REHAB_1_2014_web

REHAB
Nr. 1 2014
SLUTT PÅ
GRAVING
OVER
VEIENE?
TØRKETIDEN FORBI
I FROGNERPARKEN
PÅ JAKT ETTER DE
BESTE LØSNINGENE
REKRUTTERER
I BARNEHAGENE
JOBBER FRAM VA-FAGET
SSTT FEIRER 25 I KØBENHAVN
Leder
Av Tor-Erik Olimb
Styreleder Olimb Group og
daglig leder Olimb Anlegg
Best på vanskelige
prosjekter
Olimb har alltid vært på jakt etter nye
produkter og nye metoder for å redusere
behovet for graving eller riving. Jeg konstaterer at vi har dyktige medarbeidere
som lever opp til de krav som stilles. Vi
innrømmer gjerne at vi ønsker å være
«flinkest i klassen». På den annen side
kan vi for eksempel ikke ta ansvar for
dårlige grunnundersøkelser eller ledningers tilstand, men vi gjør alltid vårt
ytterste for å foreslå de beste og mest
langsiktige løsningene.
Etter hvert som jeg beveger meg inn
blant seniorene i bransjen vil jeg derfor
benytte anledningen til å minne oss alle
om noe som kan bli svært viktig spesielt
for offentlige prosjekter:
Dersom den profesjonalisering som
foregår på overordnet prosjektledelse
medfører at lokal og praktisk kjennskap
til forutsetningene flyttes vekk fra
ledningseier, mener jeg dette kan føre til
dårligere økonomi for selve prosjektet og
for samfunnet totalt sett.
Olimb er i dag en foretrukket leverandør
på vanskelige prosjekter, og eksempler
på dette finnes også i dette nummeret
av Rehab Nytt. Denne statusen har en
sammenheng med at vi har kommet
med stadig oppdaterte løsninger de siste
40 årene.
Vi har vært åpne på kostnadsparametere
som vi mener er viktige for våre kunder,
det være seg nivå på bestiller- og/eller
utførerkompetanse, produkters levetid
og uhensiktsmessige utvalgskriterier for
anbud, for å nevne noe.
Jeg sier ikke at det nødvendigvis er slik,
men det er viktig at ledningseiere vurderer kost/nytte ved å fjerne egen kjennskap
til grunnforhold og rør ved anbuds­
utforming og prosjektgjennomføring.
Vi i Olimb er ikke tilhengere av at det fester seg en kultur der endringsmeldinger
blir allment akseptert som styrende for
økonomien i offentlige NoDig prosjekter.
Det finnes flere eksempler i dette bladet
på hvor viktig det er at ledningseieren
faktisk eier – og kjenner – sine grunn­
forhold, traseér og ledninger.
REHAB nytt
Når det er sagt, kjenner vi godt til
utfordringene som våre VA-kunder i
norske kommuner sliter med; Vi vet
at det er rekrutteringsproblemer og
at praktisk kunnskap forsvinner. Vi
vet at det mangler ingeniører i 4 av 10
ingeniørstillinger i kommunene. Likevel
vil vi minne om at totalkostnaden
for offentlige VA prosjekter er mest
forutsigbar og endringsordrene færre
når etterspørselen er basert på god
kunnskap om egen eiendom. Der de
kjenner sine rør, dimensjoner, traseer,
topografi, geologi og historikk blir
samarbeidet med entreprenørens
anleggsledere ofte optimal. På slike
prosjekter bør entreprenøren i stor grad
kunne levere forutsigbart. Vi ønsker
at slike praktiske forhold også blir
ivaretatt i de pågående debatter og i de
ulike NoDig arenaer.
Utgis av Olimb Group i samarbeid med Rørfornying Norge.
Nr. 1 2014 – 27. årgang
Redaksjon:
2
Ansvarlig redaktør:
Carl Christian Sibbern
Telefon: 69 28 17 00
www.olimb.no
Daglig leder Olimb offshore:
Peer-Christian Nordby
Telefon: 69 28 17 00
www.olimb.no
Redaktør:
Odd Borgestrand
Telefon: 906 20 028
www.borgmedier.no
Markedssjef:
Val Sibbern
Telefon: 69 28 17 00
www.olimb.no
Driftssjef:
Øystein Olimb
Telefon: 69 28 17 00
www.olimb.no
Grafisk produksjon:
07 Moss
Trykk:
07 Media - 07.no
Opplag: 8.400
To utgaver pr. år
Les på nett:
Olimb framfører nye ledninger under riksveien gjennom Råde sentrum uten å påvirke trafikkavviklingen.
Under
lupen
Graving siste
alternativ over vei?
Nytt regelverk om ledninger i offentlig veg er nå på plass, og Vegmyndigheten kan kreve at
kryssing av en veg med ledninger, rør eller kabler, skal utføres med boring eller pressing av rør.
Det betyr at boring eller pressing skal være førstevalget etter det nye regelverket.
Prosjektleder i Olimb Anlegg AS, Arne
Valle, mener det nye regelverket er viktig
for å ivareta og forbedre denne delen av
norsk infrastruktur.
Han merker seg med stor interesse at
dersom ledningseier mener at boring/
pressing ikke er gjennomførbart av
tekniske årsaker, skal han skriftlig
begrunne og dokumentere dette.
-Utfordringen er nå å gjøre de gravefrie
metodene kjent hos ledningseiere som
altså skriftlig skal begrunne hvorfor
boring eller pressing eventuelt ikke er
gjennomførbart, sier Arne Valle.
Lang dags ferd
Samferdselsdepartementet er kommet
i mål med å utarbeide bestemmelser til
vegloven § 32 om ledninger i offentlig
veg. Det nye regelverket ble fastsatt
8.oktober 2013 og består av Forskrift om
saksbehandling og ansvar ved legging og
flytting av ledninger over, under og langs
offentlig veg og en veileder om ledninger
i riksvei.
Forskriften gjelder all offentlig
veg; både riksveger, fylkesveger og
kommunale veger, mens veilederen
gjelder kun riksveger. Samtidig har
departementet bedt Kommunenes
Sentralforbund ta ansvar for å utgi en
egen veileder for kommunal og fylkeskommunal veg.
rehab 1-2014
3
Det første høringsbrevet om saken ble
sendt ut allerede i 2007, og dermed har
det tatt seks år å få de nye bestemmelsene på plass. Likevel er det en lang vei
å gå i kompetanseheving for de som skal
anvende loven, mener Arne Valle.
Forskriften
skal sikre et ensartet og landsdekkende
regelverk og øke graden av forut­
beregnelighet. Det overordnede formålet
med vegen er å sikre framkommelighet
på en trygg måte. For å ivareta andre
samfunnsinteresser kan veggrunnen
nyttes som framføringstrasé for annen
infrastruktur. Ved framføring av annen
infrastruktur i veggrunnen skal det tas
hensyn til vegens tilstand og kvalitet.
Veilederen skal danne grunnlag for alle
som planlegger, dimensjonerer, bygger
og vedlikeholder ledningsanlegg over,
under og langs eksisterende riksveg.
Ensartet regelverk
Arne Valle mener det er viktig med
et ensartet og landsdekkende regelverk. For Olimb Anlegg handler dette
om forutsigbarhet blant annet ved
anbudsregning.
-Når vi får et anbudsdokument der
boring eller trykking er beskrevet som
metode så bør vi nå kunne forholde
oss til at dette også blir en realitet når
jobben skal utføres. Vi har i en årrekke
opplevd at selv om konsulentene har
beskrevet eksempelvis boring så har
det likevel endt opp med full oppgraving
av traseer. De nye bestemmelsene bør
gi en klar dreining mot mindre graving,
mener Valle.
-Graving med påfølgende etterarbeid er
alltid til hinder for trafikkavvikling. Ofte
blir det setningsskader og nye runder
med anleggsvirksomhet. Opparbeidelse
av omkjøringsveier og trafikkdirigering
hører også med i samfunnsregnskapet,
mener Arne Valle.
-Det er selvsagt en forskjell mellom
en stor riksvei og en kommunal vei
med lite trafikk, men vi mener det
er viktig at ledningseier nå stiller
spørsmål ved om graving virkelig er
nødvendig. Med den nye forskriften skal
det altså skriftlig både begrunnes og
dokumenteres at boring eller pressing
ikke er gjennomførbart. Derfor er det
viktig med kompetanseheving både blant
rådgivende ingeniører og ledningseiere,
sier Valle videre.
Bukken og havresekken
-Det problematiske her er at
4
-Boring eller rørpressing er førstevalget ved framføring av rør i eller under vei, slår
prosjektleder i Olimb Anlegg AS, Arne Valle, fast.
ledningseier i de fleste tilfeller er
enten Stat eller kommune, og opptrer
dermed som veimyndighet for graving
eller boring under vei. Det er samme
myndighet som også eier prosjektet og
som dekker kostnadene.
Dersom prisen på boring synes kostbart,
har ledningseier fram til i dag valgt
graving.
Det kommer ikke tydelig nok fram at
en borejobb alltid inneholder et reelt
totalbeløp. Reasfaltering eller setnings­
skader eksisterer ikke som skjulte
tillegg hos en NoDig entreprenør,
mener Valle.
Samarbeid
Han håper kommende prosjekter i langt
mindre grad ender opp med graving når
boring eller rørtrykking er anbefalt fra
rådgivende konsulentselskap.
-En graveentreprenør vil alltid bestrebe
seg på å utføre så stor andel av
prosjektet som mulig med egne folk
og eget utstyr framfor å sette deler
bort til en NoDig-entreprenør. Det er
forståelig, men like fullt ikke i samsvar
med regelverket, og her må vi som er
entreprenører finne en samarbeidsform
som munner ut i vinn-vinn situasjon
både for oppdragsgiver og for samfunnet
generelt, sier Arne Valle.
Han kan vise til spennende og innovative
oppdrag under Riksvei 22 på Fetsund,
der Olimb Anlegg nå utfører en rekke
boreoppdrag for Sarpsborg Park og
Anlegg. Denne riksveien er sterkt
trafikk­belastet, men trafikken går tilnærmet helt som normalt i anleggsperioden,
understreker Valle.
Han mener det er uhyre viktig at med­
arbeidere som skal håndtere grave­
meldinger også må kjenne til alternative
løsninger, som etter den nye veilederen
altså skal være førstevalget.
-Vi opplever at veiforvalteren har liten
eller ingen kunnskap om boring, og
har heller ikke hatt noen tanker om å
skaffe seg denne kompetansen. Da må vi
sammen med andre aktører sørge for at
informasjon blir lett tilgjengelig.
Det kan alltid bores. Teknologien er på
plass, men det er viljen og kompetansen
som ofte er et hinder.
Førstevalg falt i grus
I en større by på Østlandet fremføres
det i disse dager fjernvarmerør. Olimb
Anlegg la inn tilbud på boring under
innfartsveien til byen, som er en fire
felts vei. Prosjektet var godt egnet for
boring, men entreprenøren overbeviste
veiforvalteren om at graving var både det
mest fornuftige og det rimeligste.
-«Det gikk jo ikke med noe annet», sa
myndighetspersonen i kommunen da
Olimb ba om en tilbakemelding på sitt
tilbud.
Intensjonen til veimyndighetene om at
førstevalget er boring eller rørtrykking
falt bokstavelig talt i grus.
Under
lupen
Vegvesenet åpen for
utprøving AV nye
«gravefrie» metoder
Selv om det var Samferdselsministeren som la fram den nye forskriften om ledninger i offentlig
veg i oktober i fjor, så er det sjefingeniør Kjersti Billehaug ved Statens vegvesen, Vegdirektoratet,
som har ledet arbeidet med både forskrift og veileder.
Ikke direkte gravefritt på Fylkesvei 165 gjennom Slemmestad i Akershus. (Illustrasjonsfoto)
rehab 1-2014
5
Til Rehab Nytt sier hun at Vegdirektoratet
forventer at det finnes god kompetanse
både hos ledningseier, entreprenører, og
hos Statens vegvesen når det gjelder å
ta i bruk boring og rørpressing og annen
ny teknologi. Billehaug forventer også
god dialog mellom partene, og at dette
vil være tilstrekkelig for å finne de beste
løsningene i forbindelse med framføring
av infrastruktur tilknyttet vegsystemet
i Norge.
vil naturlig nok bli vurdert annerledes
ved kryssing av E6 nord for Oslo enn for
en lavtrafikkert riksveg med akseptable
omkjøringsveger. Forholdene i grunnen
under vegen vil også ha betydning for
valg av «gravemetode».
Billehaug foretrakk å få våre spørsmål
skriftlig og dermed gjengir vi videre våre
spørsmål og hennes svar:
Rehab Nytt: En grave-entreprenør vil
jo aller helst ha jobben selv og dermed
foreta graving framfor å sette dette bort til
en underentreprenør som er ekspert på
boring eller pressing?
Billehaug: Om det må bores eller kan
graves må være avklart som et vilkår når
det gis tillatelse til å krysse en veg. På
samme måte som for andre jobber må
den som kjøper skaffe seg best mulig
informasjon om markedet.
Sjefingeniør ved Statens Vegvesen,
Vegdirektoratet, Kjersti Billehaug, har ledet
arbeidet med ny forskrift og veileder for rør
i vei.
I veilederen til den nye forskriften heter
det altså at Vegmyndigheten kan kreve
at kryssing av en veg med ledninger eller
kabler, skal utføres med boring eller
pressing av rør. Dersom ledningseier
mener at boring/pressing ikke er gjennomførbart av tekniske årsaker, skal han
skriftlig begrunne og dokumentere dette.
Spørsmålet til Billehaug blir dermed om
boring eller pressing av rør skal være
førstevalget for å minimalisere ulempene
for trafikk og miljø?
-Det vil være avhengig av forholdene på
stedet, svarer Billehaug og fortsetter:
Boring eller pressing av rør er mest
aktuelt ved kryssing av riksveg og
ulempene ved en trafikkomlegging og
kostnadene i vid forstand må vurderes.
Behovet for pressing eller boring av rør
6
Veilederen gjelder foreløpig riksveier, og
omtaler her ny kunnskap og teknologi.
Det heter at den enkelte vegmyndighet
selv må gjøre egen vurdering av kravene
til overdekning og hvilke metoder som
bør benyttes for å legge rør/ledninger i
den aktuelle vegen. I vurderingen skal
også andre samfunnsinteresser inngå.
