Hoveddokument - Kristiansand kommune
RÅDMANN Forslag til handlingsprogram 2016-2019 FOTO: SVEIN TYBAKKEN Innholdsfortegnelse 1. HOVEDLINJER I HANDLINGSPROGRAMMET ................................................................................ 5 2. DET KOMMUNALE STYRINGSSYSTEM .......................................................................................... 6 3. UTFORDRINGSBILDET TIL KRISTIANSAND .................................................................................. 8 3.1 Viktige utfordringer .......................................................................................................................... 8 3.2 Økonomiske rammebetingelser .................................................................................................... 10 3.3 Omstilling og tilpasninger til kommunens rammebetingelser ....................................................... 11 4. OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN.......................................................................................... 13 4.1 Kommuneplanens satsingsområder ............................................................................................. 13 4.2 Tverrsektoriell oppfølging.............................................................................................................. 13 4.3 En organisasjon i utvikling ............................................................................................................ 16 4.3.1 Rammebetingelser ................................................................................................................ 16 4.3.2 Arbeidsgivervirksomheten ..................................................................................................... 19 4.3.3 Effektive og brukervennlige tjenester .................................................................................... 21 4.3.4 Samfunnssikkerhet ................................................................................................................ 23 5. HOVEDOVERSIKT OG FORDELING AV DRIFTSBUDSJETT OG INVESTERINGER .................. 25 5.1 Fordeling av disponible inntekter – budsjettskjema 1 A ............................................................... 25 5.2 Hovedoversikt driftsbudsjett .......................................................................................................... 25 5.3 Investeringsbudsjett 2016-2019 .................................................................................................... 30 5.4 Lånegjeld 2016-2019 .................................................................................................................... 31 6. SEKTORVISE PRIORITERINGER ................................................................................................... 33 1. ØKONOMISEKTOREN ............................................................................................................. 37 1.1 Hovedutfordringer ............................................................................................................... 37 1.2 Hovedprioriteringer ............................................................................................................. 37 1.3 Innsparingstiltak .................................................................................................................. 38 1.4 Nye plan- og utredningsoppgaver ...................................................................................... 38 1.5 Satsingsområder og ressursbruk pr. tjeneste ..................................................................... 38 1.5.1 Sektorens totale driftsramme .................................................................................... 38 1.5.2 Administrasjon ........................................................................................................... 38 1.5.3 Revisjon og kontrollutvalg ......................................................................................... 40 1.6 Investeringer ....................................................................................................................... 41 1.7 En organisasjon i utvikling .................................................................................................. 41 1.7.1 Arbeidsgivervirksomheten ......................................................................................... 41 1.7.2 En fremtidsrettet og inkluderende sektor .................................................................. 42 1.7.3 Effektive og brukervennlige tjenester ........................................................................ 43 1.8 Kirkelig Fellesråd ................................................................................................................ 44 1.8.1 Hovedutfordringer...................................................................................................... 44 1.8.2 Hovedprioriteringer .................................................................................................... 45 1.8.3 Ressursbruk pr. tjeneste ........................................................................................... 45 1.8.4 Investeringer.............................................................................................................. 46 2. OPPVEKSTSEKTOREN ........................................................................................................... 49 2.1 Hovedutfordringer ............................................................................................................... 49 2.2 Hovedprioriteringer ............................................................................................................. 51 2.3 Endrede forutsetninger ....................................................................................................... 56 2.3.1 Uten budsjettkonsekvenser...................................................................................... 56 2.3.2 Budsjettendringer ..................................................................................................... 57 2.3.3 Innsparinger ............................................................................................................. 60 2.4 Omprioriteringer .................................................................................................................. 61 2.5 Nye plan- og utredningsoppgaver ...................................................................................... 61 2.6 Satsingsområder og ressursbruk pr tjeneste ...................................................................... 62 2.6.1 Sektorens totale netto driftsramme ......................................................................... 62 2.7 Barnehagetjenesten............................................................................................................ 66 2.7.1 Overordnede politiske utvalg og administrasjon ..................................................... 67 2.7.2 Barnehagetilbud og barnehagelokaler, skyss......................................................... 67 1 2.7.3 Tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne, spesialpedagogisk hjelp og tilbud for minoritetsspråklige barn ........................................................................................................ 68 2.8 Barn- og familietjenester ............................................................................................................... 69 2.8.1 Virksomhetsadministrasjon ................................................................................................... 70 2.8.2 Barnevern .............................................................................................................................. 70 2.8.3 Tjenester til enslige mindreårige ........................................................................................... 71 2.8.4 Familiens hus ........................................................................................................................ 72 2.9 Skoletjenestene ............................................................................................................................ 73 2.9.1 Grunnskole ............................................................................................................................ 74 2.9.2 Pedagogisk Psykologisk tjeneste (PPT) ............................................................................... 74 2.9.3 Pedagogisk senter................................................................................................................. 75 2.9.4 Voksenopplæring .................................................................................................................. 76 2.9.5 Skolefritidsordning (SFO) ...................................................................................................... 77 2.9.6 Sentrale ansvar ..................................................................................................................... 78 2.10 Betalingssatser ........................................................................................................................... 79 2.11 Investeringsbudsjett .................................................................................................................... 79 2.12 En organisasjon i utvikling .......................................................................................................... 83 2.12.1 Arbeidsgivervirksomheten ................................................................................................... 83 2.12.2 En fremtidsrettet og inkluderende sektor ............................................................................ 84 3. HELSE- OG SOSIALSEKTOREN .................................................................................................... 89 3.1 Hovedutfordringer ......................................................................................................................... 89 3.1.1 Demografiutvikling, endringer i sykdomsbildet og levekårsutfordringer................................ 89 3.1.2 Endringer i oppgave- og ansvarsfordeling mellom sykehus og kommune ........................... 93 3.1.3 Behov for økt handlingsrom til omstillinger innenfor omsorg ................................................ 94 3.1.4 Forhold som reduserer sektorens omstillingsmuligheter ...................................................... 94 3.2 Hovedprioriteringer ....................................................................................................................... 97 3.2.1 Det helsefremmende og forebyggende arbeidet................................................................... 98 3.2.2 Boligarbeidet ......................................................................................................................... 99 3.2.3 Utvikling av bo- og tjenestetilbudet til den eldste delen av befolkningen ............................ 100 3.2.4 Fattigdomsforebygging ........................................................................................................ 102 3.2.5 Ungdomsarbeidet ................................................................................................................ 103 3.2.6 Klimabyen............................................................................................................................ 104 3.2.7 Integreringsarbeidet ............................................................................................................ 104 3.3 Endrede forutsetninger ............................................................................................................... 105 3.4 Innsparingstiltak .......................................................................................................................... 107 3.5 Nye plan- og utredningsoppgaver ............................................................................................... 107 3.6 Satsingsområder og ressursbruk pr. tjeneste ............................................................................. 108 3.6.1 Sektorens totale driftsramme .............................................................................................. 108 3.6.2 Virksomhet helsefremming og innovasjon .......................................................................... 110 3.6.3 Virksomhet behandling- og rehabilitering ............................................................................ 111 3.6.4 Virksomhet oppfølging ........................................................................................................ 112 3.6.5 Virksomhet omsorgssentre ................................................................................................. 112 3.6.6 Virksomhet service og forvaltning ....................................................................................... 113 3.6.7 NAV Kristiansand ................................................................................................................ 114 3.6.8 Vertskommunefunksjoner ................................................................................................... 114 3.7 Betalingssatser ........................................................................................................................... 115 3.8 Investeringsbudsjett .................................................................................................................... 116 3.9 En organisasjon i utvikling .......................................................................................................... 118 3.9.1 Utvikling av ny organisasjon................................................................................................ 118 3.9.2. Arbeidsgivervirksomheten .................................................................................................. 118 3.9.3 Kvalitetsarbeid i sektoren .................................................................................................... 122 3.9.4 En fremtidsrettet og utviklingsorientert sektor ..................................................................... 122 4. KULTURSEKTOREN ...................................................................................................................... 131 4.1 Hovedutfordringer ....................................................................................................................... 131 4.2 Hovedprioriteringer ..................................................................................................................... 131 4.3 Innsparingstiltak .......................................................................................................................... 131 4.4 Omprioriteringer .......................................................................................................................... 132 4.5 Nye plan- og utredningsoppgaver ............................................................................................... 132 4.6 Oppfølging av vedtatte planer ..................................................................................................... 132 2 4.7 Satsingsområder og ressursbruk pr. tjeneste ............................................................................. 133 4.7.1 Sektorens totale netto og brutto driftsramme ...................................................................... 133 4.7.2 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder............................................................. 134 4.7.3 Kulturdirektørens stab ......................................................................................................... 137 4.7.4 Kristiansand folkebibliotek ................................................................................................... 137 4.7.5 Samsen kulturhus................................................................................................................ 138 4.7.6 Fritidsetaten vest ................................................................................................................. 138 4.7.7 Fritidsetaten øst................................................................................................................... 139 4.7.8 Idrettsetaten ........................................................................................................................ 139 4.7.9 Kristiansand kulturskole ...................................................................................................... 140 4.8 Betalingssatser ........................................................................................................................... 140 4.9 Investeringsbudsjett .................................................................................................................... 141 4.10 En organisasjon i utvikling ........................................................................................................ 143 4.10.1 Arbeidsgivervirksomheten ................................................................................................. 143 4.10.2 Effektive og brukervennlige tjenester ................................................................................ 144 5. TEKNISK SEKTOR ......................................................................................................................... 147 5.1 Hovedutfordringer ....................................................................................................................... 147 5.1.1 Byen som drivkraft............................................................................................................... 147 5.1.2 Byen det er godt å leve i ..................................................................................................... 148 5.1.3 Klimabyen............................................................................................................................ 148 5.1.4 Driftsutfordringer.................................................................................................................. 149 5.2 Hovedprioriteringer ..................................................................................................................... 150 5.2.1 Byen som drivkraft............................................................................................................... 150 5.2.2 Byen det er godt å leve i ..................................................................................................... 150 5.2.3 Klimabyen............................................................................................................................ 151 5.3 Innsparingstiltak .......................................................................................................................... 151 5.4 Omprioriteringer .......................................................................................................................... 152 5.5 Nye plan- og utredningsoppgaver ............................................................................................... 152 5.6 Sektorens totale netto driftsramme ............................................................................................. 153 5.7 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder .................................................................... 154 5.8 Betalingssatser ........................................................................................................................... 159 5.9 Satsingsområder og ressursbruk pr tjeneste teknisk tjenester 5.1 ............................................. 161 5.9.1 Total netto driftsramme ....................................................................................................... 161 5.9.2 Felles ledelse – teknisk direktør stab .................................................................................. 161 5.9.3 Politisk styring og kontroll – byutviklingsstyret .................................................................... 162 5.9.4 Branntjenesten .................................................................................................................... 162 5.9.5 Feiertjenesten...................................................................................................................... 163 5.9.6 Forurensingsvern - IUA ....................................................................................................... 163 5.9.7 Ingeniørvesenets tjenester – Vei......................................................................................... 163 5.9.8 Ingeniørvesenets tjenester – Andre .................................................................................... 165 5.9.9 Plan-, bygg- og oppmålingsetaten ...................................................................................... 167 5.9.10 Servicetorvet, team teknisk ............................................................................................... 167 5.9.11 By- og samfunnsenheten .................................................................................................. 168 5.9.12 Parktjenestene .................................................................................................................. 169 5.9.13 Investeringsbudsjett for tekniske tjenester ........................................................................ 171 5.10 Satsingsområder og ressursbruk pr tjeneste 5.2 Kristiansand eiendom .................................. 173 5.10.1 Total netto driftsramme ..................................................................................................... 173 5.10.2 Administrasjon/Sivilforsvarstjenesten................................................................................ 174 5.10.3 Vaktmester / renholdstjenesten......................................................................................... 175 5.10.4 Småbåthavnene ................................................................................................................ 177 5.10.5 Investeringsbudsjett for Kristiansand Eiendom ................................................................. 178 5.11 Satsingsområder og ressursbruk pr tjeneste 5.3 Vann, avløp og renovasjon .......................... 181 5.11.1 Total netto- og brutto driftsramme (gebyrfinansiert).......................................................... 181 5.11.2 Ingeniørvesenets tjenester - Vann .................................................................................... 182 5.11.3 Ingeniørvesenets tjenester - Avløp ................................................................................... 183 5.11.4 Ingeniørvesenets tjenester – Merkantile tjenester ............................................................ 183 5.11.5 Ingeniørvesenets tjenester - renovasjon ........................................................................... 184 5.11.6 Investeringsbudsjett for vann og avløp ............................................................................. 185 5.12 En organisasjon i utvikling ........................................................................................................ 188 5.12.1 Arbeidsgivervirksomheten ................................................................................................. 188 3 5.12.2 En fremtidsrettet og inkluderende sektor .......................................................................... 191 5.12.3 Effektive og brukervennlige tjenester ................................................................................ 192 6. ORGANISASJONSSEKTOREN ..................................................................................................... 197 6.1 Hovedutfordringer ....................................................................................................................... 197 6.2 Hovedprioriteringer ..................................................................................................................... 200 6.3 Innsparingstiltak .......................................................................................................................... 200 6.4 Satsingsområder og ressursbruk pr. tjeneste ............................................................................. 201 6.4.1 Sektorens totale netto driftsramme ..................................................................................... 201 6.4.2 Politisk virksomhet............................................................................................................... 201 6.4.3 Administrasjon ..................................................................................................................... 202 6.5 Investeringsbudsjett .................................................................................................................... 203 6.6 En organisasjon i utvikling .......................................................................................................... 203 6.6.1 Arbeidsgivervirksomheten ................................................................................................... 203 6.6.2 En fremtidsrettet og inkluderende sektor ............................................................................ 206 7. UTENOMSEKTORIELLE FORHOLD SEKTOR 9 .......................................................................... 208 7.1 Skatt på formue og inntekt .......................................................................................................... 208 7.2 Eiendomsskatt ............................................................................................................................ 208 7.3 Statlig rammetilskudd.................................................................................................................. 209 7.4 Momskompensasjon ................................................................................................................... 213 7.5 Tilskudd til renter og avdrag........................................................................................................ 213 7.6 Integreringstilskuddet .................................................................................................................. 214 7.7 Diverse fellesordninger ............................................................................................................... 216 7.8 Pris og lønnsvekst....................................................................................................................... 218 7.9 Kommunale Foretak.................................................................................................................... 218 7.10 Netto renter, avdrag, lånegjeld og utbytte drift ......................................................................... 220 7.11 Aksjeselskaper .......................................................................................................................... 222 7.12 Oversikt over fondsmidler ......................................................................................................... 225 7.13 Investeringsbudsjettet ............................................................................................................... 226 8. PLAN- OG UTREDNINGSPROGRAM 2016 – 2019 ...................................................................... 229 Figur oversikt Figur 1: Det kommunale styringssystem ............................................................................................... 6 Figur 2: Befolkningsutvikling i indeksert mot 1995................................................................................ 8 Figur 3: Befolkningsutvikling 2009-2021 ............................................................................................... 9 Figur 4: Demografikostnader Kristiansand 1000 kr 2016-2021 .......................................................... 11 Figur 5: Korrigert netto driftsresultat 2009-2019 (i mill. kr) .......................................................... 17 Figur 6: Sentral disposisjonsfond 2007-2019 ..................................................................................... 17 Figur 7: Netto lånegjeld 2009-2019 (i mill. kr) ..................................................................................... 21 Figur 8: Samlet lånegjeld .................................................................................................................... 31 Figur 9: Skolestørrelse, elever pr kommunal grunnskole ................................................................... 50 Figur 10: Befolkningsprognose 6-15 år ............................................................................................... 58 Figur 11: Prosentvis befolkningsvekst i aldersgrupper fra 67 år fordelt på kjønn............................... 55 Figur 12: Fremskrevet antall demente i Kristiansand frem til 2040 .................................................... 56 Figur 13: Prognostisert behov for vekst i årsverk, innen pleie- og omsorgstjenester ........................ 96 Figur 14: Ressursbruksindikator. ........................................................................................................ 96 Figur 15: Organisering teknisk sektor ............................................................................................... 147 Figur 16: Betalingssatser ................................................................................................................. 160 Figur 17: Samlet lånegjeld ................................................................................................................ 221 4 1. HOVEDLINJER I HANDLINGSPROGRAMMET Hovedlinjene i vedtatt handlingsprogram følges i stor grad opp. Det er budsjettert med en vekst i de frie inntektene (skatt og rammetilskudd) på om lag 2,8 % i 2016 i forhold til 2015 og fra 2015 til 2019 en samlet vekst på 6,2 %. Sammen med effektivisering av driften og redusert investeringsnivå, fører dette til økt økonomisk handlingsrom i perioden. Rådmannen foreslår følgende disponering: avsetning til sentralt disposisjonsfond (83,8 mill. kr i perioden) avsetning til pensjonsutgifter (51,8 mill. kr fra 2015 til 2019) økt elevtall i grunnskolen (47,2 mill. kr fra 2015 til 2019) økte utgifter til omsorgstjenestene (49 mill. kr fra 2015 til 2018) redusert eiendomsskatt til 5,9 promille i 2019 (26 mill. kr fra 2015 til 2019) Innen helse- og sosial sektoren foreslås det samlet sett investeringer på 165,2 mill. kr. Det er blant annet avsatt 101 mill. kr til nytt sykehjem som planlagt realisert etter handlingsprogramperioden som et OPS-prosjekt. I boligselskapets handlingsprogram er det avsatt 445,1 mill. kr i perioden herunder 40 omsorgsboliger for eldre til 160 mill. kr, 32,1 mill. kr til 2. byggetrinn for Jegersberg gård og 30 mill. kr til 8 nye boliger til utviklingshemmede. Det er videre avsatt 140 mill. kr til boliger for vanskeligstilte. Der planlegges videre i regi av boligselskapet to ressurssenter for barnevernet på til sammen 55 mill. kr. Det er videre en satsing på opprustning av eksisterende skoler og nye skolebygg. Dette er de neste fire årene beregnet å koste 472 mill. kr. Selv om kommunen har satset på rehabilitering av bygningsmassen er det fortsatt et betydelig etterslep på vedlikehold. Det satses videre på Klimabyen ved å investere 766 mill. kr innen vann og avløpsområdet. Det økonomiske opplegget er meget stramt og er forutsatt innsparingskrav i sektorene. Økt press på omsorgstjenesten og grunnskole som følge av endret demografi, kompenseres ikke fullt ut i perioden. Presset på tjenestene vil dermed øke. Målet om å redusere lånegjelden oppfylles. Netto lånegjeld er under taket (på 5,3 milliarder kr) i hele perioden og er på 5,268 milliarder i 2019. Følges dette opp vil kommunens økonomiske handlefrihet på sikt økes. I rådmannens forslag til handlingsprogram 2016-2019 er det lagt opp til følgende netto driftsresultat: I mill. kr. Korrigert netto driftsresultat* Avsetning til energiverksfondet (prisjustering) Avsetning til "pensjonsfond" Bruk/avsetning øvrige disp.(avsetn.=minus) Overført til investeringsbudsjettet 2016 68,0 2017 58,6 2018 55,1 2019 80,8 Sum 262,5 -14,7 -31,2 -14,7 -6,5 -14,7 3,7 -14,7 14,1 -58,8 -19,9 -12,2 -10,0 -17,4 -20,0 -14,2 -30,0 -40,1 -40,0 -83,8 -100,0 *Korrigert for bruk/avsetning bundne fond 5 2. DET KOMMUNALE STYRINGSSYSTEM Behov og muligheter er i stadig endring. Arbeidet med innholdet i kommunens styringsdokumenter er en kontinuerlig prosess. Behovet for rullering av kommuneplanens langsiktige del vurderes hvert 4. år, mens handlingsprogrammet rulleres hvert år. Resultater fra foregående år og tertialsvise rapporter i budsjettåret er viktig dokumentasjon for å vurdere om vedtatte mål er nådd og prioriteringer fulgt opp. Kommunens årsrapport for 2014 har gitt viktig informasjon for arbeidet med handlingsprogrammet. Årsbudsjett for 2016 inngår som 1. år av handlingsprogrammet 2016 -2019. Figur 1: Det kommunale styringssystem Figuren illustrerer de viktigste styringsdokumenter i kommunens plan- og økonomistyring og sammenhengen mellom disse. Handlingsprogrammet inneholder alle momenter på kommune- og sektornivå som skal vedtas av bystyret. 6 Kommunens ulike roller som tjenesteprodusent, forvalter/myndighetsutøver og samfunnsaktør påvirker handlingsprogrammets utforming. Handlingsprogrammet er strukturert i forhold til de tre satsingsområdene i kommuneplanen: Byen som drivkraft Byen det er godt å leve i Klimabyen I tillegg er det i kommuneplanen et satsingsområde som tar for seg Kristiansand kommune som organisasjon, «En organisasjon i utvikling». Her beskrives gjennomgående strategiske grep for å sikre kommunens økonomiske handlefrihet, nødvendig omstilling, organisasjonsutvikling, og arbeidsgiverpolitikk. Oppfølgingen innenfor satsingsområdene utrykkes gjennom periodemål (mål i fireårsperioden) som er knyttet opp til retningsmålene i kommuneplanen. Periodemålene utrykker mål innenfor ny satsing eller endring (mengde, økonomi eller kvalitet) både i tjenesteproduksjonen, kommunen som samfunnsaktør, tilrettelegger og myndighetsutøver der status pr. 2014/2015 er kjent. Driftsmålene utrykker en standard knyttet til den tjenesten som kommunen yter overfor brukere og i interne tjenester. Dette er mål som omfatter hele virksomhetens tjenesteyting. Kommunal planstrategi ble innført som et nytt lovpålagt styringselement fra 2012, hjemlet i plan- og bygningsloven § 10-1. I følge Bystyrets vedtak om kommunal planstrategi 24.10.2013 ble kommuneplanen ikke revidert. Helse- og livskvalitet, skoleutvikling og byutvikling og fremtidige transportløsninger ble prioritert som de viktigste programområdene for 2013-2016. Planstrategien skal rulleres og vedtas i 2016 av nytt bystyre. Plan- og utredningsprogrammet viser en samlet prioritering av kommunens plan- og utredningsoppgaver. Programmet viser en mer omfattende og sektorvis oppfølging av kommunal planstrategi både i forhold til vedtatte satsingsområder i kommuneplanen, generell organisasjons- og tjenesteutvikling og forvaltningsmessig oppfølging av kommuneplanens arealdel. På kommunens hjemmeside presenteres en egen nettside «Statistikkportalen». Statistikkportalen er egenprodusert og inneholder statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Bønnøysundregistrene, Folkehelseinstituttet, Veivesenet og flere. Statistikken viser data for befolkningsutvikling, også på bydelsnivå og på noen tema på grunnkretsnivå. Portalen er i utvikling og skal dekke viktige utviklingstrekk for Kristiansand over tid. I tillegg presenteres KOSTRA-tall og Kristiansands utfordringsbilde 2015. Dette «hoveddokumentet» blir oppdatert med bystyrets endringer til «Vedtatt handlingsprogram 20162019» etter bystyrets behandling 16. desember 2015. 7 3. UTFORDRINGSBILDET TIL KRISTIANSAND 3.1 Viktige utfordringer Store forandringer i demografien, endringer i sykdomsbildet og levekårsutfordringer i befolkningen generelt, omstruktureringer i næringslivet samt endringer på fremtidig oppgavefordeling mellom kommune og sykehus, vil være av de viktigste utfordringene i fremtidsbildet til byen og regionen. Globale megatrender som at vi lever lenger og blir flere eldre, temperaturendringer som følge av COutslipp, urbanisering, økt fattigdom, økte flyktningstrømmer og økende grad av ulykker og katastrofer påvirker også regionen og Kristiansand kommune. Kristiansandsregionen har på en del grunnleggende faktorer for vekst og verdiskapning, som sysselsetting og utdanningsnivå, et svakere utgangspunkt enn øvrige storbyregioner og bør ha en sterkere vekst for å holde tritt med utviklingen i Norge og andre storbyregioner. I tillegg kommer de nye utfordringene som olje- og gassnæringen i regionen nå står midt oppe i, med tilhørende ringvirkninger for annet næringsliv og samfunn. Det er vanskelig å vurdere konsekvensene av den aktuelle flyktningkrisen i Europa og hvordan innvandringen til Norge vil utvikle seg i perioden. Situasjonen kan utfordre kommunen både med hensyn til beredskap, mottaksapparat og det meste av kommunens tjenesteyting når det gjelder integreringsarbeidet. Klimautfordringer, verdiskaping og vekst i endring – Kristiansandsregionens sentrale rolle Storbyregionene i Norge opplever markant høyere vekst enn landet forøvrig. Denne utviklingen påvirker også Sørlandet, her er veksten i Kristiansand og Kristiansandsregionen sterkest. Figuren nedenfor viser forholdet mellom veksten i Kristiansand, Knutepunktet og resten av Agder. Figur 2: Befolkningsvekst i Kristiansand sammenlignet med Agder og knutepunktkommunene i prosent fra 1995 Kilde: SSB Prosentvis var befolkningsveksten i 2014 i Kristiansand høyere enn for eksempel Oslo og Bergen. Men Kristiansandsregionen er en liten byregion, og veksten i Stavanger-, Bergen-, Trondheim- og Oslo er vesentlig større. Dette setter store krav til at kommunene i regionen evner å se utviklingen i et regionalt perspektiv. Både ut fra et klimaperspektiv og et næringsutviklingsperspektiv må vi bo tettere, og en økning av transportbehovet må løses med kollektivtrafikk, sykkel og gange. Kristiansandsregionens verdensledende teknologibedrifter innen olje- og gass og prosessindustri står for en vesentlig del av verdiskapingen på Sørlandet. Men næringsstrukturen er eksponert for internasjonale konjunktursvingninger og er derfor sårbar. I løpet av det siste året har situasjonen endret seg kraftig. OPEC-landene produserer mer olje enn på lenge, samtidig produserer USA nå så store mengder skiferolje at de snart er selvforsynte. 8 Som følge av dette har oljeprisen falt historisk sterkt og fort, noe som påvirker landsdelens industri gjennom lav ordretilgang og kansellering av kontrakter. Det forventes en fortsatt nedgang i næringen. Både omsetning og antall arbeidsplasser vil reduseres i løpet av 2015 og 2016. Dette gir store omstruktureringsbehov og behov for offensiv satsing for å sikre fortsatt vekst og at regionen blir attraktiv for kompetent arbeidskraft og næringsliv. Erfaring viser også at det er en sammenheng mellom andel sysselsatte og sosialutbetalinger, men det er vanskelig å vurdere effekten av dette. Kristiansand har en noe yngre befolkning enn gjennomsnittet for landet. Kristiansandsregionen (og Stavangerregionen) har et fortrinn og skiller seg positivt ut i Norden ved at det i dag bor betydelig flere unge enn eldre i regionen og at antall personer i yrkesaktiv alder vil øke vesentlig de neste årene. Dette er både en mulighet og en utfordring. Det er viktig at regionen evner å skape nye og attraktive arbeidsplasser for den unge befolkningen for å unngå at disse flytter ut eller blir gående uten arbeid. Befolkningsutviklingen viser store utfordringer knyttet til demografi både på kort og lengre sikt Innvandring er den viktigste faktor i befolkningsøkningen i Kristiansand, deretter kommer fødselsoverskuddet og deretter innenlands nettoinnflytting. Befolkningsframskrivningen mot 2020 og 2030 viser at kommunen står foran store utfordringer knyttet til demografi. Figuren nedenfor viser utviklingen for de enkelte aldersgrupper fra 2009 til 2021 med utgangspunkt (null-punkt) i 2015. Figur 3: Befolkningsutvikling 2009-2021 Kilde: SSB Antall barn 0-5 år forventes å gå opp med 7 prosent fra 2015 til 2021. Dette tilsvarer en økning på om lag 460 barn eller om lag 75 barn per år. Fra 2015 til 2021 forventes antall barn 6-15 år å øke med 11 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 1.190 barn eller om lag 200 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall barn i aldersgruppen 6-15 år opp med 125 barn. Antall personer 67 år og over forventes å øke med 16 prosent frem mot 2021. Dette tilsvarer en økning på om lag 1.770 personer eller om lag 290 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall personer 67 år og over opp med 1.393 personer. Kristiansand forventes å få en befolkningsvekst på omlag 7.400 personer, eller med om lag 1.230 per år. I 2021 forventes folketallet å være rett i underkant av 95.000 personer. Fra 2016 legges det til grunn at det ikke blir særlig vekst i barnetallet 1-5 år. Det er derfor god barnehagekapasitet i kommunen som helhet, men noe skjevfordelt mellom bydeler/områder. Befolkningsprognosene viser en betydelig jevn og årlig vekst i elevtallet 6-15 år. Samlet sett har kommunen en del ledig kapasitet til å håndtere store deler av veksten. I enkelte utbyggingsområder vil det imidlertid bli behov for å utvide kapasiteten. Den største demografiutfordringen er økningen i antall eldre. Frem til 2020 vil det være en moderat økning i antall eldre over 80 år. I årene fra 2020 til 2025 blir denne økningen betydelig. Fra 2030 9 starter i tillegg en markant økning av eldre som er over 90 år. Dette er begynnelsen på en bratt utvikling i antall eldre og kompliserte sykdomsbilder som fortsetter frem mot 2040, og er en start på en varig endring i befolkningssammensetningen. I løpet av 5 år må det være satt i gang tiltak som er i takt med demografiutfordringene. Den fremtidige demografiske utfordringen betyr at kommunen må håndtere en stor økning i antall mennesker som har behov for pleie- og omsorgstjenester, samtidig som antall personer i yrkesaktiv alder blir færre. Selv om mange eldre opplever å ha god helse vil den demografiske utviklingen innebære en sterk økning i aldersrelaterte sykdommer, og med økende alder vil mange få flere sykdommer samtidig. Et mer komplisert sykdomsbilde gir behov for en annen type kompetanse enn i dag og utviklingen stiller større krav til tverrfaglighet og samhandling. En kraftig økning av andelen personer med demens vil også stille andre krav til bolig- og tjenesteutvikling og samhandling og koordinering av offentlige tjenester, også på tvers av forvaltningsnivåene. Den kraftige veksten i andelen eldre i befolkningen, kombinert med relativt færre i yrkesaktiv alder vil gi kommunen utfordringer frem mot 2030 og 2040. Kommunens prognoser viser at behovet for arbeidskraft til pleie- og omsorg vil bli stort, både med utgangspunkt i at familieomsorgen i beste fall beholdes på dagens nivå, eller i verste fall svekkes. Selv med en styrking av det helsefremmende og forebyggende arbeidet og metoder og teknologi som kan utsette eldre sitt behov for omfattende tjenester kan dempe noe, vil konsekvensene av den demografiske utviklingen bli gjennomgripende. Integrering Det er identifisert utfordringer knyttet til integreringsarbeidet i kommunen i dag. Andelen minoritetsbarn som går i barnehage har sunket, minoritetsgruppen skårer dårlig på lesing og grunnleggende ferdigheter og andelen som går over til utdanning eller arbeid etter introduksjonsprogrammet sank vesentlig fra 2013 til 2014. Bosettingsarbeidet rettet mot flykninger viser at det har vært et økende behov for større familieboliger, men også boliger til enslige. Det er utfordrende å sikre at kommunen til enhver tid har boligmasse tilpasset brukergruppens ulike behov. Utfordringene innen integrering må møtes med mer koordinert innsats fra mange hold. Statlige reformer og flere og større oppgaver til kommunene Ny folkehelsemelding, primærhelsemelding; Stortingsmelding 26, omsorgsplan 2020 og arbeidet med nasjonal helse- og sykehusplan og ny kommunereform vil gi viktige føringer for kommunens oppgaver fremover. Primærhelsemeldinga varsler endringer i kommunens tjenester som kan få omfattende konsekvenser. Den forslår bl.a. at plikten til kommunal øyeblikkelig- hjelp-døgn-tilbudet også skal omfatte rus- og psykisk helsefelt fra 2017, og innføring av kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Samhandlingsreformens hovedintensjoner er videreført av regjeringen, men med noen endringer i bruk av virkemidler. Dette vil få konsekvenser for kommunen, og vil særlig gi utslag på rus- og psykisk helsefeltet gjennom tiltak som er foreslått i primærhelsemeldingen. På rehabiliteringsfeltet foregår det endringer på spesialistnivå og her er det uavklarte ansvars- og grenseoppganger. Kommunen opplever at pasienter som blir skrevet ut fra sykehuset har økt behov for spesialkompetanse og behandlingsrettede tiltak. Det må sikres god dialog med sykehuset vedrørende særlig sårbare pasientgrupper. Kommunene i Knutepunkt Sørlandet har gjennomført en felles utredningsprosess om ny kommunereform i regionen. Kristiansand, Søgne, Songdalen, Birkenes og Lillesand har nedsatt et forhandlingsutvalg med siktemål å avklare grunnlaget for en sammenslutning av disse kommunene til en ny kommune. Muligheten for å utvikle en ny kommune i Kristiansandsregionen vil bli avklart innen juni 2016. Selv om en eventuell ny kommune i regionen først vil kunne etableres fra 1.1.2020 vil arbeidet med dette og oppfølgingen av eventuelle vedtak påvirke kommunenes arbeid i handlingsprogramperioden. Resultatet vil også få betydning for kommunens organisering av oppgaver, utviklingsarbeid og muligheter for å løse utfordringer på tjenestetilbudet i fremtiden. 3.2 Økonomiske rammebetingelser Kristiansand kommune har i de siste årene hatt en stram økonomi til tross for vekst i de frie inntektene (skatt og rammetilskudd). Dette skyldes økt press på tjenestene som følge av demografiske forhold, flere oppgaver, høyt investeringsnivå og økte pensjonsutgifter. Gapet mellom tjenester som tilbys, og 10 innbyggernes forventinger er også økende. Kommunen må i større grad enn tidligere finne effektive løsninger, søke ny kunnskap og innovative tiltak i samarbeid med andre samfunnsaktører. Dette er også forventet av regjeringen. Hovedutfordringen til Kristiansand har i mange år vært at veksten i de frie inntektene har blitt brukt til å betale renter og avdrag på lån. Siden gjeldstaket ble innført i 2013 er dette endret slik at veksten i frie inntekter i større grad kan disponeres til økte driftsutgifter og til å styrke kommunes økonomiske stilling. Veksten i frie inntekter kompenserer for økte demografiutgifter fra 2015 til 2016. I følge beregninger som KS har gjort vil Kristiansand de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 68 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2015. Figur 4: Demografikostnader Kristiansand 1000 kr 2016-2021 Kilde: ASSS Kristiansandsrapport 2015 3.3 Omstilling og tilpasninger til kommunens rammebetingelser Kristiansand kommune arbeider kontinuerlig med å effektivisere driften og har gjennomført betydelige innsparingstiltak de siste årene. Følgene innsparingstiltak ble vedtatt i handlingsprogram 2015-2018: Sektor 2016 2017 2018 2019 Oppvekstsektor - skole Oppvekstsektor - barnehage Helse- og sosialsektoren Kultursektoren Teknisk sektor inkl. energiprogram på KE Organisasjonssektoren Økonomisektoren -2 500 0 0 -700 -4 350 -500 -500 -5 000 0 0 -1 700 -7 150 -1 050 -500 -5 000 0 0 -2 300 -8 800 -1 800 -500 -5 000 0 0 -2 300 -8 800 -1 800 -500 Totalt -8 550 -15 400 -18 400 -18 400 11 Det er ved denne rulleringen av handlingsprogrammet innarbeidet ytterligere noen nye innsparingskrav: Sektor 2016 2017 2018 2019 Helse- og sosialsektoren Teknisk sektor Organisasjonssektoren -1 200 -400 -700 -1 200 -800 -700 -1 200 -800 -700 -1 200 -800 -700 Totalt -2 300 -2 700 -2 700 -2 700 Det må også tas hensyn til manglende kompensasjon for demografi for de fleste tjenester, noe som igjen innebærer at innsparingskravet i realiteten er vesentlig større. Det gjelder i størst omfang for omsorgstjenesten og grunnskoletjenesten. Det er i tillegg ikke lagt opp til å kompensere lønns- og prisveksten fullt ut, men gi en kompensasjon tilsvarende det beløp kommunen mottar fra staten. Det økonomiske opplegget er fortsatt for svakt i begynnelsen av perioden, og rådmannen legger opp til at det ved rulleringen av handlingsprogrammet 2017-2020 innarbeides ytterligere innsparingskrav for å styrke kommunens økonomiske stilling samt øke bevilgningene til omsorgstjenestene bl.a. til oppstart av planlagt nytt sykehjem i 2021. Det er startet opp flere prosesser inneværende år som forventes å gi effekt ved neste rullering. Rådmannen la i oktober 2014 frem en rapport der det ble vurdert om det er grunnlag for å konkurranseutsette flere kommunale tjenester. I år er renhold på 22 bygg konkurranseutsatt og kantinedriften i Rådhuskvartalet og Gyldengården konkurranseutsettes i oktober. Det endelige resultatet foreligger ikke ennå, men eventuelle besparelser vil bli innarbeidet i rådmannens tilleggsinnstilling. Bystyret vedtok i møte 18.02.15 at det skal igangsettes et arbeid som vurderer drifts- og vedlikeholdstjenester på tvers av sektorene. Det forventes at det er et innsparingspotensial ved at likeartede tjenester organiseres sammen. Dette er et omfattende prosjekt og det forventes at et innsparingskrav først kan innarbeides ved rulleringen av handlingsprogram 2017-2020. Det vil videre jobbes med å ta i bruk ny teknologi innen flere tjenester. Det er satt av midler til å utprøve nye løsninger innen omsorgstjenestene, men det ligger også mange muligheter innen administrative tjenester. Det er bl.a. satt av 10 mill. kr i handlingsprogramperioden til økt selvbetjening på nett for innbyggere og næringsliv, samt økt satsing på digitale skjema på nett som er integrert med fagsystem og tilgjengelig via ID-porten. Rådmannen vil i større grad bruke kompetansen i egen organisasjon til å vurdere effektivitets og innsparingspotensial for ulike tjenester fremfor innleie av eksterne konsulenter. Det er etablert interne team bestående av rådgivere fra personal, it og økonomi som sammen med respektiv enhet foretar en systematisk gjennomgang av rutiner og systemer. Dette kan føre til omstillinger som vil gi mere effektive løsninger og en slik gjennomgang vil samtidig styrke egenkontrollen. 12 4. OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN 4.1 Kommuneplanens satsingsområder Kommuneplanen «Styrke i muligheter 2011 – 2022» har tre satsingsområder: 1. Byen som drivkraft Kristiansand er et attraktivt landsdelssenter, kjennetegnet av høy kompetanse og nyskapende næringsliv 2. Byen det er godt å leve i Kristiansand er folkehelsebyen som inkluderer alle og gir rom for utfoldelse 3. Klimabyen Kristiansand er klimanøytral i år 2050 og har et næringsliv som er ledende innen fornybar energi og effektivisering». Satsingsområdene inneholder retningsmål «slik vil vi ha det», og for hver av disse noen strategier, «slik gjør vi det». Strategiene er ikke konkrete på hvilke tiltak som skal settes i verk, men sammen med retningsmålene danner dette grunnlaget for kommunens mer detaljerte årlige handlingsprogram og ressursbruk, uttrykt som periodemål på sektornivå. Hvordan kommuneplanens satsingsområder følges opp fremgår av sektorkapitlene. Vektleggingen av de ulike satsingsområdene avspeiler de ulike sektorenes hovedoppgaver tilpasset sektorens utfordringer og hvilke muligheter og virkemidler de har for å påvirke endring (valg av indikator). 4.2 Tverrsektoriell oppfølging Under satsingsområdet Byen det er godt å leve i og Klimabyen er det i årets handlingsprogram i tillegg prioritert tre tverrsektorielle periodemål på kommunenivå om folkehelse og klimanøytral forvaltning. Disse følges opp på sektornivå. Dette er prioriterte områder som vil kreve en særlig samordnet felles innsats av kommunen dersom en skal nå målene i kommuneplanen. Selv om sektorene har noe ulik grad og mulighet til å påvirke utviklingen på folkehelse og klima har sektorene funnet egne indikatorer som de kan påvirke gjennom ulike tiltak. Folkehelse Innen folkehelse gjelder dette økt satsing for å unngå at ungdom faller utenfor utdanning og arbeidsliv og arbeid for å redusere antall barnefamilier med lavinntekt. Dette er to viktige områder innen kommunens brede folkehelsetilnærming. Når det gjelder ungdom som faller utenfor utdanning og arbeidsliv ser en på utviklingen innenfor andelen elever som gjennomfører videregående skole i løpet av 5-års perioden, andel unge mellom 15-29 år som er helt arbeidsledige og andelen gutter som gjennomfører yrkesfag. Tiltakene på sektornivå spenner fra å tilrettelegge for flere praksisplasser, antall lærlinger og ungdom i jobbtrening og tilbud på Gateakademiet, til bistand fra ungdomshelsetjenesten, forebyggende tversektorielt arbeid og å sikre at ungdom som trenger hjelp får dette. I tillegg kommer kommunens brede satsing innen grunnskoletilbudet og FLiK. Årsaken til økende barnefattigdom henger sammen med at lavinntekt først og fremst rammer familier med innvandrerbakgrunn. Virkemidler for å redusere barnefattigdom ligger derfor i hovedsak på nasjonalt nivå. Kommunen bidrar innenfor et bedre koordinert og tverrfaglig samarbeid og oppfølging, generell satsing for at flere innbyggere er tilknyttet arbeidslivet og med tiltak som gjør at barn og ungdom i målgruppen får tilgang til åpne møteplasser og kan delta i aktivitets- og fritidstilbud. Kultur, helse- og sosial og oppvekstsektoren har i tillegg en felles satsing på at nyankomne flykninger og innvandrere er bedre integrert i barnehage, skole, fritidsaktiviteter, arbeid og samfunnsdeltagelse. Denne satsingen er også viktig i et folkehelseperspektiv. 13 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter. Innbyggerne er i arbeid og aktivitet Nr. Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator 1 2 Færre ungdom faller utenfor utdanning og arbeidsliv (18 -24 år) Indikator: Andelen elever som gjennomfører videregående skole i løpet av 5-års periode er økt Andel unge mellom 15-29 år som er helt arbeidsledige holder seg stabil Andelen gutter som gjennomfører yrkesfag er økt Færre barnefamilier med lavinntekt (husholdninger <60 % av medianinntekt) 0-17 år* Indikator: Andel barn i lavinntektsfamilier er redusert* Status 2014/15 Mål 2016 Mål 2017-19 75 % 75,5 % 76 % 4,4 % 4,4 % 4,4 % 59,7 % 60,2 % 61,7 % 12,5 % 12 % 11,5 % *Personer under 18 år i privathusholdninger med årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet, under ulike avstander til medianinntekten. EU- og OECD-skala, etter region, tid og statistikkvariabel Klima Innenfor satsingsområdet Klimabyen er det valgt ut felles satsing på klimanøytral drift og forvaltning av kommunen og at kommunen legger til rette for klimavennlig adferd. Kommunen har større virkemidler for å kunne påvirke egen drift og forvaltning og kan gjennom ulike tiltak også påvirke til en mer klimavennlig adferd. Dette omhandler redusert energibruk i formålsbygg (Energiprogrammet KE), innkjøpte produkter med miljømerking, at kommunen stiller miljøkrav i alle anskaffelsesprosesser dette er relevant for, oppfølging av miljøsertifiserte enheter og tilrettelegging for økt bruk av ladbare biler i kommunens tjeneste. Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har en klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggerne og næringsliv også skal ha det Nr. Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator 1 Status 2014/15 Mål 2016 Mål 2017–19 8188 tCO2e* 7% Reduksjon 15 % Reduksjon 30 % 54 % Økning Økning Kommunens drift og forvaltning er klimanøytral og kommunen legger til rette for klimavennlig adferd Indikator: Klimagassutslipp fra kommunens drift og forvaltning Andel av innkjøpte produkter som er miljømerkede Andel miljøsertifiserte leverandører til Kristiansand kommune Andelen nullutslipps- eller ladbare biler i kommunal forvaltning (lette kjøretøy) *tonn CO2 ekvivalenter. Dvs utslipp og energibruk omgjøres til CO2. 14 7% Økning Økning Barn og unge Ved behandling av handlingsprogrammet for 2015 – 2018 vedtok bystyret at en skulle vurdere Barnas by som satsingsområde ved neste rullering av kommuneplanen og samtidig vurdere hvordan dette kan koordineres med Cultivas satsing. Revisjon av kommuneplanen skal drøftes gjennom behandling av kommunal planstrategi våren 2016. I gjeldende kommuneplan inngår barn og unge i satsingsområdet Byen det er godt å leve i. I tillegg til tverrsektoriell satsing på folkehelse omtalt ovenfor, legger årets handlingsprogram opp til en videreføring og økt satsing på barn og ungdom. Oppvekstsektoren viderefører den målrettede satsingen på et sammenhengende læringsløp 0 – 16 år i et inkluderende felleskap (FliK) i hele perioden. Målet er økt læringsutbytte, at flere barn/elever opplever å være inkludert i felleskapet og at omfanget av mobbing er redusert. Gode overganger mellom grunnskole og videregående skole er svært viktig. Gjennom strukturene i FLiK ligger det godt til rette for å lykkes bedre enn tidligere med tidlig innsats og tverrfaglig samhandling både innenfor barnehage og skolen. Det er også etablert strukturer for tverrfaglig samhandling i Familiens hus for familier og barn og unge som av ulike grunner har behov for ekstra hjelp. Målsetningen er at det skal legges bedre til rette mellom tjenestene i Barne- og familievirksomheten, og mellom Familiens hus, barnehagene og skolene i bydelen. Familiens hus skal også videreutvikles og styrkes framover. Samtidig legges det vekt på å styrke samhandlingen med tjenester i Helse- og sosialsektoren og eksterne samarbeidspartnere som for eksempel Avdeling for barn og unges psykiske helse (Abup). Det er utfordringer knyttet til integreringsarbeidet i ansvarsområdene overfor barn og unge både innen oppvekstsektoren og helse- og sosialsektoren. Oppvekstsektoren og Helse- og sosialsektoren vil utvikle samarbeidet om Introduksjonsordningen enda bedre. Kapasiteten ved Kongsgård skolesenter utvides, arbeidet med å rekruttere barn med minoritetsbakgrunn intensiveres og satsing på språkutvikling i barnehagen og at barna lærer bedre norsk fortsetter. Oppfølgingstiltak for enslige mindreårige prioriteres. Ungdomsarbeidet er en prioritert satsing innen Helse- og sosialsektoren. Hovedområdene er å videreutvikle det tverrsektorielle ungdomsarbeidet og legge til rette for forbyggende arbeid, sikre at ungdom som trenger hjelp i tilknytning til psykiske problemer, rusproblematikk eller sosiale utfordringer får tidlig hjelp og rask tilgang til tilpassede tjenester. Det forebyggende arbeidet rettet mot drop-out fra videregående skole videreføres og tiltak som reduserer antall unge sosialhjelpsmottakere utvikles videre. Kultursektoren styrker kulturarenaer for barn og unge i lokalområdene i perioden, herunder ny idrettshall i Tveit. Innsatsen for å tilrettelegge for mangfoldige kulturopplevelser styrkes. Dette gjelder økt deltagelse av unge på tilbud i lokalområdene samt ferietilbud i regi av Fritidsetatene, deltagelse i aktiviteter på Samsen, kulturskolens tilbud og besøkende på folkebiblioteket og Idda arena. Styrking av tilbud til barn og unge inngår også i kultursektorens satsing på arenaer for kompetansebygging og talentutvikling, herunder konserter, forestillinger og utstillinger på Samsen kulturhus og bydels/grendehusene, workshop på biblioteket og talentutviklingstilbud på kulturskolen. 15 3.8 Investeringsbudsjett Tall i 1000 kr Investeringsprosjekter IKT prosjekter Ekstraordinære strakstiltak i sektoren Fornyelse av produksjonsutstyr Kjøkkenservice Trygghetsalarmer Utprøving av teknologi Kjøkkenservice ny posepakkemaskin Kjøkkenservice, oppgradering lokaler Investeringsprosjekt Kristiansand Eiendom Sum Tall i 1000 kr Garantier Startlån Prosjekt kostnad Løpende I løpende kroner HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019 2016-2019 Sum Inntekt 11 000 2 750 2 750 2 750 2 750 Løpende 14 700 3 000 3 700 4 000 4 000 Løpende 1 200 300 300 300 300 Løpende Løpende 2 600 4 000 650 1 000 650 1 000 650 1 000 650 1 000 1 400 1 400 1 400 800 800 800 Løpende 128 511 165 211 2 530 16 678 6 750 30 533 75 550 25 778 15 950 39 233 84 250 I løpende kroner Prosjekt HP 2014 HP 2015 HP 2016 HP 2017 2014-2017 kostnad Sum Inntekt Løpende 200 000 50 000 50 000 50 000 50 000 INVESTERINGSPROSJEKT UNDER KRISTIANSAND EIENDOM Investeringsprosjekter Ferdigstillelse Helsehus - planleggingsmidler Oppstart nytt sykehjem Lillebølgen Dagsenter til personer med tidlig demensdebut Nødaggregater Oppgradering kjøkken sykehjem Modulbygg Strømme senter med mer 2017 etter 2019 2018 2016 etter 2019 etter 2019 2016 INVESTERINGSPROSJEKT UNDER BOLIGSELSKAPET Investeringsprosjekter Ferdigstillelse Ombygging av boliger etter revidert Tandem-konsept 8 nye boliger til utviklingshemmede 40 nye omsorgsboliger Utvidelse av Storebølgen - 4 nye plasser Jegersberg gård – byggetrinn 2, etablering av 18 boenheter 50 boliger til vanskeligstilte Strømmetunet omsorgsboliger – brannsikring/oppgr. fellesareal 116 2016 2018 2016 2018 2016 I perioden 2016 Figur 5: Korrigert netto driftsresultat 2009-2019 (mill. kr.) 120,0 Mål: 2 % av inntektene 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 ‐ 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2015 er anslag Størrelse på det sentral disposisjonsfondet Det sentrale disposisjonsfondet bør gradvis opparbeides til å utgjøre 2 % av sum driftsinntekter. Det vurderes som realistisk i denne perioden. Det er planlagt et nivå på om lag 134 mill. kr i 2019. Prognosen på sentralt disposisjonsfond pr. 31.12.2015 (2. tertialrapport) er på om lag 36 mill. kr. Situasjonen bedrer seg noe fra og med 2016 der det avsettes 12,2 mill. kr, i 2017 avsettes det ytterligere 17,4 mill. kr, ytterligere 14,2 mill. kr i 2018 og i 2019 kan det avsettes 40,1 mill. kr. Samlet gir dette opplegget en økning i det sentrale disposisjonsfondet i perioden på 83,9 mill. kr. Figur 6: Sentral disposisjonsfond 2007-2019 i mill. kr Mål: 2 % av inntektene 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 ‐ 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2015 er anslag Netto lånegjeld Kommunens lånegjeld er høy og har som følge av et meget høyt investeringsnivå de siste årene økt betydelig. Bystyret har vedtatt et tak på netto lånegjeld på 5,3 milliarder kr. Dersom den foreslåtte investeringsrammen vedtas, vil netto lånegjeld i 2016 så vidt være under bystyrets tak for lånegjelden (5, 295 milliarder kr). I 2019 vil netto lånegjeld være på 5,268 mill. kr. som bare er 32 mill. kr under lånetaket. 17 I forslag til handlingsprogram 2016-2019 reduseres netto lånegjeld med 51 mill. kr nominelt fra 2015 til 2019. I faste priser reduseres netto lånegjeld med 445 mill. kr. Mål < 5,3 mrd. kr Figur 7: Netto lånegjeld 2009-2019 (i mill. kr) 5500 5000 4500 Tak lånegjeld 4000 Netto lånegjeld 3500 3000 R‐2009 R‐2010 R‐2011 R‐2012 R‐2013 R‐2014 2015* 2016 2017 2018 2019 Energiverksfondet – buffer Energiverksfondet er ved inngangen til 2015 på 686,1 mill. kr. Det er budsjettert med en nominell avkastning på 5,3 % og at fondet tilføres et beløp tilsvarende prisstigningen. Aksjemarkedet svinger og bykassen er sårbar i år der avkastningen er svakere enn budsjettert (for eksempel i 2008 og 2011). Det ble derfor fra 2012 opprettet et bufferfond som skal tilføres midler i år der realavkastningen er høyere enn budsjettert. Ved inngangen til 2015 var dette bufferfondet på 30,4 mill. kr. Avkastingen på Energiverksfondet inneværende år ser ut til å bli vesentlig svakere en budsjettert og det vil i så fall bli nødvendig å bruke av bufferfondet i 2015. Målet om å opprettholde realverdien fra opprettelsen samt å avsette meravkastning i forhold til budsjett, er fulgt opp. Dette gir kommunen en betydelig reserve som kan brukes dersom den økonomiske situasjonen endrer seg dramatisk. Akkumulert premieavvik og avsatte fondsmidler For omtale av ordningen med premieavvik vises til rådmannens forslag til handlingsprogram 20162019 kapittel 7.7. For likviditeten er det negativt at premieavviket øker betydelig og at årlig amortisering er lavere enn positivt premieavvik de første årene. Ideelt sett burde alt tidligere netto premieavvik blitt avsatt til disposisjonsfond for å unngå at likviditeten ble tappet. Med den svært vanskelige budsjettsituasjonen kommunen har hatt de senere årene, har dette dessverre bare delvis vært mulig å få til. For ikke å svekke likviditeten ytterligere har bystyret vedtatt et mål om å opprettholde akkumulert premieavvik minus avsatte fondsmidler på nivået i 2011 (243,5 mill. kr). Dette måles nåes i 2016 ett år tidligere enn lagt til grunn i vedtatt handlingsprogram. 18 4.3.2 Arbeidsgivervirksomheten I henhold til Kommuneplanen skal Kristiansand kommune ha omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon. Ledere i Kristiansand skal ha tillit til sine medarbeidere og gi rom for frihet, initiativ og medbestemmelse. Det forventes at medarbeiderne møter brukere med tillit og respekt, og tar ansvar for egen og andres trivsel (Arbeidsgiverpolitisk plattform 2013). Utfordringsbildet: Det er en stor andel ansatte som jobber deltid. Fortsatt rekrutteringsutfordringer for barnehagelærere, rektorer og sykepleiere. Ansatte i alderen 62 – 67 år går av med AFP-pensjon Skjev kjønnsfordeling på arbeidsplassene i kommunen (77 % kvinner), spesielt i barnehage (95 %), grunnskole (73 %), helse- og omsorg (86 %) og teknisk (26 %) Lederne og medarbeiderne må ha riktig kompetanse for å yte gode tjenester til innbyggerne. Sykefraværet i Kristiansand kommune er fortsatt høyt i enkelte sektorer og enheter. Innenfor arbeidsgiverområdet er følgende prioritert i handlingsplanperioden: Beholde og rekruttere medarbeidere Likestilling, inkludering og mangfold Leder- og kompetanseutvikling Helsefremmende arbeidsmiljø Beholde og rekruttere medarbeidere: En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand kommune har omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Mål 2016 Mål 2017–19 Andel ansatte i heltidsstillinger er økt Indikator: Andel medarbeidere i heltidsstillinger. Kvinner Menn 2 32 % 67 % 33 % 68 % 40 % 70 % 21 % 18 % 15 % Flere av kommunes ansatte står lengre i jobben Indikator: Andel ansatte, 62-67 år, på AFP Aktuelle tiltak i perioden på sektornivå: Legge til rette for økt bruk av heltidsstillinger. Skape en heltidskultur i organisasjonen. Kvalitetssikring av arbeidsavtaler, for å redusere antall avtaler per ansatt. Samt se på rutine for rapportering på deltid og heltid. Seniorsamtaler og kompetanseplaner gjennomføres i henhold til retningslinjer. Øke kompetansen i organisasjonen på rekruttering. Vurdere tiltak for å rekruttere flere menn til kvinnedominerte yrker som f.eks. barnehager og sykehjem. Vurdere å etablere ordning for å kunne ansatte flere med nedsatt funksjonsevne jfr. IA-avtalen delmål 2. 19 Likestilling, inkludering og mangfold: En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand kommune har omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Mål 2016 Mål 2017–19 Kommunen har oppnådd en mest mulig balansert sammensetning når det gjelder kjønn, etnisitet, alder og funksjonsevne blant personalet på hver arbeidsplass Indikator: Kjønnsfordeling blant ansatte. Kvinner Menn 77 % 23 % 76 % 24 % 75 % 25 % Indikator: Kjønnsfordeling i lederstillinger (enhetsledere). Kvinner Menn 61 % 39 % 60 % 40 % 59 % 41 % - 20 % 80 % Indikator: Antall enheter som har igangsatt tiltak for å rekruttere medarbeidere med innvandrerbakgrunn. Aktuelle tiltak i perioden på sektornivå: Sektorene utarbeider tiltak i henhold til vedtatt strategisk plan for likestilling, inkludering og mangfold (vedtatt i Bystyret 25.3.2015). Sektorene skal som hovedregel tilby heltidsstillinger ved nyansettelser. Leder- og kompetanseutvikling: En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand kommune har omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Mål 2016 Mål 2017–19 Lederne og kommunens medarbeidere har kompetanse til å møte aktuelle utfordringer Indikator: Andel enheter som har utarbeidet kompetanseplaner. 70 % 80 % 100 % Aktuelle tiltak i perioden: Videreutvikle lederopplæringsprogram i tråd med samfunnsutviklingen og et mer mangfoldig personale. Utarbeide kompetanseplaner som avklarer kompetansebehovet. 20 Helsefremmende arbeidsmiljø: En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand kommune har omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator Mål 2016 Mål 2017–19 Arbeidsmiljøet er helsefremmende og det jobbes aktivt for å få ned sykefraværet. 1 Indikator: Sykefravær (i % av årsverk). Kvinner Menn 8,2 % 9,4 % 4,7 % 8% 7,5 % Aktuelle tiltak i perioden: Utarbeide samlet tiltaksplan innen IA, HMS og MU. Innføre Visma HRM sin ferie- og fraværsmodul for å sikre bedre oppfølging av sykefravær. Tettere oppfølging av sykmeldte og ansatte i fare for å bli sykmeldt. Utarbeide bedre analyse av fraværstall for å kunne iverksette målrettede tiltak. 4.3.3 Effektive og brukervennlige tjenester Utfordringsbildet: Digital kommunikasjon med brukere/innbyggere for å sikre riktige tjenestetilbud. Integrering mellom ulike datasystemer/programvarer. Variert satsing på digitalisering. Kjennskap til innbyggernes og ansatte vurderinger av forbedring av tjenester Tjenestetilbud til innbyggere med ulik bakgrunn og behov. Bevissthet om etikk. Regional drivkraft i utvikling av digitale tjenester Digitalisering skjer på alle områder i offentlig sektor, og IKT spiller en stadig større rolle både når det gjelder å understøtte kommunens tjenesteleveranser, dialogen med innbyggerne og i kommunens egne administrative prosesser. Digitale løsninger er ment å forenkle tilgangen til kommunens informasjon og tjenester. Innbyggere og næringsliv skal få tilgang til kvalitetssikret informasjon gjennom et bedre og raskere møte med kommunen, og kommunens ansatte skal ha tilgang til velfungerende IKT-systemer som effektiviserer og forenkler arbeidet. Internettbaserte tjenester brukes i stadig større omfang. Ny kommuneportal, lansert i mars 2015 er en del av satsingen på å forenkle tilgangen for innbyggerne til kommunens informasjon og tjenester. Denne er blant annet tilpasset bruk på alle mobile flater. Stortingsmeldingen Digital agenda for Norge påpeker at nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv. Videre står det at egnede tjenester tilbys digitalt og skal være den primære måten å kommunisere med forvaltningen på. Hovedmålet er er at innbyggere og næringsliv faktisk ønsker å ta et «digitalt førstevalg». I langtidsstrategiene for Kommunenes Sentralforbund 2012–2016, står det som interessepolitisk strategiområde at «KS skal legge grunnlag for at kommunesektoren har tilstrekkelig økonomi og handlingsrom til å gi innbyggerne gode velferdstjenester, og har rammebetingelser og verktøy til å løse store samfunnsutviklingsoppgaver». Kristiansand kommune har ambisjon om å være en regional drivkraft innenfor digitalisering og IKT. Dette bygger på KS sin visjon i Digitaliseringsstrategien om å levere digitale tjenester som gir innbyggere og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. 21 Kommunen har etablert et tverrsektorielt Digitaliseringsprogram, som skal sikre en helhetlig satsning og utvikling av digitale løsninger. Digitaliseringsprogrammet vil inneholde prosjekter som skal støtte opp om økt digital dialog med innbyggere og næringsliv, og utvikling av digitale verktøy til støtte i selve tjenesteytingen. SvarUT-prosjektet har allerede implementert elektronisk utsendelse av post for Kemnerkontoret. Dette arbeidet videreføres nå i henholdsvis Plan-, bygg- og oppmålingsetaten og Oppvekstsektoren. For å få størst mulig gevinst av at stadig flere innbyggere benytter seg av kommunens tjenester på nett må kommunen arbeide videre med digitale skjemaer som en integrert del av virksomhetenes arbeidsprosesser. Denne utviklingen vil også frembringe et behov for en innbyggerportal med sikker pålogging og enhetlig presentasjon av de digitale tjenestene. En samlet porteføljestyring av IKTprosjekter vil bidra til bedre styring og oversikt over prosjekter med gjensidige avhengigheter, slik at kommunen sikrer de riktige IKT-beslutningene og en bedre måloppnåelse. Økt kompleksitet og antall integrasjoner mellom fagsystemer og arbeidsprosesser har aktualisert behovet for en definert og utviklet felles IKT-arkitektur i kommunen. En god IKT-arkitektur legger grunnlaget for konkrete planer for IKT-anskaffelser, IKT-utvikling og ressursbehov – både økonomisk og kompetansemessig. KR-IKT har igangsatt arbeidet med å fornye løsningen som håndterer integrasjoner og informasjons-utveksling mellom systemer og arbeidsprosesser (mellomvareløsningen). Utviklingen er en forutsetning dersom kommunen skal klare å digitalisere og effektivisere sine arbeidsprosesser. Perioden vil også være preget av interne teknologiske effektiviseringstiltak, og prosesser for å sikre en optimal forvaltning av lisenser i tilknytning til de ansattes reelle tjenestebehov. KR-IKT vil ha fokus på oppgradering av eksisterende systemer, felles arkitektur og standardisering av fagsystemer. Nye og mer effektive IT- og nettverksløsninger er nødvendige for å gjøre de kommunale tjenestene effektive, gode og tilgjengelige for både innbyggere og ansatte. Det er videre stadig fokus på nye løsninger og mer tilpasset flyt i og mellom interne systemer som for eksempel lønnssystem, personalsystem, turnussystem mm. Oppgradering av intranett vil være et bidrag til at ansatte reduserer tidsbruken knyttet til å finne relevant informasjon og i større grad bruker de mulighetene det legges til rette for. Innenfor området effektive og brukervennlige tjenester er følgende prioritert i handlingsprogramperioden: Kommunikasjon og åpenhet Etikk og likestilte tjenester Kommunikasjon og åpenhet: En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester. Status 2015 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Mål 2017–19 Kommunen tar i bruk kommunikasjonsløsninger som gjør kontakt med innbyggerne enklere. Indikator: Andel enheter som har tatt i bruk SvarUT. 