TEKNISK Nesten 20 kilometer med avløpsrør skal byttes i
TEKNISK Nesten 20 kilometer med avløpsrør skal byttes i Kvadraturen de neste 25-30 årene. FOTO: CHARLOTTE ÅSLAND LARSEN 5. TEKNISK SEKTOR Driftsmål og økonomi er beskrevet i tre deler: 5.1 tekniske tjenester, 5.2 Kristiansand eiendom og 5.3 Selvkostområdet vann- og avløp. Øvrige tema gjelder for hele sektoren. Figur 15: Organisering teknisk sektor Teknisk sektor hadde ved årets inngang 534,9 årsverk fordelt på 582 ansatte, herav 205 kvinner og 344 menn. 5.1 Hovedutfordringer 5.1.1 Byen som drivkraft Næringsutvikling Målene i kommuneplanen er at Kristiansandsregionen skal ha et spennende og dynamisk næringsliv som hevder seg godt i internasjonal konkurranse og som tiltrekker seg kompetent arbeidskraft og ha interessante og trygge arbeidsplasser i både offentlig og privat sektor. Kristiansandsregionens verdensledende teknologibedrifter innen olje- og gassteknologi og prosessindustri står for en vesentlig del av verdiskapingen på Sørlandet. På grunn av næringsstrukturen er regionen i høy grad eksponert for internasjonale konjunkturer og er derfor noe sårbar. Hovedutfordringen i kommunenes innsats for næringsutvikling er å tilrettelegge for stabilitet i sysselsetting og produktivitet, robusthet mot konjunktursvingninger og bidra til å skape nye arbeidsplasser for å tiltrekke og beholde arbeidskraft i regionen. Universitetsby Kristiansand har som mål å gå fra å være en by med universitet til å bli en universitetsby. Utviklingsplan for universitetsbyen 2040 har mange ulike tiltak som vil bidra i riktig retning, og må vektlegges i det videre plan- og utviklingsarbeid i Kvadraturen, på campus og aksen mellom. Koblingen til Eg sykehus og utviklingen av helsebyen er viktig i denne sammenheng. Sentrumsutvikling Satsingen på utvikling av sentrum er svært sentral både for utviklingen av regionens sentrum og for universitetsbyen. De siste to årene har det vært stort fokus på utvikling av kulturaksen, koblingen mellom Kilden og torvene, Odderøya museumshavn og formidlingsplassen der byen møter Odderøya. Salg og utvikling av kommunens eiendommer i sentrum er viktig for å få i gang nye prosjekter. Regulering og salg av eiendommer i kvartal 49 (teaterkvartalet) er et prosjekt det er viktig å få gjennomført, salg av st. Josephs sykehus er gjennomført og er under utvikling til små boliger egnet for studenter. Midlertidige aktiviteter og arealanvendelse er viktig for å skape «liv og røre» når man ønsker det. Midlertidighet har mange fordeler i byutvikling, men samtidig også en rekke utfordringer – spesielt dersom gategrunn omfattes av tiltakene. For å anvende det temporære strategisk kreves det også at man ser konsekvenser av bruken i et litt lengre perspektiv. Dvs. at man forsøker seg med prøveordninger gjennom sesong eller andre tidsavgrensede perioder før man evaluerer om dette skal være midlertidige byrom eller skal implementeres som permanente tiltak. Temporær bruk kan også 147 legges til tomme steder eller i påvente av at ubebygde arealer blir benyttet til annet formål før evt. ny bebyggelse blir oppført. Kommunen kan være tilrettelegger av slik bruk ved å gi midlertidige dispensasjoner fra vedtatt arealbruk. Transportutvikling, transportknutepunkt og havneutfordringer Bymiljøavtalen legger føringer for transportutviklingen og det må arbeides bredt for å bedre vei- og kollektivløsninger i storbyregionen, utvikle fremtidens havn og havnestruktur, styrke Kristiansand lufthavn Kjevik og styrke jernbanen for person- og godstransport. Ved å finne den rette balansen kan utviklingen skje på en klimamessig god måte. 5.1.2 Byen det er godt å leve i Folkehelse Utvikling av møteplasser, turstier og gangveier har lenge vært en satsing i Kristiansand. De siste årenes folkehelsesatsing har særlig hatt fokus på de nære turområdene og det urbane friluftslivet. Det er kartlagt et bredt spekter av tilretteleggingstiltak. Utfordringen er å finansiere disse. Nye utbyggingsprosjekter i sentrum skal bidra til utvikling av byrommene. Sektoren har startet arbeidet med å lage en overordnet plan for utvikling av byrom og plasser, som vil gi utbyggerne større forutsigbarhet, og en riktig prioritering av investeringene. Inkludering og mangfold Bystyret har nylig vedtatt en strategi for likestilling, inkludering og mangfold – «det er mennesker det handler om». Planens visjon er at Kristiansand kommune betrakter mangfold som en ressurs og er en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon. Bystyret har også nylig vedtatt en veileder for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Det kan være ulike grunner til at personer radikaliseres og er villige til å ty til vold for sine synspunkter. Det er nødvendig med tidlig innsats fra en rekke aktører for å øke mulighetene til å lykkes i det forebyggende arbeidet. En inkluderende by der alle har mulighet for deltakelse ut fra sine egne ressurser og interesser vil virke forebyggende både på sosial utstøting, marginalisering og kriminalitet. Hele kommunen har et ansvar for å være en inkluderende arbeidsplass. I teknisk sektor er det det Kristiansand eiendom som bidrar mest ved at de har mange medarbeidere med innvandrerbakgrunn. Til tider kan det være en utfordring å balansere krav til effektivisering, samtidig som man skal være en inkluderende arbeidsplass som også tar et betydelig samfunnsansvar. Til tider kan det være en utfordring å balansere krav til effektivisering, samtidig som man skal være en inkluderende arbeidsplass som også tar et betydelig samfunnsansvar. Hele kommunen har et ansvar for å være en inkluderende arbeidsplass. I teknisk sektor er det det Kristiansand eiendom som bidrar mest når det gjelder i inkludere medarbeidere med innvandrerbakgrunn i arbeidet. Sektoren har mange medarbeidere som driver med tungt fysisk arbeid. Som IA bedrift er det et mål å finne annet egnet arbeid til medarbeidere som har slitasjeskader. Parkvesenet har gjennom flere år hatt et arbeidstreningsprosjekt i samarbeid med NAV. Gjennom dette prosjektet får ca 40 personer til enhver tid en trening i arbeidsliv og får en referanse til videre jobbsøking. Sektoren har fått midler til å utvide prosjektet fra januar 2016. 5.1.3 Klimabyen Kompakt byutvikling Regional plan for Kristiansandsregionen legger til grunn at den sterke veksten i Kristiansandsregionen vil fortsette og at det må tas viktige strategisk grep for å sikre en byutvikling som gjør at veksten kan skje på en bærekraftig måte. Bystyret vedtok i fjor et nytt og mer tydelig prioritert boligprogram. Det nye programmet har en klar prioritering av utbyggingsområdene koblet til behov for infrastruktur, forholdsmessig bidrag fra kommunen og prosjekter som bidrar til en mer kompakt byutvikling. Oppfølging av det nye boligprogrammet er viktig i årene som kommer. Som en følge av utbyggingene som skjer på østsiden av Topdalsfjorden vil det være behov for store investeringer i vann- og avløp for å holde følge med utbyggingen. 148 Kommunen er pådriver for næringsetableringer som bidrar til kompakt byutvikling og miljøvennlige transportløsninger, som bygger opp under krav i belønningsordning og forutsetninger for bymiljøavtale. Konsekvenser av klimaendringer Konsekvenser av klimaendringer og håndtering av disse, er en stor utfordring for sektoren. Det er særlig knyttet til rassikring og utvikling av avløpsnett. Det er i 2014 gjennomført en ros-analyse knyttet til rasfare. Med bakgrunn i analysen er bevilgning til forebygging av ras styrket. Midlene er delvis hentet fra veibudsjett og dels gitt som rammeøkning for en 4 årsperiode, totalt 10 mill. kr. Ingeniørvesenet skal iverksette kommunedelplanene for vann og avløp og har store investeringer i årene fremover. 5.1.4 Driftsutfordringer Vei og veianlegg Vinterdrift har over mange år hatt betydelig høyere kostnader enn budsjett. Siste 4 år (2011-2014) har snittkostnaden vært 33,7 mill kr mot et budsjett i 2015 på 26,5 mill. kr. Dette dekkes normalt inn ved etterbevilgning fra bykassen. Isolert sett mener rådmannen budsjettet bør styrkes, men vurdert mot andre prioriterte behov har dette foreløpig ikke vært mulig. Den gledelige økte aktiviteten i Kvadraturen medfører økende kostnader til renhold av byen, spesielt for at Markens og Torvene skal fremstå som attraktive og ryddige. Samtidig er det utfordrende å holde øvrige deler av veinettet i en tilfredsstillende standard med hensyn på asfaltdekke, forsøpling langs veianlegg, vegetasjonsrydding for god trafikksikkerhet, og drift av overvannsgrøfter/sluktømming for å redusere risiko for lokale oversvømmelser. Økt utbygging gir årlig ca. 1-2 km nye veianlegg, som skal driftes av kommunen. Renhold Kristiansand eiendom har jobbet mot en kostnadsreduksjon for renhold på 10 mill. kr i 2014 og 2015. Ny organisasjonsmodell har tydeliggjort en reduksjon i antall ansatte, både i ledere og renholdere. Nedbemanningen er gjennomført ved naturlig avgang og reduksjon i antall vikarer slik at det ikke har oppstått overtallighetsproblematikk. Effektiviseringen har blitt utført gjennom smartere og bedre renholdsplanlegging, bedre rutiner, optimal bruk av maskiner, mobilitet i renholdet, nye oppdrag og bruk av tilsynsrenhold, og samtidig ivaretatt at de ansatte har et forsvarlig arbeidsomfang og arbeidsmiljø. Det skal høsten 2015 legges ut en ny konkurranse på ytterligere fem bygg etter bystyrets vedtak. Det er usikkerhet knyttet til overtallighet i forbindelse med disse byggene. Sentrumsdrift Det har vært en stor byggeaktivitet, særlig i sentrumsnære områder, der kommunen skal overta anlegg og drifte dem. Det er store volumer og områder med høy bruksintensitet. Mer konserter og arrangementer i sentrum medfører også behov for mer renhold.. Det er foreslått at sektoren får en fast rammeøkning på 1 mill. kr til renhold i sentrum. Vedlikehold av bygg (formålsbygg og utleiebygg) Kristiansand Eiendom har ca. 63 000 m2 utleiebygg. På grunn av vedlikeholdsetterslep øker vakansene knyttet til nødvendig vedlikehold i forbindelse med inn- og utflyttinger. For kontorlokaler er leiemarkedet generelt utfordrende. I tillegg kommer vedlikeholdsetterslepet på formålsbyggene på 25,3 mill. kr.Disse utgjør en bygningsmasse på 226 000 m2. Sentralisering av kommunens behov for vaktmestertjenester, renhold og indre vedlikehold Det er gjennomført en prosess der KE, oppvekst- og HS-sektoren med utgangspunkt i dagens totalramme sammen har vurdert behovet for vaktmestertjenester til eiendomsfaglige oppgaver på hvert enkelt bygg. Behovet er større enn det er økonomiske midler til i dag. Det legges opp til en gradvis økning av disse tjenestene i perioden. I tillegg låses vaktmester-tjenestene på dagens nivå. Vurdering av drifts- og vedlikeholdstjenester på tvers av sektorene I saken om vurdering av konkurranseutsetting som ble behandlet av bystyret 18.02.15 ble følgende vedtatt: «Det igangsettes et arbeid som vurderer drifts- og vedlikeholdstjenester på tvers av 149 sektorene». Det forventes at det er et innsparingspotensial ved at likeartede tjenester organiseres sammen. Dette er et omfattende prosjekt og det forventes at et innsparingskrav først kan innarbeides ved rulleringen av handlingsprogram 2017-2020. 5.2 HOVEDPRIORITERINGER 5.2.1 Byen som drivkraft Næringsutvikling Områderegulering for Eg sykehus ferdigstilles og det jobbes strategisk for å utvikle helsebyen med tanke på innhold, investeringer og samarbeidspartnere. Alle kommunene i knutepunktet har nå vedtatt en handlingsplan til den strategiske næringsplanen. Arbeidet med iverksettelse er igang. Byggebransjen har fortsatt en nedgang i aktiviteten. I slike tider er det viktig å igangsette prosjekter for å være med å opprettholde markedet. Regionen står også foran store veginvesteringsprosjekter knyttet til bymiljøpakke som vil tilføre bygge- og anleggsbransjen store oppdrag. Disse kommer fra 2017 og utover. I tillegg har kommunen ute store oppdrag på Odderøya renseanlegg og knyttet til utskifting av vann- og avløpsrør i sentrale områder. Rehabilitering av kommunale bygg vil også bidra positivt. Universitetsby I forbindelse med oppfølging av utviklingsplanen har sektoren startet områderegulering for Lund torv, utvikling av Gimleveien 28 og salg av Kongensgate skole. Sentrumsutvikling Det bygges og transformeres i Kvadraturen og byrommene er en ressurs som blir stadig viktigere etter hvert som antallet innbyggere og brukere øker. Nye byrom (herunder også parker og lekeplasser) oppstår og gamle blir omformet og oppgradert. For kommunen er det en utfordring at byrommene er en begrenset ressurs som ikke kan utvides og derved må vedlikeholdes og oppgraderes stadig oftere pga. økt slitasje. Det vil derfor bli arbeidet med ordninger der tillatelser til nye større byggeprosjekter, både bolig- og næringsbygg, kan bidragsytere til nødvendige oppgraderinger er innenfor det som blir deres nærområder til disse byrommene. Flere byer har midlertidige byrom som en sentral byutviklingsstrategi. Det startes nå et arbeid med å lage en strategi for bruk av midlertidige byrom og temporær bruk i Kristiansand. Transportutvikling, transportknutepunkt og havneutfordringer Det arbeides med en bymiljøavtale for Kristiansandregionen. Denne skal avløse samferdselspakke 1, som varer frem til 2017. Bymiljøavtalen har som målsetting at personbiltrafikken i byregionen ikke skal vokse, og at veksten skal løses ved kollektivtransport, sykling og gange. Det arbeides med sikte på at en bymiljøavtale starter opp i 2018. Det vil være viktig å finne en sammensetning av virkemidler og infrastrukturinvesteringer som både bidrar til å nå målsettingene med bymiljøavtalen og løser Kristiansands utfordringer som transportknutepunkt. Reguleringsplan for Gartnerløkka - Breimyr er vedtatt, og vil løse utfordringer knyttet til fremkommelighet for buss, bedre sykkelvei og bedre tilgjengelighet til ferjeterminalen. I tillegg vil prosjektet gjøre det mulig å etablere jernebanespor for direkte omlasting mellom ferja og jernbanen. Andre viktige tiltak i en bymiljøavtale vil være ny bro til Eg og utvikling av sykkelstamveien. Det er laget utredninger for utvikling av havna i Kongsgård /Vige som skal danne grunnlag for kommunedelplan for utvikling av havna i Kongsgård/Vige. Kommunedelplan for Ytre ringvei er lagt ut til offentlig ettersyn, og er en del av porteføljen til det nye veiselskapet. 5.2.2 Byen det er godt å leve i Folkehelse I forbindelse med sms-prosjektet er det spilt inn mange forslag til aktiviteter som kan etablees i uterommene i Kvadraturen og randsonen. Disse tiltakene sammen med parkvesenets egne planer for 150 oppgradering og opprusting kobles mot ordningen for oppgradering av byrom. Stier og gangveier er spilt inn til prosjektlistene i bymiljøavtalen. Sikring av friområder er et viktig folkehelsetiltak. Departementene bidrar til sikring eller kjøp av områdene. Kommunen har sikret mange viktige områder for allmennheten på denne måten. Departementet gir også tilskudd til tilrettelegging i sikrede områder. Inkludering og mangfold Det er stort behov for praksisplasser for mennesker som har vanskelig for å komme inn i arbeidslivet. Sektoren vurderer hvilke andre oppgaver som kan legges til arbeidstreningsprosjektet i parkvesenet, som er foreslått utvidet. Kriminalitetsforebygging En kriminalitetsforebyggende plan er under utarveidelse, på bakgrunn av utfordringsbildet. Planen skal prioriterte satsingsområder for kommunen fremover på dette feltet og avklare på hvilke områder vi kan sette inn tiltak. En av utfordringene som teknisk sektor kan bidra til å løse er vold i sentrum som i hovedsak begås av unge menn. Planen skal være ferdig i løpet av 2016. 