REHAB_1_15_web-1
REHAB NR. 1 2015 4000 INSTALLASJONER I LODDEFJORD RØRFORNYING EN VIKTIG DEL AV VERKTØYKASSA FAG OG FELLESSKAP PÅ HALLINGTREFF | EID GÅR FORAN MED GRAVEFRITT | LYSE UTSIKTER I EN BØLGEDAL | FORNYER SVENSK FJERNVARME INNHOLD UNDER LUPEN: Innvendig rørfornying LEDER Av Roar Haugland COO, Olimb Group TRYGGE KONTRAKTER OG GOD KVALITETSSIKRING Selskapene i Olimb og Rørfornying Norge arbeider i mange ulike markeder som hver for seg stiller veldig ulike krav til kvalitetssikring og kontrakter. Vi arbeider i utmark, bygater, under hus og hager, innvendig i bygninger og offshore. Hver for seg gir dette oss mange forskjellige utfordringer knyttet til krav om kvalitetssikring. Det er også ulike krav og ønsker om bruk av kontrakts standarder. Noe av dette er lovpålagt og veldig forståelig, mens annet er utfordrende å jobbe med. Vi jobber med alt fra høy kompetanse på både vann og avløp og Norske standard kontrakter. Men man opplever også stikk motsatte situasjoner hvor både faglig kompetanse og kontraktskompetansen er begrenset, spesielt innenfor det private markedet. Det er ikke så vanskelig å forstå at en entreprenør ikke kan forutsi alle grunnforhold og tilstand på rørene før vi skal rehabilitere. Da er det også vanskelig å forutsi arbeidets omfang. Om man kombinerer det med kundens ønske om forutsigbarhet, kan det fort oppstå diskusjoner mellom byggherre og entreprenør. Olimb og Rørfornying Norge etterstreber en så forutsigbar entreprise som mulig. Det kan dog være vanskelig å konkurrere med en mer «spekulativ» entreprise basert på å få signert en kontrakt med forventninger om helt annen sluttregning, om ikke byggherre setter seg tilstrekkelig inn i de ulike tilbud/ anbud som blir levert. REHAB nytt For Olimb og Rørfornying Norge er det viktig å gi byggherre best mulig sikkerhet og forutsigbarhet for arbeidene som skal utføres. Dette gjør vi gjennom veldokumentert kvalitetssikring og gode beskrivelser for leveransen. Men det er viktig at byggherre etterspør kvalitetssikring, økonomisk soliditet, sertifisert personell, sentralgodkjenninger, system for kvalitetssikring, faglig dokumentasjon, erfaring, kvaliteten og spesifiseringen i tilbud/anbud, sertifiserte og teknisk godkjente produkter og metoder, for å nevne noe. Om byggherre ikke er bevisst sine egne krav til entreprenørene vil de i første omgang bidra til å undergrave en bransje og i neste omgang sitte igjen med entreprenører som ikke prioriteter annet enn økonomi. Da vil kvaliteten og økonomisk sikkerhet i leveransen bli borte. Det er enkelt for en solid og seriøs entreprenør å opprette et søsterselskap som deltar på byggherren sine premisser, og leverer på de kriteriene som byggherre etterspør, eller rettere sagt ikke etterspør. Hva gjør da byggherre om selskapet ikke lengre eksisterer når reklamasjonene kommer? Det er naivt å tro at det ikke finnes store kvalitative forskjeller også innen NoDig. Og at det finnes mange måter å posisjonere seg på for å sikre seg «raske penger» og lite ansvar. Ingen tryllemiddel En del av verktøykassa Lyderhorn Borettslag tar grep En mørk historie i Tromsø Teknisk Godkjenning - et årlig kvalitetsstempel Fag og fellesskap Kreativ NoDig reise Uønskede hendelser 15 15 16 PROFILEN Tom A. Karlsen 18 ANLEGG Eid går foran med gravefritt Spesialkonstruert råtass Kraftledninger i rør Rådgiverne møtte opp Redaktør: Odd Borgestrand Telefon: 906 20 028 www.borgmedier.no Markedssjef: Val Sibbern Telefon: 69 28 17 00 www.olimb.no Driftssjef: Øystein Olimb Telefon: 69 28 17 00 www.olimb.no Samles VA-Norge til ett rike? Offensiv mot politikere Fjerner fremmedvannet 28 30 31 OFFSHORE Rør holdt i 23 år Lyse utsikter i en bølgedal Offshore på egne nettsider 33 34 36 NORGE RUNDT Tøffe tider i Rogaland Munkholmen renovert Serviceavdeling i Trondheim 37 38 39 MEDARBEIDERE Medalje til brobygger Hverdagsheltene 40 41 UTLAND Fornyer fjernvarmerør På plass i Nord-Sverige Kontrakter i Nederland 42 43 44 INNSPILL Giør Ræt – Frygt Ingen 46 AKTUELT SSTT i Malmø 47 Nr. 1 2015 – 28. årgang Grafisk produksjon: 07 Moss Les på nett: Trykk: 07 Media - 07.no Opplag: 8.500 To utgaver pr. år Forsidebildet: Marcelo Rodriguez leder arbeidet med rørfornying av 507 leiligheter i Lyderhorn Borettslag i Loddefjord utenfor Bergen. 2 21 24 25 26 ARCTIC ENTREPRENEUR REDAKSJON: Daglig leder Olimb offshore: Peer-Christian Nordby Telefon: 69 28 17 00 www.olimb.no 14 HALLINGTREFF Utgis av Olimb Group i samarbeid med Rørfornying Norge. Ansvarlig redaktør: Carl Christian Sibbern Telefon: 69 28 17 00 www.olimb.no 3 4 6 10 INGEN TRYLLEMIDDEL SOM FIKSER ALLE RØR Bestillerhåndbok for innvendig rørfornying kan lastes gratis ned fra nettsidene til Olimb og Rørfornying Norge. Prosjektingeniør Frode Berntzen i Olimb Rørfornying arbeider med denne problemstillingen daglig, og bekrefter at både vannrør og avløpsrør fra den store byggeperioden på 60- og 70 tallet er spesielt utsatt. -I denne perioden ble det benyttet galvaniserte rør og plastbelagte kobberrør ble i stor utstrekning støpt inn i vegger og gulv. Når disse går lekk blir det store utfordringer både for huseier og forsikringsselskap, mener Berntzen. – Antallet vannskader øker betraktelig når rørsystem blir eldre enn 30 år, bekrefter Lars Wiig i KLP Skadeforsikring. De største forsikringsutbetalingene kommer på vannsiden, men det er ikke bare vannledningene som er utsatt. Det gjelder i stor grad også avløpsledningene, mener Berntzen. Avløpsledninger i PVC og ABS-plast fra denne perioden har vist seg ikke å holde tett i det lange løp. Her er det en rekke boliger som er tikkende bomber også på avløpsiden. UNDER LUPEN I dette nummeret av Rehab Nytt har vi satt av 11 sider til temaet innvendig rør fornying. Det gjør vi blant annet fordi forsikringsselskapene i fjor utbetalte nærmere 1,5 milliarder kroner som følge av lekkasjer på innvendig ledningsnett. Medlemsbedriftene i Rørfornying Norge og Olimb Rørfornying har rørfornyet om lag 2.000 boliger hvert år de siste årene. Ingen snarvei Det finnes ingen snarvei eller trylle middel som fikser alle rør. Det krever erfaring, kompetanse og et utvalg av gode metoder og produkter for hver enkelt utfordring. Olimb og Rørfornying Norge har nå utarbeidet en oppdatert utgave av sin bestillerhåndbok i rørfornying. Boka er trykket i 30.000 eksemplarer og er distribuert til profesjonelle aktører, private huseiere og borettslag. Målsettingen med å gi ut en bestillerhåndbok i rørfornying er å gi potensielle bestillere et bedre grunnlag for å vurdere de ulike metoder, produkter og løsninger, sier produktutvikler hos Olimb, Kjell Aldar. Rørfornying er i dag et reelt alternativ til rørbytte. Det har imidlertid vært vanskelig for bestillere å vite hva rørfornying er og hva det medfører når det gjelder holdbarhet, garantier, kostnader og ubehag for beboere. Olimb dekker alt innen utvendig og innvendig rørfornying og er leverandør av produkter og tjenester til Rørfornying Norge. Rørfornying Norge består av en rekke lokale bedrifter som har de samme kurs, -kompetanse, -kvalitets og miljøkrav for utførelse, og de benytter de samme produkter og metoder. Olimb har lengst erfaring i denne bransjen i Skandinavia. Kompetanseheving -For oss er dette en del av en strategi for kompetanseheving hos oss selv, i det skandinaviske markedet og blant våre bestillere, slår Aldar og Berntzen fast. -Vi ser bestillerhåndboka som et skritt videre i arbeidet med å kvalitetssikre og standardisere denne bransjen. På de neste sidene gir vi deg et innblikk i muligheter, praktiske utfordringer og erfaringer med innvendig rørfornying. REHAB 1-2015 3 Rørfornying er blitt betydelig mer ansett av rådgivere, rørleggere og entreprenører de siste tre-fire årene. Aktørene har endelig innsett at det ikke er et spørsmål om enten eller, men heller et både og, sier prosjektingeniør Frode Berntzen i Olimb Rørfornying AS. UNDER LUPEN RØRFORNYING EN VIKTIG DEL AV VERKTØYKASSA Rørleggere og entreprenører har sett på metoden rørfornying som en konkurrent til tradisjonell utskifting eller rehabilitering av gamle rør. Nå har rørfornying blitt en del av verktøykassa til aktørene i bransjen. Det mener prosjektingeniør Frode Berntzen i Olimb Rørfornying AS. Når Frode Berntzen blir utfordret på omtale av rørfornying er det ikke nødvendig å putte på penger for å få ham til å starte opp kompetanseoverføringen. Rørfornying er for ham et spennende studium der han alltid lærer noe nytt. 4 -Det handler om kost/nytte, om å bruke de riktige produktene på rett sted og det handler om å løse de bygningsmessige utfordringer på best mulig måte, både økonomisk og faglig. Rørfornying er blitt betydelig mer ansett av rådgivere, rørleggere og entreprenører de siste tre-fire årene. Aktørene har endelig innsett at det ikke er et spørsmål om enten eller, men heller et både og, innleder Berntzen. Minimale inngrep I verktøykassa finnes det et verktøy der man i stor grad unngår riving av vegger og pigging av gulv. De fysiske inngrepene blir minimale sammenlignet med full utskiftning. Rørfornying er rørleggerens svar på kikkhullskirurgi, og benyttes når det er komplekse rørføringer, der rør er innstøpt i etasjeskillere eller vegger. Dersom man kommer bort i problemstillinger som asbest er også rørfornying et svært godt alternativ, mener Berntzen. Det er også tilfeller der et borettslag eller en huseier ønsker en begrenset rehabilitering kun knyttet opp mot fornying av avløpsledningene eller bunnledningene og ut til kommunal hovedledning. Spørsmålet mange stiller seg er om rørfornying er fullverdig sammenlignet med bytte av rør? -Rørfornying er ikke like omfattende som bytte av rør. Bytte av rør innebærer ofte en total våtromsrehabilitering, inkludert skifte av vannrør. Noen ganger ser vi at vannrørene kan være solide, tykkveggede kobberrør. Disse vil i mange tilfeller holde i ytterligere ti til tjue år ved skifte av noen kuplinger oppover i etasjene. Da holder det med punktutbedringer, som er et langt rimeligere alternativ enn full utskifting. Det er ofte avløpsnettet som er det svake punktet i en rekke boliger, boligsameier og borettslag, mener Berntzen. Full renovering -Men er det ikke like greit å ta full renovering når man først skal gå i gang med fornying eller utskifting av rørene i et borettslag eller sameie fra 1950 eller 1970? -Det er en rekke eksempler på at det er en riktig avgjørelse å gjennomføre en totalrenovering. Der en bygningsmasse med alle vannog avløpsrør er av en slik beskaffenhet at full utskifting er fornuftig er dette også økonomisk fornuftig. Det betyr imidlertid ikke at rørfornying som metode er fullstendig uaktuelt. Vi har gjennomført prosjekter med fornying av avløpsledninger, men full utskifting av vannrørene. Det er forholdsvis enkelt å bytte ut vannrør. Her snakker vi om trykkvann som ikke krever fall, og dimensjonen på rørene er betydelig mindre enn avløpsrørene. Hulltagningen er i de fleste tilfeller ganske problemfri og det er ikke nødvendig med omfattende søknadsprosess til offentlig myndigheter, forklarer en engasjert rørfornyer til Rehab Nytt. -Noen ganger går vann og avløpsledningene i samme trasè, og da er det fornuftig å skifte ut både vann og avløp. Vi har også samarbeidet med entreprenørselskaper som har bedt Olimb Rørfornying foreta strømperenovering av bunnledningene under kjellergulv og kjøkkenstammer som ofte ligger i asbest- eller eternittkanaler. Sanering av asbest er så kostbart at man da velger rørfornying på den delen av prosjektet. hvordan mange rehabiliteringsprosjekter bør løses. Utviklingen innen vårt fag har gått raskt, og da er det viktig at vi formidler dette til rådgiverne spesielt og markedet generelt. Rørfornying er en liten bransje. Olimb Rørfornying er den største bedriften i markedet og har også lengst erfaring. Vi er nå alene i Norge med Teknisk Godkjenning fra Sintef Byggforsk. Det er et kvalitetsstempel som forplikter for Olimb Rørfornying og partnerne i Rørfornying Norge. Vedlikeholdsplikt Berntzen mener rørfornying ivaretar et borettslags vedlikeholdsplikt som går på innstøpte bygningsdeler. Det er likevel hver enkelt beboer som er ansvarlig for at et bad eller våtrom holder tett og er i forsvarlig stand. Det er derfor ingen selvfølge at alt må pusses opp selv om et styre ønsker det. Enkelte beboere kan ha gjennomført betydelig oppgradering av sine våtrom, og det føles urettferdig om de skal påføres doble kostnader. Derfor må det være en viss fleksibilitet i forhold til å gjennomføre et omfattende våtroms prosjekt i et borettslag, mener Berntzen. Samarbeidspartnere Olimb Rørfornying og kollegene i Rørfornying Norge har de siste årene opparbeidet gode relasjoner til mange av landets rørleggere. Det er ofte de som møter den enkelte kunde gjennom personlig kontakt. -Vi ser imidlertid at det kom et systemskifte blant norske rørleggere på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet. Da sluttet de å være håndverkere og begynte i stedet som montører. Timekostnadene ble for høye, og dermed ble leverandørene av rørsystemer utfordret til enklere løsninger som rørleggerne kunne benytte seg av. Kvaliteten ble også redusert, og prisen for dette må mange borettslag og sameier betale for i dag, mener Berntzen. Den beste rørkvaliteten er fra epoken 1930-1940. Berntzen syns det er skremmende når prosjekter fra tidlig 1990-tall allerede nå må totalrenoveres, mens bygninger fra 1920-1940 har røropplegg som kan holde i ytterligere 10-20 år. Dårlig utført arbeid i forbindelse med sammenkoblinger av plastrør går igjen som et mareritt for mange gårdeiere. Hvordan kan en legmann vite at han får de beste rådene? -Det er ikke noe enkelt svar på dette. Det handler om økonomi, men også om kundenes agenda. Hvilket behov har de, og hva er godt nok for borettslaget og den enkelte beboer? Dersom badene og våtrom fra 1950-tallet i et borettslag helt klart er i en slik forfatning at totalrenovering er ønskelig, så vil vi anbefale et totalprosjekt med utskifting av rør og oppgradering av våtrommene. Dersom det handler om typisk 70-talls bebyggelse med lange rørføringer, komplekse grenløp og der man må fore ned himlingen for få plass til nye rør, ja da vil jeg sterkt anbefale innvendig fornying av rørene. Dette for blant annet å beholde takhøyden i en bolig. -Det er viktig at vi gir kunden det beste rådet, uavhengig av vår egen interesse. Jeg tror det skaper stor respekt ute hos rådgiverene og i markedet generelt. Noen rådgivere går kun for totalrenovering og nedriving i sine anbefalinger, og denne delen av rådgiverstanden bør vi oppdatere, sier Berntzen. -Det viktigste er at vedlikehold ikke utsettes for lenge. Noen rehabiliteringsprosjekter kunne blitt rimeligere dersom man startet før lekkasjene ble for mange. Når forsikringsselskapet kommer med krav om rehabilitering på grunn av gjentatte lekkasjer eller forstoppelser lyser det rødt, og da har ikke styret i et borettslag tatt jobben sin på alvor. Faktisk kan et styremedlem bli stilt økonomisk ansvarlig dersom man åpenbart har oversett at vann og avløp alltid finner sine veier. Da er det viktig å unngå at det kommer på avveie, konkluderer Frode Berntzen. Dialog og teknisk godkjenning -Min agenda er en tett og åpen dialog med rådgiverne. Det er de som påvirker REHAB 1-2015 5 UNDER LUPEN DE SKAL UTFØRE 4000 INSTALLASJONER Borettslaget Lyderhorn med sine 507 leiligheter fordelt på 14 boligkomplekser ruver godt i Loddefjord vest for Bergen sentrum. Olimb Rørfornying er kommet godt i gang med fornyelse av alle røropplegg i det 45 år gamle borettslaget, og det var på høy tid at arbeidene kom i gang. Prosjektet i Loddefjord er den hittil største borettslags kontrakten Olimb Rørfornying AS har inngått. Rørfornying er den største andelen av borettslagets totale renovering på 53 millioner kroner de neste tre årene. Lyderhorn Borettslag ble etablert i 1970-1971. Rørmaterialet i borettslaget består av støpejern som er sterkt preget av tidens tann. 291 av boenhetene er fordelt på tre høyblokker som hver er på 14 etasjer. Borettslaget består i tillegg av fire lavblokker og sju punkthus. I løpet av tre år skal formann Marcelo Rodriguez (t.h.) og operatør Tommy Øvergård innom 507 leiligheter i Lyderhorn borettslag i Loddefjord utenfor Bergen. Lyderhorn borettslag til høyre, med kjøpesenteret i Loddefjord som nærmeste nabo. 6 -Totalt skal det de neste årene gjennomføres 4000 installasjoner fordelt på de 507 leilighetene i borettslaget. Hver eneste boenhet i dette store borettslaget trenger sårt fornyelse av bunnledninger, vertikale stammer og grenrør inn til alle bad og kjøkken, slår formann Marcelo Rodriguez i Olimb Rørfornying fast overfor Rehab Nytt. -Etter et halvår i Bergen er vi kommet svært godt i gang. Vi har funnet rytmen og er dermed i et fint driv framover, sier Marcelo, som har med seg operatør Tommy Øvergård på laget. Tilstanden på rørene i de tre høyblokkene betegner Marcelo som kritisk. Derfor var det viktig å komme i gang i disse blokkene først. Her var det grenrør og stammer som når som helst kunne kollapset fullstendig. Derfor må vi også utvise den største forsiktighet når rørene skal renses og klargjøres for innføring av foringer, forklarer han. I de 14 etasjer høye blokkene fornyes to stammer parallelt om gangen. Det betyr at en leilighetsrekke med 14 leiligheter får renovert badene, mens den andre rekka fornyer kjøkkenstammen. På den måten har alle leiligheter tilgang til vann også mens rørfornyingen og påfølgende arbeid fra elektriker, rørlegger og snekker pågår. Ingen beboere må flytte ut, men det er satt opp transportable dusj- og toalettenheter som beboerne må benytte når baderomsstammen utbedres. Solid planlegging Oppgaven er både spennende og interessant, og ingen dager er like, sier operatør Tommy Øvergård. - Vi opplever dagene som lystbetont og blir motivert av de utfordringene vi møter, sier han videre. -Vi har sterk motivasjon fordi vi ser at planleggingen vår stemmer med den virkeligheten vi møter i hverdagen. I et så stort prosjekt må logistikken og produksjonsplanen fungere. Planlegging og god kommunikasjon med samarbeids partnere, borettslagets byggeleder og den enkelte beboer er uhyre viktig om vi skal komme i mål til den tiden som er bestemt, sier