REHAB_1_2014_web
REHAB Nr. 1 2014 SLUTT PÅ GRAVING OVER VEIENE? TØRKETIDEN FORBI I FROGNERPARKEN PÅ JAKT ETTER DE BESTE LØSNINGENE REKRUTTERER I BARNEHAGENE JOBBER FRAM VA-FAGET SSTT FEIRER 25 I KØBENHAVN Leder Av Tor-Erik Olimb Styreleder Olimb Group og daglig leder Olimb Anlegg Best på vanskelige prosjekter Olimb har alltid vært på jakt etter nye produkter og nye metoder for å redusere behovet for graving eller riving. Jeg konstaterer at vi har dyktige medarbeidere som lever opp til de krav som stilles. Vi innrømmer gjerne at vi ønsker å være «flinkest i klassen». På den annen side kan vi for eksempel ikke ta ansvar for dårlige grunnundersøkelser eller ledningers tilstand, men vi gjør alltid vårt ytterste for å foreslå de beste og mest langsiktige løsningene. Etter hvert som jeg beveger meg inn blant seniorene i bransjen vil jeg derfor benytte anledningen til å minne oss alle om noe som kan bli svært viktig spesielt for offentlige prosjekter: Dersom den profesjonalisering som foregår på overordnet prosjektledelse medfører at lokal og praktisk kjennskap til forutsetningene flyttes vekk fra ledningseier, mener jeg dette kan føre til dårligere økonomi for selve prosjektet og for samfunnet totalt sett. Olimb er i dag en foretrukket leverandør på vanskelige prosjekter, og eksempler på dette finnes også i dette nummeret av Rehab Nytt. Denne statusen har en sammenheng med at vi har kommet med stadig oppdaterte løsninger de siste 40 årene. Vi har vært åpne på kostnadsparametere som vi mener er viktige for våre kunder, det være seg nivå på bestiller- og/eller utførerkompetanse, produkters levetid og uhensiktsmessige utvalgskriterier for anbud, for å nevne noe. Jeg sier ikke at det nødvendigvis er slik, men det er viktig at ledningseiere vurderer kost/nytte ved å fjerne egen kjennskap til grunnforhold og rør ved anbuds utforming og prosjektgjennomføring. Vi i Olimb er ikke tilhengere av at det fester seg en kultur der endringsmeldinger blir allment akseptert som styrende for økonomien i offentlige NoDig prosjekter. Det finnes flere eksempler i dette bladet på hvor viktig det er at ledningseieren faktisk eier – og kjenner – sine grunn forhold, traseér og ledninger. REHAB nytt Når det er sagt, kjenner vi godt til utfordringene som våre VA-kunder i norske kommuner sliter med; Vi vet at det er rekrutteringsproblemer og at praktisk kunnskap forsvinner. Vi vet at det mangler ingeniører i 4 av 10 ingeniørstillinger i kommunene. Likevel vil vi minne om at totalkostnaden for offentlige VA prosjekter er mest forutsigbar og endringsordrene færre når etterspørselen er basert på god kunnskap om egen eiendom. Der de kjenner sine rør, dimensjoner, traseer, topografi, geologi og historikk blir samarbeidet med entreprenørens anleggsledere ofte optimal. På slike prosjekter bør entreprenøren i stor grad kunne levere forutsigbart. Vi ønsker at slike praktiske forhold også blir ivaretatt i de pågående debatter og i de ulike NoDig arenaer. Utgis av Olimb Group i samarbeid med Rørfornying Norge. Nr. 1 2014 – 27. årgang Redaksjon: 2 Ansvarlig redaktør: Carl Christian Sibbern Telefon: 69 28 17 00 www.olimb.no Daglig leder Olimb offshore: Peer-Christian Nordby Telefon: 69 28 17 00 www.olimb.no Redaktør: Odd Borgestrand Telefon: 906 20 028 www.borgmedier.no Markedssjef: Val Sibbern Telefon: 69 28 17 00 www.olimb.no Driftssjef: Øystein Olimb Telefon: 69 28 17 00 www.olimb.no Grafisk produksjon: 07 Moss Trykk: 07 Media - 07.no Opplag: 8.400 To utgaver pr. år Les på nett: Olimb framfører nye ledninger under riksveien gjennom Råde sentrum uten å påvirke trafikkavviklingen. Under lupen Graving siste alternativ over vei? Nytt regelverk om ledninger i offentlig veg er nå på plass, og Vegmyndigheten kan kreve at kryssing av en veg med ledninger, rør eller kabler, skal utføres med boring eller pressing av rør. Det betyr at boring eller pressing skal være førstevalget etter det nye regelverket. Prosjektleder i Olimb Anlegg AS, Arne Valle, mener det nye regelverket er viktig for å ivareta og forbedre denne delen av norsk infrastruktur. Han merker seg med stor interesse at dersom ledningseier mener at boring/ pressing ikke er gjennomførbart av tekniske årsaker, skal han skriftlig begrunne og dokumentere dette. -Utfordringen er nå å gjøre de gravefrie metodene kjent hos ledningseiere som altså skriftlig skal begrunne hvorfor boring eller pressing eventuelt ikke er gjennomførbart, sier Arne Valle. Lang dags ferd Samferdselsdepartementet er kommet i mål med å utarbeide bestemmelser til vegloven § 32 om ledninger i offentlig veg. Det nye regelverket ble fastsatt 8.oktober 2013 og består av Forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg og en veileder om ledninger i riksvei. Forskriften gjelder all offentlig veg; både riksveger, fylkesveger og kommunale veger, mens veilederen gjelder kun riksveger. Samtidig har departementet bedt Kommunenes Sentralforbund ta ansvar for å utgi en egen veileder for kommunal og fylkeskommunal veg. rehab 1-2014 3 Det første høringsbrevet om saken ble sendt ut allerede i 2007, og dermed har det tatt seks år å få de nye bestemmelsene på plass. Likevel er det en lang vei å gå i kompetanseheving for de som skal anvende loven, mener Arne Valle. Forskriften skal sikre et ensartet og landsdekkende regelverk og øke graden av forut beregnelighet. Det overordnede formålet med vegen er å sikre framkommelighet på en trygg måte. For å ivareta andre samfunnsinteresser kan veggrunnen nyttes som framføringstrasé for annen infrastruktur. Ved framføring av annen infrastruktur i veggrunnen skal det tas hensyn til vegens tilstand og kvalitet. Veilederen skal danne grunnlag for alle som planlegger, dimensjonerer, bygger og vedlikeholder ledningsanlegg over, under og langs eksisterende riksveg. Ensartet regelverk Arne Valle mener det er viktig med et ensartet og landsdekkende regelverk. For Olimb Anlegg handler dette om forutsigbarhet blant annet ved anbudsregning. -Når vi får et anbudsdokument der boring eller trykking er beskrevet som metode så bør vi nå kunne forholde oss til at dette også blir en realitet når jobben skal utføres. Vi har i en årrekke opplevd at selv om konsulentene har beskrevet eksempelvis boring så har det likevel endt opp med full oppgraving av traseer. De nye bestemmelsene bør gi en klar dreining mot mindre graving, mener Valle. -Graving med påfølgende etterarbeid er alltid til hinder for trafikkavvikling. Ofte blir det setningsskader og nye runder med anleggsvirksomhet. Opparbeidelse av omkjøringsveier og trafikkdirigering hører også med i samfunnsregnskapet, mener Arne Valle. -Det er selvsagt en forskjell mellom en stor riksvei og en kommunal vei med lite trafikk, men vi mener det er viktig at ledningseier nå stiller spørsmål ved om graving virkelig er nødvendig. Med den nye forskriften skal det altså skriftlig både begrunnes og dokumenteres at boring eller pressing ikke er gjennomførbart. Derfor er det viktig med kompetanseheving både blant rådgivende ingeniører og ledningseiere, sier Valle videre. Bukken og havresekken -Det problematiske her er at 4 -Boring eller rørpressing er førstevalget ved framføring av rør i eller under vei, slår prosjektleder i Olimb Anlegg AS, Arne Valle, fast. ledningseier i de fleste tilfeller er enten Stat eller kommune, og opptrer dermed som veimyndighet for graving eller boring under vei. Det er samme myndighet som også eier prosjektet og som dekker kostnadene. Dersom prisen på boring synes kostbart, har ledningseier fram til i dag valgt graving. Det kommer ikke tydelig nok fram at en borejobb alltid inneholder et reelt totalbeløp. Reasfaltering eller setnings skader eksisterer ikke som skjulte tillegg hos en NoDig entreprenør, mener Valle. Samarbeid Han håper kommende prosjekter i langt mindre grad ender opp med graving når boring eller rørtrykking er anbefalt fra rådgivende konsulentselskap. -En graveentreprenør vil alltid bestrebe seg på å utføre så stor andel av prosjektet som mulig med egne folk og eget utstyr framfor å sette deler bort til en NoDig-entreprenør. Det er forståelig, men like fullt ikke i samsvar med regelverket, og her må vi som er entreprenører finne en samarbeidsform som munner ut i vinn-vinn situasjon både for oppdragsgiver og for samfunnet generelt, sier Arne Valle. Han kan vise til spennende og innovative oppdrag under Riksvei 22 på Fetsund, der Olimb Anlegg nå utfører en rekke boreoppdrag for Sarpsborg Park og Anlegg. Denne riksveien er sterkt trafikkbelastet, men trafikken går tilnærmet helt som normalt i anleggsperioden, understreker Valle. Han mener det er uhyre viktig at med arbeidere som skal håndtere grave meldinger også må kjenne til alternative løsninger, som etter den nye veilederen altså skal være førstevalget. -Vi opplever at veiforvalteren har liten eller ingen kunnskap om boring, og har heller ikke hatt noen tanker om å skaffe seg denne kompetansen. Da må vi sammen med andre aktører sørge for at informasjon blir lett tilgjengelig. Det kan alltid bores. Teknologien er på plass, men det er viljen og kompetansen som ofte er et hinder. Førstevalg falt i grus I en større by på Østlandet fremføres det i disse dager fjernvarmerør. Olimb Anlegg la inn tilbud på boring under innfartsveien til byen, som er en fire felts vei. Prosjektet var godt egnet for boring, men entreprenøren overbeviste veiforvalteren om at graving var både det mest fornuftige og det rimeligste. -«Det gikk jo ikke med noe annet», sa myndighetspersonen i kommunen da Olimb ba om en tilbakemelding på sitt tilbud. Intensjonen til veimyndighetene om at førstevalget er boring eller rørtrykking falt bokstavelig talt i grus. Under lupen Vegvesenet åpen for utprøving AV nye «gravefrie» metoder Selv om det var Samferdselsministeren som la fram den nye forskriften om ledninger i offentlig veg i oktober i fjor, så er det sjefingeniør Kjersti Billehaug ved Statens vegvesen, Vegdirektoratet, som har ledet arbeidet med både forskrift og veileder. Ikke direkte gravefritt på Fylkesvei 165 gjennom Slemmestad i Akershus. (Illustrasjonsfoto) rehab 1-2014 5 Til Rehab Nytt sier hun at Vegdirektoratet forventer at det finnes god kompetanse både hos ledningseier, entreprenører, og hos Statens vegvesen når det gjelder å ta i bruk boring og rørpressing og annen ny teknologi. Billehaug forventer også god dialog mellom partene, og at dette vil være tilstrekkelig for å finne de beste løsningene i forbindelse med framføring av infrastruktur tilknyttet vegsystemet i Norge. vil naturlig nok bli vurdert annerledes ved kryssing av E6 nord for Oslo enn for en lavtrafikkert riksveg med akseptable omkjøringsveger. Forholdene i grunnen under vegen vil også ha betydning for valg av «gravemetode». Billehaug foretrakk å få våre spørsmål skriftlig og dermed gjengir vi videre våre spørsmål og hennes svar: Rehab Nytt: En grave-entreprenør vil jo aller helst ha jobben selv og dermed foreta graving framfor å sette dette bort til en underentreprenør som er ekspert på boring eller pressing? Billehaug: Om det må bores eller kan graves må være avklart som et vilkår når det gis tillatelse til å krysse en veg. På samme måte som for andre jobber må den som kjøper skaffe seg best mulig informasjon om markedet. Sjefingeniør ved Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, Kjersti Billehaug, har ledet arbeidet med ny forskrift og veileder for rør i vei. I veilederen til den nye forskriften heter det altså at Vegmyndigheten kan kreve at kryssing av en veg med ledninger eller kabler, skal utføres med boring eller pressing av rør. Dersom ledningseier mener at boring/pressing ikke er gjennomførbart av tekniske årsaker, skal han skriftlig begrunne og dokumentere dette. Spørsmålet til Billehaug blir dermed om boring eller pressing av rør skal være førstevalget for å minimalisere ulempene for trafikk og miljø? -Det vil være avhengig av forholdene på stedet, svarer Billehaug og fortsetter: Boring eller pressing av rør er mest aktuelt ved kryssing av riksveg og ulempene ved en trafikkomlegging og kostnadene i vid forstand må vurderes. Behovet for pressing eller boring av rør 6 Veilederen gjelder foreløpig riksveier, og omtaler her ny kunnskap og teknologi. Det heter at den enkelte vegmyndighet selv må gjøre egen vurdering av kravene til overdekning og hvilke metoder som bør benyttes for å legge rør/ledninger