1. No category

Fredrikstad kommune
Handlingsplan 2016-2019
Vedtatt av bystyret 19. juni 2015
INNHOLD
INNLEDNING ....................................................................................................................... 1
INNLEDENDE KOMMENTAR .............................................................................................. 4
PLANFORUTSETNINGER ................................................................................................... 5
SAMMENLIGNING MED ANDRE (ASSS) .......................................................................... 13
BALANSERT MÅLSTYRING .............................................................................................. 16
ØKONOMISTYRING – RAMMEBETINGELSER ................................................................ 18
Driftsrammer og rammeforutsetninger............................................................................. 21
Investeringsbudsjett og finansiering ................................................................................ 25
SEKSJON FOR KULTUR, MILJØ OG BYUTVIKLING ........................................................ 28
SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT ........................................................ 33
SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST.................................................................. 37
SEKSJON FOR HELSE OG VELFERD .............................................................................. 41
SEKSJON FOR ØKONOMI OG ORGANISASJONSUTVIKLING ....................................... 47
FREDRIKSTAD KIRKELIGE FELLESRÅD ......................................................................... 51
VEDLEGG
1. Detaljoversikt investeringer
INNLEDNING
Vedtatt handlingsplan 2016-2019 har grunnlag i rådmannens forslag, slik at politiske prioriteringer er
synliggjort som endringer i forhold til rådmannens dokument.
Vår politikk bygger på rettferdighet og fellesskap. Vi vil føre en politikk som er forankret i et levende
folkestyre, en bærekraftig utvikling og et sosialt og samfunnskritisk engasjement med fokus på
demokratiutvikling og åpenhet.
Vi vil at Fredrikstad skal være et samfunn med like muligheter for oss som bor her, et samfunn
bygget på solidaritet og fellesskap mellom innbyggerne over kommunegrenser og over landegrenser.
En sterk offentlig sektor, med gode offentlige tjenester, er det viktigste redskapet for å nå vårt mål om
å levere tjenester av god kvalitet, og for å bidra til vekst og utvikling i privat sektor. Derfor sier
bystyret:
 Et klart og utvetydig nei til all form for konkurranseutsetting av de grunnleggende
velferdstjenestene som skole og omsorg.
 Nei til salg av kommunale selskaper.
 Et klart og utvetydig ja til å bygge ut velferden gjennom å bedre skolen, omsorgstjenestene og
kulturtilbudet i stedet for skattekutt.
 Et klart og utvetydig ja til at nærings- og arbeidslivet har krav på forutsigbare kommunale
rammebetingelser, rask og effektiv tilrettelegging og service med høy kvalitet.
 Et klart og utvetydig ja til at klimaplanen skal gjennomføres og miljøtiltak prioriteres.
Det er en forutsetning å ha orden i økonomien for at kommunen skal kunne levere velferdstjenester til
innbyggerne. Skal vi nå målene våre må vi bruke de store pengene på de store oppgavene.
Innbyggertallet i Fredrikstad vokser. Likevel er det mange unge som flytter fra byen. Det er særlig
ungdom med høy utdanning som flytter, og som gjør at fraflyttingen er utfordrende. Denne
flyttestrømmen må vi snu ved å bidra til å skape flere jobber. Fredrikstad har høyere arbeidsledighet
enn landsgjennomsnittet. Det må derfor være et hovedmål å få flere bedrifter til å etablere seg her.
Vi må sette oss mål om å øke antall arbeidsplasser i løpet av handlingsplanperioden. Næringsplanen
legges til grunn for dette arbeidet. En næringsvennlig kommune er et konkurransefortrinn for
bedriftene som er lokalisert her. Kommunen må gi rask respons på henvendelser fra næringslivet.
Den må ha en effektiv og forutsigbar saksbehandling, og god kunnskap om næringslivets behov.
Vi må styrke det etablerte arbeids- og næringslivet slik at virksomhetene blir, og utvikler seg, i byen
vår. Vi vil sammen med det lokale næringslivet utvikle framtidas industri og næringsliv i Fredrikstad.
Arbeidet med en bærekraftig næringsutvikling skal prioriteres. Miljøteknologi og arbeidet med lokal
klimapolitikk vil være et viktig felles satsningsområde.
Det er etablert et samarbeid med NCE Smart Energy om et Smart Cityprosjekt i Fredrikstad.
Prosjektet vil kunne bidra til økt verdiskaping og ny teknologi innenfor klima og energi og bidra til å
forsterke det pågående arbeidet med helse- og velferdsteknologi.
Bystyret forplikter seg til å sette av deler av overskudd de kommende årene til å styrke det
kommunale næringsfondet. Det ble satt av 17,5 millioner kroner i årene 2012-2014 og i 2015 settes
det av 8,0 millioner kroner. Næringsfondet er nå på ca. 17 millioner kroner. Næringsfondet og
verdiskapningsmidler er viktig for å nå det ambisiøse målet om å skape flere arbeidsplasser enn
befolkningsveksten tilsier. Målet er at kommune og næringsliv sammen skal bruke fondet til å bygge
opp under felles mål for samfunnsutviklingen i Fredrikstad nedfelt i vedtatt næringsplan. Kultur og
byutvikling er viktige satsningsområder for kommunen i et slikt partnerskap.
Østfoldforskning og Høgskolen i Østfold er viktige kompetanseinstitusjoner. Bystyret vil bidra til at
disse fortsatt skal være i vår by ved å bruke kompetansen de besitter til å utvikle lokalsamfunnet og
kommuneorganisasjonen. Vi er positive til å legge til rette for flere studentboliger.
Kunnskap, kultur og klima er identifisert som viktige drivere i vedtatt kommuneplan, og vil ligge til
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 1
grunn for det arbeidet som skjer også innenfor resten av kommunens virksomhet, og i møte med
næringsliv og frivillige aktører.
Derfor har Fredrikstad kommune satset på blant annet:
 Belønningsmidler
 Bypakke Nedre Glomma
 Gratis ferge
 Bedre framkommelighet for gående og syklende i sentrum
 The Tall Ships Races
 Kommunal støtte til Hydrogenfabrikken
 Kommunal støtte til Litteraturhuset
 Kommunal støtte til Fredrikstad Seafoods
 Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad
 Kunstisbane på Værste
 Oppgradering av torgflater
 Sentrumsleder
 Omdømmeprosjekt
 Utvikling av Borg Havn IKS
Omstilling
Fredrikstad er en kommune med lave skatteinntekter og med store utgifter knyttet til levekår og
folkehelse. Kommunen driver effektivt på de fleste områder. Vi bruker lite til administrasjon
sammenlignet med andre kommuner. Likevel er det alltid nødvendig å lete etter muligheter for å bli
mer effektiv.
Bystyret legger inn midler som reduserer konsekvensene av den omstillingen som rådmannen
foreslår i sitt forslag. Konkret betyr det for eksempel at det ikke vurderes som riktig å redusere
rammene til helse- og velferd og utdanning og oppvekst.
Bystyret erkjenner at foreslåtte styrkinger av rammen svekker bunnlinjen og dermed bufferne i
budsjett og handlingsplaner. Bystyret mener derfor det er riktig å fortsette gjennomgangen av
ressursbruk til administrasjon og ledelse for å sikre at vi får nok ut av ressursene.
Det finnes dog et balansepunkt mellom hvor mye administrasjons- og ledelsesressurser vi benytter
og evnen til å utvikle og følge opp tjenesteproduksjonen. Fredrikstad kommune er i en økonomisk
situasjon som gjør at vi hele tiden må avveie hvor ressursene gir mest nytte.
Prioriteringer i handlingsplanen
Fredrikstad er en by med levekårsutfordringer. Lavt utdanningsnivå er en viktig forklaringsfaktor.
Skolen i Fredrikstad har en avgjørende rolle i å løfte utdanningsnivået i Fredrikstad. Vi må våge å
sette ambisiøse mål for Fredrikstadskolen. Vi trenger flere lærere i årene som kommer og vi har
behov for mer ressurser til hele utdanningsløpet. Tidlig innsats må være en hovedstrategi.
