1. No category

NEVROPSYKIATRI
U . F. M A L T @ M E D I S I N . U I O . N O
DEFINISJONER
•  Biologisk psykologi
•  Biologisk psykiatri
•  (Anvendt biologisk psykiatri kalles også ofte)
Nevropsykiatri
•  Psykiatri ved somatisk sykdom: Consultation-Liaison
Psychiatry (C-L psykiatri)
TEKST SOM DEKKER DAGENS FORELESNING FINNES I
MALT ET AL, LÆREBOK I PSYKIATRI. OSLO: GYLDENDAL AKADEMISKE
2014, FØLGENDE KAPITLER:
•  Molekylærbiologi / nevrobiologi:
•  Kliniske observasjoner:
•  Biologiske undersøkelser:
•  Psykosomatiske lidelser:
•  Klinisk nevropsykiatri:
kapittel 4
kapittel 7
kapittel 9
kapittel 18
kapittel 26
(”konsultasjon-liaison psykiatri”)
Demens og organiske forvirringstilstander (delirium) inngår i begrepet
nevropsykiatri, men tas ikke opp i denne forelesningen
BIOLOGISKE SYKDOMMER
TRAUMATISKE SKADER
Kan gi kliniske bilder som til forveksling
kan ligne alle typer psykiske lidelser
WHY PROFESSIONALS CONCLUDE
DIFFERENTLY
1.  Information
2.  Observation
3. Interpretation
4. Criteria (guidelines)
BIOLOGISKE SYKDOMMER
TRAUMATISKE SKADER
Kan gi kliniske bilder som til forveksling
kan ligne alle typer psykiske lidelser
Kunnskapsbasert fenomenologisk og
somatisk sykehistorie inklusive
familieanamnese og informasjon fra
pårørende er absolutt viktigste
informasjonskilde
NEVROPSYKIATRI
UTREDNING
U . F. M A L T @ M E D I S I N . U I O . N O
NEVROPSYKIATRISK
UTREDNING
Ø  Funksjonelle aspekter
- emosjonelle
- symptomer / adferd / funksjon
- personlighet
kognisjon
- kliniske observasjoner
Ø  Tentativ diagnose (syndrombeskrivelse eller
type sykdom / skade)
Ø  Hypotesebaserte nevrobiologiske undersøkelser
Ø  Diagnose
EMOSJONELLE FORHOLD
OG ADFERDSBESKRIVELSER
Intervju (klinisk og semistrukturert)
-  Sykdommer i familien (arv!)
-  Egne sykdommer og skader
-  Psykologiske traumer
-  Relasjoner (tilknytning)
-  Yrke (eksponering for skadelige stoffer)
-  Medikasjon - behandling
SEMISTRUKTURERTE
INTERVJUER
•  MINI nevropsykiatriske intervju
•  SCID (Structured Clinical Interview for DSM-IV / 5)
•  CIDI (Composite International Diagnostic Interview)
•  Inkluderer kun de VANLIGSTE psykiske lidelser
•  Fanger ikke opp spesielle syndromer
•  [Fanger ikke opp livshistorie, somatisk sykdom,
psykologi, yrke, sosiale forhold]
MINI: 14 DIAGNOSTIC CATEGORIES
+ SUICIDALITY
MODULE
Mood disorders
•  Major depressive episode
•  Suicidality
•  Hypomania / mania (bipolar)
•  OCD
Anxiety disorders
•  Agoraphobia
•  Panic disorder
•  Generalized anxiety disorder (GAD)
•  Social phobia
•  Post-traumatic stress disorder (PTSD)
Eating disorders
• Anorexia nervosa
• Bulimia nervosa
Substance abuse
•  Alcohol
•  Drug
Personality disorder
• Antisocial personality disorde
Psychosis
MINI-PLUS: + 11 DIAGNOSTIC CATEGORIES
•  Major depressive episode
with melancholia
•  Dysthymia
•  Suicidality
•  Premenstrual dysphoric disorder
•  Hypomania / mania
•  Agoraphobia
•  Panic disorder
•  Generalised anxiety disorder
(GAD)
•  Social phobia
•  Spesific phobia
•  Post-traumatic stress disorder
•  Adjustment disorder
•  Mixed anx and depr disorder
•  Obsessive – compulsive disorder
•  Alcohol abuse / dependence
•  Other substance abuse /
dependence
•  Anorexia nervosa
•  Bulimia nervosa
•  Antisocial personlity disorder
•  Behavioural dysfunction <17 år
years
•  Schizophrenia / other psychosis
•  ADHD adults and adolescents
•  Psykosomatic disorders
(hypochondira, body dysmorphic
disorder, somatization, pain )
Changes in Specific DSM Disorder Numbers;
Combination of New, Eliminated, and Combined Disorders
(net difference = -15)
Specific Mental Disorders* DSM-­‐IV DSM-­‐5 172 157 • Courtesy: Profs Kupfer & Frank, Univ Pittsburgh
Copyright © 2013. American Psychiatric Association.