i den aktuelle vegen. I vurderingen skal også andre samfunnsinteresser inngå. Kravene i denne veilederen er ikke til hinder for at ny kunnskap og teknologi tas i bruk der det er egnet og ivaretar de krav som stilles, heter det i et av punktene. Rehab Nytt: Gravefrie metoder (NoDig) er benyttet de siste 40 årene i Norge, men det er få entreprenører som har spesialisert seg på disse metodene. Når veilederen omtaler ny kunnskap og teknologi, hva tenker dere da spesielt på. Handler det her om boring, rørtrykking, mikrotunellering og styrt boring nettopp for å redusere behovet for og ulempene ved oppgraving der dette kan unngås? Billehaug: Veilederen er nok utformet slik den er for å kunne håndtere det som måtte komme av nye metoder, mer for å være åpen enn for å ivareta en enkelt metode. Statens Vegvesen vil være åpen for utprøving av nye «gravefrie» metoder, f.eks ved å gjennomføre prøveprosjekt i samarbeid mellom ledningseier, entreprenør og vegeier. Forsøk med ny graveteknikk Samferdselsdepartementet understreker i en pressemelding at etter dagens bestemmelser kan vegmyndigheten fastsette egne vilkår for overdekning i tilfeller der man bruker visse typer ny graveteknikk, blant annet såkalt «mikrogrøfter» («microtrenching»). Det finnes så langt ikke noe erfaringsmateriale om bruk av slik teknikk på riksvegnettet. Samferdselsdepartementet har derfor bedt Statens Vegvesen om å sette i gang forsøk med bruk av slik teknikk på riksvegnettet, inkludert gang- og sykkelveger. Forsøkene skal gjennomføres i nært samarbeid med «ledningsbransjen» og rør- og kabel eiere som ønsker å bruke vegen som framføringstrasé for rør- og kabler. Rehab Nytt: Har dere konkrete prosjekter på gang for å gjennomføre slike forsøk i nært samarbeid med «ledningsbransjen» og rør og kabeleiere? Billehaug: Vi har ikke rukket å starte opp noe prøveprosjekt med microtrenching ennå, men vil forberede et slikt prosjekt i vinter. Nye roller i Olimb Group Nye navn i Nytt Rør Peer-Christian Nordby har fra årsskiftet gått inn i full stilling som daglig leder i Olimb Offshore og slutter dermed som markedssjef i Olimb Group. Ny markedssjef blir Val Sibbern (bildet), som i dag arbeider som markedskommunikatør i Olimb Group. Nytt Rør AS har ansatt Jon Olav Aspaas som ny prosjektleder. Hans Edvard Lunde og Ronny Omlandseter er ansatt som operatører. Jon Johnsen er driftsleder og Gunnar Johnsen tar seg av salg og marked i selskapet. Aktuelt Rørfornying Norge styrker båndene -Rørfornying Norge står fortsatt godt selv om tre av ni medlemsbedrifter ved årsskiftet har valgt å hoppe av samarbeidet. Avskallingen er på ingen måte dramatisk da nye alternativer allerede er til vurdering. Vi er nå kommet til et punkt der gjenværende bedrifter er blitt enig om en kraftig styrking av samarbeidet. Det sier salgssjef i Olimb Rørfornying, Svein Rune Myhre, til Rehab Nytt. Han er med sin lange erfaring i Olimb-konsernet satt på jobben som koordinator av det landsomfattende samarbeidsprosjektet som nettopp Olimb tok initiativ til i 2001. Olimb er fortsatt en tung aktør innen Rørfornying Norge, mens de øvrige partnerne rundt om i landet utgjør et viktig lokalt tilbud av kompetanse på rørfornying. Foreningen skal fortsatt være basert på gjensidige forpliktelser til blant annet å arbeide med de produkter og metoder som Olimb kan innestå og garantere for gjennom egne godkjenninger og sertifikater. Kvalitetsgaranti -Det var svært ulike grunner til at Vitek AS i Bergen, SIM Tankrenovasjon i Haugesund og Roger Rørinspeksjon i Harstad trakk seg ut av samarbeidet. Førstnevnte ønsket å utvide sitt geografiske område og sitt tjenesteområde til både privat og offentlig sektor. De to andre innså at de ikke maktet å sette rørfornying på kartet i den grad de selv ønsket. - Olimbs forskning og utvikling og solide driftserfaring både offshore og onshore skal være en garanti for god kvalitet videre i Rørfornying Norge, og de første skritt til et enda tettere samarbeid er tatt. Vi skal bli flinkere til å ha både et lokalt- og et nasjonalt fokus i hvert enkelt selskap. Det er ofte travle dager, men som partnere skal vi se verdien av den tette og åpne dialogen, understreker Svein Rune Myhre. Merkevare Merkevarebygging har vært et viktig tema helt siden Rørfornying Norge ble etablert for 13 år siden. De enkelte samarbeidspartnerne er stolte entreprenører som selvsagt skal fokusere på sitt firmanavn, men samtidig bygge merkevarenavnet Rørfornying Norge. - Det er enighet i gruppa om enda bedre og sterkere felles profilering. Det er et kvalitetsstempel å være medlem i Rørfornying Norge, slår Myhre fast. Skynde seg langsomt Det er et faktum at selskapene i Rørfornying Norge ikke dekker hele landet. Myhre signaliserer at Olimb og partnerne skal skynde seg langsomt. -Olimb kommer selv til å etablere seg med et tilbud for Bergen slik de har gjort med stor suksess i Trondheim. Det er også sterkt fokus på videre styrking i Stavanger og Rogaland. Høytrykksteknikk er godt etablert i Nordland, mens vi dessverre ser at Rørfornying Norge foreløpig er for lite representert i Troms og Finnmark. Det er viktig for oss at vi er ikke bare er tilstede, men faktisk er representert med den kompetansen vi ønsker. Det er viktig for oss å leverer kvalitet på alle våre fokusområder enten det er innendørs, utendørs, privat eller offentlig, under streker Myhre. Salgssjef i Olimb Rørfornying, Svein Rune Myhre, har troen i behold på vegne av Rørfornying Norge. rehab 1-2014 7 Aktuelt Men rørene i bakken var det ingen som sa noe om… Det er svært få boligkjøpere som tenker over at vann- og avløpsledningene på tomta er en del av boligeiendommen. Avdelingsleder Hallvard Johansen i Høytrykksteknikk i Mo i Rana kan vise til et helt konkret, og til dels skremmende eksempel. Alle bør vite at heller ikke rør varer evig. Dermed kan røropplegget bli en skjult utgiftsbombe for boligkjøpere, sier avdelingsleder Hallvard Johansen i Høytrykksteknikk i Mo i Rana. Hallvard Johansen viser til familien Roghell i Finneidfjord i Hemnes kommune i Nordland. Det er snart fire år siden familien kjøpte det de trodde var drømmeboligen. Rehab Nytt har snakket med Christian Roghell, og vi får lov å fortelle om hans mareritt dersom det blir kvalitetssikret av hans gode kontakt i Høytrykksteknikk, Halvard Johansen. 8 Familien Roghell sikret seg et flott hus på ei fin tomt, akkurat slik de ønsket seg. De var glad da de fikk tilslaget på 2,1 millioner kroner. En høy pris for en bolig i Finneidfjord, men det skulle snart vise seg at det kom store tilleggsregninger. Tegnet eierskifteforsikring Huset ble bygget i 1969, men har vært pusset opp og framsto som godt vedlikeholdt. Beliggenheten nært skole og barnehage var også et stort pluss for familien på fire. Christian var en observant boligkjøper og tegnet eierskifteforsikring i tilfelle det skulle dukke opp noe etter kort tid. På forespørsel om vann- og avløpsledningenes tilstand fikk han opplyst av selgeren at kommunen hadde problemer med noen kummer i nærheten, men at dette helt sikkert ville bli ordnet opp når våren kom. I slutten av februar 2010 var boligkjøpet realisert, og etter tre måneder merket familien at avløpet fungerte svært dårlig både fra vasker, toalett og bad. Kommunen stilte seg uforstående til problemene og mente Christian Roghell burde sjekke sine egne stikkledninger. Kommunen hadde ingen registrerte feil på sitt ledningsnett i området. Rørinspeksjonen avslørte problemene Dermed ble Høytrykksteknikk i Mo i Rana kontaktet for rørinspeksjon og eventuell høytrykksspyling. Bildene som dukket opp på skjermen var tragiske. Den 69 meter lange stikkledningen ut til offentlig ledningsnett var i elendig forfatning og med masse røtter som hadde trengt seg gjennom rørveggene. Uten inngrep ville problemene fortsette for familien. Samboerparet så for seg en stor gravemaskin som ville rasere mye av hagen og den fine gårdsplassen som nettopp var opparbeidet. Da Hallvard Johansen forklarte at Høytrykksteknikk kunne fornye ledningen uten oppgraving kom det som en stor og gledelig overraskelse for familien. De takket umiddelbart ja til denne løsningen. Ingen dekning på forsikringen Christian Roghell regnet med at eierskifteforsikringen kunne dekke en del av disse uforutsette kostnadene, men der tok han skammelig feil. Vann- og avløpsrør er ikke en del av en eierskifte forsikring var beskjeden han fikk fra forsikringsselskapet. Normalt dekkes skader på innvendige rør inntil 20 år, med årlig forkortning. En bolig på 40 år var med andre ord helt uten garanti. -Da jeg kjøpte eierskifteforsikringen fikk jeg beskjed om at den dekket alle uforutsette utgifter og problemer som måtte dukke opp. Men det viste seg altså ikke å være riktig, sier en oppgitt Christian Roghell til Rehab Nytt. Denne rørhistorien har kostet ham nesten 200.000 kroner. Føler seg lurt –Jeg føler meg lurt av selgeren, jeg syns ikke takstmann og eiendomsmegler har gjort en forsvarlig jobb og jeg har mistet tilliten til et forsikringsselskap som forledet meg til å tro at eierskifteforsikringen virkelig var en reell forsikring. Jeg sitter igjen med regninga, og dermed en dyrekjøpt erfaring. Høytrykksteknikk og avdelingsleder Hallvard Johansen Inspeksjon av stikkledninger og kummer på tomta til familien Roghell avslørte et tragisk forfall av avløpsrørene. Dette var drømmeboligen familien Roghell ønsket seg vinteren 2010.Familien fikk tilslaget på 2,1 millioner kroner, men alt var ikke slik det skulle være under bakken. er den eneste aktøren i denne historien som virkelig har gjort en innsats det står respekt av, legger Christian Roghell til. -Johansen har hjulpet oss mer enn vi kan forvente av et rørfornyingsfirma, men vi håper andre boligkjøpere nå kan høste lærdom av våre erfaringer, avslutter han. Rørinspeksjon -En standard rørinspeksjon for en enebolig ligger på drøye 3.000 kroner i vårt distrikt, og jeg mener enhver selger burde foreta en komplett takst på hele eiendommen der også innvendige rør og rørene i bakken blir en del av salgsoppgaven, sier Hallvard Johansen til Rehab Nytt. Han råder også derfor potensielle boligkjøpere til å være våken og etterspørre dokumentasjon om tilstanden på boligens vann og avløpsrør. -Som regel får boligkjøperne ingen opplysninger om tilstanden på røropp legget, verken av megler eller takstmann. Grunnen er at de ikke er pliktige til å få dette sjekket eller gi opplysninger om det i takstpapirene. Men rør varer ikke evig. Dermed kan røropplegget bli en skjult utgiftsbombe, slik det ble for familien Roghell, sier Johansen. Kostbar lærdom Nå skal det legges til at Roghell var en årvåken boligkjøper. Han spurte om rørenes tilstand, men fikk aldri noen dokumentasjon på tilstanden, fordi dokumentasjonen rett og slett ikke fantes. -Vi ville svært gjerne ha dette huset, og budrunden gikk uten at vi fikk noe svar. Vi måtte altså ta sjansen på at alt var i orden, men den sjansen ble kostbar i dette tilfellet, sier Roghell og prøver å legge saken bak seg. rehab 1-2014 9 Aktuelt Olimb har vært lokomotivet for rørfornying med strømpeforinger i Norge, og har ambisjoner om å være ledende innen dette fagområdet også i årene som kommer. Illustrasjonsfoto. Enhetlige bestillerkrav og forutsigbare konkurranser Norske NoDig-entreprenører må forenkle sitt budskap til ledningseiere, for å få større gjennomslag for gravefrie metoder ved fornying av vann og avløpsledninger i norske kommuner. Det kom fram under medlemsmøtet som «Strømpeforum – Norge» avholdt i Oslo VAVs lokaler i slutten av november. Oslo kommune er i sluttfasen med revisjon av konkurransegrunnlaget for strømperenovering av avløpsledninger i hovedstaden. Det foreløpige grunnlaget ble sendt ut for gjennomgang av strømpe-entreprenørene, og VAV inviterte til et felles møte med de største strømpe-entreprenørene for en diskusjon om innspill og synspunkt. Med «Strømpeforum – Norge» satt dermed majoriteten av potensielle tilbydere i salen, og denne dialogen ble betegnet som svært positiv av alle parter. Konkurransegrunnlag spriker sterkt mellom ulike kommuner, og 10 hovedutfordringen er at bare en håndfull kommuner har kompetanse innen strømperenovering. «Strømpeforum – Norge» kommer nå med forslag til enhetlige krav til produktkvalitet, dimensjonering av strømper og rutiner for sluttkontroll. I dette arbeidet vil Asker, Bærum, Bergen, Oslo og Trondheim