Kunnskap, kultur og klima er beskrevet som de viktigste driverne for Fredrikstadsamfunnet. Det
offentlige bidraget til kunnskapsutvikling starter i barnehagen. Vi må ha oppmerksomheten rettet mot
alle delene av utdanningsløpet slik at vi klarer å bidra til alle barns utvikling og utdanning.
For mange er overgangene vanskelige: oppstart i barnehage, overgangen fra barnehage til
grunnskole, fra grunnskole til videregående skole og fra videregående skole videre til studier eller
arbeidsliv. Dette betinger et godt samarbeid i kommunen. Det må også vektlegges et godt samarbeid
mellom kommunen og fylkeskommunen om å gjøre overgangene enklere slik at ungdom får optimal
mulighet til utdanning.
Kommunen og fylkeskommunen skal stimulere til et utdanningsløp som bidrar til at næringslivet i
Fredrikstad gis vekst og muligheter for utvikling. Nøkkelen til et samfunn i utvikling er kunnskap – og
vi må hele tiden bli bedre for å ta igjen de forskjellene som har oppstått over tid.
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 2
Kunnskap handler om mye mer enn prosessen med å tilegne seg kunnskap. Det handler om å se og
å ta i bruk nye muligheter innenfor næringslivet, men også i kommunens egen organisasjon. Det
handler om å gi bedre omsorg, det handler om et kreativt kulturtilbud, om å ta hensyn til
klimautfordringene og at kommunen skal være en arbeidsplass i utvikling som ser og utvikler
kompetansen til hver enkelt ansatt. Det handler om et godt liv.
Folkehelse og levekår
Levekårsrapporten viser at Fredrikstadsamfunnet fortsatt har en vei å gå for å bedre levekår og
folkehelse. Utfordringene er på flere områder og utgjør en rekke forhold som til sammen gir dårligere
levekår for innbyggerne, enn i sammenlignbare kommuner.
Det er en høyere andel som dør for tidlig, en høyere andel arbeidsledige og uførepensjonister og en
lavere andel med høyere utdanning. Det er en høyere andel som ikke fullfører videregående skole i
Fredrikstad, enn i Østfold og landet for øvrig.
For å løfte kommunen framover er det to viktige innsatsområder: Utdanning og forebygging.
Forebygging som favner bredt og foregår på fastlegekontoret så vel som på helsestasjonen.
Forebygging som favner langt utover helsetjenestene, som for eksempel byutvikling – sykkel og
gangstier, alkoholpolitikk, fysisk aktivitet og mat i barnehagen.
Samhandlingsreformens underliggende intensjon er forebygging. Forebygging for å demme opp for
de utfordringene som ligger foran oss med et økende antall eldre, men også forebygging fordi god
helse gir gode liv. Grunnlaget for god helse er kunnskap. God helse gir mulighet til å møte de
utfordringene som ligger i hverdagen, kunne sørge for eget innkomme og leve bra med familie og
venner.
I handlingsplanen har bystyret lagt vekt på prioritering av oppvekstområdet med skoler og
barnehager. Frisklivstilbud er etablert, formålet er blant annet å forebygge uheldig utvikling av
kroniske lidelser. Bystyret vil videre satse på et forebyggende tilbud til eldre med formål om at den
eldre befolkningen i større grad vil kunne bo i eget hjem og opprettholde god livskvalitet
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 3
INNLEDENDE KOMMENTAR
Den innledende kommentaren er ikke justert etter Bystyrets vedtak.
Med utgangspunkt i vedtatt kommuneplan, angir handlingsplanen overordnede mål og strategier for
den kommende fire-års-perioden. Bystyret har vedtatt å skille overordnet handlingsplan og årlig
budsjettarbeid for å bedre evnen til å tenke utover de årlige budsjetter. Dette er utgangspunktet for
rådmannens forslag til handlingsplan 2016 – 2019.
Når denne handlingsplanen utarbeides, har vi en begrenset oversikt over rammebetingelser for den
kommende planperioden. Kommuneproposisjonen gir noen signaler, men det er høstens
statsbudsjett som gir de konkrete styringssignalene for budsjettåret 2016 og de etterfølgende årene i
planperioden. Rådmannen legger derfor opp til revidering av foreliggende handlingsplan til bystyret i
desember. Elementene i kommuneproposisjonen er ikke innarbeidet i denne handlingsplanen, men
kommer som tilleggsopplysninger som formannskapet og bystyret selv må ta hensyn til.
Vi har fire år bak oss med positive regnskapsresultater, men utvikling og analyser viser at vi har
utfordringer som må møtes offensivt og målrettet for å skape en bærekraftig økonomi på lang sikt.
Som rådmannen tidligere har påpekt, må den finansielle evnen til å produsere tjenestene være på
nivå med de mål og ambisjoner bystyret legger til grunn for tjenesteproduksjonen. Rådmannen er
fortsatt av den oppfatningen at det ikke er fullt samsvar mellom finansieringsevne og – behov.
Handlingsplanarbeidet må derfor styrke dette samsvaret for blant annet å unngå uheldige,
overraskende og uønskede svingninger i tjenesteproduksjonen og negativ utvikling i økonomien.
Gode tjenester forutsetter stabile og forutsigbare rammebetingelser. Dette er viktig for kommunens
brukere, og for ansatte på alle nivåer som skal yte tjenestene. Fremtidig investeringsvolum er
avgjørende for langsiktig samsvar mellom finansieringsevne og ambisjoner
I forslag til handlingsplan, viderefører rådmannen premissene i gjeldende handlingsplan. Dette
innebærer effektivisering, omstilling og omprioriteringer i den løpende driften slik bystyrets
handlingsplan forutsetter. Rådmannen prioriterer arbeidet med innovasjon og fornying.
Et lavere rentenivå gir kortsiktig er bedre handlingsrom som foreslås benyttet til økt egenfinansiering
av investeringer og oppbygging av reserver. Driftsmessige reserver er nødvendig for å kunne skape
en mer forutsigbar og robust organisasjon som er rustet til å møte framtidige endringer i
rammebetingelser og økt behov etter tjenester. Varslede endringer i kommunenes inntekter med
større vekt på skatteinntekter og selskapsskatt, innebærer ytterligere økt fokus på verdiskapning i
Fredrikstadsamfunnet. Satsinger og prioriteringer i henhold til kommuneplanens premisser må
prioriteres framover.
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 4
PLANFORUTSETNINGER
Kommuneplanen
Kommuneplanen 2011-2023 legger føringer for de forskjellige partene i Fredrikstad-samfunnet og
hva de kan bidra med for å nå målene. Partene er her definert som kommunen, næringslivet og
befolkningen (representert ved lag og foreninger). Kommuneplanens samfunnsdel er det
overordnede strategiske plandokumentet som beskriver langsiktige utfordringer og målsetninger for
hele Fredrikstad-samfunnet. Kommuneplan 2011-2023, Samfunnsdelen, ble vedtatt av bystyret 10.
februar 2011.
Med visjonen –
”Fredrikstad – hvor det årnær sæ for alle”
legger kommuneplanen grunnlaget for en ønsket utvikling av Fredrikstad-samfunnet. Det årnær sæ
gjennom en bevisst prioritering av:
-
Kunnskap
Kultur
Klima
Det årnær sæ gjennom partnerskap, gjennom lokalt og regionalt samarbeid i tillegg til bevisst og
forpliktende samarbeid med staten. Dette er avgjørende for at vi skal utvikle Fredrikstad-samfunnet i
ønsket retning og nærme oss visjonen i kommuneplanen.
Prioriteringen av de tre driverne Kunnskap, Kultur og Klima for 12-årsperioden er gjort på bakgrunn
av at de er kilder til endring, noe som er bekreftet gjennom forskning. Driverne påvirker
attraksjonskraften og verdiskapingen og vil indirekte virke positivt på tjenestekvalitet og -behov.
