BARNEHAGE FOR DE MINSTE: EN OPPDATERING PÅ
BARNEHAGE FOR DE MINSTE: EN OPPDATERING PÅ RELEVANT FORSKNING 06.11.15 Elisabet Solheim Barnehageforsker/Psykologspesialist RBUP Øst og Sør Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør | www.r-bup.no 09.11.20151 INNHOLD frem til lunsj: • Barns grunnleggende behov • Forskning på • Hjernens tidlige utvikling • Stress • Implikasjoner for barnehagehverdagen • Om kvalitetsindikatorer på relasjoner i barnehagen – CLASS toddler Barns grunnleggende BEHOV 1. Behov for fysisk og emosjonell nærhet, kontakt, regulering trygghet og tilknytning. 2. Behov for støtte til utforskning, læring, selvstendighet. Dette er bare noen forskningsområder som er relevante for de minste barna i barnehagen T.S. Berg-Nielsen Alle disse forskningsområdene konvergerer til en klar konklusjon: Tidlige forhold i et barns liv er bestemmende for mental og fysisk helse også senere i livet (Shonkoff et al., 2011) T.S. Berg-Nielsen Tidlig utvikling • Et barns sunne og gode utvikling er avhengig av kvaliteten på et lite barns relasjoner med viktige personer i dets liv i familien og utenfor familien. • Viktigste forskningen de siste 10 årene om små barns utvikling kommer fra hjerneforskere! 11/9/2015 6 6 sannheter om tidlig UTVIKLING 1. Erfaring former hjernens arkitektur 2. Hjerner bygges hierarkisk 3. Samspill med viktige andre – turtakting - bygger hjernens arkitektur 4. Kognitiv-, sosial-, og emosjonell utvikling henger sammen 5. Muligheten for å endre hjernen og atferd synker over tid 6. Tidlig stress kan skade hjernearkitektur under utvikling 09.11.2015 7 1. Erfaring former hjernens ARKITEKTUR • Tidlige erfaringer påvirker hjernearkitekturen, som legger grunnlaget for all senere læring, atferd og helse. • Fosteret utvikler opptil 15 millioner nevroner i timen • I løpet av de første årene av et menneskeliv lages det 700 nye synapser (kontaktpunkter mellom hejrneceller) hvert sekund! • Hjernen fordobler sin vekt det første leveåret • Prefrontale cortex, sete for oppmerksomhet, refleksjon, emosjonell regulering, sosial kompetanse, er ikke utviklet ved fødsel, vokser særlig mellom 10 og 18 mnd. Fortsetter å utvikles til 5-års alder (Uematsu et al., 2012) 09.11.2015 8 “Use it or lose it” • Etter en periode med ekstrem vekst i kontaktpunkter/synapser skjer det en prosess hvor disse reduseres – “pruning”. • Tildig erfaringer påvirker hjernearkitekturen og kvaliteten på den gjennom å bestemme hvilke kontaktpunkter og nettverk som forsterkes og hvilke som visner hen fordi de ikke brukes. 09.11.2015 9 Hjerneceller som ikke brukes “visner” hen Hjernen er et SOSIALT organ (Fonagy, 2003) Mange rumenske barnehjemsbarn hadde et sort hull i deler av hjernen (Chugani et al., 2001) Neglisjerte/mishandlede barn har unormale strukturer i hjernen (Gunnar, 2000; Parker & Nelson, 2005). Hjernens plastisitet = sosial erfaringer kan føre til forandringer av genuttrykket som igjen fører til endringer i synapatiske forbindelser som endrer nervecellenes fungering og dermed også atferd (Kandel, 1999). TS Berg-Nielsen 2. Hjerner bygges HIERARKISK • Fra de enkleste nettverkene/banene i hjernen til mer komplekse nettverk 1. 2. 