Høyringsuttalar og merknader til budsjettet 2016
Merknadar / innspel til Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Høyringane i komiteane Andre Høyringsuttalar frå Komité for oppvekst og utdanning Utdanningsforbundet, skule —vedlegg 1 Utdanningsforbundet, barnehage —vedlegg 2 IL Solid, ny fleirbrukshall Nysæter —vedlegg 3 FAU Leirvik skule, innsendt innspel —vedlegg 4 innlegg i open høyring i komite for oppvekst og utdanning 2015 Som eit bakteppe vil me starta med å minna dykk på oversikten i rådmannen sin presentasjon av budsjettet, der KOSTRA-talviser at Stord kommune bruker om lag 15 millionar kroner mindre på skule enn forventa samanlikna med tilsvarande kommunar. Dette er i våre auge dramatisk, og har vore det over mange år. Tala viser at skulane i Stord driv på eit minimum når det gjeld økonomi. Som ny komitè ber me dykk om å sjå nærare på dette nivået og ta ansvar for å gi oss som jobbar i skulen rammevilkår slik at me kan gjera ein god jobb. Me har tidlegare sagt at me ikkje kan laga gull av gråstein, noko som diverre gjeld framleis.. Utdanningsforbundet har i alle budsjetthøyringar me har delteke i peika på dei store klassaneme har på fleire av skulane våre. Mellom anna har Leirvik skule, Langelandskule, Sagvågskule og delvis Hystad skule store utfordringar med å ta mot 26-28 elevar i fyrste klasse. Ungdomsskulanevåre har og hatt store klassar.Nordbygdo ungdomsskuleer mellom ungdomsskulanei landet som får tildelt statlege øyremerka midlar grunna låg lærartettielk. Då regjeringa i inneverande skuleår skulle løyve ekstra midlar til kommunar med låg lærartettleik på 1.-4 trinn var Stord kommune ein av kommunane som fekk pengar til ekstra lærarar. At staten grip inn og set inn ekstra midlar grunna låg lærartettleik viser at de har ein jobb å gjera her. Me er veldig glade for pengane som Krf fekk regjeringa med på å løyve til dette viktige føremålet. Det er flott at rådmannen i sitt framlegg til budsjett med hjelp av desse pengane no legg opp til eit klassedelingstalpå 24 i 1.-4 klasse. Utdanningsforbundet Stord vil oppmode komiteen om å gå inn for dette. Det vii gjera at ein lettare kan få til tidleg innsats som kjem elevane til gode heile skuleløpet deira, i tillegg til at læraren lettare kan følgja opp elevane si psykososialeutvikling. Fråfallet i vidaregåande skule startar i barneskulen,ja kanskje og i barnehagen.... Det er bra at rådmannen legg inn løns- og prisjustering på elevressursen.Det ber me om vert vanieg rutine. Dei åra dette ikkje har blitt gjort har dette ført til reelle kutt i skulebudsjettet i tillegg til andre kutt i budsjettet. UTDANN FORBUND Når det gjeld midlar til spesialundervisninger det problematisk for budsjetteringa til skulane at ein ikkje har ein buffer for nye elevar som vil trenga spesialundervisningi løpet av året. Dei kjem alltid, noko som viser seg som raude tal i budsjettet når skulen må setja inn tiltak. Ellesvil Utdanningsforbundet be komiten legga inn friske midlar for å kunna auka administrasjonsressurseni skulen. Ingen av skulanevåre bør ha mindre enn 100 % administrasjonsressurs.Det har både Sagvågog Litlabø skule. Det er heilt uhaldbart. Rektorane får stadig fleire oppgåver utan meir tid til å løysa desse. Når komiten no kan gleda seg over at ny Stord ungdomsskulestår ferdig hausten 2017, at paviljongen på Hystadvert erstatta med eit nytt bygg og at ein endeleg kjem i gong med rehabilitering av Nysæter ungdomsskule,så er me på rett veg i arbeidet med oppgradering av skulebyggavåre. Dette er viktig for trivsel og heise for både elevar og tilsette. Dersom ein framover kan auka innsatsen til reinhald og vaktmeisterteneter på skulane, vil det fjerna tidstjuvar i skulen, noko som igjen vil auka kvaliteten på undervisninga. Betre vedlikehald vil sjølvsagtgjera at behovet for oppgradering og nybygg kan utsettast. Den viktigaste sakafor Utdanningsforbundet over heile landet for tida er vedtaket i stortinget om at nye kompetansekravfor lærarar skal ha tilbakeverkande kraft sjå eige ark) Dette kan me ikkje akseptera! Ber dykk på det sterkaste om å vidareformidla dette til stortingspolitikarar i ditt parti slik at kravet om tilbakeverkande kraft for nye kompetansekrav vert reversert av stortinget i desember. Det vil vera det beste både for Stord kommune og for den enkeite lærar. Lukketil med arbeidet! Utdanningsforbundet Stord Tor Jæger Koppang, leiar Marit Himle Pedersen,HTVog nestleiar Uttalelse Endring i krav til kompetanse for undervisning i fag Landsmøtet i Utdanningsforbundet ber politikerne på Stortinget om å snu i vedtaket om å gi krav til kompetanse for undervisning tilbakevirkende kraft. Vi mener at politikerne ikke har satt seg godt nok inn i de negative konsekvensene som lovendringen medfører. Med virkning fra 1. august 2015 ble opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven endret. For å kunne undervise må en lærer i fast stilling nå ha minst 30 relevante studiepoeng på barnetrinnet, og 60 relevante studiepoeng på ungdomstrinnet. Kravene er gjort gjeldende for alle fast ansatte lærere, også de som var utdannet før 1. januar 2014, og som hadde godkjent kompetanse før lovendringen. De nye kompetansekravene gjelder ikke for midlertidig ansatte. Skoleeier har fått adgang til å fravike kompetansekravene i de tilfellene der skolen ikke har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget. Denne unntaksmuligheten for skoleeier gjelder i inntil ti år. Landsmøtet i Utdanningsforbundet mener vedtaket vil få negative konsekvenser både for elever, lærere og skoleeiere. Først og fremst vil det gå ut over elevenes beste. Det vil bli mer bruk av vikarer, midlertidige stillinger og større gjennomtrekk av lærere i skolen. Mangelen på trygge lærere vil kunne gå ut over elevenes behov for et trygt skolemiljø. I tillegg vil lovendringen få negative arbeidsrettslige konsekvenser for lærere som ikke oppfyller kompetansekravene. Erfarne lærere uten formell faglig fordypning vil få problemer med å bytte jobb. Vi ser også eksempler på at kommuner forsøker å bruke de nye reglene til å spare penger. For eksempel ved at lærere som i juni ble ansett som kompetente, i enkelte kommuner nå avlønnes som ukvalifiserte i deler av sin stilling. Lærere med 20-30 års erfaring opplever å miste godkjenningen for å undervise deler av stillingen, og de blir ikke ansatt hvis de skulle søke på nye stillinger som de før var kvalifisert til. Siden de nye kompetansekravene ikke gjelder for midlertidig ansatte, frykter landsmøtet Utdanningsforbundet også en økt bruk av midlertidig ansettelser av lærere uten tilstrekkelig undervisningskompetanse. Vi ønsker også å uttrykke en bekymring for hvem som skal undervise elevene de neste ti årene når 38 000 lærere skal videreutdannes for å innfri de nye kompetansekravene. Vedtaket følges ikke opp med ressurser som gjør kommunene i stand til å tilby lærerne muligheten til å kvalifisere seg for å oppfylle de nye kompetansekravene. Vi kan ikke se at kommunene vil klare å finansiere dette innenfor allerede trange budsjettrammer. Landsmøtet i Utdanningsforbundet ønsker seg godt kvalifiserte lærere, og det er i utgangspunktet ikke noe i veien med de nye kravene. Vi tror på videreutdanningsstrategien. Men vi mener at Stortinget ikke har satt seg inn i de negative konsekvensene som følger av lovendringen. Landsmøtet i Utdanningsforbundet ber derfor politikere på Stortinget om å ta ansvar og snu når det gjelder dette vedtaket. Sendes politikere på Stortinget • Budsjetthøyring 2016 - uttale frå Utdanningsforbundet Stord Ja, kor er pedagogen?Slik som de såg her i filmen er det i mange av barnehaganepå Stord, born som er på leit etter ein vaksen. Borna si utdanning starta allereie i barnehagen,difor meiner Utdanningsforbundet det er naudsynt med minst 50 prosent barnehagelærarari barnehagane. I Familie- og kulturkomiteen vert det fremja politisk forslag om at bemanningsnorma og pedagognorma må iverksetjast innan 2020. Rammeplanen seier at barnehagen sine oppgåver er å ivareta borna sine behov for omsorg og leik, og å fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Og at dei skal få tilpassa opplæring. Mellom anna skal borna utvikla grunnleggande kunnskapar og ferdigheter. Dei skal få språkkompetanse, samarbeidskompetanseog dei skal læra å ta andre sitt perspektiv. Borna skal også få erfaringar fra allsidige fagområder som dei møter igjen seinare utdanninga. Borna skal få tru på eigen mestring, få utvikle sin nysgjerrighet og få stimulert lysten på vidare læring. For å få til dette er det naudsynt med fleire pedagogar i barnehagen. Utdanningsforbundet meiner at lova må endrast i tråd med Øie-utvalget sine tilrådingar frå 2012, når det gjelder å styrke bemanninga i barnehagen. Forslaget inneber: Ei lovfesta bemanningsnorm (minimum ein tilsett pr tre born under tre år, og ein tilsett pr seks barn over tre år) • Ein ny nasjonal barnehagelærarnorm som utgjer minst 50 prosent av personalet (minimum ein barnehagelærer pr seks barn under tre år, og minimum ein barnehagelærer pr 12 barn over tre år) • At minst 25 prosent av barnehagen sine tilsette er fagarbeidarar. No må dei emosjonelle behova til småbarna prioriterast i barnehagesatsinga! Forskar May Britt Drugeli har forska på nivået av stresshormonet cortisol i barnas kropp hjå barn under 2 år som er i barnehagen. Dette viser seg å vera jamt høgt gjennom heile dagen. Det normale er at dette nivået er høgast om morgonen så synker det utover dagen. Det er krevjande for små barn å vera ein heil dag i barnehagen. Spesielt belastande er det at det er høgt tempo, høgt lydnivå, store grupper og det å oppleve at ein ikkje vert trøysta. Dei minste barna treng sensitive vaksne som er tilgjengelige for barna og som kan tolke deira uttrykk. Barna er avhengige av vaksne som tolker og forstår dei. Dei treng ro, varme og sensitivitet. Forskingviser at sensitiviteten droppar som eit lodd dersom man åleine har meir enn 3 barn å ta seg av. Rådmanneni Stord kommune uttalte i bladet Sunnhordland,fredag 9 oktober 2015 at dei kommunale barnehaganeslit med å få tak i kvalifiserte vikarar. Det er noko som me som jobbar i barnehagefår oppleva på kroppen, men ikkje berre me vaksne,ogsåborna som må vente lege for å få kontakt med oss.Til tider er det berre tilsyn ikkje noko pedagogisk opplegg. Det å få på plassein vikarpool som ogsågjeld barnehageer heilt avgjerandefor å få til god pedagogdekkingog nok vaksne når nokon er sjuke eller borte av andre grunnar. Situasjonen me har i dag der ein ikkje klarer å få tak i vikarar er alarmerande.Vikarpool vil betra denne situasjonen radikalt. Alle born treng gode oppvekstvilkår. Det kan me gje dei dersom det er god nok pedagogdekningog at bemanningsnormakjem i gong før 2020. Barnehaganetreng og nok pedagogarog bemanningsnorm.Me treng ikkje venta til 2020 før dette kjem på plass. Barndommen er no. Satspå barnehageni Til slutt vil me avslutte med å gje ros for at det vert set av pengar til etablering av Sagvågog Litlabø barnehage. Ny barnehagemå på plass.Det samegjeld opprusting av Skogatufto barnehage. Lukketil med budsjettarbeidet. Gunnhild Hystad Hovudtillitsvald for barnehage Utdanningsforbundet Stord Kjære medlemmar i oppvekstog utdanning. Me i IL Solid er særdelesopptatt av oppvekstentil våre barn og unge. I idrettslaget blir det lagt ned tusenvis av dugnadstimar kvart einaste år for å sørgefor gode aktivitetar for både barn, ungdom og vaksne. I veeeldig mange år har ein prøvd å få til å byggeein hall i bygdavår. Med utgangspunkti kartleggingsrapporten «Ung i Sagvågog Litlabø» frå 2012, har me i tida etter dette intensivert vårt arbeid med å få realisera ein fleirbrukshall i Sagvågog Nøkkeltema for kartleggingavar: • områdestatus knytt til identitet og tilhøyrsle • Fritid og trivsel • lokalt engasjement rundt ungdom Nokre av funna i denne rapporten gjekk på: • negativt omdømme, der ein av grunnane var manglande kommunale prioriteringarog engasjementvar ein av punkta som blei trekt fram • • Folk ynskjer å vera stolt av staden dei kjem frå. 40% synesdet var for dårleg fritidstilbod • Dei ynskte eit meir variert tilbod —både organisert og uorganisert, samt nye møteplassar. Ein hail i Sagvågog Litlabø har stått på prioriteringslista til Stord idrettsråd mangeår før det var snakk om noko hestesportsenter i Prestegardsskogeneller hall i Nordbygda. likevel ser me at desse prosjekta er realisert, og gått føre hall i vårt området. For nokre veker sidan opna det eit nytt asylmottak på Litlabø, og det er samtidig snakkom at det kan vera aktuelt med opptil 3 andre mottaklbygda vår. Etter informasjonsmøte angåandeasylmottak i haust, uttalte rådmannen at han var overraskaover kor lite motstand det var mot asylmottaket bygda. Folket i Sagvågog Litlabø er eit raust og tålmodig folkeslag, og me har godt miljø i bygdavår. Me har fantastisk mykje kjekk ungdom, og med bydelsbloggenhar engasjementet i bygda auka, og me føler at trenden med negativt omtale av bygda er i ferd med å snu. Det er gjort mykje godt arbeid her dei siste åra. Det er difor no på tide at politikarane i Stord også prioritere å bruke pengar og engasjementidette området. I vårt arbeid med fleirbrukshall har me vektiagt å gå breitt ut: Me har invitert med næringsliv, organisasjonar,kyrkje, skule og barnehagar til å komma med innspel på kva behov dei ser for seg bygda vår. El RIMELEGINVESTERINGFOREl STORFRAMTID Me har no lagt hallen som ein del av ungdomsskulen,der me ser for oss aktivitet frå 07.00 om morgonen til kl 23.00 om kvelden. Dette skal vera den nye treffstaden i bygdavår, uavhengigom du vil driva med organsierteller uorganisertaktivitet, om du er ung eller gammal, om du vil driva med idrett eller kultur. Og me veit at det allerede er mange som trippar for å ta denibruk! Her planlegg me håndball,turn, friidrett, hobbyvoileybali,bordtennis,fotball, badmington, klatring, korps,teater, speidar, skule, kyrkje m.rn. Når håndballenvar oppe å gjekk i Solidsist, hadde me dobbelt så mange mediemmar enn det me har i dag. SOM FØRSTE TR1NNAV NY UNGDOMSSKULE PÅ NYSÆTER Me meiner