Årsrapport 2014 3,41 MB - Møre og Romsdal fylkeskommune
ein tydeleg medspelar årsrapport 2014 Ein motor for Innhald Møre og Romsdal fylkeskommune kan sjå tilbake på 2014 med inspirasjon. Primæroppgåva vår er å levere gode tenester til innbyggjarane i Møre og Romsdal. Det Leiar 2 er noko vi har lukkast godt med. Politikk 4 Med 23 vidaregåande skolar, to Ungdom 7 fagskolar, 37 tannhelseklinikkar, Miljø 8 og ei bredt fylkesveg- og kollek tivnett er vi til stades overalt i Fylkesplan 2013 - 2016 10 fylket. Eit anna døme er Kultursekken Organisasjon 12 som gir 46.000 barnehageborn og elevar 3-4 kulturopplevingar Fagavdelingane per skuleår. Utdanning 16 SAMAN ER VI STERKE 0 24 Samferdsel 20 Samstundes er fylkeskommunen Kultur 24 opptekne av å vere ein regional Regional og næring 28 utviklingsaktør; ein motor for å Tannhelse 32 gjere Møre og Romsdal enno betre rusta til å møte framtida. Dette gjer Plan og analyse 36 vi best i partnarskap saman med næringsliv, kommunar, regionråd og andre organisasjonar. Dette er Utfordringar 40 viktig arbeid som vil vere ei satsing også i 2015. Fylkesplanen vår har satsings Økonomi42 områda kultur, kompetanse, Driftsoversikt 2014 43 verdi s kaping og samferdsel, Samandrag av balansen 46 og peikar på seks gjennomgåande perspektiv som er viktige for fylkeskommunen og andre aktørar i fylket si evne til å ta heilskaplege grep og ansvar for samfunnsutviklinga: Barn og unge – universell utforming – Ø M ER KE T Årsrapport 2014 for Møre og Romsdal fylkeskommune ILJ folkehelse – likestilling og inkluM skal gje ei samla framstilling av verksemda i 2014. dering – internasjonalisering – Rapporten skal oppfylle krav til rapportering i lover miljø og klima. og forskrifter, og gje eit oversyn over drift, utvikling, 1 69 Trykksak resultat og stilling for organisasjonen. Dette blir gjort gjennom ein presentasjon av område som korresponderer med satsingsområda i den gjeldande fylkesplanen, rapportering frå dei einskilde avdelingane samt driftsoversikt og resultatrekneskap. For nærare detaljar: sjå eige hefte med årsrekneskap. Årsrapporten er utarbeidd av informasjonsseksjonen i Møre og Romsdal fylkeskommune. 500 eks. Trykk: Skipnes kommunikasjon AS, mars 2015 2 ÅRSRAPPORT 2014 | MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE REGIONAL SAMHANDLING For at bedriftene i fylket skal klare å konkurrere i den globale marknaden, må vi som samfunn gi gode rammevilkår, som næringsareal, støtte til forsking og utvikling, til- gang til kompetanse og ikkje minst gode offentlege tenester og attraktive bustader. Maritim klynge fekk i fjor status som Global Centre of Expertice, medan fylket fekk to senter for forskingsdrevet innovasjon. Dette vil styrke fylket i åra som kjem. AUKA GJENNOMFØRING I VGS Vår viktigaste oppgåve innan vidaregåande utdanning er at flest mogleg av elevane fullfører den vidaregåande opplæringa. Vi arbeider aktivt for å oppnå målet vedteke av fylkestinget om at 79 prosent av elevane skal ha gjennomført vidaregåande opplæring etter fem år. Av dei elevane som starta utdanning i 2008, har 73,5% fullført vidaregåande utdanning etter fem år, mot 71,5% i førre kull. Berre tre andre fylkeskommunar kan vise til betre tal. Det gir inspirasjon til vidare arbeid. Samstundes har vi fortsett den sterke satsinga på å fornye skolebygg. I 2014 nytta vi 242,5 millionar kroner til bygg og utstyr til skolane. HALV MILLIARD TIL FYLKESVEGAR Ansvaret for fylkesvegane stiller oss framfor økonomisk krevjande oppgåver. Møre og Romsdal er av dei fylka som har størst etterslep på vedlikehald av bruer, ferjekaier og tunnelar. Det er viktig at ein saman med sentrale styres makter finn ei god løysing på desse utfordringane. Fylkeskommunen leverer samstundes eit effektivt, tilgjengeleg og sikkert transportsystem på land og sjø. Vi lanserte i 2014 den nye merkevara FRAM for kollektivtrafikken. Med Møre og Romsdal tida skal den omfatte all kollektiv trafikk i fylket. Målet vårt er å tilby ei enklare og betre teneste til dei reisande. Samstundes investerte vi ein knapp halv milliard i fylkes vegnettet. HØGT INVESTERINGSNIVÅ, HØG GJELD Fylkeskommunen har over år hatt eit høgt investeringsnivå. Ved utgangen av 2014 var den samla lånegjelda for fylkeskommunen på over 3,5 milliardar kroner. Den økonomiske handlefridomen til fylkeskommunen vil difor vere avgrensa i åra som kjem – og vi vil vere ikkje kunne halde eit like høg investeringstakt framover. MEIR USIKKERHEIT I Møre og Romsdal ser vi i skri vande stund eit bilete med noko meir usikkerheit i fylket enn tidlegare. Etter år med gode tider, spesielt i konkurranseutsette verksemder, har vi no sett ei oppbremsing. Tida vil vise kor omfattande den blir og kva følgjer det vil ha for fylket, men eg er overtydd om at fylkeskommunen si rolle som regional utviklingsaktør berre vil bli viktigare for fylket i åra framover. Det kjem til å sette krav til organisasjonen, men eg er trygg på at fylkeskommunen kjem til å handtere desse utfordringane på solid vis. Vi har vore ein motor for fylket i åra som har vore, og vil skal vere ein motor for Møre og Romsdal i åra som kjem. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann 3 politikk 4 ÅRSRAPPORT 2014 POLITISKE MØTE STOR SPENNVIDDE I SAKENE Møre og Romsdal fylkeskommune sitt øvste politiske organ er fylkestinget. Det vart gjennomført fire fylkestingssamlingar i 2014. Her vart det til saman behandla 82 saker. Fylkesutvalet, som er fylkestinget sitt arbeidsutval, hadde 16 møte og behandla 143 saker. I tillegg kjem ei rekkje orienteringar frå bedrifter, organisasjonar og kompetansemiljø i Møre og Romsdal. Fylkeskommunen har fire hovudutval, to plannemnder og åtte rådgivande utval. • Økonomisk støtte til regionale utviklingsprosjekt innan samferdsel, næring, kultur og utdanning/forsking • Ulike strategiar og planar, inkl. økonomiplanen • Uttalar knytt til aktuelle saker • Høyringsfråsegner til departement/direktorat • Tildeling av prisar • Interpellasjonar og spørsmål frå enkeltrepresentantar • Oppnemning til styre der fylkeskommunen er representert •Forvaltningsrevisjonsrapportar | MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE DØME PÅ UTVIKLINGS PROSJEKT SOM HAR STÅTT PÅ SAKLISTA I 2014 • Opera- og kulturhus i Kristiansund • Støtte til opptak i Global Centres of Expertise – Ålesund kunnskapspark på vegne av NCE Maritime • Byutviklingsprosjekt Ålesund, Molde og Kristiansund – Byen som regional motor • Støtte til prosjekt «nye løysingar – fornybar energi» - Tingvoll gard/Tingvoll solog bioenergisenter • Bypakkar i Møre og Romsdal (samferdsel) • Utviklingsprosjekt kollektivtrafikk på Søre Sunnmøre – Garnesprosjektet • Ålesundstrukturen – storhall i Spjelkavika • Romsdal vidaregåande skole – forprosjekt utbygging • Kristiansund vidaregåande skole - bygg 04 - forprosjekt utbygging • Fylkeskommunal medverknad for å opprette Eresfjord folkehøgskole, freds og menneskerettsskolen • Støtte til utvikling av anlegg ved Skaret Skisenter REGIONALE PLANAR TIL BEHANDLING: • Regional delplan for attraktive byar og tettstadar (planforslag ute til høyring) Frå Fylkestingssamlinga på Scandic Seilet i desember 2014 Fylkeskulturp risen gikk i fjor til historikaren og forfattaren Ragnar Ulstein. Prisen bleit utdelt av fylkesordførar Jon Aasen under Fylkestinget i desember. Politiske utval Ant. Leiarar i utval 2014 medl Tal på møte Tal på saker Utgifter i 1000 kr 2012 20132014201220132014 2012 2013 2014 Sekretariat Fylkestinget 47Jon Aasen (A) 1211 1188 9682 1401814771* 13107Adm.avd. Fylkesutvalet 13 Jon Aasen (A) 16 16 16 186 182 143 Adm.avd. Klagenemnda 13 Jon Aasen (A) 8 6 8 17 25 31 Adm.avd. Kontrollutvalet 5 Knut. A. Oskarsson (H) 7 8 9 49 60 53 475 488 541 Kontr.sjef Kristin Sørheim (Sp) 7 8 61 46 44 737 690 673 Adm.avd. Kultur- og folkehelseutvalet 11 7 Regional- og næringsutvalet11 Randi Asbjørnsen (TVP) 68 890101 97874 968923 Adm.avd. Samferdselsutv. 11Oddbjørn Vatne (Sp)1111 101037069 1538 15421275 Adm.avd. Utdanningsutv.11 Bjarne Storfold Elde (A) 78 7404142825 1026933 Adm.avd. Rådgivande utval Ant. Leiarar i utval 2014 Tal på møte Tal på saker Utgifter i 1000 kr medl 2012 20132014201220132014 2012 2013 2014 Ungdommens fylkesting 72 731 Adm.avd. Ungdomspanelet 9 Sjur August Waagbø2218 1853 4142 Adm.avd. Miljøutvalet 9 Sjur August Waagbø 3 3 3 11 12 14 958 914** Sekretariat Håvard Kongshaug (A) 5 5 4 27 15 12 394 369 359 Adm.avd. Likestillingsutv. 5 Eva Vinje Aurdal (A) 5 5 3 14 8 6 258 292 306 Kulturavd. Fagskolestyret Bjarne Storfold Elde (A) 3 4 5 16 19 21 Adm.avd. Eldrerådet 7Målfrid Mogstad 45 4312025166 208253 Kulturavd. Rådet for likestilling av funksjonshemma 10 Lilly Gunn Nyheim (A) 5 5 4 23 15 18 207 199 170 Kulturavd. Plannemnd for byggjeprosjekt 3 Anne Dyb Liaaen (H) 8 9 8 32 44 42 418 446 317 Adm.avd. Plannemnd for samferdselsutbygging 5 Oddbjørn Vatne (Sp) 8 5 3 19 10 9 623 633 519 Adm.avd. Yrkesopplærings -nemnda 10 Bjørnar Dahle (LO) 5 7 6 16 12 15 131 213 191 Adm.avd. Fylkestrafikktryggingsutvalet (FTU) 5 Iver Nordseth (V) 5 4 4 18 18 9 434 438 380 Adm.avd. Saker= ordinære saker, ikke referatsaker Sekretariat: Fra 1.8. overtok adm.seksjon i adm.avd. ansvar for alle utvalg. * Fylkesting + fylkesutval + godtgjersle fylkesordførar, fylkesvaraordførar og andre medlemer + representasjon ** Ungdomspanelet + arrangering av Ungdommens fylkesting + Ungdomsmidlane (250 000 kr) 5 Fylkesutvalet behandla 143 saker i 2014. Her er dei avbilda under Fylkestinget i Geiranger i juni • Regional plan for Dovrefjellområdet (planforslag ute til høyring) • Regional delplan for kulturminne av regional og nasjonal verdi (planforslag vore til høyring) • Regional plan for vassforvaltning for Møre og Romsdal vassregion 2016-2021 (planforslag vore til høyring) • Plan for kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2014-2018 (plan vedtatt) • Regional delplan for folkehelse 2014-2018 - Handlingsprogram 2014 FYLKESTINGET HAR GITT UTTALER OM M.A.: • Kraftforsyningssituasjonen i Møre og Romsdal – behov for ny linje mellom Sogndal og Ørskog • Framtidig regionreform – Møre og Romsdal som eige fylke • Ferjesituasjonen i Møre og Romsdal og innspel til riksvegbudsjettet 2015 • Reservasjonsrett for legar 6 ÅRSRAPPORT 2014 | MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE • Arbeidstidsordning for lærarar • Statsbudsjettet for 2015 FYLKESUTVALET HAR GITT HØYRINGSFRÅSEGN OM M.A.: • Nytt sjukehus for Nordmøre og Romsdal – regionale konsekvensar • Eit betre organisert straumnett • Forslag om å oppheve konsesjonslov og buplikt • Forslag om å oppheve bestemmelse om priskontroll i konsesjonslova •Jordbruksforhandlingane 2014 • Utkast til ny lospliktforskrift og endring av forskrifter under loslova • Nasjonal strategi og finansieringsplan for infrastruktur for elbilar • Innspel til anbod på regionale ruteflygingar i Sør-Noreg frå 1. april 2016 • Ruteprogram for Widerøe sine anbodsruter i Norge 2014 • Regulering av jakt på kystsel i 2014 • Vidareutvikling av produksjonsavgrensingssystemet (MTB) for lakseoppdrett • Forslag til forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2015 • Retningslinjer for budsjettering av arkeologiske registreringer og gjennomføring av undersøkingsplikta i forhold til kulturminneloven DET ER BLITT UTDELT SJU PRISAR I 2014: • Fylkeskulturprisen – til Ragnar Ulstein • Likestillingsprisen – til Jens Terje Johnsen • Fylkestrafikktryggingsprisen – til Harald Torseth • Miljøprisen – til Naturvernforbundet Møre og Romsdal • Årets bedrift 2013 – til Rindalslist AS • Tahitiprisen (eigen jury) – til Hilde Frafjord Johnson • Årets ungdomskommune (Ungdommens fylkesting) – Herøy kommune ungdom Ungdom og medverknad har gjennom fleire år vore ei sentral satsing i Møre og Romsdal fylkeskommune gjennom blant anna ungdommens fylkesting (UFT) og ungdomspanelet (UP). UP blir valt under UFT kvar haust og fungerer som eit arbeidsutval for UFT. UP har i 2014 delteke på møter med hovudutvala i fylkeskommunen, og kome med høyringssvar i saker som angår ungdom. Dei har delteke på ulike kurs, møter og konferansar, ofte med ungdomsmedverknad som tema. UP har også to representantar i Tenketanken for kommunereforma i regi av fylkesmannen i Møre og Romsdal. Dei har elles arbeidd tett med ungdomsråda i kommunane, og mellom anna kome med nye innspel til ordninga «Trygt heim for ein 50-lapp» og Ungweb. UP har i 2014 brukt mykje tid på interne arbeidsrutinar. UFT vart arrangert 7. til 9. november i Ørsta med 76 delegatar, og det vart behandla 14 saker. Blant anna vart det sett fokus på; ungdommens miljøkrav til framtida, tobakksfritt miljø på skolen, helsesøstertenesta til ungdom i Møre og Romsdal, øko- nomiplan 2015-2018, val av nytt ungdomspanel og handlingsprogram for UP 2014/2015. Det blei også engasjement rundt sakene som omhandla elevar som leksehjelp og anonym retting av prøver. UFT kåra også Årets ungdomskommune, som blei Herøy kommune. På fylkestinget i oktober er det kvart år «Ungdommens spørjetime». Tema som vart tatt opp her var; sanntid og elektronisk behandling på kollektivtransport, boligtilbod for bortebuarar, munnleg eksamen i den vidaregåande skulen og billegare kollektivtransport for alle. I 2014 fordelte UP 250.000 kroner i ungdomsmidlar til 23 ulike klubbar, lag og foreiningar. Det blir søkt om langt meir enn ramma UP har til fordeling. UP tildeler difor fullt søknadsbeløp til dei søknadane som blir prioritert, i staden for å fordele midlane mellom alle søkjarane. Grunngjevinga for dette er at det då er større moglegheit å få gjennomført prosjekta. Midlane blei gjevne til prosjekt som stimulerer til ungdomsengasjement i fylket, og er retta mot alternative ungdomsaktivitetar som elles ikkje får støtte frå det ordinære budsjettet til fylkeskommunen. Elev- og lærlingeombod Fylkeskommunen satsar på elevmedverknad, gjennom oppretting av ordninga med elev- og lærlingombod i 2006. Ombodet er medhjelpar for elevar og lærlingar i saker som gjeld kvardagen i opplæringa. Ombodet hjelper til i klagesaker, informerer om rettar og plikter, gir opplæring til elevråd, besøker lærlingar i bedrift og tek opp einskildsaker på vegne av elevar og lærlingar. Det er no 17 fylker som har denne ordninga i Norge, og Møre og Romsdal arrangerte ei av dei halvårlege samlingane våren 2014 i Geiranger. Ombodet har jobba tett med elevråda på dei vidaregåande skolane, og arrangerte samling for elevråda hausten 2014. I tillegg har ombodet, i samarbeid med utdanningsavdelinga, vore med på å arrangere samling for lærlingane i fylket. Det er registrert 146 saker inn til ombodet frå 1.06.13-01.06.14. I tillegg kjem saker som blir løyst direkte i møte med elevar og lærlingar. Sida n U NG-koord i nator i fylkeskommunen ikkje begynte før i april 2014, tok elev- og lærlingombodet over store delar av ansvaret for oppgåvene til UNG-koordinatoren i byrjinga av året. Ombodet har dermed hatt eit ekstra tett samarbeid med Ungdomspanelet i året som har gått. Ungdommens fylkesting i Ørsta 2014 UNGDOMS PANELET 2014 - 2015 •Marcus Svenning (leiar) •Åse Kristin A. Bakke (nestleiar) •Even Hendseth •Aurora D. Bratli •Simon Sandnes •Audun