Nyheter

Nyheter
Nr. 1 2009
22 årgang
nytt
nytt
Fjernvarmerør
der fuglene rår
rehabnytt 1-2009
1
Nyheter
Leder
Nyheter
Peer Chr. Nordby
Markedssjef
Kristian Olimb AS
Vi har løsningene
Årsmøtet i Rørfornying Norge er nylig
avviklet i Harstad med Roger Rør som
vertskap.
Det var stor optimisme for fremtida hos
medlemsbedriftene.
Den så mye omtalte finanskrisa har ikke
innhentet vår bransje i samme grad som
ellers i byggenæringen. Faktisk er det slik
at medlemsbedriftene i Rørfornying
Norge, som dekker det meste av landet,
melder om vekst, og dermed råder fortsatt
optimismen blant, dermed føler vi oss
privilegert, men er samtidig klar over at vi
må arbeide hardt for å sikre et godt driftsår
også i 2009.
Vi vet at våre NoDig-metoder gir mer
igjen for hver krone som våre kunder
invester. Noen benytter uttrykket NoPigg
(ikke grave eller rive).
Disse metodene medfører store
besparelser ved å lage nye rør inne i de
eksisterende rørene kontra å skifte dem ut.
Vi har løsningen fra de minste til de
største avløpsrørene, eller fra tak til
renseanlegg innen boligrehabilitering.
Vi kan med andre ord levere komplette
løsninger for avløpsledninger, og dersom
det ikke eksisterer rør, har vi også metoder
for etablering av rør i grunn uten å grave.
Selskapene i Rørfornying Norge legger
ned store ressurser i produktutvikling,
kompetansehevning og kvalitetssikring for
å stå godt rustet til de utfordringene vi vil
møte også i framtida.
I denne utgaven av Rehab Nytt gir vi deg
eksempler på dette.
Vi er ydmyke i forhold til den gode
starten vi har hatt i 2009. Det gjelder for
alle våre samarbeidspartnere innen
Rørfornying Norge, og ikke minst for oss i
firma Olimb.
nytt
Ansv. redaktør:
Tor-Erik Olimb, 69 28 17 00
www.olimb-as.no
Redaktør: Odd Borgestrand,
Borg Medier AS,
Gullfunnet 13, 1570 Dilling,
Tlf 90 62 00 28
e-post:[email protected]
2
rehabnytt 3-2008
Utgis av Olimb i
samarbeid med
Rørfornying Norge.
Opplag 7.000.
Tre utgaver pr år.
Grafisk produksjon:
RM grafika, 69 700 560
Trykk: Stens trykkeri
Sterkere på nettet
Olimb og Rørfornying
Norge kommer nå med
nye web-løsninger.
De nye sidene er utformet i samarbeid
med web-leverandøren Pixelhospitalet,
som har en rekke store kunder på sin
referanseliste, blant annet Aftenposten,
DnB Nor, Hydro, Statoil, NSB og Posten
Norge.
Det er merkevarebygging og bedrifts­
profil som har vært fokus­områdene for
Olimb og Rørfornying Norge i arbeidet
med den nye web-pakka, sier markeds­
sjef hos Olimb, Peer Christian Nordby.
En sterk profilering på nettet, der vi
skal nå både den profesjonelle bruker og
privatmarkedet, har gitt oss store utford­
ringer
Mer synlig
Mange kjenner oss og våre produkter,
men vi må hele tiden jakte på nye om­
råder å profilere oss på. Stadig flere
bruker nettet hver eneste dag, og da er
det viktig at vi er tilstede med informative
og spennende nettsider, sier Nordby.
Olimb og Rørfornying Norge er også
blitt enig om å styrke markedsbudsjettet i
2009. Mens andre aktører venter på bedre
tider bruker vi tiden til å vedlike­holde og
bygge opp vår posisjon i markedet. Det er
nettopp i 2009 vi får mye igjen for å være
synlige, mener Nordby.
-Vi satser på god webdesign i ny profil
og viser den sterke tilhørigheten til
Rørfornying Norge på våre hjemmesider.
Vi blir mer synlig også på søkemotoren
Google gjennom sterkere profilering på
olimb-as.no og rorfornying.no. Hjemme­
sidene våre får nå bedre beliggen­het og
blir dermed lettere tilgjengelig ved at folk
flest kan søke på en rekke VA-relaterte
ord og dermed bli anbefalt å gå til våre
hjemmesider.
Både nyhetsmessig og faglig tror vi
dette skal bli interessante sider, avslutter
Nordby, som legger til at bladet Rehab
Nytt fortsatt vil bli gitt ut på papir selv
om det også kan leses direkte på nettet.
Nyheter
Stor fallhøyde med nytt konsept
Prosjektleder i vann- og avløpsetaten
i Bærum kommune, Arild Rydh,
fulgte ivrig med på den ”nye”
rehabiliteringsmetoden som ble utført.
Ton van Geest forklarer at det er selve sluseeffekten som er avgjørende. Selv i minus
12 grader, med snø og is i anleggsområdet, gikk dette svært godt.
Bitende kulde hindret ikke et vellykket pilotprosjekt
med rehabilitering av en overvannsledning på 238
meter med fallhøyde på hele 38 meter i boligområdet
Toppenhaug i Bærum. For første gang gjennomførte
Olimb en rehabilitering der en foring ble montert med
en spesiell innføringsenhet drevet av luft.
Driftsleder Bjørn Mathisen hos Olimb
hadde hentet inn faglig assistanse og
utstyr fra Insituform Europas avdeling i
Nederland for dette spesielle oppdraget.
-På grunn av den store fallhøyden ville
bruk av vann gitt oss meget store
utfordringer, og dette prosjektet gir oss
en fin mulighet til å prøve ut et nytt
konsept med bruk av denne innførings­
enheten, forklarer Mathisen overfor
Rehab Nytt.
Luft og smøring
Etter hvert som foringen ble ført inn i
den eksisterende overvannsledningen
med en dimensjon på 380 millimeter,
ble den tilført de riktige mengder
luft, samtidig som man gjennom en
sluse som var bygget på toppen av
chip-enheten forhindret lekkasjer. Et
spesielt smøremiddel sørget for jevn
og kontrollert innføring av foringen
gjennom den enkle, men effektive
slusen.
-Tilstrekkelig med luft og riktig
smøremiddel er det viktigste, forklarer
direktøren for Insituforms Europaoperasjoner, Ton van Geest.
Ton van Geest mener bruk av trykkluft
er en god løsning for denne type opp­
drag, med lange strekk og stor fallhøyde.
Her ville det blitt meget utfordrende å
benytte den tradisjonelle innkjøringskula
som Olimb benytter til vanlig.
Nye muligheter
Etter den vellykkede rehabiliteringen i
Bærum må Olimb nå vurdere om firmaet
skal leie eller gå til innkjøp av dette
utstyret.
-Det er ikke ofte vi har oppdrag av
denne karakter, men det åpner selvsagt
for nye muligheter til å gå på lange
strekk med stor fallhøyde, og vi vet det
finnes tusenvis av ledningsmeter rundt
om i landet som har de samme
dimensjoner og fallhøyder, sier drifts­
leder Bjørn Mathisen.
-Utstyret er i seg selv ganske enkelt, og
vi er svært fornøyd med måten Europaoperatøren Ton van Geest har assistert
oss under dette oppdraget, sier han.
Sluseeffekten
Ton van Geest forklarer at det er selve
sluseeffekten som er avgjørende. Selv
i minus 12 grader, med snø og is i
anleggsområdet, gikk dette svært godt.
Nederlenderen innrømmer at hans
første møte med Norge ble en kald
fornøyelse, men med stor interesse og
samarbeidsvilje fra Olimbs egne
operatører gikk dette meget bra. Det ble
noen tunge tak fordi deler av foringen
forskjøv seg i den bratte bakken på
Toppenhaug. Dermed var det mye
mannekraft som måtte til for å få
foringen på rett kjøl inn i slusa.
Smøremiddelet fungerte godt, men
det hadde vært ønskelig med noe større
trykk. Denne gang klarte utstyret å
produsere 1,2 bar, men van Geest ville
gjerne hatt 1,4 bar. Da ville det gått enda
lettere.
Utstyret kommer opprinnelig fra
USA, men det er fire enheter som er
plassert rundt om i Europa. Det er et
stort framskritt å bruke steam i stedet for
vann. Det sier seg selv at
arbeidsprosessen blir forenklet. Etter
herding med steam kan rørene kuttes og
en ny overvannsledning er klar for bruk
av Bærum kommune, sier en stolt Ton
van Geest.
rehabnytt 1-2009
3
Aktuelt
Hallingtreff
for de som vil videre
Med hele 87 ivrige og debattlystne
deltakere, samt et fyldig og
handlingsmettet program, måtte det
bli suksess på det 12. Hallingtreffet på
Geilo. Dette er treffet for de som søker
erfaring og kompetanse, og som vil
komme seg videre innen VA-faget.
Av Rolf Erik Veland
Fra første møte i den nye produksjonshallen hos
rørprodusenten Hallingplast AS til oppsummeringen halvannet
døgn senere, var det fullt program med foredrag, visninger,
debatter og erfaringsutveksling blant nye og mer erfarne
deltakere.
Stødig
Asplan Viak as avdeling Drammen, sammen med Sandum
AS, Olimb og Hallingplast AS, har god erfaring i å sette
opp aktuelle programposter over temaet ledningsfornyelse
og NoDig metoder, og dermed kommer deltakerne på
Hallingtreffet viktige skritt videre i VA-faget..
Steinar Trageton i Hallingplast AS er alltid hyggelig vertskap
med innlagt fabrikkbesøk. Etter utbyggingen av ny
produksjonshall er Hallingplast blitt en av de mest moderne
rørfabrikker i Europa, mener Trageton.
Nabolovens regelverk
var et av de store temaene under årets treff.
Klargjøring av ansvarsforhold ved gravearbeider, og
betydningen av bruk av NoDig for å minimere ulempene, var
sentrale elementer i advokat Guttorm Jakobsens foredrag.
Jakobsen viste til en rekke eksempler på rettssaker der naboer
til anleggsarbeider følte seg skadelidende av de ulemper
arbeidene medførte.
