1. No category

Årsplan for
Orrestien
Barnehage AS
1
VELKOMMEN TIL
ORRESTIEN BARNEHAGE AS!
Orrestien er en privateid 3-avdeling barnehage med barn i alderen ett til seks år.
Vi har søskenprioritet. Dette bidrar til at mange søsken får tilbringe mye tid
sammen i småbarnstiden.
Plasser tildeles primært barn i skolekretsen og vi ser at mange vennskap som
knyttes i Orrestien, følger barna videre inn i barneskole og senere ungdomsskole.
Barnehagen består av hensiktsmessige rom og er omkranset av et mangfoldig
uteområde som innbyr til kreativitet og variert lek.
Skogen og marka som ligger ”rundt” barnehagen, brukes svært ofte.
Barnehagen har opparbeidet sin egen ”leirplass” i skogen.
I Orrestien jobber det mennesker som er stolte av jobben sin, er glade og positive,
er kunnskapsrike, tilegner seg gjerne ny kunnskap, er imøtekommende og god på
god omsorg og god ”kundebehandling”.
Vi forsøker å gjøre/ leve som vi prediker!
Barnehagen er barns arena hvor de tilbringer store deler av sitt liv frem til
skolestart. Vårt mandat og ansvar er å gjøre denne arena til et godt sted å være,
hvor det stimuleres for utvikling, læring, danning og helsefremmende tiltak i
henhold til lover, forskrifter og regler som foreligger.
I Orrestien Barnehage skal:
• Alle barn og voksne ”sees”, få anerkjennelse og respekteres.
• Alle barn og voksne oppleve vennskap
• Alle investere i hverandre
• Alle ha det moro og latteren skal sitte ”løst”.
Vi ønsker våre brukere en fin tid i Orrestien Barnehage !
Merete Soløy
Daglig leder
2
3
§ 1. Formål
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for
omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.
Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og
tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, neste
kjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike
religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare
på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og
ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens
egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende
og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og
likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.
§ 1a. Særlig formål
Eiere av private barnehager kan i vedtektene bestemme at verdiene i loven § 1 ikke
skal forankres i den kristne og humanistiske arv og tradisjon.
Private barnehager og barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske
kirke kan i vedtektene fastsette særlige bestemmelser om tros- eller livssynsformål.
§ 2. Barnehagens innhold
Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn
muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter.
Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske
og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal
formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle
barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.
Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.
Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra
til å utjevne sosiale forskjeller. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver.
Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt
i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette
en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Barns og foreldres medvirkning.
4
§ 3. Barns rett til medvirkning
Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige
virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og
vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i
samsvar med dets alder og modenhet.
§ 4. Foreldreråd og
samarbeidsutvalg
For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og
et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna
og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Er det i forskrift etter
§ 15 satt maksimalgrense for foreldrebetaling, kan bare foreldrerådet samtykke i
foreldrebetaling ut over dette.
Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende
organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen,
slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget
ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene
Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og
samarbeidsutvalget.
5
BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT.
Barnehagens samfunnsmandat er å tilby barn under opplæringspliktig alder
et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste. Den skal både være en
pedagogisk virksomhet og et velferdstilbud for småbarnsforeldre.
Barnehagen skal støtte og ta hensyn til det enkelte barn, samtidig som
hensynet til fellesskapet ivaretas. Barnehagen skal sikre barn under opplæringspliktig alder et oppvekstmiljø som både gir utfordringer som er
tilpasset barnets alder og funksjonsnivå og trygghet mot fysiske og psykiske
skadevirkninger. Barnehagen skal styrke barns muligheter for læring og aktiv
deltakelse i et fellesskap med jevnaldrende. Barnehagen skal ha de fysiske,
sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap og innsikt om barndom og barns behov. Barnehagen skal
ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne
sosiale forskjeller. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging
av diskriminering og mobbing.
Det norske samfunnet består i tillegg til majoritetsbefolkningen av det samiske urfolket, de nasjonale minoritetene og minoritetene med innvandrerbakgrunn. Geografisk mobilitet og en økende internasjonalisering har medført at
det norske samfunnet er langt mer sammensatt enn tidligere. Det er derfor
mange måter å være norsk på. Det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i
barnehagen. Sosiale, etniske, kulturelle, religiøse, språklige og økonomiske
forskjeller i befolkningen medfører at barn kommer til barnehagen med ulike
erfaringer. Barnehagen skal støtte barn ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger.
6
7
MÅL FOR ARBEID.
Orrestien barnehage skal jobbe for at alle barn som går i vår barnehage skal trives
og få egen- og fellesopplevelser og utfordringer. Barna skal lære å vise omsorg og
empati. Barna skal få oppgaver etter sitt utviklingsnivå slik at alle føler at de mestrer.