Kravene i denne veilederen er ikke til
hinder for at ny kunnskap og teknologi
tas i bruk der det er egnet og ivaretar
de krav som stilles, heter det i et av
punktene.
Rehab Nytt: Gravefrie metoder (NoDig)
er benyttet de siste 40 årene i Norge, men
det er få entreprenører som har spesialisert seg på disse metodene.
Når veilederen omtaler ny kunnskap og
teknologi, hva tenker dere da spesielt på.
Handler det her om boring, rørtrykking,
mikrotunellering og styrt boring nettopp
for å redusere behovet for og ulempene
ved oppgraving der dette kan unngås?
Billehaug: Veilederen er nok utformet
slik den er for å kunne håndtere det som
måtte komme av nye metoder, mer for
å være åpen enn for å ivareta en enkelt
metode. Statens Vegvesen vil være åpen
for utprøving av nye «gravefrie» metoder,
f.eks ved å gjennomføre prøveprosjekt i
samarbeid mellom ledningseier, entreprenør og vegeier.
Forsøk med ny graveteknikk
Samferdselsdepartementet understreker
i en pressemelding at etter dagens
bestemmelser kan vegmyndigheten
fastsette egne vilkår for overdekning i
tilfeller der man bruker visse typer ny
graveteknikk, blant annet såkalt «mikrogrøfter» («microtrenching»). Det finnes
så langt ikke noe erfaringsmateriale
om bruk av slik teknikk på riksvegnettet. Samferdselsdepartementet
har derfor bedt Statens Vegvesen om
å sette i gang forsøk med bruk av slik
teknikk på riksvegnettet, inkludert
gang- og sykkel­veger. Forsøkene skal
gjennomføres i nært samarbeid med
«lednings­bransjen» og rør- og kabel­
eiere som ønsker å bruke vegen som
framføringstrasé for rør- og kabler.
Rehab Nytt: Har dere konkrete prosjekter
på gang for å gjennomføre slike forsøk i
nært samarbeid med «ledningsbransjen»
og rør og kabeleiere?
Billehaug: Vi har ikke rukket å starte opp
noe prøveprosjekt med microtrenching
ennå, men vil forberede et slikt prosjekt
i vinter.
Nye roller
i Olimb Group
Nye navn
i Nytt Rør
Peer-Christian Nordby har fra årsskiftet gått inn
i full stilling som daglig leder i Olimb Offshore og
slutter dermed som markedssjef i Olimb Group.
Ny markedssjef blir Val Sibbern (bildet), som
i dag arbeider som markedskommunikatør
i Olimb Group.
Nytt Rør AS har ansatt Jon Olav Aspaas
som ny prosjekt­leder. Hans Edvard
Lunde og Ronny Omlandseter er
ansatt som operatører. Jon Johnsen er
driftsleder og Gunnar Johnsen tar seg
av salg og marked i selskapet.
Aktuelt
Rørfornying Norge
styrker båndene
-Rørfornying Norge står fortsatt godt selv om tre av ni medlemsbedrifter ved årsskiftet har valgt
å hoppe av samarbeidet. Avskallingen er på ingen måte dramatisk da nye alternativer allerede
er til vurdering. Vi er nå kommet til et punkt der gjenværende bedrifter er blitt enig om en kraftig
styrking av samarbeidet.
Det sier salgssjef i Olimb Rørfornying,
Svein Rune Myhre, til Rehab Nytt. Han er
med sin lange erfaring i Olimb-konsernet
satt på jobben som koordinator av det
landsomfattende samarbeidsprosjektet
som nettopp Olimb tok initiativ til i 2001.
Olimb er fortsatt en tung aktør innen
Rørfornying Norge, mens de øvrige
partnerne rundt om i landet utgjør
et viktig lokalt tilbud av kompetanse
på rørfornying.
Foreningen skal fortsatt være basert på
gjensidige forpliktelser til blant annet å
arbeide med de produkter og metoder som
Olimb kan innestå og garantere for gjennom egne godkjenninger og sertifikater.
Kvalitetsgaranti
-Det var svært ulike grunner til at Vitek AS
i Bergen, SIM Tankrenovasjon i Haugesund
og Roger Rørinspeksjon i Harstad trakk
seg ut av samarbeidet. Førstnevnte ønsket
å utvide sitt geografiske område og sitt
tjenesteområde til både privat og offentlig
sektor. De to andre innså at de ikke maktet
å sette rørfornying på kartet i den grad de
selv ønsket.
- Olimbs forskning og utvikling og solide
driftserfaring både offshore og onshore
skal være en garanti for god kvalitet
videre i Rørfornying Norge, og de første
skritt til et enda tettere samarbeid er
tatt. Vi skal bli flinkere til å ha både
et lokalt- og et nasjonalt fokus i hvert
enkelt selskap. Det er ofte travle dager,
men som partnere skal vi se verdien av
den tette og åpne dialogen, understreker
Svein Rune Myhre.
Merkevare
Merkevarebygging har vært et viktig
tema helt siden Rørfornying Norge ble
etablert for 13 år siden. De enkelte
samarbeidspartnerne er stolte entreprenører som selvsagt skal fokusere på sitt
firmanavn, men samtidig bygge merkevarenavnet Rørfornying Norge.
- Det er enighet i gruppa om enda bedre
og sterkere felles profilering. Det er
et kvalitetsstempel å være medlem i
Rørfornying Norge, slår Myhre fast.
Skynde seg langsomt
Det er et faktum at selskapene i
Rørfornying Norge ikke dekker hele
landet. Myhre signaliserer at Olimb og
partnerne skal skynde seg langsomt.
-Olimb kommer selv til å etablere seg
med et tilbud for Bergen slik de har
gjort med stor suksess i Trondheim.
Det er også sterkt fokus på videre
styrking i Stavanger og Rogaland.
Høytrykksteknikk er godt etablert i
Nordland, mens vi dessverre ser at
Rørfornying Norge foreløpig er for lite
representert i Troms og Finnmark.
Det er viktig for oss at vi er ikke bare er
tilstede, men faktisk er representert med
den kompetansen vi ønsker. Det er viktig
for oss å leverer kvalitet på alle våre
fokusområder enten det er innendørs,
utendørs, privat eller offentlig, under­
streker Myhre.
Salgssjef i Olimb Rørfornying,
Svein Rune Myhre, har
troen i behold på vegne av
Rørfornying Norge.
rehab 1-2014
7
Aktuelt
Men rørene i bakken
var det ingen som sa noe om…
Det er svært få boligkjøpere som tenker over at vann- og avløpsledningene på tomta er en del av
boligeiendommen. Avdelingsleder Hallvard Johansen i Høytrykksteknikk i Mo i Rana kan vise til
et helt konkret, og til dels skremmende eksempel.
Alle bør vite at heller ikke rør varer evig. Dermed kan røropplegget bli en skjult utgiftsbombe for boligkjøpere, sier avdelingsleder Hallvard
Johansen i Høytrykksteknikk i Mo i Rana.
Hallvard Johansen viser til familien
Roghell i Finneidfjord i Hemnes
kommune i Nordland. Det er snart fire år
siden familien kjøpte det de trodde var
drømmeboligen.
Rehab Nytt har snakket med Christian
Roghell, og vi får lov å fortelle om hans
mareritt dersom det blir kvalitetssikret
av hans gode kontakt i Høytrykksteknikk,
Halvard Johansen.
8
Familien Roghell sikret seg et flott hus
på ei fin tomt, akkurat slik de ønsket seg.
De var glad da de fikk tilslaget på 2,1
millioner kroner. En høy pris for en bolig
i Finneidfjord, men det skulle snart vise
seg at det kom store tilleggsregninger.
Tegnet eierskifteforsikring
Huset ble bygget i 1969, men har
vært pusset opp og framsto som godt
vedlikeholdt. Beliggenheten nært
skole og barnehage var også et stort
pluss for familien på fire. Christian
var en observant boligkjøper og
tegnet eierskifteforsikring i tilfelle
det skulle dukke opp noe etter kort
tid. På forespørsel om vann- og
avløpsledningenes tilstand fikk han
opplyst av selgeren at kommunen
hadde problemer med noen kummer i
nærheten, men at dette helt sikkert ville
bli ordnet opp når våren kom.
I slutten av februar 2010 var boligkjøpet
realisert, og etter tre måneder merket
familien at avløpet fungerte svært
dårlig både fra vasker, toalett og bad.
Kommunen stilte seg uforstående til
problemene og mente Christian Roghell
burde sjekke sine egne stikkledninger.
Kommunen hadde ingen registrerte feil
på sitt ledningsnett i området.
Rørinspeksjonen avslørte problemene
Dermed ble Høytrykksteknikk i Mo i Rana
kontaktet for rørinspeksjon og eventuell
høytrykksspyling. Bildene som dukket
opp på skjermen var tragiske. Den 69
meter lange stikkledningen ut til offentlig ledningsnett var i elendig forfatning
og med masse røtter som hadde trengt
seg gjennom rørveggene. Uten inngrep
ville problemene fortsette for familien.
Samboerparet så for seg en stor gravemaskin som ville rasere mye av hagen
og den fine gårdsplassen som nettopp
var opparbeidet. Da Hallvard Johansen
forklarte at Høytrykksteknikk kunne
fornye ledningen uten oppgraving kom
det som en stor og gledelig overraskelse
for familien. De takket umiddelbart ja til
denne løsningen.
Ingen dekning på forsikringen
Christian Roghell regnet med at eierskifteforsikringen kunne dekke en del
av disse uforutsette kostnadene, men
der tok han skammelig feil. Vann- og
avløpsrør er ikke en del av en eierskifte­
forsikring var beskjeden han fikk fra
forsikringsselskapet. Normalt dekkes
skader på innvendige rør inntil 20 år,
med årlig forkortning. En bolig på 40 år
var med andre ord helt uten garanti.
-Da jeg kjøpte eierskifteforsikringen fikk
jeg beskjed om at den dekket alle uforutsette utgifter og problemer som måtte
dukke opp. Men det viste seg altså ikke
å være riktig, sier en oppgitt Christian
Roghell til Rehab Nytt.
Denne rørhistorien har kostet ham
nesten 200.000 kroner.
Føler seg lurt
–Jeg føler meg lurt av selgeren, jeg syns
ikke takstmann og eiendomsmegler har
gjort en forsvarlig jobb og jeg har mistet
tilliten til et forsikringsselskap som
forledet meg til å tro at eierskifteforsikringen virkelig var en reell forsikring.
Jeg sitter igjen med regninga, og dermed
en dyrekjøpt erfaring. Høytrykksteknikk
og avdelingsleder Hallvard Johansen
Inspeksjon av stikkledninger og kummer på tomta til familien Roghell avslørte et tragisk forfall
av avløpsrørene.
Dette var drømmeboligen familien Roghell ønsket seg vinteren 2010.Familien fikk tilslaget på
2,1 millioner kroner, men alt var ikke slik det skulle være under bakken.
er den eneste aktøren i denne historien
som virkelig har gjort en innsats det står
respekt av, legger Christian Roghell til.
-Johansen har hjulpet oss mer enn vi
kan forvente av et rørfornyingsfirma,
men vi håper andre boligkjøpere nå
kan høste lærdom av våre erfaringer,
avslutter han.
Rørinspeksjon
-En standard rørinspeksjon for en
enebolig ligger på drøye 3.000 kroner
i vårt distrikt, og jeg mener enhver
selger burde foreta en komplett takst på
hele eiendommen der også innvendige
rør og rørene i bakken blir en del av
salgsoppgaven, sier Hallvard Johansen
til Rehab Nytt.
Han råder også derfor potensielle
boligkjøpere til å være våken og etterspørre dokumentasjon om tilstanden på
boligens vann og avløpsrør.
-Som regel får boligkjøperne ingen
opplysninger om tilstanden på røropp­
legget, verken av megler eller takstmann.
Grunnen er at de ikke er pliktige til å få
dette sjekket eller gi opplysninger om det
i takstpapirene. Men rør varer ikke evig.
Dermed kan røropplegget bli en skjult
utgiftsbombe, slik det ble for familien
Roghell, sier Johansen.
Kostbar lærdom
Nå skal det legges til at Roghell var en
årvåken boligkjøper. Han spurte om
rørenes tilstand, men fikk aldri noen
dokumentasjon på tilstanden, fordi dokumentasjonen rett og slett ikke fantes.
-Vi ville svært gjerne ha dette huset, og
budrunden gikk uten at vi fikk noe svar.
Vi måtte altså ta sjansen på at alt var
i orden, men den sjansen ble kostbar i
dette tilfellet, sier Roghell og prøver å
legge saken bak seg.
rehab 1-2014
9
Aktuelt
Olimb har vært lokomotivet for rørfornying med strømpeforinger i Norge, og har ambisjoner om å være ledende innen dette fagområdet også i
årene som kommer. Illustrasjonsfoto.
Enhetlige bestillerkrav og
forutsigbare konkurranser
Norske NoDig-entreprenører må forenkle sitt budskap til ledningseiere, for å få større
gjennomslag for gravefrie metoder ved fornying av vann og avløpsledninger i norske kommuner.
Det kom fram under medlemsmøtet
som «Strømpeforum – Norge» avholdt i
Oslo VAVs lokaler i slutten av november.
Oslo kommune er i sluttfasen med
revisjon av konkurransegrunnlaget for
strømperenovering av avløpsledninger i
hovedstaden. Det foreløpige grunnlaget
ble sendt ut for gjennomgang av
strømpe-entreprenørene, og VAV
inviterte til et felles møte med de
største strømpe-entreprenørene for en
diskusjon om innspill og synspunkt. Med
«Strømpeforum – Norge» satt dermed
majoriteten av potensielle tilbydere i
salen, og denne dialogen ble betegnet
som svært positiv av alle parter.
Konkurransegrunnlag spriker
sterkt mellom ulike kommuner, og
10
hovedutfordringen er at bare en håndfull
kommuner har kompetanse innen
strømpe­renovering. «Strømpeforum
– Norge» kommer nå med forslag
til enhetlige krav til produktkvalitet,
dimensjonering av strømper og
rutiner for sluttkontroll. I dette
arbeidet vil Asker, Bærum, Bergen,
Oslo og Trondheim kommuner
være en høringsgruppe, for å sikre
enhetlige bestiller­krav og forutsig­bare
konkurranser. Strømperenovering
er i utgangs­punktet en 100% NoDigmetode, og mye tyder på en sterk
økning i markedet. Da er det viktig at
bestillersiden er entydige i sine krav, slik
at konkurransen mellom de forskjellige
leveran­dørene blir rettferdig. Nye
produkter og firmaer kommer til, så det
er på høy tid at god og saklig informasjon
om NoDig generelt og strømpe­renove­
ring spesielt når fram til samtlige
norske kommuner.