-Der muligheten byr seg må NoDig metoder anvendes, hvis
ikke må dette begrunnes, mente Jakobsen, nettopp med
bakgrunn i minst mulig ulemper for naboer.
Arve Hansen i Asplan Viak AS tok for seg temaet
kostnadseffektiv ledningsfornyelse, der han klargjorde for de
økonomiske fordeler man kunne oppnå ved hjelp av NoDig
metoden. Nå settes det av ressurser til et prosjekt for å legge
fram dokumenterte kostnadsbesparelser både økonomisk og
miljømessig, og en egen rapport fra et av landets
forskningsmiljøer er bestilt.
4
rehabnytt 1-2009
Etter utbyggingen av ny produksjonshall er
Hallingplast blitt en av de mest moderne rørfabrikker
i Europa, mener daglig leder Steinar Trageton.
NoDig- studio
i regi av Sandum AS, Olimb og Hallingplast AS gir treffdeltakerne god innsikt i ulike metodevalg for rørfornying, i
tillegg til en grundig gjennomgang av plastrør, sveisemetoder
og rørdeler hos Hallingplast. Dette sveiser bokstavelig talt
deltakerne sammen på en spesiell måte, og utveksling av
erfaring foregår i den uformelle tonen som denne bransjen
setter pris på.
Et interessant aspekt ved det hele var at en delegasjon fra
Stockholms-Vatten deltok, og disse ga innblikk i en noe
annerledes hverdag, både når det gjaldt arbeidsutførelse ved
ledningsfornyelse, så vel som andre lover å forholde seg til.
Oslo vs Bergen
Bykampen mellom Oslo og Bergen, der henholdsvis Lars
Wermskog og Trym Trovik skulle ”kjempe” om hvem som
var best innen ledningsfornyelse, samt likheter og ulikheter
omkring dette, ble fulgt med entusiasme.
Kampen, med Ole Helgedagsrud fra Porsgrunn kommune og
Frode Berteig fra Bærum kommune, i dommerpanelet, var både
artig og informativ, og førte til ivrige kommentarer fra salen, og
debatten fortsetter helt sikkert også neste år.
Aktuelt
Nyutdannet rør­
legger, Kristoffer
Djupvik fra Pors­
grunn, har hentet
ny kunnskap og
inspirasjon fra
Hallingtreff på
Geilo.
Et treff midt
i blinken
Det mener Hallingtreffs
yngste deltaker, 21-årige
Kristoffer Djupvik, rørlegger i
Porsgrunn kommune.
Av Rolf Erik Veland
Det to dagers lange fagtreffet på Geilo
har bare forsterket unguttens syn på
at han har valgt riktig yrke her i livet.
Etter endt utdannelse som rørlegger,
fikk han umiddelbart jobb i Porsgrunn
kommune. Her har han hovedsakelig
jobbet ute med rørfornying. Hallingtreffs
NoDig temaer var derfor midt i blinken
for ham.
Priviligert
-Jeg føler meg selvsagt priviligert over å
bli tatt med til et slik flott fagtreff. Det
faglige innholdet har gitt meg mye ny
kunnskap, men hele rammen rundt
arrangementet er vel så viktig. Her har
jeg truffet folk i alle typer faggrupper,
som har gitt meg mye nyttig input. Dette
har vært stort, og svært inspirerende for
meg, sier Kristoffer Djupvik.
Erfaringsutveksling
Boksehanskene kom på da Oslo skulle møte Bergen i bykampen om lednings­for­
nyelse. Fra venstre Trym Trovik, Bergen, dommerne Ole Helgedagsrud, Porsgrunn og
Frode Berteig, Bærum, og Lars Wermskog, Oslo kommune.
-Er dette noe du kan gjøre nytte av i din
daglige jobb?
-Absolutt. Det å få forklart de
forskjellige metodene for NoDig, og når
det er gunstig å bruke dem, er nyttig å
vite for en nykommer som meg. I tillegg
har jo de forskjellige foredragene gitt
meg mye ny kunnskap, og lært meg å se
tingene på nye måter. Men kanskje har
erfaringsutvekslingen med de erfarne
gutta vært det mest verdifulle. En slik
kunnskapsoverføring kan ikke verdsettes
høyt nok, sier den unge og entusiastiske
rørleggeren fra Porsgrunn
rehabnytt 1-2009
5
Aktuelt
Datomerking på kunnskap?
Er norske kommuner flinke nok til å overføre verdifull kunnskap fra avtroppende
seniorer til nykommere som skal fylle deres stillinger, eller går kunnskap ut på
dato? Bidrar stram kommuneøkonomi til at kunnskap forsvinner når seniorene
takker for seg?
Av Rolf Erik Veland
To av de yngste og de to eldste deltakerne
under Hallingtreff 2009 stilte opp
i Rehab Nytts panel for å utveksle
meninger om datomerking av kunnskap..
De fire er enige om er at opparbeidet
erfaring, som man nødvendigvis ikke
finner i lærebøkene eller i instruksjons­
permene, er viktig å få overført til de som
skal dra lasset videre.
-Noen er gode på dette, men de er
dessverre i mindretall, mener Jan Erik
Oddevald. Etter at han pensjonerte seg
har han drevet sitt eget konsulentfirma,
6
rehabnytt 1-2009
der han gir profesjonell rådgiving i VAspørsmål.
-På den måten kan man gjerne si at
min erfaring blir overført, men det er
mot betaling. Etter min mening burde
det offentlige vært langt mer aktive i å
sikre seg denne kunnskapen mens den
ennå var tilgjengelig innen
organisasjonen. Det kunne man spart
både penger og tid på. Slik det fungerer
mange steder i dag, må hjulet på det
nærmeste bli oppfunnet på nytt hver
gang. Og det burde vært unødvendig,
fordi man sparer seg til fant. Men ok, for
meg betyr det at jeg stadig blir regnet
Nei, kommune­øko­
nomien styrer, og
den gir ikke rom for videreføring av erfaring og kunnskap
Jan Erik Oddevald (70),
VA-ansatt i Oslo kommune
i mer enn 30 år.
Aktuelt
Dessverre er kommunene for lite flinke til å nyttiggjøre den erfaringen vi gamlegutta har opparbeidet oss gjennom et langt yrkesliv. Men vi kunne selv vært
flinkere til å dele kunnskapen
Asbjørn Rønning (70),
som har et langt yrkesliv bak seg i både privat og offentlig sektor.
de yngre via kunnskapsdeling. Det har
jeg sterk tro på, og her hadde det vært
mye å hente både i privat og offentlig
sektor, men da burde vi gjerne selv vært
mer aktive og pågående, mener Rønning.
Intern opplæring
Vi blir som regel kastet ut i det, med prøving og feiling som resultat
Geir Henning Hansen (30),
VA-driftssjef i Drammen kommune.
med, og det er jo alltid kjekt for en
pensjonist, sier Oddevald, med et skjevt
smil.
-Vi svikter
-Oddevald har rett i det meste, men jeg
mener at vi eldre selv svikter litt når det
gjelder å få overført den kunnskapen vi
sitter inne med, sier Asbjørn Rønning.
Også han driver sitt eget
konsulentbyrå, og er fremdeles med «der
det skjer» i VA-sammenhenger.
-Normer og lærebøker en én ting, men
det skjer så mye innen denne bransjen
som man ikke kan få overført via
lærebøker. Dette må vi formidle bedre til
-Hva mener dere burde vært gjort
annerledes for å ivareta de eldstes
erfaring og kunnskap?
-Jeg er enig med Oddevald og Rønning
i at kunnskapsoverføringen burde skjedd
internt før de eldste gikk av med
pensjon, sier Geir Henning Hansen,
driftsjef fra Drammen.
-Noen steder gjøres dette, mens andre
ikke ser seg råd til det, særlig i
kommunene. Etter min mening burde
det vært et myndighetskrav å få med den
verdifulle kompetansen videre. Det lages
nye instrukser og gode beredskapsplaner
som er lette å lære hvis man er
interessert nok selv, men kompetanse
må komme i tillegg, sier han.
Kunnskapsklubb?
-Ja, kanskje vi gamlegutta burde
samle oss i en kunnskapsklubb,
der aktive pensjonister danner
en rådgivingsinstans for å bringe
kunnskapen videre? spør Rønning
retorisk.
-Før var det gjerne en rekke kurser
som ga en god start for nykommere,
men i dag er dette begrenset. I så måte
er slike fagsamlinger som Hallingtreff et
viktig fora for å dele kunnskap, hente
nye impulser og knytte nye kontakter. Vi
gamlinger kommer til å delta her så
lenge vi er i stand til det, og jeg føler at
vårt bidrag teller med i den store
sammenhengen, sier Asbjørn Rønning,
som får bekreftende nikk fra de tre
andre.
Uvurderlig støtte
-Av egen erfaring kan jeg si at overføring
av kunnskap og erfaring fra de eldre er
utrolig viktig, sier Roger Nilsen. I sin
stilling innen Asplan Viak i Trondheim
har den unge 30-åringen fått uvurderlig
støtte og hjelp fra erfarne travere innen
bedriften.
-Dette kan ikke verdsettes høyt nok, så
hvis jeg skulle gitt noen råd i denne
sammenhengen, må det bli at ledelsen
innen både privat og offentlig sektor
burde vært flinkere til å bruke de eldre til
å lære opp de yngre, før både de og
kunnskapen forsvinner ut av døren for
godt, sier Nilsen.
Jeg er i den heldige
stilling at jeg har fått
jobbe i åpent landskap og
dratt nytte av den erfaring
som er opparbeidet i bedriften
Roger Nilsen,
VA-ingeniør i Asplan Viak, Trondheim.
rehabnytt 1-2009
7
Reportasje
Beste alternativ
under Østensjøvannet
Framføring av fjernvarmeledninger i bebygde områder
er teknisk krevende og innebærer blant annet store
utfordringer i forhold til eksisterende infrastruktur i
grunnen. Spesielt traséen i Østensjøveien er krev­ende
med hensyn til eksisterende ledninger og kabler, og i
tillegg kommer hensynet til trafikkavviklingen. Derfor er byggeleder for Hafslund
Fjernvarme, Harald Johnsen, godt for­
nøyd med den måten Olimb har utført
oppdraget med framføring av fjern­
varmerør under innløpet til Østen­sjø­
vannet.
