BESTILLERKOMPETANSE UNDER LUPEN

REHAB
NR. 2 2015
BESTILLERKOMPETANSE
UNDER LUPEN
MANGLENDE VEDLIKEHOLD EN TRUSSEL | BORET
VERTIKALT OG HORISONTALT | SAMLER KOMPETANSE
I SØRMILJØ | PROFESJONELT I NORDSJØEN |
PILOTPROSJEKTET I ILMUIJDEN
INNHOLD
Lederen
ABC for gravefri framtid
Rådgiverne oppdatert på NoDig
ISO-sertifisert på miljø og kvalitet
LEDER
Av CC Sibbern
CEO, Olimb Group AS
VI KAN GJØRE MER
Denne utgaven av Rehab Nytt vekter
betydningen av bestillerkompetanse i
offentlig sektor. Basert på suksess med
tilsvarende bestillerhåndbok for private
prosjekter, lanserte vi på Olimb Dagen
«ABC for gravefri framtid», som er en
bestillerhåndbok for offentlig innkjøp av
NoDig. Dette er vi stolte av!
Samtidig som jeg vil peke på årsaken til
at vi lanserer nok en bestillerhåndbok,
vil jeg også lede oppmerksomheten
på andre artikler i bladet som viser en
gledelig utvikling i vårt offshoremarked
nå som lave oljepriser setter nye krav
til fornuftige innkjøp og bruk av ny
teknologi. Videre er vårt første prosjekt
i Nederland gitt behørig omtale. Det er
moro at våre innovasjoner, produkter
og driftssystem favoriseres i stadig
nye markeder, nasjonalt så vel som
internasjonalt.
Bestillerkompetanse
Årsaken til at vi gir vårt lille bidrag til
høyere kvalitet på offentlig anskaffelsesprosess, er de funn bransjen selv
har gjort. Et av funnene er at bestillerkompetansen er for lav. På Norsk Vann
sin årskonferanse har kommunene selv
REHAB nytt
satt bestillerkompetanse på dagsorden,
som en integrert del av et større fokus
på bærekraft og sirkulær økonomi.
Norske kommuner har andre kompe­
tanseutfordringer i tillegg til hva
vi omtaler i vår bestillerhåndbok.
Eksempler er ledelse-, byggherre, prosjekt- og teamkompetanse, juridisk-,
økonomisk- og strategisk kompetanse.
Det trengs kompetanse innenfor
elektro/automasjon, kommunikasjon,
endrings- og utvikling og innenfor KS,
rutiner/prosedyrer og LFVD-systemer.
Med andre ord er det viktig å påpeke at
vår bestillerhåndbok kun er et bidrag i
et større bilde.
Vi anser den likevel som relevant og et
første viktig bidrag til at bransjen kan
bli mer forutsigbar. Vi entreprenører
utfordres på å ta nødvendige investeringer for å håndtere et varslet volum.
Vi kan ikke leve av uttalelser alene, og
ønsker derfor betydelig mer forutsigbarhet for å minimere egen risiko. Lavere
risiko gir i sin tur grunnlag for lavere
priser. Forutsigbarhet er med andre ord
vinn-vinn i ordets rette forstand.
UNDER LUPEN:
BESTILLERKOMPETANSE
Anbudsvinnerne mestrer budskapet
7
Nye kontraktsformer i vannbransjen 10
AKTUELT
RIN løfter fram høytrykkspyling
Venter på eksamensresultatene
Med tillit som jobb nummer èn
MEF for et bedre VA
Manglende vedlikehold en trussel
Svak kompetanse koster milliarder
Tester ut Vannklyngen
Boret vertikalt og horisontalt
Vannet må fram under jernbanen
Sikrer drikkevannet i Oslo
Tunellerte for overvann Redaktør:
Odd Borgestrand
Telefon: 906 20 028
[email protected]
Markedssjef:
Val Sibbern
Telefon: 69 28 17 00
[email protected]
Driftssjef Olimb Anlegg AS:
Øystein Olimb
Telefon: 69 28 17 00
[email protected]
Eget offshoremagasin fra Olimb
Opptrer profesjonelt i Nordsjøen
Klar for OTD i Stavanger 30
31
32
NORGE RUNDT
Samler kompetanse i Sørmiljø
Gratis rørinspeksjon
Oppvekstsenter fikk kunnskap
324 nye leiligheter i Trondheim
Fornyer NTNU
Hverdagens helter
Vi er på frammarsj
Må kjempe for NoDig på Vestlandet
33
36
37
38
39
40
42
43
UTLAND
Pilotprosjektet i Ilmuijden
44
ARRANGEMENTER
SSTT kommer til Oslo
Allsidig fagtreff på Gardermoen
41
47
Nr. 2 2015 – 28. årgang
Grafisk produksjon:
07 Moss
Les på nett:
Trykk:
07 Media - 07.no
Opplag: 8.500
To utgaver pr. år
Forsidebildet: Driftssjef Øystein Olimb (t.v) og salgssjef Svein Rune Myhre med et spesialeksemplar av den nye bestillerhåndboka for NoDig.
2
24
26
27
28
OFFSHORE
REDAKSJON:
Daglig leder Olimb offshore:
Peer-Christian Nordby
Telefon: 69 28 17 00
[email protected]
13
14
16
18
20
22
23
ANLEGG
Utgis av Olimb Group i samarbeid med Rørfornying Norge.
Ansvarlig redaktør:
Carl Christian Sibbern
Telefon: 69 28 17 00
[email protected]
2
3
4
6
AKTUELT
ABC FOR NORSK
INFRASTRUKTUR
-Vi vil være en aktiv bidragsyter til en bærekraftig utvikling av norsk infrastruktur. Det ligger
enorme investeringer i det norske ledningsnettet. Dette må holdes vedlike og oppgraderes med
minimal miljøbelastning, sier CEO i Olimb Group, Carl Christian Sibbern.
Dette er en viktig årsak for å gi ut nok
en bestillerhåndbok. Nå er «ABC for
gravefri framtid» klar for distribusjon til
offentlig sektor, industrien, studenter og
øvrige interesserte innen vannbransjen.
Olimb står bak utgivelsen av denne
håndboka, men har knyttet til seg dyktige
fagpersoner både fra rådgivende selskaper og andre entreprenørselskaper.
-Sammen ønsker vi å utvikle metoder
og bidra til økt fokus på de miljømessige
fordelene ved bruk av de ulike gravefrie
metodene, sier Sibbern til Rehab Nytt.
Det er tre år siden Olimbs bestiller­
håndbok for rørfornying under og
innvendig i bygninger kom ut. Den
boka hadde privatmarkedet som målgruppa, og er nå distribuert i 30.000
eksemplarer!
-Nå vil vi gi bestilllere i offentlig
sektor og industri et bedre grunnlag for
å vurdere de ulike metoder, produkter
og løsninger som finnes innen gravefrie
metoder, sier salgssjef hos Olimb,
­Svein-Rune Myhre.
NoDig prosjekter og metoder
-Som bestiller er det ofte vanskelig å vite
hvordan man retter relevante spørsmål
og krav til leverandører av NoDigtjenestene. Det er også uheldig når
prosjekter ikke kommer ut i markedet
eller blir utført med dårligere samfunns­
økonomi, fordi bestilleren er usikker på
hvordan gravefrie oppdrag skal bestilles.
Det kreves rett kompetanse for å kjøpe
rett kompetanse, understreker CC
Sibbern.
Boka gir en kort innføring i de ulike
NoDig-metodene som i dag finnes i det
norske markedet. Her omtales blant
annet utblokking, styrt boring, AT-boring,
hammerboring, rørpressing, fjellboring
og ulike tunelleringsmetoder i tillegg
til ulike typer strømperenovering,
belegg og armerte foringer. Det er også
egne kapitler om miljøregnskap, om
lekkasjesøk, rørinspeksjon, spyling og
trykkprøving av vannledninger. Konkrete
tips til bestillingsprosessen samt ulike
kontraktsformer er beskrevet.
Bred målgruppe
NoDig-aktørene ønsker først og fremst
å nå de som arbeider innenfor teknisk
sektor i «gjennomsnittskommunene»
i Norge. Rådgiverbransjen er også en
viktig målgruppe. I tillegg tror Sibbern
boka kan være til stor nytte for studenter
ved fagskoler, høyskoler og universiteter.
-Prosjektmedarbeidere innen fjernvarme, kabelselskaper, Jernbaneverket,
Statnett, Statens vegvesen og
Forsvarsbygg har vi også i tankene, og
ikke minst våre politikere både lokalt
og sentralt. Vi vil også formidle vårt
budskap til ulike organisasjoner og
sammenslutninger i vannbransjen,
sier Sibbern videre.
Klar melding til bestillere
Sibbern mener bestilleren av NoDigoppdrag har et betydelig ansvar for å
velge riktig produkt, metode og entreprenør til en gitt oppgave.
-Det er ingenting i regelverket som
forhindrer at for eksempel entreprenør­
erfaring, selskapers økonomi og historie
kan vektlegges. Dersom det er et delmål
å sikre norsk industri og entreprenørskap, skal bestilleren kunne benytte
de muligheter som regelverket gir for
nettopp dette.
-Skal markedet ha norske entreprenører må de drive med nødvendig fortjeneste, samtidig som det må forventes
effektiv drift, mener Sibbern.
Rådgivernes betydning
Både lednings­eiere, som er bestillere,
og entreprenører har et felles ansvar
i å bidra til mer kompetanse også
hos rådgiverne. Manglende bestiller­
kompetanse hos rådgiverne kan føre til at
typiske NoDig prosjekter velges bort fordi
mulighetene og kostnadsbesparelsen rett
og slett ikke er kjent, sier en engasjert
Sibbern til slutt. Direktør i Norsk Vann Toril Hofshagen
«avduket» bestillerhåndboka «ABC for
gravefri framtid» sammen med CEO i Olimb
Group, CC Sibbern under Ollimbs fagdag for
ledningseiere og rådgivere
REHAB 2-2015
3
AKTUELT
PRAKTISK FAGDAG
FOR RÅDGIVERE OG LEDNINGSEIERE
Norsk Vannbransje er på vei framover. Målsettingen med Olimb-dagen er å få belyst gravefrie
metoder som en av de viktige veiene til bedre infrastruktur. Vi jobber under bakken, fordi det er
svært nødvendig.
Det sa Olimb-sjefen CC Sibbern da han
kunne ønske et førtitalls rådgivere og
ledningseiere velkommen til historiens
andre Olimb-dag.
Her var representanter fra alle de
store rådgiverhusene som Asplan
Viak, Rambøll, Norconsult, Cowi, og
Multiconsult. Representanter fra en
rekke kommuner rundt Oslofjorden
var også aktive deltakere. Her var også
representanter fra Statens veivesen og
andre offentlige etater.
Sammen om konstruktive løsninger
- Vi er verken tryllekunstnere eller
magikere, men vi er opptatt av den gode
samtalen som kan føre til konstruktive
løsninger for markedet. Det er viktig at
ledningseiere kommer med sine ønsker
for framtidas ledningsnett og at vi som
entreprenører, rådgivere og produsenter
oppfyller disse ønskene og kravene. En
4
forutsetning for å lykkes er at vi snakker
sammen og forstår hverandres språk,
fremholdt Sibbern.
Høydepunkter
På en dag med en rekke høydepunkter
var lanseringen av bestillerhåndboka for
industri og offentlig sektor, «ABC for en
gravefri framtid», en viktig begivenhet
for hele NoDig bransjen. CC Sibbern var
tydelig stolt over produktet, og benyttet
anledningen til å takke alle bidragsytere
og en redaksjonskomite som leverte
etter bestilling.
At direktøren i Norsk Vann, Toril
Hofshagen, var tilstede under lanseringen er med å understreke at vannbransjens førstedame også mener det
er viktig å spre kunnskap om gravefrie
metoder.
Hofshagen mener vannbransjen nå klarer å ha fokus både på
vannbehandling og ledningsnett. Begge
deler er viktig. Alle ser behovet for fornyelse, og det er på høy tid at vi får dette
opp og fram, sa Hofshagen.
Heier fram innovasjon
-Vi har ikke råd til å la være å øke fornyelsestakten. Vi kan ikke overlate dette til
de kommende generasjonene, og vi ser
at forbrukerne har forståelse for økte
gebyrer også.
Dette er faglig krevende arbeid
som hele verdikjeden må håndtere.
Verktøykassa kan ikke bli rikholdig nok.
Vi må få fram gode forbildeprosjekter, og
vi må heie fram innovasjon i bransjen.
Rørfornying Norge og Olimb tar ansvar
for kompetanseutvikling i vannbransjen.
Vi vet hva gravefrie løsninger kan bety
for utbedringen av ledningsnettet,
sa Hofshagen i sitt innlegg under
Olimb-dagen.
Rørfornying i praksis under Olimb-dagen.
Operatør Knut Theodorsen har aldri opplevd
så mange tilskuere under en rørfornyingsjobb.
Novelle om styrt boring
Seniorrådgiver Tom A. Karlsen i Cowi har
i den nye bestillerhåndboka bidratt med
et kapittel om framtidens VA-løsninger,
og under Olimb-dagen høstet han stor
applaus for tidenes første novelle om
styrt boring.
Under tittelen «Piloten» foretok han
en underjordisk reise uten sidestykke.
Han fortalte om svetten av bentonitten
som tidvis dekket for synet og retningen.
Piloten følte presset fra jordmassene
mot pannen og var redd for at kreftene
ikke holdt til å forsere hindringene han
visste ville komme.
Metoder og gjennomføring
NoDig-teknologien er et grønt signal. Det
er mange aktører i den norsk-svenske
foreningen SSTT som har en visjon om
at alle ledningseiere innen 2020 skal
vurdere muligheten for NoDig før man
starter en gravemaskin.
Under parallellseminarene var det stor
enighet om at god bestillerkompetanse
var helt avgjørende for å vite hva som skal
bestilles og hva som skal leveres.
Ledningseiere og rådgivere fikk innføring i en rekke sider ved NoDig-faget.
Her var det gjennomgang av styrt boring,
hammerboring, tunellering, rørpressing
og rørfornying både innomhus og i det
offentlige og private ledningsnettet. Mange
er fortsatt ukjent med de ulike metodene,
mens andre stiller spørsmål ved om metodenes muligheter blir utnyttet godt nok.
De møttes og utvekslet erfaringer og visjoner. Fra venstre Øystein Olimb, Tor Erik Olimb, Toril
Hofshagen, Kristian Olimb, Borghild Teigland Folkedal, Lars Wermskog og CC Sibbern.
TO RÅDGIVERE OM OLIMB-DAGEN
Olimb-dagen har som mål å nå ut med
informasjon om gravefrie metoder til
rådgivere og ledningseiere.
Rådgiver Reza Mohammadi
fra Norconsult forteller at han er helt
fersk i bransjen. Han er nyutdannet
fra studiet for vann og miljøteknikk på
NMBU på Ås.
-Jeg har lite erfaring og jeg er sugen
på å lære hva som er på markedet. I mitt
utdanningsløp har jeg bare hatt noen
få timers innføring i NoDig-metodene.
Det mest verdifulle for meg var derfor
Reza Mohammadi fra Norconsult.
Et eget seminar om innkjøp og
anskaffelse ble det også satt av tid til.
Her handlet det om kvalifikasjonskriterier, tildelingskriterier, samspill mellom
byggherre og entreprenører og ikke
minst forutsigbarhet.
demonstrasjonene av rørfornying og
styrt boring. Det er flott å se dette i praksis, og det har vært lærerikt.
Dette syns jeg er interessant, og jeg
ser at dette må være glimrende for rørfornying i byer og tettsteder.
Hilde Haugland fra Haugland Vann og
Avløpsprosjekt
på Nes på Romerike har lang erfaring
som rådgiver innen NoDig.
-Det er viktig å holde seg oppdatert på
hva som skjer innenfor dette fagfeltet, og
under en NoDig-dag hos Olimb forventer
jeg å få med meg nyttig informasjon og
gode samtaler.
Det er flott at en entreprenør tar dette
initiativet. Det er både nyttig og nødvendig. En slik dag burde etter min mening
vært rettet spesielt mot studenter. Det
er alt for lite NoDig i undervisningen
på norske høyskoler og universitet.
Jeg innser at også vi rådgivere har et
ansvar for å formidle vår kompetanse
om de gravefrie metodene. Det er
fortsatt mange ledningseiere som har en
«sidrompa» holdning til metodene. Det
er liksom tryggere å grave, for det har
de alltid gjort, og det er det greieste. Da
blir jeg frustrert. Dette er teknikker og
produkter vi absolutt må ta i bruk, sier
Hilde Haugland.
Nå er det viktig at bestillerhåndboka
også blir åpnet og lest av de ulike aktørene i hele bransjen. Jeg gleder meg
til å lese kapitlene om kontrakter og
avtaletyper og tipsene til bestiller. Jeg
har opplevd at det offentlige innkjøpsreglementet ofte har vært et hinder for de
beste løsningene i enkelte prosjekter,
sier Haugland.
Rådgiver Helga Haugland ønsker at NoDigbransjen satser sterkere mot studentmiljøene.
REHAB 2-2015
5
AKTUELT
ISO-SERTIFISERT PÅ
MILJØ OG KVALITET
Med sertifisering av Det Norske Veritas GL har Olimb fått bekreftelsen på at
bedriften holder høy kvalitet både på miljø og ledelse.
-At vi tilfredsstiller kravene til ISO-sertifikatene 14001 og 9001 gir oss en ekstra
trygghet, sier KS-ansvarlig i Olimb Group, Cliff Jørgensen til Rehab Nytt.
-Sertifiseringen skaper først og fremst
trygghet for våre kunder. Gjennom denne
sertifiseringen beviser vi at vi har kont­
roll på det vi arbeider med, enten det er
dokumentasjon eller det praktiske arbeidet ute i felt. ISO-sertifiseringen gir oss
dessuten en større forutsigbarhet mot
det markedet vi skal betjene, fortsetter
Jørgensen.
Styringssystemene i Olimb Group oppfyller nå kravene i ISO 9001 og ISO 14001
for følgende områder.
• Rørfornying (nye rør)
•Korrosjonsbeskyttelse av rør og rørdeler
•Levetidsforlengelse av rør og rørdeler
•Rørleggertjenester
•Tilstøtende produkter og tjenester
innen vann- og avløpssektoren.
-For våre medarbeidere ute i felt blir det
en tettere oppfølging i alle ledd. Hver
eneste medarbeider er kjent med de krav
som gjelder i hverdagen. Vi skal være en
miljøbedrift.
Det betyr at vi skal leve i en sertifisert
prosess. Det setter høye krav til oss
som bedrift.
Dette handler om tildelingskriterier,
om å sikre oppdrag og arbeidsplasser
og kunne være foretrukket og samtidig
kunne dokumentere dette. Profesjonelle
kunder krever topp kvalitet og det skal vi
levere på. Vi får på vår side en miljø­gevinst
ut av dette, understreker Jørgensen.
Alt samlet i to viktige dokumenter
Olimb har tidligere lagt ned store ressurser på dokumentasjon og oppskrifter på
hvordan selskapet skal arbeide. Men på
lik linje med hva som er skjedd i andre
bedrifter er disse «oppskriftene» havnet
i en skrivebordsskuff.
-Nå skal vi hver eneste dag leve i en
­sertifiseringsordning og vi utvikler parallelt en software som gjør det nødvendig
6
At vi er sertifisert av Det Norske Veritas GL gir oss en ekstra trygghet, sier KS-ansvarlig i Olimb
Group, Cliff Jørgensen.
