Hva bringer fremtiden?

-magasinet
senter for
internasjonalisering
av utdanning
Hva bringer fremtiden?
Kampen om de beste hodene 04
Norsk-brasiliansk robot-samarbeid 14
Nye satellitter skal sikre nordområdene 24
01 2015
Notert
Frå individuell støtte
til kapasitetsbygging
Hva bringer fremtiden?
I ein sporingsstudie frå SIU svarer om lag sytti
­prosent av respondentane at dei har fått ein relevant
jobb etter å ha motteke stipend gjennom dei
Norad-finansierte programma NOMA og NUFU.
Denne utgaven av SIU-magasinet er
tett knyttet til Internasjonaliseringskonferansen i Tromsø i mars 2015.
Konferansetittelen «Morgendagens
internasjonalisering» gjenspeiler
også mange av spørsmålene vi reiser
i magasinet:
• Hva er de globale trendene
innen studentmobilitet og
internasjona­lisering av høyere
­utdanning?
• Hvilke utfordringer står vi overfor,
og hvilke nye muligheter er
i ­emning?
• Hvilke langsiktige mål bør vi
sette oss for å styrke Norge som
utdannings- og forskningsnasjon?
• Hvilke internasjonale studenter
ønsker og trenger Norge, og hva
skal til for å rekruttere dem?
SIDE 14: Forskere og studenter i Ås
s­ amarbeider for å lage mobile roboter
som kan gjøre landbruk og industri både
bedre, sikrere og mer miljøvennlig.
04 Kampen om de beste hodene
Eirik Newth, Laura Rumbley og Ivar Bleiklie
deler siner tanker om fremtidens ­
internasjonalisering.
Foto: Thomas Haugersveen
07 Debatt
Noreg må ha ein klarare idé om kva
studentar me vil rekruttera, meiner
Arne Haugen.
24 Utvikler læringsapper på tre språk
God lesning!
11
SIU ser til Japan
25 Vil redde Jesus sitt språk
Nytt samarbeid mellom Innovasjon Noreg, ­
Forskingsrådet og SIU.
-magasinet
UTGITT AV: Senter for internasjonalisering
av utdanning (SIU), mars 2015.
ANSVARLIG REDAKTØR: Kristin Solheim
REDAKTØR: Kjersti M. Brown
REDAKSJON: Runo Isaksen, Kjersti M. Brown,
Tordis Marie Espeland og Frøy Katrine Myrhol
RÅDGIVENDE GRUPPE: Margrete Søvik,
Jon Gunnar Simonsen og Linda Petrine Rutledal
FORSIDEILLUSTRASJON: Marius Pålerud
UTFORMING OG TRYKK: Bodoni AS
OPPLAG: 3500
ISSN: 1893–9678
ØMERKE
T
ILJ
24
69
9
M
– Studien viser at NOMA- og NUFU-programma har bidrege til
kapasitetsbygging ved å tilby arbeidsmarknaden i prioriterte land
og regionar uteksaminerte studentar med relevant kompetanse,
og at kandidatane i stor grad deler denne kompetansen både
på arbeidsstaden sin og på andre arenaer, seier seniorrådgjevar
Torill Iversen Wanvik, som leia prosjektet ved SIU.
Vi får møte norske og brasilianske
forskere og studenter som bygger
fremtidens roboter. Vi får vite mer
om en ny internasjonal fellesgrad
i romfysikk mellom norske og
­kanadiske institusjoner, som skal
sikre farvann i Nordområdene.
Vi får innblikk i hva Erasmus-programmene har betydd for Europa,
og flere eksempler på spennende
prosjekter innen Erasmus+.
Blant annet.
senter for
internasjonalisering
av utdanning
1
Studien viser også langt på veg at støtte til utdanning av enkelt­
individ fører til kapasitetsbygging på institusjonelt nivå.
Trykksak
Miljømerket trykksak 241 699
Hva skal til for at flere norske studenter
tar et delstudium i utlandet?
08 Norske institusjonar er
kvalitetsbevisste
Likevel er utdanningsinstitusjonane
små og ukjende i ein internasjonal marknad, ­
ifølgje Daniel Guhr.
10 Må tenka breiare
12 Unikt norsk-japansk masteremne
18 Satellitter skal sikre nordområdene
20 Å skape europeere
Erasmus og ­Europas utfordringer
Simen Ekern skriver om forsøket på å skape
en felles europeisk identitet.
Universitetet i Stavanger utvikler flerspråklige apper til bruk i sykepleierutdanninger.
Prosjektet Aramaic Online skal redde turoyo-arameisk, som er i ferd med dø ut.
26Studentmobilitet:
En oppgang, en nedgang
Snart vil norske og japanske studenter kunne ta et felles emne i arktisk-alpin planteøkologi. 14 Utvikler fremtidens roboter
Norske og brasilianske forskere og studenter utvikler nye roboter i samarbeid.
En ny internasjonal fellesgrad i romfysikk
skal sette en ny standard for kvalitet.
Rekordmange norske studenter tar hele
graden i utlandet, mens antall utvekslings-­
studenter synker.
SIU-magasinet utgis av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), et nasjonalt kompetansesenter
for internasjonalisering i utdanning. Magasinet utgis to ganger årlig. Tematikk og målgruppe
varierer fra u
­ tgave til utgave, og gjenspeiler slik SIUs mandat om å være nasjonalt kompetansesenter
for internasjonalisering i hele utdanningssektoren.
SIU-magasinet representerer ikke nødvendigvis SIUs offisielle syn. Magasinet distribueres gratis.
Nærare to tusen studentar fordelt på 36 land vart kontakta og
rundt 40 prosent av dei svarte. I tillegg vart det gjennomført
kvalitative intervju med stipendmottakarar i tre land: Tanzania,
Uganda og Nepal. Dei aller fleste respondentane er tilsette
io
­ ffentleg sektor eller innan høgare utdanning. Kunnskapen frå
studien blir delt med fagetatar og premissleverandørar som
Norad, Kunnskapsdepartementet, UD, Forskingsrådet og UHR.
UTVIKLING: Midlane frå NOMA gjorde det mulig å utvikla utdanningstilbodet vårt vidare, seier Rose Nabirye, leiar ved fakultetet for sjukepleie, universitetet i Makerere, Uganda. NOMA-midlar støtta her ein
ny mastergrad i jordmorpraksis og kvinnehelse. (Foto: Runo Isaksen/SIU)
Foto: Paul Sigve Amundsen
Nytt partnarskapsprogram
I statsbudsjettet for 2015 vart SIU og
Forskingsrådet tildelt 20 millionar kroner
for å etablere eit partnarskapsprogram for
samarbeid om høgare utdanning og forsking
med prioriterte land utanfor EU. Midlane er
knytt til Regjeringa sitt mål om å utvikle fleire
verdsleiande fagmiljø i Noreg.
«INTPART - Internasjonale partnerskap for
fremragende utdanning og forsking» vil bli
eit program som har som formål bidra til at
norske høgare utdannings- og forskings­
institusjonar utviklar varige relasjonar med
sterke fagmiljø i Brasil, Canada, India, Japan,
Kina, Russland, Sør-Afrika og USA.
Programmet skal bidra til auka omfang og
­høgare kvalitet og relevans i det faglege samarbeidet med desse landa, særleg gjennom
gode koplingar mellom utdannings- og
­f­orskingssamarbeid. Programmet skal ­leggje
til rette for auka samarbeid mellom ­fagmiljø
som vert rekna som framifrå i dag, eller som
blir vurdert å ha potensiale for å bli verds­
leiande i framtida. Første utlysing vil derfor
på norsk side mellom anna vere open for
­institusjonar som er vertskap for eller partnar
i «Sentre for fremragende forskning»,
«Sentre for forskningsdrevet innovasjon»,
«Forskningssentre for miljøvennlig energi»
og «Sentre for fremragende utdanning».
Første søknadsfrist for INTPART: 27. mai 2015.
KD utarbeider strategi
Kunnskapsdepartementet utarbeider for tida
ein strategi for prioriterte land utanfor Europa
og Nord-Amerika – det vil seia Brasil, Russland, India, Kina, Sør Afrika og Japan. Denne skal
bidra til at norske utdannings- og forskings­
institusjonar lukkast med å etablera langvarige
samarbeid med partnarar i desse landa.
– Sidan det meste av verdas kunnskapsproduksjon finn stad utanfor Noreg sine grenser,
blir internasjonalt samarbeid nøkkelen til ny
og verdifull kunnskap, påpeiker kunnskaps­
minister Torbjørn Røe Isaksen.
– Prioriterte land utanfor Europa og NordAmerika investerer tungt i utdanning og forsking, og står også for ein stadig større del av
den globale kunnskapsutviklinga. Dersom
­Noreg skal få tilgang på denne kunnskapen,
må me posisjonera oss i konkurransen.
Strategien skal vera klar i løpet av hausten 2015.
Over 50 millionar til
utdanningssamarbeid
Medio april lyser SIU ut midlar i
fire ordningar: Prosjektmidlar for
Nord-Amerika, Nordområde­
programmet, Nordisk-russisk samarbeid og Eurasiaprogrammet.
­Omfanget er ikkje heilt avklart, men
det vil totalt vere tale om minst 55
millionar kroner. For Nordområdeog Eurasia-programma blir det
støtta større, fleirårige tiltak, medan
Nord-Amerika støttar meir avgrensa prosjekt. Hovudsøkjar må vere
eit norsk universitet eller høgskule.
Felles søknadsfrist er 23. september
2015. Det blir felles søkjarseminar
for dei fire utlysingane onsdag 29.
april på Gardermoen. Seminaret er
ope både for fagleg og administrativt tilsette som ønskjer å søkje i eitt
eller fleire av programma, som har
førehandspåmelding.
SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 3
Velkommen til fremtiden: Enda sterkere kamp om de unge,
gløgge hodene, både innad land og mellom land og verdensdeler.
Og en rekke etiske dilemmaer.
TEKST: MARGRETE SØVIK, RUNO ISAKSEN OG KJERSTI BROWN
Kampen om de beste hodene
: Laura Rumbley, Eirik Newth,
og Ivar Bleiklie er innledere
under Internasjonaliserings­
konferansen 2015.
institusjoner, sier Ivar Bleiklie, professor
i administrasjons- og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han ser
noen endringer nå.
– I Norge har det vært et mål å
Astrofysikeren Newth er forfatter og for- ikke bidra til hjerneflukt intermidler av naturvitenskap og framtids­ nasjonalt. Internasjonale stuforskning. Han tar utgangspunkt i store
denter skal i prinsippet hjem.
trender som påvirker alle sider ved sam- Nå argumenterer flere for at
funnet. Demografi troner øverst her. Europa
internasjonale studenter som uttrenger 30 til 50 millioner innvandrere for g jør verdifull kompetanse for norsk
å dekke inn den varslede eldre­bølgen, ifølge
arbeidsliv, bør få bli.
Eurostat. Også Kina, verdens mest folkerike land, nærmer seg en eldrebølge.
– Så lenge universitetet har eksistert, har det vært en viss frik– Etterspørselen etter kvalifisert arbeids- sjon mellom politiske, økonokraft kommer til å øke kraftig om 15-20
miske og akademiske interesser,
år. Det kommer til å bli vinnere og tapere, mellom samarbeid og konkurbåde nasjonalt og regionalt. Vinnerne er ranse, idealisme og nyttetenkning.
de som klarer å tiltrekke og holde på unge
Spenninger mellom ulike målsetninog velutdannede, sier Newth.
ger vil det alltid være. Anklager
om at universitetet instrumentaI og med oljen har vi i Norge ikke trengt liseres er ikke noe nytt, sier
å anstrenge oss så mye for å tiltrekke folk Bleiklie.
og selskaper, ifølge Newth. Men dette
Akademisk erfaring
kommer til å endre seg.
