Hva bringer fremtiden?
-magasinet senter for internasjonalisering av utdanning Hva bringer fremtiden? Kampen om de beste hodene 04 Norsk-brasiliansk robot-samarbeid 14 Nye satellitter skal sikre nordområdene 24 01 2015 Notert Frå individuell støtte til kapasitetsbygging Hva bringer fremtiden? I ein sporingsstudie frå SIU svarer om lag sytti prosent av respondentane at dei har fått ein relevant jobb etter å ha motteke stipend gjennom dei Norad-finansierte programma NOMA og NUFU. Denne utgaven av SIU-magasinet er tett knyttet til Internasjonaliseringskonferansen i Tromsø i mars 2015. Konferansetittelen «Morgendagens internasjonalisering» gjenspeiler også mange av spørsmålene vi reiser i magasinet: • Hva er de globale trendene innen studentmobilitet og internasjonalisering av høyere utdanning? • Hvilke utfordringer står vi overfor, og hvilke nye muligheter er i emning? • Hvilke langsiktige mål bør vi sette oss for å styrke Norge som utdannings- og forskningsnasjon? • Hvilke internasjonale studenter ønsker og trenger Norge, og hva skal til for å rekruttere dem? SIDE 14: Forskere og studenter i Ås s amarbeider for å lage mobile roboter som kan gjøre landbruk og industri både bedre, sikrere og mer miljøvennlig. 04 Kampen om de beste hodene Eirik Newth, Laura Rumbley og Ivar Bleiklie deler siner tanker om fremtidens internasjonalisering. Foto: Thomas Haugersveen 07 Debatt Noreg må ha ein klarare idé om kva studentar me vil rekruttera, meiner Arne Haugen. 24 Utvikler læringsapper på tre språk God lesning! 11 SIU ser til Japan 25 Vil redde Jesus sitt språk Nytt samarbeid mellom Innovasjon Noreg, Forskingsrådet og SIU. -magasinet UTGITT AV: Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), mars 2015. ANSVARLIG REDAKTØR: Kristin Solheim REDAKTØR: Kjersti M. Brown REDAKSJON: Runo Isaksen, Kjersti M. Brown, Tordis Marie Espeland og Frøy Katrine Myrhol RÅDGIVENDE GRUPPE: Margrete Søvik, Jon Gunnar Simonsen og Linda Petrine Rutledal FORSIDEILLUSTRASJON: Marius Pålerud UTFORMING OG TRYKK: Bodoni AS OPPLAG: 3500 ISSN: 1893–9678 ØMERKE T ILJ 24 69 9 M – Studien viser at NOMA- og NUFU-programma har bidrege til kapasitetsbygging ved å tilby arbeidsmarknaden i prioriterte land og regionar uteksaminerte studentar med relevant kompetanse, og at kandidatane i stor grad deler denne kompetansen både på arbeidsstaden sin og på andre arenaer, seier seniorrådgjevar Torill Iversen Wanvik, som leia prosjektet ved SIU. Vi får møte norske og brasilianske forskere og studenter som bygger fremtidens roboter. Vi får vite mer om en ny internasjonal fellesgrad i romfysikk mellom norske og kanadiske institusjoner, som skal sikre farvann i Nordområdene. Vi får innblikk i hva Erasmus-programmene har betydd for Europa, og flere eksempler på spennende prosjekter innen Erasmus+. Blant annet. senter for internasjonalisering av utdanning 1 Studien viser også langt på veg at støtte til utdanning av enkelt individ fører til kapasitetsbygging på institusjonelt nivå. Trykksak Miljømerket trykksak 241 699 Hva skal til for at flere norske studenter tar et delstudium i utlandet? 08 Norske institusjonar er kvalitetsbevisste Likevel er utdanningsinstitusjonane små og ukjende i ein internasjonal marknad, ifølgje Daniel Guhr. 10 Må tenka breiare 12 Unikt norsk-japansk masteremne 18 Satellitter skal sikre nordområdene 20 Å skape europeere Erasmus og Europas utfordringer Simen Ekern skriver om forsøket på å skape en felles europeisk identitet. Universitetet i Stavanger utvikler flerspråklige apper til bruk i sykepleierutdanninger. Prosjektet Aramaic Online skal redde turoyo-arameisk, som er i ferd med dø ut. 26Studentmobilitet: En oppgang, en nedgang Snart vil norske og japanske studenter kunne ta et felles emne i arktisk-alpin planteøkologi. 14 Utvikler fremtidens roboter Norske og brasilianske forskere og studenter utvikler nye roboter i samarbeid. En ny internasjonal fellesgrad i romfysikk skal sette en ny standard for kvalitet. Rekordmange norske studenter tar hele graden i utlandet, mens antall utvekslings- studenter synker. SIU-magasinet utgis av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), et nasjonalt kompetansesenter for internasjonalisering i utdanning. Magasinet utgis to ganger årlig. Tematikk og målgruppe varierer fra u tgave til utgave, og gjenspeiler slik SIUs mandat om å være nasjonalt kompetansesenter for internasjonalisering i hele utdanningssektoren. SIU-magasinet representerer ikke nødvendigvis SIUs offisielle syn. Magasinet distribueres gratis. Nærare to tusen studentar fordelt på 36 land vart kontakta og rundt 40 prosent av dei svarte. I tillegg vart det gjennomført kvalitative intervju med stipendmottakarar i tre land: Tanzania, Uganda og Nepal. Dei aller fleste respondentane er tilsette io ffentleg sektor eller innan høgare utdanning. Kunnskapen frå studien blir delt med fagetatar og premissleverandørar som Norad, Kunnskapsdepartementet, UD, Forskingsrådet og UHR. UTVIKLING: Midlane frå NOMA gjorde det mulig å utvikla utdanningstilbodet vårt vidare, seier Rose Nabirye, leiar ved fakultetet for sjukepleie, universitetet i Makerere, Uganda. NOMA-midlar støtta her ein ny mastergrad i jordmorpraksis og kvinnehelse. (Foto: Runo Isaksen/SIU) Foto: Paul Sigve Amundsen Nytt partnarskapsprogram I statsbudsjettet for 2015 vart SIU og Forskingsrådet tildelt 20 millionar kroner for å etablere eit partnarskapsprogram for samarbeid om høgare utdanning og forsking med prioriterte land utanfor EU. Midlane er knytt til Regjeringa sitt mål om å utvikle fleire verdsleiande fagmiljø i Noreg. «INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forsking» vil bli eit program som har som formål bidra til at norske høgare utdannings- og forskings institusjonar utviklar varige relasjonar med sterke fagmiljø i Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika og USA. Programmet skal bidra til auka omfang og høgare kvalitet og relevans i det faglege samarbeidet med desse landa, særleg gjennom gode koplingar mellom utdannings- og forskingssamarbeid. Programmet skal leggje til rette for auka samarbeid mellom fagmiljø som vert rekna som framifrå i dag, eller som blir vurdert å ha potensiale for å bli verds leiande i framtida. Første utlysing vil derfor på norsk side mellom anna vere open for institusjonar som er vertskap for eller partnar i «Sentre for fremragende forskning», «Sentre for forskningsdrevet innovasjon», «Forskningssentre for miljøvennlig energi» og «Sentre for fremragende utdanning». Første søknadsfrist for INTPART: 27. mai 2015. KD utarbeider strategi Kunnskapsdepartementet utarbeider for tida ein strategi for prioriterte land utanfor Europa og Nord-Amerika – det vil seia Brasil, Russland, India, Kina, Sør Afrika og Japan. Denne skal bidra til at norske utdannings- og forskings institusjonar lukkast med å etablera langvarige samarbeid med partnarar i desse landa. – Sidan det meste av verdas kunnskapsproduksjon finn stad utanfor Noreg sine grenser, blir internasjonalt samarbeid nøkkelen til ny og verdifull kunnskap, påpeiker kunnskaps minister Torbjørn Røe Isaksen. – Prioriterte land utanfor Europa og NordAmerika investerer tungt i utdanning og forsking, og står også for ein stadig større del av den globale kunnskapsutviklinga. Dersom Noreg skal få tilgang på denne kunnskapen, må me posisjonera oss i konkurransen. Strategien skal vera klar i løpet av hausten 2015. Over 50 millionar til utdanningssamarbeid Medio april lyser SIU ut midlar i fire ordningar: Prosjektmidlar for Nord-Amerika, Nordområde programmet, Nordisk-russisk samarbeid og Eurasiaprogrammet. Omfanget er ikkje heilt avklart, men det vil totalt vere tale om minst 55 millionar kroner. For Nordområdeog Eurasia-programma blir det støtta større, fleirårige tiltak, medan Nord-Amerika støttar meir avgrensa prosjekt. Hovudsøkjar må vere eit norsk universitet eller høgskule. Felles søknadsfrist er 23. september 2015. Det blir felles søkjarseminar for dei fire utlysingane onsdag 29. april på Gardermoen. Seminaret er ope både for fagleg og administrativt tilsette som ønskjer å søkje i eitt eller fleire av programma, som har førehandspåmelding. SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 3 Velkommen til fremtiden: Enda sterkere kamp om de unge, gløgge hodene, både innad land og mellom land og verdensdeler. Og en rekke etiske dilemmaer. TEKST: MARGRETE SØVIK, RUNO ISAKSEN OG KJERSTI BROWN Kampen om de beste hodene : Laura Rumbley, Eirik Newth, og Ivar Bleiklie er innledere under Internasjonaliserings konferansen 2015. institusjoner, sier Ivar Bleiklie, professor i administrasjons- og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han ser noen endringer nå. – I Norge har det vært et mål å Astrofysikeren Newth er forfatter og for- ikke bidra til hjerneflukt intermidler av naturvitenskap og framtids nasjonalt. Internasjonale stuforskning. Han tar utgangspunkt i store denter skal i prinsippet hjem. trender som påvirker alle sider ved sam- Nå argumenterer flere for at funnet. Demografi troner øverst her. Europa internasjonale studenter som uttrenger 30 til 50 millioner innvandrere for g jør verdifull kompetanse for norsk å dekke inn den varslede eldrebølgen, ifølge arbeidsliv, bør få bli. Eurostat. Også Kina, verdens mest folkerike land, nærmer seg en eldrebølge. – Så lenge universitetet har eksistert, har det vært en viss frik– Etterspørselen etter kvalifisert arbeids- sjon mellom politiske, økonokraft kommer til å øke kraftig om 15-20 miske og akademiske interesser, år. Det kommer til å bli vinnere og tapere, mellom samarbeid og konkurbåde nasjonalt og regionalt. Vinnerne er ranse, idealisme og nyttetenkning. de som klarer å tiltrekke og holde på unge Spenninger mellom ulike målsetninog velutdannede, sier Newth. ger vil det alltid være. Anklager om at universitetet instrumentaI og med oljen har vi i Norge ikke trengt liseres er ikke noe nytt, sier å anstrenge oss så mye for å tiltrekke folk Bleiklie. og selskaper, ifølge Newth. Men dette Akademisk erfaring kommer til å endre seg. Laura Rumbley er forsker ved Cen– Nå må vi lære å snakke med verden på ter for International Higher Education, verdens språk. Bare slik kan vi tiltrekke Boston College, og tidligere nestleder for kloke hoder også i fremtiden. Vi trenger ACA. Hun er opptatt av etikk og at uniinternasjonal kompetanse også for å syn- versiteter må være forankret i g jennomliggjøre og profilere landet vårt. tenkte målsetninger: Hva de står for og ønsker å oppnå. Ulike målsetninger – Å rekruttere dyktige internasjonale stu- – Kommersialiseringen av særlig internadenter har lenge vært viktig for norske sjonaliseringen utfordrer en slik etikk. 