SEMISTRUKTURERTE
INTERVJUER
•  MINI nevropsykiatriske intervju
•  SCID (Structured Clinical Interview for DSM-IV / 5)
•  CIDI (Composite International Diagnostic Interview)
•  Inkluderer kun de VANLIGSTE psykiske lidelser
•  Fanger ikke opp spesielle syndromer
•  [Fanger ikke opp livshistorie, somatisk sykdom,
psykologi, yrke, sosiale forhold]
•  SCAN (Schedules for Clinical Assessment in
Neuropsychiatry)
EMOSJONELLE FORHOLD OG
ADFERDSBESKRIVELSER
Ø Intervju (klinisk og semistrukturert)
Ø Graderingsskalaer
Ø Spørreskjemaer
GRADERINGSSKALAER:
VALG AVHENGIG AV PROBLEMSTILLING
Eksempler:
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
Positive and Negative Syndrome Scale (PANSS)
Inventory of Depressive Symptoms (IDS)
Montgomery Åsberg Depression Rating Scale (MADRS)
Young’s Mania Rating Scale (YMRS)
Yale-Brown Obsessive Compulsive Scale (Y-BOCS)
Hamilton’s Anxiety rating scale (HAM-A eller sjeldnere: HARS)
Neuropsychiatric inventory (NPI)
EMOSJONELLE FORHOLD OG
ADFERDSBESKRIVELSER
Ø Intervju (klinisk og semistrukturert)
Ø Graderingsskalaer
Ø Spørreskjemaer
SPØRRESKJEMAER
VALG AVHENGIG AV PROBLEMSTILLING
Eksempler:
Symptom Check-List 90 items (SCL-90)
Aggression Questionnaire (Buss-Perry)
UPPS (impulsivitet)
Liebowitz’s Social Anxiety Scale (SAS; NB: denne forkortelsen
kan også ha andre betydninger)
•  ADHD-scales
•  Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT)*
• 
• 
• 
• 
http://whqlibdoc.who.int/hq/2001/WHO_MSD_MSB_01.6a.pdf
•  Drug Use Disorders Identification Test (DUDIT)*
* Finnes også som intervjubaserte graderingsskalaer
ENKEL KOGNITIV KARTLEGGING
•  Klinisk inntrykk i intervjuet
•  Abstrakt tenkning
-ordtak
-likheter
•  Orientering
•  Visuospatiell funksjon
-kopiere terning
-kopiere klokke
55 ÅR GAMMEL MANN
Tror det er mandag (faktum: torsdag)
Vet ikke dato
Usikker hvor er (sykehus?)
KOGNITIVE FORHOLD (FORTS)
Ø  Mini Mental Status (MMS)
Ø Event. Nevropsykologisk utredning
NEVROPSYKOLOGISK US
•  Generelt evnenivå
•  Oppmerksomhet
•  Psykomotorisk/mentalt
tempo
•  Eksekutive funksjoner
•  Innlæring og
hukommelse
•  Sproglig kognisjon
•  Visuell kognisjon
Testeksempler
WAIS-III
Continous performance
Trail making
Wisconsin card, Stroop
California verbal learning
Ray Complex figure test
Likheter, naming tests
Figurkopieringsoppgaver
Forenklet tabell basert på kapittel 8 i Lærebok i psykiatri (Malt et al, 2014).
•  PERSONLIGHET
-  Klinisk beskrivelse
-  Komparenter (!)
-  Psykometriske intervjuer og tester
(eks. PDE, EPQ, NEOPI, BPA, MMPI…)
UTSEENDE?
Alkohol hemmer produksjonen av retinol
(vitamin A) i det embryonale
utviklingsstadiet.
1-2 per 1000 fødte barn?
Adferdsforstyrrelser
Kognitive problemer
Lægereid et al. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125:445 – 7
DiGeorges syndrom,
kromosom 22q11 syndrom,
22q11 delesjonssyndrom
Takaos syndrom
CATCH 22 (i Sverige)
=
velo-cardio-facialt syndrom
http://www.couragecenter.org/
ContentPages/
ourstorieschrisanderson.aspx
Ansiktet er langt, med liten munn og nedadvendte munnviker, kort nese og
små, lavtsittende ører
Misdannelser i hjerte og nyrer, hypoparatyreoidisme (lavt kalsium),
psykiatriske lidelser, lærevansker (spesielt nonverbale vansker), talebesvær
med nasalt preg og nedsatt hørsel. NB IQ kan være normal
OBSERVATION
•  Eye contact;
•  Gaze, eye movements («nystagmus»)
Benson et al, Biol Psychiatry. 2012
COMPREHENSIVE PSYCHOPHATOLOGICAL
RATING SCALE- OBSERVATION
CPRS-OBS
TICS
Tics er ufrivillige, raske, gjentatte, urytmiske
muskelbevegelser eller plutselige og formålsløse vokale
lyder.
