Utsikter for norsk handel 2015
UTSIKTER FOR Norsk handel – med lavere vekst i vente Norsk varehandel påvirkes av den generelle utviklingen i norsk økonomi og de svake internasjonale konjunkturene. Slik har det vært en stund – og det ser ut til å fortsette. Vi gir deg i det følgende en oversikt over det makroøkonomiske bilde samt våre vekstforventninger for handelen i 2015. Prognosene suppleres med funn fra Virkes Konjunkturundersøkelse, gjennomført i desember 2015. Oppsummert, ser den gode veksten som norsk handelsstand har opplevd tidligere år, nå ut til å avta. Ifølge våre prognoser vil vi dermed få en forventet vekst i varehandelen på 4 prosent i 2014, men med store bransjevise forskjeller. Til tross for at de økonomiske utsiktene forverret seg utover høsten 2014 og at vi nå går inn i en periode med avtagende vekst i norsk økonomi, forventer vi en vekst i norsk handel i 2015 på samme nivå som 2014. Vi anser konjunkturrapporten som ett viktig verktøy for å øke innsikten i handelsbransjene og ser frem til å følge utviklingen tett sammen med næringen i løpet av 2015. 1. En verden i utakt Til tross for at det fremdeles er litt tidlig å gjøre opp endelig status for 2014 er det allikevel et par ting som kan sies om året som har gått. Europa og USA har i stor grad beveget seg i forskjellige retninger. Der det tegner til god vekst og lyse utsikter i USA - er det nå svak vekst og lave nivåer som preger eurosonen. For Norges del har oljeprisfallet og den sterke krone-svekkelsen resultert i større usikkerhet for mange. Mer enn seks år etter finanskrisen ligger fremdeles lave vekstutsikter som en klam hånd over store deler av euro-området. I finanskrisens vugge - USA - derimot, observeres både økt økonomisk vekst og fallende arbeidsledighet. Også i Storbritannia går det langt bedre, mens for eurosonen har ventet oppgang stadig blitt skjøvet ut i tid. Tradisjonelle vekstlokomotiv som Tyskland og Frankrike har skuffet. Med en forventet vekst i BNP for 2014 på hhv. 1,5 og 0,4 prosent for disse landene finnes det en reell frykt for synkende produksjon i tospann med deflasjon i eurosonen. For de fremvoksende økonomiene er det fremdeles gode tider, men i Russland kan det observeres en tydelig stagnasjon med predikert vekst 1 for 2015 på beskjedne 0,5 prosent , med en klar risiko på nedsiden som følge av svak oljepris og den vestlige verdens sanksjoner. Som svar på den svake økonomiske utviklingen har den europeiske sentralbanksjefen flørtet med tanken om medisin som tidligere har vært brukt med stor suksess i USA; kvantitative lettelser. Lave renter med dertil tilhørende ekspansive budsjetter har som hensikt å stimulere forbrukere til å redusere sparing og øke forbruket - og på den måten gi livreddende førstehjelp til økonomier der verdiskapingen samlet sett fortsatt ligger under 2008-nivå. OECDs vekstanslag for eurosonen sett under ett er på beskjedne 1,1 prosent for 2015 og 1,7 for 2016; ikke sprekt, men dog vekst. Figur 1. Forventet BNP-vekst i 2015 Kilde: IMF, World Economic Outlook , oktober 2014. 