Jan Egil Wold. - Helse Nord

Stiklestad.29.1.2015.
Utvidet Skolehelsetjeneste
på videregående skoler
-BUP I skolene
Jan Egil Wold
Avdelingsoverlege/ dr. med; [email protected]
Hva skal vi snakke om?
•Samarbeidsprosjektet
•Bakgrunnen
•Hva
vi har gjort
•Erfaringene
•Manglene
•Veien
videre
Bakgrunnen for prosjektet
•De videregående skolene
•
Flere suicid ved videregående
skoler i Nord-Trøndelag
ønske om å forebygge
•
Mange slutter videregående
skole, sammenhengen mellom
drop out og psykiske vansker
er godt dokumentert:
Angstrelaterte problem (OR:
8.15), Depresjonsrelaterte
problem (OR: 12.22),
Atferdsproblem (OR: 19.92),
Rusproblem (OR: 26.10)
Ungdomshelse etter årtusenskiftet, bare idyll?
•
Dårligere generell helse de siste 10 åra?
• Australia: Høy prevalens og tidlig topp av
rusmiddelbruk og mentale helseproblem er deler av
forklaringen.
• Sverige: Vanlige mentale helseproblem er dobla hos
ungdom mellom15 og 24 i perioden 1995-2010 (uro,
angst, søvnforstyrrelser
HUNT. Arve Strandheim, 2013
Bakgrunn for prosjektet
•BUP
•
Økende henvisninger, lengre
ventelister
•
Mange har gått svært lenge før
de henvises (kronifisering)
•
Lite samarbeid med andre
hjelpetjenester
•
Behov for å endre
eksisterende praksis
• Både for hjelpetjenestene
• Men ikke minst for barna
Henvisninger BUP HNT
1200
1000
SUM pr dato
Gjennomsnitt pr mnd
800
600
400
200
0
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Cumulative % of life-time risk
Age of onset
All Anxiety Disorders
30
25
Mood Disorders
20
15
10
ADHD
5
Separation Anxiety Disorde
0
5
6
7
8
9
10 11 12 13 14 15 16 20 25 30 35 40 years
Kessler et al 2005
Tilstanden for barn og unges psykiske helse
•Mange sliter
•75 % av alle psykiske lidelser
debuterer før fylte 18 (KimCohen et al 2003)
•Mange tilfredsstiller kravene til
kravene til en psykiatrisk
lidelse), men bare vel 1 av 3 går
i behandling (Merikangas et al.,
2010; 2011).
Hvorfor er det slik?
•
Vi er for dårlig til å se psykiske vansker i debutfasen?
• Han vokser det av seg….
• Han sliter, men jeg vet ikke hva som er rett å gjøre…
•
Henvisningssystemet blir for tilfeldig?
• Hvem søker fastlegen og hva ser han/hun…..
•
Foreldre som selv har/hadde angstplager gir ofte barna
støtte i unnvikelsen
•
Behandlingskompetansen sitter for langt fra ungene og
ungdommene?
Utvidet skolehelsetjeneste hva er det?
• Samhandlingsprosjekt:
•
•
•
BUP Helse Nord-Trøndelag HF
Nord-Trøndelag fylkeskommune
Vertskommuner til de videregående skolene
• Todelt:
•
•
Lavterskel tilbud på Levanger og Verdal videregående skole
Opplæringsprogram for lærere i videregående skole i NordTrøndelag
Opplæringsprogram: Målsetting
•Øke oppdagerkompetansen. Hva er
det jeg ser og hvordan kan jeg bli
sikker på at det er slik ?
•Øke handlingskompetansen på
skolene, hvordan tilpasse undervisning
til en ungdom som sliter ?
•Kjennskap til hjelpeapparatet. Hvor
søker jeg hjelp, for hvem og når ?
•Krav: Forelesninger med høyt faglig
nivå. Forskningsbasert, men samtidig
med praktisk beskrivelse av
vurderinger og behandling/ tilpasning.
Ikke psykiatrisk bla-bla…
Samlinger
•Angst og skolefravær
•Depresjon, suicidalitet og
selvskading
•Rus og omsorg
•ADHD og uro
•Spiseforstyrrelser
•Utviklingsforstyrrelser
Virker det da?
•
Etterutdanningsprogram
•
•
•
90 av 120 tok eksamen i 2012
100 Startet andre runde i 2013
Nye 60-90 skoleåret 2013/2014
•
Tilbakemeldingene på tema og innhold veldig positive
•
Evaluering fra HINT meget god
•
Oppvekstprogrammet ønsker å kjøpe det til lærere i
ungdomsskolen
Lavterskel: Målsetting
•
Tidligere hjelp til elevene
•
•
•
•
Sett og kjent igjen før
Bedre tilpasning
Tilbud med en gang
Hjelp basert på faglige vurderinger
•
•
•
Intervensjoner
Viderehenvisning
Tilpasning
•
Hjelpe skolene bli bedre for sine elever
•
Fagfolk med kompetanse skal jobbe nærmere ungene
Lavterskel
•Samarbeid mellom HNT, NTFK,
vertskommuner.
