FondsAktuelt - Handelsbanken

Markedsføringsmateriell
FondsAktuelt
NYHETSBREV FOR JANUAR 2016
Kan man be om 5 år med oppgang på rad?
Side 2
Porteføljekommentar
Side 4
Nye skatteregler for verdipapirfond - Noen spørsmål og svar
Side 6
Kan man be om 5 år med oppgang på rad?
Markedsforventning
Tekst: Bjørn Beisland-Thorell, 5.1.2016
S
elv om desember ble en svak måned for verdens aksjemarkeder ble
det for 2015 oppgang samlet sett, dog med store variasjoner. MSCIs
verdensindeks steg med 1,87 % i 2015, målt i lokal valuta. Oslo Børs
Fondsindeks steg med 6,7 % til tross for fallende oljepris og stadig svakere
utsikter for norsk økonomi. Europeiske aksjer holdt seg også godt oppe
med en stigning på 6,4 % målt i euro, på bakgrunn av fortsatte stimulanser
fra ECB og gradvis bedring i økonomien. Amerikanske aksjer endte med en
svak stigning på 1,4 % målt i dollar.
Store valutabevegelser har preget 2015. Aktiviteten hos verdens sentralbanker
har vært stor, og for de fleste har det vært snakk om rentekutt og kvantitative
lettelser for å stimulere til innenlandsk aktivitet og forsøk på å svekke egen
valuta for å øke konkurransekraften. Sistnevnte er blitt kalt en valutakrig og
Sverges Riksbank var senest i nyttårshelgen ute og tydeliggjorde sin villighet
til å intervenere i valutamarkedet for å unngå at kronen styrker seg for mye.
USA har stått klar til å heve renten for å forsøke å være i forkant av en
overoppheting av økonomien, og i desember kom omsider rentehevingen.
Dollaren har følgelig styrket seg kraftig. Den norske kronen svekket seg for
tredje år på rad og i år med 18 % mot den amerikanske dollaren, 6 % mot
euroen og nesten 10 % mot den svenske kronen. For norske investorer i
markeder utenfor landets grenser har kronesvekkelsen blitt til meravkastning
utover børsenes utvikling. I norske kroner steg verdensindeksen i 2015 med
hele 15,27 %.
Våre fondskunder har i 2015 fått gleden av ytterligere en annen kilde til
meravkastning, nemlig aktiv forvaltning. Vi er stolte av at forvalter av vårt
norske aksjefond Handelsbanken Norge, Christian Dahl, i romjulen ble kåret
til årets beste forvalter av både Dagens Næringsliv og Finansavisen, etter en
avkastning på 22,7 %, hele 16 prosentpoeng over Oslo Børs fondsindeks.
Negativt
Positivt
Børsene i desember
i NOK
Norge
-2,52 %
Europa
-2,21 %
USA
0,34 %
Japan
2,30 %
Vekstmarkeder
Valuta
Kurs
1,95 %
18,06
EUR
9,62
4,86 %
5,98
SEK
1,05
5,46 %
9,62
JPY
0,07
4,48 %
17,66
GBP
13,05
-0,18 %
11,59
Men ”over dammen” var tiden inne for den første rentehevingen fra den
amerikanske sentralbanken siden før finanskrisen. 16. desember hevet de
styringsrenten til et spenn mellom 0,25 og 0,5 %. For mange var
det en
Valuta
lettelse omsider å få unnagjort den første rentehevingen, selv om
det er
USD
vesentlig uenighet i markedet om amerikansk økonomi virkelig er EUR
kommet
så langt at man trenger å sette bremsene på. For delvis å imøtekomme
SEK
bekymringen var sentralbanksjef Janet Yellen meget tydelig på at
JPYvidere
rentehevinger ville skje sakte og forsiktig, og under forutsetning av videre
GBP
fremdrift i arbeidsmarkedet spesielt og økonomien generelt. For 2016
blir ett
av de store spenningsmomentene i hvilken grad Yellen har vært for tidlig ute
og stopper spirene i økonomien fra å gro videre.