1 2 Kilde: URL: http://www.imf.org/external/pubs/ft/weo/2014/02/pdf/c1.pdf, hentet 8.1.15. I motsetning til i Europa, ser det nå ut til at etterdønningene etter finanskrisen har sluppet taket i USA. Med vekstanslag på hhv. 3,1 og 3,0 prosent for 2015 og 2016 ser man klare tegn på at USAs innlandsøkonomi er på vei opp. Som svar på stadig lysere utsikter i arbeidsmarkedet, med arbeidsledighet på vei ned mot "likevektsnivåer" og en bedring i økonomien for øvrig, er tiden kommet for reversering av de kvantitative lettelsene som var sentralbankens resept mot finanskrisen i 2008. Rentebanen tilsier en gradvis økning av sentralbankrenten fra dagens nullrente til en sentralbankrente på 2 3,75 prosent ved utgangen av 2017 . Stigende rentebane er i denne sammenheng et positivt signal, og mye kan tyde på at den amerikanske innlandsøkonomien kan erklæres som friskmeldt, selv om det fremdeles finnes betydelige utfordringer på lokalt nivå Kina opplever fremdeles sterk vekst. Konsensus er at veksttakten fortsatt vil være høy, men noe lavere enn vi har vært vant til fra den kanten. En avtakende vekst i varekonsum fra etterspørselslokomotivet Kina vil kunne påvirke markedene i de modne økonomiene negativt. Den siste tids lave oljepriser kan derimot være med å motvirke dette, da rimelig tilgang på råvarer kan være med å stimulere til økt forbruk og produksjon. 2 Kilde: URL: http://www.federalreserve.gov/monetarypolicy/fomcminutes20140618ep.htm, hentet 8.1.15. 2. Norge: Mer som andre land Mens andre industriland har vært tynget av ettervirkningene av den internasjonale finanskrisen, har rekordhøye petroleumsinvesteringer og høye priser på olje og annen eksport kombinert med lave importpriser – bidratt til å trekke veksten i norsk fastlandsøkonomi opp det siste tiåret. Med forventinger om bl.a. lavere petroleumsinvesteringer – går vi nå inn i en periode med lavere vekst i norsk økonomi, med behov for omstilling der andre næringer må ta over for oljesektoren som vekstmotor. Samtidig er det mye som taler for fortsatt forbruksvekst. Oljeprisfallet svekker kjøpekraften Sterk bedring i bytteforholdet overfor utlandet (høye priser på det vi eksporterer, lave priser på det vi importerer) og kraftig vekst i petroleumsinvesteringene ligger bak den særnorsk gode økonomiske utviklingen vi opplevde på 2000-tallet. Dette var i ferd med å snu allerede før den senere tids kraftige fall i oljeprisen. Norsk økonomi skal gjennom en omstilling der andre næringer må ta over for oljesektoren som vekstmotor. Oljeprisfallet har trolig fremskyndet denne utviklingen. Lavere oljepris gir mindre aktivitet i Nordsjøen med negative ringvirkninger til norsk økonomi - lite i år, men mer til neste år. Mange analytikere ser ut til å mene at oljeprisen vil bevege seg oppover igjen fra dagens nivå på om lag USD 50 per fat, men at den ikke vil komme tilbake til nivåene før 2014-høstens fall, men snarere legge seg i området 60 til 80 dollar per fat. Med en slik utvikling vil det trolig fortsatt bli vekst i norsk økonomi. Dersom utviklingen skulle bli langt dårligere og norsk økonomi rammes hardere, har norske myndigheter fortsatt stort handlingsrom i finanspolitikken både mht skattekutt og offentlig pengebruk. Det er også fortsatt et visst handlingsrom i pengepolitikken, selv etter at Norges Bank senket styringsrenten med ¼ prosentpoeng desember 2014. Figur 2. Utvikling i gjennomsnittlig valutakurs, 2004-2014 (NOK/EUR og NOK/USD) Kilde: Makrobond, 2014. 