Laura Rumbley er forsker ved Cen– Nå må vi lære å snakke med verden på
ter for International Higher Education,
verdens språk. Bare slik kan vi tiltrekke
Boston College, og tidligere nestleder for
kloke hoder også i fremtiden. Vi trenger ACA. Hun er opptatt av etikk og at uniinternasjonal kompetanse også for å syn- versiteter må være forankret i g jennomliggjøre og profilere landet vårt.
tenkte målsetninger: Hva de står for og
ønsker å oppnå.
Ulike målsetninger
– Å rekruttere dyktige internasjonale stu- – Kommersialiseringen av særlig internadenter har lenge vært viktig for norske
sjonaliseringen utfordrer en slik etikk.
4 • [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET
Det er enorme pengesummer involvert i
internasjonalisering i høyere utdanning,
noe som er utfordrende for både institusjoner og agenter. Det er selvsagt ingenting i veien med å lykkes økonomisk,
men det er en fare for at finansielle hensyn overskygger den
akademiske erfaringen, sier hun.
– Vi må sørge for at den akademiske erfaringen står i sentrum:
studentens læring, forskningen, kunnskapsutviklingen, advarer Rumbley.
Også Bleiklie ser en utvikling
hvor markedskreftene griper
stadig mer om seg og hvor
­
studentrekruttering er blitt
­
«big business» i flere land. Da vår
egen regjering høsten 2014 fremmet
­forslag om studieavgifter for studenter
fra land utenfor EU/EØS, spurte
mange seg om også Norge er på
vei mot mer marked i høyere
utdanning.
– Det er likevel ingenting som tyder
på at norske myndigheter ønsker at
våre læresteder skal bli som de britiske,
sier Bleiklie, som mener at fortjeneste gjennom betalende internasjonale studenter
ville bli vanskelig, siden Norge er et lite
ikke-­engelskspråklig land i verdens periferi.
Global bevissthet
Hvor blir det av etikk, global bevissthet
og idealisme i Newths framtidsvisjon?
Illustrasjon: Marius Pålerud
HVORDAN TILTREKKE og holde på de unge, og
da særlig de flinke med god og rett utdanning? Det blir et hovedspørsmål når eldrebølgen skyller inn over Norge og Europa, mener Eirik Newth.
Debatt
– Det viktigste vi må sørge for, er at den
økonomiske veksten i særlig Afrika fortsetter. Alle prognoser tyder på Afrika vil
fortsette med full befolkningseksplosjon,
fra dagens én milliard innbyggere til fire
milliarder i 2100. Samtidig er Afrika ekstremt utsatt for klimaendringer. Vi kan
ikke fortsette med u-hjelp, de må dra
mesteparten av lasset selv. Men hvordan
få til det? Først og fremst må vi slutte å
suge til oss deres talenter, sier Newth.
­iktige anliggender som felles studie­
v
programmer og mer omfattende inter­
nasjonalisering hjemme. Det er et enormt
potensial for vekst i internasjonalt institusjonssamarbeid.
Hva er det viktigste norske myndigheter og
institusjoner kan gjøre for å bidra til at flere
norske studenter tar et delstudium i utlandet?
lige» jobber settes ut til maskiner. Smarte
systemer og kunstig intelligens kan gi
store endringer, mener Newth. Han viser
til IBM, som satser tungt på ytterligere
automatisering i helsevesenet, hvor mangelen på menneskelig kapasitet er stor og
vil bli stadig større.
Læresteder kan velge om de vil samarbeide, påpeker Rumbley. Konkurranse,
derimot, er de kastet inn i, om de liker det – En rekke teknologiske løsninger finnes
eller ikke. Dette innebærer at institusjoner
allerede, men kommer til å bli tatt mye
og nasjonale utdanningsmyndigheter må
lengre i framtiden. Med automatiserte
granske seg selv jevnlig for å
biler, skip og fly blir det naivt å tenke at
Nettopp her ligger et stort
se: Hva har vi å tilby? Hva er
ingeniør- eller konsulentjobber er trygge.
dilemma, påpeker han.
vår plass i v
­ erden og hvordan Framtidens outsourcing går kanskje ikke
skal vi samhandle med om- til call-sentre i India, men til store, inter– Det store spørsmålet er:
verdenen?
nasjonale dataleverandører, sier Eirik
Hvordan skal vi få de menNewth.
neskene vi trenger i Europa
– På globalt nivå er det behov
Bevegelige mål
uten samtidig å ødelegge
for å kultivere begrepet om
for vekst særlig i Afrika?
samarbeid. Universiteter har – I et slikt scenario: Hva og hvor kan man
Flyktningbåtene over Miden spesiell rolle når det gjel- råde dagens unge mennesker til å studere?
delhavet viser jo tydelig at
der å adressere de store spørsbefolkningsstrømmen går
målene og utfordringene i vår – Vi er i en stor og uoverskuelig endringsnordover. Her finnes ingen
tid. Og ettersom utfordrin- prosess, så det kan være en idé å posisjoLAURA RUMBLEY
enkle svar, sier Newth.
gene i økende grad spenner nere utdanningen litt utover, ta pauser
FORSKER, BOSTON COLLEGE
over landegrenser, blir inter- innimellom for å sjekke ut hva som skjer
Laura Rumbley ser derimot
nasjonalt samarbeid stadig
i verden. Du sikter på et bevegelig mål i
for seg større geografisk spredning i fram- mer avg jørende. Til tross for at vi lever i en helt annen grad enn før. Det g jelder
tidens studentmobilitet.
en stadig mer konkurransepreget verden, å holde mulighetene åpne. Det er vanske­
har jeg en dyp følelse av at universiteter ligere enn noensinne å si noe sikkert om
– Det kommer til å bli større muligheter kan gå i front og demonstrere hvordan framtiden, innrømmer Newth.
for mobilitet til Afrika og Latin-Amerika, samarbeid kan se ut og gi resultater i stor
til tross for at utviklingen av infrastruktur
skala, sier hun.
Laura Rumbley viser til rask teknologisk
og studieprogram hittil går sakte. Men økt
utvikling og samfunnsendringer. Å forbli
mobilitet avhenger av at stadig flere insti- Kunstig intelligens kommer
tro mot ens misjon, og samtidig kunne
tusjoner etablerer stadig sterkere relasjo- Den teknologiske utviklingen er en annen håndtere det uforutsette, blir viktig for
ner seg imellom, og slik legger til rette for
sentral metatrend.
universitetene. Hun har et konkret forslag.
mobilitet av høy kvalitet, sier hun.
Newth, som er kjent som en teknologiens – Universiteter vil trenge egne enheter
Samarbeid blir stadig viktigere
mann, har imidlertid liten tro på at den
som studerer hva som skjer rundt dem,
Rumbley poengterer viktigheten av at teknologiske utviklingen kommer til å ha
lokalt, nasjonalt og globalt. De trenger å
universiteter tar sine samfunnsoppgaver dyptgripende virkinger på utdanningssys- finne ut hva alle disse utviklingstrekkene
seriøst, i en hurtig omskiftelig tid preget temene med det første. MOOC og andre
betyr for universitetet. Samtidig må uniav skjerpet konkurranse.
nettbaserte tilbud til tross, den gode, versiteter og nasjonale utdanningsgamle undervisningen kommer til å bestå. systemer jobbe systematisk med å fordele
– Vi håper jo at lærestedenes visjoner og
Og mobiliteten også, dette at studenter og
innsats og aktiviteter, for å skape et sunt
rasjonale er nøye gjennomtenkt og ikke
lærere beveger seg fysisk over landegren- og balansert tilbud, sier hun.
bare selvsentrert. Jeg tror at samarbeid blir
sene, ikke bare virtuelt.
stadig viktigere ettersom internasjonalisering blir reelt integrert i læresteder som Men IKT går over i et nytt gir nå, ifølge
er opptatt av kvalitet og relevans i høyere
Newth, noe som har stor påvirkning også
utdanning, sier Rumbley.
på arbeidsmarkedet. Hittil har vi automatisert mange av de kjedelige jobbene.
– Internasjonalisering kommer til å modnes
langt utover mobilitet og handle om – I framtiden kan også mange «menneske-
Helge Schwitters
Norsk studentorganisasjon (NSO)
«Det viktigste internasjonaliseringstiltaket vil være å sørge for at alle
studietilbud har semestre som åpner
opp for utveksling. Økt fokus på de
faglige fordelene ved å ta deler av
graden i utlandet er også noe jeg
savner. Arbeids­livet skriker etter språk­
kunnskaper og kulturell forståelse»
«Det er
et enormt
potensial
for vekst i
internasjonalt
institusjonssamarbeid»
6 • [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET
Ole-Petter Ottersen
Rektor ved Universitetet i Oslo
«Det aller viktigste er å legge
opp studieprogrammer her
hjemme som lett lar seg
kombinere med delstudium
i utlandet. Og så må våre egne
lærere være pådrivere for
å få studenter til på reise ut.
Slik kan det skapes en god
kultur»
Anne
Husebekk
Rektor ved UiT
Norges arktiske universitet
«Et studie- eller praksisopphold
i utlandet bør være selvsagt i
løpet av studietiden. Det er viktig
at studentene tilbys utenlands­
opphold hos kvalitets­sikrede
avtalepartnere med forhånds­
godkjente emner. Studentene må
så tidlig som mulig få god infor­
masjon om utreisemulighetene.
Felles masterprogram med
institusjoner i utlandet kan også
være et viktig virkemiddel for
forutsigbare utdanningsløp med
utenlandsopphold»
Kristin Vinje
Stortingsrepresentant fra Høyre
Marianne Aasen
Illustrasjoner: Marius Pålerud
Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet
««Vi ønsker at flere norske studenter tar hele
utdanningen i utlandet, blant annet ved å sikre
støtte til førsteåret i land utenfor EU. Studenter
som tar bachelor- eller masterutdanning, skal
ha tilbud om utenlandsopphold som en del
av graden. I vår vil vi ta stilling til hvor sterke
økonomiske insentiver vi bør ha for økt
internasjonalisering»»
«Det viktigste vi kan gjøre er å fasilitere
internasjonale samarbeids­avtaler der
utdanningsinstitusjoner og forsknings­
miljøer får tilgang til ledende fagmiljøer
over hele verden. Det er også viktig
å sikre gode finansierings­ordninger,
slik at det er mulig for norske
studenter å dra utenlands
og at internasjonale
studenter kan studere
her i landet»
SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 7
Høgare utdanningsinstitusjonar i Noreg er små og ukjende
i ein internasjonal marknad. Men dei er svært kvalitetsbevisste,
påpeiker Daniel Guhr.
TEKST: TORDIS MARIE ESPELAND
TYSKAR I CALIFORNIA: Daniel
Guhr har lang erfaring som
forskar og analytikar, blant
anna innan tema som studieavgifter, ranking og studentservice.
FOTO: PETER KLASSON
Norske institusjonar er kvalitets bevisste
DANIEL GUHR er opprinneleg frå Tyskland,
men bur no i California der han er direktør i Illuminate Consulting Group (ICG).
Guhr har meir enn 20 års erfaring som
forskar og analytikar innan internasjonalisering av utdanning, blant anna med
tema som studieavgifter, ranking og
­studentservice. Nyleg publiserte ICG ein
samanlikningsstudie av meir enn tusen
engelskspråklege mastergradsprogram
ved 15 ulike europeiske universitet, deriblant universiteta i Oslo og Bergen.
