RøRfoRnying på vEi
REHAB Nr. 1 2013 Rørfornying på vei Holland + Olimb = Sant Høytrykksteknikk Et eventyr i nord Kvalitet settes i system Rørfornying på Gullfaks A Alarmen går daglig i VA-Norge Drømmer om en felles VA-norm Vannlekkasjer i fokus Leder Av CC Sibben CEO, Olimb Group AS Et spørsmål om kvalitet til hvilken pris Ulike rørfornyingsmetoder er i vinden som aldri før. Dette er meget bra, og skaper forventninger så vel som forpliktelser til alle oss som er aktører i bransjen. Vi i Olimb har derfor hatt et sterkt fokus på bestillerkompetanse innen privat sektor. Nå setter vi det samme fokuset på offentlig sektor, som et bidrag i et marked der de profesjonelle innkjøperne og konsulentene på NoDig er godt representert. Bestillerne i våre ulike markeder er likevel sammensatt av svært mange personer med varierende teoretisk- og praktisk bakgrunn. De i offentlig sektor er intet unntak; De skal forholde seg til økonomi, lovverk og forventninger i sin prosjekt utforming, og vi forventer bruk av ulike kriterier som verktøy for å utforme markedet de representerer. En god prosjektbeskrivelse og kjennskap REHAB nytt til nå-situasjonen vil for eksempel minske antall endringer i en prosjekt gjennomføring. Av og til kan det fremstå som om avviks- og endringsmeldinger aksepteres av begge parter som en kjent forventning i forkant. Som merkevare bygger er jeg usikker på effekten av dette. I jakten på lavere kostnader og flere kvalitativt gode nok rørfornyings prosjekter og -løsninger bør mye være gitt for hva som er bærekraftig i bransjen over tid. Jeg opplever her at vi har en del felles utfordringer. Vi skal øke fornyingstakten, vi skal være åpne for bærekraftige innovative løsninger, vi skal være mer kostnadseffektive og sist - men ikke minst - skal vi alle være sikre på resultatet, …over tid. markeder hvor produktkvalitet og kvalitetssikring har avgjørende betydning. Med det som bakgrunn kan ikke vi uten videre levere løsninger som fraviker våre interne krav til leveransen. Hensynet til vår logo blir således viktig for oss å ta hensyn til, uansett marked eller varegruppe vi skal betjene. I vår kontinuerlige jakt på å forbedre oss, håper jeg vårt fokus på bestiller kompetanse blir sett på som et av flere bidrag til forbedringer for bransjen. I tillegg skal vi selvfølgelig gjøre vårt aller beste for å jobbe enda smartere, men uten at det skal gå på bekostning av kvalitetskrav som finnes eller settes. Dette er en jakt med sesong hele året og hvor flere jegere er velkomne, så: «skitt jakt»! Olimb er en merkevare fra 1957, og vi entrer for vår del flere industrielle Utgis av Olimb Group i samarbeid med Rørfornying Norge. Nr. 1 2013 – 26. årgang Redaksjon: 2 Ansvarlig redaktør: Carl Christian Sibbern Telefon: 69 28 17 00 www.olimb.no Markedssjef: Peer-Christian Nordby Telefon: 69 28 17 00 www.olimb.no Redaktør: Odd Borgestrand Telefon: 906 20 028 www.borgmedier.no Markedskoordinator: Val Sibbern Telefon: 69 28 17 00 www.olimb.no Driftssjef: Øystein Olimb Telefon: 69 28 17 00 www.olimb.no Grafisk produksjon: 07 Moss Trykk: 07 Media - 07.no Opplag: 8.400 Tre utgaver pr. år Les på nett: Aktuelt Går ikke på akkord med kvaliteten Olimb Rørfornying AS har det siste året lagt inn anbud på en rekke store og mindre offentlige prosjekter, men har ikke klart å konkurrere på pris i flere VA-prosjekter. Selskapet har også unnlatt å delta i konkurranse om offentlige oppdrag. Grunnen til dette er at utforming av selve anbudene, samt kravene til metode og produkter, ikke har vært av en slik karakter at Olimb ønsket å delta i anbudskonkurransen ut fra kvalitetshensyn og risiko, opplyser administrerende direktør i Olimb Group, Carl Christian Sibbern. -Ordretilgangen i privat sektor er meget god både på vann og avløp, og det er også en meget positiv utvikling for Olimb Offshore AS, Olimb Anlegg AS og i de utenlandske markedene, opplyser Sibbern. Pris, metoder og produkter -En rekke ledningseiere ser kun på totalpris for et anlegg, uavhengig av metoder og produkter som er valgt. Vi kan redusere våre priser, men vi ønsker ikke å gå på akkord med kvaliteten som Olimb er kjent for. Vi har bygget merkevare siden 1957 og vi arbeider i en bransje der alle seriøse aktører er enig om at en offentlig avløpsledning skal holde i 100 år. Da må vi levere kvalitet i alle ledd, fra produksjon til utførelse, understreker Carl Christian Sibbern. Olimb Group har flere markeder å ivareta og Sibbern er tydelig på at selskapet ikke vil levere billige løsninger som ikke er kvalitetssikret etter Olimbs egen standard. Kvalitetsstempel -Vi ønsker et sterkt kvalitetsstempel på et av våre viktigste kjerneområder, nemlig offentlig vann- og avløpssanering. Da må vi opprettholde kompetansen, utvikle den videre sammen med norske kommuner, konsulenter og bransjen for øvrig. Det er vårt felles ansvar å sørge Olimb er vant med å hanskes med store dimensjoner i det offentlige VA-nettet. Her fra oppdrag for Bergen kommune. for at norsk VA-standard er god nok til å holde også for neste generasjon, sier Carl Christian Sibbern, som har fått en rekke positive tilbakemeldinger etter at han gikk ut med en egen pressemelding om dette i midten av februar. -Jeg var usikker på hvilke reaksjoner medieoppslagene ville få, men med svært få unntak har det vært meget positive tilbakemeldinger, sier Sibbern. Flere rådgivende selskaper og Norsk Vann er blant aktørene som setter stor pris på utspillet, og som ønsker å følge opp på ulike måter. -Vi har som markedsleder i det norske NoDig markedet vært med å holde et godt nivå i bransjen ved å kvalitetssikre leveransene internt. På den måten har vi satt vårt stempel på det vi leverer ut i markedet. Dersom vi fortsatt ønsker å være markeds ledende er den daglige kostnadsjakten en selvfølge, men det er også vår plikt å vurdere egne produkter og metoder kritisk med hensyn til kvalitet, mener Sibbern. Renoveringsbehovet innen offentlig VA er stort i Norge, og flere kommuner klarer ikke å prosjektere i forhold til hverken behov eller ressurser som politikerne har gitt i sine rammer, slår Sibbern fast. -Dersom vi får en tydelig avklaring på noen av våre hovedutfordringer skal vi i Olimb gjøre vårt ytterste for å imøtekomme kommunenes behov for renoveringsløsninger med 100 års levetid og en bærekraftig entreprenørkompetanse, sier han til slutt. rehab 1-2013 3 Aktuelt Konkurrenter og nye partnere. Fra venstre Øystein og Tor-Erik Olimb, anleggsleder Anders Hoven Dahlman, Fred P. Holland og daglig leder i Holland Boring, Leif Johnny Kværne. Inn på eiersiden i Holland Boring AS Det begynte med en uformell prat under Hallingtreff i januar 2012. Fred P. Holland luftet muligheten for en fusjon med Olimb. Et snaut år etter var avtalen om oppkjøp av 70 prosent av selskapet undertegnet. 4 Ledelse og ansatte i Olimb Anlegg og Holland Boring kom godt overens under den første felles samlingeni Råde i midten av januar. samarbeids-prosjektet med Olimb det nærmeste året, sier Holland. Fred P.Holland har drevet Holland Boring AS siden starten i 1976. Sønnen Tor Fredrik ønsket å fortsette sin store aktivitet innen landbruksnæringen og dermed var det ikke aktuelt at neste generasjon førte firmaet videre. -Derfor har vi valgt et kompaniskap med Olimb-brødrene, sier Fred P. Holland til Rehab Nytt. Olimb-brødrene har opsjon på de resterende 30 prosent av selskapet innen tre år. Brødrene Tor-Erik og Øystein Olimb sitter på aksjene i Olimb Holding AS, og det er dette selskapet som har bestemt seg for å videreføre driften av konkurrenten Holland Boring AS. Fred P. Holland mente tiden nå var inne til å selge firmaet med kontoradresse Tolvsrød i Vestfold, og da endte han på den andre siden av Oslofjorden, hos sin beste og sterkeste konkurrent, Olimb i Råde. -I en alder av 65 år bør man trappe ned og bruke livet til mer enn jobb. Nå ser jeg fram til gode dager i seilbåt og ellers noe mer fritid, selv om jeg skal være hundre prosent med i det nye Konkurrent -Nå selger jeg til en konkurrent som kan fagfeltet og som jeg har stor tillit til, sier Holland. Fred P. Holland vil arbeide på heltid i firmaet i ett år sammen med sin daglige leder Leif Johnny Kværne, og deretter vil Olimbs anleggsleder ved Midtgardsormen-prosjektet, Anders Hoven Dahlman, overta som daglig leder i firmaet. Et nytt Holland Boring-selskap er etablert i forbindelse med oppkjøpet, og selv om Olimb Holding står som eier av selskapet skal Holland-navnet leve videre som en viktig aktør i bransjen, forsikrer Tor-Erik Olimb og Fred B. Holland. Vestfold-firmaet har sju ansatte og samtlige medarbeidere har fått tilbud om å fortsette i selskapet. Stor markedsandel Olimb viser med dette oppkjøpet at de har planer om sterk satsing i markedet. Dette oppkjøpet kommet helt uavhengig av konkursen i Oslo Vei, som også førte til at konkurrenten Sandum AS gikk overende. -Avtalen med Holland var på det nærmeste ferdigforhandlet da Oslo Vei og Sandum gikk overende, og vi beklager sterkt at vi mistet en konkurrent i markedet. Vi ønsker en sunn konkurranse, understreker Tor-Erik Olimb. -Jeg har inntrykk av at begge parter er fornøyd med avtalen, og vi setter pris på at Holland har valgt oss. -Vi ser stor nytte for begge selskapene blant annet gjennom storbruksfordeler og ved innkjøp av driftsmateriell. Dessuten har vi muligheter å hjelpe hverandre dersom det oppstår akutt behov for reservedeler. Nettopp reservedeler er en stor utfordring for alle som driver med rørpressing og styrt boring, forklarer Tor-Erik Olimb. Olimbgruppen, som omfatter Olimb Anlegg, Olimb Rørfornying, Olimb Offshore og Oliner System i Sverige og Canada omsatte i fjor for drøyt 250 millioner og sysselsetter 140 medarbeidere. rehab 1-2013 5 Bedriftsprofilen Daglig leder Geir Munkeby (t.h) og operatør Gøran Johnsen på inspeksjon i en privatbolig med alvorlig lekkasje i avløpsrøret på badet. Høytrykksteknikk skal være best i Nordland Vi skal gjennom kompetanse, erfaring og tilgang på de beste produktene, være markedsledende i Nordland. Det slår daglig leder i Høytrykksteknikk AS i Bodø, Geir Munkeby, fast. Daglig leder Geir Munkeby er en mann av få ord, men de som kjenner ham vet at han aldri går på akkord med inngåtte avtaler og kvalitet på arbeidet i firmaet. De som ikke yter sitt beste har ingenting i Høytrykksteknikk å gjøre. Geir Munkeby startet opp i 2001, og i 2004 ble Høytrykksteknikk AS o pprettet. Året etter ble selskapet medlem av Rørfornying Norge, og det var dette felles skapet som også fikk fart på omsetningen. I 2009 utvidet selskapet med avdelingskontor for Helgeland i Mo i Rana, og sysselsetter nå totalt 13 mann i de to byene. Dyktig mannskap, gode metoder og godt utstyr setter oss i stand til å løse oppdragene innen spyling, rørinspeksjon og rørfornying, mener Geir Munkeby. Spisskompetanse Selskapet legger vekt på å dyrke fram spisskompetanse hos sine medarbeidere. 