Marcelo. Han styrer dette oppdraget nettopp fordi han er dyktig både på logistikk og rørfornying. -Vi lærer hele tiden noe nytt, og vi finner fram til kreative løsninger som gjør jobben effektiv etter hvert som vi arbeider oss fram. Derfor er dette også morsomt, sier de to. I tillegg til sine egne arbeidsoppgaver må rørfornyerne også ha et våkent øye overfor rørleggere, elektrikere og snekkere som er en del av arbeidskollegiet. Det er Olimb som har ansvaret for framdriftsplanen. -Mitt mål er at dette skal fungere best mulig, og at alle som arbeider på prosjektet skal trives og ha positive opplevelser i sin jobb, sier den sosiale 14 etasjer høye boligblokker fornyes fra topp til bunn, stamme for stamme. Et krevende oppdrag der vi hele tiden finner gode og smarte løsninger, sier formann Marcelo Rodriguez (t.v) og operatør Tommy Øvergård. formannen som er på hils med alle beboere i området. -I tillegg til å være rørfornyere må vi også håndtere menneskene som bor her. Det er jo dem vi egentlig jobber for, og da er det viktig at vi har en god dialog med hver eneste beboer, understreker Marcelo. -Er det noen som har en vanskelig dag så møter vi dem med et smil. Vi har alltid en munter replikk på lur, og nå er de aller fleste beboerne på fornavn med oss. Mange kaller meg svensken, selv om jeg opprinnelig kommer fra Uruguay, sier Marcelo med et smil. Etter fem år i Olimb Rørfornying bor han fortsatt i Sverige og da er svensk hans andre morsmål, selv om han må hanskes med for ham en litt vanskelig dialekt i Loddefjord. Marcelo har bostedsadresse i Västerås i Sverige mens Tommy bor i Rygge i Østfold. De er 16-17 dager på og 11-12 dager av. Den turnusen er de godt fornøyd med, og ønsker å bli ved sin post i Loddefjord fram til «mission completed» høsten 2017. Da er de blitt kjent med om lag 1.500 beboere i Loddefjord i Bergen, og foreløpig stortrives de i byen mellom de syv fjell. REHAB 1-2015 7 UNDER LUPEN EN KREVENDE OG RYDDIG BYGGELEDER I prosjekter av denne størrelse er det viktig at styret i et borettslag engasjerer en profesjonell konsulent og byggeleder til å ivareta borettslagets interesser. Det mener controller i Olimb Group, Roar Haugland, som har et overordnet ansvar for kontrakten med borettslaget i Loddefjord. -Lyderhorn Borettslag har engasjert en erfaren konsulent med solid bakgrunn fra entreprenørbransjen. Arne Mjelstad vil jeg karakterisere som en krevende konsulent, og det er vi svært godt fornøyd med. Mjelstad er en mann vi har god og åpen dialog med, og han har innsikt i en rekke fagområder som gjør ham til en god sparringpartner i prosjektet, sier Haugland til Rehab Nytt. Det vil alltid oppstå situasjoner der man må diskutere seg fram til en god løsning for begge parter. -Med åpen dialog kommer også konstruktive løsninger. Det blir alltid noen endringer i forhold til hva vi hadde forventet, og da må disse endringene komme raskt på bordet og bli løst så raskt som mulig, understreker Haugland. Èn gang i måneden arrangeres det byggemøte. Da samles samtlige håndverksbedrifter i prosjektet for å informere -Lyderhorn Borettslag har engasjert Arne Mjelstad (t.h) som byggeleder. Han er en erfaren konsulent med solid bakgrunn fra entreprenør bransjen. Vaktmester Arild Thorstensen, i bakgrunnen, er også en nøkkelperson i prosjektet. 8 hverandre om økonomi, framdrift, HMS, kvalitetssikring og miljøaspekter. -Det vil alltid dukke opp noen avvik, men vi har truffet rimelig godt med det som er lagt til grunn, sier bergenseren Haugland, som er stolt over sine medarbeidere i Loddefjord. Byggelederen Arne Mjelstad leder byggemøtet når Rehab Nytt kommer på besøk. Rundt bordet sitter representanter fra byggmester, rørlegger, elektriker og rørfornying. Sammen skal de forvalte et budsjett som nå er på 53 millioner kroner. -Det er mye å forholde seg til, og min oppgave er å sørge for at borettslaget får mest mulig igjen for sine investeringer og at arbeidene blir utført på en håndverksmessig god måte, sier Mjelstad. -Jeg opplever at vi har en god dialog med Olimb og med de andre selskapene som er involvert i prosjektet. Personlig mener jeg det er en svakhet at prosjektet ikke har en hovedentreprenør. Da blir det mer å holde oversikt over for meg som byggeleder. Når det er sagt opplever jeg at de ulike aktørene tar ansvar, og spesielt Olimb har god kontroll over framdriften. Det er da også helt nødvendig for å lykkes i dette prosjektet, sier Mjelstad videre. Informasjonsflyten Med 507 boenheter er informasjonen til den enkelte beboer er en stor utfordring, mener Mjelstad. -Uansett hvor mye vi informerer kan informasjonsstrømmen alltid bli bedre. Dette er noe som går igjen i alle prosjekter. Dette er et stort prosjekt og vi skal jobbe tett sammen gjennom tre år. Dersom alle leter etter de gode løsningene håper og tror jeg at dette blir et godt prosjekt for borettslaget og den enkelte beboer her, avslutter Mjelstad. UNDER LUPEN Tid for kaffekos hos 81-år gamle Ottar Gjerdevik. Olimbs Tommy Øvergård og rørlegger Fredrik Nordås i Rørkompaniet innrømmer at de må passe vekta. RYKTET GÅR FORAN OSS Formann Marcelo Rodriguez og operatør Tommy Øvergård i Olimb Rørfornying legger stor vekt på dialog og praktisk informasjon til beboere etter hvert som de arbeider seg fram fra etasje til etasje. Det viktigste kontaktpunktet er de såkalte beboermøtene. Et par uker før oppstart informeres beboere som er knyttet opp mot en felles stamme i de 14 etasjers høyblokkene. Det vil si 14 familier fra første til fjortende etasje. -Ryktet om vårt oppdrag går foran oss, og vi møter nysgjerrige og positive beboere, sier Marcelo og Tommy. En av dem er den tidligere tømreren, nå 81-år gamle Ottar Gjerdevik. Han har bodd i femte etasje i høyblokka i Loddefjordveien 24 siden 1995. -Jeg visste ikke mye om rørfornying før jeg fikk besøk av operatørene fra Olimb. Måten de har utført jobben sin på er helt upåklagelig. Jeg har slitt med dårlige avløpsrør fra kjøkkenet i flere år, og det var på høy tid at vi fikk fornyet dette, sier Gjerdevik. -Olimb har vært ryddig både med forhåndsinformasjon og måten de har opptrådt på inne i min leilighet. Tre uker uten dusj og toalett syns Ottar har gått greit. -Jeg ordnet meg med et midlertidig tørrklosett ute på den innebygde terrassen, og det fungerte helt greit. -Det var ikke så mange som hadde innsyn til 5.etasje, sier han med et smil, og vil spandere høykvalitets sjokolade som kom inn døra i forbindelse med 81-års dagen. -Jeg har lagt på meg 10 kilo siden jeg startet jobben her i borettslaget i september i fjor, innrømmer operatør Tommy. -Det er så mange som vil spandere en kopp kaffe, et wienerbrød, et kakestykke eller en sjokoladebit når vi kommer på besøk. Jeg kan jo ikke si nei, og det har sin pris, gliser Tommy. Han føler seg veldig godt tatt vare på, og kvitterer tilbake til beboerne med solid arbeid, respekt for den enkelte beboer og et smittende humør. Gjerdevik på sin side regner med en viss økning i husleia. Trolig blir det nærmere 5.000 kroner i måneden for en treroms leilighet. Det vil si en økning i felleskostnadene på drøye 10 prosent. -Men oppgraderingen og rørfornyingen har vært helt nødvendig. Borettslagets styre kunne ikke utsette dette lenger, og jeg har inntrykk av at de aller fleste er fornøyd med den jobben som nå blir utført, sier Gjerdevik. REHAB 1-2015 9 UNDER LUPEN EN MØRK HISTORIE Mørket har lagt seg selv om klokka bare har passert 14.30 en regnfull ettermiddag helt i slutten av november. Vi har nettopp landet på Tromsø Lufthavn, Langnes. Oppdraget er å fortelle om Olimbs første store innvendige rørfornyingsprosjekt i byen. Det er en mørk historie, men historien fortelles fordi den er så viktig for så mange. Dette er historien om rørfornying av 160 leiligheter i borettslagene Myrheim I og Håpet III, som ligger på Tromsøya, fire kilometer nord-vest for byens sentrum og i nærheten av flyplassen. De første boligblokkene sto ferdig her i 1969, og består hovedsakelig av lavblokker på tre og fire etasjer, men også noen rekkehus. Myrheim består av 72 leiligheter, mens Håpet består av 60 leiligheter. 10 Plastrør og spenninger Det er en kjent sak at kvaliteten på avløpsrør i boligblokker på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet er av den dårligste kvaliteten som noen gang er benyttet i boliger i Norge. ABS og PVC-plasten gjorde sitt inntog i denne perioden, og sprekkdannelser mellom gren og stamme er blitt et generelt problem. Plastrørene tåler ikke spenninger i bygningene, og dette medfører gjentatte skader. Myrheim og Håpet borettslag havnet i denne kategorien, og etter en rekke vannskader satte borettslagenes forsikringsselskaper ned foten i 2005. Dermed startet en prosess med fornying av innvendige rør som mildt sagt kan betegnes som et maratonløp med en uendelig rekke av komplikasjoner. Prosjektene i Tromsø er en trist og mørk historie, både for beboerne, styrene i borettslagene og for Olimb som ansvarlig entreprenør. -Derfor er det viktig at denne historien blir fortalt. Først og fremst for å høste lærdom i et marked som hele tiden er under utvikling, sier CEO i Olimb Group, Carl Christian Sibbern. -Vi har alle våre mørke rom og kjellere. Håpet og Myrheim havnet dessverre i denne kategorien, men nå åpner vi dørene og forteller om vårt mareritt sammen med styrelederne i de to borettslagene. Så håper vi at det kommer viktig lærdom ut av våre erfaringer, sier Sibbern. Det var i forbindelse med arbeidene med overgang mellom stammer og avgreninger inn til hver enkelt leilighet at de første utfordringene kom. Det var i forbindelse med disse utfordringene Olimb startet sin utvikling av de senere så kjente hattene, som kom i 2009. Etter at disse var grundig testet ble de tatt i bruk nettopp i Tromsø, for å forsterke overgangen mellom stammer og gren, forteller Nordby. -Belegging med polybelegg er et håndverk som krever stor faglig dyktighet, og den kompetansen har ikke en fersk operatør, mener Nordby. Bruk av polybelegg benyttes i dag i svært liten grad av Olimb. Først med innvendig rørfornying Olimb var først ute i Norge med innvendig rørfornying. Det skulle ikke lenger være nødvendig å pigge kjellere og våtromsgulv. Rive vegger var heller ikke nødvendig, og graving i pent opparbeidede hager skulle være en saga blott. Alle innvendige rør, taknedløp og stikkledninger kunne fornyes fra innsiden, og normalt skulle det ta en ukes tid å rørfornye en leilighet. I 2001 etablerte Olimb Rørfornying Norge, og var dermed på plass i Tromsø gjennom sin lokale representant Rørinspeksjon Nord Norge AS. Da Olimb vant anbudet med sin metode og sine produkter for rørfornying var det den lokale representanten som ble satt på den praktiske utføringen i 2007. Teknisk Godkjenning for metoden eksisterte ikke da dette prosjektet ble igangsatt. Den kom først i 2010. Manglende dokumentasjon Det ble tidlig fattet mistanke om svikt i rutinene både på internkontroll og dokumentasjon. Et systematisk arkiv for alle inspeksjonsfilmene manglet. Det skapte forvirring. Hvilke strekk kunne friskmeldes og hvilke måtte utføres på nytt? Første akt endte med at Olimb avviklet samarbeidet med sin partner i Tromsø. Rekken av uregelmessigheter ble for lang. -Vi gjorde feil valg av lokal partner og vår oppfølging av selskapet var mangelfull, sier Nordby uten noen flere forbehold. Pilotprosjekt -Håpet og Myrheim-prosjektet var det første store prosjektet i Olimb-regi, og det er ingen grunn til å legge skjul på at vi undervurderte kompleksiteten i dette prosjektet. Dette var i realiteten et pilotprosjekt for en ny metode og flere nye produkter, der jobben skulle utføres av medarbeidere som ikke hadde den nødvendige forutsetningen for å levere et godt resultat. Det ble gjort en rekke feilvurderinger, og logistikken rundt prosjektet er det heller ingen grunn til å skryte av. Det sier Olimbs Peer-Christian Nordby, som har fulgt alle faser av prosjektet i Tromsø på nært hold. -Arbeidene startet opp med fornying av stammer og taknedløp med de velkjente Insituformforingene, og framdriften med disse foringene gikk etter planen. Etter rørinspeksjon og rensing ble grenrørene fornyet med polybelegg. Oliner System To år etter oppstarten av prosjektet flyttet Olimb operatøransvar over til sitt eget datterselskap, Oliner System, som i 2005 ble etablert nettopp for å satse på innvendig rørfornying. Oliner Systems oppdrag var å rydde opp etter første akt, utbedre feil og mangler og ferdigstille prosjektet på en profesjonell måte. Det ble heller ingen suksess. -Det sviktet i framdrift og kontinuitet blant våre operatører, slår PeerChristian Nordby fast overfor Rehab Nytt. -Etter hvert som tiden gikk begynte styrene i de to borettslagene å stille spørsmål ved vår kompetanse. Det oppsto en rekke driftsproblemer, - noen som følge av for dårlig utført arbeid fra vår side, men kanskje også fordi enkelte beboere i de to borettslagene ikke var bevisst på hva som havnet i toalett og sluk. Uavhengig konsulentrapport OBOS prosjekt ble engasjert som uavhengig konsulent for å finne en vei ut av problemene. Anmerkningene fra OBOS prosjekt ble fulgt opp og en rekke tiltak ble gjennomført. Olimb tilbød seg også å overta ansvaret for alle rør i borettslagene, men dette ble ikke fulgt opp fra borettslagenes side. Olimb anså seg dermed ferdig med prosjektene i Tromsø, men de to borettslagene var ikke fornøyd og fremmet et krav på ni millioner kroner. Saken ble fremmet for forliksrådet i Tromsø, men avvist på grunn av kravets størrelse. Styrelederne i de to borettslagene er begge jurister, og visste at en slik klage ikke ville bli behandlet av et forliksråd. De oppnådde likevel det de ønsket, nemlig en full gjennomgang av prosjektet av en kompetent takstmann. Rørleggermester og takstmann i firmaet Avako AS, Terje Bøvelstad, påtok seg dette oppdraget og kom med et godt dokumentert oppsett på hva som måtte rettes opp. -Bøvelstad skal ha mye av æren for at vi er kommet i mål og oppnådde et forlik i denne saken, sier Nordby. Etter en ny runde med rørinspeksjon og utbedringsarbeider har Bøvelstad nå anbefalt at anleggene i Tromsø skal friskmeldes. Som en del av forliket har Olimb gitt en utvidet garanti på fem år, fram til 2019. -Etter den siste runden med utbedringer av røroppleggene er vi glad for at det ikke er registrert en eneste lekkasje fra våre produkter, sier Nordby videre. -Borettslagenes styreledere Ole Vidar Furnes i Håpet og Markus Lie i Myrheim, har vist en tålmodighet som jeg beundrer. Disse sju årene har utvilsomt vært en stor belastning for dem, og til tross for noen tøffe tak er vi enig om at Olimb er et firma som ikke stikker av når utfordringene kommer. Rutiner og internkontroll er på et helt annet nivå i dag enn da vi startet i Tromsø. Teknisk Godkjenning fra SINTEF Byggforsk er på plass, og blir årlig fornyet gjennom eksterne kontroller. Vi har tatt med oss dyrekjøpte erfaringer som er blitt en del av Olimb-skolen nasjonalt og Oliner Academy internasjonalt. Olimb har valgt åpenhet om sine utfordringer med innvendig rørfornying, og har derfor også gitt ut en bestillerhåndbok for å gi bestillere et bedre grunnlag for å vurdere ulike metoder, produkter og løsninger. Denne boka er nå kommet i ny utgave, trykket og distribuert i 30.000 eksemplarer. På den måten ønsker vi i Olimb å løfte en hel bransje. Vi mener det er et behov for det, avslutter Nordby. REHAB 1-2015 11 UNDER LUPEN STYRELEDERNE: -HAR BRUKT VANVITTIG MYE TID PÅ DETTE De er juristutdannet og har vært styreledere i hvert sitt borettslag i Tromsø de siste 12 årene. Ole Vidar Furnes i Håpet borettslag og Markus Lie i Myrheim borettslag. Sammen har de gjort erfaringer som de på den ene siden gjerne skulle vært foruten, men som på den andre siden har vært med å bygge en unik kompetanse innen ledelse av et borettslag. –Det er viktig med kontinuitet og kompetanse i styreverv i et borettslag, mener de to. Ole Vidar Furnes er prosjektleder/jurist hos byggentreprenøren TotalRenovering AS. Markus Lie er prodekan ved juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø. -Det er flott at dere kommer for å snakke åpent og ærlig om de utfordringene vi har hatt sammen. Det sier noe om firmaet Olimb, som vi faktisk setter pris på, sier de, mens kveldsmørket blir beksvart og regnet siler ned utenfor en lokal restaurant med god mat. -Denne saken har tatt oss over sju år å ferdigstille. Jobben har vært gjort to ganger, opprettings-arbeider har foregått i mange runder, advokater og takstfolk har vært tungt involvert. Det har vært utallige møter, e-poster, telefonsamtaler og tekstmeldinger. Vi har brukt vanvittig mye tid på dette, sier Ole Vidar Furnes. Gjentatte vannskader Bakgrunnen for renoveringsprosjektet i de to borettslagene var gjentatte vannskader som følge av dårlige avløpsrør. I tillegg måtte også en rekke varmtvannstanker skiftes etter snaue 40 års tjeneste. -Forsikringsselskapet og vi i styret var enig i at 10-12 skadesaker i året var i 12 overkant. Vi måtte finne gode løsninger på våre utfordringer, sier Furnes. Han mener styrene i de to borettslagene gjorde et solid forprosjekt. På direkte spørsmål fra Rehab Nytt om de sju årene med rørfornying har vært et sammenhengende mareritt for de to styrelederne kommer svaret: -Vi vil ikke betegne dette som et mareritt, men kan villig innrømme at vi til tider har vært veldig lei. Vi har samtidig kjent på ansvaret over å levere et godt prosjekt til våre beboere. Nå har vi i det minste landet på et resultat som vi har akseptert, men det har vært krevende og det har kostet mye penger og mye slit, sier Furnes og Lie. -Kunne dere spart dere for mye ved å engasjere en profesjonell prosjektleder? -Nei, med utropstegn og to streker under. Vi benyttet en rådgivende VVS ingeniør fra et anerkjent firma i Tromsø. Konsulentselskapet hadde lite å bidra med, for å si det forsiktig, men de var dyktige med fakturering. Olimb var tidlig ute med denne metoden, og vi valgte å gå for denne løsningen, basert på konsulentselskapets anbefaling. Det er alltid en risiko, og bare ett av styremedlemmene våre hadde betenkeligheter og ga uttrykk for det før vi startet rørfornyingen, forteller Lie. Beskrivelse og analyse Markus Lie forsøker å gi en kort beskrivelse og analyse. Han mener