kommuner være en høringsgruppe, for å sikre enhetlige bestillerkrav og forutsigbare konkurranser. Strømperenovering er i utgangspunktet en 100% NoDigmetode, og mye tyder på en sterk økning i markedet. Da er det viktig at bestillersiden er entydige i sine krav, slik at konkurransen mellom de forskjellige leverandørene blir rettferdig. Nye produkter og firmaer kommer til, så det er på høy tid at god og saklig informasjon om NoDig generelt og strømperenove ring spesielt når fram til samtlige norske kommuner. - I fjor ble det foretatt 150.000 meter med ledningsrenovering i Norge, og en tredel av dette ved hjelp av strømper. De skandinaviske landene, sammen med Tyskland og England, er ledende innen NoDig i Europa, men likevel er behovet for ledningsrenovering svært stort, mener Börje Persson i BKP Berolina Polyester, og får full støtte fra medlemsbedriftene i «Strømpeforum – Norge». VA-/Miljøblad «Strømpeforum – Norge» har som et av sine hovedmål å bidra til en fornyelse av VA-/Miljøbladet om strømperenovering. Entreprenører i «Strømpeforum – Norge» på taket hos Oslo kommune – VAV. Fra venstre: Eivind Åsnes, Oslo VAV, Bjørn Mathisen, Olimb Rørfornying AS, Tage Odland, NCC Construction AS, Michael Villefrance, Aarsleff-Danmark AS, Stein Hansen, Aarsleff-Norge AS, Kristin Hamre VA teknikk AS, Peer Christian Nordby, Olimb Rørfornying AS, Arve Hansen, VA teknikk AS, Terje Gulbrandsen, TT-Teknikk AS, Börje Persson, BKP Berolina, Hendrik Panman, Kjeldaas AS, Rune Kristiansen, TT-Teknikk AS, og Einar Berre Oslo VAV. Stein Schanke, TT-Teknikk AS, og Toralf Antonesen, Hordaland Aquatecnic as, var ikke tilstede da bildet ble tatt. Dette må framstilles enkelt, slik at ledningseiere vet hva de får og hva de betaler for. VA-/Miljøblad må bli inspirerende lesestoff, for dermed å gjøre NoDig-kaka større. Bladet må også dekke behovet hos konsulentene, som i dag er glad i Norsk Standard fordi det oppleves trygt. -VA-konsulenter hevder at de tjener for lite penger på NoDig prosjekter, og derfor anbefaler de heller konvensjonelle løsninger. Det er en utfordring både for ledningseiere og entreprenører. Flere av konsulentene sitter inne med kunnskap, men det er få som råder kommunene til å benytte NoDig. Det må derfor settes inn et støt mot rådgiverbransjen, mener Tage Odland i NCC. Møte med ledningseiere Bare 13 av 428 norske kommuner var representert under SSTT-møtet i Oslo i mai i fjor. Dette skal være en nasjonal arena for NoDig-ledningsfornyelse. Da bør man forvente en større oppslutning, når behovet for ledningsfornyelse er så vidt stort. Flere av firmaene i forumet ser behovet for å delta i de regionale drifts assistanse-treffene rundt om i hele Norge. Disse arenaene er et viktig møtested mellom bransjen og de personene som til daglig arbeider med VA-nettet. Her bør også den skandinaviske SSTTforeningen være langt sterkere representert, ble det sagt under medlemsmøtet. Møte med studenter Rekruttering blir også ofte et tema, når man diskuterer ledningsfornyelse. Flere kommuner sliter med personell i den øvre aldersskalaen, og rådgivere forteller om utfordringer når staben skal utvides. Morgendagens VA-teknikere går i dag på høyskoler og universitet. Terje Gulbransen er 29 år, og jobber i dag som prosjektleder for ledningsfornyelse av offentlige hovedledninger i TT-Teknikk as. – Jeg avsluttet ingeniørstudiet ved Høgskolen i Østfold i 2011, og vi hadde overhodet ingen undervisning i NoDigteknologi, sier Terje, og kan bekrefte at det han har lært om dette har foregått i den nye jobben. Her mener NoDigentreprenørene det ligger et betydelig potensiale for VA-bransjen. Det er også en av årsakene til at Olimb Group nå er godt i gang med sitt interne undervisningsopplegg over flere moduler. VAV´s nye konkurransegrunnlag Etter det interne møtet i «Strømpeforum – Norge», samlet deltakerne i forumet seg i toppetasjen hos VAV for konstruktive innspill til VAV´s reviderte konkurransegrunnlag for strømperenovering. Med de fleste strømpeentreprenørene representert, ble dette en effektiv diskusjonsarena. Selv om entreprenørene har sine spesialiteter, var det påfallende hvilken åpenhet de viste. VAV´s representanter tenkte også høyt i forhold til flere utfordringer i hovedstaden. De fortalte blant annet om en av flaskehalsene i dagens fornyelse. – I tillegg til kapasitetsproblemer på deler av ledningsnettet, har vi også kapasitetsproblemer med å konkurranseutsette prosjekter. Derfor legger VAV om sine konkurranser til en form for områdesanering. På denne måten trekkes entreprenørene også inn i fasen med forundersøkelser og tilstandsvurdering. Deretter benyttes entreprenørenes kompetanse til anbefaling av fornyelse. Dette stiller større krav til entreprenørenes generelle avløpskompetanse og evnen til å omsette forundersøkelser til gode forslag. VAV tar beslutningen om omfang og metodevalg, og administrerer kontrakten på vanlig måte, opplyste Eivind Åsnes i Oslo VAV. En annen flaskehals er de private stikkledningene. De har en lengde minst like stor som hovedledningsnettet, og tilstanden på disse er i hvert fall ikke bedre. I tillegg forvaltes stikkledningene av rimelig ukyndige eiere, som er mer opptatt av økonomi enn ledningskvalitet. For å oppnå de ønskede mål om mindre fremmedvann til renseanlegg og mindre tap av forurensninger, er det åpenbart at de private stikkledninger også må tas med. Kommuners vanlige pålegg om utbedring er svært ressurskrevende, og mange kommuner leter etter nye former. Det samme gjør Oslo VAV. Noen kommuner vurderer å strømpe renovere samtlige stikkledninger for en moderat fastpris overfor eiere. Differansen mot reelle kostnader «bakes inn» i avløpsgebyret. Kanskje kan dette få fart på stikkledningsrenovering også. Entreprenørene kommer nå med sine innspill, og VAV går inn i sluttfasen. Med en ny måte å konkurranseutsette strømperenovering på, forventes enda flere renoverte meter i hovedstaden. rehab 1-2014 11 Aktuelt Fokus på rør under Hallingtreffet Rør-nyhetene sto i kø da det populære Hallingtreffet ble innledet med fabrikkbesøk ved Hallingplast AS. Bedriften har nå startet produksjon av rør med lys overflate innvendig. Fagfolk som er opptatt av rørinspeksjon mener det har vist seg vanskelig å inspisere et mørkt rør, og dette signalet har Hallingplast tatt på alvor. Bedriften vil satse på lys innvendig overflate også på andre rør, forteller daglig leder Steinar Tragethon. -For folk som kjenner rørbransjen er det en positiv nyhet at vi kan variere fargene gjennom røret, fra lyst til svart og utvendig kappe med rødbrun farge for spillvann. Dette blir produsert i seriestørrelser for prosjekter, forteller Tragethon. Vektet sjøledning For første gang kunne de 150 deltakerne på årets Hallingtreff også få ta det nye produktet vektet PE-rør for sjøledning nærmere i øyesyn. Her er mineralstøv blandet inn i plasten under produksjonen. Dermed blir rørets egenvekt så høy at det kan senkes kontrollert ned til sjøbunnen uten lodd. Den tredje nyheten som ble presentert under fabrikkbesøket var at Hallingplast nå framstår som en komplett leverandør med store rørdeler til store PE-rør. -Det er viktig for oss at vi også leverer tilbehør i form av krager og flenser, muffene og så videre, forklarer Tragethon. På samme måte som en bilprodusent understeker viktigheten av å bruke originaldeler gjelder dette også for rørindustrien. «Halling original» Her snakker vi om «Hallingplast original». Spesielt på større deler er det viktig at tilbehør er tilpasset rørene, understreker Tragethon. I år handler mye av Hallingtreffet om hvorfor ulike ledningseiere velger ulike løsninger. -Vi må diskutere oss fram til noen felles normer for dermed å øke kvaliteten og levetiden på nyanleggene, mener Arve Hansen. Under Hallingtreff kom det fram eksempler på store rørstrekk som lekket som en sil allerede etter et halvt års drift. 152 entreprenører, ledningseiere, rørprodusenter, rådgivende ingeniører, anleggsledere, planleggere og driftere var med på årets treff for å diskutere faglige spørsmål ut fra sine ståsteder. Det var ny deltakerrekord, og potensialet for dette treffet er trolig det dobbelte. Dette er det eneste fagtreffet i Norge der hele verdikjeden i vannbransjen samles. Viktig for Hallingplast Hallingtreffet ble i år arrangert for 17.gang og er et samarbeid mellom Hallingplast AS, VA teknikk AS og Scandinavian Society for Trenchless Technology (SSTT). Daglig leder i Hallingplast, Steinar Tragethon, legger ikke skjul på at treffet er viktig for bedriften han leder. -Vi vil gjerne vise bransjefolk hva som ligger bak produksjonen av de ulike typer rør. Her produserer vi rør som skal holde i 100 år, sier han. Hallingplast sysselsetter 40 medarbeidere og omsatte i fjor for 257 millioner kroner, og har en solid bunnlinje. Fabrikken har sju produksjonslinjer og 20 siloer med råstofflager med total kapasitet på 700 tonn. Det holder til 10 dagers produksjon. Hvert år går det 1.400 fullastede semitrailere ut fra bedriften, som er blitt en viktig hjørnestensbedrift i Ål kommune i Hallingdal. Regionsjef i Hallingplast, Tom Tverran, med det nye røret med lys innvendig farge. Den lyse fargen gjør det mye enklere å gjennomføre rørinspeksjon. 12 Et rør må ha et hull Rådgivende ingeniør og avdelingsleder i COWI AS i Fredrikstad, Tom A. Karlsen, har jobbet med vann og avløpsledninger i 37 år, og mener det i mangel på noe annet er en morsom jobb. Under årets Hallingtreff kom han med en helt ny definisjon av rør. Han hevdet at beskrivelsen opprinnelig kommer fra Danmark, og kanskje er det molboene som står bak? Alle rør skal være laget av et langt hull omgitt av betong eller plast, presist sentrert omkring hullet! Alle rør skal ha hull på hele rørlengden. Husk at hullets lengde ikke skal være lengre enn rørlengden! Den innvendige rørdiameteren må på ingen måte være større enn den utvendige diameteren. I motsatt fall vil hullet bli på utsiden! Alle rør skal være forsynt med ingenting i hullet, således at vann m.v. kan komme i røret seinere! Alle rør over 150 m i lengde skal ha påmalt ordene «langt rør», slik at entreprenøren kan se at det er et langt rør! Når det bestilles bend, skal det spesi fiseres om det skal være høyre eller venstre bøyd. I motsatt fall vil ledningen gå i feil retning! Tom A. Karlsen fant noe som passet til hans betegnelse på et rør under fabrikkbesøket på Hallingplast AS. Ved bestilling skal angis om det skal være medstrøms eller motstrøms rør. I motsatt fall vil vannet renne i feil retning! Så spørs det om rådgiveren fra Fredrikstad får flere oppdrag fra ledningseierne rundt om i landet. Hederspris til en bauta i norsk VA Virksomhetsleder Arne Johansen i Nesodden kommune fikk æren av å motta den aller første hedersprisen som Hallingtreff noensinne har delt ut. Johansen ble både overrasket og rørt da han ble tildelt prisen og var rask med å dele hederen med sine kolleger i kommunen og det norske NoDig miljøet, inklusiv Olimb Group. Virksomhetslederen fikk karakteristikken «en bauta i VA-bransjen» av prisutdelerne Arve Hansen og Steinar Tragethon. Det skulle gå 17 år før Hallingtreffets arrangører fant det for godt å opprette hedersprisen, og valget på Arne Johansen var både populært og fortjent. Johansen har deltatt på de fleste Hallingtreffene. Det viser noe av En tydelig stolt og rørt virksomhetsleder i Nesodden kommune, Arne Johansen mottok Hallingtreffs aller første hederspris. Her flankert av Arve Hansen i VA teknikk AS (t.v) og Steinar Tragethon i Hallingplast AS, på vegne av arrangørene av Hallingtreffet interessen for kompetanseheving og viljen til å dele sin brede erfaring, mener Arve Hansen og Steinar Tragethon. smartere løsninger og han har bidratt til å gjøre VA-faget mer interessant for kollegaer. Spesiell innsats Hallingtreffs hederspris skal deles ut til personer som har gjort en utmerket innsats for å fremme kvalitet, kunnskap og godt omdømme innen VA-faget. Arne Johansen har bidratt til utprøving av nye produkter og teknikker for å oppnå bedre VA-system, utvikling av -Han er rett og slett en god representant for det «underjordiske» lednigsnettet, og han har sett de enorme mulighetene, som åpner seg når NoDig-metoder tas i bruk. Derfor hevder vi at Arne Johansen har utviklet seg til en bauta i VA-bransjen, heter det i begrunnelsen for æresprisen. rehab 1-2014 13 VA-PROFILEN Vannbransjens filosof 