1. No category

REHAB
NR. 1 2015
4000
INSTALLASJONER
I LODDEFJORD
RØRFORNYING
EN VIKTIG DEL AV
VERKTØYKASSA
FAG OG FELLESSKAP PÅ HALLINGTREFF | EID GÅR FORAN
MED GRAVEFRITT | LYSE UTSIKTER I EN BØLGEDAL |
FORNYER SVENSK FJERNVARME
INNHOLD
UNDER LUPEN: Innvendig rørfornying
LEDER
Av Roar Haugland
COO, Olimb Group
TRYGGE KONTRAKTER
OG GOD KVALITETSSIKRING
Selskapene i Olimb og Rørfornying Norge
arbeider i mange ulike markeder som
hver for seg stiller veldig ulike krav til
kvalitetssikring og kontrakter. Vi arbeider
i utmark, bygater, under hus og hager,
innvendig i bygninger og offshore. Hver for
seg gir dette oss mange forskjellige utfordringer knyttet til krav om kvalitetssikring.
Det er også ulike krav og ønsker om
bruk av kontrakts standarder. Noe av
dette er lovpålagt og veldig forståelig,
mens annet er utfordrende å jobbe med.
Vi jobber med alt fra høy kompetanse
på både vann og avløp og Norske standard kontrakter.
Men man opplever også stikk motsatte
situasjoner hvor både faglig kompetanse
og kontraktskompetansen er begrenset,
spesielt innenfor det private markedet.
Det er ikke så vanskelig
å forstå at en entreprenør ikke kan
forutsi alle grunnforhold og tilstand på
rørene før vi skal rehabilitere. Da er
det også vanskelig å forutsi arbeidets
omfang. Om man kombinerer det med
kundens ønske om forutsigbarhet, kan
det fort oppstå diskusjoner mellom
byggherre og entreprenør.
Olimb og Rørfornying Norge etterstreber en så forutsigbar entreprise som
mulig. Det kan dog være vanskelig å
konkurrere med en mer «spekulativ»
entreprise basert på å få signert en kontrakt med forventninger om helt annen
sluttregning, om ikke byggherre setter
seg tilstrekkelig inn i de ulike tilbud/
anbud som blir levert.
REHAB nytt
For Olimb og Rørfornying Norge er det
viktig å gi byggherre best mulig sikkerhet og forutsigbarhet for arbeidene
som skal utføres.
Dette gjør vi gjennom veldokumentert
kvalitetssikring og gode beskrivelser
for leveransen.
Men det er viktig
at byggherre etterspør kvalitetssikring,
økonomisk soliditet, sertifisert personell, sentralgodkjenninger, system for
kvalitetssikring, faglig dokumentasjon,
erfaring, kvaliteten og spesifiseringen
i tilbud/anbud, sertifiserte og teknisk
godkjente produkter og metoder, for å
nevne noe.
Om byggherre ikke er bevisst sine
egne krav til entreprenørene vil de i
første omgang bidra til å undergrave en
bransje og i neste omgang sitte igjen
med entreprenører som ikke prioriteter
annet enn økonomi. Da vil kvaliteten
og økonomisk sikkerhet i leveransen
bli borte.
Det er enkelt for en solid og seriøs
entreprenør å opprette et søsterselskap
som deltar på byggherren sine premisser, og leverer på de kriteriene som
byggherre etterspør, eller rettere sagt
ikke etterspør. Hva gjør da byggherre
om selskapet ikke lengre eksisterer når
reklamasjonene kommer?
Det er naivt å tro at det ikke finnes
store kvalitative forskjeller også innen
NoDig. Og at det finnes mange måter
å posisjonere seg på for å sikre seg
«raske penger» og lite ansvar.
Ingen tryllemiddel
En del av verktøykassa
Lyderhorn Borettslag tar grep
En mørk historie i Tromsø
Teknisk Godkjenning
- et årlig kvalitetsstempel
Fag og fellesskap
Kreativ NoDig reise
Uønskede hendelser
15
15
16
PROFILEN
Tom A. Karlsen
18
ANLEGG
Eid går foran med gravefritt
Spesialkonstruert råtass
Kraftledninger i rør
Rådgiverne møtte opp
Redaktør:
Odd Borgestrand
Telefon: 906 20 028
www.borgmedier.no
Markedssjef:
Val Sibbern
Telefon: 69 28 17 00
www.olimb.no
Driftssjef:
Øystein Olimb
Telefon: 69 28 17 00
www.olimb.no
Samles VA-Norge til ett rike?
Offensiv mot politikere
Fjerner fremmedvannet
28
30
31
OFFSHORE
Rør holdt i 23 år
Lyse utsikter i en bølgedal
Offshore på egne nettsider
33
34
36
NORGE RUNDT
Tøffe tider i Rogaland
Munkholmen renovert
Serviceavdeling i Trondheim
37
38
39
MEDARBEIDERE
Medalje til brobygger
Hverdagsheltene
40
41
UTLAND
Fornyer fjernvarmerør
På plass i Nord-Sverige
Kontrakter i Nederland
42
43
44
INNSPILL
Giør Ræt – Frygt Ingen
46
AKTUELT
SSTT i Malmø
47
Nr. 1 2015 – 28. årgang
Grafisk produksjon:
07 Moss
Les på nett:
Trykk:
07 Media - 07.no
Opplag: 8.500
To utgaver pr. år
Forsidebildet: Marcelo Rodriguez leder arbeidet med rørfornying av 507 leiligheter i Lyderhorn Borettslag i Loddefjord utenfor Bergen.
2
21
24
25
26
ARCTIC ENTREPRENEUR
REDAKSJON:
Daglig leder Olimb offshore:
Peer-Christian Nordby
Telefon: 69 28 17 00
www.olimb.no
14
HALLINGTREFF
Utgis av Olimb Group i samarbeid med Rørfornying Norge.
Ansvarlig redaktør:
Carl Christian Sibbern
Telefon: 69 28 17 00
www.olimb.no
3
4
6
10
INGEN TRYLLEMIDDEL
SOM FIKSER ALLE RØR
Bestillerhåndbok
for innvendig
rørfornying kan
lastes gratis ned fra
nettsidene til Olimb
og Rørfornying
Norge.
Prosjektingeniør Frode Berntzen i
Olimb Rørfornying arbeider med denne
problemstillingen daglig, og bekrefter at
både vannrør og avløpsrør fra den store
byggeperioden på 60- og 70 tallet er
spesielt utsatt.
-I denne perioden ble det benyttet galvaniserte rør og plastbelagte kobberrør ble i
stor utstrekning støpt inn i vegger og gulv.
Når disse går lekk blir det store utfordringer både for huseier og forsikringsselskap, mener Berntzen.
– Antallet vannskader øker betraktelig når
rørsystem blir eldre enn 30 år, bekrefter
Lars Wiig i KLP Skadeforsikring.
De største forsikringsutbetalingene
kommer på vannsiden, men det er ikke
bare vannledningene som er utsatt. Det
gjelder i stor grad også avløpsledningene, mener Berntzen. Avløpsledninger
i PVC og ABS-plast fra denne perioden
har vist seg ikke å holde tett i det lange
løp. Her er det en rekke boliger som er
tikkende bomber også på avløpsiden.
UNDER
LUPEN
I dette nummeret av Rehab Nytt har vi satt av 11 sider til temaet innvendig rør­
fornying. Det gjør vi blant annet fordi forsikringsselskapene i fjor utbetalte
nærmere 1,5 milliarder kroner som følge av lekkasjer på innvendig ledningsnett.
Medlemsbedriftene i Rørfornying Norge og Olimb Rørfornying har
rørfornyet om lag 2.000 boliger hvert år de siste årene.
Ingen snarvei
Det finnes ingen snarvei eller trylle­
middel som fikser alle rør. Det krever
erfaring, kompetanse og et utvalg av
gode metoder og produkter for hver
enkelt utfordring.
Olimb og Rørfornying Norge har nå
­utarbeidet en oppdatert utgave av sin
bestillerhåndbok i rørfornying. Boka
er trykket i 30.000 eksemplarer og er
distribuert til profesjonelle aktører,
private huseiere og borettslag.
Målsettingen med å gi ut en bestillerhåndbok i rørfornying er å gi potensielle
bestillere et bedre grunnlag for å vurdere
de ulike metoder, produkter og løsninger, sier produktutvikler hos Olimb, Kjell
Aldar.
Rørfornying er i dag et reelt alternativ til
rørbytte. Det har imidlertid vært vanskelig for bestillere å vite hva rørfornying er
og hva det medfører når det gjelder holdbarhet, garantier, kostnader og ubehag
for beboere.
Olimb dekker alt innen utvendig og
innvendig rørfornying og er leverandør
av produkter og tjenester til Rørfornying
Norge. Rørfornying Norge består av
en rekke lokale bedrifter som har de
samme kurs, -kompetanse, -kvalitets og
miljøkrav for utførelse, og de benytter
de samme produkter og metoder. Olimb
har lengst erfaring i denne bransjen i
Skandinavia.
Kompetanseheving
-For oss er dette en del av en strategi
for kompetanseheving hos oss selv, i det
skandinaviske markedet og blant våre
bestillere, slår Aldar og Berntzen fast.
-Vi ser bestillerhåndboka som et skritt
videre i arbeidet med å kvalitetssikre og
standardisere denne bransjen.
På de neste sidene gir vi deg et innblikk
i muligheter, praktiske utfordringer og
erfaringer med innvendig rørfornying.
REHAB 1-2015
3
Rørfornying er blitt betydelig mer ansett av rådgivere, rørleggere og entreprenører de siste tre-fire årene. Aktørene har endelig innsett at det ikke
er et spørsmål om enten eller, men heller et både og, sier prosjektingeniør Frode Berntzen i Olimb Rørfornying AS.
UNDER
LUPEN
RØRFORNYING EN VIKTIG
DEL AV VERKTØYKASSA
Rørleggere og entreprenører har sett på metoden rørfornying som en konkurrent til
tradisjonell utskifting eller rehabilitering av gamle rør. Nå har rørfornying blitt en del
av verktøykassa til aktørene i bransjen. Det mener prosjektingeniør Frode Berntzen
i Olimb Rørfornying AS.
Når Frode Berntzen blir utfordret på
omtale av rørfornying er det ikke nødvendig å putte på penger for å få ham til
å starte opp kompetanseoverføringen.
Rørfornying er for ham et spennende
studium der han alltid lærer noe nytt.
4
-Det handler om kost/nytte, om å
bruke de riktige produktene på rett
sted og det handler om å løse de
bygningsmessige utfordringer på
best mulig måte, både økonomisk og
faglig. Rørfornying er blitt betydelig
mer ansett av rådgivere, rørleggere
og entreprenører de siste tre-fire
årene. Aktørene har endelig innsett
at det ikke er et spørsmål om enten
eller, men heller et både og, innleder
Berntzen.
Minimale inngrep
I verktøykassa finnes det et verktøy der
man i stor grad unngår riving av vegger
og pigging av gulv. De fysiske inngrepene
blir minimale sammenlignet med full
utskiftning. Rørfornying er rørleggerens
svar på kikkhullskirurgi, og benyttes når
det er komplekse rørføringer, der rør
er innstøpt i etasjeskillere eller vegger.
Dersom man kommer bort i problemstillinger som asbest er også rørfornying et
svært godt alternativ, mener Berntzen.
Det er også tilfeller der et borettslag
eller en huseier ønsker en begrenset
rehabilitering kun knyttet opp mot
fornying av avløpsledningene eller
bunnledningene og ut til kommunal
hovedledning.
Spørsmålet mange stiller seg er om
rørfornying er fullverdig sammenlignet
med bytte av rør?
-Rørfornying er ikke like omfattende som
bytte av rør. Bytte av rør innebærer ofte
en total våtromsrehabilitering, inkludert
skifte av vannrør. Noen ganger ser vi at
vannrørene kan være solide, tykkveggede
kobberrør. Disse vil i mange tilfeller
holde i ytterligere ti til tjue år ved skifte
av noen kuplinger oppover i etasjene. Da
holder det med punktutbedringer, som
er et langt rimeligere alternativ enn full
utskifting. Det er ofte avløpsnettet som
er det svake punktet i en rekke boliger,
boligsameier og borettslag, mener
Berntzen.
Full renovering
-Men er det ikke like greit å ta full
renovering når man først skal gå i gang
med fornying eller utskifting av rørene i
et borettslag eller sameie fra 1950 eller
1970?
-Det er en rekke eksempler på at det er
en riktig avgjørelse å gjennomføre en
totalrenovering.
Der en bygningsmasse med alle vannog avløpsrør er av en slik beskaffenhet
at full utskifting er fornuftig er dette
også økonomisk fornuftig. Det betyr
imidlertid ikke at rørfornying som
metode er fullstendig uaktuelt. Vi har
gjennomført prosjekter med fornying
av avløpsledninger, men full utskifting
av vannrørene. Det er forholdsvis
enkelt å bytte ut vannrør. Her snakker
vi om trykkvann som ikke krever fall,
og dimensjonen på rørene er betydelig
mindre enn avløpsrørene. Hulltagningen
er i de fleste tilfeller ganske problemfri
og det er ikke nødvendig med omfattende søknadsprosess til offentlig
myndigheter, forklarer en engasjert
rørfornyer til Rehab Nytt.
-Noen ganger går vann og avløpsledningene i samme trasè, og da er det
fornuftig å skifte ut både vann og avløp.
Vi har også samarbeidet med entreprenørselskaper som har bedt Olimb
Rørfornying foreta strømperenovering
av bunnledningene under kjellergulv
og kjøkkenstammer som ofte ligger i
asbest- eller eternittkanaler. Sanering av
asbest er så kostbart at man da velger
rørfornying på den delen av prosjektet.
hvordan mange rehabiliteringsprosjekter
bør løses. Utviklingen innen vårt fag
har gått raskt, og da er det viktig at vi
formidler dette til rådgiverne spesielt og
markedet generelt.
Rørfornying er en liten bransje. Olimb
Rørfornying er den største bedriften i
markedet og har også lengst erfaring.
Vi er nå alene i Norge med Teknisk
Godkjenning fra Sintef Byggforsk. Det
er et kvalitetsstempel som forplikter
for Olimb Rørfornying og partnerne i
Rørfornying Norge.
Vedlikeholdsplikt
Berntzen mener rørfornying ivaretar et
borettslags vedlikeholdsplikt som går på
innstøpte bygningsdeler. Det er likevel
hver enkelt beboer som er ansvarlig for
at et bad eller våtrom holder tett og er
i forsvarlig stand. Det er derfor ingen
selvfølge at alt må pusses opp selv om et
styre ønsker det. Enkelte beboere kan ha
gjennomført betydelig oppgradering av
sine våtrom, og det føles urettferdig om
de skal påføres doble kostnader. Derfor
må det være en viss fleksibilitet i forhold
til å gjennomføre et omfattende våtroms­
prosjekt i et borettslag, mener Berntzen.
Samarbeidspartnere
Olimb Rørfornying og kollegene i
Rørfornying Norge har de siste årene
opparbeidet gode relasjoner til mange
av landets rørleggere. Det er ofte de
som møter den enkelte kunde gjennom
personlig kontakt.
-Vi ser imidlertid at det kom et systemskifte blant norske rørleggere på
slutten av 60-tallet og begynnelsen av
70-tallet. Da sluttet de å være håndverkere og begynte i stedet som montører.
Timekostnadene ble for høye, og dermed
ble leverandørene av rørsystemer utfordret til enklere løsninger som rørleggerne kunne benytte seg av. Kvaliteten
ble også redusert, og prisen for dette må
mange borettslag og sameier betale for i
dag, mener Berntzen.
Den beste rørkvaliteten er fra epoken
1930-1940. Berntzen syns det er skremmende når prosjekter fra tidlig 1990-tall
allerede nå må totalrenoveres, mens
bygninger fra 1920-1940 har røropplegg
som kan holde i ytterligere 10-20 år.
Dårlig utført arbeid i forbindelse med
sammenkoblinger av plastrør går igjen
som et mareritt for mange gårdeiere.
Hvordan kan en legmann vite at han får
de beste rådene?
-Det er ikke noe enkelt svar på dette.
Det handler om økonomi, men også om
kundenes agenda. Hvilket behov har de,
og hva er godt nok for borettslaget og
den enkelte beboer?
Dersom badene og våtrom fra 1950-tallet
i et borettslag helt klart er i en slik
forfatning at totalrenovering er ønskelig,
så vil vi anbefale et totalprosjekt med
utskifting av rør og oppgradering av
våtrommene.
Dersom det handler om typisk 70-talls
bebyggelse med lange rørføringer, komplekse grenløp og der man må fore ned
himlingen for få plass til nye rør, ja da vil
jeg sterkt anbefale innvendig fornying av
rørene. Dette for blant annet å beholde
takhøyden i en bolig.
-Det er viktig at vi gir kunden det beste
rådet, uavhengig av vår egen interesse.
Jeg tror det skaper stor respekt ute hos
rådgiverene og i markedet generelt.
Noen rådgivere går kun for totalrenovering og nedriving i sine anbefalinger, og
denne delen av rådgiverstanden bør vi
oppdatere, sier Berntzen.
-Det viktigste er at vedlikehold ikke
utsettes for lenge. Noen rehabiliteringsprosjekter kunne blitt rimeligere
dersom man startet før lekkasjene ble
for mange. Når forsikringsselskapet
kommer med krav om rehabilitering på
grunn av gjentatte lekkasjer eller forstoppelser lyser det rødt, og da har ikke
styret i et borettslag tatt jobben sin på
alvor. Faktisk kan et styremedlem bli stilt
økonomisk ansvarlig dersom man åpenbart har oversett at vann og avløp alltid
finner sine veier. Da er det viktig å unngå
at det kommer på avveie, konkluderer
Frode Berntzen.
Dialog og teknisk godkjenning
-Min agenda er en tett og åpen dialog
med rådgiverne. Det er de som påvirker
REHAB 1-2015
5
UNDER
LUPEN
DE SKAL UTFØRE 4000
INSTALLASJONER
Borettslaget Lyderhorn med sine 507 leiligheter fordelt på 14 boligkomplekser ruver
godt i Loddefjord vest for Bergen sentrum. Olimb Rørfornying er kommet godt i gang
med fornyelse av alle røropplegg i det 45 år gamle borettslaget, og det var på høy tid
at arbeidene kom i gang.
Prosjektet i Loddefjord er den hittil
største borettslags kontrakten Olimb
Rørfornying AS har inngått. Rørfornying
er den største andelen av borettslagets
totale renovering på 53 millioner kroner
de neste tre årene.
Lyderhorn Borettslag ble etablert i
1970-1971. Rørmaterialet i borettslaget
består av støpejern som er sterkt preget
av tidens tann. 291 av boenhetene er
fordelt på tre høyblokker som hver er på
14 etasjer. Borettslaget består i tillegg av
fire lavblokker og sju punkthus.
I løpet av tre år skal formann Marcelo Rodriguez (t.h.) og operatør Tommy Øvergård innom 507
leiligheter i Lyderhorn borettslag i Loddefjord utenfor Bergen.
Lyderhorn borettslag til høyre, med kjøpesenteret i Loddefjord som nærmeste nabo.
6
-Totalt skal det de neste årene gjennomføres 4000 installasjoner fordelt på
de 507 leilighetene i borettslaget. Hver
eneste boenhet i dette store borettslaget
trenger sårt fornyelse av bunnledninger,
vertikale stammer og grenrør inn til alle
bad og kjøkken, slår formann Marcelo
Rodriguez i Olimb Rørfornying fast overfor Rehab Nytt.
-Etter et halvår i Bergen er vi kommet
svært godt i gang. Vi har funnet rytmen
og er dermed i et fint driv framover, sier
Marcelo, som har med seg operatør
Tommy Øvergård på laget.
Tilstanden på rørene i de tre høyblokkene
betegner Marcelo som kritisk. Derfor
var det viktig å komme i gang i disse
blokkene først. Her var det grenrør og
stammer som når som helst kunne
kollapset fullstendig. Derfor må vi også
utvise den største forsiktighet når rørene
skal renses og klargjøres for innføring av
foringer, forklarer han.
I de 14 etasjer høye blokkene fornyes to
stammer parallelt om gangen. Det betyr
at en leilighetsrekke med 14 leiligheter
får renovert badene, mens den andre
rekka fornyer kjøkkenstammen. På den
måten har alle leiligheter tilgang til vann
også mens rørfornyingen og påfølgende
arbeid fra elektriker, rørlegger og
snekker pågår. Ingen beboere må flytte
ut, men det er satt opp transportable
dusj- og toalettenheter som beboerne
må benytte når baderomsstammen
utbedres.
Solid planlegging
Oppgaven er både spennende og interessant, og ingen dager er like, sier operatør
Tommy Øvergård. - Vi opplever dagene
som lystbetont og blir motivert av de
utfordringene vi møter, sier han videre.