5.2.3 Klimabyen Konsekvenser av klimaendringer Sentrale tiltak i denne sammenheng er å følge opp kartleggingen av rasrisiko som ble utført ved rullering av kommuneplanen, øking av fornyingstakten på vann- og avløpsnettet og separering av ledningsnettet i Kvadraturen. I tillegg må overvannsmengden som tilføres ledningsnettet reduseres. Sektoren har fokus på å styre blå/grønn- arealfaktor og bruk av grønne tak. Kompakt byutvikling Se teksten om Transportutvikling, transportknutepunkt og havneutfordringer. Sektoren skal få til en bedre koordinering mellom interne arbeidsplaner og investeringer innen vei og park ved revisjon av boligprogrammet. Fremtidens bydel Bjørndalen skal halvere klimagassutslipp i forhold til det som er dagens praksis. Kommunens rolle er nå å være pådriver og tilrettelegger for å gjennomføre utbyggingen. 5.3 Innsparingstiltak I 1000 kr Tiltak Ingeniørvesenet: Vintervedlikehold Ingeniørvesenet: Verksted Dalane Plan-, bygg- og oppmålingsetaten KE: Effekt energiprogram trinn 3 Sum 2016 -1 800 -400 -400 -2 150 -4 750 I 2016 kroner 2017 2018 -1 800 -800 -700 -4 650 -7 950 -1 800 -800 -900 -6 100 -9 600 Ingeniørvesenet Vintervedlikehold: Reforhandling av kontraktene ved å redusere beredskapskostnadene til de private kontraktørene og vurdere reduserte krav til utstyr (eks. fres). Egne vaktordninger – redusert periode med full beredskap og/eller kortere beredskapsperiode (det siste kan også vurderes mot de private). 151 2019 -1 800 -800 -900 -6 100 -9 600 Følge opp kontraktørene som er ute på oppdrag og avslutte vinterrydding tidligere (noe redusert standard på brøyting ved at en kun kjører en gang ved moderat snøfall og værmelding tilsier at dette er tilstrekkelig). Dalane – verkstedet: Som følge av påbygging av verksted (ferdig april 2016) og økt omsetning gjennom service- og vedlikeholdsavtale for HS sin bilpark er det lagt inn et innsparingskrav i 2016 på 0,4 mill kr og som øker til 0,8 mill kr/år fra 2017. Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Innsparingen skal oppnås ved at juriststilling ikke erstattes. Restbeløp nyttes til å kjøpe tjenester hos kommuneadvokaten. På matrikkelavdelingen vil innsparingen skje ved naturlig avgang. Kristiansand Eiendom Energiprogrammet trinn 3 bidrar til bedret kommuneøkonomi og reduserte utslipp. Prosjektet omfatter formålsbygg innenfor skole, idrett og helsebygg samt parkvesenets gartneri og Vågsbygd Samfunnshus. Tekniske tiltak er etablering av varmepumper i utvalgte bygg med oljefyring, el -og fjernvarme, luft /luft varmepumper i haller, aulaer, kantiner, forsamlingsrom mv. samt oppgradering av varmegjenvinnere i ventilasjonsanlegg i formålsbygg. Konkurranseutsetting renholdskontrakter Kristiansand Eiendom har konkurranseutsatt renholdskontrakter knyttet til 22 bygg. Anbudsfrist er 15.10.15 og det er en forventning til at konkurransen vil resultere i en samlet lavere kostnad en dagens. 5.4 Omprioriteringer By- og samfunnsenheten har omdisponert 0,5 mill. kr av midler satt av til kommunedelplan for Hamrevann, til arbeidet med kommunedelplan for Kongsgård/Vige. Det er spart kostander på utarbeidelse av plan for Hamrevann ved å utarbeide en større del av utredningene/analysene selv. 5.5 Nye plan- og utredningsoppgaver Kriminalitetsforebyggende plan I formannskapsvedtaket fra desember 2014 blir administrasjonen bedt om å vurdere behovet for en overordnede plan for kriminalitetsforebygging. Bakgrunnen var tidligere vedtak fra bystyret vedr. vold i nære relasjoner (juni 2014) og vedtak i formannskapet vedr. radikalisering og voldelig ekstremisme (høsten 2014).Rådmannen anbefaler at vedtakene samordnes i en prosess hvor arbeidet med vold i nære relasjoner samt radikalisering/voldelig ekstremisme innlemmes i en overordnet og helhetlig plan for kriminalitetsforebygging. Arbeidet med den overordnede planen er organisert som et tverretatlig prosjekt med kommune og politi i samarbeid. Arbeidet ledes av by- og samfunnsenheten. Planen forventes å være vedtatt av bystyret februar 2016. Strategi for midlertidige byrom By- og samfunnsenheten og plan-, bygg- og oppmålingsetaten skal sammen lage en startegi for midlertidig bruk av permanente byrom og etablering av midlertidige byrom. Midlertidige byrom kan brukes i en overgangsfase til ny bruk, eventuelt for å teste ut alternativ bruk av gater og torv. For å anvende det temporære strategisk kreves det at man ser konsekvenser av bruken i et litt lengre perspektiv. Dvs. at man forsøker seg med prøveordninger gjennom sesong eller andre tidsavgrensede perioder før man evaluerer om dette skal være midlertidige byrom eller skal implementeres som permanente tiltak. Temporær bruk kan også legges til tomme steder eller i påvente av at ubebygde arealer blir benyttet til annet formål før evt. ny bebyggelse blir oppført. Områderegulering Grim Torv Grim torv er et velfungerende lokalsenter med offentlig og private tjenester og handel. Området har ytterligere potensiale for fortetting og transformasjon. Blant annet ved regulerte, men ikke realiserte 152 boligprosjekter og den verneverdige Mølla-bebyggelsen. Kommunedelplan for Rv.9 har konkludert med at dagens riksvei forbi Grim torv skal oppgraderes. Det er avviklingsproblemer i dagens kryss. Nærheten til Idda, idrettsanlegg, Grim skole og Kvadraturen, tilsier at det er viktig med gode gang-og sykkelveger i forbindelse med krysset ved Grim torv. Byutvikling og trafikkløsninger må sees i sammenheng. Planleggingen skal gjennomføres i tett samarbeid med private grunneierne og Statens vegvesen som bidragsyter til planarbeidet. Plan-, bygg- og oppmålingsetaten vil være regulant. Områderegulering Lund Torv Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (BATP) sier at kollektivknutepunkter bør planlegges med særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. Bystyret har vedtatt strategien «Universitetsbyen Kristiansand – utviklingsplan 2040» der Lund Torv er foreslått utviklet som punkt på aksen mellom Campus UiA og Kvadraturen. Feltet skal kunne romme forskjellige grader av urbanitet, skape identitet, gjenkjennelighet og sammenheng i Universitetsbyen. Feltet skal kunne fortettes på Universitetsbyens premisser med bymessig karakter. Vest-Agder fylkeskommune og deres konsulent Statens Vegvesen ønsker å bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken og målet er å oppruste området på Lund torv til å bli et fremtidsrettet kollektivknutepunkt. Områdereguleringsplan vil se på det samlede utviklingspotensialet i området. Kristiansand kommune ved Kristiansand Eiendom er en stor eiendomsbesitter i området og har innledet et forpliktende samarbeid med privat eiendomsutvikler som disponerer eiendom i området. Planleggingen skal gjennomføres som et offentlig-/ privat samarbeid der grunneierne i området er bidragsytere til planarbeidet. Plan-, bygg- og oppmålingsetaten vil være regulant. 5.6 Sektorens totale netto driftsramme Tall i 1000 kr Tjenester Sektor 5.1 Teknisk Sektor 5.2 Kristiansand eiendom Sektor 5.3 Vann og avløp Sum Regnskap Budsjett HP 2016 2014 2015 219 630 221 851 236 465 73 982 129 868 142 654 -60 336 -71 262 -77 625 233 276 280 457 301 494 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 HP 2019 233 885 133 623 -94 049 232 485 133 948 -106 916 232 485 135 242 -114 962 273 459 259 517 252 765 Endringer i driftsrammen utover lønns- og prisvekst blir kommentert under den enkelte tjenste/enhet. 153 5.7 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder Byen som drivkraft Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er et attraktivt og vekstkraftig landsdelssenter Nr. 1 Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator Mål 2016 Mål 2017–19 Kvadraturen er tyngdepunktet for handel, pulserende kulturliv og opplevelser. Indikator: Urbane kvaliteter herunder antall tomme lokaler i første etasje i Kvadraturen. 2 Status 2014 40 35 15-20 3,3 % * økende økende Kommunen er en aktiv tilrettelegger for verdiskaping i regionen. Indikator: Totalvekst (BNP på fylke omregnet til regionen pr innbygger) * Tallene oppdateres årlig av SSB, men med forsinkelse på 3 år. Status er gjennomsnitlig vekst siste 4 år (dvs. 2008-12). Sektorens prioriterte oppgaver som bidrar til å nå målene: Oppfølging strategisk næringsplan Prioriterte utviklingsprosjekter i Kvadraturen: Planlegging i Vestre havn, koordineringsprosjekt for oppfølging av Kvadraturplanen, utvikle Odderøya, avklare bruk av kommunale bygg i sentrum og sikre drift – selge øvrige. Prioritere drifts- og investeringsmidler i sentrum til bygg, gater, torg og parkanlegg, inklusiv vedlikehold av bygg (gjelder egne bygg og følge opp og engasjere gårdeiere til å ruste opp bygg i hht kartleggingen. Etablering av ny brygge for publikumstransport til skjærgården Utarbeide kommunedelplan for havneområdet i Kongsgård/Vige Utarbeide plan områderegulering for Lund torv og strategi for midlertidige byrom Byen som drivkraft Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er pådriver for profilering av regionen og rekruttering av arbeidskraft Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Universitetsbyen Kristiansand er styrket Status 2014 Indikator: Antall studenter UIA (Status 2013) 2 Mål 2016 Mål 2017–19 11030 økende økende 76,3 %** 76,4 % 77 % * Kristiansand har mobilisert kompetanse gjennom økt likestilling og ved å dra nytte av ressursene i en mangfoldig og flerkulturell befolkning Indikator: Andel kvinner (20-67) i arbeidsstyrken * Landsgjennomsnittet. ** Det finnes bare status tall fra 2013. 154 Sektorens prioriterte oppgaver som bidrar til å nå målene: Revisjon av universitetsbyens handlingsplan Oppfølging av byanalyse for universitetsbyen og delta i samarbeid med andre kunnskapsbyer om byutvikling Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har et attraktivt natur- og bymiljø Innbyggerne har trygge og funksjonelle nærmiljøer og stolthet og identitet i forhold til eget lokalområde Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 48 520 økende økende 89 100 115 2709 2500 2000 15469 15000 14200 84 381 dekar + ca 25 dekar pr. år* + ca 25 dekar pr. år* 70 65 60 Satsing med kommunale og statlige midler for å sikre tilgang til friområder i strandsonen og sentrumsnære områder. Indikator: Antall dekar friareal i kommunal eie. 4 Mål 2017–19 Prioriterte bomiljøfaktorer er styrket Indikator: Antall personer med mindre en 500 m til dagligvarer Antall holdeplasser med universell utforming langs kommunale veier økes Boliger med mer enn 400 m til kvartalsleketilbud / nærmiljøpark/balløkke (endret indikator) Antall boliger med mer enn 100 m til sandlekeplass 2 Mål 2016 Kristiansand har et trygt by- og nærmiljø Indikator: Antall trafikkulykker med personskade 2 *Tilsvarer ca. 15 m pr ny innbygger med dagens befolkningsvekst. Sektorens prioriterte oppgaver som bidrar til å nå målene: Folkehelsesatsing herunder urbant friluftsliv og ivaretakelse av folkehelse i planlegging (utvikling av den blågrønne strukturen som nærmiljøparker, nærturområder («100 m skog») mv.) Kjøp/sikring av friluftsområder for friluftsliv, folkehelse og rekreasjon, nærturområder, korridorer og markaarealer. 155 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter. Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Mål 2016 Mål 2017–19 Færre ungdom faller utenfor utdanning og arbeidsliv (aldersgruppen 18-24) Indikator: Antall lærlinger i enhetene/sektoren Ungdom i praksis og jobbtrening i teknisk 5 40-45 5 50-55 Inntil 9 55-60 Sektorens prioriterte oppgaver som bidrar til å nå målene: Arbeidstreningsprosjekt i parkvesenet og arbeidstreningsplasser hos Kristiansand eiendom Sommerjobbprosjekt i parkvesenet i samarbeid med NAV Lærlinger hos ingeniørvesenet og Kristiansand eiendom Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansands innbyggere har gode boforhold Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Styrke kommunens rolle som aktør i boligutviklingen Indikator: Ervervet* grunn i dekar innenfor boligpolitisk ramme (bevilgning kr 200 mill.) 2 Status 2014 Mål 2016 Mål 2017–19 1 850 dekar + ca 50 dekar + ca 50 dekar pr. år Styrke kommunens rolle som aktør i boligutviklingen Indikator: Nye boenheter lagt ut i markedet 91 * Inkl. avtaler som gir rett til å utvikle og realisere arealer Sektorens prioriterte oppgaver som bidrar til å nå målene: Styring og markedsregulering via boligprogrammet 156 80 80 enheter pr år Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har et klimavennlig transportsystem Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Mål 2016 Mål 2017–19 Veksten i persontransporten tas med miljøvennlig transport(BS) Indikator: Personbiltransport gjennom bomstasjonene pr år (% av 2013 – nivå) Antall km separert for syklende og gående 18,5 mill 100 % 100 % 5 km 10 km 15 km Sektorens prioriterte oppgaver som bidrar til å nå målene: Prioritere planlegging og saksbehandling i forbindelse med bymiljøavtalen Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har en klimavennlig bystruktur Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Boligbygging skjer ved fortetting og transformasjon i eksisterende byområder samt nye boligområder med klimavennlig beliggenhet. Indikator: Antall innbyggere pr tettstedsareal 2271 Mål 2016 Mål 2017–19 økende Økende Sektorens prioriterte oppgaver som bidrar til å nå målene: Oppfølging/gjennomføring av boligprogrammet – koordinere prioritering i enhetenes arbeidsplaner Tilrettelegging og utvikling av store arbeidsplasser sentralt: områderegulering for Eg sykehus og Marviksletta og utvikling av universitetsbyen Gjennomføre utskifting av vann- og avløpsnettet i sentrum Gjennomføre tiltak ihht ros-analysen for ras Kvalitetssikre kommuneplanens føringer (havnivå og blågrønnfaktor) 157 Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har en klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggerne og næringsliv også skal ha det Status 2014 Mål 2016 Mål 2017–19 Fase 1 bygg ( Oppstart 2007 ) 31,3 % 32 % 34 % Fase 2 bygg ( Oppstart etter 2011) 27,6 % 29 % 30 % 12,2 mill 13 mill 14 mill Nr Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Energiprogrammet KE Kommunen har satt seg klare mål innenfor redusert energibruk i formålsbygg. Prosjektet har hatt en trinnvis innfasing av ulike bygg-grupper. Prosjektet omfatter pr i dag skoler, helsebygg, kulturbygg , barnehager, idrettsbygg, verkstedbygg, grendehus og dagsentre. I tillegg fases inn Vågsbygd Samfunnshus og kommunens gartneri. Prosentvis endring i forbruk pr kvadratmeter mot nivå før prosjektstart Total årlig reduksjon i kroner målt mot referanseåret Total akkumulert reduksjon i kroner fra oppstart 63,9 mill 90 mill 132 mill Besparelsen i energi som tiltakene genererer, beholdes i sektorene første året deretter blir det en fordeling hvor sektor får beholde 20 %, mens de øvrige 80 % tilfaller bykasseområdet. Sektorens prioriterte oppgaver som bidrar til å nå målene: Fremtidens bydel prioriteres i investering og saksbehandling Videreføre energiprogrammet Fortsette satsingen på energivennlige bygg Være pådriver og tilrettelegger for økt bruk av fornybar energi Legge til rette for næringsutvikling som bidrar til måloppnåelse av periodemålet Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har en klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggerne og næringsliv også skal ha det Nr. Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator Status 2014 Mål 2016 Mål 2017–19 Kommunens drift og forvaltning er klimanøytral og kommunen legger til rette for klimavennlig adferd. Indikator: Andel av innkjøpte produkter som er miljømerkede 158 20 25 30 5.8 Betalingssatser Byggesak Det er en økning for en del poster som var uforandret i fjor. Derfor er økningen for noen av postene prosentvis større enn prisstigning. Det er også et ønske å holde satsene på hele hundre kroner. Flere poster er holdt uendret, bl. a. for næringsbygg. Det er innført ny gradering for dispensasjoner der det er lagt inn gebyr for fortetting i allerede regulerte områder. Disse sakene er erfaringsmessig arbeidskrevende, og gebyret som er valgt nærmer seg gebyr for mindre endring. I tillegg er det innført et redusert gebyr for «kurante» dispensasjoner fra planer med manglende eller uklar grad av utnytting. Det har også vært uheldige utslag av gebyr for bruksendring. Her er innført et redusert gebyr for bruksendring av mindre del av bolig som ikke har vært tidligere. De nye gebyrene er markert med «Ny» i forslaget. I tillegg er det også gjeninnført § 9 med mulighet for plan- og bygningssjefen til å fastsette et passende gebyr. Matrikkellovsaker (delingssaker, grensejusteringer mm.) Gebyrsatser for matrikkellovssaker foreslås økt med ca. 10% for de fleste sakstyper. Forslaget til økning er utover normal prisvekst og begrunnes hovedsakelig med tilnærming til selvkost, men også for å komme mer i samsvar med gebyrnivået i sammenlignbare kommuner. Vann og avløp For tjenestene vann, avløp og husholdningsrenovasjon er årsgebyrene beregnet slik at de sammen med andre inntekter og bruk av fond dekker drifts- og kapitalkostnadene 100 %. Beregningen er foretatt i henhold til gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Årsgebyret for vann foreslås uendret med kr 125 for fast leddet, mens m3-prisen økes til kr 8,39. For en bolig på 120 m2 vil gebyret totalt økes med kr 64 (+ 4,07 %). Årsgebyret for avløp foreslås uendret med kr 125 for fast leddet, mens prisen pr. m3 økes til kr 17,39. For en bolig på 120 m2 vil gebyret totalt øke med kr 271 (+ 9,08 %). Det foreslås en prisvekst på 2,5 % for tømming av septiktanker og for levering av slam og fett til Odderøya renseanlegg. Gravearbeider i kommunal vei Når det gjelder gravearbeider i kommunal vei, foreslåes det en økning til kr 2 000,-. Gebyret bør økes utover ordinær prisstigning fordi kommunen har en forringelse langt utover det som er normal slitasje. Renovasjon Renovasjonsgebyret har en fast og en variabel del. Det variable tømmegebyret for et normalabonnement øker med 3,4 %, mens fastgebyret forblir uendret. Totalt øker et normalabonnement med 1,88 %. 159 Figur 16: Betalingssatser Årsgebyr vann, avløp og renovasjon År Endring i 2015 kr. til 2016 Handlingsprogram, 120m2 bolig Foregående handlingsprogram 1 571 64 Avløp Handlingsprogram, 120m2 bolig Foregående handlingsprogram 2 984 271 Renovasjon Handlingsprogram, 3x120l. dunker Foregående handlingsprogram 3 140 59 Sum årsgeby Handlingsprogram Foregående handlingsprogram 7 695 394 Gebyrendring fra 2015 til 2016 (inkl. 2,5% prisstigning fra 2015 til Vann Vann Avløp Renovasjon Sum - prisendring i alt Endring i kr 2016 -priser 2016 2017 2018 1 635 1 829 1 919 1 742 1 812 1 866 3 255 3 790 4 038 3 526 3 858 4 055 3 199 3 199 3 199 4 062 4 205 4 352 8 089 8 818 9 156 9 330 9 875 10 273 2016). Endring i påfølgende år i 2016 priser. 2016 2017 2018 4,07 % 11,87 % 4,92 % 9,08 % 16,44 % 6,54 % 1,88 % 0,00 % 0,00 % 5,12 % 9,01 % 3,83 % 394 160 729 338 2019 2 022 0 4 167 0 3 199 0 9 388 0 2019 5,37 % 3,19 % 0,00 % 2,53 % 232 5.9 Satsingsområder og ressursbruk pr tjeneste teknisk tjenester 5.1 5.9.1 Total netto driftsramme NETTO DRIFTSRAMME FORDELT PÅ TJENESTE/ENHET I 1000 kr I 2016-kroner Tjeneste Teknisk direktør – stab Byutviklingsstyret Brann- og feiertjenesten (KBR) Forurensningsvern Feier Vei Offentlige toaletter Felles bil- og maskinpark Næringsvirksomhet ing.vesen Tilsyn dammer Felles adm/merkantile tjenester Plan,bygg og oppmålingsetaten Servicetorvet team teknisk Samfunn - overordnet planl. Næring – tilrettelegging Miljø inkl. byantikvar og ATP Parkvesenet Sum Regnskap 2014 10 278 3 391 52 184 Budsjett 2015 10 233 3 726 57 617 318 0 69 773 2 036 32 HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019 14 674 3 854 58 646 13 672 3 854 58 646 12 903 3 854 58 646 12 903 3 854 58 646 336 0 344 0 344 344 0 344 0 1 296 874 67 324 1 504 -5 434 -720 669 66 826 1 542 -5 695 512 686 67 049 1 542 -5 694 512 686 66 639 1 542 -5 693 512 686 66 639 1 542 -5 692 512 686 1 208 7 454 7 721 7 718 7 706 7 705 12 142 11 034 11 678 10 943 10 733 10 733 2 899 15 348 5 976 10 460 2 635 16 865 6 230 15 142 34 805 2 635 15 644 6 230 15 142 2 635 15 644 6 230 15 142 2 635 15 644 6 230 15 142 31 415 2 571 15 519 6 078 10 827 33 113 34 962 34 962 34 962 219 630 221 851 236 465 233 885 232 485 232 485 Netto driftsramme er økt med 9,2 mill. kr fra 2015 til 2016 i tillegg til kompensasjon for lønn- og prisvekst på 5,92 mill. kr. Endringene utover lønns- og prisvekst beskrives under den enkelte tjeneste/enhet. BRUTTO OG NETTO Tall i 1000 kr I 2016-kroner Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto 422 818 -203 188 219 630 Budsjett 2015 325 892 -104 041 221 851 HP 2016 340 545 -104 080 236 465 HP 2017 337 713 -103 828 233 885 HP 2018 336 218 -103 733 232 485 HP 2019 336 217 -103 732 232 485 5.9.2 Felles ledelse – teknisk direktør stab Tjenesten omfatter overordnet administrasjon og ledelse av sektoren samtidig som staben skal fungere som en del av rådmannens samlede lederfunksjon. Oppgaven omfatter økonomisk styring og samordning, arbeidsgiverpolitikk, prosjektledelse, overordnet planlegging, boligprogram samt oppfølging av produktivitet og kvalitet ved kontraktinngåelse med resultatenhetene. Sektorens operative funksjon utøves primært gjennom resultatenhetene og tverrfaglige faste samarbeidsgrupper. 161 RESSURSBRUK (teknisk direktørs stab inkl sektorens kostnader til AFP) Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto 23 782 -13 504 10 278 Budsjett 2015 HP 2016 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 14 559 -885 13 674 10 433 -200 10 233 13 872 -200 13 672 HP 2019 13 103 -200 12 903 13 103 -200 12 903 Sektorens totale AFP kostnader føres her Endringene i netttorammen fra 2015 til 2016 uttover lønns- og prisvekst skyldes i hovedsak: Økt rammme 0,75 mill. kr i 2016 og 2017 til planarbeid Benestad i henhold til utbyggingsavtale. Beredskapsstilling overført fra HS 1,7 mill. kr. Økt budsjett bydrift 1 mill. kr. Bevilgningen er lagt hos teknisk direktør og vil bli fordelt etter behov. Økt ramme 1 mill. kr til konkurranse kunstmuseum. 5.9.3 Politisk styring og kontroll – byutviklingsstyret Tjenesten omfatter drift av sektorens hovedutvalg – byutviklingsstyret. RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto 3 348 43 3 391 Budsjett 2015 HP 2016 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 HP 2019 3 726 3 854 3 854 3 854 3 854 3 726 3 854 3 854 3 854 3 854 Ingen endring i netto rammen utover lønns og prisvekst. 5.9.4 Branntjenesten Brann- og feiertjenestene er en del av regional brann- og redningstjeneste organisert som et interkommunalt selskap (IKS). Selskapet, Kristiansandsregionen brann og redning (KBR), er dimensjonert med utgangspunkt i lovpålagt bemanning og gjennomført ROS-analyse. RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Netto 52 184* Budsjett 2015 57 617 HP 2016 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 58 646 58 646 58 646 * Tilskudd siste termin redusert med ca 6,5 mill. kr grunnet store likviditetsreserver i selskapet. Tilskuddet som er lagt inn i fra 2016-2019 er det administrasjonen i KBR sitt forslaget til styret. Økningen er ca 1,1 mill. kr lavere enn forventet lønns- og prisvekst. 162 HP 2019 58 646 5.9.5 Feiertjenesten Feiertjenesten leveres av KBR, og er en 100% selvkostfinansiert tjeneste som dekkes av feiegebyret. RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto 8 357 -8 357 0 Budsjett 2015 HP 2016 8 360 -8 360 0 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 7 370 -7 370 0 7 370 7 370 0 7 370 7 370 0 HP 2019 7 370 7 370 0 Tallene i 2016-2019 er basert på administrasjonen i KBR sitt forslaget til styret. 5.9.6 Forurensingsvern - IUA Kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle, Birkenes og Lillesand har ihht kommunelovens bestemmelser opprettet et samarbeid for tilfeller med akutt forurensing. Navnet er Midt Agder interkommunale utvalg mot akutt forurensing (Midt Agder IUA). Kommunens forpliktelser etter forurensingsloven § 43 er delegert til Midt Agder IUA. Delegasjonen innebærer at den enkelte kommune ved sitt lokale brannvesen vil håndtere ulykker med forurensing av petroleumsprodukter/kjemikalier. Ved forurensingstilfeller som er større enn det en med rimelighet kan forvente at den enkelte kommune evt. det enkelte brannvesen kan håndtere, overtar Midt- Agder IUA det operative ansvaret for en aksjon. Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Netto 318 Budsjett 2015 HP 2016 336 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 344 344 HP 2019 344 344 Ingen endring i nettorammen utover prisvekst. 5.9.7 Ingeniørvesenets tjenester – Vei Tjenesten omfatter drift og vedlikehold av kommunale veier inklusive fortau, gang-/sykkelveier og veilys. Status 2014 Nr Driftsmål Mål 2016 Mål 2017–19 1 Brukertilfredshet for vintervedlikehold på bolig- og samleveier opprettholdes. Indikator: poeng brukertilfredshet (skala 0-100) større enn: *) Brukerundersøkelsen 2015 57 *) 57 57 67 *) 67 67 2 Brukertilfredshet med veilysanlegg langs kommunale veier opprettholdes. Indikator: poeng brukertilfredshet (skala 0-100) større enn: *) Brukerundersøkelsen 2015 163 Status 2014 Nr Driftsmål Mål 2016 Mål 2017–19 3 Brukertilfredshet med renhold i bysentrum forbedres. Indikator: poeng brukertilfredshet (skala 0-100) større enn: *) Brukerundersøkelsen 2015 58 *) 62 65 47 *) 47 47 4 Brukertilfredshet med dekkestandarden for kommunale veier opprettholdes. Indikator: poeng brukertilfredshet (skala 0-100) større enn: *) Brukerundersøkelsen 2015 Generelt har brukertilfredsheten økt noe siden 2013, og spesielt på dekkestandard (asfalt) er det forbedringer (fra 38 til 47), mens det for vintervedlikehold (brøyting) er økt fra 53 til 57. Med dagens budsjett er det ikke lagt opp til ytterligere forbedringer på standarden utover at renhold i byen må prioriteres. Målsetting i perioden ellers er at brukertilfredsheten opprettholdes på 2015-nivå. RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Tjeneste Brutto Inntekter Netto Regnskap 2014 82 199 -12 426 69 773 I 2016-kroner Budsjett HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019 2015 68 768 63 249 63 472 63 062 63 062 -1 444 3 577 3 577 3 577 3 577 67 324 66 826 67 049 66 639 66 639 Veivedlikeholdet er presset pga. krav om innsparinger over flere år, vekst i veinettet, i tillegg til mangelfull kompensasjon for reell prisstigning (fram til år 2013). Det har i de siste årene vært økende behov for større sikringsarbeider mot ras på grunn av mer ekstremvær og bedre kartlegging av rasutsatte steder. Budsjettforslaget legger opp til økt innsats med rassikring langs kommunale veier, i friområder og ved skoler og andre virksomheter. Dette vil bedre situasjonen vesentlig ved utgangen av perioden. Pga. etterslep over flere år, er det foreslått en opptrapping av posten til reasfaltering av kommunale veier med 1 mill. kr. pr. år i 2015 og deretter 2 mill. kr. pr. år i forhold til tidligere. Det er begrensede midler til andre viktige driftsoppgaver, som renhold, kantklipping, osv. Derfor holdes disse oppgavene på et tilnærmet minimumsnivå. Vedtatt strategiplan for veilysstyring angir en betydelig økning av investeringsbudsjett for veilys til utskifting til LED-lys med nattsenking. Handlingsprogram for utskifting av veilys er under utarbeidelse, men det vil gå flere år før utskiftingen er kommet så langt at det vil gi vesentlig virkning på driftsbudsjettet. Endringene i nettorammen mellom 2015 til 2019 utover lønns- og prisvekst skyldes i hovedsak: Redusert vinterberedskap på 1, 8 mill. kr fra år 2016. I 2015 ble det gitt engangsbevilgninger på 1 mill. kr til renhold og 0,070 mill. kr til veteranmonument. Disse bevilgningene tas ut i år 2016. Innsparing på verksted reduserer rammen til vei. Det utgjør 0,4 mill. kr i år 2016 og 0,8 mill. kr fra år 2017 og resten av HP perioden. I 2015 ble det gitt en rammeøkning på 2,8 mill. kr til rassikring med bakgrunn i ROS. Denne reduseres med 0,4 mill. kr i 2017 og 0,2 mill. kr i 2018. Reasfaltering øker med 1 mill. kr i 2016. 164 5.9.8 Ingeniørvesenets tjenester – Andre Offentlige toaletter Tjenesten omfatter drift av 4 toaletter i sentrum (Wergelandsparken, Tresse, Rutebilstasjonen og nytt anlegg på Tangen). I tillegg omfatter tjenesten drift av mottaksanlegg for septik fra båt- og bobiler. Status 2014 Nr Driftsmål 1 Mål 2016 Mål 2017–19 Brukertilfredsheten for offentlige toaletter økes noe i perioden Indikator: poeng brukertilfredshet (skala 0-100) større enn: *) Brukerundersøkelsen 2015 53*) 55 57 Brukertilfredsheten er økt noe fra 49 til 53, men innbyggerne er fortsatt misfornøyd med byens offentlige toaletter. 3 av 4 oppgir at de aldri bruker de offentlige toalettene. Det legges opp til en forsiktig økning i perioden, da det forventes at ombygging av Rutebilstasjonen vil bedre standard på tilbudet og dermed brukertilfredsheten. RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Tjeneste Brutto Inntekter Netto Regnskap 2014 2 517 -481 2 036 Budsjett 2015 1 504 HP 2016 1 504 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 HP 2019 1 542 1 542 1 542 1 542 1 542 1 542 1 542 1 542 Ingen endringer i nettodriftsramme utover prisvekst. Driftsutgiftene består i hovedsak av innleid renhold og leie av lokaler. Felles bil-/maskinpark og arbeidsstokken Tjenesten omfatter drift av ingeniørvesenets bil-/maskinpark, dekning av kapitalkostnader til innkjøp av biler, maskiner og utstyr, og utgifter knyttet til ingeniørvesenets arbeidsstokk. RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Tjeneste I 2016-kroner Budsjett HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019 2015 Brutto 24 869 30 412 30 412 30 412 30 412 Inntekter -30 303 -36 107 -36 106 -36 105 -36 104 Netto 32 -5 434 -5 695 -5 694 -5 693 -5 692 Økningen i nettorammen mellom 2015 og 2016 skyldes i utgangspunktet lønns- og prisvekst. Regnskap 2014 32 Næringsvirksomhet Tjenesten omfatter fettmottak, slammottak og kommunen sine industrideponier. Finansieringen av industrideponier er ikke innenfor selvkostregimet for avfall og vil fortsatt ligge hos ingeniørvesenet i stedet for hos Avfall Sør AS, som har ansvaret for husholdningsrenovasjonen. 