Nytt sykehus på Nord-Jæren Vurdering av

1
Nytt sykehus på Nord-Jæren
Vurdering av lokaliseringsalternativenes
konsekvenser for byutviklingen
Våla
Ullandhaug/Gr
Stok
Stavanger kommune
Kultur og byutvikling, Kommuneplanavdelingen
Juni 2015
2
Innholdsfortegnelse
Oppsummering ........................................................................................................................................ 3
1
Bakgrunn ......................................................................................................................................... 5
2
Nytt Stavanger Universitetssykehus................................................................................................ 6
2.1
3
4
Byutviklingsstrategien – betydning for lokaliseringsvalg .............................................................. 10
3.1
Nasjonale føringer for byutviklingsstrategien ....................................................................... 10
3.2
Regional byutviklingsstrategi – føringer for lokalisering av sykehuset ................................. 11
3.3
Stavangers byutviklingsstrategi ............................................................................................. 12
Konsekvensvurderingens metodikk .............................................................................................. 14
4.1
5
6
7
Helse Stavangers prosess for lokaliseringsvalg ....................................................................... 8
Målbasert konsekvensvurdering ........................................................................................... 14
Indikatorer for å vurdere alternativenes måloppnåelse ............................................................... 16
5.1
Indikatorer på lokaliseringenes bidrag til byutvikling i tråd med overordnede føringer ...... 16
5.2
Indikatorer på lokalitetenes næringsutviklingspotensial ...................................................... 18
Konsekvensvurdering .................................................................................................................... 20
6.1
Konsekvenser for regional og kommunal byutviklingsstrategi ............................................. 20
6.2
Næringsutviklingstema som har betydning for byutvikling .................................................. 28
6.3
Lokaliseringens konsekvenser for samhandling i helsesektoren .......................................... 29
Viktige hensyn som må vurderes ved detaljering av alternativene .............................................. 33
7.1
Levekårshensyn ..................................................................................................................... 33
7.2
Områdehensyn ...................................................................................................................... 33
7.3
Kulturminnehensyn ............................................................................................................... 34
7.4
Naturmangfoldhensyn........................................................................................................... 35
7.5
Risiko og sårbarhetshensyn ................................................................................................... 36
3
Oppsummering
Lokalisering av Stavanger Universitetssykehus (SUS) er det viktigste lokaliseringsspørsmålet for
byområdet på Nord Jæren på flere år. Sykehuset kan spille en rolle gjennom å bygge by, og ikke kun
institusjon. Sykehuset som statlig institusjon har muligheter for å påta seg et bredt samfunnsansvar.
Både gjennom lokalisering av institusjonen som aktivt kan bidra til bedre by- og tettstedsutvikling.
Videre gjennom å aktivt legge til rette for og delta i samarbeid om forskning og utvikling, som og kan
gi grobunn for helserelatert næringsutvikling.
Et nytt, sykehus bygget for fremtiden vil ha stor betydning for befolkningen fra Lund i sør til Finnøy
og Hjelmeland i nord. Lokalisering betyr mest for pasientene, som er alle innbyggere i løpet av ulike
livsfaser. I tillegg berører det ansatte, besøkende, forskere, næringsliv og samarbeidsparter.
I denne rapporten er konsekvensene ved valg av lokalisering i et byutviklingsperspektiv vurdert.
Dette er vurdert for de to alternativene i Stavanger kommune; Våland og Ullandhaug.
Konsekvensene er vurdert mot overordnede mål for byutviklingen, fastlagt enten på regionalt eller
kommunalt. I tabell 1 er det oppsummert hvordan konsekvensene for måloppnåelse er vurdert for
hver av de 6 utvalgte indikatorene.
Sandnes kommune har gjort vurderinger av Stokka-alternativet, fremlagt i sak for formannskapet
09.06.15. Det har vært administrativ dialog og informasjonsutveksling om vurderingene. Kommunene
har valgt ulik metodisk tilnærming i vurderingen av lokaliseringsalternativene.
Kommunens endelige vurderinger og anbefaling om valg av lokalisering skjer i forbindelse med Helse
Stavanger HF sin høring av skisseprosjektet. Da vil både Helse Stavanger HFs utredninger og
vurderinger og kommunens vurderinger legges til grunn for politisk beslutning om anbefaling av
lokaliseringsvalg fra kommunen.
Flere av figurene i denne rapporten er hentet fra «Transportanalyse, alternativ lokalisering av
Stavanger Universitetssykehus», AsplanViak 26.05.2015. Rapporten følger som vedlegg til saken.
4
Tabell 1 Oppsummering av vurderingen av konsekvenser for de to lokaliseringsalternativene i Stavanger kommune.
BYUTVIKLINGSPERSPEKTIVET
Næringsutvikling
Samordnet areal – og
transportplanlegging
Indikator Lokaliseringens bidrag til
nr
1
Fortetting/byomforming –
husholdering av ikke-utbygde
arealreserver
VÅLAND
ULLANDHAUG
Høy
måloppnåelse
Lav
måloppnåelse
2
Effektiv utnyttelse av etablert og
planlagt offentlig infrastruktur
Høy
måloppnåelse
Middels
måloppnåelse
3
Økt byliv og folkehelseforebyggende
arbeid, målt i fotgjenger og
sykkelpotensial
Høy
måloppnåelse
Lav
måloppnåelse
4
Lokaliseringens eksisterende og
planlagte kollektivtilgjengelighet.
Høy
måloppnåelse
Middels
måloppnåelse
5
Potensial for lokalisering av
kunnskapsintensive næringer og FoUvirksomheter nær sykehuset.
Middels/høy
måloppnåelse
Middels/høy
måloppnåelse
Lav/middels
måloppnåelse
Høy
måloppnåelse
Foreløpig vurdering begrenset til om det er
tilgjengelig areal i sykehusets nære randsone.
Organisatoriske og institusjonelle betingelser
for utløsing av samhandlingspotensialet er
ikke vurdert.
6
Nærhet til UiS og forskningsmiljø i
regionen.
Foreløpig vurdering begrenset til ren
avstandsvurdering. Organisatoriske og
institusjonelle betingelser for utløsing av
samhandlingspotensialet er ikke vurdert.
Samhandling i helsesektoren
SAMHANDLING I HELSESEKTOREN
7
Muligheter for samhandling ved
samlokalisering av legevakten med
SUS
8
Muligheter for samhandling ved
samlokalisering av Interkommunalt
rehabiliteringssenter med SUS
9
Muligheter for samhandling innen
forskning og utvikling ved
samlokalisering
Avhengig av valgt lokalisering av
Legevakten. Begge lokaliseringer kan
innpasse ny legevakt, men det
anbefales at nærhet til tunge
befolkningstyngdepunktene og
områder med levekårsutfordringer
prioriteres, og at lokalisering av
legevakten blir på Våland i begge
alternativ.
Vurderes nærmere når
skisseprosjektene foreligger.
Vurderes nærmere når
skisseprosjektene foreligger.
5
1
Bakgrunn
Kommunalutvalget i Stavanger kommune gjorde slikt vedtak i sak 170/14:
1. Stavanger kommune vil gjerne bidra aktivt i prosessen om lokaliseringsvalg av Stavanger
Universitetssykehus. Kommunen oppfordrer Helse Stavanger HF til å sende konseptfaserapport
for sykehuslokalisering på høring før endelig beslutning og oversendelse til kvalitetssikring.
2. Rapporten vurderer Våland som det gunstigste alternativet ut fra transporthensyn. Stavanger
kommune tar hovedkonklusjonen i «Trafikkanalyse alternativ lokalisering SUS», Asplan Viak
2014 til orientering.
3. Stavanger kommune vil utarbeide en konsekvensvurdering på et overordnet nivå for de to
alternative lokalitetene i Stavanger – Våland og Ullandhaug. Helse Stavanger inviteres til å
bidra inn i arbeidet med denne utredningen. Konsekvensvurderingen vil styrke og supplere det
faglige grunnlaget for kommunens videre innspill til sykehuslokaliseringen.
4. Stavanger kommune ber Helse Stavanger HF snarest avklare med statens representant i
Rogaland, Fylkesmannen, om en alternativ plassering av nytt universitetssykehus i Paradis er
et offisielt standpunkt og om dette bør tilleggsutredes.
5. Endelig vedtak om anbefaling fra Stavanger kommune skal behandles og besluttes i Bystyret.
Stavanger kommune har vurdert at det er behov for å utrede konsekvensene av ny
sykehuslokalisering i forhold til tema innenfor byutvikling. Videre er det og valgt å gjøre vurderinger
av betydningen lokalisering av sykehuset kan ha for samhandling mellom kommunens helse- og
omsorgstjenester og Helse Stavanger HFs tjenester.
Konsekvensvurderingen skal styrke og supplere det faglige grunnlaget for kommunens videre innspill
om sykehuslokalisering. Konsekvensvurderingen vil også styrke Helse Stavangers mulighet til å
vurdere konsekvensene av den lokaliseringen som velges. Helse Stavangers HFs utredninger
fokuserer i liten grad på byutviklingsperspektivet. Denne konsekvensvurderingen belyser kun en
mindre del av de kriteriene Helse Stavanger skal legge til grunn for sin vurdering av konseptene, jfr
oversikt over Helse Stavangers evalueringskriterier i kapittel 2.1.
For de vurderinger som er gjort om konsekvenser for regionens strategier for næringsutvikling er
disse gjort med basis i rene arealvurderinger og vurderinger av effektene av nærhet. Disse må regnes
som foreløpige, forenklede vurderinger av om de fysiske forutsetninger er oppfylt. Det er ikke gjort
vurderinger av organisatoriske og institusjonelle betingelser som må være oppfylt for å utløse
synergier.
I Kommuneplan 2014-2029 har administrasjonen i Stavanger kommune foreslått hensynssone med
krav om felles plan på området mellom sykehuset på Våland og Paradis stasjon. Vedtak om
hensynssonen vil kunne skje i forbindelse med sluttbehandling av kommuneplanen før sommeren
2015, altså før Stavanger bystyre behandler endelig anbefaling om lokalisering av nytt sykehus.
