1. No category

NR:5
2015
65. årgang
TEMA: Ballspill
Svømmeundervisning
og bevegelsesglede i skolen
En tidlig morgen ved Vättern
Fotballdag på Flå skole
Træna som klasserom
Praktisk informasjon i
forbindelse med situasjonen til LFF:
LFFs kontor og kontorfunksjoner avvikles 1. november 2015.
Heretter må all kontakt, bestilling og henvendelse gjøres
pr. e-post:
[email protected]
Dersom noe skal sendes pr. post til oss må det sendes til:
Landslaget Fysisk Fostring i Skolen
c/o Mona Sannerud Moe
Svarverudvegen 208 A
2150 Årnes
Kontaktpersoner:
Mona Sannerud Moe
[email protected]
(leder)
Bjørn I. Eidsvåg (AU-medlem)
[email protected]
Hilde Marie Schjerven (nestleder)
[email protected]
Inger-Åshild By (AU-medlem)
[email protected]
Følg med på vår hjemmeside og facebookside med tanke på ny
informasjon om organisasjonen.
Vi håper på forståelse for at vi nå først og fremst blir
tilgjengelige på e-post framover, men at vi vil svare på alle
henvendelser så raskt som mulig.
www.lff.no
KROPPSØVING 5•2015
NY TID FOR LFF!
61. årgang
INNHOLD
INNHOLD
Fra organisasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
Fra organisasjonen . . . . . . . . . . . . . . 4
Svømmeundervisning og
bevegelsesglede i skolen . . . . . . . 6
Ballspilltilnærming ved
kroppsøvingsutdanningen på
Norges idrettshøgskole. . . . . . . . . 10
Angleball . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
Fotballdag på Flå skole . . . . . . . . . 16
Træna som klasserom . . . . . . . . . . . 18
En tidlig morgen ved Vättern . . . 20
Fra gamle dager . . . . . . . . . . . . . . . . 26
Idébank . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
Forsidebildet:
S
Forsidebildet:
Foto: Hans
Wilhelm
Egeland
Foto:
Petter
Sørensen | www.faroutfocus.no
På tur langs kjærlighetsstien, Træna.
LFF gjennomgår i disse dager en meget stor omorganisering. Fra å ha
hatt seks personer i hel- og deltidsstillinger, har vi nå bare frivillig
arbeidskraft igjen. Dette har også på ulikt vis blitt omtalt i de tidligere
nummer av Kroppsøving dette året. Generalsekretær Bjørn Arve Bønå,
som har permisjon fra stillingen dette skoleåret, omtalte hva som har
skjedd med den økonomiske situasjonen til LFF i lederen i nr. 3-15.
Fagredaktør Jon Haarberg hadde i nr. 4-15 en tosiders artikkel om
kontoret i Tønsberg og de to ansatte der, som nå dessverre har mistet
jobben sin. Kontoret blir lagt ned fra 1. november 2015. Dette betyr
selvsagt et mye lavere aktivitetsnivå framover. Vi som jobber for
organisasjonen nå, jobber på frivillig basis. Men vi har tro på at
Landslaget Fysisk Fostring i Skolen har en framtid som organisasjon på
nasjonalt nivå! Jeg støtter Bjørn Arve Bønås omtale i nr. 3-15:
(Sitat) «Vi er en viktig organisasjon på mange måter. Det å kunne se
skolen og all fysisk fostring innenfra, med kvalitet som motiv, anser vi
som en viktig motvekt til de store organisasjonene som står utenfor
skolen, men som vil inn i skolen. Ofte har disse helt andre motiver, og
rekruttering kamuflert med helsealibi, er det mest vanlige. Med et tungt
apparat for påvirkning og lobbyvirksomhet, blir dette Davids kamp mot
Goliat med tanke på fordelingen av pengene. Vi vil fortsette å jobbe for
det vi tror på, så får vi bare håpe på at politikerne ser viktigheten av vårt
arbeid og sikrer bevilgninger for fremtiden.»
Jeg takker dere som har stått på for å gjennomføre lokale kurs i
Sætre/Buskerud, Elverum, Søgne/Kristiansand og Trondheim i forbindelse
med Friluftslivets år! Utesvømming, uteskole og allemannsretten har vært
sentrale tema. Dette er å jobbe for å høyne kompetansen i faget vårt!
Årets idrettsfagseminar for videregående skoler gjennomføres på
Lillehammer 21.‒23. oktober. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom
Gyldendal undervisning og LFF. Det er utarbeidet et spennende
seminarprogram med god blanding av forelesninger og praktiske økter.
Dette er å jobbe for å høyne kompetansen i faget vårt! Lykke til!
I skrivende stund nærmer det seg høringsfristen til NOU 2015: 8
Fremtidens skole ‒ Fornyelse av fag og kompetanser. Ludvigsenutvalget
har lagt fram sin rapport, og nå har vi alle en mulighet til å la oss høre.
LFF jobber med sitt høringssvar, og vi er selvsagt veldig opptatt av
hvordan kroppsøvingsfaget vil bli ivaretatt i framtidens skole.
Dette nummeret av Kroppsøving blir lagt åpent ut på vår hjemmeside, og
vi sender det til alle medlemmer vi har e-postadresse til. Det er en
invitasjon til dere som enda ikke er medlemmer i dag, til å se kvaliteten
og variasjonen på innholdet i bladet, og å la dere verve som LFF-ere.
Vi trenger dere som støttespillere, og vi mener faget trenger oss som
støttespiller!
Støtt opp om kvaliteten i faget vårt! Støtt LFF!
Mona Sannerud Moe
Styreleder LFF
«LEDER»
Nr. 5
Nr.
6-2011
65. årgang
Dette nummeret av bladet KROPPSØVING er
det første i historien som bare gis ut digitalt.
Denne gangen får du det som PDF-fil. Målet er
etter hvert å gi ut et digitalt blad der du som
leser kan «bla» deg igjennom bladet. Å legge
om bladet vårt til et digitalt blad er egentlig en
spennende jobb, men grunnen til at det må gjøres
akkurat nå, med litt for kort planleggingstid, er trist.
3
FAGREDAKTØRENS
SPALTE
Kjære lesere!
FAGREDAKTØRENES SPALTE
Jon Haarberg
Artiklene illustrerer at kropp
og sjel er et integrert hele:
Elevene spiller fotball for å
skape en følelse av samhold
på skolen. En svømmer er
også en altruist ‒ en livredder.
Den kunnskapen jeg har
ervervet meg, har jeg vandret
meg til ‒ på Træna. Og ved Vättern er det lystbetont å løpe
for å fange hverandre.
4
Vil man målet, må man også ville midlene. Målet først:
I 4. klasse skal elevene kunne svømme 100 m på magen,
dykke og plukke opp en ting, flyte i 3 min, svømme 100 m
på rygg, samt ta seg opp på land. Midlene dernest: Borgar
Ness argumenterer for at et sett av midler er nødvendig for
å nå målet: Vann i bassengene, tydelige kompetansemål og
etterutdanning for svømmeinstruktørene. Verdal kommune
har valgt å hyre inn egne svømmeinstruktører, og de har
valgt å gi elevene 100 timer i vann i løpet av barneskolen.
MØTEAKTIVITETER
1. september : LS-møte på Skype
8. september : AU-møte på Skype
17. september : Høringskonferanse i Ludvigsenutvalget i Oslo.
Leder deltok
22. september : AU-møte på Skype
3. oktober
: LS-møte på sekretariatet i Tønsberg
Vi ønsker deg en flott høst!
I 1973 diskuterte Bjørn Nybakken spørsmålet: Hva er
svømmeferdighet? «Svømmeferdighet» innebærer å kunne
hoppe ned i vannet, dykke, åpne øynene under vann,
svømme en skikkelig strekning for så å komme seg opp på
land. Målet med svømmeopplæringen kan formuleres slik:
«Hver nordmann en svømmer, hver svømmer en livredder.»
På Flå skole i Hallingdal hadde de som mål å skape samhold
mellom elevene. For å nå målet valgte skolen midlet
«fotballdag» ‒ med en egen vri: På hvert lag befant det seg
nemlig elever fra 1. til 10. trinn. Når elever fra 1.‒3. trinn
scoret, fikk laget 5 poeng, for elever fra 4.‒6. trinn som
scoret, fikk laget 3 poeng, og når de eldste elevene scoret,
fikk laget ett poeng. «Selv om værgudene ikke var med oss,
blei dette en dag med samhold og moro for både små og
store», skriver Mariann Evenstuen.
Ikke alltid skjer den beste læringen i klasserommet
innendørs. Studenter og lærere ved Høgskolen i Nesna
oppsøkte derfor Træna ‒ klasserommet utendørs. Noen
sprengte egne grenser ved å klatre til topps på Trænstaven.
Konserten i Træna kirke ble på sin måte grensesprengende:
«Og det ble virkelig en flott konsert. Fikk nesten frysninger
på ryggen underveis.» På denne øya ytterst i havgapet fikk
de nærkontakt med alt fra rester av gammel bosetting til
moderne havbruk i full drift.
En tidlig morgen ved Vätterns bredd er målet ganske enkelt
å komme i gang med lek- og lystbetont aktivitet. For å nå
dette målet har idrottsläraren tydd til all slags fangeleker. Å
fange er gøy! Denne skolen mangler ikke midler for å nå
målet i idrott: Fotballbinge på svensk maner, styrketreningsapparater utendørs og et vell av kjegler og baller.
FLYTTET?
Husk å melde adresseendring!
[email protected]
Revidert aktivitetsdagbok
for ungdomstrinnet i salg NÅ!
12,-
k aktiv.
is
s
fy
re
æ
v
g
o
rm
e i fo
Få hjelp til å komm
t
e
t
i
v
i
t
k
a
k
s
i
Fys
og helse
AK TI V IT ET SD AG
BOK
"
"
!
8.-10. trinn
Kan også bestilles på www.LFF.no
Borgar Ness
KROPPSØVING 5•2015
Kroppsøvings- og
svømmelærer
Verdal kommune
SVØMMEUNDE
OG BEVEGELSE
Legitimering
La oss tenke oss at vi stilte følgende
spørsmål til alle politikerne i Norge
både nasjonalt og lokalt: ”Synes du det
er greit at det skjer drukningsulykker
med barn og voksne i Norge fordi de
ikke har lært å svømme på skolen?” Et
retorisk spørsmål. Svarene kommer
mest sannsynlig til å bli 100% ”nei” på
en slik spørreundersøkelse. Men spørsmålet i seg selv satt opp i mot praksisen
på tilretteleggingen for å klare å
gjennomføre svømmeundervisning i
skoleverket her til lands det siste tiåret,
viser at moralen i eventyret om ”Den
lille røde hønen og brødet” er et tidløs
og brennhett tema. Alle vil spise brødet,
men ingen ta ansvar for å bake det. Det
er tvilsomt at det er midlene det står på
i oljeriket Norge med sine 5.1 billioner
på bok (Oljefondet, 2014) Når det
finnes nok penger, hva står det på da?
Kan det være vilje, evne, fokus og
holdninger til hva som er viktig nok det
står på? Bassenger står uten vann i en
rekke kommuner for å spare penger
(Hattrem, 2010; Dokka, 2011; Aardal,
2012). Prioritert bort fremfor å beholde
andre velferdstilbud. Utakknemlige taptap valg som har tvunget seg frem i flere
kommuner, og som helt sikkert kunne
ha vært unngått hvis bare mange nok
hadde ment at det å få lære seg å
svømme er viktig nok. Viktig nok for å
spare liv, viktig nok for å øke livskvaliteten og viktig nok for å ivareta
folkehelsa.
Hvorfor svømmehaller?
