Det er best når ALLE er her!
Det er best når ALLE er her! Elevnærvær i grunnskolen Felles rutiner for skolene Innhold DEL 1 – DAGLIG ARBEID FOR NÆRVÆR ............................................................................................................. 3 1. Forebygging av fravær ............................................................................................................................... 3 2. Begrepsavklaring ....................................................................................................................................... 3 3. Dokumentasjon og oppfølging av fravær .................................................................................................. 4 4. Permisjoner ............................................................................................................................................... 4 Del 2 – HVA ER ALVORLIG FRAVÆR? HVORDAN FØLGER VI OPP? .................................................................... 5 5. Hva er alvorlig fravær? .............................................................................................................................. 5 6. Oppfølging: Felles rutiner .......................................................................................................................... 5 Fase 1 – Tidlig innsats .................................................................................................................................... 6 Fase 2 – Videre oppfølging ............................................................................................................................ 6 Del 3 – BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR DER MAN IKKE FÅR KONTAKT MED FORELDRE/FORESATTE .................... 7 Del 4 – FELLES MALER ....................................................................................................................................... 8 Kartlegging av skolesituasjonen .................................................................................................................... 8 Kartlegging med informasjon fra foresatte ................................................................................................... 9 Kartlegging med informasjon fra eleven ..................................................................................................... 10 Samtykkeerklæring ...................................................................................................................................... 11 Samarbeidsavtale ........................................................................................................................................ 12 Hjelp for eleven til å strukturere skoledagen .............................................................................................. 13 Del 5 – UTDYPENDE LESING OM SKOLEVEGRING ............................................................................................ 14 Litteratur ........................................................................................................................................................ 