Fokuserer på kvalitet
Frå din ståstad, kva er dei største utfordringane
du ser for norske utdanningsinstitusjonar når
dei skal tiltrekkja seg internasjonale studentar?
– I ein global samanheng er det naturleg
å peika på at Noreg ikkje er ein kjend
studie­destinasjon. I tillegg det relativt låge
nummeret internasjonale partnarskap ei
utfordring, seier Guhr, som også ser norske
institusjonar som lite inter­
nasjonale,
­generelt.
– Sjølv om dei akademisk tilsette jobbar
utover landegrensene, betyr ikkje dette at
institusjonen har ein internasjonal profil.
Nokre institusjonar vil heilt naturleg vera
ein del av det globale samfunnet, ofte som
resultat av at dei ligg i ein storby. Dette
fører til ein større del internasjonale studentar og tilsette. I Noreg er det vel berre
institusjonane i Oslo og Bergen som kan
rekna med slike ringverknader.
Kva trur du er Noreg og norske institusjonar sine
største fordelar for å få internasjonale studentar
til å komma hit?
– Det viktigaste er nok at institusjonane i
8 • [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET
Noreg fokuserer på kvalitet. I europeisk
samanheng er det dessutan ein stor fordel
å kunna seia at som internasjonal student
i Noreg kan det henda du får høve til å ta
ein kvalitets-ph.d., eller at du i etterkant
av studia vert tilboden jobb.
fleire internasjonale studentar på, meiner
Guhr.
Dersom ein samanliknar Noreg med til
dømes Spania og Portugal, der det er få
jobbar for nyutdanna, kan resultatet av å
studera i Noreg faktisk vera ei fast stilling.
Å studera i Noreg er ikkje billeg, trass i
at de ikkje har studieavgifter, men desse
argumenta saman med kvaliteten på
­institusjonane burde verkeleg bli løfta
fram for potensielle studentar.
Treng allmennkunnskap
Små forhold
Dei fleste norske utdanningsinstitusjonar
­o pererer med små studentkull, dette gjeld også
dei engelskspråklege gradene.
Korleis kan dette bli kom­
pensert for i internasjonal
marknads­føring?
– I tillegg kan nye grader, særskilt innretta
mot talentfulle, internasjonale studentar,
også vera effektive i rekrutteringsarbeidet.
Ein kan nok ikkje seia at det er spesielt sterke
band mellom utdanningsinstitusjonar og næringsliv i Noreg. Korleis trur du desse partane
kunne ha samarbeida betre om dei interna­
sjonale studentane?
– Den norske økonomien vert stadig meir
global, og dette fører også til større behov
for å rekruttera internasjonal arbeidskraft til norske bedrifter. I andre land er
det ikkje uvanleg at arbeidsgjevarorganisasjonar driv lobbyverksemd for å få inn
fleire internasjonale studentar,
som i neste omgang kan bli
framtidige tilsette. Me ser også
universitet som samarbeider
med næringsliv for å rekruttera talent. Eitt eksempel er frå
Alberta-provinsen i Canada.
Som i Noreg er energi-utvinning ein viktig næringsveg
der, og behovet for ingeniørar
og ekspertar er difor stort.
«Det viktigaste
er nok at
institusjonane
i Noreg
fokuserer
på kvalitet»
– At utdanningsinstitusjonane i Noreg er relativt
små, kan nok vera ei utfordring. I andre land, til dømes Australia eller Canada,
vil større universitet rekruttera fleire studentar
DANIEL GUHR
DIREKTØR, ICG
frå Kina enn alle norske
institusjonar til saman.
Rein marknadsføring er ikkje nok til å
kompensera for størrelsen, men samarbeid
både mellom norske institusjonar og med
andre nordiske universitet kan gjera regionen synlegare.
Også fellesprogram med utanlandske universitet er ein god måte å få tilgang til
Ein moderne økonomi er avhengig av fleksibilitet og brei
allmennkunnskap, påpeiker Guhr.
– Til dømes treng ikkje olje- og gassindustrien berre ingeniørar, men også tilsette
med kunnskap om business, språk og med
skriveferdigheiter. Og dersom næringslivet
treng slik kunnskap, kvifor kan dei ikkje
til dømes betala med stipend, trainee-­
stillingar eller framtidige engasjement
som ventar etter studiane? Dette er vanleg
i mange land.
Utdanning som byggestein
Daniel Guhr ser at studentane i større grad
enn tidlegare har eit val når det kjem til
studiestad.
– Mange dyktige studentar får ofte fleire
tilbod om studieplassar, og vil då stilla
spørsmålet: Kva kan de tilby meg? Alle er
klar over at ei eldrebølg je snart skyljer
over både Europa og Nord-Amerika, og at
der trengst meir arbeidskraft i tida framover. For mange land er rekruttering av
internasjonale talent den einaste måten å
erstatta den eldre, erfarne arbeidsstokken
på. Noreg burde fokusera på å tiltrekka
høgt kvalifisert arbeidskraft, og bruka utdanningsinstitusjonane som ein byggestein i dette arbeidet.
Du har lang erfaring i å analysera ulike land si
tilnærming til internasjonalisering av utdanning.
Korleis ser du at nasjonale strategiar for student­
rekruttering, eller mangelen på slike, påverkar
det som faktisk skjer på institusjonelt nivå?
– Sjølv om eg trur norske universitet definitivt kunne hatt bruk for ein land­
spesifikk rekrutteringsstrategi, er mitt
inntrykk at universiteta i Oslo og Bergen
går føre, men at andre institusjonar også
stadig vert dyktigare. Før utarbeidinga
av ein nasjonal rekrutteringsstrategi må
nivået på det internasjonale arbeidet i dei
ulike institusjonane kartleggast. Dette kan
vera eit godt grunnlag for ein strategi som
ville koma alle norske institusjonar til
nytte, uavhengig av akademisk standard,
erfaringar og budsjett. I tillegg må interSIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 9
– Må tenka breiare
nasjonale rekrutteringsstrategiar vera realistiske, også i eit globalt perspektiv, ikkje
berre interne ønskedraumar. Husk også at
studentrekruttering alltid må ta omsyn til
tema som opphaldsløyve og mulige inngangar til arbeidslivet.
Du seier at ein ikkje alltid tar godt nok vare på
dei internasjonale studentane når dei kjem til
campus. Kor viktig trur du dette er for å skapa
eit godt omdøme?
– Internasjonale studentar tilfører ein ny
og annleis dimensjon til eit universitetsmiljø, noko som kan bli brukt aktivt gjennom til dømes det ein kallar «internasjonalisering heime». Nøgde studentar vert
etter kvart nøgd alumni, som kan bli brukt
i framtidig rekrutteringsarbeid. Desse vil
også gi eit positivt signal om institusjonen
til sine framtidige arbeidsgjevarar.
Gjer ei investering
Du er truleg klar over at Noreg i 2014
avgjorde å ikkje innføra studieavgifter for
enkelte internasjonale studentar. Avgjersla
er i stor grad teken på grunnlag av den
demokratiske tanken om at utdanning skal
vera gratis og tilgjengeleg.
Kva er ditt syn på denne
diskusjonen?
«Internasjonale
studentar
tilfører ein ny
og annleis
dimensjon til
eit universitetsmiljø»
– Svært mange internasjonale studentar både har
råd til, og betaler for, utdanninga si. ICG har estimert at internasjonale
studentar brukar om lag
55-65 milliardar dollar
årleg på studieavgifter.
Desse studentane investeDANIEL GUHR
rer i si eiga framtid. For
DIREKTØR, ICG
meg er det merkeleg å
meina at deira arbeid for
å få eit betre liv inneber eit snev av udemokratisk oppførsel. Det finst dessutan
forsking som viser at fråvær av studieavgifter faktisk demotiverer dyktige studentar, sidan gratis utdanning kan g je inntrykk av å vera av lågare kvalitet.
– Noreg må ha ein klarare idé om kva studentar me ønskjer
å rekruttera, seier seniorrådgjevar i SIU Arne Haugen.
TEKST: TORDIS MARIE ESPELAND
I 2012 FEKK SIU i oppdrag frå Kunnskapsdepartementet å styrka kunnskapsgrunnlaget for politikkutvikling og samarbeid med følg jande land:
Brasil, Russland, India, Kina, Japan og Sør-Afrika.
Merksemda rundt desse satsingslanda handlar om vekst og økonomiske interesser. Den internasjonale dimensjonen i høgare utdanning
er i endring, og mange land, også Noreg, ønskjer å samarbeida meir
med dei veksande økonomiske stormaktene. Då trengst det meir kunnskap.
Grunnlag for strategi
Arbeidet har vore delt: I tillegg til ein komparativ studie der Noreg
blir samanlikna med ei rekkje andre land, har SIU laga landrapportar
om utdanningssystema og eksisterande samarbeid i alle satsingslanda.
Rapportane er overleverte til Kunnskapsdepartementet og ligg også
i rapportserien på siu.no.
– Her er det informasjon som heilt klart kan vera nyttig for utdanningssektoren, påpeiker Haugen. Han legg til at dette arbeidet også
er ein del av grunnlaget for Kunnskapsdepartementet sitt arbeid med
ein strategi for prioriterte land utanfor Europa og Nord-Amerika, som
skal vera klar hausten 2015.
Den komparative studien ser på korleis Danmark, Nederland, Sverige
og Tyskland innrettar sitt samarbeid med satsingslanda.
– Fleire av desse landa har tydelegare mål enn Noreg for kva dei
ønskjer å oppnå, seier Haugen.
Måla er først og fremst knyta til nasjonale økonomiske interesser.
I samarbeid med Innovasjon Noreg skal SIU leggja til rette for at norske
utdanningsinstitusjonar kan auka sitt samarbeid med Japan.
TEKST: TORDIS MARIE ESPELAND
– Det handlar om rekruttering, og om kva type kompetanse landet,
samfunnet, akademia og arbeidslivet har behov for. Til dømes er
­Nederland og Danmark heilt klare på at dei ønskjer å rekruttera studentar som blir verande som arbeidskraft, særleg innan naturvitskap
og teknologi.
JAPAN ER EITT AV FLEIRE land Kunnskapsdepartementet ønskjer at norske utdannings­
institusjonar samarbeider spesielt med.
No har SIU gått inn i eit trepartssamarbeid
med Innovasjon Noreg og Forskingsrådet.
Konklusjonar
Auka kompetansen
– Noreg skiljer seg frå dei andre landa særleg ved idealet om å tenka
utdanning og forsking inn i samarbeid med satslingslanda, noko me
ser både i UTFORSK-programmet og det nye partnarskapsprogrammet
INTPART som SIU har utvikla i samarbeid med Forskingsrådet, seier
Haugen.
Dei neste fire åra skal SIU samarbeida tett
med begge organisasjonane.
Han meiner likevel det er mykje å henta i å sjå på korleis andre land
nærmar seg sine satsingsland.
– Noreg bør legga vekt på å utvikla betre mål og grunnar for kvifor
ein tek i bruk ulike verkemiddel ovafor satsingslanda. Europa har
behov for meir arbeidskraft. Difor bør Noreg sjå nærare på kva studentar me ønskjer å rekruttera, og samstundes tenka arbeidsliv.
10 • [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET
SIU ser til Japan
– Satsinga skal styrka samarbeid om utdanning, forsking og næringsliv, det såkalla
kunnskapstriangelet, fortel Else Kathrine
Nesmoen, avdelingsdirektør i SIU. Ho legg
til at dette er første gongen dei tre aktørane går saman om ei slik satsing.
Januar til mars 2015 er seniorrådg jevar
Bjarte Håvik ved Innovasjon Noreg sitt
kontor i Tokyo for å jobba opp nettverk
som norske institusjonar kan nyta godt av
i ettertid.