60 åringen Terje Farestveit kan betegnes som den stillferdige byråkraten som bærer en stolthet i seg på mange måter og mange områder. Han er stolt over å være stril. Alle Askøyværinger lengter hjem, og jo eldre de blir jo sterkere blir savnet etter øysamfunnet med sjø på alle sider, men med ei bru som fører strilene inn til Bergen i løpet av 10 minutter. Når man kommer fra den kanten av landet er det kanskje ikke så rart at man blir opptatt av vann og overvann. På dette området er nemlig Farestveit en av landets fremste eksperter. Farestveit er glad i bygda si, men kanskje enda mer glad i dialekten. Han mener Askøydialekten har en fin melodi. Det er med andre ord flere enn den tidligere Tomboy-vokalisten Torill Sivertsen som synger på Askøy. Herfra kommer også Norges mest kjente husstellærer, nemlig Ingrid Espelid Hovig. Minoritet -Vi som kommer fra distriktene er nærmest en minoritet når vi kommer til Terje Farestveit Stilling: Sjefingeniør i lokal miljøseksjonen, tilsynsavdelingen, Miljødirektoratet Alder: 60 år Sivilstand: Samboer Bosatt: Ullern, Oslo. Opprinnelig fra Askøy,- stolt over å være stril. Utdannelse: Teknisk miljøvern ved Distriktshøyskolen i Stavanger Fritid: lokalpolitikk, friluftsliv og dialekter 14 urbane strøk, men vi bærer mye stolthet i oss, sier Farestveit, som dyrker sin hobby ved daglig å lese Per Egil Hegges språkspalte i Aftenposten før han går på jobb. Det er to ting denne mannen er ekstremt opptatt av, og det er norske dialekter og overvannsbehandling. Vi møter ham først og fremst som en imøtekommende VA-mann med sans for dialog til tross for jobben som myndighetsutøver i Miljødirektoratet. Farestveit har i moden alder vendt tilbake til Miljødirektoratet, som tidligere var kjent som Statens Forurensingstilsyn, SFT og senere som Klif. Miljødirektoratet ble «født»1. juli i fjor gjennom en sammenslåing av Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Hovedoppgavene til det nye direktoratet med 700 medarbeidere er å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Det er på det sistnevnte området Farestveit spiller en sentral rolle. Sammen med sine kolleger i direktoratet med kontorer i Trondheim og Oslo er han satt til å overvåke miljøtilstanden og formidle informasjon, være myndighetsutøver, styre og veilede på regionalt og kommunalt nivå, samarbeide med berørte sektormyndigheter, være faglig rådgiver og bidra i internasjonalt miljøarbeid. Allerede i 1981 dukket strilen opp i Statens forurensingstilsyn, SFT, der han jobbet i ni år før han følte et sterkt behov for å fordype seg sterkere i VA-faget. Dermed gikk turen til Sweco der han fikk arbeide med VA-relaterte oppgaver på heltid. Han jobbet også med miljøsertifisering før han takket ja til utenlandsoppdrag for rådgiverselskapet. Utenlandsoppdrag Ulike oppdrag førte ham til Palestina, Vietnam og Sri Lanka. Han tok også på seg et oppdrag for Kirkens Nødhjelp i Irak. Det ble sju spennende år, men rent vannfaglig ble det ikke så mye ballast. Farestveit innrømmer åpent at han tok de ulike oppdragene først og fremst for sin egen del. Det var både eventyrlyst og et ønske om å gjøre en innsats. -Jeg lærte hvor viktig det er å organisere et arbeid, etablere gode strukturer, sette seg mål og visjoner og bygge kompetanse. Jeg skulle jo jobbe fag, men da jeg kom til Vestbredden måtte jeg bruke det meste av tiden på å bygge opp en organisasjon som igjen skulle bygge infrastruktur. I Norge arbeider vi etter strategier, vi har klare ambisjoner og sikrer oss ressurser for å gjennomføre våre planer. De fleste medarbeiderne vet Miljødirektoratet har mange oppgaver, og Terje Farestveit er blant de 700 i direktoratet som er satt til å overvåke miljøtilstanden, formidle informasjon og være myndighetsutøver. også hvilke oppgaver de har ansvar for. Dette måtte bygges opp fra bunnen av i flere av de landene jeg besøkte. Vi tar denne kompetansen for gitt i vårt norske samfunn. Det som er unntakene i Norge er ofte regelen i utviklingsland, og den lærdommen har gjort meg til en tålmodig mann, sier Farestveit med et smil. Filosofen Nå er Farestveit tilbake i Miljødirektoratet fordi han ønsker å heve blikket og tenke lange tanker og strategier. Han er utvilsomt en av vannbransjens filosofer. Når kolleger skynder seg hjem ved firetiden om ettermiddagen tar Farestveit gjerne et par timer ekstra for å se gjennom sine utredninger. Vi mistenker ham for å stille seg det grunnleggende filosofiske spørsmålet: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker»? Det spørsmålet burde kanskje flere i norsk vannbransje stille seg når man ser på den stillstanden norske renseanlegg og ledningsnett befinner seg i. Overvannsproblematikken og fremmedvann opptar Farestveit sterkt. Fremmedvann er hovedårsaken til at mange renseanlegg sliter. -Hver dag legger vi asfalt og brostein over to dekar med jord som kan infiltrere vann. Dermed blir avrenninga kraftig forsterket. Resultatet er overfylte kjellere, ledningsnett som ikke har mulighet for å ta unna alt vannet og dermed oppstår oversvømmelser selv med begrensede nedbørsmengder. Endret klima har foreløpig i mindre grad påvirket renseanleggene. Det som gjør at vi i dag har slike problemer er at vi tetter til med asfalt og brostein, slår Farestveit fast. Det er viktig at overvannet brukes som en nyttig ressurs i det urbane landskapet. Norsk Vann har kommet med en veiledning som påpeker viktigheten av å planlegge for forsvarlige åpne flomveier som kan håndtere intense avrenninger og store flommer, eller beregne en samfunnsøkonomisk optimal flomfrekvens for en sikker flomvei. Farestveit nøler ikke med å gi Norsk Vann honnør for faglig tyngde og godt samarbeid med nettopp Miljødirektoratet. Invitasjonen Det vakte nærmest oppsikt at direktoratet i mars i fjor inviterte til et miljøteknologi-seminar i samarbeid Innovasjon Norge. Vann- og miljøbransjen stilte mannsterkt opp og seminaret ble så vellykket at det blir en oppfølger 12. mars i år. Mannen bak ideen heter Terje Farestveit, og igjen var det den gode dialogen som fikk gjennomslag. -Det var noe nytt at myndighetene inviterte en samlet bransje for å lytte til hvilke teknologier som kunne løfte arbeidet vårt videre opp og fram. Responsen fra Innovasjon Norge og andre var utvilsomt med å gi det tynge og innhold, mener Farestveit. Han legger mye arbeid i å holde foredrag for ulike aktører innen VA og miljø. Det er få byråkrater som har så gode kommunikasjonsevner som Farestveit. Selv de tøffeste pålegg blir framført med en elegant smidighet, men budskapet fra myndighetsutøveren er likevel tydelig. De som lytter til Farestveit og følger opp budskapet slipper ubehagelig nærkontakt med Fylkesmennene rundt om i landet, som er direktoratets forlengede arm. Kan bøtelegge Farestveit trekker fram Halden kommune som et eksempel på handlingsvilje fra Miljødirektoratet, utøvd av Fylkesmannen i Østfold. Det er svært sjelden at en Fylkesmann i Norge går til det skritt å true en kommune med bøter for manglende oppfølging av infrastruktur, men situasjonen i Halden tilsa en slik reaksjonsform. Kommunen fulgte ikke opp sitt eget planverk for sanering av ledningsnettet. Det kan bli flere slike episoder framover, men Farestveit liker ikke å true med bøter. Han liker dialog og kunne trolig gjort en god karriere i diplomatiet om han hadde valgt den retningen. rehab 1-2014 15 Likevel slår han fast at om lag halvparten av norske renseanlegg ikke overholder kravene. De fleste renseanleggene er bygget på 70- og 80 tallet og levetiden til mange av disse anleggene er ute. Det er mange små renseanlegg det haster med å skifte ut, men vi registrerer at det dessverre er noe beslutningsvegring i kommunene, og vi i Miljødirektoratet har kanskje vært litt for passive, innrømmer han. Den onde sirkel -Alle avvik skal følges opp, men samtidig innser vi og fylkesmennene at bransjen sliter med bemanning. Vi er inne i en vond sirkel fordi vi har et ressursproblem i alle ledd. Kommunene mangler ressurser til å lage planer som grunnlag for konsulentenes detaljplaner og som igjen danner grunnlaget for at entreprenørene kan utføre jobben. Det handler om mangel på kapasitet i alle ledd. Vi må derfor gå i dialog i en vanskelig periode, men dialog må følges opp av handling, slår Farestveit fast. -Vi var litt godtroende da vi trodde arbeid med ledningsnett og renseanlegg var fullført, men det viser seg at vanvittig mye ikke er gjennomført. Derfor må vi sette et sterkere trykk på dette. Nå er det kommet en ny mal for utslippstillatelser som stiller mer konkrete krav til fornyelse av ledningsnett. Ledningsnettet skal være tett heter det i forskriften, men det vil det nok aldri bli. Vi er opptatt av hvor mye av avløpsvannet som forsvinner på vei til renseanleggene og hvor mye overvann som lekker inn. Kommunene må legge fram sine planer og mål. Mange kommuner har saneringsplaner, og da vannforskriften kom ble dette arbeidet intensivert rundt om i landet. Forskriften er tydelig på ambisjoner om god kjemisk og økologisk tilstand i resipienten. Et viktig formål med vannforskriften er å sikre en mer helhetlig og økosystembasert vannforvaltning i Norge ved utarbeiding av regionale vannforvaltningsplaner. Den forutsetter betydelig samhandling mellom aktørene innen norsk vannforvaltning for å sikre en helhetlig vannforvaltning. Bukken og havresekken Kommunene er blitt flinkere til å gi pålegg om rensing for enkelthus i spredt bebyggelse. Der kommunen selv eier og driver egne renseanlegg har vi en utfordring. Nå må vi bestemme oss for den 16 Terje Farestveit liker å møte bransjefolk og holde foredrag. Her fra Hallingtreffet i 2012, der han med smil om munnen formidler kompetanse. mest hensiktsmessige løsningen for å forhindre at bukken passer havresekken. «Der må det tas noen grep» er uttrykket Farestveit bruker når han ikke er fornøyd med situasjonen. Situasjonen er likevel ikke helsvart i norsk vannbransje, mener Farestveit. Det er kommet rapporter de seinere år hvor det brukes både store tall og store ord. Vi må få fram realismen i situasjonen og ikke overdrive. Norsk Vann sier at ting går bedre, mens State of the Nations enkeltrapport sier det går dramatisk verre. Jeg tror Norsk Vann sine nøkkeltall er nærmere virkeligheten, slår Farestveit fast. Rekruttering førsteprioritet Det største lyspunktet for Farestveit innen vannsektoren er holdningen i ulike miljøer i bransjen. -Jeg ser en stolthet og et engasjement i mange kommuner og bransjeorganisasjoner. Vi skal sammen klare de utfordringene som ligger foran oss. Selvkostprinsippet er en veldig fin ordning. Vi slipper å konkurrere med sykehjemsplasser. Det er også liten diskusjon om avgiftsnivået i Norge. Det står ikke på penger men rett og slett på folk, og rekrutteringen bekymrer meg aller mest. Med nærmere 40 års erfaring i bransjen anbefaler han ungdom å se utfordringene innen VA. Her er det mange spennende utfordringer, mener han. Overvann handler eksempelvis om miljø, teknikk, estetikk og trivsel. Dette kan man få med seg enten man jobber i en kommune eller i det private næringsliv, som konsulent eller entreprenør. Farestveit etterlyser flere studieplasser. Rørfornying En samtale med Rehab Nytt må selvsagt rundes av med rørfornying og rehabilitering. Farestveit er opptatt av kvalitet og fornying av ledningsnettet. -Det gjorde sterkt inntrykk på meg da Oslos innbyggere dannet folkebevegelse mot graving på 80-tallet. Vi må få redusert graving som plager folk og påvirker dem negativt i hverdagen. Når vi har nærmest gravefrie reparasjonsmetoder som holder i generasjoner år må vi ta disse i bruk. Vi kan i mange tilfeller reparere uten å måtte stenge av hele området i tettbygde strøk, mener Farestveit. Han er en sterk tilhenger av NoDig metodene. Det er ofte både økonomisk og teknisk bedre å reparere framfor å grave opp alt. Vi kan utføre mye med kirurgiske inngrep, slår han fast. -Det får store konsekvenser når sentrumsgater blir stengt over lengre tid. Han ber også ledningseierne om å løfte blikket og kommer med følgende påstand: -Eksisterende ledningers tilstand bør ikke bli styrende for utskifting. En dårlig ledning kan få være dårlig dersom konsekvensene av dette er små. Vi må tenke hvorfor vi fornyer og hvordan vi mest effektivt kan nå våre mål, slår han fast. Aktuelt Økt synlighet sammen med Norsk Vann Det er fortsatt et stort marked som venter på aktørene i NoDig markedet, og et sterkere samarbeid med Norsk Vann kan løfte fram de gravefrie metodene. Det hevder leder i den norske arbeidsgruppa av Scandinavian Society for Trenchless Technology, SSTT. Espen Killingmo. Nå skal det utarbeides en rapport om NoDig metoder i samarbeid med nettopp Norsk Vann. Rørfornyingsbehovet vedvarer og vil øke. Mange ledningseiere sier de har satt av mer penger enn noen gang for fornyelse av sitt ledningsnett, men kompetansen er fortsatt i stor grad fraværende når det gjelder NoDig metoder i norske kommuner. Bare 2-3 prosent av norske kommuner er aktive innen NoDig. -Vi er fortsatt en liten menighet, og har en jobb å gjøre for å bli mer synlige. Vi må være en vogn i et solid tog, og jeg tror Norsk Vann må være lokomotivet i norsk sammenheng, sier Killingmo. Det viser seg at NoDig appellerer til de yngste i bransjen, og derfor må foreningen bli mer aktiv mot utdanningsinstitusjonene. Fordeler og ulemper SSTT ønsker å løfte fram fordeler og ulemper med NoDig metodene. Foreningens talsmenn har ofte vært noe belærende og forkynnende i sitt budskap, og skal derfor bli bevisst på å formidle både fordeler og ulemper, understreker Killingmo. -Vi må slutte å si at bransjen er konservativ. Vi har mange innovative medlemmer, og vi skal være en fremadstormende bransje. Vi arbeider nå intenst med NoDig Guiden, som blir gratis tilgjengelig på SSTTs nettsider. Arbeidet skal være sluttført i løpet av 2014. Det er et krevende arbeid, der 10 ulike metoder skal beskrives. 