Personalet skal være gode rollemodeller for barna. Vi skal gi ros og anerkjennelse
slik at barna forstår at positiv atferd belønnes.
Vi har få, men klare regler. Barna skal vise respekt for seg selv, andre og barnehagens
inventar. Vi skaper trygghet ved å ha fast dagsrytme og ukeplan.
Personalet skal være tilgjengelig for hvert enkelt barn slik at alle har samme
mulighet til å gå ut av Orrestien barnehage som ”hele” og lykkelige barn med et
stort spekter av gode minner. ’Man skal ikke plage andre, man skal være grei og
snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil’. ( Kardemommebyloven)
Vår visjon: “Ingen over, ingen ved siden”, søker vi å etterleve etter beste evne.
Barnehagen har et personale som setter sin ære i å utføre et arbeide som alle, foreldre, barn og en selv kan være bekjente og stolte av. Med andre ord: Vi jobber
ut fra det faktum at vårt levebrød baseres i stor grad på kundetilfredshet.
Barnehagen er barns arena hvor de tilbringer store deler av sitt liv frem til
skolestart. Vår oppgave er da å sørge for at dette er et godt sted å være. Det er
mange utviklingsområder som skal følges opp og mange behov som skal dekkes.
Vi vektlegger folkeskikk som grunnlag i sosial samhandling. Med folkeskikk mener
vi rutiner og holdninger som er en del av samfunnets grunnleggende verdier:
• Hilse når vi kommer og si hadet når vi går.
• Takke for maten.
• Lytte når noen snakker til oss.
• Svare når noen snakker til oss.
• Respektere barnehagens område, ute og inne.
• Vise empati, omsorg og respekt.
8
9
DANNING GJENNOM
OMSORG, LEK OG LÆRING.
”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for
omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.
Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og
tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier om kommer til uttrykk i ulike
religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. (Barnehageloven
§ 1 Formål, 1. ledd)
Barnehagen som pedagogisk virksomhet har sin egenart og sine tradisjoner som
må ivaretas. Anerkjennelse av barndommens egenverdi står sentralt i denne
tradisjonen. Den helhetlige og integrerte tilnærmingen som karakteriserer barnehagens virksomhet, ivaretas i formålet blant annet gjennom begrepene omsorg,
lek, læring og danning.
10
I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og
læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. Danning er en
livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne
handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre
og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Danning i barnehagen skal forankres i verdiene i formålet. Gjennom gode danningsprosesser settes
barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende
og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et
større fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg,
mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette.
Barn må få utfordringer, muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte
for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. Gjennom danning legges
grunnlaget for barnets allsidige utvikling.
11
Barn har rett til omsorg og nærhet. For barnehagen er det en primæroppgave å gi
omsorg og nærhet og sørge for at barna ut fra alder og individuelle forutsetninger
blir møtt med lydhørhet, innlevelse og vilje til samspill. Barnehagen skal gi rom for
barns utøvelse av empati og omsorg i hverdagen.
Barn kan uttrykke seg på mange måter i lek, og leken har en selvskreven og viktig
plass i barnehagen. Barnehagen skal bidra til den gode barndommen ved å gi alle
barn muligheter for lek. Leken har betydning for barns trivsel og som en grunnleggende livs- og læringsform. I barnehagen skal barna få oppleve lek både som
egenverdi og som grunnlag for læring og allsidig utvikling. Læring skal foregå i det
daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet og være nært sammenvevd med omsorg, lek og danning. De fleste barn har barnehageerfaring før
de begynner på skolen. Det er derfor viktig å sørge for helhet og sammenheng i
omsorgs- og læringstilbudet. Barnehagen skal være retnings givende for den brede
kompetansen det enkelte barn senere skal videreutvikle i opplæringen. Samtidig
skal barnet selv ha mulighet for å søke erfaringer og opplevelser, alene og i samspill
med andre. Gjennom utforsking og samtale skaffer barn seg kunnskap og innsikt
på mange områder.”
EVALUERING AV PEDAGOGISK ARBEID.
Å evaluere vårt arbeid er en stor og viktig del av det pedagogiske arbeidet.
I en evalueringsprosess blir man klokere på seg selv, egne handlinger, egen
og gruppas kompetanse, barnas handlinger, samspill, og samarbeid.
Gjennom å evaluere det vi gjør finner vi ut om det pedagogiske målet er nådd, hvordan
det ble nådd, hvordan har barnas og personalets engasjement og motivasjon vært
i prosessen, og hva vi sitter igjen med av erfaring etter endt pedagogisk opplegg.
