1. No category

UTSIKTER FOR
Norsk handel – med lavere vekst i vente
Norsk varehandel påvirkes av den generelle utviklingen i norsk økonomi og de svake internasjonale
konjunkturene. Slik har det vært en stund – og det ser ut til å fortsette. Vi gir deg i det følgende en
oversikt over det makroøkonomiske bilde samt våre vekstforventninger for handelen i 2015. Prognosene
suppleres med funn fra Virkes Konjunkturundersøkelse, gjennomført i desember 2015.
Oppsummert, ser den gode veksten som norsk handelsstand har opplevd tidligere år, nå ut til å avta.
Ifølge våre prognoser vil vi dermed få en forventet vekst i varehandelen på 4 prosent i 2014, men med
store bransjevise forskjeller. Til tross for at de økonomiske utsiktene forverret seg utover høsten 2014 og
at vi nå går inn i en periode med avtagende vekst i norsk økonomi, forventer vi en vekst i norsk handel i
2015 på samme nivå som 2014.
Vi anser konjunkturrapporten som ett viktig verktøy for å øke innsikten i handelsbransjene og ser frem til
å følge utviklingen tett sammen med næringen i løpet av 2015.
1. En verden i utakt
Til tross for at det fremdeles er litt tidlig å gjøre opp endelig status for 2014 er det allikevel et par
ting som kan sies om året som har gått. Europa og USA har i stor grad beveget seg i forskjellige
retninger. Der det tegner til god vekst og lyse utsikter i USA - er det nå svak vekst og lave nivåer
som preger eurosonen. For Norges del har oljeprisfallet og den sterke krone-svekkelsen resultert i
større usikkerhet for mange.
Mer enn seks år etter finanskrisen ligger fremdeles lave vekstutsikter som en klam hånd over store deler
av euro-området. I finanskrisens vugge - USA - derimot, observeres både økt økonomisk vekst og
fallende arbeidsledighet. Også i Storbritannia går det langt bedre, mens for eurosonen har ventet
oppgang stadig blitt skjøvet ut i tid. Tradisjonelle vekstlokomotiv som Tyskland og Frankrike har skuffet.
Med en forventet vekst i BNP for 2014 på hhv. 1,5 og 0,4 prosent for disse landene finnes det en reell
frykt for synkende produksjon i tospann med deflasjon i eurosonen. For de fremvoksende økonomiene er
det fremdeles gode tider, men i Russland kan det observeres en tydelig stagnasjon med predikert vekst
1
for 2015 på beskjedne 0,5 prosent , med en klar risiko på nedsiden som følge av svak oljepris og den
vestlige verdens sanksjoner.
Som svar på den svake økonomiske utviklingen har den europeiske sentralbanksjefen flørtet med tanken
om medisin som tidligere har vært brukt med stor suksess i USA; kvantitative lettelser. Lave renter med
dertil tilhørende ekspansive budsjetter har som hensikt å stimulere forbrukere til å redusere sparing og
øke forbruket - og på den måten gi livreddende førstehjelp til økonomier der verdiskapingen samlet sett
fortsatt ligger under 2008-nivå. OECDs vekstanslag for eurosonen sett under ett er på beskjedne 1,1
prosent for 2015 og 1,7 for 2016; ikke sprekt, men dog vekst.
Figur 1. Forventet BNP-vekst i 2015
Kilde: IMF, World Economic Outlook , oktober 2014.
1
2
Kilde: URL: http://www.imf.org/external/pubs/ft/weo/2014/02/pdf/c1.pdf, hentet 8.1.15.
I motsetning til i Europa, ser det nå ut til at etterdønningene etter finanskrisen har sluppet taket i USA.
Med vekstanslag på hhv. 3,1 og 3,0 prosent for 2015 og 2016 ser man klare tegn på at USAs
innlandsøkonomi er på vei opp. Som svar på stadig lysere utsikter i arbeidsmarkedet, med
arbeidsledighet på vei ned mot "likevektsnivåer" og en bedring i økonomien for øvrig, er tiden kommet for
reversering av de kvantitative lettelsene som var sentralbankens resept mot finanskrisen i 2008.