-Vi har sterk motivasjon fordi vi ser at
planleggingen vår stemmer med den
virkeligheten vi møter i hverdagen. I et
så stort prosjekt må logistikken og produksjonsplanen fungere. Planlegging og
god kommunikasjon med samarbeids­
partnere, borettslagets byggeleder og
den enkelte beboer er uhyre viktig om vi
skal komme i mål til den tiden som er
bestemt, sier Marcelo. Han styrer dette
oppdraget nettopp fordi han er dyktig
både på logistikk og rørfornying.
-Vi lærer hele tiden noe nytt, og vi
finner fram til kreative løsninger som
gjør j­obben effektiv etter hvert som vi
arbeider oss fram. Derfor er dette også
morsomt, sier de to.
I tillegg til sine egne arbeidsoppgaver må
rørfornyerne også ha et våkent øye overfor rørleggere, elektrikere og snekkere
som er en del av arbeidskollegiet.
Det er Olimb som har ansvaret for
framdriftsplanen.
-Mitt mål er at dette skal fungere
best mulig, og at alle som arbeider på
prosjektet skal trives og ha positive
opplevelser i sin jobb, sier den sosiale
14 etasjer høye boligblokker fornyes fra topp til bunn, stamme for stamme. Et krevende oppdrag
der vi hele tiden finner gode og smarte løsninger, sier formann Marcelo Rodriguez (t.v) og
operatør Tommy Øvergård.
formannen som er på hils med alle
beboere i området.
-I tillegg til å være rørfornyere må vi
også håndtere menneskene som bor her.
Det er jo dem vi egentlig jobber for, og
da er det viktig at vi har en god dialog
med hver eneste beboer, understreker
Marcelo.
-Er det noen som har en vanskelig dag
så møter vi dem med et smil. Vi har
alltid en munter replikk på lur, og nå er
de aller fleste beboerne på fornavn med
oss. Mange kaller meg svensken, selv
om jeg opprinnelig kommer fra Uruguay,
sier Marcelo med et smil.
Etter fem år i Olimb Rørfornying bor han
fortsatt i Sverige og da er svensk hans
andre morsmål, selv om han må hanskes
med for ham en litt vanskelig dialekt i
Loddefjord.
Marcelo har bostedsadresse i Västerås
i Sverige mens Tommy bor i Rygge i
Østfold. De er 16-17 dager på og 11-12
dager av. Den turnusen er de godt fornøyd med, og ønsker å bli ved sin post i
Loddefjord fram til «mission completed»
høsten 2017. Da er de blitt kjent med om
lag 1.500 beboere i Loddefjord i Bergen,
og foreløpig stortrives de i byen mellom
de syv fjell.
REHAB 1-2015
7
UNDER
LUPEN
EN KREVENDE OG
RYDDIG BYGGELEDER
I prosjekter av denne størrelse er det viktig at styret i et borettslag engasjerer en
profesjonell konsulent og byggeleder til å ivareta borettslagets interesser.
Det mener controller i Olimb Group, Roar Haugland, som har et overordnet ansvar for
kontrakten med borettslaget i Loddefjord.
-Lyderhorn Borettslag har engasjert en
erfaren konsulent med solid bakgrunn
fra entreprenørbransjen. Arne Mjelstad
vil jeg karakterisere som en krevende
konsulent, og det er vi svært godt fornøyd
med. Mjelstad er en mann vi har god og
åpen dialog med, og han har innsikt i en
rekke fagområder som gjør ham til en
god sparringpartner i prosjektet, sier
Haugland til Rehab Nytt.
Det vil alltid oppstå situasjoner der man
må diskutere seg fram til en god løsning
for begge parter.
-Med åpen dialog kommer også konstruktive løsninger. Det blir alltid noen
endringer i forhold til hva vi hadde forventet, og da må disse endringene komme
raskt på bordet og bli løst så raskt som
mulig, understreker Haugland.
Èn gang i måneden arrangeres det byggemøte. Da samles samtlige håndverksbedrifter i prosjektet for å informere
-Lyderhorn Borettslag
har engasjert Arne
Mjelstad (t.h) som
byggeleder. Han er
en erfaren konsulent
med solid bakgrunn
fra entreprenør­
bransjen. Vaktmester
Arild ­Thorstensen, i
bakgrunnen, er også
en nøkkelperson i
prosjektet.
8
hverandre om økonomi, framdrift, HMS,
kvalitetssikring og miljøaspekter.
-Det vil alltid dukke opp noen avvik,
men vi har truffet rimelig godt med det
som er lagt til grunn, sier bergenseren
Haugland, som er stolt over sine medarbeidere i Loddefjord.
Byggelederen
Arne Mjelstad leder byggemøtet når
Rehab Nytt kommer på besøk. Rundt
bordet sitter representanter fra byggmester, rørlegger, elektriker og rørfornying. Sammen skal de forvalte et budsjett
som nå er på 53 millioner kroner.
-Det er mye å forholde seg til, og min
oppgave er å sørge for at borettslaget får
mest mulig igjen for sine investeringer
og at arbeidene blir utført på en håndverksmessig god måte, sier Mjelstad.
-Jeg opplever at vi har en god dialog med
Olimb og med de andre selskapene som
er involvert i prosjektet. Personlig mener
jeg det er en svakhet at prosjektet ikke
har en hovedentreprenør. Da blir det mer
å holde oversikt over for meg som byggeleder. Når det er sagt opplever jeg at
de ulike aktørene tar ansvar, og spesielt
Olimb har god kontroll over framdriften.
Det er da også helt nødvendig for å lykkes
i dette prosjektet, sier Mjelstad videre.
Informasjonsflyten
Med 507 boenheter er informasjonen til
den enkelte beboer er en stor utfordring,
mener Mjelstad.
-Uansett hvor mye vi informerer kan
informasjonsstrømmen alltid bli
bedre. Dette er noe som går igjen i alle
prosjekter. Dette er et stort prosjekt
og vi skal jobbe tett sammen gjennom
tre år. Dersom alle leter etter de gode
løsningene håper og tror jeg at dette blir
et godt prosjekt for borettslaget og den
enkelte beboer her, avslutter Mjelstad.
UNDER
LUPEN
Tid for kaffekos hos 81-år gamle Ottar Gjerdevik. Olimbs Tommy Øvergård og rørlegger Fredrik Nordås
i Rørkompaniet innrømmer at de må passe vekta.
RYKTET GÅR FORAN OSS
Formann Marcelo Rodriguez og operatør Tommy Øvergård i Olimb Rørfornying legger stor vekt
på dialog og praktisk informasjon til beboere etter hvert som de arbeider seg fram fra etasje til
etasje. Det viktigste kontaktpunktet er de såkalte beboermøtene.
Et par uker før oppstart informeres
beboere som er knyttet opp mot en felles
stamme i de 14 etasjers høyblokkene.
Det vil si 14 familier fra første til fjortende etasje.
-Ryktet om vårt oppdrag går foran oss,
og vi møter nysgjerrige og positive beboere, sier Marcelo og Tommy.
En av dem er den tidligere tømreren,
nå 81-år gamle Ottar Gjerdevik. Han
har bodd i femte etasje i høyblokka i
Loddefjordveien 24 siden 1995.
-Jeg visste ikke mye om rørfornying før
jeg fikk besøk av operatørene fra Olimb.
Måten de har utført jobben sin på er helt
upåklagelig. Jeg har slitt med dårlige
avløpsrør fra kjøkkenet i flere år, og det
var på høy tid at vi fikk fornyet dette, sier
Gjerdevik.
-Olimb har vært ryddig både med
forhåndsinformasjon og måten de har
opptrådt på inne i min leilighet.
Tre uker uten dusj og toalett syns Ottar
har gått greit. -Jeg ordnet meg med et
midlertidig tørrklosett ute på den innebygde terrassen, og det fungerte helt
greit.
-Det var ikke så mange som hadde innsyn til 5.etasje, sier han med et smil, og
vil spandere høykvalitets sjokolade som
kom inn døra i forbindelse med 81-års
dagen.
-Jeg har lagt på meg 10 kilo siden
jeg startet jobben her i borettslaget i
september i fjor, innrømmer operatør
Tommy.
-Det er så mange som vil spandere en
kopp kaffe, et wienerbrød, et kakestykke
eller en sjokoladebit når vi kommer på
besøk. Jeg kan jo ikke si nei, og det har
sin pris, gliser Tommy. Han føler seg veldig godt tatt vare på, og kvitterer tilbake
til beboerne med solid arbeid, respekt
for den enkelte beboer og et smittende
humør.
Gjerdevik på sin side regner med en viss
økning i husleia. Trolig blir det nærmere
5.000 kroner i måneden for en treroms
leilighet. Det vil si en økning i felleskostnadene på drøye 10 prosent.
-Men oppgraderingen og rørfornyingen
har vært helt nødvendig. Borettslagets
styre kunne ikke utsette dette lenger,
og jeg har inntrykk av at de aller fleste
er fornøyd med den jobben som nå blir
utført, sier Gjerdevik.
REHAB 1-2015
9
UNDER
LUPEN
EN MØRK HISTORIE
Mørket har lagt seg selv om klokka bare har passert 14.30 en regnfull ettermiddag
helt i slutten av november. Vi har nettopp landet på Tromsø Lufthavn, Langnes.
Oppdraget er å fortelle om Olimbs første store innvendige rørfornyingsprosjekt i byen.
Det er en mørk historie, men historien fortelles fordi den er så viktig for så mange.
Dette er historien om rørfornying av 160
leiligheter i borettslagene Myrheim I og
Håpet III, som ligger på Tromsøya, fire
kilometer nord-vest for byens sentrum
og i nærheten av flyplassen. De første
boligblokkene sto ferdig her i 1969, og
består hovedsakelig av lavblokker på tre
og fire etasjer, men også noen rekkehus.
Myrheim består av 72 leiligheter, mens
Håpet består av 60 leiligheter.
10
Plastrør og spenninger
Det er en kjent sak at kvaliteten på
avløpsrør i boligblokker på slutten av
60-tallet og begynnelsen av 70-tallet
er av den dårligste kvaliteten som
noen gang er benyttet i boliger i Norge.
ABS og PVC-plasten gjorde sitt inntog
i denne perioden, og sprekkdannelser
mellom gren og stamme er blitt et
generelt problem. Plastrørene tåler
ikke spenninger i bygningene, og dette
medfører gjentatte skader. Myrheim og
Håpet borettslag havnet i denne kategorien, og etter en rekke vannskader satte
borettslagenes forsikringsselskaper
ned foten i 2005. Dermed startet en
prosess med fornying av innvendige rør
som mildt sagt kan betegnes som et
maratonløp med en uendelig rekke av
komplikasjoner.
Prosjektene i Tromsø er en trist og mørk
historie, både for beboerne, styrene i
borettslagene og for Olimb som ansvarlig
entreprenør.
-Derfor er det viktig at denne historien
blir fortalt. Først og fremst for å høste
lærdom i et marked som hele tiden er
under utvikling, sier CEO i Olimb Group,
Carl Christian Sibbern.
-Vi har alle våre mørke rom og kjellere.
Håpet og Myrheim havnet dessverre i
denne kategorien, men nå åpner vi dørene
og forteller om vårt mareritt sammen
med styrelederne i de to borettslagene.
Så håper vi at det kommer viktig lærdom
ut av våre erfaringer, sier Sibbern.
Det var i forbindelse med arbeidene
med overgang mellom stammer og
avgreninger inn til hver enkelt leilighet
at de første utfordringene kom. Det var
i forbindelse med disse utfordringene
Olimb startet sin utvikling av de senere
så kjente hattene, som kom i 2009. Etter
at disse var grundig testet ble de tatt i
bruk nettopp i Tromsø, for å forsterke
overgangen mellom stammer og gren,
forteller Nordby.
-Belegging med polybelegg er et håndverk som krever stor faglig dyktighet, og
den kompetansen har ikke en fersk operatør, mener Nordby. Bruk av polybelegg
benyttes i dag i svært liten grad av Olimb.
Først med innvendig rørfornying
Olimb var først ute i Norge med innvendig rørfornying. Det skulle ikke lenger
være nødvendig å pigge kjellere og
våtromsgulv. Rive vegger var heller ikke
nødvendig, og graving i pent opparbeidede hager skulle være en saga blott.
Alle innvendige rør, taknedløp og stikkledninger kunne fornyes fra innsiden,
og normalt skulle det ta en ukes tid å
rørfornye en leilighet.
I 2001 etablerte Olimb Rørfornying
Norge, og var dermed på plass i Tromsø
gjennom sin lokale representant
Rørinspeksjon Nord Norge AS. Da Olimb
vant anbudet med sin metode og sine
produkter for rørfornying var det den
lokale representanten som ble satt på
den praktiske utføringen i 2007.
Teknisk Godkjenning for metoden
eksisterte ikke da dette prosjektet ble
igangsatt. Den kom først i 2010.
Manglende dokumentasjon
Det ble tidlig fattet mistanke om svikt
i rutinene både på internkontroll og
dokumentasjon. Et systematisk arkiv for
alle inspeksjonsfilmene manglet. Det
skapte forvirring. Hvilke strekk kunne
friskmeldes og hvilke måtte utføres på
nytt? Første akt endte med at Olimb
avviklet samarbeidet med sin partner i
Tromsø. Rekken av uregelmessigheter
ble for lang.
-Vi gjorde feil valg av lokal partner og vår
oppfølging av selskapet var mangelfull,
sier Nordby uten noen flere forbehold.
Pilotprosjekt
-Håpet og Myrheim-prosjektet var det
første store prosjektet i Olimb-regi, og
det er ingen grunn til å legge skjul på
at vi undervurderte kompleksiteten i
dette prosjektet. Dette var i realiteten et
pilotprosjekt for en ny metode og flere
nye produkter, der jobben skulle utføres
av medarbeidere som ikke hadde den
nødvendige forutsetningen for å levere
et godt resultat. Det ble gjort en rekke
feilvurderinger, og logistikken rundt
prosjektet er det heller ingen grunn til å
skryte av. Det sier Olimbs Peer-Christian
Nordby, som har fulgt alle faser av prosjektet i Tromsø på nært hold.
-Arbeidene startet opp med fornying av
stammer og taknedløp med de velkjente
Insituformforingene, og framdriften med
disse foringene gikk etter planen. Etter
rørinspeksjon og rensing ble grenrørene
fornyet med polybelegg.
Oliner System
To år etter oppstarten av prosjektet
flyttet Olimb operatøransvar over til sitt
eget datterselskap, Oliner System, som
i 2005 ble etablert nettopp for å satse på
innvendig rørfornying. Oliner Systems
oppdrag var å rydde opp etter første akt,
utbedre feil og mangler og ferdigstille
prosjektet på en profesjonell måte. Det
ble heller ingen suksess.
-Det sviktet i framdrift og kontinuitet
blant våre operatører, slår PeerChristian Nordby fast overfor Rehab Nytt.
-Etter hvert som tiden gikk begynte styrene i de to borettslagene å stille spørsmål ved vår kompetanse. Det oppsto en
rekke driftsproblemer, - noen som følge
av for dårlig utført arbeid fra vår side,
men kanskje også fordi enkelte beboere
i de to borettslagene ikke var bevisst på
hva som havnet i toalett og sluk.
Uavhengig konsulentrapport
OBOS prosjekt ble engasjert som uavhengig konsulent for å finne en vei ut av
problemene. Anmerkningene fra OBOS
prosjekt ble fulgt opp og en rekke tiltak
ble gjennomført. Olimb tilbød seg også
å overta ansvaret for alle rør i borettslagene, men dette ble ikke fulgt opp fra
borettslagenes side. Olimb anså seg
dermed ferdig med prosjektene i Tromsø,
men de to borettslagene var ikke fornøyd
og fremmet et krav på ni millioner kroner. Saken ble fremmet for forliksrådet i
Tromsø, men avvist på grunn av kravets
størrelse.
Styrelederne i de to borettslagene
er begge jurister, og visste at en slik
klage ikke ville bli behandlet av et
forliksråd. De oppnådde likevel det de
ønsket, nemlig en full gjennomgang av
prosjektet av en kompetent takstmann.
Rørleggermester og takstmann i firmaet
Avako AS, Terje Bøvelstad, påtok seg
dette oppdraget og kom med et godt
dokumentert oppsett på hva som måtte
rettes opp.
-Bøvelstad skal ha mye av æren for at vi
er kommet i mål og oppnådde et forlik
i denne saken, sier Nordby. Etter en ny
runde med rørinspeksjon og utbedringsarbeider har Bøvelstad nå anbefalt at
anleggene i Tromsø skal friskmeldes.
Som en del av forliket har Olimb gitt en
utvidet garanti på fem år, fram til 2019.
-Etter den siste runden med utbedringer
av røroppleggene er vi glad for at det
ikke er registrert en eneste lekkasje fra
våre produkter, sier Nordby videre.
-Borettslagenes styreledere Ole Vidar
Furnes i Håpet og Markus Lie i Myrheim,
har vist en tålmodighet som jeg
beundrer. Disse sju årene har utvilsomt
vært en stor belastning for dem, og til
tross for noen tøffe tak er vi enig om at
Olimb er et firma som ikke stikker av når
utfordringene kommer.
Rutiner og internkontroll er på et helt
annet nivå i dag enn da vi startet i
Tromsø. Teknisk Godkjenning fra SINTEF
Byggforsk er på plass, og blir årlig fornyet gjennom eksterne kontroller. Vi har
tatt med oss dyrekjøpte erfaringer som
er blitt en del av Olimb-skolen nasjonalt
og Oliner Academy internasjonalt. Olimb
har valgt åpenhet om sine utfordringer
med innvendig rørfornying, og har derfor
også gitt ut en bestillerhåndbok for å gi
bestillere et bedre grunnlag for å vurdere
ulike metoder, produkter og løsninger.
Denne boka er nå kommet i ny utgave,
trykket og distribuert i 30.000 eksemplarer. På den måten ønsker vi i Olimb å
løfte en hel bransje. Vi mener det er et
behov for det, avslutter Nordby.
REHAB 1-2015
11
UNDER
LUPEN
STYRELEDERNE:
-HAR BRUKT VANVITTIG
MYE TID PÅ DETTE
De er juristutdannet og har vært styreledere i hvert sitt borettslag i Tromsø de siste 12 årene.
Ole Vidar Furnes i Håpet borettslag og Markus Lie i Myrheim borettslag.
Sammen har de gjort erfaringer som de på den ene siden gjerne skulle vært foruten, men som
på den andre siden har vært med å bygge en unik kompetanse innen ledelse av et borettslag.
–Det er viktig med kontinuitet og kompetanse i styreverv i et borettslag, mener
de to.
Ole Vidar Furnes er prosjektleder/jurist
hos byggentreprenøren TotalRenovering
AS. Markus Lie er prodekan ved juridisk
fakultet ved Universitetet i Tromsø.
-Det er flott at dere kommer for å snakke
åpent og ærlig om de utfordringene
vi har hatt sammen. Det sier noe om
firmaet Olimb, som vi faktisk setter pris
på, sier de, mens kveldsmørket blir beksvart og regnet siler ned utenfor en lokal
restaurant med god mat.
-Denne saken har tatt oss over sju år å
ferdigstille. Jobben har vært gjort to ganger, opprettings-arbeider har foregått
i mange runder, advokater og takstfolk
har vært tungt involvert. Det har vært
utallige møter, e-poster, telefonsamtaler
og tekstmeldinger. Vi har brukt vanvittig
mye tid på dette, sier Ole Vidar Furnes.
Gjentatte vannskader
Bakgrunnen for renoveringsprosjektet i
de to borettslagene var gjentatte vannskader som følge av dårlige avløpsrør. I
tillegg måtte også en rekke varmtvannstanker skiftes etter snaue 40 års tjeneste.
-Forsikringsselskapet og vi i styret var
enig i at 10-12 skadesaker i året var i
12
overkant. Vi måtte finne gode løsninger
på våre utfordringer, sier Furnes.
Han mener styrene i de to borettslagene
gjorde et solid forprosjekt.
På direkte spørsmål fra Rehab Nytt om
de sju årene med rørfornying har vært
et sammenhengende mareritt for de to
styrelederne kommer svaret:
-Vi vil ikke betegne dette som et mareritt, men kan villig innrømme at vi til
tider har vært veldig lei. Vi har samtidig
kjent på ansvaret over å levere et godt
prosjekt til våre beboere. Nå har vi i det
minste landet på et resultat som vi har
akseptert, men det har vært krevende og
det har kostet mye penger og mye slit,
sier Furnes og Lie.
-Kunne dere spart dere for mye ved å
engasjere en profesjonell prosjektleder?
-Nei, med utropstegn og to streker
under. Vi benyttet en rådgivende VVS
ingeniør fra et anerkjent firma i Tromsø.
Konsulentselskapet hadde lite å bidra
med, for å si det forsiktig, men de var
dyktige med fakturering.
Olimb var tidlig ute med denne metoden,
og vi valgte å gå for denne løsningen,
basert på konsulentselskapets anbefaling. Det er alltid en risiko, og bare
ett av styremedlemmene våre hadde
betenkeligheter og ga uttrykk for det
før vi startet rørfornyingen, forteller Lie.