4 Oljeprisfallet har medført en klar svekkelse av den norske kronen (jf. figur 2). Det svekker folks kjøpekraft og rammer importørene nå, men styrker på den annen side norske eksportører og norske produsenter som konkurrerer med utlandet. De får både en bedre kostnadssituasjon overfor konkurrentene samtidig som lavere oljepris er gunstig for veksten internasjonalt, noe som delvis vil motvirke de negative virkningene av lavere aktivitet i oljesektoren. Lønningene i oljerelaterte bransjer har trukket opp den generelle lønnsveksten de senere årene. Fremover vil det etter alt å dømme bli motsatt – og vi ser allerede klare tendenser til økende ledighet blant sivilingeniører (riktignok fra et svært lavt nivå) og et sterkere kostnadsfokus i oljenæringen. Det ligger samlet sett an til klart lavere reallønnsvekst i år og i årene som kommer enn det vi har vært vant til i Norge. ? Virke mener! Nå som olje- og oljerelaterte næringer ikke lenger trekker veksten opp, men snarere bidrar til det motsatte, trenger vi økt vekst i andre næringer i Norge. På kort sikt vil lønnsomheten i importbedriftene svekkes. Det betyr mindre evne til nyinvesteringer. Bedrifter som selger varer og tjenester vil også rammes av lav lønnsvekst gjennom lavere etterspørsel. Men på noe lenger sikt er de tjent med en moderat lønnsvekst. Det vil sikre en mer balansert utvikling med høy sysselsetting og lav ledighet i Norsk økonomi. Enkelte har tatt til orde for at svak kronekurs vil være et argument for å trekke opp lønnsveksten i vårens kommende oppgjør. Det ville være en kortsiktig løsning. Samtidig som den svake kronekursen øker lønnsomheten i eksportbedriftene, har den gitt importbedriftene en gedigen kostnadsutfordring, selv om noen på kort sikt er sikret mot svingninger i valutakursen. Omtrent alt vi forbruker blir importert. I følge SSB importerte vi varer og tjenester for nesten 850 milliarder kroner i 2013. I norsk varehandel jobber det mer enn 360.000 mennesker, og det er dermed landets største private sysselsetter. Dette er også en sektor som er i hard internasjonal konkurranse. De kommende lønnsoppgjørene må ta sikte på å beholde, og styrke, konkurransekraften i norsk næringsliv. Dersom arbeidstakerne krever full kompensasjon for økende prisvekst vil de bringe oss inn i en ødeleggende pris- og lønnsspiral. I det siste Holden-utvalget fra 2013 var partene enige om nødvendigheten av en moderat lønnsvekst fremover – særlig dersom oljeprisen skulle falle markert, slik den har gjort. Gjennom mange år har vi hatt høy og økende sparerate i Norge. Svaret på prisveksten er ikke fortsatt høyere reallønnsvekst en hos våre konkurrenter. , Samtidig er det viktig at husholdningene ikke fortsetter å øke spareraten – det er ingen krise så det bør det heller ikke være noen grunn til. Økt forbruk i husholdningene vil bidra til å styrke aktiviteten i norsk økonomi. Arbeidstakerorganisasjonene må være seg dette bevisst i vårens lønnsoppgjør. Med lav oljepris og fallende oljeinvesteringer er det store behov for omstillinger i norsk økonomi. Skal vi få dette til – og få bedriftene til å satse på de nye virksomhetene og arbeidsplassene som trengs – er det nødvendig med moderate lønnsoppgjør både til våren og i årene som kommer. Fortsatt forbruksvekst Forbruk står for mer enn halvparten av verdiskapingen i fastlands-Norge. Det private forbruket – og særlig forbruket av varer – har vist en moderat utvikling de siste årene. Motstykket har vært høy sparing. Et ubesvart spørsmål nå er om fallet i oljeprisen vil bidra til å gjøre forbrukerne usikre og dermed øke sparingen ytterligere. I våre prognoser har vi lagt til grunn om lag uendret sparerate fremover. Det er flere faktorer som tilsier fortsatt forbruksvekst: Trolig fortsatt reallønnsvekst, om enn noe lavere enn før Lavere renter i 2015 enn i 2014 Høy sparing i utgangspunktet Høye boligpriser Mange kunder har fått melding om rentenedgang etter at Norges Bank senket styringsrenten med ¼ prosentpoeng i sitt siste rentemøte i 2014. Konkurransen om boliglånskundene ser ut til å ha økt. Vi vurderer det videre som mer sannsynlig at styringsrenten skal videre ned enn at den vil øke fremover – og at dette vil bli videreført til bankenes kunder. Figur 3. Utvikling i utlånsrente (rammelån med pant i bolig), 2003-2016 Kilde: SSB og Makrobond, 2014. 