å levere varene før man kan heve seg til
neste trinn, for å bruke et bildespråk.
Her ligger suksessen, og her ligger inn­
sparingen i dokumenter og konsulent­
rapporter. Med denne sertifiseringen har
vi om mulig en enda mer profesjonell
inngang til offshoremarkedene, til de
store konsulenthusene og de profesjonelle bestillerne i stat og kommuner,
– og i privatmarkedet.
Hva med Olimb-skolen og Oliner
Academy?
-Alt vi gjør er integrert i denne sertifiseringen, og nå stiller vi sterke krav til
vår egen ledelse.
Vi håper å få flere oppdrag og dermed
en tryggere framtid for bedriften, inklusive våre ansatte. Som følge av dette
sikrer vi en enda bedre dokumentasjon
på de oppdrag vi har utført, understreker
Olimbs KS-ansvarlige.
Fornøyd direktør
-Jeg er både glad og stolt over at vi
endelig har dette på plass og at vi har
medarbeidere som har lagt et godt
grunnlag for den hverdag vi nå skal leve
i framover, sier CEO i Olimb Group, Carl
Christian Sibbern. Han gir en ekstra
honnør til KS-ansvarlig Cliff Jørgensen
som har fulgt denne prosessen tettest av
samtlige medarbeidere hos Olimb.
-Nå håper jeg vi klarer å skape engasjement hos våre medarbeidere, slik at
vi leverer på hver eneste jobb. Motivasjon
internt på alle plan i organisasjonen er
svært viktig nå, understeker Sibbern.
Sertifikatet er utstedt til Olimb Group
som omfattes av Olimb Offshore, Olimb
Rørfornying AS med sine avdelinger i
Råde, Trondheim og Rogaland og datterselskapet Oliner System International.
Olimb Anlegg AS omfattes ikke av
denne sertifiseringen, men vil arbeide
etter nøyaktig de samme kvalitets- og
miljøprinsipper som Olimb Group gjennom den KS-ordning de har valgt for sin
drift. UNDER
LUPEN
-ANBUDSVINNERNE
MESTRER BUDSKAPET
-Det er de samme regler som gjelder enten man spiller i fotballens elitedivisjonen eller i
fjerde divisjon. Slik er det også i næringslivet. Eliten ser scoringsmulighetene ved å benytte
anledningen til kommunikasjon, dialog og samhandling i forkant av et anbud. Aktører med
tydelig budskap blir vinnerne.
Det var et av bildene Magnus Josephson,
lederen for rådgiverselskapet med
samme navn, benyttet i sitt møte med
NoDig-miljøet under årets SSTT-samling
i Malmø.
Josephson er av den klare oppfatning
at de fleste selskaper, uavhengig av
bransje, selger inn sine tjenester til
offentlig sektor uten en helhetlig strate­gi. Det går mest på slump. Dette er en
kostbar strategi, den er demotiverende
for selskapets ansatte og fører på sikt
til at kompetansen svekkes i alle ledd.
Selskaper vokser når de bygger opp
sterke og stabile team med tydelige
roller før, under og etter en anskaffelse.
Han mener også NoDig-entreprenørene
må lære seg grunnforutsetningene for å
lykkes i det lange løp, og slutte å bruke
masse tid på salgsmøter med offentlig
sektor. Ni av ti slike møter er bortkastet
tid fordi man snakker med feil personer
til feil tid, er rådgiverens klare melding.
I Magnus Josephson ABs nettverk
finnes Sveriges fremste jurister, salgseksperter, kommunikasjonseksperter
og forhandlingseksperter. Selskapet
benyttes både av offentlig forvaltning og
svenske selskaper og konsern. Magnus
Josephson er selv utdannet jurist innen
-Vi kan aldri gi våre kunder en garanti på at de vil vinne et anbud. Det kan ingen seriøse
rådgivere, men vi kan garantere at våre kunder ikke hadde vunnet uten vår rådgivning, sier
juristen og anbudseksperten Magnus Josephson. Foto: Odd Borgestrand
offentlige anskaffelser og betrakter
seg som ekspert på hvordan selskaper
og offentlige myndigheter kan skape
og gjennomføre innovative kontrakter
innenfor gjeldende regelverk om offentlige anskaffelser. Han kan se tilbake på
rådgivertjeneste i mer enn 5.000 ulike
anbudsforhandlinger. Selskapet ble
etablert i 2009 og Josephson er stolt over
de resultater hans selskap har nådd på
disse seks årene.
Garantier
-Vi kan aldri gi våre kunder en garanti
for at de vil vinne et anbud. Det kan
ingen seriøse rådgivere, men
REHAB 2-2015
7
vi kan garantere at våre kunder ikke
hadde ­vunnet uten vår rådgivning, sier
Josephson til Rehab Nytt.
Noen kan oppfatte dette som selvskryt, men Josephson framstår likevel
som ydmyk når han kommer med denne
uttalelsen.
-Vår jobb er å skape de rette forutsetninger for innsalg til offentlig sektor, og
noen av våre kunder har faktisk ti-doblet
omsetningen som følge av vår rådgivning, hevder han.
-Både offentlig sektor og anleggsbransjen har et sterkt fokus på pris.
Kvalitetsanbud gir høyere priser, og da
må det også kommunisere hva dette
innebærer i praktiske resultater. Den
laveste prisen i et anbud kan raskt vise
seg å bli en kostbar affære for kommunen eller Staten, mener Josephson.
Josephson mener det er uhyre viktig
at både leverandører og bestillere
besitter den nødvendige kompetansen
for de ­tjenester eller produkter som skal
­kjøpes inn.
-Skal du kjøpe et rør må du kjenne til
faget og du må vite hva du skal bruke
det til. Hovedutfordringen er i de fleste
tilfeller manglende kompetanse eller at
fagmiljøene er små.
Et selskap kan være gode på boring,
men det må også ha en ledelse som kan
anbud og som har en tydelig målsetting
og hvordan målet skal nås, fortsetter
Josephson.
Dialogen
Leverandører og entreprenører i
vannbransjen og NoDig-markedet
spesielt ble oppfordret til tidlig dialog
med potensielle innkjøpere av varer og
tjenester. Synlighet i markedet og et godt
omdømme var viktige stikkord.
Dialogen med markedet betyr å
innhente kunnskap hos leverandørene.
Det er ikke forbudt å snakke sammen
selv om man skal levere inn et offentlig
anbud. Uten samtale og dialog blir det
tapere i alle ledd, slår Josephson fast.
Det store hinderet for å lykkes er i
mange tilfeller mangel på kompetanse
innen eget felt og et lavt engasjement.
Når et godt gjennomarbeidet anbud
skal leveres er det viktig å kjenne til
kjøperens team. Anbudet må bære
preg av et tydelig og overordnet mål.
Derfor må hovedbudskapet fram så
raskt som mulig. Budskapet må være
målbart, - på den måten påvirker du
8
beslutnings­prosessen hos innkjøperne,
mener Josephson.
Lagoppstillingen
I en anbudsprosess må fokuset i langt
større grad handle om kompetanse
og gjennomføringsevne, og ikke bare
økonomi. Det krever rett kompetanse
for å kjøpe rett kompetanse, og et anbud
blir aldri bedre enn personene som
utformer det.
Josephson trekker igjen paralleller til
fotballen: Med rett lagoppstilling skapes
et vellykket resultat, og laget må bestå
av en engasjert, behovsbevisst ildsjel
som sparrer med eksperter på markedet, på prosjektet og på lover og regler
om offentlige anskaffelser.
Konkret krever NoDig-metoder ofte
mer prosjektering enn renovering. Derfor
er det viktig at bestiller og rådgivere
i bransjen tilegner seg kunnskap om
metodene og at ekspertene gjør denne
kunnskapen tilgjengelig.
De rette målene
-Uten tydelige mål med anbudet vet man
heller ikke hva som er rett resultat. Hva
er målsettingen? Med gravefrie prosjekter vet de fleste ledningseiere i dag at
NoDig betyr miljøvennlige løsninger, at
det i de fleste tilfeller er en rask prosess,
der både prosjektering og utførelse skjer
raskere enn ved konvensjonelle metoder.
Det er minimale avvik, og belastningen
på lokalmiljøet i anleggsperioden er en
av de store gevinstene. Ofte er det ikke
kvaliteten på rørene som er avgjørende.
Det er kvaliteten og forskjellen i yrkeskunnskap og hvordan man får rørene i
bakken som er utslagsgivende.
Med de rette utvalgskriterier kan leverandørens kapasitet og forutsetninger
for å nå de oppsatte målene sammen
med kunden bedømmes.
Anbudet skal vise hvor sannsynlig det
er at firmaet klarer å nå målene sammen
vvvmed kunden. Da handler det om å
vektlegge organisasjon, arbeidsmåte,
produkter og erfaring i tillegg til pris,
mener Josephson.
Organisasjon
For en kommune eller Staten er det viktig å samarbeide med en robust organisasjon som står støtt over tid dersom det
er snakk om lange avtaler. Selskapets
likviditet er dermed viktig. Selskapet
må være i stand til å tåle motgang
og omsetningssvikt, men det er også
innkjøpers medansvar å komme fram til
en «totalpakke» som gjør det mulig for
leverandører og entreprenører å overleve
i et konkurranseutsatt marked. Ingen
er tjent med at selskaper går over ende
fordi anbudet var urealistisk lavt.
Erfaring
Bestiller må være bevisst på at leverandør er i stand til å utføre oppdraget. Det
må være en del av bestillerens kompetanse å kvalitetssikre denne delen av
kontrakten, mener Josephson.
Det betyr blant annet at de medarbeid­
erne som er oppført i selskapets
organisasjonsplan skal være de samme
som var med i referanseprosjektene.
En bestiller bør stille tydelige spørsmål
i forkant av et prosjekt. Eksempler på
dette fra Josephson sin side er:
-Gi oss tre referanseprosjekt fra
lignende oppdrag.
- Forklar for oss på hvilken måte dere
har til hensikt å utføre prosjektet med
minimal miljøpåvirkning.
- Hvordan jobber dere med
prosjektkostnader/budsjettkontroll»
Troen på egen kompetanse
-Svarene vil vise om selskapet tror på
egne prosesser, og bestiller vil få mye
ut av et intervju av denne typen. Dermed
utsettes også spørsmålet om kroner og
øre til slutten av en kvalitetssikring.
Det finnes anbud der man ikke ser på
pris før man har bedømt kompetanse og
erfaring, understreker rådgiveren overfor
Rehab Nytt.
Han mener det er viktig at hvert prosjekt må bedømmes for seg, og viktige
forutsetninger for rett bedømming er:
•Dialog med markedet før anbuds­
utforming og høy egenkunnskap
•Rett team = et lag der de ulike
kompetanser utfyller hverandre
•Et tydelig mål = målbart
•Rett kriterier = for å bedømme om
målet er oppfylt
•Intervju med leverandøren = man må
treffe nøkkelpersonene
-Samhandling og samarbeid gir alltid
de beste resultatene. Den rette innstilling er at «dette gjør vi sammen» - fra
start til mål. På den måten er man enig
om forutsetningene for å lykkes. Det gir
også muligheten til å skape et godt samarbeidsklima, konkluderer Josephson.
« –DET KREVER
RETT KOMPETANSE
FOR Å KJØPE RETT
KOMPETANSE.»
REHAB 2-2015
9
UNDER
LUPEN
SLÅR ET SLAG FOR
NYE KONTRAKTSFORMER
I VANNBRANSJEN
- Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter, innovasjonsrettede kontrakter og samspills­
kontrakter kan gi norske kommuner muligheten til å inngå spennende partnerskap der partene
sammen kan utvikle gode løsninger for en vannbransje som skriker etter fornyelse både av
ledningsnett og organisering.
Det mener sivilingeniør Christen Ræstad, med 40 års fartstid i norsk vannbransje.
-Vannbransjen er en sektor der vi kan
gjøre mer for å utvikle våre leverandører
og entreprenører. Det kan skje gjennom
disse kontraktstypene. Ræstad er tydelig
på at entreprenørenes kompetanse i dag
blir alt for dårlig utnyttet. Han mener
de kommer alt for sent på banen. Med
de nevnte kontraktene kan kommunene
utnytte entreprenørenes kompetanse fra
første dag.
Han mener det største problemet er
at offentlig forvaltning har rotet seg bort
i en rekke EU-regler, blant annet om
offentlige anskaffelser.
-Regelverket er så detaljert at selv
ikke jurister klarer å håndtere dem.
Noen av reglene er så rigide at det har
utviklet seg til en parodi. Vi kan ikke ha
det slik. Det er ineffektivt og det ender
med «kvasiløsninger» som ingen er tjent
med, verken ledningseiere, leverandører,
rådgivere eller entreprenører, slår
han fast.
10
Investeringsbehovet
Vann- og avløpsbransjen står
overfor enorme investeringsbehov
i ledningsnettet. For å møte
utfordringer som befolkningsvekst,
sentralisering, vedlikeholdsetterslep
og klimaendringer har Norsk Vann
estimert et samlet investeringsbehov
for kommuner og huseiere på om
lag 200 milliarder kroner for å oppnå
akseptabel standard på vann- og
avløpsanleggene i dag, og et ytterligere
investeringsbehov på 290 milliarder
fram mot år 2030.
Ræstad har selv vært engasjert i
en rekke offentlige forsknings- og
utviklingskontrakter der bestiller, i de
fleste tilfeller kommunene, sammen
med leverandører, entreprenører eller
produkt­utviklere går sammen om et
prosjekt. Ved å benytte denne kontraktsformen har man anledning til å inngå
direkteavtaler uten konkurranseutsetting.
Dette kan være aktuelt når produktutviklere eller entreprenører ønsker å
prøve ut en løsning i et konkret prosjekt.
Dette er mulig takket være unntaks­regler
i de offentlige anskaffelsesreglene.
Danske erfaringer
Når det handler om så gigantiske
summer mener Ræstad at norske
kommuner har mye å lære av danske
erfaringer. Danskene kobler nå konkrete
utviklingsprogrammer til investeringer
i vann­bransjen, enten det handler om
ledningsnett eller rensing.
Nyskapning
-Vi må bli flinkere til å få fram spennende og nyskapende prosjekter og
metoder gjennom både forsknings- og
utviklingskontrakter og samspill­
kontrakter. Det er ingen hinder for
å sette i gang. Virkemidlene er der,
regelverket er på plass og det er penger
å hente fra myndighetene til dette. Nå
handler det egentlig bare om å forløse
kreativiteten, sier en engasjert Ræstad.
-Når det i tillegg kan gi stimulans til
fagmiljøene og hjelpe norske leverandører og norsk industri fram til å dekke
globale behov som er langt større enn i
lille Norge, da er dette et fagfelt vi burde
være like gode som danskene, mener
han.
OFU-kontrakter
Innovasjon Norge administrerer en
støtteordning for offentlige forskningsog utviklingskontrakter mellom en
offentlig oppdragsgiver og en leverandør.
Ordningen gjelder anskaffelser av FoUtjenester som er omfattet av unntaket fra
anskaffelsesregelverket.
-Kontraktene skal bidra til å modernisere offentlig sektor, og norsk vannbransje trenger også fornyelse, understreker
Ræstad videre.
Det er åpnet for at også den offentlige
kundepartneren i OFU-prosjekter kan
motta inntil 50 prosent støtte til risikoavlastning dersom det er nødvendig for
å utløse prosjektet. Innovasjon Norge
ønsker å øke antall OFU-prosjekter og at
disse i neste omgang skal lede til innovative anskaffelser.
Kan OFU-kontrakter virke skremmende på små og mellomstore norske
kommuner?
-Jeg mener en kommune, enten den
er liten eller stor, bør være en krevende
kunde som forteller hvilken utfordring
den ønsker å få løst, for deretter å overlate til den andre parten å løse nettopp
denne utfordringen. Det er ikke nødvendig å være stor for å være en krevende
kunde, mener Ræstad.
-Kommuner som ønsker bedre løsninger enn de er i stand til å gjennomføre
i dag bør ta kontakt med Innovasjon
Norge, med aktuelle rådgivere, leverandører eller entreprenører de har lyst å
samarbeide med, for å finne gode løsninger som fungerer lokalt, mener Ræstad.
-Det største hinderet for å inngå OFUkontakter handler ikke om kommunenes
størrelse, men om enkeltpersoner som
har ansvar for vann- og avløp i disse
kommunene. Det finnes mange med
selvbildet i orden, i positiv forstand, og
de må bli fortalt at det er mye å hente på
det lille ekstra skrittet.
Samspillkontrakter
Christen Ræstad arbeider nå også
sammen med norske kommuner for å få
på plass nye innkjøpsmetoder som skal
På tide å styre mot en ny og mer effektiv framtid for vannbransjen, mener sivilingeniøren,
rådgiveren og seileren Christen Ræstad.
skape innovasjon. Det handler særlig
om samspillkontrakter der man gjør det
samme som danske interkommunale
Vandcenter Syd i Odense allerede har
prøvd ut med stort hell. De har gjennomført store prosjekter innen avløp
på mellom 50 og 300 millioner kroner,
der de kjørte konkurranse på vanlig
måte. Da konkurransen var avgjort gikk
­rådgiveren, entreprenøren og oppdragsgiver tilbake til start for å finne den
optimale løsningen, gjerne også sammen
med leverandører.
Hovedpoenget med denne type samspillkontrakter er at man sammen kan
arbeide seg fram til den beste løsningen,
med de enhetspriser som er innhentet.
Entreprenørenes selvkost og påslag
er framlagt, som en «åpen bok.» Man
kommer etter grundig planlegging og
forhandlinger fram til en felles målsum
for hele prosjektet. Avvik fra denne
målsummer blir fordelt mellom aktørene, for eksempel med 60 prosent på
entreprenøren, 30 prosent på byggherren
og 10 prosent på konsulenten. Dersom
anlegget realiseres til en lavere sum enn
forventet, vil aktørene kunne hente ut
gevinsten i henhold til avtalt fordeling.
Det samme dersom budsjettet sprekker.
Fordelingen av ekstra kostnader blir
fordelt prosentvis etter avtalen som
REHAB 2-2015
11
Den nederlandske «Best Value»-metoden dokumenterer kostnadsreduksjon i alle ledd fra innkjøp til bygging og gir en raskere utbyggingstakt,
mener direktøren i RIF, Liv Kari Skudal Hansteen. Foto: RIF
er inngått. Reglene er altså klare før
oppstart.
Felles mål
-Partene har med dette et felles mål, og
ikke slik det i dag praktiseres i Norge,
nemlig at de fleste entreprenører starter
jakten på endringstillegg. Konfliktene
kan lett bli en del av prosessen fra start
til mål, og dette er slitsomt for alle parter. Det gir ingen fortjeneste, og det er
absolutt ikke innovativt, mener Ræstad.
Modellen bør være velegnet for
ledningsfornyelser, nettopp fordi eks­
isterende rør og kabler, grunnforhold
og forhold til huseierne langs gatene
alltid byr på overraskelser og behov for
endringer.
-Det kan være arbeidskrevende, men
det er framtidsrettet og spennende, sier
en engasjert Ræstad.
-Det betyr også at prosjekterende råd­
givere må slutte å lime og klippe?
-De fleste rådgivere bygger på løsninger som er prøvd ut gjennom flere ti-år.