2 Mål 2016 - 40 % 100 % Det er utviklet og tatt i bruk nye måter å arbeide på som effektiviserer og hever kvaliteten på tjenestene. Og ansatte er involvert i nytenking og utvikling av tjenestene. Indikator: Antall enheter som har gjennomgått gevinstrealiseringsprosess. 22 2 4 10 Aktuelle tiltak i perioden: Ta i bruk SvarUT for hele kommunen. Initiere og delta i forskningsprosjekter for bedre kvalitet på tjenester. Inngå formelt samarbeid med ulike utdanningsinstitusjoner og/eller offentlige instanser. Gjennomføre gevinstrealiseringsprosess på enhetsnivå. Etablere en sentral prosjektporteføljeprosess for IKT-prosjekter Etikk og likestilte tjenester: En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester. Status 2015 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator Mål 2016 Mål 2017–19 Kommunens tjenester er like tilgjengelige, har lik kvalitet og gir like godt resultat uavhengig av brukernes kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, funksjonsevne, seksuelle orientering. 1 Indikator (eksempler): Andel enheter som har vurdert tjenestene med henblikk på likestilling, inkludering og mangfold. Antall klager fra brukere på tjenestene i forhold til likestilling, inkludering og mangfold. - 20 % 100 % - 0 0 100 % 100 % Redelighet, ærlighet og åpenhet kjennetegner kommunens virksomhet. Kristiansand kommune legger stor vekt på å opptre skikkelig i all sin virksomhet. 2 Indikator: Andel enheter som har gjennomgått etiske retningslinjer. Aktuelle tiltak i perioden: Gjennomgå tjenestene for å vurdere om man behandler brukerne likt, er inkluderende og tar hensyn til brukernes mangfoldige bakgrunn. Legge inn spørsmål i brukerundersøkelsene som sikrer at brukernes ulike bakgrunn og situasjon blir ivaretatt. Gjennomføre undersøkelser for evt. å avdekke evt. kvalitetsforskjeller på tjenestene i forhold til perspektivene innenfor likestilling, inkludering og mangfold. Enhetene gjennomgår etiske retningslinjer med de ansatte. 4.3.4 Samfunnssikkerhet Overordnet helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Forskrift om kommunal beredskapsplikt stiller krav om at kommunen skal jobbe helhetlig med samfunnssikkerhet. Dette gjelder på det forebyggende plan, med krav om en overordnet helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for aktuelle uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen. Kommunens beredskapssekretariat arbeider med å revidere nåværende ROS-analyse. Revisjon av ROS-analysen er mer omfattende enn først antatt, og vil som forskriften krever, være ferdig revidert innen ny planstrategi vedtas innen våren 2016. 23 Kommunen deltar i samarbeid med Center for Integrated Emergency Management (CIEM) ved Universitetet i Agder i et Smart Mature Resilience (SMR) prosjekt under EU programmet Horizon 2020. Prosjektet har til hensikt å svare på hvilke utfordringer kommunen kan bli bedre i å forutse, håndtere og normalisere. Arbeidet skal implementeres i Kristiansand som en pilot sammen med Glasgow og San Sebastian. Totalt er 7 byer og 6 organisasjoner med i prosjektet som går over 3 år. Det endelige resultatet skal gjøre beredskapen i Kristiansand mer robust, samt at det overordnede målet med prosjektet er å lage en veileder for hvordan europeiske byer kan være tilpasningsdyktige i forhold til utfordringer og sårbarhet. Beredskapsplaner Plan for overordnet krisehåndtering sikrer at kommunen har en koordinert beredskap mellom sektorer for å kunne håndtere aktuelle situasjoner som ikke tjenestene i ordinær drift er rustet for å håndtere egenhendig. Planen er i kontinuerlig utvikling, og holdes fortløpende oppdatert. Kommunen reviderer også planverket for å kunne etablere et «evakuerte og pårørendesenter», etter nye føringer og innspill fra politiet og fylkesmannen fra våren 2014. Øvelser I 2016 planlegges en øvelse for kommunens kriseledelse. Kommunens funksjoner for å håndtere en uønsket hendelse på flere nivåer vil bli øvet i samarbeid med eksterne etater. Sikkerhet og samvirke Kommunens organisering av både IKT-, dokument- og personsikkerhet er forankret i beredskapsarbeidet. Sektorene og enhetene har et selvstendig ansvar for oppfølging, men den nødvendig koordinering ledes gjennom beredskapssjefen for å ivareta beredskapsprinsippene ansvar, nærhet, likhet og samvirke. Kriminalitetsforebyggende arbeid er knyttet nærmere beredskapsarbeidet for å raskt kunne bistå ved organisering av tiltak mellom politi og kommune. Kommunen har i samfunnssikkerhetsarbeidet nå stort fokus på å utvikle samarbeid og samvirke med relevante og aktuelle samarbeidsaktører. Dette gjelder både offentlige etater, frivillige og private virksomheter, og bidrar til å styrke nettverk og etablere beredskapssamarbeid. 24 5. HOVEDOVERSIKT OG FORDELING AV DRIFTSBUDSJETT OG INVESTERINGER 5.1 Fordeling av disponible inntekter – budsjettskjema 1 A Budsjettskjema 1A - drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett I 1000 kr i faste priser 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Skatt på inntekt og formue 2 050 437 2 146 008 2 297 823 2 307 014 2 334 179 2 359 944 Ordinært rammetilskudd 1 874 439 1 896 013 1 982 661 2 017 649 2 044 571 2 066 804 Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter 271 097 272 200 276 400 269 268 262 320 255 365 86 0 0 0 0 0 198 613 182 722 230 617 199 793 190 132 182 873 4 394 672 4 496 943 4 787 501 4 793 724 4 831 202 4 864 985 Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. 173 591 132 919 130 451 128 757 127 995 128 215 236 452 220 214 206 905 198 811 191 598 185 532 Avdrag på lån 228 758 232 640 239 271 254 301 259 009 256 254 -291 619 -319 935 -315 725 -324 355 -322 611 -313 571 0 0 0 0 0 30 027 58 029 38 559 28 857 54 840 14 056 Netto finansinnt./utg. Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger 140 834 Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk 109 161 Bruk av ubundne avsetninger 64 522 8 711 0 0 3 714 Bruk av bundne avsetninger 105 539 9 653 11 859 849 1 028 Netto avsetninger -79 934 -11 663 -46 170 -37 710 -24 115 -40 784 1 923 0 10 000 20 000 30 000 40 000 4 021 195 4 165 344 4 415 606 Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk Netto driftsresultat* -4 021 195 -4 165 344 4 411 659 4 454 476 4 470 631 -4 415 606 -4 411 659 -4 454 476 -4 470 631 0 0 0 0 0 0 81 858 11 663 56 170 57 710 54 115 80 784 *forskjellen mellom korrigert netto driftsresultat og netto driftsresultat er at det i det korrigerte driftsresultatet er tatt hensyn til avsetninger til og bruk av bundet fond. 25 5.2 Hovedoversikt driftsbudsjett Tall i 1000 kr Sektor Regnskap 2014 Sektor 1 Økonomi 109 452 Sektor 2 Oppvekst Barnehage 661 309 Sektor 26 Oppvekst Barn og familie 172 284 Sektor 7 Oppvekst Skole 966 489 Sektor 3 Helse og sosial 1 618 736 Sektor 4 Kultur 182 994 Sektor 5.1 Teknisk 159 294 Sektor 5.3** Selvkost Sektor 5.2 Kristiansand Eiend. 73 981 Sektor 6 Organisasjon 116 522 Sektor 9 Utenomsektor. forh. -39 868 Sum ramme 4 021 195 Budsjett 2015* HP 2016 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 HP 2019 110 646 116 106 115 852 115 957 115 957 684 567 706 601 709 477 709 284 709 099 187 868 206 236 205 700 204 520 203 112 954 941 1 006 762 1 028 343 1 038 372 1 048 198 1 609 414 1 731 098 1 740 987 1 757 684 1 752 623 176 918 183 026 188 436 180 630 180 630 222 101 236 465 233 885 232 485 232 485 -71 511 -77 625 -94 049 -106 916 -114 962 129 868 142 654 133 623 133 948 135 242 133 587 129 594 132 731 127 427 129 784 -3 035 34 689 16 675 61 084 78 461 4 135 363 4 415 606 4 411 659 4 454 476 4 470 631 *Budsjett 2015 er opprinnelig budsjett pr. 1.1.2015 **regnskap 2014 er i sektor 5.1 Nedenfor nevnes hovedårsaker til budsjettendringene fra 2015 til 2016: Økonomisektoren Sektorens driftsbudsjett (inkludert tilskudd til Kirkelig Fellesråd) er økt fra 2015 til 2016 med om lag 2,4 mill. kr i tillegg til kompensasjon for pris- og lønnsvekst på 3 mill. kr. Endringene i budsjettrammen skyldes i hovedsak økt tilskudd til Kirkelig Fellesråd, økning av forsikringsutgifter på 1 mill. kr årlig (antatte), økning av 1 årsverk vedrørende innkjøpsrådgiver (0,8 mill. kr) og innsparingstiltak (0,5 mill. kr). Et årsverk er overført fra Helse- og sosialsektoren til Økonomisektoren for 6 mnd. Det er vedtatt et innsparingskrav i sektoren på 0,5 mill. kr fra 2016 i forhold til 2015. Kirkelig fellesråd Tilskuddet til Kirkelig fellesråd er økt fra 2015 til 2016 med 300 000 kr til vedlikehold av kirkebygg i tillegg til kompensasjon for pris- og lønnsvekst på 1,18 mill. kr. Det er ingen nye innsparingskrav for Kirkelig fellesråd. 26 Oppvekstsektoren - Barnehagetjenesten Antall fødte i 2014 ble nesten 100 færre enn SSBs siste prognose. Ettersom SSBs prognose traff dårlig for 2014 kullet og kun kommer annen hvert år har kommunen denne gang sett seg nødt til å benytte interne befolkningsprognoser «Kompass tall». Ut fra disse prognosene forventes det at behovet for antall barnehageplasser vil holde seg rimelig stabilt i neste fireårsperiode, for så å stige fra 2020. Kravet om full barnehagedekning, samt forventningen om mer fleksibelt opptak, følges opp ved at det etableres 90 permanente nye barnehageplasser i fireårsperioden. I 2016 opprettes 29 nye plasser i private barnehager. Det er tatt høyde for en naturlig utfasing av 25 plasser pr. år i små barnehager i 2016 og 2017 samt 20 plasser i 2018 og 2019. Det er lagt til grunn nedleggelse av 25 kommunale barnehageplasser fra høsten 2016. Rådmannen ser på om det er områder i byen der det er mange ledige barnehageplasser/ for mange plasser og om det ut fra det er hensiktsmessig å stenge ned noen avdelinger. Hvorvidt nedleggelser vil bli nødvendig vil også avhenge av lokal etterspørsel, hvor mange barn som fødes i 2015 og hvor mange private barnehageplasser som legges ned. Sektorens driftsbudsjett er økt med 3,8 mill. kr fra 2015 til 2016 i tillegg til kompensasjon for pris- og lønnsvekst med 18,2 mill. kr. Budsjettendringene skyldes i hovedsak reduksjon av antall barn i alderen 1-5 år (demografi -11,5 mill. kr), samtidig som rådmannen har lagt inn 5,1 mill. kr til forventet økt etterspørsel av barnehageplasser. Det er i tillegg lagt inn endringer på bakgrunn av statsbudsjettet vedrørende økt fleksibilitet i barnehageopptak (6,4 mill. kr), gratis kjernetid (1,8 mill. kr), økt finansieringsplikt ovenfor private barnehager opp til 100 % (6,1 mill. kr) og makspris foreldrebetaling (-2,2 mill.kr). Det er ingen nye innsparingskrav for Barnehagetjenesten. Oppvekstsektoren – Barn- og familietjenesten Sektorens driftsbudsjett er økt fra 2015 til 2016 med om lag 12,5 mill. kr i tillegg til kompensasjon for pris- og lønnsvekst på 5,8 mill. kr. Budsjettendringene skyldes i hovedsak ny fordeling mellom Helse- og sosialsektoren og Oppvekstsektoren vedrørende integreringstilskuddet. Rådmannen foreslår at Barn- og familietjenesten tildeles 9 %, om lag 5 mill. kr. Integreringstilskudd knyttet til familiegjenforeninger vil komme i tillegg til dette. Rådmannen foreslår videre at budsjettet styrkes med 3,7 mill. kr vedrørende enslig mindreårige (EM) flyktninger samt 1,2 mill. kr vedrørende vedtatt mottak av 10 ekstra enslige mindreårige flyktninger. Det er i tillegg lagt inn 1,5 mill. kr som delfinansiering til drift av EM klubb. Det er videre lagt inn endringer på bakgrunn av statsbudsjettet vedrørende styrking av skolehelsetjenesten med om lag 3 mill. kr. Det er ingen innsparingskrav for Barn- og familietjenesten. Oppvekstsektoren – Skoletjenestene Sektorens driftsbudsjett er økt fra 2015 til 2016 med om lag 24,2 mill. kr i tillegg til kompensasjon for pris- og lønnsvekst på 27,5 mill. kr. Budsjettendringene skyldes i hovedsak elevtallsøkning med 14,4 mill. kr, økning av integreringstilskudd på 9,6 mill. kr (17 % av forventet tilskudd) til mottak av flere flyktninger, effektiviseringstiltak (-2,5 mill. kr) og tekniske justeringer med blant annet redusert sats knyttet til statens pensjonskasse fra 2015 til 2016 (-2,5 mill. kr). Det er videre lagt inn 1,3 mill. kr på bakgrunn av statsbudsjettet vedrørende økning av naturfagtime 5 til 7 trinn fra skoleår 2016/2017. Nye prognoser viser en noe større elevtallsvekst enn det var lagt opp til ved forrige rullering. Veksten fra 2015 til 2019 utgjør om lag 47 mill. kr og er kompensert i perioden. Vedtatt innsparingskrav er på 5 mill. kr i 2019 i forhold til 2015. Økningen fra 2015 til 2016 utgjør 2,5 mill. kr. 27 Helse- og sosialsektoren Sektorens driftsbudsjett er økt med 76,8 mill. kr fra 2015 til 2016 i tillegg til kompensasjon for lønns- og prisstigning på 44,9 mill. kr. Budsjettendringene skyldes i hovedsak: Økning av integreringstilskudd med 35,4 mill. kr (62,6 % av forventet tilskudd) knyttet til mottak av flere flyktninger. Innlemming av øremerket tilskudd til øyeblikkelig hjelp på bakgrunn av statsbudsjettet (19,4 mill. kr) Økning av sosialhjelpsbudsjettet med 7 mill. kr Statlige midler til rusarbeid i på bakgrunn av statsbudsjettet (7,8 mill. kr) Økt ramme til omsorgstjenesten til omstilling og økt tjenesteproduksjon (11 mill. kr) Sektorens budsjett er i henhold til statsbudsjettet for 2016 også økt med 0,6 mill. kr til helsestasjon, 0,5 mill. kr vedrørende økt innslagspunkt for ressurskrevende brukere og driftsmidler til dagsenter for tidlig demens (255 000 kr). Rådmannen foreslår videre 1 mill. kr i økt ramme til legevakten og 1,2 mill. kr til omsorgstjenesten (på bakgrunn av effekt nye innkjøpsavtaler). Vedtatt innsparingskrav fra 2016 er på 1,2 mill. kr knyttet til effekt av nye innkjøpsavtaler som sektoren selv beholder. Helse- og sosial sektoren er i liten grad kompensert for endret demografi og presset på tjenestene øker derfor. Kultursektoren Sektorens driftsbudsjett er økt fra 2015 til 2016 med 1,2 mill. kr i tillegg til kompensasjon for pris- og lønnsvekst med 4,9 mill. kr. Budsjettendringene skyldes i hovedsak økt tilskudd til Stiftelsen Fullriggeren Sørlandet med 380 000 kr og økte kostnader for Kulturskolen vedrørende lokaliteter (350 000 kr), samt innsparingskrav og overføringer av stillingsressurser (0,74 mill. kr) til Oppvekstsektoren (Natteravn og barn- og unges representant). Rådmannen foreslår videre at sektoren tilføres 250 000 kr i tilskudd til det regionale filmfondet FUZZ, og 150 000 kr vedrørende drift av jernbanen på Kanonmuseet. Det er tidligere vedtatt 250 000 kr til videreutvikling av Odderøya og 2 mill. kr i tilskudd til friidrettshall i Grimstad. Tilskudd på 5 mill. kr til ombygging og utvidelse av stiftelsen Arkivet er lagt inn i 2017. Vedtatt innsparingskrav i sektoren er på 0,7 mill. kr fra 2016 i forhold til 2015 stigende til 2,3 mill. kr fra og med 2018. Teknisk sektor 5.1 Sektorens driftsbudsjett er økt fra 2015 til 2016 med 8,5 mill. kr i tillegg til kompensasjon for pris- og lønnsvekst med 5,8 mill. kr. Budsjettendringene skyldes i hovedsak at ATP tilskudd på 3,5 mill. kr er overført fra investering til drift, redusert inntekt vedrørende industrideponier på 0,75 mill.kr, samt 1,5 mill. kr til kommunedelplan Kongsgård Vige. Rådmannen foreslår videre at det legges inn 1 mill. kr til sentrumsdrift, 1 mill. kr til arkitektkonkurranse vedrørende Nicolai Tangen kunstmuseum og 1 mill. kr til videreføring/økning av arbeidstreningsprosjekt. Det er allerede vedtatt 250 000 kr til videreutvikling av Odderøya og 500 000 kr til industrideponier fra 2016. Budsjettendringene ellers skyldes i hovedsak innsparingstiltak og tekniske justeringer. Foreslåtte innsparingskrav i sektoren er på 2,6 mill. kr fra 2016 i forhold til 2015 stigende til 3,5 mill. kr fra og med 2018. Teknisk sektor – Selvkostområdet sektor 5.3 Det er innarbeidet endring i kapitalkostnader på vann og avløp med 18 mill. kr i 2016 i forhold til 2015. Dette skyldes i all hovedsak økte investeringer på vann- og avløpsnettet og ombygning av Odderøya 28 renseanlegg. Kommunale avgifter øker med 5,12 % i 2016 i forhold til 2015 på bakgrunn av økt driftsnivå med 11,8 mill. kr. Teknisk sektor - Kristiansand Eiendom sektor 5.2 Budsjettrammen til Kristiansand Eiendom er økt med 9,4 mill. kr i tillegg til at det er kompensert for pris- og lønnsvekst på 3,4 mill. kr. Økningen skyldes i hovedsak statsbudsjettets vedlikeholdspakke på skoler og omsorgsbygg på 8,47 mill. kr. Budsjettet er videre økt med 2 mill. kr vedrørende bortfall av leieinntekter, 1,2 mill. kr knyttet til driftsog vedlikeholdskostnader ved nødboligene på Rodeneset, tekniske justeringer og innsparingstiltak. Vedtatt innsparingskrav i Kristiansand Eiendom er på 2,2 mill. kr fra 2016 i forhold til 2015 stigende til 6,1 mill. kr fra og med 2018 vedrørende effekt av energiprogram. Organisasjonssektoren Sektorens driftsbudsjett er redusert fra 2015 til 2016 med om lag 7,4 mill. kr Sektoren er kompensert for pris- og lønnsvekst på 3,4 mill. kr. Endringene i budsjettrammen skyldes i hovedsak bortfall av midler til kommunevalget i 2015 (-4 mill. kr), bevilgning til Tall Ships Races (-4 mill. kr) og tekniske justeringer mellom sektorene. Rådmannen foreslår å styrke trainee-ordningen gjennom Trainee Sør fra 1 til 2 årsverk (0,72 mill. kr). Variasjonene i sektorens budsjett fra år til år skyldes også innarbeidede kostnader til Stortings- og kommunevalg det enkelte valgår. Foreslått innsparingskrav i sektoren er på 1,2 mill. kr fra 2016 i forhold til 2015 og stigende til 2,5 mill. kr fra og med 2018. 29 5.2 Investeringsbudsjett 2016-2019 Sektor 2016-2019 Sum Økonomisektoren 2 000 Kirkelig Fellesråd 94 094 HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019 Inntekt 500 500 500 500 15 388 19 769 36 237 22 700 2 500 750 750 500 500 Oppvekstsektor - skole 495 933 116 332 42 527 220 347 116 727 Helse- og sosialsektoren* 365 211 2 530 75 778 65 950 89 233 134 250 Kultursektoren 101 873 57 280 54 688 41 535 1 200 4 450 Teknisk sektor 865 933 1 600 343 783 192 150 148 500 181 500 Teknisk Kristiansand Eiendom 303 699 365 717 73 222 166 318 42 853 21 306 6 000 5 000 4 000 4 000 Oppvekstsektor - barnehage Organisasjonssektoren Utenomsektorielle forhold Bykassen totalt 1 000 19 000 293 050 231 920 72 592 73 034 73 476 73 948 2 543 293 660 047 759 033 607 533 616 846 559 881 *inkl. startlån på 50 mill. kr årlig Hovedsatsingen på investeringer følger av vedtatt handlingsprogram 2015-2018 og ligger i hovedsak på vann og avløp (VAR området), skole og helse- og sosial. De største investeringene er: Kirkelig Fellesråd Bygging av ny Flekkerøy kirke vil være et spleiselag mellom kommunen, Kirkelig fellesråd og Flekkerøy menighet, der kommunen har det største bidraget. Det er vedtatt ferdigstillelse av kirken 1. juli 2019. Det er videre satt av midler til nytt renseanlegg til krematoriet i 2016 og ENØK tiltak i kirkebygg der ENOVA gir 1 mill. kr i tilskudd. Oppvekstsektoren – barnehage Det er vedtatt at det sammen med nytt oppvekstsenter på Mosby med rehabilitering av skolen også bygges en ny barnehage med ferdigstillelse 1.januar 2021. På bakgrunn av endrede befolkningsprognoser foreslår rådmannen at Skårungen barnehage med opprinnelig planlagt ferdigstillelse i 2019 utsettes utover handlingsprogram perioden. Oppvekstsektoren - Skole Det er vedtatt bevilgning til Torridal skole 1-7 trinn i 2015 og 2016 med ferdigstillelse 1.8.2016. Fagerholt skole utvides og vil stå ferdig 1.3.2016 (utearealene høsten 2016). Justvik skole OPS ferdigstilles i 2018. Det er i tillegg avsatt midler til å utvikle Mosby skole til et oppvekstsenter bestående av barneskole (1-7 trinn) og kommunal barnehage med ferdigstillelse 1. januar 2021 (1/2 år senere enn vedtatt handlingsprogram). Utvidelse av Holte skole ligger inne med ferdigstillelse til skolestart 2019. På bakgrunn av nye befolkningsprognoser har rådmannen lagt inn utvidelse og rehabilitering av Kringsjå skole med ferdigstillelse 1.august 2021. Helse- og sosialsektoren Det er avsatt midler til rehabilitering av Lillebølgen (eventuelt tilsvarende tiltak) i 2018 og det startes opp et OPS/kommunalt samarbeid på nytt sykehjem med avsetning av midler i 2017, 2018 og i 2019. Rådmannen foreslår at det legges inn nødaggregater og oppgradering av kjøkken på enkelte sykehjem. Det er i tillegg lagt inn midler til modulbygg på Strømme senter i 2016 (omrokkering av arealer for Helse- og sosialsektoren og Oppvekstsektoren). Kultursektoren Ny heis på Christianholm Festning ligger inne i 2016 og Våningshuset på Roligheden gård er i 2017. Det er lagt inn midler i 2017 til rehabilitering av Samsen kulturhus med ferdigstillelse i 2018. 30 Videre er det vedtatt modernisering av biblioteket med ferdigstillelse i 2017 og det er avsatt midler til utskifting kunstgressbanen på Karrus i 2019. Rådmannen foreslår at det legges inn midler til ny idrettshall på Tveit med ferdigstillelse i 2016. Teknisk sektor Renseanlegg på Odderøya ligger inne i investeringsprogrammet i henhold til vedtatt handlingsprogram. Rådmannen foreslår at utskiftning av Hagen bro utsettes fra 2019 til 2020. Haus bro ligger inne som forutsatt i 2016. Teknisk sektor Kristiansand Eiendom Det ligger inne midler til adkomster til parkeringshuset fra biblioteket og rådhuskartalet i 2016. Energiprosjektet ligger inne med midler avsatt i 2016 og i 2017. Innsparingseffekter på driften er innarbeidet. Rådmannen offentliggjør ikke investeringskostnadene pr. prosjekt. Detaljert investeringsoversikt er lagt fram for politikerne i egen oversikt. 5.4 Lånegjeld 2016-2019 Målet om å redusere lånegjelden oppfylles. Netto lånegjeld er under taket (på 5,3 milliarder kr) i hele perioden og reduseres fra 5,294 milliarder i 2016 til 5,268 milliarder i 2019: Figur 8: Samlet lånegjeld Samlet lånegjeld uten pensjonsforpliktelser 8 000 000 7 000 000 6 000 000 5 000 000 4 000 000 3 000 000 2014 2015 Samlet lånegjeld (hele 1000 kr) Samlet lånegjeld u/pensjonsforpl. Lånegjeld knyttet til utlån Beregningsgrunnlag VAR Ubrukte lånemidler Netto lånegjeld 2016 2017 Netto lånegjeld 2018 2019 Låneramme netto gjeld 2015* 6 776 486 431 512 1 127 505 2016 7 071 215 431 512 1 344 925 2017 7 176 659 431 512 1 512 337 2018 7 291 896 431 512 1 589 058 2019 7 353 082 431 512 1 653 409 5 217 469 5 294 778 5 232 810 5 271 326 5 268 161 *Estimat i 2015. 31 32 6. SEKTORVISE PRIORITERINGER 34 ØKONOMI 1 ØKONOMI Kristiansand kommune er i aktivt samarbeid mot arbeidslivskriminalitet. FOTO: SVEIN TYBAKKEN 1. ØKONOMISEKTOREN 1.1 Hovedutfordringer Økonomisektoren består av tre enheter: Økonomienheten (inkl. innkjøp), Lønn- og regnskapsenheten og Kemneren for Kristiansandsregionen. Økonomisektoren skal være en tydelig pådriver for å få til modernisering og effektivisering ved hjelp av elektroniske verktøy og kontinuerlig forbedring av økonomistyringen. Økonomisektoren skal ivareta kommunens aktørrolle vedrørende økonomiske rammebetingelser og stadig tilstrebe bedre beslutningsgrunnlag for den administrative og politiske ledelse. Etablering av gode systemer for å hindre arbeidskriminalitet vil være et satsingsområde i sektoren framover. Arbeidslivskriminalitet er en økende utfordring i samfunnet og økonomisektoren har en særskilt rolle i forhold til å bekjempe dette. Kemneren i forhold til kontroll av arbeidsgivere (lønnsområdet) og innkjøpstjenesten i forhold til offentlige innkjøp. Økt oppfølgning av kontraktsbetingelsene vil kunne motvirke skatteunndragelse og sosial dumping med mer. I tillegg vil det være et økt fokus på eierstrategi og ivaretakelse av kommunens eierinteresser i de selskapene kommunen har eierandeler i. Sektorer og samarbeidskommunene har økt behov for innkjøpsfaglige tjenester og støtte til gjennomføring av anskaffelser. En utfordring for økonomisektoren vil fortsatt være å få etablert gode innkjøpsavtaler og å få sektorenes lojalitet i forhold til disse. Økte AFP utgifter er en stor utfordring økonomisk for økonomisektoren, og dette vil bare øke i årene framover. 1.2 Hovedprioriteringer Hovedelementene i sektorprogrammet er en større satsing på innkjøpsområdet og tilpasning av budsjettrammene i forhold til innsparingskrav. Rådmannen foreslår videre en økning av tilskuddet til Kirkelig fellesråd til ENØK og vedlikeholdstiltak i kirkebygg. Interne gjennomganger av enheter har vist at det fortsatt er et stort potensiale i å få ned kommunens samlede kostnader i forhold til større bruk av e-handel og inngåelse av flere innkjøpsavtaler. Det ble i handlingsprogram 2015-2018 vedtatt å styrke innkjøpsområdet og sektoren har fått rammeøkning til nytt årsverk fra 2016. Arbeidslivskriminalitetssatsning gjennomføres ved at Kemneren omdisponerer 1 årsverk (720 000 kr) til Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Agder. Ressursen er øremerket satsning på en tverretatlig Akrimgruppe som etableres sammen med Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Agder, Arbeidstilsynet, Skatt sør, Politiet og Nav. Akrimgruppen skal være samlokalisert hos Arbeidstilsynet. Kemneren vil videre stille innkrevingsressurser til disposisjon for Akrimgruppen ved behov og selv delta i styringsgruppen. Det er overført en økonomirådgiver fra Helse- og sosialsektoren til Økonomisektoren (400 000 kr) i første omgang fram til 1. juli 2016. Rådmannen foreslår videre at sektoren bør kompenseres for inntektsbortfall knyttet til 40 % innkjøpsrådgiverstilling som tidligere ble finansiert av teknisk sektor, samt 300 000 kr til tilskudd vedrørende markering av 90 årsjubileum for Kristiansand Pensjonskasse i 2016. Budsjettpostene til Kontrollutvalget og Kirkelig fellesråd er budsjettert i Økonomisektoren. Kontrollutvalgets budsjett er justert i henhold til Kontrollutvalgets innstilling, og utgjør ingen økning utover normal prisstigning. Kirkelig fellesråd er tilført vedlikeholdsmidler til kirkebygg på 500 000 kr i 2016, 700 000 kr i 2018 og 800 000 kr fra og med 2018. Rådmannen foreslår i tillegg økte driftsmidler på 250 000 kr fra og med 2017 knyttet til nytt renseanlegg på Krematoriet. 37 Budsjettposten forsikringer utgjør 15,3 mill. kr, noe som er 1 mill. kr mer enn i 2015 på bakgrunn av forventet økt premie. Forsikringsbudsjettet ble for øvrig redusert med 5 mill. kr i 2015 i forhold til 2014 på bakgrunn av redusert premie (4 mill. kr) effekt av å være selvassurandør på biler (1 mill. kr). Kontingentene til KS utgjør samlet om lag 7,1 mill. kr. 1.3 Innsparingstiltak Økonomisektorens andel av vedtatt innsparingskrav er på 0,5 mill. kr fra 2016. Dette er fordelt på følgende enheter i sektoren: Tall i 1000 kr Tekst Kemneren for Kristiansandsregionen Lønn- og regnskapsenheten HP 2016 -300 -200 Innsparingstiltak i perioden -500 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 -300 -300 -200 -200 -500 HP 2019 -300 -200 -500 -500 Kravet på kemnerenheten blir løst ved generell effektivisering og økte gebyrinntekter. I tillegg reduseres antall ansatte med en 40 % stilling fra 2016 i forbindelse med naturlig avgang. Innsparingskravet på lønn- og regnskapsenheten er forventet effekt ved økt bruk av elektroniske løsninger (A-ordningen, økt bruk av elektroniske skjemaer). 1.4 Nye plan- og utredningsoppgaver Økonomisektoren skal i 2016 revidere eierskapsmeldingen. 1.5 Satsingsområder og ressursbruk pr. tjeneste 1.5.1 Sektorens totale driftsramme Tall i 1000 kr Tjeneste Felles led./adm. Revisjon/kontroll Kirkelig fellesråd Sum Regnskap 2014 62 697 7 282 39 473 Budsjett 2015 62 281 7 905 40 460 109 452 110 646 HP 2016 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 HP 2019 66 098 8 066 41 942 65 380 8 066 42 406 65 380 8 066 42 511 65 380 8 066 42 511 116 106 115 852 115 957 115 957 Sektorens driftsbudsjett (inkludert tilskudd til Kirkelig Fellesråd) er økt fra 2015 til 2016 med om lag 2,4 mill. kr i tillegg til kompensasjon for pris- og lønnsvekst på 3 mill. kr. Budsjettøkningen skyldes i hovedsak økt tilskudd til Kirkelig fellesråd, midler til årsverk knyttet til innkjøpsrådgiver og økonomirådgiver. Tilskuddet til Kirkelig fellesråd er budsjettert i økonomisektoren under Økonomienheten. Fellesrådet er et eget juridisk område og det henvises til egen omtale av tjenesten i kapittel 1.8. 1.5.2 Administrasjon Tjenesten omfatter økonomirådgivervirksomheten, innkjøp, forsikringer, regnskap, lønn og kemnerfunksjon. Tabell over ressursbruk er delt inn i ansvarsområder. 38 OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANENS SATSINGSOMRÅDER – PERIODEMÅL Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter. Innbyggerne er i arbeid og aktivitet Nr. Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator 1 0 2 Mål 2017-19 1 2 1 2 25 30 2 4 Bidra til at innbyggere med gammel skattegjeld kommer ut av en vanskelig økonomisk situasjon. Indikator: Løste saker 3 Mål 2016 Færre ungdom faller utenfor utdanning og arbeidsliv. (aldersgruppen 18-24 år) Indikator: Legge til rette for praksisplasser for unge mellom 18-24 år Legge til rette for praksisplasser for unge mellom 24-35 år 2 Status 2014 Bekjempe arbeidslivskriminalitet og på den måten sikre like konkurransevilkår i arbeidsmarkedet og gode arbeidsplasser. Indikator: Slå ut kriminelle aktører fra markedet. (Å slå ut innebærer at aktørene ikke er i stand til å fortsette arbeidslivskriminaliteten i eksisterende eller nyetablerte virksomheter.) Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har en klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggere og næringsliv også skal ha det Nr. Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator 1 Status 2014 Mål 2016 Mål 2017-19 Kommunens drift og forvaltning er klimanøytral og kommunen legger til rette for klimavennlig adferd Indikator: Det stilles miljøkrav i alle anskaffelsesprosesser det er relevant for 39 100 % 100 % 100 % RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Enheter/områder Økonomi* Forsikringer Kemneren Regnskap Lønn Sum Regnskap 2014 21 926 17 967 8 564 8 105 6 132 Budsjett 2015 23 241 13 904 10 558 8 118 6 460 62 697 62 281 HP 2016 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 HP 2019 25 295 15 328 10 909 8 040 6 524 24 936 15 328 10 909 7 681 6 524 24 987 15 328 10 909 7 630 6 524 25 040 15 328 10 909 7 579 6 524 66 098 65 380 65 380 65 380 *inkludert KS kontingent og prosjekter Endringene i budsjettet fra 2015 til 2016 skyldes i hovedsak: 2,5 % lønns- og prisvekst Effektiviseringskrav på 0,5 mill. kr Økning av 1 årsverk innkjøpsrådgiver (0,8 mill. kr) (vedtatt HP 2015-2018) Overføring av 1 årsverk (400 000 kr) (1/2 år) fra Helse- og sosialsektoren til Økonomisektoren, økonomienheten Kompensasjon fra bortfall av inntekter fra Teknisk sektor på 40 % stilling innkjøpsrådgiver (470 00 kr) 1 mill. kr forventet økning forsikringspremie Endring fra 300 000 kr (etablering) til 100 000 kr drift av Statistikkportal Markering 90-års jubileum Kristiansand kommunale pensjonskasse (KKP) (300 000 kr) Reduksjon av rammen med 168 000 kr på bakgrunn av innsparingstiltak nye multifunksjonsskrivere i Rådhuskvartalet 1.5.3 Revisjon og kontrollutvalg Tjenesten omfatter Kontrollutvalget og revisjon. Det er ikke utarbeidet periode- og driftsmål for tjenesten. RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Tjeneste Revisjon Kontrollutvalget Sum Regnskap 2014 6 309 973 Budsjett 2015 5 800 2 105 7 282 7 905 HP 2016 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 HP 2019 5 960 2 106 5 960 2 106 5 960 2 106 5 960 2 106 8 066 8 066 8 066 8 066 Endringene i budsjettet fra 2015 til 2016 skyldes lønns- og prisvekst og samsvarer med innstillingen fra Kontrollutvalget. 40 1.6 Investeringer Tall i 1000 kr Investeringsprosjekter Modernisering I løpende kroner HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019 2016-2019 Sum Inntekt Løpende 2 000 500 500 500 500 Prosjekt kostnad Sum 2 000 500 500 500 500 Modernisering Økonomisektoren har et investeringsprosjekt med løpende bevilgning på 0,5 mill. kr som skal gå til teknologi som fremmer effektive administrative løsninger. Dette er en årlig reduksjon på 0,5 mill. kr i forhold til handlingsprogram 2015-2018, men må ses i sammenheng med satsingen på digitalisering i Organisasjonssektoren. 1.7 En organisasjon i utvikling 1.7.1 Arbeidsgivervirksomheten En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand kommune har omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 2 Mål 2016 Mål 2017–19 Likestilling, inkludering og mangfold Sektoren har oppnådd en mest mulig balansert sammensetning når det gjelder kjønn, etnisitet, alder og funksjonsevne blant personalet på hver arbeidsplass. Indikator: Kjønnsfordeling blant ansatte: Kvinner Menn 70 % 30 % 66 % 34 % 60 % 40 % Indikator: Kjønnsfordeling i lederstillinger (enhetsledere): Kvinner Menn 33 % 67 % 33 % 67 % 50 % 50 % 1 3 3 4,7 % 6,6 % 1,4 % 5% 4,5 % Leder- og kompetanseutvikling Økonomisektorens ansatte har kompetanse til å møte aktuelle utfordringer: Indikator: Andel enheter som har utarbeidet kompetanseplaner. 3 Helsefremmende arbeidsmiljø: Arbeidsmiljøet er helsefremmende og det jobbes aktivt for å få ned sykefraværet: Indikator: Sykefravær (i % av årsverk). Kvinner Menn 41 Tiltak i perioden: utarbeider tiltak i henhold til vedtatt strategisk plan for likestilling, inkludering og mangfold for eksempel muligheter for å legge til rette for praksisplasser for folk med minoritetsbakgrunn alle enheter utarbeider nye/rullerer egne kompetanseplaner for å sikre god kvalitet på tjenestene arbeide for en jevn kjønnsbalanse blant medarbeiderne og i lederstillinger enhetene samarbeider om tilrettelagte oppgaver/utprøving for sykemeldte ansatte forebygge sykefravær og følge opp medarbeiderundersøkelsen 1.7.2 En fremtidsrettet og inkluderende sektor Sektorens hovedfokus framover vil være å få utnyttet de muligheter som ligger i bruk av nye elektroniske systemer både på innkjøp, regnskap, lønn og kemnerenheten. Kemneren i Kristiansandsregionen Kemneren skal levere i henhold til Skatteetatens målkrav på skatteinnkreving, skatteregnskap og arbeidsgiverkontroll. I tillegg skal det leveres en effektiv og kvalitetsmessig god innkrevingstjeneste til hele kommunen, samt de interkommunale selskapene som kommunen har avtale med. Kemneren i Kristiansandsregionen ønsker å være en større interkommunal aktør både på skatteoppkreverfunksjonen og kommunal innkreving. Det jobbes derfor med å tilby tjenester til flere nabokommuner. Kemneren har et kontinuerlig fokus på forenkling og effektivisering og tar stadig i bruk nye digitale systemløsninger. Dette i kombinasjon med nye statlige fellesløsninger som A-ordningen innført i 2015, gjør at Kemneren kan vri ressurser fra merkantil registrering og avstemmingsarbeid over på økt kontrollsatsning. Arbeidslivskriminalitet er en utfordring som har økt betydelig i omfang de senere år. Kampen mot arbeidslivskriminalitet er en stor satsning fra regjeringens side og her har kommunene også en viktig rolle. Det ligger i forslaget til handlingsprogram at Kemneren overfører fra egen ramme et årsverk (720 000) til Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Agder. Dette skal være øremerket etablering av tverretatlig operativ enhet mot arbeidslivskriminalitet på Agder. I tillegg vil Kemneren også bruke noe innfordrings- og lederressurser på dette arbeidet. Lønn- og regnskapsenheten Den helelektroniske prosessen «fra bestilling til betaling» er implementert i alle sektorer. Dette vil gi sikrere innkjøpsrutiner, og gjøre hele fakturabehandlingsprosessen mer effektiv. Regnskap har tatt et betydelig ansvar for brukerstøtte og det har derfor vært nødvendig å tilføre ekstra personell i 2015. Dette innebærer at enheten er styrket i handlingsprogramperioden med 200 000 kr i 2016 (budsjettendring internt i økonomisektoren). Nedtrapping med 50 000 årlig forutsettes, da behovet for skanning av bilag ventes redusert i årene fremover. Antall behandlede fakturaer har økt med hele 18 % fra 2008 til 2014 uten styrking i bemanningen. Arbeidet med å implementere kredittpolicy fortsetter. Dette innebærer at en del av gebyrinntektene vil bli flyttet fra kemnerkontoret til regnskapstjenesten. Lønnsavdelingen vil i løpet av 2015 ta i bruk personalmeldingsmodul i Visma HRM (web-basert registrering) og nødvendige rutineendringer vil berøre alle enheter i Kristiansand kommune. Personalmeldinger i saksgang vil gi oss full oversikt over alle stillingsendringer, inkludert nye ansatte og ansatte som slutter. Ved å ta i bruk personalmeldingsmodulen reduseres behovet for papirskjema. Feilkildene blir færre og saksbehandlingen kan gå raskere. Kommunen vil få en mer ensartet håndtering både av arbeidsavtaler og for registrering av person/stillingsopplysninger. Flest mulig data vil nå bli registrert bare en gang og vi forventer derfor høyere kvalitet på person og stillingsopplysninger som er grunnlaget for lønnsutbetaling og rapportering av A-meldingen (innført fra januar 2015). 42 Innkjøp Innkjøp vil ha fokus på å videreutvikle et sterkt innkjøpsfaglig kompetansemiljø til støtte for sektorer, enheter og samarbeidspartnere. Videre bidra til at anskaffelser gjennomføres profesjonelt formålstjenlig og kostnadseffektivt i henhold til gjeldende regelverk. Det jobbes med implementering av ny Anskaffelsesstrategi 2015 – 2019 og videreføre arbeidet organiseringen av anskaffelsesarbeidet, riktig anskaffelseskompetanse, riktig etterlevelse av regelverket, forretningsmessig gjennomføring av anskaffelser og øke bruken av ehandel og elektroniske verktøy. Områder som vil få økt fokus i ny strategi er miljø, sosiale hensyn, etisk handel, strategisk planlegging, analyse av innkjøpsdata, kontraktsoppfølging og fremme nyskaping internt og eksternt gjennom innovative anskaffelsesprosesser. Det er en betydelig mengde endringer og nye bestemmelser i forslag til nytt og revidert regelverk for offentlige anskaffelser som vil bli innført våren 2016. For en organisasjon av Kristiansand kommunes omfang og kompleksitet må det påregnes en stor innsats å omstille organisasjonen til det reviderte regelverket. Økonomienheten Økonomienheten vil ha et større fokus på internkontrollarbeidet også 2016. Som et ledd i dette ble det høsten 2014 etablert interne team med fokus på gevinstrealisering. Det tas sikte på å gjennomgå administrative enheter kontinuerlig for å se på eventuelt gevinstpotensial. Det er Gevinstrealiseringskokeboka til Kommit/KS som er tatt i bruk som verktøy. Rådgivere fra økonomi, personal og IT er lært opp i verktøyet og utgjør prosjektgruppa. Økonomienheten vi i 2016 se på ulike budsjettmoduler for å gjøre budsjettarbeidet mindre sårbart i tillegg til stadige forbedringer av de budsjetteringsverktøyene som allerede er i bruk. Dette henger også sammen med eventuell omlegging av inntektssystemet og kommunens lokale tilpasninger i forhold til dette. I tillegg vil ny finansieringsordning av private barnehager medføre endringer i forhold til budsjett- og økonomioppfølgingsrutiner. Økonomisektoren vil fortsatt bidra til utviklingen av effektiviseringsnettverkene i ASSS samarbeidet. Kvaliteten på det analysearbeidet som gjøres er av stor nytte for økonomistyringen, tjenesteutviklingen og som grunnlag for de politiske prioriteringene som foretas i handlingsprogrammet. 1.7.3 Effektive og brukervennlige tjenester En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Mål 2016 Mål 2017–19 Kommunikasjon og åpenhet Kommunen tar i bruk kommunikasjonsløsninger som gjør kontakt med innbyggerne enklere. Indikator: Andel enheter som har tatt i bruk svar ut. Andel tjenester som kan kommuniseres mellom kommune og innbyggere på andre plattformer enn e-mail, portal og telefon. 43 2 2 1 1 En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator Mål 2016 Mål 2017–19 Det er utviklet og tatt i bruk nye måter å arbeide på som effektiviserer og hever kvaliteten på tjenestene. Og ansatte er involvert i nytenking og utvikling av tjenestene. 2 Indikator: Antall enheter som har gjennomgått gevinstrealiseringsprosess. 3 1 2 3 3 Etikk og likestilte tjenester Kommunens tjenester er like tilgjengelige, har like kvalitet og gir like godt resultat uavhengig av brukernes kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, funksjonsevne, seksuelle orientering. Redelighet, ærlighet og åpenhet kjennetegner kommunens virksomhet. Kristiansand kommune legger stor vekt på å opptre skikkelig i all sin virksomhet. Indikator: Antall enheter som har gjennomgått etiske retningslinjer. 0 Tiltak i perioden: Økonomisektoren satser på at lønningstjenesten gjennomgår en gevinstrealiseringsprosess i 2016 som en forlengelse av de prosessene som har vært i kontorstøtte og i personal. Innen 2019 er det forventet at ytterligere en enhet har gjennomgått dette. 1.8 Kirkelig Fellesråd Kirken er lokalt en selvstendig juridisk enhet. Budsjettmidler knyttet til kirkens virksomhet overføres til enheten i form av en tilskuddspost i det kommunale budsjettet under Økonomisektoren. Kirkelig fellesråd omfattes av momskompensasjonsordningen og får tilbakebetalt merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. Kirken beholder momskompensasjonsordningen mot en tilsvarende reduksjon i tilskuddet fra kommunen. 1.8.1 Hovedutfordringer I kommende handlingsplanperiode vil Kristiansand kirkelige fellesråd stå overfor utfordringer spesielt innen følgende områder: Økonomiske rammer Hovedanliggende for fellesrådet er å ha en bemanning som er tilstrekkelig til at det kan tilbys et forsvarlig nivå på tjenesteproduksjonen samt at både bygningsmassen og gravplassene vedlikeholdes og utvikles på en tjenlig måte. Vedlikehold av bygningsmassen Kirkene i Kristiansand er bygd over en tidsperiode på om lag 900 år, og omfatter både middelalderkirker og nyere arbeidskirker. Kirkebyggene representerer en uvurderlig kulturskatt og har stor betydning for lokal identitet. Samtidig medfører den store variasjonen i bygningsmassen en særlig utfordring med hensyn til vedlikehold. Kirkevergen erfarer nå at vedlikeholdsbehovet er økende, og det rapporteres blant annet om lekkasjer i flere av kirkene. 44 Rådmannen har i sitt forslag lagt opp til noe styrking av vedlikehold. Utbedring av forhold som gir følgeskader vil ha høyest prioritet. Diakoni Gjennom diakonal tjeneste driver kirken forebyggende arbeid og kan gi mennesker i krise hjelp i en tidlig fase. Behovet for diakonale tjenester er betydelig høyere enn hva fellesrådet har mulighet til å innfri i dagens situasjon, selv om kirken har mange frivillige medarbeidere som medvirker i det diakonale arbeidet. Dette medfører ønske om en økt diakonal satsing fra kirkens side. Investeringsbehov For å kunne realisere tiltrengte investeringer som bygg til renseanlegg for krematorieovn samt nytt kontorbygg i tilknytning til Vågsbygd kirke, legger fellesrådet opp til å benytte 1,3 mill. kr av oppsparte fondsmidler. I tillegg har fellesrådet bedt rådmannen om forskuttering av 2,87 mill. kr i 2016. Disse midlene betales tilbake i 2017 og 2018. I tillegg erfarer en at kirkegården på Flekkerøy benyttes i større grad enn tidligere forutsatt. Dette medfører at utvidelsesbehovet kommer raskere enn tidligere regnet med, og bør tas hensyn til ved planlegging av ny kirke. 1.8.2 Hovedprioriteringer Kirkelig fellesråd har i forslag til handlingsprogram prioritert følgende: Drift: Tilpasning til de økonomiske rammebetingelsene Styrking av vedlikehold: Nytt tak på kontorbygg tilknyttet Lund kirke samt lekkasjer i 2016 Styrking av vedlikehold: Lekkasjer og øvrig vedlikehold av Grim kirke i 2017 og i 2018 Det er i handlingsprogram 2015-2018 vedtatt økning av vedlikeholdstilskudd kirkebygg med 300 000 kr i 2016, 400 000 kr i 2017 og 500 000 kr fra og med 2018. På bakgrunn av rapporteringer om økt vedlikeholdsbehov foreslår rådmannen en ytterligere styrking av tilskuddet til Kirkelig fellesråd med 200 000 kr i 2016 og 300 000 kr fra og med 2017. Det er videre lagt inn driftsmidler knyttet til nytt renseanlegg på Krematoriet på Oddernes med 250 000 kr fra 2017. Investering: Flekkerøy kirke: Avsetning til nytt kirkebygg Krematoriet Oddernes: Renseanlegg og bygg til renseanlegg ENØK kirkebygg Vågsbygd kirke: Utbygging av nye kontorer Hellemyr kirke: Utsmykking av kirkesalen og nytt flygel Lund kirke: Nye stoler Hånes kirke: Nye stoler Voie kirke: Nytt stollager Tveit kirke: Flombelysning 1.8.3 Ressursbruk pr. tjeneste RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Tjeneste Sum Regnskap 2014 39 473 Budsjett 2015 40 460 HP 2016 41 942 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 42 406 42 511 HP 2019 42 511 Tilskuddet til Kirkelig fellesråd er økt fra 2015 til 2016 med 300 000 kr i tillegg til kompensasjon for pris- og lønnsvekst på 1,18 mill. kr. Dette skyldes er tilskudd til vedlikehold av kirkebygg. 45 Endringene i budsjettet fra 2019 i forhold til 2016 skyldes økte vedlikeholdsmidler kirkebygg med 200 000 kr i 2017 og 100 000 kr fra og med 2018. Det er i tillegg lagt inn 250 000 kr i økte driftskostnader knyttet til nytt renseanlegg fra 2017. 1.8.4 Investeringer Tall i 1000 kr Investeringsprosjekter Årlig investeringstilskudd Egenkapitaltilskudd Ny Flekkerøy kirke 2019 Enøk kirkebygg Renseanlegg krematoriet Sum Prosjekt kostnad Løpende Løpende 71 063 8 500 4 000 2016-2019 Sum Inntekt 10 800 800 69 994 8 500 1 000 4 000 94 094 1 000 I løpende kroner HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019 5 570 200 2 618 3 000 4 000 500 200 15 069 4 000 2 030 200 32 507 1 500 2 700 200 19 800 15 388 19 769 36 237 22 700 Investeringene er nedjustert i forhold til momskompensasjon. Årlig investeringstilskudd Det er videreført årlig bevilgning til diverse prosjekter innenfor Kirken. Fra 2016 er tilskuddet justert til 2,7 mill. kr årlig. Fellesrådet har bedt om forskuttering av deler av beløpet i 2016 for å kunne håndtere investeringsbehov knyttet til bygg renseanlegg krematoriet og kontorer tilknyttet Vågsbygd kirke. Rådmannen foreslår å imøtekomme dette og forskuttere 2,87 mill. kr i 2016 mot reduksjon på 2,2 mill. kr i 2017 og 0,67 mill. kr i 2018. Egenkapitaltilskuddet er lagt inn med 200 000 kr årlig. Ny Flekkerøy kirke Utredninger som er gjort på Flekkerøy kirke viser at bygningen er i så dårlig forfatning at den trenger omfattende rehabilitering og forsterkninger. På bakgrunn av dette ble det i handlingsprogram 2011-2014 vedtatt renovering og utvidelse av Flekkerøy kirke med ferdigstillelse i 2016. Etter flere års utsettelse har rådmannen nå innarbeidet sluttfinansiering av Flekkerøy kirke i 2019. I løpende priser utgjør kommunens andel 71,01 mill. kr. Fellesrådets og menighetsrådet deltar også i finansieringen. Prosessen med ny kirke på Flekkerøy er godt i gang. Forslag fra arkitektene forelå per 1. september 2015. Det vil bli arbeidet fortløpende videre med dette. Enøk kirkebygg I løpet av 2015 er det foretatt en gjennomgang av alle kirkene for vurdering av mulige Enøk tiltak. Gjennomgangen konkluderer med at det er potensiale for energisparing. Det er avdekket en rekke muligheter i byggene basert på investeringer og systematisk drift og energiledelse og det er realistisk å redusere forbruket med 25-35 % eller ca. 800 000 kwh årlig. Samlet investering er anslått til 8,5 mill. kr. Tilskudd fra Enova anslås til 1 mill. kr i perioden. Rådmannen foreslår at det bevilges 3 mill. kr i 2016, 4 mill. kr i 2017 og 1,5 mill. kr i 2018. Dette vil føre til besparelser i bykassa som vil bli innarbeidet i rulleringen av handlingsprogram 2017-2020. Renseanlegg krematoriet Antall kremasjoner har vist en økende tendens. Kirkelig fellesråd erfarer nå at antall kremasjoner per år overstiger tillatt antall, og det er derfor behov for installering av renseanlegg. Nytt renseanlegg ble vedtatt i handlingsprogram 2015-2018 med 4 mill. kr i 2016. I tillegg kommer bygg til renseanlegget på om lag 1,5 mill. kr. Dette finansierer Kirkelig fellesråd ved bruk av disposisjonsfond. 46 OPPVEKST 2 OPPVEKST Satsingen på inkluderende læringsmiljø (FLiK) videreføres i hele perioden. FOTO: ANDERS MARTINSEN FOTOGRAFER 2. OPPVEKSTSEKTOREN 2.1 Hovedutfordringer Innledning Oppvekstsektoren viderefører den målrettede satsingen på inkluderende læringsmiljø (FLiK) i hele perioden. Satsingen skjer på bakgrunn av forskningsmessig viten om hva som gir best effekt på læringsmiljø og læringsutbytte. Målet med satsingen er økt læringsutbytte, at flere barn/elever opplever å være inkludert i fellesskapet og at omfanget av mobbing er redusert. På lengre sikt skal også tiltakene gi effekt ved at flere elever gjennomfører videregående skole. Disse målene er helt sentrale å nå for at det enkelte barn skal lykkes i samfunnet. Læringsmiljøkartleggingen som del av FLiK-satsingen og kartlegginger forøvrig har avdekket svært store forskjeller mellom de beste og dårligste barnehagene/skolene. Disse forskjellene må bli mindre. Den foreløpige rapporten etter siste FLiK-kartlegging viser imidlertid at forskjellene nå er blitt mindre ved at de enhetene som hadde dårligste resultater ved forrige kartlegging har forbedret seg vesentlig. Tidlig innsats og tverrfaglig samhandlig i forhold til barn og unge Barnehagen og skolen må bli bli enda bedre til tidlig å oppdage, analysere og sette inn virkningsfulle tiltak overfor barn som det er bekymring rundt. Gjennom strukturene i FLiK ligger det godt til rette for å lykkes bedre enn tidligere. For familier, barn og unge som av ulike grunner har behov for ekstra hjelp, er det viktig med bistand til rett tid og i rett omfang fra andre tjenester som blant annet Familiesenter, PPtjeneste og barneverntjeneste. Det er etablert strukturer for slik samhandling i Familiens hus. Samtidig er det viktig at samhandlingen med tjenster i Helse- og sosialsektoren, f.eks. NAV, og spesialisthelsetjenesten, f.eks Barne- og ungdomspsykiatrien (Abup), styrkes. Grunnleggende ferdigheter/læringsresultater Kommunen ligger stabilt rundt/litt over landssnittet, og på snitt med ASSS- kommunene unntatt Bærum. De siste to årene har vist fremgang. Det vises til i Kvalitets- og utviklingsmeldingen som går i dybden på alle sider av resultatkvaliteten. FLiK-satsingen har som mål å forbedre læringsresultatene. Språkutvikling i barnehage er vesentlig for leseferdigheter. Minoritetsgruppen – både barn og voksne – kan se ut til å ha de største utfordringene. Det en bekymringsfullt at andelen barn med minoritetsbakgrunn som går i barnehage er redusert. Integrering og kvalifisering Det er en rekke utfordringer knyttet til integreringsarbeidet: Andelen minoritetsbarn som går i barnehage har sunket til 69,9% fra 72,8% (2013). Dersom Kristiansand hadde hatt samme dekningsgrad som Drammen kommune, ville 200 flere minoritetsspråklige barn vært i barnehage i Kristiansand. Det ventes imidlertid at reformene med gratis kjernetid og inntektsgradering kan bidra til å øke andelen. Minoritetsgruppen skårer dårlig på lesing og grunnleggende ferdigheter. Kvaliteten må styrkes og det må vurderes om arbeidet i forhold til denne målgruppen er hensiktsmessig organisert. Andelen som går over til utdanning eller arbeid etter introduksjonsprogrammet sank vesentlig fra 2013 til 2014. Dette skyldes hovedsakelig at stadig flere deltakere ikke har skolebakgrunn. Kommunen har forpliktet seg til å ta imot flere flyktninger neste toårsperiode. Kapasiteten på Kongsgård skolesenter må økes. Utfordringen må møtes med en koordinert innsats fra mange hold. Oppvekstsektoren og Helse- og sosialsektoren må utvikle samarbeidet om Introduksjonsordningen enda bedre og samfunnet må i større grad tilby praksisplasser slik at språk kan utvikles og mulighetene for videre utdanning og arbeid styrkes. Psykisk helse/ «utenforskap» og sosial isolasjon hos ungdom Ungdata undersøkelsen og T-2 kartleggingen i FLiK avdekker tydelig at mange ungdom sliter med ensomhet, sosial isolasjon og de strever ellers med å innfri forventninger fra skole og samfunn. Alle deler av kommunens tjenester må bevisstgjøres på utfordringen og jobbe i forhold til dette på flere felt. Mange barn lever i familier med lav inntekt. Mer enn 1400 barn lever i familier som mottar sosialhjelp, en økning på ca 50% fra 2012. Foreldres økonomi begrenser disse barnas mulighet til deltakelse i samfunnet. 49 Sykefravær I 2014 var sykefraværet i barnehage og enkelte av avdelingene i barn- og familietjenestene for høye. 2. tertial 2015 viser imidlertid en positiv tendens (pr juli nedgang på 1,7% i barnehage i forhold til samme periode i 2014). Det er igangsatt en rekke tiltak det er stor tro på vil lykkes. Særlig ved å ha fokus på tiltak overfor de enkeltarbeidstakerne som står for en stor andel av fraværet. Tilpasse barnehagekapasiteten riktig i forhold til behovet og forholdet mellom kommunale og private barnehager Dette er en vedvarende utfordring med gjeldende finansieringssystem og rammeverk for øvrig. Det er svært krevende å være langsiktig nok i planleggingen, gi et tilpasset tilbud i bydeler/delområde, men samtidig ikke ha flere plasser enn finansieringen tilsier. Gjennom styrkingen i statsbudsjettet til mer fleksibelt opptak, er det skapt et noe større handlingsrom. Andelen barn som går i private barnehager er ca 68% i Kristiansand. De private barnehagene har bidratt til at Kristiansand har en god barnehagedekning. Imidlertid gir denne høye andelen private plasser kommunen begrenset handlingsrom blant annet med hensyn til å regulere kapasiteten og i forhold til opptak uten rett. Det synes å være god barnehagedekning i handlingsprogramperioden, men enkelte delområder (særlig Mosby) har underdekning inntil oppvekstsenteret står ferdig i løpet av 2020. Nytt finansieringssystem for private barnehager innføres forøvrig i 2016. Investeringsbehov skole Holte og Kringsjå skoler planlegges utvidet. Havlimyra vil også måtte utvides rett etter 2020, men er ikke inne med investering i denne handlingsprogramperioden. Ellers ser det ut til at elevtallsveksten kan håndteres med eksisterende skoler. Det forutsetter at anslagene som ligger til grunn for boligutbygging treffer. Struktur Kristiansand har mange skoler i forhold til folketallet og gjennomsnittlig få elever pr skole i forhold til ASSS-kommunene. Det er beregnet at merkostnadene med å drive skole er ca 15-20 millioner høyere enn om Kristiansand hadde skolestørrelse på ASSS-snittet. Å ha større skoler vil også ha kvalitative fordeler med større/bredere fagmiljø og mer robusthet. Ulike strukturgrep er gjort uten å legge ned skoler, blant annet administrative sammenslåinger. Slike grep gir imidlertid ikke på langt nær samme effekt som det å ha en geografisk samlet større skole. Figur 9: Skolestørrelse, elever pr kommunal grunnskole 600 Skolestrørrelse, elever per kommunal grunnskole 400 200 0 2012 FRE 306 BÆR 360 OSL 415 DRA 375 KRI 252 SAN 301 STA 337 BER 330 TRH 368 TRØ 211 Snitt 326 2013 303 352 422 361 266 307 339 329 362 211 325 2014 301 357 424 368 280 312 350 331 372 214 331 På sikt vil situasjonen bedre seg gjennom elevtallsvekst og at eksisterende skoler i størst mulig grad utvides. Gjennomsnittlig elevtall pr skole ventes å komme opp mot 300 rundt 2018. Det ble ellers ved forrige rullering av handlingsprogrammet vedtatt å legge fram en sak om skolestruktur i Vågsbygd. Åsane og Fiskå står foran store rehabiliteringer. I 2016/2017 blir det lagt fram en sak om å rehabilitere disse skolene og alternativt å legge ned Åsane og/eller Fiskå og utvide eksisterende skoler i området. På barnehage er det nå stor variasjon i størrelsen på enhetene fra den minste barnehagen med ca. 35 barn til den største med over 200. Små barnehager er sårbare og det er mange enheter i en flat struktur. Bystyret har vedtatt gjennomføring av et prøveprosjekt med sonemodell i Bydel Øst. Denne modellen skal, etter en evaluering kunne danne grunnlag for hvordan resten av barnehagene organiseres. En slik struktur vil også kunne møte en eventuell ny kommunestruktur på en bedre måte enn dagens. Den beste løsningen ville imidlertid vært å utvide/bygge større enheter for å ha en «samlet barnehageenhet». Dette er det ikke rom for investeringsmessig. 50 Rehabilitering De fleste skolene i Kristiansand har vært gjenstand for relativt store rehabiliteringer. De siste 15 årene er det investert mer enn 2 mrd.kr på å rehabilitere, utvide og bygge nye skoler. I handlingsprogramperioden vil Fagerholt, Torridal og Justvik ha nye skolebygg. Resterende skoler som ikke har hatt rehabilitering er Kringsjå, Vågsbygd skole avdeling Åsane, Voiebyen skole avd Voie, Fiskå skole, Mosby skole, Hånes skole og Vigvoll skole. De eldre barnehagene begynner også å få et rehabiliteringsbehov. Det gjelder generelt etterslep, dårlig fungerende ventilasjon og innvendig slitasje. Kristiansand Eiendom har belyst store uløste behov på den kommunale bygningsmassen. I tillegg er det behov for å gjøre mange barnehager mer universelt tilgjengelige. 2.2 Hovedprioriteringer Sektoren har i løpet av de to siste år samlet seg om en felles retning - et sammenhengende læringsløp i et inkluderende fellesskap. Kvalitets- og utviklingsmeldingen 2015 for oppvekstsektoren peker på vesentlige utviklings- og satsingsområder for barnehage, skole og for tjenester til barn og familie. Kvalitetsmeldingen er en viktig planforutsetning for handlingsprogrammet. FLiK satsingen skal bidra til færre segregerende tiltak, mindre mobbing og bedre læringsresultater og sosialt utbytte. Satsingen er dessuten svært vesentlig i folkehelsesammenheng ved at alle barn skal oppleve større grad av inkludering og deltakelse i fellesskapene. Tjenester for barn og familie er inkludert i satsingen på hensiktsmessig måte. FLiK-prosjektet gjennomføres i henhold til prosjektdirektivet som en særlig satsing til 2016/17. Sektoren viderefører i hovedsak de økonomiske omprioriteringene fra forrige handlingsprogram for å dekke utgiftene til prosjektledelse, faglig leveranse fra Aalborg Universitet/LSP og til samlinger og forelesere. Pedagogisk senter, PPT, Pedagogisk støtteenhet i barnehage og skole og noen kommunale og private barnehager stiller med veilederressurser innenfor dagens rammer. FLiK prosjektet i Kristiansand samhandler også med Knutepunktkommunene og bygger på satsingsområdene i «Regionplan Agder 20120». UIA er knyttet til prosjektet gjennom forskningssamarbeid med Universitetet i Aalborg, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (Thomas Nordahl) og Høgskolen i Borås samt UIA. I tillegg tilfører UIA erfaringer fra prosjektet direkte inn i de ulike lærerutdanningene. I resterende del av prosjektperioden vil arbeidet på den enkelte enhet stå i fokus med veiledning og faglig påfyll. På bakgrunn av T-2 undersøkelsen som ble gjennomført i 2015, er det nettopp laget ny forskningsrapport som sier noe om utvikling/effekt av satsingen til nå og hvilke utfordringer som ellers gjelder. Fremgangen er tydelig på alle områder, særlig på barnehage. Det er også gledelig at forskjellen mellom enhetene er blitt mindre ved at barnehagene og skolene som hadde dårligst resultater på T-1 har forbedret seg vesentlig. T-2 resultatene brukes for øvrig av den enkelte enhet i barnehage og skole for å definere utfordringer og forbedre praksis. En T-3 undersøkelse planlegges gjennomført i 2017. UIA og Forskergruppen vil i perioden gjennomføre konkrete forskningsoppdrag der resultatene vil være gjenstand for nye initiativer og kompetansetilførsel til satsingen. Sammenhengende læringsløp 0-16 Sektoren arbeider målrettet om overgangene i læringsløpet. Mellom barnehage og skole er det laget gode overgangsrutiner og FLiK-satsingen har på en ny måte skapt et godt grunnlag for samarbeid og forståelse. Det er fortsatt en utfordring å integrere SFO som en del av skolens virksomhet, i den sammenheng settes det fokus på at FLiK også omfatter SFO og at SFO er en del av det helhetlige opplæringstilbudet. Gode overganger mellom grunnskole og videregående skole er svært viktig. Mange tiltak som er iverksatt blir videreført og intensivert, blant annet: Erfaringene fra Ny Giv brukes, med fokus på grunnleggende ferdigheter for elever med svake skoleprestasjoner. Kvalitetsoppfølging på den enkelte skole der det blant annet gjennomgås hvordan elevene fra den enkelte ungdomsskolen har lykkes i Videregående skole. 51 Strukturert samarbeid som gir flere elever på ungdomstrinnet mulighet til å ta fag på Videregående skole Strukturert samarbeid på ledernivå i kommunen og fylkeskommunen. RISK-detektoren som kartlegger og identifiserer potensielle «bortvelgere». Kristiansand vil delta i «pulje 4» (2016) i den nasjonale satsingen på skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. FLiK sammenfaller godt med denne satsingen. Periodemål i handlingsprogrammet som måler gjennomføring i VG1. Fylkeskommunen gjennomfører sommerskole i matematikk for utvalgte elever som skal begynne i Videregående skole Grunnleggende ferdigheter og språk/ bedre resultater Alt kvalitetsarbeid i sektoren innretter seg mot å realisere det enkelte barns og elevs forutsetninger – faglig og sosialt. FLiK-prosjektet har økt læringsutbytte som ett av effektmålene. I barnehage satses det på språk. I skole er grunnleggende ferdigheter sentralt. Forskning viser at det særlig er lesing som er nøkkelen til å mestre andre fag/ferdigheter, deriblant regning/matematikk. Pedagogisk senter viderefører satsing på fagnettverkene, noe som også omfatter Knutepunktkommunene. Kommunepuls tas i bruk som verktøy for dialog og oppfølging av den enkelte skole. Det blir gjennomført strukturerte utviklingsmøter med hver skole og fra 2016 vil tilsvarende bli gjort i barnehage, i tillegg til tilsynsbesøkene som gjennomføres som ledd i utøvelse av myndighetsrollen. På bakgrunn av utfordringen med hensyn til språk og grunnleggende ferdigheter hos minoritetsspråklige barn, vil det bli igangsatt et målrettet arbeid for å øke andelen av minoritetsbarn i barnehage. I tillegg vil det bli vurdert å lage språktilbud for barn som ikke går i barnehage. Helsestasjonen er en viktig ressurs i dette arbeidet. Det såkalte Ludvigsenutvalget leverte sin innstilling i form av en NOU i juni 2016 – «Fremtidens skole». Det ventes i 2016 å komme en stortingsmelding og det blir endringer i opplæringslov/læreplanverk som vil få stor betydning for innholdet i skolen. Retningen som angis harmonerer godt med FLiK-satsingen. Gjennom statsbudsjett 2015 ble det bevilget øremerket statstilskudd til økt lærertetthet på 1.-4. trinn (ca 9 mill. kr årlig til Kristiansand). Midlene er fordelt skolene med føringer om å styrke leseopplæring på 2. trinn basert på resultater av kartlegging. Satsing på realfag «Tett på realfag» er regjeringens strategi i for økt kompetanse i realfag både i barnehage og skole. Strategien gjelder for perioden 2015-2019 og har en tiltaksplan på nasjonalt nivå. I tillegg angir den mulige tiltak/strategier på lokalt nivå. I Kristiansand er det allerede etablert mange tiltak som harmonerer godt med regjeringens strategidokument, blant annet: Fagnettverkene i matematikk på mellom- og ungdomstrinnet STYRKE-prosjektet, «næringsnær barnehage og skole» Samarbeid med Statped om matematikk Samarbeid med Fylkeskommunen, blant annet årlig felles matematikkdag Matheus-prosjektet - samarbeidsprosjekt mellom skole, UiA og arbeidsliv (Returkraft). Næringsnær tilnærming til matematikkundervisning for elever i ungdomsskolen «Rød Tråd» og overgangen barnehage, sfo/skole med hensyn til grunnleggende ferdigheter Som ledd i den nasjonale strategien blir det fra høsten 2016 også innført en ekstra time i naturfag på mellomtrinnet. Satsingen lokalt vil forsterkes i handlingsprogramperioden innenfor rammen av FLiK, og som følge av ny rammeplan for barnehage som kommer i 2016. Tidlig innsats og tverrfaglig samhandling tjenester for barn og unge Det arbeides videre med å utvikle nye samhandlingarenaer med utgangspunkt i etablering og videreutvikling av Familiens hus. Målsettingen er at dette skal legge grunnlag for et ende bedre samarbeid og tverrfaglighet mellom tjenestene i Barne- og familievirksomheten, og mellom Familiens hus, barnehagene og skolene i bydelene. Samtidig legges det vekt på å styrke samhandling med tjenster i Helse- og sosialsektoren, f.eks. Ungdomstjenesten og NAV, og spesialisthelsetjenesten, f.eks Abup. Det vurderes å utarbeide «sjekkliste» for barnehager og skoler for å avdekke og fange opp barn med risikofaktorer i en tidlig fase. 52 Spesialpedagogsk hjelp i førskolealder Ved forrige rullering av handlingsprogrammet ble spesialpedagogisk hjelp i barnehage styrket med 1 mill. kr fra 2015 og utover. Styrkingen ble gjort på bakgrunn av behovene i tjenesten – særlig ved at antall barn med store hjelpebehov har økt. I tillegg la Bystyret inn 0,5 mill. kr ekstra fra 2016. Utfordringen i tjenesten tilsier at feltet bør styrkes videre. Integrering og kvalifisering På bakgrunn av utfordringene som er beskrevet i forhold til integrering og kvalifisering, blir feltet gjenstand for nye prioriteringer og tiltak: Kapasiteten ved Kongsgård skolesenter utvides ved å bygge ut senteret. Rådmannen har lagt inn økt husleie fra 2017. Arbeidet med å rekruttere barn med minoritetsbakgrunn til barnehage intensiveres. Aktiv informasjon, blant annet ved helsestasjon er ett av tiltakene. Moderasjonsordningene som er innført forventes også å gi effekt. Fortsatt satsing på språkutvikling i barnehage. Fokus og innsats i skolen for at barna lærer bedre norsk. Tiltak overfor foreldre er også nødvendig tilsvarende «Foreldreskolen» i Oslo. Integreringstilskudd brukes strategisk og målrettet for å oppnå bedre resultater. Det må tilbys flere praksisplasser for deltakere på Introduksjonsordningen – oppvekstsektoren har definert egne måltall for dette. Koordinering/samhandling mellom Oppvekstsektoren og Helse- og sosialsektoren om Introduksjonsprogrammet må ytterligere forbedres. Gruppen Enslige Mindreårige må prioriteres og gis godt grunnlag for å lykkes i samfunnet. Oppfølgingstiltak for Enslige Mindreårige For å lage et tilbud, og en smidig overgang etter opphold i bolig for enslige mindreårige, ble det i 2013 etablert et tiltak i form av et aktivitetshus med et eget oppfølgingsteam. Kostnadene med det treårige forsøkstiltaket har vært dekket av fondsmidler. Aktivitetshuset er vellykket og bør videreføres i nåværende form, noe som er ytterligere aktualisert gjennom økt bosetting. En må på noe sikt vurdere hvordan aktivitetshuset kan ses i sammenheng med andre måter å tilrettelegge bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Rådmannen foreslår å legge inn en delfinansiering på 1,5 mill.kr årlig til tiltaket. Resterende finansieres gjennom omprioriteringer og integreringstilskudd. Videreutdanning lærere og ledere Kommunen følger opp den nasjonale satsingen på videreutdanning av lærere og ledere. Kommunen har omdisponert 0,5 mill.kr for å dekke den kommunale egenandelen for videreutdanning lærere. Rammebetingelsene for satsingen ble betydelig bedret i 2014 da det i Statsbudsjettet ble omprioritert slik at flere (særlig matematikk og naturfag) kunne delta med samme kommunale egenandel. I 2015 deltar 32 lærere som tar ca 30 studiepoeng under «vikarordningen», mens 38 lærere er inne i «Stipendordningen» der stipend gis avhengig av studiets omfang. Kristiansand kommune vil nyttiggjøre seg ordningen maksimalt innenfor tilgjengelige kvoter, selv om det medfører økt kommunal egenandel. I tillegg deltar mange barnehage- og skoleledere i «Videreutdanning for skole- og barnehageledere» og flere tar mastergrad i ledelse. Sektoren stimulerer til at alle ledere etter hvert skal ha lederutdanning, blant annet dekkes utgifter til studiemateriell og semesteravgifter i masterprogrammene. Entreprenørskap Entreprenørielle metoder viser seg å være nyttige for å oppnå en mer motiverende, relevant og inkluderende opplæring og tas i stadig større grad i bruk i skolene. De nye valgfagene er en mulighet for å styrke entreprenørskapsarbeidet ytterligere i skolen, engelsk i barnehage er eksempel på tilbud overfor de minste. Satsingen har til nå fått midler gjennom Regionplan Agder, i tillegg til bruk av egne ressurser. Tiltak i forhold til barn fra fattige familier Oppvekstsektoren vil bidra i arbeidet for å gjøre situasjonen for barn fra fattige familier bedre. Sektoren samarbeider med Helse- og Sosial i prosjektet «Nye mønstre, trygg oppvekst». I tillegg har barnevern, helsestasjon, barnehager og skoler høy bevissthet om at disse barna skal oppleve å være inkludert i de naturlige fellesskapene. Barnehager og skoler får en del tiltaksmidler i forhold til denne 53 gruppen. Inntektsgradering og gratis kjernetid for lavinntektsfamilier er et svært treffsikkert tiltak for at disse barna kan gå i barnehage. Styrking av Familiens hus Familiens hus ble planlagt i forbindelse med omorganisering i helse- og sosialsektoren i 2013 og ble etablert ved overføringen av Barne- og familietjenestene til oppvekstsektoren i 2014. Familiens hus er en betegnelse på en samlokalisert og koordinert tjeneste til barn, unge og deres familier. Familiens hus består i dag av helsestasjon, skolehelsetjeneste for grunnskolen, jordmortjeneste, barnefysioterapi og familiesenter. Oppgavene i Familiens hus er i hovedsak knyttet til helsefremmende og forebyggende innsats. I tillegg er det et mål at Familiens hus skal være «en dør» inn også der hvor barn, unge og deres foreldre har behov for mer omfattende og også koordinert hjelp. Familiens hus koordinerer henvendelser fra skoler og barnehager for å avklare hjelpebehov og innsats. Familiens hus skal videreutvikles og styrkes fremover, i første rekke ved at store deler av barneverntjenesten desentraliseres og lokaliseres i Familiens hus: Plassbehovet løses ved å utvide Strømme senter, rokkering mellom helse- og sosialsektoren på Aquarama slik at Familiens hus sentrum får plass og innleie av nye lokaler for Familiens hus Vest. Frigjorte lokaler i Vågsbygd senter overtas av Helse- og sosialsektoren. Bykassa finansierer investeringene på Strømme senter, Helse- og sosialsektoren og Oppvekstsektoren deler på de økte leiekostnadene. Helsetjenesten/skolehelsetjenesten og jordmortjenesten styrkes ytterligere med 3 mill.kr fra 2015 til 2016. Fra før (2014 til 2015) ble tjenesten styrket med 5,5 mill.kr. Fokus på psykisk helse – styrking av Familiens hus med Psykologstillinger (omprioritering i sektoren og midler fra Helsedirektoratet Samhandlingen i Familiens hus skal forbedres ytterligere Avklaringsmøtet (der barnehage og skole kan melde saker) vurderes og forbedres Fokus og tiltak i forhold til barn i fattige familier Utvikling av barnevernet Barnevernet for Kristiansandsregionen etableres fra 01.01.2016. I tillegg til omorganiseringer som er gjort tidligere, har det vært en krevende prosess å få på plass alle elementer og vedtak i de 5 samarbeidskommunene (Kristiansand, Søgne, Songdalen, Birkenes og Lillesand). Det nye regionbarnevernet, som vil være sentralisert når det gjelder funksjoner som krever spisskompetanse og helhetlig tilnærming kombinert med desentraliserte tiltak og forebyggings-/samhandlingsarenaer, vil ha gode forutsetninger for å løse barnevernets oppgaver i fremtiden. Kommunene som inngår i Barneverntjenesten for Kristiansandregionen har søkt Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet om å bli forsøkskommune for utprøving av ny ansvars- og oppgavefordeling mellom statlig og kommunalt barnevern. Økte krav og forventninger gjennom nasjonale føringer og forskriftsendringer, særlig knyttet til å involvere barn og unge i sterkere grad i egen sak, medfører økt kvalitet i tjenesten, men også økt tidsbruk i hver enkel sak. Dette utfordrer kapasiteten til tjenesten i betydelig grad. Prioriteringer for den nye tjenesten vil være: Etablere og utvikle den nye barneverntjenesten for Kristiansandsregionen Utvikle tiltakssiden i barnevernet Overta statlige barnevernsoppgaver fra april 2016 dersom søknaden innvilges Utvikle samarbeid med andre aktører i Familiens hus Barnehagebehovsplan 2016 – 2019 Siden forrige rullering av barnehagebehovsplanen/handlingsprogrammet er det er blitt ekstra god barnehagedekning, særlig som følge av at et stort barnekull er begynt på skolen og er «erstattet» av et svært lite fødselskull i 2014. Derfor er de planlagte tiltakene for å bygge ut barnehageplasser ved forrige rullering redusert så mye som mulig. 