Les publikasjonen
-magasinet senter for internasjonalisering av utdanning 02 2015 Rike muligheter «Vet skolene egentlig nok om mulighetene for internasjonalt samarbeid som finnes?» SIDE 16 senter for internasjonalisering av utdanning Notert Internasjonalt samarbeid i skole og opplæring Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) gir ut SIU-magasinet for grunnopplæringen én gang i året. Maga sinet skal bidra til økt kunnskap om internasjonalisering og internasjonalt samarbeid i norsk skole og opplæring, samt nasjonale og internasjonale trender. Ludvigsen-utvalgets NOU Fremtidens skole kom i juni 2015. At fremtidens skole må utdanne elever for en global virkelighet, har vært en helt sentral premiss for utvalgets arbeid. Vi møter professor Sten Ludvigsen – og lytter samtidig til NHO-direktør Kristin Skogen Lunds reaksjoner. «Internasjonal erfaring vil bli enda viktigere for fremtidens arbeidsliv enn det er for dagens,» mener hun. Hvordan NOU-en nå skal føles opp, forteller statssekretær Birgitte Jordahl. Målet med denne utgaven er blant annet å se nærmere på hvordan internasjonalt samarbeid bidrar til økt kvalitet og relevans i norsk grunnopplæring. Som kokkelærling i Bergen fikk Simon Selliseth prøve seg på den verdens berømte restauranten Noma i København. Nå starter han egen restaurant i Dronningens by. Spjelkavik videregående skole deltar i et europeisk partnerskap om entreprenørskap, og trekker nærings livet inn i undervisningen. De fleste prosjektene vi omtaler, er støttet av Erasmus+, EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett 2014-2020. Programmet retter seg mot alle utdanningsnivåer. Norge deltar fullt og helt i Erasmus+. Ved å formidle resultater fra inter nasjonale samarbeidsprosjekter, ønsker SIU også å inspirere flere aktører innen grunnopplæringen til å starte inter nasjonalt samarbeid. Utbyttet er stort, melder de som deltar. 8 04 Skolen skal utdanne verdensborgere Fremtidens skole må utdanne elever for en global virkelighet, mener Ludvigsen-utvalget, som har meislet ut kursen for framtidens skole. 07 – Internasjonalt samarbeid kjennest naturleg Tilsette i skulane og barnehagane i Sula kommune skal reise ut og lære av europeiske kollegaer. 08 Filosofisk kokk inntar København Simon Selliseth hadde læreopphold på Noma i København. Nå starter han egen restaurant i Dronningens by. 12 Byggjer digital kompetanse Folkeuniversitetet Øst digitaliserer vaksenopplæringa. 14 Vokste på praksisopphold i England Lørenskog-elever lærer brudekjoledesign i Taunton, England. 16 Kanskje jeg kan inspirere noen? Selda Ekiz ble mobbet på skolen, siden foreldrene er tyrkiske. I dag er hun utdannet fysiker og kjent som programleder for «Newton», «Barn ingen adgang» og «Anno». 20 EPALE: Europas fagportal for voksenopplæring Målet er en å skape et møtested for alle som jobber med voksnes læring i Europa. 21 Yrkesopplæringen ser mot Europa For SRY er det naturlig å ta del i europeiske nettverk. SIDE 8: – Jeg skjønte egentlig først i ettertid hva jeg hadde lært, sier Simon Selliseth. Som kokkelærling i Bergen fikk han prøve seg i tre måneder på den verdensberømte restauranten Noma i København. Nå, to år senere, er han tilbake i København for å starte egen restaurant. 22 Trekk næringslivet inn i undervisninga Spjelkavik vidaregåande skole satsar på entreprenørskap. 24 Kanskje «måske» betyr moské? At det danske ordet måske ikkje betyr moské, har ein heil skuleklasse frå Klepp lært. 25 Vil ha tettare dialog SIU vil ha tettare dialog med utvekslings organisasjonane om saker kor elevar har hatt det vanskeleg under opphaldet sitt. 26 Tar imot gutar for første gong Norske elevar kan ta vidaregåande skole i Frankrike med gode støtteordningar. 28 – Elevane får unik kompetanse Norske elevar som tek vidaregåande skole i Frankrike får unik kompetanse som kjem norsk samfunns- og arbeidsliv til gode. 29 Fortsatt kamp mot frafall Økt gjennomføring er et overordnet mål for Lister videregående skole. 30 Læring i en simulert virkelighet Spill kan være en effektiv læringsmetode for unge. ECVET-eksperter SIU har opprettet en ECVET-ekspertgruppe som skal kunne tilby kompetanse, kunnskap og erfaringer rundt ECVETsystemet. ECVET er et europeisk poengsystem for yrkesrettet utdanning og opplæring som allerede benyttes i flere land med modulbasert utdanning. Opplæringen i Norge baserer seg på en sluttvurdering (fagbrev o.l.), og det arbeides nå med å se hvilke deler av systemet som kan tilpasses norske forhold. Formålet er å utvikle en enhetlig strategi og felles praksis for kvalitetssikring av internasjonal mobilitet. En felles læringsavtale vil sikre læringsutbyttet og gjøre det enklere å få anerkjent sin utdanning og praksis på tvers av landegrenser. Melding om utenforskap Voksenopplæringen er preget av internasjonalisering, og mange av utfordringene er knyttet til kryssing av språk- og landegrenser. Om lag 400 000 voksne i Norge har store problemer med å lese og regne. Mange sliter med å få stabil og varig jobb. Regjeringen legger våren 2016 fram en stortingsmelding om livslang læring og utenforskap, innrettet mot de som står i fare for å falle utenfor arbeids- og samfunnsliv. Regjeringen foreslår 35 millioner kroner til oppfølging av meldingen i statsbudsjettet for 2016. For å legge bedre til rette for elev mobilitet til utlandet, foreslår regjeringen i budsjettet for 2016 at retten til støtte gjennom Lånekassen skal utvides for hele klasser som reiser på kortere studieopphold. Dette gjelder programmer der en norsk v ideregående skole samarbeider med en utenlandsk skole og legger hele eller deler av Vg2 til den utenlandske skolen. Alle sam arbeidsprogram som fyller kvalitetskravene skal heretter kunne bli godkjent av SIU uten at det kreves et eget bevilgningsvedtak i Stor tinget. For skolene og fylkene betyr dette mye kortere behandlingstid. Kun halvparten av fylkene har slike avtaler i dag, så det er stort rom for utvidelser. Slike samarbeidsprogram innebærer internasjonalt institusjons samarbeid, med faglig og sosial sikring og støtte for elevene som reiser ut. Ordningen er ikke begrenset til Europa, så her er det muligheter for global elevmobilitet. Gjør det! Ny UWC-søknadsfrist Gjør det! er et program for praksismobilitet til Tyskland for elever og lærlinger i fag- og yrkesopplæringen. I Gjør det! kan du søke om midler også til forberedende besøk, med løpende søknadsbehandling. Forberedende besøk brukes til å treffe partnerorganisa sjonen, se på fasiliteter og inngå avtaler. Midler til å sende ut elever og lærlinger kan du søke om hvert år innen 1. juni. United World Colleges (UWC) er en global utdanningsbevegelse som tilbyr internasjonal videregående opplæring for ungdom fra hele verden. UWC har i år ny søknadsfrist: For opptaket til 2016 er fristen 15. januar. www.uwc.no Utviding av BKA Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) er ei ordning kor bedrifter kan søke om pengar frå det offentlege for å gi deira tilsette opplæring i grunnleggande kunnskapar. BKA-ordninga har ikkje omfatta opplæring i grunnleggande norsk, men det vil den gjere frå 2016. Endringa vil blant anna kunne føre til at utanlandske tilsette som mister jobben, raskare vil kunne komme seg i ny jobb. Realfagsatsing i skolen Regjeringa føreslår å bruke over 100 millionar kroner på nye tiltak mot realfagsproblemet i skolen i 2016. Blant tiltaka er ein ekstra time i naturfag på barnetrinnet og målretta tiltak for å styrke opplæringa i realfag. -magasinet senter for internasjonalisering av utdanning UTGITT AV: Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), november 2015. ANSVARLIG REDAKTØR: Kristin Solheim REDAKTØR: Runo Isaksen REDAKSJON: Kjersti Brown, Frøy Katrine Myrhol og Runo Isaksen RÅDGIVENDE GRUPPE: Ingrid Müftüoglu, Anna Lena Jammer, Henrik Arvidsson og Tore Kjærgård FORSIDEFOTO: Nadia Frantsen UTFORMING OG TRYKK: Bodoni AS OPPLAG: 8200 ISSN: 1893–9678 M 1 ØMERKE T ILJ 24 SIU-magasinet utgis av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), nasjonalt kompetansesenter for internasjonalisering av utdanning. SIU-magasinet utgis to ganger årlig: Én utgave for grunnopplæringen (november), én utgave for høyere utdanning (mars). Tematikk og målgruppe varierer fra utgave til utgave, og gjenspeiler slik SIUs mandat om å være nasjonalt kompetansesenter for internasjonalisering i hele utdanningssektoren. SIU-magasinet representerer ikke nødvendigvis SIUs offisielle syn. Magasinet distribueres gratis. Programperioden for EØS-midlene går mot slutten. Nærmere tusen prosjekter har fått støtte i inneværende periode, og flere har vært innenfor grunnopplæringen. Det er satt av midler til en ny programperiode fram til 2021, med muligheter for å søke om prosjektmidler også innen grunnopplær ingen. Målet med stipendprogrammene er å utvikle ressurser og kunnskaper i 11 europeiske mottakerland: Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia og Ungarn. Et annet mål er å utvikle det bilaterale forholdet med de tre donorlandene Norge, Island og Liechtenstein. Flere elever til utlandet 9 Trykksak 6 9 Ny EØS-periode, nye midler Miljømerket trykksak 241 699 SIU-MAGASINET [ 02/2015 ] • 3 Skolen skal utdanne verdensborgere Fremtidens skole må utdanne elever for en global virkelighet, ikke bare den norske. Dette har vært en helt sentral premiss for Ludvigsen-utvalget, som har meislet ut kursen for framtidens skole. TEKST: RUNO ISAKSEN Sten Ludvigsen 4 • [ 02/2015 ] SIU-MAGASINET her på Blindern, – Dette er faglige og generiske kompetanser hører jeg minst fem ulike språk i bruk. som elever i vestlige kunnskapssamfunn Verden er ikke lenger et sted langt unna. Vi må beherske for å kunne fungere godt i et lever i et stadig mer flerkulturelt samfunn demokrati og internasjonalt arbeidsliv. De og jobber på stadig mer internasjonale er egentlig internasjonale kompetanser. arbeidsplasser. Framtidens skole må ut- Særlig kompetanse i å kommunisere danne verdensborgere, sier Sten Ludvigsen. adresserer den globale og flerkulturelle virkeligheten direkte, sier Ludvigsen. Ludvigsen er professor ved det utdannings Nye læreplaner trengs vitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Oslo. Han ledet Ludvigsen-utvalget, som Utvalget argumenterer for en nødvendig la fram NOU-en Fremtidens skole i juni. fagfornyelse og nye læreplaner med mer overordnede kompetansemål. Utvalget Internasjonale kompetanser anbefaler at fornyelsen begynner på fagAnalyser av dagens samfunn og fram områder, ikke i enkeltfag. skrivinger ligger i bunn for utvalgets arbeid. Noen sentrale stikkord: Større etnisk, –Samfunnsfag, etikk og religion er fag kulturelt og religiøst mangfold. områder som trenger fornying. Det samme Økende kognitive, sosiale og gjelder språkfagene. Snever nasjonal tenkemosjonelle krav. Mer ning er et tilbakelagt stadium, vi må internasjonalt arbeidsliv. utdanne tolerante samfunnsborgere. Åpen økonomi. Flere og større globale ut- – Norsk har tradisjonelt vært et nasjonsfordringer, som krig, byggende identitetsfag. Skal vi endre det fattigdom og klima. nå og heller forberede de unge på nye sjangre og globale diskurser som vokser På denne bakgrunnen