4 • [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET Det er enorme pengesummer involvert i internasjonalisering i høyere utdanning, noe som er utfordrende for både institusjoner og agenter. Det er selvsagt ingenting i veien med å lykkes økonomisk, men det er en fare for at finansielle hensyn overskygger den akademiske erfaringen, sier hun. – Vi må sørge for at den akademiske erfaringen står i sentrum: studentens læring, forskningen, kunnskapsutviklingen, advarer Rumbley. Også Bleiklie ser en utvikling hvor markedskreftene griper stadig mer om seg og hvor studentrekruttering er blitt «big business» i flere land. Da vår egen regjering høsten 2014 fremmet forslag om studieavgifter for studenter fra land utenfor EU/EØS, spurte mange seg om også Norge er på vei mot mer marked i høyere utdanning. – Det er likevel ingenting som tyder på at norske myndigheter ønsker at våre læresteder skal bli som de britiske, sier Bleiklie, som mener at fortjeneste gjennom betalende internasjonale studenter ville bli vanskelig, siden Norge er et lite ikke-engelskspråklig land i verdens periferi. Global bevissthet Hvor blir det av etikk, global bevissthet og idealisme i Newths framtidsvisjon? Illustrasjon: Marius Pålerud HVORDAN TILTREKKE og holde på de unge, og da særlig de flinke med god og rett utdanning? Det blir et hovedspørsmål når eldrebølgen skyller inn over Norge og Europa, mener Eirik Newth. Debatt – Det viktigste vi må sørge for, er at den økonomiske veksten i særlig Afrika fortsetter. Alle prognoser tyder på Afrika vil fortsette med full befolkningseksplosjon, fra dagens én milliard innbyggere til fire milliarder i 2100. Samtidig er Afrika ekstremt utsatt for klimaendringer. Vi kan ikke fortsette med u-hjelp, de må dra mesteparten av lasset selv. Men hvordan få til det? Først og fremst må vi slutte å suge til oss deres talenter, sier Newth. iktige anliggender som felles studie v programmer og mer omfattende inter nasjonalisering hjemme. Det er et enormt potensial for vekst i internasjonalt institusjonssamarbeid. Hva er det viktigste norske myndigheter og institusjoner kan gjøre for å bidra til at flere norske studenter tar et delstudium i utlandet? lige» jobber settes ut til maskiner. Smarte systemer og kunstig intelligens kan gi store endringer, mener Newth. Han viser til IBM, som satser tungt på ytterligere automatisering i helsevesenet, hvor mangelen på menneskelig kapasitet er stor og vil bli stadig større. Læresteder kan velge om de vil samarbeide, påpeker Rumbley. Konkurranse, derimot, er de kastet inn i, om de liker det – En rekke teknologiske løsninger finnes eller ikke. Dette innebærer at institusjoner allerede, men kommer til å bli tatt mye og nasjonale utdanningsmyndigheter må lengre i framtiden. Med automatiserte granske seg selv jevnlig for å biler, skip og fly blir det naivt å tenke at Nettopp her ligger et stort se: Hva har vi å tilby? Hva er ingeniør- eller konsulentjobber er trygge. dilemma, påpeker han. vår plass i v erden og hvordan Framtidens outsourcing går kanskje ikke skal vi samhandle med om- til call-sentre i India, men til store, inter– Det store spørsmålet er: verdenen? nasjonale dataleverandører, sier Eirik Hvordan skal vi få de menNewth. neskene vi trenger i Europa – På globalt nivå er det behov Bevegelige mål uten samtidig å ødelegge for å kultivere begrepet om for vekst særlig i Afrika? samarbeid. Universiteter har – I et slikt scenario: Hva og hvor kan man Flyktningbåtene over Miden spesiell rolle når det gjel- råde dagens unge mennesker til å studere? delhavet viser jo tydelig at der å adressere de store spørsbefolkningsstrømmen går målene og utfordringene i vår – Vi er i en stor og uoverskuelig endringsnordover. Her finnes ingen tid. Og ettersom utfordrin- prosess, så det kan være en idé å posisjoLAURA RUMBLEY enkle svar, sier Newth. gene i økende grad spenner nere utdanningen litt utover, ta pauser FORSKER, BOSTON COLLEGE over landegrenser, blir inter- innimellom for å sjekke ut hva som skjer Laura Rumbley ser derimot nasjonalt samarbeid stadig i verden. Du sikter på et bevegelig mål i for seg større geografisk spredning i fram- mer avg jørende. Til tross for at vi lever i en helt annen grad enn før. Det g jelder tidens studentmobilitet. en stadig mer konkurransepreget verden, å holde mulighetene åpne. Det er vanske har jeg en dyp følelse av at universiteter ligere enn noensinne å si noe sikkert om – Det kommer til å bli større muligheter kan gå i front og demonstrere hvordan framtiden, innrømmer Newth. for mobilitet til Afrika og Latin-Amerika, samarbeid kan se ut og gi resultater i stor til tross for at utviklingen av infrastruktur skala, sier hun. Laura Rumbley viser til rask teknologisk og studieprogram hittil går sakte. Men økt utvikling og samfunnsendringer. Å forbli mobilitet avhenger av at stadig flere insti- Kunstig intelligens kommer tro mot ens misjon, og samtidig kunne tusjoner etablerer stadig sterkere relasjo- Den teknologiske utviklingen er en annen håndtere det uforutsette, blir viktig for ner seg imellom, og slik legger til rette for sentral metatrend. universitetene. Hun har et konkret forslag. mobilitet av høy kvalitet, sier hun. Newth, som er kjent som en teknologiens – Universiteter vil trenge egne enheter Samarbeid blir stadig viktigere mann, har imidlertid liten tro på at den som studerer hva som skjer rundt dem, Rumbley poengterer viktigheten av at teknologiske utviklingen kommer til å ha lokalt, nasjonalt og globalt. De trenger å universiteter tar sine samfunnsoppgaver dyptgripende virkinger på utdanningssys- finne ut hva alle disse utviklingstrekkene seriøst, i en hurtig omskiftelig tid preget temene med det første. MOOC og andre betyr for universitetet. Samtidig må uniav skjerpet konkurranse. nettbaserte tilbud til tross, den gode, versiteter og nasjonale utdanningsgamle undervisningen kommer til å bestå. systemer jobbe systematisk med å fordele – Vi håper jo at lærestedenes visjoner og Og mobiliteten også, dette at studenter og innsats og aktiviteter, for å skape et sunt rasjonale er nøye gjennomtenkt og ikke lærere beveger seg fysisk over landegren- og balansert tilbud, sier hun. bare selvsentrert. Jeg tror at samarbeid blir sene, ikke bare virtuelt. stadig viktigere ettersom internasjonalisering blir reelt integrert i læresteder som Men IKT går over i et nytt gir nå, ifølge er opptatt av kvalitet og relevans i høyere Newth, noe som har stor påvirkning også utdanning, sier Rumbley. på arbeidsmarkedet. Hittil har vi automatisert mange av de kjedelige jobbene. – Internasjonalisering kommer til å modnes langt utover mobilitet og handle om – I framtiden kan også mange «menneske- Helge Schwitters Norsk studentorganisasjon (NSO) «Det viktigste internasjonaliseringstiltaket vil være å sørge for at alle studietilbud har semestre som åpner opp for utveksling. Økt fokus på de faglige fordelene ved å ta deler av graden i utlandet er også noe jeg savner. Arbeidslivet skriker etter språk kunnskaper og kulturell forståelse» «Det er et enormt potensial for vekst i internasjonalt institusjonssamarbeid» 6 • [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET Ole-Petter Ottersen Rektor ved Universitetet i Oslo «Det aller viktigste er å legge opp studieprogrammer her hjemme som lett lar seg kombinere med delstudium i utlandet. Og så må våre egne lærere være pådrivere for å få studenter til på reise ut. Slik kan det skapes en god kultur» Anne Husebekk Rektor ved UiT Norges arktiske universitet «Et studie- eller praksisopphold i utlandet bør være selvsagt i løpet av studietiden. Det er viktig at studentene tilbys utenlands opphold hos kvalitetssikrede avtalepartnere med forhånds godkjente emner. Studentene må så tidlig som mulig få god infor masjon om utreisemulighetene. Felles masterprogram med institusjoner i utlandet kan også være et viktig virkemiddel for forutsigbare utdanningsløp med utenlandsopphold» Kristin Vinje Stortingsrepresentant fra Høyre Marianne Aasen Illustrasjoner: Marius Pålerud Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet ««Vi ønsker at flere norske studenter tar hele utdanningen i utlandet, blant annet ved å sikre støtte til førsteåret i land utenfor EU. Studenter som tar bachelor- eller masterutdanning, skal ha tilbud om utenlandsopphold som en del av graden. I vår vil vi ta stilling til hvor sterke økonomiske insentiver vi bør ha for økt internasjonalisering»» «Det viktigste vi kan gjøre er å fasilitere internasjonale samarbeidsavtaler der utdanningsinstitusjoner og forsknings miljøer får tilgang til ledende fagmiljøer over hele verden. Det er også viktig å sikre gode finansieringsordninger, slik at det er mulig for norske studenter å dra utenlands og at internasjonale studenter kan studere her i landet» SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 7 Høgare utdanningsinstitusjonar i Noreg er små og ukjende i ein internasjonal marknad. Men dei er svært kvalitetsbevisste, påpeiker Daniel Guhr. TEKST: TORDIS MARIE ESPELAND TYSKAR I CALIFORNIA: Daniel Guhr har lang erfaring som forskar og analytikar, blant anna innan tema som studieavgifter, ranking og studentservice. FOTO: PETER KLASSON Norske institusjonar er kvalitets bevisste DANIEL GUHR er opprinneleg frå Tyskland, men bur no i California der han er direktør i Illuminate Consulting Group (ICG). Guhr har meir enn 20 års erfaring som forskar og analytikar innan internasjonalisering av utdanning, blant anna med tema som studieavgifter, ranking og studentservice. Nyleg publiserte ICG ein samanlikningsstudie av meir enn tusen engelskspråklege mastergradsprogram ved 15 ulike europeiske universitet, deriblant universiteta i Oslo og Bergen. Fokuserer på kvalitet Frå din ståstad, kva er dei største utfordringane du ser for norske utdanningsinstitusjonar når dei skal tiltrekkja seg internasjonale studentar? – I ein global samanheng er det naturleg å peika på at Noreg ikkje er