Hensikten er å legge til rette for at begge tomtene i Stavanger er reelle alternativer.
6
2
Nytt Stavanger Universitetssykehus
Helse Stavanger HF er det nest største foretaket i Helse Vest HF og blant de største sykehusene i
landet. Sykehusets lokaler på Våland er blitt for små og uhensiktsmessige for å kunne yte effektive og
moderne spesialisthelsetjenester til befolkningen i Sør-Rogaland. Sykehuset betjener en befolkning
på 353 000. Hvilke kommuner sykehuset skal betjene er en fortløpende vurdering. Inntaksområdet til
Helse Stavanger består av 18 kommuner og strekker seg fra Hjelmeland kommune i nord til Lund
kommune i sør. Helse Stavanger har i 2015 rundt 4 800 årsverk fordelt på rundt 7 000 ansatte.
I vurderingen av behovet for nytt sykehus har Helse Stavanger HF lagt til grunn en
befolkningsframskriving som øker folketallet i nedslagsfeltet fra 351 000 i 2011 til 473 000
innbyggere i 2040. Oppdatert befolkningsframskriving fra SSB i 2014 viser en lavere befolkningsvekst
for de aktuelle kommunene, 466 000 innbyggere i 2040. Differansen er antagelig ikke så stor at vi
mener den vil påvirke arealbehovet i nevneverdig grad. Uansett vil det være viktig å dimensjonere
sykehuset med lang tidshorisont.
Organisering av sykehusdriften, teknologiutvikling, nye/forbedrede behandlingsformer og
samhandlingsreformen vil også ha betydning for fremtidig arealbehov til sykehuset.
Helse Stavanger har beregnet arealbehovet til nytt sykehus. Med basis i befolkningsframskrivingen
gir dette følgene arealbehov frem mot 2040, vist i tabellen med periodevis utbygging på de
alternative tomtene:
År
2014
2025
2040
Våland
189.000 m21
285.000 m2
285.000 m2
Ullandhaug
Stokka
100.000 m2
285.000 m2
100.000 m2
285.000 m2
Tabell 2 Arealbehov for nytt sykehus beregnet av Helse Vest HF, totalt i 2040 og for trinnvis utbygging.
Et sykehus er arealkrevende, tomten må være med på å optimalisere sykehusdriften og inneha
utbyggingsmuligheter i fremtiden. Helse Stavanger HF ønsker i utgangspunktet et tomteareal på 200
daa, med mulighet for en senere utvidelse til 300 daa. Alle de tre tomtene dekker arealbehovet som
beskrives på kort sikt.
1
Utbyggingsareal er oppgitt i BTA (bruttoareal), dvs at areal som går med til yttervegger er medregnet.
Kommunens vanlige begrep er BRA (bruksareal), og da regnes ikke areal til yttervegger med.
7
De tre alternativene som Helse Stavanger
utreder for nytt sykehus er:
Våland
Ullandhaug
1. Våland: Etappevis utbygging. Første
byggetrinn fram til 2025, deretter videre
utbygging fram mot 2040
2. Ullandhaug: Her vurderes to
løsninger. Enten etappevis utbygging med
første byggetrinn fram til 2025, deretter
videre utbygging fram mot 2040. Eller
realisering av nytt komplett sykehus på
Ullandhaug.
3. Stokka: Her vurderes to løsninger.
Enten etappevis utbygging med første
byggetrinn fram til 2025, deretter videre
utbygging fram mot 2040. Eller realisering
av nytt komplett sykehus på Stokka.
To-senter modell på Stokka eller
Ullandhaug forutsetter drift av deler av
virksomheten på Våland fram til komplett
sykehus er ferdigstilt på Ullandhaug eller
Stokka.
Stokka
Figur 1 De tre alternativene lokaliseringene av nytt sykehus som
utredes av Helse Vest HF. I denne rapporten vurderes alternativene i
Stavanger kommune, Våland og Ullandhaug.
Rådmannen har i høringen av
kommuneplanen mottatt innspill fra
regionale myndigheter om å vurdere
Paradis som lokaliseringsalternativ for
nytt sykehus. Helse Stavanger HF har i en
tidlig fase av sitt arbeid vurdert Paradis,
og konkludert med at Paradis ikke har
tilstrekkelig areal for etablering av et helt
nytt sykehus.
Planmessig utgangspunkt
Kommuneplanen har disponert areal på
begge lokaliteter som kan romme lokalisering av nytt sykehus. Begge lokaliteter er vist med
arealformål som samsvarer med sykehus (område for bebyggelse og anlegg – offentlig/privat
tjenesteyting). Arealene med dette formålet er på Våland ca. 170 dekar og på Ullandhaug ca 245
dekar.
Ny kommuneplan inneholder hensynssone felles plan for sykehusområdet på Våland. En viktig
hensikt er å stille krav om en helhetlig plan for utvikling av sykehusområdet på Våland, dersom dette
alternativet velges. Videre er hensynssonen vist med en avgrensning større enn dagens
sykehusområde. Den omfatter bl.a. området til tidligere Stavanger tekniske fagskole og boligområder
mellom sykehuset og FV 44. Dette for å signalisere at kommunen i utgangspunktet kan stille seg
positiv til å vurdere en utvidelse av dagens sykehusområde på Våland mot Fv 44/Paradis. Det er
ønskelig at Helse Stavanger HF vurderer hvordan lokaliseringsalternativets nærhet til Paradis-stasjon
og bussvei-trase i Fv 44 kan utnyttes for å sikre best mulig tilgjengelighet til sykehuset.
Pågående arbeid med områderegulering for Universitetsområdet på Ullandhaug ivaretar behovet for
felles planlegging i dette området.
8
Figur 2 Avgrensning av Hensynssone felles plan i forslag til Kommuneplan for Stavanger 2014-2029.
2.1 Helse Stavangers prosess for lokaliseringsvalg
Styret i Helse Stavanger har vedtatt i forbindelse med Prosjekt sykehusbygging at:
«I alle vurderinger skal hva som samlet sett er best for pasientene veie tyngst. De ansattes
behov skal ivaretas og hensyntas i alle utredninger»
Helsedirektoratets veileder for Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter (12/2011)2 er Helse
Stavangers viktigste grunnlag i arbeidet med sykehusplanleggingen. I følge veilederen skal valg av
alternativ i Konseptfasen fattes på et grunnlag som er tilstrekkelig for å kunne dokumentere at det
valgte alternativet er best egnet til å møte de oppsatte kriteriene, samtidig som det må tas hensyn til
tid og kostnader som slike alternativanalyser er forbundet med. I konseptfasen skal de
dimensjonerende forutsetningene avklares, detaljeres og utdypes og sammenholdes med strategiske
planer for helseforetakene, relevante referansetall og nasjonale målsettinger. Utredning i
konseptfasen skal omfatte hvordan samhandling med primærhelsetjenesten og vertskommuner vil
påvirke forutsetningene for prosjektet.
Evalueringen og rangeringen av alternativene vil bygge på flere kriterier jamfør tidligfaseveilederen.
For alternativene vil det foreligge likeverdig dokumentasjon som gir grunnlag for evaluering og
anbefaling av det ”beste” alternativet. Evalueringen skal vise om et investeringsprosjekt bør
gjennomføres eller om nullalternativet bør. Kriterier for Helse Stavangers evaluering vil omfatte:
- måloppnåelse, riktig prioritering i forhold til målhierarki
- økonomisk bæreevne og finansielt handlingsrom
- kapasitet og kvalitet, ”sørge for ansvaret”
- samhandling
- effektiv drift, driftsøkonomiske gevinster
- pasientmiljø, arbeidsmiljø
- ytre miljø, energibehov, CO2 utslipp
- pasientsikkerhet
- rekruttering og fag- og kompetanseutvikling
- byggets kvalitet, fleksibilitet.
2
Tidigfaseveilederen: http://www.sykehusplan.no/data/endelig_versjon_tidligfaseveileder_des_2011.pdf
9
-
samfunnsforhold
De aktuelle kriteriene som kan berøre lokalisering er:
- Fleksibilitet. Det skal vurderes hvordan løsningene kan tilpasses fremtidige endringer i
aktivitet, kapasitetsbehov og driftsmodeller. Dette gjelder både mulighet for endring i
driftsformer uten ombygging, ombygging innenfor eksisterende bygningsmasse ved endring i
funksjoner, og mulighet for på- eller tilbygg.
- Lokalisering. Alternativene skal evalueres med hensyn til lokalisering. Et viktig element i så
måte er prosjektets «plassering» i forhold til andre sykehus, spesialiteter og funksjoner i
regionen, konsekvenser for kostnader til ambulanse og pasienttransport, samt
samfunnsøkonomiske vurderinger som byutvikling, kommunikasjon/ transport.
- Miljø. Alternativene vurderes mht indre og ytre miljø. Tilrettelegging for helsefremmende
omgivelser for pasienter, besøkende og ansatte og bygningsmassens totale påvirkning av det
ytre miljø.
Konseptrapporten skal dokumentere hvilke kriterier som er lagt til grunn for alternativvurderingen og
hvordan disse er vektlagt. Et viktig krav er at konseptrapporten viser hvordan de anbefalinger og
løsninger som det konkluderes med, vil bidra til måloppnåelsen.
10
3
Byutviklingsstrategien – betydning for lokaliseringsvalg
3.1 Nasjonale føringer for byutviklingsstrategien
Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging3 ble fastsatt
september 2014. En overordnet føring i denne er:
«Det skal legges til rette for at handelsvirksomhet og andre publikumsrettede private og
offentlige tjenestetilbud kan lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset
eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter. Dette gjelder også for
besøks- og arbeidsplassintensive statlige virksomheter. Virksomhetene må tilpasses
omgivelsene med hensyn til størrelse og utforming.»
I utgangspunktet betyr det at planmyndighetene bør tilrettelegge for lokalisering av virksomheter
som sykehuset tilpasset senterstruktur og kollektivknutepunkt.
