Vedtatt handlingsprogram 2015-2018
RÅDMANN Vedtatt handlingsprogram 2015-2018 FOTO: SVEIN TYBAKKEN FORORD A Bystyret vedtok handlingsprogram 2015-2018 (økonomiplanen) for Kristiansand kommune 17. desember 2014. Rådmannens forslag ble presentert 29.oktober 2014. Dette handlingsprogrammet er i stor grad en videreføring av de vedtak som ble fattet i fjor. Budsjettet er i tråd med vår politiske plattform og ønske om å føre en ansvarlig økonomisk politikk. Kommunen befinner seg fortsatt i en situasjon med høy lånegjeld og lite handlingsrom. Bystyret har derfor vedtatt et handlingsprogram som tar høyde for den økonomiske situasjonen, samtidig som det brukes mer penger på de viktige tingene, som for eksempel helse- og omsorg. Gjeldstaket utfordres ikke, det legges opp til en ytterligere reduksjon av eiendomsskatten og det settes av penger på bok! Bystyret ønsker å satse på eldreomsorgen og vi styrker derfor grunnbemanningen ved sykehjemmene med 5 millioner kr årlig i perioden. Dette vil føre til en bedre hverdag både for beboere og ansatte. Kommunen er helt avhengig av det arbeidet som frivillige organisasjoner gjør. Bystyret har derfor lagt inn tilskudd til enkelte organisasjoner som vi mener gjør en formidabel innsats for mennesker i byen vår. Det vedtatte handlingsprogrammet underbygger kommuneplanens mål om en god by å leve i. Bystyret er spesielt opptatt av at kommunen sikrer gode oppvekstvilkår for barn og unge. Mobbing er uakseptabelt! Vi ønsker derfor å støtte opp om den nye nasjonale «chatte-tjenesten» til Blå kors som vil ha sitt hovedkontor i Kristiansand. Regjeringens styrking av skolehelsetjenesten er også et viktig bidrag i forhold til dette. Gjeldstaket fører til at Bystyret ikke har vedtatt noen nye store investeringsprosjekter i perioden. Vedtatte skoleprosjekter og avsetning til fremtidig sykehjem ligger fast. Men, vi har heldigvis fått inn første byggetrinn av Samsen kulturhus – i tillegg til enkelte andre nødvendige tiltak innenfor handlingsrommet. Jeg er også glad for at kommunen nå kan sikre seg deler av Furuborgs samlinger og at Bystyret har vedtatt tilskudd til rehabilitering av ammunisjonsjernbanen ved Kanonmuseet. Dette er viktig for byen! Stramme budsjettrammer til tross. Vi må ikke glemme hvor bra vi egentlig har det i Kristiansand. Tenk, vi har Kilden, Idda, Aquarama og nesten alle skolene har nye eller rehabiliterte bygg. I tillegg har vi Norges mest moderne administrasjonsbygg, som er til nytte for alle byens borgere. Jeg er sikker på at alt dette er bra for både trivsel og vekst i kommunen vår! Vi har mye å være takknemlige for i Kristiansand og jeg har virkelig gledet meg over å ha fått ta del i utviklingen av denne flotte byen i min tid som ordfører! Kristiansand, 29. januar 2015. Arvid Grundekjøn Ordfører 1 Innholdsfortegnelse FORORD ................................................................................................................................................. 1 1. HOVEDLINJER I HANDLINGSPROGRAMMET ................................................................................ 4 2. DET KOMMUNALE STYRINGSSYSTEM .......................................................................................... 5 3. UTFORDRINGSBILDET TIL KRISTIANSAND .................................................................................. 7 3.1 Viktige utfordringer ............................................................................................................................ 7 3.2 Økonomiske rammebetingelser ......................................................................................................... 9 3.3 Omstilling og tilpasninger til kommunens rammebetingelser .......................................................... 10 4. OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN .......................................................................................... 12 4.1 Byen som drivkraft ........................................................................................................................... 12 4.2 Byen det er godt å leve i .................................................................................................................. 13 4.3 Klimabyen ........................................................................................................................................ 17 4.4 En organisasjon i utvikling ............................................................................................................... 18 4.4.1 Rammebetingelser ................................................................................................................ 18 4.4.2 Arbeidsgivervirksomheten ..................................................................................................... 21 4.4.3 Drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester ................................................. 24 4.4.4 Samfunnssikkerhet ................................................................................................................ 25 5. HOVEDOVERSIKT OG FORDELING AV DRIFTSBUDSJETT OG INVESTERINGER .................. 26 5.1 Fordeling av disponible inntekter – budsjettskjema 1 A .................................................................. 26 5.2 Hovedoversikt driftsbudsjett – budsjettskjema 1 B .......................................................................... 27 5.3 Investeringsbudsjett 2015-2018 ...................................................................................................... 31 5.2 Lånegjeld 2015-2018 ....................................................................................................................... 32 6. SEKTORVISE PRIORITERINGER ................................................................................................... 33 1. ØKONOMISEKTOREN ..................................................................................................................... 37 1.1 Sektorens totale netto driftsramme ................................................................................................. 37 1.2 Innsparingstiltak ............................................................................................................................... 37 1.3 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder ......................................................................... 38 1.4 Investeringsbudsjett ......................................................................................................................... 40 1.5 Arbeidsgivervirksomheten ............................................................................................................... 41 1.6 Oppfølging av vedtatte verbalforslag ............................................................................................... 42 2. OPPVEKSTSEKTOREN ................................................................................................................... 45 2.1 Sektorens totale netto driftsramme ................................................................................................. 45 2.2 Innsparingstiltak ............................................................................................................................... 48 2.3 Barnehagebehovsplanen 2015-2018 .............................................................................................. 50 2.4 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder ......................................................................... 51 2.5 Betalingssatser ................................................................................................................................ 55 2.6 Investeringsbudsjett ......................................................................................................................... 56 2.7 Arbeidsgivervirksomheten ............................................................................................................... 57 2.8 Oppfølging av vedtatte verbalforslag ............................................................................................... 57 3. HELSE – OG SOSIALSEKTOREN .................................................................................................. 61 3.1 Sektorens totale netto driftsramme ................................................................................................. 61 3.2 Innsparingstiltak ............................................................................................................................... 62 3.3 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder ......................................................................... 63 3.4 Betalingssatser ................................................................................................................................ 68 3.5 Investeringsbudsjett ......................................................................................................................... 68 3.6 Arbeidsgivervirksomheten ............................................................................................................... 70 3.7 Oppfølging av vedtatte verbalforslag ............................................................................................... 72 4. KULTURSEKTOREN ........................................................................................................................ 75 4.1 Sektorens totale netto driftsramme ................................................................................................. 75 4.2 Innsparingstiltak ............................................................................................................................... 76 4.3 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder ......................................................................... 77 4.4 Betalingssatser ................................................................................................................................ 79 4.5 Investeringsbudsjett ......................................................................................................................... 79 4.6 Arbeidsgivervirksomheten ............................................................................................................... 81 4.7 Oppfølging av vedtatte verbalforslag ............................................................................................... 82 2 5. TEKNISK SEKTOR ........................................................................................................................... 85 5.1 Sektorens totale netto driftsramme ................................................................................................. 85 5.2 Innsparingstiltak ............................................................................................................................... 85 5.3 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder ......................................................................... 86 6.4 Satsingsområder og ressursbruk pr. tjeneste 5.1 Tekniske tjenester ............................................. 90 6.5 Satsingsområder og ressursbruk pr. tjeneste 5.2 Kristiansand eiendom ........................................ 95 6.6 Satsingsområder og ressursbruk pr tjeneste 5.3 Vann og avløp .................................................... 99 5.7 Betalingssatser .............................................................................................................................. 101 5.8 Arbeidsgivervirksomheten ............................................................................................................. 103 6.9 Oppfølging av vedtatte verbalforslag ............................................................................................. 104 6. ORGANISASJONSSEKTOREN ..................................................................................................... 107 6.1 Sektorens totale netto driftsramme ............................................................................................... 107 6.2 Innsparingstiltak ............................................................................................................................. 107 6.3 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder ....................................................................... 108 6.4 Investeringsbudsjett ....................................................................................................................... 109 6.5 Arbeidsgivervirksomheten ............................................................................................................. 109 7. PLAN OG UTREDNINGSPROGRAMMET ..................................................................................... 110 8. TILSKUDD OG TILSKUDDSORDNINGER ................................................................................... 115 Figur oversikt Figur 1: Det kommunale styringssystem ................................................................................................. 5 Figur 2: Befolkningsutvikling i % av 1995 ................................................................................................ 7 Figur 3: Befolkningsutvikling 2008-2020 ................................................................................................. 8 Figur 4: Demografikostnader Kristiansand 1000 kr 2015-2020............................................................. 10 Figur 5: Korrigert netto driftsresultat 2009-2018 (i mill. kr) ................................................................... 19 Figur 6: Sentral disposisjonsfond 2007-2018 ........................................................................................ 19 Figur 7: Netto lånegjeld 2008-2017 (i mill. kr) ....................................................................................... 20 Figur 8: Akkumulert premieavvik minus fond 2007-2018 (i mill. kr) ...................................................... 21 Figur 9: Samlet lånegjeld ....................................................................................................................... 32 3 1. HOVEDLINJER I HANDLINGSPROGRAMMET Hovedlinjene i vedtatt handlingsprogram følges i stor grad opp. Det er budsjettert med en vekst i de frie inntektene (skatt og rammetilskudd) på om lag 2 % i 2015 i forhold til 2014 og fra 2014 til 2018 en samlet vekst på 7,1 %. Sammen med effektivisering av driften og redusert investeringsnivå, fører dette til økt økonomisk handlingsrom i perioden. Det er vedtatt følgende disponering: avsetning til sentralt disposisjonsfond (88,1 mill. kr i perioden) avsetning til pensjonsutgifter (72 mill. kr fra 2015 til 2018) økt elevtall i grunnskolen (52 mill. kr fra 2014 til 2018) full barnehagedekning inkludert mer fleksibelt opptak (17 mill. kr fra 2014 til 2018) økte utgifter til omsorgstjenestene (42,3 mill. kr fra 2015 til 2018) redusert eiendomsskatt til 6 promille i 2018 (18 mill. kr fra 2015 til 2018) Innen helse- og sosial sektoren foreslås det samlet sett investeringer på 152,4 mill. kr. Det er blant annet avsatt 101 mill. kr til nytt sykehjem - planlagt realisert etter handlingsprogramperioden som et OPS-prosjekt og 44 mill. kr til nødboliger. I boligselskapets budsjett er det blant annet avsatt om lag 30 mill. kr til 2. byggetrinn for Jegersberg gård og 30 mill. kr til 8 nye boliger til utviklingshemmede, samt rehabilitering av 4 boliger. Bystyret vedtok i tillegg en økning på 5 mill. kr årlig til økt grunnbemanning på sykehjemmene. Det er videre en satsing på opprustning av eksisterende skoler, nye skolebygg og barnehager. Dette er de neste fire årene beregnet å koste 445 mill. kr. Selv om kommunen har satset på rehabilitering av bygningsmassen er det fortsatt et betydelig etterslep på vedlikehold. Det økonomiske opplegget er meget stramt og er forutsatt betydelige innsparingskrav i sektorene. Økt press på omsorgstjenesten og grunnskole som følge av endret demografi, kompenseres ikke fullt ut i perioden. Presset på tjenestene vil dermed øke. Målet om å redusere lånegjelden oppfylles. Netto lånegjeld er under taket (på 5,3 milliarder kr) i hele perioden og reduseres fra 5,271 milliarder i 2014 til 5,259 milliarder i 2018. Følges dette opp vil kommunens økonomiske handlefrihet på sikt økes. I vedtatt handlingsprogram 2015-2018 er det lagt opp til følgende netto driftsresultat: I mill. kr. Korrigert netto driftsresultat* Avsetning til energiverksfondet (prisjustering) Avsetning til "Pensjonsfond" Bruk/avsetning disposisjonsfond 2015 19,3 2016 81,0 2017 77,3 2018 65,9 Sum 243,5 -14,4 -15,5 10,5 -14,4 -52,4 -14,3 -14,4 -26,2 -36,7 -14,4 -3,8 -47,7 -57,6 -97,8 -88,1 *Korrigert for bruk/avsetning bundne fond 4 2. DET KOMMUNALE STYRINGSSYSTEM Behov og muligheter er i stadig endring. Arbeidet med innholdet i kommunens styringsdokumenter er en kontinuerlig prosess. Kommuneplanens langsiktige del rulleres hvert 4. år, mens handlingsprogrammet rulleres hvert år. Resultater fra foregående år og tertialsvise rapporter i budsjettåret er viktig dokumentasjon for å vurdere om vedtatte mål er nådd og prioriteringer fulgt opp. Kommunens årsrapport for 2013 har gitt viktig informasjon for arbeidet med handlingsprogrammet. Årsbudsjett for 2015 inngår som 1. år av handlingsprogrammet 2015 -2018. Figur 1: Det kommunale styringssystem Figuren illustrerer de viktigste styringsdokumenter i kommunens plan- og økonomistyring og sammenhengen mellom disse. Handlingsprogrammet inneholder alle momenter på kommune og sektornivå som skal vedtas av bystyret. Kommunens ulike roller som tjenesteprodusent, forvalter/myndighetsutøver og samfunnsaktør påvirker handlingsprogrammets utforming. Handlingsprogrammet er strukturert i forhold til de tre satsingsområdene i kommuneplanen. Oppfølgingen innenfor satsingsområdene utrykkes gjennom: Periodemål som beskriver prioriterte områder for kommunen som samfunnsaktør, tilrettelegger og myndighetsutøver, samt en del kollektive tjenester/goder. Periodemål med indikator som utrykker mål innenfor ny satsing eller endring (mengde, økonomi eller kvalitet) i tjenesteproduksjonen der status pr. 2013/2014 er kjent. 5 Driftsmålene utrykker en standard knyttet til den tjenesten som kommunen yter overfor brukere og i interne tjenester. Dette er mål som ikke utrykkes bare i forhold til satsingsområdene i kommuneplanen, men som omfatter hele virksomhetens tjenesteyting. Kommunal planstrategi ble innført som et nytt lovpålagt styringselement fra 2012, hjemlet i plan- og bygningsloven § 10-1. Bystyrets vedtak om kommunal planstrategi 24.10.2013 innebærer at kommuneplanen ikke skal revideres i inneværende bystyreperiode og at helse- og livskvalitet, skoleutvikling og byutvikling og fremtidige transportløsninger prioriteres som de viktigste programområdene for 2013-2016. Planstrategien rulleres i 2015 etter at nytt bystyre er konstituert. Plan- og utredningsprogrammet viser en samlet prioritering av kommunens plan- og utredningsoppgaver. Programmet viser en mer omfattende og sektorvis oppfølging av kommunal planstrategi både i forhold til vedtatte satsingsområder i kommuneplanen, generell organisasjons- og tjenesteutvikling og forvaltningsmessig oppfølging av kommuneplanens arealdel. Gjennomgående strategiske grep for å sikre kommunens økonomiske handlefrihet, nødvendig omstilling og organisasjonsutvikling, herunder arbeidsgiverpolitikk er samlet under tittelen: «En organisasjon i utvikling». Dette er et sektorovergripende kapittel som viser utfordringer og periodemål på kommunenivå. Disse følges opp i det enkelte sektorkapittel med periodemål tilpasset utfordringer på sektornivå innenfor de ulike tema. På kommunens internettside presenteres en egen nettside ”Kristiansandsstatistikk”. Denne siden inneholder i hovedsak oppdatert statistikk, fakta og analyser om befolkningsutvikling. I tillegg presenteres KOSTRA-tall og et dokument som beskriver Kristiansands utfordringsbilde 2014. På kommunens internettside for handlingsprogrammet fremkommer: Plan- og utredningsprogrammet Forslag til betalingssatser Oversikt over de fleste tilskudd til organisasjoner, institusjoner, foreninger med mer Drifts- og investeringsprosjekter utenfor rammen Sammenligninger med de 10 største byene i Norge (ASSS samarbeidet) Kristiansands utfordringsbilde 2014 Til slutt i hvert sektorkapittel ligger en oversikt over tiltenkte frister for å følge opp vedtatte verbalforslag i handlingsprogram 2015-2018. 6 3. UTFORDRINGSBILDET TIL KRISTIANSAND Dette kapitlet omhandler rammebetingelser og kommunens viktigste utfordringer på lang sikt som det 4-årige handlingsprogrammet må sees opp mot. Mer ufyllende beskrivelser, detaljert statistikk og analyser finnes i sektorkapitlene og i Kristiansands utfordringsbilde 2014 og andre rapporter på kommunens hjemmeside: www.kristiansand.kommune.no. 3.1 Viktige utfordringer Kristiansandsregionen har på en del grunnleggende faktorer for næringsutvikling, som sysselsetting og utdanningsnivå, et svakere utgangspunkt enn øvrige storbyregioner og bør derfor ha sterkere vekst for å holde tritt med utviklingen i Norge og andre storbyregioner. Store forandringer i demografien og folkehelsen generelt, sammen med nye skisserte endringer på fremtidig oppgavefordeling mellom kommune og sykehus og mulige nye oppgaver som resultat av ny kommunereform og ny helse- og sykehusplan, vil være av de viktigste utfordringene i fremtidsbildet til byen og regionen. Verdiskaping og vekst i endring – Kristiansandsregionens sentrale rolle Storbyregionene i Norge opplever markant høyere vekst enn landet forøvrig. Denne konsentrasjonen av veksten påvirker også Sørlandet, her er veksten i Kristiansand og Kristiansandsregionen sterkest. Figuren nedenfor viser forholdet mellom veksten i Kristiansand, Knutepunktet og resten av Agder. Figur 2: Befolkningsutvikling i % av 1995 Kilde: SSB Prosentvis var befolkningsveksten i 2013 i Kristiansand høyere enn for eksempel Oslo og Bergen. Men Kristiansandsregionen er en liten byregion, og veksten i Stavanger-, Bergen-, Trondheim- og Oslo er vesentlig større. Kristiansandsregionen må jobbe offensivt for å sikre at den sterke veksten fortsetter. Målt i arbeidsplasser og verdiskaping er Sørlandet en global orientert industriregion i god vekst med internasjonalt konkurransedyktige virksomheter som er ledende på sine områder med global teknologisk spisskompetanse. Kristiansand har utfordringer knyttet til et segregert arbeidsliv og oljeog gassindustrien har utfordringer med å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Å rekruttere og beholde attraktiv arbeidskraft er en samfunnsmessig hovedutfordring for Sørlandet. Nasjonalt uttrykkes det bekymring for Norges to-delte økonomi, og flere tar til ordet for at en må bygge opp nye næringer fordi en endring av oljeprisene vil kunne få store konsekvenser for norsk verdiskaping og for landsdelen. Næringsstrukturen i regionen er imidlertid svært lik landsgjennomsnittet, og dermed robust, noe som historisk har ført til systematisk høyere vekst. Ulik utvikling innenfor regionens næringer kan tolkes som sårbarhet, men samtidig bidrar den sterke veksten i svært lønnsomme næringer sterkt til regional verdiskaping. Veksten bidrar imidlertid til en mer spesialisert næringsstruktur, noe som igjen gir en mer sårbar og konjunkturutsatt regional økonomi. Det er grunn til å være oppmerksom på den sterke veksten i en viktig del av økonomien og den svakere utviklingen som har vært i andre næringer i landsdelen. 7 Befolkningsutviklingen viser store utfordringer knyttet til demografi både på kort og lengre sikt Befolkningsprognoseframskrivningen mot 2020 og 2030 viser at kommunen står foran store utfordringer knyttet til demografi. Figuren nedenfor viser utviklingen for de enkelte aldersgrupper fra 2007 til 2019 med utgangspunkt (Null-punkt) i 2014. Figur 3: Befolkningsutvikling 2008-2020 Kilde: SSB Antall barn 1-5 år forventes å øke med ca. 4 % fra 2014 fram til 2020. Det tilsvarer om lag 250 barn. Dette tilsvarer en årlig økning på om lag 40 barn pr år. Etter noen år med nedgang i antall barn 6-15 år vil gruppen øke ganske kraftig mot 2020. Økningen vil være på rett i underkant av 1400 barn og ca. 13 % i perioden fram til 2020. Det tilsvarer en økning på om lag 230 barn per år. Antall personer 67 år og eldre forventes å øke med ca. 16 % frem til 2020. Det tilsvarer rett i underkant av 1800 personer, eller 300 personer pr år. Totalt folketall forventes å øke med om lag 1300 personer per år frem til 2020. I 2020 forventes folketallet å være rett i underkant av 94.000. Veksten i barn i barnehagealder og skolealder vil bli en betydelig økonomisk utfordring å håndtere. Nye prognoser viser imidlertid nye forutsetninger enn det som lå til grunn ved forrige rullering. Utbyggingsbehovet for barnehager blir derfor vesentlig mindre enn tidligere planer tar høyde for, mens skole øker mye mer tidlig i perioden enn det som var lagt til grunn tidligere. Elevtallet i grunnskolen vil stige jevnt, mest de første 5 årene. Dette blir en betydelig utfordring å håndtere. Behovet for tjenester rettet mot barn under skolepliktig alder kan etter en fireårsperiode forventes å øke fra rundt 2018. Fra om lag 2020-2024 blir det en markant økning i ungdomsgruppen 13-17 år. Kristiansand opplever fortsatt økning i antall meldinger til barnevernstjenesten. Helsetjenesten erfarer at stadig flere barn og unge utvikler psykososiale vansker, og selv om veksten i antall unge mellom 18-25 år utenfor arbeid eller utdanning har stagnert i 2014, vil fortsatt mange stå utenfor arbeid eller utdanning. Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp økte relativt kraftig fra 2012 til 2013. I 2014 har økningen stagnert, men ligger over 2013 - nivået. Frem til 2020 vil det være en moderat økning i andelen eldre over 80 år. Fra 2020 -2025 blir økningen betydelig. Fra om lag 2030 starter i tillegg en markant økning av eldre over 90 år. Det innebærer en sterk økning av aldersrelaterte sykdommer. Målt ut fra historisk ressursuttak i åpen og institusjonsbasert omsorg vil omsorgstyngden bli tilnærmet fordoblet frem til 2050, gitt andre forhold uendret. Den fremtidige demografiske utfordringen betyr at kommunen må håndtere en stor økning i antall mennesker som har behov for pleie- og omsorgstjenester, samtidig som antall personer i yrkesaktiv alder blir færre. Nedgang i antall personer i yrkesaktiv alder vil også gjelde Kristiansand, men Kristiansandsregionen (og Stavangerregionen) skiller seg positivt ut i Norden ved at det i dag bor betydelig flere unge enn eldre i regionen og at antall personer i yrkesaktiv alder vil øke vesentlig de neste årene. 8 Dersom faktoren familieomsorg settes konstant, vil behovet for årsverk i 2040 være 150 % større, sammenlignet med 2010. Selv med en styrking av det helsefremmende og forebyggende arbeidet og metoder og teknologi som kan utsette eldre sitt behov for omfattende pleie- og omsorgstjenester kan dempes noe vil konsekvensene av den demografiske utviklingen bli gjennomgripende. Den forventede demografiske utviklingen vil også stille andre krav til kompetanse, tverrfaglighet og samhandling i det fremtidige helsetilbudet til befolkningen. Andelen demente vil øke kraftig og sykdomsbildet i befolkningen vil være preget av komplekse helsetilstander som krever helhetlig og stor grad av spesialisert tilnærming. Nye reformer og flere og større oppgaver til kommunene Regjeringen har satt i gang flere plan- og utredningsarbeider som vil pågå i planperioden. Ny kommunereform er varslet gjennomført innen 2020. Samtidig vil regjeringen se på den regionale inndelingen. Våren 2015 vil regjeringen legge frem en stortingsmelding med forslag om hvilke oppgaver som kan overføres fra staten til kommunesektoren. Ny nasjonal helse- sykehusplan ny folkehelsemelding og stortingsmelding for fremtidens om primærhelsetjenesten l legges frem 2015. I tillegg utarbeides det melding om kvalitet og pasientsikkerhet og legemiddelmeling. Endringer i barnevernloven innebærer at kommunens barneverntjeneste får et større faglig og finansielt ansvar for barneverntjenester. Oppgavene til det statlige barnevernet (Bufetat) spisses og reduseres, og en rekke oppgaver på barnevernfeltet overføres til kommunene. Nye statlige retningslinjer for jordmortjenesten medfører behov for å styrke tjenesten. Samhandlingsreformen videreføres, men regjeringen varsler endringer i de finansielle virkemidlene. Kommunen får større ansvar for å hindre innleggelse på sykehus. Det er behov for et tverrsektorielt folkehelsearbeid med økt helsefremmende innsats og tidlig intervensjon og Folkehelseloven stiller bl.a. krav om tydeligere fokus på sosial ulikhet i helse og folkehelseaspektet i byplanleggingen. Sørlandet sykehus har satt i gang et langsiktig planarbeid for utvikling av fremtidens sykehusdrift mot 2030 (Utviklingsplan 2030 med tilhørende ROS- og samfunnsmessig konsekvensanalyse). Endringene som skisseres vil ha store konsekvenser for fremtidig oppgavefordeling mellom kommune og sykehus, og vil legge føringer for hvordan fremtidens helsetilbud vil bli for befolkningen på Agder. Igangsatt arbeid med speilmelding 2030 i helse- og sosialsektoren skal belyse konsekvenser, påpeke utviklingstrekk og synliggjøre det fremtidige behovet for helhetlige helsetilbud i et kommunalt perspektiv. Det er en utfordring at kommunen forventes å overta stadig flere oppgaver både fra sykehus og det statlige barnevernet samtidig som kommunen gjennom samhandlingsreformen og tilhørende lovverk allerede er pålagt et betydelig større ansvar for forebyggende arbeid, rehabilitering og oppfølging av brukere med kroniske og sammensatte lidelser. Den demografiske utviklingen forsterker tyngden av dette ansvaret de kommende år, og vil kreve økt kompetanse og spesialisering innenfor flere fagfelt innen omsorgstjenestene, samt endret samarbeid og kontakt med fastlege, pårørende og sykehuset. Økningen i kroniske og kompliserte sykdomstilstander forsterker utfordringen ytterligere. Kommunen står i en krevende situasjon og må prioritere forebyggende tiltak som utsetter behov samtidig som en må sikre økt spesialisering i tjenestetilbudet for å kunne overta oppgaver som forventes overført fra sykehuset. 