I utgangspunktet var det tanken at
framføring av fjernvarmerørene skulle
legges under brua som går over innløpet
til vannet, men røret ville bygge for mye
opp fra vannflaten og være estetisk
skjem­mende, forteller Johnsen til Rehab
Nytt. Hafslund kom også fram til at
eventuell spunting ville bli et meget
omfattende prosjekt, og dermed kom
alternativet med styrt boring opp, et
alternativ Johnsen selv ønsket å få gjen­
nomført. Olimb har tidligere gjen­nomført
hammerboring for Hafslund, og kjente
dermed til Olimbs kompetanse.
Skreddersydd løsning
Prismessig var styrt boring også et
gunstig tilbud sammenlignet med
spunting og nødvendig graving, forklarer
Johnsen.
– Miljøaspektet har vært viktig her, i
tillegg til at vi fikk en rask og god
framdrift. Det har ikke vært noe negativt
med dette prosjektet. Vi er kjempe­
fornøyd, og personlig mener jeg sam­
arbeidet med Olimb har vært et skredder­
sydd prosjekt, sier byggeleder Johnsen.
Det ble boret en lengde på 150 meter,
med 710 millimeter utvendig mål på de
to rørene.
For å forhindre at bentonitt skal lekke
ut i Østensjøvannet, og dermed kunne
være en fare for fuglelivet, ble det
strukket siltgardiner over borestrekket.
En kjølig jobb for Kjetil Rønningene(i
dykkerdrakt)fra Rønningene Service as
og Tallak Heitmann.
8
rehabnytt 1-2009
I forkant har det vært grunnboret både i
topp og bunn av traseen, og det viste seg å
være mest leire og bløt torv.
– Utfordringen har vært lave temp­
eraturer og mye snø, og jeg vil karakteri­
sere dette som en kurant, men kald jobb,
sier avdelingsingeniør Øystein Olimb til
Rehab Nytt.
Traseen
Traséen som ble boret ligger parallelt med
Østensjøveien, og fjernvarmerørene ble
lagt 5,5 meter under vannspeilet. I tillegg
til to fjernvarmerør er det også boret en
200 millimeter for fiberkabler.
Arbeidene ble avsluttet i midten av
februar, mens prøveboring ble gjennom­
ført ved juletider.
Olimb benyttet sin største borerigg for
denne jobben, med en kapasitet på 60
tonn. Under dette oppdraget var det ikke
behov for en trekkstyrke på mer enn 15-20
tonn.
Øystein Olimb har opplevd Hafslund
som en ryddig oppdragsgiver, der det har
vært lagt stor vekt på HMS.
Miljø og sikkerhet
NGI har vært inne med en egen miljø­
risikoanalyse i forbindelse med denne
etappen.
Østensjøvannet er en miljøpark med
egen venneforening som følger opp alt
som skjer rundt vannet. Interessen for
styrt boring har derfor vært meget stor, og
media har også fulgt opp arbeidet vårt,
opplyser Olimb. Innenfor miljøparken er
det et rikt dyre- og fugleliv som skal
ivaretas. Her finnes dyrket mark, sump,
plener, bekker og skog, som til sammen
utgjør et stort og viktig biologisk mang­fold.
Reportasje
Under boreprosessen ble det derfor
innført spesielle miljømessige
sikkerhetstiltak. For å forhindre at
bentonitt eventuelt skullle lekke ut i
Østensjøvannet, ble det strukket
siltgardiner over borestrekket. Til å
utføre denne delen av oppdraget ble et
dykkerfirma leid inn.
– Alternativet hadde vært fullstendig
rasering av området. Uten styrt boring
måtte man både spunte og grave. Det
hadde nesten vært utenkelig i dette
området. Både tidsmessig og økonomisk
hadde Hafslund Fjernvarme fått helt
andre utfordringer, konkluderer Øystein
Olimb.
Olimb benyttet sin største borerigg ved
Østensjøvannet. En kald jobb, men med
smilet på plass hos Olimb-gutta. Fra
venstre: Håkon Roer, Tallak Heitmann
(bak krana) og Erik Rustad.
Her ble det boret en lengde på 150
meter, med DN500/710 på de to
fjernvarmerørene under innløpet til
Østensjøvannet.
Smilet kommer alltid fram når jobben er
vel utført. Øystein Olimb ledet arbeidene
med styrt boring under innløpet til
Østensjøvannet.
Fjernvarme i Oslo
Et fjernvarmeanlegg er i praksis et
sentralvarmeanlegg som forsyner en
bydel eller flere bygg med varmt vann
til oppvarming og varmet tappevann.
Til produksjon av fjernvarme kan
det benytter ulike energikilder,
alt fra spillvarme og varme fra
avfallsforbrenning – varme som ellers
ville gått til spille, forskjellige typer
varmepumper, bioenergi, gass og
elektrisitet. Varmtvannet distribueres
til forbrukerne gjennom isolerte rør.
Rørene legges i grøfter, ofte som
annen infrastruktur som telelinjer og
strømkabler, og har et gjennomsnittlig
varmetap på kun fem til ti prosent.
Norges største
fjernvarmeprodusent
Hafslunds anlegg i Oslo produserer om
lag 1 TWh (1 000 mill kWh) fjernvarme,
noe som svarer til varmebehovet for
cirka 100 000 boenheter. I Oslo er det
årlige forbruket av strøm på mellom 1112 TWh. Hele Norge bruker totalt cirka
110 TWh i året i strøm, Potensialet for
fjernvarme i Oslo er 2 til 2,5 TWh. Dette
tilsvarer varmebehovet til 200 000 250 000 boenheter.
Utnytter avfall i
varmeproduksjon
I Oslo kommer nesten 60 prosent av
fjernvarmen fra avfallsforbrenning,
biobrenselanlegg, samt varmepumpe
som henter ut varme fra kloakk.
Med andre ord; en ressurs som
ellers ville blitt sett på som avfall.
Det er dokumentert at dagens
fjernvarmesatsing sparer Oslo for
utslippene fra 50 000 tonn fyringsolje.
Målet er å komme opp i en fornybarandel på minst 80 prosent når
fjernvarmenettet er ferdig utbygget, i
følge Hafslund Fjernvarme.
Oslo miljøvennlig foregangsby
I dag er en bygningsmasse tilsvarende
cirka 25 000 boenheter, samt 720
næringsbygg tilknyttet Hafslunds
fjernvarmenett.
Oslo kommune har vedtatt en
ambisiøs miljøplan ”Kretsløpsbasert
avfallssystem, energigjenvinning og
fjernvarme i Oslo”. I planene inngår det
blant annet et utsorteringsanlegg.
Fabrikkavsnittet skal motta hus­
holdnings­avfall og sortere ut matavfall
basert på optisk identifisering av
avfallet. Det skal bygges et biogass­
anlegg som skal produsere miljøvennlig
drivstoff til for eksempel busser. Videre
skal det bygges en ny ovnslinje. Denne
forbrenningslinjen kommer i tillegg til
de eksisterende forbrenningslinjer og
vil sikre god mottaksevne for
destruksjon av avfall, samt sikre
kontinuerlig energi­produksjon for
fjernvarme. rehabnytt 1-2009
9
Nyheter
Morten Trevland og Nils Johan Tufte står bak selskapet Nytt Rør AS, som inngår som
partner i Rørfornying Norge.
Pangstart for Nytt Rør
Østlandets Plast og Dykk Service AS og Mortens
Rørinspeksjon har dannet et nytt felles selskap innen
Rørfornying Norge. De to selskapene, som har
Telemark og Vestfold som sine distrikter, er nå gått
sammen i selskapet Nytt Rør AS.
-Vi ønsker å gå sammen om et nytt
selskap for rehabilitering av rør innen
vann og avløp. Dette gjør vi for å holde et
sterkt fokus på rørfornying i boliger,
borettslag, næringsbygg og industri i
årene som kommer, sier de to daglige
lederne i selskapene som står bak Nytt
Rør AS, Nils Johan Tufte og Morten
Trevland.
ØPD AS har sitt hovedfokus som
undervannsentreprenør med spiss­
kompetanse på sveising, maskinering og
montering av plastrør, mens Mortens
Rørinspeksjon er en spesialbedrift innen
nettopp rørinspeksjon.
Bil og mannskaper
J eg er veldig fornøyd med resultatet av
første foring på prosjektet i Larvik, sier
Bjørn Idar Næss, daglig leder i Nytt Rør AS.
10
rehabnytt 1-2009
En rehabiliteringsbil er nå bygget opp og
de to selskapene har også bygget opp
fagkompetanse hos sine medarbeidere.
Bjørn Idar Næss er ansatt som daglig
leder. Han har bred yrkesmessig bak­
grunn. Det siste året har han vært
selvstendig næringsdrivende, der han
blant annet tok oppdrag for Telebryggen,
som drev med salg av ulike bryggetyper i
betong og tre
Han har også vært ansatt som inn­
kjøps­sjef i Kystlink, og var i perioden
2004-2005 prosjektleder i Porsgrunn
kommune for eiendomstaksering,
tilknyttet vann og avløp.
Næss har også fått med seg to opera­
tører i startfasen.
Selskapet startet med en ordrereserve
på nærmere to millioner kroner, og har
flere oppdrag i sikte i Telemark og
Vestfold. Målet er å nå en omsetning på
7 millioner kroner i løpet av 2009.
Nytt Rør AS er nå i oppstartfasen med
rehabilitering av et borettslag på 24 bo­
enheter i Larvik, og har flere andre
oppdrag på gang, både private boliger og
borettslag, opplyser Bjørn Idar Næss
-Vi har også oppdrag på
privatmarkedet innen vann- og avløp, og
det ser ut til at vi har et belegg på om lag
60 prosent av vår kapasitet fram mot
sommerferien. Det må betegnes som
godt for et nytt firma, mener Næss.
Effekten av eiere som er etablert er
selvsagt et stort for­trinn for oss, sier han.