Evalueringen hjelper oss i arbeidet med å skape et godt pedagogisk tilbud til alle.
RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER.
Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt og de vil sjelden opptre isolert.
Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse
med hverdagsaktviteter. I sosialt samspill i lek og ellers i hverdagen skjer det ofte
spontan kommunikasjon knyttet til fagområdene. Arbeidet med fagområdene må
tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. Alle skal få like muligheter til å møte utfordringer som svarer til deres
utviklingsnivå.
12
Dette sier rammeplanen om fagområdene:
Kommunikasjon, språk og tekst.
”Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon
foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og og selv være avsender av et
budskap. Både den non-verbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et
godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å
samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst
omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. Viktige
sider ved kulturoverføring er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst.”
Rammeplanen kap. 3.1
Kropp, bevegelse og helse.
”I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet.
Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet
lærer barn seg selv og verden å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barns seg erfaringer, ferdigheter og kunnskap på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte
med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utikling av sosial kompetanse.
Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utikle en sunn
kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske
ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter.”
Rammeplanen kap. 3.2
Kunst, kultur og kreativitet.
”Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg
estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar
til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer
med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse,
eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk,
litteratur, film, arkitektur og design. Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape
fortrolighet med og tilhørighet til kulturelle uttrykksformer.”
Rammeplanen kap. 3.3.
Natur, miljø og teknikk.
”Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær.
Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap,
årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en
bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen
og mellom mennesket og naturen.
Rammeplanen kap. 3.4
13
Etikk, religion og filosofi.
”Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker
på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske
normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom
århundrer preget norsk og europeisk kultur. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er
representert i barnegruppa, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i
den kristne kulturarven. Den etiske veiledningen barnehagen gir barn, må ta hensyn til
barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige
tilknytning.”
Rammeplanen kap. 3.5
Nærmiljø og samfunn.
”Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt
i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at
barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt
på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur,
arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barnas ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og
reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Fagområdet omfatter også medienes
betydning for barns hverdag.
Rammeplanen kap 3.6
Antall, rom og form.
”Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og
er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter
utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforsking og legge til rette for tidlig og god stimulering.”
Rammeplanen kap 3.7
SPOR: Barns medvirkning:
”Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet.
Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens
virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og
modenhet.”
Barnehageloven §3
14
15
DEFINISJON AV SPOR!
Spor er det barnet er interessert i, opptatt av, forteller om, tegner,
leker eller er motivert for å arbeide med.
Å finne barnas spor krever at personalet er observerende og i stand til å tolke barna
spor og omsette disse til en konkret, pedagogisk praksis. Slik finner vi barnas spor:
• Formelle observasjonsskjema.
• Daglige ”uformelle” observasjoner.
• Intervju med barna.
• Sommerferiemappen.
• Barnets fortellinger og historier.
• Tolke barnas tegninger
I Orrestien Barnehage jobber vi med
barns medvirkning og danning gjennom:
SPOR
Personalet må sortere og nå fram til kjernen eller summen av barnas interesser slik
at vi står igjen med ett eller flere tydelige og brukbare spor. Vi kan finne et spor som
flere er opptatt av, f.eks vi velger å fordype oss i sporet biler dersom store deler av
gruppa er opptatt av dette, eller vi kan velge ett barns unike spor, f.eks sporet kanin
dersom et barn har interesse for det.
Sporet kan også bli til ved at personalet ser at det er nødvendig å jobbe med f. eks
vennskap.
Hensikten med å jobbe med barnas SPOR er nettopp barns rett til medvirkning. Vi
opplever at barna er meget engasjerte og lærevillige når vi tar utgangspunkt i det de
interesserer seg for.
Praktisk-pedagogisk gjennomføring av SPOR :
Når personalet har funnet et spor så omsettes dette i en pedagogisk plan som kan
gjennomføres i løpet av 1 eller flere måneder. Sporet blir et tema som skal gjennomsyre de fleste aktiviteter vi gjennomfører i denne perioden.
La oss si at vi har funnet sporet:Bondegården . (dette er kun et eksempel) Barnas
egne interesser og spørsmål har nå dannet grunnlaget for temaet Bondegården .
”Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder.
Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer
med utgangspunkt i barnas interesser, kunnskap og ferdigheter.”
Barnehageloven § 2
16
17
SPOR OG DE 7 FAGOMRÅDENE!
18
Fagområde
Eksempel på gjennomføring
av sporet BONDEGÅRD
Kommunikasjon, språk og tekst:
Lytte til barnas tanker om bondegården samt
foreta ”intervju” og sjekke ut kunnskapen i
forkant og i etterkant av sporet. Lese bøker,
rim og regler, dikte opp egne historier, synge
sanger, samlingsstunder som omhandler
bondegården, vise fram bilder av kua, hvordan
skriver vi ”ku”.