18 DEL 1 – DAGLIG ARBEID FOR NÆRVÆR 1. Forebygging av fravær Plan for et godt læringsmiljø, inkludert system for kvalitetssikring og internkontroll Felles rutiner for gode overganger mellom barnehage og skole, og mellom barnetrinn og ungdomstrinn a. Hvorfor er nærværsarbeid viktig? Voksne arbeidstakere må melde fravær til arbeidsgiver fra dag en dersom de ikke kommer på jobben. Vi har nasjonal statistikk og felles rutiner for å fremme voksne sitt nærvær på arbeidsplassen. Det finnes ikke nasjonal statistikk eller felles rutiner for elever. Opplæringsloven har videre få bestemmelser om fravær, jf. § 21. Med denne veilederen vil Oppegård kommune sikre at grunnskolene har et felles, skriftlig system for å dokumentere og følge opp fravær. Målet er å fremme elevenes nærvær på skolen og lære dem hvilke forventninger de vil møte senere i arbeidslivet. Foreldre/foresatte skal dessuten være trygge på at skolen melder fra dersom en elev ikke møter opp på skolen. Fullført skolegang gir elevene de beste forutsetninger for å lykkes videre i livet. De viktigste grunnene til at ungdom ikke fullfører videregående opplæring er høyt fravær og/eller svake grunnleggende ferdigheter. Skoleforsker Thomas Nordahl har uttalt: ”Dersom jeg skulle velge ett forebyggende tiltak, så vil det være å få barna på skolen!”. b. Hva gjør Oppegård kommune for å fremme elevenes nærvær på skolen? Oppegård kommune har et omfattende system for å sikre elevenes nærvær på skolen. Kommunestyrets mål er at elevene har et nærvær på 93-95 prosent. Utover kommuneplan og årlige handlingsprogram har oppegårdskolen blant annet følgende overordnede tiltak for å fremme elevnærvær: 3 Serviceerklæringer for grunnskoleopplæringen og SFO Strategisk plan for skoleutvikling Grunnskolene samarbeider med mange andre kommunale tjenester for å sikre et høyt elevfravær på skolene. Eksempler er PPT, skolehelsetjenesten, barnevernet og seksjon for nærmiljø. Follokommunene er dessuten enige om å felles «modell» for fravær1 som innebærer at alt fravær skal meldes og følges opp fra første dag, foruten å føre en restriktiv linje med hensyn til å gi permisjoner. Opplæringsloven og læreplanen sier at hjem og skole har felles ansvar for å samarbeide om elevenes beste. Dette skjer blant annet i skolenes samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg, og via gjensidig dialog mellom skolen og det enkelte hjem. 2. Begrepsavklaring Det er mange årsaker til at elever har fravær fra skolen. Fraværet kan være kortvarig eller langvarig, dokumentert eller udokumentert, og mer eller mindre bekymringsfullt. I Oppegård kommune blir disse begrepene definert som følger: 2.1. Dokumentert fravær er melding fra foreldre/foresatte sykdom eller annet. om 2.2. Udokumentert fravær er fravær uten foreldre/foresatte. 1 melding Se «skolenes fellesdokumenter/fravær» fra 2.3. Høyt fravær på over 10 prosent, eller fravær opp mot 10 dager i halvåret eller 20 dager i året. Se del 2 om oppfølging. 2.4. Alvorlig fravær Det er ingen entydig grense for når bekymringsfullt skolefravær utvikles til alvorlig skolefraværsproblematikk, som for eksempel skolevegring. Bekymringsfullt fravær kan være både dokumentert og udokumentert. Grunnskolene i Oppegård har særskilte og felles rutiner for å håndtere alvorlig fravær (se del 2). 3. Dokumentasjon og oppfølging av fravær a) Foreldre/foresatte melder fravær om morgenen fra første fraværsdag. b) Skolene informerer foreldre/ foresatte snarest mulig samme dag, dersom en elev ikke møter opp på skolen. c) Dersom en elev møter på skolen om morgenen, men har udokumentert fravær i løpet av skoledagen, skal skolen også informere hjemmet. d) Kontaktlærer og/eller faglærer på trinnet har ansvar for daglig å registrere fravær. Det registreres både dag- og timefravær. Enkelttimer kan ikke slås sammen til dager. 4 e) Alt fravær skal dokumenteres skriftlig f) Fravær kan føre til nedsatt karakter i orden, jf. opplæringsloven § 3-5, siste ledd. Elev og foreldre skal varsles om dette på forhånd. g) Fra og med 8. trinn skal alt fravær føres på vitnemålet. Eleven/foresatte kan be om at inntil 10 dager av visse typer fravær ikke blir ført på vitnemålet, jf. Opplæringsloven § 3-41. h) Ved høyt/bekymringsfullt fravær skal kontaktlærer melde fra til skolens ledelse (se del 2) i) Dokumentasjon av fravær oppbevares i elevmappen som arkiveres ved skolen og sendes til fjernarkivet etter eleven har gått ut av grunnskolen. j) Fravær grunnet innvilget søknad om permisjon (jf. opplæringsloven § 2-11) skal dokumenteres spesielt. Søknad og svar skal oppbevares i elevmappen. 