Rentebanen tilsier en gradvis økning av sentralbankrenten fra dagens nullrente til en sentralbankrente på
2
3,75 prosent ved utgangen av 2017 . Stigende rentebane er i denne sammenheng et positivt signal, og
mye kan tyde på at den amerikanske innlandsøkonomien kan erklæres som friskmeldt, selv om det
fremdeles finnes betydelige utfordringer på lokalt nivå
Kina opplever fremdeles sterk vekst. Konsensus er at veksttakten fortsatt vil være høy, men noe lavere
enn vi har vært vant til fra den kanten. En avtakende vekst i varekonsum fra etterspørselslokomotivet
Kina vil kunne påvirke markedene i de modne økonomiene negativt. Den siste tids lave oljepriser kan
derimot være med å motvirke dette, da rimelig tilgang på råvarer kan være med å stimulere til økt forbruk
og produksjon.
2
Kilde: URL: http://www.federalreserve.gov/monetarypolicy/fomcminutes20140618ep.htm, hentet 8.1.15.
2. Norge: Mer som andre land
Mens andre industriland har vært tynget av ettervirkningene av den internasjonale finanskrisen,
har rekordhøye petroleumsinvesteringer og høye priser på olje og annen eksport kombinert med
lave importpriser – bidratt til å trekke veksten i norsk fastlandsøkonomi opp det siste tiåret. Med
forventinger om bl.a. lavere petroleumsinvesteringer – går vi nå inn i en periode med lavere vekst
i norsk økonomi, med behov for omstilling der andre næringer må ta over for oljesektoren som
vekstmotor. Samtidig er det mye som taler for fortsatt forbruksvekst.
Oljeprisfallet svekker kjøpekraften
Sterk bedring i bytteforholdet overfor utlandet (høye priser på det vi eksporterer, lave priser på det vi
importerer) og kraftig vekst i petroleumsinvesteringene ligger bak den særnorsk gode økonomiske
utviklingen vi opplevde på 2000-tallet. Dette var i ferd med å snu allerede før den senere tids kraftige fall i
oljeprisen. Norsk økonomi skal gjennom en omstilling der andre næringer må ta over for oljesektoren som
vekstmotor. Oljeprisfallet har trolig fremskyndet denne utviklingen.
Lavere oljepris gir mindre aktivitet i Nordsjøen med negative ringvirkninger til norsk økonomi - lite i år,
men mer til neste år. Mange analytikere ser ut til å mene at oljeprisen vil bevege seg oppover igjen fra
dagens nivå på om lag USD 50 per fat, men at den ikke vil komme tilbake til nivåene før 2014-høstens
fall, men snarere legge seg i området 60 til 80 dollar per fat. Med en slik utvikling vil det trolig fortsatt bli
vekst i norsk økonomi. Dersom utviklingen skulle bli langt dårligere og norsk økonomi rammes hardere,
har norske myndigheter fortsatt stort handlingsrom i finanspolitikken både mht skattekutt og offentlig
pengebruk. Det er også fortsatt et visst handlingsrom i pengepolitikken, selv etter at Norges Bank senket
styringsrenten med ¼ prosentpoeng desember 2014.
Figur 2. Utvikling i gjennomsnittlig valutakurs, 2004-2014 (NOK/EUR og NOK/USD)
Kilde: Makrobond, 2014.
4
Oljeprisfallet har medført en klar svekkelse av den norske kronen (jf. figur 2). Det svekker folks kjøpekraft
og rammer importørene nå, men styrker på den annen side norske eksportører og norske produsenter
som konkurrerer med utlandet. De får både en bedre kostnadssituasjon overfor konkurrentene samtidig
som lavere oljepris er gunstig for veksten internasjonalt, noe som delvis vil motvirke de negative
virkningene av lavere aktivitet i oljesektoren.
Lønningene i oljerelaterte bransjer har trukket opp den generelle lønnsveksten de senere årene.
Fremover vil det etter alt å dømme bli motsatt – og vi ser allerede klare tendenser til økende ledighet
blant sivilingeniører (riktignok fra et svært lavt nivå) og et sterkere kostnadsfokus i oljenæringen. Det
ligger samlet sett an til klart lavere reallønnsvekst i år og i årene som kommer enn det vi har vært vant til i
Norge.
?
Virke mener!