Vekstmarkeder
2
Endring %
8,85
Børsene i 2015
FondsAktuelt | Januar 2016
Endring % i des
USD
Desember ble som ventet preget av møter i flere av de viktigste sentralbankene
i verden. Den europeiske sentralbanken var mindre dueaktig enn markedene
hadde håpet, selv om de annonserte en forlengelse og utvidelse av sitt
program for å støttekjøpe obligasjoner for å holde rentene lave. Dermed
var også europeiske børser av de svakeste i desember. Sveriges Riksbank
og Bank of England holdt styringsrenten uendret. Markedene forventer nå
ingen renteheving i England før mot slutten av sommeren.
Her hjemme valgte også vår sentralbanksjef Øystein Olsen å holde
styringsrenten uendret. I den kvartalsvise pengepolitiske rapporten
-0,26 %
i NOK
Norge
6,70 %
Europa
12,78 %
USA
19,69 %
Japan
29,35 %
ValutaEndring
Kurs
0,82 %
%Kurs
i des Endring
Endring
% i%2015
i des Endring %
USD
8,85
EUR
9,62
SEK
1,05
JPY
0,07
8,85
1,95
%
9,62
4,86
%
1,05
5,46
%
0,07
4,48
%
1,95%%
18,06
4,86%%
5,98
5,46%%
9,62
4,48%%
17,66
18
5
9
17
GBP
13,05
13,05
-0,18
%
-0,18%%
11,59
11
presiserer Norges Bank likevel at utsiktene for norsk økonomi er svekket siden forrige rapport i september.
Kronesvekkelsen bidrar til å gjøre importerte varer dyrere og løfter dermed prisveksten. En forventet
økning i offentlige investeringer og forbruk vil også bidra til å løfte prisveksten, men i motsatt ende trekker
en svakere privat etterspørsel ned forventningene til prisvekst. Samlet sett forventer Norges Bank at
styringsrenten avtar til noe under 0,5 % i 2016, fra dagens 0,75 %, og vi blir ikke overrasket om renten
havner ned på null før året er omme.
Den avtagende veksten i kinesisk økonomi har fått stor oppmerksomhet de senere år, og oppmerksomheten
vil nok ikke bli mindre i 2016. Kinesisk etterspørsel etter industrielle råvarer har bremset opp i takt med
avkjølingen av boligmarkedene og investeringer i infrastruktur. Dette sammen med et økende tilbud av
olje i verden generelt og fra amerikansk skiferolje spesielt, bidro til det dramatiske fallet i råvarer fra
sommeren 2014. I 2015 falt oljeprisen med ytterligere 35 %. Mange vekstmarkeder er råvareeksportører
og har dermed fått sterk motvind gjennom fallende inntekter. Det er verdt å merke seg at kinesisk
etterspørsel etter importvarer generelt har avtatt de siste årene. Selv om flere vekstmarkeder, spesielt i
Sørøst Asia, er nettoimportører av råvarer og således har tjent på fallet i råvareprisene, har den sviktende
kinesiske etterspørselen etter deres handelsvarer gitt større negativ effekt enn den positive effekten
av råvareprisfallet. Dermed har 2015 vært et vanskelig år for de fleste vekstmarkeder, noe som også
reflekteres i utviklingen på MSCIs indeks over børser i vekstmarkeder, som i lokal valuta falt med 7 % i
2015. Vekstmarkedene utgjør en økende andel av verdensøkonomien og avhengigheten til Kina blant
disse har også vært stigende. Enda et stort spørsmål for 2016 er om Kina mestrer overgangen fra en
investerings- og kredittdrevet vekst til fokus på innlandsk konsum, og samtidig klarer å opprettholde
sysselsettingen, kontrollere valutakurs og temme markedskreftene på landets aksjebørser.
OPECs rolle i oljeprissettingen, og spesielt Saudi Arabias rolle, ble igjen tydelig i starten av desember.