Eksempler på synlige tics er blunking, stirring, rulling med
øynene; frem og tilbake bevegelser av øynene; heving av øyebryn;
kast med hodet eller skuldertrekk; skjæring av grimaser eller
muskelbevegelser rundt munnen.
Tics kan undertrykkes, men kommer ofte frem når personen er sliten
eller under stress. Noen kan lære seg å kamuflere tics ved at disse gjøres
om til stereotype bevegelser som for utenforstående kan virke pussige,
men for øvrig upåfallende (smiling ”på feil sted”)
Noen har først og fremst tics i barne-tidlige ungdomsår
VOKALE TICS
•  Kremting, harking, hosting, snøfting,
smatting eller hvesing (ikke nødvendigvis
uttalte).
•  Vokale tics kan arte seg ved at personen
gjentar samme ordet selv om personen
nettopp sagt samme ordet (pallilali);
eventuelt kan personen gjenta ord
andre har sagt (ekkolali).
SYMPTOMER OG LOKALISASJON (1)
•  Apati
•  Hemningssvikt
•  Irritabilitet
Medial frontal lesjon
Basalganglier
Thalamus; vaskulær
demens
Orbitofrontal
Nucl. caudatus
Orbitofrontalt
Nucl. Caudatus
epilepsi
SYMPTOMER OG LOKALISASJON (2)
•  Indifferens
•  Mistenksomhet
•  Alexithymi
•  Schizoid
Fontotemp og
parietalt
Amygdala, limbiske
system (angst)
H. hemisfære lesjon;
kommisur?
H.sidig skade fra
barndom?
SYMPTOMER OG LOKALISASJON (3)
•  Hyposeksualitet
•  Hypergrafi
•  Klebrighet
•  Hyperreligiøs
•  Omstendelig tale
Sees ved temporallapps affeksjoner
av ulike typer;
ofte epileptiske
aktiviteter
NEVROBIOLOGISKE US
TRADISJONELLE NEVROLOGISKE US
•  Klinisk us: svak på frontale og temporal
cortex med kjerner
•  Nevropsykologi: Strukturert situasjon; svak på
temporale (utenom sprog/hukommelse) og
frontale funksjoner (personlighet, eksekutive
funksjoner som forutsetter primær evne til å
strukturere).
MR OG SPECT/PET
•  MR: grov us., men fanger opp endringer i hvit
substans
•  fMRI: lite brukt i klinisk psykiatri; mest preoperativt i
medisinen
•  SPECT: Oppløsning ca. 8 mm. Indirekte mål:
blodgjennomstrømning
•  PET: Bedre oppløsning.
Direkte mål: nevronal aktivitet
Kan bruke ulike ligander, for eksempel GABA, DA,
opiod, 5HT-1A (serotonin) osv
PET: INDIKASJONER
•  Kreft (svulster): diagnostikk, metastaser, planlegge
stråling
•  Epilepsi
•  Funksjonsforstyrrelser i dypere hjernestrukturer, for
eksempel Parkinsons sykdom
•  Demens (degenerative sykdommer)
•  Psykiatri: utvalgte tilfeller (diff. diagnostikk)
EEG: PSYKIATRISKE INDIKASJONER
•  Psykiske lidelser med anfallspreg
•  ADHD - adferdsforstyrrelser
•  Alvorlige kroniske psykiske lidelser (for eksempel
schizofreni, bipolart spektrum lidelser)
•  Mistanke om skade / (annen) sykdom som rammer
SNS
•  EEG: grov us; kun 30% (?) av hjernens aktivitet
SUPPLERENDE US
➜ CSF (Cerebral Spinal Fluid = spinalvæske) us
➜ Virus antistoffer
➜ GSR (Galvanic Skin Response)
➜ Event Related Potentials (ERP)
➜ Polysomnografi
➜ Hormonelle funksjonsundersøkelser
➜ Genundersøkelser
GENETISKE UNDERSØKELSER: LOCUS:
16P11.2
Psykiatriske tilstander (norsk portal for medisinskgenetiske analyser):
•  Autisme / ASD -16p11.2 mikrodelesjonssyndrom
•  Schizofreni - 16p11.2 mikroduplikasjon
KOPITALLSVARIASJONER
• Klassiske ca. 0.6 Mb store 16p11.2
duplikasjoner gir økt sårbarhet for
lærevansker, psykiatrisk sykdom,
autistiske trekk og atferdsvansker.