Dagens parter i VA-prosjekter har vokst
12
opp med selvkostprinsippet, og har aversjoner mot å ta risiko. For en kommune
og en rådgiver ligger det ingen gevinst i
å ta en risiko. En privat aktør tar risiko
fordi de ser muligheten for å komme
med nye produkter, nye tjenester og ikke
minst økt fortjeneste.
Denne type kontrakter har den egenskapen at det blir en vinn-vinn situasjon.
Det er en hyggelig arbeidsform, det blir
bedre tekniske løsninger og et samarbeidsklima som er konstruktivt. Og
ikke minst, - norsk vannbransje trenger
denne typen kreativitet, konkluderer
vannmannen fra Drammen.
Nye modeller
Administrerende direktør Liv Kari Skudal
Hansteen i Rådgivende Ingeniørers
Forening, RIF, mener også det er behov
for endringer i hvordan offentlige
virksomheter anskaffer og styrer sine
prosjekter. For å få mest mulig ut av hver
krone som brukes når anlegg skal planlegges, bygges, driftes og vedlikeholdes
er det behov for ta i bruk nye modeller.
Nederlenderne bruker en vitenskapelig etterprøvbar innkjøps- og
gjennomføringsmetode kalt «Best
Value.» Metoden dokumenterer kostnadsreduksjon i alle ledd fra innkjøp til
bygging og gir en raskere utbyggingstakt.
«Best Value»- prinsipper bør innføres i
alle forvatningsnivåer i offentlig sektor,
mener Skurdal. Metoder for kontinuerlig
forbedring, som LEAN, bør også benyttes
i større grad. Det samme gjelder miljøklassifiseringsverktøy, som BREEAM og
CEEQUAL, som er metoder for å oppnå
bedre miljøgevinster for henholdsvis
bygg og anlegg, og dermed spare
driftskostnader.
RIF ønsker også å innføre nasjonale
utviklingsstrategier på de områdene som
mangler dette og der dagens tilstand
er kritisk. Skudal Hansteen trekker her
fram vann- og avløpsnettet spesielt, men
også fylkesveinettet, kommunale veier og
kommunale bygg.
AKTUELT
RIN LØFTER FRAM
HØYTRYKKSPYLING
Trond Alm i Sandnes Transport på Nesodden (helt til høyre) har nesten 20 års erfaring med spyling. Utviklingen innen dyser har vært stor de
siste årene, konstaterer han. Her sammen med Peer-Christian Nordby fra Olimb, Oluf Simonsen fra Skien kommune, Thomas Adbring fra Auateq
Sweden AB og Trond Alm Sandnes Transport AS.
-Høytrykkspyling er et så viktig fag at det bør dannes en egen gruppe innen Rørinspeksjon Norge
for dette fagområdet. Det mener styremedlem i RIN, Peer-Christian Nordby fra Olimb.
Det er 10 år siden RIN slo sammen faggruppene rørinspeksjon og spyling, men
resultatet så langt har vært at spyling
har fått for lite oppmerksomhet, mener
Nordby. Dermed håper han gjenopprettelsen av en faggruppe kan gi operatører
ytterligere kompetanseheving.
-Vi har mye å tilføre medlemmene i
Rørinspeksjon Norge. Det er skjedd en
enorm utvikling i dette faget, og da er det
viktig at våre medlemmer tilegner seg
kompetansen på dette feltet, sier Trond
Alm. Han startet med spyling i 1994 og
har lang erfaring i Sandnes Transport på
Nesodden.
I løpet av noen måneder håper han
å få på plass en rekke ressurspersoner
som sammen kan danne et fagmiljø i
spyling i RIN-regi. Han er glad for det
initiativet Peer-Christian Nordby har tatt.
-Jeg tror mange i vårt fag har funnet
sin «favoritt-dyse» og benytter den til
alle typer oppdrag. Utvalget av dyser er
imidlertid kraftig utvidet. Noen rør må
spyles med lavt trykk, mens andre rør
må spyles med trykk opp mot 1000 bar.
RIN er rett miljø
-RIN er, slik jeg ser det, det rette
miljøet for å få med flest mulig
selskaper i Norge. Vi er mange innen
dette fag­området, og det er viktig at
vi bygger en nasjonal kompetanse.
Spylefirmaer jobber for vann og avløp,
veisektoren, rørfornying, olje og gass
og eiendoms­markedet, sier Alm
videre.
Mange av RINs medlemsbedrifter
har spyling som sitt hovedområde, og
da må vi gi denne yrkesgruppa et tilbud
som gjør at de finner det formålstjenlig
å være medlemmer hos oss, sier PeerChristian Nordby.
-Ved å opprette en egen faggruppe
tror jeg vi vil få flere medlemmer.
Slamsuging er en helt glemt gruppe i
RIN-sammenheng, og de må vi også
inkludere i foreningen vår, mener både
Alm og Nordby.
-Mitt ønske er at spyling skal bli en
sterk faggruppe. Viljen har alltid vært
tilstede, men evnen har ikke vært like
god, mener Nordby.
Leder med lang erfaring
-Vi vet at Trond Alm er rett person til å
lede en slik gruppe. Han har høy kompetanse, er kreativ og finner alltid gode
løsninger etter 20 år i faget. Han er et
ja-menneske som brenner for faget. Han
har stor tillit i markedet, og vil bety mye
for RIN også framover, fortsetter Nordby.
RINs spylegruppe vil trolig bli dannet
formelt neste år etter at et årsmøte i
RIN har gitt grønt lys. Det var spyling og
rørinspeksjon som dannet grunnlaget
for RINs opprinnelse for 21 år siden. Det
er blitt en langt sterkere spesialisering
innenfor spyling med en rekke ulike
typer dyser fra ulike produsenter.
-Spesielt de siste 10 årene har vi sett
en stor innovativ utvikling. Nå er vi blitt
invitert til en tysk produsent for å bidra
til ytterligere fornying av produkter,
avslører Trond Alm, som er på utkikk
etter kolleger som vil bidra til kompetanseutveksling i regi av Rørinspeksjon
Norge.
REHAB 2-2015
13
AKTUELT
VENTER PÅ EKSAMENS­
RESULTATENE
De fem entreprenørene som før sommeren ble innkalt til «eksamen» i Bærum kommune, med
oppgave ledningsfornyelse med strømpeforinger, venter på testresultatene. Det er et omfattende
materialgrunnlag som i disse dager kvalitetssikres, og eksamensresultatene blir framlagt under
Norsk Vanns fagtreffuke på Gardermoen 20.-21. oktober.
Bærum kommune ønsker å være trygge
på at entreprenører holder hva de lover
når de fornyer avløpsnettet med innvendige foringer som et alternativ til full
oppgraving. Olimb var en av fem entreprenører som ble invitert til den unike
testen. Driftssjef Bjørn Mathisen i Olimb
Rørfornying mener det er prisverdig av
Bærum kommune å gjennomføre et så
stort prosjekt.
-Dette kan både vi som entreprenør
og Bærum som oppdragsgiver lære mye
av, og det er ingen tvil om at vi har høstet
god lærdom av å «gå opp til eksamen»
på denne måten, sier Mathisen.
Bærum skal de kommende årene
fornye sitt ledningsnett for flere hundre
millioner kroner og vil ha fakta på bordet
før de slipper entreprenørene til med
sine installasjoner.
Derfor bygget kommunen en unik
testrigg for praktisk utføring og kontroll
av strømpe-rehabiliterte rør. Det er første gang en kommune har gjennomført
tester av denne typen,
Unikt prosjekt
Prosjektenheten i Bærum kommune
har satt av en og en halv million kroner
til prosjektet, og overingeniør Arild
Rydh mener det er svært godt anvendte
penger.
-For oss handler det om å sikre
kvalitet når vi skal fornye avløpsnettet i
egen kommune. Deler av vårt avløpsnett
er i så dårlig forfatning at vi må ta et
krafttak de nærmeste årene, og nå
VA-rådgiver Kristin Hamre i VA teknikk
AS og seniorforsker Javad Nadimi ved
Norner diskuterer ringstivhet på en av
stømpeforingene som ble installert i
Bærum. Det ble gjennomført tre ulike
ringstivhetstester på hvert enkelt rør.
14
gir vi aktuelle entreprenører en unik
mulighet til å dokumentere produktenes
egenskaper og sin egen dyktighet i selve
utførelsen av rørfornyingen, sier Rydh til
Rehab Nytt.
Fem entreprenører og en rådgiver
De fem inviterte entreprenørselskapene
Olimb, NCC, TT-teknikk, Aarsleff og
Kjeldaas stilte alle opp til «eksamen»
ved Nordli pumpestasjon i Bærum.
Testperioden gikk over sju dager under
vekslende forhold i mai. I tillegg til
entreprenørene ble også Ringerike
Septikservice engasjert til å foreta tetthetsprøving og rørinspeksjon. Bærum
kommunes egen prosjektavdeling
gjennomførte spyletester og rådgiverselskapet VA teknikk i Drammen har
koordinert og dokumentert den praktiske
gjennomføringen av samtlige tester.
VA-rådgiver Kristin Hamre i VA teknikk
AS i Drammen har lang erfaring med
prosjektering av VA-tekniske anlegg,
med hovedvekt på gravefrie metoder
(NoDig) de siste 14 årene, og ble engasjert til å følge prosjektet på nært hold
for Bærum kommune.
Testlaboratorium
I løpet av sommeren har det uavhengige
testlaboratoriet Norner i Stathelle utført
12 ulike tester av hver enkelt foring som
ble installert i Bærum. Totalt ble det
dermed gjennomført mer enn 100 ulike
laboratorietester med konsekvensanalyse av et ovalt rør, dimensjonsendringer,
singel i bunnen av et rør, konsekvensen
av en svanke (vannfyllinger over et
strekk), og andre reelle elementer
som entreprenører kan møte på under
ledningsfornyelse.
-Laboratorietestene har gitt svar
på hvilke metoder som gir de beste
resultatene i forhold til de utfordringene
som ble lagt inn i testen. Det er disse
testresultatene som nå analyseres av
rådgiver og Bærum kommune. De fem
entreprenørselskapene er i tur og orden
invitert til et møte der resultatene blir
gjennomgått før den endelige «dommen» foreligger og resultatene blir
offentliggjort.
- Her er det mye kunnskap å hente
både for ledningseier, rådgivere,
entreprenører og materialleverandører,
mener Arild Rydh.
Styrke og elastisitet
Rydh og Bærum kommune har under
prosjektet vært spesielt opptatt av
rørenes ringstivhet (styrke) og elastisitetsmodul. E-modul er beskrivende
for et materiales motstandsevne mot
deformasjon. Jo høyere E-modulen er,
desto stivere er materialet. Et avløpsrør
skal helst ikke «klappe sammen» etter
at det er fornyet med en strømpeforing.
Det skal tvert imot holde i minst hundre
år, sier Arild Rydh.
Testriggen
Selve testriggen besto av to strekk hver
på 15 meter med 250 mm betongrør,
som er den mest utbredte dimensjonen
i Bærum kommune. Rørene var av ulik
kvalitet med åpne skjøter, hull og andre
skader. Kommunen la inn retningsforandring, grenrør med tilførsel av
vann, et sammenklappet ovalt rør og en
dimensjonsovergang fra 250 til 300 millimeter. I et av rørene ble det også lagt inn
noe singel for å gjøre testen enda mer
reell.
Rydh mener NoDig er den metoden
alle norske kommuner bør satse langt
sterkere på.
-Kompetansen i små og mellomstore
kommuner kan bli langt bedre, og der
vil vi gjerne bidra. Våre erfaringer skal
derfor deles med andre, slår han fast.
Han gir stor honnør til de fem entreprenørselskapene som stilte opp med
utstyr og mannskap for å gjøre den unike
testen mulig.
Strømpeforingen under innføring fra et 8 meter høyt tårn i Bærum. Foringen er fyllt med varmt vann for herding inne i det eksisterende røret.
Operatør Per Borge fra Olimb har kontroll på herdeprosessen.
REHAB 2-2015
15
AKTUELT
Med Glomma som kilde må NRV IKS være ekstremt våkne overfor variasjonene i råvannskvalitet gjennom året. Thomes Trømborg hevder at
selskapets vannverk er så godt og robust at NRV IKS alltid skal levere godt drikkevann.
MED TILLIT SOM JOBB
NUMMER ÈN
- Tiden er inne for større og mer slagkraftige organisasjoner som tar et helhetlig ansvar for
vann- og avløpstjenestene helt fram til abonnentene.
Dette mener daglig leder i NRV IKS og NRA IKS, Thomes Trømborg.
Thomes Trømborg kom fra stillingen
som daglig leder i GIVAS IKS, før han
tok over sjefsstolen i NRA og NRV
tidligere i år. GIVAS er total­leverandør
av vann- og avløpstjenester i de fire
Glåmdalskommunene Grue, Kongsvinger,
Nord-Odal og Eidskog. Selskapet ble
etablert i januar 2006 og eier og drifter
alle offentlige vann- og avløpsanlegg i de
fire kommunene. GIVAS har overtatt alle
oppgaver tilknyttet drift og utvikling og
er delegert myndighetsutøvelse innenfor
disse områdene.
GIVAS har tatt mål av seg å være
regionens naturlige kompetansesenter
16
innen vann- og avløp. Anleggene
i regionen skal være av en så god
kvalitet at de skal komme framtidige
generasjoner til gode. Dette innebærer
at selskapet til enhver tid vurderer
lednings­nettets og anleggenes
beskaffenhet. Selskapet planlegger
nyanlegg og rehabilitering opp mot de
behov som foreligger, samt de til enhver
tid gjeldende krav myndighetene stiller.
-Politikernes innflytelse over vann- og
avløpsaktivitetene i regionen er ikke
svekket. Tvert imot er deres innflytelse
større. Sentrale politikere sitter i selskapets representantskap som politisk
oppnevnte fagpersoner og utøver
kommunalt eierskap i selskapet, slår
Trømborg fast.
Spesialister på vann og avløp
- Jeg mener GIVAS-modellen på et
generelt grunnlag er den mest optimale
måte å drive på. Vann- og avløp heves
til en forretningsmessig drift der vi er
spesialister innen feltet. Vi kan jobbe på
tvers av kommunegrenser og få en god
synergieffekt og, fremfor alt, vi skaper
spennende arbeidsplasser hvor vi knytter
til oss de beste folkene i et felles kompetansesenter, sier Trømborg.
Vi ser at små kommuner kan ha
store utfordringer på grunn av spredt
befolkning. Med en helhetsmodell kan
hele nettet sees under ett. Det er mindre
ressurskrevende å administrere og
fokuset blir riktig. Fornying prioriteres
der behovet er størst, enten det gjelder
ledningsnett, vannbehandling eller
avløpsrenseanlegg, sier Trømborg.
Ikke avhengig av kommunereform
Trømborg mener norsk vannbransje ikke
er avhengig av en kommunereform.
-Det handler om å forstå samfunns­
ansvaret og -nytten. Vannbransjen kan
fornye seg uavhengig av kommune­
reformen. Vann- og avløpsselskaper er
sterke kompetansesentra som får mer ut
av hver krone dersom kommunegrenser
blir fjernet.
Vi må ha en langsiktig horisont og
forberede oss på de utfordringene som
ligger 20-30 år fram i tid. Det har vi i
NRA allerede gjort gjennom en egen
studie for forventet situasjon på avløpssektoren i 2040.
Det er ikke uten grunn at kraftbransjen har slått seg sammen til større
enheter. Det samme har en rekke
kommuner gjort innen eksempelvis
renovasjon.
Det er ingen grunn til å vente lenger,
mener Trømborg, som likevel er mest
opptatt av å få god oversikt over de to
selskapene han nå er satt til å lede.
Med Glomma som kilde og resipient
må NRV legge til rette for svært god sikkerhet og beredskap i vannbehandlingen.
Vannverket ivaretar variasjonene i
råvannskvalitet gjennom året. Trømborg
hevder at selskapets vannverk er så godt
og robust at NRV alltid skal levere godt
drikkevann.
På avløpssiden lever NRA med to store
utfordringer. Det er stor grad av innlekking på grunn av gamle rør, men det er
også mye som gjenstår med separering
av rørnettet.
-Vi må redusere unødig overflatevann
inn til våre renseanlegg. I dag har vi ikke
god nok kontroll over lekkasjene ute i de
enkelte eierkommunene på dette feltet.
Kommunene på Nedre Romerike har
imidlertid lagt meget ambisiøse planer
for oppgradering av det kommunale
nettet.
Totalt dreier det seg om en investering
på anslagsvis 800 millioner kroner de
neste fem årene i NRAs eierkommuner.
For defensivt av Norsk Vann
En arbeidsgruppe i Norsk Vann har konkludert med at fornyelsestakten bør være
1,2 prosent for vannledninger og 1 prosent
for avløpsledninger årlig. Det innebærer
en dobling av fornyelses­takten i forhold
til dagens nivå, men Thomes Trømborg
mener dette er alt for defensivt.
-Det er etter min mening en for lav
fornyingstakt med tanke på miljøet. Skal
vi markedsføre oss som en miljø­bransje
kan vi ikke feie lekkasjeproblematikken
under teppet, sier han.
-Hvordan kan norsk vannbransje leve
med en lekkasjeprosent der en tredel av
alt vann som produseres forsvinner på
veien til abonnentene?
- Tillit og fag er jobb nummer èn som hele organisasjonen fokuserer på. Vi skal vise tydelig
hvem vi er, hva vi vil, hva vi står for og hva vi kan utrette. Det er en kortsiktig og langsiktig jobb,
sier daglig leder i NRV og NRA, Thomes Trøm borg (t.h) her på befaring ved vannverket sammen
med styrerepresentanter i NRV.
-Dilemmaet vårt er at det ofte er rimeligere å la vannet forsvinne ut i grunnen
enn å forhindre utlekking.
Vi bør ideelt sett komme så langt ned
mot null som mulig, men kan vi redusere
lekkasjeprosenten for vann ned mot
10-20 prosent er det et godt mål for det
kommunal nettet. Under 10 prosent vil
kostnadene være så store at det ikke er
samfunnsmessig forsvarlig. På NRVs
eget nett er den en lekkasjeandel på kun
4,1 prosent.
Fra skepsis til ledende innen
vannbransjen
Thomes Trømborg overtok i mai som
daglig leder etter Ingar Tranum.
Han overtok da et kontor og en arv
som de senere år er omtalt med
fet skrift, nemlig landets største
vannverkskandale. Det er 10 år siden
Aftenposten avdekket korrupsjon og
utroskap i de to interkommunale aksje­
selskapene Nedre Romerike Vannverk
AS og Sentralrenseanlegget RA2.
Etter omorganiseringen i 2008 framstår selskapene idag blant de ledende
innen norsk vannbransje.
- Kvalitet og tillit har høyeste fokus
i hele organisasjonen. Vi skal fortsette
å være tydelig hva vi vil, hva vi står for,
hva vi kan og vil utrette. Dette er en
kortsiktig og langsiktig jobb. Uansett må
politikerne i eierkommunene ha tillit til
selskapene. Det er de som vedtar aktivitetsnivå og investeringstakt.
Dette handler om å kommunisere
og dokumentere hvordan selskapenes
gebyrfinansierte inntekter benyttes
best mulig. Vi må være tydelig på ulike
arenaer, og vi er avhengig av dedikerte
representantskapsmedlemmer utpekt av
kommunestyrene i eierkommunene.
- Etterrettelighet, informasjon og
dokumentasjon er helt avgjørende for å
skape den tillit vi må ha.