Stortinget har vedtatt målsetting om nullvekst for storbyenes biltrafikk. Målet ble vedtatt i Nasjonal
Transportplan 2014-2029. Målet om nullvekst i biltrafikk ligger derfor til grunn for Regionalplan
Jæren, Bypakke Nord Jæren og Stavangers kommuneplan. Kravet betyr at all vekst i transport må
dekkes av de miljøvennlige transportformene sykkel, gange eller kollektivtransport. Det er et
overordnet mål at nytt sykehus baserer sin vekst på miljøvennlige transportformer og at
tilretteleggingen bidrar til å styrke overordnet struktur for kollektiv-, sykkeltransport og gange.
Miljøverndepartementet og Statsbygg ga ut rapporten Statlig lokalisering og god by- og
stedsutvikling, Gode eksempler, 20094. Her er det et tydelig krav at Staten gjennom sine
lokaliseringssaker skal bidra til god byutvikling.
Rapporten har samlet 8 nasjonale mål for lokalisering av statlige virksomheter:
- Redusere utslipp av klimagasser
Bidra til et levende sentrum
- Bidra til godt miljø lokalt
Bidra til kvalitet i utforming
- Bruke arealene effektivt
Bevare kulturmiljøer
- Sørge for tilgjengelighet og brukbarhet for alle
Legge til rette for verdiskaping
3
Planretningslinjene finnes på
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/dok/lover_regler/retningslinjer/2014/Statlige-planretningslinjer-forsamordnet-bolig--areal--og-transportplanlegging.html?id=768003
4
Statlig lokalisering og god by- og stedsutvikling finnes på
http://www.regjeringen.no/upload/MD/Vedlegg/Rapporter/statlig_lokalisering_0809.pdf
11
3.2 Regional byutviklingsstrategi –
føringer for lokalisering av
sykehuset
Regionalplan Jæren 2013-20405 legger
overordnede føringer for byutviklingen av stor
betydning for fremtidig sykehuslokalisering.
Planen legger til grunn en konsentrert byvekst,
med følgende hovedføringer:
- Utbygging av transportsystemet med
høyverdige kollektivtraseer, samt
forbedringer i det helhetlige buss og
jernbanetilbudet
- Utbygging av et sammenhengende regionalt
sykkelveinett av høy standard
- Lokalisering av arbeidsplasser slik at
avstander mellom daglige gjøremål blir så
kort som mulig
- Lokalisere arbeidsplasser slik at en høyest
mulig andel blir tilgjengelig med gode
kollektivløsninger
Plankartet viser nord-sør aksen mellom Stavanger
og Sandnes som høyverdig kollektivakse og
bussakse mellom Våland og Ullandhaug. I denne
rapporten er det relevant å vurdere hvordan de
tre sykehustomtene er lokalisert i forhold til
kollektivaksene.
Et sentralt element i regionalplanen er langsiktig
grense mellom byområdet og kjerneområde
landbruk. Det er viktig å vurdere tomtenes
lokalisering i forhold til denne grensen.
Universitetet i Stavanger og Stavanger
universitetssykehus er spesielt omtalt i
Regionalplan Jæren. For disse institusjonene
gjelder retningslinje om at de «skal planlegges
med høy arealutnyttelse og høy andel av kollektivFigur 3 Plankart Regionalplan Jæren.
5
Regionalplan Jæren 2013-2040 finnes her http://www.rogfk.no/Planer-ogprosjekter/Regionalplaner/Regionalplan-for-Jaeren
12
og sykkelreisende.» Retningslinjene legger føringer for at et sykehus skal plasseres slik at flest mulig
kan komme dit med buss, sykkel og til fots.
Bypakke Nord-Jæren skal gjelde for kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, med
oppstart 1. januar 2017 og varighet til og med året 2031. Bypakken har to hovedmål:

Nullvekst i personbiltrafikken i byområdet på Nord-Jæren

God framkommelighet for alle trafikantgrupper, der hovedvekten er på kollektiv, sykkel,
gange og næringstransport.
Bypakken er svært relevant for lokalisering av fremtidig sykehus, i det den legger føringene for
byområdets investeringer i infrastruktur til alle transportformene frem til 2031.
3.3 Stavangers byutviklingsstrategi
Byutviklingsstrategien er uttrykk for hvor Stavanger skal bygge by. Derfor har kommuneplanen en
byomformingspolitikk som peker på at byutviklingsaksene skal videreutvikles som blandingsområder
med mange funksjoner.
Byutviklingsstrategien er et redskap for prioritering. Derfor har kommuneplanen en politikk for
offentlige arealer som vektlegger lokalisering til senterområdene og byutviklingsaksene.
Byutviklingsstrategien er et verktøy for samordnet areal- og transportplanlegging. Derfor har
kommuneplanen en transportstrategi som skal gi flere gående, syklende og kollektivreisende i
byutviklingsaksene.
Det er et mål i kommuneplanens kapittel om offentlige arealer at offentlig tjenestetilbud skal
medvirke til å realisere byutviklingsstrategien om en tett og urban by med høy tilgjengelighet og lavt
transportbehov. Derfor er det en strategi at byutvikling og tilgjengelighet skal være styrende for
lokalisering av kommunale, regionale og statlige tjenestetilbud. Og derfor er kommuneplanens
hovedprinsipp lokalisering av offentlige tjenestetilbud i senterområder og byutviklingsaksene.
I 2015 står kommunen overfor en vesentlig større grad av usikkerhet enn tidligere. Redusert
aktivitetsnivå i olje- og gassnæringen som følge av svingninger i oljeprisen påvirker aktiviteten i
næringsliv, kommuneøkonomi og forventninger til befolkningsutvikling. Forventet folketall i
planperioden er nedjustert fra 177 000 til 161 000 innbyggere, og forventes å måtte nedjusteres
ytterligere i pågående framskrivinger. Byggeaktiviteten er vesentlig redusert. Drivkreftene for å
byutvikling er svekket. Kommunen kan bli nødt til å måtte forberede seg på en periode der
handlingsrommet for å få til byutvikling er begrenset. Betydningen av å stimulere
utbyggingsinitiativene til de mest sentrale og tilgjengelige delene av byområdet får dermed økt
betydning for å nå målene for byutviklingsstrategien.
13
Figur 4 Byutviklingsstrategien, Kommuneplan for Stavanger 2014-2029.
14
4
Konsekvensvurderingens metodikk
Konsekvensvurderingen har som formål å vurdere de to alternative lokalitetene i Stavanger mot
vedtatt byutviklingsstrategi og overordnede mål for byutviklingen. Hvilken av lokaliseringene
samsvarer best med overordnede mål og strategier for byutviklingen? Det betyr at dette utarbeides
som en konsekvensvurdering, og ikke en konsekvensutredning. Krav til etterprøvbarhet i metodikk er
ikke forskjellig for disse, men det gir anledning til å velge tema og håndtere disse på overordnet nivå.
For eksempel vil en rekke tema som konsekvenser for naturmangfold, bybildet/visuelle konsekvenser
og først kunne utredes på grunnlag av det konkrete skisseprosjektet. For de tema der dette er
aktuelt, vil vurderingen i denne sammenheng avgrenses til viktige forhold som må belyses ved
gjennomgangen av skisseprosjektet.
Konsekvensvurderingen fritar ikke for gjennomføring av konsekvensutredning etter PBL § 4-2 ved
detaljregulering av valgt lokalisering.
4.1 Målbasert konsekvensvurdering
Konsekvensene vurderes mot målene for byutviklingen. Dette er noe ulikt en tradisjonell
konsekvensutredning der utredning av konsekvenser gjøres mot ett 0-alternativ.
For å belyse grad av måloppnåelse er det på grunnlag av overordnete mål definert 6 indikatorer som
tomtealternativene vurderes eller måles mot. Et eksempel på en slik sammenheng er:
MÅL:
Statlig planretningslinje: Byomforming/fortetting før utbygging av nye
områder
Regionalplan Jæren: Høy grad av fortetting/byomforming kombinert med
varsomhet i omdisponering til og bruk av areal til utbyggingsformål
(husholdering).
INDIKATOR:
Lokaliseringenes bidrag til fortetting/byomforming – husholdering av ikke utbygde arealreserver
Utvalget av mål og avledete indikatorer beskrives nærmere i kap 5.
Indikatorene beskrives i kapittel 5. Vurderingen av hvordan alternativene «scorer» på indikatorene
gir grunnlag for å vurdere grad av måloppnåelse.
For hver av indikatorene oppsummeres konsekvensvurderingen på følgende skala:
Høy måloppnåelse
Middels måloppnåelse
Lav måloppnåelse
For en rekke tema vil konsekvensene av lokaliseringsvalget først kunne gjøres når skisseprosjekt og
eller detaljregulering foreligger. I denne rapporten omtales forhold vil være viktig å ta hensyn til i
vurderingen av konsekvensene for følgende tema. Kommunens vurdering av disse temaene vil derfor
avvente nærmere vurdering av konkrete konsekvenser til skisseprosjektene sendes på høring til
kommunene:


Levekårshensyn
Områdehensyn (områdekvaliteter ved lokaliseringene)
15



Risiko og sårbarhetshensyn
Kulturminnehensyn
Naturmangfoldshensyn
Temaene omtales i kapittel 7.
16
Indikatorer for å vurdere alternativenes måloppnåelse
5
I de følgende avsnitt redegjøres det for sammenhengen mellom overordnete mål og avledee
indikatorer. Det er valgt to tema for å belyse lokaliseringens betydning for byutviklingen. Temaene er
valgt ut fra en vurdering av beslutningsrelevans på dette stadium i prosessen. Temaene er:
-
Samordnet areal- og transportplanlegging
Næringsutvikling
For begge temaene er det redegjort for overordnede mål og føringer, og hvordan det fra disse er
avledete indikatorer som konsekvenser ved valg av lokaliseringene vurderes i forhold til.
Videre er det redegjort for indikatorer som er lagt til grunn for vurdering av lokaliseringenes
betydning for samhandling i helsesektoren.
