Læreres kompetanse
Dysleksi Norges årsberetning for 2012 til 2015 Læreres kompetanse Læreres kompetanse er en absolutt forutsetning for god og riktig hjelp. Det er, og har alltid vært et hovedmål for oss at kunnskap om læring for våre målgrupper må være et absolutt krav for alle lærere. Lærerutdanningen må styrkes og det samme må etter- og videreutdanning. Organisasjonen over tid påpekt hull i lærerutdanningen vedr. dette. Etter at vi har satset på nettkurs og fordragsvirksomhet har vi fått økt troverdighet i fagmiljøene. Kursene våre er praksisnære, godt faglig forankret, og brukermedvirkning står høyt. Denne kombinasjonen gjør kursene våre faglig interessante. I tillegg til at kursene våre er en direkte tilbyder på markedet, gir det oss noen erfaringer som hjelper oss i det interessepolitiske påvirkningsarbeidet mtp hvilken kompetanse lærere trenger om disse vanskeområdene, og ikke minst hvilken kompetnse lærere etterspør etter endt lærerutdanning. Det er fortsatt skremmende lite lærerstudenter lærer om dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker. Organisasjonen fortsetter å påpeke dette paralelt med egen virksomhet som retter seg mot skoler og fagpersoner. s. 28 2012 til 2015 Presse og profilering 2012 til 2014 Dysleksi og Dysleksi Norge omtales ofte i media. I perioden 2012-2014 har det vært 2 821* oppslag om dysleksi (lese- og skrivevansker) / dyskalkuli (mattevansker) / spesifikke språkvansker** og Dysleksiforbundet/ Dysleksi Norge i lokale og sentrale aviser på nett og papir. Disse fordeler seg som vist i diagrammene på denne siden. Dette er en oppgang på ca. 60 % fra forrige periode (dersom en fordeler sakene jevnt over antall år). (*Tallet baserer seg på søkemotoren Intermedium, hvor vi abonnerer på nyheter. ** Spesifikke språkvansker ble underlagt Dysleksi Norge i 2013) s. 29 Dysleksi Norges årsberetning for 2012 til 2015 Presseoppslag 2012 s. 30 -- “Når folk har skrevet to sider, har jeg skrevet tre linjer” - Østlandets blad UNG. -- Ungdomsleder Mai-Linn Holdt om spesialundervisning – Lørdagsrevyen -- Innslag på NRK om særskilt inntak -- Flere innslag om poengberegning ved fritak for vurdering i fag på NRK -- “Solberg garanterer dysleksisatsing”, Aftenposten -- NRK Telemark om mangelfull opplæring 2012 til 2015 2013 -- Innslag om dysleksi på NRK-Supernytt -- “Vanskelig å finne frem i systemet” – Vårt Land -- “Hva er galt med spesialundervisningen i Norge” – leserinnlegg i flere lokalavviser -- TV2 Morgennytt om sen utredning -- Innslag i God morgen, Norge (TV2) om dyskalkuli -- Innslag i God morgen, Norge (TV2) om “rett til å lese” -- Artikkel i Utdanningsnytt om nasjonale prøver -- Artikkel i Aftenposten om “dysleksi-eliten” -- Ekko (radio) om lydbøker. -- Intervju i Agderposten om lesevansker som medvirkende årsak til å stå utenfor arbeidslivet. -- Innslag i TV2 nyhetene om utredning -- Drammens Tidende om for sent oppdaget dysleksi -- Diverse oppslag lokalt og sentralt om våre valgkampsaker (august/september) -- TV2 Morgennytt om lovendring som forsinker utredningsprosessen -- Oppslag i Romerikes blad om tilgang til PC -- Større oppslag i Fagbladet -- Artikkel i Utdanningsnytt om kutt i spesialundervisningen -- Innlegg i KABB om dysleksi -- Radio Vest-Telemark 2014 -- TV Vestfold og Sandefjord Blad om Sandefjord VGS som nyeste dysleksivennlige skole. -- “Sloss for barn med lærevansker i Eidsvoll” – Romerikes blad, -- Leder i Romerikes blad om PC-saken -- Telemarks-avisa om sen kartlegging -- Oppslag i Romerikes blad om PC-støtta -- Oppslag i VG om PC-støtta, samt oppslag i en rekke lokale medier. -- “Optikere lærer mer om dysleksi enn lærere gjør”, en rekke oppslag i lokale og sentrale medier -- Toppmøte om dysleksi Annen profilering Vi har også vært profilert gjennom reklamefrie dager på TV og radio. s. 31 Dysleksi Norges årsberetning for 2012 til 2015 Ny reklamefilm I 2012 laget LOS&CO og Rollotomasi en reklamefilm til oss: “Åstedet”. Filmen baserer seg på en gammel vits om en politimann som finner et lik i Schleppegrells gate, og så flytter det til Toftes gate - fordi det er lettere å stave i åstedsrapporten. Filmen er laget til oss helt kostnadsfritt og vært nominert til flere priser. Takk til produksjonsselskap og skuespilleren Edward Schultheiss som ville stille opp for oss! Arendalsuka Arendalsuka etter modell fra svenske Almedalsveckan. Arendalsuka skal være en årlig arena der nasjonale aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre og folk, for debatt og utforming av politikk for nåtid og framtid. Under Arendalsuka i 2013 trykket vi opp en valgkampbrosjyre (se bilde til høyre) som inneholdt 4 kampsaker: 1. 2. Elever med fagvansker må få bruke hjelpemidler på nasjonale prøver hvis vi ønsker å få verdifull informasjon om kvalitet i opplæringen. Elever med store spesifikke lese- og skrivevansker/ språkvansker må kunne unntas fra kravet om 2. fremmedspråk ved studiespesialiserende linje i VGS. 3. Vi trenger en nasjonal handlingsplan på området lese- og skrivevansker, mattevansker og språkvansker som sikrer en nasjonal standard for kvalitet i opplæringen. 