- I fjor ble det foretatt 150.000 meter
med ledningsrenovering i Norge, og en
tredel av dette ved hjelp av strømper. De
skandinaviske landene, sammen med
Tyskland og England, er ledende innen
NoDig i Europa, men likevel er behovet
for ledningsrenovering svært stort,
mener Börje Persson i BKP Berolina
Polyester, og får full støtte fra medlemsbedriftene i «Strømpeforum – Norge».
VA-/Miljøblad
«Strømpeforum – Norge» har som et av
sine hovedmål å bidra til en fornyelse av
VA-/Miljøbladet om strømperenovering.
Entreprenører i «Strømpeforum
– Norge» på taket hos Oslo
kommune – VAV.
Fra venstre: Eivind Åsnes, Oslo
VAV, Bjørn Mathisen, Olimb
Rørfornying AS, Tage Odland,
NCC Construction AS, Michael
Villefrance, Aarsleff-Danmark
AS, Stein Hansen, Aarsleff-Norge
AS, Kristin Hamre VA teknikk
AS, Peer Christian Nordby,
Olimb Rørfornying AS, Arve
Hansen, VA teknikk AS, Terje
Gulbrandsen, TT-Teknikk AS,
Börje Persson, BKP Berolina,
Hendrik Panman, Kjeldaas AS,
Rune Kristiansen, TT-Teknikk
AS, og Einar Berre Oslo VAV.
Stein Schanke, TT-Teknikk AS,
og Toralf Antonesen, Hordaland
Aquatecnic as, var ikke tilstede
da bildet ble tatt.
Dette må framstilles enkelt, slik at
ledningseiere vet hva de får og hva de
betaler for. VA-/Miljøblad må bli inspirerende lesestoff, for dermed å gjøre
NoDig-kaka større. Bladet må også
dekke behovet hos konsulentene, som
i dag er glad i Norsk Standard fordi det
oppleves trygt.
-VA-konsulenter hevder at de tjener
for lite penger på NoDig prosjekter, og
derfor anbefaler de heller konvensjonelle
løsninger. Det er en utfordring både for
lednings­eiere og entreprenører. Flere av
konsulentene sitter inne med kunnskap,
men det er få som råder kommunene til
å benytte NoDig. Det må derfor settes
inn et støt mot rådgiverbransjen, mener
Tage Odland i NCC.
Møte med ledningseiere
Bare 13 av 428 norske kommuner var
representert under SSTT-møtet i Oslo i
mai i fjor. Dette skal være en nasjonal
arena for NoDig-ledningsfornyelse. Da
bør man forvente en større oppslutning,
når behovet for ledningsfornyelse er så
vidt stort. Flere av firmaene i forumet ser
behovet for å delta i de regionale drifts­
assistanse-treffene rundt om i hele
Norge. Disse arenaene er et viktig møtested mellom bransjen og de personene
som til daglig arbeider med VA-nettet.
Her bør også den skandinaviske SSTTforeningen være langt sterkere representert, ble det sagt under medlems­møtet.
Møte med studenter
Rekruttering blir også ofte et tema,
når man diskuterer ledningsfornyelse.
Flere kommuner sliter med personell
i den øvre aldersskalaen, og rådgivere
forteller om utfordringer når staben skal
utvides. Morgendagens VA-teknikere
går i dag på høyskoler og universitet.
Terje Gulbransen er 29 år, og jobber i
dag som prosjektleder for ledningsfornyelse av offentlige hovedledninger i
TT-Teknikk as.
– Jeg avsluttet ingeniørstudiet ved
Høgskolen i Østfold i 2011, og vi hadde
overhodet ingen undervisning i NoDigteknologi, sier Terje, og kan bekrefte at
det han har lært om dette har foregått
i den nye jobben. Her mener NoDigentreprenørene det ligger et betydelig
potensiale for VA-bransjen. Det er også
en av årsakene til at Olimb Group nå er
godt i gang med sitt interne undervisningsopplegg over flere moduler.
VAV´s nye konkurransegrunnlag
Etter det interne møtet i «Strømpeforum
– Norge», samlet deltakerne i forumet
seg i toppetasjen hos VAV for konstruktive innspill til VAV´s reviderte konkurransegrunnlag for strømperenovering.
Med de fleste strømpeentreprenørene
representert, ble dette en effektiv diskusjonsarena. Selv om entreprenørene
har sine spesialiteter, var det påfallende
hvilken åpenhet de viste. VAV´s representanter tenkte også høyt i forhold til
flere utfordringer i hovedstaden. De fortalte blant annet om en av flaskehalsene
i dagens fornyelse.
– I tillegg til kapasitetsproblemer
på deler av ledningsnettet, har vi
også ­kapasitetsproblemer med å
konkurranse­utsette prosjekter. Derfor
legger VAV om sine konkurranser til
en form for område­sanering. På denne
måten ­trekkes entreprenørene også
inn i fasen med forundersøkelser og
tilstandsvurdering. Deretter benyttes
entreprenørenes kompetanse til anbefaling av fornyelse. Dette stiller større
krav til entreprenørenes generelle
avløpskompetanse og evnen til å omsette
forundersøkelser til gode forslag. VAV tar
beslutningen om omfang og metodevalg,
og administrerer kontrakten på vanlig
måte, opplyste Eivind Åsnes i Oslo VAV.
En annen flaskehals er de private
stikkledningene. De har en lengde minst
like stor som hovedledningsnettet, og
tilstanden på disse er i hvert fall ikke
bedre. I tillegg forvaltes stikkledningene
av rimelig ukyndige eiere, som er mer
opptatt av økonomi enn ledningskvalitet.
For å oppnå de ønskede mål om mindre
fremmedvann til renseanlegg og mindre
tap av forurensninger, er det åpenbart
at de private stikkledninger også må tas
med. Kommuners vanlige pålegg om
utbedring er svært ressurskrevende, og
mange kommuner leter etter nye former.
Det samme gjør Oslo VAV.
Noen kommuner vurderer å strømpe­
renovere samtlige stikkledninger for
en moderat fastpris overfor eiere.
Differansen mot reelle kostnader «bakes
inn» i avløpsgebyret. Kanskje kan dette
få fart på stikkledningsrenovering også.
Entreprenørene kommer nå med sine
innspill, og VAV går inn i sluttfasen.
Med en ny måte å konkurranseutsette
strømpe­renovering på, forventes enda
flere renoverte meter i hovedstaden.
rehab 1-2014
11
Aktuelt
Fokus på rør under
Hallingtreffet
Rør-nyhetene sto i kø da det populære Hallingtreffet ble innledet med fabrikkbesøk ved
Hallingplast AS. Bedriften har nå startet produksjon av rør med lys overflate innvendig.
Fagfolk som er opptatt av rørinspeksjon
mener det har vist seg vanskelig å
inspisere et mørkt rør, og dette signalet
har Hallingplast tatt på alvor. Bedriften
vil satse på lys innvendig overflate også
på andre rør, forteller daglig leder
Steinar Tragethon.
-For folk som kjenner rørbransjen er
det en positiv nyhet at vi kan variere
fargene gjennom røret, fra lyst til svart
og utvendig kappe med rødbrun farge
for spillvann. Dette blir produsert i
seriestørrelser for prosjekter, forteller
Tragethon.
Vektet sjøledning
For første gang kunne de 150 deltakerne
på årets Hallingtreff også få ta det nye
produktet vektet PE-rør for sjøledning
nærmere i øyesyn. Her er mineralstøv
blandet inn i plasten under produksjonen. Dermed blir rørets egenvekt så
høy at det kan senkes kontrollert ned til
sjøbunnen uten lodd.
Den tredje nyheten som ble presentert
under fabrikkbesøket var at Hallingplast
nå framstår som en komplett leverandør
med store rørdeler til store PE-rør.
-Det er viktig for oss at vi også leverer
tilbehør i form av krager og flenser,
muffene og så videre, forklarer Tragethon.
På samme måte som en bilprodusent
understeker viktigheten av å bruke
originaldeler gjelder dette også for
rørindustrien.
«Halling original»
Her snakker vi om «Hallingplast
original». Spesielt på større deler er
det viktig at tilbehør er tilpasset rørene,
understreker Tragethon. I år handler
mye av Hallingtreffet om hvorfor ulike
ledningseiere velger ulike løsninger.
-Vi må diskutere oss fram til noen
felles normer for dermed å øke
kvaliteten og levetiden på nyanleggene,
mener Arve Hansen. Under Hallingtreff
kom det fram eksempler på store
rørstrekk som lekket som en sil
allerede etter et halvt års drift.
152 entreprenører, ledningseiere,
rørprodusenter, rådgivende ingeniører,
anleggsledere, planleggere og
driftere var med på årets treff for å
diskutere faglige spørsmål ut fra sine
ståsteder. Det var ny deltakerrekord,
og potensialet for dette treffet er trolig
det dobbelte. Dette er det eneste
fagtreffet i Norge der hele verdikjeden i
vannbransjen samles.
Viktig for Hallingplast
Hallingtreffet ble i år arrangert for
17.gang og er et samarbeid mellom
Hallingplast AS, VA teknikk AS og
Scandinavian Society for Trenchless
Technology (SSTT).
Daglig leder i Hallingplast, Steinar
Tragethon, legger ikke skjul på at treffet
er viktig for bedriften han leder.
-Vi vil gjerne vise bransjefolk hva som
ligger bak produksjonen av de ulike typer
rør. Her produserer vi rør som skal holde
i 100 år, sier han.
Hallingplast sysselsetter 40 medarbeidere og omsatte i fjor for 257 millioner
kroner, og har en solid bunnlinje.
Fabrikken har sju produksjonslinjer og
20 siloer med råstofflager med total
kapasitet på 700 tonn. Det holder til
10 dagers produksjon. Hvert år går
det 1.400 fullastede semitrailere ut
fra bedriften, som er blitt en viktig
hjørnestensbedrift i Ål kommune i
Hallingdal.
Regionsjef i Hallingplast, Tom Tverran,
med det nye røret med lys innvendig farge.
Den lyse fargen gjør det mye enklere å
gjennomføre rørinspeksjon.
12
Et rør må ha et hull
Rådgivende ingeniør og avdelingsleder i COWI AS i Fredrikstad, Tom A. Karlsen, har jobbet med
vann og avløpsledninger i 37 år, og mener det i mangel på noe annet er en morsom jobb. Under
årets Hallingtreff kom han med en helt ny definisjon av rør.
Han hevdet at beskrivelsen opprinnelig
kommer fra Danmark, og kanskje er det
molboene som står bak?
Alle rør skal være laget av et langt hull
omgitt av betong eller plast, presist
sentrert omkring hullet!
Alle rør skal ha hull på hele rørlengden.
Husk at hullets lengde ikke skal være
lengre enn rørlengden!
Den innvendige rørdiameteren må på
ingen måte være større enn den utvendige diameteren. I motsatt fall vil hullet
bli på utsiden!
Alle rør skal være forsynt med ingenting i
hullet, således at vann m.v. kan komme i
røret seinere!
Alle rør over 150 m i lengde skal ha
påmalt ordene «langt rør», slik at entreprenøren kan se at det er et langt rør!
Når det bestilles bend, skal det spesi­
fiseres om det skal være høyre eller
venstre bøyd. I motsatt fall vil ledningen
gå i feil retning!
Tom A. Karlsen fant noe som passet til hans betegnelse på et rør under fabrikkbesøket på
Hallingplast AS.
Ved bestilling skal angis om det skal være
medstrøms eller motstrøms rør. I motsatt
fall vil vannet renne i feil retning!
Så spørs det om rådgiveren fra
Fredrikstad får flere oppdrag fra
ledningseierne rundt om i landet.
Hederspris til en bauta i norsk VA
Virksomhetsleder Arne
Johansen i Nesodden
kommune fikk æren av å motta
den aller første hedersprisen
som Hallingtreff noensinne
har delt ut.
Johansen ble både overrasket og rørt
da han ble tildelt prisen og var rask
med å dele hederen med sine kolleger i
kommunen og det norske NoDig miljøet,
inklusiv Olimb Group.
Virksomhetslederen fikk karakteristikken
«en bauta i VA-bransjen» av prisutdelerne
Arve Hansen og Steinar Tragethon.
Det skulle gå 17 år før Hallingtreffets
arrangører fant det for godt å opprette hedersprisen, og valget på Arne
Johansen var både populært og fortjent.
Johansen har deltatt på de fleste
Hallingtreffene. Det viser noe av
En tydelig stolt og rørt
virksomhetsleder i
Nesodden kommune,
Arne Johansen mottok
Hallingtreffs aller
første hederspris. Her
flankert av Arve Hansen
i VA teknikk AS (t.v)
og Steinar Tragethon
i Hallingplast AS, på
vegne av arrangørene av
Hallingtreffet
interessen for kompetanseheving og
viljen til å dele sin brede erfaring, mener
Arve Hansen og Steinar Tragethon.
smartere løsninger og han har bidratt
til å gjøre VA-faget mer interessant for
kollegaer.
Spesiell innsats
Hallingtreffs hederspris skal deles ut
til personer som har gjort en utmerket
innsats for å fremme kvalitet, kunnskap
og godt omdømme innen VA-faget.
Arne Johansen har bidratt til utprøving
av nye produkter og teknikker for å
oppnå bedre VA-system, utvikling av
-Han er rett og slett en god representant
for det «underjordiske» lednigsnettet,
og han har sett de enorme mulighetene,
som åpner seg når NoDig-metoder
tas i bruk. Derfor hevder vi at Arne
Johansen har utviklet seg til en bauta i
VA-bransjen, heter det i begrunnelsen
for æresprisen.
rehab 1-2014
13
VA-PROFILEN
Vannbransjens
filosof
60 åringen Terje Farestveit kan betegnes som den stillferdige byråkraten som bærer en stolthet
i seg på mange måter og mange områder. Han er stolt over å være stril. Alle Askøyværinger
lengter hjem, og jo eldre de blir jo sterkere blir savnet etter øysamfunnet med sjø på alle sider,
men med ei bru som fører strilene inn til Bergen i løpet av 10 minutter.