6 Det betyr at Bodø har fått hovedansvar for rørinspeksjon og høytrykkspyling, mens Mo i Rana har bygget opp en sterk rørfornyingavdeling, som tar seg av hele regionen. Tor Tvildal og Geir Munkeby har ansvar for filming og spyling, mens Halvard Johansen organiserer rørfornyingsdelen. Høytrykksteknikk har den største delen av sin omsetning på rehabilitering av innvendige rør i borettslag og privatboliger. Dette krever mye arbeid, men selskapet har også daglige oppdrag innen spyling og filming. Styrken til Høytrykksteknikk er at firmaet alltid løser de problemer de blir stilt overfor. -Vi lever av å levere kvalitet i hverdagen. Den styrken skal vi alltid ha, og vi gir oss ikke før vi har gjort jobben på en tilfredsstillende måte, sier Munkeby. -Hvordan oppnår du dette? -Vi evaluerer alle oppdrag og lærer av hverandre. Vi har klare rutiner som medfører kontinuerlig opplæring. Det nytter ikke å sitte på kontoret og fortelle hvordan ting skal gjøres. Vi må være ute sammen med våre operatører, slik at vi sammen mestrer oppgavene. Det fører til at våre medarbeidere er stolt av jobben sin, og det blir også lagt merke til blant våre kunder. Nå har Høytrykksteknikk blitt et rimelig godt kjent navn, men vi har fortsatt en vei å gå, sier Munkeby til slutt. Bedriftsprofilen Et samarbeid vi ikke kan være foruten Et rørfornyingsfirma og et rørleggerselskap har nytte av hverandre. Det er konklusjonen etter flere års samarbeid mellom Høytrykksteknikk og rørleggerfirmaet Nilsson AS. -Vi staket og fikset, men fant ut at det var mye bedre å hente inn profesjonelle folk på dette. Vår filosofi er at vi bruker de som er best på rørfornying og rørinspeksjon. Så kan vi ta oss av det vi er gode på som rørleggere. Det er i realiteten ingen konkurranse mellom oss, slår prosjektleder i serviceavdelingen hos rørleggerfirmaet Nilsson AS, Dagfinn Andreassen, fast overfor Rehab Nytt. -Vi kan gjerne si at vi har en konkur ransefortrinn sammenlignet med andre rørleggerbedrifter, men det er jo innenfor et begrenset omfang. Det er i forbindelse med de tette avløpene vi først og fremst ønsker å gi kunden vår et tilbud. Det er et nyttig verktøy for oss å ha eksperter tilgjengelig på kort varsel. Ofte setter vi kunden direkte over til Høytrykksteknikk, og vi har funnet en god arbeidsform, sier Dagfinn Andreassen. Sterke sammen Både Nilsson og Høytrykksteknikk er blitt gode merkenavn i Bodø, mener daglig leder i Høytrykksteknikk, Geir Munkeby. -Når vi kjører prosjekter er det godt for oss å ha Nilsson i ryggen til å ta seg av rørleggerarbeidet. Vi skaffer dermed rørleggeren betydelige oppdrag. Det er viktig for begge parter og for kunden at vi har dette samarbeidet, mener Munkeby. Dagfinn Andreassen understreker to ting som er viktig for rørleggerfirmaet, nemlig at samarbeidspartneren er seriøs og er rask med å rykke ut. Tidligere benyttet vi også et kommunalt selskap, men det gjør vi ikke lenger. Høytrykksteknikk er et firma som også har vakt etter vanlig arbeidstid. Fornøyde kunder -Vi har en felles strategi om at vi skal ha fornøyde kunder. Det er viktig at vi får rask respons og der vil jeg berømme Høytrykksteknikk. De har en god akuttavdeling. Vi har totalt 13 rørleggere som er ute i markedet og jobber hver eneste dag, og i tillegg har vi også en avdeling på Mo. Disse rørleggerne stiller krav som operatørene i Høytrykksteknikk kan innfri, slår Andreassen fast. -Er det mulig å måle at dette er god butikk for begge firmaene? -Det er vanskelig å måle, men vi kan garantert måle det i kundetilfredshet. Sammen er vi et sterkt team, sier prosjektleder i serviceavdelingen hos Nilsson AS, Dagfinn Andreassen. Dette samarbeidet er faktisk blitt uunnværlig. Jeg vet jeg kan stole hundre prosent på operatørene, og Høytrykks teknikk gir rørleggerne hos Nilsson første prioritet. Om vi ikke rykker ut med blålys så er vi raskt på pletten i det som kan betegnes som en vinn-vinn situasjon for både utførende selskaper og for kundene, konkluderer han. Prosjektleder i serviceavdelingen hos rørleggerfirmaet Nilsson AS, Dagfinn Andreassen, betegner samarbeidet med Høytrykksteknikk som nærmest uunnværlig. rehab 1-2013 7 Bedriftsprofilen Høytrykksteknikk på plass ved gate 18, og operatør Lars Kildal gjør seg klar for rensing av rørene til fettutskilleren ved Bodø Lufthavn. Høytrykk også ved Bodø Lufthavn Sola er i ferd med å bryte gjennom skydekket i Bodø. Morgenlyset er vakkert. Et par Widerøe-fly gjør seg klar for avgang til flyplasser på Helgelandskysten. Rett bortenfor står et helikopter klart for avreise til Værøy. Rehab Nytt får være sammen med de to operatørene Gøran Johansen og Lars Kildal fra Høytrykksteknikk. De skal ikke ut og fly. De skal høytrykkspyle gjengrodde rør til fettutskilleren fra k jøkken og kantinedriften ved terminalen. Arbeidsplassen denne morgenen er rett under gate 18. En bom går opp rett innenfor hovedporten. Bilen og folkene fra Høytrykksteknikk har vært på flyplassen en rekke ganger. De kjenner både sikkerhetsvaktene og rutinene ute ved flystripa godt. Så lenge de følger reglene er det aldri noe problem å komme inn. Men sikkerhetssjekken er like omfattende som om gutta skulle ut og fly, og det medfører heller ikke problemer at en journalist fra et fagblad får være med på jobb. En egen sikkerhetsvakt vil følge oss så lenge vi er inne på området. En trivelig fyr som er så trygg på egen rolle at han ikke behøver å markere hvem som er sjefen. Våre operatører går kjapt i gang med jobben. Utstyr hentes ut fra bilen, og det skal spyles ut fra røret til fettutskilleren. Det er snakk om 35-40 meters lengde. Det har vært vanskelig å komme gjennom med rensing av rørene på grunn av åtte bend i som alle er i 90 grader. Men det er aldri snakk om å gi seg. -Det er ikke lov for oss å forlate noen jobber uten at de er utført, sier Gøran med et smil. Han er stolt over å jobbe i et firma med den holdningen. Han kunne imidlertid tenkt seg å starte høytrykkspyleren direkte fra kjøkkenet, men det ønsket har han ikke fått oppfylt. Dermed er det tilgang til rørsystemene kun fra det trange rommet der fettutslipperen står. Det er trange arbeidsforhold, og operatørene Gøran Johansen og Lars Kildal måtte ta noen runder før de lykkes med spylejobben. 8 Gøran Johansen og Lars Kildal sto på i tre timer denne morgenen før de lyktes med å fjerne alle fettrester fra kjøkken og restauranter ved flyplassen. Totalt sju runder med spyling måtte til før resultatet var tilfredsstillende. Operatørene er vant med å arbeide under skiftende forhold, og slik ble det denne gangen også. - Det var en utfordring at kjøkkenpersonalet kjørte på med store mengder varmt vann under den avsluttende kontrollen. Da dugget kameraet, men vi vet at ting nå er i orden, forklarer Lars Kildal. Rørsystemet ble renset med rotordyse og kjettingdyse og dessuten trukket med en såkalt granat før sluttfilminga. Det er få reisende som tenker over at dette også er en jobb som må gjøres. Men Gøran og Lars har levert varene også denne formiddagen, og den blå Høytrykksteknikk-bilen kan kjøre ut hovedporten med to fornøyde operatører som er stolt over å jobbe i en bedrift som har et godt omdømme i byen og distriktet. -Nå er det bare en tøff internkontroll som gjenstår, sier de to operatørene. De vet det gjelder å levere fra seg et opptak som dokumenterer at jobben er skikkelig utført. Bedriftsprofilen Det var her det startet i 2009, med rørfornying av drøyt 160 boenheter i Stjernebygg borettslag, forteller avdelingsleder Hallvard Johansen. Et eventyr i Mo Da Høytrykksteknikk fikk oppdraget med innvendig rørfornying av drøyt 160 boliger i Stjernebygg borettslag i Mo i Rana i 2009, ble det også bestemt at firmaet skulle starte opp egen avdeling i byen. Avdelingsleder Hallvard Johansen bodde sammen med sin familie i Korgen, tre mil sør for Mo i Rana. Et pendlerliv til Bodø var ikke den optimale løsningen, og dermed ble avdelingen i Mo i Rana bestemt opprettet. -Vi begynte med en kontrakt, men hadde verken firmaadresse eller mannskap på plass i Mo i Rana da vi startet opp i Stjernebygg. Det viste seg vanskelig å finne egne lokaler. Den første vinteren hadde vi ikke garasjer til spylebilene, og det ble en stor påkjenning der vi opplevde ned mot 30 minusgrader. De to medarbeiderne tilknyttet avdelingen arbeidet nærmest døgnet rundt, sammen med dyktige folk fra Olimb Rørfornying, oppsummerer Hallvard Johansen. Krevende oppgave Stjernebygg var en krevende oppgave, men takket være spisskompetansen fra Olimb Rørfornying kan vi se tilbake på et vellykket prosjekt. Det finnes ingen opplæring for rørfornyere i Norge, og dermed var det heller ingen på markedet her i Mo. Eneste løsning 10 var dermed at vi selv måtte stå for intern opplæring. Ekspertene fra Olimb var til uvurderlig hjelp for oss, sier Johansen videre. Han betegner utviklingen for Høytrykks teknikk i Helgeland som et lite eventyr. Siden starten har det gått slag i slag, og det har gått veldig bra. -Hovedgrunnen er at vi som jobber her trives. Vi har det moro på jobb. Jeg sammenligner vår virksomhet med å være ambulansesjåfør. Er man på utrykning så kan man ikke alltid