M. Skei •Solveig S. Buvik •Marthe Emilie Hansen •Oda Monsen •Rebekka S. Hansen (1. vara) •Eirik W. Lyngved (2. vara) •Marie Solgard (3. vara) •Trym L. Gjørven (4. vara) •Åse Kristin B. Hopen (5. vara) 7 miljø Samarbeid mellom einingar, avdelingar og etatar var gjennomgåande for det fylkeskommunale miljøarbeidet i 2014. Fleire internasjonale, nasjonale og regionale prosjekt blei utvikla i samarbeid med regionar og kommunar i inn- og utland. Ungdom, verdsarv, bioenergi og alternative drivstoff til bilar og båtar sto sentralt i desse prosjekta. Fylkeskommunen arbeider for at næringsutvikling skal skje i balanse med dei andre samfunnsfunksjonane som er avhengige av areal- og naturressursane. Det var mange eksempel på gode samarbeidsprosjekt med kommunane i fylket i 2014. GRØN FJORD-KONFERANSEN Hovudføremålet med konferansen var å inspirere til miljø- og klimavennleg utvikling. Dette var den første internasjonale miljøkonferansen i regi av Grøn Fjord, og her fekk vi presentert den nyaste klimavennlege teknologien for ferdsel på fjord, til havs, vatn og på land. Under konferansen blei mange inspirert av andre lokalsamfunn frå heile verda, gjennom erfaringane som dei har samla i høve til m.a. masseturisme. I tillegg fekk alle moglegheit til å testkøyre klimavennlege køyrety på vinterføre. Grøn Fjord 2020 er eit samarbeidsprosjekt som skal skape miljøog klimavennleg ivaretaking og utvikling av UNESCO verdsarvområdet Geirangerf jorden og områda rundt. Grøn fjord 2020 har alt fått internasjonal merksemd gjennom presentasjon på UNESCO World Heritage Marine på Corsica i Frankrike. MILJØFYRTÅRNDAGAR Dette var den første Regionale Miljøfyrtårndagen som blei orga8 ÅRSRAPPORT 2014 | MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE nisert i Møre og Romsdal fylke, i samarbeid med Molde kommune, Tingvoll kommune, Ålesund kommune, ÅRIM og BalansePluss. Miljøfyrtårn er ei lønsam, konkret og enkel sertifisering for bedrifter og kommunar. Målgruppa for arrangementet var private og offentlege verksemder, konsu lentar, sertifisørar, miljøfyrtårnansvarlege og andre med interesse for miljøleiing. Miljøfyrtårndagar sette søkelyset på korleis miljøog samfunnsengasjement kunne bidra til utvikling og auke lønnsemda i sin organisasjon. BEAST (FELLES SATSING PÅ MILJØ, ENERGI OG KLIMA) Møre og Romsdal fylkeskommune skal saman med åtte europeiske partnarar, gjennomføre eit større EU-prosjekt for gjennomføring av klimaplanar. Prosjektet heiter Beyond Energy Action Strategies (BEAST). Alle kommunane i fylket har no klimaplanar, men det er utfordrande å få dei gjennomført. Det same opplever andre kommunar og regionar i Europa. Derfor er EU-programmet Intelligent Energy Europe (IEE) oppretta. Det skal føre til utbygging av meir fornybar energi, meir miljøvennleg samferdsel og meir energiøkonomisering i bygg. BEAST er eit prosjekt som skal fremje samhandling mellom ulike aktørar, både offentlege og private. I januar 2014 fekk Møre og Romsdal fylkeskommune tilslag på søknaden sin, og i april kom vi i gang med prosjektet. REVIDERING AV KLIMAPLANEN, MED KLIMAPLANVERKSTAD OG FOLKEMØTE OM KLIMAEND RINGAR I KRISTIANSUND I mars organiserte Møre og Romsdal fylkeskommune ein klimaplanverkstad i Kristiansund. Målsettinga for samlinga var å finne ut korleis man skal forhalde seg til klimarekneskapet på ein praktisk måte i planarbeidet, og å lage ein felles tekstbank som alle kunne hente materiale frå. Det var ca. 40 deltakere frå ulike kommunar og fylke som var representert på samling. Seinare på kvelden blei det arrangert eit folkemøte med tema menneskeskapte klimaendringar. Det var fleire vitskapelege foredrag frå forskarar i Gloria prosjektet, og møtet avslutta med ein paneldebatt. ELBILRALLY TROLLSTIGEN, MED DELTAKING PÅ MIDTSOMMAR DAGAR I NORDDAL I samarbeid mellom Møre og Romsdal fylkeskommune, Transnova, elbilforening, Grøn Fjord 2020, kommunar, kraftselskap, bygdelag og lokalt næringsliv blei Midtsommardagar i helga 20-22. juni gjennomført. Det var ei oppleving for elbilinteresserte i Møre og Romsdal. Der var mange ulike aktivitetar for naturglade menneske. HURTIGLADESTASJONAR Møre og Romsdal fylkeskommune har tildelt støtte til Grønn kontakt AS for å bygge hurtigladestasjonar i Sunndal, Nesset, Rauma og Norddal. I Regional energi- og klimaplan er det sett mål om å redusere klimautsleppa frå samferdsels sektoren med 10% innan 2020. For å følgje dette opp vedtok miljø utvalet hurtigladestrategien i 2013 at ingen skal bu meir enn fem mil frå ein hurtigladar i 2020. ENERGINETTVERKET Ei av oppgåvene til fylkeskommunen er å legge til rette for regional utvikling, og som regional utviklingsaktør ønskjer vi å bidra til at bedrifter får fokus på å redusere straumforbruket. Fylket vårt har lenge hatt ein utfordrande kraftsituasjon med større energiforbruk enn produksjon. Energi region Møre er fylkeskommunen sitt satsingsområde for energi og har mellom anna arbeidd for å sikre forsyning av elektrisk energi ved å auke lokal produksjon, betre infrastruktur og å auke verdiskapinga frå fornybare energikjelder. Dette gjev no gode resultat. I samarbeid med lokale straumleverandører har fylkeskommunen arbeidd for energisparing i industrien gjennom energinettverk. Etter fem år med fokus på energieffektivitet ser vi store spareresultat blant dei deltakande bedriftene. I tillegg til at forbruket har gått ned, har prosjektet også avdekt unødige kostnader. I Regional energi- og klimaplan er det fastsett at Møre og Romsdal fylkeskommune skal arbeide for at bruken av elektrisitet i offentlege og private bygg blir redusert med 20% innan 2020. Dette er om lag 200 GWh, eller 200 millionar KWh. Vi er allereie godt i gang, men det er framleis mykje jobb for å løse ut heile energieffektiviseringspotensialet i fylket. Vi håper at fleire bedrifter ser at det er mykje å spare, både økonomisk og samfunnsmessig ved å sette i gang ulike sparetiltak. Enkle grep som å ha fungerande varmevekslarar, skifte vindauger, etterisolere eller alltid skru av lyset når du ikkje er i rommet kan spare både bedrifta og miljøet for unødige utgifter. I oktober 2014 var det meir enn 1000 elbilar i Møre og Romsdal. Gjennomsnittleg kjørelengde for elbilar er i dag det same som for bensinbilar: 14000 km/år. Gjennomsnittleg utslepp for bensinbilar er 195 g CO2-e/ km, for nye bilar er det 120 g/km. Totalt sett gir det innsparingar i regionale klimagassutslepp på 1500-2500 tonn/år. 9 FYLKESPLAN Satsingsområde Til kvart satsingsområde i fylkesplanen er det utarbeidd eit handlingsprogram. Det inneheld prioriterte innsatsområde og tiltak. Handlingsprogramma for 2014 vart endeleg fastsett av fylkesutvalet i februar 2014. Full statusrapport på resultatoppnåing innanfor satsingsområde, er å finne på www.mrfylke.no/fylkesplan 2013-2016 Fylkesplan 20132016 (T-74/12) har fire satsingsområde og seks gjennomgåande perspektiv. Satsingsområda er: Kultur, kompetanse, verdiskaping og samferdsel. Dei gjennomgåande perspektiva er: Barn og unge, folkehelse, universell utforming, likestilling og inkludering, internasjonalisering og miljø og klima. Til kvart satsingsområde blir det utarbeidd årlege handlingsprogram. 10 ÅRSRAPPORT 2014 | MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Kultur • Startstipend til kreative talent – unikt i nasjonal samanheng • Prosjektet «Frå gråpapir til galleri» er utlyst. • Tilskotspost for kulturminne og kulturmiljø av regional og lokal høg verdi • Fylkeskulturkonferansen 2014 samla 160 personar Kompetanse • Det var ei auke i nye lærekontraktar frå 1158 i 2013 til 1247 i 2014 • Eit fylkesdekkande karrieresenter for vaksne vart etablert og sett i drift • IUNG, eit tilbod til dei som har ramla ut av vidaregåande opplæring, er utvida til å gjelde heile fylket • 1122 elevar på vidaregåande skole deltok på gründercamp • I Ålesund gir Fagerliga vidaregåande skole tilbod til ungdomsskoleelevar om undervisning i matematikk på vidaregåande nivå Verdiskaping • GCE og SFI status. Etablering av GCE Blue Maritime, og to Senter for forskingsdriven Innovasjon til fylket • Petroleumsingeniørstudium. I desember vart det tatt avgjerd om oppstart hausten 2015, med forbehold om nok søkjarar. Regional- og nærings avdelinga har leia forprosjektet om etablering. • Kreative næringar. Gjennomført første kursrekke tilpassa kreative næringar, særs gode tilbakemeldingarbåde frå deltakarar og Innovasjon Norge nasjonalt. • Vassforvaltning. Tiltaksprogram og forvaltningsprogram er utarbeida og sendt på høring med frist ut 2014. • Nye hoppid.no-kontor. Ulstein, Hareid og Herøy har fått hoppid.no-kontor. Samferdsel: • Nordøyvegen vart sendt til Vegdirektoratet for kvalitetssikring (KS2) • Den nye merkevara for kollektivtrafikken, FRAM, vart marknadsført og vidareutvikla • Nye busskontraktar starta opp i Kristiansund, Smøla, Aure og Averøy. Nytt anbod på Kystekspressen, samt oppstart av nye kontraktar på tre ferjesamband • Fylkesvegnettet vart funksjonsinndelt, og er eit viktig verktøy for vidare vedlikehaldsarbeid. • Felles målsetting er utarbeidd for bypakkene, kollektiv-/sambruksfelt på innfartsvegane samt oppgradering av kollektivinfrastrukturen er prioritert. Det er politisk aksept for ei auke på 30 mill. kr til årleg utvikling av kollektivtilbodet i byane. Gjennomgåande perspektiv Dei gjennomgåande perspektiva i fylkesplanen har som målsetting å medverke til heilskapleg samfunnsutvikling i fylket, og er perspektiv og tilnærmingar som ligg til grunn for all fylkeskommunal verksemd. Full oversikt over gjennomførte tiltak knytt til dei seks gjennomgåande perspektiva er å finne på www. mrfylke.no/fylkesplan Barn og unge Folkehelse: • Fylkesbiblioteket har utvikla eit nytt lesestimuleringstilbod til skolar og barnehagar • Oppvekstmiljø og barn og unge i planlegginga var tema for årets plankonferanse i fylket • Eit haldningsskapande trafikktryggingsopplegg for den risikoutsette aldersgruppa 16-24 år kalla «Rett på målgruppa» vart starta opp i haust • Kantinesatsing i vidaregåande skular – kantiner som legg til rette for sunne matvanar • Kampanjen ”Sikring av barn i bil” retta mot barnehagar er gjennomført i 27 kommunar • Støtta eit forprosjekt der ein skal sjå på muligheitene for å utvikle helseturisme og helsebasert næringsverksemd i miljøet rundt Muritunet i Valldal Universell utforming: • Ny flytrapp ved Molde lufthamn – Årø er under utprøving • Kollektivknutepunktet Garneskrysset på Søre Sunnmøre, og haldeplass på Eldhusøya på Atlanterhavsvegen vart opna, begge med universell utforming • Saman med Bufdir (barneungdoms- og familiedirektoratet) utgitt boka «Universell utforming i sentrum» der m.a. sentrumsutviklingsprosjekt på Stranda og i Ålesund er omtalt Likestilling og inkludering: • Kjønnsforskjellane i val av utdanningsprogram har vore tatt opp i mellom anna rådgivarsamlingar, yrkesopplæringsnemda, og i elevrådsamlingar • Fått utarbeidd ein rapport om årsakar til at unge kvinner flytter frå fylket • I satsinga på lokal samfunnsutvikling (LUK) har vi har støtta prosjekt om integreringsarbeid i kommunane Internasjonali sering: • Det første av to kull lærlingar deltok i utvekslingsprogram for lærlingar i barne- og ungdomsarbeidarfaget og resepsjonistfaget i samarbeid med fagmiljø på Gran Canaria • Vi var vertskap for møter i arbeidsgruppene for marin og transport i Nordsjø kommisjonen • Vi har jobba aktivt for å få i gang fleire internasjonale prosjekt. Fylkeskommunen har no prosjekt innan energi og klima (Beast) og transport (Ten-Tans) Miljø og klima • 17 av 23 vidaregåande skoler er miljøsertifisert • Kystekspressen Kristiansund – Trondheim er over på bruttoanbod med to nye fartøy som har 40 % lågare drivstoff-forbruk • Gjennom BEAST-prosjektet er det arbeidd med spillvarme, biogass og el-bussar Måleindikatorar Indikatorverktøyet er utarbeidd for vurdering av oppnåing av resultat måla i fylkes planen. Verktøyet skil mellom to hovudtypar av indikatormål – innsatsmål som er knytt til tiltak i regi av fylkeskommunen og mål på tilstandsutviklinga i fylket, som relaterer seg til tilstandsutviklinga i fylket meir generelt. Handbok Som ein del av arbeidet med å gjennomføre Fylkesplan 20132016 er det utarbeidd ei handbok for arbeidet med dei gjennom gåande perspektiva i fylkesplanen. Handboka skal medverke til auka synleggjering og bevisstgjering kring dei gjennomgåande perspektiva, og skal vere eit hjelpe middel for leiarar og sakshand samarar i fylkeskommunen. 11 organisasjon Møre og Romsdal fylkeskommune sin vedtekne arbeidsgivarpolitikk (AGP) handlar om korleis vi som organisasjon skal innrette oss for å løyse dei unike samfunnsoppdraga vi har ansvar for. ARBEIDSGIVARPOLITIKK I 2014. Linjeavdeling Linjeavdeling Linjeavdeling Linjeavdeling Linjeavdeling Arbeidsgivarpolitikken i fylkeskommunen blir til konkrete tiltak og handlingar gjennom planprosessar, dialog, kompetanseutvikling og kompetansedeling. På møteplassar for tilsette, leiarar og tillitsvalte blir politikken gitt konkret innhald. Den årlege AGPkonferansen er eit godt døme på ein møteplass for alle leiarar, mellomleiarar, tillitsvalte og verne ombod der arbeidsgivar løftar fram dags- aktuelle tema. AGPkonferansen 2014 hadde overskrifta: «Innovasjon, nyskaping og arbeidsmiljø», som gjennom året er gitt stor merksemd. I 2014 er temaet følgt opp g jennom leiarmøte og leiar dialog mellom fylkesrådmann og avdelingssjefar, og mellom fylkesutdanningssjef og rektorar. Det er lagt vekt på dialog og forventningar til leiarar på alle nivå om å arbeide fram kultur for læring, utvikling og samhandling for å sikre nyskaping og innovative løysingar for teneste utøvinga vi har ansvar for. Gjennom 2014 er arbeids givarpolitikken eit naturleg element i pågåande OU-prosessar både i fagavdelingane og knytt til lokale OU-tiltak i einingane. Utdanningsavdeling Fylkesutdannings sjef Samferdselsavdeling Samferdselssjef Kulturavdeling Fylkeskultursjef Regionalog næringsavdeling Regional- og næringssjef Tannhelseavdeling Fylkestannlege ETIKK I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmann Ass. fylkesrådmann Stabsavdeling Kontrollsjef Fylkesrevisjonen Administrasjonsavdeling Administrasjonssjef Stabsavdeling Plan- og analyseavdeling Fylkesplansjef Stabsavdeling Juridisk avdeling Juridisk sjef 23 vidare gåande skolar 2 fagskolar 12 ÅRSRAPPORT 2014 | MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE 5 tannhelsedistrikt 38 klinikkar Politikarane har gjennom arbeidsgivarpolitikken vedteke fylkeskommunen sitt felles verdigrunnlag. Fylkeskommunen sine etiske retningslinjer og vårt verdigrunnlag er norm for all samhandling og utøving av rolla som offentleg aktør. Introduksjonsdag og introduksjonsprogram for alle nye tilsette, saman med mal for medarbeidarsamtale for alle tilsette, legg vekt på refleksjon og dialog om verdigrunnlag og normer for samhandling. FYLKESAKADEMIET – ARBEIDSGIVARPOLITIKK OG KOMPETANSEUTVIKLING Fylkesakademiet; arena for sentralt initierte opplæringstiltak på arbeidsgivar- og organisasjonsområdet, la fram Kurskatalog for 2014. Dette er eit viktig verkty i arbeidet med å løfte sterkare fram prinsippa knytt