1. No category

SKOLEFAKTORERS BETYDNING FOR
SKOLEVEGRING
Trude Havik
Post doktor i CIESL
FAS-seminar, Bergen, 12.mai 2015
TEMA

Hva er skolevegring (vs. andre begrep/definisjoner)

Systemisk tilnærming

Resultater

Tiltak

Oppsummering
SKOLEVEGRING VS. SKULK



Skolevegring: emosjonell ubehag ved å gå på skolen,
frykt/angst/fobi (SAD, sosial angst, depresjon..), de
klager på «vondter», er interessert i skolearbeidet,
ønsker å gå på skolen men klarer det ikke, de er
hjemme og foreldrene vet det, ikke atferdsvansker,
innagerende
Skulk: uinteressert/misliker skole/lekser, trass
overfor voksne, antisosiale egenskaper/atferd,
atferdsforstyrrelse, skjuler fravær fra foreldre (og
lærere), unngår både skole og hjem, lager
unnskyldninger for å skjule fravær, har ingen
frykt/angst for å gå på skolen, utagerende
Både og……ingen av delene….
BEGREPER OM SKOLEFRAVÆR













Ugyldig vs. gyldig fravær (grensetilfeller?)
Alvorlig skolefravær (når?)
Foreldremotivert fravær
”Drop out”/frafall (videregående)
Skolevegring (SR)
Skolevegringsatferd (SRB)
Skulk
Skolenekting (SR)
Skoleutstøting
Skolefobi
Separasjonsangst
Emosjons-/angstbasert skolevegring
Skoleangst
Når
alvorlig?
Gyldige grunner som
sykdom og godkjent
permisjon
Frafall
Skolefravær
Grunner relatert til diffuse
plager
Ugyldige grunner
Fravær motivert fra
barnet selv
Skulk
Separasjonsangst
Fravær motivert fra
foreldrene
Skolevegring
BEGREPSFORVIRRING…


Opplever dere «begrepsforvirring» i arbeidet
med skolevegring, i samarbeid med foreldre,
skole, PPT, barnevern, psykiatri, helsevesen
og andre
Har dere erfart problemer i forhold til dette?
FUNKSJONSANALYSE

KEARNEY & SILVERMAN 1996
1. Unngåelse av skolerelatert ubehag/negative
følelser forårsaket av kjente eller ukjente faktorer
på skolen «de som løper fra skolen»

2. Unnslippe (negative) sosiale og/eller evaluerende
situasjoner på skolen «de som løper fra skolen»

3. Oppnå oppmerksomhet fra viktige andre, oftest
foreldre «de som løper til foreldrene»

4. Søke appellerende aktiviteter utenom
skolen/oppnår forsterkere utenfor skolen «de som løper
fra hjem og skole»
KONSEKVKENSER



Påvirker faglig og sosial utvikling, dårlige
skoleresultater, fallende mestringsopplevelse,
stress, sosial isolasjon, familiespenning/konflikter
Frafall, manglende utdannelse og jobb,
økonomiske problemer, angst og depresjon,
innleggelse…. «Naver»….uføretrygd…
Skulk kan også ha konsekvenser som
rusmisbruk, kriminalitet og lovovertredelse
Kearney 2008; Thambirajah et al, 2008; Kearney & Bates 2005; Brandibas et al 2004; Reid 2002, 2000
SYSTEMISK TILNÆRMING
KEARNEY & ALBANO 2000; HEYNE & ROLLINGS 2002; NUTTALL & WOODS 2013; CLAES M FL 2009; REID
2000,2005; THAMBIRAJAH M FL 2008
Familie
Skole
Elev
Støttesystem
STØTTESYSTEM
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Rådgivere i skolen
PPT (skolevegringsteam)
Skolehelsetjenesten
OT
Uteseksjon
Nattravner
Politi
Barnevern
BUP/ambulant team
Spesialskoler/-avdelinger
Bergen kompetansesenter for læringsmiljø (BKL), avd.
utadrettet tjeneste
Senter for familieveiledning
Andre?
STØTTESYSTEM FOR HJEM OG SKOLE