Vannverkskandalen er historie og
fjernt fra dagens virkelighet. For meg
er det motiverende å lede to av landets
beste selskaper innen norsk vannbransje
videre.
Jeg er stolt over den fagkunnskapen
og entusiasmen som finnes. Det er mye
stolthet her, og vi vet at vi kan mye om
vann og miljø. Vi skal bli tydelig på vår
egen identitet og hva vi ønsker å oppnå.
Vi har gjennom flere år jobbet oss ut
av den skepsis selskapene tidligere ble
møtt med. Nå er det tillit det handler om,
avslutter Trømborg.
REHAB 2-2015
17
AKTUELT
MEF FOR ET BEDRE VA
Maskinentreprenøres Forbund følger nå opp sitt hovedstyrevedtak om å være en pådriver i
fornyelsen av det norske VA-nettet. I sommer kom et eget MEF-notat der organisasjonen flagger
sine interesser og visjoner for et bedre ledningsnett.
-Vann og avløp er et av MEF-bedriftenes
viktigste markeder, sier næringspolitisk
rådgiver i MEF, Tore Andreas Larsen, til
Rehab Nytt.
Han henviser til rapporten som sier at
markedet kjennetegnes av at det er store
utbyggingsbehov i mange kommuner
som følge av en historisk høy befolkningsvekst. Samtidig er det også et stort
vedlikeholdsetterslep som gjør en bred
oppgradering nødvendig.
MEF har nå kartlagt situasjonen slik
den blir oppfattet av 46 kommuner rundt
18
om i landet. Tilstanden på VA-nettet i
disse kommunene, lokale utfordringer
og forholdet til anleggsbransjen er blitt
presentert i sju notater som er inndelt
etter MEFs regioner.
Noen av funnene:
Funn: Kommunene opplever sin egen
bestillerkompetanse som utilstrekkelig.
Dette kan resultere i at nødvendige
arbeider ikke gjennomføres raskt nok,
eller at de ikke gjennomføres i det
hele tatt.
Funn: Få kommuner har tydelige
strategier for framtidig rekruttering av
VA-personell.
Funn: Utførende entreprenør har et
forbedringspotensial når det gjelder å
dokumentere utførte arbeider.
Funn: Data i offentlige registre
inneholder mange feilkilder som
gjør det vanskelig å fastslå status
på kommunenes VA-arbeider
-Det omsettes for 16 milliarder kroner
i norsk VA-bransje årlig og det er ingen
tvil om at det er mulig for bransjen å utføre
oppdrag både smartere og mer effektivt,
mener CEO i Olimb Group, CC Sibbern.
om status på landets VA-nett og til slutt
også vurdere å gi incentiver som sikrer
tilstrekkelig rekruttering til VA-sektoren i
framtida, forklarer Larsen.
Mange viktige tiltak
I notatet slås det fast at kommunene må
få mer kunnskap om tilstanden på egne
VA-ledningsnett, de må forbedre sin
bestillerkompetanse og gjøre mer for å
rekruttere fagpersonell innen VA. De må
også kvalitetssikre egen rapportering til
offentlige dataregistre.
Anleggsbransjen på sin side må bli
mer systematisk og nøyaktig når det
gjelder dokumentasjon. Den må ha et
sterkere fokus på å heve kompetansen
for å møte offentlige krav og øke sin kontraktkompetanse i forbindelse med VA
når det gjelder nybyggingskontrakter.
De nasjonale myndighetene har
også en vei å gå. I notatet settes det
fram ønsker om forenkling av lover og
forskrifter som regulerer VA-sektoren.
Det må innføres en egen sektorlov for
VA og et eget sektoransvarlig departement. Videre må nasjonale myndigheter
forbedre, koordinere og samkjøre rapporteringsarbeid for å få mer kunnskap
Viktig engasjement fra MEF
CEO i Olimb Group, CC Sibbern, mener
det er viktig at mange fagmiljøer engasjerer seg i de store utfordringene på det
norske vann- og avløpsnettet.
-Det omsettes for 16 milliarder kroner
i norsk VA-bransje årlig og det er ingen
tvil om at det er mulig for bransjen å
utføre oppdrag både smartere og mer
effektivt, mener Sibbern.
Sibbern mener MEF har gjort en
grundig jobb, og det er spesielt verdifullt at forbundet har tatt utgangspunkt hos kommunene, som også er
ledningseierne.
-Sammenlignet med andre tilstandsrapporter er det ingen ekstraordinære
funn som blir presentert, men det er fint
å få dette ut som funn ute i kommunene
for så å komme med forslag til forbedringer hos de ulike aktørene og hos
myndighetene. Her er det mye å rette på,
mener Sibbern.
-MEF tegner et bilde som jeg kjenner
godt igjen. Entreprenørbransjen blir
utfordret til bedre systematikk, høyere
krav til dokumentasjon og bedre innsyn i
hva som leveres. Her har entreprenører
et stort forbedringspotensial, enten
det er graveentreprenører eller NoDigentreprenører. Vi må rett og slett profesjonalisere oss. Økt bestillerkompetanse
og bedre prosesser i beslutningsfasen er
noe kommunene absolutt må ta tak i.
NoDig-entrperenørene
Selv om NoDig-entreprenørene er en
liten del av MEFs medlemsgruppe kan
vi bidra til gode løsninger og noen flere
«less Dig» prosjekter. Det er samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig og
forsvarlig. Prisene innen anleggsbransjen er så presset at entreprenørene
må jobbe godt og smart og vi må jobbe
sammen for å oppnå den nødvendige
inntjeningen, mener Sibbern.
Han mener en større andel av oppdragene blir totalentrepriser, og da må
MEF-medlemmene samarbeide om
ulike typer metoder og produkter for å
oppnå det beste resultatet. Det er viktig
at medlemmene i MEF ser muligheten
til at vi alle gjør det vi er best på, understreker han.
Gratis rapporter
Sibbern mener også det er viktig at alle
rapporter som gir positive innspill til
utbedringer av det norske ledningsnettet
må gjøres lett tilgjengelig for studenter,
entreprenører, leverandører og alle
andre som ønsker å heve sin kompetanse til beste for norsk vannbransje.
Det må være grenser for hvor hemmelige
tjenester vi skal jobbe i, sier CC Sibbern,
med klar adresse til Norsk Vann som tar
seg godt betalt for nedlasting av rapporter på organisasjonens egen nettside.
-Inntektene av rapportsalget utgjør
promiller av organisasjonens totale budsjett, men rapportene er gode og viktige
for oss som skal løse infrastruktur­
utfordringene, avslutter Sibbern.
Vann og avløp er et av MEF-bedriftenes
viktigste markeder, sier næringspolitisk
rådgiver i MEF, Tore Andreas Larsen, til
Rehab Nytt.
REHAB 2-2015
19
AKTUELT
CEO i Olimb Group, Carl Christian Sibbern, er bekymret over nedgang i ledningsfornyelse det siste året, men er glad for at Norsk Vann nå har
ansatt Arnhild Krogh fra Oslo VAV (t.h) til å håndtere ledningsnett-problematikken på vegne av norske ledningsnetteiere. Direktør Toril Hofshagen
(t.v) mener standarden på de kommunale vann- og avløpstjenestene totalt sett er blitt bedre de siste årene.
MANGLENDE
VEDLIKEHOLD EN
TRUSSEL
Det store etterslepet på fornying av ledningsnettet er den store bekymringen både for Norsk
Vann og norske myndigheter. Helse og omsorgsdepartementet var under vannbransjens
årskonferanse i Kristiansand tydelig på at de er bekymret for utviklingen.
-Den store utfordringen for drikkevann
er det enorme vedlikeholdsetterslepet, sa underdirektør Kjetil Tveitan
i Folkehelseavdelingen i Helse og
omsorgsdepartementet.
-Vi føler vi seiler inn i et farlig farvann
fram mot 2030, om vi ikke gjør noe
ganske så umiddelbart. Manglende
vedlikehold er også en del av sikkerhet
og beredskapsbildet for norsk
vannbransje. Kommunene som er med
i Norsk Vanns oversikt er kommuner
som har det meste på stell. Vi er
imidlertid bekymret for de mange små
vannforsyningsstedene som 10 prosent
av Norges befolkning benytter hver dag.
20
Der har vi ingen kunnskap om kvaliteten,
og det er et helsemessig problem, sa
Tveitan.
Ledningsnettet
CEO i Olimb Group, Carl Christian
Sibbern, mener Norsk Vann har vært
tydelig på at de største utfordringene
og den største verdiforringelsen ligger
nettopp i ledningsnettet.
-Vi vil være en aktiv bidragsyter
til en bærekraftig utvikling av norsk
infrastruktur. Dette må holdes
vedlike og oppgraderes med minimal
miljøbelastning og fornuftig ressursbruk.
Vårt ledningsnett har en beregnet
gjenanskaffelsesverdi på godt over en
milliard kroner, og da er det viktig at
vi tar et krafttak. Som entreprenører
ønsker vi forutsigbarhet.
Det er viktig at ledningsnett nå blir
prioritert, så lenge dette har vært det
uttalte satsingsområdet fra Norsk Vann.
Norsk Vann mener standarden på de
kommunale vann- og avløpstjenestene
har blitt stadig bedre de siste årene.
Resultatutviklingen på vann er positiv,
mens det er stagnasjon på avløpssiden.
For vann var det i 2014 fire av ti
kommuner som hadde god standard
eller tilnærmet god standard på alle
vurderingskriteriene. På avløpstjenesten
var det bare èn av fire kommuner som
hadde god standard i 2014.
De beste kommunene på vannforsyning i 2014 var Elverum, Hvaler, Klepp,
Nesodden og Ullensaker. De beste
kommunene på avløp i 2014 var Asker,
Bærum, Hjelmeland, Kvitøy, Sørum og
Øyer. Disse kommunene overholdt alle
rensekravene.
Fortsatt store vanntap
De fleste kommunene sliter med store
vanntap. Bare 10 prosent av de 81 kommunene som er med i tilstandsvurderingen har et beregnet vanntap mindre enn
20 prosent, som i Norge anses å være
et akseptabelt nivå. 51 prosent av kommunene har et beregnet vanntap mindre
enn 40 prosent, men det er kommuner
i Norge som er helt oppe i 60 prosent
vanntap.
Det er bare 25 prosent av kommunene
som måler vannforbruket til husholdningsabonnentene, og Norsk Vann slår
også fast at de fleste norske kommunene
har en stor utfordring med å redusere
lekkasjene på vannledningsnettet.
Grunn til uro
Det gir grunn til uro i norsk vannbransje
at ledningsfornyelsen går ned. Til tross
for problemet med stort vanntap er ledningsfornyelsen på vannledningsnettet
fortsatt lav. Gjennomsnittlig ledningsfornyelse i 2014 var på bare 0,73 prosent,
som er samme nivå som for 2013. Det
nasjonale målet til Norsk Vann er 1,2
prosent.
Avløpssektoren
Situasjonen er enda mer dyster når
det gjelder avløpssektoren. Mange
kommuner sliter med omfattende
driftsforstyrrelser og ledningsfornyelsen
ligger under 0,5 prosent. Lillesand vinner
konkurransen innen avløpsfornying med
2 prosent, men svært mange kommuner
oppgir null i fornyelse det siste året.
Tilstandsvurderingen avslører at
mange store anlegg ikke oppfyller rensekravene. Utslippene fra renseanleggene
er i mange tilfeller store punktutslipp
som fører til miljøbelastninger. Bedre
rensing og reduksjon av utslippene fra
renseanleggene er viktige tiltak for å
oppnå vannkvalitetsmålene i vannforskriften, mener direktør Toril Hofshagen.
På dette området gjenstår en betydelig
innsats i årene som kommer, mener
hun.
JOBBEN MÅ
FORTSETTE
Kvaliteten på det norske drikkevannet har aldri vært så god
som nå, og det er framskritt på en rekke andre områder av
vann- og avløpstjenestene.
Direktør Toril Hofshagen på første benk under årskonferansen til Norsk Vann i
Kristiansand. Hun kunne glede seg over rekordoppslutning med 225 deltakere fra hele
landet.
Det er likevel det store etterslepet i
vedlikehold og mangel på rekruttering
som tar overskriftene, sier direktør
i Norsk Vann, Toril Hofshagen, i sin
oppsummering etter det hun karakteriserer som en meget vellykket
årskonferanse for organisasjonen i
Kristiansand.
-Både politikere, statlige myndigheter, kommuner og kommunalt
eide selskaper, rådgivere, forskning/
undervisning, leverandører, studenter
og samarbeidende interesseorganisasjoner var til stede. Hele landet var
representert, og det er også viktig for
oss når vi samles til årskonferanse,
sier hun.
Hofshagen er opptatt av
å få fram at kvaliteten på drikkevannet
til den enkelte innbygger er et viktig
fokusområdet for Norsk Vann.
Vannet er hygienisk betryggende
og Hofshagen mener de aller fleste
kommunene i landet leverer god
drikke­vannskvalitet. I år var det
Bærum kommune som ble kåret til
årets beste kommune totalt sett.
Tjenesteleder for vann og avløp i
Bærum kommune, Knut Bjarne
Sætre, mener det er hans forgjengere
som skal ha æren for dagens positive
situasjon i Bærum. Allerede på 60-tallet startet utbyggingen av et robust
system i kommunen.
Gode, lydhøre politikere og en
dyktig stab har vært avgjørende. Vi
har både vilje og evne til å ta i bruk
ny teknologi, som for eksempel de
gravefrie metodene, NoDig. I tillegg
har vi fokus på driftskontroll og
overvåkningssystemer. Lekkasjesøk
er også et satsningsområde i Bærum
kommune, sier Sætre.
REHAB 2-2015
21
AKTUELT
SVAK KOMPETANSE KOSTER
MILLIARDER I VANNSKADER
De nordiske landene sliter med å få ned omfanget av vannskader i bygninger. Gjengangeren
på lekkasjeproblematikken er håndverkerfeil under montering. Det mener prosjektingeniør
Frode Berntzen i Olimb Rørfornying. Sammen med markedssjef Val Sibbern var han Olimbs
representant under årets nordiske vannskadeseminar i Borgå i Finland.
Baderommene må byggemeldes og vi må få på plass en uavhengig tredjeparts kontroll på bygg av baderom. Bransjen har vist oss at den ikke er i
stand til å kontrollere seg selv, mener prosjekt­ingeniør Frode Berntzen, her sammen med lederen for Fagrådet for våtrom, Cato Karlsen (t.h).
Sverige topper den dystre statistikken
med et skadeomfang på 10 milliarder
kroner. Tallet for Norge ligger på fem
milliarder, mens Finland og Danmark
har to og en halv milliard hver.
Hvert år moderniseres om lag 200.000
våtrom i Norge, og vannskader oppstår
i opp mot 40.000 av dem som følge av
kompetansemangel i alle ledd. -Det
har de siste årene dukket opp ulike
nettsider der man kan legge inn en enkel
beskrivelse av sitt bad for å få pristilbud
på renovering. Vi ser at bestillerkompetansen er så svak at de ikke vet hva de
egentlig ber om eller hva de i virkeligheten får av håndverkeren som utfører
oppdraget.
22
Kan ikke våtrom
Kompetansen hos mange håndverkere
er også mangelfull. De kan rett og slett
ikke våtrom, og da må det gå galt, mener
Berntzen. Det er mye feilmontering og
dårlig kvalitet på rør. Det er dessverre
slik at man får det man betaler for.
Lekkasjene vil fortsette å florere inntil
vi gjør oss ferdig med krangling om
TEK 15-reglene. Baderommene må
byggemeldes og vi må få på plass en
uavhengig tredjeparts kontroll på bygg
av baderom. Bransjen har vist oss at den
ikke er i stand til å kontrollere seg selv,
mener Berntzen.
Han deler mange av synspunktene
fagsjef Bjørn Grimsrud i Fagrådet for
Våtrom presenterte under den nordiske
vannskadekonferansen i Borgå.
-Hovedårsakene til byggefeil er mang­
lende kompetanse hos kunde, hos prosjekterende og hos utførende. Samarbeid
mellom fagene er totalt fraværende. Det
resulterer i feil fall til sluk, feil konstruksjonsløsninger og feil bruk av produkter.
I Norge prosjekteres det minst mulig,
og mest mulig overlates til montørene
ute på byggeplassen. Det går svært ofte
galt. Rørleggere har ingen lang tradisjon
for å lese monteringsanvisninger.
Mangel på kommunikasjon mellom de
ulike aktørene på en byggeplass er også
en stor utfordring, sa Grimsrud blant
annet.
For lite samordning
Han mener kravet til samordning er fraværende i regelverket og kvalitetssikring
blir stort sett overlatt til de som utfører
oppdraget. Under samlingen i Finland
inviterte FFV til et tettere faglig samarbeid. Grimsrud mener det er behov for et
faglig forum der man kan diskutere seg
fram til gode nordiske fellesløsninger for
å få ned skadeprosenten.
-Vi har mye felles byggeskikk, vi har
en lang felles historie og vi har en rekke
felles problemstillinger. Derfor bør vi
sammen tenke nøye gjennom konstruksjonsløsninger, krav til produkter og ikke
minst diskutere felles kompetansekrav,
sa Grimsrud.
Våtromsnormen
På plussiden trakk fagsjefen fram
våtromsnormen som er et sett med gode
anvisninger for planlegging og bygging
av våtrom. Normen har fått en sterk
posisjon i det norske markedet, og i en
nylig gjennomført undersøkelse sa 89
prosent at det er viktig å følge byggebransjens våtromsnorm.
Det er dermed ikke bare krise og
galskap. Praksis viser at det går bra i
80-90 prosent av alle prosjekter. Det er
imidlertid ikke bra at det oppstår feil på
20.000-40.000 våtrom hvert år, mener
fagsjefen i FFV.
-Vi har et stort forbedringspotensial,
er konklusjonen både til Bjørn Grimsrud
og Frode Berntzen.
For mange deltakere
Sjefen for det finske Miljøministeriet,
Helena Säteri, åpnet konferansen i
finske Borgå med å beklage at det var for
mange deltakere på årets konferanse.
140 deltakere undret seg over uttalelsen
inntil hun spissformulerte sin oppfatning:
-Vi bruker mye energi på utfordringer
som burde vært løst for lenge siden. Nå
må vi stille oss spørsmålet om hva vi gjør
feil. Vi må finne smartere måter å løse
utfordringene på og ikke bare lete etter
syndebukker blant utførende. Jeg tror
det er systemfeil vi må jakte på, særlig
når politikerne våre vil ha færre normer
og mindre kontroll, sa den finske over­
direktøren i Miljøministeriet.
-Vi har brukt for lang tid på å avklare
skadeproblematikken, og nå må vi finne
de gode løsningene, var Helena Säteri
sin oppfordring.
TESTER UT
VANNKLYNGEN
Olimb Group vurderer Vannklyngen som arena for utvikling
og markedsrespons av ny teknologi.
I et av konferanserommene til Næringslivets Hovedorganisasjon i Oslo inviterte Olimb
Group til innovasjonstreff som en del av tenketanken til NHO og Vannklyngen.
-Vi har eksempler på teknologi som langt på vei er på plass. Vi ønsker å se om
det er mindre risiko og flere fordeler ved å benytte Vannklyngen til utvikling
av noen enkeltprodukter, forklarer CEO i Olimb Group, CC Sibbern, overfor
Rehab Nytt.