ein kjend studiedestinasjon. I tillegg det relativt låge nummeret internasjonale partnarskap ei utfordring, seier Guhr, som også ser norske institusjonar som lite inter nasjonale, generelt. – Sjølv om dei akademisk tilsette jobbar utover landegrensene, betyr ikkje dette at institusjonen har ein internasjonal profil. Nokre institusjonar vil heilt naturleg vera ein del av det globale samfunnet, ofte som resultat av at dei ligg i ein storby. Dette fører til ein større del internasjonale studentar og tilsette. I Noreg er det vel berre institusjonane i Oslo og Bergen som kan rekna med slike ringverknader. Kva trur du er Noreg og norske institusjonar sine største fordelar for å få internasjonale studentar til å komma hit? – Det viktigaste er nok at institusjonane i 8 • [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET Noreg fokuserer på kvalitet. I europeisk samanheng er det dessutan ein stor fordel å kunna seia at som internasjonal student i Noreg kan det henda du får høve til å ta ein kvalitets-ph.d., eller at du i etterkant av studia vert tilboden jobb. fleire internasjonale studentar på, meiner Guhr. Dersom ein samanliknar Noreg med til dømes Spania og Portugal, der det er få jobbar for nyutdanna, kan resultatet av å studera i Noreg faktisk vera ei fast stilling. Å studera i Noreg er ikkje billeg, trass i at de ikkje har studieavgifter, men desse argumenta saman med kvaliteten på institusjonane burde verkeleg bli løfta fram for potensielle studentar. Treng allmennkunnskap Små forhold Dei fleste norske utdanningsinstitusjonar o pererer med små studentkull, dette gjeld også dei engelskspråklege gradene. Korleis kan dette bli kom pensert for i internasjonal marknadsføring? – I tillegg kan nye grader, særskilt innretta mot talentfulle, internasjonale studentar, også vera effektive i rekrutteringsarbeidet. Ein kan nok ikkje seia at det er spesielt sterke band mellom utdanningsinstitusjonar og næringsliv i Noreg. Korleis trur du desse partane kunne ha samarbeida betre om dei interna sjonale studentane? – Den norske økonomien vert stadig meir global, og dette fører også til større behov for å rekruttera internasjonal arbeidskraft til norske bedrifter. I andre land er det ikkje uvanleg at arbeidsgjevarorganisasjonar driv lobbyverksemd for å få inn fleire internasjonale studentar, som i neste omgang kan bli framtidige tilsette. Me ser også universitet som samarbeider med næringsliv for å rekruttera talent. Eitt eksempel er frå Alberta-provinsen i Canada. Som i Noreg er energi-utvinning ein viktig næringsveg der, og behovet for ingeniørar og ekspertar er difor stort. «Det viktigaste er nok at institusjonane i Noreg fokuserer på kvalitet» – At utdanningsinstitusjonane i Noreg er relativt små, kan nok vera ei utfordring. I andre land, til dømes Australia eller Canada, vil større universitet rekruttera fleire studentar DANIEL GUHR DIREKTØR, ICG frå Kina enn alle norske institusjonar til saman. Rein marknadsføring er ikkje nok til å kompensera for størrelsen, men samarbeid både mellom norske institusjonar og med andre nordiske universitet kan gjera regionen synlegare. Også fellesprogram med utanlandske universitet er ein god måte å få tilgang til Ein moderne økonomi er avhengig av fleksibilitet og brei allmennkunnskap, påpeiker Guhr. – Til dømes treng ikkje olje- og gassindustrien berre ingeniørar, men også tilsette med kunnskap om business, språk og med skriveferdigheiter. Og dersom næringslivet treng slik kunnskap, kvifor kan dei ikkje til dømes betala med stipend, trainee- stillingar eller framtidige engasjement som ventar etter studiane? Dette er vanleg i mange land. Utdanning som byggestein Daniel Guhr ser at studentane i større grad enn tidlegare har eit val når det kjem til studiestad. – Mange dyktige studentar får ofte fleire tilbod om studieplassar, og vil då stilla spørsmålet: Kva kan de tilby meg? Alle er klar over at ei eldrebølg je snart skyljer over både Europa og Nord-Amerika, og at der trengst meir arbeidskraft i tida framover. For mange land er rekruttering av internasjonale talent den einaste måten å erstatta den eldre, erfarne arbeidsstokken på. Noreg burde fokusera på å tiltrekka høgt kvalifisert arbeidskraft, og bruka utdanningsinstitusjonane som ein byggestein i dette arbeidet. Du har lang erfaring i å analysera ulike land si tilnærming til internasjonalisering av utdanning. Korleis ser du at nasjonale strategiar for student rekruttering, eller mangelen på slike, påverkar det som faktisk skjer på institusjonelt nivå? – Sjølv om eg trur norske universitet definitivt kunne hatt bruk for ein land spesifikk rekrutteringsstrategi, er mitt inntrykk at universiteta i Oslo og Bergen går føre, men at andre institusjonar også stadig vert dyktigare. Før utarbeidinga av ein nasjonal rekrutteringsstrategi må nivået på det internasjonale arbeidet i dei ulike institusjonane kartleggast. Dette kan vera eit godt grunnlag for ein strategi som ville koma alle norske institusjonar til nytte, uavhengig av akademisk standard, erfaringar og budsjett. I tillegg må interSIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 9 – Må tenka breiare nasjonale rekrutteringsstrategiar vera realistiske, også i eit globalt perspektiv, ikkje berre interne ønskedraumar. Husk også at studentrekruttering alltid må ta omsyn til tema som opphaldsløyve og mulige inngangar til arbeidslivet. Du seier at ein ikkje alltid tar godt nok vare på dei internasjonale studentane når dei kjem til campus. Kor viktig trur du dette er for å skapa eit godt omdøme? – Internasjonale studentar tilfører ein ny og annleis dimensjon til eit universitetsmiljø, noko som kan bli brukt aktivt gjennom til dømes det ein kallar «internasjonalisering heime». Nøgde studentar vert etter kvart nøgd alumni, som kan bli brukt i framtidig rekrutteringsarbeid. Desse vil også gi eit positivt signal om institusjonen til sine framtidige arbeidsgjevarar. Gjer ei investering Du er truleg klar over at Noreg i 2014 avgjorde å ikkje innføra studieavgifter for enkelte internasjonale studentar. Avgjersla er i stor grad teken på grunnlag av den demokratiske tanken om at utdanning skal vera gratis og tilgjengeleg. Kva er ditt syn på denne diskusjonen? «Internasjonale studentar tilfører ein ny og annleis dimensjon til eit universitetsmiljø» – Svært mange internasjonale studentar både har råd til, og betaler for, utdanninga si. ICG har estimert at internasjonale studentar brukar om lag 55-65 milliardar dollar årleg på studieavgifter. Desse studentane investeDANIEL GUHR rer i si eiga framtid. For DIREKTØR, ICG meg er det merkeleg å meina at deira arbeid for å få eit betre liv inneber eit snev av udemokratisk oppførsel. Det finst dessutan forsking som viser at fråvær av studieavgifter faktisk demotiverer dyktige studentar, sidan gratis utdanning kan g je inntrykk av å vera av lågare kvalitet. – Noreg må ha ein klarare idé om kva studentar me ønskjer å rekruttera, seier seniorrådgjevar i SIU Arne Haugen. TEKST: TORDIS MARIE ESPELAND I 2012 FEKK SIU i oppdrag frå Kunnskapsdepartementet å styrka kunnskapsgrunnlaget for politikkutvikling og samarbeid med følg jande land: Brasil, Russland, India, Kina, Japan og Sør-Afrika. Merksemda rundt desse satsingslanda handlar om vekst og økonomiske interesser. Den internasjonale dimensjonen i høgare utdanning er i endring, og mange land, også Noreg, ønskjer å samarbeida meir med dei veksande økonomiske stormaktene. Då trengst det meir kunnskap. Grunnlag for strategi Arbeidet har vore delt: I tillegg til ein komparativ studie der Noreg blir samanlikna med ei rekkje andre land, har SIU laga landrapportar om utdanningssystema og eksisterande samarbeid i alle satsingslanda. Rapportane er overleverte til Kunnskapsdepartementet og ligg også i rapportserien på siu.no. – Her er det informasjon som heilt klart kan vera nyttig for utdanningssektoren, påpeiker Haugen. Han legg til at dette arbeidet også er ein del av grunnlaget for Kunnskapsdepartementet sitt arbeid med ein strategi for prioriterte land utanfor Europa og Nord-Amerika, som skal vera klar hausten 2015. Den komparative studien ser på korleis Danmark, Nederland, Sverige og Tyskland innrettar sitt samarbeid med satsingslanda. – Fleire av desse landa har tydelegare mål enn Noreg for kva dei ønskjer å oppnå, seier Haugen. Måla er først og fremst knyta til nasjonale økonomiske interesser. I samarbeid med Innovasjon Noreg skal SIU leggja til rette for at norske utdanningsinstitusjonar kan auka sitt samarbeid med Japan. TEKST: TORDIS MARIE ESPELAND – Det handlar om rekruttering, og om kva type kompetanse landet, samfunnet, akademia og arbeidslivet har behov for. Til dømes er Nederland og Danmark heilt klare på at dei ønskjer å rekruttera studentar som blir verande som arbeidskraft, særleg innan naturvitskap og teknologi. JAPAN ER EITT AV FLEIRE land Kunnskapsdepartementet ønskjer at norske utdannings institusjonar samarbeider spesielt med. No har SIU gått inn i eit trepartssamarbeid med Innovasjon Noreg og Forskingsrådet. Konklusjonar Auka kompetansen – Noreg skiljer seg frå dei andre landa særleg ved idealet om å tenka utdanning og forsking inn i samarbeid med satslingslanda, noko me ser både i UTFORSK-programmet og det nye partnarskapsprogrammet INTPART som SIU har utvikla i samarbeid med Forskingsrådet, seier Haugen. Dei neste fire åra skal SIU samarbeida tett med begge organisasjonane. Han meiner likevel det er mykje å henta i å sjå på korleis andre land nærmar seg sine satsingsland. – Noreg bør legga vekt på å utvikla betre mål og grunnar for kvifor ein tek i bruk ulike verkemiddel ovafor satsingslanda. Europa har behov for meir arbeidskraft. Difor bør Noreg sjå nærare på kva studentar me ønskjer å rekruttera, og samstundes tenka arbeidsliv. 