FondsAktuelt Nyhetsbrev for Januar 2013 Nyttårsraketter ved enden av stupet? Side 2 Porteføljeforslag Side 4 Spørsmål og svar om fond og skatt Side 6 Handelsbanken Kapitalforvaltning Tekst: Christian Dahl, 04.01.2013 Nyttårsraketter ved enden av stupet? Så var nok et år over. Selv om man fort kan ha fått et annet inntrykk av omverdenen fra mediene, ble 2012 et godt aksjeår, og eksempelvis Oslo Børs (målt ved OSEBX) steg med over 15 prosent året under ett. Fjoråret begynte med stigende aksjekurser og lange rentenivåer. Dette skyldtes et mer optimistisk syn på utsiktene til en fortsatt økonomisk gjeninnhenting i verden, blant annet drevet av den europeiske sentralbankens (ESB) tiltak for å sikre likviditeten i markedene. Optimismen viste seg imidlertid å bli kortvarig, og på nytt var det situasjonen i Europa som foranlediget sentimentskiftet. De økonomiske forholdene viste seg langt mer sammensatte og tungrodde å rydde opp i. Nok en gang kom utsiktene for de såkalte PIIGS-landene (Portugal, Irland, Italia, Hellas og Spania) i fokus, sammen med ulike støttepakker og uttalelser fra spesielt ”Troikaen” (EU, ESB og det Internasjonale pengefondet - IMF). En nedskrivning av de greske lånene ga kortsiktig glede i aksjemarkedet, men politiske uttalelser i Spania skapte betydelig frykt for at også Spania ville trenge en lignende redningsaksjon fra EU. Da Moody’s som følge av situasjonen nedgradert Spanias statsgjeld til et hakk over ”søppel” skjøt på nytt rentene i været. Dette, sammenkoblet med en fortsatt uavklart politisk vilje i Hellas, og frykten for at verken spanske eller italienske politikere ville innse virkeligheten og dermed foreta nødvendige grep, samtidig som de andre EU-borgerne begynte å bli lei av å betale for andres feil, gjorde at situasjonen eskalerte og vi fikk en genuin frykt for hvorvidt både euroen og EU ville bestå. Det var først da ”Super-Mario” (sentralbanksjefen i ESB, Mario Draghi, red.anm.) på en pressekonferanse tydeliggjorde at ESB ville gjøre alt som var nødvendig for at euroen skulle bestå, og senere fulgte dette opp med en rekke ulike tiltak, at markedene igjen fant roen. ESB var imidlertid ikke alene om å arbeide febrilsk under fjoråret, også sentralbankene i USA, Storbritannia og Japan var blant de som i mangel av å ha mulighet til å senke rentene ytterligere i stedet flommet markedet med likviditet. Utover høsten flyttet fokuset seg mer mot lederskiftet i Kina og det da forestående presidentvalget i USA med ventende budsjettforhandlinger umiddelbart etter. Og selv om Obama altså vant med en større margin enn mange ventet forble Kongressen delt med et flertall for Demokratene i Senatet og Republikanerne i Representantenes hus. Dermed måtte budsjettarbeidet bli et arbeid om politiske kompromisser snarere enn å finne varige gode løsninger. Markedsforventning Markedsutsikter Norge Norden Europa USA Latin Amerika Asia Øst Europa Negativt Positivt Børsene i desember i NOK Norge 0,45 % Europa 2,03 % USA Japan -1,11 % 2,58 % Børsene i 2012 i NOK Så mye hva gjelder fjoråret. Hvor står vi nå og hva vil sette tonen for de kommende ukene og månedene? Norge 15,36 % Europa 7,94 % For å plukke opp tråden fra resymeet ovenfor så kom politikerne i USA til enighet, om enn minutter etter fristen. Både Senatet og Representantenes hus har nå vedtatt en budsjettavtale som dels utsetter det såkalte budsjettstupet (”the fiscal cliff”) med to måneder, men også blant annet sikrer en fortsettelse av en rekke positive skattelettelser og støtteordninger som den ”vanlige amerikaneren” har vært sterkt avhengig USA 5,56 % FondsAktuelt | Januar 2013 Japan -2,66 % av. Ferske tall fra det amerikanske boligmarkedet (både Case-Schiller og NARs Pending Home Sales) viser en utvikling hvor både prisene så smått stiger og flere boliger blir solgt. Ser vi dette sammen med at budsjettforhandlingene nå ikke ser ut til å ramme den jevne amerikaner spesielt, kan dette indikere videre oppsving i det svært så viktige private konsumet. I Europa fortsetter arbeidet nå i første rekke med å arbeide frem forslag og løsning til en tettere og mer omfattende union. Samtidig ser eurokrisen ut til å ha beveget seg fra å utgjøre en livstruende tilstand til nå å være en kronisk sykdom som vi må forvente at det vil ta år å komme seg helt ut av. Avgjørende for at vi en gang i fremtiden kan friskmelde EU helt, og hvor langt frem i tid dette ligger, er i hvilken grad landene opprettholder den politiske viljen og en streng økonomisk disiplin. Legger vi sammen alt dette indikerer det for oss at vi går lysere tider i møte og at vi kan forvente en noe bedret vekstsituasjon både i USA og i Europa i 2013, om enn den nok kun blir marginalt positiv målt i absolutte termer. I Kina ser det ut til at de nye lederne vil vise ”økonomiske muskler” og holde aktiviteten på et noe lavere, men fortsatt høyt nivå, i tråd med deres gjeldende femårsplan. Det er lenge siden vi har skrevet særlig om utviklingen i Japan, og årsaken til det er at de har vært nede i en økonomisk hengemyr som har vist seg usedvanlig vanskelig å komme ut av. 2012 ble således et lyspunkt i det de japanske børsindeksene fremviste en meget sterk utvikling (eksempelvis Topix opp 18 prosent, sterkeste oppgangen på sju år), vel å merke målt i japanske yen. For forklaringen på den store børsoppturen er i hovedsak det at den japanske valutaen har svekket seg så mye mot både USD og EUR, noe som bedrer utsiktene for den så viktige eksportindustrien signifikant. Uken før jul ble det avholdt valg i Japan og Shinzo Abe tok igjen over som statsminister. Han har umiddelbart tatt til orde for en kraftig pengepolitisk stimulans og en snarlig heving av inflasjonsmålet til to prosent, og den japanske sentralbanken har allerede kommet med uttalelser som tilsier at de tar innspillene til seg. Målt i norske kroner er imidlertid Tokyobørsen ned nesten tre prosent for året… Det er et nytt år og med det ligger nye muligheter foran oss. Januar er ofte en god måned som følge av at flere, i hovedsak institusjonelle, investorer får nye risikomandat, samtidig som det også ligger noe psykologisk i dette med å entre inn i et nytt kalenderår og legge et annet bak seg. Budsjettutfordringene i USA er fortsatt ikke løst, men vi tror på en løsning innen den nye fristen, og ser konturene av svak forbedring i eurosonen og faktisk også i vekstmarkedene. Selv om mange utfordringer gjenstår gjør det at vi velger å innta en mer positiv holdning til finansmarkedene og derfor øker vi nå vår tidligere svake overvekt i aksjer til en moderat overvekt. Verdensindeks vs. Oslo Børs hovedindeks hittil i år FondsAktuelt | Januar 2013 Porteføljeforslag – våre taktiske allokeringsporteføljer basert på våre forventninger til aksjemarkedet de nærmeste 3 månedene Basert på våre markedsforventninger setter Handelsbanken Kapitalforvaltning opp tre såkalte taktiske allokeringsporteføljer. Porteføljene er tilgjengelige gjennom alle Handelsbanken Livs fondsforsikringsprodukter. Tanken er å spille på ulikheter i den makroøkonomiske situasjonen (konjunkturer), mikroforhold (selskapsinntjening), valuta og ulike trender i ulike deler av verden og enkeltland. Vårt mål er derigjennom å generere en meravkastning i forhold til aksjemarkedet generelt (målt gjennom verdensindeksen MSCI World). I tillegg til hovedporteføljen (Offensiv) oppstilles også to alternative