4. Voksne personer må ha krav på kartlegging og utredning av vansker selv om de ikke er i en opplæringssituasjon. Vi var også til stede under Arendalsuka 2014, representert av Dysleksi Aust-Agder på Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons fellesstand. s. 32 DYSLEKSI NORGE Dysleksi Norge er en interesseorganisasjon for alle med lese- og skrivevansker, mattevansker og språkvansker. Vi har over 7000 medlemmer og ca 40 lokal- og fylkeslag rundt om i landet. Vi jobber for et inkluderende samfunn for alle - hvor det å ha en vanske ikke skal være en begrensning for samfunnsdeltagelse. Vil ditt parti kjempe for vår sak? VALG 2013 2012 til 2015 Prosjekter Prosjekter med støtte fra ExtraStiftelsen 2012 – 2014 «I want to participate» Dysleksi Norge/Prosjektleder Marianne Grønner (2010 - 2012) (Caroline Solem fungerende prosjektleder f.o.m. 2011): Å lære seg et fremmedspråk er vanskelig for alle. For de med dysleksi kommer i tillegg noen spesifikke vansker som gjør læringen uoversiktlig og noen ganger meningsløs. For disse elevene trenger man en metodikk som tar hensyn til disse spesifikke vanskene. Dysleksi Norge har systematisert metodikken brukt av Helen Arkell i nettressurser og brosjyrer. Utvikling av en nettressurs er den beste løsningen både når det gjelder tilgjengeliggjøring, men også fordi det gir gode muligheter for oppdateringer og justeringer underveis ettersom prosjektets innhold evalueres kontinuerlig. Målet med prosjektet var at alle lærere skal kunne øke sin kompetanse i engelskopplæring for elever med dysleksi. Og at alle elever vil kunne ha et enkelt nettbasert verktøy å bruke når de lærer seg engelsk. Vi har utviklet 3 nettressurser og 3 hefter/brosjyrer for elever (todelt etter alder) og lærere. «Dysleksi, informasjonssøk og mestring» HiOA/Prosjektleder Gerd Berget (2012 – 2014) Hva kan man gjøre for å hjelpe studentene med dysleksi gjennom en høyere utdanning og gi like muligheter som andre på arbeidsmarkedet? Man kan gjøre søkesystemene universelt utformet, slik at de ivaretar alles behov. Det er ikke gjort noen grundige studier av hvordan personer med dysleksi søker etter informasjon, og det er derfor stor mangel på kunnskap om hvordan IKTsystemene må utformes. Det blir hovedmålsettingen for denne studien. Problemstillingen for prosjektet var derfor: «Hvordan møter studenter med dysleksi digitalt materiale og hvordan påvirker søkesystemenes utforming deres søkeatferd?». Prosjektet er en videreføring av et pilotprosjekt og vil gå over tre år. Det første året ble det utviklet forskningsdesign, rekruttert informanter, gjennomført PH. D.-kurs og innledende intervjuer med informantene ble satt i gang. Det andre året ble brukt til søkeoppgaveeksperimenter og oppfølgingsintervjuer. Analyse av dataene og skriving av artikler ble gjort underveis i hele perioden. Prosjektet resulterer i en artikkelbasert doktorgradsavhandling. Disputas i 2015. «Informasjon på kryss og tvers» Dysleksi Norge / Prosjektleder Caroline Solem (2012-2013) En vesentlig del av interesseorganisasjoner sin virksomhet er informasjonsarbeid. Organisasjonens ansatte og tillitsvalgte informerer på stands, driver foredragsvirksomhet og lokale og sentrale kurs osv. Dette gjelder selvsagt også Dysleksi Norge. Vi har imidlertid en vesentlig utfordring: s. 33 Dysleksi Norges årsberetning for 2012 til 2015 Våre tillitsvalgte består av mennesker med til dels svært alvorlige lese- og skrivevansker som vegrer seg for å lære seg nye ting, og mange liker ikke å stå foran store forsamlinger som kan minne f.eks. om høytlesing fra skolen - noe som vekker vonde minner. Mange voksne dyslektikere sliter med lav selvfølelse. Ofte kan tilleggsvansker som lav selvfølelse og manglende evne til å håndtere utfordringer i hverdagen være et større problem enn lese- og skrivevansken i seg selv (Sætre 2009). Dette har ført til at i vår organisasjon er det hovedsakelig de ansatte som tar seg av den “teoretiske” kursvirksomheten, mens de tillitsvalgte holder mer praktisk rettede kurs. Det er et demokratisk problem at disse ikke driver erfaringsbasert informasjonsvirksomhet på vegne av seg selv og sitt forbund. «Dysleksi App» Dysleksi Norge / Prosjektleder Caroline Solem (2014) Prosjektets betydning: I 2009 gjennomførte vi prosjektet “Lett på nett” om tilgjengelighet, finansiert av ExtraStiftelsen. Det var svært vellykket. Vi gjorde oss erfaringer som vi senere har delt med andre organisasjoner og aktører. Siden den gang har vi en massiv endring av kommunikasjonsløsninger, først og fremst fordi nettbrett og applikasjoner har fått en så tydelig posisjon. For personer med hjelpemiddelbehov oppleves det ofte slik at teknologien utvikler seg senere for dem enn hva den gjør for den øvrige befolkning. Dette er en utfordring som leverandører av hjelpemidler, offentlige instanser og organisasjoner må være seg bevisst. Prosjekter med støtte fra Utdanningsdirektoratet 2012 – 2014 Nettkurs om spesifikke språkvansker Dysleksi Norge / Prosjektleder Åsne Midtbø Aas (2013) Vår erfaring som brukerorganisasjon er at vår brukererfaring sammen med god fagkunnskap gir en vinn – vinn situasjon. Kunnskapen om spesifikke språkvansker i skolen er svært varierende. Mange elever er integrert i vanlig undervisning, selv om lærerne ofte vet alt for lite om denne utfordringen. Vi ønsker derfor å samle kunnskap og god praksis slik at det blir tilgjengelig for skoler/lærere. Vår organisasjon har god erfaring med å lage nettkurs, men