4. Permisjoner Opplæringsloven § 2-11 sier at elev/foresatte kan søke om permisjon fra grunnskoleopplæringen. Kontaktlærer kan innvilge søknad om permisjon for inntil én dag. Rektor kan innvilge permisjon i inntil to uker av gangen dersom det er faglig forsvarlig. Grunnskolene i Oppegård skal være restriktive med å innvilge permisjon. Del 2 – HVA ER ALVORLIG FRAVÆR? HVORDAN FØLGER VI OPP? 5. Hva er alvorlig fravær? De fleste elever vil i løpet av grunnskolen ha noe dokumentert fravær på grunn av sykdom, innvilgede permisjoner eller annet Også dokumentert fravær kan være alvorlig. Det kan være flere og sammensatte årsaker til bekymringsfullt fravær på skolen. Tidlige tegn på alvorlig/bekymringsfullt fravær kan være: Høyt dokumentert fravær Udokumentert fravær (dager og timer) Begynnende uregelmessig fravær, f. eks. at eleven ofte kommer for sent eller har sporadisk fravær fra enkelttimer og/eller dager, uten at fraværet er dokumentert. 5 Tegn på mistrivsel hos eleven, som utrygghet, innadvendthet, motstand mot å være ute i friminutt og delta i andre sosiale aktiviteter, fysiske plager som vondt i hodet og magen, psykiske plager som nedstemthet, samt behov for å ringe foresatte og gå hjem i løpet av dagen. Bekymringer fra foresatte, som for eksempel informerer om at eleven ikke vil gå på skolen eller føler at de må være mye til stede på skolen og/eller ringe eleven ofte i løpet av skoledagen. Samarbeid med foresatte er avgjørende for å finne gode løsninger. 6. Oppfølging: Felles rutiner Tiltak skal iverksettes tidligst mulig når elever viser tegn på alvorlig fravær. Den enkelte kontaktlærer har ansvar for å melde tidlig fra til ledelsen når hun/han observerer at elever kan være i ferd med å utvikle alvorlig fravær (fase 1). Alvorlig fravær er krevende og skal ikke overlates til kontaktlærere alene. Skolens ledelse ansvar for å følge opp, eventuelt i samarbeid med andre hjelpeinstanser (fase 2). Tiltak i fase 1 og 2 er presisert på neste side. Fase 1 – Tidlig innsats 1. Kontaktlærer og faglærere melder fra til skolens ledelse ved bekymringsfullt fravær. 2. Kontaktlærer og rådgiver/inspektør har et møte med elev og foreldre/foresatte og kartlegger situasjonene rundt eleven (se mal 1-3 om kartlegging). Det lages en plan for videre oppfølging. 3. Etter fire uker skal det holdes et møte for å evaluere om det har vært en positiv utvikling. Dersom eleven, foreldre/foresatte og skolen er fornøyd, fortsettes arbeidet på dette nivået. Ved behov, se mal 6. Fase 2 – Videre oppfølging 4. Dersom det ikke har vært noen bedring etter fire uker skal skoleledelsen innkalle til et møte med PPT, skolehelsetjenesten og evt andre instanser. I forkant av møtet skal skolen innhente skriftlig samtykke fra foreldrene/ foresatte, samt fra eleven etter fylte 15 år (mal 4 samtykkeerklæring). Foreldre/foresatte 6 skal være tilstede i møet, eventuelt også eleven. 