165 RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Tjeneste Brutto Inntekter Netto Regnskap 2014 2 952 -1 656 1 296 Budsjett 2015 2 013 -2 733 -720 HP 2016 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 3 313 -2 801 512 3 313 -2 801 512 HP 2019 3 313 -2 801 512 3 313 -2 801 512 Driftsutgiftene til grunnfinansiering av kommunen sine fyllplasser/deponier har økt. Endringer i nettorammen mellom 2015 og 2019 utover lønns og prisvekst skyldes i hovedsak: Økning i rammen på 0,5 mill. kr fra år 2016 ble bevilget i HP 2015-18. Bevilget 0,750 mill. kr for HP perioden 2016-19 for å kunne dekke faste kostnader som kommunale avgifter og administrasjonskostnader fra Avfall Sør Dammer Tjenesten omfatter tilsyn og vedlikehold av kommunens dammer. RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Tjeneste Brutto Inntekter Netto Regnskap 2014 1 037 -163 874 Budsjett 2015 669 HP 2016 669 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 HP 2019 686 686 686 686 686 686 686 686 Ingen endringer i nettodriftsramme utover prisvekst. Fellesadministrasjon/merkantile tjenester Tjenestene omfatter kostnader til fellesadministrasjon for ingeniørvesenet, herunder: stab (40 % av kostnadene fordeles til det bykasse finansierte). Kostnadene for fellesadministrasjon/ driftsseksjon for produksjonsavdelingen budsjetteres med balanse mellom inntekter og kostnader. Ved årets slutt fordeles disse kostnadene i regnskapet, men det foretas ingen fordeling i budsjettet. RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Tjeneste Brutto Inntekter Netto Regnskap 2014 1 208 1 208 Budsjett 2015 8 941 -1 487 7 454 HP 2016 9 132 -1 411 7 721 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 9 129 -1 411 7 718 9 117 -1 411 7 706 Økningen i nettorammen i mellom 2015 og 2016 skyldes i hovedsak lønns- og prisvekst. 166 HP 2019 9 116 -1 411 7 705 5.9.9 Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Enheten har ansvaret for oppgaver som former det fysiske miljøet, og som betyr mye for folks hverdag. Fra idé via plan til ferdig oppsatt bygg, fra små planer med få hus til store planer med tusenvis av boliger, fra levegger og enkle tilbygg til ombygging av hele kvartaler. Spennvidden er stor. Status 2014 Nr. Driftsmål 1 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i byggesaker. (dager) 2 Oppfylle alle tidsfrister i byggesaker Mål 2016 Mål 2017–19 45 41 41 98 % 100 % 100 % 98 % 100 % 100 % Gjennomføre alle oppmålingsforretninger innen lovpålagt tidsfrist 3 Indikator % av totalt antall RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Tjeneste Brutto Inntekter Netto Regnskap 2014 50 293 -38 151 12 142 Budsjett 2015 49 073 -37 675 11 398 HP 2016 49 418 -37 740 11 678 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 49 118 -38 175 10 943 HP 2019 48 814 -38 081 10 733 48 814 -38 081 10 733 Endringene fra 2015 til 2016 utover pris og lønnsvekst skyldes i hovedsak: Økt driftskostnader eiendomsskatt 0,47 mill. kr. 0,1 mill. kr er overført til organisasjonssektoren dette er kostnader til skrivere og kontorutstyr som tidligere ble dekket av den enkelte enhet. Endringer fra 2016 til 2019: Innsparingskrav 0,3 mill. kr i 2017 som øker til 0,5 mill. kr i 2018 tilsvarende 1 årsverk knyttet til matrikkelføring. Reduskjon i lønnsmidler 0,4 mill kr tilsvarende 0,5 stilling fra 2017. 5.9.10 Servicetorvet, team teknisk Team teknisk er sektorens førstekontakt for kommunens innbyggere og næringsdrivende gjennom besøk, telefon, mail og e-dialog. Teamet utøver tidsriktige og publikumsvennlige tjenester, og tilstreber ferdig behandling av alle henvendelser. Tjenestene omhandler informasjon, veiledning, saksbehandling, produksjon og salg. Tjenestegaranti til næringslivet, ved levering av eiendomsinformasjon, er på 3 dager. Nr. Status 2014 Driftsmål Mål 2016 Mål 2017–19 1 Gjennomsnittlig behandlingstid for byggesaker, i dager 6,5 5 5 2 Levere eiendomsinformasjon til næringslivet innen 3 dager, i % 100 100 100 3 Utarbeide gravemeldinger innen 1 dag, i % 98 100 100 167 RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto Budsjett 2015 5 485 -2 586 2 899 HP 2016 5 790 -3 219 2 571 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 5 764 -3 129 2 635 5 764 -3 129 2 635 HP 2019 5 764 -3 129 2 635 5 764 -3 129 2 635 Ingen endring i nettorammen fra 2015 til 2016 utover pris- og lønnsvekst. 5.9.11 By- og samfunnsenheten Enheten har ansvar for kommunal planstrategi og kommuneplanlegging, overordnet areal- og transportplanlegging. Sekretariatet for areal- og transportplanarbeidet i Kristiansandsregionen er tillagt enheten samt oppfølging av planprosesser som grunnlag for kommende store infrastrukturinvesteringer som belønningsavtale, bymiljøpakke mv. Enheten koordinerer kommunens kriminalitetsforebyggende arbeid, den tverrsektorielle oppfølgingen av folkehelselov og fagområdet likestilling, inkludering og mangfold. I samarbeid med sektorene følger enheten opp vedtatt strategi for kommunens internasjonale engasjement, koordinerer oppfølging av universitetsbymelding og fremtidens byer. Enheten har også ansvar for statistikk og analyse av arealutvikling, næring, kulturminnevern, klima, miljø og forurensing. Samfunn (inkl plan, kriminalitetforbyggende, folkehelse og likestilling) RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto 18 463 -3 115 15 348 Budsjett 2015 HP 2016 15 789 -270 15 519 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 17 439 -574 16 865 16 217 -573 15 644 HP 2019 16 217 -573 15 644 16 217 -573 15 644 Endring i nettorammen mellom 2015 og 2016 utover lønns- og prisvekst skyldes i hovedsak: Reduksjon i lønnsmidler 0,4 mill. kr (HP 2013-2016) Økning med 1,5 mill. kr kommunedelplan Kongsgård/Vige Næring RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto 6 434 -457 5 976 Budsjett 2015 HP 2016 6 228 -150 6 078 6 380 -150 6 230 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 6 380 -150 6 230 Ingen endring i netto driftsramme fra 2015 til 2016 utover lønn- og prisvekst. 168 6 380 -150 6 230 HP 2019 6 380 -150 6 230 Miljø (inkl. ATP og byantikvar) RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto 33 281 -22 821 10 460 Budsjett 2015 HP 2016 14 911 -4 084 10 827 17 294 -2 152 15 142 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 17 294 -2 152 10 827 HP 2019 17 294 -2 152 10 827 17 294 -2 152 10 827 Endring i nettoramme fra 2015 til 2016 utover lønns- og prisvekst skyldes i hovedsak: Tilskudd ATP flyttet fra investering 3,635 mill. kr. 0,5 stilling miljøfyrtårnkoordinator 0,4 mill. kr dekket av sektorene 5.9.12 Parktjenestene Tjenesten omfatter friområder, parker, lek, miljøbyprosjekter, kirkegårdsdrift, naturforvaltning, landbruk, skogbruk og administrasjon. Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har et attraktivt natur- og bymiljø Nr Status 2015 Periodemål Mål 2016 Mål 2017–19 8 5 Kommunen tilrettelegger for rekreasjon og friluftsliv (parkopplevelser, badeplasser, toaletter, turstier, p-plasser, mv.) 1 Indikator: Antall tiltak: 13 Enhetens prioriterte oppgaver for å nå målet: Ferdigstille turløype i Belteviga og på Asperøya Flekkerøy Friområde ved Fidjekilen – parkering og badestrand Utskifting av PCB og Hg armatur i Voie lysløype Håklova friområde i Randesund – turvei Nedre Slettheia Karuss – turløype Turveier og kulturminneinfo i Groviga på Hånes Storenes friområde – HC toalett Bro mellom Bragdøya og Langøya Ternevig friområde – Kyststi Svendsholmen ved Bragdøya. Samle private fortøyningsbrygger, frigjøre badebukter for allmennheten 169 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har et attraktivt natur- og bymiljø Nr Status 2015 Driftsmål Brukertilfredsheten med anlegg for rekreasjon og friluftsliv. 1 Indikator: Poeng for turløyper(T), badeplasser(B), og total tilfredshet (TT) opprettholdes på dagens høye nivå. Brukertilfredsheten for lekeområder(L) og parker(P) økes. Mål 2016 Mål 2017–19 Gjennom føres hvert 2. B=75 år T=85 P=80 L=60 TT=75 B=75 T=85 P=78 L=57 TT=75 2013: B=73, T=83, P=75, L=54, TT=73 Parkvesenets drift er miljøsertifisert. 2 Indikator; 1= drift er sertifisert Nr 0 Status 2015 Driftsmål 1 0 Mål 2016 Mål 2017–19 De to viktigste friluftsområdene (Bystranda og Hamresanden) for turisme er miljøsertifisert gjennom Blått Flagg. 1 Indikator: Antall ”Blått Flagg” –badestrender 2 2 2 Park, lek, friluftsliv, naturforvaltning, landbruk og kirkegårdsdrift RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto 51 090 19 675 31 415 Budsjett 2015 47 461 14 348 33 113 HP 2016 49 153 14 348 34 805 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 49 310 14 348 34 962 HP 2019 49 310 14 348 34 962 49 310 14 348 34 962 Tabellen viser parkvesenets ordinære driftsutgifter på friområder, parker, lek, miljøbyprosjekter, kirkegårdsdrift, naturforvaltning, landbruk, skogbruk og administrasjon. Samarbeidet mot handelsstanden i sentrum, vedlikehold av kirkeparker, rabattvedlikehold for ingeniørvesenet, vedlikehold av skoler og helse og sosial institusjoner inngår også. I tillegg samarbeidet enheten med NAV om arbeidstreningsprosjektet. Endringer i nettorammen mellom 2015 og 2016 utover lønns og prisvekst skyldes i hovedsak: Rammen er økt ramme med 0,23 mill. kr pr år - arbeidtreningsprosjektet opprettholdes og utvides med 0,23 mill. kr til utvidet drift, lager, alternativt arbeid og oppholdsrom på gartneriet. Kostnaden ved dagens struktur av arbeidstreningsprosjektet er 0,82 mill kr til drift og lønning av en fast arbeidsleder. NAV har forpliktet seg til å stille med tilsvarende sum for å dekke andel av drift og arbeidsleder nr. 2. 170 5.9.13 Investeringsbudsjett for tekniske tjenester Tall i 1000 kr Investeringsprosjekter I løpende kroner Prosjekt kostnad Teknisk direktør Boligprogram kommunal andel 2016-2019 Sum 2016 2017 2018 2019 Tilskudd 6 850 6 450 900 3 250 2 300 Ingeniørvesenet Felles bil- og maskinpark Arbeidsplan vei Tilskudd større veibredder Utskifting av bruer - Hagen Grotjønn Vei- og gatebelysning Løpende Løpende Løpende 16 000 3 300 Løpende 46 200 16 000 1 000 7 200 1 000 8 000 11 100 4 000 250 7 200 1 000 2 000 11 400 4 000 250 11 700 4 000 250 12 000 4 000 250 2 000 2 000 2 000 Plan, bygg og oppmålingsetaten Kartajourhold pg utstyr Løpende 2 000 500 500 500 500 By og samfunnseneheten Miljøbyprosjekter Løpende 2 000 500 500 500 500 Parkvesenet Friluftslivtiltak Nærmiljøtiltak nærmiljøpark ved skolene Små stygge steder Isbane og varmekabler Sonestasjon Søppelbod ved Kilden Løpende Løpende Løpende Løpende 4 000 1 000 600 1 000 2 800 800 400 4 000 1 000 600 250 700 200 100 2 000 1 000 600 250 700 200 100 2 000 250 700 200 100 250 700 200 100 1 600 32 300 25 150 22 500 20 500 Totalt 100 450 1 600 BOLIGPROGRAM Prosjekt 5000002 Boligprogram kommunal andel Boligprogrammet foreslår prioritering av utbyggingsområder. Bakgrunn for prioriteringen er inngått utbyggingsavtale. Er det ikke inngått utbyggingsavtale er det foreslått å prioritere områder ut fra disse kriteriene: Reguleringsstatus, boligbehov i bydelen, bidrag fra utbyggingen, størrelse på infrastrukturbehov, ATP, nærhet til senterområde. Det er viktig å gi et lite handlingsrom for å imøtekomme de utbygginger som det er inngått utbyggingsavtale for. For å sikre tilstrekkelig utbud av tomter/boliger er det viktig at boligbygging innenfor noen av de kommende utbyggingsområdene sikres. Det foreslås bevilgning på 0,9 mill. kr i 2016, 3,25 mill. kr i 2017, og 2,3 mill. kr i 2018. INTERNE HJELPETJENESTER Prosjekt 5380001 Felles bil- og maskinpark Bevilgningen skal dekke utskiftning/fornying av bil-, maskin- og utstyrsparken på Dalane sentralanlegg. Ved utleie av enhetene tas tilsvarende beløp (avskrivninger) inn over driften, og tilbakeføres bykassa. Bevilgningen til nyanskaffelser er i foregående handlingsprogram 11,1 mill. kr i 2016, 11,4 mill. kr i 2017 og 11,7 mill. kr i 2018. Det foreslås økning til 12,0 mill. kr i 2019 for å kompensere for prisstigning. 171 VEITJENESTER Prosjekt 5330000 Arbeidsplan vei Ingeniørvesenets arbeidsplan for vei skal gå til mindre veiprosjekter som gang/sykkelveier, fortau, kryssutbedringer, busslommer, overvannsanlegg, leskur, av- og påstigningsplasser ved skoler, støyskjermingstiltak og fartsdempende tiltak. Bevilgningen skal også dekke egenandeler til prosjekter der det gis tilskudd fra andre (ATP-midler, Samferdselspakke, BRA-midler m.m.). Det er aktuelt å prioritere veiopprustingstiltak innenfor de områdene som er valgt ut til levekårsprosjekter.Bevilgningen er på 4 mill. kr hvert år i perioden. Prosjekt 5200008 Tilskudd større veibredder Prosjektet må sees i sammenheng med kommunens utbyggingsprogram. Etter vedtatte retningslinjer skal kommunen dekke kostnader med veier ut over 6 m bredde i boligområdene. Retningslinjene er vedtatt av formannskapet 11.05.88. Rammen er etter forrige handlingsprogram 1 mill. kr i perioden. I tråd med foregående HP foreslås bevilget 0,25 mill. kr pr år. Prosjekt 5333021 Utskifting av bruer Spesialinspeksjon av gangbruene har avdekket at disse er i svært dårlig forfatning. Beboere, skole og velforening er informert om at de vil bli stengt uten forvarsel ved sterkt snøfall og/eller sterk vind. Det er ikke økonomisk lønnsomt eller hensiktsmessig å utbedre bruene. Begge bruene er viktige skoleveier, og konklusjonen er at disse må rives og settes opp på nytt. Kostnader pr. bru anslås til henholdsvis 8,5 og 7,5 mill. kr. Det er avsatt 7,2 mill. kr til ny gangbru på Haus i 2016. Hagen blir vurdert lagt inn i 2020. Prosjekt 5393020 Grotjønn, fullfinansiering Bevilgningene til Grotjønn (5,9 mill) er for lave, da det viser seg at dammen var betydelig dypere enn forventet da arbeidene skulle igangsettes. Planlagt utbedringsløsning må derfor endres. Det er iverksatt kartlegging av bunnforhold og utvidet innmåling, samt omprosjektering. Antatt ny kontruksjonsløsning er vurdert til en kostnad på 6,9 mill. kr - rammen anbefales økt med 1 mill. kr i 2016. Prosjekt 5340000 Vei- og gatebelysning Arbeidsplan veilys skal benyttes til anlegg langs veier og gang-/sykkelveier som mangler belysning, fortetting av lyspunkter på veier med mangelfull belysning, utskifting av nedslitte belysningsanlegg og sanering av luftstrekk. Bevilgningen er på 2 mill. kr pr. år. OPPMÅLINGSTJENESTER Prosjekt 5614518 Kartajourhold og teknisk utstyr Dette gjelder nødvendig, løpende oppgradering av digitalt, teknisk kartverk, samt systematisk utskifting av teknisk utstyr. Det skjer en utvikling når det gjelder både standarder og teknisk utstyr, programvare til drift og vedlikehold av digitale kartdatabaser. Derfor må utstyr og programvare fornyes kontinuerlig. Det foreslås bevilget 0,5 mill. kr. pr år i perioden. MILJØVERNTJENESTER Prosjekt 5841300 Miljøbyprosjekter I samsvar med gjeldene handlingsprogram er det satt av 0,5 mill. kr pr år i perioden. Midlene brukes bl.a. til kommunale egenandeler i forbindelse med miljøtiltak der det gis statstilskudd, andre tilskudd og/ eller betydelig egeninnsats. PARKTJENESTENE Prosjekt 5936* Friluftstiltak: Prosjektet inngår som en av arbeidsplanene til parkvesenet. Bevilgningsforslaget er på 0,25 mill. kr. Tiltak spesifiseres i årlig investeringsprogram, og omfatter både rehabilitering og nye anlegg. For 2016 vil midlene gå til utskifting av PCB -og kvikksølvholdige lysarmaturer i lysløypene. 