Kropp, bevegelse, og helse:
Bli kjent med menneskekroppen og dyrenes
anatomi, bondegårdens matproduksjon bidrar
til et sunt kosthold, aktiv bruk av nærmiljøet
gir god fysisk aktivitet.
Kunst, kultur og kreativitet:
Tegne, male dyrene på gården, dramatisere,
lage skulpturer, lage kunst av materiale fra
bondegård, dyr i pappmasjè, tolke kunst, dra
på landsbruksmuseum, etc.
Natur, miljø og teknikk:
Dra på tur til bondegård for å møte/ se dyra,
få innsikt i produksjon av matvarer, innføring
i utstyr bonden bruker i sitt daglige arbeid
på gården, forståelse for det norske kulturlandskapet og hvor viktig bondegården er for
samfunnet generelt.
Etikk, religion og filosofi:
Være åpne for barns undring, personalet tar
alle spørsmål på alvor, vi tar hensyn til livstro
og barnas egne tanker om livet og døden.
Nærmiljø og samfunn:
Tur til bondegård i nærmiljøet, hvordan jobber
bonden, hvorfor er bondegårder viktig for
Norge.
Antall, rom og form:
Utforske og leke med tall og former, tilegne
seg matematiske begreper som f. eks. sto
r-liten, over -under, telle dyr, lære form ved å
tegne dyrene, lage bondegård av klosser, etc.
DOKUMENTASJON AV SPOR
”Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen er viktig som
grunnlag for barnehagens utvikling. Dokumentasjon kan være et middel for å
få frem ulike oppfatninger og åpne for kritisk og reflekterende praksis. Barns
læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over
barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek,
læring og utvikling.”
I Orrestien barnehage jobber vi aktivt med å dokumentere barnas lek, læring og
utvikling. Vi tar utgangspunkt i at dokumentasjon er en naturlig del av arbeidsprosessen, dvs at dokumentasjon skal være en del av arbeidet med barna slik at
barna er delaktige i dokumentasjonsprosessen.
Slik må barna reflektere og sette ord på sine handlinger. Dette gjør det også
enklere for barnet å sette ord på hva han/hun har opplevd i barnehagen.
Dokumentasjonen blir et verktøy for å formidle en
historie til mor og far.
Eksempler på hvordan vi dokumenterer vårt arbeid:
• Dagsrapportbok med bilder og referat av dagen.
• Plansjer med digitalbilder og utdypende tekst og sitater.
• Sommerferiemapper som dokumentasjon av barnets primære miljø.
• Dokumentasjons-billedbøker barna har laget selv, f.eks det blir laget en
kort bok, med digitalbilder og tekst, om da barnegruppa var på besøk på
bondegården.
• Utstilling av tredimensjonalt arbeid, f.eks hvis barna lager en bondegård
av kongledyr.
19
INDIVIDUELL
DOKUMENTASJON
I tillegg til den kollektive dokumentasjonen,
jobber vi også med individuell dokumentasjon
som TRAS, Feriemapper og Drømmelommer,
TRAS
”TRAS representerer en faglig forståelsesramme som omtaler åtte ulike språkområder. Det Blå området, omhandler Samspill,
Kommunikasjon og Oppmerksomhet og er
nært knyttet opp mot brukssiden av språket.
Det Røde området består av Språkforståelse
og Språklig bevissthet og representerer
innholdssiden og bevisstheten om språket.
Det Grønne området er Uttale, Ordproduksjon
og Setningsproduksjon, som er formsiden
av språket. Språkforståelse handler om
hva barnet begriper av begreper, sammen
med språklig bevissthet. Språkets formside refererer til hva barnet produserer av
setninger, ord og uttale. Språk i bruk omfatter det sosiale aspektet, kommunikasjon og
oppmerksomhet. TRAS observasjonen sikrer
dermed at en viss bredde av barns språk blir
fanget opp, samtidig som en dybde sikres ved
at TRAS har flere observasjonspunkter innen
hvert område og for hver alder.”
20
TRAS!
Er for oss et godt verktøy, som gir en
god oversikt over både barns språkutvikling samt flere andre utviklingsområder. Trasobservasjonen bruker vi fra
barnet er rundt 2 år gammel og frem
til skolestart. Legges også til grunn
ved ”foreldresamtaler”.