fram, spør Sten Ludvigsen. anbefaler utvalget fire Internasjonal erfaring trengs kompetanseområder som grunnlag for fornyelse av skole- – Vi lever i en global verden. Utveksling av Norge: Fagspesifikk kompetanse; kompe personer og informasjon på tvers av lande tanse i å lære; kompetanse i å kommunisere, grenser øker. Internasjonal erfaring vil bli samhandle og delta; kompetanse i å ut enda viktigere for fremtidens arbeidsliv forske og skape. enn det er for dagens. NHO er enig i at – NÅR JEG VANDRER OVER CAMPUS fremtidens skole må utdanne verdens borgere, sier Kristin Skogen Lund, admin istrerende direktør i NHO. Hun er overveiende positiv til Ludvigsen-utvalgets forslag, og fremhever at språk- og kulturkunnskap må styrkes i skolen for å forberede dagens elever på en stadig mer globalisert verden og et mer flerkulturelt Norge. å operere i internasjonale markeder. Det danner grunnlag for nettverksbygging og bidrar til innsikt om markedsforhold og juridiske- og politiske problem stillinger i andre land, sier Skogen Lund. norske selskaper, og at de satser tungt for utdanning og forskning. Flerfaglige temaer kommer Parallelt med fornyelse av fagområdene, må skole-Norge vektlegge tre spesielt viktige, flerfaglige temaer, mener Ludvigsen- utvalget. Disse er: bærekraftig utvikling; det flerkulturelle samfunnet; folkehelse og livsmestring. Hun fremhever dobbeltkompetanse: I tillegg til språk- og kultur, vil fagkompetanse alltid være nødvendig. Det er få job- – Disse tre temaene må inngå i kompetanse ber i norsk næringsliv hvor mål i alle fag. I naturfag må bærekraftig kun språk- og kulturkompe- utvikling være et gjennomgående i tema. I tanse etterspørres. samfunnsfag og etikk må det flerkulturelle være gjennomgående. Disse temaene står Tyskland og BRIKS svakt i dagens læreplaner, så her tar vi NHO mener det særlig viktig at virkelig stilling til innhold. Globale norsk utdanning samarbeider og flerkulturelle utfordringer med land som er viktige for må adresseres spesielt, sier næringslivet. Ludvigsen. Kristin Skogen Lund – Kunnskap om ulike kulturer og språk er viktig for forståelse og samspill. Internasjonale perspektiver i utdanningen, både ved å reise ut og ved å møte internasjonale impulser her hjemme, kan stimulere til kreativitet, selvstendighet og nysg jerrighet. For NHO er det viktig at flere skoler engasjerer seg i inter nasjonale ordninger som Erasmus+, og – Flere elever og studenter deler erfaringene sine med andre skoler, bør orientere seg mot sier Skogen Lund. Tyskland, vår største hanBirgitte Nordahl delspartner. Det er probleInternasjonale markeder matisk at norske skoleI NHOs Kompetansebarometer melder elever velger bort tysk til bedriftene at kjennskap til andre lands fordel for spansk som andre kulturer og kompetanse i fremmedspråk fremmedspråk, sier Skogen Lund. har betydning ved ansettelser. NHO-direktøren viser til at også fremvok– Språk- og kulturkompetanse er viktig for sende økonomier som Brasil, Russland, norske virksomheter, en forutsetning for India og Kina er viktige markeder for Kristin Skogen Lund er enig: – NHOs medlems bedrifter tar daglig stilling til denne typen utfordr inger, og vi mener det er positivt at det settes på dagsorden i klasserommene. Tverr faglighet bidrar til innovativ tenkning og gir anledning til å jobbe med problem løsning på tvers av fagene i skolen. SIU-MAGASINET [ 02/2015 ] • 5 – Internasjonalt samarbeid kjennest naturleg Relevante læreplaner NOU-en var på høring, med frist 15. oktober. enkelt kan samarbeide på internett. SIUs internasjonaliseringskonferanse i november er et godt eksempel på hvordan informasjon om dette kan nå flere skoler, legger hun til. «Internasjonal erfaring vil bli enda viktigere for framtidens arbeidsliv» medlemsbedriftene stadig etterspør ingeniører i stor skala, særlig i byggebransjen. Birgitte Jordahl, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, sier departementet vil vur– Naturvitenskap, matematikk og tekniske fag gjør oss i stand dere forslagene i NOU-en grundig når de har fått oppsummert høringsuttalelsene. til å forstå verden vi lever i og Hun vil ikke forskuttere oppfølgingen, løse komplekse utfordringer vi Læringsutbyttet øker men er enig i utvalgets slutning om at står overfor, både globale og internasjonal kompetanse er avgjørende – Fagene i skolen trenger regionale. Det handler om å ha KRISTIN SKOGEN LUND, NHO for å innfri framtidige kompetansekrav. fornyelse for å møte frempersoner med realfaglig komtidige kompetansebehov i petanse for å skape verdier i – Samfunnsutviklingen øker behovet for å arbeids- og samfunnsliv, norske bedrifter, sier hun. beherske flere språk. God kunnskap om mener Ludvigsen-utvalget. Hva kan nærings og forståelse for andre lands kulturer og livet selv bidra med? – Næringslivet er i omstilling. Men det arbeidsliv er viktig både for den enkelte g jør ikke realfag og teknologi mindre og for norsk nærings- og samfunnsliv, sier – NHO har i mange år jobbet med å skape viktig, verken for næringslivet eller for Jordahl. tettere samarbeid mellom skoler og samfunnet. SSB har beregnet at vi vil arbeids- og næringsliv på alle nivåer i trenge 300 000 flere fagarbeidere i 2030 – Hvordan skal skolen forberede unge utdanningen. Vårt regionsapparat har enn vi har i dag. Hvis vi ikke klarer å få mennesker på en slik utvikling? etablert samarbeidsavtaler mellom lokale flere til å velge yrkesfaglige utdannings bedrifter og særlig ungdomsskoler. NHO programmer og fullføre til fagbrev, vil vi – Grunnopplæringen skal være med på å var også initiativtaker til Ungt Entrepre- mangle 90 000 fagarbeidere i 2030, sier gi barn og unge muligheten til å ta videre nørskap, påpeker NHOs Kristin Skogen NHO-direktøren. utdanning, delta aktivt i samfunns- og Lund. arbeidslivet og lykkes i å leve selvstendige – NHOs medlemsbedrifter signaliserer liv. Samfunnet er i endring. Innholdet i Bedrifter og offentlige virksomheter kan også stort behov for kandidater med faglæreplanene må derfor oppdateres slik at bidra som læringsarenaer for unge, mener skoleutdanning. Vi anbefaler dagens unge å satse på fag- og yrkesutdanning og realde er relevante både for elevene og sam- hun. De kan for eksempel invitere til bedriftsbesøk eller selv besøke skolene for fag kombinert med språk, sier Kristin funnet, sier statssekretæren. å fortelle om sin virksomhet. Skogen Lund. Go international Også statssekretæren er opptatt av at flere skoler bør benytte seg av ordninger som Erasmus+. – Internasjonalt samarbeid gir muligheter til å lære om hvordan det arbeides med ulike fag i andre land. Det er viktig at det internasjonale samarbeidet blir godt integrert i undervisningen, slik at det føles meningsfylt og nyttig for både lærere og elever, sier Nordahl. – Det er også en unik mulighet til å knytte kontakter og lære nye språk. Dette kan for eksempel skje via eTwinning, hvor skoler 6 • [ 02/2015 ] SIU-MAGASINET – Elevenes læringsutbytte øker hvis man får en praksisarena å anvende kunnskapen på. Med den endringstakten vi har i arbeids livet i dag, er slikt samarbeid avgjørende for at kompetansen er relevant den dagen en skal ut i arbeidslivet, sier Skogen Lund. Realfag fortsatt viktig Dybdelæring må til Dybdelæring og progresjon. Her ligger Ludvigsen-utvalgets mest radikale forslag, slik Ludvigsen selv vurderer det. Dette handler om elevens evne til å forstå begreper, metoder og sammenhenger i og mellom fagområder, samt evne til analyse, problemløsning og refleksjon over egen læring. Ludvigsen-utvalget anbefaler å styrke fagområdet matematikk, naturfag og teknologi. Skogen Lund oppfordrer fortsatt – Fagfornyelse er viktig og krever radikale ungdom til å velge realfag og ingeniør grep. Men veldig få land i verden får til utdanning, selv om investeringene i olje- dette med dybdelæring og progresjon. Her bransjen daler. Hun viser til NHOs kom- kan Norge være helt i front. Men det petansebarometer 2015, som viser at krever nye grep, sier Sten Ludvigsen. – Hovudmålet er å vidareutvikle god kvalitet på læringsarbeidet i Sula kommune. For dei deltakande barnehagane og skulane vert det viktig å utvikle kompetanse innan dei grunnleggande ferdigheitene, gi tidleg og rett innsats og hindre fråfall i vidaregåande skule når elevane startar der. TEKST: RUNO ISAKSEN SULA KOMMUNE på Sunnmøre har fått støtte frå Erasmus+ som eit konsortium. Hildegunn Pedersen, rektor ved Sula ungdomsskule, er koordinator for prosjektet kor tilsette i skulane og barnehagane skal reise ut og lære av europeiske kollegaer. – Kva satsingar er det snakk om? PLATTFORM: – Vi har alt utarbeidd ein felles leiarplattform, og det var naturleg at vi òg søkte om midlar gjennom Erasmus+ som eit konsortium, seier Hildegunn Pedersen. (Foto: Privat) organisert og kva metodikk som blir nytta i andre europeiske land. Vi ønskjer også å lære meir om korleis ein sikrar god kvalitet på undervisning og læring for elevar som strever med læring eller samhandling. opplegg i utlandet som vi kan dra nytte av i det vidare arbeidet her i kommunen. – Teamleiarar frå skulane våre skal til – Vegen vidare? Skottland for å drive jobbskygging og sjå korleis ein driv vurdering for læring og tilpassa opplæring der. IKT-kontaktane – Vi har god tru på at vi vil ha nytte av skal til London på ein konferanse om – Det kjennest naturleg for oss å satse på dette prosjektet som vi skal arbeide med mogelegheitene innan digitale hjelpe internasjonalt samarbeid. Vi har sett sig- dei neste to åra. Erfaringane til det pedamiddel. Vidare skal seks pedagogar frå nala som Ludvigsen-utvalet har kome med gogiske personalet skal prøvast ut og evabarnehagane vitje Reggio Emilia-barne om framtidas skule, der samarbeid på tvers luerast, og blir så reflektert i både det hagar i Italia. Vi ønskjer å lære meir om av landegrensene er ei av tilrådingane. vidare planarbeidet til kommunen og korleis andre organiserer undervisninga, handlingplanane for dei einskilde skulane møter utfordringar og skapar eit god miljø. – Det har vore ei formidabel satsing på IKT og barnehagane, seier Hildegunn Pedersen. i kommunen og vi ønskjer å auke den – Kvifor satsar Sula på Erasmus+ mobilitet? einskilde lærar sin kompetanse i bruk av pedagogisk programvare. FAKTA – Sula kommune er oppteken av kompetanse I Erasmus+ kan tilsette i skular og barneheving og kvalitet i opplæringa og av å – Kva utfordringar har de møtt så langt? hagar få støtte til å hospitere i en skule styrke samarbeid mellom skule og barneeller barne h age i Europa, og delta på hage. Vi vil sikre læringsreisa til kvart – Dei praktiske utfordringane kjem nok europeiske etterutdanningskurs. Lærarane enkelt barn. Vi ønskjer å bli inspirert til å mest no når prosjektet er i gong. Det er kan også få støtte til å undervise ved ein utvide handlingsrommet og sjå nye mog- mange einingar som tek del mobilitetsskule eller barnehage i Europa. legheiter ved å spegle vår praksis mot andre prosjektet, og mange tilsette skal ut å reise. sin. Vi vil sjå korleis undervisninga vert Utfordringane per i dag er å få til gode SIU-MAGASINET [ 02/2015 ] • 7 Portrettet Filosofisk kokk inntar København Som kokkelærling i Bergen fikk Simon