• Hodeomkrets og vekt ligger gjerne
i nedre del av normalområdet.
http://www.genetikkportalen.no/default.asp?act=gen&ArvID=1
KLINIKK
FOSTERSKADE
U . F. M A L T @ M E D I S I N . U I O . N O
THE ROLE OF OBSTETRIC EVENTS IN SCHIZOPHRENIA
CLARKE ET AL. SCHIZOPHRENIA BULLETIN 2006 32(1):3-8
•  - Infections
•  - Analgesics in 2nd trimester (one DK study only)
•  - Stress
•  - Hyperbilirubinemia
•  - Nutrional deficiency (Holland 1944-45; China
1959-1961)…………..
Operation Market Garden
GENETISKE
SYNDROMER
U . F. M A L T @ M E D I S I N . U I O . N O
Den unge mannen som fikk en hammer i hodet av Gud
NEVROPSYKIATRISK
UTREDNING
Ø  Funksjonelle aspekter
- emosjonelle
- symptomer / adferd / funksjon
- personlighet
kognisjon
- kliniske observasjoner
Ø 
FUNN
Psykiatrisk
• Frisk familie
• Schizofrenikriterier oppfylt fra 17 års alder
• Uttalt kognitiv svikt som ved schizofreni
• Iflg pasienten problemer vis a vis far
• Vanskelig å få familien til å akseptere
schizofrenidiagnosen
• Familieintervensjon mislykket
• Antipsykotika kun noe effekt
Somatisk
• OK kontroll av Addisons sykdom (endokrinolog)
NEVROPSYKIATRISK
UTREDNING
Ø  Funksjonelle aspekter
- emosjonelle
- symptomer / adferd / funksjon
- personlighet
kognisjon
- kliniske observasjoner
Ø 
Tentativ diagnose?
NEVROPSYKIATRISK
UTREDNING
Ø  Funksjonelle aspekter
- emosjonelle
- symptomer / adferd / funksjon
- personlighet
kognisjon
- kliniske observasjoner
Ø  Tentativ diagnose (syndrombeskrivelse eller
type sykdom / skade)
Ø  Hypotesebaserte nevrobiologiske
undersøkelser
www.uiowa.edu and museum.med.monash.edu.au
NEVROPSYKIATRISK
UTREDNING
Ø  Funksjonelle aspekter
- emosjonelle
- symptomer / adferd / funksjon
- personlighet
kognisjon
- kliniske observasjoner
Ø  Tentativ diagnose (syndrombeskrivelse eller
type sykdom / skade)
Ø  Hypotesebaserte nevrobiologiske undersøkelser
Ø 
Diagnose?
Primærbehandling: benmargstransplantasjon
PEROXISOMER
OG PSYKISKE LIDELSER
•  Refsums sykdom og andre sykdommer av typen mental
retardasjon knyttet til endringer i peroxisomer
•  Adrenoleukodystrofi knyttet til endringer i peroxisomer
SYMPTOMATOLOGI
Som regel uspesifikk:
Ø  tretthet, utmattelse
Ø  depressiv
Ø  irritabel
Ø  angst
Ø  økende funksjonssvikt
• NB: lav IQ, men gode verbale evner hos noen
Lysosomes are membraneous sacs of enzymes
made by the endoplasmic reticulum and Golgi complex
Lysosome with enzymes inside, Image courtesy of The Virtual Cell
LYSOSOMER OG PSYKISKE
LIDELSER
Lysosymer av betydning for en rekke
nevrodegenerative sykdommer.
Genetiske mutasjoner kan forårsake
spesifikke enzymmangler.
Minst 40 ulike former for forstyrrelser i
lagring i lysosymer er kjent.