Det er mange om beinet og gode
argumenter for de ulike prosjektene og
anleggene har alle også. Men en svømmehall er anlegget med stor A nettopp
fordi det favner befolkningen fra vugge
til grav. Alle kan ha nytteverdi av anlegget. Det finnes babysvømming, skolesvømming, svømmeklubber, mosjonssvømming, dykkeklubber, kajakk-
6
klubber, vannpolo-klubber, vanngymnastikk/aerobic, opptrening av skader,
offentlig bading, vanntrening for
revmatikere og eldre og så videre og så
videre. Dette argumentet; at absolutt
alle i alle aldre kan dra nytte av et
svømmeanlegg som en fysisk aktivitetsarena står sterkt med tanke på hvor
ressursene bør ende opp først og sist for
å gagne befolkningen. Og for å toppe
det hele så er dette argumentet bare
prikken over i-en. Selve i-en er at
svømmeanlegg muliggjør svømmeopplæring i skolene som igjen bidrar til økt
livskvalitet og berger liv. Alt dette er det
ikke mange andre anlegg som kan skilte
med.
At kommunene ender opp med en
masse svømmehaller som er dyre å
drifte er bekymringen, og også
realiteten (Dokka, 2011; Aardal 2012;
Grytøyr, 2013). Og hva da med den
øvrige kommunale velferden når
pengene slukes i bassengdrift?
Når man først skal snakke om penger
og pris på om noe er verdt noe, så kan
det være en tanke å se dit hen til når
barn opplever den genuint ekte gleden
gjennom å mestre vannet sammen med
foreldre, gjennom gode opplevelser i
skolesvømming eller på et svømmekurs.
Når disse generasjonene av barn vokser
opp blant vannmassene og ikke minst i
labyrintene av sukker, hurtigmat og
digitale løsninger som til tider truer
deres helse og velferd (Nordahl, 2013),
så har de på veien i livet en motpol
ekstra til denne utfordrende utviklingen. Det må da være av uvurderlig
verdi for enkeltindivid og samfunn?
Å være i fysisk aktivitet i vann passer
alle kroppsfasonger og er i seg selv en
inspirerende opplevelse. Barn blir
tiltrukket av vann og de ønsker å
utforske det. Det ligger instinktivt i oss
mennesker. Får barnet gode opplevelser
i møte med vann og lærer å mestre dets
egenskaper, så er dette motiverende for
videre utforsking. Ferdigheter innlært i
vann fungerer akkurat som å gå og
sykle – de blir aldri glemt. Det er her
Skoleverket kommer inn med en stor og
viktig rolle fordi skoleverket når alle.
Lykkes Skoleverket med å gjøre barna
svømmedyktige og å gi dem gode
opplevelser gjennom riktige utfordringer og gjennom lek og moro - da har
barna blitt godt rustet for et liv med
vannmasser på alle kanter og de er gitt
bedre odds i kampen mot helseplager,
samt forutsetninger for bedre livskvalitet livet ut. Forutsatt at det er noe
å svømme i sommer som vinter.
Mangel på svømmehaller
Når det kommer til argumenter som
setter svømmeanlegg opp i mot andre
prioriteringer er det rimelig å se mer
helhetlig på det bildet. Hvem er det
som styrer det samfunnsøkonomiske
systemet slik at det blir valg mellom
hvilke tjenester kommunen skal tilby?
Svaret er gitt. Politikerne på vegne av
velgerne. Da kan man jo spørre seg: Vi
kan gå ut ifra at 100% av politikerne
hadde svart nei på den tidligere nevnte
hypotetiske spørreundersøkelsen om de
synes det er greit at folk drukner fordi
de ikke har lært seg å svømme, hvorfor
er det ikke da viktigere enn det er å
unngå at kommunene havner i
situasjoner der de må velge mellom
basseng og øvrige velferdstjenester? Det
å lære å svømme er en velferdstjeneste
man kan argumentere for at er fra
øverste hylle for landets innbyggere når
det kommer til forebygging av
drukningsulykker, og også med tanke
på fysisk fostring, bedre helse og
livskvalitet. En borger med god helse vil
samfunnet nyte godt av og få igjen for
mange ganger i løpet av dens liv. Det må
være flere grunner til at behovet for nok
KROPPSØVING 5•2015
RVISNING
SGLEDE I SKOLEN
svømmehaller blir neglisjert. En grunn
som man kan argumentere med blir
ganske tydelig i dette landskapet er at
de som sitter på makta og pengene ikke
ser dette tilbudet like viktig som det
andre som blir prioritert og
gjennomført. Det er en kake som skal
deles og mange som skal ha et
kakestykke. Her kan det ligge en nøkkel
er for å få fart på svømmeanleggene
igjen. Hvis mange nok, med makt nok,
mener at svømmeferdighet og aktivitet i
vann er veldig viktig og at dette er et
tilbud som Norge bør ha, så vil det
faktisk skje. I media får man inntrykk
av at de med makta mener at dette er så
viktig allerede (Andersen, 2008), men
hvorfor er det ikke nok svømmehaller
og ikke nok skolesvømming enda da?
Kan det være slik at hvis man ikke har
opplevd nytten og gleden av svømmeferdigheter selv og fått den gode
opplevelsen så stopper det litt opp? At
det rett og slett ikke ligger i fokusområdet. ”Ja det er viktig, men.” Ingen
politiker kan jo ikke si noe annet enn at
svømmedyktighet er en viktig ferdighet
å inneha, men mangelen på vilje, og
muligens evne, til å gjøre noe med de
utfordringene svømmeopplæringen står
og har stått ovenfor i årevis, sier noe
annet. Det hadde vært spennende å vite
hvordan det står til med svømmeferdighetene og svømmegleden til de
generasjonene som innehar nøkkelposisjonene i politikken som er
avgjørende for om nok bassenger skal
kunne fylles med vann igjen. Det hadde
vært interessant og sett på hvor mange
av disse personene som kan svømme,
som liker å svømme, hvilken opplevelse
de hadde av sin svømmeopplæring og
om de har barn selv som ikke kan
svømme? Man er seg selv nærmest er
det et ordtak som sier og det er et godt
argument for hvor en eventuell
snuoperasjon kan starte for å mulig-
Foto: Kurt Misje
gjøre nok svømmetimer i skolen slik at
man lykkes med å gjøre elevene
svømmedyktige i løpet av 4. trinn.
For å kunne gi skolesvømmingen den
statusen og de rammene den bør ha og
for å lykkes ser det ut til at det må settes
fokus på utfordringene og at det må
noen holdnings- og verdiendringer til.
Det må trekkes i flere riktige tråder,
men hva er de riktige trådene? Hadde
det vært en fasit der ville det
antageligvis vært svømmehaller nok og
tid nok for å lære barna å svømme på
skolen. Noen ytterligere viktige og
muligens riktige tråder kan være at det
må medieomtale til, at det må
underskriftskampanjer til, at det må
være noen som tar til ordet og
konfronterer ved løftebrudd (Monsen
& Hattrem, 2010) og ikke minst borger
det for at det må en konsekvens til for
skoleverket når man ikke når læringsmålet om svømmedyktighet i skolen. Er
man som forelder fornøyd med å bo i en
kommune uten svømmehall? Godtar
man at barna ikke når kompetansemålet om svømmedyktighet?
Endringer krever oppmerksomhet. Det
må nok oppmerksomhet til i dette
tilfellet også og den må skapes av noen.
Det finnes flere kommuner som har
svømmeanlegg og som lykkes i stor
grad med sin svømmeundervisning i
skolen (Binde Bratberg, 2005). I disse
7
KROPPSØVING 5•2015
kommunene er det noen som synes
dette er viktig og prioriterer det. Da ser
det ut til at det gjelder å få til at flere
synes dette er like viktig på landsbasis
både kommunalt og nasjonalt, for det
er indikasjoner på at det ikke er
pengene det står på, men noe helt annet.
Oppmerksomhet nasjonalt og noen som
skaper den, ser altså ut til å bli et av
flere viktige punkter for den snuoperasjonen som må til for å få gode
nok rammer for svømmeundervisningen
i skoleverket.
Utfordringer i skoleverket
Det ser også ut som at det ikke bare er
på nasjonalt og kommunalt nivå at
svømmeopplæringen møter utfordringer. Det viser seg også at det er en
rekke utfordringer innad i selve skoleverket når det kommer til å klare å
gjennomføre svømmeundervisning på
en slik måte at læringsmålene i læreplanen for kroppsøving blir nådd.
Undersøkelser i regi Norges svømmeforbund viser at så mange som 47 % av
landets 5. klassinger ikke klarer å
svømme 200 meter, hvilket er Norges
svømmeforbund sin definisjon av
”svømmedyktighet” (Ipsos MMI RAPPORT, 2013).
Alt henger sammen. Alt fra skoleledelsens organisering av gruppestørrelser, timetall og bemanning til
lærerens fagkompetanse og tiltak rundt
elever som har ulik progresjon i
undervisningen. Svømmeundervisning
og ferdsel ved/på vann i regi skolen er
også det eneste faget og den eneste
aktiviteten som har et eget rundskriv
som setter klare rammer for sikkerhet i
form av både bemanning og spesifikke
krav til ferdigheter i svømming og
livberging (Rundskriv, 2008). Et
berettiget, men ressurskrevende sikkerhetssystem må på plass og dette viser
seg en utfordring for skolene til tider
(Øverlid, 2013). Det betraktes som en
fallitterklæring når skoler og hele
kommuner må kjøpe inn tjenesten
«svømmeopplæring» av svømmeinstruktører fra svømmeklubber for å
gjennomføre svømmeundervisningen i
skolen (Øverlid, 2013; Saksframlegg,
2011). Denne handlingen viser at deler
av skoleverket har grunnleggende
mangler og utfordringer når det
kommer til å innfri kompetansemålet
om svømmedyktighet. Noe som igjen
sier en hel del om hvilken svømmeopplæring disse generasjonene av lærere
fikk, eller ikke fikk. Samtidig indikerer
dette mangler på krav om fagkompe-
8
tansen i svømming ved høyskoleutdanningene disse lærerne tok i sin tid
som studenter når skoler og kommuner
velger løsninger der de leier inn
tjenesten av instruktører og ikke bruker
lærere. Rekken begynner å bli lang. En
spørsmålsstilling som presser seg frem
er om skoleverkets rammer for opplæring oppheves når elevene kommer i
bassenget? Er faglig kompetanse nok til
å kunne sette alt pedagogisk personell
til side, eller er Norges svømmeforbund
sin instruktørutdanning så bra at den
kan sidestilles med lærernes utdanning?
Om sistnevnte er tilfellet, så er det et
godt argument å inkludere hele eller
deler av Norges svømmeforbunds
instruktørutdanning i lærerutdanningen. Det er fortsatt skolens klasserom det er snakk om selv om læringsarenaen er bassenget og ikke gymsalen.
Hva med prinsipper om inkludering,
tilpasset opplæring, lærer elev relasjon,
diagnoser, kunnskap om læringsprosessen og generelle og spesifikke mål
i læreplanen, elevers rettigheter i
opplæringsloven – alt som en lærer
bruker år på å tilegne seg i kompetanse
gjennom studier og praksis? Noen
skoler leier inn instruktører som har
høy egenferdighet og som har gått kurs,
men som ikke har en lærers utdannelse
i bunnen. I prinsippet burde det da gått
bra med denne taktikken i norsk, matte
og engelsk også, men heldigvis skjer
ikke dette i disse fagene. Svømmeopplæringens status som en liten del av
kroppsøvingen melder seg som en mulig
faktor her. Svømming er ikke et eget
fag, det er noen få linjer i læringsmålene
i kroppsøving, men samtidig er omfanget og kompetansen som kreves for å
gjennomføre er på full høyde med og
kanskje enda mer utfordrende enn uteog gymsalaktiviteter. Som diskutert
tidligere; hvor viktig mener samfunnet
at denne delen av kroppsøvingsfaget
som omhandler svømmedyktighet er?
