LEDELSE I BARNEHAGER

Sak 4 til årsmøtet i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 2015. Fremmet av Utdanningsforbundet
Trondheim
LEDELSE I BARNEHAGER
KOMMUNENE BRYTER BARNEHAGELOVEN
Det blir stadig færre styrere i norske barnehager, samtidig som det blir flere barn og ansatte.
På landsbasis har vi fått 17000 flere barn og 204 færre styrere (tall for 2013 SSB). Vi ser en
tydelig utvikling på dette de senere årene, og dette gjør noe med lederens måte å løse sine
oppgaver på.
I barnehageloven § 17 står det:
Styrer
Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse.
I loven står det at rent unntaksvis kan flere små barnehager organiseres sammen som en felles
virksomhet med en styrer, for eksempel der det er vanskelig å få kvalifisert personale. I Trondheim
kommune er det 20-30 søkere på hver styrerstilling, så her gjelder ikke denne problemstillingen. I
Trondheim har likevel unntaket vært regelen siden 2004. Her har barnehagene vært slått
sammen med inntil tre hus med en enhetsleder, og unntaksvis fire hus.
En styrer har ansvar for å lede pedagogisk virksomhet, utøve personalansvar, utføre
administrative oppgaver og samhandle med den kommunale barnehagemyndigheten. Den
viktigste oppgaven for styreren er å legge til rette for å gi personale kunnskap til sitt arbeid
med barn.
Ledelse i forhold til omverdenen har blitt stadig viktigere for barnehagen de siste årene, noe
som gjør at lederen blir mye fraværende på enheten. Styrerne blir gjerne strategiske aktører
i den tiltakende konkurransen om barn. Her inngår både forhandlinger med eier og
kommune, nettverksbygging for å sikre ressurser til barnehagen, dialog og kommunikasjon
med foresatte og andre interessenter. På store enheter hvor lederen må fordele seg mellom
flere hus, og med ansvar for opp mot 60 ansatte blir lederoppgavene flyttet nedover i
organisasjonen.
Moen og Granrusten (2013) har gjennomført en kvalitativ studie om distribusjon av
ledelsesfunksjoner i barnehager i Norge hvor det har vært organisatoriske endringer. Studien
viser at både styrere og pedagogiske ledere bruker mindre tid på pedagogisk ledelse etter
omorganiseringen. Styrerne har fortsatt delvis oversikt over det pedagogiske arbeidet
gjennom avdelingsleder eller fagleder, men samtlige styrere i studiet oppga at de brukte
mest tid på personalledelse eller administrativ ledelse.
I Oslo slår de sammen stadig flere enheter og ansetter en styrer for hele enheten og
fagledere ute på den enkelte barnehage. Stadig flere styrere blir overtallige og flyttet til
andre oppgaver. I frykt for å miste jobben, er det få styrere som tør å stå fram og jobbe mot
denne utviklingen. I Tromsø skjer det samme men der har de også store avstander mellom
barnehagene. Utviklingen skjer gradvis, og endringene skaper en ny virkelighet som etter
hvert aksepteres som det normale.
Styrerens pedagogiske ledelse skal legge til rette for barns utvikling, og ansattes arbeid med ulike
pedagogiske retninger og utfordringer. I Kompetanse for framtidas barnehage
(Kunnskapsdepartementet, 2014- 2020, s. 11) heter det at barnehagene stadig må være i endring og
utvikling. Det krever en pedagogisk ledelse som setter i gang og leder refleksjons- og
læringsprosesser. Ledelse av utviklings- og endringsprosesser blir derfor en sentral oppgave for
styreren i samarbeid med de pedagogiske lederne. Sammen skal de bidra til at barnehagen blir en
lærende organisasjon.
Utdanningsforbundet har gjentatte ganger påpekt at kommunene bryter barnehageloven. Vi ser at
avstanden til leder blir stor og dette gjør bl.a. sykefraværsoppfølgingen utfordrende. Vi har tøffe
arbeidsforhold for både ledere og andre ansatte noe som vises på sykefraværsstatistikken for
barnehager.
Vi mener det er viktig at Utdanningsforbundet jobber aktivt med fokus på styrerrollen og dens
betydning for hvordan barnehagen drives. Vi har over tid sett hvordan styreren stadig får flere
oppgaver og får mindre tid og mulighet til pedagogisk ledelse. Utdanningsforbundet må løfte fram
styrerens betydning for barnehagen, og jobbe aktivt for å få en styrer per barnehage i henhold til
barnehageloven.