SAK A - Dysleksi Norge
LANDSMØTE 2015 20. - 22. mars Quality Airport Hotell Gardermoen DYSLEKSI NORGE s. 1 Forord Til alle delegater og observatører på Dysleksi Norges Landsmøte 2015. Tre år er gått siden sist vi var samlet til diskusjon og valg. Landsmøtet i 2012 var preget av dårlig økonomi og formaliteter gjennom en rekke forslag til vedtektsendringer. Når vi nå møtes igjen, kan vi vise til en god økonomi som fortsatt er i vekst og en årsberetning som viser høy aktivitet. En fantastisk innsats er nedlagt både lokalt og sentralt. Selv om vi i 2013 nesten halverte antall ansatte, kuttet vi ikke ned på aktivitetstilbud, og medlemstallet økte. Vi hadde flere presseppslag enn tidligere og ble invitert inn i flere fora. Lokallagene våre er mer aktive enn noen gang. I 2013 ble foreldreforeningen for barn med språkvansker en del av vår organisasjon. I tillegg til de nye medlemmene er mange i vår opprinnelige medlemsmasse også berørt. En satsing på spesifikke språkvansker har vært viktig for organisasjonen. Vi har mye å være stolte av i organisasjonen vår. Vi gleder oss til å møte alle igjen! Vennlig hilsen Caroline Solem Generalsekretær, Dysleksi Norge Ta vare på sakspapirene – dere får ikke tildelt nye på landsmøtet! s. 2 Innholdsfortegnelse Programs. 4 Sak a) Konstituering:s. 6 - Godkjenning av innkallings. 6 - Valg av 1. og 2. møteleders. 6 - Valg av 2 referenters. 6 Sak b) Valg av protokollkomité (to delegater) s. 6 Sak c) Godkjenning av sakslistes. 6 Sak d) Godkjenning av forretningsordens. 7 Sak e) Dysleksi Norges beretning for perioden s. 7 Om Dysleksi Norges. 10 Landsmøtet 2012, landsstyret 2012 - 2015 og sekretariatet s. 11 Interne utvalg/ ressursgrupper og representasjon s. 12 Medlemstalls. 13 Økonomis. 13 Medlemsbladet “Dyslektikeren”s. 16 Web og sosiale mediers. 18 Dysleksivennlig skoles. 20 Foreldreforeningen for barn med språkvansker (FBS) s. 22 Samarbeid og nettverksbyggings. 23 Beskrivelse av det interessepolitiske arbeidet s. 24 Presse og profilering s. 29 Prosjekters. 33 Kurs og aktiviteters. 35 Nettkurss. 37 Handlingsplan 2012 - 2015s. 38 Dysleksi Ungdoms årsmeldings. 43 Sak f) Dysleksi Norges regnskap for perioden s. 50 Sak g) Orientering om budsjett for inneværende år s. 66 Sak h) Valgs. 68 Valgkomiteens innstilling s. 69 Presentasjon av personer på valgs. 70 Sak i) Forslag til vedtektsendringers. 73 Sak j) Innkomne sakers. 92 Sak k) Dysleksi Norges handlingsplan for neste periode s. 97 Sak l) Fastsetting av medlemskontingent for neste periode s. 107 s. 3 Program Fredag 20. mars 17.00 - 19.00 18.30 - 19.00 Registrering og kaffe Frivillig innføringskurs For nye deltagere blir det et innføringskurs i hvordan et landsmøte fungerer. 19.00Velkommen v/ 1. nestleder Trine Aakermann 20.00Middag Lørdag 21. mars 09.00 - 10.00 Saksliste: Sak a) Konstituering: - Godkjenning av innkalling - Valg av 1. og 2. møteleder - Valg av 2 referenter Sak b) Valg av protokollkomité (to delegater) Sak c) Godkjenning av saksliste Sak d) Godkjenning av forretningsorden 10.00 - 10.15 10.15 - 11.00 11.00 - 11.15 11.15 - 12.30 Sak e) Dysleksi Norges beretning for perioden PAUSE Saksliste fortsetter Sak f) Dysleksi Norges regnskap for perioden Sak g) Orientering om budsjett for inneværende år PAUSE Saksliste fortsetter Sak h) Valg - Landsstyrets medlemmer velges særskilt - Valgkomité, valgkomiteens leder velges særskilt, jfr. § 9.13.1 - Økonomiutvalget 12.30 - 13.30 13.30 - 14.30 14.30 - 14.45 14.45 - 15.45 15.45 - 16.00 16.00 - 17.00 - Revisor LUNSJ Saksliste fortsetter Sak i) Forslag til vedtektsendringer PAUSE Saksliste fortsetter Sak i) Forslag til vedtektsendringer Sak j) Innkomne saker PAUSE Saksliste fortsetter Sak j) Innkomne saker 19.00FESTMIDDAG s. 4 Søndag 22. mars 09.00 - 11.00 11.00 - 11.30 11.30 - 13.00 13.00 - 14.00 Saksliste fortsetter Sak k) Dysleksi Norges handlingsplan for neste periode Sak l) Fastsetting av medlemskontingent for neste periode PAUSE med mulighet for utsjekk Avslutning Utdeling av hedersprisen 2015. LUNSJ Takk for nå og vel hjem! s. 5 SAK A - Konstituering 1. Godkjenning av innkalling Innstilling: Innkalling godkjennes. Redegjørelse: Vedtektene krever at landsstyret skal innkalle til Landsmøte med minst tre måneders varsel. Første innkalling ble kunngjort i Dyslektikeren nr. 4 2014 som kom ut i november 2014. 2. Valg av 1. og 2. møteleder Innstilling: Magne Ellingsen (FFO) og Silje Hasle (Sekretariatet). 3. Valg av referenter Innstilling: Kine Dahl og Anne Lene Blystad. 4. Valg av tellekorps Innstilling: Marianne Rindal, Åsne Midtbø Aas og to representanter fra Dysleksi Lørenskog/ Romerike. SAK B - Valg av protokollkomité Innstilling: Trine Aakermann og Rune Lie. SAK C - Godkjenning av saksliste Innstilling: Sakslisten godkjennes. Redegjørelse: Sakslisten er skrevet iht vedtektene: Sak a) Konstituering: - Godkjenning av innkalling - Valg av 1. og 2. møteleder - Valg av 2 referenter Sak b) Valg av protokollkomité (to delegater) Sak c) Godkjenning av saksliste Sak d) Godkjenning av forretningsorden Sak e) Dysleksi Norges beretning for perioden Sak f) Dysleksi Norges regnskap for perioden Sak g) Orientering om budsjett for inneværende år Sak h) Valg s. 6 - Landsstyrets medlemmer velges særskilt - Valgkomité, valgkomiteens leder velges særskilt, jfr. § 9.13.1 - Økonomiutvalget - Revisor Sak i) Forslag til vedtektsendringer Sak j) Innkomne saker Sak k) Dysleksi Norges handlingsplan for neste periode Sak l) Fastsetting av medlemskontingent for neste periode SAK D - Godkjenning av forretningsorden Innstilling: Forretningsorden godkjennes. Redegjørelse: Dysleksi Norges forretningsorden: 1. Dysleksi Norges leder åpner forhandlingene og leder møtet til møteledere er konstituert/valgt. 2. Landsmøte velger 1. og 2. møteleder. 3. Møteleder leder møtet videre. 4. Alle som ønsker ordet viser dette med nummerskilt. 5. Taletid begrenses i utgangspunktet ikke. Møteleder kan forslå å begrense taletiden. 