5.1 Indikatorer på lokaliseringenes bidrag til byutvikling i tråd med overordnede
føringer
Overordnete mål: På overordnet nivå fastlegger Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-,
areal- og transportplanlegging (BAT) overordnet mål for planlegging av byene:
Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv
ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til
å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling,
og fremme helse, miljø og livskvalitet.
Videre har BAT føringer for «rekkefølge» i utbygging av områder.
«Potensialet for fortetting og transformasjon bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas i
bruk.»
På regionalt nivå har Regionalplan Jæren i tråd med statlige føringer, fastlagt en byutviklingsstrategi
som skal gi forutigbarhet for den langsiktige grensedragning mellom den utbygde by og nasjonalt
viktige landbruksområder. Gjennom tydelig grensedragning legger planen føringer for at byen skal
vokse innover, gjennom fortetting og byomforming. Samtidig planen føringer for husholdering av
gjenværende utbyggingsareal i et lengre tidsperspektiv.
På kommunalt nivå har Stavangers byutviklingsstrategi som mål å skape en urban og attraktiv by
gjennom konsentrasjon av veksten til de best kollektivbetjente områdene. Med urbanitet forstås en
bystruktur utbygd med høy tetthet og høy grad av funksjonsblanding. Områder med blandede
funksjoner av boliger, arbeidsplasser og lokal service blir ofte beskrevet som 10-minutters byen. Byen
blir mer effektiv hvis innsatsen kan konsentreres slik at man kan nå mange med de samme
tjenestene.
Plassering av offentlig service i senterområder eller i byutviklingsaksene er en forventning
kommuneplanen stiller til alle nye offentlige bygg for å styrke byutviklingsstrategien. Dette reduserer
transportbehovet og bilavhengighet for daglige gjøremål.
17
Dette er i tråd med Faglig råd for bærekraftig byutvikling6 sine anbefalinger overlevert til Kommunal
og moderniseringsdepartementet i 2013. Der anbefales at:
«Offentlige institusjoner skal ligge i byen»
Det fremheves at bevisst lokalisering av statlige institusjoner er særlig viktig i byer der det er for få
mennesker til å skape et aktivt byliv med folk i gatene. Her kan statens institusjoner bidra til at
eksisterende bystruktur styrkes og utnyttes best mulig. Staten må påta seg rollen som strategisk
eiendomsaktør og utvikle egne eiendommer til bærekraftige fortettingsprosjekter i eksisterende
bystruktur. Ved å utvikle ledige tomter og bygningsmasse til forbilde-prosjekter for en ønsket
utvikling, inntar staten en ny og aktiv rolle som eksempel på god fortetting. Rådet anbefaler at vedtak
om lokalisering ikke fattes på grunnlag av sektorinteresser, men av de overordnede hensyn til
byutvikling.
Sykehuset er den største og viktigste offentlige funksjonen som planlegges innenfor Stavanger
kommune. En illustrasjon på betydningen institusjonen har i et byutviklingsperspektiv kan være
antall daglige reiser til sykehuset. I 2014 anslått til om lag 25 000 daglige personturer. Det antas en
økning til 38 000 daglige reiser i 2040. Arbeidsreisene antas å utgjøre 1/3 av disse. Antall ansatte i
Helse Stavanger HF er ca 7000 i 2015 og vil stige mot 2040, kanskje med 50%. Lokalisering av
sykehuset vil følgelig ha stor betydning for hvor godt kommunen vil lykkes med
byutviklingsstrategien.
Byutviklingsstrategien har og et viktig folkehelseaspekt. Det er en strategi at helsefremmende
reisemiddelvalg gjøres enklere for innbyggerne. Lokalisering av besøksintensive offentlige
institusjoner som fremmer helsefremmende reisevaner er dermed viktig. For sykehuset gjelder det
først og fremst arbeidsreiser, men også en andel av besøksreisene.
I kommunens Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 slås det fast at folkehelsearbeidet skal
ha oppmerksomhet på sosial utjevning og at helseaspektet skal inngå i alt kommunen gjør – i alle
sektorer. Relevante føringer i strategiplanen er:
-
Legge til rette for økt fysisk aktivitet
Legge til rette for fotgjengere, syklister og miljøvennlig kollektivtransport
Avledete indikatorer: Utfra statlige, regionale og kommunale føringer, er det valgt følgende
indikatorer for vurdering av alternativene:
Lokaliseringenes bidrag til:
1. Fortetting/byomforming – husholdering av ikke-utbygde arealreserver
2. Effektiv utnyttelse av etablert og planlagt offentlig infrastruktur
3. Økt byliv og folkehelseforebyggende arbeid, målt i fotgjenger og sykkelpotensial
4. Økt andel kollektivreisende
Utfra indikator 1 kan det avledes en vurdering av hvorvidt lokaliseringen vil styrke eller svekke et av
hovedmålene med regionens byutviklingsstrategi; bevaring av kjerneområder for landbruk i et langt
tidsperspektiv.
6
Rapporten Faglig råd for bærekraftig byutvikling finnes på
http://blogg.regjeringen.no/bypolitikk/2013/12/18/sluttrapporten-pa-nett/
18
5.2 Indikatorer på lokalitetenes næringsutviklingspotensial
Overordnete mål: BAT fastlegger at et av hovedformålene med samordnet areal og
transportplanlegging er å fremme verdiskaping og næringsutvikling. I Kommuneplan for Stavanger er
det et mål at storbyregionen skal ha størst konkurransekraft og verdiskapingsevne i landet, med
Stavanger som knutepunkt og drivkraft. På regionalt nivå fastsetter strategisk næringsplan mål for
kommunenes tilrettelegging for næringsutvikling. Hovedmålet i Strategisk næringsplan er:
«Videreutvikle Stavangerregionen som den storbyregionen i landet som har størst
konkurransekraft og verdiskapingsevne.»
Strategisk næringsplan peker på muligheter for næringsutvikling i nye næringsklynger innen for
eksempel helse og medisin og velferdsteknologi. Planen peker og på mulighetene som ligger i
videreutvikling av Stavanger som universitetsregion, herunder i tettere samarbeid mellom UiS og
SUS. Videre at dette har betydning for å utvikle regionens omdømme som universitetsregion for å
tiltrekke talenter fra inn og utland.
Planens delmål om at Nord Jæren skal utvikles til den fremste kompetanseregion skal nås gjennom
følgende strategiske grep:
1. Sikre god tilgang på kvalifisert arbeidskraft.
2. Utvikle utdannings- og forskningsinstitusjoner av høy kvalitet.
3. Skape gode vekstvilkår for kunnskapsintensive næringer.
4. Utvikle samarbeidet mellom offentlig og privat sektor innen undervisning og opplæring.
Videre peker planen på konkrete tiltak/virkemidler innenfor de strategiske grepene. Ett er å skape
bo- og levevilkår som gjør det attraktivt for kvalifisert arbeidskraft å komme til regionen. Styrking av
samarbeidet mellom UiS og Stavanger Universitetssjukehus og etablere et helsefakultet er ett annet
tiltak. Utvikling av nye kompetansearbeidsplasser gjennom et tett samarbeid mellom
utdanningsinstitusjoner og næringslivet er et tredje.
Også FoU-miljøer utenfor universitetsområdet vil være relevante for samarbeid med det helsefaglige
miljøet på sykehuset. Et samarbeid Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU), avd.
Høyland har inngått med med Universitetet i Stavanger, Stavanger universitetssykehus Helse
Stavanger HF og Stiftelsen Norsk Luftambulanse er et eksempel på det. Prosjektet SEARCH fremmer
forskning, utdanning og nyskaping innen medisin og biomedisin. Prosjekter har regionalt, nasjonalt
og internasjonalt nedslagsfelt.
Hvor mye samlokalisering av sykehuset med forskningsinstitusjoner betyr kan variere. Geografisk
nærhet mellom forskningsinstitusjoner og sykehus vil være gunstig for å stimulere til økt
samhandling mellom forskningsmiljø innenfor og utenfor sykehuset. Det legges her til grunn at
samlokalisering ikke i seg selv er et mål, men de resultater, både i forhold til forskning og
næringsutvikling, som tettere samarbeid mellom de to institusjonene kan resultere i. Det legges
derfor til grunn at helse Stavanger HFs konseptrapport viser en komparativ vurdering av
alternativenes mulige måloppnåelse for dette temaet.
Utredning av synergieffekter ved samlokalisering av SUS og UiS (Oxford Research mai 2015) er
avgrenset til en vurdering av Ullandhaug-alternativet. Den gir dermed ikke grunnlag for en
komparativ vurdering av fordeler og ulemper for denne indikatoren ved det ene alternativet fremfor
19
de andre. I en slik vurdering må det også redegjøres for hvordan attraktiviteten ved lokalisering i
urbane områder for kunnskapsintensiv næringsvirksomhet er vurdert.
I romprogrammet for sykehuset bør det uavhengig av lokalisering legges til rette for møterom,
treffpunkter og teknologiske løsninger som fremmer samhandling. Forskningen er i dag internasjonal,
og muligheten for å etablere forskningsgrupper over landegrensene vil også være viktig.
Avledete indikatorer: I denne sammenheng vurderes hvilke konsekvenser valg av
lokaliseringsalternativ for sykehuset kan ha for regionens strategier for næringsutvikling.
Indikatorene som på bakgrunn av ovennevnte velges er:
-
Potensial for lokalisering av kunnskapsintensive næringer og FoU-virksomheter nær
sykehuset.
Nærhet til UiS og forskningsmiljø i regionen.
Sistnevnte indikator berører i utgangspunktet forskning og utvikling, men da dette i sin tur henger
nært sammen med næringsutvikling velges derfor å bruke dette som en indikator på alternativets
næringsutviklingspotensial.
20
6
Konsekvensvurdering
6.1 Konsekvenser for regional og kommunal byutviklingsstrategi
Indikator: Lokaliseringenes bidrag til fortetting/byomforming, husholdering av ikke-utbygde arealreserver
Våland
Ullandhaug
Utbygging i dette alternativet vil skje som en
fortetting eller omforming. Som figur 5 viser
ligger Våland lokalisert i den del av bystrukturen
med høyest befolkningstetthet. Alternativet
ligger i hovedaksen for fremtidig byutvikling på
Nord Jæren. Hovedaksen er regionalt forankret
i Regionalplan Jæren.