Bidra med informasjon og kompetanse til foreldre (foreldremøter) og
lærere/andre tilsatte

Samtalepartner for lærere/andre tilsatte og foreldre (som ikke
lenger kan kontrollere barnet)

Gi råd og veiledning til skoler/foreldre - tiltak

Bindeledd – «megler» mellom hjem og skole

Ingen må fraskrive seg ansvaret

Hjelp til videre henvisning

Hvilken rolle har støttesystemene hos dere vs. bør de ha?
DOKTORGRADS STUDIE

Intervju av foreldre til skolevegrere (N=17)

Spørreundersøkelse elever 6.-10.trinn (N=5465)
Resultater:




Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2014 online) Assessing reasons for school nonattendance. Scandinavian Journal of Educational Research (59 (3), 2015)
Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2015 online) School factors associated with
school refusal- and truancy-related reasons for school non-attendance. Social
Psychology of Education
Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2013 online) Parental perspectives of the role of
school factors in school refusal. Emotional and Behavioural Difficulties (19 (2), 2014)
Havik, T. (2015) School non-attendance. A study of the role of school factors in
school refusal (Doktorgradsavhandling, UiS)
SELVRAPPORTERTE DAGER FRAVÆR SISTE
(N=5465)
Ingen dager fravær: 32,3%
 1-4 :
49,1%
 5-7 :
11,1%
 8-10:
3,6%
 Mer enn 10 dager:3,9%
3 MND

(N=3629)
SELVRAPPORTERTE FRAVÆRSGRUNNER
PROSENTFORDELING AV DE SOM SVARER «GANSKE OFTE»
Subjektive
Somatiske
symptomer helseplager
Sub-sample
Skulkrelaterte
grunner
SRrelaterte
grunner
10.3 %
19.8 %
5.9 %
5.3 %
7%
13.2 %
4%
3.6 %
Omregnet til hele
utvalget
Forenklet modell (ARTIKKEL 2)
Sosial
isolasjon
svakt/moderat
-/svakt
-/-
Vegringsrelaterte
grunner
-/svakt
Klasseledelse
Sterkt/moderat
-/svakt
moderat/svakt
Mobbing
svakt/svakt
Skulkrelaterte
grunner
En del av en større modell. Inkluderer kontrollvariablene emosjonell sensitivitet og
relevante foreldrevariabler 6.-7. trinn 8.-10.trinn
ENKELT FORKLART…
o Skolefaktorer, og særlig sosiale forhold, har
sterkest samvariasjon med “SR-relaterte grunner”spesielt det å bli utsatt for mobbing
o Læreres klasseledelse samvarierer direkte på
ungdomsskoletrinn - og indirekte gjennom arbeidet
med hele klassen (forebyggende arbeid)
FORELDRENE UTDYPER (ARTIKKEL 3)

Forutsigbarhet og lærerstøtte

Urolige klasser/medelever og uforutsigbare/strenge lærere:
kontroll og støtte (klasseledelse)

Mobbing - utestenging

Tidlig tilrettelegging/tilpasning i samarbeid med elev og foreldre –
de vil være som de andre, ikke skille seg ut

Behov for mer kunnskap i skolen for identifisering og tiltak

Behov for mer koordinerte tiltak for å støtte elever som er i risiko
for skolevegring eller som har skolevegring
SITATER - FORELDRE


….jeg husker jeg sa til rektor i 2.klasse, at vi prøver
så hardt hjemme, kan du ikke ha noe som tar imot
henne på denne siden … men vi fikk det aldri noe på
den siden, for at skolen er så vanskelig, du kan
motivere ungen din men du kan ikke gjøre noe på den
siden der… (Mona 15)
..skolen tok tak i det med en gang, understrekte at
dette var ikke noe problem i det hele tatt, dette var
jobben deres, dette skulle de fikse….de tok det som et
utfordring på strak arm… (Karin 12)
TILTAKSPYRAMIDE
Kombinasjon av forebygging og intervensjoner (Gandy & Schultz 2007;
Smink & Reimer 2005)
GENERELLE TILTAK (FOREBYGGING)