runde av klokka fire. Vi gir våre kunder et løfte om at de ikke skal være uten vann og avløp over natta. Da er dette et løfte vi må holde. Vi bretter opp ermene og er klar for enda flere oppdrag, sier fra venstre Raymond Bratland, Erna Sofie Nerleir, Stefan Olsen og Hallvard Johansen. «Dette er jo et mirakel.» Det er ikke lenge siden ei dame i Mo i Rana utbrøt: «Dette er jo et mirakel» da Høytrykksteknikk fornyet et innvendig rør i hennes bolig. –Vi bekreftet selvfølgelig at vi var mirakelmenn, sier avdelingsleder Hallvard Johansen med et smil. Mange prosjekter -Oppdragsmengden i Mo er sterkt preget av prosjekter. Det begynte med Stjernebygget og Gruben borettslag. Nå er vi i gang med Brennsletta borettslag, som vi kaller for et hvileskjær. Mens de andre borettslagene var på 150 til 200 boliger, er Brennsletta kun 16 boliger. Der skal vi også levere et godt resultat, lover Hallvard Johansen. -Ryktet om at vi kan løse utfordringer med innvendige rør går fort i regionen, og oppdragsmengden er betydelig. Da vi gjennomførte en åpen dag på Stjernebygget var det mange som satte seg på liste for å få vår hjelp. Nå arbeider vi med å utvikle vårt firma slik at vi kan kvalitetssikre vår virksomhet. Vi har en felles rørfornyingsavdeling for hele fylket. Vi har opprettet en anleggstropp som går opp løypa og tilrettelegger for rørfornyerne. Videre skal vi bygge opp en salgsavdeling der vi er aktivt ute i markedet. Det er viktig at vi får dette på plass mens vi fortsatt har mer enn nok å gjøre, mener den aktive avdelingslederen med et distrikt fra Tysfjorden og ned til grensa til Nord-Trøndelag. Her er det et befolkningsgrunnlag på om lag 250.000 mennesker. Vi bruker jo lang tid på å nå rundt til alle, så der har vi en utfordring, men utfordringer liker vi, slår Johansen fast. Behovet for rørfornying er enormt, og markedet ligger der. Høytrykksteknikk skal ha en betydelig del av dette markedet i vår region, slår Hallvard Johansen fast overfor Rehab Nytt. - Alle våre oppdrag begynner med inspeksjon og spyling. Når et rør er gått tett har våre kunder et problem. Derfor må vi bli flinkere til å selge inn de gode alternativene. Det dårligste alternativet er å pigge opp gulv og vegger. Vi kan tilby innvendig foring, uten å ødelegge eksisterende bad, kjøkken eller kjellergulv. Hallvard Johansen har bred selger bakgrunn, og mener samtlige selskaper innen Rørfornying Norge må bli flinkere til å markedsføre sine gode produkter. Han peker på at operatørene i spylebilene kanskje er de viktigste selgerne ethvert firma har. «Reddende engler» -De er våre ansikter vårt utad. De møter kundene i en prekær situasjon. De kommer som «reddende engler» og sørger for at rør åpnes eller frossent vann igjen begynner å renne. De er i en situasjon der de over en kopp kaffe kan forklare hva rørfornying egentlig er. Vi er i denne situasjonen en ønsket fagmann, og vi kan gi kunden en løsning. Vår jobb er å løse problemet, slår Johansen fast. Høytrykksteknikk har tre spylebiler som er ute på oppdrag hver eneste dag. Firmaets rapporteringssystem gjør at de kan rapportere alle feil, ta digitale bilder, videosekvenser, måle deformasjon og eksportere alle data til sine kunder og til de kommunale Avdelingsleder Hallvard Johansen (t.v) og operatør Raymond Bratland sjekker at hattebelgen er tett før et grenrør forsterkes i Gruben borettslag. programmene, som eksempelvis Gemini VA. Alle rørinspeksjonene lagres digitalt, og blir oversendt oppdragsgiver, sammen med en fullstendig rapport, skriftlig eller på minnepenn. Bygget i full fart I Mo i Rana er hele byen bygget i full fart på 50-tallet. Her er det mye soilrør og utvendig er det betong. -Når vi viser kunden de bildene vi har tatt av rørene har vi bare levert en tilstandsrapport. Det er da jobben vår egentlig starter. Vi skal være seriøse veiledere som gir kunden det beste rådet i hver enkelt situasjon. Noen ganger kan det være en enkel oppgraving, men i mange tilfeller vil en rørfornying med foring være det beste alternativet. Da kan vi love kunden at problemet er løst, og at vår foring tilsvarer en helt ny ledning, sier Johansen, som registrerer stadig større interesse for innvendig rørfornying. rehab 1-2013 11 Bedriftsprofilen Stefan Olsen brukte 10 minutter på å gi et boligfelt vannet tilbake, og teknisk etat i Hemnes kommune takker for jobben. Når alarmen går Rørbransjen kan i enkelte tilfeller sammenlignes med ambulansetjeneste. Det stiller krav til mannskapene også i Høytrykksteknikk. Vi har en del «blålys-jobber», og enkelte dager er vi en kombinasjon av nødhjelpsentral og akuttavdeling, mener daglig leder i Høytrykksteknikk, Geir Munkeby. Jule- og nyttårshelga var en kald tid i Nordland. Etter en hektisk høst ble det lagt planer om en lang juleferie for alle ansatte, men den ble avlyst allerede på lille julaften. Vannet frøs både for mennesker og dyr. -Vi måtte prioritere gårdsbruk og forretningsdrivende innen servicebransjen, og heldigvis klarte vi å betjene alle som ringte. Men julefeiring ble det lite av for oss, innrømmer operatørene i Høytrykksteknikk. -På det mest hektiske tør vi aldri å love å komme til et bestemt klokkeslett eller en bestemt dag. Dersom det ikke er akutt lover vi å komme i løpet av samme uke, 12 og det er kundene godt fornøyd med, sier Munkeby. Rehab Nytt fikk være med operatør Stefan Olsen, som er stasjonert i Mo i Rana. Han har fått beskjed om å rykke ut til Hemnes kommune, der vannet i et nytt boligfelt er frosset. Fikset oppdraget Etter 10 minutters jobb og med 420 bars trykk forsvant isen som hadde dannet seg fem meter under bakken og 60 meter fra kummen midt i innfartsveien til boligfeltet. Johnny Brennmo i teknisk etat i Hemnes kommune var meget godt fornøyd med rask og effektiv jobb fra Stefan Olsen i Høytrykksteknikk. Et væromslag med temperaturer rett rundt null grader og tett snøfall var årsaken til at det slo seg under veien, forklarer Stefan i det vi er på vei tilbake til Mo i Rana i firmaets nyeste spylebil. -Jeg har en jobb jeg stortrives med, forteller han. -Jeg treffer nye folk og får stadig nye utfordringer. Jeg liker å være ute og farte litt. Jeg vet sjelden hva jeg går til, men ofte handler det om frostproblemer nå på vinteren. Det kan til tider være en skikkelig drittjobb, men arbeidsmiljøet er veldig godt, sier han med et smil. Stefan har jobbet i Høytrykksteknikk de siste tre årene. –Nå har jeg det på stell med det beste jeg kan tenke meg av utstyr og bil, og da er det bare å levere varene og beholde en god og trivelig jobb, sier han. Innvendig tæring i et 142 meter langt rør i det ene skaftet på Gullfaks A-plattformen er stoppet. Det sørget fire drevne rørfornyere fra Olimb Offshore AS for. Nå er røret fornyet med en herdet foring, og driften på plattformen går igjen som normalt. De fire medarbeiderne fra Olimb, Terje Wold, Stig Nygaard, Jørgen Abrahamsen og Rolf Dalby har totalt 80 års erfaring innen rørfornying, og den erfaringen kom godt med under det 10 dager lange oppholdet på Gullfaks A. Olimb brakte med seg seks fulle containere med utstyr for dette oppdraget, og selve klargjøringsprosessen tok nærmere to døgn. Oppdraget var fornyelse av et 10” rør for produsert olje ned til oljetankene, forteller driftsleder i Olimb Offshore AS, Rolf Dalby. Rørfornyingen ble gjennomført fra M14 til G24. M14 ligger på dekk 2 over vann og G24 ligger om lag 100 meter under vannflata. Totalt ble det fornyet 142 meter. Den store utfordringen var to bend på toppen, deretter 80 meter rett ned og så skulle den nye foringen også føres gjennom totalt ni bend helt nederst mot tankene. Rolf Dalby legger ikke skjul på at det var knyttet en viss spenning til rørfornying gjennom totalt 13 bend. -Det var selvsagt en stor utfordring å gå 80 meter rett ned og det er første gang vi har gjennomført fornying med så mange bend. Olimb satte ny firma-rekord i antall bend, opplyser Dalby. Det er i slike situasjoner erfaring kommer godt med, sier han med et smil. Valg av foring og impregneringsmateriale ble tatt i nært samarbeid mellom våre leverandører, Statoil og oss i Olimb Offshore. Det var viktig å finne det optimale produktet for denne installasjonen. Det ble en lang dag med selve innføringen av foringen, og herdingen ble utført påfølgende dag. Rørinspeksjonen med kamera viste at vi lykkes hundre prosent med rør fornyingen, sier en godt fornøyd Rolf Dalby til Rehab Nytt. I tillegg til selve hovedstrekket på 142 meter ble det også utført hattekjøring og en 12 meters blindshot som overlappet en flens på et strekk. Dalby roser mannskapene fra Aker Solutions og Statoil, som håndterte en rekke praktiske oppgaver i forbindelse med rørfornyingen. Daglig måtte det innhentes en rekke arbeidstillatelser for å ivareta den strenge sikkerheten på plattformen. TOPPSCORE FRA AKER SOLUTIONS Fire medarbeidere fra Olimb Offshore fornyet totalt 142 meter med rør på Gullfaks A-plattformen. Den nye foringen som her blir klargjort ble ført gjennom 13 bend. Olimb Offshore AS får toppscore fra oppdragsgiver Aker Solutions. I en evaluering oppnår Olimb utrolige 100 prosent på alle parametrene for evalueringen av oppdraget på Gullfaks A. Det gjelder leveringsdyktighet, dokumentasjon, material beskrivelse og kvalitet, HMS og samarbeidsevne. Evalueringsrapporten legges til grunn også for kommende oppdrag, skriver Aker Solutions, som konkluderer med at de er meget godt fornøyd med samarbeidet. -Dette varmet oss, innrømmer daglig leder i Olimb Offshore, PeerChristian Nordby. Rapporten er et bevis på at vi lykkes i alle ledd, og det gjør oss både stolte og ydmyke, sier han. rehab 1-2013 13 OFFSHORE Vellykket rørfornying på Gullfaks A Aktuelt Eldrebølgen er her Dersom hele det norske VA-ledningsnettet skulle byttes ut på en gang ville det kostet over 500 milliarder kroner. På grunn av de store verdiene VA-nettet representerer, er det viktig å skifte ut de rette ledningene til rett tid med riktig metode. Salgssjef i Olimb Rørfornying AS, Svein Rune Myhre, er glad for det