at fleirbrukshalien kan brukast som ein del av skulenpå dagtid, og at ein her kan ha gymsal,musikkrom, skulekjøkkenog evt klasserom.I våre planar ligg det inne at ein kan oppnå å få spelemidlar på opp mot 20 mill. Ved å sjå skule og hall under eitt kan ein dra ut store synergieffektar av dei investeringaneein gjer. ME TEKUNDOM 1KLUBBEN VÅR PÅALVOR Allerede november 2012 tok me tak i dette med å ta ungdom på alvor i klubben vår. Då oppretta me eit eige ungdomsutvalg: • • • • alle er mellom 13-20 år dei bestemmer sjølv over kva aktivitetar del til iverksetja dei styrer eigen økonomi per no ca 20 medlemmer i aideren 14-17 år. Det å vekseoppi Sagvåg Det å vekse opp i Sagvåger likt som å vekse opp på f.eks Leirvik.Men me vil sei at I forhold til aktivitetstilboda som er i dag, så har ikkje vår bydel det sameå by på som kanskjeandre på øya har. Me har eit manglandefellesarealder alle kan drive med den formen for aktivitet som dei ynskjer. Sagvåghar ikkje så mange aktiviserte fritidstilbod som vil passelitt for alle. Noko som gjer at nokon kjem litt utanor. Ungdomsutvalget Me i ungdomsutvaigetstarta som sagt opp på høsten2012 . Fraden tid og fram til i dag har me prøvd å få til ulike tiltak som kan aktivisere fleire ungdommar.Me har prøvd oss på ulike arrangementsom f.eks arrangert scrappe-dag,har sminkekveld,quiz kveld,vist fotballkamp på storskjerm, pussaopp 3 garderobar, laga treningsrom, og ikkje minst arrangert mange,veldig bra diskotek. Me vil no tråkka ett hakk lenger for å prøva om me får til å arrangeralitt andre ting som cupar og lignande,men for å få dette til hadde ein hall vært fantastisk. Hall Me e sikker på at slik hall vil skapastolthet og identitet til bydelenvåras og da e eit stort savnat me ikkje har den her allerede. Ein slik hall vil vera ein viktigsamlingsplass for dei som driv med fotball, handball, korps og andre organiserte aktivitetar, men ogsåfor dei som driv klatring, basistrening, musikkband,og andre uorganiserte aktivitetar. Det vil rett og slett skapemeir samholdi heila nærmiljøet, der me kan få til å aktivisere mangefleir enn i dag. OPPSUMMERING Me oppmodar komiteen av å vidareføra det arbeidet som no er lagt ned med å få til ein fleirbrukshall i Sagvågog Litlabø. Det er no sen av midlar til forprosjekt, og dette arbeidet skal vera ferdig februar 2016. Det blir meiningslaust om ein ikkje skal vidareføre prosjektet før etter 2020. Set av midlar til å starte byggingno: Det har Sagvågog Litlabø fortjent og er ei investeringi framtida som kommunenikkje har råd til å la vera. Tålmodighetenvår er no slutt. LM TILUNGDOMMENI Dette vil bety enormt for bygda vår. TAKKFOROSS! IL SOLID v/ leiar IL Solid Tove V Nygård v/leiar Solid ungdomsutval Amalie K. Heimro Leirvik 12.11.2015: Inns el i buds'ett rosessen: Foreldreutvalet ved Leirvik skule (FAU) har følgjande innspel budsjettprosessen når det gjeld fordeling av elevressurs: Budsjettforslaget legg til grunn eit delingstal på 28 på barnetrinnet. Ressursen for kvar elev er 8090 kr. For kvar klasse er ressursen ca. 650.000. Her er nokre døme på utslag av den modellen som er no: • • • 0-28 elevar= 650.000+ 8090 x tal elevar 29-56 elevar= 1.300.000+8090x tal elevar 57-85 elevar= 1.950.000+8090x tal elevar • • • 35 elevar= 1.583.150=45.232 pr. elev 54 elevar= 1.736.860=32.164 pr. elev 58 elevar= 2.419.220=41.710 pr. elev På Leirvik skule er det fleire store trinn, blant anna: 1. 2. 4. 6. 7. trinn: 54 elevar trinn: 54 elevar trinn: 55 elevar trinn: 50 elevar trinn: 54 elevar Ingen trinn har 56 eller fleire elevar. Eit delingstal på 28 gjev dermed 2 store klassar på kvart trinn. Fordelingsmodellen gjer at Leirvik skule kjem dårleg ut i høve til det samla elevtalet. FAU meiner at modellen bør endrast slik at det blir tatt omsyn til dette og/eller at skulen får tildelt ekstra ressursar som kompensasjon. Foreldreutvalet Leirvik skule Rannveig Gramstad, leiar Høyringsuttalar frå Komité for næring miljø og kultur Ungdomsrådet vi leiar Anna Sofie Ekeland Valvane og Amalie Sydnes—vedlegg 1 Stord idrettslag v/ leiar Magne Jostein —vedlegg 2 Stord fotball v/ styreleiar Roy Sverre Amundsen —ikkje levert innlegg IL Solid v/ nestleiar i hallkomiteen Leif Ottar Heimro og Lena Framnes frå ungdomsutvalet —vedlegg 3 Sunnhordland museum v/ styreleiar Bjørn Arve Lunde —vedlegg 4 Nærin Mil-ø o Kultur - Anna Sofie Ekeland Valvatne o Amalie S dnes Me i ungdomsrådet har gått gjennom budsjettet for nærign miljø og kultur og synset det er mange bra prioriteringar. Bland anna at det blir prioritert å skifte lyspærene i gatelysa om til LED-lys. Me håpar dette tiltaket kan føre til at kommunen vel å setje opp fleire gatelys slik at ungdom kan ferdas trygt i kommunen vår. Me vil åg rosa kommunen for at det blir prioritert 100 fleire plassar på kulturskulen, dette gjer at ventelista blir mindre, og fleire barn og unge kan komme seg i aktivitet, noko me meiner er dritbra. Kulturhuset er ein stad som blir mykje nytta av ungdom i Stord Kommune, difor meinar me det er utruleg bra at rehabliteringsplanen blir fulgt opp med 2,8 millionar kr. Per dags dato blir kulturhuset nytta som ein fritidsklubb, noko me veit har vore problematisk for dei tilsette på huset, difor meinar me i Ungdomsrådet at det er naudsynt med ein fritidsklubb eller eventuellt styrking av utekontakten i Leirvik Sentrum, slik at me kan få ein fast arena for ungdom, som ligg sentralt. Me i ungdomsrådet vil føreslå eit samarbeid mellom fritidsklubbane, ungdomsrådet og asylmottaka slik at ungdomen på mottaka kan nytte fritidsklubbane gratis. Me meiner at dette vil vere eit bra inkludering og itegrerringstiltak som kommunen bør stille seg bak. Som me har pressisert fieire gongar før, vil me føreslå lengre opningstider på fritidssklubbane då me meinar dei ikkje er opne lenge nok. Me vil at dei skal følgje skuleruta, slik at ungdommane kan nytta tibodet gjennom heile skuleåret. Samver med andre mennesker førerer til betre folkehelse, noko kommunen allereiejobbarmed, noko me meinar fritidsklubbane er ein viktig del av. Me meinar at det er utruieg viktig a prioritera.å fikse ppp rackerthallen fordi den .blir nytta somgyrnsal.for Stord-Vidaregåånde.akule.Og-il divers-e"fritirdsaktiviteter.Om denhe rehabliteringen blir stilt Oppnlot ein.eventuell fleirbtukshall-i'Sagvåg vil me i Ungdomsrådet velje å.Prior1tereRatkerthaflen-.fordirne meinar det er det er Viktig.;å:prioriterfikse"cipp noko so"m.ållereie er i bnik, enn å byggje moko_sorriikkje er tatt i bruk enda. Me Vil sjølvsagt ha begge deler, men.syneSt.Rackethallenbør-kornmefyrst. 1budsjettet ser me at det ikkje ar satt av penger til ein 20% stilling til ungdornsrådet, noko me sårt har behov for. For å ivareta ungdommens meiningar i kommunen er det viktig å ha eit fungerande ungdomsråd, det har me ikkje per dags dato med ein 8% stilling som tilsvarer ein arbeidsdag anna kvar veke. Kommunen nyttar ungdomsrådetsom eit døme på kva dei gjer for ungdommen, men med ein kvar anledning kuttar de i stønaden vår. Om de vil ha eit godt og fungerande ungdommsråd, er denne 20 % stillinga naudsynt Utover dette synest me at buds ettet ivaretar ungdommens interesse og er nøgd med det. Hø rin 18.11.2015. komite for nærin mil'ø o kultur. Stord Idrettslag er det største idrettslaget på øya med ca 2500 aktive medlemmer fordelt på ni ulike idrettsgreiner. Me inngår frå årsskiftet ein ny avtale med Stord kommune for laget sin aktivitet primært på Vikahaugane.Denneinneber at me for 1,2 mill kroner disponerer hallane på Vikahaugane,eindel timar i Norbygdohallen ,Stord Stadion,Skeisebanen,og fotballbanane på Vikahaugane,Langeland,Ås og Hystad. I avtalen ligg betydeleg dugnad frå Stord Idrettslag si side.Me ser likevel positivt på dette ,all den tid Stord kommune garenterer driftspersonar tilstades i vår aktivitetstid på Vikahaugane.Detteer viktig for sikkerhet og tryggleik for alle som kvar ettermiddag og kveld er på dei ulike anlegga. Med ein totalomsetning på opp mot 10 mill ,og 2500 aktive,samt å skaffa 1,2 mill til leige av hallane, greier me ikkje lenger å gjera alt arbeidet på dugnad.Rekruteringtil leiarverv vert meir og meir krevande for kvart år som går. Me er nøydd for å tilsetja ein dagleg leiar i hovedlaget. I samband med den nye avtalen med Stord kommune,vil me satsa meir på sportsturisme.Dette meiner me, me er gode på ,jamfør Håndballfestivalen,puttefestivalenog ei rad andre arrangement..Dette vil gje store positive ringverknaderfor kommunen vår.Dette vil sjølvsagtverta ei av hovudoppgåvenefor ny dagleg leiar. Me ber om økonomisk støtte på kr 250 000,-frå Stord kommune,dette utgjer knapt ein tredjedel av kostnaden. Ei satsing på Sportsturisme vil framleis krevja mykje dugnadsinnsats.Meynskjer å visa fram kommunen vår frå ei best mogeleg side.Den sosialeopplevingavert like viktig som det sportslege.Ein av våre store utgiftspostar er overnatting.Me betalar store beløp til skulanevåre i leige,noko me synest er ein uting ,all den tid me riggar ,ryddar ,delvis vaskar og sjølvsagterstattar det som vert gjort skade på. Me ber politikarane våre gje oss gratis overnatting til arrangement for barn og unge.Heit ok at vaksne betalar. Eit døme: Siste helga i oktober hadde me svømmestemnefrå laurdag til søndag i kulturhuset med om lag 400 tilreisande born. Leigatil overnatting på skule kosta 16 000.-då vaska me og rydda etter oss.Bassengleiga var på omlag 18 000. Me omsette for ca 25 000.- i kiosksalg.Haddedet ikkje vore for startkontigent ville dette arrangementet gått i minus. Det vert heilt feil at dugnad med kakebaking,vaffelrører m.m. som foeldre gjer skal gå til å dekka overnatting.Skal me lukkast med satsinga på Sportsturisme ,der me skapar store idrettsarrangement over fleire dagar som verkelgs et Stord på kartet,må me få levelege rammevilkår. Difor forventar me at skulane frå 2016 vert gratis for overnatting for barn og ungdom. Stord Idrettslag, Magne Jostein Mikkelson,leiar. Leder, og nye medlemmer i NMK, takk for at vi fikk komme hit i dag. Mitt navn er Leif Ottar Heimro og er nestelederi hallkomiteen,og med meg har jeg LenaFramnes, som er medlem i Solid'sstolthet, ungdomsutvalget. Dere er heldige som er komt med i en av de aller viktigste komiteene i kommunen. Vi er klar over at dere har mye nytt å sette dere inn i, og skal være med på utfordrende prioriteringer, blant mange gode prosjekt. Solid har jobbet for en flerbrukshall i Sagvågi mange år, forskjellige alternativ har vært vurdert, og for noen år siden ble det så konkret at en hall ble tegnet inn ved Solidhuset. For et par år siden startet vi opp på nytt, med ønskeom en hall. Dennegangen kalte vi inn til allmøte for alle lag og organisasjoner i Sagvågog Litlabø.Vi fikk mange gode innspill, og det som klart kom frem, var at vi ønsket oss en hall som rommet mange idretter, og kulturfasiliteter. Det ble også lagt vekt på at et slikt bygg, burde romme både organiserte- og uorganiserte aktiviteter. I tillegg brukte vi kartleggingsrapporten «Ung i Sagvågog Litlabø» fra 2012. Nøkkeltema for kartlegginga var: • områdestatus knytt til identitet og tilhørighet • Fritid og trivsel • lokalt engasjement rundt ungdom Noen av funnene i denne rapporten gikk på: • negativt omdømme, der en av grunnene var manglendekommunaleprioriteringerog engasjementvar en av punkta som blei trekt fram • Stolthet av bygda var viktig • 40% synesdet var for dårlig fritidstilbud • Dei ønskte et mer variert tilbud —både organisert og uorganisert, samt en felles møteplass. For noen uker siden åpnet det et nytt asylmottak på Litlabø, og det er samtidig snakk om at det kan være aktuelt med 2 andre mottak i bygda vår. Etter informasjonsmøte angåendeasylmottak i høst, uttalte rådmannen at han var overrasket over hvor lite motstand det var mot asylmottaket i bygda. Folket i Sagvågog Litlabø er et raust folkeslag, og vi har godt miljø i bygdavår. Me har fantastisk mye kjekk ungdom, og med bydelsbloggen har engasjementet i bygda økt, og vi føler at trenden med negativt omtale av bygda er i ferd med å snu. Det er gjort mye godt arbeid her de siste årene. Det er derfor på tide at politikerne i Stord også prioriter å bruke penger og engasjement i dette området. I vårt arbeid med flerbrukshall har vi lagt vekt på å gå brett ut: Vi har invitert med næringsliv, organisasjoner,kirke, skule og barnehager til å komma med innspill på hvilket behov de ønsker seg i bygda vår. El R1MELEGINVESTERINGFOREl STORFRAMTID Når vi har tenkt økonomi i prosjektet, så har vi lagt vekt på å få maksimalt igjen for investeringene, og tenkt på hvordan vi skal hente ut mye spillemidler, og samtidig byggehallen slik at vi kan få til en effektiv og god drift. Hele planen er tenkt veldig kompakt, med felles møteplass,uansett om en skal delta på korps, klatring, handball, fotball, turn, dans, osv. Dette vil føre til et sterkt felles eierskap, og et naturlig møtested, uansett aktivitet. Vi har ogsåstor fokus å at det skal være rom for både organisert og uorganisert aktivitet, om du er ung eller gammal, om du vil driva med idrett eller kultur. SOM FØRSTETRINN AV NY UNGDOMSSKULEPÅ NYSÆTER Vi kjenner jo til planene om ny modell for drift av Vikahaugeneidrettspark, og Prestegardskogen idrettspark, og ønsker en lignende modell vedkommen på Nysæter. 