Beskrivelse og analyse
Markus Lie forsøker å gi en kort beskrivelse og analyse. Han mener kommunikasjonen med Olimb har vært grei hele
tiden, men internkommunikasjonen
med beboerne i borettslaget har vært
krevende.
-De ble lei av alle besøk fra operatørene
som stadig kom og gikk ut og inn av
leiligheten uten klare avtaler. Det var rett
og slett svak organisering av det daglige
arbeidet, og det er en grei beskrivelse
når Olimb sier at de undervurderte
­kompleksiteten i prosjektet.
Jeg kan ikke uttale meg om de tekniske
løsningene, men jeg registrerte at det
håndverksmessige arbeidet ikke var
godt nok. Prosjekteringen var for svak
og logistikken var haltende. Da blir det
problemer, mener Markus Lie.
Ole Vidar Furnes stiller seg undrende
til at Olimb inngikk partnerskap med
Rørinspeksjon Nord Norge AS
–Her gjorde Olimb et dårlig forarbeid.
Dette var et dårlig organisert selskap
med mye ufaglært arbeidskraft og en
haltende økonomisk styring. Det var flere
Ole Vidar Furnes og Markus Lie (t.h.) leder hvert sitt borettslag i Tromsø.
oppslag om firmaet i lokalavisa, og det
burde Olimb ha fanget opp, mener han.
Dårlig dokumentasjon
-Utfordringen med innvendig rørfornying
er at vi ikke ser hva som blir gjort inne
i rør. Vi fikk en rekke filmer for etter­
kontroll, men egentlig visste vi ikke
hvilke strekk vi kontrollerte. Det opplevde vi som svært uryddig, og kanskje
det mest kritikkverdige, sier Lie.
-Vi brukte mye tid og penger på
dokumentasjon og godkjenning av
de ulike strekkene. Her var OBOSprosjekt, VVS 24 i Tromsø og til slutt
rørleggermester Terje Bøvelstad inne
med faglige vurderinger.
For oss var det frustrerende at de tre fagmiljøene ikke hadde en felles konklusjon.
Vi betalte for råd, men oppdaget at det
faktisk ikke eksisterte en felles norm
for innvendig rørfornying. Vi er i dag
glad for at vi fikk rørleggermester Terje
Bøvelstad på banen, og at både Olimb og
vi har den samme positive oppfatningen
av hans kompetanse og vilje til å finne
konstruktive løsninger, sier Markus Lie.
Tok ansvar
-Opplevde dere likevel at Olimb tok
ansvar?
-Ja, Olimb har aldri forsøkt å skyve fra
seg ansvaret. På den annen side burde
selskapet hatt en langt tettere oppfølging
av sine medarbeidere på prosjektene. Da
Rørinspeksjon Nord-Norge måtte pakke
sammen var det operatører fra Olimbs
datterselskap Oliner System som overtok
oppdraget, og også disse medarbeiderne
hadde fortjent en tettere oppfølging,
mener de to.
-Var det riktig og nødvendig å gå til
forliksrådet?
-Ja, det var både riktig og nødvendig.
Vi måtte innom forliksrådet for å få fart
på dialogen og komme til en avslutning,
og vi angrer ikke på at de tok dette
juridiske grepet, sier de to juristene til
Rehab Nytt.
Dyrekjøpte råd
De to styrelederne er blitt rike på erfaringer, og en viktig erfaring er at man
alltid skal sette den enkelte beboer i
sentrum. Det er for dem denne jobben
skulle utføres, og det er de som betaler
for gildet. Til andre borettslag som skal
gå i gang med renoveringsprosjekter,
uansett av hvilken type og omfang er
første bud å gå ut med informasjon til
beboere om hva de kan forvente seg i
anleggsperioden.
For styret er det viktig å få en jurist
til å gå gjennom kontrakten, selv om
det skulle være en standard kontrakt.
Innhenting av referanser er også et viktig
punkt, mener de to.
En styreleder, som også opptrer som
prosjektleder, må dessuten følge prosjektet nøye og kontrollere at det er kort
avstand mellom de som styrer prosjektet
og de som utfører jobben.
-Vi har unngått en del problemer ved
at vi har gjort noe riktig, understreker
Markus Lie.
Før vi inngikk kontrakt med Olimb foretok vi en kredittsjekk. Vi så at dette selskapet hadde en lang historie og en solid
økonomi. Det var medvirkende til at vi
signerte avtalen. Vi forutsatte at vi kunne
stole på selskapet også om problemer
skulle dukke opp.
-Vi kunne ikke gjort så mye mer når det
gjaldt kvalitetssikring av selve beslutningen om valg av metode og entreprenør,
mener Lie.
Han mener det har en pris å være først
med nye metoder og produkter.
-Når vi skal i gang med nye prosjekter vil
vi gå for et gjennomprøvd konsept, sier
Markus Lie og Ole –Vidar Furnes, med
smilet og humøret fortsatt i behold.
REHAB 1-2015
13
UNDER
LUPEN
ET ÅRLIG KVALITETS­
STEMPEL
-Olimb Rørfornying sammen med sine partnere i Rørfornying Norge og Oliner System
forvalter sin «Teknisk Godkjenning» for innvendig rørfornying fra SINTEF Byggforsk
på en utmerket måte. Det er konklusjonen fra senioringeniør Pål Harstad i avdelingen
for energi og arkitektur i SINTEF Byggforsk.
Han har ansvaret for å gjennomføre den
årlige kontrollen med prøving av utvalgte
produkter og egenskaper ved et av
Olimb Rørfornyings prosjekter. Teknisk
Godkjenning blir gitt for ett år om gangen, og selskaper som bruker TG i sin
markedsføring må dermed opprettholde
kvaliteten på sine produkter og metoder.
Hvert år oppsøker SINTEF Byggforsk en
byggeplass der Olimb Rørfornying er i
produksjon. Dette for å kontrollere at
arbeidet som blir utført er i samsvar med
sertifiseringen.
-På våre kontrollrunder har vi observert
produkter og metoder som er helt i tråd
med det vi forventet av en godkjent rørfornyingsbedrift, sier senioringeniør Pål
Harstad til Rehab Nytt.
Kreativ i jobben
-Rørfornyerne virker meget skolert.
Det er tydelig at internopplæringen
fungerer. De er erfarne nok til å løse ulike
utfordringer som dukker opp i gamle
røropplegg. Hos Olimb, Rørfornying Norge
og Oliner System handler det mest om
å finne praktiske og gode løsninger på
plassen. Dette medfører ofte større utfordringer enn i nybygg, mener Harstad.
Harstad opplever at det er et profesjonelt
samarbeid mellom Olimb og SINTEF
Byggforsk.
-Dersom vi avdekker uheldige forhold
vil vi ikke nøle med å skrive en avviksmelding, og i verste fall vil vi også trekke
tilbake godkjenningen. For Olimb er
imidlertid dette på ingen måte et aktuelt
tema, understreker Harstad.
Nye produkter på beddingen
SINTEF Byggforsk er en respektert
institusjon som ønsker å ha et ryddig
forhold til markedsaktørene, understreker Harstad. Han opplever forholdet til
Olimb-aktørene som godt, og gleder
seg over at selskapet stadig utvikler
nye produkter og metoder som vil føre
rørfornying enda et steg videre.
Olimb har nå utviklet en borrelås som
festes til en strømpeforing før den vætes
ut og trekkes inn i et eksisterende rør.
Etter hvert som foringen vrenges inn i
røret slipper borrelåsen, og rørfornyingen gjennomføres på en svært kontrollert måte. Rørfornying kan dermed
gjennomføres selv om eksisterende rør
er i svært dårlig forfatning. Med lavere
trykk blir belastningen på eksisterende
rør også betydelig mindre. Det er blitt
betydelig enklere å passere rørbend og
operatørene kan arbeide sikrere ved å
redusere driftstrykket på selve foringen.
-Innen rørfornying må vi forme veien
mens vi går, og det gjør vi gjerne
sammen med Olimb, sier senioringeniør
Pål Harstad.
-Alle aktører ønsker å være markedsledende, og selv om vi ikke er direkte med
i produktutviklingen så ser vi fram til å
kontrollere at nye produkter innfrir kravene til en teknisk godkjenning og gjør
prosessen med rørfornying enda bedre,
avslutter Harstad.
Olimb var det første selskapet i Norge
som oppnådde «Teknisk Godkjenning» fra
SINTEF Byggforsk innen rørfornying.
Senioringeniør Pål Harstad i avdelingen for
energi og arkitektur i SINTEF Byggforsk har
ansvaret for å gjennomføre den årlige kontrollen for firmaer som har oppnådd «Teknisk
Godkjenning» innen innvendig rørfornying.
14
HALLINGTREFF
FAG OG FELLESSKAP
PÅ HALLINGTREFF
-Hallingtreff er stedet der vi møter
hele spekteret av bransjefolk, og her
kan vi diskutere fag og oppleve et
unikt fellesskap.
Slik oppsummerte Olimb-representantene, salgssjef Svein Rune
Myhre og driftssjef Øystein Olimb det
18. Hallingtreff i rekken.
Årets treff samlet 151 deltakere, og blant disse var
også 15 utstillere var på plass på Bardøla hotell
på Geilo. Arrangørene av Hallingtreffet vet å sette
pris på utstillerne ved å gi de god plass og samtidig også sette av god tid til utstillingsvandring,
Dermed ble det mulig å si mer enn hei og takk for
sist. Deltakerne på Hallingtreff er nysgjerrige og
ønsker å heve sin kompetanse også innen NoDig,
og derfor prioriterer Olimb å være tilstede på nettopp dette treffet år etter år, sier Øystein Olimb.
Driftssjef Øystein Olimb (helt t.v) og salgssjef Svein Rune Myhre (i midten) fikk god
tid til faglig prat med mange av deltakerne under årets Hallingtreff.
REISE I KREATIVE NoDig
LØSNINGER FOR OVERVANN
Er det mulig å koble kreativitet og NoDig?
Sivilingeniør Erling Holm beviste gjennom
sitt foredrag under årets Hallingtreff
at nettopp kreativitet og NoDig er gode
synonymer.
NoDig metoder kan være alternativ til de
stadig større rør i og gjennom våre byer. NoDig
metoder kan benyttes for å unngå framtidige
oversvømmelser eller forurensninger som følge
av uønsket overvann.
Sivilingeniør Erling Holm beviste gjennom sitt
foredrag at nettopp kreativitet og NoDig er gode
synonymer i bransjen. Her i samtale med daglig
leder ved Hallingplast AS, Steinar Tragethon
REHAB 1-2015
15
NoDig utgjør etter Holms oppfatning en
positiv verdikjede. Metodene gir mulighet
for lokal anvendelse av regnvann, en
bedre og mer spennende by, mindre
regnvann til avløpsnettet og dermed kan
eksisterende rørtverrsnitt holde mål. Ved
å øke bruken av NoDig vil fornyelsen av
ledningsnettet skje på en miljøvennlig og
energiriktig måte, hevdet Holm.
HALLINGTREFF
Vannets grunnlov
Danskene har etablert det de kaller
«Vannets grunnlov», der regnvann
blir betegnet som en positiv ressurs.
Kommunene må benytte mest mulig
regnvann så hurtig som mulig. Dette
reduserer forurensningen. Hager, parker
og parkeringsplasser må utformes på
en måte som gjør at vannet kan bli en
ressurs. Det handler om en kombinasjon
av fordrøyning og infiltrasjon.
En av de aller beste måtene er å etablere et såkalt «vannstrøk», det vil si et
område som kan absorbere mest mulig
vann, og samtidig ha en positiv funksjon
for økt livskvalitet i en by eller tettbygd
strøk. Det finnes utrolig mange ulike
byer, men de byer som legger vekt på
grønne lunger har et stort fortrinn.
Holm anbefaler arealplanleggere å etablere regnbedd og plener i tilknytning til
parkeringsplasser og parker. Veier kan
også benyttes som regnveier. En balløkke
eller fotballbane kan med fordel senkes
20-30 cm under omliggende terreng og
dermed absorbere store mengder vann.
Dersom byplanleggerne utnytter vannet bedre vil oversvømmelser som her ved Sagene i Oslo
kunne unngås. Foto: Miljødirektoratet
NoDig paletten
er allsidig, og det er mulig å være kreativ
med flere teknikker i et og samme prosjekt. En kommune kan benytte seg av
strømpeforing, utblokking, styrt boring,
horisontal boring eller tunnelering for å
løse de ulike utfordringene.
3D modellering kan være et godt redskap
også innen NoDig, der man ser på høydeforskjeller og hvordan man kan arbeide
på lag med topografien. Ved å utnytte
topografien kan man benytte styrt boring
som en effektiv metode. Man kan også
bore seg fram til et volum for forsinkelse
for å unngå framtidige oversvømmelser.
For å arbeide effektivt med dette er
det viktig å gjøre seg kjent med lokale
reguleringsbestemmelser.
Fra Øvre Eiker kommune ble det rappor­
tert at kommunen ikke lenger bruker
innbyggernes kjellere som fordrøyningsbasseng. Utfordringen ble løst gjennom
styrt boring.
UØNSKEDE HENDELSER NØKKELEN TIL
-Vi lever i en bransje der skadene går igjen. Ingenting tåler alt. Det handler om å velge riktig
løsning og riktig styrke på et PE-rør. Uønskede hendelser kan ofte være nøkkelen til framgang.
Det hevdet sivilingeniør Tom A. Karlsen
fra Cowi i sitt foredrag om konsekvenser
av dårlig arbeid under årets Hallingtreff.
Det handler om optimale løsninger, både
for de store overordnede VA-systemene
og for de små detaljene, understreket
Tom A. Karlsen om konsekvenser av
dårlig arbeid.
Spektakulært brudd
Han tok for seg et brudd på et PE-rør på
1400 mm som et eksempel på uønskede
hendelser. Bruddet skjedde ved Norske
Skog i Halden i 2004. En gammel treledning ble byttet ut med en PE-ledning.
16
Etter åtte års drift kom bruddet.
Bruddet oppsto i PE – kragen i en
flense­skjøt med styrerør. Styrerøret
har i oppgave å redusere spenningene
i hulkilen i PE-kragen og begrense
lekkasje­mengden ved brudd i PE- kragen
eller sveisen.
Bruddet kunne fått store konsekvenser
for Norske Skog, Dersom fabrikken måtte
stenges ned ville det føre til omsetnings­
tap på 6-7 millioner kroner i døgnet.
Etter tre dagers intenst arbeid var feilen
rettet opp. Det var et innvendig trykk som
ga for stor spenning, og som dermed
førte til bruddet.
VA-faget skal videreutvikles
Under dette temaet kom rådgiverveteranen med snart 40 års erfaring med en
rekke råd til sine bransjekolleger.
Rådgiverne må begynne å gjøre statiske
analyser av ledninger for å finne riktig
styrkeklasse:
•Vi må finne bedre flensekoblinger for
PE-rør.
•Vi må få bedre geometrisk utformede
PE-krager.
•Vi må kontrollere utførelsen på
anleggsplassen.
VI HAR SPURT AV FIRE AV DELTAKERNE HVORFOR DE DELTOK PÅ ÅRETS TREFF
Forretningssjef Jan Scheel kommer
fra det danske rådgiverfirmaet Niras
AS. Han holdt foredrag om detektering
av fremmedvann. Han ble kjent med
Hallingtreff under fjorårets SSTTårsmøte i København. I tillegg til å holde
foredrag ønsker han å bygge nettverk
og sørge for faglig påfyll fra andre foredragsholdere og deltakere.
-Jeg har hørt at Hallingtreff er et treff
med fokus på innovasjon, og dette var jeg
nysgjerrig på, sier han. Forventningene
ble absolutt innfridd, slår han fast.
-Jeg trives godt på Hallingtreff fordi det
er et faglig svært godt miljø. Dette er
det eneste fagtreffet jeg får anledning
til å være med på i år, og da er jeg glad
for at det ble nettopp Hallingtreff. Under
tidligere treff har jeg fanget opp mange
interessante erfaringer og problemstillinger, og slik ble det også i år. Det ble
mange nyttige tips og innspill for min
daglige jobb.
Få også med at det er flott at arrangørene i år la inn fellesreise med tog fra
Oslo og Bergen som en del av konferansen, sier Saxhaug.
Tone Helland er prosjektleder ved
Sørum kommunalteknikk KF. Hun delok
på sitt andre Hallingtreff. For fire år
siden opplevde jeg et svært hyggelig treff
med friske og gode faglige diskusjoner.
Denne gang meldte seg meg på før jeg
studerte de enkelte programpostene. At
årets treff viet temaet fremmedvann stor
oppmerksomhet. Fremmedvann er et
av våre fokusområder, og jeg fikk faglig
oppdatering på
dette området,
sier Helland.
Overingeniør Ellen Stebekk deltok på
sitt tredje Hallingtreff. Hun arbeider til
daglig ved kommunalteknisk avdeling,
team Anlegg i Skedsmo kommune.
-Jeg deltar til Hallingtreff først og fremst
for å få faglig påfyll. Inkludert i dette er også
utveksling av erfaringer med deltakerne fra
andre kommuner rundt om i landet.
Jeg er alltid nysgjerrig på å høre om
nyutvikling innen produksjon og utførelse når det gjelder PE-rør og rørdeler.
Hallingtreff er også et viktig sted for
nettverksbygging og jeg vil betegne det
sosiale samværet på dette treffet som
unikt. Her snakker alle med alle, og det
setter jeg stor pris på.
Ingeniør Arne Saxhaug ved kommunal
drift i Eidsvoll kommune deltok på sitt
fjerde Hallingtreff.
Fire deltakere om Hallingtreff. Fra venstre Tone Helleland, Sørum kommunalteknikk KF, Arne
Saxhaug ved kommunal drift i Eidsvoll kommune, Ellen Stebekk ved kommunalteknisk avdeling, team
Anlegg i Skedsmo kommune og forretningssjef Jan Scheel fra det danske rådgiverfirmaet Niras AS.
FRAMGANG?
•Vi må benytte teleskoprør av syrefast stål for flensekoblinger med
store diametere for å redusere
montasjespenningene.
Karlsen ga også klar melding til entreprenørene om ikke å «tvinge på» store
tiltrekkingsmomenter i flensekoblingen.
Flensekoblinger er en systemløsning
bestående av PE-krage, paknings­
løsning, stålflens / styrerør, bolter, sveis
og tiltrekningsmoment.
Karlsen spurte retorisk hvem som har
totalansvaret? Styrerør begrenser lekkasjemengden og reduserer påkjenningen
på kragen. Når garantitiden er ute, er alt
ansvar på byggherren selv om vi skal ha
100 års levetid, var svaret han selv ga.»
Bruddet ved Saugbruks i Halden oppsto i PE – kragen i en flenseskjøt med styrerør etter 8 år i
drift. Dette er situasjoner som ikke skal oppstå, mener sivilingeniør Tom A. Karlsen. Foto: Cowi.
REHAB 1-2015
17
TOM A. KARLSEN
Stilling: Sivilingeniør i VA-teknikk i
Cowi AS i Fredrikstad
Utdannet: ved NTH i Trondheim
Bosatt: Slevik platå i Fredrikstad
Alder: 63 år
Sivil status: Gift med Unni, og
sammen har de sønnen Kjell Arild
som er kollega i VA-teknikk i Cowi
AS i Fredrikstad.
Annet: Flere ganger Norgesmester
og Verdensmester i orientering.
18
VA-PROFILEN
VEIVISEREN
Han betegnes som en av de mest kreative i en bransje som jobber med sitt eget selvbilde.
Alltid på jakt etter nye og framtidsrettede løsninger for å ta igjen en tapt generasjon innen
vannbransjen. Norge trenger en ny gjenreisningsperiode for å få skikk på en vannbransje
som har enorme muligheter. Det mener sivilingeniør Tom A. Karlsen i rådgiverselskapet Cowi
i Fredrikstad.
I VA-bransjen møter kreativitet og
fornyelse alltid motstand. Sterke personligheter i offentlig forvaltning bremser
utviklingen. Han kan dokumentere at det
finnes mye god VA teknologi som ikke
blir tatt i bruk fordi bransjen ledes av for
mange konservative og sterke personligheter. Kritikken går også inn mot eget
fagmiljø blant rådgivende konsulenter.
Men la oss gå drøyt femti år tilbake i tid.
Naturen som arena
10 år gammel debuterte Tom A som
orienteringsløper. Han har egentlig ikke
jaktet på medaljer, men heller på et liv
i naturen. Likevel inneholder Karlsens
medaljeskap pokaler og medaljer i
alle valører fra norske mesterskap og
verdensmesterskap. Han er fortsatt aktiv
løper, og har en rekke gullmedaljer også
i veteranmesterskap.