Saudi Arabia står fast ved sin strategi om å skvise ut høykostprodusenter i eksempelvis USA og i
Nordsjøen, gjennom å opprettholde sin produksjon. Nyheten bidro til at oljeprisen i desember alene falt
med 16 % og var nede på sitt laveste nivå siden 2004. Strategien har sin pris, gjennom at Saudi Arabia
nå kutter kraftig i sine budsjetter. Landet trenger en oljepris på 85 dollar fatet for å finansiere offentlige
utgifter, og ved nyttår lå oljeprisen på 37 dollar fatet. Amerikanske oljeprodusenter har for lengst begynt å
merke presset og aktiviteten er betydelig redusert, men holder seg overraskende godt oppe gjennom økt
effektivitet. For 2016 blir denne drakampen meget spennende å følge, ikke bare med norske øyne, men
med henblikk på hele verdensøkonomien. Avslutningsvis er det verdt å minne om at det ventes vekst i
verdensøkonomien på 2,8 % i 2016, opp fra 2,6 % i 2015, ikke veldig imponerende, men fremgang og
et historisk akseptabelt nivå. Bak tallene skjuler det seg dog store forskjeller.
Januar har startet med fall på verdens børser, initiert av et kraftig fall på Shanghaibørsen på bakgrunn
av skuffende signaler fra kinesisk industri gjennom en innkjøpssjefsindeks. Tiltagende geopolitisk uro i
Midt-Østen demper ikke uroen. Det er verdt å ha i bakhodet at første uken av året ofte er preget av tynne
volumer på børsene, noe som kan bidra til å øke svingningene i markedene. Verdens børser fremstår
fremdeles ikke som dyre målt mot inntjening eller bokførte verdier om man ser opp mot historikken.
Korreksjoner kan dog komme, nærmest uavhengig av nivået på slike multipler. Et viktig uromoment i
dagens markeder, tidspunktet for den første rentehevingen i USA, ble ryddet av veien i desember. Det er
likevel ikke vanskelig å finne kandidater til hva som kan være triggeren til en korreksjon på verdens børser.
Raskere avmating av kinesisk vekst enn ventet, nye økonomiske tilbakefall og interne stridigheter i EU
eller tegn til at USA hevet renten for tidlig, kan alle destabilisere markedene. Den dagen det ikke er noe
å bekymre seg for er imidlertid kanskje heller dagen man bør gå ut av aksjemarkedet. Gjennom de siste
årene har vi sett at mindre korreksjoner relativt raskt er blitt innhentet ved hjelp av enorm mengde kapital
som har vært og fremdeles er allokert til kontanter, i påvente av gode kjøpsmuligheter. Dette, sammen
med stadig ventede stimulanser fra verdens sentralbanker, samt at alternativavkastningen er fraværende,
gjør at vi opprettholder vår anbefaling om en svak overvekt i aksjer mot renter.
3
FondsAktuelt | Januar 2016
Verdensindeks vs. Oslo Børs Fondsindeks i 2015
Porteføljeforslag – våre taktiske allokeringsporteføljer basert på
våre forventninger til aksjemarkedet de nærmeste tre månedene
Basert på våre markedsforventninger setter Handelsbanken opp fire såkalte taktiske allokeringsporteføljer. Porteføljene er tilgjengelige gjennom
alle Handelsbanken Livs fondsforsikringsprodukter. Avkastningstallene i denne rapporten er før Handelsbanken Livs årlige driftskostnad (p.t.
0,75 % p.a.). Tanken er å spille på ulikheter i den makroøkonomiske situasjonen (konjunkturer), mikroforhold (selskapsinntjening), valuta og
ulike trender i ulike deler av verden og enkeltland. Vårt mål er derigjennom å generere en meravkastning i forhold til aksjemarkedet generelt
(målt gjennom verdensindeksen MSCI World). I tillegg til hovedporteføljen (100) oppstilles også tre alternative porteføljer (75, 50 og 25)
med gradert risiko der eneste forskjell fra 100 er et fast renteelement. Aksjeandelen er dermed fast på 100, 75, 50 eller 25 prosentpoeng.