Når man kommer fra den kanten av
landet er det kanskje ikke så rart at
man blir opptatt av vann og overvann. På
dette området er nemlig Farestveit en av
landets fremste eksperter.
Farestveit er glad i bygda si, men kanskje
enda mer glad i dialekten. Han mener
Askøydialekten har en fin melodi. Det
er med andre ord flere enn den tidligere
Tomboy-vokalisten Torill Sivertsen som
synger på Askøy. Herfra kommer også
Norges mest kjente husstellærer, nemlig
Ingrid Espelid Hovig.
Minoritet
-Vi som kommer fra distriktene er
nærmest en minoritet når vi kommer til
Terje Farestveit
Stilling: Sjefingeniør i lokal­
miljøseksjonen, tilsynsavdelingen,
Miljødirektoratet
Alder: 60 år
Sivilstand: Samboer
Bosatt: Ullern, Oslo. Opprinnelig
fra Askøy,- stolt over å være stril.
Utdannelse: Teknisk miljøvern ved
Distriktshøyskolen i Stavanger
Fritid: lokalpolitikk, friluftsliv og
dialekter
14
urbane strøk, men vi bærer mye stolthet i
oss, sier Farestveit, som dyrker sin hobby
ved daglig å lese Per Egil Hegges språkspalte i Aftenposten før han går på jobb.
Det er to ting denne mannen er ekstremt
opptatt av, og det er norske dialekter
og overvannsbehandling. Vi møter ham
først og fremst som en imøtekommende
VA-mann med sans for dialog til tross
for jobben som myndighetsutøver i
Miljødirektoratet.
Farestveit har i moden alder vendt tilbake
til Miljødirektoratet, som tidligere var
kjent som Statens Forurensingstilsyn,
SFT og senere som Klif.
Miljødirektoratet
ble «født»1. juli i fjor gjennom en
sammen­slåing av Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).
Hovedoppgavene til det nye direktoratet
med 700 medarbeidere er å redusere
klimagassutslipp, forvalte norsk natur
og hindre forurensning. Det er på det
sistnevnte området Farestveit spiller
en sentral rolle. Sammen med sine
kolleger i direktoratet med kontorer
i Trondheim og Oslo er han satt til å
overvåke miljøtilstanden og formidle
informasjon, være myndighetsutøver,
styre og veilede på regionalt og
kommunalt nivå, samarbeide med berørte
sektormyndigheter, være faglig rådgiver
og bidra i internasjonalt miljøarbeid.
Allerede i 1981 dukket strilen opp i
Statens forurensingstilsyn, SFT, der han
jobbet i ni år før han følte et sterkt behov
for å fordype seg sterkere i VA-faget.
Dermed gikk turen til Sweco der han
fikk arbeide med VA-relaterte oppgaver
på heltid. Han jobbet også med
miljøsertifisering før han takket ja til
utenlandsoppdrag for rådgiverselskapet.
Utenlandsoppdrag
Ulike oppdrag førte ham til Palestina,
Vietnam og Sri Lanka. Han tok også på
seg et oppdrag for Kirkens Nødhjelp i
Irak. Det ble sju spennende år, men rent
vannfaglig ble det ikke så mye ballast.
Farestveit innrømmer åpent at han tok
de ulike oppdragene først og fremst for
sin egen del. Det var både eventyrlyst og
et ønske om å gjøre en innsats.
-Jeg lærte hvor viktig det er å organisere
et arbeid, etablere gode strukturer, sette
seg mål og visjoner og bygge kompetanse. Jeg skulle jo jobbe fag, men da
jeg kom til Vestbredden måtte jeg bruke
det meste av tiden på å bygge opp en
organisasjon som igjen skulle bygge
infrastruktur. I Norge arbeider vi etter
strategier, vi har klare ambisjoner og
sikrer oss ressurser for å gjennomføre
våre planer. De fleste medarbeiderne vet
Miljødirektoratet har mange oppgaver, og Terje Farestveit er blant de 700 i direktoratet som er satt til å overvåke miljøtilstanden, formidle
informasjon og være myndighetsutøver.
også hvilke oppgaver de har ansvar for.
Dette måtte bygges opp fra bunnen av
i flere av de landene jeg besøkte. Vi tar
denne kompetansen for gitt i vårt norske
samfunn. Det som er unntakene i Norge
er ofte regelen i utviklingsland, og den
lærdommen har gjort meg til en tålmodig mann, sier Farestveit med et smil.
Filosofen
Nå er Farestveit tilbake i Miljødirektoratet
fordi han ønsker å heve blikket og tenke
lange tanker og strategier. Han er utvilsomt en av vannbransjens filosofer.
Når kolleger skynder seg hjem ved
firetiden om ettermiddagen tar Farestveit
gjerne et par timer ekstra for å se
gjennom sine utredninger. Vi mistenker
ham for å stille seg det grunnleggende
filosofiske spørsmålet: «Finnes det en
virkelighet utenfor mine tanker»? Det
spørsmålet burde kanskje flere i norsk
vannbransje stille seg når man ser på
den stillstanden norske renseanlegg og
ledningsnett befinner seg i.
Overvannsproblematikken
og fremmedvann opptar Farestveit
sterkt. Fremmedvann er hovedårsaken
til at mange renseanlegg sliter.
-Hver dag legger vi asfalt og brostein
over to dekar med jord som kan infiltrere
vann. Dermed blir avrenninga kraftig forsterket. Resultatet er overfylte kjellere,
ledningsnett som ikke har mulighet for
å ta unna alt vannet og dermed oppstår
oversvømmelser selv med begrensede
nedbørsmengder.
Endret klima har foreløpig i mindre grad
påvirket renseanleggene. Det som gjør at
vi i dag har slike problemer er at vi tetter til
med asfalt og brostein, slår Farestveit fast.
Det er viktig at overvannet brukes som
en nyttig ressurs i det urbane landskapet. Norsk Vann har kommet med en
veiledning som påpeker viktigheten av å
planlegge for forsvarlige åpne flomveier
som kan håndtere intense avrenninger
og store flommer, eller beregne en samfunnsøkonomisk optimal flomfrekvens
for en sikker flomvei. Farestveit nøler
ikke med å gi Norsk Vann honnør for
faglig tyngde og godt samarbeid med
nettopp Miljødirektoratet.
Invitasjonen
Det vakte nærmest oppsikt at direktoratet i mars i fjor inviterte til et
miljø­teknologi-seminar i samarbeid
Innovasjon Norge. Vann- og miljøbransjen stilte mannsterkt opp og seminaret
ble så ­vellykket at det blir en oppfølger
12. mars i år. Mannen bak ideen heter
Terje Farestveit, og igjen var det den
gode dialogen som fikk gjennomslag.
-Det var noe nytt at myndighetene
inviterte en samlet bransje for å lytte
til hvilke teknologier som kunne løfte
arbeidet vårt videre opp og fram.
Responsen fra Innovasjon Norge og
andre var utvilsomt med å gi det tynge og
innhold, mener Farestveit.
Han legger mye arbeid i å holde foredrag
for ulike aktører innen VA og miljø. Det
er få byråkrater som har så gode kommunikasjonsevner som Farestveit. Selv
de tøffeste pålegg blir framført med en
elegant smidighet, men budskapet fra
myndighetsutøveren er likevel tydelig.
De som lytter til Farestveit og følger opp
budskapet slipper ubehagelig nærkontakt
med Fylkesmennene rundt om i landet,
som er direktoratets forlengede arm.
Kan bøtelegge
Farestveit trekker fram Halden kommune
som et eksempel på handlingsvilje fra
Miljødirektoratet, utøvd av Fylkesmannen
i Østfold.
Det er svært sjelden at en Fylkesmann
i Norge går til det skritt å true en kommune med bøter for manglende oppfølging av infrastruktur, men situasjonen
i Halden tilsa en slik reaksjonsform.
Kommunen fulgte ikke opp sitt eget
planverk for sanering av ledningsnettet.
Det kan bli flere slike episoder framover,
men Farestveit liker ikke å true med
bøter. Han liker dialog og kunne trolig
gjort en god karriere i diplomatiet om
han hadde valgt den retningen.
rehab 1-2014
15
Likevel slår han fast at om lag halvparten
av norske renseanlegg ikke overholder
kravene.
De fleste renseanleggene er bygget på
70- og 80 tallet og levetiden til mange
av disse anleggene er ute. Det er mange
små renseanlegg det haster med å skifte
ut, men vi registrerer at det dessverre er
noe beslutningsvegring i kommunene, og
vi i Miljødirektoratet har kanskje vært litt
for passive, innrømmer han.
Den onde sirkel
-Alle avvik skal følges opp, men
samtidig innser vi og fylkesmennene
at bransjen sliter med bemanning. Vi
er inne i en vond sirkel fordi vi har et
ressursproblem i alle ledd. Kommunene
mangler ressurser til å lage planer som
grunnlag for konsulentenes detaljplaner
og som igjen danner grunnlaget for
at entreprenørene kan utføre jobben.
Det handler om mangel på kapasitet i
alle ledd. Vi må derfor gå i dialog i en
vanskelig periode, men dialog må følges
opp av handling, slår Farestveit fast.
-Vi var litt godtroende da vi trodde arbeid
med ledningsnett og renseanlegg var
fullført, men det viser seg at vanvittig
mye ikke er gjennomført. Derfor må vi
sette et sterkere trykk på dette. Nå er det
kommet en ny mal for utslippstillatelser
som stiller mer konkrete krav til fornyelse av ledningsnett.
Ledningsnettet skal være tett heter det i
forskriften, men det vil det nok aldri bli.
Vi er opptatt av hvor mye av avløpsvannet
som forsvinner på vei til renseanleggene
og hvor mye overvann som lekker inn.
Kommunene må legge fram sine planer
og mål.
Mange kommuner har saneringsplaner,
og da vannforskriften kom ble dette
arbeidet intensivert rundt om i landet.
Forskriften er tydelig på ambisjoner
om god kjemisk og økologisk tilstand
i resipienten.
Et viktig formål med vannforskriften
er å sikre en mer helhetlig og
økosystem­basert vannforvaltning i
Norge ved utarbeiding av regionale
vannforvaltnings­planer. Den forutsetter
betydelig samhandling mellom aktørene
innen norsk vannforvaltning for å sikre
en helhetlig vannforvaltning.
Bukken og havresekken
Kommunene er blitt flinkere til å gi
pålegg om rensing for enkelthus i spredt
bebyggelse. Der kommunen selv eier og
driver egne renseanlegg har vi en utfordring. Nå må vi bestemme oss for den
16
Terje Farestveit liker å møte bransjefolk og holde foredrag. Her fra Hallingtreffet i 2012, der han
med smil om munnen formidler kompetanse.
mest hensiktsmessige løsningen for å
forhindre at bukken passer havresekken.
«Der må det tas noen grep» er uttrykket
Farestveit bruker når han ikke er fornøyd
med situasjonen.
Situasjonen er likevel ikke helsvart i
norsk vannbransje, mener Farestveit. Det
er kommet rapporter de seinere år hvor
det brukes både store tall og store ord.
Vi må få fram realismen i situasjonen og
ikke overdrive. Norsk Vann sier at ting
går bedre, mens State of the Nations
enkeltrapport sier det går dramatisk
verre. Jeg tror Norsk Vann sine
nøkkeltall er nærmere virkeligheten,
slår Farestveit fast.
Rekruttering førsteprioritet
Det største lyspunktet for Farestveit
innen vannsektoren er holdningen i ulike
miljøer i bransjen.
-Jeg ser en stolthet og et engasjement
i mange kommuner og bransjeorganisasjoner. Vi skal sammen klare de
utfordringene som ligger foran oss.
Selvkostprinsippet er en veldig fin ordning. Vi slipper å konkurrere med sykehjemsplasser. Det er også liten diskusjon
om avgiftsnivået i Norge. Det står ikke
på penger men rett og slett på folk, og
rekrutteringen bekymrer meg aller mest.
Med nærmere 40 års erfaring i bransjen
anbefaler han ungdom å se utfordringene
innen VA. Her er det mange spennende
utfordringer, mener han. Overvann
handler eksempelvis om miljø, teknikk,
estetikk og trivsel. Dette kan man få med
seg enten man jobber i en kommune
eller i det private næringsliv, som
konsulent eller entreprenør. Farestveit
etterlyser flere studieplasser.
Rørfornying
En samtale med Rehab Nytt må selvsagt
rundes av med rørfornying og rehabilitering. Farestveit er opptatt av kvalitet og
fornying av ledningsnettet.
-Det gjorde sterkt inntrykk på meg da
Oslos innbyggere dannet folkebevegelse
mot graving på 80-tallet. Vi må få redusert graving som plager folk og påvirker
dem negativt i hverdagen.
Når vi har nærmest gravefrie reparasjonsmetoder som holder i generasjoner
år må vi ta disse i bruk. Vi kan i mange
tilfeller reparere uten å måtte stenge av
hele området i tettbygde strøk, mener
Farestveit.
Han er en sterk tilhenger av NoDig
metodene. Det er ofte både økonomisk
og teknisk bedre å reparere framfor å
grave opp alt.
Vi kan utføre mye med kirurgiske inngrep, slår han fast.
-Det får store konsekvenser når
sentrumsgater blir stengt over lengre tid.
Han ber også ledningseierne om å løfte
blikket og kommer med følgende påstand:
-Eksisterende ledningers tilstand bør
ikke bli styrende for utskifting. En dårlig
ledning kan få være dårlig dersom konsekvensene av dette er små. Vi må tenke
hvorfor vi fornyer og hvordan vi mest
effektivt kan nå våre mål, slår han fast.
Aktuelt
Økt synlighet sammen
med Norsk Vann
Det er fortsatt et stort marked som venter på aktørene i NoDig markedet, og et sterkere
samarbeid med Norsk Vann kan løfte fram de gravefrie metodene. Det hevder leder i den norske
arbeidsgruppa av Scandinavian Society for Trenchless Technology, SSTT. Espen Killingmo.
Nå skal det utarbeides en rapport om
NoDig metoder i samarbeid med nettopp
Norsk Vann.
Rørfornyingsbehovet vedvarer og vil øke.