kommunikasjonen med Olimb har vært grei hele tiden, men internkommunikasjonen med beboerne i borettslaget har vært krevende. -De ble lei av alle besøk fra operatørene som stadig kom og gikk ut og inn av leiligheten uten klare avtaler. Det var rett og slett svak organisering av det daglige arbeidet, og det er en grei beskrivelse når Olimb sier at de undervurderte kompleksiteten i prosjektet. Jeg kan ikke uttale meg om de tekniske løsningene, men jeg registrerte at det håndverksmessige arbeidet ikke var godt nok. Prosjekteringen var for svak og logistikken var haltende. Da blir det problemer, mener Markus Lie. Ole Vidar Furnes stiller seg undrende til at Olimb inngikk partnerskap med Rørinspeksjon Nord Norge AS –Her gjorde Olimb et dårlig forarbeid. Dette var et dårlig organisert selskap med mye ufaglært arbeidskraft og en haltende økonomisk styring. Det var flere Ole Vidar Furnes og Markus Lie (t.h.) leder hvert sitt borettslag i Tromsø. oppslag om firmaet i lokalavisa, og det burde Olimb ha fanget opp, mener han. Dårlig dokumentasjon -Utfordringen med innvendig rørfornying er at vi ikke ser hva som blir gjort inne i rør. Vi fikk en rekke filmer for etter kontroll, men egentlig visste vi ikke hvilke strekk vi kontrollerte. Det opplevde vi som svært uryddig, og kanskje det mest kritikkverdige, sier Lie. -Vi brukte mye tid og penger på dokumentasjon og godkjenning av de ulike strekkene. Her var OBOSprosjekt, VVS 24 i Tromsø og til slutt rørleggermester Terje Bøvelstad inne med faglige vurderinger. For oss var det frustrerende at de tre fagmiljøene ikke hadde en felles konklusjon. Vi betalte for råd, men oppdaget at det faktisk ikke eksisterte en felles norm for innvendig rørfornying. Vi er i dag glad for at vi fikk rørleggermester Terje Bøvelstad på banen, og at både Olimb og vi har den samme positive oppfatningen av hans kompetanse og vilje til å finne konstruktive løsninger, sier Markus Lie. Tok ansvar -Opplevde dere likevel at Olimb tok ansvar? -Ja, Olimb har aldri forsøkt å skyve fra seg ansvaret. På den annen side burde selskapet hatt en langt tettere oppfølging av sine medarbeidere på prosjektene. Da Rørinspeksjon Nord-Norge måtte pakke sammen var det operatører fra Olimbs datterselskap Oliner System som overtok oppdraget, og også disse medarbeiderne hadde fortjent en tettere oppfølging, mener de to. -Var det riktig og nødvendig å gå til forliksrådet? -Ja, det var både riktig og nødvendig. Vi måtte innom forliksrådet for å få fart på dialogen og komme til en avslutning, og vi angrer ikke på at de tok dette juridiske grepet, sier de to juristene til Rehab Nytt. Dyrekjøpte råd De to styrelederne er blitt rike på erfaringer, og en viktig erfaring er at man alltid skal sette den enkelte beboer i sentrum. Det er for dem denne jobben skulle utføres, og det er de som betaler for gildet. Til andre borettslag som skal gå i gang med renoveringsprosjekter, uansett av hvilken type og omfang er første bud å gå ut med informasjon til beboere om hva de kan forvente seg i anleggsperioden. For styret er det viktig å få en jurist til å gå gjennom kontrakten, selv om det skulle være en standard kontrakt. Innhenting av referanser er også et viktig punkt, mener de to. En styreleder, som også opptrer som prosjektleder, må dessuten følge prosjektet nøye og kontrollere at det er kort avstand mellom de som styrer prosjektet og de som utfører jobben. -Vi har unngått en del problemer ved at vi har gjort noe riktig, understreker Markus Lie. Før vi inngikk kontrakt med Olimb foretok vi en kredittsjekk. Vi så at dette selskapet hadde en lang historie og en solid økonomi. Det var medvirkende til at vi signerte avtalen. Vi forutsatte at vi kunne stole på selskapet også om problemer skulle dukke opp. -Vi kunne ikke gjort så mye mer når det gjaldt kvalitetssikring av selve beslutningen om valg av metode og entreprenør, mener Lie. Han mener det har en pris å være først med nye metoder og produkter. -Når vi skal i gang med nye prosjekter vil vi gå for et gjennomprøvd konsept, sier Markus Lie og Ole –Vidar Furnes, med smilet og humøret fortsatt i behold. REHAB 1-2015 13 UNDER LUPEN ET ÅRLIG KVALITETS STEMPEL -Olimb Rørfornying sammen med sine partnere i Rørfornying Norge og Oliner System forvalter sin «Teknisk Godkjenning» for innvendig rørfornying fra SINTEF Byggforsk på en utmerket måte. Det er konklusjonen fra senioringeniør Pål Harstad i avdelingen for energi og arkitektur i SINTEF Byggforsk. Han har ansvaret for å gjennomføre den årlige kontrollen med prøving av utvalgte produkter og egenskaper ved et av Olimb Rørfornyings prosjekter. Teknisk Godkjenning blir gitt for ett år om gangen, og selskaper som bruker TG i sin markedsføring må dermed opprettholde kvaliteten på sine produkter og metoder. Hvert år oppsøker SINTEF Byggforsk en byggeplass der Olimb Rørfornying er i produksjon. Dette for å kontrollere at arbeidet som blir utført er i samsvar med sertifiseringen. -På våre kontrollrunder har vi observert produkter og metoder som er helt i tråd med det vi forventet av en godkjent rørfornyingsbedrift, sier senioringeniør Pål Harstad til Rehab Nytt. Kreativ i jobben -Rørfornyerne virker meget skolert. Det er tydelig at internopplæringen fungerer. De er erfarne nok til å løse ulike utfordringer som dukker opp i gamle røropplegg. Hos Olimb, Rørfornying Norge og Oliner System handler det mest om å finne praktiske og gode løsninger på plassen. Dette medfører ofte større utfordringer enn i nybygg, mener Harstad. Harstad opplever at det er et profesjonelt samarbeid mellom Olimb og SINTEF Byggforsk. -Dersom vi avdekker uheldige forhold vil vi ikke nøle med å skrive en avviksmelding, og i verste fall vil vi også trekke tilbake godkjenningen. For Olimb er imidlertid dette på ingen måte et aktuelt tema, understreker Harstad. Nye produkter på beddingen SINTEF Byggforsk er en respektert institusjon som ønsker å ha et ryddig forhold til markedsaktørene, understreker Harstad. Han opplever forholdet til Olimb-aktørene som godt, og gleder seg over at selskapet stadig utvikler nye produkter og metoder som vil føre rørfornying enda et steg videre. Olimb har nå utviklet en borrelås som festes til en strømpeforing før den vætes ut og trekkes inn i et eksisterende rør. Etter hvert som foringen vrenges inn i røret slipper borrelåsen, og rørfornyingen gjennomføres på en svært kontrollert måte. Rørfornying kan dermed gjennomføres selv om eksisterende rør er i svært dårlig forfatning. Med lavere trykk blir belastningen på eksisterende rør også betydelig mindre. Det er blitt betydelig enklere å passere rørbend og operatørene kan arbeide sikrere ved å redusere driftstrykket på selve foringen. -Innen rørfornying må vi forme veien mens vi går, og det gjør vi gjerne sammen med Olimb, sier senioringeniør Pål Harstad. -Alle aktører ønsker å være markedsledende, og selv om vi ikke er direkte med i produktutviklingen så ser vi fram til å kontrollere at nye produkter innfrir kravene til en teknisk godkjenning og gjør prosessen med rørfornying enda bedre, avslutter Harstad. Olimb var det første selskapet i Norge som oppnådde «Teknisk Godkjenning» fra SINTEF Byggforsk innen rørfornying. Senioringeniør Pål Harstad i avdelingen for energi og arkitektur i SINTEF Byggforsk har ansvaret for å gjennomføre den årlige kontrollen for firmaer som har oppnådd «Teknisk Godkjenning» innen innvendig rørfornying. 14 HALLINGTREFF FAG OG FELLESSKAP PÅ HALLINGTREFF -Hallingtreff er stedet der vi møter hele spekteret av bransjefolk, og her kan vi diskutere fag og oppleve et unikt fellesskap. Slik oppsummerte Olimb-representantene, salgssjef Svein Rune Myhre og driftssjef Øystein Olimb det 18. Hallingtreff i rekken. Årets treff samlet 151 deltakere, og blant disse var også 15 utstillere var på plass på Bardøla hotell på Geilo. Arrangørene av Hallingtreffet vet å sette pris på utstillerne ved å gi de god plass og samtidig også sette av god tid til utstillingsvandring, Dermed ble det mulig å si mer enn hei og takk for sist. Deltakerne på Hallingtreff er nysgjerrige og ønsker å heve sin kompetanse også innen NoDig, og derfor prioriterer Olimb å være tilstede på nettopp dette treffet år etter år, sier Øystein Olimb. Driftssjef Øystein Olimb (helt t.v) og salgssjef Svein Rune Myhre (i midten) fikk god tid til faglig prat med mange av deltakerne under årets Hallingtreff. REISE I KREATIVE NoDig LØSNINGER FOR OVERVANN Er det mulig å koble kreativitet og NoDig? Sivilingeniør Erling Holm beviste gjennom sitt foredrag under årets Hallingtreff at nettopp kreativitet og NoDig er gode synonymer. NoDig metoder kan være alternativ til de stadig større rør i og gjennom våre byer. NoDig metoder kan benyttes for å unngå framtidige oversvømmelser eller forurensninger som følge av uønsket overvann. Sivilingeniør Erling Holm beviste gjennom sitt foredrag at nettopp kreativitet og NoDig er gode synonymer i bransjen. Her i samtale med daglig leder ved Hallingplast AS, Steinar Tragethon REHAB 1-2015 15 NoDig utgjør etter Holms oppfatning en positiv verdikjede. Metodene gir mulighet for lokal anvendelse av regnvann, en bedre og mer spennende by, mindre regnvann til avløpsnettet og dermed kan eksisterende rørtverrsnitt holde mål. Ved å øke bruken av NoDig vil fornyelsen av ledningsnettet skje på en miljøvennlig og energiriktig måte, hevdet Holm. HALLINGTREFF Vannets grunnlov Danskene har etablert det de kaller «Vannets grunnlov», der regnvann blir betegnet som en positiv ressurs. Kommunene må benytte mest mulig regnvann så hurtig som mulig. Dette reduserer forurensningen. Hager, parker og parkeringsplasser må utformes på en måte som gjør at vannet kan bli en ressurs. Det handler om en kombinasjon av fordrøyning og infiltrasjon. En av de aller beste måtene er å etablere et såkalt «vannstrøk», det vil si et område som kan absorbere mest mulig vann, og samtidig ha en positiv funksjon for økt livskvalitet i en by eller tettbygd strøk. Det finnes utrolig mange ulike byer, men de byer som legger vekt på grønne lunger har et stort fortrinn. Holm anbefaler arealplanleggere å etablere regnbedd og plener i tilknytning til parkeringsplasser og parker. Veier kan også benyttes som regnveier. En balløkke eller fotballbane kan med fordel senkes 20-30 cm under omliggende terreng og dermed absorbere store mengder vann. Dersom byplanleggerne utnytter vannet bedre vil oversvømmelser som her ved Sagene i Oslo kunne unngås. Foto: Miljødirektoratet NoDig paletten er allsidig, og det er mulig å være kreativ med flere teknikker i et og samme prosjekt. En kommune kan benytte seg av strømpeforing, utblokking, styrt boring, horisontal boring eller tunnelering for å løse de ulike utfordringene. 3D modellering kan være et godt redskap også innen NoDig, der man ser på høydeforskjeller og hvordan man kan arbeide på lag med topografien. Ved å utnytte topografien kan man benytte styrt boring som en effektiv metode. Man kan også bore seg fram til et volum for forsinkelse for å unngå framtidige oversvømmelser. For å arbeide effektivt med dette er det viktig å gjøre seg kjent med lokale reguleringsbestemmelser. Fra Øvre Eiker kommune ble det rappor tert at kommunen ikke lenger bruker innbyggernes kjellere som fordrøyningsbasseng. Utfordringen ble løst gjennom styrt boring. UØNSKEDE HENDELSER NØKKELEN TIL -Vi lever i en bransje der skadene går igjen. Ingenting tåler alt. Det handler om å velge riktig løsning og riktig styrke på et PE-rør. Uønskede hendelser kan ofte være nøkkelen til framgang. Det hevdet sivilingeniør Tom A. Karlsen fra Cowi i sitt foredrag om konsekvenser av dårlig arbeid under årets Hallingtreff. Det handler om optimale løsninger, både for de store overordnede VA-systemene og for de små detaljene, understreket Tom A. Karlsen om konsekvenser av dårlig arbeid. Spektakulært brudd Han tok for seg et brudd på et PE-rør på 1400 mm som et eksempel på uønskede hendelser. Bruddet skjedde ved Norske Skog i Halden i 2004. En gammel treledning ble byttet ut med en PE-ledning. 16 Etter åtte års drift kom bruddet. Bruddet oppsto i PE – kragen i en flenseskjøt med styrerør. Styrerøret har i oppgave å redusere spenningene i hulkilen i PE-kragen og begrense lekkasjemengden ved brudd i PE- kragen eller sveisen. Bruddet kunne fått store konsekvenser for Norske Skog, Dersom fabrikken måtte stenges ned ville det føre til omsetnings tap på 6-7 millioner kroner i døgnet. Etter tre dagers intenst arbeid var feilen rettet opp. Det var et innvendig trykk som ga for stor spenning, og som dermed førte til bruddet. VA-faget skal videreutvikles Under dette temaet kom rådgiverveteranen med snart 40 års erfaring med en rekke råd til sine bransjekolleger. Rådgiverne må begynne å gjøre statiske analyser av ledninger for å finne riktig styrkeklasse: •Vi må finne bedre flensekoblinger for PE-rør. •Vi må få bedre geometrisk utformede PE-krager. •Vi må kontrollere utførelsen på anleggsplassen. VI HAR SPURT AV FIRE AV DELTAKERNE HVORFOR DE DELTOK PÅ ÅRETS TREFF Forretningssjef Jan Scheel kommer fra det danske rådgiverfirmaet Niras AS. Han holdt foredrag om detektering av fremmedvann. Han ble kjent med Hallingtreff under fjorårets SSTTårsmøte i København. I tillegg til å holde foredrag ønsker han å bygge nettverk og sørge for faglig påfyll fra andre foredragsholdere og deltakere. -Jeg har hørt at Hallingtreff er et treff med fokus på innovasjon, og dette var jeg nysgjerrig på, sier han. Forventningene ble absolutt innfridd, slår han fast. -Jeg trives godt på Hallingtreff fordi det er et faglig svært godt miljø. Dette er det eneste fagtreffet jeg får anledning til å være med på i år, og da er jeg glad for at det ble nettopp Hallingtreff. Under tidligere treff har jeg fanget opp mange interessante erfaringer og problemstillinger, og slik ble det også i år. Det ble mange nyttige tips og innspill for min daglige jobb. Få også med at det er flott at arrangørene i år la inn fellesreise med tog fra Oslo og Bergen som en del av konferansen, sier Saxhaug. Tone Helland er prosjektleder ved Sørum kommunalteknikk KF. Hun delok på sitt andre Hallingtreff. For fire år siden opplevde jeg et svært hyggelig treff med friske og gode faglige diskusjoner. Denne gang meldte seg meg på før jeg studerte de enkelte programpostene. At årets treff viet temaet fremmedvann stor oppmerksomhet. Fremmedvann er et av våre fokusområder, og jeg fikk faglig oppdatering på dette området, sier Helland. Overingeniør Ellen Stebekk deltok på sitt tredje Hallingtreff. Hun arbeider til daglig ved kommunalteknisk avdeling, team Anlegg i Skedsmo kommune. -Jeg deltar til Hallingtreff først og fremst for å få faglig påfyll. Inkludert i dette er også utveksling av erfaringer med deltakerne fra andre kommuner rundt om i landet. Jeg er alltid nysgjerrig på å høre om nyutvikling innen produksjon og utførelse når det gjelder PE-rør og rørdeler. Hallingtreff er også et viktig sted for nettverksbygging og jeg vil betegne det sosiale samværet på dette treffet som unikt. Her snakker alle med alle, og det setter jeg stor pris på. Ingeniør Arne Saxhaug ved kommunal drift i Eidsvoll kommune deltok på sitt fjerde Hallingtreff. Fire deltakere om Hallingtreff. Fra venstre Tone Helleland, Sørum kommunalteknikk KF, Arne Saxhaug ved kommunal drift i Eidsvoll kommune, Ellen Stebekk ved kommunalteknisk avdeling, team Anlegg i Skedsmo kommune og forretningssjef Jan Scheel fra det danske rådgiverfirmaet Niras AS. FRAMGANG? •Vi må benytte teleskoprør av syrefast stål for flensekoblinger med store diametere for å redusere montasjespenningene. Karlsen ga også klar melding til entreprenørene om ikke å «tvinge på» store tiltrekkingsmomenter i flensekoblingen. Flensekoblinger er en systemløsning bestående av PE-krage, paknings løsning, stålflens / styrerør, bolter, sveis og tiltrekningsmoment. Karlsen spurte retorisk hvem som har totalansvaret? Styrerør begrenser lekkasjemengden og reduserer påkjenningen på kragen. Når garantitiden er ute, er alt ansvar på byggherren selv om vi skal ha 100 års levetid, var svaret han selv ga.» Bruddet ved Saugbruks i Halden oppsto i PE – kragen i en flenseskjøt med styrerør etter 8 år i drift. Dette er situasjoner som ikke skal oppstå, mener sivilingeniør Tom A. Karlsen. Foto: Cowi. REHAB 1-2015 17 TOM A. KARLSEN Stilling: Sivilingeniør i VA-teknikk i Cowi AS i Fredrikstad Utdannet: ved NTH i Trondheim Bosatt: Slevik platå i Fredrikstad Alder: 63 år Sivil status: Gift med Unni, og sammen har de sønnen Kjell Arild som er kollega i VA-teknikk i Cowi AS i Fredrikstad. Annet: Flere ganger Norgesmester og Verdensmester i orientering. 