Sibbern mener ny teknologi innen NoDig kan bidra til utvikling av spennende
produkter for en rekke ulike bransjer som jobber med vann eller væsker.
I Vannklyngen ble det etterspurt hva som skal til for at en slik klynge kan være
et optimalt arnested.
Olimb er i dialog
med flere partnere som ser på muligheten for å skape spennende produkter
primært for vannbransjen, men også for andre bransjer.
-Vi er på mange arenaer, og nå ønsker vi rett og slett å teste ut om
Vannklyngen kan fungere som en klynge for innovasjon. Det er årsaken til at vi
er blitt medlemmer, sier en åpenhjertig CC Sibbern.
-Men bør ikke ny teknologi ligge innen kjerneområdet for Olimb?
-I dag er ikke alt nødvendigvis innenfor vårt kjerneområde, men vi er åpne
for innovasjon og gode løsninger som kan føre til et større marked eller knoppskyting for våre selskaper og våre partnere, sier Sibbern.
REHAB 2-2015
23
ANLEGG
BORET VERTIKALT OG
HORISONTALT UNDER
KANAL
Riggplassen for styrt boring i Moss ble etablert rett under bybroa. Trafikken til og fra ferjekaia i Moss gikk som normalt under anleggsperioden.
Det ble et både spennende og krevende oppdrag med framføring av fjernvarmerør fra Moss
sentrum og under kanalen til Jeløya. Oppdraget ble utført for Sarpsborg Park & Anlegg, som en
del av Statkraft Varme sitt store prosjekt med nye fjernvarmerør i byen.
Her ble det etablert tur/retur trasè med
boring både i vertikalt og horisontal
kurveradius med inntrekking av varerør
i en dimensjon på 500 millimeter.
De to parallelle strekkene var begge på
176 meter. Prosjektet blir betegnet som
helt på grensen til hva man er i stand til
å utføre med styrt boring i Norge. Under
første forsøk møtte operatørene flere
hindringer, noe som gjorde det nødvendig
å foreta omboring på begge strekkene.
Dermed ble det kjørt en sondering av
borehullene ved å dra gjennom ei krone
som er noe større enn fjernvarmerørene.
-Nok en gang fikk vi et bevis på
at lokal kjennskap til grunnforhold
er viktig. Grunnforhold er og blir et
24
byggherreansvar, enten det handler om
konvensjonell graving eller NoDig. Det
er svært få prosjekter der entreprenøren
må bære full risiko. Ethvert prosjekt der
man skal under bakken har en viss grad
av usikkerhet og risiko, og når man som
i dette tilfelle også skal under en kanal
midt i en by så er spenningen omkring
grunnforholdene ekstra stor, forklarer
driftssjef Øystein Olimb i Olimb Anlegg.
Hovedutfordringen
rent metodemessig var å gjennomføre
den prosjekterte kurvaturen under
kanalen.
Når det skal etableres fjernvarme er
det en ekstra sikkerhet å benytte varerør.
Med utfordrende grunnforhold med stein
og grovere masser enn forventet, ble
det nødvendig med en ekstra rømming
for ikke å risikere full stans underveis.
Trekkekraften lå mellom 20 og 30 tonn.
På det dypeste vil fjernvarmerørene
ligge 8 meter under vannflaten i kanalen
i Moss.
Varerørene ble sveiset før fjernvarme­
rørene ble ført inn i disse rørene.
Fjernvarmerørene har en tynn PE-kappe
og det skal ikke komme fuktighet inne
i polyetylenskummet som ligger rundt
selve fjernvarmerøret. Her blir det et rør
i rør-prinsipp, der det er mulig å trekke
ut selve fjernvarmerørene dersom det
skulle oppstå lekkasjer, forklarer Olimb.
To strekk med fjernvarmerør i
lengde på 176 meter hver ble
trukket under kanalen i Moss.
Trafikken i Moss sentrum,
med all fergetrafikken, kan til tider være
ganske kaotisk. Forbindelsen mellom
Moss og Horten er landets mest trafikkerte fergesamband, og med stor grad
av tungtrafikk. Med NoDig metoden styrt
boring ble trafikken i svært liten grad
berørt. Graving over riksvei 19 i Moss
sentrum var vel aldri et alternativ, slår
Øystein Olimb fast. Miljøgevinsten var
åpenbar.
Han er svært godt fornøyd med sam­
arbeidet med Sarpsborg Park & Anlegg
i dette prosjektet.
-Det er alltid en fordel at både
rådgiver og oppdragsgiver er kjent
med de metodene vi benytter. Det øker
forståelsen for de utfordringer som ofte
må løses underveis. For oss som entreprenør er det derfor alltid en fordel med
god bestiller­kompetanse, sier Olimb på
generelt grunnlag.
STYRT BORING
I LØSMASSER
muliggjør etablering av nye rør
uten graving. Metoden blir mer og
mer utbredt, både på grunn av sin
miljøvennlighet og anvendelighet.
Styrt boring kan benyttes under
veier, jernbane, bygninger, elver,
ilandføring av sjøledninger,
hage- og parkområder, dyrket
mark, våtmarksområde, kvikkleireområder, og store dyp. Ved boring
i løsmasser etableres et nytt
medierør direkte i urørte områder,
ved styrt fremføring av stålstreng
og opprømming / inntrekking av
nytt rør.
Metoden benyttes for framføring
av overvann- spillvann- og vannrør,
samt varerør, kabeltrekkerør,
fjernvarmerør og pumpeledninger i
alt fra bykjerne og tett bebyggelse,
til spredt bebyggelse i distriktene.
Styrt boring er egnet for PE-rør,
stålrør, og generelt strekkfaste
rør med strekkfaste skjøter. Skal
det benyttes PVC-rør eller rør uten
strekkfaste skjøter, må de legges
i varerør.
REHAB 2-2015
25
ANLEGG
VANNET MÅ FRAM OGSÅ
UNDER JERNBANEN
Overvannsproblematikken har også nådd norske jernbanelinjer. Jernbaneverket har gitt
Entreprenørselskapet Railcom AS i oppdrag å sikre at jernbanelinjene på Østfoldbanen og
Kongsvingerbanen ikke blir tatt av vannmassene de nærmeste årene.
Konkret betyr det utbedring av 13
kulverter og stikkrenner på Østfoldbanen
og Kongsvingerbanen, utbedring av
linjegrøfter, fjerning av undergang
ved Trostebekk i Askim, etablering
av ny kulvert ved Sollia i Askim og
utbedring av siktsone ved Elverød i Hobøl
kommune. Olimb Anlegg er engasjert
som underentreprenør for å utføre
totalt 13 strekk med NoDig metoden
hammerboring på jernbanestrekkene
i Østfold, Akershus og Hedmark.
Kulverter fra slutten av 1800-tallet
Dermed har klimautfordringene også
nådd norsk jernbanedrift. Kapasiteten
26
på gamle kulverter er for lengst
sprengt. Mange av disse kulvertene er
fra slutten av 1800-tallet da jernbanen
ble etablert.
-Vi etablerer nye overvannsledninger
over de gamle stikkrennene og kulvert­
ene. Med økende mengder overvann
på kort tid må kapasiteten utvides,
understreker prosjektleder Arne Valle i
Olimb Anlegg overfor Rehab Nytt.
Jernbanestrekningene
3. oktober 1862 ble Kongsvingerbanen
mellom Lillestrøm og Kongsvinger åpnet.
Dette var det første helnorske jernbaneprosjektet i Norge. Strekningen var på 82
km og innbefattet 62 bruer, deriblant den
lange brua over Glomma ved Fetsund.
Østfoldbanen ble etablert under
navnet Smaalensbanen i 1879, en strekning fra Oslo til Kornsjø. Mellom Ski og
Sarpsborg deler banen seg mellom østre
og vestre linje. Østre linje, gjennom Indre
Østfold, ble åpnet i 1882.
Hammerboring
Det er rent mye vann rundt og under
jernbanesporene siden den gang.
Kulvertene klarer ikke å håndtere
alt vannet og dermed skjer det en
gradvis utvasking av grunnen under
jernbanesvillene.
Dimensjonen på de 13 strekkene som
Olimb skal bore er 600 millimeter i stålrør i lengder fra 15 til 35 meter.
Railcoms medarbeidere ferdigstiller
adkomst og boregroper, mens Olimb
skal gjennomføre selve hammerboringen
med sin nye rigg.
Riggen er ny av året og operatørene
kan fjernstyre riggen fra et lite, bærbart
panel.
Hammerboring kan ta alle typer masser, men den aktuelle riggen er bygget
for å takle fjell, og benytter et såkalt
senke­borehammer-prinsipp. Hammeren
driver røret innover samtidig med at en
roterende naver skrur massene ut gjennom varerør.
Store dimensjoner
-Vi er godt rustet for denne type oppdrag
med den nye riggen, opplyser prosjekt­
leder Arne Valle.
Den nyinnkjøpte riggen vil i hovedsak
bli benyttet for de litt større dimensjonene fra 400 millimeter og opp til
850mm, men også for pilotboringer på
165mm.
Kapasitetsmessig er det snakk om en
dobling i styrke. Rotasjonskreftene i den
nye riggen er doblet og trykkreftene er
økt med 50-60 prosent.
-Den store fordelen er at vi nå har mer
kapasitet og en borerigg ekstra. Det er
betryggende å ha reservekapasitet, når
man starter på prosjekter som går over
lang tid. Denne nye boreriggen vil ha
kraft og kapasitet nok til å utføre borestrekk med lengder opp mot 600 – 700
meter på mindre dimensjoner. På større
dimensjoner vil det være muligheter
opp mot 4- 500 meter. Men, det er alltid
viktig å huske at det i tillegg er grunnforholdene som også er avgjørende for
gjennomføringen, mener prosjekt­lederen
i Olimb Anlegg.
Mange meter med strømpeforinger i Oslo det neste året
SIKRER DRIKKE­VANNET
FOR OSLO KOMMUNE
Olimb Rørfornying har sikret seg totalt tre kontrakter på
rørfornying for Oslo VAV.
Det dreier seg om rørfornying av avløpsledninger i
dimensjoner fra 200 til 380 mm i en total lengde på
9.000 meter. Olimb trakk dermed det lengste strået i
anbudskonkurransen på alle tre prosjektene.
De tre aktuelle strekkene er i
områdene Øvre Grefsen, Myrer og
Kjelsåsveien.
Oslo kommune ønsker å redusere
risikoen for at kloakk fra spillvanns­
nettet forurenser drikkevannet i
Grefsentunnelen. Sekundært er
formålet å hindre inn­lekking og følgeskader ved utvasking og rørbrudd.
Øvre Grefsen-strekket er på omlag
3000 meter med avløpsledninger.
Selve Grefsen vanntunnel
er på omlag 4800 meter med
avløpsledninger. Tunnelområdet
som skal sikres strekker seg fra
Lachmannsvei rett syd for Oset
vannbehandlingsanlegg og ned til
Kjelsåsveien ved Disen.
Det siste strekket går fra
Kjelsåsveien til Grefsen vanntunnel
og har en lengde på snaue 1200
meter, opplyser driftssjef i Olimb
Rørfornying, Bjørn Mathisen.
Viktig oppdrag
-For oss er dette viktige oppdrag.
Ett av prosjektene skal være utført
inneværende år, mens det største
oppdraget skal være fullført i løpet av
ett år. Olimb setter i gang arbeidene
ganske umiddelbart, opplyser driftssjef Mathisen.
Kontraktene er denne gang vunnet
ene og alene på pris, men kvalifikasjonskravene har selvsagt ligget i
bunn, opplyser salgssjef Svein Rune
Myhre hos Olimb.
-Det er fint at vi har fått bevis på
at vi kan konkurrere på pris samtidig
som vi alltid har et sterkt fokus på
kvalitet, sier han.
Det har vært stille
på rørfornyingsfronten fra Oslo VAV
det siste året, men plutselig henter
Olimb inn tre store oppdrag i sterk
konkurranse med andre aktører. At
den største utenlandske aktøren ikke
deltok i konkurransen har overrasket
oss noe, innrømmer salgssjef i Olimb
Rørfornying, Svein Rune Myhre.
Olimbs Erik Jørgensen blir
anleggs­leder for alle tre prosjektene.
Han er godt kjent med Oslo VAVs rutiner, og går nå i gang med å utarbeide
en tiltaksplan som ­kommunen skal
godkjenne før de praktiske arbeidene
settes i gang.
REHAB 2-2015
27
28
Njård Andersson tunellerte seg fram
ved hjelp av en liten gravemaskin under
riksvei 22. Med åpen front hadde han full
kontroll og god tilgang på massene, som ble
transportert tilbake til etableringsgropa og
kjørt bort.
Overvannshåndtering var stikkordet for tunelleringsoppdraget Olimb Anlegg i sommer har utført
på Kjeller utenfor Lillestrøm. Et nytt boligfelt skal etableres og kravet til forsterket infrastruktur i
området meldte seg dermed naturlig.
Det nye boligfeltet ligger rett ved Riksvei
22 på Kjeller. Rett nedenfor riksveien
renner Nitelva. Kryssing under riksveien
var dermed det naturlige valget med
tanke på å føre store vannmengder ned
til elva. Olimb fikk oppdraget og benyttet
tunellering med åpen front som NoDigmetode. Betongrørene som ble benyttet
hadde innvendig dimensjon på 1400 mm.
Total lengde på rørene var 35 meter, som
gikk over i tradisjonell grøft ned til elva.
Hindringer
Også i forbindelse med dette oppdraget
dukket det opp uforutsette utfordringer
i grunnen under riksveien, forteller
driftssjef Øystein Olimb. Allerede etter en
meters tunellering lå det kampesteiner
i grunnen. Omtrent halvveis under veien
var gamle rester av veifundamentet et
kraftig hinder. Gamle vannledninger,
som viste seg ikke å være i drift, befant
seg også i tunelleringsområdet. Med
åpen front kommer man imidlertid
lett til denne typen utfordringer og får
bokstave­lig talt ryddet dem av veien.
Dimensjoneringen
øker med fokuset på klimaendringene.
Trolig ville det holdt med 1000 mm rør
i dette tilfellet, men når man først går i
gang med omfattende infrastruktur-tiltak er det fornuftig å dimensjonere for
framtida. Klimaforskerne hevder at det
vil bli større intensitet når regnet først
kommer, og da er dimensjons­økning
fornuftig, mener driftssjef Øystein Olimb
i Olimb Anlegg.
Spesialkonstruerte betongrør med innvendig diameter på 1400 mm ble benyttet på Kjeller. Disse
rørene tåler godt over 1000 tonns trykk når de presses inn under riksveien.
I løpet av kort tid har Olimb mulighet
til å levere dimensjoner opp mot 2000
mm innvendig med denne spesialtypen
av rør. Tunellering krever svært sterke
betongrør. Rørene er dimensjonert mer
for metodikken enn for overdekningen.
Rørene må tåle opp mot 1000 tonn under
pressingen, forklarer Øystein Olimb.
Godstykkelsen kan komme opp i 200
mm og med kraftig armering. Det er
hovedsakelig betongrør som benyttes for
tunellering.
Tunelleringsmetodene
Behovet for å etablere større og større
rør vokser sterkt. Byggherrer og
rådgivere etterspør stadig oftere større
dimensjoner, og da er tunellering en
aktuell NoDig-metode.
-Med denne metoden kan nye rør etableres meget effektivt, uten å grave, sier
prosjektleder i Olimb Anlegg, Arne Valle.
Det er ulike årsaker til det økende
behovet. Ofte er det underdimensjonerte
rør, eller nye og større områder skal
bygges ut. Det kan også være mange
feilkilder på ledningsnettet, som skaper
dårlig kapasitet i tillegg til klimatiske
forhold. Dessuten asfalterer og steinsetter vi arealer mer enn før, og dette
medfører at den naturlige fordrøyning av
overvann i terrenget uteblir.
REHAB 2-2015
29
ANLEGG
TUNELLERTE FOR OVERVANN UNDER RIKSVEI 22
OFFSHORE
EGET OFFSHOREMAGASIN
FRA OLIMB
Olimb Offshore har nå produsert et lenge etterlengtet informasjonsmagasin om selskapet.
Det er blitt et 20-siders fargerikt og oversiktlig magasin på norsk og engelsk, som gir et godt
innblikk i selskapets historie, referanseprosjekter og aktuelle fokusområder.
5
OLIMB OFFSHORE
OFFSHORE EN DEL
AV OLIMB GROUP
OLIMB OFFSHORE AS BLE ETABLERT SOM EGET SELSKAP I 2008 OG ER EN DEL AV OLIMB GROUP.
«SIDEN ETABLERINGEN I
1957 HAR OLIMB ALLTID
FUNNET NYE LØSNINGER
PÅ DE UTFORDRINGER
BRANSJEN HAR MØTT.»
Olimb Group består av Olimb
Rørfornying AS, Olimb Offshore AS og
Oliner System AS, som er selskapets
internasjonale merkevare. Olimb Group
leder også utvalgte partnere over hele
Norge innen bedriftssamarbeidet
«Rørfornying Norge». Konsernet har
også to søsterselskaper; Olimb Anlegg
AS og Holland Boring AS. Hovedkontoret
ligger i Råde kommune i Østfold.
Siden etableringen i 1957 har Olimb
alltid funnet nye løsninger på de utfordringer bransjen har møtt. Forskning og
utvikling har vært en viktig del av selskapenes konkurransefortrinn. Innovative
ledere har sørget for at Olimb i dag er
Norges ledende aktør innen CIPP (Cured
In Place Products) i eksisterende rør- og
ledningsnett. Olimb er også landets
største aktør innen nyetablering av rør
ved hjelp av andre gravefrie metoder som
styrt boring, rørpressing, mikrotunnellering og hammerboring.
Olimb har pekt ut definerte satsingsområder som gjør selskapene
foretrukne til grave- og rivningsfrie
oppdrag. Dette gjelder både nyetablering
og fornying av vann-, energi og avløpsledninger. Olimb er den ledende aktøren
på innvendig rørfornying i Norge. Her var
Olimb først ute med teknisk godkjenning
fra Sintef Byggforsk for sine metoder
og produkter innen dette spesialfeltet,
og fornyer nå et par tusen boenheter
samt et større antall bunn- og utrekksledninger hvert år. Produktene tilbys
et voksende internasjonalt marked
under merkevaren Oliner System, som
er etablert med egne virksomheter i
Sverige og Island. Partnere er etablert
i Canada og Nederland.
Gjennom datterselskapet Olimb
Offshore satses det aktivt på ledningsfornyelse for å forhindre korrosjon
og utlekking på rør innen offshoreindustrien. Det voksende markedet for
vedlikehold på fjernvarme er et eget
fokusområde i konsernet. Olimb Anlegg,
som etablerer nye rør uten å grave, skal
utvides. Det betyr at Olimb også blir en
betydelig aktør innen styrt boring i fjellog løsmasser for vann- og avløpsanlegg,
fjernvarme og kabler.
Olimb skal hele tiden ligge i forkant
med metoder og produkter. Olimb har
totalt 140 medarbeidere og en omsetning på drøyt 250 millioner kroner.
Olimb Offshore AS was established as a separate
company in 2008 and is part of Olimb Group.
Olimb Group consists of Olimb Rørfornying
AS, Olimb Offshore AS and Oliner System AS,
which is the company’s international brand.
Olimb Group also heads the pipe renewal
business association “Rørfornying Norge”. The
group also has two sister companies, Olimb
Anlegg AS and Holland Boring AS. The company
is headquartered in Råde municipality in Østfold.
well as a larger number of ground and run-off
pipes each year. Our products are available in a
growing international market under the brand
Oliner System, which has already established
operations in Sweden and Iceland, with partners
in Canada and the Netherlands.