Selliseth prøve seg i tre måneder på den verdensberømte restauranten Noma i København. Nå, to år senere, er han tilbake i København for å starte egen restaurant. TEKST: RUNO ISAKSEN FOTO: PETER KLASSON YRKESVALGET LÅ IKKE HELT I KORTENE. Etter ung domsskolen på Sotra utenfor Bergen, tok Simon studiespesialiserende. Deretter begynte han å studere filosofi på Universitetet i Bergen. At begge foreldrene har høyere utdanning, gjorde valget naturlig. At vennene hadde storstilte akademiske planer, likeså. – Mange ser på yrkesfag som noe mindreverdig. Men det viktigste er jo å finne noe som man trives med og ønsker å jobbe med i mange år. Startet i oppvasken Julebordsesongen 2010 nærmer seg og filosofistudenten Simon Selliseth trenger penger. Han får en idé, og sender søknader til flere bergensrestauranter. Han har ingen bakgrunn i faget, men har alltid vært interessert i mat: lage, smake, spise. Som fireåring kunne han sitte ute på trappa og kutte opp grønnsaker til lapskaus. Han får napp hos Finnegårdsstuene. Jobben er ikke akkurat lukrativ. – Jeg startet i oppvasken. Da anerkjente Potetkjelleren så tilbød meg lærlingplass, takket jeg ja. Selv om jeg syntes at filosofi studiene var veldig interessante, altså. Jeg har et filosofisk blikk på mye. – Kan du overføre det blikket til kokkeyrket? – Ja, jeg liker å lage eksperimentell mat. Og skjønne prosessene helt fra sanking til servering. Jeg liker å gruble over: «Hva passer til hva?» Om jeg ikke vet svaret, studerer jeg tradisjonene. Et viktig spark bak Kjøkkensjefen på Potetkjelleren, hvor Simon var lærling, kjente godt til mulig 8 • [ 02/2015 ] SIU-MAGASINET hetene for å ta lærlingopphold utenlands gjennom Erasmus+. Kortreist, økologisk Ett team hadde ansvar for innsanking. Noma er basert på kortreist mat, og mest mulig økologisk, noe Simon helt tydelig er inspirert av. – Dette teamet reiste rundt og vurderte ulike ville vekster, det handler om å sanke i rett øyeblikk. Vi sanket bøkeblader, ramsløk, spansk kjørvel og ulike urter. Og vi jobbet med tradisjoner for å preservere og fermentere, salting, speking og sylting. Disse metodene er jo veldig bærekraftige også, understreker Simon. – Hva var det aller viktigste du lærte på Noma? – Det var en enorm prosess, jeg skjønte egentlig først i ettertid hva jeg hadde lært. Noma bruker kjente råvarer, men på helt LIVSSTIL: – Å være kokk er mer en livsstil spesielle måter. De flytter grensene, de er enn en jobb, sier Simon Selliseth. et ytterpunkt i nordisk matlaging. Og så var det veldig hyggelige folk, da, opptatt – Jeg ville nok reist ut uansett, for selve kokke av naturen og bærekraftig drift. faget er jo så internasjonalt. Selv utdannede kokker reiser rundt og lærer nye metoder, Må suge til seg kunnskap utvikler repertoaret. Men jeg var heldig, jeg Simon mener at Erasmus+ og muligheten fikk et spark i ræven, støtte og hjelp. for internasjonale erfaringer på yrkesfag må gjøres bedre kjent. Det kan bidra til å I februar 2013 kaster Simon noen plagg i g jøre yrkesfagene mer attraktive. Men kofferten og drar til København. En vanlig elevene selv må ta mer tak, også. dag: Han spiser frokost hjemme, drar på jobben på Noma, spiser sine måltider der, – Yrkesfag må ikke bli et andrevalg, en og kommer hjem om kvelden for å sove. samlekasse for de skolesvake. Yrkesfaglige To av kokkene er danske, resten er fra elever må kjøre mer på, være engasjerte Kina, Brasil, Frankrike og andre land. og ambisiøse, lære seg så mye som mulig, suge til seg kunnskap. – Noma var en eksotisk oase av kompeGrandiosa, ja takk tanse. Alt gikk på engelsk. Vi ble oppdelt i ulike team for kaldretter, varmretter, Selv regner han seg som heldig på mange desserter. Ett team laget personalmat, og måter, også for tiden han er født inn i. det gikk på rundgang. Så jeg fikk smake på mat fra hele verden. SIU-MAGASINET [ 02/2015 ] • 9 Portrettet – Ja, men egentlig har jeg bare kastet meg ut i det. Det kjennes deilig å bygge opp noe for seg selv. Å være kokk er mer en livsstil enn en jobb. Du må ofre noe. Men du får mye igjen, da. utvikle seg videre, og gi noe tilbake til de ansatte også. Restauranten skal være av typen «nordisk fine dining», med mye norske råvarer. – Ja, hva er egentlig magien med å jobbe som kokk? – Klippfisk blir en nøkkel til suksess, det burde mange flere brukt. Og fenalår, – Jeg liker å utfordre mennesker til å prøve rømme, pinnekjøtt. Vi er veldig glad i nye smaker, råvarer og sammensetninger. store smaker, vi er ikke redd for salt og Alle i Vesten liker feit mat med grillkryd- syrlighet for å framheve smakene. Men vi der. Men det er jo godt å spise mat hvor kommer ikke til å servere tradisjonskost, man merker de ulike smakene, hvor ikke det blir helt nye presentasjoner og alt er kamuflert bak masse fett og krydder. smaksprofiler, lover Simon. Vi kan alle utvikle oss på dette området, om vi vil. Du likte Norsk mat, er ikke det noe velikke oliven da du var unge, dig traust da? Ikke slik Simon men liker det nå, ikke sant? ser det. I kokkeverden er Norge kjent for sine gode og spesielle Tyter med gjestene råvarer, sier han. Og han tenker – Hva er drivkraften din? ikke på oppdrettslaks. ERASMUS+ MOBILITET FOR ELEVER OG LÆRLINGER «Jeg skjønte egentlig først i ettertid hva jeg hadde lært» Utdanningsinstitusjoner, opplæringskontorer og bedrifter kan søke om støtte slik at elever og lærlinger kan ta deler av opplæringen eller læretiden i utlandet. siu.no/erasmuspluss – Å lage noe som ingen har laget før. Være ambisiøs og superkreativ. Å kunne glede meg til å gå på jobb, ha hyggelige ansatte, god tone. Alt sånt smitter over på gjestene også. – Norsk sjøkreps, kråkeboller og hummer er ettertraktede råvarer blant kokker verden over. Det samme gjelder Tingvollost, ikke minst den prisbelønte blåmuggosten Kraftkar. – Hva er en perfekt dag på jobben? Bestemors hønsefrikassé er best – Du har laget og smakt mye mer mat enn de – En fin og kreativ meny. Preppen går fint. fleste av oss. Hva er din absolutte favoritt? God stemning, vi tøyser litt på kjøkkenet, jobber som et lag for at gjestene skal få en – Bestemors hønsefrikassé, kommer det best mulig opplevelse. Gjestene er inter- kontant. – En klassisk fransk rett. Besteesserte og stiller spørsmål. Det skal være mor er død nå, så her snakker vi store litt lukter, litt røyk. Opplevelse, atmosfære. matminner. Bestemødre kan dette. Veldig Men laidback også, ikke stivt. Jeg fore- enkelt: Kokt kraft på hel høne, jevnet med trekker å kunne gå litt rundt og tyte med smør og servert med gulerøtter. gjestene, sier Simon. Noen bryr seg om deg Selv liker han best åpne miljøer, hvor kjøkkenet er åpent mot restauranten. Slik blir Naert («Nært»), den nye restauranten i Nørreport i hjertet av København. Fra Køben til verden – Mat er jo så populært nå, det er millioner – Jeg spiser Grandis innimellom, jeg. Man av blogger og matprogrammer på tv. Jeg blir jo litt matlei om man bare skal spise synes det er fint. Alle burde kunne lage fancy, eksperimentell mat hele tiden. mat selv. Det er rimeligere, bedre og sunnere enn ferdigmat. – Finnes det mat som du overhodet ikke liker? – Norges uoffisielle nasjonalrett heter Grandiosa. – Overpriset mat hvor alle råvarene har Hva tenker du om det? vært fryst. Mange restauranter bruker 10 • [ 02/2015 ] SIU-MAGASINET dette, dessverre. Friskheten forsvinner i fryst mat. Jeg går for mat som er bærekraftig, helst økologisk. Jeg foretrekker fisk som er fanget med line, ikke trål. Kastet ut i en drøm – Og nå starter du egen restaurant i København med to kolleger: Er det en drøm? KJØR PÅ: – Yrkesfag må ikke bli et andrevalg, en samlekasse for de skolesvake. Yrkesfaglige elever må kjøre mer på, være engasjerte og ambisiøse, og suge til seg kunnskap, sier Simon Selliseth. – Til den som vil by kjæresten ut på restaurant. Hva er dine tips? – Jeg ville valgt et rolig, avslappet sted. Eller, egentlig ville jeg laget mat hjemme – sammen, helst. Etter to år i København, når restauranten er oppe og går, skal de ansette flere kokker. – Hvis alle spiste hjemme ville det vel gått dårlig for deg og alle andre restauranteiere? – Da skal vi selv reise rundt i verden for å bli inspirert og lære. Jeg drømmer om – Ja, det er jo et paradoks. Men samtidig: Japan og Mexico. Se på Noma: De stengte Det er jo noe helt spesielt med å gå på nylig noen måneder og laget pop-up restaurant, da. Etter en lang arbeidsdag restaurant i Tokyo. Dette g jør de for å kan du gå ut – og noen bryr seg om deg. SIU-MAGASINET [ 02/2015 ] • 11 Byggjer digital kompetanse Folkeuniversitetet Øst bygg jer digital kompetanse ved å sende tilsette på internasjonale konferansar om e-læring. Målet er ei uunngåeleg digitalisering av vaksenopplæringa. TEKST: KJERSTI BROWN FOTO: PETER KLASSON går ikkje berre ut på å kunne bruke laptop, nettbrett eller smarttelefon. Lærarane våre og andre tilsette må òg kunne gje råd rundt riktig bruk, og dei må kunne bruke verktøya på ein pedagogisk måte, seier Wayne Kelly, engelsklærar ved Folkeuniversitetet Øst og prosjektleiar for FUEL Capacity Building. – DIGITAL KOMPETANSE e-læring. Utan finansiering g jennom rasmus+, ville det vore svært vanskeleg E for oss å finne midlar til å reise og tileigne oss kunnskap om dette, seier han. Samlebegrepet e-læring – Vi må utvikle oss og møte utfordringane som følg jer den digitale tidsalderen. Mange av våre tilsette er svært erfarne i tradisjonell klasseromsundervisning, men treng digital kompetanse og innføring i 12 • [ 02/2015 ] SIU-MAGASINET – Endring kan vere tungt. Det er heilt naturleg å vegre seg mot å kaste seg inn i noko nytt. Vi ser at desse opphalda motiverer til ei kulturendring i organisasjonen vår. Vi ønskjer at dei som reiser skal opne auga for nye moglegheiter. Organisasjonen vår vil ikkje eksistere om 20 år dersom vi ikkje legg om til e-læring no, seier Kelly. Facebook og Skype mest nemnd Folkeuniversitetet Øst har rundt 50 tilsette. Tolv personar, ein firedel av organisa sjonen, skal altså på læringsopphald i Europa for å tileigne seg digital kompetanse. Leiar for undervisningsavdelinga, Irene Nikolaisen, drog til Barcelona på IT-konferansen EduLearn i juli. – Programmet var stort og variert, og gav meg definitivt innblikk i dei store trend ane innan e-læring, seier Nikolaisen. E-læring er eit paraplybegrep som famnar ei rekke forskjellige lærings – Facebook og Skype var dei begrepa som metodar. Simultan onli- g jekk ig jen oftast på sesjonane eg deltok ne-læring er ein metode på. Altså enkle, tilgjengelege gratisverktøy. som inneber at ein er ansikt Det er måten dei blir brukt på som er avtil ansikt på nettet, og iføl- gjerande. Det var absolutt inspirerande og gje Kelly eit relativt kost- tryggande å sjå at ein ikkje treng å vere bart alternativ. Nettbaserte hi-tec nørd for å få det til. I tillegg blei kurs er meir handterleg for læringsplattforma Moodle ofte nevnt, eit Folkeuniversitetet. open-kjelde og mindre kostbart alternativ til It’s Learning, som Folkeuniversitetet no – Vi har erfarne lærarar, snuser på, seier ho. undervisningsmateriale, teknologien og dei verk- God læringseffekt tøya som trengs. Folke Nye undervisningsmetodar, som flipped universitetet