Sammenhengen illustreres i følgende figur:
Kommuneplanen er delt inn i seks innsatsområder og beskriver hovedutfordringer, mål og strategier
nærmere for hvert av områdene. De tre driverne preger innsatsområdene og er førende for
målsettingen og strategiene på hvert enkelt av dem for endring og attraktivitet, verdiskapning,
tjenestebehov, økonomi og levekår, for å nevne noen viktige temaer. Denne sammenhengen
uttrykkes gjennom følgende figur:
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 5
Målene i handlingsplanperioden for hvert tjenesteområde er utformet med utgangspunkt i målene i
kommuneplanen. Mål i planperioden er grunnlaget for kommunens aktivitet, og dermed også et viktig
ledd i operasjonaliseringen av kommuneplanens målsettinger.
Kommunal planstrategi
Planstrategi for Fredrikstad ble for første gang utarbeidet for 2012-2015. Ny planstrategi skal vedtas
for 2016-2019, senest ett år etter at et nytt bystyre er valgt. Den skal vise utfordringer, planbehov og
prioriteringer for den kommende politiske perioden. Planstrategien skal vurdere behovet for rullering
av kommuneplanens samfunnsdel. Planstrategien skal ikke være uttømmende for all kommunal
virksomhet, men vise hvilke plan og utredningsoppgaver Bystyret mener er nødvendig for å møte de
utfordringene Fredrikstadsamfunnet står overfor. Arbeidet med ny planstrategi er satt i gang og
grunnlagsdokumentet gjøres klart for politisk medvirkning fra oktober 2015. Det siktes mot
ferdigstillelse i løpet av første kvartal 2016.
Nasjonal Handlingsplan mot radikalisering
Justis- og beredskapsdepartementet vedtok i juni 2014 en Nasjonal Handlingsplan mot radikalisering
og voldelig ekstremisme. Planen inneholder 30 tiltak innen områdene kunnskap og kompetanse,
samarbeid og koordinering, forebygging av tilvekst til ekstreme miljøer og bidrag til reintegrering,
samt forebygging av radikalisering og rekruttering gjennom internett og internasjonalt samarbeid.
Denne handlingsplanen legger føringer for kommunens egne handlingsplaner, strategivalg og tiltak.
Befolkningsutviklingen
Befolkningsutviklingen har flatet noe ut de siste årene, og det tyder på at vi kan ha nådd et skifte eller
en endring i veksttakten. Befolkningsveksten for 2014 ble på 568 personer (eller 0,7 prosent), og vi
må tilbake til 2006 for å finne tilsvarende lavt nivå på folketilveksten. Per 1. januar 2015 var det
78 159 innbyggere i Fredrikstad.
Fødselsoverskuddet er fortsatt lavt slik at befolkningsveksten i all hovedsak kommer av at flere flytter
inn enn ut av Fredrikstad.
Lavt fødselsoverskudd kan skyldes lav fruktbarhet, men det viser seg at Fredrikstad ikke har spesielt
lave tall for samlet fruktbarhet (SFT, det antall barn en kvinne i gjennomsnitt får). Sammenlignet med
landet ligger vi litt lavt, men ikke så lavt som for eksempel Oslo. Det er noe variasjon over tid, men
det siste året har SFT vært på 1,7 i Fredrikstad. Det er imidlertid verdt å merke seg en nedadgående
trend for fruktbarheten i Norge. Generasjonen som nå er i fødedyktig alder i Fredrikstad er noe
mindre enn for landet.
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 6
Fødselsoverskuddet for 2014 var på 48 og i alt ble det født 761 barn i 2014. Dette er omtrent det
nivået vi har hatt de siste årene. Med unntak av 2009 hvor det ble født 884 barn og med et fødselsoverskudd på 134. Dette året er imidlertid et unntaksår, men resultatet er at kullet med
førsteklassinger ble stort i 2015.
Prognoser: Lavalternativet
Statistisk sentralbyrå kom i juni i 2014 med nye prognoser for befolkningsutviklingen fram til 2040.
SSBs hovedalternativ (MMMM med middels anslag på alle komponentene fruktbarhet, dødelighet,
innvandring og flytting), er noe nedjustert fra den forrige prognosen som kom i 2012. Dette skyldes
først og fremst lavere anslag på innvandringen og høyere anslag på utvandringen slik at netto
innvandring til Norge er nå forventet å bli noe lavere enn tidligere antatt. SSB kommer med nye
prognoser i juni 2016.
Det antas en fortsatt økende levealder og en relativt konstant fruktbarhet på rundt 1,8 for landet som
helhet. Sentraliseringen innad i landet forventes også å fortsette. Samlet sett gir denne prognosen en
fortsatt relativt sterk vekst for Fredrikstad.
SSB poengterer også nødvendigheten av å ta hensyn til lokale forhold for å justere prognosene. I
egne prognoser kan vi eksempelvis legge inn forutsetninger om boligbygging. Fredrikstad kommune
bruker KOMPAS til dette arbeidet og har et boligbyggeprogram som er med på å styre hvor
utviklingen forventes å komme innad i kommunen. Boligbyggeprogrammet er under rullering, i
forbindelse med arbeidet med boligplanen.
Boligplanen forventes å komme til politisk behandling før sommeren 2015. Denne kan gi nye føringer
som igjen kan få konsekvenser for hvor i kommunen folketilveksten kommer, og hvordan
befolkningssammensetningen blir. Boligbyggeprogrammet som ligger til grunn for prognosen vil
følgelig endres, og dermed vil prognosen også endres.
Befolkningsframskrivinger for Fredrikstad, alternative baner
90 000
88 538
88 000
86 000
86 985
84 000
82 000
80 000
78 000
76 000
77 591
74 000
2014
2015
2016
MMMM (2014)
2017
2018
2019
2020
KOMPAS, middels
2021
2022
2023
Snittvekst
2024
2025
2026
KOMPAS, lav
Kilde: KOMPAS og SSB
For å vise noe av usikkerheten i anslagene tok vi i høst med flere mulige utviklingsbaner i figuren
over. Her ser man også at KOMPAS’ mellom-alternativ ligger veldig tett opptil SSBs middel-alternativ,
naturlig nok. I tillegg er det tatt med et lavalternativ som viser utviklingen gitt en redusert fruktbarhet
(SFT lik 1,65 ), og en vedvarende lavere nettoflytting (700 per år). Vi ser nå at selv lav-alternativet
framskrev en for høy befolkningsvekst. Noe som understreker at usikkerheten er stor. Spesielt i
perioder hvor vi står overfor større endringer i trendene blir usikkerheten ekstra stor.
Ettersom befolkningsveksten for 2014 var langt lavere enn forventet, ser vi her nærmere på lavalternativet. Det vil bli en ny og grundigere gjennomgang i forbindelse med utarbeiding av budsjettet
for 2016.
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 7
Befolkningsframskriving for Fredrikstad, alternativ med 0,9 prosent årlig vekst
88 000
86 721
86 000
84 000
82 000
80 000
78 159
78 000
76 000
74 000
72 000
70 000
2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026
Kilde: KOMPAS
Vi kan stå overfor et skifte, der veksttakten vil komme noe ned, og ligge rundt 1 prosent i årlig tilvekst.
Da vil det være litt under 87 000 innbyggere i Fredrikstad i 2026.
Befolkningsframskrivinger for Fredrikstad (lav-alternativet), yngre
7 000
6 500
6 000
5 500
5 000
4 500
4 000
3 500
3 000
2 500
2 000
2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026
0-5
6-12
13-15
Kilde: KOMPAS
Usikkerheten er spesielt stor for de yngste. Det er her endringene kommer først hvis det blir et skifte i
for eksempel nettoflytting og fruktbarhet.
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 8
Befolkningsframskrivinger for Fredrikstad (lav-alternativet), eldre
12 000
10 000
8 000
6 000
4 000
2 000
2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026
67-79
80+
Kilde: KOMPAS
For de eldste aldersgruppene er utviklingen relativt stabil, men vi ser vi en mulig større mobilitet. De
eldste flytter imidlertid mer innad i kommunen. Det forventes en fortsatt vekst i antall eldre som
figuren over viser.