-Orienteringen gir meg mental og fysisk
styrke. Jeg orker mer både privat og i
arbeid når jeg er i god form. Jeg har hatt
mange gode samtaler med meg selv
og løst mange VA-utfordringer under
treningsturene, sier Tom A. Karlsen med
et smil. I konkurranser er det imidlertid
fullt fokus på kart, kompass, terreng og
tid. Da handler det om å komme raskest
mulig til mål med så få feil som mulig.
Skoleflink matematiker
Tom A var skoleflink, og likte matematikk
og realfag svært godt på Frydenberg
gymnas. Dermed hadde han alle valgmuligheter. Orienteringskamerater lokket
ham til orienteringsmiljøet i Trondheim
og da ble det byggfagsstudier ved NTH.
Bygglinja hadde vann- og avløp som et av
sine tilbud. Valget sto mellom geoteknikk
og vann.
Med sterke relasjoner til natur og vann
ble det vann- og avløpsteknikk med sine
beregninger og matematiske modelleringer. Hovedoppgaven tok han ved Klæbu
kloakkrenseanlegg, med rensing av
avløpsvann som tema. Denne oppgaven
og gode eksamenskarakterer ga ham
umiddelbart fast jobb i Østlandsconsult i
hjembyen Fredrikstad, firmaet som i dag
er en del av Cowi. Dermed har Karlsen
jobbet i samme selskap i hele sin 38 år
lange yrkesaktive karriere.
Som følge av en rekke prosjekter knyttet
opp mot undervannsledninger for å
kvitte seg med avløp på dypt vann ble
Karlsen kjent med polyetylen-rørenes
egenskaper. PE-rørene kom etter hvert
opp på land fordi de hadde gode egenskaper blant annet når det gjaldt levetid.
Karlsen har i alle år vært en varm tilhenger av PE-rør i vann- og avløpsbransjen.
Kreativitet med NoDig
Karlsen fattet interesse for gravefrie
metoder på midten av 1990-tallet. Han
lette mye for å finne relevant fagstoff. Det
var kort vei fra Fredrikstad til Råde, der
Olimb holdt til.
-Dette firmaet kjente jeg. De var jo
spydspissen på NoDig i Norge, og jeg var
interessert i å tilegne meg lærdom om
dette faget. I starten hegnet Olimb om
sin kunnskap og kompetanse, og dermed
var det ikke så lett å få kunnskap om
gravefrie metoder. Det var lite faglitteratur å finne, forteller Karlsen.
-NoDig bransjen er et strålende eksempel på at det er kreative krefter som
forsøker å ta i bruk ny teknologi, men
som har møtt mye motstand helt fram til
i dag. Det hadde nok vært smart å involvere rådgiverne i metoder og produkter.
Vi ville uansett ikke vært konkurrenter,
men kunne bidratt til at NoDig hadde fått
en større markedsandel i Norge, mener
Karlsen i dag.
Noe kontakt var det mellom Østlands­
consults Roar Finsrud og Kristian Olimb,
men informasjonen som nådde de øvrige
medarbeiderne i selskapet var svært
begrenset, mimrer Karlsen.
Karlsen jobber gjerne med NoDigprosjekter fordi det i denne nisjen ligger
et potensiale med gode tekniske løsninger, miljømessige gevinster og minimale
belastninger på tredjeperson. Den
økonomiske gevinsten kan også bli stor i
mange prosjekter, mener han.
-Jeg har vært med på flere konkrete prosjekter der NoDig er kommet betydelig
billigere ut enn konvensjonell graving.
Det skal være litt spesielle utfordringer
for å slå fast at NoDig er førstevalget.
NoDig er et godt supplement som bør
få betydelig større plass. Utfordringene
med NoDig og spesielt styrt boring er
grunnforholdene. Jeg tror både entreprenørene og ledningseiere ville tjent på
å engasjere geoteknikere og geologer i
langt større grad. De fleste entreprenørene ønsker ikke å påta seg ansvar for
grunnforholdene. Jeg vil sterkt anbefale
bruk av geoteknikere spesielt i forbindelse med styrt boring. Da kan man med
langt større sikkerhet slå fast risikoen i
et prosjekt. Geoteknikk er svært viktig i
all VA-teknikk i framtida, mener Karlsen.
Håpløst konservativ bransje?
-Når du og flere av dine kolleger gjentar
at dere er i en konservativ bransje, - er
du ikke da en bidragsyter til å snakke
bransjen ned?
-Jo, men vi trenger noen overskrifter.
REHAB 1-2015
19
Vi sliter med gamle ledningsmaterialer
som må skiftes ut eller fornyes. Vi
har et ledningsnett «på overtid», og vi
trenger en ny gjenreisningsperiode i
dette landet. Jeg har selv vært med å
skifte ut trerør i vannledningsnettet i
Fredrikstad. Betongrør uten noen form
for pakninger var også svært vanlig.
Etterslepet er så stort at det vil skje en
rekke spektakulære ledningsbrudd de
nærmeste årene. Nå må vi ta dagens
metoder og rørsystemer et skritt videre.
Heldigvis kommer det en ny generasjonen VA-teknikere som har en noe mer
spenstig tilnærming til faget, understreker Karlsen.
Nye rørsystemer
Karlsens krystallkule forteller at rør og
rørsystemer blir sterkere, mer fleksibel,
tåler langt høyere trykk, vil være selv­
isolerende, termisk nøytrale, får bedre
kjemisk resistens, høyere slitasjemotstand, integrert lekkasjeovervåking og
tiden med anboringer vil være over.
Rørene vil bli intelligente.
Karlsen er overbevist om at det vil
handle om vakuumtransport og mer
avanserte NoDig løsninger på nyanlegg.
Det vil bli utviklet nye systemer for
sporing av lekkasjer. Man får vanntette
kumsystemer i nye materialer og det
blir endret grensesnitt mellom privat og
offentlig VA- forsyning.
Karlsen mener morgendagens bransjefolk møter store utfordringer.
-Vi har ikke lyktes når det gjelder
VA-teknikk i Norge. Vi sløser med vann
og vi sender avløpet vårt til steder det
absolutt ikke skulle havne. Det er for
mange uten oppdatert kompetanse
Sivilingeniør i Cowi AS, Tom A. Karlsen, blir
berømmet for sine visjoner i en konservativ
bransje. Denne vannledningen var i bruk i
Fredrikstad kommune da Karlsen startet sin
yrkeskarriere i byen for 38 år siden.
20
som er med å styre utviklingen i feil
retning. Derfor er det viktig at vi bedrer
bestillerkompetansen blant ledningseiere. Spesielt viktig er kunnskapen og
ferdighetene til de som arbeider ute på
anlegget. Utførelsen må bli tilnærmet
perfekt om våre anlegg skal holde i
100 år, mener Karlsen.
Offentlig anskaffelse
Karlsen ønsker også å ta et oppgjør med
reglene for offentlig anskaffelse. Det er
vanskelig å velge kvalitet i det offentlige
fordi alt handler om å få det så billig som
mulig.
-Vi må bli enig om kriteriene for kvalitet
på en teknisk løsning. Det er mange
som kjøper tjenester og produkter uten
å ha faglig bakgrunn. Kommunene
har i mange tilfeller mangelfull
VA-kompetanse blant egne ansatte. De
har penger, men de har ikke prosjekt­
ledere, og det er et skrikende behov etter
unge ingeniører i norske kommuner. Det
er en stor utfordring vi må ta på alvor.
Et enda tettere samarbeid mellom
kommuner og rådgivere er viktig tidlig
i et
prosjekt. Det er i den tidlige
fasen kreativeten
må utvikle seg. Da
er det viktig at
unge rådgivere
også får være
med på dette,
sier Karlsen
videre.
-Dersom jeg kunne vært infrastruktur­
minister for en periode ville jeg satt
inn store ressurser på å forenkle
byråkratiet. Det kan gå fire-fem år med
papirarbeid før man kan stikke spaden
i jorda på et større prosjekt. Det er så
mange søknader og utredninger som
må på plass. Byråkratiet er det største
hinder for å kutte ned etterslepet i norsk
vann- og avløp. VA burde hatt konsesjon
på samme måte som kabelselskapene.
De kan bare melde fra og så grave, mens
vi som skal gjennomføre den viktigste
infrastruktur for landet må gjennom en
mølle som tar tid og energi med plan og
bygningslov, EØS-regelverk og mye som
må på plass i kontorskuffene.
Krevende og morsomt
Karlsen er overbevist om at morgen­
dagen blir både mer krevende og
morsommere for hele verdikjeden. Han
forklarer dette med det han betegner
som det intelligent ledningssystem.
-Rørledningene for vann vil komme i nye
typer materialer. Lekkasjene blir elektronisk overvåket Ledningene blir selvregulerende, ved at de utvider seg når
trykket øker og avtar når trykket avtar.
Dermed kan vannledningene tilpasse
seg de kapasitetene som til enhver tid er
nødvendig.
Dette er ikke fantasi, sier Karlsen med
skarphet i blikk og stemme.
«Den som går sig vilsen, hittar nya
vägar,» er et uttrykk den aktive orienteringsløperen Tom A. Karlsen gjerne tyr
til når han holder foredrag i vannbransjen. Det er ikke alltid kart og terreng
har stemt overens for orienterings­
løperen, men innen sitt fag er det få som
vil hevde at Karlsen er helt på jordet.
Med fire-fem runder rundt jorda som
orienteringsløper og mosjonist har
Karlsen hele tiden funnet nye veier i
vannbransjens tjeneste.
Olimb-operatørene Thomas Berntsen og Kurt Arve Bøyum fikk ekstra utfordringer da det plutselig ble oppdaget innlekking av bentonitt i riggens
girkasse. Prosjektleder kommunalteknikk, Einar Hessevik tilbød plass for reparasjon i kommunens verksted.
ANLEGG
EID GÅR FORAN MED
GRAVEFRITT
Kommunene i Sogn og Fjordane har ikke vært blant de ivrigste supporterne av gravefrie metoder.
Dette har flere årsaker, blant annet regionens topografi med mye fjell og fjorder. Men Eid
kommune har sett både økonomiske og miljømessige gevinster. Eid kommune i Nordfjord er blitt
en lokal foregangskommune innen NoDig.
I forbindelse med etablering av nytt
vannverk i Nordfjordeid ble det også
nødvendig å etablere en ny ledningstrasé under Eidselva ved utløpet
til Hornindalsvatnet. I forprosjektet ble
det beskrevet konvensjonell graving
gjennom den kjente lakse-elva, men
erfaringer fra nabokommunen Naustdal
var medvirkende årsak til at kommunen
gikk for retningsstyrt boring under elva.
Her var det Olimb som vant den åpne
anbudskonkurransen.
«Oppvåkning»
-Grave og sprenge har alltid vært førstevalget i denne regionen. Vi fikk en
«oppvåkning» i forbindelse med et graveprosjekt i en kjent elv i en nærliggende
kommune i 2012, forteller prosjektleder
for kommunalteknikk i Eid kommune,
Einar Hessevik.
-Gravefrie metoder kan forhindre mye
«støy» og negativ miljøpåvirkning
ved kryssing av elver med vesentlige
fiskeinteresser.
Rehab Nytt har tidligere omtalt at
Statnett valgte graving da de skulle legge
ei 132 kW kraftlinje i kabel gjennom
den verna elva i Naustdal kommune.
Grunneierne var positive til at linja blir
kablet, men under forutsetning av at det
ble benyttet styrt boring under elva. Da
Statnett valgte graving ble både grunneiere, miljøaktivister og stortingspolitikere
opprørt. De fryktet at fiskestammen i ei
av landets beste lakseelver kunne bli
rasert.
REHAB 1-2015
21
Styrt boring og dermed ingen gravemaskin ut i den vakre lakseelva i Eid, slår prosjektleder kommunalteknikk, Einar Hessevik og Ketil Nord,
VA-ingeniør ved driftsavdelingen i Eid kommune, fast.
Skjøting av rør ble utført ved speilsveising, av sertifisert sveiser Johnny
Svarstad for Kr. A. Vik as.
22
Ved buksering av rør ble det benyttet lastestropper og ikke kjetting,
som løfteredskap. Dermed var faren for uønskede riper på de nye
ledningene kraftig redusert. Jobben utføres av daglig leder Alvin Drage
i Drage AS.
I en rapport fra Norconsult ble det hevdet
at det ikke var mulig å gjennomføre styrt
boring under Nausta, fordi det ikke finnes utstyr på markedet til å gjennomføre
boring både i løsmasser og fjell. Flere
NoDig entreprenører reagerte, og Olimb
gikk selv ut i media i Sogn og Fjordane og
forklarte at teknologien som ble etterlyst
har vært benyttet i Norge i flere år.
Det var dette budskapet som ble fanget
opp også i Eid kommune.
-Vi ønsket ingen risiko med hensyn til
miljøet i Eidselva og gikk derfor ut med
en innbydelse om retningsstyrt boring,
forklarer Hessevik.
Ny vannkilde
Prosjektleder kommunalteknikk, Einar
Hessevik, i Eid kommune forklarer
overfor Rehab Nytt at kommunen
har en eksisterende vannkilde oppe i
fjellet som nå skal stenges. Den nye
vannkilden er lagt til det svært så kjente
og svært så dype Hornindalsvannet.
Hornindalsvannet er Vestlandets største
og Europas dypeste innsjø. Vannet ligger
52 m.o.h. og er 514 m dypt.
Her blir det etablert nytt renseanlegg,
det blir en ny overføringsledning til et
nytt høydebasseng som skal forsyne
Eid sentrum og omliggende grender.
Det eksisterende høydebassenget skal
fortsatt benyttes ved forsyning av høyereliggende områder.
Totalt skal det etableres nytt ledningsnett for vann og avløp og trekkerør
for fiber på snaue fire kilometer fra
Hornindalsvannet til Eid sentrum.
I Leivdalen skal det også etableres et
høydebasseng for å forsyne de øvre
områdene i denne bygda. Her er en
rekke gårdsbruk og noe tettbebyggelse.
En del av ledningsnettet er etablert i
forbindelse med at Statens Vegvesen
har etablert gang- og sykkelveier langs
E-39. Flere nye strekk er også under
etablering i tillegg til fire nye kloakkpumpestasjoner, opplyser Hessevik.
Den eksisterende vannkilden er et lite
fjellvann som ikke lenger tilfredsstiller
dagens krave til drikkevann, og derfor
etableres ny kilde i Hornindalsvannet,
der inntaket er lagt til 70 meters dyp.
Samlet kostnad for hele prosjektet er
anslått til 70 millioner kroner, og skal
være ferdigstilt i 2016.
-For oss er dette et stort løft og et anlegg
for neste generasjon, sier Hessevik.
Etableringen av det nye renseanlegget
ved utløpet av Hornindalsvannet starter
opp tidlig i 2016. Grunnundersøkelser
viser at grunnen består av sand og grus
på begge sider av elva der kryssinga er
foretatt.
Lengden på elvekryssinga er 190
meter, bestående av flere ledninger.
Hovedvannledningen er på 355 mm med
PP-kappe. Det blir også etablert en vann
pumpeledning til de nye høydebassenget
i Leivdalen på 180 mm med PP-kappe.
En PE 180 mm skal også etableres som
reserveledning. Videre er det trukket et
tredelt fibertrekkerør på 3x40 mm, et PE
75 mm reserverør, og endelig en 50 mm
pumpeledning for avløp.
Olimb har gjennomført to kryssinger
under elva, der hovedvannledningen ble
etablert i det ene løpet, mens de øvrige
ledningene ble etablert i det andre løpet.
Spennende prosess
-Dette har vært en spennende prosess
for oss. Dette har vi aldri vært med på
tidligere, og vi er godt fornøyd med å
unngå graving gjennom den flotte lakseelva, sier prosjektleder Hessevik.
Eid kommune har tidligere gjennomført
to utblokkingsprosjekt, og er dermed den
kommunen i fylket som nå har tre referanseprosjekter knyttet opp mot NoDig. I
tillegg er ytterlig ett utblokkingsprosjekt
på trappene ved Nordfjordeid sentrum.
-Det er vi også fornøyd med, slår
Hessevik fast med et stort smil.
-For oss var det viktig å unngå interesse­
konflikter rundt elva, sier han, uten å
gjenta problemstillingen fra Naustdal
nok en gang.
Miljøkonsekvensene avgjørende
I forprosjektet var det faktisk lagt opp til
graving gjennom elva, men kommunen
kom aldri så langt at den innhentet noen
prisoverslag på graving.
-Vi har fått positive tilbakemeldinger fra
grunneiere og sportsfiskere for vårt valg
av styrt boring, og vi er jo blitt mer og
mer sikre på at vi landet på den beste
metoden, sier Ketil Nord, som er brannsjef og VA-ingeniør ved driftsavdelingen i
Eid kommune.
Rådgivende ingeniør Asplan Viak hadde
opprinnelig foreslått fire kryssinger under
Eidselva, men i samråd med entreprenør
ble det bestemt at alle rørene kunne
fordeles på to løp. Dermed ble den økonomiske gevinsten enda større.
Den største gevinsten er likevel det rent
miljømessige. Det ble ikke behov for
transportering av masser, gravemaskinen fra den lokale graveentreprenøren
i Drage AS ble benyttet kun til trekking
av de lange PE-rørene i forbindelse med
sveising, og laksen i Eidselva ble ikke på
noen måte påvirket av prosjektet.
-Den største gyteplassen for laksen
ligger bare et par hundre meter fra
elvekryssinga. Vi så at det ville bli konflikter dersom vi grumset til elva under
gyte­perioden eller laksesesongen. Vi kan
ikke «rote» med maskiner ute i ei elv selv
om elva er grunn, slår Ketil Nord fast
overfor Rehab Nytt.
I drift 2017
-Mye arbeid gjenstår fortsatt, men det
nye anlegget vil bli satt i drift trolig på
vårparten 2017. Da har vi løst en rekke
utfordringer med gang- og sykkelveier,
trygg og god leveranse av vann- og
avløpstjenester og innlemmet flere
abonnenter i det offentlige lednings­
nettet, slår de to VA-medarbeiderne i Eid
kommune fornøyd fast.
Driftssjef i Olimb Anlegg,
Øystein Olimb, gir honnør til Eid kommune
for å våge å gå litt utenfor de stiene som
er tråkket i norsk vann- og avløpsbransje.
Stadig flere rådgivende ingeniører har
fått øynene opp for gravefrie metoder. At
noen frykter konsekvensene dersom noe
skulle gå galt har Olimb forståelse for.
–Men vi kan ikke stå stille og benytte
metoder som både belaster miljøet og
kommuneøkonomien, slår han fast.
Muligheten for at det oppstår uønskede
hendelser er alltid tilstede. Transporten
fra Østfold til Nordfjordeid ble en kamp
mot vær og vind og tok et ekstra døgn.
Også under boreoppdraget under
Eidselva ble det et par tekniske stopp.
Tidlig i prosessen ble det oppdaget innsig
av bentonitt i riggens girkasse, som
medførte et par dagers stopp.
-Vi opplevde det svært positivt at kommunen stilte sitt verksted til disposisjon slik
at vi fikk reparert riggen raskt. Heldigvis
hadde vi reservedeler på eget lager, og
med nærhet til flyplassen på Sandane var
reservedelene på plass i løpet av et døgn.
Det eneste som overrasket Øystein Olimb
og de to operatørene Thomas Berntsen
og Kurt Arve Bøyum var den store slitasjen på borkronene. I dette området var
det friksjonsmasser, og vi kan gjerne si
at de var av det harde slaget, sier Olimb
med et smil.
For oss er det viktig å være tilstede rundt
om i landet og påta oss oppdrag av denne
typen. Når representanter fra kommuner
og rådgivende selskaper ser at vi leverer i
henhold til avtale så vil også de gravefrie
metodene vinne terreng, slår Olimb fast.
REHAB 1-2015
23
ANLEGG
Prosjektleder Arne Valle i Olimb Rørfornying er både stolt og litt hemmelighetsfull når han viser fram den nye boreriggen for hammerboring.
«RÅTASS» PÅ PLASS
Så er den på plass, den spesialkonstruerte «råtassen» av en borerigg for hammerboring.
Prosjektleder Arne Valle i Olimb Rørfornying er både stolt og litt hemmelighetsfull når han
omtaler nyinvesteringen han lenge har ønsket seg.
Driftssjef Øystein Olimb og prosjektleder
Arne Valle har dermed fått innfridd sine
ønsker om en spesialtilpasset rigg for
norske forhold, og nå er kapasiteten
innen hammerboring kraftig forbedret.
Med den nye boreriggen er bore­
diameteren nå utvidet fra Ø609 til
Ø813mm for boring med casing rør,
(varerør) i blandede masser.
-Vi kan også kjøre opp mot Ø850 mm i
fast fjell, uten casing-rør, forklarer Valle.
Riggen vil i hovedsak bli benyttet for de
litt større dimensjonene fra Ø400 millimeter og opp til Ø850mm, men også for
pilotboringer på Ø165mm.
Det betyr at kunder som bestiller hull
med en diameter over Ø400 mm vil bli
prioritert med den nye riggen.