5. I møtet skal det lages en samarbeidsavtale som underskrives (mal 5). Avtalen inneholder kortsiktige og langsiktige mål med en opptrappingsplan. Det er viktig å avklare og fordele ansvarsområder og arbeidsoppgaver i forbindelse med avtalen. Det kan for eksempel være behov for flere samtaler med eleven, kontakt med helsestasjonens ungdomspsykolog, henvisning til PPT og BUP, bekymringsmelding til barnevernet, BUP e.l. 6. Etter ca. fire uker skal det være et oppfølgingsmøte som evaluerer kartlegging og tiltak så langt Foresatte innkalles til møte. Eleven bør delta eller ha en stedfortreder som kan uttale seg på vegne av eleven. Det er viktig med hyppig møtevirksomhet mellom de som skal være involvert i det videre arbeidet. Videre oppfølging må vurderes skjønnsmessig i hver enkelt sak. Del 3 – BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR DER MAN IKKE FÅR KONTAKT MED FORELDRE/FORESATTE Dersom det ikke oppnås kontakt med foresatte etter ubegrunnet elevfravær på mer enn tre dager, følger skolene følgende prosedyre. Tiltakene skal gjennomføres snarest mulig og senest innen en uke. Dersom det ikke oppnås kontakt med foresatte/ hjemmet Skolen iverksetter følgende tiltak: 1. Oppsøker hjemmet 2. Kontakter foresattes nettverk i nevnte rekkefølge for å få kontaktinformasjon, eller for å få gitt beskjed om at foresatte må kontakte skolen: a. søskens barnehage eller skole b. øvrig familie c. foresattes arbeidsgiver NB! Kontakten kan skje uten å nevne personsensitiv informasjon 3. Kontakter skolens samarbeidspersoner innen PPT, barnevernet, skolehelsetjenesten 4. Tilskriver hjemmet med informasjon om straffeansvar 5. Informerer skolens kontaktperson i politiet Barnet er funnet/mottar opplæring Saken avsluttes. Dersom barnet mottar opplæring i utlandet, skal dette bekreftes skriftlig av foresatte. Eleven skrives ut av skolen. Skolen melder til NAV snarest etter 14 dagers fravær (eget skjema). Barnet er ikke funnet Med referanse til tidligere kontakt, sender rektor en bekymringsmelding til barnevernet. I meldingen skal det gis en oppdatert beskrivelse av hvilke tiltak skolen har gjennomført og resultatet av disse. Rektor kontakter kommunalsjefen, som vurderer grunnlaget for anmeldelse etter opplæringslovens § 2-1, 5 ledd. Rådmannen anmelder saken til politiet dersom dette vurderes som hensiktsmessig. 7 Del 4 – FELLES MALER Mal 1 Kartlegging av skolesituasjonen 1. Kartlegg fraværet, finne mønster i type fravær, hyppighet osv. 2. Blir eleven plaget eller mobbet på skolen, skoleveien eller i fritiden? 3. Vurdering av elevens faglige og sosiale kompetanse. 4. Hvilke skolesituasjoner kan føre til skolevegring og hvilke går bra? 5. Hvilke viktige relasjoner har eleven til jevnaldrende på skolen? 6. Er skolehverdagen organisert, strukturert og forutsigbar for eleven? (Vedlegg 6 - Skjema for kartlegging av skoledagen) 7. Hvilke tiltak er prøvd ut og hvordan har de fungert? 8. Hvilke tiltak er satt i gang mellom skolen og hjemmet og hvordan fungerer de ? Har barnet tidligere vært henvist til PPT eller lignende? 9. Andre instanser, beskriv tiltak/samarbeid som har vært igangsatt 8 Mal 2 Kartlegging med informasjon fra foresatte 1. Foresattes opplevelse av elevens trivsel på skolen, hjemme og i fritiden. 2. Foresattes beskrivelse og forståelse av elevens problemer. Er de knyttet til forhold på skolen, eller er det andre forklaringer? 3. Beskrivelse av eventuell vegringsatferd i hjemmet. 4. Hva gjør eleven når hun/han har fravær fra skolen? 5. Helsemessige årsaker til fraværet? 6. Har det skjedd plutselige endringer i familien som kan forklare fraværet? 7. Har foreldrene eksempler på situasjoner der eleven gikk til skolen likevel. Hva skjedde da? 8. Kartlegging av foresattes ansvarsfordeling i situasjonen rundt skolevegring. 9. Har familien kontakt med andre hjelpeinstanser? 10. Støttespillere i familiens nettverk? 11. Tiltak som er satt i gang hjemme, hvordan har de fungert? 12. Foresattes ønsker og mål for elevens videre skolesituasjon. 9 Mal 3 Kartlegging med informasjon fra eleven 1. Hvilke fag og aktiviteter på skolen liker eleven? 