fokus SINTEF Byggforsk og en rekke andre fagmiljøer har på VA-nettet. Han mener det er viktig at forskerne arbeider videre med utvikling og anvendelse av metoder for en kunnskaps basert fornyelsesplanlegging av vann og avløpsnett. SINTEF Byggforsk har levert en faglig artikkel om eldrebølgen innen vann og avløp i siste utgave av Byggeindustrien. Økt fokus -Også media har et økt fokus på foreldelsesprosessen og det er viktig at vi som fagfolk gir korrekt og kunnskaps basert informasjon nettopp med tanke på riktig satsing innen fornying av VA-ledningsnettet, sier Svein Rune Myhre til Rehab Nytt. Forbrukerne merker fort når det oppstår lekkasje i vannledningsnettet og det 14 oppstår stadig flere brudd rundt om i landet. Ulike aktører i VA-bransjen må s tadig rykke ut på grunn av lekkasjer. På avløpssiden oppstår utlekking av avløpsvann til nærliggende vassdrag, og ledninger kollapser med fare for oversvømmelse i kjellere. Olimb Rørfornying har stor oppdragsmengde både fra offentlige og private for å fornye ledninger som har gjort jobben sin enten de er 40 elle 100 år gamle. Kvaliteten på ledningsnettet varierer voldsomt, men vi ser at ledninger som ble lagt på 70-tallet er spesielt sårbare. En rekke kommuner er opptatt av å fornye sitt ledningsnett på en effektiv og rimelig måte, og vi registrer at mange spør om fornying med gravefrie metoder, opplyser Myhre videre. Seniorforsker innen Vann og avløp ved SINTEF Byggforsk, Jon Rostum, hevder at det norske avløpsnettet har et «tilpasningsunderskudd» med hensyn til vedlikehold. Tilsvarende konkusjon hadde rapporten fra RIF fra 2010 som estimerte etterslepet på vedlikehold av vann og avløpsledninger til 110 milliarder kroner. Vil ta 100 år I dag ligger ledningsfornyelsen på under èn prosent, og dermed vil det ta mer enn 100 år å fornye vann og avløpsnettet i Norge. Dette er velkjent i bransjen. Samtidig er det viktig at fornyelsen må skje der det har størst hensikt, understreker Myhre. Han er enig med forskerne i SINTEF Byggforsk at det blir for enkelt å kaste ut ønske om en årlig fornyelse på to prosent. Det er en for unyansert tilnærming å foreslå en slik gjennomsnittlig fornyelse. Det kan være store forskjeller innad i samme kommune avhengig av rør materiale, grunnforhold, belastning etc. Alder på ledning er ikke egnet som det eneste kriteriet for å fastsette behovet for fornyelse. VA-ledningsnettet fortjener et videre perspektiv. Det som bekymrer prosjektmedarbeidere hos Olimb er mangel på oversikt i en rekke norske kommuner. Manglende opplysninger om hvor rørene befinner seg og når de ble lagt er et stadig tilbakevendende tema. Når rørene først er lokalisert er en rørinspeksjon sterkt å anbefale før man går i gang med oppgraving eller rørfonying med NoDig metoder, sier Myhre med et smil. Myhre er mest bekymret for de mindre kommunene som har begrensede ressurser til å foreta rørinspeksjon. De store kommunene har både ressurser og personell for dette. Uavhengig av hvor omfattende analysene utføres, må en del basisinformasjon være tilgjengelig for å kunne foreta riktige analyser av fornyingsbehovet. Basert på kunnskap om ledningenes tilstand og de konsekvenser en eventuell svikt av ledningen vil kunne få, kan fornyingsbehovet estimeres. Ledningene med størst behov for fornyelse bør fornyes først, understreker forskerne i SINTEF Byggforsk og entreprenørfirmaet Olimb deler denne oppfatningen, sier Svein Rune Myhre. Eldrebølgen SINTEF Byggforsk slår fast at dersom man ikke gjennomfører de nødvendige analyser og følgelig ikke skifter ut de ledningene som har størst behov for fornyelse, er det stor fare for at eldrebølgen også kommer når det gjelder VA-ledninger. Det faktum at mange VA-verk også står foran en eldrebølge på personellsiden ved at mange dyktige VA-ingeniører snart pensjonerer seg, gjør ikke situasjonen bedre. Det er viktig at kunnskapen som disse ressurspersonene besitter blir tatt vare på og brukt i fornyelsesplanlegging av den kritiske infrastrukturen for vann og avløp, heter det i fagrapporten fra SINTEF Byggforsk. -VA-ingeniører er en mangelvare og stillinger står delvis ubemannet i en rekke kommuner. Jeg ser derfor en stor fare for at arbeid med ledningsnett blir bortprioritert, og det vil jeg karakterisere som en tikkende bombe, sier Svein Rune Myhre til slutt. Salgssjef i Olimb Rørfor nying, Svein Rune Myhre, konstaterer at eldrebølgen har nådd VA-sektoren med full kraft. Kunnskapsbasert informasjon er viktig for å foreta de rette prioriteringene, mener han. rehab 1-2013 15 Hallingtreff Alarmen går daglig i VA-Norge Bare et fåtall kommuner her i landet som har en egen planavdeling innen vann- og avløp. Det gjør norske kommuner svært sårbare og bekymrer sjefingeniør Terje Farestveit i Klima og Forurensningsdirektoratet. -Alarmen går nesten daglig i norske kommuner, og de som sitter med planarbeid får sjelden tid til sin hovedjobb. De må ta seg av ledningsbrudd, tilstopping eller oversvømmelse. Det sier noe om sårbarheten i norske kommuner. Når gatene flyter av kloakk eller vannet blir borte vil folk flest se hvor viktig denne sektoren er, sier Terje Farestveit til Rehab Nytt. Under årets Hallingtreff fikk han i oppdrag å avgi situasjonsrapport og komme med sine visjoner for en sunn VA-sektor. -Sårbarheten er mye større enn folk flest er klar over. Det finnes mellomstore norske kommuner med bare èn eller to teknisk ansatte. Man kan ha penger til å kjøpe inn tekniske tjenester, men dersom en kommune ikke har folk som vet hva som skal kjøpes inn, ja da er det proble matisk, mener Farestveit. Han er enig med en av nestorene innen VA i Norge, virksomhetsleder Gunnar Mosevoll i Skien kommune, som hevder at dersom ansatte i VA-bransjen legger ned arbeidet vil det gå to dager før hele byen må evakueres. -Der ligger synligheten i betydningen av VA-bransjen, sier Farestveit videre. Farestveit har 20 års erfaring som rådgiver i Sweco, og kjenner VA-sektoren godt. -Gjennomgangsmelodien har vært en for svak utskiftingstakt av ledningsnett. Det er rett og slett for få hoder og hender i fagmiljøene, enten det er i kommunene, hos rådgiverne og entreprenørene. De økonomiske ressursene er der, men det finnes ikke folk til å planlegge for framtiden, slår Farestveit fast. Øke fornyelsestakten -Det er dessverre ikke så attraktivt blant ingeniører å arbeide innen VA, men jeg ser en lysning, sier han. I den grad media omtaler VA-sektoren er det ofte et dystert bilde som tegnes, mener Farestveit. -Det er behov for en økning i fornyelsestakten, men forvaltningen klarer vi stort sett å ta oss av. Vi har en negativ trend når det gjelder renseanleggene, men jeg ser ikke helsvart på dette. Vi ser at utslippene øker fra renseanleggene. Det er for mange gamle anlegg, og dessuten kommer det så mye fremmedvann inn i ledningsnettet. Dermed blir det større overløpsproblematikk. Ressursmessig er det større utfordringer med selve ledningsnettet, mener han. Som en spagetti -Ledningsnettet er som en spagetti som finnes overalt i landet. Disse anleggene var ikke dimensjonert for den fortettingen som skjer i en rekke kommuner, fortsetter Farestveit. -Vi har ikke klart å håndtere over vannet før de ledes inn i rørene. Vi må ta i bruk fordrøyning og lokal omsetning av overvannet. Sjefingeniør Terje Farestveit i Klima og Forurensningsdirektoratet, seksjon lokalmiljø, betrakter det norske VA-nettet som sårbart. 16 Tønsberg kommune er blant de kommunene som har gått systematisk til verks med å fornye der behovet har vært størst. Her fra det gamle torget i byen. Vi kan bruke vannspeil som en miljø skapende effekt, men det krever arealer som ofte ikke finnes. Eldrebølgen Hva må til for å løse eldrebølgen innen ledningsnettet i VA-sektoren? -Klima og Forurensningsdirektoratet har det siste året arbeidet mye med miljøteknologi også innen vann og avløpssektoren. I slutten av mars vil direktoratet sammen med Innovasjon Norge og Norsk Vann arrangere en innovasjonskonferanse med konkrete prosjektmuligheter. Det er første gang direktoratet går ut til fagmiljøene og ber om å få bransjen til å satse på forskning og utvikling. -Det er viktig at aktørene i størst mulig grad slutter å grave når utbedringer i nettet skal foretas. Samfunnet som helhet får utnyttet ressursene langt bedre med punktreparasjoner og enda større bruk av NoDig-metoder. Graving i urbane områder er noe vi bør unngå. På 80-tallet var det en folkeaksjon mot all graving i Oslo sentrum. Nå er det betydelig mindre graving, men Oslo fornyer ledningsnettet i langt større grad enn for 30 år siden, mener Farestveit, og gir ros til kommuner som klarer å sette av ressurser til planarbeid. Fortetting -Vi ser at det er fortetting som er den store utfordringen. Mye god teknologi ligger klar til bruk. Det er viktig at kommunene lager flomsoneplaner og flomveier. Flere kommuner har planer, eksempelvis Porsgrunn og Nedre Eiker. Dersom innbyggerne klarer å håndterer regnvannet vil kommuner som Fredrikstad og Trondheim innføre redusert avgifter. Som konsulent har jeg utarbeidet mange tiltaksplaner og det har aldri vært vanskelig å få gjennomslag og forståelse for å ta et tak innen vann- og avløp. Det er viktig at fagfolk gjør en solid jobb i forhold til egne folkevalgte, understreker Farestveit. Totalt arbeider det 6000 personer i VA-Norge. Disse omfatter kommuneansatte, konsulenter og entreprenører. Det er 2700 avløpsrenseanlegg, inkludert om lag 500 urensede utslippsanlegg. Vi må ikke framstille utfordringene som håpløse. Det må være mulig å forvalte et system slik at vi viser kontroll. Det er ingen grunn til at ledninger som ligger uten store påkjenninger ikke skal leve mer enn 100 år. For 100 år siden hadde vi knapt avløpsledninger, og om 100 år har vi kanskje ikke avløpsledninger da heller. Det er en utfordring i bransjen at det aldri er tid til å gjøre arbeidet skikkelig, men alltid tid til å gjøre det to ganger, sier Farestveit med et skjevt smil. rehab 1-2013 17 Hallingtreff NoDig konkurrenter i godt fellesskap