området språkvansker er nytt for oss. Kurset ble svært populært. Av kapasitetshensyn måtte vi sette en grense ved 150 deltagere noe som førte til at enkelte ikke fikk plass selv om de ønsket et. Disse ble tilbudt plass i 2014. Av evalueringen fremgår det at deltagerne opplever kurset som motiverende og at de opplever å forandre praksis i klasserommet som følge av kurset. Alle unntatt en oppgir et ønske om å ta nettkurs igjen, og ved spørsmål om nettkurs oppleves som en god kompetansehevingskanal gis karakteren 5 (skala 1-6). s. 34 2012 til 2015 Bok om dysleksivennlig skole Dysleksi Norge / Prosjektleder Caroline Solem (2014) Vi har satset stort på kompetanseheving og kvalitetssikring av skoler gjennom en nettkurssatsing og vårt prosjekt ”dysleksivennlig skole”. Vi har tilknyttet oss viktig fagkompetanse og samarbeider godt med fagmiljøene i Norge. Vi blir sågar kontaktet av skoler landet rundt som etterspør vår kompetanse på tilpasset opplæring i klasserommet for elever som strever. Gjennom systematisk arbeid med utvikling av nettkurs parallelt med arbeidet med prosjektet dysleksivennlig skole og oppsøkende arbeid i skolefeltet mener vi å ha stor innsikt i hva slags kompetanse lærere etterspør, og ikke minst trenger, i sitt arbeid. Vi har samlet våre erfaringer i en bok om dysleksivennlig skole og tilpasset opplæring i klasserommet. Prosjektet ferdigsstilles i 2015. Sentrale kurs og aktiviteter Språkskole for ungdom To uker hver høst drar vi til Guildford i England med 20 ungdommer hver uke. Her samarbeider vi med the Helen Arkell Dyslexia Centre om intensiv opplæring i engelsk. Til sammen har 120 ungdommer vært med på tur i perioden. Kursene er svært populære og vi har ventelister til hver samling. Mange deltagere melder seg på også året etter. Språkskole for voksne I 2014 dro vi til Guildford med en gruppe på 8 voksne som ønsker å lære engelsk. Dette er også et samarbeid med the Helen Arkell Dyslexia Centre. 2013 var det førtse året vi inviterte med oss voksne på tur til Guildford. Språkskolen for voksne har fokus på “hverdags-engelsk” og opparbeidelse av muntlige ferdigheter slik at en skal føle seg komfortabel f.eks på reise. Sommerleir Sommerleir for familier har vært avviklet på Gomobu i Valdres en uke hver sommer, med ca. 10 deltagende familier. Leiren varer i 5 dager. Barna og foreldrene for kurs hver for seg og det er en rekke aktiviteter med fokus på mestring. Sommerleiren vår er svært populær og det har vist seg at flere av våre nystartede lokallag de siste årene har blitt initiert av deltagere på denne leiren. Mestringskurs for voksne (attføringskurs) Mestringskurset holdes en gang pr år for ca 10 deltagere. Inneholder kartlegging av basisferdigheter, opplæring i kompenserende hjelpemidler og rettigheter, og sosialt samvær. Høstweekend Siden tidligere FBS ble en del av oss har Dysleksi Norge fortsatt å avholde kurs for familier til barn med språkvansker hver høst. Kurset er ganske likt sommerleiren i oppbygning. Ifm høstweekend invitereres fagpersoner til fagdag fredagen som sammenfaller med helgen. I 2013 ble kurset avholdt på Hulderfossen. I 2014 ble kurset avholdt i Sarpsborg. s. 35 Dysleksi Norges årsberetning for 2012 til 2015 Kurs for tillitsvalgte 2012: Landsmøte, landstreff for ungdom, veileledersamling, likepersonkurs, superbrukerkurs og kurs ifm prosjektet “Informasjon på kryss og tvers”. 2013: Ledermøte, landstreff for ungdom, veileledersamling og likepersonkurs. 2014: Ledermøte, landstreff for ungdom, veileledersamling, likepersonkurs, superbrukerkurs og foredragsholderkurs. Lokale kurs og aktiviteter Dysleksi Norges lokal- og fylkeslag har et høyt aktivitetsnivå. Aktivitetene vi nevner her er basert på hva fylkes- og lokallag har rapportert inn – vi er kjent med at det faktiske aktivitetsnivået er enda høyere. Alle lokallag har hatt en eller annen form for sosiale aktiviteter (klatring, bowling, treff, turer etc.) i 2014. Andre aktiviteter som hyppig har blitt arrangert er leksehjelp (stor suksess i Dysleksi Tromsø), diverse temakvelder med aktuelle foredrag fra våre satsningsområder, forskjellige kurs i programvarer (hjelpeprogrammer, sosiale medier etc.), stands på Dysleksiens dag/messer/ Dyrsku’n, åpne kontorer og dysleksikafeer, ungdomstreff, aktiviteter for barn, mestringskurs og helger for hele familien, felles treffpunkt hvor samarbeid med andre organisasjoner står i fokus, fagkonferanser og utrolig mye mer! Lokale aktiviteter 2012 Til sammen rapporterte lokallagene inn 530 aktiviteter hvorav 166 var interne møter, 338 var sosiale treff, aktiviteter og kurs for medlemmer, 12 var mestringskurs og 7 var fagsamlinger. Da er ikke tiltak som er rapportert som “holdt jevnlig” eller tilsvarende formuleringer telt med. Oppstartede lokallag: Levanger. Lokale aktiviteter 2013 Til sammen rapporterte lokallagene inn 472 aktiviteter hvorav 195 var interne møter, 244 var sosiale treff, aktiviteter og kurs for medlemmer, 19 var mestringskurs og 14 var fagsamlinger. Da er ikke tiltak som er rapportert som “holdt jevnlig” eller tilsvarende formuleringer telt med. Nedlagte fylkes- og lokallag: Alta, Bindal, Møre og Romsdal, Ørsta/Volda Oppstartede lokallag: Indre-Østfold, Lister, Aust-Agder Ytre Nordfjord og Indre Nordfjord slo seg sammen og ble til Nordfjord