Kompetanse om ulike typer fravær og type elever +identifisering +
tiltak + hvor søke hjelp (henvisningskompetanse)
Mestringsorientert læringsmiljø (vs. «testregime»): Tilrettelegge for
gode mestringsopplevelser, målbare mål, redusere/tilpasse krav, gi
positiv tilbakemelding, individuelle tilrettelegging og tilbakemeldinger
som er en hjelp i læringsprosessen – Læringsstøtte –mestring,
redusere stress og læringsglede (læringsstøtte tilpasses)

Skolens betydning for mental helse og motsatt

Gode registreringssystem for fravær

Skole-hjem samarbeid
 Når kontakte hverandre
 Planlegge tiltak og tilrettelegging
 Involvere foreldre i skolearbeidet
 Attribusjon («hvem er den profesjonelle»)
PROSEDYRER FOR REGISTRERING/OPPFØLGING AV
FRAVÆR




God nok system for å registrere alt fravær, også forseintkomming
og enkelttimer (hvilke timer)?
Foreldre: gi skriftlig melding til skolen ved alle typer fravær
(oppgi grunn)?
Hjem kontakter skole om grunn til fravær (om ikke skole
kontakter hjem) –etter hvor mange dager/timer?? Jo raskere, jo
bedre!
Kontaktlærer: henvende seg til foreldre og skolens ledelse dersom
det i løpet av skoleåret forekommer for eksempel:
- ugyldig fravær i 5 enkelttimer eller 3 dager?
- gjentatt gyldig fravær ut over 10 dager/2 uker?
AUTORITATIV KLASSELEDELSE
Balanse mellom kontroll/tilsyn – emosjonell støtte/varme (Pellerin 2005;
Ertesvåg 2011; Wubbels 2011)

Uklare og inkonsekvente regler i skolen øker risikoen for frafall og
fravær (Fortin et al 2004), også et for ensidig fokus på regler

Tilsyn og kontroll kan gi mer forutsigbarhet, kontroll og
trygghet (Havik m fl 2013)

Elever som faller fra opplever lærere som er kontrollerende, lite
støttende og uinteresserte i elevene (Vallerand & Senecal, 1991)

Gjennom et godt læringsmiljø kan lærere gjøre en stor forskjell ved å
skape gode relasjoner mellom elevene (størst effekt for svake elever)
(Markussen m fl 2009)

«Respekt, bry seg, bli sett og forstått – god kjemi (Havik m fl 2013)

Å forbedre det psykososiale miljøet i klassen øker også akademisk
utbytte (Bennacer 2000)
RELASJONER ELEV-LÆRER

Fravær, skulk, skolevegring og frafall (f.eks. Egger m fl 2003;
Fortin m fl 2006; Knollman m fl 2010; Pellerin 2005; Havik m fl 2013)
«Knut (læreren) kom og han gjorde noe som snudde alt rundt. Per likte skolen
mer og mer, og…jeg tror Per følte seg ivaretatt og verdsatt, tatt alvorlig og han
følte seg trygg med Knut…vår erfaring er at en spesiell lærer betyr utrolig mye»


Sammenheng med positive læringsprosesser,
følelsesmessig velvære, trivsel og sunn psykisk
helse (f.eks. Pianta 2006; Drugli 2012; Hattile 2009)
Men hvordan bygge gode relasjoner? Hvilken rolle
har ulike støttefunksjoner i dette arbeidet?
Ungdom med omfattende erfaring fra
hjelpeapparatet: Oda, Harald og Silje
«Hvordan få ungdom på skolen»?
«Skolen må være et sted å trives og å være trygge, bli
forstått, et sted å lære, ikke ha inkompetente lærere, føle seg
ønsket, skolen må få oss til å få lyst til å gå dit, de må være
nysgjerrige på elevene, få et helhetsbilde av eleven: undre
seg: hvorfor er han/hun som de er? De som skal hjelpe oss må
«by på seg selv», ikke ha en profesjonell maske  Når voksne
er venner vil en ikke så lett såre de….»
SKOLEN - EN VIKTIG SOSIAL ARENA