172 Prosjekt 5930* Nærmiljøtiltak: Prosjektet inngår som en del av arbeidsplanen til parkvesenet. Bevilgningsforslaget er på 0,7 mill. kr. Parkvesenet vil bruke beløpet på rehabilitering av lekeplasser, grønnstruktur, nærmiljøparker og parker. I tillegg vil investeringsmidlene inngå som en del av egenandelen i forbindelse med søknader om spillemidler til nærmiljøanlegg. Prosjekt 59308* Nærmiljøpark ved skolene: Prosjektet gjennomføres i samarbeid med skole og som en del av arbeidsplanen til parkvesenet. Det foreslås bevilget 0,2 mill. kr pr. år i perioden. Prioriteringer skjer i samarbeid med oppvekstsektoren (skole) og følger kommunedelplan for Idrett og friluftsliv. Den kommunale rammen kan brukes som egenandel når det søkes om tilskudd fra staten. Prosjekt 5900003 Små stygge steder Hensikten med prosjektet er å aktivisere skoleklasser til å registrere/ ruste opp/ utbedre ”små stygge steder” langs skoleveien, i boligområder og langs kommunale veier. Arbeidet bygger på tidligere års erfaringer med liknende prosjekter, og skjer i nært samarbeid med opvekstsektoren, ingeniørvesenet, parkvesenet og by- og samfunnsenheten (skolenes årshjul/ ”den kulturelle skolesekken”). Det foreslås bevilget 0,1 mill. kr pr. år i perioden. Prosjekt 5930060 Isbane – Torvet Isbanen er på 26x46 meter. På grunn av tekniske forhold (belegg og p-hus) vil det kun være aktuelt med et flyttbart isanlegg. Kjøleanlegget (ca 1,1mill) forutsettes montert i flyttbar containerløsning. Investeringskostnadene inkl. mva. vil beløpe seg til 4 mill. hvorav Spareskillingsbanken dekker 1mill. og LOS 1 mill. som blir fordelt på årlige utbetalinger. Prosjekt 5935625 Endring av sonestasjoner Flytting av lokalisering og møteplass for arbeidstreningsprosjektet fra Oddernes kirkegård til Kolmila. Samlokalisering av sone øst og friområdene på Kongsgård og Kringledalen. Arbeidsbrakker/moduler og lagerhall. Kostnadsramme 1 mill. kr. Prosjekt 5930061Avfallsanlegg Sjølystveien Parkvesenet sammen med ingeniørvesenet skal etablere et nytt avfallsanlegg i Sjølystveien. Anlegget skal erstatte nåværende anlegg som ligger i rød bu på motsatt side av restaurant Bølgen og Moi. Prosjektet har en kostnadsramme på 0,6 mill. kr. 5.10 Satsingsområder og ressursbruk pr tjeneste 5.2 Kristiansand eiendom Kristiansand Eiendom har i hovedsak en sunn og god drift. Driftsresultatene, justert for vedlikehold, har de siste årene vært stabile, men det er likevel utfordringer innen både drift og investering. 5.10.1 Total netto driftsramme Tall i 1000 kr Tjeneste Adm. / sivilforsvar Vaktmester/ Renhold Småbåthavn Sum Regnskap 2014 64 946 9 036 0 73 982 Budsjett 2015 HP 2016 126 358 3 510 0 129 868 173 139 308 3 346 0 142 654 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 130 277 3 346 0 133 623 130 602 3 346 0 133 948 HP 2019 131 896 3 346 0 135 242 BRUTTO OG NETTO Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto 317 252 243 270 73 982 Budsjett 2015 HP 2016 347 321 217 453 129 868 364 198 221 544 142 654 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 355 282 221 659 133 623 HP 2019 355 738 221 790 133 948 357 166 221 924 135 242 Enhetens driftsbudsjett er økt med ca 9,3 mill. kr fra 2015 til 2016 etter at at enheten er kompensert med 3,4 mill. kr i lønns- og prisjustering. 5.10.2 Administrasjon/Sivilforsvarstjenesten I tjenestens brutto omsetning ligger det kostnader knyttet til: Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunens eiendommer herunder alle investeringsprosjekter i fast eiendom, all omsetning av fast eiendom inkludert kommunens inn- og utleie av lokaler. Tjenesten inneholder også kostnader knyttet til gjennomføring av kommunale byggeprosjekter, i hovedsak prosjekter i forbindelse med formålsbygg som barnehager, skoler og sykehjem. I tillegg omfattes Sivilforsvarstjenesten med ansvar for å bygge, utstyre og innrede offentlige tilfluktsrom overensstemmende med planer som er godkjent av departementet samt vedlikehold og holde disse i forsvarlig stand for bruk i krig. Kommunen skal lagre og vedlikeholde Sivilforsvarets materiell. Kostnader til lagring og vedlikehold dekkes av kommunen. DRIFTSMÅL Byen det er godt å leve i Nr 1 Status 2014 Driftsmål 3 Mål 2017–19 Tilstandsgrader kommunale formålsbygg Kristiansand kommune har et høyt investeringsnivå innen både rehabilitering og nybygg, noe som har resultert i en høy kvalitet på mange bygg. Manglende vedlikehold virker derimot som en korrigerende faktor på den samlede bygningstilstanden. Oversikt over den kommunale bygningsmassen sine endringer innenfor tilstandsgradene, basert på både innsats innen oppgraderinger, samt konsekvens av manglende vedlikehold. Kvaliteten på bygg kan måles i tilstandsgrader etter følgende kategorisering: Tilstandsgrad (TG) 0: ingen symptomer/meget bra 17 18 19 Tilstandsgrad (TG) 1: svake symptomer / bra 67 67 71 Tilstandsgrad (TG) 2: middels kraftige /tvilsom 51 50 45 0 0 0 90 % 90 % 90 % 90 % 90 % 90 % 64 % 85 % 85 % Tilstandsgrad (TG) 3: kraftige symptomer/uakseptabel 2 Mål 2016 * Gjennomføring av investeringsprosjekter Fortløpende bearbeidelse av prosessen bak investeringer fra oppstart til overlevering. Måles i brukertilfredshet Målt ved forprosjekt Målt ved ferdigprosjekt Brukerundersøkelser – tjenesteområde: Drift og vedlikehold Våre brukere innenfor kategorien formålsbygg skal til enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. 174 RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto 159 954 95 008 64 946 Budsjett 2015 HP 2016 195 457 69 099 126 358 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 208 641 69 333 139 308 199 070 68 793 130 277 HP 2019 198 854 68 252 130 602 Endringene fra 2015 til 2016 skyldes: 2,5 % lønns- og prisstigning Statsbudsjettet 2016, vedlikeholdspakke (skoler og omsorgsbygg), 8,5 mill. kr. Bortfall av leieinntekter etter salg, 2 mill. kr. FDV nødboliger Rodeneset 1,2 mill kr. Energiprogrammet etterregning 2006-2014 for mye rammetrekk alle sektorer, 1,2 mill. kr. Inflasjon leieinntekter Aquarama øker med 0,9 mill. kr. Sentralisering av av eiendomsfaglig drift skole- gradvis innføring i perioden, styrking med 0,5 mill. kr. i 2016 Renhold Havlimyra barnehage - korreksjon overføring fra oppvekst, 0,4 mill. kr Nedjusterte leieinntekter Rådhuskvartalet, 0,3 mill. kr. FDV Fagerholt skole, 0,3 mill. kr. Vedlikehold utleiebygg, 0,3 mill. kr. FDV Torridal skole 0,2 mill. kr. Energi Hellemyrhallen, 0,2 mill. kr. Forsert fremdrift Fagerholt skole, FDV-kostnader med 0,2 mill. kr Leie av utvidet lager til Sivilforsvaret 0,15 mill. Korreksjon energi mot oppvekst, -0,2 mill. kr. Universitetsbyen AS utgår fra KE sitt budsjett, - 0,4 mill. kr Tilbakestilling av Marvika etter fjerning av nødboligene er ferdig, -0,5 mill. kr. Internhusleie Jegersberg gård -1 mill. kr. Avvikling av leiekontrakter i Sandens, -1,5 mill. kr. ENØK-besparelser trinn 3 utgjør -2,1 mill. kr. Øvrige større endringer i planperioden skyldes: Inflasjon leieinntekter Aquarama (leien skal ikke prisreguleres). Effekt ENØK-programmmet trinn 3 i 2017 og 2018 5.10.3 Vaktmester / renholdstjenesten Tjenesten omhandler alle utgifter og inntekter relatert til enhetens produksjonsavdeling. Sykefravær Sykefraværet i Kristiansand Eiendom er en vesentlig utfordring og det vil bli arbeidet videre med lederutvikling og arbeidsmiljø. De siste 5 årene har sykefraværet ligget på ca 10 %. Det er fortsatt renhold som har høyest fraværsprosent (synkende). Opplevd lederstøtte er avgjørende for virkningen av ulike HR-tiltak. I tillegg er det avgjørende at alle HR-tiltak bygger på samme forutsetninger slik at de gjensidig forsterker hverandre og ikke svekker hverandre. For eksempel må høy grad av autonomi følges opp med tydelige mål. HR-strategien må forankres i alle ledd, inklusive ledelse. Enheten vil fortsette å jobbe aktivt med å lage en HR-plattform knyttet til kommunens arbeidsgiverpolitikk. Konkrete tiltak er målrettet rekruttering og seleksjon, støttende ledelse, 175 199 594 67 698 131 896 jobbdesign, kultur og klare mål. Målet er å få medarbeidere som yter det lille ekstra, er indre motivert, har økt mestringsopplevelse og eierforhold til organisasjonen. Sentralisering av kommunens behov for vaktmestertjenester, renhold og indre vedlikehold Vaktmestertjenester, renholdstjenester, og indre vedlikehold (på linje med ytre vedlikehold), er avgjørende oppgaver for å hindre forfall og bevare en god standard og et godt fysisk miljø på kommunens formålsbygg. En sentralisering av bestilling av disse tjenestene til Kristiansand Eiendom (KE) vil gi mulighet til å avlaste dagens bestilleres arbeidssituasjon, øke kvalitetene på bestillingen, sikre en mer formålstjenlig leveranse på det enkelte anlegg og gi grunnlag for mer effektiv gjennomføring av tjenestene. Det er gjennomført en prosess der KE, oppvekst- og HS-sektoren med utgangspunkt i dagens totalramme sammen har vurdert behovet for vaktmestertjenester til eiendomsfaglige oppgaver på hvert enkelt bygg. Behovet er større enn det er økonomiske midler til i dag. Det legges opp til en gradvis økning av disse tjenestene i perioden, i første omgang for skolebyggene. Det økonomiske ansvaret for bestilling av renholdstjenester til kommunale formålsbygg for oppvekstsektoren er overført til KE. En gjennomgang av byggene for HS-sektoren og diverse kultur bygg for å avklare hvordan ansvarsforholdet for renhold kan fordeles på er under arbeid. Når det gjelder indre vedlikehold opprettholdes ordningen som den har vært med unntak av bygg som er kategorisert som prioriterte bygg. DRIFTSMÅL Byen det er godt å leve i Status 2014 Nr Driftsmål 1 Brukerundersøkelser – tjenesteområde: Vaktmestertjenester 85 % av våre brukere innenfor vaktmestertjenester skal til enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. 2 Mål 2017–19 - 85 % 85 % 86 % 85 % 85 % - 85 % 85 % Brukerundersøkelser – tjenesteområde: Renholdstjenester 85 % av våre brukere innenfor renholdstjenester skal til enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. 3 Mål 2016 Brukerundersøkelser – tjenesteområde: Sentrale driftsanlegg 85 % av våre brukere innenfor de bygg som har sentrale driftsanlegg for styring av temperatur skal til enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. Undersøkelsen tar for seg kvalitet på respons og oppfølging av henvendelser vedrørende sentrale driftsanlegg (styrer temperatur i bygg). RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto 134 229 125 193 9 036 Budsjett 2015 HP 2016 126 230 122 720 3 510 176 129 285 125 939 3 346 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 129 285 125 939 3 346 129 285 125 939 3 346 HP 2019 129 285 125 939 3 346 Endringene fra 2015 til 2016 skyldes: 2,5 % lønns- og prisstigning Trekk for overføring av stilling til Spiseriet, - 0,2 mill. kr. 5.10.4 Småbåthavnene Kristiansand Eiendom har et overordnet ansvar for investeringer, regnskap, budsjett, videre utvikling, strategiske veivalg, forvaltning og ansvar for drift som utfører av de kommunale småbåthavnene. Småbåthavnutvalget er underlagt Kommunalutvalget. Småbåthavnutvalget består av 5 medlemmer med stemmerett. Av disse er 3 politikere og 2 er representanter fra båtforeningene (ABF, KMK og CSF). Bystyret har videre bestemt at Småbåthavnene skal drives etter et selvkostprinsipp. Budsjettet er derfor satt opp selvfinansierende, med en forutsetning om at eventuelt overskudd tilbakeføres småbåthavnene i form av investeringer eller oppbygging av fond til nye investeringer/ driftsreguleringsfond. En slik modell har vært praktisert siden investeringstilskuddet fra Kristiansand kommune opphørte i 1987. PERIODEMÅL Byen det er godt å leve i Nr Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator 1 Antall standard båtplasser (over 2,5 meter) økes. Status 2014 Indikator: Antall plasser 5 220 Mål 2016 5230 Mål 2017–19 5250 DRIFTSMÅL Byen det er godt å leve i Status 2014 Nr Driftsmål 1 Brukerundersøkelser – tjenesteområde: småbåthavner 80 % av våre brukere innenfor småbåthavntjenesten skal til enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. (Undersøkelse annet hvert år.) RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto 23 069 23 069 0 Budsjett 2015 HP 2016 25 634 25 634 0 177 26 272 26 272 0 69 % Mål 2016 85 % I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 26 927 26 927 0 27 599 27 599 0 Mål 2017–19 85 % HP 2019 28 287 28 287 0 5.10.5 Investeringsbudsjett for Kristiansand Eiendom Tall i 1000 kr Investeringsprosjekter I løpende kroner Prosjekt Kostnad Utbyggingsområdene 2016-2019 Sum Inntekt HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019 Løpende 116 486 204 298 16 270 85 783 9 133 5 300 Punktkjøp / generelt salg – (note 1) Løpende 11 000 86 400 8 000 1 000 1 000 1 000 Boligstrategiske prosjekter Løpende 88 563 65 319 16 652 41 785 23 920 6 206 7 200 2 650 Kjøp av grunn gang/sykkelveier Løpende 3 200 Sikring av friområder Løpende 12 000 2 992 1 000 Energiprosjektet trinn 3-alternativ 1 25 000 11 000 Energiprosjektet-trinn 3-utvidelse 33 500 23 500 P-hus under Torvet-adkomst bibliotek/Rådhuskvartalet 16 800 16 800 Småbåthavner (7 prosjekter) Løpende 17 500 Øvrige: Radontiltak 18 bygg Sonestasjon-utredning SUM 303 699 2 650 6 000 800 800 800 800 3 000 3 000 3 000 3 000 5 000 5 000 5 000 73 222 166 318 42 853 21 306 1 000 3 700 11 000 15 000 8 500 16 800 2 500 365 717 Note 1: Tabellen viser brutto investeringer pr. år. Salgsinntektene i perioden er fordelt slik: 2016: 52,9 mill. kr 2017: 17,5 mill. kr 2018: 16 mill. kr 2019:0 mill. kr Småbåthavner, investeringsprosjekt Småbåthavner Ferdigstillelse Lindebø brygge-småbåthavn 2018 Utskifting flytemolo/adkomstbrygge Korsvik 2017 Ny brygge Auglandsbukta-40 plasser 2016 Ny brygge Christianholm-16 plasser 2016 Oppgradering strøm Løpende Oppgradering av bryggeplasser Løpende Avsetning fremtidige prosjekter Løpende Prosjekt 5250* Boligpolitiske prosjekter Budsjettet for de boligpolitiske prosjektene utarbeides i tråd med gjeldende retningslinjer/strategi. Investeringsprosjekter innenfor boligpolitisk ramme er prosjekter med et langsiktig perspektiv og skal løse samfunnsmessige boligpolitiske målsetninger i henhold til utbyggingspolitikken av 25.04.07 fremfor økonomisk avkastning. Delprosjektene har likevel en minimumsmålsetning om å bli selvfinansierende. I den grad boligpolitiske målsetninger gjør at prosjektene ikke blir selvfinansierende, refinansieres disse gjennom politisk vedtak på lik linje med ordinære investeringsprosjekter. Budsjettet har en øvre ramme på kr 200 mill. kr.Igangsatte prosjekter i Vågsbygd gir grunnlag for å forvente de første boenhetene i markedet ca. 2016. Investeringene er langsiktige, men det er budsjettert inn realiseringsgevinster i perioden. 