Kapasitetsmessig er det snakk om en
dobling i styrke. Rotasjonskreftene i den
nye riggen er doblet og trykkreftene er
økt med 50-60 prosent.
-Med vår gamle rigg har vi kjørt med
maksimum 12 toms hammer og Ø609mm
bore krone. Nå kan vi kjøre med 14 toms
hammer og Ø813mm bore krone. Det
24
betyr betydelig mer kraft i tillegg til økte
dimensjoner, forklarer Valle.
-Den store fordelen er at vi nå har mer
kapasitet og en borerigg ekstra. Det er
betryggende å ha reservekapasitet, når
man starter på prosjekter. Denne nye
boreriggen vil ha kraft og kapasitet nok
til å utføre borestrekk med lengder opp
mot 600 - 700 meter på mindre dimensjoner. På større dimensjoner vil mulig
det være muligheter opp mot 4- 500
meter. Men, det er alltid viktig å huske
at det i tillegg er grunnforholdene som
også er avgjørende for gjennomføringen,
mener prosjektlederen i Olimb Anlegg.
Fjernvarme og kraftverk
Et viktig marked for den nye riggen blir
boring i kombinasjonsmasser eller fjell,
for etablering av store fjernvarmerør.
-Nå har vi en bedre kapasitet til å betjene
markeder med spesielle behov. Ved å øke
dimensjonen opp til Ø711mm på casing rør,
så vil dette bli en viktig standard for utbyggere av fjernvarme. I tillegg til fjernvarme
er det også etterspørsel i forbindelse med
etablering av private vann kraftverk.
Det er først og fremst kommuner, entreprenører og kraftselskaper som utgjør
majoriteten av kunder innen segmentet
hammerboring. Men, også private lokale
utbyggere har behov for Olimbs tjenester
i forbindelse med etablering av vann og
avløpsanlegg i bolig- eller industrifelt.
-Statens Vegvesen og Jernbaneverket er
også viktige kunder ved kryssing under
vei eller jernbane og nå gleder vi oss til
å betjene markedet med en betydelig økt
kapasitet, sier Valle.
Behovet for en ny rigg har vært stor i
flere år. Olimb Anlegg har vært sårbare
ved at de kun har operert med èn rigg
innen dette feltet. Dersom det har
oppstått utforutsette utfordringer eller
tilleggsarbeider på et oppdrag måtte
gjennomføringstiden utvides. Dermed
har andre kunder blitt skadelidende litt
for ofte.
-Det er ingen ønskesituasjon for verken
oss, entreprenør eller kunde, og derfor
er vi nå glade for at vi nå kan sette inn en
«råtass» av en rigg i det norske markedet, sier prosjektleder Valle.
ANLEGG
KRAFTLEDNINGER I RØR
MED STYRT BORING
Kraftledningene er en måte å forurense miljøet på, og mange føler et sterkt ubehag ved å bo
tett inntil en høyspent eller når de må bevege seg nær et ledningsstrekk. Derfor bør slike strekk
legges i bakken, både ved nyanlegg og når det er tid for fornyelse av master. Det mener Statens
Strålevern.
-Ved å legge ledningsnettet i rør dypt ned
i bakken løser man en rekke problem­
stillinger, og Olimb Anlegg har metoder
for å bidra til miljøvennlige løsninger i
form av styrt boring, opplyser prosjekt­
leder Arne Valle i Olimb Anlegg AS.
- Det er de lange lengdene og effektiviteten i framdriften som gjør det interessant å benytte metoden styrt boring både
for kabelselskaper og private, sier Valle
til Rehab Nytt.
Elektromagnetiske felt
Flere kabelselskaper ser at det er en
miljømessig gevinst å legge kraftledninger i rør.
Hafslund har i enkelte områder valgt å
legge kabler i trekkerør. Olimb Anlegg
har nå fått konkrete oppdrag i Skjeberg
i Sarpsborg kommune, der det i første
omgang skal bores 2.500 meter med
2x160 mm rør for høyspent. Totallengden
på hele prosjektet er 5.000 meter, og
dermed kan den totale leveransen
komme opp i 10.000 meter med PE-rør.
Lange strekk gir lav meterpris
-Styrt boring over så lange strekk, som
det her er snakk om, kommer økonomisk
gunstig ut, og er absolutt konkurranse­
dyktig med konvensjonell graving. Vi
vil sterkt anbefale styrt boring som et
alternativ der topografien tillater denne
metoden. Vi ser på dette som en smart
løsning, sier Valle.
I Skjeberg kan Olimb bore 700 meter i
hver retning fra samme riggplass. Her er
det leirmasser og gode forhold for styrt
boring. Dermed blir det ett strekk på
1,4 kilometer.
-Da kan man virkelig snakke om NoDig,
mener Valle.
Vi er også opptatt av å eksponere oss
mot grunneiere når det gjelder etablering av VA-ledninger i spredt bebyggelse.
En rekke boliger eller gårdsbruk kan
Styrt boring under E-6 ved Skjeberg i Østfold. Trafikken gikk i over hundre, og få la merke til at
Olimb la kabler i trekkerør for Hafslund på mellom to og fire meters dyp under en av landets
mest trafikkerte veier.
ha flere kilometer fram til offentlig ledningsnett. For å unngå kilometervis med
grøftegraving er styrt boring et gunstig
alternativ, både økonomisk og miljømessig, mener Valle.
Kan gå i dybden
Ved konvensjonell graving brytes ofte
drenering. Med styrt boring kan livet gå
som normalt på jordene, på veiene eller
jernbanelinjene, - enten det er vår eller
høst.
Noen vil hevde at de såkalte kjedegraverne er et alternativ. Her argumenterer
Valle med at kjedegraverne ikke kommer
ned på forskriftsmessig dybde. Maks
dybde med denne metoden er 120 cm,
men den vinteren telen slår ned i jorda
kan ledningsnettet fryse til.
Med styrt boring kan man velge dybder
ned til to eller tre meter uten at dette
fordyrer prosjektet. Dermed er teleproblemet løst, samtidig som VA-ledningene
også kan gå under vei eller jernbane i det
aktuelle området.
- Med styrt boring har vi godt kontroll
over framdrift og alt av verne-, miljø og
jordbruksinteresser er ivaretatt uten
skjemmende inngrep, slår prosjektleder
Arne Valle fast.
REHAB 1-2015
25
ANLEGG
Betongrør med 1600 millimeter innvendig mål må til i Ladebekken kulvert i Trondheim. Kravet til nøyaktighet og presisjon er meget stort.
RÅDGIVERNE MØTTE
OPP I TRONDHEIM
En rekke rådgivende ingeniører kom endelig på banen da Norsk Kommunalteknisk Forening og
SSTT inviterte til fagdag med fokus på tunellering. Trondheim kommune er kommet godt i gang
med sitt 100 millioner kroners VA-prosjekt med separering av Ladebekken kulvert.
Antallet deltakere fra rådgivere, grossister, kommuner, entreprenører og
eiendomsselskaper var betydelig større
enn forventet, men så er det også et
ganske spesielt prosjekt kommunen
nå gjennom­fører, mener prosjektleder
Andreas Ellingsson i kommunalteknisk
avdeling i Trondheim kommune.
Krevende prosjekt
Prosjektet betegnes som så spesielt og
krevende at Norsk Kommunalteknisk
Forening og Scandinavian Society for
Trenchless Technology mente dette
26
kvalifiserte til et eget faglig treff.
Deltakelsen bekreftet da også at foreningene traff et meget interessert faglig
publikum. Et femtitalls fagfolk møtte opp
på fagdagen om tunnelering i Trondheim.
-Jeg er imponert over metoden og
over måten arbeidet blir utført på, sier
Trondheim kommunes prosjektleder
Andreas Ellingsson.
- Kvaliteten på metoden var viktig for
oss, og dermed endte kommunen opp
med Søbstad AS som totalentreprenør
og med Olimb og Østergaard som under­
entreprenør på tunellering.
Prosjektet gjennomføres med tunellering
med åpen trykksatt front under grunnvannsstand. Her er det rørstrekk på inntil
500 meter med kurvatur både i vertikalog horisontalplanet, og dimensjonen på de
spesialkonstruerte rørene er på 1600 mm.
Den største utfordringen var å overbevise
Jernbaneverket om at tunellering er
en sikker metode for kryssing under
Nordlandsbanen. Jernbaneverket hadde
dermed ikke fått med seg at samme
metode ble benyttet under 18 jernbanespor ved Oslo Sentralbane i forbindelse
med Midgardsormen.
Sentrale aktører midt i trykkegropa for tunellering i Trondheim. Fra venstre daglig leder i
Østergaard AS, Morten Hansen, daglig leder i Olimb Anlegg AS, Tor-Erik Olimb, prosjektleder
Trond Dahlum hos totalentreprenøren Søbstad AS, prosjektleder Andreas Ellingsson i
kommunalteknikk i Trondheim kommune, og Ola Nergård, byggeleder for Trondheim bydrift.
Totalentreprise
Prosjektleder Trond Dahlum hos
totalentreprenøren Søbstad AS kom
imidlertid med enkelte hjertesukk over
kontraktsformen med totalentreprise.
Entreprenøren har ikke den valgfrihet
som enkelte tror. Han var spesielt opptatt av hvor risikoen for prosjektet ligger.
Byggherren bærer eksempelvis risiko for
uforutsette forhold ved grunnen.
-Som entreprenør kan ikke vi overta
det hele og fulle ansvar når NS 8407
danner grunnlaget for kontrakten, slo
Dahlum fast.
I kommunedelplanen
for Lade, Leangen og Rotvoll beskrives
en framtidig utvikling fra industriområde til et nytt senterområde med
blandet arealbruk med høy tetthet blant
annet brukt til boliger, forretninger,
kontorer, servicetilbud og bydelseparker. For å frigjøre areal for realisering
av kommune­planen må Ladebekken
kulvert legges om. Samtidig gir separeringen redusert overløpsutslipp til fjorden og grunnlag for videre separering i
nedslagsfeltet.
-Prosjektet i Trondheim har en del til
felles med Midgardsormen i Oslo, mener
Ellingsson.
-Vi tenkte først på graving, selv med
dybder ned mot 8-10 meter. Det viste seg
imidlertid at omtrent hele strekket måtte
spuntes, og dermed ble tunellering valgt
som metode. Her ble NoDig eksperten
Arve Hansen i VA-teknikk i Drammen
hentet inn som spesialkonsulent for rådgiverselskapet Mullticonsult. Kryssing av
jernbane, konflikt i forhold til bygging av
veier og nye byggeprosjekter, ville vært
momenter som talte imot konvensjonell
graving, sier Ellingsson.
Klare fordeler
Han er tydelig på at metoden med
tuneller­ing har sine klare fordeler.
-Her er det store og solide rør som tåler
store trykk. Dermed er vi garantert lang
levetid og god kapasitetsreserve. Den
største fordelen er lite inngrep i overflate
og det er svært god kontroll på fall og
beliggenhet. Ledningen legges med et
fall på to promille, og det avhenger av
god styring. NoDig entreprenørene Olimb
og Østergaard har nok en gang bevist at
de har kontroll, mener Ellingsson.
Da Tor-Erik Olimb og Morten Hansen
fra Olimb og Østergaard orienterte om
metoden med tunellering med åpen
trykksatt front under grunnvannstand var
det en rekke faglige spørsmål til entreprenørene som avslørte at metoden foreløpig er lite kjent i VA-miljøet i regionen.
- Her har vi et prosjekt med svært godt
samarbeid. Dette kan vi faktisk betegne
som et optialt samarbeidsprosjekt,
sa daglig leder i Østergaard, Morten
Hansen.
Representanter fra solide rådgiverselskaper som Multiconsult, Reinertsen,
Rambøll og ViaNova Trondheim fikk en
solid innføring i flere NoDig metoder
under fagdagen.
Fagtreffet ble avsluttet med befaring på
anlegget, der nysgjerrigheten tydelig var
stor og hvor mange ble imponert over
jobben som ble utført av «muldvarpene»
under Ladebekk-området.
Hele prosjektet er planlagt ferdigstilt i
november 2015.
REHAB 1-2015
27
ARCTIC ENTREPRENEUR
Godt bemannet Olimb-stand, men få besøkende i messeområdet. Fra venstre Øystein Olimb, CC Sibbern, Val Sibbern, Peer-Christian Nordby og
Tor-Erik Olimb.
TVANG FOR Å SAMLE
VA-NORGE TIL ETT RIKE?
-Vann og avløp fortjener en høyere status. Vi må finne fram til systemer og strukturer der vi kan
få plassert ansvaret. Det er en massiv utfordring. Tvang må til for å samle VA-Norge til ett rike.
Det sa første nestleder i Fremskritts­
partiet, Per Sandberg, da han ble
utfordret til å komme med sine tanker
om «VA-Norge i et rike» under Arctic
Entrepreneur på Gardermoen. At en
sentral FrP-politiker med frihet som
sitt fremste faneord roper opp om tvang
ble mottatt med både skjeve smil og
hoderisting under MEF-arrangementet,
men det var tydelig at den profilerte
­politikeren også hadde noen menings­
feller i salen.
28
Dette fordi norsk vannbransje i dag må
forholde seg til over 40 ulike lover og 100
forskrifter. I tillegg til departementer og
direktorater er også fylkesmenn, fylkeskommuner og kommuner inne i bildet.
MEF-arrangementet samlet nærmere
2000 deltakere og ble av de fleste betegnet som en suksess. Enkelte utstillere
tok til orde for et bedre opplegg for messevandring. Det var svært få besøkende
blant utstillerne i lange perioder av
arrangementet, noe også delega­sjonen
fra Olimb mente.
I sitt timelange foredrag sa Sandberg seg
enig med bransjekritikere som mener
at ansvaret for norsk vann og avløp er
pulverisert.
-Mitt svar er opprettelse av et
innenriksdepartement som tar hånd
om all infrastruktur og en kommunestruktur som ender opp i maksimum
120 kommuner med sterke fagmiljøer.
Tvangssammenslutning av kommunene
er eneste farbare vei, sa den frittalende
FrP-politikeren i sitt foredrag.
Sektorlov må komme
-Regjeringen har ikke sagt at den ønsker
en sektorlov eller et departement for
infrastruktur. Jeg mener imidlertid det
er på høy tid. Allerede i 2003 foreslo
en gruppe stortingsrepresentanter å
sette i gang tiltak for å bedre infrastrukturen innen drikkevannsforsyning og
avløp. Ingenting er skjedd så langt, sa
Sandberg, som uttrykte frustrasjon over
at ting tar lengre og lengre tid i norsk
byråkrati.
-Hovedutfordringen er mangel på politisk
vilje. Det er flere meter vann og avløpsrør enn vei i Norge i dag.
Vei og jernbane har fått mye oppmerksomhet, mens vann- og avløp fortsatt
­sliter. Alle vet at det ligger enorme
summer i vann- og avløp, og med et
forfall på fem prosent i året er det
dårlig økonomi ikke å ta fatt på det store
etterslepet i ledningsnettet. Nå har vi
godt vann i gamle rør, slo Sandberg fast.
Hvilke tanker samferdselsministeren
fra samme parti har gjort seg etter å ha
lest Sandbergs frieri til vannbransjen er
foreløpig uklart.
Overordnet sektorlov
Sandberg tror Regjering og Storting vil
bli med på en overordnet sektorlov. Den
vil komme sammen med den store kommunereformen, mente han.
-Vi trenger større fagmiljøer innen
teknisk sektor. Derfor må vi få orden på
Norgeskartet og fjerne noen unødvendige og hemmende grenser. Da kan også
VA-Norge bli sterkere, var Sandbergs
påstand.
Direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen,
fulgte Sandbergs innlegg med stor
interesse.
– Det viktigste som er skjedd er at vi fikk
Storting og Regjering med på å etablere
et lovutvalg. Det er to punkter i mandatet til dette utvalget som handler om
sektorlov. Denne vil avklare hvor langt
kommunenes ansvar går for levering av
VA-tjenester og hvor langt innbyggernes
rettigheter og plikter går. Dagens lov
regulerer ikke ansvarsbestemmelsene.
Dette må vi få plass i tillegg til at vi må få
revidert gebyrregelverket. Vi har behov
for å finansiere de kostnadene som ikke
er direkte knyttet til transport i våre rør,
sier Hofshagen.
Hun er også tydelig på behovet for å
modernisere dagens regelverk fra 1974.
Lovutvalget skal avslutte sitt arbeid
innen desember i år. Utvalget er spesielt
opptatt av ansvar og finansiering.
Utålmodig
– Vi har vært utålmodig de siste 10
årene, men nå er vi glad for en voksende
politisk erkjennelse for de behov vår
bransje har, sier Toril Hofshagen.
Norsk Vann håper regelverksendringene
blir en realitet i 2016.
-Med en helhetlig sektorlov håper vi å nå
vårt mål om å få ett departement med
overordnet ansvar, som igjen kan sikre
en god koordinering med øvrige departe­
menter som eventuelt også skal ha et
ansvar. Norsk Vann har foreløpig ikke tatt
stilling til hvilket departement som bør
være overordnet, men slik det ligger an
i dag er Klima- og Miljødepartementet
det mest nærliggende departementet for
håndtering av norske vann- og avløps­
tjenester, sier Hofshagen.
– Politikerne er våkne for våre behov, og
vi er glad for hver eneste politiker, på
tvers av partigrensene, som ønsker å bli
kjent med våre interesser og spesielle
behov for å finne de beste løsningene for
norsk infrastruktur, sier Hofshagen.
-Hun er glad det er etablert en egen
vanngruppe på Stortinget, med rundt 20
representanter fra de ulike partiene.
Stortingsrepresentant
Per Sandberg ønsker
seg et innenriksdepartement som
tar hånd om all
infrastruktur. Her
i munter samtale
med møtelederen
og værsjefen i TV2,
Eli Kari Gjengedal.
REHAB 1-2015
29
ARCTIC ENTREPRENEUR
KOMPETANSEOFFENSIV
MOT POLITIKERE
-Det er fint at ledende politikere og direktøren for Norsk Vann har fokus på overordnede
rammevilkår for vann- og avløpsbransjen, men til syvende og sist er det entreprenørene som
skal bygge kompetanse og kapasitet til å ta seg av nyanlegg og drift av anleggene.
Det sier CEO i Olimb Group, Carl
Christian Sibbern, som de siste månedene har inntatt en offensiv holdning til
politiske myndigheter for å rette fokus
mot statlige innkjøpsordninger.
Under Arctic Entrepreneur i regi av
Maskinentreprenørenes Forbund
benyttet Sibbern anledningen til en
første kontakt om temaet både med stortingsrepresentant Per Sandberg (FrP),
direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen og
næringspolitisk talsmann i MEF, Tore A.
Larsen.
-Mitt budskap er at politiske myndigheter må revurdere de statlige innkjøps­
ordningene. I dag er denne ordningen
mer til et hinder enn til en løsning. Vi må
se på løsninger som stimulerer til vekst,
investeringslyst og vilje i en bransje som
har levd i skyggenes dal sammenlignet
med eksempelvis satsing på vei og
jernbane.
-Vi har hørt nok av politiske festtaler
de siste ti-årene. Vi vet at vi har et
verdisvinn på flere milliarder i året fordi
kapitalen i grøfta ikke blir forvaltet på
en god måte. Derfor må vi få fokus på
anbudssiden og den praktiske utøvelsen,
med riktig produkt på riktig sted til riktig
tid. Kompetanse på bestillersiden er
også en kjepphest jeg stadig gjentar, og
som politikerne må lytte til, sier Sibbern.
Han har da også fått innpass blant
politikerne med sine visjoner for norsk
vann- og avløpsbransje. Blant annet i
egne møter med Stortingets Vanngruppe.
Hva som kommer ut av denne kontakten
ønsker ikke Sibbern å uttale seg spesifikt
om, men målet er utvilsomt at politiske
myndigheter skal bli enda mer bevisst
på vann som Norges og verdens viktigste
ressurs.
MEF må fronte
-Det er ikke bare Norsk Vann som skal
fronte utfordringene i bransjen, mener
Sibbern.
30
-Det er også et ansvar for
Maskinentreprenørenes Forbund, som
står som arrangør av Arctic Entreprenør,
og som samlet nærmere 2000 deltakere
på Gardermoen i slutten av januar.
Vi må som entreprenører være tydelig
på vår kompetanse og vår kapasitet
til å bygge norsk infrastruktur, enten
vi er graveentreprenører eller NoDig
entreprenører. MEF har et ansvar for
å ivareta våre interesser og vi jobber
godt sammen med MEF, understreker
Sibbern.
Han mener det er viktig at MEF nå
fronter vann- og avløpsbransjen enda
sterkere, og NoDig entreprenørene må
også bli hørt, understreker han.
VA som flaggsak
Næringspolitisk rådgiver i MEF, Tore
A. Larsen, understreket på den store
konferansen at MEF har VA som en
næringspolitisk flaggsak både internt og
eksternt. Forbundet har en egen VA ressursgruppe som kommer med innspill.