21
SOMMERFERIEMAPPEN
Sommerferiemappene sendes med barna når de går i ferie. Mappene sendes også
til barn som starter i barnehagen ved nytt barnehageår. Det er foreldrene og barna
som i fellesskap utarbeider dokumentasjonen til sommerferiemappene og barna får
dem med til barnehagen etter ferien og nytt barnehageår begynner. Mappene henger
i barnehagen hele året. Mappene er svært populære og barna kikker ofte i dem, viser
dem til de andre barna og til de voksne.
Personalet bruker mappene i samlingsstunder, leser høyt og får enkeltbarnet i fokus.
Mappene kan også brukes til å finne nye spor.
22
23
DRØMMELOMME FOR _____________________________________
Tegning av meg selv!
Jeg heter ___________________________________________________ og jeg er
_________år,- og _______________ måneder.
Jeg går i ________________________________________________ barnehage og
min beste venn er_____________________________________________________
Min mamma heter______________________________________________ og min
pappa heter____________________________________________________ og jeg
DRØMMELOMME
Drømmelommene begynner vi å jobbe med når barnet er rundt 3 år.
Drømmelommene oppbevares sammen med Sommerferiemappene og barn og
foreldre kan når de ønsker det, ta dette frem og kikke på det.
har__________ søsken som heter
____________________________________________________________________
____________________________________________________________________
Når vi legger barnets ett-års samling eller flere års samling av drømmelommer
frem, blir det veldig tydelig og oversiktlig at barnet utvikler seg.
Vi kan bla se:
Tegneutvikling
Vennerelasjoner
Familiestruktur
Intellektuell utvikling
Språkforståelse
Persepsjon
Drømmelommer synliggjør barnets allsidige personlighetsutvikling.
24
____________________________________________________________________
Familien min!
Jeg har en drøm:
____________________________________________________________________
____________________________________________________________________
____________________________________________________________________
____________________________________________________________________
__________________________________________________
ØVRIG PEDAGOGISK ARBEID PÅ
GJØKEREDET OG BJØRNEHIET
Aldersbestemte klubber:
Barna på Bjørnehiet og Gjøkeredet blir delt opp i klubber etter hvilket årstall de er
født. Disse klubbene møtes hver onsdag fra 10.00-12.00. Barna vil bli bedre kjent
med barn på egen alder på tvers av avdelingene, og de vil få utfordringer etter sitt
utviklingsnivå.
Hver klubb har sitt tema.
3—ÅRS KLUBBEN/ MUSEKLUBBEN.
Hovedtema: Snakkepakken.
Snakkepakken er et språkutviklingsverktøy for barnehage og skole. Å lære språk er
noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Når barn er i et godt språklig samspill
med andre, tilegner de seg språk. De skal lære hva språket brukes til og hvordan
det brukes.
4-ÅRS KLUBBEN/ EKORNKLUBBEN.
Hovedtema: Natur og friluft.
Vi går tur til turplassen vår i skogen. Der skal vi lære mer om naturen, årstider og
riktige klær til de forskjellige årstidene. Barna skal bli glade i, samt ha respekt for
naturen. Vi skal lære om hvordan vi best kan ta vare på miljøet.
5—ÅRS KLUBBEN/ ULVEKLUBBEN.
Hovedtema: Vennskap og Egenverd.
Barna blir bedre kjent med hverandre før de begynner på skolen. De vil få oppgaver
som er relatert til skolen og vi besøker skolens uteområde for å bli bedre kjent. Vi
legger vekt på at barna skal bli trygge på seg selv. Vi snakker om å tro på seg selv,
stå for egne meninger, respekterer at alle er forskjellige og ha orden på egne saker.
Barna skal bli mer bevisste på at de er eldst i barnehagen. For å forsterke følelsen
av å være størst får 5-åringene dra på turer og delta på aktiviteter som er lagt opp
spesielt for dem, for eksempel kinotur. Vi har en formell avslutning før skolestart.
Det å være eldst medfører også ansvar overfor de yngste barna. Derfor vil vi ha en
fadderordning som innebærer at de passer på og hjelper 3-åringene. De vil også få
oppgaver av oss voksne, for eksempel å holde uteområdet rent og ordentlig samt
hjelpe til i det daglige.
BARNAS OVERGANG FRA
BARNEHAGE TIL SKOLE
For at overgangen mellom barnehage og skole skal bli en positiv opplevelse for alle
barna som går ut av Orrestien , starter vi forberedelsene tidlig. 5-årsklubben er
tilrettelagt slik at barna skal få en innføring i hva som møter dem av utfordringer på
skolen, både faglig og sosialt. Vi søker å ha et godt samarbeid med Nordby skole,
Sjøskogen skole og evt. andre skoler barna tilhører.