178 Prosjekt 8* - Utbyggingsområder Budsjett for utbyggingsområdene utarbeides i tråd med gjeldende retningslinjer. Utbyggingen skjer i henhold til gjeldende eiendoms- og boligpolitikk. Byggegrunn omsettes til markedspris. Utbyggingsprosjekter som ikke er selvfinansierende skal ikke igangsettes uten forutgående politiske vedtak. Enheter omfattet av Kristiansandsmodellen håndteres særskilt.Utbyggingstakten vil kunne påvirkes av utenforliggende elementer, som rekkefølgekrav, markedssituasjon, planavklaringer og grunnerverv. Boligtomter på Bråvann og Hellemyr er klargjort for salg, mens andre boligfelt er under planlegging og klargjøring i perioden. Prosjekt 7000000 Punktkjøp/generelt salg Prosjektet består av både en kjøpsbevilgning og en salgsbevilgning: Kjøp:I utviklingsprosjekter er det av stor betydning for gjennomføring av planene at kommunen har tilstrekkelig handlekraft til å erverve eiendommer/rettigheter for å sikre gjennomføring av ønsket utvikling. Investeringsbeløpet på 1 mill kroner pr år er ikke knyttet til noe bestemt kjøp. En del av beløpet brukes også for oppmåling og avklaring av grenser for en del kommunale eiendommer.I 2016 er det imidlertid lagt inn et større beløp for kjøp av Rutebilstasjonen. Salg:Kristiansand Eiendom sin primære oppgave knyttet til salg av eiendom er å optimalisere eiendomsverdiene ved realisering av objekter som kommunen ikke ser som formålstjenlig å ha i sin portefølje. I perioden er det lagt inn forventede salgsinntekter fra tomte salg i Kongsgård, Strømme/Korsvik, Trekanten og Kobberveien samt eiendommer i kvartal 5. Prosjekt 5200005 Sikring av friområder Kristiansand kommune var frem til 2012 med i et storbysamarbeid om sikring av friområder. Årlige bevilgninger var på 5 mill. kr med 50/ 50 % på stat og kommune. Mange viktige eiendommer ble kjøpt i perioden. Fortsatt har kommunen et samarbeid med Miljødirektoratet, men søknadene fra kommunen gjelder nå også tilrettelegging og opparbeidelse av friområder. Stier og parkeringsplasser bygges og skiltes. Dette samsvarer godt med politiske signaler fra kommunalutvalg og byutviklingsstyre. Fremover vil det bli en blanding av kjøp og opparbeidelse av friområder. Miljødirektoratet er villig til å sikre forutsigbare rammer gjennom et langsiktig samarbeid. Det er inngått avtale med Tollvesenet på Møvig. Den gamle tollstasjonen er nå fredet og avtalen sikrer tilgang til friområdene som omkranser det gamle bygget. Forsvarets arealer på Jegersberg skal sikres til friluftsformål. Denne eiendommen må på sikt vurderes i et spleiselag med Miljødirektoratet. Det foreslås avsatt 3 mill.kr pr. år i perioden forutsatt 50 % tilskudd fra staten. Prosjekt 5200007 Kjøp av grunn gang/sykkelveier Enheten har ansvar for å sikre grunn for anlegg av planlagte /regulerte gang og sykkelveier. Dette prosjekt må sees i sammenheng med de anlegg som ingeniørvesenet har med i sitt handlingsprogram, og KE får årlig en liste fra ingeniørvesenet over de grunnerverv som må gjennomføres. For tiden arbeides det med å forbedre sikt i veikryss og det inngås avtaler med grunneiere om flytting av mur og hager. Kommunen er også i gang med å regulere sykkelekspress opp til toppen av Slettheia og grunnerverv vil bli satt i gang straks reguleringen er ferdig. Det foreslås avsatt 0,8 mill. kr pr. år i perioden. Prosjekt 5200039 Radontiltak 18 bygg Tiltak for å oppnå tilfredsstillende radonnivå i skoler og barnehager skal etter forskriftene fortrinnsvis være årsakspesifikke ved at vi løser problemet ved bygningsmessige tiltak. Radonmålinger vinteren 2010-2011 viste behov for radontiltak i vel 30 av kommunens bygg. I første omgang er problemet løst ved økt ventilasjonstid. Dette er imidlertid ikke en tilfredsstillende løsning, både fordi det ikke er et årsakspesifikke tiltak og fordi det er meget energikrevende. Kristiansand Eiendom har ut fra supplerende målinger identifisert 18 bygninger som ut fra en kost-/nyttevurdering bør prioriteres med tanke på bygningsmessige tiltak. Det er tidligere bevilget 4,55 mill. kr og det foreslås bevilget 2,65 i 2017 til sluttføring av prosjektet. Prosjekt 5200042 Energiprosjektet trinn 3 Prosjektet involverer Kristiansand Eiendom i hovedsak, men også parkvesenets gartneri og Vågsbygd Samfunnshus. Prosjektet startet opp i 2014 og en investering på 25 mill. kr vil ved slutten av gi en årlig 179 besparelse kalkulert til 5 mill. kr. Det foreslås avsatt 11 mill. kr i 2016. Enova har gitt tilskudd til prosjektet på 6,2 mill. kr. Prosjekt 5200045 Energiprosjektet trinn 3-utvidelse Kristiansand Eiendom ser ytterligere lønnsomme og miljørettede energitiltak i bygg og anlegg. Prosjektet bidrar til bedre kommuneøkonomi og som bidrag i å redusere utslipp. Prosjektet involverer Kristiansand Eiendoms formålsbygg innenfor skole, idrett og helsebygg, og omfatter etablering av varmepumper i flere utvalgte bygg med olje, el -og fjernvarme, luft /luft varmepumper i haller, aulaer, kantiner, forsamlingsrom mv. samt oppgradering av varmegjenvinnere i ventilasjonsanlegg i formålsbygg. Det er tidligere bevilget 10 mill. kr i 2015 og det foreslås bevilget 15 mill. kr i 2016 og 8,5 mill. kr i 2017. Prosjekt 9979010 Sonestasjon Behovet for arealer i tilknytning til sonestasjon er endret. Det er blant annet mindre behov for kontorer i og med at deler av Byggservice nå er plassert i Rådhuskvartalet. Evaluering av Byggservice renhold samt organisasjonsform er vurdert og vedtatt med dagens organisering, og det er igangsatt et arbeid med å vurdere drifts- og vedlikeholdstjenester på tvers av sektorene. Inntil dette er nærmere avklart, ligger prosjektet «Sonestasjon» inne med 1 mill. kr i avsetning i 2017. Prosjekt P-Hus under Torvet-adkomst biblioteket og Rådhuskvartalet I prosjektet inngår gangadkomster til biblioteket og Rådhuskvartalet. I Rådhuskvartalet foreslås en endret og enklere løsning enn det som er regulert for å redusere arealkonsekvensene inne i Rådhuskvartalet. Det foreslås et tilskudd på 16,8 mill. kr fra kommunen til disse adkomstene. Beløpet betales ut ved ferdigstillelse. SMÅBÅTHAVNENE Prosjekt 4119492 Lindebø brygge-småbåthavn Lindebø Brygge-småbåthavn inngår som en del av reguleringsplanen for Lindebø Brygge. Det er regulert inn ca. 50 båtplasser ved det gamle fergeleiet, i tillegg til Marina og aktivitetsbrygge. I bakkant er det regulert inn boliger. Småbåthavnen vil være et viktig bidrag til å forbedre tilbudet på vestsiden av byen. Det foreslås avsatt 0,5 mill. kr. i 2016 og 2,0 mill. kr i 2017. Prosjekt 4119495 Korsvik, utskifting av flytemolo og adkomstbrygge Ny kraftig flytemolo ble etablert til sesongen 2014 og fungerer godt i en værhard småbåthavn. Utskifting av selve adkomstbryggen ut til flytemolo og de innenfor liggende flytebryggene skiftes ut i 2016. Det foreslås avsatt 0,8 mill. kr i 2016 og 0,5 mill. kr i 2017. Prosjekt 4119499 Ny brygge i Auglandsbukta, 40 plasser De fleste bryggene i Auglandsbukta småbåthavn er nå nye, men noe gjenstår. Utskifting av flytebrygge med 40 plasser etableres i 2016. Det foreslås avsatt 0,6 mill. kr i 2016. Prosjekt 4110500 Ny brygge Christianholm, 16 plasser En mindre flytebrygge i Christianholm må skiftes ut. Denne har 16 plasser og foreslås skiftet ut i 2016. Det foreslås avsatt 0,2 mill. kr i 2016. Prosjekt 4119442 Oppgradering strøm Oppgradering av strømnettet i småbåthavnene pågår kontinuerlig. Det foreslås avsatt 0,2 mill. kr i 2016 og 0,5 mill. kr i 2017. Prosjekt 4119482 Oppgradering av bryggeplasser Oppgradering av bryggeplasser i småbåthavnene pågår kontinuerlig. Dette prosjektet omfatter i hovedsak utskifting av wirestrekk med utriggere. Det foreslås avsatt 0,2 mill. kr i 2016 og 0,5 mill. kr i 2017. Prosjekt 4119424 Avsetning fremtidig prosjekt For perioden 17-19 legges det inn avsetning til investeringsprosjekter i småbåthavnene. Fokuset er i all hovedsak oppgradering av bryggeanleggene, da det ikke vil bli bygd ut helt nye havner i perioden bortsett fra ca. 50 plasser i Lindebø mot slutten av perioden. Det foreslås avsatt 1,5 mill. kr i 2017 og 5 mill. kr i 2018 og 2019. 180 5.11 Satsingsområder og ressursbruk pr tjeneste 5.3 Vann, avløp og renovasjon 5.11.1 Total netto- og brutto driftsramme (gebyrfinansiert) I 1000 kr Tjeneste Vann Avløp Felles adm/merkantile tjenester Sum I 2016-kroner Regnskap 2014 -25 830 -34 537 0 -60 366 Budsjett HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019 2015 -39 558 -37 194 -41 492 -46 194 -49 634 -54 557 -60 826 -72 954 -81 117 -85 723 20 395 20 397 20 395 20 395 22 853 -71 262 -77 625 -94 049 -106 916 -114 962 BRUTTO OG NETTO: Tall i 1000 kr Tjeneste Brutto Inntekter Netto Regnskap 2014 124 821 -185 187 -60 366 I 2016-kroner Budsjett HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019 2015 127 049 136 596 120 172 107 305 99 259 -198 311 -214 221 -214 221 -214 224 -214 221 -71 262 -77 625 -94 049 -106 916 -114 962 For vann og avløp er driftsbudsjett økt med 6,4 mill. kr. Endringene beskrives under den enkelte tjeneste. VANN OG AVLØP Status 2014 Nr Driftsmål Mål 2016 Mål 2017–19 1 Innbyggernes skal være godt fornøyd med vann- og avløpstjenestene til kommunen og dette skal opprettholdes. Indikator: Brukertilfredshet i poeng (skala 0 -100) større enn: *) Brukerundersøkelsen 2015 77 *) 77 77 Totalt sett oppnår vann og avløpstjenestene er score på 77 av 100 poeng (forbedring på 1 poeng siden forrige 2013). Resultatet ligger noe over gjennomsnittet dersom en sammenlikner med tilsvarende undersøkelser andre steder. Resultatene indikerer stor grad av fornøyde brukere. Det er fortsatt smaken på drikkevannet som har størst betydning for brukernes tilfredshet med denne delen av kommunens virksomhetsområde. 181 5.11.2 Ingeniørvesenets tjenester - Vann Tjenesten omfatter produksjon og distribusjon av vann til alle abonnenter. Dette gjelder både forvaltning, drift og vedlikehold. Status 2014 Nr Driftsmål Mål 2016 Mål 2017–19 1 Kommunens innbyggere skal bli mer tilfreds med informasjon om kommunens vannforsyning. Indikator: Brukertilfredshet i poeng (skala 0 -100) større enn: *) Brukerundersøkelsen 2015 52 *) 55 57 36 35 35 37 ** 36 35 82/90 *) 82/90 82/90 2 Leveringsstabilitet for vann fram til abonnentene opprettholdes i perioden. Indikator: Tid i snitt (minutter) en innbygger kan forvente å være uten vann pr. år. 3 Lekkasjeandel fra vannledningsnettet skal reduseres. Indikator: Ikke solgt vann i % av totalproduksjon ** Hagevanning registreres som lekkasjetap. I 2014 utgjorde hagevanning 5 % av den totale produksjonen 4 Innbyggerne skal fortsatt være meget godt fornøyd med smak og farge på drikkevannet i springen. Indikator: Brukertilfredshet i poeng (skala 0 -100) større enn (smak/farge): *) Brukerundersøkelsen 2015 Nær samtlige innbyggere drikker vann fra springen daglig. Brukerne er meget godt fornøyde med både smaken og fargen på drikkevannet. Om lag 3 av 10 vurderer springvann som bedre enn ”flaskevann” og ca. halvparten av brukerne mener fortsatt at ”flaskevann” og springvann er like bra. Brukerne er relativt misfornøyde med informasjonen de får fra vannverket (fra 52 poeng i 2013 til 51 poeng i 2015). I perioden videre skal det jobbes med å forbedre informasjonen, redusere vannlekkasjer og opprettholde tilfredsheten med smak og farge på vannet. RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Brutto Inntekter Netto Regnskap 2014 44 199 -70 029 -25 830 Budsjett 2015 31 963 -71 521 -39 558 HP 2016 38 886 -76 080 -37 194 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 34 588 -76 080 -41 492 29 886 -76 080 -46 194 HP 2019 26 446 -76 080 -49 634 I år 2015 beregnes årsgebyrene ut fra et fast beløp på kr 125 + 8,03 kr pr. m3 (beløpene er inkl. mva). I budsjettet for år 2016 foreslås det at m3-prisen økes til 8,39 kr (+ 4,07 %). Det legges opp til mer bruk av oppsparte fondsmidler og lavere rente i år 2016 sammenlignet med år 2015. Men driftsbudsjettet for seksjon vann (inkludert indirekte kostnader) øker med 7,0 mill. kr. Dette er nødvendig på grunn av utfordringer som klimaendringer, flere driftspålagte oppgaver og generell økt behov for vedlikehold. 182 Fra år 2017 og utover i Hp perioden økes gebyret som følge av at de oppsparte fondsmidlene er brukt opp og økte investeringer på ledningsnettet. Kapitalrenten er forventet svært lav i år 2016, og utover i perioden. Endringer i nettorammen mellom 2015 og 2019 utover lønns og prisvekst skyldes i hovedsak: Bevilget 6,0 mill. kr pr år i HP perioden 2016-19 til driftsseksjon vann for å løse fremtidige utfordringer Endring i kapital kostnader 5.11.3 Ingeniørvesenets tjenester - Avløp Tjenesten omfatter innsamling av avløpsvann via avløpsledninger, innsamling av septikslam, rensing og slambehandling. Dette gjelder både forvaltning, drift og vedlikehold. Status 2014 Nr Driftsmål Mål 2016 Mål 2017–19 1 Antall kjelleroversvømmelser med erstatningsansvar. Indikator: Antall kjelleroversvømmelser 10 8 8 * Gjennomsnitt siste 3 år. RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Brutto Inntekter Netto Regnskap 2014 80 622 -115 158 -34 537 Budsjett 2015 63 732 -118 289 -54 557 HP 2016 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 68 528 -129 354 -60 826 56 400 -129 354 -72 954 48 237 -129 354 -81 117 HP 2019 43 631 -129 354 -85 723 Årsgebyrene for avløp i år 2015 ble beregnet ut fra et fast beløp på kr 125 og en m3-pris på kr 15,88 (inkl. mva.). I budsjettet for år 2016 foreslås det at prisen pr. m3 økes til 17,39 (+ 9,08 %). Det legges opp til mer bruk av oppsparte fondsmidler og lavere rente i år 2016 sammenlignet med år 2015. Driftsbudsjettet for sekjson avløp (inkludert indirekte kostnader) øker med 6,1 mill. kr som er nødvendig for å kunne holde en forsvarlig drift av avløpsledningene. Det ser ut til at gebyrert økes fra år 2017 og utover i Hp perioden. Dette skyldes at de oppsparte fondsmidlene er brukt opp, samt økte kapitalkostnader i forbindelse med utbygging av Odderøya renseanlegg. Utbyggingen og fremdriften er forsinket, noe som medfører at kapitalkostnadene for dette prosjektet blir forskyvet. Det er også beviliget mer investeringer på ledningsnettet. Kapitalrenten er forventet svært lav i år 2016, og utover i perioden. Endringer i nettorammen mellom 2015 og 2016 utover lønns- og prisvekst skyldes i hovedsak: Bevilgningen av drift ledningsnett er økt med 5,4 mill. kr i år 2016, som øker med ytterligere 2 mill. kr i 2017. Budsjettet for pumpestasjoner er redusert med 1 mill. kr på grunn av budsjettfeil i år 2015. Endring i kapital kostnader. 