3.2 Økonomiske rammebetingelser Kristiansand kommune har i de siste årene hatt en stram økonomi til tross for vekst i de frie inntektene (skatt og rammetilskudd). Dette skyldes økt press på tjenestene som følge av demografiske forhold, flere oppgaver, høyt investeringsnivå og økte pensjonsutgifter. Gapet mellom tjenester som tilbys, og innbyggernes forventinger er også økende. Kommunen må i større grad enn tidligere finne effektive løsninger, søke ny kunnskap og innovative tiltak i samarbeid med andre samfunnsaktører. Dette er også forventet av regjeringen. 9 Hovedutfordringen til Kristiansand er at veksten i de frie inntektene har måtte blitt brukt til å betale renter og avdrag på lån. Dette blir noe bedret i 4-årsperioden. Kristiansand hadde den nest høyeste lånegjelden av de 10 største kommunene pr. innbygger (62 199 kr pr. innbygger) i Norge i 2013. Det var bare Trondheim kommune som hadde høyere lånegjeld enn Kristiansand med 63 122 kr. pr. innbygger. Veksten i lånegjelda fra 2012 til 2013 var imidlertid på 3,5 % i Kristiansand mot et snitt av de andre kommunene på 6,0 %. Bystyret har som kjent vedtatt et tak på netto lånegjeld på 5,3 milliarder kr (2013 nivå). Lånegjelden i 2015 vil være på 5,24 milliarder kr, dvs. rett under taket. I tillegg til rente og avdragsbelastninger blir ikke økningen i befolkningsveksten kompensert fullt ut. I følge beregninger som KS har gjort vil Kristiansand de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 71 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2014. Av dette kan i gjennomsnitt om lag 32 mill. kr årlig henføres til aldersgruppen 6-15 år, om lag 22 mill. kr til aldersgruppen 67 år og over, om lag 10 mill. kr til aldersgruppen 16-66 år og om lag 7 mill. kr til aldersgruppen 0-5 år. Figur 4: Demografikostnader Kristiansand 1000 kr 2015-2020 Kilde: ASSS Kristiansandsrapport 2014 3.3 Omstilling og tilpasninger til kommunens rammebetingelser Kristiansand kommune arbeider kontinuerlig med å effektivisere driften og har gjennomført betydelige innsparingstiltak de siste årene. I forhold til allerede vedtatte innsparingskrav, er det i HP 2015-2018 vedtatt ytterligere innsparingskrav, samt reduksjon av innsparingskravet til skole: Sektor 2015 Vedtatt innsparingskrav tidligere HP Redusert vedtatt innsparing skole HP 2015-18 Nye vedtatte innsparingskrav HP 2015-2018 SUM -14 850 -9 650 -24 500 10 2016 -20 550 2 000 -11 500 -30 050 2017 2018 -25 950 4 000 -14 950 -36 900 -25 950 4 000 -17 950 -39 900 Totalt vedtatte innsparingskrav er fordelt slik: Sektor 2015 Oppvekstsektor - skole Oppvekstsektor - barnehage Helse- og sosialsektoren Kultursektoren Teknisk sektor og KE Organisasjonssektoren Økonomisektoren Besparelse renhold (ikke fordelt på sektorene) Effekt sektorene energiprosjektet trinn 3 (fordelt på sektorene) Effekt sektorene utvidelse av energiprogram 3 (fordelt på sektorene) Redusert hotellkjøp Trekk sektorfond (0,5 mill. kr pr. sektor) 2016 2017 2018 -7 500 -750 -2 800 -900 -550 -900 -1 000 -10 000 -750 -2 800 -1 600 -2 750 -1 400 -1 500 -12 500 -750 -2 800 -2 600 -3 050 -1 950 -1 500 -12 500 -750 -2 800 -3 200 -3 250 -2 700 -1 500 -5 500 -5 500 -5 500 -5 500 -1 100 -2 300 -3 200 -3 200 -500 -950 -500 -2 550 -500 -4 000 -500 -30 050 -36 900 -39 900 -3 000 Totalt -24 500 Det er innarbeidet en utvidelse av trinn 3 i ENØK-satsingen. Effektene av dette er innarbeidet i innsparingskravene til sektorene. Det må også tas hensyn til manglende kompensasjon for demografi for de fleste tjenester, noe som igjen innebærer at innsparingskravet i realiteten er vesentlig større. Det gjelder i størst omfang for omsorgstjenesten i 2015 og 2016. Det er i tillegg ikke lagt opp til å kompensere lønns- og prisveksten fullt ut, men gi en kompensasjon tilsvarende det beløp kommunen mottar fra staten. Det økonomiske opplegget som er fortsatt for svakt i begynnelsen av perioden, og rådmannen legger opp til at det ved rulleringen av handlingsprogrammet 2016-2019 innarbeides ytterligere innsparingskrav for å styrke kommunens økonomiske stilling samt øke bevilgningene til omsorgstjenestene. Det er startet opp flere prosesser inneværende år som forventes å gi effekt ved neste rullering. Rådmannen har i oktober 2014 lagt frem en rapport der det vurderes om det er grunnlag for å konkurranseutsatte flere kommunale tjenester. Det innebærer en vurdering av potensiell netto besparelse herunder om det er et velfungerende marked for tjenestene. I 2012 ble renholdet for 5 kommunale bygg konkurranseutsatt. Det ga en besparelse på 1,3 mill. kr noe som utgjorde 48 % lavere utgifter enn renhold i kommunal regi. Det vil videre jobbes med å ta i bruk ny teknologi innen flere tjenester. Det er satt av midler til å utprøve nye løsninger innen omsorgstjenestene, men det ligger også mange muligheter innen administrative tjenester. Det er bl.a. satt av 3 mil. kr i året til økt selvbetjening på nett for innbyggere og næringsliv, samt økt satsing på digitale skjema på nett som er integrert med fagsystem og tilgjengelig via ID-porten. Nytt administrasjonsbygg vil også gi muligheter til stordriftsfordeler som til dels er innarbeidet i forslag til handlingsprogram. Det vil ved rulleringen av handlingsprogrammet arbeides videre med å utnytte disse mulighetene. Rådmannen vil i større grad bruke kompetansen i egen organisasjon til å vurdere effektivitets og innsparingspotensial for ulike tjenester fremfor innleie av eksterne konsulenter. Det er i 2014 etablert interne team bestående av rådgivere fra personal, it og økonomi som sammen med respektiv enhet foretar en systematisk gjennomgang av rutiner og systemer. Dette kan føre til omstillinger som vil gi mere effektive løsninger og en slik gjennomgang vil samtidig styrke egenkontrollen. 11 4. OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN Dette kapitlet oppsummerer viktige områder fra sektorprogrammene hvor handlingsprogrammet følger opp satsingsområdene og retningsmål i vedtatt kommuneplan «Styrke i muligheter 2011 – 2022». 4.1 Byen som drivkraft «Kristiansand er et attraktivt landsdelssenter, kjennetegnet av høy kompetanse og nyskapende næringsliv». Kristiansand er et attraktivt og vekstkraftig landsdelssenter Framtidig vekst i Norge vil være betinget av vellykket byvekst. Kristiansands betydning som landsdelssenter og som vekstkraft for regional utvikling på Agder vil stå sentralt i arbeidet med ny kommunereform i perioden. Kristiansandsregionen må jobbe offensivt for å sikre at veksten fortsetter og sørge for at regionen fortsatt har et attraktivt bo- og arbeidsmarked. Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen har en bred tilnærming til næringsutvikling. Kompetanse, innovasjon, attraktiv storbyregion, internasjonal konkurranseevne, transport og infrastruktur og næringsarealer er pekt ut som regionens satsingsområder fremover. Prioritering av tiltak vil skje i oppfølgende handlingsplanarbeid i 2015. Næringsarealreserven og boligreserven i Kristiansand er god, med næringsarealreserve i størrelsesorden 40 år. Det skal gjøres en analyse og oversikt over tilgjengelighet, status og kvalitet av næringsarealer i hele Kristiansandsregionen som del av næringsplanarbeidet. Kristiansand havn utgjør en viktig ressurs for lokalt og regionalt næringsliv. Forutsigbare rammer for effektiv drift og utvikling på kort og lang sikt er viktig. To prioriterte arbeider er sentrale for havnens rammebetingelser, kommunedelplan for Kvadraturen og Vestre havn - del 2 og avklaring av arealbehov i Kongsgård-Vige. I tillegg vil større veiprosjekter i bymiljøavtalen, som plan for E39 fra Gartnerløkka til Breimyr, ytre ringvei, Rv9, ny vei til Kjevik og regional plan for bussmetroen legge viktige føringer både for havna og utviklingen av transportknutepunktet Kristiansand. Kvadraturen med randsone er fortsatt et prioritert område for planlegging, drift og investeringer. Koordineringsprosjektet for oppfølging av Kvadraturplanen videreføres. Riktig lokalisering av store arbeidsplasser og stimulering av handel i Kvadraturen vektlegges sterkere. Byliv og aktiviteter er i fokus. Videre utvikling av Odderøya som arena for produksjon og formidling av kunst og kultur er sentralt i arbeidet med å legge til rette for ledende og attraktive kulturarenaer også i kommende periode. Byens best besøkte kulturinstitusjon, hovedbiblioteket, oppgraderes og utvikles som sosial og kulturell møteplass og læringsarena. I samarbeid med kunsthallen etablerer biblioteket en felles arena for litteraturformidling, kunstformidling og samfunnsdebatt. Fortsatt lokalisering av Samsen kulturhus på Vesterveien er avklart og en rehabilitering av bygget påbegynnes i perioden. Utvikling av sykehus på Eg og utvikling av Universitetsbyen Kristiansand er to sentrale pågående planprosesser. Ved å styrke disse institusjonene og samtidig styrke koblingen til Kvadraturen, vil også Kvadraturen styrkes. Oppfølging av byanalysen Utviklingsplan 2040 vil spille en sentral rolle. Kristiansand er en kunnskapsby med ledende kompetansemiljøer og et nyskapende næringsliv Vedtatt handlingsplan for Universitetsbymeldingen prioriterer tiltak i samarbeid med UiA, høyskolene og andre samarbeidsparter. Revisjon av handlingsplanen starter opp i 2015. Det er behov for å systematisere og styrke kommunens samarbeid med UiA med flere av fagmiljøene og instituttene. Kristiansands vertskapsrolle for å legge til rette for et allsidig, ledende og internasjonalt næringsliv skal videreutvikles i tråd med satsingsområdene i ny strategisk næringsplan for regionen. Kommunens rolle som pådriver for innovasjon er vektlagt. I dette arbeidet inngår internasjonale relasjoner. Kristiansand medvirker til profesjonalisering av kunst- og kulturfeltet, legger til rette for å styrke kompetansesentrene og bidrar til nyetableringer. Næringsnær barnehage og skole tar i bruk entreprenørskap som læringsmetode i samarbeid med lokale bedrifter og utdanningsaktører. Dette inngår i Knutepunkt Sørlandet og Agders felles satsing på 12 utdanning. Kommunen samarbeider med UiA om satsing på FLiK (inkluderende læringsmiljø for aldersgruppen 0 – 16 år) gjennom følgeforskning og implementering av satsingen i lærerutdanningen. Kristiansand er pådriver for profilering av regionen og rekruttering av arbeidskraft Kristiansand samarbeider med UiA og næringslivet for å tiltrekke og rekruttere arbeidstakere til regionen og om rekruttering og profilering av regionens og byens næringsliv nasjonalt og internasjonalt. Oppfølging av universitetsbyens handlingsplan og byanalysen Universitetsbyen Kristiansand – utviklingsplan 2040 er en viktig del av arbeidet. Kommunenes administrasjon og politikere deltar i faste samarbeid med andre kunnskapsbyer om byutvikling. Revidert strategi for likestilling i 2015 vil tydeliggjøre hvordan Kristiansand kan bli mer målrettet i arbeidet med å mobilisere kompetanse gjennom økt likestilling og ved å dra nytte av ressursene i en mangfoldig og flerkulturell befolkning. Det er utstrakt samarbeid i regionen mellom sykehuset, universitet, forvaltningsnivåer og forskningsmiljøer innenfor samfunnsutvikling, næringsutvikling, areal og transport og mer spesifikke forsknings- og utviklingsprosjekter innenfor ulike tjenestetilbud, herunder bruk av teknologi og metoder for innovasjon. Kristiansand har en sentral rolle i flere av samarbeidene. Dette bidrar både til bedre tjenestetilbud til egne innbyggere og til regional forsterking, utvikling og profilering. Kommunen prioriterer tilretteleggerrollen og samarbeid for utvikling av et fremtidsrettet sykehus for regionen. Kristiansand vil ha en pådriverrolle i arbeidet med en felles regional helsemelding som skal utarbeides i samarbeid mellom kommunene i regionen og helseforetaket. Målsetting med arbeidet er å bidra til utviklingen av en kraftfull region som har mangfold og styrke til å utvikle samhandlingen på tvers av forvaltningsnivåer. En ønsker å tydeliggjøre regionens muligheter til å innovere og skape synergier som gir bærekraft til et fremtidsrettet og helhetlig helsetilbud. 4.2 Byen det er godt å leve i «Kristiansand er folkehelsebyen som inkluderer alle og gir rom for utfoldelse» Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Kristiansand vil følge med på innbyggernes helsetilstand på definerte indikatorer innenfor kategoriene: demografi, helse, samfunnsdeltakelse, miljø og fysiske omgivelser, kompetanse, oppvekst og skadeforebygging. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre data og gjøre kunnskapsgrunnlaget mer tilgjengelig. I 2015 vil en ny visningsportal gjøre statistikker og analyser mer tilgjengelig. Kommunen må utvikle innovative løsninger for å håndtere den demografiske utviklingen med kraftig økning i andel eldre over 80 år fra 2020 og fremover. Omtrent på samme tidspunkt kommer en markant økning i ungdomsgruppen 13-17 år. I denne og neste programperiode skal kommunen utvikle, gjennomføre og evaluere tverrsektorielle tiltak rettet mot disse målgruppene, som skal ha helsefremmende og forebyggende effekt. For familier, barn og unge som av ulike grunner har behov for ekstra hjelp er det viktig med bistand i rett tid. Kommunen må prioritere tiltak som forebygger og utsetter behov samtidig som en må sikre økt spesialisering i tjenestetilbudet for å håndtere endringer i befolkningens sykdomsbilde, parallelt med forventede omfattende oppgaveoverføringer fra sykehuset. Tett samhandling med sykehuset og andre aktører må prioriteres for å sikre effektive og trygge pasientforløp. Kommunen vil utvikle partnerskapsmodeller med sentrale samarbeidspartnere og vil vurdere fremtidige behov med tanke på mulige synergieffekter i samhandling og lokalisering. For å håndtere økningen i kroniske og kompliserte sykdomstilstander prioriterer kommunen tverrsektorielle informasjons- og opplæringstiltak som setter den enkelte i stand til å mestre egen sykdom ved hjelp av familie og nettverk. Kommunen styrker arbeidet med helsefremming og frisklivstjenester og organiserer tiltakene med økt fokus på forebygging og mer systematisk arbeid. Frisklivssentralen utvikler stadig nye tiltak og utvider de eksisterende for å nå flere inaktive grupper i befolkningen. Tiltakene må synliggjøres og markedsføres for befolkning og aktuelle aktører. Kommunen vil styrke samarbeid med folkehelsestudier og forskningsmiljø på UiA for å utvikle kunnskapsbasert praksis, forskning om effektmålinger av levevanetiltak og evalueringer av metodebruk. 13 Arbeidet for å tilrettelegge for fortsatt økning av gang- og sykkeltrafikken, rekreasjon og friluftsliv, allsidig idrett og fysisk aktivitet for alle byens innbyggere videreføres. Revisjon og oppfølging av sykkelhandlingsplanen, gåstrategi-prosjekt, forbedret gangveinett og atferdsaksjoner for miljøvennlig transport er eksempler på tiltak i planperioden. Skolegårdene i Kristiansand er utformet som selvaktiviserende utemiljøer, og barnehagenes uteområder opprustes over tid for å skape stimulerende aktivitets- og lekemiljø med anlegg for grunnleggende bevegelser. Barnehager og skoler benytter naturområder i forbindelse med utegrupper og uteskole. Skolene følger opp statlig satsing med 2 timer ekstra fysisk aktivitet på mellomtrinnet og stimulerer til at flere barn sykler og går til skolen. Byens møteplasser og arenaer er sentrale for å legge til rette for aktiviteter som fremmer tilhørighet, mangfold og mestringsopplevelser, utøvelse av fysisk aktivitet, ferdigheter og sosiale relasjoner. Tjenestetilbud og produkter må sikre at alle har samme mulighet til å delta på ulike samfunnsarenaer. Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter Ungdata, levekårsundersøkelsen blant 8-10 klassene i Kristiansand, viser at psykisk uhelse er en utfordring i ungdomsgruppen. Psykiske vansker er den vanligste årsaken til at unge faller utenfor utdanning og arbeid. Det tverrsektorielle samarbeidet og samordnede tiltak for barn og ungdom som står i fare for å falle utenfor utdanning og arbeidsliv skal styrkes som en prioritert tverrsektoriell oppgave knyttet opp mot folkehelsesatsingen i perioden. Tilbud som praksis- og lærlingeplasser finnes i flere sektorer. I tillegg skal det gis tilbud til de som ikke benytter seg av praksis- eller lærlingeplass f.eks. Gateakademiet, jobbskolen og alternative skoletilbud. Det er et tett samarbeid mellom NAV og utdanningsmyndighetene for å redusere antall unge utenfor skolegang, samt prosjekt med NAV- rådgivere på Tangen -og Kvadraturen videregående skole. Ungdomstjenesten i helse- og sosialsektoren skal legge til rette for et tverrsektorielt forebyggende arbeid med ungdom. Det skal sikres at ungdommer som trenger hjelp i tilknytning til psykiske problemer, rusproblematikk eller sosiale utfordringer, får rask tilgang på tilpassede tjenester. Kommunens satsing på tiltak for å forebygge «drop out» fra videregående skole rettes tydelig inn mot grunnskolealderen for å sikre at elevene har nødvendige forutsetninger for å lykkes i videregående skole. Satsingen som gir barn i lavinntektsfamilier mulighet til deltakelse i aktiviteter og tilbud på linje med jevnaldrende videreføres med målrettede tiltak for de mest utsatte barna og familiene. Kommunens satsing på økt kunnskap, læring og involvering skjer i regi av FLiK - Inkluderende læringsmiljø, sammenhengende læringsløp. På lengre sikt skal også tiltakene gi effekt ved at flere elever gjennomfører videregående skole. Satsingen er svært ambisiøs og krevende ved at alle profesjonelle voksne i kommunale og private barnehager og i alle skolene deltar. Det satses på at minoritetsspråklige voksne og barn skal få gode norskkunnskaper og at barn rekrutteres til barnehage. Gode arenaer for kompetansebygging og talentutvikling på fritiden er en prioritert oppgave. Gjennom kurs, workshops og kulturproduksjoner får mange innbyggere ny og spennende kunnskap. Tilrettelegging av øvingslokaler og treningsarenaer innen idrett og ulike kulturuttrykk legger grunnlaget for utvikling av evner og talenter. Gjennom en prioritering av talentutviklingsprogram ved kulturskolen vokser det frem kunstnere på høyt nivå. Videre samarbeid med og utvikling av kompetansesentrene innen film, visuell kunst, musikk og litteratur bidrar i stor grad til fremvekst av talenter. Innbyggerne deltar aktivt i lokalsamfunnet Eksempelprosjekter som SMS (stedsutvikling, medvirkning og sosiale møteplasser) implementeres fortløpende i planleggingen for å bidra til mer aktiv innbyggermedvirkning i planarbeid og utviklingsarbeid i eget nærmiljø. Kvadraturprosjektet er en prioritert arena for medvirkning i planarbeid. Gode lokaler og nærmiljøanlegg er en viktig rammebetingelse for frivillige tiltak i nærområdene. Utviklingen av kulturarenaene Bragdøya og Odderøya gjøres med stor grad av frivilling innsats. Sektorene ønsker en styrking og videreutvikling av samarbeidet med frivillig sektor. Særlig innenfor arbeid rettet mot barn og unge, eldre, i forbindelse med folkehelsetiltak og tiltak rettet mot psykisk helse og rusrelatert problematikk. Kommunen må i større grad legge til rette for at eldre kan engasjere seg i frivillig arbeid. Det vurderes hvordan nye samarbeidsformer kan benyttes i arbeidet med frivillige og ideelle organisasjoner. Målet er å sikre forutsigbarhet, trygge rammer og god rolleforståelse mellom 14 partene. Helse- og sosialsektoren har også et omfattende samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjoner både når det gjelder planlegging og utvikling av tilbud. Opplegg med leservenn brukes på flere skoler. Rådsorganene i barnehage og skole er en viktig ressurs som bidrar til kvalitetsforbedring. Likestilling er viktig for videre utvikling av byen og regionen, og det kan bidra til rekruttering av nødvendig arbeidskraft i årene framover. Det vil også ha en positiv effekt på folkehelse og levekår. Det må bygges videre på samarbeidet med andre kommuner, fylkeskommunene, statlige instanser, frivillige organisasjoner og privat sektor for å fremme likestilling i byen og regionen. Kristiansand har et bredt likestillingsperspektiv som omfatter både kjønn, etnisitet/religion, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Det arbeides videre med å legge til rette for samfunnsdeltakelse på like vilkår for alle disse gruppene. I dette inngår å etablere aktuelle dialogarenaer for strukturert dialog og samarbeid med den flerkulturelle befolkningen. Likestillingsarbeidet i Kristiansand skal være en integrert del av det daglige arbeidet og et ansvar for alle kommunens ledere. Implementering av modellen er i gang, og vil ha fortsatt høy prioritet i 2015. Utarbeidelse av en felles strategi for hvordan kommunen skal arbeide for økt likestilling, inkludering og mangfold ferdigstilles på nyåret 2015. Strategien vil omfatte kommunens roller som samfunnsutvikler og forvalter, tjenesteyter, arbeidsgiver og demokratisk arena og skal samordnes med LIM-planen (Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder 2015-2027). Kommunen deltar i «Gender Mainstreaming at Local Level», et nordisk KS-prosjekt som omhandler hvordan likestillingsarbeidet praktisk kan integreres i kommunenes daglige virksomhet. Implementering av kommunens nye likestillingsstrategi, oppfølging av LIM-planen og hvordan kommunen kan nyttiggjøre seg erfaringene fra KS-prosjektet, vil ha høy prioritet. Innbyggerne er i arbeid og aktivitet Utviklingen i arbeidsmarkedet er avgjørende for hvilke tiltak NAV til enhver tid prioriterer for å motarbeide de negative følger en økning i ledigheten får for ulike grupper i befolkningen. Arbeidsmarkedet viser nå en stagnasjon, noe som særskilt rammer grupper med minst arbeidserfaring. NAV viderefører storsatsningen på rekrutteringsbistand til bedrifter. Det er avgjørende å få drahjelp av bedrifter til å få arbeidssøkere ut i jobb. NAV vil prioritere å synliggjøre overfor bedrifter, hvilke muligheter som finnes i NAV sine virkemidler for å få de som står et stykke unna arbeidslivet ut i arbeid og/eller aktivitet. Hovedoppdraget til NAV er å øke overgangen til arbeid og aktivitet med oppfølging av de grupper som står utenfor arbeidsmarkedet, samt bosetting og integrering av nyankomne flykninger. Prioriterte målgrupper er ungdom under 25 år, langtidsledige og innbyggere med innvandrerbakgrunn. I lys av fattigdomssatsningen og forebyggingsperspektivet vil enslige forsørgere og barnefamilier også inngå som satsningsområder i perioden. Gjennom introduksjonsprogrammet og andre tiltak stimuleres voksne innvandrere til arbeid eller kvalifiserende utdanning. Kristiansands innbyggere har gode boforhold Boligprogrammets reserve som kan realiseres innenfor en tidsramme på 1 – 2 år er anslått til å være ca. 2000 boliger. Kommunens vedtatte målsetting i utbyggingspolitikken om en mulig årlig tilrettelegging av 800 boliger kan dermed ivaretas. Forutsetning for å kunne sikre en høy realisering er at kommunen etter hvert må ta et større ansvar for planlegging og gjennomføring av felles infrastrukturtiltak. Dette omfatter tiltak knyttet til fortetting og transformasjonsområder. Uegnet bolig og utrygge bomiljø bidrar til å øke levekårsforskjeller. Et strategisk boligarbeid er et godt verktøy for å utvikle hensiktsmessig samhandling mellom kommunale og private aktører. Tverrsektoriell samhandling på boligområdet prioriteres i perioden. Kristiansand deltar i flere ulike storbyforskningssamarbeid for å styrke kompetansen om boligbehov og som aktør i et urbant og regionalt boligmarked. Et mer tverrfaglig boligsosialt arbeid kan bedre integreringen av innbyggere som av ulike årsaker har utfordringer med å skaffe seg bolig og bevare et boforhold. Kristiansand kommunes deltakelse i Husbankens utviklingsprogram er et sentralt virkemiddel i perioden. Det er utfordrende å sikre at kommunen har differensierte boliger til ulike målgrupper som ikke klarer å skaffe seg bolig på det ordinære boligmarkedet. Dette krever god planlegging både når det gjelder 15 areal, bygningsmessige forhold og individuelt tilpassede tjenester. Vurdering av egnede boliger og tomter til disse målgruppene er et arbeid som videreføres i perioden. Utprøving og økt bruk av teknologi innen omsorg og helse kan lede til store endringer i arbeidsformer og gi nye løsninger for fremtidens bomiljø, boligbehov og boligløsninger. Dette utviklingsarbeidet vil bli videreført og styrket i perioden, og vil påvirke fremtidig utbyggingsbehov for blant annet omsorgsboliger. Det samme gjelder den private boligbyggingen rettet mot eldre som målgruppe. Det skal foretas kartlegginger og nye beregninger som tar hensyn til de ulike påvirkningsfaktorene. Innbyggerne har trygge og funksjonelle nærmiljøer og stolthet og identitet i forhold til eget lokalområde Kommunen har fokus på oppgradering, videreutvikling og etablering av kulturarenaer i lokalområdene tilpasset dagens og fremtidens behov. Dette gjelder både den kulturelle og fysiske utfoldelsen til byens innbyggere. I 2015 ferdigstilles Hellemyr flerbrukshall og i 2017 får Roligheden gård på Lund en fullverdig bydelshusløsning gjennom oppgradering av det gamle våningshuset. En god drift av anleggene i lokalområdene er en sentral tjeneste, samtidig er det viktig at etablering av anlegg videreføres i nye boligområder. Utfordringene her er spesielt knyttet til østsiden av byen. Arbeidet med prioriterte bomiljøfaktorer styrkes og grøntstrukturen videreutvikles. Prioriterte områder er avstand til lekeplasser, dagligvare, trafikksikkerhet og universell utforming samt utvikling av den blågrønne strukturen som nærmiljøparker, nærturområder. Dette inngår også som del av folkehelsesatsing innenfor urbant friluftsliv og ivaretakelse av folkehelse i planlegging. Systematisk kunnskapsinnhenting og analyse av kriminalitetssituasjonen står sentralt i arbeidet med å forebygge kriminalitet og gjøre byen trygg. Ungdata - undersøkelser supplert med Trendrapporten gir kommunen et godt kunnskapsgrunnlag om hvor innsatsen bør settes inn i et kriminalitetsforebyggende perspektiv og vil bli prioritert videre. Fra 2015 vil en ta i bruk av perspektivanalyser/ fremtidsanalyser. Sentrum er området der ungdom begår flest lovbrudd. Det er behov for økt fokus på problematikken. Kommunens sterke fokus over tid, på å forebygge ungdomskriminalitet gjennom systematiske og tverrsektorielle metodiske tilnærminger, har gitt resultater. Det er nå en markant nedgang i aldersgrupper under 18 år, men det er en spesiell utfordring knyttet til noen ungdommer som har begått et høyt antall lovbrudd – såkalte «gjengangere». Antall lovbrudd begått av ungdom mellom 1825 år har derimot vært stabilt høyt de siste fire årene, noe som bidrar til at Kristiansand er i tetsjiktet for anmeldte lovbrudd. Tilegnet erfaringer og kompetansen for unge under 18 blir vurdert å videreføre for denne målgruppen. Kommunen vil legge til rette for en god implementering av ny ungdomsstraff i samarbeid med konfliktrådet, politiet og et tverrsektorielt apparat for å redusere utfordringer knyttet til «gjengangere». De siste årenes samarbeid for å forhindre fremvekst av høyreekstreme grupper har vært vellykket. Arbeidet skal fortsatt ha prioritet, da spesielt mc-kriminalitet. Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme er blitt mer aktualisert. Kommunen arbeider aktivt i samarbeid med politi og andre relevante partnere for å forebygge og motvirke radikaliseringsprosesser på et tidlig tidspunkt. Kristiansand vil delta i et storbynettverk med fokus på erfaringsdeling vedrørende forebygging av voldelig ekstremisme i nært samarbeid med PST, KS og KRÅD (kriminalitetsforebyggende råd). Kristiansand har et attraktivt natur- og bymiljø Kommunens arbeid med kjøp eller sikring av friluftsområder for rekreasjon, nærturområder, korridorer og markaarealer videreføres. Plan for ny sykkelekspressvei fra Dyreparken til Andøykrysset vil være på plass i planperioden og delprosjektene gjennomføres gjennom bymiljøavtalen. Flere av kommunens eiendommer som skal transformeres ligger i gamle industriområder der grunnen er forurenset. Erfaringer fra tidligere prosjekter viser at det ikke settes av nok midler til å håndtere massene. Det vurderes derfor å etablere et fond. Dette sammen med et videreutviklet aktsomhetskart med oversikt over områder med forurenset grunn vil gi en bedre håndtering for kommunen. Høsten 2014 starter arbeidet med revisjon av kulturminneplanen fra 1990 som er retningsgivende for kommunens areal- og utbyggingspolitikk innenfor kulturminnevern. 16 Nyskapende by med urbane kvaliteter, pulserende kulturliv og internasjonalt mangfold Kristiansand har en sterk kulturell grunnmur som legger til rette for mangfoldige kulturopplevelser og bidrar til inkludering og økt kulturell kapital. Gjennom tilrettelegging i form av arenaer, utstyr, tilskudd og bemanning fremstår det daglige tilbudet på kulturarenaene som solid og av høy kvalitet, noe som er helt nødvendig da deltakelse fra innbyggerne på disse arenaene er frivillig. Målet for perioden er å opprettholde både besøkstall og kvalitet. I dette ligger god dialog med brukerne, åpenhet for mangfold og evnen til fornying. Det er relasjonen mellom kommunen som tilrettelegger og brukerne som utøvere eller deltakere som sikrer tilbudenes bærekraft. Over ti prosent av byens innbyggere har utenlandsk bakgrunn. De skal i enda større grad involveres gjennom dialog for å gjøre byen mer åpen, mangfoldig og preget av internasjonal orientering. 4.3 Klimabyen Kristiansand er klimanøytral i år 2050 og har et næringsliv som er ledende innen fornybar energi og effektivisering». Kristiansand har en klimavennlig bystruktur Utviklingen av Framtidens bydel «Bjørndalen» står sentralt i perioden. Bydelen skal gjenspeile satsingsområdene; arealbruk og transport; forbruk og avfall; energi i bygg; og klimatilpasning. Samtidig skal det legges vekt på universell utforming, velferdsteknologi, kriminalitetsforebygging, mangfold og godt bymiljø. «Bjørndalen» blir et utstillingsvindu og inspirasjon for fremtidige byutviklingsprosjekter. Innovasjon og forskning bidrar til utviklingen av nye og fremtidsrettede løsninger, og kommunen har en rolle som tilrettelegger og vil bidra i forskningsarbeidet. Sentrale tiltak når det gjelder klimatilpasning er å følge opp gjennomført kartlegging av rasrisiko, øking av fornyingstakten på vann- og avløpsnettet, samt separering av ledningsnettet i Kvadraturen. Det må fortsatt fokuseres på reduksjon av overvannmengden som tilføres ledningsnettet, og «blågrønn-faktor» vil tas i bruk som er ledd i klimatilpassingsarbeidet. Kristiansand har et klimavennlig transportsystem Fortetting, klimavennlig beliggenhet og miljøvennlig transport er sentrale tema når områder for bolig og næring skal etableres eller videreutvikles. Det vil bli gjennomført et arbeid med å prioritere utbyggingsrekkefølge og revisjon av arealpolitikken i regional plan for Kristiansandsregionen. Tiltak for oppfølging av bymiljøavtale og for å nå målene i ny belønningsavtale prioriteres. Kommunen skal stimulere til økt bruk av miljøvennlig transport gjennom forbedringer av sykkel- og gangvegnettet, videreutvikling av sykkelekspressveien og godt kollektivtilbud. Det skal utarbeides retningslinjer for mobilitetsplan som grunnlag for beslutning om lokalisering av nye virksomheter med mange arbeidsplasser. Kommunen viderefører arbeidet med å etablere gode indikatorer for grad av oppnåelse av klimamålene. Kristiansand er ledende når det gjelder klimavennlig byutvikling og byggevirksomhet Kristiansand kommune prioriterer å ta i bruk nye energikilder. Dette gjør kommunen for å være i forkant av fremtidige energikrav til offentlige bygg, og for å stimulere til utviklingen av et marked for fornybare energiløsninger. Solenergi er et konkret satsningsområde i denne sammenheng. Gjennom kommunens energiprosjekt for kommunale bygg oppnås inntil 33 % reduksjon i energiforbruket allerede i 2016. Gjennomført mulighetsstudie om energieffektivisering skal følges opp. Rådhuskvartalet er etablert som et forbildeprosjekt i Framtidens byer, og vil i et livsløpsperspektiv ha 53 prosent lavere klimagassutslipp sammenlignet med referansebygg. Relevant kompetanse fra dette prosjektet tas med inn i fremtidig kommunale prosjekter. Sørlandet er en ledende region internasjonalt når det gjelder fornybar energi og energieffektivisering Kristiansand kommune jobber kontinuerlig for å redusere klimagassutslippene fra egen drift. Fra 2014 er kommunens drift klimanøytral, og gjennom god klimaledelse og tverrsektorielt arbeid med ulike klimatiltak, øker kommunens bevissthet og kompetanse knyttet til utviklingen av en stadig mer klimavennlig kommunal drift. Klimavennlig drift og forvaltning, tilrettelegging for innbyggere og næringsliv Grønt Senter vil være sentralt når det gjelder klimasatsing rettet mot befolkning, næringsliv og forvaltning. Et godt samarbeid med næringslivet er viktig i denne sammenheng. Vedtatt klimaplan for Knutepunkt Sørlandet følges opp og revideres i løpet av perioden, og kommunen vil bidra aktivt i 17 oppfølging av satsingsområdet «Klima: Høye mål – lave utslipp» i Regionplan Agder 2020. Kommunen vil ha fokus på klima- og miljøvennlige innkjøp, og det stilles miljøkrav i alle kommunens anskaffelsesprosesser. 4.4 En organisasjon i utvikling 4.4.1 Rammebetingelser I vedtatt kommuneplan 2011-2022 fremgår følgende mål (”slik vil vi ha det”) og strategier for å nå målet (”slik gjør vi det”): Mål: Kommunens økonomiske handlefrihet skal økes og sikre et så godt velferdstilbud for kommunens innbyggere som mulig innenfor de økonomiske rammer. Slik gjør vi det: Tilpasse driftsnivå, på kort og lang sikt, til inntektsrammene. Investeringene finansieres i større grad av egne midler. Det tilstrebes en netto resultatgrad på minimum to prosent, dvs. om lag 110 mill. kr. Bystyret har vedtatt følgende overordnede måltall for økonomistyring i Kristiansand kommune: 1. Kommunens korrigerte netto driftsresultat bør være på 2 % av driftsinntektene dvs. om lag 110 mill. kr. 2. Det sentrale disposisjonsfondet bør gradvis opparbeides til å utgjøre 2 % av sum driftsinntekter. 3. Det settes et tak på netto lånegjeld tilsvarende planlagt lånegjeld i 2013 dvs. 5,3 milliarder kroner. 4. Avkastingen på Energiverksfondet ut over budsjettert nivå (nominell vekst på 3,5 %) avsettes som buffer inntil det er opparbeidet en buffer på 10 % av fondets størrelse. 5. Akkumulert premieavvik minus avsatte midler på fond for amortisering av premieavviket, opprettholdes på nivået i 2011 (243,5 mill. kr). Korrigert netto driftsresultat (korrigert netto driftsresultat/sum driftsinntekter) Kommunens korrigerte netto driftsresultat (netto driftsresultat korrigert for bruk/avsetning til bundne fond) skal det enkelte år i handlingsprogrammet som et minimum alltid være positivt. I henhold til kommuneplanen bør det være på 2 % av driftsinntektene det vil si om lag 110 mill. kr. Det vurderes ikke som realistisk i denne perioden dersom ikke rammebetingelsene (for eksempel vekst i frie inntekter, rentenivået, pensjonsutgifter og avkastning) endres vesentlig. Det er vedtatt en strategi der korrigert netto driftsresultat økes gradvis til 2 % av driftsinntektene. Det viktigste virkemiddelet for å nå dette målet, er å redusere netto lånegjeld. Dette vil gradvis lette presset på driften og gi en mulighet for å nå målet om økt netto driftsresultat. I vedtatt handlingsprogram økes korrigert netto driftsresultat fra 19,3 mill. kr i 2015 til 65,9 mill. kr i 2018 det vil si til om lag av 1,1 % av driftsinntektene. 18 Figur 5: Korrigert netto driftsresultat 2009-2018 (i mill. kr) Mål: 2 % av inntektene 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 2009 2010 2011 2012 2013 2014* 2015 2016 2017 2018 *Anslag 2014 Størrelse på det sentral disposisjonsfondet Det sentrale disposisjonsfondet bør gradvis opparbeides til å utgjøre 2 % av sum driftsinntekter. Det vurderes som realistisk i denne perioden. Det er planlagt et nivå på om lag 100 mill. kr i 2018 og det vil ved rulleringen av handlingsprogrammet gjennomføres ytterligere effektivisering av driften. Prognosen på sentralt disposisjonsfond pr. 31.12.2014 (rådmannens tilleggsinnstilling til HP 15-18) er på om lag 9,8 mill. kr. Fondet blir tilført 3 mill. kr fra sektorene i 2015 som et ledd i innsparingstiltakene, men er tilnærmet tappet i 2015. Situasjonen bedrer seg noe fra og med 2016 der det avsettes 14,3 mill. kr, i 2017 avsettes det ytterligere 36,7 mill. kr og i 2018 kan det avsettes 47,7 mill. kr. Samlet gir dette opplegget en økning i det sentrale disposisjonsfondet i perioden på 88,1 mill. kr (101 mill. kr inkl. fond fra 2014). Figur 6: Sentral disposisjonsfond 2007-2018 140 Mål = 110 mill. kr 120 100 mill. kr 80 60 40 20 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 *Anslag 2014 19 Netto lånegjeld Kommunens lånegjeld er høy og har som følge av et meget høyt investeringsnivå de siste årene økt betydelig. Bystyret har vedtatt et tak på netto lånegjeld på 5,3 milliarder kr. Dersom den foreslåtte investeringsrammen vedtas, vil netto lånegjeld i 2015 så vidt være under bystyrets tak for lånegjelden (5, 239 milliarder kroner). Dette er noe nedgang fra 2014. I 2018 vil netto lånegjeld være på 5,259 mill. kr. som bare er 41 mill. kr under lånetaket. I vedtatt handlingsprogram 2015-2018 øker netto lånegjeld med 20 mill. kr nominelt fra 2015 til 2018. I faste priser reduseres netto lånegjeld med 355,6 mill. kr. Figur 7: Netto lånegjeld 2008-2018 (i mill. kr) Mål < 5,3 mill. kr 5 500 5 000 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 Netto lånegjeld Tak på netto lånegjeld Energiverksfondet – buffer Energiverksfondet er ved inngangen til 2014 på 672,1 mill. kr. Det er budsjettert med en nominell avkastning på 5,3 % og at fondet tilføres et beløp tilsvarende prisstigningen. Aksjemarkedet svinger og bykassen er sårbar i år der avkastningen er svakere enn budsjettert (for eksempel i 2008 og 2011). Det ble derfor fra 2012 opprettet et bufferfond som skal tilføres midler i år der realavkastningen er høyere enn budsjettert. I 2012-13 ble det avsatt 21,7 mill. kr til fondet. I 2. tertialrapport var det forventet en avkastning på årsbasis som ville gi ytterligere 2 mill. kr til fondet. Aksjemarkedet har i oktober falt dramatisk og dersom aksjemarkedet ikke bedres vesentlig vil det det bli nødvendig å bruke av bufferfondet i 2014. Målet om å opprettholde realverdien fra opprettelsen samt å avsette meravkastning i forhold til budsjett, er fulgt opp. Dette gir kommunen er betydelig reserve som kan brukes dersom den økonomiske situasjonen endrer seg dramatisk. Akkumulert premieavvik og avsatte fondsmidler For omtale av ordningen med premieavvik vises til rådmannens forslag til handlingsprogram 20152018 kapittel 7.7. For likviditeten er det negativt at premieavviket øker betydelig og at årlig amortisering er lavere enn positivt premieavvik de første årene. Ideelt sett burde alt tidligere netto premieavvik blitt avsatt til 20 disposisjonsfond for å unngå at likviditeten ble tappet. Med den svært vanskelige budsjettsituasjonen kommunen har hatt de senere årene, har dette dessverre bare delvis vært mulig å få til. For ikke å svekke likviditeten ytterligere anbefales det et mål om å opprettholde akkumulert premieavvik minus avsatte fondsmidler på nivået i 2011 (243,5 mill. kr). Dette måles nåes i 2017, men i 2015 og 2016 er akkumulert premieavvik henholdsvis 36,9 mill. kr og 11,9 mill. kr. Figur 8: Akkumulert premieavvik minus fond 2007-2018 (i mill. kr) 300,0 Mål = 243,5 mill. kr 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014* 2015 2016 2017 2018 *Anslag 4.4.2 Arbeidsgivervirksomheten I henhold til Kommuneplanen skal Kristiansand kommune ha omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon. Ledere i Kristiansand skal ha tillit til sine medarbeidere og gi rom for frihet, initiativ og medbestemmelse. Det forventes at medarbeiderne møter brukere med tillit og respekt, og tar ansvar for egen og andres trivsel (Arbeidsgiverpolitisk plattform 2013). Rekruttere og beholde medarbeidere: Utfordringsbildet: Fortsatt stor andel som jobber deltid jfr. årsrapporten for 2013; 68 % av kvinnene og 33 % av mennene. Noen yrker er det fortsatt utfordrende å rekruttere til. Det gjelder blant annet innenfor ingeniøryrker som vei og trafikk. På lengre sikt kan det bli vanskeligere å rekruttere og beholde kvalifiserte medarbeidere i yrker som sykepleier, hjelpepleiere og lærere. Mål i Kommuneplanen: Ha gode strategier for å beholde og rekruttere dyktige arbeidstakere og bidra til at medarbeidere i alle livsfaser kan finne seg til rette i organisasjonen. Tiltak i perioden: Legge til rette for økt bruk av heltidsstillinger. Skape en heltidskultur i organisasjonen. Øke kunnskapen i organisasjonen om kommunens ordninger for medarbeidere i ulike livsfaser ved å informere på sektorenes ledermøter. Fokus på å beholde og rekruttere til fagområder som vi har vanskeligheter med å rekruttere til. 21 Likestilling, inkludering og mangfold: Utfordringsbildet: 68 % av kvinnene jobber deltid. Særlig høyt i Helse- og sosialsektoren. Skjev kjønnsfordeling på arbeidsplassene i kommunen (77 % kvinner), spesielt i barnehage (95 %), grunnskole (73 %), helse- og omsorg (86 %) og teknisk (26 %) Lav andel enhetsledere med etnisk minoritetsbakgrunn. Lav andel medarbeidere med minoritetsbakgrunn og med redusert funksjonsevne. Mål: Jobbe strukturert for å oppnå høyere grad av likestilling, inkludering og mangfold. Kvinner og menn har likeverdige arbeids-, lønns- og utviklingsmuligheter. Kvinners stilling er styrket, spesielt når det gjelder opprykksmuligheter og rekruttering til selvstendige og ledende stillinger. Ingen diskriminerende og krenkende holdninger og handlinger på arbeidsplassene. Flere personer med minoritetsbakgrunn og personer med funksjonsnedsettelse har stillinger på alle nivåer i kommunen. Tiltak i perioden: Sørge for økt kompetanse i organisasjonen innenfor området. Motivere kvinner til større stillingsprosent. Vurdere interne praksisplasser (i samarbeid med NAV) spesielt for personer med minoritetsbakgrunn og unge personer med redusert funksjonsevne (jfr. IA-avtalens delmål 2). Vurdere tiltak for å rekruttere flere med minoritetsbakgrunn til lederstillinger. Vurdere tiltak for å rekruttere flere menn til kvinnedominerte yrker som f.eks. barnehager og sykehjem. Leder- og kompetanseutvikling: Utfordringsbildet: Det er en utfordring å sikre og utvikle kompetanse relatert til arbeidskraftbehovet og eksisterende og nye oppgaver for kommunen. For lite fokus på å utarbeide og følge opp kompetanseplaner i enkelte sektorer/enheter, jfr. Medarbeiderundersøkelsen. Enkelte sektorer opplever en økende etterspørsel etter kompetanse om kulturforståelse og arbeid med innvandrergrupper som fremmer integrering. Mål i kommuneplanen (sammenfattet): Lederne har kompetanse gjennom relevante lederopplæringsprogrammer Kommunenes medarbeidere har kompetanse til å møte aktuelle utfordringer Tiltak i perioden: Intensivere arbeidet med å utarbeide strategiske kompetanseplaner på enhetene. Videreutvikle lederopplæringsprogram. Vær aktivt i forhold til å søke samarbeid med kunnskapsinstitusjoner, forskningsmiljøer og næringsliv, samt systematisk bruk av ressurspersoner i egen organisasjon. Vurdere å igangsette sektorovergripende kompetanseutvikling om kulturforståelse og arbeid med innvandrergrupper som fremmer integrering. Helsefremmende arbeidsmiljø: Utfordringsbildet: Kommunen har hatt et sykefravær mellom 8 % - 9 % de siste årene. Særlig blant kvinner er fraværet høyt. Regler og rutiner i forbindelse med HMS, IA-arbeid og sykefravær mangler noe oppdatering. Ansatte melder at ledere må bli flinkere til å følge opp medarbeiderundersøkelsen. 22 Mål i kommuneplanen: Medarbeidere gis rom for frihet, initiativ og medbestemmelse i eget arbeid. Ha et helsefremmende arbeidsmiljø og jobbe aktivt for å få ned sykefraværet. Tiltak i perioden: Øke kompetansen hos lederne på forebygging av sykefravær og oppfølging av de som blir sykmeldte. Planlegge, gjennomføre og følge opp medarbeiderundersøkelse i 2015. Utarbeide IA-tiltaksplaner for å øke jobbnærværet. Vurdere å etablere ordning for å kunne ansatte flere med nedsatt funksjonsevne jfr. IA-avtalen delmål 2. Lage plan for å øke kompetansen og få iverksatt et mer systematisk og samordnet HMS- og IA-arbeid i kommunen. Etiske retningslinjer Utfordringsbildet: Som forvalter av samfunnets fellesmidler stilles det høye krav til den enkelte ansatte og folkevalgtes etiske holdning i sitt virke for kommunen. Mål i etiske retningslinjer: Kristiansand kommune legger stor vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all sin virksomhet. Alle ansatte og folkevalgte har et ansvar for at dette prinsippet etterleves. Tiltak i perioden: Ta i bruk metoder og verktøy for utvikling av etisk bevissthet hos kommunens medarbeidere En organisasjon i utvikling Status 2013 Nr. Periodemål 1 Mål 2016–18 Rekruttere og beholde Rekruttere og beholde god arbeidskraft. Indikatorer: Andel medarbeidere i heltidsstillinger. Kvinner Menn Stolthet over egen arbeidsplass. 2 Mål 2015 41 % 32 % 67 % 45 % 35 % 69 % 55 % 40 % 75 % 4,9 5,0 5,0 77 % 23 % 75 % 25 % 73 % 27 % 58 % 42 % 56 % 44 % 55 % 44 % Likestilling, inkludering og mangfold Høyere grad av likestilling, inkludering og mangfold. Indikatorer: Kjønnsfordeling mellom kvinner og menn. Kvinner. Menn Kjønnsfordeling mellom kvinner og menn i lederstillinger (enhetsledere): Kvinner Menn 23 En organisasjon i utvikling Status 2013 Nr. Periodemål 3 50 % 4,3 70 % 4,5 100 % 4,7 8,3 % 5,0 5,1 4,6 110 8% 5,1 5,2 4,8 115 7,7 % 5,1 5,2 5,0 120 0 70 % 100 % Helsefremmende arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet er helsefremmende og det jobbes aktivt for å få ned sykefraværet. Medarbeidere gis rom for frihet, initiativ og medbestemmelse i eget arbeid. Indikatorer: Sykefravær i % av årsverk: Innholdet i jobben (MU): Samarbeid og trivsel med kolleger (MU): Organisering av arbeidet (MU): Antall utprøvingsplasser i kommunen: 5 Mål 2016–18 Leder- og kompetanseutvikling Lederne og kommunens medarbeidere har kompetanse til å møte aktuelle utfordringer. Indikatorer: Andel enheter som har utarbeidet kompetanseplaner er økt. Faglig og personlig utvikling (MU). 4 Mål 2015 Etiske retningslinjer Redelighet, ærlighet og åpenhet kjennetegner kommunens virksomhet. Indikator: Andel enheter som har gjennomgått de etiske retningslinjene. *MTU (Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen) gjennomføres annet hvert år. 2011, 2013 osv. Skala er fra 1-6 hvor 6 er best. 4.4.3 Drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester Kommunikasjon og informasjon til og mellom kommunen og innbyggerne Ny portal for Kristiansand er under utvikling. Oppgraderingen av nettsiden vil gi god tilgjengelighet fra mobiltelefoner, nettbrett og PC og bedre presentasjon av tjenestene. For å få størst mulig gevinst av at stadig flere innbyggere benytter seg av vår tjenester på nett må man arbeide videre med digitale skjemaer og integrering av elektroniske skjemaer i fagsystemer. SvarUt er en løsning KS har etablert for å kunne sende utgående post fra kommunen i et elektronisk format og for å innføre sentralisert løsning for utsending av vanlig brevpost. Denne løsningen er planlagt iverksatt for kemnerkontoret og plan- og bygningsetaten og forventes å gi økonomiske besparelser i tillegg til bedret service overfor brukerne. Kristiansand statistikken/Statistikk-portalen blir tilgjengelig på den nye portalen og vil gi publikum tilgang til analyser og indikatorer som baserer seg på utvalgt statistikk. Interne teknologiske effektiviseringstiltak I 2014 ble KR-IKT, Kristiansandsregionens kommunale IKT-tjeneste etablert, bestående av kommunene Birkenes, Lillesand, Iveland, Sogndal og Kristiansand kommune. Kristiansand har ledelse- og arbeidsgiveransvar for alle ansatte og drift i KR-IKT og derav hovedansvaret for dette samarbeidet. I perioden vil det være mye aktivitet på IKT, gjennom oppgradering av eksisterende systemer, felles arkitektur og standardisering av fagsystemer. Nye og mer effektive IT- og nettverksløsninger er nødvendige for å gjøre de kommunale tjenestene effektive og gode. 24 KR-IKT-samarbeidet har et stort ansvar i tilrettelegging og utvikling av automatisering gjennom SVARut prosjektet. I tillegg er det generell fokus på digitaliseringsarbeidet, både gjennom digitale skjema og integrering av disse med fagsystemene i kommunen. Det har vært og vil fortsatt være stort fokus på digital overføring av data i og mellom enheter i kommunens administrasjon. Også transaksjoner med leverandører ønskes mest mulig som elektronisk overførte data. Bestillinger ønskes via e-handel og leveranser ønskes fulgt av digitale fakturaer. Det er nå en tilpasning i markedet i retning mot hel-elektroniske transaksjoner og Kristiansand kommune er rustet for å ta del i denne utviklingen. Det er videre stadig fokus på nye løsninger og mer tilpasset flyt i og mellom lønnssystem, personalsystem, turnussystem mm. Det er allerede etablert mobile løsninger i forbindelse med bestillinger i e-handel og anvisning av regninger. Innkjøpsstrategien revideres inneværende år. Det legges opp at andel bestillinger gjennom e-handel økes betydelig. Dette gir økt kvalitet i bilagsbehandlingen og redusert ressursbruk samlet sett for kommunen. 4.4.4 Samfunnssikkerhet Overordnet helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Forskrift om kommunal beredskapsplikt stiller krav om at kommunen skal jobbe helhetlig med samfunnssikkerhet. Dette gjelder på det forebyggende plan, med krav om en overordnet helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for aktuelle uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen. Kommunens beredskapssekretariat har i 2014 igangsatt arbeidet med å revidere nåværende ROSanalyse som sist var revidert i 2010. Arbeidet er forankret i rådmannens ledergruppe og i møte i kommunens beredskapsråd våren 2014. Revisjon av ROS-analysen er mer omfattende enn først antatt, og vil som forskriften krever være ferdig revidert innen ny planstrategi vedtas innen et år etter neste kommunevalg. Kommunen har sammen med Universitetet i Agder i 2014 søkt på flere prosjekter for å styrke planlegging for bedre samfunnssikkerhet. Prosjektene retter seg mot å ha en mer systematisk tilnærming til begrepet «resilience», som er et uttrykk for vid forståelse av samfunnets robusthet mot ulike ulykker og krisehendelser. Beredskapsplaner Plan for overordnet krisehåndtering sikrer at kommunen har en koordinert beredskap mellom sektorer for å kunne håndtere aktuelle situasjoner som ikke tjenestene i ordinær drift er rustet for å håndtere egenhendig. Planen er i kontinuerlig utvikling, og holdes fortløpende oppdatert. Kommunen reviderer også planverket for å kunne etablere et «evakuerte og pårørendesenter», etter nye føringer og innspill fra politiet og fylkesmannen fra våren 2014. Øvelser I 2015 planlegges en øvelse for kommunens kriseledelse med stabsfunksjoner, for å prøve ut aktuelle beredskapsfasiliter i det nye rådhuskvartalet. Samvirke Kommunen har i samfunnssikkerhetsarbeidet nå stort fokus på å utvikle samarbeid og samvirke med relevante og aktuelle samarbeidsaktører. Dette gjelder både offentlige etater og private virksomheter, og bidrar til å styrke nettverk og etablere beredskapssamarbeid. 25 5. HOVEDOVERSIKT OG FORDELING AV DRIFTSBUDSJETT OG INVESTERINGER 5.1 Fordeling av disponible inntekter – budsjettskjema 1 A Budsjettskjema 1A - drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett I 1000 kr i faste priser 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Skatt på inntekt og formue 2 002 337 2 079 295 2 146 008 2 175 497 2 203 527 2 230 575 Ordinært rammetilskudd 1 760 551 1 866 508 1 887 115 1 936 785 1 974 158 2 001 716 266 702 269 300 272 200 267 317 260 512 253 693 86 0 0 0 0 0 155 904 161 801 152 741 151 360 149 216 145 509 Sum frie disponible inntekter 4 185 580 4 376 904 4 458 064 4 530 959 Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. 180 208 146 847 132 919 133 763 131 135 128 948 217 602 221 873 220 214 220 640 218 081 216 350 Avdrag på lån 212 696 228 759 232 640 234 996 245 945 248 273 -250 090 -303 785 -319 935 -321 873 -332 890 -335 675 0 0 0 0 0 0 Til ubundne avsetninger 119 513 18 394 30 027 87 732 83 624 72 566 Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk 105 757 6 684 6 354 6 704 Skatt på eiendom (brutto i 2008) Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Netto finansinnt./utg. Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 4 587 413 4 631 493 Bruk av ubundne avsetninger 68 600 29 264 10 711 Bruk av bundne avsetninger 120 179 4 200 9 653 Netto avsetninger -36 491 15 070 -9 663 -81 048 -77 270 -65 862 56 321 0 0 0 0 0 3 842 678 4 088 188 4 128 465 4 128 038 Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk Netto driftsresultat -3 842 678 -4 088 188 4 177 253 4 229 956 -4 128 465 -4 128 038 -4 177 253 -4 229 956 0 0 0 0 0 0 92 812 -15 070 9 663 81 048 77 270 65 862 26 5.2 Hovedoversikt driftsbudsjett – budsjettskjema 1 B Tall i 1000 kr Sektor Regnskap 2013 Sektor 1 Økonomi 110 175 Sektor 2 Oppvekst Barnehage 618 151 Sektor 26 Oppvekst Barn og familie ** Sektor 7 Oppvekst Skole 944 403 Sektor 3 Helse og sosial 1 711 479 Sektor 4 Kultur 176 831 Sektor 5.1 Teknisk 173 786 Sektor 5.1 *** Gebyr Sektor 5.2 Kristiansand Eiend. 66 789 Sektor 6 Organisasjon 117 305 Sektor 9 Utenomsektor. forh. -76 241 Sum ramme 3 842 678 Budsjett 2014* HP 2015 I 2015-kroner HP 2016 HP 2017 HP 2018 112 590 110 646 111 902 112 004 112 107 653 085 684 567 683 825 690 780 696 272 ** 187 868 185 858 183 508 183 508 978 055 954 941 968 182 985 720 996 320 1 786 253 1 609 414 1 619 032 1 630 826 1 642 648 179 573 176 918 178 090 175 340 174 725 148 140 222 101 219 600 219 958 219 343 *** -71 511 -90 918 -106 990 -116 212 73 464 129 868 125 890 124 648 122 501 119 689 133 587 123 972 126 613 120 638 18 409 -9 933 2 604 34 846 78 107 4 069 258 4 128 465 4 128 038 4 177 253 4 229 956 *Budsjett 2013 er opprinnelig budsjett pr. 1.1.2013 **Regnskap 2013 og budsjett 2014 er i sektor 3 ***Regnskap 2013 og budsjett 2014 er i sektor 5.1 Nedenfor nevnes hovedårsaker til budsjettendringene fra 2014 til 2015: Økonomisektoren Sektorens driftsbudsjett (inkludert Kirkelig fellesråd) er redusert fra 2014 til 2015 med om lag 4,1 mill. kr. Sektoren er kompensert for pris- og lønnsvekst på om lag 3,1 mill. kr. Endringene i budsjettrammen skyldes i hovedsak reduksjon av forsikringsutgifter på 4 mill. kr årlig (forhandlet fram bedre avtale), innsparingstiltak og at det lå inne 1 mill. kr til eierskapsprosjekt i 2014 som ikke er videreført i perioden. Et årsverk er overført fra Oppvekstsektoren, til Økonomisektoren og 0,5 årsverk er overført til Økonomisektoren fra Teknisk sektor. Det er videre lagt inn midler til et nytt årsverk på innkjøp fra 2016 og 300 000 kr til etablering av Statistikkportal. Rammen til Kontrollutvalget er økt med 158 000 kr utover ordinær prisøkning. Det er vedtatt et innsparingskrav i sektoren på 1 mill. kr fra 2015 i forhold til 2014 stigende til 1,5 mill. kr fra og med 2016. Kirkelig fellesråd Tilskudd til kirkelig fellesråd er i 2015 økt med 205 000 kr i forhold til 2014 i tillegg til kompensasjon for pris- og lønnsvekst på om lag 1,16 mill. kr. Endringen skyldes planleggingsmidler til ENØK tiltak i kirkebygg. Rådmannen foreslår at Kirkelig fellesråd tilføres 300 000 kr i vedlikeholdsmidler til kirkebygg fra 2016 stigende til 500 000 kr fra og med 2018. Det er ingen nye innsparingskrav for Kirkelig fellesråd. 