10 • [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET SIU ser til Japan – Satsinga skal styrka samarbeid om utdanning, forsking og næringsliv, det såkalla kunnskapstriangelet, fortel Else Kathrine Nesmoen, avdelingsdirektør i SIU. Ho legg til at dette er første gongen dei tre aktørane går saman om ei slik satsing. Januar til mars 2015 er seniorrådg jevar Bjarte Håvik ved Innovasjon Noreg sitt kontor i Tokyo for å jobba opp nettverk som norske institusjonar kan nyta godt av i ettertid. – SIU no er i ein unik posisjon for å utvikla utdanningsaktivitetar og praksisordningar, meiner Håvik. – For å auka internasjonal praksismobilitet for eksempel til Japan bør SIU utvikla partnarskapsprogram som inneber tett samarbeid med næringslivet. Tett kontakt med næringslivet Håvik påpeiker at det meste av forskinga i Japan er finansiert og utført av det private næringslivet. Dette bygger på ein nær og strategisk kontakt med høgare utdanningsinstitusjonar. TENKA NYTT: SIU oppmodar norske universitet og høgskolar til å opne augo for utdanningssamarbeid med Japan. Ill.foto: Else Kathrine Nesmoen/SIU – Denne koplinga mellom universitet og næringsliv speglar seg også i at studentane gjerne blir rekrutterte til arbeidslivet før dei er ferdig utdanna. Dette kan bidra til auka forståing for kva japanske studentar ser etter når dei søker seg til internasjonale utvekslingsprogram. Praksis innan næringslivet er jo noko både japanske og norske studentar kan dra stor nytte av under sine utanlandsopphald, legg Håvik til. – Ovafor japanske lærestader er det nok viktig å komma med ein konkret plan for kva ein ønskjer å oppnå med samarbeid, trur Håvik. – Norske institusjonar som ønskjer meir informasjon om Japan, og som til dømes treng ein døropnar for å få til avtalar med potensielle samarbeidspartnarar, er hjarteleg velkomne til å ta kontakt både medan eg er i Tokyo, og i etterkant, seier Håvik. SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 11 TEKST: SILJE OSLAND I følge Uchida er dette utfordrende, men tidspunktet for å jobbe for å få flere kvinnelige forskere passer godt med de politiske forholdene i Japan. LÆRDOM OG BEGEISTRING: En gruppe norske og japanske forskere og studenter besøker Elisabeth Coopers forskningsprosjekt i Adventdalen på Svalbard. Foto: Privat – Akkurat nå har nemlig den japanske reg jeringen flere kvinner i arbeid som satsningsområde. Håper japanske kvinner søker Kun 14 prosent av forskerne i Japan er kvinner. Cooper og Uchida håper det tverrkulturelle samarbeidet kan inspirere og motivere flere japanske kvinner til å jobbe med forskning. – Vi mener ikke at kvinner er bedre enn menn, men at alle skal ha like store mulig heter til å drive med forskning, uavhengig av kjønn, påpeker Cooper. Unikt norsk-japansk masteremne PROSJEKTET HETER JANATEX, Japanese and Norwegian Arctic-Alpine Terrestrial plant Ecology eXchange. Målet er å utvikle et felles masteremne med feltarbeid i de japanske alpene, på Svalbard og i Tromsø. Studenter ved UiT Norges Arktiske Universitet (UiT) og japanske studenter ved National Institute of Polar Research (NIPR) har muligheten til å ta masteremnet på ti studie poeng. Ønsker mer felles forskning Siden både Norge og Japan har arktiske fjellområder, tror professor Elisabeth Cooper ved UiT og programkoordinator i Japan, Masaki Uchida, at både forskere og studenter fra de to landene vil få mye ut av et felles forskningsbasert masteremne. 12 • [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET – Det er en flott anledning for vår yngre forskergenerasjon til å bli kjent med den alpin-arktiske floraen, og følge med på endringene som skjer akkurat nå, forklarer Uchida. Ti heldige studenter – Studentene får også unike muligheter til å lære om floraens likheter og forskjeller i Japan og i Norge. Vi håper at de vil utvikle vennskap på tvers av landene, og at dette vil føre til økt samarbeid mellom norske og japanske forskere i framtiden, påpeker Cooper. Ansatte fra begge land skal undervise. I år skal to studenter teste faget, og i 2016 starter det opp for fullt med ti master studenter. Da begynner også feltarbeidet i Tromsø-området og på Svalbard, noe som blir spesielt for de japanske studentene. Året etter skal studentene besøke de japansk alper og Svalbard. Cooper har kjent sine japanske forskerkollegaer i over 20 år, og snakker selv litt japansk. Hun og hennes kollegaer har lenge ønsket å få til et felles norsk-japansk forsknings- og utdanningsprosjekt. – Japanske studenter får sjelden mulighet til å reise til utlandet. Dette er en fantastisk anledning for dem. I tillegg får både norske og japanske studenter lære om en helt annen verdensdel og kultur, sier Cooper. Emnet kommer til å ha flere kvinnelige forskere som skal undervise. Disse skal fungere som rollemodeller for de japanske studentene. I tillegg k ommer faget til å ha kjønnskvoter på femti prosent av hvert kjønn i både Japan og Norge. – Siden det er finansiert av Norge, der likestilling står sterkt, kan vi be våre japanske samarbeidsinstitusjoner om å ta opp like mange jenter som gutter i faget, sier Cooper. Foto: Privat Snart vil norske og japanske studenter kunne ta et felles emne i arktisk-alpin planteøkologi. – Med feltarbeid i begge land får studentene en enestående læringsmulighet, sier prosjektkoordinator Elisabeth Cooper. Lang planleggingsfase Programkoordinatorene får også føle på de praktiske og kulturelle forskjellene under planleggingen av master emnet. De to landene har semesterstart på forskjellige tider av året, og samfunnsstrukturen er noe mer hierarkisk i Japan. Cooper har erfart at avklaringer kan ta lenger tid å avklare ting med de japanske samarbeidspartnerne enn de er vant til. – Som forsker kan det være litt frustrerende at det blir mindre tid til egen forskning. I det lange løp tror jeg likevel at vi, og ikke minst studentene, har mye å vinne på masteremnet. «Alle skal ha like store muligheter til å drive med forskning, uavhengig av kjønn» På Internasjonaliserings konferansen 2015 i Tromsø forteller Elisabeth Cooper mer om erfaringene fra prosjektet så langt. FELTARBEID: Elisabeth Cooper har vert vertskap for japanske studenter i flere år. Her viser hun to av dem planteøkologien i Adventdalen på Svalbard. Foto: Privat ELISABETH COOPER KOORDINATOR JANATEX – Da vi kom over Nordområdeprogrammet, så vi endelig muligheten til å få nok midler til å kunne utvikle noe felles. SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 13 Mobile roboter kan gjøre landbruk og industri både bedre, sikrere og mer miljøvennlig. Norske og brasilianske forskere og studenter samarbeider om å lage roboter som opererer på egenhånd. TEKST: FRØY KATRINE MYRHOL FOTO: THOMAS HAUGERSVEEN, RUNA HESTMANN UTVIKLER FREMTIDENS ROBOTER NEDE I LABORATORIET på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) står maskinen som kan erstatte traktoren i norsk landbruk om noen år: En landbruksrobot på hjul, bygd i fjor, av norske og brasilianske masterstudenter på NMBU og Universidade Federal do Rio De Janeiro (UFRJ). «Du finner nok ikke roboten på Felleskjøpet neste uke» Tar egne avgjørelser Studentene på Ås kommer nå rett fra en måneds opphold på universitetet i Rio. I Brasil har de jobbet med å utvikle autonome roboter, som tar egne avg jørelser og dermed kan erstatte mennesker i produksjonsprosesser. DAGFINN KLEM HAFNOR MASTERSTUDENT, NMBU En av dem er forskningstekniker Lars Grimstad. Han forklarer at landbruksroboten er utviklet til å kjøre på jorder, og skal gjøre det norske landbruket mer miljøvennlig, rimeligere og mer effektivt. – Landbruket drives i dag med tunge maskiner for å rekke overalt på jordene. Resultatet er ofte at traktorene ødelegger jordstrukturen når de for eksempel pløyer, 14 • [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET i tillegg til at de også bruker veldig mye drivstoff. Et bedre alternativ er å bytte disse ut med flere lette, billigere og selvgående roboter, sier han. Dette er viktig for landbruksroboten, siden målet er at den skal kjøre alene uten å bli styrt av mennesker. For tiden er dette det største utdannings- og forskningsprosjektet med Brasil på NMBU. Hele 14 masterstudenter, samt doktorgradsstudenter er involvert. FREMTIDENS TRAKTOR: Landbruksroboten er utviklet av norske og brasilianske masterstudenter, og kan erstatte traktoren i norsk landbruk om noen år. F.v. forskningstekniker Lars Grimstad, stipendiat Cong Dung Pham og masterstudent Kristian Hoås. Førsteamanuensis Pål From leder prosjektet fra norsk side, som får støtte g jennom CAPES-SIU Programme for Brazil-Norway Cooperation. og maskinfag, høster de norske studentene av UFRJs lange erfaring med mobile roboter, siden de har en egen avdeling for robotteknikk. metoder å drive landbruk. Den mobile landbruksroboten har en ramme i midten hvor man kan plassere ulike verktøy for å så, kalke og luke ugress. Målet er å tilby de norske og brasilianske masterstudentene felles, intensive kurs i avansert robotikk både på NMBU og UFRJ, men også å involvere dem i forskning på fagfeltet. Mobile roboter har blitt mindre forsket på enn industrielle roboter. Dagfinn Klem Hafnor, Rasmus Lillekvelland og Kristian Hoås utvikler et så-verktøy sammen med brasilianske masterstudenter. Dette er noe brasilianske institusjoner er særlig gode på, mener From. – Vi tror det er nyttig å knytte undervisningen så tett opp mot forskningen som mulig. I Brasil er det en tradisjon for å dra masterstudenter inn i store forskningsprosjekter, ofte med næringslivet, som også betyr at masteroppgavene deres tar utgangspunkt i reelle problemer, sier From. Mens NMBU er særlig gode på mekanikk – Årsaken er at det er mye vanskeligere, og det er større utfordringer. Når det gjelder landbruksroboten, skal den være i en åker, hvor det er både dyr og mennesker den ikke må kjøre på. Kravene til presisjon og sikkerhet blir derfor mye høyere enn for en lakkeringsrobot som står fast i et industrilokale. Men vi har sett at mobile roboter er et fagområde i vekst, bare tenk på hvilken utvikling droner har hatt. Derfor ønsker vi å ha dette faget på begge universitetene, sier From. Få landbruksroboter i Norge På Ås forsker derfor studentene på bedre – Fordelen med lettere maskiner som sår rett i jorda er at en får mindre jordbearbeiding. Det gir mange miljømessige fordeler; mindre jord vaskes ut, det blir mindre fosfor i elvene, og du får færre klimagasser i jordbruket, forklarer Hafnor. Han mener at det norske landbruket drives veldig tradisjonelt, og at det er lite forskning på nye såmetoder. – Det er få landbruksroboter i Norge, for å si det sånn, sier han. Kristian Hoås viser frem en testmodell for å så korn, som de designet sammen med masterstudentene i Brasil. Tilbake i Norge har de så 3D-printet ut noen av delene. Den skal til slutt festes i rammen