Det er stort fokus på utdanningsløp og
rekruttering til bransjen.
MEF arbeider også mye med kartlegging
av tilstand på nettet. Her er det KOSTRAtallene som ofte danner grunnlaget for
kartleggingen i tillegg til informasjonen
som kommer ut gjennom BedreVA.
MEF har også et eget prosjekt som de
kaller «Fokus på VA-Norge». Det er gjennomført en rekke intervjurunder med
norske kommuner og disse har endt opp
i åtte ulike rapporter. Den siste ble publisert i september i fjor. Et nytt politisk
dokument kommer rett før sommeren,
opplyste Larsen.
MEF håper det nå kan komme en
standardisering av VA-normer og graveinstrukser. Her er det en rekke «ulike
livssyn» ute og går i kommunene. Hver
kommune har sitt eget «livssyn», hevdet
Larsen, i sitt innlegg.
CEO i Olimb Group, Carl Christian Sibbern med klar tale både til Stortingsrepresentant Per
Sandberg og direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen.
NoDig
FJERNER FREMMEDVANNET
Han er genuint opptatt av kvalitetsarbeid og utvikling innen vannbransjen. Det var derfor ingen
tilfeldighet at den tidligere landmåleren og nå VA-ingeniør Ola Valved i Asker kommune ble
hentet inn for å inspirere bransjekolleger til å løfte fram fremmedvannsproblematikken under
kursdagene til Tekna og NTNU i Trondheim i januar.
Etter 14 år i Asker kommune har Ola Valved vært en pådriver for å forhindre innlekking av fremmedvann i avløpsnettet. Strømperenovering og
tetting rundt og i kummer har vært avgjørende for resultatet, mener han.
-Vi har vært for opptatt av ledningsnettet
og for lite opptatt av kummene. Det er
kummene som er utfordringene når
det gjelder innlekking av fremmedvann,
sier en meget engasjert Ola Valved til
Rehab Nytt.
-Jeg har vært mye ute i min egen
­kommune under store nedbørsmengder,
og har sett utfordringene ute i naturen.
I vinterlandet Norge er det mye frost,
tele og bevegelse, spesielt i kummene.
Ledningene derimot ligger forholdsvis
stabilt, forteller Valved.
Kummene det svake ledd
På sine mange regnværsturer har han sett
den store svakheten i- og rundt kummene.
-Vi har i alle år plass-støpt kummene, og
her har ikke jobben vært godt nok utført.
Det er nesten umulig å få en betongstøpt
kum helt tett i bunnen, slår han fast.
For fire år siden lanserte Valved en såkalt
NoDig kum i PVC-materiale. Han mente
det var behov for å utvikle smartere
løsninger så lenge man ønsker å opprettholde nedstigningskummer. Derfor ble
prefabrikkerte kummer montert samtidig
med strømpefornying av aktuelle strekk i
kommunen. Dette resulterte i dramatisk
nedgang på innlekkingen av fremmedvann, forklarer Valved.
-Vi bygger tette vannrør, og vi bygger
gassrør. Hvorfor skal vi ikke klare dette
også på avløpsnettet?
-Vi må ha et langt sterkere fokus på
kvalitet også i dette nettet, sier en
bestemt VA-ingeniør.
Fremmedvannet
i Asker utgjør hele 63 prosent av
spillvannsmengden. Askers 58.000
innbyggere forbruker i snitt 160 liter i
døgnet. Fremmedvannet koster kommunen nærmere 20 millioner kroner i
året, og dette er penger som til en viss
grad kan spares inn. Målet er å tette
ledningsnett og kummer på en slik måte
at man unngår nødoverløp. Separasjon
av felleskummer er også et viktig
satsingsområde.
-Lykkes vi i den jobben vil vi også forhindre forurensing i naturen, mener Valved,
som med egne øyne har sett at innlekkingen er størst i tilknytning til kummer
og ved overganger fra en dimensjon
til en annen. Hans plan for å redusere
innlekkingen er punktutbedringer ved
brudd og lekkasjer på ledning, utbedring
og tetting i kummer, strømperenovering
og utskifting av ledningene der dette er
nødvendig.
REHAB 1-2015
31
De siste årene er 105 km med «risiko­-materiale», det vil si betong og eternit,
inspisert. Dette utgjør 97 prosent av
ledningsnett av denne typen. 126 km av
spillvannsnettet består av annet materiale, 22 prosent av dette er PVC, som
er det dominerende rørmaterialet både
i Norge og i Asker.
-Motivasjonen
er å se resultater av jobben vi utfører.
Vi må kvitte oss med toppene når det
gjelder innlekking. Vi må også tenke mer
«kirurgisk» når det gjelder ledningsfornyelse, mener Valved. Han understreker
at tilstandsvurdering er svært viktig.
Asker kommune har innhentet et solid
grunnlagsdata gjennom målrettet arbeid
over tre år.
Asker har alltid hatt et separatsystem,
men likevel må Valved konstatere en
alt for høy innlekkingsprosent. Han er
opptatt av å redusere toppene, og da
er strømperenovering et viktig tiltak
sammen med tettingen av kummene.
-Vi kan dessverre ikke kjøre rørinspeksjon under store nedbørsmengder.
Dermed må vi fysisk bli kjent med nettet
når det regner, og på bakgrunn av dette
ble også kum i kum løsningen utviklet,
understreker han.
Miljøgevinst
Valved er miljøbevisst, og er opptatt av at
gevinsten med renoveringsarbeidet skal
komme naturen til gode i tillegg til at
kommunen kan spare penger på drift av
ledningsnettet.
-Med strømperenovering oppnår vi
en kostnadseffektiv måte å redusere
fremmedvannet. I sentrum av Asker
ble det renovert nærmere 11.000 meter
i løpet av et drøyt år. I etterkant av
ledningsrenoveringen pågår nå også
kumtetting. Nesten alle nødoverløp er
fjernet i det området som er renovert.
Ved å sette inn dette massive støtet
oppnådde kommunen en formidabel
miljøgevinst, ifølge Valved.
-Fylkesmannen vil ha en fornyingstakt
på èn prosent, men jeg mener vi må
se på det reelle behovet. Mitt mål er å
forhindre innlekking og da må vi sette inn
alle tilgjengelige ressurser der gevinsten
er størst. Det betyr også at vi må få
hundre prosent oversikt over hvor skoen
trykker rundt om i kommunen, sier
Valved videre.
-Egentlig burde vi engasjert to
selskaper for å øke volumet på strømpe­
renoveringen, men med dagens regler
for offentlige rammeavtaler lot det seg
32
Oversvømmelse i kum i september 2011, da to spillvannskummer ble oversvømmet av at
bekkeinntaket til Statens vegvesen tettet seg.
-Hadde vi hatt tettere kummer ville sannsynlig dette vært unngått, men heldigvis fikk vi ikke
større skader nedstrøm, forklarer Ola Valved.
ikke gjøre, forklarer Valved med en viss
beklagelse i stemmen.
Kostnadseffektivt
Han er ikke i tvil om at strømperenovering
er den mest miljømessige og kostnads­
effektive måten å fornye ledningsnettet.
En meterpris på foring, inkludert
­kummer, ligger i Asker på 2.200,- kroner
meteren. Med konvensjonell graving ville
meterprisen bli mellom 10-15 tusen kroner, men da også inkludert vannledning
og overvannsledning.
-Jeg legger ikke skjul på at jeg er blitt en
NoDig mann, sier Valved. Før jeg kom til
Asker var ikke NoDig noe tema i denne
kommunen. Med betong utvendig og
strømpe innvendig har vi en utrolig god
styrke i ledningsnettet vårt. Også innen
NoDig må selve jobben utføres på en skikkelig måte. Entreprenørene må sørge for
godt håndverk for å fremme NoDig som
framtidens metode, understreker Valved.
Veien videre
Rensekostnadene i Asker må reduseres,
men de store kostnadene ligger i oppgradering av nettet.
-Vi bør kjøre flere strekk med strømpeforinger og vi må fortsette med
vårt omfattende program for rørinspeksjon også av stikkledningene. Vi
ser at innlekking også er betydelig på
stikkledningsnettet.
Min oppfatning er at vi har for lite fokus
på tetthet generelt, og dessverre gjelder
dette også for nyanlegg. Vi må også ta
en grundig gjennomgang av bekkeinntakene. For dårlig jobb her kan få store
konsekvenser i form av oversvømmelser
i hus og forretningslokaler, slik vi har
opplevd i Asker sentrum.
-Det er viktig at vi får hundre prosent tette løsninger på framtidens
kummer. Vi vil se flere og flere prefabrikkerte kummer i PVC-materiale.
Betongleverandørene må også komme
på banen med gode og tette løsninger.
Spillvannsnettet ligger på lavt nivå og
med gode pakninger både for toppringer
og for resten av kumløsningene, kan
også det svake ledd bli betydelig sterkere, understreker VA-ingeniøren med 25
års fartstid i bransjen. Han håper han en
dag kan avslutte jobben som «ryddegutt»
etter entreprenører og driftspersonale
som ikke har vært miljøbevisst nok på
betydningen av et tett avløpsnett.
-Selv om jeg føler meg noe ensom i
ryddejobben kan jeg glede meg over den
store miljøgevinsten og en overbevisning
om at jobben som gjøres er viktig for
hver eneste innbygger i Asker, avslutter
Ola Valved.
OFFSHORE
23 ÅR GAMMEL FORING
GOD SOM NY PÅ GULLFAKS
Det er gått 23 år siden Olimb installerte sin første strømpeforing på Gullfaks A i Nordsjøen.
Oppdraget ble utført for Statoil, og var Olimbs debut offshore. En nylig gjennomført kontroll
av foringen viser at den er i like god stand som da den ble installert.
Dette er gode nyheter for oss, sier daglig
leder i Olimb Offshore, Peer-Christian
Nordby.
Strømpeforingen ble installert etter
to fullskalatester i Råde, og det var
knyttet stor spenning til oppdraget fordi
operatørene bare hadde tilgang til røret
fra den ene siden. Dermed måtte installasjonen gjennomføres som en såkalt
blindkjøring. Det var en ny metode for
Olimb i 1991.
Røret gikk fra et av skaftene på Gullfaks
A og inn til en indre tank som var
montert inne i en ytre tank. Det var med
andre ord ikke tilgang fra mer enn èn
ende.
Statoil hadde registrert betydelig korrosjon i det aktuelle røret og ønsket å kjøpe
seg tid for å unngå umiddelbar stopp i
produksjonen. De håpet strømpeforingen
kunne holde minst et halvt år, og at man
i denne perioden kunne komme opp med
en permanent løsning.
Laminerte flens
Det var i begynnelsen av november i år at
Olimb fikk en ny henvendelse fra Statoil
etter at det aktuelle røret var koblet fra
inne i skaftet. Det viste seg at flensen til
røret var svært korrodert. I 1991 ble ikke
flensene forseglet, slik man gjør i dag.
Nå har to av Olimbs medarbeidere, Terje
Terje Wold (t.h) og Rolf Dalby sørget for laminering av flensen på røret som ble installert for 23
år siden. Statoil håpet røret ville holde i seks måneder, men vil holde i ytterligere mange år.
til en grundig undersøkelse ved Statfjord
B der vi gjennomførte en omfattende
operasjon med rørfornying i en manifold
i 1992. Denne skal åpnes neste år, og vi
har grunn til å forvente at også foringen
her er i god forfatning. Dersom dette slår
til har våre foringer hatt en lengre levetid
enn de originale rørene, og det åpner
selvsagt for nye muligheter for rørfornying også offshore, konkluderer Nordby.
Wold og Rolf Dalby, sørget for laminering, og røret som Statoil hadde håpet
ville holde i seks måneder kan holde i
ytterligere mange år, mener Nordby.
Tåler belastningene
-Nå har vi en dokumentasjon på at vår
foring har tålt væsken som har gått
gjennom røret de siste 23 årene. Det
inspirerer oss til videre forskning og
utvikling innen offshore. Nå ser vi fram
OM GULLFAKS
Gullfaks-feltet ligger i blokk 34/10 i
den nordlige delen av Nordsjøen.
Hovedfeltet er bygd ut med tre
store produksjonsplattformer med
betongunderstell.
Gullfaks A-plattformen startet produksjonen 22. desember 1986, Gullfaks
B den 29. februar 1988 og Gullfaks C
den 4. november 1989.
Oljen som produseres, lastes i bøyer
på feltet, mens gassen blir transportert
i rørledning for behandling på gassanlegget på Kårstø i Rogaland. Derfra går
­gassen til eksport.
Gullfaks A benyttes også til lagring
og utskiping av stabil råolje fra feltene
Vigdis og Visund.
Olje og gass fra Gullfaks B overføres til
A og C for behandling og lagring.
Siden juni 1994 har Gullfaks C mottatt
og behandlet olje fra feltet Tordis.
Produksjonsrekorden på feltet ble satt
den 7. oktober 1994, og var på 605.965
fat olje.
Satellittfeltene Gullfaks Sør, Rimfaks,
Skinfaks og Gullveig er bygd ut med
undervannsbrønner som blir fjernoperert fra Gullfaks A- og C-plattformene.
(Kilde: Statoil)
REHAB 1-2015
33
OFFSHORE
Lyse utsikter for Olimb Offshore dersom
bølgedalen i norsk olje og gass-sektor varer
en stund. Olimb er best i den lille nisjen som
heter rørfornying innen offshore, mener
prosjektleder i Moss Næringsutvikling og
Viken Olje & Gass, Hans Bjørn Paulsrud.
-LYSE UTSIKTER
I EN BØLGE­DAL
34
-Slik jeg ser det er Olimb Offshore det selskapet innen Viken Olje & Gass og Moss
Næringsutvikling som har det største uforløste potensialet. Selskapet har et godt, enkelt og
rimelig system for å holde en plattform i drift. De kan utføre jobben raskt og effektivt og til en
meget prisgunstig pris sammenlignet med full utskifting av rør.
Det sier prosjektleder Hans Bjørn
Paulsrud i Mosseregionens Nærings­
utvikling AS (MNU), som også leder
Viken Olje og Gass Nettverk. MNU eies
av kommunene i Mosseregionen i tillegg
til Sparebank1, Østfold og Akershus,
Moss Havn og Moss Industri- og
næringsforening.
Daglig leder Yngvar Trandem og
prosjekt­leder Hans Bjørn Paulsrud
betjener selskapet som ble etablert i
2012, men de har ressurser til å knytte
til seg eksterne medarbeidere som har
lang fartstid og er blant landets fremste
eksperter innen blant annet nettverksbygging i olje- og gassektoren.
Industri og offshorebakgrunn
Selv er 64-åringen Hans Bjørn Paulsrud
bygningsingeniør med tilleggsutdanning
innen økonomi og business administration. Han har vært produktsjef i Rockwool
og startet som daglig leder i KAEFER
Group i 1980. Han avsluttet sin karriere
der som konsernsjef i 2012. Her var han
blant annet resultatansvarlig for KAEFER
Groups kontrakt på Snøhvit utbyggingen
på Melkøya.
Paulsrud startet med 15 medarbeidere
og bygget opp en norsk avdeling med
1500 medarbeidere.
Paulsrud har vært engasjert på de fleste
olje- og gassanlegg i Norge som er
­bygget de siste 30 årene.
KAEFER Group har i dag virksomhet
i over 55 land og engasjerer 26 000
mennesker verden over. Gruppens tre
hovedsatsningsområder er industri, bygg
& anlegg, marine & offshore. Omsetning
i fjor var på 1,5 milliarder euro.
Ville starte eget selskap
Etter 32 år i det tyske familieselskapet
ønsket Paulsrud å starte sitt eget konsulentselskap, men han endte opp som
prosjektleder i Mosseregionens Nærings­
utvikling, der oppgavene er både allsidige
og relevante for Paulsruds bakgrunn.
MNU har etablert tre bransjenettverk.
Disse er GRO Helsenettverk, Maritim
& Logistikk Nettverk og VIKEN Olje &
Gass Nettverk. I tillegg til ledelse av de
tre nettverkene er det flyplassrelatert
næring knyttet opp mot flyplassen på
Rygge som har størst prioritet.
Viken Olje & Gass ble etablert av Moss
Næringsutvikling i 2012 for å komme
ut av «oljeskyggen» rundt Oslofjorden.
MNU mener næringsutvikling må
­etableres gjennom nettverk. Det startet
med å bygge et leverandørnettverk inn
mot olje og gass.
-Aker Solutions, Wood Group, Hansen
Protection, Olimb Offshore og Eureka
Pumps var lokale fyrtårn da vi startet.
I dag er det blitt en teknologi-klynge
der brandingen er «Viken». I løpet av
et år må nettverket stå på egne bein.
Vi har nådd vår målsetting om å doble
aktiviteten på to år. I dag har ikke
nettverket geografisk grense rundt
Oslofjorden (Viken). Det er åpent for
alle som ønsker å bli delaktig i olje- og
gassleveranse. Her er det «business to
business» mellom medlemsbedriftene,
og prosjekter der minst tre bedrifter går
sammen om en felles forretningsidé for
å realisere visjoner de ikke kan klare
alene, forklarer Paulsrud.
Må kjenne sin besøkelsestid
-Innovative bedrifter som ønsker å være
leverandør til olje- og gass sektoren må
kjenne sin besøkelsestid. Nå står dørene
åpne for de som har gode løsninger med
god dokumentasjon.
Det er fantastiske muligheter, blant
annet for Olimb Offshore. Aktørene i oljeog gassbransjen har ikke lenger råd til
bare å skifte ut komplette røranlegg. Nå
må de se på løsninger som ikke koster
så mye penger, og som likevel kan være
gode nok, slår Paulsrud fast.
-Grunnen til at Olimb Offshore har gode
muligheter for å lykkes er at de selger
et enkelt produkt som er svært anvendelig ute på plattformene. Metoder for
forlengelse av levetid på eksisterende rør
til en kostnad som er en brøkdel av full
utskiftning er et meget godt budskap i
dagens situasjon.
Full utskifting av rør kan i enkelte
tilfeller være umulig, eller i beste fall
svært kostbart fordi det vil føre til hel
eller delvis driftsstans på eller mellom
plattformer.
-Det er 80 installasjoner bare i
Nordsjøen. Noen er helt på hell på sin
livssyklus, og plattformer som har 5-10
år igjen å leve kan få en full operasjonell
aktivitet fram til siste dag fordi Olimb
Offshore tilbyr en innvendig ledningsfornyelse med spesialprodukter som
kan fordoble levetiden til rør. Metoden er
sikker, rask og innebærer ingen risiko,
slik jeg har forstått det, sier Paulsrud til
Rehab Nytt.
Sterk markedsføring
Paulsrud mener utfordringen for Olimb
Offshore nå er å analysere sitt selskap for
å finne sine gode og svake sider. Olimb
kan vise til god dokumentasjon på de
oppdrag som er utført, men dokumentasjons-kravet vil bli ytterligere forsterket.
Her må Olimb legge inn ressurser.
Produktet er det ingen tvil om, og dermed
handler det om å være tilstede i de riktige
fora slik Olimb allerede har forstått.
-Jeg har vært med Olimb på stand både
på Offshore Technology Days, (OTD) som
er Norge største årlige messe innen
olje, gass og energi, og på Subsea Valley
Conference på Telenor Arena, som også
er en viktig møteplass.
I tillegg handler det om å banke på
de riktige dørene for å møte beslutningstakere på det «rette» nivået.
Her ønsker vi å bistå Olimb Offshore i
nettverksbyggingen.
Dersom bølgedalen i bransjen fortsetter
over noe tid vil Olimbs «outside-produkt»
ha god mulighet for å komme inn i markedet, mener Paulsrud.
Olimb er en solid bedrift med mye kompetanse, og de må forberede seg på å levere
produktene til rett tid når etterspørselen
øker. Den som ikke leverer blir raskt
skjøvet ut, fastslår prosjektlederen med
35 års fartstid nettopp i denne bransjen.
-Det er viktig at man blir best i sin nisje,
og jeg mener Olimb Offshore er best i
nettopp denne nisjen, konkluderer Hans
Bjørn Paulsrud.
REHAB 1-2015
35
OFFSHORE
OLIMB OFFSHORE MED
EGEN NETTSIDE
Olimb Offshore AS har opprettet sin egen nettside. Informasjon om selskapet, om produkter og
kompetanse kan hentes ut fra www.olimboffshore.no
-Vi ser behovet for å være mer synlig
i markedet og har derfor valgt å åpne
egen hjemmeside selv om vi fortsatt skal
være tydelig på at vi er en del av Olimb
Group, sier daglig leder Peer-Christian
Nordby.
-Vi ser at dørene står åpne for bedrifter
som har gode løsninger med god dokumentasjon, og som kan levere alternative
produkter til en rimelig pris. Det er i nedgangstider bransjen må se etter alternative løsninger, og Olimb Offshore AS har
produkter og kompetanse på fornyelse
av både høytrykks- og lavtrykkssystemer
både for norsk og internasjonal sokkel.