Nå som olje- og oljerelaterte næringer ikke lenger trekker veksten opp, men snarere bidrar til det
motsatte, trenger vi økt vekst i andre næringer i Norge. På kort sikt vil lønnsomheten i
importbedriftene svekkes. Det betyr mindre evne til nyinvesteringer. Bedrifter som selger varer og
tjenester vil også rammes av lav lønnsvekst gjennom lavere etterspørsel. Men på noe lenger sikt
er de tjent med en moderat lønnsvekst. Det vil sikre en mer balansert utvikling med høy
sysselsetting og lav ledighet i Norsk økonomi.
Enkelte har tatt til orde for at svak kronekurs vil være et argument for å trekke opp lønnsveksten i
vårens kommende oppgjør. Det ville være en kortsiktig løsning. Samtidig som den svake
kronekursen øker lønnsomheten i eksportbedriftene, har den gitt importbedriftene en gedigen
kostnadsutfordring, selv om noen på kort sikt er sikret mot svingninger i valutakursen. Omtrent alt
vi forbruker blir importert. I følge SSB importerte vi varer og tjenester for nesten 850 milliarder
kroner i 2013. I norsk varehandel jobber det mer enn 360.000 mennesker, og det er dermed
landets største private sysselsetter. Dette er også en sektor som er i hard internasjonal
konkurranse. De kommende lønnsoppgjørene må ta sikte på å beholde, og styrke,
konkurransekraften i norsk næringsliv.
Dersom arbeidstakerne krever full kompensasjon for økende prisvekst vil de bringe oss inn i en
ødeleggende pris- og lønnsspiral. I det siste Holden-utvalget fra 2013 var partene enige om
nødvendigheten av en moderat lønnsvekst fremover – særlig dersom oljeprisen skulle falle
markert, slik den har gjort. Gjennom mange år har vi hatt høy og økende sparerate i Norge. Svaret
på prisveksten er ikke fortsatt høyere reallønnsvekst en hos våre konkurrenter. , Samtidig er det
viktig at husholdningene ikke fortsetter å øke spareraten – det er ingen krise så det bør det heller
ikke være noen grunn til. Økt forbruk i husholdningene vil bidra til å styrke aktiviteten i norsk
økonomi. Arbeidstakerorganisasjonene må være seg dette bevisst i vårens lønnsoppgjør. Med lav
oljepris og fallende oljeinvesteringer er det store behov for omstillinger i norsk økonomi. Skal vi få
dette til – og få bedriftene til å satse på de nye virksomhetene og arbeidsplassene som trengs – er
det nødvendig med moderate lønnsoppgjør både til våren og i årene som kommer.
Fortsatt forbruksvekst
Forbruk står for mer enn halvparten av verdiskapingen i fastlands-Norge. Det private forbruket – og særlig
forbruket av varer – har vist en moderat utvikling de siste årene. Motstykket har vært høy sparing. Et
ubesvart spørsmål nå er om fallet i oljeprisen vil bidra til å gjøre forbrukerne usikre og dermed øke
sparingen ytterligere. I våre prognoser har vi lagt til grunn om lag uendret sparerate fremover. Det er flere
faktorer som tilsier fortsatt forbruksvekst:




Trolig fortsatt reallønnsvekst, om enn noe lavere enn før
Lavere renter i 2015 enn i 2014
Høy sparing i utgangspunktet
Høye boligpriser
Mange kunder har fått melding om rentenedgang etter at Norges Bank senket styringsrenten med ¼
prosentpoeng i sitt siste rentemøte i 2014. Konkurransen om boliglånskundene ser ut til å ha økt. Vi
vurderer det videre som mer sannsynlig at styringsrenten skal videre ned enn at den vil øke fremover –
og at dette vil bli videreført til bankenes kunder.
Figur 3. Utvikling i utlånsrente (rammelån med pant i bolig), 2003-2016
Kilde: SSB og Makrobond, 2014.
6
Boligprisene har hatt en sterk utvikling gjennom høsten. Økt antall omsatte boliger, stigende priser og
minkende lagerbeholdning av brukte boliger er et tydelig tegn på at den positive psykologien er tilbake i
boligmarkedet. Fortsatt høy boligprisvekst representerer kanskje den største "trusselen" mot videre
rentenedgang.