•Ansatte fra BUP jobber på
videregående skoler.
•Arbeidsoppgaver: veiledning av
lærere og hjelpepersonell på
skolen, vurderingssamtaler med
elever, kortvarige intervensjoner
(max 5), viderehenvisning &
undervisning/ informasjonsarbeid.
Rapporterte oppstartsproblem
Oppstartsproblem
Prosent
Depresjon
Omsorgsproblematikk
Sosial Angst
29
16.1
16.1
Rus
Tilpasningsproblemer
13
9.7
Selvskading
Spiseforstyrrelse
Traumer
Asberger
6.5
3.2
3.2
3.2
Erfaringer
•Mange oppsøker tjenesten
•
•
Den er effektiv 4-5 samtaler pr
dag i tillegg til møter med
skole personale hver morgen
Relativt lite drop out (Ca 75%
møter til samtale).
•De som gjør strever med reelle
problemer
•
•
Like «dårlige» som på BUP
Bekrefter funn fra forskningen
og sier noe om at ungdom går
for lenge
Erfaringer
•
Vi får til effektive tiltak relativt raskt
•
•
•
•
•
Særlig ift ungdom med angst og fravær som følge av det
Ungdom som vi vet er i stor risiko for frafall og uføretrygd
Effektive tiltak ift andre grupper også, men her er det mer
langsiktige tiltak, samt råd og veiledning vi driver med.
Liason tjeneste inn til spesialisthelsetjenesten, rask overføring til
BUP behandling på sykehus om nødvendig
Vi reduserer vondt i magen hos ansatte i skolene.
•
•
•
•
•
Mange ser
Vet ikke hva som er rett å gjøre
Gjør lite, det virker ikke
Vi hjelper dem å gjøre, men det gjør vondt
Da er det godt å ha noen i ryggen
Videre utvikling
1.
Trekke lærerne mer med.
2.
Lage korte teorikurs for ungdommene
a. Om angst/ hvordan hjelpe seg selv ift angstproblem
b. Når spenningen i kroppen blir høy; hvordan få den ned?
c. Motgang og følelsen av å ikke mestre. Hva kan vi gjøre, hvilke
strategier kan vi bruke?
d. Følelsen av at alt er håpløst. Bedre å forlate alt? Hva kan vi gjøre,
hvilke strategier kan vi bruke? Gjøre ungdommen mer
livsdugelige?
Videre utvikling
3.
Sammen med gymlærerne
a. Deltagelse i fysisk trening/ aktivitet. Hvordan motivere? Hvordan
behandle barns følelse av å ikke få det til?
i. Sengeposten på BUP. Ingen pasienter har gym på skolen. Vi
tilbyr rocka-gym. Med obligatorisk fremmøte. De feite gleder
seg stort til dette.
ii. Individuell behandling med eget treningsprogram for
kondisjon og styrke. Mange liker dette godt
b. Hvordan få til dette på skolene?
Forskning
1.
Beskrive tydelig hva vi har stelt i stand.
2.
Klarer vi å sortere ungdommens behov? Hva kan behandles i skole,
hva må på poliklinikk, hva skal til helsesøster og hva skal til
barnevernet.
3.
Hvor mange trenger hjelp i tillegg fra barnevern, kommune, NAV
osv.
4.
Klarer vi å påvirke frafallsprosenten?
5.
Virker det? (mange nivå)
Veien framover/ Tanker.
• Er dette en fruktbar måte for BUP å jobbe på?
• Vi har lange ventelister, skal vi bruke kreftene utenom huset?
• Tror det, men da må vi få på plass en annen holdning i alle
ledd. Det er vår ungdom og vårt ansvar. Alle må bidra for god
helse og livskvalitet hos ungdommen, da blir det også god
læring. Her trenger vi hjelp..
• Holdninger og tanker blant lærere
• Mer felles tenkning og holdning mellom hjelpetjenestene,
inkludert fastlegene. Fra barrieretenkning til
sømløstenkning
• Hjelpetilbud tilpasset ungdom
Dobler støtten til skolehelsetjenesten
LEKKET FRA STATSBUDSJETTET: Helseminister Bent Høie
kom med gladmelding på Psykologikongressen.
Foto: Lisbeth Nilsen
http://www.dagensmedisin.no/nyheter/dobler-stotten-til-skolehelsetjenesten/?utm_source=apsis-anp3&utm_medium=email&utm_content=unspecified&utm_campaign=unspecified
Dagens hjelpesystem
Skole
Skolehelsetjeneste
PPT
Barnet/
familien
Fastlege
BUP
Barnevern
BUFETAT
Stor og liten
Større biologiske ulikheter?
Ny medisinsk teknologi.500-750-1500 gram
med overlevelsesmulighet. Hva med
hjerneutvikling?
Endret drikkemønster i befolkning.
Jenter/menn likt. Hvor mange barn skader
etter alkoholbruk i svangerskap?
Innvandrere-sult.traumer.
Generasjonsoverføring av kunnskap
svekket?