Som figur 5 viser vil en konsentrert byutvikling i
tråd med føringer i de regionale og kommunale
planer, forsterke beliggenhetens sentrale
plassering målt i omlandets befolkningstetthet.
Investeringen i dobbeltspor på Jærbanen
markerer en tydelig statlig oppfølging av denne
strategien. Videre følges denne opp i Bypakke
Nord Jæren med etablering av Bussvei 2020 i
aksen. Sykehuset som en av de viktigste by- og
samfunnsfunksjonene lokalisert i hovedaksen,
vil bidra til å styrke realiseringen av et svært
viktig regionalt plangrep.
Ved å beholde SUS i bybåndet kan institusjonen
i fremtiden også tiltrekke seg nye
virksomheter/befolkning i omlandet, som vil
styrke drivkreftene for fortetting/omforming i
bybåndet. Interessen for byomforming/
fortetting i Hillevåg antas å påvirkes positivt av
fortsatt sykehuslokalisering på Våland.
Alternativet har høy måloppnåelse for denne
indikatoren.
Utbygging i dette alternativet vil skje på områder som
er disponert til fremtidig utbygging i kommuneplanen,
men som i dag ikke er utbygd. Som figur 5 viser ligger
Ullandhaug i en del av bystrukturene med lav
befolkningstetthet. Hele utbyggingen vil skje på ikke
utbygde områder. I et kommuneperspektiv må
husholdering av kommunens arealreserver vektlegges.
Det betyr en tilbakeholdenhet i utbygging av
gjenværende arealreserver. Potensielle
utbyggingsformål vurderes primært lokalisert som
omforming eller fortetting.
Alternativet vurderes å ha lav måloppnåelse for denne
indikatoren.
Det legges til grunn at det vil være attraktivt med
lokalisering av næring og boliger i sykehusets nære
omland. Potensialet for dette begrenses av nærhet til
kjerneområde landbruk og regional grønnstruktur.
Lokaliseringen kan over tid medføre press på
omdisponering av kjerneområde landbruk, for
eksempel i aksen Ullandhaug – Forus langs
kollektivtrase som etableres i denne korridoren. Åpning
for utvikling i disse områdene vil medføre byspredning.
Flytting av sykehuset fra Våland kan påvirke
drivkreftene for fortetting/byomforming i bybåndet
som prioritert byutviklingsakse. Sykehuset i dag er en
drivkraft særlig for boligetterspørsel, i sitt nære
omland. I et fremtidig perspektiv i enda større grad for
næringsvirksomheter.
Tomtens lokalisering gjør den attraktiv for ny arealbruk
med høy utnyttelse. De dempede forventningene om
fremtidig veksttakt i byområdet gjør det til et relevant
spørsmål hvilken utviklingstakt det er mulig å se for seg
omforming av Vålandstomten med. Her vil det og være
et spørsmål om etappevis flytting av sykehuset vil legge
begrensninger på bruk eller utvikling av eksisterende
tomt.
Arbeid med områdereguleringen for Ullandhaug har
avdekket at det i det tidsperspektivet som der er
vurdert, antagelig ikke vil være konflikt mellom
Universitetet og sykehusets arealbehov.
21
Figur 5 Befolkningstetthet på Nord Jæren målt i antall innbyggere pr km2 i 2011, og beregnet for 2040 forutsatt bosetting som i
scenariet Konsentrert byvekst. Mørkest farge er mellom ca 4400-4900 innbyggere pr km2, lysest farge er mellom 0-545 innbyggere
pr km2.
Indikator: Lokaliseringens bidrag til effektiv utnyttelse av etablert og planlagt offentlig
infrastruktur
Våland
Ullandhaug
Veginfrastruktur: Alternativet ligger nært E39
og vil effektivt kunne nyttiggjøre denne som
hovedadkomst for bil til sykehuset.
Vegkapasiteten på underordnet vegnett er høyt
utnyttet. En merbelastning fra et utvidet
sykehus vil gjøre det aktuelt å vurdere løsninger
for økt krysskapasitet på underordnet vegnett.
Kollektivinfrastruktur: Alternativet ligger i
gangavstand til jernbanestopp, Bussvei-trase og
hovedkollektivtrase mot Ullandhaug. Bypakke
Nord Jæren forutsetter forbedret adkomst fra
sykehuset til jernbanen og bussvei-traseen.
Sykkelinfrastruktur: Alternativet har god kobling
til hovedsykkelnettet. Alternativet ligger med
noe lengre avstand til sykkelstamveien mellom
Stavanger og Sandnes enn
Ullandhaugalternativet.
Veginfrastruktur: Alternativet ligger nært E39 og vil
kunne nyttiggjøre denne som hovedadkomst for bil til
sykehuset. Det kan bli aktuelt å vurdere utbygging av
økt krysskapasitet i krysset E39/Diagonalen for å
håndtere merbelastningen i rushtidsperiodene.
Kollektivinfrastruktur: Alternativet vil knyttes til
hovedkollektivtrase fra Stavanger sentrum via Madla til
Ullandhaug. Viderføring til Forus vil trolig skje via
tilkobling til kollektivfelt på E39. Det er ikke klart
hvordan tilkobling fra kollektivtrase E39 til
Universitets/sykehusområdet blir, men det legges her
til grunn at det legges til rette for en tilkobling.
Lokaliseringen betjenes ikke av jernbanen.
Sykkelinfrastruktur: Alternativet vil ligge nært den
planlagte sykkelstamveien mellom Stavanger og
Sandnes. Alternativet ligger og med kobling til en
hovedsykkelrute.
22
Sosial infrastruktur: Økt antall ansatte med
samme bosettingsmønster i forhold til
sykehuset som i dag, kan på sikt påvirke
kapasitetsutnyttelsen eller behov for ny
kapasitet i den etablerte sosiale infrastrukturen.
Alternativet vurderes å ha høy måloppnåelse
for denne indikatoren.
Sosial infrastruktur: I den grad lokaliseringen medfører
at sykehusansatte på lengre sikt vil velge et
bosettingsmønster i forhold til arbeidsplass som på
Våland, kan det potensielt utløse behov for ny sosial
infrastruktur i sykehusets nærområde. Vurderingen av
konsekvensene av dette vil avhenge av hvordan
kapasitetsutnyttelsen i en situasjon uten sykehuset ville
vært. Det legges til grunn at en slik
arbeidsstedstilpassing ved valg av bosted i liten grad vil
påvirke utnyttelsen av eksisterende sosial infrastruktur
rundt Våland
Alternativet vurderes å ha middels måloppnåelse for
denne indikatoren.
Indikator: Lokaliseringens bidrag til økt byliv og folkehelseforebyggende arbeid, målt i fotgjenger og
sykkelpotensial.
Våland
Ullandhaug
Lokaliseringen har i dag en g/s-andel på 37 %.
Lokaliseringen har en betydelig andel av
innbyggerne bosatt innenfor potensiell
gangavstand, kfr figur 10. 75% av dagens
ansatte bor innenfor en sykkelavstand på 20
minutter (63% 15 minutt) fra sykehuset.
Kommunens byutviklingsstrategi tilrettelegger
for at denne andelen kan økes, gjennom
tilrettelegging for byomforming og fortetting
innenfor denne avstanden. Utbygging av boliger
i særlig Paradis, Hillevåg og sentrum vil legge til
rette for økt andel bosatte i gangavstand til
sykehuset. Dette vil og tilrettelegge for en
økning av bosatte innenfor gangavstand.
For reiser utenom arbeidsreiser til sykehuset,
særlig besøksreiser, vil nærhet til sykehuset på
samme måte ha betydning for gang- og
sykkelpotensialet. Alternativets lokalisering i
den delen av bybåndet med høyest
befolkningstetthet vil påvirke denne indikatoren
i positiv retning.
Fotgjengerpotensialet henger og sammen med
kollektivandelen som oppnås. Høye
kollektivandeler gir flere fotgjengere.
Alternativet vurderes å høy måloppnåelse for
denne indikatoren.
Lokaliseringen har i dag g/s andel, beregnet utfra RVU,
på 20%. Tallet påvirkes antagelig noe av høy andel
studentreiser.
Lokaliseringen gir en lavest antall bosatte innenfor
gangavstand. Særlig på for de korteste gangturene er
det mer enn dobbelt så mange bosatt innenfor
gangavstand på Våland sammenlignet med Ullandhaug,
kfr figur 10.
Med dagens bosettingsmønster for ansatte er 67%
bosatt innenfor en sykkelavstand på 20 minutt (44% 15
minutt). Kommunens byutviklingsstrategi legger til
rette for at denne andelen kan økes i hovedsak for de
lengre sykkelreisene, dvs 15-20 minutt. I noen grad for
sykkelreiser på 10-15 minutt gjennom byomforming og
utbygging på Jåttå, i Jåttåvågen, Hillevåg og deler av
Madla-Revheim. Byutviklingsstrategien og langsiktig
vedtatt arealbruk vil i liten grad tilrettelegge for økning
av bosatte innenfor de korte avstandene, gangavstand.
For reiser utenom arbeidsreiser til sykehuset, særlig
besøksreiser, vil nærhet til sykehuset på samme måte
ha betydning for gang- og sykkelpotensialet.
Alternativets lokalisering i en del av byområdet med lav
befolkningstetthet, vil i mindre grad enn for Våland,
påvirke denne indikatoren i positiv retning.
Alternativet vurderes å ha lav måloppnåelse for denne
indikatoren.
Lokaliseringen vil være positiv som bidrag til økt byliv
på Ullandhaug.
23
Figur 6 Befolkningstetthet på Nord Jæren målt i antall innbyggere pr km2 i 2011, og beregnet for 2040 forutsatt bosetting som i
scenariet Konsentrert byvekst. Mørkest farge er mellom ca 4400-4900 innbyggere pr km2, lysest farge er mellom 0-545 innbygger
Figur 7 Sykkeltilgjengelighet i byområdet målt i gjennomsnittlig reisetid for alle bosatte.