5.11.4 Ingeniørvesenets tjenester – Merkantile tjenester Tjenestene omfatter kostnader til fellesadministrasjon for ingeniørvesenet, herunder: stab (60 % av kostnadene fordeles til gebyrfinansiert virksomhet), plan og prosjekt (VA), marked og myndighet (VA), kvalitet (VA). Fellesadministrasjon/ driftsseksjon for produksjonsavdelingen budsjetteres med balanse 183 mellom kostnader og inntekter. Ved årets slutt fordeles disse kostnadene i regnskapet, men det foretas ingen fordeling i budsjettet. RESSURSBRUK Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Brutto Inntekter Netto 0 Budsjett 2015 31 354 -8 501 22 853 HP 2016 29 182 -8 787 20 395 I 2016-kroner HP 2017 HP 2018 29 184 -8 787 20 397 HP 2019 29 182 -8 787 20 395 29 182 -8 787 20 395 Endringer i nettorammen mellom 2015 og 2019 utover lønns og prisvekst skyldes i hovedsak: Budsjettet for plan og prosjekt (VA) er redusert med 2,8 mill. kr på grunn av budsjettfeil i 2015. Dette var indirekte kostnader i forbindelse med Rådhuskvartalet. Økt budsjett rørleggere med 0,35 mill. kr pr. år. 5.11.5 Ingeniørvesenets tjenester - renovasjon Tjenesten leveres i sin helhet av Avfall Sør. I 2015 ble det gjort endringer i gebyrsystemet iht styrevedtak i Avfall Sør av 15.09.14. Den vesentligste endringen er at fastgebyret beregnes pr boenhet i stedet for at det baseres på antall og størrelse av avfallsbeholdere. Dagens gebyrsystem med betaling pr. tømming av beholdere, gir utilsiktede økonomiske fordeler for kunder med flere boenheter (eks. borettslag), og er i tillegg med på å begrense videre utvikling f.eks. av nedgravde fellesløsninger. Abonnenter med felles avfallsløsninger (borettslag, sameier, hybler) betaler en urimelig lav andel av felleskostnadene til drift av gjenvinningsstasjoner, returpunkter, administrasjon mv, som er gratis å bruke for innbyggerne. Endringen innebærer at fastgebyret for eneboliger, rekkehus mv. med egne beholdere reduseres. Fastgebyr for utleide hybler i boenheter der abonnenten betaler fullt fastgebyr, gis 50 % rabatt. Konsekvensene av endringen for et normalabonnement (3 dunker a 120 liter) var at det samlede gebyret ble holdt uendret i 2015 ved at gebyr pr tømming ble økt noe og fastgebyret redusert tilsvarende. For borettslag og sameier med felles avfallsbeholdere ble det gitt rabatt på fastgebyret (nå beregnet etter antall boenheter og ikke antall dunker) på 30 % i 2015 og denne rabatten reduseres gradvis til null i 2018. Endringen av beregningsgrunnlaget for fastgebyr gjør – sammen med lavere vekst i avfallsmengde – at normalgebyret vil øke med mindre enn 3,5 % i året i avfallsplanperioden uten å iverksette særskilte tiltak. I 2016 foreslås det variable gebyret økt med 3,4 %, og det faste gebyret med 0 %. Totalt for et normalabonnement utgjør dette en økning på 1,88 %. Det tas forbehold om at gebyrforslaget skal styrebehandles i Avfall Sør. Eventuelle endringer må innarbeides i handlingsprogrammet etter dette tidspunkt. 184 5.11.6 Investeringsbudsjett for vann og avløp Tall i 1000 kr Investeringsprosjekter I løpende kroner Prosjekt 2016-2019 kostnad Sum Vann Arbeidsplanen Løpende Vannledning Justvik – Kjevik med PS 16 000 Hovedvannledning Korsvik - Fidjeåsen 20 000 Reservevannforsyning Øst for Topdalsfj 680 000 Rehabilitering av vann nettet i Kvadraturen 36 000 Utskifting av pumper og reh av høydebassenger 8 000 Vannledning Hånes PS - Strømme skole 18 000 Nytt basseng i Sørlandsparken 20 489 Ny vannledning til Flekkerøy 3 925 Marviksletta vann 8 000 E18-E39 samarbeidsprosjekter med SVV 2 000 Vannledning Vige- Kongsgård 17 000 Avløp Arbeidsplanen Utskifting av pumper Sekundærrensing Odderøya Reduksjon av utslipp Kvadraturen og Lund Hånes PS - ny pumpestasjon Pumpeledning avløp Hånes PS Strømme skole Marviksletta avløp E18-E39 samarbeidsprosjekter med SVV 2016 2017 2018 2019 136 911 16 000 19 950 36 747 34 911 16 000 19 950 12 747 33 000 34 000 35 000 12 000 12 000 24 000 6 000 6 000 6 000 6 000 8 000 18 000 20 489 3 925 8 000 2 000 2 000 2 000 2 000 18 000 4 000 4 000 20 489 3 925 2 000 16 000 2 000 Løpende Løpende 403 000* 182 000 12 000 176 461 44 000 3 000 133 461 45 000 3 000 43 000 46 000 3 000 47 000 3 000 76 000 11 000 40 000 11 000 10 000 10 000 10 000 10 000 11 000 13 000 18 000 13 000 18 000 3 000 3 000 3 000 765 483 311 483 Totalt 16 000 13 000 9 000 9 000 167 000 126 000 * i tillegg kommer Vennesla sin andel anslått til 43 mill. kr VANNTJENESTER Prosjekt 5360000 Arbeidsplanen vann Ledningsnettet har i dag en utilfredsstillende standard. Norsk Vanns benchmarkingsprosjekt indikerer en lekkasjefrekvens på mer enn 0,10 reparasjoner pr. km pr år at ledningsnettets tilstand er dårlig. Arbeidsplanen skal dekke behovet for utskifting og rehabilitering av vannledningsnettet. Dette medfører et stadig økende behov for midler til utskifting av gamle vannledninger. Arbeidsplanen økes derfor med 1 mill. kr for hvert år. Utskiftingstakten for vannledningene har vært svært lav. Utskiftingstakten i år 2014 kom ned til 100 år, og det ønsker man å beholde (Anbefalt nivå på landsbasis). Det er overført restmidler på 2,911 mill. kr fra år 2015 i tillegg til ny bevilgning på 32 mill. kr i år 2016. Bevilget 33 mill. kr i år 2017, 34 mill. kr i år 2018. Det foreslåes økning til 35 mill. kr i 2019. Prosjekt 5363044 Vannledning Justvik – Kjevik med PS For å sikre tilstrekkelig og sikker vannforsyning til Kjevik flyplass og Tveit er det nødvendig å legge en 2500 m lang sjøledning fra Justvik til Kjevik. På Kjevik-siden er det nødvendig å bygge en ny pumpestasjon som kan pumpe begge veier. På begge sider av Toppdalsfjorden er det lange strekk med bare en vannledning. I tilfelle brudd på en av disse, blir store områder avhengig av vannreserven 185 161 000 i høydebassengene. Det er særlig begrenset kapasitet på Kjevik-siden. Ved brudd her er Ingeniørvesenet nødt til å sette i drift krisevannverket på Vesvann. Det ledningsstrekket som planlegges nå, vil gjøre systemene på begge sider mye tryggere i slike situasjoner. Kostnaden er beregnet til 16 mill. kr. Det forhandles med Avinor om et bidrag til dette prosjektet. Ingeniørvesenet omprioriterer bevilgningen på 16 mill. kr i år 2016 fra prosjektet 5363029 Vannledning Vige Kongsgård til dette. Prosjekt 5363031 Hovedvannledning Korsvik-Fidjeåsen Det bygges ut nye områder på Korsvik, utover mot Dvergsnes og Tømmerstø. Stadig flere hytter og bolighus i ytre Randesund kobler seg til kommunal vannforsyning. Alt dette medfører at forsyningen til bassenget på Tømmerstø etter hvert blir for svak. Det er også viktig av hensyn til sikkerheten i forsyningen at en får flere forbindelser mot dette bassenget. Det foreslås derfor en ny 2,1 km lang vannledning fra Korsvik via Fidjekilen til Fidjeåsen. Ca halvparten kan legges som sjøledninger, som reduserer byggekostnadene. Med flere store kummer vil totalkostnaden bli ca. 20 mill. kr. Prosjektet planlegges gjennomført i år 2016 - 2017. Det er bevilget 10 mill. kr i år 2016 i tillegg til overføring av restmidler fra år 2015 på 9,950 mill. kr. Prosjekt 5363032 Reservevannforsyning Øst for Topdalsfjorden Vannforsyningen til østsiden av Topdalsfjorden sikres ved et samarbeid med Lillesand kommune om vannforsyning fra Grimevann. Totalt er en ny fullverdig vannforsyning til Kristiansand kostnadsberegnet til 680 mill. kr for (vannverk og overføringsledning). Første trinn, en overføringsledning, som erstatter Vesvann som reservevannkilde, er beregnet å koste 270 mill. kr. I samarbeid med Lillesand kommune ble vannledning vestover mot Kristiansand påbegynt i 2013 og er lagt fram til Kjerlingland. Prosjektet fortsetter videre mot Fjelldalstrand (2,5 km - 12 mill. kr i bidrag fra Kristiansand). Det antas at disse anleggene vil bli gjennomført i 2016/2017. På grunn av forsinket fremdrift overføres 6,747 mill. kr fra år 2015 til år 2016. Prosjekt 5363035 Rehabilitering av vann nettet i Kvadraturen Avløpsnettet i Kvadraturen skal rehabiliteres ved å separere overvann og kloakk/spillvann. Samtidig med at avløpsnettet separeres, må vannledningen (som ligger i samme trasé) også skiftes ut. Rehabilitering av hele ledningsnettet i Kvadraturen er grovt kalkulert på 350 til 400 mill. kr og skal foregå over en periode på 25 til 30 år. Det innebærer et investeringsbehov på 6 mill. kr årlig. Prosjekt 5363038 Utskiftning av pumper og rehabilitering av pumpestasjoner I tilknytning til vannledningsnettet har Ingeniørvesenet 47 vannpumpestasjoner og antallet øker hvert år. Pumpene har en gjennomsnittlig levetid på 10.000 timer eller ca. 10 år, da må de fornyes. Byutvikling og vekst i befolkningen medfører behov for ombygging/utskifting av pumper for å øke kapasiteten i stasjonene. Enheten har også 21 høydebassenger som krever oppgradering for å tilfredsstille krav til tetthet og sikkerhet. Det er ønskelig å ta en grundig rehabilitering av ett basseng per år. Rehabilitering av pumpestasjoner og bassenger bør finansieres utenom arbeidsplanen, som skal dekke behovet for rehabilitering av vannledningsnettet. Det er bevilget 2,0 mill. kr pr år fra år 2016 til rehabilitering av pumpestasjoner og basseng for vann. Prosjekt 5363041 Vannledning Hånes PS – Strømme skole Det er nødvendig å dublere strekket fra Liankrysset og helt frem til Håneskrysset på nordsiden av E18. I dag ligger det bare en enkel 400 mm asbestledning på dette strekket. Både på grunn av kapasitetsbegrensninger og sikkerhet i vannforsyningen, ønskes det derfor å forsterke dette ledningsstrekket. I 2008 ble ledningen lagt fra Liankrysset til Strømme skole. Tiltaket må gjennomføres i de neste 5 til 10 år senest for ikke å begrense videre utbygging på østsiden pga. kapasitet. I og med at det er nødvendig å skifte ut avløpsledningen på samme strekningen (burde vært igangsatt nå), bør prosjektene samkjøres. Det er bevilget 18 mill. kr i år 2019 til dette. Prosjekt 5363024 Nytt basseng i Sørlandsparken Overføres 20,489 mill. kr fra år 2015 til år 2016 på grunn av forsinket fremdrift. 186 Prosjekt 5363011 Ny vannledning til Flekkerøy Overføres 3,925 mill. kr fra år 2015 til år 2016 på grunn av forsinket fremdrift. Prosjekt 5363042 Marviksletta vann I forbindelse med områdeplan Marviksletta og den påfølgende planlagte utbyggingen av området, må vann- og avløpsledninger legges om. Arbeidet må gjennomføres før byggestarten på de planlagte kvartalene. Det er nødvendig at kommunen utfører arbeidet og utbyggerne betaler inn bidrag, som del av felles prosjekt, på et senere tidspunkt. Tiltakene er beregnet (foreløpig grov kalkyle) til å koste 26 mill. kr, hvor av 8 mill. kr på vannledninger. Dette fordeles med 4 mill. kr pr år i 2017 og 2018. Prosjekt 5363043 E18 - E39 samarbeidsprosjekter med SVV I forbindelse med utbygging av E18 og E39 i regi av SVV, er Ingeniørvesenet nødt å flytte / legge om eksisterende ledninger, bl.a. i E39 ved Kartheia, ved Glencore og E18 Håneskrysset. Kalkylene er foreløpig ikke eksakte, men det settes av midler til dette for å følge SVV fremdrift på disse prosjektene. Det bevilges 2 mill. kr i år 2016. Prosjekt 5363029 Vannledning Vige – Kongsgård Det er en betydelig utvikling i området mellom Vige og Lund. Det bygges ny vei langs havna og det etableres ny virksomhet. Hele området på Marvika reguleres med tanke på betydelig fortetting. Det må legges en ny 1,3 km lang vannledning i veien langs havna fra Kongsgård til Vige. Dette vil gi bedre vannforsyning i hele området og nok vann til brannslokking for den nye bebyggelsen. Det er bevilget 16 mill. kr i år 2016 i tidligere vedtatt handlingsprogram. På grunn av noe forsinket utvikling av hele område, forskyves investeringen til år 2019. AVLØPSTJENESTER Prosjekt 5373000 Arbeidsplanen avløp Arbeidsplanen skal dekke behovet for utskifting og rehabilitering av avløpsnettet. Dette medfører et stadig økende behov for midler til utskifting av gamle spillvann- og overvannsledninger. Arbeidsplanen økes derfor med 1 mill. kr for hvert år. Utskiftingstakten for avløpsledningene har vært svært lav over tid, men kom i 2014 kom ned på 100 år. Det ønsker man å beholde (Anbefalte nivå på landsbasis). Det er bevilget 44 mill. kr i år 2016, 45 mill. kr i år 2017, 46 mill. kr i år 2018. Det foreslåes økning til 47 mill. kr i 2019. Prosjekt 5373001 Utskifting av pumper I tilknytning til avløpsnettet har Ingeniørvesenet 130 avløpspumpestasjoner. Antallet øker nå med 3-5 stasjoner hvert år. Disse inneholder drøyt 300 pumper. Pumpene har en gjennomsnittlig levetid på 10.000 timer eller ca. 10 år. Avløpspumpestasjonene har fått en relativ høy alder og trenger fornyelse. Den tekniske utviklingen har også medført at det er ønskelig å bygge om en del av stasjonene for såkalte tørroppstilte pumper som gir større driftssikkerhet og mindre vedlikehold. Det er bevilget 3,0 mill. kr pr år i handlingsprogramperioden. Prosjekt 537301 Sekundærrensing, Odderøya Byggestart på Odderøya Renseanlegg, som er igangsatt for å oppfylle kravet til sekundærrensing, var i oktober 2014. Etter fremdriftsplanen skal det være normal drift i det nye anlegget fra oktober 2017. Odderøya Renseanlegg renser avløpet fra sentrale bydeler og etter 2011 også fra hele østsiden av Topdalsfjorden (Korsvik renseanlegg ble da nedlagt). Avløpet fra Vennesla kommune blir også behandlet på Odderøya. Odderøya renseanlegg skal bygges om for å behandle alt avløp i hele Kristiansand og Vennesla i samsvar med avløpsforskriftens krav til sekundærrensing. Det er bevilget 39 mill. kr. til og med 2013. I gjeldende handlingsprogram er det forutsatt bevilget 68 mill. kr. i 2014, 126 mill. kr. i 2015, 127 mill. kr. i 2016 og 43 mill. kr. i 2017. Disse beløpene er i samsvar med den fremdriftsplanen som det arbeides etter. Disse beløpene ønskes videreført for HP 2016-2019 og er i tråd med fremdrift på byggearbeidene per dags dato. Overført 6,461 mill. kr fra år 2015 til år 2016 på grunn av forsinket fremdrift. 187 Prosjekt 5373015 Reduksjon av utslipp Kvadraturen og Lund Avløpsnettet i Kvadraturen skal rehabiliteres ved å separere overvann og kloakk/spillvann. Utskifting av vannledning tas samtidig. Rehabilitering av hele ledningsnettet i Kvadraturen er grovt kalkulert på 350 til 400 mill. kr og skal foregå over en periode på 25 til 30 år. Det innebærer et årlig investeringsbehov på 10 mill. kr på avløpsledninger. Prosjekt 5373042 Hånes PS – ny pumpestasjon For å tilfredsstille dagens krav til kapasitet og allerede planlagte utbygging, må Hånes pumpestasjon bygges ut. Av praktiske grunner er det best å holde eksisterende stasjon i drift mens det bygges en ny ved siden av. Det bevilges 11 mill. kr i år 2019 til dette. Prosjekt 5373043 Pumpeledning avløp Hånes PS – Strømme skole Det er nødvendig å skifte ut den eksisterende og utslitte pumpeledningen på strekket fra Hånes PS og helt frem til overgang til gravitasjonsledningen ved Strømme skole. I dag ligger det en 400 mm PVCledning på dette strekket med dårlig trykklasse. Både på grunn av kapasitetsbegrensninger og sikkerhet, er det et behov å skifte ut dette ledningsstrekket. Tiltaket må gjennomføres i de neste 5 til 10 år, helst så fort det lar seg gjøre, ellers vil videre utbygging på østsiden komme i faresonen. I og med at det er nødvendig å forsterke vannforsyningsnettet på samme strekningen må prosjektene samkjøres. Bevilget 13. mill. kr i år 2019 til dette. Prosjekt 5373044 Marviksletta avløp I forbindelse med områdeplan Marviksletta og den påfølgende planlagte utbyggingen av området, må vann- og avløpsledninger legges om. Arbeidet må gjennomføres før byggestarten på de planlagte kvartalene. Det er nødvendig at kommunen utfører arbeidet og utbyggerne betaler inn bidrag, som del av felles prosjekt, på et senere tidspunkt. Tiltakene er beregnet (foreløpig grov kalkyle) til å koste 26 mill. kr, hvor av 18 mill. kr på avløpsledninger. Dette fordeles med 9 mill. kr pr år i 2017 og 2018. Prosjekt 5373045 E18 - E39 samarbeidsprosjekter med SVV I forbindelse med utbygging av E18 og E39 i regi av SVV, er Ingeniørvesenet nødt å flytte / legge om eksisterende ledninger, bl.a. i E39 ved Kartheia, ved Glencore og E18 Håneskrysset. Kalkylene er foreløpig ikke eksakte, men det settes av midler til dette for å følge SVV fremdrift på disse prosjektene. Det bevilges 3 mill. kr i år 2016. 