på landbruksroboten som et verktøy. – Vi jobber med å plassere kornene i ideell avstand fra hverandre. Med denne testmodellen skal vi kunne måle hvor mye energi som trengs for å drive kornene ned i jorda, forklarer han. – Hva har vært den største fordelen med å samarbeide med de brasilianske studentene? – De har mye erfaring med mobile roboter, og hjalp oss med å lage bevegelige deler på såmaskinen. I tillegg er de gode på designprogrammet SolidWorks, som vi bruker til å tegne robotene, sier Rasmus Lillekvelland. SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 15 ROBOTIKK: – Vi bruker denne muligheten til å skape et miljø for robotikk på NMBU tilsvarende det de har i Brasil, sier første amanuensis Pål From (under). – Denne testmodellen hadde vi ikke hatt klar nå hvis vi ikke hadde vært i Brasil. Studenter jobber sammen Mobilitet, at partnerne reiser til hverandre hvert år for å forske og studere sammen, er en viktig del av samarbeidet de har, forteller postdoktor Antonio Leite på UFRJ i Brasil. «Denne testmodellen hadde vi ikke hatt klar nå hvis vi ikke hadde vært i Brasil» NMBU og UFRJ har lenge hatt rene forskingsprosjekter. De startet dette p rosjektet g jennom CAPES-SIU-programmet etter at de innså at de trengte å tilby studentene et mer avansert kurs i robotikk, også etter innspill fra næringslivet i Brasil. Pål From tror at samarbeidet har økt kvaliteten på undervisningen på begge institusjonene, særlig på masternivå. RASMUS LILLEKVELLAND – At norske og brasilianske MASTERSTUDENT, NMBU studenter tar de samme kurs ene, workshopene og seminarene g jør at de får utvekslet kunnskap og erfaringer fra suksesser og – Vi bruker denne muligheten til å skape feilsteg. De norske studentene får mulig- et miljø for robotikk på NMBU tilsvarende heten til å samarbeide med brasilianske det de har i Brasil. For deres del er masstudenter, som går en lengre mastergrad terstudentene mer spesialiserte siden de på tre år og har mer forskningserfaring. ofte er finansierte g jennom forskningsDe brasilianske studentene får på sin side prosjekter, så her får de muligheten til jobbe sammen med studenter som har en å jobbe med andre tema. For eksempel annen type ekspertise enn dem, sier Leite. landbruksrobotikk, som er et fag UFRJ tidligere ikke hadde mye erfaring med, Han tror det største utbyttet for de norske sier han. studentene er at de får forske i masterSamarbeider med næringslivet oppgaven sin. I tillegg til landbruksrobotikk-prosjektet – Dette vil gi dem den nødvendige erfa- gjennom CAPES-SIU-programmet, er flere ringen for å søke på en doktorgradsstilling, av masterstudentene involvert i andre eller hjelpe dem å komme inn i arbeids- prosjekter sammen med UFRJ og næringsmarkedet. livet. 16 • [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET SÅMASKIN: Masterstudent Kristian Hoås (t.v.) viser frem en testmodell for å så korn, som skal sitte som et verktøy på landbruksroboten. – Vi jobber med å plassere kornene i ideell avstand fra hverandre, sier han. – Industrien etterspør studenter som har praktisk erfaring. Studentene får derfor gode masteroppgaver fordi industrien gir innspill hele tiden, forteller Pål From. mennesker kan, sier studenten. Øystein Olesen jobber med en robotarm til en skinnegående robot i et av Statoils forskningsprosjekter i Brasil, DORIS. Også Christine Spiten har kontakt med både UFRJ og et selskap i San Fransisco i sin masteroppgave. På Ås har masterstudentene tro på at landbruksroboten deres har en lysende fremtid i det norske landbruket. Helt klar for markedet blir den nok likevel ikke ennå. Eller, det er det kanskje først det norske landbruket som må bli klar for roboten, tror studentene. Den delvis selvgående roboten skal drive overvåkning på oljeplattformer, og utføre enkle oppgaver hvor en helst vil unngå at mennesker oppholder seg. – Det finnes forskjellige Hun kommer løpende rett grupper som forsker på ligfra møte med leverandører nende landbruksroboter i PÅL FROM av sensorer til en mobil verden, men ingen har FØRSTEAMANUENSIS, NMBU undervannsrobot som kan kommet særlig langt. Vi drive miljøovervåkning av mener selvfølgelig at vårt rev, både i Norge og Brasil. Roboten har konsept er bedre enn alle andres, sier Lars vært testet ut på det store korallrevet Barra Grimstad. Grande. – Hvorfor er deres konsept best? – Uten korallrevene er det ingenting som vil beskytte hjemmene til de 30.000 men- – Vi har jo tenkt på alt, sier Grimstad og neskene som bor der mot bølgene. En ler. Han utdyper: mobil robot kan gjøre forskning og overvåkning i havet tryggere og billigere enn – Det er klart at det finnes mange fremhvis du skulle sende ned dykkere til å gangsmåter, men det norske landbruket er gjøre den samme jobben, forklarer hun. forskjellig fra for eksempel Italia. Vi må lage maskiner som er tilpasset forholdene Selve roboten er klar, den kan til og med her. kjøpes. Nå mangler bare sensorer for å måle blant annet oksygen og pH-verdier, Masterstudentene har allerede plukket fra og mer testing. hverandre og testet landbruksroboten flere ganger. Det neste steget blir å få den selv– Masteroppgaven min leveres 15. mai, jeg gående uten menneskelig styring. – Du finner nok ikke roboten på Felleskjøpet neste uke, sier Dagfinn Hafnor. – Hovedpoenget er å flytte mennesker ut av farlige arbeidsforhold på oljeplattformene, som steder hvor det er mye ventiler med varme og gass. Du fjerner også den menneskelige faktoren med at arbeidere g jør jobben ulikt, samme hvor flinke de er, sier Olesen. Han skriver masteroppgaven sin i samarbeid med både Statoil og det brasilianske oljeselskapet Petrobras. – Jeg har bare hatt ett møte med Petrobras så langt, men det er gøy å høre hva de får ut av det fra et kommersielt ståsted. De legger vekt på sikkerhet, men også lønnsomhet, at produksjonen ikke skal stoppe opp på plattformene. Roboten vil registrere problemer og fikse dem fortere enn Miljøovervåkning på korallrev «I Brasil er det en tradisjon for å dra masterstudenter inn i store forskningsprosjekter» håper jeg har løsningene klare før det. Ikke på Felleskjøpet enda – Vi skal jobbe med å få litt sofistikert styring på den, så er den klar til enkel testing i mai, sier Grimstad. SAMARBEID MED BRASIL Formålet med «CAPES-SIU Programme for Brazil-Norway Co operation» er å øke samarbeid mellom norske og brasilianske høyere utdanningsinstitusjoner gjennom mobilitet og felles undervisningsaktiviteter. I tillegg støtter programmet bredere samarbeid som også omfatter forskning og innovasjon. Prosjektet «Advanced Robotics» varer fra 2013-2015, mellom NMBU i Norge og UFRJ i Brasil. Deltakerne er både forskere og studenter på master- og doktorgradsnivå. SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 17 En ny internasjonal fellesgrad i romfysikk skal sette en ny standard for kvalitet. Den skal innebære et teknologiskifte til nano og bidra til å øke sikkerheten for folk og miljø i nord. TEKST OG FOTO: RUNO ISAKSEN Satellitter skal sikre nord områdene ROMVÆR: Jøran Moen (t.h.) og Ian Mann viser fram den lille proben m-NLP, som tre generasjoner romfysikere ved UiO har utviklet for å måle romværforstyrrelser. -satellitter, er ideelt for overvåkning av nordområdene, ifølge Moen. – Vi er en nasjon med store havområder og stort forbruk av romtjenester. Det er økt press på nordområdene, så det er moralsk uansvarlig ikke å overvåke området bedre. Men da trenger vi bedre verktøy, sier Moen. Romværvarsel kommer Bedre verktøy er nettopp hva fagmiljøet hans utvikler. Tre generasjoner romfysikere ved UiO har utviklet et instrument for å måle romværforstyrrelser. Det ser ut som en liten nål og heter m-NLP (multi-Needle Langmuir Probe). Instrumentet skal om bord på den norske satellitten Norsat-1, som skal opp i 2016, og elektronikkbedriften Eidel kvalifiserer det nå for ESAs romværsatellitter. Virvling og turbulens skyldes energier fra sol og solvind. I dag finnes ikke god nok teknologi til å varsle sikkert om slike ekstreme forhold. og instituttleder ved – En fellesgrad er den optimale samarFysisk institutt ved Universitetet i Oslo, beidsmåten. Da vil vi få høyere kvalitet i og ekspert på romteknologi og -forskning. utdanningen, internasjonale impulser, og – Tidligere instrumenter kunne g jøre I en årrekke har hans fagmiljø samarbeidet sikre rekruttering av de beste studentene én måling i sekundet, vi g jør nå 10.000 med tre kanadiske universiteter, med internasjonalt, sier Moen. De første stu- målinger i sekundet. Vi har verdens beste støtte fra blant annet Partnerskapspro- dentene skal tas opp i 2017. turbulensmåler. Med den installert i grammet for Nord-Amerika, som SIU mange satellitter, kombinert med bakkeOvervåkning trengs forvalter. målinger, kan vi forutsi navigasjons- og Samarbeidet handler om sikkerhet i luft kommunikasjonsforstyrrelser i nord Nå jobber de mot å forsterke samarbeidet og vann i det sårbare arktiske nord, hvor områdene. Dette er et stort skritt videre ytterligere, med en internasjonal felles- næringsvirksomheten øker samtidig som mot praktisk romværvarsel for kravstore grad i romfysikk. klimaendringene går sin synlige gang. brukere av navigasjons- og kommunikaRomteknologi, med forskningsraketter og sjonstjenester, sier Moen. JØRAN MOEN ER PROFESSOR 18 • [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET Under nordlys viser kompasset feil og GPS til romteknologi og -forskning, sier Ian får problemer. Presist romværvarsel Mann, professor ved University of Alberta. vil være spesielt viktig for skipstrafikk og offshore-installasjoner som gjør kom- – Interkulturell interaksjon er også viktig. plekse operasjoner under vanskelige Gjennom fellesgraden kommer vi også til forhold, mener Moen. Sjansen for ulykker å utvikle nettverk og ledere i nord, på vil bli redusert. peker Mann. «Mission-based» fellesgrad Fellesgraden skal være «mission-based». Moen ser for seg et opplegg med 20 studenter som er avhengige av hverandre for å nå et felles mål, som kan være å skyte opp en forskningsrakett. – Internasjonalisering er helt nødvendig for å skjerpe skaperevnen og tiltrekke internasjonale studenter. For at vi i Norge skal bli verdensledende, trenger vi å bygge opp et sterkt, internasjonalt konsortium, og satse langsiktig. Semestermobilitet viser seg å være vanskelig å få til. Det trengs formalisert gradssamarbeid også av den grunn, sier Moen. «Vi har verdens beste turbulensmåler» CANOROCK CaNoRock (2010-2016) er et studentmobilitetsprogram med støtte fra Partnerskapsprogrammet for Nord-Amerika. Over 200 studenter har deltatt. I 2013 ble CanoRock ph.d.