har rundt 70 avdelingar i classroom (‘omvendt klasserom’) er òg Noreg. Dersom kurs blir avlyst grunna få freistande å prøve. påmeldte, er nettbaserte kurt eit fullgodt alternativ. No kan personar i Kirkenes – Dette inneber at elevane set seg inn i som ønskjer eit kurs i til dømes engelsk pensum i forkant, til dømes ved å sjå ein for næringslivet, ta dette som eit nett video læraren legg ut. Sjølve under basert kurs, seier Kelly. visninga går meir ut på å løyse oppgåver og diskutere stoffet. Læringseffekten er Gir kulturendring god, sjølv om metoden er relativt arbeidsFem tilsette ved Folkeuniversitetet er krevjande for læraren. Vi planlegg no å nøkkelpersonar i prosjektet, i tillegg til innføre denne forma for undervisning i tre i støttefunksjonar. Både leiarar, lærarar nokre av kursa våre, seier Nikolaisen. «Organisasjonen vår vil ikkje eksistere om 20 år dersom vi ikkje legg om til e-læring no» Prosjektet starta opp i nov ember 2014 og fekk innvilga midlar til 12 mobilitetar over to år, altså faglege utanlands reiser for tilsette, g jennom Erasmus+. Målet var å fordele opphalda blant alle avdelingane i organiWAYNE KELLY sasjonen, for å gi flest mogeleg sjansen til å delta på ein internasjonal konferanse om e-lær ing, for så å dele erfaringane med dei andre. Eit internt løft for digital kompetanse og kunnskap om nye moglegheiter innan e-læring var heilt nødvendig, meinar Kelly. og administrativt tilsette kan levere intern søknad om å få dra på eit læringsopphald utanlands. I etterkant skriv dei ein rapport om læringsutbytet og presenterer dette for avdelinga si. På større konferansar fungerer det best å sende to eller tre personar, meiner Wayne Kelly. – Ein person åleine har ikkje sjanse til å rekke over alt. Derfor sender vi til dømes tre personar til konferansen Online Educa Berlin i desember, slik at dei saman kan vidareformidle innhaldet til resten av organisasjonen, seier han. Virtuelt alternativ Eit godt læringsmiljø inneber tid og moglegheiter til å absorbere stoffet og diskutere det med andre. – Vi ønskjer gode læringsmiljø knytta til alle kursa våre. Språkkafeen vår er eit døme på det. Nett no sit det eit bredt utval menneske der, dei lærer norsk som andre språk, men på ulike nivå. Før eller etter klasseromsundervisninga kan dei ete lunsj eller ta ein kaffi på kafeen. Ein lærar er til stades, og målet er at dei skal bruke norskkunnskapane sine. Vi vil altså overføre dette konseptet til nettbaserte kurs, seier han. Ifølg je Kelly, er det ultimate lærings miljøet når ei gruppe sit i ein sirkel på det grøne graset i parken og diskuterer kva dei har lært og korleis dei skal bruke det. – Diverre er det ikkje alltid mogleg å treffast i parken. Vi er altså ute etter å finne eit godt virtuelt alternativ til eit synkront møte som dette. Prosjektet FUEL gir oss ein fantastisk moglegheit til å leite etter den beste løysinga for oss, seier Wayne Kelly. LEGG OM: Folkeuniversitetet Øst satsar på ei stor, digital kompetanseheving, og (frå v.) Virginie Samuelsen, Iwona Staron, Fadhila Renja, Irene Nikolaisen og Stine Pettersen Sandbo har så langt vore på læringsopphald gjennom Erasmus+. Wayne Kelly (t.h.) er prosjektleiar. Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett for p erioden 2014-2020. Programmet retter seg mot alle utdanningsnivåer. For mer informasjon og søknadsskjema: SIU.NO/ERASMUSPLUSS SIU-MAGASINET [ 02/2015 ] • 13 Vokste på praksisopphold i England ved Somerset College i to uker, hvor de blant annet får jobbe i skolens egen restaurant, som driftes av elevene. De siste to ukene er de utplassert i hver sin bedrift. – Elevene lærer mye, både yrkesfaglig og språklig, særlig engelske ord knyttet til faget – om materialer, metoder og redskaper. I tillegg er det veldig sosialt og gir en skikkelig boost i selvtilliten, legger hun til. I ti år har Lørenskog videregående skole samarbeidet med Somerset College of Art & Technology i England. Hvert år reiser fire Vg2elever til byen Taunton for å gå på skole og ha praksis i lokale bedrifter. Lærerne ved Lørenskog vgs. er trygge på at elevene blir godt ivaretatt i Taunton. – Skolen legger mye arbeid i å finne gode vertsfamilier og tilrettelegge for elevene på best mulig måte, og det gir oss en trygghet, sier Holter. TEKST: KJERSTI BROWN Viktig for rekrutteringen av elever NONE ELINE FIGENSCHOUG (18) var en av to heldige elever på linjen design og tekstil som fikk søknaden om å reise innvilget. I mars i år dro de to, pluss to elever fra kokke- og servitørfag, til Taunton i det sørvestlige England. De deltok i undervisning på Somerset College en dag i uken og jobbet på systuen til brudekjoledesigneren Sassi Holford de fire andre ukedagene. Her fikk de blant annet lære hvordan man klipper eksklusive brudekjolestoffer og de fikk prøve seg på å sy silkebelter og brudeslør med blonder og dekorasjoner. Hun og kollegene på Lørenskog vgs. ser nå på muligheter for å få utveksling inn i andre programområder på skolen, som for eksempel formgivningsfag. «Da vi kom tilbake til Lørenskog, virket det som om tiden hadde stått stille» – Det er mye arbeid knyttet til disse prosjektene, men på sikt hadde det vært veldig fint å få det inn i flere fag, sier hun. Internasjonale muligheter er dessuten god markedsføring for skolen. VERDIFULL ERFARING: None Eline Figenschoug fra Lørenskog vgs. tilbragte fire uker i England i mars, og fikk arbeidserfaring hos en anerkjent designer. – Vi fire som dro ble en veldig sammensveiset gjeng og er fortsatt gode venner, sier hun. (Foto: Merete Embretsen) – Jeg vokste veldig på den måneden, både faglig og sosialt, sier Figenschoug. To faglærere fra Lørenskog var sammen med elevene den første uken. Elevene bodde i vertsfamilier under det fire uker lange oppholdet. – Vi var veldig førnøyd med vertsfamilien vår og ble godt kjent med dem. De tok oss med på turer og viste oss nærområdet, sier Figenschoug. – Da vi kom tilbake til Lørenskog, virket det som om tiden hadde stått stille. Vi 14 • [ 02/2015 ] SIU-MAGASINET – Vi vet at en del elever velger Lørenskog fordi de ønsker seg et opphold utenlands. Slik vi opplever det, tilfører det virkelig skolen noe, sier Anne Honeyman Holter. FAKTA hadde opplevd så mye, mens hjemme var det ‘samma gamla’, legger hun til. Utlandet ga mersmak For tiden går Figenschoug i lære hos den norske designeren Undorn, med mål om svennebrev om to år. I løpet av læretiden har hun mulighet til å søke om nok et utenlandsopphold, denne gangen i et par måneder. – Det er jo litt skummelt, men jeg tenker at siden det gikk greit å ta én måned ute forrige gang, så går det sikkert greit med to måneder også. Jeg kunne veldig godt tenke meg et opphold i Paris eller Milano, sier hun. Lærerikt med praksis Anne Honeyman Holter er faglærer i formgivningsfag ved Lørenskog vgs. og har koordinert samarbeidet med Somerset College de siste fem årene. Prosjektet lå tidligere under Leonardo da Vinci, og er videreført under Erasmus+ for fag- og yrkesopplæringen. Oppholdet i England er veldig lærerikt for elevene, forteller Holter. – For elevene i design og tekstil er det veldig stas å jobbe med en så profesjonell designer som Sassi Holford. Opplegget for kokk- og servitørfagelevene er tilpasset på en litt annen måte; de går på cateringlinjen Erasmus+ har en rekke ordninger som retter seg mot fag- og yrkesopplæringen. Blant annet kan utdanningsinstitusjoner, opplæringskontor og bedrifter søke om støtte slik at elever og lærlinger kan ta deler av opplæringen eller læretiden i utlandet. SIU-MAGASINET [ 02/2015 ] • 15 Samtalen – Tenk så artig og lærerikt om de hadde tatt med hele klassen min til Tyrkia den gangen. Så kunne alle møtt de tyrkiske vennene mine. TEKST: RUNO ISAKSEN SELDA EKIZ (30) nikker ivrig til denne ideen. Vi sitter på en utekafé på Grünerløkka en solskinnsdag. Hun har akkurat snakket om skoleårene i Sande, Vestfold. Mobb ingen hun ble utsatt for den gangen, siden foreldrene hennes er tyrkiske. I dag er alt annerledes. Nå er Selda en kjent og kjær som programleder for «Newton», «Barn ingen adgang», og i disse dager: «Anno». Ikke alle vet at hun er utdannet fysiker fra Universitetet i Bergen. Eller at hun vokste opp flerspråklig, med tyrkiske foreldre som kom til Norge på 1970-tallet. Ble ingen ressurs Når vi snakker om internasjonalisering, snakker vi oftest om samarbeid over landegrenser. En annen form handler om å utnytte flerkulturelle elever som ressurs. Ble Seldas bakgrunn sett og verdsatt? – Jeg har hatt utbytte av den selv. Jeg har godt språkøre, siden jeg er vokst opp med to språk. Jeg hadde helt andre historier enn resten av klassen. Men ble dette utnyttet? Nei. SAPKA! SAPKA!: – I barnehagen holdt en av de ansatte opp en hatt og spurte: Hva er dette? «Sapka!» ropte jeg ivrig Og hun: «Nei, det er en hatt.» Og jeg var så sint, for det var jo akkurat det jeg hadde sagt. Jeg skjønte henne, men at hun ikke skjønte meg, var veldig frustrerende. Sapka betyr hatt på tyrkisk. (Foto: Nadia Frantsen) 16 • [ 02/2015 ] SIU-MAGASINET Hun blir sittende og gruble over hva som – De kunne så mye historie, og det var kunne vært gjort. Og det er da ideen kom- spennende forskjeller. Jeg var sjokkert da mer: Hele klassen kunne dratt til Tyrkia! en venninne ikke hadde hørt om Hitler. Vi prater litt om midler og muligheter i Og hun: «Har du hørt om Mao da?» Det programmer som Erasmus+. hadde jeg ikke. Og de var så flinke til å lage ting med hendene, tegne og male. Jeg bare – Å bygge relasjoner er det viktigste. Det er nok letsto og glante: «Er det tere å få til om man har mulig?» prosjekter med skoler i Ugift og uten barn andre land. Vet norske lærere egentlig om alle Hun snakker varmt om all mulighetene for internaden gode maten, og matsjonalt samarbeid som skikkene. Store gryter finnes, slike som SIU forsettes fram, ikke tallerkevalter? ner eller bestikk. Man bruker brødstykker som Reiser tilbake hvert år skje, dypper dem i maten. Foreldrene er fra en liten Hennes egen slekt er ikke fjellandsby tre timer nord så konservativ, men områfor Alanya. det er veldig religiøst og konservativt. Det er mange – Et bondesamfunn. Men forventninger. F øler hun det er jo en helt annen tid selv på disse? nå enn da foreldrene mine vokste opp, folk har mobiler og internett. Men de fleste bor Hun sperrer opp øynene: – Jeg? Tretti år, ennå i helt enkle hus. Det er veldig spesielt ugift og uten barn: Jeg vet ikke helt, jeg. og sjarmerende. Jeg er glad for at mamma Foreløpig er jeg opptatt av karriere og selvrealisering, sier Selda, som er kjæreste og pappa kom til Norge. med komikeren Gustav Nilsen. Hele livet har Selda årlig flydd sørover til bestemor og storfamilien, og det gjør hun Tyrkisk syttitallsrock ennå. Som barn var hun og søstrene med – Du regner deg som hundre prosent norsk. og melket kyr. Lekte med kyllinger. Lette Hvordan lever det tyrkiske i deg? etter egg, som hønene la overalt. Var med på åkrene: grønnsaker, korn, frukttrær. – Jeg hører mye på tyrkisk syttitallsrock: Selda Bagcan, Edip Akbayram Erkin Koray, – Vi norske var mest med på lek, skjønte Baris Manco, Mogollar. Det er utrolig kult, jeg senere. De tyrkiske ungene måtte og litt sært. Mye