Skolen skal primært gi en formell utdannelse men er også en svært
viktig sosial arena - noen elever opplever tilkortkomming og
nederlag sosialt

Sannsynligheten for å slutte øker når ungdommene ikke tilpasset
seg skolen sosialt (NIFU STEP 14/2007)

Skoletilknytning/samhørighet og læringsmiljø: trygghet, bli
akseptert, respektert og verdsatt (Brookmeyer m fl 2006; Shochet m fl 2006; Pierce
1994)
«Han hadde ikke noe lyst til å sitte på det rommet, det viktigste for han
var jo å være med kameratene, det er jo det viktigste for alle på 9 år,
det er jo ikke skolen i seg sjøl som er interessant, det er jo det å være
med venner»
Jons mor (15 år)
RELASJON ELEV-ELEV

Samhandling mellom medelever. Gode relasjoner

Foreldre fremhevet betydningen av å bli verdsatt,
sett og å ha venner (Havik m fl. 2013)

Skolevegrere er ofte i en vanskelig situasjon sosialt


(Havik m fl 2015; Gustafsson m fl 2010)
(Egger m fl 2003; Sanchez m fl 2009)
Normer blant venner: elever skulker sammen (Yahaya
m fl 2009; Reid 2000)
Utvikle sosial kompetanse som beskyttende faktor
(Ogden & Hagen 2014; Sørlie m fl 2008)
TILTAK FOR Å BEDRE SOSIALE RELASJONER


Bevissthet rundt plassering og gruppesammensetning i
klasserommet (som gym, uteaktivitet og friminutt)
Tilrettelegge for samspill elev–elev: etablere smågrupper
utenfor klasserommet og gradvis eksponering fra smågruppe
til klasserom

Vennegrupper

Lærer oppfordre medelever til å kontakte og besøke ”vegreren”
om han/hun er hjemme

Samarbeid med foreldrene (vurder å støtte de i at de kan være
med venner i fritiden for å opprettholde noe av det sosiale livet
(letter overgangen)
MOBBING

Vold, trusler og mobbing: utrygghet (Dake m fl 2003; Egger m fl

Mobbing en viktig risikofaktor for skolevegring, skulk
og frafall (Reid 2005; Gastic 2008; Sheppard 2005; Egger m fl 2013: Havik m fl
2003; Taylor & Adelman 1990)
2013/2015; Wimmer 2003; Taylor & Adelman 1990; McShane m fl 2001)

Langsiktig, systemisk og forebyggende arbeid mot
mobbing – skoleomfattende tilnærming – kan
redusere fravær

Nulltoleranse mot mobbing

Kartlegg om det er mobbing (Kearney & Haight 2011)

Ulike former (skjult, nettmobbing) (Flack 2010; Reid 2014; Sjursjø
m fl 2015)
TIDLIG IDENTIFISERING (FOR FRAVÆR GENERELT)

Skolepersonell kan tidlig identifisere elever som ikke er på skolen (Kearney & Bates 2005;
Thambirajah m fl 2008, Kearney 2001; Gregory & Purcell 2014)

Identifisere risiko- og opprettholdende faktorer tidlig (Reid 2012; Wimmer 2003; Chitiyo & Wheeler

Kreves kunnskap, forståelse og bevissthet for å tidlig identifisere

Skolene ha klare rutiner for registrering for fravær (dager, timer, grunner) og å
følge opp fravær (Reid 2002; Kearney 2001; Balfanz & Byrne 2012; Maynard m fl 2013)

Klare forventinger om tilstedeværelse på skolen (Claes m fl 2009)

En lovende tilnærming om dette blir gjort - som kan redusere fravær av mer
«diffuse grunner» (Havik m fl 2014)