til “Kompetansestyring” og “Kompetansetiltak med høg effekt”. Alle tiltak i regi av Fylkesakademiet skal byggje på kjente forventingar til kompetanse som er godt kommunisert mellom leiar og tilsette. Alle opplæringstiltak skal vere bidrag for å nå mål. I 2014 har er desse tiltaka g jen nom ført i regi av fylkes akademiet: AGP-konferansen med om lag 300 deltakarar, introduksjonsdag for alle nye tilsette og alle nye leiarar, leiarutviklingsprogram (LUP), HMS-opplæring, seminar om handtering av dei vanskeleg personalsakene, dei nødvendige og vanskeleg samtalane, temadag for arbeidsgivarpolitikk for seniorarar, fagsamlingar for drifts- og vedlikehaldspersonell, saksbehandlaropplæring. Dokumentsenter og IT-seksjonen i administrasjonsavdelinga har også i 2014 hatt stor kurs-rekkje. I 2014 ser vi at dei nye verktya for samhandling og deling av kunnskap og kompetanse; Alfresco, video-konferanse og e-læringskurs, blir nytta i samband med kompetanseutvikling. sjon til alle verksemder i organisasjonen er tilgjengeleg for tilsette i alle driftseiningar gjennom fylkeskommunen sine intranettsider. Lett tilgjenge til den lokale HMS-dokumentasjonen for dei tilsette bidreg også til at dei tilsette får eit større eigarforhold til HMS-systemet. I 2014 har vi lagt opp rutinane slik at vi kan dra nytte av Forbetrings- og avvikssystemet til å systematisere resultata frå vernerundar og utarbeide HMShandlingsplan. FORBETRINGS- OG AVVIKSSYSTEM 2014 var første driftsåret for det elektroniske Forbetrings- og avvikssystemet. Systemet blir tett integrert med HMS-systemet vårt. Utanom HMS er forbetrings- og avvikssystemet også teke i bruk på områda informasjonstryggleik, oppfølging av innkjøpsavtalar og enkelte tenesteområde innan utdanning. BEDRIFTSHELSETENESTE (BHT) Bedriftshelseteneste skal hjelpe verksemdene i det førebyggjande HMS-arbeidet, følgje opp arbeids- TOTALT SJUKEFRÅVER I ÅRA 2007 - 2014 6,0 % 5,7 6,1 6,0 5,4 5,6 5,6 5,0 5,0 % 5,2 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0 2007 2008 2009 2010 2011 Alder, kjønn og rekruttering pr. nov. 2014 2012 Menn SJUKEFRÅVÆR / NÆRVÆR For 2014 var det samla sjukefråveret i organisasjonen på 5,2 prosent. Det er 0,3 prosentpoeng lågare enn året før, og lågare enn snittet dei siste seks åra (5,5 prosent). For menn var fråveret om lag som før, men for kvinner var fråveret 0,8 prosentpoeng lågare enn året før. HELSE MILJØ SIKKERHEIT (HMS) Arbeidet med helse, miljø og sikkerheit (HMS) er eit leiaransvar som skal kanaliserast mest mogleg gjennom kvalitetssystemet for HMS. Lokale HMS-dokumenta- I 2014 vart det registrert eit sjukefråvér på 5,2 prosent som både er lågare enn snittet dei siste sju åra. Berre 2012 viser eit enda lågare fråvér. Trendkurva (rød line) viser også fallande tendens når ein ser alle åra samla. 7,0 % Gjennomsnittsalder: 48, 2 år Tal kvinner: Tal menn: Totalt tilsette: 2013 Kvinner 2014 70 69 68 67 66 65 64 63 62 61 60 59 58 57 56 55 54 53 52 51 50 49 48 47 46 45 44 43 42 41 40 39 38 37 36 35 34 33 32 31 30 29 28 27 26 25 24 23 22 21 20 19 18 Grafen viser korleis talet på tilsette fordeler seg på ulike aldersgrupper og kjønn. Hovud tyngda finn vi i aldersgruppa 50-59 år, mens vi rekrutterer flest i alderen 25-46 år (ref. vertikale liner). Kvinnene dominerer i aldersgruppene under 50, men i aldersgruppa rundt 60 år er det flest menn. 1.466 1.073 2.539 13 Sjukefråver – alder og fråv.lengde. Relativ fordeling alder 100 % 90 % 80 % 70 % 49 % 62 % 56 % 18 % 20 % 68 % 75 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 17 % 12 % 7% 22 % 20 - 29 år 1-3 dg 9% 14 % 7% 14% 13 % 16 % 11 % 5% 7% 30 - 39 år 40 - 49 år 50 - 59 år 60 år og over 4-10 dg Grafen viser alders- og fråvérslengde i sjukefråvéret for 2014 i heile organisasjonen. Korttidsfråvéret er høgast i den yngste aldersgruppa. Langtidsfråvéret utgjer t.d. 49 prosent for 20-åringane, mens det utgjer 75 prosent for 60-åringane. Dette kan m.a. forklarast med at småbarnsforeldre blir oftare utsett for influensaepidemiar, mens eldre er gjerne meir utsett for muskel- og skjelettlidingar. 11-40 dg over 40 dg takarane si helse og bidra til å skape trygge og sunne arbeidstilhøve. Møre og Romsdal fylkeskommune fornya hausten 2014 avtalen med Stamina Helse om bedrifts helsetenester for alle tilsette. ARBEIDSMILJØKARTLEGGING – ORGANISATORISK OG PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ Hausten 2013 vart gjennomført ei større kartlegging av det organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøet (MedarbeiderTilfredshetsMonitoring). Resultata for organisasjonen samla var svært gode. I 2014 er det brukt betydelege ressursar på oppfølging av tiltak og prosessar i einingar/avdelingar der det vart avdekt utfordringar. Både bedriftshelsetenesta og eksterne konsulentar saman med eigne ressursar har vore nytta til denne oppfølginga. Som eit resultat av auka mengde sakar i kjølvatnet av MTM-undersøkinga, er det inngått avtale om kjøp av organisasjonspsykologiske tenester med to eksterne leverandørar. Ny medarbeidarundersøking vil bli gjennomført hausten 2015. REKRUTTERING I FYLKESKOMMUNEN Rekruttering etter nye medarbeidarar gir fylkeskommunen svar på om vi blir oppfatta som ein attraktiv arbeidsplass. Fagområda våre appellerer til akademisk høgt utdanna i marknaden, og i 2014 rekrutterte vi jamnt til alle aldersgrupper med overvekt på kvinner i aldersgruppa 30-45 år. Snitt-alderen i arbeidsstokken er no 48,2 år mot 48,8 år i 2013. I 2013 stilte vi spørsmål til 14 ÅRSRAPPORT 2014 | MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE alle nye tilsette siste fem åra, om kva som var viktig då dei søkte jobb i fylkeskommunen. Svara synte at «dyktige medarbeidarar, meiningsfulle oppgåver, godt omdømme og godt sosialt miljø» var viktigast. Vi rekrutterer framleis fleire kvinner enn menn, og for delinga er no 1.466 kvinner og 1.073 menn. Fylkeskommunen er framleis aktivt med i traineeordningar, og ser dei som viktige tiltak for rekruttering av unge høgt utdanna til regionen. Rekruttering krev kontinuerleg aktivitet. Fylkeskommunen er til stades på karrieredagar og har gjennomført kampanje for rekruttering av lærarar. Rekruttering av faglærarar til fagskolane og enkelte yrkesfag i vgs samt realfag synes mest krevjande. LIKESTILLING Vi rekrutterer fleire kvinner enn menn i alle alderskategoriar. Kjønnsfordelinga viser auke i talet på kvinner i organisasjonen og at kvinner no er i fleirtal i dei aller fleste aldersgrupper. I leiarsjiktet er vi medviten om kjønnsfordelinga når vi rekrutterer, og ser ein auke av kvinner også i desse stillingane. Likelønsomsyn har vore ei sentral føring som er følgt opp i dei lokale lønsforhandlingane i fylkeskommunen også i 2014. Av dei tilsette som var omfatta av lokal og sentral lønsutvikling hadde kvinner i snitt 4,53 prosent og menn 4,66 prosent i kap. 4B, og i kap. 4C hadde kvinner i snitt 5,52 prosent og menn 5,08 prosent. I kap. 5 hadde kvinner i snitt 4,08 prosent og menn 4,01 prosent. Tilsvarande tal for leiarar syner 3,81 prosent for kvinner og 3,88 prosent for menn i kap. 3. Gjennomsnittleg lønsutvikling i kap. 3 vart på 3,55 %, i kap. 4B vart den på 4,17 %, i kap. 4C vart den på 4,92 % og i kap. 5 vart den på 3,49 %. Samla resultat for oppgjeret vart på omlag 3,54%. OVERTAL I samband med overtal er det eit mål for fylkeskommunen å kunne gi tilbod om arbeid til alle, slik at ein unngår avvikling av arbeidsforhold. Det blir lagt ned stort samarbeid for å sikre alle tilsette gode og trygge tilsettingstilhøve. Strukturen i opplæringstil bodet i vidaregåande skole blir mellom anna styrt av fritt skole val og elevane si søking til dei ulike studieretningane. I samband med stillingsplanarbeidet i 2014 stod vi att med 27 tilsette meldt overtalig. Samstundes var rekrutteringsbehovet på omlag 340 personar i heil-/delstillingar i 2014. I hovudsak vart meldt overtal formidla til andre stillingar (mellombelse, faste). 4 tilsette fikk opphør i del av si stilling og 2 tilsette fikk heilt opphør grunna arbeidsmangel og manglande kompetanse i høve våre behov. MEDRÅDERETT Fylkeskommunen legg vekt på gode samarbeidstilhøve mellom partane i organisasjonen. Det er etablert mange møteplassar for informasjon, drøfting og samarbeid. Hovudsamarbeidsutvalet er arena for partane sentralt, og i 2014 vart 36 saker drøfta og vedteke i utvalet. I tillegg blir tillitsvalte og verneombod inviterte til å delta på arbeidsgivarpolitikkonferansen, til AGP-verkstader, arbeidsgrupper for utvikling av AGP-tiltak og deltek elles som arbeidstakarrepresentant i alle tilsettingssaker i fylkeskommunen. LØNSUTVIKLING I 2014 er det gjennomført lokale forhandlingar for alle tilsette (HTA kapitel 3, 4 og 5). I kap. 3 og 5 skjer all lønsdanning lokalt. I førekant av forhandlingane vart det gjennomført eit ajourhald av lønnspolitisk plan. Forhandlingsklimaet med organisasjonane er godt og det vart ingen forhandlingsbrot. UTVALSSEKRETARIATET I 2014 vart det gjennomført 4 fylkestingssamlingar og 16 møte i fylkesutvalet. Legg vi til møta i dei fire hovudutvala, dei to plannemndene og dei åtte rådgivande utvala, viser summen 139 politiske møte i løpet av året. Dette er om lag same talet som i 2013. MILJØFYRTÅRN Målsettinga til fylkestinget er at alle einingar i Møre og Romsdal fylkeskommune skal vere sertifisert (U-sak 107/08). Ved utgangen av året er 17 av 23 vidaregåande skolar og fire av fem tannhelsedistrikt sertifisert. Sentraladministrasjonen i Møre og Romsdal fylkeskommune har blitt sertifisert etter Miljøfyrtårn sin ”hovedkontormodell”. To tannhelsedistrikt er også re-sertifisert i år. IT Over dei siste åra har behovet for auka kapasitet på datalagring og nettverk vore aukande. Meir bruk av bilete, lyd og video, og dessutan eit større fokus på digitalisering set nye krav til kapasitet og yting. I tillegg ser vi den same trenden innanfor kapasitet på dei digitale nettverka internt i *fylkesnettet og ut mot Internett. I 2014 vart det difor gjort større grep for å førebu fylkeskommunen på den veksten i *datalagring som vi ser kjem, og dessutan økt kapasitet på *nettverkssiden. Vi ser òg at tida for dei tradisjonelle telefonsentralane byrjar å nærme seg slutten. Førebuing av overgang til telefoni over nettverk (IP-telefoni) har vore eit fokusområde i 2014. DOKUMENTHANDTERING I 2014 vart det til saman registrert om lag 79 500 dokument i sentraladministrasjonen og på dei vidaregåande skolane. Ny innsynsløysning for offentleg journal vart tatt i bruk. Ein ny modul som knyt arkivsystemet tett til e-post systemet vart tatt i bruk. Fleire skolar kom i gang med prosjekt for å avlevere eldre arkiv til Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal. BYGG OG VEDLIKEHALD Møre og Romsdal fylkeskommune har til saman om lag 240.000 m² bygningsmasse. Seksjonen har gjennom fagsamlingar og skolebesøk hatt fokus på å følgje opp drifta ute på driftseiningane. Viktigast har vore arbeidet med å få innført system for planlegging og dokumentasjon av drift og vedlikehald. I 2014 er det brukt i alt om lag 240 mill. kroner i investeringsmidlar og om lag 20 mill. kroner i driftsmidlar til sentralt styrte vedlikehalds-, enøk- og rehabiliteringsprosjekt. Mange prosjekt er under planlegging og byggeplanar for Romsdal vgs, Spjelkavik vgs, Fagerlia vgs og kompetanse klinikk i Ålesund har vore lagt fram for politisk handsaming. Det har vore særskilt stor byggeaktivitet knytt til byggeprosjekta ved Haram vgs, Molde vgs, Rauma vgs og Kristiansund vgs. Seksjonen har vore fylkeskommunens representant i høve til bygginga av Nye Ulsteinhallen/Nye Høddvoll. I 2014 har det vore g jennomført samla utviklingsplanar for dei vidaregåande skolane i «Eiksundsr egionen». Seksjonen har også sentralt forvaltningsansvar for eigedomsmassen i samband med kjøp og sal av eigedom. INNKJØP Innkjøpsseksjonen har i 2014 gjennomført i overkant av 110 anskaffingar med konkurransegjennomføringsverktøyet Mercell. Av desse er 29 anskaffingar over EØS-terskelverdi, dvs. over NOK 1.600.000,- eks. mva. I tillegg til å gjennomføre konkrete anskaffingar yter seksjonen innkjøps-/anskaffingsbistand/rådgiving til heile den fylkeskommunale verksemda og til fylkeskommunale samarbeidande organ som t.d. musea. Av større anskaffingar kan nemnast kjøp av læremiddel til dei vidaregåande skolene, bedriftshelsetenester til våre tilsette, kopimaskiner, webutviklingstenester, drift av databasetenester, prosjektkoordinator og fag-/referansegruppe til Nordøyvegen samt anskaffi ngar til utstyr til investering og drift i forbindelse med etablering av Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt-Norge IKS (TkMN). TkMN er et interkommunalt selskap MRFk eig samane med fylkeskommunane Nord og Sør Trøndelag. INFORMASJON God informasjon og kommunikasjon er eit av kvalitetskrava til dei tenestene vi leverer, og informasjonsseksjonen si hovudoppgåve er å legge til rette for god intern og ekstern kommunikasjon. I 2014 har informasjonsseksjonen hatt eit høgt aktivitetsnivå. I tillegg til driftsoppgåver som ligg til seksjonen, har vi hatt eit omfattande arbeid knytt til revidering av fylkeskommunen sin kommunikasjonsstrategi, og søkt å involvere organisasjonen breitt i dette arbeidet. Målet er å ferdigstille revidert kommunikasjonsstrategi i februar 2015. Seksjonen har ansvar for administrasjon og produksjon av annonsar. I tillegg til annonsering på papir har vi tatt i bruk digitale kanalar som mobile og digitale flater. Saman med skolane har vi utvikla fellesannonsar for utdanningstilboda i fylket, og vi har vore involvert i utvikling av film som verkemiddel i marknadsføring av skoletilboda. Seksjonen har og hatt ansvaret for å utvikle og gjennomføre rekrutteringskampanjar. På oppdrag frå FTU (fylkestrafikktryggingsutvalet) utvikla og gjennomførte vi ein kampanje for bruk av setebelte i buss, der målgruppa var barn og unge. Kampanjen er utvikla som eit pedagogisk opplegg til bruk i småskolen. Det er i 2014 gitt ut fire nummer av fylkesmagasinet Spor, desse hadde tema Olje og gass; Kultur; Samferdsel og Likestilling. AGP-konferansen er ein møteplass for alle leiarar, mellomleiarar, tillitsvalte og verneombod. Tema i 2014 var Innovasjon, nyskaping og arbeidsmiljø. 15 ldetekst Sverre Hollen fylkesutdanningssjef 16 ÅRSRAPPORT 2014 | MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE utdanning Det meste av det vi gjer i utdanningssektoren blir målt opp mot gjennomføring. Når «Ny Giv» er blitt til «Plan for betre gjennomføring» så gir det eit delt fokus. Ein skal arbeide målretta med å legge til rette for at alle skal kome seg gjennom vidaregåande opplæring, men ein skal óg arbeide for at elevane skal kome ut med best mogleg resultat. 