Hallingtreffet er preget av at konkurrenter og kolleger har arbeidet seg fram til et godt åpenhetsnivå. Beviset på det kom under «NoDigentreprenørenes time», der seks NoDig-entreprenører både presenterte seg og snakket godt om hverandre. Daglig leder i Hallingplast, Steinar Trageton, innledet årets Hallingtreff med å fastslå at VA-bransjen er en bransje med store utfordringer der kompetanse og godt omdømme er de viktigste stikkord. -Vi ser en interessant utvikling hos de norske entreprenørene innen NoDigsegmentet, men vi ser også at det kreves godt arbeid hver eneste dag for å overleve. Samtlige aktører i bransjen beklager at Oslo Vei AS og NoDigentreprenøren Sandum AS gikk overende. Sandum AS har i mange år vært med å prege nettopp Hallingtreff. Under årets Hallingtreff var firmaer fra Norge, Sverige,Danmark, Finland og Tyskland representert. Trageton understreket sterkt at det er mange kompetente fagfolk i VA-bransjen, men antallet er for lavt og en ny generasjon må dyrkes fram. -Vi er ikke i tupperware-bransjen. Vi jobber med noe av det viktigste for at et moderne samfunn skal fungere, sa han i sin åpningshilsen på Bardøla hotell på Geilo. Omskiftende tider Blant årets drøyt 140 deltakere var ledningseiere representert med 42 prosent, entreprenører 29 prosent, rådgivere 11 prosent og øvrige deltakerne med 18 prosent. CEO i Olimb Group, Carl Christian Sibbern slo fast at det er omskiftende tider i bransjen, og alle aktører har et felles ansvar for å opprettholde kvaliteten på arbeidet. 18 Peer Christian Nordby tok seg av Olimb-presentasjonen, mens representanter fra konkurrerende selskaper følger med. -Som NoDig-leverandører må vi hele tiden søke det optimale. Vi har gjort noen feil, og vi vil fortsatt gjøre feil, men det er viktig at også våre kunder har en kompetanse på hva de vil ha. Enkelt sagt må bestillerkompetansen økes kraftig. Som aktør i bransjen er vi opptatt av hvordan anbud og tilbud blir utformet. Det er viktig at vi kan konkurrere på like vilkår. Vi vil ha fokus på sosial dumping, og forventer at også bestillerne tar dette ansvaret, sa Sibbern. Aktørene De seks entreprenørene som fikk anledning til å presentere seg var: Olimb Group ved Peer Chr Nordby, TT-Teknikk AS ved Rune Kristiansen, Per Aarsleff AS ved Michael Villefrance, Båsum Boring AS ved Dag Espen Båsum, Kjeldaas AS ved Henrik Panman og Fyllingen Maskin AS ved Andres Lunde. Olimb er selskapet med størst bredde i den samlede aktiviteten med sine ulike avdelinger. Olimb har etablert seg i Sverige og Canada, og er i ferd med å etablere seg også i Singapore. Selskapet har nylig kjøpt opp Holland Boring AS. Olimbgruppen, som omfatter anlegg, rørfornying, offshore og Oliner System i Sverige og Canada omsatte i fjor for drøyt 250 millioner og sysselsetter 140 medarbeidere. TT-Teknikks Rune Kristiansen var glad for å være med i bransjen fortsatt. Selskapet ble i realiteten reddet med et nødskrik etter at Oslo Vei AS gikk overende. TT-Teknikk har valgt å konsentrere seg om rørfornying av avløpsledninger og til utbedring av stikkledningsnettet. Båsum Boring AS er størst på energi boring i Norge. Selskapet anser seg som ledende i Norge innen store og små anlegg for energiboring og er også en stor aktør i fjellboring og utblokking. Kjeldaas AS er en nykommer i NoDigmarkedet med foringer og relining. Selskapet startet rørfornying i 2011 og har økt fra 8 til 40 ansatte. Fyllingen Maskin AS har kommunalteknikk som sin kjernevirksomhet. Fyllingen Maskin er et resultat av anskaffelses metoden som Bergen kommune har valgt for sin rørfornying. Fyllingen Maskin samarbeider med ulike aktører som Steg Entreprenør, Hordaland Rørteknikk, Vitek og Olimb. Danske Per Aarslefff er nystatertet i Norge, men er Danmarks nest største entreprenør med en omsetning i fjor på 6.7 milliarder kroner. Norge er ikke rammet av finanskrise og er derfor et interessant marked for Aarsleff, sier Michael Villefrance. Han mener potensialet for NoDig-markedet i Norge er stort. Hallingtreff Vannlekkasjer i fokus på Hallingtreff Vannlekkasjene i norske kommuner varierer fra 20 til drøye 70 prosent. Forbrukerne betaler dermed for en vare de ikke får fullt ut. Statistikken viser at lekkasjene i norsk ledningsnett koster samfunnet store summer. Derfor må vannlekkasjene angripes på en rask og god måte. Det sa styremedlem i Rørinspeksjon Norge, Arnt Olav Holm, under årets Hallingtreff på Geilo. Som lekkasjesøker i Vestfold Inter kommunale Vannverk, som betjener 170.000 innbyggere, innser Holm at det alltid vil være en lekkasje et eller annet sted i vannverkets 10 medlemskommuner. Det som bekymrer Holm er de mange lekkasjene på nyanlegg. Gamle galvaniserte ledninger er verstingen som står for om lag halvparten av lekkasjene. De ti kommunene har registrert 1.900 lekkasjer på kommunalt og privat ledningsnett de siste seks årene. Lekkasjene på private stikkledninger utgjør nesten 60 prosent av lekkasjene. Tallene fra Vestfold er trolig representative for resten av landet. Teknisk direktør i NRL, Ole Larmerud, var bekymret for de mange bruddene i private stikkledninger. -Hvem skal være far til stikkledningene, spurte han, og skisserte at det ofte oppleves som et delt ansvar mellom kommune og huseiere. Han ga stor ros til Stavanger kommune som har tatt ansvar. I de fleste kommuner er det kommunen som bestemmer og huseier som betaler. Personlig mener Larmerud at kommunen skal ha ansvar for etablering og utbedring. Stikkledningen fra gjerdegrense til husvegg bør være et privat ansvar. -Men det er ulike regler rundt om i landet, og mitt ønske er at vi må samordne oss mer. Vi må komme fram til felles definisjoner og krav for ansvar og utførelse, understreket Larmerud. NRL har bevilget noen kroner til en stikkledningsbok, og den boka må nå snart komme. Stikkledningshåndboka må bli en dynamisk sak som ligger på nettet. Dette fordi utviklingen nå går raskere enn noen gang, sa Larmerud. Teknisk direktør i NRL (i midten) i engasjert samtale under en av pausene på Hallingtreffet. rehab 1-2013 19 AKtuelt Kvalitet settes i system Nå blir informasjon satt i system gjennom et meget omfattende kvalitetssikringssystem i Olimb Group. Controller og forretningsutvikler Roar Haugland står sentralt i dette arbeidet. Olimb Group innfører nå et nytt kvalitetssikringssystem som skal løse det daglige behovet for innkjøp, lager, ordre, prosjekt og bemanningskontroll. Kravet til kvalitetssikring i alle ledd er størst innen offshore, men Olimb ønsker å benytte det samme systemet for alle sine selskaper både nasjonalt og internasjonalt. Det er Roar Haugland, controller og forretningsutvikler i Olimb Group, som har fått oppgaven med å lede dette arbeidet. Noen kaller ham en tallmagiker, men han er først og fremst en systematiker som ikke overlater noe til tilfeldighetene. Etter mange år tilknyttet Olimb Group har han også meget god innsikt i selskapenes egenart. 20 Dominus Systemet kalles DOMINUS og er en styrings- og prosjekt programvare, som er delt inn i fire hovedmoduler, forklarer Roar Haugland.. Dette er administrasjon, salg, drift og lager. Kort fortalt skal kvalitetssikringssystemet løse det daglige behovet for innkjøp, lager, ordre, prosjekt og bemanningskontroll. idere skal også systemet beskrive V alle prosedyrer og koble disse sammen i systemet. Prosjekteringsfasen og selve gjennom føringen vil bli betydelig forbedret fordi systemet gir full arbeidsbeskrivelse basert på vareregister og arbeids beskrivelse i KS modulen. KS modulen vil egne seg både til internt- og eksternt bruk. For prosjektering får Olimb Group nå gode standarder for økt sikkerhet. Dette innebærer fleksible malverk til ethvert behov, forklarer Haugland. jobb. Kompetansen ivaretas derfor på en bedre måte når en medarbeider eksempelvis går av med pensjon, understreker Haugland overfor Rehab Nytt. -Målsettingen med innføring av dette programmet er selvsagt kvalitetssikring i alle ledd. Alle medarbeidere vil følge de retningslinjer og maler som vi legger opp. Det er effektivt å følge prosedyrer som er kvalitetssikret på forhånd. Men dette handler også om kvalitetssikring av utdanningen gjennom Olimb-skolen og beskyttelse av våre medarbeidere gjennom HMSprogrammet, fortsetter en engasjert Haugland. Konkurransefordel -Vi legger listen høyt og her er det mye kompetanse som er samlet. Det gir oss selvsagt en konkurransefordel, fordi vi kan dokumentere hvordan alle produkter og metoder virker sammen. Det er med å bidra til økt sikkerhet innen offshore og norsk VA, fortsetter Haugland. Han mener det sies mye fint på VA-konferanser, og Haugland kjenner anbudsmarkedet. Når anbud åpnes er det likevel ofte kun prisen som er avgjørende. Enkelte kommuner går så langt at de sier det bare er pris som gjelder. Da krever dette at kommunene selv har en ekstrem høy kunnskap når de skal definere sine krav, mener Haugland. Den store gevinsten for Olimb Group er at alle ansatte har samme informasjon tilgjengelig. Det er en sikring av utførelse, sikring av medarbeidere, sikring av leveransen og ikke minst en sikkerhet for Olimbs kunder. Totalt sett handler det om økt sikkerhet for at alt blir gjort på en riktig måte. På sikt betyr dette et redusert administrativt behov for Olimb Group og konsernets kunder i de enkelte prosjektene. Olimb Group har en medarbeiderstab med lang ansiennitet. Ingen selskaper i Norge kan vise til samme snitt på ansiennitet hos sine medarbeidere innen rørfornying og NoDig-oppdrag. Gjennom kvalitetssikringssystemet sikrer bedriften at kompetansen beholdes i firmaet. -Mennesker blir aldri datamaskiner, men vårt system er med å sikre at viktig informasjon blir lagt inn i systemet av dyktige medarbeidere mens de er på -Vi er opptatt av at bestiller skal ha best mulig kompetanse. Vi ønsker at våre kunder skal be om en definert kvalitet. Vi kan da velge om vi vil levere det vi mener er det beste. Men det er også aktører som leverer kun det bestiller ber om, uavhengig av kvalitet. Jeg er ubeskjeden nok til