NOEN KJENTE ARVELIGE SYKDOMMER
SOM KAN DEBUTERE SOM
SCHIZOFRENI
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
Albinisme
Aspergers syndrom
Ataxi, dominant form
Di Georgis syndrom
Erythropoietisk protoporfyri
Fabrys sykdom (sfingolipidose)
Familiær basalganglieforkalkning
Fenylketonuri
Glukose-6-fosfat-dehyrogenasemangel
Gauchers sykdom
Hemokromatose
Homocysteinuri
Huntingtons chorea
Hyperaspargenimi
Ichtyosis vulgaris, dominant form
•  Kartageners syndrom
•  Klinefelters syndrom
•  Lawrence-Moon-Bardet-Biedl
syndrom
•  Leukodystrofi sykdommer
•  Medfødt binyrehyperplasi
•  Niemann-Picks sykdom, sent
debuterende form
•  Porfyri
•  18q eller r (18) konstitusjon
•  Turners syndrom
•  Wilsons sykdom
•  XXX-syndrom
•  XYY-syndrom
UTVIKLINGSFORSTYRRELSER
U . F. M A L T @ M E D I S I N . U I O . N O
SYMPTOMER
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
Avvikende adferd som barn
Avgrensede interesser / ekstrem fordypning i et tema
Empatisvikt
Vanskelig for å forstå andre
Vender stadig tilbake til ”sitt” tema
Relasjonsproblemer (menn >kvinner; evnt. sosialt klosset; ”krenket”)
Opptatt av tall & %; teknologi, maskiner og lignende: ”ting”
Gjentar det samme; vanskeligere for å finne alternative beskrivelser
Underlig uttrykksmåte, mindre fyllord og pauser
Småprat oppfattes som ”banalt”
Noe høyt stemmevolum, liten modulering av stemmen
Oppfattes ofte som litt ”sær”
”Forståelige” neologismer
Verbal IQ > utførings IQ
Polyuri; uklar somatikk
ASPERGER SYNDROM
•  Avvikende adferd som barn
•  Avgrensede interesser / ekstrem fordypning i et tema
•  Empatisvikt (vanskelig for å forstå andre; eks. faux pas test; reading the mind
test).
•  Vender stadig tilbake til ”sitt” tema
•  Relasjonsproblemer (menn >kvinner; evnt. sosialt klosset; ”krenket”)
•  Opptatt av tall & %; teknologi, maskiner og lignende: ”ting”
•  Gjentar det samme; vanskeligere for å finne alternative beskrivelser
•  Underlig uttrykksmåte, mindre fyllord og pauser
•  Småprat oppfattes som ”banalt”
•  Noe høyt stemmevolum, liten modulering av stemmen
•  Oppfattes ofte som litt ”sær”
•  ”Forståelige” neologismer
•  Verbal IQ > utførings IQ
•  Polyuri; uklar somatikk
PROSODIVANSKER
Jeg sa ikke at hun stjal pengene mine (Hjort 2005)
PROSODIVANSKER
Jeg sa ikke at hun stjal pengene mine (Hjort 2005)
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
Jeg sa ikke at hun stjal pengene mine (men noen andre)
Jeg sa ikke at hun stjal pengene mine (men jeg mente det)
Jeg sa ikke at hun stjal pengene mine (jeg sa det helt sikkert
ikke)
Jeg sa ikke at hun stjal pengene mine (men noen gjorde det)
Jeg sa ikke at hun stjal pengene mine (men noe gjorde hun
med dem)
Jeg sa ikke at hun stjal pengene mine (men noe annet)
Jeg sa ikke at hun stjal pengene mine (men noen andres)
UTREDNING
•  Pårørende
•  Adult Asperger Assessment
•  Faux pas test
•  Reading the mind test
•  Empati questionnaire
•  Ritvo Autisme Aspergers diagnoseskjema – Revidert
(RAADS-R)
•  Biologi
•  Psykiatrisk ko-morbiditet
NEURODEVELOPMENTAL
DISORDERS (DSM-5)
Ø  Intellectual Disability,
Ø  Global Developmental
Delay
Ø  Autistic Spectrum Disorder,
Ø  Learning Disorders,
Ø  Communication Disorders
(including Social (Pragmatic)
Communication Disorder),
Ø  ADHD included in MINI-plus
Ø  Motor Disorders (Tics,
Stereotyped Movement,
Developmental Coordination)
MANNEN MED MAGESMERTENE
•  Slapp
•  Svimmel
•  Smerter
•  Polyuri
•  Søvnforstyrrelser
•  Muskelkramper
•  Finner ikke ord
•  Konsentr. / hukommelse
•  Fomlete bevegelser
FUNN
•  Sinne >verbal aggr (BPA)
•  Tvang 3; som 3; dep 1,8; angst 1,8 (SCL-90)
•  HAD A 10; D 7
•  Alexitym (TAS)
•  Nevrotisisme 14, sos konform 18 (EPQ
MINI +
Depresjon
-  GAD
-  Somatisering
Nevropsyko: encefalopati - EEG: uspes patologi
ERP: encefalopati
Nevrologisk: ok
MR: ok
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
Tics (tidligere, ofte også nå)
ADHD lignende symptomer initialt
Tvangssymptomatologi / tvangstanker
Raseri / drapsfantasier (ritualistiske tanker om vold og
tortur)
Avvikende seksuelt relatert adferd knyttet til seksuelle
impulser, oftere hjemme enn ute.