3. Sensoriske ferdigheter: Hørsel, syn Tidlige språkferdigheter Mer komplekse kognitive funksjoner • Når disse ulike ferdighetene utvikles er genetisk bestemt, men erfaring bestemmer om kontaktpunktene mellom hjernecellene er sterke eller svake. • Hjernen er aldri et blankt ark – nye funksjoner og ferdigheter bygger på tidligere funskjoner og ferdigheter 09.11.2015 12 EPIGENETIKK = de prosesser som finner sted tidlig i livet hvor genuttrykket formes av erfaringer TS Berg-Nielsen MOTTAGELIGHET for påvirkning fra omgivelsene Barn er ulikt mottagelig for omgivelsenes innflytelse, noen er «tykkhudet», andre er mer følsomme/MOTTAGELIGE Barn med et vanskelig temperament er ofte mer følsomme for påvirkning fra omgivelsene, der er mer «formbare» Atferdsproblemer i høy- og lavkvalitets barnehage og førskole avhengig av temperament: barn med vanskelig temperament nyttiggjør seg mest, eller er mest mottagelig for høykvalitetsbarnehage 4-åringer 5-åringer 3. SAMSPILL og hjernearkitektur Implikasjoner for BARNEHAGENE: Nære, stimulerende, sosiale relasjoner mellom voksne og barn er en viktig forutsetning for hjernens utvikling May Britt Drugli • http://www.udir.no/Barnehage/Stotteressurser/filmer-frabarnehagehverdagen/vaksne-sitt-ansvar-for-relasjonen/ Refleksjonspørsmål • Hvordan kvalitetssikrer dere relasjoner mellom barn og voksne? • Hva innebærer det at de voksne er sensitive i møte med barnet? • Hvordan klarer dere å fange opp signal fra barna i hverdagen? • Hvordan møter vi barn som utfordrer oss i barnehagen? 09.11.2015 20 4. Ulike UTVIKLINGSOMRÅDER henger sammen 5. Hjernen er mest FORMBAR TIDLIG i livet 6. TIDLIG STRESS kan være skadelig Tidlig stress og dets effekter på småbarn og senere mental og fysisk helse Og hva betyr det for hverdagen i barnehagen? T.S. Berg-Nielsen 6. TIDLIG STRESS kan være skadelig Stress er ikke bare stress… aktivering av autonome nervesystem håndtering av denne aktivering henger sammen med: generell regulering som igjen henger sammen med psykisk helse TS Berg-Nielsen De minste barna og stress De viktigste delene av barnets HPA system er utviklet allerede 30 dager etter unnfangelse! Spedbarnets kortisol aktiveres svært lett Høyt stressnivå hindrer dannelsen av kortikosteroide reseptorer i hjernen som trengs for å kunne bygge ned og regulere stressaktivering (Sandman et al., 2011) Dyreforsøk viser at effekt av en time stress kan spores ved forandringer i hjernen i flere måneder etterpå. Hindrer også dannelsen av forbindelser mellom amygdala (lagring av vonde minner) og prefrontale cortex (oppmerksomhet og regulering) Noen studier peker i retning av at stressreaksjoner for barnet er mest skadelig mellom 6 og 18 mnd. (Chugani, 2001) TS Berg-Nielsen Litt om betydningen av tilknytning T.S. Berg-Nielsen «Barnets hjerne er en lampe, tilknytning er at kontakten settes i» EVERYDAY ATTACHMENT TILKNYTNINGSSTILER Individuelle forskjeller i tilknytningsatferd kan grupperes i 4 tilknytningsstiler som er universelle et barns tilknytningsstil er etablert allerede ved 10-12 mnd alder den tilknytningsstrategi vi hadde som 2 åringer, har vi med 60-70% sannsynlighet også som unge voksne (Hamilton, 2000; Iwaniec & Sneddon, 2001; Waters et al., 2000) TS Berg-Nielsen Tilknytningsstiler slik de kan opptre hos barn < 3 år ved kortvarig separasjon (Fremmedsituasjonen”) Den trygge: bruker omsorgsperson som trygg base, utforsker nye omgivelser, kan være eller ikke være ulykkelig ved separasjon, er aktivt kontaktsøkende ved gjenforening, lett å trøste, utforsker på nytt. Den utrygge, unnvikende: virker tilsynelatende lite berørt ved separasjon, unngår kontakt ved gjenforening selv om det er utilpass, eksplorerer gjerne men lite trygg-baseatferd. Den utrygge motvillige/ambivalente: ulykkelig ved separasjon, ambivalent ved gjenforening, vekselvis kontaktsøkende og avvisende, utforsker lite. Den desorganiserte/desorienterte: mangler samlet tilknytningsstrategi, uten mål og forklaring, motstridende ufullstendig atferd, brudd, fastfrysing, frykt, forvirring, desorientering. TS Berg-Nielsen 30+ longitudinelle studier har dokumentert utrygg tilknytning