24
Figur 8 Andel med ulike reisetider med sykkel for reise fra bosted til lokaliseringsalternativene for ansatte på sykehuset, med
dagens bosettingsmønster.
Figur 9 Gang og sykkelandeler etter reiseavstand. De korteste reisene har de høyeste gang- og sykkelandelene. RVU 2012 viser
variasjoner i gang- og sykkelandelene i nærområdet til de tre alternativene. Dette kan endres over tid og figuren illustrerer derfor
hvordan avstand påvirker tilbøyelighet til å velge gange eller sykkel som reisemiddel. (Kilde AsplanViak 2015/RVU 2012)
25
Figur 10 Akkumulert antall bosatte i sykkelavstand. Sykkelavstand på inntil 10 minutter regnes som
potensiell gangavstand. Antall innbyggere vist i y-aksen.
Indikator: Lokaliseringens eksisterende og planlagte kollektivtilgjengelighet.
Våland
Ullandhaug
Våland ligger i den av byområdet som har best
kollektivtilgjengelighet for innbyggerne i
Stavanger og Sandnes, kfr figur 11. Med
Bypakke Nord Jæren vil kollektivtilbudet som
betjener denne lokaliseringen ytterligere
forsterkes. Våland har og relativt god
kollektivtilgjengelighet for innbyggere sør for
Sandnes, med Jærbanen.
For et bilde av hvor god kollektivtilgjengeligheten er, er det gjort en
sammenligning av reisetid med bil og kollektiv,
kfr figur 13. Reisetidsforholdet bil kollektiv i
favør av biltrafikken er 1,3 for Våland, dvs at en
tidsbruken for en kollektivreise er 1,3 ganger
høyere enn for en bilreise. Biltilgjengeligheten
vil påvirkes av de parkeringsregulerende tiltak
som velges.
Alternativet vurderes å ha høy måloppnåelse
for denne indikatoren.
Ullandhaug ligger i en del av byområdet med middels
kollektivtilgjengelighet for innbyggerne i Stavanger og
Sandnes, kfr figur 11. Med Bypakke Nord Jæren vil
kollektivtilbudet som betjener lokaliseringen forsterkes,
relativt mer enn på Våland, kfr figur 11, men vil fortsatt
ikke oppnå samme tilgjengelighet.
For et bilde av hvor god kollektivtilgjengeligheten er, er
det gjort en sammenligning av reisetid med bil og
kollektiv, kfr figur 13. Reisetidsforholdet bil kollektiv i
favør av biltrafikken er 1,6 for Ullandhaug, dvs at en
tidsbruken for en kollektivreise er 1,6 ganger høyere
enn for en bilreise. Biltilgjengeligheten vil påvirkes av
de parkeringsregulerende tiltak som velges.
Alternativet vurderes å ha middels måloppnåelse for
denne indikatoren.
26
Figur 11 Kollektivtilgjengelighet 2012 i Stavanger og Sandnes, gjennomsnitt for alle bosatte. Nytt rutetilbud som følge av Bypakke
Nord Jæren vil endre noe på kollektivitlgjengeligheten i de enkelte områder, men rangeringen mellom de to alternativene endres
ikke. Figur 10 illustrerer endring i kollektivtilgjengeligheten målt i generaliserte reisekostnader.
27
Figur 12 Kollektivtilbudet til de to lokaliseringene målt i generaliserte reisekostnader(GK) for en kollektivreise. Dette er vist med
dagens tilbud og med det tilbudet som følger av Bypakke Nord Jæren/ny rutestruktur for kollektivtrafikken.
Figur 13 Konkurranseforhold mellom kollektivtransporten og bil vist med tall i sirkler, 1,3 og 1,6. En verdi på 1 indikerer at
konkurranseforholdet mellom bil og kollektiv er likt, målt i generaliserte reisekostnader(GK). GK for kollektiv i grønt og bil i blått.
28
6.2 Næringsutviklingstema som har betydning for byutvikling
Indikator: Potensial for lokalisering av kunnskapsintensive næringer og FoU-virksomheter nær
sykehuset.
Foreløpig vurdering begrenset til om det er tilgjengelig areal i sykehusets nære randsone. Organisatoriske og
institusjonelle betingelser for utløsing av samhandlingspotensialet er ikke vurdert.
Våland
Ullandhaug
Mulighetene for samlokalisering av
kunnskapsnæringer FoU virksomheter er
begrenset. Der er tilgang på areal til
næringsformål for denne type virksomheter,
nær sykehuset, i Paradis og Hillevåg. I disse
områdene er det planlagt for stor utbygging
framover. Områdene er godt egnet for
kunnskapsintensive bedrifter som søker nærhet
til et stort utvalg yrkesaktive(<2,5 km), urbane
kvaliteter som eksempelvis god tilgjengelighet
til offentlig transport, variert arealbruk i
nærområdet – handel, service, boliger og andre
næringssvirksomheter.
Alternativet vurderes å ha middels til høy
måloppnåelse for denne indikatoren.
Det er avsatt betydelig areal på Ullandhaug til
tjenesteyting. Ved regulering av de arealene
som ikke forutsettes disponert av sykehuset på
denne lokaliteten, er det mulighet for å
regulere disse til næringsvirksomhet, FoUvirksomheter i naboskap med sykehuset.
Området vil i mindre grad tilby urbane
kvaliteter som nærhet til stort utvalg
yrkesaktive (<2,5 km), god tilgjengelighet til
offentlig transport og variert arealbruk i
næromådet. Lokaliseringen ligger med større
nærhet enn Våland, til kunnskapsmiljøene på
Forus.
Alternativet vurderes å ha middels til høy
måloppnåelse for denne indikatoren.
Indikator: Nærhet til UiS og forskningsmiljøet på Ullandhaug.
Foreløpig vurdering begrenset til ren avstandsvurdering. Organisatoriske og institusjonelle betingelser for utløsing av
samhandlingspotensialet er ikke vurdert.
Våland
Ullandhaug
Lokaliteten ligger om lag 2,5-2,7 km i luftlinje
fra UiS og forskningsmiljøet på Ullandhaug. Det
er god bussforbindelse mellom de to
lokalitetene
Alternativet vurderes å ha lav til middels
måloppnåelse for denne indikatoren.
Lokaliteten vil være i naboskap med UIS og
forskningsmiljøet for øvrig på Ullandhaug.
Alternativet vurderes å ha høy måloppnåelse
for denne indikatoren.
29
6.3 Lokaliseringens konsekvenser for samhandling i helsesektoren
Samhandling er utrykk for helse – og omsorgstjenestens evne til oppgavefordeling seg imellom for å
nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgaver på en koordinert måte. 7
HelseOmsorg21 (juni 2014) er en nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg.
Innenfor flere tema handler strategien om økt samarbeid og samhandling mellom ulike etater,
universitetssykehus, næringsliv og forskningsinstitusjoner. I ett tilfelle er samlokalisering omtalt som
viktig for samhandlingen: Det er et mål at de regionale helseforetakene og Universitets- og
høyskolesektoren bygger opp felles forskningsadministrasjoner og -infrastruktur, og
forskningsgrupper med felles ansatte og felles/nærliggende arealer for best utnyttelse av offentlige
bevilgninger. Det anbefales at ett eller flere universitetssykehus og universiteter bør prøve ut
modeller for økonomisk og administrativt samarbeid.
For de kommunale helse og omsorgstjenestene er det særlig aktuelt å vurdere lokaliseringens
konsekvenser for samhandling mellom SUS og:
- Stavanger interkommunale legevakt
- Interkommunalt rehabiliteringssenter
- Forskning innen de kommunale helse- og omsorgstjenestene
I denne sammenheng vurderes muligheten for å styrke samhandlingen utfra om
lokaliseringsalternativene gir mulighet for samlokalisering med nevnte kommunale tjenester. Det
finnes ikke vedtatte mål eller strategier for samlokalisering som følge av samhandlingsbehovet. De
ulike tomtene gir ulike muligheter for samlokalisering.
1. Stavanger interkommunale legevakt
Stavanger legevakt tilbyr døgnåpen akutt helsehjelp både for Stavanger, Sola og Randaberg. Tilbudet
omfatter ca. 170 000 fastboende, samt innbyggere som har midlertidig opphold: turister, studenter
og fremmedarbeidere. Stavanger legevakt er også en beredskapsressurs ved større hendelser for
eksempel ved Sola lufthavn og havnene i området. I tillegg har Stavanger legevakt Interkommunalt
kriseteam og regionalt Voldtektsmottak for Sør Rogaland. Stavanger legevakt har også 2 øyeblikkelig
hjelp døgnplasser (ØHD).
Stavanger interkommunale legevakt ligger i dag vegg i vegg med sykehuset. Helse Stavanger har
ansvar for ambulansetransport og plikt til å motta de pasienter som innleggende lege vurderer til
å trenge innleggelse. Ca. 70 % av alle innleggelser ved sykehus er ikke planlagt, og de fleste av
disse kommer via legevakt.
Samlokalisering med legevakten og sykehuset har mange fordeler:
 Akuttvurderingene ved Stavanger Legevakt krever økende grad av undersøkelser og tester
som kun finnes i spesialisthelsetjenesten.
 Stavanger legevakt og ØHD plassene har behov for rask tilgang på spesialisthelsetjenester
ved forverringer som krever tester, analyser og røntgen eller innleggelse.
 Samlokalisering legger til rette for veiledning fra spesialisthelsetjenesten til leger i
primærhelsetjenesten.
 Lokaler i nærhet til sykehuset reduserer behov for transport ved innleggelse.
7
St. meld.nr. 47(2008 – 2009) Samhandlingsreformen
30
Samtidig fremgår det av levekårsindikatorene i denne konsekvensvurderingen at nærhet til de tunge
befolkningskonsentrasjonene, og særlig de deler av byen med levekårsutfordringer, av kommunen
vurderes som et viktigere hensyn enn samlokalisering.
2. Interkommunalt rehabiliteringssenter
Formannskapet i Stavanger kommune fattet i desember 2012 vedtak om at Stavanger helsehus skal
inneholde et rehabiliteringssenter i tillegg til et forebyggingssenter og et kunnskapssenter.