å si at vi besitter en kompetanse som er høyere enn de fleste av våre konkurrenter. I noen tilfeller kan vi da vise kunden hvor billig vi kan levere en vare, men vi kan også prise det produktet og den metoden vi anbefaler. Det er forskjell på plastkrus og krystall. Det er svært få som bruker plastkrus hjemme på kjøkkenet, selv om det er billigere og også holder en viss tid. Alle vet at krystall eller keramikk holder mye lenger, sier Haugland. Kompetanse og opplæring -Hovedgrunnen til at vi gjennomfører dette er for å samle all kompetanse og produktinnsikt i en database. Vi vil øke standardiseringen av våre installasjoner og dermed unngå feil. Innen HMS vil vi unngå at våre medarbeidere blir utsatt for uønsket risiko. Vi vil ta ansvar for at våre medarbeidere følger den dokumentasjonen de får overlevert. Opplæring er dermed også en viktig del av dette. Olimb-skolen skal være en sikkerhet for at kvalitetssikringssystemet blir fulgt. Dette handler også om yrkesstolthet. Jeg har arbeidet i mange firmaer, men de siste årene har jeg jobbet svært tett inn mot ulike selskaper i Olimb Group. Jeg har ikke møtt en organisasjon som er så opptatt av at ting skal være hundre prosent i orden. Olimb går aldri fra en jobb uten at det er gjort skikkelig. Hos oss handler det ikke bare om å gjøre ting bra nok. Det skal være en skikkelig og varig løsning. Dedikerte oppgaver -Er det en fare for at systemet er så firkantet at kreativitet og innovasjon blir borte i prosessen? -Det er et helt relevant spørsmål. Vi definerer hvem som skal gjøre hva. Nå er det dedikerte oppgaver for hver enkelt. Vi har medarbeidere som bruker all sin tid på eksempelvis forskning og utvikling. Dermed opplever vi mer forutsigbarhet innen dette meget viktige feltet for oss, sier Haugland. Vi plasserer våre medarbeidere innen de fagfelt de har størst interesse og er best. Systemet er dynamisk. Det er en forutsetning. Vi blir aldri ferdig med dette. Det er en del av systemet. Måten det blir brukt på, og tanken bak, vil alltid endre seg. Vi implementerer en rekke systemer som vi bruker i dag. Nå opparbeider vi et senter av informasjon som kommuni serer med andre datasystemer. Vi kan måle at vi blir et bedre selskap på alle felter. Det handler om kvalitet, inntjening, personalbehandling og HMS Det viktigste er at vi kan måle et prosjekt i nåtid. Nå kan vi korrigere mye tidligere om det er nødvendig, og det er en stor konkurransefordel for oss som er opptatt av kvalitet i alle ledd. Samme informasjon tilgjengelig for alle medarbeidere i Olimb Group gjennom programmet Dominus. rehab 1-2013 21 AKtuelt Økt fokus på stikkledningsnettet -Vi har et godt system både kvalitets- og logistikkmessig for økt innsats i det private stikkledningsmarkedet. Nå øker vi kapasiteten for å kunne ta et større volum. Det opplyser driftssjef Bjørn Mathisen og salgssjef Svein Rune Myhre i Olimb Rørfornying AS. Private og offentlige kunder -Det er to typer kunder i dette markedet, forklarer Svein Rune Myhre. -Det er kunder som opplever at de har problemer, og så er det kommuner som gir pålegg ut fra forurensningsloven. Flere kommuner ønsker å få en tilstandsvurdering av stikkledninger i forbindelse med fornying av hovedledning. Med dagens teknologi kan vi filme inn i stikkledningen uten å måtte gå inn i hvert enkelt hus. Det er mye gammelt også i stikkledningsnettet. Det kan være forskjøvne skjøter, groing av røtter og generell slitasje. Kommunene dekker i mange tilfeller kostnadene med rørinspeksjon, og sender ut pålegg, og dessverre finner vi mange feil, opplyser Mathisen. Rekruttering Olimb Rørfornying AS rekrutterte 25 nye medarbeidere i fjor, og har nå totalt 90 medarbeidere i selskapet. -Det krever mye av oss å vokse så sterkt som vi har gjort de siste årene, men samtidig er det også viktig å rekruttere etter markedets behov for gode med arbeidere, sier Myhre og Mathisen. Olimb Rørfornying AS har havnet i en situasjon der selskapet bevisst har vært avventende med å markedsføre sine produkter og kompetanse fordi bemanningen ikke har vært tilstrekkelig i forhold etterspørsel. Hele Rørfornying Norge-samarbeidet skal ha et sterkt fokus på stikkledninger. De siste tre-fire årene har mye av fokus vært på innendørs rørfornying, som har gått på bekostning av stikkledningen, sier de to. Nå bekrefter Myhre og Mathisen at de er klare for at ta den økte forespørselen i stikkledningsmarkedet. Driftssjef Bjørn Mathisen,(t.v) og salgssjef Svein Rune Myhre i Olimb Rørfornying har økt fokus på stikkledningsnettet. 22 VA-entreprenører kan være trygge på at de får mange oppdrag som følge av et våtere og villere klima, slår Rasmus Hansson i CIENS fast. Under Anleggsdagene kunne daglig leder i CIENS, Forskningssenter for miljø og samfunn, Rasmus Hansson, slå fast at veger vil regne bort og jernbaneskinnene kan risikere å bli hengende i lufta. Han hadde ingen trylleformel på hvordan dagens veg- og jernbanesystem skal unngå klimautfordringene. -Problemet er at vi legger opp til en framtid uten bedring i klimasituasjonen, og dermed vil anleggsbransjen få mange store og viktige oppdrag også i årene som kommer, mente Hansson. Vi har fått en nedbørsøkning på 20 prosent de siste 20 årene. Bergen har fått et halvt tonn ekstra pr. kvadratmeter. Nedbørsøkningen kommer som følge av økt snitt-temperatur. De neste 100 år vil det bli en nedbørsøkning på om lag 50 prosent. Havnivåstigningen vil bli mellom 40 og 80 centimeter. For anleggsnæringen blir det mye arbeid på alle nivåer. Reparasjon og vedlikeholdsarbeider vil bli store som følge av flom og stor belastning på VA-nettet. Samtidig med reparasjonene vil det også tvinge seg fram en ny infrastruktur. Klimaendringene blir en driver for infrastrukturutbygging i Norge. -På en måte er klimaendringene dermed godt nytt for bransjen, sa Hansson. Investerer i flere utfordringer - Norge invester 200 milliarder kroner i ny oljevirksomhet. Dette vil gi økte utslipp. Oljefondet investerer om lag en tiendedel i å redde klimaet sammenlignet med investeringer som er med å forverre klimasituasjonen. Vi bidrar ikke til å redde jordas klimautvikling, hevdet Hansson. Hansson hevdet at MEF ikke framstår som den store klimasynderen, men er en direkte utøver av samfunnets miljøpåvirkning. - Dere ser og observerer de fysiske klimaendringene gjennom den jobben dere gjør hver dag. Norske maskinentreprenører har dermed et praktisk forhold til dette. Som bransje har dere innflytelse, dersom dere ønsker det. MEF har så langt ikke vært en tydelig klimastemme. Dere har faktisk et ansvar, utfordret Hansson. Administrerende direktør Trond Johannesen i MEF mener forbundet tar ansvar ved å sette dette på dagsorden under sitt største nasjonale treff, nemlig Anleggsdagene. Administrerende direktør Trond Johannesen i MEF var godt fornøyd med oppslutningen om årets anleggsdager og mener MEF kan spille en sentral rolle også innen vann- og avløpssektoren. I mange situasjoner handler det om viktige veivalg for både entreprenører og samfunn, sier han. rehab 1-2013 23 Anleggsdagene Våtere klima gir mange oppdrag Anleggsdagene Drømmer om en felles VA-norm Han går med en drøm om å få på plass en felles VA-norm for hele landet. Daglig leder i Mortens Rørinspeksjon, Morten Trevland, delte drømmen med en stor tilhørerskare under Anleggsdagene på Gardermoen. Morten Trevland er i tillegg til å være daglig leder i Mortens Rørinspeksjon også en aktiv RIN-entusiast og en av Rørfornying-Norge familien gjennom Nytt Rør. Han har dermed en bred plattform å arbeide ut fra og bidra med faglige innspill til. Rørinspektøren inspiserte 85.600 meter VA-rør i 2012, og han har dermed inngående kjennskap til hvor skoen trykker. Det er derfor han også er så sterk forkjemper for en felles norm. -VA-normen beskriver alt vi trenger i fagmiljøene våre. Nå er det på høy tid at vi går sammen og jobber for dette og oppretter et VA-organ, sier han. Hvor er fokus? Ledningseier har fokus på økonomi, men de må også ha fokus på at anlegget skal ha en lang levertid. Konsulentene må sette seg inn i de ulike kommuners egne VA-normer og det er en utfordring. Byggeledelse og kontroll er også meget viktig med tanke på kvalitetssikring. De som har et godt navn slipper lettere enn andre. Dessuten er Trevland lite tilfreds med at enkelte pumpeledninger faktisk ikke er konstruert for kontroll. Et annet punkt Trevland er opptatt av er at grossister må være nøye med å sende Morten Trevland tok til orde for en felles VA-norm under Anleggsdagene på Gardermoen. Her i diskusjon med Ole H. Bævre i Pipelife. 