Roberth Nilsen ble utpekt av Landsstyret som kontaktperson for Alta s. 36 2012 til 2015 Lokale aktiviteter 2014 For 2014 er det vanskelig å kunne si noe nøyaktig om antall aktiviteter for lokallagene, da rapporteringsfristen er 15. mars (altså etter utsendelse av sakspapirer til landsmøtet). Vi antar at aktivitetsnivået er høyere enn i 2013. Nedlagte fylkes- og lokallag: Sarpsborg og Nord-Østerdal Oppstartede lokallag: Kvæfjord og omegn Indre-Helgeland vedtok å legge lokallaget vakant for en periode på 2 år. Nettkurs Nettkurs har vært et svært viktig tilbud i organisasjonen hele perioden. Vi startet satsing på nettkurs i 2010. Dysleksi Norge har både nettkurs for fagfolk (fagkurs), og kurs for medlemmer (brukerkurs). Veiledere på nettkursene er tillitsvalgte og medlemmer i organisasjonen. Vi bruker også lærere ved de Dysleksivennlige skolene, og andre fagfolk som har god kompetanse både som brukere og fagfolk. Lese- og skrivevansker: Kurs i samarbeid med Norsk nettskole, avholdes en gang per år. Dysleksi Norge er hovedarrangør. 2012: 135 deltagere. 2013: 181 deltagere. 2014: 170 deltagere. Dyskalkuli: Kurs i samarbeid med Norsk nettskole, avholdes en gang per år. Norsk Nettskole er hovedarrangør. Spesifikke språkvansker: avholdes en gang per år. Høsten 2013 ble dette kurset avholdt med sterkt subsidiert deltageravgift – da hadde vi 160 deltagere. Høsten 2014 ble dette kurset avholdt med ordinær kursavgift på 3 500 kr – da hadde vi 50 deltagere. Enkelteskoler som meldte på mange deltagere fikk rabatt. Barn og språk: Nytt kurs for barnehageansatte som fokuserer på spesifikke språkvansker. Første gang arrangert høsten 2014 med 59 deltagere. Brukerkurs: Foreldrekurs Dysleksi: kurset holdes to ganger i året. Første gang var Høsten 2013 med 58 deltagere, i 2014 hadde vi hhv 25 og 49 deltagere. Studieteknikk: kurset holdes to ganger i året. Første gang var høsten 2013 med 15 deltagere, i 2014 hadde vi hhv 11 og 16 deltagere. s. 37 Dysleksi Norges årsberetning for 2012 til 2015 Handlingsplanen 2012 - 2015: Vurdering av måloppnåelse 1 . MÅL FOR ORGANISASJONEN 1.1 Dysleksi Norge vil være en godt drevet organisasjon med solid brukerkompetanse og annen relevant kompetanse både sentralt og lokalt. Dysleksi Norge har jobbet inngående med kompetanseheving i organisasjonen. Gjennomført følgende tiltak: -- -Landsstyret har vedtatt en overordnet organisasjonsstrategi for kompetanseheving -- -Oppnevnt et likepersonutvalg -- -Arrangert følgende kurs: Likepersonskurs, superbrukerkurs, veilederkurs. -- -Omorganisering i sekretariatet og fordeling av arbeidsoppgaver for å bistå lokallagene bedre og mer enhetlig. Dysleksi Norge har holdt seg oppdatert på relevante tema innen IKT, spesialpedagogikk, etc. 1.2 Dysleksi Norge vil være en synlig organisasjon både lokalt og sentralt. Dysleksi Norge har i perioden fått laget en helt ny reklamefilm med Edvard Schultheiss i hovedrollen. Filmen ble finansiert av et produksjonsselskap og er vist under reklamefrie dager jul, påske og pinse. Dysleksi Norge har vært hyppigere omtalt i mediene enn tidligere perioder. Se egen omtale av presse og profilering i årsberetningen. Se også egen omtale av interessepolitiske saker Dysleksi Norge har ikke lykkes i særlig grad med å få medieomtale om våre sentrale aktiviteter. Mange lokallag har vært flinke til å få medieomtale om lokale kurs. 1.3 Dysleksi Norge vil tilby et bredt aktivitetsnivå til sine medlemmer, dvs innen forskjellige tema og for forskjellige aldersgrupper, både lokalt og sentralt. Dysleksi Norge har i perioden arrangert språkskole til England for ungdom og voksne, sommerleir, mestringskurs for voksne og en rekke nettkurs både fagkurs og brukerkurs. Se egen omtale av kursomfang. For tillitsvalgte har det vært arrangert likemannskurs, superbrukerkurs, veiledersamling, ledermøte, Landstreff for ungdom, samt kurs som en del av prosjektet “Kryss og tvers”. Vi opplever at lokallagene har hatt en god variasjon i kurstilbudet sitt i perioden. s. 38 2012 til 2015 2 . MÅL FOR EN GOD HVERDAG / ET GODT SAMFUNN 2.1 Dysleksi Norge vil i perioden holde seg orientert på hvordan Samhandlingsreformen påvirker vår gruppe, og stille krav/følge opp. Dette er ikke prioritert. 2.2 Dysleksi Norge vil arbeide for tilgjengelighet til informasjon og samfunn. Organisasjonen har deltatt på en rekke seminarer herunder hølringsseminarer og samarbeidet med Blindeforbundet. Org har svart på aktuelle høringer i perioden, og generelle utspill om betydningen av klart og lettlest språk. Organisasjonen har ikke prioritert andre særlige tiltak direkte knyttet opp til klart språk i staten. Organisasjonen har påpekt at all offentlig innformasjon på nett bør tilgjengeliggjøres med talesyntese i høringssvar. 2.3 Dysleksi Norge vil arbeide for at opplæringen og avsluttende prøve til førerkort for bil, moped og båt tilrettelegges for personer med leseog skrivevansker. Ikke prioritert i perioden. 2.4 Dysleksi Norge vil arbeide for en bred allmenn forståelse i samfunnet for de utfordringer personer med lese-, skrive- og matematikkvansker har. Organisasjonen har hatt mye medieomtale og høy aktivitet i sosiale medier i perioden. Se egen omtale. Dysleksi Norge har utvidet sitt tilbud til voksne, omtalt i 5.3. Har søkt om og fått innvilget støtte til mattestrategileir. Tiltaket gjennomføres i 2015. 