2. Hvilke situasjoner eller aktiviteter på skolen er vanskelige eller ubehagelige? 3. Hva slags følelser er knyttet til de vanskelige situasjonene? 4. Er eleven bekymret for noe utenfor skolesituasjonen? 5. Blir eleven plaget eller mobbet på skolen, skoleveien eller i fritiden? 6. Hvilke situasjoner utenfor skolen frister mer enn å gå på skolen? 7. Hvilke lærere eller andre voksne har eleven negativt eller positivt forhold til? 8. Eksempler på situasjoner der eleven likevel gikk på skolen, hvorfor? 9. Er skolehverdagen oversiktlig og forutsigbar for eleven? Bruk skjema for kartlegging av skoledagen. 10. Har eleven gode venner? 11. Elevens ønsker og mål for hvordan skolesituasjonen skal være? 10 Mal 4 Samtykkeerklæring Jeg/vi samtykker til at ______________________________________ _________________________________ (navn, tittel) deltar i møte med skolevegringsteamet (bestående av skole, helsesøster, PP-tjenesten, barnevernstjenesten og utekontakten) vedrørende___________________________ Dato: ___________ ________________ Foresatte ________________ Foresatte ________________ Elev Dersom foresatte ikke bor sammen, men har delt foreldreansvar, må begge foreldrene signere. Dersom eleven har fylt 15 år, må eleven signere. I disse tilfellene holder det at eleven signerer. 11 Mal 5 Samarbeidsavtale Elevens navn: Foresatte: Skole: 1. Langsiktige mål for samarbeidet: 2. Delmål/opptrappingsplan: (Hvert trinn vil innebære delmål med økte utfordringer for eleven. Delmålene skal tilrettelegge for mestring. Spesifiser hvor lenge hvert trinn skal vare.) Delmål/trinn 1: (Fag, situasjoner, dager der eleven deltar, elevens behov for tilrettelegging eller støtte) Delmål/trinn 2: Delmål/trinn 3: 3. Generelle tiltak og ansvarsfordeling: Kontaktlærer: Rådgiver: Foresatte: Eleven: Andre involverte: 4. Evaluering: Det avtales plan for evaluering av måloppnåelse med vekt på elevens mestring av delmål. Dato .................................................... Elev:……………………….. Foresatte:……………………. Skole:……………………… 12 Mal 6 Hjelp for eleven til å strukturere skoledagen (Eleven fyller ut skjemaet i samarbeid med rådgiver/kontaktlær. Avtalen må tilpasses den enkelte elev.) JEG VET: HVOR jeg skal være HVA jeg skal gjøre HVOR MYE jeg skal gjøre NÅR jeg er ferdig HVA jeg skal gjøre etterpå 13 Del 5 – UTDYPENDE LESING OM SKOLEVEGRING Hva er skolevegring? Teksten bygger på materiale fra veilederen ”Skolevegring – En praktisk og faglig veileder” som er utarbeidet av SVT (skolevegrings- teamet) ved PPT i Oslo. Årsakene til at et barn/ungdom uteblir fra skolen over lengre tid er oftest sammensatte og mangfoldige. Skolen opplever store utfordringer knyttet til at barn/ungdom ikke kommer på skolen. Det er en belastning for foresatte og tjenester som er involvert rundt eleven. Aller mest er det en stor belastning for eleven selv, som mister opplæringen og skolemiljøet som en av de viktigste sosiale arenaene i deres liv. Det er derfor viktig med en grundig kartlegging av årsaken(e) før tiltak iverksettes. Se del 3 i denne veilederen. Forskere diskuterer ulike definisjoner av skolevegring og viser til at skolevegring kan ha ulike funksjoner. Skolevegring har blitt definert på forskjellige måter. Her presenteres to definisjoner fra sentrale teoretikere. Skolevegring er: «Vegring initiert av barnet mot å gå på skolen, bli der hele skoledagen, eller en kombinasjon av begge» (Kearney og Silverman, 1996:345). «Vansker med å gå på skolen, assosiert med følelsesmessig ubehag, spesielt angst og depresjon» (King og Bernstein, 2001:197). Skolevegringen kan ha ulike funksjoner. være uttrykk for et ønske om å unngå negative opplevelser og/eller oppnå positive opplevelser. 