27 Oppvekstsektoren - Barnehagetjenesten Barnetallet er estimert til å vokse med over 600 barn i neste 10 års periode. Dette er nesten en halvering av hva forrige SSB prognoser tilsa. Det er først fra 2019 at prognosene viser stor vekst. I handlingsprogramperioden vil det dermed ikke være behov for spesielt mange nyetableringer. Kravet om full barnehagedekning følges opp ved at det etableres 196 permanente nye barnehageplasser i fireårsperioden. I 2015 opprettes 57 nye plasser der alle er i private barnehager. Det er tatt høyde for en naturlig utfasing av 20 plasser i små barnehager i 2015, økende med 20 hvert år i perioden (20,40,60,80). Familiebarnehagetilbudet på Taremareskogen (8 plasser) og Skårungen (4 plasser) foreslås lagt ned i 2015. Sektorens driftsbudsjett er økt med 14,1 mill. kr fra 2014 til 2015 i tillegg til kompensasjon for pris- og lønnsvekst med 17,4 mill. kr. Budsjettendringene skyldes i hovedsak økning av antall barn i alderen 15 år (demografi 3,6 mill. kr), økt finansieringsplikt ovenfor private barnehager opp til 98 % (9,6 mill. kr), kompensasjon for lavere effekt av innføring av nasjonal kontantstøtte (7 mill. kr) økt dekningsgrad (2,5 mill. kr) og økning spesialpedagogiske tjenester (1 mill. kr) Det er i tillegg lagt inn endringer på bakgrunn av statsbudsjettet vedrørende økt maksimalpris barnehage (-5,1 mill. kr), nasjonal minstekrav foreldrebetaling (1,8 mill. kr), økt fleksibilitet i barnehageopptak fra 1.1.2015 (5,3 mill. kr) og redusert foreldrebetaling for de med inntekt under 473 000 kr (7,4 mill. kr). Det er videre vedtatt 500 000 kr til styrking av spesialpedagogisk hjelp i førskolealder fra 2016. Barnehagetjenestens budsjettramme er videre redusert med 10 mill. kr fra 2015 på bakgrunn av at renhold- og energibudsjettet er overført til Kristiansand eiendom. Vedtatt innsparingskrav på barnehagetjenesten er på 3,8 mill. kr i 2017 i forhold til 2013. Økningen fra 2014 til 2015 utgjør 750 000 kr. Oppvekstsektoren – Barn- og familietjenesten Opprinnelig budsjett til barn- og familietjenesten lå i 2014 på Helse- og sosialsektoren og var på 174,8 mill. kr. Budsjettendringene fra 2014 skyldes i hovedsak tekniske korrigeringer i forhold til Helse- og sosialsektoren. Fordeling av integreringstilskudd og statstilskudd i forhold til rus- og psykiatri gjenstår og tas med i 1. tertialrapport 2015. Ett årsverk er overført til økonomisektoren (630 000 kr) og jordmortjenesten på helsestasjonene styrkes med 1,5 mill. kr fra og med 2016. Det er i tillegg lagt inn endringer på bakgrunn av statsbudsjettet vedrørende økt kommunal egenandel på statlige barnevernsinstitusjoner (2,7 mill. kr) og styrking av helsestasjon/skolehelsetjenestene (4,2 mill. kr). Bystyret har vedtatt tilskudd på 70 000 kr til tur til Danmark for «Hjertelyst» høsten 2015. Oppvekstsektoren – Skoletjenestene Sektorens driftsbudsjett er redusert fra 2014 til 2015 med 52 mill. kr. Det er i tillegg kompensert for lønns- og prisstigning med 28,9 mill. kr. Budsjettendringene skyldes i hovedsak elevtallsøkning, effektiviseringstiltak og tekniske justeringer med blant annet redusert sats knyttet til statens pensjonskasse fra 2014 til 2015 (-4,2 mill. kr) og overføring av energi- og renholdsbudsjettet på 60 mill. kr til Kristiansand eiendom. Det er i tillegg lagt inn 1,2 mill. kr knyttet til økning fellesutgifter energi og renhold på Kristiansand Internasjonal School, samt 200 000 kr til Chattetjeneste Blåkors i 2015 og 200 000 kr årlig til SFO på Salem. Nye prognoser viser en betydelig større elevtallsvekst enn det var lagt opp til ved forrige rullering. Veksten fra 2014 til 2018 utgjør 52,2 mill. kr og er kompensert i perioden. Vedtatt innsparingskrav er på 12,5 mill. kr i 2018 i forhold til 2014. Økningen fra 2014 til 2015 utgjør 7,5 mill. kr. Helse- og sosialsektoren Sektorens driftsbudsjett er totalt sett redusert med 224,4 mill. kr fra 2014 til 2015, eksklusiv kompensasjon for lønns- og prisstigning på 47,5 mill. kr. Budsjettendringene skyldes i hovedsak: 28 Overføringen av budsjettramme til barn- og familietjenester i Oppvekstsektoren med 176 mill. kr Reduksjon knyttet til Samhandlingsreformen, totalt 90,7 mill. kr Overføring av energibudsjett til Kristiansand eiendom på 11,1 mill. kr Kompensasjon for kostnadsøkning knyttet til arbeid på røde dager (F3 dager) og økte pensjonsutgifter, totalt 21,6 mill. kr Når det korrigeres for disse endringene er sektorens driftsbudsjett reelt økt med 20,8 mill. kr fra 2014 til 2015. Økningen skyldes i hovedsak følgende forhold: 7 mill. kr til prosjekt Tandem i 2015 (vedtatt i handlingsprogrammet 2014-2017), årlig styrking av grunnbemanningen av sykehjem på 5 mill. kr og økt integreringstilskudd knyttet til mottak av flere flyktninger med 11,8 mill. kr. I tillegg er det vedtatt prosjektmidler til turnusplanlegging på 1,5 mill. kr, samt en del andre mindre endringer. Bystyret har videre bevilget 70 000 kr hver til organisasjonene Wayback, Rio, Alarm og Atrop i 2015 og i 2016. Gatemagasinet Klar får en økning i støtte på 50 000 kr i 2015 og i 2016, mens det er lagt inn 74 000 kr årlig til Gatejuristen. Avvikling av deler av medfinansieringsordning knyttet til samhandligsreformen i Statsbudsjettet 2015 medførte tilbakeføring av 92,8 mill. kr, og 1,5 mill. kr knyttet til kommunal øyeblikkelig hjelp (KØH). Dette er vanskelig for sektoren å håndtere og det er derfor vedtatt en kompensasjon på 3,7 mill. kr. Videre er sektorens budsjett i statsbudsjettet for 2015 økt med 0,7 mill. kr til helsestasjon, 0,2 mill. kr til dekning av egenbetaling for dobbeltrom på sykehjem. I tillegg kommer dekning av merkostnad ved brukerstyrt personlig assistanse (BPA) med 4,9 mill. kr og 8,1 mill. kr fra og med 2016, samt styrking av kommunalt rus- og psykisk helsearbeid med 1,5 mill. kr. Vedtatt innsparingskrav fra 2015 på 2,8 mill. kr beholder sektoren selv. Helse- og sosial sektoren er i liten grad kompensert for økte kostnader relatert til demografiendringer og må på denne måten likevel foreta betydelige innsparingstiltak. Kultursektoren Sektorens driftsbudsjett er redusert fra 2014 til 2015 med 7,7 mill. kr. Sektoren er kompensert for prisog lønnsvekst med 5,1 mill. kr. Hovedårsaken til budsjettendringene er: Budsjettendringene skyldes i hovedsak overføring av sektorens energibudsjett på 7,1 mill. kr til Kristiansand eiendom, innsparingstiltak, overføring av budsjettpost knyttet til 17. mai arrangement til Organisasjonssektoren (630 000 kr), rammetrekk i forhold til tekniske justeringer. Sektoren er kompensert for pensjon fra første time (942 000 kr) og inntektsjustering på idrett (472 000 kr). Det er videre lagt inn økte tilskudd til Agder naturmuseum og botaniske hage (200 000 kr), Bragdøya Kystlag (300 000 kr) og Kristiansand Kunsthall (200 000 kr). Driftsmidler til videreutvikling av Odderøya (250 000 kr) er lagt inn fra 2016. Det er i henhold til statsbudsjett for 2015 lagt inn 188 000 kr i økt tilskudd til Kilden teater- og konserthus. De samlede overføringene til Kilden er økt fra 33,4 mill. kr i 2014 til 34,3 mill. kr i 2015. Bystyret har videre vedtatt en tilbakeføring av arrangementavgiften på idrett på 275 000 kr årlig, 900 000 kr til rehabilitering av ammunisjonsjernbanen på Kanonmuseet i 2015 og tilskudd på 200 000 kr årlig til organisasjonen Ungdom sammen for byen. Vedtatt innsparingskrav i sektoren er på 0,9 mill. kr fra 2015 i forhold til 2014 stigende til 3,2 mill. kr fra og med 2018. Teknisk sektor 5.1 Fra budsjettåret 2015 er selvkostområdet (gebyrfinansiert) trukket ut fra teknisk sektor sin ordinære driftsramme. Dette for å få et mer reelt sammenligningsgrunnlag av driftsbudsjettet år for år. Dette betyr at budsjettrammen til teknisk sektor er økt med 82 mill. kr og at tilsvarende beløp er lagt inn som en inntekt i teknisk sektor – Gebyr. Sektor 5.1 er kompensert med 6,4 mill. kr i pris- og lønnsvekst og 267 000 kr i kompensasjon for pensjon fra første time i små stillinger. 29 Rådmannen foreslår en bevilging på 2,8 mill. kr i 2015 til rassikringstiltak, 250 000 kr til videreutvikling av Odderøya fra 2016 og 500 000 kr til industrideponier fra 2016. Det er vedtatt et redusert tilskudd til KBR (Kristiansand brann og redning) på 2,5 mill. kr fra 2015, samt 127 000 kr i økt kompetanse brann deltid i henhold til statsbudsjettet for 2015. Bystyret har videre vedtatt 1 mill. kr i 2015 til styrking av renhold i sentrum. Budsjettendringene ellers skyldes i hovedsak innsparingstiltak og tekniske justeringer. Vedtatt innsparingskrav i sektoren er på 400 000 kr fra 2015 i forhold til 2014 stigende til 3,1 mill. kr fra og med 2018. Teknisk sektor 5.1 - Gebyr Det er innarbeidet endring i kapitalkostnader på vann og avløp med 10,8 mill. kr i 2015 i forhold til 2014. Dette skyldes i all hovedsak økte investeringer på vann- og avløpsnettet og ombygning av Odderøya renseanlegg. Teknisk sektor - Kristiansand Eiendom sektor 5.2 Budsjettrammen til Kristiansand Eiendom er økt med 55,3 mill. kr i tillegg til at det er kompensert for pris- og lønnsvekst på 2,4 mill. kr. Den store økningen skyldes i hovedsak at renhold for oppvekstsektoren og energikostnader til bygg er overført til Kristiansand eiendom. Dette utgjør 76,7 mill. kr i 2015 synkende til 69,6 mill. kr i 2018. Budsjettet er videre redusert med 19,2 mill. kr på bakgrunn av utgått leiekontrakt med Sandes i forbindelse med bygging av Rådhuskvartalet. Det er videre vedtatt1,3 mill. kr til vedlikehold av Vågsbygd samfunnshus og 400 000 kr til Universitetsbyen AS. I 2014 ble renholdsbudsjettet kuttet med 4,5 mill.kr. I 2015 ligger det inne et nytt kutt på 5,5 mill.kr. Det totale kuttet på 10 mill. kr medfører en nedbemanning med ca. 10 % av renholdsansatte, samt betydelige omstillinger for enheten. Vedtatt innsparingskrav i Kristiansand Eiendom er på 150 000 kr i 2015 i forhold til 2014. Organisasjonssektoren Sektorens driftsbudsjett er reelt økt fra 2014 til 2015 med om lag 10,1 mill. kr i tillegg til kompensasjon for pris- og lønnsvekst på 3,8 mill. kr. Endringene i budsjettrammen skyldes i hovedsak midler til kommunevalget i 2015 (4 mill. kr), økning av bevilgning til Tall Ships Races (2 mill. kr) og tekniske justeringer mellom sektorene. Det er blant annet lagt inn 1,6 mill. kr til ordning og oppevaring av arkiver, 400 000 kr til økt møtegodtgjøring for politikerne, 400 000 kr til «Sommer i dyreparken», 160 000 kr til ny teknisk telefoniløsning og 190 000 kr til utvidet åpningstid på Servicetorvet. I henhold til statsbudsjettet for 2015 er 286 000 kr trukket ut av budsjettet i forbindelse med sentralisering av produksjon og utsendelse av valgkort. Variasjonene i sektorens budsjett fra år til år skyldes også innarbeidede kostnader til Stortings- og kommunevalg det enkelte valgår. Vedtatt innsparingskrav i sektoren er på 0,9 mill. kr fra 2015 i forhold til 2014 og stigende til 2,7 mill. kr fra og med 2018. 30 5.3 Investeringsbudsjett 2015-2018 Sektor 2015-2018 Sum HP 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018 Inntekt Økonomisektoren 4 000 1 000 1 000 1 000 1 000 Kirkelig Fellesråd 66 049 3 755 9 318 17 769 35 207 Oppvekstsektor - barnehage 3 441 19 081 Oppvekstsektor - skole 448 532 1 150 133 872 105 313 37 391 171 956 Helse- og sosialsektoren* 384 925 9 350 103 825 58 700 107 700 114 700 Kultursektoren 83 688 67 100 38 730 19 617 24 641 700 Teknisk sektor 868 786 309 336 279 300 160 850 119 300 Teknisk Kristiansand Eiendom 312 379 98 923 104 170 84 354 24 932 3 800 4 000 4 000 4 000 Organisasjonssektoren Utenomsektorielle forhold Bykassen totalt 22 522 509 990 15 800 269 391 202 096 66 699 67 112 67 564 68 016 2 476 072 789 686 759 940 648 530 508 710 558 892 *inkl. startlån på 50 mill. kr årlig Hovedsatsingen på investeringer følger av vedtatt handlingsprogram 2014-2017 og ligger i hovedsak på vann og avløp (VAR området), skole og helse- og sosial. De største investeringene er: Kirkelig Fellesråd Bygging av ny Flekkerøy kirke vil være et spleiselag mellom kommunen, Kirkelig fellesråd og Flekkerøy menighet, der kommunen har det største bidraget. Det er vedtatt ferdigstillelse av kirken i 2019. Restfinansiering må vurderes i rulleringen av handlingsprogram 2016-2019. Det er videre satt av midler til nytt renseanlegg til krematoriet i 2016. Oppvekstsektoren – barnehage Det er vedtatt at det sammen med nytt oppvekstsenter på Mosby med rehabilitering av skolen også bygges en ny barnehage med ferdigstilles august 2020. Det er videre vedtatt at Skårungen barnehage utvides med 60 plasser (inklusiv erstatning for 18 plasser i brakker) med ferdigstillelse i 2019. Oppvekstsektoren - Skole Det er vedtatt bevilgning til Torridal skole 1-7 trinn i 2015 og 2016 med ferdigstillelse 1.8.2016. Fagerholt skole utvides og vil stå ferdig 1.8.2016. Justvik skole OPS ferdigstilles i 2018. Det er i tillegg avsatt midler til å utvikle Mosby skole til et oppvekstsenter bestående av barneskole (1-7 trinn) og kommunal barnehage med ferdigstillelse i 2020. Helse- og sosialsektoren Det er lagt inn midler i 2015 til nødboliger på Rodeneset. Det er videre vedtatt avsetning av midler til rehabilitering av Lillebølgen i to byggetrinn i 2015 og i 2018 og det startes opp et OPS/kommunalt samarbeid på nytt sykehjem med avsetning av midler i 2017 og i 2018. Kultursektoren Hellemyrhallen inkludert miniatyrskytebane ligger inne som forutsatt med ferdigstillelse i 2015. Klubbhus til Vigør ligger også inne i 2015. Utbedringer på Christianholm Festning ligger inne i 2016 og Våningshuset på Roligheden gård er i 2017. Det er lagt inn midler i 2017 til byggetrinn 1 på Samsen kulturhus. Videre er det vedtatt modernisering av biblioteket med ferdigstillelse i 2016 og det er avsatt midler til utskifting av en kunstgressbane i 2015. Bystyret vedtok i tillegg nytt kunstgress på Kongsgårdbanen og Colorbanen i 2017 og kjøp av Furuborgs samlinger i 2015. 31 Teknisk sektor Renseanlegg på Odderøya ligger inne i investeringsprogrammet i henhold til vedtatt handlingsprogram. Rådmannen foreslår at utskiftning av Hagen bro utsettes fra 2018 til 2019. Haus bro ligger inne som forutsatt i 2016. Teknisk sektor Kristiansand Eiendom Rådmannen foreslår at en utvidelse av Trinn 3 av energiprosjektet iverksettes med midler avsatt i 2015, 2016 og i 2017 i tillegg til eksisterende Trinn 3. Innsparingseffekter på driften blir innarbeidet på de respektive sektorene. Rådmannen offentliggjør ikke investeringskostnadene pr. prosjekt. Detaljert investeringsoversikt er lagt fram for politikerne i egen oversikt. 5.2 Lånegjeld 2015-2018 Målet om å redusere lånegjelden oppfylles. Netto lånegjeld er under taket (på 5,3 milliarder kr) i hele perioden og reduseres fra 5,271 milliarder i 2014 til 5, 259 milliarder i 2018: Figur 9: Samlet lånegjeld 32 6. SEKTORVISE PRIORITERINGER OPPV ØKONOM HE LSE OG SO SIA L EKST I 2 1 3 TEKN KUL 4 ISK OR 5 6 GA NI SA SJO N TUR 34 ØKONOMI 1 ØKONOMI Bruk av digitale verktøy skal gi bedre innkjøpstjenester. Foto: Svein Tybakken 1. ØKONOMISEKTOREN 1.1 Sektorens totale netto driftsramme Tall i 1000 kr Tjeneste Felles led./adm. Revisjon/kontroll Kirkelig fellesråd Sum ramme Regnskap 2013 66 761 7 296 36 118 Budsjett 2014 65 940 7 555 39 095 110 175 112 590 HP 2015 I 2015-kroner HP 2016 HP 2017 HP 2018 62 281 7 905 40 460 63 434 7 905 40 563 63 434 7 905 40 665 63 434 7 905 40 768 110 646 111 902 112 004 112 107 Sektorens driftsbudsjett (inkludert tilskudd til Kirkelig Fellesråd) er redusert fra 2014 til 2015 med om lag 5,1 mill. kr i tillegg til kompensasjon for pris- og lønnsvekst på 3,1 mill. kr. Budsjettreduksjonen skyldes i hovedsak reduserte forsikringsutgifter på 4 mill. kr årlig (bedre reforhandlet avtale) innsparingstiltak og at det lå inne 1 mill. kr til eierskapsprosjektet i 2014 som ikke ligger inne videre i perioden. Endringene i budsjettet fra 2014 til 2015 skyldes i hovedsak: 2,5 % lønns- og prisvekst Effektiviseringskrav på 0,8 mill. kr 1 mill. kr til prosjekt «Salg av kino Sør AS» engangsbevilgning i 2014 Overføring av 1 årsverk fra Oppvekst, barn, og familietjenesten til Økonomisektoren, økonomienheten Overføring av 50 % fra Teknisk sektor, ingeniørvesenet stilling til Økonomisektoren, lønningstjenesten 300 000 kr til etableringen av Statistikkportal 247 000 kr overført til Organisasjonssektoren på bakgrunn av sentralisering av portobehandling Reduksjon av rammen med 162 000 kr på bakgrunn av finansiering av Spiseriet og redusert hotellbruk som følge av kompetansesenteret i Rådhuskvartalet Økning på 158 000 kr til Kontrollutvalget 200 000 kr til planleggingsmidler ENØK tiltak Kirkelig fellesråd. Reduksjon 4 mill. kr i forsikringer Endringene i budsjettet fra 2018 i forhold til 2015 til Kirkelig fellesråd skyldes økte vedlikeholdsmidler kirkebygg med 300 000 kr i 2016, 400 000 kr i 2017 og 500 000 kr i 2018. 1.2 Innsparingstiltak Økonomisektorens andel av vedtatt innsparingskrav er på 1 mill. kr i 2015 og 1,5 mill. kr fra 2016. Dette er fordelt på følgende tiltak i sektoren: Tall i 1000 kr Tekst Økonomienheten Forsikringer Kemnerenheten Lønn- og regnskapsenheten HP 2015 -300 -500 -200 Innsparingstiltak i perioden -1 000 37 I 2015-kroner HP 2016 HP 2017 -300 -300 -500 -500 -500 -500 -200 -200 -1 500 -1 500 HP 2018 -300 -500 -500 -200 -1 500 1.3 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter. Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet. Status 2013 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Mål 2016-18 Færre ungdom faller utenfor utdanning og arbeidsliv. Indikator: Legge til rette for praksisplasser for unge 2 Mål 2015 0 1 1 25 30 Bidra til at innbyggere med gammel skattegjeld kommer ut av en vanskelig økonomisk situasjon. Indikator: Løste saker Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har en klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggere og næringsliv også skal ha det. Status 2013 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Det stilles miljøkrav i alle anskaffelsesprosesser det er relevant for 38 100 % Mål 2015 100 % Mål 2016-18 100 % Nr. 1 2 Status 2013 DRIFTSMÅL Det foretas arbeidsgiverkontroll hos 9 % av beregningsgrunnlaget (kommunens arbeidsgivere). 5% * 61,00 % ** 73 % 77 % 80 % 44 % 53 % 75 % 0 0 6 6 10 10 73,1 % 90 % 95 % Økt bruk av elektronisk fakturering. Elektronisk KGV (konkurransegjennomføringsverktøy) og KOV (kontraktsoppfølgingsverktøy) er tatt i bruk. Indikator: Antall ansatte som har tatt i bruk KGV verktøy: Antall ansatte som har tatt i bruk KOV verktøy: 7 95 % 70 % 90 % Økt bruk av elektroniske lønnsskjema. Indikator: Andel elektroniske fakturaer fra kommunens leverandører 6 9% Innbetaling av utestående krav er økt (kommunale krav fra 2014 og tidligere). Indikator: Andel elektroniske variable lønnstransaksjoner (alle transaksjoner som ikke er fast lønn) 5 9% 95,00 % 99,75 % 99,96 % 99,91 % 99,00 % 99,95 % Indikator: Kommunale avgifter og eiendomsskatt Kommunal husleie Barnehage og SFO 4 Mål 2016-18 Skatt sør sine målkrav på innkreving av skatt og arbeidsgiveravgift er oppfylt. Indikatorer: Andel totalt innbetalt skatt og avgift av sum krav: Restskatt personlige skattytere, 2012: Forskuddsskatt personlige skattytere, 2013: Forskuddstrekk, 2013: Arbeidsgiveravgift, 2013: Restskatt upersonlige skattytere, 2012: Forskuddsskatt upersonlige skattytere 2013: Andel innfordret restskatt for personlige skattytere av sum krav til innfordring siste år, 2011: 3 Mål 2015 Økonomisektoren har høy e-Handelslojalitet. Indikator: Andel bestillinger som foretas via e-handel (status 2. tertial 2014) *Endelig måltall fastsettes av Skatt Sør i januar 2015 **Fastsettes for 1 år av gangen 39 1.4 Investeringsbudsjett Økonomisektoren: Tall i 1000 kr Investeringsprosjekter Modernisering Prosjekt kostnad 2015-2018 Sum Inntekt Løpende 4 000 Sum 4 000 I løpende kroner HP 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018 1 000 1 000 1 000 1 000 1000 1 000 1 000 1 000 Kirkelig fellesråd: Tall i 1000 kr Investeringsprosjekter Årlig investeringstilskudd Egenkapitaltilskudd Ny Flekkerøy kirke 2019 Renseanlegg krematoriet Sum Prosjekt kostnad Løpende Løpende 71 063 4 000 2015-2018 Sum Inntekt 10 000 800 51 249 4 000 66 049 40 I løpende kroner HP 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018 2 500 200 1 055 2 500 200 2 618 4 000 2 500 200 15 069 2 500 200 32 507 3 755 9 318 17 769 35 207 1.5 Arbeidsgivervirksomheten En organisasjon i utvikling Status 2013 Nr. Periodemål 1 4,6 4,8 5,0 70 % 30 % 66 % 34 % 60 % 40 % 33 % 67 % 33 % 67 % 50 % 50 % 1 3 3 4,6 4,8 5,0 3,2 % 4,0 % 1,7 % 3,0 % 3,8 % 1,7 % 2,8 % 3,7 % 1,6 % 4,9 4,9 4,8 5,1 5,1 5,0 5,1 5,1 5,0 0 100 % 100 % Likestilling, inkludering og mangfold Det jobbes strukturert og systematisk for å oppnå en høyere grad av likestilling, inkludering og mangfold. Indikator: Balansert kjønnsfordeling blant ansatte. Kvinner Menn Balansert kjønnsfordeling i lederstillinger (enhetsledere). Kvinner Menn 3 Mål 2016–18 Rekruttere og beholde medarbeidere Ha gode strategier for å beholde og rekruttere dyktige arbeidstakere og bidra til at medarbeidere i alle livsfaser kan finne seg til rette i organisasjonen. Indikator: Stolthet over egen arbeidsplass (MU*) 2 Mål 2015 Leder- og kompetanseutvikling Lederne og kommunenes medarbeidere har kompetanse til å møte aktuelle utfordringer. Sektoren skal gjøre et mer systematisk arbeid når det gjelder å lage kompetanseplaner – og følge disse opp. Indikator: Antall enheter med kompetanseplan Ansatte opplever større mulighet til faglig og personlig utvikling i jobben (MU). 4 Helsefremmende arbeidsmiljø Medarbeidere gis rom for frihet, initiativ og medbestemmelse i eget arbeid. Arbeidsmiljøet er helsefremmende med lavt sykefravær. Indikator: Sykefravær (i % av årsverk). Kvinner Menn Innholdet i jobben (MU). Samarbeid og trivsel med kolleger (MU). Organisering av arbeidet (MU). 5 Etisk standard Redelighet, ærlighet og åpenhet kjennetegner kommunens virksomhet. Indikator: Andel enheter som har gjennomgått de etiske retningslinjene. *MU (medarbeiderundersøkelsen) gjennomføres annethvert år, og har en skale fra 1 til 6 der 6 er best resultat 41 1.6 Oppfølging av vedtatte verbalforslag Kilde Vedtak Følges opp Frist Verbalvedtak fellespakken Kristiansand kommune premierer beste innsparingstiltak foreslått av ansatte i kommunen med 20 000 kr på årlig basis under forutsetning av at besparelsen er gjennomførbar og større enn prispengene. Rådmannen kårer eventuelt vinneren. Administrativt av rådmannen. 1. oktober 2015 Sektor 9 42 OPPVEKST 2 OPPVEKST FLiK-prosjektet skal styrke læringsmiljøet og den profesjonelle voksne i skole og barnehage. Foto: Helge Dyrholm 2. OPPVEKSTSEKTOREN 2.1 Sektorens totale netto driftsramme Tall i 1000 kr Tjeneste Barnehage Skole Barne- og familietjenester Sum ramme Regnskap 2013 618 151 944 403 Budsjett 2014 653 085 978 055 * 1 562 554 HP 2015 I 2015-kroner HP 2016 HP 2017 HP 2018 684 567 954 941 683 825 968 182 690 780 985 720 696 272 996 320 174 797 187 868 185 858 183 508 183 508 1 805 937 1 827 376 1 837 865 1 860 008 1 876 100 *Barn- og familietjenestene var organisert i helse- og sosialsektoren i 2013. Sammenlignbare regnskapstall finnes derfor ikke. 2.1.1 Barnehagetjenesten Netto driftsbudsjett fordelt på tjenester: Tall i 1000 kr Tjeneste Pol. styr./kontroll og felles led. Barnehagetilbud/ barnehagelokaler/ skyss Nedsatt funk.evne/spesial ped. hjelp og tilbud for minorit.språklige Sum ramme Regnskap 2013 Budsjett 2014 HP 2015 I 2015-kroner HP 2016 HP 2017 HP 2018 909 767 750 750 750 750 578 108 615 988 645 716 644 474 651 429 656 921 39 134 36 330 38 101 38 601 38 601 38 601 618 151 653 085 684 567 683 825 690 780 696 272 Brutto og nettoutgifter i handlingsprogramperioden: Tall i 1000 kr Tjeneste Brutto Inntekter Netto Regnskap 2013 709 585 -91 334 Budsjett 2014 714 732 -61 647 618 151 653 085 HP 2015 I 2015-kroner HP 2016 HP 2017 HP 2018 760 717 76 150 759 975 76 150 766 930 76 150 772 422 76 150 684 567 683 825 690 780 696 272 Driftsbudsjett til Barnehagetjenesten er økt med 12,81 mill. kr fra 2014 til 2015, i tillegg til lønns- og prisstigning på 18,67 mill. kr. Budsjettendringene skyldes i hovedsak følgende: ekstrakostnader demografi/økt antall barn (1,23 mill. kr) økt finansieringsplikt- private barnehager (12,62 mill. kr) økt finansiering pga. økt dekningsgrad/plasstørrelse (2,69 mill. kr) 45 endringer kontantstøtte (0,55 mill. kr) økt finansiering – Pedagogisk støtteenhet (1,0 mill.kr) diverse innsparing og justeringer internhusleie, energi, pensjon (-0,66 mill. kr) endringer i foreldrebetaling og opptak (5,55 mill.kr) det er overført 1,731 mill. kr og 8,4 mill. kr til dekning av henholdsvis energiutgifter og renholdsutgifter. Makspris for foreldrebetaling i barnehage er endret til 2.480 kr fra 1. januar 2015, og til 2.580 kr fra 1. mai 2015. Inntektsgrensen for redusert betaling økes til 220.925 kr (2,5 G) fra 1. januar 2015. Satsen for barn med inntektsgradering vil være 1.626 kr, som er en økning på 3 % fra 2014. Fra 1. mai 2015 erstattes ordningen av nytt statlig reglement der inntektsgrensen økes til 473.000 kr og ingen skal betale mer enn 6 % av sin inntekt i foreldrebetaling. Budsjettet er styrket med 0,5 mill. kr fra 2016 vedrørende spesialpedagogisk hjelp i førskolealder. 