6 Boligprisene har hatt en sterk utvikling gjennom høsten. Økt antall omsatte boliger, stigende priser og minkende lagerbeholdning av brukte boliger er et tydelig tegn på at den positive psykologien er tilbake i boligmarkedet. Fortsatt høy boligprisvekst representerer kanskje den største "trusselen" mot videre rentenedgang. Figur 4. Utvikling i boligpriser, 2004-2014 Kilde: NEF og Makrobond, 2014. 3. Svakere vekst i norsk handel? Selv om det fremdeles er litt tidlig å gjøre opp endelig status for 2014, er det mye som tyder på at den samlede veksten i norsk handel endte på 4,0 prosent i foregående år. Til tross for at utsiktene for norsk økonomi forverret seg utover høsten 2014, forventer vi en tilsvarende vekst i norsk handel i inneværende år. Samtidig ser vi at norske handelsvirksomheter, som følge av utviklingen i norsk økonomi, nå har dempet sine forventninger til 2015. Svakere forventinger til 2015 Virke utarbeider vekstforventninger for sine medlemmer som oppdateres fire ganger i året. Med tanke på det endrete makrobildet har Virke i år gjort en ekstraordinær undersøkelse for å komme enda tettere på medlemmenes situasjon og framtidsutsikter nær årsskiftet. I all hovedsak mente handelsvirksomhetene at de ved utgangen av 2014 hadde en god markedssituasjon: Hele 84 prosent mener at markedssituasjonen var tilfredsstillende eller god, mens kun 16 prosent mener at den var dårlig. Samtidig ser vi en liten negativ trend fra september til desember 2014. September Desember 64% 63% 23% 21% God 13% 16% Tilfredsstillende Dårlig Figur 5. Handelsvirksomhetenes vurdering av egen markedssituasjon, desember 2014 Kilde: Virkes konjunkturundersøkelse, desember 2014. 8 Handelsvirksomhetenes forventninger til 2015 endret seg vesentlig fra september til desember 2014. Andelen som i september mente de skulle gå inn i 2015 med positive markedsutsikter har blitt redusert, samtidig som andel som mente at det ville bli en forverring av markedsutsiktene har steget. Til tross for et skift mot mer negative framtidsutsikter mener fremdeles den store majoriteten av virksomhetene at dagens situasjon og framtidsutsiktene ser bra ut. Dette samsvarer også godt med at 7 av 10 av virksomhetene sier de vil holde antall ansatte uendret de neste 6 månedene. Av de resterende, er det en liten overvekt som sier de planlegger nedskjæringer. Ingen tydelige indikasjon på at arbeidsmarkedet er på vei opp eller ned med andre ord. Figur 6. Handelsvirksomhetenes forventinger til egen markedssituasjon i 2015 Kilde: Virkes konjunkturundersøkelse, desember 2014. Vekst på 4,0 prosent I september 2014 publiserte Virke prognoser for norsk handel, med en forventning om en ytterligere vekst fra 2014 på 4,0 prosent til 4,5 prosent for 2015. Den senere tids utvikling i norsk økonomi har medført at vi har valgt å nedjustere forventningene for norsk handel i 2015 noe. Men en forventing om en samlet vekst på 4,0 prosent tilsvarer at vi fortsatt har tro på en god detaljhandelsomsetning, der økte priser bl.a. vil kompensere for redusert etterspørsel. 