porteføljer (Moderat og Forsiktig) med gradert risiko der eneste forskjell fra den offensive er et fast renteelement på henholdsvis 25 og 50 prosentpoeng. Årets siste måned var svakt negativ for verdens aksjemarkeder som helhet. Forklaringen på dette var i hovedsak de amerikanske politikernes manglende evne til å komme til enighet rundt ”the fiscal cliff”, og investorenes bekymring for hva disse automatiske nedskjæringene som alternativt ville inntre, ville føre til for både den amerikanske og den globale økonomien. Det sagt så var nedgangen i desember relativt beskjeden, og det er på sin plass å nevne at det også fantes unntak fra nedgangen helt og holdent blant annet i vår umiddelbare nærhet. Globale aksjer reverserte med en halv prosent, mens våre nabobørser i Norden steg med rundt to prosent. På årsbasis ble fjoråret et godt år for de av oss med aksjer der globale aksjer steg med rundt fem-seks prosent målt i norske kroner, mens Oslo Børs steg med hele 15 prosent. Fjoråret ble også et nytt godt år for våre taktiske allokeringsporteføljer som igjen leverte en solid meravkastning. Vi måler oss mot referanseindeksen MSCI World og målt mot den oppnådde vi en ytterligere avkastning på nesten sju prosentpoeng. Samlet betød det en absoluttavkastning for året på over 12 prosent! I det vi lukker bøkene for fjoråret sier vi oss veldig godt fornøyd med våre forvaltningsresultater, og håper du er enig med oss i det. Vi kan selvsagt ikke garantere noe for 2013, men vil gjøre alt vi kan for å oppnå gode resultater også det forestående året. Og skulle vi våge oss på en gjetning for de neste 12 månedene så er vårt tips at det vil vise seg å bli nok et godt år for aksjer. Avkastningen nedenfor er for perioden 30. november 2012 til 28. desember 2012. Porteføljeforslaget – TA Offensivkursendring Amerika 35 %, Norge og Europa Selektiv 20 %, Global Selektiv 15 % og Nordic 10 % -0,79 % Verdensindeksen (MSCI World) målt i NOK -0,52 % Porteføljeforslaget – TA Moderatkursendring TA Offensiv 75 % og Høyrente 25 % -0,47 % Porteføljeforslaget – TA Forsiktigkursendring TA Offensiv 50 % og Høyrente 50 % -0,15 % Ved inngangen til desember solgte vi oss litt ned i både USA og Norge, til fordel for et av Handelsbankens ferskeste fond, Global Selektiv. Som våre faste lesere og kunder vet er Selektivkonseptet blant våre aller mest suksessrike produkter de senere årene. En av hemmelighetene bak de gode resultatene er de meget begrensede porteføljene hva gjelder antall selskaper, men selv om dette historisk har slått meget positivt ut gir det også en ikke ubetydelig risiko. Dette fikk vi se et lite resultat av i foregående måned der det viste seg at et av selskapene i Global Selektiv måtte slippe to resultatvarsler med påfølgende tilbakefall for aksjekursen, noe som betød at fondet som helhet falt med ca. to prosent mer enn sitt referansemarked. På grunn av dette ble også Global Selektiv vår største negative bidragsyter i måneden som gikk, mens Handelsbanken Norge og Handelsbanken Nordic bidro mest positivt, førstnevnte blant annet grunnet John Fredriksen og Marine Harvest sitt oppkjøp av lakseforedleren Morpol. Vi tolker våre omgivelser til å ha en positiv utvikling, om enn vi kommer fra labre nivåer. Dette gjør at vi tror på en ytterligere bedring i sentimentet blant investorene som vi forventer at vil gjøre seg gjeldende i FondsAktuelt | Januar 2013 % en økning i risikovilligheten. Helt hvor vi befinner oss i den økonomiske sykelen vet vi selvsagt ikke med sikkerhet, men vi tror at vi er et sted mellom den siste kontraksjonen og den første ekspansjonen, og stemmer dette så beveger vi oss nå inn i en stadig mer positiv periode for