av dette blir samplet og virkelig jobbe. Jeg husker at vi feiret id, brukt i vestlig musikk nå. Ellers elsker jeg avslutningen på fastemåneden ramadan, ordentlig tyrkisk mat, når jeg får tak i det. at lam ble slaktet. Det var spennende, jeg Jeg kan ikke lage det selv. Jeg ser en del var ikke redd. filmer og serier. « Folk bør ha en basiskunnskap også om fysikk og realfag» Kanskje jeg kan inspirere noen? Hun grublet mye over at de tyrkiske vennene hadde andre kunnskaper og andre måter å lære på enn henne. Hjemme hos foreldrene i Sande går det ennå i tyrkisk, selv om foreldrene behersker norsk. Selda vurderer å ta et halvt år SIU-MAGASINET [ 02/2015 ] • 17 Samtalen og jobbet på fabrikk. Mora har vært r enholder mesteparten av sitt yrkesaktive liv. Men studier var ikke nok. Sammen med noen studievenner startet Selda bedrift. Konseptet: Realfagsformidling. Oppmerksomhetsbehov var en annen drivkraft. – Vi dro rundt på skoler og gjorde eksperi menter. Realfag var jo så vinden, alle politikere var bare: «Å, dere driver med fysikk? Kjempebra!» Vi fikk økonomisk støtte. Men etter hvert måtte jeg jo konsentrere meg om studiene igjen. «F = ma» er vakkert tatovert på høyrearmen hennes. New tons 2. lov, forklarer hun. En ligning som viser sammenhengen mellom kraft, masse og akselerasjon, og som hun brukte mye under studiene. i Tyrkia for å utvikle språket sitt videre. Tilbake til landsbygda? Hun ler: – Nei, jeg vil til Istanbul. Jeg er jo norsk. Og alltid når jeg har vært på besøk i landsbygda, så kobler jeg av med badeferie i Alanya etterpå. Så tenker hun seg om: – Jeg føler at jeg er en rar miks av tyrkisk og norsk. Og jeg er jo lys i huden, folk tar meg som norsk. Jeg blender lett inn. Fysiker i Bergen Etter ungdomsskolen dro Selda til Sandefjord og tok International Baccalaureate 18 • [ 02/2015 ] SIU-MAGASINET (IB) på Sandefjord videregående skole. Etter videregående dro hun til Bergen for å bli psykolog. – Men jeg syntes faget var for vagt. Så jeg bestemte meg: Jeg skal g jennomføre og bestå, men det er fysikk som er mitt fag. Det er mer håndfast. Og jeg elsker jo eksperimenter og eksplosjoner. Det var gull å være student i Bergen. Det var inter nasjonalt også, med flere studenter og g jesteforelesere fra utlandet, sier Selda. Hun hadde full støtte hjemmefra, selv om mora stadig drømmer om at hun skal bli elektriker. Faren er utdannet i maskinfag, – Det er jo et privilegium å kunne velge og vrake i jobber. Jeg g jør det som jeg synes er interessant. Nesten norsk oppvekst Moren og faren dyrket ikke tyrkiske tradisjoner da Selda vokste opp. De ville at barna skulle bli integrert. Ikke at foreldrene fikk helt tak på norske tradisjoner heller. FAKTA Selda Ekiz var konferansier på Internasjonaliseringskonferansen for grunnopplæringen, som SIU arrangerte i Oslo i november 2015, i samarbeid med Utdannings etaten i Oslo og Akershus fylkeskommune. «Vet norske lærere egentlig om alle mulig hetene for internasjonalt samarbeid som finnes?» Over til Newton UNDRER SEG: – Å underholde barn gir så mye energi. Jeg prøver å stille spørsmål som får dem til å undre seg, som de aner at de ikke vet svarene på. Og så er poenget mitt: Dette må vi sjekke ut, sier Selda Ekiz. (Foto: NRK) realityserien «Anno», som dramatiserer dagligliv for 250 år siden. Men et frø var sådd, og har ført mye med seg. Først kom «Newton». Selda ble tipset av noen i Bergen Student-TV, hvor hun var aktiv en kort periode: «Du som g jør så mye realfagsformidling, du burde søke den programlederjobben som NRK har lyst ut!» – Jeg sendte inn søknaden fra et hotellrom i Amsterdam tre dager etter at jeg leverte masteroppgaven. Derfra dro jeg videre på ferie i Thailand i en måned. Da jeg kom hjem, var det rett på audition. Og jeg fikk jobben. Det var bare så gøy. Det var i 2011. I 2013 fikk hun Gullruten som beste programleder, sammen med Thomas Seltzer. Senere i 2013 ble hun programleder for NRK-serien «Barn ingen adgang». Fra 2014 har hun hun ledet kan inspirere noen, gjøre dem nysgjerrige, – I flere år fikk vi tomme få dem til å stille spørsmål, begynne å påskeegg. Men vi var glade, vi: google? Så er det jo også veldig gøy, da. Jeg Påskeegg! Men da vi ble eldre elsker eksplosjoner. og skjønte mer, forlangte vi jo godteri inni. Vi hadde juletre. Det drøyeste hun har gjort i formidlingen, Da jeg studerte i Bergen og er å sprenge en bil i lufta. I dag bruker kom hjem til jul, var treet hun fysikkutdanningen på fysikkshow. borte. De skjønte ikke helt: Hun er rundt på skoler, bibliotek og «Men Selda, du er jo voksen kulturhus med eksperimenter og smell. nå – du skal ikke ha juletre nå mer, vel?» – Å underholde barn gir så mye energi. Jeg prøver å stille spørsmål som får dem til å Selda ler godt når hun gjen- undre seg, som de aner at de ikke vet svar forteller slike historier om foreldrene som ene på. Og så er poenget mitt: «Dette må prøvde å lære seg norske tradisjoner. Og vi sjekke ut.» Og så eksperimenterer jeg. ungene som klaget: «Hvorfor har ikke vi Det er supergøy, sier Selda, som også er sånn som de andre? Hvorfor er vi så rare?» medforfatter på en lærebok om fysikk som kom høsten 2015: Barn ingen adgang. – Mobbingen den gangen var kanskje ikke bare på grunn av bakgrunnen min. Jeg er – Hvor er du om fem eller ti år? jo relativt rar og oppmerksomhetssøkende også. Jeg tok det ikke så tungt. «Å, du synes – Jeg håper at jeg har barn. Jeg liker å utikke at denne jakken er noe fin? Ok, men fordre meg selv og lære nye ting. Jeg vil det går bra.» Men jeg skjønner jo hvordan fortsette med det. Kanskje jeg kan melde folk som er litt annerledes, kan ha det. meg på «Anno» som deltaker? sier hun og ler. Gøy å undervise barn – Er det en klar linje i det du driver med? – Ja, alle jobbene handler om vitenskapsformidling, selv «Anno». Jeg mener at folk bør ha en basiskunnskap også om fysikk og realfag – om alt, egentlig. Kanskje jeg SIU-MAGASINET [ 02/2015 ] • 19 EPALE: Europas fagportal for voksenopplæring – Målet er en å skape et møtested for alle som jobber med voksnes læring i Europa, og hvor all relevant informasjon og kunnskap kan deles og u tveksles, sier Astrid Krohn. TORHILD SLÅTTO: DIREKTØR FOR FLEKSIBEL UTDANNING NORGE (FUN). nere. EPALE er ny, men det begynner å bli mye godt innhold allerede. Og det satses friskt av dedikerte personer i mange land. Jeg tror at EPALE kommer til å bli et veldig viktig verktøy for alle som jobber med voksnes læring, sier Slåtto. FuN koordinerer for tiden et nordisk prosjekt om webinar, med støtte fra Nordplus. TEKST: RUNO ISAKSEN Yrkesopplæringen ser mot Europa Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) signerte i sommer et tilsagn til European Alliance for Apprenticeships, et europeisk nettverk som skal arbeide for å heve kvaliteten på lærlingordninger. TEKST: KURT SEIM mer fremtidsrettede ordninger med større vekt på mobilitet og utveksling av kunnskap og erfaringer, sier Kristian Ilner, seniorrådgiver ved kompetanseavdelingen i NHO og SRYs kontaktperson i nettverket. – MÅLET ER Å UTVIKLE Viktig verktøy EPALE (ePlatform for Adult Learning in Europe) ble lansert av Europakommi- – Vi bruker EPALE til å finne nyheter sjonen i april i år. Ideen er å fremme og utviklingsarbeid som foregår på og synliggjøre samarbeid, innovasjon vårt felt. Og til å finne relevante kurs og resultater i voksenopplæringa. Nett- og konferanser i hele Europa, sier stedet inneholder rapporter, metode Torhild Slåtto, direktør for Fleksibel verk tøy, nyheter og eksempler på utdanning Norge (FuN). beste praksis. Det gir også en oversikt over aktuelle arrangementer i hele FuN er en medlemsorganisasjon for Europa. institusjoner som tilbyr fleksibel utdanning, som Mye å lære nettstudier. Her hjemme har Vox ansvaret for EPALE, med seniorrådgiver Astrid – Jeg har selv Krohn som EPALE-koordinator. publisert to fagartikler på – EPALE rommer også en base for EPALE. Det partnersøk. Den gir norske fagfolk hender at anmulighet til å treffe europeiske kol- dre kommenleger. Selv om Norge generelt er langt terer artikler, fremme på voksnes læring, finnes det og slik utASTRID KROHN nok gode pedagoger og praktikere vikler man omkring i Europa som vi kan sam nye kontakter, arbeide med og lære av, sier Krohn. sier Slåtto. Hun fremhever at EPALE har gode søkefunksjoner. Målgruppen er alle som jobber med voksenopplæring, fra forskning og – EPALE er en stor portal, men på et politikkutvikling til praktiske meto- avgrenset område. De som registrerer der og verktøy. Hittil har over 6000 seg der, jobber med voksnes læring. europeere registrert seg på EPALE, Derfor er det lett å treffe når en søker derav 120 fra Norge. etter informasjon, prosjekter og part- «EPALE blir selve navet for alle som jobber med voksnes læring» SØK OG FINN: Kunnskap. Inspirasjon. Kontakter. Arrangementer. Dette og mer til kan du søke og finne på EPALE. (Ill.: EPALE-logo) 20 • [ 02/2015 ] SIU-MAGASINET – Vi bruker også EPALE til å få en oversikt over hva europeiske institusjoner g jør, med tanke på et framtidig større europeisk samarbeid, sier Torhild Slåtto. EPALE er navet Portalen er fremdeles under utvikling, og nye funksjoner kommer stadig til. – For første gang blir det etablert en felles fagportal for oss som jobber med voksnes læring. Innholdet kommer fra fagfolk på alle nivåer i sektoren, og jeg tror EPALE vil gi inspirasjon og verdi ved at vi deler og utveksler ideer, innsikt og løsninger mellom fagfolk i Europa. EPALE blir selve navet for alle som jobber med voksnes læring, sier Astrid Krohn. Ett utgangspunkt for EPALE er OECDs analyser som viser at 75 millioner voksne europeere har lave grunnleggende ferdigheter. Et samfunnskritisk mål er å styrke voksenopplæringa og sikre at arbeidsstyrken har kompetanse som arbeidsmarkedet trenger. Enhver som jobber i voksenopplæringen registrerer seg gratis på EPALE. Det er en fordel å fylle ut biografien sin med faglige interesseområder, slik at det blir lettere for andre å finne deg når de søker partnere. https://ec.europa.eu/epale/en Europeiske møteplasser SRY håper at aktører i Norge vil være åpne for europeiske impulser, og la seg inspirere. Flere konkrete før inger for det videre arbeidet vil bli klare i løpet av vinteren, men SRY er tydelig på hvor fokus vil ligge. – I et stadig mer internasjonalt arbeidsliv er det naturlig for SRY å ta del i dette nettverket. Arbeidet er ennå i startgropen, men vi ser gode muligheter for å skape kontakter og gjensidig utveksling av erfaringer og informasjon, legger han til. – Vi er opptatt av kvaliteten på fagog yrkesopplæringen, også når det g jelder kvalitetssikring på tvers av landegrensene. Alliansen vil gi mange muligheter for samarbeid og samhandling, noe som også vil gi en sterkere følelse av å være del av et europeisk fellesskap. Norske yrkesBredere plattform opplæringsaktører vil få tilgang til Alliansen er administrert av Europa- mange møteplasser. Norge blir i kommisjonen. Til nå har 84 parter stadig større grad del av et felles sluttet seg til, og de utgjør et vidt arbeidsmarked med en stor grad av spekter av aktører: bedrifter, offent- mobilitet, sier Kristian Ilner. lige myndighetsorganer, tenketanker og