Sak 4 til årsmøtet i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 2015. Fremmet av Utdanningsforbundet Trondheim LEDELSE I BARNEHAGER KOMMUNENE BRYTER BARNEHAGELOVEN Det blir stadig færre styrere i norske barnehager, samtidig som det blir flere barn og ansatte. På landsbasis har vi fått 17000 flere barn og 204 færre styrere (tall for 2013 SSB). Vi ser en tydelig utvikling på dette de senere årene, og dette gjør noe med lederens måte å løse sine oppgaver på. I barnehageloven § 17 står det: Styrer Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. I loven står det at rent unntaksvis kan flere små barnehager organiseres sammen som en felles virksomhet med en styrer, for eksempel der det er vanskelig å få kvalifisert personale. I Trondheim kommune er det 20-30 søkere på hver styrerstilling, så her gjelder ikke denne problemstillingen. I Trondheim har likevel unntaket vært regelen siden 2004. Her har barnehagene vært slått sammen med inntil tre hus med en enhetsleder, og unntaksvis fire hus. En styrer har ansvar for å lede pedagogisk virksomhet, utøve personalansvar, utføre administrative oppgaver og samhandle med den kommunale barnehagemyndigheten. Den viktigste oppgaven for styreren er å legge til rette for å gi personale kunnskap til sitt arbeid med barn. Ledelse i forhold til omverdenen har blitt stadig viktigere for barnehagen de siste årene, noe som gjør at lederen blir mye fraværende på enheten. Styrerne blir gjerne strategiske aktører i den tiltakende konkurransen om barn. Her inngår både forhandlinger med eier og kommune, nettverksbygging for å sikre ressurser til barnehagen, dialog og kommunikasjon med foresatte og andre interessenter. På store enheter hvor lederen må fordele seg mellom flere hus, og med ansvar for opp mot 60 ansatte blir lederoppgavene flyttet nedover i organisasjonen. Moen og Granrusten (2013) har gjennomført en kvalitativ studie om distribusjon av ledelsesfunksjoner i barnehager i Norge hvor det har vært organisatoriske endringer. Studien viser at både styrere og pedagogiske ledere bruker mindre tid på pedagogisk ledelse etter omorganiseringen. Styrerne har fortsatt delvis oversikt over det pedagogiske arbeidet gjennom avdelingsleder eller fagleder, men samtlige styrere i studiet oppga at de brukte mest tid på personalledelse eller administrativ ledelse. I Oslo slår de sammen stadig flere enheter og ansetter en styrer for hele enheten og fagledere ute på den enkelte barnehage. Stadig flere styrere blir overtallige og flyttet til andre oppgaver. I frykt for å miste jobben, er det få styrere som tør å stå fram og jobbe mot denne utviklingen. I Tromsø skjer det samme men der har de også store avstander mellom barnehagene. Utviklingen skjer gradvis, og endringene skaper en ny virkelighet som etter hvert aksepteres som det normale. Styrerens pedagogiske ledelse skal legge til rette for barns utvikling, og ansattes arbeid med ulike pedagogiske retninger og utfordringer. I Kompetanse for framtidas barnehage (Kunnskapsdepartementet, 2014- 2020, s. 11) heter det at barnehagene stadig må være i endring og utvikling. Det krever en pedagogisk ledelse som setter i gang og leder refleksjons- og læringsprosesser. Ledelse av utviklings- og endringsprosesser blir derfor en sentral oppgave for styreren i samarbeid med de pedagogiske lederne. Sammen skal de bidra til at barnehagen blir en lærende organisasjon. Utdanningsforbundet har gjentatte ganger påpekt at kommunene bryter barnehageloven. Vi ser at avstanden til leder blir stor og dette gjør bl.a. sykefraværsoppfølgingen utfordrende. Vi har tøffe arbeidsforhold for både ledere og andre ansatte noe som vises på sykefraværsstatistikken for barnehager. Vi mener det er viktig at Utdanningsforbundet jobber aktivt med fokus på styrerrollen og dens betydning for hvordan barnehagen drives. Vi har over tid sett hvordan styreren stadig får flere oppgaver og får mindre tid og mulighet til pedagogisk ledelse. Utdanningsforbundet må løfte fram styrerens betydning for barnehagen, og jobbe aktivt for å få en styrer per barnehage i henhold til barnehageloven.