aksjer. Dette er igjen en periode der mange investorer typisk så smått begynner å bredde sine porteføljer til også å inneholde vekstmarkeder, samt SMB-aksjer i de modne markedene. I de neste månedene forventer vi forsiktig å implementere endringer i tråd med denne oppfatningen og de første gjør vi allerede denne gangen. Grunnet både det at vi ser visse utfordringer for deler av svensk industri og dels fordi vi ønsker oss mer en vridning mot mellomstore selskaper velger vi å selge oss helt ut av Handelsbanken Nordic til fordel for en tilsvarende inngang i Nordiske SMB. Videre velger vi å ta ytterligere noen grep for igjen å øke både den regionale risikoen i porteføljen, vårt aktive avvik mot referanseindeks samt for i større grad å eksponere oss for avkastningen for de mellomstore og mindre selskapene og ikke lenger bare de såkalte ”bluechips” som vi i stor grad har rettet oss inn mot det siste året. Dette gjør vi gjennom å selge ut Global Selektiv, og midlene deles mellom fondene Norge og Vekstmarked ved at førstnevnte får fem prosentpoeng mens vi plasserer hele ti prosent av porteføljen i det brede vekstmarkedsfondet. Handelsbanken Kapitalforvaltnings Taktiske Allokeringsporteføljer TA OFFENSIV 7,50 % Europa Selektiv 10 % 25 % Norge Vekstmarked TA MODERAT 5% 15 % Europa Selektiv10 % Norge 25 % 20 % 18,75 % Amerika 5% 50 % 7,5 % 35 % 12,5 % Vekstmarked Amerika 10 % Høyrente Nordiske SMB TA FORSIKTIG 26,25% Høyrente Nordiske SMB 17,5 % Vi vil påpeke at vår TA Offensiv plukkes ut på absoluttnivå etter en vurdering av forventet avkastning sett mot underliggende risiko (strategisk og taktisk allokering). Verdensindeksen vekter USA til nærmere 46 %, Europa til 30 %, Japan til ca 9 % og vekstmarkedene til 15 %. For den som ønsker å eksponere seg mot verdens aksjemarkeder som sådan så vil man altså se at våre forslag tidvis ikke bare innebærer mindre over- og undervekter, men tvert i mot ofte svært betydelige avvik. Porteføljeforslagene representerer følgelig betydelig regional risiko, med der tilhørende mulighet for avkastning men også tap. For de som investerer i denne porteføljen gjennom Unit Link merk at det kan gå noen dager mellom modellporteføljens reallokering og Unit Linkporteføljen og at avkastningen dermed kan bli annerledes enn den vi her rapporterer. Avkastningstallene i denne rapporten er før Handelsbanken Livs årlige driftskostnad (p.t. 0,75 % p.a.). Det gjøres oppmerksom på at grafenes bakenforliggende tallmateriale tidvis ligger noe ulikt i beregningsperioder og at dette kan medføre et avvik i den visuelle fremstillingen. FondsAktuelt | Januar 2013 SPØRSMÅL OG SVAR: FOND OG SKATT Handelsbanken Kapitalforvaltning har lang erfaring med fondsforvaltning og tilbyr et bredt sortiment for deg som vil spare i fond. Som en service til våre kunder har vi her samlet noen ofte stilte spørsmål omkring de viktigste skattereglene for fondssparing. Vi presiserer at dette ikke er noen komplett redegjørelse og at alle svar er utarbeidet med tanke på ordinær fondshandel (det gjelder for eksempel spesielle regler ved fondshandel gjennom fondsforsikringsprodukter). Ved spesielle spørsmål anbefaler vi våre kunder å konsultere sin egen skatterådgiver. GENERELLE SKATTESPØRSMÅL Hva er hovedregelen for kapitalbeskatning i rentefond? I disse fondene kapitalbeskattes du årlig for avkastning/rente, på samme måte som for bankinnskudd, med en skattesats på 28 %. Se neste side for mer detaljer. Hva er hovedregelen for kapitalbeskatning i aksje- og kombinasjonsfond? I disse fondene utløses kapitalskatten på gevinst/tap først ved realisasjon (= salg av andeler). Også her er skattesatsen 28 %. Ved langsiktig sparing vil denne skattekreditten