6. Forslag skal leveres skriftlig og undertegnes med navn og lokal- eller fylkeslagsnavn. (Det kan gis skrivehjelp) 7. Forslag til vedtak som ikke er levert eller fremsatt før det er satt strek, behandles ikke. 8. Når strek settes, skal de fremsatte forslag til vedtak og talelisten refereres. 9. Forslag kan ikke trekkes etter at strek er satt. 10. Replikk varsles med eget tegn. Til hvert innlegg er det anledning til replikk, hver på maksimum 1 – ett – minutt. I tillegg har taleren rett til eventuell svar/replikk. Det er ikke anledning til replikk til replikken. (duplikk). 11. Alle som ber om ordet til forretningsorden får dette straks. 12. Utsettelsesforslag tas umiddelbart opp til behandling og votering. Sak E - Forbundets beretning for perioden Innstilling: Landsstyrets forslag til beretning godkjennes. Redegjørelse: Beretningen dekker landsstyreperioden 2012 - 2015. Se side 8 til 49. s. 7 Dysleksi Norges årsberetning for 2012 til 2015 Årsberetning 2012 - 2015 s. 8 2012 til 2015 Innholdsfortegnelse Om Dysleksi Norges. 10 Landsmøtet 2012s. 11 Landsstyret 2012 - 2015s. 11 Sekretariatets. 11 Interne utvalg/ ressursgruppers. 12 Representasjons. 12 Medlemstalls. 13 Økonomis. 13 Medlemsbladet “Dyslektikeren”s. 16 Webside - www.dysleksinorge.nos. 18 Sosiale mediers. 19 Dysleksivennlig skoles. 20 Foreldreforeningen for barn med språkvansker (FBS) s. 22 Samarbeid og nettverksbyggings. 23 Beskrivelse av det interessepolitiske arbeidet s. 24 Prioriterte saker i periodens. 25 Presse og profilering s. 29 Prosjekters. 33 Sentrale kurs og aktiviteters. 35 Lokale kurs og aktiviteters. 36 Nettkurss. 37 Handlingsplan 2012 - 2015s. 38 Dysleksi Ungdoms årsmeldings. 43 s. 9 Dysleksi Norges årsberetning for 2012 til 2015 Om Dysleksi Norge Dysleksi Norge ble stiftet 4. mai 1976 som “Norsk Interesseorganisasjon for lese- og skrivehemmede” (NILS). Siden den gang har vi vært igjennom flere navnebytter: Norsk Dysleksiforbund, Dysleksiforbundet i Norge og Dysleksi Norge. Organisasjonens høye beskytter er prinsesse Astrid Fru Ferner. det enkelte medlem kan danne... Fylkeslag kan organisere seg i... Lokallag kan etablere... gis delegater til... Lokale ungdomslag sender deltagere til... LANDSMØTE organisasjonens høyeste organ LANDSTREFF velger Dysleksi Ungdoms styre Dysleksi Ungdoms høyeste organ velger Økonomiutvalg Valgkomite Dysleksi Norges landsstyre ansetter oppnevner Sekretariatet Råd og utvalg s. 10 2012 til 2015 Landsmøtet 2012 Landsmøtet ble avholdt på Rica Ishavshotell i Tromsø 20. - 22. april i 2012. Lokal arrangør: Dysleksi Tromsø. Det møtte: - 76 delegater - 30 observatører - 6 landsstyremedlemmer - 7 øvrige Landsstyret la frem årsberetning for april 2010 til april 2012. Det ble fremlagt regnskap for årene 2010 og 2011. Det ble vedtatt ny handlingsplan og valg et nytt styre. Landsstyret 2012 - 2015 Følgende landsstyre ble valgt på Landsmøtet i Tromsø: Forbundsleder: Nikolai Malling Oslo 1. nestleder Trine Aakermann Horten 2. nestleder Ottar Nerland Molde Styremedlemmer: Heidi EkehaugSunnfjord Laila JohnsonSandefjord/Larvik Trond LindTromsø Hege TranaNamsos Varamedlemmer: Katrin DahlstrømSunnmøre Bjørg Wangsmo Asker og Bærum Ståle BrennsæterRingerike Inger Andersen Kise Grenland I 2012 ble det avholdt 4 landsstyremøter og det ble behandlet 50 saker. I 2013 ble det avholdt 5 landsstyremøter (hvorav 1 telefonmøte) og det ble behandlet 43 saker. I 2014 ble det avholdt 6 landsstyremøter (hvorav 2 telefonmøter) og det ble behandlet 53 saker. Marianne Kufaas Sæterhaug har vært fast styrerepresentant for Dysleksi Ungdom. I november 2014 trakk styremedlem Trond Lind seg fra sitt verv. Katrin Dahlstrøm rykket opp til ordinært styremedlem. Sekretariatet Sekretariatet har kontorer sentralt i Oslo. I årsskiftet 2013/2014 flyttet vi fra Youngstorget til Storgata, et steinkast unna. Det nye kontoret deler vi med organisasjonen ADHD Norge. 201220132014 Årsverk 5,14 3,71 4,77 Sekretariatet har godt arbeidsmiljø og lavt sykefravær. Følgende har vært ansatt i hele eller deler av perioden: Arne Svartis (generalsekretær t.o.m. 31.08.12), Caroline Solem (generalsekretær f.o.m. 01.09.12), Espen Schønfeldt, Silje Hasle, Cristina Mihai, Åsne Midtbø Aas, Saima Durrani, Kine Hvinden Dahl, Marianne Kvernbekk Rindal og Anne Lene Blystad. s. 11 Dysleksi Norges årsberetning for 2012 til 2015 Interne utvalg/ ressursgrupper Økonomiutvalget Torbjørn Festvåg, Inger Jonsvik og Terje Skår ble valgt på landsmøtet i 2012. Torbjørn Festvåg trakk seg fra sitt verv i november 2013. Likepersonsutvalget I september 2014 vedtok landsstyret å opprette et likepersonsutvalg. Utvalget har bestått av: Knut Rinden, Marianne Kufaas Sæterhaug, Nikolai Malling, Mette Marie Berntsberg, Anne Cathrine Høvik og Anette Beichmann (vara). Styret i Det norske Dysleksifond -- Styret i 2012 bestod av Elenor W. Holter (leder), Nikolai Malling og Bjørg Ven. -- Styret i 2013 bestod av Bjørg Ven (leder), Nikolai Malling og Elenor W. Holter -- Styret i 2014 bestod av Bjørg Ven (leder), Nikolai Malling og Caroline Solem Styret i Hans Jørgen Gjessings fond -- Styret i 2012 bestod av Elenor W. Holter, Finn Dybvik og Kjell Arne Lie. Fondet ble nedlagt i 2012 da fondets samtlige midler var utdelt. Styret i Otto Vangsmos legat -- Styret i 2012 har bestått av Caroline Solem (leder), Mona Lie og Arne Opheim i hele perioden. Representasjon Representasjon i råd og utvalg ble vedtatt av landsstyret 01. juni 2012. Europeisk samarbeid -- Elenor W. Holter og Inger Andersen Kise -- Grundtvig-prosjekter (EU): Elenor W. Holter (fast), Nikolai Malling (vara) -- Nordisk samarbeid: Nikolai Malling (fast), Caroline Solem (vara) Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) -- Ottar Nerland og Silje Hasle. s. 12 2012 til 2015 Funksjonshemmedes Studieforbund (FS) -- Åsne Midtbø Aas og Laila Johnson (vara). Utdanningsdirektoratet -- Utdanningsdirektoratets råd for likeverdig utdanning (URLU): Inger Andersen Kise -- Brukerforum for likeverdig utdanning: Rullerende -- IT Funk: Laila B. Johnson (nedlagt mai i 2013). -- NONITE, Forum for