yrkesopplæringsorganisasjoner. – Gjennom alliansen får vi en bredere plattform for vårt internasjonale arbeid. I land som Tyskland, Nederland og Sveits er det private næringslivet tett knyttet til yrkesopplæringen, mens Øst-Europa g jerne har andre erfaringer og utfordringer. SRY vil blant annet dele erfaringene vi har med det norske trepartssamarbeidet, forklarer Ilner. FAKTA Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) oppnevnes av Kunnskaps departementet og er et felles sam arbeidsråd for partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene. Det skal hjelpe departementet med råd og ta initiativ for å fremme fag- og yrkesopplæringen. SIU-MAGASINET [ 02/2015 ] • 21 Trekk næringslivet inn i undervisninga Spjelkavik vidaregåande skule vil gjere elevane kjente med nærings livet på Sunnmøre, slik at dei ynskjer å finne seg jobb der i framtida. TEKST: FRØY KATRINE MYRHOL FOTO: MARIUS SIMENSEN rundt oss. Mange unge reiser vekk for å studere, og vi håper å få dei til å vurdere å komme tilbake og finne arbeid her i framtida, forklarar Bjørdal. Meir merksame no Kvart år arrangerer Spjelkavik vgs. ei inter nasjonal veke, og då kjem det òg besøk frå Nederland eller Belgia. Når dei utanlandske elevane er i byen, står mellom anna besøk i det lokale næringslivet på programmet. har samarbeidd med dei same europeiske skolane gjennom det tidlegare Comenius-programmet i tjue år. I 2014 fortsette dei saman i Erasmus+ med eit strategisk partnerskap om entreprenør- – Eit av dei aller mest spanskap. ande besøka vi hadde i fjor, var på JACU, eit kaffebrenneri – Vi bestemte temaet på eit felles møte i i Ålesund som har vakse seg Tyskland, og så forpliktar alle partnarane stort. Elevane fekk lære om seg til å jobbe med entreprenørskap i tre vegen frå å vere ein liten lokal år. Korleis skolen vil gjere dette, er opp gründerverksemd til å selje til den sjølv, forklarer avdelingsleiar og produkt på Jernbanetorget i lærar Kjersti Bjørdal. Oslo, seier Bjørdal. SPJELKAVIK VGS. I ÅLESUND og knyte det til eit av besøka dei hadde hatt i næringslivet. Det resulterte i alt frå meir miljøvennlege motorar på skip til nye måtar å bruke tran på. – Sidan vi hadde besøkt eit trankokeri, var det nokre som fann ut at dei skulle lage brus med tran. Vi delte ut smaksprøver på lærarrommet etterpå, og det var snåle greier. Men dei hadde fått til at det ikkje smakte tran, seier Bjørdal og ler. «Vi har blitt meir merk same på jobbmogleg heitene som finst her » JENNY FERSTAD (17) – Det er ikkje sikkert at vi får brus med tran i framtida, men det er ein ny og spanande måte å bruke produkta vi får frå havet. Noreg = fisk Marie Kvalheim (18) og Christopher Viken (18) hadde belgiske elevar buande heime hos seg, og dei fekk vere med på besøk til mellom anna Fiskerimuseet. Spjelkavik vgs. knyt prosjektet til Interna- Dei har òg besøkt verksemder som Devold, sjonal klasse og det lokale næringslivet, Lekeland og Den norske Turistforeningen. mellom anna g jennom bedriftsbesøk og oppgåveskriving. I tillegg har elevane ut- – Fleire stader hadde eg sikkert ikkje tenkt – Inntrykket deira var at «Norway is all veksling med elevar frå skolar i Nederland på å besøke sjølv, mellom anna Jugend about boats and fish», ler Christopher. og Belgia. stilsenteret. Der fekk vi lære om kva senteret har betydd for byen, fortel Julia – Belgiarane visste ikkje så mykje om ÅleDei nære havområda Farstad (16), som går på Vg2. sund, og var veldig interesserte i å lære Skolen var Noregs første «Ocean Industry om byen. Dei hadde mange idéar, særleg School», eit konsept kor næringslivets – Vi har nok blitt meir merksame på jobb når det g jeld kollektivtransport. I Belgia kompetanse trekkast inn i undervisninga moglegheitene som finst her no, trur tek dei tog overalt, fortel Marie. for å vise elevane lokale jobbmoglegheiter. klassekameraten Jenny Ferstad (17). Jobshadowing i Nederland I Erasmus+-prosjektet har dei valt å fokuBrus med tran sere på dei nære havområda og turisme. Dei ti europeiske skolane i prosjektet har Under besøket frå Belgia arrangerte skolen ulike måter å jobbe med entreprenørskap – Vi ynskjer å g jere elevane kjente med ein entreprenørskapsdag, kor elevane på. Når dei norske elevane er på utveksling næringane som er viktige og typiske for jobba saman med ei oppgåve. Dei fekk eit i Nederland på Vg1, får dei bli med Ålesund, som Norsk Maritimt Kompetanse ope tema, kor dei skulle tenkje framover familien til utvekslingselevane sine på senter, fiskeindustrien og verfta vi har og sjå for seg kor Sunnmøre er i framtida, jobb, såkalla «jobshadowing». 22 • [ 02/2015 ] SIU-MAGASINET ENTREPENØRSKAP: Bedriftsbesøk og oppgåveskriving går inn i undervisninga til Jenny Ferstad (17), Julia Farstad (16) og Kristian Øyen (16) i Internasjonal klasse. Julia Farstad blei med sin vertsfar på jobb på eit vannrenseri i Nederland. Ho fortel at mange av arbeidsplassane i landet er knyta til diker som skal demme opp for havet, fordi store delar av Nederland ligg under havnivå. – Eg lærte ein del om bedrifta, og såg korleis dei rensar skittent vatn. Det var ganske spanande, eg tok ein del bilete og skreiv ein rapport om besøket. Eg fekk vite mykje om korleis dei handterer situasjonen med å vere under havnivået. Det er tyngre å drive prosjekta på den måten, sidan alt arbeidet og forankringa bak likevel må gjerast, seier Heggdal. Han meiner at deira viktigaste utbyte av å delta i prosjekta, er kunnskap om andre skolesystem, og inspirasjon til nye metoder å drive skole på. Europa i et nøtteskal Spjelkavik vgs. har eit langvarig samarbeid med ti skolar g jennom eit partnarskap som heiter ESA. Alle er med i dette Erasmus+-prosjektet, med unntak av at dei no òg har ein ny skole i Firenze. Å samarbeide med dei same partnarane, òg innan næringslivet, er ein viktig faktor for å kunne drive prosjekta på skolen. FAKTA «Building Europe Through Entreprenur ship and Employment» er eit strategisk partnarskap støtta av E rasmus+. Varer frå 2014 til 2017. Elevane i Internasjonal klasse på Spjelkavik vgs har utveksling med elevar i ein skole i Amersfoort i Nederland på Vg1, og ein skole i Ieper i Belgia på Vg2. Erasmus+-partnerskapet består av skolar i Noreg, Nederland, Belgia, Italia, Tyskland, Frankrike, Portugal, Irland, og Skottland. det kan òg vere utfordrande, særleg når ti skolar skal lage ein felles søknad. Dugnadsånd på skolen – Dett du ut av eit slikt samarbeid, er det Spjelkavik vgs. har ein dugnadsånd når det tungt å bygge det opp att. Akkurat no ser – Vi er veldig ulike skolar, har ulike elevg jeld dei internasjonale prosjekta, fortel vi faktisk eit generasjonsskifte i klynga vår, grupper og forskjellige måtar å tenkje på. rektor Rune Heggdal. Lærarane stiller seier Heggdal. Nokre land er meir byråkratiske enn villig opp når andre er på reise. At Erasandre, og må få inn ting akkurat på en viss mus+-prosjektet er knyta til Internasjonal – Det er på godt og vondt, for friskt blod dato, medan andre er rundare i kantane. klasse, gjør drifta enklare. er alltid positivt, men utskiftingane betyr Det er Europa i eit nøtteskal. Vi er veldig òg at ein del kunnskap forsvinn. Særleg forskjellige, men saman kan vi g jere – Den største fordelen er at heile klassen når det gjeld alle papira som skal fyllast mykje bra, seier Kjersti Bjørdal. får reise på utveksling saman. I Comeni- ut, legg Bjørdal til. us-prosjekta på ein tidlegare skole eg var rektor på, var det nokre få elevar og eit par Spjelkavik vgs. har gode erfaringar med å lærarar i ein klasse som reiste om gongen. samarbeide med skolar i andre land, men SIU-MAGASINET [ 02/2015 ] • 23 Vil ha tettare dialog Kanskje «måske» betyr moské? At det danske ordet måske ikkje betyr moské, har ein heil skule klasse frå Klepp lært. Mykje menneskeleg læring har dei fått med på kjøpet. Og venskap for livet. TEKST: RUNO ISAKSEN MED STØTTE FRÅ NORDPLUS JUNIOR tok tre lærarar på Klepp ungdomsskule heile klassen med seg på utveksling til partnarskulen i Danmark. Eit stort arbeid Elevane lagde spørjeskjema og intervjua elevar på femte og åttande trinn, og på vidaregåande. – Eit stort og lærerikt arbeid for elevane. Dei danske elevane var mykje meir opne for å flytte for å ta seg arbeid, også utanlands. På Nord-Jylland er turisme ein stor næringsveg, som er sesongbasert. Me har nok eit rikare næringsliv her i Rogaland. Elevane våre ville ut i «oljå». Men dette var rett før det store oljenedturen starta, minner Tveit om. KONTAKT: Elevane har framleis kontakt, og mange planlegg å reise på ferie til kvarandre, ifølgje Norunn Tveit. (Foto: Privat) første kvelden, når ein ikkje veit kva ein skal seie. Man så oppdagar jo elevane at den danske familien er g jestfri og hyggeleg. Alle fekk med seg store, flotte matpakkar kvar dag. Her snakkar me om mykje menneskeleg læring. Venskap for livet. Og djupare tilhøyrsle til Danmark, seier Tveit. Ny interesse for språk – Me ville lage ei stor spørjeundersøking I Danmark var det fagleg opplegg med om ungdomsspråk, populærkulturen sin – Elevane lærte mykje språk og blei meir besøk på arbeidsplassar og ulike former innverknad på språket og dialektane sin interesserte i språk. Mange trudde at for prosjektarbeid. Seinare var dei norske status i dei to regionane. Me ville også sjå «måske» betyr moské. Me har jo danske elevane vertar, då den danske partnarpå næringsgrunnlaget og samanlikne ung- og svenske tekstar på pensum, og det var klassen kom på besøk til Klepp. domane sitt syn på framtida når det g jeld godt å høyre kor mykje betre dei las og Faglege diskusjonar utdanning og arbeid, fortel Norunn Tveit. forsto dansk etter ei veke på Jylland, seier Havbakke skule ligg i landsbyen Als i Tveit. Ho er norsklærar på Klepp ungdomsskule Mariagerfjord kommune, Klepp sin gamle i Rogaland. Til Havbakke skule på Jylland – Elevane har også blitt meir klare over venskapskommune. Slik kom skulesamreiste ho saman med ein matte- og ein moglegheitene for utdanning og arbeid, arbeidet i gong. Målet er eit langsiktig naturfaglærar. Prosjektet omfatta særleg både på Jæren og Jylland. Danmark er jo samarbeid. norsk og samfunnsfag. ferieland nummer ein for oss på Jæren, men å vere der som elev er noko heilt – Eg har lært av faglege diskusjonar med anna enn å vere der som turist. danske kollegaer. Havbakke skule har eit utroleg flott bibliotek, ope for alle, der satt FAKTA Menneskeleg læring også eldre menneske. Skulen var vakkert Alle elevane budde i vertsfamiliar. Nyare utsmykka, og det herska ei fin ro der. Ipad Nordplus junior er Nordisk ministerråd forsking viser at nettopp vertsfamiliar er og mobiltelefonar var naturleg del av sitt utdanningsprogram for støtte til ein heilt sentral suksessfaktor for slike undervisninga. Det var interessant, seier samarbeid innafor barnehage- og skulesektoren i Norden og Baltikum. korte elevopphald utanlands. Tveit. http://nordplusonline.org 24 • [ 02/2015 ] SIU-MAGASINET – Elevane kjem til å huske opphaldet for resten av livet. Kor vanskeleg alt var den SIU vil ha tettare dialog med utvekslings organisasjonane om saker kor elevar har hatt det vanskeleg under opphaldet sitt. TEKST: FRØY KATRINE MYRHOL SIU TOK OVER ORDNINGA med å godkjenne utvekslingsorganisasjonar frå Kunnskaps departementet (KD) i 2013, og første søknads runde for tidlegare godkjente organisasjonar blei avslutta 15. august i år. Dei fleste organisasjonane som søkte er no godkjente av SIU for dei tre neste åra. Behandlinga av søknadene viser at desse organisasjonane har system som oppfyller krava i KDs forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte. I tillegg har SIU godkjent to heilt nye organisasjonar. Nokre få søknadar er framleis under behandling. – Vi har stor tillit til at organisasjonane har gode system for oppfølging av elevane som reiser ut, og at dei ønskjer det beste sosiale, faglege og kulturelle utbytet for dei. Men det kan likevel vere enkeltsaker kor elevane har hatt det vanskeleg under opphaldet sitt, og det må vi ta på alvor, seier Andersen. 