Tekst: Vidar Andersen, 5.1.2016
esember måned ble en heller traurig slutt på børsåret 2015, men for en norsk investor ble året
D
allikevel svært bra, bl.a. på grunn av kronesvekkelsen som ga et løft for utenlandske investeringer.
På tross av oljeprisfall og svakere utsikter for norsk økonomi steg Oslo Børs med 6,7 % gjennom
året. Europeiske aksjer kom tett bak med 6,4 % stigning målt i euro og verdensindeksen (MSCI)
steg med 1,87 % i 2015, i lokal valuta. Kanskje litt overraskende endte amerikanske aksjer med en
stigning på kun 1,4 %, målt i dollar. På side 2 ser du de hyggelige indeksutviklingene, målt i norske
kroner, både for desember og for hele 2015.
Handelsbanken Norden Selektiv ble igjen det fondet som ga det største positive bidraget til porteføljen
med en avkastning på 2,43 % i et ellers krevende marked. USA Index ga 1,01 % mens Global Selektiv
og Europafond Indeks ga marginale bidrag med henholdsvis 0,22 % og 0,09 %. Vi holdt for øvrig de
samme vektene i de respektive fondene i desember som i november måned. Verdensindeksen steg
i desember med beskjedne 0,11 %, målt i norske kroner. Totalt sett slo Taktisk Allokeringsportefølje
100 dermed verdensindeksen med 0,72 prosentpoeng etter en oppgang på 0,83 %.
Det er også tid for å reflektere litt rundt avkastningen for hele 2015. Der ga TA 100 porteføljen
hele 18,82 % i avkastning, noe vi vil anta våre kunder er svært fornøyd med. Ser vi bak tallene så
ser vi at verdensindeksen steg med 15,27 % i norske kroner. Våre taktiske valg og fondsforvaltere
gav til sammen en meravkastning på 3,55 prosentpoeng. Dette må vi si oss godt fornøyd med.
Som tidligere nevnt så er kronesvekkelsen med på å tegne et bedre bilde av virkeligheten enn den
underliggende avkastningen i de lokale markedene. Dermed kan også en eventuell kronesvekkelse
gi motsatt effekt. På kort sikt virker det imidlertid som om kronen vil fortsette å være forholdsvis svak.
Handelsbanken Høyrente er som kjent vår renteeksponering i TA 75, 50 og 25. Året som har gått ble
ikke et veldig godt år for høyrenteobligasjoner. Handelsbanken Høyrente klarte seg likevel meget godt
i et vanskelig marked, og leverte en samlet avkastning på 1,49 %. Spreadutgangen i spesielt oljeog oljeserviceselskaper preget markedet og smittet også over på det brede obligasjonsmarkedet
som senior bankobligasjoner og industriobligasjoner med investment grade rating (AAA til BBB).
Den dårlige avslutning på verdens børser preget også høyrentesegmentet, noe som medførte at
Handelsbanken Høyrente falt med 0,06 %.
Vi gjør heller ikke denne måneden noen endringer i vårt porteføljevalg.