Det er stor usikkerhet knyttet til prognosen. Dette vil bli nærmere drøftet ved utarbeidelsen av
budsjettet til høsten. Nedenfor er de reviderte tallene for lav-alternativet. Den faktiske utviklingen kan
bli annerledes spesielt utover i planperioden og for de yngste aldersgruppene.
Alder
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
0-5
5 165
5 146
5 151
5 024
4 998
5 018
5 037
6-12
6 416
6 418
6 456
6 585
6 632
6 639
6 632
13-15
2 941
2 954
2 891
2 883
2 847
2 910
2 947
16-66
51 088
51 416
51 565
52 039
52 501
52 870
53 322
67-79
7 626
8 079
8 562
8 844
9 140
9 386
9 599
80+
3 571
3 578
3 534
3 510
3 523
3 584
3 646
Totalt
76 807
77 591
78 159
78 885
79 639
80 406
81 183
Alder
2020
2021
2022
2023
2024
2025
2026
0-5
5 050
5 098
5 150
5 200
5 243
5 284
5 325
6-12
6 650
6 643
6 662
6 550
6 536
6 577
6 609
13-15
2 975
2 992
2 956
3 071
3 104
3 115
3 001
16-66
53 754
54 132
54 505
54 925
55 198
55 556
55 991
67-79
9 835
10 093
10 482
10 693
11 004
11 129
11 288
80+
Totalt
3 704
3 798
3 791
3 904
4 052
4 271
4 508
81 967
82 755
83 547
84 343
85 139
85 931
86 721
Kilde: KOMPAS
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 9
Alternative scenarier?
Telemarkforskning har gjennom prosjektet om stedsutvikling og attraktivitet (2013-2015), laget
scenarier for Fredrikstad og andre kommuner som er med i prosjektet. Disse avviker i stor grad fra
SSB sine prognoser, da de følger en helt annen modell. Scenariene viser befolkningsutviklingen i
ulike alternativer: Høy, lav og middels, avhengig av hvordan kommunens attraktivitet vurderes.
Attraktivitet måles langs tre dimensjoner i denne modellen: Besøksattraktivitet, næringsattraktivitet og
bostedsattraktivitet.
I følge Telemarkforsknings analyse har Fredrikstad hatt høy attraktivitet som bosted, men scoret
lavere på nærings- og besøksattraktivitet. Den høye bostedsattraktiviteten kobler Telemarkforskning
til relativt lav boligbygging i Oslo-området. Dersom dette endres ved at boligbyggingen i Oslo og
Akershus øker, vil dette påvirke Fredrikstads attraktivitet som bosted negativt. Telemarkforskning
antyder at vi kan stå overfor et skifte, eventuelt en justering tilbake til en «normal-vekst», der årene
2010-2013 er unntaksår med sterkere vekst.
Dette underbygger vurderingene over, om at befolkningsutviklingen nå er nærmest lav-alternativet for
vekst.
Endringer i befolkningssammensetningen – flere eldre, omtrent like mange barn
Andelen eldre i befolkningen øker som følge av de store etterkrigskullene og en generell nedgang i
dødelighet. Flere blir eldre, for landet sett under ett. Det er ikke gjort en egen analyse av dødelighet
for Fredrikstad som kan avdekke om vi følger trendene eller ligger høyere. Dersom det følger de
nasjonale trendene vil andelen eldre bli enda større spesielt lenger utover i perioden. Egen analyse
av dødelighet kan komme i forbindelse med revidering av prognosene på sommeren 2015.
I den foreløpige prognosen antydes det at antallet eldre over 80 år vil øke med om lag 1 000
personer fram til 2026 til om lag 4 500. Andelen i aldersgruppen 67-79 vil øke fra om lag 8 500 til
11 300.
Gitt at vi er på lavalternativet for vekst vil utviklingen blant de yngste være relativt stabil. Her er
imidlertid tallene mest usikre, og følsomme for endringer i nettoflyttingen. Dette vil vi komme
nærmere tilbake til når grunnlagsdataene er på plass og vi kan gjøre grundigere vurderinger.
Innvandrerbefolkningen
Per 1. januar 2015 var innvandrerbefolkningen (innvandrere og deres direkte etterkommere) 15,4
prosent av befolkningen.
Generelt bor innvandrere mer sentralt og tettere enn den øvrige befolkningen. Dette gjelder spesielt
for innvandrere fra land langt sør. Fredrikstad har mange ulike nasjonaliteter. Den største
innvandrergruppen har bakgrunn fra Irak (1 916). Gruppen fra Bosnia og Kosovo er nest størst, med
1 381 personer, mens den største veksten de senere år har kommet fra Polen (1 298). Hvordan
utviklingen blir fremover er avhengig av flere forhold, blant annet den økonomiske utviklingen i Norge
og i verden og behovet for arbeidskraft lokalt. Det forventes at innvandrerandelen i befolkningen vil
øke opp mot 20 prosent i løpet av neste ti-årsperiode.
Arbeidsledigheten for innvandrere er betydelig høyere enn ledigheten i befolkningen for øvrig. Dette
gjelder spesielt for innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, deler av Oseania og Europa utenom
EU. For denne befolkningsgruppen har arbeidsledigheten økt dramatisk. Det er nå registrert en
ledighet på 18,7 prosent i denne gruppen. For befolkningen sett under ett er ledigheten på 4,4
prosent.
Attraktivitet og levekår, mulige sammenhenger?
Fredrikstad har, i likhet med Østfold for øvrig, store utfordringer når det gjelder utviklingen i
sysselsetting og i næringslivet. En rekke indikatorene som brukes for å måle attraktivitet er
sammenfallende med indikatorer vi bruker for å måle levekår. Spesielt kan vi trekke fram koblingen til
arbeidslivet som viktig og utdanningsnivå i befolkningen.
I juni 2014 forelå andre årgang av levekårskartleggingen for Fredrikstad. Denne viste at det fortsatt er
store forskjeller internt i kommunen når det gjelder befolkningens levekår. Mønsteret fra den første
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 10
kartleggingen (i 2012) er relativt stabilt til tross for at indikatorene er noe justert. Vi har nå fått et
standardisert indikatorsett som letter sammenligning med andre kommuner og med landet.
For enkelte soner ser man en uheldig opphopning av levekårsutfordringer. Det er et mål å snu denne
utviklingen. Figuren under viser rangeringen av sonene fra levekårskartleggingen 2014.
For å nå målene om å bedre levekårene, få flere i arbeid og bedre befolkningens helsetilstand, er det
viktig at vi jobber tverrfaglig og har et langsiktig tidsperspektiv. Det er helt vesentlig for å lykkes at det
settes inn målbevisst arbeid med å bryte den sosiale arven, ved tidlig innsats. I tillegg må vi jobbe
aktivt med næringsstruktur og øke tilknytningen til arbeidslivet.
Kommunen jobber tett med Husbanken og bruker deres metodikk for områdeløft for å bedre levekår
og utjevne sosial ulikhet i samsvar med våre overordnede mål. Det er bevilget midler til et forprosjekt
om områdeløft fra Husbanken. Forprosjektet er i gang og vil pågå fram til høsten 2015. Det er i tillegg
bevilget midler fra fylkeskommunen for å jobbe med levekår og kartlegge styrker og ressurser vi kan
bygge videre på i de mest utsatte levekårssonene. Det skal holdes et fagseminar i juni 2015 der vi vil
rapportere fra begge prosjektene.
En suksessfaktor i dette arbeidet er at vi evner å jobbe tverrfaglig i kommunen. I tillegg må vi nå ut og
engasjere partene i samfunnet som næringsliv og øvrig befolkning.
Demografiske utfordringer
Figuren nedenfor viser et anslag over demografikostnadene som Fredrikstad vil møte fram mot 2020.
Figuren er hentet fra Kommunerapport for Fredrikstad i ASSS-nettverket 2014, og anslagene er i
2014-kroner. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenesten, sosiale
tjenester, barnevern og barnehager.