Å ha et forebyggende arbeid mot ugyldig fravær - godt planlagt og innført over tid
2006)
(Reid 2006,2014)
TIDLIG INTERVENSJON (FOR FRAVÆR GENERELT)
(GREGORY & PURCELL 2014; THAMBIRAJAH M FL 2008; PELLEGRINI 2007; KEARNEY & BATES 2005)


Hjem-skole-elev samarbeid (Claes m fl 2008; Chitiyo & Wheeler 2006; Jenni 1997)
Gjennomgå fraværsprotokoll, kartlegge grunner, hva opprettholder og
beskytter; i skole, familie, individ (Heyne & King 2004; Balfanz & Byrne 2012)

Raskt tilbake til skolen (Reid 2002; Ek & Eriksson 2013; Paige 1997; Reid 2012; Wimmer 2003)

Sosial kompetanse

Foreldreveiledning/-behandling

Mobbing må stoppes (Olweus 2005; Roland 2007)
(Program: Zippys venner, Du og jeg og vi to, ART, PALS)
(foreldreferdigheter eller psykiatriske diagnoser)
TIDLIG INTERVENSJON
FORTS.
Spesifikke tiltak for skolevegring:




Overganger kan fremkalle angst, utrygghet og usikkerhet (besøke skolen
på forhånd; bli kjent med bygningen, klasserommet, læreren(e) og
medelever. Hente/møte eleven hjemme eller i skoleporten. Foreldre/elev
være trygge på at skolen følger opp og at det ikke er situasjoner som ikke
er kartlagt/fulgt opp)
Hjemmeundervisning anbefales ikke (Melvin & Tonge 2012; Ek and Eriksson 2013; Wagner 2005)
Tilpasninger tidlig og individuelt tilpassa tiltak (Havik et al 2013; Kearney 2008; Archer m
fl 2003). Læringsstøtte for skolevegrere?
Elever med angst (Aune 2009/2011; Tyrrell 2005; Ingul m fl 2013)
 Kartlegge og samarbeide (Ek & Eriksson 2013; Chitiyo & Wheeler 2006; Tyrell 2005)
 Ikke unngå skole (Chansky 2004)
 Gradvis tilbake (Blagg 1987; Kearney & Albano 2000; Wimmer 2008; Kearney 2001)
 Tiltak i skolen (Chansky 2004; Wagner, 2005)
FORUTSIGBARHET
Forutsigbarhet og kontroll, faglig og sosialt (Havik m fl 2013; Kearney 2001; Archer m fl 2003).
Eksempler på tilpasninger:











Forutsigbarhet i utvidet grad…
Informasjon på forhånd: hva, hvem, hvor og hvordan….
Stabile lærerkrefter. Vite om vikarer, om alle små og store endringer
Faste avtaler mellom lærer og elev: opprettholde tillit og trygghet mellom
lærer og elev
Plan/avtale må ikke fravikes
Gjennomgå ukeplan hver mandag morgen
Medvirkning: egenkontroll og forutsigbarhet
Ro, orden og struktur i timer (klasse, gruppe og individuelt) og friminutt
(skolevei)
Faglig og emosjonell støtte og forventninger. Tydelige voksne
Ev. møte eleven; fast tid og sted, og på en vennlig måte
Noen fag og timer mer uforutsigbare?
EVALUERINGSSITUASJONER
…. kan være en forløper til angst og stress. Eksempler
på tilpasninger:
Redusere/tilpasse krav
 Fritak fra karakterer (en periode)
 Gradvis tilvenning til evalueringssituasjoner
 Forenklet prøve, muntlig istedenfor skriftlig, prøve i
enerom/gruppe med lærer/annen
 Avtaler mellom lærer og elev om ikke å bli spurt
muntlig i timene/prate høyt
 Hva med gym? Andre fag/aktiviteter?

TIDLIG INTERVENSJON
FORTS.