FondsAktuelt | Januar 2016
4
25 %
,75 %
Avkastningen nedenfor er for perioden 30. november til 31. desember 2015
Porteføljeforslaget – TA 100kursendring
Global Selektiv 35 %, USA Index 25 %, Europafond Index 20 %, Norden Selektiv 20 % + 0,83 %
Verdensindeksen (MSCI World) målt i NOK + 0,11 %
Porteføljeforslaget – TA 75kursendring
75 % i TA 100 og 25 % i Høyrente + 0,61 %
Porteføljeforslaget – TA 50kursendring
50 % i TA 100 og 50 % i Høyrente
+ 0,39 %
Porteføljeforslaget – TA 25kursendring
25 % i TA 100 og 75 % i Høyrente
+ 0,16 %
Handelsbankens Taktiske Allokeringsporteføljer (pr. jan. 2016)
TA 75
TA 100
TA 25
TA 50
Global Selektiv
USA Index
20 %
25,00 %
26,25 %
Norden Selektiv
35 %
5,00 %
Høyrente
15,00 %
25 %
10,00 %
18,75 %
5,00 %
12,50 %
50,00 %
20 %
8,75 %
6,25 %
Europafond Index 17,50 %
75,00 %
10,00 %
15,00 %
Global Selektiv
Vi vil påpeke at vår TA 100 plukkes ut på absoluttnivå etter en vurdering av forventet avkastning sett mot underliggende risiko (strategisk og
USA Index
som ønsker å eksponere seg mot verdens aksjemarkeder som sådan så vil man altså se at våre forslag tidvis ikke bare innebærer mindre
taktisk allokering). Verdensindeksen vekter USA til nærmere 46 %, Europa til 30 %, Japan til ca. 9 % og vekstmarkedene til 15 %. For den
Europafond Index
over- og undervekter, men tvert i mot ofte svært betydelige avvik. Porteføljeforslagene representerer følgelig betydelig regional risiko, med
Norden Selektiv
noen dager mellom modellporteføljens reallokering og Unit Link-porteføljen og at avkastningen dermed kan bli annerledes enn den vi her
Høyrente
dertilhørende mulighet for avkastning, men også tap. For de som investerer i denne porteføljen gjennom Unit Link, merk at det kan gå
rapporterer. Avkastningstallene i denne rapporten er før Handelsbanken Livs årlige driftskostnad (p.t. 0,75 % p.a.).
Annualisert siden
Siden oppstart
(30.10.2005)
(30.10.2005)
Siden 30.11.2015
Siste 3 mnd
Siste 1 år
TA 100
Indeks Meravk. TA 100 Indeks Meravk. TA 100 Indeks Meravk. TA 100 Indeks Meravk. TA 100 Indeks Meravk.
0,83%
0,11%
0,72%
9,62%
8,99%
0,63% 18,82% 15,27% 3,55% 13,67% 8,54%
5,13% 268,13% 130,09% 138,04%
5
FondsAktuelt | Januar 2016
Nye skatteregler for verdipapirfond - Noen spørsmål og svar
R
ett før nyttår fattet Stortinget det formelle vedtaket som innebærer flere endringer
av skattereglene for verdipapirfond. Dette har naturlig nok, medført en del spørsmål
fra våre kunder. I denne artikkelen har vi samlet noen av disse og forsøkt å gi korte og
forståelige svar. Vi presiserer at dette ikke er noen komplett redegjørelse, og ved spesielle
spørsmål anbefaler vi våre kunder å konsultere sin egen skatterådgiver.
Tekst: Stein Ivar Rudfoss, 5.1.2016
Hva er de mest åpenbare endringene?
kombinasjonsfond. I tråd med denne regelen er det
kun aksjeavkastning utover skjermingsrenten som
skal beskattes. En del av avkastningen skjermes altså
for beskatning, derav navnet. Husk at fordelen med
skjermingsfradrag kun kan benyttes til å redusere en
gevinst, ikke til å øke et tap.
a) Endrede skattesatser
Renteavkastning
Aksjeavkasnting
2015
27,00 %
27,00 %
2016
25,00 %
28,75 %
Varslet sats fra 2018
22,00 %
31,68 %
Skattesatsen på renteavkastning reduseres, fra
27 proent i fjor til 25 prosent i år. Regjeringen har i
tillegg varslet en videre reduksjon til 22 prosent i
2018. Beskatningen for aksjeinntekter, og dermed
avkastningen fra aksjefond, øker i år fra 27 til 28,75
prosent. Regjeringen har varslet en videre oppgang til
31,68 prosent i 2018.
b) Endret regelverk for kombinasjonsfond
Heretter vil skattesatsen sjablongmessig avgjøres av
hva fondet er investert i. Forenklet sagt vil avkastning
fra rentedelen beskattes med 25 prosent (trolig 22
prosent fra 2018) og avkastning fra aksjedelen med
28,75 prosent (trolig 31,68 prosent fra 2018). Som vi
skal se nedenfor medfører sjablongberegningen dog
at det likevel ikke alltid vil bli slik.