som en prediktor av psykopatologi (Kobak et al. 2006) TS Berg-Nielsen • Tilknytning kan ses på som et psykologisk immunforsvar (Lyons-Ruth, 1999) • Trygg tilknytning kan ses som en “psykologisk vaksine” som gjør oss bedre rustet til å takle motgang senere i livet. Trygg tilknytning og stress i barnehagen En trygg tilknytning fører til mindre aktiviering av stressreaksjoner Utrygge førskolebarn viser høyere stressaktiviering enn trygge småbarn i stressende situasjoner (Graham et al., 1999; Gunnar et al., 1996; Nachmias et al., 1997, Schieche and Spangler, 2000; Zelenko et al., 2005) Barnets nærhet til en sensitiv omsorgsgiver beskytter mot stress et al., 1996; Spangler et al., 1993, 1998) T.S. Berg-Nielsen (Gunnar Implikasjoner for de MINSTE i barnehagene De voksne i barnehagen må bli erstatningstilknytningspersoner for barna Tilvenningstiden må forlenges, foreldre må oppfordres til å bruke mye mer tid enn 3 dager Innarbeide bedre rutiner for velkomst om morgenen og avskjed til foreldrene Barnehage fakta T.S. Berg-Nielsen Litt fakta opplysninger om barnehager i Norge i dag 80% av norske barn under 2 år går i barnehage 91% av dem igjen går i 41 timer eller mer Lengre «arbeidsdag» enn voksne Forholdsvis høy sykemeldingsrate blant ansatte i barnehager, ofte skyldes det stress 30% ansatte i barnehagene har relevant utdanning (i Danmark og Sverige minst 60%) Ingen lovpålagt bemanningsnorm Ingen obligatorisk kursing av barnehageassistenter På landsbasis kuttet regjeringen 344 mill til barnehagesektoren i 2013. http://www.ssb.no/barnehager/ Effekten på barna av å ha tilbrakt mye tid og tidlig start i barnehage: Det råder 3 hypoteser: 1. Den kompensatoriske hypotesen Barnehage kan kompensere for mangler eller ikke-optimale forhold i hjemmet. Dette synes å være den hypotesen mange politikere tar for gitt, men trolig forutsetter den høykvalitetsbarnehager. 2. Dobbel-risiko hypotesen Et barn som ikke har det så bra hjemme, er for utrygt og har således ikke forutsetning for å nyttiggjøre seg barnehagens eventuelle positive virkning og barnehagehverdagen blir nok en belastning. 3. Tapte muligheter hypotesen Et barn som kommer fra et ressurssterkt hjem og inn i en middelmådig barnehage vil miste de utviklingsfordeler det kunne hatt ved å ha mer tid sammen med foreldrene i stedet for ikke-kvalifisert barnehage personale. Ingen av de 3 hypotesene er så langt entydig bekreftet hva gjelder effekt på norske barns sosiale og emosjonelle utvikling (Solheim et al., 2013) Hva mener førskolelærere selv om ettåringer i barnehage? Nesten halvparten opplever at det er for tidlig for for ett-åringer å begynne i dagens barnehage over halvparten mener at barn under 3 år ikke bør være lengre enn 4-6 timer i barnehagen http://www.forskningsradet.no/prognett-finnut/Nyheter/Mange_tilsette_i_barnehagen_meiner_15_ar_er_rett_startalder/1253995921050/p1253990820613 Vurdering av Relasjonskvalitet – CLASS toddler CLASS toddler • CLASS er utviklet av Robert Pianta med kollegaer • Elementene i CLASS toddler – utviklet på bakgrunn av forskning på sammenhengen mellom personal-barn samspill og barns utvikling • Relasjoner mellom personal og barn – det som fremmer små barns utvikling og læring • = avgjørende for barnehagekvalitet for de yngste barna Relasjonskvalitet – CLASS (La Paro, Hamre & Pianta, 2012) • Fokus på interaksjoner på gruppenivå • To dimensjoner i utviklingsfremmende samspill mellom personal og små barn 1. Emosjonell og atferdsmessig støtte 2. Engasjert støtte til læring DIMENSJON 1 - Emosjonell og atferdsmessig støtte • Positivt klima • Gode relasjoner preget av fysisk og psykisk