Internasjonalisering for kvalitet gode strategiar for å lukkast
Ragnhild Tungesvik
Avdelingsdirektør
IKG15
12. november 2015
Kartleggingar grunnopplæring
2010: Kartlegging av skoleeiernes engasjement, SIU rapport
Internasjonalisering i skolen
2011: Kartlegging av internasjonalisering i videregående opplæring, SIU
rapport 03/2011
2012: Rapport om hvordan lærere og skoleledere forstår og praktiserer
internasjonalisering hjemme. SIU rapport 01/2012
2015: Kartlegging av internasjonalisering i grunnskolen. SIU rapportserie
02/2015
2
Hovudtrekk frå rapportane
• Mykje internasjonal aktivitet og engasjement i opplæringa, også
utanfor nasjonale og internasjonale samarbeidsprogram
• Det er store forskjellar i aktivitet og tilnærming mellom skolar,
skolenivå, mellom kommunar, fylke og landsdelar.
• Skoleleiarar og lærarar er opptatt av ulike sider ved
internasjonalisering; språk, kultur, solidaritet, globalt ansvar,
kunnskapsdeling m.m.
3
Kartlegging av skoleeigars engasjement, SIU rapport
Internasjonalisering i skolen (2010)
•
Internasjonalisering meir formalisert i fylkeskommunen
•
16 av 17 fylker hevdar å ha ein strategi for internasjonalisering av
utdanning
•
•
Tilsvarande hevdar 13 pst av kommunane at dei har ein strategi
Fylkeskommunen er kjent med dei fleste samarbeidsprogram, spesielt
med Leonardo (fag- og yrkesopplæring)
•
Avgrensa kjennskap til program på kommunenivå, med unntak av
Comenius (skole)
4
SIUs rapportserie 03/2011: Grunnar for arbeid med
internasjonalisering (vg)
Fig 40: Årsaker til at skolen jobber med internasjonalisering (prosent)
Styrke elevenes internasjonale bevissthet
89.3 %
Øke motivasjon og læringslyst hos lærere og elever
82.2 %
Bidra til utvikling av skolen
32.0 % 1.5 %
60.4 %
Styrke det internasjonale perspektivet i læreplanen
Veldig viktig
24.9 %
66.5 %
Styrke kvaliteten på utdanningen generelt
Bidra til å utdanne framtidig arbeidskraft for kommunens
eksportrettede industri
17.8 %
75.1 %
Styrke språkfagene
Styrke skolenes arbeid med en flerkulturell elevgruppe
10.7 %
58.4 %
36.0 %
33.5 %
Litt viktig
49.2 %
39.1 %
37.1 %
2.5 %
41.1 %
0.5 %
14.7 %
27.4 %
Ikke viktig
5
SIU rapportserie 03/2011: Kartlegging av
internasjonalisering i vidaregåande opplæring
Fig 23: Internasjonalisering utenfor program (prosent)
6
SIU rapportserie 03/2011: Kartlegging av internasjonalisering
i vidaregåande opplæring
Fig 43: Skolenes utbytte av internasjonalisering
7
SIU rapportserie 03/2011: Kartlegging av
internasjonalisering i vidaregåande opplæring
Fig 46: Lærerens utbytte av internasjonalisering
15.7 %
Deltagelse styrker lærernes kompetanse
84.3 %
Deltagelse gir lærerne økt faglig repertoar
81.7 %
17.3 %
Deltagelse styrker lærernes motivasjon
80.7 %
19.3 %
Deltakelse øker lærernes metodiske repertoar
Deltagelse gir bedre samarbeid internt på skolen
Mest enig
45.2 %
40.6 %
52.3 %
55.3 %
Verken enig eller uenig
Mest uenig
8
SIUs rapportserie 03/2011: Kartlegging av
internasjonalisering i vidaregåande opplæring
Fig 49: Elevens utbytte av internasjonalisering
Internasjonalisering styrker elevenes
motivasjon