Figur 4. Utvikling i boligpriser, 2004-2014
Kilde: NEF og Makrobond, 2014.
3. Svakere vekst i norsk handel?
Selv om det fremdeles er litt tidlig å gjøre opp endelig status for 2014, er det mye som tyder på at
den samlede veksten i norsk handel endte på 4,0 prosent i foregående år. Til tross for at utsiktene
for norsk økonomi forverret seg utover høsten 2014, forventer vi en tilsvarende vekst i norsk
handel i inneværende år. Samtidig ser vi at norske handelsvirksomheter, som følge av utviklingen
i norsk økonomi, nå har dempet sine forventninger til 2015.
Svakere forventinger til 2015
Virke utarbeider vekstforventninger for sine medlemmer som oppdateres fire ganger i året. Med tanke på
det endrete makrobildet har Virke i år gjort en ekstraordinær undersøkelse for å komme enda tettere på
medlemmenes situasjon og framtidsutsikter nær årsskiftet. I all hovedsak mente handelsvirksomhetene at
de ved utgangen av 2014 hadde en god markedssituasjon: Hele 84 prosent mener at markedssituasjonen
var tilfredsstillende eller god, mens kun 16 prosent mener at den var dårlig. Samtidig ser vi en liten
negativ trend fra september til desember 2014.
September
Desember
64% 63%
23% 21%
God
13% 16%
Tilfredsstillende
Dårlig
Figur 5. Handelsvirksomhetenes vurdering av egen markedssituasjon, desember 2014
Kilde: Virkes konjunkturundersøkelse, desember 2014.
8
Handelsvirksomhetenes forventninger til 2015 endret seg vesentlig fra september til desember 2014.
Andelen som i september mente de skulle gå inn i 2015 med positive markedsutsikter har blitt redusert,
samtidig som andel som mente at det ville bli en forverring av markedsutsiktene har steget. Til tross for et
skift mot mer negative framtidsutsikter mener fremdeles den store majoriteten av virksomhetene at
dagens situasjon og framtidsutsiktene ser bra ut. Dette samsvarer også godt med at 7 av 10 av
virksomhetene sier de vil holde antall ansatte uendret de neste 6 månedene. Av de resterende, er det en
liten overvekt som sier de planlegger nedskjæringer. Ingen tydelige indikasjon på at arbeidsmarkedet er
på vei opp eller ned med andre ord.
Figur 6. Handelsvirksomhetenes forventinger til egen markedssituasjon i 2015
Kilde: Virkes konjunkturundersøkelse, desember 2014.
Vekst på 4,0 prosent
I september 2014 publiserte Virke prognoser for norsk handel, med en forventning om en ytterligere vekst
fra 2014 på 4,0 prosent til 4,5 prosent for 2015. Den senere tids utvikling i norsk økonomi har medført at
vi har valgt å nedjustere forventningene for norsk handel i 2015 noe. Men en forventing om en samlet
vekst på 4,0 prosent tilsvarer at vi fortsatt har tro på en god detaljhandelsomsetning, der økte priser bl.a.
vil kompensere for redusert etterspørsel.
4,0 %
Dagligvare/kiosk
4,0 %
3,3 %
3,0 %
Sport
3,0 %
2,7 %
Klær
3,0 %
1,0 %
0,8 %
4,0 %
Kosmetikk
Sko
-5,3 %
4,0 %
3,6 %
0,0 %
2,0 %
Møbler
2015E
1,0 %
-0,4 %
Elektro, radio, TV
2,0 %
1,2 %
4,0 %
6,0 %
4,0 %
2,4 %
0,0 %
2,0 %
4,0 %
4,0 %
Figur 7. Prognoser for detaljhanden totalt og på bransjenivå i 2015
10
5,0 %
3,4 %
DETALJHANDEL ekskl. m&b
-2,0 %
2013
5,0 %
3,5 %
Byggevarehus
-4,0 %
2014E
4,0 %
Bredt utvalg ellers
-6,0 %
5,0 %
6,0 %
8,0 %
God vekst for dagligvarehandel
Dagligvare og kiosk har de siste fem årene hatt en årlig
vekst på 3,8 prosent. Men utviklingen i disse bransjene
har vært svært forskjellig; Mens omsetningen i
dagligvarehandelen de siste fem årene har økt med 4,1
prosent i snitt per år, har kioskomsetningen tilsvarende
falt med 4,2 prosent i snitt per år. Tilbakegangen i
kioskhandelen skyldes i stor grad økt konkurranse fra
dagligvarebutikkene.
