og har stor lojalitet og eierskap til jobben sin.
Ønskede kvalifikasjoner:
• Optikermedlinsekompetanse
• Erfaringfrabutikkerenfordel
• Godkundeforståelse/flinktilåsekundensbehov
• Initiativrikogansvarsbevisst
• Positivoglærevillig
• Godesamarbeidsevner
Vi tilbyr:
• Spennendeoptikerjobbhvorkvalitet,serviceogmotestårifokus
• Mulighetentilfagligogpersonligutvikling
• Konkurransedyktigebetingelser
Søknad sendes snarest til: [email protected]/Butikksjef
2. En dyktig optiker i hel/delt stilling til våre 3 butikker
Ønskede kvalifikasjoner:
• Optiker,hardulinsekompetanseerdetenfordel
• Godkundeforståelse/flinktilåsekundensbehov
• Initiativrikogansvarsbevisst
• Positivoglærevillig
• Godesamarbeidsevner
Vi tilbyr:
• Spennendeoptikerjobbhvorkvalitet,serviceogmotestårifokus
• Mulighetentilfagligogpersonligutvikling
• Konkurransedyktigebetingelser
Søknad sendes snarest til: [email protected]
62
Optikeren 6/2011
Kasus
Innsliping av brilleglass utføres
Hva er dette?
“ HURTIG LEVERING ! “
SpESIaLIST på INNSLIpING aV GaRNITyRbRILLER,
UTFØRER OGSå FORMENDRING
Tar imot alle typer innslipingsoppdrag.
Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder.
Rask og god service
petter Halvorsen innslipningsservice
Postboks 214, 2021 Skedsmokorset
Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51
E-post: [email protected]
Besøk min hjemmeside på: www.peha.no
OPTIKER SØKES
Vikariat med mulighet for fast ansettelse
En ung kvinne kommer til deg i din optometriske praksis. Hun er
plaget av tåreflod og pussekresjon fra venstre øye i flere år med
jevne mellomrom. Hun har blitt behandlet med antibiotika med
godt, men ikke varig resultat. Hva kan dette være og hvordan vil
du håndtere en slik pasient med hensyn på videre oppfølging/
henvisning?
MCQ
optikeren.org
Brilleoptikk AS søker optiker til ett års vikariat med mulighet for fast ansettelse. Ønskelig med linsekompetanse,
men ikke et krav. Oppstart snarest.
Vi er en forretning i C-optikk og holder til i Amfi-senteret,
Vågsbygd i Kristiansand.
Aktuell arbeidstid vil være dag og enkelte kvelder og helger. Arbeidsoppgaver vil være synsprøver, verkstedarbeid
og salg. Vi er i dag 2 optikere og 4 butikkansatte.
Er du interessert i jobb eller har spørsmål om stillingen ta
kontakt med Nils Oscar Skjærli på telefon 91 10 04 54 eller
e-post: [email protected]
Eller send en søknad til:
Brilleoptikk AS
Postboks 8237, Vågsbygd
4676 Kristiansand
Vi ser fram til å høre fra deg!
AS
BRILLER OG KONTAKTLINSER
Timebestilling: tlf. 38 01 48 40 - AMFI Vågsbygd
Denne pasientbeskrivelsen presenteres i samarbeid med nettstedet UiO ØYE BILDEDATABASE. De er for øvrig interesserte i
flere pasientbeskrivelser, også fra norske optikere, som er typiske
for hva som kan dukke opp av litt ”vanskelige” synsproblemer i
allmennpraksis hos leger, og hos optikere. Har du gode kliniske
bilder og kortfattet pasientinformasjon for alder og kjønn, anamneseopptak, funn og måleverdier, og diagnose, vennligst kontakt
[email protected]. Fasitsvar kommer avslutningsvis
i neste nummer av Optikeren.
Fasit for forrige kasus i Optikeren 5/2011
Pasienten og bildet i Optikeren 5 -2011 var
av en 61 år gammel kvinne som hadde merket små klumper i den ene øyekroken de fire
siste årene. Dette i form av små lesjoner som
måler ca. 5x5 mm. De har et perlemoraktig
utseende, og ved palpasjon kjennes knutene
harde, men er bevegelige. Utseendet gir mistanke om et basalcellekarsinom. Histologisvar
bekreftet dette. Dette er den hyppigste maligne
øyelokkstumor (90-95%). Den forekommer ofte
hos eldre som en langsomt voksende, fast og
hard knute. Ofte blir den ulcerert eller skorpedekket som i dette tilfellet. For alle detaljer se
kasus 37 i UiO ØYE BILDEDATABASE.
Optikeren 6/2011
63
B - Economique
CV/DD/DTO1/PA/110919/NO
Returadresse:
Norges Optikerforbund
Øvre Slottsgate 18/20
NO-0157 Oslo
Foredrag med den
verdensberømte
Professor
lyndon Jones
Waterloo university school of Optometry
AkkurAt nå ser du vår
største hemmelighet.
Men du vet ikke hva den heter.
Du vet ikke hva den består av.
Du vet ikke hva den kan.
Ennå.
gå ikke glipp av vår store lansering
i norden den 3. november.
Meld deg på:
www.thetotaltour.com