Varianten med instruktører i dette faget
stemmer ikke overens med hvordan
skolen er bygget opp i generell tankegang og i alle andre fag. Hvordan kan
det være greit i denne delen av kroppsøvingen som omhandler svømming å se
bort fra all den kompetansen læreren
står for fremfor ren fagkompetanse?
Eller kanskje det ikke er greit, kanskje
dette bare er blitt den siste nødutgangen
som står igjen for noen da alle de nevnte
uheldige faktorene hoper seg opp og
blir litt for mange til at skolen klarer å
utføre det mandatet den er satt til å
gjøre?
Prøver man å se det fra en annen side vil
det som oftest lønne seg å hente inn
faglig spisskompetanse. Men faglig
spisskompetanse alene er ikke skole.
Burde ikke skoleverket være forsiktige
med å la den faglige spisskompetansen
bytte ut lærerne nettopp fordi det er
skolen og dens rammer barna er på og
ikke i en svømmeklubb med homogene
grupper i ferdighet?
Et argument er at hvis 10 skoler
benytter samme instruktør når de er i
bassenget, da får alle benyttet seg av
den faglige spisskompetansen. Men
motargumentet er igjen at lærere blir
byttet ut med instruktører som ikke er
lærere. Verdal kommune er et eksempel
på en kommune som har hentet inn
faglig spisskompetanse som 10 skoler
benytter seg av. Oppstart var høsten
2013/14. En viktig detalj er at
instruktøren har en bachelorgrad i
idrett og fikk jobben under forutsetning
om å ta pedagogikk på deltid slik at
han får status som kroppsøvingslærer.
Slik styrker skoleverket i Verdal fagområdet svømmeopplæring ytterligere
ved å hente inn faglig spisskompetanse
samtidig som de setter krav til lærerkompetanse for å undervise. På denne
måten råder de fortsatt fullt ut over sitt
eget undervisningstilbud og har skole
også i svømmetimene. Målet er å skape
et kommunalt fagmiljø for svømmeundervisningen istedenfor at hver skole
jobber for seg. Timetallet i vann satser
de også sterkt på med over 100 timer i
løpet av barneskolen og 30 timer på
ungdomsskolen (Læreplan skolesvømming Verdal Kommune, 2014).
Oppsummering
Politikere som snakker varmt om
skolesvømmingen til tross, nasjonalt
viser det seg store utfordringer på denne
fronten. Det må kunne kalles et svik fra
øverste hold i vår folkevalgte regjering i
form av brutte løfter om nok penger til
å fylle nok bassenger med vann og
avholde svømmetimer i skolen. Dette
får ringvirkninger nedover i hele
systemet helt ned til hvordan skolesvømmingen blir prioritert og til hvilken
forståelse for svømmeundervisning som
råder og skal få råde i skoleverket. Det
har vært og ser ut til fortsatt å være en
lang vei å gå for mange kommuner og
skoler før kompetansemålet om
svømmedyktighet oppnås. En lang vei
som ser ut til å trenge sterke og
innflytelsesrike folk som brenner for
flere svømmehaller og bedre svømmeferdigheter og som igjen må få med seg
KROPPSØVING 5•2015
flere til å mene det samme. Samtidig
med denne oppmerksomheten rundt
svømmehaller og skolesvømming ser
det ut til at høyskolene bør bli enige på
nasjonalt nivå om et samlet løp i
utdanningen for lærere når det kommer
til svømmeundervisningen. Praksisen i
dag viser at det nok hadde vært smart å
se til Norges svømmeforbund og
forankret undervisningen sin i de
samme fagbøkene og den samme
metodikken slik at lærerstudentene i
ettertid får en felles plattform å bygge
erfaringer på og skape seg en oppfatning av hva som er god svømmeundervisning. Dette tror jeg vil gi bedre
forutsetninger for å skape et sterkere
fagmiljø for svømmeopplæringen som
del av kroppsøvingsfaget rundt om på
skolene.
Noen lysglimt i mørket finnes det
heldigvis når man ser på oversikter over
timeantall for en del skoler i Norge
(Holter, 2013). Det gir også litt lys i
tunnelen når man ser at det er vilje i
enkelte kommuner til å hente inn faglig
spisskompetanse med krav om den
samme pedagogiske kompetansen for
stillingen som i alle andre skolefag. Nå
har det også kommet en endring i
kompetansemålet om definisjonen
svømmedyktighet i 4. klasse som
definerer tydelig hva dette innebærer.
100 m på mage flyt i 3min, så 100 m på
rygg. Plukke opp gjenstand på bunnen
underveis (Ertsvåg F, 2015). Dette vil
nok tvinge frem både fokus på penger,
holdninger og gjennomføring av
svømmeopplæring i skolen. Viktig blir
det med en slik målsetting og å kunne
læreplanen og følge alle dens sider både
om det faglige og gleden ved bevegelse.
Skolen er tross alt ikke samme arena
som en svømmeklubb selv om begge
jobber med svømmeopplæring. Både
løsningen med tydelig kompetansemål,
krav om etterutdanning for instruktører
som gir lærerkompetanse, og kurs i
metodikk for svømmeopplæring for
lærere, kan være med på å gi skole-
verket den rivstarten de trenger for
prosessen med å ta svømmeopplæringen tilbake til sine egne rekker og
gjøre den enda mer verdifull for elevene.
Disse tiltakene vil jeg argumenterer med
at vil gjøre det lettere å kunne skape en
livslang, varig bevegelsesglede i vann
gjennom svømmedyktighet i skolen –
for alle.
5.0 Litteraturliste
Aardal, J. (2012). Bassengene tømmes.
Namdalsavisa. Hentet 1.mars fra http://
www.namdalsavisa.no/Nyhet/article6279454.ece
Andersen, I. (2008). Gir Milliarder til skolebygg
og svømmeanlegg. VG. Hentet 1. mars fra
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/ar
tikkel.php?artid=517553
Brattberg, T. (2005). Best i bading. Steinkjer
nettavisa. Hentet 1.mars fra
http://www.steinkjeravisa.no/?side=art&artid=170
Csikszentmihalyi, M. (1990). Flow: The
Psychology of Optimal Experience. New York,
Harper & Row.
Dokka, M. (2011). Nyrenovert basseng blir for
dyrt i drift. Folkebladet. Hentet 1. mars fra
http://www.folkebladet.no/nyheter/article509449
.ece
Ertsvåg, F. (2015). Her er svømmekravene til
norske elever. Hentet 1. juni fra
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oppvekst/her
-er-svoemmekravene-til-norskeelever/a/23459800/
Gjerustad, T. (2008) Hva vil det si å kunne
svømme? Hentet 10.mars 2014 fra
http://www.nih.no/omnih/aktuelt/nyhetsarkiv/2008/desember/hva-ergod svommeundervisning/
Grytøyr, G. (2013). Stenger basseng. Lokalavisa
NordSalten. Hentet 1.mars fra http://www.nordsalten.no/no/nyheter/politikk/stengerbasseng.502
71
Hattrem, E. (2010). Vi er blakke og tørrlagte.
Dagbladet. Hentet 4. mars fra http://
www.dagbladet.no/2010/10/05/nyheter/innenriks
/penger/kommuneokonomi/vestnes_kommune/13
690156/
Holter, T. (2013). Et hav skiller
skolesvømmingen.
f-b.no. Hentet 1. mars fra
http://www.f-b.no/nyheter/et-hav-skillerskolesvommingen-1.7937071
Ipsos MMI (2013). RAPPORT. Undersøkelse
om svømmedyktighet blant elever i 5.klasser –
2013. Hentet 1.mars 2014 fra
http://www.svomming.no/getfile.php/7052/RAPP
ORT%20Unders%F8kelse%202013.pdf
Kartverket sjødivisjonen (2012).
Redningsselskapets kystguide. Hentet 1.mars
2014 fra http://www.velihavn.no/wp-content/
uploads/formidable/sjokarterferksvare.pdf
Læreplan skolesvømming Verdal kommune.
(2014) Plan for svømmeopplæring i Verdal
kommune.
Madsen, Ø. & Irgrens, P. (2008). Slik lærer du å
svømme.Bergen: BODONI FORLAG
Magill, R. (2001). Motor learning: concepts and
applications. Mc Graw-Hill
Monsen, Ø. & Hattrem, E. (2010). Jens fyller
ikke bassengene i år heller. Dagbladet. Hentet
1.mars fra http://www.dagbladet.no/
2010/10/05/nyheter/statsbudsjettet_2011/politik
k/innenriks/regj eringen/13699545/
Nordahl, M. (2013). Barn som spiser usunt blir
tykkere enn før. Hentet 1. mars fra http://
www.forskning.no/artikler/2013/oktober/369478
Popescu, Alexander. (1980) Svømming : teknikk
- metodikk – trening. Oslo: Teknologisk Forlag
As.
Rundskriv. (2008). Udir-1-2008 Forsvarlig
svømme- og livredningsopplæring i
grunnskoleopplæringen.
Skaalvik, E.M. & Skaalvik, S. (2005). Skolen
som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjon
og læring 2.utgave: 19-185
Utdanningsdirektoratet. (2012). Læreplan i
kroppsøving. Hentet 4. mars fra
http://www.udir.no/ kl06/KRO103/Kompetansemaal/?arst=
1858830315&kmsn=933863872
Øverlid, B. (2013). Har basseng – ikke
instruktør. Namdalsavisa. Hentet 1. mars fra
http:// www.namdalsavisa.no/ Nyhet/
article6635960.ece
Send gjerne inn aktivitetsbilder eller reportasjer
fra tidligere Skolejogg-arrangementer
TA KONTAKT PÅ [email protected]
9
KROPPSØVING 5•2015
Ola Fosnæs
BALLSPILLTILNÆRMI
UTDANNINGEN PÅ N
Amanuensis i ballspill
NIH
Ballspill i kroppsøvingen har et annet mål enn ballspill i idretten. Men utgangspunktet vil
være det samme, leken med ballen. Konkurransen og oppmerksomheten i og rundt ballspill er
der, og vil kunne bidra til at nettopp leken med ball vil være en fornuftig og fengende
aktivitet for å fremme de ulike mål som læreplanene setter.
At ballspill er populært i de fleste
kretser er kjent, ballspill er uten tvil de
mest utbredte og populære aktivitetene
i verden. Og dette bør vi benytte oss av
til å skape aktivitet og trivsel.
Men hvordan vi skal gjøre det, er ikke
selvsagt. Gjennom kroppsøvingsstudiet
på NIH analyserer vi ulike ballspill og
ulike tilpasninger for å se hvordan dette
påvirker ulike faktorer ved spillet, og
ikke minst hvordan dette påvirker
deltagerne. Her er det nye og gamle
ballspill med andre ideer, som viser hva
regler vil føre til. Noen av disse
ballspillene er beskrevet i egne artikler.
Læreplanene (Udir 2015) sier ikke som
tidligere noe direkte om hvilke
aktiviteter som skal læres. Her er det
mer opp til hver lærer, og hvert miljø og
definere hva som skal læres. Det skal
legges vekt på variasjon, deltagelse som
fremmer koordinasjon og annen
kroppslig utvikling. Felles er at man
gjennom aktivitet skal forbedre teknikk
og taktikk, lære samarbeid og
samhandling og bidra til å gjøre andre
gode, man skal respektere resultater, og
lære sentrale regler i utvalgte idretter.
Alt dette vil det være mulig å gjøre
gjennom ulike ballspill.