Mange ledningseiere sier de har satt av
mer penger enn noen gang for fornyelse
av sitt ledningsnett, men kompetansen
er fortsatt i stor grad fraværende når
det gjelder NoDig metoder i norske
kommuner. Bare 2-3 prosent av norske
kommuner er aktive innen NoDig.
-Vi er fortsatt en liten menighet, og har
en jobb å gjøre for å bli mer synlige. Vi
må være en vogn i et solid tog, og jeg tror
Norsk Vann må være lokomotivet i norsk
sammenheng, sier Killingmo.
Det viser seg at NoDig appellerer
til de yngste i bransjen, og derfor
må foreningen bli mer aktiv mot
utdanningsinstitusjonene.
Fordeler og ulemper
SSTT ønsker å løfte fram fordeler
og ulemper med NoDig metodene.
Foreningens talsmenn har ofte vært noe
belærende og forkynnende i sitt budskap,
og skal derfor bli bevisst på å formidle
både fordeler og ulemper, understreker
Killingmo.
-Vi må slutte å si at bransjen er
konservativ. Vi har mange innovative
medlemmer, og vi skal være en fremadstormende bransje. Vi arbeider nå
intenst med NoDig Guiden, som blir
gratis tilgjengelig på SSTTs nettsider.
Arbeidet skal være sluttført i løpet av
2014. Det er et krevende arbeid, der
10 ulike metoder skal beskrives. 50
fagpersoner skal bli enig om en felles
nordisk versjon, og med nasjonale tillegg. Leverandører får også mulighet til
å markedsføre sine egne metoder innen
gravefrie metoder.
Dokumentasjon
SSTTs arbeidsutvalg arbeider nå også
med en forbedring av konkurransegrunnlaget i NS3420.
Det arbeides med å dokumentere
tekniske løsninger. Snart kommer
VA-/Miljøblad både om utblokking og
styrt boring.
Det arbeides også med nettverksbygging
mellom aktører i bransjen i tillegg til
temadager, årsmøter og fellesreiser
til konferanser og utstillinger. Det
arbeides nå med å innlemme også
finske medlemmer i SSTT i tillegg til
de skandinaviske landene.
Bedre samkjøring
Killingmo syns det er et tankekors når
entreprenører må permittere ansatte
samtidig som kommuner har satt av
midler til fornying. VA-konsulenter på
sin side har så mye å gjøre at de ikke
makter å få unna køen av prosjekter.
Norge trenger derfor også flere NoDig
konsulenter, og vi bør også anskaffe
prosjektering og utførelse i samme
pakke, sier Killingmo.
Espen Killingmo er leder i den norske
arbeidsgruppa av SSTT og mener et
sterkere samarbeid med Norsk Vann vil
være positivt for NoDig bransjen
rehab 1-2014
17
Aktuelt
Tørketiden snart
forbi i Frognerparken
Olimb er godt i gang med utbedringer av ledningsnettet i Frognerparken i Oslo. Målet er at
vannkunsten igjen skal strømme ut av de flotte fontenene i parken etter to års tørketid.
Det 80 år gamle ledningsnettet i
Frogner­parken er sterkt merket av
tidens tann. Lekkasjene er betydelige og
røtter har trengt inn i store mengder.
I 1914 var Frognerparken nasjonens
samlingspunkt da Norge feiret 100-årsjubileet for grunnloven. Jubileums­
utstillingen ble besøkt av 1,3 millioner
mennesker, og nå er det klart for nytt
Effektiv fornying
med strømpe
under Monolitten
i Frognerparken,
forklarer Jostein
Lundeby (nærmest)
og Jørgen Adamsen i
Olimb Rørfornying.
18
jubileum i parken. Da må også vannet
flomme fritt ut av de mange fontenene.
Krevende reparasjoner
Oslo Vann- og avløpsetat (VAV) overtok 1.januar 2013 ansvaret for drift
og vedlikehold av drøyt 60 fonter og
vannanlegg i Oslo. Mange er i drift,
men det er også fontener som krever
reparasjoner. Blant disse er hovedfontenen i Vigelandsanlegget, kaskade 1-2-3-4
og den såkalte fødevannsfontenen. Det
er snakk om omfattende utbedringer,
sier avdelingsingeniør i Avdeling Drift- og
vedlikehold i VAV, Lars-Erik Berger.
Alle arbeidene skal være sluttført i løpet
av våren 2014. Frognerparken er Norges
mest besøkte turistattraksjon. Nærmere
to millioner mennesker besøker parken
hvert år, og da er det viktig at parken
framstår slik kommunen, Oslo VAV og
Frognerparkens Venner ønsker at en
skal framstå, spesielt i et jubileumsår.
Oversvømmelser
Oslo VAV har avdekket store oversvømmelser i den såkalte bastionen under
hovedfontenen i Frognerparken, og da
særlig i forbindelse med tømming av
fontenen. Derfor måtte dette anlegget
stenges ned våren 2012. Hovedfontenen
tømmes til en 300 mm overvanns­
ledning med utløp i nedre dam og
undersøkelser viste at ledningen var i
svært dårlig forfatning. I tillegg er det
avdekket lekkasjer av vann fra ledningsnettet for hovedfonten og kaskadene.
Olimb fikk oppdraget med renovering
av overvannsledningen fra Monolitten,
forbi hovedfontenen og ned til dammen,
og i tillegg også fornying av trykk og
retur-ledningen fra pumperommet
under fontenen og opp til kaskadene
ved Monolitten. I tillegg blir det
fornyelse av en rekke kummer inklusiv
rørdeler i disse.
-Rør varer ikke evig, røtter og rust
har tæret på etter mange års bruk
slår anleggsleder Terje Wold i
Olimb Rørfornying fast.
-Det sier seg selv at store lekkasjer
fører til redusert trykk, og vannet
nådde dermed ikke fram til fontenene,
forklarer Wold.
Reservedeler
Olimb har støtt på et ledningsnett med
ukurante dimensjoner. Reservedeler
er med andre ord ikke hyllevare og
nye overganger må produseres. I
samarbeidsavtalen med Oslo VAV
har etaten påtatt seg ansvaret for å
framskaffe reservedeler. I noen tilfeller
må rørdeler rett og slett produseres èn
etter èn.
-Dette var et prosjekt med en rekke
usikre faktorer, og her har vi virkelig
fått oppleve hvor viktig det er med
samarbeid og god dialog, understreker
salgssjef offentlig VA, hos Olimb, Svein
Rune Myhre.
Jobben i Frognerparken er et krevende
oppdrag fordi det må tas en rekke
hensyn. Spesielt hensynet til parkens
skulpturer, busker og trær veier tungt.
Skifer på gang- og kjøreveier er også
fredet og derfor er riksantikvaren og
parkens personell også sterkt inne i
prosjektet.
Olimb benytter strømperenovering på
strekkene i Frognerparken.
Dimensjonene på overvannsledningen
varierer fra 150 til 300 mm og totalt
renoveres drøyt 300 meter.
I tillegg kommer 2 x 143 meter med
380 - 450 mm pumpeledning og tappeledning til kaskadene. Oppdraget innebærer også tiltak inne i selve bastionen
og renovering av sju kummer.
Olimbs operatører har klart utfordringene med strømpeforinger ned på seks
meters dybde.
-Dette har vært en spennende og utfordrende jobb. Det er vi hos Olimb som
løser de mest krevende oppdragene,
sier operatørene Jørgen Adamsen og
Jostein Lundeby til Rehab Nytt.
Operatørene Jørgen Adamsen (t.v) og Jostein Lundeby har brukt deler av høsten og vinteren
i Frognerparken, og nå lover de at vannet kommer tilbake i fontenene etter rørfornying med
strømpeforinger.
Dette er den nye DitchWitch bore­riggen
for morener og fjellmasser som Holland
Boring blant annet har benyttet på oppdrag
i Øvre Eiker.
Ny rigg i
Holland
Holland Boring AS har som et
ledd i videre utvikling av selskapet
nå gått til anskaffelse av en styrt
borerigg som også takler morene
og fjellmasser. Riggen er av typen
DitchWitch, har en trekkekraft
på 18 tonn og kan dermed trekke
rør opp til 6-700 mm, avhengig av
grunnforholdene.
Holland Boring kan dermed
benytte en metode som er en
videreutvikling av styrt boring.
Den nye metoden heter AT-boring
(all-terrain). Den store forskjellen
er at det benyttes doble borstenger i AT-boringen
Olimb Holding AS, med brødrene
Tor-Erik og Øystein Olimb som
aksjonærer, gikk i januar i fjor inn
med aksjemajoritet hos konkurrenten Holland Boring AS.
Fred P. Holland mente tiden var
inne til å selge firmaet med kontor­
adresse Tolvsrød i Vestfold, og da
endte han på den andre siden av
Oslofjorden hos sin beste og sterkeste konkurrent, Olimb i Råde.
Selv om Olimb-brødrene nå har
aksjemajoriteten i Holland Boring
AS er det en tøff konkurranse
i markedet mellom Holland og
Olimb Anlegg AS.
-Det er stor aktivitet i markedet,
og ordrereservene må betegnes
som gode i begge selskaper, sier
Tor-Erik Olimb til Rehab Nytt.
Med felles eier er det også synergieffekter blant annet ved utleie
av utstyr til hverandre når det
behøves, forteller han.
rehab 1-2014
19
Bedriftsprofilen
Tre av eierne i Ringerike Septikservice på plass i verkstedet. Fra venstre teknisk leder Henning Hansen, daglig leder Torkild Johnsrud og
driftsleder Svein Håvard Myhre.
Alltid på jakt etter
de beste løsningene
Du kan snakke med Torkild Johnsrud om mye, men penser du samtalen inn på jakt blir han
ekstra skjerpet. Den daglige lederen i Ringerike Septikservice liker å gå på jakt, og samtidig
jakter han sammen med sine medarbeidere alltid på de gode løsningene.
Det er gått åtte år siden Ringerike
Septikservice ble medlem av Rørfornying
Norge og dermed kunne tilby nye rør
uten graving eller riving. Selskapet
ble utførende forhandler i Buskerud
og deler av Oppland, og med junior
Martin Johnsrud som avdelingsleder
for rørfornying.
20
-For oss var det viktig og riktig å bli med
i Rørfornying Norge. Gjennom dette
samarbeidet har vi fått enda et bein å
stå på og vi er tilført kompetanse på en
rekke felter, sier daglig leder i Ringerike
Septikservice, Torkild Johnsrud.
Han leder en tradisjonsrik og allsidig
bedrift som har et sterkt fokus på god
beredskap, god kompetanse blant sine
medarbeidere og dermed også god
service i sitt nedslagsfelt.
Flinke folk
-En viktig leveregel for meg er at flinke
folk som gjør en god jobb ute er den
beste markedsføring. Vi har god stabilitet
blant de ansatte. Vi har også investert
betydelig i moderne og effektivt utstyr og
vi utfører systematisk vedlikehold i eget
verksted.
Vi hadde et etterslep på vedlikeholdet da
vi etablerte oss i lokalene på Kilemoen
for snart 14 år siden. Nå har vi god
kontroll på utstyret, og dermed kan vi
også love høy beredskap. Vi må være på
plass når kundene ringer oss, og vi får
mange gode tilbakemeldinger på at vi
kommer med godt utstyr og flinke folk,
sier Johnsrud til Rehab Nytt.
Fra starten i 1961,
der John Johnsrud bygget sin første
septikbil etter flere år med transport, og
fram til i dag, har det vært en spennende
utvikling i firmaet. Gjennom alle år
har firmaet lagt stor vekt på å utvikle
tjeneste­tilbudet i takt med markedsbehovene. Ønsket om faglig samarbeid
både med andre bedrifter og i ulike
organisasjoner har også vært viktig for
firmaet, som i dag er en viktig leverandør
av kommunaltekniske tjenester for
­private, næringslivet og offentlig sektor.
Torkild Johnsrud understreker at firmaet
har et sterkt fokus på miljøaspektet
knyttet til firmaets tjenester, og anser
seg som en viktig bidragsyter til et bedre
miljø. Hovedkontor og servicelokaler
er på Kilemoen utenfor Hønefoss, men
det er også avdelinger stasjonert
i Hadelandsregionen, Modum og
Drammensområdet.
Seriøs og dyktig
Selskapet har 35 ansatte, omsatte i 2013
for 45 millioner kroner og kan skilte med
ei bunnlinje på godt over 10 prosent.
-Vi har hatt våre oppturer og nedturer
gjennom drøyt 50 års drift, men fjoråret var et godt år for oss, slår Torkild
Johnsrud fast.
Som utførende på septikrenovasjon
for åtte kommuner utgjør denne
delen en tredel av samlet omsetning.
Firmaets arbeidsområder er i tillegg til
septikrenovasjon også slamsuging, høytrykkspyling, rørinspeksjon, tørrsuging,
brønnservice, oljerenovasjon med farlig
avfall, og ikke minst rørfornying som
partner i Rørfornying Norge.
Startet RIN
Ringerike Septikservice var med å
etablere Rørinspeksjon Norge (RIN) i
1994. Det sier noe om det faglige engasjementet som Torkild Johnsrud og hans
medarbeidere har tatt med seg gjennom
mange år.
Ringerike Septikservice legger stor vekt på å yte service når kundene ringer. Det gjelder også
alle typer rørinspeksjon. Her fra et oppdrag for Tinn kommune.
-Det er viktig å se ut over sin egen lille
tue. Det har vært avgjørende for oss å
være med i bransjesamarbeid for å dra
hverandre framover. Da vi startet opp
med rørinspeksjon eksisterte ingen
tilfredsstillende norm for rapportering.
Et felles ønske fra både offentlige og
kommunale etater og private inspeksjonsfirmaer om få på plass en felles
norsk norm førte til etableringen av
RIN. Sammen med kolleger i bransjen
bidro vi til den første finansieringen slik
at en annen ildsjel, Arve Hansen i VA
teknikk AS, kunne starte arbeidet med
grunnpilaren til den første normen. Etter
et minnerikt dugnadsmøte på Voss ble
RIN- normen født. I dag har RIN over
100 medlemmer, og skal feire 20 års
jubileum til høsten.
Viktig samarbeid
Da Kristian Olimb etablerte Rørfornying
Norge så Rådefirmaet viktigheten av
nærhet til markedet. Denne nærheten
kunne Rørfornying Norge ivareta
gjennom lokale aktører med et godt
rykte blant annet innen rørinspeksjon og
spyling.