2.1.2 Barn- og familietjenester Netto driftsbudsjett fordelt på tjenester: Tall i 1000 kr Tjeneste Regnskap 2013 Virksomhets adm Barnevern Enslige mindreårige Familiens hus Sum ramme Budsjett 2014 13 898 116 040 HP 2015 I 2015-kroner HP 2016 HP 2017 HP 2018 15 193 123 286 15 043 122 286 15 043 122 286 15 043 122 286 6 765 38 094 6 590 42 799 3 515 45 014 1 165 45 014 1 165 45 014 174 797 187 868 185 858 183 508 183 508 Brutto og nettoutgifter i handlingsprogramperioden: Tall i 1000 kr Tjeneste Brutto Inntekter Netto Regnskap 2013 Budsjett 2014 233 161 -58 364 174 797 HP 2015 I 2015-kroner HP 2016 HP 2017 HP 2018 245 902 -58 034 246 198 -60 340 243 692 -60 184 243 692 -60 184 187 868 185 858 183 508 183 508 46 Driftsbudsjett til Barn- og familietjenesten er økt med 8,653 mill. kr fra 2014 til 2015 i tillegg til lønns- og prisstigning på 4,418 mill. kr. Budsjettendringene skyldes i hovedsak: overført fra HS, rest 1. tertialrapport (0,382 mill. kr.) kompensasjon for pensjon fra første time, 1. tertialrapport (0,520 mill. kr.) AFP utgifter – trekk HS (0,821 mill. kr.) korrigert bosetting av enslige mindreårige flyktninger – endret finansiering (- 0,769 mill. kr.) F3 dager («røde dager») (0,672 mill. kr.) nullstilling av tilskudd (Hjertelyst tur og Kirkens ungdomsprosjekt) (110 000 kr) stilling som rådgiver overført til øk. dir. (- 0,630 mill. kr.) økt kommunal egenandel statlige bv. inst. (2,698 mill. kr.) styrking av helsestasjon / skolehelsetjeneste (3,137 mill. kr.) flytting av utredningsansvar ved adopsjon til Bufetat (74 000 kr) overføring av energiutgifter bygg til KE (- 0,171 mill. kr.) styrking av helsestasjon / skolehelsetjeneste (1,057 mill. kr.) Hjertelyst, tur høsten 2015 (70 000 kr) 2.1.3 Skoletjenestene Netto driftsbudsjett fordelt på tjenester: Tall i 1000 kr Tjeneste Grunnskole PPT Pedagogisk senter Kongsgård skoles. SFO Sentrale ansvar Sum ramme Regnskap 2013 824 045 20 472 7 592 33 721 11 522 47 051 Budsjett 2014 849 547 21 168 5 457 38 436 12 986 50 461 944 403 978 055 HP 2015 I 2015-kroner HP 2016 HP 2017 HP 2018 823 000 21 821 4 922 38 430 14 093 52 675 837 241 21 821 4 922 38 430 13 093 52 675 855 079 21 521 4 922 38 430 13 093 52 675 865 679 21 521 4 922 38 430 13 093 52 675 954 941 968 182 985 720 996 320 Brutto og nettoutgifter i handlingsprogramperioden: Tall i 1000 kr Tjeneste Brutto Inntekter Netto Regnskap 2013 1 154 555 -210 152 Budsjett 2014 1 075 325 -97 270 944 403 978 055 HP 2015 I 2015-kroner HP 2016 HP 2017 HP 2018 1 055 001 -100 060 1 067 629 -99 447 1 085 167 -99 447 1 095 767 -99 447 954 941 968 182 985 720 996 320 Driftsbudsjett til Skoletjenesten er redusert med 52 mill. kr fra 2014 til 2015 og skyldes i hovedsak overføringer av renholds- og energikostnader til Kristiansand Eiendom. Sektoren er kompensert for lønns- og prisstigning på 29,47 mill. kr. Budsjettendringene skyldes i hovedsak: redusert sats Statens Pensjonskasse SPK fra 12,25 % til 11,55 % (-4,26 mill. kr) justeringer elevtallsendringer (20,46 mill. kr) endring energikostnader (-16,02 mill. kr) opptrapping Nytt valgfag i ungdomsskole (1,50 mill. kr) korrigeringer leiekostnader KIS i h.h.t. oppstart (2,86 mill. kr) korrigeringer midlertidige løsninger (-0,39 mill. kr) bortfall resultattilskudd Kongsgård skolesenter (-1,00 mill. kr) 47 helårseffekt, avvikling av frukt og grønt høsten 2014 (-1,75 mill. kr) overført til KE, Justvik skole OPS (-4,00 mill. kr) midler til tidlig innsats, feilaktig trukket i rammen 2014 (0,50 mill. kr) endring renholdskostnader (-44,16 mill. kr) beregning av pensjon KKP fra første time (0,75 mill. kr) bortfall leieutgifter (-0,75 mill. kr) effektiviseringskrav (-7,5 mill. kr) endring integreringstilskudd - erstating av tidligere skoletilskudd (0,91 mill. kr) diverse endringer (Rajshahi, reduksjon hotellkjøp, trekk porto andel finansiering rådhuskantine, SFO Salem, chattetjeneste (0,39 mill. kr) trekk porto (-0,09 mill. kr) ansvar utgifter politiske møter overført Organisasjonssektoren (-0,03 mill. kr) De økonomiske endringene videre i handlingsprogramperioden skyldes hovedsakelig: elevtallsendringer/demografi innsparingskrav midlertidige løsninger 2.2 Innsparingstiltak På grunn av at det ikke er spesielt høy voksentetthet verken i barnehage eller skole, søkes innsparinger gjort slik at de minst mulig går ut over bemanningen overfor barn i barnehage og elever i skole. Barnehagetjenesten: Tall i 1000 kr 2015 Redusert antall 0-åringer som følge av nedleggelse Nøtteliten -750 I 2014- kroner 2016 2017 -750 -750 2018 -750 I forbindelse med at Bystyret vedtok nedleggelse av Nøtteliten barnehage fra høsten 2013, ble det lagt til grunn er ytterlige innsparingseffekt på 750.000 kr fra 2014 til 2015. For å oppnå denne effekten må i praksis antall barn som ikke har rett til barnehageplass («0-åringer») reduseres ytterligere. Dette forutsetter at det er stram balanse mellom tilgjengelige barnehageplasser og behovet. I tillegg at de private barnehagene, som kommunen ikke kan styre med hensyn til opptak, tar opp færre «0-åringer» 48 Skoletjenesten: Tabellen under viser hvilke krav som gjelder og tiltakene for å løse kravene. Tall i 1000 kr 2015 Tiltak Slå sammen Voie og Torkelsmyra skole – Bortfall av omstillingskompensasjon Slå sammen Vågsbygd og Åsane skoler Helårsårseffekt (nedjustert 500.000 i forhold til HP 2014-17) Reduksjon tospråklig fagopplæring Samlokaliseringsgevinster, Pedsenter og stab i Rådhuskvartalet Bedre utnyttelse av tilskuddsordninger for funksjonshemmede flyktningbarn Reduksjon lederstilling Grunnskolens pedagogiske støtteenhet (GPS) Bemanning ved GPS erstatter kronetildeling knyttet til elever med spesielle diagnoser Nedtrapping etter FLiK -Prosjektledelse, veiledere, andre utgifter Midlertidig styrking PPT ferdig (jfr HP 201417) Sammenslå SFO-ordninger på Krossen og Hellemyr Generell innsparing alle enheter Gjenstående tiltak som vurderes ved neste rullering -100 -100 -100 -900 -500 - 1 000 -800 -1 000 -800 -1 000 -800 -400 -400 -400 -400 -1 000 -1 000 -1 000 -1 000 -800 -800 -800 -800 -2 900 -2 900 -2 900 -2 900 -400 -900 -900 -300 -300 -500 -900 -1 000 -900 -1 000 -900 -1 200 -2 400 -2 400 -10 000 -12 500 -12 500 -7 500 49 2018 -100 -900 Sum I 2014- kroner 2016 2017 2.3 Barnehagebehovsplanen 2015-2018 Tabellen viser grunnlaget for å beregne etterspørselen etter barnehageplasser i handlingsprogramperioden. Det er lagt til grunn noe lavere dekningsgrad enn i fjor. Dekningsgrad og plass størrelse 2014 Dekningsgrad: 2015 2016 2017 2018 92,25 % 92,50 % 92,75 % 93,00 % 93,00 % Beregnet etterspørsel 2014 2015 2016 2017 2018 Totalt barnetall (1-5 år) SSBs medium prognose (4*M) 5 673 5 719 5 690 5 723 5 744 Beregnet etterspørsel 5 233 5 290 5 277 5 322 5 342 Antall barnehageplasser 2014 2015 2016 2017 2018 Antall barnehageplasser i kommunen Vågsbygd idrettsplass (P) - Vedtatt 200 pl. Erstatter 3 midl. bhg. Solkollen Hånes (P) - Vedtatt utv. til 175 barn Trollstua avd. Boen (P) - Vedtatt utvidelse med en avdeling Solkollen Flekkerøy, konsesjon til 100 barn totalt (P) Høietun barnehage (P) - Utvidelse Solkollen Strømme (P) 100 pl. Bjørndalen/ Fremtidens bydel (P) Oddernes barnehage (K) - Midlertidig tilbud Nedleggelse av fam. tilbud på Taremareskogen og Skårungen 5 272 5 272 15 24 18 5 272 15 24 18 20 9 5 272 15 24 18 20 9 -12 -12 27 -12 Naturlig utfasing av små barnehager -20 -40 -60 5 272 15 24 18 20 9 50 60 27 -12 -80 Antall barnehageplasser 5 272 5 297 5 306 5 313 5 403 Beregnet barnehagedekning 2014 2015 2016 2017 2018 Beregnet etterspørsel 5 233 5 290 5 277 5 322 5 342 Antall barnehageplasser 5 272 5 297 5 306 5 313 5 403 Behov for nye plasser -39 -7 -29 9 Endringer ut over det som ble lagt til grunn i handlingsprogrammet 2014-2017: Trollstua avdeling Boen. Barnehagen utvides med naturgruppe. Utvidelsen var planlagt fra 2014, men er forsinket. Høietun barnehage er lagt inn med en økning på 9 barn fra august 2016. Eierne ønsker å ta i bruk hele barnehagebygget og innrede 2. etg. til barnehagedrift. Barnehagen ligger i ett område med behov for flere barnehageplasser. Utvidelse av Skårungen barnehage med 60 plasser utsettes fra 2017 til 2019 blant annet som følge av lavere forventet økning av antall barn 1-5 år. Det var ved forrige rullering planlagt midlertidig tilbud i brakke i Vågsbygd i 2015 og 2016, dette utgår. Oppstart av Solkollen Strømme er i samråd med eierne forskjøvet fra 2017 til 2018. Barnehagen blir trolig skjøvet ytterligere ut i tid ved neste rullering. Barnehage på Bjørndalen/Fremtidens bydel er skjøvet fra 2017 til 2018. Det kunne trenges flere barnehageplasser i området, men oppstart allerede i 2017 virker nå usannsynlig. Oppstartstidspunkt er usikkert og henger sammen med øvrig utbygging av Bjørndalen/Fremtidens bydel. Voie 17 lå inne med oppstart fra 2016, men oppstart er nå skjøvet ut av handlingsprogramperioden og forventes nå å bli en gang etter 2020. Tomten skal på sikt selges til privat utbygger. Behov for flere plasser i bydel Lund gjør at en planlegger midlertidig drift i Oddernes menighet i kommunalt regi. 27 plasser fra 2017 til 2019. 50 -61 Familiebarnehagetilbud på Taremareskogen (8 pl.) og Skårungen (4. pl.) legges ned. Solkollen Flekkerøy var forutsatt en økning med 20 plasser i 2015 ved å ta i bruk ledige arealer. På grunn av at det er overkapasitet i delområdet, er utvidelsen etter samråd med eierne utsatt til 2016. Plassene er lagt inn i 2016, men på grunn av overkapasiteten forventes dette ikke til å medføre at flere plasser blir benyttet totalt på Flekkerøy. 2.4 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder Byen som drivkraft Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er en kunnskapsby med ledende kompetansemiljøer og nyskapende næringsliv Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Mål 2016-18 Barnehager og skoler har gjennom prosjektet Næringsnær barnehage og skole tatt i bruk entreprenørielle metoder til en mer praktisk, variert og relevant utdanning i samarbeid med lokale bedrifter og utdanningsaktører. Indikator: Antall grunnskoleenheter som gjennomfører årlig minst ett av Ungt Entreprenørskaps opplæringsprogrammer med minst 50 elever. Antall ungdomskoler som bruker entreprenørskapsmetodene som integrert del av opplæringen. Antall barnehager som gjennomfører årlig minst ett av prosjektet «Næringsnær barnehage og skole»/STYRKE sine programmer 2 Mål 2015 15 15 30 2 4 8 2 12 25 99 120 150 Internasjonal skole bidrar til rekruttering av høyt kvalifisert arbeidskraft. Indikator: Antall elever i primær-målgruppen (jfr. opptaksreglementet) Byen som drivkraft Nr. Periodemål uten indikator 3 Gjennom introduksjonsprogrammet og andre tiltak stimuleres voksne innvandrere til arbeid eller kvalifiserende utdanning. 51 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Mål 2015 Mål 2016-18 Barnehage og skole bidrar til at barn og unge mestrer grunnleggende ferdigheter Indikatorer: Lesing Obligatorisk kartleggingsprøve i lesing 1.trinn %vis andel delprøver totalt under kritisk grense* 17,1 14 12 Nasjonale Prøver - lesing 5.trinn, %-poeng flere elever på mestringsnivå 2 og 3 i Krs i forhold til nasjonalt nivå. (Andel mestringsnivå 2 og 3 i 2013: Krs 75,8, snitt nasjonalt 75,9) -0,1 1 1,5 Nasjonale Prøver - lesing 8.trinn, %-poeng flere elever på mestringsnivå 3, 4 og 5 i Krs i forhold til nasjonalt nivå. (Andel mestringsnivå 3, 4 og 5 i 2013 Krs 72,8, snitt nasjonalt 74,2). -1,4 1 1,5 Nasjonale Prøver - lesing 9.trinn, %-poeng flere elever på mestringsnivå 3,4 og 5 sammenlignet med gjennomføring 8.trinn året før. (8.trinn 12/13 - 70,1%/9.trinn 13/14 – 81,8%) 11,7 13 14 2,1 3 3,5 0 1 1,5 12,5 14 15 Digitale ferdigheter Antall kommunale barnehager som tar i bruk IKT systematisk i pedagogisk sammenheng 25 28 28 Antall barnehager med utbygd infrastruktur for elevnett 25 28 28 Kartleggingsprøve digital kompetanse på 4. trinn % andel elever under kritisk grense på snittet av 3 delprøver 16 14 12 Regne Nasjonale Prøver - regning 5.trinn, %-poeng flere elever på mestringsnivå 2 og 3 i Krs i forhold til nasjonalt nivå. (Andel mestringsnivå 2 og 3 i 2013: Krs 75,4, snitt nasjonalt 73,3) Nasjonale Prøver - regning 8.trinn, %-poeng flere elever på mestringsnivå 3, 4 og 5 i Krs i forhold til nasjonalt nivå. (Andel mestringsnivå 3, 4 og 5 i 2013 Krs 72,8, snitt nasjonalt 72,8). Nasjonale Prøver - regning 9.trinn, % -poeng flere elever på mestringsnivå 3, 4 og 5 sammenlignet med gjennomføring 8.trinn året før (8.trinn 12/13-71 %/9.trinn 13/14 83,5 %) *Udir har presisert at det ikke lenger summeres opp på totalsummen. Det er delområdene som har fått definerte bekymringsgrenser. 52 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 2 Barnehager og skoler utvikler gjennom FLiK satsingen en inkluderende praksis som bidrar til: - Økt faglig og sosialt læringsutbytte - Færre segregerte tiltak/mindre omfang av spesialundervisning - Redusert mobbing Indikatorer inkludering: - %andel barn i førskolealder som har vedtak etter § 5.7 (132 vedtak av 5673 barn 1-5 pr 01.01.14) - %andel av elevene totalt som får spesialundervisning - %-andel av elevene på ungdomstrinnet som får spesialundervisning Indikatorer læringsmiljø (elevundersøkelsen): Trivsel (nasjonalt 89,8): %-andel elever som trives godt på skolen Trygt miljø %-andel elever som blir mobbet en eller flere ganger i uka Arbeidsforhold og læring %-andel elever som får nok utfordringer i mange eller de fleste fag 2,1 6,5 9 1,75 6 7 92,7 95 96 2,4 1,5 0 72,3 75 77 70 72 70 72 Vurdering for læring %-andel som oppgir at lærerne forklarer hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? Forskjellene barnehagene imellom og skolene imellom reduseres (Indikatorer basert på T-1/T-2 undersøkelse) Barnehager Trivsel, standardavvik* Språklige ferdigheter, standardavvik Sosiale ferdigheter, standardavvik Skoler Relasjonen lærer/elev, standardavvik Motivasjon og arbeidsinnsats, standardavvik Faglige prestasjoner, standardavvik 53 Mål 2016-18 2,33 6,9 10 Vurdering for læring %-andel som oppgir at lærerne flere ganger i uken gir tilbakemeldinger som du kan bruke til å bli bedre i fagene 3 Mål 2015 1,8 2,0 2,5 1 1,2 1,5 1,3 0,75 0,7 0,8 0,4 0,5 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter Nr. 4 Status 2014 Periodemål – beskrivelse av indikator Mål 2016-18 Minoritetsspråklige voksne og barn har gode norskkunnskaper og rekrutteres til barnehage Indikator: Andel minoritetsspråklige barn 1-5 år i barnehage. (Kostra indikator) 69,3 75 80 29 20 18 80 % 81 % 82 % Indikator: %-andel elever som fullfører og består VG1 80,7 83 85 Grunnskolepoeng 40,1 40,5 41 Prosentvis andel delprøver på eller under bekymringsgrensen for minoritetsspråklige elever, lesekartlegging 1. trinn (Nivå alle elever i Kristiansand:2013-11,8) 5 Mål 2015 Prosentandel voksne som består prøve på A2-nivå Folkehelse: Færre ungdom faller utenfor utdanning og arbeidsliv *Standardavvik er et mye brukt mål for spredning. Standardavviket sier noe om hvor langt de enkelte verdiene i gjennomsnitt ligger fra gjennomsnittsverdien. **For å sammenligne kan det nevnes at forskjellen mellom norsk og finsk skole i PISA er på 0,4 standardavvik, og vi sier at finske elever ut fra dette ligger ca. ett skoleår foran norske elever (Jfr. Rapport: T. Nordahl, L. Qvortrup, L. S.H, O.H Resultater fra Kartleggingsundersøkelse i Kristiansand kommune 2013:side 72) Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Nr. Periodemål uten indikator 6 Tidlig innsats – kommunen har velfungerende samhandling og tjenlig støtteapparat overfor barn og unge der barnehager og skoler gir riktig hjelp til rett tid. Nye tverrfaglige samhandlingsarenaer, lokalisert til Familiens hus, er etablert. Avklaringsmøter er kjent for skolene og barnehagene. Avklaringsmøter benyttes som naturlig drøftingsarena rundt enkeltbarn og deres familier i saker der skole og barnehage har behov for tverrfaglig drøfting. Målrettede tiltak i forhold til barn og unges fysiske og psykiske helse videreutvikles. Program for forebygging av overvekt og innaktivitet hos barn og unge (FRISKUS) utvides til å gjelde alle bydeler. 7 Utvikle robuste tjenester Styrke Barne- og familietjenester slik at disse blir i stand til å håndtere framtidig oppgaveoverføring fra Spesialisthelsetjenesten og Bufetat til kommunen 8 Styrke barn og unge som aktør i eget liv Sikre at barn og unge blir hørt i alle saker som angår dem. 54 Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har en klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggerne og næringsliv også skal ha det Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Mål 2015 Mål 2016-18 Energiforbruket i de kommunale barnehage- og skolebyggene er redusert Indikator: Forbruk i antall KWFH/m2/år temperaturkorrigert. Barnehage (referanseår 188kwh/kvm) Skole (status 2006, 146 Kwh/m2/år, status 2010, 119 Kwh/m2/år) 135 130 125 99 95 92 2.5 Betalingssatser Forslag til betalingssatser fremkommer i vedlegg til handlingsprogrammet. Barnehage: Betalingssatsene er fastsatt i samsvar med statens fastsatte makspris og reguleres i Statsbudsjettet. Søskenmoderasjonen følger satser i forskrift om foreldrebetaling. Kostpenger kommer i tillegg til betalingssatsene, og er basert på selvkost i kommunale barnehager i tråd med forskrift om foreldrebetaling. I Statsbudsjettet er det lagt inn en økning av maksprisen med 100 kr/mnd. fra 1. mai 2015. I statsbudsjettet et det også lagt inn midler til en ny inntektsgraderingsordning som skal gjelde fra 1. mai 2015. Ingen skal betales mer enn 6% av inntekten i foreldrebetaling. Ordningen vil bli klargjort nærmere i en endring av forskrift om foreldrebetaling i barnehage Inntil den nye ordningen foreligger endres ordningen med inntektsgradering for familier med lav betalingsevne slik at innslagspunktet økes fra 200.000 kr til 2,5G (220.925 kr). Innslagspunktet på 200.000 kr har ligget fast i flere år. Skole/SFO: Dagens satser for skolefritidsordningen (SFO) videreføres med påslag for lønns- og prisvekst på 3%. Satsene for utleie av lokaler er foreslått videreført justert med prisvekst på 2,5 %. 55 2.6 Investeringsbudsjett Tall i 1000 kr Investeringsprosjekter EDB-undervisning/ barnehage Uteområder skole/ barnehage Strakstiltak Investeringsprosjekt Kristiansand Eiendom Barnehage* Investeringsprosjekt Kristiansand Eiendom Skole* SUM Oppvekst Prosjekt kostnad Løpende HP 2015 2015-2018 Sum Inntekt 16 000 0 HP 2018 4 000 4 000 4 000 4 000 Løpende 4 000 0 1 000 1 000 1 000 1 000 Løpende 4 000 0 1 000 1 000 1 000 1 000 22 522 0 0 0 3 441 19 081 424 532 1 150 127 872 99 313 31 391 165 956 471 054 1 150 133 872 105 313 40 832 191 037 *Investeringsprosjekt under Kristiansand Eiendom: Investeringsprosjekter Ferdigstillelse Fagerholt utvidelse Justvik OPS Barnetrinn Torridal 1-7 Mosby Barnehage Mosby Skårungen utvidelse Holte utvidelse Karuss inneklima I løpende kroner HP 2016 HP 2017 August 2016 Årsskiftet 2017/18 August 2016 Oppstart 2018 Oppstart 2018 Oppstart 2018 Oppstart 2018 2017 56 2.7 Arbeidsgivervirksomheten En organisasjon i utvikling Status 2013 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 2 Mangfold Oppnå bedre kjønnsbalanse i barnehagene, SFO og barneskolen %-andel menn i barnehager %-andel menn i SFO %-andel menn i barneskole Mål 2015 Mål 2016-18 5,7 14,1 22,8 7 15 27 10 20 35 11 6,8 9,5 6,5 8 6 9 8 Arbeidsmiljø Redusert sykefravær og økt trivsel Indikator: Sykefravær i % av årsverk barnehage Sykefravær i % av årsverk skole inkl. SFO Sykefravær SFO Sykefravær Barn- og Familietjenester Snitt MTU barnehage (Status 2013, resultat 2011, 4,8) Snitt MTU skole (Status 2013, resultat 2011, 4,6) MU Barn- og familietjenester (ikke status pga. omorganisering) 4,8 4,8 4,7 4,7 4,7 2.8 Oppfølging av vedtatte verbalforslag Kilde Vedtak Følges opp Frist Verbalvedtak Forslag AP/SV/MDG/Rødt Bystyret ber om at administrasjonen går i dialog med IMDI, med tanke om å videreføre aktivitets-programmet for elevene ved Kongsgård Skolesenter, i ytterligere to år. Bystyret ber administrasjonen vurdere en plan for hvordan kommunen kan rekruttere flere menn i barnehagesektoren og barneskolen. Det bes om en sak der det vurderes å innføre soneledelse av kommunale barnehager. Oppvekstdirektør i samråd med HSdirektør I løpet av februar 2015 Oppvekstdirektør/ Org.direktør ved Personaltjenesten Innen juni 2015 Oppvekstdirektør, ses i sammenheng med pågående arbeid med barnehagestruktur Oppvekstdirektør Innen juni 2015 Kristiansand Eiendom Innen 31. januar 2015 Oppvekstdirektør Ved rullering av HP 20162019 Sektor 2/7 Verbalvedtak Forslag Høyre sektor 2/7 Oppvekst Verbalvedtak fellespakken sektor 2/7 Oppvekst Verbalvedtak fellespakken sektor 2/7 Oppvekst Verbalvedtak fellespakken sektor 2/7 Oppvekst Verbalvedtak fellespakken sektor 2/7 Oppvekst Bystyret ber administrasjonen vurdere å fremme en sak om å opprette valgfag kinesisk på en ungdomsskole på vestsiden av byen. Basert på de gode erfaringene man har fra dagens liknende tilbud på østsiden/ Oddemarka. Bystyret ber om sak innen 31. januar 2015 hvor bystyret får anledning til å ta stilling til rivning av gymsal ved Grim skole. (ref. side 90 i HP) Før tilskuddet til chattetjeneste Blå kors (Snakk om mobbing) videreføres, fremmes en sak med evaluering hvor det også sjekkes ut i forhold til videreføring i statsbudsjettet. 57 Innen februar 2015 58 HELSE OG SOSIAL 3 HELSE OG SOSIAL Bo trygt og godt hjemme – lenger Foto: Erling Hægeland 3. HELSE – OG SOSIALSEKTOREN 3.1 Sektorens totale netto driftsramme Tall i 1000 kr Tjeneste Hjemmebaserte tjenester Aktivisering eldre Sykehj/inst inkl kløvertun Kjøkkentjeneste Tjenester for UH Forebygging, skolehelsetjenester Psykisk helsevern Diagnose rehab og beh u/kløv NAV Sosialtjenesten uten NAV Stab/støtte, politiske utvalg, ufordelte midler Bygg Samhandlingsreformen Til Oppvekst (Barnevern) Sum i 2015- kroner Regnskap Budsjett HP 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018 2013 2014 341 454 355 728 366 728 366 728 306 799 315 754 20 039 20 039 20 039 20 039 17 189 19 551 414 113 414 113 414 113 414 113 371 682 391 799 -2 288 -2 288 -2 288 -2 288 117 -1 877 266 664 266 664 266 664 273 664 222 735 256 032 56 416 76 395 15 779 77 176 16 183 91 111 14 163 91 111 12 283 91 111 12 925 91 111 101 549 202 751 75 575 102 720 214 372 68 856 100 601 230 880 74 218 100 381 231 168 73 668 100 781 231 508 73 038 101 181 231 032 73 038 27 964 35 511 88 507 128 288 40 076 20 726 90 492 174 797 43 049 9 827 3 563 0 40 878 9 845 3 563 0 43 426 9 860 3 563 0 47 663 9 879 3 563 0 1 711 479 1 786 253 1 609 414 1 619 033 1 630 826 1 642 648 Regnskap 2013 er i 2013 priser, budsjett 2014 er i 2014 priser, budsjett 2014 er vedtatt budsjett pr.1.1.14 Helse og Sosialsektoren har i 2014 overført virksomhet «barn og familie» til oppvekstsektoren. I denne sammenhengen er det overført ressurser knyttet til tjenestene barnevern, helsestasjon for barn, familierådgivning, jordmor, barnefysioterapi, forebyggende skolehelse og bosetting av enslige mindreårige asylsøkere. Som følge av dette er helse- og sosialsektorens ramme redusert fra 2014 til 2015 med 176 mill. kr. Videre er sektorens ramme ytterligere redusert for trekk knyttet til samhandlingsreformen på 90,7 mill. kr. Sektoren har i 2015 fått kompensasjon på til sammen 69 mill. kr hvorav 47,4 mill. kr for lønns- og prisstigning, 11,3 mill. kr for merutgifter for F3 dager og 10,2 mill. kr for merutgifter knyttet til pensjon. Sektorens driftsbudsjett i 2015 er reelt økt med 20,8 mill. kr. De viktigste endringer er relatert til: økning på integreringstilskudd (11,8 mill. kr) overføring av energiutgifter bygg til Kristiansand Eiendom (-11,1 mill. kr) overføring av ENØK/energiprogrammet til Kristiansand Eiendom (1,25 mill. kr) styrking av grunnbemanning sykehjem (5 mill. kr) etablering av boligtiltak til personer med psykiske lidelser (Tandem 7 mill. kr) statlige midler knyttet til rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA 4,9 mill. kr) statlige midler til rus/psykiatri (1,5 mill. kr) ekstra bevilgning til frivillige organisasjoner (0,4 mill. kr) omstillingsmidler i omsorgstjenesten (2 mill. kr) prosjektmidler til turnusarbeid (1,5 mill. kr) statlige midler til helsestasjonstjenester for videregående skoler (0,7 mill.kr) årspremie til pasientskadeerstatning (0,5 mill. kr) kompensasjon til fastlegeordningen for merutgift til per capita - tilskudd som følge av befolkningsvekst (0,4 mill. kr) opphør av engangsbevilgning til kjøp av rus/omsorgsplasser (-1 mill. kr) 61 Viktigste endringer i handlingsplanperioden 2016-2018 skyldes i hovedsak: Hjemmebaserte tjenester: Midler til drift av 40 omsorgsboliger på 11 mill. kr fra 2016 og ytterligere 11 mill. kr fra 2017 Ytterligere økning av statlige midler på 3,3 mill. kr. knyttet til rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Tjenester for utviklingshemmede: Midler til drift av 8 nye boliger på 7 mill. kr fra 2018 Forebygging, skolehelsetjenester: Ny periodisering av prosjektmidler fra salg av St. Josef medfører reduksjon på 2 mill. kr i 2016, ytterligere reduksjon på 1,9 mill. kr i 2017 og økning på 0,6 mill. kr i 2018 Diagnose rehabilitering og behandling, uten Kløvertun: Kompensasjon på 0,4 mill. kr årlig til fastlegeordningen for merutgift til per capita - tilskudd som følge av befolkningsvekst Sosialtjenester uten NAV; Reduksjon av husleie ved etablering av nødboliger på Rodeneset, 0,6 mill. kr i 2016 og ytterligere 0,3 mill. kr i 2017 Bortfall av ekstra støtte til frivillige organisasjoner gir reduksjon på 0,4 mill. kr i 2017. Stab og støtte, politiske utvalg, ufordelte kompensasjoner: Reduksjon av F3 kompensasjon på 2,8 mill. kr i 2016 og ytterligere 2 mill. kr i 2017 Demografikompensasjon på 5 mill. kr i 2017 og ytterligere 5 mill. kr i 2018. Ikke fordelt på tjenester Prosjekt turnusarbeid trappes ned og reduseres med 0,5 mill. kr i 2017 og 1 mill. kr i 2018 Bygg Overføring av energiprogrammet til Kristiansand Eiendom medfører at forventet effekt også overføres, med 0,75 mill. kr i 2016, med 0,6 mill. kr. i 2017 og ytterligere 0,75 mill. kr i 2018. 3.2 Innsparingstiltak Tall i 1000 kr Tekst Innsparingstiltak økt egenbetaling sykehjem Innsparingstiltak effektivisering tolketjenesten Innsparingstiltak medisinsk forbruksmateriell HP 2015 -2 000 -500 -300 Sum -2 800 I 2015-kroner HP 2016 HP 2017 -2 000 -2 000 -500 -500 -300 -300 -2 800 -2 800 Sektoren beholder innsparings- og effektiviseringseffekter til å styrke omsorgstjenesten. 62 HP 2018 -2 000 -500 -300 -2 800 3.3 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder Det helsefremmende og forebyggende arbeidet Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Innbyggerne er i arbeid og aktivitet Nr. 1 Status 2013 Periodemål – beskrivelse av indikator Antall deltakere ved Frisklivssentralen – alle tilbud 34 % Reduseres Reduseres Ca. 350 Økende Økende Helsefremmende tiltak er synlige og tilgjengelige for innbyggere, fastleger og samarbeidspartnere Indikator: Aktivitet på kommunens nettsider om temaet Aktivitet på kommunes facebookside om temaet Antall medieoppslag om temaet 3 Mål 2016–18 Flere innbyggere etablerer sunne levevaner Indikator: Andel unge på 10. trinn som har debutert med alkohol 2 Mål 2015 Økende Økende Økende Økende Økende Økende Flere innbyggere er tilknyttet utdanning eller arbeidsliv Indikator: Andel helt arbeidsledige i Kristiansand. Status 2013 er 3,4 %. Sektoren setter ikke mål på arbeidsledighet, men estimere utviklingen i 2015-2018 å være et arbeidsledighetsnivå på 3,0 %. Andel unge som svarer JA på spørsmålet i Ungdata*: «Tror du at du noen gang vil bli arbeidsledig» 4 Reduseres 12 % Gjennom målrettet forebyggings- og rehabiliteringsarbeid utsettes innbyggernes behov for helse- og omsorgstjenester Indikator: Andel av alle soner som har innført hverdagsrehabilitering 0% (36 % i 2014) 5 100 % Flere innbyggere med kronisk sykdom opplever å mestre sin hverdag. Indikator: Antall deltakere i lærings- og mestringskurs 6 100 % Ca 160 Økende Økende Personer som er i krise og trenger hjelp og bistand får god oppfølging Indikator: Andel avsluttede saker etter fastlagt prosedyre ved psykososialt kriseteam Ikke registrert 100 % 100 % *Forklaring på indikator fra Ungdata: Unges fremtidshåp og optimisme påvirkes av rammebetingelser som sektoren retter tiltak mot i perioden, eksempelvis koordinert arbeid rettet mot familier med barn og unge med levekårsproblematikk 63 Hovedområder drift og investering Gjennomføre og videreutvikle tiltak i vedtatt handlingsprogram, som forebygger og utsetter eldrebefolkningens behov for institusjonsopphold og omfattende omsorgstjenester. Dette gjelder særlig områdene hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi og ernæring Gjennomføre tiltak som sikrer at flere innbyggere etablerer sunne levevaner tar ansvar for egen helse og har et aktivt liv. Hovedtiltak er Frisklivssentralen, utvikling av lærings- og mestringskurs Videreutvikle tiltak og tverrsektoriell samhandling som sikrer et godt forebyggende arbeid rettet mot familier, barn- og unge Utvikle tidlig psykisk helsehjelp Utprøve, iverksette og videreutvikle tiltak innen IKT/Digitale kommunikasjons og velferdsløsninger for å håndtere økte utfordringer og omstillinger innenfor sektoren, samt samhandling med eksterne og interne samarbeidspartnere Boligarbeidet Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansands innbyggere har gode boforhold Nr. Periodemål (aktørrollen) 1 Brukere som er vanskeligstilte på boligmarkedet får tilbud om bolig og tjenester tilpasset behovene 2 Flere er selvhjulpne på boligmarkedet Hovedområder drift og investering Etablere 8 nye boenheter til personer med utviklingshemming i 2018 Gjennomføre permanent plassering av 14 nødboliger på Rodeneset i 2015 Etablere Tandem- konseptet til personer med alvorlig psykisk lidelse og rusproblematikk. Forsterket ambulant team etableres i 2015. Tilrettelagt botilbud etableres i 2016 Regionalt rehabiliterings- og kompetansesenter Jegersberg gård videreutvikles i tråd med vedtatt konsept 64 Utvikling av bo- og tjenestetilbudet til den eldste delen av befolkningen Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansands innbyggere har gode boforhold Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Nr. 1 Status 2013 Periodemål – beskrivelse av indikator Mål 2016–18 Kristiansands eldre innbyggere bor trygt og godt hjemme så lenge som mulig Indikator: Andelen eldre 80+ som bor hjemme av alle mottakere av pleie og omsorgstjenester over 80 år* Andel av alle sonene som har innført hverdagsrehabilitering 2 Mål 2015 77,6 %* 77,8 %* 0% (36 % i 2014) 100 % 78 %* 100 % Utforming av heldøgnsplasser i kommunen skal medvirke til at brukernes behov for helse- og omsorgstjenester blir ivaretatt og gir mulighet for mestring av eget liv og deltakelse i fellesskap. Delmål: Et tilpasset heldøgnsboligtilbud basert på nytenkning og velferdsteknologi Indikator: Antall differensierte heldøgnsplasser til ulike målgrupper Delmål: Brukerne av våre tjenester opplever å ha et godt helsemessig tilbud Indikator: Score på bruker–pårørende u.s, med skala 1-4: Gj.snittlig tilfredshet med den medisinske behandlingen Behov utredes 3,1 Andel av beboere på langtidsopphold som har fått legemiddelgjennomgang siste 6 måneder (pas.sikkerhetskamp.) Andel av beboere i sykehjem med kartlagt ernæringsstatus Andel av beboere i sykehjem og omsorgsbolig med pleieplan/tiltaksplan 3,2 3,2 Registrering starter Delmål: Innholdet i heldøgnstjenestetilbudet bidrar til at brukerne opplever mestring, uavhengighet og godt livsinnhold Indikator: Score på bruker- pårørende u.s, med skala 1-4.: Gjennomsnittlig tilfredshet med brukermedvirkning i tjenesten 2,9 3, 2 3,2 *I perioden frem til 2020 er andelen 80-åringer i befolkningen relativt stabil. Institusjonstilbudet ligger også fast i perioden. Utslaget på indikatoren er derfor forventet å være liten i denne HP-perioden. Hovedområder drift og investering Etablere 40 nye omsorgsboliger fra 2016. Behovet vurderes i forbindelse med rullering av boligsosial handlingsplan og Omsorgsplan 2030. Forprosjekt som vurderer modell «Demenslandsby» fra Nederland Nytt sykehjem ferdigstilt etter 2018 Videreutvikle dagsentertilbudet til eldre og vurdere etablering av tilbud til yngre demente 65 Fattigdomsforebygging Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne er i arbeid og aktivitet Kristiansands innbyggere har gode boforhold Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Flere innbyggere er tilknyttet arbeidslivet Status 2013 Indikator: Andel arbeidssøkere med overgang til arbeid Andel virksomheter som har fått arbeidsmarkedsbistand fra NAV Samlet antall mottakere av sosialhjelp Antall deltakere til KVP 2 52 % 7,5 % 918 142 60 % 20 % 900 160 80 % 20 % 900 160 10 10 10 65 % 50 % 50 % . Kartlegg ing starter Færre innbyggere i Kristiansand er avhengig av sosialhjelp over tid Indikator: Andel langtidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt (6 mnd) av alle mottakere. 