54 Tabellen nedenfor viser barnehagebehovsplanen 2016 – 2019: Dekningsgrad: Dekningsgrad: 2015 92,50 % 2016 93,25 % 2017 93,50 % 2018 93,50 % 2019 93,50 % Beregnet etterspørsel Kommunens prognose (Kompass vektet vår/høst) Antall pl. I følge dekningsgrad Mer fleksibelt opptak Beregnet etterspørsel 2015 5 518 5 104 60 5 164 2016 5 484 5 114 60 5 174 2017 5 436 5 083 60 5 143 2018 5 436 5 082 60 5 142 2019 5 445 5 091 60 5 151 Antall barnehageplasser Antall barnehageplasser i kommunen Solkollen Flekkerøy, konsesjon til 100 barn totalt (P) Høietun barnehage (P) - Vedtatt utvidelse Læringsverkstedet avd. Tveit, utvidelse Rakkerungan private barnehage, utvidelse med 10 pl. Solkollen Strømme (P) 100 pl. Administrativ tilpassing av plasser/ nedleggelse av avd. K Naturlig utfasing av små barnehager (P) Antall barnehageplasser 2015 5 205 2016 5 205 20 9 2017 5 205 20 9 26 2018 5 205 20 9 26 10 -25 -50 5 185 -25 -70 5 175 2019 5 205 20 9 26 10 25 -25 -90 5 180 Beregnet barnehagedekning Beregnet etterspørsel Antall barnehageplasser 2015 5 164 5 205 5 205 -41 Behov for nye plasser -25 5 209 2016 5 174 5 209 -35 2017 5 143 5 185 -42 2018 5 142 5 175 -33 2019 5 151 5 180 -29 Endringer/kommentarer i forholdt til handlingsprogrammet 2015-2018: Det er lagt til grunn noe høyere økning i dekningsgrad, blant annet som følge av nye moderasjonsordninger i foreldrebetalingen i løpet av 2015 Det er lagt inn 60 ekstra plasser ettersom det er kommet statlige midler til mer fleksibelt barnehageopptak Siden SSB ikke har oppdaterte prognoser i 2015 benyttes kommunens egen prognose («Kompass tall») i forhold til forventet antall barn i perioden Utvidelse av Skårungen barnehage med 60 plasser utsettes fra 2019 til etter kommende handlingsprogramperiode. Utvidelsen blir realisert når/dersom det blir behov Læringsverkstedet avdeling Tveit holder til i eldre utdaterte leide lokaler. Barnehageeier har søkt om å få bygge nytt bygg på Solsletta, samt utvide fra 50 til 76 plasser. Dette for å få til en mer rasjonell drift. Tveit har dårlig barnehagedekning og det er positivt for området at det kommer en ny moderne barnehage i området. Økningen/konsesjon til 26 ekstra plasser er lagt inn fra august 2017 Rakkerungan private barnehage på Hånes har 25 barnehageplasser. Eier har søkt om å utvide med 10 barn fra august 2016 ved å bygge om barnehagebygget for at de kan få bedre gruppe og alderssammensetning. Økningen på 10 ekstra plasser er lagt inn fra 2018 Solkollen Strømme lå ved forrige rullering inne med 50 plasser i 2018. Barnehagen har som følge av at det ikke har vært behov for plassene i bydelen, i samråd med eierne, blitt skjøvet på flere ganger. Det foreslås nå å gi forpliktende tilsagn om oppstart i 2019 med 25 plasser. Det er også enighet med eier om at videre utvidelse opp mot 100 plasser skjer etter hvert som behovet tilsier det Barnehage på Bjørndalen/Fremtidens bydel er skjøvet fra 2018 til 2020, da det er mest sannsynlig oppstartsår Planlagt midlertidig barnehagedrift i Oddernes menighet i perioden fra 2017 til 2019 er tatt ut. Barnehagebygget tjener som buffer i tilfelle det er behov som ikke kan løses på annen måte Det er lagt til grunn nedleggelse av 25 kommunale plasser fra høsten 2016. Administrasjonen ser på om det er områder i byen der det er mange ledige barnehageplasser/ for mange plasser og om det ut fra det er hensiktsmessig å stenge ned noen avdelinger. Dette vil også avhenge av lokal etterspørsel, hvor mange barn som fødes i 2015 og hvor mange private barnehageplasser som legges ned Antall plasser som nedlegges i private barnehager forventes å bli 25 per år de første årene, for så å bli 20 fra 2018 til 2019 (ved forrige rullering var prognosen 20 per år) 55 Barnehagebehovsoversikten 2016 -2019 skal med bakgrunn i nye barnetallsprognoser og antatt etterspørsel synliggjøre utbyggingsbehovet i kommunen, samt foreslå utbygging og nedleggelse av barnehageplasser. Det legges opp til å dimensjonere antall barnehageplasser i en rimelig grad i forhold til antall barn i den enkelte bydel og delområde. Det som er lagt inn av utbygginger kan for private barnehager anses som en konsesjon i forhold til utbygging, men volumene og tidspunkt kan bli justert avhengig av om behovene endrer seg. Dersom private barnehager ikke benytter seg av konsesjonen innen ett år vil kommunen ha muligheten til å frafalle konsesjonen. Dette for at kommunen skal ha mulighet til å planlegge hvor mange nye barnehageplasser som faktisk kommer. Det er flere usikkerhetsmomenter i barnehageprognosene. Jo lengre ut i perioden man kommer, jo mer usikkerhet vil det være i forhold til nødvendig utbygging av barnehageplasser. Det vil være mulighet for justeringer i forhold til å legge til nye barnehager underveis i perioden, men det kan være vanskelig å stoppe planlagte og vedtatte utbygginger. SSBs prognoser kommer hvert andre år. Antall barn født i 2014 ble rett under 1000 barn, noe som er nesten 100 færre enn SSBs prognoser. 2014 kullet er det laveste barnekullet på 7 år. Det er grunn til å forvente at SSBs nye prognoser for antall barn 1-5 år vil bli mye lavere enn de som foreligger fra 2014. I og med at SSB ikke har oppdaterte prognoser benyttes kommunens egen prognose/ Kompass tall i forhold til forventet antall barn i perioden. 1. september 2015 var det 104 ”0-åringer” med barnehageplass, noe som er en nedgang på 16 barn sammenlignet med ett år tilbake. Det var på samme tidspunkt ca. 70 ledige barnehageplasser. De fleste av disse barnehageplassene antas å bli fylt opp i løpet av høsten etter hvert som barnene fyller ett år/ barselpermisjoner utgår. Skoleutbygging Samlet sett er det foreslått å investere 471 933 mill.kr på skole i handlingsprogramperioden: Fagerholt (1-7) med kapasitet til ca 500 elever er ferdigstilt i mars 2016 Torridal (1-7) med kapasitet til ca 200 elever er fergstilt til skolestart 2016 Justvik skole (1-7) bygges som OPS-skole for 260 elever og står ferdig til årsskiftet 2017/18 Holte (8-10) utvides for å ha plass til ca 325 elever og står ferdig til skolestart 2019 Mosby Oppvekstsenter, med 1-7 skole for 220 elever og barnehage for 120 barn står ferdig i løpet av 2020 Kringsjå (1-7) planlegges ferdigstilt til skolestart 2021 Struktur På barnehage iverksettes sonestruktur i bydel Øst fra 01.01.2016 i samsvar med politisk vedtak. Modellen utvikles underveis og evalueres etter to år og er tenkt skal kunne danne grunnlag for tilsvarende struktur i resten av kommunen. I tillegg etableres Øvre Slettheia Oppvekstsenter når forholdene ligger til rette for det. På skole gjennomføres strukturutredning i Vågsbygdområdet i 2016/2017, jamfør investeringer. 2.3 Endrede forutsetninger 2.3.1 Uten budsjettkonsekvenser Knutepunktbarnevern Fra 01.01. 2016 etableres «Barneverntjenesten for Kristiansandsregionen» for Kristiansand, Søgne, Songdalen, Lillesand og Birkenes med Kristiansand som vertskommune Tiltakskostnadene for hvert enkelt barn utbetales av Kristiansand og refunderes av hjemkommunen Overtakelse av statlige barnevernoppgaver Kristiansand kommune har sendt søknad om å overta statlige barnevernsoppgaver. Dersom kommunen overtar oppgaver for Staten, kan det innebære en økonomisk risiko ved at kriteriene i inntektssystemet endres/brukes og tar utgangspunkt i Statens utgifter i kommunen i dag. Det er også usikkerhet knyttet til utgiftssiden ved at totalkostnadene ved institusjonsplassering ikke er kjent (kommunen betaler i dag bare en egenandel). 56 2.3.2 Budsjettendringer Tilskudd til private barnehager /ny finansieringsmodell fra 2016 I fra 1. januar 2016 endres finansieringsmodellen for private barnehager. Det innføres et sjablongspåslag på 13% på pensjon og differensierte kapitaltilskuddssatser. Private barnehager som har vesentlig høyere pensjonsutgifter enn det som blir dekket gjennom påslaget, har etter søknad krav på å få dekket pensjonsutgiftene. Pensjonsavtalen må være inngått før 1. januar 2015. Ulikt kapitaltilskudd ut fra barnehagens byggeår betyr at nyere private barnehager vil motta høyere kapitaltilskudd enn eldre private barnehager. Som følge av at Kristiansand kommune har relativt lave pensjonskostnader vil denne endringen ikke medføre like store besparelser som for en «gjennomsnittskommune». Økte kostnader som følge av omleggingen av kapitaltilskuddet forventes omtrent å oppveie besvarelsen i forhold til pensjon. Oppvekstsektoren er av den grunn ikke trukket i rammen, selv om kommunen som følge av omleggingen er trukket 5,441 mill. kr i frie inntekter. Omleggingen av finansieringssystemet kan få relativt store budsjettmessige konsekvenser. Kapitaltilskuddssatsene og nasjonale satser til private familiebarnehager foreligger ikke per d.d. Rådmannen vil komme tilbake til budsjettmessige konsekvenser av omleggingen, samt vedtatte satser til private barnehager for 2016 i tilleggsinnstillingen. Likeverdig behandling – opptrapping til 100% finansiering Statsbudsjettet for 2016 legger opp til en økning fra 98% til 100% finansiering for alle private barnehager. Det innebærer at private barnehager skal ha finansiering tilsvarende det det beregnes at det koster å drive en kommunal barnehageplass. Endringen er beregnet til å ha en merkostnad på 6,130 mill. kr for Kristiansand kommune, mens kommunen i statsbudsjettet er kompensert for dette med kun 2,9 mill. kr. Sektoren er kompensert for dette slik: I 1000 kr 2016 2017 2018 6 130 6 130 6 130 2019 6 130 Økt makspris i barnehage, helårseffekt Makspris for en barnehageplass økte med 100 kr pr. måned fra 1. mail 2015. Dette kom i tillegg til lønns og prisjusteringen fra 1. januar 2015. Oppvekstsektoren får dermed økte inntekter og trekkes for helårseffekten i 2016. Kommunen og sektoren er trukket i rammen for dette slik: I 1000 kr 2016 2017 2018 2019 -2 227 -2 227 -2 227 -2 227 Demografi SSB- prognosene som kom i juni 2014 viste en betydelig svakere utvikling i barnehage enn prognosen som var lagt til grunn tidligere viste. Basert på lokale prognoser, blant annet som følge av ekstraordinært lavt fødselskull i 2014, ventes det en tydelig nedgang i barnetallet fra 2015 til 2016. På denne bakgrunn er det lagt inn en forventet besparelse på 11,5 mill. kr fra 2015 til 2016. Dette nivået er lagt til grunn for resten av handlingsprogramperioden, men vil bli justert årlig. På barnehage er følgende budsjettreduksjon knyttet til demografi lagt inn: I 1000 kr 2016 2017 2018 2019 -11 540 -11 540 -11 540 -11 540 57 På skole, ligger fortsatt SSB-prognosene fra 2014 til grunn for demografisk kompensasjon. Figur:10 Befolkningsprognose Elevtallet ventes å øke med ca. 575 personer i handlingsprogramperioden. Den demografiske kompensasjonen på skole er lagt inn med en økning i forhold til 2015 slik: I 1000 kr 2016 2017 2018 2019 14 443 25 611 36 413 47 177 Styrking av naturfag på mellomtrinnet Som ledd i regjeringens satsing på realfag, innføres det en ekstra time i naturfag på 5.-7. trinn fra og med skoleåret 2016/2017. Tiltaket er fullfinansiert gjennom overføringene til kommunen. Sektoren er kompensert for dette slik: I 1000 kr 2016 2017 2018 1 283 3 079 3 079 2019 3 079 Mer fleksibelt barnehageopptak I Statsbudsjettet 2015 ble det bevilget midler til mer fleksibelt barnehageopptak som slår ut med en økning fra 2015 på 6,367 mill. kr (helårseffekt 2016). Med bevilgningen følger en forventning om at flere nullåringer/ barn født etter 01.09 får plass i barnehage. Samlet sett er det fra og med 2015 lagt inn 11,6 mill. kr til fleksibelt opptak. Kommunen og sektoren er kompensert for dette slik: I 1000 kr 2016 2017 2018 2019 6 526 6 526 6 526 6 525 Økt etterspørsel i barnehage Etterspørselen etter barnehage har hatt en jevn økning helt siden retten til barnehage ble lovfestet i 2010. Det er mange usikre faktorer som kan påvirke etterspørsel. Fra 2016 legges det til grunn en økt etterspørselseffekt på 5 mill. kr (ca. 30 plasser) hovedsakelig på grunn av den nye inntektsgraderingsordningen og gratis kjernetid. Sektoren er kompensert for dette slik: I 1000 kr 2016 2017 2018 5 125 5 125 5 125 2019 5 125 Ny statlig inntektsgraderingsordning, I Statsbudsjettet 2015 ble det lagt inn midler til en ny inntektsgraderingsordning som ble innført fra 1.5.2015. Ordningen gjelder per nå for familier med samlet inntekt under 473.000 kr ved at ingen skal betale mer enn 6 % av sin inntekt for en barnehageplass. Det er usikkert om midlene dekker de økte kostnadene for Kristiansand kommune, som har hatt en relativt beskjeden inntektsgraderingsordning. 58 Kommunen og sektoren er kompensert for dette slik: I 1000 kr 2016 3 000 2017 3 000 2018 3 000 2019 3 000 Gratis kjernetid for 4 og 5 åringer i familier med lav betalingsevne: Gratis kjernetid ble innført fra 01.08.2015. 4 og 5-åringer i familier med inntekt under 405.000 kr gis 20 timers gratis barnehage per uke. Kommunen og sektoren er kompensert for dette slik: I 1000 kr 2016 1 850 2017 1 850 2018 1 850 2019 1 850 Oppjustert lønnsvekst Rammen for skole, barnehage og barn- og familietjenester ble i løpet av 2015 oppjustert med lønnsvekst. Dette er videreført i rammene fra og med 2016. Redusert pensjon, Statens pensjonskasse (SPK) for lærere Det er lagt inn i rammen en reduksjon i arbeidsgivers andel av premien fra 11,55 % i 2015 til 11,15 i 2016. Nedjusteringen av SPK-satsen utgjør 2,626 mill. kr. Enslige mindreårige, nye forutsetninger og økt mottak Ved rullering av HP 2014-17 ble det forutsatt en nedtrapping av utgifter til bosetting av enslige mindreårige. Forutsetningen var at kommunen ikke skulle bosette EM fra 2014 og framover. Kommunen har vedtatt å bosette 20 EM fra 2015 til 2018. Derfor revereseres nedtrappingen tilsvarende beløpene som ble trukket ut. I tillegg er finansieringen styrket som følge av «opptrappingen». Reell styrking av budsjettet er : I 1000 kr 2016 1 250 2017 1250 2018 750 2019 Integreringstilskudd – fordeling til Oppvekstsektor På bakgrunn av beregninger av utgifter i 2015 og forventet mottak 2016, er prognostisert integreringstilskudd for 2016 lagt inn i rammen til Oppvekstsektoren med 5,086 mill.kr til Barn- og familietjenester, 1,469 mill.kr til Barnehage og 9,608 mill.kr til Skole. Beløpene blir korrigert i forhold til aktivitetsnivået i forbindelse med tertialrapportene. Midlene brukes inn i tjenestene som håndterer flyktninger, i tillegg vil de bli satt inn for å løse utfordringer beskrevet innledningsvis. Tabellen viser fordelingen som er lagt inn i rammen på de ulike hovedtjenestene i perioden: I 1000 kr Tjeneste Barnehage Skole Barn- og fam.tj Sum 2016 1 469 9 608 5 086 16 163 2017 1 373 8 976 4 752 15 101 2018 1 180 7 714 4 084 12 978 59 2019 995 6 507 3 445 10 947 2.3.3 Innsparinger Utover allerede vedtatte innsparingskrav på skole, er det ikke foreslått nye innsparingskrav i sektoren Innsparinger - Skole Skole har i perioden 2012-2015 hatt innsparinger på 21,6 mill. kr. I perioden 2016-2019 er det vedtatt innsparing på ytterligere 5 mill. kr (2,5 mill. kr fra 2015-2016, og ytterligere 2,5 mill. kr fra 2016-2017). Tabellen under viser kravene og hvordan de foreslås løst: Tiltak Reduksjon tospråklig fagopplæring Nedtrapping etter FLiK -Prosjektledelse, veiledere, andre utgifter Midlertidig styrking PPT ferdig Sammenslå SFO-ordninger på Krossen og Hellemyr Nytt tiltak: Nedlegge AV-sentralen Generell effektivisering Generell innsparing alle enheter 2016 -300 2017 -300 2018 -300 2019 -300 -200 -500 -300 -500 -300 -500 -300 -500 -1 100 -400 -1 000 -1 300 -600 -1 000 -1 000 -1 300 -600 -1 000 -1 000 -1 300 -600 -1 000 -2 500 -5 000 -5 000 -5 000 Sum tiltak Reduksjon tospråklig fagopplæring: De elevene som etter kartlegging ikke har tilstrekkelige norskferdigheter til å følge ordinær læreplan i norsk har rett til opplæring etter Opplæringsloven § 2-8. Dette innebærer særskilt norskopplæring som gis av nærmiljøskolen, og om nødvendig, tospråklig fagopplæring som organiseres fra Mottaksskolen. Det foreslås en moderat reduksjon som lar seg gjennomføre med naturlig avgang på språk det ikke lengre er stort behov for. Konsekvensen er imidlertid at midlene ikke kan omdisponeres til å dekke behovene for språk det er lite dekning på. Oppvekstdirektøren ønsker imidlertid å bruke integreringstilskudd som er en mer fleksibel ressurs for å styrke språkopplæringen for de svake gruppene fremfor å låse ressurser til bestemte språkgrupper. Nedtrapping etter FLiK - Prosjektledelse, veiledere: For å dekke kostnadene med FLiK-satsingen, har sektoren foretatt strenge omprioriteringer. Satsingen skal vedvare utover selve prosjektperioden der fortsatt oppfølging fra eksterne ressurspersoner er en forutsetning for en god implementering og varig endring av praksis. Imidlertid er det grunnlag for å redusere utgiftene noe fra 2016 da FLiK mer skal bli en del av sektorens naturlige virksomhet. Noe innsparing (200.000 kr) er lagt inn fra 2016, mens 500.000 kr er beregnet fra 2017 og utover. Midlertidig styrking PPT ferdig (jfr. HP 2014-17): I HP 2014-17 ble det vedtatt å gjøre omdisponeringer i sektoren for å kunne styrke PPT midlertidig med ½ stilling i to år. Styrkingen var hovedsakelig begrunnet i tjenestens store veiledningsbidrag inn i FLiK. Det foreslås at styrkingen gis i tre år og at midlene deretter går til å løse innsparingskrav. Sammenslå SFO-ordninger på Krossen og Hellemyr: I forbindelse med utredningen av SFO i fremtiden, og ved rullering av HP 2015-2018, ble det vedtatt en reduksjon på ledelse ved SFO-ordningene ved Krossen (som har tre) og Hellemyr (som har to) på 1 mill. kr. Fordelingen av innsparing mellom Krossen og Hellemyr blir gjort på bakgrunn av en risikovurdering. 60 Nedlegge AV-sentralen Den interkommunale AV-sentralen (Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla) avvikles fra 1.1.2016. Avviklingen skjer som følge av den teknologiske utviklingen og at skoler nå etterspør tjenestene vesentlig mindre. Det settes av en liten tidsressurs til å vedlikeholde det digitaliserte stoffet på nettet så lenge det er aktuelt. Det er gjennomført drøftinger med tillitsvalgte og verneombud og ansatte omplasseres gjennom stillingsbank og ved naturlig avgang. Det er forventet en besparelse på 1,1 mill. kr i 2016 på grunn av noen omstillingskostnader og 1,3 mill. kr fra 2017. Generell effektivivisering/inntektsøkning Sektoren vil foreta en gjennomgang av mulige mindre effektiviseringstiltak eller inntektsmuligheter. Med et så stort budsjett og mangesidig virksomhet, vurderes det å være et potensiale på 0,4 mill. kr uten at det får særlige konsekvenser for tjenestene. Generell innsparing alle enheter For å saldere innsparingskravet på 5 mill. kr fra 2017, foreslås en generell rammereduksjon på 1 mill. kr lagt ut på alle enheter. Reduksjonen utgjør 0,1 % av budsjettet for skole. Tiltaket blir for øvrig nærmere vurdert ved neste rullering av handlingsprogrammet. 2.4 Omprioriteringer Svømmeopplæring – nye forskriftskrav Utdanningsdirektoratet har høsten 2015 skjerpet kravene til svømmeopplæring. Konsekvensen er at Kristiansand må øke timetallet noe. Merkostnadene er beregnet til ca. 0,75 mill.kr og tiltaket må løses ved å omprioritere fra grunnskolene. Videreutdanning for lærere og ledere Kommunen følger opp den nasjonale satsingen på videreutdanning av lærere og ledere. Opprinnelig var det satt av 0,5 mill. kr til å dekke kommunens egenandel, men beløpet må økes med ytterligere 0,8 mill. kr for å dekke inngåtte forpliktelser og videreføre policyen om å utnytte alle tilgjengelige plasser. Tiltaket løses ved å omdisponere fra grunnskole og andre enheter som deltar i videreutdanningen. Kinesisk som 2. fremmedspråk I 2014 ble kinesisk innført som en prøveordning for ett 8. trinnskull på bakgrunn av budsjettvedtak. I egen sak i februar 2015 ble det vedtatt å gi tilbudet til alle årstrinn 8.-10 ved årlig å gi tilbud til nytt 8. trinn. Merkostnadene på ca. 100.000 kr i 2016 og ca. 200.000 kr i 2017 omdisponeres fra ungdomsskolene. Leie av Familiens Hus i Vågsbygd Som følge av plassbehovet for Familiens hus (beskrevet innledningsvis), må det inngås leiekontrakt på nytt hensiktsmessig lokale i Vågsbygd. Dette medfører økning av husleiekostnadene. Oppvekstsektorens andel er stipulert til ca. 1,5 mill. kr og søkes løst innenfor driftsbudsjettene til barneverntjenesten og helsestasjonstjenestene. 2.5 Nye plan- og utredningsoppgaver Brukerundersøkelser: Foreldreundersøkelsen i skole inkludert SFO (Utdanningsdirektoratets undersøkelse) gjennomføres normalt annen hvert år, men i perioden kartleggingsundersøkelsene i FLiK gjennomføres, der også foreldre blir spurt om kvaliteten på barnehagehage/skole, er den overflødig. Neste gjennomføring anslås til 2019 For barnehagetilfredshetsundersøkelsen (KS) gjelder samme forhold Elevundersøkelsen gjennomføres årlig – alle trinn fra 5. – 10. trinn T-3 undersøkelsen i FLiK 2017 Brukerundersøkelse på helsestasjonstjenesten gjennomføres i 2016 61 Andre plan- utredningsoppgaver: Barnehagebehovsplan rulleres årlig Gjennomføring av FLiK-prosjektet iht prosjektplan Statlige barnevernoppgaver dersom søknad innvilges Kommunereformen Skolestruktur i Midtre Vågsbygd/Slettheia 2.6 Satsingsområder og ressursbruk pr tjeneste 2.6.1 Sektorens totale netto driftsramme Tall i 1000 kr Tjeneste Regnskap 2014 Budsjett 2015 HP 2016 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 HP 2019 Barnehage 661 309 684 567 706 601 709 477 709 284 709 099 Skole Barne- og familietjenester 966 489 954 941 1 006 762 1 028 343 1 038 372 1 048 198 172 284 187 868 206 236 205 700 204 520 203 112 1 800 082 1 827 376 1 919 599 1 943 520 1 952 176 1 960 409 Sum Sektorens driftsbudsjett er økt med 40 mill. kr fra 2015 til 2016, i tillegg til lønns- og prisstigning på 52,23 mill. kr. OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANENS SATSINGSOMRÅDER – PERIODEMÅL Byen som drivkraft Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er en kunnskapsby med ledende kompetansemiljøer og nyskapende næringsliv Status 2015 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Mål 2016 Mål 2017-19 Entreprenørielle metoder er tatt i bruk i barnehager og skoler. Utdanningen er gjort mer praktisk, variert og relevant, og samarbeid er etablert med aktører utenfor skolen Indikator: Antall grunnskoleenheter som bruker entreprenørielle metoder som del av opplæringen Antall skoler som bruker entreprenørskapsmetodene som integrert del av opplæringen Antall barnehager som deltar i opplæringsprogrammer fra Ungt Entreprenørskap 62 21 25 30 8 10 12 4 8 12 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter Status 2015 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 2 Mål 2016 Mål 2017-19 Barnehage og skole bidrar til at barn og unge mestrer grunnleggende ferdigheter Indikatorer: Lesing Obligatorisk kartleggingsprøve i lesing 1.trinn %vis andel delprøver totalt under kritisk grense Nasjonale Prøver - lesing 5.trinn, %-poeng flere elever på mestringsnivå 2 og 3 i Krs i forhold til nasjonalt nivå. (Andel mestringsnivå 2 og 3 i 2014: Krs 77,5, snitt nasjonalt 76,8) Nasjonale Prøver - lesing 8.trinn, %-poeng flere elever på mestringsnivå 3, 4 og 5 i Krs i forhold til nasjonalt nivå. (Andel mestringsnivå 3, 4 og 5 i 2014 Krs 72,3, snitt nasjonalt 73,4). Nasjonale Prøver - lesing 9.trinn, %-poeng flere elever på mestringsnivå 3,4 og 5 sammenlignet med gjennomføring 8.trinn året før. (8.trinn 13/14 – 71,9%/9.trinn 14/15 – 82,8%) Regning Nasjonale Prøver - regning 5.trinn, %-poeng flere elever på mestringsnivå 2 og 3 i Krs i forhold til nasjonalt nivå. (Andel mestringsnivå 2 og 3 i 2014: Krs 75,6, snitt nasjonalt 75,4) 17,6 14 12 0,7 1 1,5 -1,1 1 1,5 9 13 14 0,2 1 2 5 7 1,5 2 5 7 Nasjonale prøve regning 5.trinn - % -poeng færre elever på laveste mestringsnivå i KRS sammenlignet med året før. Nasjonale Prøver - regning 8.trinn, %-poeng flere elever på mestringsnivå 3, 4 og 5 i Krs i forhold til nasjonalt nivå. (Andel mestringsnivå 3, 4 og 5 i 2014 Krs 70, snitt nasjonalt 68,9). 1,1 Nasjonale Prøver - regning 8.trinn % -poeng færre elever på laveste mestringsnivå i KRS sammenlignet med året før. Nasjonale Prøver - regning 9.trinn, % -poeng flere elever på mestringsnivå 3, 4 og 5 sammenlignet med gjennomføring 8.trinn året før (8.trinn 13/14-72,8%- 9.trinn14/15 79,6 %) 6,8 8 10 Digitale ferdigheter Antall kommunale barnehager som tar i bruk IKT systematisk i pedagogisk sammenheng 25 28 28 Antall barnehager med utbygd infrastruktur for elevnett 25 28 28 Kartleggingsprøve digital kompetanse på 4. trinn % andel elever under kritisk grense på snittet av 3 delprøver 16 14 12 63 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Status Mål Mål Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 2015 2016 2017-19 Nyankomne flykninger og innvandrere er integrert i barnehage, 3 skole, fritid, arbeid og samfunnsdeltagelse Indikatorer: Andel minoritetsspråklige barn 1-5 år i barnehage. 69,9 75 80 37,5 20 18 80 81 82 35 45 55 8 10 20 6,7 6,5 6,3 9,9 9,5 9,3 92,5 94 95 2,8 2 0 Arbeidsforhold og læring %-andel elever som får nok utfordringer i mange eller de fleste fag 79,5 81 83 Vurdering for læring %-andel som oppgir at lærerne flere ganger i uken gir tilbakemeldinger som du kan bruke til å bli bedre i fagene 57,3 65 75 83 84 85 Prosentvis andel delprøver på eller under bekymringsgrensen for minoritetsspråklige elever, lesekartlegging 1. trinn Prosentandel voksne som består prøve på A2-nivå %andel voksne som etter endt introprogram går over i utdanning eller arbeid. 4 Antall deltakere i introprogram som har språk/arbeidspraksis i Oppvekstsektoren. Barnehager og skoler utvikler gjennom FLiK satsingen en inkluderende praksis som bidrar til: Økt faglig og sosialt læringsutbytte Færre segregerte tiltak/mindre omfang av spesialundervisning Redusert mobbing Indikatorer inkludering: %andel av elevene totalt som får spesialundervisning %-andel av elevene på ungdomstrinnet som får spesialundervisning Indikatorer læringsmiljø (elevundersøkelsen): Trivsel: %-andel elever som trives godt på skolen Trygt miljø %-andel elever som blir mobbet en eller flere ganger i uka Vurdering for læring %-andel som oppgir at lærerne forklarer hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? 64 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Status Mål Mål Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 2015 2016 2017-19 Forskjellene barnehagene imellom og skolene imellom 5 reduseres (Indikatorer basert på T-1/T-2 undersøkelse) Barnehager Trivsel, standardavvik* Språklige ferdigheter, standardavvik Sosiale ferdigheter, standardavvik 6 7 Skoler Relasjonen lærer/elev, standardavvik Motivasjon og arbeidsinnsats, standardavvik Faglige prestasjoner, standardavvik Folkehelse: Færre ungdommer faller utenfor utdanning og arbeidsliv Indikator %-andel elever som fullfører og består vg1 Grunnskolepoeng Sosial isolasjon jenter, FLiK-kartlegging (500 poengskala) Tidlig innsats – kommunen har velfungerende samhandling og tjenlig støtteapparat overfor barn og unge der barnehager og skoler gir riktig hjelp til rett tid. Nye tverrfaglige samhandlingsarenaer, lokalisert til Familiens hus, er etablert og blir brukt som naturlig drøftingsarena rundt enkeltbarn og deres familier i saker der skole og barnehage har behov for tverrfaglig drøfting. 1,8 2,0 2,5 1 1,2 1,5 0,8 1 1,3 1,3 0,75 0,7 0,8 0,4 0,5 0,7 0,3 0,4 78,95 41,2 469 80 41,5 83 42 480 10 10 %andel av alle meldinger til barneverntjenesten har først vært drøftet i avklaringsmøte Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har en klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggerne og næringsliv også skal ha det Nr. 8 Status 2015 Periodemål – beskrivelse av indikator Andel ladbare biler i oppvekstsektoren Barnevernstjenesten og helsestasjonene erstatter bensinbiler med ladbare biler 65 9 Mål 2016 15 Mål 2016-18 23 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talente Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Nr. 1 Periodemål – beskrivelse av indikator Utvikle robuste tjenester Styrke Barne – og familietjenester slik at disse blir i stand til å håndtere framtidig oppgaveoverføring fra Spesialisthelsetjenesten og Bufetat til kommunen. 2 Utvikle tiltak for å gjøre hverdagen bedre for barn fra fattige familier. Tilskuddsforvaltning Fra og med budsjettår 2015 ble det innført en ny, felles tilskuddsforvaltning i Kristiansand kommune. Den innebærer at alle som vil bli vurdert for tilskudd som tildeles ved Bystyrets budsjettbehandling skal søke om tilskudd innen en kunngjort frist. Den nye tilskuddsordningen er en oppfølging av bystyrevedtak i saken Forvaltningsrevisjonsrapport om «Tilskuddsregimet i Kristiansand kommune» (16/13) 16.1.2013. Det kom inn 12 (13 med Hopeful) søknader til helse- og sosialsektoren for budsjettåret 2016. Det ble søkt om totalt 4,7 mill. kr, mens sektorens rammer for tilskudd er 3,6 mill. kr. De innkomne søknadene er fra organisasjonene som fikk innvilget stønad ved forrige politiske behandling av handlingsprogrammet. I tillegg er det 3 søknader fra «nye» som retter søknadene mot tiltak myntet på Oppvekstsektorens målgruppe; barn og unge. Det er ikke foreslått å innvilge støtte til disse tre tiltakene da dette er utenfor sektorens ramme, som ble overført fra HS – sektoren ved overføring av oppgavene i forbindelse med Barne- og familietjenester i 2014. En samlet oversikt over alle tilskudd med søknadsbeløp og foreslått tildeling, fremkommer i vedlegget til handlingsprogrammet: Tilskudd og tilskuddsordninger m.m. 2.7 Barnehagetjenesten RESSURSBRUK BARNEHAGETJENESTEN TOTALT Tall i 1000 kr Tjeneste Pol. styr./kontroll og felles led. Barnehagetilbud/ barnehagelokaler/ skyss Nedsatt funk.evne/spesial ped. hjelp og tilbud for minorit.språklige Sum Regnskap 2014 Budsjett 2015 HP 2016 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 HP 2019 1 032 892 750 750 750 750 623 679 645 354 665 948 668 824 668 631 668 446 36 598 38 321 39 903 39 903 39 903 39 903 661 309 684 567 706 601 709 477 709 284 709 099 66 BRUTTO OG NETTOUTGIFTER I HANDLINGSPROGRAMPERIODEN: Tall i 1000 kr Tjeneste Brutto Inntekter Netto Regnskap 2014 749 160 -87 851 Budsjett 2015 746 255 -61 688 661 309 684 567 HP 2016 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 HP 2019 782 751 -76 150 785 627 -76 150 785 434 -76 150 785 249 -76 150 706 601 709 477 709 284 709 099 Driftsbudsjett til Barnehagetjenestene er økt med 3,63 mill. kr fra 2015 til 2016 i tillegg til kompensasjon for lønns- og prisstigningen på 18,40 mill. kr. Endringene skyldes i hovedsak følgende: Demografiendringer/redusert antall barn ihht. nye befolkningsprognoser (-14,8 mill. kr) Økt finansiering pga. fleksibelt opptak/økt dekningsgrad (14,0 mill. kr) Kompensasjon for redusert foreldrebetaling og nye moderasjonsordninger (1,7 mill.kr) Økt finansieringsplikt - private barnehager (1,1 mill. kr) Økt finansiering – Pedagogisk støtteenhet (0,5 mill.kr) Overføringer Kristiansand Eiendom - renhold (-0,3 mill. kr) Integreringstilskudd – andel barnehage (1,4 mill. kr) Prisstigning – endringer fra HP 2012-15, HP13-16, HP 2014-17 (1,3 mill. kr) Prisstigning 2015 (17,1 mill. kr) 2.7.1 Overordnede politiske utvalg og administrasjon Tjenestene viser lønnsutgifter m/ refusjoner for sektorverneombud/tillitsvalgte, samt pc-avgifter. For øvrig er administrative utgifter samlet på oppvekstdirektørens stab i sektor 7. RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Tjeneste Brutto Inntekter Netto Regnskap 2014 1 385 -353 Budsjett 2015 1 142 -250 1 032 892 HP 2016 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 HP 2019 1 000 -250 1 000 -250 1 000 -250 1 000 -250 750 750 750 750 Endringene i budsjettrammen er på -0,142 mill. kr og skyldes i hovedsak følgende: Lønns- og prisvekst Overføring av PC-avgift til organisasjonssektoren 2.7.2 Barnehagetilbud og barnehagelokaler, skyss Tjeneste 20* omfatter ordinære barnehagetilbud i kommunale og private barnehager/familiebarnehager. Oppvekstsektoren har driftsansvar for kommunale barnehager, og finansieringsansvar for private barnehager/familiebarnehager i henhold til forskrift om likeverdig behandling. Sektoren har også et godkjennings-, veilednings- og tilsynsansvar for alle barnehager i kommunen. 67 RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Tjeneste Brutto Inntekter Netto Regnskap 2014 705 919 -82 240 Budsjett 2015 704 442 -59 088 623 679 645 354 HP 2016 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 HP 2019 739 048 -73 100 741 924 -73 100 741 731 -73 100 741 546 -73 100 665 948 668 824 668 631 668 446 Endringene i budsjettrammen er på 16,878 mill. kr og skyldes i hovedsak følgende: Lønns- og prisvekst Demografi, trekk for lavere barnetall Fleksibelt opptak Økt finansieringsplikt private barnehager Inntektsgradering og gratis kjernetid Utgifter til kommunal kontantstøtte føres på egen tjeneste etter Kostra-reglementet, da ordningen er definert utenfor kommunalt ansvarsområde. Inntektene forventes å bli redusert som følge av bedre moderasjonsordninger. Økte utgifter skyldes blant annet økt finansiering for private barnehager, økte utgifter til fleksibelt opptak og kompensasjon for lønn- og prisstigning. 2.7.3 Tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne, spesialpedagogisk hjelp og tilbud for minoritetsspråklige barn Pedagogisk støtteenhet for barnehager forvalter, iverksetter og organiserer spesialpedagogiske tiltak etter opplæringsloven § 5.7 og tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne, barnehageloven § 13. Søknader etter opplæringslovens § 5-7 er basert på sakkyndige vurderinger fra Pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT), og tiltak tildeles i form av enkeltvedtak. I tillegg fattes det vedtak knyttet til søknader etter barnehageloven § 13, der barnehagene styrkes med ekstraressurser for å ivareta barn med alvorlige medisinske tilstander (liv og helse). Kommunen har refusjonsutgifter for barn med vedtak, som er fosterhjemsplassert i andre kommuner. Det ytes også støtte til barn som har rett til skyss i henhold til opplæringsloven § 5.7 og 7.6. Forvaltning og drift av tilbudet til minoritetsspråklige barn ivaretas av Kongsgård barnehagesenter. RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Tjeneste Brutto Inntekter Netto Regnskap 2014 41 856 -5 258 Budsjett 2015 40 671 -2 350 36 598 38 321 HP 2016 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 HP 2019 42 703 -2 800 42 703 -2 800 42 703 -2 800 42 703 -2 800 39 903 39 903 39 903 39 903 Endringene i budsjettrammen er på 1,582 mill. kr og skyldes i hovedsak følgende: Lønns- og prisvekst Styrking av tjenesten Spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5.7 og tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne, barnehageloven § 13 Det er innarbeidet en rammeøkning på 1 mill. kr fra 2015, og ytterligere 0,5 mill. kr fra 2016. Tjenesten har hatt utfordringer med å tilpasse driftsnivået til budsjettrammene. Det er utfordrende å sikre forsvarlig drift for barn i barnehage som krever assistanse og tilsyn på grunn av alvorlig medisinske tilstander. Dette gjelder barn med alvorlig epilepsi, barn med alvorlige allergier, diabetes, alvorlig spiseproblematikk, omfattende hjerteproblematikk og ulike krefttyper. 68 Tilbud for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i barnehage Tiltak for minoritetsspråklige barn tildeles den enkelte barnehage, etter søknad, i form av støttepedagog i norsk og/eller tospråklig assistent. Tospråklige assistenter arbeider med språkstimulering på morsmål, med å hjelpe barn til å forstå og bli forstått, hjelpe foreldre til å opprette og få kontakt med barnehagen og være en brobygger mellom hjem og barnehage. Støttepedagoger i norsk er barnehagelærere som arbeider med språkstimulering på norsk. Sentralt i tiltakene er også veiledning og oppfølging av den enkelte barnehage med vekt på læringsmiljøet. 2.8 Barn- og familietjenester Barne- og familietjenesten, ansvar 26000, består av virksomhetsadministrasjon, barneverntjenesten, tre Familiens hus (svangerskaps- og barseltjenester, helsestasjon og skolehelsetjeneste, barnefysioterapi og familiesentre) og bosetting av enslige mindreårige flyktninger (5 bofellesskap, EM aktivitetshus med klubb og oppfølgingsteam). Barne- og familietjenesten har rundt 250 årsverk. RESSURSBRUK BARN- OG FAMILIETJENESTEN TOTALT I 2016-kroner Tall i 1000 kr Tjeneste Virksomhets adm Barnevern Enslige mindreårige Familiens hus Sum Regnskap 2014 15 267 116 183 Budsjett 2015 15 193 123 286 3 105 37 729 172 284 HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019 14 348 129 643 14 147 129 475 14 137 129 139 14 119 128 819 6 590 42 799 12 531 49 714 12 364 49 714 11 530 49 714 10 460 49 714 187 868 206 236 205 700 204 520 203 112 BRUTTO OG NETTOUTGIFTER I HANDLINGSPROGRAMPERIODEN Tall i 1000 kr Tjeneste Brutto Inntekter Netto Regnskap 2014 256 811 -84 527 Budsjett 2015 251 538 -63 670 172 284 187 868 HP 2016 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 HP 2019 266 449 -60 213 268 013 -62 313 266 833 -62 313 265 425 -62 313 206 236 205 700 204 520 203 112 Driftsbudsjett til Barn- og familietjenesten er økt med 12,57 mill. kr fra 2015 til 2016, i tillegg til lønnsog prisstigning på 5,80 mill. kr. Endringene i budsjettrammene fra 2015 til 2016 skyldes: Lønn- og prisjusteringer (5,80 mill. kr) Styrking jordmortjenesten (1,50 mill. kr) Enslige mindreårige asylsøkere (1,91 mill. kr) Kompensasjon for fridager etter helligdagsturnus «F3 dager (-0,17 mill. kr) Nullstilling av tilskudd til samlivskurs (-0,15 mill. kr) Tur til «hjertelyst» i 2015 (-0,07 mill. kr) Styrking av skolehelsetjenesten komm.prp. 2016 (3,00 mill. kr) Justering av energiutgifter (0,17 mill. kr) Drift av fagsystemet Familia, overført fra HS (0,25 mill. kr) EM aktivitetshus / klubb – ordinær drift (1,50 mill. kr) Nytt Knutepunktbarnevern (-0,46 mill. kr) Integreringstilskudd (5,09 mill. kr) Overføring av 80% stilling fra Barneverntjenesten til Dokumentsenteret (-0,46 mill. kr) 69 2.8.1 Virksomhetsadministrasjon Tjenesten består av administrasjon/stab, tilskudd ideelle organisasjoner, leieutgifter Aquarama bygg / husleie (dekker også HS sektorens husleie). RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Tjeneste Brutto Inntekter Netto Regnskap 2014 16 754 -1 487 Budsjett 2015 15 223 -30 15 267 15 193 HP 2016 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 HP 2019 14 348 0 14 147 0 14 147 0 14 119 0 14 348 14 147 14 137 14 119 Endringene i budsjettrammene fra 2015 til 2016 er på -0,845 mill. kr og skyldes: Lønns- og prisjustering Overføring av stilling til økonomienheten Lønn barnevernleder er overført fra virksomhetsadministrasjon til barnevern 2.8.2 Barnevern Barneverntjenesten har ansvar for individuelle tiltak for barn og unge fra 0 til 18 år. Barn under omsorg fra barnevernet har rett på oppfølging frem til de er 23 år Barneverntjenestens hovedoppgaver er å ivareta barn og unge som utsettes for omfattende og alvorlig omsorgssvikt fra sine foreldre, samt iverksette tiltak for ungdom med store atferdsproblemer. Barneverntjenesten drifter interkommunal barnevernvakt for kommunene i Knutepunkt Sørlandet, Grimstad kommune og Barnevern Sør (Mandalsregionen). Tjenesten har også ansvar for Nasjonal alarmtelefon (116 111) på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet. Fra 1.1.2016 etableres Barneverntjenesten for Kristiansandregionen. Dette er en interkommunal barneverntjeneste for kommunene Søgne, Songdalen, Kristiansand, Lillesand og Birkenes, med Kristiansand som vertskommune. Det er ikke lagt inn overføring av midler fra Søgne, Songdalen, Lillesand og Birkenes i forbindelse med drift av interkommunal barneverntjenesten. En vil komme tilbake med oppjusterte tall og prognoser i 1. tertialrapport 2016. Kommunene som inngår i Barneverntjenesten for Kristiansandregionen har søkt Barne- likestillingsog inkluderingsdepartementet om å bli forsøkskommune for utprøving av ny ansvars- og oppgavefordeling mellom statlig og kommunalt barnevern. Forsøksordningen iverksettes fra april 2016 for forsøkskommunene. RESSURSBRUK Tjeneste Brutto Inntekter Netto Regnskap 2014 147 639 -31 456 Budsjett 2015 145 443 -22 157 116 183 123 286 HP 2016 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 149 073 -19 430 148 905 -19 430 148 569 -19 430 148 249 -19 430 129 643 129 475 129 139 128 819 Endringene i budsjettrammene fra 2015 til 2016 er på 6,357 mill. kr og skyldes: HP 2019 Lønns- og prisjustering Fordeling av integreringstilskuddet Lønn barnevernleder er overført fra virksomhetsadministrasjon til barnevern Overføring av 80% stilling til Dokumentsenteret 70 Utfordringer for tjenesten Det skjer en nedbygging av statlig barnevern (Bufetat) og en oppgaveoverføring til kommunalt barnevern som ikke er kompensert fullt ut. Bl.a. har det skjedd en betydelig økning i den kommunale egenandelen ved bruk av statlige barneverninstitusjoner. På tross av dette hadde barnevernet et mindreforbuk på 0,9 mill. kr. i 2014. Kostnadene per barn per mnd. er økt fra 37.000 kr. 2013 til 65.000 kr i 2015. Den økte egendelen har ikke vært kompensert fullt ut, noe som har medført betydelige utfordringer for tjenesten. Endring i praksis som følge av kompetanseheving og nasjonale føringer knyttet til samtale med barn og unge medfører mer tidsbruk i hver enkel sak og utfordringer for kapasiteten. Prioriteringer Nedbygging av statlig barnevern (Bufetat) og oppgaveoverføring til kommunalt barnevern følges opp ved bl.a. å redusere bruken av statlige barneverntiltak, utvikle nye kommunale barneverntiltak og forsterke oppfølgingen av barn som er plassert i fosterhjem. Det bør være et felles ansvar for alle innbyggerne i kommunen å bidra til at flest mulig barn som har behov for fosterhjem kan få dette i Kristiansand kommune. Aktuelle tiltak under utvikling er: Etablering av interkommunal barneverntjeneste – Barneverntjenesten for Kristiansandregionen. Videreutvikle en egen tiltaksavdeling for å håndtere omfattende hjelpetiltak. Samlokalisering av deler av barneverntjenesten med helsestasjonene i Familiens hus på Strømme senter, Aquarama og i Vågsbygd for å styrke tverrfaglig forebyggende innsats. Ytterligere prioritering av fosterhjemsoppfølging. 2.8.3 Tjenester til enslige mindreårige Tjenesten omfatter 5 bofellesskap i tillegg til EM aktivitetshus. Tjenesten tilrettelegger for enslige mindreårige flyktninger. Det har vært bosatt 10 enslige mindreårige flyktninger per år i Kristiansand kommune de siste årene. Fra og med 2015 er dette økt til 20 per år. Alle enslige mindreårige bosettes etter vedtak fra barneverntjenesten RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Tjeneste Brutto Inntekter Netto Regnskap 2014 48 620 -45 515 Budsjett 2015 43 677 -37 087 3 105 6 590 HP 2016 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 HP 2019 51 314 -38 783 51 147 -38 783 50 313 -38 783 49 243 -38 783 12 531 12 364 11 530 10 460 Endringene i budsjettrammene fra 2015 til 2016 er på 5,941 mill. kr og skyldes: Lønns- og prisjustering Vedtatt økt bosetting av enslige mindreårige flyktninger Videreføring av prosjekt EM aktivitetshus / klubb som ordinær drift. Utfordringer for tjenesten De enslige mindreårige flyktningene som bosettes har ulik bakgrunn og ulike behov. Selv om mange er ressurssterke og klarer seg godt på skole og i arbeidsliv, bosetter vi også enslige mindreårige med betydelige helseutfordringer og store hjelpebehov. Dette utfordrer tjenesten på å utvikle mer differensierte og individuelt tilpassede tiltak. Det vil være nødvendig utvikle og omdisponere bruken av bofellesskapene i løpet av perioden. Tjenesten har over tid hatt et meget høyt sykefravær. 71 Prioriteringer Målrettet innsats for å redusere sykefravær. Utvikle bosettingsarbeidet mot mer differensierte og individuelt tilpassede tiltak i samarbeid med barneverntjenesten. Tilpasse antall og type bofellesskap i tråd med endrede forutsetninger. 2.8.4 Familiens hus Tjenesten omfatter Familiens hus – stab, Familiens hus øst, Familiens hus sentrum og Familiens hus vest. Hvert familiens hus omfatter helsestasjon, jordmortjeneste, familietjenester og barnefysioterapi. I tillegg har vest et åpent barnehagetilbud. RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Tjeneste Brutto Inntekter Netto Regnskap 2014 43 798 -6 069 Budsjett 2015 47 195 -4 396 37 729 42 799 HP 2016 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 HP 2019 53 714 -4 000 53 714 -4 000 53 714 -4 000 53 714 -4 000 49 714 49 714 49 714 49 714 Endringene i budsjettrammene fra 2015 til 2016 er på 6,915 mill. kr og skyldes: Lønns- og prisøkning Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten Styrking av jordmortjenesten Utfordringer for tjenesten Samhandlingsreformen, delavtale 8 (Jordmortjenesten) og nye statlige retningslinjer for jordmortjenesten medfører økt press på jordmortjenesten. Statlig styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten i 2014 og 2015 har medført at helsestasjonstjenesten og skolehelsetjenesten i ungdomsskolen har en dekningsgrad som er i tråd med nasjonale normtall. Vi har fortsatt en betydelig underdekning av skolehelsetjenesten i barneskolen. Barnefysioterapeutene opplever en betydelig økning i etterspørselen fra foreldre, barnehager og skoler når det gjelder behandling og tilrettelegging for en økende andel til dels svært funksjonshemmede barn. Utfordringene knyttet til barn og unges psykiske helse er dokumentert bl.a. gjennom «Ungdata» undersøkelsen våren 2014. Det er økende forventninger fra spesialisthelsetjenesten, Barne- og ungdomspsykiatrien, på at kommunen skal overta flere behandlingsoppgaver. Prioriteringer Styrking av jordmortjenestene med to stillinger. Styrking av helsestasjonstjenesten og skolehelsetjenesten i barneskolen i tråd med økte statlige overføringer Tjenesten vi delta aktivt i arbeidet i folkehelseforum med særlig fokus på barn og unges psykiske helse. Samlokalisering av deler av barneverntjenesten med helsestasjonene i Familiens hus på Strømme senter, Aquarama og i Vågsbygd for å styrke tverrfaglig forebyggende innsats. 72 2.9 Skoletjenestene Rammeendringene i skole fra 2015 til 2016 er hovedsakelig relatert til prisjustering, reduksjon knyttet til innsparingstiltak, elevtallsendring/demografi, endringer sats Statens Pensjonskasse (SPK), midlertidige løsninger og integreringstilskudd. Vi viser for øvrig til kommentarer under den enkelte tjeneste/virksomhetsområde. RESSURSBRUK SKOLETJENESTEN TOTALT Tall i 1000 kr Tjeneste Grunnskolevirksomhet Sentrale poster PP-Tjenesten Pedagogisk senter Skolefritidsordningen Kristiansand voksenopplæring Sum Regnskap 2014 Budsjett 2015 HP 2016 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 HP 2019 845 164 20 829 7 074 813 940 21 821 4 922 850 957 22 330 6 904 873 470 22 030 6 904 884 761 22 030 6 904 895 794 22 030 6 904 35 941 44 485 49 456 49 456 49 456 49 456 10 784 14 093 14 319 14 319 14 319 14 319 46 698 55 680 62 796 62 164 60 902 59 695 966 489 954 941 1 006 762 1 028 343 1 038 372 1 048 198 BRUTTO OG NETTOUTGIFTER I HANDLINGSPROGRAMPERIODEN: Tall i 1000 kr Tjeneste Brutto Inntekter Netto Regnskap 2014 1 187 235 -220 746 Budsjett 2015 1 054 951 -100 010 966 489 954 941 HP 2016 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 HP 2019 1 106 433 -99 671 1 128 014 -99 671 1 138 043 -99 671 1 147 869 -99 671 1 006 762 1 028 343 1 038 372 1 048 198 Driftsbudsjett til Skoletjenesten er økt med 23,79 mill. kr fra 2015 til 2016 i tillegg til lønns- og prisstigning på 28,03 mill. kr. Samlet sett (netto) er driftsbudsjettet økt med 51,82 mill. kr fra 2015 til 2016 og skyldes: Lønns- og prisjusteringer (28,03 mill. kr) Redusert sats Statens Pensjonskasse SPK fra 11,55% til 11,15% ( -2,56 mill. kr) Justeringer demografi/elevtallsendring (14,44 mill. kr) Korrigeringer midlertidige løsninger (3,05 mill. kr) Ny naturfagstime 5-7 trinn gitt i statsbudsjettet 2016 (1,28 mill. kr) Innsparingskrav (-2,50 mill. kr) Integreringstilskudd (9,61 mill. kr) Multiskrivere, andel finansiering av miljøfyrtårn (-0,16 mill. kr) Leie av idrettshaller (0,36 mill. kr) Rajshahi aksjonen 2015, Chattetjeneste Blå kors, endringer energikostnader (-0,37 mill. kr) Barn- og unges representant (0,4 mill. kr) Natteravntjenesten (0,24 mill. kr) 73 De økonomiske endringene videre i handlingsprogramperioden skyldes hovedsakelig: Elevtallsendringer/demografi Integreringstilskudd Midlertidige løsninger Innsparingskrav Økte leiekostnader Kongsgård skolesenter 2.9.1 Grunnskole Tjenesten omfatter: 36 grunnskoler (inkl. Mottaksskolen og Internasjonal skole) Morsmålsundervisning Leirskole Svømmeundervisning Alternative skoletilbud Som grunnskoletjeneste regnes drift av grunnskolene, Internasjonal skole (som formelt eies av egen stiftelse driftet av kommunen), leirskole, Mottaksskolen, tospråklig fagopplæring, svømmeundervisningen, Hørselsavdelingen, Grunnskolens pedagogiske støtteenhet og sentrale grunnskolerelaterte avsetninger til fordeling i året. SATSINGSOMRÅDER Jf. innledning sektorkapittel, prioriteringer og felles periodemål RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Tjeneste Brutto Inntekter Netto Regnskap 2014 951 624 -106 460 845 164 Budsjett 2015 841 282 -27 342 813 940 HP 2016 876 763 -25 806 850 957 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 899 276 -25 806 873 470 910 567 -25 806 884 761 HP 2019 921 600 -25 806 895 794 Oppstillingen viser samlede budsjetterte utgifter knyttet til grunnskoleundervisning, herunder spesialundervisning og undervisning for minoritetsspråklige elever. Tallene inkluderer midler til lønn og drift. En framstilling bestående av tjenestekodene 202 grunnskoletjeneste, 222 skolelokaler er valgt for å gi et mer fullstendig bilde av budsjettet til grunnskolevirksomheten. Netto endring fra 2014 til 2015 er på 37,017 mill. kr og skyldes: Lønns- og prisjustering Demografi/elevtallsendring Ny naturfagstime 5-7 trinn Andel redusert sats Statens Pensjonskasse SPK Endringer i midlertidige løsninger Andel innsparingskrav Diverse mindre justeringer knyttet til bl.a. Chattetjeneste, Rajshahi, leie av idrettshaller 2.9.2 Pedagogisk Psykologisk tjeneste (PPT) PPT er egen resultatenhet. Tjenesten er lovpålagt og er gitt sitt mandat i Opplæringsloven. PPT er sakkyndig instans og utarbeider sakkyndig vurdering der loven krever det, f.eks. for å vurdere behov og rett til spesialpedagogisk hjelp for barn under skolealder og behov og rett på spesialundervisning for barn/elever i grunnskolen og voksne i opplæring innenfor grunnskolens område, fremskutt/utsatt skolestart, fritak for opplæringsplikten, alternativ og supplerende kommunikasjon, ASK, og tegnspråk. PPT skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. 74 De fleste pedagogisk – psykologiske rådgiverne ved PPT i Kristiansand bidrar med 10 %, - 20 % tid inn i FLiK, til sammen for tjenesten utgjør dette 230 %. PPT har som mål å imøtekomme forventninger i nasjonale og lokale styringsdokument om «tidlig innsats», være «tettere på» skolene og at PPT skal arbeide ut ifra et forebyggingsperspektiv. Derfor tilbyr PPT barnehagene og skolene et «lavterskeltilbud» der skolene har mulighet til å drøfte saker med PPT. Dette er en endring av arbeidsprofilen til PPT. Hensikten er å løse den pedagogiske utfordringen på lavest mulig nivå med minst byråkrati. PPT har ikke mulighet til å operere med ventelister. Utfordringer Utarbeide sakkyndige vurderinger innen 3 måneder Oppfylle forpliktelsen til FLiK-ressurslevering tilsvarende 2,3 stilling og imøtekomme behovet hos barnehager og skoler for veiledning i FLiK innenfor gitte rammer Opprettholde PPT som en høykompetent kunnskapsbedrift Prioritere (sette av tilstrekkelig tid til) lavterskeldrøftinger med skolene Prioritering av oppgaver Akuttsaker Systematisk systemarbeid som en del av PPT’s lavterskeltilbud til skolene Utarbeidelse av sakkyndige vurderinger for å vurdere barnets/elevens juridiske rett på spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning PPT bidrar gjennom FLiK til kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling rettet mot et inkluderende læringsmiljø i skolen og barnehagen «Lavterskeltilbud» der barnehagene og skolene har mulighet til å drøfte saker med PPT RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Tjeneste Brutto Inntekter Inntekter Regnskap 2014 21 824 -995 20 829 Budsjett 2015 21 821 0 21 821 HP 2016 22 330 0 22 330 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 22 030 0 22 030 22 030 0 22 030 HP 2019 22 030 0 22 030 Endringen i rammen fra 2015 til 2016 er på 0,509 mill. kr og skyldes: Lønns- og prisjustering Andel redusert sats Statens Pensjonskasse SPK Fra 2017 er tjenesten redusert med 300 000 kr da midlertidig styrking opphører (jf. innsparingstiltak). 2.9.3 Pedagogisk senter Pedagogisk senter er en støttetjeneste i oppvekstsektoren med pedagogisk utviklingsarbeid som hovedoppgave. Oppdragene for senteret og veilederne følger nasjonale og lokale prioriteringer. Pedagogisk senter bidrar for å omsette skriftlige og vedtatte planer og retningslinjer for pedagogisk utviklingsarbeid til ny praksis i sektorens enheter, primært skoler. Kompetansemålene i Kunnskapsløftet setter retning for innsatsen. Ansatte deltar i ulike interne ordninger i sektoren som veiledere for FLiK, sektorens team for kvalitetsutvikling, og en rekke andre satsingsområder. Etter samlokalisering med Oppvekstdirektørens stab i Rådhuskvartalet, er det hentet ut betydelige synergier knyttet til tettere samarbeid. Utfordringer: Oppnå sammenhengende læringsløp 0-18 år Tydelig sammenheng og felles retning med FLiK-satsingen som ramme for ulike tiltak knyttet til faglige og pedagogiske utviklingsprosjektet (eks. fagnettverk, STYRKE) Større effekt av innsats – bedre resultater hos elevene 75 Prioriteringer Pedagogisk senter deltar aktivt i læringsmiljøsatsingen FLiK og kopler det til øvrig arbeid innen grunnleggende ferdigheter, vurdering for læring og ekstern vurdering. Ressurser er omdisponert internt slik at seks veiledere inngår i korpset som FLiK-veiledere tilsvarende 120% stilling. Pedagogisk senter har egen avtale som regulerer samarbeidet med de 7 knutepunktkommunene. Eget skolenettverk i knutepunktet følger arbeidet. RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Tjeneste Brutto Inntekter Netto Regnskap 2014 11 406 -4 332 7 074 Budsjett 2015 4 922 0 4 922 HP 2016 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 6 904 0 6 904 6 904 0 6 904 HP 2019 6 904 0 6 904 6 904 0 6 904 Endringen i rammen fra 2015 til 2016 er på 1,982 mill. kr og skyldes: Lønns- og prisjustering Oppjustering til reelt lønnsbudsjett Andel redusert sats Statens Pensjonskasse SPK 2.9.4 Voksenopplæring Tjenesten omfatter resultatenheten Kongsgård skolesenter med tjenester til: voksne innvandrere med rett og plikt til norskopplæring og introduksjonsprogram voksne innvandrere uten rett til norskopplæring(betalingselever) voksne asylsøkere – 250 timer norsk asylsøkere mellom 16-18 år – rett til grunnskoleopplæring voksne med rett til grunnskoleopplæring voksne med rett til spesialundervisning voksne innvandrere som trenger språkopplæring gjennom arbeidstrening Voksne innvandrere som kombinerer norskopplæring med arbeidspraksis Voksenopplæringstjenesten er en stor og krevende virksomhet med ustabile rammebetingelser. Kongsgård skolesenter (KSS) har ansvaret for tjenesten. Hovedfunksjonen er å gi deltakerne forutsetninger for videre utdanning og arbeid. Utfordringer Romkapasiteten må utvides. Prognosene som foreligger i forhold til antall flyktninger og asylsøkere kommunen planlegger å ta i mot de kommende årene, tilsier at senteret må utvides. Med en mulig dobling av antall asylplasser i kommunen og opprettelse av et asylmottak for enslige mindreårige på inntil 35 plasser, vil det bli en utfordring å skaffe kvalifiserte lærere til norskopplæringa. Det er fortsatt mange enslige mindreårige ved senteret som krever mye tilrettelegging, både faglig og sosialpedagogisk. Det er krevende å styre økonomien på senteret fordi inntektsgrunnlaget er uforutsigbart fordi elevtallet varierer mye gjennom skoleåret og fra år til år. Det har vært spesielt krevende i år fordi det har vært umulig å lage gode prognoser for per capita tilskuddet. KSS har et definert ansvar for å tilby norskopplæring til innvandrere, men har også fått hovedansvaret for å fylle heldags- og helårsprogrammet utover norskopplæringstilbudet til deltakere i introduksjonsprogrammet. KSS har også fått overført midler fra integreringstilskuddet fordi senteret drifter så stor del av programmet. Utfordringen nå og framover er at introduksjonsplassene ved KSS er fylt opp slik at det er svært vanskelig å tilby nye deltakere fulltidsprogram. Tilsyn fra Fylkesmannen høsten 2014 avdekket at manglende heldags- og helårsprogram ikke er i samsvar med lovverket. Det er det en stor utfordring å gi et tilbud i skolens ferier. 76 Resultatene for introduksjonsprogrammet i 2014 var ikke gode. Utviklingen på arbeidsmarkedet lover ikke godt for resultatet i 2015 da mange av deltakerne i introduksjonsprogrammet har relativt lite formell utdanning og kun er aktuelle til stillinger som ikke krever fagutdanning. Disse stillingene blir det stadig færre av, og med økt ledighet blir det økt press på disse jobbene. Prioriteringer Hovedsatsingsområder er veiledning, læringsmiljø, etikk og lesing. Disse fire områdene vil legge klare føringer for hva det skal fokuseres på. I tillegg har tjenesten fokus på følgende områder: Innføre FLiK og den pedagogiske analysemodellen på alle avdelinger Øke antall deltakere som gjennomfører norskprøvene og oppnår minst et A2-nivå som resultat Utvikle bruken av Ipad i undervisningen. Sterkt fokus på opplæring som kombinerer opplæring på skole og i arbeidspraksis. Aktiv i forhold til å søke prosjektmidler, spesielt i forhold til IMDI og VOX. Systematisk hørselsscreening av voksne elever avdekker et økende antall elever med nedsatt hørsel. Det har derfor vært nødvendig å knytte audiopedagoger til VO. RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Tjeneste Brutto Inntekter Netto Regnskap 2014 80 222 -44 281 35 941 Budsjett 2015 67 283 -22 798 44 485 HP 2016 72 794 -23 338 49 456 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 72 794 -23 338 49 456 72 794 -23 338 49 456 HP 2019 72 794 -23 338 49 456 Endringen i nettorammen fra 2015 til 2016 er på 4,971 mill. kr og skyldes: Lønns- og prisjustering Andel redusert Statens Pensjonskasse SPK Andel integreringstilskudd 2.9.5 Skolefritidsordning (SFO) Tjenesten omfatter 27 skolefritidsordninger som organisatorisk ligger under grunnskoleresultatenhetene. Det er fritidsordning på alle barneskoler. I tillegg har Krossen og Hellemyr skoler spesialavdelinger for elever med bevegelses-, kommunikasjons- og lærevansker. Dette tilbudet gjelder også for elever fra 5.–10. trinn. Skolene kan tilby plass til alle som søker. Skoleåret 2014-15 hadde 2.378 elever plass i SFO. Det er 77 % av førsteklassingene og 55 % av hele småskoletrinnet. Tidligere brukerundersøkelser blant foreldre viser høy tilfredshet (4,6 på skala til 6 i 2012). 77 % av de ansatte er fagutdannet. Alle SFO-ledere har lærerutdanning. Men foreldrebetalingen er høy, og den er ikke inntektsgradert. SFO i kommunen har vært gjenstand for en større gjennomgang og vurdering med vedtak i oppvekststyret i 2014. Hovedkonklusjonen var at SFO i hovedsak drives bra, men tilbudet kan bli bedre og mer effektivt med bedre integrering av SFO i skolens virksomhet. Den høye foreldrebetalingen, uten inntekstsgradering, kan bidra til å ekskludere barn fra SFO. Utfordringer: Høy foreldrebetaling uten inntektsgradering. For svak integrering av SFO i skolens virksomhet. Prioriteringer: Bedre integrering av SFO i skolens virksomhet. SFO deltar i FLiK-satsingen og bidrar til å skape et helhetlig og inkluderende læringsmiljø. Legge til rette for lek og skapende barnestyrte uteaktiviteter. Forbedre kommunikasjon med foreldre. 77 RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Tjeneste Regnskap 2014 66 962 -56 178 10 784 Brutto Inntekter Netto Budsjett 2015 60 125 -46 032 14 093 HP 2016 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 61 502 -47 183 14 319 61 502 -47 183 14 319 61 502 -47 183 14 319 HP 2019 61 502 -47 183 14 319 Endringen i nettorammen fra 2013 til 2014 er på 0,23 mill. kr og skyldes: Lønns- og prisjustering Andel innsparingskrav Satsene for 2016 er foreslått justert med kommunal deflator på 2,5 %. På grunn av at deflator i Statsbudsjettet er på 2,7%, innebærer justeringen en reell nedgang i betalingssatsen på 0,2%. Oversikten under viser foreldrebetalingssatser i SFO for hel plass gjeldende for 2015 i ASSS-kommunene. Fredrikstad Bærum Drammen Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Kr. 2 555 Kr. 2 314 Kr. 2 830 Kr. 2 915 Kr. 2 749 Kr. 2 780 Kr. 2 380 + kost Kr. 2 690 2.9.6 Sentrale ansvar RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Tjeneste Brutto Inntekter Netto Regnskap 2014 55 197 -8 499 46 698 Budsjett 2015 59 518 -3 838 55 680 HP 2016 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 66 140 -3 344 62 796 65 508 -3 344 62 164 64 246 -3 344 60 902 HP 2019 63 039 -3 344 59 695 De sentrale ansvarene inkluderer: Tall i 1000-kr Sentrale poster 2016 Oppvekstdirektørens sentrale administrasjon Skoleskyss Særskilte tiltak/spesialundervisning (herunder private skoler) og avsetning til tospråklig fagopplæring IT i grunnskolen, politisk virksomhet, fagforeningsvirksomhet, personaltiltak, ekstraordinære tiltak, AVsentralen, skole- og arbeidsliv, postdistribusjon m.m. Brutto 17 022 11 736 Inntekt -75 0 Netto 16 947 11 736 12 978 -1 600 11 378 24 404 -1 669 22 735 66 140 -3 344 62 796 Sum sentrale poster 2016 Differansen mellom sentrale ansvar i 2015 og 2016 er på 7,116 mill. kr og skyldes: Lønns- og prisjusteringer Rammeøkning knyttet til Natteravntjenesten Rammeøkning Barn og unges representant Sentral avsetning integreringstilskudd for senere fordeling Diverse mindre justeringer/korrigeringer 78 2.10 Betalingssatser Forslag til betalingssatser fremkommer i vedlegg til handlingsprogrammet. Barnehage: Betalingssatsene er fastsatt i samsvar med statens fastsatte makspris og reguleres i Statsbudsjettet. Søskenmoderasjonen følger satser i forskrift om foreldrebetaling. Kostpenger kommer i tillegg til betalingssatsene, og er basert på selvkost i kommunale barnehager i tråd med forskrift om foreldrebetaling. I Statsbudsjettet er det foreslått å øke maksprisen til 2.655 kr pr måned for et heldagstilbud gjeldende fra 1. januar 2016. Det er innført ny inntektsgraderingsordning 1. mai 2015, der familier med årsinntekt under 473.000 kr kan søke om redusert foreldrebetaling. Ingen med inntekt under 473.000 kr skal betale mer enn 6% av sin årsinntekt. Fra 1. august 2015 ble det også innført 20 timers gratis kjernetid for 4- og 5-åringer som bor i husholdninger med lavere årsinntekt enn 405.000 kr. I tillegg er det fra tidligere gratis foreldrebetaling for timer med vedtak etter Opplæringsloven. Skole/SFO: Dagens satser for skolefritidsordningen (SFO) gis et påslag for lønns- og prisvekst på 2,5%. Dette innebærer en reell nedgang i satsene på 0,2% på grunn av at Statsbudsjettet forutsetter lønns- og prisvekst på 2,7%. Satsene for utleie av lokaler er foreslått videreført justert med lønns- og prisvekst på 2,5 %. 2.11 Investeringsbudsjett Tall i 1000 kr Investeringsprosjekter EDB-undervisning/ barnehage Uteområder skole/ barnehage Strakstiltak Investeringsprosjekt Kristiansand Eiendom Barnehage* Investeringsprosjekt Kristiansand Eiendom Skole* SUM Prosjekt kostnad Løpende HP 2016 2015-2018 Sum Inntekt 16 000 0 I løpende kroner HP 2017 HP 2018 HP 2019 4 000 4 000 4 000 4 000 Løpende 4 000 0 1 000 1 000 1 000 1 000 Løpende 4 000 0 1 000 1 000 1 000 1 000 2 500 0 750 750 500 500 471 933 0 110 332 36 527 214 347 110 727 498 433 0 117 082 43 277 220 847 117 227 Prosjekt 4700015, EDB undervisning er en løpende bevilgning som benyttes til å bygge ut og vedlikeholde infrastruktur og til fordeling til skolene for utskiftning/anskaffelse av EDB-utstyr. Bevilgningen benyttes også mot barnehage i et begrenset omfang. IT-feltet vil være i stadig utvikling. Derfor har oppvekstsektoren nettopp utarbeidet ny IT-strategi som både gjelder barnehage og skole. Strategien peker fremtidsrettede løsninger som ivaretar de pedagogiske behovene og mulighetene. Investeringsmidlene støtter opp om prioriteringene i strategien. Prosjekt 4700003, utendørsarbeider ved skolene er en løpende bevilgning som i kombinasjon med spillemidler og egeninnsats brukes til å utvikle selvaktiviserende lekemiljø ved skolene. Dette skjer etter en samlet plan/prioritering. En mindre andel av bevilgningen kan også brukes mot barnehage. De 79 dårligste barnehagene prioriteres først. Arbeidet står sentralt i sektorens satsing på folkehelse. Det er imidlertid en utfordring at det ikke er avsatt midler til reparasjon og vedlikehold av utomhusanleggene. Prosjekt 4700018, Strakstiltak er en løpende bevilgning til å dekke kostnader med nødvendig tilrettelegging på skoler ihht. lovbestemte krav som ikke ligger under Kristiansand Eiendoms ansvar. I hovedsak gjelder dette bygningsmessige tilpasninger som må gjøres når en elev med spesielle behov (oftest hørsel, rullestol) begynner på en skole. Bevilgningen er ikke tilstrekkelig til å løse mer omfattende behov. *Investeringsprosjekt under Kristiansand Eiendom: Investeringsprosjekter Ferdigstillelse Fagerholt utvidelse Barnetrinn Torridal Grim skole, gjenstående rerehabilitering Søppelboder barnehage Justvik OPS Holte utvidelse Mosby Oppvekstsenter, Karuss inneklima Kringsjå skole Strukturutredning Midtre Vågsbygd Mars 2016 August 2016 I løpet av 2016 2016-2019 Årsskiftet 2017/18 August 2019 Desember 2020 2017 August 2021 2017 OPPVEKST - SKOLE Prosjekt 9010040, Fagerholt, utvidelse Bystyret vedtok byggeprosjektet i forbindelse med behandlingen av HP 2013-16. Entreprisen omfattet riving av eksisterende bygningsmasse og bygging av ny barneskole for ca 500 elever med gymsal. Bygget oppføres som et passivhus. Ca 5000m² BTA nytt skolebygg og ca 450m² BTA gymsal. BRG Entreprenør AS som fikk tilbudet startet arbeidene sommeren 2014. I byggeperioden drives skolen i midlertidige løsninger i tilknytning til anleggsområdet. Entreprenøren ligger foran fremdriftsplanen og det er derfor avtalt å ta bygget i bruk i mars 2016. Utomhusarbeidene fullføres i september. Prosjekt 9141010 Torridal –nybygg Bystyret vedtok 22.1.2014 å bygge ut Torridal skole (barnetrinnet) etter å ha vurdert en rekke utbyggingsalternativ. Gymsalen beholdes, men klimaskallet oppgraderes. Opparbeidelse av skoletomt på 8500 kvm. Utbyggingen skulle også tilrettelegge for en eventuell fremtidig utvidelse. Torridalsstova og gult bygg blir stående uten å gjøre noen tiltak. Eventuell fremtidig bruk, avhending eller riving av de to bevaringsverdige byggene, ble vedtatt at skulle vurderes på egnet tidspunkt. Byggearbeidene startet sent høsten 2014, ferdigstillelse til sommeren 2016. I byggeperioden benytter skolen de bevaringsverdige byggene og det er satt opp brakkemoduler for de minste elevene på østsiden av veien, mens mellomtrinnet har tilhold i nærheten av ungdomstrinnet. Prosjekt 9265030 Inneklima Karuss Arbeidstilsynets tilsyn i 2013 med Kristiansand kommune og enkelte skoler, deriblant Karuss, førte til flere pålegg. Det mest kostnadskrevende tiltaket er knyttet til inneklimaproblemer på Karuss skole. Det gjelder særlig tre forhold: Ventilasjon, solavskjerming og fukt. Det er utarbeidet en tilstandsrapport på bakgrunn av påleggene knyttet til Karuss. Rapporten anbefaler at skolens naturlige ventilasjon erstattes av balansert ventilasjon. Solavskjermingstiltakene og noen bygningsmessige tiltak ellers ble utført i 2014. Ny balansert ventilasjon ville tidligst kunne installeres i løpet av 2016 på grunn av planlegging, anbud osv. Tiltakene foreslås utført i 2016 og 2017 i tråd med forrige HP. 80 Grim skole Da Grim skole ble rehabilitert i 2010 ble det lagt planer for, og delvis tatt inn i bevilgning, en opprustning av lokalene til tannklinikken (underetasjen på personalfløyen). Tiltakene var forutsatt utført når tannklinikken flyttet ut i 2012. Utflyttingen skjedde imidlertid ikke før i 2014. I forbindelse med sluttregnskapet den gangen, ble deler av overskuddet ført tilbake til bykassa. Det er fornuftig å fullføre rehabiliteringen slik at skolen fremstår helhetlig. Sektoren trenger for øvrig arealene til Grim skole. Elevtallet ved skolen forventes å øke med ca. 50 i tiårsperioden. I tillegg har Grim skole et alternativt skoleopplegg på Gartnerløkka. Dette bygget må trolig rives på grunn av vei og det tiltenkes et annet formål. De alternative oppleggene kan med fordel integreres tettere i skolen, ved bruk av deler av denne fløyen. Fløyen foreslås derfor opprustet i 2016 til samme standard som resten av skolen. Prosjekt 9215030 Holte skole utvidelse I dag har skolen ca 305 elever. Kapasitetsproblemene løses i ved hjelp av to store brakkemoduler som har midlertidig godkjenning. I forbindelse med godkjenning av forlenget bruk av brakkene, kreves en forpliktende plan for permanent løsning av plassproblemene. Elevtallsprognosene viser behov for å utvide Holte skole snarest med tre trinnfløyer. I tillegg er det nødvendig å utvide kjøkkenfunksjonen og skolens ventilasjonsanlegg byttes fra «naturlig ventilasjon» til balansert ventilasjon. Skolen har siden den var ny slitt med inneklimaproblemer. Prognosene viser behov for utvidelse opp til ca. 325 plasser. Elevtallet kan imidlertid bli noe høyere enn det planlegges for i en periode, men det skyldes «en bølgestruktur». Prosjektet foreslås gjennomført med ferdigstillelse til skolestart 2019. Prosjekt Benestad-tomt oppvekst Kristiansand eiendom har fremforhandlet en avtale mellom Kristiansand kommune og utbygger av boligområdet på Benestad. Avtalen sikrer kommunen bl.a. arealer til oppvekstsenter. Det tas sikte på et oppgjør i 2017 forutsatt at utbyggingsavtale er inngått og området er igangsatt med minimum 150 boenheter. Oppvekstsenterets del av kjøpet foreslås finansiert med kr 9 mill. kr i 2017. Prosjekt 9090010 Justvik skole OPS omregnet I bystyresak den 12.12.2012 som omhandlet skolestruktur i Justvikområdet, ble det vedtatt å rive eksisterende skole og bygge ny. Justvik skole ble ved rullering av HP 2014-2017 vedtatt bygget og driftet bygningsmessig av private aktører – en OPS kontrakt. Ny skole planlegges tatt i bruk i 2017/2018. Våren 2015 ble det gjennomført en prekvalifiseringsrunde etter at prosjektet hadde vært utlyst i markedet. BRG Entreprenør AS, Veidekke Entreprenør AS og Kruse Smith AS er prekvalifisert og leverte i september sine besvarelser basert på konkurransegrunnlaget utarbeidet av kommunen. Forprosjektering gjennomføres våren 2016 med den av leverandøren som etter forhandlinger har gitt det beste tilbudet. Signaler fra Skatt sør antyder at prosjektet kan bli behandlet annerledes enn tidligere praksis i Skatteetaten. Et «worst-case»-scenario innebærer at avtalen klassifiserer som salg av fast eiendom. I praksis må da inngående mva legges til kjøpesummen. Beløp i 2018 foreslås derfor økt opp med 28 mill. kr i forhold til avsetning ved forrige rullering. Mva kan kreves tilbake over en 10-års periode etter justeringsreglene. Tillagt rentekostnader blir prosjektet ca. 5,5 mill. kr dyrere enn som et ordinært innleieprosjekt. Det forutsettes at hele skolen flytter ut og etablerer midlertidige løsninger i tilknytning til fotballballbanen før byggestart i 2016. Kirke, grendehus og den nedlagte barnehagen benyttes og suppleres med brakkemoduler i området. Ferdigstillelse forutsettes ved årsskiftet 2017/2018. Prosjekt 9090040 Justvik skole – byggherrekostnader OPS Byggherrekostnadene vedrørende gjennomføring av OPS-prosjektet Justvik skole er skilt ut i et eget prosjekt. Dette omfatter kostnader til regulering og gjennomføring av selve OPS-konkurransen, og er det beløpet som bystyret bevilget i driften (4 mill.kr) i HP 2014-17. Byggherrekostnadene må etter regnskapsforskriftenes føres som investering. Prosjekt 9140030 Mosby oppvekstsenter I bystyresak som behandlet Torridal ble det først vedtatt å etablere 1-4 skole på Mosby for elevene som bor der, sammen med barnehage. Som konsekvens av at valgt alternativ på Torridal, innebærer det at Mosby beholder mellomtrinnet og vil få skolestruktur som i dag. Mosby barnehage (som er 81 lokalisert annet sted) legges inn sammen med skole, og dagens barnehagebygning kan selges/avvikles. Det ble i 2013 opprettet barnehageplasser (nå ca 30) i lokalene til skolen. Enheten ble da definert som oppvekstsenter. Ved årsskiftet 2014/2015 ble også Mosby barnehage organisatorisk innlemmet i Mosby oppvekstsenter. Skoledelen dimensjoneres for 220 elever, barnehagedelen for 120 barn. I tillegg til skole og barnehage er det vedtatt nærmiljøfunksjoner knyttet til skolen. Det er også fremmet ønske fra lokalt hold om å opprette frivilligsentral i tilknytning til det nye oppvekstsenteret. Dette vurderes faglig og fremmes av Helse- og sosialsektoren. Planen var opprinnelig byggestart i 2016, etter at Torridal var ferdig, men ble senere skjøvet til 2019. Ved forrige rullering ble prosjektet ytterligere utsatt ett år av hensyn til det samlede investeringsnivået i HP-perioden. Ved denne rulleringen forutsettes prosjektet ferdigstilt i løpet av 2020 (noen måneder senere) også av hensyn til det samlede investeringsnivået. Prosjektet trenger erverv av tilleggsareal fra privat grunneier. Kringsjå skole Kringsjå skole har tidligere år ligget inne i HP med en liten avsetning. Prognoser har vist behov for utvidelse og skolebygget har stort vedlikeholdsetterslep (dårlig ventilasjonsanlegg) og er svært uhensiktsmessig i forhold til universell tilgjengelighet og pedagogisk organisering. Imidlertid har ikke elevtallsveksten kommet som forutsatt og prosjektet har blitt utsatt. Ut fra prognosene nå bør skolen utvides for vel 50 elever til ca. 280 elever. Kapasiteten i området Ytre Randesund (Dvergsnes og Kringsjå) synes imidlertid tilstrekkelig, men flere forhold, blant annet at det ikke er lov å flytte elever som har begynt på skolen og at det er et tydelig geografisk skille ved Fidjekilen, gjør at kapasiteten ikke kan optimaliseres fullt ut. Behovsutredningen som er laget anbefaler at hele skolen rives på grunn av den bygningsmessige tilstanden. Prosjektet aktualiserer også idrettshallproblematikken i Randesund. Dersom idrettshall i Randesund lokaliseres i tilknytning til skolen, vil kostnadene til gymsal kunne regnes som besparelse. Dessuten vil hallen få full bruk på dagtid fra både Kringsjå og Holte. I behovsutredningen er det lagt til grunn ordinær gymsal. Det planlegges byggestart i 2019 og ferdigstillelse i 2021. Tveit idrettshall Tveit idrettshall planlegges bygget i 2016. Idrettshallen bygges inntil volleyballhallen på Ve skole slik at garderobeanlegget som er bygget kan betjene begge hallene. Idrettshallen blir en nyttig tilvekst for skolen. Midtre Vågsbygd skolestrukturutredning Det er lagt inn 1 mill.kr til å gjennomføre skolestrukturutredning i Vågsbygdområdet, jamfør beskrivelse tidligere i dokumentet. Midlene brukes til å foreta tilstandsvurderinger, særlig på Åsane og Fiskå, samt konsulentstøtte og, dersom behov, dekke kostnader til regulering. OPPVEKST – BARNEHAGE Prosjekt 9140030 Mosby oppvekstsenter, barnehage – avsetning Det vises til kommentarer over, under «prosjekt Mosby avsetning». Prosjekt Søppelboder i barnehager De siste årene er det bygd søppelboder ved 13 av byens skoler. Dunkene stod tidligere utendørs i skolegården og det hendte at de ble påtent og at det oppsto brann i søppeldunkene og noen ganger med spredning til bygg. Alle skolene har nå tilfredsstillende løsninger for oppbevaring og håndtering av søppel. Tre barnehager har også fått nye søppelboder innenfor rammen av det samme prosjektet. Det foreslås å skaffe de resterende 10 barnehagene tilsvarende ordning for oppbevaring av brannfarlig avfall. Søppelboder anses som et viktig forebyggende tiltak også i forsikringsmessig sammenheng. Det foreslås bevilget 2,5 mill. kr fordelt over hele handlingsprogramperioden til bygging av 10 boder. 