2016, både dei som reiser gjennom utvekslingsorganisasjonane og gjennom avtalar i fylkeskommunane. Elevane vil mellom anna få spørsmål om kva praktisk oppfølging dei har fått under opphaldet, kor nøgde dei er med ulike delar av opphaldet sitt, som skoletilbod og tilhøva der dei bur, og kva læringsutbyte dei har hatt. – Målet med møta er mellom anna å diskutere områda kor det ofte er utfordringar. Dette vil bidra til at organisasjonane forbetrar rutinane sine, for å gjere opphaldet – Resultata frå undersøkinga vil ikkje åleine til elevane så godt som mogleg. vere grunnlaget for om utvekslingsorganisa sjonane vert godkjente, men skal følgjast Sender ut elevundersøking opp i dialogmøta med SIU. Svara frå elevane For å få elevane sine tilbakemeldingar på vil gje eit mykje breiare inntrykk enn berre utvekslingsopphaldet, vil SIU i tillegg med enkeltsaker, og sikrar at òg dei som er nøgde jamne mellomrom sende ut ei brukar kjem til orde, seier A ndersen. undersøking til elevane som er, eller har vore, på utveksling. Undersøkinga vert g jennomført av SIU i samarbeid med Lånekassen, og vil utgjere – Målet er å finne ut korleis elevane har grunnlaget for ein SIU-rapport i løpet av opplevd den faglige og sosiale kvaliteten, hausten 2016. og å systematisere deira eigne vurderingar av korleis organisasjonane oppfyller godBRUKARUNDERSØKING: For å få elevane kjenningskrava, seier Andersen. sine tilbakemeldingar på utvekslingsDen første undersøkinga skal sendast til alle elevar som er på utveksling våren opphaldet, vil SIU sende ut ei brukar undersøking til elevar på utveksling. (Foto: Paul Sigve Amundsen/SIU) – Her vurderer vi sjølve systema til organisasjonane. Dette er til dømes om dei har på plass rutinar for oppfølging av elevane i utlandet, og om dei har representantar i kvart land dei sender elevar til, forklarer avdelingsdirektør Siv Andersen på SIU. Held fram med dialogmøter Med jamne mellomrom dukkar det opp saker i media kor norske utvekslingselevar fortel om dårlege opplevingar under opphaldet i utlandet. SIU vil difor følgje opp organisasjonane tettare etter denne godkjenningsrunden. SIU har møter med organisasjonane eit par gonger årleg, og brukar desse møta til å ha ein god dialog, òg når det gjeld rapportering av enkeltsaker. SIU-MAGASINET [ 02/2015 ] • 25 Lærer flytande fransk Tar imot gutar for første gong Norske myndigheiter tilbyr studieplassar for norske elevar på tre vidaregåande skolar i Frankrike. I år har skolen i Lyon for første gong tatt imot gutar. Ikkje så strenge lærarar Før Morten og Ola kom til Frankrike, var dei på forkurs i Oslo saman med andre norske elevar som skulle til skolane i Rouen, Caen og Bayeux. – Eg likte særleg godt at vi hadde franske lærarar på forkurset. Undervisninga var så intensiv at eg lærte like mykje fransk som på ett år heime. Og etter at eg kom til Lyon, har eg lært dobbelt så mykje igjen, seier Ola. MORTEN UNSTAD (16) OG OLA HANSEN-MØLLERUD HAUEN (16) – Eg søkte fordi eg såg på det som ein utruleg moglegheit til å lære eit nytt språk og ein ny kultur. Det er òg ei oppleving å bu i eit anna land aleine, og bli meir sjølv stendig, seier Morten. DEI FØRSTE: Morten nstad (16) (t.v.) og U Ola Hansen-Møllerud Hauen (16) er dei første norske gutane som byrjar på Lycée Edouard Herriot i Lyon. (Foto: Privat) Ola hadde særleg lyst på Lyon, og tok difor på eige initiativ privattimer i fransk ved sida av skolen i eitt år for å vere førebudd. med undervisning i norsk og samfunnsfag. Etter tre år kan dei avlegg je den internasjonalt anerkjente franske eksamenen baccalauréat général. Forkunnskapar i fransk er ikkje eit krav for å søke. – Eg tykkjer ikkje at eg fekk nok utfordringar på ungdomsskolen i Noreg, så eg hadde lyst til å prøve noko meir krevjande. Eg visste at skolen i Lyon eigentleg ikkje tok inn gutar, så eg blei veldig positivt overraska då eg fekk vite at eg kom inn, seier han. Det har alltid vore flest jenter som har søkt seg til skolane i Frankrike. I fjor gjekk talet på jenter som søkte ned, medan talet på gutter auka litt. Ordninga med at norske elevar tek vidare gåande i Frankrike stammar frå ein tradisjonsrik avtale mellom Noreg og Frankrike. Allereie i 1918 drog dei første norske elevane til skolen i Rouen, og på 80-tallet kom skolane i Bayeux og Lyon til. Sidan avtalen i Rouen tidlegare berre har vore for gutar, har dei som har søkt blitt sendt dit for å fylle opp plassane. I 2014 opna dei imidlertid for å ta imot jenter òg. Skolen i Lyon har tradisjonelt berre tatt imot jenter, men sidan fleire gutar har søkt seg til Frankrike i år, har dei difor tatt imot gutar for første gong. Elevane går på ordinær fransk skole, men får ekstra oppfølging av ein norsk lærar – Det er positivt med betre kjønnsbalanse, sidan det kan bidra til betre integrering Antallet guttar auka 26 • [ 02/2015 ] SIU-MAGASINET TEKST: FRØY KATRINE MYRHOL for dei norske elevane, og det er bra for det sosiale miljøet i dei norske seksjonane på skolane, seier Siv Andersen, avdelingsdirektør på SIU, som administrerer ordninga. TEKST: FRØY KATRINE MYRHOL er dei første norske gutane som byrjar på Lycée Edouard Herriot i Lyon, og i september starta dei skoleåret. Dei første ukene åleine i eit nytt land har vore hektiske, men har levd opp til forventingane. – Mitt største utbyte av å ta vidaregåande i Frankrike er å lære om fransk språk og kultur, seier Torstein Eliassen (18). VIDAREGÅANDE I FRANKRIKE: I dag finst ein norskseksjon på skolane Lycée Alain Chartier i Bayeux, Lycée Edouard Herriot i Lyon og Lycée Pierre Corneille i Rouen. Ein norsk lærar leier den norske s eksjonen på kvar skole. SIU tok over ordninga frå Fylkes mannen i Vest-Agder i 2015. I 2015 søkte 45 jenter og 17 gutar til dei tre skolane. I 2014 var talet 63 jenter og 12 gutar. SIU står for opptaket til dei tre skolane i Frankrike. Utover støtta frå Lånekassen får elevane òg eigne stipend. «Lærarane er ikkje så strenge som eg hadde høyrt» MORTEN UNSTAD (16) Sjølv om skolen er meir krevjande enn heime, tykkjer dei at dei franske lærarane har fått eit ufortent rykte for å vere veldig strenge. – Timane er meir intense, og det er kortare friminutt. Du bruker ikkje like mykje lærebøker som i Noreg, og er avhengig av å ta gode notatar. Men viss du ikkje har fått med deg alt, så er dei andre franske elevane snille og lar deg skrive av deira notatar. Læraren er i fokus, men dei er ikkje så strenge som eg hadde høyrt. Dei tykkjer det er morosamt å ha norske elevar i klassen, og tar ekstra omsyn til oss, seier Morten. TORSTEIN GÅR I 3. KLASSE på Lycée Pierre Corneille i Rouen, i det siste reine gutekullet frå Noreg. Skolen tok tidlegare berre imot gutar i den norske seksjonen, men byrja i 2014 å ta imot jenter òg. Hovudårsaka til at han ville reise til Frankrike, var at han ville lære seg fransk. I tillegg har han ei syster som gjekk på skolen i Lyon for ti år sidan, og som var nøgd med opplegget. I tillegg har han fått god innsikt i den franske kulturen i dei to åra han har vore der. – I feriane får du reise mykje rundt i landet, og eg har òg hatt ein vertsfamilie i helg ene, fortel han. Frankrike er kjent for sitt gode realfagstilbod, og Torstein har fått ta fag som matte og geologi. Når han er ferdig på skolen neste år, tenker han å reise tilbake til Noreg og studere. – Mitt største utbyte av å ta vidaregåande i Frankrike er – Eg har lyst til å studere å lære flytande fransk, noko innan realfag, enten sivilsom er veldig nyttig for ingeniør på NTNU eller meframtida. Det var litt vanske- disin. Eg trur difor at bakleg i starten, men etter eit grunnen min frå Frankrike halvt år forsto eg språket kjem til nytte, seier han. ganske godt, og etter eit år kunne eg uttrykke meg. Alle norske elevar som går her NORSKE ELEVAR: Torstein Eliassen (blå t-skjorte til lærer seg fransk, det tek høgre) saman med norske berre litt tid, seier Torstein. elevar i Rouen. (Foto: Privat) Begge trivst så godt at dei ikkje har hatt tid til å få heimlengsel enno. – Tre år i Frankrike synest å vere lenge når du tenkjer på det, men eg trur at når eg mestrer språket, så går det bra, seier Morten. SIU-MAGASINET [ 02/2015 ] • 27 Notert Kur mot rasisme Elever med selv korte utenlands opphold får veldig stort utbytte, viser fersk forskning. Elevene gjør erfaringer som påvirker deres videre studie- og yrkesvalg og hele deres verdensbilde. KUNNSKAPAR: Gode språkkunnskapar er avgjerande for Noregs samarbeid med Frankrike innanfor ei rekkje sektorar, særleg i næringslivet. (Ill.foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen) - Elevane får unik kompetanse – Norske elevar som tek vidaregåande skole i Frankrike vender tilbake med unik språk- og kulturkompetanse som kjem norsk samfunns- og arbeidsliv til gode, meiner utdannings- og forskingsråd Svein Hullstein. TEKST: FRØY KATRINE MYRHOL FRANKRIKE er eit satsingsland for Noreg s idan det er eit toneangivande og sentralt land i Europa. – Viss Noreg skal kunne styrke relasjonane med Frankrike, spelar utdannings sam arbeid ei viktig rolle. Det er her grunn laget for kompetanse og vidare kontakt mellom landa blir lagt. I tillegg tilbyr Frankrike utdanning av høg kvalitet, seier Hullstein, som er utdannings- og forskingsråd på Noregs ambassade i Paris. At norske elevar tek vidaregåande skole i Frankrike, kjem norsk samfunns- og arbeidsliv til gode, meiner han. Treng gode språkkunnskapar Elevane som tek vidaregåande i Frankrike lærer seg flytande fransk i løpet av skulegangen. Hullstein meiner det er viktig at fleire nordmenn lærer seg språk som fransk, med tanke på vidare utdanning på universitet eller høgskolar. Gode språkkunnskapar er avgjerande for Noregs samarbeid med Frankrike innanfor ei rekkje sektorar, særleg i næringslivet. – Sjølv om engelsk er det dominerande verdsspråket, er det viktig at vi i Noreg har språk- og kulturkunnskap knytta til dei store europeiske landa, særleg Frankrike og Tyskland. –Mange av dei som har gått på vidare gåande i Frankrike, får seinare sentrale – Viss ein skal jobbe i eller med land som stillingar både internasjonalt og i Noreg, Frankrike, er språkkunnskap på høgt nivå nettopp på grunn av spisskompetansen heilt nødvendig, og dette oppnår ein prideira om landet, seier Hullstein. mært g jennom lengre tids studiar på fransk, seier Svein Hullstein. 