50 fagpersoner skal bli enig om en felles nordisk versjon, og med nasjonale tillegg. Leverandører får også mulighet til å markedsføre sine egne metoder innen gravefrie metoder. Dokumentasjon SSTTs arbeidsutvalg arbeider nå også med en forbedring av konkurransegrunnlaget i NS3420. Det arbeides med å dokumentere tekniske løsninger. Snart kommer VA-/Miljøblad både om utblokking og styrt boring. Det arbeides også med nettverksbygging mellom aktører i bransjen i tillegg til temadager, årsmøter og fellesreiser til konferanser og utstillinger. Det arbeides nå med å innlemme også finske medlemmer i SSTT i tillegg til de skandinaviske landene. Bedre samkjøring Killingmo syns det er et tankekors når entreprenører må permittere ansatte samtidig som kommuner har satt av midler til fornying. VA-konsulenter på sin side har så mye å gjøre at de ikke makter å få unna køen av prosjekter. Norge trenger derfor også flere NoDig konsulenter, og vi bør også anskaffe prosjektering og utførelse i samme pakke, sier Killingmo. Espen Killingmo er leder i den norske arbeidsgruppa av SSTT og mener et sterkere samarbeid med Norsk Vann vil være positivt for NoDig bransjen rehab 1-2014 17 Aktuelt Tørketiden snart forbi i Frognerparken Olimb er godt i gang med utbedringer av ledningsnettet i Frognerparken i Oslo. Målet er at vannkunsten igjen skal strømme ut av de flotte fontenene i parken etter to års tørketid. Det 80 år gamle ledningsnettet i Frognerparken er sterkt merket av tidens tann. Lekkasjene er betydelige og røtter har trengt inn i store mengder. I 1914 var Frognerparken nasjonens samlingspunkt da Norge feiret 100-årsjubileet for grunnloven. Jubileums utstillingen ble besøkt av 1,3 millioner mennesker, og nå er det klart for nytt Effektiv fornying med strømpe under Monolitten i Frognerparken, forklarer Jostein Lundeby (nærmest) og Jørgen Adamsen i Olimb Rørfornying. 18 jubileum i parken. Da må også vannet flomme fritt ut av de mange fontenene. Krevende reparasjoner Oslo Vann- og avløpsetat (VAV) overtok 1.januar 2013 ansvaret for drift og vedlikehold av drøyt 60 fonter og vannanlegg i Oslo. Mange er i drift, men det er også fontener som krever reparasjoner. Blant disse er hovedfontenen i Vigelandsanlegget, kaskade 1-2-3-4 og den såkalte fødevannsfontenen. Det er snakk om omfattende utbedringer, sier avdelingsingeniør i Avdeling Drift- og vedlikehold i VAV, Lars-Erik Berger. Alle arbeidene skal være sluttført i løpet av våren 2014. Frognerparken er Norges mest besøkte turistattraksjon. Nærmere to millioner mennesker besøker parken hvert år, og da er det viktig at parken framstår slik kommunen, Oslo VAV og Frognerparkens Venner ønsker at en skal framstå, spesielt i et jubileumsår. Oversvømmelser Oslo VAV har avdekket store oversvømmelser i den såkalte bastionen under hovedfontenen i Frognerparken, og da særlig i forbindelse med tømming av fontenen. Derfor måtte dette anlegget stenges ned våren 2012. Hovedfontenen tømmes til en 300 mm overvanns ledning med utløp i nedre dam og undersøkelser viste at ledningen var i svært dårlig forfatning. I tillegg er det avdekket lekkasjer av vann fra ledningsnettet for hovedfonten og kaskadene. Olimb fikk oppdraget med renovering av overvannsledningen fra Monolitten, forbi hovedfontenen og ned til dammen, og i tillegg også fornying av trykk og retur-ledningen fra pumperommet under fontenen og opp til kaskadene ved Monolitten. I tillegg blir det fornyelse av en rekke kummer inklusiv rørdeler i disse. -Rør varer ikke evig, røtter og rust har tæret på etter mange års bruk slår anleggsleder Terje Wold i Olimb Rørfornying fast. -Det sier seg selv at store lekkasjer fører til redusert trykk, og vannet nådde dermed ikke fram til fontenene, forklarer Wold. Reservedeler Olimb har støtt på et ledningsnett med ukurante dimensjoner. Reservedeler er med andre ord ikke hyllevare og nye overganger må produseres. I samarbeidsavtalen med Oslo VAV har etaten påtatt seg ansvaret for å framskaffe reservedeler. I noen tilfeller må rørdeler rett og slett produseres èn etter èn. -Dette var et prosjekt med en rekke usikre faktorer, og her har vi virkelig fått oppleve hvor viktig det er med samarbeid og god dialog, understreker salgssjef offentlig VA, hos Olimb, Svein Rune Myhre. Jobben i Frognerparken er et krevende oppdrag fordi det må tas en rekke hensyn. Spesielt hensynet til parkens skulpturer, busker og trær veier tungt. Skifer på gang- og kjøreveier er også fredet og derfor er riksantikvaren og parkens personell også sterkt inne i prosjektet. Olimb benytter strømperenovering på strekkene i Frognerparken. Dimensjonene på overvannsledningen varierer fra 150 til 300 mm og totalt renoveres drøyt 300 meter. I tillegg kommer 2 x 143 meter med 380 - 450 mm pumpeledning og tappeledning til kaskadene. Oppdraget innebærer også tiltak inne i selve bastionen og renovering av sju kummer. Olimbs operatører har klart utfordringene med strømpeforinger ned på seks meters dybde. -Dette har vært en spennende og utfordrende jobb. Det er vi hos Olimb som løser de mest krevende oppdragene, sier operatørene Jørgen Adamsen og Jostein Lundeby til Rehab Nytt. Operatørene Jørgen Adamsen (t.v) og Jostein Lundeby har brukt deler av høsten og vinteren i Frognerparken, og nå lover de at vannet kommer tilbake i fontenene etter rørfornying med strømpeforinger. Dette er den nye DitchWitch boreriggen for morener og fjellmasser som Holland Boring blant annet har benyttet på oppdrag i Øvre Eiker. Ny rigg i Holland Holland Boring AS har som et ledd i videre utvikling av selskapet nå gått til anskaffelse av en styrt borerigg som også takler morene og fjellmasser. Riggen er av typen DitchWitch, har en trekkekraft på 18 tonn og kan dermed trekke rør opp til 6-700 mm, avhengig av grunnforholdene. Holland Boring kan dermed benytte en metode som er en videreutvikling av styrt boring. Den nye metoden heter AT-boring (all-terrain). Den store forskjellen er at det benyttes doble borstenger i AT-boringen Olimb Holding AS, med brødrene Tor-Erik og Øystein Olimb som aksjonærer, gikk i januar i fjor inn med aksjemajoritet hos konkurrenten Holland Boring AS. Fred P. Holland mente tiden var inne til å selge firmaet med kontor adresse Tolvsrød i Vestfold, og da endte han på den andre siden av Oslofjorden hos sin beste og sterkeste konkurrent, Olimb i Råde. Selv om Olimb-brødrene nå har aksjemajoriteten i Holland Boring AS er det en tøff konkurranse i markedet mellom Holland og Olimb Anlegg AS. -Det er stor aktivitet i markedet, og ordrereservene må betegnes som gode i begge selskaper, sier Tor-Erik Olimb til Rehab Nytt. Med felles eier er det også synergieffekter blant annet ved utleie av utstyr til hverandre når det behøves, forteller han. rehab 1-2014 19 Bedriftsprofilen Tre av eierne i Ringerike Septikservice på plass i verkstedet. Fra venstre teknisk leder Henning Hansen, daglig leder Torkild Johnsrud og driftsleder Svein Håvard Myhre. Alltid på jakt etter de beste løsningene Du kan snakke med Torkild Johnsrud om mye, men penser du samtalen inn på jakt blir han ekstra skjerpet. Den daglige lederen i Ringerike Septikservice liker å gå på jakt, og samtidig jakter han sammen med sine medarbeidere alltid på de gode løsningene. Det er gått åtte år siden Ringerike Septikservice ble medlem av Rørfornying Norge og dermed kunne tilby nye rør uten graving eller riving. Selskapet ble utførende forhandler i Buskerud og deler av Oppland, og med junior Martin Johnsrud som avdelingsleder for rørfornying. 20 -For oss var det viktig og riktig å bli med i Rørfornying Norge. Gjennom dette samarbeidet har vi fått enda et bein å stå på og vi er tilført kompetanse på en rekke felter, sier daglig leder i Ringerike Septikservice, Torkild Johnsrud. Han leder en tradisjonsrik og allsidig bedrift som har et sterkt fokus på god beredskap, god kompetanse blant sine medarbeidere og dermed også god service i sitt nedslagsfelt. Flinke folk -En viktig leveregel for meg er at flinke folk som gjør en god jobb ute er den beste markedsføring. Vi har god stabilitet blant de ansatte. Vi har også investert betydelig i moderne og effektivt utstyr og vi utfører systematisk vedlikehold i eget verksted. Vi hadde et etterslep på vedlikeholdet da vi etablerte oss i lokalene på Kilemoen for snart 14 år siden. Nå har vi god kontroll på utstyret, og dermed kan vi også love høy beredskap. Vi må være på plass når kundene ringer oss, og vi får mange gode tilbakemeldinger på at vi kommer med godt utstyr og flinke folk, sier Johnsrud til Rehab Nytt. Fra starten i 1961, der John Johnsrud bygget sin første septikbil etter flere år med transport, og fram til i dag, har det vært en spennende utvikling i firmaet. Gjennom alle år har firmaet lagt stor vekt på å utvikle tjenestetilbudet i takt med markedsbehovene. Ønsket om faglig samarbeid både med andre bedrifter og i ulike organisasjoner har også vært viktig for firmaet, som i dag er en viktig leverandør av kommunaltekniske tjenester for private, næringslivet og offentlig sektor. Torkild Johnsrud understreker at firmaet har et sterkt fokus på miljøaspektet knyttet til firmaets tjenester, og anser seg som en viktig bidragsyter til et bedre miljø. Hovedkontor og servicelokaler er på Kilemoen utenfor Hønefoss, men det er også avdelinger stasjonert i Hadelandsregionen, Modum og Drammensområdet. Seriøs og dyktig Selskapet har 35 ansatte, omsatte i 2013 for 45 millioner kroner og kan skilte med ei bunnlinje på godt over 10 prosent. -Vi har hatt våre oppturer og nedturer gjennom drøyt 50 års drift, men fjoråret var et godt år for oss, slår Torkild Johnsrud fast. Som utførende på septikrenovasjon for åtte kommuner utgjør denne delen en tredel av samlet omsetning. Firmaets arbeidsområder er i tillegg til septikrenovasjon også slamsuging, høytrykkspyling, rørinspeksjon, tørrsuging, brønnservice, oljerenovasjon med farlig avfall, og ikke minst rørfornying som partner i Rørfornying Norge. Startet RIN Ringerike Septikservice var med å etablere Rørinspeksjon Norge (RIN) i 1994. Det sier noe om det faglige engasjementet som Torkild Johnsrud og hans medarbeidere har tatt med seg gjennom mange år. Ringerike Septikservice legger stor vekt på å yte service når kundene ringer. Det gjelder også alle typer rørinspeksjon. Her fra et oppdrag for Tinn kommune. -Det er viktig å se ut over sin egen lille tue. Det har vært avgjørende for oss å være med i bransjesamarbeid for å dra hverandre framover. Da vi startet opp med rørinspeksjon eksisterte ingen tilfredsstillende norm for rapportering. Et felles ønske fra både offentlige og kommunale etater og private inspeksjonsfirmaer om få på plass en felles norsk norm førte til etableringen av RIN. Sammen med kolleger i bransjen bidro vi til den første finansieringen slik at en annen ildsjel, Arve Hansen i VA teknikk AS, kunne