18 VA-PROFILEN VEIVISEREN Han betegnes som en av de mest kreative i en bransje som jobber med sitt eget selvbilde. Alltid på jakt etter nye og framtidsrettede løsninger for å ta igjen en tapt generasjon innen vannbransjen. Norge trenger en ny gjenreisningsperiode for å få skikk på en vannbransje som har enorme muligheter. Det mener sivilingeniør Tom A. Karlsen i rådgiverselskapet Cowi i Fredrikstad. I VA-bransjen møter kreativitet og fornyelse alltid motstand. Sterke personligheter i offentlig forvaltning bremser utviklingen. Han kan dokumentere at det finnes mye god VA teknologi som ikke blir tatt i bruk fordi bransjen ledes av for mange konservative og sterke personligheter. Kritikken går også inn mot eget fagmiljø blant rådgivende konsulenter. Men la oss gå drøyt femti år tilbake i tid. Naturen som arena 10 år gammel debuterte Tom A som orienteringsløper. Han har egentlig ikke jaktet på medaljer, men heller på et liv i naturen. Likevel inneholder Karlsens medaljeskap pokaler og medaljer i alle valører fra norske mesterskap og verdensmesterskap. Han er fortsatt aktiv løper, og har en rekke gullmedaljer også i veteranmesterskap. -Orienteringen gir meg mental og fysisk styrke. Jeg orker mer både privat og i arbeid når jeg er i god form. Jeg har hatt mange gode samtaler med meg selv og løst mange VA-utfordringer under treningsturene, sier Tom A. Karlsen med et smil. I konkurranser er det imidlertid fullt fokus på kart, kompass, terreng og tid. Da handler det om å komme raskest mulig til mål med så få feil som mulig. Skoleflink matematiker Tom A var skoleflink, og likte matematikk og realfag svært godt på Frydenberg gymnas. Dermed hadde han alle valgmuligheter. Orienteringskamerater lokket ham til orienteringsmiljøet i Trondheim og da ble det byggfagsstudier ved NTH. Bygglinja hadde vann- og avløp som et av sine tilbud. Valget sto mellom geoteknikk og vann. Med sterke relasjoner til natur og vann ble det vann- og avløpsteknikk med sine beregninger og matematiske modelleringer. Hovedoppgaven tok han ved Klæbu kloakkrenseanlegg, med rensing av avløpsvann som tema. Denne oppgaven og gode eksamenskarakterer ga ham umiddelbart fast jobb i Østlandsconsult i hjembyen Fredrikstad, firmaet som i dag er en del av Cowi. Dermed har Karlsen jobbet i samme selskap i hele sin 38 år lange yrkesaktive karriere. Som følge av en rekke prosjekter knyttet opp mot undervannsledninger for å kvitte seg med avløp på dypt vann ble Karlsen kjent med polyetylen-rørenes egenskaper. PE-rørene kom etter hvert opp på land fordi de hadde gode egenskaper blant annet når det gjaldt levetid. Karlsen har i alle år vært en varm tilhenger av PE-rør i vann- og avløpsbransjen. Kreativitet med NoDig Karlsen fattet interesse for gravefrie metoder på midten av 1990-tallet. Han lette mye for å finne relevant fagstoff. Det var kort vei fra Fredrikstad til Råde, der Olimb holdt til. -Dette firmaet kjente jeg. De var jo spydspissen på NoDig i Norge, og jeg var interessert i å tilegne meg lærdom om dette faget. I starten hegnet Olimb om sin kunnskap og kompetanse, og dermed var det ikke så lett å få kunnskap om gravefrie metoder. Det var lite faglitteratur å finne, forteller Karlsen. -NoDig bransjen er et strålende eksempel på at det er kreative krefter som forsøker å ta i bruk ny teknologi, men som har møtt mye motstand helt fram til i dag. Det hadde nok vært smart å involvere rådgiverne i metoder og produkter. Vi ville uansett ikke vært konkurrenter, men kunne bidratt til at NoDig hadde fått en større markedsandel i Norge, mener Karlsen i dag. Noe kontakt var det mellom Østlands consults Roar Finsrud og Kristian Olimb, men informasjonen som nådde de øvrige medarbeiderne i selskapet var svært begrenset, mimrer Karlsen. Karlsen jobber gjerne med NoDigprosjekter fordi det i denne nisjen ligger et potensiale med gode tekniske løsninger, miljømessige gevinster og minimale belastninger på tredjeperson. Den økonomiske gevinsten kan også bli stor i mange prosjekter, mener han. -Jeg har vært med på flere konkrete prosjekter der NoDig er kommet betydelig billigere ut enn konvensjonell graving. Det skal være litt spesielle utfordringer for å slå fast at NoDig er førstevalget. NoDig er et godt supplement som bør få betydelig større plass. Utfordringene med NoDig og spesielt styrt boring er grunnforholdene. Jeg tror både entreprenørene og ledningseiere ville tjent på å engasjere geoteknikere og geologer i langt større grad. De fleste entreprenørene ønsker ikke å påta seg ansvar for grunnforholdene. Jeg vil sterkt anbefale bruk av geoteknikere spesielt i forbindelse med styrt boring. Da kan man med langt større sikkerhet slå fast risikoen i et prosjekt. Geoteknikk er svært viktig i all VA-teknikk i framtida, mener Karlsen. Håpløst konservativ bransje? -Når du og flere av dine kolleger gjentar at dere er i en konservativ bransje, - er du ikke da en bidragsyter til å snakke bransjen ned? -Jo, men vi trenger noen overskrifter. REHAB 1-2015 19 Vi sliter med gamle ledningsmaterialer som må skiftes ut eller fornyes. Vi har et ledningsnett «på overtid», og vi trenger en ny gjenreisningsperiode i dette landet. Jeg har selv vært med å skifte ut trerør i vannledningsnettet i Fredrikstad. Betongrør uten noen form for pakninger var også svært vanlig. Etterslepet er så stort at det vil skje en rekke spektakulære ledningsbrudd de nærmeste årene. Nå må vi ta dagens metoder og rørsystemer et skritt videre. Heldigvis kommer det en ny generasjonen VA-teknikere som har en noe mer spenstig tilnærming til faget, understreker Karlsen. Nye rørsystemer Karlsens krystallkule forteller at rør og rørsystemer blir sterkere, mer fleksibel, tåler langt høyere trykk, vil være selv isolerende, termisk nøytrale, får bedre kjemisk resistens, høyere slitasjemotstand, integrert lekkasjeovervåking og tiden med anboringer vil være over. Rørene vil bli intelligente. Karlsen er overbevist om at det vil handle om vakuumtransport og mer avanserte NoDig løsninger på nyanlegg. Det vil bli utviklet nye systemer for sporing av lekkasjer. Man får vanntette kumsystemer i nye materialer og det blir endret grensesnitt mellom privat og offentlig VA- forsyning. Karlsen mener morgendagens bransjefolk møter store utfordringer. -Vi har ikke lyktes når det gjelder VA-teknikk i Norge. Vi sløser med vann og vi sender avløpet vårt til steder det absolutt ikke skulle havne. Det er for mange uten oppdatert kompetanse Sivilingeniør i Cowi AS, Tom A. Karlsen, blir berømmet for sine visjoner i en konservativ bransje. Denne vannledningen var i bruk i Fredrikstad kommune da Karlsen startet sin yrkeskarriere i byen for 38 år siden. 20 som er med å styre utviklingen i feil retning. Derfor er det viktig at vi bedrer bestillerkompetansen blant ledningseiere. Spesielt viktig er kunnskapen og ferdighetene til de som arbeider ute på anlegget. Utførelsen må bli tilnærmet perfekt om våre anlegg skal holde i 100 år, mener Karlsen. Offentlig anskaffelse Karlsen ønsker også å ta et oppgjør med reglene for offentlig anskaffelse. Det er vanskelig å velge kvalitet i det offentlige fordi alt handler om å få det så billig som mulig. -Vi må bli enig om kriteriene for kvalitet på en teknisk løsning. Det er mange som kjøper tjenester og produkter uten å ha faglig bakgrunn. Kommunene har i mange tilfeller mangelfull VA-kompetanse blant egne ansatte. De har penger, men de har ikke prosjekt ledere, og det er et skrikende behov etter unge ingeniører i norske kommuner. Det er en stor utfordring vi må ta på alvor. Et enda tettere samarbeid mellom kommuner og rådgivere er viktig tidlig i et prosjekt. Det er i den tidlige fasen kreativeten må utvikle seg. Da er det viktig at unge rådgivere også får være med på dette, sier Karlsen videre. -Dersom jeg kunne vært infrastruktur minister for en periode ville jeg satt inn store ressurser på å forenkle byråkratiet. Det kan gå fire-fem år med papirarbeid før man kan stikke spaden i jorda på et større prosjekt. Det er så mange søknader og utredninger som må på plass. Byråkratiet er det største hinder for å kutte ned etterslepet i norsk vann- og avløp. VA burde hatt konsesjon på samme måte som kabelselskapene. De kan bare melde fra og så grave, mens vi som skal gjennomføre den viktigste infrastruktur for landet må gjennom en mølle som tar tid og energi med plan og bygningslov, EØS-regelverk og mye som må på plass i kontorskuffene. Krevende og morsomt Karlsen er overbevist om at morgen dagen blir både mer krevende og morsommere for hele verdikjeden. Han forklarer dette med det han betegner som det intelligent ledningssystem. -Rørledningene for vann vil komme i nye typer materialer. Lekkasjene blir elektronisk overvåket Ledningene blir selvregulerende, ved at de utvider seg når trykket øker og avtar når trykket avtar. Dermed kan vannledningene tilpasse seg de kapasitetene som til enhver tid er nødvendig. Dette er ikke fantasi, sier Karlsen med skarphet i blikk og stemme. «Den som går sig vilsen, hittar nya vägar,» er et uttrykk den aktive orienteringsløperen Tom A. Karlsen gjerne tyr til når han holder foredrag i vannbransjen. Det er ikke alltid kart og terreng har stemt overens for orienterings løperen, men innen sitt fag er det få som vil hevde at Karlsen er helt på jordet. Med fire-fem runder rundt jorda som orienteringsløper og mosjonist har Karlsen hele tiden funnet nye veier i vannbransjens tjeneste. Olimb-operatørene Thomas Berntsen og Kurt Arve Bøyum fikk ekstra utfordringer da det plutselig ble oppdaget innlekking av bentonitt i riggens girkasse. Prosjektleder kommunalteknikk, Einar Hessevik tilbød plass for reparasjon i kommunens verksted. ANLEGG EID GÅR FORAN MED GRAVEFRITT Kommunene i Sogn og Fjordane har ikke vært blant de ivrigste supporterne av gravefrie metoder. Dette har flere årsaker, blant annet regionens topografi med mye fjell og fjorder. Men Eid kommune har sett både økonomiske og miljømessige gevinster. Eid kommune i Nordfjord er blitt en lokal foregangskommune innen NoDig. I forbindelse med etablering av nytt vannverk i Nordfjordeid ble det også nødvendig å etablere en ny ledningstrasé under Eidselva ved utløpet til Hornindalsvatnet. I forprosjektet ble det beskrevet konvensjonell graving gjennom den kjente lakse-elva, men erfaringer fra nabokommunen Naustdal var medvirkende årsak til at kommunen gikk for retningsstyrt boring under elva. Her var det Olimb som vant den åpne anbudskonkurransen. «Oppvåkning» -Grave og sprenge har alltid vært førstevalget i denne regionen. Vi fikk en «oppvåkning» i forbindelse med et graveprosjekt i en kjent elv i en nærliggende kommune i 2012, forteller prosjektleder for kommunalteknikk i Eid kommune, Einar Hessevik. -Gravefrie metoder kan forhindre mye «støy» og negativ miljøpåvirkning ved kryssing av elver med vesentlige fiskeinteresser. Rehab Nytt har tidligere omtalt at Statnett valgte graving da de skulle legge ei 132 kW kraftlinje i kabel gjennom den verna elva i Naustdal kommune. Grunneierne var positive til at linja blir kablet, men under forutsetning av at det ble benyttet styrt boring under elva. Da Statnett valgte graving ble både grunneiere, miljøaktivister og stortingspolitikere opprørt. De fryktet at fiskestammen i ei av landets beste lakseelver kunne bli rasert. REHAB 1-2015 21 Styrt boring og dermed ingen gravemaskin ut i den vakre lakseelva i Eid, slår prosjektleder kommunalteknikk, Einar Hessevik og Ketil Nord, VA-ingeniør ved driftsavdelingen i Eid kommune, fast. Skjøting av rør ble utført ved speilsveising, av sertifisert sveiser Johnny Svarstad for Kr. A. Vik as. 22 Ved buksering av rør ble det benyttet lastestropper og ikke kjetting, som løfteredskap. Dermed var faren for uønskede riper på de nye ledningene kraftig redusert. Jobben utføres av daglig leder Alvin Drage i Drage AS. I en rapport fra Norconsult ble det hevdet at det ikke var mulig å gjennomføre styrt boring under Nausta, fordi det ikke finnes utstyr på markedet til å gjennomføre boring både i løsmasser og fjell. Flere NoDig entreprenører reagerte, og Olimb gikk selv ut i media i Sogn og Fjordane og forklarte at teknologien som ble etterlyst har vært benyttet i Norge i flere år. Det var dette budskapet som ble fanget opp også i Eid kommune. -Vi ønsket ingen risiko med hensyn til miljøet i Eidselva og gikk derfor ut med en innbydelse om retningsstyrt boring, forklarer Hessevik. Ny vannkilde Prosjektleder kommunalteknikk, Einar Hessevik, i Eid kommune forklarer overfor Rehab Nytt at kommunen har en eksisterende vannkilde oppe i fjellet som nå skal stenges. Den nye vannkilden er lagt til det svært så kjente og svært så dype Hornindalsvannet. Hornindalsvannet er Vestlandets største og Europas dypeste innsjø. Vannet ligger 52 m.o.h. og er 514 m dypt. Her blir det etablert nytt renseanlegg, det blir en ny overføringsledning til et nytt høydebasseng som skal forsyne Eid sentrum og omliggende grender. Det eksisterende høydebassenget skal fortsatt benyttes ved forsyning av høyereliggende områder. Totalt skal det etableres nytt ledningsnett for vann og avløp og trekkerør for fiber på snaue fire kilometer fra Hornindalsvannet til Eid sentrum. I Leivdalen skal det også etableres et høydebasseng for å forsyne de øvre områdene i denne bygda. Her er en rekke gårdsbruk og noe tettbebyggelse. En del av ledningsnettet er etablert i forbindelse med at Statens Vegvesen har etablert gang- og sykkelveier langs E-39. Flere nye strekk er også under etablering i tillegg til fire nye kloakkpumpestasjoner, opplyser Hessevik. Den eksisterende vannkilden er et lite fjellvann som ikke lenger tilfredsstiller dagens krave til drikkevann, og derfor etableres ny kilde i Hornindalsvannet, der inntaket er lagt til 70 meters dyp. Samlet kostnad for hele prosjektet er anslått til 70 millioner kroner, og skal være ferdigstilt i 2016. -For oss er dette et stort løft og et anlegg for neste generasjon, sier Hessevik. Etableringen av det nye renseanlegget ved utløpet av Hornindalsvannet starter opp tidlig i 2016. Grunnundersøkelser viser at grunnen består av sand og grus på begge sider av elva der kryssinga er foretatt. Lengden på elvekryssinga er 190 meter, bestående av flere ledninger. Hovedvannledningen er på 355 mm med PP-kappe. Det blir også etablert en vann pumpeledning til de nye høydebassenget i Leivdalen på 180 mm med PP-kappe. En PE 180 mm skal også etableres som reserveledning. Videre er det trukket et tredelt fibertrekkerør på 3x40 mm, et PE 75 mm reserverør, og endelig en 50 mm pumpeledning for avløp. Olimb har gjennomført to kryssinger under elva, der hovedvannledningen ble etablert i det ene løpet, mens de øvrige ledningene ble etablert i det andre løpet. Spennende prosess -Dette har vært en spennende prosess for oss. Dette har vi aldri vært med på tidligere, og vi er godt fornøyd med å unngå graving gjennom den flotte lakseelva, sier prosjektleder Hessevik. Eid kommune har tidligere gjennomført to utblokkingsprosjekt, og er dermed den kommunen i fylket som nå har tre referanseprosjekter knyttet opp mot NoDig. I tillegg er ytterlig ett utblokkingsprosjekt på trappene ved Nordfjordeid sentrum. -Det er vi også fornøyd med, slår Hessevik fast med et stort smil. -For oss var det viktig å unngå interesse konflikter rundt elva, sier han, uten å gjenta problemstillingen fra Naustdal nok en gang. Miljøkonsekvensene avgjørende I forprosjektet var det faktisk lagt opp til graving gjennom elva, men kommunen kom aldri så langt at den innhentet noen prisoverslag på graving. -Vi har fått positive tilbakemeldinger fra grunneiere og sportsfiskere for vårt valg av styrt boring, og vi er jo blitt mer og mer sikre på at vi landet på den beste metoden, sier Ketil Nord, som er brannsjef og VA-ingeniør ved driftsavdelingen i Eid kommune. Rådgivende ingeniør Asplan Viak hadde opprinnelig foreslått fire kryssinger under Eidselva, men i samråd med entreprenør ble det bestemt at alle rørene kunne fordeles på to løp. Dermed ble den økonomiske gevinsten enda større. Den største gevinsten er likevel det rent miljømessige. Det ble ikke behov for transportering av masser, gravemaskinen fra den lokale graveentreprenøren i Drage AS ble benyttet kun til trekking av de lange PE-rørene i forbindelse med sveising, og laksen i Eidselva ble ikke på noen måte påvirket av prosjektet. -Den største gyteplassen for laksen ligger bare et par hundre meter fra elvekryssinga. Vi så at det ville bli konflikter dersom vi grumset til elva under gyteperioden eller laksesesongen. Vi kan ikke «rote» med maskiner ute i ei elv selv om elva er grunn, slår Ketil Nord fast overfor Rehab Nytt. I drift 2017 -Mye arbeid gjenstår fortsatt, men det nye anlegget vil bli satt i drift trolig på vårparten 2017. Da har vi løst en rekke utfordringer med gang- og sykkelveier, trygg og god leveranse av vann- og avløpstjenester og innlemmet flere abonnenter i det offentlige lednings nettet, slår de to VA-medarbeiderne i Eid kommune fornøyd fast. Driftssjef i Olimb Anlegg, Øystein Olimb, gir honnør til Eid kommune for å våge å gå litt utenfor de stiene som er tråkket i norsk vann- og avløpsbransje. Stadig flere rådgivende ingeniører har fått øynene opp for gravefrie metoder. At noen frykter konsekvensene dersom noe skulle gå galt har Olimb forståelse for. –Men vi kan ikke stå stille og benytte metoder som både belaster miljøet og kommuneøkonomien, slår han fast. Muligheten for at det oppstår uønskede hendelser er alltid tilstede. Transporten fra Østfold til Nordfjordeid ble en kamp mot vær og vind og tok et ekstra døgn. Også under boreoppdraget under Eidselva ble det et par tekniske stopp. Tidlig i prosessen ble det oppdaget innsig av bentonitt i riggens girkasse, som medførte et par dagers stopp. -Vi opplevde det svært positivt at kommunen stilte sitt verksted til disposisjon slik at vi fikk reparert riggen raskt. Heldigvis hadde vi reservedeler på eget lager, og med nærhet til flyplassen på Sandane var reservedelene på plass i løpet av et døgn. Det eneste som overrasket Øystein Olimb og de to operatørene Thomas Berntsen og Kurt Arve Bøyum var den store slitasjen på borkronene. I dette området var det friksjonsmasser, og vi kan gjerne si at de var av det harde slaget, sier Olimb med et smil. For oss er det viktig å være tilstede rundt om i landet og påta oss oppdrag av denne typen. Når representanter fra kommuner og rådgivende selskaper ser at vi leverer i henhold til avtale så vil også de gravefrie metodene vinne terreng, slår Olimb fast. REHAB 1-2015 23 ANLEGG Prosjektleder Arne Valle i Olimb Rørfornying er både stolt og litt hemmelighetsfull når han viser fram den nye boreriggen for hammerboring. «RÅTASS» PÅ PLASS Så er den på plass, den spesialkonstruerte «råtassen» av en borerigg for hammerboring. Prosjektleder Arne Valle i Olimb Rørfornying er både stolt og litt hemmelighetsfull når han omtaler nyinvesteringen han lenge har ønsket seg. Driftssjef Øystein Olimb og prosjektleder Arne Valle har dermed fått innfridd sine ønsker om en spesialtilpasset rigg for norske forhold, og nå er kapasiteten innen hammerboring kraftig forbedret. Med den nye boreriggen er bore diameteren nå utvidet fra Ø609 til Ø813mm for boring med casing rør, (varerør) i blandede masser. -Vi kan også kjøre opp mot Ø850 mm i fast fjell, uten casing-rør, forklarer Valle. Riggen vil i hovedsak bli benyttet for de litt større dimensjonene fra Ø400 millimeter og opp til Ø850mm, men også for pilotboringer på Ø165mm. Det betyr at kunder som bestiller hull med en diameter over Ø400 mm vil bli prioritert med den nye riggen. Kapasitetsmessig er det snakk om en dobling i styrke. Rotasjonskreftene i den nye riggen er doblet og trykkreftene er økt med 50-60 prosent. -Med vår gamle rigg har vi kjørt med maksimum 12 toms hammer og Ø609mm bore krone. Nå kan vi kjøre med 14 toms hammer og Ø813mm bore krone. Det 24 betyr betydelig