lese- og skrivevansker: Laila B. Johnson (fast), Caroline Solem (vara) Statped Organisasjonen er bredt representert i Statped. Etter Statpeds omorganisering og oppnevning av nye brukerrepresenterte fikk Dysleksi Norge inn brukerrepresentanter i alle lokale og sentrale ledd. -- Nasjonalt brukerråd: Åsne Midtbø Aas -- Statped Sørøst: Anne Cathrine Høvik -- Statped Vest: Heidi Ekehaug -- Statped Midt: Hege Trana -- Statped Nord: Torill Pedersen -- Faglig samarbeidsråd språk og tale: Trine Aakermann og Guro Bergseth Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek (NLB) Caroline Solem har værts styremedlem med observatørstatus i Norsk- Lyd og Blindeskriftbiblioteks styre. Hans Christian Holdt har vært vara. Leser Søker Bok Caroline Solem satt i Leser Søker Boks valgkomite i 2014. Knut Rinden ble valgt inn som styremedlem i 2014. Klar Tale Elenor W. Holter (fast), Torunn Trollebø (vara) NHO Attføringsbedriftenes fagråd 2012: Trine Aakermann og Nikolai Malling 2013 - 2014: Caroline Solem s. 13 Dysleksi Norges årsberetning for 2012 til 2015 Medlemstall Organisasjonen har i perioden vokst. Fra 2012 til 2013 var medlemsveksten på ca. 2%. Det er antall husstandsmedlemmer som er økt. Faktisk er det en marginal nedgang i hovedmedlemmer som bl.a. forklares i opprettelsen av studentmedlemskap. Fra 2013 til 2014 var medlemsveksten på nesten 6% og for første gang i historien er reviderte og tellende medlemmer ved utgangen av et år over 7 000! Reviderte medlemstall 2012: 6 568 hvorav 4 326 var hovedmedlemmer og 2 241 var husstandsmedlemmer. 2013: 6 695 hvorav 4 209 var hovedmedlemmer, 2 457 var husstandsmedlemmer og 29 var studentmedlemmer. 2014: 7 087 hvorav 4 284 var hovedmedlemmer, 2 744 var husstandsmedlemmer og 59 var studentmedlemmer. Økonomi Ved Landsmøtet i Tromsø sto vi ovenfor en alvorlig økonomisk situasjon. Regnskapet for 2011 viste et underskudd på over 1,5 millioner kroner. Organisasjonens egenkapital ble tapt. Vi stod med en negativ egenkapital på nesten -500 000 kroner. Den vanskelige økonomiske situasjonen i 2011 fortsatte inn i 2012. For det første var vi allerede i slutten av april da regnskapet for 2011 ble kjent. Overforbruket hadde fortsatt inn i 2012 og prognosen per mai 2012 viste også en alvorlig situasjon. I tillegg til dette var 2012 et landsmøteår, en kostbar affære. Andre halvdel av 2012 ble en voldsom snuoperasjon. Målet var å gå i balanse. Vi hadde en anstrengt likviditet og måtte avhjelpe en akutt likviditetskrise sommeren 2012 ved å låne 300 000 kr av Dysleksi Vestfold. Pengene ble tilbakebetalt 31.12.2012. Vi snudde på hver eneste stein. Vi ringte leverandører og forhandlet ned priser. Vi sa opp avtaler vi ikke anså som nødvendige og vi tok regnskapet selv istedenfor å sette det bort. Vi ansatte heller ikke nye personer for å erstatte de som sluttet (til å begynne med). Vi sto fast på at vi ikke skulle kutte i aktivitetsnivå fordi en reduksjon i medlemstall (som en mulig konsekvens av lavere aktivitetsnivå) ville hatt ytterligere negativ påvirkning på økonomi og organisasjon og ført til en situasjon det ville være enda mer tidkrevende å komme seg ut av. Vi klarte ikke å unngå et underskudd i 2012. Det var riktignok et mindre underskudd enn året før, men like fullt et underskudd, som ytterligere reduserte den negative egenkapitalen til -700 000 kr I 2013 begynte tiltakene å få effekt. Vi gikk med et overskudd på over 1,3 millioner og vi hadde endelig positiv egenkapital på over 0,6 millioner. Vi å oppjusterte bemanningen til et mer akseptabelt nivå. Det var satsingen på nettkurs som tillot oss å gjøre dette. Festen fortsatte inn i 2014, og dette ble det første året i perioden vi ikke hadde likviditetsproblemer på noe tidspunkt gjennom året. Vi fortsatte å bygge egenkapital og endte med et resultat på nesten 1 million. Egenkapitalen hadde per 31.12.14 økt til 1,6 millioner. s. 14 2012 til 2015 Dysleksifondet I 2011 og 2012 mottok organisasjonen store tilskudd fra dysleksifondet pålydende kr 900 000 hvert år. I 2013 og 2014 mottok organisasjonen tilskudd pålydende kr 400 000 hvert år. Langsiktig bygging av egenkapitalen Egenkapitalen ved utgangen av 2014 var høyere enn egenkapitalen før problemene i 2011. Det har vært naturlig å spørre seg hvilke mål organisasjonen bør ha for egenkapital på sikt. Det er ønskelig med en solid egenkapital som gir organisasjonen trygghet. Det er ikke heldig med en for stor egenkapital da organisasjonens midler skal komme medlemmene til gode. Hvor går grensen? Landsstyret har kommet til at organisasjonen bør ha en egenkapital som tilsvarer 20 - 30% av nødvendige driftsutgifter (definert som utgifter uten prosjekter, satsinger og utvidelser, per 2015 på 7,2 millioner) eller 3 måneder drift (fortstått som lønnsutgifter, husleie og andre løpende utgifter som ikke enkelt kan sies opp). Per 2014 ville dette bety en egenkapital på mellom 1,4 og 2,1 millioner. Det er bestemt at: - Driftsbudsjett skal vedtas med et overskudd på mist 200 000 som et slingringsmonn ved uforutsette hendelser. - Fra 2016 avsettes 300 000 per år til Landsmøter/Ledermøter slik at den økonomiske belastningen ved disse fordeler seg jevnt. - Organisasjonen bør ikke ha en egenkapital som overstiger 30% av nødvendige driftsutgifter. - Tilskudd fra fondet bør ikke benyttes til nødvendige driftsutgifter og bør derfor være mindre enn differansen mellom driftsutgifter og nødvendige driftsutgifter (uten at tilskuddet teller som dobbelfinansiering ved eksternt finansierte prosjekter). 