Det er viktig for oss å være synlig og
representert på ulike arenaer for å nå ut
med vår kompetanse, sier Nordby videre.
Olimb Offshore har i dag få ansatte, men
er i den heldige situasjonen at selskapet
36
kan hente inn spisskompetanse fra
Olimb Group, avhengig av oppdragets art.
Nordby håper likevel at det i løpet av kort
tid åpner seg en mulighet for å ansette
medarbeidere med bakgrunn fra olje- og
gassindustrien.
Må kjenne sin besøkelsestid
Som en innovativ bedrift med alternative
løsninger kan selskapet sikre seg interessante løsninger som olje- og gassindustrien nå etterspør. Aktørene i olje- og
gassbransjen har ikke lenger råd til bare
å skifte ut komplette røranlegg. Nå må
de se på løsninger som ikke koster så
mye penger, og som likevel er gode.
Nordby mener grunnen til at Olimb
Offshore har gode muligheter for å
lykkes er at selskapet selger et enkelt
produkt som er svært anvendelig ute på
plattformene. Metoder for forlengelse av
levetid på eksisterende rør til en kostnad
som er en brøkdel av full utskiftning er et
meget godt budskap i dagens situasjon.
-Full utskifting av rør kan i enkelte
tilfeller være umulig, eller i beste fall
svært kostbart fordi det vil føre til hel
eller delvis driftsstans på eller mellom
plattformer, mener Nordby, som får full
støtte av sin driftsleder gjennom mange
år, Rolf Dalby.
De to ønsker å være aktive ute i marke­
det for å formidle sine produkter og
løsninger. Nettsidene og jevnlige nyhetsbrev skal også bidra til synlighet, og vi
håper mange i bransjen også tar kontakt
med oss dersom vi sammen kan bidra
til fornyelse av mer enn rør for olje- og
gassindustrien, avslutter Nordby.
NORGE RUNDT
NÅ ER DET TØFFE
TIDER I ROGALAND
Når oljeprisen synker dramatisk reagerer næringslivet, kommuner og private aktører i Stavanger
og Rogaland med å stenge igjen alle kraner. Det betyr også at markedet for rørfornying nærmest
tørker ut over natta, men det er lys i tunnellen.
-Rogaland har fått en liten finanskrise, og det merker vi godt, sier daglig leder i Olimb
Rørfornying Rogaland, John Ludvigsen.
Hele regionen har nærmest gått i dvale,
og Olimb Rørfornying Rogaland får nå
de fleste henvendelsene fra Bergen og
Hordaland, der det er god aktivitet.
-Når det i tillegg er blitt brudd i samarbeidet med en av de tre samarbeidspartnerne i den forholdsvis nyetablerte
samarbeidskonstellasjonen, ja da er
det nok av utfordringer å ta fatt på,
sier Ludvigsen.
Tidligere i år gikk Olimb-selskapet i
Rogaland i kompaniskap med sterke
lokale navn som Ben Gaute Sunde i
Rørlegger Sunde AS, Geir Fuglestad
i Jæren Tankrenovasjon Elite AS, og
Nils Eide i Elite Rørinspeksjon AS, på
eier­siden. Dette for å sikre et godt fundament for en sunn drift i Rogaland.
Ut med Elite Rørinspeksjon
Samarbeidet med Elite Rørinspeksjon
viste seg imidlertid ikke å fungere slik
Ludvigsen hadde tenkt. Til Rehab Nytt
begrunner han bruddet med at Nils Eide
og Elite Rørinspeksjon etter hans mening
ikke arbeidet etter de etiske normer som
Olimb Rørfornying ønsker å stå for.
Olimb Rørfornying beklager den
situasjonen som har oppstått, men
mener det var helt nødvendig å bryte
samarbeidet med Elite Rørinspeksjon.
Over en tre­måneders periode forsøkte
vi å opprettholde dialogen, men vi så at
vi drev forretning på ulike måter, sier
Ludvigsen.
Nytt Rørinspeksjonsfirma inn
Olimb Rørfornying, sammen
med Rørlegger Sunde og Jæren
Tankrenovasjon har startet samarbeid
med EK Rørinspeksjon AS på Vagle utenfor Sandes, som erstatning for Elite.
-Vi kjenner EK Rørinspeksjon fra
tidligere, og vi gleder oss til dette sam­
arbeidet, sier Ludvigsen.
Til tross for brudd i samarbeid og
finanskrise i Rogaland er Ludvigsen
likevel offensiv i forhold til rørfornying
i regionen.
-Vi skal satse offensivt i månedene
som kommer både i Rogaland, på
Haugalandet og Hordaland. I en stille
periode har vi jobbet med markeds­
materiell og ytterligere opplæring
av våre operatører. Så er vi klare når
det igjen løsner også i Rogaland, sier
Ludvigsen med et smil.
Olimb Rørfornying Rogaland skal ha
fokus på rørfornying, utvendig og innvendig, privat og offentlig.
Lokalt er det stikkledninger og innvendig
rørfornying som skal være fokus.
-Nå er vi alene om Teknisk Godkjenning
(TG) fra Sintef Byggforsk når det gjelder
rørfornying. Jeg tør derfor slå fast at det
er vi som kan stikk­ledninger best. Geir
Fuglestads JTR Elite tar seg spyling og
rengjøring av ledningsnett både privat og
offentlig for oss, men selve rørfornyelsen
skal Olimb stå for, opplyser Ludvigsen,
som så absolutt ser lys i tunnellen!
Tøffe tider, men likevel
optimisme å spore hos
daglig leder i Olimb
Rørfornying Rogaland,
John Ludvigsen.
REHAB 1-2015
37
NORGE RUNDT
FORNYET MUNKHOLMEN
Olimb Rørfornying er blitt ekspert i å ta vare på bygninger med historisk sus i Trondheim. Høsten
2012 fikk Olimb Rørfornying oppdraget med å renovere spillvannsledningene fra øst til vest
under Nidarosdomen i en total lengde på 72 meter. Høsten 2014 kom et nytt oppdrag, denne
gang fra Trondheim Bydrift som benyttet Olimbs kompetanse til fornyelse av avløpsledninger
på Munkholmen.
Avløpsledningene var i dimensjoner på
125 og 150 mm. Totalt ble det utført fornyelse med Insituformforing i tre strekk
på henholdsvis 17, 28 og 47 meter.
-Dette var en spennende jobb fordi vi
jobbet på historisk grunn. Da er det også
viktig at vi har den rette kompetansen,
understreker markedsansvarlig for
Olimb Rørfornying, avdeling Midt-Norge,
Jens Bjørndahl.
Rørinspeksjonen viste at avløpsnettet var
infiltrert av røtter og de gamle betongrørene var i svært dårlig forfatning. Røttene
ble frest bort med en spesialkutter før
montering av Insituform-foringene.
Populært utfartssted
I tillegg til å være et historisk monument er Munkholmen også et populært
utfartssted om sommeren med badegjester og turister, og dermed er det
viktig at sanitærforholdene fungerer.
-Den største utfordringen var egentlig
å få utstyr på plass. Trondheim Bydrift
stilte med egen båttransport og var
svært behjelpelig, sier Jens Bjørndahl.
Kartlegging, klargjøring og transport av
utstyr og selve rørfornyingen tok totalt
om lag ei uke.
Foringen ble ført gjennom de gamle forlegningsrommene på Munkholmen, også kalt Kassenapp
før den ender i sjøen utenfor holmen, forklarer Jens Bjørndahl.
Fire meters dybde
-Her lå avløpsledningen på fire meter på
det dypeste og det er moro å utføre en slik
jobb uten å etterlate seg synlige merker i
grunnen, sier en fornøyd Bjørndahl.
Han understreker at en forutsetning for
et godt resultat også er et godt sam­
arbeid med oppdragsgiver. I dette tilfelle
var Trondheim Bydrift en fantastisk
samarbeidspartner. De bidro til en godt
fungerte logistikk som lettet arbeidet for
oss i Olimb, sier han til Rehab Nytt.
Driftsleder Odd Arne Nilsen i Trondheim
Bydrift sier til Rehab Nytt at Olimb ble
engasjert fordi det ikke var aktuelt med
graving på Munkholmen. Når ledningsnettet også lå så dypt var fornying med
NoDig metode et naturlig valg.
38
Fra venstre: Jens Bjørndahl, Kjetil Adolfsen i Trondheim Bydrift, Lazar G.Eusebio, Øyvind
Skjetne og Kristin Skjetne under rørfornyingen på Munkholmen.
Aktiviteten innen rørfornying har vært stor i Trøndelag det siste halvåret. Nå står oppdragene i
kø, og mannskapene ved avdelingen i Midt Norge har fulle ordrebøker. Omsetningen er nærmest
fordoblet sammenlignet med 2013, opplyser en godt fornøyd markedsansvarlig Jens Bjørndahl.
Avdelingen har opprettet en egen serviceavdeling i tillegg til prosjekt­avdelingen,
og det har vist seg å være en god løsning
både for ansatte og kunder.
–Vi kan stille på kort varsel dersom det
oppstår prekære situasjoner, og distriktets rørleggere vet at de har en god
samarbeidspartner i vår beredskap, sier
Jens Bjørndahl.
To eksempler
Blant de mange oppdragene ønsker
han å trekke fram to eksempler fra
serviceavdelingen.
Kundene på Rimi-butikken på Risvollan
Senter i Trondheim kunne handle inn sine
matvarer til tross for omfattende rørfornying inne i butikken tre netter på rad.
Takket være Olimbs metode for innvendig
fornying uten omfattende pigging av gulv
eller riving av vegger kunne butikken på
Risvollan drives helt normalt.
Sentret på Risvollan er fra 1970-årene,
og rørene bærer tydelig preg av dette.
Soilrørene var så korrodert at avløpsnettet ved en rekke anledninger gikk
tett. For en matbutikk kunne gjentatte
stakejobber få store konsekvenser. ICAkjeden, som eier Rimi butikken også på
Risvollan i Trondheim, bestemte seg for å
gå for innvendig rørfornying. Om skepsisen var tilstede før Olimb-mannskapene
rykket inn, var begeistringen over resultatet svært tydelig etter at jobben var
utført og alt viser seg å fungere etter de
løfter som Bjørndahl ga kjeden.
Etter rørinspeksjon ble det utført spyling
med kjettingdyser for å rense opp i
avløpsrørene.
De tre strekkene med tilknyttede grenrør
ble fornyet med Insituformforing i løpet
av tre netter. I ett av rørene ble foringen
montert med såkalt blindende. Dermed
ble kun den delen av røret som måtte
fornyes montert med foring.
Det lengste strekket var på 35 meter.
Butikken holdt åpent fra 07.00-23.00 alle
dagene som rørfornyingen pågikk.
En godt fornøyd franchisetaker ved Rimi Risvollan, Johnny Øverland, sammen med Bas Kristin
Skjetne og markedsansvarlig for Midt-Norge, Jens Bjørndahl.
Butikken holdt åpent
For butikkeierne ble dette en svært
rimelig løsning totalt sett, mener
Bjørndahl. Så lenge driften kunne gå
som normalt mistet ikke RIMI-butikken
sin vanlige omsetning. Kundene merket
svært lite til aktiviteten på nattestid. Det
var kun et svært begrenset område som
ble stengt av.
-Utfordringen for oss de siste par årene
har vært innlekk av kloakk i butikken, og
slik kunne det ikke fortsette, forklarer
franchisetaker ved Rimi Risvollan,
Johnny Øverland.
-Et stakefirma har gjennomført seks
operasjoner de siste to årene, men etter
at Olimb gjennomførte rørfornying har
alt fungert helt normalt. Vi er godt fornøyd med måten oppdraget ble utført på,
og spesielt at kundene ikke ble påvirket.
Jeg har bare positive erfaringer med
dette, sier Øverland.
Nova kinosenter
ligger i LO-bygningen på Cicignons Plass
i Trondheim sentrum. Her har Olimb
Rørfornying montert en 200 millimeters
Insituformforing ut til den offentlige
avløpsledningen. Også i denne bygningen var rørene i en elendig forfatning.
Betongledningen var tydelig slitt, og
kunden ble umiddelbart orientert om
dette. Da tilstandsrapporten ble lagt på
bordet kom bestillingen av rørfornying
ganske så umiddelbart. Det var imidlertid en forutsetning at kinodriften kunne
gå som normalt og at arbeidene måtte
utføres etter at siste kinoforestilling var
slutt ved 23-tiden.
-For oss var dette et spennende oppdrag
siden oppdraget var å montere en blindledning ut under en av sentrumsgatene,
sier Jens Bjørndahl.
-Oppdraget ble utført etter planen, og
når både vi og kunden er fornøyd vet vi at
nye oppdrag kan komme, sier Bjørndahl.
Ryktet går
Han tror Olimb Rørfornyings avdeling på
Heimdal utenfor Trondheim får mange
serviceoppdrag fordi Olimb-navnet er
kjent i regionen. Olimb har gjennomført
en rekke oppdrag både for private,
næringsliv og kommuner innen NoDig og
innvendig rørfornying gjennom mange år.
Et rykte går alltid foran og jeg mener
vi har opparbeidet et godt rykte. Vi har
et godt forhold til rørleggerbransjen og
Trondheim Bydrift er også en viktig referanse for oss, mener Bjørndahl.
REHAB 1-2015
39
NORGE RUNDT
SERVICEAVDELING I TRONDHEIM
JOBBER PÅ SPRENG
MEDARBEIDERE
VELFORTJENT MEDALJE
TIL OLIMBS BROBYGGER
Honnørordene var mange og velmente da daglig leder i Olimb Offshore, Peer-Christian Nordby,
ble tildelt Norges Vels medalje for 30 års tjeneste i Olimb.
Daglig leder i Olimb Offshore, Peer-Christian Nordby i midten, omkranset av fra venstre styreleder Tor-Erik Olimb, CEO i Olimb Group, Carl
Christian Sibbern, ordfører Renè Rafshol, og grunnleggeren Kristian Olimb.
Det var ordfører i Råde, Renè Rafshol,
som fredag 30. januar sto for overrekkelsen til en medarbeider som i stor grad har
vært med å bygge merkevaren Olimb.
Medaljen er en påskjønnelse til særlig
fortjente arbeidstakere med minst 30
års ansettelse hos samme arbeidsgiver.
Medaljen tildeles av direksjonen i Det
Kongelige Selskap for Norges Vel. Nordby
startet i Råde-firmaet 10. mai 1984 og
havnet rett «i grøfta» som rørfornyer. Han
har senere vært markedsansvarlig og nå
altså leder av Olimbs offshore-satsing.
Både CEO i Olimb Group, Carl Christian
Sibbern og styreleder og hovedaksjonær
Tor-Erik Olimb fremhever de gode egenskapene hos en av sine mest lojale og
trofaste medarbeidere.
Diplomaten
–Nordby har tilegnet seg en enorm
kompetanse og derfor lytter bransjen
til ham. Peer-Christian fremhever aldri
seg selv, han beholder roen i kritiske
40
situasjoner og sier aldri nei. Derfor er
han en nøkkelperson i firmaet, – godt
likt både av kunder og kolleger over
hele Skandinavia, og en person vi alltid
kan stole på, sier de to lederne. Han er
rett og slett en drømmekollega, mener
Tor-Erik Olimb
-Nordby er den tillitsskapende diplomaten, som i en ny og ekspansiv epoke har
tatt med seg firmaets sjel, mener Carl
Christian Sibbern.
Nordby på sin side fremhever firmaets
grunnlegger, Kristian Olimb.
-Han var en visjonær og handlekraftig
leder som understreket at firmaet
skulle holde sin sti ren. Vi ble advart mot
koblinger og for tette bånd. Ryddighet
i forretningslivet har derfor vært viktig,
og den ballasten er jeg opptatt av å føre
videre, sier Nordby.
RIN og SSTT-honnør
I tillegg til en rekke kolleger og venner
var også lederne for Rørinspeksjon
Norge og Scandinavian Society for
Trenchless Technology, Finn Jenssen og
Lars Wermskog, tilstede. Begge understreker den store innsatsen Nordby har
gjort i disse faglige fora. I Rørinspeksjon
Norge var Nordby en av stifterne for
drøyt 20 år siden, og Nordby har satt
tydelige fotavtrykk i begge foreningene.
-Nordby har en unik glød og han hever
seg over egne interesser. Han har sett at
det som tjener RIN og SSTT også tjener
Olimb, sier Jenssen.
Jenssen gikk så langt som å karakterisere Nordby som en ledestjerne i
RIN-sammenheng.
-Han er en solid formidler av VA-faget,
og jeg er stolt over å kjenne denne mannen, sier Jenssen.
Nordby sa selv at det er hyggelig å bli
satt pris på, både med medalje, bloms­
ter og andre gaver i tillegg til gode og
velmente honnørord under en hyggelig
fest på nye Støtvig Hotell i hjembygda
Larkollen.
GS
HVERDANE
HELTE
130 medarbeidere med ulik bakgrunn og ulike oppgaver, men med et felles mål
om en trygg og god arbeidsplass og en solid innsats for et best mulig vannmiljø.
Dette er en serie med korte møter med selskapenes hverdagshelter.
TORGEIR GILLEBO
er 45 år, bosatt i Saltnes i Råde kommune, er gift og har to jenter. Han begynte
hos Olimb i august i fjor som anleggsleder
i rørfornyingsavdelingen med fokus på
privatmarkedet med stikkledninger.
Torgeir har fagbrev som forskaling snekker fra Teknisk Fagskole bygg og anlegg.
-Etter 25 år i betongbransjen trengte jeg
en forandring, og siden jeg kommer fra
Råde kjente jeg godt til Olimb.
-Det jeg liker best i jobben min er den
store variasjonen i arbeidsoppgaver. Nå
er jo jeg ny i bransjen, så det har vært en
bratt lærekurve. Det er mange på denne
avdelingen som har veldig mye erfaring.
-Hva gjør deg stolt over å jobbe hos
Olimb?
Jeg blir stolt når jeg snakker med kunder som har et forhold til Olimb gjennom
mange år. Folk føler seg trygge når de
ser at Olimbs folk er i aktivitet. Olimb har
et godt ord på seg og det blir morsomt å
bidra til at dette inntrykket holder stand.
Mange har vært i denne bedriften i
mange år, og det er jo et godt signal på
at ting fungerer bra.
ERIK JØRGENSEN
er 39 år, bosatt i Råde, er samboer og
har to barn. Han har jobbet hos Olimb
siden 2006, og er i dag anleggsleder i
rørfornyingsavdelingen for offentlig sektor og industri, en jobb han trives godt i.
Erik har landbruksutdanning fra
høyskole og har også rådgivning som
tilleggsutdanning.
-En god bonde kan brukes til alt, slår
han fast med et smil.
Etter utdannelsen reiste Erik og samboeren til Sykkylven der de forpaktet et
melkeproduksjonsbruk. Det var spennende, men lengselen tilbake til Råde og
familien ble stor.
-Vi kjente Olimb-selskapet godt, og jeg
ble anbefalt å søke jobb her da vi kom
hjem igjen.
Etter sju år som operatør på TV-bil
fikk Erik tilbud om å bli anleggsleder i
rørfornyingsavdelingen.
-Jobben er å sørge for best mulig organisering av de ulike operatørlagene som er
ute på jobb. Det er alltid et puslespill å få
alt til å gå opp med mannskap og utstyr,
forteller han.
-Jeg trives godt og er stolt over lojaliteten mellom medarbeiderne og forholdet
til ledelsen. Alle har et felles mål om å
løse oppdragene på en best mulig måte.
Det er jeg stolt over, sier Erik Jørgensen.
CHRISTIAN BARNEKOW
er 28 år, bosatt i Västmanland i
Sverige og er arbeidsleder for Olimbs
datter­selskap i Sverige, Oliner
System AB. Her leder han et serviceteam som først og fremst jobber i
Stockholmsområdet.
Christian er samboer med Lotta og har
to barn og en hund hjemme. Christian
kom til Olimb og Norge i 2008 da det var
nedgangstider i byggebransjen i Sverige.
Christian er en praktiker som er selvlært
på det meste. Han liker utfordringene
som møter ham i jobben og setter sin
ære i å levere kundene høy kvalitet i
arbeidet han utfører.
-Er det noe du savner i arbeidsmiljøet
eller noe som kunne gjøre deg og firmaet
enda bedre?
Det er et stort og vanskelig spørsmål.
Det finnes alltid plass for utvikling og
forbedring. Det handler om å se på jobben sin utenfra og analysere ut ifra det.
En god opplevelse på jobb som du gjerne
vil dele med oss andre?
For noen måneder siden satte vårt
kamera med roterende hode seg fast i et
hull bare minutter før vi skulle montere
en 45 meter lang strømpe i dimensjon
på 225 mm. Kameraet er dyrt og det er
også foringen. Etter mye og rask kreativ
tankevirksomhet av oss alle, fikk vi løs
kameraet og jobben kunne fortsette
utover natten. Det var en svært god
følelse da kameraet kom uskadd ut av
røret.