1-lerkan skolen disponere hallene fra 0700 til 1500, og så kan vi overta driften mellom 1500 til 2300. Vi er i positiv dialog med skolen, hvor vi allerede ser at store deler av hallen kan brukes til gymnastikk, musikk, dans, drama og hvis ønskelig skolekjøkkenog klasserom. Skolen mangler også et amfi, hvor de kan samle skolen, dette ønsker vi å finne en felles løsningfor, kanskje i forbindelse med kulturdelen. Dette vil bli et kjempeløft for ansatte, og elever på skolen. Elevenepå NUSvil med dette få flott fasiliteter mens de ser at den nye Nysæter ungdomsskoleblir bygd. UNDOM I KLUBBENVÅR Allerede november 2012 tok vi tak i dette med å ta ungdom på alvor i klubben vår. Da opprettet vi et eget ungdomsutvalg: • alle er mellom 13-20 år • de bestemmer selv over hvilke aktiviteter de vil iverksette • de styrer eigen økonomi • per nå ca 20 medlemmer i alderen 14-17 år. Vil gjerne at Lenaforteller litt om sitt engasjement i ungdomsutvalget OPPSUMMERING Det er nå sett av midler til forprosjekt av hallog skole på Nysæter,og dette arbeidet skal være ferdig februar 2016. Vi ønsker sterkt at alle politikerne tar med segvåre ønsker inn i budsjettforhandlingene. Vi har store forventninger til budsjettet for de neste 2 årene. Er klar over at det er tøffe prioriteringer i årene fremover, men nå har Sagvågog Litlabø stått lenge nok i køen, og ønsker byggestart av hallen i 2016/2017 TAKKFOROSS! c Ho rin MOK/Nærin Bjørn Arve Lunde onsda 18. nov. 2015: styreleiar Sunnhordland Museum Sunnhordland museum vil takka for det viktige bidraget me har fått frå Stord kommune i 2015, og for den framtidige støtta som er lagt inn i budsjettet for 2016. Komiteen skal vita at denne støtta er heilt avgjerande for vårt arbeid. Museet er også svært glad for at Stord kommune har støtta opp om Hordaland fylkeskommune sitt initiativ om å etablera ei ny stilling ved Sunnhordland museum som me kallar museumsrådgjevar. Nytt i denne saka er at me har hatt Trine Kyvik tilsett i denne stillinga frå 1. januar 2015. Ho er godt i gang med arbeidet s. og har hatt møte med kulturadministrasjonen i Stord. • • ? Egetr tilsett av fylket for å arbeida i alle kommunane i Sunnhordland, til dømeropp mot landbrukskontora, lag- og organisasjonar og privatpersonar, for å hjelpa dei med å driva godt bygningsvern, og ta vare på verneverdige byg--! ;. . Den nye museumsrådgjevaren er ein liknande stilling, som skal yta støtte når det gjeld s''amings orva trang, planarbeid, opplæring og formidling, både til privatpersonar, venelag og sogelag i alle kommunane i Sunnhordland. Dette kan vera både kommunale museumssamlingar, som til dffines Gruvene på som Stord kommune er eigar av, eller andre samlingar i privat regi som kanskje kommunen kjem til å arva ° ' Gjennom denne stillinga blir museet også gjort i stand til å jobba meir målretta mot ulike venelag med historiske interesser og andre aktørar i det frivillige organisasjonslivet. Denne nye museumsrådgjevarstillinga er ein del av satsinga i Museumsplanen til Hordaland fylke, der Sunnhordland museum er peika ut som regionalt ansvarsmuseum for heile Sunnhordland. På denne måten blir bygningsvernskonsulenten og museumsrådgjevaren fylket si førstelineteneste på kulturvernsfeltet i regionen. I denne planen legg ein og opp til at all museale verksemd i regionen, som får fylkeskommunal, eller statsstøtte, i større grad skal knytast opp mot dei regionale musea i samarbeidsprosjekt, for å styrkja kvaliteten på det arbeidet som blir gjort. 11---agså—n~-ftt- Sunnhordland museum har edlikehald- og formidlip.g/sansvarfor ei rekkje bygningar i Stord kommune sem— ,4i1--dømes4gruvemus9ei og arbeiderbustaden på Litlabø, Møllebua, kvedno i Vikabekken og Hauglandskvedno, Stord maritime museum og alle bygnin ei Sunnhordlandstunet. Museet har lenge vore gode på formidling, skulelei koinmunen nyt godt av. Kvart år har me over 6000 elevar innom vår undervisningsopplegg, og har ei jamn auke i museet sitt samla besøk som no ligg på kring 24.000 personar (for seks år sidan var besøket kring 16.000 personar).j år igjen går me mot eit rekord år blant anna på grunn av stor interesse her i kommunen for undervisninsgopplegga våre, jubileet Vidsteensparken, utstillinga «Viva Basket» og gode tal for Falturiltu. Museet har og hovudansvar for innsamling, bevaring og formidling av Stord kommune og heile regionen si historie. Museet driv forsking og gjev kvart år ut Sunnhordland årbok. I tillegg yt me faglege tenester på mange felt i form av råd og rettleiing museale basistenester kommunen nyt godt av. Eg nemner alt dette for å minna om kva museet gjer for Stord kommune. Og me%rt glade for dei løyvingane kommunen bidreg med til museet årleg. Sjølv om eg sjølvsagt skulle ønska at dei også auka 1itt kvart år. Og at me snarleg faxm ei økonomisk løysing for Stord maritime museum slik at museet ikkje kvart år blir tappa av å forvalta dette museet, men styrkja. (z„.( 41-1 ile7,-71-" Eg har ting ° ag: Stord maritime museum, Gruvene på Litlabø og rehabilitering av adm.bygg i Sunnhorlandstunet. ordWa?ititnu~nn, I 2015 har Stord maritime museum hatt om 1ag 2000 besøkjande innom lokala sine. Me i Sunnhordiand museum er stolte over å få syna fram ei flott sam1ing maritime gjenstandar, og arbeider for å vidareutvikla dette museet, saman med ein dyktig dugnadsgjeng og vene1ag. Stord kommune har sidan starten vore ein viktig aktør i etableringa av Stord maritime museum, og var ti4leg på 1990-talet medskipar av stiftinga Stord Maritime museum. Utan Stord,,kommune som fødeselhjelpar hadde det ikkje vore råd og få til eit slikt rnuseui. Det synest eg de i denne komiteen skal vera vita og vera stolte over. Sunnhordiand museum er av 1-1,0Malandfylke, gjennom museumsplanen for Hordaland, gjeve eit spesielt ansvar for å ta vare på og dokumentera den tekniske maritime industriutviklinga i Sunnhord1andsregionen, og me har store vyar for det maritime museet: I det 19. hundreåret har kysten og råstoff frå havet gjeve grobotn for ei eventyrleg vekst i vår region, både innanfor foredlingsindustri, den mekaniske industrien og verkstadindustrien. Me har sett ei utvikling frå tradisjonell båtbygging og fiske, til produksjon av motorar, supplybåtar og oljeutvinningsinstallasjonar. Når Sunnhordiand museum no ønskjer å vidareutvikla det maritime museet mot eit maritimt industrimuseum, er det for å formid1a fleire sider av denne spanande historiske perioden til publikum, og gjera det på ein meir inkluderande måte. Me ønskjer å skapa utstillingar som byggjer på ei aktiv deltaking frå dei som kjem på besøk. Målet er å skapa eit deltakande utstillingar i grenselandet mellom museum og vitensenter-pedagogikken, utstillingar der barn og unge kan vera med og prøva og eksperimentera med ulikt maritimt utstyr. Eit døme på korleis me tenkjer er "Eg byggjer meg ein båt-prosjektet" som museet har hatt stor suksess med dei siste åra. • Museet trur at eit aktiv maritimt industrimuseum vil vera eit positivt tilskot for Leirvik hanm og Stord som regionsenter. Ein attraksjon! Men for å få til denne utviklinga er me 'ayhengig av å finna eit varig tilhaldsstad, ha ei sikker finansiering og ha Stord 6mmune med på laget. Og ein klar visjon om kva museet skal i e aT a, kv lii rie ein ska1jbiicla. Som sa t ønsk* u or and Vimueum å spissa det maritime museet mot maritim ustrihistorie. Og særleg er det fem ulike tema ein ønskjer å vektieggja: og sildoljeindustri, regional motorproduksjon, regional hermetikkskipsbygging- og skipsdesign, petroleums- og leverandørindustrien, og samferdselshistorie. Då Stord maritime museum vart etablert vart det diskutert både i formannskap og kommunestyret om ei god plassering av museet. Det står i vedtektene til stiftinga at museet skal vera plassert sentralt i Leirvik hamn. Sunnhordland museum arbeider i dag med å finna den rette plasseringa av det maritime museet i Leirvik hamn. Eit maritimt museum midt i hjarta av sentrum, med spanande uteområde som er tilrettelagt for barn og unge, kan fungera som eit viktig samling kt Lbyen vår, 4åde for dei som bur her og for ern attrAsjon sdn byen Leirvik treng for å tilreisandeNuseet bli vitalisert og trekkja folk til staden. Eg vil difor invitera komiteen på besøk til oss, i det maritim museet, så-~ ---som-----råd; for å starta ein dialog om ein varig plassering og sikker finansiering. (ktiVt5ii»Mtlatib: Når det gjeld museet sitt engasjement i Gruvene på Litlabø, så har eg ein ting eg ønskjer å ta opp med komiteen. «K4ntoit kultrsen >: Sunnhordland museum har i fieire år vore her i komiteen og snakka om Kontoret, også kalla adm.bygget, og bad om at dette bygget ikkje skulle seljast. I det høve vil eg skryta over og takka politikarane som høyrde på oss den gangen. I dag er dette bygget eit flott kultursenter i gruvene. Per i dag held Stord husflidslag, Stord fotoklubb, kunstnaren Grete Angen og museet til i bygget, og det er aktivitet, utstillingar, kurs og meiter der mest kvar dag. Akkurat det me hadde håpa at me skulle klara å få til. I tillegg er knivklubben flytta inn i verkstaden med sin aktivitet og venelaget har som me alle veit held koken med stor aktivitet på mange frontar. Museet håper politikarane ser verdien av at dette området er i bruk, og støtter opp under det som er i ferd med å skje i gruvene nå, i hffe til å skapa auka aktivitet på staden, restaurering av dei gamle bygga og auka formidling av staden si historie. Eit tiltak politikarane her i komiteen kan hjelpa til med er å arveida for at brukarane av Kontoret skal få leiga dette bygget gratis, slik det blir gjort med dei andre historiske bygga i gruveområdet. Eg veit at både Husflidslaget, Fotoklubben, kunstnaren Grete Angen og museet har mykje anna å bruka pengar på enn husleiga. Gruvene på Litlabø er eit verdifullt område som Stord kommune, saman med Venelaget og Sunnhordiand museum, _må forvaltan gpd måte. g-TåUfirmrfå lov iiii vera del av og bidra, til den delplanen, for Sagvåg- og der me deltek i arbeidet nied den nye verneplanen for Gruvene/ som er starta opp i år. Museet j7i'åperat dette planarbeidet vil munna tdi konkrete forslag til vernesona for ord,rådet,kva bygg som skal takast vare 134/korleis dette praktisk skal gjerast, og‘7'ovavisjon ein har meiner r ommune i for området i franytWa.iSunnhordland mange år har villa for lite med gruvene, ikkje vore visjonære,på Staden sine vegne, og oppmodar komiteen til å følgja planprosessen nøye og bidra med heilskaplege og framtidsretta visjonar for dette verdifulle området. Vår oppmoding er at planen må innehalda ei klar målsetting for bruk framtida. Oppussing av Adm.bygg Sunnhordlandstunet: Til sist vil eg invitera komiteen opp til Sunnhordlandstunet slik at me kan syna dykk planane våre for rehabilitering av adm.bygget. I Stortingsmeldinga «Framtidas museum» heiter det at musea i større grad enn før skal vera møtestader for innbyggjarane i lokalmiljøet. Det har museet jobba mot i fleire år for å få til, bli ein gode møtestada for innbyggjarane på Stord, gjennom opne dagar, juletilskiping, og aktivitetar for alle aldersgruppe. Og våre planar for rehabilitering ombygging er eit svar på dette. Me treng betre vilkår for publikum som kjem. Samstundes vil me venda oss opp mot parken igjen, når denne, på grunn av dyktige frivillige, litt etter litt er i ferd med å bli ein oase midt i sentrum. Så ønskjer eg den nye komiteen lykke til med arbeidet sitt i den komande perioden og ser fram til eit godt samarbeid. Heilt til slutt vii eg berre få ønskja dykk alle saman velkomne på museet helga 5. —6. desember. Då blir det jul på museet, med julepynta stover, juleverkstad, julebakst og sjølvsagt lubbenissar. Dette er ein av måtane museet kan opna oss for nye brukarar og skapa ei positiv oppieving for innbyggjarane i kommunen. Takk for meg! Høyringsuttalar frå Komité for rehabilitering, helse og omsorg Faggruppafor ergoterapeutar v/ Anne LiseSortland —vedlegg 1. Ungdomsrådet v/Emma H. Pedersen—vedlegg 2 Kirkens Bymisjon v/ Sindre Hauan —ikkje levert innlegg Hamna Kontaktsenter v/ Conny Straume —vedlegg 4 Nors fysioterapiforbund v/ TrineCorneliussen—vedlegg 5 Norsk sykepleierforbund v/Britt Nelly Baranevedlegg 6 p .) ' Alle vHmestrehverdagslivets aktiviteter.Vi ønskerå bo hjemme og deka nærmiljøet.Kommunene har storeutfordringer innenhelse og velferdstjenester,med økt antall eldre og personermed livsstilssykdommer og funksjonsnedsettelser. Ergoterapeuterfinner løsninger når det oppstår et gap mellom helsaog hverdagslivetskray. Aktivt Ilv i bolig, skole,arbeid og nsermiljøskal ikke begrensesav nedsatt fysiskeller psykiskhelse. Ergoterapeutersikrerat personen, aktivitetene og omglyelsene passersamn-wm slik at vi mestrer hverdagen. Ergoterapeutergjør folk selvhjulpne.Dette utløser ressurser hos enkekpersoner,og dermed i konimunen. Innovativeløsningermå være bærebjelkeni fremtidens kommunaletjenester.De fleste er tjent med en satsningpå hverdagsmestring,habilitering og rehabilitering i stedet for passivetjenester. ; Noen kommuner satser på rehabiljtering ocj hverdagsrehabilitering og erfarer ressurskrevende opphold på sykehjern blir u.L;afteller unngått disse kommunene har (.-p!rgoterapeuter vært sentrale i etableringen og gjennornroringen av et nytt tankesett orn hverdagsmestring. Ergoterapeuter sLoiier ffvesfi-inq av daglige akLivifefergå riere måter. Dette arbeidet ei i mange kornmuner knyttet .