2011 2012 2013 s. 15 2014 Dysleksi Norges årsberetning for 2012 til 2015 Medlemsbladet “Dyslektikeren” Dysleksi Norges medlemsblad utgis 4 ganger p r år og er pr 2015 inne i sin 37. årgang. Opplag: 5 500 eksemplarer. Annonseinntekter 2012: 53 560 kroner Annonseinntekter 2013: 106 900 kroner Annonseinntekter 2014: 135 700 kroner Utgiver:Dysleksi Norge Redaktør: Helge Svein Halvorsen (ny redaktør ansatt fra 19.01.15, Anne Lene Blystad) Trykkeri og distribusjon: 07 gruppen og Bring. “Dyslektikeren” er medlem av Den Norske Fagpresseforening og redigeres etter Redaktørplakaten, Tekstreklameplakaten og Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. Sekretariatet har ansvaret for omsetning og tilrettelegging av annonser. Medlemsbladet fortsetter å være et satsingsområde for organisasjonen. I 2013 varslet vår redaktør sin avgang og i januar 2015 ble det ansatt en ny redaktør for bladet. Avtroppende redaktør Helge Svein Halvorsen har vært involvert i organisasjonen i 25 år, først som medlem i landsstyret og deretter som redaktør av Dyslektikeren siden høsten 1992. Det ble også mange år i Kristiansand lokallagsstyre. Dysleksisaken har vært en stor og engasjerende del av livet hans. Han uttaler at dysleksisaken aldri har stått bedre rustet enn nå og roser organisasjonens evne til å tilpasse seg nye utfordringer. – Jeg har tidligere slått til lyd for at Dysleksi Norge må satse mer på kommunikasjon fordi det er her de viktigste framtidige utfordringene er. Derfor er jeg glad for at det ble opprettet en kombinert stilling som redaktør for bladet og for nye medier. Det er riktig vei å gå. Jeg ønsker den nye redaktøren lykke til samtidig som jeg varmt anbefaler alle til å ta hyggelige Anne Lene Blystad godt i mot. Jeg takker for meg med alle gode ønsker for Dysleksi Norge, sier Helge Svein Halvorsen. Ny redaktør I tillegg til å overta som redaktør av Dyslektikeren, får Anne Lene Blystad også ansvaret for organisasjonens hjemmeside og Facebook. Det er i utgangspunktet en 40 prosent stilling som stiller krav til effektivitet og omstilling. – Jeg gleder meg til å ta fatt på utfordringene som venter meg i den nye stillingen som kommunikasjonsrådgiver i Dysleksi Norge. Dette er en jobb som byr på interessante og spennende oppgaver. Jeg tror absolutt at utfordringen kan passe meg godt, sier Anne Lene Blystad (30) som valget falt på av 160 søkere. Anne Lene er opprinnelig fra Hamar, men bor og jobber i Oslo. Levende journalistikk står hennes hjerte nærmest. Hun går nå grundig inn i Dysleksi Norges mangfold av oppgaver for på best mulig måte å synliggjøre saken og behovene til de ulike målgruppene. Hun møter oppgaven godt forberedt og har flere tanker om fornyelse som hun kommer tilbake til etter hvert. Velkommen til familien! s. 16 2012 til 2015 2012 DYSLEKTIKEREN DYSLEKTIKEREN NR. 1 – 2012 – 34. ÅRGANG – UTGIVER: DYSLEKSI NORGE NIKOLAI MALLING, ny offensiv styreleder i Dysleksi Norge Dysleksi Vestfolds mattekonferanse Side 6 Side Side Side 10 Side 8 Satsing og mestring 11 Jentene fører an i Dysleksi Ungdom Ny GIV gir bedre mestring Side 12 Side Side 18 Side Side 9 Ola Braanaas «Pageturner» – har gjort elever til bedre lesere Side 17 5 Erna Solberg lover dysleksisatsing Caroline Solem – godt motivert for lederrollen Side NR. 4 – 2012 – 34. ÅRGANG – UTGIVER: DYSLEKSI NORGE Marianne Kufaas Sæterhaug om dysleksi på TV 8 SONDRE BJØRNSTAD fra Eidsvoll klatrer mot nye høyder MERETHE SØRENSEN leder nytt lokallag i Bodø DYSLEKTIKEREN NR. 3 – 2012 – 34. ÅRGANG – UTGIVER: DYSLEKSI NORGE Julie Brodtkorb – dysleksivennlig rikskjendis ANITA SIMONSEN mottok Gjessingstipendiet Fra ord til handling i Tromsø DYSLEKTIKEREN NR. 2 – 2012 – 34. ÅRGANG – UTGIVER: DYSLEKSI NORGE – gründer med dysleksi Side 4-6 14 6 Tommelen opp for mestring! Ingjerd HøienTengesdal med doktorgrad i dysleksi Side Magnus Tronstad (14 år) fra Spydberg er en av mange dyslektikere som har opplevd mestring på kurs. Flere mestringskurs omtales i bladet. 13 2013 DYSLEKTIKEREN DYSLEKTIKEREN NR. 1 – 2013 – 35. ÅRGANG – UTGIVER: DYSLEKSI NORGE Solfrids mestring som alenemor til fire Side Venstre-leder med dysleksi Side Side NR. 4 – 2013 – 35. ÅRGANG – UTGIVER: DYSLEKSI NORGE Ustoppelige Malin 9 11 Tom Arne Lefsaker, dyslektiker som vet råd SV-topp om dysleksi og fordommer 8 Nikolai Malling om «nye» Dysleksi Norge Side Ginas historie 4 DYSLEKTIKEREN NR. 3 – 2013 – 35. ÅRGANG – UTGIVER: DYSLEKSI NORGE Side 8 6 Super Laila om de «glemte» dyslektikerene Side DYSLEKTIKEREN NR. 2 – 2013 – 35. ÅRGANG – UTGIVER: DYSLEKSI NORGE Side De bygger nettverk for MESTRING Side 4-7 Side 6 Dyslektisk studentleder Side 16 GOD RESPONS PÅ DYSLEKSIVENNLIG SKOLE Nils Andreas er elev på Nesheim skole ved Arendal, og ville svært gjerne promotere prisen Dysleksivennlig skole. Side 10-11 Mestring til fjells Side 4-10 12 Side Dag Henrik Nygård, dyslektiker med topp karakterer Side Kristian Tangen om ødelagt skolegang 10 Dysleksi-eliten tar styringen Side 12 Vellykket landstreff Dysleksi Ungdom side 26-30 22 STERKT VITNEMÅL: Dag Henrik Nygård frå Florø er blant dei vel fem prosent av befolkninga i Norge som har dysleksi. Men gjennom målretta, disiplinert arbeid gjekk han nyleg ut av vidaregåande skule med berre seksarar. No vil han motivere andre unge med dysleksi til å ta opp kampen mot diagnosen. Foto: David E. Antonsen «Dysleksien er motivasjon» – Er du disiplinert og jobbar hardt, klarar du alt du vil, seier Dag Henrik Nygård (19). Denne livsfilosofien gjorde at han gjekk ut frå vidaregåande med toppkarakterar – trass i at han har ei ekstra utfordring i dysleksien. 