2014 ga positive resultat innafor to viktige område. Gjennomføringa auka med to prosentpoeng frå 71,5 til 73,5. Møre og Romsdal er såleis blant dei fire fylka med høgast gjennomføring i landet. Samstundes auka talet på nye lærlingar. Møre og Romsdal er blant dei to fylka som formidlar flest elevar til lærekontrakt. Det vert såleis arbeidd godt i heile sektoren for å gi elevane kompetanse som kvalifiserar til arbeid eller høgare utdanning. God karriererettleiing er viktig og Møre og Romsdal fekk sist år karrieresenter for vaksne som dekker heile fylket. Moglegheitene er mange i fylket vårt, og vi ønskjer å legge til rette for at befolkninga kan få godt overblikk over tilboda som finst. I 2015 blei IUng prosjektet fylkesdekkande. Dette skal vere ein arena for dei som har ramla ut av vidaregåande opplæring. Målet er å få dei tilbake. Det blir gjort ein formidabel jobb ute på skolane våre og med lærlingane. Vi er stolte over at både elev- og lærlingeundersøkinga syner at ungdommen trivst i den videregåande opplæringa i fylket vårt. Nytt av året er læreplasskurs for dei som ikkje fekk læreplass. Dette er eit tiltak som skal gjere dei godt budd på arbeidslivet, noko som ein så langt ser gir gode resultat. Møre og Romsdal fylkeskommune er óg ein stor aktør både når det gjeld fornying av skolebygg og nye skolebygg. I samarbeid med kommunane arbeider ein for gode fellesløysingar når det gjeld sambruk av lokale. I 2014 vart Ulsteinhallen reist, noko som er eit godt døme på samarbeid med lokale aktørar og kommunen. VIKTIGE HENDINGAR I 2014 • Gjennomføringa i vidaregåande opplæring auka frå 71,5% til 73,5%. • Det var ei auke i nye lærekontraktar frå 1158 i 2013 til 1247 i 2014. • Eit karrieresenter for vaksne vart etablert og sett i drift. • IUNG, som opphavleg vart starta i samarbeid med Astero for Romsdalsdalsregionen, har blitt utvida og er no fylkesdekkande. • Ulsteinhallen vart reist, noko som markerer fylket sin sterke rolle som medspelar i regionale prosjekt. OM SEKTOREN Utdanningssektoren består av vel 2000 tilsette fordelt på 23 vidaregåande skolar, 2 fagskolar og med ein sentraladministrasjon med 53 tilsette som har ansvar for drift, administrasjon og utvikling av sektoren. Avdelinga i sentraladministrasjonen har óg ansvaret for den delen av vidaregåande opplæring som skjer i bedrift, med 2435 lærlingar fordelt på om lag 1000 godkjende lærebedrifter i heile fylket. VERKSEMDA I 2014 (tal frå 2013 i parentes) Hovudoppgåva til sektoren er å få flest mogleg av ungdommane i fylket til å gjennomføre vidaregåande opplæring. Av dei elevane som starta på utdanning i 2008, har 73,5% (71,5%) gjennomført vidaregåande opplæring etter 5 år. Berre tre andre fylkeskom munar har betre gjennomføring enn Møre og Romsdal. Landsgjennomsnittet for 2008-kullet var 71%. I Møre og Romsdal er delen av elevar som vel yrkesfaglege utdanningsprogram relativt høg. I 2013 (siste offisielle tal) var andelen på yrkesfag i Møre og Romsdal 56,1% (55,4%). Landsgjennomsnittet var 50,1%. Med ein stor del elevar på yrkesfag er det krevjande å skaffe nok læreplassar. Dette er framleis ei viktig satsing. I løpet av 2014 er det inngått 1247 nye lære kontraktar (1158). Formidlingsprosenten auka til 72,4% (71,5%). Av dei som teiknar lærekontrakt og gjennomfører opplæringa i bedrift, greidde 93,4% fagprøva (93,5%). Det er framleis mange elevar frå vg2 yrkesfag som vel å ta vg3 påbygging til studiekompetanse. Dette er eit svært krevjande løp og mange slit med å fullføre og greie dette året. I 2014 var det ein stor auke i gjennomføring av påbyggingsåret. For dei som avslutta Vg3 påbygging i 2014 gjennomførte heile 69,2% av elevane (56,7%). I skoleåret 2014/2015 er det 9200 (9575) elevar med ungdomsrett som går på vidaregåande skolar. På Vg1 fikk 88,2% ( 87,5% ) av ungdomane plass på sitt første kursønske. Dette betyr at det er fleire som har fått innfridd sitt første kursønske for 2014/2015, og økonomiplanmålet som er på 90% er ikkje langt unna. Ved årsskiftet var det 2435 (2508) løpande lærekontraktar og 102 (153) opplæringskontraktar. I 2014 vart det avlagt 1686 (1556) fag- og svenneprøver. Sommaren 2014 vart det gjennomført eksamensretta sommarskole ved 4 vidaregåande skolar for Vg1-elevar som fekk karak teren 1 i matematikk og naturfag. 30 elevar gjekk opp til eksamen, 15 besto. 2 vidaregåande skolar fekk óg tilbod om å gje intensiv kurs før ny og utsett eksamen i haust. I alt 21 faglege nettverk arbeider aktivt som rådgivande organ for skoleeigar. Nettverka er ein viktig møteplass for lærarar med tanke på fagleg samarbeid og kompetanseutvikling på tvers av skolane. I arbeidsutvala til dei yrkesfaglege nettverka har ein fått med representantar for opplæringskontor og bedrifter for å få til auka samarbeid. Fagnettverka planlegg og held etterutdanningskurs for lærarane. I tillegg vert det halde ei rekke etterutdanningskurs for lærarar i regi av skolane og Utdanningsavdelinga. Totalt har utdanningssektoren hatt med lærarar på i alt 377 ulike etterutdanningskurs. Utdanningsavdelinga arrangerer i samarbeid med dei faglege nettverka ein «Fagdag» kvart år. I 2014 deltok over 1000 lærarar på desse kursa. Møre og Romsdal fylkeskommune deltek og i den nasjonale vidareutdanningsstrategien «Kompetanse for kvalitet». Frå hausten 2014 tek 38 lærarar utdann ing gjennom ordninga. Utdanningsavdelinga har i samarbeid med opplærings kontor halde kurs for om lag 400 instruktørar og opplæringsansvarlege for lærlingar i lærebedriftene. Alle dei vidaregåande skolane har hatt undervisningsevaluering og elevundersøking hausten Berre tre andre fylke har betre gjennomføring av vidaregåande opplæring enn Møre og Romsdal. Foto: Rune BorgeOlsen 17 Talet på elevar som vel yrkesfag er relativt høg i Møre og Romsdal, med 56,1 % (2013) 2014. Det har vore stor deltaking i desse to brukarundersøkingane med 78,5% og 79% av elevane. Brukarundersøkingane viser at skolane har god framgang på ei rekke område som blir evaluert i undersøkingane. FRÅ NYGIV TIL PROGRAM FOR BETRE GJENNOMFØRING Eit tett samarbeid mellom stat, fylkeskommunar og kommunar blei etablert i 2010 som prosjektet NyGIV. Dette prosjektet vart avslutta i 2013, men eit forsterka samarbeid mellom staten og fylkeskommunane skal vidareførast som «Program for betre gjennomføring i vidaregåande opplæring». Målet er å få betre kunnskap om effektive tiltak som gjer at gjennomføringa vert betre. Tiltaka skal både rette seg mot elevar som er i opplæring og ungdom som står utanfor opplæring og arbeidsliv. Det er etablert samarbeid kommunar, NAV, offentlege etatar, næringsliv og organisasjonar for å få fleire ungdomar til å gjennom føre opplæringa slik at dei kjem i arbeid eller blir kvalifisert for høgare utdanning. KARRIERE MØRE OG ROMSDAL I løpet av 2014 etablerte fylkeskommunen eit gratis tilbod til vaksne om individuell karriererettleiing. Dette er eit desentralisert tilbod med rettleiarar på 6 stader i fylket. Karriere Møre og Romsdal har også tilbod om skreddarsydde kurs for rådgivarar i skolen, NAV-tilsette og bedrifter i omstilling. UNGT ENTREPRENØRSKAP MØRE OG ROMSDAL (UE MR) UE MR er ein ideell organisasjon som arbeider for å styrke entreprenørskap i utdanning. Dei vidare gåande skolane får tilbod om ungdomsbedrift (UB), kurs i Inkluderande Arbeidsliv (IA), rekneskapskurs og Fylkesmesse. 632 elevar har starta UB i 2014/2015, 298 elevar fekk IA-kurs og 152 rekneskapskurs. 300 elevar deltok på Fylkesmessa. UE sitt program I 2014 var det ei stor auke i kor mange elevar som gjennomførte vg3 påbygging til studiekompetanse. Foto: Rune BorgeOlsen 18 ÅRSRAPPORT 2013 | MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Gründercamp er nytta ved mange skolar for til saman 1122 elevar. Om lag 10 000 elevar i grunn skolen og 350 studentar ved høgskolane har nytta eit UE-program i 2014. UE MR gir kurs og rett leiing til lærarar og rettleiarar frå næringslivet og om lag 3000 personar frå lokalt arbeidsliv har deltatt i aktivitetane. VAKSENOPPLÆRING I 2014 vart det gjennomført om lag 725 (600) realkompetanse vurderingar og det har vore gjennomført 62 (60) ulike kurs for i overkant av 1000 (1000) elevar. Det er tatt inn elevar både med og utan rett etter §4-3 i Opp læringslova for å møte behov hos søkjarar og næringsliv. Vi samarbeider og med NAV, kommunar og private bedrifter om g jennomføring av opplæringsløp tilpassa behova. 8 av dei vidaregåande skolane i fylket har køyrt ulike yrkes faglege kurs og 4 av skolane har tilbydd kurs i generell studiekompetanse. Tilbod finst over heile fylket. Alle søkjarar vert elektronisk registrert og sakshandsama. Det ser ut til at tilboda er godt dimensjonert til det behovet som finst. Det er framleis stort fokus på helse- og oppvekstfag – men det vert stadig utvikla kurs innanfor andre utdanningsprogram. I 2014 vart det køyrt kurs i restaurant – og matfag og teknikk og industriell produksjon. Det er óg gjennomført kompetansehevingstiltak for lærarar, både i samarbeid med VOX og i eigen regi. FAGSKOLANE Arbeidet med kvalitet i opplæringa vart vidareført i 2014 og det er arbeidd med å få kvalitetssystema for fagskolen i Møre og Romsdal godkjent av NOKUT. Dei økonomiske rammene er framleis ei utfordring – dette pregar i stor grad mogelegheitene til å utvikle nye tilbod. Søkinga til fagskoletilboda er stabil. Hausten 2014 var det totalt 462 (452) studentar ved fagskolane, 274 (273) i Ålesund og 188 (177) i Kristiansund. ØKONOMI UTFORDRINGAR Utdanningssektoren hadde ei samla driftsramme på 1 633,4 mill. kroner og eit samla mindreforbruk på 19,5 mill. kroner. Samla sett hadde dei vidare gåande skolane eit mindreforbruk på 19,5 mill. kroner, men 9 av 23 vidaregåande skolar hadde eit meirforbruk. Det var også eit meirforbruk på fagskolane inkl. fagskolestyret på netto 2,9 mill. kroner. Dei statlege overføringane til fagskoledrift er ikkje tilstrekkeleg til å få balanse i drifta med den struktur og kapasitet ein har i dag. Når det gjeld dei andre rammene under utdanning, viser vi til rekneskapen for detaljar. • Auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring ytterlegare. Målet er fortsatt at 79% av dei som starta i vidaregåande opplæring i 2010 skal ha gjennomført med studiekompetanse eller fagbrev i løpet av 5 år. • Auke tilgang på læreplassar både i privat og offentleg sektor og sikre god kvalitet på opp læringstilbodet for lærlingar. • Oppretthalde og vidareutvikle eit godt fagtilbod ved fagskolane våre og arbeide for å styrke rekrutteringa av studentar. • Sikre at dei unge opplever tilpassa opplæring, kvalitet, heilskap og samanheng i opplæringa og eit godt arbeidsog læringsmiljø. UTDANNING - TAL PÅ TILSETTE/ÅRSVERK Det blir gjort mange store investeringar i bygningsmassen på dei vidaregåande skolane i fylket. Her er rektor Bjørn Johannessen avbilda ved det nye påbygget ved Kristiansund vidaregåene skole som blei teke i bruk i 2014. Foto: Per Vidar Kjølmoen. 2 500 2 000 2104 2081 2039 1 500 1 858 1 844 1 796 1 000 500 0 2012 2013 2014 Tilsette 2012 2013 2014 Årsverk 19 ldetekst Arild Fuglseth samferdselssjef 20 ÅRSRAPPORT 2014 | MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE samferdsel Samferdsel er ein føresetnad for velferd, økonomisk vekst og attraktivitet, og viktig for å skape utvikling i samfunnet. Dei siste åra har det vore store endringar innan samferdsel , noko som har gjort det nødvendig å omorganisere avdelinga. FRAM er det nye namnet på kollektivtilbodet i Møre og Romsdal, og vart lansert i juni. På www.frammr.no finn ein nye tenester, til dømes ruteplanleggar og nettbutikk for kjøp og påfylling av reisekort. Mobilbillettering kjem for fullt, og nye skilt med sanntidsinfo på ferjekaiene er komne på plass. Hausten 2014 opna det nye knutepunktet på Garnes i Ulstein kommune, noko som gjer at transportsystemet heng betre saman enn før. Byane er viktige for vidare utvikling av Møre og Romsdal. I 2014 har vi derfor arbeidd med innhaldet i bypakkane i Kristian sund, Molde og Ålesund. Det store investeringsprosjektet Nordøyvegen vart sendt til Vegdirektoratet for kvalitetssikring (KS2) og reguleringsplanarbeidet vart ferdigstilt. Den største utfordringa vår vidare er vedlikehaldsetterslepet på vegar, tunnelar, bruer og ferjekaier. Heile ferje-Noreg slit med ein aldrande ferjeflåte og stor pris auke på ferjekontraktane. Dei statlege overføringane held ikkje tritt med prisauken, og dette går utover vedlikehaldet på vegnettet. Heile vegnettet vårt vart kategorisert i funksjonsklassar i 2014, og vil vere grunnlag for differensiert vegstandard og vedlikehald framover. VIKTIGE HENDINGAR I 2014 •Investeringsprosjektet Nordøyvegen vart sendt til Vegdirektoratet for kvalitetssikring (KS2). • Den nye merkevara for kollektivtrafikken – FRAM blei marknadsført og vidare utvikla mellom anna med billettering, ruteinformasjon og ny profil på bussar. • Prosjekter som Garnes, Eldhusøya, og Sjøgata i Ulsteinvik er ferdigstilt og teke i bruk. • Nye busskontraktar starta opp i Kristiansund, Smøla, Aure og Averøy, samt ny kontrakt på Kystekspressen med nye båter, og oppstart av tre ferjesamband på bruttokontrakt. •Organisasjonsutviklings prosjektet (OU) på Samferdselsavdelinga førte til omorganisering av avdelinga frå tre til fem seksjonar. HOVUDMÅL FOR SAMFERDSEL 2013-2022: Hovudmålet som er utvikla for samferdsel 2013-2022 legg vekta på at vi skal fremme regional utvikling og robuste bu-, arbeidsog serviceregionar gjennom eit effektivt, tilgjengeleg, sikkert og miljøvennleg transportsystem. Samferdselsavdelinga har ansvar for vegbygging og ved like hald, bussruter, ferje- og hurtigbåtsamband, trafikkterminalar, marknadsarbeid og ruteinformasjon og kva prisane skal vere for kollektivtrafikken. VERKSEMDA I 2014 Kollektivtrafikken. I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivandelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektivt både i og mellom fylka. I 2014 starta ein utprøving av app for mobilbetaling. Nettbutikk for påfylling av reisekort er lansert og betalingsterminalar er installert på dei tyngste rutene. Det nye namnet FRAM og ny merkeprofil vart lansert. Ein har óg førebudd med overtakinga av Trafikanten Møre og Romsdal. Ferjesambandet ÅfarnesSølsnes er eitt av fleire samband i fylket som opplever trafikkvekst. Arbeid med å trekke ut effektar av transportplanleggingsverktøya har starta opp. Haldeplassoppslag er sett opp på dei 20 største rutene i Kristiansund og Averøy, medan Molde sitt behov er kartlagt. Kristiansund starta opp på bruttokontrakt. Korrespondansen er betra i fire samband på Sunnmøre, og to anbodspakker blei utlyst mot slutten av året. Prøveordning med bestillingstransport blir vidareført i 2015. Ferjetrafikken. Barrierane ferjetrafikken representerer skal byggast ned gjennom auka og tilpassa kapasitet, fleire døgnopne samband, betre regularitet og enklare betalingsløysingar. Analyser av dei sambanda der det er venta stor trafikkvekst, blei starta i 2014. Rute 11 Festøya-Solevågen har fått betre korrespondanse med rute 33 Molde-Vestnes, og rute 6 HareidSulesund og rute 2 Årvik-Koparnes har fått endra avgangstider for å sikre gjennomgangstrafikk frå Nordfjord og til Sunnmøre. Ny kontrakt for hurtigbåtsambandet Kristiansund-Trondheim er starta. Skilt med sanntidsinformasjon er montert på 39 ferjekaier, og er ferdigstilt. Utbetring av ferjekaia på Magerholm starta opp i 2014, og blir truleg ferdigstilt og opna i byrjinga av 2015. Billettering skal bli enklare og raskare med nye og framtidsretta løysingar. Foto: Terje Aamodt Transportsystemet. Transport- systemet skal utviklast og haldast Publikums informasjon via digitale kanalar er eit satsingsområde. I 2014 blei det lansert ulike tekniske løysingar for ruteinformasjon og billettkjøp via mobilen. Foto: Terje Aamodt 21 Den nye bussoppstillingsplassen på Garnes i Ulstein kommune sto klar hausten 2014. Plassen har blitt eit knutepunkt for nusslinjene mellom Fosnavåg, Hareid, Årvik og Ørsta/ Volda. I samband med ny merkevarestrategi for kollektivtilbodet i fylket er det utvikla ei ny grafisk profil for buss, hurtigbåt og ferje. 