Er det skolens oppgave å lære bort de
ulike idrettene? Og hvilke idretter skal i
så fall velges ut? Her er det vel ingen
entydige svar. Uansett hva som velges så
vil det være elever som har andre
interesser, og om man tenker på at de
skal ha varig glede av å være aktiv ved
å få stimulus til å delta i frivillig idrett,
10
så har nesten alle lokalsamfunn et
begrenset tilbud av idrettsaktiviteter. De
som fins i lokalmiljøet vil alle ha tilgang
til, mens de som ikke fins kanskje for
mange ville vært et alternativ som
kunne skapt glede og en varig interesse.
Så derfor bør skolen ivareta en bredde i
sitt tilbud, men samtidig ha så mye av
hver aktivitet som tilbys at ideene og
innholdet for en større betydning enn
bare å være noe som fylles inn i planen.
Hvordan kan vi så tenke i forhold til
ballspill? Ballspill er all aktivitet med
ball, ofte vil vi kunne si de fleste lagspill,
og derved også inkludere spill med
andre redskaper som bl.a. badminton,
frisbee, puck og til og med curling. Etter
et raskt søk på diverse internettsider og
i litteratur har jeg funnet mer enn 120
ulike spill med ball. Og listen blir bare
lenger etter som jeg kommer lenger ned
i materien. Noen av spillene er små, og
finnes i tett avgrensede områder, mens
veldig mange har internasjonale
forbund og spilles over relativt store
områder.
Det
er
ofte
små
variasjonsforskjeller mellom mange av
spillene. Her er det oftest lokal utvikling
uten kommunikasjon med andre som
fører til at idrettene blir ulike.
Hva er så spesielt med ballspillene?
Først, så har de ulike karakterer, de er
bygget opp ulikt og har ulike regler og
ulike samspillformer. Det er også en
rekke ulike motoriske og taktiske krav.
Her vil vi kunne finne motiverende
utfordringer som kan hjelpe elevene i
deres utvikling.
Spillene kan kategoriseres på flere
måter. I «Teaching games for understanding» (Griffin & Butler 2005) er
dette gjort ved å dele dem inn i 4
hovedkategorier:
1. Invasjonsspill, dere lagene spiller
mot hverandre på samme bane, og
skal forsvare sitt mål og angripe
motstanderens mål.
2. Mål spill, spill mot mål, som golf,
curling, og en del kjente kulespill.
Der spillerne spiller mot hverandre,
men ved siden av hverandre, de kan
ikke fysisk påvirke motstanderen.
3. Nett/veggspill, her er det spill både
med og uten racket, som volleyball,
squash, tennis og badminton. Ballen
eller badmintonfjæren spilles over et
nett, og spillerne står på hver sin side
av nettet, eller som i squash der
spillerne står på samme bane, men
skal slå annen hver gang. De kan
ikke heller her fysisk hindre
motstanderen i å slå ballen.
4. Slå/områdespill. Spill som baseball,
softball, og andre slåball varianter,
ofte med balltre. Som oftest et utelag
og et innelag, der innelaget skal slå
ballen ut, og samle poeng ved å løpe
en gitt runde, mens utelaget skal
fange ballen og bringe den til
bestemte steder for å stanse løpene.
Andre (Gallahue and Donnelly 2003,
Grehaigne 2005) prøver å dele inn ballspillene etter struktur, krav til utstyr
eller krav til bevegelse. Struktur kan
KROPPSØVING 5•2015
NG VED KROPPSØVINGSORGES IDRETTSHØGSKOLE
basketball ikke er tillatt å gå med
ballen, så er i prinsippet ballen fri, og
det er den som skal tas, ikke spilleren.
Dette er enda tydeligere i netball1, der
det er krav om at forsvaret må holde
avstand til spiller med ball, her er det
ikke tillatt med hverken dribling eller
steg. Og da er det ballen som skal
forflyttes med pasninger. Forsvaret må
forsøke å stanse ballen når den sentres.
Her er det viktig å forstå hva som skjer
med spillet når reglene er som de er. Best
kan dette illustreres gjennom «Spillehjulet» (Eiberg 2007, Fosnæs ubpl))
som ved en enkel figur viser hva som
kan ha innvirkning på spillet, og ikke
minst gir tanker om hvordan spillet kan
endres ved å endre ulike faktorer.
være ferdige organiserte spill, eller lagde
ikke offisielle spill, her tenker vi også på
de spontane lekene som oppstår, og
spilles, men som kan endres fra gang til
gang. Utstyr eller regler vil også være en
måte å dele inn spillene, der noen spill
trenger redskap, andre beskyttelse av
ulik type, og noen har ulike arenaer som
må til for å utøve idretten. Når det
gjelder bevegelse så er det også her flere
ulike forhold, mange idretter krever et
stort bevegelses repertoar, de kan foregå
i flere plan og over store områder, mens
andre igjen har tilnærmet like
bevegelser som kan gjentas.
For å imøtekomme skoleplanene bør
man se på hva som kreves av mønstre
både teknisk og taktisk for å finne frem
til det som på en best mulig måte kan gi
grunnlag for å tilfredsstille disse og
kanskje aller mest elevenes behov for
kunnskap og bevegelseserfaring.
Med bakgrunn i dette har vi på 3.dje
året i kroppsøvingslærerutdanningen på
NIH arbeidet med å analysere hvordan
ulike regler i et spill vil kunne påvirke
spillet og deltagerne. En gjennomgang
av regler i ulike spill tyder på at to regler
er spesielt viktig for å bestemme
idrettens egenart. Disse reglene er
skrittregel og kontaktregel.(Fosnæs
1998, 2015) Om forholdet mellom
disse endres, så endres vilkårene for
enten angrep eller forsvar, noe som i
prinsippet lager en ny type utfordring
og nærmest et nytt spill. Veldig
forenklet kan vi si at ballen er det alle
skal ha tak i, når en spiller kan bevege
seg med ballen i hendene må
forsvareren kunne stanse spilleren
fysisk. I amerikansk fotball og rugby
sees dette klart ved at spilleren skal tas
og stanses, helst legges ned i bakken. I
håndball hvor det er tillatt å gå 3 steg
må spilleren stanses ved enten å støte
eller å låse bevegelsen, mens det i
Spillehjulet er en illustrasjon der spillet/
aktiviteten er i sentrum, og de faktorene
som kan endres og justeres ligger rundt.
Disse faktorene er Ball, Bane, Spillere,
Mål, Regler og Utstyr. På hver sin måte
bestemmer disse rammene for spillet.
Ballen gjennom den form, størrelse og
vekt den har. En lett volleyball vil bruke
lang tid i luften, en tyngre vil beveg seg
raskere når den bli slått. En amerikansk
fotball er spesielt aerodynamisk, og kan
kastes langt. Egenskapene gjør at den
om den kastes på en god måte «flyter»
på luften, og vil kunne gå lenger enn en
rund ball med samme vekt. Ballen er
tilpasset slik at dens form og vekt
bestemmer mye om hvordan den må
behandles. Små baller er lette å ta i mot,
#!!"
!
#*
#!!"
!
""!
#*
#
" !
#" !
#
#!!"
!
""!
#*
"&##"
!" $
$
$))
Spillehjulet.
Netball er et basketballignende spill der det ikke kan tas noen steg med ballen, eller drible. Ballen må sentres fremover, og spillerne uten ball må ha
stor bevegelse. Forøvrig den største kvinneidretten i Australia.
1
11 KROPPSØVING 5•2015
holde og kaste, større baller krever ofte
to hender i mottak, og kastes ikke like
langt. Noen baller spretter godt, andre
ikke så godt. Det gjenspeiles ofte i
kraven i idretten til behandling og
teknikk.
Banen kan variere i størrelse og form,
dette har som regel innvirkning på type
bevegelse og krav til trening. Banen er
tilpasset den aktivitet som skal foregå
der. En liten bane krever ofte mer
kontroll over redskap enn en stor bane.
Størrelsen vil også sette andre krav til
forflytning, noen ganger kan det være
viktig å løpe langt og fort, andre ganger
er det bare korte forflytninger og mye
sidebevegelse. Størrelsen vil også føre til
at spillerne ikke kan forflytte seg over
hele banen, og de må av den grunn
fordele ansvaret for å kunne være
tilstede når ballen plutselig spilles langt.
Jo mindre banen er jo oftere vil hver
enkelt være involvert i eller i nærheten
av en handling med ball. Banen kan
også være delt opp enten i to som vi ser
i nettspillene der lagene har hver sin
halvdel og skal ikke inn til hverandre.
Noen spill har soner der bare en eller
noen få spillere har lov å oppholde seg,
som håndball med målsonen, som
netball med sine soner som fordeler
spillerne over hele banen, og gir disse
spesialoppgaver. Også underlagt kan
endres, og vil gi andre krav til bevegelse,
og andre krav til hvordan ballen
oppførere seg om den kan treffe
underlaget. Sandvolleyball setter andre
krav til bevegelse enn gulvet inne gjør,
snø og is skaper også nye utfordringer.
Spillere: Antall spillere vil være meget
avgjørende for en aktivitet. De kjente
idrettene har sine faste antall spiller på
banen, men vi ser raskt at færre spillere
fører til tettere kontakt med spillesituasjoner. Flere arbeid viser tydelig at
færre deltagere
Spillere – her kan det gjøres flere ting,
antallet er det mest nærliggende.
Minispillene har redusert antall spillere
på banen, dette fører til mer ballkontakt
for alle, mer nærhet til spillesituasjoner
for alle. De store spillene har tilpasset
antallet til banen (eller omvendt). Noen
ganger er det bare med jenter, andre
bare gutter, men det er også spill som i
reglene har bestemt at det skal være
både jenter og gutter på hvert lag. Også
antall lag kan varieres, antall spillere pr.
lag. For øvrig viser flere undersøkelser
(Teng 2013) at det optimale for å få best
12
involvering i spillet er et antall på maks
4 pr. lag.
deltagelse, motivasjon, involvering, gi
alle like muligheter osv.
Mål – her finnes det mange ulike mål,
eller måter å telle mål på. Det er store
mål som i fotball, og små mål som i
golf. Det er mål med ulike form og ulik
plassering. Noen er runde, noen er
rektangulære, noen er plassert vertikalt,
noen er plassert horisontalt. Dette har
mye å si for hvordan det skal scores. I
basketball er det ikke et poeng å kaste
hardt, men i en fin bue, så ballen lander
i kurven. I spillene med keeper er det et
poeng å gjøre det vanskelig å stanse
ballen, enten ved å lure keeper eller ved
å skyte så hardt at det er vanskelig å nå
ballen. Noen ganger er målet et område
som i amerikansk fotball, eller som i
nettspillene, der det er om å gjøre å
treffe motstanderens område. I ulike
spill kan man også bestemme seg for at
målet kan være et antall pasninger, eller
å spille pasning inn i et bestemt område.
Noen spill har til og med ulike mål i
samme spill, her er det krav til ulike
handlinger ved scoring, og kanskje også
spesielle forutsetninger for å kunne
benytte det ene eller begge målene.
Noen ganger kan det være ønskelig å
lage et mål som er enkelt, og som kan
skape motivasjon for deltagerne. Her er
det bare å sette i gang fantasien!
Flere kommentarer både fra studenter
og fra elever som har fått prøve nye
idretter går på at det er morsomt, og at
de føler alle starter mer på et likt nivå.
Det siste er like mye en følelse som en
realitet, det viktigste er kanskje en
følelse av at noen regler faktisk gjør det
naturlig og ufarlig for alle å være med.