Hva innebærer sjablongmessig beskatning
for kombinasjonsfond?
Aksjeandel
Mindre enn 20 %
Mellom 20 % og 80 %
Mer enn 80 %
Avkastning skattlegges som
Renteavkastning
Splittes
Aksjeavkastning
Skattesats i 2016
25 %
25 % eller 28,75 %
28,75 %
Hovedprinsippet er som nevnt at skattesatsen
skal avgjøres av hvor avkastningen kommer fra.
Forvaltningsselskapet skal fastsette fondets aksjeandel pr. 1. januar hvert år. Når man selger/realiserer
fondsandeler vektlegges aksjeandelen for kjøpsåret
og salgsåret. Gjennomsnittet av disse legges til grunn
for skatteberegningen.
Hva er hovedregelen for beskatning i rentefond?
Dersom den gjennomsnittlige aksjeandelen er mindre
enn 20 prosent skattlegges alt som renteavkastning.
Dersom aksjeandelen er høyere enn 80 prosent
skattlegges alt som aksjeavkastning.
Det er fortsatt slik at investor (både privatpersoner og
aksjeselskaper) årlig beskattes for avkastning/rente,
på samme måte som for bankinnskudd.
Er andelen mellom dette, splittes skatteberegningen.
Dersom aksjeandelen eksempelvis var 56 prosent i
kjøpsåret og 48 prosent i salgsåret blir gjennomsnittet
52. Da skal 52 prosent av samlet avkastning
beskattes med aksjeskattesats (i dag 28,75 prosent)
og 48 prosent av samlet avkastning beskattes med
renteskattesats (i dag 25 prosent).
Hva er hovedregelen for beskatning i aksjefond?
De fleste aksjefond deler ikke ut utbytter, det gjelder
også våre. Det er da fortsatt slik at privatpersoner
først beskattes når aksjefondet (eller deler av dette)
selges.
Gjelder fortsatt fritaksmetoden for aksje- De nye reglene medfører noen svakheter i forhold
til helt nøyaktig skatteberegning. En av disse er at
selskaper?
Ja, aksjeselskaper er fortsatt omfattet av fritaksmetoden. Den innebærer at selskapet er fritatt fra
å betale skatt av gevinster fra aksjer/aksjefond og
aksjedelen i kombinasjonsfond. Det er fortsatt slik at
fritaksmetoden ikke gjelder for renteinntekter.
den sjablongmessige beregningen ikke tar høyde for
endringer i aksjeandelen underveis i året. En annen
svakhet er at dette over tid trolig vil føre til at deler
av fondets aksjeinntekter beskattes som renteinntekt
hos kundene.
Får private investorer fortsatt skjermingsfradrag?
Isolert sett er dette gunstig for personkunder (de får
lavere skattesats på deler av aksjeinntekten). Der
er imidlertid ugunstig for aksjeselskaper (som har
skattefritak på aksjeinntekter og må betale skatt av
renteinntekter). For aksjeselskaper taler dette isolert
Ja, denne skattefordelen har du fortsatt.
Skjermingsregelen (også kalt aksjonærmodellen) gir
personlige skatteytere en skattefordel i aksje- og
FondsAktuelt | Januar 2016
6
sett ikke til fordel for å benytte kombinasjonsfond,
men heller velge ”rene” aksje- og rentefond, slik
Handelsbanken tilbyr i Diskresjonær forvaltning.
og kostnadsforskjeller og andre elementer, før
man tar en beslutning. Eksempelvis får man ikke
skjermingsfradrag ved investering i en fondskonto og
de årlige kostnadene er normalt noe høyere enn ved
å investere direkte i fond.
Hvordan beskattes gevinster i fondskonto/
Unit Link?