3 . MÅL FOR EN GOD SKOLE / OPPLÆRING 3.1 Dysleksi Norge vil arbeide for å spre informasjon om de positive virkningene av tidlig innsats/forebyggende arbeid, og påvirke slik at det blir en realitet. Organisasjonen har ikke prioritert å videreutvikle informasjonsmateriell i perioden. Istedenfor har vi satset og utviklet et eget nettkurs for barnehageansatte, samtidig som vi nevner viktigheten av tidlig innsats i “alt vi gjør”. s. 39 Dysleksi Norges årsberetning for 2012 til 2015 3.2 Dysleksi Norge vil fortsette å spre informasjon om god opplæring for elever med lese-, skrive- og matematikkvansker. Organisasjonen har i perioden fortsette satsingen på nettkurs for lærere. Se egen omtale. Organisasjonen har også jobbet for å sette fokus på mangler og svakheter i lærerutdanningen og fikk massiv oppmerksomhet da vi noe tabloid påpekte at optikere lærer mer om dysleksi under sin utdanning enn lærere gjør (i samarbeid med Optikerforbundet). Organisasjonen har gjennom høringsuttalelser og i møte med politikere påpekt at læreplanene i lærerutdanningen på bachelor- og masternivå har svært mangelfullt innhold om dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker. Organisasjonen har i perioden hatt tatt svært mange oppdrag på skoler/opplæringsinstanser og vi har tilbudt materiell eksempelvis om tilpasset opplæring i engelsk. Også lokalt er det en stor økning i kurs rettet mot skoler. 3.3 Dysleksi Norge vil arbeide for at elever med lese-, skrive- og matematikkvansker får lik tilgang til lærebøkene og undervisningen som de andre elevene. Dysleksi Norge har jobbet for at alle elever får tilgang til ordinært datautstyr og tilhørende hjelpemidler (med hjelpemidler mener vi spesialtilpasset stavekontroll, talesyntese og kalkulator). Vi har jobbet for tilgjengeliggjøring av pensum, både pensum på lyd (lydbøker og talesyntese) og lettleste/tilgjengeliggjorte lærebøker. Vi har ikke satt tilstrekkelig fokus på konsekvensene av en ytterligere teoretisering av yrkesfag for vår gruppe eller at foreldrenes eventuelle utfordringer må ses i sammenheng med elevens vansker i leksehjelpsituasjonen, vurdering av hjelpestønad, osv. 3.4 Dysleksi Norge vil arbeide for at elever med lese-, skrive- og matematikkvansker får muligheten til å vise hva de kan, og en rettferdig vurdering av sine evner og ferdigheter. Selv om dette er tatt opp gjentatte ganger får elever med dyskalkuli fortsatt ikke bruke kalkulator som hjelpemiddel på prøver og eksamen. Organisasjonen jobber kontinuerlig for at elever som har behov for det får tilrettelagt eksamen og prøver, hovedsakelig gjennom bistand til enkeltmedlemmer og generelt fokus på betydningen av slik tilrettelegging. Organisasjonen har jobbet for at elever med spesifikke vansker må få bruke datahjelpemidler under nasjonale prøver. Dette var bl.a. et hovedtema under Arendalsuka og det er tatt opp med nåværende statsminister Erna Solberg. Generelt er det viktig å jobbe for å synliggjøre og understreke at elever med spesifikke vansker trenger kompenserende hjelpemidler for å vise hva de kan. Det kan ikke forstås som et fortrinn, det må forstås som et utjevnende tiltak. Holdningsskapende arbeid og gjentatt fokus har vært prioritert i perioden. s. 40 2012 til 2015 3.5 Dysleksi Norge vil arbeide for at elever med lese-, skrive- og matematikkvansker får en god opplæring i basisferdighetene lesing, skriving og regning, samtidig som de gis muligheten til å kompensere. Organisasjonen har gjennom prosjektv”Dysleksivennlig skole” jobbet for at skoler/ undervisningspersonell har som mål at alle elever skal lære seg så gode basisferdigheter (lesing, skriving og regning) som er mulig for den enkelte elev gjennom god og tilpasset opplæring. Vi har spredt kunnskap om tilpasset engelskopplæring gjennom prosjekt “I want to participate”. Se eget avsnitt. Organisasjonen har ikke lykkes med fjerning av kravet om 2. fremmedspråk på studiespesialiserende linje for elever med spesifikke lese- og skrivevansker. 4 . MÅL FOR EN GOD HØYERE UTDANNING 4.1 Dysleksi Norge vil i perioden arbeide for at studenter med leseskrive- og matematikkvansker i høyere utdanning får tilrettelagt studiene sine. Vi har laget vårt eget nettkurs om studieteknikk som retter seg mot studenter og har foreløpig fått gode tilbakemeldinger. Se egen omtale om det. Organisasjonen har bistått i saker, men ikke jobbet særlig for lovfesting/ endring i rettigheter vedr tilretteleggingsformer. Organisasjonen har jobbet for at studenter må få produksjonsrett på lik linje med synshemmede studenter. Det har vi ikke lykkes med, men det er kommet på plass en løsning der hvis en bok som foreligger som e-bok etterspørres av en student uten produksjonsrett, vil den også produseres som lydbok med talesyntese. 5 . MÅL FOR ET INKLUDERENDE ARBEIDSLIV 5.1 Dysleksi Norge vil arbeide for å øke forståelsen for god tilrettelegging på arbeidsplassen. Organisasjonen har i perioden ikke prioritert direkte henvendelser til arbeidsplasser og arbeidsgiver-/taker-organisasjoner. 