Reglene styrer aktiviteten, de bestemmer egenarten til spillet. Hva er tillatt
eller ikke tillatt? Reglene kan si noe om
hvor og hvordan spilleren kan bevege
seg med ball og uten ball, de kan si noe
om hvordan spillerne kan oppføre seg,
hvordan de kan opptre i forhold til
hverandre. De kan si noe om hvem som
dekker opp hvem, de kan sette
begrensninger for noen spillere. Her
kan vi ta vekk fordelen av å være høy
ved at alle pasninger må gå i bakken,
eller langs bakken. Her kan vi si som i
korfball og netball at forsvareren ikke
har lov til å ta på motstanderen, men
holde avstand. Eller som i easybasket at
det ikke er lov å ta ballen ut av hendene
til en spiller. Dette kan skape trygghet
for de som er nye, og ikke minst
mulighet til å tenke over hva som skal
gjøres videre. Som i minivolleyball at
det er lov til å ta i mot ballen, noe som
skaper kontroll og mestring, samtidig
som ballen forblir i spill i en lenger
periode.
Hensikten med spillehjulet er å gi en ide
om hva som kan endres for å oppnå
ulike mål i spillet. Målet kan være
Gjennom det treårige faglærerstudiet på
NIH har vi i ballspill en tretrinnsutvikling. Det første året vil alle
studentene (også de som senere ikke
velger faglærerutdanningen) få en
innføring i de fire største lagspillene
internasjonalt; volleyball, basketball,
fotball og håndball. Meningen er å
skape en forståelse for aktiviteten, hva
som skal til teknisk og taktisk, med
tanke på motorisk læring og
ferdighetsutvikling. Og ikke minst lære
regler og ulikheter mellom de ulike
idrettene. Noen av idrettene er for
studentene godt kjent, noen mindre
godt kjent, det betyr at alle får en
utfordring, og alle har noe å lære.
På det andre året vil studentene som har
valgt å studere til faglærer i kroppsøving samles, og de har mulighet til å
velge 3 av 5 lagidretter, her vil det være
et stort fokus på det pedagogiske og på
tilrettelegging for opplæring. Bl.a.
gjennomgås minispillene og en annen
tilnærming med tanke på å lære bort
idrettene.
På det tredje året kan studentene velge å
fordype seg i ballspill. Her er det ikke
lenger det enkelte ballspillet som er i
fokus, men prinsippene og konsekvensene av ulike regler og rammer.
Første semester jobber alle sammen om
ulike prosjekter der vi gjennom ballspill,
både individuelt og i lag ser på hvordan
vi kan belyse læringsteori, treningsprinsipper, reaksjonstid og handlingsvalg gjennom arbeid med ulike ballspill.
Det andre semesteret jobbes det med en
artikkel om en «ny» idrett. I grupper på
to studenter skal de lære seg et nytt
ballspill, finne ut av hvordan dette
fungerer i praksis. De må lese regler og
se video, og i tillegg test ut idretten.
Artikkelen skal være slik at en lærer
som leser den skal kunne vite hva
idretten går ut på, hvordan den kan
igangsettes på en enkel måte, og ikke
minst hva denne kan tilføre. Alle
idrettene har regler som gjør at de kan
KROPPSØVING 5•2015
være spesielt egnet for skole på en eller
annen måte.
Inneværende år har følgende idretter
blitt studert:
Tchoukball: en relativt ny idrett, der
reglene i første omgang bryter med vår
oppfatning av det å spille med to lag og
mål på hver side av banen. Uten
kontakt og det vi kaller for direkte
motspill.
Netball: dette er den største lagidretten
for damer i Australia! Hos oss nesten
helt ukjent. Idretten stammer fra
basketball, men er en dameidrett, som
ble startet med utgangspunkt i de
samme reglene som basketball. Men
tilpasninger har ført til at en helt egen
idrett. Det spennende er at idretten ikke
tillater bevegelse med ball i hendene –
ingen skritt, bare pasninger. Som igjen
fører til mye bevegelse uten ball. De 7
spillerne på hvert lag har alle noen
begrensninger på hvor de kan bevege
seg, noe som fører til at «klyngespill»
ikke er et tema.
Korfball: et spennende spill med opprinnelse fra Europa. Et av de få spill
som i reglene sier at det skal være like
mange damer som menn på hvert lag, 4
av hvert kjønn. Reglene om ballbehandling og bevegelse kan ligne noe
på Netball, når det gjelder skritt og
pasning. I forsvar er det bare tillatt å
dekke spiller av samme kjønn, noe som
er med på å hviske ut kjønnsforskjeller i
spillet.
Kinball: etter hvert ser det ut til at dette
er en idrett som har nådd ut i en god del
skoler. Ballen er spesiell, med diameter
på 1,20 m. Her er det 3 lag og regler om
felles handlinger noe som gjør at alle
blir involvert!
Gaelisk fotball: dette kan virke som en
hybrid i fotball verdenen, inneholder
elementer fra fotball og rugby.
Spennende spill med nye muligheter.
Softball: dette spillet kjenner de fleste,
og bli kjent med reglene og de taktiske
aspektene her øker involvering og
interesse. Det er også fine muligheter til
forenkling som igjen kan føre til
mestring.
Flagfootball: Et for de fleste uvant spill,
nå helt uten det fysiske elementet fra
amerikansk fotball. Her er det stort
engasjement med tanke på taktiske valg
og handlinger. Samarbeid og kommunikasjon i laget blir veldig viktig for at
dette skal fungere.
Faustball: Et gammelt mellomeuropeisk
spill, som foregår på en stor bane med
en snor på midten. Ballen skal slås over
nettet, og kan sprette mellom hvert av
de tre tillatte slagene på hver side før
ballen må returneres over nettet.
Soccette: Et av de nyeste spillene i denne
sammenhengen, her skal en forholdsvis
stor og lett ball trikses, og sprekes eller
heades opp i en stor kurv. Litt uvant
lagspill, der det to lag spiller mot
samme mål, laget som sist er i ballen
scorer. Her det rom for tilfeldigheter!
Intercrosse: Dette er en variant av
Lacrosse, men med litt enklere utstyr og
regler som ikke tillater så mye kontakt.
Her trenes koordinasjon og samspill på
en fin måte.
Bumball: Spillet er laget for skolen, og
har mange muligheter. Det er mange
scoringsmuligheter. Spillet krever et eget
utstyr med en drakt som har borrelåser
på brystet og bak på setet. Ballen er
slike at den vil feste seg på drakten om
den treffer. Også her finner vi spesielle
regler som skaper utfordringer og
muligheter for de fleste.
Rumpeldunk: Spillet er kjent fra Harry
Potters verden. Gjort litt om fordi det
ikke er så lett for oss vanlige mennesker
å fly med kosteskaftene. Her er det også
regler om spillere av begge kjønn på
laget. Og ikke minst er det mange ulike
oppgaver og fler baller, noe som gjør at
alle har noe å gjøre, og vil være
involvert i spillet på en eller annen
måte.
Alle spillene krever litt utstyr, men mye
kon ordnes på egenhånd, eller skaffes
på en relativt rimelig og enkel måte.
Alle spillene har sine spesielle regler noe
somfører til at deltagerne får ulike og
nye erfaringer. Fordelen er som tidligere
nevnt at ingen føler seg spesielt utlært,
alle starter med noenlunde samme
utgangspunkt. Noen regler virker også
til å minske enkeltspilleres mulighet til å
dominere.
Litteraturliste:
Eiberg S., Siggaard P.(2007) Boldbasis.
En praktisk håndbog. Institut for idræt,
Københavns universitet.
Fosnæs(20??) Ubublisert. Ballspillboka. Under
arbeid.
Fosnæs (1997). Ballspill. En innføring i
grunnleggende ferdigheter i ballspill for
undervisning i skolen. 4.tg. NIH, Oslo
Fosnæs (2015). Upublisert. The structural
integrity of ball games.
Gallahue D. L., Donnelly F. C. (2003)
Developmental physical education for all
children. Champaign, Human Kinetcs.
Grehaigne J-F., Richerd J-F, Griffin L.L. (2005).
Teaching end learning team sports and games.
New York, RoutledgeFalmer Taylor & Francis
Group.
Griffin L.L., Butler J.I. (2005). Teaching games
for understanding. Champaign, Human
Kinetics.
Teng G., (2013) Uppdrag samspel. En studie om
elevers samspelskunnande i bollspel i ämnet
idrott og hälsa. Rapport Idrottsvetenskap nr. 5,
2013, Göteborgs universitet.
Bumball.
Udir. http://www.udir.no/kl06/KRO1-03/ Hentet
8. juni 2015.
13
KROPPSØVING 5•2015
Ola Fosnæs
ANGLEBALL
Det enkleste spillet å sette i gang!
Amanuensis i ballspill
NIH
Aldri hørt om dette? Da er det på tide. Her fins et spill som krever minimalt, og har så enkle
regler at det kan settes i gang på under 5 minutter selv om ingen kjenner det fra før.
Dere vil oppleve et spill som er fult av
fart og bevegelse. Spillet bygger på de
vanlige formene for spill, der to lag
spiller mot hverandre, prøver å score og
å hindre scoringer. Det er to mål, et i
hver ende av banen. Målet er en ball
som står oppe på en stolpe, denne skal
skytes ned. For å komme til skudd kan
spillerne sentre eller løpe med ballen.
Forsvaret skal som vanlig prøve å
hindre scoringer, men her ved å ta ball
som sentres eller bare ved å ta på, ikke
takle spiller med ball.
Opprinnelse
Spillet er som så mange andre laget for
å skape trening for andre grupper, men
forenklet eller gjort om eller inspirert av
gamle spill for å unngå skader og å
samtidig gi god fysisk trening. Angleball
ble laget under 2. verdenskrig av en
amerikansk football og basketball
coach, Rip Engle. Spillet sies også å ha
røtter langt tilbake i tid. En av Nord
Amerikas eldste kjent idretter Anejodi
hadde også et mål plassert høyt oppe på
en stolpe, målet var den gang en trefigur
som skulle treffes. I spillet ble det brukt
redskap til å slå ballen med, dette ble nå
tatt vekk blant annet fordi det lett
kunne bli farlig om alle slo rundt seg
med ulike køller. Lacrosse sies også å
komme fra dette spillet. (Angleball.net)
Spillets gang
Som nevnt spillet har to lag, som spiller
mot hverandre. Det er plassert to
stolper relativt langt fra hverandre med
en ball på toppen. Det ene laget skal
prøve å treffe den ene ballen, mens det
andre skal treffe den andre ballen.
Spillet går ut på å bringe ballen i en god
posisjon for å skyte. Dette kan gjøres
ved å løpe med ballen eller kaste den til
en på laget. I utgangspunktet skal det
være minimalt med regler, her brukes
den flate som er til rådighet, gjerne en
stor slette. Ballen er i spill hele tiden,
lagene skal kjempe om den, men på
ærlig vis. Som forsvarer er det mulig å
stjele en pasning, men ikke rive ballen
ut av hendene på noen. Derimot kan en
angriper med ball stanses ved at
spilleren berøres. Da må spilleren med
ball stanse og sentre i løpet av 3
sekunder, da er det ikke lov å kaste på
ballen på stativet.
Oppsummering av regler vi bør
kjenne til:
• Ingen banebegrensinger, bruk
tilgjengelig areal.
• Antall deltagere bestemmes ut ifra
areal og muligheter, det kan være fra
3 og helt opp til 12 pr. lag, men da
blir det selvfølgelig mindre
ballkontakt og deltagelse.
• Bruk en liten ball, damehåndball
eller lignende, som er lett å kaste og
lett å ta imot.
• Ballen som skal skytes ned bør være
på størrelse med en fotball. Plasser
den så høyt oppe at det ikke er lett å
blokkere skudd mot ballen med
armene for de som står i forsvar.
• Det er ingen begrensinger på å løpe
med ballen.
• Kroppskontakt er ikke tillatt utover
å berøre spiller med ball. All annen
kontakt skal straffes.