22 ÅRSRAPPORT 2014 ved like slik at det blir differensiert, men effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert med tilstrekkeleg standard for alle typar trafikantar. I løpet av året blei det brukt om lag 2 mill. kroner på diverse mindre kollektivtiltak, som til dømes forbetringa av busslommer. I tillegg er kollektivprosjektet Garnes krysset ferdigstilt og teke i bruk. Eldhusøya og Sjøgata i Ulsteinvik sentrum blei opna. Arbeidet med ny fylkesvegplan blei starta i 2014. Saman med Statens vegvesen har det blitt jobba med å utvikle nasjonale sykkelruter i Møre og Romsdal. | MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Ferjeavløysing. Ferjestrekningar skal på sikt avløysast av bru eller tunnelløysingar der det er samfunnsøkonomisk forsvarleg, teknisk mogleg og der effektane er positive for utvikling av robuste bu-, arbeids-, og serviceregionar. Nordøyvegen er det einaste ferje avløysingsprosjektet vi konkret jobbar med. Prosjektet er sendt inn til Vegdirektoratet for kvalitetssikring (KS2). Prosjekteringa held fram, og det er tilsett ein eigen prosjektkoordinator i fylkeskommunen. Info-seksjonen ved Møre og Romsdal fylkeskommune utarbeidde ein ny og omfattande kampanje som skal få fleire skoleelevar til å bruke setebelte. Kampanjen blei sett i verk i 2014. Finansiering. Møre og Romsdal fylkeskommune skal saman med interessegrupper og kommunar ta i bruk og prøve ut ulike modellar for finansiering i samferdselssektoren, samt selje inn og drive påtrykk for rask og tilstrekkeleg finansiering hos sentrale styremakter. Trafikktrygging. Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging vil vi medverke til å nå det nasjonale målet for 2024 om færre drepne og skadde i vegtrafikken. Andre risikofaktorar som ras og dårleg farleier på sjø skal utbetrast. Kampanjen «Sikring av barn i bil» retta mot barnehagane i fylket blei gjennomført i 27 kommunar, og barneteateret «På ville veier og vrange skilt» blei gjennomført med førestillingar på 20 skoler i fylket. Informasjonsopplegget «Beltehelt-kampanjen» blei starta for å auke bruken av setebelte i buss blant 1.-7.-klas singar. Det haldningsskapande trafikktryggingsopplegget «Rett på målgruppa» for den risikoutsette aldersgruppa 16 – 24 år starta opp hausten 2014. Organisasjonsutviklingsprosjektet (OU) resulterte mellom anna i ny organisering av Samferdselsavdelinga til fem seksjonar; drift, forvaltning og utvikling, infrastruktur, marknad, og ressurs. ØKONOMI UTFORDRINGAR Samferdsel hadde ei samla driftsramme på 1 284 mill. kroner og eit samla meirforbruk på 13,9 mill. kroner. Avdelinga har hatt eit meirforbruk på 4 rammer og eit mindreforbruk på 4 rammer. Fylkesvegramma har hatt størst meirforbruk i 2014. Mindreforbruket på ferje skuldast høgare inntekter på bruttosambanda enn budsjettert. Investeringsramma til samferdsel var på kr 599,5 mill. kroner i 2014. Av denne løyvinga gjaldt mill. 575,5 mill. kroner investeringar i fylkesveg. I sistnemnte beløp var 172,1 mill. kroner knytt til statlig tiltakspakke for rastrygging. Av løyvinga på 599,5 mill. kroner står det ubrukt kr 95,4 mill. kroner ved utgangen av 2014. Dei ubrukte midlane fordeler seg med kr 82,4 mill. på fylkesvegar og kr 13,0 mill. kroner på andre investeringar. Mindreforbruket på fylkesveg skuldast i hovudsak nokre få store prosjekt som har forseinka framdrift i høve til opphavleg framdriftsplan. • Arbeid med utsetting av bruttoanbod, gjeld særleg anbod for buss. • Endre haldningar og utvikle kollektivdelen, samt auke inntektene. • Forsøk for å betre samordninga av skysstenestene. • Arbeid med Nordøyvegen går inn i ein fase der prosjektet ligg hos sentrale styresmakter. • Bypakkearbeidet går inn i ein ny fase. Møre og Romsdal fylkeskommune har i samarbeid med Statens vegvesen, plassert ut sanntidsskilt på aktuelle ferjekaier i fylket. Skilta viser tida til neste avgang og avviks meldingar SAMFERDSEL - TAL PÅ TILSETTE/ÅRSVERK 40 34 30 32,8 28 27 26,1 20 25,8 10 0 2012 2013 2014 Tilsette 2012 2013 2014 Årsverk 23 kultur Kultur er grunnleggjande for alle delar av samfunns utviklinga, frå danning og utdanning til næring, stadsutvikling og miljø. Fylkeskommunen er tilrettelegg jar, pådrivar og partnar innan kulturfeltet, og medverkar til eit rikt kulturliv og allsidig aktivitetstilbod der folk bur og arbeider. Det får vi til gjennom samordning av ressursar og samarbeid på tvers av sektorar, verksemder og forvaltingsnivå. Til dømes er nivået på spelemidlar til idretts- og nærmiljøanlegg høgare enn nokon gong. Stadig fleire av kulturinstitusjonane har gode og tenelege bygg. Vårt samarbeid med kommunar og kulturinstitusjonar om innhaldet i Kultursekken skil seg ut nasjonalt. Gjennom tilskotsordningar, musikartenester og bokbåttenesta styrkar vi lokalt kulturliv og bidreg til varierte kulturaktivitetar og gode kulturopplevingar. Grunnlovsjubileet har vore markert rundt om kring i heile fylket. Store og små kulturarrangement løfta fram dei verdiane samfunnet vårt er bygd på, som vi deler og som knyt fortid og framtid saman i notida. Jubileet vart ei påminning om at eit rikt og variert kulturliv er ein føresetnad for ytringsfridom, demokrati og samfunnsutvikling. Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef 24 ÅRSRAPPORT 2014 | MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE VIKTIGE HENDINGAR • Romsdalstrappa – eit samarbeid mellom kommune, fylkeskommune, privat næringsliv og frivillige lag og organisasjonar i Rauma. • morotur.no, tur-nettstaden til fylkeskommunen hadde 220.000 unike treff. Appen er lasta ned 15 000 gonger. • Den kulturelle spaserstokken – ny oppgåve frå 2014. • Felles utlånssystem for e-bøker lansert. • Ordninga «Kulturrabatt for ungdom», er vidareført og fullfinansiert av fylkeskommunen. Avdelinga er tilretteleggjar, pådrivar og koordinator for aktivitet og satsingar på kultur- og folkehelsefeltet. Planarbeid, tilskot og rådgjeving er viktige verkemiddel. Verksemda omfattar kulturminneforvalting, kulturformidling, bibliotektenester, folkehelse/ fysisk aktivitet, rammevilkår for frivillig sektor og kreative næringar. Avdelinga driftar Likestillings utvalet, Eldrerådet og Rådet for likestilling av funksjonshemma. FOLKEHELSE OG FYSISK AKTIVITET Det har vore fokus på kompetanseheving for kommunane innan folkehelsestatistikk og planarbeid i samarbeid med KS. Handlings program for regional delplan folkehelse er følgt opp, og morotur.no har fått nytt design. Samarbeidet med «Stikk-Ut» er styrka, og det er starta førebuing av eit nytt «Stikk-Ut»-konsept med tema kultur. Det vart tildelt 60,2 mill kroner i spelemidlar, 2,2 mill kr til tiltak i statleg sikra område og 2 mill kr til friluftslivsaktivitet og skilting og merking. Fase 2 av sjømatprogrammet ”Fiskesprell” starta opp. Frå 2008 og fram til no har 268 barnehagar og 777 tilsette i 26 delteke. KULTURFORMIDLING Kultursekken gir 46.000 barnehageborn og elevar 3-4 kulturopplevingar per skuleår. Fylkes kommunen samarbeider med kommunar, skular, kunstnarar og kulturinstitusjonar om innhaldet i tilbodet. Det har vore eit særskilt fokus på den eigenaktive kultureleven, noko som er populært blant skulane. I samarbeid med Operaen i Kristiansund er det etablert ein songarressurs for regionen gjennom Møremusikarordninga. Fylkeskommunen har fått ansvaret for Den kulturelle spaser s tokken og bistår kom munane som ønskjer hjelp i programmeringsarbeidet. Evaluering av ”Opplevelseskortet” er i gang. Det vart delt ut fire kunst- Fram syninga «Smid medan järnet er varmt», Västanå teater. Foto: Per Hardestam narstipend, og det har vore tildelt 6,5 mill kr til 7 lokale kulturhusbygg. «Kulturrabatt» for ungdom er etablert som permanent ordning. Fylkeskulturprisen vart tildelt forfattar og krigshistorikar Ragnar Ulstein. KULTURMINNEFORVALTNING Det er utført eit omfattande arbeid med restaurering, sikring, kartlegging, digitalisering, tilrettelegging og formidling av kulturarven i 2014. Det er fordelt seks mill. kroner til freda bygg og anlegg og verdsarvområdet. Om lag 1200 arealplanar har vore handsama og det er gjennomført 115 arkeologiske registreringar. Det er påvist funn i overkant av 50 prosent av I 2014 fekk Møremusikarane Mads Wighus som nytt tilskott. Wighus er utdanna klassisk songar med opera som spesialfelt. 25 200-års jubileum på Veøya. Foto: Bjørn Ringstad desse. Totalt er det registrert 86 nye automatisk freda kulturminne. Det mest spektakulære funnet er gullskatten frå eldre jarnalder på Tornes i Fræna. For første gong på over 40 år er det gjort eit så rikt funn i Møre og Romsdal. Det har vore arbeidd med regional delplan for kulturminne av nasjonal og regional verdi. ande skular. Felles utlånssystem for ebøker vart lansert juni 2014. Til bodet er svært populært og er også viktig i høve til universell utforming, kor ein kan justere fontar og skriftstorleik under lesinga. Det er utvikla «Temasekkar» til lesestimulering for utlån på barneskuletrinnet. Totalt lånte fylkesbiblioteket ut 28 943 bøker av eigne samlingar. KREATIVE NÆRINGAR kulturbedrifter”, eit kurs i samarbeid med Innovasjon Norge, har gjeve gründerar kompetanse om forretningsutvikling, og har vore ein stor suksess. Fylkeskommunen har delt ut tre startstipend til kreative talent med innovative prosjekt som kan bidra til utvikling av næringa. Prosjektet ”Frå gråpapir til galleri”, utvikling av galleri og arbeidslokale for unge kunstnarar er utlyst, og vil bidra til utvikling av, og auka attraktivitet, i byane. Gjennom program for kreative næringar har det vore gjennomført mange tiltak for næringa, m.a. 40 møte i i heile fylket i nettverks- og møteserien kreativ fylket.no. Det er auka fokus på entreprenøren. Piloten ”Bygg bedrift – forretningsutvikling for Frivillig sektor er ein viktig arena for deltaking og inkludering. Fylkes kommunen forvaltar ei rekke tilskotsordningar som går til både drift og tiltak. I tillegg til spelemidlar til idrettsanlegg på 60,2 FYLKESBIBLIOTEKET Gjennom planlegging og prosjekt støtte deltok fylkesbiblioteket i utviklingsarbeid i folkebiblioteka. Fire folkebibliotek, Ulstein, Surna dal, Stordal og Vestnes, fekk tilskot til utvikling av nye tilbod. Den store fellessatsinga var utlån av ebøker til folkebibliotek og skulebibliotek i vidaregå26 ÅRSRAPPORT 2013 | MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE FRIVILLIG SEKTOR mill. kroner, tildelte avdelinga om lag 17 mill. kroner til friviillige lag og organisasjonar i 2014. Tilskota stimulerer frivillig engasjement, mangfald og kvalitet i kulturlivet og folkehelsearbeidet i fylket. ØKONOMI UTFORDRINGAR Fylkeskommunen sine ressursar utløyser både statlege og kommunale ressursar gjennom finvevde samarbeid. Samarbeidet fører til ein stor kulturdugnad og mange spleiselag gjennom m.a. frivillige organisasjonar, kulturinstitusjo nar og kommunar. Dette utløyser også samarbeid mellom amatørar og profesjonelle aktørar. Kultur har ei samla netto driftsramme på 113,3 mill. kroner og eit mindreforbruk på 770.000 kroner. Kulturavdelinga har brutto forvalta om lag 220 mill. kroner. Den store skilnaden mellom brutto – og nettotal skuldast forvalting av statlege tilskot, t.d. spelemidlar. • Sikre bokbåttenesta • Ta vare på, utvikle og formidle kulturarven • Auke talet på profesjonelle kunstnarar for å styrke og støtte det samla kulturlivet og næringslivet i fylket. • Skape gode rammevilkår for frivillig sektor Turomtalen til Slogen var den mest besøkte sida på morotur.no i 2014. Foto: Carina Stokke KULTUR - TAL PÅ TILSETTE/ÅRSVERK 60 50 56 56 55 53,25 53,55 51,85 40 30 20 10 0 2012 2013 2014 Tilsette 2012 2013 2014 Årsverk DIV. STATLEGE OVERFØRINGAR Temasekken styrke leselyst og leseglede i grunnskolen somer tilpassa barn frå 1. til 4. trinn. Spelemidlar(idretts- og nærmiljøanlegg, desentralisert ordning kulturbygg, kultursekk grunnskole og vgs 75 267 696 Den kulturelle spaserstokken 1 850 000 Rikskonsertane – skolekonsertordninga 2 860 704 Tilskot til tilrettelegging og sikring av friluftsområde 2 965 000 Tilskot til freda bygg og anlegg og verdsarv 6 000 000 Tilskot til lokalt folkehelsearbeid 900 000 27 Bedriftene i Møre og Romsdal konkurrerer på den globale marknaden. Dette krev at vi som samfunn er i stand til å gi bedriftene gode rammevilkår som næringsareal, støtte til bedriftsutvikling og kunnskapsinfrastruktur rundt klyngene våre og ikkje minst gode tenester for innbyggarar og attraktive stader å bu. Regional- og næringsavdelinga arbeider strategisk for at bedriftene kan utvikle seg basert på sine fortrinn. Det var svært gledeleg at den maritime klynga i 2014 fekk status som Global Centre of Expertice. I tillegg fekk Høgskolen i Ålesund status som Senter for forskingsdriven innovasjon. Begge deler er ei anerkjenning for mange som har jobba med å legge til rette for den maritime næringa. Kommunane er viktige aktørar i samfunnsutviklinga i fylket, og er ein viktig samarbeidspart for fylkes kommunen. I 2014 har prosjektet Byen som regional motor kome i gang med aktivitetar. Dette vil halde fram med full kraft i 2015. Gjennom Lokal Samfunnsutvikling i kommunane (LUK) og Tettstadprogrammet har vi hatt samarbeid med dei fleste kommunane i fylket om utviklingprosjekt. 