5.12 En organisasjon i utvikling 5.12.1 Arbeidsgivervirksomheten Alle HR-tiltakene i sektoren gjennomføres for å oppnå kommunens mål for arbeidsgiverpolitikk. I teknisk sektor er det generelt sett lavt sykefravær, men i enkelte avdelinger er særlig forebygging og reduksjon av sykefravær den største utfordringen. I tillegg er avdelinger i sektoren pålagt kraftige effektiviseringsmål. Virkemidler det jobbes med: Inspirasjon og motivasjon. Ledere skal få ansatte til å være effektive fordi de opplever jobben sin som viktig. Gode relasjoner mellom ansatte og ledere skal gi bedre prestasjoner. Klimaet og kulturen skal være slik at ansatte setter oppgaven og brukeren først. Ansatte skal få tillit, myndighet og høy grad av jobbautonomi. Ansatte som er drevet av indre motivasjon, (genuint opptatt av å gjøre en god jobb), presterer bedre enn de som er drevet av ytre motivasjon (gulrot eller pisk). Konkrete tiltak i teknisk sektor er satsing på opplæring og utvikling, involvering av medarbeidere, støttende ledelse og selektiv rekruttering, som vektlegger personlighet og holdninger i tillegg til kunnskaper og ferdigheter, utvikling av kultur og klare mål. 188 En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand kommune har omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon Status 2013 Nr. Periodemål 1 4,8 - 5 2 3 3 4,3% <4% <4% 41,7% < 40 % < 25 % 37 % > 40 % > 40 % 34 % > 40 % > 40 % 0 7 7 4,3% 5,0 5,0 Indikator: Sykefravær (i % av årsverk) totalt i sektoren 6,8 % 6,0 % 6,0 % 9,0 % 5,5 % 7,0 % 5,0 % 7,0 % 5,0 % 5,1 % 5,1 % 4,6 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % Rekruttere Antall presentasjoner på aktuelle utdanningsinstitusjoner Beholde Turnover ansatte under 62 år (andel) Andel ansatte, 62-67 år på hel eller delvis AFP* Likestilling, inkludering og mangfold Jobbe strukturert og systematisk for å oppnå høyere grad av likestilling, inkludering og mangfold Indikator: Balansert kjønnsfordeling blant ansatte. Kvinner Balansert kjønnsfordeling i lederstillinger. Kvinner 3 Leder- og kompetanseutvikling Lederne har kompetanse gjennom relevante lederopplæringsprogrammer. Kommunenes medarbeidere har kompetanse til å møte aktuelle utfordringer Indikator: Andel enheter som har utarbeidet kompetanseplaner, som fokuserer på enhetens samlede kompetansebehov. Ansattes skår på «Faglig og personlig utvikling» (MU). 4 Mål 2016–18 Rekruttere og beholde medarbeidere Ha gode strategier for å beholde og rekruttere dyktige arbeidstakere og bidra til at medarbeidere i alle livsfaser kan finne seg til rette i organisasjonen. Stolthet over egen arbeidsplass (MU) 2 Mål 2015 Helsefremmende arbeidsmiljø Medarbeidere gis rom for frihet, initiativ og medbestemmelse i eget arbeid. Ha et helsefremmende arbeidsmiljø og jobbe aktivt for å få ned sykefraværet. Kvinner Menn Innholdet i jobben (MU). Samarbeid med kolleger (MU). Organisering av arbeidet (MU). 189 Rekruttere og beholde ansatte Omdømmebygging har vært et viktig satsingsområde for teknisk sektor. Selv om det fortsatt kan være en utfordring å rekruttere helt spesiell fagkompetanse, har det generelt sett det siste året vært flere søkere til utlyste stillinger. Sektoren mangler ikke søkere på ingeniørstillinger det tidligere var vanskelig å rekruttere til. Siden det er ressurskrevende å rekruttere er det desto viktigere for sektoren å beholde dyktige medarbeidere i alle livsfaser. Det satses mye på at god seniorpolitikk (personalpolitikk) skal bidra til at færre arbeidstakere tar ut AFP. Antall ansatte mellom 62 og 66 år som tar ut hel eller delvis AFP har gått ned de siste årene. Likestilling og mangfold Sektoren består av grupper av ansatte med ulik sammensetning når det gjelder kjønn og etnisitet. Sektoren har sjelden søkere med nedsatt funksjonsevne til ledige stillinger. Renhold skiller seg ut med mange ansatte med minoritetsbakgrunn i forhold til resten av sektoren. Antall kvinner og menn i lederstillinger gjenspeiler forholdet mellom kvinner og menn i sektoren. Tallene gjelder ledere med personal, økonomi og fagansvar. Å øke antall heltidsstillinger er et viktig mål for kommunen. Teknisk har ikke kvantifisert et mål om å øke antall ansatte i heltidsstillinger. De fleste deltidsstillingene i teknisk sektor er innenfor renhold. Renhold er pålagt et effektiviseringskrav med totalt 10 millioner over 2 år (2014-2015). Å samtidig øke antall heltidsstillinger vil gjøre det vanskelig å nå målet om effektivisering. Det er ønskelig å gjennomføre omstillingen innenfor renhold før man kan sette mål om økt antall heltidsstillinger. Ledelse og kompetanseutvikling Dyktige ledere med faglig innsikt og gode relasjonelle ferdigheter er en viktig faktor for å få ansatte til å trives, være på jobb og utføre arbeidet effektivt. Teknisk sektor støtter ansatte som vil ta videreutdanning innenfor fag eller ledelse. Alle nye ledere oppfordres til å delta i kommunens lederopplæringsprogram. Helsefremmende arbeidsmiljø Det er stor forskjell i sykefraværet mellom de ulike enhetene og avdelingene i sektoren. Det er også forskjell i sykefraværet mellom kvinner og menn. Størst er utfordringen innenfor renhold. De viktigste tiltakene for å få ned sykefraværet blant renholderne går på å styrke ledelse og arbeidsmiljø. Sykefraværsstatistikk 2014 Tjenester Ingeniørvesenet drift Parkvesenet drift Kr.sand eiendom drift (uten renhold) Total drift Renhold Administrasjon Teknisk sektor Kommunal sektor 6,4 % 6,2 % 5,5 % 6,0 % 15,4 %** 3,1 % 8,3 % 11,8 %* Privat sektor og off. foretak 6,1 % 8,1 % 4,9 % *Kommuner i ASSS samarbeidet, Fredrikstad, Bærum, Stavanger, Trondheim, Tromsø). (Kilde: HRM og NAV, Arbeid og velferd). **Det er en positiv tendens når det gjelder utviklingen i sykefraværet på renhold. I første halvår av 2015 har sykefraværet i renhold vært på 12,3%. 190 5.12.2 En fremtidsrettet og inkluderende sektor Arbeidstreningsprosjektet i parkvesenet Formålet med prosjektet er å kunne tilby avklaring, praksis og kompetanse til personer med liten eller ingen arbeidserfaring. På denne måten kan de få en ny start til å søke seg inn i arbeidslivet. Prosjektet er delt inn i tre faser. Første fase er avklaringsgruppe med 4-12 uker varighet. Her avklares arbeidsevne samt arbeidsrutiner, fremmøte og utførelse, slik en normal arbeidsdag krever. Praksisgruppene er tilrettelagt for de som trenger en lengre arbeidspraksisperiode. Dette for å komme inn i arbeidsrutiner og være en del av et arbeidsmiljø, der det stilles krav og forventninger til den enkelte deltager. I denne perioden blir deltageren også kurset i bruk av utstyr som er relevant for arbeidslivet. I tredje fase blir deltakeren utplassert i parksonene for en periode. De blir en del av «gjengen» og må yte slik det kan forventes av en arbeidstaker. Selvfølgelig blir det gjort en individuell vurdering av hver enkelt, men det stilles klare krav til deltakeren. Det er viktig at de føler seg likeverdig og blir tatt på alvor. Parkvesenet har nå inkludert resten av sektoren og inviterer etatene til å melde inn arbeidsoppgaver, som prosjektet kan utføre. Andre samarbeidspartnere i prosjektet er Bymisjonen. Her leverer prosjektet ved som de selger til inntekt for sitt arbeid til Odderøyas venner, div løypelag m.m. I 2016 er det lagt inn en økning i bevilgningen. Parkvesenet ser for seg at man også kan tilby ansatte i kommunen en plass hvor de kan få arbeidstrening, for eksempel etter en lengre sykemeldingsperiode. Miljøstrategien til Kristiansand Eiendom Kristiansand Eiendom har som strategisk mål å være bedre enn forskriftskravene på miljø og ENØK. KE har utarbeidet en egen miljøstrategi som sier at bygg skal planlegges, bygges og driftes med gode og miljøvennlige løsninger i alle ledd. Det betyr for eksempel høy miljøoppmerksomhet på valg av byggematerialer, kildesortering på byggeplasser, energistyring på byggene og bruk av miljøvennlig og fornybar energi. I løpet av de siste årene har kommunen spart mange millioner kroner på en målrettet styring av energibruken på de 120 kommunale byggene som er med i energiprogrammet. Potensiell effekt over en periode på 20 år er en reduksjon i CO2-utslipp på til sammen 60 000 tonn. Et annet eksempel er Rådhuskvartalet som er bygget med lavkarbo-betong, noe som betyr at produksjonen av betongen har gitt lavere karbondioksidutslipp enn vanlig betong. Nye tiltak mot sosial dumping Sosial dumping er et fenomén som har rammet norsk bygg- og anleggsbransje relativt hardt. Med sosial dumping menes brudd på arbeidsmiljø- og sikkerhets bestemmelser, uverdige boforhold og uakseptable lave lønninger og andre ytelser den enkelte arbeidstaker mottar. Kristiansand Eiendom har, som representant for offentlig sektor og i kraft av sin posisjon i landsdelens bygg- og anleggsmarked, et spesielt ansvar for å bekjempe sosial dumping. Det ligger i dagens retningslinjer omfattende tiltak rettet inn mot sosial dumping. Bystyret vedtok i år nye tiltak for ytterligere bekjempelse av sosial dumping og useriøse aktører: Alle aktører skal signere på en egenerklæring om at de vil delta i bekjempelsen av sosial dumping. Det er kun tillatt å ta inn to ledd med underleverandører i rett linje under hovedentreprenøren. I kontraktsdokumentene er det ytterligere skjerpet bestemmelsen om at den allmengjorte tariffavtale også gjelder underentreprenørene. Det kreves at alle firma er registrert i StartBANK (felles leverandørregister). IA-dager som sykefraværstiltak i Kristiansand Eiendom En fast dag i måneden kaller Kristiansand Eiendom inn sykemeldte og ansatte som står i fare for å bli sykemeldt, sammen med sin leder og ressurspersoner fra NAV og bedriftshelsetjenesten. Målet er å finne frem til de beste løsningene for å få den ansatte tilbake på jobb snarest mulig. Vedkommende kan gjerne ha med seg en tillitsperson og møtets innhold er avklart på forhånd. Det er 7 møter under IA-dagen og tilbakemeldingene har vært gode, selv om det kan være tøft for noen med et slikt omfattende fokus på egen situasjon. NAV har gode erfaringer med slike faste møtedager, siden det skaper en møteplass preget av forutsigbarhet for alle parter. Meningen med slike møter er å kunne drive en mer effektiv og systematisk sykefraværsoppfølging, ofte med bistand fra NAV og bedriftshelsetjenesten. Erfaring viser at jo tidligere man kommer inn i sykefraværsoppfølging, jo bedre er det og sykefravær reduseres. Erfaringene så langt kan tyde på at tiltakene gir konkret effekt i form av kortere sykefravær for den enkelte og redusert sykefravær totalt for enheten. 191 Ny kommunereform Regjeringen har invitert alle landets kommuner til å se på egen kommunestruktur. Arbeidet med ny kommunestruktur og nye oppgaver til større kommuner vil kunne få store konsekvenser for fremtidig organisasjon, forvaltning og oppgaveløsning. Teknisk sektor er saksbehandler og tilrettelegger for kommunens arbeid med reformarbeidet. Kristiansand bystyre har vedtatt å gå i forhandling med nabokommunene for å se på mulighetene for en utvikling av en ny kommune bestående av tidligere Kristiansand, Lillesand, Birkenes, Songdalen og Søgne kommuner. Arbeidet med dette skal avklares og vedtak om en ev ny kommune tas av Bystyret innen juni 2016. Utvikling og oversikt over folkehelsetilstanden Folkehelseloven har krav om et samlet, skriftlig oversiktsdokument innen folkehelse. Oversikten over folkehelsetilstanden i Kristiansand utarbeides som en del av det overordnede utfordringsbildet i Kristiansand (jf. Kap 5. folkehelse og levekår). Oversiktsdokumentet gir opplysninger og vurderinger av demografi, oppvekst og levekårsforhold, fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø, skade og ulykker, helseatferd, og helsetilstand i kommunens befolkning. Oversiktsdokumentet skal brukes ved oppstart til planstrategi våren 2016. Kommunen har nå gode indikatorer og det jobbes med å anskaffe kvalitetsmessige gode data på et geografisk passende nivå, samt gjennomføre analyser som viser samvariasjon mellom indikatorene. Høsten 2015 er det opprettet en analysegruppe i regi av Knutepunkt Sørlandet som bidrar til å løse denne oppgaven. Kristiansand leder analysegruppen. Folkehelseindikatorene og deskriptive data fremstilles i tillegg løpende i kommunens statistikkportal og oppdateres årlig. Statistikkportalen Den nye statistikkprotalen ble lansert i år. Arbeidet med en statistikkportal startet i by- og samfunnsenheten i 2013. Bakgrunnen for å lage portalen var å bedre grunnlaget for mål, styring og beslutninger om samfunnsutviklingen, og bl.a. folkehelselovens krav om å drive et mer kunnskapsbasert og systematisk planarbeid og folkehelsearbeid. Portalen er blitt et godt verktøy for kommunens arbeid og gjør oss i stand til å lage et bedre bilde av kommunens utfordringer (se dokumentet Kristiansand utfordringsbilde 2015, som ligger til grunn for arbeidet med HP 2016-19). Prosjektet er nå over i en driftsfase, ledet av økonomisektoren, som skal videreutvikle portalen i samarbeid med sektorene. 5.12.3 Effektive og brukervennlige tjenester En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester. Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Mål 2016 Mål 2017–19 Kommunikasjon og åpenhet Kommunen tar i bruk kommunikasjonsløsninger som gjør kontakt med innbyggerne enklere. Indikator: Andel enheter som har tatt i bruk svar ut. 0 192 5 5 En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester. Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Mål 2017–19 Etikk og likestilte tjenester Kommunens tjenester er like tilgjengelige, har like kvalitet og gir like godt resultat uavhengig av brukernes kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, funksjonsevne, seksuelle orientering. Indikator (eksempler): Antall enheter som har vurdert enkelte tjenester med henblikk på likestilling, inkludering og mangfold, (jfr. prosjekt Likestilte kommuner) 2 Mål 2016 0 2* 2 0 5 5 Redelighet, ærlighet og åpenhet kjennetegner kommunens virksomhet. Kristiansand kommune legger stor vekt på å opptre skikkelig i all sin virksomhet. Indikator: Antall enheter som har gjennomgått etiske retningslinjer. * Parkvesenet og ingeniørvesenet 193
© Copyright 2024