24 med leggemanualer når rør leveres. Rørleggeren i grøfta må få tilgang til den informasjonen som er helt essensiell for et godt resultat. Trevland peker på at DV-rør har vært en utfordring over lang tid. Plastindustrien tok tak i utfordringene, og det er veldig viktig med samspill gjennom de ulike organene, mener han. Hilsen til entreprenørene -Vi merker at mindre entreprenørfirmaer er mest opptatt av å få gjennomført jobber raskest mulig og helst unngå en kontroll. En feil koster raskt 50.000 kroner, og derfor er det viktig å gjøre jobben skikkelig med en gang. Vi har tross alt en rekke entreprenører som hilser etterkontrollen velkommen, der trykkprøving er en viktig del. Gutta i grøfta er blitt mye bedre de siste årene, men resten av verdi kjeden må sørge for at disse blir inkludert i den totale arbeidsoppgaven. Tredjepartskontroll er fortsatt viktig etter min oppfatning, sier Trevland. Norsk Vann og RIN -Jeg mener Norsk Vann og Rørinspeksjon Norge i tillegg til ledningseiere, produsenter og leverandører bør danne et felles samarbeidsorgan eller forum for å få ned unødvendige feil og mangler i ledningsnettet. -Vi har visjoner om å få ned antall trafikkulykker i landet vårt, og jeg mener vi bør ha visjoner som sier at feil i nettet skal komme ned mot null, sier en engasjert Morten Trevland. Han mener Rogaland nå går foran. Her har kommunene begynt å samarbeide på tvers av kommunegrensene. -Vi får håpe at vi igjen kan samle Norge fylke for fylke. Det var jo i Rogaland Harald Hårfagre samlet landet, og så får vi håpe det kan skje igjen, 1000 år senere. Noen hevder at VA-Norge ikke er blant de mest innovative bransjene, og kanskje mangelen på en felles VA-norm er det beste eksempelet på dette, sier Trevland. Ledere i Olimb samlet på ett brett under Anleggsdagene. Fra venstre daglig leder i Olimb Offshore, Peer-Christian Nordby, daglig leder i Olimb Anlegg, Tor-Erik Olimb, CEO i Olimb Group, Carl Christian Sibbern og driftssjef Øystein Olimb i Olimb Anlegg. Anleggsdagene et viktig utstillingsvindu Et femtitalls utstillere brukte Anleggsdagene på Gardermoen til å knytte nye kontakter og vedlike holde et godt faglig fellesskap i bransjen. Olimb var blant entreprenørselskapene som prioriterte disse fagdagene. Driftssjef i Olimb Anlegg, Øystein Olimb, sier til Rehab Nytt at Anleggsdagene er en viktig arena også for en NoDig entreprenør. -Her treffer vi mange av våre kunder. Vi utfører en rekke oppdrag for maskinentreprenørene rundt om i landet. I tillegg til offentlige instanser har vi en vesentlig del av vår kundegruppe blant de lokale entreprenørene og riksentreprenørene. Olimb har en rekke oppdrag også innen samferdselssektoren. Når veier og baner bygges, skal også VA-infrastrukturen på plass. Da kan det bli boring og rørpressing under eksisterende anlegg eller i forbindelse med nyanlegg. Det er viktig for oss å vise at vi er gode på slike oppdrag og gjerne vil samarbeide om ulike prosjekter med maskinentreprenørene, sier Olimb. rehab 1-2013 25 Anleggsdagene Hvem har ansvar for overvannet? En nasjonal myndighet for overvann ser ut til å vente på seg, selv om håndteringen av overvann blir en stadig større utfordring i Norge. Oslo VAV har kommet i gang med sin egen håndtering. Det er etablert en intern ledergruppe i kommunen for samordning mellom de ulike etater. Overingeniør i Oslo VAV, Cecilie Bråthen, opplyste under Anleggsdagene på Gardermoen at overvannshåndtering i Oslo nå er blitt et fokusområde for vann- og avløpsetaten. I forbindelse med utbyggingen av Groruddalen-området, som nå er godt i gang, skal overvannshåndtering tas på alvor for første gang i forbindelse med en utvidelse av en bydel. Oslo by får stadig flere innbyggere og med økt tilflytting følger også mer byggeaktivitet. En fortetting i en allerede tett by byr på flere utfordringer. Tradisjonelt har overvannshåndtering vært et glemt kapittel, men nå ser stadig flere byer at avløpsrørene ikke makter å ta unna alt vannet som samler seg. Vannet klarer ikke å trenge ned i bakken slik det naturlig ville gjort, men samles opp på overflaten og finner veien til nærmeste sluk eller kum og ned i avløpsnettet. Avløpsrørene skal jo først og fremst transportere kloakken til renseanlegget slik at den kan renses der. Da stjeler overvann sårt tiltrengt kapasitet både i rør og på renseanlegg. Får vi i tillegg enda flere store og ekstreme nedbørhendelser, blir det enda større problemer, sa Cecilie Bråthen under VA-dagerne, som var et av fagområdene på Anleggsdagene 2013. Totalt 750 deltakere var med på årets anleggsdager i regi av Maskinentreprenøres Forbund. Kommuner fraskriver seg ansvar Advokat Guttorm Jakobsen, med flere års fartstid som jurist i Oslo VAV, forstår at både kommuner, forsikrings selskapene og boligeiere gjerne vil ha en avklaring på ansvaret for skader som følge av overvann. Forsikringsselskapene mener kommunene er den naturlige ansvarshavende også for overvannet. Plan og bygningsloven har klare regler for overvann. Avledning av vann skal være sikret før man starter et bygge prosjekt. Grunnen må dermed dreneres, og det er utbyggers ansvar. På den annen side er det kommunen som har ansvar for drift og vedlikehold av avløpsanlegg som helt eller delvis eies av kommunen. Ved private avløpsanlegg er eieren av eiendommen ansvarlig. Anleggseier er objektivt ansvarlig for skade som voldes av et avløpsanlegg som følge av manglende kapasitet eller vedlikehold, forklarer Guttorm Jakobsen til VVS aktuelt. Mange kommuner har i dag bestemmelser som innebærer en ansvarsfraskrivelse. De mener den ikke er ansvarlig med mindre den har utvist uaktsomhet. Bergen, Stavanger, Oslo og Fredrikstad er blant disse kommunene. Stavanger har fraskrevet seg ansvar når nedbøren er mer enn 10-års regn. Dette oppleves som urettferdig både i forsikringsbransjen og i privatmarkedet. Både Stavanger og Fredrikstad har fått medhold i høyesterett ved ulike saker. Jakobsen berømmet Fredrikstad kommune for den jobben de har gjort med sitt ledningsnett selv om de vant en rettssak. De har foretatt investeringer etter en plan utarbeidet av kommunens egen tekniske etat og ikke etter pålegg fra et forsikringsselskap. Overingeniør i Oslo VAV, Cecilie Bråthen, og advokat Guttorm Jakobsen, med flere års fartstid som jurist i Oslo VAV, mener det er viktig med en overordnet nasjonal myndighet i forhold til overvannsproblematikken. 26 Effektiv og miljøvennlig satsing, understreker driftssjef Bjørn Mathisen og salgssjef Svein Rune Myhre. Aktuelt Smidig og god for offentlig avløp Den ruver godt i landskapet, den nye Olimb semitraileren for rørfornying av avløpsledninger. -Den skal gjøre nytte for seg, lover driftssjef Bjørn Mathisen og salgssjef Svein Rune Myhre i Olimb Rørfornying AS. -Tidligere har vi satset på to enheter for å fornye avløpsledninger for offentlig sektor. Nå har vi valgt å komprimere alt inn på èn semitrailer, der vi kan lagre utvætede foringer og samtidig ha annet materiell som vi trenger for oppdraget. Traileren har en meget god framkommelighet til tross for størrelsen. Det blir mindre forbruk av kjøretøyer og dermed har vi tenkt miljø også i forhold til dette. Vi mener vi kan betjene enkeltoppdrag på en mer kostnadseffektiv måte, forklarer Mathisen. -Dette er en bil vi først og fremst vil benytte på det sentrale Østlandet, men på sikt også i det svenske markedet, opplyser driftssjef Bjørn Mathisen. Han håper det offentlige markedet igjen våkner til liv, slik at det blir mer forutsigbart. -Som entreprenør ønsker vi en god balanse mellom offentlig og privat marked, og med det enorme etterslepet i norsk VA-sektor skal det ikke være tørketid for norske VA-entrepenører nå, mener salgssjef Svein Rune Myhre. God arbeidsplass Den nye semitraileren er fullpakket med alt nødvendig utstyr, og vil bli en godt egnet arbeidsplass for teamene som er ute på oppdrag som kan strekke seg over flere dager. Ved behov kan driftspersonell benytte en liten bil når de befarer andre oppdrag i samme område, parallelt med rørfornyinga. Systemet er ikke ukjent i Europa. Nå har vi sving på bakre hjul, og dermed er det meget god framkommelighet. Tidligere bandt Olimb ofte opp to biler til hvert oppdrag. Bilen er allerede tatt i bruk, og vil bli å se både på veiene og i tettbygde strøk. rehab 1-2013 27 Faglig Miljøseier for Hjellevannet Ute på det vakre Hjellevannet ligger to stk 630 mm PE-rør som er kommet sjøveien fra Stathelle, og som skal fungere som varerør for fjernvarmerørene til Klosterøya. Før sommeren har fjernvarmen nådd Klosterøya midt i Skien kommune. De første av 400 planlagte boliger vil få dekket sitt energibehov gjennom den nye ledningen som nå krysser det populære Hjellevannet midt i Skien sentrum. Fjernvarmeledningen skal gradvis etableres fram mot Sykehuset Telemark, slik at også denne store institusjonen får dekket sitt energibehov gjennom fjernvarmesystemet i byen. Olimb Anlegg har stått sentralt i kryssingen av Hjellevannet i Skien. Etter planen skal Olimbs operatører fullføre oppdraget i slutten av mars, opplyser anleggsleder Øystein Olimb. Det er Skien Fjernvarme som står for prosjektet, et prosjekt som har pågått i mange år. Kryssingen av Hjellevannet har vært utredet en rekke ganger, og blitt sett på som en av de største utfordringene i fjernvarmeutbyggingen i byen. Det har stått mellom tradisjonell graving og styrt boring. Det førte til utarbeidelse av to uavhengige entrepriser, og til slutt havnet valget på styrt boring, en totalentreprise som Olimb Anlegg sikret seg. Flere rådgivende ingeniører har vært koblet inn, og det er ingen tvil om at prosjektleder Arne Valle hos Olimb har argumentert godt overfor Skien 28 Fjernvarme om at styrt boring ville være den beste og sikreste måten å krysse vannet på. Boringen skjer fra Fløtningen til Klosterøya i sentrum av Skien kommune. Attraktivt område Sivilingeniør og faglig leder Tor Kjell Holte og daglig leder Yngvar Undall i Infratrech er faste konsulenter for Skien Fjernvarme, og har vært engasjert i ulike fjernvarmeprosjekter. Tor Kjell Holte har vært med siden 2004, mens Yngvar Undall kom inn for et par år siden. Vi møter dem i forkant av et byggemøte på anleggsplassen til Olimb. Tor Kjell Holte gir et innblikk i historien om fjernvarme i Skien. Den har vært preget av mange og lange diskusjoner, spesielt om trasèvalg. Varmesentralen ligger nord i byen og det skal etableres en fjernvarmeledning på drøye 5 kilometer til Sykehuset Telemark sør i byen. Hjellevannet har en spesiell klang i Skien, og mye av byens sagbrukshistorie er bygget opp rundt dette vannet. Hjellevannet danner et vakkert vannspeil i sentrum av Skien, og det er her kryssingen foregår. Bildet er tatt fra Klosterøya mot Fløtningen. Mark Davies fra Inrock og Lennart Melby fra Olimb foretar grundige målinger før inntrekking av de største varerørene. I dag danner Hjellevannet et stort vannspeil med sentral beliggenhet i byen. Vannspeilet har betydelig visuell verdi for en stor del av byområdet. Omgivelsene er attraktive for rekreasjon og andre formål, særlig park- og friområdene på Bakkestranda. Skien Fjernvarme er godt fornøyd med den måten Olimb har håndtert oppdraget. Kurt Arve Bøyum (nærmest) og Lennart Melby er to av operatørene som sikrer framdrift for fjernvarmerørene i Skien. -Vi har valgt den beste løsningen med styrt boring og etablering via Klosterøya. Miljøhensynet var en viktig faktor da valget falt på Olimb og styrt boring. Her