82 2.12 En organisasjon i utvikling 2.12.1 Arbeidsgivervirksomheten En organisasjon i utvikling Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 2 Mangfold Oppnå bedre kjønnsbalanse i barnehagene, SFO og barneskolen %-andel menn i barnehager %-andel menn i SFO %-andel menn i barneskole Mål 2016 Mål 2017-19 6,1 17,1 23,1 7 20 27 10 20 35 11,8 6,3 9,5 6,1 8 6 10,1 9 8 Arbeidsmiljø Redusert sykefravær og økt trivsel Indikator: Sykefravær i % av årsverk barnehage Sykefravær i % av årsverk skole inkludert SFO Sykefravær SFO Sykefravær Barn- og Familietjenester Medarbeidertilfredshet – «Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din» (status er fra 2015) Barnehage Skole Barn- og familietjenester Barnevern Helsetjenester Bofellesskap for enslige mindreårige 4,8 4,8 4,9 4,9 4,5 5,0 4,6 4,7 5,0 4,8 Arbeidskraft Sektoren har en relativt god tilgang på kvalifisert arbeidskraft innen alle fagfelt. Unntaket er vikarer gjennom året. Den demografiske utviklingen viser at det kan bli behov for 70-90 nye lærere den neste 10-årsperioden. På grunn av en gunstig alderssammensetning på dagens lærere ventes antallet i seg selv ikke å bli problematisk. Men på grunn av at kompetanseforskriften stiller nye krav til hvilke trinn lærerne kan undervise på og krav til fordypning i fagene de underviser i, kan det bli utfordrende å oppfylle disse kravene. På ledersiden har det vært liten turnover på barnehage. Om få år vil det imidlertid bli behov for nyrekruttering som følge av stor naturlig avgang. I SFO vil det bli sett spesielt på deltidsproblematikk. Mangfold Andelen menn i kommunale barnehager, i SFO og på barnetrinnet er lav. Spesielt gjelder det barnehage. Det er et mål å øke andelen, noe også bystyret i forbindelse med fjorårets budsjettbehandling vedtok skulle vurderes. Mangfold er en kompetanse i seg selv som er viktig i barnehage og skole. Å øke andelen er komplisert på grunn av de sammensatte årsakene som kommunen ikke har virkemidler til å løse og at det vil ta lang tid å snu utviklingen. Sektoren vil jobbe med de mulighetene som ligger i at blant annet gutter på ungdomstrinnet får praksis i barnehage. I tillegg rettes innsats mot videregående skole og i forbindelse med praksisdager på UIA. På barnehage innkalles for øvrig menn til intervju dersom de er formelt kvalifisert. Sektoren har ikke særlig mange ansatte med minoritetsbakgrunn. Utfordringen er knyttet til at gode norskkunnskaper er en nødvendig forutsetning for den kvaliteten ansatte i barnehage og skole trenger. Samtidig er mangfoldet en ressurs i seg selv. Ansatte med minoritetsbakgrunn innkalles til intervju dersom de fyller de formelle kravene til en stilling. Sektoren har fokus og bevissthet på å øke andelen. 83 Kompetanse Kristiansand kommune har generelt høy kompetanse med hensyn til godkjente/kvalifiserte lærere og barnehagelærere og for stillinger i barne- og familietjenestene. I tillegg har mange kompetanse utover kravet til stillingen. Kommunen har også en høy andel fagarbeidere i forhold til ufaglærte assistenter. Skoleeier har iht. Opplæringsloven § 13.10 et ansvar for å ha et forsvarlig system for kompetanseutvikling og faglig oppdatering av lærere. Dette ivaretas blant annet gjennom fagnettverkene Pedagogisk senter har ansvar for. I tillegg fordeles kompetansemidler til den enkelte skole. Sektorens største tiltak de neste årene er den kollektivt baserte kompetanseutviklingen i FLiK. Gjennom prosjektet får alle ansatte i barnehagene og skolene en grundig opplæring i å analysere utfordringer knyttet til læringsmiljøet, klasseledelse osv. I tillegg gis det veiledning. Kristiansand kommune følger opp den store nasjonale videreutdanningssatsingen for lærere og ledere ved å utnytte kvotene fullt ut. Kommunen går inn med egenandeler som sikrer at et stort antall lærere kan delta. Ordningen ble i Statsbudsjettene for 2014 og 2015 vesentlig bedret i forhold til tidligere år. Andre kompetansetiltak: Kompetanseprogram gjennom Pedagogisk senter. Strategisk kompetanseplan i barnehage (SKUP). Kompetansemidler (1,5 mill. kr) fordeles årlig til skolene innenfor rammen Kompetansemidler til ledere på bydelsnivå Hver enhets kompetanseplan. Arbeidsmiljø Den største arbeidsmiljøutfordringen er fortsatt høyt sykefraværet i barnehage og til dels i bofellesskapene for enslige mindreårige. Status pr 2. tertial 2015 viser imidlertid en tydelig nedgang i fraværet, spesielt på barnehage. Årsakene til høyt fravær er sammensatte og kompliserte. Det arbeides med en rekke målrettede tiltak for å redusere fraværet. Hovedtiltakene vil være å følge spesielt opp barnehagene som har særlig stort fravær med ressurser fra kommunen og NAV. I tillegg til å ha særskilt fokus på enkeltarbeidstakere med høyt fravær. Sektoren har en IA-plan som beskriver tiltak på sektor- og enhetsnivå. I tillegg defineres enkeltenheter som får særskilt oppfølging. IA-planen ruleres årlig. Når det gjelder fysisk arbeidsmiljø, har oppvekstdirektøren tett og jevnlig dialog med vernesiden og utfordringer prioriteres å bli løst raskt. Sektoren er oppmerksom på at det er krevende for skolene som er i en byggefase og har tilhold i midlertidige løsninger. 2.12.2 En fremtidsrettet og inkluderende sektor FLiK prosjektet er et innovativt og stort banebrytende prosjekt som ikke er gjennomført tidligere i Norge. Den vitenskapsbaserte tilnærmingen, forskningsmessige oppfølging og samarbeid, det store omfanget og at alle skoler og både private og kommunale barnehager deltar, gjør det til en unik satsing. Sektoren vi satse på å utvikle spisskompetanse innenfor læringsmiljø ved å opprette offentlig doktorgradsstipendiat. Forskningsrapportene basert på både kvantitativ og kvalitativ forskning i Kristiansand, vil gi ny kunnskap som kan anvendes lokalt, nasjonalt ig internasjonalt. Kommunereformen kan, avhengig av omfang, få stor betydning for oppvekstsektoren. Fra januar 2016 etableres Barneverntjenesten for Kristiansandsregionen. Den nye organisasjonen kan implementeres direkte inn i en ny kommunemodell. I tillegg er det søkt om å overta statlige barnevensoppgaver, noe som vil kunne styrke den faglige kvaliteten og kunne bidra til økt bruk av lokalt baserte tiltak. På barnehagesiden prøves det fra 2016 ut en ny sonemodell med felles ledelse for barnehagene i Randesund og Tveit. Modellen kan, etter en evaluering være mønster for en mer robust og distriktsbasert organisering som er egnet i forbindelse med kommunereformen. Oppvekstsektoren er ellers en stor sektor med mange enheter og svært mange brukere av tjenestene. Sektoren vil forbedre og videreutvikle systemer og rutiner for å sikre at enhetene følger opp krav i lovverk og rutiner som gjelder ellers. 84 En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester. Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Mål 2017–19 Effektive og brukervennlige tjenester Kommunen tar i bruk kommunikasjonsløsninger som gjør kontakt med innbyggerne enklere. Indikator: Implementering av nytt oppvekstadministrativt system med svarut-løsninger for barnehageopptak, SFO opptak og skoleinnskriving 2 Mål 2016 0 1 Etikk og likestilte tjenester Redelighet, ærlighet og åpenhet kjennetegner kommunens virksomhet. Kristiansand kommune legger stor vekt på å opptre skikkelig i all sin virksomhet. Indikator: %-antall enheter som har gjennomgått etiske retningslinjer. 0 100 100 Nr. Periodemål uten indikator 1 Kommunens tjenester er like tilgjengelige, har lik kvalitet og gir like godt resultat uavhengig av brukernes kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, funksjonsevne, seksuelle orientering. Målet ivaretas gjennom sektorens satsing på «inkluderende læringsmiljø». 85 86 HELSE OG SOSIAL 3 HELSE OG SOSIAL Deltakere fra Jobbhuset er med å gjøre klar boliger for flyktninger. FOTO: SVEIN TYBAKKEN 3. HELSE- OG SOSIALSEKTOREN 3.1 Hovedutfordringer Sektorens hovedutfordringer i perioden er i hovedsak knyttet til de mest sentrale utfordringene som går frem av «Melding om Kristiansand kommune kunnskapsgrunnlag for strategisk utvikling av fremtidsrettede tjenester på helse- og omsorgsfeltet - Speilmelding 2030» og «Kristiansands utfordringsbilde 2015». Utfordringene sektoren har er i hovedsak relatert til: Endringer av befolkningssammensetningen (demografi) Endringer i sykdomsbildet og levekårsutfordringer i befolkningen Endringer i oppgave- og ansvarsfordelingen mellom sykehus og kommune Endringene i sysselsettingssituasjonen som særlig er knyttet til kraftig nedgang i det oljerelaterte arbeidsmarkedet, har skapt en situasjon den siste tiden som gir ringvirkninger i hele regionen. Erfaring viser at det er en sammenheng mellom andel sysselsatte og sosialhjelpsutbetalinger. Det er vanskelig å vurdere effektene av dette. Det samme gjelder den aktuelle flyktningkrisen i Europa og hvordan innvandringen til Norge vil utvikle seg i perioden. Situasjonen kan utfordre kommunen både med hensyn til beredskap, mottaksapparat og tjenesteyting når det gjelder integreringsarbeidet. Utfordringsbildet utløser behov for: Omstilling og styrking av omsorgstjenestene relatert til kraftig vekst i den eldste delen av befolkningen Styrking av forebyggende og helsefremmende tiltak som kan bidra til å forebygge og utsette behovet for omfattende omsorgstjenester Tiltak som kan redusere konsekvensene av økte rekrutteringsutfordringer Tiltak som kan motvirker konsekvenser av økt arbeidsledighet Tiltak som bidrar til et koordinert og målrettet integreringsarbeid 3.1.1 Demografiutvikling, endringer i sykdomsbildet og levekårsutfordringer Frem til 2020 vil det være en moderat økning i andelen eldre over 80 år. I årene fra 2020 til 2025 blir denne økningen betydelig. Fra om lag 2030 starter i tillegg en markant økning av eldre som er over 90 år. Situasjonen i 2020 er ikke starten på en «eldrebølge» men begynnelsen på en bratt utvikling i antall eldre og kompliserte sykdomsbilder som vil fortsette fremover mot 2040. En ser starten på en varig endring i befolkningssammensetning. 89 Figur 11: Prosentvis befolkningsvekst i aldersgrupper fra 67 år fordelt på kjønn, sammenlignet med 1.1.2014 250% 230% 210% 190% 170% Menn 67‐79 år 150% Menn 80‐89 år 130% Menn 90 år + 110% Kvinner 67‐79 år 90% Kvinner 80‐89 år 70% Kvinner 90 år + 50% 30% 10% ‐10%2014 2020 2025 2030 2035 2040 Kilde: SSB, MMMM Årene frem til den store økningen i antall eldre slår ut, er sektorens tidsmessige handlingsrom for å sette tjenesteapparatet i stand til å møte utfordringene. Det vil si at i løpet av 5 år, frem mot 2020, må tiltak være igangsatt slik at kompetansesammensetning og dimensjonering av de ulike tjenestetilbudene er i takt med demografiendringene fremover. Det betyr at sektoren må prioritere videreutvikling og styrking av hjemmebaserte tjenester, sammen med tiltak som virker helsefremmende og forebyggende med tanke på å utsette befolkningens behov for omfattende heldøgns omsorgstilbud. Sektoren må lykkes med hovedstrategien innen omsorg som innebærer at flest mulig innbyggere i Kristiansand kommune skal gis mulighet til å bo trygt og godt hjemme så lenge som mulig. Denne strategien er forankret i vedtatt handlingsprogram for 2014-2017 og for 2015-2018. Kristiansand fremstår som en kostnadseffektiv «hjemmetjenestekommune» (Ressursbruk i pleie- og omsorgssektoren, PWC, 2015). Tjenesteutvikling med hovedvekt på de hjemmebaserte tjenestene vil gjøre det mulig å yte bistand til langt flere brukere enn om de samme ressursene ble brukt utelukkende til å etablere og drifte institusjonsplasser. Den største volumøkningen når det gjelder ressursinnsats i perioden vil derfor komme innenfor hjemmebaserte tjenester. Endringer i sykdomsbildet Selv om mange eldre opplever å ha god helse, vil den demografiske utviklingen innebære en sterk økning i aldersrelaterte sykdommer som demens, kols, diabetes, hjertesvikt, hjerneslag og kreft. Med økende alder vil mange få flere sykdommer samtidig. Et mer komplekst sykdomsbilde gir behov for en annen type kompetanse enn i dag og utviklingen stiller større krav til tverrfaglighet og samhandling. 90 Figur 12: Fremskrevet antall demente i Kristiansand frem til 2040 2 400 2 200 2 000 1 800 1 600 90 år + 1 400 85‐89 år 1 200 80‐84 år 1 000 75‐79 år 800 70‐74 år 600 400 200 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 0 Andelen personer med demens vil øke kraftig. Estimater som er gjort for Kristiansand tilsier at antall mennesker med demens vil dobles innen 2040. Dette vil ha stor betydning for kompetansebehovet. Det vil stille andre krav til bolig- og tjenesteutvikling og til samhandling og koordinering av tjenester, også mellom forvaltningsnivåene. Fastlegenes rolle vil bli viktig i denne sammenhengen. Det forventes også en økning i de yngre aldersgrupper med funksjonssvikt. Flere vil ha kroniske lidelser og har krav på tjenester som er svært kostnadskrevende for kommunen. Bolig og integrering Bolig, helse, utdanning og inntektssikring betegnes som de fire grunnpilarene i den norske velferdspolitikken. Mennesker som er vanskeligstilt på boligmarkedet kan ha problemer med å skaffe seg bolig eller å bevare et godt boforhold over tid. Det boligsosiale arbeidet viser at dette særlig gjelder enslige som har utfordringer når det gjelder psykisk helse eller rusmiddelavhengighet. Dette er innbyggere som det i stor grad er aktuelt å tilby kommunal utleiebolig og de trenger som regel også helsetjenester. Bosettingsarbeidet rettet mot flyktninger viser at det har vært økende behov for større familieboliger, men også boliger til enslige. En stor del av dette løses gjennom god samhandling opp mot det private leiemarkedet, men kommunal boligmasse er aktuelt å bruke som virkemiddel blant annet gjennom et utviklingsarbeid som tar sikte på å sette flere vanskeligstilte på boligmarkedet i stand til å eie sin egen bolig. Den aktuelle flyktningsituasjonen i Europa er et aspekt som må tas hensyn til spesielt i planleggingen av boligarbeidet de neste årene. Kristiansand kommune har vedtatt å imøtekomme IMDIS anmodning om å ta i mot flyktninger i perioden 2016-2019: 230 personer i 2016, herunder 20 enslige barn og unge, samme antall i 2017 og i 2018-2019 tas 215 personer i mot, herunder minst 20 enslige mindreårige. Kristiansand Boligselskap KF anskaffer og forvalter utleieboliger til målgruppene som er prioritert til kommunal bolig gjennom boligsosial handlingsplan. Det er utfordrende å sikre at kommunen til enhver tid har boligmasse tilpasset brukergruppenes ulike behov. Det er også utfordrende å sørge for at tjenestetilbudet er koordinert med boligarbeidet slik at vanskeligstilte på boligmarkedet får individuelt tilpassede tjenester. Målsettingen er at så mange som mulig skal bli i stand til å håndtere sin egen bosituasjon, gjennom et godt koordinert boligarbeid i kommunen og et velfungerende privat leiemarked hvor kommunen kan ha en rolle som formidler og tilrettelegger. 91 Kristiansand kommune har som sentral strategi å legge til rette for at flere eldre innbyggere får muligheten til å bo trygt i eget hjem så lenge som mulig. Privat boligutvikling, endring i velferd og boligpreferanser hos den eldre del av befolkningen har ført til en reduksjon i etterspørsel etter tilrettelagte kommunale serviceboliger. Innbyggere i Kristiansand kommune har selv ansvar for å skaffe egnet bolig, ut fra de forutsetninger de har. Det er imidlertid utfordrende å beregne hvor stor andel av den eldre befolkningen som vil være vanskeligstilte på boligmarkedet ut fra ulikhet i helse- og sosioøkonomiske forhold. Helse- og sosialsektoren har ved rulleringen av handlingsprogrammet vurdert forhold som er relevant for behovsutvikling når det gjelder botilbud med heldøgns tjenester. Oppdaterte beregninger viser behov for at de 40 nye omsorgsboligene som er vedtatt etablert med heldøgnstjenester, tilrettelagt for demente, blir etablert i 2018. Det er behov for at et nytt sykehjem står ferdig i 2021. Helse og levekår Fra om lag 2023 blir det en markant økning i ungdomsgruppen 16-18 år. Disse barna er nå i småskolealder. Organisasjonen må i perioden frem mot dette klare å gjennomføre de virkningsfulle forebyggende tiltakene rettet mot barn og unge. Grunnlaget som legges tidlig viser seg avgjørende for helsetilstanden senere i livet. Ansvaret for dette ligger både i oppvekstsektoren og i helse- og sosialsektoren. Helse- og sosialsektoren har i perioden ansvaret for å etablere et forebyggende ungdomsarbeid som er i stand til å oppdage problemutvikling hos ungdom så tidlig som mulig og sette inn riktig, tverrfaglig hjelp så raskt som mulig. Målsettingen er å hindre at unge mennesker utvikler problemer med helse eller sosial fungering som setter dem utenfor skole og arbeidsliv. På linje med andre kommuner opplever helse- og sosialtjenestene i Kristiansand at stadig flere barn og unge utvikler psykososiale vansker. UNGDATA, levekårsundersøkelsen blant 8-10.klassene i Kristiansand, viser at psykiske problemer er et fenomen i ungdomsgruppen. Helsefremmende og forebyggende tiltak som kan hindre forekomsten av psykiske lidelser, redusere risikoen for selvskading og selvmord, hindre utviklingen av rusproblematikk og sosiale vansker i ungdomsgruppen prioriteres i perioden. Psykiske vansker er den vanligste årsaken til at unge faller utenfor skole og arbeid. Barn som vokser opp i lavinntektsfamilier har også en økt risiko for å falle utenfor. Fattigdomsforebygging rettet mot barnefamilier er sentrale virkemiddel. Prognoser viser at rus- og psykiske lidelser er diagnosegrupper i vekst. Psykisk problemer er en av de hyppigste årsakene til at personer står utenfor utdanning eller arbeidsliv. Rask psykisk helsehjelp kan motvirke dette. Handlingsplan for psykisk helsearbeid identifiserer behov for tilbud til unge mellom 1618 år som sliter med betydelige utfordringer. Det samme gjelder unge som debuterer med en alvorlig psykisk lidelse. Kommunen har uløste oppgaver på rus- og psykisk helsefeltet når det gjelder brukere med behov for sammensatte tjenester på grunn av samtid rusproblematikk, psykiske lidelser og atferdsproblematikk. Dette gjelder særlig på rehabiliteringsfeltet. Økningen av unge voksne med funksjonssvikt og kroniske lidelser er også krevende. Kompleksiteten i sykdomsbildet og behov for medisinskfaglig oppfølging er større enn tidligere også når det gjelder personer med utviklingshemming. Deltakelse i arbeid og aktivitet som bidrar til integrering, tilhørighet i sosialt fellesskap og som sikrer inntekt er en avgjørende faktor for å oppleve god livskvalitet og helse. Aktiviteten i arbeidsmarkedet reduseres fremover. Oljerelatert sektor nedbemanner, noe som smitter over til andre næringer og vil kunne gi en estimert økning i ledigheten for Kristiansand fra om lag 4,1 % i 2015 til om lag 4,8 % i 2016. Omstillinger i arbeidsmarkedet krever at flere må flytte på seg dit det finnes arbeid. Det blir vanskeligere med arbeid for de som har lite utdanning og i denne situasjonen vil det være enda viktigere enn tidligere å sørge for at ungdom kommer i aktivitet selv om arbeidsmarkedet stopper noe opp. Sosialhjelpssituasjonen er en viktig levekårsindikator. Kristiansand kommune har hatt en kraftig vekst i antall mottakere og utbetaling av sosialhjelp i perioden fra 2012 til 2014. Se omtale av sosialhjelpsanalysen under kap. 3.1.4. Behovet for arbeidskraft og kompetanse Den kraftige veksten i andelen eldre i befolkningen, kombinert med relativt færre i yrkesaktiv alder vil gi kommunen store utfordringer frem mot 2030 og 2040. Det vil bli mangel på arbeidskraft, situasjonen vil på sikt føre til inntektssvikt og prioriteringsutfordringene vil med dette bli større. Utviklingen i 92 kostnads- og personellbehovet innen pleie- og omsorgsektoren vil ha avgjørende betydning for hvordan kommunen vil være i stand til å møte de store utfordringene når de kommer. Omsorgen som ytes i familien er et viktig bidrag som demper behovet for årsverk innen pleie- og omsorg. Det er imidlertid ikke grunnlag for å anta at graden av familieomsorg i samfunnet vil øke tilsvarende behovet for bistand som den økende andelen eldre i befolkningen vil gi. Det betyr at Kristiansand kommune med utgangspunkt i egne prognoser kommer til å planlegge for at familieomsorgen i beste fall vil holde seg på dagens nivå. I verste fall kan graden av familieomsorg svekkes. Behovet for arbeidskraft relatert til pleie- og omsorgsbehov vil uansett bli stort. Figur 13: Prognostisert behov for vekst i årsverk, innen pleie- og omsorgstjenester 160% 150% 140% 130% 120% 110% 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2010 2020 2030 Proposjonal familieomsorg 2040 Konstant familieomsorg Grafen illustrerer prognostisert behov for vekst i årsverk, innen pleie- og omsorgstjenester i Kristiansand kommune, basert på 1 publikasjon fra SSB . 2010 er valgt som basisår. Beregningen tar utgangspunkt i SSB sin referansebane der alle faktorer har likt forhold fremover som i 2010. Det eneste som endres er befolkning fordelt på kjønn og alder. En familieomsorg som er uendret fra i dag vil gi et estimert behov for årsverk i 2040 opp mot 150 % større enn i dag. Helse- og sosialsektoren må gjennom perioden styrke tiltak og metoder som kan dempe behovet for omfattende omsorgstjenester som ellers vil kreve mer personell enn den arbeidskraften som faktisk vil være tilgjengelig fremover. Hovedtiltak er å styrke hjemmebaserte tjenester og utvikle metoder og teknologi som kan utsette eldres behov for omfattende pleie- og omsorgstjenester. Samtidig må det utvikles og tas i bruk faglige tilnærminger og tiltak som virker helsefremmende og forebyggende slik at innbyggerne opplever god helsemestring og selvstendighet så lenge som mulig i livet. Pårørende og nettverk er sentrale ressurser i en fremtidsrettet pleie- og omsorgstjeneste. Det samme gjelder frivillighet. Profesjonalisering og systematisk tilrettelegging av frivillighetsarbeidet i helse- og sosialsektoren, gjerne i kombinasjon med nettverks- og nærmiljøarbeid er vurdert som viktige virkemidler i perioden. 3.1.2 Endringer i oppgave- og ansvarsfordeling mellom sykehus og kommune På rehabiliteringsfeltet foregår det endringer på spesialistnivå og her er det uavklarte ansvars- og grenseoppganger. Det er viktig å sikre god dialog rundt endringene, slik at tilbudet til mennesker med kroniske lidelser ivaretas på en god måte. Lærings- og mestringstilbud vil bygges opp gradvis i kommunen gjennom perioden og nye tilnærminger vil bli utprøvd. Kommunen opplever at pasienter som blir skrevet ut fra sykehuset har økt behov for spesialkompetanse og behandlingsrettede tiltak. Helsetilstanden til de eldste er langt mer komplisert 1 Behov for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren fremover, SSB, 2014 93 og sårbarheten ved utskrivning er større. For tidlig utskrivning kan forsinke rehabilitering og tilfriskning betraktelig. En må sikre en god dialog med sykehuset vedrørende særlig sårbare pasientgrupper. Sektoren er opptatt av at ikke oppgaveoverføring mellom forvaltningsnivå skjer utilsiktet og utenfor avtale. Dette er for å ivareta pasientsikkerhet og god kvalitet i pasientforløpene. Arbeidet som er satt i gang vedrørende regional samhandlingsmelding på rus- og psykisk helsefeltet, vil være et viktig bidrag inn i drøftingene av hva som er hensiktsmessig og fremtidsrettet oppgavefordeling mellom kommuner og sykehus på disse fagområdene (se nærmere omtale i kapitel 3.10.4) 3.1.3 Behov for økt handlingsrom til omstillinger innenfor omsorg I kommende periode skal nye metoder og arbeidsformer prøves ut og settes i drift, slik at omsorgstjenesten er rustet til å håndtere de demografiske endringene som blir merkbare i løpet av kort tid. Kunnskap og kompetanse skal sikres i tråd med endrede behov og utvikling i sykdomsbilde. Hovedmålsettingen med tiltak som settes i verk er å utsette innbyggernes behov for institusjonsopphold og omfattende tjenester så lenge som mulig. Hovedvirkemidlene er knyttet til utvikling og styrking av hjemmebaserte tjenester og tiltak som bidrar til at flere kan holde seg funksjonsfriske lengre og kan bo trygt og godt hjemme så lenge som mulig. Utvikling av ny teknologi vil ha stor betydning. For hjemmebaserte tjenester gjelder det særlig teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse og fysisk og kulturell aktivitet. Utviklingen vil kreve betydelige investeringer og frigjøring av driftsmidler til IT-løsninger og infrastruktur. Kommunen skal betjene en voksende eldrebefolkning med komplekse helseutfordringer. Dette krever en annen dimensjonering og tilgang på kompetanse. Midlene til utskrivningsklare pasienter skal gi kommunen et insitament til å etablere kommunale plasser med lavere kostnader enn sykehusbehandling, slik at de sparte midlene kan brukes til andre helsetiltak (st.meld.47 Samhandlingsreformen) Det er blant annet behov for å øke tilgangen på medisinskfaglig kompetanse ved sykehjemmene; behovet vil øke i tiden fremover. 3.1.4 Forhold som reduserer sektorens omstillingsmuligheter Helse- og sosialsektoren driver effektivt innenfor sine tjenester sammenlignet med andre kommuner. Dette er god forvaltning av ressurser, så lenge kvaliteten opprettholdes og man er i stand til å foreta nødvendige omstillinger underveis for å håndtere økte utfordringer. Sektoren har klart å foreta justeringer og gjennomført utviklingsarbeid for å være best mulig rustet for fremtiden, herunder en stor organisatorisk omstilling. De største kravene til omstilling og utvikling av tjenestene kommer innenfor omsorg. På dette området har kommunen en kostnadseffektiv drift som utgjør et stort fortrinn, men som samtidig gjør at omstillingspotensialet innfor eksisterende driftsrammer er begrenset. 94 Fig. 14: Ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren (ressursbruk) viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på pleie- og omsorgstjenestene sett i forhold til gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Det vil raskt bli en utfordring for sektoren hvis en ikke klarer å bevare den kostnadseffektive driften av omsorgstjenesten som dokumenteres i PWC- rapporten «Ressursbruk i pleie- og omsorgssektoren. Betydningen av organisering, ledelse og kultur». Videreføring av effektiv drift er en forutsetning for at sektoren klarer å gjennomføre nødvendige omstillingstiltak i perioden. Utfordringer relatert til sosialhjelpssituasjonen Helse- og sosialsektoren har over lengre tid brukt en stor del av integreringstilskuddet til å finansiere underskuddet på sosialhjelp. Etter nasjonalt beregningsutvalgs gjennomgang av kostnadsfordeling i tilknytning til integreringstilskuddet, er det foreslått en ny fordelingsnøkkel av tilskuddet mellom sektorer. Helse- og sosialsektoren ønsker å endre fordelingen også innen sektoren, på bakgrunn av den nye dokumentasjonen. Per 1. tertial 2015 ble det lagt 16 mill. kroner av integreringstilskuddet på økonomisk sosialhjelp, mens en riktigere fordeling på årsbasis 2015 vil være i størrelsesorden 7 mill. kr i følge kartleggingen fra Beregningsutvalget. Langt mer av inntektene fra integreringstilskuddet hører til lønns- og driftsutgifter i avdelinger som betjener denne målgruppen, samt utbetalinger av introduksjonsstønad, enn det sektoren har fordelt tidligere. Rådmannen ønsker en dreining i retning av en riktigere utgiftsfordeling av integreringstilskuddet slik at en styrker virkemiddelbruken i integreringsarbeidet. Som følge av dette foreslår rådmannen å styrke sosialhjelpsbudsjettet med 7 mill. kr i 2016, 6 mill. kr i 2017, 5 mill. kr i 2018 og 4 mill. kr i 2019. Reduksjonen av styrkingen gjennom perioden har sammenheng med strategien sektoren har hvor målsettingen er å redusere utgiftene til sosialhjelpsutbetaling. Kristiansand kommune har hatt en sterk vekst i antall mottakere og utbetaling av sosialhjelp fra 2012 til 2014. På denne bakgrunn ble det gjennomført en sosialhjelpsanalyse våren 2015. Hovedfunn kan oppsummeres slik: Ressursbruken innenfor samlede sosialtjenester er ikke spesielt høy, men ligger på gjennomsnittet for de 10 største kommunene i landet (ASSS-kommunene). For sosialhjelpstjenesten skiller Kristiansand seg ut med en sterkere vekst i antallet mottakere og en høyere andel mottakere enn de andre kommunene i perioden 2012 til 2014. Kristiansand har den høyeste andelen ungdommer på sosialhjelp i 2014 av sammenlikningskommunene. Både arbeidsledighet og sysselsettingsandel har betydning for antallet sosialhjelpsmottakere,og kan forklare deler av veksten innenfor sosialhjelp. Det er imidlertid grunn til å tro at dette ikke forklarer hele veksten, men det er svært viktig å følge med på fremover relatert til utviklingen i ledighet i Kristiansandsregionen den siste tiden. Veksten i sosialhjelpsmottakere er like høy blant mottakere som er født i Norge som blant bosatte flyktninger, mens det er lavere vekst blant andre innvandrere. Andelen av 95 sosialhjelpsmottakere som er født i Norge utgjør 58 % av alle mottakere i perioden. Det ser ut til at det er noe økning i antallet bosatte med lang botid i Norge som mottarsosialhjelp, og at avgangen fra sosialhjelp tar noe lengre tid i 2014 enn i 2012. Tall fra Kongsgård skolesenter viser at andelen flyktninger i opplæringsspor 1 har økt i perioden. Dette er opplæringsløpet for dem med svakest forutsetninger. Det indikerer noe høyere problematikk og barrierer for integrering. Få bosatte flyktninger tar ut kommunale helse-, omsorgs- og oppfølgingstjenester, noe som antakelig er en indikasjon på underforbruk av tjenester heller enn et uttrykk for helseproblematikken for gruppen. Det er potensiale for å lykkes bedre i integreringsarbeidet. 680 av 2539 sosialhjelpsmottakere har barn. Denne gruppen øker med 45 % i perioden. Dette er mer enn for mottakergruppen samlet sett. Antall barn i husholdninger med sosialhjelp har hatt en vekst på 50 % fra 2012 til 2014. Veksten er klart sterkest i gruppen som er født i Norge. For ungdom er det supplerende sosialhjelp som øker mest. Ungdommen får i større grad supplering på arbeidsinntekt i 2014 enn i 2012. Og dette er en «sunnere» sammensetning av brukergruppen i 2014 enn i 2012. Allerede i alderen 21-25 år har mellom 70 % og 80 % av mottakerne en sosialhjelpshistorikk. Vi ser at andelen helt nye brukere er noe redusert fra 2012 til 2014, som kan indikere en høyere «gjengangerproblematikk» i 2014 enn i 2012. Analysen følges opp på følgende prioriterte målområder: Høyere treffsikkerhet på tiltak Optimalisere integreringsarbeidet Redusere antall unge langtidsmottakere av sosialhjelp Redusere antall voksne langtidsmottakere av sosialhjelp Forbedre analyse og styringsdialog Sektoren har målsetting om å redusere utgiftene knyttet til sosialhjelpsutbetalinger gjennom perioden. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til veksten i arbeidsledighet i regionen. Forventet økt arbeidsledighet vil sannsynligvis vil føre til et økt antall sosialhjelpsmottakere. Omfang og tidspunkt for når dette vil slå inn er imidlertid svært usikkert. Denne situasjonen må overvåkes fremover. Andre driftsutfordringer i perioden Legevakten har utfordringer med driftstilpasninger. Flere kommuner har sagt opp samarbeidet med Kristiansand legevakt, noe som gir utslag utover i perioden. Etablering av lovpålagte øyeblikkelig hjelp døgn (ØHD)- enheter i regionen har medvirket til at flere kommuner har trukket seg fra legevaktsamarbeidet. Dette er utfordringer det må jobbes videre med i perioden. Driftsutfordringen i 2016 er beregnet til om lag 4 mill. kr. Tilsvarende i 2017. Driftsutfordringen i 2018 er beregnet til 5 mill. kr og i 2019 6 mill. kr. I tillegg til dette kommer betydelige kostnader relatert til innføring og tilpasning til ny akuttforskrift. Beregninger foretas. (se kap.3.3) Rådmannen foreslår å styrke legevakten med 1 mill. kr årlig i perioden. Det omfattende omstillingsarbeidet ved legevakta videreføres i perioden, med tanke på driftstilpasninger. Tiltak er rettet mot bemanning og årsplanlegging, ombygging av lokaler, organisering av pasientstrøm, kompetanseplaner og tiltak som skal tydeliggjøre ansvar og struktur i arbeidet. Eksisterende avtaler vedrørende legevaktsamarbeidet revideres. Finansieringsordning på rusfeltet Basistjenestene på rusfeltet som kommunen implementerte i drift gjennom forrige opptrappingsplan for rusfeltet, videreføres som tilskuddsordning. Det innebærer at kommunen fortsatt må søke fylkesmannen årlig om videreføring av omlag 6,4 mill.kr. til tiltak som er i fast drift. Dette opprettholder usikkerheten i driftssituasjon på rusfeltet i perioden. 96 3.2 Hovedprioriteringer Med utgangspunkt i utfordringsbildet, foreslår helse- og sosialsektoren å videreføre 6 områder for prioritert satsing i perioden: Det helsefremmende og forebyggende arbeidet Boligarbeidet Utvikling av bolig- og tjenestetilbudet til den eldste delen av befolkningen Fattigdomsforebygging Ungdomsarbeidet Integreringsarbeidet Med følgende styrking i perioden: Tall i 1000 kr Områder 2016 40 omsorgsboliger Omstilling og økte tjenester innen omsorg 11 000 2017 Sum 2019 11 000 22 000 22 000 16 000 20 000 20 000 7 000 7 000 8 PU boliger Sosialhjelpssituasjonen 2018 7 000 6 000 5 000 4 000 18 000 33 000 54 000 53 000 I handlingsprogrammet 2014-17 ble det vedtatt midler til drift av 40 nye omsorgsboliger med 11 mill. kr i 2016 og ytterligere 11 mill. kr i 2017. Rådmannen foreslår å utsette oppstartstidspunkt til 2018 etter nye vurderinger av behov for botilbud med heldøgns omsorgstjenester. Basert på samme vurdering foreslås nytt sykehjem ferdigstilt i 2021. Midlene til omsorgsboliger i 2016 og 2017 foreslås disponert til nødvendig omstilling og økt omfang på hjemmebaserte tjenester knyttet til demografiske endringer. Av beløpene i tabellen ovenfor er styrkingen i forhold til handlingsprogram 2015-2018 følgende: Tall i 1000 kr Områder 2016 2017 Omstilling og økte tjenester innen omsorg 2018 2019 10 000 10 000 Sosialhjelpssituasjonen 7 000 6 000 5 000 4 000 Sum 7 000 6 000 15 000 14 000 Områder og tiltak som er prioritert med tanke på omstilling og styrking av omsorgstjenesten i perioden 2016-2019: Styrking av hjemmebaserte tjenester for å møte den demografiske utviklingen Lærings- og mestringstiltak Forebyggende hjemmebesøk Telemedisinsk sentral Økning av ergoterapitjenesten til barn Styrking av bemanning ved Storebølgen Rekrutteringstiltak Behov for nye utviklingstiltak i perioden, innenfor forebygging og rehabilitering 97 Prioritert styrking relatert til sosialhjelpssituasjonen (se omtale under punkt 3.1.4) På bakgrunn av sosialhjelpsanalysen som er gjennomført styrkes ressursinnsatsen på følgende områder: Integreringsarbeidet styrkes gjennom å fordele mer ressurser enn tidligere til lønns- og driftsutgifter i avdelinger som betjener målgruppen Integreringsarbeidet styrkes gjennom målrettet og koordinert arbeid på tvers av sektorer, som en del av oppfølgingen av sosialhjelpsanalysen Helse- og sosialsektoren styrker oppfølgings- og veiledningsarbeidet tilsvarende omlag 3 stillinger i perioden, rettet mot målgrupper som sosialhjelpsanalysen har identifisert Helse- og sosialsektoren viderefører Jobbskolen som er et hovedvirkemiddel i NAVs arbeid rettet mot unge 18-25 år Helse- og sosialsektoren finansierer fortsatt deler av underskuddet på sosialhjelp gjennom perioden med en større andel av integreringstilskuddet enn beregningsutvalgets gjennomgang skulle tilsi 3.2.1 Det helsefremmende og forebyggende arbeidet Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Innbyggerne er i arbeid og aktivitet Nr. 1 Status 2014 Periodemål – beskrivelse av indikator Antall nye deltakere ved Frisklivssentralen – alle tilbud Ca 350 540 570 Ikke registrert 305 340 Helsefremmende tiltak er synlige og tilgjengelige for innbyggere, fastleger og samarbeidspartnere Indikator: Antall treff på ungrus.no Informasjonsstrategi for dette temaet foreligger 3 Mål 2017–19 Flere innbyggere med behov for levevaneendring deltar i frisklivs- og mestringstilbud Indikator: Antall deltakere frisklivsentralen – alle tilbud 2 Mål 2016 34 322 Økende Økende Ikke påFerdig begynt Flere innbyggere er tilknyttet utdanning eller arbeidsliv Indikator: Sektoren setter ikke mål på arbeidsledighet, men benytter indikatorer som sier noe om tiltakene vi rår over for å bidra til at ledigheten blir så lav og så kortvarig som mulig. Antall informasjonsmøter med bedrifter som står foran nedbemanning Antall informasjonsmøter for nye arbeidsledige Andel langtidsledige som er i arbeidsrettede tiltak2 2 60 70 40 120 140 120 10 % 30 % 30 % Langtidsledige er personer som har vært sammenhengende helt ledig i minst 6 måneder og som har en samlet arbeidssøkerperiode på to år eller lenger, skal ha tilbud om et arbeidsrettet tiltak. Her er 98 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Innbyggerne er i arbeid og aktivitet Nr. Status 2014 Periodemål – beskrivelse av indikator Mål 2016 Mål 2017–19 Gjennom målrettet forebyggings- og rehabiliteringsarbeid utsettes innbyggernes behov for helse- og omsorgstjenester 4 Indikator: Andel av brukere i hverdagsrehabilitering som ikke har mottatt hjemmetjenester tidligere. Antall brukere som har gjennomført hverdagsrehabilitering. Andel soner som har tilbud om forebyggende hjemmebesøk 40 % Økende Økende 115 Økende Økende 18 % 45 % 100 % Ca 60 135 150 Flere innbyggere med kronisk sykdom og deres pårørende deltar i lærings- og mestringstilbud 5 Indikator: Antall deltakere i lærings- og mestringskurs, f.eks pårørendeskole for demente, «puls og kols», kolskurs, diabeteskurs, treningstilbud hjerneslag. Hovedområder drift og investering: Gjennomføre og videreutvikle tiltak i vedtatt handlingsprogram, som forebygger og utsetter eldrebefolkningens behov for institusjonsopphold og omfattende omsorgstjenester. Dette gjelder særlig områdene hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi og ernæring Gjennomføre tiltak som sikrer at flere innbyggere etablerer sunne levevaner tar ansvar for egen helse og har et aktivt liv. Hovedtiltak er Frisklivssentralen, videreutvikling av lærings- og mestringskurs Videreutvikle tiltak og tverrsektoriell samhandling som sikrer et godt forebyggende arbeid rettet mot familier, barn og unge Videreutvikle rask psykisk helsehjelp Utprøve, iverksette og videreutvikle tiltak innen IKT/Digitale kommunikasjons og velferdsløsninger for å håndtere økte utfordringer og omstillinger innenfor sektoren, samt samhandling med eksterne og interne samarbeidspartnere 3.2.2 Boligarbeidet Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansands innbyggere har gode boforhold Nr. Periodemål (aktørrollen) 1 Brukere som er vanskeligstilte på boligmarkedet får tilbud om bolig og tjenester tilpasset behovene 2 Flere er selvhjulpne på boligmarkedet gjennomstrømningen svært høy- det er snakk om nye personer hele tiden, noe som gjør at andelen i arbeidsrettede tiltak fremstår som et lavt tall. Nivået i Kristiansand er omtrent som for resten av landet. 99 Kristiansand kommune deltar i den nasjonale satsingen på boligsosialt arbeid gjennom Husbankens boligsosiale utviklingsprogram. Programarbeidet vil utvikle mål og indikatorer for det boligsosiale arbeidet. Det arbeides innenfor tre programområder i perioden: Boligsosial samhandling, forebygge og redusere bostedsløshet og utvikling av boligsosial kompetanse. Hovedområder drift og investering: Etablere 8 nye boenheter til personer med utviklingshemming i 2018 Etablere Tandem- konseptet til personer med alvorlig psykisk lidelse, rus- og atferdsproblematikk. Tilrettelagt botilbud vurderes etablert i 2016 Regionalt rehabiliterings- og kompetansesenter Jegersberg gård videreutvikles i tråd med vedtatt konsept for byggetrinn 2 3.2.3 Utvikling av bo- og tjenestetilbudet til den eldste delen av befolkningen Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansands innbyggere har gode boforhold Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Nr. 1 Status 2014 Periodemål – beskrivelse av indikator Mål 2016 Mål 2017–19 Kristiansands eldre innbyggere bor trygt og godt hjemme så lenge som mulig Indikator: Andelen eldre 80+ som bor hjemme av alle mottakere av pleie og omsorgstjenester over 80 år* Ca 77% 78 %* 80 %* Andel soner som har innført metodikk for «Gode og trygge pasientforløp» i tjenesten 0 50 % 100 % Primærkontaktrollenedres og forbedres i 2015. Andel brukere i hjemmestjenestene med slik primærkontakt 0 100 % 100 % Fokusområder i pasientsikkerhetskampanjen er fulgt opp: Andel soner som har gjennomført LMG (legemiddelgjennomgang) 0 100 % 100 % 0% 50 % 100 % Andel av alle med trygghetsalarm som har Digitale trygghetsalarmer Trygghetspakker (trygghetspakke er trygghetsalarm med varslings- og lokaliseringsteknologi) Andel av omsorgsboligkomplekser som har innført hverdagsrehabilitering 100 0 % Økende Økende 20 (status 2015) 50 % 100 % Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansands innbyggere har gode boforhold Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Nr. Status 2014 Periodemål – beskrivelse av indikator Mål 2016 Mål 2017–19 Utforming og innholdet i heldøgns omsorgstjenesten skal medvirke til at brukernes behov for tjenester blir ivaretatt og gir mulighet for mestring av eget liv og deltakelse i fellesskap. 2 Indikator: Andel av beboere på langtidsopphold som har fått legemiddelgjennomgang siste 6 måneder (Pasientsikkerhetsprogrammet): Andel brukere i omsorgsbolig med legemiddelgjennomgang det siste året: Brukerundersøkelse(institusjon):Jeg blir hørt når jeg gir uttrykk for hvordan jeg vil ha det. Andel: Ja Andel av alle sykehjem som tar i bruk varslings- og lokaliseringsteknologi 100 % 70 % 100 % 100 % 100 % 70 % 100 % 80 % 90 % 3,1 4 Registreri ng pågår Andel av beboere i sykehjem med kartlagt ernæringsstatus: Andel av beboere/brukere i sykehjem og omsorgsbolig med pleieplan/tiltaksplan: Brukerundersøkelse(omsorgsbolig): Jeg er med når det utarbeides planer som angår meg. 80 % Ikke kartlagt 60 % Økende 100 % Alvorlig syke og døende brukere av kommunale tjenester får god omsorg og behandling ved livets slutt. 3 Indikatorer: Andel personer på omsorgsinstitusjoner hvor ny metodisk tiltaksplan er tatt i bruk ved livets sluttfase. 61 % 65 % (status 2015) *I perioden frem til 2020 er andelen 80-åringer i befolkningen relativt stabil. Institusjonstilbudet ligger også fast i perioden. Utslaget på indikatoren er derfor forventet å være liten i denne HP-perioden, men er svært aktuell fra 2020 og fremover. Hovedområder drift og investering: Etablere 40 nye omsorgsboliger tilrettelagt for demente, ferdigstilt i 2018. Planlegge nytt sykehjem med målsetting om ferdigstilling i 2021 Videreutvikle dagsentertilbudet Etablere dagsentertilbudet til mennesker med tidlig demensdebut 101 70 % 3.2.4 Fattigdomsforebygging Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne er i arbeid og aktivitet Kristiansands innbyggere har gode boforhold Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Flere innbyggere er tilknyttet arbeidslivet Status 2014 Indikator: Andel arbeidssøkere med overgang til arbeid Andel virksomheter som har fått arbeidsmarkedsbistand fra NAV Samlet antall mottakere av sosialhjelp (status 2015 er 950) Antall deltakere til KVP Mål 2016 Mål 2017–19 53 % 12 % 936 142 60 % 20 % 930 160 80 % 20 % 920 160 - 10 30 65 % 50 % 50 % Kartlegg ing starter 30 % 30 % Bedre situasjonen for familier i en lavinntektssituasjon gjennom koordinert og tverrfaglig samarbeid. 2 Indikator: Antall nye familier som får bistand i prosjekt «Nye mønstre, trygg oppvekst» (Oppstart i 2015) Færre innbyggere i Kristiansand er avhengig av sosialhjelp over tid 3 Indikator: Andel langtidsmottakere (6 mnd) av alle mottakere. Mennesker med kroniske lidelser (rus/psykisk helse) får rett ytelse 4 Indikator: Andel langtidsmottakere av sosialhjelp med kroniske lidelser relatert til rus- og psykisk helse med sosialhjelp som hovedinntekt ,som har gått over på en varig inntekt. Hovedområder drift og investering: Sikre tiltak som gjør at flere innbygger er tilknyttet utdanning og arbeidsliv Sikre at brukere ved NAV får rett type ytelse Styrking av stillingsressurser relatert til oppfølgingen av sosialhjelpsanalysen Styrking av arbeidet rettet mot barn i lavinntektsfamilier Tiltaksutvikling med tanke å redusere antall langtidsledige 102 3.2.5 Ungdomsarbeidet Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansands innbyggere har gode boforhold Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter Innbyggerne er i arbeid og aktivitet Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Nr. 1 Status 2014 Periodemål – beskrivelse av indikator Kartlegges 100 % 100 % 94 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Indikator: Andel vedtak hvor det er opprettet kontakt med brukeren innen 10 dager Ikke reg. 90 % 90 % Andel ungdom uten vedtak som ønsker hjelp skal kontaktes innen 48 timer Ikke reg. 80 % 80 % Ungdom som mottar økonomisk sosialhjelp skal være i arbeid, aktivitet eller i et rehabiliteringsløp Indikator: Andel sosialhjelpsmottakere 18 – 24 år i aktivitet/arbeid/ rehabilitering. 3 Ungdom som faller ut av videregående skole blir raskt fanget opp og får riktig og målrettet bistand. Indikator: Andel ungdommer som dropper ut av videregående skole som er i arbeid og aktivitet innen 2 måneder. 4 Mål 2017–19 Færre ungdom faller utenfor utdanning og arbeidsliv Delmål: Sikre at ungdom på videregående skole som skal ut i lære får informasjon om aktuell bistand fra ungdomshelsetjenesten, med mål om at alle klarer å gjennomføre utdanningsforløpet. Indikator: Andel av alle avgangsklasser på yrkesfag som får besøk av helsetjenesten i løpet av siste måned på skolen før de går ut i lære. 2 Mål 2016 Ungdom som trenger hjelp i forhold til psykiske lidelser, rus og/eller sosiale utfordringer får raskt tilgang på tilpassede tjenester Andel ungdom med vedtak hvor det benyttes KOR* som evalueringsverktøy for å sikre riktig hjelp. Antall gjennomførte kurs i mestring av depresjon på videregående skole. * KOR (Klient og Resultatstyrt praksis). 103 Ikke reg Utarb status 70 % 75-80 % 2 kurs i året 2 kurs i året Hovedområder drift og investering: Videreutvikle ungdomsarbeidet og legge til rette for et tverrsektorielt forebyggende arbeid med målgruppa Sikre at ungdommer som trenger hjelp i tilknytning til psykiske problemer, rusproblematikk eller sosiale utfordringer, får rask tilgang på tilpassede tjenester Videreføre det forebyggende arbeidet rettet mot å forebygge drop-out fra videregående skole Videreføre og utvikle tiltak som reduserer antall unge sosialhjelpsmottakere 3.2.6 Klimabyen Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har en klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggerne og næringsliv også skal ha det. Kommunens drift og forvaltning er klimanøytral og kommunen legger til rette for klimavennlig adferd. Mål 2016 Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator Indikator: Andel produkter sektoren handler som er miljømerket (Klimamål i miljøfyrtårnsertifiseringen) Mål 2017–19 24 % 30 % 30 % 3.2.7 Integreringsarbeidet Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansands innbyggere har gode boforhold Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter Innbyggerne er i arbeid og aktivitet Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Innbyggerne deltar aktivt i lokalsamfunnet Nr. Status 2014 Periodemål – beskrivelse av indikator Mål 2016 Mål 2017–19 Nyankomne flyktninger og innvandrere er integrert i barnehage, skole, fritid, arbeid og samfunnsdeltakelse innen fem år 1 Indikator: Andel med overgang til arbeid/utdanning etter endt introduksjonsprogram (NIR) 38 % 50 % 50 % Hovedområder drift og investering: Bidra i et tverrsektorielt integreringsarbeid som er målrettet og koordinert Styrke oppfølgingen av nyankomne flyktninger Bidra til at det utvikles metoder og tverrsektorielt arbeid som kan styrke språkopplæringen Økt oppmerksomhet og kompetanseutvikling relatert til innvandrerhelse 104 3.3 Endrede forutsetninger Samhandlingsreformen Samhandlingsreformens hovedintensjoner er videreført av regjeringen, men med noen endringer i bruk av virkemidler. Dette får konsekvenser for kommunen, og vil særlig gi utslag på rus- og psykisk helsefeltet gjennom tiltak som er foreslått i primærhelsemeldingen, se nedenfor Kommunens hovedoppdrag skal fortsatt ha størst vekt på å utvikle virkningsfullt helsefremmende og forebyggende arbeid, ivareta flere oppgaver på rehabiliteringsfeltet og iverksette tiltak som gjør at behovet og lengden på behandlingsopphold ved sykehus reduseres. Regjeringen har valgt å avvikle ett av de økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen: kommunal medfinansiering av sykehusopphold. Insitamentet som skal sikre at kommunen utvikler tiltak og metoder som reduserer liggetid for pasienter som er utskrivningsklare, er derimot videreført. Dette er ordningen med kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter som skal være «…et økonomisk insitament til å etablere kommunale plasser med lavere kostnader, med mulighet til å bruke de sparte midlene til andre helsetiltak», St.meld.nr. 47 Samhandlingsreformen. Stimuleringsmidlene i tilknytning til samhandlingsreformen er fra 2015 lagt inn i rammen til kommunene. Helse- og sosialsektoren vil ha behov for å benytte midlene til å opprettholde og utvikle tiltak og kompetanse som gjør at befolkningen kan slippe unødvendig sykehusopphold. Sektoren registrerer at kostnadene i forbindelse med utstyr og medisinsk forbruksmateriell til behandling av stadig mer kompliserte helsetilstander, er i ferd med å øke i tjenestene. Utviklingen vil gi økte kostnader og kreve betydelig omstilling i omsorgstjenesten. Det er en kontinuerlig utfordring å passe på at ikke en økning i tunge, behandlingskrevende oppgaver til kommunen fortrenger hovedoppdraget som er forebygging og helsefremming. Folkehelseloven forutsetter at kommunen har gode analyser og oversikt over befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer, samt at dette blir en del av kommunens styringssystem. Dette vil fortsatt være prioriterte områder, noe som krever både økt analysekompetanse og mer systematisk satsing på helsefremming og forebygging. Sektoren bidrar til at Rusvaneundersøkelsen, Ungdata og Brukerplan gjennomføres i perioden som sentrale kilder til kunnskap. Kommunens ansvar for kvaliteten på fastlegetjenesten er tydeliggjort i revidert fastlegeforskrift. Det er en utfordring at kommunene ikke besitter tilstrekkelige virkemidler i form av insitamenter i fastlegeordningen, slik at denne tjenesten i større grad fremstår som en integrert del av den kommunale helsetjenesten. Dette vil utfordre kommunene ytterligere i arbeidet med å etablere arbeidsformer i retning av primærhelseteam, slik det beskrives i primærhelsemeldingen. Dette må det arbeides videre med i perioden både lokalt og inn mot KS og prosesser som foregår nasjonalt. Arbeidet med å optimalisere samhandlingen mellom sykehuset, fastlegene og den øvrige kommunale helse- og omsorgstjenesten videreføres i perioden og sikres forankring i planleggingen av fremtidens helsetjenester, både i kommunen og i sykehuset. Endringer relatert til andre ordninger, lover eller forskrift Ny folkehelsemelding, primærhelsemeldingen, omsorgsplan 2020 og arbeidet med nasjonal helse- og sykehusplan vil danne viktige føringer fremover. Arbeidet med kommunestruktur og nye oppgaver til større kommuner vil også ha stor betydning for kommunens utviklingsarbeid og muligheten til å løse utfordringene på helse- og omsorgsfeltet. Nedenfor skisseres de mest sentrale nasjonale føringene som vil virke inn på sektorens ressurssituasjon- både når det gjelder utvikling og drift i perioden 2016-2019. Folkehelsemeldinga understreker ytterligere forventningene til at kommunene styrker det helsefremmende og forebyggende arbeidet på alle områder. Meldingen likestiller psykisk helse med fysisk helse i folkehelsearbeidet og presiserer satsing på psykisk helse- og rusforebyggende arbeid blant barn og unge. Forebygging av ensomhet, utvikling av sosial støtte og samarbeid med frivillig sektor understrekes. Regjeringen vil legge til rette for helsevennlige valg, øke mulighetene for aktiv og sunn alderdom og sikre det tverrsektorielle bidraget i folkehelsearbeidet. Nærmiljø og lokalsamfunnsutvikling fremheves. Primærhelsemeldinga, Stortingsmelding 26 varsler endringer i kommunenes tjenester som kan få omfattende konsekvenser. Det foreslås at plikten til det kommunale øyeblikkelig- hjelp- døgn-tilbudet 105 også skal omfatte rus- og psykisk helsefeltet fra 2017. Det er varslet at kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter på rus- og psykisk helsefeltet skal innføres fra tidligst 2017. Dette vil utfordre kommunen faglig; det kan også få økonomiske konsekvenser. Overføring av ansvar for større deler av rehabiliteringsfeltet kan også bli krevende for kommunen. Det samme gjelder krav til organisering av tverrfaglige team og oppsøkende behandlingsteam. Regjeringen har også startet et arbeid med å vurdere dagens rettighetslovgivning knyttet til heldøgns pleie- og omsorgstjenester. Dette kan komme til å utfordre kommunens vedtatte strategi for utvikling av omsorgstjenesten, hvor oppbygging av hjemmebaserte tjenester er sentralt for å opprettholde et kostnadseffektivt tilbud som er bærekraftig differensiert mellom hjemmetjenester og institusjonsplasser. Det er videre foreslått forsøk med overføring av DPS-oppgaver til enkelte større kommuner og forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. St. meld. nr. 14 (2014-2015) Kommunereformen- nye oppgaver til større kommuner, vurderer en rekke tjenester overført til kommunene. Enkelte av forslagene vil berøre helse- og sosialsektorens eksisterende oppgave- og ansvarsområder. Konkret er det vedtatt at følgende oppgaver skal overføres til kommunene: Ansvar for tannhelsetjenesten Tilskudd til frivillighetssentraler Tilskudd til etablering i egen bolig mv Vigsler og notarialbekreftelser Godkjenning av svømmehaller Enkelte mindre oppgaver innen klima- og miljøforvaltningen Akuttmedisinforskriften som stiller krav til organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. er gjeldende fra 1. mai 2015. Kommunene har en tilpasningsperiode frem til 01.01.17. For Kristiansand kommune innebærer det et omfattende og kostnadskrevende omstillingsarbeid, både når det gjelder vurderinger og tilpasninger til ny forskrift. Stortinget vedtok 24. mars 2015 å innføre en plikt til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Lovendringen trer i kraft så snart som mulig etter at eventuelle merkostnader for kommunene er dekket. For Kristiansand kommune vil innføring av aktivitetsplikt dreie seg om betydelige merkostnader. Ordningen er ikke omtalt i statsbudsjettet. Det er varslet en nasjonal opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering som vil ha sitt hovedfokus rettet mot kommunene. Det er kommet ny veileder til forskrift for rehabilitering og habilitering som beskriver et omfattende, differensiert tilbud som kommunene må sikre. Sektoren må vurdere konsekvensene. Ansvaret for tilbud til barn og voksne utsatt for seksuelle overgrep er besluttet lagt til spesialisthelsetjenesten fra 2016. Dette vil omfatte eksisterende overgrepsmottak på legevakta, men det interkommunale samarbeidet vedrørende Senter mot seksuelle overgrep (SMSO) må også tas hensyn til i samhandlingskjeden. Kristiansand kommune og sykehuset vurderer i et samarbeid hvordan endringen løses. Kristiansand kommune har politisk vedtatt å gi åpning for at det kan legges inn anbud på ytterligere 180 plasser i ordinært flyktningmottak og opptil 35 plasser i mottak for enslige mindreårige. Endringer som følge av forslag i statsbudsjett Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å øke innslagspunktet i finansieringsordningen for resurskrevende tjenester. Dette vil utgjøre en utfordring for Kristiansand kommune tilsvarende 0,5 mill. kr. Rådmannen foreslår å kompensere sektoren for utgiftsøkningen. Regjeringen styrker rusfeltet i forbindelse med Opptrappingsplanen for rusfeltet som legges frem for Stortinget høsten 2015 som en egen proposisjon. Kristiansand kommunes andel av opptrappingen tilsvarer om lag 7,8 mill. kr. Helsedirektoratet og Fylkesmannen vil være sentrale i gjennomføringen av opptrappingsplanen. Det vil etableres rapporteringsordninger. Helse- og sosialsektoren må planlegge opptrappingen i tråd med de nasjonale føringene som kommer og vedtatte handlingsplaner på rus- og psykisk helsefeltet. 106 Regjeringen vil fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven slik at kommunene fra 1. januar 2020 får plikt til tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Det legges opp til en utbygging av tilbudet fram mot 2020. Kristiansand kommune etablerer 6 nye dagsenterplasser til personer med tidlig demensdebut, i perioden og benytter seg av denne tilskuddsordningen. Rådmannen foreslår å dekke resterende kostnader til etableringen. Kommunene har fra 1. januar 2016 en lovpålagt plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter (ØHD) med somatiske sykdommer. Tilskuddsordningen som har vært opphører og kommunene får tilført midler til driften gjennom rammetilskuddet. 3.4 Innsparingstiltak Tall i 1000 kr Tekst Effekt av ny avtale medisinsk forbruksmateriell Effekt av legemiddelavtale, revidert anslag Sum HP 2016 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 HP 2019 -500 -500 -500 -500 -700 -1 200 -700 -1 200 -700 -1 200 -700 -1 200 Sektoren har fått innsparingstiltak knyttet til effekt av ny innkjøpsavtale på medisinsk forbruksmateriell, samt et oppjustert anslag på fjorårets innsparing ved ny innkjøpsavtale på legemidler. Rådmannen foreslår at sektoren beholder innsparings- og effektiviseringseffekter på 1,2 mill. kr til å styrke omsorgstjenesten. Sektoren vil følge utviklingen med tanke på faktisk effekt. Grunnet samlokalisering i Rådhuskvartalet og stordriftsfordeler på printer, kopimaskiner og kopirom har sektoren fått et rammetrekk på 51 000 kr som overføres Organisasjonssektoren. I tillegg til innsparingstiltakene vist ovenfor, må sektoren årlig håndtere følgende kostnadsøkninger gjennom ytterligere effektivisering av tjenestene: Økte kostnader til AFP: Dersom dagens utvikling fortsetter, går sektoren mot et overforbruk i 2015 på 3,8 mill. kr. Dette skyldes at flere ansatte de siste årene, fra 2012 og frem til i dag har valgt å ta ut AFP. 3.5 Nye plan- og utredningsoppgaver Nye planer Plan for tjenester til mennesker med funksjonsnedselleser Rullering av vedtatte planer Omsorgsplan 2015 skal rulleres og sees i et tidsperspektiv som kan sikre innovative, riktig dimensjonerte og kvalitativt gode tjenester til den voksende eldrebefolkning i Kristiansand kommune i fremtiden Rusmiddelpolitisk handlingsplan i 2016 Handlingsplan for psykisk helsearbeid i 2016 Utredningsarbeid i sektoren Planlegging og etablering av 40 nye omsorgsboliger tilrettelagt for demente, som skal stå ferdig i 2018 Planlegging av nytt sykehjem som skal stå ferdig i 2021 Utvikling av lokalmedisinske tjenester og utredning av «Helsehus» Boligsosialt utviklingsprogram i samarbeid med Husbanken gjennomføres og danner grunnlag for tverrsektoriell tiltaksutvikling Etablering av et midlertidig nasjonalt responssenter for digitale trygghetsalarmer 107 Plan- og utredningsarbeid i samhandling med andre Regional samhandlingsmelding på rus- og psykisk helsefeltet (Kommunene i Agder og Sørlandet sykehus HF) Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskapning på Agder 2015-2030 3.6 Satsingsområder og ressursbruk pr. tjeneste 3.6.1 Sektorens totale driftsramme Tall i 1000 kr Tjeneste Hjemmebaserte tjenester Aktivisering eldre Sykehjem /institusjon inkl. Kløvertun Kjøkkenservice Tjenester for UH Forebygging, skolehelsetjenester Psykisk helsevern Diagnose rehabilitering og behandling u/Kløvertun Barnevern HS NAV Sosialtjenesten uten NAV Stab/støtte, politiske utvalg, ufordelte midler Bygg Samhandlingsreformen Sum I 2016- kroner Regnskap Budsjett HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019 2014 2015 322 625 339 646 369 034 377 732 377 732 377 732 18 912 20 937 20 964 21 027 21 027 21 027 393 286 411 255 1 178 224 769 -3 540 277 908 18 573 15 901 77 172 427 096 -3 628 287 399 430 815 -3 628 285 717 430 815 -3 628 292 717 430 815 -3 628 292 717 92 098 21 087 103 110 19 378 106 466 20 020 106 466 20 020 106 466 100 331 5 732 228 372 82 914 106 455 0 231 210 69 960 125 342 0 276 776 82 256 121 016 0 273 788 81 669 121 416 0 267 667 81 669 121 816 0 262 221 81 669 37 199 23 500 29 929 77 743 20 127 3 956 -3 836 19 682 5 816 527 20 663 5 816 15 284 20 682 5 816 15 269 20 682 5 816 1 618 735 1 609 413 1 731 098 1 740 986 1 757 684 1 752 623 Regnskap 2014 er i 2014 priser, budsjett 2015 er i 2015 priser, budsjett 2015 er vedtatt budsjett pr.1.1.15 Sektorens driftsbudsjett er økt med 76,8 mill. kr fra 2015 til 2016 i tillegg til kompensasjon for lønns- og prisstigning på 44,9 mill. kr. De viktigste endringer fra 2015 til 2016 er: Økning på integreringstilskudd (35,7 mill. kr) og sosialhjelp (7 mill. kr) Statlige midler til Øyeblikkelig hjelp døgn (19,4 mill. kr) Midler til omstilling og økt kapasitet (11 mill. kr). reduksjon av tildeling vedrørende turnuskostnader F3 dager (-2,8 mill. kr) (HP 15-18) Statlige midler til rus i henhold til kommuneproposisjon 2016 (7,8 mill. kr) Økt bevilgning til å dekke internhusleie til Kristiansand Eiendom på Jegersberg (1 mill. kr) Rammeøkning på Legevakten (1 mill. kr) økt innslagspunkt for ressurskrevende brukere med 0,5 mill. kr i hht Statsbudsjettet Statlige midler til skolehelsetjenesten i henhold til kommuneproposisjonen 2016 (0,6 mill. kr) Kompensasjon til fastlegeordningen for merutgift til befolkningsvekst per capita (0,4 mill. kr) Halvårseffekt av driftsmidler til dagsenter for personer med tidlig demensdebut (0,25 mill. kr) Overføring av økonomirådgiverressurs til økonomienheten (-0,4 mill. kr) og beredskap til teknisk sektor (-0,7 mill. kr) 108 Bortfall av husleie til nødboliger i Marvika og overføring av renholdskostnader til Kristiansand Eiendom (totalt -0,7 mill. kr) Reduksjon i ramme som følge av endret periodisering av St.Joseph innovasjonsmidler i HP15 (-2 mill. kr) Viktigste endringer i handlingsplanperioden 2017-2019 skyldes i hovedsak: Hjemmebaserte tjenester: Midler til helårsdrift av 40 omsorgsboliger, økning på 22 mill. kr fra 2018 Sykehjem/institusjon inkl. Kløvertun: Helårsdrift av dagsenter for personer med tidlig demensdebut, økning med 0,7 mill. kr fra 2017 Tjenester for utviklingshemmede: Midler til drift av 8 nye boliger medfører en økning på 7 mill. kr fra 2018 Forebygging, skolehelsetjenester: Endring i periodisering av St. Joseph innovasjonsmidler i HP15 medfører reduksjon på -1,9 mill. kr i 2017 og økning på 0,6 mill. kr i 2018 Diagnose rehabilitering og behandling, uten Kløvertun: Kompensasjon på 0,4 mill. kr årlig i hele perioden til fastlegeordningen for merutgifter til per capita - tilskudd som følge av befolkningsvekst NAV Kristiansand: Nedtrapping av styrkingen av sosialhjelp medfører en reduksjon på -1 mill. kr årlig i perioden Reduksjon av integreringstilskudd med -2 mill. kr i 2017, ytterligere -5,1 mill. kr i 2018 og videre med -4,4 mill. kr i 2019 Sosialtjenester uten NAV: Bortfall av overførte midler fra teknisk sektor i forbindelse med prosjekt lovbrudd medfører reduksjon på -0,3 mill. kr i 2017 Tilskudd fra bystyret til de frivillige organisasjonene Atrop, Wayback, A-larm, Rio og Gatemagasinet Klar faller bort (-0,3 mill. kr) i 2017. Tilskudd skal evalueres i 2016. Stab og støtte, politiske utvalg, ufordelte kompensasjoner: «F3 kompensasjon» som sektoren fikk i HP15 for økte kostnader til turnus reduseres med -2,4 mill. kr i 2017 Demografi kompenseres med 5 mill. kr i 2017 og ytterligere 5 mill. kr i 2018. Omstilling og styrking av omsorgstjenesten kompenseres med 10 mill. kr i 2018. Prosjekt årsplanlegging (turnusarbeid) trappes ned og reduseres med 0,5 mill. kr i 2017 og 1 mill. kr i 2018 Økning på 0,4 mill. kr grunnet tilbakeføring av økonomirådgiverressurs fra økonomienheten i 2017 109 Tabellen nedenfor viser budsjett for 2016 per virksomhet fordelt på tjenestegrupper Tall i 1000 kr Tjeneste Virksomheter Service & Opp‐ forvaltning følging Behandling & Re‐ habilitering Helse‐ Omsorgs‐ fremming HS Direktør sentre og innovasjon NAV Totalt Hjemmebaserte tjenester Aktivisering eldre Sykehjem /institusjon inkl. Kløvertun Kjøkkenservice Tjenester for UH Forebygging, skolehelsetjenester Psykisk helsevern Diagnose rehabilitering og behandling u/Kløvertun Barnevern HS NAV Sosialtjenesten uten NAV Stab/støtte, politiske utvalg, ufordelte midler Bygg Samhandlingsreformen 262 812 1 466 35 539 6 370 37 563 0 0 0 22 669 0 -824 13 128 11 275 0 369 034 20 964 295 809 0 190 179 0 0 97 220 88 630 0 0 0 0 0 42 208 -3 628 0 449 0 0 0 0 0 427 096 -3 628 287 399 728 18 313 12 520 83 108 3 119 0 0 0 0 0 3 917 0 803 1 689 21 087 103 110 1 203 0 0 31 340 0 0 0 32 129 123 245 0 0 0 0 241 397 0 0 0 0 0 0 1 204 0 0 10 354 -310 0 35 379 8 433 125 342 0 276 776 82 256 -56 843 0 0 4 238 0 0 0 0 0 4 606 12 154 0 9 069 0 0 32 165 108 5 816 -3 836 19 682 5 816 Sum 745 007 271 124 262 906 241 397 78 009 37 297 2 929 7 420 0 95 358 1 731 098 3.6.2 Virksomhet helsefremming og innovasjon Virksomheten består av helsefremmingstjenesten, stabsfunksjoner innen innovasjon og utvikling, fagkoordinatorer og prosjektstillinger. Innovasjon og utvikling Virksomheten har 6 rådgiverstillinger med ansvar for utvikling og innovasjon, og omlag 20 personer engasjert i midlertidige fagkoordinatorfunksjoner og prosjektstillinger. Samorganiseringen bidrar til at kommunen jobber målrettet med utviklingsarbeid innen prioriterte satsingsområder. Utviklingsarbeidet skjer gjennom et systematisk samarbeid med de andre virksomhetene og andre sektorer, samt omfattende samarbeid med andre kommuner og spesialisthelsetjenesten. I tillegg krever det utstrakt samarbeid med frivillig sektor, brukerorganisasjoner, kunnskapsinstitusjoner, kompetansesentre, spesialisthelsetjenesten, statlige aktører og leverandører. Prioritert innsats i handlingsprogramperioden: Stimulere til utvikling av bærekraftige helse- og omsorgstjenester. Bidra til at helse og - omsorgstjenesten har en gjennomgående kultur som fremmer hverdagsmestring og selvhjulpenhet. Pådriver for utvikling og økt bruk i hele sektoren av velfersteknologi, varsling og lokaliseringsteknologi, og teknologi for telemedisinsk oppfølging Videreutvikle kommunens kompetanse og verktøy for dialog med leverandører og bruk av innovative anskaffelser. Sikre profesjonalisering og kvalitetssikring av prosjekt- og utviklingsarbeid i helse- og sosialsektoren, både ved å fremme bruk av egnede prosjektstyringsverktøy, samt bidra til løpende evaluering og dokumentasjon 110 Sikre systematisk opplæring og målrettet fagutvikling. Iverksette og spre kompetanse i hele sektoren innen prioriterte områder som kosthold og ernæring, rehabilitering, velferdsteknologi, lindring, demens, kols, diabetes og smittevern. Utvikle systematisk samarbeid med utdanningsinstitusjoner om studentpraksis og praksisrettede oppgaver. Avklaring av framtidig rolle og innhold i vertskommunefunksjonen for utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester («USHT») Etablere og drive prosjekt for etablering av nasjonalt responssenter for digitale trygghetsalarmer, inkludert utvikling av forretningsmodell. Helsefremmingstjenesten Helsefremmingstjenesten har ansvar for forebyggende og helsefremmende tiltak: friskliv, læring og mestring, eldresenter, kulturrullator, transportsentralen samt ansvaret for sektorens frivillighetsarbeid. Tjenesten har ca 30 årsverk, og ca 40 personer i disse stillingene. Prioritert innsats i handlingsprogramperioden: Bidra til at flere innbyggere etablerer sunne levevaner og mestrer sin hverdag bedre, gjennom å videreutvikle kommunens frisklivs- og mestringstilbud Bidra til økt frivillighet og sosialt entreprenørskap inn mot sentrale utfordringer i helse-, omsorgs og velferdsfeltet Fremme og tilrettelegge arena for sosiale tiltak som involverer yngre og eldre seniorer Synliggjøre og markedsføre helsefremmende tiltak overfor befolkningen, fastleger og andre sentrale aktører 3.6.3 Virksomhet behandling- og rehabilitering Virksomheten består av følgende tjenester: Hjemmesykepleie, hjemmehjelp, korttidssykehjem, brukerstyrt personlig assistanse (BPA), fengselshelsetjenesten, legevakt (interkommunalt samarbeid), dagsenter for eldre, øyeblikkelig hjelp døgnopphold (ØHD), institusjon med døgnrehabilitering, fysioterapi, ergoterapi, mottak og utlevering av hjelpemidler samt tjenester i forbindelse med hørsel- og sansetap. I tillegg har virksomheten ansvar for administrasjon av fastlegeordningen og avtaler med private fysioterapeuter. Prioritert innsats i handlingsprogramperioden: Sikre at virksomhetens tjenester bidrar til at innbyggere med hjelpebehov kan bo trygt i eget hjem så lenge som mulig. Dette innebærer blant annet utprøving av velferdsteknologi samt innføring av metodikk for trygge og gode pasientforløp. Sikre kompetanse og arbeidsmetoder som styrker tjenestemottakeres mulighet for aktivitet og egenmestring slik at behovet for omfattende omsorgstjenester utsettes. Iverksetting av hverdagsrehabilitering som arbeidsmetode er et sentralt virkemiddel Videreutvikle kommunens døgntilbud for øyeblikkelig hjelp (ØHD) som planlagt, i samarbeid med Lillesand og Birkenes Sikre behovet for økt spesialisering og tverrfaglighet i tjenestene, i tråd med endringer av sykdomsbildet i befolkningen og fremtidig oppgavefordeling mellom sykehus og kommune. Dette innebærer blant annet en gjennomgang av hvordan sykepleietjenesten er organisert Videreutvikle kommunens dagsentertilbud til eldre og etablere tilbud til personer med tidlig demensdebut Sikre en fremtidsrettet legevakttjeneste som sees i sammenheng med nasjonal og regional utvikling av akuttmedisinske tjenester Sørge for nødvendig utviklingsarbeid ved legevakta med tanke på eksisterende driftsutfordringer og det fremtidige utfordringsbildet Sørge for en utvikling av fastlegetjenesten i tråd med nasjonale føringer og de oppgavene kommunen skal løse Igangsette videreutvikling av kommunens fysioterapitjeneste i tråd med nasjonale føringer og befolkningens behov Opprettelse og drift av nasjonalt responssenter for digital trygghetsalarmer, samt utskifting av alle kommunens analoge trygghetsalarmer til digitale. 