2014 David E. Antonsen DYSLEKTIKEREN DYSLEKTIKEREN NR. 2 – 2014 – 36. ÅRGANG – UTGIVER: DYSLEKSI NORGE DYSLEKTIKEREN NR. 3 – 2014 – 36. ÅRGANG – UTGIVER: DYSLEKSI NORGE NR. 4 – 2014 – 36. ÅRGANG – UTGIVER: DYSLEKSI NORGE TV-læreren Håvard Tjora i kampform Lokallagsleder og mor til tre dyslektikere, Tove Ødegård Side 6 Side 6 Laila Brandsdal Johnson, veteran med gode budskap Offensiv ungdomsleder, Sander (16), fra Bergen Side 15 Side 8 Erna roser dysleksivennlig skole Foto: Marte Skjesol, side 6 Dan (23) om spesifikke språkvansker og åpenhet Side 10 Pernille viser mestringsglede under sommerleiren i Valdres Foto: Anette Beichmann Side 4-9 Leksehjelper i nord, Linn Amalie Estensen Side 30 Dyslektikeren nr 4_2014.indd 1 s. 17 Samuels vei ut av tilværelsen som skoletaper Side 4 Foto: NRK 23.10.14 08:45 Dysleksi Norges årsberetning for 2012 til 2015 Webside - www.dysleksinorge.no Organisasjonens webside er en viktig kommunikasjonskanal. Mens medlemsbladet når ut til medlemmene, når vi ut til alle, også potensielle medlemmer, med web-siden kombinert med sosiale medier (omtalt spesielt på neste side). Vår web-side var ny og moderne da den ble lansert i 2010. I denne bransjen er imidlertid 5 år pensjonistalder og hjemmesiden mangler nå en rekke funksjoner man kan forvente av websider idag. Den er ikke mobiltilpasset og integrerte funksjoner som eks. talesyntese fungerer ikke optimalt. Når det er sagt kan ikke web-siden kalles mislykket. Vi har svært mange treff og får oppmerksomhet på artikler vi legger ut. Selv om artikkel-samlingen av statiske artikler har blitt noe uoversiktelig over årenes løp, er web-siden stadig aktuell. Web-siden får stadig nye visninger og i perioden har tallet blitt høyere og høyere. Gjennomsnittlige sidevisninger per måned var 23 862 i 2012, 34 626 i 2013 og 38 950 i 2014. Totalt antall sidevisninger gjennom hele året var 286 346 i 2012, 415 522 i 2013 og 467 401 i 2014. Økningen fra 2012 til 2015 var dermed på 63%! s. 18 2012 til 2015 Sosiale medier Facebook Fra mars 2012 til februar 2015 hadde organisasjonen en økning på 225% (!) hva gjelder antall “liker” på Facebook. (Fra 2 434 til 5 489). Facebook er en lav-terskel kommunikasjonskanal. Organisasjonen bruker Facebook til å dele informasjon om f.eks. pedagogikk, rettigheter, nyheter og tips samt aktiviteter i organisasjonen. En kanal der en kan dele ting som “idag var vi på møte med...” er en svært effektiv måte å være synlig på. Alt trenger ikke å være lange utdypende artikler. Vi viser at vi er til stede og følger med – hele tiden. Vi er svært aktive på facebook og er godt synlige. Hvis en skal peke ut forbedringspotensiale er det mer strategisk bruk av Facebook. Twitter Fra mars 2012 til februar 2015 hadde organisasjonen en økning på over 800% (!) hva gjelder antall følgere på Twitter. (Fra 74 til 601). Vi har forbedret oss på Twitter i perioden, men ligger fremdeles på et lavt nivå sammenlignet med der vi er på Facebook. Twitter er også en lav-terskel kommunikasjonskanal, med en noe annen målgruppe. En lavere andel av totalbefolkningen er på Twitter, men særlig blant politikere og journalister er andelen høy. Derfor er Twitter en enda viktigere interessepolitisk arena. Vi har stort forbedringspotensiale på Twitter. Vi har altfor få oppdateringer og har ikke lykkes med å skape de store Twitterdebattene. s. 19 Dysleksi Norges årsberetning for 2012 til 2015 Dysleksivennlig skole Det er nå totalt 22 sertifiserte “Dysleksivennlige skoler” i porteføljen. I perioden er følgende blitt sertifisert: 2012 Skagerak International School, Barne-, ungdoms- og videregående skole. (Sandefjord, Vestfold) Nesset skole, ungdomsskole. (Levanger, Nord-Trøndelag) Borkenes barne- og ungdomsskole (Kvæfjord, Troms) Rustad skole, barneskole (Ås, Akershus) Nesheim skole, barneskole (Arendal, Aust-Agder) 2013 Benterud skole, barneskole (Lørenskog, Akershus) Eikanger skule, barneskole (Lindås, Hordaland) Solneset skole (Tromsø, Troms) 2014 Sandefjord VGS (Sandefjord, Vestfold) Toppidrettsgymnaset i Telemark (Skien, Telemark) Ulverud skole, barneskole (Nittedal, Akershus) Slåtten skule, barneskole (Førde, Sogn og Fjordane) 2015 Rasta skole, barneskole (Lørenskog, Akershus) Voksenopplæringen i Grimstad. (Aust-Agder) Det er interessant å se at mange av de ansatte på de nye skolene har tatt nettkursene våre, og kommer tilbake med søknad etter dette. “Dysleksivennlig skole” vekker interesse både politisk og faglig, og vi har brukt mye tid på å informere skoler/kommuner om hva dette er. Dette gjelder også på nasjonalt nivå. I perioden har vi hatt to samlinger for skolene. Dette har vært 2-dagers samlinger med vekt på erfaringsutveksling og deling av god praksis. En del av skolene bruker oss mye, og er også flinke til å dele med hverandre. Flere av skolene har ansatte som bidrar med foredrag, veiledning på nett og som ledere på f.eks. engelskkurs/mestringsleir. Vi har revidert rutinene for arbeidet i perioden. I mars 2014 besøkte statsminister Erna Solberg vår dysleksivennlige skole Nesset i Nord-Trøndelag. Det var statsministeren selv som ba om å få besøke skolen for å se hvordan en dysleksivennlig skole jobber. Ifm besøket uttalte hun at regjeringen vil følge opp først og fremst gjennom etter- og videreutdanning av lærere og at det dessuten vil bli en diskusjon rundt pc-støtten (hvilket vi også skjedde, se egen omtale om PCsaken). Hun understreket imidlertid at det ikke bare er et spørsmål om penger, men like mye om systematisk arbeid. Statsministeren Foto: Marte Skjesol avsluttet med å oppfordrer flere skoler til å gjøre som Nesset i Levanger, nemlig å satse på å bli en dysleksivennlig skole. Bedre anbefaling av prosjektet kunne vi ikke få! I perioden har vi også fått prosjektstøtte fra Utdanningsdirektoratet til å skrive en bok om prosjekt “dysleksivennlig skole”, se egen omtale. Boken utkommer første halvdel av 2015. s. 20 2012 til 2015 Foredragsvirksomhet I perioden har vi hatt svært mange eksterne kurs og foredrag. Skoler og kommuner leier oss gjerne inn til en kursrekke, eller en planleggingsdag. En del lokallag har også arrangert slike kurs på dagtid, noe som ofte har åpnet dører for oss videre. Dette gjelder også foredrag på høgskoler og universitet. Kursene har variert fra 2 til 6 timer. Dette er stort sett kurs vi hvor vi har fakturert alle utgifter. Her er en oversikt over de stedene vi har besøkt i perioden (med forebehold om feil og mangler). Finmark -- Kirkenes kommune Troms -- Tromsø kommune -- Troms fylkeskommune -- Nord-Troms (Sørkjosen) -- Tromsø -- Sør-Troms (Harstad) -- SMI-skolen -- Kvæfjord kommune. -- Universitet i Tromsø Nordland -- Narvik kommune -- Bodø kommune -- Brønnøy kommune Nord-Trøndelag -- Levanger kommune -- Nord-Trøndelag fylkeskommune (Stjørdal) Hordaland -- Høgskolen i Bergen -- Bergen kommune -- Sund kommune -- Lindås kommune Buskerud -- Buskerud fylkeskommune -- Kongsbergregionen,PPT/ skolesjefer. -- Lier kommune Rogaland -- Ingen Oppland -- Ingen Vest-Agder -- Moi kommune -- Kvinesdal kommune -- Søgne kommune -- Kristiansand kommune Hedemark -- Folldal kommune -- Fjellregionen (Tynset) Aust- Agder -- Grimstad kommune -- Arendal kommune -- Evje kommune Telemark -- Høgskolen i Telemark -- Porsgrunn kommune Sør-Trøndelag -- Bamble kommune -- Høgskolen i Sør-Trøndelag -- Drangedal kommune -- Nissedal kommune Møre og Romsdal -- Kviteseid kommune -- Ålesund (Fagdag for 11 -- Seljord kommune kommuner) -- Vinje kommune -- Giske kommune -- Tokke kommune -- Høgskolen i Volda -- Notodden kommune Sogn og Fjordane: -- Sauherad kommune -- Førderegionen. (5 -- Bø kommune kommuner) -- Nome kommune -- Vestlandske lærarstevne, -- Telemark fylkeskommune Sogndal. -- Øvre Årdal Vestfold --- Vestfold fylkeskommune Gjennestad VGS s. 21 Akershus -- Ullensaker kommune -- Skedsmo kommune -- Lørenskog kommune -- Nittedal kommune -- Fet kommune -- Sørum kommune -- Ås kommune -- Frogn kommune -- Ski kommune -- Universitetet på Ås. -- NTGu, Bekkestua Oslo ----- Nedre- Bekkelaget skole Tåsen skole PPT Oslo NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Østfold -- Spydeberg kommune -- Moss kommune -- Høgskolen i Østfold -- NAV Sarpsborg -- NAV Østfold Dysleksi Norges årsberetning for 2012 til 2015 Foreldreforeningen for barn med språkvansker (FBS) Per 31.01.13 ble FBS formelt lagt ned og medlemmene (ca 50) ble tilbudt medlemskap i Dysleksi Norge. Organisasjonens midler tilfalt Dysleksi Norge. Det ble gjort en avtale mellom organisasjonene der Dysleksi Norge forpliktet seg til å fortsette å arrangere Høstweekend for familier til barn med språkvansker. Flere steder har tidligere tillitsvalgte og likepersoner blitt valgt inn i lokallagsstyrene de tilhører. Nettkurs I 2013 søkte vi, og fikk støtte til, utvikling av et nettkurs om spesifikke språkvansker. Høsten 2013 hadde kurset oppstart med 150 deltagere (fullt) til subsidiert pris takket være prosjektfinansiering fra Utdanningsdirektoratet. I 2014 startet vi også utvikling av et kurs for barnehageansatte om tidlig innsats som fikk navnet “Barn og språk”. I 2014 hadde språkvanskekurset 50 deltagere og det nye barnehagekurset 59 deltagere. Det er en tilslutning vi er fornøyd med ettersom 2014 var et vanskelig salgsår for alle som solgte kurs til skoler. I 2015 mener vi at deltagertallet skal øke. Lokale arrangementer om spesifikke språkvansker Våre lokallag har vært flinke til å arrangere kurs og aktiviteter for barn med språkvansker. Mange lokallag har hatt egne kurs for skoler og de har vært opptatt av å synliggjøre og ivareta den nye målgruppen. Høstweekend for familier Vi har fortsatt satsingen på Høstweeken for barn med språkvansker. I 2013 var det samling på Hunderfossen (Lillehammer), og i 2014 var det samling i Sarpsborg. Høtsweekend er den eneste “sær-aktiviteten” for medlemmer med spesifikke språkvansker i organisasjonen. Samtlige andre samlinger er for alle målgrupper. Sommerleir og andre aktiviteter Dysleksi Norge har siden sammenslåingen vært opptatt av at gruppen med spesifikke språkvansker skal integreres i hele organisasjonen og ikke bare ha egne aktiviteter på siden av organisasjonens faste. Vi er glade for at vi hadde flere deltagere både på sommerleir og språkskole med spesifikke språkvansker. Slik lærer vi hvordan vi kan skape et best mulig tilbud for alle våre medlemmer. Videreformidling av DVD Foreldreforeningen for barn med språkvansker laget en flott DVD finansiert av Extrastiftelsen før sammenslåingen. DVD’en som heter “Finner ikke ord” har vært tilgjengelig for salg fra organisasjonen. Dysleksi Norge overtok restopplaget som nå er solgt og sendt ut. I 2015 er det trykket opp et nytt opplag og salgsvirksomheten vil fortsette. s. 22 2012 til 2015 Interessepolitisk arbeid Dysleksi Norge har alltid påpekt lærere og fagpersoners manglfulle kunnskap om dysleksi. Når det gjelder spesifikke språkvansker (og dyskalkuli) er kunnskapsnivået enda lavere. Det har vært viktig å påpeke i diverse høringsuttalelser og generelle presseutspill. Vi merker oss at når vi blir kontaktet av journalister og/ eller politikere som tar opp problemstillinger med oss, ligger fokuset som regel på dysleksi. Det har derfor vært viktig for oss å jobbe inn spesifikke språkvansker og mattevansker i det interessepolitiske påvirkningsarbeidet og i holdningsarbeidet generelt. Samarbeid og nettverksbygging Dysleksi Norge samarbeider fra sak til sak med andre brukerorganisasjoner som f.eks. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Blindeforbundet. ADHD Norge som vi deler kontorfellesskap med er en naturlig samarbeidspartner for større og mindre daglige spørsmål. Vi har ikke hatt samarbeidsprosjekter med andre organisasjoner i perioden. Særlig har arbeidet med omorganiseringen av Statped skapt sterkere kontakt til de andre brukerorganisasjonene. Vi opptrer med en sterk felles brukerstemme. Gjennom dette samarbeidet har vi bl.a. fått fokus på bekymringsfull testpraksis rundt om i landet. Dysleksi Norge har et godt samarbeid med relevante fagmiljø. Organisasjonen samarbeider godt med Statped, Utdanningsdirektoratet, Universiteter og høgskoler og frittstående fagpersoner. Vi har også tett kontakt med private fagmiljø som f.eks Logometrica og leverandører av datahjelpemidler som f.eks Lingit. Dysleksi Norge har blitt brukt som innledere i mange sammenhenger, der brukerorganisasjoner sammen skal fronte saker. Utdanningsdirektoratet/ Statped gir tilbakemelding om at vi er en organisasjon med en klar faglig stemme. Dette har vi i økende grad merket gjennom perioden. Vi blir i større grad lyttet til som organisasjon og blir spurt om råd. Vi har en god delingskultur og mange lærere/skoler/kommuner endrer praksis etter råd fra oss. Kursoppleggene våre er i stor grad medvirkende til dette. Vi kjenner sågår igjen våre egne argumenter og situasjonsbeskrivelser fra politikere og andre (eks. Bingoskolen, ønsket om nasjonale