ARBEIDSGIVERFORENINGEN
SPEKTER
Arbeids- og sosia ldepartementet
Os1o,22.06.2015
Deres ref
Vår ref.
s8889/HS24
HØringssvar
L4/29Ls
-
krav
til minste tilsettingstid i stilling med lavere aldersgrense
og sosialdepartementet av L6. april 201-5 der vi er invitert
komme med merknader til forslaget om å innføre regler om en minste tilsettingstid for å få
pensjonso pptjen i ng tilpasset sti llinge r med særa ldersgrenser.
Vi viser
til høringsbrev fra Arbeids-
til
å
Vi vil innledningsvis bemerke at forslaget i denne høringen ikke kan betraktes som noe annet enn et
forsøk på å <tette et hull> i en ordning som trenger en langt mer omfattende endring. Det finnes i
dag en rekke særaldersgrenser i regelverket som bør gjennomgås med sikte på endringer/awikling
da de ikke lenger hviler på noe tilfredsstillende grunnlag. Aldersgrensene i arbeidsmiljøloven er nylig
endret basert på en betraktning om at folk lever lenger, har bedre helse og av den grunn bør kunne
stå lenger i arbeid. Dette må også gjelde for arbeidstakere som opparbeider sine pensjonsrettigheter
i Statens pensjonskasse. Den teknologiske utviklingen og andre forhold som påvirker stillingers
innhold er ytterligere faktorer som t¡lsier en grundig vurdering av eksisterende særaldersgrenser.
Vi registrerer at disse aldersgrensene holdes utenfor det pågående utredningsarbeidet om offentlig
tjenestepensjon, og vi mener at de raskest mulig må på dagsorden da de har en tett tilknytning til
pensjonstemaet.
Forslaget til regler om karenstid i denne høringen er begrunnet i at stillingsskifter sent i karrieren ikke
skal være motivert av pensjonsrettigheter knyttet til stillinger med særaldersgrenser. Spekter er enig
dette. Det er viktig at arbeidstakere står lengst mulig i arbeid.
Jobbskifter blant eldre arbeidstake re bør ikke være motivert av en særskilt mulighet til å gå ekstra
tidlig ut av arbeidslivet. For å sikre at karensregelen blir et så effektivt virkemiddel som mulig stØtter
vi forslaget om en varighet på fem år.
i departementets betraktninger om
Det må likevel stilles spørsmål ved treffsikkerheten til den forslåtte regelen. Man må gå ut fra at selv
med en slik regel vil det fremdeles være arbeidstakere som foretar pensjonsmotiverte jobbskifter til
ARBE¡DS$IVf;RFORHNINGTN SFTKTHR
pB 7052 N4ajorstuen, 0306 Oslo // Besøksadr: Sørkedalsveien 6
ll
T: {-r47) 47 65 7A O0
//
Ç-:
post(ðspekter.nr:
//
www.spekter.no
//
OrË1.
nr.: 871 2,8I 602
2
ARBËIDSGIVERFORENINGEN
SPEKTER
stillinger med lavere aldersgrenser. Disse vil da som siste stilling i sin yrkeskarriere inneha en stilling
som enten:
<<medfØrer uvonlig fysisk eller psykisk belastning på tjenestemennene slik at de normolt ikke
makter å skjøtte orbeidet forsvarlig til fylte 70 år>>
.
eller
a
<<stiller spesielle
krov til fysiske eller psykiske egenskaper som normolt blir svekket før fylte
ZO
år>>
Det er et tankekors at det legges til grunn at man nettopp på slutten av karrieren skal inneha
stillinger med disse kjennetegnene. Man må anta at den forventede alderssvekkelsen som begrunner
særaldersgrensene inntrer gradvis og ikke oppstår plutselig. Det å legge opp til at arbeidstakere
nettopp de siste tre/fem årene før pensjonering skal inneha særskilt krevende stillinger vil
sannsynligvis føre t¡l at mange eldre arbeidstakere i lange perioder vil trenge en særskilt
tilrettelegging av arbeidet. Det følger av arbeidsmiljøloven 5 4-2 at
<t utformingen ov den enkeltes orbeidssituosjon skal ... orbeidet orgoniseres og tilrettelegges
under hensyn til den enkelte orbeidstokers arbeidsevne, kyndighet, older og øvrige
forutsetninger>.