-Jeg mener dette var et strategisk riktig
trekk av Olimb. Rådefirmaet fikk et
nasjonalt forhandlernett på stikkledninger og aktører som også kunne selge inn
andre rørfornyingsprodukter. Personlig
mener jeg dette samarbeidet har vært
fruktbart, og er glad for å være en del av
en merkevare som vil bli enda sterkere.
Vi ser jo at de metodene vi benytter er
svært godt egnet for rørfornying.
Vi har to montører som jobber på heltid
innen dette feltet, og vil gjerne utvide
når lokalmarkedet vokser, sier Johnsrud
videre.
Partner i Smartek
I 2012 gikk Ringerike Septikservice inn
i Smartek- gruppen. Denne gruppen,
bestående av sju private firmaer, arbeider
sammen for å utvikle og markedsføre sine
tjenestespekter innen industriservice og
kommunaltekniske tjenester.
rehab 1-2014
21
Selskapet har ansatt en felles administrativ leder med tilhold hos MiljøService i
Stryn. Selskapene dekker store deler av
Sør-Norge og Trøndelag, og oppsto som
en naturlig konsekvens av at flinke folk
arbeider best på lag og at felleskap gir
styrke. Gruppen samarbeider også om
store oppdrag og rammeavtaler der den
enkelte bedriften ikke har kapasitet til å
påta seg oppdrag alene.
På den måten kan vi utnytte kostbart
materiell på en god måte, og vi er med å
utvikle hverandre som selskaper, forklarer Johnsrud.
Fra bil til kontor
-Nå i februar tar Smartek gruppen i bruk
et program vi har fått utviklet for elektronisk kommunikasjon mellom bil og kontor. Vi effektiviserer våre administrative
rutiner gjennom dette IT-prosjektet. Vi
tar i bruk ny teknologi på en smart måte,
og reduserer våre administrasjonskostnader. Dette prosjektet var en av årsakene til at vi ble med i dette samarbeidet,
understreker Johnsrud.
Det er blitt et større fokus på klima­
utfordringene og innen overvannsproblematikken har selskapene i Smartek godt
utstyr som kommunene kan ha bruk for i
årene som kommer.
Det er også en av grunnene til at Innovasjon
Norge ble med på finansieringen av en
Det er damene som har kontrollen på kontoret. Nina Dahl (sittende) er ny økonomisjef i
selskapet, og har god støtte hos Jorunn Johnerud, og Hilde Smedsrud (ikke tilstede da bildet
ble tatt)
prototype «superkombi» spyle/sugebil,
som Ringerike Septikservice sa ja til å
bygge på vegne av Smartek-gruppen. (se
egen sak).
Torkild Johnsrud er ingen ungdom
lenger til tross for høy aktivitet. I en alder
av 63 år har han nå begynt å planlegge
bedriftens framtid uten at han sitter i
Trives best ute
førersetet. I løpet av de neste årene vil
driftsleder Svein Håvard Myhre, teknisk
leder Henning Hansen og avdelingsleder rørfornying, Martin Johnsrud, alle
opparbeide seg hver sin eierandel på
10 prosent av aksjene, og med Torkild
Johnsrud fortsatt som hovedaksjonær.
Dette er første skritt på veien mot et nytt
eierskap.
Martin Johnsrud er blitt medeier
i farens selskap, men er tydelig
på at det ikke er noen automatikk
i at han skal overta den daglige
ledelsen den dagen faren trekker
seg tilbake.
-Jeg trives best når jeg kan løse praktiske utfordringer ute i felten, og har
liten lyst til å sitte inne på et kontor og
administrere andre. Ledelse av rørfornyingsavdelingen er midt i blinken for meg.
Da kan jeg jobbe med rørinspeksjon,
spyling og rørfornying og samtidig selge
inn denne delen av våre tjenester, sier
han til Rehab Nytt.
Martin Johnsrud er ute på oppdrag
sammen med sin gode kollega og
altmuligmann Jan Omar Bjerknes.
Det er viktig at de private stikkledningene
også blir fornyet når kommunen fornyer
hovedledningene, mener rørfornyerne Martin
Johnsrud (t.v) og Jan Omar Bjerknes.
22
Superkombi vekker oppsikt
Etter Smartek samarbeid om
teknologisk nyvinning bygget
Ringerike Septikservice i
2012 en «superkombi» spyle
sugebil hos produsenten Eur
Mark i Finland.
«Superkombien» skiller seg fra andre
suge spylebiler ved at den i tillegg til spyling kan suge både våte og tørre masser.
Den er utstyrt med en Hibon sugemaskin
med effekt 4.500 kubikkmeter pr time
og en Kaiser KDU spylepumpe som yter
350 l/min ved 200 bar. Påbygget har 6”
teleskop sugetårn og egne filterkammer
for våt eller tørrsug.
Tørrfilteret kan enkelt fjernes for å
øke volumet i sugetanken. Påbygget er
­montert på en 4 akslet Scania R 560.
-Bilen har absolutt svart til forventningene, forteller en engasjert operatør
Stian Briskelund til Rehab Nytt. Han
smiler fra øre til øre når han forteller hva
bilen kan. -Det har blitt sugd betydelig
med tørre masser som leire og flis fra
stubloft samt stein og løsmasser med
godt resultat.
Superkombien i arbeid med tømming av sluk og sandfang i Frognerparken i Oslo.
-Det er biler av denne typen som gir oss
gode inntekter. Nå har vi en superkombi
bil som kan suge både vått og tørt, og
er ettertraktet «vare» for mange ulike
kunder. Vi ser et stort potensial innen
veivedlikehold, og vi har hatt mange
oppdrag for Mesta i tillegg til tørrsugoppdrag i egenregi.
Vi har også et nært samarbeid med
kollega i Rørfornying Norge, Flagstad
AS, som også har utstyr for både å
suge og blåse våte og tørre masser.
Når det dukker opp blåseoppdrag
henviser vi gjerne til Flagstad. Når
Flagstad får oppdrag med farlig
avfall sender han gjerne kundene
videre til oss. På den måten har
medlemskapet i Rørinspeksjon Norge
(RIN) og Rørfornying Norge også fått
synergieffekter på andre forretnings­
områder, og det ser vi svært positivt på,
sier Torkild Johnsrud.
Rørfornying av stikkledninger i Askveien
i Ringerike kommune er en helt kurant
jobb for de to. Kommunen har nettopp
gjennomført en omfattende fornying
av hovedledningen langs den lange
Askveien og flere privatboliger har fått
pålegg om å utbedre sine stikkledninger.
Ringerike Septikservice fikk oppdraget
med å kartlegge tilstanden på stikk­
ledningsnettet i forbindelse med fornyingen av hovedledningsnettet, og det
var mange både spennende og tragiske
«rørhistorier» som ble festet til filmen.
-Tilstanden på de private stikkledningene er sjelden bedre enn på det kommunale hovedledningsnettet, slår Martin
Johnsrud fast, og roser kommunen
for god innsats i utbedring av vann- og
avløpsnettet i kommunen.
-Ringerike kommune benytter seg også i
stor grad av NoDig metoder, og dermed
blir det også enklere for oss å selge
inn rørfornying uten oppgraving, mener
Martin Johnsrud.
Den velkjente kula for innføring av strømpeforinger er et smart og effektivt redskap for oss
rørfornyere, slår Martin Johnsrud fast.
Han gleder seg over god ordrereserve
innen rørfornying ved inngangen til 2014,
og håper det er et signal på økt aktivitet
også i Buskerud og Hadeland når det
gjelder rørfornying.
-Rørfornying alene utgjør ikke stor del
av den totale omsetningen i firmaet, men
dersom rørinspeksjon også legges inn
i samme sekkepost blir omsetningen
akseptabel, mener Martin Johnsrud,
som har opparbeidet seg meget god
kompetanse på dette feltet.
rehab 1-2014
23
Norge rundt
Avdelingsingeniør
Monica Gudim sammen
med et knippe elever
fra andre klasse ved
Gjerdrum barneskole
og vannrotta Arthur
som dukker opp på kino
på Romerike de neste
månedene.
Rekrutterer barn
for vannbransjen
Mange snakker om det, men avdelingsingeniør Monica Gudim i kommunalteknikk i Gjerdrum
kommune gjør noe med det. Hun har startet på barnehagenivå for å rekruttere barn og unge inn
i framtidens vannbransje.
At vann er spennende kan barna i andre
klasse ved Gjerdrum barneskole og førskolegruppene i Gjerdrum barnehage og
Grønlund barnehage bekrefte.
Siste uka i november ble alle involverte
barn og lærere invitert til sin egen
kunstutstilling på kommunehuset. Det
var et imponerende antall kunstverk som
ble stilt ut sammen med flere modeller
av både drikkevannskilde og vannverk.
Barna var stolt av sine arbeider og av
prosjektet de har gjennomført sammen
med sine lærere og Monica, som selv har
ei jente i andre klasse.
Både barnehager og andreklassingene
har fått besøk av Monica denne høsten.
24
Under besøket satt barna som tente
lys og hadde en rekke spørsmål og
kommentarer relatert til vann i sin egen
kommune. Dermed har Gjerdrum fått
en rekke svært unge ambassadører for
vann og avløpssektoren i kommunen.
Det er ingen foreldre eller besteforeldre
som sløser med vann eller som kaster
ting som tetter avløpsrørene i Gjerdrum
kommune etter høstens VA-kampanje.
Tverrfaglig opplegg
Lærer Karoline Thu i andre klasse ved
Gjerdrum barneskole forteller at vann
har vært en integrert del i alle fag denne
høsten. Andreklassingene har beregnet
modeller, sett på størrelser, skrevet
en rekke historier og eventyr, og de
har laget modeller av vannverket, med
detaljert interiør.
-Monica har framstått som en fantastisk
ressurs for oss lærere. Hun har gitt av
seg selv og har lagt opp et pedagogisk
opplegg som barna forstår til fulle. Vi har
fått noe ekstra gjennom hennes engasjement, sier en begeistret Karoline Thu.
Hun mener vann er et tema som lærere
også på barnetrinnet lett kan gjøre
tverrfaglig.
-Så lenge vi klarer å holde den røde
tråden blir det meningsfylt og lærerikt
for både barn og lærere.
Kanskje er det vi lærere som har lært
aller mest av dette opplegget. Det var
ekstra spennende å besøke vannverket.
Barna har vist et engasjement og en
fortellerglede som har nådd inn også hos
foresatte, mener Karoline Thu.
Takk til Norsk Vann
Ideen kom opprinnelig fra rådgiver
Gjertrud Eid i Norsk Vann. Hun gjennomførte et vann-opplegg i en barnehage
og sendte stafettpinnen videre. Den
utfordringen tok Monica Gudim på strak
arm. Hun startet et enkelt opplegg med
førskolebarn i 2012. Høsten 2013 ble
dette utvidet til også å omfatte andre
trinn i barneskolene.
-Jeg syns det er viktig at barn får kunnskap om vann, og jeg ønsker å vekke
interesse for fagfeltet.
Barn er en informasjonskanal ut til
foreldre, besteforeldre og andre i familie
og vennekrets, og dermed når vi langt ut
med vårt budskap, mener Monica.
Rent vann er viktig
-Det aller viktigste for meg er å fortelle
hva rent drikkevann betyr for oss i
hverdagen. Vi er heldige som har rent
drikkevann, og så forklarer jeg hvordan vi
får rent drikkevann i krana vår.
Vi har snakket mye om at drikkevann er
ferskvann som kan drikkes av mennesker
og dyr. I Norge er vi så heldig at vi kan
drikke vann rett fra springen fordi det er
noen som jobber med vann og sørger for
at det er så rent at vi ikke blir syke.
I andre klasse gikk vi helt ned på molekylnivå. Når vi koker vann dirrer hydrogen og oksygen litt fra hverandre, men
når vannet fryser til is går hydrogen og
oksygen tett sammen. Det er spennende
når vi viser dette i grupperommene, sier
en sterkt engasjert Monica bare minutter
etter at 45 barn har vært på utstillingsvandring i kommunehuset.
Innføring i vannrenseprosessen var også
en viktig del av undervisningsopplegget,
og barna hadde ingen problemer med å
følge med på dette, mener Monica.
-Norsk Vann har flere filmer på sine
kunnskapssider på nettet, og da vi
besøkte vannverket var barna svært
oppdatert om renseprosessene.
Lærerne har også vært veldig flinke til
å innhente informasjon i tillegg til det
jeg har bidratt med, sier den engasjerte
avdelingsingeniøren.
-Barn skal absolutt ikke undervurderes,
og jeg håper å møte disse barna igjen
om noen år. Kanskje kan vi gi dem
Klasse 2B ved Gjerdrum barneskole har laget en modell av kommunens drikkevannskilde,
Buvatnet, og det kommunale vannverket som en del av det tverrfaglige vannprosjektet i
år. Fra venstre 2.klassingene Tirill, Ella Sofie, Emely og Sara. Bak lærer Karoline Thu og
avdelingsingeniør Monica Gudim.
Avdelingsingeniør Monica Gudim er egentlig kjemiingeniør, men har jobbet med vann og
vannrensing på heltid de siste tre årene. Det stortrives hun med, og nå har hun også fått med
seg vannrotta Arthur på jobb i vannrenseanlegget.
påfyll når de kommer på ungdoms­
trinnet og da virkelig gå inn med en
rekrutteringskampanje. Vi trenger
mange unge vann­ingeniører som kan
ta vare på denne viktige oppgaven,
understreker Monica, som selv er
kjemiingeniør og begynte med vann­
behandling i Gjerdrum for tre år siden.
Hun har fått frie tøyler av sin avdelingsleder. Alle på kommunalteknisk avdeling
og ellers på kommunehuset er enig om
at prosjektet gir et positivt omdømme.
Vannrotta Arthur
Monica har sammen med sine kolle­
ger i kommunalteknikk i de andre
kommunene på Øvre Romerike også
engasjert elever ved medielinjene ved tre
videregående skoler i distriktet til å lage
reklamefilmer om hva som ikke skal
kastes i do.
I en av filmene dukker vannrotta Arthur
opp og forteller hvor viktig det er at doen
ikke blir tettet med ting som skal kastes
i søpla i stedet for i toalettskåla. Etter
en navnekonkurranse ved skolene og
barnehagene i Gjerdrum har vannrotta
fått navnet Arthur.