Viktig drahjelp
-Produktene våre er kjent og vi får god
drahjelp gjennom den omfattende kom­
munale virksomheten som Olimb driver,
mener Morten Trevland.
-Vi har også stor etterspørsel fra for­
sikringsselskaper som ber oss komme
med tilbud på rehabilitering av rør­
systemene i borettslag med systemet
Oliner, fortsetter han.
Både Tufte og Trevland mener det er
viktig å komme i gang nå mens andre
aktører sitter på gjerdet. Selskapet vil få
en god start og konkurrenter vil få en tøff
kamp når de kommer inn på denne
arenaen, mener de to.
Det er viktig å bevisstgjøre mennesker
på de produktene vi kan tilby. Morten
Trevland deltok under fjorårets Dyrskue i
Seljord, og fikk enorm respons. I tillegg
går det nå ut informasjon til alle landets
borettslag og rørleggere for å gjøre Rør­
fornyng Norges metoder enda bedre
kjent.
Vi vet at det er en rekke borettslag som
sliter med sine stammer og grenrør, og
med vår rehab-metode kan vi løse
borettslagenes problemer til en rimelig
penge. Det er mange borettslag som nå
blir tvunget til fornyelse av sine led­
ninger, og vi er overbevist om at vi vil
oppleve en formidabel vekst i vårt
selskap i løpet av de kommende 10
årene, sier de to lederne i Vestfold og
Telemark, og det skal omfatte
rørfornying både innendørs og ikke
minst utendørs.
Aktuelt
ØPD har eget rørdeleverksted
med sertifiserte sveisere.
Alle med spisskompetanse
på plastsveising innenfor
speilsveis, ekstrudersveising
og elektromuffe
Vil etablere
nærings­park for rør
Østlandets Plast og Dykk Service AS, som er en av
aksjonærene i Nytt Rør AS, arbeider nå for etablering av
en plastteknisk næringspark i Herre. Dette skjer i sam­
arbeid med eiendomsselskapet BambleCompagniet.
30 år etter de første forhandlingene
Kristian Olimb AS, etableres det nå også
et tett samarbeid mellom Østlandets Plast
og Dykk Service AS og Olimb. I løpet av
våren skal de to bedriftene stå side om side
i et det et større prosjekt for Sarpsborg
kommune.
Kontrakt med Sarpsborg kommune er
nå undertegnet, og ØPD har fått opp­draget
med å legge 48.000 m med kommunale
vann- og avløpsledninger i skjærgården.
Olimb vil få oppdraget med styrt boring
som en del av entre­prisen, opplyser daglig
leder i ØPD, Nils Johan Tufte til Rehab Nytt.
Daglig leder i ØPD, Nils-Johan Tufte,
gleder seg over sterk vekst og har
visjoner om etablering av ny rørfabrikk
i Herre.
Tredoblet omsetning
Høsten 2005 kom Nils Johan Tufte inn
som daglig leder, og i løpet av de tre
siste årene er omsetningen økt fra ca 20
til nesten 60 millioner kroner. Inshore
dykkerarbeider med sjøledninger utgjør
majoriteten av omsetningen, mens pro­
duksjon av rørdeler i PE/PP utgjør det
resterende. Antallet ansatte er doblet
fra 15 til 30, og bedriften trenger flere
medarbeidere.
-Dykkerkompetanse må vi stå for selv,
ved å lære dem opp lokalt. Kursene holdes
på Norsk Yrkesdykkerskole på Fagerstrand,
og i tillegg sørger vi for opplæring innen
plastsveising, opplyser Tufte.
-ØPD arbeider nå også med ISO-serti­
fisering. Det betyr orden i eget hus. Det er
krevende å vokse så raskt som vi har gjort,
men vi har god kontroll selv om det er blitt
noe ”strekk” i organisasjonen, sier Tufte.
rehabnytt 1-2009
11
Nyheter
Bedriften har de siste årene gjennom­
ført tunge investeringer, og trenger nå en
konsolideringsfase før den igjen satser på
utvidelse.
I 2009 har ØPD gode ordrereserver
både innen anlegg med dykking og i
produksjon av rørdeler. Markedet er SørNorge, men ØPD har også leid ut
sveisere både i Asia, Europa og Afrika.
Vil etablere næringspark
De mest konkrete planene er etablering
av en plastteknisk næringspark i sam­
arbeid med BambleCompagniet.
-Vi vokser nå ut av lokalene, og har ei
tomt på 35 dekar som egner seg godt for
næring. Vi har en ypperlig beliggenhet
med dypvannskai og mulighetene for
produksjon og transport ut fra nærings­
parken er meget gode, mener Tufte.
Den siste tiden har ØPD og Bamble­
Compagniet vært i forhandlinger med
Egeplast med tanke på etablering av en
produksjonsenhet av plastrør.
Egeplast er et familieeid selskap med
fabrikk i Tyskland og produserer om lag
50.000 tonn PE i året.
Plast er ikke noe nytt i Grenlands­
området.
-Plastkompetansen er på plass hos oss,
og vi vil gjerne beholde denne kompe­
tansen i vårt distrikt. Vi ser at anleggs­
drifta går bra, og vi ønsker å satse mer på
12
rehabnytt 1-2009
rør- og deleproduksjon. Vi er en av
landets største bedrifter innen plast­
sveising, med over 20 sertifiserte plast­
sveisere. Sammen med opplærings­
kontoret for Grenland har vi mål om å bli
godkjent fagopplæringsbedrift innen
plastmekanikk til høsten. Dermed kan
ØPD vokse i kjølvannet av en rør­pro­
duksjon. Det er her snakk om PE-rør
med dimensjoner opp til 2000 milli­
meter, forteller en engasjert og visjonær
Tufte.
Marked for flere aktører
- Det er sunt med konkurranse i mark­
edet, og vi tror det er marked for flere
aktører. Egeplast er i utgangspunktet 100
prosent fokusert på PE, og der­med vil vi
supplere de eksisterende produsentene,
mener Tufte.
Tufte er eksport-orientert i det han
håper skal bli en realitet. I tillegg til å
betjene det skandinaviske markedet ser
han også for seg eksport av lange sjø­
ledninger til Europa, Sør-Amerika, Asia
og Afrika. Her er det snakk om lengder
på 5-600 meter.
-Vi har store forventninger også til nye,
patenterte teknologier som går i retning
av høytrykks PE-rør. Disse vil konkurrere
mot glassfiber og stålrør i flere tilfeller.
Egeplast har tidligere vist at de er inno­
vative ved å lage høyverdige pro­dukter, og
det er morsomt for en industri­leder å
være innovativ, sier den unge bedrifts­
lederen som har bedriftens grunn­legger,
- sin egen bestefar, som forbilde.
Fortsatt noen hindre
-Det største hinderet for dette er å ta i
bruk sjøarealer til lager for lange rør.
Vi skal imidlertid ta hensyn til lokal
båttrafikk og være til minst mulig hinder
for allmenn ferdsel. Vi er et av Norges
eldste industriområde og Rafnes har
uansett et sikkerhetsområde.
Det hyggeligste for oss er å fortelle
lokalpolitikere og regionpolitikere at vi
ønsker å satse på nye arbeidsplasser når
andre skjærer ned.
Først og fremst vil vi sikre de 30
ansatte som vi i dag har, og på sikt tenker
vi oss totalt 100 medarbeidere inne på
vårt område. I tillegg håper vi også å få
inn andre aktører som også vil generere
nye arbeidsplasser, sier Tufte.
ØPD har blant annet vært med på å
produsere noen prototyper for Fred Olsen
på prosjekter innen fornybar energi. En
videreutvikling av disse ville vært ideelle
for vår fremtidige næringspark.
Innovativt senter
-Vårt mål er å bli et innovativt senter
med fokus på plastkompetanse. Norner
Innovation er nabo med oss og det gjør
Aktuelt
I forbindelse med gass, vann og
avløp utfører ØPD i dag rørgater
for industrien, bro-, og tunnelkonstruksjoner.
ØPD har
investert i et helt
nytt leggefartøy.
Proff på marine oppdrag
ØPD-Service har egne operative
dykkerlag som utfører det meste innen
dykkerarbeid.
at vi har gode samarbeidspartnere for
å utvikle et enda sterkere faglig miljø.
Det er ingen grunn til at vi skal sitte
med hendene i fanget når vi har så gode
muligheter som i Grenland. Store rør
og lange slep, da skal kundene gå til
Grenland og møte Pipelife eller Egeplast,
sier Nils Johan Tufte.
Fortsatt gjenstår en del arbeid i
forhold til lokale myndigheter, og det kan
bli justeringer i planene.
-For oss er det imidlertid viktig å få
fram et budskap om at vi er villig til å
satse, at vi har kompetanse og øko­
nomisk ryggdekning for dette, og våre
planer vil bety mye for det lokale arbeids­
markedet i Grenland, avslutter Tufte.
ØPD er en undervannsentreprenør
med spisskompetanse på sveising,
maskinering og montering av
plastmaterialer. Firmaet er spesialister
når VA-ledninger, kabler og gassrør
skal sveises, inspiseres eller legges over
kortere eller lengre avstander, både under
og over vann.
Bedriften ble i sin nåværende form
etablert i 1994, men har erfaring som
strekker seg 50 år tilbake i tid. Dette har
gitt en unik erfaring og kompetanse som
har ført til en solid forankring i denne
sektoren, sier Nils-Johan Tufte,
I forbindelse med gass, vann og avløp
utfører ØPD i dag rørgater for industrien,
bro-, og tunnel-konstruksjoner.
Eksempler på referanser er E 18
Drammensbrua med 2200 meter
preisolerte rør med varmekabel og
diverse prosjekter på NOAH Langøya.
ØPD-Service AS har 20 sertifiserte
gassrør sveisere. En stor andel av
oppdragene har vært utført for Naturgass
Grenland.
Gass og VA
ØPD’s produksjon er blant annet
rettet mot gass og VA-entrepriser med
spesialfelt på sjøledninger, relining
av eksisterende ledninger, kaianlegg,
undervannssprengning, undervannsinspeksjoner og innmåling, - i
tillegg til sveising og brenning av stål
under vann.