14 Unngå negative opplevelser: 1. Unngå stimuli som vekker generell negativ affekt eller emosjonelt ubehag. Vegringen er ofte ikke knyttet til spesifikke situasjoner, men eleven opplever generelt ubehag i skolesituasjonen. Dersom eleven unngår skolen og dermed også unngår den negative opplevelsen, opprettholdes og forsterkes atferden. I noen tilfeller er ubehaget knyttet til bestemte situasjoner som eleven vil forsøke å unngå, for eksempel skolegården, friminutt, medelever eller lærere. 2. Unngå ubehagelige sosiale situasjoner eller evalueringssituasjoner. Vegringens funksjon er her mer spesifikt knyttet til unngåelse av situasjoner der eleven må eksponere seg sosialt eller bli evaluert, for eksempel å snakke høyt i klassen, snakke med medelever eller ha prøver. Oppnå positive opplevelser: 3. Oppnå oppmerksomhet fra foreldre eller viktige andre. I dette tilfellet er vegringens funksjon ikke unngåelse av en negativ situasjon, men at eleven oppnår noe positivt, i form av oppmerksomhet. Den positive konsekvensen vil opprettholde og forsterke elevens vegringsatferd. 4. Oppnå goder utenfor skolen. Her er vegringens funksjon også å oppnå noe positivt. Mer spesifikt kan det være belønninger eller andre konkrete goder som for eksempel TV, dataspill, være med venner, shopping eller rus. Tidlige tegn på skolevegring kan være: Ringer eleven i skoletiden gjentatte ganger for å sjekke at eleven har det bra Begynnende fravær hos eleven: Forsentkomming Grader av skolevegring: Sporadisk fravær fra enkelttimer eller dager. Oppmøte på skolen er stressende, og eleven har påskudd for ikke å delta Tegn på mistrivsel hos eleven: Er ekstremt innadvendt eller sjenert Gjentatte episoder med vegrings- atferd på morgenen, der eleven forsøker å unngå skolen Er svært utrygg ved skolestart eller etter skolebytte, og ordinære tiltak for å trygge eleven hjelper ikke Snakker aldri høyt i klassen Snakker ikke med voksne/ medelever eller kun med utvalgte voksne/medelever Viser motstand mot å være ute i friminutt eller er avhengig av at en bestemt voksen/medelev er til stede Har ofte fysiske eksempel vondt i magen plager, for hodet eller Gir nonverbalt eller verbalt uttrykk for nedstemthet eller redsel, generelt eller tilknyttet spesifikke situasjoner på skolen Trekker seg tilbake fra sosial interaksjon og/eller skolerelaterte aktiviteter Viser utagerende atferd, for eksempel sinne i situasjoner der eleven utsettes for krav i skolehverdagen Viser motstand mot å delta eller forsøker å unngå enkelte fag, situasjoner eller aktiviteter på skolen Ringer ofte hjem i skoletiden eller ønsker å gå hjem i løpet av dagen Bekymring fra foresatte: Tar kontakt med skolen fordi eleven gir uttrykk for ikke å ville gå på skolen Blir værende lenge i leverings- situasjonen eller vil være med inn i klasserommet utover det som er ordinære rutiner Gjentatte episoder der eleven kommer for sent til skolen Periodevis fravær eller fravær i enkelte timer Gjentagende fraværsdager eller fravær i timer kombinert med oppmøte Fullstendig fravær i en bestemt periode av skoleåret Totalt fravær fra skolen over en lengre periode. Hvordan hjelpe? Grunnleggende prinsipper for intervensjon Tiltak ved skolevegring krever individuell tilpassing. Elever, skoler og familier kan være veldig forskjellige og tiltak må tilpasses deretter. Tidlig oppdagelse og intervensjon er avgjørende for prognosen ved skolevegring. Intensiv oppfølging på et tidlig stadium vil øke sjansene for en god prognose og være svært ressursbesparende på sikt. Et viktig mål er at eleven skal hjelpes til å være på skolen i størst mulig grad. I svært mange tilfeller vil den viktigste behandlingen ved skolevegring