4 Mål 2016–18 Bedre situasjonen for familier i en lavinntektssituasjon gjennom tett oppfølging Indikator: Antall familier som får tilbud om prioritert satsing i et samarbeid mellom barneverntjenesten, NAV og UiA «Bedre tjenester for barn, unge og deres foreldre» 3 Mål 2015 Mennesker med ROP-lidelser (rus/psykisk helse) får rett ytelse Indikator: Andel langtidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt som har gått over på en varig inntekt Hovedområder drift og investering Sikre tiltak som gjør at flere innbygger er tilknyttet utdanning og arbeidsliv Sikre at brukere ved NAV får rett type ytelse 66 Ungdomsarbeidet Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansands innbyggere har gode boforhold Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter Innbyggerne er i arbeid og aktivitet Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Nr. 1 Status 2013 Periodemål – beskrivelse av indikator 65,4 % 67 % 70 % 4,5 % 4,0 % 4,0 % 4,7 % 4,0 % 3% 94 % 100 % 100 % 96 % (i 2014) 100 % 100 % Indikator: Andel vedtak hvor det er opprettet kontakt med brukeren innen 10 dager Ikke reg. 90 % 90 % Andel ungdom uten vedtak som ønsker hjelp skal kontaktes innen 48 timer Ikke reg. 80 % 80 % Ungdom som mottar økonomisk sosialhjelp skal være i arbeid, aktivitet eller i et rehabiliteringsløp Indikator: Andel sosialhjelpsmottakere 18 – 24 år i aktivitet/arbeid/ rehabilitering 3 Ungdommer som dropper ut av videregående skole får tilbud om arbeid og aktivitet Indikator: Andel dropp- out elever som blir henvist til ungdomsavdelingen (NAV) fra videregående skole med handlingsplan 4 Mål 2016–18 Færre ungdom faller utenfor utdanning og arbeidsliv Indikator: Andelen elever som gjennomfører videregående skole innen yrkesfaglig utdanning er økt fra 65,4 % - 70 % innen 5 år Andel unge mellom 15-29 år som er helt arbeidsledige er redusert Andel gutter som gjennomfører yrkesfag er økt 2 Mål 2015 Ungdom som trenger hjelp i forhold til psykiske lidelser, rus og/eller sosiale utfordringer får raskt tilgang på tilpassede tjenester Hovedområder drift og investering Etablere ungdomstjenesten og legge til rette for et tverrsektorielt forebyggende arbeid med målgruppen Sikre at ungdommer som trenger hjelp i tilknytning til psykiske problemer, rusproblematikk eller sosiale utfordringer, får rask tilgang på tilpassede tjenester Videreføre det forebyggende arbeidet rettet mot å forebygge drop-out fra videregående skole Videreføre og utvikle tiltak som reduserer andel unge sosialhjelpsmottakere 67 Integreringsarbeidet Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansands innbyggere har gode boforhold Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter Innbyggerne er i arbeid og aktivitet Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Innbyggerne deltar aktivt i lokalsamfunnet Nr. 1 Status 2013 Periodemål – beskrivelse av indikator Mål 2015 Mål 2016–18 Nyankomne flyktninger og innvandrer er integrert i skole, arbeid og samfunnsdeltakelse innen fem år Indikator: Andel med overgang til arbeid/utdanning etter endt introduksjonsprogram (NIR) Andel med akseptabelt språknivå etter endt program. (Andel bestått A2-test skriftlig og muntlig) 55 % 58 % 60 % Usikre tall 65 % 65 % Hovedområder drift og investering Foreta en gjennomgang av integreringsarbeidet, for å sikre et målrettet og koordinert arbeid Videreføre forsterket oppfølging av nyankomne flyktninger Bidra til at det utvikles metoder og tverrsektorielt arbeid som kan styrke språkopplæringen 3.4 Betalingssatser Vedtatte betalingssatser gjelder for pleie- og omsorgstjenesten. Det forutsettes en prisvekst på 3,0 %. Betaling beregnes av et inntektsavhengig tak som tar utgangspunkt i statens grunnbeløp (G). Informasjon om betalingssatser finnes på kommunens nettside og er offentligjort. 3.5 Investeringsbudsjett Tall i 1000 kr Investeringsprosjekter IKT prosjekter Ekstraordinære strakstiltak i sektoren Fornyelse av produksjonsutstyr Kjøkkenservice Trygghetsalarmer Utprøving av teknologi Kjøkkenservice – ny pakkemaskin Investeringsprosjekt Kristiansand Eiendom* Sum ramme Prosjekt kostnad Løpende 2015-2018 Sum Inntekt 11 000 Løpende Løpende Løpende Løpende Løpende I løpende kroner HP 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018 2 750 2 750 2 750 2 750 12 500 3 500 3 000 3 000 3 000 1 200 2 600 4 000 1 200 300 650 1 000 1 200 300 650 1 000 300 650 1 000 300 650 1 000 Løpende 152 425 9 350 44 425 1 000 50 000 57 000 184 925 9 350 53 825 8 700 57 700 64 700 68 Tall i 1000 kr Garantier Startlån I løpende kroner Prosjekt HP 2014 HP 2015 HP 2016 HP 2017 2014-2017 kostnad Sum Inntekt Løpende 200 000 50 000 50 000 50 000 50 000 INVESTERINGSPROSJEKT UNDER KRISTIANSAND EIENDOM Investeringsprosjekter Ferdigstillelse 6 sykehjemsplasser, erstatning for dobbelt rom i tilknytning til eksisterende sykehjemsbygg - sluttført prosjekt i 2014. Tilskudd fra Husbanken i 2015. Legevakten, håndtering av tiltak pålagt av Arbeidstilsynet Lillebølgen 14 nødboliger på Rodeneset Oppstart nytt sykehjem 2014 2015 2015 og 2018 2015 Etter 2018 INVESTERINGSPROSJEKT UNDER BOLIGSELSKAPET Investeringsprosjekter Ferdigstillelse Ombygging av boliger etter revidert Tandem-konsept 8 nye boliger til utviklingshemmede 40 nye omsorgsboliger Jegersberg gård – byggetrinn 2, etablering av 18 boenheter 69 2016 2018 2016 2015 3.6 Arbeidsgivervirksomheten En organisasjon i utvikling Status 2013 Nr. Periodemål Mål 2015 Mål 2016–18 1 Rekruttere og beholde medarbeidere Ha gode strategier for å beholde og rekruttere dyktige arbeidstakere og bidra til at medarbeidere i alle livsfaser kan finne seg til rette i organisasjonen. Indikator: Andel medarbeidere i heltidsstillinger. - Kvinner - Menn Skår på «Stolthet over egen arbeidsplass» (MU) er økt Rekrutteringsstillinger er etablert i sektoren 2 14,5% 17% 22% 5 5,2 5,2 0 50 % 100 % 27 % 4,2 80 % 4,5 100 % 4,7 9,7 % 5 4,5 4,6 9,0 % 5 4,6 4,8 7,0 % 5,1 5 5 0 0 Helsefremmende arbeidsmiljø Medarbeidere gis rom for frihet, initiativ og medbestemmelse i eget arbeid. Ha et helsefremmende arbeidsmiljø og jobbe aktivt for å få ned sykefraværet. Indikator: Sykefravær (i % av årsverk) har gått ned Skår på «Innholdet i jobben» (MU) er økt Skår på «Organisering av arbeidet» (MU) er økt Skår på «Helhetsvurdering trivsel» (MU) er økt 5 50 % 50 % 5 18 Leder- og kompetanseutvikling Lederne og kommunenes medarbeidere har kompetanse til å møte aktuelle utfordringer. Indikator: Andel enheter som har utarbeidet kompetanseplaner Andel avdelingsledere som har gjennomført intern lederopplæringsprogram i kommunen Skår på «Faglig og personlig utvikling» (MU) er økt. 4 25 % 40 % 5 6 Likestilling, inkludering og mangfold Jobbe strukturert og systematisk for å oppnå høyere grad av likestilling, inkludering og mangfold. Indikator: Balansert kjønnsfordeling blant ansatte - Øke andelen mannlige medarbeidere i helse- og sosialsektoren Skår i MU på «Mobbing, diskriminering og varsling» er økt (dvs. at arbeidsplassen har mobbefritt miljø, er integrerende og har kultur for å varsle). 3 21,9 % 37,5 % 4,8 0 Etisk standard Kristiansand kommune legger stor vekt på å opptre skikkelig i all sin virksomhet. Indikator: Ingen klager skriftlig på medarbeidernes atferd Ikke kartlagt MU (Medarbeiderundersøkelsen) gjennomføres annet hvert år: 2015, 2017, 2019 osv. Skala er fra 1-6 hvor 6 er best. 70 En fremtidsrettet og utviklingsorientert sektor En organisasjon i utvikling Retningsmål i kommuneplanen Kristiansand er regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester Nr. Periodemål (aktørrollen) 1 FOU OG KVALITETSARBEID Tjenesteområdene i sektoren kjennetegnes av satsing på kunnskapsbasert praksis og systematisk innovasjons- og forbedringsarbeid. 2 KOMPETANSEFORVALTNING Sektoren har, benytter og beholder nødvendig kompetanse i dag, og sikrer nødvendig kompetanse i tråd med fremtidens behov. 3 TEKNOLOGI Kommunen er drivkraft i å ta i bruk ny teknologi for å sikre trygge og effektive helse og omsorgstjenester 4 MEDVIRKNING Tjenestene legger til rette for brukermedvirkning og medvirkning fra pårørende og frivillige aktører. 5 ØKONOMI OG DEKNINGSGRAD Sektoren har dimensjonert tjenestene i tråd med endringer i demografi og utvikling i befolkningens helsetilstand. 6 SAMHANDLING Sektoren er pådriver for god samhandling og funksjonelt nettverksarbeid i regionen. 71 3.7 Oppfølging av vedtatte verbalforslag Kilde Budsjettforslag Høyre, Krf, Frp, PP Budsjettforslag Høyre, Krf, Frp, PP Vedtak Bystyret ser med bekymring på den sterke veksten i sosialhjelpsbudsjettet og at utbetalingene er over landsgjennomsnittet. Bystyret ber om en sak som gir en grundig gjennomgang av status, hva som gjøres for å redusere både nivå og økning, og hvordan HS-styret kan sikres løpende informasjon om utviklingen. Bystyret ber om en vurdering av om dagens integreringstilskudd er tilstrekkelig for å dekke kommunens utgifter til integrerings-, oppholdsog botiltak, og om sektorenes andel av dette er tilstrekkelig til å gjennomføre de tiltak som tilligger deres ansvarsområde. Budsjettforslag Høyre, Krf, Frp, PP Bystyret ber om en evaluering av tilskuddene til organisasjonene Atrop, Wayback, Alarm og Rio ReStart innen november 2016. Budsjettforslag Høyre, Krf, Frp, PP Bystyret ber om en sak hvor man kan ta stilling til fordelingen av de nye øremerkede statlige midlene til rus/psykiatri og muligheten for at noe av dette kan gå til private/ideelle organisasjoners rusog ettervernstiltak Forslag fra Venstre Det lever omlag 78 000 barn i fattigdom i Norge i dag, og Kristiansand kommune har sin andel av disse barna. Bystyret ber Helse- og sosialstyret vurdere om det skal utarbeides en lokal handlingsplan for å løfte barn ut av fattigdom. 72 Følges opp Analysearbeid pågår og status vil bli gjennomgått i en sak for Helse- og sosialstyret. Jevnlig statusorienteringer om situasjonen ved NAV videreføres som i 2014 Frist Juni 2015 Kristiansand kommune er i 2015 med i nasjonalt beregningsutvalg som kartlegger kommunenes utgifter i forbindelse med bosetting av flyktninger. Rapport vil ferdigstilles i august; helse- og sosialdirektøren vil fremlegge en sak for politisk behandling i etterkant av dette. Rapporten vil danne utgangspunkt for fordeling av integreringstilskuddet mellom sektorer Administrasjonen gjennomfører en evaluering av tilskuddene og legger resultatet frem for helse- og sosialstyret Administrasjonen vurderer dette når tilskuddsordningen fra staten bekjentgjøres i 2015. Saken behandles i forbindelse med rullering av rusmiddelpolitisk handlingsplan og plan for psykisk helsearbeid Helse- og sosialdirektøren tar ansvar for at planbehovet vurderes i samråd med de øvrige sektorer. Det utarbeides en sak som legges frem for helse- og sosialstyret og andre aktuelle hovedutvalg. August/september 2015 November 2016 Juni 2015 Oktober 2015 KULTUR 4 KULTUR Samsen kulturhus får nødvendig oppgradering. Foto: Svein Tybakken 4. KULTURSEKTOREN 4.1 Sektorens totale netto driftsramme Fordelt på tjenester: Tall i 1000 kr Tjeneste Politisk virksomhet i 2015-kroner Regnskap 2013 Budsjett 2014 HP 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018 577 751 743 743 743 743 4 558 2 786 2 821 2 821 2 821 2 821 Kunstformidling – tilskudd 31 661 30 066 32 086 32 291 32 291 32 291 Museumsvirks. – tilskudd 11 441 11 946 13 300 12 400 12 400 12 400 Andre kulturaktiviteter 19 403 20 031 19 949 20 205 19 898 19 488 Bibliotek 25 751 25 401 25 044 24 921 24 798 24 778 Fritid – aktivitet barn & unge 18 493 21 638 20 337 20 275 20 214 20 152 Kulturbygg – drift 11 703 13 936 14 116 13 716 13 480 13 377 4 466 3 532 3 809 5 809 3 809 3 809 Idrett – drift anlegg 28 394 28 510 25 705 25 920 25 920 25 920 Kulturskoleundervisning 19 618 20 012 18 045 18 025 18 004 17 984 766 964 964 964 964 964 176 831 179 573 176 918 178 090 175 340 174 725 Adm. og overordnet ledelse Idrett – adm. og tilskudd Den kulturelle skolesekken Sum ramme Fordelt på driftsenheter: Tall i 1000 kr i 2015-kroner Regnskap 2013 Budsjett 2014 HP 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018 Kulturdirektørens stab 68 189 69 329 71 770 73 240 70 798 70 388 Bibliotek 25 784 25 273 24 949 24 826 24 703 24 683 Samsen kulturhus 10 948 11 328 11 093 11 073 11 052 11 032 Fritidsetaten vest 8 778 11 056 11 054 10 726 10 603 10 480 Fritidsetaten øst 10 075 10 563 10 495 10 475 10 454 10 434 Idrett 31 789 30 521 27 294 27 509 27 509 27 509 Kulturskole 21 267 21 503 20 263 20 243 20 222 20 202 Sum ramme 176 831 179 573 176 918 178 090 175 340 174 725 Sektorens driftsbudsjett er redusert fra 2014 til 2015 med 7,7 mill. kr. Sektoren er kompensert for prisog lønnsvekst med 5,1 mill. kr. Hovedårsaken til budsjettendringene er: Med unntak av noen få spesialtilfeller er hele sektorens energibudsjett overført til Kristiansand Eiendom, noe som har medført en netto reduksjon i budsjettrammen på 6,7 mill. kr fra 2014 til 2015. Innebærer også at sektoren ikke skal svare for fremtidig energieffektivisering i perioden. Budsjettet er korrigert for pris- og lønnsvekst, samt nye regler for pensjon. 75 Reduksjon av nettorammen som følge av innsparingskrav. Budsjettet justert i samsvar med vedtatte, tidsbegrensede prosjekter og tilskudd. Midler avsatt til gjennomføringen av 17. mai er overført til Servicetorvet. Økt tilskudd til Kunsthallen, Naturmuseet og Bragdøya Kystlag. Midler for drift av Hellemyrhallen er lagt inn fra sommeren 2015. Midler til kulturskoletimen i SFO-tiden på skolene er tatt ut. Nytt tilskudd på 900 000 kr som medfinansiering til å rehabilitere ammunisjonsjernbanen ved Kanonmuseet. Nytt årlig tilskudd til organisasjonen Ungdom sammen for byen på 200 000 kr. 4.2 Innsparingstiltak Tall i 1000kr Tiltak Øke innsatsen for å få eksterne prosjekttilskudd. Effektivisering som følge av modernisering og oppgradering av hovedbiblioteket. Redusere tilskuddsordninger med lav etterspørsel. Redusere satsingen på rytmisk musikk. Effektivisering og økte inntekter som følge av overtakelsen av Vågsbygd samfunnshus. Organisasjonsendring og naturlig avgang i Idrettsetaten. Redusere økning i tilskuddet til Kilden kulturdrift. Redusere antallet fagrådgivere i kulturdirektørens stab fra fem til fire. HP 2015 Sum 76 i 2015 kr HP 2016 HP 2017 HP 2018 -400 -500 -600 -700 -300 -400 -500 -500 -100 -100 -100 -100 -100 -100 -100 -100 0 -300 -400 -500 0 -200 -200 -200 0 0 -400 -400 0 0 -300 -700 -900 -1 600 -2 600 -3 200 4.3 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder Byen som drivkraft Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er et attraktivt og vekstkraftig landsdelssenter Status 2013 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Kultursektoren legger til rette for ledende og attraktive kulturarenaer. Indikatorer: 1. Antall dager i året med kulturelle publikumsarrangement på Odderøya (utenom Kilden). 2. Antall utleiedager av de tre historiske kulturbyggene som arena for mangfoldig kultur og fritidsliv. 3. Universell utforming av Christiansholm festning med uteområder. 4. Hovedbiblioteket oppgraderes som møteplass og arena for læring og arrangementer. 5. Samarbeidsavtale mellom biblioteket og kunsthallen om utvikling av arena for litteraturformidling, kunstformidling og samfunnsdebatt iverksettes. 6. Samsen kulturhus rehabiliteres i forhold til dagens bygningsmessige/tekniske krav. 7. Ny lokalisering for Kulturskolen utredes. 8. Behovsvurdering for Kultursenter øst er gjennomført. 2 Mål 2015 Mål 2016–18 - 150 200 306 300 300 0% 5% 100 % 0% 50 % 100 % 0% 40 % 100 % 50 % 100 % 50 % 100 % Kristiansand er en kulturell drivkraft og attraktiv samarbeidspartner. Indikator: Deltakelse i regionale, nasjonale og internasjonale prosjekter og nettverk. 77 5 10 10 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har trygge og funksjonelle nærmiljøer og stolthet og identitet i forhold til eget lokalområde. Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter. Kristiansand er en nyskapende by med urbane kvaliteter, pulserende kulturliv og internasjonalt mangfold. Status 2013 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Oppgradere, videreutvikle og etablere kulturarenaer i lokalområdene tilpasset dagens og framtidens behov. Indikatorer: 1. Antall flerbrukshaller etablert totalt. 2. Antall kunstgressbaner etablert totalt. 3. Utskifting av kunstgress på fotballbaner. 4. Drive og videreutvikle bydelshusene som en arena for rekreasjon, utvikling av talenter, ferdigheter og sosiale nettverk. 5. Roligheden gård får en fullverdig bydelshusløsning. 6. Bydelshusløsning på Hånes er utredet. 2 17 30 - 18 32 1 18 32 1 12 12 13 100 % 100 % 530 476 500 000 600 000 42 903 41 000 41 000 796 800 800 70 70 75 12,7 % 13,0 % 13,5 % 3 1 6 4 8 6 310 315 320 2 3 4 64 70 70 16 7 20 6 20 6 - 7% 5% Kultursektoren har gode arenaer for kompetansebygging og talentutvikling. Indikatorer: 1. Dialogmøter med kulturlivet. 2. Samarbeidsavtaler med kompetansesentrene. 3. Antall kompetansebyggende kulturproduksjoner, kurs/workshops og selvstyrte grupper på biblioteket, Samsen kulturhus og i bydelshusene. 4. Antall talentutviklingstilbud på kulturskolen. 5. Antall offentlige konserter, forestillinger og utstillinger i kulturskolens regi. 4 Mål 2016–18 Kristiansand har en sterk kulturell grunnmur som legger til rette for mangfoldige kulturopplevelser og bidrar til inkludering og økt kulturell kapital. Indikatorer: 1. Antall besøkende på biblioteket. 2. Antall unge som i 12 lokalområder deltar på tilbud i uker og helger, samt i ferietilbud i regi av Fritidsetaten vest og Fritidsetaten øst. 3. Antall unge og voksne som deltar i tilrettelagte fritidsgrupper for kompetanseheving innen kulturelle aktiviteter i regi av Fritidsetaten vest og Fritidsetaten øst. 4. Antall lag/organisasjoner/grupper med regelmessig aktivitet på Samsen kulturhus. 5. Andel barn og unge (7-20 år) som kulturskolen regelmessig når med sin virksomhet. 3 Mål 2015 Færre ungdom faller utenfor utdanning og arbeidsliv. Indikatorer: 1. Antall lærlinger. 2. Antall ungdom i praksis og jobbtrening. 3. Andel elever som står uten tilbud om arbeid eller skole to år etter endt forløp på Gateakademiet. 78 4.4 Betalingssatser Sektoren har en lang rekke ulike betalingssatser som ofte står stille i en lengre periode for så å bli hevet med et rundt beløp. Over tid vil endringene gjenspeile kostnadsutviklingen i samfunnet, men fra det ene året til det andre vil det alltid være noen litt større økninger på enkelte satser. Hvert år foretas også en vurdering av hvordan de ulike satsene fungerer i praksis, og det gjennomføres enkelte hensiktsmessige redigeringer. Fritidsetaten øst og biblioteket har ingen endringer som i nevneverdig grad avviker fra disse prinsippene. Kulturskolen har harmonisert satsene for elevkontingenter, og for å oppmuntre flere elever til å delta i orkestersamspill er betalingssatsen for dette redusert med 33,3 %. På Samsen kulturhus er prissettingen for Bingen scene forenklet ved å skille på kommersiell/ikke-kommersiell utleie og ved å etablere en pakkepris for arrangementsutleie. Samtidig skjermes arrangementer for husets hovedmålgruppe fra prisøkning. Det er startet et arbeid med å tilpasse betalingssatsene på Vågsbygd samfunnshus til kommunale prinsipper for bydels- og grendehus. Heldagsleie av de små møterommene i samfunnshuset er redusert med 10 %, mens satsene for svømmehallen økes med 15-18 % på grunn av høye kostnader. Også for «bursdagspakke» og nattillegg er det en økning utover indeksreguleringen. På Andøen gård har betalingssatsene vært lave de siste årene sammenlignet med tilsvarende utleielokaler, og det er ønskelig at denne fredede bygningen har et noe høyere prisnivå enn ordinære grendehus. Enkelte betalingssatser for Andøen gård er derfor gitt en betydelig økning. Hos Idrettsetaten er kampavgiften i idrettshallene erstattet av en fastpris på 2000 kroner per lag/år for seriekamper fra og med aldersbestemte lag, til og med 4.divisjon. 4.5 Investeringsbudsjett I investeringsprogrammet er det fire prosjekter med en bruttokostnad på 22,8 mill. kr i perioden. I tillegg kommer inntekter fra spillemidler på Kristiansand stadion med i overkant av 2,1 mill. kr. Under Kristiansand eiendom er det oppført seks prosjekter til Kultursektoren. Tall i 1000 kr I løpende kroner Investeringsprosjekter Prosjekt kostnad Innvendig modernisering av 12 500 hovedbiblioteket Rehabiliteringsprosjekter idrett Løpende Utskifting av kunstgress Løpende Kjøp fra Furuborgs samlinger 1 500 Nytt løpedekke på Stadion 5 745 Investeringsprosjekter under Kristiansand eiendom SUM Kultursektoren 289 555 2015-2018 Sum 10 500 Inntekt 4 500 2 800 8 000 4 000 1 500 HP 2015 HP 2016 4 500 6 000 700 700 3 000 HP 2017 HP 2018 700 700 5 000 1 500 2 114 60 888 56 486 29 030 12 917 18 941 0 83 688 67 100 38 730 19 617 24 641 700 Innvendig modernisering av hovedbiblioteket Oppgradering og ominnredning til et moderne og framtidsrettet bibliotek er kostnadsberegnet til 12,5 millioner kroner. Stiftelsen for store kulturanlegg i Kristiansand har gitt tilsagn om delfinansiering på 4,5 mill. kr som kan utbetales i 2015 forutsatt kommunal fullfinansiering og ferdigstillelse i 2016. Rehabilitering/oppgradering idrettsanlegg Idrettsetaten har i perioden en årlig bevilgning til rehabiliteringsprosjekter og større vedlikeholdsoppgaver. Anleggene har stor slitasje. Bevilgningene blir benyttet til et stort antall tiltak. 79 Utskifting av kunstgress Idrettsetaten har utarbeidet en plan for utskifting av kunstgress som er i ferd med å gå ut på dato. Til sammen er det snakk om sju baner. Det er i denne handlingsprogramperioden planlagt å skifte gresset på tre baner, og det er Hellemyrbanen som er førsteprioritet. Nytt kunstgress vil bli lagt i forbindelse med ferdigstillelsen av den nye flerbrukshallen på Hellemyr i 2015. Bruttokostnaden er 3 mill. kr og prosjektet kvalifiserer for spillemidler på 1 mill. kr. Kjøp fra Bjørn Furuborgs samlinger Bystyret har vedtatt følgende: «Det fremmes en sak for politisk behandling hvor det vurderes å kjøpe deler av Furuborgs samlinger. I samme saken utredes det muligheten for hvordan samlingen kan benyttes i samråd med Stiftelsen Arkivet, Hestmanden og Kanonmuseet.» Nytt løpedekke på Stadion Det forventes en inntekt i form av spillemidler på 2,114 mill. kr i perioden. ANDRE INVESTERINGER OPPFØRT UNDER KRISTIANSAND EIENDOM Investeringsprosjekter Ferdigstillelse Hellemyr flerbrukshall, inkl. miniatyrskytebane og klubbhus 2015 Aktivitetsbygg til museet i Nodeviga 2015 Christiansholm festning – universell tilgjengelighet 2016 Våningshus Roligheden gård 2017 Rehabilitering av Samsen kulturhus, 1. byggetrinn 2017 Tveit idrettshall Ikke avklart 80 4.6 Arbeidsgivervirksomheten En organisasjon i utvikling Status 2013 Nr. Periodemål 1 - 7% 10 % 5,4 % 6,3 % 4,5 % 6 5,5 % 6,0 % 4,8 % 12 5,0 % 5,4 % 4,0 % - 100 % 100 % Helsefremmende arbeidsmiljø Medarbeidere gis rom for frihet, initiativ og medbestemmelse i eget arbeid. Ha et helsefremmende arbeidsmiljø og jobbe aktivt for å få ned sykefraværet. Indikatorer: 1. Antall trivselstiltak innen kultur-/sosiale-/fysiske aktiviteter 2. Sykefravær (i % av årsverk). Kvinner Menn 3 Mål 2016–18 Kompetanseutvikling Kultursektorens ansatte har kompetanse som oppfyller dagens og framtidens behov. Indikator: Andel ansatte med avtale om kompetanseheving 2 Mål 2015 Etisk standard Kristiansand kommune legger stor vekt på å opptre skikkelig i all sin virksomhet. Indikator: Andel enheter som har hatt etisk standard/etiske retningslinjer gjennomgått. 81 4.7 Oppfølging av vedtatte verbalforslag Kilde Verbalvedtak fellespakken Vedtak Bystyret ber administrasjonen utrede muligheten for bygging av to haller på privat initiativ, henholdsvis på Tveit og i Randesund. I saken angående ny hall i Randesund bes det undersøkt muligheten for å bygge en hall i forbindelse med det private initiativet for bygging av skole og barnehage sammen med privat utbygger og Randesund Idrettslag. Det skal utredes muligheten for at kommunen som sitt bidrag stiller med tomt eller annen form for bidrag (leiekontrakt). I saken angående Tveit bes det undersøkt muligheten for å bygge en hall organisert som et AS slik forslagsstiller tenker seg. I begge sakene bes det vurderes mulige eierskapskonstellasjoner og organisasjonsformer samt mulige konsekvenser angående moms, tippemidler og finansieringsordninger. Følges opp Vurderes ved rulleringen av handlingsprogram for perioden 2016-19. Frist November 2015 Verbalvedtak fellespakken Det fremmes en sak for politisk behandling hvor det vurderes å kjøpe deler av Furuborgs samlinger. I samme saken utredes det muligheten for hvordan samlingen kan benyttes i samråd med Stiftelsen Arkivet, Hestmanden og Kanonmuseet. Sak fremmes for behandling i bystyret. Våren 2015 Verbalvedtak fellespakken Det fremmes en sak hvor kommunen gir tilskudd til rehabilitering av ammunisjonsjernbanen ved Kanonmuseet, begrenset oppad til kr. 1.175.000. Administrasjonen bes også om å gå i dialog med fylkeskommunen med tanke på bidrag til dette tiltaket. Sak fremmes for behandling i bystyret. Høsten 2015 Verbalvedtak fellespakken Etter initiativ fra idrettsrådet fremmes det en sak med tiltak for økt fysisk aktivitet blant kvinner i alderen 18-25 år. Sak fremmes for behandling i bystyret. Våren 2015 Verbalvedtak fellespakken Bystyret ber administrasjonen vurdere om leieprisene ved Kristiansand Kommunes idrettsanlegg kan likestilles, uavhengig av hvilke forbund i NIF idrettslaget hører inn under. Sak fremmes for behandling i bystyret. Våren 2015 Verbalvedtak fellespakken Det legges inn midler til bytte av kunstgress på Color-banen og Kongsgårdbanen med netto kr 2 millioner i 2017 (kr 5 mill i 2017, og refusjon av av spillemidler og moms kr 3 mill i 2018). Dersom Donn og Fløy ønsker å forskuttere midlene står de fritt til det slik at byggestart kan være i 2015. Planlegging er igangsatt og dialogen med klubbene etablert. 82 2017 TEKNISK 5 TEKNISK Odderøya renseanlegg utvides for drøyt 400 millioner kroner. Foto: Anders Martinsen fotografer 5. TEKNISK SEKTOR Nytt fra i år er at hele teknisk sektor, inkludert Kristiansand eiendom (sektor 5) samles i ett hovedkapittel som gjelder hele sektoren. Når det gjelder driftsmål og økonomi er sektoren beskrevet i tre deler: Teknisk Kristiansand eiendom Selvkostområdet vann- og avløp beskrives separat for å tydeliggjøre selvkostøkonomien fra ingeniørvesenets ordinære drift 5.1 Sektorens totale netto driftsramme Tall i 1000 kr Sektor 5.1 Teknisk Sektor 5.2 Kristiansand eiendom Sektor 5.3 Vann og avløp Sum ramme Regnskap 2013 226 570 66 789 -52 784 240 575 I 2015-kroner Budsjett HP 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018 2014 211 517 222 101 219 600 219 958 219 343 73 64 129 868 125 890 124 648 122 501 -63 377 -71 511 -90 918 -106 990 -116 212 221 610 280 458 254 572 237 616 225 632 5.2 Innsparingstiltak Tall i 1000 kr I 2015-kroner Tekst HP 2015 Ingeniørvesenet By og samfunn HP 2016 HP 2017 HP 2018 -1 800 -1 800 -1 800 -400 -400 -400 Pan-, bygg- og oppmåling -400 -400 -700 -900 Bygg og eiendomsavdelingen i KE -150 -150 -150 -150 Totalt -550 -2 750 -3 050 -3 250 85 5.3 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder Sektornivå: Byen som drivkraft Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er et attraktivt og vekstkraftig landsdelssenter Nr. 1 Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator Mål 2016–18 40 35 15-20* Kristiansand er videreutviklet som robust transportknutepunkt for regionen/landsdelen. Indikator: Vedtak i samsvar med fremdrift i planprogram 3 Mål 2015 Kvadraturen er tyngdepunktet for handel, pulserende kulturliv og opplevelser. Indikator: Urbane kvaliteter herunder antall tomme lokaler i første etasje i Kvadraturen. 