2015 vil vere eit omstillingsår for mange både i næringslivet og offentleg sektor. Då er samarbeid ekstra viktig for å utløyse utviklings- og innovasjonsevne i fylket. Bergljot Landstad regional- og næringssjef 28 ÅRSRAPPORT 2014 | MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE regional og næring detejkst VIKTIGE HENDINGAR 2014: • Maritim klynge i Møre og Romsdal fekk status som Global Centre of Expertice. I tillegg fekk Møre og Romsdal to Sentre for forskingsdrevet innovasjon (SFI). • Næringslivet i Vanylven, Sande, Vestnes og Nesset har fått betre rammevillkår ved at arbeidsgivaravgifta er redusert. • I prosjektet «Byen som regional motor» har fylkes kommunen har inngått ein treårig avtale med PwC og Gehl Architects om fagleg støtte til Ålesund, Molde og Kristiansund sitt byutviklingsarbeid. • Fylkestinget vedtok å sette av 20 mill. kroner til eit høg skolefond i perioden 20162019. Fondet skal bidra til å Klippfiskakademiet i Ålesund deler ut smaksprøver på sjømat frå Møre og Romsdal på Nor-Fishing i Trondheim 2014. Møre og Romsdal var representert med eigen stand. Nor-Fishing er verdens leiande fiskerimesse, og har 20 000 besøkande. bygge opp fagmiljø ved høgskulane som er relevante for arbeidslivet. • Grunnlaget for petroleumsingeniørstudium i Kristiansund kom på plass, og i desember vart det tatt avgjerd om studiestart hausten 2015 dersom studiet får nok søkarar. AVDELING OG VERKSEMD Regional- og næringsavdelinga er initiativtakar, pådrivar og samarbeidspart i satsingar knytt til nærings- og samfunnsutvikling i fylket. Avdelinga har òg forvaltningsoppgåver innan akvakultur, havressurs- og naturforvaltning. Fylkeskommunen er deleigar og oppdragsgjevar for Innovasjon Norge, og vi samarbeider tett med kommunar, næringsliv og forskingog kunnskapsmiljø. Vi har høg og variert kompetanse hos dei tilsette, eit sterkt eksternt nettverk og kapital til utviklingsprosjekt. TILRETTELEGGING NÆRINGSLIV Klyngeutvikling er eit viktig arbeid for fylkeskommunen. Regionalog næringsavdelinga er tett på utviklinga av klyngene, vi finansierer og er observatør i styra for Norwegian Rooms, LegaSea, iKuben og GCE Blue Maritime. Avdelinga har òg hatt representant i styret til NCE Tourism i 2014. I løpet av 2014 fekk den maritime klynga status som Global Centre of Expertice, og Møre og Romsdal fekk og to SFI (Sentre for forskingsdrevet innovasjon). Høgskolen i Ålesund fekk SFI for maritime operasjonar, og Nofima fekk SFI for framtidas lukka oppdrettsanlegg. Regional og næringsavdelinga har leia forprosjektet om etablering av ingeniørstudium i undervannsteknologi – drift og vedlikehald, i Kristiansund. I desember vart det, med for behald om nok søkarar, beslutta studiestart frå hausten 2015. Næringslivet har sjølv vore inne med betydelege ressursar for å få opp denne utdanninga, noko som viser at utdanninga er etterspurt i næringa. Møre og Romsdal er største sjømatfylke i Noreg, og vi har stort engasjement inn mot den marine næringa. Vi støttar både klyngeutvikling, og viktige prosjekt for å auke marin verdiskaping i fylket. Fylkeskommunen organiserte felles stand for Møre og Romsdal på Nor-Fishing. Differensiert arbeidsgivarav29 gift er eit treffsikkert verkemiddel for næringsutvikling. Vi har arbeidd for å få inn fleire kommunar frå Møre og Romsdal. Frå 1. juli 2014 fekk kommunane Vanylven (sone 3), Sande, Stordal, Vestnes og Nesset redusert arbeidsgivaravgift. REISELIV Strukturprosessen rundt destinasjonsselskapa har krevd mykje tid. Og det er gledeleg å sjå at Møre og Romsdal er langt framme. Frå 1.januar 2015 er Destinasjon Kristiansund & Nordmøre AS og Destinasjon Molde & Romsdal AS fusjonert til Visit Nordmøre og Romsdal AS. Destinasjon Ålesund & Sunnmøre og Destinasjon Geirangerfjord vil mest venteleg bli slått saman med Reisemål Stryn & Nordfjord i løpet av våren/sommaren 2015. Årets reiselivskonferanse vart ein stor suksess og fekk mykje medieomtale knytt til besøket frå Disney med tema om arbeidet med filmen Frost. ENTREPRENØRSKAP Den maritime klynga i Møre og Romsdal tok i 2014 steget opp frå NCE (Norwegian Centre of Expertise) til GCE (Global Centre of Expertise). -Ei viktig anerkjenning av den kompetansen og kunnskapen som er utvikla her. Dette kan bidra til å løfte næringslivet i heile regionen, seier regionalog næringssjef i Møre og Romsdal fylkeskommune, Bergljot Landstad. Adm. dir. i Ålesund Kunnskapspark, Per Erik Dalen, mottok prisen på vegne av klynga. 30 ÅRSRAPPORT 2014 Det tette samarbeidet i hoppid.no mellom fylkeskommunen, Innovasjon Norge, fylkesmannen og kommunane, er ein suksessfaktor for entreprenørskapsarbeidet. Samarbeidet gjer det lettare å forankre og sette i verk tiltak. Satsinga på «Kreative næringar» er eit godt døme, og ein har i 2014 gitt tilbod om tilpassa kurs og program. Hareid, Ulstein og Herøy oppretta felles hoppid.no-kontor ved industriinkubatoren i Ulsteinvik. Dermed har potensielle gründerar i desse kommunane i Møre og Romsdal tilgang på sertifisert rådgjeving, kurs og avklaringsmidlar. 33 av kommunane har no avtale med fylkeskommunen om hoppid.no-kontor. ENERGI Møre og Romsdal er eit industrifylke med stort kraftunderskot. Fylkeskommunen arbeider difor for å betre kraftforsyning og forsyningssikkerhet gjennom deltaking i Kraftsystemutvalget og dialog med sentrale styresmakter. Petroleumsproduksjon, med tilhørande leverandørindustri, er den største næringa i Møre og Romsdal. Fylkeskommunen legg til rette for næringa mellom anna gjennom deltaking i Norsk gassforum og Norskehavsrådet, og dialog med næringa og sentrale styresmakter, legg fylkeskommunen til rette for næringa. Spillvarmeprosjektet, som ser på utnytting av spillvarme frå prosessanlegget på Nyhamna, har fått mykje merksemd i media. Det var òg eitt av temaa på JazzGass-konferansen i juli. Prosjektet held fram i 2015 med å sjå på moglegheitene for bruken. Vi har òg arbeidd med utgreiing av kunnskapsgrunnlaget for boring frå land, som kan vere ei løysing i sårbare område. Olje og gass var òg tema for første SPOR i 2014, og på Fylkestinget i april. SAMFUNNSUTVIKLING Omstillingsarbeidet i Vanylven, Nesset og Sunndal vart eva luert. Sunndal har nådd sine mål, omstillingsprosjektet har bidrege til 50 nye og 150 sikra arbeidsplassar. Nesset og Vanylven har prøvd ut mange idear, men kan ikkje dokumentere nye arbeidsplassar som resultat. Prosjektet Vekst i Stordal vart starta opp. Målet er å skape nye arbeidsplassar etter nedlegging og utflagging av møbel industrien i bygda. Prosjektet kan melde om positive resultatet allereie ved utgangen av 2014. Byen som regional motor er godt i gang med arbeidet, og prosjektet nyttar kompetanse frå alle fagavdelingane i fylkeskom munen, i tillegg til innleid kompetanse frå PwC og Gehl Architects. Fylkestinget oppretta i 2014 eit byutviklingsfond på 10 mill. kronersom skal støtte utviklingsarbeidet i Kristiansund, Molde og Ålesund. I februar inviterte fylkeskommunen til søkeseminar der satsingsområda i Handlingsprogram for 2014 og utlysing av LUK-midlar vart presentert. Seminaret fekk positive tilbakemeldingar, og vil bli følgt opp i 2015. Etter utlysing vart det delt Rindalslist AS er ein av dei største listverkprosentane i landet. Familiebedrifta tel om lag 35 tilsettte og har ei omsetning på 100 millioner kroner årleg. Bedrifta vart kåra til Fylkesprisen Årets Bedrift. | MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Fjorårets utgåve av Temp og Mørekonferanse sette fokus på vertskapsattraktivitet. ut 3,5 mill. kroner til 10 prosjekt innan lokal samfunnsutvikling. Mange kommunar har òg aktive prosjekt for tettstads utvikling, og samla sett har tilskot frå avdelinga utløyst prosjekt for til saman 35 mill. kroner rundt om i fylket. INTERNASJONALT Lokalt og regionalt utviklingsarbeid er ikkje særeigent for Møre og Romsdal og Noreg, og det er mykje i Europa ein kan lære av. Avdelinga arbeider mellom anna med å finne muligheiter for fylkeskommunen, kommunar og andre aktørar for å forsterke eige arbeid gjennom internasjonale prosjekt. Både på energi og transport er fylkeskommunen no i gang, og det vert jobba for mulege prosjekt både på utdanning, kultur og entreprenørskap. FORVALTNING Regional og næringsavdelinga har forvaltningsoppgåver innan akvakultur, havressursforvaltning, vassforvaltning og vilt. Tiltaksprogram og forvaltningsprogram for vassregion Møre og Romsdal er utarbeidd og sendt på høyring med frist ut 2014. Mange har engasjert seg og svart på høyringa. ØKONOMI UTFORDRINGAR Regional og næring var tildelt ei samla driftsramme på 70,8 mill. kroner. Av denne er 30,2 mill. kroner løyvingar til å støtte FoU verksemder/organisasjonar og marknadsføring av reiseliv i Møre og Romsdal. Fylkeskommunalt tiltaksfond utgjer 10,7 mill. kroner. For alle rammer totalt sett har vi eit underforbruk på 8,2 mill.kr. • Store delar av næringslivet i Møre og Romsdal er petroleumsrelatert. Lågare oljepris og lågare oljeinvesteringar vil få konsekvensar for næringslivet i Møre og Romsdal. • Møre og Romsdal har fått god uttelling på dei nasjonale klyngeprogramma. Å legge til rette for samarbeid på tvers av klyngene er viktig. • Næringslivet har i auka grad tatt i bruk forsking i sitt utviklingsarbeid. Offentleg sektor må òg henge med. • Sjølv om mange kommunar er opptatt av kommune reform, er det viktig å halde fram arbeidet med samfunnsutvikling og tilrettelegging for næringslivet. Regional- og næringsavdelinga hadde ansvar for statlege verkemidlar på 167 mill. kr til regionalt utviklingsarbeid i 2014, desse har ein nytta til: • 86,8 mill.kr Regionale utviklingsmidlar - 44,6 mill.kr til Innovasjon Norge - 15,0 mill.kr til kommunale næringsfond - 27,2 til Regional- og næringsavdelinga • 78,2 mill.kr RDA-midlar (kompensasjonsordninga for auka arbeidsgivaravgift) • 1,5 mill. kr Rekruttering og kompetanseheving landbruk • 0,5 mill. kr Viltfond Ormen Langefeltet er det nest største gassfeltet som er påvist og satt i drift på norsk kontinentalsokkel. Her frå landanlegget på Nyhamna på Gossen i Aukra kommune. Fra Nyhamna blir gassen eksportert til Easington i England. REG. 0G NÆRING - TAL TILSETTE/ÅRSVERK 30 30 25 29 29 29 28,7 28,0 20 15 10 5 0 2012 2013 2014 Tilsette 2012 2013 2014 Årsverk 31 Rett bemanning, kompetanseutvikling og samhandling er avgjerande innsatsfaktorar for å nå tannhelsetenestens overordna mål om kvalitet og pasientsikkerheit. Eit år etter at fylkestinget vedtok Regional delplan tannhelse er vi på god veg med gjennomføring av nye satsingar og tiltak. Færre stillingar står no vakant, men vi har framleis ikkje den stabiliteten vi kunne ønske. I rekrutteringsarbeidet ser vi at nye medarbeidarar helst vil jobbe på klinikkar som kan tilby eit breiare fagleg og sosialt fellesskap. Dette signalet vi må ta på alvor. Ein viktig grunnstein i kvalitetsarbeidet er etablering av kompetanseklinikkar i Kristiansund, Ålesund, Molde og på Søre Sunnmøre. Med bynære, kompetansetunge sentralklinikkar kan vi sikre regionane stabilitet og akuttberedskap også i periodar med vakansar på dei mindre klinikkane. Desse kompetansemiljøa skal tilby spisskompetanse og moderne behandlingsteknologi for å handtere kompliserte og samansette behandlingar. Å styrke den generelle og spesielle kompetansen er svært positivt for arbeidsmiljøet og omdømmet vårt. Vi trur dette er vegen å gå for å sikre fagmiljø med rekrutterande kraft. Ambisjonsnivået i regional delplan på førebygging og samhandling er høgt. Til liks med kommunane, har fylkeskommunen eit ansvar for å fremje folkehelse og ivareta det førebyggande tannhelsearbeidet for heile befolkninga. Arbeidet med nye samarbeidsavtaler med kommunane innanfor barnevern, rus, helsestasjon og pleie/omsorg er i full gang og vil fortsette inn i 2015. Anthony Norman Valen fylkestannlege 32 ÅRSRAPPORT 2014 | MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE tannhelse ldetejkst VIKTIGE HENDINGAR • Oppbygging av fagleg nettverk og kompetanseteam for pasientar som har vore utsett for tortur, overgrep eller har odontofobi (TOO-prosjektet) • Kompetansesatsing på endodonti/rotfyllingsterapi med prosjektstøtte frå Helsedirektoratet på 0,8 mill. kr. • Oppstart av tannhelseskretærutdanning for nær 30 elevar med vaksenrett • Godkjent byggjeprogram for ny kompetanseklinikk i Ålesund AVDELING OG VERKSEMD Tannhelsetenesta driv helsefremmande og førebyggande arbeid og gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper, i hovudsak barn og unge, psykisk utviklingshemma, eldre og uføre i institusjon og heimesjukepleie og personar i kommunal og statleg rusomsorg. Med fokus på kvalitet og pasientsikkerheit er vår hovudoppgåve å medverke til livslang god tannhelse. Fylkestannlegen er fagleg og administrativ leiar for tannhelsetenesta. Den utøvande verksemda er organisert i 5 tannhelsedistrikt, som kvar blir leia av ein overtannlege. Tenestene blir utført på 37 distriktstannklinikkar. VERKSEMDA 2014 Vår nye overordna tannhelseplan, Regional delplan tannhelse, gjer greie for sentrale utviklingstrekk, utfordringar og strategiske vegval for den offentlege tannhelsetenesta i fylket. Planen identifiserer strukturar og organisering som best kan sikre tannhelsetenesta eit kunnskaps- og kompetanseløft til beste for pasientane. Fokuset i oppfølginga er behandlingskvalitet og pasientsikkerheit. Den odontologiske kvardagen er i endring. Parallelt med at tannhelsetilstanden i befolkninga har blitt betydeleg betre, har vi ei forskyving av behand- lingsbehov hos ulike pasientgrupper som er omfatta av tannhelsetenestelova. Vi har aldri hatt så litt karies hos barn som no. Den eldre delen av befolkninga beheld eigne tenner lenger i livsløpet blir stadig meir medisinsk kompliserte å behandle. FØREBYGGING OG SAMHANDLING Det er dei same faktorane som gir god generell helse som gir god tannhelse, og regional delplan vektlegg å vidareutvikle den offentlege tannhelsetenesta si rolle i samhandling på tvers av forvaltningsnivå og tenestegrenser i det førebyggande og folkehelsefremmande arbeidet. Tannhelsetenesta har eit ”følgje med- ansvar” for tannhelsa til befolkninga og skal tilby opplæring og rettleiing av helse personell i kommunane. Vi har i 2014 starta arbeidet med fornying av tenestespesifikke sam- arbeidsavtalar med kommunane, m.a. for helsestasjonstenesta, pleie og omsorg, barnevernet og rusomsorgen. Tannhelsetenesta har i 2014 lagt ned 1288 timar i førebyggande arbeid utanfor klinikkane mot helsestasjonar, pleie og omsorg og andre tenesteområder i kommunane. Kantinesatsinga, med kompetanseoverføring til kantinetilsette og fokus på sunne matval for VGS-elevane er vidareført. BEHANDLINGSOMFANG OG TANNHELSE I 2014 var heile 74 221 personar under tilsyn av tannhelsetenesta. Dette utgjer nærare 30% av alle innbyggarane i fylket. Den største gruppa er barn og unge opp til 18 år med 51 205 personar. Eldre, langtidssjuke og uføre i institusjon og i heimesjukeepleie utgjer 5135 personar. 