– SIU no er i ein unik posisjon for å utvikla
utdanningsaktivitetar og praksisordningar,
meiner Håvik.
– For å auka internasjonal praksismobilitet for eksempel til Japan bør SIU utvikla
partnarskapsprogram som inneber tett
samarbeid med næringslivet.
Tett kontakt med næringslivet
Håvik påpeiker at det meste av forskinga
i Japan er finansiert og utført av det private
nærings­livet. Dette bygger på ein nær og
strategisk kontakt med høgare utdanningsinstitusjonar.
TENKA NYTT: SIU oppmodar norske universitet og
høg­skolar til å opne augo for utdanningssamarbeid
med Japan. Ill.foto: Else Kathrine Nesmoen/SIU
– Denne koplinga mellom universitet og
næringsliv speglar seg også i at studentane
gjerne blir rekrutterte til arbeidslivet før
dei er ferdig utdanna. Dette kan bidra til
auka forståing for kva japanske studentar
ser etter når dei søker seg til internasjonale utvekslingsprogram. Praksis innan
næringslivet er jo noko både japanske
og norske studentar kan dra stor nytte
av under sine utanlandsopphald, legg
­Håvik til.
– Ovafor japanske lærestader er det nok
viktig å komma med ein konkret plan for
kva ein ønskjer å oppnå med samarbeid,
trur Håvik.
– Norske institusjonar som ønskjer meir
informasjon om Japan, og som til dømes
treng ein døropnar for å få til avtalar
med potensielle samarbeidspartnarar, er
hjarteleg velkomne til å ta kontakt både
medan eg er i Tokyo, og i etterkant, seier
Håvik.
SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 11
TEKST: SILJE OSLAND
I følge Uchida er dette utfordrende, men
tidspunktet for å jobbe for å få flere
­kvinnelige forskere passer godt med de
politiske forholdene i Japan.
LÆRDOM OG BEGEISTRING: En gruppe
norske og japanske forskere og
studenter besøker Elisabeth Coopers
forskningsprosjekt i Adventdalen
på Svalbard. Foto: Privat
– Akkurat nå har nemlig den japanske
reg jeringen flere kvinner i arbeid som
satsningsområde.
Håper japanske kvinner søker
Kun 14 prosent av forskerne i Japan er
kvinner. Cooper og Uchida håper det
tverrkulturelle samarbeidet kan inspirere
og motivere flere japanske kvinner til å
jobbe med forskning.
– Vi mener ikke at kvinner er bedre enn
menn, men at alle skal ha like store mulig­
heter til å drive med forskning, uavhengig
av kjønn, påpeker Cooper.
Unikt norsk-japansk ­
masteremne
PROSJEKTET HETER JANATEX, Japanese and Norwegian Arctic-Alpine Terrestrial plant Ecology
eXchange. Målet er å utvikle et felles
master­emne med feltarbeid i de japanske
­alpene, på Svalbard og i Tromsø. Studenter
ved UiT Norges Arktiske Universitet (UiT)
og japanske studenter ved National Institute of Polar Research (NIPR) har muligheten til å ta masteremnet på ti studie­
poeng.
Ønsker mer felles forskning
Siden både Norge og Japan har arktiske
fjellområder, tror professor Elisabeth
Cooper ved UiT og programkoordinator i
Japan, Masaki Uchida, at både forskere og
studenter fra de to landene vil få mye ut
av et felles forskningsbasert masteremne.
12 • [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET
– Det er en flott anledning for vår yngre
forskergenerasjon til å bli kjent med
den alpin-arktiske floraen, og følge med
på endringene som skjer akkurat nå, forklarer Uchida.
Ti heldige studenter
– Studentene får også unike muligheter
til å lære om floraens likheter og forskjeller i Japan og i Norge. Vi håper at de vil
utvikle vennskap på tvers av landene, og
at dette vil føre til økt samarbeid mellom
norske og japanske forskere i framtiden,
påpeker Cooper.
Ansatte fra begge land skal undervise. I år
skal to studenter teste faget, og i 2016
­starter det opp for fullt med ti master­
studenter. Da begynner også feltarbeidet i
Tromsø-­området og på Svalbard, noe som
blir spesielt for de japanske studentene.
Året etter skal studentene besøke de
­japansk alper og Svalbard.
Cooper har kjent sine japanske forskerkollegaer i over 20 år, og snakker selv litt
japansk. Hun og hennes kollegaer har
lenge ønsket å få til et felles norsk-japansk
forsknings- og utdanningsprosjekt.
– Japanske studenter får sjelden mulighet
til å reise til utlandet. Dette er en fantastisk
anledning for dem. I tillegg får både norske og japanske studenter lære om en helt
annen verdensdel og kultur, sier Cooper.
Emnet kommer til å ha flere kvinnelige
forskere som skal undervise. Disse skal
fungere som rolle­modeller for
de japanske studentene. I tillegg k
­ommer faget til å ha
kjønnskvoter på femti prosent
av hvert kjønn i både Japan og
Norge.
– Siden det er finansiert av
Norge, der likestilling står
sterkt, kan vi be våre j­apanske
samarbeidsinstitusjoner om å
ta opp like mange jenter som
gutter i faget, sier Cooper.
Foto: Privat
Snart vil norske og japanske studenter kunne ta et felles emne i arktisk-alpin planteøkologi.
– Med feltarbeid i begge land får studentene en enestående ­læringsmulighet,
sier prosjekt­koordinator Elisabeth Cooper.
Lang planleggingsfase
Programkoordinatorene får også føle på de
praktiske og kulturelle forskjellene under
planleggingen av master­
emnet. De to
­landene har semesterstart på forskjellige
tider av året, og samfunnsstrukturen er
noe mer hierarkisk i Japan. Cooper har
erfart at avklaringer kan ta lenger tid å
avklare ting med de japanske samarbeidspartnerne enn de er vant til.
– Som forsker kan det være litt frustrerende at det blir mindre tid
til egen forskning. I det
lange løp tror jeg likevel at
vi, og ikke minst studentene, har mye å vinne på
masteremnet.
«Alle skal ha
like store
muligheter til
å drive med
forskning,
uavhengig
av kjønn»
På Internasjo­nalise­rings­
konferansen 2015 i Tromsø
forteller Elisabeth Cooper
mer om erfaringene fra prosjektet så langt.
FELTARBEID: Elisabeth Cooper
har vert vertskap for japanske
studenter i flere år. Her viser
hun to av dem planteøkologien
i Adventdalen på Svalbard. Foto: Privat
ELISABETH COOPER
KOORDINATOR JANATEX
– Da vi kom over Nordområdeprogrammet, så vi endelig muligheten til å få nok
midler til å kunne utvikle noe felles.
SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 13
Mobile roboter kan gjøre landbruk og industri både bedre, sikrere
og mer miljøvennlig. Norske og brasilianske forskere og studenter
samarbeider om å lage roboter som opererer på egenhånd.
TEKST: FRØY KATRINE MYRHOL
FOTO: THOMAS HAUGERSVEEN, RUNA HESTMANN
UTVIKLER
FREMTIDENS
ROBOTER
NEDE I LABORATORIET på Norges
miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) står maskinen
som kan erstatte traktoren i
norsk landbruk om noen år:
En landbruksrobot på hjul, bygd
i fjor, av norske og brasilianske
masterstudenter på NMBU og
Universidade Federal do Rio De
Janeiro (UFRJ).
«Du finner
nok ikke
roboten på
Felles­kjøpet
neste uke»
Tar egne avgjørelser
Studentene på Ås kommer
nå rett fra en måneds opphold på universitetet i Rio.
I Brasil har de jobbet med å utvikle autonome roboter, som tar egne avg jørelser
og dermed kan erstatte mennesker i produksjonsprosesser.
DAGFINN KLEM HAFNOR
MASTERSTUDENT, NMBU
En av dem er forskningstekniker Lars
Grimstad.
Han forklarer at landbruksroboten er utviklet til å kjøre på jorder, og skal gjøre
det norske landbruket mer miljøvennlig,
rimeligere og mer effektivt.
– Landbruket drives i dag med tunge maskiner for å rekke overalt på jordene. Resultatet er ofte at traktorene ødelegger
jordstrukturen når de for eksempel pløyer,
14 • [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET
i tillegg til at de også bruker veldig mye drivstoff. Et
bedre alternativ er å bytte
disse ut med flere lette,
billigere og selvgående
­roboter, sier han.
Dette er viktig for landbruksroboten, siden
målet er at den skal kjøre alene uten å bli
styrt av mennesker. For tiden er dette det
største utdannings- og forskningsprosjektet med Brasil på NMBU. Hele 14 masterstudenter, samt doktorgradsstudenter er
involvert.
FREMTIDENS TRAKTOR: Landbruksroboten er utviklet av norske og brasilianske masterstudenter, og kan erstatte traktoren i norsk landbruk om noen år.
F.v. forskningstekniker Lars Grimstad, stipendiat Cong Dung Pham og masterstudent Kristian Hoås.
Førsteamanuensis Pål From leder prosjektet fra norsk side, som får støtte g jennom
CAPES-SIU Programme for Brazil-Norway
Cooperation.
og maskinfag, høster de norske studentene
av UFRJs lange erfaring med mobile roboter, siden de har en egen avdeling for
robot­teknikk.
metoder å drive landbruk. Den mobile
landbruksroboten har en ramme i midten
hvor man kan plassere ulike verktøy for å
så, kalke og luke ugress.
Målet er å tilby de norske og brasilianske
masterstudentene felles, intensive kurs i
avansert robotikk både på NMBU og UFRJ,
men også å involvere dem i forskning på
fagfeltet.
Mobile roboter har blitt mindre forsket på
enn industrielle roboter.
Dagfinn Klem Hafnor, Rasmus Lillekvelland og Kristian Hoås utvikler et så-verktøy sammen med brasilianske masterstudenter.
Dette er noe brasilianske institusjoner er
særlig gode på, mener From.
– Vi tror det er nyttig å knytte undervisningen så tett opp mot forskningen som
mulig. I Brasil er det en tradisjon for å dra
masterstudenter inn i store forskningsprosjekter, ofte med næringslivet, som også
betyr at masteroppgavene deres tar utgangspunkt i reelle problemer, sier From.
Mens NMBU er særlig gode på mekanikk
– Årsaken er at det er mye vanskeligere,
og det er større utfordringer. Når det gjelder landbruksroboten, skal den være i en
åker, hvor det er både dyr og mennesker
den ikke må kjøre på. Kravene til presisjon
og sikkerhet blir derfor mye høyere enn
for en lakkeringsrobot som står fast i et
industrilokale. Men vi har sett at mobile
roboter er et fagområde i vekst, bare tenk
på hvilken utvikling droner har hatt. Derfor ønsker vi å ha dette faget på begge
universitetene, sier From.
Få landbruksroboter i Norge
På Ås forsker derfor studentene på bedre
– Fordelen med lettere maskiner som sår
rett i jorda er at en får mindre jordbearbeiding. Det gir mange miljømessige fordeler; mindre jord vaskes ut, det blir
mindre fosfor i elvene, og du får færre
klimagasser i jordbruket, forklarer Hafnor.
Han mener at det norske landbruket drives veldig tradisjonelt, og at det er lite
forskning på nye såmetoder.
– Det er få landbruksroboter i Norge, for
å si det sånn, sier han.
Kristian Hoås viser frem en testmodell for
å så korn, som de designet sammen med
masterstudentene i Brasil. Tilbake i Norge
har de så 3D-printet ut noen av delene.
Den skal til slutt festes i rammen på landbruksroboten som et verktøy.