4,0 % Dagligvare/kiosk 4,0 % 3,3 % 3,0 % Sport 3,0 % 2,7 % Klær 3,0 % 1,0 % 0,8 % 4,0 % Kosmetikk Sko -5,3 % 4,0 % 3,6 % 0,0 % 2,0 % Møbler 2015E 1,0 % -0,4 % Elektro, radio, TV 2,0 % 1,2 % 4,0 % 6,0 % 4,0 % 2,4 % 0,0 % 2,0 % 4,0 % 4,0 % Figur 7. Prognoser for detaljhanden totalt og på bransjenivå i 2015 10 5,0 % 3,4 % DETALJHANDEL ekskl. m&b -2,0 % 2013 5,0 % 3,5 % Byggevarehus -4,0 % 2014E 4,0 % Bredt utvalg ellers -6,0 % 5,0 % 6,0 % 8,0 % God vekst for dagligvarehandel Dagligvare og kiosk har de siste fem årene hatt en årlig vekst på 3,8 prosent. Men utviklingen i disse bransjene har vært svært forskjellig; Mens omsetningen i dagligvarehandelen de siste fem årene har økt med 4,1 prosent i snitt per år, har kioskomsetningen tilsvarende falt med 4,2 prosent i snitt per år. Tilbakegangen i kioskhandelen skyldes i stor grad økt konkurranse fra dagligvarebutikkene. Ser vi på utviklingen i fjorårets elleve første måneder har dagligvare- og kioskmarkedet samlet vist gode veksttakter på nær fire prosent målt mot samme periode i 2013. Økte priser etter en lang periode med relativt lave marginer på matvarer er en av faktorene bak dette. Omsetningen vokser også som følge av høy innvandring at det er stadig flere nordmenn som skal ha mat på bordet. Møbelbransjen så vidt i pluss Etter vekstrater på godt over 4 prosent i årene 2010-2012, opplevde bransjen tilbakegang i 2013. Til tross for nordmenns gode økonomi, høye flyttetakt og behov for fornyelse, ser den høye sparingen ut til å ramme denne bransjen. Etter prisfall de senere årene, har prisene imidlertid tatt seg opp de siste årene. Bransjen har betydelig konkurranse fra aktører innen både kjøkkenløsninger, interiørvarer og hagemøbler. Terminstatistikken viser om lag nullvekst for bransjen for perioden januar-august i 2014 sammenlignet med samme periode i året før. I følge detaljomsetningsindeksen har vekstraten tatt seg betydelig opp i perioden septembernovember, og bransjen endte dermed trolig på plussiden ved utgangen av året. Litt bedre i elektronikkbransjen Finanskrisen ga elektronikkhandelen omsetningssvikt som bransjen enda ikke har greid å ta igjen - i 2013 var omsetningen nesten 700 millioner lavere enn i 2008. I 2013 vokste omsetningen med 1,2 prosent, noe lavere enn forventet. Kraftig prispress ligger bak den svake utviklingen. Bransjen er sterkt konkurranseutsatt og preges av store volum og lave marginer. Samtidig tar netthandelen en stadig større andel av markedet, med Komplett som den største aktøren på det norske markedet. Terminstatistikken viser en marginal vekst for bransjen for perioden januar-august i 2014 sammenlignet med samme periode året før. I følge detaljomsetningsindeksen har vekstraten tatt seg noe opp i perioden september-november. Fra bunn til topp i byggevarehandelen Byggevare var en av de bransjene som merket finanskrisen mest, med betydelig omsetningssvikt i både 2008 og 2009. Først i 2012 passerte bransjen omsetningen fra 2007. De siste årene har omsetningen vært god, men værforhold påvirker aktiviteten i relativt stor grad. Terminstatistikken viser en vekst på om lag 7,5 prosent for bransjen for perioden januar-august i 2014 sammenlignet med samme periode året før. Vekstratene har vært klart avtakende utover året som ventet: De sterke vekstratene på begynnelsen av året må ses på bakgrunn av en svært kald vinter i 2013 etterfulgt av en svært mild vinter/vår i 2014. 