standarder etc). Av andre instanser vi samarbeider med kan nevnes organisasjonen organisasjonen Leser Søker Bok og Norges Optikerforbund for å nevne noen. Med Optikerforbundet samarbeidet vi om et større pressestunt om at optikere lærer mer om dysleksi enn lærere gjør under sin utdanning. Vi har også et godt samarbeid med flere Høgskoler og Universiteter. s. 23 Dysleksi Norges årsberetning for 2012 til 2015 Beskrivelse av det interessepolitiske arbeidet Dysleksi Norge er en aktiv interessepolitisk aktør. Vårt formål er (fra våre vedtekter) å ivareta interessene til mennesker med lese-, skrive- og matematikkvansker gjennom informasjon og hjelp til enkeltpersoner, informasjon og oppsøkende arbeid overfor offentlige myndigheter og private institusjoner. Etter Landsmøtet i 2012 er også språkvansker blitt et satsingsområde for organisasjonen. Landsmøtet vedtok at landsstyret skulle arbeide med foreldreforeningen for barn med språkvanskers inkludering i Dysleksi Norge. Språkvansker har derfor også vært en målgruppe for organisasjonen i perioden. Det er viktig for demokratiet at grupper som særlig berøres av politiske vedtak også blir særlig hørt i de samme sakene. Her er interesseorganisasjonens rolle stor. Vi mener det er organisasjonenes rolle å sørge for at våre interesser blir hørt sentralt så vel som lokalt. Personer med dysleksi / dyskalkuli / språkvansker må ta aktivt del i det interessepolitiske arbeidet. Leserinnlegg Organisasjonen har skrevet mange leserinnlegg gjennom perioden som er publisert på nettsiden, spredt via sosiale medier og i noen tilfeller plukket opp av mediene. Særlig kan nevnes: -- Bingoskolen ( mars 2012) -- Debatten som kom 2 år for sent - om PC-støtten- (september 2012) -- Hva er galt med spesialundervisningen i Norge? (februar 2013) -- Tidlig innsats - hva har spesialundervisning å si? (juni 2013) -- Dysleksiens dag (september 2014) -- Viktig budskap om språksnobberi (desember 2014) -- Diskriminering av elever med dysleksi og språkvansker? (februar 2015) Høringsuttalelser Med forbehold om feil og mangler: -- Høring om barnehagelærerutdanningen (april 2012) -- Høring om forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8 - 13 (desember 2012) -- Høring om ny tilskuddsordning (desember 2012) -- Forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Spesialundervisning og psykososialt miljø (januar 2013) -- Høring om forskrift: Universell utforming av IKT-løsninger (februar 2013 -- Høring om økt fleksibilitet i grunnskolen (mai 2013) -- Høring om forslag til forskriftsendringer - Inntak til videregående opplæring (april 2013) -- Høring om lokalt gitt muntlig eksamen (april 2013) -- Høring vedr Statbudsjettet i Arbeids- og sosialkomiteen (oktober 2014) -- Høring vedr Statbudsjettet i Opplæringskomiteen (oktober 2014) -- HØRINGSSVAR – Forslag til endringer i opplæringsloven, privatskoleloven og folkehøyskoleloven - om krav til et forsvarlig system (desember 2013) s. 24 2012 til 2015 -- Høring i Venstres utdannings- og forskningsfraksjon (oktober 2014) -- Høring vedr Statbudsjettet i Arbeids- og sosialkomiteen (november 2014) Dysleksiens dag Dysleksiens dag er en lokal dag. Vi pleier å oppfordre lokallagene til å ha stands, arrangere debatter, vi pleier å klargjøre presseutspill osv. Lokallagene er svært flinke til å markere dagen hvilket nok er grunnen til at september er den måneden vi har mest treff på nettside og i sosiale medier. Møter med departementer og politikere Gjennom året har vi flere møtepunkter. Det er viktig for oss å ha en tett dialog med politikere i posisjon og opposisjon. Enkelte ganger arbeider vi med å skape nye kontakter og ber om møter for å diskutere generelle problemstillinger. Men som regel tar vi utgangspunkt i dagsaktuelle saker og møter med politikere for å diskutere løsninger. Vi har gjennom perioden hatt møter med blant annet Statminister Erna Solberg (både før og etter valget i 2013), Høyres Julie Brodtkorb, nrk-profilen Olav Gran Olsson, kringkastingssjefen Thor Gjermund Eriksen, daværende Kunnskapsminister Kristin Havorsen, nåværende Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, Arbeids- og sosialminister Robert Erikson, statssekretær Birgitte Jordahl og Arbeiderpartiets Christian Tynning Bjørnø. Toppmøte om lese- og skrivevansker I november ble vi invitert til toppmøte om lese- og skrivevansker i representasjonsboligen. Statsminister Erna Solberg, Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson deltok på møtet hvor også en rekke kjente personer var invitert. Prioriterte saker i perioden Organisasjonen jobbe kontinuerlig med å sette saker på dagsorden og jobber således etter den til enhver tid gjeldende handlingsplanen. Hvilke saker som får fokus bestemmes av forskjellige ting som f.eks enkeltsaker med enkeltpersoner som sier seg villig til å fremme sin sak og naturligvis medienes utvelging av saker. En del saker får fokus som et resultat av vårt påvirkningsarbeid mens andre ganger “kaster” vi oss på saker som av andre grunner har blitt dagsaktuelle. Saker av en viss størrelse i perioden: Rett til PC Siden statsbudsjettet i 2010 kuttet posten som omhandlet stønad til ordinært datautstyr har det vært en kampsak for organisasjonen å få denne støtten tilbake. Både Dysleksi Ungdom og Dysleksi Norge har jobbet aktivt for dette. Litt historie: I juli 2010 ble stønad til ordinært datautstyr fjernet fra Statsbudsjettet. Dette betød at det ikke lenger skulle være Hjelpemiddelsentralene sitt ansvar å sikre elevenes rett til ordinært datautstyr. Det betød ikke at retten var falt bort. Retten ble automatisk overført til kommunene s. 25 Dysleksi Norges årsberetning for 2012 til 2015 som skoleeier, uten at dette ble tilstrekkelig opplyst om. Noen kommuner oppfattet at de nå hadde et ansvar, andre gjorde det ikke. Situasjonen var i allefall slik at det var svært tilfeldig om elevene hadde tilgang på utstyr eller ikke. Dysleksi Norge er oppgitt over myndighetenes håndtering av denne saken. Kommunene fikk et