2 Status 2013 5 planer 5 planer 5 planer Kommunen er en aktiv tilrettelegger for verdiskaping i regionen. Indikator: Total vekst (verdiskaping pr innbygger) (status 2000-2011) 3,75 % 3,50 % 3,50 % *Det vil til enhver tid være en viss sirkulasjon Byen som drivkraft Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er pådriver for profilering av regionen og rekruttering av arbeidskraft Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Universitetsbyen Kristiansand er styrket Status 2013 Indikator: Antall studenter UIA (Status 2013) 2 Mål 2015 Mål 2016–18 10586 økende økende 76,2 % 76,4 % 77 % * Kristiansand har mobilisert kompetanse gjennom økt likestilling og ved å dra nytte av ressursene i en mangfoldig og flerkulturell befolkning Indikator: Andel kvinner (20-66) i arbeidsstyrken * Landsgjennomsnittet 86 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har et attraktivt natur- og bymiljø Innbyggerne har trygge og funksjonelle nærmiljøer og stolthet og identitet i forhold til eget lokalområde Status 2013 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 økende økende 88 108 6091 5441 4441 19183 19083 18833 Satsing med kommunale og statlige midler for å sikre tilgang til friområder i strandsonen og sentrumsnære områder. Indikator: Antall dekar friareal i kommunal eie. 4 46 400 Grønnstrukturen er videreutviklet Indikatorer: Boliger med mer enn 400 m til kvartalsleketilbud/nærmiljøpark Antall boliger med mer enn 100 m til lekeplasstilbud 3 Mål 2016–18 Prioriterte bomiljøfaktorer er styrket Indikator: Antall personer med mindre en 500 m til dagligvarer Antall holdeplasser med universell utforming langs kommunale veier økes 2 Mål 2015 84 383 + ca. 25 + ca. 25 dekar dekar dekar pr. år* pr. år* Kristiansand har et trygt bymiljø Indikator: Antall trafikkulykker med personskade 2 *Tilsvarer ca. 15 m pr ny innbygger med dagens befolkningsvekst 70 60 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter. Status 2013 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Mål 2015 Mål 2016–18 Færre ungdom faller utenfor utdanning og arbeidsliv (aldersgruppen 18-24) Indikator: Antall lærlinger i enhetene/sektoren Ungdom i praksis og jobbtrening i teknisk 87 5 40-45 5 40-45 Maks 9 40-45 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansands innbyggere har gode boforhold Status 2013 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Styrke kommunens rolle som aktør i boligutviklingen Indikator: Ervervet* grunn i dekar innenfor boligpolitisk ramme (bevilgning kr 200 mill.) 2 1 850 dekar Mål 2015 Mål 2016–18 + ca. 50 + ca. 50 dekar dekar pr. år Styrke kommunens rolle som aktør i boligutviklingen Indikator: Nye boenheter lagt ut i markedet 14 80 80 enheter pr år * Inkl. avtaler som gir rett til å utvikle og realisere arealer Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har et klimavennlig transportsystem Status 2013 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Mål 2015 Mål 2016–18 Veksten i persontransporten tas med miljøvennlig transport Indikator: Personbiltransport gjennom bomstasjonene pr år (% av 2013 – nivå) Antall km separert for syklende og gående 18,7mill. 100 % 100 % 5 km 10 km 15 km Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har en klimavennlig bystruktur (Kristiansand takler konsekvensene av klimaendringer) Status 2013 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Boligbygging skjer ved fortetting og transformasjon i eksisterende byområder samt nye boligområder med klimavennlig beliggenhet. Indikator: Antall innbyggere pr tettstedsareal 2 Mål 2015 Mål 2016–18 2247 økende økende 5 10 15 Kristiansand er forberedt på å møte høyere havnivå, økt nedbørintensitet og andre konsekvenser av klimaendringer Indikator: Antall reguleringsplaner hvor blågrønn faktor er innarbeidet 88 Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har en klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggerne og næringsliv også skal ha det Status 2013 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Kristiansand kommune har energieffektive by: Energiprogrammet STEP 1+3 Mål 2015 Mål 2016–18 2 Indikator: kwh pr m Endring i temperaturkorrigert forbruk pr m2 mot oppstartsnivå i 2006. 2 29,6 % 32 % 33 % 31,2 % 32 % 33 % Indikator: Kwh pr m Endring i temperaturkorrigert forbruk pr m2 mot oppstartnivå 2012 10 % 25 % Videre skal enøk drift i perioden sertifisere seg innen energiledelse etter standard «ISO 50001 energiledelse» Ferdig 2015 Kristiansand kommune har energieffektive by Energiprogrammet STEP 2+3 2 Indikator: Kwh pr m Endring i temperaturkorrigert forbruk pr m2 mot oppstartnivå 2010 3 Kristiansand kommune har energieffektive by Energiprogrammet STEP 3 2 89 6.4 Satsingsområder og ressursbruk pr. tjeneste 5.1 Tekniske tjenester 6.4.1 Total netto driftsramme Tekniske tjenester Tall i 1000 kr Tjeneste Teknisk direktør – stab Byutviklingsstyret Brann- og feiertjenesten (KBR) Forurensningsvern Feier Vei Offentlige toaletter Felles bil- og maskinpark Næringsvirksomhet ing.vesen Tilsyn dammer Felles adm/merkantile tjenester Plan,bygg og oppmålingsetaten Servicebutikken Samfunn - overordnet planl. Næring – tilrettelegging Miljø inkl. byantikvar og ATP Parkvesenet Sum ramme Brutto og netto: I 2015-kroner Regnskap Budsjett HP 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018 2013 2014 10 339 9 962 10 237 10 238 10 238 10 233 3 413 4 081 3 726 3 726 3 726 3 726 55 476 52 376 57 490 57 490 57 490 57 617 313 320 336 336 336 336 0 0 0 0 0 64 908 63 101 67 324 65 473 66 090 65 679 1 504 1 930 1 467 1 504 1 504 1 504 -5 434 -4 669 -5 434 -5 434 -5 434 -720 10 346 -703 -220 -220 -220 669 377 653 669 669 669 7 704 1 085 6 735 7 677 7 675 7 676 10 783 11 053 11 034 11 034 10 317 10 112 4 520 2 475 2 571 2 571 2 571 2 571 14 139 16 613 14 678 14 986 14 986 15 519 6 366 6 095 6 078 6 078 6 078 6 078 11 783 10 220 10 827 10 827 10 827 10 827 30 792 31 738 33 113 32 954 33 105 33 105 226 570 211 517 222 101 219 600 219 958 219 343 Tall i 1000 kr Tjeneste Brutto Inntekter Netto I 2015-kroner Regnskap Budsjett HP 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018 2013 2014 330 700 277 387 284 149 279 535 280 609 280 199 -104 130 -65 870 -62 048 -59 935 -60 651 -60 856 226 570 211 517 222 101 219 600 219 958 219 343 Nettodriftsramme er økt med 2,8 mill. kr fra 2014 til 2015 i tillegg til kompensasjon for pris- og lønnsvekst på 6,5 mill. kr. Endring i netto driftsramme i perioden skyldes i hovedsak: Reduksjon 0,48 mill. kr - portoutgifter overført til organisasjonssektoren Innsparing bruk av hotell 0,1 mill. kr Reduserte pensjonsutgifter byutviklingsstyret - endret ordning Det ble i 2014 betalt et lavere tilskudd til selskapet for å redusere selskapets likviditetsreserver som hadde bygd seg opp siden selskapet startet. Siste innbetaling av eiertilskudd fra eierkommunene ble redusert med 10 mill. kr. Reduksjonen for Kristiansand var på 6,5 mill. kr I 2014 ble det gitt engangsbevilgninger på 2 mill. kr. 1 mill. kr til reasfaltering og 1 mill.kr til vedlikehold fortau Kvadraturen I HP 13-16 ble det bevilget 1 mill. kr til reasfaltering som øker til 2 mill. kr i 2016. For 2015 og 2016 omprioriteres 1 mill. kr pr år til rassikring I HP 13-16 ble det bevilget 0,5 mill. kr pr år til rassikring fra 2015, beløpet foreslås økt til 3,2 mill. kr i 2015 og 2016, redusert til 2,9 mill. kr i 2017 og til 2,5 mill. kr i 2018 90 Vinterberedskap reduseres med 1, 8 mill. kr fra år 2016 Redusert inntektskrav for strandkantdeponi 0,5 mill. kr fra år 2016 Innsparingskrav tilsvarende 50 % av juriststilling, 0,4 mill. kr i 2015 Innsparingskrav tilsvarende 1 årsverk knyttet til matrikkelføring, 0,3 mill. kr i 2016 som øker til 0,5 mill. kr i 2017 Bevilgning områdeplan Vestre Havn på kr 1,5 mill. tas ut fra 2015 Innsparing tilsvarende 0,5 årsverk på by- og samfunnsenheten, 0,4 mill. kr. fra 2016 Prosjekt klimanøytral kommune øker med 0,3 mill. kr. i 2015 I 2014 er det lagt inn 0,4 mill. kr til drift av Voie kirkegård. Beløpet økes gradvis opp til 0,7 mill. kr. i 2018 I 2016 er det lagt inn 0,5 mill. kr til styrking av drift friområder Arbeidstreningsprosjekt i samarbeid med NAV er lagt inn med 0,8 mill. kr til og med 2015 Bevilgning til veteranmonument i Tresse, 70 000 kr Bevilgning til rutebåt Randøya, 0,25 mill. kr Økt bevilgning til sentrumsdrift, 1 mill. kr 6.4.2 Ingeniørvesenet tjenester – Vei Status 2013 Nr. Driftsmål Mål 2015 Mål 2016–18 1 Brukertilfredshet for vintervedlikehold på bolig- og samleveier opprettholdes. Indikator: poeng brukertilfredshet (skala 0-100) 55 55 55 64 64 64 2 Dagens brukertilfredshet med veilysanlegg langs kommunale veier opprettholdes. Indikator: poeng brukertilfredshet (skala 0-100) 6.4.3 Ingeniørvesenets tjenester – Andre Status 2013 Nr. Driftsmål 1 Vi øker brukertilfredsheten for offentlige toaletter (skala 0 -100) Mål 2015 49 Mål 2016–18 55 55 6.4.4 Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Status 2014 Nr. Driftsmål 1 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i byggesaker. (dager) 2 Oppfylle alle tidsfrister i byggesaker 3 Gjennomføre alle oppmålingsforretninger innen lovpålagt tidsfrist Indikator % av totalt antall 91 Mål 2015 Mål 2016–18 58 45 45 98 % 100 % 100 % 98 % 100 % 100 % 6.4.5 Servicetorvet, team teknisk Nr. Status 2013 Driftsmål Mål 2015 Mål 2016–18 1 Gjennomsnittlig behandlingstid for byggesaker, i dager 6,4 5 5 2 Levere eiendomsinformasjon til næringslivet innen 3 dager, i % 100 100 100 3 Utarbeide gravemelinger innen 1 dag, i % 100 100 100 6.4.6 Parktjenestene Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har et attraktivt natur- og bymiljø Nr. 1 Status 2014 Periodemål Mål 2015 Mål 2016–18 Kommunen tilrettelegger for rekreasjon og friluftsliv (parkopplevelser, badeplasser, toaletter, turstier, p-plasser, mv.) (1 = gjennomført) Indikator: Turløype i Belteviga – Kjærlighetsstien Ferdigstille sammenhengende løype 1 Hamresanden friluftsområde; HC-rampe på stranda 1 Østre Randøy friluftsområde; HC-ilandstigningsbrygge og baderampe 1 Buvann friluftsområde Videreføre turvei fra Fosseviga, del 2 1 Friområde ved Fidjekilen Kjøp og tilrettelegging for friluftsliv (parkering, badestrand) 1 1 Utskifting av PCB og Hg Armatur i lysløypene, Gjennomgang alle lysløypene over 2 år 1 1 Håklova friområde i Randesund Turvei fra parkering til strandarealer og friområde 1 Dvergsøya Utbedring av turstier og HC-toalett 1 Elvepromenaden/Tollbodgt. Del av elveparken – utbedring av lek 1 Tangen park Integrering av sandlekeplass 1 Museumsområde Nodeviga Aktivitetsbrygge og turvei 1 Voie Kirkegård 1. byggetrinn ferdig 1 92 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har et attraktivt natur- og bymiljø Status 2014 Nr. Periodemål 2 Sammen med næringslivet/reiselivsnæringen videreutvikle Kristiansand som Norges fremste blomsterby Indikator Blomsterby nr. 1 Mål 2015 1 Mål 2016–18 1 1 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har et attraktivt natur- og bymiljø Nr. 1 2 Status 2014 Driftsmål Brukertilfredsheten med anlegg for rekreasjon og friluftsliv. (2013) Indikator: Poeng for turløyper(T), badeplasser(B), parker(P) og total tilfredshet (TT) opprettholdes på dagens høye nivå. Brukertilfredsheten for lekeområder(L) økes. B=73 T=83 P=75 L=54 TT=73 Mål 2016–18 B=73 T=84 P=80 L=57 TT=73 B=73 T=84 P=80 L=57 TT=73 Parkvesenets drift er miljøsertifisert (avvente omorganisering) Indikator; 1= drift er sertifisert 3 Mål 2015 0 1 De to viktigste friluftsområdene (Bystranda og Hamresanden) for turisme er miljøsertifisert gjennom Blått Flagg. Indikator: Antall ”Blått Flagg” –badestrender 2 93 2 2 6.4.7 Investeringsbudsjett for Tekniske tjenester Tall i 1000 kr Investeringsprosjekter Prosjekt 2015-2018 Kostnad Sum 2015 I løpende kroner 2016 2017 2018 Teknisk direktør Boligprogram kommunal andel Ingeniørvesenet Felles bil- og maskinpark Veier Arp.pl./aksjon skoleveier og gang/sykkelveier Utskifting av broer Haus og Hagen Tilskudd større veibredder Alternativ transportforvaltning Vei- og gatebelysning Vei- og gatebelysning Dammer Grotjønn Høyevassdraget Plan, bygg og oppmålingsetaten Kartajourhold og utstyr By- og samfunnsenheten Miljøbyprosjekter Parkvesenet Friluftslivtilltak Nærmiljøtiltak Nærmiljøpark/grønn skolegård Små stygge steder Honnørbrygga 6 850 400 900 3 250 2 300 Løpende 45 000 10 800 11 100 11 400 11 700 Løpende 16 000 Løpende Løpende 16 000 7 200 1 000 14 500 4 000 4 000 4 000 250 3 400 4 000 7 200 250 3 600 250 3 700 250 3 800 Løpende 8 000 2 000 2 000 2 000 2 000 5 500 8 700 2 300 3 286 2 300 3 286 Løpende 2 000 500 500 500 500 Løpende 2 000 500 500 500 500 Løpende Løpende Løpende Løpende 650 1 000 2 800 800 400 650 250 700 200 100 650 250 700 200 100 250 700 200 100 250 700 200 100 113 786 29 336 31 300 26 850 26 300 Totalt 94 6.5 Satsingsområder og ressursbruk pr. tjeneste 5.2 Kristiansand eiendom 6.5.1 Total netto driftsramme Kristiansand eiendom I 1000 kr Tjeneste Adm. / sivilforsvar Vaktmester/ Renhold Småbåthavn Sum ramme I 2015-kroner Regnskap 2013 63 744 3 048 -3 Budsjett HP 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018 2014 70 585 126 608 123 556 122 314 120 167 2 873 3 260 2 334 2 334 2 334 6 0 0 0 0 66 789 73 464 129 868 125 890 124 648 122 501 Brutto og netto: I 1000 kr Tjeneste Brutto Inntekter Netto I 2015-kroner Regnskap 2013 63 744 3 048 Budsjett HP 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018 2014 70 585 350 508 342 447 341 365 339 405 2 873 -220 640 -216 557 -216 716 -216 904 66 789 73 464 129 868 125 890 124 648 122 501 Enhetens driftsbudsjett økt med 55,3 mill. kr fra 2014 til 2015 etter at enheten er kompensert med 1,1 mill. kr i lønns- og prisjustering. Den store økningen skyldes i hovedsak at renholds- og energiutgiftene er overført til sektorene til Kristiansand eiendom. Endringene fra 2014 til 2015 skyldes i hovedsak: 2,5 % lønns- og prisstigning Nye leieinntekter fra Rådhusgata 18 (Rådhuskvartalet), Tollbodgata 22, Tollbodgata 37 og Rådhusgata 26 med ca. 1,4 mill. kr Reduserte leiekostnader ved flytting fra Sandens med 19,5 mill. kr Engangskostnader i 2014 til utflytting og tilbakeføring Sandens, 2,5 mill. kr Vågsbygd samfunnshus tas inn i prioritert portefølje, 1,3 mill. kr Renhold for oppvekstsektoren og energi-kostnader til bygg er sentralisert og utgjør 76,7 mill. kr i 2015 synkende til 69,6 mill. kr i 2018 Øvrige større endringer i planperioden skyldes i hovedsak at leiekontrakter i Sandens avsluttes i 2016, ca. 1 mill. kr 95 6.5.2 Administrasjon / Sivilforsvarstjenesten Byen det er godt å leve i Status 2013 Nr. Driftsmål 1 Tilstandsgrader kommunale formålsbygg Kristiansand kommune har et høyt investeringsnivå innen både rehabilitering og nybygg, noe som har resultert i en høy kvalitet på mange bygg. Manglende vedlikehold virker derimot som en korrigerende faktor på den samlede bygningstilstanden. Oversikt over den kommunale bygningsmassen sine endringer innenfor tilstandsgradene basert på både innsats innen oppgraderinger samt konsekvens av manglende vedlikehold. Kvaliteten på bygg kan måles i tilstandsgrader etter følgende kategorisering: 2 Mål 2016–18 Tilstandsgrad (TG) 0: ingen symptomer/meget bra 18 18 19 Tilstandsgrad (TG) 1: svake symptomer / bra 66 66 69 Tilstandsgrad (TG) 2: middels kraftige symptomer./tvilsom 51 51 46 Tilstandsgrad (TG) 3: kraftige symptomer/uakseptabel 0 0 0 - 85 % 85 % 85 % 85 % 64 % 80 % 80 % Gjennomføring av investeringsprosjekter Fortløpende bearbeidelse av prosessen bak investeringer fra oppstart til overlevering. Måles i brukertilfredshet Målt ved forprosjekt (ingen målinger i 2013) Målt ved ferdigprosjekt (ingen målinger i 2013) 3 Mål 2015 Brukerundersøkelser – tjenesteområde: Drift og vedlikehold 80 % av våre brukere innenfor kategorien formålsbygg skal til enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. Måling per september 14. 6.5.3 Vaktmester / renholdstjenesten Byen det er godt å leve i Nr. 1 2 3 Status 2013 Driftsmål Brukerundersøkelser – tjenesteområde: Vaktmestertjenester 85 % av våre brukere innenfor vaktmestertjenester skal til enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. Måling per september 2014. Brukerundersøkelser – tjenesteområde: Renholdstjenester 85 % av våre brukere innenfor renholdstjenester skal til enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. Brukerundersøkelser – tjenesteområde: Sentrale driftsanlegg 80 % av våre brukere innenfor de bygg som har sentrale driftsanlegg for styring av temperatur skal til enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. Undersøkelsen tar for seg kvalitet på respons og oppfølging av henvendelser vedrørende sentrale driftsanlegg (styrer temperatur i bygg). Måling per september 2014. 96 Mål 2015 Mål 2016–18 73 % 85 % 85 % 86 % 85 % 85 % 85 % 80 % 80 % 6.5.4 Småbåthavnene Byen det er godt å leve i Status 2014 Nr. Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator 1 Mål 2015 Mål 2016–18 Antall standard båtplasser (over 2,5 meter) økes. Status indikerer ferdige plasser 2. tertial 2014. Indikator: Antall plasser. 5 220 5250 5300 Byen det er godt å leve i Nr. 1 Status 2014 Driftsmål Brukerundersøkelser – tjenesteområde: småbåthavner 80 % av våre brukere innenfor småbåthavntjenesten skal til enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. 69 % Mål 2015 80 % Mål 2016–18 80 % 6.5.5 Investeringsbudsjett for Kristiansand eiendom Tall i 1000 kr Investeringsprosjekter Utbyggingsområdene I løpende kroner Prosjekt kostnad 2015-2018 Sum Inntekt HP 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018 Løpende 74 509 216 486 30 353 27 778 12 488 3 890 Punktkjøp / generelt salg – (note 1) Løpende 16 000 146 500 13 000 1 000 1 000 1 000 Boligstrategiske prosjekter Løpende 117 236 135 304 8 986 43 442 53 566 11 242 Øvrige: Rådhuskvartalet 535 000 3 700 3 700 7 200 5 300 2 650 2 650 Kjøp av grunn gang/sykkelveier Løpende 3 200 800 800 800 800 Sikring av friområder Løpende 12 000 3 000 3 000 3 000 3 000 2 992 1 000 Energiprosjektet trinn 3-alternativ 1 25 000 20 000 Energiprosjektet-trinn 3-utvidelse 33 500 Oppgradering av tilfluktsrom Småbåthavner(7 prosjekter) Radontiltak 18 bygg Sonestasjon-utredning SUM Kristiansand Eiendom 6 000 1 000 5 700 13 000 7 000 33 500 10 000 15 000 8 500 Løpende 1 500 1 500 Løpende 24 434 11 934 2 500 5 000 5 000 98 923 104 170 84 354 24 932 312 379 509 990 Note 1: Tabellen viser brutto investeringer pr. år. Salgsinntektene i perioden er fordelt slik: 2015: 105,5 mill. kr 2016: 29 mill. kr 2017: 12 mill. kr 2018: 0 mill. kr 97 Småbåthavner, investeringsprosjekt Småbåthavner Ferdigstillelse Kuholmen betongkai 2015 Ronsbukta 2015 Utskifting flytebrygge Ternevig 2015 Avsetning fremtidige prosjekter Løpende Oppgradering strøm 2015 2015 Oppgradering av bryggeplasser 2015 2015 Lindebø bryggeregulering/småbåthavn 2015/16 98 6.6 Satsingsområder og ressursbruk pr tjeneste 5.3 Vann og avløp 6.6.1 Total netto driftsramme (gebyrfinansiert) Tall i 1000 kr Tjeneste Regnskap 2013 Budsjett 2014 HP 2015 I 2015 kroner HP 2016 HP 2017 HP 2018 Vann Avløp Felles adm/merkantile tjenester -22 232 -30 596 44 -37 514 -46 544 20 681 -39 557 -54 557 22 603 -44 455 -69 093 22 630 -47 229 -82 393 22 632 -49 567 -89 276 22 631 Sum ramme -52 784 -63 377 -71 511 -90 918 -106 990 -116 212 Tall i 1000 kr Tjeneste Brutto Inntekter Netto Regnskap 2013 Budsjett 2014 HP 2015 I 2015 kroner HP 2016 HP 2017 HP 2018 142 008 -194 792 123 210 -186 587 -39 557 -54 557 -44 455 -69 093 -47 229 -82 393 -49 567 -89 276 -52 784 -63 377 -71 511 -90 918 -106 990 -116 212 For vann og avløp er driftsbudsjett økt med 8,1 mill. kr. Dette er inklusiv pris og lønnsvekst og endring i kapitalkostnader. Øvrige endringer beskrives under den enkelte tjeneste. Endringene fra 2014 til 2018 skyldes i hovedsak: Fra år 2015 utgår en 50 % rørleggerstilling, det vil si en reduksjon på 0,3 mill. kr Budsjettet for vannledninger er redusert med 2,0 mill. kr på grunn av budsjett feil i år 2014 I år 2015 og år 2016 økes driftsbudsjettet til sanering av gamle septiktanker med 1 mill. kr pr år. Fra 2017 reduseres budsjettet for avløpsledninger med 2 mill. kr Budsjettet for avløpsledninger er redusert med 2,03 mill. kr på grunn av budsjett feil i år 2014. 6.6.2 Ingeniørvesenets tjenester - vann Status 2013 Nr. Driftsmål Mål 2015 Mål 2016–18 1 Kommunens innbyggere er tilfreds med informasjonstiltakene om vann. Indikator: Brukertilfredshet i poeng (skala 0 -100) 52 55 55 43 40 40 2 Leveringsstabilitet for vann fram til abonnentene opprettholdes i perioden. Indikator: Tid i snitt (minutter) en innbygger kan forvente å være uten vann pr. år. 99 Status 2013 Nr. Driftsmål Mål 2015 Mål 2016–18 3 Vi reduserer andel vannproduksjon som går tapt på grunn av lekkasje. Indikator: Ikke solgt vann i % av totalproduksjon *) Inkludert vann til hagevanning. I 2013 (tørr sommer) gikk 4,1 % av totalproduksjon til hagevanning. 41*) 40 40 6.6.3 Ingeniørvesenets tjenester - avløp Status 2013 Nr. Driftsmål Mål 2015 Mål 2016–18 1 Kommunens innbyggere er tilfreds med informasjonstiltakene om avløp. Indikator: Brukertilfredshet i poeng (skala 0 -100) 52 55 55 5 5 5 2 Antall kjelleroversvømmelser med erstatningsansvar. Indikator: Antall kjelleroversvømmelser * Gjennomsnitt siste 3 år. Antallet er også avhengig av været 6.6.4 Investeringsbudsjett for vann og avløp Tall i 1000 kr Investeringsprosjekter Prosjekt Kostnad 2015-2018 Sum 2015 I løpende kroner 2016 2017 2018 Ingeniørvesenet Vann Arbeidsplanen Løpende Basseng Lauvåsen m/tilknytting Sørlandsparken. 36 500 Vannledning Vige – Kongsgård 17 000 Hovedvannledning Korsvik-Fidjeåsen 20 000 Reservevannforsyning øst for Topdalsfjorden 290 000 Ny vannledning Flekkerøy 4 000 Rehabilitering av vann nettet i Kvadraturen 133 333 Avløp Arbeidsplanen Løpende Utskifting av pumper Løpende Sekundærrensing, Odderøya 403 000* Red. utslipp Kvadraturen og Lund 266 667 Totalt * i tillegg kommer Vennesla sin andel anslått til 43 mill. kr 100 126 900 27 900 26 500 16 000 20 000 26 500 13 100 4 000 7 100 4 000 6 000 15 000 6 000 185 500 12 800 304 200 31 000 755 000 50 500 3 800 134 200 10 000 280 000 10 000 32 000 33 000 34 000 3 000 3 000 3 000 44 000 3 000 127 000 7 000 248 000 45 000 3 000 43 000 7 000 134 000 46 000 3 000 16 000 10 000 7 000 93 000 5.7 Betalingssatser Gravearbeider i kommunal vei og levering av slam og fett Når det gjelder gravearbeider i kommunal vei og tømming av septiktanker, så er generell prisvekst på 2,5 % økningen. Det samme gjelder også for levering av slam og fett til Odderøya renseanlegg. Byggesaksgebyr Gebyrregulativet for byggesaksbehandling er for mange posters vedkommende beholdt uendret eller med en forsiktig økning under prisstigning. Det er foretatt tillegg utover vanlig prisstigning for tiltak som etter erfaring medfører merarbeid. Fravik fra TEK er et nytt punkt som ikke har vært gebyrbelagt tidligere. Disse sakene øker i omfang og er arbeidskrevende. Det er også fjernet et punkt om passende gebyr. Dette forholdet vil uansett bli vurdert i alle saker. Team teknisk servicetorvet Servicetorvet har i dag 4 pakker. Det foreslås at regulerings- og takstpakke utgår fra 2015, og endres til enkeltbestillinger. Gebyr for meglerpakke og byggepakke økes i snitt med 20-22 %. Det er i dag 14 enkeltbestillingsgebyr. Alle disse bortsett fra matrikkelbrev økes. Økningene ligger i spennet fra 10 til 30 %. Gebyrene vil etter endringene ligge omtrent på samme nivå som andre storbykommuner. Småbåthavn Satser innen småbåthavntjenesten er samlet i kommunens hovedoversikt over betalingssatser. Avgiftssatsene økes for å dekke opp forventet pris- og lønnsøkning, samt finansutgifter i forbindelse med investeringer. I tillegg til indeksreguleringen, økte også leieprisen med 4,5 % i 2014 og skal øke ytterligere 4,5 % i 2015 med den målsetning å avsette den økte leien til oppgradering av park og havneområder tilknyttet småbåthavnene. Vann, avløp og renovasjon Årsgebyr vann, avløp og renovasjon 2015 -priser 2015 2016 2017 Vann Handlingsprogram, 120m 2 bolig 1 571 1 742 1 812 Foregående handlingsprogram 1 583 -12 1 714 1 853 1 934 Avløp Handlingsprogram, 120m 2 bolig 2 984 3 526 3 858 Foregående handlingsprogram 2 851 133 3 127 3 787 4 156 Renovasjon Handlingsprogram, 3x120l. dunker 3 925 4 062 4 205 Foregående handlingsprogram 3 920 5 4 116 4 322 4 538 Sum årsgebyrHandlingsprogram 8 480 9 330 9 875 Foregående handlingsprogram 8 354 126 8 957 9 962 10 628 Gebyrendring fra 2014 til 2015 (inkl. 2,5% prisstigning fra 2014 til 2015). Endring i påfølgende år i 2015 priser. 2015 2016 2017 Vann -0,76 % 10,88 % 4,02 % Avløp 4,67 % 18,16 % 9,42 % Renovasjon 0,13 % 3,49 % 3,52 % Sum - prisendring i alt 1,51 % 10,02 % 5,84 % År Endring i 2014 kr. til 2015 Endring i kr 126 850 545 2018 1 866 0 4 055 0 4 352 0 10 273 0 2018 2,98 % 5,11 % 3,50 % 4,03 % 398 Figur 21: Årsgebyr vann, avløp og renovasjon For tjenestene vann, avløp og husholdningsrenovasjon er årsgebyrene beregnet slik at de sammen med andre inntekter og bruk av fond dekker drifts – og kapitalkostnadene 100 %. Beregningen er 101 foretatt i henhold til gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Det er forutsatt bruk av 2,8 mill. kr i fondsmidler for vann og 5,3 mill. kr for avløp i år 2015. I følge selvkostregler er dette midler som må brukes opp i henhold til 3-5års regelen. Dette er ganske i tråd med det som ble budsjettert av forbruk for HP perioden 2014-2017. Ved beregning av kapitalkostnader for VA er det benyttet en kalkylerente på henholdsvis 2,90 % (år 2015), 3,10 % (år 2016), 3,30 % (år 2017) og 3,50 % (år 2018). Alle priser oppgitt under er inkl. mva. 3 Årsgebyret for vann foreslås uendret med kr 125,- for fastleddet, mens m -prisen reduseres til kr 8,03. 2 For en bolig på 120 m vil gebyret totalt reduseres med kr 12,- (-0,76 %). 3 Årsgebyret for avløp foreslås uendret med kr 125,- for fastleddet, mens prisen pr. m økes til kr 15,88. 2 For en bolig på 120 m vil gebyret totalt øke med kr 133,- (+ 4,67 %). Renovasjonsgebyret har en fast og en variabel del. Som følge av endringer i gebyrsystemet fra 2015 vil et normalabonnement få en økning på kr 5 (+0,12 %). For borettslag, sameier mv. der flere boenheter har felles avfallsbeholdere vil det bli en større økning i 2015, men den en veldig avhengig av hvilke fellesløsninger som disse hadde tidligere og hvor mange boenheter som inngår i avfallsløsningen. 102 5.8 Arbeidsgivervirksomheten En organisasjon i utvikling Status 2013 Nr. Periodemål 1 4,8 - 5 2 3 3 4,3% <4% <4% 41,7% < 40 % < 25 % 37 % > 40 % > 40 % 34 % > 40 % > 40 % 0 7 7 4,3% 5,0 5,0 Indikator: Sykefravær (i % av årsverk) totalt i sektoren 6,8 % 6,0 % 6,0 % Kvinner Menn 9% 5,5 % 7% 5% 7% 5% 5,1 5,1 4,6 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 Rekruttere Antall presentasjoner på aktuelle utdanningsinstitusjoner Beholde Turnover ansatte under 62 år (andel) Andel ansatte, 62-67 år på hel eller delvis AFP Likestilling, inkludering og mangfold Jobbe strukturert og systematisk for å oppnå høyere grad av likestilling, inkludering og mangfold Indikator: Balansert kjønnsfordeling blant ansatte. Kvinner Balansert kjønnsfordeling i lederstillinger. Kvinner 3 Mål 2016–18 Rekruttere og beholde medarbeidere Ha gode strategier for å beholde og rekruttere dyktige arbeidstakere og bidra til at medarbeidere i alle livsfaser kan finne seg til rette i organisasjonen. Stolthet over egen arbeidsplass (MU) 2 Mål 2015 Leder- og kompetanseutvikling Lederne og kommunenes medarbeidere har kompetanse til å møte aktuelle utfordringer. Indikator: Andel enheter som har utarbeidet kompetanseplaner, som fokuserer på enhetens samlede kompetansebehov. Ansattes skår på «Faglig og personlig utvikling» (MU). 4 Helsefremmende arbeidsmiljø Medarbeidere gis rom for frihet, initiativ og medbestemmelse i eget arbeid. Ha et helsefremmende arbeidsmiljø og jobbe aktivt for å få ned sykefraværet. Innholdet i jobben (MU). Samarbeid med kolleger (MU). Organisering av arbeidet (MU). 103 Helsefremmende arbeidsmiljø Det er stor forskjell i sykefraværet mellom de ulike enhetene og avdelingene i sektoren. Det er også forskjell i sykefraværet mellom kvinner og menn. Størst er utfordringen innenfor renhold. De viktigste tiltakene for å få ned sykefraværet blant renholderne går på å styrke ledelse og arbeidsmiljø. Sykefraværsstatistikk 2013 Virksomheter Teknisk sektor Ingeniørvesenet drift Parkvesenet drift Kr.sand eiendom drift (uten renhold) Total drift Renhold Administrasjon 5,3 % 3,9 % 8,5 % 5,9 % 13,3 % 3,3 % Kommunal sektor Privat sektor og off. foretak 8,5 % 12,8 %* 6,4 % 8,2 % 5,8 % *Kommuner i ASSS samarbeidet, Fredrikstad, Bærum, Stavanger, Trondheim, Tromsø). (Kilde: HRM og NAV, Arbeid og velferd). 