Ser vi på utviklingen i fjorårets elleve første måneder har
dagligvare- og kioskmarkedet samlet vist gode
veksttakter på nær fire prosent målt mot samme periode i
2013. Økte priser etter en lang periode med relativt lave
marginer på matvarer er en av faktorene bak dette.
Omsetningen vokser også som følge av høy innvandring at det er stadig flere nordmenn som skal ha mat på
bordet.
Møbelbransjen så vidt i pluss
Etter vekstrater på godt over 4 prosent i årene 2010-2012,
opplevde bransjen tilbakegang i 2013. Til tross for
nordmenns gode økonomi, høye flyttetakt og behov for
fornyelse, ser den høye sparingen ut til å ramme denne
bransjen. Etter prisfall de senere årene, har prisene
imidlertid tatt seg opp de siste årene. Bransjen har
betydelig konkurranse fra aktører innen både
kjøkkenløsninger, interiørvarer og hagemøbler.
Terminstatistikken viser om lag nullvekst for bransjen for
perioden januar-august i 2014 sammenlignet med samme
periode i året før. I følge detaljomsetningsindeksen har
vekstraten tatt seg betydelig opp i perioden septembernovember, og bransjen endte dermed trolig på plussiden
ved utgangen av året.
Litt bedre i elektronikkbransjen
Finanskrisen ga elektronikkhandelen omsetningssvikt som
bransjen enda ikke har greid å ta igjen - i 2013 var
omsetningen nesten 700 millioner lavere enn i 2008. I 2013
vokste omsetningen med 1,2 prosent, noe lavere enn
forventet. Kraftig prispress ligger bak den svake utviklingen.
Bransjen er sterkt konkurranseutsatt og preges av store volum
og lave marginer. Samtidig tar netthandelen en stadig større
andel av markedet, med Komplett som den største aktøren på
det norske markedet.
Terminstatistikken viser en marginal vekst for bransjen for
perioden januar-august i 2014 sammenlignet med samme
periode året før. I følge detaljomsetningsindeksen har
vekstraten tatt seg noe opp i perioden september-november.
Fra bunn til topp i byggevarehandelen
Byggevare var en av de bransjene som merket
finanskrisen mest, med betydelig omsetningssvikt i både
2008 og 2009. Først i 2012 passerte bransjen
omsetningen fra 2007. De siste årene har omsetningen
vært god, men værforhold påvirker aktiviteten i relativt stor
grad.
Terminstatistikken viser en vekst på om lag 7,5 prosent for
bransjen for perioden januar-august i 2014 sammenlignet
med samme periode året før. Vekstratene har vært klart
avtakende utover året som ventet: De sterke vekstratene
på begynnelsen av året må ses på bakgrunn av en svært
kald vinter i 2013 etterfulgt av en svært mild vinter/vår i
2014.
12
Moderat vekst i sportsbransjen
Etter mange år med årlige vekstrater på rundt 8-10 prosent,
har veksten i sportsbransjen siden 2010 vært beskjeden. Dette
har sammenheng med de strukturendringer som har vært i
bransjen, der etableringen av XXL økte konkurransen og
presset prisene. Fortsatt nyetableringer, både av stormarkeder
og egne "brand stores", og økt konkurranse fra
netthandelsbutikker vil prege det fremtidige markedsbildet. En
driver for vekst i deler av bransjen er satsing på service som
tilleggstjeneste – for eksempel smøretjeneste knyttet til salg av
ski og vedlikeholdstjenester knyttet til sykkelomsetning.
Terminstatistikken viser en vekst på 2,7 prosent for bransjen
for perioden januar-august i 2014 sammenlignet med samme
periode året før. I følge detaljomsetningsindeksen var
vekstraten samlet sett for perioden september-november om
lag på samme nivå.