nettopp være å hjelpe eleven til å være på skolen og å opprettholde dagliglivets rutiner. De fleste elever som vegrer seg for å gå på skolen, ønsker egentlig å gå og å være som alle andre, men de greier det ikke. Skolevegring handler ikke om vond vilje eller latskap. Tiltak handler ofte om å fjerne hindringer som er for store, samt å lære eleven nye måter å møte utfordringer på. Øvelse gjør mester. Tiltak ved skolevegring vil ofte innebære og senke kravene til eleven i situasjoner/fag/aktiviteter som eleven opplever som vanskelige, for deretter å trappe opp utfordringene ettersom eleven viser mestring. å ta seg tid til en samtale vil i seg selv virke positivt for relasjonen mellom lærer og elev. Gitt en planlagt elevsamtale, der relasjonen mellom lærer og elev er på plass, kan en innledning fra lærer for eksempel være: Ofte vil tiltak for elever med skolevegring innebære at skolen i en periode gir en viss grad av særbehandling og er fleksible i forhold til vanlige skolerutiner. For eksempel at eleven ikke behøver å rekke opp hånda i timene eller delta i gym. Særbehandling rettferdiggjøres ved at dette skal skje i en avgrenset periode og at det tjener hovedmålet, som er at eleven skal være på skolen. «Jeg ønsket denne samtalen fordi jeg har vært bekymret for deg i det siste. Etter sommerferien har jeg sett at du har vært borte flere dager. Jeg har sett at du er mye alene ute i friminuttene, og jeg synes det ser ut som om du ikke trives så godt. Derfor vil jeg gjerne snakke litt med deg og høre hvordan du har det, og finne ut hvordan vi kan gjøre det slik at du får det bedre her på Bommen skole.» Arbeid med skolevegring krever tett samarbeid og god informasjonsflyt mellom elev, skole, hjem og eventuelt eksterne instanser. Skolen må raskt ta kontakt med eksterne hjelpeinstanser ved behov; enten for å få veiledning til utforming av tiltak eller dersom en ser at eleven eller familien trenger oppfølging. Denne innledningen er god fordi: Den gir eleven forståelse for tema for samtalen. Den uttrykker at læreren har sett eleven og bryr seg om hvordan han/hun opplever situasjonen. Den viser til konkrete observasjoner. Sjekkliste for samtale med eleven Kartlegging, samarbeid og tiltak Målet med en kartlegging er blant annet å: Avklare vanskebildet til eleven. Handler det om vegring for noe i eller på skolen, eller er det andre mulige forklaringsmodeller som passer bedre? Samle informasjon om de ulike faktorene ved eleven, skolen og hjemmet som kan tenkes å bidra til skolevegringen eller opprettholde vansken. Sammenfatte informasjon som utgangspunkt for å lage en plan for tiltakene (Thambirajah et al., 2008:59). Rammer for elevsamtalen En elevsamtale kan være planlagt eller spontan. Dersom en skal snakke om ting som kan være vanskelige for eleven, som gjerne er tilfellet ved skolevegring, skal en være i et skjermet rom og ha nok tid. For noen vil det være nødvendig å bruke en del tid på å bli kjent og snakke om dagligdagse ting før en beveger seg over til spørsmål om det som er vanskelig. Det 16 Still åpne spørsmål som gir eleven mulighet til å svare noe mer enn ja eller nei, og som er undrende både i innhold og måten de blir presentert på. Eks: «Hvordan synes du det var å holde presentasjon for klassen i dag?» Gi eleven nok tid til å svare og tål litt stillhet. Dette kan være en utfordring, særlig med elever som er veldig stille og forsiktige. Når eleven har gitt et svar; stopp opp og utforsk nærmere det som er sagt uten å måtte få frem egne tanker og opplevelser. Oppsummer det eleven sier med jevne mellomrom, slik at han/hun kan bekrefte om en har oppfattet riktig, og eventuelt nyansere det. Eks: «Hvis jeg