Redusere stress og lære mer hensiktsmessige
mestringsstrategier

Avtaler om tiltak må ikke fravikes

Om du ikke vet; si hei, vis du bryr deg, send sms/kort, gå
hjem (vis du bryr deg/tenker på)

Si at du ikke vet helt («men sammen skal vi…. du må
fortelle meg»)

Send ukeplaner og annen informasjon hjem (også ved
langvarig fravær)
MÅLRETTET INTERVENSJON


Evidensbaserte tiltak: hva virker, for hvem, hvordan og
hvorfor? (Ogden & Hagen 2014; Kjøbli 2010)
Angst/angstsymptomer/depresjon (AD/SAD):






Henvise for utredning og behandling –skolen få veiledning
Kognitiv terapi mot angst og mot angstbasert skolevegring
Sosial ferdighetstrening og kommuniksjonstrening
Mindfulness og avslapning
Gradvis eksponering og tilbakeføring til skolen
Atferdsforstyrrelser (ODD/CD):

PMTO, TIBIR og MST

NB! Overlapp mellom skolevegring og skulk

Samarbeid forsterker tiltak (Fremont 2003; Jenni 1997; Pina m fl 2009)
SKOLE – HJEM SAMARBEID

Lett å skylde på hverandre når problemer oppstår (attribusjon)

Ikke spill hverandre ut, men skap grobunn for samarbeid («i
fredstid»)
Malcolm m fl 2003

Ta foreldre på alvor! Bruk utviklingssamtalene! Foreldre er en
informasjonskilde for å forstå barnet bedre
(sjekkliste/standarder?)

Faste møter. Involver foreldre (ikke sikkert de vet - eller bryr
seg). Informer de om konsekvenser

Varsle foreldre raskt om fravær (1.dag??)

Bistand fra støttesystemene - hvordan?
MÅ VILLE DET…


Foreldrene må være trygge på at skolen er et godt
sted for sine barn – da kan de «presse» mer
Hvordan kan dere overbevise foreldrene over at
de må bestemme? Og at rask tilbakeføring er det
beste tiltaket?..
«DE USYNLIGE UNGE» (SOSIAL ANGST/FOBI)

Minst ett av 20 skolebarn lider av langvarig sosial
angst. De rekker ikke opp hånda i klassen, tar aldri
ordet i sosiale sammenhenger og kan i noen tilfeller
slutte å gå på skolen (Aune 2008)

«Beskjedenhet» kan bli en funksjonssvikt og ramme
normal sosial utvikling

«Lider i stillhet» -vanskelig å oppdage fordi de gjør alt
de kan for ikke å synes

Forebyggende tiltak kan lindre plagene (Aune 2008)

Vær oppmerksom på disse elevene – ser vi de?
Tverrfaglig/tverretatlig støtte?
ANGST - FRAVÆR

De fleste med angst går på skolen…..

SUMMEN av risikokofaktorer (Ingul & Nordahl 2013)

Skolen kan alene ha betydning (Havik m fl 2015)

Skolen tilby et varmt, trygt og inkluderende
læringsmiljø (angstdempende)
OPPSUMMERING


Forebyggende og systemisk tilnærming
Faktorer i skolen har en rolle - kartlegge belastende
faktorer i skolen tidlig (mobbing, sosial isolasjon, forhold
til lærer(e), tilrettelegging og forutsigbarhet)

Tidlig identifisering og intervensjon, og målretta
intervensjon

Ingen enkelttiltak, men skolen må ha kapasitet og
kompetanse til å implementere de valgte tiltakene (Wilson m
fl 2011)

Kreves implementeringskompetanse (Wilson m fl 2011; Fixen & Ogden

Alle involveres - foreldrene involveres tidlig
2014; Dusenbury m fl 2003; Baklien 2008; Cuijpers 2003)
KUNNSKAP – ENDRING I PRAKSIS



Finnes tilstrekkelig kunnskap om skolevegring?
Hvordan overføre kunnskap til praksis?
Hva gjør kommunen/skolene bra når det gjelder fravær – hva kan bli
bedre?