En slik tilrettelegging vil nødvendigvis kunne føre til en skjevdeling mellom kolleger når det gjelder
tyngre arbeidsoppgaver, arbeidstidsordninger osv. Vi er ikke overbevist om at dette fremmer
arbeidslinjen. Dette kan like gjerne føre til et motsetningsforhold og gnisninger innad ivirksomheter
mellom ulike aldersgrupper av ansatte som kan føre til et dårlig arbeidsmiljø. Det kan også oppstå
situasjoner der det de <<lettere arbeidsoppgavene) blir for få i forhold til <konkurrerende behov> for
tilrettelegging.
Etter vårt skjønn vil innføríng av en karensperiode ikke avhjelpe svakhetene ved
særaldersgrenseordningen, men kun være egnet til å forhindre de meste åpenbare tilfeller av
misbruk/illegitim utnyttelse av den. Vi støtter altså likevel forslaget dersom alternativet er å ikke
innføre begrensningsregler i det hele tatt. Problemstillingen illustrerer imidlertid tydelig at det er
behov for mer omfattende regelendringer som fremmer mobilitet for arbeidstakerne gjennom hele
yrkeskarrieren, også mellom sektorer. Særaldersgrensene kan dermed ikke sees isolert fra
tjeneste pensjonsord n i ngene.
De nye tjenestepensjonsordningene i privat sektor gjennomfører i likhet med folketrygdens
alderspensjon prinsippet om alleårsopptjening av pensjonsrettigheter. Stadig flere arbeidstakere
forstår også at det er nØdvendig å stå lenger i arbeid for å kompensere for levealdersjusteringen.
Dette stimulerer arbeidstakerne til jobbskifter som sikrer videre arbeid og pensjonsopptjening for å
ivareta en sunn privatØkonomi også etter fratreden fra arbeidslivet. Da vil det ikke være naturlig for
de eldste arbeidstakerne å sikte seg inn på en særlig fr7sisk eller psykisk krevende stilling som må
forventes å svekke arbeidsevnen og forkorte karrieren. Da er det langt mer nærliggende å skifte til en
stilling tilpasset den enkeltes forutsetninger og yteevne. Noen velger fysisk lettere arbeid, andre
velger stillinger uten lederansva r.
AR*NIDSGIVTRFüRENI¡!GTN SPFKTER
PeTAS2Majorstr:en,0306Oslo //Besøksadr: Sørkedalsveien6l/T:l+47)476570Oû Í/E:[email protected] //www.spekler.no
//
ûrg.nr.: 871 28I 6o2
-)
ARBEIDSGIVERFORENINGEN
SPEKTER
Vi tror ikke at det foreliggende forslaget til lovendring er tilstrekkelig til å fremme en jobbskifteatferd
som er tilpasset pensjonsreformen. Vi mener som sagt tvert imot at det må mer grunnleggende
endringer til.
Merknader
til noen særskilte spørsmål i høringsnotatet:
Særaldersgrensene er i loven begrunnet i stillingens karakter. En særaldersgrense er altså et trekk
ved stillinger, ikke ved personer som innehar dem. Dette er et svært viktig prinsipp som må være
førende for de spørsmål som videre er oppstilt om beregning av karensperiode i høringsnotatet.
Karensperioden må, i likhet med særaldersgrensen som den er begrunnet i, knyttes til den enkelte
stilling. Det kan da ikke være av betydning hvilken arbeidstaker som får stillingen eller hva slags
stilling vedkommende hadde tidligere. Hvorvidt den som tiltrer stillingen kommer fra en privat
virksomhet med eller uten en særskilt aldersgrense eller fra en kommunal eller statlig stilling med
eller uten en særaldersgrense, må være uten betydning for karensperiodens varighet i den stilling
som tiltres. Denne perioden må være tre/fem år uavhengig av den tiltredende arbeidstakers tidligere
karriere og stillingshistorikk. Beregning av karensperioden vil da starte ved enhver (ny) tiltredelse og
skulle på denne måten være enkel å administrere.
Vi er for øvrig enig i at permisjon kommer til fradrag i beregningen, mens sykefraværsperioder teller
med. Sykefraværsperioder avbryter ikke a nsettelsesforholdet i stil linge n.
Vi støtter videre forslaget om at karensregelen også skal gjelde for uføre- og etterlattepensjon da
dette er avledede pensjonsrettigheter av alderspensjonen og dermed neppe bør behandles
annerledes.