nærhet, varme, affektinntoning, gjensidighet, glede over å være sammen. • Mye positive følelser • Smil, latter, entusiasme, positive verbale eller fysiske følelsesuttrykk • Respekt for barna • Varm og rolig stemme, respektfullt språk, øyekontakt Emosjonell og atferdsmessig støtte, forts • Negativt klima - hemmer positiv utvikling • • • • Mye negative følelser som irritasjon, sinne, frustrasjon Mye bruk av streng stemme, roping, trusler og straff. Sarkasme, erting, krenkelser Krangling barna imellom, mye sinne i barnegruppen som vedvarer og eskalerer Emosjonell og atferdsmessig støtte, forts • Sensitivitet • Oppmerksomhet rettet mot barna, fanger opp og tolker barns ulike behov, signaler og uttrykk • Rask og hensiktsmessig respons på barnas uttrykk og signaler (tilpasses for eksempel ulike situasjoner), ulike følelser blir bekreftet, barna får trøst og støtte ved behov Emosjonell og atferdsmessig støtte, forts • Barnas perspektiv tas på alvor • Følger barna når det er mulig, tilbyr barna valg, hjelper barna å uttrykke egne ønsker og meninger • Viser fleksibilitet i ulike aktiviteter og situasjoner, tilpasser respons/støtte til det enkelte barn • Støtter barnas selvstendighet og mestring, leker og materiell er tilgjengelig, støtter barna i å løse konflikter seg i mellom Emosjonell og atferdsmessig støtte, forts • Støtte til selvregulering • Er proaktiv ved å følge med på barnas uttrykk og atferd, formidler hva som forventes av barnet i ulike situasjoner • Fremmer positiv atferd og minimere negativ atferd gjennom positiv bekreftelse, re-dirigering, det settes ord på ønsket og positiv atferd, barnet hjelpes til selv å tenke ut løsninger/løse problemer • Lite venting, lite vandring, lite negativ atferd i barnegruppen DIMENSJON 2 - Engasjert støtte til læring • Tilrettelegging for læring og utvikling • De voksne er aktivt involvert i samspill med barna det meste av tiden, utnytter muligheter for læring, støtter barns utforskning 09.11.2015 49 Engasjert støtte til læring, forts • Tilrettelegging for læring og utvikling, forts • De voksne utvider barnas erfaringer gjennom informasjon og fortellinger, relaterer informasjon til barnets liv og erfaringer, støtter barns egen tenkning og problemløsning • Barna er aktivt engasjert i lek eller aktiviteter – fysisk og språklig Engasjert støtte til læring, forts • Kvalitet på feedback • De voksne er i samspill med flere runder av tur-takning med barna, bygger videre på barnas initiativ • Gir barna ny informasjon, hjelper barna med å klargjøre det som er vanskelig/uklart, støtter barnas videre utforskning og evne til å resonere og analysere • Individuell og tilpasset feedback som fremmer barnas konsentrasjon og videre utforskning Engasjert støtte til læring, forts • Språkstimulering i daglig samspill • Stimulerer bruk av språket gjennom frem-og tilbakeutvekslinger, rask respons, åpne spørsmål • Repetisjoner og forklaringer, knytter nye ord til det barna kan, relaterer til barnas eget liv • Setter ord på egne, barnas og andres handlinger og følelser • Bruker varierte ord og beskrivelser, setter ord på objekter og det som skjer, forklarer vanskelige ord Varierende kvalitet • Forskning fra USA viser at personalgrupper som oftest har bedre skårer på Emosjonell-og atferdsmessig støtte enn på Engasjert støtte til læring (LoCasale mfl, 2007) • Få har høye skårer på begge dimensjoner • Variasjonen mellom avdelinger er størst mht Emosjonell og atferdsmessig støtte • Tydelige profiler med høy, medium og lav kvalitet • Også funnet i Finland (Salminen mfl, 2012) • Få avdelinger skårer høyt på Engasjert støtte til læring • Medium til lave skårer Spørsmål?
© Copyright 2024