Barndommen varer hele livet Utviklingstraumer. Plastisitet, regulering og integrering Psykologspesialist Heine Steinkopf Et utviklings- og nevrobiologisk perspektiv på psykopatologi ……..konkludert med at Kevin oppfylte kriteriene for diagnosene ADHD, Dyspraxi, Atferdsforstyrrelse, Reaktiv tilknytningsforstyrrelse og Overdreven søsken sjalusi. Også tilstander innenfor autismespekteret, bipolar lidelse og schizofreni hadde vært vurdert. Det kliniske bildet var forvirrende, og gav få retningslinjer i forhold til behandling. KeyProcesses Age Beginning Greatest period of Age of Equilibrium Avtivity Other Neurogenesis First trimester In utero 99% of 100 billion neurons born by birth Cell birth in hippocampus in adults Migration First trimester Utero through first year majority of migration complete by age 3 Possible migration following brain injury Differentiation First- second trimester Third trimester throug first year Primary differentiation complete by age 3 Cont. throughout life Apoptosis third trimester First year Age 1 Arborization Third trimester First year PDA present by age 3 Synaptogenesis Third trimester 8 months Activity dep. life Synaptic sculpting Birth First four years Second phase in puberty Myelination First four years Untill early birth Cont. sensitivity through life Hjerneutvikling • Hjernen utvikles fra det mest primitive til det mest avanserte • Normal utvikling av nervesystemet krever spesifikke signaler på spesifikke tidspunkt i utviklingen • Disse sensitive periodene er ”windows of vulnerability”, hvor systemene som organiseres er mest sensitiv for miljømessig påvirkning • Det er ulike sensitive perioder for ulike funksjoner (f.eks regulering av stress, motorikk, abstrakt tenkning) fordi ulike systemer utvikles eller modnes på ulike tidspunkt i barnets utvikling Hjerneutvikling 2 • Optimal utvikling av komplekse systemer (korteks) krever at det har vært en god utvikling av mindre komplekse systemer (hjernestamme); sekvensiell utvikling • Derfor; hvis hjernestamme og ”midbrain” (tilstandsregulering) utvikles mindre optimalt, vil dette påvirke utvikling av alle andre regioner i hjernen • Hjernen er plastisk (kan endres ved erfaring) gjennom hele livet, men noen deler er mer plastisk (korteks) enn andre (hjernestamme) Etter Perry, 2001, 2005, 2014 Konsekvenser av komplekse traumer Fellesnevnere (van der Kolk, 2009, Nordanger, 2010) Regulering av affekt og kroppslige tilstander; veksling mellom intense affektive tilstander, vansker med å roe seg ned, kroppslig dysregulering, forstyrret motorisk utvikling, søvn-spise-fordøyelsesvansker, sansemessig hypersensitivitet. Manglende bevissthet og forståelse av emosjonelle signaler Regulering av oppmerksomhet og atferd; innsnevret og trusselorientert oppmerksomhet, mistolking av sosiale signaler, mistillit til andre, impulsivitet, vansker med målrettet atferd. Dårlige strategier for ”selvtrøst” Sosio-emosjonell fungering; opplevelse av verdiløshet, tilknytningsvansker, beredskap for avvisning. Fysisk voldsom, seksualisert eller selvutleverende kontaktetablering Komplekse traumer/ utviklingstraumer Single-event traume Gjenopplevelse av traumet Hjernens organisering og utvikling Unngåelse, og Nummenhet, følelsesmessig avflatning, distanse til andre mennesker Økt kroppslig aktivering; søvnvansker, irritabilitet, Sinneutbrudd, konsentrasjonsvansker, overdreven Vaktsomhet, skvettenhet, økt reaksjonsberedskap ”Symptomet er ikke problemet. Symptomet er løsningen på problemet” Felitti, 2001 Et nevrobiologisk utgangspunkt for hjelpearbeid Etter McLean, 1967; Hart 2009; Siegel 1999 Utvalgte prinsipper for nevroplastisitet • • • • • Use it or lose it Repetisjon Ikke bare repetere, men lære nye ”skills” Intensitet Motivasjon, stimulering av hjernens belønningssystemer • Overføring og Interferens • Kleim & Jones, 2009 Integrering 1.Integrering av spesifikke hjerneområder 2. Vertikal integrasjon 3. Bilateral integrasjon 4. Hukommelsesintegrasjon 5. Narrativ integrasjon 6. Tilstandsintegrasjon 7. Temporal integrasjon 8. Interpersonlig integrasjon 9. Transpirasjonell integrasjon • Siegel, 2012 Integrering Fare-alarm 2 Tilstandsavhengig fungering Tids-‐ opplevelse Langt frem Dager/ 5mer Timer, minu7er Minu7er, sekunder Uten 5ds-‐ opplevelse Primære/ Neocortex sekundære Subcortex hjerneområd er Subcortex Limbisk Limbisk Midbrain Midbrain Brainstem Brainstem Autonom Kognisjon Abstrakt Konkret Emosjonell Reak5v Refleksiv Mental <lstand Rolig, Calm Våken, alert, ak5v Alarm Fear Sterk frykt Terror All rights reserved © 2006-2011 Bruce D. Perry and The ChildTrauma Academy Eksplisitt Semantisk hukommelse Episodisk hukommelse Implisitt Prosedural (automatisert) Hukommelse (sanse-motorikk) Triggere Alle typer opplevelser som fungerer som påminnere om tidligere traumer og derfor utløser uvanlig sterke reaksjoner Å håndtere triggere • å identifisere dem • å bli kjent med dem, og • å bli kjent med sine egne reaksjoner på dem Tilbake til Kevin • Fokus på Bottom-up tiltak • Somatosensoriske aktiviteter; svømmetrening, trampoline, massasjestol, håndmassasje som kveldsrituale, spille trommer, gå tur med hunden • Samreguleringstiltak, unngå å eskalere aktivering • Identifikasjon av triggere i miljøet • Fluebinding med sentral miljøarbeider
© Copyright 2024