• Lag en liten sirkel rundt stangen som
ballen står på, med diameter 2 – 4
meter. Ingen kan stå innenfor denne
for å skyte. Ingen nødvendighet med
denne reglen, men kan sette litt
større krav til kastene.
Som dere ser her er det stor frihet, og
lite regler. Lett å sette i gang og som
oftest stor intensitet.
14
KROPPSØVING 5•2015
Utstyr
Det finnes spesialutstyr her også,
men det kan lett
noe
som
lage
fungerer. Her er et
forslag:
Ute kan en hvilken
som helst stolpe
fungere, inne og ute
kan for eksempel et
høydestativ brukes.
Stativet bør ha en fot
som gjør at det står
støtt, og ikke faller om
det blir truffet av en
ball. Ballen som skal
ligge på toppen kan
festes på flere måter.
En stolpesko fra byggevareforretningen kan
settes på toppen. Til
den kan det festes en
ring eller noe annet
rundt. På bildene her
ser dere en dykkering
som brukes i bassenget
til å dykke etter. Denne kan festes med
ståltråd (det ryker ikke så lett). For å
lette spillet videre vil det være smart å
feste en tråd i ballen, slik at den kan
dras opp igjen. Baller som brukes til
smashball kan utmerket godt brukes
her.
små elever stoppe store, her kan også de
raske stanses bare forsvaret samarbeider og lager det vanskelig å
komme for nær målstolpen.
Spillet kan i tillegg spilles mange steder,
inne i en hall eller ute på en stor åpen
slette. Det er få stopp, da det ikke er
noen linjer som stanser løp eller ball.
Inne kan man gjerne bruke veggen som
en del av banen. Det er ingen regler som
sier stopp eller frikast. Bortsett fra grove
taklinger. Om en skyter etter å ha blitt
berørt, teller simpelthen ikke en
eventuell scoring, men det andre laget
spiller videre. I det siste tilfellet vil det
være en fordel at ballen som blir skutt
ned er lett å legge opp igjen, så spillet
ikke stanses av at flere blir opptatt med
å legge opp ballen. For ikke å hindre
neste angrep fra det tidligere forsvarende laget kan der la det angripende
laget ha som ansvar å legge opp ballen
de har skutt ned.
Spillet går av seg selv! Så her er det bare
å sette i gang, om det viser seg at det
trengs en regel til, så innfør den! Bare
ikke ta vekk flyten og friheten, da fins
det sikkert andre spill som på bedre
måter kan ivareta de endringene.
http://www.angleball.net/
Refleksjoner over spillet i skolen
Angleball kalles på hjemmesidene for
"The best sport ever!". Som alle andre
så skryter de av sin idrett. Men de har et
poeng, dette er først og fremst en
mosjonsidrett, og en idrett som krever
minimalt med ekstra regler og utstyr.
Det er en meget lav terskel for å komme
i gang! Samtidig så viser det seg å være
stor aktivitet på de gruppene som
spiller. Reglene legger opp til et
morsomt spill med mye bevegelse både
på ball og personer. Som alle andre spill
der enkeltelever kan løpe med ball enten
sprette eller uten å sprette så vil noen
kunne bli dominerende. Men i motsetning til mange andre spill, så kan de
enkelt stanses bare ved at de berøres på
en lett måte av en motstander. Her kan
15
Mariann Evensen
KROPPSØVING 5•2015
FOTBALLDAG
Lærer, Flå skole
Siste uka før ferien arrangerte vi fotballdag på Flå skole i
Hallingdal. Flå skole er en 1 – 10 skole med ca. 100 elever.
Elevene har til dels samme uteområde, men det er likevel
forholdsvis lite kontakt mellom elevene fra ulike trinn.
For å styrke samholdet mellom elevene på fotballdagen var
det på hvert lag elever fra 1. - 10. trinn.
Alle lag spilte minst to kamper denne
dagen. Vi startet med innledende runde,
der alle lag var i aksjon. Deretter møtte
lagene som tapte første kamp hverandre
og lagene som vant første kamp møtte
hverandre. Til slutt var det finale
mellom de to lagene som hadde vunnet
begge sine kamper. I tillegg til dette
spilte 10. trinn kamp mot lærerne.
Når elever fra 1. - 3 trinn scoret fikk
laget 5 poeng, for elever fra 4. - 6. trinn
som scoret fikk laget 3 poeng og når de
eldste elevene scoret fikk laget ett
poeng. I to kamper var det uavgjort
10. trinn mot lærerne: Lagkapteinene ønsker
hver-andre lykke til før kampen.
Foto: Sigrid Svingen
16
resultat. Da var det klart for straffespark. Her fikk også de yngste flere
poeng enn de eldste når de scoret.
En slik dag krever ikke mye forberedelse. Kontaktlærerne plasserte sine
elever på de ulike lagene. Lærere og
fagarbeidere blei fordelt som lagledere
på lagene, to lærere var dommere, i
tillegg til en dommer utenfra til kampen
mellom lærerne og 10. trinn.
En av lærerne hadde ansvar for grilling.
Elevene hadde selv med mat som de
grillet.
Klarering av veterankeeper. Foto: Sigrid Svingen
Selv om værgudene ikke var med oss
blei dette en dag med samhold og moro
for både små og store. Siden de yngste
fikk flere poeng når de scoret var alle
elevene involvert i kampene. Alle var
positive mot hverandre, både i kamp og
utenfor banen. Om noen mistet ballen
eller bommet på mål var det ingen
negative kommentarer. Elevene viste i
praksis at de kunne tape og vinne med
samme sinn. Det var samholdet som var
fokus denne dagen!
KROPPSØVING 5•2015
PÅ FLÅ SKOLE
Alle vil ha ballen og det kan bli "klyngespill".
Publikum følger interessert med.
Fra kampen.
De store hjelper de små, også utenfor banen.
Vinnerlaget!
17
KROPPSØVING 5•2015
Knut Berntsen
TRÆNA SOM
Tekst: Knut Berntsen • Foto: Hans Petter Sørensen
Polarsirkelen friluftsråd
Tidligere lærer
Skjer læring alltid best inne i et klasserom? De ansatte ved
Høgskolen i Nesna har stilt dette spørsmålet og funnet at svaret
ikke alltid er ja. Derfor må lærerstudentene hvert år bruke
lokalsamfunn og naturområder på Helgeland som klasserom.
En uke i mai brukte studentene Træna
som læringsarena. Sammen med
faglærere og med eventyreren Stein P.
Aasheim som veileder og mentor,
tilbrakte studentene flere dager i
øysamfunnet. Dager spekket med
aktiviteter og opplevelser. Begeistrede
studenter reiste fra Træna med ny
kunnskap og hodet fullt av opplevelser
og kroppen full av nye erfaringer.
Høydepunktet for mange var nok
bestigningen av det kjente landemerket
Trænstaven.
- Ja konserten med Æ (Erling
Ramskjell) ble virkelig en ekstrabonus, smiler lærerstudent Grethe
Arnø Volden fra Kolvereid. Vi visste
jo ikke om konserten så da han kom
frem bakom altertavla så trodde jeg
faktisk at det var en Jesuskikkelse
som kom. Og det ble virkelig en flott
konsert. Fikk nesten frysninger på
ryggen underveis.
Jeg har jo sett en masse bilder av Træna
før, men dette er første gang jeg besøker
øyriket, fortsetter Grethe. Vi har møtt
massevis av hyggelige folk og blitt kjent
med et livskraftig samfunn midt ute i
havet. Når jeg i tillegg nådde toppen av
Trænstaven, så er det en mestringsfølelse som overgår alt annet jeg har
opplevd. Underveis tenkte jeg på hva jeg
hadde gitt meg ut på, men jeg ville vise
de som ikke trodde på meg at jeg kunne
En lærer må tørre å sprenge
sine egne grenser
- Hvis en lærer ikke kan sprenge sine
egne grenser, hvordan kan en lærer da
lære elevene å sprenge sine grenser, sier
lærerstudent Victoria Schreiner fra Mo i
Rana. Hun var en av mange som nådde
toppen. Jeg er kjempeimponert over de
ansatte i Rana Spesialsport som guidet
alle oss, fortsetter Victoria. Vi
lærerstudenter har mye å lære av å se
hvordan de arbeidet for at klatringen
både skal være sikker og at vi
deltakerne skal makte å sprenge våre
grenser. Det å lære å kjenne sine egne
grenser er like viktig som å komme seg
til topps.
Fikk frysninger av Æ
Klasserommet Træna hadde mye å by
på og ga studentene travle dager.
Deltakerne fikk informasjon om
kommunen i nåtid og fortid, fikk
besøke laksemerdene ved øya, utforsket
steinalderøya Sanna, fikk nærkontakt
med Træna fyr og ikke minst en konsert
i Træna kirke som ble selve prikken
over i-en for mange.
18
Bratt kaltring opp mot toppen av Trænstaven 338 moh.
KROPPSØVING 5•2015
KLASSEROM
klare det. Dette blir en flott erfaring å
ha med meg i ryggsekken når jeg blir
ferdig lærer.
Storkoste seg i havet
Lærerstudent Emmeli Skogsøy fra
Nesna brøt også noen grenser under
Trænabesøket.
– Jeg snorklet i havet med våtdrakt for
første gang i mitt liv. Etter en iskald
start ble det varmere etter hvert så da
storkoste jeg meg i havet. Vår oppgave
var å høste alt vi kunne spise i
sjøkanten. Vi plukket finger- og
sukkertare, albuesnegler og strandsnegler som så mine medstudenter
skulle lage til deilige retter.
- Fascinerende var også historien som
museumsbestyrer Marit Bertheussen
fortalte om gullringen som var funnet
på Sanna og som nå lå på Træna
museum. Den skulle ha tilhørt en
biskop. Uten ringen mistet jo
biskopen alle sine rettigheter til hus,
transport og mat hos lokalbefolkningen. Når det så inne i ringen
også var inngravert noen uforklarlige
ord som blir tolket som magisk og om
ringens kraft til å stoppe blod, så ble
ikke ringen mindre interessant.
Et fantastisk folk
Et strålende maivær skapte en flott
ramme rundt undervisningsdagene på
Træna med Stein P. Aasheim som
Catrine Hole, Stein P. Aasheim og Victoria Schreiner er hoppende glade på toppen av
Trænstaven.
veileder og inspirator. Eventyreren selv
trakk en fullsatt sal i Træna da han en
av kveldene inviterte til foredrag om
sine mange eventyrlige ekspedisjoner. I
hans neste opptreden vil nok opp-
levelsene i Træna bli inkludert i hans
gripende foredrag. – Et fantastisk
landskap og et fantastisk folk, sier Stein.
Jeg er glad for at jeg endelig fikk
muligheten til å besøke Træna.
19
KROPPSØVING 5•2015
Jon Haarberg
EN TIDLIG MOR
Tekst & foto
Under årets Tour de Vättern syklet jeg en tidlig morgen rundt i
Ödeshög for å bli bedre kjent med byen. Da ble jeg plutselig
oppmerksom på et yrende liv på noe grønt. Jeg syklet hen for å
se hva det var: En 7. klasse ved Lysingskolan hadde semestrets
første «idrottstime» utendørs. Jeg hilste på idrottsläraren
Klaes Källevåg. Han skjønte fort at jeg var norsk. Og da han
kunne fortelle at han både hadde vært i Oslo, og at han sist
nyttår hadde opplevd nordlyset på Svalbard, ja, da var det som
om begrepet «broderfolket» igjen fikk mening.
oppnå flest trekk. Dette minnet meg om
10-trekksleken. Hensikten, siden dette
er første idrottstimen, er ganske enkelt å
komme i gang med lek- og lystbetont
aktivitet.