I 5-årsklubben blir barna presentert for skolerelaterte oppgaver slik at de har
kjennskap til oppgaveformen før de begynner på skolen, dette gir en trygghet i form
av å mestre og barna ser en sammenheng mellom barnehage og skole. Samtidig
passer vi på at nysgjerrigheten opprettholdes slik at de ikke vil kjede seg med oppgavene de får på skolen.
Skolen inviterer oss på besøk i mai/juni. Da møter vi læreren, får besøke klasserommet og bli bedre kjent med området. Dette besøket forbereder vi barna på
gjennom hele året og er et høydepunkt for dem.
For at barna skal få en skikkelig avskjed med den epoken det har vært å være
barnehagebarn inviterer vi til en høytidelig avslutning på kveldstid her i barnehagen.
Familien blir invitert til servering og et show som 5-årsklubben har forberedt i lang tid.
Etter barnas fremføring blir hvert barn satt pris på ved at det overrekkes et diplom.
På denne måten får barna en fin avslutning på sin tid her i Orrestien barnehage.
Det sendes overføringsskjema til gjeldende skole for hvert enkelt barn,
og det holdes overføringsmøter mellom barnehagen og skolen.
ØVRIG PEDAGOGISK ARBEID PÅ
GJØKEREDET OG BJØRNEHIET
Aldersbestemte klubber:
Barna på Bjørnehiet og Gjøkeredet blir delt opp i klubber etter hvilket årstall de er
født. Disse klubbene møtes hver onsdag fra 10.00-12.00. Barna vil bli bedre kjent
med barn på egen alder på tvers av avdelingene, og de vil få utfordringer etter sitt
utviklingsnivå. Hver klubb har sitt tema.
3—ÅRS KLUBBEN/ MUSEKLUBBEN.
Hovedtema: Snakkepakken.
Snakkepakken er et språkutviklingsverktøy for barnehage og skole. Å lære språk er
noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Når barn er i et godt språklig samspill
med andre, tilegner de seg språk. De skal lære hva språket brukes til og hvordan
det brukes.
4-ÅRS KLUBBEN/ EKORNKLUBBEN.
Hovedtema: Natur og friluft.
Vi går tur til turplassen vår i skogen. Der skal vi lære mer om naturen, årstider og
riktige klær til de forskjellige årstidene. Barna skal bli glade i, samt ha respekt for
naturen. Vi skal lære om hvordan vi best kan ta vare på miljøet.
5—ÅRS KLUBBEN/ ULVEKLUBBEN.
Hovedtema: Vennskap og Egenverd.
Barna blir bedre kjent med hverandre før de begynner på skolen. De vil få oppgaver
som er relatert til skolen og vi besøker skolens uteområde for å bli bedre kjent. Vi
legger vekt på at barna skal bli trygge på seg selv. Vi snakker om å tro på seg selv,
stå for egne meninger, respekterer at alle er forskjellige og ha orden på egne saker.
Barna skal bli mer bevisste på at de er eldst i barnehagen. For å forsterke følelsen
av å være størst får 5-åringene dra på turer og delta på aktiviteter som er lagt opp
spesielt for dem, for eksempel kinotur. Vi har en formell avslutning før skolestart.
Det å være eldst medfører også ansvar overfor de yngste barna. Derfor vil vi ha en
fadderordning som innebærer at de passer på og hjelper 3-åringene. De vil også få
oppgaver av oss voksne, for eksempel å holde uteområdet rent og ordentlig samt
hjelpe til i det daglige.
GJØKEREDET OG BJØRNEHIETS
DAGSRYTME
KLOKKESLETT
07.00 – 08.30
HVA
Frokost
HVORDAN
Frokostbord dekt på
fellesrommet
HVORFOR
Dagens viktigste måltid. Vi lærer gode matvaner
og god bordskikk. Vi opplever fellesskapet og vi
blir kjent med hverandre.
08.30 – 09.30
Frilek
Valgfrie aktiviteter
Barna får en myk start på dagen. De tar egne
valg og får trening i sosial omgang.
09.30 -10.00
Samling
Samtale/informasjon,
eventyr og sang
Forberede barna på dagens aktiviteter, gi informasjon, mulighet for barna å komme med sine
synspunkter samt fortelle.. Fin start på dagen
med felles sang og eventyr.
10.00 – 12.30
Organiserte aktiviteter
Pedagogisk tilrettelagt
aktivitet i grupper.
En rolig setting gir bedre forutsetning for
læring. Færre barn per gruppe gir personalet
mulighet til å se hvert barns behov.
11.30
Lunsj
Lunsjen foregår i hovedsak avdelingsvis
Barna får et positivt forhold til mat samt oppleve måltidet som en hyggelig stund. Lære
bordskikk.