°U1 hjelpemidler, velferds'reknoloi, dernensteam, universell utiorrning, ambulante team, forebyggende hjemmebesøk senit Ilkdk barn og unge. Posinve ertaringer hverdagsrehabili tering dokurnenteres og deles, slik stadig ilere kommuner setter i gang. Hverdagsrehabilitering passer ror personer i alle aldre, med psykiske eller rysiske helseutrordringer. Metoden gir tornelyde brukere, pårørende og ElrgainrwoukU'orl.,m.Ind I Stortingsgata 2, 0150OSLO Tel:+4722 05 99 00 Epost: [email protected] I www.ergoterapeutene.org fl ' „ „ -- k:veirg - Born og unge som får hjelp til meistring i heim, skule og arbeidsliv vert fortare sjølvstendige og treng mindre personretta tenester Me tilfører kommunen midlar gjennom NAV HMS: omsetninga av hjelpemiddel i Stord kommune førre år var på 9 millionar kroner, nle? Me gjer kvardagslivet mogeleg Ergoterapeutane har som rn3Isetjing bistå brukarar til å oppnåmaksimalt sjølvstende i dagleglivet ut frå sine føresetnader. Me tilbyr trening og tilrettelegging i heim, skule / arbeidsplass og bistår i prosess med 3 søke om tekniske hjelpemiddel eiler gjere endringar i bustaden. Me påvirkar samfunnet til utforme det universelt, slik at alle kan ferdast fritt både i det offentlege rom og heimane. Me påvirker eldre og funksjonshemrna til å tilrettelegge heimane sine slik at dei kan bu heime uansett funksjonsnid. Samhandfingsreformen følgjer for k mmunale tenester kortare behandlingstid i sjukehus sjukare brukarar kjem heim meir spesialisert kompetanse trengs i kommunen behov for rehabilitering i heimen der dei før fekk det i sjukehus. I slike fall har kommunen valet mellom a) å hjelpe del med det del ikkje greier, eller b) trene dei opp til å greie meir sjølv. Me har pr i dag heimerehabiliteringsteam med 50 % stilling som fysioterapeut, 40 % ergoterapeut, 50 % sjukepleiar. Me ynskjer fulle stillingar for å kunne yte meir hjelp til sjølvstende! Heimerehabiliteringsteamet kjem tidleg inn og motiverer til trening og meistring i kvardagen. Korleis påvirker ergoterapeutane kostnadsnivået i kommunane? raskare sjølvstende betyr mindre personhjelp tilrettelegging i heimar hos eldre betyr lengre tid heime før dei av praktiske grunnartreng institusjonsplass innsats framover Auke ressurear tid heimerehabilitering frå delte til fulle stillingar. Førebyggande heimebesøk (prøveprosjekt) motiverer brukarar til tiltak som kan føre til endringar som kan gje dei ein betre alderdom. Det gjer også kommunen betre i stand til å ta (eldre) bølgen og vera budde på komande behov, og tidlege tiltak med informasjon ut til folket. Deltakande: brann-etat, sjukepleiar, ergoterapeut. I prosjektperioden er me 3 personar i 20 % stilling i 6-7 mnd. Me ynskjer at dette tiltaket skal bli ei fast teneste. nsatsteam: Me har behov for tenester spesielt retta mot ei smidig overføring frå sjukehus til heim, for å hindre at kommunen betaler for ekstra liggedøgn i sjukehus. Ergoterapeut er ei naturleg gruppe å ha med i eit insatsteam. Og alle brukarar som har permanent nedsett funksjon må f hjelp til bevare sjølvstende så lenge som mogeleg, utan for lang ventetid. kHO-planen i Stord kommune fastslår at ergoterapitenesta skal aukast frå 4 stillingar i 2012 til 10 stillingar i 2020. Ved utgangen av oktober 2015 har me fortsatt kun 4.8 stillingar. Planen er å auke med 1 full stilling kvart Nytt i haust er 2020! ergoterapiteneste vert ei llovpållagt teneste fid,:) `,',--,- ._._T• ---,— •,,.-,',T, ' = — _ - =- --_-., - ;.'`- . -:---'_.-- — : . _ s ' - Rho uttalelse 0.1 UTEKONTAKTEN Me i ungdomsrådet er veldig opptatt av psykisk helse og førebyggande arbeid, utekontakten er ein viktig arena i dette arbeidet, me meinar at kommunen burde styrka utekontakten som ein førebyggjande tjeneste for å i vare ta ungdommens interesse. 0.2 HAMNAKONTAKTSENTER Hamna kontaktsenter er eit lavterskel tilbud for personar med psykiske vanskar, dette tiltaket kan både forebygge forverring i deira helse og situasjon, og bedrar den psykiske helsa og dermed livskvaliteten til brukarane. Me ber om at dykk ikkje reduserer resursene til hamna kontaktsenter. 0.3 SPRINGBRETT Springbrettet er eit viktig tiltak retta mot ungdom i ei tid der arbeidsmarkedet er vanskelig. Springbrettet bidrar til at ungdom som av ein eller annan grunn må oppsøka nav, kjem ser ut i arbeidsrettet aktivitet eller utdanning. Me i ungdomsrådet meinar at Stord kommune må sikra drift av dette tiltaket gjennom heile 2016. 0.4 KORD1NATOR 1budsjettet ser me at det ikkje ar satt av penger til ein 20% stilling til ungdomsrådet, noko me sårt har behov for. For å ivareta ungdommens meiningar i kommunen er det viktig å ha eit fungerande ungdomsråd, det har me ikkje per dags dato med ein 8% stilling som tilsvarer ein arbeidsdag anna kvar veke. 0.5 SAMMARBEID MELLOM UR, ASYLMOTAKA OG FRITIDSKLUBBANE Oss i ungdomsrådet vil fårelså eit samarbeid mellom fritidsklubbane, ungdomsrådet og asylmottaka slik at ungdomen på mottaka kan nytte fritidklubbane gratis. Me meiner at dette vil vere eit bra inkludering og itegrerringstiltak som kommunen bør stille seg bak. I tillegg vil me føreslå lengre åpningstider på fritidsklubbane, då me meinar dei ikkje er opne lenge nok. Me vil at dei skal følgje skuleruta. Samver med andre mennesker førerer til betre folkehelse, noko kommunen allerei jobbar med, noko me meinar fritidsklubbane er ein viktig del av. Konsekvenser: Denne 50% stillingen berører 7 brukere i oppfølgingstiltaket. • • 7 brukere vil Trolig Stå uten tiltak i hverdagen uten lønna arbeid, uten tilrettelagt arbeid. 7 bruker vil Trolig bli meget deprimert og trenge betydelig økte ressurser fra hjemmetjenestene, psykiatriske helsearbeidere, leger, spesialisthelsetjenesten. 7 brukere vil Trolig trenge tettere oppfølging over tid - hvem skal drive denne? NAV- har høy terskel og Avd. Psykisk Helse har liten kapasitet. *Igong deltakere blir henvist gjennom Nav, lege, Opero, Vilje Viser vei. Igong deltakere får på ytelser fra AAP, sykepenger, trygd, dagpenger etc. * Lavterskel tilbud gir Nærhet til brukere - og det er lettere for f. eks brukere ved Hamna kontaktsenter å ta kontakt med Igong for ønsket arbeidstrening/aktivitet. * Kan Igong drives med bare 50 % i fremtiden? - Hva skjer dersom stillinga framleis ikke blir fast etter juni 2016? Denne 50% stillingen overlapper annet miljøarbeid på Hamna —ligger det i kortene en ny stilling på Hamna for å dekke inn merarbeidet som denne stillingen vil etterlate seg?? sier tydelig at kommunene i årene som kommer vil St -Meld 47, Samhandlingsreformen overta en stor del av det psykiske helsearbeidet fra spesialisthelsetjenesten. Et betydelig merarbeid i kommunene og en økende befolkningsvekst kan begrense brukere sine valg til å bedre sine egne helseutsikter. Nettopp et tett oppfølgingstiltak for de svakeste vil gi dem økt empowerment: - gjøre dem i stand til å forbedre egen helse og et recovery prosess —leveet meningsfult liv på tross av egne helseutfordringer. Med kunnska om dette fremtidi e behovet blir det s esielt vanskeli å forstå Rådmannen sitt kutt- forsla av en o føl in st. eneste for det aller svakest. Annen anbefalt litteratur: *Veilederen «Sammen om Meistring» (Helsedirektoratet, 2014), Prosjekt Igong, 2007 *Kommunens ROH plan 2012 —2020, Komite for levekår (Sak 25/06 06) Mvh Connie Liv Straume og Jon Louis Furdal, Nestleder i Kontaktrådet ved Hamna Kontaktsenter. Apell: - Igong, -Stord kommune, Høring 19.11.2015 Rådmannen vil kutte Igong med 50 %, - KR 300 000 årlig. Kjære politikere... vi vil fortelle dere hvordan dere kan s are ut ifter!!! 1. Rådmannen vil kutte en 50 % stilling (KR 300 000) i Igong. —Dette vil få Katastrofale følger for 7 brukere av Igong - og Hamna Kontaktsenter som uten denne ressursen ikke vil kunne gi det samme tilbudet de gjør i dag, til 100 personer, de svakeste brukerne i arbeidstiltak! 2. Igong har lykkes med å få 50 % av sine brukere på tiltak ut i lønna arbeid!!! Per i dag er det kun en 100 % stilling i Igong, dvs. 2 x 50 % stillinger som har 15 brukere på tiltak. Innledning: * I min arbeidspraksis på Hamna Kontaktsenter i 2006, gjennom Arbeid med bistand (AMB, ble det s nli 'ort hvilket man lende tiltak Stord kommune hadde innen tettere oppfølging for mennesker med psykisk utfordringer. Politikere oppfordret Hamna Kontaktsenter i 2006 å finne et tilbud til de svakeste brukerne. Komite for levekår vedtok (i sak 25/06 06)_åløyve midler til et prosjekt for å etablere nettverk og aktiviteter for personer med psykiske lidelser i Stord kommune, samt å styrke etablerte tiltak. I januar 2007 ble Igong etablert. «Igong er et tiltak for mennesker med psykiske utfordringer som ønsker å komme i jobb eller aktivitet. Deltakerne skal få trening på ordinære arbeidsplasser for letter å tilpasse seg det reelle arbeidslivet» (Prosjekt Igong, 2007). Igong ligger i samme lokalene og er en underavdeling av Hamna kontaktsenter. Hanma er et lavterskel tilbud i Stord kommune. Igong er for de svakeste brukerne, de som ikke klare å gjøre seg nytte av andre tilbud i Stord kommune. Lavterskel be r at det er tiltak som er lett til 'en eli e som ir rask h'el tverretatli eller statli fleksibel h'el . HØYRING RHO 19.11.15 Fysioterapigruppai Stord kommune er todelt: I "Eining for aktivitet og re/habilitering" har vi 4,5 faste stillingar for vaksnefrå 18 år og oppover. 50% er administrativ. I tillegg har vi turnusfysioterapeut i 100%stilling. I "Eining for sosial og førebyggandetenester" har vi 2 faste stillingar som arbeider med barn og unge 0-18 år. Dessestillingane har vore uforandra i 17 år. Vi er relativt få kommunale fysioterapeuter i Stord kommune og tala frå Statistisk Sentralbyråviser 5,6 fysioterapeutar pr 10000 innbyggarar mot eit landssnitt på 7,3 (tal frå 2014). I tillegg har vi henvendingar frå studentar, flyktningar og midlertidige arbeidarar som ikkje er med i dette reknestykket. Vi er få personer som skal rekke over mange ulike oppgaver: Fysioterapitilbod til born og unge med ulike sjukdomar og skader, og born med forseinka motorisk utvikling. Fysioterapitilbod i heimen til vaksne og eldre som ikkje kan kome seg til fysikalsk institutt, ofte alvorleg sjuke. Vi har og brukarar på alle institusjonane, med spesielt fokus på dei på rehabiliteringsplasspå Rehab.senteret. Hjelpemiddelformidling, søknader og tilpassing av spesielt rullestolar og ganghjelpemiddel. Gruppetreningar for ulike diagnosegrupper: Parkinsongruppe,MS gruppe, fallførebyggandegruppe, bassenggruppeosv Ansvar for kommunalt hjelpemiddellager, i lag med ergoterapeutane Individuell bassengtrening Koordinatoransvari ansvarsgrupper Etter innføring av Samhandlingsreformahar vi hatt sterk auke i etterspørsel av våre tenester. Gapet mellom det vi kan tilby og forventningane til tenestene våre aukar. Pasientarvert skrivne tidlegare ut av sjukhuset, td etter operasjonar, amputasjonar og lignande. Vi prøver å ha kort ventetid, og sette inn rett tiltak til rett tid, men vi opplever stadig oftare at vi må "smøre meir tynt utover" enn det vi syneser fagleg riktig. Erfaringviser at intensiv innsats på rett tidspunkt gir best effekt. "Slitasjen" på dei tilsette er stor og der er i periodar ein del sjukemeldingar. Det vert sjeldan teke inn vikar ved sjukemeldingar, noko som fører til redusert nivå på tenestane. Mykje av det helsefremjande og førebyggandearbeidet skjer i samarbeid med andre tenester og sektorar, t.d skule og barnehage,planavdeling og frivillig sektor. Folkehelsekoordinatorhar ei viktig rolle i å samordne tiltak slik at arbeidet blir heilskapleg.Dette er særleg nødvendigfor å motverke den aukande utfordringa med sosiale helseskilnader. Frisklivsentralenog Heimerehabilitering er nevnt i budsjettet som gode førebyggandetiltak. Det som ikkje er nevnt er at der er svært små stillingsprosenter som skal dekke dette arbeidet. Fysioterapeut på Frisklivsentralenhar berre 20%stilling, og idrettspedagog har 40% stilling. Til tross for små stillingsprosenter ga Frisklivssentralentilbod til 118 brukarar i alder 19 til ca 80 år i 2014. Sentralen har låg terskel og når fram til grupper som i mindre grad kan nytte seg av andre tilbod. Med større stillingsprosent vil det være mogleg å gjennomføre fleire kurs som kosthaldskurs, røykeslutt, fallforebygging osv. Minner om at forhindring av eit Iårhalsbrot gir innsparing på ca kr 380 000. Ifølge den forpliktande samarbeidsavtalenkommunen har inngått med sjukhuset skal kommunen ta ansvar for deler av lærings- og meistringstilbodet til kronikarar, td Kols, Hjarte/lungssjuke og diabetikarar. Frisklivsentralener ein godt eigna arena for kommunale læringsog meistringstilbod dersom ein har tilstrekkelige ressursar. Heimerehabilitering er eit målretta, intensivt og framtidsretta tilbod. Heimerehabiliteringsteamet består av ergoterapeut i 40% , sjukepleiar i 40% og fysioterapeut i 50%.Aktuelle brukarar er t.d personar med hjerneslag, hoftebrot, amputasjonar, hjerte/lungesjukdomar og redusert almentilstand. Opplegget går over 4 veker med fleire heimebesøki veka samt mykje eigentrening. Brukar set opp målsetjing ilag med teamet. Brukarmedverknadi høgsetet. Der det er mogleg vert det gjennomført balanse/styrketest ved start og ved slutt. Dei aller fleste viser framgang, og mange klarer å komme i gang med kvardagsaktivitetar igjen. NFFmeiner at de er viktig og framtidsretta å satse på forebygging, men det krev større stillingsprosenter for fysioterapeutar. Vårt forslag er: Fysioterapistilling på Frisklivsentralen:Auke frå 20%til 100% Barnefysioterapistilling: Auke med 50% Heimerehabiliteringsteamet: Fysioterapi auke frå 50% til 100% Ergoterapi auke frå 40%til 100% Sjukepleiar auke frå 40%til 100% Folkehelsekoordinatorstillingamå vere 100% Til sist: Minner om fastlønstilskot på kr 187 800 frå staten som kommunen får for kvar 100% kommunefysioterapistilling pr år. Kommunefysioterapeutarer i denne samanhengfagfolk på billegsal. For Norsk Fysioterapiforbund (NFF) Trine Corneliussen Høyringar knytt til budsjett 2016 Kundetorget/Tingarkontoret. Kundetorget/tingarkontoret ligg javnt over på etterskot i sakshandsaminga i pleie og omsorgssaker. Bemanninga har vore den same over mange år og det er varsla gjentatte brot på forvaltningslova grunna mangel på tid og ressursar til å fatte skriftlege vedtak samt utfordringane som har vore med lav institusjonsdekning. Dei har etter samhandlingsreforma fått stadig nye oppgåver og det har vore auka press på dei kommunal tenestene som tingarkontoret koordinerer. Dette gjer at viktige oppgåver som ei god kartlegging og samarbeidsmøter m.m. vert nedprioritert. Noko som vidare påverkar tenestene som vert ytt til den enkelte innbyggjar og sakshandsaminga som skal gjerast. Restanseliste pr. d.d på saker innan i pleie og omsorg ligg no på 350 saker. Dette er utanom alle saker som er knytt til vederlagsutrekning og tildeling av bustad. Inkl desse er me godt over 400. Norsk sykepleierforbund ber politikarane i Stord kommune ta på alvor situasjonen dei er i og det at kommunen ikkje klarer å halde lovpålagte frister i forhold til vedtak innan pleie og omsorg. Det vil trenga auka ressurars innan dette området for å oppretthalde loven. Helsesøstertenesta og førebyggjande arbeid/helsetenester knytt til mottak I stord kommune ligg helsesøstrene ca 2,7 årsverk under minstenormen for helsesøstre. Helsedirektoratet anbefaler eit minimum på 1 helsesøster pr. 300 barn i barne og ungdomskule, 1 pr 800 i viderergåande og 1 pr 65 fødsler i året i småbarnsalderen. Dette er alvorlig da helsesøstrene ikkje har tilstrekkelig med ressurser til hverken å forebygge eller til å oppdage problemstillinger og