Avkastning fra rentefond
Avkastning fra aksjefond
Verdipapirfond
2016
25 %
28,75 %
Fondskonto/Unit Link
2016
25 %
25 %
Avkastning fra rentefond
Avkastning fra aksjefond
Verdipapirfond
Varslet sats fra 2018
22 %
31,68 %
Fondskonto/Unit Link
Varslet sats fra 2018
22 %
22 %
Det bør også nevnes at mye tyder på at denne
mangelen på skattesymetri har vært utilsiktet. Flere
aktører, inkludert Verdipapirfondenes Forening, har
påpekt dette overfor myndighetene. Man bør således
ikke bli overrasket om regjeringen relativt snart foreslår
å endre dette.
Hvordan rapporteres riktig skatt ved fondssparing
I henhold til regelverket beskattes fortsatt avkastning
fra fondskonto/Unit Link som renteavkastning, nå
med en skattesats på 25 prosent. Det er fortsatt slik
at skatt først realiseres når man henter penger ut fra
fondskontoen. Fondsbytter innenfor fondskontoen
medfører som tidligere ikke skatterealisasjon. I en
fondskonto kan man velge plasseringer i både
”rene” aksje- og rentefond eller i kombinasjonsfond
(Handelsbanken lanserer dette 1. halvår i år).
Som fondskunde i Handelsbanken slipper du fortsatt
å streve med skatterapporteringen da riktig skatt
automatisk beregnes og rapporteres av VPS. Du ser de
ferdige tallene i årsoppgaver og realisasjonsoppgaver
fra VPS. Her er eksempelvis også effekten av
skjermingsfradraget tatt med i beregningene.
Husk likevel å kontrollere selvangivelsen mot VPSoppgavene.
For aksjeselskaper innebærer dette at det ikke er
skattegunstig å benytte fondskonto/Unit Link til
plasseringer i aksjefond eller kombinasjonsfond. Som
følge av fritaksmetoden er de som nevnt fritatt for
skatt fra aksjer og aksjefond.
Handelsbanken tilbyr et bredt sortiment for deg som
vil spare i fond. Du kan eksempelvis benytte ”rene”
aksje- eller rentefond, enten ved å investere direkte i
fondene eller via Fondskonto/Unit Link.
Vi har mulighetene!
I løpet av 1. halvår 2016 lanserer vi i tillegg
fire nye kombinasjonsfond med gradert risiko,
Handelsbanken Aktiv 30, 50, 70 og 100. Disse
fondene har et utgangspunkt med henholdsvis 30,
50, 70 og 100 prosent i aksjemarkedet. Den aktive
forvaltningen i fondene vil i tillegg til å innebære valg
av underliggende enkeltfond også innebære en
taktisk allokering mellom renter og aksjer. På denne
måten vil forvalter øke eller redusere aksjeandelen, i
tråd med gjeldende markedssyn.
For privatpersoner åpner imidlertid dette for en
interessant effekt. Slik regelverket er i dag kan man
plassere sine midler i aksjefond i en fondskonto,
og likevel kun betale skatt som om det var en
renteinvestering. Skattesatsene er i dag 25
prosent for renteavkastning og 28,75 prosent for
aksjeavkastning. Som nevnt har regjeringen varslet at
fra 2018 skal satsene for renteavkasnting reduseres
ytterligere, til 22 prosent, og for aksjeavkastning
økes til 31,68 prosent. Dette vil medføre enda større
forskjeller mellom vanlige aksjefond og fondskonto/
Unit Link.
De nye kombinasjonsfondene får flere likhetstrekk
med den aktive forvaltningen vi i dag har i produktet
Diskresjonær forvaltning. Den største forskjellen er at
Handelsbanken Aktiv-fondene er kombinasjonsfond,
mens Diskresjonær forvaltning innebærer plasseringer
i ”rene” aksje- og rentefond.
En slik investering kan ved første øyekast se
meget besnærende ut. Vi anbefaler imidlertid å
gjøre en helhetlig sammenligning av både skatte-
Denne skattebeskrivelsen er kun ment som en generell orientering om aktuelle skattespørsmål i Norge vedrørende investering i fond, og omhandler ikke
alle aspekter som kan ha betydning for potensielle investorer. Skattereglene kan bli endret uten varsel. Hver enkelt investor må selv vurdere sin situasjon og
konsultere egen skatterådgiver ved behov. Investorer som er skattepliktige til andre land enn Norge, bør undersøke gjeldende skatteregler i de respektive land.