kunne være et viktig bidrag til den samlede avkastningen. Les også om skjermingsregelen, til høyre. Hva betyr FIFU-prinsippet? FIFU-prinsippet (først inn – først ut) betyr at når du selger andeler i et fond selges først de andelene du kjøpte først. Dette gjelder også dersom du har fondsandeler i samme fond fordelt på flere VPSkonti. Hvordan rapporteres riktig skatt ved fondssparing? Som fondskunde slipper du å streve med skatterapporteringen, da riktig skatt automatisk beregnes og rapporteres av VPS. Du ser de ferdige tallene i årsoppgaver og realisasjonsoppgaver fra VPS. Vi anbefaler likevel at du kontrollerer at tallene som står i den forhåndsutfylte selvangivelsen stemmer med oppgavene fra VPS. I VPS Investortjenester kan du hente kopier av både årsoppgaver, realisasjonsoppgaver og andre meldinger fra VPS. SPØRSMÅL FRA AKSJESELSKAPER Hva betyr fritaksmetoden? Fritaksmetoden innebærer at aksjeselskaper som eier aksjefond eller kombinasjonsfond er fritatt for gevinstbeskatning ved realisasjoner av fondene. Skatt utløses først når eierne tar penger ut av AS-et. Etter vår vurdering er alle våre aksje- og kombinasjonsfond innenfor fritaksmetoden. Gjelder ikke fritaksmetoden ved investeringer i rentefond? Nei, alle inntekter knyttet til rentefond vil være skattepliktig for aksjeselskapet. Det samme gjelder for øvrig også for renter på bankinnskudd. Når eieren av aksjeselskapet i neste omgang tar penger ut av AS-et utløser det ny skatt. Den samlede skatten for selskapet og eierne blir dermed opptil 48 %. Hvis du som privatperson eier et AS og bruker det som investeringsselskap taler dette isolert sett for at du heller bør foreta langsiktige renteplasseringer (i rentefond eller bankinnskudd) på privat hånd. FondsAktuelt | Januar 2013 SPØRSMÅL FRA PERSONLIGE SKATTEYTERE Hva er formueskattegrunnlaget for fondsplasseringer? Grunnlaget for formueskatt er 100 % av fondets markedsverdi (ligningskursen) ved slutten av ligningsåret. Hva betyr skjermingsregelen? Skjermingsregelen (også kalt aksjonærmodellen) gir personlige skatteytere en skattefordel i aksje- og kombinasjonsfond. I tråd med denne regelen er det kun avkastning utover skjermingsrenten som skal beskattes. En del av avkastningen skjermes altså for beskatning, derav navnet. Skjermingsrenten fastsettes i januar, for foregående år. Den fastsettes på bakgrunn av gjennomsnittlig 3-måneders rente på statskasseveksler, nedjustert med 28 %. Eksempel: I 2011 var snittrenten 2,13 %. Nedjustert med 28 % ble skjermingsrenten for 2011 fastsatt til 1,5 %. Fordelen med skjermingsfradrag kan kun benyttes til å redusere en gevinst, ikke til å øke et tap. Skjermingsfradrag opparbeides årlig og utløses når fondsandelene realiseres. Når du i forbindelse med selvangivelsen mottar realisasjonsoppgave fra VPS er allerede skjermingsfradraget for alle årene man har eiet andelene hensyntatt. Utløser fondsbytter skatt? Ja, når du gjør et fondsbytte, for eksempel fra Handelsbanken Norden Selektiv til Handelsbanken Global Selektiv medfører det en skattemessig realisasjon. Hva skjer med kostprisen ved gaveoverføring av fondsandeler? Dersom du gir fondsandeler i aksje- eller kombinasjonsfond videre gjelder kontinuitetsprinsippet. Mottageren vil da tre inn i ditt sted, med den samme kostprisen som du opprinnelig hadde, så lenge dagens verdi er høyere enn kostprisen. Hvis andelene har falt i verdi blir markedsverdien på overføringstidspunktet registrert som mottagers kostpris. I så fall bør du kanskje heller vurdere et salg av andelene (som gir et skattefradrag) og deretter gi pengene videre. Andeler i rentefond overføres alltid til mottaker som en realisasjon av andelene. SPØRSMÅL OMKRING