R
VI FORLENGE
LEVETIDEELIFENOF PIPES
RVIC
EXTENDED SE
Olimb is also the Norwegian leader in internal
pipe renewal, and is currently rehabilitating
the pipes in several thousand housing units as
-Vi vet at korrosjonen
-Hovedfokuset for Olimb
fortsetter selv om aktiOffshore er levetidsforlengelse
viteten reduseres. Vi
og innvendig korrosjons­
kan dokumentere at en
beskyttelse av høytrykks- og
vellykket rørfornying også
lavtrykkssystemer både for
er en god økonomisk
norsk og internasjonal sokkel.
OFFSHORE
investering.
Med over 40 års erfaring fra
hore.no
www.olimboffs
Hovedmålet for de
onshore har selskapet verdifull
-­
brukte
metodene er å
re
erfaring for å løse krevende
ho
for rør i offs
sforlengelse
tid
ve
le
på
r
stoppe
videre korrosjon
oppdrag også offshore, skriver
re
re fokuse
Olimb Offsho
e.
jyr
os
br
e
av
det
eksisterende
røret,
daglig leder i Olimb Offshore,
ny
n
industrien i si
men det kan også gi begrenset strukturell
Peer-Christian Nordby, i sin leder i
støtte til røret. Det handler derfor også
magasinet. Det blir utgitt på norsk og
om å forhindre utlekking fra lavtrykksrør.
det handlet nettopp om å forlenge leve­
med oppsummeringer på engelsk.
Nordby og hans kolleger i Olimb har
tiden på eksisterende rør.
Alle offshore-installasjoner har en estifått mye positiv respons på brosjyra,
-Full utskifting av rør kan i enkelte
mert levetid. Rør på de fleste plattformer
og de håper mange finner firma­
tilfeller være umulig, eller i beste fall
kan holde i 15-20 år, men det viser seg
presentasjonen nyttig og interessant.
svært kostbart, fordi det vil føre til hel
at svært få av rørene vil stå levetiden ut
Nordby oppford­rer til kontakt om det er
eller delvis driftsstans på eller mellom
på grunn av korrosjon. Med en innvendig
aktører som ønsker å gå inn i spennende
plattformer, mener Nordby.
ledningsfornyelse med Olimb Offshore
utfordringer og eventuelle samarbeidsNår bransjen nå gjennomgår store
produkter kan levetiden fordobles.
prosjekter. Brosjyra kan leses digitalt
omveltninger mener Olimb Offshore
på olimb­offshore.no, der den også kan
tiden er inne for de rimelige og smarte
Den første store installasjonen offshore
lastes ned i PDF-versjon.
løsningene.
for Olimb var på Statfjord B i 1992, der
30
Olimb Offshore opptrer og fremstår som meget profesjonelle og har god kontroll på sitt arbeid, heter det i en tilbakemelding fra plattformledelsen
ved Gullfaks B. Her er det operatør Jørgen Adamsen som poserer. Foto: Terje Wold
OFFSHORE
OPPTRER PROFESJONELT I
NORDSJØEN, MENER STATOIL
«Måten Olimb Offshore organiserer og utfører sitt arbeid er et eksempel til etterfølgelse.»
Det mener oppdragsgiver Akers Solutions etter rapporter selskapet har fått fra
plattformledelsen på Statoils Gullfaks B plattform.
Rapporten kom etter oppdrag gjennomført i Nordsjøen i juni år. Oppdraget var
denne gang en oppfølger av forrige oppdrag med rørfornying av et rør som går
fra oppsamlingstrau under boretårnet
og ned til lagertankene og noen mindre
tilleggsoppdrag.
Aker Solutions skriver i et internt rundskriv at måten Olimb Offshore organiserer
sitt arbeidsområde og måten oppdraget
utføres på er et eksempel til etterfølgelse.
-Det varmer meg som daglig
leder å få bekreftelsen på at våre
medarbeidere nok en gang utfører
oppdraget på en måte som fører til
både skriftlige og muntlige tilbakemeldinger. Videreformidling innad hos
vår oppdragsgiver Aker Solutions og til
operatøren Statoil, er også positivt, sier
Peer-Christian Nordby i Olimb Offshore.
Task Lead, Gisle Njaastad i Aker
Solutions benytter en rekke honnørord
når han skal beskrive de arbeidene som
er utført på Gullfaks B.
-Via daglig rapportering fra plattformledelsen meldes det at man er meget
godt fornøyd med arbeidet som er gjort
så langt. Det settes stort fokus på at
Aker og underleverandør Olimb Offshore
opptrer og fremstår som meget profesjonelle og har god kontroll på sitt arbeid,
heter det i eposten som er sendt over til
Olimb Offshores ledelse.
-Vår avtale er knyttet opp til Aker
Solutions, og det betyr selvsagt mye både
for oss og for vår oppdragsgiver Aker
Solutions å få den type tilbakemelding
fra Statoils plattformledelse på Gullfaks
B. Vi vet at våre medarbeidere virkelig
kan jobben sin, men vi er ikke større
enn at vi både gleder oss og blir rørt av
denne typen tilbakemeldinger. Det er
først og fremst vårt team bestående av
Rolf Dalby, Terje Wold, Jørgen Adamsen
og førstereisgutt Lars-Petter Huseby
som skal ha æren for de positive tilbake­
meldingene, understreker Nordby. REHAB 2-2015
31
OFFSHORE
KLAR FOR OTD I STAVANGER
FOR TREDJE GANG
Olimb Offshore er klar for sin tredje opptreden under årets store bransjemesse Offshore
Technology Days i Stavanger 21.- og 22.oktober. Messen arrangeres for 17.gang, og Olimb
Offshore deler stand 3112 i hall C i Stavanger Forum med samarbeidspartnere innen Moss
Næringsutvikling og Viken Olje & Gass.
-Vårt hovedbudskap er også denne gang
levetidsforlengelse. Olimb Offshore vil
vise fram produkter og løsninger som
vi er ganske alene om på markedet,
forteller daglig leder Peer-Christian
Nordby. Han håper på mange besøkende
til stand 3112 i hall C, der Olimb Offshore
vil fokusere på sin spesialitet, nemlig
rørfornying innen offshore. Dette
handler først og fremst om metoder for
forlengelse av levetid på eksisterende
rør. Full utskifting av rør kan i enkelte
tilfeller være umulig, eller i beste fall
svært kostbart fordi det vil føre til hel
eller delvis driftsstans på eller mellom
plattformer, sier driftsleder og ansvarlig
for utvikling i selskapet, Rolf Dalby.
Gode erfaringer
-Vi deltar på denne messa fordi det
er viktig å være tilstede, og fordi vi
har gode erfaringer fra de to tidligere
deltakelsene, henholdsvis i Bergen
32
og Stavanger. OTD er den største og
viktigste offshore-messa i Norge, og da
er det viktig at vi presenterer oss på en
skikkelig måte, mener Nordby.
-Vi ønsker å vise at vi har metoder
for levetidsforlengelse for eksisterende
rør, primært til offshore installasjoner.
Men våre metoder som kan også brukes
onshore i oljerelatert industri.
I løpet av de to messedagene håper
medarbeiderne på Olimb-standen å
knytte mange og gode kontakter for sin
satsing i en bransje som roper etter gode
og rimelige løsninger.
OTD 2015 Stavanger
tiltrekker seg et publikum av ingeniører,
tekniske spesialister, industriledere og
eksperter for å dele ideer og innovasjoner fra den norske kontinentalsokkelen.
OTD 2015 har et nasjonalt fokus og
arbeider under slagordet «Vi er den
norske kontinentalsokkel». I løpet av de
siste seks årene har det vært den største
årlige norske oljemessa med nær 30.000
besøkende fra 36 nasjoner, og over 500
utstillere. Det gjør den til en av de raskest voksende olje­ut­stillinger i verden.
OTD er en mangeartet begivenhet for
innovasjon, løsninger og verktøy som
kreves for å lykkes i den akselererende
teknologi i denne stadig mer komplekse
virksomheten.
Olimb Offshore vil være representert
ved daglig leder Peer-Christian Nordby
og driftsleder Rolf Dalby. I tillegg vil
også konsernsjefen i Olimb Group, Carl
Christian Sibbern, delta på deler av
utstillingen.
Med under messa i Stavanger er også
prosjektleder i Mosseregionens Nærings­
utvikling og Viken Olje & Gass Nettverk,
Hans Bjørn Paulsrud og flere selskaper
knyttet til disse næringsklyngene.
Olimb i samarbeid med Mosseregionens Næringsutvikling og Viken Olje & Gass Nettverk,
er klar for OTD i Stavanger. I år finner du Olimb på stand 3112 i hall C i Stavanger Forum.
Sørmiljø har investert i en ny vakumgraver. En enorm støvsuger som suger grus, stein og andre
masser i et jafs, forklarer daglig leder Kristoffer Haugenes.
NORGE RUNDT
SAMLER KOMPETANSE I
Tre solide selskaper med en sterk markedsposisjon og god vekst i Agder skal bli enda tydeligere
og enda bedre under den nye merkevaren Sørmiljø AS.
Det handler om de tradisjonsrike og
solide selskapene Septikservice i VestAgder og Tankrenovasjon i Aust-Agder i
tillegg til Søgne Rørservice AS.
Disse selskapene blir nå ett fellesskap
med fokus på å løse utfordringer for rør,
tank og grunn.
-Selskapet Sørmiljø vil ha fem operative områder, forteller daglig leder,
Kristoffer Haugenes.
-Med fem ulike merkevarer var det
viktig for oss å signalisere at vi er
en del av fellesskapet Sørmiljø, sier
Haugenes til Rehab Nytt. Han har ledet
omstillingsprosessen sammen med
Målfrid Holskog og de tre sønnene
Odd, Øyvind og Terje. I tillegg har
også daglig leder i Søgne Rørservice,
Per Sigve Henriksen og den erfarne
styrelederen Vidar Meum, vært aktive.
De fem selskapene vil ha en felles
stab som tar seg av HMS, økonomi og
service, der Haugenes med sin erfaring
fra Forsvaret står for struktur og
organisering.
Oljerenovasjon og Rørfornying skilles
nå ut fra Septikservice som egne merke­
varer på grunn av sin egenart. Søgne
Rørservice fortsetter som før med Per
Sigve Henriksen som daglig leder.
REHAB 2-2015
33
-Behovet for rørfornying både i det private og det offentlige ledningsnettet vil øke, og det samme er tilfellet for fornying inne i bygg, mener leder
for rørfonying i Sørmiljø, Øyvind Holskog. Foto: Børre Eskedahl
I dette selskapet har Sørmiljø en eierandel på 60 prosent, mens Henriksen eier
de resterende 40 prosent.
Eierne mener det var viktig å beholde
de «gamle» navnene Tankrenovasjon,
Septikservice og Søgne Rørservice
under Sørmiljø-logoen, både på grunn
av historien og det sterke merkenavnet
i regionen.
Ny mann på toppen
Fra januar i fjor er det Kristoffer
Haugenes som har hatt det overordnede
ansvaret for konsernet. Haugenes er
utdannet siviløkonom og sivilingeniør, og
har bakgrunn som yrkesoffiser i Hæren.
Han kom fra operative lederstillinger
i Ingeniørvåpenets anleggsavdelinger
og ingeniørstillinger innenfor prosjektledelse og strategisk planlegging av
Hærens eiendom, bygg og anlegg.
-For oss var det viktig å ha en mann
nettopp med denne ledelses-erfaringen
og evnen til å tenke strategisk for en ny
epoke, sier Øyvind Holskog, som i tillegg
til å være medeier i selskapene også er
driftsleder for rørfornying.
34
-Det var behov for gode systemer og
en styrking av det administrative, slår
Holskog fast.
Haugenes kvitterer med at han etter
snaut to år i sjefsstolen er imponert
over hvor solid bedriftene framstår rent
faglig.
Sterk faglig kompetanse
-Jeg tror medarbeiderne i våre selskaper
er helt i Norgestoppen rent faglig, men
det var behov for en reorganisering.
Bedriftene har de siste årene vokst så
mye at tiden var inne for en ny organisasjonsmodell, mener Haugenes.
Totalt er det 70 medarbeidere som til
sammen utgjør 50 årsverk i Sørmiljø.
Septikservice er det største med 20
ansatte og en forventet omsetning på
om lag 45 millioner kroner i år. Hele
konsernet regner med en årsomsetning
på nærmere 90 millioner kroner inneværende år.
-Selv om Septikservice er «store­bror»
har vi glede og nytte av det som skjer
i Søgne Rørservice, i Oljerenovasjon,
Tankerenovasjon og Rørfornying fordi
selskapene spiller på lag med hverandre.
Alle bidrar til en felles vekst, understreker Haugenes.
-Holskog-familien har satset sterkt
på å være en ledende miljøbedrift på
Sørlandet, men det er ikke noe tema for
oss å selge, understreker Øyvind Holskog.
-Vi jobber innenfor fagområder som
vi er gode på, og vi legger en stor del av
våre liv inn i dette fordi det også er moro,
sier han.
-Vi skal gjennom kompetanse,
erfaring og produktutvikling være best
på avfallshåndtering, rørproblemer,
rørfornying og vedlikehold av alle
typer rør.
Vi skal på en ansvarlig måte levere
riktige løsninger til rett tid, understreker
Holskog.
Sørmiljø har også et mål om å oppnå
ISO-sertifisering i løpet av et års tid.
-Vi har kompetansen som er nødvendig, men det gjenstår litt arbeid med
systemer, mener Haugenes.
-Våre metoder og produkter har
utviklet seg. Vi har i tillegg hatt,
og skal fortsatt ha, stor fokus på
Trio med tro på framtida i Sørmiljø. Fra venstre driftsleder i Sørmiljø Rørfornying, Øyvind Holskog, daglig leder i Sørmiljø, Kristoffer Haugenes, og
daglig leder i Søgne Rørservice, Per Sigve Henriksen.
kompetanseutvikling av våre medarbeidere, fortsetter han.
-Tette rør og utbedringer er i dag langt
rimeligere og mindre arbeidskrevende
enn mange av våre oppdragsgivere
forventer. Dette skyldes produkt- og
utstyrsutvikling som blant annet krever
minimalt med graving, samt utstyr som
er langt mer fremkommelig og effektivt,
legger Holskog til.
Rørfornying
Holskog ser et stort potensial på rørfornying selv om omsetningen de siste
årene ikke har vært så god som ønsket.
-Behovet for rørfornying både i det
private og det offentlige ledningsnettet
vil øke, og det samme er tilfellet for
fornying inne i bygg. Jeg har tro på god
vekst her, sier han.
Haugenes og Holskog mener Sørmiljø
Rørfornying er tjent med det nasjonale
samarbeidet innen Rørfornying Norge.
-Her er vi inne i et sterkt faglig miljø
som vi har nytte og glede av, og jeg tror
også vi er en viktig bidragsyter i dette
fellesskapet, sier Holskog.
Nå har Sørmiljø Rørfornying utstyr til
å kjøre to fornyingslag, og håper også å
få medarbeidere på plass til å fylle ledige
stillinger slik at selskapet kan gå aktivt
ut i markedet med gode tilbud innen
rørfornying.
Søgne Rørservice
har doblet både omsetning og antall
medarbeidere de siste to årene.
-Vi har dyktige medarbeidere og det
beste utstyret innenfor vårt fagfelt. Nå
er vi i stand til å betjene markedet på en
god måte, og det viser seg at potensialet
er stort i vårt område fra Rogaland til
Telemark, sier daglig leder Per Sigve
Henriksen. Han mener Søgne Rørservice
også har bygget opp en sterk merkevare
siden starten i 1976.
-Det er trygt å ha en solid bedrift i
ryggen, sier Henriksen, som også er
styremedlem i Rørinspeksjon Norge og
leder av faggruppa for desinfisering og
tetthetsprøving i RIN.
-Gjennom RIN håper jeg å dra ytterligere kompetanse inn i Sørmiljø, innrømmer han.
-Vi er blitt store også innen rørinspeksjon. Nå har vi tre komplette rørinspeksjonsbiler, to biler med komplett utstyr
for trykkprøving og desinfisering i tillegg
til komplett utstyr for tetthetsprøving for
selvfallsledninger. Med dette utstyret kan
vi gi vårt marked gode tjenester, mener
han.
Suksessfaktoren
Haugenes oppsummer med at Sørmiljøs
suksess framover først og fremst ligger i
verdien av dyktige medarbeidere.
-Det er vår suksessfaktor, mener
Kristoffer Haugenes.
-Våre medarbeidere har høy kompetanse og de har en unik arbeidslyst. Vi
har medarbeidere som gleder seg til å gå
på jobb. I tillegg har vi det beste utstyret
og vi har en sterk markedsposisjon i
Agderfylkene. Vi gir våre medarbeidere
en god lønn, og de viser at de fortjener
den. Derfor vil vi også lykkes, mener han.
-Det er moro å jobbe med dyktige
fagfolk i en organisasjon som skal ta et
skritt videre. Vi har noen målsettinger,
avslutter Sørmiljø-sjefen.
REHAB 2-2015
35
NORGE RUNDT
GRATIS RØRINSPEKSJON
I VESTFOLD OG TELEMARK
-Vi spanderer rørinspeksjon ved rørfornying. Det er det enkle
budskapet Rørfornying Norges representant i Telemark og
Vestfold, Nytt Rør AS, har sendt ut til 60.000 husstander i sitt
distrikt så langt.
En enkel PM med et enkelt og tydelig
budskap har nådd inn i privatmarkedet
og har vært en suksess for Bamblebedriften, som nå har 15 mann i arbeid.
-Forutsetningen for å få oppdrag innen
rørfornying er først å komme i kontakt
med kunder, for deretter å gi dem
anledningen til å reflektere over hvorfor
de eventuelt har problemet med sine
avløpsrør, sier Nytt Rørs unge og aktive
salgsansvarlig, Vegard Brubakken.
24-åringen, med rørleggerbakgrunn,
forteller til Rehab Nytt at selskapet
tar for seg område for område i de
to fylkene når de ser at de har ledig
kapasitet.
-Dette har vist seg å være en god
strategi. Vi sikrer en stabil ordremengde
og vi når ut til huseiere som i sin hverdag
tenker på helt andre ting enn boligens
røropplegg, sier Brubakken videre.
Gratis befaring
-Alle oppdrag starter med en gratis
befaring, der vi benytter anledningen til
å fortelle om de tjenester vi kan utføre
i Nytt Rør og Rørfornying Norge. Vi er
også tydelige på at dersom rørinspeksjonen viser at rørene er i orden så betaler
de for denne inspeksjonen, med visshet
om at de har en bolig som er i god stand
på dette området. Dersom inspeksjonen
bekrefter at rørfornying er nødvendig er
det vi som dekker kostandene med dette,
forklarer daglig leder i Nytt Rør, Jon
Johnsen.
-Vi legger vekt på å være synlige i
markedet og mener dette er en god måte
Salgs- og markedsansvarlig Vegard
Brubakken forteller om stor suksess med
enkel brosjyre om gratis rørinspeksjon ved
rørfornying i Telemark og Vestfold
å yte våre kunder service på, samtidig
som vi gjør metoden med rørfornying
mer kjent. Foreløpig er det vestfoldingene som er de ivrigste på å benytte våre
tjenester, men stadig flere fra Telemark
følger etter, slår Johnsen fast.