-skole opprettet. Partnerinstitusjoner: Alberta, Calgary, Saskatchewan, Bergen, Tromsø, Oslo og Universitetssenteret på Svalbard. CaNoRock tilbyr blant annet feltkurs på Andøya Rakettskytefelt to ganger i året, med plass til 20 bachelorstudenter. Norge har to satellitter i bane rundt jorda. – Når ditt arbeid betyr noe for AISSat-1 holder øye med skipstrafikken mange andre, skaper det posii norske og internasjonale farvann. tivt press. At vi alle er med på Tvillingen AISSat-2 ble skutt opp i juli Framtiden er nano 2014. Norsk Romsenter og Kystverket å utvikle noe helt nytt, er ekhar planer om flere satellitter. stra motiverende. Studiet blir Framtiden ligger i nanoteknolounikt ved at studentene jobber gien, slik Moen ser det. Det JØRAN MOEN PROFESSOR så hands-on; de får være med handler om å miniatyrisere. på alt arbeid fra bygging av raketter og instrumenter, via teori og – Det som store og kostbare satellitter gjør 400 kilometers høyde, og brenne opp etter modellering til analyse av data fra opp i dag, skal små nanosatellitter g jøre i endt tjeneste. skytinger. morgen. Det er min visjon. Vi snakker om satellitter på størrelse med en melkekar- – Industri, næringsliv og myndigheter må Planleggingen av fellesgraden går for fullt. tong og vekt ned mot ett kilo. Jeg ser for være med og definere behovene. Men vi Moen ser for seg minst en kanadisk og meg en sverm av slike små satellitter over akademikere må være på banen, være vieuropeisk partner. I tillegg kommer rom nordområdene. Da får vi en sikker over- sjonære og jobbe for å finne på løsninger industrien, da g jerne en internasjonal våkning som samtidig er økonomisk og på framtidens behov, sier Jøran Moen. partner, med tanke på tilgang på satellitt- miljømessig forsvarlig, sier Moen. Norges posisjon blir sterkere plattformer. Dagens satellitter er gjerne på flere hun- Når det gjelder finansiering av plattformer, Ledere i nord dre kilo og går i en bane 700 til 800 kilo- er man avhengig av støtte fra Canadian – Studentrekrutteringen er for lav både i meter over jorda. Når de må «parkeres», Space Agency (CSA) og Norsk romsenter. Canada og Norge. Ett viktig mål med forblir de i rommet som søppel. Nano I tillegg kommer Andøya Space Center, fellesgraden er å tiltrekke de beste hodene satellitter vil derimot gå i bane på 300 til som drifter oppskytningsbasene på And øya og Svalbard. INDREFILET: Nanosatellitter går i bane 350 km over jordoverflaten. Nordlys beveger seg mellom 100 og 500 km over bakken. – Tenk om vi kan få satellitter i 350 kilometers høyde midt i indrefileten over nordområdene, sier Jøran Moen. (Foto: Norsk romsenter) – Vi ser at det internasjonale samarbeidet tiltrekker dyktige studenter. Slik får romvirksomheten i Norge tilgang til flere kandidater med relevant teknologierfaring, sier Pål Brekke, seniorrådgiver ved Norsk romsenter. – Prosjektet bidrar til økt FoU-samarbeid mellom Norge og Canada på flere viktige områder, som romværvarsel og kommunikasjon i Arktis. Det er med på å forsterke Norges posisjon i internasjonal romforskning og bidra til teknologiutvikling og innovasjon. SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 19 Kommentar Å skape europeere Erasmus og Europas utfordringer Erasmus Impact Study-undersøkelsen som ble offentliggjort sist høst, åpner med et avsnitt om krisen i Europa. I kjølvannet av økonomisk krise og «en utfordrende sysselsettingskontekst», som det står, er Europa nødt til å skape arbeidsplasser og velferd. Både når det gjelder det å skape jobber og å sørge for at folk blir egnet til å få de nødvendige jobbene, blir Erasmus beskrevet som en gyllen mulighet. Når forskerne bak undersøkelsen spør deltakerne selv, er det likevel interessant å se at «jobb» ikke kommer øverst på listen over begrunnelser for hvorfor folk velger å delta i et Erasmus-program. Der finner vi at unge mennesker oppgir de samme 20 • [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET hovedgrunnene som har toppet listen siden starten: Muligheten til å bo i utlandet en stund. Sjansen til å lære et nytt språk. En anledning til å møte nye mennesker. Italieneren Umberto Eco har snakket om at Erasmus-programmet har ført til en ny seksuell revolusjon i Europa: Unge mennesker som møter – og får barn med – medstudenter fra andre land. Erasmus Impact Study-undersøkelsen understreker Ecos poeng. Som det het i en tysk avis dagen etter at studien ble offentligg jort: «Erasmus gir Europa muligheter, kjærlighet og babyer». I følge EU-kommisjonens talsmenn er en million barn født som en direkte følge av utvekslingsprogrammet. Om det ikke er nok til å endre Europa fullstendig, ville det i alle fall være nok innbyggere til et nytt, lite land i Europa. Med kjærligheten på plass, er det på tide å finne seg en jobb. Også der ser det ganske bra ut for Erasmus-studentene. De har halvert risikoen for langvarig arbeids ledighet, i følge undersøkelsen. I tillegg øker de gode karrieremulighetene: Antallet studenter som har fått lederstillinger er 20 prosent høyere blant Erasmus- studentene. Dette høres forlokkende ut. Spørsmålet er hvor relevante disse tallene er for Norge. Mitt inntrykk har i blant vært det motsatte: Antallet studenter som vil studere i utlandet synker, ikke minst fordi man ikke vil miste muligheten til å knytte profe sjonelle kontakter hjemme underveis i studiene. Så lenge arbeidsledigheten er høyere i andre land, virker det ulogisk å reise vekk – det er jo uansett her i Norge at de gode jobbene med de høye lønningene finnes. Selv er jeg ikke i tvil om at mitt Erasmus-år har formet meg på avgjørende vis, både personlig og profesjonelt. Samtidig er jeg innforstått med at mitt yrkesvalg ikke er helt representativt. Skal man jobbe som journalist med europeisk politikk og kultur som spesialfelt, og gi ut bok om hva det vil si å være europeer i dag, med utgangspunkt i sine egne Erasmus-erfaringer, slik jeg nettopp har g jort, er det utvilsomt relevant å være Erasmus- student. Det forblir likevel en litt snever karrierevei. Jeg ser det. «Erasmus-barna ville utgjøre nok innbyggere til et nytt, lite land i Europa» Erasmus Impact Study gir imidlertid ikke opp så lett. Den snakker om noe mye bredere: Om employability – som vi kanskje kan oversette med «ansettelsesbarhet». For å teste hvor ansettelsesbare folk er, har man tatt i bruk et måleverktøy kalt «Memo©.» Her testes man på forskjellige egenskaper før og etter avreise – og sammenliknes med dem som ikke drar sin vei. Skal vi tro undersøkelsen, finnes det tegn til at Erasmus har en positiv effekt på flere av disse egenskapene. Størst endring etter et Erasmus-opphold finner vi i kategoriene «nysg jerrighet» (+7%) og en kategori som handler om «å kjenne sine egne styrker og svakheter og være komfortabel med dem» (+6%). Illustrasjon: Marius Pålerud DA JEG GIKK AV FLYBUSSEN i utkanten av Brussel en høstdag i 1998, ble jeg del av det som allerede den gangen ble kalt Erasmusgenerasjonen. Jeg g jorde mitt beste for å tilpasse meg, og leide et rom i det som nærmest var idealtypen av et eurokollektiv. Jeg fikk bekreftet noen nasjonale stereotypier, lagde noen nye, og kastet vekk noen andre. Erasmus-opplegget visket ikke ut nasjonale forskjeller, men det var en europeisk erfaring i all sin hverdags lighet. Da jeg kom tilbake til Brussel for å jobbe som journalist, ti år etter mine måneder som Erasmus-student, hadde ideen om å være europeer både blitt mer aktuell og langt mer kontroversiell. Mens mange stilte seg forsiktig positivt til tanken om å skape en Erasmus-generasjon da jeg bodde i Brussel første gang, snakket man om en fortapt generasjon da jeg kom tilbake. En generasjon som var aller mest preget av at ungdomsledigheten hadde krøpet over 50-prosentmerket i mange land. SIMEN EKERN Journalist og forfatter. De siste å rene har han vært bosatt i Brussel og Roma, hvor han har dekket europeisk politikk og kultur. Ekern er utdannet idéhistoriker, og har i en årrekke vært regnet som en av Norges fremste Italia-kjennere. SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 21 Notert Å skape europeere Vurdering av virkemiddelapparatet for internasjonalisering Da 25-årsjubileet for Erasmus ble feiret for tre år siden, la daværende kommisjonspresident Barroso vekt på hvor viktig det er «å gi unge mennesker selvtillit og evne til å jobbe i andre land, hvor de rette jobbene er tilg jengelige.» Innen 2020 vil rundt 35 prosent av jobbene i Europa være jobber som krever høyere utdanning. Da må man sikre at folk er utrustet til å kunne ta disse jobbene. Dette ligger også inne som en viktig premiss for Erasmus+, og det er naturligvis et viktig, ja helt avgjørende argument. toniske mesterverk og likesinnede barn av rike og mektige folk i andre land, har Erasmus, og dermed også Erasmus+, en viktig funksjon ved å bidra til at mange flere får muligheten, hevder forskerne bak Erasmus Impact Study. Jeg tror det stemmer. I tillegg – og det er kanskje et mer kontroversielt argument i Norge: Til syvende og sist handler både Erasmus og Erasmus+ om forsøket på å skape en felles europeisk identitet. Slik fungerer det også, fortsatt i følge Erasmus Impact Study: Rundt 85 prosent av dem som har vært med på et studie- eller arbeidsutvekslingsprogram «føler seg mer europeiske», og får «europeiske perspektiver utover den nasjonale horisonten». «Til syvende og sist handler både Erasmus og Erasmus+ om forsøket på å skape en felles europeisk identitet» Samtidig kan det nok være lurt å komme litt vekk fra inntrykket av at europeisk integrasjon først og fremst er noe som er drevet fram for å skaffe mobil arbeidskraft. Man kan ikke fortelle elever og studenter og lærere at de skal ut i Europa for å bli perfekte allround-brikker i et europeisk arbeidslivspuslespill, der folk skal kunne flyttes hit og dit til enhver tid. Det må stikke dypere enn som så. Jeg tror det er viktig å holde den mer idealistiske Europa-dimensjonen ved Erasmus-programmene framme, også i krisetider, nettopp for å unngå inntrykket av at utdanning og arbeid