111 3.6.4 Virksomhet oppfølging Virksomheten består av følgende tjenester: Tjenester innen rus, psykisk helse og sosialfaglig arbeid: Boliger, aktivitetssentre, oppfølgingstjenester, aktiv fritid, arbeidsforberedende tiltak, lavterskelarbeid og rusteam Ungdomstjenester: Oppfølgingstjenester innen rus, psykisk helse, sosialfaglig oppfølging, samt ungdomshelse Tjenester for utviklingshemmede: Boliger, aktivitetssentre og tjenester til hjemmeboende. Tjenester for barn og unge med funksjonshemminger: Boliger, avlastningstilbud i institusjon, privat avlastning, nattjeneste for barn, ergoterapi for barn, etter skoletidsordning Prioritert innsats i handlingsprogramperioden: Sikre at kommunen yter rett hjelp til rett tid på rus- og psykisk helse og det sosialfaglige feltet. Dette skal skje gjennom differensierte tiltak rettet mot definerte problemer: - Milde og kortvarige problemer (eksempel på tiltaksutvikling i perioden: Rask psykisk helsehjelp, informasjons og rusforebyggende arbeid, selvmordsforebyggende arbeid) - Kortvarige alvorlige problemer/lidelser og langvarige mildere problemer/lidelser (eksempel på tiltaksutvikling i perioden: Oppfølgingsteam, aktivitetssentre, arbeidsforberedende tiltak, aktiv fritid) - Alvorlige langvarige problemer/ lidelser (eksempel på tiltaksutvikling i perioden: Bofellesskap, traumebevisst omsorg, Tandem, Jegersberg, FACT-team, rusteamet og feltsykepleien) Sikre at Ungdomstjenesten til målgruppen 16-25 år utvikler tjenester som er forebyggende, har lav terskel, er fleksible og helhetlige og treffer ungdom og foresatte så tidlig som mulig i både alder og hendelsesforløp. Følge opp og utvikle tiltak innen psykisk helsearbeid til målgruppa 16-18 år, i henhold til plan for psykisk helsearbeid. Tydeliggjøre samhandlingen mellom oppvekst, kultur og helse- og sosialsektoren Sikre at kommunale rustiltak som er i fast drift, får videreført driftsmidler gjennom årlig søknad og rapportering til Fylkesmannen Gjennomføre årlig kartlegging og analyse av situasjonen i kommunen når det gjelder rus- og psykisk helse Sikre tilpasset drift av boliger og dagsenterplasser til personer med utviklingshemming i perioden Gjennomgang av boligarbeidet på rus- og psykisk helsefeltet Styrke pårørendearbeidet i alle tjenester og sikre hensynet til barn som pårørende Styrking av tverrfaglig og spesialisert kompetanse med tanke på tidlig innsats, styrket folkehelseperspektiv og bedre koordinering og samhandling Styrking av koordinatorfunksjonene og bruk av individuell plan Økt oppmerksomhet og kompetanseutvikling relatert til innvandrerhelse Utviklingsarbeid på rus- og psykisk helsefeltet relatert til nasjonale planer og strategier, herunder primærhelsemeldingen Oppfølging av vurderinger i etterkant av sosialhjelpsanalysen Videreutvikle samarbeidet med private og frivillige organisasjoner Nødboligtilbud for kvinner i aktiv rus som driftes i Babettes hus skal ut på anbud i løpet av 2016 3.6.5 Virksomhet omsorgssentre Virksomheten består av følgende tjenester: Heldøgns omsorgstjenester: Heldøgns omsorgstjenester er organisert i tre geografiske områder med tilhørende institusjoner og omsorgsboligkomplekser. Det er 11 institusjoner med totalt 529 plasser og 5 omsorgsboligkompleks med til sammen 99 leiligheter 112 Kjøkkenservice: Ansvar for levering av varm mat og kolonialvarer til kommunens institusjoner og hjemmeboende. Ansvar for kafédrift ved Valhalla helsehus, Kongens senter og Vågsbygdtunet Catering og kantinedrift i Gyldengården og i Rådhuskvartalet Prioritert innsats i handlingsprogramperioden: Planlegge og etablere nye plasser i omsorgsbolig og sykehjem tilpasset behovsutvikling og demografisk utvikling Dimensjonere og tilpasse den tverrfaglige kompetansen slik at den er tilpasset økt forekomst av demens og komorbiditet (en pasient har flere ulike sykdomstilstander/diagnoser samtidig) Sikre behovet for medisinskfaglig kompetanse ved sykehjemmene, grunnet økt kompleksitet i beboernes sykdomsbilde Sikre kompetanseutvikling og implementering av ny metodikk i tjenesten, herunder bruk og installering av velferdsteknologi som en integrert del av tjenestene. Legge til rette for brukermedvirkning og involvering av pårørende, blant annet gjennom innovasjonsprosjektet «Systematisk brukermedvirkning i omsorgssentre» Vurdere organisering av sykepleiertjenesten internt og på tvers av virksomheter med tanke på fremtidige kompetansebehov og rekrutteringsutfordringer. Vurdere aktivitetstilbudet i omsorgsboligene sett i sammenheng med utvikling av kommunens dagsentertilbud Legge til rette for økt frivillig arbeid i tilknytning til tjenesten Kjøkkenservice Sikre kontinuerlig oppgradering av utstyr og kompetanse ved produksjonskjøkkenet på Bråvann slik at dette er i tråd med krav fra Mattilsynet og behovet for rasjonell drift Sikre tilpassede produksjonslokaler ved å kartlegge muligheter for ombygging av eksisterende lokaler som leies av Kjøkkenservice industrier AS 3.6.6 Virksomhet service og forvaltning Virksomheten består av følgende tjenester: Servicetjenester (Helse- og sosial servicesenter, gjeldsrådgivning, Vaksinasjonskontoret, Kristiansand statlig mottak for asylsøkere og tolketjenesten Tolk Sør, Gyldengården helsesenter for flyktninger) Forvaltningsavdelingen som tildeler tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven Boligavdeling (Koordinering av boligbehov, Husbankens individrettede virkemidler, tildeling av kommunale boliger og boligformidling på privat marked) Virksomhet service og forvaltning er koordinerende enhet i kommunen. Miljørettet helsevern ligger til virksomheten, under faglig ledelse av kommuneoverlege. Prioritert innsats i handlingsprogramperioden: Sikre utvikling og koordinering av boligarbeidet slik at dette fungerer på tvers av sektorer og i samhandling med nasjonale aktører, det private markedet og ideelle organisasjoner Følge med på at nasjonale endringer i BPA- ordningen ikke fører til en økt etterspørsel som vil gi kommunen kostnader det ikke er gitt kompensasjon for fra staten Sikre videreutvikling av koordinerende enhet Utrede fremtidig behov for ressurser knyttet til integrering av velferdsteknologiske løsninger til eksisterende fagsystemer Overvåke utviklingen vedrørende økning i hjemmetjenesten 113 3.6.7 NAV Kristiansand Følgende kommunale tjenester inngår i NAV: Råd og veiledning Økonomisk sosialhjelp Nettbankforvaltning Introduksjonsprogrammet og bosetting av flykninger Kvalifiseringsprogrammet Nødbolig Oppfølging Hovedoppdraget til NAV er å øke overgangen til arbeid og aktivitet med oppfølging av de grupper som står utenfor arbeidsmarkedet samt bosetting og integrering av nyankomne flykninger. Prioriterte målgrupper er ungdom under 25 år, langtidsledige og personer med innvandrerbakgrunn. I lys av fattigdomssatsningen og forebyggingsperspektivet vil enslige forsørgere og barnefamilier også inngå som satsningsområder. NAV har et tett samarbeid med utdanningsmyndighetene for å redusere antall unge utenfor skolegang. NAV skal bidra til et velfungerende arbeidsmarked, det vil si best mulig balanse mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft. Dette innebærer blant annet en stor satsning på rekrutteringsbistand til bedrifter. NAV har Norges største database av arbeidssøkere, og det er avgjørende å få drahjelp av bedrifter til å få arbeidssøkere ut i jobb. Det å synliggjøre overfor bedrifter hvilke muligheter som finnes i NAV er en viktig del av oppdraget med tanke på å få de som befinner seg litt lengre fra arbeidslivet ut i arbeid og/eller aktivitet. NAV må hele veien tilpasse seg den rådende situasjon på arbeidsmarkedet. Dette innebærer at den nedtrapping som nå finner sted innen oljerelatert sektor må møtes med beredskap fra NAV sin side. På den ene siden må en påregne og håndtere et økende volum av arbeidssøkere hvor en må definere hva som er god nok service og på den andre siden ikke miste av syne de som ikke klarer å komme i arbeid uten bistand fra NAV. Utover dette vil også måtte forholde seg til et økende antall bosettinger av flyktninger. Prioritert innsats i handlingsprogramperioden, rettet mot definerte utfordringsområder: Følge opp sosialhjelpsanalysen Øke kompetanse hos ansatte på spesifikke brukerbehov og kunnskap om hvor bruker kan henvende seg utover NAV Øke kapasiteten på informasjonsmøter ovenfor bedrifter som nedbemanner og gruppeinformasjon for arbeidssøkere. Videreutvikle modellen Jobbskolen i skjæringspunktet mellom NAV og utdanning for å fange opp dem utenfor sole og arbeid. Gjennomgå dagens KVP-metodikk for å øke antall deltagere Innsatsen mot flyktninger videreutvikles i kraft av et tverrsektorielt samarbeid i kommunen Utarbeide en kompetanseutviklingsplan knyttet til arbeidet med flyktninger Legge til rette for samhandling med frivillig sektor i arbeidet med å bosette og integrere flyktninger 3.6.8 Vertskommunefunksjoner Øyeblikkelig hjelp døgnopphold, ØHD Kristiansand kommune drifter 12 plasser til det lovpålagte tilbudet øyeblikkelig hjelp døgnopphold (ØHD) i samarbeid med kommunene Birkenes og Lillesand. De fleste som legges inn i avdelingen er eldre mennesker mellom 67-89 år. Nesten alle pasientene som blir lagt inn i avdelingen ville blitt lagt inn på sykehus dersom det ikke hadde vært et kommunalt tilbud. Fra 2017 foreslår primærhelsemeldingen at ØHD- tilbudet også skal omfatte rus- og psykisk helsefeltet., se nedenfor. Krisesenter Kristiansand er vertskommune for det lovpålagte krisesentertilbudet som etter anbud i 2012 driftes av Stiftelsen Vest- Agder Krisesenter. Kommunesamarbeidet omfatter 22 kommuner i Aust- og Vest-Agder. Tilbudet omfatter døgnåpen telefon med tilgang på råd og veiledning samt midlertidig botilbud. 114 Krisesentertilbudet omfatter også tilpasset midlertidig botilbud til kvinner med tilleggsproblematikk, eksempelvis rusmiddelavhengighet. Samarbeidskommunene fullfinansierer driften etter en fordelingsnøkkel basert på innbyggertall. Kristiansand kommunes andel av finansieringen utgjør 5,6 mill. kr. Senter mot seksuelle overgrep- Agder (SMSO- Agder) Kristiansand er vertskommune for senteret som er et lavterskeltilbud til de som er berørt av seksuelle overgrep. Tilbudet er til unge over 16 år, voksne menn, kvinner og deres nettverk. Senteret er også et tilbud til fagfolk og andre som har behov for kunnskap, råd og veiledning. Senteret har kontoradresser i Kristiansand og Arendal. Driften finansieres gjennom at kommuner og Helse Sør- Øst dekker 20 % av driften og dette utløser statlige tilskudd tilsvarende 80 %. Det er en målsetting å oppnå deltakelse fra alle kommuner i begge Agder- fylkene. Kommunens andel av finansieringen utgjør 0,5 mill. kr. Alternativ til vold (ATV) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet forvalter statstilskuddet til Alternativ til vold som er et behandlingstilbud til voldsutøvere. Behandlingen er frivillig, individuelt basert og er ikke tidsavgrenset. Kristiansand kommune ble i 2008 forespurt om å bidra til opprettelsen av et ATV-kontor og har siden den tid finansiert 50 % av driften. Tiltaket er et virkemiddel i det prioriterte arbeidet med å forebygge vold i nære relasjoner og sikre tilgang på spesialisert behandling til en målgruppe som er vanskelig å hjelpe i det ordinære tiltaksapparatet. Kommunens andel av finansieringen utgjør 1,2 mill. kr. Jegersberg gård, regionalt rehabiliterings- og kompetansesenter Kristiansand er vertskommune for det interkommunale samarbeidet rundt modellutviklingen av regionalt rehabiliterings- og kompetansesenter, Jegersberg gård. Samarbeidet er forankret i Knutepunkt Sørlandet. I forbindelse med vedtatt byggetrinn 2 og videre utvikling tar en sikte på å tilby kjøp av rehabiliteringsplasser også til andre kommuner. Eksisterende samarbeidsavtaler evalueres i sammenheng med dette. Sørlandet Sykehus, brukerorganisasjoner, ideelle organisasjoner og UIA deltar videre i forpliktende samarbeid rundt modellutviklingen. Det jobbes med etableringen av kompetansesenter-delen av Jegersberg gård, blant annet gjennom flere FoU-aktiviteter. I kommende driftsfase settes det i gang et større forskningsprosjekt som skal se på effekter av rehabiliteringsmodellen. Jegersberg gård vil i perioden involvere flere bedrifter gjennom formalisert samarbeid når det gjelder yrkeskvalifisering for beboerne. De ulike virksomhetene som drives ved Jegersberg utvikles parallelt med innflytting i byggetrinn 2. 3.7 Betalingssatser Foreslåtte betalingssatser gjelder for pleie- og omsorgstjenesten. Det forutsettes en prisvekst på 2,5 %. Betaling beregnes av et inntektsavhengig tak som tar utgangspunkt i statens grunnbeløp (G). Brukerbetaling for husstander med inntekt under 2 G fastsettes statlig og offentliggjøres i eget rundskriv i desember. Mer informasjon om betalingssatser finnes på kommunens nettside. 115 3.8 Investeringsbudsjett Tall i 1000 kr Investeringsprosjekter IKT prosjekter Ekstraordinære strakstiltak i sektoren Fornyelse av produksjonsutstyr Kjøkkenservice Trygghetsalarmer Utprøving av teknologi Kjøkkenservice ny posepakkemaskin Kjøkkenservice, oppgradering lokaler Investeringsprosjekt Kristiansand Eiendom Sum Tall i 1000 kr Garantier Startlån Prosjekt kostnad Løpende I løpende kroner HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019 2016-2019 Sum Inntekt 11 000 2 750 2 750 2 750 2 750 Løpende 14 700 3 000 3 700 4 000 4 000 Løpende 1 200 300 300 300 300 Løpende Løpende 2 600 4 000 650 1 000 650 1 000 650 1 000 650 1 000 1 400 1 400 1 400 800 800 800 Løpende 128 511 165 211 2 530 16 678 6 750 30 533 75 550 25 778 15 950 39 233 84 250 I løpende kroner Prosjekt HP 2014 HP 2015 HP 2016 HP 2017 2014-2017 kostnad Sum Inntekt Løpende 200 000 50 000 50 000 50 000 50 000 INVESTERINGSPROSJEKT UNDER KRISTIANSAND EIENDOM Investeringsprosjekter Ferdigstillelse Helsehus - planleggingsmidler Oppstart nytt sykehjem Lillebølgen Dagsenter til personer med tidlig demensdebut Nødaggregater Oppgradering kjøkken sykehjem Modulbygg Strømme senter med mer 2017 etter 2019 2018 2016 etter 2019 etter 2019 2016 INVESTERINGSPROSJEKT UNDER BOLIGSELSKAPET Investeringsprosjekter Ferdigstillelse Ombygging av boliger etter revidert Tandem-konsept 8 nye boliger til utviklingshemmede 40 nye omsorgsboliger Utvidelse av Storebølgen - 4 nye plasser Jegersberg gård – byggetrinn 2, etablering av 18 boenheter 50 boliger til vanskeligstilte Strømmetunet omsorgsboliger – brannsikring/oppgr. fellesareal 116 2016 2018 2016 2018 2016 I perioden 2016 INVESTERINGSPROSJEKT UNDER KRISTIANSAND EIENDOM Planleggingsmidler til utvikling av lokalmedisinske tjenester og «Helsehus»-konsept Det er avsatt midler til planlegging med tanke på fremtidsrettet utvikling av lokalmedisinske tjenester, herunder vurdering av «Helsehus»- konsept. Dette må sees i sammenheng med behov for ny legevakt, og mer langsiktig vurdering av hensiktsmessig samlokalisering i tilknytning til den akuttmedisinske kjede. Oppstart nytt sykehjem Sektoren har vurdert at det vil være behov for et nytt sykehjem i 2021. I sammenheng med rullering av omsorgsplanen og arbeidet med å etablere 40 nye omsorgsboliger, vil en igangsette et prosjektorganisert arbeid knyttet til planlegging og bygging av sykehjem. Det skal vurderes et OPSsamarbeid. Avsetting av investeringsmidler opprettholdes. Lillebølgen Det er behov for rehabilitering av institusjonen Lillebølgen som følge av tilsyn og behov for funksjonstilpasninger. Det er foretatt nødvendige utbedringer i 2015, relatert til tilsyn og forhold av HMS/sikkerhetsmessig art. I løpet av perioden skal man vurdere hva som er mest formålstjenlig med hensyn til rehabilitering vs nybygg. Vurderingene vedrørende Lillebølgen sees i sammenheng med utvidelsesbehov på Storebølgen. Det er avsatt midler til resterende utbedringer ved Lillebølgen i 2018. Dagsenter til personer med tidlig demensdebut Det er planlagt nytt dagsenter til personer med tidlig demensdebut på Kløvertun. Sanitetsforeningen vil som eier av Kløvertun stå for ombygging. Kristiansand kommune leier Kløvertun og vil motta en engangsregning stipulert til 4,7 mill. kr for å dekke ombyggingen. Det blir dermed ingen økning på den årlige husleien som Kristiansand kommune betaler til Sanitetsforeningen. Ombygging forventes ferdigstilt til sommeren 2016. Nødstrømsaggregater Utredning viser at det er behov for økt kapasitet på nødstrøm ved sykehjem og andre institusjoner. Arbeidet med etablering av nødstrøms-aggregater vil pågå i perioden og ferdigstilles etter perioden. Oppgradering kjøkken sykehjem Flere institusjonskjøkken er i dårlig forfatning og det er behov for en planmessig oppgradering og utskiftning av de til sammen ca. 60 institusjonskjøkkener i Kristiansand kommune. Arbeidet vil pågå gjennom perioden. Generelt vedlikehold til sykehjem Sektoren har et etterslep på vedlikehold av eldre sykehjemsbygg. Det skal lages en plan for vedlikehold som skal pågå gjennom perioden. Modulbygg Strømme senter med mer Som del av en større flyttekabal flytter Helse og sosial ut av sine eksisterende lokaler på Strømme senter og inn i nytt modulbygg plassert på tomten. Dette som følge av Oppvekstsektorens etablering av desentralt barnevern/Familiens hus på Strømme senter. Ferdigstilles i 2016. INVESTERINGER UNDER BOLIGSELSKAPET Ombygging av boliger etter revidert Tandem-konsept Det er vedtatt å etablere 5-8 boenheter på rus- og psykisk helsefeltet til mennesker med dobbeldiagnoseproblematikk og særlig atferdsproblematikk som krever forsterket botilbud. Det er satt av investeringsmidler til nødvendige tilpasninger i eksisterende boligmasse fra 2016. Investeringer baseres på vurdering som foretas sammen med Boligselskapet. 8 nye boliger til utviklingshemmede Det er vedtatt å etablere 8 nye boliger til mennesker med utviklingshemming i 2018. Det vurderes både ombygging av eksisterende boligmasse og nybygg 117 40 nye omsorgsboliger Det er igangsatt arbeid med etablering av 40 nye omsorgsboliger tilrettelagt for demente. Ferdigstilling planlegges i 2018. Jegersberg gård – byggetrinn 2, etablering av 18 boenheter Det er vedtatt å etablere 18 nye boenheter i byggetrinn 2. Ferdigstilling forventes høsten 2016. Byggetrinn 3 skal vurderes i perioden og fremlegges politisk. 50 boliger til vanskeligstilte Boligselskapet legger opp til å kjøpe 20 familieboliger og 30 små leiligheter for vanskeligstilte i perioden. Strømmetunet omsorgsboliger – brannsikring/oppgradering fellesareal Boligselskapet kjøper 20 omsorgsboliger av boligssiftelsen i 2015 og har innarbeidet en bevilgning til å oppgradere fellesarealer og branssikre bygningen i 2016. 3.9 En organisasjon i utvikling 3.9.1 Utvikling av ny organisasjon Helse – og sosialsektoren gjennomførte i løpet av 2013 og 2014 den store omstillingen hvor man endret struktur fra 30 resultatenheter til 6 virksomhetsområder: Helsefremming og innovasjon, oppfølgingstjenester, NAV Kristiansand, behandling- og rehabilitering, omsorgssentre, service og forvaltning. Organisatorisk modell er valgt ut fra følgende prinsipper: Helhetlige og sammenhengende tjenester Mer forebygging -venstreforskyvning Tverrfaglighet Kompetansemobilisering Ledelse 1. januar 2014 ble virksomhetsområdet barne- og familietjenester flyttet over til oppvekstsektoren etter vedtak i Bystyret 19. juni 2013. Det fremgår av vedtaket at forebygging fortsatt skal være et fokusområde for begge sektorer og at direktørene skal etablere en struktur for samhandling som skal videreutvikles. Det skal også gjennomføres en evaluering etter skissert plan. Helse- og sosialsektoren vil prioritere det tverrsektorielle arbeidet knyttet til dette oppdraget i perioden. PWC-rapporten «Ressursbruk i pleie- og omsorgssektoren. Betydningen av organisering, ledelse og kultur» vil også bli fulgt opp av sektoren med tanke på å bevare fortrinnene som er identifisert. Sektoren skal for øvrig arbeide med å sikre strategisk kompetanseutvikling og tilpasse styringsprosesser etter ny organisasjon. 3.9.2. Arbeidsgivervirksomheten Rett kompetanse på rett sted Fremtidens utfordringer krever utvikling av nye tjenestetilbud og betydelig kompetanseutvikling. Dette gjelder medisinskfaglig kompetanse, kompetanse innen folkehelse, forebygging, tidlig intervensjon og rehabilitering. Helsepedagogikk og bruk av teknologi er også svært sentrale utviklingsområder. Psykisk helse- og rusfeltet har behov for å videreutvikle kompetanse på forebyggende arbeid, rehabilitering og habilitering. Sektoren må skaffe seg kunnskap og oversikt over det fremtidige kompetansebehovet. Det må i større grad legges til rette for å benytte kompetanse på tvers av tjenester og virksomhetsområder. Rekruttering, likestilling og mangfold Av sektorens ca 3000 ansatte har omlag 1000 av disse utdanning på videregående nivå. Per i dag, og de nærmeste årene fremover, forventes det ikke mangel på helsefagarbeidere. På lenger sikt vil imidlertid behovet øke noe; en del av behovsøkningen er relatert til pensjonsavgang. Omtrent 40 % i denne målgruppen er over 50 år og vil frem mot 2021 gå av med pensjon. Samtidig med dette vil rettigheter etter arbeidsmiljøloven medføre at en del som har gått i vikariater og tatt ekstravakter, ha 118 krav på fast ansettelse. Dette er hovedårsaken til at sektoren i de nærmeste årene ikke vil ha mange ledige stillinger å tilby nyutdannede helsefagarbeidere. Dette er en utfordring i et langsiktig rekrutteringsarbeid, basert på at behovet vil øke noe på sikt mens tilbudet om ledige stillinger i nær fremtid vil være mindre. Når det gjelder rekruttering av sykepleiere har det over tid vært utfordrende å rekruttere til små stillingsbrøker, vikariater og på natt. Det siste året har det også vært et økende problem å få nok søkere til faste, større stillinger. Problemene forsterkes av høy turnover. Det er vanskeligst å rekruttere til virksomhet omsorgssentre. Det er viktig å se på dette i forbindelse med turnusplanlegging, vurdere behovet for sykepleierfaglig kompetanse og legge til rette for en rekruttering som vil møte fremtidas behov for mer spesialisert personell. Sektoren vil i perioden følge utviklingen og vurdere behovet for kompetansesammensetning, både når det gjelder helsefagarbeidere, sykepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter og andre yrkesgrupper som har en sentral plass i det tverrfaglige arbeidet i kommunen som skal være tilpasset fremtiden behov og utvikling i sykdomsbildet. Dette håndteres i forbindelse med utarbeiding av strategisk kompetanseplan. Det er utfordrende å få god kjønnsbalanse i sektoren. Det gjelder særlig for virksomheter med en svært lav andel menn i tjenesten. Rekruttering av menn vanskeliggjøres av at få gutter velger å utdanne seg til omsorgsyrker; spesielt gjelder dette helsefagutdanning og sykepleierutdanning. Sykefravær Høyt sykefravær er en stor utfordring for sektoren. I 2012 var fraværet 10,1 %. I 2013 var det redusert til 9,7 %. Videre ble det ytterligere redusert til 9,2 % i 2014. Dette er den laveste fraværsprosenten på mange år. Sykefraværet varierer mellom virksomhetene og innenfor samme type tjenester. Virksomhet omsorgssentre har mange arbeidsplasser med stort fravær og jobber systematisk med dette. De vil prøve ut nye metoder for å redusere fraværet. Bispegra omsorgssenter vil prøve metoden LEAN som har gitt gode resultater på institusjoner andre steder i landet. Bemanningsplan Det er startet prosjekt årsplanlegging i sektoren. Prosjektet har som mål å planlegge arbeidstid og bemanning opp mot behov for utførelse av tjenester. Gjennom planlegging av arbeidstid og behov for tjenesteutøving vil det også legges vekt på rett kompetanse på rett sted. Videre vil prosjektet også være med på å jobbe for redusert deltid. Det er svært høy andel ansatte som jobber deltidsstillinger i sektoren. Dette er en utfordring både når det gjelder tjenestekvalitet, arbeidsmiljø, rekruttering og likestilling. Fokus på større stillinger og heltid vil videreføres i fremtiden. Dette blir et sentralt samarbeidsområde for arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene framover. Bystyret vedtok for handlingsprogrammet 2015 – 2018 å bevilge 5 millioner kroner til økt grunnbemanning ved sykehjem. Plan for hvordan beslutningen skulle følges opp ble lagt fram for HSstyret i mars og april (sak 9/15 og 15/15). Helse- og sosialstyret presiserte at midlene skulle anvendes til økning i pleiestillinger. 5 millioner vil totalt kunne gi en økning på rundt 7-9 årsverk når en tar inn kostnader ved døgndrift. Kommunen har 11 sykehjem, med 19 avdelinger for langtidsplasser. Ved noen av disse avdelingene er det iverksatt noe økning i bemanning, de andre vil få en økning i løpet av høsten 2015. Stillingsressursene fordeles på flere sykehjem etter behovsvurdering. Det foretas en prioritering i virksomheten, og det legges en langsiktig plan for å få best mulig effekt av midlene. 119 En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand kommune har omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Mål 2016 Mål 2017–19 Rekruttere og beholde medarbeidere Kommunen tilstreber en mest mulig balansert sammensetning når det gjelder kjønn, etnisitet, alder og funksjonsevne blant personalet på hver enkelt arbeidsplass. Indikator: Andel medarbeidere i heltidsstillinger. Kvinner Menn 23 % 38 % Andel ansatte med ufrivillig deltid er redusert 30 % 40 % Kartlegge 45 % 45 % Gjennomfører kartlegging av ufrivillig deltid høst 2015 Tiltak i perioden: Virksomhet Omsorgssentre vil inngå i et prosjekt i begge Agderfylkene som jobber for å øke andelen av menn som blir helsefagarbeidere Helse- og sosialsektoren deltar aktivt på rekrutteringsmesser og yrkesmesse for ungdom som skal velge utdanningsvei En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand kommune har omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 2 Mål 2016 Mål 2017–19 Likestilling, inkludering og mangfold Jobbe strukturert og systematisk for å oppnå høyere grad av likestilling, inkludering og mangfold Indikator: Balansert kjønnsfordeling blant ansatte. Øke andelen mannlige medarbeidere i helse- og sosialsektoren 14,5 % 17 % 20 % Tiltak i perioden: Bruke årsplanlegging og årsturnus som et virkemiddel til å øke ansattes stillingsstørrelser og bedre sikring av nødvendig kompetansesammensetning på arbeidsplassene Prioritere heltidsstillinger og større stillingsprosent til ansatte Etablere rekrutteringsstillinger Drøfte og avklare rekrutteringsstrategien rettet mot helsefagarbeidere Utvikle tiltak som kan bidra til økt rekruttering av ansatte med funksjonsnedsettelser Vektlegge at en ved nyansettelser kan oppnå en speiling av befolkningen blant medarbeiderne når det gjelder etnisk bakgrunn 120 En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand kommune har omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 3 Mål 2016 Mål 2017–19 Leder- og kompetanseutvikling Lederne og kommunens medarbeidere har kompetanse til å møte aktuelle utfordringer Indikator: Andel enheter/tjenester som har utarbeidet kompetanseplaner. Andel avdelingsledere som har gjennomført intern lederopplæringsprogram i kommunen Andelen avdelingsledere i omsorg som har gjennomført 2 opplæringsmoduler i lederopplæring for omsorg 0 25 % 100 % 50 % 70 % 90 % 0 70 % 100 % Tiltak i perioden: Utarbeide strategisk kompetanseplan for sektoren Kompetansesatsing innen sentrale utviklingsområder, bruk av teknologi, frivillighet, hverdagsmestring, innovasjon og endringsledelse Prioritere kompetansebygging rettet mot de største og voksende diagnosegruppene: kreft, kols, diabetes, demens, hjerneslag, rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser. I tillegg prioriteres smittevern Videreutvikle samarbeid med utdanningsinstitusjoner om innhold i relevante grunnutdanninger, etter- og videreutdanninger Utvikle læringsverktøy som for eksempel hospitering, e-læringsverktøy, kursrekker og prosedyreverktøy i samarbeid med Sørlandet sykehus (SSHF) og andre aktører En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand kommune har omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 4 Mål 2016 Mål 2017–19 Helsefremmende arbeidsmiljø Medarbeidere gis rom for frihet, initiativ og medbestemmelse i eget arbeid. Ha et helsefremmende arbeidsmiljø og jobbe aktivt for å få ned sykefraværet. Indikator: Sykefravær (i % av årsverk). 9,2 % 9,0 % 8,8 % Tiltak i perioden: Utprøving av nye metoder for å redusere fraværet, bl.a. gjennomføring av LEAN prosess på sykefravær på Bispegra omsorgssenter. 121 3.9.3 Kvalitetsarbeid i sektoren Kvalitetssystem Det skal bygges opp et helhetlig kvalitetssystem i helse- og sosialsektoren. Målet er å gi ansatte bedre kunnskap og kompetanse om tjenestenes organisering og virksomhetens generelle og spesielle prosedyrer, i den hensikt å kvalitetssikre og forbedre tjenestene. Helse- og sosialsektoren har et mål om å utvide arbeidet med egenkontroll av kvalitetssystemet. Dette er i tråd med stortingsmelding nr. 12 (2011-2012) der det legges opp til at statlige styring i større grad skal gjennomføres ved at kommunene har ansvar for å kontrollere egen virksomhet gjennom utstrakt bruk av egenkontroll med rapportering. Kvalitetsstyring og kvalitetssikring Sektoren skal i perioden videreføre arbeidet med å forbedre ledelsesprosessene. Gjennom intern styring og kontroll av prosesser skal det sikres at daglige arbeidsoppgaver blir utført, styrt og kontinuerlig forbedret. For å lykkes med kvalitetsstyringen vektlegges: Brukerfokus, engasjerte medarbeidere, kontinuerlig forbedring og utvikling basert på dokumentert effekt (beste praksis). For denne handlingsplanperioden er fem områder særlig prioritert for videreutvikling: Utarbeide og implementere et forbedret kvalitetssystem. Implementere et felles elektronisk dokumentstyringssystem, kvalitetsmodul i SharePoint. Systematisk brukermedvirkning på system og individnivå. Forbedre systemet for avvik. Etablere et system for egenkontroll, intern kvalitetsrevisjon. Kristiansand kommune har tatt i bruk den elektroniske avtaleforvalteren, Mercell. Helse- og sosialsektoren skal i perioden bruke systemet til å registrere egne avtaler og kontrakter, samt etablere et system for oppfølging. Elektronisk avviksrapportering med systematisk oppfølging Formålet med sektorens avvikssystem er å forebygge mot uønskede hendelser, avdekke og behandle hendelsene slik at konsekvensene av hver enkelt begrenses, og at uønskede hendelser ikke oppstår på ny, behandle klager og sørge for en systematisk behandling av forbedringsforslag. Helse og sosialsektoren vil i perioden utrede løsningen med tanke på å innføre ett felles elektronisk avvikssystem. Ett elektronisk avvikssystem forventer å forenkle både registrering og behandling av hendelser, og bidra til å skape større fokus på en kontinuerlig forbedring av prosessene rundt og til tjenestene som sektoren gir. Systematisk brukermedvirkning på system og individnivå Brukermedvirkningsaspektet er sentralt i alle arbeidsprosesser og kvalitetsarbeidet. Brukermedvirkning kan bidra til økt treffsikkerhet når det gjelder utformingen og gjennomføringen av både generelle og individuelle tilbud. Bruker- og pårørendeorganisasjoner inviteres med ved rullering av de ulike fagplanene som er planlagt i handlingsplanperioden. Brukerundersøkelser skal gjennomføres kontinuerlig hvert tredje år. Sektoren har vedtatt en plan for gjennomføring av brukerundersøkelser med oppstart høsten 2015. NAV deltar i årlige nasjonale brukerundersøkelser. 3.9.4 En fremtidsrettet og utviklingsorientert sektor Innovasjon, forskning og utviklingsarbeid Sektoren har gjennomført arbeidet med Speilemelding 2030 som beskriver det kommunale utfordringsbildet frem mot 2030 og hvilke konsekvenser dette vil ha for utviklingen av kommunale helsetjenester. Meldingen gir grunnlag for fremtidig planlegging av primærhelsetjenester og strategisk samarbeidsutvikling opp mot sykehuset og andre aktører. Det blir viktig å sikre at det kunnskapsgrunnlaget meldingen representerer, ligger til grunn for sektorens strategiske utvikling og prioriteringer i perioden. Det vil også danne grunnlaget for kommunens innspill til nasjonalt arbeid på helse- og omsorgsfeltet. Sektoren ønsker å ha pådriverrolle når det gjelder å tydeliggjøre regionens 122 muligheter til å innovere og skape synergier som gir bærekraft til et fremtidsrettet og helhetlig helsetilbud. Helse- og sosialsektoren deltar i en rekke utviklingsprosjekter med andre kommuner og kunnskapsmiljø i regionen og nasjonalt, og vil i kommende periode fortsatt prioritere prosjekt som kan fremme forebygging, helsefremming og utsette eller redusere behov for kommunale helse- og omsorgstjenester. Målet med innovasjon og utviklingsarbeid er å utvikle mer effektive offentlige tjenester av høy kvalitet med begrensede ressurser. Det finnes en rekke verktøy for systematisk innovasjonsarbeid i kommuner. Hensiktsmessige verktøy skal innarbeides i kommunens kvalitetssystem slik at de blir maler som sikrer mer profesjonell prosjektstyring. Helsedirektoratet har gitt Kristiansand kommune i oppdrag å etablere et midlertidig nasjonalt responssenter (alarmmottak) for digitale trygghetsalarmer. Oppdraget består i å etablere en bemannet kommunal tjeneste for mottak av alarmer, samt etablere en nasjonal rammeavtale for kjøp av digitale trygghetsalarmer. Oppdragets innhold og intensjon sammenfaller med Kristiansand kommunes behov for utskiftning og utvikling av eksisterende teknologi og tjeneste for trygghetsalarmer. Kristiansand kommune har vært pådriver for økt forskningssamarbeid mellom UiA og kommuner i Agder, blant annet gjennom universitetsbymelding, partnerskap, felles søknader og nettverksetableringer. Gjennom dette ønsker kommunen å bidra til at Agder ligger i front når det gjelder å utvikle og implementere forskningsbasert innovasjon i offentlig sektor og privat næringsliv. Helse- og sosialsektoren ønsker å stimulere til at det satses på forskning på behovsstyrt innovasjon gjennom bedre utnyttelse av forskningsprogrammer hvor kommunen er part ut fra kommunale problemstillinger. Helse- og sosialsektoren prioriterer ressurser til samarbeid med forskningsmiljø i innovasjonsarbeidet, særlig i form av tid til deltakelse i nettverk og besluttende organ, men har også noen midler til delfinansiering. Sektoren har blant annet igangsatt samarbeid med UiA og Norsk Forskningsråd om gjennomføring av et doktorgradsløp for en ansatt («offentlig ph.d.). Flere av samarbeidsarenaene er regulert gjennom avtaler, og Kristiansand har ofte en rolle med å lede eller drive fram samarbeid på vegne av flere kommuner i regionen, blant annet i rollen som vertskommunen for utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vest-Agder. Dette er ressurskrevende, men bidrar til at kommunesektoren etter hvert kan få en tydeligere aktørrolle i forsknings- og utviklingsarbeid. Leverandørsamarbeid I helse- og sosialsektoren vil det bli økende behov for anskaffelser, ettersom ny teknologi muliggjør nye løsninger. I de kommende årene vil det bli behov for anskaffelse av digitale trygghetsalarmer og dertil trygghetspakker, digitalt trygghetsalarmmottak, tekniske løsninger knyttet til telemedisinsk sentral, fornye varslingsanleggene på omsorgssentre, lokaliseringsteknologi (GPS), medisineringsdispensere, døralarmer og bevegelsessensorer. I tillegg vil det trolig bli behov for å fornye varslingsanlegg på boliger for rus/psykiatri/UH, samt at det jobbes med prosjekt innen utvikling av digitale selvhjelpsverktøy. Det er en utfordring å sikre at teknologisatsingen kommer som resultat av behovs-, kunnskaps- og medarbeiderdrevne innovasjonssatsinger, framfor å være teknologi- eller leverandørdrevet. Det krever systematisk bruk av metoder for innovasjon og framtidsrettet behovskartlegging Kristiansand kommune er siden 2015 partner i Nasjonalt program for leverandørutvikling. Med leverandørutvikling og innovative offentlige anskaffelser menes i denne sammenheng et samspill mellom det offentlige og leverandører, hvor det offentlige tilrettelegger anskaffelsesprosesser som utfordrer og utvikler leverandørenes innovasjons- og konkurranseevne slik at de er i stand til å dekke oppdragsgivers fremtidige behov og dermed sikrer bedre utnyttelse av samfunnets ressurser. Kristiansand ønsker å videreutvikle seg som en toneangivende offentlig oppdragsgiver ved å bruke offentlige anskaffelser som et strategisk og operativt virkemiddel. Denne utviklingen krever et tett samarbeid mellom sektorer og fagområder internt i kommunen. 123 Interkommunalt samarbeid Helse- og sosialsektoren viderefører samarbeidet med kommunene i Knutepunkt Sørlandet gjennom formalisert nettverksarbeid. Interkommunalt samarbeid vil være viktig på mange områder også i tiden fremover. Det gjelder både utviklingsarbeid og samhandling om driftskonsept. I perioden vil en vurdere nye former for kommunesamarbeid på strategiske utviklingsområder for sektoren, sett i lys av Kristiansand kommune som regional aktør. Kristiansand kommune deltar i ulike fagnettverk og strategiske nettverk med andre større kommuner i Norge. Dette er viktige nettverk for å sikre godt kunnskapsgrunnlag for tjenesteutvikling, erfaringsutveksling og innflytelse på rammebetingelser som styres fra statlig nivå. Dette nettverksarbeidet videreutvikles i perioden, rusfeltet, psykisk helsefeltet og rehabiliteringsfeltet er prioriterte områder. Samarbeid med Sørlandet Sykehus HF Speilmelding 2030 har vurdert følgende forutsetninger for strategisk samhandling med sykehuset: Felles forståelse og gjensidig anerkjent kunnskapsgrunnlag som utgangspunkt for å utvikle helhetlig helsetilbud til pasientene Prioriteringsdiskusjoner som er fasilitert med tanke på å utvikle bærekraftige helsetjenester på tvers av forvaltningsnivå Prosesser som legger til rette for trepartssammensatt dialog på systemnivå: kommuner, sykehus og innbyggere/brukere Prosesser som legger til rette for samhandling om planlegging og ledelse på prioriterte områder Følgende hovedområder for fagstrategisk samhandling mellom Kristiansand kommune og sykehuset blir prioritert i perioden: Helsefremming og forebygging Eldrehelse Rehabilitering Rus- og psykisk helsefeltet Den akuttmedisinske kjede Oppgaveendringer mellom kommune og sykehus, som følge av videre implementering av samhandlingsreformen, utfordrer samarbeidet med sykehuset. Dette krever en videreutvikling av de etablerte samarbeidsarenaer, slik som OSS (Overordnet strategisk samarbeidsutvalg). Det omfattende samarbeidet med Sørlandet Sykehus (SSHF) for å planlegge fremtidens sykehusdrift mot 2030 videreføres i perioden. Felles plan- og utredningsarbeid på rus- og psykisk helsefeltet er en prioritert aktivitet i perioden. Arbeidet med regional samhandlingsmelding på rus- og psykisk helsefeltet er igangsatt og vil pågå gjennom 2016, med en plan for implementering fra 2017. Dette er forankret gjennom vedtak i OSS. Meldingsarbeidet kom i stand på bakgrunn av vedtaket foretaksstyret til SSHFs gjorde vedrørende Utviklingsplan 2030, 05.02.2015: ”Større endringer i tilbudet innen psykisk helse skal skje i god samhandling med kommunene og brukerne. Styret ber direktøren ta initiativ til en felles plan for SSHF og kommunene i Agder på feltet psykisk helse og rus.” Vedtaket kom som en følge av sykehusets forslag i Utviklingsplan 2030 om en radikal dreining av tilbudet på rus- og psykisk helsefeltet, fra døgn til dag. Kommunene i Agder ga i sine høringsuttalelser uttrykk for sterk bekymring knyttet til forslagene og påpekte behovet for et felles kunnskapsgrunnlag for utviklingen av rus- og psykisk helsefeltet i regionen. Samhandlingsmelding for rus- og psykisk helsefeltet skal være et felles grunnlag for en bærekraftig, strategisk utvikling av dette feltet i regionen. Prosjektet er et partnerskapsarbeid som sykehus og kommunene er sammen om. Arbeidet med samhandlingsmeldingen vil være relevant blant annet relatert til regjeringens forslag om å innføre kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter fra 2017 og at det kommunale ø-hjelp døgn også skal omfatte rus- og psykisk helse tidligst fra 2017. Dette vil utfordre samarbeidet mellom nivåene på svært mange måter. 124 Definerte områder for partnerskapsutvikling mellom sykehuset og kommunen på rusfeltet og på psykisk helsefeltet videreføres i perioden. Kommunen prioriterer også samhandling med sykehuset og brukerorganisasjoner gjennom felles deltakelse i læringsnettverk vedrørende behandlingslinjer. De 13 delavtalene kommunen har hatt med sykehuset siden 2012 er evaluert og reforhandlet i løpet av 2015. Avtalene er juridisk bindende og regulerer viktige områder for samarbeid mellom partene. Arbeidet med å utvikle og implementere avtalene vil fortsette i perioden. Medansvar for utdanning, opplæring og praksisplasser Det er behov for å systematisere og styrke kommunens samarbeid med flere fagmiljø og institutt på UiA. Helse- og sosialsektoren ønsker særlig å styrke samarbeid med fagmiljø innen fakultet for helse og idrett om både forskning, studentpraksis, studentoppgaver og utviklingsprosjekt. I tillegg er det særlig behov for samarbeid med fagmiljø som har kompetanse innen gevinstrealisering og samfunnsøkonomiske analyser. Det eksisterende samarbeidet gjennom Praxis Sør bør videreutvikles i tråd med behov og utfordringer som følge av blant annet samhandlingsreformen. Sektoren har en rakke samarbeidsprosjekt og dialogarenaer med Senter for e-helse og velfersteknologi på UiA, og ønsker et styrket samarbeid med Senter for omsorgsforskning. Sektoren vil prioritere å styrke samarbeid med UiA om studentoppgaver, og vil prøve ut bruk av «Kompetansetorget» som arena for formidling av tema hvor det er ønskelig å få kontakt med studenter som skal skrive enten bachelor eller masteroppgaver. Virksomhetene har igangsatt en felles koordinering av studentpraksis, og det blir viktig at det videreutvikles til en del av sektorens rekrutterings- og kompetansestrategi. Samarbeid med frivillig sektor Samarbeid med frivillig sektor er et sentralt utviklingsområde. Sektoren prioriterer et mer systematisk og profesjonalisert frivillighetsarbeid som er i stand til å fremme frivillighet og frivillig arbeid inn mot sentrale samfunnsutfordringer og uløste oppgaver. Dette krever at kommunen er en tydelig og forutsigbar samarbeidspartner som kan verdsette de frivilliges bidrag, men samtidig ha god kunnskap om deres muligheter og begrensninger. Sektoren har et omfattende samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjoner i planlegging og utvikling av tilbud. Dette samarbeidet skal videreutvikles. Som et ledd i dette vurderes bruk av partnerskapsavtaler, i første omgang knyttet til frivilligsentraler. Målsettingen er blant annet å sikre forutsigbarhet, trygge rammer og god rolleforståelse mellom partene. Tilskuddsforvaltning Fra om med budsjettår 2015 ble det innført en ny, felles tilskuddsforvaltning i Kristiansand kommune. Den innebærer at alle som vil bli vurdert for tilskudd som tildeles ved bystyrets budsjettbehandling skal søke om tilskudd innen en kunngjort frist. Den nye tilskuddsordningen er en oppfølging av bystyrevedtak i saken Forvaltningsrevisjonsrapport om «Tilskuddsregimet i Kristiansand kommune» (16/13) 16.1.2013. Det kom inn 27 søknader til helse- og sosialsektoren for budsjettåret 2016. Det ble søkt om totalt ca. 1,6 mill. kr, mens sektorens rammer for tilskudd er 6,5 mill. kr. Som grunnlag for å vurdere søknadene er det satsingsområdene i vedtatt handlingsprogram og fagplaner som benyttes. I forbindelse med at bystyret bevilget ekstra tilskudd til 4 organisasjoner for budsjettåret 2015, ble administrasjonen bedt om å gjennomføre en evaluering av disse tilskuddene innen november 2016. Inntil evalueringen er gjennomført, forslås det å videreføre tilskuddene fra 2015 til 2016. For å kunne vurdere nye søknader og søknadsbeløp foreslår sektoren derfor å bruke midler fra disposisjonsfondet. Helse- og sosialdirektøren ønsker å prioritere organisasjoner og aktiviteter som har godt arbeide rettet mot innvandrer- og flyktningebefolkningen i byen, og som bidrar til integrering og økt deltakelse for denne gruppen. Det foreslås derfor at Selvhjelpskontoret for innvandrere får innvilget 50 000 kr mer i 2016 enn tildelingen i 2015, og at Røde kors flyktningguide får økt sitt tilskudd med 50 000 kr i 2016. En samlet oversikt over alle tilskudd med søknadsbeløp og foreslått tildeling, fremkommer i vedlegget til handlingsprogrammet: Tilskudd og tilskuddsordninger m.m. 125 Tverrsektorielt samarbeid om framtidens boliger og boområder En viktig del av planleggingen av morgendagens samfunn vil handle om å gjøre boliger og omgivelser gode å bli gamle i. De fleste boliger og institusjoner folk skal bo i de neste tiårene er allerede bygd. Det er derfor viktig med sterkere fokus på hvordan eksisterende boliger og omgivelser kan moderniseres og ombygges for å tilpasses framtidas behov. Sektoren vil delta i tverrsektorielt arbeid med tanke på å utvikle framtidsrettede løsninger for institusjoner, boliger og bomiljø. Internasjonalt arbeid Sektoren vil prioritere kontakt og prosjektbasert samarbeid med nettverk og kommuner i andre land for å utveksle erfaringer, utvikle ideer og kompetanse med tanke på fremtidsrettet tjenesteutvikling Sektoren prioriterer følgende internasjonale engasjementer: Nettverkssamarbeid i forbindelse med kommunens medlemskap i ECAD (European Cities Against Drugs) Deltakelse på møteplasser og i erfaringsdeling gjennom nettverket «Integrated care» som en del av EUs satsing på European Innovation partnership (EIP), med «Active and healthy ageing» som prioritert område Deltakelse i EU prosjektet EASE hvor Kristiansand kommune ved Jegersberg gård sammen med Basta i Sverige, skal overføre erfaringer til prosjekter under utvikling i Frankrike og England Samarbeid med rehabiliteringssenteret i Igalo i Montenegro om forebygging og helsefremmende aktiviteter for ansatte. Sektoren skal i 2016 vurdere samarbeidet i samråd med andre sektorer Utviklingsarbeid innenfor rus- og psykisk helsefeltet hvor en sammen med blant annet Odense kommune ser på modellutvikling på feltet En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Mål 2017–19 Kommunen tar i bruk kommunikasjonsløsninger som gjør kontakt med innbyggerne enklere. Indikator: Andel enheter som har tatt i bruk svar ut. 2 Mål 2016 0 Tatt i bruk ved Service og forvaltning Det er utviklet og tatt i bruk nye måter å arbeide på som effektiviserer og hever kvaliteten på tjenestene. Og ansatte er involvert i nytenking og utvikling av tjenestene. Indikatorer: Andel av prosedyrer i kvalitetssystemet som er revidert siste 2 år Sektoren er pådriver for innovative offentlige anskaffelser i kommunen og deltar i felles innovative offentlige anskaffelser i regionen. Indikator: Antall pågående innovative anskaffelser i sektoren. 126 Tilpasning av system 0 50 % 75 % 2 Økende En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator Status 2014 Mål 2016 Ikke kartlagt Kartlegging Mål 2017–19 Kommunens tjenester er like tilgjengelige, har like kvalitet og gir like godt resultat uavhengig av brukernes kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, funksjonsevne, seksuelle orientering. 3 Indikator: Antall klager fra brukere på tjenestene i forhold til likestilling, inkludering og mangfold. Redelighet, ærlighet og åpenhet kjennetegner kommunens virksomhet. Kristiansand kommune legger stor vekt på å opptre skikkelig i all sin virksomhet. 4 Indikator: Antall enheter som har gjennomgått etiske retningslinjer. 100 % 100 % En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester. Nr. Periodemål uten indikator 5 TEKNOLOGI Kommunen er drivkraft i å ta i bruk ny teknologi for å sikre trygge og effektive helse og omsorgstjenester 6 MEDVIRKNING Tjenestene legger til rette for brukermedvirkning og medvirkning fra pårørende og frivillige aktører 7 SAMHANDLING Sektoren er pådriver for god samhandling og strategisk nettverksarbeid i regionen 127 128 KULTUR 4 KULTUR Flerbrukshallen i Tveit kan stå ferdig innen utgangen av 2016 ILLUSTR: SIVILARK. EGERDAHL & NORDBØE AS NPA 4. KULTURSEKTOREN 4.1 Hovedutfordringer Kultursektorens viktigste utfordringer de neste fire årene kan oppsummeres i følgende tema: Arenautvikling: Mangfold: Samarbeid: Forventningsgap: Aldrende bygningsmasse der en må finne løsninger som styrker utvikling Økt synlighet og tilgjengelighet for et større mangfold i tjenestetilbudet Regionalt og internasjonalt samarbeid for økt kvalitet og profesjonalitet Kompetanseutvikling og strategi for å møte et økende forventningsgap 4.2 Hovedprioriteringer Arbeidet med å utvikle gode arenaer for innbyggernes kulturelle og fysiske utfoldelse, er sentralt for Kultursektoren. Følgende vedtatte prosjekter blir særlig viktige de kommende årene: Universell utforming av Christiansholm festning – ferdigstillelse i 2016 Innvendig modernisering av hovedbiblioteket – ferdigstillelse i 2017 Roligheden gård bydelshus – helt ferdig i 2017 Rehabilitering av Samsen kulturhus – ferdigstillelse i 2017 I dette handlingsprogrammet foreslår rådmannen at to nye prosjekter realiseres i perioden: Tveit idrettshall – ferdigstillelse i 2016 Nytt kunstgress på Karuss – ferdigstillelse i 2019 I tillegg blir det viktig å starte planleggingen av prosjekter som skal gjennomføres etter 2019. Dette gjelder først og fremst ny kulturskole i sentrum, kultursenter øst og bydelshusløsning for Hånes. I tillegg kommer utbygging av idrettsanlegg som er prioritert i kommunedelplan for idrett og friluftsliv. Rådmannen foreslår at det i 2017 gis et tilskudd på 5 mill. kr til utbyggingen av Stiftelsen Arkivet. Fra og med 2017 styrkes driftsbudjettet for idrettshallene med 0,3 mill. kr per år, mens Kulturskolens budsjett økes slik at teaterundervisningen kan foregå i mer egnede lokaler. De årlige tilskuddene til Fullriggeren Sørlandet og Vest-Agder-museet er foreslått økt med til sammen 0,5 mill. kr. Helt nytt er egne driftsmidler i sektoren til videreutvikling på Odderøya og driftstilskudd til det regionale filmfondet Fuzz. 4.3 Innsparingstiltak Det foreslås ingen nye innsparinger. Kultursektoren skal i denne perioden gjennomføre tiltakene som ble vedtatt i kommunens handlingsprogram for perioden 2015-18. Det innebærer å spare inn 0,7 mill. kr fra 2015 til 2016. Flere innsparingstiltak iverksettes utover i perioden slik at sektoren med dette forslaget får en budsjettramme i 2019 som er 2,3 mill. kr lavere enn i 2015. Tall i 1000 kr Tekst Innsparingstiltak HP 2016 -700 131 I 2016 kr HP 2017 HP 2018 -1 700 -2 300 HP 2019 -2 300 Innsparingskravene blir løst slik: Tall i 1000kr Tiltak Øke innsatsen for å få eksterne prosjekttilskudd. Effektivisering som følge av modernisering og oppgradering av hovedbiblioteket. Effektivisering og økte inntekter som følge av overtakelsen av Vågsbygd samfunnshus. Organisasjonsendring og naturlig avgang i Idrettsetaten. Redusere økning i tilskuddet til Kilden kulturdrift. Redusere antallet fagrådgivere i kulturdirektørens stab fra fem til fire. HP 2016 Sum I 2016 kr HP 2017 HP 2018 HP 2019 -100 -200 -300 -300 -100 -200 -200 -200 -300 -400 -500 -500 -200 -200 -200 -200 0 -400 -400 -400 0 -300 -700 -700 -700 -1 700 -2 300 -2 300 4.4 Omprioriteringer Ved å unnlate å indeksregulere en del tilskuddsposter, har det blitt mulig å foreslå at avsatte midler til kommunale kunstnerstipend økes fra 0,14 til 0,2 mill. kr. Organisasjonen Film og Kino er ikke lenger en medlemsorganisasjon for kommuner, og det foreslås at kontingenten brukes til økt tilskuddet til Sørnorsk filmsenter AS slik at Kristiansand kan oppfylle intensjonen i ny eieravtale vedtatt av bystyret i november 2014. For fullstendig oversikt over tilskuddsposter og -ordninger vises til eget vedlegg til handlingsprogramforslaget. 4.5 Nye plan- og utredningsoppgaver Det foreslås ingen nye plan- og utredningsoppgaver i Kultursektoren. 4.6 Oppfølging av vedtatte planer Kultursektoren ønsker særlig å følge opp tre vedtatte satsinger i kommunen: folkehelsearbeidet, samhandlingen med frivillig sektor og internasjonal strategi. Alle disse aspektene er naturlige elementer i sektorens tjenesteproduksjon. Det er derfor i målformuleringer og indikatorer fokusert spesielt på å få fram: hvordan all kulturaktivitet bidrar til å fremme folkehelsen, at det er en gjensidig avhengighet mellom flere av kultursektorens ansvarsområder og aktiviteter i regi av frivillige, omfanget av våre internasjonale engasjementer 132 4.7 Satsingsområder og ressursbruk pr. tjeneste 4.7.1 Sektorens totale netto og brutto driftsramme NETTO BUDSJETTRAMME FORDELT PÅ TJENESTER Tall i 1000 kr Tjeneste Politisk virksomhet Adm. og overordnet ledelse I 2016-kroner Regnskap 2014 Budsjett 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019 673 743 753 753 753 753 3 094 2 821 2 970 2 970 2 970 2 970 Kunstformidling – tilskudd 32 128 32 086 32 993 32 993 32 993 32 993 Museumsvirks. – tilskudd 12 131 13 300 13 316 13 316 13 316 13 316 Andre kulturaktiviteter 18 629 23 358 24 327 29 074 23 465 23 465 Bibliotek 25 268 21 477 21 947 21 821 21 800 21 800 Fritid – aktivitet barn & unge 22 360 20 926 20 844 20 844 20 844 20 844 Kulturbygg – drift 14 590 13 663 13 819 13 515 13 410 13 410 Idrett – aktivitet og tilskudd 4 093 3 981 4 004 4 004 1 954 1 954 Egne idrettsbygg og -anlegg 28 824 25 555 28 076 29 191 29 191 29 191 Kulturskoleundervisning 20 237 18 045 18 994 18 973 18 952 18 952 967 964 983 983 983 983 182 994 176 918 183 026 188 436 180 630 180 630 Den kulturelle skolesekken Sum NETTO BUDSJETTRAMME FORDELT PÅ ENHETER Tall i 1000 kr I 2016-kroner Regnskap 2014 Budsjett 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019 Kulturdirektørens stab 69 836 71 770 73 244 77 916 72 370 72 370 Bibliotek 25 344 24 949 25 480 25 354 25 333 25 333 Samsen kulturhus 11 171 11 093 11 400 11 379 11 358 11 358 Fritidsetaten vest 13 037 11 054 11 043 10 855 10 729 10 729 Fritidsetaten øst 10 973 10 495 10 764 10 743 10 722 10 722 Idrett 30 709 27 294 29 784 30 899 28 849 28 849 Kulturskole 21 924 20 263 21 311 21 290 21 269 21 269 182 994 176 918 183 026 188 436 180 630 180 630 Sum Alle enhetene i sektoren har ansvar for mer enn én tjeneste. Omorganisering av oppgaver kan føre til at budsjettmidler flyttes mellom enhetene. 133 BRUTTO OG NETTO Tall i 1000 kr I 2016-kroner Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto Budsjett 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019 253 932 226 503 232 339 237 792 230 028 230 028 70 938 49 585 49 313 49 355 49 397 49 397 182 994 176 918 183 026 188 437 180 631 180 631 Sektorens driftsbudsjett er økt fra 2015 til 2016 med 1,24 mill. kr i tillegg til kompensasjon for pris- og lønnsvekst på 4,87 mill. kr. Årsaken til budsjettendringene beskrives under hver tjeneste. 4.7.2 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder Byen som drivkraft Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er et attraktivt og vekstkraftig landsdelssenter. Nr. 1 Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator Mål 2016 Mål 2017–19 Kristiansand har ledende og attraktive kulturarenaer. Indikatorer: 1. Antall dager i året med kulturelle publikumstilbud på Odderøya (utenom Kilden). 2. Universell utforming av Christiansholm festning med uteområder. 3. Antall utleiedager av de tre historiske kulturbyggene som arena for mangfoldig kultur- og fritidsliv. 4. Hovedbiblioteket oppgraderes som møteplass, læringsarena og uavhengig arrangementsarena. 5. Besøk på biblioteket på samfunnsdebatter, litterære arrangementer og andre typer arrangementer 6. Samsen kulturhus rehabiliteres i forhold til dagens bygningsmessige/tekniske krav. 7. Ny lokalisering for Kulturskolen utredes. 8. Behovsvurdering for Kultursenter øst er gjennomført. 9. Avklare driftsmodell av Vågsbygd kultursenter. 2 Status 2014 - 150 200 0% 100 % 100 % 306 300 300 0% 50 % 100 % 7 291 7 000 14 000 - 25 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % - 25 25 Kristiansand er en kulturell drivkraft og attraktiv samarbeidspartner. Indikator: 1. Deltakelse i regionale, nasjonale og internasjonale prosjekter og nettverk. 134 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har trygge og funksjonelle nærmiljøer og stolthet og identitet i forhold til eget lokalområde. Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter. Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet. Innbyggerne deltar aktivt i lokalsamfunnet. Innbyggerne er i arbeid og aktivitet. Nr. 1 Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator Mål 2017–19 17 30 - 18 32 - 19 32 1 12 12 12 - 100 % 100 % 100 % 42 903 41 000 41 000 796 800 800 70 70 75 Kristiansand har en sterk kulturell grunnmur som legger til rette for mangfoldige kulturopplevelser. Indikatorer: 1. Antall unge som i 12 lokalområder deltar på tilbud i uker og helger, samt i ferietilbud i regi av Fritidsetaten vest og Fritidsetaten øst. 2. Antall unge og voksne med behov for tilrettelegging som deltar i gruppetilbud innen kulturelle aktiviteter i regi av Fritidsetaten vest og Fritidsetaten øst. 3. Antall lag/organisasjoner/grupper med regelmessig aktivitet på Samsen kulturhus. 4. Andel barn og unge (7-20 år) som kulturskolen regelmessig når med sin virksomhet. 5. Antall besøkende på Folkebiblioteket. 6. Antall betalende besøk i Idda ishall. 3 Mål 2016 Kristiansand har kulturarenaer i lokalområdene tilpasset dagens og framtidens behov. Indikatorer: 1. Antall flerbrukshaller etablert totalt. 2. Antall kunstgressbaner etablert totalt. 3. Utskifting kunstgress. 4. Drive og videreutvikle bydelshusene som en arena for rekreasjon, utvikling av talenter, ferdigheter og sosiale nettverk. 5. Roligheden gård får en fullverdig bydelshusløsning. 6. Ny idrettshall i Tveit. 2 Status 2014 12,7 % 13 % 13 % 518 252 430 000 700 000 6 903 7 500 7 000 Kristiansand har gode arenaer for kompetansebygging og talentutvikling. Indikatorer: 1. Dialogmøter med kulturlivet. 2. Inngå samarbeidsavtaler med kompetansesentrene. 3. Antall offentlige konserter, forestillinger og utstillinger på Samsen kulturhus og i bydelshusene/grendehusene. 4. Antall kurs/workshops på biblioteket, Samsen kulturhus og i bydelshusene/grendehusene. 5. Legge til rette for selvstyrte grupper innen musikk, dans, film med mer, i bydelshusene/grendehusene og på Samsen kulturhus. Antallet grupper. 6. Antall talentutviklingstilbud på kulturskolen. 7. Antall offentlige konserter, forestillinger og utstillinger i kulturskolens regi. 8. Antall utstillinger på biblioteket. 135 3 1 6 4 8 6 32 35 40 144 146 166 102 2 105 3 107 4 64 215 70 120 70 230 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har trygge og funksjonelle nærmiljøer og stolthet og identitet i forhold til eget lokalområde. Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter. Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet. Innbyggerne deltar aktivt i lokalsamfunnet. Innbyggerne er i arbeid og aktivitet. Nr. 4 Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator Mål 2017–19 - 20 6 20 6 7% 5% 12 12 12 500 500 500 - 120 120 17 34 14 17 35 25 17 35 30 100 130 130 4 6 6 - 8 10 Færre barnefamilier opplever relativ fattigdom. Indikatorer: 1. Antall fritidsklubber i lokalområdene som tilbyr kveldsmat to ganger per uke. 2. Antall barn og unge i målgruppa som får delta i gode, alminnelige og spennende ferietilbud og turer. 3. Antall utlån av sportsutstyr til aktiviteter og turer i regi av fritidsenhetene, skolene og enheter innen helse- og sosialsektoren. 4. Åpne møteplasser – kulturarenaer, som fritidsklubber, kulturhus for ungdom og bibliotek, med gratistilbud. 5. Antall gruppetilbud med subsidierte deltakeravgifter. 6. Antall friplasser på Kulturskolen. 6 Mål 2016 Færre ungdom (18-24 år) faller utenfor utdanning og arbeidsliv. Indikatorer: 1. Antall lærlinger i Kultursektoren. 2. Antall ungdom i praksis og jobbtrening i Kultursektoren. 3. Andel elever som står uten tilbud om arbeid eller skole, to år etter endt forløp på Gateakademiet. 5 Status 2014 Nyankomne flyktninger og innvandrere er integrert i barnehage, skole, fritdsaktiviteter, arbeid og samfunnsdeltakelse. Indikatorer: 1. Antall ungdom i fritidsgrupper for nyankomne minoritetsungdom. 2. Antall kompetansebyggende kurs/arrangementer i regi av biblioteket der flyktninger og innvandrere er en viktig målgruppe. 3. Antall deltakere i introduksjonsprogrammet som har praksisplass i Kultursektoren. 136 Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har en klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggerne og næringsliv også skal ha det. Nr. Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator Status 2014 Mål 2016 Mål 2017–19 Kommunens drift og forvaltning er klimanøytral og kommunen legger til rette for klimavennlig adferd. 1 Indikator: 1. Alle enheter er miljøsertifisert og følger opp systemer for resertifisering og rapporterer årlig. 6 6 6 4.7.3 Kulturdirektørens stab I tillegg til den overordnete daglige ledelsen av sektoren har staben det faglige ansvaret for kulturområdene visuell kunst, musikk, scenekunst, museer/kulturvern, litteratur og film. Arbeidet foregår i hovedsak langs to linjer: Forvaltning av kommunens økonomiske tilskudd til kulturlivet og som aktør i samfunnsutviklingen gjennom deltakelse, dialog og rådgivning. RESSURSBRUK Tall i 1000 kr I 2016-kroner Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto Budsjett 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019 72 419 72 370 73 629 78 301 72 755 72 755 2 583 600 385 385 385 385 69 836 71 770 73 244 77 916 72 370 72 370 Budsjettet er korrigert for pris- og lønnsvekst (1,837 mill. kr) og justert i samsvar med vedtatte, tidsbegrensede prosjekter og tilskudd (-1,017 mill. kr). Lønnsmidler til natteravnkoordinator og barn og unges representant i plansaker er overført til Oppvekstsektoren (-0,741 mill. kr). Økt tilskudd til Fullriggeren Sørlandet og Vest-Agder-museet (0,526 mill. kr). Nytt driftstilskudd til det regionale filmfondet Fuzz (0,256 mill. kr). Tilført midler til videreutvikling av Odderøya (0,263 mill. kr). 4.7.4 Kristiansand folkebibliotek Kristiansand folkebiblioteket skal fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle. Biblioteket er en demokratisk grunnpilar som skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Biblioteket skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Formålsparagrafen i Bibliotekloven ble sist endret 21.6.2013. 137 RESSURSBRUK Tall i 1000 kr I 2016-kroner Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto Budsjett 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019 31 784 29 096 28 875 28 749 28 728 28 728 6 440 4 147 3 395 3 395 3 395 3 395 25 344 24 949 25 480 25 354 25 333 25 333 Budsjettet er korrigert for pris- og lønnsvekst (0,663 mill. kr). Reduksjon av nettorammen som følge av innsparingskrav (-0,105 mill. kr). 4.7.5 Samsen kulturhus Samsen kulturhus tilrettelegger for kulturopplevelser med fokus på de unge. Med formålet ønsker Samsen å være nytenkende og tidsaktuelle i forhold til ungdomskulturelle trender. Kreativ kompetanse bygges via husets mangfoldige kulturtilbud og Gateakademiets alternative skoletilbud. Gateakademiet fokuserer i tillegg på den enkelte ungdoms sosiale handlingskompetanse. Husets brukere og selvstyrte grupper spiller en viktig rolle for mangfold og omfang i det åpne kulturtilbudet. Fleksible utleielokaler med tidsaktuelt utstyr og endringsvillige ansatte med bred faglig kompetanse, er en forutsetning for å oppfylle formålet. RESSURSBRUK Tall i 1000 kr I 2016-kroner Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto Budsjett 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019 15 488 14 952 15 357 15 336 15 315 15 315 4 317 3 859 3 957 3 957 3 957 3 957 11 171 11 093 11 400 11 379 11 358 11 358 Budsjettet er korrigert for pris- og lønnsvekst (0,337 mill. kr) . Reduksjon av nettorammen som følge av innsparingskrav (-0,030 mill. kr). 4.7.6 Fritidsetaten vest Hovedoppgaven til Fritidsetaten vest er å tilrettelegge for et mangfold av kultur- og fritidsaktiviteter på vestsiden av Kristiansand fra Mosby til Flekkerøy. Hovedmålgruppen er barn og ungdom i alderen 1018 år, og barn og ungdom med ulike former for tilretteleggingsbehov. Enheten forvalter samfunnshus, grendehus, fritidssenter og historiske kulturbygg i bydelen. Dette er viktige møteplasser i nærmiljøene og arenaer for rekreasjon, utvikling av talent, ferdigheter og sosiale nettverk. Gjennom økonomiske tilskudd stimulerer enheten også lokale foreninger, tverrfaglige prosjekter og organiserte grupper til økt deltakelse og aktivitet i nærmiljøet. RESSURSBRUK Tall i 1000 kr I 2016-kroner Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto Budsjett 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019 21 336 17 512 17 388 17 200 17 074 17 074 8 298 6 458 6 345 6 345 6 345 6 345 13 037 11 054 11 043 10 855 10 729 10 729 Budsjettet er korrigert for pris- og lønnsvekst (0,351 mill. kr). 138 Reduksjon av nettorammen som følge av innsparingskrav (-0,336 mill. kr). 4.7.7 Fritidsetaten øst Fritidsetaten øst har som visjon å skape rom for begeistring! Hovedoppgaven er å legge til rette for et mangfold av kultur- og fritidstjenester. Målgruppen er unge i alderen 10-18 år i lokalområdene øst for Otra, samt unge og voksne med tilretteleggingsbehov. Ung kultur og frivillig engasjement videreutvikles gjennom ukentlige fritidstiltak, arrangementer, turer og workshops. Dette er arenaer for nettverksbygging og talentutvikling med fokus på fysisk aktivitet, dans, band, visuell utfoldelse, fotostudioer, lydstudio og åpne scener. En viktig oppgave er å etablere, drifte og utvikle bydelshus i lokalområdene. Bydelshusene er møteplasser i nærmiljøet for lag og organisasjoner, privat utleie og enhetens aktiviteter. Enheten forvalter tilskuddsposten «kulturaktiviteter i nærmiljøet». RESSURSBRUK Tall i 1000 kr I 2016-kroner Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto Budsjett 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019 14 374 11 663 11 932 11 932 11 932 11 932 3 401 1 168 1 168 1 189 1 210 1 210 10 973 10 495 10 764 10 743 10 722 10 722 Budsjettet er korrigert for pris- og lønnsvekst (0,298 mill. kr). Reduksjon av nettorammen som følge av innsparingskrav (-0,030 mill. kr). 4.7.8 Idrettsetaten Visjonen til Idrettsetaten er ”Verdens sprekeste by”. Hovedmålet er å tilrettelegge for allsidig idrett og fysisk aktivitet for alle byens innbyggere, med et spesielt fokus på barn og unge i alderen 6-19 år. Gjennom godt tilrettelagte idretts- og friluftstilbud er det et mål at befolkningen oppnår bedre helse, trivsel og livskvalitet. Et mangfold av tidsriktige arenaer for fysisk aktivitet, vil bidra til utvikling av Kristiansand som en fremtidsrettet og attraktiv by for næringsliv, studenter og nye innbyggere. Dette vil også bidra til å styrke byens rolle som vert for større mesterskap og arrangement på idrettsarenaene. Bygg- og anleggsmasse skal ivaretas på et forsvarlig vis. RESSURSBRUK Tall i 1000 kr I 2016-kroner Regnskap 2014 Budsjett 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019 Brutto 68 953 54 009 57 560 58 675 56 625 56 625 Inntekter 38 244 26 715 27 776 27 776 27 776 27 776 Netto 30 709 27 294 29 784 30 899 28 849 28 849 Budsjettet er korrigert for pris- og lønnsvekst (0,656 mill. kr). Reduksjon av nettorammen som følge av innsparingskrav (-0,208 mill. kr). Tilført driftsmidler til Hellemyrhallen (helårseffekt 0,430 mill. kr). Engangstilskudd til friidrettshall i Grimstad (2 mill. kr). 139 4.7.9 Kristiansand kulturskole Kulturskolens visjon er: ”Vi gir barn og unge mulighet til utvikling gjennom kunst”. Hovedoppgaven er å gi barn og unge planmessig og allsidig opplæring og kreativ utfoldelse i kunstneriske fag. Undervisningen følger grunnskolens skoleår og gis primært på ettermiddag og kveldstid. Kulturskolen har i dag fast tilbud i musikk (primært instrumental/vokal opplæring), billedkunst, teater, musikal og film/animasjon. Kulturskolens hovedbase er Musikkens Hus med administrasjon, undervisningsrom og konsertsal. I tillegg undervises det på Kongensgate skole, Samsen kulturhus og ti av byens barne- og ungdomsskoler. Deler av undervisningen i Vågsbygd er samlokalisert i Vågsbygd kultursenter. I tillegg til egen virksomhet samarbeider kulturskolen nært med byens skolekorps. RESSURSBRUK Tall i 1000 kr I 2016-kroner Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto Budsjett 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019 29 578 26 901 27 598 27 598 27 598 27 598 7 654 6 638 6 287 6 308 6 329 6 329 21 924 20 263 21 311 21 290 21 269 21 269 Budsjettet er korrigert for pris- og lønnsvekst (0,728 mill. kr). Reduksjon av nettorammen som følge av innsparingskrav (-0,030 mill. kr). Tilført nødvendige midler for at teaterundervisningen kan foregå i Holbergs gate 4 (0,359 mill. kr). 4.8 Betalingssatser Sektoren har en lang rekke ulike betalingssatser som ofte står stille i en lengre periode for så å bli hevet med et rundt beløp. Over tid vil endringene gjenspeile kostnadsutviklingen i samfunnet, men fra det ene året til det andre vil det alltid være noen litt større økninger på enkelte satser. Hvert år foretas også en vurdering av hvordan de ulike satsene fungerer i praksis, og det gjennomføres enkelte hensiktsmessige redigeringer. Samsen kulturhus, Fritidsetatene og Kulturskolen foreslår ingen endringer som i nevneverdig grad avviker fra disse prinsippene. Idrettsetaten har nå likestilt satsene for bedriftsidretten og øvrig idrett, mens Biblioteket foreslår å sette ned purregebyrene for barn, og øke en del ekstra for voksne. Hensikten er å få en mer barnevennlig profil på gebyrene: Voksen Barn 1. purring 2015 2016 kr 40 kr 50 kr 30 kr 10 2. purring 2015 2016 kr 80 kr 100 kr 40 kr 20 140 3. purring 2015 2016 kr 120 kr 200 kr 60 kr 40 4.9 Investeringsbudsjett I forslag til investeringsprogram er det tre prosjekter med en bruttokostnad på 11,8 mill kr i perioden. I tillegg kommer inntekter fra spillemidler på Kristiansand stadion med i overkant av 2,1 mill kr. Under Kristiansand eiendom er det oppført fem prosjekter til Kultursektoren. I tillegg kommer inntekter fra spillemidler på Aquarama og Farvannet hovedskytebane. Tall i 1000 kr Investeringsprosjekter I løpende kroner Prosjekt kostnad Kristiansand Stadion, spillemidler Idrettsanlegg rehabilitering/oppgradering 2016-2019 Sum 5 513 Løpende Modernisering av biblioteket 12 500 Kunstgressbane Karuss Investeringsprosjekter under Kristiansand Eiendom 86 628 SUM HP 2016 Inntekt HP 2017 HP 2018 HP 2019 2 114 2 800 - 700 700 700 700 10 500 4 500 6 000 4 500 3 000 1 000 85 573 49 666 47 988 36 335 500 750 101 873 57 280 54 668 41 535 1 200 4 450 3 000 Nytt løpedekke på Stadion Det forventes en inntekt i form av spillemidler på 2,114 mill. kr i perioden. Rehabilitering/oppgradering idrettsanlegg Idrettsetaten har i perioden en årlig bevilgning til rehabiliteringsprosjekter og større vedlikeholdsoppgaver. Anleggene har stor slitasje. Bevilgningene blir benyttet til et stort antall tiltak. Innvendig modernisering av hovedbiblioteket Oppgradering og ominnredning til et moderne og framtidsrettet bibliotek er kostnadsberegnet til 12,5 millioner kroner. Stiftelsen for store kulturanlegg i Kristiansand har gitt tilsagn om delfinansiering på 4,5 mill. kr. Prosjektet er utsatt ett år på grunn av koordinering med nytt parkeringshus under Torvet. Utskifting av kunstgresset på Karuss I samsvar med Idrettsetatens plan for utskifting av kunstgress er Karuss prioritert i denne handlingsprogramperioden. Bruttokostnaden er 3 mill. kr og prosjektet kvalifiserer 1 mill kr i spillemidler. ANDRE INVESTERINGER OPPFØRT UNDER KRISTIANSAND EIENDOM Investeringsprosjekter Ferdigstillelse Christiansholm festning – universell tilgjengelighet 2016 Ny idrettshall i Tveit 2016 Våningshus Roligheden gård 2017 Samsen kulturhus - rehabilitering 2017 Søppelboder ved bydelshus/grendehus 2019 Christiansholm festning – universell tilgjengelighet Det er et presserende behov for å gjøre Christiansholm festning universell tilgjengelig. Personheis til rotunden, dimensjonert for elektrisk rullestol, skal oppføres i den nordre delen av borggården, fristilt fra festningsmuren. Det må settes opp en utvendig rampe langs festningen for å utligne nivåer i terrenget opp til inngangspartiet. I tillegg må det gjøres enkelte andre sikringsarbeider og opprustinger. Oppdaterte kalkyler for kostnadene er innarbeidet i forslaget til investeringsprogram. 141 Tveit idrettshall Det har i flere år vært avklart at neste flerbrukshall i Kristiansand skal bygges ved Ve skole i Tveit. I samarbeid med idrettslaget er det prosjektert en hall i tilknytning til eksisterende volleyballhall/gymsal slik at man utnytter kapasiteten i dette garderobeanlegget. Hele den prosjekterte kostnaden er innarbeidet i 2016, og hallen kan da stå ferdig ved årsskiftet 2016/17. Våningshus Roligheden gård Bydelshus på Lund løses ved å bruke eksisterende våningshus kombinert med ny bydelssal som er sambrukslokale med barnehagen. Det er nødvendig å oppgradere våningshuset for å bevare det, samt for å tilfredsstille krav om brannsikring og krav til universell utforming på enkleste måte i 1. etasje. Fritidsetaten øst pusset i 2011 opp våningshuset i samarbeid med Kristiansand eiendom. Dette har bidratt til å redusere investeringsbehovet. Samsen kulturhus – rehabilitering Samsen kulturhus har en tilstandsgrad som fordrer betydelige oppgraderinger. Dette gjelder bygg, VVS-installasjoner, elektro, tele- og automatisering, heis og uteområder. Det er utarbeidet en tilstandsrapport med vurdering av nødvendige tiltak for at eiendommen fortsatt skal fungere som kulturhus i årene fremover. Totalkostnadene er kalkulert til 33,3 mill. kr og bevilgningen foreslås i 2017. Søppelboder ved bydelhus/grendehus Søppeldunker som står åpent utgjør en stor risiko med hensyn til brann. Dersom bygninger blir brannskadd som følge av at frittstående søppeldunker er påtent, kan det medføre reduksjon i forsikringsutbetalingen. Det er derfor ønskelig å få etablert lukkede, frittstående søppelboder ved Kultursektorens bydels- og grendehus. Det foreslås bevilget 2,25 mill. kr fordelt over hele handlingsprogramperioden til bygging av 10 boder. Spillemidler Investeringsprogrammet til Kristiansand eiendom inneholder også inntekter i form av spillemidler til prosjekter som allerede er ferdigstilt. I HP 16-19 gjelder dette Aquarama og hovedskytebanen på Farvannet – totalt 47,9 mill. kr. Øvrige prosjekter må vente til etter denne perioden. 142 4.10 En organisasjon i utvikling 4.10.1 Arbeidsgivervirksomheten En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand kommune har omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon Status 2014 Mål 2016 Indikatorer: 1. Kjønnsfordeling blant ansatte. Kvinner Menn 58,3 % 41,7 % 57,0 % 43,0 % 55,0 % 45,0 % 2. Kjønnsfordeling i lederstillinger (enhetsledere). Kvinner Menn 50,0 % 50,0 % 50,0 % 50,0 % 50,0 % 50,0 % 3 6 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Mål 2017–19 Likestilling, inkludering og mangfold Sektoren har oppnådd en mest mulig balansert sammensetning når det gjelder kjønn, etnisitet, alder og funksjonsevne blant personalet på hver arbeidsplass. 3. Antall enheter som har igangsatt tiltak for å rekruttere medarbeidere med innvandrerbakgrunn. Tiltak i perioden: Utarbeide tiltak i henhold til vedtatt strategisk plan for likestilling, inkludering og mangfold. Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 2 Mål 2016 Mål 2017–19 Leder- og kompetanseutvikling Kultursektorens ansatte har kompetanse som oppfyller dagens og framtidens behov. Indikator: Antall ansatte med avtale om kompetanseheving. Tiltak i perioden: Alle enheter rullerer egne kompetanseplaner. 143 2 4 6 Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 3 Mål 2016 Mål 2017–19 Helsefremmende arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet er helsefremmende og det jobbes aktivt for å få ned sykefraværet. Indikatorer: 1. Sykefravær (i % av årsverk). Kvinner Menn 2. Antall egne trivselstiltak i sektoren, kulturelle, sosiale eller fysiske aktiviteter. 6,0 % 5,7 % 6,3 % 6,0 % 6,0 % 6,0 % 5,5 % 5,5 % 5,5 % 8 8 12 Tiltak i perioden: Enhetene samarbeider om tilrettelagte oppgaver/utprøving for sykemeldte ansatte. 4.10.2 Effektive og brukervennlige tjenester En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester. Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Mål 2016 Mål 2017–19 Kommunikasjon og åpenhet Sektoren tar i bruk kommunikasjonsløsninger som gjør kontakt med innbyggerne enklere. Indikator: Antall enheter som har tatt i bruk «SvarUT». 