5.2 Dysleksi Norge vil arbeide for at personer som er på avklaring og arbeidssøkere, får den hjelpen de trenger for å komme i jobb. Dysleksi Norge har startet utvikling av konseptet “Dysleksivennlig NAV” , men ikke utviklet kurs i dette. Det er inngått en foreløpig samarbeidsintensjon med et lokalt NAV-kontor, men foreløpig kan vi ikke vise til resultater. s. 41 Dysleksi Norges årsberetning for 2012 til 2015 5.3 Dysleksi Norge vil arbeide for at voksne personer skal få bedre hjelp direkte knyttet til sin dysleksi Organisasjonen har tilbudt attføringskurs/ mestringskurs for voksne hvert år gjennom perioden. Siden 2013 har vi også invitert voksne medlemmer til språkskole til England etter samme modell som språkskolen for ungdom. Organisasjonen har jobbet for at voksne personer må ha rett til utredning uavhengig av opplæringssituasjon, men har foreløpig ikke fått gjennomslag. Det er imidlertid varset en politisk satsing for voksne som skal inkludere kartlegging. Organisasjonen har ikke samarbeidet med VOX i perioden. Vedr. samarbeid med NAV vises det til 5.2. 6 . MÅL FOR GOD PSYKISK HELSE 6.1 Dysleksi Norge vil arbeide for at personer med lese-, skrive- og matematikkvansker skal ha et tilbud angående psykologisk hjelp. Organisasjonen gir fortløpende informasjon til medlemmer om mestringsfremmende tilbud og aktiviteter, og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Hvert år arrangerer vi mestringsleir på Valdres og lokallagene våre prioriterer mestringssamlinger. 6.2 Dysleksi Norge vil utvide samarbeidet med Mental Helse. Ikke prioritert i perioden. s. 42 2012 til 2015 DYSLEKSI UNGDOM Dysleksi Ungdoms årsmelding Innhold: Generelt om barne- ungdomsaktiviteten i Dysleksi Norge s. 44 Medlemstall s. 44 Økonomi s. 44 Nasjonal grunnstøtte s. 44 Frifond organisasjon s. 44 Dysleksi Ungdom s. 44 Historikk s. 44 Landstreff for ungdom s. 45 Styret s. 45 Lokale ungdomsrepresentanter s. 46 Interessepolitikk s. 47 Politiske hovedmål s. 47 Høringsuttalelser s. 47 Politiske Notater s. 47 Div. påvirkningsarbeid s. 48 Spørreundersøkelser/dokumentasjon til politisk arbeid s. 48 Media s. 48 Representasjon s. 48 Dysleksi Norge s. 48 Unge Funksjonshemmede s. 48 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet s. 49 Nordisk samarbeid s. 49 Annet s. 49 Profilering s. 49 s. 43 Dysleksi Norges årsberetning for 2012 til 2015 Generelt om barne- ungdomsaktiviteten i Dysleksi Norge Medlemstall Antall medlemmer under 26 år har økt jevnt de siste årene, og hadde en spesielt stor økning i 2014. I årsmøteperioden har det økt fra 1890 medlemmer i 2012 til 2486 I i 2014. (tallet fra 2014 er ikke revisorgodjent) Økonomi Dysleksi Norge mottar statlige midler på bakgrunn av medlemmer under 26 år, antall tellende lokallag, utgifter til barne- og ungdomsaktivitet, og en vurdering av ungdomsgruppas selvstendighet. Totale utgifter til arbeid for barn og unge (eksl. Frifond) -- 2012: 1 737 885,- -- 2013: 1 653 773,- -- 2014: ikke revidert Nasjonal grunnstøtte fra Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet BLD Tilskuddet går til driftutgifter i sentralleddet (lønn, kurs, adminsistrasjon etc). -- 2012: 539 138,- -- 2013: 584 452,.- -- 2014: 538 537,- Frifond organisasjon Frifond organisasjon er en viktig støtteordning for barne- og ungdomsaktiviteten i lokallagene. Det gis i form av et basis tilskudd på kr. 2 500,- til alle lokallag med aktivitet for barn- og unge. Lokallagene kan også søke om prosjektmidler opp til kr. 30 000,Videre gis et fast tilskudd på kr. 500,- for styremedlemmer under 26 år I 2012 ble det utdelt til sammen kr. 510 584,- (hvorav kr. 70061 var ubrukte midler fra 2011) I 2013 ble det utdelt til sammen kr. 552 260,- (hvorav kr. 63238 var ubrukte midler fra 2012) I 2014 ble det utdelt til sammen kr. 536 713,- (hvorav kr. 37179 var ubrukte midler fra 2013) Dysleksi Ungdom Ungdomsgruppa i Dysleksi Norge heter ”Dysleksi Ungdom”. De har egen logo, nettside og faste sider i medlemsbladet. Dysleksi Ungdom sitt høyeste organ er Landstreff for ungdom. Her deltar ungdommer fra hele landet og påmelding skjer via lokallagene. Styret valgt på landstreff i 2010 var det første formelt valgte styret. Historikk Arbeidet med å etablere ungdomsaktiviteter i Dysleksi Norge ble påbegynt i 2005. Det startet med at Magnus Nordbø, daværende leder og ungdomsmedlem i Stavanger lokallag tok initiativ til en samling av og for ungdom i Haugesund. Hele landet var invitert. Deretter ble det holdt en s. 44 2012 til 2015 samling i Haugesund (2006), Bergen (2007) og Hamar (2009). I mellom hvert treff ble det opprettet en arbeidsgruppe som skulle arrangere neste års treff. I disse årene ble det også satt i gang arbeid med å finansiere drift av en ungdomsgruppe. Det var nødvendig med mer personalressurser for å kunne få i gang aktivitet av betydning. Vi kom inn under støtteordningen Nasjonal Grunnstøtte og Frifond. Dette gjorde det mulig med en større satsning sentralt og lokalt. På samlingen i 2009 ble det valgt et uformelt styre, som på sitt første møte selv valgte sin leder. Med oppfølging av sekretariatet møttes de 2 ganger. På bakgrunn av erfaringene fra dette styret la man rammer for den videre organiseringen. Det var behov for mer hjelp fra sekretariatet, og klarere planer for arbeidet. I 2010 ble det satt av 50% stilling til å utvikle ungdomsgruppa og administrere støtteordningene Frifond / Bufdir. I 2010 tok for første gang sekretariatet ansvaret for å arrangere ungdommenes årlige landstreff på Haraldvangen. Det første styret i Dysleksi