starte arbeidet med grunnpilaren til den første normen. Etter et minnerikt dugnadsmøte på Voss ble RIN- normen født. I dag har RIN over 100 medlemmer, og skal feire 20 års jubileum til høsten. Viktig samarbeid Da Kristian Olimb etablerte Rørfornying Norge så Rådefirmaet viktigheten av nærhet til markedet. Denne nærheten kunne Rørfornying Norge ivareta gjennom lokale aktører med et godt rykte blant annet innen rørinspeksjon og spyling. -Jeg mener dette var et strategisk riktig trekk av Olimb. Rådefirmaet fikk et nasjonalt forhandlernett på stikkledninger og aktører som også kunne selge inn andre rørfornyingsprodukter. Personlig mener jeg dette samarbeidet har vært fruktbart, og er glad for å være en del av en merkevare som vil bli enda sterkere. Vi ser jo at de metodene vi benytter er svært godt egnet for rørfornying. Vi har to montører som jobber på heltid innen dette feltet, og vil gjerne utvide når lokalmarkedet vokser, sier Johnsrud videre. Partner i Smartek I 2012 gikk Ringerike Septikservice inn i Smartek- gruppen. Denne gruppen, bestående av sju private firmaer, arbeider sammen for å utvikle og markedsføre sine tjenestespekter innen industriservice og kommunaltekniske tjenester. rehab 1-2014 21 Selskapet har ansatt en felles administrativ leder med tilhold hos MiljøService i Stryn. Selskapene dekker store deler av Sør-Norge og Trøndelag, og oppsto som en naturlig konsekvens av at flinke folk arbeider best på lag og at felleskap gir styrke. Gruppen samarbeider også om store oppdrag og rammeavtaler der den enkelte bedriften ikke har kapasitet til å påta seg oppdrag alene. På den måten kan vi utnytte kostbart materiell på en god måte, og vi er med å utvikle hverandre som selskaper, forklarer Johnsrud. Fra bil til kontor -Nå i februar tar Smartek gruppen i bruk et program vi har fått utviklet for elektronisk kommunikasjon mellom bil og kontor. Vi effektiviserer våre administrative rutiner gjennom dette IT-prosjektet. Vi tar i bruk ny teknologi på en smart måte, og reduserer våre administrasjonskostnader. Dette prosjektet var en av årsakene til at vi ble med i dette samarbeidet, understreker Johnsrud. Det er blitt et større fokus på klima utfordringene og innen overvannsproblematikken har selskapene i Smartek godt utstyr som kommunene kan ha bruk for i årene som kommer. Det er også en av grunnene til at Innovasjon Norge ble med på finansieringen av en Det er damene som har kontrollen på kontoret. Nina Dahl (sittende) er ny økonomisjef i selskapet, og har god støtte hos Jorunn Johnerud, og Hilde Smedsrud (ikke tilstede da bildet ble tatt) prototype «superkombi» spyle/sugebil, som Ringerike Septikservice sa ja til å bygge på vegne av Smartek-gruppen. (se egen sak). Torkild Johnsrud er ingen ungdom lenger til tross for høy aktivitet. I en alder av 63 år har han nå begynt å planlegge bedriftens framtid uten at han sitter i Trives best ute førersetet. I løpet av de neste årene vil driftsleder Svein Håvard Myhre, teknisk leder Henning Hansen og avdelingsleder rørfornying, Martin Johnsrud, alle opparbeide seg hver sin eierandel på 10 prosent av aksjene, og med Torkild Johnsrud fortsatt som hovedaksjonær. Dette er første skritt på veien mot et nytt eierskap. Martin Johnsrud er blitt medeier i farens selskap, men er tydelig på at det ikke er noen automatikk i at han skal overta den daglige ledelsen den dagen faren trekker seg tilbake. -Jeg trives best når jeg kan løse praktiske utfordringer ute i felten, og har liten lyst til å sitte inne på et kontor og administrere andre. Ledelse av rørfornyingsavdelingen er midt i blinken for meg. Da kan jeg jobbe med rørinspeksjon, spyling og rørfornying og samtidig selge inn denne delen av våre tjenester, sier han til Rehab Nytt. Martin Johnsrud er ute på oppdrag sammen med sin gode kollega og altmuligmann Jan Omar Bjerknes. Det er viktig at de private stikkledningene også blir fornyet når kommunen fornyer hovedledningene, mener rørfornyerne Martin Johnsrud (t.v) og Jan Omar Bjerknes. 22 Superkombi vekker oppsikt Etter Smartek samarbeid om teknologisk nyvinning bygget Ringerike Septikservice i 2012 en «superkombi» spyle sugebil hos produsenten Eur Mark i Finland. «Superkombien» skiller seg fra andre suge spylebiler ved at den i tillegg til spyling kan suge både våte og tørre masser. Den er utstyrt med en Hibon sugemaskin med effekt 4.500 kubikkmeter pr time og en Kaiser KDU spylepumpe som yter 350 l/min ved 200 bar. Påbygget har 6” teleskop sugetårn og egne filterkammer for våt eller tørrsug. Tørrfilteret kan enkelt fjernes for å øke volumet i sugetanken. Påbygget er montert på en 4 akslet Scania R 560. -Bilen har absolutt svart til forventningene, forteller en engasjert operatør Stian Briskelund til Rehab Nytt. Han smiler fra øre til øre når han forteller hva bilen kan. -Det har blitt sugd betydelig med tørre masser som leire og flis fra stubloft samt stein og løsmasser med godt resultat. Superkombien i arbeid med tømming av sluk og sandfang i Frognerparken i Oslo. -Det er biler av denne typen som gir oss gode inntekter. Nå har vi en superkombi bil som kan suge både vått og tørt, og er ettertraktet «vare» for mange ulike kunder. Vi ser et stort potensial innen veivedlikehold, og vi har hatt mange oppdrag for Mesta i tillegg til tørrsugoppdrag i egenregi. Vi har også et nært samarbeid med kollega i Rørfornying Norge, Flagstad AS, som også har utstyr for både å suge og blåse våte og tørre masser. Når det dukker opp blåseoppdrag henviser vi gjerne til Flagstad. Når Flagstad får oppdrag med farlig avfall sender han gjerne kundene videre til oss. På den måten har medlemskapet i Rørinspeksjon Norge (RIN) og Rørfornying Norge også fått synergieffekter på andre forretnings områder, og det ser vi svært positivt på, sier Torkild Johnsrud. Rørfornying av stikkledninger i Askveien i Ringerike kommune er en helt kurant jobb for de to. Kommunen har nettopp gjennomført en omfattende fornying av hovedledningen langs den lange Askveien og flere privatboliger har fått pålegg om å utbedre sine stikkledninger. Ringerike Septikservice fikk oppdraget med å kartlegge tilstanden på stikk ledningsnettet i forbindelse med fornyingen av hovedledningsnettet, og det var mange både spennende og tragiske «rørhistorier» som ble festet til filmen. -Tilstanden på de private stikkledningene er sjelden bedre enn på det kommunale hovedledningsnettet, slår Martin Johnsrud fast, og roser kommunen for god innsats i utbedring av vann- og avløpsnettet i kommunen. -Ringerike kommune benytter seg også i stor grad av NoDig metoder, og dermed blir det også enklere for oss å selge inn rørfornying uten oppgraving, mener Martin Johnsrud. Den velkjente kula for innføring av strømpeforinger er et smart og effektivt redskap for oss rørfornyere, slår Martin Johnsrud fast. Han gleder seg over god ordrereserve innen rørfornying ved inngangen til 2014, og håper det er et signal på økt aktivitet også i Buskerud og Hadeland når det gjelder rørfornying. -Rørfornying alene utgjør ikke stor del av den totale omsetningen i firmaet, men dersom rørinspeksjon også legges inn i samme sekkepost blir omsetningen akseptabel, mener Martin Johnsrud, som har opparbeidet seg meget god kompetanse på dette feltet. rehab 1-2014 23 Norge rundt Avdelingsingeniør Monica Gudim sammen med et knippe elever fra andre klasse ved Gjerdrum barneskole og vannrotta Arthur som dukker opp på kino på Romerike de neste månedene. Rekrutterer barn for vannbransjen Mange snakker om det, men avdelingsingeniør Monica Gudim i kommunalteknikk i Gjerdrum kommune gjør noe med det. Hun har startet på barnehagenivå for å rekruttere barn og unge inn i framtidens vannbransje. At vann er spennende kan barna i andre klasse ved Gjerdrum barneskole og førskolegruppene i Gjerdrum barnehage og Grønlund barnehage bekrefte. Siste uka i november ble alle involverte barn og lærere invitert til sin egen kunstutstilling på kommunehuset. Det var et imponerende antall kunstverk som ble stilt ut sammen med flere modeller av både drikkevannskilde og vannverk. Barna var stolt av sine arbeider og av prosjektet de har gjennomført sammen med sine lærere og Monica, som selv har ei jente i andre klasse. Både barnehager og andreklassingene har fått besøk av Monica denne høsten. 24 Under besøket satt barna som tente lys og hadde en rekke spørsmål og kommentarer relatert til vann i sin egen kommune. Dermed har Gjerdrum fått en rekke svært unge ambassadører for vann og avløpssektoren i kommunen. Det er ingen foreldre eller besteforeldre som sløser med vann eller som kaster ting som tetter avløpsrørene i Gjerdrum kommune etter høstens VA-kampanje. Tverrfaglig opplegg Lærer Karoline Thu i andre klasse ved Gjerdrum barneskole forteller at vann har vært en integrert del i alle fag denne høsten. Andreklassingene har beregnet modeller, sett på størrelser, skrevet en rekke historier og eventyr, og de har laget modeller av vannverket, med detaljert interiør. -Monica har framstått som en fantastisk ressurs for oss lærere. Hun har gitt av seg selv og har lagt opp et pedagogisk opplegg som barna forstår til fulle. Vi har fått noe ekstra gjennom hennes engasjement, sier en begeistret Karoline Thu. Hun mener vann er et tema som lærere også på barnetrinnet lett kan gjøre tverrfaglig. -Så lenge vi klarer å holde den røde tråden blir det meningsfylt og lærerikt for både barn og lærere. Kanskje er det vi lærere som har lært aller mest av dette opplegget. Det var ekstra spennende å besøke vannverket. Barna har vist et engasjement og en fortellerglede som har nådd inn også hos foresatte, mener Karoline Thu. Takk til Norsk Vann Ideen kom opprinnelig fra rådgiver Gjertrud Eid i Norsk Vann. Hun gjennomførte et vann-opplegg i en barnehage og sendte stafettpinnen videre. Den utfordringen tok Monica Gudim på strak arm. Hun startet et enkelt opplegg med førskolebarn i 2012. Høsten 2013 ble dette utvidet til også å omfatte andre trinn i barneskolene. -Jeg syns det er viktig at barn får kunnskap om vann, og jeg ønsker å vekke interesse for fagfeltet. Barn er en informasjonskanal ut til foreldre, besteforeldre og andre i familie og vennekrets, og dermed når vi langt ut med vårt budskap, mener Monica. Rent vann er viktig -Det aller viktigste for meg er å fortelle hva rent drikkevann betyr for oss i hverdagen. Vi er heldige som har rent drikkevann, og så forklarer jeg hvordan vi får rent drikkevann i krana vår. Vi har snakket mye om at drikkevann er ferskvann som kan drikkes av mennesker og dyr. I Norge er vi så heldig at vi kan drikke vann rett fra springen fordi det er noen som jobber med vann og sørger for at det er så rent at vi ikke blir syke. I andre klasse gikk vi helt ned på molekylnivå. Når vi koker vann dirrer hydrogen og oksygen litt fra hverandre, men når vannet fryser til is går hydrogen og oksygen tett sammen. Det er spennende når vi viser dette i grupperommene, sier en sterkt engasjert Monica bare minutter etter at 45 barn har vært på utstillingsvandring i kommunehuset. Innføring i vannrenseprosessen var også en viktig del av undervisningsopplegget, og barna hadde ingen problemer med å følge med på dette, mener Monica. -Norsk Vann har flere filmer på sine kunnskapssider på nettet, og da vi besøkte vannverket var barna svært oppdatert om renseprosessene. Lærerne har også vært veldig flinke til å innhente informasjon i tillegg til det jeg har bidratt med, sier den engasjerte avdelingsingeniøren. -Barn skal absolutt ikke undervurderes, og jeg håper å møte disse barna igjen om noen år. Kanskje kan vi gi dem Klasse 2B ved Gjerdrum barneskole har laget en modell av kommunens drikkevannskilde, Buvatnet, og det kommunale vannverket som en del av det tverrfaglige vannprosjektet i år. Fra venstre 2.klassingene Tirill, Ella Sofie, Emely og Sara. Bak lærer Karoline Thu og avdelingsingeniør Monica Gudim. Avdelingsingeniør Monica Gudim er egentlig kjemiingeniør, men har jobbet med vann og vannrensing på heltid de siste tre årene. Det stortrives hun med, og nå har hun også fått med seg vannrotta Arthur på jobb i vannrenseanlegget. påfyll når de kommer på ungdoms trinnet og da virkelig gå inn med en rekrutteringskampanje. Vi trenger mange unge vanningeniører som kan ta vare på denne viktige oppgaven, understreker Monica, som selv er kjemiingeniør og begynte med vann behandling i Gjerdrum for tre år siden. Hun