REGELVERKET FOR RENTEFOND Hvert år betaler man kapitalskatt av avkastningen i rentefond (pengemarkeds- og obligasjonsfond), på samme måte som for bankinnskudd. Skattesatsen er 28 %, og denne årlige skattebelastningen skjer altså også om du ikke har solgt andeler. Regelverket for rentefond medfører en del spørsmål som vi nedenfor svarer nærmere på. Hva består totalavkastningen i rentefond av? Den består av to hoveddeler: • Renteavkastning, i form av: o Utbetalte renter o Påløpte, men ikke utbetalte renter • Kursgevinster, i form av: o Realiserte kursgevinster/tap på papirer som fondet har solgt i løpet av året o Urealiserte kursgevinster/tap på papirer Hvorfor ser det noen ganger ut som om jeg har tapt på investeringen i rentefond? Når du hvert år mottar utbytteandelene dine blir verdien av disse lagt til den opprinnelige kostprisen, for at du skal unngå å betale dobbelt skatt på disse. Som en følge av dette vil det kunne forekomme at verdien av de samlede utbytteandelene er så stor at den oppjusterte (skattemessig riktige) kostprisen er høyere enn dagens verdi av andelene dine. Da ser det ut som om du har et tap på investeringen, selv om du egentlig ikke har det. Hvorfor får jeg utbytteandeler? Alle rentefond er alminnelig skattepliktig for overskudd i fondene, herunder renteinntekter og realisasjon av kursgevinster på verdipapirer. Fondene kan imidlertid dele ut skattemessig overskudd til andelseierne som utbytte. Utbyttet blir utbetalt i form av nye andeler og satt inn på andelseiernes VPS-konto i januar hvert år. Andelseierne må betale skatt av utbyttet. De som har andeler 30.12. får utbytteandeler på dette grunnlaget. Fra 30.12. til 31.12. vil fondets kurs bli justert ned tilsvarende utbytte per andel. Den totale verdien av kundens fondsandeler vil være like høy etter at utbyttet i løpet av januar er utbetalt, men i perioden fra 31.12. til andelene kommer inn på kundens VPS-konto vil det tilsynelatende se ut til at fondets verdi har falt tilsvarende beløpet man mottar i utbytte. Hvorfor avviker kostprisen i VPS fra det jeg har innbetalt? Det årlige utbyttet i rentefond medfører at den skattemessige inngangsverdien i VPS avviker fra hva man faktisk har betalt inn. For å finne den innbetalte kostprisen må alle mottatte utbytter trekkes fra den kostprisen som er registrert i VPS. Hvilken avkastning reflekteres i utbytteandelene? Den verdistigningen utbytteandelene reflekterer er: • Renteavkastningen, som består av to faktorer: o Utbetalte renter o Påløpte, men ikke utbetalte renter • Realiserte kursgevinster på papirer som fondet har solgt i løpet av året. Hvordan beskattes jeg for urealiserte kursgevinster i rentefond? Disse kursgevinstene beskattes du enten for når du selger fondsandelene, eller ved at fondet selger de aktuelle verdipapirene som har urealiserte kursgevinster. Dermed endres gevinsten til en realisert kursgevinst og du får den som en del av kommende utbytteandeler. De første dagene i januar vil det se ut som om fondet har falt i verdi. Det skjer etter at fondskursen er justert ned ved årsskiftet og frem til du noen dager senere mottar utbytteandelene. Se nærmere forklart under spørsmålet om hvorfor du får utbytteandeler. Hvordan kan jeg se hva jeg har tjent på rentefondet mitt? Den prosentvise avkastningen du har hatt i fondet ditt finner du lettest på nettsiden vår, handelsbanken.no/fond. Her ser du avkastningstall på både kort og lang sikt. Du kan beregne kronebeløpet du har tjent ved å gå til VPS Investortjenester, eller ved å kontakte din kunderådgiver i Handelsbanken. Her er et eksempel på fremgangsmåten: Legg sammen alle kjøpene du har gjort Trekk fra alle uttak du har gjort Nå har