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 11
55 000
50 000
45 000
40 000
35 000
30 000
25 000
20 000
15 000
10 000
5 000
0
-5 000
-10 000
-15 000
-20 000
2015
2016
2017
2018
2019
2020
0-5 år
6-15 år
16-66 år
67 år +
Alle
I følge disse beregningene vil Fredrikstad i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 41
millioner kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets
standard og dekningsgrader for 2014. Av dette kan i gjennomsnitt om lag 21 millioner kroner årlig
henføres til aldersgruppen 67 år og over, om lag 7 millioner kroner til aldersgruppen 6 – 15 år og om
lag 6 millioner kroner til aldersgruppen 0 – 5 år. Fra 2015 til 2020 innebærer dette en økning i
driftsutgiftene totalt på om lag 250 millioner kroner.
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 12
SAMMENLIGNING MED ANDRE (ASSS)
Fredrikstad kommune er med i ASSS-samarbeidet – Aggregerte styringsdata for samarbeidende
storkommuner. Dette er et samarbeid mellom de ti største kommunene i landet og KS – Oslo,
Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum, Kristiansand, Fredrikstad, Drammen, Sandnes og Tromsø.
Hovedfokuset er analyse av styringsdata på aggregert nivå hvor det fokuseres på effektivisering
gjennom kartlegging, analyse, læring og forbedringsarbeid. Det er omfattende nettverksarbeid
gjennom året innenfor tjenesteområdene grunnskole, pleie og omsorg, sosialtjeneste, barnevern,
barnehage, byggesak, kommunehelse, kultur, eiendom, samferdsel og religion, livssyn og
gravplasser.
Det utarbeides årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og detaljerte
rapporter for hver kommune. Rapportene gir analyser på fire hovedområder:
 Regnskaps- og finansanalyser.
 Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk.
 Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene.
 Tjenesteproduksjon og effektivitet.
I analysene nedenfor er det brukt konserntall basert på ureviderte regnskapstall for 2014 og
foreløpige beregninger for ASSS-nettverket siden hoved- og kommunerapporter ikke blir offentliggjort
før på høsten. Endringer og korrigeringer av tallene kan forekomme. Tallgrunnlaget er korrigert for
forskjeller i utgiftsbehov for å få mest mulig sammenliknbarhet. I framstillingen er det brukt
konserntall. Konserntall innebærer at kommunale- og interkommunale foretak tas med i
analysegrunnlaget slik at vi får en helhet i tjenesteproduksjonen og økt kvalitet i tallgrunnlaget som
kan brukes til sammenlikninger mellom kommunene.
Hovedtall for drift og investering for Fredrikstad kommune. Prosent av driftsinntekt.
10,0
8,0
7,0
6,0
4,0
2,6
2,6
2,0
0,0
2012
-2,0
-4,0
-3,1
2013
-3,8
2014
-6,0
-5,3
-8,0
-10,0
-12,0
-11,7
-14,0
Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res
Nto
Oversk før
investutg
lån
Figuren over viser hovedtrekkene i Fredrikstad kommunes økonomiske utvikling i årene 2012-2014,
og gir en oversikt over hovedtall knyttet til drift og investering sett opp mot våre driftsinntekter. Brutto
driftsresultat viser forholdet mellom løpende driftsutgifter og – inntekter. Det har vært en nominell
vekst i samlede driftsinntekter fra 2012 til 2014, men samlede driftsutgifter har likevel en prosentvis
større økning enn driftsinntektene de tre siste årene.
En relativt stabil utvikling i renteinntekter og netto avdrag i prosent av driftsinntektene samtidig med
noe lavere renteutgifter bidrar til en positiv netto resultatgrad, og et noe økt handlingsrom i løpet av
treårsperioden. Netto investeringsutgifter er uendret fra 2013 til 2014, men økte fra 2012 til 2013.
Kommunen har på samme tid en utfordring knyttet til økt lånevolum i løpet av treårsperioden.
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 13
Fri disponibel inntekt (korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift).
Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger.
4 000
3 500
3 000
2 500
2 000
1 500
1 000
500
0
-500
-1 000
-1 500
-2 000
-2 500
-3 000
-3 500
-4 000
-4 500
-5 000
3 440
2 194
1 432
-228
2012
-735
2013
-1 638
-2 024
2014
-2 530
-2 984
-3 371
-4 469
Fri disponibel inntekt inkludert eiendomsskatt er lik den inntekten kommunen har anvendt til netto
driftsutgifter, netto finansposter og netto driftsresultat. Netto driftsresultat viser hva som er igjen til
sparing og egenkapital til investeringer.
Kommuner med høyere inntekter enn gjennomsnittet kan i sum bruke mer ressurser til
tjenesteproduksjon enn kommuner som ligger under snittet. Figuren viser at Fredrikstad ligger under
gjennomsnittet for fri disponibel inntekt sammen med Sandnes, Bergen, Oslo, Kristiansand,
Trondheim og Drammen. I figuren nedenfor ser vi hvordan Fredrikstad har anvendt de disponible
inntektene.
Avvik fra landsgjennomsnittet for Fredrikstad kommune korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov.
Kroner per innbygger.
1 500
859
1 000
396
500
0
-53
-500
-198
-1 000
2012
-1 500
2013
-2 000
2014
-1 866
-2 122
-2 500
-3 000
-2 984
-3 500
Disp innt
Sum ISsekt ekskl
adm
Admin
Sum
Nto rente
andre sekt avdrag
Premie
avvik
Nto drift
res
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 14
I Fredrikstad var disponibel inntekt per innbygger i 2014 2 984 kroner lavere enn
landsgjennomsnittet. Det vil si at Fredrikstad hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet
på om lag 233 millioner kroner. Som det framgår av figuren bruker vi mindre enn landssnittet i kroner
per innbygger på alle tjenesteområdene når disse er summert. Sum IS inkluderer tjenestene som
inngår i utgiftsutjevningen i rammetilskuddet (grunnskole, pleie- og omsorg, kommunehelse, sosiale
tjenester og barnevern med unntak av administrasjon som synliggjøres for seg selv). Andre sektorer
inkluderer øvrige tjenester som kommunen yter innen kultur, teknisk, miljø og samfunnsutvikling.
Figuren viser tydelig utfordringen som kommunen står foran – en relativ lav fri disponibel inntekt og
høy lånegjeld med høyere netto renter og avdrag enn snittet. Dette fører til at det er mindre å
anvende på tjenesteområdene i forhold til landsgjennomsnittet.
Den neste figuren viser hvordan vi prioriterer og disponerer inntektene. Summen av alle tjenestene
pluss netto driftsresultat og netto renteutgifter og avdrag er lik disponibel inntekt. Figuren sier noe om
vår fordeling av disponibel inntekt på ulike anvendelser sammenliknet med hvordan kommunene i
gjennomsnitt har anvendt inntektene.
Avvik fra landsgjennomsnitt gitt Fredrikstads inntektsgrunnlag korrigert for forskjeller i utgiftsbehov. Nettoutgifter
ekskludert avskrivninger. Kroner per innbygger.
1 500
795
1 000
500
913
545
334
168
113
18
0
-37
-500
-1 000
-102
-121
2012
2013
-915
2014
-1 500
-2 000
-1 711
Figuren viser at vi bruker omtrent den samme andelen av disponible inntekter til grunnskole,
barnevern, barnehage og administrasjon som landsgjennomsnittet.
Vi ser også at vi prioriterer å bruke en større andel av de disponible inntektene til pleie og omsorg og
netto renteutgifter og avdrag enn gjennomsnittet av landets kommuner. Den delen av inntektene som
gikk til helse og omsorg i 2014 var omtrent 795 kroner høyere per innbygger enn
landsgjennomsnittet. Den relativt store endringen fra 2012 til 2013 skyldes i stor grad merforbruk og
endring av anordningsprinsipp for variabel lønn (engangsbelastning i 2013). For å kunne bruke mer
på disse områdene, må kommunen bruke tilsvarende mindre på andre områder. I figuren ser vi at
sosialtjenesten og tjenester utenfor inntektssystemet er områder som vi bruker en mindre andel av
inntekten til enn gjennomsnittet av landets kommuner.