i utlandet bare handler om effektivisering av arbeidsmarkedet. Det finnes noen andre gode argumenter. Det ene handler om sosial utjevning: Mens utenlandserfaring tidligere var forbeholdt barn av de rike og mektige i Europa, de som kunne tillate seg å dra på en Grand Tour, og bli kjent med kunstverk, arkitek22 • [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET Er dette bra? Spør du lederne for en del av de politiske bevegelsene som er på frammarsj i Europa akkurat nå, er det jo ikke det. Da jeg intervjuet Marine Le Pen i forbindelse med boken min om Europa i dag, fnøs hun av tanken om dypere europeisk integrasjon. «Det finnes ingen europeiske verdier som ikke er grunnet i nasjonalstaten», mener Le Pen, og i et slikt perspektiv blir Erasmus-studenter en slags potensielle forrædere, kan vi tenke oss – sendt ut av EU-kommisjonen for å suge siste rest av liv ut av nasjonene. Skal vil tro Erasmus Impact Study-undersøkelsen, er langtidseffekten av et utenlandsopphold i tråd med det Marine Le Pen frykter. Mange av studentene som ble intervjuet understreket at det å studere og bo sammen ikke bare g jorde dem bedre i stand til å forstå folk fra andre land på et personlig plan, men det skjerpet også oppmerksomheten omkring problemene og farene det europeiske prosjektet står overfor. Erasmus skaper faktisk en europeisk identitet, ikke nødvendigvis som et politisk-ideologisk prosjekt, men på en langt mer pragmatisk måte: Europa blir et personlig prosjekt, en personlig opplevd virkelighet. Det finnes noe europeisk som overskrider landegrensene når du har venner, en kjæreste, eller en jobb i et annet land enn ditt hjemland. Det er en verdi man må være temmelig streng nasjonalist for å oppleve som noe negativt – selv om det på ingen måte er gitt at nasjonalstaten må forvitre selv om det felleseuropeiske samarbeidet styrkes. Det som i alle fall er helt sikkert, er at dette er relevant for oss i Norge også, selv om vi ikke er medlemmer i EU. Hvilken retning Europa går blir helt avg jørende for vår velferdsstats-tenkning, for arbeidsmarkedet, for utdanningspolitikken. For nordmenn bør derfor utveksling ikke bare handle om jobbmuligheter, men om muligheten til å lære av – og prege – den kampen om Europas framtid som pågår nå. Strømmen av internasjonale studenter til Norge øker jevnt og trutt, som den har gjort i en årrekke. Hele 23.732 internasjonale studenter fant veien til Norge i studieåret 2013-2014. Det er ny toppnotering – en økning på over åtte prosent fra året før og en dobling siden 2005. Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett for perioden 2014-2020. Programmet retter seg mot alle utdanningsnivåer. Det er særlig antallet europeere som øker. Antallet ikke-europeiske studenter til Norge øker også, men mindre nå enn før. Antall svenske studenter i Norge har skutt i været (2245); Sverige u tgjør nå det klart største senderlandet. Deretter følger Tyskland (1764), Russland (1477), Kina (1063), Danmark (1058), Polen (799) og Frankrike (779). SIU.NO/ERASMUSPLUSS Erasmus+ åpner verden At norske studenter og ansatte kan få Erasmus-stipend til studie- eller undervisningsopphold i Europa, er velkjent. Men visste du at studenter og ansatte nå kan få støtte til studie- eller undervisningsopphold også til land utenfor Europa? Norge har deltatt i EUs utdanningsprogrammer siden tidlig på 1990tallet. De første norske Erasmusstudentene dro ut i Europa i høsten 1993. Årlig drar nå over 1500 norske studenter på studie- eller praksis opphold i Europa. Årlig har over 700 norske ansatte mobilitetsopphold i Europa. I 2014 lanserte EU sitt nye utdanningsprogram for 2014-2020: Erasmus+. Norge er fullverdig del taker. Med Erasmus+ åpnes det nå for mobilitet til en rekke land også utenfor Europa. Det gjelder mobilitet begge veier: til og fra Norge. Og det gjelder for både studenter og ansatte. – På bare fire år har Sverige og Polen fordoblet antallet studenter i Norge. Dette må helt klart sees i sammenheng med arbeidsinnvandringen fra de to landene. Det er interessant at også Danmark har mer enn fordoblet antallet studenter i Norge på fire år, sier Arne Haugen, seniorrådgiver ved SIU. – Økningen i internasjonale studenter er positivt med tanke på internasjonalisering hjemme, som er spesielt viktig for de 80 prosent norske studenter som ikke har noe utenlandsopphold i løpet av studietiden, sier SIU-direktør Alf Rasmussen. Av de snaut 24.000 internasjonale studentene i Norge, er i overkant av 7000 på utveksling. Hovedbildet er at studenter fra Norden og noen østeuropeiske land tar hele graden i Norge, mens studenter fra vesteuropeiske land i hovedsak er utvekslingsstudenter. De første «Students at Risk» nominert «Students at Risk» er en prøveordning rettet mot studentaktivister som kjemper for grunnleggende sivile og politiske rettigheter i sine hjemland, ofte med betydelig personlig risiko. StaR-ordningens overordnede mål er sikre at student aktivistene tilbys en trygg mulighet til å fullføre utdanningen sin ved et universitet eller høyskole i Norge. Nominasjonsrunden for StaR- ordningen hadde frist i januar og SIU/NOKUT mottok nominasjoner for 25 kandidater fra 13 land. Opptaksprosessen er et samarbeid mellom utenrikstjenesten, NOKUT, UDI, SIU og en rekke norske universitet og høyskoler. Programmet er dimensjonert for 20 studenter per opptak. Neste nominasjonsrunde kunngjøres høsten 2015. Foto: Paul Sigve Amundsen Syv prosent mer nysgjerrighet. Seks prosent mer selvinnsikt. Holder dette som utvekslingsargumenter, da? På oppdrag fra KD gjennomførte SIU i 2014 en vurdering av hele virkemiddelapparatet for internasjonalisering av høyere utdanning. Vurderingen omfatter både de nasjonale virkemidlene, finansiert av KD og andre departementer og oppdragsgivere, samt internasjonale programmer som norske institusjoner kan benytte seg av. Virkemidlene ble vurdert opp mot dagens politikk på feltet, og det ble gitt anbefalinger med tanke på avvikling, justering eller videreføring av den enkelte ordning. Hoved funnet var at de fleste ordningene bidrar til å nå målsetningene, men at virkemiddelapparatet til dels framstår som fragmentert og uforutsigbart. Noen viktige mål settinger mangler også kraftfulle virkemidler. Vurderingsrapporten, som ble levert i oktober 2014, vil spille inn til beslutningsprosesser i KD. Flere av temaene som rapporten behandler blir drøftet under Internasjonaliseringskonferansen 2015. Flere europeiske studenter til Norge Drømme stort, fare vidt SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 23 Strategiske partnerskap Utvikler læringsapper på tre språk Appene på norsk, engelsk og spansk skal brukes i sykepleier utdanninger, men på sikt kan hvem som helst laste dem ned. Ved å g jøre fagstoff tilg jengelig via app, blir det både mer fleksibelt og mer interaktivt for studentene enn dagens måte å lære på via papirbøker eller kompendier på nett. TEKST: KRISTINE ASKVIK I tett samarbeid med Universidad Católica de Valencia og University of Nottingham, er det nå like før UiS lanserer lærings-apper på tre språk. – DETTE ER EN HELT NY måte å lære på. Før gulet man kanskje ut i læreboken og noterte i margen når det var noe man ønsket å huske. Nå kan man for eksempel se en video og løse interaktive oppgaver, i tillegg til å legge til muntlige og skriftlige notater, sier professor Brynjar Foss ved Institutt for helsefag ved Universitetet i Stavanger (UiS). KLART I 2017: Snart kan alle som ønsker det laste ned e-kompendier om sykepleie på engelsk, spansk og norsk. Disse jobber med prosjektet, f.v.: Brynjar Foss, Atle Løkken, Venche Hvidsten, Mari Linn A. Larsen, Kristin Hjorthaug Urstad og Bjørg Frøysland Oftedal. Foto: Asbjørn Jensen – Hele verden kan få tilgang – Vi ønsker å lage noe som ikke bare er tilpasset Rogaland eller Norge, men som kan fremme faglig utveksling og bidra til lavere barrierer mellom utdannings institusjoner på tvers av landegrenser, sier Foss. partnerskap i Erasmus+, i tillegg til egenfinansiering fra de tre ulike institusjonene. Oversettelse til engelsk og spansk skjer henholdsvis i Nottingham og Valencia. Stavanger har allerede utviklet og tatt i bruk nettbaserte digitale læremidler i syke pleierutdanningen. Rundt 120 e-kompendier er laget for sykepleierstudenter. E-kompendiene som er utviklet ved UiS brukes i dag blant annet i Stavanger, Gjøvik og Kristiansand. Nå skal innholdet utvikles videre og overføres til en egen app. Fysiologi og sykepleiefag – Tanken er at kompendiene skal spres via App Store og Google Play. Hele verden kan få tilgang til disse. De første åtte kompendiene som skal overføres til appformatet inneholder både fysiologi - og sykepleiefag. Gjennom disse appene kan sykepleierstudentene lære om respirasjon, hjerte, nyrer, sirkulasjonssystemet, sårstell, hjertesykdom, eliminasjon og ernæring. Utviklingen av appene er finansiert med 3,5 millioner kroner g jennom strategiske Til sommeren vil den første versjonen av appen være klar. Da skal den teknologiske Vil redde Jesus sitt språk løsningen være ferdig utviklet og klar til å fylles med faglig innhold. På teknologisiden samarbeider UiS tett med universitetet i Nottingham. Både i Nottingham og på universitetet i Valencia er det helsefagmiljø som er ivrige etter å ta i bruk appen i sin sykepleierutdanning. – Toppledelsen ved universitetet i Valencia har vært involvert i prosessen. Det sier noe om hvor viktig de anser dette prosjektet, sier Atle Løkken, leder for utviklings avdelingen ved UiS. 15 års erfaring Avdelingen ved UiS har jobbet med utvikling av digitale læringsmidler i mer enn 15 år. – Norge er et lite land. For oss er det avgjørende å ha internasjonale samarbeidspartnere for at vi skal utvikle oss og at produktene skal bli best mulig, sier Løkken. Målsettingen fremover er å hele tiden utvikle læremidlene videre. »Dette repre- senterer et teknologi skifte, også i internasjonal målestokk» ATLE LØKKEN UiS De 120 e-kompendiene som er i bruk i Stavanger i dag, har fått gode tilbakemeldinger fra studentene. Nå er utviklerne spent på mottakelsen appen vil få blant studenter i Spania og England. – Forbedre studiekvaliteten – Vil slike gjøre sykepleierne bedre? – I det lange løp kan vi håpe det. Man skulle tro at ved å forbedre studiekvaliteten for en del studenter, vil det også føre