du funnet nettobeløpet av dine kjøp 50.000 - 7.300 = 42.700 Finn dagens verdi av andelene Trekk fra nettobeløpet av dine kjøp Avkastningen din i kroner er 45.733 - 42.700 = 3.033 Hva betyr kjøpt/solgt avkastning? Når du kjøper andeler i et rentefond får du også del i påløpt, men ikke utbetalt renteavkastning. Dette er inkludert i kjøpesummen. Når du selger andeler selger du på samme måte en del av påløpt avkastning. Her er et eksempel på dette, med en kunde som for 50.000 kroner kjøpte sine første andeler i Handelsbanken Høyrente den 27.12.2011: 27.12.2011: Kjøpt påløpt avkastning - 434,87 31.12.2011: Avkastning på årsoppgaven (= utbytteandelene) 559,34 31.12.2011: Skattepliktig avkastning i.h.t. årsoppgaven = 124,47 For denne kunden er det dermed kun 124,47 som blir gjenstand for beskatning for 2011. Denne skattebeskrivelsen er kun ment som en generell orientering om aktuelle skattespørsmål i Norge vedrørende investering i fond, og omhandler ikke alle aspekter som kan ha betydning for potensielle investorer. Skattereglene kan bli endret uten varsel. Hver enkelt investor må selv vurdere sin situasjon og konsultere egen skatterådgiver ved behov. Investorer som er skattepliktige til andre land enn Norge bør undersøke gjeldende skatteregler i de respektive land. FondsAktuelt | Januar 2013 Avkastning 1 måned Avkastning 1 år Avkastning 3 år* Kursdato Handelsbanken Likviditet 0,22 % 3,02 % 2,71 % 28.des Handelsbanken Høyrente 0,53 % 6,68 % Fondsnavn Rentefond 28.des Handelsbanken Obligasjon 0,28 % 6,92 % 6,49 % 28.des Handelsbanken Euro Rente 0,07 % -4,48 % -2,91 % 28.des Handelsbanken Euro Obligasjon 0,84 % 3,64 % -0,05 % 28.des Handelsbanken Europa Protect 4,19 % -7,37 % -10,91 % 28.des Handelsbanken Fond i Fond 50 0,96 % 8,96 % 4,52 % 28.des Handelsbanken America -0,83 % 8,05 % 7,62 % 28.des Handelsbanken Brazil 5,50 % 25,45 % Handelsbanken Europa 2,98 % 10,14 % -1,05 % 28.des Handelsbanken Europa Aggressiv 2,81 % 10,76 % -1,02 % 28.des Kombinasjonsfond Aksjefond 28.des Handelsbanken Europa Selektiv 0,56 % 16,59 % 12,74 % 28.des Handelsbanken Europe Selective 0,96 % 16,71 % 11,21 % 28.des Handelsbanken Far East 2,22 % 13,99 % 4,25 % 28.des Handelsbanken Fond i Fond 100 2,66 % 13,09 % 5,73 % 28.des Handelsbanken Global Selektiv -1,55 % 28.des Handelsbanken India 2,10 % 9,15 % -5,96 % 28.des Handelsbanken Kina 1,98 % 14,65 % 2,38 % 28.des Handelsbanken Latin-Amerika 5,29 % 14,22 % 4,27 % 28.des Handelsbanken Norden Selektiv 4,04 % 16,51 % 9,94 % 28.des Handelsbanken Nordic 3,91 % 17,98 % 6,86 % 28.des Handelsbanken Nordiske SMB 5,08 % 15,65 % Handelsbanken Norge 4,06 % 18,65 % 2,20 % 28.des Handelsbanken Ny Energi 4,43 % 4,58 % -3,79 % 28.des Handelsbanken Russland 6,12 % 0,46 % -1,33 % 28.des 28.des Handelsbanken Vekstmarked 3,15 % 12,51 % 3,08 % 28.des Handelsbanken Øst-Europa 7,07 % 18,98 % 3,70 % 28.des XACT Bygg og Eiendom 3,52 % 25,51 % XACT Derivat BEAR -3,62 % -29,78 % -20,34 % 2,34 % ETF'er 28.des 28.des XACT Derivat BULL 3,19 % 25,75 % XACT Energi 0,99 % 11,09 % 28.des 28.des XACT Finans 2,08 % 36,52 % 28.des XACT Industri 2,77 % 30,67 % 28.des XACT Konsum 2,27 % 21,81 % 28.des XACT Legemiddel 1,29 % 34,18 % 28.des XACT Materialer 4,62 % 18,29 % 28.des XACT Norden 120 2,97 % 23,13 % 28.des XACT OBX 1,65 % 15,54 % XACT Oil Service 2,78 % 32,80 % Handelsbanken Global Indeks Etisk 1,31 % 6,96 % Handelsbanken Råvarefond -1,47 % -4,16 % 5,75 % 28.des 28.des Indeksfond 3,70 % 28.des 28.des *Årlig gjennomsnittlig avkastning (geometrisk) Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Prospekt og nøkkelinformasjon foreligger for fondene. Disse kan hentes på handelsbanken.no/fond. FondsAktuelt | Januar 2013