Internasjonalisering styrker elevenes læring
Internasjonalisering styrker elevenes sosiale
miljø
Mest enig
89.8 %
85.8 %
80.2 %
Verken enig eller uenig
9.6 %
13.2 %
19.8 %
Mest uenig
9
SIU rapportserie 02/2015: Kartlegging av internasjonalisering i
grunnskolen
Internasjonalisering i skolen – politikk, planer og strategier
Skoleeier(kommunal eller privat eier) har nedfelt mål for
internasjonalisering av utdanning i sine strategidokumenter
2
Skoleeier (kommunal eller privat eier) er en pådriver for
internasjonalisering i grunnskolen
2,1
Internasjonalisering er en del av skolens strategier og planer
2,5
Internasjonalisering er et prioritert område ved din skole
2,6
Lærerne ved din skole er kjent med målene for
internasjonalisering
2,7
Ledelsen ved din skole er kjent med målene for
internasjonalisering
3,1
0
1
2
3
4
5
Gjennomsnittsverdi på en skala fra «liten grad 1» til «stor grad 5»
10
SIU rapportserie 02/2015: Kartlegging av internasjonalisering i
grunnskolen
Utbytte og omkostninger ved internasjonalt arbeid
Internasjonalisering er arbeids- og ressurskrevende
3,8
Internasjonalisering tar fokuset vekk fra skolens
primæroppgaver
2,1
Internasjonalisering er positivt for skolens omdømme
4
Internasjonalisering har en samlet positiv effekt på
skolens sosiale miljø
3,9
Internasjonalisering har en samlet positiv effekt på
skolens faglige tilbud
3,8
0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
3,5
4
4,5
Gjennomsnittsverdi på en skala fra «liten grad 1» til «stor grad 5»
11
Elevane sitt utbytte av internasjonalisering
Internasjonalisering styrker elevenes sosiale miljø
3,6
Internasjonalisering styrker elevenes motivasjon for
skolearbeid
3,5
Internasjonalisering styrker elevenes læring
3,8
0
1
2
3
4
5
Gjennomsnittsverdi på en skala fra «liten grad 1» til «stor grad 5»
12
Tildeling Erasmus+ 2014
13
Erasmus+ tildelinger 2015 (eksl. høyere
utdanning), fordelt på fylke og befolkningstall
Aust-Agder
25,4
Sør-Trøndelag
25,0
Oppland
22,3
Nord-Trøndelag
20,4
Møre og Romsdal
16,1
Sogn og Fjordane
15,5
Hordaland
14,6
Vestfold
14,6
Troms
14,5
Nordland
14,2
Rogaland
14,1
Akershus
NOK / Capita
11,6
Buskerud
10,8
Hedmark
8,9
Oslo
8,8
Telemark
2,3
Vest-Agder
0,8
Østfold
0,1
Finnmark
0
0
5
10
15
20
25
30
Kilde: SIU
LLP og E+ tildeling 2011-2015 - gjennomsnitt
NOK/capita
Nord-Trøndelag
27,48
Sør-Trøndelag
19,82
Sogn og Fjordane
16,31
Nordland
15,78
Oppland
15,20
Aust-Agder
13,88
Vestfold
13,62
Møre og Romsdal
12,67
Hordaland
12,61
Rogaland
12,41
Akershus
9,97
Hedmark
9,96
Oslo
8,21
Finnmark
7,21
Troms
6,95
Vest-Agder
5,42
Buskerud
5,04
Telemark
1,86
Østfold
1,81
0,00
5,00
10,00
15,00
20,00
25,00
30,00
Kilde: SIU
Jeg tror at en kommune som velger å satse på
internasjonalisering gjør seg mer attraktiv
Marthe Leinstad Bakken, KS Nord-Trøndelag
Internasjonalisering må være systematisk og må passe
inn i det daglige virke
Anne Kari Thorsrud, utviklingssjef ,Ringsaker kommune
Internasjonalisering er ein naturleg del av skolen vår
no, og akkurat det er eit resultat av satsing over tid.
Kristin S. Råsberg, avdelingsleiar, Høyanger vgs
16
17