forstår deg riktig synes du ofte at det er trist å ikke ha noen å leke med i friminuttene, mens av og til synes du det er fint å leke alene?» For å støtte eleven i å fortelle om situasjoner og opplevelser er det nyttig å ta utgangspunkt i konkrete situasjoner. Jo yngre eleven er, jo mer konkret bør spørsmålene være. Eks: «Da du kom inn skoleporten i dag morges, hvordan hadde du det da?» For å støtte eleven i å fortelle sammenhengende, kan det være nyttig å tegne opp en skisse av det eleven forteller. For å støtte eleven i å uttrykke sin egen opplevelse kan det være nyttig å presentere noen alternative mulige opplevelser og la eleven velge det som passer. Eks: «Noen barn/ungdommer som er borte fra skolen kan være nervøse for hva de andre barna vil tenke hvis de kommer tilbake, mens noen ikke vil tenke så mye på det. Er det noe du tenker på?» For å få et best mulig inntrykk av elevens opplevelse kan det være nyttig å bruke konkretiseringsmateriale som skalaer. Eks: «Du har sagt at du er redd når du skal holde en presentasjon og når du skal gå gjennom skolegården om morgenen. Hvis vi ser på denne skalaen fra en til ti, der ti er kjemperedd og en bare er litt redd, hvor redd er du når du skal holde presentasjon? Hva med når du skal gå gjennom skolegården om morgenen?» Bruk nok tid til å fokusere på det som fungerer, og hva som gjør at det fungerer. Eks: «Når er det greit for deg å være på skolen? Hva er det som gjør at det går bra i den situasjonen?» 17 Fokuser på elevens mestring situasjonene som beskrives. i Eks: «I går så jeg at du rakk opp hånda i mattetimen, selv om du synes det er skummelt. Det var veldig modig! Hvordan klarte du det?» Generelle prinsipper for en god samarbeidsavtale Avtalen bør skrives ned. Skriftliggjøring forplikter i større grad enn en muntlig avtale. Avtalen bør inneholde langsiktig mål og delmål. Det må formuleres målbare delmål slik at planen kan evalueres. Delmål kan formuleres i form av en opptrappingsplan eller som gradvis økende krav til eleven i skolesituasjonen. Planen bør inkludere et tidsaspekt på gjennomføringen av delmålene, og det bør gjøres en konkret avtale om neste møte/møteplan. Tiltak må tilpasses situasjonen, den individuelle eleven og faktorer ved skole og hjem. Planen bør utformes og gjennomføres med deltakelse fra ledelse og evt. sosiallærer, kontaktlærer/annen viktig relasjon for eleven på skolen, elev og foresatte og evt. andre involverte parter. Ansvarsfordeling mellom de involverte partene må være tydelig. Grad og form på deltakelse fra eleven må tilpasses individuelt og ut fra alder. Det vil være naturlig at eldre elever har større grad av innflytelse på utformingen av planen enn yngre elever. Avtalen skal si noe om hva de involverte partene gjør dersom noen av trinnene i planen mislykkes. Dette vil innebære en plan for kommunikasjon mellom partene i slike situasjoner og eventuelt en plan B. Litteratur Kearney, C. A. og Silverman, W. K. 1996). The evolution and reconciliation of axonomic strategies for school refusal behavior. Clinical psychology: Science and Practice, 3, 339 – 3.54 King, N. J. og Bernstein, G. A. (2001). School refusal in children and adolescents: A review of the past 10 years. Journal of the American academy of Child and Adolescent Psychiatry, 40:2, 197 – 205. Nittedal kommune: Alvorlig skolefravær: en veileder for forebygging og oppfølging, 2010/2011. Thambirajah, M. S., Grandison, K. J. og De-Hayes, L. (2008). Understanding school refusal. A handbook for professionals in education, health and social care. London: Jessica Kingsley Publishers. Utdanningsetaten (2009). Skolevegring En praktisk og faglig veileder. Oslo 18
© Copyright 2024