6.9 Oppfølging av vedtatte verbalforslag Kilde Vedtak Følges opp Frist Verbalvedtak bystyret 17.12.14 fra AP/SV/MDG/Rødt Bystyret ber om at kommunens etiske innkjøpsreglement revideres med tanke på å bli enda tydeligere på krav om gode og seriøse leverandører og underleverandører. Det er særlig for å styrke lærlingeordningen, og for ytterligere markere avstand mot sosial dumping og useriøse aktører spesielt, innenfor byggebransjen. Den såkalte «Skiensmodellen» kan brukes som mal i arbeidet. Kristiansand Eiendom Kommunalutvalget 13.1.15, deretter bystyret. Verbalvedtak fellespakken Bystyret ber om sak innen 31. januar 2015 hvor bystyret får anledning til å ta stilling til rivning av gymsal ved Grim skole. Bystyret ber om en egen sak der trafikkutfordringene på Odderøya vurderes Bystyret ber om å få vurdert eiendomsskatt i forhold til kulturminner og fredede bygninger Kristiansand Eiendom Kommunalutvalget 13.1.15, deretter bystyret Ingeniørvesenet Før sommeren 2015 Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Før sommeren 2015 Verbalvedtak 17.12.2014 fra Venstre Verbalvedtak/overs endelsesforslag 17.12.2014 fra KRF/MDG 104 ORGANISASJON 6 ORGANISASJON KR-IKT har stor prosjektaktivitet i perioden. Det interkommunale foretaket ledes av Kari Røskaft. Foto: Svein Tybakken 6. ORGANISASJONSSEKTOREN 6.1 Sektorens totale netto driftsramme Tall i 1000 kr Tjeneste Pol. virksomhet Felles led./adm. Overformynderi* I 2015-kroner Regnskap 2013 14 953 99 408 2 944 Budsjett 2014 13 890 105 799 0 HP 2015 18 824 114 763 0 HP 2016 15 195 108 777 0 HP 2017 19 584 107 029 0 HP 2018 16 363 104 275 0 117 305 119 689 133 587 123 972 126 613 120 8 Sum ramme *Ansvaret for Overformynderiet ble overført fra kommunen til staten ved fylkesmannen fra 1. juli 2013. Brutto og netto: Tall i 1000 kr Brutto Inntekter Regnskap 2013 151 081 33 776 Budsjett 2014 142 515 22 826 117 305 119 689 Netto 2015 I 2015-kroner 2016 2017 2018 158 726 25 139 149 740 25 768 153 025 26 412 147 710 27 072 133 587 123 972 126 613 120 638 Sektorens driftsbudsjett er reelt økt fra 2014 til 2015 med om lag 10,1 mill. kr i tillegg til kompensasjon for pris- og lønnsvekst på 3,8 mill. kr. Endringene i budsjettrammen skyldes i hovedsak Kommunevalget i 2015 (4 mill. kr) og økning av bevilgning til Tall Ships Races (2 mill. kr) og tekniske justeringer mellom sektorene. Budsjettendringene fra 2014 til 2015 skyldes i hovedsak: Kommunevalg 2015 (4 mill. kr) økning av bevilgning til Tall Ships Rases (2 mill. kr) overføring av budsjettmidler fra fagsektorene til Dokumentsenter (portofordeling), Kontorstøtte (multifunksjonsmaskiner) og Servicetorvet (17. mai budsjett), samt andre tekniske justeringer overføring av energiutgifter på 203.000 kr til Kristiansand Eiendom ordning og oppbevaring av arkiv (1,590 mill. kr) utvidet åpningstid på Servicetorvet (190.000 kr) tilskudd på 400.000 kr til TV2-programmet «Sommer i Dyreparken» i 2015 økt frikjøp hovedtillitsvalgt på 160.000 kr. Årsaken til de årlige svingninger i budsjettrammen utover i perioden skyldes at Stortingsvalg og kommunestyre-/fylkestingsvalg har ulikt kostnadsomfang, og tallene er således ikke sammenlignbare årene imellom. 6.2 Innsparingstiltak Det er vedtatt følgende innsparingstiltak fra 2015-2018: Tall i 1000 kr Tiltak Kontorstøtte Servicetorvet Dokumentsenteret Personal 2015 -400 -200 -300 Sum -900 107 I 2015-kroner 2016 2017 -400 -400 -500 -500 -500 -500 -550 -1 400 -1 950 2018 -400 -500 -500 -1 300 -2 700 6.3 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggere har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter. Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet. Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 0 Status 2014 Nr. Driftsmål Mål 2015 1 Mål 2016–18 0 5 30 80 90 100 4 4 4,5,6 62,25 Ingen måling 75 55 60 65 987 1.015 1.050 Antall lærlingeplasser er økt Indikator: Bystyrets vedtak om 80 lærlinger hvert år, er oppfylt 3 1 Selvbetjening på nett for innbyggere og næringsliv er økt. Indikator: Andel digitale skjema på nett som er integrert med fagsystem og bruker ID-porten 2 Mål 2016–18 Færre ungdom faller utenfor utdanning og arbeidsliv. Indikator: Tilrettelagte praksisplasser for unge 1 Mål 2015 Kvaliteten på kommunens nettsider skal forbedres. Indikator: Antall stjerner tildelt av Direktoratet for forvaltning og IKT i deres årlige kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder (skala 1-6, der 6 er best) Indikator: Score tildelt kommuneportalen ved ekstern evaluering levert av Farmand (skala 0-100, der 100 er best) Indikator: - Øke andel elektroniske skjema som ligger på nett Flere skal benytte kommuneportalen til å finne den informasjon de trenger Indikator: Antall besøk på kommuneportalen (i tusen) 4 Bevaring av arkiver i godkjent sak/arkivsystem er utvidet. Indikatorer: Antall integrerte fagsystemer Antall integrerte skjema 1 8 108 3 11 5 14 6.4 Investeringsbudsjett Tall i 1000 kr Investeringsprosjekter IT kapasitet og sikkerhet Digitalisering Prosjekt kostnad Løpende 12 000 Sum 2015-2018 Sum Inntekt 3 800 12 000 I løpende kroner 2016 2017 2015 15 800 2018 800 3 000 1 000 3 000 1 000 3 000 1 000 3 000 3 800 4 000 4 000 4 000 6.5 Arbeidsgivervirksomheten En organisasjon i utvikling Status 2014 Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator 1 83 % 4,7 85 % 4,8 2 6 7 7 7 7 4,4 4,4 4,5 5,6 % 5,0 4,7 5,5 % 5,0 4,7 4,0% 5,1 4,8 0 100 % 100 % Arbeidsmiljø Redusert sykefravær og økt trivsel. Indikator: Sykefravær i % av årsverk Samarbeid og trivsel med kolleger (MU) Organisering av arbeidet (MU) 4 82 % 4,7 Ledelse- og kompetanseutvikling Ledere og kommunens medarbeidere har kompetanse til å møte aktuelle utfordringer. Indikator: Antall enheter med kompetanseplan Alle ledere har fulgt lederutviklingsprogram Ansatte opplever større mulighet til faglig og personlig utvikling i jobben (MU) 3 Mål 2016–18 Rekruttere og beholde medarbeidere Rekruttere og beholde god arbeidskraft. Indikator: Øke andel ansatte med heltidsstilling Stolthet over egen arbeidsplass (MU*) 2 Mål 2015 Etiske retningslinjer Ansatte har ansvar for at redelighet, ærlighet og åpenhet skal kjennetegne kommunens virksomhet. Indikator: Andel enheter som har gjennomgått de etiske retningslinjene. * MU (Medarbeiderundersøkelsen) gjennomføres annet hvert år. Skala er fra 1-6, hvor 6 er best. Undersøkelse foretatt i 2013, deretter 2015 og 2017. 109 7. PLAN OG UTREDNINGSPROGRAMMET Plan- og utredningsprogrammet er en mer detaljert oppfølging av Kommunal planstrategi for Kristiansand vedtatt av Bystyret 24.10.2013. Oppgavene er vist tematisk for hver sektor. Vedtatt planstrategi innebærer at kommuneplanen ikke skal revideres i inneværende kommunestyreperiode og at helse- og livskvalitet, skoleutvikling og byutvikling og fremtidige transportløsninger prioriteres som de viktigste programområdene for planer og utredningsoppgaver i perioden 2013 - 2016. Kommunal planstrategi skal rulleres etter at nytt bystyre er konstituert i 2015. Navn på plan / utredning OPPVEKSTSEKTOREN Styringsdokumenter: Barnehagebehovsplan Temaplaner og utredninger: Kvalitetsmelding for barnehage, skole og barn- og familietjenester Tjenesteutvikling: Inkluderende læringsmiljø og tidlig innsats i barnehage og skole (v 2013) Barn fra fattige familier Skolestruktur Midtre Vågsbygd og Slettheiaområdet Organisasjonsutvikling: Enhetsstrukturer i barnehage(v 2013) HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Styringsdokumenter: Overordnet beredskapsplan Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Rullering av plan for psykisk helsearbeid Rusmiddelpolitisk handlingsplan Boligsosial handlingsplan Omsorgsplan 2030 Kommentarer Planlagt år for: Oppstart = o Vedtak = v Ansvarlig 15 16 17 18 Rullering som del av HP v v v v Oppvekstdirektør Rullering v v v v Oppvekstdirektør Forskningsbasert læringsmiljøutvikling med LPmodellen som hovedverktøy Utredning av tiltak og tverrfaglig innsats Vurdere mulighet for å nedlegge skoler x x x o/v Oppvekstdirektør /Helse- og sosialdirektør Oppvekstdirektør Mer kostnadseffektiv og faglig / ledelsesmessig robust struktur v Oppvekstdirektør o/v Rulleres årlig v Skal ferdigstilles før ny planstrategi utarbeides v v Samarbeid med teknisk sektor/ forprosjekt boligbehovsplan Omsorgsplanen utgår 2015 Plan for tjenester til mennesker med utviklingshemming og store funksjonshemminger 110 Oppvekstdirektør v v v Behandling/ rehabilitering Behandling/ rehabilitering v v Oppfølging/ oppvekstdirektør HS-direktør Oppfølgings v HS-direktør v Oppfølging Navn på plan / utredning Kommentarer Planlagt år for: Oppstart = o Vedtak = v 15 Strategisk plan for legevakttjenesten Strategisk kompetanseplan 16 17 Ansvarlig 18 v v Strategisk utviklingsområder: Boligsosialt handlingsprogram Samarbeid med Husbanken Program for forebygging og Samlet strategisk rehabilitering utviklingsarbeid innen omsorgstjenestene Utredning om «demensby» Vurdere forprosjekt- etter nederlandsk modell Fremtidige synergier for samlokalisering Bl.a. knyttet til av tjenester akuttmedisinske kjede og kommunale øyeblikkelig hjelpfunksjoner KULTURSEKTOREN Kommunedelplaner: Planprogram for kommunedelplan idrett og friluftsliv Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Revideres hvert fjerde år Temaplaner- og utredninger: Utviklingsplan Kulturskolen Behovsvurdering Kultursenter øst Kulturarbeid i lokalområdene TEKNISK SEKTOR Styringsdokumenter: Kommunal planstrategi for perioden Behov for revisjon 2015-19 ev 2016-20 med eventuell av KP ev å avklare påfølgende revisjon av om samfunnsdel kommuneplanen og arealdel skal utarbeides samlet eller separat Boligbyggeprogrammet, rullering Endring av kommuneplanens parkeringsbestemmelser Regionale styringsdokumenter, planer og utredninger: Transportplan for Agder Fylkeskommunen Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen Samarbeid i knutepunkt Sørlandet Bymiljøavtale: Bompengeavtale for Samarbeid i Kristiansandsregionen knutepunkt Sørlandet Bymiljøavtale: Gåstrategi for Samarbeid i Kristiansandsregionen knutepunkt Sørlandet Bymiljøavtale: Regional plan for Samarbeid i bussmetro knutepunkt Sørlandet 111 HS-direktøren Helsefremmingog innovasjon v v v Forvaltning og service HS-direktør v v Omsorgssentre v HS-direktør o v o Idrettsetaten v v v o o v v v v Idrettsetaten Kulturskolen Fritidsetaten øst Fritidsetaten vest v By- og samfunn v v Teknisk direktør By- og samfunn v By- og samfunn By- og samfunn v By- og samfunn v By- og samfunn v By- og samfunn Navn på plan / utredning Kommentarer Revisjon av klimaplan for knutepunkt Sørlandet Samarbeid i Knutepunkt Sørlandet Samarbeid i knutepunkt Sørlandet. Kristiansand prosjektledelse. Midler fra KRD Handlingsplan for oppfølging strategisk næringsplan Kommunedelplaner: Hamrevann Kvadraturen og Vestre Havn del 2 Bymiljøavtale: omkjøringsvei/Ytre Ansvar: Statens Ringvei vegvesen Bymiljøavtale: Rv 41/451ny vei til Kjevik Ansvar: Statens vegvesen Bymiljøavtale: Rv 9 – forbindelse E39 Ansvar: Statens Krossen vegvesen Sykkelekspressvei Andøykrysset – Ansvar Statens Sørlandsparken vegvesen Rullering av kulturminnevernplanen Kommunedelplan for Kongsgård-Vige Områdereguleringsplaner: Eg, sikring av areal til fremtidig sykehusutvidelse Kroodden Evt. Revisjon Bevaringsplan Lillemyrveien Hampa – Kolsdalsbukta, ferge og containerhavn Planlagt år for: Oppstart = o Vedtak = v 15 16 o v 17 v v v v By- og samfunn By- og samfunn By- og samfunn v By- og samfunn v By- og samfunn v By- og samfunn o v v By- og samfunn By- og samfunn v Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Plan- og bygning Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Plan-, bygg- og oppmålingsetaten v v Marvikssletta plan og designmanual Modernisering Hamreheia v v Sørlandsparken – utvikle et felles planprogram for videre planlegging i Sørlandsparken Offentlige detaljreguleringsplaner: E39 Gartnerløkka Breimyrkrysset v Ansvar: Statens vegvesen Reg. plan turløype rundt Sukkevann Reg. plan for nærmiljøpark v. Vågsbygd skole og Vågsbygd kirke inklusiv trafikkanalyse. Kroodden, detaljplan 1. delfelt (områdeplan vedtas 2014) Lauvåsen oppvekstsenter Lindebø brygge Lindebø-felt Skålevik 112 18 By- og samfunn v Ansvar: Kristiansand Havn. Ansvarlig Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Parkvesenet v v Parkvesenet v Kr.sand Eiendom o v v Kr.sand Eiendom Kr.sand Eiendom Kr.sand Eiendom Navn på plan / utredning Kommentarer Planlagt år for: Oppstart = o Vedtak = v 15 Hellemyr, felt E Torkelsmyra skole-utvidelse Ravneheia, B2 del 1 Kvartal 5 Trekanten Roligheden Areal til off. formål, omregulering på bakgrunn av behov i boligsosial handlingsplan Utvikling av området ved Gimle aldershjem Setesdalsveien 16-20 Jegersberg Torridal skole avd. Mosby Justvik skole Broveien-Auglandsveien g/s-vei Slettheiveien g/s-vei KartheiaGislemyrvn. G/s-vei og deponi Jærnesheia-Justvik skole Moneheia fortau Temaplaner og utredninger: Forprosjekt boligbehovsplan Boligbehov og eldre 16 17 Ansvarlig 18 v v v v v Fortløpende Stilt i bero i påvente av nytt eierskap (OPS) Ny planbehandling Avventer revisjonsrapport v v v Implementering av EUs Vanndirektiv, oppfølging av ”vannforskriften”. Plan for miljømål for Topdalselva, Otra og Byfjorden Belysningsplan for Kvadraturen og tilstøtende områder Strategiplan for LED-belysning og energistyring av veilys Beredskapsplan for dammer, revisjon Optimalisering av offentlig infrastruktur i Også del av byggeområder – konsekvenser og Hamrevannplanen alternative grep for bomiljøet Handlingsplan Universitetsbymeldingen revisjon Strategiplan likestilling og mangfold Tversektoriell oppdatering og samordning av innsatsen innen likestilling og mangfold Revisjon av internasjonal melding og Etter vedtak av strategi strategisk næringsplan Oppfølging SSHF 2030 Samarbeid med HS-sektoren 113 v Kr.sand Eiendom v Kr.sand Eiendom Kr.sand Eiendom o v v v Samarbeid HS, boligstiftelsen mfl. Mulig storbyprosjekt KRS prosjektførende by Ansvar: VestAgder Fylkeskommune v Kr.sand Eiendom Kr.sand Eiendom Kr.sand Eiendom Kr.sand Eiendom Kr.sand Eiendom Kr.sand Eiendom Kr.sand Eiendom v Kr.sand Eiendom Kr.sand Eiendom Ingeniørvesenet Ingeniørvesenet v Ingeniørvesenet v Ingeniørvesenet By- og samfunn x By- og samfunn v Parkvesenet, ingeniørvesenet og by- og samfunn Ingeniørvesenet v Ingeniørvesenet v v v Ingeniørvesenet By- og samfunn o/v By- og samfunn v By- og samfunn/ personalenheten v By- og samfunn x By- og samfunn Navn på plan / utredning Kommentarer 15 16 Fremtidig kommunereform I samarbeid med Knutepunkt Sørlandet x x Evaluering 2015 v By- og samfunn Analyse og orienteringssak Grunnlag til kommunal strategi Bjørndalen valgtkommunes rolle er tilrettelegger og bidrar i forskningsarbeidet Evalueres og ev videreføres i 2016 v By- og samfunn v By- og samfunn Prosjekter: Prosjekt Framtidens byer, sluttrapport Visjon for videre byutvikling Perspektivanalyse krim 2025 Langsiktig oversikt over befolkningens helse Framtidens bydel Byliv i Kvadraturen – oppfølgings- og koordineringsprosjekt Strategi for lokalisering av arbeidsintensive virksomheter Organisasjonsutvikling: Geodataplan ØKONOMISEKTOREN Temaplaner og utredninger: Revisjon av eierskapsmeldingen Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) av overordnet økonomistyring Ny innfordringsstrategi ORGANISASJONSSEKTOREN Temaplaner og utredninger: Strategiplan likestilling og mangfold Planlagt år for: Oppstart = o Vedtak = v v v v 17 Ansvarlig 18 By- og samfunn v By- og samfunn By- og samfunn By- og samfunn v Plan-, bygg- og oppmålingsetaten v v Behov for å bedre kommunens rutiner ifht forutsigbarhet, likebehandling og effektivitet v Tversektoriell oppdatering og samordning av v Personal / By- og samfunn v Personal v Personal v IT Etiske retningslinjer – revidering og implementering Gjennomgang av arbeidsgiverpolitikken Tjenesteutvikling: Virksomhetsutvikling med IKT-støtte Organisasjonsutvikling: Evaluering av organisasjonsmodell for Evaluering av Servicetorvet delegasjon for Teknisk sektor inn i Servicetorvet 114 o Servicetorvet 8. TILSKUDD OG TILSKUDDSORDNINGER M.M. 260 203 Filadelfia omsorgssenter ettervernsprosjekt Servicekontakten Filadelfia 2 102 381 Kirkens SOS Filadelfia omsorgssenter 599 Tilskudd 2014 Shalam Mottaker Alle tall i tusen kroner SEKTOR 3: HELSE- OG SOSIALSEKTOREN 500 2 400 500 850 Søknad 116 193 247 1 997 362 569 2015 193 247 1 997 362 569 2016 193 247 1 997 362 569 2017 193 247 1 997 362 569 2018 Nedjustert med 5 % for å frigjøre midler til nye søkere. Nedjustert med 5 % for å frigjøre midler til nye søkere. Nedjustert med 5 % for å frigjøre midler til nye søkere. Nedjustert med 5 % for å frigjøre midler til nye søkere. Nedjustert med 5 % for å frigjøre midler til nye søkere. Merknad I vedtatt handlingsprogramperioden er det foretatt prioriteringer innenfor en samlet og forsvarlig budsjettramme. I vurderingen av den enkelte søknad er det lagt vekt på mottakernes medvirkning i realiseringen av strategier og målsettinger i kommunens vedtatte styringsdokumenter, for kommunens som helhet og i de respektive fagsektorene. Tilskuddene ble vedtatt i bystyret 17. desember 2014. Søknadsfristen for 2015-budsjettet var 15. mai 2014. Fristen ble annonsert i media og omtalt på kommunens nettportal. Tidligere mottakere ble tilskrevet i forkant av fristen. Det skilles mellom avtaler om kjøp av tjenester og ordinære tilskudd (jf. formannskapssak 30/13). Tjenestekjøp er underlagt regelverket i lov om offentlige anskaffelser og omtales i handlingsprogrammets sektorkapitler. Enkelte sentrale aktører mottar et årlig driftstilskudd fra kommunen over egen post i budsjettet. Formålet er å støtte viktige, eksterne medspillere som bidrar til å realisere kommunens overordnete målsettinger for utviklingen av byen. Ved å gi årlig driftsstøtte over egen post signaliserer kommunen ønske om et langsiktig samarbeid som gir mottakerne nødvendig forutsigbarhet for egen drift. Mottakere av tilskudd fra egen post skal normalt ikke kunne søke om tilskudd fra kommunens øvrige tilskuddsordninger. 1. ÅRLIG TILSKUDD FRA EGEN POST TIL INSTITUSJONER, ORGANISASJONER OG FORENINGER 505 262 Kirkens Bymisjon ”Sammen om nøden” SON -senteret 203 200 Frivillighetssentral Blå Kors Midt-Agder friluftsråd 38 Verdens psykiatri dag 171 Mental helse 95 108 Mental helse – Ungdom Aktivitetsenter for nervøse 171 Landsforeningen for pårørende til personer med psykiske lidelser (LPP) 32 346 Gatemagasinet KLAR ADHD- foreningen 56 123 Røde Kors – Flyktningguide* God helgestart DNT 152 Tilskudd 2014 Selvhjelpskontoret for innvandrere Mottaker 200 203 39 125 400 200 32 285 750 500 285 700* 362 Søknad 117 190 193 36 90 162 103 162 30 249 480 379 53 117 144 2015 190 193 36 90 162 103 162 30 249 480 379 53 117 144 2016 190 193 36 90 162 103 162 30 249 480 329 53 117 144 2017 190 193 36 90 162 103 162 30 249 480 329 53 117 144 2018 Nedjustert med 5 % for å frigjøre midler til nye søkere. Nedjustert med 5 % for å frigjøre midler til nye søkere. Nedjustert med 5 % for å frigjøre midler til nye søkere. Nedjustert med 5 % for å frigjøre midler til nye søkere. Nedjustert med 5 % for å frigjøre midler til nye søkere. Nedjustert med 5 % for å frigjøre midler til nye søkere. Nedjustert med 5 % for å frigjøre midler til nye søkere. Nedjustert med 5 % for å frigjøre midler til nye søkere. Nedjustert med 5 % for å frigjøre midler til nye søkere. Nedjustert med 5 % for å frigjøre midler til nye søkere. Nedjustert med 5 % for å frigjøre midler til nye søkere. Nedjustert med 5 % for å frigjøre midler til nye søkere. Nedjustert med 5 % for å frigjøre midler til nye søkere. Nedjustert med 5 % for å frigjøre midler til nye søkere. Merknad - - 6 261 A-larm Wayback Kristiansand Atrop Støtte og Ettervernsenter Sum Helse- og sosialsektoren Tilskudd 2014 - 254 Tilskudd 2014 Rio ReStart Mottaker Bragdøya kystlag Kirkens bymisjon: Gatejuristen (bevilget kun for 2013 og 2014 i HP 2014-2017) Nye søkere 2015 15 903 130 500 600 1 870 Søknad 350 450 Søknad 70 70 70 70 118 6 530 2015 240 254 2015 70 70 70 70 6 530 2016 240 254 2016 0 0 0 0 6 200 2017 240 254 2017 Merknad Merknad Ettervernstilbud for rusavhengige. Lavterskeltilbud for 0 rusavhengige og pårørende. Ettervernsarbeid mot tidligere 0 straffedømte. Lønnsmidler til jurist og faddere. Lavterskeltilbud, aktivitetstilbud og brukerorganisasjon for 0 enkeltmennesker og familier som har opplevd kriser og traumer. 0 6 200 2018 Et lavterskeltilbud rettet mot tunge rusmisbrukere og 254 bostedsløse i en svak rettsikkerhetssituasjon. Til kystlagets bidrag til innholdet i arb.trenings-plasser på øya - et lavterskeltilbud til 240 personer på kvalifiseringsprogram og sosialhjelpsmottakere som har vilkår om aktivitet. 2018 2 757 Agder naturmuseum og botaniske hage 350 Stiftelsen Arkivet – nedbetaling av lån 360 575 560 610 Bragdøya Kystlag Kristiansand Idrettsråd Kristiansand Kunsthall (Kunstforeningen) Kristent Interkulturelt Arbeid Foreninger 80 550 Stiftelsen ”Hestmanden” Stiftelsen Arkivet – kulturaktiviteter 630 1 130 Fullriggeren "Sørlandet" Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter 3 046 Sørlandets Kunstmuseum Stiftelser Sørnorsk filmsenter 544 3 757 Vest-Agder-museet Deleide aksjeselskaper 7 444 25 907 Tilskudd 2014 Kilden kulturdrift Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet Interkommunale selskaper Mottaker Alle tall i tusen kroner SEKTOR 4: KULTURSEKTOREN 650 1 150 800 920 450 - 564 646 1 570 3 246 600 3 726 4 347 8 400 27 256 Søknad 119 620 780 800 830 430 560 640 1 160 3 036 575 3 031 3 895 7 539 26 743 2015 620 780 800 830 430 560 640 1 160 3 036 575 3 031 3 895 7 447 26 743 2016 620 780 800 830 430 560 640 1 160 3 036 575 3 031 3 895 7 312 26 743 2017 Lån nedbetalt i 2014 Merknad 620 780 Jf. bystyret, sak 112/14 Ny avtale inkl. skyssbåt. Også tilskudd fra HS-sektor 800 Jf. kulturstyret, sak 13/14 830 430 560 640 1 160 3 036 575 3 031 3 895 7 312 26 743 2018 25 Sørnorsk Jazzsenter 20 Oddersjaa – Klappane hoppbakke Sum Kultursektoren AKKS Kristiansand 51 778 - 30 Vågsbygd karateklubb – kampsportarena Nye søkere 2015 43 Tveit IL – skibakke Idrettsanlegg 300 34 Tveit bygdemuseum Ungdom sammen for byen 40 104 Norsk Forfattersentrum Sørlandet Barne- og ungdomsteateret 108 Tømmerstø grendehus 42 305 Kristiansand Digitale Cinematek Bentsens hus – lokalhistorisk senter 400 Vision Skatepark 55 360 Agder Kunstsenter Minibyggerne 480 Rosegården Teaterhus 54 500 Sound of Happiness kompetansesenter Myren grafikk 544 Tilskudd 2014 SØRF – kompetansesenter for musikk Foreninger (forts.) Mottaker 59 661 250 21 30 44 308 50 40 50 43 56 64 350 125 350 450 520 626 513 800 Søknad 120 54 198 75 20 30 45 200 25 35 40 43 55 60 106 120 310 410 425 500 500 560 2015 54 106 75 20 30 45 200 25 35 40 43 55 60 106 120 310 410 425 500 500 560 2016 53 971 75 20 30 45 200 25 35 40 43 55 60 106 120 310 410 425 500 500 560 2017 Merknad 53 971 75 20 30 45 200 25 35 40 43 55 60 106 120 310 410 425 500 500 560 Inkl. regionalt nettverk 2018 700 Innoventus + Inkubator Sum Teknisk sektor Rutebåt Randøyane (AKT) Agder kollektivtrafikk Klyngeutvikling (NODE, EYDE, Digin) 6 150 3 862 230 Tilskudd 2014 652 Sørlandets Europakontor AS Mottaker 500 92 150 Tilskudd 2014 EVA-senteret Redningsselskapet (havneleie hos KNAS) Bymisjonenes sykkelprosjekt Mottaker Alle tall i tusen kroner SEKTOR 5: TEKNISK SEKTOR - - 1 152 Søknad - 652 500 Søknad 121 6 536 250 3 962 230 2015 700 652 500 92 150 2015 230 700 652 500 92 150 6 286 3 962 2016 2016 6 286 3 962 230 2017 700 652 500 92 150 2017 700 652 500 92 150 Merknad Bymisjonen mottar også tilskudd fra HS-sektoren Uten prisjustering Andel av samfinansiering med andre. Egen prosess ifm søknad/tildeling av midler. Andel av samfinansiering med andre. Egen prosess ifm søknad/tildeling av midler. Andel av samfinansiering med andre. Egen prosess ifm søknad/tildeling av midler. Merknad 6 286 Andel av samfinansiering med 230 andre. Egen prosess ifm søknad/tildeling av midler. 3 962 Prisjusteres (ca 2,5%) 2018 2018 169 107 426 Bedriftskunstforeningen Sum Organisasjonssektoren 150 Tilskudd 2014 Kommunens bedriftsidrettslag Velferdstiltak for ansatte Sommer i Dyreparken Forum for tro og livssyn Mottaker Alle tall i tusen kroner SEKTOR 6: ORGANISASJONSSEKTOREN 200 - - 200 Søknad 122 833 110 173 400 150 2015 433 110 173 150 2016 433 110 173 150 2017 433 110 173 150 2018 Merknad 35 Samlivskurs Justnes Misjonskirke Sum Oppvekstsektoren Hopeful 3 792 - 45 Samlivskurs Frikirken Kristiansand Ny søker 2015 70 208 Solkollen Familieskole, Filadelfia Samlivskurs Randesund Misjonskirke 78 198 Menigheten Salem – samlivskurs Etter skoletid – SFO, menigheten Salem 123 61 Hjertelyst tur 4 485 400 47 66 70 320 75 208 67 100 AMATHEA * 3 950 0 35 45 70 208 75 200 70 100 416 426 416 702 Frelsesarmeen Home start 703 1 829 2015 200 702 Barnas stasjon Blå kors 2 103 Søknad Chattetjenenste mobbing – Blå Kors 1 879 Tilskudd 2014 Kirkens ungdomsprosjekt Mottaker Alle tall i tusen kroner SEKTOR 7: OPPVEKSTSEKTOREN 3 530 0 0 0 0 208 75 200 0 100 416 702 1 829 2016 3 530 0 0 0 0 208 75 200 0 100 416 702 1 829 2017 Merknad 3 530 0 0 2 års bevilgning 0 2 års bevilgning 208 Filadelfia mottar også tilskudd fra HS-sektoren 0 2 års bevilgning 75 200 0 100 Ekstrabevilgning fra 2013 ikke videreført, men økt 1 829 med 50 000 kr i 2014 ifht opprinnelig forslag – ett årig. tilskudd til drift, økt med 600 000 kr årlig fra 2014. 702 Blå kors mottar også tilskudd fra HS-sektoren Forutsetter at VAF er med. 416 2018 820 391 208 200 Tilskudd til skolekorps Aktivitetsmidler idrett – kommunal andel storbymidler Tilskudd til orienteringskart Fleksible tiltaksmidler 140 100 Tilskudd funksjonshemmede barn og unge Tilskudd til private grendehus 60 920 Tilskudd til festivaler Arrangementer i nærmiljøet 950 1 100 Satsing på rytmisk musikk Tilskuddsordning til kunst- og kulturformål 1 200 912 10 670 2014 Driftstilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner Kultursektoren: Samlelegatet for tilskudd til organisasjoner Helse- og sosialsektoren: Tilskudd til tros- og livssynssamfunn Økonomisektoren: Tilskuddsordninger 124 75 120 160 0 213 400 850 940 1 000 1 000 1 200 930 11 000 2015 75 120 160 0 213 400 850 940 1 000 1 000 1 200 930 12 000 2016 75 120 160 0 213 400 850 940 1 000 1 000 1 200 930 16 000 2017 Merknad 75 Jf. Tømmerstø grendehus 120 160 Jf. Fleksible tiltaksmidler 0 100 som innsparing 213 400 Administreres av Idrettsrådet 850 940 1 000 1 000 Innsparing. Adm. av Sørf 1 200 930 21 000 Lovpålagt 2018 Forvaltningen av tilskuddsordninger skal baseres på åpenhet og likebehandling, alle potensielle søkere skal ha en reell mulighet til å konkurrere på lik linje med andre søkere. Retningslinjer for den enkelte ordning med vurderingskriterier, saksbehandlingsregler og tildelingsfullmakter skal vedtas politisk og være lett tilgjengelige for offentligheten. Søknadsfrister skal annonseres, og søknad bør primært leveres elektroniske via skjemaer på kommunens nettportal. Hovedformålet med tilskuddsordningene er å gi eksterne aktører som ikke mottar tilskudd fra egen post, muligheten til å motta økonomisk støtte fra kommunen til prosjekter og tiltak på ulike samfunnsområder. 2. TILSKUDDSORDNINGER Rasjhahi-aksjonen (kr 2 pr innb. hvert tredje år) Arbeidsmiljøprisen - 50 130 10 Kommunens miljøpris TV-aksjonen 25 140 Kunstnerstipend Kulturprisen 50 Frivillighetsprisen Alle tall i tusen kroner 3. PRISER, STIPENDER, AKSJONER 466 Tilskudd vedlikehold privat vei 37 24 595 2014 2014 Nærmiljømidler til utendørs møteplasser Løyperydding Teknisk sektor: Oppstartstilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner Kultursektoren (forts.): Tilskuddsordninger 174 50 130 10 25 140 50 477 2015 125 37 0 590 2015 0 - 50 130 20 25 140 50 2016 477 590 37 2016 0 - 50 130 20 25 140 50 2017 477 590 37 2017 37 Sektor 174 Oppvekstsektoren 50 Organisasjonssektoren 130 Organisasjonssektoren 20 Teknisk sektor 25 Kultursektoren 140 Kultursektoren 50 Helse- og sosialsektoren 477 2018 Merknad 0 Overføres driftstilskudd 590 2018 200 Kulturstyrets tilleggsbevilgningskonto Oppvekststyrets tilleggsbevilgningskonto 458 67 132 Kommunalutvalgets tilleggsbevilgningskonto Helse- og sosialstyrets tilleggsbevilgningskonto 108 2014 6 975 - 2 646 Formannskapets tilleggsbevilgningskonto Alle tall i tusen kroner 5. TILLEGGSBEVILGNINGSKONTOER KS (budsjett) Økonomisektoren: Næringsnær læring/STYRKE (Knutepunktprosjekt) Oppvekstsektoren: Knutepunkt Sørlandet Organisasjonssektoren: 1 100 Grønt senter 796 1 317 2014 Midt-Agder friluftsråd Teknisk sektor: Sandripheia interkommunale fritidspark Kultursektoren: Alle tall i tusen kroner 4. MEDLEMSKONTINGENTER, SAMARBEIDSAVTALER 126 458 67 200 132 108 2015 6 930 292 2 744 1 128 1 335 816 2015 458 67 200 132 108 2016 6 930 146 2 744 1 128 1 355 816 2016 458 67 200 132 108 2017 6 930 2 744 1 128 1 375 816 2017 816 8/12 av driftsutgiftene Merknad 2018 458 67 200 132 108 Merknad 6 930 Budsjett (overskudd 2014) Prosjekt avsluttes juni 2016 Andel felles kart til web-portal, 2 744 felles GI-plan og kontingent 29 kr pr. innbygger 1 128 1 390 Kontingent pr. innbygger 2018
© Copyright 2024