12 Moderat vekst i sportsbransjen Etter mange år med årlige vekstrater på rundt 8-10 prosent, har veksten i sportsbransjen siden 2010 vært beskjeden. Dette har sammenheng med de strukturendringer som har vært i bransjen, der etableringen av XXL økte konkurransen og presset prisene. Fortsatt nyetableringer, både av stormarkeder og egne "brand stores", og økt konkurranse fra netthandelsbutikker vil prege det fremtidige markedsbildet. En driver for vekst i deler av bransjen er satsing på service som tilleggstjeneste – for eksempel smøretjeneste knyttet til salg av ski og vedlikeholdstjenester knyttet til sykkelomsetning. Terminstatistikken viser en vekst på 2,7 prosent for bransjen for perioden januar-august i 2014 sammenlignet med samme periode året før. I følge detaljomsetningsindeksen var vekstraten samlet sett for perioden september-november om lag på samme nivå. Beskjeden vekst i klesbransjen Markedet for klær preges av høye volumer etter kontinuerlig prisfall siden midten av 90-tallet. Bortsett fra netthandel, ser tap av salg til andre bransjer nå ut til å være tatt ut. Det er en påbegynnende trend at enkelte kjeder har valgt å øke sine distribusjonskanaler med nettbutikker, noe som i sin helhet også bidrar til å effektivisere driften. Hard priskonkurranse og volumdrevet vekst, kombinert med sterk kjededominans preger markedet. De 25 største kleskjedene står for nesten 60 prosent av klesbutikkenes omsetning, mens de ti største står for 2/3 av lønnsomheten i bransjen. Den svake utviklingen i 2013 ser ut til å fortsette gjennom 2014. Terminstatistikken viser en vekst på snaue 1 prosent for perioden januar-august 2014 sammenlignet med samme periode året før. I følge detaljomsetningsindeksen har vekstraten vært om lag den samme i perioden septembernovember. Fortsatt svakt for sko For første gang siden 1995 opplevde skofaghandelen negativ vekst i 2012, og 2013 var et særlig vanskelig år med en nedgang på over 5 prosent - den høyeste nedgangen på mer enn 40 år. Den svake utviklingen skyldes blant annet reduserte priser, ugunstig vær og tap av omsetningen til andre salgskanaler som sports- og klesbutikker, samt netthandel. For eksempel Zalando (netthandel for klær og sko) vokser raskt i hele Europa. Til tross for svak utvikling i 2012 og 2013 har bransjens omsetning de siste ti årene sett under ett økt kraftig, en vekst som i stor grad er volumpreget. Den negative utviklingen som ble observert første halvår 2014, har vedvart gjennom 3. kvartal. Det skal derfor ha havnet mange sko under julegrana i desember dersom skobransjen skal komme på plussiden i året som gikk. Bredt vareutvalg med fortsatt vekst Bransjen bredt vareutvalg omfatter flere butikkonsepter i lavprissegmentet, som Clas Ohlson, Europris, Nille m.m., som alle tilbyr kundene et bredt vareutvalg. Ekspansiv etablerings-strategi, inntog av nye kjeder og stadig bredere vareutvalg har bidratt til å løfte omsetningen i bransjen med 30 prosent de siste fem årene. Etter et 2013 med mer moderat vekstrate, ser det ut til at bransjen igjen vokser sterkere enn de fleste av sine konkurrenter. Svenskeide Rusta har åpnet til sammen 5 filialer i det norske markedet høsten 2014 og bidrar med det til å trekke opp vekstratene for bransjen. Terminstatistikken viser en vekst på 3,3 prosent for perioden januar-august 2014 sammenlignet med samme periode 2013. I følge detaljomsetningsindeksen har vekstraten vært mer enn dobbelt så høy som dette samlet sett i perioden september-november. 