Helsehuset Stavanger er foreløpig etablert i Gamle Stavanger sykehus med Frisklivsentral,
sykepleieklinikk, kommunal psykologtjeneste og Utviklingssenter (kunnskapssenteret. Tilgjengelighet
er et viktig prinsipp i Helsehuset. Nærhet til sentrum vil derfor være viktigere enn nærhet til
sykehuset for disse «forebyggingsaktivitetene». God tilgjengelighet med alle typer transportmidler og
lokalisering nær de tyngste befolkningskonsentrasjonene vurderes som viktigere enn samlokalisering.
Kommunene i Helse Stavanger sitt nedslagsfelt har vist interesse for samarbeid med Stavanger
kommune om rehabilitering, først og fremst knyttet til sjeldne diagnoser/kompliserte
problemstillinger hvor det er vanskelig for små kommuner å bygge robuste fagmiljø. Dette er
bakgrunnen for oppstart av planarbeid for Interkommunalt rehabiliteringssenter for brukere med
store og sammensatte behov.
Stavanger kommune erfarer blant annet at rehabiliteringspasienter kan bli liggende på sykehuset i
påvente av at ansatte ved sykehuset skal kunne gi personell i kommunen nødvendig veiledning slik at
pasientene kan skrives ut. Stavanger kommune erfarer også at pasienter med behov for
rehabilitering ikke alltid blir oppdaget i spesialisthelsetjenesten.
Gode pasientforløp for rehabiliteringspasienter er en forutsetning for å sikre helhetlige og
koordinerte tjenester, herunder tett samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og
spesialisthelsetjenesten. København kommunes rehabiliteringssenter for kreftrammede ligger vegg i
vegg med Rigshospitalet. Evalueringsrapporten fra senteret viser at tilrettelegging for at senterets
ansatte er tilstede på sykehuset, er en suksessfaktor for å rekruttere rehabiliteringspasienter i tidlig
fase.8
Øya Helsehuset i Trondheim kommune er et korttidssykehjem med god legedekning, aktiv
behandling, rehabilitering og kartlegging av funksjonsnivå. For sykehuset gir dette muligheter for
færre innleggelser og raskere utskrivinger. Det er direkte gangbroforbindelse mellom Øya Helsehus
og St. Olavs hospital. Reinnleggelsesraten er den laveste i landet for disse pasientene.
Interkommunal rehabilitering bør samlokaliseres med sykehuset fordi:
 ansatte i spesialisthelsetjenesten raskere ville kunne gi veiledning i rehabiliteringssenteret.
 ansatte ved rehabiliteringssenteret lettere vil kunne være tilstede på sykehuset for å
rekruttere pasienter til senteret.
 brukere raskere kan bli utskrevet til Interkommunalt rehabiliteringssenter.
3. Forskning og utvikling.
Forskning innen de kommunale helse- og omsorgstjenestene er en forutsetning for å møte
morgendagens utfordringer og sikre at brukeres behov blir godt ivaretatt. Stavanger kommune
bygger opp forskningsstrategi på området.9 Samlokalisering mellom forskning hos Universitetet i
Stavanger, Helse Stavanger og Stavanger kommune legger til rette for praksisnær forskning og
utvikling.
8
9
Evaluering af rehabilitering i Sundhedcenter for Kræfttamte. Kommunal indsats 2007- 2009.
Plan for Strategisk kompetansestyring 2014- 2026, Stavanger kommune
31
Forskning i kommunen er fortsatt under oppbygging. For å utvikle et bærekraftig forskningsmiljø
trenger man tilknytning til eksisterende forskningsmiljø for å kunne benytte seg av bredden i
fagfeltene, erfaring innenfor forskning, veiledning på tvers av fordypningsområder og nasjonale og
internasjonale nettverk. Større forskningsmiljøer tåler bedre «turnover» av personer involvert i
forskning. I et for lite miljø vil en fort bli avhengig av få nøkkelpersoner.
Samlokalisering mellom forskningsmiljøene hos de tre aktørene er viktig for å løfte frem forskning
innen kommunehelsetjenesten, og på den måten bidra til at denne forskningen får en sterkere
posisjon.
Samlokalisering av forskningsmiljøene i samme bygg er ønskelig for å sikre at problemstillinger
knyttet til helhetlige pasientforløp og overgang mellom primær- og spesialisthelsetjenesten blir
ivaretatt. Samlokalisering vil bidra til at forskningsressursene utnyttes «på tvers». Samlokalisering er
ikke et «must» for å få dette til, men fysisk nærhet bidrar til mer og bedre samhandling dersom
nærheten utnyttes på en hensiktsmessig måte.
Universitetet og Helse Stavanger har hatt et samarbeid for å vurdere valg av tomt med tanke på
samarbeid innen forskning. Rådmannen vil vurdere dette nærmere når administrasjonen får tilgang
til mer informasjon i forbindelse med høring av Konseptrapporten. Stavanger kommune må også
kartlegge behov knyttet til å bygge opp kommunens forskningsmiljø. Hvis mulig bør det skje i nært
samarbeid med Helse Stavanger og Universitetet i Stavanger.
Det er på denne bakgrunn valgt følgende indikatorer for vurdere de alternative lokaliseringenes
konsekvenser samhandling er:
- Muligheter for samlokalisering av legevakt med SUS
- Muligheter for samlokalisering av Interkommunalt rehabiliteringssenter med SUS
- Muligheter for samlokalisering av forskning på og utvikling av kommunale helse og
omsorgstjenester med SUS
Indikator: Muligheter for samlokalisering av legevakt med SUS
Våland
Ullandhaug
Det legges til grunn at Stavanger Legevakt kan
samlokaliseres med sykehuset på Ullandhaug.
Dette vil opprettholde mulighetene for god
samhandling mellom Legevakten og SUS. Ved
en planlegging av tomten på Våland som
muliggjør en mer integrert løsning enn dagens
kan samhandlingsmuligheten styrkes.
Gitt denne forutsetningen vurderes alternativet
å ha høy måloppnåelse for denne indikatoren.
Hvis sykehuset lokaliseres på Ullandhaug,
forutsettes at Stavanger Legevakt blir liggende
på Våland, se kapittel om levekår. Dette
vurderes å svekke mulighetene for effektiv
samhandling mellom legevakten og sykehuset.
Det vil være mulig å fysisk legge til rette for god
innpassing av legevakten i eller ved nytt
sykehus på Ullandhaug.
Med forutsetning om at legevakten lokaliseres
på Våland vurderes alternativet å ha lav
måloppnåelse for denne indikatoren.
32
Indikator: Muligheter for samlokalisering av Interkommunalt rehabiliteringssenter med SUS
Våland
Ullandhaug
Stavanger kommune planlegger at et
interkommunalt rehabiliteringssenter etableres
i samarbeid med nabokommunene. Det vil være
et sterkt ønske om at det kan skje vegg i vegg
med framtidig sykehus på Våland, slik man har
gjort i Trondheim.
Stavanger kommune planlegger
Interkommunalt rehabiliteringssenter i
samarbeid med nabokommunene i nær
samlokalisering med sykehus på Ullandhaug. Alt
ligger godt til rette for å få god løsning ved
planlegging av ny tomt for sykehus.
Lokalisering av rehabiliteringssenteret på
Våland vil gi den beste tilgjengelighet for
pasientene, men det er ikke like viktig for denne
pasientgruppen som for brukerne av
legevakten.
Kommunene må avklare hvordan dette løses
fram til Helse Stavanger flytter hele
virksomheten til Ullandhaug. I første fase flyttes
bare akuttvirksomheten, og det er ikke denne
delen rehabiliteringssenteret har behov for
samlokalisering med.
Indikator: Muligheter for samlokalisering av forskning på og utvikling av kommunale helse og
omsorgstjenester med SUS
Stavanger kommune ønsker etablering av et
felles forskningssenter for Universitetet i
Stavanger, Helse Stavanger og Stavanger
kommune. Det er sykehusets behov for
samlokalisering med forskningssenteret som vil
være avgjørende for hvor dette bør plasseres,
men det antas at det må plasseres nær
sykehuset av hensyn til pasientene. Hvordan et
forskningssenter kan innpasses på Våland må
avklares nærmere fram til Konseptrapporten
sendes på høring.
Hvis sykehuset lokaliseres på Ullandhaug vil
kommunen tilrå å etablere et felles
forskningssenter med Universitetet i Stavanger
og Helse Stavanger, nært plassert ved
sykehuset. Alt ligger godt til rette for å lykkes
med det ved planlegging av ny tomt
33
7
Viktige hensyn som må vurderes ved detaljering av alternativene
I dette kapittelet omtales viktige hensyn som må ivaretas i den videre detaljering og planlegging av
alternativene. Kommunen vil komme nærmere tilbake til disse temaene, og de øvrige tema vurdert i
kapittel 5 og 6 ved uttale til skisseprosjektene, og senere ved reguleringsplanbehandling av
alternativet. Helse Vest HF velger å gå videre med.
7.1 Levekårshensyn
Kommuneplanens føringer som handler om levekår er relevante for sykehuslokalisering:
-
Lokalisering av nye offentlige bygg skal bidra til å jevne ut forskjeller i levekår. Dette handler om
at levekår påvirker i stor grad menneskers tilgang på transportmidler, og at man kan utjevne
levekårsforskjeller ved å plassere offentlige bygg på de mest tilgjengelige stedene.
Sykehus er en viktig funksjon for alle mennesker i alle livsfaser. Alle skal ha mulighet til å komme seg
dit uavhengig av sosial status og privat økonomi. Sykehuset skal betjene hele regionen. Derfor er det
viktig at folk flest skal ha lett tilgang til sykehuset gjennom kollektive transportmidler (buss og tog).
Færrest mulig skal være avhengig av bil eller drosje for å komme til sykehuset.