Elevene legger seg ned på magen i to
rekker med armene pekende mot
hverandre. De åler seg bakover slik at
fingerspissene så vidt berører hverandre. Mens de ligger slik, blir de
kommandert til å ta push ups. Det hele
avsluttes med en «fangelek». Den ene
rekka er 1, den andre er 2. Når
idrottsläraren roper 1, skal 1-erne for-
søke å fange 2-erne, som på sin side skal
forsøke å unnslippe fangerne.
To 7. klasser har idrott på samme tid og
sted. Den andre gruppen driver også
med en slags sisten. Noen skal fange de
andre. Når du blir fanget, må du gjøre
en eller annen øvelse, som push-ups,
knebøy, planken. «Yrende liv» er
ganske dekkende for disse lekaktivitetene.
Etter disse aktivitetene på «noe grønt»
drar alle elevene ut i skolens nærmiljø.
Nå skal de bli kjent med skolens
Idrottsläraren Klaes Källevåg
Også svensk skole har en masse mål. I
dag har derfor Klaes fortalt litt om de
nye målene for faget idrott. Det er
nemlig et sett av mål for 1.– 6. klasse og
et for 7.– 9. klasse. I 6. klasse skulle
elevene f.eks. lære å orientere i kjent
terreng. Men nå, i 7. klasse, skal de
kunne orientere i ukjent terreng. Han
har også snakket om hvorfor idrott og
bevegelse er viktig.
Klaes har delt inn sportsplassen i to
mindre områder ved hjelp av små
kjegler. Elevene blir så delt inn i fire lag,
to lag på hvert område, flickor og
pojkar på samme lag. De sentrer ballen
til hverandre, hvor det er om å gjøre å
20
De åler seg bakover slik at fingerspissene så vidt berører hverandre.
KROPPSØVING 5•2015
GEN VED VÄTTERN
testløype. I denne løypa skal elevene
senere en gang gjennomføre cooper
testen.
- Vi gjennomfører cooper testen for at
elevene skal bli bevisstgjort sin egen
kondis. Løper de på 8 min, kan de
være fornøyde med tingenes tilstand.
Kommer de først i mål etter 17 min,
bør de vurdere å gjøre noe for å
komme i bedre form. Jeg forteller
dem at for å komme inn på politiskolen og skolen for brannmenn, må
de gjennomføre en cooper test. Du
må kunne løpe for å kunne fange
tyven, får de også høre fra meg.
Klaes kan bekrefte at elevene liker
idrott, når jeg forteller ham at elevene
synes å være i god form.
Mens de ligger slik, blir de kommandert til å ta push ups.
Når idrottsläraren roper 1, skal 1-erne forsøke å fange 2-erne, som på sin side skal forsøke å unnslippe fangerne.
21
KROPPSØVING 5•2015
Og så var det dette med «ferdighet»
og «innsats» da:
- Det blir til at vi ser etter ferdighet når
vi skal sette karakter. Innsats er ikke
så viktig for karakteren. Det er
ferdigheten i dans som er utslagsgivende for karakteren, ikke innsatsen i dansetimen.
Lysingskolan ligger i naturskjønne
omgivelser. Omgivelsene nærmest innbyr til både gate-, park- og skogsorientering, samt en rundløype for
testing av elevenes kondisjon. Skolens
idrettsanlegg kan også gjøre noen og
enhver både tenksom og misunnelig:
Store plener, løpebane med tartandekke,
en binge for fri aktivitet. Bingen
inneholder både håndballmål, minimål,
samt basketballkurver. På ettermiddagen kan alle barn benytte denne
«fotballbingen». To apparater for
styrketrening befinner seg også utendørs.
Den andre gruppen driver også med en slags sisten.
Går man inn på skolens hjemmeside,
finner man raskt frem til elevaktiviteter.
Her er bilder fra isvak, skoljogg,
volleyboll, vandring, kul på baksidan –
og selvfølgelig Lucia.
www.lysing.se/ klikk på ELEV-SAJT
Elevene blir så delt inn i fire lag, to lag på hvert område, flickor og pojkar på samme lag.
To apparater for styrketrening befinner seg
også utendørs.
Bingen inneholder både håndballmål, minimål, samt basketballkurver.
22
Er dere den StErKEStE
klassen i NOrDEN?
Vær med i Styrkeprøven og finn ut av det!
LFF tilbyr alle 7. og 8. klasser på norske
skoler å delta i den nordiske konkurransen
Styrkeprøven. Her skal klasser fra hele
Norden konkurrere mot hverandre –
uten å forlate sin egen skole. Og det er
flotte pengepremier å vinne!
Konkurransen består av 8 enkle fysiske
øvelser, som alle elevene i klassen skal
utføre, og det er klassens samlede
gjennomsnitt, som inngår i konkurransen.
Les mere om øvelsene og meld på klassen
på www.nordicschoolsport.com.
Siste frist for å innrapportere resultater på
hjemmesiden er den 1. desember 2015.
Den 10.12 2015 kl. 10.15
offentliggjøres 7.- og 8. klassene
med de beste resultatene.
KROPPSØVING 5•2015
Stig Nilssen
JA TIL MER TURN
I KROPPSØVINGS
Norges Gymnastikk og
turnforbund
En pågående doktorgradsstudie av Kristin B. Axberg ved Norges Idrettshøgskole viser at:
• Over halvparten av de spurte lærerne (n=470) synes at skolen de underviser på er
dårlig tilrettelagt for turnundervisning
• Nesten alle lærerne er positive til turn som allsidig motorisk aktivitet i faget
• De fleste lærere har lite erfaring med turn fra før
Norges Gymnastikk og turnforbund har nedsatt en arbeidsgruppe som arbeider aktivt med
ulike tiltak for å tenke kvalitet i kroppsøvingsfaget ved å få fokus på turn og basistrening.
Kjernen i faget og fagets egenart skal stå i sentrum.
Mestringsglede!
Innen gymnastikk og turn oppøver man
en rekke bevegelsesferdigheter. Det er en
allsidig aktivitet hvor god koordinasjon
er viktig. Ved progressiv innlæring av
grunnleggende turnmomenter vil barn
utvikle sine motoriske ferdigheter.
Gleden ved å mestre ulike turnelement
er stor, og vi mener dette er noe alle
barn bør ha muligheten til å oppleve.
Grunnlaget legges i gym og turn!
Alle barn vil ha nytte av å utvikle en
grunnmotorisk plattform i ung alder. Vi
lever i en tid hvor stillesitting og
inaktivitet er en av våre største utfordringer. Da er det viktigere enn noen
gang før at det skapes arenaer for fysisk
aktivitet og fellesskap. Kroppsøvingsfaget i skolen er en slik arena. Barns
motoriske gullalder er fra 5 til 12 år.
Det er i denne alderen barn lettest
tilegner seg ferdigheter. Det er derfor
viktig at barn i denne alderen får bevege
seg i et trygt, utfordrende og variert
miljø med et mangfold av bevegelsesmuligheter. Innendørs krever dette et
miljø der elevene har mulighet til å
utføre alle de grunnleggende bevegelsesferdighetene som å gå, løpe, hinke,
hoppe, balansere, rulle, krabbe, klatre,
henge, slenge og kaste/fange. Dette er
trening som gir kondisjon, muskel-
24
styrke, spenst, bevegelighet, hurtighet,
gode reaksjonsevner og koordinasjon.
Gode utstyrspakker er nødvendig!
Regelmessig og variert fysisk aktivitet er
nødvendig for normal vekst og
utvikling av muskelstyrke og motoriske
ferdigheter hos barn og unge. Det vi
trenger framover er tilrettelegging av
flere arenaer for fysisk aktivitet. I den
sammenheng ønsker Norges Gymnastikk- og Turnforbund (NGTF) å
fokusere på gode utstyrspakker i alle
idrettshaller og gymnastikksaler og aller
helst egne basis- og motorikksaler. Vi
mener at planlegging av dette bør skje i
nær samhandling mellom skole og den
lokale turnforening. Allerede i dag
finnes det gode eksempler på dette.
Nedre Glomma Turnforening i Fredrikstad har f.eks. en egen varebil som er
full av turnutstyr som fraktes rundt til
ulike skoler for å gjennomføre «turntimer» på skolen. Et populært tiltak!
Å utføre et turnelement gir mestringsglede! Foto: Arkiv
KROPPSØVING 5•2015
OG BASISTRENING
FAGET!
Framtidens gymsal? Spennende apparater for barn: Oslo TF sin nye motorikkhall inneholder mange spennende apparater for barn – blant
annet såkalte miniapparater. Foto: Oslo Turnforening
Kompetanse er nøkkelen
Det er også viktig at personell som
jobber i skoleverket har kompetanse
innen gymnastikk og turn slik at
mulighetene som utstyret gir, kan
nyttes fullt ut på en sikker måte. NGTF
har tanker og forslag om dette både i
forhold til etter- og videreutdanning, i
tillegg til innholdet i faglærerutdanningen for kroppsøvingslærere.
Allerede i høst vil det derfor arrangeres
et «Turn i skolen» kurs på Norges
Idrettshøgskole (NIH) 20. oktober.
Flere kurs kan bli aktuelt. Følg med på
hjemmesiden til www.nih.no/kurs og
www.gymogturn.no
Mer konkrete tips til turnaktivitet i
skolen kan du finne på
www.turniskolen.no
Dette er et samarbeid mellom NIH og
NGTF. Kurset bygger på aktivitetskonseptet Idrettens Grunnstige, se
http://www.gymogturn.no/barn/idrgru
nnstige/Sider/Grunnstigeforside.aspx
Se hva jeg kan! Trinn 6 i matte i Idrettens
Grunnstige. Foto: Arkiv
Idrettens Grunnstige har vært en stor suksess for NGTF
og mange instruktører og lærere har gjennomført kurs.
Heftet kan kjøpes i www.idrettsbutikken.no
Foto: Arkiv
25
KROPPSØVING 5•2015
FRA GAMLE DAGER
Fra gamle dager er
hentet fra nr. 1, 1973
26
KROPPSØVING 5•2015
Har dere gode aktivitetsbilder til bruk på aktivitetsbrosjyrene våre?
TA KONTAKT PÅ [email protected]
27
KROPPSØVING 5•2015
STIKKBALL MED TO
LAG OG SK JULESTED
Kategori: Ballkasting
Utstyr: Softball
Bevegelsesmiljø: Gymsal
Nivå: Mellomste og oppover
IDÉBANK
Antall elever: Alle
28
Mer om aktiviteten
Beskrivelse
Stikkball med to lag (kanonball) – med dekning.
Vanlige regler, men med en kasse e.l til å gjemme seg
bak i hvert felt.
Kan være lurt å sette en tid på hvor lenge det er lov å
være bak kassen før eleven må ut å løpe litt igjen.
Hensikt
Ballek og fysisk aktivitet.
KROPPSØVING 5•2015
FELLES INNSATS FOR FYSISK FOSTRING I SKOLEN
– BLI SKOLEMEDLEM!
Som skolemedlem får skolen:
Påmeldingsskjema finnes på
www.LFF.no
• tilsendt tidsskriftet KROPPSØVING 6 ganger i året.
KROPPSØVING er landets eneste fagtidsskrift på området fysisk fostring i skolen
• rabatt på merker og materiell
• rabatt på alle LFF-kurs og fagkonferanser for inntil 3 personer avhengig av skolens størrelse
• delta i en organisasjon som på ulike måter arbeider for å bedre forholdene for kroppsøving og idrett i skolen
• tilgang til Lekepatruljens opplegg
• gunstige rabattavtaler hos flere bedrifter:
- Avis & Budget Bilutleie
- Choice Hotels
- Ji sport
- New Balance
- Polar
- VPG (Vertical Playground AS)
LFF arbeider kontinuerlig for flere medlemsfordeler!
NYTT!