Nytt Rør kjører nå med fire operatør-team i kontinuerlig tjeneste på
rørfornying.
NY INSPEKSJONSBIL TIL NYTT RØR
Med en viss grad av stolthet kunne daglig leder Jon
Johnsen og operatør Jens
Birger Hafredal presentere
Nytt Rørs helt ferske innkjøp
under Rørinspeksjon Norges
fagtreff i Asker.
En meget velutstyrt rørinspeksjonsbil,
skreddersydd for privatmarkedet,
var nettopp ankommet Norge og
kjørt rett til Holmen Fjordhotell for
presentasjon.
-Vi er opptatt av at vi skal ha en
rørinspeksjonsbil med det beste
utstyret. Dette for å gi våre kunder så
god service som teknologien innen
rørinspeksjon kan komme opp med,
sier Johnsen.
Inne i inspeksjonsbilen er det utstyr
for effektiv rapportering, selvgående
36
Leverandøren Konrad Eberspacher fra Rico, operatør Jens Birger Hafredal og daglig leder
Jon Johnsen med ny bil og nytt utstyr.
kamera og stakekamera. Dermed
kan operatøren betjene både hovedledninger og stikkledninger. I bilen
er det utstyr for ulike dimensjoner,
enten det er kjøkkenavløp, fra sluk
eller inspeksjon av bunnledning og
hovedledning.
Nytt Rør har nå to team og tre ulike
biler som kjører rørinspeksjon mer
eller mindre på heltid.
OPPVEKSTSENTER FIKK
KUNNSKAP OM RØRFORNYING
-Med en bygningsmasse fra 1955 oppsto det gjentatte behov for spyling og staking av rørnettet
på grunn av tett kloakk. Nå har Olimb Rørfornying ordnet opp i problemene, og rektor Vidar
Lykkås ved Fagerhaug oppvekstsenter på Skatval i Nord-Trøndelag, gleder seg over «den nye
hverdagen» .
Fagerhaug oppvekstsenter eies og drives
av Stjørdal Misjonskirke. På senteret er
det både barnehage og to grunnskoler,
nemlig Fagerhaug Kristne Grunnskole
og Fagerhaug International School.
Senteret har vært i drift siden 2002, med
den internasjonale skolen som siste
tilvekst for to år siden. Oppvekstsenteret
tar hånd om totalt 180 barn, og da er det
viktig at også rørsystemene fungerer,
sier rektor Lykkås til Rehab Nytt.
Uønskede hendelser
-Vi forsto rett før sommeren at det var
på høy tid å kvalitetssikre rørnettet. Etter
utallige uønskede hendelser sjekket
senterledelsen opp hvilke aktører som
kunne kontaktes for å løse problemene
både på kort sikt og lang sikt.
-Informasjonen jeg fant på nettsidene til Olimb førte til samtale med en
bekjent som er forsker ved SINTEF, med
spesialfelt innen vann og avløp. Han
bekreftet inntrykket fra nettet – nemlig
at Olimb er en seriøs aktør som kan
løse rørproblematikken på en mer
hensiktsmessig måte enn full utskiftning
av rørene. Dermed etablerte vi kontakt
med Olimbs avdeling i Trondheim, der
både markedsansvarlig Jens Bjørndahl
og bas Kristin Skjetne tok oss med på en
spennende og lærerik prosess, forteller
rektor Vidar Lykkås.
-Vi var svært spent på kostnadsbildet,
da meisling av betonggulv og legging
av nye rør ville blitt en svært krevende
jobb. I tillegg var vi bekymret for
undervisningstiden. Vi hadde behov for
hjelp til rørene like før tentamens – og
eksamenstiden, og var det mulig å løse
utfordringene med elevene til stede?
Svaret fra Olimb var ja. Eksamen kunne
gå som normalt.
60 år gamle rør
-Den 60 år gamle bygningsmassen
består av et stort treetasjes murbygg,
med to relativt store, tilhørende trebygg.
En ny generasjon har fått øynene opp for rørfornying ved Fagerhaug oppvekstsenter.
(Foto: Fagerhaug)
Areal er totalt på 3800 kvm, og vi har en
periode hatt gjentatte problemer knyttet
til rør og kloakk.
Nå kan vi konkludere med at Olimb
gjennomførte rørfornyingsarbeidet helt
upåklagelig.
Like viktig som selve jobben var det
at vi fikk verdifull informasjon om både
kummer og septik tilknyttet eiendommen. På vårt initiativ skisserte firmaet
ulike muligheter for å forbedre vann- og
avløpssystemet vårt for å gjøre det mindre sårbart for skader, kutte ut unødvendige rørsløyfer og septik, og gi oss et
helhetlig rørsystem, forklarer Lykkås.
Hva vi må, bør og vil gjøre
-I alle prosesser har Jens Bjørndahl og
Kristin Skjetne delt arbeidet opp i mindre
operasjoner, med egen pris, slik at vi har
kunnet prioritere hva vi MÅ, BØR og VIL
gjøre. De har sørget for at vi har gjort det
vi MÅ og vi har hatt mulighet til å gjøre
en hel del BØR og i tillegg fått utrettet
noen VIL – oppgaver. Sandfang og septik
var BØR og VIL oppgaver.
-Min konklusjon er at rørfornyingsarbeidene ble utført uten noen form
for ulemper. Her var det bare fordeler.
Jobben ble utført helt upåklagelig, til
rett tid og ikke minst til avtalt pris. Som
du skjønner er vi svært fornøyd og anbefaler gjerne dette selskapet videre, sier
Fagerhaug-sjefen.
Markedsansvarlig Jens Bjørndahl blir
ydmyk når han leser «attesten».
-Vi fant tonen og vi løste utfordringene
sammen, understreker han. -Totalt ble
det fornyet 85 meter med bunnledninger
i dimensjoner fra 100 til 150 millimeter.
For oss et helt kurant oppdrag, der vi
også mente det var riktig å bidra til
rådgivning om hvordan oppvekstsenteret
kan gå en tryggere framtid i møte når det
gjelder sitt vann- og avløpsnett.
-Det er trivelig å hjelpe trivelige folk, slår
Bjørndahl fast overfor Rehab Nytt.
REHAB 2-2015
37
NORGE RUNDT
GÅR I GANG MED 324 NYE
LEILIGHETER I TRONDHEIM
Olimb Rørfornying har tegnet kontrakt om rørfornying i Vestlia Borettslag i Nardo i
Trondheim, et borettslag som består av 324 blokkleiligheter fordelt på 16 boligblokker
og 37 rekkehusleiligheter. Det er blokkene som nå skal rørfornyes, opplyser driftssjef
Andreas Nilsen i Olimb Rørfornying til Rehab Nytt.
Boligblokkene er bygget i den berømmelige ABS-plast perioden på begynnelsen
av 1970 tallet. Lekkasjene i avløpsnettet
har vært omfattende de siste årene, og
tiden er moden for rørfornying.
-Her har Trondheim og Omegn
Boligbyggelag (TOBB) gjennomført en
anbudsprosess og Olimb vant anbudsrunden på grunn av sine produkter og
metodevalg, mener prosjekt­ingeniør
Frode Berntzen, som har ledet
­samarbeidsprosjektet så langt.
Oppstart på prosjektet blir i oktober og
vil gå over 24-30 måneder.
Mange og lange strekk
Blokkene er typiske for tidsperioden,
med røropplegg som består av en rekke
atypiske gren som går i Y-form med
ganske lange strekk.
-Det betyr at vi må benytte forholdsvis
lange hatter som grenforsterkning, forklarer Berntzen.
Tor-Kåre Hemmingsen er en erfaren
rørfornyer i Trøndelag og blir prosjektleder i tett dialog med driftssjef Andreas
Nilsen.
-Sammen har vi kommet fram til at vi
kan fornye samtlige rør med strømpeteknologi, der vi spesialsyr alle grenene
og får disse til å passe godt inn i de
aktuelle rørstrekkene. Dette var nok
også hovedårsaken til at vi vant dette
prosjektet, mener Berntzen.
Beboerne bor i leilighetene
-Borettslaget har bestilt det vi kaller et
«åpent anlegg.». Det betyr at Olimbs
operatører vil arbeide på ledningsnettet
fra kl. 08.00 til kl.20.00. På kveld og natt
kan beboerne benytte dusj og toaletter
på vanlig måte fram til neste morgen.
Dette var viktig både for beboerne og for
borettslaget. Med denne metoden kan
altså beboerne fortsatt bo i sine leiligheter. Det hadde ikke vært mulig dersom
borettslaget hadde valgt full utskifting av
rørene, forklarer Berntzen videre.
Hver leilighet vil bli berørt i om lag to
uker. Olimbs rørfornyere håper imidlertid
at dette kan reduseres ned mot én uke
når de først har kommet godt i gang. De
vil ta én og én blokk om gangen slik at
perioden med håndverkere i hver enkelt
boligblokk blir så begrenset som mulig.
Teknisk Godkjenning
-Olimb Rørfornying kjører nå fem store
parallelle prosjekter rundt om i landet.
Det er to komplette lag i Trondheim,
og vi har kapasitet til å betjene disse
prosjektene. Vi ansetter fortløpende nye
medarbeidere, og tar internopplæringen
på største alvor. Derfor er det viktig for
oss å gjennomføre hvert enkelt prosjekt
etter den standard som er beskrevet
og slik at våre kunder blir fornøyd og
dermed anbefaler oss videre. Teknisk
Godkjenning fra Sintef Byggforsk er
også noe som forplikter, understreker
Berntzen.
-Vi har de siste månedene fått svært
gode søkere til vår rørfornyingsavdeling.
Vi bygger kompetanse og vi bygger gode
medarbeidere. Det gir de beste resultatene både for oss som selskap og for
våre kunder, slår han fast.
Olimb Rørfornying går i høst i gang med fornying av ledningsnettet i Vestlia Borettslag i Nardo i
Trondheim, et borettslag som består av 324 blokkleiligheter
38
FORNYER NTNU
Olimb Rørfornying har sikret seg to års rammeavtale med NTNU i Trondheim.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet er en stor bedrift med en stor eiendomsmasse.
Totalt eier og leier universitet hele 604.000 kvadratmeter arealer, og i disse bygningene er det
også kilometervis med VA-ledninger.
-Det er ingen tvil om at det er et løpende
behov for rørfornying, sier arbeidsleder
Ove Borstad ved NTNU til Rehab Nytt.
Han leder et team på åtte rørleggere
som tar seg av både den løpende driften
og oppgraderinger.
NTNU har store områder
spredt over hele byen, og mye av ledningsnettet er rundt 100 år.
-Kontrakten omfatter i hovedsak
hovedledninger, stikkledninger og
bunnledninger på avløpssiden, men
rammeavtalen åpner også for fornying
av stammer, opplyser salgssjef i Olimb
Rørfornying, Svein Rune Myhre.
Høgskolene i Ålesund, Gjøvik og SørTrøndelag er en del av NTNU-konsernet
og dette åpner for at rammeavtalen også
kan omfatte disse skolene. Begge parter
er derfor åpne for at rammene, med et
omfang opp mot to millioner kroner i
året, kan øke noe i omfang, sier Myhre.
Glad for rammeavtale
-Vi er veldig glad for at vi har fått en
rammeavtale på plass. Det gjør vår
hverdag enklere. Vi vet det er mange
utfordringer som venter og en avtale
med Olimb betyr at vi nå kan utføre et
planmessig arbeid over tid. Vi er pålagt
NTNU i Trondheim har en bygningsmasse på totalt 604.000 kvadratmeter, og det er et stort
behov for fornying av ledningsnettet.
å gjennomføre en statlig innkjøpsavtale
og med denne avtalen blir det betydelig
mindre forprosjekteringsarbeid for oss
i hverdagen. Vi utnytter dermed også de
ressursene vi får til disposisjon på en
best mulig måte, sier Ove Borstad.
Olimb vil organisere samarbeidet både
fra hovedkontoret i Råde når det gjelder
de større ledningsdimensjonene, men
også fra avdelingen i Trondheim, som
skal ta seg av stikkledninger og hasteoppdrag. Det er utvilsomt en stor fordel
å ha en lokal representant i forbindelse
med kontrakter av denne typen, og Jens
Bjørndahl og hans medarbeidere blir
nøkkelpersoner i den daglige kontakten
med NTNU, slår Myhre fast.
NYTT FRA FLAGSTAD AS
Flagstad AS på Løten har sikret seg en rammeavtale på septik
og spyling for Elverum kommune. Avtalen gjelder for tre år, med
mulighet til forlengelse for ytterligere ett år.
Septik og spyling er en viktig del av Flagstads driftsgrunnlag i
tillegg til rørinspeksjon og rørfornying.
Ny medarbeider
Stian Th. Andersen (31) er ny medarbeider hos Flagstad AS.
Han har mange år bak seg som bilmekaniker, og ønsket nå nye
utfordringer. Med den erfarne rørfornyeren Kay Rønningen som
læremester vil Stian gå i praktisk lære både på rørinspeksjon og
fornying av stikkledninger og bunnledninger. Stian har funnet seg
godt til rette hos Flagstad, og vil få den opplæringen som kreves
for å bli god på dette feltet, lover daglig leder Jan Flagstad.
REHAB 2-2015
39
GS
HVERDANE
HELTE
130 medarbeidere med ulik bakgrunn og ulike oppgaver, men med et felles
mål om en trygg og god arbeidsplass og en solid innsats for et best mulig miljø
vannmiljø. Olimb og partnerne i Rørfornying Norge er en betydelig aktør innen
vannbransjen i Norge. I Rehab Nytt møter du noen av våre hverdagshelter.
MANTAS MOSKUS
OPERATØR, OLIMB RØRFORNYING ROGALAND AS
Olimb Rørfornying Rogaland vil gjerne løfte fram montøren
Mantas Moskus. Han kommer fra Litauen og har tre års erfaring innen rørfornying etter han kom til Stavanger.
-Jeg trives allerede godt i jobben, men ser ikke på meg selv
som en hverdagshelt. Jeg gjør bare det jeg mener er riktig, sier
han.
-Det er ikke alle fra Øst-Europa som har et godt rykte, til det
er det for mange negative medieoppslag om oss som kommer
fra de baltiske landene. Desto viktigere er det at jeg utfører
jobben på en profesjonell og vennlig måte, sier Mantas.
-Midt i et kriserammet «oljeland» har vi de siste månedene
opplevd stor vekst i oppdrag innenfor rørfornying. Vi har operatører som kan rykke ut og hjelpe kunder med tette avløp og
dårlig ledningsnett på kort varsel. Dermed løser vi kundens
problem raskt og effektivt og ryktet om rørfornying sprer seg
dermed raskt.
-Det er nok mange som fortsatt ikke har hørt om våre
metoder og produkter, men når vi forteller dem at det ikke er
nødvendig å pigge opp gulv for å redde en bunnledning blir folk
positivt overrasket. Mentalt hadde de forberedt seg på dårlig
lukt og kanskje et ubeboelig hus i flere uker.
Da er det moro å si at «dette fikser vi i morgen», sier en
smilende Mantas Moskus, som trives i jobben og som får de
beste skussmål av daglig leder i Olimb Rørfornying Rogaland
AS, John M. Ludvigsen.
LARS PETTER HUSEBY
OPERATØR, OLIMB RØRFORNYING, RÅDE
40 åringen, som er bosatt i Fredrikstad har bakgrunn fra marked- og økonomi, men trives bedre som operatør i Olimb.
-Kontorjobb med tall og marked var ikke noe for meg. Jeg
måtte ut, rett og slett fordi jeg er praktiker, sier Huseby.
Av kollegaer i Olimb blir han da også omtalt som en svært
omgjengelig fyr. Det er ikke få bedrifts- og kundebesøk Olimb
har på lageret eller ute i produksjonen, og da er alle ansatte
ambassadører for driften. Lars Petter er bevisst på at en god
jobb både skal gjøres og formidles.
40
Sitt første møte med bedriften fikk han som innleid kumarbeider allerede i 1997. Fast ansettelse ble det i 2004, og det er
egentlig overraskende at en økonomi- og markedsmann har
valgt å jobbe «på lageret» i Råde.
Han har de fleste årene hos Olimb vært tilknyttet produksjonslinja med impregnering og væting av foringer og pakking
for distribusjon til medlemsbedriftene i Rørfornying Norge.
-Etter noen år inne på lageret hadde jeg et sterkt ønske om
å komme mer ut i felten og nå er jeg i gang som operatør innen
rørinspeksjon. I tillegg har jeg også fått min første tur ut på
oppdrag for Olimb Offshore. Det var spennende og morsomt,
sier Huseby.
-Jeg trives svært godt. Hos Olimb har jeg flotte kolleger, og
jeg gleder meg til å gå jobb. Vi har en god arbeidsplass, og jeg
kjenner meg trygg både på det jeg gjør og på selve arbeidsplassen. Jeg vil gjerne ha det ryddig og organisert i hverdagen,
og det er en del av kulturen i bedriften vår, mener han.
Etter en arbeidsulykke for to år siden er Huseby tilbake for
fullt og gleder seg til en aktiv hverdag i rørinspeksjonsavdelingen sammen med sine kolleger.
NODIG-KONFERANSE I 2016:
-HVORDAN MØTE UTFORDRINGEN
MED ET LEDNINGSNETT I FORFALL?
Oslo er vertsby for NoDig-konferansen 2016 i regi av Scandinavian Society for Trenchless
Technology (SSTT). Konferansen, som holdes på Gamle Logen 19.-20 mai, skal ta for seg
utfordringene med et ledningsnett i forfall.
-Vi ønsker å fokusere på hvordan man
kan oppnå en effektiv forvaltning av
ledningsnettet med tilgjengelige ressurser. Her vil du treffe fagmiljøer fra
myndighetene, kommunene, rådgivere
og fra entreprenørbransjen, forteller
prosjektleder for konferansen, Borghild
Teigland Folkedal, til daglig rådgiver hos
Asplan Viak AS i Drammen.
Dagens fornyelsestakt av ledningsnettet ligger langt under èn prosent på
landsbasis. Hvis denne fornyelsestakten
fortsetter, vil det ta over 160 år å fornye
det norske ledningsnettet. Norsk Vann
anbefaler 1,2 prosent fornyelsestakt
på vann og èn prosent på avløp, mens
Mattilsynet mener dette er alt for lite og
vil opp i to prosent.
Ledningsnettet er i forfall
Det kreves endring og innsats fra
flere nivå for å øke fornyelsestakten.
Politikere, myndigheter, kommuner,
rådgivere og entreprenører kommer
til konferansen for å synliggjøre de
ulike nivåene av utfordringene vi står
ovenfor. En bærekraftig forvaltning av
VA-tjenestene innebærer at både økonomiske, miljømessige og sosiale aspekter
imøtekommes. Vi håper representanter
fra politikk og myndigheter kan gi oss et
overblikk over de samfunnsøkonomiske
aspektene ved mangelfull ledningsfornyelse. Hvor ligger de største utfordringene
på det overordna, strategiske nivået? Hva
er investeringsbehovet? Er forvaltningen
av ressursene riktig? Hvilke forbedringer
kreves? Dette er spørsmål som blir stilt,
forteller VA-rådgiver Teigland Folkedal.
Hun mener mange norske kommuner
har for dårlig oversikt over tilstanden på
eget ledningsnett, for liten kapasitet til
å sette i gang og følge opp prosjekter og
utfordringer med å rekruttere personell.