ØPD har egne operative dykkerlag som
utfører det meste innen dykkerarbeid.
-Våre dykkere sveiser også plastrør,
vann-avløp- og gassrør, og har meget god
erfaring innen sjøledninger. Vi har utstyr
for undervannsvideo og bilder, samt
ekkolodd, kartplotter og GPS for
dokumentasjon, forteller Tufte.
Firmaet har eget rørdeleverksted med
sertifiserte sveisere. Alle med spiss­
kompetanse på plastsveising innenfor
speilsveis, ekstrudersveising og elektro­
muffe. Flere av disse jobber på rørdele­
verk­stedet med prefabrikkering og
skreddersøm av PE-produkter.
Verkstedet har avanserte maskiner for
sveising av bend, Y-gren og T-stykker. I
tillegg utføres CNC-maskinering og
bistand med tekniske løsninger etter
kundens ønsker og behov. Produksjonen
består av både standard rørdeler og ulike
typer spesialkomponenter.
ØPD-Service disponerer 35 mål med en
72 meter lang dypvannskai.
rehabnytt 1-2009
13
Reportasje
Representanter fra de fleste av bedriftene som utgjør Rørfornying Norge var tilstede under
årsmøtet i Harstad.
Logoen skal
være et kvalitets­
stempel.
Sterke kompe­tanse­krav
i Rørfornying Norge
Nå er den rette tid for økt markedsføring og styrking av vår merkevarebygging. Det
slår daglig leder i Rørfornying Norge, Roar Haugland, fast. Lederne i selskapene
som står bak Rørfornying Norge har nylig vært samlet til årsmøte i Harstad.
-Det viktigste for oss nå er å fortelle mark­
edet er at vi leverer kvalitets­pro­duktene
våre og at vi skal stå for det vi leverer.
Rørfornyeren Olimb er motoren i dette
samarbeidet, og sammen med de øvrige
selskapene landet rundt er vårt budskap at
vi leverer nye rør for vann og avløp med
minimal graving., sier styreformann Ole
Kårtveit.
30 prosent økning
-Vi økte aktiviteten med om lag 30 prosent
i 2008, og midt i finanskrisen har vi gode
ordrereserver. Året har begynt meget godt
for våre medlemmer. Faktisk bedre enn
fjoråret, men vi tar likevel ikke av, sier
Haugland.
Forventingene til 2009 er derfor i liten
grad berørt av finanskrisen. De fleste
medlemmene har i tillegg en solid egen­
14
rehabnytt 1-2009
kapital som ikke forhindrer dem fra å
gjen­nomføre nødvendige investeringer. Et
budsjett som krever 30 % vekst også i
2009 er realistisk, mener Haugland.
Han understreker at det nå vil settes
enda strengere krav til kompetanse for
gjennomføring av ulike metoder som
benyttes av Rørfornying Norge. Dette skal i
første omgang skje gjennom strengere
opplæringsprogram og kursing.
-Vi har en omfattende produktutvikling
som krever at selv de mest erfarne ikke
kan surfe videre på gammel kunnskap. Det
vil derfor bli iverksatt ekstra tiltak i enkelte
områder av landet for å oppnå enda bedre
resultater.
Kvalitetsstempelet
Ved årsskiftet lanserte Rørfornying Norge
sin nye logo. Den nye skal stå som et
kvalitetsstempel for alle medlems­bedrift­ene.
-Våre kunder skal vite at det som
kommer med vårt stempel er gode
produkter, - levert av kompetente med­
arbeidere.
Haugland og styreformann Ole Kår­tveit
trekker også fram at Rørfornying Norge
kommer med en helt ny web-pakke i løpet
av våren, og årsmøtet har enstemmig gått
inn for sterkere satsing på markedsføring,
inklusiv deltakelse på messer og
annonsekampanjer både i fag­blader, på
nett og ut mot kunder i det offentlige og
private markedet.
Haugland og Kårtveit gleder seg over
tilveksten i Vestfold og Telemark.
-Det blir det spennende å følge utvik­
lingen av Nytt Rør AS. Her har 2 med­
lemmer gått sammen i etableringen av et
selskap for økt fokus på rørfornying.
Reportasje
Fornyer i Elverum,
Bodø og Larvik
Lokale representanter for Rørfornying Norge er i gang
med flere boligprosjekter rundt om i landet. I sam­
arbeid med Oliner Rørfornying AS er Flagstad kommet
godt i gang med rehabilitering av 162 leiligheter i
Mast­moen Borettslag i Elverum.
Oliner Rørfornying AS har også her
stilt opp med prosjektledelse, og opera­
tører sammen med Høytrykks­teknikk.
De har gjennomført for­beredelsene for
den første boligblokka og ferdigstilt de 4
første leilighetene med tilhørende
stammer. Alle rør er i ABS-materiale, og
er ikke fornyet siden bolig­blokkene sto
ferdigbygd for 40 år siden. Det er derfor
på høy tid at også rør og stikkledninger
nå blir oppgradert, sier Munkeby til
Rehab Nytt.
Borettslaget ble renovert i 1989/90.
Blokkene ble da tilleggsisolert og fikk ny
fasade med blant annet nye og større
balkonger. I tillegg fikk leilighetene nye,
lyddempende utgangsdører og trappe­
oppgangene ble oppusset. Nå er det altså
rørene som blir oppgradert.
.
24 leiligheter i Larvik
Elverum: Til venstre Kay Rønning, avd.leder rehabilitering / foring Flagstad AS,
prosjektleder Morten Sand, borettslagsleder Oddbjørg Solbakken, arbeidsformann
Andreas Alløw i Oliner Rørfornying AS og daglig leder Jan Flagstad i Flagstad AS.
Totalt dreier det seg om fem bolig­
blokker fra 1970-tallet, og arbeidene
vil pågå fram til høsten 2009, forteller
daglig leder i Flagstad AS, Jan Flagstad.
Rehabilitering av innvendige rør er
blitt en viktig utvidelse av virksomheten
for Flagstad AS. Selskapet har også
fornyet 108 leiligheter i 4 blokker i Lang­
enga Borettslag i Hamar.
Elendig tilstand
Prosjektleder i HOBBL, Morten Sand,
som fulgte opp prosjektet på Hamar,
er også engasjert som prosjektleder
for Elverums-prosjektet. Han betegner
tilstanden på rørene i Mastmoen
borettslaget som dårlig. Det var gjentatte
lekkasjer på grunn av rørbrudd.
PVC-rør fra 70-tallet er blitt sprø og
forsikringsselskapet satte foten ned
for ytterligere reparasjoner dekket over
forsikringspolisen.
-Med bakgrunn i erfaringene fra
Hamar hadde jeg ingen betenkeligheter
med å videreføre denne metoden også til
Elverum, sier Morten Sand.
-Vi har lang erfaring i samarbeid med
Flagstad AS, og oppdragene bygger på
lokal tillit, sier Sand.
God dialog viktig
Den største fordelen er at beboerne kan
bo i leilighetene under prosjektperioden.
Riktignok må vannet stenges på dagtid
i 4 dager i snitt for hver leilighet, men
alle beboere får god informasjon før
stenging, og alle har vann på kveld og
natt også i denne 4-dagers perioden.
Sammenlignet med full oppigging og
riving av vegger er støynivået minimalt,
mener Sand.
Nytt Rør AS, som dekker Telemark
og Vestfold, er nå i sluttfasen med
rehabilitering av Øvre Bøkeligate 24
borettslag i Larvik. Dette borettslaget, fra
midten av 1960-tallet, har 24 boenheter,
opplyser daglig leder i Nytt Rør AS,
Bjørn Idar Næss.
-I dette borettslaget er det benyttet soilrør, og vi måtte være meget forsiktig
under inspeksjon og rengjøring av de
eksisterende rørene på grunn av svært
dårlig beskaffenhet, forklarer Næss.
Fornyingen burde nok ha skjedd for flere
år siden, og vi kom inn med vår metode i
siste liten, forklarer han.
Løsningen er dermed blitt fornying
med foring i stammene, og med hatt­
forsterkning i overgangen til alle grenrør
i tillegg til polybelegg i stikk­ledningene.
Rørfornyingen i lavblokka i Bøkeligate
24 i Larvik skal være sluttført i midten
av mars, og arbeidene er gjennomført i
samarbeid med Oliner Rørfornying AS.
86 leiligheter i Bodø
Høytrykksteknikk AS i Bodø er også
kommet godt i gang med fornying av
86 leiligheter i Ramnfloget Borettslag,
som ligger øverst på Volden i Bodø.
Dette borettslaget, som er tilknyttet Bodø
Boligbyggelag, består av 5 blokker på
henholdsvis tre og fire etasjer. Blokkene
er oppført i 1969, forteller daglig leder i
Høytrykksteknikk, Geir Munkeby.
Operatørene Kristian Jarlskog (til høyre),
og Fredrik Liljenberg i arbeid inne på et
kjøkken i Mastmoen Borettslag.
rehabnytt 1-2009
15
Nyheter
Prosjektleder Heine Karlsen, markedssjef i Olimb, Peer Christian Nordby og daglig leder i Oliner Rørfornying AS, Carl Christian
Sibbern, har gode europeiske og norske samarbeidspartnere for å gjøre rørfornying til en selvfølge i offentlige og private bygg.
Millionsatsing på
forskning og utvikling
Oliner Rørfornying AS satser nå tungt på forskning og utvikling for å gjøre et godt
produkt enda bedre. Selskapet, med hovedkontor i Rygge, har satt av et drøyt årsverk
på forskning og utvikling og har samarbeid og dialog med flere store europeiske
aktører og leverandører, – og er opptatt av å komme fram til de beste løsningene.
-Vi har et sterkt fokus på å finne løs­
ninger på alle typer oppdrag, sier daglig
leder Carl Christian Sibbern.
Etter en forsiktig oppstart i 2007 har
Oliner Rørfornying AS nå 17 med­arbeid­
ere. Metodeleverandøren for Rørfornying
Norges medlemsbedrifter har ikke funnet
opp hjulet på nytt. Det smarte består i at
Oliner Rørfornying AS har hentet inn og
videreutviklet en utbredt metode for
fornying av rørsystemer.