mer kraft i tillegg til økte dimensjoner, forklarer Valle. -Den store fordelen er at vi nå har mer kapasitet og en borerigg ekstra. Det er betryggende å ha reservekapasitet, når man starter på prosjekter. Denne nye boreriggen vil ha kraft og kapasitet nok til å utføre borestrekk med lengder opp mot 600 - 700 meter på mindre dimensjoner. På større dimensjoner vil mulig det være muligheter opp mot 4- 500 meter. Men, det er alltid viktig å huske at det i tillegg er grunnforholdene som også er avgjørende for gjennomføringen, mener prosjektlederen i Olimb Anlegg. Fjernvarme og kraftverk Et viktig marked for den nye riggen blir boring i kombinasjonsmasser eller fjell, for etablering av store fjernvarmerør. -Nå har vi en bedre kapasitet til å betjene markeder med spesielle behov. Ved å øke dimensjonen opp til Ø711mm på casing rør, så vil dette bli en viktig standard for utbyggere av fjernvarme. I tillegg til fjernvarme er det også etterspørsel i forbindelse med etablering av private vann kraftverk. Det er først og fremst kommuner, entreprenører og kraftselskaper som utgjør majoriteten av kunder innen segmentet hammerboring. Men, også private lokale utbyggere har behov for Olimbs tjenester i forbindelse med etablering av vann og avløpsanlegg i bolig- eller industrifelt. -Statens Vegvesen og Jernbaneverket er også viktige kunder ved kryssing under vei eller jernbane og nå gleder vi oss til å betjene markedet med en betydelig økt kapasitet, sier Valle. Behovet for en ny rigg har vært stor i flere år. Olimb Anlegg har vært sårbare ved at de kun har operert med èn rigg innen dette feltet. Dersom det har oppstått utforutsette utfordringer eller tilleggsarbeider på et oppdrag måtte gjennomføringstiden utvides. Dermed har andre kunder blitt skadelidende litt for ofte. -Det er ingen ønskesituasjon for verken oss, entreprenør eller kunde, og derfor er vi nå glade for at vi nå kan sette inn en «råtass» av en rigg i det norske markedet, sier prosjektleder Valle. ANLEGG KRAFTLEDNINGER I RØR MED STYRT BORING Kraftledningene er en måte å forurense miljøet på, og mange føler et sterkt ubehag ved å bo tett inntil en høyspent eller når de må bevege seg nær et ledningsstrekk. Derfor bør slike strekk legges i bakken, både ved nyanlegg og når det er tid for fornyelse av master. Det mener Statens Strålevern. -Ved å legge ledningsnettet i rør dypt ned i bakken løser man en rekke problem stillinger, og Olimb Anlegg har metoder for å bidra til miljøvennlige løsninger i form av styrt boring, opplyser prosjekt leder Arne Valle i Olimb Anlegg AS. - Det er de lange lengdene og effektiviteten i framdriften som gjør det interessant å benytte metoden styrt boring både for kabelselskaper og private, sier Valle til Rehab Nytt. Elektromagnetiske felt Flere kabelselskaper ser at det er en miljømessig gevinst å legge kraftledninger i rør. Hafslund har i enkelte områder valgt å legge kabler i trekkerør. Olimb Anlegg har nå fått konkrete oppdrag i Skjeberg i Sarpsborg kommune, der det i første omgang skal bores 2.500 meter med 2x160 mm rør for høyspent. Totallengden på hele prosjektet er 5.000 meter, og dermed kan den totale leveransen komme opp i 10.000 meter med PE-rør. Lange strekk gir lav meterpris -Styrt boring over så lange strekk, som det her er snakk om, kommer økonomisk gunstig ut, og er absolutt konkurranse dyktig med konvensjonell graving. Vi vil sterkt anbefale styrt boring som et alternativ der topografien tillater denne metoden. Vi ser på dette som en smart løsning, sier Valle. I Skjeberg kan Olimb bore 700 meter i hver retning fra samme riggplass. Her er det leirmasser og gode forhold for styrt boring. Dermed blir det ett strekk på 1,4 kilometer. -Da kan man virkelig snakke om NoDig, mener Valle. Vi er også opptatt av å eksponere oss mot grunneiere når det gjelder etablering av VA-ledninger i spredt bebyggelse. En rekke boliger eller gårdsbruk kan Styrt boring under E-6 ved Skjeberg i Østfold. Trafikken gikk i over hundre, og få la merke til at Olimb la kabler i trekkerør for Hafslund på mellom to og fire meters dyp under en av landets mest trafikkerte veier. ha flere kilometer fram til offentlig ledningsnett. For å unngå kilometervis med grøftegraving er styrt boring et gunstig alternativ, både økonomisk og miljømessig, mener Valle. Kan gå i dybden Ved konvensjonell graving brytes ofte drenering. Med styrt boring kan livet gå som normalt på jordene, på veiene eller jernbanelinjene, - enten det er vår eller høst. Noen vil hevde at de såkalte kjedegraverne er et alternativ. Her argumenterer Valle med at kjedegraverne ikke kommer ned på forskriftsmessig dybde. Maks dybde med denne metoden er 120 cm, men den vinteren telen slår ned i jorda kan ledningsnettet fryse til. Med styrt boring kan man velge dybder ned til to eller tre meter uten at dette fordyrer prosjektet. Dermed er teleproblemet løst, samtidig som VA-ledningene også kan gå under vei eller jernbane i det aktuelle området. - Med styrt boring har vi godt kontroll over framdrift og alt av verne-, miljø og jordbruksinteresser er ivaretatt uten skjemmende inngrep, slår prosjektleder Arne Valle fast. REHAB 1-2015 25 ANLEGG Betongrør med 1600 millimeter innvendig mål må til i Ladebekken kulvert i Trondheim. Kravet til nøyaktighet og presisjon er meget stort. RÅDGIVERNE MØTTE OPP I TRONDHEIM En rekke rådgivende ingeniører kom endelig på banen da Norsk Kommunalteknisk Forening og SSTT inviterte til fagdag med fokus på tunellering. Trondheim kommune er kommet godt i gang med sitt 100 millioner kroners VA-prosjekt med separering av Ladebekken kulvert. Antallet deltakere fra rådgivere, grossister, kommuner, entreprenører og eiendomsselskaper var betydelig større enn forventet, men så er det også et ganske spesielt prosjekt kommunen nå gjennomfører, mener prosjektleder Andreas Ellingsson i kommunalteknisk avdeling i Trondheim kommune. Krevende prosjekt Prosjektet betegnes som så spesielt og krevende at Norsk Kommunalteknisk Forening og Scandinavian Society for Trenchless Technology mente dette 26 kvalifiserte til et eget faglig treff. Deltakelsen bekreftet da også at foreningene traff et meget interessert faglig publikum. Et femtitalls fagfolk møtte opp på fagdagen om tunnelering i Trondheim. -Jeg er imponert over metoden og over måten arbeidet blir utført på, sier Trondheim kommunes prosjektleder Andreas Ellingsson. - Kvaliteten på metoden var viktig for oss, og dermed endte kommunen opp med Søbstad AS som totalentreprenør og med Olimb og Østergaard som under entreprenør på tunellering. Prosjektet gjennomføres med tunellering med åpen trykksatt front under grunnvannsstand. Her er det rørstrekk på inntil 500 meter med kurvatur både i vertikalog horisontalplanet, og dimensjonen på de spesialkonstruerte rørene er på 1600 mm. Den største utfordringen var å overbevise Jernbaneverket om at tunellering er en sikker metode for kryssing under Nordlandsbanen. Jernbaneverket hadde dermed ikke fått med seg at samme metode ble benyttet under 18 jernbanespor ved Oslo Sentralbane i forbindelse med Midgardsormen. Sentrale aktører midt i trykkegropa for tunellering i Trondheim. Fra venstre daglig leder i Østergaard AS, Morten Hansen, daglig leder i Olimb Anlegg AS, Tor-Erik Olimb, prosjektleder Trond Dahlum hos totalentreprenøren Søbstad AS, prosjektleder Andreas Ellingsson i kommunalteknikk i Trondheim kommune, og Ola Nergård, byggeleder for Trondheim bydrift. Totalentreprise Prosjektleder Trond Dahlum hos totalentreprenøren Søbstad AS kom imidlertid med enkelte hjertesukk over kontraktsformen med totalentreprise. Entreprenøren har ikke den valgfrihet som enkelte tror. Han var spesielt opptatt av hvor risikoen for prosjektet ligger. Byggherren bærer eksempelvis risiko for uforutsette forhold ved grunnen. -Som entreprenør kan ikke vi overta det hele og fulle ansvar når NS 8407 danner grunnlaget for kontrakten, slo Dahlum fast. I kommunedelplanen for Lade, Leangen og Rotvoll beskrives en framtidig utvikling fra industriområde til et nytt senterområde med blandet arealbruk med høy tetthet blant annet brukt til boliger, forretninger, kontorer, servicetilbud og bydelseparker. For å frigjøre areal for realisering av kommuneplanen må Ladebekken kulvert legges om. Samtidig gir separeringen redusert overløpsutslipp til fjorden og grunnlag for videre separering i nedslagsfeltet. -Prosjektet i Trondheim har en del til felles med Midgardsormen i Oslo, mener Ellingsson. -Vi tenkte først på graving, selv med dybder ned mot 8-10 meter. Det viste seg imidlertid at omtrent hele strekket måtte spuntes, og dermed ble tunellering valgt som metode. Her ble NoDig eksperten Arve Hansen i VA-teknikk i Drammen hentet inn som spesialkonsulent for rådgiverselskapet Mullticonsult. Kryssing av jernbane, konflikt i forhold til bygging av veier og nye byggeprosjekter, ville vært momenter som talte imot konvensjonell graving, sier Ellingsson. Klare fordeler Han er tydelig på at metoden med tunellering har sine klare fordeler. -Her er det store og solide rør som tåler store trykk. Dermed er vi garantert lang levetid og god kapasitetsreserve. Den største fordelen er lite inngrep i overflate og det er svært god kontroll på fall og beliggenhet. Ledningen legges med et fall på to promille, og det avhenger av god styring. NoDig entreprenørene Olimb og Østergaard har nok en gang bevist at de har kontroll, mener Ellingsson. Da Tor-Erik Olimb og Morten Hansen fra Olimb og Østergaard orienterte om metoden med tunellering med åpen trykksatt front under grunnvannstand var det en rekke faglige spørsmål til entreprenørene som avslørte at metoden foreløpig er lite kjent i VA-miljøet i regionen. - Her har vi et prosjekt med svært godt samarbeid. Dette kan vi faktisk betegne som et optialt samarbeidsprosjekt, sa daglig leder i Østergaard, Morten Hansen. Representanter fra solide rådgiverselskaper som Multiconsult, Reinertsen, Rambøll og ViaNova Trondheim fikk en solid innføring i flere NoDig metoder under fagdagen. Fagtreffet ble avsluttet med befaring på anlegget, der nysgjerrigheten tydelig var stor og hvor mange ble imponert over jobben som ble utført av «muldvarpene» under Ladebekk-området. Hele prosjektet er planlagt ferdigstilt i november 2015. REHAB 1-2015 27 ARCTIC ENTREPRENEUR Godt bemannet Olimb-stand, men få besøkende i messeområdet. Fra venstre Øystein Olimb, CC Sibbern, Val Sibbern, Peer-Christian Nordby og Tor-Erik Olimb. TVANG FOR Å SAMLE VA-NORGE TIL ETT RIKE? -Vann og avløp fortjener en høyere status. Vi må finne fram til systemer og strukturer der vi kan få plassert ansvaret. Det er en massiv utfordring. Tvang må til for å samle VA-Norge til ett rike. Det sa første nestleder i Fremskritts partiet, Per Sandberg, da han ble utfordret til å komme med sine tanker om «VA-Norge i et rike» under Arctic Entrepreneur på Gardermoen. At en sentral FrP-politiker med frihet som sitt fremste faneord roper opp om tvang ble mottatt med både skjeve smil og hoderisting under MEF-arrangementet, men det var tydelig at den profilerte politikeren også hadde noen menings feller i salen. 28 Dette fordi norsk vannbransje i dag må forholde seg til over 40 ulike lover og 100 forskrifter. I tillegg til departementer og direktorater er også fylkesmenn, fylkeskommuner og kommuner inne i bildet. MEF-arrangementet samlet nærmere 2000 deltakere og ble av de fleste betegnet som en suksess. Enkelte utstillere tok til orde for et bedre opplegg for messevandring. Det var svært få besøkende blant utstillerne i lange perioder av arrangementet, noe også delegasjonen fra Olimb mente. I sitt timelange foredrag sa Sandberg seg enig med bransjekritikere som mener at ansvaret for norsk vann og avløp er pulverisert. -Mitt svar er opprettelse av et innenriksdepartement som tar hånd om all infrastruktur og en kommunestruktur som ender opp i maksimum 120 kommuner med sterke fagmiljøer. Tvangssammenslutning av kommunene er eneste farbare vei, sa den frittalende FrP-politikeren i sitt foredrag. Sektorlov må komme -Regjeringen har ikke sagt at den ønsker en sektorlov eller et departement for infrastruktur. Jeg mener imidlertid det er på høy tid. Allerede i 2003 foreslo en gruppe stortingsrepresentanter å sette i gang tiltak for å bedre infrastrukturen innen drikkevannsforsyning og avløp. Ingenting er skjedd så langt, sa Sandberg, som uttrykte frustrasjon over at ting tar lengre og lengre tid i norsk byråkrati. -Hovedutfordringen er mangel på politisk vilje. Det er flere meter vann og avløpsrør enn vei i Norge i dag. Vei og jernbane har fått mye oppmerksomhet, mens vann- og avløp fortsatt sliter. Alle vet at det ligger enorme summer i vann- og avløp, og med et forfall på fem prosent i året er det dårlig økonomi ikke å ta fatt på det store etterslepet i ledningsnettet. Nå har vi godt vann i gamle rør, slo Sandberg fast. Hvilke tanker samferdselsministeren fra samme parti har gjort seg etter å ha lest Sandbergs frieri til vannbransjen er foreløpig uklart. Overordnet sektorlov Sandberg tror Regjering og Storting vil bli med på en overordnet sektorlov. Den vil komme sammen med den store kommunereformen, mente han. -Vi trenger større fagmiljøer innen teknisk sektor. Derfor må vi få orden på Norgeskartet og fjerne noen unødvendige og hemmende grenser. Da kan også VA-Norge bli sterkere, var Sandbergs påstand. Direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, fulgte Sandbergs innlegg med stor interesse. – Det viktigste som er skjedd er at vi fikk Storting og Regjering med på å etablere et lovutvalg. Det er to punkter i mandatet til dette utvalget som handler om sektorlov. Denne vil avklare hvor langt kommunenes ansvar går for levering av VA-tjenester og hvor langt innbyggernes rettigheter og plikter går. Dagens lov regulerer ikke ansvarsbestemmelsene. Dette må vi få plass i tillegg til at vi må få revidert gebyrregelverket. Vi har behov for å finansiere de kostnadene som ikke er direkte knyttet til transport i våre rør, sier Hofshagen. Hun er også tydelig på behovet for å modernisere dagens regelverk fra 1974. Lovutvalget skal avslutte sitt arbeid innen desember i år. Utvalget er spesielt opptatt av ansvar og finansiering. Utålmodig – Vi har vært utålmodig de siste 10 årene, men nå er vi glad for en voksende politisk erkjennelse for de behov vår bransje har, sier Toril Hofshagen. Norsk Vann håper regelverksendringene blir en realitet i 2016. -Med en helhetlig sektorlov håper vi å nå vårt mål om å få ett departement med overordnet ansvar, som igjen kan sikre en god koordinering med øvrige departe menter som eventuelt også skal ha et ansvar. Norsk Vann har foreløpig ikke tatt stilling til hvilket departement som bør være overordnet, men slik det ligger an i dag er Klima- og Miljødepartementet det mest nærliggende departementet for håndtering av norske vann- og avløps tjenester, sier Hofshagen. – Politikerne er våkne for våre behov, og vi er glad for hver eneste politiker, på tvers av partigrensene, som ønsker å bli kjent med våre interesser og spesielle behov for å finne de beste løsningene for norsk infrastruktur, sier Hofshagen. -Hun er glad det er etablert en egen vanngruppe på Stortinget, med rundt 20 representanter fra de ulike partiene. Stortingsrepresentant Per Sandberg ønsker seg et innenriksdepartement som tar hånd om all infrastruktur. Her i munter samtale med møtelederen og værsjefen i TV2, Eli Kari Gjengedal. REHAB 1-2015 29 ARCTIC ENTREPRENEUR KOMPETANSEOFFENSIV MOT POLITIKERE -Det er fint at ledende politikere og direktøren for Norsk Vann har fokus på overordnede rammevilkår for vann- og avløpsbransjen, men til syvende og sist er det entreprenørene som skal bygge kompetanse og kapasitet til å ta seg av nyanlegg og drift av anleggene. Det sier CEO i Olimb Group, Carl Christian Sibbern, som de siste månedene har inntatt en offensiv holdning til politiske myndigheter for å rette fokus mot statlige innkjøpsordninger. Under Arctic Entrepreneur i regi av Maskinentreprenørenes Forbund benyttet Sibbern anledningen til en første kontakt om temaet både med stortingsrepresentant Per Sandberg (FrP), direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen og næringspolitisk talsmann i MEF, Tore A. Larsen. -Mitt budskap er at politiske myndigheter må revurdere de statlige innkjøps ordningene. I dag er denne ordningen mer til et hinder enn til en løsning. Vi må se på løsninger som stimulerer til vekst, investeringslyst og vilje i en bransje som har levd i skyggenes dal sammenlignet med eksempelvis satsing på vei og jernbane. -Vi har hørt nok av politiske festtaler de siste ti-årene. Vi vet at vi har et verdisvinn på flere milliarder i året fordi kapitalen i grøfta ikke blir forvaltet på en god måte. Derfor må vi få fokus på anbudssiden og den praktiske utøvelsen, med riktig produkt på riktig sted til riktig tid. Kompetanse på bestillersiden er også en kjepphest jeg stadig gjentar, og som politikerne må lytte til, sier Sibbern. Han har da også fått innpass blant politikerne med sine visjoner for norsk vann- og avløpsbransje. Blant annet i egne møter med Stortingets Vanngruppe. Hva som kommer ut av denne kontakten ønsker ikke Sibbern å uttale seg spesifikt om, men målet er utvilsomt at politiske myndigheter skal bli enda mer bevisst på vann som Norges og verdens viktigste ressurs. MEF må fronte -Det er ikke bare Norsk Vann som skal fronte utfordringene i bransjen, mener Sibbern. 