Psykisk helsevern i videregående skoler i Nord-Trøndelag
Psykisk helsevern i videregående opplæring i Nord-Trøndelag Kristiansand 18. november 2015 Vigdis Nyhus Jeg skal si litt om • Nord-Trøndelag • Elever og skole • En prosess som startet i 2009 og resulterte i to tiltak: • Studium i psykisk helsevern for ansatte i videregående opplæring • Ordningen med BUP i videregående skoler i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag • • • • • • • • 24 kommuner 11 vg skoler Ca 5400 elever Ca 700 nye lærlinger hvert år 900 lærere To sykehus/to BUP Distriktsfylke Primærnæringer De fleste elevene trives godt Men noen sliter Skolen er et viktig sted i livet Utfordringer: Forventninger til skolen: • • • • • • • • • • • • En motkraft mot sterke krefter i samfunnet • Et sted for solidaritet • Et redskap for å utjevne sosiale forskjeller • Et sted der voksne ser og bryr seg og tar tak når det trengs • Et sted for god ledelse, trygghet, klare rutiner, regler, fellesskap, vennskap og etikk Ensomhet Perfeksjonskrav Foreldre som ikke strekker til Individualisering Informasjonskanaler uten filter Psykiske vansker Mobbing Rus Fravær og frafall Kosthold og fysisk aktivitet osv osv osv Skolen er et sted for å lære fag! • Men hvem kan lære noe som helst når livet bare er kaos og slit? Mange hjelpere i og rundt skolen • • • • • • • • • Lærere Kontaktlærere Skoleledere Elevrådskontaktlærere Lærere med andre tilleggsfunksjoner PPT-ansatte Spespedrådgivere Sospedrådgivere Miljøterapeuter • • • • • • • Helsesøstre BUP i skole NAV i skole Assistenter Karriereveiledere Oppfølgingstjeneste Team og grupper av ulike slag • Lokale samarbeidspartnere Store ressurser • Viktig med flere yrkesgrupper og kompetanser inn i skolen • Utfordring å samordne alle ressursene • Godt samarbeid og gode rutiner gir et solid sikkerhetsnett Skoleåret 2008 – 2009 • Hva kan vi gjøre? • Hva kunne vi ha gjort? Felles behov – felles løsning Videregående skoler • Et skoleår med mye sorg • Mange elever som ikke orker leve • Mange elever har psykiske vansker • Fravær og frafall i skolene • Hva kan vi gjøre? BUP Levanger • Økende tilstrømming av pasienter til sykehusene • Kan vi bringe kompetanse dit problemene er? • Kan vi flytte ut av sykehuset? • Ut av de lukkede rom! Det e itjnå som kjem tå seg sjølv Modige ildsjeler på BUP Overlege Jan Egil Wold Psykologspesialist Jo Magne Ingul Utfordring for helseforetaket • Lange ventelister • Behov for ressurser • Kan vi bruke tid og ressurser utenfor sykehuset nå? • Sende fra oss tid og personale?? Skole under press • « Vi har for mange utfordringer» • «Skole skal være skole» • «Men matematikken da?» • «Det som måles, teller!» • « Enda flere prosjekt?» • «Skal skolen ta ansvar for alt det som samfunnet ikke håndterer ??» Politikere som bryr seg • Nullvisjon for selvmord • Vedtatt i Fylkestinget høsten 2009 • «Ingen flere selvmord i Nord-Trøndelag» --> En forpliktelse til handling Samarbeidspartnere i Nord-Trøndelag Oppvekstprogrammet • Samarbeidsprogram • Samordning av hele oppvekstløpet • Tidsramme 2011 – 2021 • Læringsmiljø • Grunnleggende ferdigheter • Helse, forebyggende tiltak, fysisk fostring, styrking av helsetjenesten • Skoleledelse Oppvekstprogrammet i NordTrøndelag http://oppvekstprogrammet.no/ Flere samarbeidspartnere Leve RVTS Psykisk helsevern i videregående opplæring i NT • Felles prosjekt • Modell utarbeidet av BUP Levanger i samarbeid med fylkesopplæringssjefen i NordTrøndelag • Planlegging startet høsten 2009, iverksetting i 2011 To løsninger - oppstart 2011 • Mer kompetanse for de som jobber i skolene • Bedre skolehelsetjeneste for elevene Studium i psykisk helsevern Studium i psykisk helsevern – hvorfor? De voksne i skolene må kunne • se at elever har det vanskelig • våge å gripe inn • vite hva de skal gjøre og hvor de skal gå når de ser at noen sliter. • Lærerne skal ikke leke psykologer, men de må være så trygge at de tør bry seg Studium i psykisk helsevern – hvordan? • • • • • • • 6 samlinger – to ( tre) steder i fylket 10 studiepoeng i samarbeid med HINT Erfarne behandlere fra BUP er forelesere «Pensum» fastsatt i fellesskap Målgruppe: Ansatte i vgo og grunnskole Fjerde kull er i gang nå Ca 400 deltakere pr i dag Studium i psykisk helsevern – tema • • • • • • Innføring i psykisk helse Depresjon og sucidalitet Angst og skolefravær Ungdom uten god omsorg Barnevern og rus De urolige barna, ADHD, atferd • Spiseforstyrrelser • Utviklingsforstyrrelser/ Asberger Erfaringer, studium Observasjoner • Svært gode tilbakemeldinger • Lærerne har mye erfaring og setter pris på god faglig veiledning • «Dette har vi lurt på lenge» • Noe ulik rekruttering ut fra fagområder og kjønn Skal evalueres 2015-2016 • Hvem deltar, hvorfor/hvorfor ikke • Konsekvenser for skolenes praksis • Tilrettelegging for kompetansedeling og læring • Skolenes rutiner for henvisning videre • Ulikheter mellom gsk og vgs UTVIDET SKOLEHELSETJENESTE • BUP til stede på skolene • 2011-2013: Forsøk på to skoler • Fra 2013: Alle skolene • To hele stillinger • 10-30 % stilling pr skole Partnere: • Helseforetaket • Skolen • Lokal kommune Utvidet helsetjeneste – hvordan • • • • • • • • • • Samarbeid med elevtjenestene - flerfaglighet Henvisning via voksne eller eget initiativ Registrering via avtalebok, sms el.l. Elevene kommer alene eller med følge Lavterskeltilbud Maks 5 samtaler Rask viderehenvisning ved behov Veiledning av lærere Informasjon i skolen Undervisning Eksempel – hjemmeside • «Dette er et tilbud som består i at man kan komme og snakke med psykolog eller lege om ting som er vanskelig» • «Det kan være alt fra kjærlighetssorg, problemer hjemme, vansker på skolen, tungsinn, engstelighet, rus, mobbing, spiseproblematikk osv.» Data fra siste skoleår • • • • • Ca 5 prosent av elevene oppsøkte tilbudet Mest jenter, men stor variasjon mellom skolene Hver ungdom hadde 2,75 samtaler i snitt 3-5 samtaler pr dag i tillegg til møter med skolepersonale BUP observerer: « I skolene finnes ungdom som er mye sykere enn ungdom som er innlagt på BUP, men som ikke har foreldre som har tatt tak i situasjonen» Saker siste skoleår I alt ca 750 samtaler Angst (hovedsakelig sosial angst) Depresjon Relasjonelle problem/ personlighet Omsorg I tillegg saker med rus, traumer, ADHD og bipolar. Rus, søvnvansker og spill nevnes ofte som sekundær problematikk 29 % 28 % 16 % 10 % Erfaringer, helsetjeneste Kort veg til hjelp • Effektiv arbeidsform for BUP • Bedre og enklere samarbeid skolene-BUP • Små problem løses før de blir alvorlige • Faste møterutiner bidrar til å samle ressurser i skolene Mindre vondt i magen • BUP reduserer vondt i magen hos ansatte i skolene. • Mange ser at noen sliter, men vet ikke hva som er rett å gjøre • BUP hjelper dem å handle • Da er det godt å ha noen i ryggen Flere erfaringer, helsetjeneste Viktig • Håndplukka personale fra BUP – erfarne folk • Jordnær tilnærming fra BUPs side – diagnoser er ikke hovedsak • Kontinuitet og person fra BUP • Unngå revirmarkeringer og kompetansestrid • Samarbeidsrutiner: BUP må ikke bli privatpraktiserende • Lærlinger faller utenfor ordningen Skal evalueres • Ressurser og omfang • Flerfaglig samhandling • Henvendelsesform overfor elever • Møter med elevtjenestene • Nedbygging av stengsler mot 2. linje • Oppfylling av gjensidige krav og forventninger Malin sier: «Vi er mange som ser normale ut på utsiden, og mange later som at de har det bra. Men jeg vet at det er en del som også har sine problemer.» «Det er mye skumlere å gå til en lege og bestille time, enn å bare kan gå tvers over gangen på skolen når vi trenger noen å prate med!» Hvem betaler? To første år Fylkeskommunen finansierte studium BUP finansierte to hele stillinger i skole Alle: planleggingstid To neste år – i dag Oppvekstprogrammet finansierer både studium og to stillinger fra BUP i skole, samt evaluering av satsingene Alle: Planleggingstid Framtid • Vi tror vi er på en rett veg • Lokal satsing i NT – en løsning for flere? • Vi må ha flere kompetanser inn der ungdommene er ! • Skolehelsetjeneste må være mer enn helsesøster! • Skolene må være åpne for samhandling ! Jo Magne Ingul, BUP Levanger, årets doktorgrad 2015: • «Vi må sørge for en hjelpetjeneste tilpasset ungdom der ungdom er. • Hjelperne må ut av kontorene og inn i skolen. • Der må de jobbe gjennom lærere og annet personell som er daglig sammen med de unge. • I dag er det for stor avstand mellom hjelpetjenestene og de som ser barna og ungdommen. • Den avstanden må minskes.» Takk for meg!
© Copyright 2024