For 2014 ser vi at avviket fra landsgjennomsnittet har økt både for tjenester i andre sektorer og netto
driftsresultat sammenliknet med 2013. I 2013 var andelen av disponibel inntekt vi anvendte til netto
driftsresultat om lag 830 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens for 2014 har
denne andelen økt til omtrent 913 kroner mer per innbygger enn landsgjennomsnittet.
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 15
BALANSERT MÅLSTYRING
Balansert målstyring og avviksrapportering
Balansert målstyring innebærer at organisasjonen skal ha flere fokusområder som er viktige i forhold
til styring, prioritering og ressursbruk. Fredrikstad kommune har fire fokusområder; økonomi,
medarbeidere, brukere/kvalitet og interne prosesser. Balansert målstyring handler om å tydeliggjøre
visjoner, strategier og mål og omsette disse til konkrete handlinger og tiltak. I praksis vil dette si at det
skal være en tydelig kobling mellom kommunens plandokumenter og oppfølgingsarbeidet gjennom
året. For eksempel kan strategiene som fremkommer i handlingsplanen brytes ned til konkrete
målsettinger og tiltak. Underveis gjennom året vil det gi god styringsinformasjon om målene nås,
alternativt vise behov for korreksjoner.
Arbeidet med å definere gode indikatorer med utgangspunkt i strategi og plandokumenter skal
etableres som en kontinuerlig prosess på lik linje med selve utarbeidelsen av plandokumentene og
strategiene. Denne prosessen vil hele tiden være under utvikling. Det er viktig med en logisk
sammenheng mellom kommunens sentrale styringsdokumenter og de indikatorene som målekortene
består av. Verdiene må være målbare og påvirkbare, slik at balansert målstyring er en integrert del
av ledelsesrollen. Dette vil være fokus i arbeidet fremover. Tjenesteområdene helse og velferd og
utdanning og oppvekst vil prioriteres i første omgang.
Fokuset på avviksrapportering i seksjonene har økt, men det er allikevel et stort forbedringspotensial
på sikt. Det jobbes videre med å forbedre avviksrapporteringen, og det er derfor et mål å få en økning
i antall meldte avvik. Samtidig vil det være fokus på å bedre kvaliteten på meldte avvik og forbedre
behandlingen av avvikene. De saker som allerede kommer inn benyttes i forbedringsarbeidet, og det
forventes en enda mer aktiv bruk av avvikssystemet. En positiv avvikskultur, som igjen vil være med
å styrke kvaliteten på internkontrollen og kvalitetssystemet, anses som viktige faktorer for at det i
2015 også skal oppnås gode resultater innenfor de andre fokusområdene.
Det gjennomføres brukerundersøkelser innenfor flere tjenesteområder. Det vil jobbes for å
systematisere og samordne dette arbeidet, slik at brukerundersøkelsene i større grad kan bidra til
styringsdata. Brukerundersøkelsene må også ses i sammenheng med kommunens årshjul for øvrig.
Det er behov for en samordnet oversikt og plan for gjennomføring og analyse.
Konkrete mål for 2016 innarbeides i høstens budsjettarbeid for 2016.
Utviklingstabell samfunn
Utviklingstabellen er ment å belyse samfunnets utviklingstrekk over en lengre tidshorisont. Dette
omfatter indikatorer som ikke nødvendigvis er direkte påvirkbare av kommunens drift, men som sier
noe om utviklingen i samfunnet. Det er viktig å se utviklingen på disse indikatorene i sammenheng
med utviklingen i Norge som helhet. Eksempelvis er sysselsettingstallene i Fredrikstad nært knyttet til
utviklingen i økonomien på landsbasis.
Kilde for indikatorene er angitt, og det framgår i størst mulig grad av tabellen hva indikatoren måles i
forhold til. Kildene for data er: Statistisk sentralbyrå (SSB), Folkehelseinstituttet (FHI), KOSTRA,
egne uttak fra det offisielle eiendomsregisteret (Matrikkelen), egen rapportering fra Seksjon for
regulering og teknisk drift (RTD) og KS’ kommunebarometer.
Kommunebarometeret er en sammenligning av landets kommuner, basert på 116 nøkkeltall.
Nøkkeltallene er gruppert og vektet innenfor de enkelte områdene. Tallene er korrigert for ulikheter i
inntekt, i det hensikten er å vise hvor gode kommunene er i forhold til sine rammebetingelser.
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 16
Utviklingstabell samfunn
Innsatsområder fra
kommuneplan samfunn:
Indikator
Kilde
Tidligste
måling
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Utdanningsnivå, høyere utdanning 16 år+, forholdstall hele landet = 100
Frafall i videregående skole (prosent)
SSB
FHI
86,6 (2003)
86,7
86,7
25,1
86,6
27,1
86,9
30,0
87,1
31,7
86,8
29,1
86,6
28,8
86,7
28,2
FHI
FHI
107 (2003)
104 (2003)
107
104
108
103
110
106
108
107
112
106
111
105
109
106
Dødelighet (0-74 år, forholdstall, hele landet =100) Menn
1. Befolkning, folkehelse og Dødelighet (0-74 år, forholdstall, hele landet =100) Kvinner
levekår
Andel innvandre i befolkningen, landbakgrunn gruppe 11)
2. Identitet, kultur, by- og
nærmiljø
3. Verdiskaping og
næringsliv
4. Tjenester til befolkningen
5. Klima og miljø
6. Infrastruktur og
arealstrategi
2014
SSB
2,5 (2003)
2,5
2,7
2,9
3,3
3,6
4,0
4,6
5,1
5,3
Andel innvandre i befolkningen, landbakgrunn gruppe 22)
Befolkningsvekst, prosent per 1.1.
SSB
SSB
3,6 (2003)
1,1 (2003)
5,3
0,5
6,5
0,7
7,1
1,0
7,6
1,1
8,0
1,2
8,5
1,3
8,8
1,3
9,3
1,6
9,7
1,0
Uføre 18-44 år, forholdstall (Norge = 100)
FHI
111 (2005)
112
115
118
122
125
128
133
139
Valgdeltakelse, i forhold til landet, landet =100
SSB/KRD
88 (2003)
Skatteinngang
Bruttoinntekt
SSB
SSB
90 (2003)
93 (2003)
88
92
86
91
85
90
86
91
84
90
84
90
84
90
85
91
Arbeidsledighet, totalt, bosatte i prosent av arbeidsstyrken
SSB
4,6 (2003)
3,5
2,4
2,3
3,7
4,0
3,8
3,7
4,2
4,4
Arbeidsledighet, innvandrere gruppe 11)
Arbeidsledighet, innvandrere gruppe 22)
SSB
SSB
2,6
11,0
6,5
14,6
7,3
16,9
6,1
17,5
5,7
17,4
6,7
18,0
6,8
18,7
Vekst, antall sysselsatte totalt (prosent)
Sysselsetting, totalt, andel av arbeidsstyrken 15-74 år
SSB
SSB
66,8
-2,3
64,4
1,2
64,1
1,6
63,9
1,3
63,6
0,3
63,0
Sysselsetting, innvandrere gruppe 11)
Sysselsetting, innvandrere gruppe 22)
SSB
SSB
68,6
48,5
68,0
43,0
69,1
44,0
71,7
44,4
71,3
45,2
71,1
44,2
Andel minoritetsspråklige barn i barnehage (prosent)
Andel barn 3-5 år i barnehage (prosent)
KOSTRA
KOSTRA
Leseferdigheter, 8.trinn (laveste mestringsnivå, landet =100)
Vaksinasjonsdekning (andel 6 åringer)
FHI
FHI
Spesifikt energiforbruk i kommunale bygg - temperatur korrigert (kWh/m2)
Klimafotavtrykk fra kommunal tjenesteproduksjon (kg CO2 ekvivalenter per innbygger)
RTD
Asplan Viak
Andel innbyggere som bor i tettsteder (prosent)
KOSTRA
Andel boligbygging i byområdet (prosent)
Andel boligbygging i tettstedet jfr Fylkesplanen (prosent)
Matrikkelen
Matrikkelen
Andel boligbygging, omlandet (prosent)
Antall reisende med byfergene (i hele tusen)
Matrikkelen
RTD
64,3 (2005)
78,6 (2003)
90,5 (2003)
99
65,7
67,0
97
96
98
:
90,2
:
93,2
:
93,5
65,5
96,1
57,6
95,2
55,8
94,7
61,7
95,8
66,0
96,0
63,8
96,0
95
94,8
151
95,4
141
96,0
120
96,0
111
96,2
107
96,2
107
95
186
190
198
203
203
199
1 000
198
1 115
90,1
90,2
90,0
88,9
90,2
89,8
90,8
90,2
25,4
63,7
14,4
76,1
48,0
43,9
0,0
75,1
22,2
67,7
22,4
63,4
21,0
66,0
29,0
60,0
10,9
9,5
8,1
310
24,9
370
10,1
340
14,2
358
13,0
825
11,0
956
54
56
58
58
59
61
61
61
90,1
Bruk av sykkel (antall turer)3)
Noter:
Gang- og sykkelvei i km som er kommunale
KOSTRA
1) Gruppe 1: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand.