Beskjeden vekst i klesbransjen
Markedet for klær preges av høye volumer etter kontinuerlig
prisfall siden midten av 90-tallet. Bortsett fra netthandel, ser
tap av salg til andre bransjer nå ut til å være tatt ut. Det er en
påbegynnende trend at enkelte kjeder har valgt å øke sine
distribusjonskanaler med nettbutikker, noe som i sin helhet
også bidrar til å effektivisere driften. Hard priskonkurranse og
volumdrevet vekst, kombinert med sterk kjededominans preger
markedet. De 25 største kleskjedene står for nesten 60
prosent av klesbutikkenes omsetning, mens de ti største står
for 2/3 av lønnsomheten i bransjen.
Den svake utviklingen i 2013 ser ut til å fortsette gjennom
2014. Terminstatistikken viser en vekst på snaue 1 prosent for
perioden januar-august 2014 sammenlignet med samme
periode året før. I følge detaljomsetningsindeksen har
vekstraten vært om lag den samme i perioden septembernovember.
Fortsatt svakt for sko
For første gang siden 1995 opplevde skofaghandelen
negativ vekst i 2012, og 2013 var et særlig vanskelig år
med en nedgang på over 5 prosent - den høyeste
nedgangen på mer enn 40 år. Den svake utviklingen
skyldes blant annet reduserte priser, ugunstig vær og tap
av omsetningen til andre salgskanaler som sports- og
klesbutikker, samt netthandel. For eksempel Zalando
(netthandel for klær og sko) vokser raskt i hele Europa. Til
tross for svak utvikling i 2012 og 2013 har bransjens
omsetning de siste ti årene sett under ett økt kraftig, en
vekst som i stor grad er volumpreget.
Den negative utviklingen som ble observert første halvår
2014, har vedvart gjennom 3. kvartal. Det skal derfor ha
havnet mange sko under julegrana i desember dersom
skobransjen skal komme på plussiden i året som gikk.
Bredt vareutvalg med fortsatt vekst
Bransjen bredt vareutvalg omfatter flere butikkonsepter i
lavprissegmentet, som Clas Ohlson, Europris, Nille m.m.,
som alle tilbyr kundene et bredt vareutvalg. Ekspansiv
etablerings-strategi, inntog av nye kjeder og stadig bredere
vareutvalg har bidratt til å løfte omsetningen i bransjen med
30 prosent de siste fem årene. Etter et 2013 med mer
moderat vekstrate, ser det ut til at bransjen igjen vokser
sterkere enn de fleste av sine konkurrenter. Svenskeide
Rusta har åpnet til sammen 5 filialer i det norske markedet
høsten 2014 og bidrar med det til å trekke opp vekstratene
for bransjen.
Terminstatistikken viser en vekst på 3,3 prosent for
perioden januar-august 2014 sammenlignet med samme
periode 2013. I følge detaljomsetningsindeksen har
vekstraten vært mer enn dobbelt så høy som dette samlet
sett i perioden september-november.
14
Høy veksttakt i kosmetikk
Kosmetikksalget i Norge anslås til om lag 11 mrd. kroner, der
parfymerier og taxfreesalg står for om lag 40 prosent av
omsetningen, og det er den delen som registreres i offisiell
statistikk (4,2 mrd. kroner). Resten av salget skjer gjennom
dagligvarebutikker, kleskjedenes kosmetikkavdelinger,
apotek, homeparties og netthandel. Den høye veksttakten
som har preget bransjen de siste årene skyldes først og
fremst økt taxfreesalg, som igjen henger sammen med
nordmenns reiseaktivitet. Samtidig øker konkurransen fra
både norske og utenlandske nettbutikker.
Omsetningen av kosmetikk har hatt en stabilt god vekst i det
samlede markedet over flere år. I 2014 gikk handelen om lag
som forventet – noe sterkere på begynnelsen av året,
deretter en klar avdemping mot slutten.
Vedlegg: Anslag for norsk økonomi
( V o lum v e k s t hv is ik k e a nne t s t å r)
B rut t o
P ro gn.
BNP BNP
t ids p.
i a lt
2 0 10
(06/2014)
2 0 11
(06/2014)
2 0 12
2 0 13
Ko ns um
A rbe ids -
inv . i
E k s p.
Im p.
fast k.
T ra d.