2 2 6 Etikk og likestilte tjenester Sektorens tjenester er like tilgjengelige, har lik kvalitet og gir like godt resultat uavhengig av brukernes kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, funksjonsevne og seksuelle orientering. Redelighet, ærlighet og åpenhet kjennetegner vår virksomhet. Indikatorer: 1. Antall klager fra brukere på tjenestene i forhold til likestilling, inkludering og mangfold. 1 0 0 2. Antall enheter som har gjennomgått etiske retningslinjer. 6 6 6 Tiltak i perioden: Legge inn spørsmål i brukerundersøkelsene som sikrer at brukernes ulike bakgrunn og situasjon blir ivaretatt. 144 TEKNISK 5 TEKNISK Nesten 20 kilometer med avløpsrør skal byttes i Kvadraturen de neste 25-30 årene. FOTO: CHARLOTTE ÅSLAND LARSEN 5. TEKNISK SEKTOR Driftsmål og økonomi er beskrevet i tre deler: 5.1 tekniske tjenester, 5.2 Kristiansand eiendom og 5.3 Selvkostområdet vann- og avløp. Øvrige tema gjelder for hele sektoren. Figur 15: Organisering teknisk sektor Teknisk sektor hadde ved årets inngang 534,9 årsverk fordelt på 582 ansatte, herav 205 kvinner og 344 menn. 5.1 Hovedutfordringer 5.1.1 Byen som drivkraft Næringsutvikling Målene i kommuneplanen er at Kristiansandsregionen skal ha et spennende og dynamisk næringsliv som hevder seg godt i internasjonal konkurranse og som tiltrekker seg kompetent arbeidskraft og ha interessante og trygge arbeidsplasser i både offentlig og privat sektor. Kristiansandsregionens verdensledende teknologibedrifter innen olje- og gassteknologi og prosessindustri står for en vesentlig del av verdiskapingen på Sørlandet. På grunn av næringsstrukturen er regionen i høy grad eksponert for internasjonale konjunkturer og er derfor noe sårbar. Hovedutfordringen i kommunenes innsats for næringsutvikling er å tilrettelegge for stabilitet i sysselsetting og produktivitet, robusthet mot konjunktursvingninger og bidra til å skape nye arbeidsplasser for å tiltrekke og beholde arbeidskraft i regionen. Universitetsby Kristiansand har som mål å gå fra å være en by med universitet til å bli en universitetsby. Utviklingsplan for universitetsbyen 2040 har mange ulike tiltak som vil bidra i riktig retning, og må vektlegges i det videre plan- og utviklingsarbeid i Kvadraturen, på campus og aksen mellom. Koblingen til Eg sykehus og utviklingen av helsebyen er viktig i denne sammenheng. Sentrumsutvikling Satsingen på utvikling av sentrum er svært sentral både for utviklingen av regionens sentrum og for universitetsbyen. De siste to årene har det vært stort fokus på utvikling av kulturaksen, koblingen mellom Kilden og torvene, Odderøya museumshavn og formidlingsplassen der byen møter Odderøya. Salg og utvikling av kommunens eiendommer i sentrum er viktig for å få i gang nye prosjekter. Regulering og salg av eiendommer i kvartal 49 (teaterkvartalet) er et prosjekt det er viktig å få gjennomført, salg av st. Josephs sykehus er gjennomført og er under utvikling til små boliger egnet for studenter. Midlertidige aktiviteter og arealanvendelse er viktig for å skape «liv og røre» når man ønsker det. Midlertidighet har mange fordeler i byutvikling, men samtidig også en rekke utfordringer – spesielt dersom gategrunn omfattes av tiltakene. For å anvende det temporære strategisk kreves det også at man ser konsekvenser av bruken i et litt lengre perspektiv. Dvs. at man forsøker seg med prøveordninger gjennom sesong eller andre tidsavgrensede perioder før man evaluerer om dette skal være midlertidige byrom eller skal implementeres som permanente tiltak. Temporær bruk kan også 147 legges til tomme steder eller i påvente av at ubebygde arealer blir benyttet til annet formål før evt. ny bebyggelse blir oppført. Kommunen kan være tilrettelegger av slik bruk ved å gi midlertidige dispensasjoner fra vedtatt arealbruk. Transportutvikling, transportknutepunkt og havneutfordringer Bymiljøavtalen legger føringer for transportutviklingen og det må arbeides bredt for å bedre vei- og kollektivløsninger i storbyregionen, utvikle fremtidens havn og havnestruktur, styrke Kristiansand lufthavn Kjevik og styrke jernbanen for person- og godstransport. Ved å finne den rette balansen kan utviklingen skje på en klimamessig god måte. 5.1.2 Byen det er godt å leve i Folkehelse Utvikling av møteplasser, turstier og gangveier har lenge vært en satsing i Kristiansand. De siste årenes folkehelsesatsing har særlig hatt fokus på de nære turområdene og det urbane friluftslivet. Det er kartlagt et bredt spekter av tilretteleggingstiltak. Utfordringen er å finansiere disse. Nye utbyggingsprosjekter i sentrum skal bidra til utvikling av byrommene. Sektoren har startet arbeidet med å lage en overordnet plan for utvikling av byrom og plasser, som vil gi utbyggerne større forutsigbarhet, og en riktig prioritering av investeringene. Inkludering og mangfold Bystyret har nylig vedtatt en strategi for likestilling, inkludering og mangfold – «det er mennesker det handler om». Planens visjon er at Kristiansand kommune betrakter mangfold som en ressurs og er en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon. Bystyret har også nylig vedtatt en veileder for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Det kan være ulike grunner til at personer radikaliseres og er villige til å ty til vold for sine synspunkter. Det er nødvendig med tidlig innsats fra en rekke aktører for å øke mulighetene til å lykkes i det forebyggende arbeidet. En inkluderende by der alle har mulighet for deltakelse ut fra sine egne ressurser og interesser vil virke forebyggende både på sosial utstøting, marginalisering og kriminalitet. Hele kommunen har et ansvar for å være en inkluderende arbeidsplass. I teknisk sektor er det det Kristiansand eiendom som bidrar mest ved at de har mange medarbeidere med innvandrerbakgrunn. Til tider kan det være en utfordring å balansere krav til effektivisering, samtidig som man skal være en inkluderende arbeidsplass som også tar et betydelig samfunnsansvar. Til tider kan det være en utfordring å balansere krav til effektivisering, samtidig som man skal være en inkluderende arbeidsplass som også tar et betydelig samfunnsansvar. Hele kommunen har et ansvar for å være en inkluderende arbeidsplass. I teknisk sektor er det det Kristiansand eiendom som bidrar mest når det gjelder i inkludere medarbeidere med innvandrerbakgrunn i arbeidet. Sektoren har mange medarbeidere som driver med tungt fysisk arbeid. Som IA bedrift er det et mål å finne annet egnet arbeid til medarbeidere som har slitasjeskader. Parkvesenet har gjennom flere år hatt et arbeidstreningsprosjekt i samarbeid med NAV. Gjennom dette prosjektet får ca 40 personer til enhver tid en trening i arbeidsliv og får en referanse til videre jobbsøking. Sektoren har fått midler til å utvide prosjektet fra januar 2016. 5.1.3 Klimabyen Kompakt byutvikling Regional plan for Kristiansandsregionen legger til grunn at den sterke veksten i Kristiansandsregionen vil fortsette og at det må tas viktige strategisk grep for å sikre en byutvikling som gjør at veksten kan skje på en bærekraftig måte. Bystyret vedtok i fjor et nytt og mer tydelig prioritert boligprogram. Det nye programmet har en klar prioritering av utbyggingsområdene koblet til behov for infrastruktur, forholdsmessig bidrag fra kommunen og prosjekter som bidrar til en mer kompakt byutvikling. Oppfølging av det nye boligprogrammet er viktig i årene som kommer. Som en følge av utbyggingene som skjer på østsiden av Topdalsfjorden vil det være behov for store investeringer i vann- og avløp for å holde følge med utbyggingen. 148 Kommunen er pådriver for næringsetableringer som bidrar til kompakt byutvikling og miljøvennlige transportløsninger, som bygger opp under krav i belønningsordning og forutsetninger for bymiljøavtale. Konsekvenser av klimaendringer Konsekvenser av klimaendringer og håndtering av disse, er en stor utfordring for sektoren. Det er særlig knyttet til rassikring og utvikling av avløpsnett. Det er i 2014 gjennomført en ros-analyse knyttet til rasfare. Med bakgrunn i analysen er bevilgning til forebygging av ras styrket. Midlene er delvis hentet fra veibudsjett og dels gitt som rammeøkning for en 4 årsperiode, totalt 10 mill. kr. Ingeniørvesenet skal iverksette kommunedelplanene for vann og avløp og har store investeringer i årene fremover. 5.1.4 Driftsutfordringer Vei og veianlegg Vinterdrift har over mange år hatt betydelig høyere kostnader enn budsjett. Siste 4 år (2011-2014) har snittkostnaden vært 33,7 mill kr mot et budsjett i 2015 på 26,5 mill. kr. Dette dekkes normalt inn ved etterbevilgning fra bykassen. Isolert sett mener rådmannen budsjettet bør styrkes, men vurdert mot andre prioriterte behov har dette foreløpig ikke vært mulig. Den gledelige økte aktiviteten i Kvadraturen medfører økende kostnader til renhold av byen, spesielt for at Markens og Torvene skal fremstå som attraktive og ryddige. Samtidig er det utfordrende å holde øvrige deler av veinettet i en tilfredsstillende standard med hensyn på asfaltdekke, forsøpling langs veianlegg, vegetasjonsrydding for god trafikksikkerhet, og drift av overvannsgrøfter/sluktømming for å redusere risiko for lokale oversvømmelser. Økt utbygging gir årlig ca. 1-2 km nye veianlegg, som skal driftes av kommunen. Renhold Kristiansand eiendom har jobbet mot en kostnadsreduksjon for renhold på 10 mill. kr i 2014 og 2015. Ny organisasjonsmodell har tydeliggjort en reduksjon i antall ansatte, både i ledere og renholdere. Nedbemanningen er gjennomført ved naturlig avgang og reduksjon i antall vikarer slik at det ikke har oppstått overtallighetsproblematikk. Effektiviseringen har blitt utført gjennom smartere og bedre renholdsplanlegging, bedre rutiner, optimal bruk av maskiner, mobilitet i renholdet, nye oppdrag og bruk av tilsynsrenhold, og samtidig ivaretatt at de ansatte har et forsvarlig arbeidsomfang og arbeidsmiljø. Det skal høsten 2015 legges ut en ny konkurranse på ytterligere fem bygg etter bystyrets vedtak. Det er usikkerhet knyttet til overtallighet i forbindelse med disse byggene. Sentrumsdrift Det har vært en stor byggeaktivitet, særlig i sentrumsnære områder, der kommunen skal overta anlegg og drifte dem. Det er store volumer og områder med høy bruksintensitet. Mer konserter og arrangementer i sentrum medfører også behov for mer renhold.. Det er foreslått at sektoren får en fast rammeøkning på 1 mill. kr til renhold i sentrum. Vedlikehold av bygg (formålsbygg og utleiebygg) Kristiansand Eiendom har ca. 63 000 m2 utleiebygg. På grunn av vedlikeholdsetterslep øker vakansene knyttet til nødvendig vedlikehold i forbindelse med inn- og utflyttinger. For kontorlokaler er leiemarkedet generelt utfordrende. I tillegg kommer vedlikeholdsetterslepet på formålsbyggene på 25,3 mill. kr.Disse utgjør en bygningsmasse på 226 000 m2. Sentralisering av kommunens behov for vaktmestertjenester, renhold og indre vedlikehold Det er gjennomført en prosess der KE, oppvekst- og HS-sektoren med utgangspunkt i dagens totalramme sammen har vurdert behovet for vaktmestertjenester til eiendomsfaglige oppgaver på hvert enkelt bygg. Behovet er større enn det er økonomiske midler til i dag. Det legges opp til en gradvis økning av disse tjenestene i perioden. I tillegg låses vaktmester-tjenestene på dagens nivå. Vurdering av drifts- og vedlikeholdstjenester på tvers av sektorene I saken om vurdering av konkurranseutsetting som ble behandlet av bystyret 18.02.15 ble følgende vedtatt: «Det igangsettes et arbeid som vurderer drifts- og vedlikeholdstjenester på tvers av 149 sektorene». Det forventes at det er et innsparingspotensial ved at likeartede tjenester organiseres sammen. Dette er et omfattende prosjekt og det forventes at et innsparingskrav først kan innarbeides ved rulleringen av handlingsprogram 2017-2020. 5.2 HOVEDPRIORITERINGER 5.2.1 Byen som drivkraft Næringsutvikling Områderegulering for Eg sykehus ferdigstilles og det jobbes strategisk for å utvikle helsebyen med tanke på innhold, investeringer og samarbeidspartnere. Alle kommunene i knutepunktet har nå vedtatt en handlingsplan til den strategiske næringsplanen. Arbeidet med iverksettelse er igang. Byggebransjen har fortsatt en nedgang i aktiviteten. I slike tider er det viktig å igangsette prosjekter for å være med å opprettholde markedet. Regionen står også foran store veginvesteringsprosjekter knyttet til bymiljøpakke som vil tilføre bygge- og anleggsbransjen store oppdrag. Disse kommer fra 2017 og utover. I tillegg har kommunen ute store oppdrag på Odderøya renseanlegg og knyttet til utskifting av vann- og avløpsrør i sentrale områder. Rehabilitering av kommunale bygg vil også bidra positivt. Universitetsby I forbindelse med oppfølging av utviklingsplanen har sektoren startet områderegulering for Lund torv, utvikling av Gimleveien 28 og salg av Kongensgate skole. Sentrumsutvikling Det bygges og transformeres i Kvadraturen og byrommene er en ressurs som blir stadig viktigere etter hvert som antallet innbyggere og brukere øker. Nye byrom (herunder også parker og lekeplasser) oppstår og gamle blir omformet og oppgradert. For kommunen er det en utfordring at byrommene er en begrenset ressurs som ikke kan utvides og derved må vedlikeholdes og oppgraderes stadig oftere pga. økt slitasje. Det vil derfor bli arbeidet med ordninger der tillatelser til nye større byggeprosjekter, både bolig- og næringsbygg, kan bidragsytere til nødvendige oppgraderinger er innenfor det som blir deres nærområder til disse byrommene. Flere byer har midlertidige byrom som en sentral byutviklingsstrategi. Det startes nå et arbeid med å lage en strategi for bruk av midlertidige byrom og temporær bruk i Kristiansand. Transportutvikling, transportknutepunkt og havneutfordringer Det arbeides med en bymiljøavtale for Kristiansandregionen. Denne skal avløse samferdselspakke 1, som varer frem til 2017. Bymiljøavtalen har som målsetting at personbiltrafikken i byregionen ikke skal vokse, og at veksten skal løses ved kollektivtransport, sykling og gange. Det arbeides med sikte på at en bymiljøavtale starter opp i 2018. Det vil være viktig å finne en sammensetning av virkemidler og infrastrukturinvesteringer som både bidrar til å nå målsettingene med bymiljøavtalen og løser Kristiansands utfordringer som transportknutepunkt. Reguleringsplan for Gartnerløkka - Breimyr er vedtatt, og vil løse utfordringer knyttet til fremkommelighet for buss, bedre sykkelvei og bedre tilgjengelighet til ferjeterminalen. I tillegg vil prosjektet gjøre det mulig å etablere jernebanespor for direkte omlasting mellom ferja og jernbanen. Andre viktige tiltak i en bymiljøavtale vil være ny bro til Eg og utvikling av sykkelstamveien. Det er laget utredninger for utvikling av havna i Kongsgård /Vige som skal danne grunnlag for kommunedelplan for utvikling av havna i Kongsgård/Vige. Kommunedelplan for Ytre ringvei er lagt ut til offentlig ettersyn, og er en del av porteføljen til det nye veiselskapet. 5.2.2 Byen det er godt å leve i Folkehelse I forbindelse med sms-prosjektet er det spilt inn mange forslag til aktiviteter som kan etablees i uterommene i Kvadraturen og randsonen. Disse tiltakene sammen med parkvesenets egne planer for 150 oppgradering og opprusting kobles mot ordningen for oppgradering av byrom. Stier og gangveier er spilt inn til prosjektlistene i bymiljøavtalen. Sikring av friområder er et viktig folkehelsetiltak. Departementene bidrar til sikring eller kjøp av områdene. Kommunen har sikret mange viktige områder for allmennheten på denne måten. Departementet gir også tilskudd til tilrettelegging i sikrede områder. Inkludering og mangfold Det er stort behov for praksisplasser for mennesker som har vanskelig for å komme inn i arbeidslivet. Sektoren vurderer hvilke andre oppgaver som kan legges til arbeidstreningsprosjektet i parkvesenet, som er foreslått utvidet. Kriminalitetsforebygging En kriminalitetsforebyggende plan er under utarveidelse, på bakgrunn av utfordringsbildet. Planen skal prioriterte satsingsområder for kommunen fremover på dette feltet og avklare på hvilke områder vi kan sette inn tiltak. En av utfordringene som teknisk sektor kan bidra til å løse er vold i sentrum som i hovedsak begås av unge menn. Planen skal være ferdig i løpet av 2016. 5.2.3 Klimabyen Konsekvenser av klimaendringer Sentrale tiltak i denne sammenheng er å følge opp kartleggingen av rasrisiko som ble utført ved rullering av kommuneplanen, øking av fornyingstakten på vann- og avløpsnettet og separering av ledningsnettet i Kvadraturen. I tillegg må overvannsmengden som tilføres ledningsnettet reduseres. Sektoren har fokus på å styre blå/grønn- arealfaktor og bruk av grønne tak. Kompakt byutvikling Se teksten om Transportutvikling, transportknutepunkt og havneutfordringer. Sektoren skal få til en bedre koordinering mellom interne arbeidsplaner og investeringer innen vei og park ved revisjon av boligprogrammet. Fremtidens bydel Bjørndalen skal halvere klimagassutslipp i forhold til det som er dagens praksis. Kommunens rolle er nå å være pådriver og tilrettelegger for å gjennomføre utbyggingen. 5.3 Innsparingstiltak I 1000 kr Tiltak Ingeniørvesenet: Vintervedlikehold Ingeniørvesenet: Verksted Dalane Plan-, bygg- og oppmålingsetaten KE: Effekt energiprogram trinn 3 Sum 2016 -1 800 -400 -400 -2 150 -4 750 I 2016 kroner 2017 2018 -1 800 -800 -700 -4 650 -7 950 -1 800 -800 -900 -6 100 -9 600 Ingeniørvesenet Vintervedlikehold: Reforhandling av kontraktene ved å redusere beredskapskostnadene til de private kontraktørene og vurdere reduserte krav til utstyr (eks. fres). Egne vaktordninger – redusert periode med full beredskap og/eller kortere beredskapsperiode (det siste kan også vurderes mot de private). 151 2019 -1 800 -800 -900 -6 100 -9 600 Følge opp kontraktørene som er ute på oppdrag og avslutte vinterrydding tidligere (noe redusert standard på brøyting ved at en kun kjører en gang ved moderat snøfall og værmelding tilsier at dette er tilstrekkelig). Dalane – verkstedet: Som følge av påbygging av verksted (ferdig april 2016) og økt omsetning gjennom service- og vedlikeholdsavtale for HS sin bilpark er det lagt inn et innsparingskrav i 2016 på 0,4 mill kr og som øker til 0,8 mill kr/år fra 2017. Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Innsparingen skal oppnås ved at juriststilling ikke erstattes. Restbeløp nyttes til å kjøpe tjenester hos kommuneadvokaten. På matrikkelavdelingen vil innsparingen skje ved naturlig avgang. Kristiansand Eiendom Energiprogrammet trinn 3 bidrar til bedret kommuneøkonomi og reduserte utslipp. Prosjektet omfatter formålsbygg innenfor skole, idrett og helsebygg samt parkvesenets gartneri og Vågsbygd Samfunnshus. Tekniske tiltak er etablering av varmepumper i utvalgte bygg med oljefyring, el -og fjernvarme, luft /luft varmepumper i haller, aulaer, kantiner, forsamlingsrom mv. samt oppgradering av varmegjenvinnere i ventilasjonsanlegg i formålsbygg. Konkurranseutsetting renholdskontrakter Kristiansand Eiendom har konkurranseutsatt renholdskontrakter knyttet til 22 bygg. Anbudsfrist er 15.10.15 og det er en forventning til at konkurransen vil resultere i en samlet lavere kostnad en dagens. 5.4 Omprioriteringer By- og samfunnsenheten har omdisponert 0,5 mill. kr av midler satt av til kommunedelplan for Hamrevann, til arbeidet med kommunedelplan for Kongsgård/Vige. Det er spart kostander på utarbeidelse av plan for Hamrevann ved å utarbeide en større del av utredningene/analysene selv. 5.5 Nye plan- og utredningsoppgaver Kriminalitetsforebyggende plan I formannskapsvedtaket fra desember 2014 blir administrasjonen bedt om å vurdere behovet for en overordnede plan for kriminalitetsforebygging. Bakgrunnen var tidligere vedtak fra bystyret vedr. vold i nære relasjoner (juni 2014) og vedtak i formannskapet vedr. radikalisering og voldelig ekstremisme (høsten 2014).Rådmannen anbefaler at vedtakene samordnes i en prosess hvor arbeidet med vold i nære relasjoner samt radikalisering/voldelig ekstremisme innlemmes i en overordnet og helhetlig plan for kriminalitetsforebygging. Arbeidet med den overordnede planen er organisert som et tverretatlig prosjekt med kommune og politi i samarbeid. Arbeidet ledes av by- og samfunnsenheten. Planen forventes å være vedtatt av bystyret februar 2016. Strategi for midlertidige byrom By- og samfunnsenheten og plan-, bygg- og oppmålingsetaten skal sammen lage en startegi for midlertidig bruk av permanente byrom og etablering av midlertidige byrom. Midlertidige byrom kan brukes i en overgangsfase til ny bruk, eventuelt for å teste ut alternativ bruk av gater og torv. For å anvende det temporære strategisk kreves det at man ser konsekvenser av bruken i et litt lengre perspektiv. Dvs. at man forsøker seg med prøveordninger gjennom sesong eller andre tidsavgrensede perioder før man evaluerer om dette skal være midlertidige byrom eller skal implementeres som permanente tiltak. Temporær bruk kan også legges til tomme steder eller i påvente av at ubebygde arealer blir benyttet til annet formål før evt. ny bebyggelse blir oppført. Områderegulering Grim Torv Grim torv er et velfungerende lokalsenter med offentlig og private tjenester og handel. Området har ytterligere potensiale for fortetting og transformasjon. Blant annet ved regulerte, men ikke realiserte 152 boligprosjekter og den verneverdige Mølla-bebyggelsen. Kommunedelplan for Rv.9 har konkludert med at dagens riksvei forbi Grim torv skal oppgraderes. Det er avviklingsproblemer i dagens kryss. Nærheten til Idda, idrettsanlegg, Grim skole og Kvadraturen, tilsier at det er viktig med gode gang-og sykkelveger i forbindelse med krysset ved Grim torv. Byutvikling og trafikkløsninger må sees i sammenheng. Planleggingen skal gjennomføres i tett samarbeid med private grunneierne og Statens vegvesen som bidragsyter til planarbeidet. Plan-, bygg- og oppmålingsetaten vil være regulant. Områderegulering Lund Torv Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (BATP) sier at kollektivknutepunkter bør planlegges med særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. Bystyret har vedtatt strategien «Universitetsbyen Kristiansand – utviklingsplan 2040» der Lund Torv er foreslått utviklet som punkt på aksen mellom Campus UiA og Kvadraturen. Feltet skal kunne romme forskjellige grader av urbanitet, skape identitet, gjenkjennelighet og sammenheng i Universitetsbyen. Feltet skal kunne fortettes på Universitetsbyens premisser med bymessig karakter. Vest-Agder fylkeskommune og deres konsulent Statens Vegvesen ønsker å bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken og målet er å oppruste området på Lund torv til å bli et fremtidsrettet kollektivknutepunkt. Områdereguleringsplan vil se på det samlede utviklingspotensialet i området. Kristiansand kommune ved Kristiansand Eiendom er en stor eiendomsbesitter i området og har innledet et forpliktende samarbeid med privat eiendomsutvikler som disponerer eiendom i området. Planleggingen skal gjennomføres som et offentlig-/ privat samarbeid der grunneierne i området er bidragsytere til planarbeidet. Plan-, bygg- og oppmålingsetaten vil være regulant. 5.6 Sektorens totale netto driftsramme Tall i 1000 kr Tjenester Sektor 5.1 Teknisk Sektor 5.2 Kristiansand eiendom Sektor 5.3 Vann og avløp Sum Regnskap Budsjett HP 2016 2014 2015 219 630 221 851 236 465 73 982 129 868 142 654 -60 336 -71 262 -77 625 233 276 280 457 301 494 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 HP 2019 233 885 133 623 -94 049 232 485 133 948 -106 916 232 485 135 242 -114 962 273 459 259 517 252 765 Endringer i driftsrammen utover lønns- og prisvekst blir kommentert under den enkelte tjenste/enhet. 153 5.7 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder Byen som drivkraft Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er et attraktivt og vekstkraftig landsdelssenter Nr. 1 Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator Mål 2016 Mål 2017–19 Kvadraturen er tyngdepunktet for handel, pulserende kulturliv og opplevelser. Indikator: Urbane kvaliteter herunder antall tomme lokaler i første etasje i Kvadraturen. 2 Status 2014 40 35 15-20 3,3 % * økende økende Kommunen er en aktiv tilrettelegger for verdiskaping i regionen. Indikator: Totalvekst (BNP på fylke omregnet til regionen pr innbygger) * Tallene oppdateres årlig av SSB, men med forsinkelse på 3 år. Status er gjennomsnitlig vekst siste 4 år (dvs. 2008-12). Sektorens prioriterte oppgaver som bidrar til å nå målene: Oppfølging strategisk næringsplan Prioriterte utviklingsprosjekter i Kvadraturen: Planlegging i Vestre havn, koordineringsprosjekt for oppfølging av Kvadraturplanen, utvikle Odderøya, avklare bruk av kommunale bygg i sentrum og sikre drift – selge øvrige. Prioritere drifts- og investeringsmidler i sentrum til bygg, gater, torg og parkanlegg, inklusiv vedlikehold av bygg (gjelder egne bygg og følge opp og engasjere gårdeiere til å ruste opp bygg i hht kartleggingen. Etablering av ny brygge for publikumstransport til skjærgården Utarbeide kommunedelplan for havneområdet i Kongsgård/Vige Utarbeide plan områderegulering for Lund torv og strategi for midlertidige byrom Byen som drivkraft Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er pådriver for profilering av regionen og rekruttering av arbeidskraft Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Universitetsbyen Kristiansand er styrket Status 2014 Indikator: Antall studenter UIA (Status 2013) 2 Mål 2016 Mål 2017–19 11030 økende økende 76,3 %** 76,4 % 77 % * Kristiansand har mobilisert kompetanse gjennom økt likestilling og ved å dra nytte av ressursene i en mangfoldig og flerkulturell befolkning Indikator: Andel kvinner (20-67) i arbeidsstyrken * Landsgjennomsnittet. ** Det finnes bare status tall fra 2013. 154 Sektorens prioriterte oppgaver som bidrar til å nå målene: Revisjon av universitetsbyens handlingsplan Oppfølging av byanalyse for universitetsbyen og delta i samarbeid med andre kunnskapsbyer om byutvikling Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har et attraktivt natur- og bymiljø Innbyggerne har trygge og funksjonelle nærmiljøer og stolthet og identitet i forhold til eget lokalområde Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 48 520 økende økende 89 100 115 2709 2500 2000 15469 15000 14200 84 381 dekar + ca 25 dekar pr. år* + ca 25 dekar pr. år* 70 65 60 Satsing med kommunale og statlige midler for å sikre tilgang til friområder i strandsonen og sentrumsnære områder. Indikator: Antall dekar friareal i kommunal eie. 4 Mål 2017–19 Prioriterte bomiljøfaktorer er styrket Indikator: Antall personer med mindre en 500 m til dagligvarer Antall holdeplasser med universell utforming langs kommunale veier økes Boliger med mer enn 400 m til kvartalsleketilbud / nærmiljøpark/balløkke (endret indikator) Antall boliger med mer enn 100 m til sandlekeplass 2 Mål 2016 Kristiansand har et trygt by- og nærmiljø Indikator: Antall trafikkulykker med personskade 2 *Tilsvarer ca. 15 m pr ny innbygger med dagens befolkningsvekst. Sektorens prioriterte oppgaver som bidrar til å nå målene: Folkehelsesatsing herunder urbant friluftsliv og ivaretakelse av folkehelse i planlegging (utvikling av den blågrønne strukturen som nærmiljøparker, nærturområder («100 m skog») mv.) Kjøp/sikring av friluftsområder for friluftsliv, folkehelse og rekreasjon, nærturområder, korridorer og markaarealer. 155 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter. Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Mål 2016 Mål 2017–19 Færre ungdom faller utenfor utdanning og arbeidsliv (aldersgruppen 18-24) Indikator: Antall lærlinger i enhetene/sektoren Ungdom i praksis og jobbtrening i teknisk 5 40-45 5 50-55 Inntil 9 55-60 Sektorens prioriterte oppgaver som bidrar til å nå målene: Arbeidstreningsprosjekt i parkvesenet og arbeidstreningsplasser hos Kristiansand eiendom Sommerjobbprosjekt i parkvesenet i samarbeid med NAV Lærlinger hos ingeniørvesenet og Kristiansand eiendom Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansands innbyggere har gode boforhold Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Styrke kommunens rolle som aktør i boligutviklingen Indikator: Ervervet* grunn i dekar innenfor boligpolitisk ramme (bevilgning kr 200 mill.) 2 Status 2014 Mål 2016 Mål 2017–19 1 850 dekar + ca 50 dekar + ca 50 dekar pr. år Styrke kommunens rolle som aktør i boligutviklingen Indikator: Nye boenheter lagt ut i markedet 91 * Inkl. avtaler som gir rett til å utvikle og realisere arealer Sektorens prioriterte oppgaver som bidrar til å nå målene: Styring og markedsregulering via boligprogrammet 156 80 80 enheter pr år Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har et klimavennlig transportsystem Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Mål 2016 Mål 2017–19 Veksten i persontransporten tas med miljøvennlig transport(BS) Indikator: Personbiltransport gjennom bomstasjonene pr år (% av 2013 – nivå) Antall km separert for syklende og gående 18,5 mill 100 % 100 % 5 km 10 km 15 km Sektorens prioriterte oppgaver som bidrar til å nå målene: Prioritere planlegging og saksbehandling i forbindelse med bymiljøavtalen Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har en klimavennlig bystruktur Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Boligbygging skjer ved fortetting og transformasjon i eksisterende byområder samt nye boligområder med klimavennlig beliggenhet. Indikator: Antall innbyggere pr tettstedsareal 2271 Mål 2016 Mål 2017–19 økende Økende Sektorens prioriterte oppgaver som bidrar til å nå målene: Oppfølging/gjennomføring av boligprogrammet – koordinere prioritering i enhetenes arbeidsplaner Tilrettelegging og utvikling av store arbeidsplasser sentralt: områderegulering for Eg sykehus og Marviksletta og utvikling av universitetsbyen Gjennomføre utskifting av vann- og avløpsnettet i sentrum Gjennomføre tiltak ihht ros-analysen for ras Kvalitetssikre kommuneplanens føringer (havnivå og blågrønnfaktor) 157 Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har en klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggerne og næringsliv også skal ha det Status 2014 Mål 2016 Mål 2017–19 Fase 1 bygg ( Oppstart 2007 ) 31,3 % 32 % 34 % Fase 2 bygg ( Oppstart etter 2011) 27,6 % 29 % 30 % 12,2 mill 13 mill 14 mill Nr Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Energiprogrammet KE Kommunen har satt seg klare mål innenfor redusert energibruk i formålsbygg. Prosjektet har hatt en trinnvis innfasing av ulike bygg-grupper. Prosjektet omfatter pr i dag skoler, helsebygg, kulturbygg , barnehager, idrettsbygg, verkstedbygg, grendehus og dagsentre. I tillegg fases inn Vågsbygd Samfunnshus og kommunens gartneri. Prosentvis endring i forbruk pr kvadratmeter mot nivå før prosjektstart Total årlig reduksjon i kroner målt mot referanseåret Total akkumulert reduksjon i kroner fra oppstart 63,9 mill 90 mill 132 mill Besparelsen i energi som tiltakene genererer, beholdes i sektorene første året deretter blir det en fordeling hvor sektor får beholde 20 %, mens de øvrige 80 % tilfaller bykasseområdet. Sektorens prioriterte oppgaver som bidrar til å nå målene: Fremtidens bydel prioriteres i investering og saksbehandling Videreføre energiprogrammet Fortsette satsingen på energivennlige bygg Være pådriver og tilrettelegger for økt bruk av fornybar energi Legge til rette for næringsutvikling som bidrar til måloppnåelse av periodemålet Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har en klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggerne og næringsliv også skal ha det Nr. Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator Status 2014 Mål 2016 Mål 2017–19 Kommunens drift og forvaltning er klimanøytral og kommunen legger til rette for klimavennlig adferd. Indikator: Andel av innkjøpte produkter som er miljømerkede 158 20 25 30 5.8 Betalingssatser Byggesak Det er en økning for en del poster som var uforandret i fjor. Derfor er økningen for noen av postene prosentvis større enn prisstigning. Det er også et ønske å holde satsene på hele hundre kroner. Flere poster er holdt uendret, bl. a. for næringsbygg. Det er innført ny gradering for dispensasjoner der det er lagt inn gebyr for fortetting i allerede regulerte områder. Disse sakene er erfaringsmessig arbeidskrevende, og gebyret som er valgt nærmer seg gebyr for mindre endring. I tillegg er det innført et redusert gebyr for «kurante» dispensasjoner fra planer med manglende eller uklar grad av utnytting. Det har også vært uheldige utslag av gebyr for bruksendring. Her er innført et redusert gebyr for bruksendring av mindre del av bolig som ikke har vært tidligere. De nye gebyrene er markert med «Ny» i forslaget. I tillegg er det også gjeninnført § 9 med mulighet for plan- og bygningssjefen til å fastsette et passende gebyr. Matrikkellovsaker (delingssaker, grensejusteringer mm.) Gebyrsatser for matrikkellovssaker foreslås økt med ca. 10% for de fleste sakstyper. Forslaget til økning er utover normal prisvekst og begrunnes hovedsakelig med tilnærming til selvkost, men også for å komme mer i samsvar med gebyrnivået i sammenlignbare kommuner. Vann og avløp For tjenestene vann, avløp og husholdningsrenovasjon er årsgebyrene beregnet slik at de sammen med andre inntekter og bruk av fond dekker drifts- og kapitalkostnadene 100 %. Beregningen er foretatt i henhold til gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Årsgebyret for vann foreslås uendret med kr 125 for fast leddet, mens m3-prisen økes til kr 8,39. For en bolig på 120 m2 vil gebyret totalt økes med kr 64 (+ 4,07 %). Årsgebyret for avløp foreslås uendret med kr 125 for fast leddet, mens prisen pr. m3 økes til kr 17,39. For en bolig på 120 m2 vil gebyret totalt øke med kr 271 (+ 9,08 %). Det foreslås en prisvekst på 2,5 % for tømming av septiktanker og for levering av slam og fett til Odderøya renseanlegg. Gravearbeider i kommunal vei Når det gjelder gravearbeider i kommunal vei, foreslåes det en økning til kr 2 000,-. Gebyret bør økes utover ordinær prisstigning fordi kommunen har en forringelse langt utover det som er normal slitasje. Renovasjon Renovasjonsgebyret har en fast og en variabel del. Det variable tømmegebyret for et normalabonnement øker med 3,4 %, mens fastgebyret forblir uendret. Totalt øker et normalabonnement med 1,88 %. 159 Figur 16: Betalingssatser Årsgebyr vann, avløp og renovasjon År Endring i 2015 kr. til 2016 Handlingsprogram, 120m2 bolig Foregående handlingsprogram 1 571 64 Avløp Handlingsprogram, 120m2 bolig Foregående handlingsprogram 2 984 271 Renovasjon Handlingsprogram, 3x120l. dunker Foregående handlingsprogram 3 140 59 Sum årsgeby Handlingsprogram Foregående handlingsprogram 7 695 394 Gebyrendring fra 2015 til 2016 (inkl. 2,5% prisstigning fra 2015 til Vann Vann Avløp Renovasjon Sum - prisendring i alt Endring i kr 2016 -priser 2016 2017 2018 1 635 1 829 1 919 1 742 1 812 1 866 3 255 3 790 4 038 3 526 3 858 4 055 3 199 3 199 3 199 4 062 4 205 4 352 8 089 8 818 9 156 9 330 9 875 10 273 2016). Endring i påfølgende år i 2016 priser. 2016 2017 2018 4,07 % 11,87 % 4,92 % 9,08 % 16,44 % 6,54 % 1,88 % 0,00 % 0,00 % 5,12 % 9,01 % 3,83 % 394 160 729 338 2019 2 022 0 4 167 0 3 199 0 9 388 0 2019 5,37 % 3,19 % 0,00 % 2,53 % 232 5.9 Satsingsområder og ressursbruk pr tjeneste teknisk tjenester 5.1 5.9.1 Total netto driftsramme NETTO DRIFTSRAMME FORDELT PÅ TJENESTE/ENHET I 1000 kr I 2016-kroner Tjeneste Teknisk direktør – stab Byutviklingsstyret Brann- og feiertjenesten (KBR) Forurensningsvern Feier Vei Offentlige toaletter Felles bil- og maskinpark Næringsvirksomhet ing.vesen Tilsyn dammer Felles adm/merkantile tjenester Plan,bygg og oppmålingsetaten Servicetorvet team teknisk Samfunn - overordnet planl. Næring – tilrettelegging Miljø inkl. byantikvar og ATP Parkvesenet Sum Regnskap 2014 10 278 3 391 52 184 Budsjett 2015 10 233 3 726 57 617 318 0 69 773 2 036 32 HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019 14 674 3 854 58 646 13 672 3 854 58 646 12 903 3 854 58 646 12 903 3 854 58 646 336 0 344 0 344 344 0 344 0 1 296 874 67 324 1 504 -5 434 -720 669 66 826 1 542 -5 695 512 686 67 049 1 542 -5 694 512 686 66 639 1 542 -5 693 512 686 66 639 1 542 -5 692 512 686 1 208 7 454 7 721 7 718 7 706 7 705 12 142 11 034 11 678 10 943 10 733 10 733 2 899 15 348 5 976 10 460 2 635 16 865 6 230 15 142 34 805 2 635 15 644 6 230 15 142 2 635 15 644 6 230 15 142 2 635 15 644 6 230 15 142 31 415 2 571 15 519 6 078 10 827 33 113 34 962 34 962 34 962 219 630 221 851 236 465 233 885 232 485 232 485 Netto driftsramme er økt med 9,2 mill. kr fra 2015 til 2016 i tillegg til kompensasjon for lønn- og prisvekst på 5,92 mill. kr. Endringene utover lønns- og prisvekst beskrives under den enkelte tjeneste/enhet. BRUTTO OG NETTO Tall i 1000 kr I 2016-kroner Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto 422 818 -203 188 219 630 Budsjett 2015 325 892 -104 041 221 851 HP 2016 340 545 -104 080 236 465 HP 2017 337 713 -103 828 233 885 HP 2018 336 218 -103 733 232 485 HP 2019 336 217 -103 732 232 485 5.9.2 Felles ledelse – teknisk direktør stab Tjenesten omfatter overordnet administrasjon og ledelse av sektoren samtidig som staben skal fungere som en del av rådmannens samlede lederfunksjon. Oppgaven omfatter økonomisk styring og samordning, arbeidsgiverpolitikk, prosjektledelse, overordnet planlegging, boligprogram samt oppfølging av produktivitet og kvalitet ved kontraktinngåelse med resultatenhetene. Sektorens operative funksjon utøves primært gjennom resultatenhetene og tverrfaglige faste samarbeidsgrupper. 161 RESSURSBRUK (teknisk direktørs stab inkl sektorens kostnader til AFP) Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto 23 782 -13 504 10 278 Budsjett 2015 HP 2016 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 14 559 -885 13 674 10 433 -200 10 233 13 872 -200 13 672 HP 2019 13 103 -200 12 903 13 103 -200 12 903 Sektorens totale AFP kostnader føres her Endringene i netttorammen fra 2015 til 2016 uttover lønns- og prisvekst skyldes i hovedsak: Økt rammme 0,75 mill. kr i 2016 og 2017 til planarbeid Benestad i henhold til utbyggingsavtale. Beredskapsstilling overført fra HS 1,7 mill. kr. Økt budsjett bydrift 1 mill. kr. Bevilgningen er lagt hos teknisk direktør og vil bli fordelt etter behov. Økt ramme 1 mill. kr til konkurranse kunstmuseum. 5.9.3 Politisk styring og kontroll – byutviklingsstyret Tjenesten omfatter drift av sektorens hovedutvalg – byutviklingsstyret. RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto 3 348 43 3 391 Budsjett 2015 HP 2016 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 HP 2019 3 726 3 854 3 854 3 854 3 854 3 726 3 854 3 854 3 854 3 854 Ingen endring i netto rammen utover lønns og prisvekst. 5.9.4 Branntjenesten Brann- og feiertjenestene er en del av regional brann- og redningstjeneste organisert som et interkommunalt selskap (IKS). Selskapet, Kristiansandsregionen brann og redning (KBR), er dimensjonert med utgangspunkt i lovpålagt bemanning og gjennomført ROS-analyse. RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Netto 52 184* Budsjett 2015 57 617 HP 2016 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 58 646 58 646 58 646 * Tilskudd siste termin redusert med ca 6,5 mill. kr grunnet store likviditetsreserver i selskapet. Tilskuddet som er lagt inn i fra 2016-2019 er det administrasjonen i KBR sitt forslaget til styret. Økningen er ca 1,1 mill. kr lavere enn forventet lønns- og prisvekst. 162 HP 2019 58 646 5.9.5 Feiertjenesten Feiertjenesten leveres av KBR, og er en 100% selvkostfinansiert tjeneste som dekkes av feiegebyret. RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto 8 357 -8 357 0 Budsjett 2015 HP 2016 8 360 -8 360 0 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 7 370 -7 370 0 7 370 7 370 0 7 370 7 370 0 HP 2019 7 370 7 370 0 Tallene i 2016-2019 er basert på administrasjonen i KBR sitt forslaget til styret. 5.9.6 Forurensingsvern - IUA Kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle, Birkenes og Lillesand har ihht kommunelovens bestemmelser opprettet et samarbeid for tilfeller med akutt forurensing. Navnet er Midt Agder interkommunale utvalg mot akutt forurensing (Midt Agder IUA). Kommunens forpliktelser etter forurensingsloven § 43 er delegert til Midt Agder IUA. Delegasjonen innebærer at den enkelte kommune ved sitt lokale brannvesen vil håndtere ulykker med forurensing av petroleumsprodukter/kjemikalier. Ved forurensingstilfeller som er større enn det en med rimelighet kan forvente at den enkelte kommune evt. det enkelte brannvesen kan håndtere, overtar Midt- Agder IUA det operative ansvaret for en aksjon. Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Netto 318 Budsjett 2015 HP 2016 336 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 344 344 HP 2019 344 344 Ingen endring i nettorammen utover prisvekst. 5.9.7 Ingeniørvesenets tjenester – Vei Tjenesten omfatter drift og vedlikehold av kommunale veier inklusive fortau, gang-/sykkelveier og veilys. Status 2014 Nr Driftsmål Mål 2016 Mål 2017–19 1 Brukertilfredshet for vintervedlikehold på bolig- og samleveier opprettholdes. Indikator: poeng brukertilfredshet (skala 0-100) større enn: *) Brukerundersøkelsen 2015 57 *) 57 57 67 *) 67 67 2 Brukertilfredshet med veilysanlegg langs kommunale veier opprettholdes. Indikator: poeng brukertilfredshet (skala 0-100) større enn: *) Brukerundersøkelsen 2015 163 Status 2014 Nr Driftsmål Mål 2016 Mål 2017–19 3 Brukertilfredshet med renhold i bysentrum forbedres. Indikator: poeng brukertilfredshet (skala 0-100) større enn: *) Brukerundersøkelsen 2015 58 *) 62 65 47 *) 47 47 4 Brukertilfredshet med dekkestandarden for kommunale veier opprettholdes. Indikator: poeng brukertilfredshet (skala 0-100) større enn: *) Brukerundersøkelsen 2015 Generelt har brukertilfredsheten økt noe siden 2013, og spesielt på dekkestandard (asfalt) er det forbedringer (fra 38 til 47), mens det for vintervedlikehold (brøyting) er økt fra 53 til 57. Med dagens budsjett er det ikke lagt opp til ytterligere forbedringer på standarden utover at renhold i byen må prioriteres. Målsetting i perioden ellers er at brukertilfredsheten opprettholdes på 2015-nivå. RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Tjeneste Brutto Inntekter Netto Regnskap 2014 82 199 -12 426 69 773 I 2016-kroner Budsjett HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019 2015 68 768 63 249 63 472 63 062 63 062 -1 444 3 577 3 577 3 577 3 577 67 324 66 826 67 049 66 639 66 639 Veivedlikeholdet er presset pga. krav om innsparinger over flere år, vekst i veinettet, i tillegg til mangelfull kompensasjon for reell prisstigning (fram til år 2013). Det har i de siste årene vært økende behov for større sikringsarbeider mot ras på grunn av mer ekstremvær og bedre kartlegging av rasutsatte steder. Budsjettforslaget legger opp til økt innsats med rassikring langs kommunale veier, i friområder og ved skoler og andre virksomheter. Dette vil bedre situasjonen vesentlig ved utgangen av perioden. Pga. etterslep over flere år, er det foreslått en opptrapping av posten til reasfaltering av kommunale veier med 1 mill. kr. pr. år i 2015 og deretter 2 mill. kr. pr. år i forhold til tidligere. Det er begrensede midler til andre viktige driftsoppgaver, som renhold, kantklipping, osv. Derfor holdes disse oppgavene på et tilnærmet minimumsnivå. Vedtatt strategiplan for veilysstyring angir en betydelig økning av investeringsbudsjett for veilys til utskifting til LED-lys med nattsenking. Handlingsprogram for utskifting av veilys er under utarbeidelse, men det vil gå flere år før utskiftingen er kommet så langt at det vil gi vesentlig virkning på driftsbudsjettet. Endringene i nettorammen mellom 2015 til 2019 utover lønns- og prisvekst skyldes i hovedsak: Redusert vinterberedskap på 1, 8 mill. kr fra år 2016. I 2015 ble det gitt engangsbevilgninger på 1 mill. kr til renhold og 0,070 mill. kr til veteranmonument. Disse bevilgningene tas ut i år 2016. Innsparing på verksted reduserer rammen til vei. Det utgjør 0,4 mill. kr i år 2016 og 0,8 mill. kr fra år 2017 og resten av HP perioden. I 2015 ble det gitt en rammeøkning på 2,8 mill. kr til rassikring med bakgrunn i ROS. Denne reduseres med 0,4 mill. kr i 2017 og 0,2 mill. kr i 2018. Reasfaltering øker med 1 mill. kr i 2016. 164 5.9.8 Ingeniørvesenets tjenester – Andre Offentlige toaletter Tjenesten omfatter drift av 4 toaletter i sentrum (Wergelandsparken, Tresse, Rutebilstasjonen og nytt anlegg på Tangen). I tillegg omfatter tjenesten drift av mottaksanlegg for septik fra båt- og bobiler. Status 2014 Nr Driftsmål 1 Mål 2016 Mål 2017–19 Brukertilfredsheten for offentlige toaletter økes noe i perioden Indikator: poeng brukertilfredshet (skala 0-100) større enn: *) Brukerundersøkelsen 2015 53*) 55 57 Brukertilfredsheten er økt noe fra 49 til 53, men innbyggerne er fortsatt misfornøyd med byens offentlige toaletter. 3 av 4 oppgir at de aldri bruker de offentlige toalettene. Det legges opp til en forsiktig økning i perioden, da det forventes at ombygging av Rutebilstasjonen vil bedre standard på tilbudet og dermed brukertilfredsheten. RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Tjeneste Brutto Inntekter Netto Regnskap 2014 2 517 -481 2 036 Budsjett 2015 1 504 HP 2016 1 504 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 HP 2019 1 542 1 542 1 542 1 542 1 542 1 542 1 542 1 542 Ingen endringer i nettodriftsramme utover prisvekst. Driftsutgiftene består i hovedsak av innleid renhold og leie av lokaler. Felles bil-/maskinpark og arbeidsstokken Tjenesten omfatter drift av ingeniørvesenets bil-/maskinpark, dekning av kapitalkostnader til innkjøp av biler, maskiner og utstyr, og utgifter knyttet til ingeniørvesenets arbeidsstokk. RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Tjeneste I 2016-kroner Budsjett HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019 2015 Brutto 24 869 30 412 30 412 30 412 30 412 Inntekter -30 303 -36 107 -36 106 -36 105 -36 104 Netto 32 -5 434 -5 695 -5 694 -5 693 -5 692 Økningen i nettorammen mellom 2015 og 2016 skyldes i utgangspunktet lønns- og prisvekst. Regnskap 2014 32 Næringsvirksomhet Tjenesten omfatter fettmottak, slammottak og kommunen sine industrideponier. Finansieringen av industrideponier er ikke innenfor selvkostregimet for avfall og vil fortsatt ligge hos ingeniørvesenet i stedet for hos Avfall Sør AS, som har ansvaret for husholdningsrenovasjonen. 165 RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Tjeneste Brutto Inntekter Netto Regnskap 2014 2 952 -1 656 1 296 Budsjett 2015 2 013 -2 733 -720 HP 2016 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 3 313 -2 801 512 3 313 -2 801 512 HP 2019 3 313 -2 801 512 3 313 -2 801 512 Driftsutgiftene til grunnfinansiering av kommunen sine fyllplasser/deponier har økt. Endringer i nettorammen mellom 2015 og 2019 utover lønns og prisvekst skyldes i hovedsak: Økning i rammen på 0,5 mill. kr fra år 2016 ble bevilget i HP 2015-18. Bevilget 0,750 mill. kr for HP perioden 2016-19 for å kunne dekke faste kostnader som kommunale avgifter og administrasjonskostnader fra Avfall Sør Dammer Tjenesten omfatter tilsyn og vedlikehold av kommunens dammer. RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Tjeneste Brutto Inntekter Netto Regnskap 2014 1 037 -163 874 Budsjett 2015 669 HP 2016 669 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 HP 2019 686 686 686 686 686 686 686 686 Ingen endringer i nettodriftsramme utover prisvekst. Fellesadministrasjon/merkantile tjenester Tjenestene omfatter kostnader til fellesadministrasjon for ingeniørvesenet, herunder: stab (40 % av kostnadene fordeles til det bykasse finansierte). Kostnadene for fellesadministrasjon/ driftsseksjon for produksjonsavdelingen budsjetteres med balanse mellom inntekter og kostnader. Ved årets slutt fordeles disse kostnadene i regnskapet, men det foretas ingen fordeling i budsjettet. RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Tjeneste Brutto Inntekter Netto Regnskap 2014 1 208 1 208 Budsjett 2015 8 941 -1 487 7 454 HP 2016 9 132 -1 411 7 721 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 9 129 -1 411 7 718 9 117 -1 411 7 706 Økningen i nettorammen i mellom 2015 og 2016 skyldes i hovedsak lønns- og prisvekst. 166 HP 2019 9 116 -1 411 7 705 5.9.9 Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Enheten har ansvaret for oppgaver som former det fysiske miljøet, og som betyr mye for folks hverdag. Fra idé via plan til ferdig oppsatt bygg, fra små planer med få hus til store planer med tusenvis av boliger, fra levegger og enkle tilbygg til ombygging av hele kvartaler. Spennvidden er stor. Status 2014 Nr. Driftsmål 1 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i byggesaker. (dager) 2 Oppfylle alle tidsfrister i byggesaker Mål 2016 Mål 2017–19 45 41 41 98 % 100 % 100 % 98 % 100 % 100 % Gjennomføre alle oppmålingsforretninger innen lovpålagt tidsfrist 3 Indikator % av totalt antall RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Tjeneste Brutto Inntekter Netto Regnskap 2014 50 293 -38 151 12 142 Budsjett 2015 49 073 -37 675 11 398 HP 2016 49 418 -37 740 11 678 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 49 118 -38 175 10 943 HP 2019 48 814 -38 081 10 733 48 814 -38 081 10 733 Endringene fra 2015 til 2016 utover pris og lønnsvekst skyldes i hovedsak: Økt driftskostnader eiendomsskatt 0,47 mill. kr. 0,1 mill. kr er overført til organisasjonssektoren dette er kostnader til skrivere og kontorutstyr som tidligere ble dekket av den enkelte enhet. Endringer fra 2016 til 2019: Innsparingskrav 0,3 mill. kr i 2017 som øker til 0,5 mill. kr i 2018 tilsvarende 1 årsverk knyttet til matrikkelføring. Reduskjon i lønnsmidler 0,4 mill kr tilsvarende 0,5 stilling fra 2017. 5.9.10 Servicetorvet, team teknisk Team teknisk er sektorens førstekontakt for kommunens innbyggere og næringsdrivende gjennom besøk, telefon, mail og e-dialog. Teamet utøver tidsriktige og publikumsvennlige tjenester, og tilstreber ferdig behandling av alle henvendelser. Tjenestene omhandler informasjon, veiledning, saksbehandling, produksjon og salg. Tjenestegaranti til næringslivet, ved levering av eiendomsinformasjon, er på 3 dager. Nr. Status 2014 Driftsmål Mål 2016 Mål 2017–19 1 Gjennomsnittlig behandlingstid for byggesaker, i dager 6,5 5 5 2 Levere eiendomsinformasjon til næringslivet innen 3 dager, i % 100 100 100 3 Utarbeide gravemeldinger innen 1 dag, i % 98 100 100 167 RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto Budsjett 2015 5 485 -2 586 2 899 HP 2016 5 790 -3 219 2 571 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 5 764 -3 129 2 635 5 764 -3 129 2 635 HP 2019 5 764 -3 129 2 635 5 764 -3 129 2 635 Ingen endring i nettorammen fra 2015 til 2016 utover pris- og lønnsvekst. 5.9.11 By- og samfunnsenheten Enheten har ansvar for kommunal planstrategi og kommuneplanlegging, overordnet areal- og transportplanlegging. Sekretariatet for areal- og transportplanarbeidet i Kristiansandsregionen er tillagt enheten samt oppfølging av planprosesser som grunnlag for kommende store infrastrukturinvesteringer som belønningsavtale, bymiljøpakke mv. Enheten koordinerer kommunens kriminalitetsforebyggende arbeid, den tverrsektorielle oppfølgingen av folkehelselov og fagområdet likestilling, inkludering og mangfold. I samarbeid med sektorene følger enheten opp vedtatt strategi for kommunens internasjonale engasjement, koordinerer oppfølging av universitetsbymelding og fremtidens byer. Enheten har også ansvar for statistikk og analyse av arealutvikling, næring, kulturminnevern, klima, miljø og forurensing. Samfunn (inkl plan, kriminalitetforbyggende, folkehelse og likestilling) RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto 18 463 -3 115 15 348 Budsjett 2015 HP 2016 15 789 -270 15 519 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 17 439 -574 16 865 16 217 -573 15 644 HP 2019 16 217 -573 15 644 16 217 -573 15 644 Endring i nettorammen mellom 2015 og 2016 utover lønns- og prisvekst skyldes i hovedsak: Reduksjon i lønnsmidler 0,4 mill. kr (HP 2013-2016) Økning med 1,5 mill. kr kommunedelplan Kongsgård/Vige Næring RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto 6 434 -457 5 976 Budsjett 2015 HP 2016 6 228 -150 6 078 6 380 -150 6 230 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 6 380 -150 6 230 Ingen endring i netto driftsramme fra 2015 til 2016 utover lønn- og prisvekst. 168 6 380 -150 6 230 HP 2019 6 380 -150 6 230 Miljø (inkl. ATP og byantikvar) RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto 33 281 -22 821 10 460 Budsjett 2015 HP 2016 14 911 -4 084 10 827 17 294 -2 152 15 142 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 17 294 -2 152 10 827 HP 2019 17 294 -2 152 10 827 17 294 -2 152 10 827 Endring i nettoramme fra 2015 til 2016 utover lønns- og prisvekst skyldes i hovedsak: Tilskudd ATP flyttet fra investering 3,635 mill. kr. 0,5 stilling miljøfyrtårnkoordinator 0,4 mill. kr dekket av sektorene 5.9.12 Parktjenestene Tjenesten omfatter friområder, parker, lek, miljøbyprosjekter, kirkegårdsdrift, naturforvaltning, landbruk, skogbruk og administrasjon. Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har et attraktivt natur- og bymiljø Nr Status 2015 Periodemål Mål 2016 Mål 2017–19 8 5 Kommunen tilrettelegger for rekreasjon og friluftsliv (parkopplevelser, badeplasser, toaletter, turstier, p-plasser, mv.) 1 Indikator: Antall tiltak: 13 Enhetens prioriterte oppgaver for å nå målet: Ferdigstille turløype i Belteviga og på Asperøya Flekkerøy Friområde ved Fidjekilen – parkering og badestrand Utskifting av PCB og Hg armatur i Voie lysløype Håklova friområde i Randesund – turvei Nedre Slettheia Karuss – turløype Turveier og kulturminneinfo i Groviga på Hånes Storenes friområde – HC toalett Bro mellom Bragdøya og Langøya Ternevig friområde – Kyststi Svendsholmen ved Bragdøya. Samle private fortøyningsbrygger, frigjøre badebukter for allmennheten 169 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har et attraktivt natur- og bymiljø Nr Status 2015 Driftsmål Brukertilfredsheten med anlegg for rekreasjon og friluftsliv. 1 Indikator: Poeng for turløyper(T), badeplasser(B), og total tilfredshet (TT) opprettholdes på dagens høye nivå. Brukertilfredsheten for lekeområder(L) og parker(P) økes. Mål 2016 Mål 2017–19 Gjennom føres hvert 2. B=75 år T=85 P=80 L=60 TT=75 B=75 T=85 P=78 L=57 TT=75 2013: B=73, T=83, P=75, L=54, TT=73 Parkvesenets drift er miljøsertifisert. 2 Indikator; 1= drift er sertifisert Nr 0 Status 2015 Driftsmål 1 0 Mål 2016 Mål 2017–19 De to viktigste friluftsområdene (Bystranda og Hamresanden) for turisme er miljøsertifisert gjennom Blått Flagg. 1 Indikator: Antall ”Blått Flagg” –badestrender 2 2 2 Park, lek, friluftsliv, naturforvaltning, landbruk og kirkegårdsdrift RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto 51 090 19 675 31 415 Budsjett 2015 47 461 14 348 33 113 HP 2016 49 153 14 348 34 805 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 49 310 14 348 34 962 HP 2019 49 310 14 348 34 962 49 310 14 348 34 962 Tabellen viser parkvesenets ordinære driftsutgifter på friområder, parker, lek, miljøbyprosjekter, kirkegårdsdrift, naturforvaltning, landbruk, skogbruk og administrasjon. Samarbeidet mot handelsstanden i sentrum, vedlikehold av kirkeparker, rabattvedlikehold for ingeniørvesenet, vedlikehold av skoler og helse og sosial institusjoner inngår også. I tillegg samarbeidet enheten med NAV om arbeidstreningsprosjektet. Endringer i nettorammen mellom 2015 og 2016 utover lønns og prisvekst skyldes i hovedsak: Rammen er økt ramme med 0,23 mill. kr pr år - arbeidtreningsprosjektet opprettholdes og utvides med 0,23 mill. kr til utvidet drift, lager, alternativt arbeid og oppholdsrom på gartneriet. Kostnaden ved dagens struktur av arbeidstreningsprosjektet er 0,82 mill kr til drift og lønning av en fast arbeidsleder. NAV har forpliktet seg til å stille med tilsvarende sum for å dekke andel av drift og arbeidsleder nr. 2. 170 5.9.13 Investeringsbudsjett for tekniske tjenester Tall i 1000 kr Investeringsprosjekter I løpende kroner Prosjekt kostnad Teknisk direktør Boligprogram kommunal andel 2016-2019 Sum 2016 2017 2018 2019 Tilskudd 6 850 6 450 900 3 250 2 300 Ingeniørvesenet Felles bil- og maskinpark Arbeidsplan vei Tilskudd større veibredder Utskifting av bruer - Hagen Grotjønn Vei- og gatebelysning Løpende Løpende Løpende 16 000 3 300 Løpende 46 200 16 000 1 000 7 200 1 000 8 000 11 100 4 000 250 7 200 1 000 2 000 11 400 4 000 250 11 700 4 000 250 12 000 4 000 250 2 000 2 000 2 000 Plan, bygg og oppmålingsetaten Kartajourhold pg utstyr Løpende 2 000 500 500 500 500 By og samfunnseneheten Miljøbyprosjekter Løpende 2 000 500 500 500 500 Parkvesenet Friluftslivtiltak Nærmiljøtiltak nærmiljøpark ved skolene Små stygge steder Isbane og varmekabler Sonestasjon Søppelbod ved Kilden Løpende Løpende Løpende Løpende 4 000 1 000 600 1 000 2 800 800 400 4 000 1 000 600 250 700 200 100 2 000 1 000 600 250 700 200 100 2 000 250 700 200 100 250 700 200 100 1 600 32 300 25 150 22 500 20 500 Totalt 100 450 1 600 BOLIGPROGRAM Prosjekt 5000002 Boligprogram kommunal andel Boligprogrammet foreslår prioritering av utbyggingsområder. Bakgrunn for prioriteringen er inngått utbyggingsavtale. Er det ikke inngått utbyggingsavtale er det foreslått å prioritere områder ut fra disse kriteriene: Reguleringsstatus, boligbehov i bydelen, bidrag fra utbyggingen, størrelse på infrastrukturbehov, ATP, nærhet til senterområde. Det er viktig å gi et lite handlingsrom for å imøtekomme de utbygginger som det er inngått utbyggingsavtale for. For å sikre tilstrekkelig utbud av tomter/boliger er det viktig at boligbygging innenfor noen av de kommende utbyggingsområdene sikres. Det foreslås bevilgning på 0,9 mill. kr i 2016, 3,25 mill. kr i 2017, og 2,3 mill. kr i 2018. INTERNE HJELPETJENESTER Prosjekt 5380001 Felles bil- og maskinpark Bevilgningen skal dekke utskiftning/fornying av bil-, maskin- og utstyrsparken på Dalane sentralanlegg. Ved utleie av enhetene tas tilsvarende beløp (avskrivninger) inn over driften, og tilbakeføres bykassa. Bevilgningen til nyanskaffelser er i foregående handlingsprogram 11,1 mill. kr i 2016, 11,4 mill. kr i 2017 og 11,7 mill. kr i 2018. Det foreslås økning til 12,0 mill. kr i 2019 for å kompensere for prisstigning. 171 VEITJENESTER Prosjekt 5330000 Arbeidsplan vei Ingeniørvesenets arbeidsplan for vei skal gå til mindre veiprosjekter som gang/sykkelveier, fortau, kryssutbedringer, busslommer, overvannsanlegg, leskur, av- og påstigningsplasser ved skoler, støyskjermingstiltak og fartsdempende tiltak. Bevilgningen skal også dekke egenandeler til prosjekter der det gis tilskudd fra andre (ATP-midler, Samferdselspakke, BRA-midler m.m.). Det er aktuelt å prioritere veiopprustingstiltak innenfor de områdene som er valgt ut til levekårsprosjekter.Bevilgningen er på 4 mill. kr hvert år i perioden. Prosjekt 5200008 Tilskudd større veibredder Prosjektet må sees i sammenheng med kommunens utbyggingsprogram. Etter vedtatte retningslinjer skal kommunen dekke kostnader med veier ut over 6 m bredde i boligområdene. Retningslinjene er vedtatt av formannskapet 11.05.88. Rammen er etter forrige handlingsprogram 1 mill. kr i perioden. I tråd med foregående HP foreslås bevilget 0,25 mill. kr pr år. Prosjekt 5333021 Utskifting av bruer Spesialinspeksjon av gangbruene har avdekket at disse er i svært dårlig forfatning. Beboere, skole og velforening er informert om at de vil bli stengt uten forvarsel ved sterkt snøfall og/eller sterk vind. Det er ikke økonomisk lønnsomt eller hensiktsmessig å utbedre bruene. Begge bruene er viktige skoleveier, og konklusjonen er at disse må rives og settes opp på nytt. Kostnader pr. bru anslås til henholdsvis 8,5 og 7,5 mill. kr. Det er avsatt 7,2 mill. kr til ny gangbru på Haus i 2016. Hagen blir vurdert lagt inn i 2020. Prosjekt 5393020 Grotjønn, fullfinansiering Bevilgningene til Grotjønn (5,9 mill) er for lave, da det viser seg at dammen var betydelig dypere enn forventet da arbeidene skulle igangsettes. Planlagt utbedringsløsning må derfor endres. Det er iverksatt kartlegging av bunnforhold og utvidet innmåling, samt omprosjektering. Antatt ny kontruksjonsløsning er vurdert til en kostnad på 6,9 mill. kr - rammen anbefales økt med 1 mill. kr i 2016. Prosjekt 5340000 Vei- og gatebelysning Arbeidsplan veilys skal benyttes til anlegg langs veier og gang-/sykkelveier som mangler belysning, fortetting av lyspunkter på veier med mangelfull belysning, utskifting av nedslitte belysningsanlegg og sanering av luftstrekk. Bevilgningen er på 2 mill. kr pr. år. OPPMÅLINGSTJENESTER Prosjekt 5614518 Kartajourhold og teknisk utstyr Dette gjelder nødvendig, løpende oppgradering av digitalt, teknisk kartverk, samt systematisk utskifting av teknisk utstyr. Det skjer en utvikling når det gjelder både standarder og teknisk utstyr, programvare til drift og vedlikehold av digitale kartdatabaser. Derfor må utstyr og programvare fornyes kontinuerlig. Det foreslås bevilget 0,5 mill. kr. pr år i perioden. MILJØVERNTJENESTER Prosjekt 5841300 Miljøbyprosjekter I samsvar med gjeldene handlingsprogram er det satt av 0,5 mill. kr pr år i perioden. Midlene brukes bl.a. til kommunale egenandeler i forbindelse med miljøtiltak der det gis statstilskudd, andre tilskudd og/ eller betydelig egeninnsats. PARKTJENESTENE Prosjekt 5936* Friluftstiltak: Prosjektet inngår som en av arbeidsplanene til parkvesenet. Bevilgningsforslaget er på 0,25 mill. kr. Tiltak spesifiseres i årlig investeringsprogram, og omfatter både rehabilitering og nye anlegg. For 2016 vil midlene gå til utskifting av PCB -og kvikksølvholdige lysarmaturer i lysløypene. 172 Prosjekt 5930* Nærmiljøtiltak: Prosjektet inngår som en del av arbeidsplanen til parkvesenet. Bevilgningsforslaget er på 0,7 mill. kr. Parkvesenet vil bruke beløpet på rehabilitering av lekeplasser, grønnstruktur, nærmiljøparker og parker. I tillegg vil investeringsmidlene inngå som en del av egenandelen i forbindelse med søknader om spillemidler til nærmiljøanlegg. Prosjekt 59308* Nærmiljøpark ved skolene: Prosjektet gjennomføres i samarbeid med skole og som en del av arbeidsplanen til parkvesenet. Det foreslås bevilget 0,2 mill. kr pr. år i perioden. Prioriteringer skjer i samarbeid med oppvekstsektoren (skole) og følger kommunedelplan for Idrett og friluftsliv. Den kommunale rammen kan brukes som egenandel når det søkes om tilskudd fra staten. Prosjekt 5900003 Små stygge steder Hensikten med prosjektet er å aktivisere skoleklasser til å registrere/ ruste opp/ utbedre ”små stygge steder” langs skoleveien, i boligområder og langs kommunale veier. Arbeidet bygger på tidligere års erfaringer med liknende prosjekter, og skjer i nært samarbeid med opvekstsektoren, ingeniørvesenet, parkvesenet og by- og samfunnsenheten (skolenes årshjul/ ”den kulturelle skolesekken”). Det foreslås bevilget 0,1 mill. kr pr. år i perioden. Prosjekt 5930060 Isbane – Torvet Isbanen er på 26x46 meter. På grunn av tekniske forhold (belegg og p-hus) vil det kun være aktuelt med et flyttbart isanlegg. Kjøleanlegget (ca 1,1mill) forutsettes montert i flyttbar containerløsning. Investeringskostnadene inkl. mva. vil beløpe seg til 4 mill. hvorav Spareskillingsbanken dekker 1mill. og LOS 1 mill. som blir fordelt på årlige utbetalinger. Prosjekt 5935625 Endring av sonestasjoner Flytting av lokalisering og møteplass for arbeidstreningsprosjektet fra Oddernes kirkegård til Kolmila. Samlokalisering av sone øst og friområdene på Kongsgård og Kringledalen. Arbeidsbrakker/moduler og lagerhall. Kostnadsramme 1 mill. kr. Prosjekt 5930061Avfallsanlegg Sjølystveien Parkvesenet sammen med ingeniørvesenet skal etablere et nytt avfallsanlegg i Sjølystveien. Anlegget skal erstatte nåværende anlegg som ligger i rød bu på motsatt side av restaurant Bølgen og Moi. Prosjektet har en kostnadsramme på 0,6 mill. kr. 5.10 Satsingsområder og ressursbruk pr tjeneste 5.2 Kristiansand eiendom Kristiansand Eiendom har i hovedsak en sunn og god drift. Driftsresultatene, justert for vedlikehold, har de siste årene vært stabile, men det er likevel utfordringer innen både drift og investering. 5.10.1 Total netto driftsramme Tall i 1000 kr Tjeneste Adm. / sivilforsvar Vaktmester/ Renhold Småbåthavn Sum Regnskap 2014 64 946 9 036 0 73 982 Budsjett 2015 HP 2016 126 358 3 510 0 129 868 173 139 308 3 346 0 142 654 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 130 277 3 346 0 133 623 130 602 3 346 0 133 948 HP 2019 131 896 3 346 0 135 242 BRUTTO OG NETTO Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto 317 252 243 270 73 982 Budsjett 2015 HP 2016 347 321 217 453 129 868 364 198 221 544 142 654 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 355 282 221 659 133 623 HP 2019 355 738 221 790 133 948 357 166 221 924 135 242 Enhetens driftsbudsjett er økt med ca 9,3 mill. kr fra 2015 til 2016 etter at at enheten er kompensert med 3,4 mill. kr i lønns- og prisjustering. 5.10.2 Administrasjon/Sivilforsvarstjenesten I tjenestens brutto omsetning ligger det kostnader knyttet til: Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunens eiendommer herunder alle investeringsprosjekter i fast eiendom, all omsetning av fast eiendom inkludert kommunens inn- og utleie av lokaler. Tjenesten inneholder også kostnader knyttet til gjennomføring av kommunale byggeprosjekter, i hovedsak prosjekter i forbindelse med formålsbygg som barnehager, skoler og sykehjem. I tillegg omfattes Sivilforsvarstjenesten med ansvar for å bygge, utstyre og innrede offentlige tilfluktsrom overensstemmende med planer som er godkjent av departementet samt vedlikehold og holde disse i forsvarlig stand for bruk i krig. Kommunen skal lagre og vedlikeholde Sivilforsvarets materiell. Kostnader til lagring og vedlikehold dekkes av kommunen. DRIFTSMÅL Byen det er godt å leve i Nr 1 Status 2014 Driftsmål 3 Mål 2017–19 Tilstandsgrader kommunale formålsbygg Kristiansand kommune har et høyt investeringsnivå innen både rehabilitering og nybygg, noe som har resultert i en høy kvalitet på mange bygg. Manglende vedlikehold virker derimot som en korrigerende faktor på den samlede bygningstilstanden. Oversikt over den kommunale bygningsmassen sine endringer innenfor tilstandsgradene, basert på både innsats innen oppgraderinger, samt konsekvens av manglende vedlikehold. Kvaliteten på bygg kan måles i tilstandsgrader etter følgende kategorisering: Tilstandsgrad (TG) 0: ingen symptomer/meget bra 17 18 19 Tilstandsgrad (TG) 1: svake symptomer / bra 67 67 71 Tilstandsgrad (TG) 2: middels kraftige /tvilsom 51 50 45 0 0 0 90 % 90 % 90 % 90 % 90 % 90 % 64 % 85 % 85 % Tilstandsgrad (TG) 3: kraftige symptomer/uakseptabel 2 Mål 2016 * Gjennomføring av investeringsprosjekter Fortløpende bearbeidelse av prosessen bak investeringer fra oppstart til overlevering. Måles i brukertilfredshet Målt ved forprosjekt Målt ved ferdigprosjekt Brukerundersøkelser – tjenesteområde: Drift og vedlikehold Våre brukere innenfor kategorien formålsbygg skal til enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. 174 RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto 159 954 95 008 64 946 Budsjett 2015 HP 2016 195 457 69 099 126 358 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 208 641 69 333 139 308 199 070 68 793 130 277 HP 2019 198 854 68 252 130 602 Endringene fra 2015 til 2016 skyldes: 2,5 % lønns- og prisstigning Statsbudsjettet 2016, vedlikeholdspakke (skoler og omsorgsbygg), 8,5 mill. kr. Bortfall av leieinntekter etter salg, 2 mill. kr. FDV nødboliger Rodeneset 1,2 mill kr. Energiprogrammet etterregning 2006-2014 for mye rammetrekk alle sektorer, 1,2 mill. kr. Inflasjon leieinntekter Aquarama øker med 0,9 mill. kr. Sentralisering av av eiendomsfaglig drift skole- gradvis innføring i perioden, styrking med 0,5 mill. kr. i 2016 Renhold Havlimyra barnehage - korreksjon overføring fra oppvekst, 0,4 mill. kr Nedjusterte leieinntekter Rådhuskvartalet, 0,3 mill. kr. FDV Fagerholt skole, 0,3 mill. kr. Vedlikehold utleiebygg, 0,3 mill. kr. FDV Torridal skole 0,2 mill. kr. Energi Hellemyrhallen, 0,2 mill. kr. Forsert fremdrift Fagerholt skole, FDV-kostnader med 0,2 mill. kr Leie av utvidet lager til Sivilforsvaret 0,15 mill. Korreksjon energi mot oppvekst, -0,2 mill. kr. Universitetsbyen AS utgår fra KE sitt budsjett, - 0,4 mill. kr Tilbakestilling av Marvika etter fjerning av nødboligene er ferdig, -0,5 mill. kr. Internhusleie Jegersberg gård -1 mill. kr. Avvikling av leiekontrakter i Sandens, -1,5 mill. kr. ENØK-besparelser trinn 3 utgjør -2,1 mill. kr. Øvrige større endringer i planperioden skyldes: Inflasjon leieinntekter Aquarama (leien skal ikke prisreguleres). Effekt ENØK-programmmet trinn 3 i 2017 og 2018 5.10.3 Vaktmester / renholdstjenesten Tjenesten omhandler alle utgifter og inntekter relatert til enhetens produksjonsavdeling. Sykefravær Sykefraværet i Kristiansand Eiendom er en vesentlig utfordring og det vil bli arbeidet videre med lederutvikling og arbeidsmiljø. De siste 5 årene har sykefraværet ligget på ca 10 %. Det er fortsatt renhold som har høyest fraværsprosent (synkende). Opplevd lederstøtte er avgjørende for virkningen av ulike HR-tiltak. I tillegg er det avgjørende at alle HR-tiltak bygger på samme forutsetninger slik at de gjensidig forsterker hverandre og ikke svekker hverandre. For eksempel må høy grad av autonomi følges opp med tydelige mål. HR-strategien må forankres i alle ledd, inklusive ledelse. Enheten vil fortsette å jobbe aktivt med å lage en HR-plattform knyttet til kommunens arbeidsgiverpolitikk. Konkrete tiltak er målrettet rekruttering og seleksjon, støttende ledelse, 175 199 594 67 698 131 896 jobbdesign, kultur og klare mål. Målet er å få medarbeidere som yter det lille ekstra, er indre motivert, har økt mestringsopplevelse og eierforhold til organisasjonen. Sentralisering av kommunens behov for vaktmestertjenester, renhold og indre vedlikehold Vaktmestertjenester, renholdstjenester, og indre vedlikehold (på linje med ytre vedlikehold), er avgjørende oppgaver for å hindre forfall og bevare en god standard og et godt fysisk miljø på kommunens formålsbygg. En sentralisering av bestilling av disse tjenestene til Kristiansand Eiendom (KE) vil gi mulighet til å avlaste dagens bestilleres arbeidssituasjon, øke kvalitetene på bestillingen, sikre en mer formålstjenlig leveranse på det enkelte anlegg og gi grunnlag for mer effektiv gjennomføring av tjenestene. Det er gjennomført en prosess der KE, oppvekst- og HS-sektoren med utgangspunkt i dagens totalramme sammen har vurdert behovet for vaktmestertjenester til eiendomsfaglige oppgaver på hvert enkelt bygg. Behovet er større enn det er økonomiske midler til i dag. Det legges opp til en gradvis økning av disse tjenestene i perioden, i første omgang for skolebyggene. Det økonomiske ansvaret for bestilling av renholdstjenester til kommunale formålsbygg for oppvekstsektoren er overført til KE. En gjennomgang av byggene for HS-sektoren og diverse kultur bygg for å avklare hvordan ansvarsforholdet for renhold kan fordeles på er under arbeid. Når det gjelder indre vedlikehold opprettholdes ordningen som den har vært med unntak av bygg som er kategorisert som prioriterte bygg. DRIFTSMÅL Byen det er godt å leve i Status 2014 Nr Driftsmål 1 Brukerundersøkelser – tjenesteområde: Vaktmestertjenester 85 % av våre brukere innenfor vaktmestertjenester skal til enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. 2 Mål 2017–19 - 85 % 85 % 86 % 85 % 85 % - 85 % 85 % Brukerundersøkelser – tjenesteområde: Renholdstjenester 85 % av våre brukere innenfor renholdstjenester skal til enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. 