Særlig om oppsatt pensjonsrett
Når det gjelder oppsatt pensjonsrett til denne formen for forsert pensjonsopptjening, vil vi reise
spørsmålet om det er behov for noen slik oppsatt rett overhodet.
Begrunnelsen for forsert pensjonsopptjening må være at man er i en stilling der man tvinges til å
fratre ved f.eks 60 år fordi denne spesielle stillingen ikke tillater at man fortsetter i den. Til en slik
tvunget tidligpensjonering er det knyttet en forsert opptjening av pensjon basert på en forutsetning
om at denne stillingen er arbeidstakerens s¡ste jobb i arbeidslivet før pensjonering. Denne formen for
pensjonsopptjening skal ikke betraktes som et pensjonsgode isolert fra stillingen, men som en
konsekvens av at man, uavhengig av eget ønske eller egen vilje, tvinges til å fratre ved en gitt alder.
Arbeidstakere som ikke befinner seg i slike stíllinger ved den alderen stillingen har som grense, har
ikke behov for en slik tilhørende særskilt pensjonsrett. Arbeidstakere som på et tidligere tidspunkt
har skiftet til en annen stilling, kan stå lenger i arbeid og være tilstrekkelig dekket med en ordinær
tjenestepensjon, dvs med en ordinær opptjening.
Dersom en person f.eks i 30-årene innehar en fysisk krevende stilling med særaldersgrense på 60 år,
som denne personen forlater f.eks ved 45 år til fordel for en ny stilling uten særaldersgrense, blir det
aldri tale om noen tvunget fratreden. Vedkommende arbeidstaker er ved 60 års alder i en stilling som
tillater at arbeidsforholdet (og pensjonsopptjeningen) fortsetter. Det gir da liten mening at
ARßNIDSGIVHR TORFN .¡GFN SFFKTHR
pB 7052 Majorstuen, 0306 Osto // Besøksadr: Sørkedalsveien
6
ll
T: {1-47) 47 65 7A Oü
,.:,:,
-.
//
E:
post(-ùspekler.no
l/
www.spekter.no
//
Otg. nr.: 871 281. 6Û2
-4ARBEIDSGIVERFORENINGEN
SPEKTER
vedkommende har med seg en oppsatt rett til tidligpensjonering. Tvert imot vil dette stimulere til en
tidligere fratreden fra arbeidslivet enn nØdvendig.
For å unngå urimelige utslag der personer har en relativt sammenhengende karriere i en stilling med
særaldersgrenser, men med enkelte avbrudd underveis, kunne man etablere særregler som ivaretar
disse. Hvis en person f.eks tidlig i yrkeskarrieren over lang tid har en stilling med særaldersgrense, og
deretter har et opphold på noen år for så å returnere til samme type stilling på slutten av karrieren,
kunne man eventuelt lage et system som <vekker til live> den tidligere forserte
pensjonsopptjeningen. Forutsetningen måtte i så fall være at karensperioden i siste stilling er
opptjent. En person som ikke returnerer til samme type stilling på denne måten, får derimot ikke
behov for å trekke med seg en slik forsert pensjonsopptjening. Poenget må være at
særaldersgrensen skal være et kjennetegn ved stillingen, ikke ved personen. Med dette som
bakgrunn må det være mulig etablere pensjonsopptjeningen til tvunget tidlig fratreden på en
fornuftig og rimelig måte som ikke undergraver arbeidslinjen.
Sykepleierpensjonsord n ingen
Avslutningsvis vil vi bemerke at karensperioden for sykepleierpensjonsordningen og eventuelle andre
pensjonsordninger for stillinger med særaldersgrenser bør bringes i samsvar med den foreslåtte
endringen slik at den blir lik for ordningene. Vi kan ikke se noen begrunnelse for å operere med ulike
ka re nsperioder for tilsva rende pensjonsord n inger.
Med vennlig hilsen
ningen Spekter
þtffi
Anne-Kari Bratten
Administrerende direktør
AR13f; ¡DSGIVf; RFÜRf;
NINGTN SPEKTãR
PB 7052 Majorstuen, 0306 Oslo
//
Besøksadr: Sørkedalsveien
6
ll
T: {+47) 47 65 70 OÕ
ll
E:
[email protected]
//
www.spel<ter.no
//
Org. nr.: 87L 28L 6A2