2) Gruppe 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS.
3) Telling startet i 2014.
53 (2003)
54
2015
0,73
ØKONOMISTYRING – RAMMEBETINGELSER
Felles utfordringer i kommunesektoren
Den økonomiske situasjon globalt viser fortsatt en moderat økonomisk oppgang. Veksten i USA er på
vei oppover, og vi ser bedring i både økonomisk vekst og sysselsetting. I Europa er det også tegn til
bedring, selv om veksten er lav og arbeidsledigheten fortsatt er på høye nivåer. Styringsrentene er
nær null i mange land, og markedsaktørenes forventninger til styringsrentene fremover er lave.
Veksten i norsk økonomi er moderat, men fallet i oljeprisen medfører reduserte investeringer og
nedbemanninger. Denne oljebremsen begynner å gi negative utslag i økonomien og medfører med
stor sannsynlighet at lavrenteregimet videreføres lenger enn tidligere forutsatt. Det er ventet at
veksten vil kunne ta seg opp når vi ser noen år framover. Med fortsatt lav oljepris, kan vi imidlertid
ikke lenger forvente å være i en særstilling når det gjelder framtidig økonomisk vekst.
I kommunesektoren har det vært en ubrutt aktivitetsvekst og stor utbygging av kommunale tjenester
de siste 10 årene. Vi har hatt en sterk inntektsvekst spesielt når det gjelder statlige satsinger.
Barnehagesatsingen har vært spesielt stor. Frie inntekter har stort sett gått til å opprettholde
standarder og dekningsgrader i forhold til befolkningsvekst. Befolkningsveksten har vært sterk i
denne perioden.
Det er en utfordring at investeringer i stor grad lånefinansieres. Egenkapitalevnen er for lav i de fleste
kommunene. Økt gjeld blir i stor grad drevet fram av et lavt rentenivå som på kort sikt gir et relativt
stort handlingsrom. Det kan være lettere å investere i nye bygg enn å budsjettere med driftsmidler til
løpende vedlikehold. Indirekte innebærer dette at kommunene lånefinansierer løpende drift.
Finanskrise og lav økonomisk vekst i Europa medfører som nevnt fortsatt lave renter. Dette vil være
en situasjon som etter hvert normaliseres selv om lavrenteperioden kan bli noe lenger enn tidligere
forventet. I det korte bildet er dette positivt for netto gjeldstunge kommuner. Utfordringen på lang sikt
er at rentebelastningen holder seg lav gjennom en lang opplåningsperiode, mens økningen i
kostnader kommer senere når rentenivået øker. Med en nedbetaling av lån på over 30 år, innebærer
dette at økte lånekostnader må dekkes med framtidige usikre frie inntekter. Den største andelen av
de frie inntektene gis gjennom statsbudsjettet som i stor grad har et års perspektiv, og medfører at en
økende andel av framtidige frie inntekter går til å betjene gjeld.
Utfordringer og overordnede prioriteringer for Fredrikstad kommune
Det generelle bakgrunnsbildet for kommunesektoren, passer svært godt for Fredrikstad kommune. Vi
har et økende vedlikeholdsetterslep, befolkningsvekst og demografiutfordringer, en økende
pensjonsgjeld, lav egenkapitalevne og høy gjeld. Fredrikstad kommune er i tillegg en
minsteinntektskommune som må finne løsninger med omprioriteringer og effektiviseringstiltak
innenfor et begrenset handlingsrom.
Dersom det ikke lenger er mulig med effektiviseringstiltak innenfor rammebetingelsene, er det
nødvendig med standardreduksjoner i tjenestene. Alternativet er nærmere vurdering av ubenyttet
inntektspotensial og lavere investeringer for å opprettholde/styrke tjenestetilbudet.
Når denne handlingsplanen skrives, kjenner vi ikke innholdet i Kommuneproposisjonen for 2016.
Regjeringsplattformen bygger imidlertid på følgende hovedelementer:






Helhetlig gjennomgang av inntektssystemet med virkning fra 2017
Kommunene skal få beholde mer av skatteinntektene mulig fra 2016
Kommunene skal beholde en del av selskapsskatten
Kommuner med stor befolkningsvekst og investeringsbehov styrkes
Endringer gjennomføres gradvis og forutsigbart
Kommunereform med utredningsansvar, beslutning og økonomiske virkemidler (prosessen er i
gang)
En stor andel av realveksten i frie inntekter for 2015 går til dekning av demografikostnader, økte
pensjonskostnader utover lønns- og prisvekst, nye satsinger, og vekst i kostnadskrevende tjenester
for å nevne noe. Sannsynligvis vil dette være rammebetingelser vi må være forberedt på i de
nærmeste årene. Endringer i fordelingen mellom skatt og rammeoverføringer med fokus på økt
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 18
skatteandel, vil i utgangspunktet svekke finansieringsevnen. Lokal verdiskapning vil få større
betydning for finansiering av tjenestene. Vi har foreløpig ikke klarhet i regjeringens tilnærming til
endringene, tempo og overgangsordninger.
Verdiskapning i Fredrikstad-samfunnet har fokus i kommuneplanen. Det er en negativ utvikling
mellom vekst i befolkningen og antall arbeidsplasser. Utfordringen er at kommunen må ha et
nødvendig økonomisk handlingsrom for å følge opp rollene i henhold til kommuneplanens
prioriteringer blant annet med hensyn på lokal verdiskapning gjennom målrettet regionalt
næringsutviklings - og godt omdømmearbeid.
Demografiutviklingen krever både økte driftsutgifter og bygningsmessig kapasitet for å dekke
framtidige behov. Sykehjem og skolebygg er nødvendige prioriterte investeringer i planperioden.
Utfordringen blir derfor å finne rom for et betydelig investeringsbehov utover dette samtidig som
egenkapitalevnen er lav. Utvikling i kapitalkostnader må vurderes i sammenheng med sannsynlig
lavere vekst i frie inntekter framover.
Drøfting i vedtatt handlingsplan 2015 - 2018
Behov, etterspørsel, økonomisk risiko og uavklarte framtidige rammebetingelser innebærer at vi bør
øke egenkapitalfinansiering av investeringsbudsjettet. Samtidig er det også behov for prioritering av
investerings- og driftsfond for å kunne bygge opp under målsettingen om en framtidig økonomisk
bærekraftig utvikling.
Netto driftsresultat og regnskapsresultater har vist en positiv utvikling de siste årene. Gjeldsutviklingen er i midlertid høy og er økende. Utfordringen er at det lave/fallende rentenivået kombinert
med svekket kronekurs kortsiktig demper effekten av økende gjeld og gir et økt handlingsrom. Dette
handlingsrommet er basert på eksterne rammebetingelser som kan bli endret relativt raskt.