7
FondsAktuelt | Januar 2016
Avkastning
1 måned
Avkastning
1 år
Avkastning
3 år*
Handelsbanken Høyrente
-0,06 %
1,48 %
3,25 %
Handelsbanken Likviditet
0,11 %
1,04 %
1,65 %
2,14 %
30.des
Handelsbanken Obligasjon
-0,42 %
-0,21 %
3,88 %
5,10 %
30.des
Handelsbanken Emerging Markets Bond
-0,76 %
2,45 %
Handelsbanken America Small Cap
-1,70 %
19,64 %
32,47 %
19,46 %
30.des
Handelsbanken Amerika
0,34 %
23,21 %
32,11 %
19,87 %
30.des
Handelsbanken Asia
1,34 %
10,43 %
17,02 %
9,70 %
30.des
Handelsbanken Bærekraftig Energi
4,88 %
22,50 %
28,04 %
11,89 %
30.des
Handelsbanken Brazil
-4,02 %
-29,25 %
-13,40 %
-8,71 %
30.des
Handelsbanken Europa
0,96 %
18,59 %
22,01 %
11,79 %
30.des
Handelsbanken Europa Selektiv
0,56 %
17,94 %
20,55 %
13,63 %
30.des
Handelsbanken Fond i Fond 100
0,99 %
19,64 %
25,43 %
13,68 %
30.des
Handelsbanken Global Selektiv
0,22 %
16,96 %
26,38 %
Handelsbanken Global Tema
1,84 %
21,60 %
25,67 %
14,05 %
30.des
Handelsbanken India
1,66 %
9,51 %
20,22 %
3,70 %
30.des
Handelsbanken Japan
1,69 %
27,18 %
Handelsbanken Kina
0,77 %
15,79 %
21,51 %
10,97 %
30.des
Handelsbanken Latin-Amerika
-3,21 %
-13,95 %
-4,48 %
-4,50 %
30.des
Handelsbanken Norden
1,86 %
21,55 %
25,78 %
13,49 %
30.des
Handelsbanken Norden Selektiv
2,43 %
39,39 %
30,41 %
17,52 %
30.des
Handelsbanken Nordiske SMB
3,31 %
35,49 %
34,06 %
16,34 %
30.des
Handelsbanken Norge
1,58 %
22,73 %
26,04 %
12,06 %
30.des
Handelsbanken Russland
-8,43 %
19,72 %
-3,74 %
-8,26 %
30.des
Handelsbanken Vekstmarked
-1,03 %
1,16 %
11,43 %
4,32 %
30.des
Handelsbanken Øst-Europa
-5,24 %
3,25 %
-2,99 %
-3,67 %
30.des
XACT Derivat BEAR
7,19 %
-12,95 %
-19,71 %
-16,76 %
30.des
XACT Derivat BULL
-8,15 %
-0,18 %
13,55 %
4,90 %
30.des
XACT OBX
-4,17 %
2,60 %
9,23 %
5,73 %
30.des
Handelsbanken Europafond Index
0,09 %
16,09 %
21,84 %
12,60 %
30.des
Handelsbanken Global Criteria
0,59 %
15,60 %
27,32 %
15,75 %
30.des
Handelsbanken MSCI Emerging Markets Index
-1,52 %
0,41 %
Handelsbanken MSCI USA Index
1,01 %
20,16 %
33,92 %
Handelsbanken Råvarefond
-5,09 %
-21,95 %
-10,69 %
Fondsnavn
Avkastning
5 år*
Kursdato
Rentefond
30.des
30.des
Aksjefond
30.des
30.des
ETF'er
Indeksfond
30.des
30.des
-8,23 %
30.des
Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko samt
kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Prospekt og nøkkelinformasjon foreligger for fondene. Disse kan hentes
på handelsbanken.no/fond.
*Årlig gjennomsnittlig avkastning (geometrisk)