På den måten er grunnlaget for egen­
suksess blitt dannet.
Det betyr også et intenst samarbeid
med hovedaksjonæren Olimb og de
øvrige partnerne i Rørfornying Norge.
16
rehabnytt 1-2009
Her er det lagt opp til en løpende
revidering av kvalitetssystemer for alle
stadier i prosessen, fra tilbud til ferdig
produkt.
eller fra kommunen. Da er vi sikret en
trygg og god gjennomføring, og vi har
noen som følger opp vår framdrift, sier
Carl Christian Sibbern.
Fullverdig system
Spesialkunnskap
Rørfornying Norges medlemsbedrifter
kan i dag, i samarbeid med Oliner
Rørfornying AS, levere et fullverdig
system som går fra over tak på en
bygning, gjennom hele bygnings­
kroppen, ut i det offentlige nett og helt til
renseanlegget.
– Vi skal være profesjonell i alle ledd,
både på anleggsområdet og i samarbeid
med prosjektledelse fra et boligbyggelag
-Alle produkter som inngår i våre
rørfornyingsmetoder krever spesial­
kunnskap hos våre operatører. Produkt­
beskrivelse og dokumentasjonen må
være både god og oversiktlig. Våre
kvalitet­sikringssystemer skal ivareta de
høye krav til kvalitet som markedet
forhåpentligvis vil kreve av rørfornyings­
produkter- og metoder i framtida, sier
Sibbern.
Aktuelt
Et lite utvalg av
produktene og
løsningene som Oliner
Rørfornying leverer til
sine oppdragsgivere i
Rørfornying Norge.
Derfor setter firmaet et spesielt fokus
på opplæring og godkjent eksaminering
av sitt personell i tillegg til forskning og
utvikling og dokumentasjon og spor­
barhet.
Oliner Rørfornying
Oliner Rørfornying AS har sitt hoved­
fokus på fornying av rør og sluk inne i
bygninger, og gjennom egen forskning
og generell produktkunnskap er de også
opptatt av fremtidige løsninger for rørog sluktyper som det p.t. ikke er mulig
å fornye. Hovedaksjonær Olimb og
medlemmene i Rørfornying Norge tilbyr
i tillegg rehabilitering av stikkledninger,
bunnledninger, hovedledninger mv. I
den metoden som Oliner Rørfornying AS
anbefaler for bygninger blir eksisterende
stikkledninger påført et innvendig armert
polyesterbelegg som etter herding blir
like sterkt og holdbart som et nytt rør.
Hovedledningen blir rehabilitert med
anerkjente foringer som har vært på
markedet i over 30 år, og overganger
mellom vertikale stammer og horisontale
stikkledninger i etasjeskilleren blir
forsterket med en skreddersydd hatte­
løsning som er under stadig utvikling.
Støpeformer
Ved å bruke de gamle rørene som
støpeformer, unngår man å pigge opp
baderomsgulv mens arbeidene pågår, og
vannavstengningen er så kortvarig at folk
ikke trenger å flytte ut av boligen.
– Avløpsrørene i et hus skal fungere,
og nå er folk opptatt av å ta vare på det de
har i sine boliger, slår Sibbern fast.
Regjeringen har gått inn med
tiltakspakker i milliardklassen, og det gir
også muligheter for et større offentlig
marked for Oliner Rørfornying AS.
-Mange kommuner har fått en del
midler, men rehabilitering med vår
metode er fortsatt ny og ukjent for
mange. Dermed må vi arbeide aktivt for
å fortelle hva vi gjør og vise til de
referanseprosjekter vi allerede har
gjennomført. Vi har faktisk rehabilitert
rør i flere skoler, sykehjem, sykehus og
andre offentlige bygg, sier markedssjef
hos Olimb, Peer Christian Nordby.
Fullgodt alternativ
Han understreker at rehabilitering er et
fullgodt alternativ til full utskifting, og
det er liten tvil om at det er økonomisk
fordelaktig i tillegg de miljømessige og
praktiske gevinstene for kundene.
-Vi kommer ikke med noe
revolusjonerende nytt. Vi selger en god
sammensetning av en rekke anerkjente
og godt utprøvde produkter. Foringene
som benyttes har vært på markedet i over
30 år. Forsterkning av påkoblingspunkter
har vært benyttet de siste 15 årene, med
gode erfaringer. Vi har også tatt med oss
gode produkter og erfaringer fra
offshore-industrien, forklarer Nordby.
Oliner Rørfornying AS er en metode­
leverandør til Rørfornying Norges
medlemmer.
– Dette er et strategisk valg, fordi vi vil
samarbeide med de beste rørfornyerne i
landet. Det betyr mye for oss og for
kunden at våre produkter blir håndtert av
de som kan VA- og VVS faget godt rundt
om i landet. Rørfornying Norge stiller
meget strenge krav til sine medlems­
bedrifter, og de som ikke leverer kvalitet
blir også satt på dør. Det er allerede
skjedd, sier markedssjef Nordby.
Både Nordby og Sibbern innrømmer at
de kan bli bedre på kommunikasjon ut til
markedet.
-I mange år har vi vært vant med at
kundene kommer til oss. Til det
offentlige må vi være tydelige på hva vi
kan levere og hva vi ikke kan levere.
Dette er et felt vi må bli mer bevisst på,
mener Sibbern, og Rørfornying Norge
har allerede vedtatt styrking av sine
markedsaktiviteter i samarbeid med
20 år
navian
Scandi for
logy
y
Societ less Techno
Trench
Storan ligger vid Vallgraven
och Avenyn mitt i centrala
Göteborg.
SSTT feirer 20 år
Program
Scandinavian Society for Trenchless Technology markerer 20 års jubileum under
årets årsmøte i Gøteborg, 22. og 23.april.
SSTT startet i 1989 som en svensk forening, men 2 år senere kom også Norge og
Danmark med i foreningen. Dermed er
SSTT blitt en sterk aktør innen vann- og
avløp i Skandinavia. Jubileeet markeres
på Stora Teatern i Gøteborg med et spennende program og egen festaften. Det er
ventet god deltakelse fra alle de tre skandinaviske landene.
Under konferansen vil en av foreningens virkelige ildsjeler, og hedersmedlem,
Åke Johnsson, være en av de sentrale
skikkelsene. Han vil både se bakover og
framover på den utvikling som er skjedd
gjennom 20 år i Skandinavisk VA-struktur.
Under jubileumsmiddagen loves god
mat og proff underholdning
Under konferansen får vi også et innblikk i Gøteborg Vattens strategi­tekning
omkring vann- og avløpsnettet. Gøteborg
benytter NoDig metodene i stor grad for
å bli mer effektive i sitt arbeid. Leder for
SSTT, Magnar Sekse, vil gi en oppdatert
oversikt over det som skjer i de nordiske
land innen ledningsrenovering, og Ingemar Bjørklund vil ta for seg revideringsarbeidet med publikasjonen P66.
Det blir også en oppdatering av rottebekjempelse i avløpsledninger, der den
intelligente rottefellen blir presentert.
VA-yngre får også muligheten til presentere seg under konferansen.
Arne Christian Vangdal fra Breivoll
Inspection AS har fått tid til å markedsføre produktet som for 2 år siden ble
kåret til årets nyvinning i Norge, en pipeskanner som avslører metall­rørenes beskaffenhet både innvendig og utvendig.
Det blir også anlending til befaring i et av
Gøteborgs nye NoDig prosjekter. Det er
med andre stor grunn for VA-folket til å
delta på årets store NoDig konferanse i
Gøteborg. For mer informasjon kan du gå
inn på www.sstt-skandinavien.com
SSTT Årsmöte
Stora Teatern Göteborg
22–23 april 2009
rehabnytt 1-2009
17
Faglig
Dette er styrt boring
Styrt boring i løsmasser (sand, silt, leire) muliggjør etablering av nye rør
uten gravinger. Metoden tok vi i bruk i 1997, og Olimb har i løpet av drøye
10 år utført over 30 000 løpemeter i dimensjoner fra 32 mm til 1200mm.
Olimb har i dag tre rigger og opererer over hele landet.
Av Øystein Olimb
Fagansvarlig Styrt boring, Olimb
Metoden
Riggen og blandeanlegget for boreveske
(mud) står opp på bakken.
Borestrengen styres ved hjelp av et
pilothode. Dette hodet kan best
sammenlignes med en skje som
trykkes/bores innover i massene.
Pilothodet består ev en skrå plate, et
sondehus og en dyse som spyler en
blanding av vann og bentonitt (bore­
væske/mud). I pilothodet ligger det en
sonde som forteller oss posisjonen på
boringen. Dette gjør det mulig å styre
hodet i alle rettinger, så sant man ikke
treffer på stor stein, morene, fjell eller
store fremmedlegemer.
Når pilotboringen er gjennomført tar
man av ”styreskjea” og setter på en
rymmekrone som normalt er ca 15- 20
% større enn det røret man skal trekke
inn i bakken.
Ved tilbaketrekking tilfører mann
borevæske ca 3-4 ganger volumet av
røret. Borevæsken spyles ut av den
roterende borekrona.
Avhengig av grunnforholdene er
hensikten å redusere friksjon, oppnå
stabiliserende effekt på borehullet og
transportere de utborede massene bort
fra hullet.
Ved inntrekking av større
dimensjoner, fra 600 mm og opp til
1200 mm blir det tilført betydelige
volumer med væske. Vi bruker da et
eget resirkuleringsanlegg for
borevæsken.
Forundersøkelser
Vi benytter oss av geologiske grunn­
undersøkelser ved større prosjekter,
spesielt der det råder usikkerhet om
lagdelinger og grunnens generelle
substans.
Dersom rørene skal ha en funksjon
som eksempelvis varerør eller
18
rehabnytt 1-2009
pumpeledning, er kravet til nøyaktige
forundersøkelser mindre viktig. Det
holder ofte med små stikkprøver og
lokal kjennskap.
Ved selvfallsledninger og lite fall
(mindre en 1,5 %) er det en fordel å få
kunnskap om eventuelle lagdelinger og
masse-endringer.