iverksette tiltak før dei utgjør meir langvarige utfordringer for barnet/eleven og deira foresatte. Det er venta om lag 50 nye flyktningar til mottak på Litlabø og fleire er allereie på plass, dette utan at det er avsett ressurs til sjukepleiartenester for desse. Dei nye flyktningane har eit lovfesta krav på kommunale helsetenester, slik alle innbyggjarar har. Behov for helsetenester hjå einslege mindreårige er ofte stort, og inneber ei rekkje tidkrevjande oppgåver for helsesøstertenesta. • Smittevern. Dette innbefattar tuberkulosekontroll/oppfølging av funn ved tuberkulosescreening, kartlegging av vaksinasjonsstatus, vaksinering med vaksinar som alle nytilkomne flyktningar skal ha tilbod om, evt. fullstendig oppvaksinering av flyktningar som ikkje er grunnvaksinerte. I tillegg kjem informasjonsarbeid og gjennomføring av smitteverntiltak når det kjem flyktningar til mottaket som har fått påvist ulike former for smitte/mogleg smitte • Individuell oppfølging av flyktningar. Alle skal ha førstegongssamtale med sjukepleiar. Denne samtalen skal innehalde informasjon om helsetenestene i Norge, og m.a. føre til evt. vidare tilvising, eller evt. vidare oppfølging hjå sjukepleiar, alt etter individuelle behov. Gjennom denne samtalen vert det innhenta naudsynt informasjon om helsestatus, og alle flyktningane skal skaffast time til førstegongsundersøking hjå lege. I tillegg er det sjukepleiar som søkjer om fastlege, og skaffar relevant grunnlagsinformasjon før undersøking hjå tannhelsetenesta. Mange einslege mindreårige vil ha særleg behov for støttesamtaler og individuell oppfølging, ikkje minst i høve til psykiske belastingar. I førebels tilsendt dokumentasjon går det fram at mange av flyktningane på Litlabø allereie i transittmottak har fått identifisert behov for helsefagleg oppfølging i ordinært mottak. Denne oppfølginga påverkar heile helsesøstertenesta i Stord kommune, og med allereie bemanning under minstenorm seier det seg sjølv at ressursane er for knappe til å følga opp flyktningane på ei god og forsvarleg måte samt resten av innbyggjarane våre. Norsk sykepleierforbund vonar at politikarane i stord kommune tek dette på alvor og set inn auka ressursar knytt til helseoppfølging av flyktningane som kjem til Stord, samt ser at det er behov for auka ressursar knytt til sosial og forbyggjande tenester generelt i Stord kommune. Andre innkomne merknadar Stordfest AS—søknad om stønad til Musikkbransjetreffet 100 dagar —vedlegg 1 Stord Rotaryklubb —søknad om stønad til Utdanningsmessa—vedlegg 2 Tour des Fjords —søknad Tour des Fjords 2016 —vedlegg 3 Venelaget for Gruo —presentasjon restaurering av Heistårnet —vedlegg 4 Frå: Stordfest AS v/Haakon Vatle Guilbergvegen 6a 5411 Stord Til: Stord Kommune v/ Rådmann Magnus Mjør Stord 21.10.15 Me vil med dette søkje Stord Kommune om støtte til planlegging og gjennomføring av Musikkbransjetreffet 100 Dagar på Leirvik, Stord. Dato for arrangementet er 5. 6. februar 2016. Me søkjer om kr 25.000,- frå Stord Kommune. Samandrag Musikkbransjetreffet 100 Dagar blir arrangert på Leirvik, Stord, og er blitt ei årviss hending for festival- og musikkbransjen på Vestlandet. 100 Dagar blir arrangert for niande gong 2016 og samlar kvart år mellom 16-20 festivalleiarar frå Vestlandsregionen. 100 Dagar er også ein showcase arena som gir muligheit for inntil 20 band å vise seg fram for festivalleiarane og anna publikum. 100 Dagar skapar grobotn for erfaringsutveksling, nettverksbygging, kompetanseheving og samarbeid mellom festivalane på Vestlandet samt muligheiter for framtidige festivaljobbar for deltakande band. Musikkbransjetreffet blir arrangert på ein liten konsertstad (Arena og Den Blå Time) med kapasitet til 400 publikummarar. Dette gir høg verdi for publikum og festivalleiarar fordi dei på den måten får vurdert alle band. Men det gjer også avgrensa muligheiter for billettinntekter. Musikkbransjetreffet 100 Dagar er blitt stadig melr populært blant "up and coming" band og for festivalar på Vestlandet. Nivået på artistane er høgare og arrangementet har fått høg kredibilitet i bransjen. Sjølv om det alltid har vore eit "low-budget" arrangement, har me ein merkbar auke i budsjettet kvart år som går. Dette handlar primært om ei auka profesjonalisering, og aukande kostnader, Etablering / historikk 100 Dagar vart fyrste gong gjennomført i 2007, då kun med lokale band frå Stord. Det var i utgangspunktet ei markering av at det var 100 dagar til me gjennomførte festivalen Stordfest. Med unntak av 2008 er 100 Dagar blitt gjennomført kvart år og det er no blitt ein viktig møteplass for festivalar og musikarar frå Vestlandet. Overordna målsetjing, profil og grunngjeving o 100 Dagar er ein møteplass for festivalar frå Vestlandet med mål om kompetanseheving og samarbeid på tvers av kommune og fylkesgrenser (nedslagfelt for festivalar og musikarar frå Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane) o 100 Dagar er ein showcasearena for band frå Vestlandet som også får møte alle festivalleiarane med mål om å kunne bidra til å stimulere og profesjonalisere musikarar på Vestlandet o Band får festivaljobbar: 100 Dagar er eit lite musikkbransjetreff der artistane får høve til å møte og spele for over 20 festivalar frå Vestlandet. Dette har ført til mange nye bookingar for festivalar. Kvart år genererer 100 Dagar 14 nye festival og konsertbookingar for lokale artistar på lokale festivalar, I tillegg til at kvar festival gjer individuelle bookingar frå 100 Dagar har me også fått i stand eit nytt samarbeid, kalla VESTLANDSSATSINGA:Dersom eitt band uthevar seg markant på 100 Dagar vil dei få høve til få honorerte festivaljobbar på 7-10 av dei deltakande vestlandsfestivalane og bli omtala som "Årets Vestlandssatsing". På den måten kan me festivalar i samarbeid vera med og byggje opp eit band frå Vestlandet ved å gi dei speleerfaring og byggje CV. Vestlandssatsinga fungerer som ein unik plattform for unge, lovande band som ynskjer å ha ein profesjonell karriere som musikarar. Dette har også medført at 100 Dagar stadig får fleire band som vil spela på festivalen. 100 Dagar skal vera Stord sin musikkfestival. Me er særs stolte over å vera vertskap for så mange artistar og festivalar og har utvikla festivalen ogsåmed tanke på å gje publikum høg kvalitet for ein rimeleg penge. Publikumfår oppleve 20 fantastiske artistar og ny musikk på to scenarover to dagar. Organisasjonsform og driftsmodell 100 Dagarblir arrangert av konsert og festivalarrangørenStordfest. Stordfest er organisert som eit aksjeselskap.100 Dagarvert organisert som eit prosjekt i regi av Stordfest med oppbemanning etter behov og storleik. Lokalog regionalforankring 100 Dagarhar fått ei særsgod lokal og regional forankring (både Hordaland, Rogalandog Sognog Fjordane). Over 20 festivalar og band møtes på 100 Dagar.100 Dagarhar dokumenterbar effekt på at showcaserfor band på 100 Dagargir festivaljobbar. 2015 arrangementet gav 16 nye festival og konsertjobbar for deltakande band. 100 Dagarfår stadig meir lokal og regional mediemerksemd. Me ser at Stord er ein perfekt stad for eit seminar retta mot musikkbransjenpå Vestlandet, der festivalen vert rekna som "nøytrar i høve større miljø i Stavangerog Bergen.Nettverksbyggingaog kompetanseutvekslinga rne har fått til er difor ganske unik og me har fått til eit bransjetreff som har gitt sterk grobotn for å bygge kvarandregode. Det er viktig for oss å halde arrangementet på Stord og vise at me kan fortsette og vera eit godt vertskap for ein bransje som stadig veks og opplever stor grad av profesjonalisering. Produksjonspian for Musikkbransjetreffet100 Dagar2016 Dato: 05. - 06. februar, 2016 Stad: Bakeriet Frugård,Arena og Den Blå Time (STORD) Fredag05.02.16: • 10.00 - 15.00: Fagprogramfor deltakande festivalar og musikkbransje • 19.00 01.00: Showcasefor band Lørdag06.02.16 • • 10.00 15.00: Fagprogramfor musikarar og festivalar 19.00 01.00: Showcasefor band • Fagprogrammeter ein særsviktig del av 100 Dagarsom har eit samarbeid med BRAK(Bergen)og STAR (Stavanger)om utviklinga av programmet. Budsjett Utviklinga av 100 Dagar som merkevare og bransjetreff har vore merkbar og me har vore nøydde til å sjå på struktur, organiseringog ikkje minst kostnadsbiletefor festivalen. Med satsing på band som enda ikkje har fått ei kommersiell karriere er det framleis vanskelegå få publikum på Stord til å dekke inn kostnadanetil arrangementet. Eksempelpå dette er Thea Hjelmelandsom spelte på 100 Dagari 2013 og vann Spelemannspriseni 2015. Norsk Kulturråd har støtta Musikkbransjetreffet 100 Dagarrned kr 50 000,- dei siste åra. Stordfest AShar sjølv også som arrangør måtte dekke underskotet dei siste åra. 2 Budsjett for Musikkbransjetreffet 100 Dagar Inntekter Utgifter 100 Dagarset Stord kommune på kartet som eit kompetanseknutepunktfor vestlandsfestivalane. Det gjer også kommunen til ein unik møteplassfor artistar og band som vil prege musikkmiljøet i tida framover. Me vonar Stord Kommuneser verdien av Musikkbransjetreffet 100 Dagarog vonar på positiv tilbakemelding på søknadom kr 25 000,- til planleggingog gjennomføring av arrange ntet. Venleg helsing, HaakonS. Vatle DaglegIeiar for Stordfest/100 Dagar 3 *. • Utdanningsmessa for Sunnhordiand Stord kommune Att: Ordføraren Postboks 304 5402 Stord SØKNAD OM ØKONOMISK STØNAD TIL UTDANNINGSMESSA FOR SUNNHORDLAND 2016. Stord Rotaryklubb Sekretariat: Robert Halleraker Stavlandsneset 80, 5430 Bremnes Telefon: 412 11275 Org.nr. 993 542 105 Bank - SPV: 3520.65.34298 e-post: [email protected] Bremnes, 23.okt. 2015 Stord Rotaryklubb planlegg den 26. Utdanningsmessafor Sunnhordlandi Stord Idrettspark, Vikahaugane27. og 28. januar 2016. Som tidlegare år inviterer me alle avgangsklassaneved ungdomsskularog elevar ved dei vidaregåendeskular i kommunaneFitjor, Bømlo,Tysnes, Kvinnherad,Stord, Sveio og Etne til messa. Me har i fleire år arbeid for å utvikle messabåde i kvalitet og omfang. I tilbakemeldingane frå deltakarane kan me konstatera at Utdanningsmessafor Sunnhordlandvert sett på som eit stort og viktig bidrag til ungdomsom skal velje utdanning og yrke. Messa vår har scers brei oppslutnad frå skulefolk, elevar, verksemder og kommunanei distriktet vårt. På messai 2015 deltok 65 utstillarar som representerte eit breitt spekter av utdanningsinstitusjonar og offentlege og private verksemder. Me hadde om lag 3800 besøkjande på messaog av desse var det 2730 elevar. I sambandmed messa deler me ut eit utdanningsstipend på kr. 25.000,- Stipendet er meint å stimulere ungdomsom studerer ved høgskule/universitet eller driv med vidareutdanning og utviklingsarbeid med tanke på etablering av eiga verksemd. Det er SKL som sponsar stipendet. Under messedoganeskal me premiere beste stand, beste skule med flest innlevert elevsvar blant 10. klassinganeog det vert trekt ut ein sykkel, verd kr. 4000,- , til ein av elevanesom har levert inn elevsvar. Det er også lyst ut ein tekstkonkurranse blant 10. klasseelevane.Tema vil me skal omhandleutdanning-og yrkesval. Dei 3 beste tekstane vert premiert under messaog vinnarteksten ynskjer me å få presentert i lokalpressa. Utdanningsmessafår også brei presentasjon i eigen messeavissom kjem ut ca. 14 dagar før messaog på våre heimesider. wwwutdanningsmessamo. Utdanningsmessa for Sunnhordland har som mål å hjelpa ungdommanetil å gjere eit godt og framtidsretta studie- eller yrkesval gjennom å setja dei i kontakt med utdanningsinstitusjonar og verksemder og for Stord Rotaryklubb er det heile eit stort dugnadsprosjekt der medlemmene klubb utfører meir enn 1000 dugnadstimar kvart år. Prosjektet har ei kostnadsramme på ca. kr. 400.000,- (dugnadener då ikkje rekna med). Den største kostnaden er transport av elevar til/frå messa. I tillegg kjem leige av Idrettshallen, teknisk utstyr, sekretcerteneste og andre naudsynte kostnader. Inntektene kjem i hovudsak frå utstillar i messehallen,støtte frå kommunane regionen, Hordaland Fyikeskommune og sponsorinntekter frå nceringslivet. Det er avgjerande at kommunanestøtter Utdanningsmessafor Sunnhordlandslik at me kan halde fram med, for oss i Stord Rotaryklubb, ei Utdanningsmessetil beste for ungdommanei regionen vår og som skal gjere utdannings-og yrkesvalet sitt for framtida. Etter vår meiningkan Utdanningsmessabidra monarlegtil å redusera antal elevar somgjer feilval eller droppar ut frå vidaregåandeoppicering. Når me har bereknar storleiken på den økonomiskestøtta som me søkjer om, har me nytta folketalsopplysningar frå 5513pr. 01.10.15somgrunnlagmed kr. 1,- pr. innbyggjar. Tilbakemeldingarfrå kommunanesyner at dette er ein god måte å berekne på. Innbyggjarar Bømlokommune 11802 Stord kommune 18733 Fitjar kommune 3120 Tysnes kommune 2809 Kvinnheradkommune 13254 Etne kommune 4122 Sveio kommune 5604 Ant. innbyggjarar i regionen 58444 Tilskott me søkjer kommunane kr. 11.802,kr. 18.733,kr. 3.120,kr. 2.809,kr. 13.254,kr. 4.122,kr. 5.604,- Me søkjer ogsåtilskott frå Hordaland Fylkeskommunemed kr. 0,50 pr. innbyggjar i Sunnhordlandregionentil samankr. 