-Dermed er vi inne med formidling fra
barnehage til videregående skole, og det
er utrolig gøy. Jeg får mye positiv energi
av dette. Jeg trives med formidlerrollen
og så er jeg veldig opptatt av vann, sier
Monica med et stort smil.
Alle husstander i Gjerdrum kommune
ble invitert til kunstutstillingen, som var
åpen en hel månd fram til jul. Kjenner
vi Monica og hennes kolleger rett blir
det flere skoleprosjekter, rekrutterings­
kampanjer og kunstutstillinger med vann
i fokus.
rehab 1-2014
25
Faglig
Jobber fram VA-faget
som eget studium
Det er på høy tid å etablere et undervisningstilbud for VA-fag i videregående skole og på fag­skole­
nivå. Det mener en arbeidsgruppe nedsatt av Maskinentreprenørenes Forbund, MEF, Norske
Rørleggerbedrifters Landsforening, NRL, og Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, EBA.
Det er et mål å etablere undervisning på
begge nivåer fra høsten 2016.
Kompetansesjef i MEF, Fred Arild Gyldenås,
mener det er et sterkt behov for rekruttering på flere nivåer innen VA-bransjen.
-Ledningseiere roper etter ingeniører
og prosjektledere, mens vi i MEF først
og fremst trenger dyktige fagarbeidere
som jobber ute i felt, sier Gyldenås til
Rehab Nytt.
unge og dyktige medarbeidere. MEF
fokuserer på sitt kjerneområde, nemlig
anleggsrørleggeren som skal lede et
arbeidslag ute i felt. En egen VA-ressurs­
gruppe innen MEF har påpekt behovet
for medarbeidere som er kvalifisert for
VA-oppdrag. Det er med andre ord på høy
tid med handling for å sørge for påfyll av
medarbeidere som får en solid
opplæring både teoretisk og praktisk.
Når de tre organisasjonene setter seg
ned for å drøfte framtidens utdanningsbehov og utdanningsnivå gjør de dette
fordi organisasjonene har en felles
forståelse av utfordringene som ligger
i de ulike VA-sektorene. Derfor er også
samarbeidsklimaet meget godt, opplyser
Gyldenås videre.
Dagens ADK-kurs er gode, men tre
ukers kurs er ikke tilstrekkelig for
personer som skal ha en bred faglig
VA-kompetanse. Derfor trenger vi langt
mer enn ADK-kurset. Alternativet er da
å etablere et eget VA-fag i videregående
skole med tanke på fagbrev. Etter yrkesfaglig utdanning i videregående skole
kan fagarbeiderne eventuelt fortsette
videre med VA-utdanning ved en fagskole
som etablerer dette i sitt studietilbud.
Arbeidsgruppen knytter nå til seg
ulike fagpersoner fra VA-miljøene for
Stort behov
NRL trenger 500 nye rørleggere hvert år,
og entreprenørbransjen og lednings­
eierne har også et skrikende behov etter
å komme med innspill til hva som bør
legges inn i en ny kompetanseplattform
for faget.
Mange innspill
NoDig entreprenører som eksempelvis
Olimb mener det er viktig at de ulike
grave­frie metodene også blir en del
av fagutdanninga, og dette innspillet
har arbeidsgruppa tatt med seg i sitt
videre arbeid.
-Det er en rekke aktører som har fokus
på rekruttering, og det viktigste nå er
at noen tar initiativ til et konkret undervisningstilbud. Vi vet at Norsk Vann ser
behovet for ingeniørkompetanse, der de
også har egne kurs mot driftsoperatører.
Vår fagutdanning kan være et godt rekrutteringsgrunnlag også for denne typen
VA-oppgaver, mener Fred Arild Gyldenås.
-Vi håper og tror alle aktørene i bransjen
ønsker et godt samarbeid for å realisere et studium som tar for seg alt fra
anboringer til rørinspeksjon og trykkavløp, overvannshåndtering og andre
klimautfordringer, FDV-dokumentasjon,
tetthets og trykkprøving, service og drift
av VA-anlegg, materialkunnskap og en
rekke andre temaer. Her er det nok å ta
fatt i enten det er i videregående skole
eller på fagskolenivå, sier Gyldenås.
Målsettingen er klar. Et undervisningstilbud bør være på plass i løpet av 2015,
slik at studier kan starte opp på begge
nivåer allerede fra høsten 2016. Det tar
tid å få godkjent et studietilbud av denne
typen, men alle ser at behovet er stort,
og derfor har vi ingen tid å miste, sier
Gyldenås til slutt. Han får full tilslutning fra Thomas Norland i EBA og Ole
Larmerud i NRL.
Kompetansesjef i MEF, Fred Arild Gyldenås
(innfelt) mener det er et sterkt behov for
rekruttering på flere nivåer innen VA-bransjen.
(Fotos: Jørn Søderholm og Odd Borgestrand)
26
GS
HVERDANE
HELTE
130 medarbeidere med ulik bakgrunn og ulike oppgaver, men med et felles mål
om en trygg og god arbeidsplass og en solid innsats for et best mulig vannmiljø.
Rørfornying Norge er en betydelig aktør innen vannbransjen i Norge. Dette er
en serie med korte møter med selskapenes hverdagshelter.
Andreas Bræck
Olimb Rørfornying
Andreas Bræck (37) har en allsidig
stilling med lagerstyring, support for
utstyr og innomhusavdeling i Olimb
Rørfornying. Han begynte i bedriften i
februar 2009, og trives med stadig nye
utfordringer hver eneste dag.
-Det er til tider meget hektisk i vår avdeling, men jeg trives med gode kolleger og
et godt arbeidsmiljø. Det er viktig at man
selv bidrar til et godt miljø. Hos Olimb er
vi en stor familie og det er ingen avstand
mellom ledelse og oss ansatte. Jeg
mener det er viktig med en åpen og ærlig
dialog for at hele firmaet skal lykkes. Jeg
leser derfor ikke stillingsannonser, sier
han med et smil.
Andreas bor på Krapfoss i Moss med
kone og 2 barn og er trener i fotball.
Fritiden ellers går med til jakt og fiske.
Jan Omar Bjerknes
Ringerike Septikservice
Jan Omar Bjerknes (51) betegnes som
altmuligmann og «den gode poteten»
som kan brukes til alt i Ringerike
Septikservice. En av oppgavene han har
hatt var stillingen som driftsleder på
kontoret. Her skulle han ha oversikt og
fordele de fleste oppdragene, en stilling
han var glad for å bli løst fra da stillingen
ble fast besatt igjen. Jan Omar liker seg
best når han kan løse praktiske oppgaver
enten det handler om spyling, rørinspeksjon, rørfornying eller tankrenovasjon.
Jørgen Adamsen
Olimb Rørfornying
Jørgen Adamsen (33) har påtatt seg
oppdraget som verneombud i bedriften.
Han er bosatt i Rolvsøy i Fredrikstad og
begynte i firmaet i mars 2008. Jørgen er
en praktiker som kom fra dekkbransjen.
Det var ønsket om en mer allsidig arbeidshverdag som fikk ham til å søke jobb hos
Olimb, og det ønsket er blitt oppfylt.
-Her er det ingen dager som er like, og
vi må hele tiden komme opp med konstruktive løsninger på ulike utfordringer,
sier han.
-Jeg trives godt og føler meg i varetatt i
arbeidsmiljøet. Det er intensive dager,
men det blir også kompensert med
-Jeg har vært innom de fleste
oppdragene, og jeg trives aller best på
verkstedet, sier han.
Jan Omar begynte i firmaet da han var
17 år gammel, og har nå totalt 23 års
fartstid i Ringerike Septikservice. Han
har tatt seg et par «lufteturer» i andre
selskaper for å skifte miljø, men det
ender med at han kommer tilbake til sine
kolleger på Kilemoen utenfor Hønefoss.
På fritiden er det barna som får mye
hjelp med hus og hjem, og i tillegg har
han fungert som servicesjef i barnas
bilcross-miljø. Han har også vært en av
ildsjelene bak bilcrossbanen på Flå.
langfri enkelte uker, sier verneombudet,
som mener godt humør er den beste
medisin for et godt arbeidsmiljø. Godt
humør smitter over på andre, og den type
smitte skal vi ikke være redd for, sier han
med et smil.
Som verneombud opplever ikke Jørgen
spesielt krevende utfordringer hos
Olimb. Felles forståelse og god dialog
med ledelsen er avgjørende for et godt
og trygt arbeidsmiljø, mener han. På
jobben er han mest opptatt av å rehabilitere trykkvannsledningen til fontenene
i Frognerparken. I 2014 er det flere
jubileer i parken, og da må fontenene
fungere hundre prosent perfekt.
–Det skal vi absolutt sørge for, lover
Jørgen.
rehab 1-2014
27
Utland
Oliner System Iceland vant
konkurranse om rehabilitering
av denne boligen. Selv om
Oliner lå noe over i pris vant
selskapet på sine metoder og
produkter. Rørfornying uten
riving ble utslagsgivende,
forteller Arnar Hreinsson.
Oliner System mottatt
med åpne armer på Island
Markedet har tatt i mot oss med åpne
armer her på Island. Siden vi startet Oliner
System i april og til slutten av året har vi
opplevd stor respons fra våre kunder.
Det opplyser daglig leder i Oliner System
Iceland, Arnar Hreinsson, til Rehab Nytt.
-De fleste oppdragene har vært innen
stikkledningsmarkedet, men vi har også
utført flere oppdrag med innvendig rørfornying. Totalt har vi utført 16 ulike oppdrag
på de åtte månedene vi har vært i virksomhet, og dette er vi godt fornøyd med i
et oppstartsår, sier Hreinsson videre.
Selskapet har allerede utvidet antallet
ansatte fra tre til fem personer siden
oppstarten.
Nå er vi ved starten av et meget interessant år 2014, og vi har en god følelse
også for dette året, sier Hreinsson.
-Oliner System Iceland er godt mottatt
i markedet først og fremst fordi vi har
dyktige medarbeidere i selskapet.
Arnar Hreinsson har god kompetanse
på rørfornying og har solid kunnskap
om både metoder, produkter og det
lokale markedet.
islandsk
Vi følger Island med stor interesse, og
gleder oss over den gode starten, sier
2
leder i Olimb Group, Carl Christian
Sibbern.
Kynning − auglýsing
Viðhald
MÁNUDAGUR 16. september 2013
Ekkert múrbrot með fóðrun lagna
Oliner System Ísland sérhæfir sig í því að fóðra frárennslislagnir að innan sem þýðir minna
rask enda þarf ekkert að grafa né brjóta upp. Fyrirtækið beitir þaulreyndum aðferðum
og hafa öll efni sem notuð eru hlotið SINTEF-vottun.
O
liner System Ísland sérhæfir sig í
að fóðra frárennslislagnir í húsum;
einbýlishúsum, fjölbýlishúsum og
húsum þar sem fram fer rekstur. Það er
dótturfyrirtæki Olimb Group í Noregi sem
hefur áratugareynslu af fóðrun stærri sem
smærri lagna en Oliner System er starfrækt
í Noregi, Svíþjóð, Bandaríkjunum, Kanada
og nú á Íslandi.
„Við hófum starfsemi undir merkjum Oliner System í apríl en búum þó yfir áralangri
reynslu, segir eigandinn, Arnar Hreinsson,
sem hefur starfað við fagið í sextán ár.
Sérstaða Oliner System felst í því að frárennslislagnir eru lagfærðar að innan án
þess að uppgröftur eða múrbrot komi til,
sem þýðir mun minna rask en ella. „Frárennslislagnir að heimilum endast í nokkra
áratugi en þá fara þær að leka og krefjast
endurnýjunar. Áður fyrr þýddi það mikið
rask og þurfti heilmikið múrbrot en með
því að fóðra lagnirnar að innan er það í lágmarki. Við förum inn í þær í gegnum brunn
fyrir utan hús og síðan í gegnum klósettið
að innan svo dæmi séu nefnd. Við beitum
viðurkenndri tækni sem er þaulreynd og í
stöðugri þróun hjá erlendum samstarfsaðilum en auk þess hafa öll efni sem við notum
svokallaða SINTEF-vottun.
Vandamálin hjá húseigendum lýsa sér að
sögn Arnars oft í leka sem getur komið fram
inni í vegg, undir húsi eða úti á lóð á leið
lagnarinnar út í brunn eða götu. „Þau geta
komið fram í eldri jafnt sem yngri rörum og
víða er frárennsli í lamasessi og rörin orðin
lek. Vandamálin lýsa sér þó á mismunandi
hátt hjá hverjum og einum enda ekkert hús
eins. Við höfum þó ekki enn komið að lögn
sem við getum ekki fóðrað og náum að fóðra
33 millimetra lagnir og upp úr,“ segir Arnar.
Hann segir fyrirtækið Val Helgason sjá um
að ástandsskoða og mynda allar lagnir áður
Sérstaða Oliner felst í því að frárennslislagnir eru lagfærðar að innan og
MYND/GVA
þarf hvorki uppgröft né múrbrot.
en farið er í verk og kemur það
inn sem óháður aðili.
Arnar segir verkin yfirleitt
taka frá einni upp í sex vikur,
allt eftir umfangi. „Fólk þarf
ekki að flytja út á meðan á
fóðringu stendur en áður fyrr
þýddi viðgerð frárennslislagna
yfirleitt að híbýlin voru undirlögð og fólk þurfti að finna sér
annan samastað á meðan. Eins
þurfti að leggja mikla vinnu í að koma
laga baðherbergi, eldhús eða kjallaragólf með tilheyrandi kostnaði.“
Aðspurður hvort um sé að ræða mikla
líkamlega vinnu segir Arnar svo ekki vera.
„Það er aðallega hugvit, aðferðafræði og
efnisnotkun sem gildir.“ Nánari upplýsingar er að finna á oliner.is og Facebook-síðu
Oliner System Ísland.
Arnar segir frárennsli víða í lamasessi, jafnt í yngri sem eldri húsm.
Oft ast er farið í gegnum brunn
fyrir utan viðkomandi hús og svo
til að mynda klósett að innan.
Hér má sjá frágang lagnar sem búið er að fóðra að innan.
5X19har
kynning
Også media på Island
fattet stor interesse for både innvendig og utvendig rørfornying uten
graving eller riving.