T ra d.
pris
ra t e
Lø nns -
ra t e ( A KU)
O f f . f o rv . F a s t l.N
v a re r
v a re r
vekst
( niv å )
vekst
( niv å )
Ko ns um
Ko ns um
S pa re
le dighe t s -
F a s t l.
H us h.m v .
0,5
1,7
3,8
1,3
-4,5
3,4
9,1
2,5
5,8
3,7
3,6
1,3
2,6
2,6
1,1
6,3
-0,1
4,1
1,2
7,8
4,2
3,3
(06/2014)
2,9
3,4
3,0
1,8
4,5
1,7
2,4
0,8
8,6
4,0
3,2
(06/2014)
0,6
2,0
2,1
1,8
4,4
0,4
2,5
2,1
9,0
3,9
3,5
SSB
(12/2014)
2,2
2,6
2,1
3,1
1,3
2,9
0,8
2,1
8,1
3,3
3,5
No rges B ank
(12/2014)
2,0
2,5
1,75
3,3
2,0
3,8
1,3
2,0
..
3,5
3,5
DNB M arkets
(12/2014)
2,2
2,5
1,8
3,2
1,8
2,9
0,7
2,0
8,9
3,5
3,5
No rdea M arkets
(12/2014)
2,1
2,6
1,8
3,2
1,6
2,8
1,1
2,0
..
3,0
3,5
Handelsbanken
(10/2014)
2 0 14
G je nno m s nit t
..
..
..
..
.
..
.
..
..
..
..
2 ,1
2 ,6
1,9
3 ,2
1,7
3 ,1
1,0
2 ,0
8 ,5
3 ,3
3 ,5
2 0 15
SSB
(12/2014)
0,5
1
1,4
2,5
-2,8
3,1
-0,5
2,6
8,5
3,1
3,9
No rges B ank
(12/2014)
1,3
1,5
2,0
2,5
3,0
4,5
2
2,5
..
3,25
3,8
DNB M arkets
(12/2014)
1,1
1,2
1,9
2,1
-0,3
3,2
-0,8
2,6
9,8
3,1
3,9
No rdea M arkets
(12/2014)
1,4
1,6
2,0
2,4
2,9
3,4
1,2
1,6
..
3
3,9
Handelsbanken
(10/2014)
..
..
..
..
..
..
..
..
..
..
..
1,1
1,3
1,8
2 ,4
0 ,7
3 ,6
0 ,5
2 ,3
9 ,2
3 ,1
3 ,9
G je nno m s nit t
2 0 16
SSB
(12/2014)
1,6
2,2
2,4
2,3
1,1
3,9
3,3
2,0
9,0
3,3
4,0
No rges B ank
(12/2014)
1,8
2,3
2,3
..
..
2,3
..
2,8
..
3,5
4,0
DNB M arkets
(12/2014)
1,2
1,7
2,2
2,0
1,3
3,2
1,9
2,1
9,9
2,9
4,3
No rdea M arkets
(12/2014)
1,7
2,0
2,2
2,5
1,8
3,7
1,6
1,6
..
3,0
4,2
Handelsbanken
(10/2014)
..
..
..
..
.
..
..
..
..
..
..
1,3
1,6
1,8
1,7
1,1
2 ,6
1,7
1,7
9 ,5
2 ,5
4 ,1
G je nno m s nit t
Norges Banks lønnsvekst er basert på TBUs definisjoner og beregninger.
I Norges Banks BNP-anslag er det sett bort fra svingninger i kraftproduksjonen
Eksportanslaget til Norges Bank og Handelsbanken omfatter både tradisjonelle varer, reisetrafikk og andre tjenester
Importanslaget til Norges Bank, DnB Nor, Nordea og Handelsbanken omfatter både varer og tjenester
Nordeas lønnsvekst er inkl. pensjonskostnader
Handelsbankens investeringsanslag er ekskl. offentlig forvaltning
Istedenfor offentlig konsum anslår Handelsbanken offentlig etterspørsel, dvs. konsum og bruttoinvesteringer til sammen.
16
Tlf: +47 22 54 17 00 | Faks: +47 22 56 17 00
Henrik Ibsens gate 90, 0255 Oslo |
Postboks 2900, 0230 Oslo, Norge
www.virke.no