12.30 – 14.00
Utelek
Leker på barnehagens
uteområde.
Grovmotorisk øvelse og utviklinng. Bli vant til
samt like å være ute i all slags vær.
14.30
Frukt
Spiser på avdelingen
Frukt og grønt gir en sunn kropp. Lære
bordskikk
15.00- ca 16.00
Hvilestund
Samles på lillerommet
til musikk og eventyr
Barna trenger en rolig stund i en ellers hektisk
hverdag. Lærer å lytte samt sitte rolig7 slappe
av.
16.00-17.00
Frilek
Selvvalgte aktiviteter innenfor de rammer vi har
Godt å få gjøre akkurat det en selv ønsker etter
en hektisk dag
TROLLUNGENES DAGSRYTME
KLOKKESLETT
07.00 – 08.30
HVA
Frokost
HVORDAN
Frokostbord dekt på
fellesrommet
HVORFOR
Dagens viktigste måltid. Vi lærer gode matvaner
og god bordskikk. Vi opplever fellesskapet og vi
blir kjent med hverandre.
08.30 – 10.30
Frilek ute/inne eller
organiserte aktiviteter.
Valgfrie aktiviteter eller
pedagogisk tilrettelagte
aktiviteter i grupper
Barna får en myk start på dagen. De tar egne
valg og får trening i sosial omgang.
10.30 – 10.45
Rydding, bleieskift,
håndvask
Alle rydder avdelingen,
vi går på badet, skifter
og vasker
Barna lærer å rydde etter endt lek. Vi skifter bleier og har do-trening før håndvask. Vi
lærer hygiene. Bleieskift og do-trening gir fin
mulighet for en-en kontakt mellom barn og
voksen.
10.45 – 11.00
Samlingsstund
Vi samles til sang, eventyr, undring og samtale.
Barna lærer seg sanger, de lærer å lytte, vente
på tur, opplevelsen og gleden ved å samles til
sang og fellesskap.
11.00- 11.30
Lunsj
Spiser på avdelingen
Barna får et positivt forhold til mat samt oppleve måltidet som en hyggelig stund. Lære
bordskikk.
11.30- 14.15
Soving
Barna sover utendørs i
egne vogner.
Viktig med søvn og hvile for å samle krefter til
resten av barnehagedagen og dens gjøremål.
14.15- 14.45
Frukt
Spiser på avdelingen
Frukt og grønt gir en sunn kropp. Lære
bordskikk
14.45 – 15.15
Bleieskift
Barna får tørr bleie ved
behov
Vi skifter bleier og har do-trening før håndvask.
Vi lærer hygiene. Bleieskift og do-trening gir
fin mulighet for en-en kontakt mellom barn og
voksen.
16.00-17.00
Frilek
Selvvalgte aktiviteter innenfor de rammer vi har
Godt å få gjøre akkurat det en selv ønsker etter
en hektisk dag
ØVRIG PEDAGOGISK ARBEIDE
PÅ TROLLUNGENE
På Trollungene er det engasjerte voksne som hver eneste dag ”ser” alle barna.
Personalet er bevisst sine tanker om små barns utvikling og behov. Vi har respekt for
barns lek og det de holder på med der og da. Med hjelp fra de voksne skal de minste
i barnehagen stimuleres slik at de utvikler sin evne til fantasi, refleksjon og tenkning,
noe som er med på å bidra til en optimal utvikling. Vi følger opp barnas initiativ gjennom hele dagen og gjennom lek stimulerer vi til læring og språkutvikling. De minste
i barnehagen får også medvirkning til egen hverdag ved at vi følger opp og videreutvikler leken gjennom fantasi og konkreter.
Vi jobber hele tiden med å skape trygghet, da dette er viktig for alle barn i barnehagen. Barna skal få oppleve at det er trygge voksne i barnehagen som ser og hører
dem og som dekker de behovene barnet måtte ha. Gjennom å skape trygghet og å
jobbe med en trygg innkjøring danner vi grunnlag for gode samspillforhold mellom
voksne og barn. En fast dagsrytme er også med på å skape denne tryggheten, den
gjør dagen mer forutsigbar for de minste.
Barnegruppa blir ofte delt i mindre grupper der det er maks 3-5 barn. Da får vi et
bedre samspill med hver enkelt og en flott mulighet til å kunne observere det enkelte
barnet’s utvikling. De minste barna får i mindre grupper et bedre samspill, både med
voksne og andre barn. Og de får ro rundt leken eller de aktivitetene vi holder på med.
Sang og drama brukes på Trollungene gjennom hele barnehage - dagen. Og før lunsj
har vi alltid en sangstund der barna lærer forskjellige sanger ut i fra det vi jobber
med eller årstiden.