Da er det på sin plass å spørre hvordan
kommunene kan lykkes med å øke fornyelsestakten, i tråd med en bærekraftig
utvikling. Vi ønsker i løpet av konferansen
å vise hvordan bruk av gravefrie metoder
kan bidra til økt fornyelsestakt, sier hun.
Forvaltning av vår viktigste ressursvannet- krever riktige investeringer og
riktig bruk av tilgjengelige ressurser.
Økonomisk forvaltning er ikke nok. Miljøog samfunnsmessige aspekter skal også
imøtekommes. Miljødirektoratet har som
mål at norske utslipp av klimagasser skal
reduseres med 15-17 millioner tonn innen
2020. Det krever tiltak – også i vannbransjen. Her spiller bruk av gravefrie metoder
en viktig rolle, da karbonutslipp normalt
blir vesentlig lavere enn ved konvensjonelle anlegg. SSTT som arrangør av konferansen ønsker å vise deltagerne hvordan
kunnskap og bruk av NoDig-metoder
kan bidra til klokere investeringer og
bedre forvaltning av ledningsnettet. Bruk
av NoDig-metoder kan gi økt ledningsfornyelse ved lavere anleggskostnader,
kortere anleggstid, mindre ressursbruk
pr prosjekt, mindre CO2-utslipp og mindre
ulemper for 3.part. Vi i SSTT ønsker
spesielt velkommen til de som har ingen
eller liten erfaring med NoDig, avslutter
prosjekt­lederen for SSTT 2016.
Forrige SSTT i Oslo ble arrangert i 2013, blant annet med store utstillinger. Nå planlegges nytt arrangement i 2016.
REHAB 2-2015
41
AKTUELT
Senioringeniør Tom A Karlsen i Cowi
(t.v) og fagdirektør i Bergen kommune,
Magnar Sekse, framsto som optimister på
vannbransjens vegne under VA-dagane i
Haugesund.
-VI ER PÅ FRAMMARSJ
– Vi har VA-rapporter som forteller at vi har en lang marsj foran oss, men jeg slår fast at
vannbransjen er på frammarsj.
Det slo fagdirektør i Bergen Vann og Avløp og leder i representantskapet for Driftsassistansen i
Hordaland (DIHVA), Magnar Sekse, fast under VA-dagane på Vestlandet i Haugesund.
DIHVA har maktet å skape en fantastisk
møteplass for bransjen både gjennom
en aktuell konferanse og ikke minst en
imponerende utstilling. 69 utstillere fylte
opp arrangørhotellet til siste plass og
mange kom til VA-dagane først og fremst
for å møte leverandørene samlet på ett
sted.
Magnar Sekse nærmest proklamerte
at bransjen kan skape et vanneventyr i
Norge.
– Vi har sammen en unik mulighet
til å jobbe fram vann og avløp både
42
innenlands og utenlands. Vann kan
bli den nye oljen, sa fagdirektøren
i Bergen ­kommune, som de neste
10 årene skal lede et fornyelses og
vedlike­holdsprosjekt innen vann og
avløp på 6,2 ­milliarder kroner i sin egen
kommune.
Ryggraden
Infrastrukturen er vår ryggrad. Uten en
god ryggrad faller kroppen sammen, slår
Sekse fast overfor Rehab Nytt.
– Vi tærer i dag på nedlagt kapital, og
derfor må innsatsen økes. Det er viktig
at vi snakker fram vår egen bransje. Den
grønne profilen kommer tydeligere fram i
norske kommuner, og det må vi gripe tak
i, sier Magnar Sekse videre.
– Vi har godt vann, men vi må investere milliarder for å sikre at vi fortsatt
skal ha verdens beste vann. Trygg og god
vannforsyning og god avløpshåndtering
gjør seg ikke selv. Det er behov for en
kraftinnsats, og det er betalingsvilje for
god kvalitet på vann og avløpssystemet.
Huseiernes Landsforbund er blant de
som støtter dette utsagnet, understreker
Sekse.
Må kjempe for NoDig
PÅ VESTLANDET
Det er en stor oppgave å informere driftspersonell på
Vestlandet om at det er noe som heter NoDig. Det mener
veteranen Erik Rustad fra Olimb Anlegg, som har nærmere
30 års fartstid i selskapet.
Sammen med John Ludvigsen fra Olimb Rørfornying Rogaland AS
representerte han Olimb-selskapene under årets VA-dagane på Vestlandet
i Haugesund.
Rustad debuterte på VA-dagane sammen med John Ludvigsen og mange av
konferansedeltakerne var mest nysgjerrig på Olimbs D.W. Liner. Flere kommuner ønsket også informasjon om fornying av avløpsledninger. -At Bergen
kommune eksempelvis skal investere for over seks milliarder kroner i vann- og
avløps­sektoren de neste 10 årene er selvfølgelig noe vi er opptatt av.
Bergen kommune kjenner jo våre ­metoder og produkter, slår Rustad fast.
Stor aktivitet
Sekse gleder seg over stor aktivitet
innen infrastrukturen på Vestlandet.
En rekke kommuner er godt i gang
med miljø­tiltak, bygging av nye renseanlegg, sikring av ledningsnettet og
ledningsfornyelse.
– Vi må sette inn innsats på lednings­
fornyelse for å øke sikkerheten og for å
redusere lekkasjetapet.
Vi har også behov for gode driftsrutiner og god dokumentasjon av de
resultatene vi oppnår. Vi må forbedre,
standardisere og utvikle, og det kan
kun skje gjennom et godt regionalt og
nasjonalt samarbeid. Her har også leverandørene en viktig rolle. Det er mange
smarte løsninger underveis, konkluderer
Magnar Sekse.
Kommunen lyser i høst ut en ny
ramme­avtale over fem år på ledningsfornyelse. Totalt er det satt av 80 millioner
kroner i året til dette, og Olimb har vært
en av aktørene i Bergen de siste årene.
Det er liten tvil om Bergen er et av lokomotivene innen NoDig.
Vil øke NoDig kompetanse
Rustad var opptatt av å fortelle vest­lendingene om styrt boring, tunnelering og
rørpressing.
-Overraskende mange har liten kunnskap om NoDig metodene, og dermed
er det fortsatt mye «upløyd mark» i Hordaland og Rogaland mener Rustad.
Han tror det er nødvendig med en holdnings­endring i en del av kommunene på
Vestlandet, og ser dermed et stort potensial for NoDig her. Flere kommuner har
gitt signaler om at de ønsker mer informasjon om styrt boring.
Daglig leder i Olimb Rørfornying Rogaland, John Ludvigsen skal være Olimbs
ansikt i Rogaland og Hordaland. Han registrerer at bestillerhåndboka for
privatmarkedet er av interesse også blant kommunalt ansatt driftspersonell.
Stikkledningsproblematikken opptar tydeligvis kommuneansatte, mener
Ludvigsen. Han har fått avtale med flere kommuner som vil ha mer informasjon
om rørfornying både innvendig og i det offentlige ledningsnettet.
Erik Rustad fra Olimb Anlegg (t.h) på stand sammen med John Ludvigsen fra Olimb
Rørfornying Rogaland AS under årets VA-dagane på Vestlandet i Haugesund.
REHAB 2-2015
43
UTLAND
Rådhuset ligger midt i Ilmuijden sentrum, en by i provinsen Noord-Holland i Nederland. Byen har 30 466 innbyggere
PILOTPROSJEKTET
I ILMUIJDEN
Olimb Group og Oliner System International etablerte i begynnelsen av 2015 et nytt kontor
utenfor Amsterdam i Nederland. Dermed er Oliner System Nederland en realitet. Selskapet
ledes av Jonathan Lindenburgh, som har mer enn seks års erfaring fra en av verdens største
rørfornyingsbedrifter, Insituform.
Sammen med leder av Oliner System
International, Stian Tolnæs, har han
arbeidet med å kartlegge markedet for
å se hvor det største potensialet kan
ligge. Selskapet konsentrerer seg om
44
rørfornying inne i bygg, samt under og ut
til de kommunale hovedledningene.
Gjennom kartleggingen har Jonathan
Lindenburgh vært i kontakt med flere
potensielle kunder og i mai 2015 vant
Oliner System Nederland en kontrakt for
rehabilitering av rådhuset i Ilmuijden, 21
kilometer utenfor Amsterdam. Rådhuset
ligger midt i byen og er et naturlig samlingssted for byens befolkning. I tillegg
Den første installasjonen ble gjort fra kjelleren – her med Kjell Aldar som inspiserer temperatur
for å sikre riktig herdingsprosess.
huser det kommune-administrasjonen
med totalt 410 ansatte.
Gamle taknedløp
Rådhuset har behov for å fornye alle taknedløp og avløpsledninger. Oliner System
Nederland gjennomførte prosjektet i
august 2015 med rehabilitering av fire
taknedløp. Siden innvendig rørfornying
er nytt i Nederland ønsket kunden å
gjennomføre det første prosjektet som
et pilotprosjekt. Basert på erfaringene
vil kunden vurdere om de ønsker å gjøre
tilsvarende på ytterligere 10 taknedløp.
Taknedløpene er lokalisert på gesimsen og har en relativt enkel tilkomst. De
har to retningsendringer, noe som krever
nøye kartlegging av lengde, dimensjoner
og tilstand før arbeidet blir satt i gang.
For å sikre at arbeidet skal ha den høye
kvalitet Olimb Group og Oliner System
International krever, valgte vi å ta med
vår fremste ekspertise innen rørfornying,
forteller Stian Tolnæs til Rehab Nytt.
-Rolf Dalby har drøyt 35 års erfaring
i bransjen, og sammen med Kjell Aldar
danner de to vår fremste ekspertise på
innendørs rørfornying, mener Tolnæs.
Begge er tilknyttet Olimb og Oliner
System Internationals forsknings- og
utviklingsavdeling.
Viktig rensing
Taknedløpene på rådhuset i Ilmuijden er
av eldre dato og det var behov for rør­
inspeksjon før rørene ble renset.
-Det er nødvendig at rørene er så rene
som mulig og til dette brukes en kombinasjon av vann og roterende kjetting
som gjør rørflaten jevn og fin innvendig.
Det er avgjørende at vi i prosessen under
inspeksjon og rensing har god dialog
med kunden. Oliner System International
har utarbeidet gode rutiner for hvordan
et prosjekt av denne typen skal gjennomføres, forklarer Tolnæs.
Ved rørfornying av et rådhus er det
mange hensyn å ta. Kanskje det viktigste
er å sørge for at folk som arbeider i bygget kan arbeide mest mulig uforstyrret
i den perioden arbeidene pågår, mener
Kjell Aldar.
-Taknedløpene ender naturlig nok
enten i en kjeller eller underetasje i
bygningen og derfor måtte man finne
de områdene der vårt arbeidet var
minst mulig til hinder for brukerne av
rådhuset, forklarer Rolf Dalby. Selve
installasjonene ble lagt til tidspunkt der
det var til minst sjenanse og hver
REHAB 2-2015
45
installasjon ble gjennomført i løpet av 45
minutter, forklarer han.
Godt beskrevet
Tolnæs forklarer at hele installasjonsprosessen er gjennomarbeidet
og beskrevet gjennom Oliner System
Academy.
-Det er imidlertid slik med et
håndverk som dette at det er i kombinasjonen ­mellom teori og praksis at
effektive resultat skapes. Oliner System
Internationals kontorer i utlandet følger
programmer for opplæring, både nasjonalt og internasjonalt. Installasjonen i
Ilmuijden blir dermed en del av opplæringen der selskapets mest kunnskapsrike medarbeidere blir involvert.
-En kunde som kjøper rørfornying
betaler for en ferdig utført jobb. Det
handler om å etablere et nytt rør i det
gamle. Da dette er et relativt fremmed
produkt for de fleste kunder, legger
Oliner System International stor vekt på
å dokumentere det ferdige produktet,
forklarer Stian Tolnæs overfor Rehab
Nytt.
Ikke alltid det enkle
Det som kan se ut som en enkel jobb
kan være det stikk motsatte om en ikke
har gjort det nødvendige forarbeidet,
mener Kjell Aldar. I rådhuset i Ilmuijden
viste det seg at tre av rørene var relativt
vanskelig tilgjengelig i kjellertaket.
Dette medførte at operatørgjengen på
prosjektet måtte gjøre en del demonteringsarbeid som kunne både forsinket
Foringen herdes på taket. Et nytt rør er etablert over tak. Røret blir filmet i sin hele lengde for å
dokumentere resultat til kunden.
og fordyret prosjektet om de ikke hadde
gjort en nøye befaring på forhånd. En
dokumentert befaring fungerer som en
sikkerhet og garanti både for kunden og
oss som leverandør, mener Tolnæs, som
selv fulgte prosjektet svært tett.
Han mener planleggingsfasen er den
aller viktigste i et prosjekt av denne
typen.
I et rådhus er det stor aktivitet med
møter og arrangementer som ikke kan
flyttes eller utsettes.
-Vi la derfor stor vekt på å gjennomføre prosjektet med meget høy etterrettelighet og dokumentasjon, i tråd med
Klar for rørfornying av taknedløp på rådhuset i Ilmuijden. Fra venstre Rolf Dalby, Kjell Aldar og
Jonathan Lindenburgh.
46
de standarder som er gjeldende for et
offentlig bygg, understreker Tolnæs.
Grenrør fornyet
Som en siste del av arbeidet skulle det
rørfornyes i grenrør som er koblet til
hovedrørene. Etter at hovedrøret var
herdet ble det frest hull slik at en ved
hjelp av en belg kan installere et nytt rør
i grenrøret som er 100 prosent integrert
med hovedrøret. Installasjonen krever god
kunnskap og ikke minst timing i forhold
til hvordan prosessen gjennomføres og
er å betrakte som en videregående del av
Oliner System Internationals Academy.
Når grenrørene er installert gjenstår
bare filming av rørene og komplett
leveranse av film og dokumentasjon til
kunde.
Prosjektet i Ilmuijden har alt i alt vært
meget vellykket. Prosjektet ble gjennomført i henhold til oppsatt plan og innenfor
de rammer som var satt for prosjektet.
Det er nå er klart at kunden allerede
har bestemt at Oliner System Nederland
vil få det resterende prosjekt med rehabilitering av de resterende taknedløp,.
Totalt sett blir dette en meget god
referanse for det nystartede selskapet,
forteller Stian Tolnæs.
Nå gjenstår kun videre dialog med
kunden for å kartlegge om det er aktuelt
at Oliner System Nederland også får
oppdraget med å rehabilitere bygningens
bunnledninger når dette en dag vil vise
seg å bli aktuelt.
ALLSIDIG FAGTREFF
PÅ GARDERMOEN
Norsk Vanns fagtreff arrangeres 20. - 21. oktober. Det
blir en spennende møteplass om vannbehandling og
ledningsnett. Temaene denne gang er vannbehandling
– nye rapporter og erfaringer, og egen NoDig sesjon om
gravefrie løsninger i ledningsnettet.
Tirsdag 20.oktober blir de nyeste
vannbehandlingsrapportene fra Norsk
Vann, og aktuelle erfaringer fra anlegg
og prosjekter drøftet. Stikkord for
parallell A: Planlegging og dimensjonering av vannbehandlingsanlegg,
erfaringer fra Harstad VBA og nye
Flåte VBA, vannkvalitet på ledningsnett, beleggdannelse og presentasjon
av resultater fra undersøkelser i flere
vannverk, for å nevne noe av det som
skjer i denne sesjonen.
SSTT gir deg en grundig gjennomgang av gravefrie løsninger i parallell
B. Først gis det en oppskrift på hvordan
finne ledningene som bør skiftes ut.
Metoder for redusert graving blir deretter grundig behandlet. Strømpeforing
og PE-rør som siste tema gir en solid
ballast for å kunne vurdere denne
typen tiltak og kontrollere arbeidet.
I denne sesjonen presenteres også
resultatene av strømpeprosjektet i regi
av Bærum kommune. Se egen sak om
dette prosjektet tidligere i bladet.
Dag 2
er viet et ønske om i enda større grad
å skape en arena for erfaringsutveksling hvor alle deltar aktivt. Parallell
A er et forum for drift av koaguleringsanlegg. Innleggene er fokusert
på deling av kunnskap og erfaring
fra drift, og det er satt av god tid til
diskusjon og spørsmål.
Parallell B er en Workshop om
vannforbruk, som er en del av et
pågående Norsk Vann prosjekt, Det
starter med å gi et bilde av de harde
fakta om vannforbruket. Deretter diskuteres muligheter for å få oversikt
over vannforbruket, om lekkasjer og
trykkreduksjon og utford­ringer ved
storbyforsyning. Parallellen avsluttes
med god tid til debatt og dialog, og
kanskje en konklusjon på hvor vannet
egentlig finner veien?
Komplett program på
norskvann.no Vi er Rørfornying Norge
Høytrykksteknikk AS
Tlf 75 56 2210
www.hoytrykksteknikk.com
Olimb Rørfornying AS
Hovedkontor, Råde
Tlf 69 28 17 00
www.olimb.no
Olimb Rørfornying AS
Avd. Midt Norge
Tlf 928 90 010
www.olimb.no
Olimb Rørfornying Rogaland AS
Tlf 955 58 946
www.olimb.no
Nytt Rør AS
Tlf 97 00 48 66
www.nyttror.no
Sørmiljø AS
Tlf 38 01 200
www.sormoiljo.no
Ringerike Septikservice AS
Tlf 32 17 13 90
www.ringerike-septikservice.no
Flagstad AS
Tlf 62 59 11 00
www.flagstad-as.no
Fra venstre: Harald Wiersholm, Bjørn Langbråten,
Frode Berntzen, Anders Kristoffersen, Erik
Jørgensen, Bjørn Mathisen og Thomas Sletne
Johansen.
GRENSELØS
SYKKELENTUSIASME
Grenseløs innsats av Olimbs egen
sykkelgruppe også i år. For tredje året
på rad deltok Olimb med eget lag i
det 80 kilometer lange Grenserittet
mellom Strömstad og Halden. Rittet
samler teamet til treninger i forkant av
arrangementet, så her vinnes det både
fysiske og kollegiale seire. Det skal
påpekes at samtlige fullførte rittet og de
fleste forbedret sin tid fra året før.
Utland
Oliner System Sverige
Brandthovdagatan 17 A, 721 35 Västerås, Sverige
Tlf +46 (0)21-621 00
www.olinersystem.se
Oliner System avdelning Nord
Porsnästorget 1, 945 31 Norrfjärden
Tel +46911-105 15
[email protected]
Oliner System Canada
230 Regional Road 20
Hannon,
Ontario
L0R 2A0, Canada
Tlf 001 905-481-2458
www.olinersystem.ca
Oliner System Island
Gylfaflöt 13, 112 Reykjavík, Island
Tlf 00354 8480900 / 8410001
www.olinersystem.is
Oliner System Nederland B.V.
Oostwijkstraat 15, 8331EA Steenwijk, Nederland
Tlf 0521854780
www.olinersystem.com
OTD
Stand 3112
Hall C
DET ER DET
INNVENDIGE SOM
TELLER
EXTENDED SERVICE LIFE OF PIPES
• Offshore rør-installasjoner har begrenset levetid.
• Hovedårsaken er korrosjon.
• VI KAN LEDNINGSFORNYELSE
Møt oss på Offshore Technology Days 2015 i Stavanger Forum.
Du finner oss på stand nr 3112 i hall C.
Send oss gjerne også epost til: [email protected]
www.olimb.no