Medlemskontingenten er differensiert etter skolens elevantall:
Inntil 210 elever
kr
600
Inntil 360 elever
kr
700
Inntil 540 elever
kr
900
Fra 541 elever ->
kr 1 000
LFF arbeider for at kroppsøving
og annen fysisk aktivitet i skolen
skal ha
• kvalitet
• bedre rammebetingelser
• høynet kompetanse
Fokusomåder:
Vi tilbyr:
• Myndighetspåvirkning
• Læreplanarbeid
• Etterutdanning
•
•
•
•
Skolemedlemskap
Individuelt medlemskap
Fagbladet Kroppsøving
Kurs og fagkonferanser
LFF er en landsdekkende
organisasjon gjennom
fylkeslag.
LFF har egne fagutvalg for
grunnskole, videregående
skole, videregående idrettslinje, høgskole og eget
seniorutvalg av tidligere
kroppsøvingslærere.
E-post:
Internett:
[email protected]
www.lff.no
LFF er medlem og
aktiv deltaker i
• NIS: Nordisk Idrettslærerorganisasjoners
samråd
• EUPEA: Den europeiske
kroppsøvingslærerorganisasjonen
29
KROPPSØVING 5•2015
ER DIN
KONTINGENT
BETALT?
Husk at medlemskap/
abonnement løper til
skriftlig oppsigelse!
LFF oppfordrer alle sine
medlemmer/abonnenter
til å betale kontingenten ved forfall.
Organisasjonen bruker MYE tid på purringer.
Dette er tid vi kunne ha brukt til å skape aktivitet
inn mot skolene.
Merk! KONTINGENTEN FØLGER KALENDERÅRET.
Medlemskapet/abonnementet løper til SKRIFTLIG
oppsigelse INNEN 31/12 hvert år.
Ved oppsigelse etter fakturautsendelsen i januar, må
halv kontingent for gjeldende år betales.
Purregebyr vil bli påført purrefakturaene.
Hjelp oss å unngå
purringer!
Kroppsøvingsfaget trenger all den støtten
det kan få av sine medlemmer!
Med vennlig hilsen
Bjørn Arve Bønå
gen.sekr. i LFF
LFF er på
Hold deg oppdatert om kroppsøving og idrettsfag i skolen og "LIK" siden!
Anbefal den til venner slik at vi blir mange!
30
Fagredaktører i 2015:
E-post:
KØ 6
[email protected]
Jon Haarberg
Innlevering av stoff:
Ut til abb./medl.:*)
10.11.2015
03.12.2015
SKOLEUTVALG:
Grunnskole:
Siri Bødal
Tjernsrudveien 25 A, 1358 Jar
Mobil: 915 99 293, E-post: [email protected]
Hilde Marie Schjerven
Ørsnesalléen 2 A, 3120 Nøtterøy
Mobil: 474 63 835, E-post: [email protected]
Pål Wærum
Steinkjer vgs, postboks 2112, 7708 Steinkjer
Mobil 901 63 534, E-post: [email protected]
Nina Berg
Kristiansand Katedralskole Gimle
Postboks 10 Lundesiden, 4687 Kristiansand
Mobil: 480 77 730, E-post: [email protected]
Kjersti Minde Føllesdal
Sotra vgs, 5382 Skogsvåg
Mobil: 926 59 334, E-post: [email protected]
Inger Øverli
Kløverenga 45, 2611 Lillehammer
Mobil: 958 26 657
E-post: [email protected]
Universitet/Høgskole:
Videregående skole:
Inger-Åshild By,
Norges idrettshøgskole
postboks 4014, Ullevål Stadion, 0806 Oslo
Mobil: 924 00 871 • E-post: [email protected]
Ingrid Nelvik
Charlottenlund vgs, postboks 8374, 7458 Trondheim
Mobil: 924 00 734, E-post: [email protected]
Gry Haanæs
Hamar katedralskole, postboks 1008, 2305 Hamar
Mobil: 993 97 794, E-post: [email protected]
Idar Lyngstad
Høgskolen i Nord-Trøndelag,
Levanger, avd. kroppsøv.seksj., Røstad, 7600 Levanger
Mobil: 959 08 750 • E-post: [email protected]
Bjørn I. Eidsvåg
Nord-Østerdal vgs, Fedraheimvn. 1, 2500 Tynset
Mobil: 952 33 809 • E-post: [email protected]
Arne Martin Jakobsen
Universitet i Nordland, avd. PHS, PB 1490, 8049 Bodø
Mobil: 997 39 805 • E-post: [email protected]
Videregående skole/idrettsfag:
Egil G. Gjølme
NTNU-PLU, Dragvoll Gård, 7491 Trondheim
Mobil: 958 90 320 • E-post: [email protected]
Anne Riege
Frederik II vgs, postboks 523, 1612 Fredrikstad
Mobil: 934 31 132, E-post: [email protected]
Bjørg Oddrun Hallås
HiB, PB 7030, 5020 Bergen
Mobil: 902 07 943 • E-post: [email protected]
Tore Hammer
Stord vgs, postboks 1243, 5406 Stord
Mobil 971 74 808, E-post: [email protected]
KROPPSØVING utgis med 6 nummer i året.
Årsabonnement: kr. 450,-.
Ordinært medlemskap inkl. KROPPSØVING: kr. 450,-.
KONTINGENTEN FØLGER KALENDERÅRET.
Medlemskap/abonnement løper til skriftlig oppsigelse innen 31.12. hvert år.
Ved oppsigelse etter fakturautsendelsen i januar, må halv kontingent for
gjeldende år betales. Purregebyr vil bli påført purrefakturaene.
Abonnement, medlemskap, annonser, ekspedisjon:
Henvendelse til utgiveren.
Fagstoff: Henvendelse til hovedredaktør/fagredaktørene.
Utgiver:
Landslaget Fysisk Fostring i Skolen (LFF)
c/o Mona Sannerud Moe
Svarverudvegen 208 A, 2150 Årnes
E-post: [email protected] • www.lff.no
Hovedredaktør:
Bjørn Arve Bønå (permisjon skoleåret 2015/2016)
Alkeveien 6, 8904 Brønnøysund
Mobil: 920 99 580
E-post: [email protected]
Fagredaktører:
Asgeir Mamen
Jon Haarberg
Ingrid Haugen
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Grafisk profil:
Oktan Alfa AS, Storgata 33 C, 0184 Oslo
Tlf.: (+47) 23 13 95 00
E-post: [email protected]
Layout og produksjon:
Cicero Grafisk AS, v/Erik Ø. Jensen
P.b. 2044, 3103 Tønsberg
Tlf.: (+47) 33 34 92 92
E-post: [email protected]
Landslaget Fysisk Fostring i Skolen
ISSN: 0333-0141
Leder:
Mona Sannerud Moe
Svarverudvegen 208 A, 2150 Årnes
Mobil: 905 65 624 • E-post: [email protected]
Øvrige LS-medlemmer:
Bjørn I. Eidsvåg
Nord-Østerdal vgs, Fedraheimvn. 1, 2500 Tynset
Mobil: 952 33 809
E-post: [email protected]
Nestleder:
Hilde Marie Schjerven
Ørsnesalleen 2 A, 3120 Nøtterøy
Mobil: 474 63 835, E-post:
[email protected]
Inger-Åshild By
NIH, pb 4014, Ullevål Stadion, 0806 Oslo
Mobil: 924 00 871
E-post: [email protected]
LANDSSTYRET (LS):
Leder:
Mona Sannerud Moe
Svarverudvegen 208 A, 2150 Årnes
Mobil: 905 65 624 • E-post: [email protected]
Nestleder:
Hilde Marie Schjerven
Ørsnesalleen 2 A, 3120 Nøtterøy
Mobil: 474 63 835, E-post: [email protected]
Øvrige LS-medlemmer:
Inger-Åshild By
Norges idrettshøgskole, pb 4014, Ullevål Stadion, 0806 Oslo
Tlf. arbeid: (+47) 23 26 24 02 • Mobil: 924 00 871 • E-post: [email protected]
Generalsekretær:
Bjørn Arve Bønå (permisjon skoleåret 2015/2016),
Alkeveien 6, 8904 Brønnøysund
Mobil: 920 99 580, E-post: [email protected]
Bjørn I. Eidsvåg
Nord-Østerdal vgs, Fedraheimvn. 1, 2500 Tynset
Mobil: 952 33 809 • E-post: [email protected]
Nils Sverre Haug
Rugdeveien 4, 3679 Notodden
Mobil: 412 62 083 • E-post: [email protected]
OVERSIKT FYLKESLAG:
FYLKE:
LEDER/KONTAKT:
E-POST:
TELEFON:
LFF-Agder
Lene Flagestad
[email protected]
909 53 093
LFF-Buskerud
c/o Mats Melbye
[email protected]
924 38 788
LFF-Finnmark
c/o Hogne Heir Statle
[email protected]
415 53 846
LFF-Hedmark
c/o Bjørn I. Eidsvåg
[email protected]
952 33 809
LFF-Bergen/Hordaland
c/o Karen Klepsvik
[email protected]
414 87 896
LFF-Møre og Romsdal
Iselin Håskjold
Idar Bjerknes
[email protected]
[email protected]
900 62 030
907 27 265
LFF-Nordland
c/o Berit Amundsen
[email protected]
916 21 144
LFF-Oppland
Svein Erik Nordhagen
[email protected]
992 56 955
LFF-Oslo/Akershus
c/o Mona Sannerud Moe
[email protected]
905 65 624
LFF-Rogaland
Ellen Heggheim
[email protected]
905 37 819
LFF-Sogn og Fjordane
Asgeir Mamen
[email protected]
93 00 80 98
LFF-Telemark
Yngvar Sten Frønæs
[email protected]
905 21 335
LFF-Troms
Janne-Iren Nerdal
[email protected] 992 59 218
LFF-Trøndelag
Egil G. Gjølme
[email protected]
958 90 320
LFF-Vestfold
Tor Marius Torgersen
[email protected]
992 26 676
LFF-Østfold
Gunnar S. J. Brinchman
[email protected]
915 56 122
Inger Øverli
Kløverenga 45, 2611 Lillehammer
Mobil: 958 26 657 • E-post: [email protected]
Anne Riege
Frederik II vgs, postboks 523, 1612 Fredrikstad
Mobil: 934 31 132 • E-post: [email protected]
Varamedlemmer:
Svein Erik Nordhagen
Kneiken 2, 2613 Lillehammer
Mobil: 992 56 955 • E-post: [email protected]
Gro Næsheim-Bjørkvik
Universitetet i Stavanger/LU, 4036 Stavanger
Mobil: 470 11 890
E-post: [email protected]
Arne Martin Jakobsen
Bjørkåsfoten 9, 8074 Bodø
Mobil: 997 39 805 • E-post: [email protected]
Arbeidsutvalget (AU):
Mona Sannerud Moe • E-post: [email protected]
Hilde Marie Schjerven • E-post: [email protected]
Inger-Åshild By • E-post: [email protected]
Bjørn I. Eidsvåg • E-post: [email protected]
5
1
0
2
S
N
IN
!
T
R
U
P
ort!
p
p
a
r
e inn
d
n
e
s
Husk å
30 ÅR
1985-2015
«Å holde seg i form er utrolig viktig. Men det er også viktig å kunne hjelpe andre.
Gjennom Skolejoggen kan du gjøre begge deler. Bli med og løp for livet!»
Marit Bjørgen
Ambassadør for Skolejoggen
Vær med på byggingen av SOS-barneby i Mwanza, Tanzania,
eller støtt SOS-barnebyers arbeid for Barn på flukt.
Gi en frivillig ”Jogge-20’er” til årets aksjon! Innsamlet beløp sendes LFF, Kto.nr.: 1594.46.89785
Merkes med skolens navn.