har fått frie tøyler av sin avdelingsleder. Alle på kommunalteknisk avdeling og ellers på kommunehuset er enig om at prosjektet gir et positivt omdømme. Vannrotta Arthur Monica har sammen med sine kolle ger i kommunalteknikk i de andre kommunene på Øvre Romerike også engasjert elever ved medielinjene ved tre videregående skoler i distriktet til å lage reklamefilmer om hva som ikke skal kastes i do. I en av filmene dukker vannrotta Arthur opp og forteller hvor viktig det er at doen ikke blir tettet med ting som skal kastes i søpla i stedet for i toalettskåla. Etter en navnekonkurranse ved skolene og barnehagene i Gjerdrum har vannrotta fått navnet Arthur. -Dermed er vi inne med formidling fra barnehage til videregående skole, og det er utrolig gøy. Jeg får mye positiv energi av dette. Jeg trives med formidlerrollen og så er jeg veldig opptatt av vann, sier Monica med et stort smil. Alle husstander i Gjerdrum kommune ble invitert til kunstutstillingen, som var åpen en hel månd fram til jul. Kjenner vi Monica og hennes kolleger rett blir det flere skoleprosjekter, rekrutterings kampanjer og kunstutstillinger med vann i fokus. rehab 1-2014 25 Faglig Jobber fram VA-faget som eget studium Det er på høy tid å etablere et undervisningstilbud for VA-fag i videregående skole og på fagskole nivå. Det mener en arbeidsgruppe nedsatt av Maskinentreprenørenes Forbund, MEF, Norske Rørleggerbedrifters Landsforening, NRL, og Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, EBA. Det er et mål å etablere undervisning på begge nivåer fra høsten 2016. Kompetansesjef i MEF, Fred Arild Gyldenås, mener det er et sterkt behov for rekruttering på flere nivåer innen VA-bransjen. -Ledningseiere roper etter ingeniører og prosjektledere, mens vi i MEF først og fremst trenger dyktige fagarbeidere som jobber ute i felt, sier Gyldenås til Rehab Nytt. unge og dyktige medarbeidere. MEF fokuserer på sitt kjerneområde, nemlig anleggsrørleggeren som skal lede et arbeidslag ute i felt. En egen VA-ressurs gruppe innen MEF har påpekt behovet for medarbeidere som er kvalifisert for VA-oppdrag. Det er med andre ord på høy tid med handling for å sørge for påfyll av medarbeidere som får en solid opplæring både teoretisk og praktisk. Når de tre organisasjonene setter seg ned for å drøfte framtidens utdanningsbehov og utdanningsnivå gjør de dette fordi organisasjonene har en felles forståelse av utfordringene som ligger i de ulike VA-sektorene. Derfor er også samarbeidsklimaet meget godt, opplyser Gyldenås videre. Dagens ADK-kurs er gode, men tre ukers kurs er ikke tilstrekkelig for personer som skal ha en bred faglig VA-kompetanse. Derfor trenger vi langt mer enn ADK-kurset. Alternativet er da å etablere et eget VA-fag i videregående skole med tanke på fagbrev. Etter yrkesfaglig utdanning i videregående skole kan fagarbeiderne eventuelt fortsette videre med VA-utdanning ved en fagskole som etablerer dette i sitt studietilbud. Arbeidsgruppen knytter nå til seg ulike fagpersoner fra VA-miljøene for Stort behov NRL trenger 500 nye rørleggere hvert år, og entreprenørbransjen og lednings eierne har også et skrikende behov etter å komme med innspill til hva som bør legges inn i en ny kompetanseplattform for faget. Mange innspill NoDig entreprenører som eksempelvis Olimb mener det er viktig at de ulike gravefrie metodene også blir en del av fagutdanninga, og dette innspillet har arbeidsgruppa tatt med seg i sitt videre arbeid. -Det er en rekke aktører som har fokus på rekruttering, og det viktigste nå er at noen tar initiativ til et konkret undervisningstilbud. Vi vet at Norsk Vann ser behovet for ingeniørkompetanse, der de også har egne kurs mot driftsoperatører. Vår fagutdanning kan være et godt rekrutteringsgrunnlag også for denne typen VA-oppgaver, mener Fred Arild Gyldenås. -Vi håper og tror alle aktørene i bransjen ønsker et godt samarbeid for å realisere et studium som tar for seg alt fra anboringer til rørinspeksjon og trykkavløp, overvannshåndtering og andre klimautfordringer, FDV-dokumentasjon, tetthets og trykkprøving, service og drift av VA-anlegg, materialkunnskap og en rekke andre temaer. Her er det nok å ta fatt i enten det er i videregående skole eller på fagskolenivå, sier Gyldenås. Målsettingen er klar. Et undervisningstilbud bør være på plass i løpet av 2015, slik at studier kan starte opp på begge nivåer allerede fra høsten 2016. Det tar tid å få godkjent et studietilbud av denne typen, men alle ser at behovet er stort, og derfor har vi ingen tid å miste, sier Gyldenås til slutt. Han får full tilslutning fra Thomas Norland i EBA og Ole Larmerud i NRL. Kompetansesjef i MEF, Fred Arild Gyldenås (innfelt) mener det er et sterkt behov for rekruttering på flere nivåer innen VA-bransjen. (Fotos: Jørn Søderholm og Odd Borgestrand) 26 GS HVERDANE HELTE 130 medarbeidere med ulik bakgrunn og ulike oppgaver, men med et felles mål om en trygg og god arbeidsplass og en solid innsats for et best mulig vannmiljø. Rørfornying Norge er en betydelig aktør innen vannbransjen i Norge. Dette er en serie med korte møter med selskapenes hverdagshelter. Andreas Bræck Olimb Rørfornying Andreas Bræck (37) har en allsidig stilling med lagerstyring, support for utstyr og innomhusavdeling i Olimb Rørfornying. Han begynte i bedriften i februar 2009, og trives med stadig nye utfordringer hver eneste dag. -Det er til tider meget hektisk i vår avdeling, men jeg trives med gode kolleger og et godt arbeidsmiljø. Det er viktig at man selv bidrar til et godt miljø. Hos Olimb er vi en stor familie og det er ingen avstand mellom ledelse og oss ansatte. Jeg mener det er viktig med en åpen og ærlig dialog for at hele firmaet skal lykkes. Jeg leser derfor ikke stillingsannonser, sier han med et smil. Andreas bor på Krapfoss i Moss med kone og 2 barn og er trener i fotball. Fritiden ellers går med til jakt og fiske. Jan Omar Bjerknes Ringerike Septikservice Jan Omar Bjerknes (51) betegnes som altmuligmann og «den gode poteten» som kan brukes til alt i Ringerike Septikservice. En av oppgavene han har hatt var stillingen som driftsleder på kontoret. Her skulle han ha oversikt og fordele de fleste oppdragene, en stilling han var glad for å bli løst fra da stillingen ble fast besatt igjen. Jan Omar liker seg best når han kan løse praktiske oppgaver enten det handler om spyling, rørinspeksjon, rørfornying eller tankrenovasjon. Jørgen Adamsen Olimb Rørfornying Jørgen Adamsen (33) har påtatt seg oppdraget som verneombud i bedriften. Han er bosatt i Rolvsøy i Fredrikstad og begynte i firmaet i mars 2008. Jørgen er en praktiker som kom fra dekkbransjen. Det var ønsket om en mer allsidig arbeidshverdag som fikk ham til å søke jobb hos Olimb, og det ønsket er blitt oppfylt. -Her er det ingen dager som er like, og vi må hele tiden komme opp med konstruktive løsninger på ulike utfordringer, sier han. -Jeg trives godt og føler meg i varetatt i arbeidsmiljøet. Det er intensive dager, men det blir også kompensert med -Jeg har vært innom de fleste oppdragene, og jeg trives aller best på verkstedet, sier han. Jan Omar begynte i firmaet da han var 17 år gammel, og har nå totalt 23 års fartstid i Ringerike Septikservice. Han har tatt seg et par «lufteturer» i andre selskaper for å skifte miljø, men det ender med at han kommer tilbake til sine kolleger på Kilemoen utenfor Hønefoss. På fritiden er det barna som får mye hjelp med hus og hjem, og i tillegg har han fungert som servicesjef i barnas bilcross-miljø. Han har også vært en av ildsjelene bak bilcrossbanen på Flå. langfri enkelte uker, sier verneombudet, som mener godt humør er den beste medisin for et godt arbeidsmiljø. Godt humør smitter over på andre, og den type smitte skal vi ikke være redd for, sier han med et smil. Som verneombud opplever ikke Jørgen spesielt krevende utfordringer hos Olimb. Felles forståelse og god dialog med ledelsen er avgjørende for et godt og trygt arbeidsmiljø, mener han. På jobben er han mest opptatt av å rehabilitere trykkvannsledningen til fontenene i Frognerparken. I 2014 er det flere jubileer i parken, og da må fontenene fungere hundre prosent perfekt. –Det skal vi absolutt sørge for, lover Jørgen. rehab 1-2014 27 Utland Oliner System Iceland vant konkurranse om rehabilitering av denne boligen. Selv om Oliner lå noe over i pris vant selskapet på sine metoder og produkter. Rørfornying uten riving ble utslagsgivende, forteller Arnar Hreinsson. Oliner System mottatt med åpne armer på Island Markedet har tatt i mot oss med åpne armer her på Island. Siden vi startet Oliner System i april og til slutten av året har vi opplevd stor respons fra våre kunder. Det opplyser daglig leder i Oliner System Iceland, Arnar Hreinsson, til Rehab Nytt. -De fleste oppdragene har vært innen stikkledningsmarkedet, men vi har også utført flere oppdrag med innvendig rørfornying. Totalt har vi utført 16 ulike oppdrag på de åtte månedene vi har vært i virksomhet, og dette er vi godt fornøyd med i et oppstartsår, sier Hreinsson videre. Selskapet har allerede utvidet antallet ansatte fra tre til fem personer siden oppstarten. Nå er vi ved starten av et meget interessant år 2014, og vi har en god følelse også for dette året, sier Hreinsson. -Oliner System Iceland er godt mottatt i markedet først og fremst fordi vi har dyktige medarbeidere i selskapet. Arnar Hreinsson har god kompetanse på rørfornying og har solid kunnskap om både metoder, produkter og det lokale markedet. islandsk Vi følger Island med stor interesse, og gleder oss over den gode starten, sier 2 leder i Olimb Group, Carl Christian Sibbern. Kynning − auglýsing Viðhald MÁNUDAGUR 16. september 2013 Ekkert múrbrot með fóðrun lagna Oliner System Ísland sérhæfir sig í því að fóðra frárennslislagnir að innan sem þýðir minna rask enda þarf ekkert að grafa né brjóta upp. Fyrirtækið beitir þaulreyndum aðferðum og hafa öll efni sem notuð eru hlotið SINTEF-vottun. O liner System Ísland sérhæfir sig í að fóðra frárennslislagnir í húsum; einbýlishúsum, fjölbýlishúsum og húsum þar sem fram fer rekstur. Það er dótturfyrirtæki Olimb Group í Noregi sem hefur áratugareynslu af fóðrun stærri sem smærri lagna en Oliner System er starfrækt í Noregi, Svíþjóð, Bandaríkjunum, Kanada og nú á Íslandi. „Við hófum starfsemi undir merkjum Oliner System í apríl en búum þó yfir áralangri reynslu, segir eigandinn, Arnar Hreinsson, sem hefur starfað við fagið í sextán ár. Sérstaða Oliner System felst í því að frárennslislagnir eru lagfærðar að innan án þess að uppgröftur eða múrbrot komi til, sem þýðir mun minna rask en ella. „Frárennslislagnir að heimilum endast í nokkra áratugi en þá fara þær að leka og krefjast endurnýjunar. Áður fyrr þýddi það mikið rask og þurfti heilmikið múrbrot en með því að fóðra lagnirnar að innan er það í lágmarki. Við förum inn í þær í gegnum brunn fyrir utan hús og síðan í gegnum klósettið að innan svo dæmi séu nefnd. Við beitum viðurkenndri tækni sem er þaulreynd og í stöðugri þróun hjá erlendum samstarfsaðilum en auk þess hafa öll efni sem við notum svokallaða SINTEF-vottun. Vandamálin hjá húseigendum lýsa sér að sögn Arnars oft í leka sem getur komið fram inni í vegg, undir húsi eða úti á lóð á leið lagnarinnar út í brunn eða götu. „Þau geta komið fram í eldri jafnt sem yngri rörum og víða er frárennsli í lamasessi og rörin orðin lek. Vandamálin lýsa sér þó á mismunandi hátt hjá hverjum og einum enda ekkert hús eins. Við höfum þó ekki enn komið að lögn sem við getum ekki fóðrað og náum að fóðra 33 millimetra lagnir og upp úr,“ segir Arnar. Hann segir fyrirtækið Val Helgason sjá um að ástandsskoða og mynda allar lagnir áður Sérstaða Oliner felst í því að frárennslislagnir eru lagfærðar að innan og MYND/GVA þarf hvorki uppgröft né múrbrot. en farið er í verk og kemur það inn sem óháður aðili. Arnar segir verkin yfirleitt taka frá einni upp í sex vikur, allt eftir umfangi. „Fólk þarf ekki að flytja út á meðan á fóðringu stendur en áður fyrr þýddi viðgerð frárennslislagna yfirleitt að híbýlin voru undirlögð og fólk þurfti að finna sér annan samastað á meðan. Eins þurfti að leggja mikla vinnu í að koma laga baðherbergi, eldhús eða kjallaragólf með tilheyrandi kostnaði.“ Aðspurður hvort um sé að ræða mikla líkamlega vinnu segir Arnar svo ekki vera. „Það er aðallega hugvit, aðferðafræði og efnisnotkun sem gildir.