29.722,For å syne at kommunaneog Fylkeskommunenbidreg med stønad til Utdanningsmessa, presenterer me komrnunelogopå heimesidenevåre med direkte link til heimesidatil den enkelte kommuneog fylkeskommunen.I tillegg vert dei olle presentert i messeavisaog i idrettshallen under messa. Me vonar at kommunaneog Hordaland fyikeskommunenvil bidra med støtte til messai 2016 slik at me kan sikra Utdanningsmessafor Sunnhordlandgode økonomiskerammer. For Stord kommuneutgjer vår søknadom støtte kr. 18.733 Utdanningsmessafor Sunnhordlandvil i januar 2016 sende Dykk faktura til bruk for betaling ov den støtte me søkjer om. Påførehand vil me takke for støttal Med beste helsing Prosjektleiar Utdanningsmessafor Sunnhordland Stavlandsneset 80, 5430 Bremnes mob.412 1.1275 e-post: [email protected] Vedlegg:Rapport frå Utdanningsmessa2015 Side 1 av 1 Fra: Roy Hegreberg[[email protected]] Dato: 09.11.2015 15:23:56 Til: post stord kommune Tittel: Søknad Tour des Fjords 2016 Hei. Vedlagt ligger søknad til Tour des Fjords. Vi håper at kommune og næringsliv på Stord kan være med å realisere en start i 2016 for Tour des Fjords. Med vennlig hilsen/kind regards Roy Hegreberg Event Director /Daglig leder Mob: +47 99603143 foy@ TOUV FJORDS Vi gjør oppmerksom på at denne e-postmeldingen kun er ment til mottakere oppført i adressefeltet. Meldingen skal ikke vidresendes uten avsenders samtykke. Meldingen kan inneholde fortrolig informasjon. Hvis De ved en feil mottar e-posten, ber vi Dem vennligst informere avsender om feilen gjennom å bruke svarfunksjonen. Samtidig ber vi Dem slette e-postmeldingen i Deres datasystem uten å videresende eller kopiere den. Please note that this message may contain confidential information. If you have received this message by mistake, please inform the sender of the mistake by sending a reply, then delete the message from your system without making, distributing or retaining any copies of it. file://172.29.12.24/EphortePdfConvert/EPHORTESK/323765 FIX .HTML 10.11.2015 Utdanningsmessa for Sunnhordiand Stord Rotaryklubb RAPPORT UTDANNINGSMESSA FOR SUNNHORDLAND 2015 Stord Idrettspark 28. og 29. januar 2015 1. INNLEIING Den 25. Utdanningsmessa for Sunnhordland vart avvikla med Stord Rotaryklubb som arrangør på Vikahaugane, Stord Sportssenter 28. og 29. januar 2015. Arbeidet med messa starta allereie i februar 2014 med etablering av prosjektgruppe og organisering av prosjektarbeidet, i hovudsak etter same mønster som dei tidlegare messene. Det er underteikna som har prosjektleiinga og Stord Idrettspark v/Margareth Ottesen Mjønes sekretariatfunksjonen. Meir om arbeidsdelinga i prosjektgruppa i pkt. 2 nedanfor. Messa vart i år opna av Fylkesmann i Hordaland, Lars Sponheim. Under kveldsarrangementet var det HR- direktør i Wårtsilå Bømlo, Geir Ove Sele som held appelltil elevar og foreldre/føresette. Som ein del av 25-årsjubileet til Utdanningsmessa held Øyvind og Odin Staveland frå Vamp ein minikonsert på kveldsarrangementet og framførte før første gong sin nyaste song som heiter "Lykter". Konserten var didikert til utstillarane som i alle år har møtt opp i messehallen og rneld seg til teneste for elevane som søker informasjon om yrke og utdanning. Konserten vart ei stor oppleving for dei som var til stades i messehallen. Kvaliteten på Utdanningsmessa er etter vår meining god. Også i år vart det arbeida med små justeringar og forbetringar av arrangementet som gav positivt resultat. Kioskdrifta vart handsama av dei smilande og hyggjelege damene frå Stord Inner Wheel og dei gjorde ein framifrå god jobb og Utdanningsmessa for Sunnhordland vil retta ein stor takk til dei. Parkeringstilhøva under årets messe var gode. Dette skuldast nok at me fekk bruke delar av skuleplassen til Stord ungdomsskule som parkeringsplass. Nokre justeringar når det gjeld parkering på nærområdet rundt inngangen til messehallen må me ta tak i til messa i 2016. Me må kanskje ha trafikkvakter når messehallen er open. Me viser ellers til vedlagde samandrag av 57 evalueringsskjema som kom inn frå utstillarane etter messa. Me har fått positive tilbakemeldingar frå utstillarar, elevar, skulefolk og andre besøkjande både under og etter messa og fekk god pressedekking i lokal- og regionsavisene. Me registrerer at Utdanningsmessa for Sunnhordiand har brei oppslutnad frå skular og næringsliv I dei 6 Sunnhordlandskommunane Bømlo, Etne, Fitjar, Sveio, Stord og Tysnes. Skulane i Kvinnherad deltok ikkje på messa vår, då dei har si eige messe seint på hausten. Men me trur at Sunnhordlandsregionen er best tent med ei stor messe, slik at elevane får eit breiast mogeleg tilbod. Det er difor naudsynt at alle samlar seg om messa på Stord. Det er framleis eit potensiale for å få betre fagleg breidde og deltaking frå fleire verksemder frå kommunane og me ynskjer fleire utdanningsinstitusjonar til messa vår neste år. 2. ORGANISERING Utdanningsmessa for Sunnhordland er organisert som ei prosjektgruppe med desse personane: Robert Halleraker, Prosjektleiar Stord RK Claus Jiinger, Stipendansvarleg, Stord RK Geirmund Mæland, Nettsideansvarleg Stord RK Olav A. Andreassen, Riggansvarleg, Stord RK Ole Gregor Grov, Tekstkonkurranseansvarleg, Stord RK Håkon Frode Særsten, Stord RK, Innkommande President Margareth 0. Mjønes, sekretariat, Stord Idrettspark AS I tillegg har alle medlemmene i Stord Rotaryklubb delteke i ulike oppgåver for Utdanningsmessa. Prosjektet knyter medlemmene i klubben særs godt saman i dette dugnadsprosjektet og me reknar med at medlemmene i klubben har utførd meir enn 400 timar med dugnad. 1 tillegg kjem omkring 550 timar utført av prosjektleiar og sekretariat. 3. OMFANG 2 3.1 Forebuande arbeid I oktober 2014 vart det sendt ut invitasjon til meir enn 200 utstillarar og 22 ungdomsskular og vidaregåande skular i Sunnhordland. Alle skulane vart invitert til eit kontaktmøte på Vikahaugane 24. september 2014 kl. 12.00. Det møtte fram representantar frå 11 skular. På møtet hadde me ein oppsummering av messa i 2014 og både rådgjvarane og me fekk utveksla erfaringar me hadde gjort. Me drøfta også korleis ein kan få til eit større engasjement frå elevane, spesielt til kveldsarrangementet. 1 tillegg vart det orientert om at Stord Rotaryklubb ville lyse ut ein tekstkonkurranse blant 10. klasseelevane med tema knytt til utdanningsval. Framlegget vart godt motteke av dei som var til stades på møtet. Inntakskontoret og Fagopplæringskontoret hadde felles stand i messehallen. På møtet inviterte me alle ungdomsskulane til å stille med rådgjevaren sin på denne standen utan kostnad for skulane. Randi Totland, rådgjevar ved Bremnes ungdomsskule tok på seg jobben med å fordele ei vaktordning, og slik er forstå det, fungerte dette rimeleg godt. Eg vil retta stor takk til Randi for vel utført jobb. Opningstid for messa var onsdag 28. januar 09.00 - 14.00 og 17.00 - 20.00 og torsdag 29. januar 09.00 - 14.00. Det var elevar både frå ungdomsskular og vidaregåande skuler begge dagar. Før messa sende me ut ei informasjonsmappe til alle utstillarane som inneheldt relevant informasjon om messa. 3.2 Messeavis Også i år hadde me eit særs godt samarbeid med Bladet Sunnhordland om messeavisa. Profilering av Stord Rotaryklubb og Rotary generelt gjennom eigeprodusert stoff var god. Kvaliteten på messeavisa er særs bra, og den vart distribuert til alle husstandar i Sunnhordlandregionen. 1 tillegg fekk alle elevane som deltok på messa, kvart sitt eksemplar i god tid før messa slik at avisa kunne nyttast til førebuingar før messebesøket.. Ein stor takk til Bladet Sunnhordland og ansvarleg redaktør Magne Kydland. 3.3 Heimeside på Internett Heimesida vår, www.utdannin smessa.no var ny i fjor. Her finn ein no ulik informasjon om Utdanningsmessa og me vonar at elevar og utstillarar vil nytte denne sida. Samstundes vil me oppmode brukarane av sida til å gje oss innspel til utforming av nettsidene våre. Alle våre sponsorar/sarnarbeidspartnarar har fått sin logo på hovudsida med link til heirnesidene sine. Me har også gjort plass til alle vinnarane av ulike konkurransar som verksemdene hadde under messedagane. Geirmund Mæland, Stord RK har ansvar for nettsidene og oppdaterer sidene. 3.4 Offisiell opning av Utdanningsmessa 2015 Presidenten vår, Jostein Osnes starta messa kl 09.00 med å ynskje alle utstillarane velkommen og lukke til med den 25. Utdanningsmessa for Sunnhordland. Kl. 10.00 vart Utdanningsmessa offisielt åpna. Den vart innleia med trompet-og gitarspel av øyvind Hognestad og Severin Vik. Begge er elevar ved rnusikklina på Stord vidaregåande skule og dei gjorde ei framifrå flott framføring. Sidan messa i 2015 hadde jubileum, inviterte me Fylkesmann Lars Sponheim til Stord for å opne messa og i sin tale til elevane oppmoda han dei til velgje utdanningveg etter det ein verkeleg ynskjer å jobbe med i framtida samstundes som ein også må førebu seg på omstillingar. President Jostein overrekte blomar til Fylkesmannen og takka for flott tale. Etter den offlsielle åpninga, delte Konserndirektør i SKL, Magne Heimvik ut Utdanningsstipendet for 2015 på kr. 25. 000,- til Heidi Straumsøy frå Skånevik. Ho driv å utviklar himegarden sin for framtida til både hundehald, garsdrift og andra tiltak med sikte på å kunne leva av dette i tillegg til å opprette 24 arbeidsplassar i framtida. Til sist delte me ut prisen for Beste Stand i 2014. Vinnar vart Bømlo Vatn og Avlaup. Dei fekk prisen for sin orginale måte å skaffe seg merksemd på under messa på. Dei hadde ein der vinnaren fekk sommarjobb i verksemda sist sommar. Veksemda fekk også utruleg mykje positiv omtale i lokalpressa. 3 3.5 Arrangement på ettermiddagstid, onsdag 29.januar kl. 17.00-20.00 Oppslutnaden om kveldsarrangementet kunne nok vært mykje betre. Med den erfaring me hadde frå tidlegare messer, gjorde me nokre "grep" for å få fleire til å møte opp til dette arrangementet. Øyvind og Odin Staveland frå Vamp vart engasjert til å held ein liten minikonsert. Denne konsertet dediikerte me til alle utstillarane som i 25 år har møtt opp i messehallen for å gje elevar informasjon om yrke og studietilbod. Me får sjå det positivt i at framrnøtet til årets kveldsarrangement vart langt betre enn messa i 2014. HR-direktør for Wårtsilå Bømlo AS, Geir Ove Sele hadde med seg ei helsing til dei frammøtte der han peika på kor viktig det er å skaffe seg utdanning og kompetanse. 3.6 Seminar 1 pausen på opningsdagen, arrangerte Stord Næringsråd v/Anne-Grete Sandtorv ein konferanse i auditoriet med 3 tema omkring "Samarbeid Skule —Arbeidsliv" - Status og moglegheiter ved val av yrkesfag - Karrieresenter Sunnhordland "Din Ungdom» status samarbeidsprosjekt med Rotary Ein stor takk til Stord Næringsråd og Anne-Grete Sandtorv som også i år bidrog til at messa vart både spermande og omfangsrik. 4. DELTAKARAR 4.1 Elevar Ved årets messe deltok om lag 2700 elevar frå 20 skular, 300 lærarar og ein del minoritetsspråklege elevar. 1 tillegg reknar med at det var omlag 800 andre interesserte innom messa. Elevar på Utdanningsmessa fordelte seg slik mellom skular i kommunane 2015: 4.2 Utstillarar Av omlag 210 inviterte utstillarar, fekk me 67 pårneldingar med god fag-og bransjespreiing. Med effektiv utnytting av hallen vildet framleis vera plass til fleire utstillarar, kanskje så mange som 80. Det er tydeleg at utstillarane ser nytte av å delta på messa vår. Mange legg svært mykje arbeid og ressursar ned i å presentere verksemda si på standane. Mange utstillarar inviterer også til konkurransar for elevane som besøkjer standane. Dette viser seg å vera eit godt "trekkplaster" for å nå elevar 4.3 Ungdomsverksemder I år møtte det fram 10 ungdomsverksemder frå Ungt Entreprenørskap, heile sju frå Bømlo vid. skule. Premiering til to av verkserndene, det beste innovative produkt og den beste utstilling. Fleire vidaregåande skular burde tatt del i dette flotte tiltaket. Ein stor takk til Prosjektleiar for Ungt Entreprenorskap i Sunnhordland, Nina Østensjø Borrevik som har ansvar Ungt Entreprenørskap i Sunnhordland. 4.4 Presselunsj Som tidlegare vart det også i år arrangert presselunsj kl. 11.00 —12.30 i 1drettsstova i 2. etasje ved Sportssenteret. Me sende ut skriftleg invitasjon til alle sponsorane våre, alle ordførarane i Sunnhordlandsregionen, inntaks- og fagopplæringskontoret til vidaregåande opplæring i Hordaland Fylkeskommune og til lokale og regionale aviser og antal gjester rundtlunsjbordet var mange. 4 Konsernsjefen i SKL, ordførarar, kommunalsjefar, President i Stord Inner Wheel og Stord Rotaryklubb, leiar av Stord Næringsråd og leiar av Ungt Entreprenørskap, sponsorar, pressa, prosjektgruppa for Utdanningsmessa. Fylkesmann Lars Sponheim og stipendvinnaren var også i lag med oss under lunsjen. Sidan Utdanningsmessa no er 25 år, held President Jostein Osnes ein liten tale der han trakk fram pionerane som starta opp med Utdanningsmessa. Olav Myhre, Helge Lindeflaten og Harald Tveit som alle var delktige i få messeprosjekte i gong. I tillegg fortalde han om utviklinga av messa fram til i dag. Prosjektleiar gav blomar til gode samarbeidspartnarar som Anne-Grete Sandtorv i Stord Næringsråd, Nina østensjø Borrevik i Ungt Entreprenørskap, Berit Eldøy i Stord Inner Wheel, Magne Kydland frå Bladet Sunnhordland og Margareth Ottesen Mjønes frå Stord Idrettspark 5. TRANSPORT Heile transportpakken (buss, ferje og hurtigbåt tur/retur) vart kjøpt hjå Tide og koordinert av Tide Buss avd. Stord v/Vidar Olsen. Dette samarbeidet gjekk svært bra og alt fungerte slik det skulle. Totalkostnaden vart ca. kr. 142.000,- mot kr. 137.000,- i 2014. Årsak til auke skuldast nok at Sveio også tok del i messa i år i tillegg til at alle elevane i 9. klassetrinn i regionen vart inviterte med i år samstundes som det samla elevtal var noko redusert. Transportkostnadene fordeler seg slik mellom kommunane: Bømlo kr. 75.619,Etne kr. 17.406,Fitjar kr. 8.712,Sveio kr. 8.204,Stord kr. 14.864,Tysnes kr. 6.828,SUM kr. 141.633,6. ØKONOMISK STØTTE Allereie i september 2014 sende me søknad til Hordaland fylkeskommune og kommunane i regionen vår om støtte til messa tilsvarande ei krone pr. innbyggjar frå kommunane og kr. 0,50 pr. innbyggjar frå fylkeskommunen "sine" kommunar i Sunnhordland. Samla fekk me kr. 76.529,- i støtte. Det gode samarbeidet med SKL AS heldt fram også i år, og dei sponsa såleis heile utdanningsstipendet med kr. 25.000,-. Eg vil også nemne at OME på Bømlo gav Utdanningsmessa pengestøtte til transport av 9.klassingar til/frå messa med kr. 14.000,Oversyn over sende søknader om tilskott og motteken støtte til Utdanningsmessa 2015: Hordaland Fylkeskommune kr. 29.397,Bømlo kommune kr. 11.757,Fitjar kommune kr. 3.026,Tysnes kommune kr. 2.745,Etne kommune kr. 4.060,Stord kommune kr. 18.757,Sveio kommune kr. 5.471,Sunnhordiand Kraftlag/SKL kr. 25.000,Utdanningsmessa for Sunnhordland vil retta stor takk til Fylkeskommunen, kommunane, SKL AS og OME, Bømlo 34 lokale verksemder valde å støtte Utdanningsmessa i 2015 som sponsor og kjøpte reklameplass med link til eigen verksemd på heimesidene våre: Kværner Stord AS, Sparebanken Vest, Høgskulen Stord/Haugesund, Eidesvik AS, Wärtsila Bømlo, Apply