Réttur tími fyrir viðhald fasteigna
Eignaumsjón er leiðandi fyrirtæki á markaðinum þegar kemur að heildarþjónustu í rekstri atvinnu- og íbúðarhúsnæðis. Hjá
Eignaumsjón er haldið utan um fjármál og bókhald húsfélaga, húsfundi, tryggingar, ræstingu og síðast ekki síst tengingar og tilboð
við fagaðila vegna viðhalds fasteigna.
V
iðhaldi fasteigna á Íslandi
er því miður mjög ábótavant og oftar en ekki er
beðið of lengi með framkvæmdir
á eðlilegu viðhaldi,“ segir Bjarni
Þór Ólafsson, byggingafræðingur B.Sc. og þjónustustjóri hjá fyrirtækinu Eignaumsjón.
Algengt er að til Eignaumsjónar
leiti húsfélög þar sem ástand fasteignar er orðið mjög slæmt.
„Íslenska aðferðin hefur verið
að bíða með viðhald og viðgerðir þar til í óefni er komið, með tilheyrandi aukakostnaði og raski
sem hægt hefði verið að koma í veg
fyrir með reglubundnu viðhaldi,“
segir Bjarni og ráðleggur húseigendum að gera viðhaldsáætlun til
lengri tíma; til dæmis sjö til tíu ár.
„Í viðhaldsáætlun er sett upp
skilmerkilega hvaða verkefni þarf
að framkvæma einu sinni á ári,
hvaða verkefnum þarf að sinna á
1-3 ára fresti, 3-5 ára á fresti og svo
framvegis. Slíkar viðhaldsáætlanir
hafa verið gerðar lengi með góðum
árangri hjá nágrönnum okkar á
Norðurlöndum og reynslan sýnir
að góð langtíma áætlun í viðhaldi
fasteigna leiðir til ódýrari rekstrarkostnaðar. Við hjá Eignaumsjón leggjum í ríkari mæli áherslu
á að viðskiptavinir okkar hugsi um
hald og fjármál á löglega boðuðum húsfundum.
„Mál sem tengjast viðhaldi fasteignar er oft ekki rædd eða skilgreind nógu vel enda skortir oftar
en ekki þekkingu,“ segir Bjarni
og bendir á einfalt dæmi þar sem
Eignaumsjón ráðleggur viðskiptavinum sínum um hvernig hægt
væri að standa að málum með einföldum hætti:
• Boða til löglegs fundar með
eigendum þar sem fundarefni er
til dæmis: Viðhaldsáætlun næstu
7-10 ára.
• Fá samþykkt fundarins til að
ráða sérfróðan aðila til að gera
ástandsskýrslu og kostnaðarmat
á viðgerðum og viðhaldi.
• Viðhaldsáætlun næstu 7-10
ára lögð fram á húsfundi með
sundurliðun á aðgerðum og kostnaði vegna þeirra.
• Nauðsynlegar aðgerðir og
viðhald sem strax þarf að framkvæma.
• Viðhald og viðgerðir næstu 1-3
ára.
• Næstu 3-5 ára
• Næstu 5-10 ára.
Markaðurinn á ísl hefur tekið okkur opnum örmum frá því að starfsemin hófst í byrjun apríl 2013 og alveg til lok árs. Við
höfum fengið frábærar viðtökur hjá okkar viðskiptavinum og orðið hefur borist hratt út. Við hjá Oliner System Ísland höfum
aðallega verið að vinna í lögnum í grunni en þó hefur borið á því að við höfum verið að taka að okkur verk í innandyra
geiranum (indor marked). Við unnum 16 verkefni, stór og smá á þessum 8 mánuðum sem við hófum störf og gerið það 2
verk á mánuði þessa 8 mánuði sem við erum búnir að starfa. Við bættum við okkur mannskap og fórum úr því að vera 3 upp
í 5 og erum núna að fara yfir í mjög athyglisvert ár (2014) og erum mjög spenntir fyrir því sem koma skal og erum jákvæðir
til að takast á við þau verk sem við höfum verið að vinna að í tilboðsgerð osfr.
28
Að sögn Bjarna minnka áætlanir sem þessi hér að ofan líkur á
óvæntum kostnaði.
Vanda þarf vel til verka þegar
kemur að efnisvali og gæðum vöru
sem notuð er til viðhalds og viðgerða.
„Oft eru notaðir of ódýrir kostir
við viðhald og viðgerðir á húsum,
sem eru í raun eins konar „ein-
eignaeigendur,“ segir Bjarni.
Eignaumsjón – þjónusta við
eigendur fasteigna
Fyrirtækið Eignaumsjón hefur
verið leiðandi á markaðnum í
viðhaldsverk, tilboð í tryggingar,
tilboð í ræstingu, samskipti við
einstaka eigendur við lausn hina
ýmsu mála og síðast en ekki síst
tengingar og tilboð við fagaðila við
gerð á ástandsskýrslum og kostnaðarmati við gerð á viðhaldsáætl-
Utland
25 års jubileum
for SSTT i København
9.og 10.april er det klart for SSTTs årsmøte 2014 der det blir en rekke spennende innlegg. Alle i vann­
bransjen har muligheten til å delta, og arrangørene håper det også kan bli friske debatter om NoDigmetodene for både vann- og avløpsledninger.
SSTT markerer også sitt 25 års jubileum
disse dagene, og da blir det garantert
en stilfull og flott fest med god underholdning, flotte taler, god mat og drikke.
Årets konferanse og jubileum arrangeres
på Admiral Hotell i København.
Det blir satt søkelys på hvordan NoDig
metoder kan benyttes i de skandinaviske
vannledningene, og dessuten fokus på
vannledninger i forurenset grunn. Temaer
som forringet vannkvalitet fra rørmaterialer og rørbelegg blir også belyst den
første dagen. Et helt nytt og diffusjonstett
vannrør blir også presentert.
Doktorgradsavhandling
Avslutning på den første dagen blir
resultatene fra SSTTs doktorgradsavhandling med fokus på valg av NoDig
frem for tradisjonell rørlegging og i
forhold til trafikkavvikling, støy og luftforurensning. Det er stipendiat Linne M
Lauesen som står for presentasjonen.
Det er også satt av tid til debatt der
ledende skandinaviske vanningeniører
sier hva de mener at byggherrer, rådgivere og entreprenører må ta hensyn til
i planlegging og utførelse ved bruk av
gravefrie metoder. Framtidsvisjoner for
bransjen for de neste 10 år står også på
debattprogrammet.
Det blir også en egen avdeling om
gravefrie metoder og klimaendringene.
København kommune setter nå fart på
arbeidet med separering av ledningssystemet, og benytter i stor grad NoDig for
stikkledninger.
Årets NoDig prosjekt og guide
Også i år er det invitert til konkurranse
om årets NoDig prosjekt. Her er det
ledningseiere i samarbeid med entreprenører og rådgivere som konkurrerer om
årets beste og mest innovative prosjekt
og om publikums pris.
Leder i den norske arbeidsgruppen av
SSTT, Espen Killingmo, vil presentere
arbeidet med revisjon av NoDig guiden
på SSTTs hjemmeside, og hva medlemmene kan forvente av revideringen.
Det arrangeres for øvrig egen gruppe­reise
fra Norge. Er du interessert i å delta kontakter du SSTTs norske sekretæriat ved
Norsk Rørsenter i Drammen.
Arrangørene i København venter en strøm av bransjefolk til årets jubileumskonferanse. Her fra
strømmen til konferanselokalene i Gøteborg for fem år siden.
Olimb og Oliner System på IFAT 2014
Olimb og Oliner System vil delta på de store messene i Europa
også i 2014. I tillegg til å delta på SSTTs årsmøte i København,
kommer både Olimb og Oliner System til å delta blant annet på
IFAT i München i mai.
-Vi kommer til å stille sammen med våre leverandører LineTEC
og Insituform og dermed være representert på ikke mindre enn to
stands på messen.
Det er gledelig og viktig for oss at våre leverandører ser oss som
viktige medspillere. Skandinavia er en liten del av verden, men
vår virksomhet ses som både innovativ og stabil hos våre samarbeidspartnere, sier markedssjef Val Sibbern.
Da IFAT-messen sist ble arrangert, i 2012, var nesten 3000 utstillere fra mer enn 50 land til stede og presenterte fremtidens vannog avløpshåndtering for mer enn 124 000 besøkende fra 185 land.
-Det er viktig å se hva som skjer utenfor Norden, samtidig som
det er viktig å vise verden utenfor hva vi står for og hva vi faktisk
har gjort siden starten i 1976. Og det er ikke lite, heller ikke i
verdensmålestokk, avslutter han.
Kjell Aldar og Rolf Dalby legger siste hånd på Oliner Systems
utstilling før åpningen av RO-KA-TECH-messen i Kassel 2013.
rehab 1-2014
29
Utland
Rørfornying i
Västerås Stadshotel
Våren 2014 vil Oliner System AB, i
samarbeid med PEAB, utføre arbeider
ved det gamle og erværdige i Västerås
Stadshotel (bildet).
-Det er et interessant samarbeid, der
deler av rørsystemet er så skadet at det
ikke lenger er mulig å rehabilitere. Det er
et relativt stort prosjekt, og det er viktig
med minimale inngrep på bygningen.
Dette er en vernet bygning med en sentral
plass i Västerås` bybilde og med en viktig
og interessant historie. Huset er fra 1907
og er blitt brukt som hotell siden 1910.
Det er tegnet av Västerås mest anerkjente
arkitekt, Erik Hahrs, som har tegnet
mange praktbygg – inklusive byens vakre
Bostadsmässan i Kista
I november deltok Oliner System på Bostadsrätts­
mässan i Kista, Stockholm. Messen, som var den første større messen som Oliner System gjennomførte
sammen med Ragn-Sells, ble en god erfaring for
begge firmaene. I Sverige er målgruppen for denne
typen messer godt kjent med rørfornying inne i hus,
eller relining, eller rörinfodring, som er svenskenes
betegnelser. Det betyr relevante spørsmål, krav
om teknisk godkjenning, samt vekting av materiale
og metode. Neste messe som firmaene deltar på
sammen, er i Västerås i februar.
Frode Berntsen er klar til
å ta imot besøkende på
Bostadsrättsmässan i Kista.
30
teaterbygg og altså Stadshotellet, sier VD
Emelie Olsson til Rehab Nytt.
Hun forteller at huset ofte blir benevnt
Sveriges vakreste bygning og var den
første i Västerås med vannklosetter.
Ikke rart det var på tide med omfattende
reparasjoner.
Flere prosjekter på gang
for Olimb Offshore
I kjølevannet av oppdraget for Aker Solution og Statoil på Gullfaks A i 2012 har Olimb Offshore
fått en rekke henvendelser fra både operatørselskaper og selskaper som driver med
ny-installasjoner og vedlikehold både på norsk og internasjonal sokkel.
Daglig leder i Olimb Offshore, PeerChristian Nordby, kan glede seg over at
flere prosjekter er kontrahert både for
oljeinstallasjoner onshore, offshore og
internasjonalt. På ordrelista står blant
annet tre prosjekter for Statoil på norsk
sokkel og ett for Kværner i Canada.
2014 vil dermed trolig bli et aktivt år for
selskapet.
-2013 ble et noe stille år på utførelsesfronten, men vi har brukt tiden godt på
andre områder som også er viktig for
selskapet, sier Nordby videre.
Mere synlig:
Olimb offshore har produkter og kompetanse på fornyelse av både høytrykks- og
lavtrykkssystemer både for norsk og
internasjonal sokkel. Det er mer enn 40
års erfaring fra onshore selskapet har
tatt med seg offshore, og det er viktig for
oss å være representert på ulike arenaer
for å nå ut med vår kompetanse, sier
daglig leder Peer-Christian Nordby.
Helt konkret vil Olimb Offshore delta med
egen stand på Subsea Valley 3. og 4. april
på Telenor Arena og Offshore Technology
Days (OTD) i Bergen 14.-16.oktober.
Peer-Christian Nordby (t.v) og Rolf Dalby i Olimb Offshore var godt fornøyd med OTD-dagene i
Stavanger, og har bestemt seg for å delta også i Bergen til høsten.
Subsea Valley er et kraftsenter i utvikling
med engineering og produksjon av
Subsea-løsninger. Dette er et ledende
teknologisk miljø hvor systemløsningene,
produktene og tjenestene setter sitt preg
på Subseautbyggingen over hele verden. Offshore Technology Days i Stavanger
samlet drøyt 27.000 deltakere i Stavanger
Forum og det er en økning på 20 prosent
sammenlignet med året før. Olimb
Offshore deltok for første gang på denne
messen i Stavanger, og erfaringene fra
messedagene gjør det svært interessant
å være med når messen i år avholdes i
Bergen, sier Nordby til slutt.
Vi er Rørfornying Norge
Olimb Group AS
Tlf 69 28 17 00
www.olimb.no
Olimb Rørfornying AS
Avd. Midt Norge
Tlf nr: 928 90 010
www.olimb.no
Olimb Rørfornying Rogaland AS
Tlf nr: 51 55 22 20
www.olimb.no
Septikservice AS
Tankrenovasjon AS
Tlf 38 00 04 90
www.septikservice.no
Høytrykksteknikk AS
Tlf 75 56 2210
www.hoytrykksteknikk.com
Nytt Rør AS
Tlf 97 00 48 66
www.nyttror.no
Flagstad AS
Tlf 62 59 11 00
www.flagstad-as.no
Ringerike Septikservice AS
Tlf 32 17 13 90
www.ringerike-septikservice.no
Oliner System Sverige
Brandthovdagatan 17 A,
721 35 Västerås, Sverige
Tlf 0046 (0)21-621 00
www.olinersystem.se
Oliner System Canada
230 Regional Road 20
Hannon,
Ontario
L0R 2A0, Canada
Tlf 001 905-481-2458
www.olinersystem.ca
Oliner System Island
Gylfaflöt 13, 112 Reykjavík, Island
Tlf 00354 8480900 / 8410001
www.olinersystem.is
Egentlig er det ganske enkelt
- når det fungerer
TETTE RØR?
* Rehabiliterer alle rør uten graving og pigging
* Rengjør tette rør uten å grave
* Rørinspeksjon uten å grave
* Tørrsuger flis, leire osv.
* Blåsing av pukk/leca o.l.
* Høytrykksspyling
* Tømming av sluk og sandfang
Døgnvakt 62 59 11 00 - www.flagstad-as.no