til at sykepleierne blir bedre, sier Foss. Appene har foreløpig ikke fått noe navn. Løkken tror de vil vekke internasjonal oppmerksomhet. – Dette representerer et teknologiskifte, også i internasjonal målestokk. Språket turoyo-arameisk er i ferd med dø ut. Med online språkopplæring som livreddende tiltak, går forskere i Bergen i bresjen for å hindre at språket blir helt borte. TEKST: KRISTINE ASKVIK FOR OVER 2000 ÅR SIDEN gikk Jesus rundt og snakket et arameisk språk. Turoyo er en etterfølger av dette språket. Sannsynligvis bruker rundt 300.000 personer i Europa språket i dag. Brukerne av språket kommer opprinnelig fra Midtøsten. – Det er mitt morsmål. I min region var det 40.000 som snakket dette språket. I dag er det 1800, sier Shabo Talay. Han kommer fra Tyrkia og har vært professor ved UiB de siste tre årene. Nå jobber han ved Freie Universität Berlin. I samarbeid med University of Cambridge, Freie Universität Berlin, Universität Leipzig og St.Efremklosteret i Nederland har Talay og UiB startet prosjektet Aramaic Online, med 450.000 euro i støtte gjennom Erasmus+. Til nå har turoyo bare vært et muntlig språk. Derfor utviklet Talay og kollegene først en helt ny rettskrivning. Nå utvikles et nettbasert språkkurs i flere trinn. – Målgruppen vil være de som har besteforeldre eller foreldre som snakker turoyo og ønsker å lære seg det selv, språkstudenter i hele verden som ønsker å ta det som en del av sin grad eller for andre språkinteresserte personer som ønsker å lære Jesus sitt språk. Man trenger ingen forhåndskunnskaper, sier Talay. En rekke personer og institusjoner har engasjert seg i kampen for å redde turoyo, blant annet erkebiskop Mor Polycarpus Augin Argin i Nederland, leder for den syrisk-ortodokse kirken der. Mange turoyo-talende både i Europa og Midtøsten tilhører dette gamle kirkesamfunnet. – Turoyo spilte en viktig rolle når det g jaldt å spre kristen tro og kultur så langt som til Kina, India, Tibet og Mongolia. Språket har også fungert som en brobygger når gjelder å spre gresk filosofi og vitenskap til vesten, sier Argin. Prosjektet skal være ferdig høsten 2017. I tillegg til nettkurs, vil det også arrangeres sommerkurs for å spre kunnskap og informasjon om turoyo. STRATEGISKE PARTNERSKAP I ERASMUS+ ∙∙ Strategiske partnerskap innen høyere utdanning er fleksible prosjekter der norske institusjoner kan s amarbeide med partnere fra andre land i Europa. ∙∙ Det er også mulig å ha med partnere fra land utenfor Europa dersom det gir entydelig merverdi for prosjektet. ∙∙ Målet er å fremme innovative metoder som skal øke kvaliteten på u ndervisning og læring. ∙∙ Søknadsfrist 31. mars. Mer informasjon, siu.no SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 25 Mobilitet Rekordmange norske studenter tok hele graden utenlands i fjor. Men antallet norske studenter som tar deler av utdanningen i utlandet falt litt, for første gang på mange år. Er dette en ønsket utvikling? TEKST: RUNO ISAKSEN STUDENTMOBILITET: En oppgang, en nedgang I motsetning til Norge, dekker ikke finske myndigheter skolepenger utenlands. I studieåret 2013-2014 var det 16.900 norske gradsstudenter utenlands. Det er ny toppnotering. Nesten en tredel (5023) valgte Storbritannia som studieland. Deretter følger Danmark (2816), USA (1834), Polen (1530) og Australia (1083). I Bolognaprosessen og EU-samarbeidet har utveksling blitt prioritert framfor gradsmobilitet. Også i Norge har utveksling politisk prioritet, fordi det gir så mange ringvirkninger. Mens gradsmobilitet betyr at studenten «forsvinner», innebærer utveksling styrket kontakt mellom fag miljøer over landegrensene. Studenten kommer også tilbake, og hennes inter nasjonale erfaringer kan berike både fagmiljøet og arbeidslivet. I samme periode var det 7743 norske delstudenter utenlands, en liten tilbakegang fra toppåret 2012-2013 (8116). USA er mest populært studieland blant delstudentene (1452), foran Australia (765), Storbritannia (513) og Tanzania (442). Dette er tallenes tale. Er det grunn til bekymring eller jubel? Spesielle Norge – Forholdet mellom grads- og delstudier er helt spesielt for Norge. Vi er tilbake til situasjonen tidlig på 2000-tallet, som et sendeland for gradsmobilitet. Vi sender ut veldig mange på hel grad, og skiller oss sterkt fra våre europeiske naboland. Det er stort sett land med mer begrenset utbygd utdanningsvesen som har flere gradsstudenter i utlandet enn Norge, kommenterer Arne Haugen. Han er seniorrådgiver på SIU og medforfatter av årets Mobilitetsrapport. Svært gode finansieringsordninger gjennom Lånekassen er en hovedgrunn til at gradsmobilitet fra Norge er så stor. Fra Finland, for eksempel, er gradsmobiliteten lav, utveksling høy. 26 • [ 01/2015 ] SIU-MAGASINET Utveksling er prioritert Haugen mener at både institusjoner og nasjonale myndigheter må følge utviklingen nøye. Utvekslingsstudenten tar ett semester eller to i utlandet og får dette passet inn i sin norske grad. Kvalitetsreformen innførte økonomisk uttelling til lærestedene for ut- og innreisende utvekslingsstudenter g jennom institusjonsavtaler. i internasjonal sammenheng. Men hvor reiser studentene? Også her skiller vi oss fra europeiske land flest: Norske utvekslingsstudenter foretrekker engelskspråklige land, vi sender forholdsvis få studenter til Europa. Også det skyldes nok primært finansieringsordningene, som g jør norske studenter i stand til å reise vidt ut for å studere. – Europa er en sentral samarbeidsarena for norske institusjoner og fagmiljø når det gjelder forskning. Det bør derfor stadig arbeides for at studenter og læresteder i større grad bruker de mulighetene som finnes også for studentutveksling til Europa, sier SIU-direktør Alf Rasmussen. «Vi har ikke noen nasjonale målsettinger om hva slags mobilitet vi ønsker fra Norge, noe vi kanskje burde ha» ARNE HAUGEN Dette betyr også at Erasmus+, EUs program for utdanning, ikke er fullt så viktig for norske studenter som for europeiske studenter for øvrig. Men tallet på utreisende Erasmus-studenter holder seg ganske stabilt: I studieåret 2013-2014 dro 1670 norske studenter på Erasmus-opphold i Europa, en liten nedgang fra året før, da rekordmange dro (1706). SENIORRÅDGIVER, SIU NHH er på topp – Utveksling er tenkt som en viktig komponent i Norges Handelshøyskole norsk kunnskapspolitikk. Utveksling er (NHH) har i en årrekke ligget helt i med på å bygge kvalitet ved norske lære- norgestoppen når det g jelder utreisende steder. Men vi har ikke noen nasjonale delstudenter generelt, Erasmus-studenter målsetninger om hva slags mobilitet vi spesielt. ønsker fra Norge, noe vi kanskje burde ha, sier Haugen. Universitetet i Oslo (UiO) hadde i kalenderåret 2013 flest utvekslingsstudenter i Se mot Europa utlandet, målt i absolutte tall: 957. Men Årets lille tilbakegang til tross: Utveks- sett i forhold til studenttallet sender NHH lingsmobiliteten fra Norge er relativt høy ut desidert flest (441), 13 prosent av stu- dentmassen. Til sammenligning sendte UiO ut 3,5 prosent av studentmassen. Også når det g jelder Erasmus+, ligger NHH i toppen. Sist studieår sendte NHH ut 158 Erasmus-studenter, noe som utgjør nesten 5 prosent av skolens totale studenttall. Til sammenligning: UiO sender ut flest Erasmus-studenter i antall (229), men dette utgjør mindre enn 1 prosent av studentmassen. – På NHH legger vi til rette for utvekslingsopphold utenlands. Fagene våre er internasjonale av natur. Å tenke internasjonalt er en naturlig del av studentenes hverdag. Internasjonale erfaringer i form av språk og utveksling er integrert i våre studieprogrammer, sier John A. Andersen, seniorrådgiver ved NHH. – Studenten skal tilegne seg god kunnskap om økonomi og språk. Men hun skal også utvide horisonten. Når internasjonal kompetanse er integrert, får vi bedre kandidater, noe vi vet at arbeidsgivere setter stor pris på. NHH har undervisning i en rekke språk på bachelornivå, og har utvekslingsavtaler med 164 institusjoner over hele verden. I en årrekke har halvparten av masterstudentene tatt utvekslingsopphold, et oppsiktsvekkende høyt og stabilt tall. I løpet av de siste årene har også antall bachelorstudenter på utveksling vokst hurtig. – I dag reiser nesten halvparten av bachelor studentene på utveksling. Vi ser at mange benytter seg av utveksling på begge studie nivåer, sier Andersen. Vil ha enda flere inn Erasmus har vært en betydelig suksess, slik han vurderer det. Mange studenter, både inn- og utreisende, kommer med Erasmus-stipend. NHHs hovedutfordring ligger i å tiltrekke flere internasjonale studenter, og da særlig på bachelor. – Vi tar mål av oss å være et internasjonalt lærested av høy kvalitet. Da er vi avhengig av internasjonale impulser. Derfor opp retter vi nå flere engelskspråklige tilbud for å bli mer attraktive for internasjonale studenter. Vi jobber strategisk med dette, og i sammenheng med SIUs ulike programmer, sier Andersen. Tallet på norske delstudenter som velger Europa har vært jevnt i en årrekke, om lag 2500. En interessant utvikling, er at særlig antallet europeere vokser sterkt når vi ser på innreisende studenter til Norge. Totalt var det registrert 23.732 internasjonale studenter i Norge i studieåret 20132014. Det er ny toppnotering og en økning på over åtte prosent fra året før. Og en dobling siden 2005. Etterstreber større balanse Også NHH merker at andelen innreisende studenter fra Europa vokser, da særlig de store landene Tyskland, Frankrike, Spania og Italia. Svensker og polakker har i liten grad funnet veien til NHH, i motsetning til mange andre norske læresteder. – Også antall studenter fra Canada øker, samt flere asiatiske land. Størst ubalanse opplever vi stadig med USA: mange reiser ut, men få amerikanere kommer hit. Noe lignende g jelder for Tyskland, bare omvendt: mange tyskere kommer hit, men få NHH-studenter velger Tyskland. Vi jobber for å få til bedre balanse, sier John A. Andersen. Foto: Paul Sigve Amundsen DET FINNES ULIKE typer studentmobilitet. Gradsstudier betyr at studenten tar hele graden utenlands. Delstudier betyr at studenten har et studie- eller praksisopphold utenlands som en del av sin norske grad. Utveksling er delstudier innenfor rammene av en institusjonsavtale. SIU-MAGASINET [ 01/2015 ] • 27 RETURADRESSE: SIU Postboks 1093 5809 Bergen B
© Copyright 2024