Sansemotoriske forstyrrelser
Søvnproblemer
2/3 personlighetsforstyrrelser
20 % av pas med Asperger syndrom også Tourette
GILLES DE LA TOURETTE SYNDROM
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
Tics (tidligere, ofte også nå)
ADHD lignende symptomer initialt
Tvangssymptomatologi / tvangstanker
Raseri / drapsfantasier (ritualistiske tanker om vold og tortur)
Avvikende seksuelt relatert adferd knyttet til seksuelle
impulser, oftere hjemme enn ute.
Sansemotoriske forstyrrelser
Tall / tellling
Ofte dysmorfofobi (misnøye med utseendet)
Søvnproblemer
2/3 personlighetsforstyrrelser
20 % av pas med Asperger syndrom også Tourette
ENDOKRINE
SYKDOMMER
U . F. M A L T @ M E D I S I N . U I O . N O
Psykiske symptomer
ved hyper-parathyreoidisme
•  tretthet
•  tap av interesse /likegyldig
•  konsentrasjonsproblemer
•  søvnproblemer
•  irritabilitet
•  redusert sexlyst
•  depressive symptomer
[ debut ofte i 50-årene; smerter, nyresten,
høyt BT, uregelmessig hjerteaksjon (atriet) etc ]
1 / 50.000 i befolkningen?
1 / 1000 hvis MADRS >20 ???
Figure 21–6 illistrates the relaHonship between serum calcium changes and the nature of the psychiatric disturbance in hyperparathyroidism. FIGURE 21–6. Psychiatric symptoms in hyperparathyroidism: phenomenological associaHon with changes in serum calcium.
Source. Adapted from
Peterson et al. 1968,
updated to include case
data from Table 21–4.
The American Psychiatric Publishing Textbook of Neuropsychiatry and Behavioral Neurosciences, Fi?h EdiAon Edited by Yudofsky SC, Hales 74 PaHents with surgical hypoparathyroidism and those with the idiopathic form differ in the prevalence of psychiatric symptoms. Results from a study of 268 cases are summarized in Figure 21–7. FIGURE 21–7. Psychiatric symptoms in hypoparathyroidism.
The American Psychiatric Publishing Textbook of Neuropsychiatry and Behavioral Neurosciences, Fi?h EdiAon Edited by Yudofsky SC, Hales 75 Source. Adapted from Denko
and Kaelbling 1962.
Lokal variasjon i T3 i hjernen
HYPOTHYREOSE TYPE III
T4
TSH Anti-TPO
•  Hypothyreose I
•  Hypothyreose II
•  Hypothyreose III
+/+/+
samtidig med kliniske tegn på hypothyreose
Comparisons of working memory component (BR–FR contrast) related TID within tasknegative network between patients with controls. (fMRI)
He X et al. Eur J Endocrinol 2011;164:951-959
© 2011 European Society of Endocrinology
Psychiatric symptoms are oUen the first manifestaHon of thyroid disturbance. PaHents with hypothyroidism frequently show cogniHve, affecHve, psychoHc, and anxiety symptoms. The relevant literature is summarized in Table 21–2. TABLE 21–2. Psychiatric symptoms in hypothyroidism
The American Psychiatric Publishing Textbook of Neuropsychiatry and Behavioral Neurosciences, Fi?h EdiAon Edited by Yudofsky SC, Hales 79 In acute hyperthyroidism, depression, anxiety, and cogniHve changes are more common than are mania and psychosis. Table 21–3 summarizes the case literature and studies involving unselected hyperthyroid paHents. TABLE 21–3. Psychiatric symptoms in hyperthyroidism
The American Psychiatric Publishing Textbook of Neuropsychiatry and Behavioral Neurosciences, Fi?h EdiAon Edited by Yudofsky SC, Hales 80 Dexamethasone/ corticotropin-releasing factor test
Heim et al, Biological psychiatry 2008 ;Feb 15;63(4):398-405.
*ELS/MDD
versus
control subjects
and
non-ELS/MDD:
p < .05.
Kun menn
CON: controls
ELS: early life stress (sexual or physical abuse in childhood)
MDD: major depressive episode
IMMUNOLOGISKE
SYKDOMMER
U . F. M A L T @ M E D I S I N . U I O . N O
SYSTEMIC
LUPUS
ERYTHEMATOSUS (SLE):
PSYKIATRISKE MANIFESTASJONER I ULIKE MATERIALER
•  Akutt forvirring
•  Psykoser
•  Angstlidelser
•  Kognitive forstyrrelser
•  Depresjoner
•  Autonome dysfunksjoner
(”psykosomatikk”)
4 - 7%
3 - 5%
1 - 24%
3 - 80%
14 - 44%
?