I mange tilfeller gjennomfører vi
forundersøkelser ved hjelp av
pilotboring. Fordelen med denne
metoden er at hele borestrekket blir
boret. Man vil kunne registrere masseendringer, men ikke så nøyaktig som
ved tradisjonelle grunnundersøkelser.
Olimb utførte i 2001 boring under
østre rullebane og fem taxebaner på
Gardermoen, mens den var i full drift.
Fordelen ved styrt boring.
•
•
•
•
Etablering av nye rør
på stor dyp
i svært bløte masser.
Trafikkerte områder, veier, jernbane,
industri etc.
• Våtmarsksområder
• Elver
• Landtak
• Minimale inngrep i omgivelsene.
Denne metoden gjør det mulig å
finne nye og enkle føringsveier for
ledningsnettet. Metoden er svært
besparende, både miljømessig,
økonomisk og tidsmessig i forhold til
tradisjonell framføring av rør i områder
som vi her har nevnt.
Krav til riggplass:
• De mindre riggen krever ca 4 x 9 m +
plass for en 20 fots container i
tilknytning til riggen.
• Den store riggen krvere: 7 x 15 m +
plass for to 20 fots conteienr i
tilknyting til riggen.
Aktiv mot nye markeder
Tilgang til vann er en viktig faktor
for gjennomføringen, og det er dermed
en stor fordel med tilgang til brann­
vannsutak fra kommunalt nett.
Ansett
Rørfornying AS på Ranheim utenfor Trondheim ønsker å utvide
sitt kundegrunnlag og ser at rørfornying på kraftstasjoner er et
stort og interessant marked. Derfor tester firmaet nå ut ulike
metoder for rørfornying målrettet mot energi.
Skal ledningene ende i bestemte
groper, er man avhengige av å stå ca
20 meter bak startpunktet ved de små
riggene, og opp mot 50 meter for den
største riggen.
Denne boringen kalles ansett, fra
dagen og ned til gropa, der hvor selve
boringen begynner.
Horiontal kurveboring: Vi kan bore
med radius tilnærmet 150 meter for
den store riggen og 100 meter for de
små riggene..
Ny bil for strømpekjøring bygges opp og er nå klar til bruk. Kompressor og aggregat i
norsk elitedimensjon. Kai Meedby står for innstalleringen.
-Ved en kraftstasjon er det ulike rør­
vinkler som vi må forholde oss til.
Utfordringen er først og fremst over­
gangen mellom tanker og rør dersom
korrosjonen er kommet langt. Det er
betydelige dimensjoner vi skal forholde
oss til, og Insituform-foringer vil bli
benyttet. Det ligger i vår natur å finne
gode løsninger på ulike prosjekter innen
energi, sier daglig leder Ola Kjærem til
Rehab Nytt.
Rørfornying AS
på Ranheim har nå også investert i en ny
rehabiliteringsbil. Firmaet har kjøpt en
pent brukt MAN skapbil som nå utstyres
med aggregat, kompressor og steamkjele,
med kapasiteter som gjør oss i stand til å
montere foringer i større lengder og med
større diametre enn hva vi kan med vår
gamle strømpebil.
Det er også bestilt en ny spylebil til
selskapet. Denne har også kamera og kan
settes opp som døgnkontinuerlig vaktbil
for akuttoppdrag.
1
2
3
4
Borestreng
Fra høytrykk til styrt boremaskin
Fra blandeanlegg til høytrykk
Fra pumpe til blandeanlegg
Finanskrise
Foreløpig har ikke Rørfornying AS merket
noe til den, men vi må hele tiden jobbe i
markedet, for ordrereservene er ikke så
store i disse tider, medgir Kjærem.
-Vi har en rammeavtale med borettslag
og er glad for forutsigbare oppdrags­
givere.
I en slik rammeavtale kan vi tilby alt
fra gartnerarbeid til rørleggertjenester,
rørinspeksjon, rehabilitering og ved­
likehold fordi vi i tillegg til å være med i
Rørfornying Norge også er heleid av
entrprenøren Grunnarbeid AS, som har
en solid posisjon i distriktet.
Stort marked
Det er i dag totalt 7 medarbeidere i Rør­
fornying AS, og innsalg av våre tjenester
må prioriteres, mener salgs- og markeds­
ansvarlig Jens Bjørndahl.
-Potensialet i markedet i Midt-Norge er
stort nok for oss. I fjor gjennomførte vi
en vellykket ledningsfornyelse ved Inn­
herred sykehus i Levanger mens syke­
huset var i full drift, og der håper vi å
kunne fortsette med nye oppdrag inne­
værende år, uten at kontrakt er inngått,
sier Bjørndal. Det samme er tilfellet med
Fredly Folkehøgskole i Skaun kommune,
og vi har også utført en rekke oppdrag for
Nidarosdomens Restaureringsarbeider
der vi er klar for nye oppdrag, når de
måtte komme.
Vi er i dialog med de mange eiendoms­
forvalterne som vet at de har behov for
rørfornying i sine eiendommer, sier
Kjærem og Bjørndahl.
rehabnytt 1-2009
19
Portrettet
«Jeg har vel timene mine»
H
an er en veteran, og har en
forkjærlig­het for alt mekanisk
av eldre dato. Thor-Arne
Eriksen sitter på en 1956 modell David
Brown og brøyter snø hjemme i Son. Det
kom en drøy halvmeter i løpet av et døgn.
Rundt om på gårdsplassen står lastebiler
i en herlig uorden, nedsnødd, - men det
kommer en vår og da vil det meste gå
igjen.
Mannen som før jul mottok Norges
Vels medalje for 30 års sammen­
hengende innsats i samme bedrift. Trolig
har han også verdensrekord som
operatør av foringer. Denne mannen ”har
gitt jernet” for sin arbeidsgiver på kryss
og tvers av hele landet. I tillegg har han
utført rehabiliteringsoppdrag i Italia,
Russland, Finland, Sverige og Island.
Thor-Arne vet nøyaktig hvor langt det
er til Tana bru i Finnmark. 2620 kilo­
meter med skapbil og henger er en lang
reise. På en av sine turer reiste han fra
Råde mandag kveld og var framme på
torsdag. Med seg i bilen hadde han kone
og en baby på 3 måneder.
-Det var greit med bleieskift, for da fikk
jeg de nødvendige pausene underveis,
«Jeg sa til Kristian Olimb at dersom han ikke gikk
over til Scania kunne han begynne å skru sjæl”»
20
rehabnytt 1-2009
sier han i dag, 15 år etter den spesielle
turen nordover.
A
llerede som 12-åringen fikk han
smak på arbeidslivet. Han fullførte
videregående skole, fikk jobb i betong­
bedriften Brynildsen, kjørte jern for onkel
fra Hverven i Moss til kunder i Osloområdet, og tok også teknisk utdannelse
på Rygge flystasjon på kveldstid.
22 år gammel fikk han jobb hos
Olimb, og trivdes både med strømpe­
kjøring og lastebilkjøring.
Jeg har vært med på det meste i den
bedriften, på godt og vondt, sier ThorArne. Det desidert verste er når foringene
herder på vei til en jobb. Da er det ingen
vei tilbake.
I begynnelsen var vi usikre på hvor
Portrettet
Furtebua er god å ha både
i gode og vonde dager for
Thor-Arne Eriksen
lang tid det tok å komme fram. En gang
var jeg på vei til Finland, og båten lå i
opplag i stedet for å gå på rutetid. Da
måtte vi finne alternativer, og kom oss
over med et skrik.
D
et beste med rehabiliteringsjobbene
er når du kan pakke sammen og
vite at du har gjort en god jobb. Det har
vært mange arbeidskrevende og lange
dager. Det var før HMS fikk innpass i
firmaet. Da Bjarne Borge og jeg jobbet i
Finland slet vi med mye dårlig utstyr og
lempet mange tunge fat med polyester.
Vi gikk sammen bestandig, og han slet
med dårlig rygg. Dermed følte jeg at jeg
måtte ta de tyngste takene. Jeg må nok
betale litt for min iver rent helsemessig
i dag.
Jeg vil også gi skryt til ledelsen i
firmaet for at de alltid har støttet oss om
enkelte prosjekter ikke gikk helt etter
planen. Oppgjøret kunne vi ta på bak­
rommet, men utad hadde vi alltid
ledelsens støtte, sier Thor-Arne, og
daglig leder Tor-Erik Olimb, nikker
bekreftene.
-Vi har hatt våre fighter fordi ThorArne alltid har vært veldig tydelig i sine
meninger og oppfatninger, men
vennskapet har vi likevel beholdt,
bekrefter de to i furtebua hjemme i Son.
Vi hadde et godt produkt, men det var
mye slit. Vi måtte i starten grave opp hull
til stikkledninger, med hodet først ned i
hullet for å skjære opp grenrørene.
-Jeg har vel timene mine, for å si det
sånn, slår Eriksen fast med et skjevt
smil.
-Thor-Arne har aldri gått hjem fra en
ugjort jobb, og det skal han ha ros for,
skyter Tor-Erik Olimb inn.
I
nteressen for lastebiler kom inn med
morsmelka.
-Bilen til fatter fra Brødrene Brynild­
sen kom til gården i 1962, og det var en
Scania. Det er den beste bilen. Så enkelt
er det, - men jeg har kjørt Volvo også,
- når jeg måtte.
Jeg sa til han Kristian at dersom han
ikke gikk over til Scania kunne han
begynne å skru sjæl. Da fikk jeg en
Scania.
Nå står det kjøretøy i en herlig bland­
Kona er finsk, og kjøretøyet er svensk.
Da er det ingen ting å klage på.
Thor Arne Eriksen får Norges Vels medalje
av ordføreren i Råde, Kjell Løkke, og
omkranset av Tor-Erik og Kristian Olimb.
Mye snø må fjernes hjemme i Son, og Eriksen har utstyr av gammel årgang i orden.
«Kona er finsk, så det er ikke alt jeg skjønner.»
ing hjemme i Son, og på spørsmålet om
hva kona syns om bilparken kommer det
kontant:
-Ho er finsk, så det er ikke alt jeg
skjønner!