3 Mål 2016 Brukerundersøkelser – tjenesteområde: Sentrale driftsanlegg 85 % av våre brukere innenfor de bygg som har sentrale driftsanlegg for styring av temperatur skal til enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. Undersøkelsen tar for seg kvalitet på respons og oppfølging av henvendelser vedrørende sentrale driftsanlegg (styrer temperatur i bygg). RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto 134 229 125 193 9 036 Budsjett 2015 HP 2016 126 230 122 720 3 510 176 129 285 125 939 3 346 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 129 285 125 939 3 346 129 285 125 939 3 346 HP 2019 129 285 125 939 3 346 Endringene fra 2015 til 2016 skyldes: 2,5 % lønns- og prisstigning Trekk for overføring av stilling til Spiseriet, - 0,2 mill. kr. 5.10.4 Småbåthavnene Kristiansand Eiendom har et overordnet ansvar for investeringer, regnskap, budsjett, videre utvikling, strategiske veivalg, forvaltning og ansvar for drift som utfører av de kommunale småbåthavnene. Småbåthavnutvalget er underlagt Kommunalutvalget. Småbåthavnutvalget består av 5 medlemmer med stemmerett. Av disse er 3 politikere og 2 er representanter fra båtforeningene (ABF, KMK og CSF). Bystyret har videre bestemt at Småbåthavnene skal drives etter et selvkostprinsipp. Budsjettet er derfor satt opp selvfinansierende, med en forutsetning om at eventuelt overskudd tilbakeføres småbåthavnene i form av investeringer eller oppbygging av fond til nye investeringer/ driftsreguleringsfond. En slik modell har vært praktisert siden investeringstilskuddet fra Kristiansand kommune opphørte i 1987. PERIODEMÅL Byen det er godt å leve i Nr Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator 1 Antall standard båtplasser (over 2,5 meter) økes. Status 2014 Indikator: Antall plasser 5 220 Mål 2016 5230 Mål 2017–19 5250 DRIFTSMÅL Byen det er godt å leve i Status 2014 Nr Driftsmål 1 Brukerundersøkelser – tjenesteområde: småbåthavner 80 % av våre brukere innenfor småbåthavntjenesten skal til enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. (Undersøkelse annet hvert år.) RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto 23 069 23 069 0 Budsjett 2015 HP 2016 25 634 25 634 0 177 26 272 26 272 0 69 % Mål 2016 85 % I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 26 927 26 927 0 27 599 27 599 0 Mål 2017–19 85 % HP 2019 28 287 28 287 0 5.10.5 Investeringsbudsjett for Kristiansand Eiendom Tall i 1000 kr Investeringsprosjekter I løpende kroner Prosjekt Kostnad Utbyggingsområdene 2016-2019 Sum Inntekt HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019 Løpende 116 486 204 298 16 270 85 783 9 133 5 300 Punktkjøp / generelt salg – (note 1) Løpende 11 000 86 400 8 000 1 000 1 000 1 000 Boligstrategiske prosjekter Løpende 88 563 65 319 16 652 41 785 23 920 6 206 7 200 2 650 Kjøp av grunn gang/sykkelveier Løpende 3 200 Sikring av friområder Løpende 12 000 2 992 1 000 Energiprosjektet trinn 3-alternativ 1 25 000 11 000 Energiprosjektet-trinn 3-utvidelse 33 500 23 500 P-hus under Torvet-adkomst bibliotek/Rådhuskvartalet 16 800 16 800 Småbåthavner (7 prosjekter) Løpende 17 500 Øvrige: Radontiltak 18 bygg Sonestasjon-utredning SUM 303 699 2 650 6 000 800 800 800 800 3 000 3 000 3 000 3 000 5 000 5 000 5 000 73 222 166 318 42 853 21 306 1 000 3 700 11 000 15 000 8 500 16 800 2 500 365 717 Note 1: Tabellen viser brutto investeringer pr. år. Salgsinntektene i perioden er fordelt slik: 2016: 52,9 mill. kr 2017: 17,5 mill. kr 2018: 16 mill. kr 2019:0 mill. kr Småbåthavner, investeringsprosjekt Småbåthavner Ferdigstillelse Lindebø brygge-småbåthavn 2018 Utskifting flytemolo/adkomstbrygge Korsvik 2017 Ny brygge Auglandsbukta-40 plasser 2016 Ny brygge Christianholm-16 plasser 2016 Oppgradering strøm Løpende Oppgradering av bryggeplasser Løpende Avsetning fremtidige prosjekter Løpende Prosjekt 5250* Boligpolitiske prosjekter Budsjettet for de boligpolitiske prosjektene utarbeides i tråd med gjeldende retningslinjer/strategi. Investeringsprosjekter innenfor boligpolitisk ramme er prosjekter med et langsiktig perspektiv og skal løse samfunnsmessige boligpolitiske målsetninger i henhold til utbyggingspolitikken av 25.04.07 fremfor økonomisk avkastning. Delprosjektene har likevel en minimumsmålsetning om å bli selvfinansierende. I den grad boligpolitiske målsetninger gjør at prosjektene ikke blir selvfinansierende, refinansieres disse gjennom politisk vedtak på lik linje med ordinære investeringsprosjekter. Budsjettet har en øvre ramme på kr 200 mill. kr.Igangsatte prosjekter i Vågsbygd gir grunnlag for å forvente de første boenhetene i markedet ca. 2016. Investeringene er langsiktige, men det er budsjettert inn realiseringsgevinster i perioden. 178 Prosjekt 8* - Utbyggingsområder Budsjett for utbyggingsområdene utarbeides i tråd med gjeldende retningslinjer. Utbyggingen skjer i henhold til gjeldende eiendoms- og boligpolitikk. Byggegrunn omsettes til markedspris. Utbyggingsprosjekter som ikke er selvfinansierende skal ikke igangsettes uten forutgående politiske vedtak. Enheter omfattet av Kristiansandsmodellen håndteres særskilt.Utbyggingstakten vil kunne påvirkes av utenforliggende elementer, som rekkefølgekrav, markedssituasjon, planavklaringer og grunnerverv. Boligtomter på Bråvann og Hellemyr er klargjort for salg, mens andre boligfelt er under planlegging og klargjøring i perioden. Prosjekt 7000000 Punktkjøp/generelt salg Prosjektet består av både en kjøpsbevilgning og en salgsbevilgning: Kjøp:I utviklingsprosjekter er det av stor betydning for gjennomføring av planene at kommunen har tilstrekkelig handlekraft til å erverve eiendommer/rettigheter for å sikre gjennomføring av ønsket utvikling. Investeringsbeløpet på 1 mill kroner pr år er ikke knyttet til noe bestemt kjøp. En del av beløpet brukes også for oppmåling og avklaring av grenser for en del kommunale eiendommer.I 2016 er det imidlertid lagt inn et større beløp for kjøp av Rutebilstasjonen. Salg:Kristiansand Eiendom sin primære oppgave knyttet til salg av eiendom er å optimalisere eiendomsverdiene ved realisering av objekter som kommunen ikke ser som formålstjenlig å ha i sin portefølje. I perioden er det lagt inn forventede salgsinntekter fra tomte salg i Kongsgård, Strømme/Korsvik, Trekanten og Kobberveien samt eiendommer i kvartal 5. Prosjekt 5200005 Sikring av friområder Kristiansand kommune var frem til 2012 med i et storbysamarbeid om sikring av friområder. Årlige bevilgninger var på 5 mill. kr med 50/ 50 % på stat og kommune. Mange viktige eiendommer ble kjøpt i perioden. Fortsatt har kommunen et samarbeid med Miljødirektoratet, men søknadene fra kommunen gjelder nå også tilrettelegging og opparbeidelse av friområder. Stier og parkeringsplasser bygges og skiltes. Dette samsvarer godt med politiske signaler fra kommunalutvalg og byutviklingsstyre. Fremover vil det bli en blanding av kjøp og opparbeidelse av friområder. Miljødirektoratet er villig til å sikre forutsigbare rammer gjennom et langsiktig samarbeid. Det er inngått avtale med Tollvesenet på Møvig. Den gamle tollstasjonen er nå fredet og avtalen sikrer tilgang til friområdene som omkranser det gamle bygget. Forsvarets arealer på Jegersberg skal sikres til friluftsformål. Denne eiendommen må på sikt vurderes i et spleiselag med Miljødirektoratet. Det foreslås avsatt 3 mill.kr pr. år i perioden forutsatt 50 % tilskudd fra staten. Prosjekt 5200007 Kjøp av grunn gang/sykkelveier Enheten har ansvar for å sikre grunn for anlegg av planlagte /regulerte gang og sykkelveier. Dette prosjekt må sees i sammenheng med de anlegg som ingeniørvesenet har med i sitt handlingsprogram, og KE får årlig en liste fra ingeniørvesenet over de grunnerverv som må gjennomføres. For tiden arbeides det med å forbedre sikt i veikryss og det inngås avtaler med grunneiere om flytting av mur og hager. Kommunen er også i gang med å regulere sykkelekspress opp til toppen av Slettheia og grunnerverv vil bli satt i gang straks reguleringen er ferdig. Det foreslås avsatt 0,8 mill. kr pr. år i perioden. Prosjekt 5200039 Radontiltak 18 bygg Tiltak for å oppnå tilfredsstillende radonnivå i skoler og barnehager skal etter forskriftene fortrinnsvis være årsakspesifikke ved at vi løser problemet ved bygningsmessige tiltak. Radonmålinger vinteren 2010-2011 viste behov for radontiltak i vel 30 av kommunens bygg. I første omgang er problemet løst ved økt ventilasjonstid. Dette er imidlertid ikke en tilfredsstillende løsning, både fordi det ikke er et årsakspesifikke tiltak og fordi det er meget energikrevende. Kristiansand Eiendom har ut fra supplerende målinger identifisert 18 bygninger som ut fra en kost-/nyttevurdering bør prioriteres med tanke på bygningsmessige tiltak. Det er tidligere bevilget 4,55 mill. kr og det foreslås bevilget 2,65 i 2017 til sluttføring av prosjektet. Prosjekt 5200042 Energiprosjektet trinn 3 Prosjektet involverer Kristiansand Eiendom i hovedsak, men også parkvesenets gartneri og Vågsbygd Samfunnshus. Prosjektet startet opp i 2014 og en investering på 25 mill. kr vil ved slutten av gi en årlig 179 besparelse kalkulert til 5 mill. kr. Det foreslås avsatt 11 mill. kr i 2016. Enova har gitt tilskudd til prosjektet på 6,2 mill. kr. Prosjekt 5200045 Energiprosjektet trinn 3-utvidelse Kristiansand Eiendom ser ytterligere lønnsomme og miljørettede energitiltak i bygg og anlegg. Prosjektet bidrar til bedre kommuneøkonomi og som bidrag i å redusere utslipp. Prosjektet involverer Kristiansand Eiendoms formålsbygg innenfor skole, idrett og helsebygg, og omfatter etablering av varmepumper i flere utvalgte bygg med olje, el -og fjernvarme, luft /luft varmepumper i haller, aulaer, kantiner, forsamlingsrom mv. samt oppgradering av varmegjenvinnere i ventilasjonsanlegg i formålsbygg. Det er tidligere bevilget 10 mill. kr i 2015 og det foreslås bevilget 15 mill. kr i 2016 og 8,5 mill. kr i 2017. Prosjekt 9979010 Sonestasjon Behovet for arealer i tilknytning til sonestasjon er endret. Det er blant annet mindre behov for kontorer i og med at deler av Byggservice nå er plassert i Rådhuskvartalet. Evaluering av Byggservice renhold samt organisasjonsform er vurdert og vedtatt med dagens organisering, og det er igangsatt et arbeid med å vurdere drifts- og vedlikeholdstjenester på tvers av sektorene. Inntil dette er nærmere avklart, ligger prosjektet «Sonestasjon» inne med 1 mill. kr i avsetning i 2017. Prosjekt P-Hus under Torvet-adkomst biblioteket og Rådhuskvartalet I prosjektet inngår gangadkomster til biblioteket og Rådhuskvartalet. I Rådhuskvartalet foreslås en endret og enklere løsning enn det som er regulert for å redusere arealkonsekvensene inne i Rådhuskvartalet. Det foreslås et tilskudd på 16,8 mill. kr fra kommunen til disse adkomstene. Beløpet betales ut ved ferdigstillelse. SMÅBÅTHAVNENE Prosjekt 4119492 Lindebø brygge-småbåthavn Lindebø Brygge-småbåthavn inngår som en del av reguleringsplanen for Lindebø Brygge. Det er regulert inn ca. 50 båtplasser ved det gamle fergeleiet, i tillegg til Marina og aktivitetsbrygge. I bakkant er det regulert inn boliger. Småbåthavnen vil være et viktig bidrag til å forbedre tilbudet på vestsiden av byen. Det foreslås avsatt 0,5 mill. kr. i 2016 og 2,0 mill. kr i 2017. Prosjekt 4119495 Korsvik, utskifting av flytemolo og adkomstbrygge Ny kraftig flytemolo ble etablert til sesongen 2014 og fungerer godt i en værhard småbåthavn. Utskifting av selve adkomstbryggen ut til flytemolo og de innenfor liggende flytebryggene skiftes ut i 2016. Det foreslås avsatt 0,8 mill. kr i 2016 og 0,5 mill. kr i 2017. Prosjekt 4119499 Ny brygge i Auglandsbukta, 40 plasser De fleste bryggene i Auglandsbukta småbåthavn er nå nye, men noe gjenstår. Utskifting av flytebrygge med 40 plasser etableres i 2016. Det foreslås avsatt 0,6 mill. kr i 2016. Prosjekt 4110500 Ny brygge Christianholm, 16 plasser En mindre flytebrygge i Christianholm må skiftes ut. Denne har 16 plasser og foreslås skiftet ut i 2016. Det foreslås avsatt 0,2 mill. kr i 2016. Prosjekt 4119442 Oppgradering strøm Oppgradering av strømnettet i småbåthavnene pågår kontinuerlig. Det foreslås avsatt 0,2 mill. kr i 2016 og 0,5 mill. kr i 2017. Prosjekt 4119482 Oppgradering av bryggeplasser Oppgradering av bryggeplasser i småbåthavnene pågår kontinuerlig. Dette prosjektet omfatter i hovedsak utskifting av wirestrekk med utriggere. Det foreslås avsatt 0,2 mill. kr i 2016 og 0,5 mill. kr i 2017. Prosjekt 4119424 Avsetning fremtidig prosjekt For perioden 17-19 legges det inn avsetning til investeringsprosjekter i småbåthavnene. Fokuset er i all hovedsak oppgradering av bryggeanleggene, da det ikke vil bli bygd ut helt nye havner i perioden bortsett fra ca. 50 plasser i Lindebø mot slutten av perioden. Det foreslås avsatt 1,5 mill. kr i 2017 og 5 mill. kr i 2018 og 2019. 180 5.11 Satsingsområder og ressursbruk pr tjeneste 5.3 Vann, avløp og renovasjon 5.11.1 Total netto- og brutto driftsramme (gebyrfinansiert) I 1000 kr Tjeneste Vann Avløp Felles adm/merkantile tjenester Sum I 2016-kroner Regnskap 2014 -25 830 -34 537 0 -60 366 Budsjett HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019 2015 -39 558 -37 194 -41 492 -46 194 -49 634 -54 557 -60 826 -72 954 -81 117 -85 723 20 395 20 397 20 395 20 395 22 853 -71 262 -77 625 -94 049 -106 916 -114 962 BRUTTO OG NETTO: Tall i 1000 kr Tjeneste Brutto Inntekter Netto Regnskap 2014 124 821 -185 187 -60 366 I 2016-kroner Budsjett HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019 2015 127 049 136 596 120 172 107 305 99 259 -198 311 -214 221 -214 221 -214 224 -214 221 -71 262 -77 625 -94 049 -106 916 -114 962 For vann og avløp er driftsbudsjett økt med 6,4 mill. kr. Endringene beskrives under den enkelte tjeneste. VANN OG AVLØP Status 2014 Nr Driftsmål Mål 2016 Mål 2017–19 1 Innbyggernes skal være godt fornøyd med vann- og avløpstjenestene til kommunen og dette skal opprettholdes. Indikator: Brukertilfredshet i poeng (skala 0 -100) større enn: *) Brukerundersøkelsen 2015 77 *) 77 77 Totalt sett oppnår vann og avløpstjenestene er score på 77 av 100 poeng (forbedring på 1 poeng siden forrige 2013). Resultatet ligger noe over gjennomsnittet dersom en sammenlikner med tilsvarende undersøkelser andre steder. Resultatene indikerer stor grad av fornøyde brukere. Det er fortsatt smaken på drikkevannet som har størst betydning for brukernes tilfredshet med denne delen av kommunens virksomhetsområde. 181 5.11.2 Ingeniørvesenets tjenester - Vann Tjenesten omfatter produksjon og distribusjon av vann til alle abonnenter. Dette gjelder både forvaltning, drift og vedlikehold. Status 2014 Nr Driftsmål Mål 2016 Mål 2017–19 1 Kommunens innbyggere skal bli mer tilfreds med informasjon om kommunens vannforsyning. Indikator: Brukertilfredshet i poeng (skala 0 -100) større enn: *) Brukerundersøkelsen 2015 52 *) 55 57 36 35 35 37 ** 36 35 82/90 *) 82/90 82/90 2 Leveringsstabilitet for vann fram til abonnentene opprettholdes i perioden. Indikator: Tid i snitt (minutter) en innbygger kan forvente å være uten vann pr. år. 3 Lekkasjeandel fra vannledningsnettet skal reduseres. Indikator: Ikke solgt vann i % av totalproduksjon ** Hagevanning registreres som lekkasjetap. I 2014 utgjorde hagevanning 5 % av den totale produksjonen 4 Innbyggerne skal fortsatt være meget godt fornøyd med smak og farge på drikkevannet i springen. Indikator: Brukertilfredshet i poeng (skala 0 -100) større enn (smak/farge): *) Brukerundersøkelsen 2015 Nær samtlige innbyggere drikker vann fra springen daglig. Brukerne er meget godt fornøyde med både smaken og fargen på drikkevannet. Om lag 3 av 10 vurderer springvann som bedre enn ”flaskevann” og ca. halvparten av brukerne mener fortsatt at ”flaskevann” og springvann er like bra. Brukerne er relativt misfornøyde med informasjonen de får fra vannverket (fra 52 poeng i 2013 til 51 poeng i 2015). I perioden videre skal det jobbes med å forbedre informasjonen, redusere vannlekkasjer og opprettholde tilfredsheten med smak og farge på vannet. RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Brutto Inntekter Netto Regnskap 2014 44 199 -70 029 -25 830 Budsjett 2015 31 963 -71 521 -39 558 HP 2016 38 886 -76 080 -37 194 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 34 588 -76 080 -41 492 29 886 -76 080 -46 194 HP 2019 26 446 -76 080 -49 634 I år 2015 beregnes årsgebyrene ut fra et fast beløp på kr 125 + 8,03 kr pr. m3 (beløpene er inkl. mva). I budsjettet for år 2016 foreslås det at m3-prisen økes til 8,39 kr (+ 4,07 %). Det legges opp til mer bruk av oppsparte fondsmidler og lavere rente i år 2016 sammenlignet med år 2015. Men driftsbudsjettet for seksjon vann (inkludert indirekte kostnader) øker med 7,0 mill. kr. Dette er nødvendig på grunn av utfordringer som klimaendringer, flere driftspålagte oppgaver og generell økt behov for vedlikehold. 182 Fra år 2017 og utover i Hp perioden økes gebyret som følge av at de oppsparte fondsmidlene er brukt opp og økte investeringer på ledningsnettet. Kapitalrenten er forventet svært lav i år 2016, og utover i perioden. Endringer i nettorammen mellom 2015 og 2019 utover lønns og prisvekst skyldes i hovedsak: Bevilget 6,0 mill. kr pr år i HP perioden 2016-19 til driftsseksjon vann for å løse fremtidige utfordringer Endring i kapital kostnader 5.11.3 Ingeniørvesenets tjenester - Avløp Tjenesten omfatter innsamling av avløpsvann via avløpsledninger, innsamling av septikslam, rensing og slambehandling. Dette gjelder både forvaltning, drift og vedlikehold. Status 2014 Nr Driftsmål Mål 2016 Mål 2017–19 1 Antall kjelleroversvømmelser med erstatningsansvar. Indikator: Antall kjelleroversvømmelser 10 8 8 * Gjennomsnitt siste 3 år. RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Brutto Inntekter Netto Regnskap 2014 80 622 -115 158 -34 537 Budsjett 2015 63 732 -118 289 -54 557 HP 2016 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 68 528 -129 354 -60 826 56 400 -129 354 -72 954 48 237 -129 354 -81 117 HP 2019 43 631 -129 354 -85 723 Årsgebyrene for avløp i år 2015 ble beregnet ut fra et fast beløp på kr 125 og en m3-pris på kr 15,88 (inkl. mva.). I budsjettet for år 2016 foreslås det at prisen pr. m3 økes til 17,39 (+ 9,08 %). Det legges opp til mer bruk av oppsparte fondsmidler og lavere rente i år 2016 sammenlignet med år 2015. Driftsbudsjettet for sekjson avløp (inkludert indirekte kostnader) øker med 6,1 mill. kr som er nødvendig for å kunne holde en forsvarlig drift av avløpsledningene. Det ser ut til at gebyrert økes fra år 2017 og utover i Hp perioden. Dette skyldes at de oppsparte fondsmidlene er brukt opp, samt økte kapitalkostnader i forbindelse med utbygging av Odderøya renseanlegg. Utbyggingen og fremdriften er forsinket, noe som medfører at kapitalkostnadene for dette prosjektet blir forskyvet. Det er også beviliget mer investeringer på ledningsnettet. Kapitalrenten er forventet svært lav i år 2016, og utover i perioden. Endringer i nettorammen mellom 2015 og 2016 utover lønns- og prisvekst skyldes i hovedsak: Bevilgningen av drift ledningsnett er økt med 5,4 mill. kr i år 2016, som øker med ytterligere 2 mill. kr i 2017. Budsjettet for pumpestasjoner er redusert med 1 mill. kr på grunn av budsjettfeil i år 2015. Endring i kapital kostnader. 5.11.4 Ingeniørvesenets tjenester – Merkantile tjenester Tjenestene omfatter kostnader til fellesadministrasjon for ingeniørvesenet, herunder: stab (60 % av kostnadene fordeles til gebyrfinansiert virksomhet), plan og prosjekt (VA), marked og myndighet (VA), kvalitet (VA). Fellesadministrasjon/ driftsseksjon for produksjonsavdelingen budsjetteres med balanse 183 mellom kostnader og inntekter. Ved årets slutt fordeles disse kostnadene i regnskapet, men det foretas ingen fordeling i budsjettet. RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto 0 Budsjett 2015 31 354 -8 501 22 853 HP 2016 29 182 -8 787 20 395 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 29 184 -8 787 20 397 HP 2019 29 182 -8 787 20 395 29 182 -8 787 20 395 Endringer i nettorammen mellom 2015 og 2019 utover lønns og prisvekst skyldes i hovedsak: Budsjettet for plan og prosjekt (VA) er redusert med 2,8 mill. kr på grunn av budsjettfeil i 2015. Dette var indirekte kostnader i forbindelse med Rådhuskvartalet. Økt budsjett rørleggere med 0,35 mill. kr pr. år. 5.11.5 Ingeniørvesenets tjenester - renovasjon Tjenesten leveres i sin helhet av Avfall Sør. I 2015 ble det gjort endringer i gebyrsystemet iht styrevedtak i Avfall Sør av 15.09.14. Den vesentligste endringen er at fastgebyret beregnes pr boenhet i stedet for at det baseres på antall og størrelse av avfallsbeholdere. Dagens gebyrsystem med betaling pr. tømming av beholdere, gir utilsiktede økonomiske fordeler for kunder med flere boenheter (eks. borettslag), og er i tillegg med på å begrense videre utvikling f.eks. av nedgravde fellesløsninger. Abonnenter med felles avfallsløsninger (borettslag, sameier, hybler) betaler en urimelig lav andel av felleskostnadene til drift av gjenvinningsstasjoner, returpunkter, administrasjon mv, som er gratis å bruke for innbyggerne. Endringen innebærer at fastgebyret for eneboliger, rekkehus mv. med egne beholdere reduseres. Fastgebyr for utleide hybler i boenheter der abonnenten betaler fullt fastgebyr, gis 50 % rabatt. Konsekvensene av endringen for et normalabonnement (3 dunker a 120 liter) var at det samlede gebyret ble holdt uendret i 2015 ved at gebyr pr tømming ble økt noe og fastgebyret redusert tilsvarende. For borettslag og sameier med felles avfallsbeholdere ble det gitt rabatt på fastgebyret (nå beregnet etter antall boenheter og ikke antall dunker) på 30 % i 2015 og denne rabatten reduseres gradvis til null i 2018. Endringen av beregningsgrunnlaget for fastgebyr gjør – sammen med lavere vekst i avfallsmengde – at normalgebyret vil øke med mindre enn 3,5 % i året i avfallsplanperioden uten å iverksette særskilte tiltak. I 2016 foreslås det variable gebyret økt med 3,4 %, og det faste gebyret med 0 %. Totalt for et normalabonnement utgjør dette en økning på 1,88 %. Det tas forbehold om at gebyrforslaget skal styrebehandles i Avfall Sør. Eventuelle endringer må innarbeides i handlingsprogrammet etter dette tidspunkt. 184 5.11.6 Investeringsbudsjett for vann og avløp Tall i 1000 kr Investeringsprosjekter I løpende kroner Prosjekt 2016-2019 kostnad Sum Vann Arbeidsplanen Løpende Vannledning Justvik – Kjevik med PS 16 000 Hovedvannledning Korsvik - Fidjeåsen 20 000 Reservevannforsyning Øst for Topdalsfj 680 000 Rehabilitering av vann nettet i Kvadraturen 36 000 Utskifting av pumper og reh av høydebassenger 8 000 Vannledning Hånes PS - Strømme skole 18 000 Nytt basseng i Sørlandsparken 20 489 Ny vannledning til Flekkerøy 3 925 Marviksletta vann 8 000 E18-E39 samarbeidsprosjekter med SVV 2 000 Vannledning Vige- Kongsgård 17 000 Avløp Arbeidsplanen Utskifting av pumper Sekundærrensing Odderøya Reduksjon av utslipp Kvadraturen og Lund Hånes PS - ny pumpestasjon Pumpeledning avløp Hånes PS Strømme skole Marviksletta avløp E18-E39 samarbeidsprosjekter med SVV 2016 2017 2018 2019 136 911 16 000 19 950 36 747 34 911 16 000 19 950 12 747 33 000 34 000 35 000 12 000 12 000 24 000 6 000 6 000 6 000 6 000 8 000 18 000 20 489 3 925 8 000 2 000 2 000 2 000 2 000 18 000 4 000 4 000 20 489 3 925 2 000 16 000 2 000 Løpende Løpende 403 000* 182 000 12 000 176 461 44 000 3 000 133 461 45 000 3 000 43 000 46 000 3 000 47 000 3 000 76 000 11 000 40 000 11 000 10 000 10 000 10 000 10 000 11 000 13 000 18 000 13 000 18 000 3 000 3 000 3 000 765 483 311 483 Totalt 16 000 13 000 9 000 9 000 167 000 126 000 * i tillegg kommer Vennesla sin andel anslått til 43 mill. kr VANNTJENESTER Prosjekt 5360000 Arbeidsplanen vann Ledningsnettet har i dag en utilfredsstillende standard. Norsk Vanns benchmarkingsprosjekt indikerer en lekkasjefrekvens på mer enn 0,10 reparasjoner pr. km pr år at ledningsnettets tilstand er dårlig. Arbeidsplanen skal dekke behovet for utskifting og rehabilitering av vannledningsnettet. Dette medfører et stadig økende behov for midler til utskifting av gamle vannledninger. Arbeidsplanen økes derfor med 1 mill. kr for hvert år. Utskiftingstakten for vannledningene har vært svært lav. Utskiftingstakten i år 2014 kom ned til 100 år, og det ønsker man å beholde (Anbefalt nivå på landsbasis). Det er overført restmidler på 2,911 mill. kr fra år 2015 i tillegg til ny bevilgning på 32 mill. kr i år 2016. Bevilget 33 mill. kr i år 2017, 34 mill. kr i år 2018. Det foreslåes økning til 35 mill. kr i 2019. Prosjekt 5363044 Vannledning Justvik – Kjevik med PS For å sikre tilstrekkelig og sikker vannforsyning til Kjevik flyplass og Tveit er det nødvendig å legge en 2500 m lang sjøledning fra Justvik til Kjevik. På Kjevik-siden er det nødvendig å bygge en ny pumpestasjon som kan pumpe begge veier. På begge sider av Toppdalsfjorden er det lange strekk med bare en vannledning. I tilfelle brudd på en av disse, blir store områder avhengig av vannreserven 185 161 000 i høydebassengene. Det er særlig begrenset kapasitet på Kjevik-siden. Ved brudd her er Ingeniørvesenet nødt til å sette i drift krisevannverket på Vesvann. Det ledningsstrekket som planlegges nå, vil gjøre systemene på begge sider mye tryggere i slike situasjoner. Kostnaden er beregnet til 16 mill. kr. Det forhandles med Avinor om et bidrag til dette prosjektet. Ingeniørvesenet omprioriterer bevilgningen på 16 mill. kr i år 2016 fra prosjektet 5363029 Vannledning Vige Kongsgård til dette. Prosjekt 5363031 Hovedvannledning Korsvik-Fidjeåsen Det bygges ut nye områder på Korsvik, utover mot Dvergsnes og Tømmerstø. Stadig flere hytter og bolighus i ytre Randesund kobler seg til kommunal vannforsyning. Alt dette medfører at forsyningen til bassenget på Tømmerstø etter hvert blir for svak. Det er også viktig av hensyn til sikkerheten i forsyningen at en får flere forbindelser mot dette bassenget. Det foreslås derfor en ny 2,1 km lang vannledning fra Korsvik via Fidjekilen til Fidjeåsen. Ca halvparten kan legges som sjøledninger, som reduserer byggekostnadene. Med flere store kummer vil totalkostnaden bli ca. 20 mill. kr. Prosjektet planlegges gjennomført i år 2016 - 2017. Det er bevilget 10 mill. kr i år 2016 i tillegg til overføring av restmidler fra år 2015 på 9,950 mill. kr. Prosjekt 5363032 Reservevannforsyning Øst for Topdalsfjorden Vannforsyningen til østsiden av Topdalsfjorden sikres ved et samarbeid med Lillesand kommune om vannforsyning fra Grimevann. Totalt er en ny fullverdig vannforsyning til Kristiansand kostnadsberegnet til 680 mill. kr for (vannverk og overføringsledning). Første trinn, en overføringsledning, som erstatter Vesvann som reservevannkilde, er beregnet å koste 270 mill. kr. I samarbeid med Lillesand kommune ble vannledning vestover mot Kristiansand påbegynt i 2013 og er lagt fram til Kjerlingland. Prosjektet fortsetter videre mot Fjelldalstrand (2,5 km - 12 mill. kr i bidrag fra Kristiansand). Det antas at disse anleggene vil bli gjennomført i 2016/2017. På grunn av forsinket fremdrift overføres 6,747 mill. kr fra år 2015 til år 2016. Prosjekt 5363035 Rehabilitering av vann nettet i Kvadraturen Avløpsnettet i Kvadraturen skal rehabiliteres ved å separere overvann og kloakk/spillvann. Samtidig med at avløpsnettet separeres, må vannledningen (som ligger i samme trasé) også skiftes ut. Rehabilitering av hele ledningsnettet i Kvadraturen er grovt kalkulert på 350 til 400 mill. kr og skal foregå over en periode på 25 til 30 år. Det innebærer et investeringsbehov på 6 mill. kr årlig. Prosjekt 5363038 Utskiftning av pumper og rehabilitering av pumpestasjoner I tilknytning til vannledningsnettet har Ingeniørvesenet 47 vannpumpestasjoner og antallet øker hvert år. Pumpene har en gjennomsnittlig levetid på 10.000 timer eller ca. 10 år, da må de fornyes. Byutvikling og vekst i befolkningen medfører behov for ombygging/utskifting av pumper for å øke kapasiteten i stasjonene. Enheten har også 21 høydebassenger som krever oppgradering for å tilfredsstille krav til tetthet og sikkerhet. Det er ønskelig å ta en grundig rehabilitering av ett basseng per år. Rehabilitering av pumpestasjoner og bassenger bør finansieres utenom arbeidsplanen, som skal dekke behovet for rehabilitering av vannledningsnettet. Det er bevilget 2,0 mill. kr pr år fra år 2016 til rehabilitering av pumpestasjoner og basseng for vann. Prosjekt 5363041 Vannledning Hånes PS – Strømme skole Det er nødvendig å dublere strekket fra Liankrysset og helt frem til Håneskrysset på nordsiden av E18. I dag ligger det bare en enkel 400 mm asbestledning på dette strekket. Både på grunn av kapasitetsbegrensninger og sikkerhet i vannforsyningen, ønskes det derfor å forsterke dette ledningsstrekket. I 2008 ble ledningen lagt fra Liankrysset til Strømme skole. Tiltaket må gjennomføres i de neste 5 til 10 år senest for ikke å begrense videre utbygging på østsiden pga. kapasitet. I og med at det er nødvendig å skifte ut avløpsledningen på samme strekningen (burde vært igangsatt nå), bør prosjektene samkjøres. Det er bevilget 18 mill. kr i år 2019 til dette. Prosjekt 5363024 Nytt basseng i Sørlandsparken Overføres 20,489 mill. kr fra år 2015 til år 2016 på grunn av forsinket fremdrift. 186 Prosjekt 5363011 Ny vannledning til Flekkerøy Overføres 3,925 mill. kr fra år 2015 til år 2016 på grunn av forsinket fremdrift. Prosjekt 5363042 Marviksletta vann I forbindelse med områdeplan Marviksletta og den påfølgende planlagte utbyggingen av området, må vann- og avløpsledninger legges om. Arbeidet må gjennomføres før byggestarten på de planlagte kvartalene. Det er nødvendig at kommunen utfører arbeidet og utbyggerne betaler inn bidrag, som del av felles prosjekt, på et senere tidspunkt. Tiltakene er beregnet (foreløpig grov kalkyle) til å koste 26 mill. kr, hvor av 8 mill. kr på vannledninger. Dette fordeles med 4 mill. kr pr år i 2017 og 2018. Prosjekt 5363043 E18 - E39 samarbeidsprosjekter med SVV I forbindelse med utbygging av E18 og E39 i regi av SVV, er Ingeniørvesenet nødt å flytte / legge om eksisterende ledninger, bl.a. i E39 ved Kartheia, ved Glencore og E18 Håneskrysset. Kalkylene er foreløpig ikke eksakte, men det settes av midler til dette for å følge SVV fremdrift på disse prosjektene. Det bevilges 2 mill. kr i år 2016. Prosjekt 5363029 Vannledning Vige – Kongsgård Det er en betydelig utvikling i området mellom Vige og Lund. Det bygges ny vei langs havna og det etableres ny virksomhet. Hele området på Marvika reguleres med tanke på betydelig fortetting. Det må legges en ny 1,3 km lang vannledning i veien langs havna fra Kongsgård til Vige. Dette vil gi bedre vannforsyning i hele området og nok vann til brannslokking for den nye bebyggelsen. Det er bevilget 16 mill. kr i år 2016 i tidligere vedtatt handlingsprogram. På grunn av noe forsinket utvikling av hele område, forskyves investeringen til år 2019. AVLØPSTJENESTER Prosjekt 5373000 Arbeidsplanen avløp Arbeidsplanen skal dekke behovet for utskifting og rehabilitering av avløpsnettet. Dette medfører et stadig økende behov for midler til utskifting av gamle spillvann- og overvannsledninger. Arbeidsplanen økes derfor med 1 mill. kr for hvert år. Utskiftingstakten for avløpsledningene har vært svært lav over tid, men kom i 2014 kom ned på 100 år. Det ønsker man å beholde (Anbefalte nivå på landsbasis). Det er bevilget 44 mill. kr i år 2016, 45 mill. kr i år 2017, 46 mill. kr i år 2018. Det foreslåes økning til 47 mill. kr i 2019. Prosjekt 5373001 Utskifting av pumper I tilknytning til avløpsnettet har Ingeniørvesenet 130 avløpspumpestasjoner. Antallet øker nå med 3-5 stasjoner hvert år. Disse inneholder drøyt 300 pumper. Pumpene har en gjennomsnittlig levetid på 10.000 timer eller ca. 10 år. Avløpspumpestasjonene har fått en relativ høy alder og trenger fornyelse. Den tekniske utviklingen har også medført at det er ønskelig å bygge om en del av stasjonene for såkalte tørroppstilte pumper som gir større driftssikkerhet og mindre vedlikehold. Det er bevilget 3,0 mill. kr pr år i handlingsprogramperioden. Prosjekt 537301 Sekundærrensing, Odderøya Byggestart på Odderøya Renseanlegg, som er igangsatt for å oppfylle kravet til sekundærrensing, var i oktober 2014. Etter fremdriftsplanen skal det være normal drift i det nye anlegget fra oktober 2017. Odderøya Renseanlegg renser avløpet fra sentrale bydeler og etter 2011 også fra hele østsiden av Topdalsfjorden (Korsvik renseanlegg ble da nedlagt). Avløpet fra Vennesla kommune blir også behandlet på Odderøya. Odderøya renseanlegg skal bygges om for å behandle alt avløp i hele Kristiansand og Vennesla i samsvar med avløpsforskriftens krav til sekundærrensing. Det er bevilget 39 mill. kr. til og med 2013. I gjeldende handlingsprogram er det forutsatt bevilget 68 mill. kr. i 2014, 126 mill. kr. i 2015, 127 mill. kr. i 2016 og 43 mill. kr. i 2017. Disse beløpene er i samsvar med den fremdriftsplanen som det arbeides etter. Disse beløpene ønskes videreført for HP 2016-2019 og er i tråd med fremdrift på byggearbeidene per dags dato. Overført 6,461 mill. kr fra år 2015 til år 2016 på grunn av forsinket fremdrift. 187 Prosjekt 5373015 Reduksjon av utslipp Kvadraturen og Lund Avløpsnettet i Kvadraturen skal rehabiliteres ved å separere overvann og kloakk/spillvann. Utskifting av vannledning tas samtidig. Rehabilitering av hele ledningsnettet i Kvadraturen er grovt kalkulert på 350 til 400 mill. kr og skal foregå over en periode på 25 til 30 år. Det innebærer et årlig investeringsbehov på 10 mill. kr på avløpsledninger. Prosjekt 5373042 Hånes PS – ny pumpestasjon For å tilfredsstille dagens krav til kapasitet og allerede planlagte utbygging, må Hånes pumpestasjon bygges ut. Av praktiske grunner er det best å holde eksisterende stasjon i drift mens det bygges en ny ved siden av. Det bevilges 11 mill. kr i år 2019 til dette. Prosjekt 5373043 Pumpeledning avløp Hånes PS – Strømme skole Det er nødvendig å skifte ut den eksisterende og utslitte pumpeledningen på strekket fra Hånes PS og helt frem til overgang til gravitasjonsledningen ved Strømme skole. I dag ligger det en 400 mm PVCledning på dette strekket med dårlig trykklasse. Både på grunn av kapasitetsbegrensninger og sikkerhet, er det et behov å skifte ut dette ledningsstrekket. Tiltaket må gjennomføres i de neste 5 til 10 år, helst så fort det lar seg gjøre, ellers vil videre utbygging på østsiden komme i faresonen. I og med at det er nødvendig å forsterke vannforsyningsnettet på samme strekningen må prosjektene samkjøres. Bevilget 13. mill. kr i år 2019 til dette. Prosjekt 5373044 Marviksletta avløp I forbindelse med områdeplan Marviksletta og den påfølgende planlagte utbyggingen av området, må vann- og avløpsledninger legges om. Arbeidet må gjennomføres før byggestarten på de planlagte kvartalene. Det er nødvendig at kommunen utfører arbeidet og utbyggerne betaler inn bidrag, som del av felles prosjekt, på et senere tidspunkt. Tiltakene er beregnet (foreløpig grov kalkyle) til å koste 26 mill. kr, hvor av 18 mill. kr på avløpsledninger. Dette fordeles med 9 mill. kr pr år i 2017 og 2018. Prosjekt 5373045 E18 - E39 samarbeidsprosjekter med SVV I forbindelse med utbygging av E18 og E39 i regi av SVV, er Ingeniørvesenet nødt å flytte / legge om eksisterende ledninger, bl.a. i E39 ved Kartheia, ved Glencore og E18 Håneskrysset. Kalkylene er foreløpig ikke eksakte, men det settes av midler til dette for å følge SVV fremdrift på disse prosjektene. Det bevilges 3 mill. kr i år 2016. 5.12 En organisasjon i utvikling 5.12.1 Arbeidsgivervirksomheten Alle HR-tiltakene i sektoren gjennomføres for å oppnå kommunens mål for arbeidsgiverpolitikk. I teknisk sektor er det generelt sett lavt sykefravær, men i enkelte avdelinger er særlig forebygging og reduksjon av sykefravær den største utfordringen. I tillegg er avdelinger i sektoren pålagt kraftige effektiviseringsmål. Virkemidler det jobbes med: Inspirasjon og motivasjon. Ledere skal få ansatte til å være effektive fordi de opplever jobben sin som viktig. Gode relasjoner mellom ansatte og ledere skal gi bedre prestasjoner. Klimaet og kulturen skal være slik at ansatte setter oppgaven og brukeren først. Ansatte skal få tillit, myndighet og høy grad av jobbautonomi. Ansatte som er drevet av indre motivasjon, (genuint opptatt av å gjøre en god jobb), presterer bedre enn de som er drevet av ytre motivasjon (gulrot eller pisk). Konkrete tiltak i teknisk sektor er satsing på opplæring og utvikling, involvering av medarbeidere, støttende ledelse og selektiv rekruttering, som vektlegger personlighet og holdninger i tillegg til kunnskaper og ferdigheter, utvikling av kultur og klare mål. 188 En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand kommune har omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon Status 2013 Nr. Periodemål 1 4,8 - 5 2 3 3 4,3% <4% <4% 41,7% < 40 % < 25 % 37 % > 40 % > 40 % 34 % > 40 % > 40 % 0 7 7 4,3% 5,0 5,0 Indikator: Sykefravær (i % av årsverk) totalt i sektoren 6,8 % 6,0 % 6,0 % 9,0 % 5,5 % 7,0 % 5,0 % 7,0 % 5,0 % 5,1 % 5,1 % 4,6 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % Rekruttere Antall presentasjoner på aktuelle utdanningsinstitusjoner Beholde Turnover ansatte under 62 år (andel) Andel ansatte, 62-67 år på hel eller delvis AFP* Likestilling, inkludering og mangfold Jobbe strukturert og systematisk for å oppnå høyere grad av likestilling, inkludering og mangfold Indikator: Balansert kjønnsfordeling blant ansatte. Kvinner Balansert kjønnsfordeling i lederstillinger. Kvinner 3 Leder- og kompetanseutvikling Lederne har kompetanse gjennom relevante lederopplæringsprogrammer. Kommunenes medarbeidere har kompetanse til å møte aktuelle utfordringer Indikator: Andel enheter som har utarbeidet kompetanseplaner, som fokuserer på enhetens samlede kompetansebehov. Ansattes skår på «Faglig og personlig utvikling» (MU). 4 Mål 2016–18 Rekruttere og beholde medarbeidere Ha gode strategier for å beholde og rekruttere dyktige arbeidstakere og bidra til at medarbeidere i alle livsfaser kan finne seg til rette i organisasjonen. Stolthet over egen arbeidsplass (MU) 2 Mål 2015 Helsefremmende arbeidsmiljø Medarbeidere gis rom for frihet, initiativ og medbestemmelse i eget arbeid. Ha et helsefremmende arbeidsmiljø og jobbe aktivt for å få ned sykefraværet. Kvinner Menn Innholdet i jobben (MU). Samarbeid med kolleger (MU). Organisering av arbeidet (MU). 189 Rekruttere og beholde ansatte Omdømmebygging har vært et viktig satsingsområde for teknisk sektor. Selv om det fortsatt kan være en utfordring å rekruttere helt spesiell fagkompetanse, har det generelt sett det siste året vært flere søkere til utlyste stillinger. Sektoren mangler ikke søkere på ingeniørstillinger det tidligere var vanskelig å rekruttere til. Siden det er ressurskrevende å rekruttere er det desto viktigere for sektoren å beholde dyktige medarbeidere i alle livsfaser. Det satses mye på at god seniorpolitikk (personalpolitikk) skal bidra til at færre arbeidstakere tar ut AFP. Antall ansatte mellom 62 og 66 år som tar ut hel eller delvis AFP har gått ned de siste årene. Likestilling og mangfold Sektoren består av grupper av ansatte med ulik sammensetning når det gjelder kjønn og etnisitet. Sektoren har sjelden søkere med nedsatt funksjonsevne til ledige stillinger. Renhold skiller seg ut med mange ansatte med minoritetsbakgrunn i forhold til resten av sektoren. Antall kvinner og menn i lederstillinger gjenspeiler forholdet mellom kvinner og menn i sektoren. Tallene gjelder ledere med personal, økonomi og fagansvar. Å øke antall heltidsstillinger er et viktig mål for kommunen. Teknisk har ikke kvantifisert et mål om å øke antall ansatte i heltidsstillinger. De fleste deltidsstillingene i teknisk sektor er innenfor renhold. Renhold er pålagt et effektiviseringskrav med totalt 10 millioner over 2 år (2014-2015). Å samtidig øke antall heltidsstillinger vil gjøre det vanskelig å nå målet om effektivisering. Det er ønskelig å gjennomføre omstillingen innenfor renhold før man kan sette mål om økt antall heltidsstillinger. Ledelse og kompetanseutvikling Dyktige ledere med faglig innsikt og gode relasjonelle ferdigheter er en viktig faktor for å få ansatte til å trives, være på jobb og utføre arbeidet effektivt. Teknisk sektor støtter ansatte som vil ta videreutdanning innenfor fag eller ledelse. Alle nye ledere oppfordres til å delta i kommunens lederopplæringsprogram. Helsefremmende arbeidsmiljø Det er stor forskjell i sykefraværet mellom de ulike enhetene og avdelingene i sektoren. Det er også forskjell i sykefraværet mellom kvinner og menn. Størst er utfordringen innenfor renhold. De viktigste tiltakene for å få ned sykefraværet blant renholderne går på å styrke ledelse og arbeidsmiljø. Sykefraværsstatistikk 2014 Tjenester Ingeniørvesenet drift Parkvesenet drift Kr.sand eiendom drift (uten renhold) Total drift Renhold Administrasjon Teknisk sektor Kommunal sektor 6,4 % 6,2 % 5,5 % 6,0 % 15,4 %** 3,1 % 8,3 % 11,8 %* Privat sektor og off. foretak 6,1 % 8,1 % 4,9 % *Kommuner i ASSS samarbeidet, Fredrikstad, Bærum, Stavanger, Trondheim, Tromsø). (Kilde: HRM og NAV, Arbeid og velferd). **Det er en positiv tendens når det gjelder utviklingen i sykefraværet på renhold. I første halvår av 2015 har sykefraværet i renhold vært på 12,3%. 190 5.12.2 En fremtidsrettet og inkluderende sektor Arbeidstreningsprosjektet i parkvesenet Formålet med prosjektet er å kunne tilby avklaring, praksis og kompetanse til personer med liten eller ingen arbeidserfaring. På denne måten kan de få en ny start til å søke seg inn i arbeidslivet. Prosjektet er delt inn i tre faser. Første fase er avklaringsgruppe med 4-12 uker varighet. Her avklares arbeidsevne samt arbeidsrutiner, fremmøte og utførelse, slik en normal arbeidsdag krever. Praksisgruppene er tilrettelagt for de som trenger en lengre arbeidspraksisperiode. Dette for å komme inn i arbeidsrutiner og være en del av et arbeidsmiljø, der det stilles krav og forventninger til den enkelte deltager. I denne perioden blir deltageren også kurset i bruk av utstyr som er relevant for arbeidslivet. I tredje fase blir deltakeren utplassert i parksonene for en periode. De blir en del av «gjengen» og må yte slik det kan forventes av en arbeidstaker. Selvfølgelig blir det gjort en individuell vurdering av hver enkelt, men det stilles klare krav til deltakeren. Det er viktig at de føler seg likeverdig og blir tatt på alvor. Parkvesenet har nå inkludert resten av sektoren og inviterer etatene til å melde inn arbeidsoppgaver, som prosjektet kan utføre. Andre samarbeidspartnere i prosjektet er Bymisjonen. Her leverer prosjektet ved som de selger til inntekt for sitt arbeid til Odderøyas venner, div løypelag m.m. I 2016 er det lagt inn en økning i bevilgningen. Parkvesenet ser for seg at man også kan tilby ansatte i kommunen en plass hvor de kan få arbeidstrening, for eksempel etter en lengre sykemeldingsperiode. Miljøstrategien til Kristiansand Eiendom Kristiansand Eiendom har som strategisk mål å være bedre enn forskriftskravene på miljø og ENØK. KE har utarbeidet en egen miljøstrategi som sier at bygg skal planlegges, bygges og driftes med gode og miljøvennlige løsninger i alle ledd. Det betyr for eksempel høy miljøoppmerksomhet på valg av byggematerialer, kildesortering på byggeplasser, energistyring på byggene og bruk av miljøvennlig og fornybar energi. I løpet av de siste årene har kommunen spart mange millioner kroner på en målrettet styring av energibruken på de 120 kommunale byggene som er med i energiprogrammet. Potensiell effekt over en periode på 20 år er en reduksjon i CO2-utslipp på til sammen 60 000 tonn. Et annet eksempel er Rådhuskvartalet som er bygget med lavkarbo-betong, noe som betyr at produksjonen av betongen har gitt lavere karbondioksidutslipp enn vanlig betong. Nye tiltak mot sosial dumping Sosial dumping er et fenomén som har rammet norsk bygg- og anleggsbransje relativt hardt. Med sosial dumping menes brudd på arbeidsmiljø- og sikkerhets bestemmelser, uverdige boforhold og uakseptable lave lønninger og andre ytelser den enkelte arbeidstaker mottar. Kristiansand Eiendom har, som representant for offentlig sektor og i kraft av sin posisjon i landsdelens bygg- og anleggsmarked, et spesielt ansvar for å bekjempe sosial dumping. Det ligger i dagens retningslinjer omfattende tiltak rettet inn mot sosial dumping. Bystyret vedtok i år nye tiltak for ytterligere bekjempelse av sosial dumping og useriøse aktører: Alle aktører skal signere på en egenerklæring om at de vil delta i bekjempelsen av sosial dumping. Det er kun tillatt å ta inn to ledd med underleverandører i rett linje under hovedentreprenøren. I kontraktsdokumentene er det ytterligere skjerpet bestemmelsen om at den allmengjorte tariffavtale også gjelder underentreprenørene. Det kreves at alle firma er registrert i StartBANK (felles leverandørregister). IA-dager som sykefraværstiltak i Kristiansand Eiendom En fast dag i måneden kaller Kristiansand Eiendom inn sykemeldte og ansatte som står i fare for å bli sykemeldt, sammen med sin leder og ressurspersoner fra NAV og bedriftshelsetjenesten. Målet er å finne frem til de beste løsningene for å få den ansatte tilbake på jobb snarest mulig. Vedkommende kan gjerne ha med seg en tillitsperson og møtets innhold er avklart på forhånd. Det er 7 møter under IA-dagen og tilbakemeldingene har vært gode, selv om det kan være tøft for noen med et slikt omfattende fokus på egen situasjon. NAV har gode erfaringer med slike faste møtedager, siden det skaper en møteplass preget av forutsigbarhet for alle parter. Meningen med slike møter er å kunne drive en mer effektiv og systematisk sykefraværsoppfølging, ofte med bistand fra NAV og bedriftshelsetjenesten. Erfaring viser at jo tidligere man kommer inn i sykefraværsoppfølging, jo bedre er det og sykefravær reduseres. Erfaringene så langt kan tyde på at tiltakene gir konkret effekt i form av kortere sykefravær for den enkelte og redusert sykefravær totalt for enheten. 191 Ny kommunereform Regjeringen har invitert alle landets kommuner til å se på egen kommunestruktur. Arbeidet med ny kommunestruktur og nye oppgaver til større kommuner vil kunne få store konsekvenser for fremtidig organisasjon, forvaltning og oppgaveløsning. Teknisk sektor er saksbehandler og tilrettelegger for kommunens arbeid med reformarbeidet. Kristiansand bystyre har vedtatt å gå i forhandling med nabokommunene for å se på mulighetene for en utvikling av en ny kommune bestående av tidligere Kristiansand, Lillesand, Birkenes, Songdalen og Søgne kommuner. Arbeidet med dette skal avklares og vedtak om en ev ny kommune tas av Bystyret innen juni 2016. Utvikling og oversikt over folkehelsetilstanden Folkehelseloven har krav om et samlet, skriftlig oversiktsdokument innen folkehelse. Oversikten over folkehelsetilstanden i Kristiansand utarbeides som en del av det overordnede utfordringsbildet i Kristiansand (jf. Kap 5. folkehelse og levekår). Oversiktsdokumentet gir opplysninger og vurderinger av demografi, oppvekst og levekårsforhold, fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø, skade og ulykker, helseatferd, og helsetilstand i kommunens befolkning. Oversiktsdokumentet skal brukes ved oppstart til planstrategi våren 2016. Kommunen har nå gode indikatorer og det jobbes med å anskaffe kvalitetsmessige gode data på et geografisk passende nivå, samt gjennomføre analyser som viser samvariasjon mellom indikatorene. Høsten 2015 er det opprettet en analysegruppe i regi av Knutepunkt Sørlandet som bidrar til å løse denne oppgaven. Kristiansand leder analysegruppen. Folkehelseindikatorene og deskriptive data fremstilles i tillegg løpende i kommunens statistikkportal og oppdateres årlig. Statistikkportalen Den nye statistikkprotalen ble lansert i år. Arbeidet med en statistikkportal startet i by- og samfunnsenheten i 2013. Bakgrunnen for å lage portalen var å bedre grunnlaget for mål, styring og beslutninger om samfunnsutviklingen, og bl.a. folkehelselovens krav om å drive et mer kunnskapsbasert og systematisk planarbeid og folkehelsearbeid. Portalen er blitt et godt verktøy for kommunens arbeid og gjør oss i stand til å lage et bedre bilde av kommunens utfordringer (se dokumentet Kristiansand utfordringsbilde 2015, som ligger til grunn for arbeidet med HP 2016-19). Prosjektet er nå over i en driftsfase, ledet av økonomisektoren, som skal videreutvikle portalen i samarbeid med sektorene. 5.12.3 Effektive og brukervennlige tjenester En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester. Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Mål 2016 Mål 2017–19 Kommunikasjon og åpenhet Kommunen tar i bruk kommunikasjonsløsninger som gjør kontakt med innbyggerne enklere. Indikator: Andel enheter som har tatt i bruk svar ut. 0 192 5 5 En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester. Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Mål 2017–19 Etikk og likestilte tjenester Kommunens tjenester er like tilgjengelige, har like kvalitet og gir like godt resultat uavhengig av brukernes kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, funksjonsevne, seksuelle orientering. Indikator (eksempler): Antall enheter som har vurdert enkelte tjenester med henblikk på likestilling, inkludering og mangfold, (jfr. prosjekt Likestilte kommuner) 2 Mål 2016 0 2* 2 0 5 5 Redelighet, ærlighet og åpenhet kjennetegner kommunens virksomhet. Kristiansand kommune legger stor vekt på å opptre skikkelig i all sin virksomhet. Indikator: Antall enheter som har gjennomgått etiske retningslinjer. * Parkvesenet og ingeniørvesenet 193 194 ORGANISASJON 6 ORGANISASJON En digital kommune i dialog med sine innbyggerne er en hovedsatsing. FOTO: CHARLOTTE ÅSLAND LARSEN 6. ORGANISASJONSSEKTOREN 6.1 Hovedutfordringer Sektoren har hovedansvaret for Digitaliseringsprogrammet i kommunen. Programmet består av flere prosjekter som blant annet skal bidra til digitalt førstevalg for kommunens innbyggere. I 2016 videreføres arbeidet med å få kommunens innbyggere til å ta i bruk digital postkasse, optimalisere infrastrukturen, få et fremtidsrettet og riktig skalert sikkerhetsmiljø for sikker og fleksibel digital samhandling med innbyggere og næringsliv. Videre jobbes det med etablering av DIFIs «id-Porten» og «MinSide» på kommuneportalen. Dette betyr behov for kompetanseheving, innføring av metodeverk og kartlegging av prosesser. Det pågående arbeidet med digitalisering påvirker ressursbruken og prioriteringen i alle enheter i sektoren og setter krav til samhandling internt i sektoren, men også mellom sektorer. Per september 2015 hadde Organisasjonssektoren 133 årsverk fordelt på 142 ansatte, herav 81 kvinner og 61 menn. Organisasjonssektoren består av følgende enheter: Politisk og administrativt sekretariat Servicetorvet Personal inkl. bedriftshelsetjeneste (BHT) og lærlingekontor KR-IKT, Kristiansandsregionens interkommunale IKT-samarbeid, for Lillesand, Songdalen, Iveland, Birkenes og Kristiansand Kommuneadvokaten Kommunikasjon Dokumentsenter Politisk og administrativt sekretariat Enheten har en sentral rolle i å utvikle gode rutiner og yte tjenester til administrativ ledelse og sektorstabene i Rådhuskvartalet. Enheten yter også tjenester til politisk ledelse og politiske utvalg. Det er gjennomført et gevinstrealiseringsprosjekt i 2015 i enheten, hvor de tjenestene som tilbys ble avstemt i forhold til enhetens kompetanse og ressurser. Som et resultat av dette har enheten fått et innsparingskrav tilsvarende ett årsverk. Enheten har også hovedansvar for å gjennomføre valg annethvert år. Dette er en krevende og viktig oppgave for kommunen. Endringer i valgloven og forskrifter gir utfordringer med å rekruttere nye valgmedarbeidere, gi opplæring og følge opp utvikling med økt bruk av elektroniske hjelpemidler i forbindelse med valggjennomføringen. I tillegg har enheten i forbindelse med kommunevalget ansvar for konstituering og sammensetning av politiske råd og utvalg. Servicetorvet Servicetorvet har ansvar for service- og vertsfunksjoner for kommunens innbyggere. Det er et overordnet mål for Servicetorvet at «Kristiansand kommunes nye administrasjonslokaler skal fremstå som de mest publikumsorienterte i landet». De fleste fagsektorene har tjenestelevering og saksbehandling i Servicetorvet. Innbyggerne og næringslivet skal møte én kommune i étt bygg. Det gis tjenester innenfor byggesak, kultur, barnehage, småbåthavn, skjenkekontroll, flerkulturell rådgivning, arrangement, regnskap/lønn, kemner og Turistinformasjon, samt at arrangementene 17. mai og Kulturnatta utføres fra Servicetorvet. Det er en utfordring å få alle sektorer og ansatte til å samhandle, utnytte lokalene i Rådhuskvartalet, ta i bruk ny teknologi, slik at interne- og eksterne tjenester blir effektive og brukervennlige. Servicetorvet skal bidra til digitaliseringsprosjektene, som vil gi økt brukervennlighet og effektivitet. Servicetorvet skal innen 1. september 2016 evaluere ordningen med at enheten sorterer under to sektorer, teknisk og organisasjon. Parallelt skal Servicetorvet utrede løsningen der hele enheten sorterer under organisasjonsdirektøren. Hovedfokus vil være å vurdere hvordan forvaltningsoppgavene i teknisk sektor kan håndteres via fullmakter og leveringsavtaler. 197 Personal inkl. Bedriftshelsetjeneste (BHT) og Lærlingeavdeling Enheten er i endring, ettersom flere ansatte går over i pensjon samtidig som enheten deltar i gevinstrealiseringsprosjektet. Det arbeides med rekruttering av nye rådgivere innenfor enhetens rammer og i tråd med forventninger og behov i sektorene. Personal skal bidra til digitalisering eksempelvis i ansettelsesprosesser ved å ta i bruk «KommITelæringsplattform». I tillegg arbeides det med nye moduler for personalmelding, fravær og oppfølgingsvarsler til ledere i Visma HRM (personalsystem), som vil effektivisere arbeidsprosesser i kommunen. Personal vil fortsatt inneholde en egen ordning for bedriftshelsetjeneste, men enheten vil allokere ressurser internt i forhold til behov, krav og forventninger. Tjenesten må også bidra til sektorenes oppfølgingsbehov på personalområdet og utfordringer knyttet til høyt sykefravær i enkelte sektorer. Kommunen har til en hver tid mellom 80 og 90 løpende kontrakter på ordinære lærlinger administrert gjennom Lærlingeavdelingen. Kommunen har også 5-6 ordinære lærlinger i teknisk sektor, administrert av eksterne opplæringskontorer. I tillegg er det mellom 15 og 25 lærlinger, eller lærekandidater, med spesielle behov som administreres gjennom Lærlingeavdelingen. Til sammen er det dermed til en hver tid mellom 110 og 120 lærlinger og lærekandidater i kommunen, og kommunen tar et betydelig samfunnsansvar. Det foreslås at bemanningen på lærlingeavdelingen styrkes innenfor tildelt ramme med 1 årsverk, med kompetanse innenfor spesialpedagogikk. På bakgrunn av kapasitetsøkningen til oppfølging kan 10 flere lærlinger og lærekandidater tas inn i løpet av handlingsprogramperioden. Kostnadene balanseres innenfor tildelt ramme og inkluderer effekten av økningen i lærlingtilskuddet. I praksis vil det både bli budsjettert med sykefravær, og fordelingen mellom ordinære lærlinger og andre lærlinger og lærekandidater vil bli justert slik at antall og tildelt ramme sammenfaller. KR-IKT KR-IKT, Kristiansandsregionens kommunale IKT-tjeneste, skal ivareta deltakerkommunenes oppgaver knyttet til drift, service og utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. KR-IKT skal bidra til å fremme utvikling av tjenesteproduksjon, publikumsservice og administrative tjenester i deltakerkommunene. KR-IKT består av kommunene Kristiansand, Birkenes, Lillesand, Songdalen og Iveland. Kristiansand kommune har et hovedansvar for samarbeidet, ettersom Kristiansand har ledelse- og arbeidsgiveransvar for ansatte i KR-IKT, samt driften. KR-IKT ble formelt etablert 1. mai 2014, men for perioden vil det fortsatt være mye fokus på videre etableringsaktiviteter. Dette må skje i tråd med den pågående politiske prosessen med å utrede ny kommunestruktur, og de betingelsene dette gir for videre etablering av samarbeidet. KR-IKT skal bidra til å etablere en felles porteføljeprosess for IKT-prosjekter. Det er betydelig aktivitet på prosjektområdet i perioden pga. oppgradering av eksisterende IT-systemer og infrastruktur og behov for nye teknologiske løsninger og systemer. Gjennomgang av arbeidsprosesser viser behov for ny anvendelse av ikt som støtteverktøy, samt at det er økt fokus på sikkerhetstiltak. Kristiansand kommune har en ambisjon om å være en regional drivkraft innenfor digitalisering og IKT. Digitaliseringsprogrammet skal sikre en helthetlig satsning og utvikling av digitale løsninger i kommunen. Dette betinger at de kommunale systemene kommuniserer godt seg imellom og kan utveksle informasjon på tvers av sektorer. Økt kompleksitet og antall integrasjoner mellom fagsystemer og arbeidsprosesser aktualiserer behovet for en felles IKT-arkitektur. IKT-tjenesten må også i større grad forholde seg til økt bruk av mobil-/nettbrett-baserte løsninger. Alt dette krever økt grad av utredningsressurser og kompetanse for programperioden. KR-IKT har videre ansvar for tilrettelegging og utvikling av automatisering av postutsendelser i prosjekt SvarUT, som involverer ulike sektorer og tjenester. Målet er bedre og raskere tjenester for innbyggere og næringsliv, samt besparelser for kommunen. 198 Kommunikasjon Ny portal for Kristiansand er utviklet og ble lansert i mars 2015. Oppgraderingen gir god tilgjengelighet fra mobiltelefoner, nettbrett og PC, bedre presentasjon av tjenestene, og en langt bedre søkefunksjonalitet. Det er et mål å kontinuerlig heve kvalitet og tilgjengelighet på informasjon for publikum. Eksterne evalueringer, egne analyser, tilbakemelding fra brukere og samarbeid med alle sektorene er viktig i dette arbeidet. Det arbeides blant annet også med å øke andelen elektroniske skjema på nett i samarbeid med andre enheter, og å tilpasse skjema til å kunne brukes på mobil. Det prioriteres også en oppgradering av publiseringsløsning på intranett og en forbedring av søkefunksjon på intranett, slik at informasjonsflyten blir best mulig for kommunens ledere og ansatte. I tillegg arbeides det med styrking av kommunikasjonskompetansen i organisasjonen ved kurs og rådgivning. Kommunikasjon arbeider for å bedre utnytte de mulighetene som sosiale medier gir for å kommunisere eksternt. Dette gjelder både for nyhetsstoff og for markedsføring av kommunen som arbeidsgiver og ledige stillinger i samarbeid med personalenheten. Kommuneadvokaten Kommuneadvokatens kontor har omtrent halvparten av oppdragene knyttet til bistand til sosialsektoren/barnevern, i tillegg til ulike juridiske tjenester i kommuneorganisasjonen. Det blir økt oppdragsmengde etter etableringen av felles Knutepunkt-barnevern. Kontoret er også finansiert av inntjening fra prosjekter internt i kommunen, kommunale selskaper/foretak og nærliggende kommuner. Det forventes færre oppdrag i forbindelse med bistand til kommunale investeringsprosjekter, ettersom kommunale investeringer reduseres. Dokumentsenter Dokumentsenteret har ansvar for drift og utvikling av sak/arkivsystemet Public 360 og å bidra til flere integrasjoner med ulike fagsystemer i sektorene, som også sikrer godkjent elektronisk lagring i godkjent arkivkjerne. Dokumentsenteret har også ansvar for å påse at kommunens papirarkiver sikres. Når digital meldingsboks og elektronisk samhandling med borgere for kommunene er på plass, kan Organisasjonssektoren ta ut gevinster i samarbeid mellom Dokumentsenter, KR-IKT og Kommunikasjonstjenesten. Public 360 er tilrettelagt for elektronisk dokumentutveksling via meldingsboks. Tidsbruken antas å være størst ved opplæring av saksbehandlerne og til informasjon overfor publikum. Gevinsten vil i hovedsak være kortere saksbehandlingstid og lavere portokostnader. Dokumentsenteret har også ansvar for kommunens øvrige arkivsystemer. Fagsystemene for klientsaker innen helse- og sosial samt oppvekst oppgraderes slik at vi får godkjente fullelektroniske arkiver også her. I tillegg til at dette frigjør saksbehandling via papirarkivene, så tilrettelegger det for elektronisk samhandling med innbyggerne også via disse systemene. Leverandør forventes å ha løsning for SvarUT for klientsystemene på plass i løpet av 2016. Det arbeides for at flere kommunale fjernarkiver ordnes og katalogiseres og flyttes til lokaler hos IKAVA - interkommunalt arkiv Vest-Agder (IKS) i løpet av 2015. Dette utløser økte kostnader til rydding/ordning, leie og avgifter til IKAVA i handlingsprogramperioden. Dokumentsenteret leverer fortsatt arkivtjenester til flere kommunale og interkommunale selskaper. Nytt i 2015 var overtakelsen av arkivtjenesten for Kristiansand Parkeringsselskap. Alle selskapene drar nytte av kommunens digitale utvikling slik at også deres saksfelt tilrettelegges for elektronisk samhandling. Dokumentsenteret overtar arkivtjenesten for det nye knutepunktbarnevernet. Papirarkiver avsluttes og klientsystemet blir oppgradert til godkjent fullelektronisk arkiv. All saksbehandling utføres i systemet. Etableringen medfører høyere aktivitetsnivå med flere saker og behov for økt bemanning av Dokumentsenteret. 199 6.2 Hovedprioriteringer Organisasjonssektoren har et hovedansvar for digitaliseringsprosjektet, som er igangsatt i 2015. Prosjektet skal bidra til økt digitalisering og flere integrasjoner på samtlige tjenesteområder. Nye selvbetjeningsløsninger ved bruk av blant annet ny kommuneportal og bedre tilgjengelighet til kommunens arkiver kan gi innbyggerne raskere svar og bedre mulighet til å hjelpe seg selv. Det er også en målsetting å få alle kommunens innbyggere til å ta i bruk digital postkasse, der kommunen benytter SvarUT-løsninger som erstatning for vanlig postutsendelse i kommuneorganisasjonen. Kommunikasjonstjenesten skal prioritere videreutvikling av ny kommuneportal og oppgradering av intranett, i samarbeid med KR-IKT. Det vil bidra til bedre informasjon for innbyggerne og for ansatte. Lærlingeavdelingen foreslås utvidet. Effekten er at oppfølgingen av lærlinger og veiledere blir kvalitetsmessig bedre, og flere elever kan få lærlingeplass. Innenfor rammen er målsettingen på antall lærlinger og lærekandidater økt til 130 for hele kommunen. Rådmannen foreslår å styrke trainee-ordningen gjennom Trainee Sør fra 1 til 2 årsverk. Sektorene som rekrutterer en traniee forpliktes til å finansiere 50%, slik at det blir mulig å ta inn totalt 4 traineer samtidig. Trainee Sør er et regionalt traineeprogram basert på et nettverksamarbeid mellom 35 virksomheter på Sørlandet. Programmet ansetter hvert år ca. 12-14 nyutdannede kandidater som har eller ønsker tilknytning til Sørlandet og med en fagbakgrunn som har naturlig plass i næringsliv og offentlig forvaltning. Det er to opptak i året. Siden oppstarten i 2004 har 92% fått tilbud om jobb på Sørlandet. Felles Politisk og administrativt sekretariat krever gode samarbeidsløsninger med fagsektorer og enheter, slik at intern service og administrasjon av politiske utvalg blir forsvarlig ivaretatt. Det er behov for å arbeide videre med effektivisering gjennom bruk av interne team/ gevinstrealisering i flere enheter/tjenester i Rådhuskvartalet, samt bidra til sektorenes oppfølgingsbehov på personalområdet og spesielle utfordringer knyttet til høyt sykefravær. Organisasjonssektoren må forberede kommunen på resultater av kommunereformen på arbeidsgiverområdet, samtidig som KR-IKT forbereder fellesløsninger for samarbeidskommunene innenfor vedtatte driftsrammer. 6.3 Innsparingstiltak Det er lagt til grunn følgende innsparingstiltak i perioden: Tall i 1000 kr Tiltak Politisk og administrativt sekretariat Servicetorvet Dokumentsenteret Personal 2016 -700 -300 -200 Sum -1 200 I 2016-kroner 2017 2018 -700 -700 -300 -300 -200 -200 -550 -1 300 -1 750 -2 500 2019 -700 -300 -200 -1 300 -2 500 Politisk og administrativt sekretariat: Enheten har gjennomført gevinstrealiseringsprosjekt med bruk av internt team, og en av effektene etter kartlegging og analyse av tjenestene gir mulighet for innsparing av et årsverk. Servicetorvet Det er forutsatt i tidligere vedtatte handlingsprogram at Servicetorvet kan gjennomføre innsparing med noe lavere bemanning som følge av økt digitalkommunikasjon med innbyggerne, selvbetjeningsløsninger og økt samarbeid/mer effektive rutiner på tvers av teamene i enheten. Det er 200 en utfordring å ta ut økte bemanningsmessige gevinster før evaluering av nåværende organisasjonsmodell er foretatt innen sept. 2016, og endelig organisering av enheten er klar. Med dette menes at alle ansatte i Servicetorvet er organisert under samme sektor, organisasjonssektoren. I dag er 9 ansatte organisert under teknisk sektor. Dokumentsenteret Dokumentsentret forventes å få en innsparing på 200.000 kr. etter innføring av SvarUT, som vil medføre raskere postgang, bedre tjenestekvalitet og spart porto når kommunens forsendelser åpnes elektronisk av innbyggere og næringsdrivende. Personal Personal forutsettes å få besparelser fra 2017 som følge av lavere bemanning ved naturlig avgang, samtidig som det tas høyde for økte AFP-kostnader. 6.4 Satsingsområder og ressursbruk pr. tjeneste 6.4.1 Sektorens totale netto driftsramme Tall i 1000 kr Tjeneste Pol. virksomhet Felles led./adm. Overformynderi Sum I 2016-kroner Regnskap 2014 12 226 104 028 268 Budsjett 2015 17 511 116 076 - HP 2016 14 679 114 915 - HP 2017 18 046 114 685 - HP 2018 15 422 112 005 - HP 2019 19 908 109 876 - 116 522 133 587 129 594 132 731 127 427 129 784 BRUTTO OG NETTO Tall i 1000 kr Brutto Inntekter Netto I 2016-kroner Regnskap 2014 159 172 42 650 116 522 Budsjett 2015 HP 2016 165 177 167 099 31 590 37 505 133 587 129 594 HP 2017 171 173 38 442 HP 2018 166 830 39 403 HP 2019 170 173 40 389 132 731 127 427 129 784 Årsaken til de årlige svingninger i rammen er nærmere omtalt under hver tjeneste. 6.4.2 Politisk virksomhet Tjenesten omfatter kommunestyre- og fylkestingsvalget, samt Stortings- og sametingsvalget, annethvert år. Drift av politisk sekretariat inngår også i denne tjenesten. Budsjettet betjener forhåndsstemmemottak samt ordinær valgavvikling for nærmere 60.000 manntallsførte velgere. I denne planperioden avvikles det stortingsvalg i 2017 og kommunevalg i 2019. RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Tjeneste Politisk virksomhet Sum I 2016-kroner Regnskap 2014 12 226 Budsjett 2015 17 511 HP 2016 14 679 HP 2017 18 046 HP 2018 15 422 HP 2019 19 908 12 226 17 511 14 679 18 046 15 422 19 908 201 Endringene fra 2016 til 2017 og fra 2018 til 2019 skyldes i hovedsak innarbeidelse av midler til valg i de ulike valgårene. 6.4.3 Administrasjon Tjenesten omfatter administrasjon og overordnet ledelse, servicetjenester inkl. bevillingskontor, lærlingetjenesten, tillitsvalgtordninger, bedriftshelsetjenesten, it-tjenester, trykkeri, dokumentarkiv, advokattjenester, informasjon og kommunikasjon. Innenfor området effektive og brukervennlige tjenester er følgende prioritert i handlingsplanperioden: Kommunikasjon og åpenhet. Etikk og likestilte tjenester. DRIFTSMÅL Status 2015 Nr. Driftsmål 1 5 10 30 110 120 130 4 4 6 71 75 75 55 60 75 1 000 1 025 1 050 2 8 3 11 5 14 Antall lærlingeplasser er økt Indikator: Bystyrets vedtak om minimum 80 lærlinger hvert år, er oppfylt.* 3 Mål 2017-19 Selvbetjening på nett for innbyggere og næringsliv er økt Indikator: Andel digitale skjema på nett som er integrert med fagsystem og bruker ID-porten 2 Mål 2016 Kvaliteten på kommunens nettsider skal forbedres. Indikator: Antall stjerner tildelt av Direktoratet for forvaltning og IKT i deres årlige kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder (skala 1-6, der 6 er best) Indikator: Score tildelt kommuneportalen ved ekstern evaluering levert av Farmand (skala 0-100, der 100 er best) Indikator: - Øke andel elektroniske skjema som ligger på nett (i prosent) Flere skal benytte kommuneportalen til å finne den informasjon de trenger Indikator: Antall besøk på kommuneportalen (i tusen) 4 Bevaring av arkiver i godkjent sak/arkivsystem er utvidet Indikatorer: Antall integrerte fagsystemer Antall integrerte skjema * Totalt antall lærlinger og lærekontrakter i Kristiansand kommune. 202 RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Tjeneste Felles led./adm. I 2016-kroner Regnskap 2014 104 028 Budsjett 2015 116 076 HP 2016 114 915 HP 2017 114 685 HP 2018 112 005 HP 2019 109 876 104 028 116 076 114 915 114 685 112 005 109 876 Sum Endringene fra 2015 til 2016 skyldes i hovedsak: Det er lagt inn økte innsparingskrav fra 2016. For øvrig er det økte avgifter til IKAVA for arkivhåndtering, styrking av KR-IKT etter ny organisering av tjenesten. Forvaltning og budsjettmidler knyttet til frivillighetspris og råd for funksjonshemmede er overført til Kontorstøtte og Politisk sekretariat. Det er trukket i sektorens budsjettramme for multifunksjonsmaskiner og økt rammetrekk/ innsparingskrav på Kontorstøtte, samt justeringer for lønn- og priskompensasjon. 6.5 Investeringsbudsjett Tall i 1000 kr Investeringsprosjekter IKT kapasitet og sikkerhet Digitalisering Prosjekt kostnad Løpende 10 000 Sum 2016-2019 Sum Inntekt 9 000 10 000 19 000 2016 I løpende kroner 2017 2018 2019 3 000 3 000 2 000 3 000 2 000 2 000 2 000 2 000 6 000 5 000 4 000 4 000 IT kapasitet og sikkerhet Prosjektet er en samling av tidligere investeringsprosjekter til sikkerhetsforbedring og kapasitetsforbedring på sentral infrastruktur i KR-IKT. Gjennomgang viser behov for å bytte ut blant annet hovedbrannmurer, hovedrutere, diverse servere og utvidelse av backup. Rådmannen foreslår en økning av prosjektet med 4 mill. kr i perioden. Digitalisering Prosjektet skal bidra til økt selvbetjening på nett for innbyggere og næringsliv, samt økt satsing på digitale skjema på nett som er integrert med fagsystem og tilgjengelig via ID-porten. Prosjekt krever bruk av personalressurser, ekstern bistand og ny programvare/utstyr. 6.6 En organisasjon i utvikling 6.6.1 Arbeidsgivervirksomheten Organisasjonssektoren ble etablert i 2010 og består av ansatte fra tidligere rådmannens stab, direktørenes staber og deler av tidligere administrasjonssektoren. Sektoren har fokus på å organisere arbeidet på en mest mulig effektiv og brukervennlig måte, og skape en arbeidsplass med et godt arbeidsmiljø. Kommunen har som mål å speile befolkningssammensetningen med hensyn til medarbeidere med etnisk minoritetsbakgrunn. Sektoren har et ansvar for å følge opp dette, særlig hos ledere med evt. bistand fra personalenheten. Sektoren skal sikre god koordinering, fleksibilitet, mindre sårbarhet og enhetlig håndtering av personalspørsmål. Sektoren skal ha overordnet ansvar for vedlikehold og utvikling av Kristiansand kommunes politikk relatert til personal- og organisasjonsutvikling. 203 Innenfor arbeidsgiverområdet er følgende prioritert i handlingsplanperioden: Beholde og rekruttere medarbeidere Likestilling, inkludering og mangfold Leder- og kompetanseutvikling Helsefremmende arbeidsmiljø Sektoren vil ha fokus på følgende innenfor arbeidsgivervirksomhetsområdet: Legge til rette for økt bruk av heltidsstillinger ved å skape kultur for heltidsarbeid og lyse ut hele stillinger. Arbeide for en jevn kjønnsbalanse blant medarbeiderne. Forebygge sykefravær. Følge opp MU (Medarbeiderundersøkelsen). Forebygge at ansatte i alderen 62 – 67 år går av tidlig med AFP-pensjon En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand kommune har omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon Status 2015 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 2 Mål 2016 Mål 2017–19 Beholde og rekruttere medarbeidere Andel ansatte i heltidsstillinger er økt Indikator: Andel medarbeidere i heltidsstillinger. Kvinner Menn 84 % 75 % 25 % 86 % 90 % Flere av kommunes ansatte står lengre i jobben Indikator: Andel ansatte, 62-67 år, på AFP Kvinner Menn 8,6 % 3,9 % 4,7 % 8,2 % 3,7 % 4,5 % 7,8 % 3,5 % 4,3 % Kilde: 2. tertialrapport og rapport fra KKP (AFP) Aktuelle tiltak i perioden på sektornivå: Legge til rette for økt bruk av heltidsstillinger. Skape en heltidskultur i organisasjonen. Tilrettelegge for at flere blir i stillingen etter 62 år. Vurdere å etablere ordning for å kunne ansatte flere med nedsatt funksjonsevne jfr. IA-avtalen delmål 2. 204 Status 2015 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Mål 2016 Mål 2017–19 Likestilling, inkludering og mangfold Kommunen har oppnådd en mest mulig balansert sammensetning når det gjelder kjønn, etnisitet, alder og funksjonsevne blant personalet på hver arbeidsplass. Indikator: Kjønnsfordeling blant ansatte. Kvinner Menn 57 % 43 % 50 % 50 % 50 % 50 % 5 2 5 2 4 3 - 2 7 Indikator: Kjønnsfordeling i lederstillinger (enhetsledere). Kvinner Menn Indikator: Antall enheter som har igangsatt tiltak for å rekruttere medarbeidere med innvandrerbakgrunn. Kilde: 2. tertialrapport og Corporater Aktuelle tiltak i perioden på sektornivå: Sektorene utarbeider tiltak i henhold til vedtatt strategiplan for likestilling, inkludering og mangfold (vedtatt i Bystyret 25.03.2015). Status 2015 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Leder- og kompetanseutvikling Lederne og kommunens medarbeidere har kompetanse til å møte aktuelle utfordringer Indikator: Andel enheter som har utarbeidet kompetanseplaner. Mål 2016 4 Mål 2017–19 7 7 Kilde: 2. tertialrapport Aktuelle tiltak i perioden: Videreutvikle lederopplæringsprogram i tråd med samfunnsutviklingen og et mer mangfoldig personale. Utarbeide kompetanseplaner som avklarer kompetansebehovet. Status 2015 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Helsefremmende arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet er helsefremmende og det jobbes aktivt for å få ned sykefraværet. Indikator: Sykefravær (i % av årsverk). Kvinner Menn Kilde: 2. tertialrapport. 205 5,5 % 7,8 % 2,4 % Mål 2016 4,4 % Mål 2017–19 4% Aktuelle tiltak i perioden: Utarbeide samlet tiltaksplan innen IA, HMS og MU. 6.6.2 En fremtidsrettet og inkluderende sektor Organisasjonssektoren vil ha fokus på utvikling, innføring og vedlikehold av effektive administrative rutiner for aktuelle fag og tjenester. Sektoren skal også arbeide for å etablere gode nettløsninger for kommunens innbyggere, og sikre gode elektroniske verktøy til bruk i den daglige virksomhet. Gode nettløsninger bidrar til godt omdømme for kommunen, og til at innbyggerne får dekket sine behov så rasjonelt som mulig. Internt gir gode elektroniske løsninger mulighet for forenklinger og kvalitetsforbedringer. Dessuten bidrar de til styrket internkontroll på risikoutsatte områder. En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester. Status 2015 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Mål 2016 Mål 2017–19 Kommunen tar i bruk kommunikasjonsløsninger som gjør kontakt med innbyggerne enklere. Indikator: Andel enheter som har tatt i bruk SvarUT. 2 - 4 7 2 4 7 Det er utviklet og tatt i bruk nye måter å arbeide på som effektiviserer og hever kvaliteten på tjenestene. Og ansatte er involvert i nytenking og utvikling av tjenestene. Indikator: Antall enheter som har gjennomgått gevinstrealiseringsprosess. Aktuelle tiltak i perioden: Ta i bruk «SvarUT» for hele kommunen. Initiere og delta i forskningsprosjekter for bedre kvalitet på tjenester. Inngå formelt samarbeid med ulike utdanningsinstitusjoner og/eller offentlige instanser. Gjennomføre gevinstrealiseringsprosess på enhetsnivå. 206 En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester. Status 2015 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Mål 2016 Mål 2017–19 Etikk og likestilte tjenester Kommunens tjenester er like tilgjengelige, har lik kvalitet og gir like godt resultat uavhengig av brukernes kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, funksjonsevne, seksuelle orientering. Indikator (eksempler): Antall enheter som har vurdert tjenestene med henblikk på likestilling, inkludering og mangfold. Antall klager fra brukere på tjenestene i forhold til likestilling, inkludering og mangfold. - 3 7 - 0 0 - 7 7 Redelighet, ærlighet og åpenhet kjennetegner kommunens virksomhet. Kristiansand kommune legger stor vekt på å opptre skikkelig i all sin virksomhet. 