stort ansvar uten å ha blitt tilstrekkelig informert om det. Det har ikke fulgt midler med. Ingen har visst hva som har vært rett. Det er elevene med lese- og skrivevansker som blir skadelidende i denne saken. Datamaskinen er selve bærebjelka for tilpasset opplæring. Spesialtilpasset stavekontroll, talesyntese, øveprogrammer - alle tiltakene forutsetter at en PC er på plass. Så i 2014 kom beskjed om at PC-stønaden var gjeninnført. Men den nye satsen var kun på 3200,med mulighet for å søke om ny stønad 4 år senere - altså en reduksjon i sum og ingen endring i muligheten for å søke ny stønad før det har gått 4 år. Selv om vi gledet oss over gjeninnføringen ble vi skuffet over den lave stønadssatsen som var faktisk var overraskende mtp en nesten dobling i budsjettposten. Det ble mer enn antydet at dette skulle føre til økning i stønadssum og mulighet for å søke ny stønad etter 3 år - slik vi har bedt om. Særlig 2 forhold er viktige i det videre arbeidet: Stønadssummen må økes og kravet som ekskluderer alle andre enn elever med spesifikke lese- og skrivevansker må omformuleres. Også elever med spesifikke språkvansker skal ha rett på PC! Poengberegning ved fritak fra vurdering i fag I et brev datert 16. april 2012 sendt fra Utdanningsdirektoratet til fylkesmenn, fylkeskommuner, kommuner, private og offentlige grunnskoler kommer det frem at for elever som er fritatt fra vurdering med karakter etter forskrift til Opplæringsloven § 3-20 skal skolen føre ”Fritatt” i rubrikken for standpunktkarakter. I forhold til poengberegningen skal “Fritatt” telles som 0-verdi i poengberegningen ved inntak til videregående opplæring. Tidligere har Utdanningsdirektoratet uttalt at “For elever som er fritatt fra vurdering med karakter i fag, skal faget ikke telle med i beregningen av gjennomsnittet. Faget/fagene må da trekkes ut før gjennomsnitt beregnes.”. Uten behandling i lovgivende forsamsling kunne simpelthen Utdanningsdrektoratet tolke dette - til stikk motsatt utfall. Dysleksi Norge gikk sterkt ut mot forslaget som vi mente vil ramme de elevene som har størst vansker. Vi sendte et brev til direktoratet, departementet og det var flere presseoppslag om saken. I august 2012, gikk Kristin Halvorsen ut og innrømmet at forslaget var urettferdig. Hele forslaget trekkes. Istedenfor vil Kunnskapsministeren sende ut et nytt forslag på høring der det foreslås at et karakterfritak trekkes ut før gjennomsnitt regnes ut. Det er nå vedtatt i forskrift i favør Kunnskapsministeres forslag. Fritak for fremmedspråk Organisasjonen har over tid kjempet for at elever med spesifikke vansker skulle kunne fritas for fremmedspråk (tysk, fransk, etc) ved studiespesialiserende linje på VGS og fortsatt få studiekompetanse. Dette er ikke en sak der vi har bred politisk støtte. Mange er opptatt av at språkkravet skal bestå. Dette var en av de sakene vi fremmet under Arendalsuka (se egen omtale). Vi har også sendt det til alle partiene som en av våre prinsippsaker. I januar 2015 har vi bistått enkeltmedlemmer i en klagesak. Det er Kunnskapsdepartementet og kravet om fremmedspråk som er klaget inn til Likestillingsog diskrimineringsombudet. Kravet gjelder på studiespesialiserende, idrettsfag og musikk, dans s. 26 2012 til 2015 og drama. Engelsk kalles fellesfag, mens språk utover dette kalles fremmedspråk. For de med dysleksi og/eller spesifikke språkvansker er kravet en ekstra byrde. Fordi de ikke har de samme forutsetningene til å tilegne seg et nytt språk, kan de i verste fall kan stå i fare for å ikke oppnå studiekompetanse. De som velger yrkesfaglig linje kan, gjennom almennfaglig påbygging, få generell studiekompetanse og adgang til høyere utdanning uten en eneste time med fremmedspråk, verken i grunnskole eller videregående opplæring. De kan også oppnå yrkesfaglig kompetanse uten en eneste time med fremmedspråk. Kunnskapsdepartementet skal svare på om de vurderer å åpne for muligheten for å frita elever som går studiespesialiserende fra kravet – dersom de på grunn av dysleksi eller spesifikke språkvansker har problemer med å klare fremmedspråk. Hvis de ikke vurderer å åpne opp for mulighet til å frita elever fra kravet skal de begrunne at dette studiekravet som vanskeliggjør utdanningen til en gruppe med nedsatt funksjoneevne, likevel er saklig, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende. Dersom de ikke kan godtgjøre dette, vil ombudet kunne bedømme praksisen som ulovlig diskriminering. Utvikling av talegjenkjenning For det engelske språket og en rekke andre språk med et stort kommersielt marked finnes det gode talegjenkjenningsprogramvare. For norsk, som er et lite kommersielt marked for internasjonale selskap, eksisterer kun “lett-versjoner” av slik programvare. Flere aktører har jobbet for at regjeringen skal finansiere slik utvikling for det norske markedet. I Norge er såkalte språkpakker tilgjengelige hvilket gjør arbeidet enklere og resultatet mer presist. Dysleksi Norge har bl.a. tatt opp dette med arbeids- og sosialminister Robert Erikson. I Statsbudsjettet 2014 ble det bevilget 13 millioner kroner til utvikling av et helt eget norskpråklig program for talegjenkjenning. Gebyr på lydbøker Organisasjonen fortsetter å jobbe for at gebyrkravet på lydbøker i grunnopplæringen må opphøre. Vi har tatt opp dette i alle statsbudsjetthøringer og opplever bred støtte for forslaget. På tross av dette har vi fortsatt ikke lykkes med vårt krav om at gebyrkravet må opphøre. Nasjonale føringer for tilpasset opplæring Organisasjonen mener at det må innføres nasjonale retningslinjer for tilpasset opplæring. Dessverre er det mange som opplever dette som en trussel mot lærernes faglige metodefrihet og vi opplever at det er en lang prosess å påvirke politiker om nødvendigheten av dette. Strategiarbeidet som ble lansert under toppmøtet i november 2014 er slik vi ser det et skritt i riktig retning, men vi er fortsatt langt unna målet om nasjonale standarder som sikrer elever riktig oppfølging. s. 27
© Copyright 2024