Leirvik, Hordaland Fylkeskommune, kommunane Stord, Fitjar, Bømlo, Tysnes, Sveio og Etne, SKL AS, iDrift, Byrået Design & Profilering AS, Stord Hotell, Intersport Heiane, Sunnhordland Trafikkopplæring AS, Finnås Kraftlag, Cubus Bømlo, Bømlo Næringsråd, Stord Næringsråd, Bremnes Innkjøpslag PL, Bremnes Seashore AS, østensen klær, BVA Bømlo, Grov Grasklypp, Avisa 5 Sunnhordland, Los Elektro, Nemus Stord —Bømo, Hjeltnes vid. skule, Helse Fonna —Stord Sjukehus, NCE Maritime CleanTech, ApplyTB og Apply Rigg& Modules Ein stor takk til desse viktige samarbeidspartnarane våre. 7. PRISUTDELINGAR A. Beste stand 2014 vart ein jury sett saman med personar frå Stord Rotaryklubb og Bladet Sunnhordland med oppdrag om å velgje ut beste stand under messa. Vinnaren vart Bømlo Vatn og Avlaup på Bømlo. Premien vart utdelt på messa i år og premien var eit bilde av Magne Kjellesvik og diplom. B. Elevoppgåver I 2014 var det på ny Moster skule på Bømlo som leverte inn flest elevsvar (100%) til elevoppgåva i høve til antal elevar ved skulen. Premien var eit bilde av Magne Kjellesvik og diplom. C. Sykkel Blant alle elevane som har svart på elevoppgåva i 2013, vart ein elev trekt ut til å vinne ein sykkel til ein verdi av kr. 4000,-. Vinnaren vart Fredrik Engevik, 10. klasse Bremnes ungdomsskule. Han fekk også diplom. D. Tekstkonkurranse Me lyste også i år ut ein tekstkurranse til elevane i 10. klasse med tema om framtidig yrkes- og studieval og me fekk inn 8 svar. Vinnarar vart som følgjande: Det var Jan Eldøy og Ole G. Grov som plukka ut vinnarane og Ole delte ut premiane torsdag 29. Jan. 8. UTDANNINGSSTIPEND 2015 Stipendet vart marknadsført gjennom presseomtale, utlysingar, heimesidene våre og oppslag på utdanningsinstitusjonar. Det kom inn 9 søkjarar. Kandidatane vart vurderte av ein kornitè med deltakarar frå SKL og Stord Rotayklubb. Vinnar 2015 vart Heidi Straumsøy frå Skånevik. Ho fekk stipendet for sitt engasjement for å utvikle heimegarden med hundepensjonat og andre ulike planar for å skaffe seg sin ein arbeidsplass men også med tanke på å opprette fleire arbeidsplassar i heimbygda si. Det var konserndirektør Magne Heimvik i SKL som overrekte stipendet og President Jostein overrekte blomar. 9. ØKONOMI Utdanningsmessa hadde 67 utstillarar og dette gav oss ei samla inntekt i tråd med budsjett. Leigeutgifter for hallen på Vikahaugane og kostnader i samband med sekretærteneste utgjorde om lag kr. 125.000. Leige ev lydanlegg og teknisk support utgjorde om lag kr. 15.000. Transport av elevar til og frå messa kosta oss nærare kr.143.000 og andre naudsynte driftsutgifter enda opp med om lag kr. 50 000,1 år kjøpte me inn 400 faldeknivar/multiverkty med trykk "Utdanningsmessa for Sunnhordlsnd —25 år, Stord Rotaryklubb". Denne delte me ut tilalle utstillarane og gjestene på presselunsjen. Alle som fekk verktyet, setta pris på denne gåva. Eit lite restopplag vert no brukt til å gje som ei symbolsk gåve til foredragshaldarar i klubben. Me har også kjøpt oss ein stor TV som vert brukt til å presenterer alle sponsorane våre og PP- presentasjonen om Rotary som me har kalla "OM OSS". Det er overskotet frå Utdanningsmessa som er Stord Rotaryklubb sitt utgangspunkt for klubben sin engasjement i ulike prosjekt både lokalt, regionalt og internasjonalt. Av ulike prosjekt kan nemnast Polio Plus, Rotary Foundation, Toro Babies Home i Afrika, 6 Indiaprosjektet og vedlikehald av Hauglandskvedno og i år har me tatt på oss å skifte ut opplysningsskilta i turområdet i Landåsen. Vårt engasjement for ungdom må også nemnast. Hausten 2014 kom det på ny ein utvekslingsstudent tilklubben vår og det er Stord Rotaryklubb som er vertskap og kostar opphaldet for studenten eit heilt år. GSE-team og RYLA-seminar for unge leiarar og sommarleirar er også prosjekt som klubben vår finansiere. Storleiken av overskotet frå Utdanningsmessa legg føringar for omfang av vårt arbeid og igjennom vårt engasjement lever me opp til valspråket vårt, "å gagne andre". Stor takk til alle medlemmene i Stord Rotaryklubb for imponerande innsats nok ein gong. 10. REKNESKAPSRUTINAR OG MVA Utdanningsmessa for Sunnhordland er blitt eit foretak med ei viss storleik og av den grunn har me vald å kjøpe rekneskapsteneret frå Eureka Rådgivning på Bømlo. Dei vil føre rekneskapet og gjere årsoppgjer for Utdanningsmessa. Me har også registrert oss i mva-registerert og skal svare for inn-og utgåande mva i 6 terminar. 11. EVALUERING —KONKLUSJON Med bakgrunn i tilbakemeldingar frå skular, elevar, utstillarar og medlemmer i klubben vår, må nok konklusjonen bli at enda ei Utdanningsmesse for Sunnhordland er vel i hamn. Me leverte ut eit evalueringsskjema til alle utstillarane og me fekk 57 svar. Desse er oppsummert i ein eigen evalueringsrapport som følgjer som vedlegg til denne rapporten. Der svarar dei aller fleste at messa bør vera over 2 dagar som i dag, og alle som har svart seier at dei ynskjer å ta del i framtidige messer. I tillegg får messearrangøren ros for god tilrettelegging og svært så hyggjelege kaf&og messevertar. Positive tilbakemeldingar er alltid godt å høyre og lett å bera. Elevoppgåva vart sendt skulane i god tid før messa. Elevane skulle løysa oppgåva før dei møtte til Utdanningsmessa. Me får framleis skryt for at elevoppgåva er særs god. Svararka vart samla inn på skulane og deretter sendt ti I oss. Som messearrangør er det vårt store ynskje at langt fleire elevar sender inn svar til elevoppgåvene til neste år. 1 brev til skulane vil me oppmode skulane til å engasjere seg i elevoppgåvene våre, slik at dei kan blir ein viktig del eleven si planlegging til Utdanningsmessa i tillegg til at fleire elevar kan få bli med i trekkinga av ein ny sykkel til ein verdi av kr. 4000,. Med bakgrunn i dei mange tilbakemeldingane me har fått frå utstillarane når det gjeld kveldsarrangementet onsdagen og mangel på publikum, vil me nok gjere endringar til messa i 2016. Informasjon om dette vil bli sendt skular og utstillarar når dette er klart. Til sist vil eg retta ein stor takka tilalle som har vært med og gjort ein framifrå innsats for å få dette store og viktige prosjektet, Utdanningsmessa for Sunnhordland vel i hamn også i år. Utdanningsmesse for Sunnhordland 2016 er fastsett til onsdag 27. og torsdag 28. januar. Bremnes, 24. april 2015 Prosjektleiar Utdanningsmessa i Sunnhordiand Stord Rotaryklubb 7 tora t~tilibingsmessa for Sunnhordiand EVALUERINGSSKJEMA/OPPSUMMERING Utdanningsmessa for Sunnhordland 2015 Som arrangør av Utdanningsmessa for Sunnhordland 2015, er me interessert i å få ei tilbakemelding frå utstillarane om korleis dei har opplevd arrangementet. Me håper difor at du tar deg tid til å svara på evalueringsskjemaet! Korleis har Utdanningsmessa oppftlt Dykkar forventningar når det gjeld: Dårleg Messa sitt omfang og bredde Respons / engasjement frå elevane Middels 3 Svcert bra 4 5 Kommentarar 1.10 iiii 8 28 ele ell 8 16 Utbytte publikumsbesøk onsdag 17-20 III 18 Service frå arrangøren ii SL vit:rfto dlkå. rTleegnkbe okrreaavtvi Tict ifaosrfåKfåulle llielvla7r/flo9reldre på banen. iVil a ,(glratiks kaff2i)ogte. Lage utstillartreffog servere gratis Hoge prisar i kiosken, større variasjon som rundstk. med pålegg. Billegare prisar for utstillar. Saknar kortmaskin for betaling. 1111111111111 Parkering og transport Tidspunkt for messa i Re 8 29 Program onsdag 17-20 Heilheitsinntrykk 18 imi Dårleg utanfor for varetransport, få parkeringsplassar. Trafikkvakter under heile messa for tilvising til p-plass og for å hindre feilparkeringar 28 19 16 14 Gunstig periode. Innhaldet i kveldsarrangementet 17-19 få endrast for å fa folk til messehallen. sikk. Musikkenfør eller etter ifc‘‘e eldsaerrat inpfio ntgeumentet. m ini ine 8 Framhald bakside 8 Ønskjer du at messa skal gå over 1 eller 2 dagar? I dag 7 2 da ar 50 Ikkje kveldsope Ønskjer du ei anna organisering av elevbesøk på messa? Dersom svaret er JA; Kva endringar onskjer du? Kommentarar og andre forhold? Kan du tenkja deg å delta på framtidige messer? Ja 15 Nei 47 Organisere elevbesøket med at dei besøker utvalde stands, rolegare miljø utan musikk og show. Vurdere å ta bort onsdag 17-20. Kort velkonunen til messa og presentasjon av ulike fag i grupper kvar heile time. Utstillartreff 14.30 — 15.30. Kutte kveldsarrangeinentet. Finne en ordning der målet er å få elevar/foreldre til å møte på kveldsarrangementet. Kutte pausen onsdag og halde på til kl. 18.00. Elevene må være betre forebuddfør dei kjem til messa. Vanskeleg kombinasjon med program frå scenen og elevsamtalar med utstillar. Aldersgruppering. La det bli ei stille messe for å spreie informasjon, ikkje for å hylle Rotary. Steng messa når det er bolkar av program, vanskeleg å glere begge deler samstundes. Under kveldsarrangementet må ein samle all aktivitetfrå scenen til ein aktivitet. Kreativt foredrag "Korleis skaff seg jobb?" Få fleire til å lage konkurransar med sommarjobb som prernie på kveldsarrangementet; Slagord: Korleis skaffe seg sommarjobb? Vil vurdere andre messer i staden for denne, om det ikkje blir mindre musikk og snakking frå scenen, Kjempebra, gler oss til neste år. Ja 61 Nei 0 Ver vennleg å lever skjemaet til Stord Rotaryklubb stand nr. 1 før duforlet messa torsdag. Me takkar for hjelpa! 9 TOURFJORDS NOTAT EMNE: Kravtil startsted Versjon 2015- 10 Hensikt Notatet er en oversikt over hvilke krav Tour des Fjordsstiller til et sted som ønsker å være startsted. Dette kan være et tettsted, by osv. Kravet stilles fra arrangør til kommune/ selskapsom opptrer som vert. Kraveneer bygget på erfaring fra årene rittet har vært gjennomført og er under kontinuerlig revisjon. Krav som startstedet ikke kan oppfylle, medfører en tilleggskostnad (beregnessammen av arrangør og startsted) for startsted. 1. økonomi Økonomiskeforutsetninger avtales med hvert enkelt sted. 2. Trase Et startsted har normale krav til løypevalgog omgivelser rundt. a. God asfalt med liten fare for punktering frem til hovedvei. b. Fartsdempereskal kunne passeresav ryttere og normale personbiler i rittets hastighet uten at dette skaper farlige situasjoner mellom ryttere eller skade på kjøretøy. 3. Trafikalt a. Startområdet må kunne stenges helt i minimum tre timer for opprigg og to timer før start og frem til gjennomført start på proffrittet. Tidspunktet for start opprigging er mellom 08 og 09. b. Eventuell omkjøring må planlegges,godkjennes og gjennomføres hvor vertskapet står for alt rundt dette. c. Vertskap skal lage skiltplaner og varslingsplanerfor startområdet ut fra innspill fra arrangør. d. Vertskap skal få godkjent skiltplaner og varslingsplanerav respektive myndighet(er). e. Vertskap skal stå for gjennomføringen av skilt- og varslingsplaner under arrangementet. f. Vertskap skal ha dialogen med andre aktører i løypeområdet slik som busselskaper,tog, bane. g. Vertskap skal ha dialog med lokalt næringsliv slik at avsperringer ifm trase og arena ikke skaper problemer for arrangør. g. Alle kostnader forbundet med punktene ovenfor dekkes av vertskapet. h. Kostnadsfrie parkeringsplassertil hele organisasjoneni umiddelbar nærhet fra opprigg er ferdig: 1. Lag:75 personbiler, 25 store busser og 10 m2 åpen plass pr lag (25 stk) 2. Arenaproduksjon: 4 store lastebiler og 5 personbiler 3. Arrangør: 15 personbiler og 4 store varebiler 4. Kortesje: 40 motorsykler og 10 personbiler 4. Arena a. Strøm til arenaproduksjon. Det skaI leveres strøm slik at uttaket er maks 10 meter fra plasseringtil hvert enkelt element. Detaljer om plasseringkommer etter at avtale er inngått. Strøm skal være rigget, testet og klart senest kl. 16 dagen før start. Teknisk godkjent EL-personell må være disponibelt under opprigg. Tour des Fjords AS Gunnar Warebergsgt 13 \ 4021 Stavanger Tel.+47 95888182 .tourdesf ords.no TOURFJORDS 1. 2 stk 32A 400V 3- fase (Scene) 2. 2 stk 16A 220V 1- fase (Startbue) 3. 2 stk 16A 220V 1- fase (Speaker,ca 2000W) b. Teknisk utstyr 1. Truck eller tilsvarende med sidejusterbare gafler med erfaren sjåfør tilgjengelig under opprigging og nedrigg. 2. 4 stk toaletter i umiddelbar nærhet fra mål, åpent fra kl. 17 dagen før til etter nedrigg. 6. Lokaliteter for gjennomføring av møter i gangavstandfra startstrek. Tilgjengelig fra kl. 10 til 14 rittdag. a. Jurymøterom (inntil 15 personer) b. Presserom(inntil 25 personer, løse stoler og bord) 5. Personell a. Vertskap stiller med personell i en tretimersperiode på rittdag (formiddag) for opprigg, løft og som håndlanger. Dette er ca 50 timers arbeid fordelt på 3 arbeidstimer. b. Vertskap stiller med personell i for nedrigg, løft og som håndlanger. Dette er ca 50 timers arbeid fordelt på 3 arbeidstimer. c. Vertskap stiller med arbeidsleder for gruppene og forpleining for eget riggepersonell. d. Vertskap stiller med 10 personer som kan fungere som vert/info/parkering så lenge arrangementet pågår (aktiviteter). e. Vertskap stiller med 50 løypevakter for proffritt og 10 for barneritt. 6. Overnatting a. Vertskap garanterer for overnatting til arenacrew fra kvelden før til rittdag til følgende makspris: - kr 600,- inkl mva inkl middag i enkeltrom. - kr 500,- inkl mva inkl middag pr person i dobbeltrom. b. Samme priser skal ogsågjelde resten av organisasjonen, men arrangør melder tilbake behovet når man har sett behov på startsted i sammenheng med behov på målsted forrige dag. Tour des Fjords AS Gunnar Warebergsgt 13 \ 4021 Stavanger Tel.