– Vi jobber med å plassere kornene i ideell avstand fra hverandre. Med denne testmodellen skal vi kunne måle hvor mye
energi som trengs for å drive kornene ned
i jorda, forklarer han.
– Hva har vært den største fordelen med å samarbeide med de brasilianske studentene?
– De har mye erfaring med mobile roboter,
og hjalp oss med å lage bevegelige deler
på såmaskinen. I tillegg er de gode på
designprogrammet SolidWorks, som vi
­
bruker til å tegne robotene, sier Rasmus
Lillekvelland.
SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 15
ROBOTIKK: – Vi bruker denne muligheten
til å skape et miljø for robotikk på NMBU
­tilsvarende det de har i Brasil, sier første­
amanuensis Pål From (under).
– Denne testmodellen hadde
vi ikke hatt klar nå hvis vi ikke
hadde vært i Brasil.
Studenter jobber sammen
Mobilitet, at partnerne reiser
til hverandre hvert år for å
forske og studere sammen, er
en viktig del av samarbeidet
de har, forteller postdoktor
Antonio Leite på UFRJ i Brasil.
«Denne
testmodellen
hadde vi ikke
hatt klar nå
hvis vi ikke
hadde vært
i Brasil»
NMBU og UFRJ har lenge
hatt rene forskingspro­sjekter.
De startet dette p
­ rosjektet
g jennom CAPES-SIU-programmet etter at de innså at
de trengte å tilby studentene
et mer avansert kurs i robotikk, også etter innspill fra
næringslivet i Brasil.
Pål From tror at samarbeidet
har økt kvaliteten på undervisningen på begge institusjonene, særlig på masternivå.
RASMUS LILLEKVELLAND
– At norske og brasilianske
MASTERSTUDENT, NMBU
studenter tar de samme kurs­
ene, workshopene og seminarene g jør at de får utvekslet
kunnskap og erfaringer fra suksesser og – Vi bruker denne muligheten til å skape
feilsteg. De norske studentene får mulig- et miljø for robotikk på NMBU tilsvarende
heten til å samarbeide med brasilianske det de har i Brasil. For deres del er masstudenter, som går en lengre mastergrad terstudentene mer spesialiserte siden de
på tre år og har mer forskningserfaring. ofte er finansierte g jennom forskningsDe brasilianske studentene får på sin side prosjekter, så her får de muligheten til
jobbe sammen med studenter som har en å jobbe med andre tema. For eksempel
annen type ekspertise enn dem, sier Leite. landbruksrobotikk, som er et fag UFRJ
tidligere ikke hadde mye erfaring med,
Han tror det største utbyttet for de norske sier han.
studentene er at de får forske i masterSamarbeider med næringslivet
oppgaven sin.
I tillegg til landbruksrobotikk-prosjektet
– Dette vil gi dem den nødvendige erfa- gjennom CAPES-SIU-programmet, er flere
ringen for å søke på en doktorgradsstilling, av masterstudentene involvert i andre
eller hjelpe dem å komme inn i arbeids- ­p­rosjekter sammen med UFRJ og næringsmarkedet.
livet.
16 • [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET
SÅMASKIN: Masterstudent Kristian Hoås (t.v.) viser frem
en testmodell for å så korn, som skal sitte som et
­verktøy på landbruksroboten. – Vi jobber med å plassere
kornene i ideell avstand fra hverandre, sier han.
– Industrien etterspør studenter som har
praktisk erfaring. Studentene får derfor
gode masteroppgaver fordi industrien gir
innspill hele tiden, forteller Pål From.
mennesker kan, sier studenten.
Øystein Olesen jobber med en robotarm
til en skinnegående robot i et av Statoils
forskningsprosjekter i Brasil, DORIS.
Også Christine Spiten har
kontakt med både UFRJ og
et selskap i San Fransisco i
sin masteroppgave.
På Ås har masterstudentene
tro på at landbruksroboten
deres har en lysende fremtid i det norske landbruket.
Helt klar for markedet blir den nok likevel
ikke ennå. Eller, det er det kanskje først
det norske landbruket som må bli klar for
roboten, tror studentene.
Den delvis selvgående roboten skal drive
overvåkning på oljeplattformer, og utføre
enkle oppgaver hvor en helst vil unngå at
mennesker oppholder seg.
– Det finnes forskjellige
Hun kommer løpende rett
grupper som forsker på ligfra møte med leverandører
nende landbruksroboter i
PÅL FROM
av sensorer til en mobil
verden, men ingen har
FØRSTEAMANUENSIS, NMBU
undervannsrobot som kan
kommet særlig langt. Vi
drive miljøovervåkning av
mener selvfølgelig at vårt
rev, både i Norge og Brasil. Roboten har konsept er bedre enn alle andres, sier Lars
vært testet ut på det store korallrevet Barra Grimstad.
Grande.
– Hvorfor er deres konsept best?
– Uten korallrevene er det ingenting som
vil beskytte hjemmene til de 30.000 men- – Vi har jo tenkt på alt, sier Grimstad og
neskene som bor der mot bølgene. En ler. Han utdyper:
mobil robot kan gjøre forskning og overvåkning i havet tryggere og billigere enn – Det er klart at det finnes mange fremhvis du skulle sende ned dykkere til å gangsmåter, men det norske landbruket er
gjøre den samme jobben, forklarer hun.
forskjellig fra for eksempel Italia. Vi må
lage maskiner som er tilpasset forholdene
Selve roboten er klar, den kan til og med her.
kjøpes. Nå mangler bare sensorer for å
måle blant annet oksygen og pH-verdier, Masterstudentene har allerede plukket fra
og mer testing.
hverandre og testet landbruksroboten flere
ganger. Det neste steget blir å få den selv– Masteroppgaven min leveres 15. mai, jeg gående uten menneskelig styring.
– Du finner nok ikke roboten på Felleskjøpet neste uke, sier Dagfinn Hafnor.
– Hovedpoenget er å flytte mennesker ut
av farlige arbeidsforhold på oljeplattformene, som steder hvor det er mye ventiler
med varme og gass. Du fjerner også den
menneskelige faktoren med at arbeidere
g jør jobben ulikt, samme hvor flinke de
er, sier Olesen.
Han skriver masteroppgaven sin i samarbeid med både Statoil og det brasilianske
oljeselskapet Petrobras.
– Jeg har bare hatt ett møte med Petrobras
så langt, men det er gøy å høre hva de får
ut av det fra et kommersielt ståsted. De
legger vekt på sikkerhet, men også lønnsomhet, at produksjonen ikke skal stoppe
opp på plattformene. Roboten vil registrere problemer og fikse dem fortere enn
Miljøovervåkning­
på korallrev
«I Brasil er det
en tradisjon for
å dra masterstudenter
inn i store
forskningsprosjekter»
håper jeg har løsningene
klare før det.
Ikke på Felleskjøpet enda
– Vi skal jobbe med å få litt sofistikert
styring på den, så er den klar til enkel
testing i mai, sier Grimstad.
SAMARBEID MED BRASIL
Formålet med «CAPES-SIU Programme for Brazil-Norway Co­
operation» er å øke samarbeid
mellom norske og brasilianske
høyere utdanningsinstitusjoner
gjennom mobilitet og felles undervisningsaktiviteter. I tillegg støtter
programmet bredere samarbeid
som også omfatter forskning og
innovasjon.
Prosjektet «Advanced Robotics»
varer fra 2013-2015, mellom NMBU
i Norge og UFRJ i Brasil. Deltakerne
er både forskere og studenter på
master- og doktorgradsnivå.
SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 17
En ny internasjonal fellesgrad i romfysikk skal sette en
ny standard for kvalitet. Den skal innebære et teknologiskifte
til nano og bidra til å øke sikkerheten for folk og miljø i nord.
TEKST OG FOTO: RUNO ISAKSEN
Satellitter skal
sikre nord­
områdene
ROMVÆR: Jøran Moen (t.h.) og Ian
Mann viser fram den lille proben
m-NLP, som tre generasjoner
romfysikere ved UiO har utviklet
for å måle romværforstyrrelser.
-satellitter, er ideelt for overvåkning av nordområdene,
ifølge Moen.
– Vi er en nasjon med store
havområder og stort forbruk
av romtjenester. Det er økt
press på nordområdene, så
det er moralsk uansvarlig
ikke å overvåke området
bedre. Men da trenger vi
bedre verktøy, sier Moen.
Romværvarsel kommer
Bedre verktøy er nettopp hva
fagmiljøet hans utvikler.
Tre generasjoner romfysikere
ved UiO har utviklet et instrument for å måle romværforstyrrelser. Det ser ut som
en liten nål og heter m-NLP
(multi-Needle
Langmuir
Probe).
Instrumentet skal om bord på
den norske satellitten Norsat-1, som skal opp i 2016, og
elektronikkbedriften Eidel
kvalifiserer det nå for ESAs
romværsatellitter.
Virvling og turbulens skyldes
energier fra sol og solvind. I
dag finnes ikke god nok teknologi til å varsle sikkert om
slike ekstreme forhold.
og instituttleder ved – En fellesgrad er den optimale samarFysisk institutt ved Universitetet i Oslo, beidsmåten. Da vil vi få høyere kvalitet i
og ekspert på romteknologi og -forskning. utdanningen, internasjonale impulser, og – Tidligere instrumenter kunne g jøre
I en årrekke har hans fagmiljø samarbeidet sikre rekruttering av de beste studentene
én måling i sekundet, vi g jør nå 10.000
med tre kanadiske universiteter, med
internasjonalt, sier Moen. De første stu- målinger i sekundet. Vi har verdens beste
støtte fra blant annet Partnerskapspro- dentene skal tas opp i 2017.
turbulensmåler. Med den installert i
grammet for Nord-Amerika, som SIU
mange satellitter, kombinert med bakkeOvervåkning trengs
forvalter.
målinger, kan vi forutsi navigasjons- og
Samarbeidet handler om sikkerhet i luft kommunikasjonsforstyrrelser i nord­
Nå jobber de mot å forsterke samarbeidet og vann i det sårbare arktiske nord, hvor områdene. Dette er et stort skritt videre
ytterligere, med en internasjonal felles- næringsvirksomheten øker samtidig som mot praktisk romværvarsel for kravstore
grad i romfysikk.
klimaendringene går sin synlige gang. brukere av navigasjons- og kommunikaRomteknologi, med forskningsraketter og
sjonstjenester, sier Moen.
JØRAN MOEN ER PROFESSOR
18 • [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET
Under nordlys viser kompasset feil og GPS
til romteknologi og -forskning, sier Ian
får problemer. Presist romværvarsel
Mann, professor ved University of Alberta.
vil være spesielt viktig for skipstrafikk
og offshore-installasjoner som gjør kom- – Interkulturell interaksjon er også viktig.
plekse operasjoner under vanskelige
Gjennom fellesgraden kommer vi også til
­forhold, mener Moen. Sjansen for ulykker
å utvikle nettverk og ledere i nord, på­
vil bli redusert.
peker Mann.
«Mission-based» fellesgrad
Fellesgraden skal være «mission-based».
Moen ser for seg et opplegg med 20 studenter som er avhengige av hverandre for
å nå et felles mål, som kan
være å skyte opp en forskningsrakett.
– Internasjonalisering er helt nødvendig
for å skjerpe skaperevnen og tiltrekke
internasjonale studenter. For at vi i Norge
skal bli verdensledende, trenger vi å bygge
opp et sterkt, internasjonalt
­konsortium, og satse langsiktig.
Semestermobilitet viser seg å
være vanskelig å få til. Det trengs
formalisert gradssamarbeid også
av den grunn, sier Moen.