REHAB 1-2015
41
UTLAND
Stig Nygaard (t.v), sto for installasjonen i Märsta sammen med tekniker Christoffer Carlsèn.
SATSER PÅ FORNYING AV
FJERNVARMERØR I SVERIGE
Olimb og Oliner System AB er i gang med et spennene pilotprosjekt med fornying av fjernvarme­
rør i Märsta utenfor Stockholm. Det første prosjektet ble utført i november i fjor. Fortum er
ledningseiere, RagnSells har renset røret og Olimb/Oliner System har fornyet med sin egen liner.
Røret i denne testen er av stål og har
en diameter på 100 mm. Strekningen
er 70 meter og både tur- og returrør
er fornyet. Dermed er det en fornying
på totalt 140 meter, ifølge markedssjef
Val Sibbern.
-Vi har benyttet vevd strømpe sammen
med en silikonslange og limstoff for vedheft. Basert på erfaring med vedheft og
elastisitet mellom epoxy / polymere og
stål, mener vi at silikon er en bedre løsning enn epoxy. Silikon tåler opp til 260
grader og de dimensjoner vi her fornyer
tåler 20 bars trykk. Videre er det store
temperaturvariasjoner i et fjernvarmerør
og det blir viktig at vi kan kompensere for
rørets bevegelser – både i dimensjon og
lengde, forklarer Rolf Dalby, med ansvar
for produktutvikling innen vann og avløp
for Olimb og Oliner System AB.
42
Påkobling av stikk og nye rør
-Et viktig poeng er at det kan åpnes
inn til påkoblinger uten oppgraving.
Vedheft til ytterrøret gjør at det kan
freses hull til stikk. Denne teknikken
bygger i stor grad på vår erfaring fra
vår egen vannledning, D.W.Liner, sier
Dalby videre.
Testperioden fra november og gjennom
vinteren har fungert slik Olimbs produkt­
utviklere har forventet. Senere i vår vil
det bli tatt flere prøver som sammen
med måleresultatene fra vinteren vil
vise hvordan Olimb og Oliner System
skal gå videre for å kommersialisere
dette produktet. Det kan for eksempel
bety flere dimensjoner og en effektiv
måte å produsere selve foringen på.
At fjernvarmenettet trenger å fornyes er
en kjensgjerning.
Stor gevinst
Det ligger store kostnadsbesparinger ved
rørfornying framfor oppgraving og erstatning av eksisterende rør. Det er mange
dårlige rør og de ligger ofte i områder der
graving er lite egnet og lite miljøvennlig,
mener markedssjef Val Sibbern.
-Vårt samarbeid med Fortum og
RagnSells må betegnes som svært godt,
og de små nyhetsdrypp vi har lekket, har
blitt fanget opp av sentrale personer i
svensk energidistribusjon. Framtiden for
rørfornying av fjernvarmerør er derfor
spennende når vi nå har fått en foreløpig
bekreftelse på at vårt materiell og vår
metode fungerer slik vi hadde håpet.
Nå er det ikke lenger kun teori, men
et nytt og viktig forretningsområde for
Olimb og Oliner System, konkluderer
Val Sibbern.
OLINER SYSTEM AB
MED NY AVDELING
I NORD-SVERIGE
Oliner System AB i Sverige utvider sin virksomhet og har nå
startet en avdeling i Norrfjärden, i Piteå kommune. Piteå har
nærmere 41.000 innbyggere og ligger i det sør-østlige hjørnet
av det svenske fylket Norrbottens län i landskapet Norrbotten.
-Det synes vi er bra og det er nettopp derfor vi har vært veldig selektive og brukt
tid på å velge hvilket system vi skal jobbe
med. Man må huske at det er et håndverk
og at det kreves utdannelse og trening før
man gir seg i kast med å fornye rør. Vi har
alle vært på utdannelse hos våre kolleger
i Västerås, der undervisningen ble ledet
av blant andre Oliner Systems driftssjef
Micke Bäckström og Kjell Aldar fra
morselskapet Olimb i Norge. Dette har
tatt mye tid men vi ser at det ikke finnes
snarveier i denne bransjen.
I begynnelsen av mars ble de første
oppdragene gjennomført i den nye avdelingen i Piteå. I oppstartsfasen får Oliner
system Nord AB hjelp av blant annet
Fredrik Liljenberg fra Olimb Rørfornying
i Råde og Christian Barnekow fra Oliner
System i Västerås. De er blant bransjens
mest erfarne rørfornyere i Skandinavia.
-Det føles trygt å vite at vi har tilgang til
slike ressurser, sier Martin Lindholm.
De første jobbene er i private boliger,
både innendørs og bunn-/stikkledninger. I disse tilfellene spenner dimensjonene fra 70 til 150 mm, men andre
oppgaver med andre dimensjoner ligger
allerede i «pipen».
Operatørene (fra venstre) Rasmus Blom, Johan Andersson og Jessica Brännvall klare for
oppdrag for Oliner System Nord AB i Piteå.
OLINER SYSTEM
PÅ JOBB I
GÖTEBORG
Oliner System har utført sin første
jobb i Göteborg. Arbeidet ble utført
for borettslaget NOL nr.5. Daglig
leder i Oliner System AB, Emelie
Olsson, forteller at det var bunn- og
stikkledninger med dimensjoner på
100 og 150 mm som ble rørfornyet.
Som vanlig ved denne typen oppdrag
ble det etablert et midlertidig vannog avløpssystem mens rørfornyingen
ble utført.
-Dette blir gjort for at beboerne skal
kunne bruke vann og avløp som
vanlig gjennom hele tiden vi jobber,
forteller Emelie, som selv er fra
Stenungsund rett nord for Göteborg.
-En av de store fordelene ved å
velge rørfornying er jo nettopp at
hverdagen skal forløpe så normalt
som mulig for beboerne der vi jobber.
Det gjorde den, og samarbeidet med
borettslaget og med konsulent for
oppdraget, Juhani Timonen, gikk helt
problemfritt. Vi er ekstra fornøyd med
at tidsplanen for prosjektet holdt med
god margin, forteller hun.
Oliner System, med hovedkontor i
Västerås, halvannen times kjøring
fra Stockholm. Det forhindrer ikke
at selskapet gjerne tar oppdrag på
vestkysten av Sverige.
-Gøteborg ligger innen naturlig
radius både for oss og for vårt morselskap Olimb i Østfold. Det blir helt
klart mer jobb i Göteborgsområdet i
2015, sier Emelie.
REHAB 1-2015
43
UTLAND
Det er Martin Lindholm, Dick Johansson
og Jonas Johansson som sammen med
to nyansatte operatører utgjør Oliner
Systen Nord AB. Martin driver også
rørinspeksjonsfirmaet MLR Entreprenad
og Dick og Jonas har sitt VVS-firma
Thelins rör.
-Vi har lenge ønsket å starte med
rørfornying som en utvidelse av vår
virksomhet og har derfor lett etter
produkter og metoder som holder det
nivået som kreves. Vi har søkt på nett,
på messer og i fagpresse og fattet
interesse for Oliner System. Vi ble godt
mottatt da vi opprettet kontakt med
hovedkontoret i Västerås, forteller
Martin Lindholm til Rehab Nytt.
-Vårt klima og vår geografiske beliggenhet krever en del både av produkter
og leveransesikkerhet. Siden vi har
erfaring fra nærliggende bransjer vet vi
hvilke krav kundene stiller. Derfor er vi
også svært bevisst på hvem vi ønsker å
samarbeide med, sier han videre.
Lindholm og hans kolleger i NordSverige vet at behovet av rørfornying er
stort og at kundenes krav til produkter,
metoder og utførelse har øket de siste
årene.
Daglig leder i Oliner System AB, Emelie
Olsson, tar gjerne på seg oppdrag i
Gøteborg-distriktet.
UTLAND
Jonathan Lindenburg, CEO i det nyetablerte selskapet Oliner System Nederland, ser lyst på fremtiden for rørfornying i Nederland.
OLINER SYSTEM KLAR
FOR NEDERLAND
Oliner System International sin overordnede strategi er å gjennomføre et antall internasjonale
etableringer hvert år. I tillegg til omtalte etablering i Nord Sverige har selskapet i 2014 lykkes
med å etablere et selskap i Nederland med hovedsete utenfor Amsterdam.
Jonathan Lindenburg, CEO i det
nyetablerte selskapet Oliner System
Nederland, ser lyst på fremtiden for
rørfornying i Nederland.
-Gjennom min siste jobb og seks år som
salgssjef i Insituform , der jeg arbeidet
primært mot det kommunale markedet
i Nederland, har jeg lært mye om denne
bransjen.
44
Oliner System har svært gode, tekniske
og markedsmessige løsninger til et marked som på langt nær er så utviklet som
det er på større dimensjoner i det kommunale markedet. Med det fundamentet
Oliner System representerer for mindre
dimensjoner og industriell og privat
kjøpegruppe, er jeg overbevist om at det
er mulig å bygge en sunn virksomhet på
lik linje med det Oliner System har gjort
i andre, internasjonale markeder, sier
Lindenburg.
Jonathan Lindenburg er i tillegg
representant for FibrWrap, som har
gode løsninger for punktreparasjoner
av alt fra rør til komplekse
brokonstruksjoner.
Kontrakten signert under industrimesse i Rotterdam tidligere i år. Jonathan Lindenburg (t.v) og
CEO i Oliner System International, Stian Tolnæs t.h.
-Gjennom nettverket som åpnes gjennom vårt FibreWrap produkt vil vi få
tilgang til mye potensielt arbeide også
for Oliner System. Totalt sett vil jeg med
Oliner System kunne bygge en portefølje der jeg kan tilby rehabiliterings­
løsninger for et stort spekter av behov,
sier han videre.
Rett person på rett sted
Med den bakgrunn Jonathan Lindeburg
representerer er den Nederlandske
etableringen nærmest å betrakte som
ideell. Utfordringen med å gjøre internasjonale etableringer er å finne den rette
personen med den rette bakgrunnen,
sier CEO for Oliner System Internaional,
Stian Tolnæs.
-Når en i tillegg kan finne en som er så
fremoverlent og operativ som Jonathan
er løsningen nesten optimal. For alle
våre internasjonale etableringer har
vi et langsiktig perspektiv. Så også for
Nederland. Nederland er svært strategisk plassert i Europa og kan således
også være et springbrett for videre
etableringer, for eksempel i Belgia, der
Nederland og Jonathan allerede har
gode relasjoner.
Kontrakten
mellom Oliner System International og
Oliner System Nederland ble underskrevet i forbindelse med en industrimesse
i Rotterdam i begynnelsen av 2015. På
messen ble det knyttet kontakter som
gjorde at det allerede er sendt ut flere
tilbud på potensielle jobber.
-Vi regner med å være operative med
nødvendig utstyr i begynnelsen av
2. halvår i år, sier Tolnæs. Det er viktig
at de personer som skal arbeide med
systemet lokalt får tilstrekkelig og god
opplæring. Dette gjennomfører vi ved en
kombinasjon av opplæring i Norge og
i Nederland.
CEO i Olimb Group, Carl Christian
Sibbern understreker overfor Rehab Nytt
at Oliner System er tuftet på teknologi og
løsninger som stammer fra selskapets
majoritetseier Olimb Group.
-Formålet med den internasjonale
opp-skaleringen er å kapitalisere på
de erfaringer og den utvikling vi har fra
Norge. Olimb som gruppe vil også kunne
dra fordel av de erfaringer som gjøres
internasjonalt der det er andre aktører
som opererer og andre konkurranse­
situasjoner som gjelder. Alt i alt vil dette
ruste oss ikke bare som en internasjonal
aktør, men også gjøre oss skjerpet og
mer konkurransedyktig nasjonalt, sier
Sibbern, som gir honnør til Stian Tolnæs
for den jobben som så langt er gjennomført i Nederland.
REHAB 1-2015
45
INNSPILL
«GIØR RÆT
– FRYGT INGEN»
Alle ønsker et godt omdømme, ingen ønsker avvik. Er det så enkelt i 2015?
Oppfølging av kontrakter kan kreve mye tid og mye energi for både profesjonelle og noe mindre
profesjonelle entreprenører og ulike typer kunder i anleggs- og byggebransjen.
Dette gjelder spesielt avvik og endringer.
AV CARL CHRISTIAN SIBBERN
CEO, OLIMB GROUP
Det er et gjennomgående ønske hos
bestiller og leverandør at jobbene er
gjensidig godt nok prosjektert og dermed
forutsigbare nok til at tilbud kan oppfattes
«med to streker under». Entreprenørene
ønsker ikke å prise inn så mye risiko at
de ikke er konkurransedyktige. Videre
er konsulenter og bestillere på sin side
avhengig av at prosjektene er økonomisk
optimalisert og de er sjelden eller aldri
interessert i å betale for unødig risiko.
Entreprenørene på sin side ønsker
å benytte leveransen som referanse
på neste oppdrag for samme kunde.
Konsulentene ønsker å vise ledningseier
hvor mye bedre økonomi prosjektet får
gjennom stram styring og minimering av
blant annet avvik.
Ukjente forhold
Prosjekter inneholder ofte ukjente forhold
eller «oppdukkende vanskelig­heter»,
gjerne fordi bestillerkompetansen og/
eller prosjekteringen er mangelfull.
Takket være våre nasjonale innkjøps­
regler kan seriøse entreprenører sjelden
velge å sikre omdømmet gjennom å prise
inn all risiko i en entreprise. Svært ofte
er det mangelfulle bestillinger som skal
prises for oppdrag der det kan dukke opp
uforutsigbare hendelser.
I Olimb og Rørfornying Norge er vi godt
kjent med at våre bestillingsdokumenter
blir brukt som mal for ganske mange
aktører i bransjen. Det lever vi godt
med. De som kopierer blir aldri så gode
som originalen. Like fullt kan nevnes et
eksempel på en «uting» innen NoDig
som vi har tatt hensyn til, nemlig eierforholdet til grunn og ledninger: Dersom
for eksempel en graventreprenør støter
på fjell, er det de færreste prosjekteiere/
-konsulenter som stusser på en avviksmelding. Dersom dette skjer to meter
46
under bakken ved styrt boring blir det
ofte en diskusjon. Det er ikke rimelig.
Eierforhold til ledningene
Det samme gjelder eierforholdet til
eksisterende ledninger ved rørfornying:
Entreprenøren skal ta ansvar for egne
produkter, men skaper fort et dårlig rykte
for bransjen ved å ta ansvar for eksisterende rør/ledninger som i utgangspunktet ikke egner seg for rørfornying.
Når vi og medlemmer av Rørfornying
Norge av og til blir utsatt for argumenter
i forbindelse med avvik, ønsker jeg stadig
oftere å benytte artilleristenes kamprop;
«Giør Ræt – Frygt Ingen».
Dette kampropet passer nok bedre inn i en
militær kontekst enn når en lokal entreprenør ønsker å formidle urimelighet og
er redd for at eget omdømme skal skades
dersom de ikke umiddelbart føyer seg.
Konsulentenes ansvar
Konsulentbransjen er slik sett et
generelt eksempel på en faktor som
urettmessig kan påvirke aktørenes
omdømme. Spesielt må konsulent­
husene ta et vesentlig ansvar for hvorvidt
ledningseiere og entreprenører blir
villedet eller veiledet når prosjekter skal
gjennomføres. De må rett og slett øke sin
kompetanse og samtidig være tydeligere
på sine egne svakheter når de påtar seg
oppdrag for lednings- og grunneiere.
Vår erfaring er at profesjonelle prosjekt­
ledere som forholder seg juridisk korrekt
til kontrakt og inngåtte avtaler, er
tydelige på egne svakheter. De er også i
stand til å ta faglig relevante diskusjoner
og bidrar dermed til at vi som aktører
styrker vårt omdømme. Den samme
erfaringen har vi ofte også i direkte
kontakt med kunder der historien og
tidligere leverte arbeider er bevis for den
nødvendige tilliten som må finnes mellom bestiller og leverandør. Vi har alle
et felles ansvar for å øke forutsigbarhet
og minimere avvik. Dette angår hele
prosjektet fra innkjøp til ferdig levert.
Dersom legitime avvik oppstår skal disse
realitetsbehandles uten at det skal skade
en av partenes omdømme.
Av hensyn til nødvendige framtidige
kvalitetsleveranser i et aldrende ledningsnett sier jeg det likevel: «Giør Ræt
– Frygt Ingen».
SPENNENDE NODIGSAMLING I MALMØ
Det er knyttet stor spenning til Nordens største konferanse
innen NoDig. 23-24. april samles medlemmene i foreningen
Scandinavian Society for Trenchless Technology i Malmø.
Trolig går det mot organisatoriske
endringer av det skandinaviske NoDigsamarbeidet. Den danske arbeidsgruppa
i SSTT har et ønske om tettere kontakt
opp mot Danva, Vandsektorens bransjeorganisasjon i Danmark og vil dermed
forlate dagens SSTT. De svenske medlemmene ønsker et tilsvarende nært /
godt forhold til Svensk Vatten, men ser
også nytten av et frittstående SSTT som
samler alle ledningseiere, konsulenter
og entreprenører. I Norge er SSTT i god
dialog med Norsk Vann og Rørinspeksjon
Norge, men har ikke kommet til en konklusjon om samarbeidsform.
i faglige spørsmål. Mange SSTT medlemmer ønsker tilnærming til de nasjonale
vannforvaltningene. Det er også et ønske
å videreføre de erfaringer og kompetanse som er samlet i den innovative
foreningen. Arbeidet med en ny skandinavisk håndbok for NoDig stoppet opp
på grunn av intern faglig uenighet. Så
langt har det ikke vært mulig å komme
fram til en felles skandinavisk tekst.
Kommuner, entreprenører, leverandører,
vannverk og rådgivende VA-ingeniører
utgjør foreningen SSTT. Totalt har foreningen 732 medlemmer, fordelt på 392 i
Sverige, 219 i Danmark og 121 i Norge.
Den norske arbeidsgruppa arrangerer
båttur til København, med buss videre
til Malmø. Under overfarten blir det
faglig treff der samarbeidet i Norge og
Skandinavia står på dagsorden. Det blir
oppdatering på flere NoDig prosjekter
og også faglige innspill om blant annet
strømpeinstallasjoner på vannledninger.
Fristen for påmelding til båtturen er
allerede gått ut.
Brytningstid
Når foreningen nå er i en brytningstid
har det sin bakgrunn i ulike oppfatninger
Konferansen i Malmø
er ventet å samle om lag 250 deltakere
fra de tre medlemslandene i tillegg
Vi er Rørfornying Norge
Høytrykksteknikk AS
Tlf 75 56 2210
www.hoytrykksteknikk.com
Olimb Rørfornying AS
Hovedkontor, Råde
Tlf 69 28 17 00
www.olimb.no
Septikservice AS
Tankrenovasjon AS
Tlf 38 00 04 90
www.septikservice.no
Olimb Rørfornying AS
Avd. Midt Norge
Tlf 928 90 010
www.olimb.no
Olimb Rørfornying Rogaland AS
Tlf 955 58 946
www.olimb.no
Ringerike Septikservice AS
Tlf 32 17 13 90
www.ringerike-septikservice.no
Flagstad AS
Tlf 62 59 11 00
www.flagstad-as.no
Nytt Rør AS
Tlf 97 00 48 66
www.nyttror.no
En rekke NoDig aktører stiller ut også under
årets SSTT-samling i Malmø 23-24. april.
til observatører fra andre europeiske
land. Det faglige programmet under
overskriften «Schaktfritt förstås!» har
både bredde og vidde. Her blir innovative
prosjekter og nyvinninger innen NoDig
presentert. En rekke aktører i bransjen
deltar i utstillingsområdet ved Scandic
Hotell Triangeln. Årets NoDig prosjekter
skal kåres og i år arrangeres også en
praktisk NoDig konkurranse. Et innblikk
i NoDig metoder i USA står også på
programmet. Hele programmet finner du
på sstt.no.
Utland
Oliner System Sverige
Brandthovdagatan 17 A,
721 35 Västerås, Sverige
Tlf 0046 (0)21-621 00
www.olinersystem.se
Oliner System Canada
230 Regional Road 20
Hannon,
Ontario
L0R 2A0, Canada
Tlf 001 905-481-2458
www.olinersystem.ca
Oliner System Island
Gylfaflöt 13, 112 Reykjavík, Island
Tlf 00354 8480900 / 8410001
www.olinersystem.is
Oliner System Nederland B.V.
Oostwijkstraat 15,
8331EA Steenwijk, Nederland
Tlf 0521854780
www.olinerystem.com
Ingen grunn til omkjøring
Olimb er landets fremste spesialist på fornyelse av rør. Der
andre graver og setter opp omkjøringsskilt går vi under bakken.
Det kalles NoDig. Livet går som normalt på overflaten, men
under bakken fornyer vi rør eller etablerer nye traseer for rør og
kabler. Vi bruker ikke penger på trafikkskilter og omdirigering.
God tur videre!
MÅL
START
www.olimb.no