+47 95888182 tourdes ords.no TOUR. FJORDS Stord kommune V/Ordfører Harry Herstad Stavanger09.11.2015 SøKNAD OM MIDLER FORPLANLEGGING OG GJENNOMFØRINGAV TOUR DESFJORDS2016 Tour des FjordsAS,søker med dette om midler til planleggingog gjennomføring av sykkelrittet Tour des Fjords 2016 Bakgrunn Tour des Fjords ble arrangert første gang i august 2013 som UCI2.1løp, og er en oppgraderingav løpet RogalandGrand Prix som ble arrangert fra 2008. I 2014-15 ble det utviklet videre, og inneholdt løyper som gikk fra Bergen,via Hardanger, Haugesundog Ryfylke,for å ende i Stavanger. Sykkelsportenhar gjennom de siste årene oppnådd en betydelig interesse.Stadigflere finner interesseav å følge sporten gjennom TV skjermen, og minst like gledelig er det stadig økende antall sykkelbrukere. TV bildene presenterer ikke bare idrett av høyt nivå, de gir også muligheter for presentasjonav landskapog kultur. Tour des Fjords ble i år arrangert over fem dager, og vi fikk vist Vestlandet på sitt aller beste. Gjennomen betydelig oppgradering av TV produksjonen samt avtaler med TV2 og Eurosport, ble regionen presentert for et betydelig antall seere både nasjonalt og internasjonalt. Planer for 2016 Vi skal lage spektakulære løyper til stor interessefor både ryttere, publikum og tv seere,og kvaliteten på arrangementet skal utvikles med hensikt å oppnå deltagelsefra enda flere lag fra det øverste nivå. Vi skal ogsåarbeide for å øke oppslutningen om barnerittene og turrittet Tour des Fjords Classic Etter hvert som kjennskapettil sykkelrittet har økt, har vi stor tro på at et stadig økende antall publikum vil finne frem til løypene, og selv aktivt bidra til å skapeen folkefest. I tillegg planleggesen rekke tilleggsaktiviteter for å skapeen folkefest hvor hele regionen og tilreisende kan delta. For neste år har vi fått nytt tidspunkt for arrangementet 31.august-4september. Vi har etablert samarbeid med et media selskapfor å etablere avtaler om TV sendingeri flere land (i tillegg til avtalene med TV2). De siste års arrangement er gjennomført med betydelige bidrag fra et stort antall frivillige. Den videre utvikling vil kreve noen grad av profesjonalisering.Den økende interessesom er skapt hos potensielle sponsorer,gir grunnlag for å oppnå den økning i inntekt som dette vil kreve. Vi ønskerå fortsette oppmerksomheten omkring Fjord Norge og Vestlandet. Stord var med i år, og stelte i stand den flotteste startstedet vi har hatt i Tour des Fjords.Vi ønsker ogsåfor 2016 at Stord skal være med da som startsted for etappe 2. Vi skaljobbe hardt for at Stord skal få enda mer eksponeringpå TV enn hva dere fikk i 2015. økonomi Tour des FjordsAS er eid av idretten. Dette sikrer et økonomisk bærekraftig arrangement, profesjonelle ressurser,en rasjonell beslutningsstruktur samt beslutninger ved vekt på langsiktighet. I selskapeter det ansatt daglig leder samt teknisk koordinator. I tillegg var to personer engasjert i perioden forut for arrangementet. Restenav arbeidet er utført av frivillige tilknyttet sykkelklubberog miljøet omkring. TOUR. FJORDS Det vil fremover være nødvendigå øke antall ansatte. Tour des Fjordsvil for 2016 ha et budsjett på 17-18 millioner kroner. Sefor øvrige vedlagte budsjett i hovedposter. Vi arbeider for å oppnå omkring 6 millioner fra offentlige bevilgningersamt 11-12 millioner kroner fra næringslivet.Vi ønskerå byggeen egenkapital i selskapetsom gjør det mulig å utvikle løpet år for år. Vi er også i en prosessom Statsstøtte, får vi dette på plassvil vi utvide rittet til å bli enda større og skapeenda flere aktiviteter rundt løpet. Vi søkermed dette om et bidragpå kr 300 000 fra Stordfor 2016. I 2015 ble dette bidragetfordelt med 50 000 fra kommunenog 250 000 fra næringslivetpå Stord. I tilleggtrengervi fra startstedstøtte til de tekniskebidragenesendi eget notat somomhandlerfrivillige, hotellerog infrastruktur. Det er derforviktigat vi tidlige kommeri kontaktmed kommuneog personersom kan være med å realiseredette prosjektet. Med vennlig hilsen Roy Hegreberg Dagligleder Mob: +47 99 603143 ro tourdesf ords.no Budsjett Inntekter offentlige bidrag Inntekter private bidrag Ytelser Andre inntekter Sum inntekter 6 000 000 12 00 000 1 000 000 18 000 000 Kostnader Personalkostnad Driftskostnader Utstyr Leie tjenester TV produksjon Tekniskgjennomføring Markedsføring Kostnader lag Uforutsette kostnader 10% Kostnader 3 200 000 900 000 900 000 2 000 000 3 600 000 1 700 000 700 000 3 200 000 1 800 000 17 000 000 Presentasjon restaurering av Heistårnet ved Stordø Kisgruber Status for Faser1 o beskriveiseav Fase2 -,---L__< ,,,,,,...\,, , ,,,..., -., -, i L., L,,,,1111Q\g[I'llIN\ih .-: 1, ,-,,I!t 4tri ,1,,11 t'' , -.,- • -.-----,-.',-,-,--,.F, , 1 1. '-';'---2 \ '' -' , ----,-: ; I, ; i -_ -, -----'[ 1 "., ,,,..-..„,.,,,,,,,, + -ii,----;-#.,-.-'41.,--9---'\",„..:I''.---.:..k 'L_.,t._ 4.1 I I .. i . ,,.....:,..., / i--,-r 1 -.‹.-----:,, .--1 „..._.„-_,,-; ir-,-,....!--",,,'1 ,-.. - 1 ...,.."1"-"'{ % ..---........,,..--..----• -n.F. L;. ,,,, \ n 1 _.,-,.: 5:QK • f ,''' t if i -----1---Ii43 ilt ' ';'1,-1-1 i i 7 tr Li. f1) ...,„.---' ,. • , ,•il, •:, ..,----------f ?.1 1 J''. ..1 i, :;..,,... ,1.......___ ,,i - _ r_. I, ''-' • L `,..^ ,42...,-A - _.,:.- , , ',','•"--"--"" ir ,-..,.........,.. :i_.±,,,---_›- .........,,,......_..,-, --"..........---"."......a.c.,......''''...« ..-.....".... ,,,,,--------__ Venelaget for Gruo Øyvind Koppang 23.06.2015 Side 2 Pros-ektrestaurerin av Heistårnet Presentas'onav Gruo o Venela et for Gruo. Alt i 1864 fant de svovelkis på Stord. På Rossnesetpå Litlabø, på øvre Litiabø og på Nysæterfant de store forekomster av svovelkis som låg slik til at de kunne drivas som dagbrudd. Den moderne gruvedrifta startet opp i 1907 og tok endelig slutt i 1968. Fram til slutten av 2.verdenskrigenvar det stort sett tyske eiere som stod for driften. Etter krigen tok den norske stat gruvene som krigsbytte. Frem til 1965 vart det totalt brutt ut 7,5 mill. tonn råmalm. Av dette ble det eksportert 3.3 mill, tonn kis. På det meste var det mer en 400 personer tilsett ved Stordø Kisgruber.Det var den desidert største arbeidsplassenpå Stord. I 1972 vart Stordø Kisgruber formelt tatt over av Stord kommune. Stord kommune sanerte utover 1970 tallet mange særprega bygninger som vaskeriet , skeidehuset og mange av de gamle arbeiderboligene. Videre ble mye utstyr som steinknusere , lokomotiv m.v. sanert. Venelagetfor Gruo er et frittstående og upolitisk lag som ved frivillig innsats arbeider for å ta vare på minner,, gjenstander,, bygninger,foto og historie fra gruvedrifta. Venelagetfor Gruo er registrert i frivillighets registeret i Brønnøysund.I arbeidet sitt skal laget, der dette er naturlig , søke samarbeid med offentlige institusjoner,, firma ,privatpersoner og andre lag og organisasjonersom har sammenfallende mål og interesser. Pr. dato har " Venelaget" ca. 150 medlemmer. De fleste av disse er passive støttemedlemmer. En hard kjerne, ca. 15 mediemmer, har frem til i dag utført mer en 40.000 dugnadstimer. Side 3 Dette har ført til at "Gruo"er blitt det stedet på Stord som er mest etterspurt av skoler, lag og organisasjoner.Til tider er etterspørselenså stor etter guida turer, til tog kjøring og vandringer i stollene/gruvegangene,at vi ikke kan svare ja til alle som spør. På Open dag" arrangementet har vi hatt over 1000 besøkende. Stoller/gruveganger er rensket og sikret, jernbaneskinner er lagt og tre lokomotiv er i drift. Alt arbeidet er tildelt prisen " God Tilgjenge" i 2013 I Selve luvelen av bygningene , tårnet, har " Venelaget" brukt utallige timer på for å kunne åpne det for publikum. Såviser det seg at før dette kan gjøres, treng tårnet sikres og restaureres . Dette var kostnadsberegnettil ca. 1.5 mill, kroner for den kritiske delen, innvendige arbeider, fase 1. Utvendige , fase 2, var tenkt utsatt i 5 10 år da disse aktiviteter ikke var kritiske for tårnets levetid. P.g.a.at det i ettertid er registrert fare for fallende betongbiter fra tak har en måtte revurdere dette. Utbedringer må gjennomføres før Tårnet kan å.pnesfor publikum Side 3b Typisk karbonatiserinsskade Typisk restaurering av skade -Ferdig restaurert skade Foto: øyvind Koppang Foto: En.gelsen Entreprenør A/S Foto: Engelsen Entreprenør A/S Side 3c Typisk krakelering i påstøp Viser tilkoms4problemer/utfordringer til tårnet Side4 Inniednin restaurerin s ros'ekt. Fase1 Heistårnet ble bygget i 1928, det er sagt at det skal være et unikt byggverkfor sin tid og et av de mest moderne i hele Europa da det ble bygget. I den kommunale verditakst datert 30/11-1971 står følgende : Heistårnet.Treng ikke sanerest. Bør stå som minne fra gruvetida.— I dag kan vi trygt karakteriseredet som et monument over starten på industri/næringshistorien på Stord. Gruvesamfunnet på Litlabø ville aldri blitt det samme dersom Heistårnet ikke hadde eksistert mer. Det er det synIigste minne på den første store industrien på Stord , og vi har alle et moralsk ansvar for at dette blir ivaretatt for fremtidige generasjoner. Tårnet markerer overgangen fra et bondesamfunntil et moderne industrisamfunn. 1 2013 starte " Venelaget " restaurering av tårnet innvendig. Her var forfallet kommet så langt at det hastet med å sette i gang tiltak dersom tårnet skulle berges.Dette arbeidet er nå ca. 90 —95 % ferdig. De resterende 5- 10 % vil bli ferdig i løpet av høsten 2015, delvis ved dugnadsarbeidog delvis ved innkjøpte tjenester. Arbeidene har så langt gått i henhold til budsjett , d.v.s ca. 1,5 mill, kroner inkl. m.v.a. . Mindre justeringer/endringer er gjort vedr. utførelsen, uten at dette har redusert kravet til kvalitet og bevarelse verdi . Vedr. utførelse se foto på side 3b . Men som det ofte hender når en skal gå inn i noe gammelt, dukker det opp uforutsette utfordringer. Så også her. Da vi skulle reparere et takvindu oppdaget vi kraftig krakelering /sprekker i takets påstøp. Betong biter hadde ogsåfalt ned. Fotografering med drone viste omfattende krakeleringer. Se foto side 3c . Dette har ikke noen innvirkning på tårnets bærekonstruksjon , men representerer en fare for liv og helse for de som måtte ferdes i nærheten av tårnet. Område rundt tårnet ble derfor øyeblikkelig avsperret for publikum . Venelaget har besluttet straks å starte opp med den utvendige restaurering , Fase2. Denne består først og fremst av restaurering av taket . Dette er absolutt nødvendig for at publikum skal få tilkomst til tårnet og det nærligende områder. Da det å skaffe tilkomst for reparasjonsarbeidene på taket er felles for tilkomst for utvendige overflate behandling bør dette gjøres samtidig, for å redusere de samlede kostnader. Tilkomst arrangement er nemlig en vesentlig del av de totale kostnaden. Fase2 var opprinnelig tenkt utført om ca. 5-.10år men må nå straks startes opp. Side 5 Statusra ort Fase1. Innvendi restaurerin Som nevnt er ca. 90 —95 % av de planlagte restaureringsarbeider nå utført, de resterende arbeider vil bli ferdige i løpet av høsten 2015. Dette vil bli utført ved en kombinasjon av innkjøpte tjenester og dugnad. De utførte arbeider er gjort mulig takket være økonomiskebidrag fra privat personer,, bedrifter, , finansinstitusjoner og bidrag fra det offentlig. Dette er stønader vi er svært takknemlig for og som har vert en nødvendigforutsetning for vårt arbeid. Vi håper på fortsatt god drahjelp i vårt videre arbeid når vi nå må ta fatt på Fase2. Den økonomiske stønaden fordeler seg som følgende : Sum innkommet pr. 01.06.2015 kr. 1.403572.- Videre har vi skriftlige og muntlige tilsagn om stønader på til sammen på ca. kr. 110.000.som kommer i løpet av sommeren. Alle dissebeløpsom er referert til gjelderfor Fose1. I tillegg har vi fått avtalt gode rabatter fra firma både ved kjøp og ved utførte tjenester,, beregnet til ca. 80.000.- Side 6 Beskrivelseo kalk le for Fase2 Som tidligere nevnt må utvendig tak på Tårnet restaurereseres da det i dagens tilstand representerer en ikke ubetydelig fare for personer som ferdes i nærheten av Tårnet. Område rundt Tårnet er i dag avsperret, noe som er påkrevet inntil nødvendige reparasjonsarbeider er utført . Den største utfordring både teknisk og økonomisk blir trulig tilkomst for å kunne foreta den nødvendige restaurering. En konvensjonell stillas vil komme på rundt kr. 300.000.- , men en har da også full tilkomst for å foreta ønsket fasade restaurering. Velger vi en annen løsning vil denne kostnad måtte komme på et senere tidspunkt d.v.s. når fasade restaureringen skal utføres. Hvordan en vil angripe restaurerings jobben vil bli utredet i løpet av sommer og høsthinter 2015. Nåværende kalkyle er et estimat basert på bruk av konvensjonell fasade stillas der en også da får utført en utvendig fasade restaurering. Forel i kostnadsestimat. Stillas kostnader Tak reparasjon Rengjøre utv. overflate behandling. Overflate behandling Sum eks. aVg. kr. 277.000.kr. 200.000.Kr. 173.000.kr. 220.000.Kr. 870.000. I tillegg må en beregne en del dugnads timer fra Venelaget. Fremdrifts lan Utarbeide og beslutte metode og arbeidsomfang: Finansiering på plass Plassere ordrer Utføre arbeider Juni Juni Mars Mars 2015 2015 2016 2016 - Feb. 2016 - April 2016 - Mai 2016 - Okt. 2016 Side 7 Sammendra Fase 1, den "livreddende" delen , er nå nærmest ferdig . Arbeidene er stort sett utført i henhold til opprinnelig plan og budsjett. Men selvsagt , som alltid når en arbeider med noe gammelt vil uforutsette ting dukke opp . I dette tilfelle var det noe som bokstaveligtalt låg utenfor det som var definert under Fase 1. Det var en påstøp utvendig på taket som viste seg å løsne og således kunne skape farlige situasjoner, fallende betongbiter, noe som gjorde det påkrevet straks å sette i gang tiltak , Fase 2. Det er dette vi nå tren er h'el til å inansiere. For at vi også i det videre arbeid skal sikre at midler som blir gitt blir nyttes fullt ut i henhold til forutsetningene er det opprettet en egen konto der bidrag settes inn, det vil si samme konto som for fase 1. Denne konto disponeres kun av prosjektansvarlig. Kontoen er: 3520.68.05313 Skulle det være noen spørsmål/avklaringer under veis kontakt : øyvind Koppang , prosjektansvarIig. Tlf.: 91840986 Email : oeyv-ko online.no PS. Skulle det være ønskelig å besiktige tårnet, ta kontakt med prosjektansvarlig for avtale . Vi vil til slutt takke alle somhar vert med og bidratt til at vi i feliesskaphar klart å berge tårnet somdet monumentdet er over industriutviklingen i regionen. Håper at både gamleog nye bidragsytereogsåvil støtteossmed å gjennomføreFase2 slikat dette monumentetogsåskal bli tilgjengeligfor publikumi tidensomkommer. Med vennlig hilsen og takk. Venelaget for Gruo PS. Dennepresentasjonkan ikke benyttestil kommersiellehensikteruten tillatelsefra undertegnede. øyvind Koppang
© Copyright 2024