«Vi har
verdens
beste
turbulensmåler»
CANOROCK
CaNoRock (2010-2016) er et studentmobilitetsprogram med støtte
fra ­Partnerskapsprogrammet for
Nord-Amerika. Over 200 studenter
har deltatt. I 2013 ble CanoRock
ph.d.-skole opprettet.
Partnerinstitusjoner: Alberta, Calgary,
Saskatchewan, Bergen, Tromsø, Oslo
og Universitetssenteret på Svalbard.
CaNoRock tilbyr blant annet feltkurs på
Andøya Rakettskytefelt to ganger i året,
med plass til 20 bachelorstudenter.
Norge har to satellitter i bane rundt ­jorda.
– Når ditt arbeid betyr noe for
AISSat-1 holder øye med skipstrafikken
mange andre, skaper det posii norske og internasjonale farvann.
tivt press. At vi alle er med på
­Tvillingen AISSat-2 ble skutt opp i juli
Framtiden er nano
2014. Norsk Romsenter og Kystverket
å utvikle noe helt nytt, er ekhar planer om flere satellitter.
stra motiverende. Studiet blir
Framtiden ligger i nanoteknolounikt ved at studentene jobber
gien, slik Moen ser det. Det
JØRAN MOEN
PROFESSOR
så hands-on; de får være med
handler om å miniatyrisere.
på alt arbeid fra bygging av
raketter og instrumenter, via teori og – Det som store og kostbare satellitter gjør 400 kilometers høyde, og brenne opp etter
­modellering til analyse av data fra opp­ i dag, skal små nanosatellitter g jøre i
endt tjeneste.
skytinger.
­morgen. Det er min visjon. Vi snakker om
satellitter på størrelse med en melkekar- – Industri, næringsliv og myndigheter må
Planleggingen av fellesgraden går for fullt. tong og vekt ned mot ett kilo. Jeg ser for
være med og definere behovene. Men vi
Moen ser for seg minst en kanadisk og
meg en sverm av slike små satellitter over
akademikere må være på banen, være vieuropeisk partner. I tillegg kommer rom­ nordområdene. Da får vi en sikker over- sjonære og jobbe for å finne på løsninger
industrien, da g jerne en internasjonal
våkning som samtidig er økonomisk og
på framtidens behov, sier Jøran Moen.
partner, med tanke på tilgang på satellitt- miljømessig forsvarlig, sier Moen.
Norges posisjon blir sterkere
plattformer.
Dagens satellitter er gjerne på flere hun- Når det gjelder finansiering av plattformer,
Ledere i nord
dre kilo og går i en bane 700 til 800 kilo- er man avhengig av støtte fra Canadian
– Studentrekrutteringen er for lav både i
meter over jorda. Når de må «parkeres», Space Agency (CSA) og Norsk romsenter.
Canada og Norge. Ett viktig mål med
forblir de i rommet som søppel. Nano­ I tillegg kommer Andøya Space Center,
felles­graden er å tiltrekke de beste hodene
satellitter vil derimot gå i bane på 300 til
som drifter oppskytningsbasene på And­
øya og Svalbard.
INDREFILET: Nanosatellitter går i bane 350 km over jordoverflaten. Nordlys beveger seg mellom 100 og 500 km
over bakken. – Tenk om vi kan få satellitter i 350 kilometers høyde midt i indrefileten over nordområdene,
sier Jøran Moen. (Foto: Norsk romsenter)
– Vi ser at det internasjonale samarbeidet
tiltrekker dyktige studenter. Slik får romvirksomheten i Norge tilgang til flere
kandidater med relevant teknologierfaring,
sier Pål Brekke, seniorrådgiver ved Norsk
romsenter.
– Prosjektet bidrar til økt FoU-samarbeid
mellom Norge og Canada på flere viktige
områder, som romværvarsel og kommunikasjon i Arktis. Det er med på å forsterke Norges posisjon i internasjonal
romforskning og bidra til teknologiutvikling og innovasjon.
SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 19
Kommentar
Å skape europeere
Erasmus og Europas
­utfordringer
Erasmus Impact Study-undersøkelsen som
ble offentliggjort sist høst, åpner med et
avsnitt om krisen i Europa. I kjølvannet
av økonomisk krise og «en utfordrende
sysselsettingskontekst», som det står, er
Europa nødt til å skape arbeidsplasser og
velferd. Både når det gjelder det å skape
jobber og å sørge for at folk blir egnet til
å få de nødvendige jobbene, blir Erasmus
beskrevet som en gyllen mulighet. Når
forskerne bak undersøkelsen spør deltakerne selv, er det likevel interessant å se
at «jobb» ikke kommer øverst på listen
over begrunnelser for hvorfor folk velger
å delta i et Erasmus-program. Der finner
vi at unge mennesker oppgir de samme
20 • [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET
hovedgrunnene som har toppet listen
­siden starten: Muligheten til å bo i utlandet en stund. Sjansen til å lære et nytt
språk. En anledning til å møte nye mennesker.
Italieneren Umberto Eco har snakket om
at Erasmus-programmet har ført til en ny
seksuell revolusjon i Europa: Unge mennesker som møter – og får barn med –
medstudenter fra andre land. Erasmus
Impact Study-undersøkelsen understreker
Ecos poeng. Som det het i en tysk avis
dagen etter at studien ble offentligg jort:
«Erasmus gir Europa muligheter, kjærlighet og babyer». I følge EU-kommisjonens
talsmenn er en million barn født som en
direkte følge av utvekslingsprogrammet.
Om det ikke er nok til å endre Europa
fullstendig, ville det i alle fall være nok
innbyggere til et nytt, lite land i Europa.
Med kjærligheten på plass, er det på tide
å finne seg en jobb. Også der ser det ­ganske
bra ut for Erasmus-studentene. De har
halvert risikoen for langvarig arbeids­
ledighet, i følge undersøkelsen. I tillegg
øker de gode karrieremulighetene: Antallet studenter som har fått lederstillinger
er 20 prosent høyere blant Erasmus-­
studentene.
Dette høres forlokkende ut. Spørsmålet er
hvor relevante disse tallene er for Norge.
Mitt inntrykk har i blant vært det motsatte: Antallet studenter som vil studere i
utlandet synker, ikke minst fordi man ikke
vil miste muligheten til å knytte profe­
sjonelle kontakter hjemme underveis i
studiene. Så lenge arbeidsledigheten er
høyere i andre land, virker det ulogisk å
reise vekk – det er jo uansett her i Norge
at de gode jobbene med de høye lønningene finnes.
Selv er jeg ikke i tvil om at mitt Erasmus-år har formet meg på avgjørende vis,
både personlig og profesjonelt. Samtidig
er jeg innforstått med at mitt yrkesvalg
ikke er helt representativt. Skal man
jobbe som journalist med europeisk
politikk og kultur
som spesialfelt, og
gi ut bok om hva
det vil si å være europeer i dag, med
utgangspunkt i sine
egne Erasmus-erfaringer, slik jeg nettopp har g jort, er det
utvilsomt relevant å være Erasmus-­
student. Det forblir likevel en litt snever
karrierevei. Jeg ser det.
«Erasmus-barna
ville utgjøre
nok innbyggere
til et nytt, lite
land i Europa»
Erasmus Impact Study gir imidlertid ikke
opp så lett. Den snakker om noe mye bredere: Om employability – som vi kanskje
kan oversette med «ansettelsesbarhet». For
å teste hvor ansettelsesbare folk er, har
man tatt i bruk et måleverktøy kalt
«Memo©.» Her testes man på forskjellige
egenskaper før og etter avreise – og sammenliknes med dem som ikke drar sin vei.
Skal vi tro undersøkelsen, finnes det tegn
til at Erasmus har en positiv effekt på flere
av disse egenskapene. Størst endring etter
et Erasmus-opphold finner vi i kategoriene «nysg jerrighet» (+7%) og en kategori
som handler om «å kjenne sine egne styrker og svakheter og være komfortabel med
dem» (+6%).
Illustrasjon: Marius Pålerud
DA JEG GIKK AV FLYBUSSEN i utkanten av Brussel
en høstdag i 1998, ble jeg del av det som
allerede den gangen ble kalt Erasmusgenerasjonen. Jeg g jorde mitt beste for å
tilpasse meg, og leide et rom i det som
nærmest var idealtypen av et eurokollektiv. Jeg fikk bekreftet noen nasjonale stereotypier, lagde noen nye, og kastet vekk
noen andre. Erasmus-opplegget visket
ikke ut nasjonale forskjeller, men det var
en europeisk erfaring i all sin hverdags­
lighet. Da jeg kom tilbake til Brussel for
å jobbe som journalist, ti år etter mine
måneder som Erasmus-student, hadde
ideen om å være europeer både blitt mer
aktuell og langt mer kontroversiell. Mens
mange stilte seg forsiktig positivt til tanken om å skape en Erasmus-generasjon da
jeg bodde i Brussel første gang, snakket
man om en fortapt generasjon da jeg kom
tilbake. En generasjon som var aller mest
preget av at ungdomsledigheten hadde
krøpet over 50-prosentmerket i mange
land.
SIMEN EKERN
Journalist og forfatter.
De siste å­ rene har han
vært ­bosatt i Brussel
og Roma, hvor han har
­dekket­ euro­peisk ­politikk
og kultur. Ekern er utdannet
­idé­­­historiker, og har i en ­
årrekke vært ­regnet som
en av Norges fremste
­Italia-kjennere.
SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 21
Notert
Å skape europeere
Vurdering av
virkemiddel­­apparatet for
internasjonalisering
Da 25-årsjubileet for Erasmus ble feiret
for tre år siden, la daværende kommisjonspresident Barroso vekt på hvor viktig det
er «å gi unge mennesker selvtillit og evne
til å jobbe i andre land, hvor de rette jobbene er tilg jengelige.» Innen 2020 vil
rundt 35 prosent av jobbene
i Europa være jobber som
krever høyere utdanning.
Da må man sikre at folk er
utrustet til å kunne ta disse
jobbene. Dette ligger også
inne som en viktig premiss
for Erasmus+, og det er naturligvis et viktig, ja helt
avgjørende argument.
toniske mesterverk og likesinnede barn av
rike og mektige folk i andre land, har
Erasmus, og dermed også Erasmus+, en
viktig funksjon ved å bidra til at mange
flere får muligheten, hevder forskerne bak
Erasmus Impact Study. Jeg tror det stemmer.
I tillegg – og det er kanskje et mer kontroversielt argument i Norge: Til syvende
og sist handler både Erasmus og Erasmus+ om forsøket på å skape en felles
europeisk identitet. Slik
fungerer det også, fortsatt i
følge Erasmus Impact
Study: Rundt 85 prosent av
dem som har vært med på
et studie- eller arbeidsutvekslingsprogram «føler
seg mer europeiske», og får
«europeiske perspektiver
utover den nasjonale horisonten».
«Til syvende og
sist handler
både Erasmus
og Erasmus+
om forsøket
på å skape en
felles europeisk
identitet»
Samtidig kan det nok være
lurt å komme litt vekk fra
inntrykket av at europeisk
integrasjon først og fremst
er noe som er drevet fram for å skaffe
mobil arbeidskraft. Man kan ikke fortelle
elever og studenter og lærere at de skal ut
i Europa for å bli perfekte allround-brikker i et europeisk arbeidslivspuslespill, der
folk skal kunne flyttes hit og dit til enhver
tid. Det må stikke dypere enn som så.
Jeg tror det er viktig å holde den mer idealistiske Europa-dimensjonen ved Erasmus-programmene framme, også i krisetider, nettopp for å unngå inntrykket av at
utdanning og arbeid i utlandet bare handler om effektivisering av arbeidsmarkedet.