11 870 vaksne, betalande pasientar nyttar også den offentlege tannhelsetenesta. Tenesta hadde i 2014 høg måloppnåing for alle dei prioriterte gruppene. I den største gruppa, barn og unge, er tilsynsprosenten 91% (87%) for 3-åringane, 98% (92%) for 5-åringane, 98% (89%) for 12- åringane og 95% (88%) for 18-åringane. (Tal for 2013 i parantes). For indikatorårskulla, 3-, 5-, 12- og 18-åringane, har vi fleir årig tannhelsestatistikk som viser ei betring i tannhelsa over tid. 95% av 3-åringane, 84% av 5-åringane, 56% av 12-åringane og 16% av 18-åringane er utan ny karieserfaring i 2014. Inn kallingsinter valla er basert på eit individuelt behandlingsbehov. I snitt går det no mellom 16 og 18 månader mellom kvart besøk dei unge har på tannklinikken. I 2014 var 74 221 personar under tilsyn av tannhelsetenesta til Møre og Romsdal fylkeskommune. KOMPETANSEUTVIKLING Kompetanseutvikling, fagleg innovasjon og ny teknologi kan bli 33 Tannhelsetilstanden i befolkninga har vorte betydeleg betre og det har aldri vore så lite karies hos barn som no. Foto: Guri Bugge 34 ÅRSRAPPORT 2014 | MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE våre beste kort i kampen om å rekruttere og stabilisere dyktige medarbeidarar. Tannhelsetenesta sin strategiske kompetanseplan og distrikta sine lokale kompetanseplanar er revidert i 2014. Eit godt døme på distriktsovergripande kompetanseutvikling har vi fått på Sunnmøre med etablering av kompetanseteam på implantatbehandling. Å sørgje for nødvendig dekning av tannlegespesialistar i fylket er ei sentral oppgåve. Vi har etablert stipendordningar og deltidsstillingar for tann legar under spesialistutdanning. Dette er eit viktig bidrag til det nettverkssamarbeidet vi er iferd med å bygge opp gjennom Tannhelsetenesta sitt kompetansesenter for Midt-Norge. Med relativt høg turnover blant nytilsette er det viktig å kvalitetssikre oppfølginga av nye medarbeidarar. Arbeid med eit nytt introduksjonsprogram er sett i gang i 2014. Gledeleg er også at Helse direktoratet har gitt kompetansesatsinga på endodonti/rotfyllingsterapi heile 0,8 mill. kr i 2014. Her har vi etablert eit tett samarbeid med Universitetet i Oslo og vi kan tilby alle tannlegane den siste oppdaterte kunnskapen innan fagområdet i eit desentralisert kursopplegg. For å sikre den viktige tannhelsesekretærkompetansen, har vi i samarbeid med utdanningsavdelinga og BORK Karriere og Kompetanse ved Borgund VGS i 2014 sett i gang eit utdanningsløp for nær 30 vaksne elevar. ØKONOMI UTFORDRINGAR •Tannhelsetenesta hadde i 2014 eit samla mindreforbruk på 1,36 mill. kroner på driftsbudsjettet. Dette skuldast noko høgare honorarinntekter enn føresett i budsjettet, høgare sjukepengerefusjon og at etatssamlinga for alle tilsette vart utsett til 2015. TANNHELSE - TAL PÅ TILSETTE/ÅRSVERK 200 192 194 201 171 150 159 162 100 • Rekruttering og stabilisering av medarbeidarar som har pasientfokus, gode samarbeidsevner og høg produktivitet • Introduksjon og oppfølging av nytilsette • Vidareutvikle kompetanse i dei kliniske miljøa gjennom oppfølging av tannhelsetenesta sin strategiske kompetanseplan og bruk av ny teknologi • Styrke og systematisere folkehelsearbeidet i samarbeid med kommunane • Systematisere kvalitets arbeidet På Sunnmøre er det etablert kompetanseteam på implantatbehandling, som ein del av den distriktsovergripande kompetanseutviklinga. 50 0 2012 2013 2014 Tilsette 2012 2013 2014 Årsverk 35 ldetejkst Den høge planaktiviteten i kommunane heldt fram i 2014, og dette prega også vår kvardag. Vi ser at kommunane i fylket er i ferd med å oppfylle sin kommunale planstrategi, om enn med nokre forseinkingar. Trass signal om nedgang i den industrielle aktiviteten, har fylkeskommunen hatt like mange reguleringssaker til høyring siste året som i 2013. Formidling av regionale utviklingstrekk er ei vesentleg oppgåve for avdelinga, og vi i opplever aukande etterspurnad etter deltaking og kunnskapsgrunnlag frå vår avdeling til ulike regionale møteplassar. I 2014 har vi m.a. levert – og presentert - statistikk på bestilling til både kommunar og Fylkesmannen i samband med kommunereforma og kommunestrukturdebatten. Avdelinga har ført vidare arbeidet med den regionale planstrategien. I 2014 vart ingen ny plan vedtatt, men 8 regionale delplanar er under utarbeiding. Vår avdeling har m.a. ansvaret for regional delplan for attraktive byar og tettstader. Ei anna ekstraordinær oppgåve i 2014 var deltaking i felles administrativ plangruppe for nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal. I fjor hadde vi også gleda av å vere vertskap for ein trainee frå Komtrainee, som vi vurderer som eit godt regionalt utviklingtiltak. Ole Helge Haugen fylkespla nsjef 36 ÅRSRAPPORT 2014 | MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE plan og analyse VIKTIGE HENDINGAR I 2014 • Ekspedert omkring 1200 kommunale plansaker • Utgitt dei faste publikasjonane Fylkesstatstikk, RISS, og Kommunestatstikk • Halde ei lang rekke innleiingar/føredrag og laga kunnskapsgrunnlag til enno fleire • Utarbeidd forslag til regional delplan for attraktive byar og tettstader • Gjennomført plankonferanse saman med Fylkesmannen og KS AVDELING OG VERKSEMD Møre og Romsdal fylkeskommune er regional planstyresmakt. Plan- og analyseavdelinga er ei stabsavdeling som skal medverke til å styrke den heilskaplege samfunnsplanlegginga i Møre og Romsdal. Avdelinga har sentrale oppgåver innan planlaging, planrettleiing etter plan- og bygningsloven, karttenester samt statistikk og analyse. Avdelinga si viktigaste målgruppe er kommunane. REGIONAL PLANLEGGING Avdelinga følgjer opp og koordinerer den regionale planlegginga med basis i «Regional planstrategi 2012-2016», som vart vedteken av fylkestinget i april (T-7/12). I 2014 var planar med så ulike tema som samfunnstryggleik og beredskap, kulturminner av regional og nasjonal verdi, klima og energi, vassforvaltning og senterstruktur under arbeid i fylkeskommunen. I tillegg deltok vi i arbeidet med planar med verknad for vårt område, men som blei leia/gjennomført av andre m.a. på området villrein. Fylkeskommunen har gitt økonomisk tilskot til interkommunale sjøarealplanar og følgjer planarbeidet med prosessrett leiing. Planprogrammet for Roms d al vart vedtatt i 2013 og for Nordmøre i 2014. Kommunane arbeider no med planforslaga, og fylkeskommunen er høyringspart. På Sunnmøre er det ikkje arbeidd med planen dette året. PLANBEHANDLING Alle høyringssaker etter plan- og bygningslova vert samordna i eitt brev inn/eitt brev ut til kommunane. I 2014 vart det handsama 1123 innkomne saker. Dette er det same som i 2013, men omlag 100 færre enn i 2012. SAKENE FORDELER SEG SLIK: • reguleringsplanar: 470, av desse 452 detaljreguleringar, 18 områdereguleringar. Av reguleringssakene, gjaldt 189 varsel om oppstart, øvrige er offentlege ettersyn. •kommuneplanar/ -delplanar: 52 • dispensasjon frå plan: 597, av desse 248 også frå pbl §1-8 (byggjeforbodet i strandsona). Forholdstalet mellom plan og dispensasjon er nokolunde som tidlegare. Når det gjeld strandsona er det ein liten auke i dispensasjonar. Det er som venteleg stor forskjell i aktivitet mellom kommunane. Talet for detaljregulering varierer frå 2 til 46, dispensasjonar frå 0 til 47. Det vart reist motsegn til 63 av plansakene. Omsyn til automatisk freda kulturminne gjaldt i 27 av sakene. Omsynet til barn Barn og unge har hatt eit ekstra fokus i plansakene i 2014. Temaet var også valt som eit hovudtema under den regionale plankonfe ransen saman med Fylkesmannen og KS. 37 Det har vore ein liten auke i talet på disposisjonar når det gjeld Plan- og bygningslova og byggeforbod i strandsona. 38 og unge (16) eller planfaglege manglar (23) var andre viktige grunnar. Talet på motsegner samla er redusert og dei aller fleste av motsegnene er løyst eller framleis i prosess. Berre ei sak i 2014 gikk til mekling hos Fylkesmannen. Tre dispensasjonsvedtak vart påklaga, alle klagene vart trekt underveis. Det vart gjennomført 9 samlingar i regionalt planforum med til saman 12 saker. Det vart gjennomført samling i dei regionale plannettverka i januar. BARN OG UNGE I PLANSAKER Møre og Romsdal fylkeskommune har også i 2014 hatt eit ekstra fokus på barn og unge i ÅRSRAPPORT 2012 | MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE plansaker. I planbehandlinga har vi følgt opp vårt «policy-dokument» på temaet, for å synleggjere nasjonal og regional politikk og heimelsverk i forhold til barn og unge sine interesser i plansaker. Barn og unge vart også valt som eit av hovudtemaa på den regionale plankonferansen saman med Fylkesmannen og KS. Avdelinga har gjennomført ei kartlegging blant barnerepresentantane i kommunane, da vi har inntrykk av at dette er eit verv som det blir avsett lite opplæring og stillingsressursar til. Det vart i 2014 inngått ein samarbeidsavtale med Fylkesmannen om barn og unge i Møre og Romsdal. VAL AV SJUKEHUSTOMT I ROMSDAL – NORDMØRE I samband nytt felles akuttsjuke hus for Nordmøre og Romsdal har fylkeskommunen vore representert i ei felles administrativ plangruppe saman med Kristiansund, Gjemnes og Molde kom munar. Utgangpunktet for gruppa har vore plan- og bygningslova sine krav om konsekvensut greiingar og behovet for sam ordning mellom kommunane i forhold til dette. Gruppa var i funksjon fram til utgreiingane vart lagt til offentleg ettersyn. REGIONAL STATISTIKK OG ANALYSE Avdelinga utarbeider og formidlar aktuell statistikk og analysar om Møre og Romsdal, som grunnlag for politiske vedtak, både for fylkeskommunen og kommunane sitt arbeid. Dette gjer vi bl.a. ved å bidra inn i konkrete saksframlegg og planar, men også gjennom våre årlege publikasjonar. Fylkesstatistikk 2014 og RISS 2014 dokumenterer samfunnsutviklinga og sett søkjelys på viktige tema i samfunnsdebatten. I tillegg til å levere kunnskaps grunnlag blir avdelinga mykje nytta til å halde innleiingar og foredrag om regionale ut v ik lings t rekk til aktørar som t.d. kommunar, næringsforum, opplæringskontor, arbeidslivsorganisasjonar og på ulike regionale og nasjonale konferansar. I 2014 har vi hatt mange oppdrag knytt til kommunestrukturdebatten. Gjennom Kommunestatistikk 2014 (på nettet) ønskjer vi å støtte opp om kommunane si planlegging, og vi har i samråd med Fylkesmannen tilpassa innhaldet til kommunane sitt statistikk behov knytt til kommunereforma. ØKONOMI Avdelinga hadde i 2014 eit samla budsjett på 10,7 mill. kroner og eit forbruk på om lag 8,7 mill. kroner. Underforbruket har si forklaring i at på nokre postar er budsjett perioden fleirårig. UTFORDRINGAR I 2015 Fylkesstatistikken er meint som eit arbeidsverktøy for kommunane, næringslivet og media, samt andre som har behov for oppdatert statistikk i sitt arbeid. • Koordinere fylkeskommunen si støtte til og del • Utarbeide forslag til ny regional planstrategi og grunnlagsdokumentet som skal følgje denne • Koordinere fylkeskommunen si støtte til og deltaking i viktige planprosessar i kommunane • Produsere og formidle kunnskapsgrunnlag i kommunestrukturdebatten • Sikre barn og unge sine interesser i plansaker • Oppfølging av den kom munale planlegginga etter det myndet som er lagt til fylkeskommunen i plan- og bygningslova Fylkesplansjef Ole Helge Haugen snakka om mogeleg framtidig kommunestruktur under Nordmørskonferansen 2014 POA - TAL PÅ TILSETTE/ÅRSVERK 15 10 12 13 11,56 12,80 10,50 11 5 0 2012 2013 2014 Tilsette 2012 2013 2014 Årsverk 39 utfordringar 40 ÅRSRAPPORT 2014 | MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE ØKONOMISKE RAMMER OG DRIFTSUTFORDRINGAR I 2014 opplevde Møre og Romsdal fylkeskommune lågare vekst i skatteinntektene enn det regjeringa la til grunn i statsbudsjettet for 2014. Samla avvik i forhold til budsjett for skatteinntektene og rammetilskotet var på 23,6 mill. kroner. Veksten i skatteinntektene frå 2013 til 2014 vart på 2,6 prosent. Dette er lågt i forhold til veksten Møre og Romsdal fylkeskommune har hatt dei siste åra. Frå 2011 til 2012 var veksten i skatteinntektene på 10,1 prosent, og frå 2012 til 2013 var veksten 4,8 prosent (nominelle kroner). Lågare vekst i Møre og Romsdal fylkeskommune sine skatteinntekter, når alt anna er likt, vil avgrense fylkeskommunen sitt økonomiske handlingsrom. Ved utgangen av 2014 var Møre og Romsdal fylkeskommune si låneg jeld på 3.528,6 mill. kroner. Den sterke auken i lånegjelda gir også redusert økonomisk handlefridom og store driftsutfordringar, då rente- og avdragskostnadene aukar. Vi viser i den samanheng til diagrammet på side 41 som gir ei oversikt over netto lånekostnader i forhold til summen av skatteinntekter og rammetilskot det enkelte år. (Tala er i nominelle kroner, og for åra 2015-2018 er nivået i økonomiplan 2015 2018 lagt til grunn). Høg lånegjeld inneber også fylkeskommunen sin økonomi blir låst i eit 30-års perspektiv og økonomisk sårbarhet knytt til auke i lånerenta. Sjølv om rentenivået nå er historisk sett veldig lågt, må vi ikkje gløyme at det ikkje er veldig mange år sidan nivået var noko heilt anna. Til dømes var Noregs bank si styringsrente 5,3 prosent i 2008. Ei renteauka på eitt prosentpoeng vil medføre auka driftsutgifter for Møre og Romsdal fylkeskommune per år på rundt 35 mill. kroner, ved ei lånegjeld på over 3,5 mrd. kroner. SAMFERDSEL OG UTDANNING Samferdsel og utdanning er dei største tenesteområda til Møre og Romsdal fylkeskommune. Den totale driftsrekneskapen viser at vi i 2014 brukte 2,9 mrd. kroner på utdannings- og samferdsels sektoren, dvs. 87 prosent av totalt netto driftsrekneskap. Summen av netto driftsrekneskap til kulturtenestene, regional- og næringsutvikling og tannhelsetenestene var til samanlikning på om lag 310 mill. kroner. Møre og Romsdal fylkeskommune står overfor store framtidige investeringar i både skolebygg og opprusting av fylkesvegar. Overføringane frå staten dekkjer på langt nær behovet for investering og dei driftskonsekvensane dette får. Utviklingsplanar for dei vidare gåande skolane i fylket viser behov for totalt 2,9 mrd. kroner til investering i skolebygg den neste 10-års perioden (20152024). I tillegg er det behov for betydelege vedlikehaldsmidlar. Når det gjeld fylkesvegar har Statens vegvesen (Vegdirektoratet) rekna ut at fjerning av forfallet på fylkesvegane i Møre og Romsdal, vil ha ein kostnad på 5,6 mrd. kroner. I Nasjonal transportplan 2014-2023 vart det lova 10 mrd. kroner til opprusting av fylkes vegane, 1 mrd. kroner per år i 10 år fordelt på alle fylkeskommunane. Møre og Romsdal fylkeskommune får om lag 10 prosent av dette beløpet, dvs. i gjennomsnitt 100 mill. kroner per år. Dette er dermed langt frå nok til å dekkje behovet. KOSTNADSAUKE DRIFTSKONTRAKTAR Sentrale kontrollorgan: 0,2 % STATLEGE OVERFØRINGAR Møre og Romsdal fylkeskommune har også andre utfordringar på samferdselssektoren. Kostnadsauken på driftskontraktar i anleggsbransjen aukar langt meir enn ordinær pris- og lønnsvekst som fylkeskommune får i kompensasjon gjennom rammetilskotet. Det Sektorane sin del av totalt netto driftsrekneskap 2014 same gjer kostnadene på drift av ferje og kollektivtilbod (bilruter). Nye tilbod på fem ferjesamband viser ei kostnadsauke på i gjennomsnitt 42 prosent. Dette må fylkes kommunen handtere innanfor fylkeskommunen si totalramme, og er med på å redusere handlingsfridomen. Dersom fylkeskommunen i åra framover skal makte å løyse dei store oppgåvene og utfordringane ein står framfor, krev det statlege overføringar som tryggjer drifta og føreseielege rammer i høve til langtidsbudsjettering. Høg lånegjeld inneber at fylkeskommunen sin økonomi blir låst i eit 30-årsperspektiv. NETTO FINANSUTGIFTER I % AV SUM SKATTEINNTEKTER OG RAMMETILSKOT 10 % Sentrale styringsorgan og fellesutgifter: 3,5 % 8% 7,9 6,8 6% Samferdsel 38,8 4% Kultur: 3,4 % Fagskular: 1,4 % Tannhelse: 4,0 % 6,3 4,9 2% 0 Regional og næring: 1,9 % 4,8 4,4 3,5 Vidaregåande opplæring 46,8 % 5,3 4,9 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Figuren viser at ved uendra rentesats og avdragstid vil ein stadig større del av fylkeskommunen sine inntekter måtte brukast til å dekkje utgiftene til renter og avdrag i økonomiperioden. 41 økonomi 42 ÅRSRAPPORT 2014 | MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE LØN I PROSENT AV DRIFTSUTGIFTER MINDREFORBRUK I MILL. KRONER 140 120 41% 120,9 40% 77,0 80 37% 67,3 64,0 74,7 40 60,4 36% 32,3 39,9% 35% 37,5% 35,8% 36,3% 36,0% 2013 2014 34% 20 0 40,4% 39% 100 60 39,7% 2011 2012 Møre og Romsdal fylkesk. 