30 -Det er også et ansvar for Maskinentreprenørenes Forbund, som står som arrangør av Arctic Entreprenør, og som samlet nærmere 2000 deltakere på Gardermoen i slutten av januar. Vi må som entreprenører være tydelig på vår kompetanse og vår kapasitet til å bygge norsk infrastruktur, enten vi er graveentreprenører eller NoDig entreprenører. MEF har et ansvar for å ivareta våre interesser og vi jobber godt sammen med MEF, understreker Sibbern. Han mener det er viktig at MEF nå fronter vann- og avløpsbransjen enda sterkere, og NoDig entreprenørene må også bli hørt, understreker han. VA som flaggsak Næringspolitisk rådgiver i MEF, Tore A. Larsen, understreket på den store konferansen at MEF har VA som en næringspolitisk flaggsak både internt og eksternt. Forbundet har en egen VA ressursgruppe som kommer med innspill. Det er stort fokus på utdanningsløp og rekruttering til bransjen. MEF arbeider også mye med kartlegging av tilstand på nettet. Her er det KOSTRAtallene som ofte danner grunnlaget for kartleggingen i tillegg til informasjonen som kommer ut gjennom BedreVA. MEF har også et eget prosjekt som de kaller «Fokus på VA-Norge». Det er gjennomført en rekke intervjurunder med norske kommuner og disse har endt opp i åtte ulike rapporter. Den siste ble publisert i september i fjor. Et nytt politisk dokument kommer rett før sommeren, opplyste Larsen. MEF håper det nå kan komme en standardisering av VA-normer og graveinstrukser. Her er det en rekke «ulike livssyn» ute og går i kommunene. Hver kommune har sitt eget «livssyn», hevdet Larsen, i sitt innlegg. CEO i Olimb Group, Carl Christian Sibbern med klar tale både til Stortingsrepresentant Per Sandberg og direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen. NoDig FJERNER FREMMEDVANNET Han er genuint opptatt av kvalitetsarbeid og utvikling innen vannbransjen. Det var derfor ingen tilfeldighet at den tidligere landmåleren og nå VA-ingeniør Ola Valved i Asker kommune ble hentet inn for å inspirere bransjekolleger til å løfte fram fremmedvannsproblematikken under kursdagene til Tekna og NTNU i Trondheim i januar. Etter 14 år i Asker kommune har Ola Valved vært en pådriver for å forhindre innlekking av fremmedvann i avløpsnettet. Strømperenovering og tetting rundt og i kummer har vært avgjørende for resultatet, mener han. -Vi har vært for opptatt av ledningsnettet og for lite opptatt av kummene. Det er kummene som er utfordringene når det gjelder innlekking av fremmedvann, sier en meget engasjert Ola Valved til Rehab Nytt. -Jeg har vært mye ute i min egen kommune under store nedbørsmengder, og har sett utfordringene ute i naturen. I vinterlandet Norge er det mye frost, tele og bevegelse, spesielt i kummene. Ledningene derimot ligger forholdsvis stabilt, forteller Valved. Kummene det svake ledd På sine mange regnværsturer har han sett den store svakheten i- og rundt kummene. -Vi har i alle år plass-støpt kummene, og her har ikke jobben vært godt nok utført. Det er nesten umulig å få en betongstøpt kum helt tett i bunnen, slår han fast. For fire år siden lanserte Valved en såkalt NoDig kum i PVC-materiale. Han mente det var behov for å utvikle smartere løsninger så lenge man ønsker å opprettholde nedstigningskummer. Derfor ble prefabrikkerte kummer montert samtidig med strømpefornying av aktuelle strekk i kommunen. Dette resulterte i dramatisk nedgang på innlekkingen av fremmedvann, forklarer Valved. -Vi bygger tette vannrør, og vi bygger gassrør. Hvorfor skal vi ikke klare dette også på avløpsnettet? -Vi må ha et langt sterkere fokus på kvalitet også i dette nettet, sier en bestemt VA-ingeniør. Fremmedvannet i Asker utgjør hele 63 prosent av spillvannsmengden. Askers 58.000 innbyggere forbruker i snitt 160 liter i døgnet. Fremmedvannet koster kommunen nærmere 20 millioner kroner i året, og dette er penger som til en viss grad kan spares inn. Målet er å tette ledningsnett og kummer på en slik måte at man unngår nødoverløp. Separasjon av felleskummer er også et viktig satsingsområde. -Lykkes vi i den jobben vil vi også forhindre forurensing i naturen, mener Valved, som med egne øyne har sett at innlekkingen er størst i tilknytning til kummer og ved overganger fra en dimensjon til en annen. Hans plan for å redusere innlekkingen er punktutbedringer ved brudd og lekkasjer på ledning, utbedring og tetting i kummer, strømperenovering og utskifting av ledningene der dette er nødvendig. REHAB 1-2015 31 De siste årene er 105 km med «risiko-materiale», det vil si betong og eternit, inspisert. Dette utgjør 97 prosent av ledningsnett av denne typen. 126 km av spillvannsnettet består av annet materiale, 22 prosent av dette er PVC, som er det dominerende rørmaterialet både i Norge og i Asker. -Motivasjonen er å se resultater av jobben vi utfører. Vi må kvitte oss med toppene når det gjelder innlekking. Vi må også tenke mer «kirurgisk» når det gjelder ledningsfornyelse, mener Valved. Han understreker at tilstandsvurdering er svært viktig. Asker kommune har innhentet et solid grunnlagsdata gjennom målrettet arbeid over tre år. Asker har alltid hatt et separatsystem, men likevel må Valved konstatere en alt for høy innlekkingsprosent. Han er opptatt av å redusere toppene, og da er strømperenovering et viktig tiltak sammen med tettingen av kummene. -Vi kan dessverre ikke kjøre rørinspeksjon under store nedbørsmengder. Dermed må vi fysisk bli kjent med nettet når det regner, og på bakgrunn av dette ble også kum i kum løsningen utviklet, understreker han. Miljøgevinst Valved er miljøbevisst, og er opptatt av at gevinsten med renoveringsarbeidet skal komme naturen til gode i tillegg til at kommunen kan spare penger på drift av ledningsnettet. -Med strømperenovering oppnår vi en kostnadseffektiv måte å redusere fremmedvannet. I sentrum av Asker ble det renovert nærmere 11.000 meter i løpet av et drøyt år. I etterkant av ledningsrenoveringen pågår nå også kumtetting. Nesten alle nødoverløp er fjernet i det området som er renovert. Ved å sette inn dette massive støtet oppnådde kommunen en formidabel miljøgevinst, ifølge Valved. -Fylkesmannen vil ha en fornyingstakt på èn prosent, men jeg mener vi må se på det reelle behovet. Mitt mål er å forhindre innlekking og da må vi sette inn alle tilgjengelige ressurser der gevinsten er størst. Det betyr også at vi må få hundre prosent oversikt over hvor skoen trykker rundt om i kommunen, sier Valved videre. -Egentlig burde vi engasjert to selskaper for å øke volumet på strømpe renoveringen, men med dagens regler for offentlige rammeavtaler lot det seg 32 Oversvømmelse i kum i september 2011, da to spillvannskummer ble oversvømmet av at bekkeinntaket til Statens vegvesen tettet seg. -Hadde vi hatt tettere kummer ville sannsynlig dette vært unngått, men heldigvis fikk vi ikke større skader nedstrøm, forklarer Ola Valved. ikke gjøre, forklarer Valved med en viss beklagelse i stemmen. Kostnadseffektivt Han er ikke i tvil om at strømperenovering er den mest miljømessige og kostnads effektive måten å fornye ledningsnettet. En meterpris på foring, inkludert kummer, ligger i Asker på 2.200,- kroner meteren. Med konvensjonell graving ville meterprisen bli mellom 10-15 tusen kroner, men da også inkludert vannledning og overvannsledning. -Jeg legger ikke skjul på at jeg er blitt en NoDig mann, sier Valved. Før jeg kom til Asker var ikke NoDig noe tema i denne kommunen. Med betong utvendig og strømpe innvendig har vi en utrolig god styrke i ledningsnettet vårt. Også innen NoDig må selve jobben utføres på en skikkelig måte. Entreprenørene må sørge for godt håndverk for å fremme NoDig som framtidens metode, understreker Valved. Veien videre Rensekostnadene i Asker må reduseres, men de store kostnadene ligger i oppgradering av nettet. -Vi bør kjøre flere strekk med strømpeforinger og vi må fortsette med vårt omfattende program for rørinspeksjon også av stikkledningene. Vi ser at innlekking også er betydelig på stikkledningsnettet. Min oppfatning er at vi har for lite fokus på tetthet generelt, og dessverre gjelder dette også for nyanlegg. Vi må også ta en grundig gjennomgang av bekkeinntakene. For dårlig jobb her kan få store konsekvenser i form av oversvømmelser i hus og forretningslokaler, slik vi har opplevd i Asker sentrum. -Det er viktig at vi får hundre prosent tette løsninger på framtidens kummer. Vi vil se flere og flere prefabrikkerte kummer i PVC-materiale. Betongleverandørene må også komme på banen med gode og tette løsninger. Spillvannsnettet ligger på lavt nivå og med gode pakninger både for toppringer og for resten av kumløsningene, kan også det svake ledd bli betydelig sterkere, understreker VA-ingeniøren med 25 års fartstid i bransjen. Han håper han en dag kan avslutte jobben som «ryddegutt» etter entreprenører og driftspersonale som ikke har vært miljøbevisst nok på betydningen av et tett avløpsnett. -Selv om jeg føler meg noe ensom i ryddejobben kan jeg glede meg over den store miljøgevinsten og en overbevisning om at jobben som gjøres er viktig for hver eneste innbygger i Asker, avslutter Ola Valved. OFFSHORE 23 ÅR GAMMEL FORING GOD SOM NY PÅ GULLFAKS Det er gått 23 år siden Olimb installerte sin første strømpeforing på Gullfaks A i Nordsjøen. Oppdraget ble utført for Statoil, og var Olimbs debut offshore. En nylig gjennomført kontroll av foringen viser at den er i like god stand som da den ble installert. Dette er gode nyheter for oss, sier daglig leder i Olimb Offshore, Peer-Christian Nordby. Strømpeforingen ble installert etter to fullskalatester i Råde, og det var knyttet stor spenning til oppdraget fordi operatørene bare hadde tilgang til røret fra den ene siden. Dermed måtte installasjonen gjennomføres som en såkalt blindkjøring. Det var en ny metode for Olimb i 1991. Røret gikk fra et av skaftene på Gullfaks A og inn til en indre tank som var montert inne i en ytre tank. Det var med andre ord ikke tilgang fra mer enn èn ende. Statoil hadde registrert betydelig korrosjon i det aktuelle røret og ønsket å kjøpe seg tid for å unngå umiddelbar stopp i produksjonen. De håpet strømpeforingen kunne holde minst et halvt år, og at man i denne perioden kunne komme opp med en permanent løsning. Laminerte flens Det var i begynnelsen av november i år at Olimb fikk en ny henvendelse fra Statoil etter at det aktuelle røret var koblet fra inne i skaftet. Det viste seg at flensen til røret var svært korrodert. I 1991 ble ikke flensene forseglet, slik man gjør i dag. Nå har to av Olimbs medarbeidere, Terje Terje Wold (t.h) og Rolf Dalby sørget for laminering av flensen på røret som ble installert for 23 år siden. Statoil håpet røret ville holde i seks måneder, men vil holde i ytterligere mange år. til en grundig undersøkelse ved Statfjord B der vi gjennomførte en omfattende operasjon med rørfornying i en manifold i 1992. Denne skal åpnes neste år, og vi har grunn til å forvente at også foringen her er i god forfatning. Dersom dette slår til har våre foringer hatt en lengre levetid enn de originale rørene, og det åpner selvsagt for nye muligheter for rørfornying også offshore, konkluderer Nordby. Wold og Rolf Dalby, sørget for laminering, og røret som Statoil hadde håpet ville holde i seks måneder kan holde i ytterligere mange år, mener Nordby. Tåler belastningene -Nå har vi en dokumentasjon på at vår foring har tålt væsken som har gått gjennom røret de siste 23 årene. Det inspirerer oss til videre forskning og utvikling innen offshore. Nå ser vi fram OM GULLFAKS Gullfaks-feltet ligger i blokk 34/10 i den nordlige delen av Nordsjøen. Hovedfeltet er bygd ut med tre store produksjonsplattformer med betongunderstell. Gullfaks A-plattformen startet produksjonen 22. desember 1986, Gullfaks B den 29. februar 1988 og Gullfaks C den 4. november 1989. Oljen som produseres, lastes i bøyer på feltet, mens gassen blir transportert i rørledning for behandling på gassanlegget på Kårstø i Rogaland. Derfra går gassen til eksport. Gullfaks A benyttes også til lagring og utskiping av stabil råolje fra feltene Vigdis og Visund. Olje og gass fra Gullfaks B overføres til A og C for behandling og lagring. Siden juni 1994 har Gullfaks C mottatt og behandlet olje fra feltet Tordis. Produksjonsrekorden på feltet ble satt den 7. oktober 1994, og var på 605.965 fat olje. Satellittfeltene Gullfaks Sør, Rimfaks, Skinfaks og Gullveig er bygd ut med undervannsbrønner som blir fjernoperert fra Gullfaks A- og C-plattformene. (Kilde: Statoil) REHAB 1-2015 33 OFFSHORE Lyse utsikter for Olimb Offshore dersom bølgedalen i norsk olje og gass-sektor varer en stund. Olimb er best i den lille nisjen som heter rørfornying innen offshore, mener prosjektleder i Moss Næringsutvikling og Viken Olje & Gass, Hans Bjørn Paulsrud. -LYSE UTSIKTER I EN BØLGEDAL 34 -Slik jeg ser det er Olimb Offshore det selskapet innen Viken Olje & Gass og Moss Næringsutvikling som har det største uforløste potensialet. Selskapet har et godt, enkelt og rimelig system for å holde en plattform i drift. De kan utføre jobben raskt og effektivt og til en meget prisgunstig pris sammenlignet med full utskifting av rør. Det sier prosjektleder Hans Bjørn Paulsrud i Mosseregionens Nærings utvikling AS (MNU), som også leder Viken Olje og Gass Nettverk. MNU eies av kommunene i Mosseregionen i tillegg til Sparebank1, Østfold og Akershus, Moss Havn og Moss Industri- og næringsforening. Daglig leder Yngvar Trandem og prosjektleder Hans Bjørn Paulsrud betjener selskapet som ble etablert i 2012, men de har ressurser til å knytte til seg eksterne medarbeidere som har lang fartstid og er blant landets fremste eksperter innen blant annet nettverksbygging i olje- og gassektoren. Industri og offshorebakgrunn Selv er 64-åringen Hans Bjørn Paulsrud bygningsingeniør med tilleggsutdanning innen økonomi og business administration. Han har vært produktsjef i Rockwool og startet som daglig leder i KAEFER Group i 1980. Han avsluttet sin karriere der som konsernsjef i 2012. Her var han blant annet resultatansvarlig for KAEFER Groups kontrakt på Snøhvit utbyggingen på Melkøya. Paulsrud startet med 15 medarbeidere og bygget opp en norsk avdeling med 1500 medarbeidere. Paulsrud har vært engasjert på de fleste olje- og gassanlegg i Norge som er bygget de siste 30 årene. KAEFER Group har i dag virksomhet i over 55 land og engasjerer 26 000 mennesker verden over. Gruppens tre hovedsatsningsområder er industri, bygg & anlegg, marine & offshore. Omsetning i fjor var på 1,5 milliarder euro. Ville starte eget selskap Etter 32 år i det tyske familieselskapet ønsket Paulsrud å starte sitt eget konsulentselskap, men han endte opp som prosjektleder i Mosseregionens Nærings utvikling, der oppgavene er både allsidige og relevante for Paulsruds bakgrunn. MNU har etablert tre bransjenettverk. Disse er GRO Helsenettverk, Maritim & Logistikk Nettverk og VIKEN Olje & Gass Nettverk. I tillegg til ledelse av de tre nettverkene er det flyplassrelatert næring knyttet opp mot flyplassen på Rygge som har størst prioritet. Viken Olje & Gass ble etablert av Moss Næringsutvikling i 2012 for å komme ut av «oljeskyggen» rundt Oslofjorden. MNU mener næringsutvikling må etableres gjennom nettverk. Det startet med å bygge et leverandørnettverk inn mot olje og gass. -Aker Solutions, Wood Group, Hansen Protection, Olimb Offshore og Eureka Pumps var lokale fyrtårn da vi startet. I dag er det blitt en teknologi-klynge der brandingen er «Viken». I løpet av et år må nettverket stå på egne bein. Vi har nådd vår målsetting om å doble aktiviteten på to år. I dag har ikke nettverket geografisk grense rundt Oslofjorden (Viken). Det er åpent for alle som ønsker å bli delaktig i olje- og gassleveranse. Her er det «business to business» mellom medlemsbedriftene, og prosjekter der minst tre bedrifter går sammen om en felles forretningsidé for å realisere visjoner de ikke kan klare alene, forklarer Paulsrud. Må kjenne sin besøkelsestid -Innovative bedrifter som ønsker å være leverandør til olje- og gass sektoren må kjenne sin besøkelsestid. Nå står dørene åpne for de som har gode løsninger med god dokumentasjon. Det er fantastiske muligheter, blant annet for Olimb Offshore. Aktørene i oljeog gassbransjen har ikke lenger råd til bare å skifte ut komplette røranlegg. Nå må de se på løsninger som ikke koster så mye penger, og som likevel kan være gode nok, slår Paulsrud fast. -Grunnen til at Olimb Offshore har gode muligheter for å lykkes er at de selger et enkelt produkt som er svært anvendelig ute på plattformene. Metoder for forlengelse av levetid på eksisterende rør til en kostnad som er en brøkdel av full utskiftning er et meget godt budskap i dagens situasjon. Full utskifting av rør kan i enkelte tilfeller være umulig, eller i beste fall svært kostbart fordi det vil føre til hel eller delvis driftsstans på eller mellom plattformer. -Det er 80 installasjoner bare i Nordsjøen. Noen er helt på hell på sin livssyklus, og plattformer som har 5-10 år igjen å leve kan få en full operasjonell aktivitet fram til siste dag fordi Olimb Offshore tilbyr en innvendig ledningsfornyelse med spesialprodukter som kan fordoble levetiden til rør. Metoden er sikker, rask og innebærer ingen risiko, slik jeg har forstått det, sier Paulsrud til Rehab Nytt. Sterk markedsføring Paulsrud mener utfordringen for Olimb Offshore nå er å analysere sitt selskap for å finne sine gode og svake sider. Olimb kan vise til god dokumentasjon på de oppdrag som er utført, men dokumentasjons-kravet vil bli ytterligere forsterket. Her må Olimb legge inn ressurser. Produktet er det ingen tvil om, og dermed handler det om å være tilstede i de riktige fora slik Olimb allerede har forstått. -Jeg har vært med Olimb på stand både på Offshore Technology Days, (OTD) som er Norge største årlige messe innen olje, gass og energi, og på Subsea Valley Conference på Telenor Arena, som også er en viktig møteplass. I tillegg handler det om å banke på de riktige dørene for å møte beslutningstakere på det «rette» nivået. Her ønsker vi å bistå Olimb Offshore i nettverksbyggingen. Dersom bølgedalen i bransjen fortsetter over noe tid vil Olimbs «outside-produkt» ha god mulighet for å komme inn i markedet, mener Paulsrud. Olimb er en solid bedrift med mye kompetanse, og de må forberede seg på å levere produktene til rett tid når etterspørselen øker. Den som ikke leverer blir raskt skjøvet ut, fastslår prosjektlederen med 35 års fartstid nettopp i denne bransjen. -Det er viktig at man blir best i sin nisje, og jeg mener Olimb Offshore er best i nettopp denne nisjen, konkluderer Hans Bjørn Paulsrud. REHAB 1-2015 35 OFFSHORE OLIMB OFFSHORE MED EGEN NETTSIDE Olimb Offshore AS har opprettet sin egen nettside. Informasjon om selskapet, om produkter og kompetanse kan hentes ut fra www.olimboffshore.no -Vi ser behovet for å være mer synlig i markedet og har derfor valgt å åpne egen hjemmeside selv om vi fortsatt skal være tydelig på at vi er en del av Olimb Group, sier daglig leder Peer-Christian Nordby. -Vi ser at dørene står åpne for bedrifter som har gode løsninger med god dokumentasjon, og