går det mye fisk i vassdraget, og det er betydelig båttrafikk. Området er et populært turistområde, og i tillegg er det en komplisert bunn med mange ulike rester etter industri, tømmerdrift og sagbruk. Med styrt boring har vi ivaretatt framtidig sikkerhet med en ledning som ligger godt plassert under bunnen av Hjellevannet, sier Tor Kjell Holte på vegne av Infratech og Skien Fjernvarme. Tre kryssinger I forbindelse med kryssingen av vannet i 270 meters lengde etableres det totalt tre rør; et varerør for kabler på 160 millimeter og to 630 millimeter varerør for selve fjernvarmerørene. Rørene kom ferdig sveiset fra Pipelife i Stathelle i fulle lengder og ble bragt sjøveien opp i Telemarkskanalen. De har ligget som en dobbel sjøorm og ventet på inntrekking. Utfordringene Prosjektleder Arne Valle, anleggsleder Øystein Olimb og hans mannskaper har møtt en rekke utfordringer underveis siden oppstart 1.desember i fjor. -Vi var usikre på grunnforholdene, og dermed ble vi enig med Skien Fjernvarme om å gjennomføre en sonderingsboring for å finne korrekt dybde til fjell. Dette viste seg å avvike fra det prosjekterte materialet. Dermed måtte traseen flyttes, og nye grunnboringer og utredninger var nødvendig, forklarer Valle og Olimb. Olimb startet med kjøring av 160 mmledningen for kablene og den ga et videre grunnlag for prosjektering av selve fjernvarmeledningene. -Hovedutfordringen for oss er å passe på kurvaturene. Et fjernvarmerør er ikke så elastisk som PE-rør, forklarer Olimb. Det er også fysiske hindringer i området med betydelige rester av synktømmer. Grunnforholdene for øvrig er gode, med store leirmasser, som egner seg godt for styrt boring. Nå blir fjernvarmerørene sveiset sammen på land, og etter at varerørene er trukket inn i traseen skal prosjektet avsluttes ved å etablere fjernvarmerørene inne i varerørene. Fjernvarmerørene har en elastisk bøyeradius på 160 meter. Nei til gravemaskiner Gravemaskiner ute i Hjellevannet ville vært et spesielt og lite populært syn, innrømmer faglig leder Tor Kjell Holte. -Nå krysser vi dette flotte rekreasjonsområdet med minimal graving. Selvsagt er det groper på begge sider av vannet, men her blir alt som før i løpet av sommeren og høsten, lover han. Allerede i begynnelsen av juni skal fjernvarmen knyttes til vestsiden av Klosterøya. De 40 første av 400 leiligheter er da innflyttingsklare, og så går ferden videre mot Sykehuset Telemark. Sivilingeniør og faglig leder Tor Kjell Holte, t.v, og daglig leder Yngvar Undall t.h. i Infratrech er faste konsulenter for Skien Fjernvarme. De er godt fornøyd med at det ble valgt styrt boring for framføring av fjernvarmerørene under Hjellevannet. Anleggsleder Øystein Olimb i midten. rehab 1-2013 29 Norge rundt Oslo vertsby for SSTT Åpen dag hos SIM Tankrenovasjon i Førresfjorden utenfor Haugesund. 29. og 30. mai er Oslo vertsby for årets fagtreff og årsmøte i Scandinavian Society for Trenchless Technology (SSTT). Programmet er nå på det nærmeste klart, og den norske arbeidsgruppen med Espen Killingmo i spissen har en klar målsetting om at dette skal bli spennende og utbytterike dager for skandinavisk VA-bransje. Skolering for best mulig kvalitet Det arbeides kontinuerlig både med markedsaktiviteter og med kompetanseheving i alle ledd både i Olimb Group og i Rørfornying Norge. representanter fra borettslag og industri tok seg tid til å komme på åpen dag. Det er også arrangert åpen dag ved Olimbs nye avdeling i Trondheim. Avdelingen i Trondheim har vært en formidabel suksess, og ble behørig omtalt i forrige utgave av Rehab Nytt. Kvaliteten på oppdrag som utføres skal være den beste i Norge, og dette krever stadig oppdatering, sier markeds koordinator Val Sibbern til Rehab Nytt. På kursfronten har en rekke operatører vært inne i ulike opplæringsmoduler. Det er denne vinteren avholdt to grunnkurs for innvendig rørfornying og serviceoppdrag knyttet til stikkledningsmarkedet. Totalt har 35 medarbeidere fra Olimb og Rørfornying Norge deltatt på disse tre-dagers kursene, der det er kombinasjon av teori og praksis. I midten av februar arrangerte Rørfornying Norge salgs- og teknikertreff på Gardermoen. Totalt 30 medarbeidere fra 8 av medlemsbedriftene deltok på det kombinerte fagtreffet. På Gardermoen handler det om teambuilding, om å bedre samarbeidet, og få hverdagens utfordringer fram i lyset. -Vi bygger et slagkraftig lag, og selv om vi er en gruppe med selvstendige selskaper har vi et felles mål om å være landets sterkeste og mest kompetente allianse innen rørfornying, sier Val Sibbern til Rehab Nytt. Han mener det er viktig å smøre maskineriet og synliggjøre synergieffektene i samarbeidet. Åpen dag I slutten av november ble det a rrangert åpen dag hos Rørfornying Norgemedlem SIM Tankrenovasjon AS i Førresfjorden utenfor Haugesund. SIM har Haugalandet og Haugesund som sitt primærdistrikt innen rørfornying. -Vi har lenge tenkt tanken om en åpen dag ved anlegget vårt, og endelig lot det seg også gjennomføre, sier daglig leder Ivar Tørresdal. Det er viktig at vi kan vise hva vi kan bistå lokalsamfunnet med av tjenester innen VA-sektoren, og det gjelder både privat og offentlig sektor. Derfor var det ekstra gledelig at Kjell Aldar, Val Sibbern og Frode Berntzen frammøtet ble så godt. 30 personer var tre av foredragsholderne under fagtreffet fra omliggende kommuner, men også til Rørfornying Norge på Gardermoen. 30 Midgardsormen står på programmet under årets SSTT i Oslo. Byråd for miljø og samferdsel i Oslo kommune, Ola Elvestuen, har takket ja til å ønske om lag 250 konferansedeltakere velkommen til Oslo og arrangementsstedet Gamle Logen. Assisterende direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann er først ute i rekken av spennende foredragsholdere. Hun tar for seg hvordan sikkerhet og økonomi kan bli best mulig ivaretatt i et ledningsnett som i enkelte tilfeller kan ligge i veien for hverandre. Under konferansen blir et eget debattforum der ulike aktører skal diskutere hvordan bruk av NoDig-metoder kan økes. Det blir innføring i ny teknologi innen vann og avløp, presentasjon av ulike NoDig-prosjekter, og det blir også et møte med nestorer i NoDig-bransjen, nemlig Kristian Olimb og veteraner fra Oslo VAV. Hele programmet blir lagt ut på nettsidene www.olimb.no og www.rorfornying.no så snart alle brikker er på plass. For påmelding se også www.sstt.no. Olimb og representanter fra Rørfornying Norge vil delta med egen utstilling. Det blir også produsert en egen film om Midgardsormen-prosjektet som skal vises for første gang under årets SSTT. Utland I forrige nummer av Rehab Nytt presenterte vi Oliner Systems nye samarbeidspartner i VästSverige, JP Relining. I siste forhandlingsrunde ble imidlertid disse planene skrinlagt. -Göteborg-området er et område som vi kommer til å satse på. Det er både geografisk og forretningsmessig viktig for oss, sier markedskoordinator Val Sibbern hos Oliner System AB. Oliner System AB i nye lokaler Oliner System AB har flyttet fra Hallstahammar til Brandthovda i Västerås. -Vi har ekspandert kraftig det siste året og er dermed vokst ut av våre lokaler i Hallstahammar. -I Västerås har vi leid oss inn i meget tjenlige lokaler der det er god plass både til lager og verksted. Vi har også mulighet for innvendig parkering av noen av våre servicebiler, sier salgs- og prosjektleder Thomas Swahn. -Etableringen i Västerås betyr også større nærhet til markedene rundt Stockholm, der vi har de fleste oppdragene. Brandthovda ligger i østre del av Västerås, og det betyr en innsparing på 45 minutters reisetid til Stockholm sammenlignet med dagens situasjon, sier Swahn. På plass på messer Olimb Group og partnere i Rørfornying Norge vil være tilstede på en rekke messer denne våren. I tillegg til SSTT i Oslo er Miljø & Teknikk / Kommunalteknikk, som arrangeres 13.-15. mai på Telenor Arena på Fornebu, den største. Messen er trolig den eneste i sitt slag som omfatter all lokal infrastruktur, og i tillegg til en omfattende utstilling er det en rekke faglige og sosiale aktiviteter med seminarer, konkurranser og underholdning. Olimb Group vil ha egen stand her. Dessuten kan du møte oss på Gjør din bolig bedre messene den 15.-17. mars i Fredrikstad og 5.-7. april i Sandefjord. Oliner System AB skal delta i Fastighetsmässan i Kista, Stockholm 20-21. mars og på RO-KA-TECH i Kassel i Tyskland 21.-23. mars. Vitek etablerer datterselskaper Vitek AS, som er Rørfornying Norge medlem i Hordaland og Sogn og Fjordane, etablerer nå fem datterselskaper. Vitek ble stiftet i 1983 og har dermed 30 års jubileum i år. Etter en relativ kraftig vekst de siste fem årene, har selskapet besluttet å etablere fem datterselskaper. Disse blir: Vitek Service AS, Vitek Rørfornying AS, Vitek Miljø AS, Vitek Offshore AS og Vitek Maritim AS. Bakgrunnen for etableringen er å spisse kompetansen innen de respektive fagfelt, og således sørge for ytterligere vekst de neste årene, sier daglig leder i Vitek Rørfornying AS, Jonny Vindenes. Vi kommer tilbake med mer utførlig reportasje om Vitek i neste nummer av Rehab Nytt. Vi er Rørfornying Norge Olimb Group AS Tlf 69 28 17 00 www.olimb.no Vitek AS, Bergen Tlf 55 50 79 50 www.vitek.no Olimb Rørfornying AS Avd. Midt Norge Tlf nr: 928 90 010 www.olimb.no Olimb Rørfornying Rogaland AS Tlf nr: 51 55 22 20 www.olimb.no Nytt Rør AS Tlf 97 00 48 66 www.nyttror.no SIM Tankrenovasjon AS Tlf 52 75 41 80 www.simtank.no Flagstad AS Tlf 62 59 11 00 www.flagstad-as.no Ringerike Septikservice AS Tlf 32 17 13 90 www.ringerike-septikservice.no Roger Rørinspeksjon AS Tlf 913 34 744 www.hanroger.no Høytrykksteknikk AS Tlf 75 56 2210 www.hoytrykksteknikk.com Septikservice AS Tankrenovasjon AS Tlf 38 00 04 90 www.septikservice.no Norge rundt Endrede planer i Göteborg Det er en del saker vi ikke tøyser med i Haugesund, - blant annet fotball og dårlige rør. Nye rør uten graving og riving SIM Tankrenovasjon AS - Frakkagjerdveien 206, 5563 Førresfjorden - 52 75 41 80 - www.simtank.no
© Copyright 2024