2013 2014 Gj.snitt alle fylkesk. RESULTATREKNESKAP 2014 Årsrekneskapen for Møre og Romsdal fylkeskommune syner eit netto mindreforbruk på 32,3 mill. kroner i 2014. Tilsvarande tal for 2013 var eit mindreforbruk på 67,5 mill. kroner. Utover driftsrammene for 2014 er det netto brukt 30,7 mill. kroner av avsetjingar. Budsjettreglementet byggjer på prinsippet om at dei einingane/ 33% 2011 2012 Møre og Romsdal fylkesk. Gj.snitt alle fylkesk. avdelingane som har hatt mindreforbruk eit år, etter ei vurdering kan få med seg midlane over i neste budsjettår. Likeeins kan dei som har hatt meirforbruk eit år, etter ei vurdering få tilsvarande trekk i ramma for neste år. Med utgangspunkt i dette reglementet vart heile 38,5 mill. kroner overført i samband med evalueringa av 2013-rekneska- NETTO DRIFTSRESULTAT I PROSENT AV DRIFTSINNTEKTER 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% -1% -2% 5,5% 5,2% FRIE INNTEKTER PR INNBYGGER 13.500 5,9% 14.000 13.000 12.348 12.500 2,4% 0,5% -1,4% 2012 Møre og Romsdal fylkesk. 2013 2014 Gj.snitt alle fylkesk. pen som ei styrking av rammene for 2014. I samband med evalue ringa av 2014-rekne s kapen vil ein vurdere kor stor del av mindreforbruket i 2014 som i følgje same budsjettreglementet må setjast av til styrking av dei ulike rammene for 2015. NETTO DRIFTSRESULTAT 2014 Møre og Romsdal fylkeskommune sitt netto driftsresultat for 2014 er på 22,6 mill. kroner, dvs. 0,5 prosent av brutto driftsinntekter. Korrigerer vi for bruk og avsetjingar til bundne fond er netto driftsresultat på 14,1 mill. kroner, dvs. 0,3 prosent av brutto driftsdriftsinntekter. Vi viser til note 5 i årsrekneskapen for 2014 for nærare omtale av netto driftsresultat. AVVIK PER RAMMEOMRÅDE : Sentrale styringsorgan og fellesutgifter Resultatet for sentrale styringsorgan og fellesutgifter viser eit samla mindreforbruk på 32,0 mill. kroner. Innan posten fellesutgifter og utgifter til fordeling er det ei innsparing på 22,5 mill. kroner, medrekna ei styrking av ramma med 8,7 mill. kroner frå evalueringa for 2013. Innsparinga skuldast mellom anna ei meirinntekt på 8,3 mill. kroner knytt til premieavviket. Det var i tillegg mindreforbruk knytt til organisasjonsutvikling og sentral opp læring, vedlikehald av bygg, samt andre fellesutgifter. Politisk verksemd har eit mindreforbruk på 4,4 mill. kroner, medrekna ei styrking av ramma på 1,5 mill. kroner i sam- 13.328 12.000 10.000 6.000 10.928 11.000 4.000 11.231 2011 11.916 12.765 8.142 6.393 7.206 2.000 10.477 10.000 9.613 10.625 8.000 11.500 10.500 2011 12.612 11.809 12.000 2,6% NETTO LÅNEGJELD PR INNBYGGER 2012 2013 Møre og Romsdal fylkesk. 2014 Gj.snitt alle fylkesk. 0 2011 2012 Møre og Romsdal fylkesk. 2013 2014 Gj.snitt alle fylkesk. DRIFTSOVERSIKT 2014 (tal i tusen kroner) REKNESKAP BUDSJETT AVVIKREKNESKAP 2014korrigert(B-R) 2013 FYLKESUTVALET-ØVRIG VERKSEMD Driftsutgifter 191 294 183 542 -7 752239 888 Driftsinntekter -74 482 -23 23051 252-78 005 Brukt til investeringsformål 1 950 0 -1950 600 Diverse finans.poster -560 0 560 -2 661 Resultat fylkesutv. Øvrig verksemd 118 203 160 312 42 109 159 822 UTDANNING 1) Driftsutgifter 1 860 658 1 748 671-111 9871 816 260 Driftsinntekter -245 183 -115 083130 100-232 547 Brukt til investeringsformål 1 432 160 -1272 4 695 Diverse finans.poster -3 097 -389 2708 -3 828 Resultat utdanning 1 613 810 1 633 359 19 549 1 584 580 Driftsoversikta viser netto utgifter for drift per sektor målt mot korrigert budsjett. Ein fullstendig rekneskap med noter ligg føre i eit eige dokument. Avvik målt på bruttotal eller enkelte utgiftsog inntektsarter gjev ikkje eit korrekt bilete av reelle budsjettavvik. Dette heng saman med at øyremerka tilskot i stor grad ikkje er budsjettert. TANNHELSE Driftsutgifter 174 651 169 723 -4 928157 221 Driftsinntekter -40 085 -33 791 6 294-36 899 Diverse finans.poster 2 1 -1 -2 499 Resultat tannhelse 134 567 135 933 1 366 117 823 KULTUR Driftsutgifter 219 176 146 149-73 027 195 061 Driftsinntekter -116 800 -94 422 22 378-105 705 Diverse finans.poster 10 162 61 582 51 420 13 529 Resultat kultur 112 539 113 309 770 102 886 REGIONAL- OG NÆRING Driftsutgifter 260 654 72 145-188 509 399 572 Driftsinntekter -185 658 -184 725 933-241 342 Diverse finans.poster -12 430 183 364 195 794 -94 361 Resultat regional- og næring 62 566 70 784 8 218 63 868 SAMFERDSEL Driftsutgifter 1 596 350 1 453 783 -142 567 1 397 623 Driftsinntekter -298 290 -169 708128 582-187 358 Diverse finans.poster -36 0 36 596 Resultat samferdsel 1 298 024 1 284 075 -13 949 1 210 861 SENTRALE KONTROLLORGAN Driftsutgifter 6 855 7 568 7136 567 Driftsinntekter -747 -392355-488 Resultat sentrale kontrollorgan 6 108 7 176 1 068 6 079 NETTO DRIFTSRAMMER 3 345 817 3 404 948 59 131 3 245 918 1) Inkl. fagskoler 43 POL. STYRING OG KONTR. NETTO DR.UTG. PR. INNBYGGER 140 128 130 120 122 113 110 110 100 112 104 106 90 80 2011 2012 Møre og Romsdal fylkesk. 2013 2014 Gj.snitt alle fylkesk. band med 2013-evalueringa. Stabsfunksjonar har eit mindre forbruk på 5,1 mill. kroner, medrekna ei styrking av ramma på 4,4 mill. kroner etter 2013-evalueringa. På reserveposten er det disponert 10,1 mill. kroner mindre enn budsjettert. Hovudårsaka til dette var at verknadstidspunktet for delar av lønnsoppgjeret vart seinare enn føresett i Møre og Romsdal fylkeskommune sitt budsjett for 2014. ADM., -LOKALER, INTERN SERVICE - NETTO DR.UTG PR INNB. 680 660 640 620 600 580 560 540 520 500 666 640 Resultatet for utdanningstenestene viser eit samla mindreforbruk på 19,5 mill. kroner medrekna ei styrking av ramma på 12,6 mill. kroner etter 2013-evalueringa. 160.000 153.158 155.000 613 145.000 140.992 140.000 555 563 135.000 562 130.000 155.008 149.760 150.000 583 148.337 137.485 143.895 125.000 2011 2012 Møre og Romsdal fylkesk. 2013 2014 Gj.snitt alle fylkesk. Samla sett hadde dei vidaregåande skolane eit mindreforbruk, men 9 av 23 skolar hadde eit meirforbruk. I tillegg var det eit meirforbruk på fagskolane inkl. fagskolestyret på netto 2,9 mill. kroner. 120.000 2011 2012 2013 Møre og Romsdal fylkesk. 2014 Gj.snitt alle fylkesk. Regional- og næringsutvikling Resultatet for regional- og næringsutvikling viser eit mindreforbruk på 8,2 mill. kroner medrekna ei styrking av ramma på 5,8 mill. kroner etter 2013-evalueringa. Tannhelsetenester Samferdselstenester Resultatet for tannhelsetenestene viser eit mindreforbruk på 1,4 mill. kroner medrekna ei styrking av ramma på 2,6 mill. kroner etter 2013-evalueringa. Resultatet for samferdselstenestene viser eit netto meirforbruk på totalt 13,9 mill. kroner medrekna ei styrking av ramma på 2,4 mill. kroner etter 2013-evalueringa. Det totale netto meirforbruket inneheld meirforbruk på rammene for lokale bilruter, båtruter, diverse skoleskyss og fylkesvegar, samt mindreforbruk på rammene for TT-ordninga fylkesvegferjedrifta, div. samferdselsformål og samferdselsavdelinga. Kulturtenester Utdanningstenester UTDANNING NETTO DRIFTSUTG. PR. INNB. 16-18 ÅR Resultatet for kulturtenestene viser eit mindreforbruk på 770 000 kroner medrekna ei styrking av ramma på 82 000 kroner etter 2013-evalueringa. Sentrale kontrollorgan Vi driv vidaregåande opplæring ved 23 skolar i fylket. Foto: Rune Borge-Olsen Har eit mindreforbruk på 1,1 mill. kroner medrekna ei styrking av ramma med 0,5 mill. kroner etter 2013-evalueringa. DRIFTSINNTEKTENE Resultatet for frie disponible inntekter i 2014 viste ei samla mindreinntekt på 23,6 mill. kroner i forhold til budsjett. Mindreinntekta er ein sum av følgjande postar: Inntektene frå fylkesskatt og rammetilskotet frå staten (inkl. inntekts utjamninga) blei høvesvis 33,6 mill. kroner lågare og 10,1 mill. kroner høgare enn budsjettert. I tillegg viste resultatet for sal av konsesjonskraft ei mindreinntekt på 0,5 mill. kroner. Rentekompensasjon for investeringar i skoleanlegg og fylkesvegnettet blei 0,5 mill. kroner høgare enn budsjettert. 44 ÅRSRAPPORT 2014 | MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE TANNHELSE NETTO DRIFTSUTG. PR. INNBYGGER REGIONAL UTVIKL. NETTO DRIFTSUTG. PR. INNBYGGER 540 516 520 500 469 480 460 450 440 420 400 459 449 456 425 2011 2012 Møre og Romsdal fylkesk. 2013 2014 Gj.snitt alle fylkesk. NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Møre og Romsdal fylkeskommune hadde i 2014 ei netto meirutgift på finansområdet på 4,0 mill. kroner. Isolert sett viste rekneskapen for renteinntekter og andre finansinntekter ei meirinntekt på 6,3 mill. kroner. Renteutgifter og andre finansutgifter viste ei meirutgift på 7,3 mill. kroner. Avdrag på lån viste ei meirutgift på 2,9 mill. kroner. INVESTERINGSREKNESKAPEN Investeringsrekneskapen er av slutta i balanse. Investeringar i anleggsmidlar utgjorde 765,1 mill. kroner. 700 600 500 400 300 200 100 0 -100 -200 KULTUR – NETTO DRIFTSUTG. PR. INNBYGGER 400 612 350 484 300 148 106 161 289 343 354 362 333 336 306 250 290 200 150 -72 2011 2012 Møre og Romsdal fylkesk. 2013 2014 100 NØKKELTAL OG SAMANLIKNINGAR Med utgangspunkt i eit utval av KOSTRA-nøkkeltal (Kommunestat-rapportering) er det laga grafiske framstillingar av utviklinga i Møre og Romsdal dei siste åra samanlikna med situasjonen i dei andre fylka ekskl. Oslo. Samanlik- 2012 Møre og Romsdal fylkesk. Gj.snitt alle fylkesk. Det vart investert 493,1 mill. kroner i fylkesvegar. Det vart investert 242,5 mill. kroner i skolebygg og utstyr til skolar. Av investeringane er 389,1 mill. kroner finansiert med bruk av lån. Langsiktig gjeld (utanom pensjonsforpliktingar) auka med 240,7 mill. kroner frå året før til 3 528,6 mill. kroner. 2011 2013 2014 Gj.snitt alle fylkesk. SAMFERDSEL – NETTO DRIFTSUTG. PR. INNBYGGER 5.289 5.500 5.000 4.689 4.903 4.994 4.500 4.000 3.500 3.000 3.207 3.378 3.548 2.500 2.000 2011 2012 Møre og Romsdal fylkesk. 2013 2014 Gj.snitt alle fylkesk. ningstal med andre fylke for 2014 ligg ikkje føre enno. Når det g jeld ytterlegare detaljer og noter knytt til drift og balanse viser vi til den godkjente rekneskapen som blir lagt fram for fylkestinget i april 2015. Vedlikehalds etterslepet på vegane våre er ei av dei største utfordringane våre. Foto: Per Vidar Kjølmoen 45 SAMANDRAG AV BALANSEN (tal i tusen kroner) tal i tusen kroner 2014 2013 2012 2011 Endr. 13-14 Endr. 12-13 AKTIVA Anleggsmidlar 8 469 961 7 697 488 7 107 095 6 525 978 772 473 590 393 Omløpsmidlar 1 699 372 1 657 973 1 771 256 1 674 143 47 338 (113 283) Sum aktiva 10 169 332 9 355 461 8 878 351 8 200 120 819 810 477 110 - PASSIVA - Eigenkapital (2 726 993) (2 315 267) (2 475 504) (2 380 991) (413 144) 160 237 Langsiktig gjeld (6 543 574) (6 210 566) (5 672 234) (5 066 764) (341 030) (538 332) Kortsiktig gjeld (898 765) (829 628) (730 614) (752 366) (65 637) (99 014) Sum passiva (10 169 332) (9 355 461) (8 878 351) (8 200 120) (819 810) (477 110) SAMANDRAG AV DRIFTSREKNESKAPEN tal i tusen kroner 2014 2013 2012 2011 Endr. 13-14 Endr. 12-13 Skatt på formue og inntekt (1 321 357) (1 287 425) (1 228 517) (1 115 479) (33 932) (58 908) Ordinært rammetilskot (2 198 568) (2 010 890) (1 974 579) (1 914 987) (187 679) (36 311) Andre generelle statstilskot (22 764) (16 775) (15 381) (15 679) (5 989) (1 393) Momskompensasjon investeringar - (94 990) (47 639) (37 933) 94 990 (47 351) Generelle overføringar frå andre (5 412) (4 989) (9 069) (8 959) (423) 4 080 Sum frie disponible inntekter (3 548 100) (3 415 068) (3 275 186) (3 093 037) (133 032) (139 883) Renteinntekter, gevinst og utbytte (41 319) (49 422) (51 859) (226 581) 8 103 2 437 Renteutgifter, tap og andre finansutg. 96 394 93 797 93 646 83 690 2 597 150 Avdrag på lån 130 946 112 619 96 862 101 700 18 327 15 757 Netto finansinntekter/-utgifter 186 021 156 994 138 649 (41 191) 29 027 18 345 Til fri disponering/avsetjing Til ubundne avsetjingar 68 745 27 599 53 644 281 739 41 146 (26 045) Til bundne avsetjingar Bruk av tidlegare års mindreforbruk (67 290) (74 707) (120 933) (249 229) 7 417 46 226 Bruk av ubundne avsetjingar (32 203) (84 792) (30 900) (20 041) 52 589 (53 892) Netto avsetjingar (30 748) (131 900) (98 189) 12 470 101 152 (33 711) Overført til investeringsrekneskapen 14 745 76 767 28 600 45 816 (62 022) 48 167 TIL FORDELING DRIFT (3 378 083) (3 313 208) (3 206 126) (3 075 942) (64 875) (107 082) SUM FORDELT TIL DRIFT 3 345 817 3 245 918 3 131 418 2 955 009 90 460 114 500 REKNESKAPSMESSIG MINDREFORBRUK (32 266) (67 290) (74 707) (120 933) 25 585 7 418 SAMANDRAG AV INVESTERINGSREKNESKAPEN tal i tusen kroner 2014 2013 2012 2011 Endr. 13-14 Endr. 12-13 Investeringar i anleggsmidlar 765 129 577 143 593 291 420 355 187 986 (16 148) Aksjekjøp, utlån og forskotteringar 29 683 43 555 16 824 4 008 (13 872) 26 731 Avsetjingar 23 131 15 732 25 180 619 7 399 15 707 Årets finansieringsbehov 817 944 636 430 610 139 604 982 181 514 26 291 FINANSIERT SLIK: Bruk av lånemidlar (389 059) (511 789) (400 227) (266 389) 122 730 (111 562) Inntekter frå sal av anleggsmidlar (1 802) (1 370) (10 550) (192 872) (432) 9 180 Kompensasjon for merverdiavgift (132 684) - - - (132 684) Tilskot til investeringar - - - (71 500) - Mottatte avdrag på utlån og refusjonar (236 420) (32 604) (152 410) (23 765) (203 816) 119 806 Andre inntekter (966) (1 057) (979) (1 085) 91 (78) Sum ekstern finansiering (760 931) (546 820) (564 166) (555 611) (214 111) 17 346 - Overført frå driftsrekneskapen (18 127) (84 060) (32 384) (48 939) 65 933 (51 676) Bruk av avsetjingar (38 886) (5 550) (13 589) (431) (33 336) 8 039 Sum intern finansiering (57 013) (89 610) (45 973) (49 371) 32 597 (43 637) UDISPONERT - - - - - - 46 ÅRSRAPPORT 2014 | MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Fylkeskommunen løyser oppgåver innan: • UTDANNING: Vi eig og driv 23 vidaregåande skolar og to fagskolar i fylket med rundt 9.600 elevar og 2.000 tilsette. I tillegg har vi ansvar for om lag 2.000 lærlingar i 1.300 lærebedrifter. Vaksenopplæring fell òg inn under ansvarsområdet vårt. • SAMFERDSEL: Vi er den største vegeigaren i fylket og skal byggje og vedlikehalde over 3.000 km fylkevegar. Vi har òg ansvar for drift av kollektivtrafikk med buss, ferje og hurtigbåt. •TANNHELSE: Gratis tannhelseteneste til barn og ungdom, psykisk utviklingshemma, eldre og uføre i institusjon og heimesjukepleie. Klinikkane gir òg tilbod til vaksne, betalande pasientar. Samla behandlar vi om lag 80.000 pasientar kvart år. • REGIONAL- OG NÆRINGSUTVIKLING: Vi har eit særskilt ansvar for næringsutvikling i regionen. Vi er initiativtakarar og pådrivar til ei mengd prosjekt som er viktige for framtida og som vi løyser i tett samspel med kommunar, næringsliv og organisasjonar. Vi forvaltar òg m.a. regionale utviklingsmidlar. • KULTUR: Vi gir årlege tilskot til kulturinstitu sjonar, festivalar og frivillige organisasjonar. Vi driv Fylkesbiblioteket som er kompetansesenter for alle biblioteka. Vi har ansvaret for Kultursekken retta mot barn og unge, har ei ordning der vi gir kulturrabatt for ungdom, og vi har fleire prosjekt innan helsefremjande arbeid. Møremusikarane sorterer òg under Kulturavdelinga. Vil du vite meir om oppgåvene som fylkeskommunen skal løyse, ta ein tur innom nettsida vår: www.mrfylke.no Møre og Romsdal fylkeskommune eig og driv bl.a. 37 tannklinikkar 23 vidaregåande skolar og 2 fagskolar Kristiansund Molde Ålesund 47 Fylkeshuset, 6404 Molde Telefon 71 25 80 00 E-post: [email protected] | www.mrfylke.no
© Copyright 2024