28 • [ 02/2015 ] SIU-MAGASINET – Elevene oppdager seg selv i møte med andre kulturer. De har våget å satse på å reise, til tross for at alt er nytt og ukjent, og opplevde at det holdt. Slik vokser elevene i selvfølelse og som person, sier Åsa Karlsson Perez til SIU-magasinet. Hun er lektor ved Umeå-universitetet i Sverige, og leverte i fjor en doktor avhandling om utbyttet elever i videregående opplæring har av kortere studieopphold utenlands. – Det er overraskende å se at læringen kommer så fort, etter bare få uker utenlands, og at den går så dypt. Som flere formulerte det: «Det er umulig å være rasist etter et slikt opphold.» Stort utbytte, mangler møteplasser Norske grunnskoler som deltar i internasjonalt samarbeid, har stort utbytte. Men mange skoler mang ler informasjon og arenaer for å diskutere og arbeide med internasjonalisering, og oppgir at kommunen som skoleeier ikke bidrar nok. Dette er blant funnene i en fersk SIU-rapport om interna sjonalt samarbeid i grunnskolen. – Utbyttet er stort for skoler som satser på internasjonalt sam arbeid. Det er særlig skoler som ikke har deltatt som etterlyser informasjon og arenaer for å diskutere internasjonalisering, sier Stig Helge Pedersen, senior rådgiver ved SIU. Les hele rapporten: www.siu.no/rapporter Fortsatt kamp mot frafall – Det avgjørende når man går inn i internasjonale prosjekter, er å ha en plan og et mål. Økt gjennomføring er et overordnet mål for oss. Skolens viktigste oppgave er å motivere ungdommen til å lære, fullføre utdanningen og komme seg i jobb. INN I ET SPEIL: – Slik virker internasjonalt samarbeid alltid: Du tvinges til å se inn i et speil og reflektere over egen praksis, sier Arvid Frøsland. (Foto: Privat) TEKST: RUNO ISAKSEN Ser at det nytter ARVID FRØSLAND er assisterende rektor og og alle skolene har fortsatt å utvikle og internasjonalt ansvarlig ved Lister videre innføre ideer derfra. Flere av dagens sam- I år går Lister vgs. dessuten i gang med to gående skole, som har fått midler til arbeidsskoler kjenner de fra før. større, toårige Erasmus+ partnerskap. Erasmus+ mobilitet: Ansatte kan reise ut Begge berører frafall og er direkte resultat på kurs og seminarer. – Til våren skal noen av våre lærere besøke av tidligere samarbeid. en spansk skole og være «kritisk venn». – Vi tenker strategisk når vi velger ut hvem Vi skal se hva de har g jort for å øke – Vi har hatt fokus på økt gjennomføring som drar. Midlene må komme skolen og g jennomføringen, stille spørsmål og be lenge, og ser at det nytter. I sist skoleår elevene til gode, sier Frøsland. Skolen d eles om begrunnelser. Slik virker interna fullførte og besto 81 prosent av våre elever. i to i 2016 og begge rektorene er enige om sjonalt samarbeid alltid: Du tvinges til å Det er bra når mer enn halvparten av elevå satse videre på internasjonalt samarbeid. se inn i et speil, reflektere over egen prak- ene går i yrkesfaglige klasser, der frafallet sis og spørre: Hvorfor g jør jeg dette, er tradisjonelt er høyest. Nødvendig å dra ut det bare gammel vane? I alt 11 ansatte skal dra på kurs og hospite Summen av mange tiltak viser seg å virke. Nettverk og venner ring i flere land. To skoleledere og en rådgiver var på seminar om frafall i Irland Flere Lister-ansatte deltar altså på kurs, – Å ha faste og gjennomarbeidede systemer våren 2015. seminarer og hospitering. Hvordan følges som fanger opp elever som sliter, og være alt opp? til stede for dem hele tiden. Ha systemer – Et av de beste seminarene jeg har vært på for å tilby tilpasset opplæring tidlig. Tiltak noen gang. Vi kom hjem fulle av inspira- – Vi i ledelsen tar ansvar og har et opplegg. på et tidlig stadium er avgjørende. Ikke vent sjon og nye ideer. Det er lærerikt og nød- Når de kommer tilbake, går vi i dialog: og se, men gjør noe, sier Arvid Frøsland. vendig å diskutere med kolleger fra andre Hva var verdifullt og viktig? Hva kan vi land. Her kom skoleledere fra Hellas, som innføre på vår skole? opplever finanskrise og en flom av flyktninger over Middelhavet. Slikt gir inntrykk, Én ting er det faglige programmet, men nye perspektiver, utvidet horisont. det som skjer før og etter kan være vel så FAKTA viktig, er Frøslands erfaring. I Erasmus+ kan ansatte i skoler og Høsten 2015 deltok to Lister-ansatte på et barnehager få støtte til å hospitere i annet seminar om frafall i Lisboa, mens – Man bygger nettverk og får venner for en skole eller barnehage i Europa, og tre Lister-rådgivere hospiterte i en finsk livet. Dette er jo mennesker med samme delta på europeiske etterutdannings skole for å lære mer om deres arbeid. interessefelt og mål: Best mulig opplæring kurs. Lærere kan også få støtte til å for elever, høyest mulig g jennomføring. undervise ved en skole eller Ser inn i et speil Og man finner partnere til senere skolebarnehage i Europa. Lister vgs. har ennå kontaktflaten fra et samarbeid. skolepartnerskap om frafall fra 2011–2013, SIU-MAGASINET [ 02/2015 ] • 29 Læring i en simulert virkelighet Du befinner deg i en verden med begrensede ressurser. Du er ansvarlig for ditt folks skjebne og er utstyrt med verktøy som kan hjelpe deg til å ta kontroll over landområder. Tiden er knapp og det er andre nasjoner med i spillet. Kan du garantere at du vil handle i tråd med din grunnleggende overbevisning? TEKST: NARVIKSENTERET FOTO: JAVIER QUILEZ PEÑA ER DET EGENTLIG MULIG Å GJENSKAPE kompleksiteten i en konflikt i et spent geografisk område gjennom en simuleringsøvelse? Og kan man forutsi hvordan unge mennesker vil håndtere det, om de selv styrer utviklingen? – Vi iscenesetter en simulering av den verdenen vi ønsker å ta deltakerne med til, forklarer Narviksenterets prosjektleder Joakim Arnøy. – Selv om dette er et spill, er begeistringen, sinnet, frustrasjonen og holdningene som observeres underveis ofte ekte. Følelses spekteret som lokkes frem hos deltakerne, er selve nøkkelen til læringen. De fleste forstår jo at enkelte handlinger overfor en annen nasjon i spillet går for langt, men Følelser er nøkkelen det er først når man innser det på et Interaktive spill som læringsform er hen- følelses messig nivå at en slik lærdom tet fra prinsippene for ikke-formell læring virkelig setter seg, hevder Arnøy. og tar sikte på å skape en dypere refleksjon rundt temaet som tas opp. Prosjektgruppen Sérgio Gonçalves fra prosjektpartneren i for «Borderline Boardgames» opp lever Portugal mener at spill som metode kan spill som en svært effektiv metode. gi svært gode resultater siden deltakerne Det er i alle fall noen av målsetningene med «Mission Z», et pedagogisk og interaktivt spill som er under utvikling i Erasmus+ partnerskapet «Borderline Board games», under ledelse av Narviksenteret. lærer mens de har det gøy. De er aktive gjennom hele prosessen og lander på sine egne konklusjoner g jennom selvrefleksjon og samtaler i etterkant. – «Mission Z» tester oss i tanker versus handling, og lurer frem vår menneskelige karakter i en presset situasjon enten vi liker det eller ikke, forteller en 25-årig testdeltaker. Skal lære økonomi Partnerskapet utvikler ikke bare én, men to spillmoduler til bruk i skoler og andre arenaer for unge. Det andre spillet handler om økonomistyring, og heter «Real Ideal». Da partnerskapet startet, var særlig partnerne fra Sør-Europa opptatt av de finansielle utfordringene i egne land, spesielt hvordan utsatt ungdom hadde vanskelig heter med å forstå økonomiske realiteter. De ønsket et pedagogisk redskap som på en morsom og kreativ måte kunne gi ungdom bedre innsikt og mestring på dette feltet. De ønsket også at aktiviteten ble utformet slik at den kan brukes av ungdom uten daglig tilgang på datamaskiner og internett. Valget falt på et brettspill: «Real Ideal». Spillet gjennomføres over seks runder som hver representerer ti år av et liv. De unge deltakerne møter på problemstillinger som økonomisk planlegging, lån, renter og vedlikeholdskostnader. De kan også møte på misunnelse hos naboen, urealistiske forventninger og kanskje mer enn en vanlig dose flaks eller uflaks. Som i det virkelige livet, er det vanskelig å vite hva som ligger rundt neste sving. Da er det viktig å planlegge for flere mulige scenarier. MISSION Z: Både design og produksjon av brikker og spillbrett til «Real Ideal» og «Mission Z» er godt i gang. 30 • [ 02/2015 ] SIU-MAGASINET FAKTA «Borderline Boardgames» er et Eramus+ partnerskap mellom organisasjoner i ti europeiske land. Målet er å utvikle læringsverktøy for unge. Produktene skal tilpasses hvert lands kontekst og over settes til de ulike språkene. Narviksenteret, en stiftelse for historie formidling, menneskerettigheter og fredsbygging, koordinerer prosjektet. Strategiske partnerskap er en fleksibel ordning som åpner for lengre og mer omfattende internasjonale samarbeid på ett eller flere av følgende felt: skole, fagog yrkesopplæring, høyere utdanning, voksenopplæring og ungdom. Søknader om Strategiske partnerskap på ungdomsfeltet av Erasmus+ behandles av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, som forvalter ungdomsdelen av Erasmus+. Gode resultater Testing av «Real Ideal» i Norge har gitt oppmuntrende resultater. Over 100 ungdomsskoleelever i narvikområdet har vært gjennom spillet. Hele 92 prosent av deltakerne svarte at de lærte noe av spillet, mens 97 prosent sa at de hadde det gøy underveis. Elevene så i stor grad sammenhengen mellom spillet og personlig økonomistyring. – Gjennom «learning by doing» får vi lettere med oss også ungdommer som ikke finner seg helt til rette i det formelle skoleverket, sier Jo Claeys. Han er en av de mest brukte coachene og kurslederne på ungdomsfeltet i Europa, og er trukket inn som ekstern ekspert i prosjektet. – Det var spennende å leke voksen. Jeg har innsett viktigheten av å planlegge og forutse utgifter bedre, sa en elev på 15 år. Andre erfaringer fra ungdommene var blant annet at man bør tenke g jennom pengeforbruket sitt og ikke sløse. Fra hest til kamel Begge spillenes konsepter er nå utviklet, men skal fortsatt testes og tilpasses. – Ungdommene har siste ordet. Derfor er det det viktig for oss å teste spillene grundig, sier den litauiske ungdomsarbeideren Nerijus Kriauciunas. Både design og produksjon av brikker og spillbrett til «Real Ideal» og «Mission Z» er godt i gang. Prosjektgruppen ønsker spredning av erfaringer og metodene som utvikles. Da er attraktiv utforming viktig. visjonen, og fortsatt er prosjektet funk sjonelt. Å utvikle nye læringsverktøy er nemlig ingen enkel oppgave. Partnerne har brakt til torgs variert og solid erfaring, og prosessen har vært demokratisk: Alle stemmer er blitt lyttet til. Denne arbeidsformen har vært krevende, men også motiverende og alle har hatt følelsen av å bidra. «En kamel er en hest satt sammen av en – Arbeidet drives fremover av et sterkt komité», sier ordtaket. Bildet passer godt engasjement, og har skapt nære vennskap. på dette prosjektet. Den opprinnelige, Det hadde ikke gått uten, sier Sérgio strømlinjeformede planen har pådratt seg Gonçalves. en pukkel eller to på grunn av partnernes behov og ideer, men fortsatt er de tro mot SIU-MAGASINET [ 02/2015 ] • 31 RETURADRESSE: SIU Postboks 1093 5809 Bergen B
© Copyright 2024