14 Høy veksttakt i kosmetikk Kosmetikksalget i Norge anslås til om lag 11 mrd. kroner, der parfymerier og taxfreesalg står for om lag 40 prosent av omsetningen, og det er den delen som registreres i offisiell statistikk (4,2 mrd. kroner). Resten av salget skjer gjennom dagligvarebutikker, kleskjedenes kosmetikkavdelinger, apotek, homeparties og netthandel. Den høye veksttakten som har preget bransjen de siste årene skyldes først og fremst økt taxfreesalg, som igjen henger sammen med nordmenns reiseaktivitet. Samtidig øker konkurransen fra både norske og utenlandske nettbutikker. Omsetningen av kosmetikk har hatt en stabilt god vekst i det samlede markedet over flere år. I 2014 gikk handelen om lag som forventet – noe sterkere på begynnelsen av året, deretter en klar avdemping mot slutten. Vedlegg: Anslag for norsk økonomi ( V o lum v e k s t hv is ik k e a nne t s t å r) B rut t o P ro gn. BNP BNP t ids p. i a lt 2 0 10 (06/2014) 2 0 11 (06/2014) 2 0 12 2 0 13 Ko ns um A rbe ids - inv . i E k s p. Im p. fast k. T ra d. T ra d. pris ra t e Lø nns - ra t e ( A KU) O f f . f o rv . F a s t l.N v a re r v a re r vekst ( niv å ) vekst ( niv å ) Ko ns um Ko ns um S pa re le dighe t s - F a s t l. H us h.m v . 0,5 1,7 3,8 1,3 -4,5 3,4 9,1 2,5 5,8 3,7 3,6 1,3 2,6 2,6 1,1 6,3 -0,1 4,1 1,2 7,8 4,2 3,3 (06/2014) 2,9 3,4 3,0 1,8 4,5 1,7 2,4 0,8 8,6 4,0 3,2 (06/2014) 0,6 2,0 2,1 1,8 4,4 0,4 2,5 2,1 9,0 3,9 3,5 SSB (12/2014) 2,2 2,6 2,1 3,1 1,3 2,9 0,8 2,1 8,1 3,3 3,5 No rges B ank (12/2014) 2,0 2,5 1,75 3,3 2,0 3,8 1,3 2,0 .. 3,5 3,5 DNB M arkets (12/2014) 2,2 2,5 1,8 3,2 1,8 2,9 0,7 2,0 8,9 3,5 3,5 No rdea M arkets (12/2014) 2,1 2,6 1,8 3,2 1,6 2,8 1,1 2,0 .. 3,0 3,5 Handelsbanken (10/2014) 2 0 14 G je nno m s nit t .. .. .. .. . .. . .. .. .. .. 2 ,1 2 ,6 1,9 3 ,2 1,7 3 ,1 1,0 2 ,0 8 ,5 3 ,3 3 ,5 2 0 15 SSB (12/2014) 0,5 1 1,4 2,5 -2,8 3,1 -0,5 2,6 8,5 3,1 3,9 No rges B ank (12/2014) 1,3 1,5 2,0 2,5 3,0 4,5 2 2,5 .. 3,25 3,8 DNB M arkets (12/2014) 1,1 1,2 1,9 2,1 -0,3 3,2 -0,8 2,6 9,8 3,1 3,9 No rdea M arkets (12/2014) 1,4 1,6 2,0 2,4 2,9 3,4 1,2 1,6 .. 3 3,9 Handelsbanken (10/2014) .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 1,1 1,3 1,8 2 ,4 0 ,7 3 ,6 0 ,5 2 ,3 9 ,2 3 ,1 3 ,9 G je nno m s nit t 2 0 16 SSB (12/2014) 1,6 2,2 2,4 2,3 1,1 3,9 3,3 2,0 9,0 3,3 4,0 No rges B ank (12/2014) 1,8 2,3 2,3 .. .. 2,3 .. 2,8 .. 3,5 4,0 DNB M arkets (12/2014) 1,2 1,7 2,2 2,0 1,3 3,2 1,9 2,1 9,9 2,9 4,3 No rdea M arkets (12/2014) 1,7 2,0 2,2 2,5 1,8 3,7 1,6 1,6 .. 3,0 4,2 Handelsbanken (10/2014) .. .. .. .. . .. .. .. .. .. .. 1,3 1,6 1,8 1,7 1,1 2 ,6 1,7 1,7 9 ,5 2 ,5 4 ,1 G je nno m s nit t Norges Banks lønnsvekst er basert på TBUs definisjoner og beregninger. I Norges Banks BNP-anslag er det sett bort fra svingninger i kraftproduksjonen Eksportanslaget til Norges Bank og Handelsbanken omfatter både tradisjonelle varer, reisetrafikk og andre tjenester Importanslaget til Norges Bank, DnB Nor, Nordea og Handelsbanken omfatter både varer og tjenester Nordeas lønnsvekst er inkl. pensjonskostnader Handelsbankens investeringsanslag er ekskl. offentlig forvaltning Istedenfor offentlig konsum anslår Handelsbanken offentlig etterspørsel, dvs. konsum og bruttoinvesteringer til sammen. 16 Tlf: +47 22 54 17 00 | Faks: +47 22 56 17 00 Henrik Ibsens gate 90, 0255 Oslo | Postboks 2900, 0230 Oslo, Norge www.virke.no
© Copyright 2024