som kan levere alternative produkter til en rimelig pris. Det er i nedgangstider bransjen må se etter alternative løsninger, og Olimb Offshore AS har produkter og kompetanse på fornyelse av både høytrykks- og lavtrykkssystemer både for norsk og internasjonal sokkel. Det er viktig for oss å være synlig og representert på ulike arenaer for å nå ut med vår kompetanse, sier Nordby videre. Olimb Offshore har i dag få ansatte, men er i den heldige situasjonen at selskapet 36 kan hente inn spisskompetanse fra Olimb Group, avhengig av oppdragets art. Nordby håper likevel at det i løpet av kort tid åpner seg en mulighet for å ansette medarbeidere med bakgrunn fra olje- og gassindustrien. Må kjenne sin besøkelsestid Som en innovativ bedrift med alternative løsninger kan selskapet sikre seg interessante løsninger som olje- og gassindustrien nå etterspør. Aktørene i olje- og gassbransjen har ikke lenger råd til bare å skifte ut komplette røranlegg. Nå må de se på løsninger som ikke koster så mye penger, og som likevel er gode. Nordby mener grunnen til at Olimb Offshore har gode muligheter for å lykkes er at selskapet selger et enkelt produkt som er svært anvendelig ute på plattformene. Metoder for forlengelse av levetid på eksisterende rør til en kostnad som er en brøkdel av full utskiftning er et meget godt budskap i dagens situasjon. -Full utskifting av rør kan i enkelte tilfeller være umulig, eller i beste fall svært kostbart fordi det vil føre til hel eller delvis driftsstans på eller mellom plattformer, mener Nordby, som får full støtte av sin driftsleder gjennom mange år, Rolf Dalby. De to ønsker å være aktive ute i marke det for å formidle sine produkter og løsninger. Nettsidene og jevnlige nyhetsbrev skal også bidra til synlighet, og vi håper mange i bransjen også tar kontakt med oss dersom vi sammen kan bidra til fornyelse av mer enn rør for olje- og gassindustrien, avslutter Nordby. NORGE RUNDT NÅ ER DET TØFFE TIDER I ROGALAND Når oljeprisen synker dramatisk reagerer næringslivet, kommuner og private aktører i Stavanger og Rogaland med å stenge igjen alle kraner. Det betyr også at markedet for rørfornying nærmest tørker ut over natta, men det er lys i tunnellen. -Rogaland har fått en liten finanskrise, og det merker vi godt, sier daglig leder i Olimb Rørfornying Rogaland, John Ludvigsen. Hele regionen har nærmest gått i dvale, og Olimb Rørfornying Rogaland får nå de fleste henvendelsene fra Bergen og Hordaland, der det er god aktivitet. -Når det i tillegg er blitt brudd i samarbeidet med en av de tre samarbeidspartnerne i den forholdsvis nyetablerte samarbeidskonstellasjonen, ja da er det nok av utfordringer å ta fatt på, sier Ludvigsen. Tidligere i år gikk Olimb-selskapet i Rogaland i kompaniskap med sterke lokale navn som Ben Gaute Sunde i Rørlegger Sunde AS, Geir Fuglestad i Jæren Tankrenovasjon Elite AS, og Nils Eide i Elite Rørinspeksjon AS, på eiersiden. Dette for å sikre et godt fundament for en sunn drift i Rogaland. Ut med Elite Rørinspeksjon Samarbeidet med Elite Rørinspeksjon viste seg imidlertid ikke å fungere slik Ludvigsen hadde tenkt. Til Rehab Nytt begrunner han bruddet med at Nils Eide og Elite Rørinspeksjon etter hans mening ikke arbeidet etter de etiske normer som Olimb Rørfornying ønsker å stå for. Olimb Rørfornying beklager den situasjonen som har oppstått, men mener det var helt nødvendig å bryte samarbeidet med Elite Rørinspeksjon. Over en tremåneders periode forsøkte vi å opprettholde dialogen, men vi så at vi drev forretning på ulike måter, sier Ludvigsen. Nytt Rørinspeksjonsfirma inn Olimb Rørfornying, sammen med Rørlegger Sunde og Jæren Tankrenovasjon har startet samarbeid med EK Rørinspeksjon AS på Vagle utenfor Sandes, som erstatning for Elite. -Vi kjenner EK Rørinspeksjon fra tidligere, og vi gleder oss til dette sam arbeidet, sier Ludvigsen. Til tross for brudd i samarbeid og finanskrise i Rogaland er Ludvigsen likevel offensiv i forhold til rørfornying i regionen. -Vi skal satse offensivt i månedene som kommer både i Rogaland, på Haugalandet og Hordaland. I en stille periode har vi jobbet med markeds materiell og ytterligere opplæring av våre operatører. Så er vi klare når det igjen løsner også i Rogaland, sier Ludvigsen med et smil. Olimb Rørfornying Rogaland skal ha fokus på rørfornying, utvendig og innvendig, privat og offentlig. Lokalt er det stikkledninger og innvendig rørfornying som skal være fokus. -Nå er vi alene om Teknisk Godkjenning (TG) fra Sintef Byggforsk når det gjelder rørfornying. Jeg tør derfor slå fast at det er vi som kan stikkledninger best. Geir Fuglestads JTR Elite tar seg spyling og rengjøring av ledningsnett både privat og offentlig for oss, men selve rørfornyelsen skal Olimb stå for, opplyser Ludvigsen, som så absolutt ser lys i tunnellen! Tøffe tider, men likevel optimisme å spore hos daglig leder i Olimb Rørfornying Rogaland, John Ludvigsen. REHAB 1-2015 37 NORGE RUNDT FORNYET MUNKHOLMEN Olimb Rørfornying er blitt ekspert i å ta vare på bygninger med historisk sus i Trondheim. Høsten 2012 fikk Olimb Rørfornying oppdraget med å renovere spillvannsledningene fra øst til vest under Nidarosdomen i en total lengde på 72 meter. Høsten 2014 kom et nytt oppdrag, denne gang fra Trondheim Bydrift som benyttet Olimbs kompetanse til fornyelse av avløpsledninger på Munkholmen. Avløpsledningene var i dimensjoner på 125 og 150 mm. Totalt ble det utført fornyelse med Insituformforing i tre strekk på henholdsvis 17, 28 og 47 meter. -Dette var en spennende jobb fordi vi jobbet på historisk grunn. Da er det også viktig at vi har den rette kompetansen, understreker markedsansvarlig for Olimb Rørfornying, avdeling Midt-Norge, Jens Bjørndahl. Rørinspeksjonen viste at avløpsnettet var infiltrert av røtter og de gamle betongrørene var i svært dårlig forfatning. Røttene ble frest bort med en spesialkutter før montering av Insituform-foringene. Populært utfartssted I tillegg til å være et historisk monument er Munkholmen også et populært utfartssted om sommeren med badegjester og turister, og dermed er det viktig at sanitærforholdene fungerer. -Den største utfordringen var egentlig å få utstyr på plass. Trondheim Bydrift stilte med egen båttransport og var svært behjelpelig, sier Jens Bjørndahl. Kartlegging, klargjøring og transport av utstyr og selve rørfornyingen tok totalt om lag ei uke. Foringen ble ført gjennom de gamle forlegningsrommene på Munkholmen, også kalt Kassenapp før den ender i sjøen utenfor holmen, forklarer Jens Bjørndahl. Fire meters dybde -Her lå avløpsledningen på fire meter på det dypeste og det er moro å utføre en slik jobb uten å etterlate seg synlige merker i grunnen, sier en fornøyd Bjørndahl. Han understreker at en forutsetning for et godt resultat også er et godt sam arbeid med oppdragsgiver. I dette tilfelle var Trondheim Bydrift en fantastisk samarbeidspartner. De bidro til en godt fungerte logistikk som lettet arbeidet for oss i Olimb, sier han til Rehab Nytt. Driftsleder Odd Arne Nilsen i Trondheim Bydrift sier til Rehab Nytt at Olimb ble engasjert fordi det ikke var aktuelt med graving på Munkholmen. Når ledningsnettet også lå så dypt var fornying med NoDig metode et naturlig valg. 38 Fra venstre: Jens Bjørndahl, Kjetil Adolfsen i Trondheim Bydrift, Lazar G.Eusebio, Øyvind Skjetne og Kristin Skjetne under rørfornyingen på Munkholmen. Aktiviteten innen rørfornying har vært stor i Trøndelag det siste halvåret. Nå står oppdragene i kø, og mannskapene ved avdelingen i Midt Norge har fulle ordrebøker. Omsetningen er nærmest fordoblet sammenlignet med 2013, opplyser en godt fornøyd markedsansvarlig Jens Bjørndahl. Avdelingen har opprettet en egen serviceavdeling i tillegg til prosjektavdelingen, og det har vist seg å være en god løsning både for ansatte og kunder. –Vi kan stille på kort varsel dersom det oppstår prekære situasjoner, og distriktets rørleggere vet at de har en god samarbeidspartner i vår beredskap, sier Jens Bjørndahl. To eksempler Blant de mange oppdragene ønsker han å trekke fram to eksempler fra serviceavdelingen. Kundene på Rimi-butikken på Risvollan Senter i Trondheim kunne handle inn sine matvarer til tross for omfattende rørfornying inne i butikken tre netter på rad. Takket være Olimbs metode for innvendig fornying uten omfattende pigging av gulv eller riving av vegger kunne butikken på Risvollan drives helt normalt. Sentret på Risvollan er fra 1970-årene, og rørene bærer tydelig preg av dette. Soilrørene var så korrodert at avløpsnettet ved en rekke anledninger gikk tett. For en matbutikk kunne gjentatte stakejobber få store konsekvenser. ICAkjeden, som eier Rimi butikken også på Risvollan i Trondheim, bestemte seg for å gå for innvendig rørfornying. Om skepsisen var tilstede før Olimb-mannskapene rykket inn, var begeistringen over resultatet svært tydelig etter at jobben var utført og alt viser seg å fungere etter de løfter som Bjørndahl ga kjeden. Etter rørinspeksjon ble det utført spyling med kjettingdyser for å rense opp i avløpsrørene. De tre strekkene med tilknyttede grenrør ble fornyet med Insituformforing i løpet av tre netter. I ett av rørene ble foringen montert med såkalt blindende. Dermed ble kun den delen av røret som måtte fornyes montert med foring. Det lengste strekket var på 35 meter. Butikken holdt åpent fra 07.00-23.00 alle dagene som rørfornyingen pågikk. En godt fornøyd franchisetaker ved Rimi Risvollan, Johnny Øverland, sammen med Bas Kristin Skjetne og markedsansvarlig for Midt-Norge, Jens Bjørndahl. Butikken holdt åpent For butikkeierne ble dette en svært rimelig løsning totalt sett, mener Bjørndahl. Så lenge driften kunne gå som normalt mistet ikke RIMI-butikken sin vanlige omsetning. Kundene merket svært lite til aktiviteten på nattestid. Det var kun et svært begrenset område som ble stengt av. -Utfordringen for oss de siste par årene har vært innlekk av kloakk i butikken, og slik kunne det ikke fortsette, forklarer franchisetaker ved Rimi Risvollan, Johnny Øverland. -Et stakefirma har gjennomført seks operasjoner de siste to årene, men etter at Olimb gjennomførte rørfornying har alt fungert helt normalt. Vi er godt fornøyd med måten oppdraget ble utført på, og spesielt at kundene ikke ble påvirket. Jeg har bare positive erfaringer med dette, sier Øverland. Nova kinosenter ligger i LO-bygningen på Cicignons Plass i Trondheim sentrum. Her har Olimb Rørfornying montert en 200 millimeters Insituformforing ut til den offentlige avløpsledningen. Også i denne bygningen var rørene i en elendig forfatning. Betongledningen var tydelig slitt, og kunden ble umiddelbart orientert om dette. Da tilstandsrapporten ble lagt på bordet kom bestillingen av rørfornying ganske så umiddelbart. Det var imidlertid en forutsetning at kinodriften kunne gå som normalt og at arbeidene måtte utføres etter at siste kinoforestilling var slutt ved 23-tiden. -For oss var dette et spennende oppdrag siden oppdraget var å montere en blindledning ut under en av sentrumsgatene, sier Jens Bjørndahl. -Oppdraget ble utført etter planen, og når både vi og kunden er fornøyd vet vi at nye oppdrag kan komme, sier Bjørndahl. Ryktet går Han tror Olimb Rørfornyings avdeling på Heimdal utenfor Trondheim får mange serviceoppdrag fordi Olimb-navnet er kjent i regionen. Olimb har gjennomført en rekke oppdrag både for private, næringsliv og kommuner innen NoDig og innvendig rørfornying gjennom mange år. Et rykte går alltid foran og jeg mener vi har opparbeidet et godt rykte. Vi har et godt forhold til rørleggerbransjen og Trondheim Bydrift er også en viktig referanse for oss, mener Bjørndahl. REHAB 1-2015 39 NORGE RUNDT SERVICEAVDELING I TRONDHEIM JOBBER PÅ SPRENG MEDARBEIDERE VELFORTJENT MEDALJE TIL OLIMBS BROBYGGER Honnørordene var mange og velmente da daglig leder i Olimb Offshore, Peer-Christian Nordby, ble tildelt Norges Vels medalje for 30 års tjeneste i Olimb. Daglig leder i Olimb Offshore, Peer-Christian Nordby i midten, omkranset av fra venstre styreleder Tor-Erik Olimb, CEO i Olimb Group, Carl Christian Sibbern, ordfører Renè Rafshol, og grunnleggeren Kristian Olimb. Det var ordfører i Råde, Renè Rafshol, som fredag 30. januar sto for overrekkelsen til en medarbeider som i stor grad har vært med å bygge merkevaren Olimb. Medaljen er en påskjønnelse til særlig fortjente arbeidstakere med minst 30 års ansettelse hos samme arbeidsgiver. Medaljen tildeles av direksjonen i Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Nordby startet i Råde-firmaet 10. mai 1984 og havnet rett «i grøfta» som rørfornyer. Han har senere vært markedsansvarlig og nå altså leder av Olimbs offshore-satsing. Både CEO i Olimb Group, Carl Christian Sibbern og styreleder og hovedaksjonær Tor-Erik Olimb fremhever de gode egenskapene hos en av sine mest lojale og trofaste medarbeidere. Diplomaten –Nordby har tilegnet seg en enorm kompetanse og derfor lytter bransjen til ham. Peer-Christian fremhever aldri seg selv, han beholder roen i kritiske 40 situasjoner og sier aldri nei. Derfor er han en nøkkelperson i firmaet, – godt likt både av kunder og kolleger over hele Skandinavia, og en person vi alltid kan stole på, sier de to lederne. Han er rett og slett en drømmekollega, mener Tor-Erik Olimb -Nordby er den tillitsskapende diplomaten, som i en ny og ekspansiv epoke har tatt med seg firmaets sjel, mener Carl Christian Sibbern. Nordby på sin side fremhever firmaets grunnlegger, Kristian Olimb. -Han var en visjonær og handlekraftig leder som understreket at firmaet skulle holde sin sti ren. Vi ble advart mot koblinger og for tette bånd. Ryddighet i forretningslivet har derfor vært viktig, og den ballasten er jeg opptatt av å føre videre, sier Nordby. RIN og SSTT-honnør I tillegg til en rekke kolleger og venner var også lederne for Rørinspeksjon Norge og Scandinavian Society for Trenchless Technology, Finn Jenssen og Lars Wermskog, tilstede. Begge understreker den store innsatsen Nordby har gjort i disse faglige fora. I Rørinspeksjon Norge var Nordby en av stifterne for drøyt 20 år siden, og Nordby har satt tydelige fotavtrykk i begge foreningene. -Nordby har en unik glød og han hever seg over egne interesser. Han har sett at det som tjener RIN og SSTT også tjener Olimb, sier Jenssen. Jenssen gikk så langt som å karakterisere Nordby som en ledestjerne i RIN-sammenheng. -Han er en solid formidler av VA-faget, og jeg er stolt over å kjenne denne mannen, sier Jenssen. Nordby sa selv at det er hyggelig å bli satt pris på, både med medalje, bloms ter og andre gaver i tillegg til gode og velmente honnørord under en hyggelig fest på nye Støtvig Hotell i hjembygda Larkollen. GS HVERDANE HELTE 130 medarbeidere med ulik bakgrunn og ulike oppgaver, men med et felles mål om en trygg og god arbeidsplass og en solid innsats for et best mulig vannmiljø. Dette er en serie med korte møter med selskapenes hverdagshelter. TORGEIR GILLEBO er 45 år, bosatt i Saltnes i Råde kommune, er gift og har to jenter. Han begynte hos Olimb i august i fjor som anleggsleder i rørfornyingsavdelingen med fokus på privatmarkedet med stikkledninger. Torgeir har fagbrev som forskaling snekker fra Teknisk Fagskole bygg og anlegg. -Etter 25 år i betongbransjen trengte jeg en forandring, og siden jeg kommer fra Råde kjente jeg godt til Olimb. -Det jeg liker best i jobben min er den store variasjonen i arbeidsoppgaver. Nå er jo jeg ny i bransjen, så det har vært en bratt lærekurve. Det er mange på denne avdelingen som har veldig mye erfaring. -Hva gjør deg stolt over å jobbe hos Olimb? Jeg blir stolt når jeg snakker med kunder som har et forhold til Olimb gjennom mange år. Folk føler seg trygge når de ser at Olimbs folk er i aktivitet. Olimb har et godt ord på seg og det blir morsomt å bidra til at dette inntrykket holder stand. Mange har vært i denne bedriften i mange år, og det er jo et godt signal på at ting fungerer bra. ERIK JØRGENSEN er 39 år, bosatt i Råde, er samboer og har to barn. Han har jobbet hos Olimb siden 2006, og er i dag anleggsleder i rørfornyingsavdelingen for offentlig sektor og industri, en jobb han trives godt i. Erik har landbruksutdanning fra høyskole og har også rådgivning som tilleggsutdanning. -En god bonde kan brukes til alt, slår han fast med et smil. Etter utdannelsen reiste Erik og samboeren til Sykkylven der de forpaktet et melkeproduksjonsbruk. Det var spennende, men lengselen tilbake til Råde og familien ble stor. -Vi kjente Olimb-selskapet godt, og jeg ble anbefalt å søke jobb her da vi kom hjem igjen. Etter sju år som operatør på TV-bil fikk Erik tilbud om å bli anleggsleder i rørfornyingsavdelingen. -Jobben er å sørge for best mulig organisering av de ulike operatørlagene som er ute på jobb. Det er alltid et puslespill å få alt til å gå opp med mannskap og utstyr, forteller han. -Jeg trives godt og er stolt over lojaliteten mellom medarbeiderne og forholdet til ledelsen. Alle har et felles mål om å løse oppdragene på en best mulig måte. Det er jeg stolt over, sier Erik Jørgensen. CHRISTIAN BARNEKOW er 28 år, bosatt i Västmanland i Sverige og er arbeidsleder for Olimbs datterselskap i Sverige, Oliner System AB. Her leder han et serviceteam som først og fremst jobber i Stockholmsområdet. Christian er samboer med Lotta og har to barn og en hund hjemme. Christian kom til Olimb og Norge i 2008 da det var nedgangstider i byggebransjen i Sverige. Christian er en praktiker som er selvlært på det meste. Han liker utfordringene som møter ham i jobben og setter sin ære i å levere kundene høy kvalitet i arbeidet han utfører. -Er det noe du savner i arbeidsmiljøet eller noe som kunne gjøre deg og firmaet enda bedre? Det er et stort og vanskelig spørsmål. Det finnes alltid plass for utvikling og forbedring. Det handler om å se på jobben sin utenfra og analysere ut ifra det. En god opplevelse på jobb som du gjerne vil dele med oss andre? For noen måneder siden satte vårt kamera med roterende hode seg fast i et hull bare minutter før vi skulle montere en 45 meter lang strømpe i dimensjon på 225 mm. Kameraet er dyrt og det er også foringen. Etter mye og rask kreativ tankevirksomhet av oss alle, fikk vi løs kameraet og jobben kunne fortsette utover natten. Det var en svært god følelse da kameraet kom