2 Indikator: Antall enheter som har gjennomgått etiske retningslinjer. Aktuelle tiltak i perioden: Gjennomgå tjenestene for å vurdere om man behandler brukerne likt, er inkluderende og tar hensyn til brukernes mangfoldige bakgrunn. Legge inn spørsmål i brukerundersøkelsene som sikrer at brukernes ulike bakgrunn og situasjon blir ivaretatt. Gjennomføre undersøkelser for å avdekke eventuelle kvalitetsforskjeller på tjenestene i forhold til perspektivene innenfor likestilling, inkludering og mangfold. Enhetene gjennomgår etiske retningslinjer med de ansatte. 207 7. UTENOMSEKTORIELLE FORHOLD SEKTOR 9 7.1 Skatt på formue og inntekt Brutto skatteinngang for kommunen påvirkes av skatteregler, lønnsnivå, næringssammensetning og sysselsetting. Den kommunale skattøren for personlig skattytere er foreslått økt med 0,45 %-poeng til 11,8 pst. i 2016. Rådmannens skatteanslag for neste år er basert på 2 hovedforutsetninger: 1. Forventet skatteinngang i 2015. 2. Forventet vekst fra 2015 til 2016. Forventet skatteinngang 2015 I Revidert nasjonalbudsjett 2015 ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 anslått til 8,9 mrd. kroner, hvorav 6 mrd. kroner var frie inntekter. Veksten ble regnet i forhold til regnskapstall for 2014. Anslaget for kommunesektorens skatteinntekter var nedjustert med 1,6 mrd. kroner. Ny informasjon om skatteinngangen innebærer at anslaget for kommunesektorens skatteinntekter som ble gitt i Revidert nasjonalbudsjett 2015 opprettholdes. Rådmannen la til grunn en skatteøkning for Kristiansand kommune på 4,8 % fra 2014 til 2015 i 2. tertialrapport. Skatteanslaget hos oss er i 2015 noe lavere enn anslaget på landsbasis. Dette betyr at vi har lagt til grunn et ubetydelig lavere nivå i frie inntekter enn departementets beregninger for 2015 i forbindelse med statsbudsjettforslaget for 2016. Ved utgangen av august er skatteøkningen på 4,8 % i Kristiansand kommune og på landsbasis var økningen lik vår vekst på 4,8 %. Pr september er vår økning 5,0 %, mens økningen for landet er på 5,2 %. Pr innbygger er vår vekst 0,8 %-poeng lavere enn landet. Prognosene for resten av året er usikre da alle konsekvensene av skatteavregningen for 2014 først vil være avklart ved utgangen av året. I forutsetningene for skatteanslaget for 2016, legger rådmannen til grunn at kommunen får en nominell vekst på 4,8 % i 2015 slik det ble forutsatt i 2. tertialrapport. I Statsbudsjettet er riktignok vår totale vekst vurdert noe høyere fordi vår vekst i folketallet er høyere enn landsgjennomsnittet. Erfaringene fra de senere år tilsier imidlertid at skatteanslaget bør settes noe lavere enn landsgjennomsnittet pr innbygger. Forventet vekst fra 2015 til 2016 I statsbudsjettet forutsettes at kommunene får en skattevekst på 7,4 % i 2016. Rådmannen legger til grunn en noe svakere skattevekst enn statens anslag for vekst fra 2015 til 2016. For årene 2017 – 2019 legger rådmannen til grunn en årlig realvekst i frie inntekter på 0,9 % på landsbasis, men at Kristiansand kommune skal oppnå noe høyere vekst som følge av demografiforhold. Rådmannen forutsetter at Kristiansand kommune får en skattevekst i 2016 som er 1,0 %-poeng lavere enn landsgjennomsnittet pr innbygger, på grunn av den vanskelige situasjonen på arbeidsmarkedet. Fra 2017 forutsettes en ytterligere nedgang på 0,9 %-poeng. Rådmannen har lagt inn befolkningsprognoser i beregningene. Hele 1000 kr fast pris Inntekts- og formuesskatt 2015* *2 149 508 2016 2 297 823 2017 2 307 014 2018 2 334 179 2019 2 359 944 *Anslag for 2015 i 2015 -pris. 7.2 Eiendomsskatt Bystyret har i forbindelse med de senere handlingsprogrammene vedtatt en gradvis nedtrapping av inntektene fra eiendomsskatt ved å redusere promillesatsen. Det ligger foreløpig an til at kommunen når det korrigerte budsjetterte beløpet for 2015. Budsjettbeløpet ble økt 2,3 mill. kr i 1. tertialrapport. 208 For å følge opp vedtatt handlingsprogram, foreslås promillesatsen redusert fra 6,25 i 2015 til 6,2 i 2016. Deretter foreslås promillesatsen redusert årlig med 0,1 pr år. Promillesatsen i 2019 blir da 5,9. Det anslås om lag 1,5 % volumvekst årlig på grunn av generell byggevirksomhet. Dette tilsvarer 4 mill. kr i årlig vekst. Reelle inntekter reduseres betydelig, da tilveksten på 1,5 % er lavere enn forutsatt prisvekst på 2,5 %. Reduksjonen i realverdi ventes å være 21 mill. kr fra 2016 til 2019 forutsatt ovennevnte årlige volumvekst og redusert promillesats. Av samlet eiendomsskatt kommer ca 75 % fra boliger og fritidseiendommer. Hele 1000 kr 2015 Eiendomsskatt vedtatt forrige HP 2015-18 løpende pris 272 200 Eiendomsskatt løpende pris HP 2016-19 (forslag) *274 500 I faste priser 2016 2017 2018 274 000 273 700 273 200 276 400 276 400 276 000 269 228 275 600 262 320 2019 275 000 255 354 *Anslag 2. tertialrapport 2015 Promillesatsen fastsettes til 6,2 i 2016, 6,1 i 2017, 6,0 i 2018 og 5,9 i 2019. Reduksjonen i realverdi ventes å være 21 mill. kr fra 2016 til 2019. 7.3 Statlig rammetilskudd I 2016 vil det som tidligere år gjøres en rekke korrigeringer i rammetilskuddet for endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivå, regelendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd med videre. I rammetilskuddet for 2016 er følgende elementer/endringer lagt inn eller trukket ut. Korreksjoner i rammetilskuddet ‐ landet Hele 1000 kr Innlemminger Øyeblikkelig hjelp, døgnopphold Korreksjoner Valgkort Maksimal foreldrebetaling i barnehage, helårseffekt Nasjonalt minstekrav til foreldrebetaling i barnehage, helårseffekt Adopsjonsutredning i barnevernet, helårseffekt Brukerstyrt personlig assistanse, helårseffekt Gratis kjernetid i barnehage, helårseffekt Adm. utgifter, innføring nasj. minstekrav foreldrebetaling. Representantforslag – krisen i Syria Likeverdig behandling, kommunale/ikke‐kommunale barnehager Endring finansieringsordning, ikke‐kommunale barnehager Ny naturfagstime Overføring skatteoppkreverfunksjon Omdisponering til valgarbeidet Nynorskprisen Innovasjon – Difi Husbanken (SIKT) Forsøk med ny oppgavefordeling i barnevernet Statlige og private skoler, økning i elevtall Sum innlemminger og korreksjoner 209 1 206 600 9 243 ‐134 640 160 220 ‐514 205 400 54 000 ‐42 834 7 300 180 000 ‐338 000 77 600 ‐630 000 ‐66 719 ‐100 ‐2 500 ‐11 200 247 600 ‐109 000 812 457 Under følger en kort omtale av noen av de mest sentrale endringene. Innlemming av tilskudd til øyeblikkelig hjelp Kommunene har fra 1. januar 2016 en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pa-sienter med somatiske sykdommer. Som følge av dette foreslås det å overføre 1 206,6 mill. kroner fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til rammetilskuddet til kommunene. Maksimal foreldrebetaling i barnehage – helårseffekt av endring i 2015 I statsbudsjettet for 2015 ble rammetilskuddet til kommunene redusert med 204 mill. kroner som følge av at maksimalprisen i barnehage økte med 100 kroner fra 1. mai 2015. Tiltaket får helårseffekt i 2016, og det foreslås derfor å redusere rammetilskuddet med ytterligere 134,6 mill. kroner. Nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling – helårseffekt av endring i 2015 Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015 ble rammetilskuddet til kommunene økt med 235 mill. kroner som kompensasjon for innføring av et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehage fra 1. mai 2015. I 2016 foreslås det å kompensere kommunene for helårseffekten gjennom en økning i rammetilskuddet på ytterligere 160,2 mill. kroner. Brukerstyrt personlig assistanse – helårseffekt av endring i 2015 Rammetilskuddet til kommunene ble i 2015 økt med 300 mill. kr til å få enkelte tjenester som kompensasjon for endringer i bruker- og pasientrettighetsloven som innebærer en rett organisering som personlig brukerstyrt assistanse. Som varslet i kommuneproposisjonen for 2016 foreslås det at rammetilskuddet til kommunene økes med ytterligere 205,4 mill. kroner i 2016 som kompensasjon for økte kostnader. Gratis kjernetid i barnehage – helårseffekt av endring i 2015 Fra 1. august 2015 er det innført gratis kjernetid i barnehagen for alle 4- og 5-åringer i familier med en inntekt under en grense fastsatt av Stortinget. Midlene til ordningen ble i statsbudsjettet for 2015 bevilget over Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2015 ble 51 mill. kroner overført til rammetilskuddet til kommunene. Det forslås å overføre ytterligere 54 mill. kroner til rammetilskuddet i 2016. Administrative utgifter ved innføring av nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling Det ble fra 1. mai 2015 innført en ny ordning med nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehagen. Siden ordningen ble innført underveis i barnehageåret, ble rammetilskuddet til kommunene ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2015 økt med 41,7 mill. kroner som en engangskompensasjon for økte administrative utgifter. Dette utgjør 42,8 mill. kroner i 2016, og rammetilskuddet foreslås redusert tilsvarende. Likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2016 å øke tilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 98 til 100 pst. av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering. Forslaget må ses i sammenheng med endringene i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager. Kommunene foreslås kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet på 180 mill. kroner. Endringer i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager Høsten 2015 er det fastsatt endringer i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager med virkning fra 1. januar 2016. Blant annet blir det innført et påslag for pensjonsutgifter på 13 pst. av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene og et differensiert kapitaltilskudd basert på nasjonale satser. Endringene er beregnet å redusere kommunenes utgifter med 338 mill. kroner, og det foreslås en tilsvarende reduksjon i rammetilskuddet. Ny naturfagstime Regjeringen foreslår å øke timetallet i grunnskolen med én uketime fra høsten 2016, noe som skal gi én ekstra time undervisning i naturfag. Kommunenes merutgifter i 2016 som følge av forslaget er beregnet til 77,6 mill. kroner som foreslås kompensert med en tilsvarende økning i rammetilskuddet. 210 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten Regjeringen foreslår i Prop. 1 LS (2015–2016) å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. juni 2016. Oppgaveoverføringen er anslått å gi en innsparing for kommunene på 630 mill. kroner i 2016, og rammetilskuddet til kommunene foreslås redusert tilsvarende. Omdisponering av skjønnsmidler til valgarbeidet I forbindelse med opprettelsen av et valgdirektorat i Tønsberg foreslås det en omdisponering av 66,7 mill. kroner fra skjønnsmidlene som fordeles på bevilgningen til Valgdirektoratet og departementets valgbevilgning. Forsøk med ny oppgave- og ansvarsdeling i barnevernet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil i 2016 iverksette forsøk med ny oppgave- og ansvarsdeling mellom kommunalt og statlig barnevern. Forsøkskommunene foreslås kompensert for økt oppgave- og finansieringsansvar gjennom en økning i rammetilskuddet på 247,6 mill. kroner som vil bli fordelt særskilt. Økt antall elever i statlige og private skoler Som følge av økt antall elever i statlige og private skoler foreslås det å redusere rammetilskuddet til kommunene med 109 mill. kroner i 2016. Hele 1000 kr Tekst Fast del Skjønn Inntektsutjevning Sum rammetilskudd 2015 oppr 2016 Differanse Prosent 1 830 111 1 907 030 76 919 4,2 8 500 9 600 1 100 12,9 57 402 66 031 8 629 15,0 1 896 013 1 982 661 86 648 4,6 Basert på statsbudsjettets forutsetninger og egne vurderinger for skattevekst får Kristiansand kommune et rammetilskudd på 1.982,7 mill. kr i 2016. Korrigert for oppgaveendringer er tilskuddet i 2016 reelt noe lavere enn angitt i tabellen ovenfor. De viktigste forholdene er nærmere beskrevet i sektorkapitlene. I forhold til forventet rammetilskudd i 2015, er denne reduksjonen i størrelsesorden 0,5 %. Fast del Den faste delen av inntektssystemet øker med 4,2 %. Utgiftsutjevningen (trekket) reduseres med 21,3 mill. kr fra 2015 til 2016 som følge av at utgiftsbehovet er beregnet til 97,58 % av landsgjennomsnittet mot 96,99 % for 2015. Den største enkeltendring gjelder: Kommunene har fra 1. januar 2016 en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. Som følge av dette foreslås det å overføre 1 206,6 mill. kroner fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til rammetilskuddet til kommunene. For Kristiansand kommune innebærer dette en økning i rammetilskuddet på 18,9 mill. kr i 2016. Øremerkede tilskudd og refusjoner på helse og sosialsektoren reduseres om lag tilsvarende. Ordinære skjønnsmidler Skjønnsmidlene til Kristiansand er økt fra 8,5 mill. kr i 2015 til 9,6 mill. kr i 2016. Her er prosjektmidlene holdt utenfor. Rådmannen forutsetter at samme beløp videreføres i hele perioden. Fylkesmennene har valgt å holde igjen en del av skjønnsmidlene til fordeling i løpet av budsjettåret. Fylkesmannen i Vest-Agder har holdt tilbake 5 mill. kr i prosjektskjønn. Rådmannen legger som tidligere år til grunn at Kristiansand kommune/Knutepunkt Sørlandet får en stor del av dette beløpet, men vil først innarbeide tilskuddet i forbindelse med første tertialrapport. 211 Inntektsutjevning Kristiansand kommune forventet opprinnelig å få en positiv netto inntektsutjevning på 57,4 mill. kr i 2015. Etter mindre korreksjoner i løpet av året, ventes inntektsutjevningen å bli 50 mill. kr. I perioden ventes inntektsutjevningen å øke fra 66 mill. kr i 2016 til 80 mill. kr i 2019. Tilskudd til kommuner med høy befolkningsvekst For 2016 blir tilskuddet gitt til kommuner som har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,5 % eller mer de siste 3 årene (skatteinntektsprosent under 140 % av landsgjennomsnittet siste 3 år). 441 mill. kr foreslås fordelt gjennom dette tilskuddet i 2016 (393 mill. kr i 2015). Satsen for 2016 er 56 485 kr per nye innbygger utover vekstgrensen (55 000 kr i 2015). Med de befolkningsprognosene rådmannen har lagt til grunn, vil kommunen få et vekstilskudd på 7,7 mill. kr i 2016, 9,4 mill. kr i 2017 og 4,5 mill. kr i 2018. Forutsetninger – befolkningsvekst og endringer i utgiftsutjevningen Det er innarbeidet befolkningsprognoser for kommunen og for landet. Siden Kristiansand kommune forventer en vekst i befolkning som en noe over landsgjennomsnittet fra 2016 vil kommunen få en økning i innbyggertilskuddet som er høyere enn for landet for øvrig fra 2016. Forskjellen mellom landet og Kristiansand er imidlertid liten. Kostnadsindeksen: Tekst Kostnadsindeks Befolkningsprognoser: Tekst Kristiansand Vekst Kristiansand Landet Vekst landet 2015 0,9699 2016 0,9758 2017 0,9756 2018 0,9769 2019 0,9772 2015 87 446 1,70 % 5 165 802 1,11 % 2016 88 825 1,58 % 5 223 884 1,12 % 2017 90 143 1,48 % 5 281 798 1,11 % 2018 91 404 1,40 % 5 338 661 1,08 % 2019 92 587 1,29 % 5 394 105 1,04 % Befolkningsprognosene er imidlertid svært usikre, da de bygger på prognoser utarbeidet av SSB i 2014. Befolkningsstatistikken pr 1. halvår 2015 viser lavere veksttall hos oss, og denne trenden kan ytterligere forsterkes som følge av økt ledighet. Svakere utvikling i befolkningsveksten kan slå ut i lavere frie inntekter enn det som er lagt til grunn i rådmannens forslag. Kristiansand kommune får høyere andel av landets rammetilskudd fordi kommunen relativt sett blir noe dyrere å drifte enn landsnittet i løpet av perioden. Kostnadsindeksen går imidlertid noe ned i 2017 isolert. De største endringene fra 2015 til 2019 gjelder økt utgiftsbehov fordi elevtallet øker. Korrigert økning i frie inntekter fra 2015 til 2016 utgjør 5,8 % for Kristiansand. Basert på lønns- og prisvekst på 2,7 % blir reell vekst 3,1 %. Forventet vekst i frie inntekter 2016 til 2019 Det er lagt til grunn en realvekst i frie inntekter på ca 0,9 % på landsnivå hvert år fra og med 2017. Den er beløpsmessig fordelt likt på skatt og rammetilskuddet. Dette vekstanslaget er noe lavere enn vi tidligere har lagt til grunn. Inntektsgarantiordningen (INGAR) skal sikre at ingen kommuner har en beregnet vekst i rammetilskuddet fra ett år til det neste som er lavere enn 300 kroner per innbygger under beregnet vekst på landsbasis, før finansiering av selve ordningen. Ordningen blir finansiert ved et likt trekk per innbygger fra alle landets kommuner. I rådmannens forslag er det lagt inn trekk med 5,0 mill. kr i 2016, 5,4 mill. kr i 2017, 5,4 mill. kr i 2018 og 5,5 mill. kr i 2019. For oss medfører forslaget samlet en vekst i frie inntekter blir 1,0 % i 2017, 1,3 % i 2018 og 1,1 % i 2019. 212 Oppsummering – rammetilskuddet Hele 1000 kr Tekst Fast del Skjønn Inntektsutjevning Sum rammetilskudd 2016 1 907 030 9 600 66 031 1 982 661 2017 1 929 654 9 600 78 395 2 017 649 2018 1 955 653 9 600 79 318 2 044 571 2019 1 977 010 9 600 80 194 2 066 804 7.4 Momskompensasjon Momskompensasjonsordningen ble utvidet fra og med 2004. Kommunesektoren fikk et trekk i rammetilskuddet tilsvarende forventet økning i momskompensasjonen. Momskompensasjon for driftsutgiftene er innarbeidet i sektorenes driftsrammer. Samlet sett var dette i 2014 på 116,3 mill. kr. Fra 2014 føres all merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer direkte til finansiering av investeringer. Ordningen er derfor nærmere omtalt i kapittel 7.13. 7.5 Tilskudd til renter og avdrag Regjeringen har gjennom statsbudsjettet satt av midler gjennom Husbanken til rentekompensasjon til kommunale investeringer i helse omsorgsboliger, renovering av skole og kirkebygg. Ordningen går ut på at kommunene etter søknad presenterer prosjekter som godkjennes og danner grunnlag for kompensasjon. Rentekompensasjonen tilsvarer renteutgifter på et serielån med løpetid mellom 20 og 30 år, avhengig av type bygg, med en rente tilsvarende den løpende rente i Husbanken til enhver tid. Denne renten blir i november 2015 ca. 2 %. Rådmannen har beregnet tilskuddsbeløp basert på en rentesats fra 1,8 % i 2016 stigende til 2,6 % i 2019. Selve låneopptaket knyttet til investeringsprosjekter som omfattes av tilskuddsordningene, forutsettes imidlertid å skje etter ordinær maksimal nedbetalingstid. Reform 97 Investeringene knyttet til grunnskolereformen (Reform 97) dekkes av staten. Grunnlaget for beregninger er 86,6 mill. kr. Investeringskompensasjonen skal dekke de årlige utgiftene til nedbetaling av et lån på tilsvarende størrelse som investeringsrammen. Det er i beregningen av kompensasjonen forutsatt at 1/11 av investeringsrammen gjelder inventar og at den andelen av lånet som gjelder dette skal avdras over 10 år. Den resterende 10/11 av investeringsrammen gjelder bygg, som avdras over 20 år. Siste år for utbetaling skal skje i 2017. Rentedelen av denne kompensasjonen/refusjonen fastsettes på grunnlag av rentenivået på 9 måneders statskasseveksler pr 1. juli året før budsjettåret. På denne referanserenten legger staten til en margin på ½ %-poeng. For 2015 ble det lagt til grunn en rente på 1,8 %, mens renten for 2016 vil være 1,34 %. Rådmannen har lagt til grunn samme rente i 2017. Dette er det siste året med tilskudd på denne ordningen. Skolesatsing Opprustning av skole- og svømmeanlegg Det ble i 2002 etablert en statlig finansieringsordning for opprustning av skoleanlegg. Kristiansand kommune har dokumentert utgifter knyttet til prosjekter som kommer inn under ordningen for hele vår tildelte andel på 186,4 mill. kr. Ordningen gjelder for Ve, Oddemarka og Karuss. Samlet grunnlag for rentekompensasjon i 2016 er 84,7 mill. kr for disse tre skolene. Rentetilskudd beregnes over 20 år beregnet med avdragsfrihet i 5 år. Stortinget har fra 2009 vedtatt en ny finansieringsordning som omfatter skoler og svømmeanlegg. Investeringsrammen var i 2009 3 mrd kr for landet, og denne skal trappes opp til 15 mrd. kr over 8 år. Omfanget på den nye ordningen er dermed den samme som for ordningen fra 2002, og betingelsene er i hovedsak de samme. Regjeringen foreslår at det i 2016 kan gis tilsagn om tilskudd til rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 1,5 mrd kroner. Med dette forslaget er hele investeringsrammen på 15 mrd. Kr faset inn i budsjettet. 213 Kommunen har fått godkjenning i forhold til rentekompensasjonsordningen for 2009 på Havlimyra, Solholmen og Sjøstrand skoler. Samlet grunnlag for rentekompensasjon i 2016 er 168,2 mill. kr for disse tre skolene. Kirkebygg – opprustning Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2005 en ekstraordinær innsats for å sette i stand kirkebygg. Midlene skal gå til sikring og bevaring av kirkebygg, kirkens utsmykning og inventar. I statsbudsjettet foreslås bevilget 44,2 mill. kr som vil gå til å dekke renteutgifter for investeringsrammene det er gitt tilsagn om i perioden 2005–2015. Kristiansand kommune har tidligere fått godkjent prosjekter tilsvarende 5,8 mill. kr knyttet til opprustning av Domkirken, Grim kirke, Hånes kirke og Hellemyr kirke. I 2011 er ytterligere to prosjekter vedr Kristiansand domkirke godkjent med til sammen 1,035 mill. kr og Hånes kirke med 2,289 mill. kr. I 2012 er Torridal kirke godkjent med 8,3 mill. kr. Her har menigheten selv finansiert 20,3 % av investeringen, slik at tilsvarende andel av rentekompensasjonen skal overføres til menigheten. I 2014 er Domkirken godkjent med ytterligere 15 mill. kr. Kompensasjonstilskudd - sykehjemsplasser og omsorgsboliger Rest investeringsgrunnlag pr 31.12.15 for tilskuddsberegningen i 2016 vil være 144,8 mill. kr. Denne ordningen ble i 2008 erstattet av ordningen med investeringstilskudd, se nedenfor. Det kommer derfor ikke lenger inn nye plasser i grunnlaget for beregning av tilskudd. Investeringstilskudd for sykehjem og omsorgsboliger Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser ble innført i 2008. Formålet med tilskuddsordningen er å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose og funksjonshemming. For perioden 2008-2015 var målsettingen å gi tilskudd til 12 000 enheter. I perioden 2008 til utgangen av august 2015 har Husbanken mottatt søknader om investeringstilskudd til totalt 11 595 heldøgns omsorgsplasser, innvilget tilskudd til totalt 11 161 heldøgns omsorgsplasser, fordelt på 5010 plasser i omsorgsbolig og 6151 plasser i sykehjem. Tilskuddet kan gis til oppføring, kjøp, ombygging, utbedring, leie eller annen fremskaffelse av sykehjemsplasser og omsorgsboliger, samt fellesarealer som er nødvendig for å oppnå heldøgnstjenester i eksisterende omsorgsboliger. Tilskuddet kan også gis til bygging av korttidsplasser i sykehjem. Regjeringen foreslår at det i 2016 skal kunne gis tilsagn om investeringstilskudd til ytterligere 2.500 enheter. Regjeringen foreslår videre at den maksimale anleggskostnaden i ordningen økes med kr 100.000 til 3,5 mill. kr. De maksimale tilskuddssatsene er kr 1 575 000 for omsorgsboliger og kr 1 925 000 for sykehjemsplasser. Disse satsene gjelder for pressområdekommunene herunder Kristiansand kommune. Oppsummering Hele 1000 kr Tilskudd til renter og avdrag, reform 97 Tilskudd til renter og avdrag, skoleutbygging Tilskudd til renter og avdrag, omsorg Tilskudd til renter og avdrag, kirke Sum 2016 4 021 4 553 11 354 509 20 436 2017 2 328 4 623 11 468 538 18 957 2018 0 4 816 11 675 587 17 078 2019 0 4 878 11 830 628 17 335 7.6 Integreringstilskuddet Kommunen får i en 5 års periode en fast sum for hver flyktning og person med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag (HG-status) som bosetter seg i kommunen. Integreringstilskuddet skal medvirke til rask og god bosetting, og målet er at de bosatte etter hvert skal komme seg i jobb og greie seg selv. Alle kommuner som tar imot flyktninger får tilskudd etter samme satsstruktur og nivå. 214 Bosettinger År 1 (enslige voksne) År 1 (andre voksne) År 1 (enslige mindreårige) År 1 (barn) År 2 År 3 År 4 År 5 Sum voksne enslige Sum voksne Sum enslige mindreårige Sum barn Satser for 1.1.2015 (kr) 232 000 182 000 182 000 182 000 210 000 152 200 82 200 70 000 746 200 696 200 696 200 696 200 Satser for 1.1.2016 (kr) 234 000 184 000 184 000 184 000 220 000 160 000 83 400 70 000 767 400 717 400 717 400 717 400 Endring i kr 2 000 2 000 2 000 2 000 10 000 7 800 1 200 0 21 200 21 200 21 200 21 200 Endring i % 0,9 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % 4,8 % 5,1 % 1,4 % 0,0 % 2,8 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % Satsene er i perioden økt med 21 200 kr over fem år for voksne og 26 600 kr for barn. Voksensatsen (ekskl. enslige) er i 2016 økt med 2,8 % og barnesatsen 3 % i forhold til satsen pr.1.1.2015. Med en deflator på 2,7 % gir dette en realøkning vedrørende de voksne på 0,1 % poeng og 0,3 % poeng på tilskuddet til barn. Rådmannen legger til grunn at Kristiansand kommune mottar 230 personer hvert år i 2016, 2017 og 2018 og 215 personer fra 2019. I tillegg til dette kommer eventuelle familiegjenforeninger. Med grunnlag i de tilskuddssatser som er foreslått i statsbudsjettet, samt ovennevnte forutsetning om mottak, vil kommunens tilskudd utvikle seg som følger de neste fire årene: I mill. kr (2016 kr) 2016 Statstilskudd - integrering -185 016 2017 2018 -181 298 -173 877 2019 -166 775 Tilskuddet er over 2015 nivå (128,5 mill. kr) er fordelt slik mellom sektorene: I mill. kr (2016 kr) 2016 Statstilskudd - integrering -185 016 2017 2018 -181 298 -173 877 2019 -166 775 Vedtatt nivå 128 500 128 500 128 500 128 500 Til fordeling økt kostnadsnivå sektorene -56 516 -52 798 -45 377 -38 275 35 379 33 051 28 406 23 960 Oppvekst skole (17 %) 9 608 8 976 7 714 6 507 Oppvekst barn- og familietjenesten (9 %) 5 086 4 752 4 084 3 445 Oppvekst barnehage (2,6 %) 1 469 1 373 1 180 995 Rest i bykassa (8,8 %) 4 973 4 646 3 993 3 368 Helse- og sosialsektoren (62,6 %) 215 7.7 Diverse fellesordninger Kalkulerte utgifter Det er beregnet en overføring på 10,4 mill. kr fra sektor 5.1 – Teknisk sektor til sektor 9. Beløpet skal dekke kapitalutgifter for investeringer i utstyr innen maskinforvaltningen. Det er beregnet overføring fra småbåthavnregnskapet på ca 10,3 mill. kr i 2016 fallende til ca 9,9 mill. kr i slutten av perioden i faste 2016-kroner. Beløpet skal dekke renter og avdrag blant annet etter at innskuddene ble tilbakebetalt i 2006, og erstattet av låneopptak i bykassa. Premieavvik inkl. amortisering og pensjonspremie Premieavviket er differansen mellom den betalbare pensjonspremien og en regnskapsmessig beregnet pensjonskostnad. Fra 2006 beregnes pensjonskostnader etter en fremoverskuende modell. Modellen baserer seg på faglige vurderinger av hva som realistisk kan forventes i fremtiden. Beregningsforutsetningene skal fastsettes forut for budsjettåret. Budsjettforslaget for 2016 baserer seg på prognoser for 2015 fra aktuarene for de tre pensjonskassene Kristiansand kommunale pensjonskasse (KKP), Kommunal landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). I og med at mottatte prognoser for premieavvik er uvanlig høyt i 2016, har rådmannen valgt å legge til grunn et premieavvik i hele perioden på 2015-nivå. Også dette nivået er høyere enn det som har vært vanlig siden ordningen ble innført. Fra og med 2012 amortiseres premieavviket som opparbeides fra og med 2011, over 10 år i stedet for 15 år slik reglene var tidligere. Fra 2015 amortiseres premieavviket som opparbeides fra og med 2014, over 7 år. I handlingsprogramperioden er det forutsatt at netto premieavvik minus amortisering, styrker driftsresultatet med 8,0 mill. kr. For likviditeten er det isolert sett negativt at premieavviket øker og at amortiseringen er lavere enn positivt premieavvik i 2016. Ideelt sett burde alt tidligere netto premieavvik blitt avsatt til disposisjonsfond for å unngå at likviditeten ble tappet. Med den anstrengte budsjettsituasjonen kommunen har hatt de senere årene, har dette dessverre bare delvis vært mulig å få til. Forslaget innebærer at akkumulert premieavvik i handlingsprogramperioden øker med 8,0 mill. kr fra 2015 til 478,7 mill. kr ved utgangen av 2019. For å demme opp mot tapping av likviditeten foreslår rådmannen at hele avviket mellom premieavviket og amortiseringen, salderes mot det egne amortiseringsfondet. Rådmannen legger derfor opp til at amortiseringsfondet styrkes med 31,2 mill. kr i 2016. I dette beløpet ligger det inne en ekstra fondsavsetning på 11,919 mill. kr utover det som størrelsen på årets premieavvik og amortisering isolert skulle tilsi. I 2017 styrkes fondet med 6,5 mill. kr. Det benyttes 3,7 mill. kr av fondet i 2018 og 14,1 mill. kr i 2019. Fondet vil ha en saldo på 235,2 mill. kr ved utgangen av 2019, det vil si at netto belastning på likviditeten vil være 243,5 mill. kr. Dette er i tråd med nivået som ble omtalt i forbindelse med de økonomiske handlingsreglene i bystyresak 183/11. Etterslepet fra tidligere år i forhold til målet, foreslås dermed inndekket i 2016. Dette er ett år tidligere enn forutsatt i forrige handlingsprogram. ( i 1000 kr) Premieavvik Amortisert tidligere premieavvik Netto i året Akkumulert premieavvik Fond til dekning av amortisering premieavvik Akkumulert premieavvik minus fond 2015* -89 514 57 472 -32 041 470 705 215 286 255 419 2016 -89 514 70 260 -19 253 489 958 246 458 243 500 2017 -89 514 83 048 -6 466 496 424 252 924 243 500 2018 -89 514 93 227 3 713 492 711 249 211 243 500 2019 -89 514 103 569 14 055 478 656 235 156 243 500 *Estimat etter 2. tertialrapport I tillegg er avsatt årlig 1,3 mill. kr i forbindelse med overføringsavtalen og pensjonskontorkostnader. Premievarsel fra KKP for 2016 innebærer en samlet premie (ordinær premie + estimert reguleringspremie) fra arbeidsgiver på ca. 15,7 % av pensjonsgrunnlaget. Medlemspremien på 2 % kommer i tillegg. Det endelige premienivået avhenger av lønns- og pensjonsoppgjøret i 2016. Det er lite som skal til av endringer målt mot foreliggende anslag på årslønnsvekst (3,0%) og forventet G- 216 regulering på 3,5 %, før dette får konsekvenser for det samlede premienivået som skal innbetales til pensjonskassen. Estimert premie for 2016 ligger om lag 1,7 prosentpoeng over det som ser ut til å bli premienivået for 2015, noe som bl.a. forklares med at hovedoppgjør i kommunal sektor normalt sett gir en høyere reguleringspremie enn det som skjer i mellomoppgjør. 2016 er et hovedoppgjørsår. Kommunen vil i 2016 finansiere premie ut over 15 % fra opparbeidet premiefond med ca. 12 mill. kr. Fondet var på 124,7 mill. kr ved årets inngang. En fortsatt betydelig rentenedgang det siste året rokker ved forutsetningen om at det normalt sett vil kunne avleires ytterligere midler til premiefond fra positiv avkastning i pensjonskassen. Samtidig kan det se ut til at dempede forventninger til fremtidige lønnsog trygdeoppgjør vil kunne redusere det samlede premienivået sammenliknet med tidligere antakelser. Det er også kjent at en ny uføreordning som trådte i kraft fra 01.01.2015, har lempet på avsetningskravene i pensjonskassen knyttet til dette formålet. Det er usikkert hvor mye premiefondet tåler å belastes for å finansiere premie i perioden. Rådmannen har lagt inn noe økt premie fra 2018 med 10 mill. kr i økning og 20 mill. kr i 2019. Denne økningen kan være for beskjeden. I foreliggende forslag er det budsjettert med premie på 15 % til KLP i 2016 på sektorbudsjettene i hovedsak på helse- og sosialsektoren. Premie utover 15 % er lagt inn i 2016 med 11,75 mill. kr og 2018 med 10 mill. kr medregnet arbeidsgiveravgift for disse hovedoppgjørsårene. Rådmannen antar at også KLP i årene fremover får et overskudd som kan benyttes til delvis dekning av premien. Dette vil kunne gi lavere premie, men da også lavere premieavvik. Premien til SPK er fastsatt til 11,15 % i 2016 mot 11,55 % i 2015. Rammene for oppvekstsektoren er korrigert for reduksjonen i premie. Rådmannen har i sitt forslag avsatt 15,3 mill. kr i egenkapitaltilskudd til KKP i investeringsdelen i 2016. Dette beløpet er påfølgende år prisjustert med 2,5 % årlig. Det er også foreslått årlige egenkapitaltilskudd til KLP med 2,3 mill. kr i 2016, økende til 2,48 mill. kr i 2019. Dette er nærmere omtalt i punkt 7.13. Engangsutgifter Avsetninger til engangsutgifter er tilpasset det nye nivået på utbytte fra aksjeselskaper. Alt utbytte utover 21,2 mill. kr fra Agder Energi forutsettes å bli avsatt til engangsutgifter som ikke bidrar til å heve permanent utgiftsnivå. Eksempler på slike engangsutgifter kan være ekstra vedlikehold, eller at det kan overføres fra drift til finansiering av investeringer. I løpende pris vil avsetningen bli 25,6 mill. kr fra 2016 i løpende pris resten av handlingsprogramperioden. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn Det er innarbeidet bevilgning på 13,0 mill. kr i 2016 økende til 21,0 mill. kr i 2019 til dette formålet. Tilskuddet er basert på kommunens drifts- og investeringstilskudd til Den Norske Kirke. Øvrige forhold sektor 9 Til dekning av stilling ved utløp av åremål er avsatt 1,5 mill. kr i 2018. Som tidligere år er det lagt inn en teknisk korreksjon i sektor 9 som følge av at kapitalgrunnlaget for kommunale avgifter ikke prisjusteres. Dette utgjør 2,5 mill. kr i 2017, 5,5 mill. kr i 2018 og 9,0 mill. kr i 2019. Internleie biler er lagt inn med 5,0 mill. kr årlig i faste priser. 217 7.8 Pris og lønnsvekst I sektorenes rammer for 2016 er det lagt til grunn en samlet pris og lønnsvekst på 2,5 %. I forslaget til statsbudsjett er økningen anslått til 2,7 %. Dette innebærer at det må settes av en sentral pott på 8 mill. kr til senere fordeling på sektorene i 2016. I tillegg er det avsatt årlig 5 mill. kr i reserve til økt lønns og prisvekst fra 2017. Oppr. 2015 2016 Vekt Lønnsvekst 3,3 2,7 2/3 Varer/tjenester 2,5 2,7 1/3 Deflator 3,0 2,7 7.9 Kommunale Foretak Kristiansand Parkeringsselskap KF Foretaket fremmer egen sak for bystyret og det henvises til denne saken for en mer utfyllende fremstilling. Parkeringsselskapets inntekter er avhengig av Kvadraturen som handels- og landsdelssenter. De nye parkeringshusene (Kilden og Gyldengården) medfører økt lånegjeld, med den risiko dette innebærer. Redusert avgiftstid for gateparkeringen og økningen i antall el-biler svekker inntektene pga. avgiftsfritaket for denne type kjøretøy. Restriksjoner på fremtidig bilbruk kan også påvirke inntektssiden. Dette har medført fokus på reduserte utgifter i en prosess med de ansatte. Nytt parkeringsanlegg under Torvet vil også svekke økonomien til parkeringsselskapet. På den annen side vil nye sanksjonssatser ligge betydelig over dagens nivå noe som i utgangspunktet vil økte inntektene til foretaket. Omfanget er imidlertid usikkert da det må forventes at antall ileggelser går ned, men det er likevel grunn til anta at det vil gi merinntekter. Eventuelle endringer i betalingsfritaket for el-biler er en annen faktor som kan bedre tilgjengeligheten for parkering, samt øke inntektssiden. Rådmannen legger til grunn samme overføring fra parkeringsselskapet som i vedtatt handlingsprogram 2015-18. Det er lagt til grunn følgende tilskudd fra parkeringsselskapet til bykassen: i 1 000 kr Løpende priser 2016 2017 2018 2019 Overføring til bykassen 4 000 1 500 1 500 1 500 For å kunne overføre tilskudd til bykassen i denne størrelsesorden må det brukes av disposisjonsfondet. Parkeringsselskapets driftsresultat de nærmeste årene er samlet sett disponert til bykassa. Reservene i form av disposisjonsfond er beregnet å utgjøre 12,3 Mill kr ved utgangen av 2019, dvs. utgjør ca. 19 % av driftsinntektene. På grunn av den knappe marginen mellom inntekter og utgifter, er disposisjonsfondet lavere enn hva som tidligere har vært ansett som forsvarlig. Imidlertid legges det opp til å redusere lånegjelden i handlingsprogramperioden, hvilket gjør bedriften mindre følsom for stigende rentenivå. Usikkerheten på inntektssiden peker i retning av at disposisjonsfondet bør opprettholdes på et høyere nivå, til tross for at 19 % av driftsinntektene kan virke tilstrekkelig sammenliknet med annen kommunal virksomhet. I og med at hele netto driftsresultat i perioden overføres til bykassa, styrkes ikke egenkapitalen og muligheten til fremtidige investeringer i parkeringsanlegg begrenses. Lånegjelden økte betydelig i 2011 som følge av kjøpet av Kilden parkeringshus. I perioden 2016-2019 er investeringene lave (5,7 mill. kr) og gjelden reduseres fra 96,9 mill. kr i 2015 til 84 mill. kr i 2019, dvs. med 12,9 Mill kr. Det prioriteres nedbetaling av gjeld fremfor investeringer i parkeringsanlegg. Det er samsvar mellom forslaget fra selskapet og rådmannens innstilling. 218 Kristiansand Boligselskap KF Foretaket fremmer egen sak for bystyret og det henvises til denne saken for en mer utfyllende fremstilling. Boligselskapet er i handlingsprogramperioden involvert i følgende prosjekter: i 1000 kr Løpende priser 40 omsorgsboliger for eldre Tollbodgt. 73 A og B – renovering 6 boliger Kjøp av 20 større familieboliger (5 boliger hvert år i perioden) Jegersberg – byggetrinn 2 18 boliger, fellesarealer, verksted og aktivitetslokaler 8 boliger for utviklingshemmede Strømmetunet omsorgsboliger – brannsikring/oppgr. fellesareal Storebølgen – utvidelse med 3 plasser Kjøp av 30 små leiligheter til vanskeligstilte Øst - ressurssenter barnevern – bofellesskap for mindreårige 16 boenheter, fellesrom, personalbase, etc. Vest – ressurssenter barnevern – bofellesskap for mindreårige 15 boenheter, fellesrom, personalbase, etc. Sum Prosjektkostnad Ferdigstilles 160 000 Medio 2018 6 000 2016 80 000 2016-2019 32 100 30 000 12 000 10 000 60 000 2016 2018 2016 2018 2015-18 28 500 I perioden 26 500 445 100 I perioden Det er i tillegg tatt høyde for mindre ombygginger av 5-8 boliger for å legge til rette for personer med psykiske lidelser (Tandem-prosjektet). Bruttorammen for pågående og planlagte prosjekter utgjør dermed 445 mill. kr hvorav 303 mill. kr finansieres med lånopptak og om lag 142 mill. kr med statstilskudd. Kristiansand Boligselskaps gjeld er på 867 mill. kr. Nye lånopptak, 303 mill. kr, avdrag på lån 80 mill. kr, momskompensasjon på om lag 49 mill. kr og salg av boliger, ca. 60 mill. kr., vil ved utgangen av perioden utgjøre en netto økning av lånegjelden på 114 mill. kr, til 981 mill. kr. Boligselskapet har gjennom leiekontrakter ansvar for de lån Kristiansand Boligstiftelse og Kristiansand kommunes stiftelse for utleieboliger har, til sammen 270 mill. kr. Avdrag på lån og salg av boliger anslås i perioden til 78 mill. kr. Stiftelsenes lånegjeld reduseres til 192 mill. kr ved utgangen av 2019. Samlet sett øker gjelden i stiftelsene og foretaket med 36 mill. kr fra 1.137 milliarder kr til 1.173 milliarder kr. I oppvekstsektorens og helse- og sosialsektorens budsjett er det innarbeidet driftsmidler (tjenesteyting) til boligene. Boligselskapet har inntekter knyttet til boligene, FDV-kostnader og kapitalkostnader. Det er lite økonomisk handlingsrom til å bygge/erverve ytterligere boliger til vanskeligstilte, og omsorgsboliger til PU, psykiatri og eldre. Dersom bystyret ønsker et høyere investeringsnivå, må det finansieres ved tilskudd fra bykassen til foretaket (avhengig av type bolig, fra kr. 20-120 000 pr. år) de første årene. Det er samsvar mellom foretakets forslag og rådmannens innstilling. Kristiansand Havn KF Foretaket fremmer egen sak for bystyret og det henvises til denne saken for en mer utfyllende fremstilling. 219 7.10 Netto renter, avdrag, lånegjeld og utbytte drift Renter og avdrag Styringsrenten er pr 01.10.2015 på 0,75 % etter å ha vært uendret fra mars 2012 til juni 2015. Finansmarkedene hjemme og ute har fra 2008 frem til nå vært preget av sterk uro. Rentenivået er om lag 0,5 %-poeng lavere enn da forrige handlingsprogram ble framlagt. Det er av avgjørende betydning for kommunens økonomiske handlefrihet at nye låneopptak tilpasses innenfor det vedtatte lånetaket på netto 5,3 milliarder koner i hele perioden. Lånegjelden vil på tross av et svært lavt rentenivå, fortsatt presse bykassens drift i mange år fremover. Netto renter, utbytte og avdragsutgifter i driften, stiger med 21,8 mill. kr fra 2016 til 2019 (i løpende priser). Renter viser reduksjon, mens avdrag øker i perioden, som følge av fortsatt betydelige låneopptak. Kommunens årlige nedbetaling av lån knyttes til gjenværende levetid av anleggsmidlene (bygninger, anlegg inventar & utstyr m.v.). I handlingsprogrammet er nedbetalingen av lånegjelden tilpasset disse rammebetingelsene. På nye lån er lagt inn 25 års nedbetaling i hele handlingsprogramperioden, selv om vektet levetid er mellom 26 og 32 år i perioden. Hovedmålsettingen for gjeldsforvaltningen er å oppnå stabile og lavest mulig finansieringsutgifter innenfor en akseptabel risiko. Kommunens evne til å håndtere høyere renteutgifter enn budsjettert er begrenset, hvilket innebærer at stabilitet i form av rentebinding bør benyttes i den del av porteføljen som ikke har avlastningsmuligheter ved renteendringer. Ikke minst gjelder dette i en situasjon hvor lånegjelden øker. Gjennomsnittlig rente er i 2016 budsjettert med ca. 3,0 %. Gjennomsnittlig rentesats er forutsatt å synke i hele perioden til tross for at det er lagt inn en forsiktig renteoppgang. Dette fordi tidligere rentebindinger utgår, og nye og rimeligere rentebindinger erstatter disse. Rente på nye lån er budsjettert med 1,6 % i 2016, 1,8 % i 2017, 2,1 % i 2018 og 2,4 % i 2019. For eksisterende lånegjeld er kjente vilkår pr i dag i utgangspunktet benyttet. Det er i tillegg lagt inn forventet effekt av rentebytteavtaler utover i perioden. Netto finans (hele 1000 kr uten sosiale utlån) Renteutgifter Avdrag i drift Sum renter og avdrag Renteinntekter og utbytte Netto finans løpende priser Netto finans faste 2016-priser 2015* 2016 2017 2018 2019 207 027 232 640 439 667 206 884 239 271 446 155 203 682 260 556 464 238 201 210 271 763 472 973 199 768 275 814 475 582 -121 697 -130 451 -131 976 -134 475 -138 073 317 970 317 970 315 704 315 704 332 262 324 158 338 498 322 187 337 509 313 411 *Estimat i 2015. Av netto finansutgifter i 2016 dekkes ca 20,4 mill. kr av statlige tilskuddsordninger. Lånegjeld (hele 1000 kr) Samlet lånegjeld u/pensjonsforpl. Lånegjeld knyttet til utlån Beregningsgrunnlag VAR Ubrukte lånemidler Netto lånegjeld 2015* 6 776 486 431 512 1 127 505 2016 7 071 215 431 512 1 344 925 2017 7 176 659 431 512 1 512 337 2018 7 291 896 431 512 1 589 058 2019 7 353 082 431 512 1 653 409 5 217 469 5 294 778 5 232 810 5 271 326 5 268 161 *Estimat i 2015. Det er viktig å skille mellom lån til selvfinansiert virksomhet (vann, avløp, renovasjon, utlån m.v) og lån til ordinære kommunale formål. Av bykassens totale lånegjeld, er andelen som ikke er selvfinansierende, ca 75 % i begynnelsen av handlingsprogramperioden, men synkende til ca 72 % mot slutten. Denne utviklingen tilsier at andel rentebinding bør revurderes tidlig i handlingsprogramperioden. Vedtatt maksimalt tak på netto lånegjeld er 5,3 mrd. kr. Det vises til bystyresak 183/2011. Rådmannens forslag til handlingsprogram, gir netto lånegjeld som vist i tabellen over. 220 Lånegjeld i 1000 kr Figur 17: Samlet lånegjeld Samlet lånegjeld uten pensjonsforpliktelser 8 000 000 7 000 000 6 000 000 5 000 000 4 000 000 3 000 000 2014 2015 Samlet lånegjeld 2016 Netto lånegjeld 2017 2018 2019 Låneramme netto gjeld Av netto lånegjeld i 2016 vil statlige tilskuddsordninger til renter og avdrag bidra til å finansiere lån tilsvarende ca. 360 mill. kr forutsatt 25 års nedbetaling og 1,6 % rente. Brutto lånegjeld har steget betydelig i en årrekke. Denne utviklingen fortsetter også i handlingsprogrammet 2016-2019, hvor gjelden øker med 577 mill. kr fra anslått 6.776 mill. kr ved utgangen av 2015, til 7.353 mill. kr i 2019. Økningen i brutto lånegjeld i perioden, gjelder imidlertid i sin helhet låneopptak til investeringer innen selvkostområdene vann og avløp. Etterslep i låneopptak ligger permanent i hele perioden med ca. 200 mill.kr. Reell lånegjeld vil derfor være høyere dersom dette etterslepet innhentes. Den høye lånegjelden innebærer en betydelig finansiell risiko for bykassa som håndteres i en samlet finansstrategi, hvor evnen til å motstå svingninger i renter, avkastning og verdivurderinger, inngår. Bykassens finansstrategi og finansreglement forutsetter at langsiktige lån fordeles med 40 % flytende rente og 60 % fastrente. Fastrenteandelen fordeles likt på 1-5 år og 5-10 år. Det tillates avvik på +/7,5 % for hver kategori. Dette gir en gjennomsnittlig løpetid til rentefornying (durasjon) på 1,5-4,5 år med en normalposisjon på 3 år. Tidsperiodene utover ett år er forholdsvis store og gir dermed mye fleksibilitet med hensyn til å ta taktiske avvik fra idealporteføljen, for å tilpasse seg gjeldende markedsforhold. Bykassens lånegjeld utgjør 6.728 mill. kr pr 31.08.2015. Dette er en økning på 111,4 mill. kr i forhold til 31.12.2014. Låneporteføljen består i hovedsak av lån fra långivere som spesielt betjener kommunesektoren (Kommunalbanken/ KLP Kommunekreditt), fra Husbanken og fra finansmarkedet i form av sertifikat- og obligasjonslån. Det benyttes både faste og flytende renter. Lånegjelden er rentesikret med 3.634 mill. kr gjennom rentebytteavtaler med ulik løpetid. Slike rentebytteavtaler, sammen med fastrente lån, gjør at 53,7 % av gjeldsporteføljen har lang rentebinding (binding over ett år). Porteføljens durasjon, det vil si effektiv løpetid til rentefornying, er godt innenfor sin avviksramme, ettersom så å si alle kategoriene av bindingstid er innenfor. 221 7.11 Aksjeselskaper Kommunen eier en rekke aksjeselskaper, helt eller delvis. Rådmannen har de siste årene hatt fokus på eierrollen i de ulike selskapene. I 2008 ble del 1 av eierskapsmeldingen vedtatt i bystyret. Den ga en oversikt over kommunens eierposisjoner og rammebetingelser for ulike eierformer, og foreslo kommunens overordnede strategi i forhold til sine eierposisjoner. Rådmannen har siden eierskapsmelding del 1 fremmet egne saker for bystyret knyttet til enkelte selskap. Disse sakene utgjør del 2 av eierskapsmeldingen. Sakene omhandler spørsmål om hvorvidt riktig selskapsform er valgt, om kommunen bør kjøpe eller selge noen av sine eierposisjoner, om virksomhet eller verdier bør flyttes mellom selskaper og andre eierstrategiske spørsmål. Arbeidet med en ny overordnet gjennomgang og revidering av kommunens eierskapsmelding er startet opp i 2015. Eierskapsmelding for Kristiansand Kino Holding (eierskapsmelding 3) og eierskapsmelding 2 for Kristiansand Boligselskap KF fremmes for behandling våren 2016. I dette kapitelet er det kun fokus på selskaper som det forventes utbytte fra i handlingsprogramperioden. For en fullstendig oversikt over kommunens eierinteresser vises det til kommunens nettside for kommunalt eierskap (http://www.kristiansand.kommune.no/no/Om-Kristiansand/Kommunens-eierskap/). Agder Energi AS Etter Kristiansand kommunes salg av aksjer i selskapet, utgjør kommunens eierandel 5,3 %. Det er besluttet at aksjene skal tilhøre Energiverksfondet. I årene 2014 og 2015 har selskapet betalt ut utbytte i driftsregnskapet som for Kristiansand kommunes andel utgjorde hhv. 37,1 mill. kr i 2015 og 32,9 mill. kr i 2014. Eiermøtet i Agder Energi AS vedtok i mai 2015 ny utbyttepolitikk. Kommunenes nye utbyttepolitikk har et «gulv» på 400 mill. kr, pluss 60 prosent av overskuddet ut over dette. I tillegg ble det vedtatt å bruke regnskapet 2 år før utbytteåret som grunnlag dvs. bruke regnskap 2014 som grunnlag for utbytte i 2016. Det gir større grad av forutsigbarhet for eierne. Rådmannen legger inntil videre til grunn at utbyttepolitikken videreføres i hele perioden. Det er usikkerhet i forhold til resultatet fremover og dersom prisnivået ikke øker vil resultatene trolig bli lavere enn lagt til grunn her. Rådmannen legger likevel til grunn et utbyttegrunnlag tilsvarende 2015 (basert 222 på regnskap 2014) på 834 mill. kr i hele perioden. Kommunens andel av de 400 mill. kr disponeres direkte i driften, mens øvrig forventet utbytte avsettes til engangsutgifter i driften som først disponeres etter vedtak om utbytte er kjent. Det betyr at kommunens ordinære drift kun er avhengig av at Agder Energi AS når et resultat som gir grunnlag for et utbytte på 400 mill. kr. i 1 000 kr Løpende priser 2016 834 000 660 400 34 800 Forventet utbyttegrunnlag (resultat året før) Andel utbytte Andel Kristiansand kommune i driften 2017 834 000 660 400 34 800 2018 834 000 660 400 34 800 2019 834 000 660 400 34 800 Kristiansand Næringsselskap AS (KNAS) Bystyret vedtok i mars 2012 del 3 i eierskapsmeldingen for selskapet med vekt på fastsetting av avkastningskrav og utbyttemodell. Bystyret vedtok blant annet: Det foreslåtte avkastningsmålet på 6 % av verdijustert totalkapital implementeres. Den foreslåtte utbyttemodellen med et mål for utbytte på minimum 50 % av konsernets resultat implementeres. Selskapet bør sørge for tilgjengeliggjøring av utbyttet i morselskapet. Oversikt over utbytte fra KNAS i perioden 2012-2015 som i sin helhet er disponert i driften: I 1 000 kr Løpende priser Sum 2012 2013 2014 2015 Konsernresultat (året før utbetaling) 25 202 33 138 -9 078 8 530 57 792 Utbytte Utbytte i prosent av resultat 10 000 40 % 16 500 50 % 10 000 -110 % 4 300 50 % 40 800 71 % Etter ny eierskapsmelding ble vedtatt er det betalt ut utbytte (basert på foregående års regnskap) med 71 % av konsernets resultat etter skatt som utbytte fra morselskapet i 4-årsperioden. I eiendomsselskaper vil resultatet svinge fra år til år. Rådmannen har likevel lagt inn fast beløp i perioden. Det er selvsagt det enkelte års resultat sammenholdt med vedtatt utbyttemodell som styrer nivået på utbytte. For å gjøre finansieringen av driften i kommunen mer forutsigbar, har man valgt å legge utbyttene fra KNAS utenom ordinær drift hvor midlene kan brukes til ekstraordinært vedlikehold og til egenkapital for investeringer. I 1 000 kr Løpende priser 2016 10 000 Utbytte 2017 10 000 2018 10 000 2019 10 000 Avfall Sør AS Kristiansand kommune eier 73,3 % av selskapet. Selskapet har for årene 2012 og 2013 levert utbytter – hovedsakelig gjennom resultater oppnådd i datterselskapet Avfall Sør Bedrift AS. Oversikt over utbytte fra Avfall Sør AS i perioden 2011-2015: I 1 000 kr Løpende priser Investering Drift Sum utbytte 2012 3 800 600 4 400 223 2013 4 400 4 400 2014 0 0 0 2015 0 0 0 Franzefoss Gjenvinning AS overtok fra 15. desember 2014, alle aksjer i Avfall Sør Bedrift AS. Det er nå et begrenset omfang av aktiviteter igjen i konsernet som kan gi grunnlag for fremtidige utbytter for utenom den egenkapital som er akkumulert i selskapet tidligere sammen med salgssum oppnådd ved salget av Avfall Sør Bedrift. Pr. 31.12.2014 utgjorde egenkapitalen i morselskapet 124,5 mill. kr. Med bakgrunn i de økonomiske usikkerheter som oppstått rundt Returkraft AS – og eventuelle forpliktelser/behov for tilførsel av kapital i den forbindelse er det ikke betalt ut utbytte fra morselskapet de siste 2 år. I eierskapsmelding del 2 (vedtatt av alle eierkommunene i mai 2014) ble det lagt opp til at «det gjennomføres en ekstern vurdering av selskapets økonomi etter at saken om mulig endring i selvkostregelverket er avklart. Vurderingen gjennomføres for å se på ytterligere muligheter for utbytteuttak fra selskapet utfra hensyn til vurdering av forsvarlig egenkapital, risiko og likviditet i selskapet». Situasjonen i Returkraft AS ser imidlertid lysere ut nå noe som kan gi grunnlag for å ta ut utbytte fra Avfall Sør allerede til neste år. En økonomisk gjennomgang av selskapet planlegges i løpet av 1. halvår 2016 og vil kunne gi grunnlag for fremtidige utbytter, men rådmannen anbefaler at det foreløpig ikke legges til grunn utbytte fra Avfall Sør AS i handlingsprogramperioden. Kristiansand Kino Holding AS Oversikt over utbytte fra Kristiansand Kino Holding AS i perioden 2011-2014: I 1 000 kr Løpende priser 2012 Investering Drift Sum utbytte 0 0 2013 1 700 1 500 3 200 2014 2015 22 500 22 500 1 500 1 500 Det ble ikke utbetalt utbytte fra Kristiansand Kino Holding AS for 2012 da det ikke var tilstrekkelig fri egenkapital i selskapet. Årsaken til dette er en uforutsett økning av selskapets pensjonsforpliktelser i 2011. I 2013 var 1,7 mill. kr av utbytte en kompensering for manglende utbytte i 2012. I 2014 ble det utbetalt 1,5 mill.kr i utbytte av et resultat på 3,0 mill. kr i 2013. I tillegg ble det betalt ut ekstraordinært utbytte med 21 mill. kr i desember 2014 ifm. salg av aksjer i KinoSør (Bystyret vedtok å selge 49 % av Kino Sør AS til Nordisk Film AS 29.10.14). Selv om 49 % av KinoSør AS er solgt, mener rådmannen det er grunnlag for et årlig utbytte som er høyere enn forutsatt i vedtatt handlingsprogram (1,5 mill. kr). Erfaringen med Nordisk Film AS som medeier er gode og KinoSør AS drar nytte av stordriftsfordeler både driftsmessig og i forhold til innkjøpsavtaler som gir grunnlag høyere resultatforventninger. Rådmannen vil våren 2016 fremme en ny eierskapsmelding for kinoen hvor utbyttemodell og finansieringsstruktur vil være sentrale tema. I 1 000 kr Løpende priser 2016 2 500 Utbytte 224 2017 2 500 2018 2 500 2019 2 500 7.12 Oversikt over fondsmidler Kristiansand kommunes energiverksfond I tabellen nedenfor angis status for fondet og planlagt tilførsel til og bruk av fondet. Energiverksfondet Til disp. 1. jan Utbytte Agder Energi A/S Avkastning Tilført driftsregnskapet Prisjustering av fondet (fra drift) Saldo pr. 31.12 2015 686,1 32,9 36,4 -69,2 14,4 700,5 2016 700,5 34,8 37,1 -71,9 14,7 715,2 2017 715,2 34,8 37,9 -72,7 15,0 730,2 2018 730,2 34,8 38,7 -73,5 15,3 745,5 2019 745,5 34,8 39,5 -74,3 15,7 761,2 Avkastningen av fondet inklusiv utbytte fra Agder Energi A/S disponeres til å dekke utgifter til grunnskole, omsorgstjenester etc. I henhold til tidligere vedtak, fremlegges ikke lenger egen sak om bruk av avkastningen på fondet. I handlingsprogrammet er det lagt opp til at verdien av energiverksfondet opprettholdes ved at den årlige prisstigningen tillegges kapitalen ved årlige driftsinntekter. Rådmannen gjør oppmerksom på at prisjustering av energiverksfondet skjer med i underkant av 2,1 % i hele perioden. I handlingsprogramperioden tilføres driften avkastningen av fondet med ca. 5,3 % årlig. Dette utgjør 36 - 39 mill. kr årlig. Fondsmidlene i energiverksfondet vil utgjøre ca. 744,3 mill. kr ved utgangen av 2019. Eget bufferfond som skal håndtere svingninger i finansavkastningen er pr 01.01.2015 på 30,4 mill. kr. Kapitalfondet Kapitalfondet vil være i størrelsesorden ca. 79 mill. kr ved utgangen av 2015 forutsatt at all budsjettert bruk av fondet til prosjekter bli gjennomført i løpet av året. For å opprettholde en viss handlefrihet i forbindelse med finansiering av investeringer, ble det i forrige handlingsprogram forutsatt at betydelige deler av salgsinntekter skulle avsettes fondet fremfor å gå til direkte finansiering av investeringene de enkelte år. Det legges samlet opp til en sterkere oppbygging av kapitalfondet fram til 2018 enn vedtatt i forrige handlingsprogram. Oppbyggingen er usikker da den i hovedsak kommer fra salgsinntekter som er vanskelige å estimere både beløpsmessig og tidsmessig. Investeringsfond - kapitalfondet Til disp. 1. jan Bruk i året Avsetning i året Avkastning Overført driftsregnskapet Saldo pr. 31.12 2015 61,4 -49,3 66,6 1,5 -1,5 78,6 2016 78,6 -27,8 79,6 1,4 -1,4 130,5 2017 130,5 -28,2 75,1 2,6 -2,6 177,3 2018 177,3 -18,7 66,2 4,0 -4,0 224,9 2019 224,9 -19,1 76,1 5,6 -5,6 281,8 Oversikt over disposisjonsfond Ved utgangen av 2014 var det avsatt 12,4 mill. kr på sentralt disposisjonsfond. Prognosen pr 31.12.2015 er 35,9 mill. kr. Disposisjonsfond - generelt Til disp. 1. jan Disp.1. Tertialrapport Disp 2. Tertialrapport Saldering i HP Avkastning Overført driftsregnskapet Saldo pr. 31.12 2015 12,4 10,7 20,0 -7,1 0,3 -0,3 35,9 2016 35,9 2017 48,1 2018 65,5 2019 79,6 12,2 0,6 -0,6 48,1 17,4 1,0 -1,0 65,5 14,2 1,5 -1,5 79,6 40,1 2,0 -2,0 119,8 Det avsettes netto 83,8 mill. kr til fondet i handlingsprogramperioden. 225 I tillegg til det sentrale disposisjonsfondet har sektorene egne frie disposisjonsfond. Pr 01.01.2015 var disse på 137,3 mill. kr. Det ventes pr 31.12.2015 avsatt 215,3 mill. kr til fondet til dekning av deler av amortisering av premieavvik. Fondet er opprettet for å motvirke at likviditeten tappes når akkumulert premieavvik øker. Avsetningene i perioden er avpasset slik at ordningen med føring av premieavvik ikke fører til ytterligere tapping av likviditeten sett over 5-årsperioden fra 2016- 2019. Ideelt burde det vært avsatt ytterligere 11,9 mill. kr i 2015, mens det lagt inn tilsvarende økt avsetning i 2016. Det vises til nærmere omtale av premieavvik i kapittel 7.7. Fond til amortisering av premieavvik Til disp. 1. jan Netto endring i året Avkastning Overført driftsregnskapet Saldo pr. 31.12 2015 183,2 32,0 4,5 -4,5 215,3 2016 215,3 31,2 3,8 -3,8 246,5 2017 246,5 6,5 4,9 -4,9 252,9 2018 252,9 -3,7 5,7 -5,7 249,2 2019 249,2 -14,1 6,2 -6,2 235,2 7.13 Investeringsbudsjettet Hovedoversikt – investering og finansiering Beløp i 1000 kr Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert 2016 641 441 50 000 17 592 50 000 2017 489 499 50 000 18 034 50 000 20 18 498 370 50 000 18 476 50 000 2019 440 933 50 000 18 948 50 000 79 636 838 669 75 074 682 607 66 206 683 052 76 072 635 953 584 000 85 623 0 53 964 77 290 0 800 877 10 000 416 000 110 605 0 36 038 71 730 0 634 373 20 000 437 000 96 761 0 33 459 67 155 0 634 375 30 000 387 000 63 028 0 38 922 87 855 0 576 805 40 000 27 792 838 669 0 28 234 682 607 0 18 676 683 051 0 19 148 635 953 0 Investeringsnivået er meget høyt og finansieres i all hovedsak av lån, investeringsfond og salg av fast eiendom, fordi netto driftsresultat er på et minimumsnivå i hele handlingsprogramperioden. Bruk av lån er den viktigste finansieringskilden for investeringene, hvilket innebærer økt press på driften i form av økte rente og avdragsutgifter. Imidlertid er ikke effekten på driften så dramatisk som investeringsnivået skulle tilsi, fordi staten yter tilskudd til renter og avdrag for en del av investeringene (sykehjem, omsorgsboliger, skoler). I handlingsprogrammet reduseres disse tilskuddene fra 20,4 mill. kr i 2016 til 15,5 mill. kr i 2019. Jf. kapittel 7.5 der denne ordningen er kommentert. Overskudd på utbyggingsområdene i handlingsprogramperioden avsettes delvis til kapitalfond og resten benyttes til saldering av investeringsbudsjettene de enkelte år. Øvrige inntekter ved salg av eiendom tilfører netto 76,4 mill. kr. 226 Bystyret har i tillegg vedtatt en egen ramme på 200 mill. kr i forbindelse med utvikling av boligområder. Pr 1.1.2015 er det belastet 79,9 mill. kr av denne lånerammen. Det ventes noe lavere trekk på denne rammen pr 31.12.2015. Renteutgifter forutsettes belastet disse områdene. I perioden 2016-2019 planlegges investeringene i disse områdene å være 23,2 mill. kr høyere enn salgsinntektene. Lånebelastningen vil da øke tilsvarende. Salgsinntekter og refusjoner vil alltid være vanskelig å estimere. Da disse inntektene er budsjettert med hele 423,6 mill. kr i perioden, foreslår rådmannen at kapitalfondet styrkes med 297 mill. kr i hovedsak fra disse inntektene. Dette for å ha en bufferkapital i tilfelle inntektssvikt. Kapitalfondet kan da også benyttes til å saldere investeringsbudsjettet for å holde seg innenfor vedtatt låneramme. I perioden brukes 93,9 mill. kr av kapitalfondet. OPS-prosjekt OPS-prosjekter er å anse som finansielle leasingavtaler og skal i henhold til de kommunale bestemmelsene budsjetteres i kommunens investeringsbudsjett det året byggeprosjektet ferdigstilles.. I 2018 er OPS-prosjekt for Justvik skole lagt inn med bruttobeløp. Foreløpig er momskompensasjon lagt inn over 10 år med oppstart fra 2018. Momskompensasjon Det er forventet følgende momskompensasjon for investeringsutgifter i handlingsprogramperioden: Hele 1000 kr Momskompensasjon i investeringsbudsjettet 2016 2017 2018 2019 53 964 36 038 33 459 38 922 KNAS – nedbetaling på ansvarlig lån Det budsjetteres avdragsfrihet for selskapet fram til 2019. Fra 2019 forutsettes avdrag årlig betalt med 20 mill. kr. Øvrige avdrag til fond Diverse utlån medfører årlige avdrag på 2,98 mill. kr. Disse avdragene avsettes til kapitalfondet. Egenkapitaltilskudd KKP Pensjonskassens økte forvaltningskapital fra ett år til det neste, tilsier isolert sett en styrking av egenkapitalbasen for å opprettholde en stabil risikoprofil for kapitalforvaltningen. Noe av dette ivaretas av egenkapitalens egen avkastning, men dette er ikke tilstrekkelig. Kommunen har derfor i denne forbindelse avsatt 15,3 mill. kr i slik tilførsel i investeringsdelen i 2016. Dette beløpet er de påfølgende årene prisjustert med 2,5 % årlig. Det kan bli behov for ytterligere innkalling av egenkapital. Fra 2013 har kommunen innbetalt ca 14-15 mill. kr årlig. I 2015 er ytterligere 25 mill. kr innbetalt. Egenkapitaltilskudd KLP Det er årlig lagt inn 2,3 mill. kr i bevilgninger til egenkapitaltilskudd for KLP i 2016. Dette beløpet er de påfølgende årene prisjustert med 2,5 % årlig. Rådmannen forutsetter at eventuelle endringer i behov for tilskudd blir behandlet i tertialrapportene. Avdrag på formidlingslån Avdrag på Startlån og tidligere etableringslån varierer fra år til år avhengig av hvor mye ekstraordinære innfrielser som finner sted. Rådmannen forutsetter at avdrag i 2016 blir 50 mill. kr, og at disse innbetalingene fra kundene går til nedbetaling på innlånene. Avdrag videre i perioden budsjetteres på samme nivå som i 2016. Årlige innlån fra Husbanken lå fram til 2013 på ca. 80 mill. kr. I 2013 og 2014 har innlånene blitt betydelig redusert. Samlede Startlån viste for første gang nedgang i 2013, og denne nedgangen fortsatte i 2014, da reduksjonen var 19,3 mill. kr. Nedgangen i skyldes i hovedsak at flere søknader enn tidligere blir avslått, da ordningen er blitt mer målrettet mot personer med langvarige boligfinansieringsproblemer. Startlånordningen er blitt mer tydelig, og vil i større grad enn tidligere være forbeholdt husstandene som er vanskeligst stilt på boligmarkedet, og som samtidig har økonomisk evne til å betjene et lån. Endringen i ordningen medfører at søkere som har mulighet til å opparbeide nok egenkapital til å kunne skaffe boligfinansiering i en ordinær kredittinstitusjon i løpet av rimelig tid ikke vil bli innvilget startlån. 227 Rådmannen tilrår at kommunen i denne handlingsprogramperioden årlig tar opp 50 mill. kr. Rådmannen vurderer volumet som akseptabelt i forhold til risikoen som tross alt disse lånene representerer. Risikoen må vurderes opp mot de positive virkningene låneordningen for øvrig har. 228 8. PLAN- OG UTREDNINGSPROGRAM 2016 – 2019 Plan- og utredningsprogrammet er en mer detaljert oppfølging av Kommunal planstrategi for Kristiansand vedtatt av Bystyret 24.10.2013. Oppgavene er vist tematisk for hver sektor. Vedtatt planstrategi innebærer at kommuneplanen ikke skal revideres i inneværende kommunestyreperiode og at helse- og livskvalitet, skoleutvikling og byutvikling og fremtidige transportløsninger prioriteres som de viktigste programområdene for planer og utredningsoppgaver i perioden 2013 - 2016. Kommunal planstrategi rulleres av nytt bystyre i 2016. Navn på plan / utredning OPPVEKSTSEKTOREN Styringsdokumenter: Barnehagebehovsplan Kommentarer Planlagt år for: Oppstart = o Vedtak = v 16 17 18 19 Ansvarlig Rullering som del av HP v v v v Oppvekstdirektør v v v v Oppvekstdirektør x x Temaplaner og utredninger: Kvalitetsmelding for barnehage, skole og Rullering barn- og familietjenester Tjenesteutvikling: Inkluderende læringsmiljø og tidlig Forskningsbasert innsats i barnehage og skole (v 2013) læringsmiljøutvikling med LPmodellen som hovedverktøy Skolestruktur Midtre Vågsbygd og Vurdere mulighet Slettheiaområdet for å nedlegge skoler Organisasjonsutvikling: Statlige barnevernoppgaver Dersom søknad innvilges HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Styringsdokumenter: Boligsosial handlingsplan samordnet med boligsosialt utviklingsprogram, tverrsektorielt Omsorgsplan Omsorgsplanen utgår 2015 Plan for tjenester til mennesker med funksjonsnedsettelser Strategisk kompetanseplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Plan for psykisk helsearbeid Strategisk utviklingsområder: Boligsosialt utviklingsprogram Planlegging og etablering av 40 nye omsorgsboliger tilrettelagt for demente Planlegging av nytt sykehjem Oppvekstdirektør v Oppvekstdirektør v o Oppvekstdirektør v Service og forvaltning v HS-direktør v Oppfølging v Helsefremmingog innovasjon Oppfølging Oppfølging rullering rullering v v Samarbeid med Husbanken Ferdigstilles 2018 v v v v Ferdigstilles 2021 v v v 229 Service og forvaltning Omsorgssentre v Omsorgssentre Navn på plan / utredning Kommentarer Utvikling av lokalmedisinske tjenester og Sees sammen utredning av «Helsehus» med utviklingsbehov legevakt og akuttmedisinske tjenester Etablering av midlertidig nasjonalt Oppdrag fra responssenter for digitale Helsedirektoratet trygghetsalarmer KULTURSEKTOREN Kommunedelplaner: Planprogram for kommunedelplan idrett og friluftsliv Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Temaplaner- og utredninger: Behovsvurdering Kultursenter øst Kulturarbeid i lokalområdene TEKNISK SEKTOR Styringsdokumenter: Kommunal planstrategi for perioden 2016-20 vil prioritere utredningsbehov for neste 4-årsperiode og eventuell påfølgende revisjon av kommuneplanen Overordnet beredskapsplan Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Planlagt år for: Oppstart = o Vedtak = v 16 17 18 19 o Revideres hvert fjerde år Boligbyggeprogrammet, rullering Regionale styringsdokumenter, planer og utredninger: Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen Samarbeid i knutepunkt Sørlandet Revisjon av klimaplan for knutepunkt Samarbeid i Sørlandet Knutepunkt Sørlandet Kommunedelplaner: Kvadraturen og Vestre Havn del 2 Rullering av kulturminnevernplanen Kommunedelplan for Kongsgård-Vige Områdereguleringsplaner: Områderegulering Eg, sikring av areal til Forventer vedtak i fremtidig sykehusutvidelse årsskiftet 2015/ 2016 Sørlandsparken – revisjon av enkelte Forventer vedtak i bestemmelser i eksisterende planer i årsskiftet 2015/ Sørlandsparken 2016 Områderegulering Lund Torv – Oppstart 2015 sentrumsutvikling/ kollektivknutepunkt 230 Helsefremming og innovasjon/ be-handling og rehabilitering v o v o I forkant av kommunal planstrategi HS-direktør/ behandling og rehabilitering v o Behov for revisjon av KP ev å avklare om samfunnsdel og arealdel skal utarbeides samlet eller separat Rulleres årlig v Idrettsetaten v Idrettsetaten Fritidsetaten øst Fritidsetaten vest v v v By- og samfunn v v v v v Ansvarlig Teknisk direktør Teknisk direktør v v v v Teknisk direktør By- og samfunn v By- og samfunn v v v By- og samfunn By- og samfunn By- og samfunn v Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Plan-, bygg- og oppmålingsetaten v v Navn på plan / utredning Kommentarer Planlagt år for: Oppstart = o Vedtak = v 16 17 18 19 Områderegulering Grim Torv – sentrums Oppstart 2015 utvikling Offentlige detaljreguleringsplaner: Reg. plan turløype rundt Sukkevann Kroodden, detaljplan delfelt B1 Lauvåsen oppvekstsenter Lindebø-Skålevik, felt B Hellemyr, felt E Torkelsmyra skole-utvidelse Ravneheia Roligheden Areal til off. formål, omregulering på Fortløpende bakgrunn av behov i boligsosial handlingsplan Setesdalsveien 16-20 Ny planbehandling Jegersberg Torridal skole avd. Mosby Suldalsveien 16 Broveien-Auglandsveien g/s-vei Slettheiveien g/s-vei KartheiaGislemyrvn. G/s-vei og deponi Jærnesheia-Justvik skole Moneheia fortau Temaplaner og utredninger: Plan for opprusting av gategrunn, parker og byrom i Kvadraturen og randsonen Strategi for midlertidige byrom o o v Plan-, bygg- og oppmålingsetaten v v Parkvesenet Kr.sand Eiendom Kr.sand Eiendom Kr.sand Eiendom Kr.sand Eiendom Kr.sand Eiendom Kr.sand Eiendom Kr.sand Eiendom Kr.sand Eiendom o v v v v v Ansvarlig v v v v v v Kr.sand Eiendom Kr.sand Eiendom Kr.sand Eiendom Kr.sand Eiendom Ingeniørvesenet Ingeniørvesenet v Ingeniørvesenet v Ingeniørvesenet v o v v v Plan-, bygg og oppmåling By- og samfunn og Plan-, byggog oppmåling Parkvesenet, ingeniørvesenet og by- og samfunn o Implementering av EUs Vanndirektiv, oppfølging av ”vannforskriften”. Regional plan for miljømål for Topdalselva, Otra og Byfjorden Implementering av EUs Vanndirektiv, oppfølging av ”vannforskriften”. Regionalt tiltaksprogram for vannforvaltning i vannregion Agder 2016 – 2021 Strategiplan for LED-belysning og energistyring av veilys Handlingsplan Universitetsbymeldingen revisjon Ansvar: VestAgder Fylkeskommune v Ansvar: VestAgder Fylkeskommune x Parkvesenet, ingeniørvesenet og by- og samfunn v Ingeniørvesenet Revisjon av internasjonal melding og strategi Etter vedtak av strategisk næringsplan Samarbeid med HS-sektoren o By- og samfunn Behovet vurderes i ny planstrategi By- og samfunn Oppfølging SSHF 2030 231 x x x x By- og samfunn Navn på plan / utredning Kommentarer Fremtidig kommunereform I samarbeid med Knutepunkt Sørlandet x Kriminalitetsforebyggende plan I samarbeid med politiet v By- og samfunn Evaluering 2015 v By- og samfunn Bjørndalen valgtkommunes rolle er tilrettelegger og bidrar i forskningsarbeidet Evalueres og ev videreføres i 2016 v Prosjekter: Prosjekt Framtidens byer, sluttrapport Visjon for videre byutvikling Framtidens bydel Byliv i Kvadraturen – oppfølgings- og koordineringsprosjekt Organisasjonsutvikling: Geodataplan Ferdigstilles høst 2015 – vedtas og evalueres vår 2016 Boligbyggeprogrammet, rullering Endring av kommuneplanens parkeringsbestemmelser Regionale styringsdokumenter, planer og utredninger: Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen Samarbeid i knutepunkt Sørlandet Revisjon av klimaplan for knutepunkt Samarbeid i Sørlandet Knutepunkt Sørlandet Kommunedelplaner: Hamrevann Kvadraturen og Vestre Havn del 2 Rullering av kulturminnevernplanen Kommunedelplan for Kongsgård-Vige Områdereguleringsplaner: Områderegulering Eg, sikring av areal til Forventer vedtak i fremtidig sykehusutvidelse årsskiftet 2015/ 2016 Sørlandsparken – revisjon av enkelte Forventer vedtak i bestemmelser i eksisterende planer i årsskiftet 2015/ Sørlandsparken 2016 Områderegulering Lund Torv – Oppstart 2015 sentrumsutvikling/ kollektivknutepunkt Områderegulering Grim Torv – sentrums Oppstart 2015 utvikling Offentlige detaljreguleringsplaner: Reg. plan turløype rundt Sukkevann Kroodden, detaljplan delfelt B1 Lauvåsen oppvekstsenter Lindebø-Skålevik, felt B Hellemyr, felt E Torkelsmyra skole-utvidelse Ravneheia 232 Planlagt år for: Oppstart = o Vedtak = v 16 17 18 19 x Ansvarlig By- og samfunn v By- og samfunn x By- og samfunn v Plan-, bygg- og oppmåling v v v v v v Teknisk direktør By- og samfunn By- og samfunn v By- og samfunn v v v v By- og samfunn By- og samfunn By- og samfunn By- og samfunn v Plan-, bygg- og oppmåling v Plan-, bygg- og oppmåling v Plan-, bygg- og oppmåling Plan-, bygg- og oppmåling v o v v o v v v v Parkvesenet Kr.sand Eiendom Kr.sand Eiendom Kr.sand Eiendom Kr.sand Eiendom Kr.sand Eiendom Kr.sand Eiendom Navn på plan / utredning Kommentarer Roligheden Areal til off. formål, omregulering på Fortløpende bakgrunn av behov i boligsosial handlingsplan Setesdalsveien 16-20 Ny planbehandling Jegersberg Torridal skole avd. Mosby Suldalsveien 16 Broveien-Auglandsveien g/s-vei Slettheiveien g/s-vei KartheiaGislemyrvn. G/s-vei og deponi Jærnesheia-Justvik skole Moneheia fortau Temaplaner og utredninger: Plan for opprusting av gategrunn, parker og byrom i Kvadraturen og randsonen Strategi for midlertidige byrom Implementering av EUs Vanndirektiv, oppfølging av ”vannforskriften”. Plan for miljømål for Topdalselva, Otra og Byfjorden Strategiplan for LED-belysning og energistyring av veilys Optimalisering av offentlig infrastruktur i byggeområder – konsekvenser og alternative grep for bomiljøet Handlingsplan Universitetsbymeldingen revisjon Revisjon av internasjonal melding og strategi Oppfølging SSHF 2030 Fremtidig kommunereform Prosjekter: Prosjekt Framtidens byer, sluttrapport Visjon for videre byutvikling Perspektivanalyse krim 2025 Framtidens bydel - Bjørndalen Byliv i Kvadraturen – oppfølgings- og koordineringsprosjekt Organisasjonsutvikling: Geodataplan Ansvar: VestAgder Fylkeskommune Planlagt år for: Oppstart = o Vedtak = v 16 17 18 19 v v v v v v Ansvarlig Kr.sand Eiendom Kr.sand Eiendom v Kr.sand Eiendom Kr.sand Eiendom Kr.sand Eiendom Kr.sand Eiendom Ingeniørvesenet Ingeniørvesenet v Ingeniørvesenet v Ingeniørvesenet v Plan-, bygg og oppmåling By- og samfunn/PBO Parkvesenet, ingeniørvesenet og by- og samfunn Ingeniørvesenet v o v v v v Også del av Hamrevannplanen By- og samfunn By- og samfunn Etter vedtak av strategisk næringsplan Samarbeid med HS-sektoren I samarbeid med Knutepunkt Sørlandet v By- og samfunn x x x x x x By- og samfunn By- og samfunn Evaluering 2015 By- og samfunn Analyse og orienteringssak kommunes rolle er tilrettelegger og bidrar i forskningsarbeidet Evalueres og ev videreføres i 2016 By- og samfunn Ferdigstilles høst 2015 – vedtas og evalueres vår 2016 233 v v By- og samfunn v By- og samfunn v Plan-, bygg- og oppmåling Navn på plan / utredning ØKONOMISEKTOREN Temaplaner og utredninger: Revisjon av eierskapsmeldingen ORGANISASJONSSEKTOREN Temaplaner og utredninger: Ansettelsesreglementet med veiledning Gjennomgang og revisjon av Personalhåndbok og HMS-håndbok Revisjon av retningslinjer for fullført saksbehandling Veiledning til stillingsbank og omfordelingsråd Tjenesteutvikling: Digitaliseringsprogrammet Organisasjonsutvikling: Evaluering av organisasjonsmodell for Servicetorvet Kommentarer Planlagt år for: Oppstart = o Vedtak = v 16 17 18 19 Ansvarlig o v o Evaluering av delegasjon for Teknisk sektor inn i Servicetorvet Organisasjonsgjennomgang i Personalenheten med bakgrunn i gevinstrealisering. 234 v Personal Personal v Personal v Personal o KR-IKT v Servicetorvet v Personal
© Copyright 2024