ÅRETS RYTME
PERIODE
August
HVA SKJER
De nye barna begynner i Orrestien og vi blir
kjent med dem.
September-November
Vi priser høsten og vi lager bla grønnsaksuppe
samt markerer FN-dagen. Opplever naturen
med sine fantastiske farger.
Foreldremøte!
Foreldrefest?
Desember
Advent markeres, julebudskap, Julebord for
barna, Lucia, Nissefest, julebakst, hemmelige
aktiviteter ☺
Julefrokost der foreldre blir invitert.
Januar-Mars
Samefolkets dag, 6. februar/ Samisk uke. Vinter
og snø..,. ☺ Karneval, påskebudskap, markerer
påsken, Påskefrokost der foreldre blir invitert.
April- Mai
Juni
Juli
Vår og 17.
Mai Fordyper oss i årstiden og forundrer oss
over hvordan verden og naturen ”våkner ” til liv.
Forbereder 17.mai
”Temakveld”
Sommer og avslutnin. Høytidelig avslutning for
”avgangsbarna” hvor foreldre og familie deltar.
Barna underholder.
Foreldrefest?
Sommer Sommerferieavvikling og rolige, late
barnehagedager, hvor vi tar dagen på
”sparket”
TIL SLUTT, NOEN REFLEKSJONER
OG ERFARINGER!
En vibrasjon er en bevegelse som ikke vet hvilken vei den skal gå.
(Rune 8 år)
Vann plystrer ved hundre grader.
(Mons 9 år)
Arsenikk er et sterkt krydder som lett kan ødelegge hele middagen.
(Jeanette 10 år)
Kroppen må ha mat for å overleve. Italiensk salat koster over fem kroner
kvadratmeteren.
(Henrik 7 år)
Det går ikke an å gjemme brokkolien i melkeglasset.
(Jonny 6 år)
Blåbær er innmari godt, fordi det er syltetøy inni dem.
(Bjørn 5 år)
Når man gifter seg, gir man hverandre et taushetsløfte. Hvis man ikke holder det,
blir man skilt, og da må man dele på lampene og knivene, og som regel blir man
ikke enige om hvem som skal ha barna. De som ikke blir enige om det, må gå til
en børsmegler. Han bestemmer at den ene skal ha barna, så får heller den andre
et spisebord ekstra.
Når man er sånn førti eller femti år, slutter damene å legge egg. Det vil si at de
ikke lenger kan produsere folk. Hekkingen begynner sånn i fjortenårsalderen og
varer helt til middelalderen
Øl gjør ofte at kroppen blir usymmetrisk.
(Halvdan, 9 år)
Noen mennesker har appelsinhud. Det er særlig arabere og utvandrere.
(Tora, 7 år)
Den Hellige Ånd er Ånden som går.
Å være engel er et typisk kvinneyrke.
Man kan bruke gondol eller P-piller. Katten min velger P-piller, men den skal steriliseres når faren min bare får et prosjekt i boks. Før det har han ikke tid. Katten min
har forresten ikke hatt tid den heller.
(Mathilde 6 år)
Det kan være farlig å føde. En dame vi kjenner, ble lam fra anklene og ned etterpå. Jeg
tror fortsatt hun har problemer med å bruke høyhalsa sko.
(Lisen 6 år)
Man kan være død når man blir født. Da er man dødfødt.
Det er veldig dumt for jordmoren som går glipp av et poeng.
(Anna, 6 år)
Det er dumt å le av pappa når han er sinna på deg.
(Karina 8 år)
Pappa sier mamma’n min er bevisstløs når hun kjøper klær.
(Tor 6 år)
Mamma’n min er så veldig pen, for hun har så veldig lange pupper. (Bjarne 6 år)
Når jeg blir voksen vil jeg bli akkurat som pappa, bortsett fra at jeg ikke vil ha hår over
hele meg.
(Tony 8 år)
En ektefelle er noe som er laget av jern og ofte henger ute i skogen.
(Tobias 6 år)
I en familie kan man si akkurat hva man mener uten å være redd for at noen andre skal
mene det samme.
(Haakon 6 år)
Pappaen min er veldig glad i meg. Han er så glad i meg at han skriker til meg i butikken.
(Stine Marie 6 år
Familieplanlegging er noe moren driver med når hun flytter på møbler mens de andre sover.
(Elina 6 år)
Familieplanlegging var noe de drev med i gamle dager før lyden ble funnet opp. Da hadde man bare stumfilm og da måtte man skrive brev til hverandre.
(Terje 6 år)
Produsert av Nordby Advertising Agency & Marketing Industry