Autoimmune diseases with higher lifetime
prevalence among pts with schizophrenia than
among comparison subjects at a 95% level of statistical
significance (Danish register data)
Eaton et al. American Journal of Psychiatry 163:521-528, March 2006
Ø thyrotoxicosis,
Ø intestinal malabsorption,
Ø acquired hemolytic anemia,
Ø chronic active hepatitis,
Ø interstitial cystitis,
Ø alopecia areata,
Ø myositis,
Ø polymyalgia rheumatica,
Ø Sjögren’s syndrome
AUTOIMMUNE ENCEFALITTER
•  NR1 subenhet av NMDA reseptor
•  Klinikk også her viktigst
•  Ofte normale undersøkelser inkl. CRP etc
•  Ofte først influensalignende sympt
•  Dernest adferdsforst: agitasjon, paranoid psykose,
evnt vold, kognitive problemer, «pianospilling
bevegelser?»
•  Gradvis mer nevrologi
INFEKSJONER
U . F. M A L T @ M E D I S I N . U I O . N O
Mean index scores of the 37 post-enchaphalitis pts. Elevated levels of
distress were found in all 10 of the indices measured by the checklist.
Only paranoid ideation remained within normal limits.
Pewter et al., Neuropsychol Rehab 2007 Aug-Oct;17(4-5):478-505
NEVROLOGISKE
SYKDOMMER
U . F. M A L T @ M E D I S I N . U I O . N O
SYKEPLEIEREN
Sharp potentials before a brief depressive episode
(Courtesy: Pål Gunnar Larsson. Fra Malt et al. Lærebok i psykiatri.
Oslo: Gyldendal akademiske 2014; side 218)
Interictal spikes (Courtesy: Pål Gunnar Larsson)
After Dale
EPILEPSI OG PSYKIATRI
•  Epilepsi kan i seg selv (via biologiske
prosesser) utløse psykiske symptomer /
lidelser
•  Antiepileptika kan noen ganger indusere
psykiske symptomer som bivirkning
•  Det å lide av epilepsi kan medføre
sekundære psykiske problemer / lidelser
•  Psykiske lidelser kan av og til manifestere seg
som ”epilepsi” (Psychogenic Non-Epileptic
Seizures- PNES)
EPILEPSI KAN GI KLASSISKE
PSYKIATRISKE SYMPTOMBILDER!
•  Partielle (focale)
anfall
•  Derealisasjon
•  Déjà vu
•  Jamais vu
•  Depersonalisasjon
•  Angst
•  Parestesier
•  kommer som anfall
•  Panikklidelse
•  Derealisasjon
•  Déjà vu
•  Jamais vu
•  Depersonalisasjon
•  Angst
•  Parestesier
•  kommer som anfall
Fra Malt et al. Lærebok i psykiatri. Oslo: Gyldendal akademiske 2014
EPILEPSI KAN GI KLASSISKE
PSYKIATRISKE SYMPTOMBILDER!
FRA MALT ET AL. LÆREBOK I PSYKIATRI. OSLO: GYLDENDAL AKADEMISKE 2014
•  Partielle (focale)
anfall
•  Akutt deprimert
•  Akutt suicidal
•  Akutt angst
•  Akutt impulsivitet
•  varighet timer dager
•  Recurrent Brief
Depr
•  Akutt deprimert
•  Akutt suicidal
•  Akutt angst
•  Akutt impulsivitet
•  varighet timerdager
SKADER AV HJERNEN
U . F. M A L T @ M E D I S I N . U I O . N O
Meningeomer• som påvirker frontale områder gir ofte personlighets
endringer og depressive symptomer
http://www.neurochirurgie-berlin.com/patienten/Meningeom1.jpg
http://www.gesch.med.uni-erlangen.de/gm/projekte/_bild/mening.jpe
BIVIRKNING AV
LEGEMIDLER
U . F. M A L T @ M E D I S I N . U I O . N O
FIGURE 21–4. PSYCHIATRIC SYMPTOMS WITH CORTICOSTEROID
ADMINISTRATION: FINDINGS FROM THE CASE LITERATURE.
Source. Adapted from Hall et al.
1979 and Perry et al. 1984.