Ungdom ble valgt. Medlemmer fra hele landet var invitert, deltagerne var på forhånd informert om kandidatene, styret var på forhånd forespurt, de ble direkte valgt til de ulike vervene. Siden da har Landstreffet blitt et fast organ. Det velger styret, som har 4 møter i sin periode. Ansatt i sekretariatet har deltatt som sekretær og rådgiver. Dysleksi Ungdom har også blitt vedtektsfestet. Landstreff for ungdom Formålet med landstreffet er å velge styre, og diskutere hva som er viktig for Dysleksi Norges ungdom. Styret legger frem en årsmelding fra styreperioden, og landstreffet gir innspill til handlingsplanen for neste periode. Alle medlemmer mellom 15 og 26 er invitert. Invitasjonen blir offentliggjort via e-post, SMS, nettside lokallag og trykket i medlemsbladet. Vi ønsker at ungdommene skal melde seg på via lokallagene, for å styrke ungdomtilhørigheten i alle ledd og legge grunnlag for en demoktratisk ungdomsorganisasjon. Ungdommer uten lokallag kan melde seg på direkte. Årsmeldinger for styrearbeidet er godkjent av Landstreffet og foreligger som eget dokument. Handlingsplaner vedtas av styret og foreligger om eget dokument. Landstreff 7-9 september 2012: 25 ungdommer fra hele landet deltok Landstreff 6-8 september 2013: 26 ungdommer fra hele landet deltok. Landstreff 5 -7 september 2014: 26 ungdommer fra hele landet deltok. Styret Medlemmer av ungdomsgruppa kan ta kontakt med styret og gi innspill til dets arbeid. Det kan også meldes inn saker til styremøtene. Sakslister og referat fra styremøtene legges ut på Dysleksi Ungdoms nettside slik at alle kan holde seg oppdatert om styrets arbeid. s. 45 Dysleksi Norges årsberetning for 2012 til 2015 September 2012 – september 2013 -- Leder Mai-Linn Holdt, Oslo. 1 år -- Nestleder Marianne Kufaas Sæterhaug, Trondheim 2 år -- Styremedlemmer Pernille O. Storm, Nittedal 1 år -- Marius Nordnes, Ålesund 2 år -- Jonas Olsen, Hamar 1 år -- Vararepresentanter Sondre Kvellestad Jensen 1 år -- Siv Iren Grude 1 år Styremøter: 10. - 11. nov. 2012, 8. - 9. feb. 2013, 10. - 11. aug. 2013. (møtet 11-12 mai 2013 ble avlyst). September 2013– september 2014 Halve styret ble valgt for to år av gangen -- Leder Marianne Kufaas Sæterhaug, Trondheim 2 år -- Nestleder Marius Nordnes, Ålesund 1 år -- Styremedlemmer Nina Murberg, Bergen, 2 år -- Tanja Henriksen, Narvik, 2 år -- Eirin Kjørsvik, 1 år -- Vararepresentanter: Elisabeth Høy, Halden, 1 år -- Jardar Dahlstrøm, Sunnmøre, 1 år Styremøter: 25-27 oktober 2013, 8-9 februar 2014, 31. mai – 1. juni 2014, 9 -10 august 2014 September 2014– september 2015 Halve styret ble valgt for to år av gangen -- Leder Marianne Kufaas Sæterhaug, IKKE PÅ VALG -- Nestleder Nina Neegaard, Oslo, 2 år -- Styremedlemmer Nina Murberg, Bergen, IKKE PÅ VALG -- Tanja Henriksen, Narvik, IKKE PÅ VALG -- Jardar Dahlstrøm, Sunnmøre, 2 år -- Vararepresentanter Helene Hagen, Kristiandsan, 1 år -- Marius Nordnes, Ålesund, 1 år Styremøter:4-5 oktober 2014, 17 – 18. januar 2015, 7 – 8 mars 2015 Lokale ungdomsrepresentanter Styret opprettet i 2010 en fadderordning for lokale ungdomsrepresentanter og jobber målrettet for å skape økt engasjement. På det tidspunktet var det 6 lokale ungdomsrepresentanter. I 2012 ble det valgt 27 lokale ungdomsrepresentanter og 5 ungdomsgrupper s. 46 2012 til 2015 I 2013 ble det valgt 25 lokale ungdomsrepresentanter og 2 ungdomsgrupper I 2014 ble det valgt 35 lokale ungdomsrepresentanter og 3 ungdomsgrupper Interessepolitikk Pa bakgrunn av Landstreffets innspill vedtar styret sine satsningspunkter for perioden. Politiske hovedmål 2012 -- Tilgang til IKT-hjelpemidler -- Få tilbake PC støtten -- Pensum på lyd -- Hjelpemidler på eksamen. 2013 -- Tilrettelegging for fagbrev -- Tilbakeføre PC støtten til folketrygden og øke budsjettposten fra 20 til 40 millioner. -- Tidlig kartlegging -- Pensum på lyd -- Styrket kompetanse hos lærere -- Tilrettelegging på eksamen og prøver -- Bedre informasjon om tilrettelegging i høyere utdanning. 2014 -- Bedre kompetanse blant førskolelærere, lærere og rådgivere -- Forbedring av PC støtten -- Mer og bedre rettighetsinformasjon -- Studenters rett til sakkyndig vurdering -- Fagopplæringen Høringsuttalelser -- Forslag til nye tilskuddsordninger som påvirker ungdomsorganisasjonene, 2012 -- Ungdom, makt og medvirkning, 2012 -- Muntlig gitt eksamen, 2013 -- Nye læreplaner for valgfag på ungdomstrinnet, 2013 Politiske Notater -- I 2013 utarbeidet politisk notat om PC-støtten, samt et sammendrag. Utdanningsforbundet, ADHD Norge, FFO og Unge Funksjonshemmede har gitt støtteerklæring. -- Full stønad til datautstyr. Budsjettnotat og generelt notat -- Bedre kompetanse blant lærere s. 47 Dysleksi Norges årsberetning for 2012 til 2015 Div. påvirkningsarbeid -- Brev til kulturminister Hadia Tadjik med ønske om lydbøker på bibliotekene, 2013 -- Møte med Arbeids- og sosialdepartementet v / Arbeid- og sosialminister Robert Eriksson (sammen Dysleksi Norge), 2013 -- Møte med Senter for IKT i utdanningen og diskutert hvordan opplæringen og bruk av datahjelpemidler kan bli bedre, 2013 -- Møte med Kunnskapsdepartementet v/ Statsråd Birgitte Jordahl, Fokus på lærerutdanningen, 2014 -- Brev til Kunnskapsdepartementet om studenters rett til sakkyndig vurdering, 2014 -- Høringsmøte statsbudsjett arbeids- og