Det finnes noen andre gode argumenter.
Det ene handler om sosial utjevning: Mens
utenlandserfaring tidligere var forbeholdt
barn av de rike og mektige i Europa, de
som kunne tillate seg å dra på en Grand
Tour, og bli kjent med kunstverk, arkitek22 • [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET
Er dette bra? Spør du lederne for en del
av de politiske bevegelsene som er på
frammarsj i Europa akkurat nå, er det jo
ikke det. Da jeg intervjuet Marine Le Pen
i forbindelse med boken min om Europa
i dag, fnøs hun av tanken om dypere europeisk integrasjon. «Det finnes ingen
europeiske verdier som ikke er grunnet i
nasjonalstaten», mener Le Pen, og i et slikt
perspektiv blir Erasmus-studenter en slags
potensielle forrædere, kan vi tenke oss –
sendt ut av EU-kommisjonen for å suge
siste rest av liv ut av nasjonene.
Skal vil tro Erasmus Impact Study-undersøkelsen, er langtidseffekten av et utenlandsopphold i tråd med det Marine Le
Pen frykter. Mange av studentene som ble
intervjuet understreket at det å studere og
bo sammen ikke bare g jorde dem bedre i
stand til å forstå folk fra andre land på et
personlig plan, men det skjerpet også oppmerksomheten omkring problemene og
farene det europeiske prosjektet står overfor. Erasmus skaper faktisk en europeisk
identitet, ikke nødvendigvis som et politisk-ideologisk prosjekt, men på en langt
mer pragmatisk måte: Europa blir et
­personlig prosjekt, en personlig opplevd
virkelighet. Det finnes noe europeisk som
overskrider landegrensene når du har
venner, en kjæreste, eller en jobb i et annet
land enn ditt hjemland. Det er en verdi
man må være temmelig streng nasjonalist
for å oppleve som noe negativt – selv om
det på ingen måte er gitt at nasjonalstaten
må forvitre selv om det felleseuropeiske
samarbeidet styrkes.
Det som i alle fall er helt sikkert, er at
dette er relevant for oss i Norge også, selv
om vi ikke er medlemmer i EU. Hvilken
retning Europa går blir helt avg jørende
for vår velferdsstats-tenkning, for arbeidsmarkedet, for utdanningspolitikken. For
nordmenn bør derfor utveksling ikke
bare handle om jobbmuligheter, men om
muligheten til å lære av – og prege – den
kampen om Europas framtid som pågår
nå.
Strømmen av internasjonale studenter til Norge øker
jevnt og trutt, som den har gjort i en årrekke. Hele
23.732 inter­nasjonale studenter fant veien til Norge
i studieåret 2013-2014. Det er ny toppnotering – en
økning på over åtte ­prosent fra året før og en dobling
siden 2005.
Erasmus+ er EUs program for
­utdanning, opplæring, ­ungdom
og idrett for perioden 2014-2020.
­Programmet retter seg mot alle
utdanningsnivåer.
Det er særlig antallet europeere som øker. Antallet ikke-europeiske studenter til Norge øker også, men mindre nå enn før.
Antall ­svenske studenter i Norge har skutt i været (2245);
­Sverige u
­ tgjør nå det klart største ­senderlandet. Deretter følger
­Tyskland (1764), Russland (1477), Kina (1063), Danmark (1058),
Polen (799) og Frankrike (779).
SIU.NO/ERASMUSPLUSS
Erasmus+
åpner verden
At norske studenter og ansatte kan
få Erasmus-stipend til studie- eller
undervisningsopphold i Europa, er
velkjent. Men visste du at studenter
og ansatte nå kan få støtte til studie- eller undervisningsopphold
også til land utenfor Europa?
Norge har deltatt i EUs utdanningsprogrammer siden tidlig på 1990tallet. De første norske Erasmusstudentene dro ut i Europa i høsten
1993. Årlig drar nå over 1500 norske
studenter på studie- eller praksis­
opphold i Europa. Årlig har over 700
norske ansatte mobilitetsopphold
i Europa. I 2014 lanserte EU sitt nye
utdanningsprogram for 2014-2020:
Erasmus+. Norge er fullverdig del­
taker. Med Erasmus+ åpnes det nå
for mobilitet til en rekke land også
utenfor Europa. Det gjelder mobilitet
begge veier: til og fra Norge. Og
det gjelder for både studenter og
ansatte.
– På bare fire år har Sverige og Polen fordoblet antallet studenter i Norge. Dette må helt klart sees i sammenheng med
arbeids­innvandringen fra de to landene. Det er interessant
at også ­Danmark har mer enn fordoblet antallet studenter
i Norge på fire år, sier Arne Haugen, senior­rådgiver ved SIU.
– Økningen i internasjonale studenter er positivt med tanke
på internasjonalisering hjemme, som er spesielt viktig for
de 80 prosent norske studenter som ikke har noe ­uten­lands­­opphold i løpet av studietiden, sier SIU-direktør Alf Rasmussen.
Av de snaut 24.000 internasjonale studentene i Norge, er i
­overkant av 7000 på utveksling. Hovedbildet er at studenter
fra Norden og noen østeuropeiske land tar hele graden
i Norge, mens studenter fra vesteuropeiske land i hovedsak er
utvekslings­studenter.
De første «Students
at Risk» nominert
«Students at Risk» er en prøveordning rettet mot studentaktivister
som kjemper for grunnleggende
sivile og politiske rettigheter i sine
hjemland, ofte med betydelig personlig risiko. StaR-ordningens overordnede mål er sikre at student­
aktivistene tilbys en trygg mulighet
til å fullføre utdanningen sin ved et
universitet eller høyskole i Norge.
Nominasjonsrunden for StaR-­
ordningen hadde frist i januar og
SIU/NOKUT mottok nominasjoner
for 25 kandidater fra 13 land. Opptaksprosessen er et samarbeid
mellom utenrikstjenesten, NOKUT,
UDI, SIU og en rekke norske universitet og høyskoler. Programmet er
dimensjonert for 20 studenter per
opptak. Neste nominasjonsrunde
kunngjøres høsten 2015.
Foto: Paul Sigve Amundsen
Syv prosent mer nysgjerrighet. Seks prosent mer selvinnsikt. Holder dette som
utvekslingsargumenter, da?
På oppdrag fra KD gjennomførte
SIU i 2014 en vurdering av hele
­virkemiddelapparatet for internasjonalisering av høyere utdanning.
Vurderingen omfatter både de
­nasjonale virkemidlene, finansiert
av KD og andre departementer
og oppdragsgivere, samt internasjonale programmer som norske
institusjoner kan benytte seg av.
Virkemidlene ble vurdert opp mot
dagens politikk på feltet, og det
ble gitt anbefalinger med tanke på
avvikling, justering eller videreføring
av den enkelte ordning. Hoved­
funnet var at de fleste ordningene
­bidrar til å nå målsetningene, men
at virkemiddelapparatet til dels
framstår som fragmentert og
­uforutsigbart. Noen viktige mål­
settinger mangler også kraftfulle
virkemidler. Vurderingsrapporten,
som ble levert i oktober 2014, vil
spille inn til beslutningsprosesser i
KD. Flere av temaene som rapporten behandler blir drøftet under
Internasjonaliseringskonferansen
2015.
Flere europeiske
studenter til Norge
Drømme
stort,
fare
vidt
SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 23
Strategiske
partnerskap
Utvikler læringsapper på tre språk
Appene på norsk, engelsk og
spansk skal brukes i sykepleier­
utdanninger, men på sikt kan hvem
som helst laste dem ned.
Ved å g jøre fagstoff tilg jengelig via app,
blir det både mer fleksibelt og mer interaktivt for studentene enn dagens måte å
lære på via papirbøker eller kompendier
på nett.
TEKST: KRISTINE ASKVIK
I tett samarbeid med Universidad Católica
de Valencia og University of Nottingham,
er det nå like før UiS lanserer lærings-apper på tre språk.
– DETTE ER EN HELT NY måte å lære på. Før gulet
man kanskje ut i læreboken og noterte i
margen når det var noe man ønsket å
huske. Nå kan man for eksempel se en
video og løse interaktive oppgaver, i tillegg
til å legge til muntlige og skriftlige notater,
sier professor Brynjar Foss ved Institutt
for helsefag ved Universitetet i Stavanger
(UiS).
KLART I 2017: Snart kan alle som ønsker det laste ned
e-kompendier om sykepleie på engelsk, spansk og
norsk. Disse jobber med prosjektet, f.v.: Brynjar Foss,
Atle Løkken, Venche Hvidsten, Mari Linn A. Larsen,
Kristin Hjorthaug Urstad og Bjørg Frøysland Oftedal.
Foto: Asbjørn Jensen
– Hele verden kan få tilgang
– Vi ønsker å lage noe som ikke bare er
tilpasset Rogaland eller Norge, men som
kan fremme faglig utveksling og bidra
til lavere barrierer mellom utdannings­
institusjoner på tvers av landegrenser, sier
Foss.
partnerskap i Erasmus+, i tillegg til egenfinansiering fra de tre ulike institusjonene.
Oversettelse til engelsk og spansk skjer
henholdsvis i Nottingham og Valencia.
Stavanger har allerede utviklet og tatt i
bruk nettbaserte digitale læremidler i syke­
pleierutdanningen. Rundt 120 e-kompendier er laget for sykepleierstudenter.
E-kompendiene som er utviklet ved UiS
brukes i dag blant annet i Stavanger, Gjøvik
og Kristiansand. Nå skal innholdet utvikles
videre og overføres til en egen app.
Fysiologi og sykepleiefag
– Tanken er at kompendiene skal spres via
App Store og Google Play. Hele verden kan
få tilgang til disse.
De første åtte kompendiene som skal overføres til appformatet inneholder både fysiologi - og sykepleiefag. Gjennom disse
appene kan sykepleierstudentene lære om
respirasjon, hjerte, nyrer, sirkulasjonssystemet, sårstell, hjertesykdom, eliminasjon
og ernæring.
Utviklingen av appene er finansiert med
3,5 millioner kroner g jennom strategiske
Til sommeren vil den første versjonen av
appen være klar. Da skal den teknologiske
Vil redde Jesus sitt språk
løsningen være ferdig utviklet og klar til
å fylles med faglig innhold.
På teknologisiden samarbeider UiS tett
med universitetet i Nottingham. Både i
Nottingham og på universitetet i Valencia
er det helsefagmiljø som er ivrige etter å
ta i bruk appen i sin sykepleierutdanning.
– Toppledelsen ved universitetet i Valencia
har vært involvert i prosessen. Det sier noe
om hvor viktig de anser dette prosjektet,
sier Atle Løkken, leder for utviklings­
avdelingen ved UiS.
15 års erfaring
Avdelingen ved UiS har jobbet med utvikling av digitale læringsmidler i mer enn
15 år.
– Norge er et lite land. For
oss er det avgjørende å ha
internasjonale samarbeidspartnere for at vi skal utvikle oss og at produktene
skal bli best mulig, sier
Løkken.
Målsettingen fremover er
å hele tiden utvikle læremidlene videre.
»Dette repre-­
sen­terer et
teknologi­
skifte, også i
inter­nasjonal
målestokk»
ATLE LØKKEN
UiS
De 120 e-kompendiene
som er i bruk i Stavanger i dag, har fått
gode tilbakemeldinger fra studentene. Nå
er utviklerne spent på mottakelsen appen
vil få blant studenter i Spania og England.
– Forbedre studiekvaliteten
– Vil slike gjøre sykepleierne bedre?
– I det lange løp kan vi håpe det. Man
skulle tro at ved å forbedre studiekvaliteten for en del studenter, vil det også føre
til at sykepleierne blir bedre, sier Foss.