The American Psychiatric
Publishing Textbook of
Neuropsychiatry and
Behavioral Neurosciences,
Fifth Edition
Edited by Yudofsky SC,
98
NARKOLEPSI
KJERNESYMPTOMER
•  Uimotståelig søvntrang
•  Katapleksi
•  Hallusinasjoner ved innsovning og oppvåkning
•  Søvnparalyse
•  3 undergrupper
•  Med katapleksi (80% av idiopatiske)
•  Uten katapleksi
•  Grunnet annen medisinsk tilstand
SØVNSYKLUS VED NARKOLEPSI
•  REM-søvn få min. etter
innsovning
•  Normalt > 60 min
•  Svikt i kontrollen av
overgangen mellom
våkenhet, REM-søvn og
non-REM-søvn
100
TILLEGGSSYMPTOMER
•  Oppstykket nattesøvn
•  Automatisert atferd og mikrosøvn
•  Psykiske endringer (depresjon, labilitet, irritabilitet,
aggressivitet)
•  Hodepine
•  Tap av energi
•  Kuldefølelse i ekstremiteter
•  Kraftig vektøkning ved symptomdebut (barn)
•  Tidlig pubertet (korrelert til vektøkning)
•  Andre søvnforstyrrelser
•  Søvnapnoe syndrom
•  Periodiske benbevegelser (PLM)
101
UTREDNING
•  Intervju, søvndagbok
•  Video av katapleksi
•  Polysomnografi (PSG)
•  Helnattsregistrering av EEG m/ søvnstadier, EOG
(øyebevegelser), EMG (muskelspenning), respirasjon,
EKG
•  Multippel søvnlatens-test (MSLT)
•  Innsovning på dagtid 4-5 ganger, min 20 min, 2 timers
intervall i mørkt rom
•  Tiden måles til personen faller i søvn (søvnlatens) og til
start av REM-søvn
•  Hypokretin-1 i spinalvæske
•  Vevstypeantigen u.s (HLA)
102
DIFFERENSIALDIAGNOSER
•  Idiopatisk CNS-hypersomni
•  Kleine-Levin syndrom (Tornerosesøvn)
•  sjeldent søvnsyndrom med hypersomni, kognitive og affektive
symptomer samt hyperseksualitet og hyperfagi
•  Søvnapnoesyndrom
•  Forsinket søvnfase
•  Dårlig søvnhygiene
•  ADHD
•  Epilepsi, annen nevrologisk sykdom
•  Annen medisinsk sykdom (ME, hypothyreose,
hyperglykemi)
•  Medikamentbivirkning
Notable bidirectional relationships among psychological, dietary, and
biological pathways to inflammation. NF = nuclear factor.
Diets that promote inflammation
high in refined starches, sugar, saturated and transfats,
low in omega-3 (n-3) fatty acids, natural antioxidants, and
fiber from fruits, vegetables, and whole grains
Kiecolt-Glaser JK. Psychosom Med 2010; 72:365-369
KASUS
•  Bussulykke starten på symptomer
•  Visuelle hallusinasjoner
•  Uttalte angstanfall
•  Funksjonstap
•  Ikke deprimert
Diagnose: Panikklidelse
Psykose
Antipsykotika: ble aggressiv
OPPSTÅTTE SYMPTOMER (BL.A.)
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
Komplekse hallusinasjoner
Angst
Derealisasjon
Depersonalisasjon
Mikropsi
Forfølgelsesforestillinger
Autonome symptomer
Svimmelhet/smerte
Særlige evner
Aggressive episoder
Hypergrafi
Seksuell identitet
NEVROLOGISK UNDERSØKELSE
•  Noe vag nevrologi ved klinisk us
•  EEG OK
•  MR OK
•  SPECT OK
NEVROPSYKOLOGISK UNDERSØKELSE
•  Lett redusert kognitiv kapasitet
•  Ingen sikre holdepunkter for traumatisk encefalopati
OPPSTÅTTE SYMPTOMER (BL.A.)
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
Komplekse hallusinasjoner
Angst
Derealisasjon
Depersonalisasjon
Mikropsi
Forfølgelsesforestillinger
Autonome symptomer
Svimmelhet/smerte
Særlige evner
Aggressive episoder
Hypergrafi
Seksuell identitet
KLINISK DIAGNOSE
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
Komplekse hallusinasjoner: temporallapp
Angst: bl.a. temporallapp
Derealisasjon: temporallapp
Depersonalisasjon: temporallapp
Mikropsi: temporallapp
Forfølgelsesforestillinger: bl.a. temporallapp
Autonome symptomer: hypothalamus
Svimmelhet/smerte: uspesifikt
Særlige evner: temporallapp
Aggressive episoder: bl.a. temporallapp
Hypergrafi: temporallapp
Seksuell identitet: temporallapp
TILLEGGSUNDERSØKELSER
•  ERP
•  Langtids EEG
•  PET
FORMELL DIAGNOSE?
FORMELL DIAGNOSE?
GASTAUT-GESCHWIND SYNDROM
KONKLUSJON
•  Sykdommer og skader som rammer hjernen (direkte eller
indirekte) kan gi opphav til alle former for psykiske symptomer
•  Atypisk symptomatologi – eller atypisk reaksjon på eller ingen
vesentlig bedring på behandling: tenk på mulighet av uerkjent
somatisk sykdom / skade bak symptomene
• 
• 
• 
• 
Læreboken !
Felleskatalogen !
Nettet (PubMed) !
Tenk holistisk