sosialkomiteen 2014 Fokus på PC tilskudd Spørreundersøkelser / dokumentasjon til politisk arbeid -- Spørreundersøkelse om tilskudd til PC i kommunen,2012 -- Spørreundersøkelse om utgifter til datautstyr, 2014 -- Spørreundersøkelse om hvordan fagopplæringen fungerer, 2015 Media -- Supernytt 15. januar 2013 - Mai Linn -- God morgen Norge 23. april med NLB - Mai Linn -- Radiointervju NRK 23. april – Mai-Linn -- God morgen Norge 11. september 2013 med Erna Solberg – Nina Murberg -- Fokus på PC ordningen, Nina Neegaard, 2014 Representasjon Dysleksi Norge Leder for Dysleksi Ungdom er fast representant i Dysleksi Norges Landsstyre med personlig vara. Unge Funksjonshemmede I 2012 oppnådde Dysleksi Norge medlemskategori 1. Kategorien bestemmes utfra grad av selvstendighet og aktivitetsnivå. Plasseringen gir økt innflytelse ved at vi kan delta med 2 delegater og 1 observatør på generalforsamlingen. Fra og med 2014 ble delegattallet økt til 3. -- UF Landsstyre v / Marianne Kufaas Sæterhaug som styremedlem 2012 -- UF landsstyre v /Marianne Kufaas Sæterhaug som nestleder 2013 -- Internasjonalt utvalg v/ Marianne Kufaas Sæterhaug som leder 2012 -- Generalforsamling i 2012, 2013, 2014 -- Lobbykurs 2013 -- Organisassjonskurs 2014 -- Organisasjonskurs 2015 s. 48 2012 til 2015 Barne- ungdom- og familiedirektoratet -- Kontaktkonferanse 2012, 2013, 2014: Holdt innlegg og snakket med Statsråden Nordisk samarbeid Dysleksi Ungdom tok i 2011 initiativ til å opprette et nordisk samarbeid mellom ungdomsorganisasjoner. Med finansiering fra NORDBUK samlet vi Sverige, Finland, Island Danmark til en samling i Oslo. Målet var å etablere et nordisk samarbeid der de ulike landene kan dele erfaringer. Videre har vi; -- Oppfordret og gitt innspill til den svenske ungdomsgruppa om treff høst 2012 -- Deltatt på nordisk nettverksamling i Sverige 2012 -- Laget forslag til felles nordiske krav som presenteres i Finland 2013 -- Samling i Finland 2013 -- Finland på besøk i Norge for å lære om Dysleksi Ungdom sitt arbeid, 2014 Annet -- 3 representanter fra Dysleksi Oslo deltok i Statped og Voksne for barn sin høringssamling 28. mai og gav innspill til hva som skal til for at ungdom får en bedre skolehverdag, 2014 -- Innlegg på Tilgjengelighetsdagen ; hvordan gjøre internett tilgjengelig for ungdom med leseskrive og språkvansker, 2014 -- Toppmøte med bla. Statsminister Erna Solberg, Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaken, Arbeids- og sosialminister Roberth Eriksson -- Åpningsinnlegg og paneldebatt under nasjonalt brukerforum i Statped v/Marianne Kufaas Sæterhaug. Profilering Det er trykket opp profileringsmateriell i 2013 : T-skjorter, hettegensere, små infokort og brosjyre 2014: Brosjyre, minnepinner, tyggis, drikkeflasker, penner 2015: Brosjyre, visittkort, armbånd, ladere, pastiller, minnepinner s. 49 SAK F - Forbundets regnskap for perioden Innstilling: Regnskapene godkjennes. Redegjørelse: Regnskapet med noter fremlegges av praktiske hensyn med tre kolonner for alle regnskapsårene i en og samme utskrift. Dette innebærer at regnskapsutskriften foreligger usignert. Etter regnskapet ligger signert revisjonsberetning og signert årsberetning for alle tre regnskapsår. Signerte regnskap for alle tre regnskapsår kan hente på lukket lokallagsside: www.dysleksinorge.no/lukket-lokallag s. 50 s. 51 s. 52 s. 53 Noter - Dysleksi Norge Regnskapsprinsipper Generelt Regnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med regnskapslovens bestemmelser. Det er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder. Regnskapet er satt opp basert på fortsatt drift. Unntaksreglene for små foretak er brukt for alle poster hvor det foreligger slik valgadgang. Klassifisering Eiendeler bestemt for varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år fra etableringstidspunktet er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet, og skrives ikke opp eller ned til virkelig verdi som følge av renteendringer. Inntektsføring Forbundet har inntekter i hovedsak i form av tilskudd fra staten og eventuelt andre organisasjoner, samt medlemsinntekter. Inntektene periodiseres til de år de gjelder uavhengig av når betaling skjer. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er ført opp til pålydende. Note nr. 1 - Lønnskostnader 2014 2.246.962 329.292 66.332 24.026 2.666.612 Lønninger/feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser inkludert refundert lønn Sum 2013 1.753.584 252.307 44.522 13.517 2.063.930 2012 2.389.354 314.560 34.183 14.311 2.752.409 Organisasjonen er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om tjenestepensjon og har ordning som tilfredsstiller kravene i loven. Note nr. 2 – Antall ansatte Forbundet har gjennom regnskapsåret 2012 hatt 5,16 årsverk. Forbundet har gjennom regnskapsåret 2013 hatt 3,5 årsverk. Forbundet har gjennom regnskapsåret 2014 hatt 4,8 årsverk. Note nr. 3 – Ytelser til ledende personer m.v. 2012: Det er utbetalt et samlet styrehonorar på kr. 77.623. Lønn til generalsekretær utgjør kr. 294 750 for månedene januar til august . Lønn til fungerende generalsekretær utgjør kr. 164 633 for månedene september til desember. Andel pensjon til generalsekretær utgjør henholdsvis kr. 2.763 og kr. 1.438. Styrets leder inngår ikke i ordningen. s. 54
© Copyright 2024