Stavanger legevakt har et særlig behov for lokalisering nær sykehuset. Legevakten betjener i dag
pasienter som bor i Stavanger, Sola og Randaberg. Andre kommuner i Ryfylke har meldt sin interesse
for felles legevakttjeneste. Pasientgrupper som benytter legevakten er ofte minoritetsgrupper og
andre som har lav forståelse for det norske fastlegesystemet, tillegg til studenter og korttidsboende.
Dette er grupper som har et særlig behov for å komme til legevakten uten bruk av bil eller drosje. For
disse gruppene kan sykkel eller gange ha en viss betydning, men god tilgjengelighet til kollektive
transportmidler er særlig viktig.
7.2 Områdehensyn
Våland
Ny sykehusbebyggelse på Våland innebærer en større tetthet og sannsynligvis større byggehøyder
enn dagens sykehusbebyggelse. Kontrasten med den omkringliggende boligbebyggelsen kan bli
større enn det den er i dag. Det er avgjørende at ny bebyggelse kompenserer for dette, blant annet
gjennom tiltak som gjør området bedre tilgjengelig for nærområdene.
Bebyggelse på dagens sykehustomt vil i liten grad være eksponert, utover de lokale omgivelsene. Ved
en utvidelse av sykehusområdet østover, på teknikken-tomten, vil bebyggelsen eksponeres mer
markant. Dette vil være mest synlig fra bebyggelsen på Storhaug og fra Hillevåg. Også
boligbebyggelsen i skråningen ned mot Paradis vil kunne berøres av ny sykehusbebyggelse her. Ved
en større transformasjon og utbygging i Paradis-området, vil bebyggelsen kunne inngå i en større
kontekst og eksponeringen derved oppfattes som mindre framtredende.
De viktigste hensynene for siktlinjer er fra Vålands-skråningen i retning mot sør og sørøst. I øvre deler
av skråningen vil man kunne se over sykehusbebyggelsen, mens i den nedre delen har det en viss
34
betydning. Viktigst er siktlinjer og åpenhet i de mest sentrale ferdselsårene, fra Våland og sørover, i
gjennom sykehusområdet.
Mest utsatt for skyggelegging er boligbebyggelsen nord for sykehustomten. Gaten mellom sykehuset
og boliger, Armauer Hansens vei, er relativt bred. Avstand mellom sykehusbebyggelse og boliger er
minimum 30-40 meter. I kombinasjon med det stigende terrenget i boligbebyggelsen bidrar dette
samlet sett til at risikoen for uheldig skyggelegging er moderat. Nye sykehusbygninger som ligger ut
mot Armauer Hansens vei bør allikevel ikke være høyere enn 4-5 etasjer, for å redusere faren for
skyggelegging av boligene mot nord. Skyggelegging må påregnes i bybebyggelse, men hensyn skal tas
der det er mulig.
Ullandhaug
Hele planområdet på Ullandhaug er i henhold til kommuneplanen planlagt til å bli et tett utbygget
område, med høye tettheter og urbane kvaliteter. Deler av området er velegnet for tett utnyttelse og
relativt høye byggehøyder. Det må tas spesielle hensyn til bebyggelse og byggehøyder inn mot
særlige naturkvaliteter og inn mot eksisterende boligbebyggelse.
På avstand eksponeres tomten tydeligst mot sør og sørvest, i fra områder som i dag er
kjerneområder for landbruk. Sett fra disse ståstedene vil ny bebyggelse i området ha Ullandhaug og
skråningen mot E39 og Sørmarka som et «bakteppe». Terrenget vil i stor grad fange opp
silhuettvirkning av bebyggelse, for bebyggelse på inntil 6-8 etasjer. Bebyggelsen i området bør
modelleres med hensyn på å synliggjøre karakteristiske terrengformasjoner og høydedrag.
Innenfor universitetsområdet er det flere vakre utsyn mot Jæren og Hafrsfjord. De mest
fremtredende utsiktspunktene er nord i planområdet, hvor universitetet er lokalisert. Men også i de
lavereliggende deler av området, på sykehustomten, er det steder med fin utsikt utover
Jærlandskapet. Særlig fra de høyereliggende etasjer vil det være muligheter for flotte utsyn. Det er
også et potensiale for fine interne siktlinjer, både langs kollektivtrasèen og på tvers i området.
Tverrforbindelsene vil blant annet være viktig med hensyn på å skape gode forbindelseslinjer mellom
boligbebyggelse i vest og Sørmarka i øst, samt knytte disse sammen med universitetsområdet.
Tomten er sør- og vestvendt. Ny bebyggelse vil hovedsakelig kaste skygge inn mot terrengskrent i øst
og inn mot motorveien. Bortsett fra skyggelegging inn mot egen ny bebyggelse, er ikke skyggelegging
av annen bebyggelse et stort problem på denne lokasjonen. Men det må tas hensyn til solforhold for
viktige uteoppholdsområder.
7.3 Kulturminnehensyn
Mål i Kulturminneplan: Styrke Stavangers identitet som trehusby, formidle kunnskap om
kulturminner og kulturmiljøer i Stavanger og gi rammer for bevaring av disse for ettertiden.
Våland
Det eksisterende sykehuset på Våland har lang tids tilhørighet på Våland. Der finnes tre bygninger fra
det opprinnelige sykehusanlegget på Våland, Stavanger amtssykehus som ble bygd i 1927. Den
opprinnelige hovedbygningen er en av disse bygningene og er så innebygd at den i dag ikke kan
oppleves fra noen kant. To andre bygninger er godt synlige fordi de ligger ut mot Armauer Hansens
vei. Alle bygningene er omtalt i Stavanger kommunes kulturminneplanen. Bygningene er
verneverdige, men har ikke vernestatus i dag. Ved ny regulering forutsetter kulturminneplanen at
verneverdige bygninger får reguleringsmessig vern.
35
Bevaring av sykehusbygningene fra 1927 vil kunne tilføre kvalitet til et nytt sykehus som ingen av de
andre tomtene har mulighet til, og det vil være en kvalitet for omgivelsene om bygningene kan
beholdes. Bygningene har også en spesiell verdi ved planlegging av et nytt sykehus i kraft av at de var
sykehusets start på stedet og viser den historiske utviklingen.
Kommuneplanens arealdel viser hensynssone med krav om felles plan i området mellom dagens
sykehus på Våland og jernbanelinjen ved Paradis. Flere bygninger i skråningen er regulert til
spesialområde bevaring og kan bli berørt ved utbygging innenfor hensynssonen. Hele skråningen
inngår i trehusbyen med dens retningslinjer i kommuneplanen. Ved vurdering av
utvidelsesmuligheter for sykehuset i denne retningen bør Helse Stavanger og Stavanger kommune ha
et sterkt fokus på ønsket om å bevare disse bygningsmiljøene. Den indirekte konsekvensen ved at ny,
høy og tett bebyggelse kommer nærmere disse bygningsmiljøene må også vurderes.
En ny utbygging av sykehus i tettere, høyere og mer urbant format enn dagens sykehus vil oppleves
som en større kontrast til trehusbebyggelsen som kulturminne. Utformingen av det nye sykehuset
særlig med tanke på bebyggelsens skala vil ha stor betydning for vurdering av konsekvensene.
Ullandhaug
Der finnes ingen kulturminner på Ullandhaug/Grannes innenfor området som er aktuelt for nytt
sykehus. Oljeboretårnet er registrert som kulturminne i Kulturminneplanen for Stavanger. Byggverket
er et godt synlig landemerke og ligger langt nok unna aktuelt område for nytt sykehus til at det
fortsatt vil framstå som et viktig visuelt element i landskapet.
7.4 Naturmangfoldhensyn
Ullandhaug
Det aktuelle området for nytt sykehus på Ullandhaug/Grannes er ikke utbygd i dag, og er et stort
naturområde. En registrering er gjennomført i forbindelse med pågående arbeid med
Områderegulering for universitetsområdet: Ecofact rapport 394, Kartlegging av naturmangfold i
universitetsområdet i Stavanger, oktober 2014. Rapporten omtaler et relativt stort antall rødlistede
plantearter, dyrearter og naturtyper i området. Den gjennomførte registreringen i forbindelse med
områdeplanen omtaler også viktige naturtyper.
Vektlegging av hensyn til naturmangfold bør medføre at et eventuelt sykehus på
Ullandhaug/Grannes bør plasseres lengst mulig mot nord og vest. Slik kan man utsette inngrep i
området som har flest registrerte rødlistearter. Noen av de truede artene og naturtypene kan bli
mulig å ta vare på ved å ta spesielt hensyn til disse i planleggingen. Det blir mer krevende hvis
sykehuset skal innpasses enn annen offentlig bebyggelse. Hvis man lykkes i å integrere de registrerte
artene og naturtypene, blir det kvaliteter som vil berike opplevelsen området, og kommunen blir i
stand til å ta vare på nasjonalt truede arter og naturtyper.
36
7.5 Risiko og sårbarhetshensyn
Kommuneplanens mål for temaet: Stavanger skal være klimarobust.
Våland
Avrenningen fra denne delen av Våland skjer i retning sjø ved Teknisk Byrå. Lokalisering på Våland
kan utløse behov for separering av overflatevann og kloakk. Det kan være positivt, men er samtidig
en stor kostnad. Tomten antas å bli tett bebygd og det er til dels tett bebyggelse rundt tomten. Det
medfører at områder med absorberende flater er begrenset. Det er viktig at man tar hensyn til dette
når tomten planlegges. Det kan gjøres ved å planlegge for utendørsanlegg med lite bruk av
asfalt/betong. Det kan være behov for ytterligere fordrøyning som kan løses med rørmagasiner eller
åpne vannspeil.
Ullandhaug
Risiko for avrenning i retning sør mot Madlaveien må vurderes. Området er allerede er utsatt ved
store nedbørsmengder. Ved utbygging av sykehus i området ved Grannes/Ullandhaug blir det
nødvendig å legge vekt på bruk av permeable flater, f.eks naturlige arealer med god
absorbsjonsevne. Overflateparkering med tette flater er ikke ønskelig. Det kan være behov for
ytterligere fordrøyning som kan løses med rørmagasiner eller åpne vannspeil. Bekken mot Grannes
bør holdes åpen og kapasiteten gjerne økes.