Det var en gang ho skulle hjem til
Finland, og da ga hun klar beskjed om at
dersom jeg kjøpte en bil til mens hun var
borte, så flyttet hun ut.
Da kjøpte jeg to, - men ho bor her
fortsatt. Lastebiler er en viktig del av
livet, og vil alltid bli det, slår Thor-Arne
fast. Han er fast inventar på de store
treffene rundt om i Europa.
N
oen ganger har det vært problemer
med overvekt på lasta, og ved en
anledning måtte han lure seg hjem på
nattestid fra Ålesund etter først å ha
fått tilbud om nytt bopel på Vestlandet.
Kontrollstasjonen til Statens Vegvesen
utenfor Åndalsnes sa blankt nei til å la
en bil med henger og noen tonn med
overvekt kjøre tilbake til Østfold.
Nå er det gjort avtale om at Thor-Arne
skal jobbe hver fredag, men han har aldri
gått på jobb for å få timer. Med en helse­
tilstand som kunne vært bedre ønsker
han å gjøre en jobb, men han må ikke
lenger ta de tyngste takene. Likevel vil
han være til nytte når han først møter i
arbeidsklær.
Da han fikk Norges Vels medalje følte
han seg ikke helt vel. –Jeg har aldri
jobbet for heder eller medaljer, men det
var en trivelig fest, slår han fast.
En dag håper han å være tilbake i halv
eller hel stilling, - og klar for nye
oppgaver for Olimb.
rehabnytt 1-2009
21
Aktuelt
Endelig klart for testkjøring
Et nytt vannledningsprodukt ble bebudet fra Olimb for et år
siden, men fortsatt er ikke den første pilot­kjøringen gjennom­
ført. Teknisk leder Rolf Dalby forklarer overfor Rehab Nytt at
selve produktet er klart, men at testkjøringen som var planlagt
i sam­arbeid med Bærum kommune måtte utsettes.
Grunnen til det var at den eksisterende
vannledningen i Bærum var i en så dårlig
forfatning at vi ikke ønsket å kjøre et
helt nytt produkt i en så korrosjonsutsatt
ledning. Nå har imidlertid Bærum kom­
mune kommet opp med et alternativt
strekk som vi håper å benytte for denne
viktige testen, sier Dalby.
Presenteres i Gøteborg
Olimb vil trolig også presentere pro­
duktet under det skandinaviske NoDig
treffet, SSTT, i Gøteborg i slutten av april.
-Vi er ikke i tvil om produktets
egenskaper, og tror dette er et viktig
bidrag for framtidas ledningsrenovering
innen vann, sier Dalby. Han vil likevel
gjennomføre testkjøring i fullskala i
Bærum før han går ut med bastante
oppfatninger om produktet.
Trykk opp til 15 bar
Det nye produktet, som foreløpig ikke
har fått noe navn, er en impregnert
armert slange som tåler trykk opp til
15 bar. Vanlig trykk i en kommunal
vannledning ligger mellom 5 og 8 bar.
Selve herdeprosessen tar 1-2 døgn. Når
slangen er ferdig herdet blir
anboringspunktene til stikkledningene
frest opp innenfra, og en ny vannledning
er klar for bruk, etter desinfisering og
kloring fra vann­verkets side. Metnings­
pro­duktet som benyttes er garantert fritt
Kan vi friste med
ti nummer i året?
21. årgang
N r. 1 • 2 0 0 9
VVS aktuelt er VVSbransjens største
fag­tidsskrift.
Du får 3 utgaver
gratis i året sammen
med Rehab Nytt.
VVS aktuelt dekker
fagområdene
>> kulde >> ventilas
jon >> sanitær >>
varme
>> byggautomasjo
n >> vann og avløp
og energi
Tema: Byggautom
asjon
For å sikre deg de
7 resterende
utgavene har vi nå
et spesial­tilbud.
For kun kr 420,- eks mva
får du alle 10 utgaver av
VVS aktuelt.
Luft for
trygg helse
Sanitær
Advarer mot boblebad
s 26
Varme og energ
i
Grønn varme i Sandefjo
rehabnytt 1-2009
s 34
Vann og avløp
Stoffavhengig på
rør
s 52
Ta kontakt med Mette på
telefon 69 700 569 eller
send mail til [email protected]
www.vvsaktuelt.no
22
rd
for kjemikalier når herdeprosessen er
fullført, og vil dermed heller ikke påføre
vannet smakstilsetninger, lover Rolf
Dalby.
Den nye slangen vil ha et såkalt
sprengtrykk på minimum 15 bar og ha
like lang levetid som et helt nytt rør.
Dimensjonene som vil bli satt i
produksjon i første omgang er 6 og 8”
slanger, som er det mest vanlige i Norge.
Frumherji overtar
på Island
Rørfornying Norges medlem på Island, Hreinsibilar ehf er
nå solgt, og de nye eierne er Frumherji Ltd. Dette selskapet
er det ledende selskapet på Island innen rør­inspeksjon.
I tillegg er selskapet i Islandsk målestokk et innflytelsesrikt selskap på en rekke områder. Dette gjelder blant annet
lisens til å gjennomføre obligatoriske kjøretøy­inspek­sjoner,
elektriske sikkerhetinspeksjoner, verifikasjoner, obligatoriske inspeksjoner av fisk prosesseringsanlegg og inspeksjoner av skip og båter. Selskapet driver også med kontroll
av fisk- og sjømatprodukter og har også ansvaret for alle
landets strømmålere og vannmålere.
Dette betyr at selskapet må oppfylle de høyeste kravene
til kompetanse, uavhengighet, upartiskhet og integritet.
Den økonomiske situasjonen på Island gjør at aktiviteten nå er ”på vent”, men Tor-Erik Olimb har stor tro på at
de nye eierne av Hreinsibilar vil føre NoDig-metodene et
skritt videre på Island når situasjonen igjen blir normalisert.
-Jeg fikk et meget godt inntrykk av ledelsen i Frumherji,
og gleder meg til fortsatt samarbeid med islendingene, sier
Tor-Erik Olimb.
Kristian Olimb AS
Sarpsborgveien 115, 1640 Råde
Tlf 69 28 17 00, Fax 69 28 17 01
e-post: [email protected]
www.olimb-as.no
Roger Rørinspeksjon AS
Åsmyrveien 14, 9409 Harstad
Tlf 91 33 47 44, Fax 77 07 12 59
e-post: [email protected]
www.hanroger.no
S.J.T Renovasjon AS
Boks 43, 4367 Nærbø
Tlf 51 79 17 80, Fax 51 79 17 81
e-post: [email protected]
www.sjt-renovasjon.no
Septikservice AS
Tankrenovasjon AS
Holskogen 80/81, Boks 5503 Voiebyen,
4677 Kristiansand
Tlf 38 00 04 90, Fax 38 08 63 90
e-post: [email protected]
www.septikservice.no
Vitek AS, Bergen
Leirvikflaten 15, 5179 Godvik, Bergen
Tlf 55 50 79 50 Fax 55 50 79 51
e-post: [email protected]
www.vitek.no
Flagstad AS, 2340 Løten
Tlf 62 59 11 00, Fax 62 59 21 11
e-post: [email protected]
www.flagstad-as.no
Rørfornying AS,
Vikelvfaret 4, 7054 Ranheim
Tlf 73 57 50 00 Fax 73 57 50 01
e-post: [email protected]
www.grunnarbeid.no
Østlandets Plast og Dykk Service AS
Rafnesveien 14, 3965 Herre
Tlf 35 96 72 10 Fax: 35 96 63 37
E-post: [email protected].
www.opd.no
SIM
Tankrenovasjon AS
Frakkagjerdveien 206, 5563 Førresfjorden
Tlf 52 75 41 80, Vakttelefon 404 08 120
Fax 52 75 41 89
e-post: [email protected]
www.simtank.no
Ringerike Septikservice AS
Nedre Kihlemoen, 3516 Hønefoss
Tlf 32 17 13 90, Fax 32 17 13 91
e-post: [email protected]
www.ringerike-septikservice.no
Nytt Rør AS
Rafnesveien 14, 3965 Herre
Tlf 97 00 48 66 – 911 21 311
e-post: [email protected]
Høytrykksteknikk AS
Notveien 9, Boks 4267 Jensvoll,
8089 Bodø.
Tlf 75562210 Fax 75566060
e-post: [email protected]
www.hoytrykksteknikk.com
Mortens Rørinspeksjon AS
Trevland, 3243 Kodal
Telefon: 33 44 11 12, mobil: 90 93 85 38
Telefaks: 33 44 11 27
E-post: [email protected]
www.rorinspeksjon.com
Hreinsibilar ehf
v/Einar Kristján Jónss0n, Hesthálsi 6-8,
110 Reykjavik, Island
Tlf 00354 55 15 151, Fax 00354 57 09 003
e-post: [email protected]
www.hreinsibilar.is
rehabnytt 1-2009
23
Hallingplast AS produserer rør for vann, avløp og gass i PE 80
og PE 100 i alle standard SDR-klasser i dimensjoner opp til og
med 1000 mm.
• Rør med PP-HM beskyttelseskappe opp til og med 450 mm
• Rør i ruller/tromler i dimensjoner til og med 180 mm
• Komplett elektrosveiseprogram på lager fra 20 mm til 630 mm
• Alle produkter er godkjent i henhold til EN og nasjonale og skandinaviske standarder
Telefon: Faks:
E-post:
Web:
32 09 55 99
32 09 55 94
[email protected]
www.hallingplast.no
Kontakt oss ved adresseendring
• om du kjenner noen andre som bør få bladet
• om du ønsker å få tilsendt flere blader for utdeling på din arbeidsplass
• om du ønsker samleperm til Rehab-nytt
På våre internettsider www.olimb-as.no finner du elektroniske utgaver av
siste årets blader. Kontakt oss!
Kristian Olimb AS
Svarsending 4757
Navn
0093 Oslo
Adresse
Postnummer
Sted
Antall ringpermer med innhold:
uten innhold:
Ønsket antall Rehab-Nytt:
Tlf 69 28 17 00, Fax 69 28 17 01, e-post: [email protected]
Postadresse: Olimb, 1640 Råde