Appene har foreløpig ikke fått noe navn.
Løkken tror de vil vekke internasjonal
oppmerksomhet.
– Dette representerer et teknologiskifte,
også i internasjonal målestokk.
Språket turoyo-arameisk er i ferd med dø ut. Med online
språk­opplæring som livreddende tiltak, går forskere i Bergen
i bresjen for å hindre at språket blir helt borte.
TEKST: KRISTINE ASKVIK
FOR OVER 2000 ÅR SIDEN gikk Jesus rundt og snakket et arameisk språk.
Turoyo er en etterfølger av dette språket. Sannsynligvis bruker rundt
300.000 personer i Europa språket i dag. Brukerne av språket kommer
opprinnelig fra Midtøsten.
– Det er mitt morsmål. I min region var det 40.000 som snakket dette
språket. I dag er det 1800, sier Shabo Talay. Han kommer fra Tyrkia og
har vært professor ved UiB de siste tre årene. Nå jobber han ved Freie
Universität Berlin.
I samarbeid med University of Cambridge, Freie Universität Berlin,
Universität Leipzig og St.Efremklosteret i Nederland har Talay og UiB
startet prosjektet Aramaic Online, med 450.000 euro i støtte gjennom
Erasmus+. Til nå har turoyo bare vært et muntlig språk. Derfor utviklet
Talay og kollegene først en helt ny rettskrivning. Nå utvikles et nettbasert språkkurs i flere trinn.
– Målgruppen vil være de som har besteforeldre eller foreldre som
snakker turoyo og ønsker å lære seg det selv, språkstudenter i hele
verden som ønsker å ta det som en del av sin grad eller for andre
språkinteresserte personer som ønsker å lære Jesus sitt språk. Man
trenger ingen forhåndskunnskaper, sier Talay.
En rekke personer og institusjoner har engasjert seg i kampen for å
redde turoyo, blant annet erkebiskop Mor Polycarpus Augin Argin i
Nederland, leder for den syrisk-ortodokse kirken der. Mange turoyo-talende både i Europa og Midtøsten tilhører dette gamle kirkesamfunnet.
– Turoyo spilte en viktig rolle når det g jaldt å spre kristen tro og
kultur så langt som til Kina, India, Tibet og Mongolia. Språket har også
fungert som en brobygger når gjelder å spre gresk filosofi og vitenskap
til vesten, sier Argin.
Prosjektet skal være ferdig høsten 2017. I tillegg til nettkurs, vil det også
arrangeres sommerkurs for å spre kunnskap og informasjon om turoyo.
STRATEGISKE PARTNERSKAP I ERASMUS+
∙∙ Strategiske partnerskap innen høyere utdanning er fleksible prosjekter der norske
institusjoner kan s­ amarbeide med ­partnere fra andre land i Europa.
∙∙ Det er også mulig å ha med partnere fra land utenfor ­Europa dersom det gir
en­tydelig merverdi for prosjektet.
∙∙ Målet er å fremme innovative metoder som skal øke ­kvaliteten på u­ ndervisning
og læring.
∙∙ Søknadsfrist 31. mars. Mer informasjon, siu.no
SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 25
Mobilitet
Rekordmange norske studenter tok hele graden utenlands i fjor. Men antallet
norske studenter som tar deler av utdanningen i utlandet falt litt, for første gang
på mange år. Er dette en ønsket utvikling?
TEKST: RUNO ISAKSEN
STUDENTMOBILITET:
En oppgang, en nedgang
I motsetning til Norge, dekker ikke finske
myndigheter skolepenger utenlands.
I studieåret 2013-2014 var det 16.900
­norske gradsstudenter utenlands. Det er
ny toppnotering. Nesten en tredel (5023)
valgte Storbritannia som studieland. Deretter følger Danmark (2816), USA (1834),
Polen (1530) og Australia (1083).
I Bolognaprosessen og EU-samarbeidet har
utveksling blitt prioritert framfor gradsmobilitet. Også i Norge har utveksling
politisk prioritet, fordi det gir så mange
ringvirkninger. Mens gradsmobilitet betyr
at studenten «forsvinner», innebærer utveksling styrket kontakt mellom fag­
miljøer over landegrensene. Studenten
kommer også tilbake, og hennes inter­
nasjonale erfaringer kan
berike både fagmiljøet og
arbeidslivet.
I samme periode var det 7743 norske delstudenter utenlands, en liten tilbakegang
fra toppåret 2012-2013 (8116). USA er mest
populært studieland blant delstudentene
(1452), foran Australia (765), Storbritannia
(513) og Tanzania (442).
Dette er tallenes tale. Er det grunn til
­bekymring eller jubel?
Spesielle Norge
– Forholdet mellom grads- og delstudier
er helt spesielt for Norge. Vi er tilbake til
situasjonen tidlig på 2000-tallet, som et
sendeland for gradsmobilitet. Vi sender ut
veldig mange på hel grad, og skiller oss
sterkt fra våre europeiske naboland. Det
er stort sett land med mer begrenset utbygd utdanningsvesen som har flere gradsstudenter i utlandet enn Norge, kommenterer Arne Haugen. Han er seniorrådgiver
på SIU og medforfatter av årets Mobilitetsrapport.
Svært gode finansieringsordninger gjennom Lånekassen er en hovedgrunn til
at gradsmobilitet fra Norge er så stor. Fra
Finland, for eksempel, er gradsmobiliteten
lav, utveksling høy.
26 • [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET
Utveksling er prioritert
Haugen mener at både institusjoner og
nasjonale myndigheter må følge utviklingen nøye.
Utvekslingsstudenten tar
ett semester eller to i utlandet og får dette passet
inn i sin norske grad.
Kvalitetsreformen innførte økonomisk uttelling
til lærestedene for ut- og
innreisende utvekslingsstudenter g jennom institusjonsavtaler.
i internasjonal sammenheng. Men hvor
reiser studentene? Også her skiller vi
oss fra europeiske land flest: Norske utvekslingsstudenter foretrekker engelskspråklige land, vi sender forholdsvis få
studenter til Europa. Også det skyldes nok
primært finansieringsordningene, som
g jør norske studenter i stand til å reise
vidt ut for å studere.
– Europa er en sentral samarbeidsarena
for norske institusjoner og fagmiljø når
det gjelder forskning. Det bør derfor stadig
arbeides for at studenter og læresteder i
større grad bruker de mulighetene som
finnes også for studentutveksling til Europa, sier SIU-direktør Alf Rasmussen.
«Vi har ikke noen
nasjonale
målsettinger
om hva slags
mobilitet vi
ønsker fra Norge,
noe vi kanskje
burde ha»
ARNE HAUGEN
Dette betyr også at Erasmus+,
EUs program for utdanning,
ikke er fullt så viktig for norske studenter som for europeiske studenter for øvrig.
Men tallet på utreisende Erasmus-studenter holder seg
ganske stabilt: I studieåret
2013-2014 dro 1670 norske
studenter på Erasmus-opphold i Europa, en liten nedgang fra året før, da rekordmange dro (1706).
SENIORRÅDGIVER, SIU
NHH er på topp
– Utveksling er tenkt som
en viktig komponent i
Norges
Handelshøyskole
norsk kunnskapspolitikk. Utveksling er (NHH) har i en årrekke ligget helt i
med på å bygge kvalitet ved norske lære- norges­toppen når det g jelder utreisende
steder. Men vi har ikke noen nasjonale delstudenter generelt, Erasmus-studenter
målsetninger om hva slags mobilitet vi spesielt.
ønsker fra Norge, noe vi kanskje burde
ha, sier Haugen.
Universitetet i Oslo (UiO) hadde i kalenderåret 2013 flest utvekslingsstudenter i
Se mot Europa
utlandet, målt i absolutte tall: 957. Men
Årets lille tilbakegang til tross: Utveks- sett i forhold til studenttallet sender NHH
lingsmobiliteten fra Norge er relativt høy ut desidert flest (441), 13 prosent av stu-
dentmassen. Til sammenligning sendte
UiO ut 3,5 prosent av studentmassen.
Også når det g jelder Erasmus+, ligger
NHH i toppen. Sist studieår sendte NHH
ut 158 Erasmus-studenter, noe som utgjør
nesten 5 prosent av skolens totale studenttall. Til sammenligning: UiO sender ut
flest Erasmus-studenter i antall (229),
men dette utgjør mindre enn 1 prosent av
studentmassen.
– På NHH legger vi til rette for utvekslingsopphold utenlands. Fagene våre er
internasjonale av natur. Å tenke internasjonalt er en naturlig del av studentenes
hverdag. Internasjonale erfaringer i form
av språk og utveksling er integrert i våre
studieprogrammer, sier John A. Andersen,
seniorrådgiver ved NHH.
– Studenten skal tilegne seg god kunnskap
om økonomi og språk. Men hun skal også
utvide horisonten. Når internasjonal kompetanse er integrert, får vi bedre kandidater,
noe vi vet at arbeidsgivere setter stor pris på.
NHH har undervisning i en rekke språk
på bachelornivå, og har utvekslingsavtaler
med 164 institusjoner over hele verden. I
en årrekke har halvparten av masterstudentene tatt utvekslingsopphold, et oppsiktsvekkende høyt og stabilt tall. I løpet
av de siste årene har også antall bachelorstudenter på utveksling vokst hurtig.
– I dag reiser nesten halvparten av bachelor­
studentene på utveksling. Vi ser at mange
benytter seg av utveksling på begge studie­
nivåer, sier Andersen.
Vil ha enda flere inn
Erasmus har vært en betydelig suksess,
slik han vurderer det. Mange studenter,
både inn- og utreisende, kommer med
Erasmus-stipend. NHHs hovedutfordring
ligger i å tiltrekke flere internasjonale
studenter, og da særlig på bachelor.
– Vi tar mål av oss å være et internasjonalt
lærested av høy kvalitet. Da er vi avhengig
av internasjonale impulser. Derfor opp­
retter vi nå flere engelskspråklige tilbud
for å bli mer attraktive for internasjonale
studenter. Vi jobber strategisk med dette,
og i sammenheng med SIUs ulike programmer, sier Andersen.
Tallet på norske delstudenter som velger
Europa har vært jevnt i en årrekke, om lag
2500. En interessant utvikling, er at særlig
antallet europeere vokser sterkt når vi ser
på innreisende studenter til Norge.
Totalt var det registrert 23.732 internasjonale studenter i Norge i studieåret 20132014. Det er ny toppnotering og en økning
på over åtte prosent fra året før. Og en
dobling siden 2005.
Etterstreber større balanse
Også NHH merker at andelen innreisende
studenter fra Europa vokser, da særlig de
store landene Tyskland, Frankrike, Spania
og Italia. Svensker og polakker har i liten
grad funnet veien til NHH, i motsetning
til mange andre norske læresteder.
– Også antall studenter fra Canada øker,
samt flere asiatiske land. Størst ubalanse
opplever vi stadig med USA: mange reiser
ut, men få amerikanere kommer hit. Noe
lignende g jelder for Tyskland, bare omvendt: mange tyskere kommer hit, men få
NHH-studenter velger Tyskland. Vi jobber
for å få til bedre balanse, sier John A.
­Andersen.
Foto: Paul Sigve Amundsen
DET FINNES ULIKE typer studentmobilitet.
Gradsstudier betyr at studenten tar hele
graden utenlands. Delstudier betyr at
­studenten har et studie- eller praksisopphold utenlands som en del av sin norske
grad. Utveksling er delstudier innenfor
rammene av en institusjonsavtale.
SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 27
RETURADRESSE:
SIU
Postboks 1093
5809 Bergen
B