“ Nánari upplýsingar er að finna á oliner.is og Facebook-síðu Oliner System Ísland. Arnar segir frárennsli víða í lamasessi, jafnt í yngri sem eldri húsm. Oft ast er farið í gegnum brunn fyrir utan viðkomandi hús og svo til að mynda klósett að innan. Hér má sjá frágang lagnar sem búið er að fóðra að innan. 5X19har kynning Også media på Island fattet stor interesse for både innvendig og utvendig rørfornying uten graving eller riving. Réttur tími fyrir viðhald fasteigna Eignaumsjón er leiðandi fyrirtæki á markaðinum þegar kemur að heildarþjónustu í rekstri atvinnu- og íbúðarhúsnæðis. Hjá Eignaumsjón er haldið utan um fjármál og bókhald húsfélaga, húsfundi, tryggingar, ræstingu og síðast ekki síst tengingar og tilboð við fagaðila vegna viðhalds fasteigna. V iðhaldi fasteigna á Íslandi er því miður mjög ábótavant og oftar en ekki er beðið of lengi með framkvæmdir á eðlilegu viðhaldi,“ segir Bjarni Þór Ólafsson, byggingafræðingur B.Sc. og þjónustustjóri hjá fyrirtækinu Eignaumsjón. Algengt er að til Eignaumsjónar leiti húsfélög þar sem ástand fasteignar er orðið mjög slæmt. „Íslenska aðferðin hefur verið að bíða með viðhald og viðgerðir þar til í óefni er komið, með tilheyrandi aukakostnaði og raski sem hægt hefði verið að koma í veg fyrir með reglubundnu viðhaldi,“ segir Bjarni og ráðleggur húseigendum að gera viðhaldsáætlun til lengri tíma; til dæmis sjö til tíu ár. „Í viðhaldsáætlun er sett upp skilmerkilega hvaða verkefni þarf að framkvæma einu sinni á ári, hvaða verkefnum þarf að sinna á 1-3 ára fresti, 3-5 ára á fresti og svo framvegis. Slíkar viðhaldsáætlanir hafa verið gerðar lengi með góðum árangri hjá nágrönnum okkar á Norðurlöndum og reynslan sýnir að góð langtíma áætlun í viðhaldi fasteigna leiðir til ódýrari rekstrarkostnaðar. Við hjá Eignaumsjón leggjum í ríkari mæli áherslu á að viðskiptavinir okkar hugsi um hald og fjármál á löglega boðuðum húsfundum. „Mál sem tengjast viðhaldi fasteignar er oft ekki rædd eða skilgreind nógu vel enda skortir oftar en ekki þekkingu,“ segir Bjarni og bendir á einfalt dæmi þar sem Eignaumsjón ráðleggur viðskiptavinum sínum um hvernig hægt væri að standa að málum með einföldum hætti: • Boða til löglegs fundar með eigendum þar sem fundarefni er til dæmis: Viðhaldsáætlun næstu 7-10 ára. • Fá samþykkt fundarins til að ráða sérfróðan aðila til að gera ástandsskýrslu og kostnaðarmat á viðgerðum og viðhaldi. • Viðhaldsáætlun næstu 7-10 ára lögð fram á húsfundi með sundurliðun á aðgerðum og kostnaði vegna þeirra. • Nauðsynlegar aðgerðir og viðhald sem strax þarf að framkvæma. • Viðhald og viðgerðir næstu 1-3 ára. • Næstu 3-5 ára • Næstu 5-10 ára. Markaðurinn á ísl hefur tekið okkur opnum örmum frá því að starfsemin hófst í byrjun apríl 2013 og alveg til lok árs. Við höfum fengið frábærar viðtökur hjá okkar viðskiptavinum og orðið hefur borist hratt út. Við hjá Oliner System Ísland höfum aðallega verið að vinna í lögnum í grunni en þó hefur borið á því að við höfum verið að taka að okkur verk í innandyra geiranum (indor marked). Við unnum 16 verkefni, stór og smá á þessum 8 mánuðum sem við hófum störf og gerið það 2 verk á mánuði þessa 8 mánuði sem við erum búnir að starfa. Við bættum við okkur mannskap og fórum úr því að vera 3 upp í 5 og erum núna að fara yfir í mjög athyglisvert ár (2014) og erum mjög spenntir fyrir því sem koma skal og erum jákvæðir til að takast á við þau verk sem við höfum verið að vinna að í tilboðsgerð osfr. 28 Að sögn Bjarna minnka áætlanir sem þessi hér að ofan líkur á óvæntum kostnaði. Vanda þarf vel til verka þegar kemur að efnisvali og gæðum vöru sem notuð er til viðhalds og viðgerða. „Oft eru notaðir of ódýrir kostir við viðhald og viðgerðir á húsum, sem eru í raun eins konar „ein- eignaeigendur,“ segir Bjarni. Eignaumsjón – þjónusta við eigendur fasteigna Fyrirtækið Eignaumsjón hefur verið leiðandi á markaðnum í viðhaldsverk, tilboð í tryggingar, tilboð í ræstingu, samskipti við einstaka eigendur við lausn hina ýmsu mála og síðast en ekki síst tengingar og tilboð við fagaðila við gerð á ástandsskýrslum og kostnaðarmati við gerð á viðhaldsáætl- Utland 25 års jubileum for SSTT i København 9.og 10.april er det klart for SSTTs årsmøte 2014 der det blir en rekke spennende innlegg. Alle i vann bransjen har muligheten til å delta, og arrangørene håper det også kan bli friske debatter om NoDigmetodene for både vann- og avløpsledninger. SSTT markerer også sitt 25 års jubileum disse dagene, og da blir det garantert en stilfull og flott fest med god underholdning, flotte taler, god mat og drikke. Årets konferanse og jubileum arrangeres på Admiral Hotell i København. Det blir satt søkelys på hvordan NoDig metoder kan benyttes i de skandinaviske vannledningene, og dessuten fokus på vannledninger i forurenset grunn. Temaer som forringet vannkvalitet fra rørmaterialer og rørbelegg blir også belyst den første dagen. Et helt nytt og diffusjonstett vannrør blir også presentert. Doktorgradsavhandling Avslutning på den første dagen blir resultatene fra SSTTs doktorgradsavhandling med fokus på valg av NoDig frem for tradisjonell rørlegging og i forhold til trafikkavvikling, støy og luftforurensning. Det er stipendiat Linne M Lauesen som står for presentasjonen. Det er også satt av tid til debatt der ledende skandinaviske vanningeniører sier hva de mener at byggherrer, rådgivere og entreprenører må ta hensyn til i planlegging og utførelse ved bruk av gravefrie metoder. Framtidsvisjoner for bransjen for de neste 10 år står også på debattprogrammet. Det blir også en egen avdeling om gravefrie metoder og klimaendringene. København kommune setter nå fart på arbeidet med separering av ledningssystemet, og benytter i stor grad NoDig for stikkledninger. Årets NoDig prosjekt og guide Også i år er det invitert til konkurranse om årets NoDig prosjekt. Her er det ledningseiere i samarbeid med entreprenører og rådgivere som konkurrerer om årets beste og mest innovative prosjekt og om publikums pris. Leder i den norske arbeidsgruppen av SSTT, Espen Killingmo, vil presentere arbeidet med revisjon av NoDig guiden på SSTTs hjemmeside, og hva medlemmene kan forvente av revideringen. Det arrangeres for øvrig egen gruppereise fra Norge. Er du interessert i å delta kontakter du SSTTs norske sekretæriat ved Norsk Rørsenter i Drammen. Arrangørene i København venter en strøm av bransjefolk til årets jubileumskonferanse. Her fra strømmen til konferanselokalene i Gøteborg for fem år siden. Olimb og Oliner System på IFAT 2014 Olimb og Oliner System vil delta på de store messene i Europa også i 2014. I tillegg til å delta på SSTTs årsmøte i København, kommer både Olimb og Oliner System til å delta blant annet på IFAT i München i mai. -Vi kommer til å stille sammen med våre leverandører LineTEC og Insituform og dermed være representert på ikke mindre enn to stands på messen. Det er gledelig og viktig for oss at våre leverandører ser oss som viktige medspillere. Skandinavia er en liten del av verden, men vår virksomhet ses som både innovativ og stabil hos våre samarbeidspartnere, sier markedssjef Val Sibbern. Da IFAT-messen sist ble arrangert, i 2012, var nesten 3000 utstillere fra mer enn 50 land til stede og presenterte fremtidens vannog avløpshåndtering for mer enn 124 000 besøkende fra 185 land. -Det er viktig å se hva som skjer utenfor Norden, samtidig som det er viktig å vise verden utenfor hva vi står for og hva vi faktisk har gjort siden starten i 1976. Og det er ikke lite, heller ikke i verdensmålestokk, avslutter han. Kjell Aldar og Rolf Dalby legger siste hånd på Oliner Systems utstilling før åpningen av RO-KA-TECH-messen i Kassel 2013. rehab 1-2014 29 Utland Rørfornying i Västerås Stadshotel Våren 2014 vil Oliner System AB, i samarbeid med PEAB, utføre arbeider ved det gamle og erværdige i Västerås Stadshotel (bildet). -Det er et interessant samarbeid, der deler av rørsystemet er så skadet at det ikke lenger er mulig å rehabilitere. Det er et relativt stort prosjekt, og det er viktig med minimale inngrep på bygningen. Dette er en vernet bygning med en sentral plass i Västerås` bybilde og med en viktig og interessant historie. Huset er fra 1907 og er blitt brukt som hotell siden 1910. Det er tegnet av Västerås mest anerkjente arkitekt, Erik Hahrs, som har tegnet mange praktbygg – inklusive byens vakre Bostadsmässan i Kista I november deltok Oliner System på Bostadsrätts mässan i Kista, Stockholm. Messen, som var den første større messen som Oliner System gjennomførte sammen med Ragn-Sells, ble en god erfaring for begge firmaene. I Sverige er målgruppen for denne typen messer godt kjent med rørfornying inne i hus, eller relining, eller rörinfodring, som er svenskenes betegnelser. Det betyr relevante spørsmål, krav om teknisk godkjenning, samt vekting av materiale og metode. Neste messe som firmaene deltar på sammen, er i Västerås i februar. Frode Berntsen er klar til å ta imot besøkende på Bostadsrättsmässan i Kista. 30 teaterbygg og altså Stadshotellet, sier VD Emelie Olsson til Rehab Nytt. Hun forteller at huset ofte blir benevnt Sveriges vakreste bygning og var den første i Västerås med vannklosetter. Ikke rart det var på tide med omfattende reparasjoner. Flere prosjekter på gang for Olimb Offshore I kjølevannet av oppdraget for Aker Solution og Statoil på Gullfaks A i 2012 har Olimb Offshore fått en rekke henvendelser fra både operatørselskaper og selskaper som driver med ny-installasjoner og vedlikehold både på norsk og internasjonal sokkel. Daglig leder i Olimb Offshore, PeerChristian Nordby, kan glede seg over at flere prosjekter er kontrahert både for oljeinstallasjoner onshore, offshore og internasjonalt. På ordrelista står blant annet tre prosjekter for Statoil på norsk sokkel og ett for Kværner i Canada. 2014 vil dermed trolig bli et aktivt år for selskapet. -2013 ble et noe stille år på utførelsesfronten, men vi har brukt tiden godt på andre områder som også er viktig for selskapet, sier Nordby videre. Mere synlig: Olimb offshore har produkter og kompetanse på fornyelse av både høytrykks- og lavtrykkssystemer både for norsk og internasjonal sokkel. Det er mer enn 40 års erfaring fra onshore selskapet har tatt med seg offshore, og det er viktig for oss å være representert på ulike arenaer for å nå ut med vår kompetanse, sier daglig leder Peer-Christian Nordby. Helt konkret vil Olimb Offshore delta med egen stand på Subsea Valley 3. og 4. april på Telenor Arena og Offshore Technology Days (OTD) i Bergen 14.-16.oktober. Peer-Christian Nordby (t.v) og Rolf Dalby i Olimb Offshore var godt fornøyd med OTD-dagene i Stavanger, og har bestemt seg for å delta også i Bergen til høsten. Subsea Valley er et kraftsenter i utvikling med engineering og produksjon av Subsea-løsninger. Dette er et ledende teknologisk miljø hvor systemløsningene, produktene og tjenestene setter sitt preg på Subseautbyggingen over hele verden. Offshore Technology Days i Stavanger samlet drøyt 27.000 deltakere i Stavanger Forum og det er en økning på 20 prosent sammenlignet med året før. Olimb Offshore deltok for første gang på denne messen i Stavanger, og erfaringene fra messedagene gjør det svært interessant å være med når messen i år avholdes i Bergen, sier Nordby til slutt. Vi er Rørfornying Norge Olimb Group AS Tlf 69 28 17 00 www.olimb.no Olimb Rørfornying AS Avd. Midt Norge Tlf nr: 928 90 010 www.olimb.no Olimb Rørfornying Rogaland AS Tlf nr: 51 55 22 20 www.olimb.no Septikservice AS Tankrenovasjon AS Tlf 38 00 04 90 www.septikservice.no Høytrykksteknikk AS Tlf 75 56 2210 www.hoytrykksteknikk.com Nytt Rør AS Tlf 97 00 48 66 www.nyttror.no Flagstad AS Tlf 62 59 11 00 www.flagstad-as.no Ringerike Septikservice AS Tlf 32 17 13 90 www.ringerike-septikservice.no Oliner System Sverige Brandthovdagatan 17 A, 721 35 Västerås, Sverige Tlf 0046 (0)21-621 00 www.olinersystem.se Oliner System Canada 230 Regional Road 20 Hannon, Ontario L0R 2A0, Canada Tlf 001 905-481-2458 www.olinersystem.ca Oliner System Island Gylfaflöt 13, 112 Reykjavík, Island Tlf 00354 8480900 / 8410001 www.olinersystem.is Egentlig er det ganske enkelt - når det fungerer TETTE RØR? * Rehabiliterer alle rør uten graving og pigging * Rengjør tette rør uten å grave * Rørinspeksjon uten å grave * Tørrsuger flis, leire osv. * Blåsing av pukk/leca o.l. * Høytrykksspyling * Tømming av sluk og sandfang Døgnvakt 62 59 11 00 - www.flagstad-as.no
© Copyright 2024