uskadd ut av røret. REHAB 1-2015 41 UTLAND Stig Nygaard (t.v), sto for installasjonen i Märsta sammen med tekniker Christoffer Carlsèn. SATSER PÅ FORNYING AV FJERNVARMERØR I SVERIGE Olimb og Oliner System AB er i gang med et spennene pilotprosjekt med fornying av fjernvarme rør i Märsta utenfor Stockholm. Det første prosjektet ble utført i november i fjor. Fortum er ledningseiere, RagnSells har renset røret og Olimb/Oliner System har fornyet med sin egen liner. Røret i denne testen er av stål og har en diameter på 100 mm. Strekningen er 70 meter og både tur- og returrør er fornyet. Dermed er det en fornying på totalt 140 meter, ifølge markedssjef Val Sibbern. -Vi har benyttet vevd strømpe sammen med en silikonslange og limstoff for vedheft. Basert på erfaring med vedheft og elastisitet mellom epoxy / polymere og stål, mener vi at silikon er en bedre løsning enn epoxy. Silikon tåler opp til 260 grader og de dimensjoner vi her fornyer tåler 20 bars trykk. Videre er det store temperaturvariasjoner i et fjernvarmerør og det blir viktig at vi kan kompensere for rørets bevegelser – både i dimensjon og lengde, forklarer Rolf Dalby, med ansvar for produktutvikling innen vann og avløp for Olimb og Oliner System AB. 42 Påkobling av stikk og nye rør -Et viktig poeng er at det kan åpnes inn til påkoblinger uten oppgraving. Vedheft til ytterrøret gjør at det kan freses hull til stikk. Denne teknikken bygger i stor grad på vår erfaring fra vår egen vannledning, D.W.Liner, sier Dalby videre. Testperioden fra november og gjennom vinteren har fungert slik Olimbs produkt utviklere har forventet. Senere i vår vil det bli tatt flere prøver som sammen med måleresultatene fra vinteren vil vise hvordan Olimb og Oliner System skal gå videre for å kommersialisere dette produktet. Det kan for eksempel bety flere dimensjoner og en effektiv måte å produsere selve foringen på. At fjernvarmenettet trenger å fornyes er en kjensgjerning. Stor gevinst Det ligger store kostnadsbesparinger ved rørfornying framfor oppgraving og erstatning av eksisterende rør. Det er mange dårlige rør og de ligger ofte i områder der graving er lite egnet og lite miljøvennlig, mener markedssjef Val Sibbern. -Vårt samarbeid med Fortum og RagnSells må betegnes som svært godt, og de små nyhetsdrypp vi har lekket, har blitt fanget opp av sentrale personer i svensk energidistribusjon. Framtiden for rørfornying av fjernvarmerør er derfor spennende når vi nå har fått en foreløpig bekreftelse på at vårt materiell og vår metode fungerer slik vi hadde håpet. Nå er det ikke lenger kun teori, men et nytt og viktig forretningsområde for Olimb og Oliner System, konkluderer Val Sibbern. OLINER SYSTEM AB MED NY AVDELING I NORD-SVERIGE Oliner System AB i Sverige utvider sin virksomhet og har nå startet en avdeling i Norrfjärden, i Piteå kommune. Piteå har nærmere 41.000 innbyggere og ligger i det sør-østlige hjørnet av det svenske fylket Norrbottens län i landskapet Norrbotten. -Det synes vi er bra og det er nettopp derfor vi har vært veldig selektive og brukt tid på å velge hvilket system vi skal jobbe med. Man må huske at det er et håndverk og at det kreves utdannelse og trening før man gir seg i kast med å fornye rør. Vi har alle vært på utdannelse hos våre kolleger i Västerås, der undervisningen ble ledet av blant andre Oliner Systems driftssjef Micke Bäckström og Kjell Aldar fra morselskapet Olimb i Norge. Dette har tatt mye tid men vi ser at det ikke finnes snarveier i denne bransjen. I begynnelsen av mars ble de første oppdragene gjennomført i den nye avdelingen i Piteå. I oppstartsfasen får Oliner system Nord AB hjelp av blant annet Fredrik Liljenberg fra Olimb Rørfornying i Råde og Christian Barnekow fra Oliner System i Västerås. De er blant bransjens mest erfarne rørfornyere i Skandinavia. -Det føles trygt å vite at vi har tilgang til slike ressurser, sier Martin Lindholm. De første jobbene er i private boliger, både innendørs og bunn-/stikkledninger. I disse tilfellene spenner dimensjonene fra 70 til 150 mm, men andre oppgaver med andre dimensjoner ligger allerede i «pipen». Operatørene (fra venstre) Rasmus Blom, Johan Andersson og Jessica Brännvall klare for oppdrag for Oliner System Nord AB i Piteå. OLINER SYSTEM PÅ JOBB I GÖTEBORG Oliner System har utført sin første jobb i Göteborg. Arbeidet ble utført for borettslaget NOL nr.5. Daglig leder i Oliner System AB, Emelie Olsson, forteller at det var bunn- og stikkledninger med dimensjoner på 100 og 150 mm som ble rørfornyet. Som vanlig ved denne typen oppdrag ble det etablert et midlertidig vannog avløpssystem mens rørfornyingen ble utført. -Dette blir gjort for at beboerne skal kunne bruke vann og avløp som vanlig gjennom hele tiden vi jobber, forteller Emelie, som selv er fra Stenungsund rett nord for Göteborg. -En av de store fordelene ved å velge rørfornying er jo nettopp at hverdagen skal forløpe så normalt som mulig for beboerne der vi jobber. Det gjorde den, og samarbeidet med borettslaget og med konsulent for oppdraget, Juhani Timonen, gikk helt problemfritt. Vi er ekstra fornøyd med at tidsplanen for prosjektet holdt med god margin, forteller hun. Oliner System, med hovedkontor i Västerås, halvannen times kjøring fra Stockholm. Det forhindrer ikke at selskapet gjerne tar oppdrag på vestkysten av Sverige. -Gøteborg ligger innen naturlig radius både for oss og for vårt morselskap Olimb i Østfold. Det blir helt klart mer jobb i Göteborgsområdet i 2015, sier Emelie. REHAB 1-2015 43 UTLAND Det er Martin Lindholm, Dick Johansson og Jonas Johansson som sammen med to nyansatte operatører utgjør Oliner Systen Nord AB. Martin driver også rørinspeksjonsfirmaet MLR Entreprenad og Dick og Jonas har sitt VVS-firma Thelins rör. -Vi har lenge ønsket å starte med rørfornying som en utvidelse av vår virksomhet og har derfor lett etter produkter og metoder som holder det nivået som kreves. Vi har søkt på nett, på messer og i fagpresse og fattet interesse for Oliner System. Vi ble godt mottatt da vi opprettet kontakt med hovedkontoret i Västerås, forteller Martin Lindholm til Rehab Nytt. -Vårt klima og vår geografiske beliggenhet krever en del både av produkter og leveransesikkerhet. Siden vi har erfaring fra nærliggende bransjer vet vi hvilke krav kundene stiller. Derfor er vi også svært bevisst på hvem vi ønsker å samarbeide med, sier han videre. Lindholm og hans kolleger i NordSverige vet at behovet av rørfornying er stort og at kundenes krav til produkter, metoder og utførelse har øket de siste årene. Daglig leder i Oliner System AB, Emelie Olsson, tar gjerne på seg oppdrag i Gøteborg-distriktet. UTLAND Jonathan Lindenburg, CEO i det nyetablerte selskapet Oliner System Nederland, ser lyst på fremtiden for rørfornying i Nederland. OLINER SYSTEM KLAR FOR NEDERLAND Oliner System International sin overordnede strategi er å gjennomføre et antall internasjonale etableringer hvert år. I tillegg til omtalte etablering i Nord Sverige har selskapet i 2014 lykkes med å etablere et selskap i Nederland med hovedsete utenfor Amsterdam. Jonathan Lindenburg, CEO i det nyetablerte selskapet Oliner System Nederland, ser lyst på fremtiden for rørfornying i Nederland. -Gjennom min siste jobb og seks år som salgssjef i Insituform , der jeg arbeidet primært mot det kommunale markedet i Nederland, har jeg lært mye om denne bransjen. 44 Oliner System har svært gode, tekniske og markedsmessige løsninger til et marked som på langt nær er så utviklet som det er på større dimensjoner i det kommunale markedet. Med det fundamentet Oliner System representerer for mindre dimensjoner og industriell og privat kjøpegruppe, er jeg overbevist om at det er mulig å bygge en sunn virksomhet på lik linje med det Oliner System har gjort i andre, internasjonale markeder, sier Lindenburg. Jonathan Lindenburg er i tillegg representant for FibrWrap, som har gode løsninger for punktreparasjoner av alt fra rør til komplekse brokonstruksjoner. Kontrakten signert under industrimesse i Rotterdam tidligere i år. Jonathan Lindenburg (t.v) og CEO i Oliner System International, Stian Tolnæs t.h. -Gjennom nettverket som åpnes gjennom vårt FibreWrap produkt vil vi få tilgang til mye potensielt arbeide også for Oliner System. Totalt sett vil jeg med Oliner System kunne bygge en portefølje der jeg kan tilby rehabiliterings løsninger for et stort spekter av behov, sier han videre. Rett person på rett sted Med den bakgrunn Jonathan Lindeburg representerer er den Nederlandske etableringen nærmest å betrakte som ideell. Utfordringen med å gjøre internasjonale etableringer er å finne den rette personen med den rette bakgrunnen, sier CEO for Oliner System Internaional, Stian Tolnæs. -Når en i tillegg kan finne en som er så fremoverlent og operativ som Jonathan er løsningen nesten optimal. For alle våre internasjonale etableringer har vi et langsiktig perspektiv. Så også for Nederland. Nederland er svært strategisk plassert i Europa og kan således også være et springbrett for videre etableringer, for eksempel i Belgia, der Nederland og Jonathan allerede har gode relasjoner. Kontrakten mellom Oliner System International og Oliner System Nederland ble underskrevet i forbindelse med en industrimesse i Rotterdam i begynnelsen av 2015. På messen ble det knyttet kontakter som gjorde at det allerede er sendt ut flere tilbud på potensielle jobber. -Vi regner med å være operative med nødvendig utstyr i begynnelsen av 2. halvår i år, sier Tolnæs. Det er viktig at de personer som skal arbeide med systemet lokalt får tilstrekkelig og god opplæring. Dette gjennomfører vi ved en kombinasjon av opplæring i Norge og i Nederland. CEO i Olimb Group, Carl Christian Sibbern understreker overfor Rehab Nytt at Oliner System er tuftet på teknologi og løsninger som stammer fra selskapets majoritetseier Olimb Group. -Formålet med den internasjonale opp-skaleringen er å kapitalisere på de erfaringer og den utvikling vi har fra Norge. Olimb som gruppe vil også kunne dra fordel av de erfaringer som gjøres internasjonalt der det er andre aktører som opererer og andre konkurranse situasjoner som gjelder. Alt i alt vil dette ruste oss ikke bare som en internasjonal aktør, men også gjøre oss skjerpet og mer konkurransedyktig nasjonalt, sier Sibbern, som gir honnør til Stian Tolnæs for den jobben som så langt er gjennomført i Nederland. REHAB 1-2015 45 INNSPILL «GIØR RÆT – FRYGT INGEN» Alle ønsker et godt omdømme, ingen ønsker avvik. Er det så enkelt i 2015? Oppfølging av kontrakter kan kreve mye tid og mye energi for både profesjonelle og noe mindre profesjonelle entreprenører og ulike typer kunder i anleggs- og byggebransjen. Dette gjelder spesielt avvik og endringer. AV CARL CHRISTIAN SIBBERN CEO, OLIMB GROUP Det er et gjennomgående ønske hos bestiller og leverandør at jobbene er gjensidig godt nok prosjektert og dermed forutsigbare nok til at tilbud kan oppfattes «med to streker under». Entreprenørene ønsker ikke å prise inn så mye risiko at de ikke er konkurransedyktige. Videre er konsulenter og bestillere på sin side avhengig av at prosjektene er økonomisk optimalisert og de er sjelden eller aldri interessert i å betale for unødig risiko. Entreprenørene på sin side ønsker å benytte leveransen som referanse på neste oppdrag for samme kunde. Konsulentene ønsker å vise ledningseier hvor mye bedre økonomi prosjektet får gjennom stram styring og minimering av blant annet avvik. Ukjente forhold Prosjekter inneholder ofte ukjente forhold eller «oppdukkende vanskeligheter», gjerne fordi bestillerkompetansen og/ eller prosjekteringen er mangelfull. Takket være våre nasjonale innkjøps regler kan seriøse entreprenører sjelden velge å sikre omdømmet gjennom å prise inn all risiko i en entreprise. Svært ofte er det mangelfulle bestillinger som skal prises for oppdrag der det kan dukke opp uforutsigbare hendelser. I Olimb og Rørfornying Norge er vi godt kjent med at våre bestillingsdokumenter blir brukt som mal for ganske mange aktører i bransjen. Det lever vi godt med. De som kopierer blir aldri så gode som originalen. Like fullt kan nevnes et eksempel på en «uting» innen NoDig som vi har tatt hensyn til, nemlig eierforholdet til grunn og ledninger: Dersom for eksempel en graventreprenør støter på fjell, er det de færreste prosjekteiere/ -konsulenter som stusser på en avviksmelding. Dersom dette skjer to meter 46 under bakken ved styrt boring blir det ofte en diskusjon. Det er ikke rimelig. Eierforhold til ledningene Det samme gjelder eierforholdet til eksisterende ledninger ved rørfornying: Entreprenøren skal ta ansvar for egne produkter, men skaper fort et dårlig rykte for bransjen ved å ta ansvar for eksisterende rør/ledninger som i utgangspunktet ikke egner seg for rørfornying. Når vi og medlemmer av Rørfornying Norge av og til blir utsatt for argumenter i forbindelse med avvik, ønsker jeg stadig oftere å benytte artilleristenes kamprop; «Giør Ræt – Frygt Ingen». Dette kampropet passer nok bedre inn i en militær kontekst enn når en lokal entreprenør ønsker å formidle urimelighet og er redd for at eget omdømme skal skades dersom de ikke umiddelbart føyer seg. Konsulentenes ansvar Konsulentbransjen er slik sett et generelt eksempel på en faktor som urettmessig kan påvirke aktørenes omdømme. Spesielt må konsulent husene ta et vesentlig ansvar for hvorvidt ledningseiere og entreprenører blir villedet eller veiledet når prosjekter skal gjennomføres. De må rett og slett øke sin kompetanse og samtidig være tydeligere på sine egne svakheter når de påtar seg oppdrag for lednings- og grunneiere. Vår erfaring er at profesjonelle prosjekt ledere som forholder seg juridisk korrekt til kontrakt og inngåtte avtaler, er tydelige på egne svakheter. De er også i stand til å ta faglig relevante diskusjoner og bidrar dermed til at vi som aktører styrker vårt omdømme. Den samme erfaringen har vi ofte også i direkte kontakt med kunder der historien og tidligere leverte arbeider er bevis for den nødvendige tilliten som må finnes mellom bestiller og leverandør. Vi har alle et felles ansvar for å øke forutsigbarhet og minimere avvik. Dette angår hele prosjektet fra innkjøp til ferdig levert. Dersom legitime avvik oppstår skal disse realitetsbehandles uten at det skal skade en av partenes omdømme. Av hensyn til nødvendige framtidige kvalitetsleveranser i et aldrende ledningsnett sier jeg det likevel: «Giør Ræt – Frygt Ingen». SPENNENDE NODIGSAMLING I MALMØ Det er knyttet stor spenning til Nordens største konferanse innen NoDig. 23-24. april samles medlemmene i foreningen Scandinavian Society for Trenchless Technology i Malmø. Trolig går det mot organisatoriske endringer av det skandinaviske NoDigsamarbeidet. Den danske arbeidsgruppa i SSTT har et ønske om tettere kontakt opp mot Danva, Vandsektorens bransjeorganisasjon i Danmark og vil dermed forlate dagens SSTT. De svenske medlemmene ønsker et tilsvarende nært / godt forhold til Svensk Vatten, men ser også nytten av et frittstående SSTT som samler alle ledningseiere, konsulenter og entreprenører. I Norge er SSTT i god dialog med Norsk Vann og Rørinspeksjon Norge, men har ikke kommet til en konklusjon om samarbeidsform. i faglige spørsmål. Mange SSTT medlemmer ønsker tilnærming til de nasjonale vannforvaltningene. Det er også et ønske å videreføre de erfaringer og kompetanse som er samlet i den innovative foreningen. Arbeidet med en ny skandinavisk håndbok for NoDig stoppet opp på grunn av intern faglig uenighet. Så langt har det ikke vært mulig å komme fram til en felles skandinavisk tekst. Kommuner, entreprenører, leverandører, vannverk og rådgivende VA-ingeniører utgjør foreningen SSTT. Totalt har foreningen 732 medlemmer, fordelt på 392 i Sverige, 219 i Danmark og 121 i Norge. Den norske arbeidsgruppa arrangerer båttur til København, med buss videre til Malmø. Under overfarten blir det faglig treff der samarbeidet i Norge og Skandinavia står på dagsorden. Det blir oppdatering på flere NoDig prosjekter og også faglige innspill om blant annet strømpeinstallasjoner på vannledninger. Fristen for påmelding til båtturen er allerede gått ut. Brytningstid Når foreningen nå er i en brytningstid har det sin bakgrunn i ulike oppfatninger Konferansen i Malmø er ventet å samle om lag 250 deltakere fra de tre medlemslandene i tillegg Vi er Rørfornying Norge Høytrykksteknikk AS Tlf 75 56 2210 www.hoytrykksteknikk.com Olimb Rørfornying AS Hovedkontor, Råde Tlf 69 28 17 00 www.olimb.no Septikservice AS Tankrenovasjon AS Tlf 38 00 04 90 www.septikservice.no Olimb Rørfornying AS Avd. Midt Norge Tlf 928 90 010 www.olimb.no Olimb Rørfornying Rogaland AS Tlf 955 58 946 www.olimb.no Ringerike Septikservice AS Tlf 32 17 13 90 www.ringerike-septikservice.no Flagstad AS Tlf 62 59 11 00 www.flagstad-as.no Nytt Rør AS Tlf 97 00 48 66 www.nyttror.no En rekke NoDig aktører stiller ut også under årets SSTT-samling i Malmø 23-24. april. til observatører fra andre europeiske land. Det faglige programmet under overskriften «Schaktfritt förstås!» har både bredde og vidde. Her blir innovative prosjekter og nyvinninger innen NoDig presentert. En rekke aktører i bransjen deltar i utstillingsområdet ved Scandic Hotell Triangeln. Årets NoDig prosjekter skal kåres og i år arrangeres også en praktisk NoDig konkurranse. Et innblikk i NoDig metoder i USA står også på programmet. Hele programmet finner du på sstt.no. Utland Oliner System Sverige Brandthovdagatan 17 A, 721 35 Västerås, Sverige Tlf 0046 (0)21-621 00 www.olinersystem.se Oliner System Canada 230 Regional Road 20 Hannon, Ontario L0R 2A0, Canada Tlf 001 905-481-2458 www.olinersystem.ca Oliner System Island Gylfaflöt 13, 112 Reykjavík, Island Tlf 00354 8480900 / 8410001 www.olinersystem.is Oliner System Nederland B.V. Oostwijkstraat 15, 8331EA Steenwijk, Nederland Tlf 0521854780 www.olinerystem.com Ingen grunn til omkjøring Olimb er landets fremste spesialist på fornyelse av rør. Der andre graver og setter opp omkjøringsskilt går vi under bakken. Det kalles NoDig. Livet går som normalt på overflaten, men under bakken fornyer vi rør eller etablerer nye traseer for rør og kabler. Vi bruker ikke penger på trafikkskilter og omdirigering. God tur videre! MÅL START www.olimb.no
© Copyright 2024