Rådmannens vurdering/analyse av situasjonen er at finansieringsbehovet/ambisjonsnivået ikke
samsvarer med finansieringsevnen og kan relativt raskt bli ytterligere forverret. Det er nødvendig med
økt fokus på innovasjon og omstillinger i organisasjonen i tillegg til nødvendige omprioriteringer og
effektiviseringer for å få rom til å finansiere nye tjenester. Systematisk innovasjonsarbeid er derfor
prioritert i Fredrikstad kommune.
Innovasjon og effektivisering er neppe tilstrekkelig til å dekke finansieringsbehovet framover.
Rådmannen mener at vi må legge til grunn følgende overordnede strategivalg for å skape bedre
balanse mellom finansieringsevne og – behov (kombinasjoner):
1.
2.
3.
4.
Øke egne frie inntekter – eiendomsskatt
Redusere volumet på tjenestene
Redusere investeringsvolumet
Salg av kommunale eiendommer (bygg og grunneiendommer)
I løpet av planperioden omtaksteres eiendomsmassen i kommunen. Med utgangspunkt i oppjusterte
verdier vil mindre justeringer i promillesats og/eller bunnfradrag gi grunnlag for inntektsøkninger.
Eksempelvis vil en økning per eiendomsskatteobjekt med i underkant av 70 kroner per måned (med
dagens verdier) gi en samlet inntektsøkning på 30 millioner kroner.
Økt eiendomsskatt kan alternativt bli øremerket konkrete formål eller satsinger. Et alternativ kan
være økt vedlikehold av realkapitalene. Dette øker kvaliteten på byggene samtidig som framtidig
rehabiliterings- og nybyggbehov reduseres.
Rådmannens oppfølging av vedtatt handlingsplan 2015-2018
I den vedtatte handlingsplanen er gjeldende eiendomsskattenivå videreført. Siden
finansieringsbehovet i handlingsplanperioden er større enn finansieringsevnen, er det innarbeidet et
uspesifisert effektiviserings- og omstillingsbehov på drøye 30 millioner kroner. I tillegg forutsetter
handlingsplanen at Seksjon for helse og velferd omprioriterer innen eksisterende tjenestenivå for å
kunne finansiere nye tjenester innenfor budsjettrammene med 16,5 millioner kroner i 2016 som øker
til 39,5 millioner kroner fra 2017. Fra 2019 må det i tillegg innarbeides dekning til finansiering av
flere sykehjemsplasser etter utvidelsen av Østsiden sykehjem. Seksjon for regulering og teknisk drift
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 19
har et tilsvarende omstillingsbehov på drøye 6 millioner kroner fra 2016 for å finansiere drift av økte
arealer.
Uspesifiserte innsparingskrav og finansiering av økt tjenestetilbud, må konkretiseres i rullering av
handlingsplanen. Premisser og driftsrammer legges til grunn for høstens arbeid med revidering av
handlingsplanen og budsjettet for 2016. Det legges ikke opp til detaljerte gjennomgang av tiltak og
konsekvensbeskrivelser i denne rulleringen. Dette gjøres gjennom høstens arbeid med
utgangspunkt i statsbudsjett og blant annet nye prognoser for de store budsjettpostene pensjon og
finans.
Siden i høsten 2014 er rentenivået redusert og lavrenteperioden vil som nevnt sannsynligvis vare
lenger enn tidligere antatt. Dette aktualiserer ytterligere utfordringen med kortsiktig økt handlingsrom
kontra varig økt driftsnivå. Rådmannen anbefaler at forutsetningene i gjeldende handlingsplan
følges med hensyn på effektivisering og omstilling i driftsutgiftene. Økt handlingsrom som følge av
reduserte netto finanskostnader settes av som buffer mot sannsynlig reduksjon i frie inntekter.
Innsparing kan også brukes til økt egenkapital og redusert lånevolum innenfor de vedtatte
investeringsrammene. Investeringsvolumet må ned eller så må egenkapitalevnen økes. Gjeldsnivået
er høyt og økende i planperioden.
Mål og strategier for økonomistyring
Målet for økonomistyring baseres på en rekke strategier. Hovedfokuset er på investeringsvolumet.
Investeringer med lånefinansiering binder de frie inntektene i mange år framover. Utfordringen blir å
definere hva som er et bærekraftig investeringsvolum vurdert i et langsiktig perspektiv med usikre
driftsforutsetninger.
Fredrikstad kommune skal ha en økonomisk handlefrihet som gjør det mulig med planmessig styring
av tjenestetilbudet kombinert med økt egenkapitalevne og redusert gjeldsbelastning.
 Handlingsplanen legges fram med et positivt netto driftsresultat hvert år med avsetning til fond
og egenkapitalfinansiering av investeringer.
 Fokus på investeringsvolum og finansiering i henhold til handlingsregelen. Dette innebærer en
bevisst holdning til disponering av framtidige frie inntekter i forhold til økte renter og avdrag.
 Det gjennomføres en kritisk vurdering/dokumentasjon av alle investeringsforslag med hensyn
på:
- kost/nytte
- behov for investeringen blant annet med hensyn på demografi og
kommuneplansatsinger/prioriteringer
- driftskostnader (inkludert forvaltning, drift, vedlikehold)
- framtidig risiko i forhold til investeringens påvirkning på kommunens driftsbalanse
- om formålet kan løses på annen måte
- om formålet bør finansieres over driftsbudsjettet
 Nye investeringsbehov dekkes primært med omprioriteringer.
 Teknologiinvesteringer finansieres primært med egenkapital (overføring fra driftsbudsjettet).
 Investeringer som gir effektiviseringsgevinster i den løpende driften prioriteres.
 Økt salg av kommunens realkapital inkludert bygg og grunneiendom for å styrke
egenkapitalevnen.
 Budsjettet og handlingsplanen bygger på en realistisk vurdering av inntekter og utgifter.
 Økt prioritering av vedlikehold av kommunens realkapital.
Utvikling i netto driftsresultat er nøkkeltallet som viser hva vi har igjen til sparing eller egenkapital
etter at alle kostnader er trukket fra inntektene. Utviklingen i nøkkeltallet påvirkes gjennom bevisst
økonomiplanlegging. I henhold til økonomisk teori bør netto driftsresultat (brutto driftsinntekter minus
driftskostnader, nettofinansposter og eventuell inndekking av underskudd) være på 1,75 prosent.
En positiv utvikling i nettodriftsresultat gir uttrykk for en bærekraftig økonomi. I Fredrikstad kommune
innebærer et netto driftsresultat på 1,75 prosent omtrent 91 millioner kroner. De økonomiske
realitetene innebærer at det ikke vil være realistisk å nå et slikt mål på kort sikt, men rådmannens
forslag til revidert handlingsplan viser et potensiale for en positiv utvikling.
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 20
Driftsrammer og rammeforutsetninger
Nettorammer i millioner kroner
(Fra 2015 i 2015-kroner)
Regnskap
2014
Bud
2015
Bud
2016
Bud
2017
Bud
2018
Bud
2019
Inntekter
Skatt
-1 625,6
-1 709,0
-1 703,2
-1 703,2
-1 703,2
-1 703,2
Rammetilskudd
-1 917,0
-1 919,5
-1 919,5
-1 919,5
-1 919,5
-1 919,5
0,0
-59,2
-109,7
-149,7
-191,7
-201,8
-206,0
-209,0
-211,0
-211,0
-211,0
-3 744,4
-3 834,5
-3 890,9
-3 943,4
-3 983,4
-4 025,4
157,3
-105,8
185,0
147,3
-60,9
208,1
3,8
2,2
-129,9
148,9
-51,5
221,4
4,6
1,9
-141,3
157,9
-54,0
227,7
28,2
21,3
-163,4
162,9
-67,8
212,7
48,4
41,6
-186,6
164,8
-70,2
212,7
61,3
51,3
-205,1
-22,1
-7,5
-18,6
122,5
73,2
-18,6
-7,5
-18,6
139,3
96,9
-18,3
-7,5
-18,6
173,3
92,9
-17,6
-7,5
-18,1
168,0
90,1
-16,3
-7,5
-18,1
173,0
89,2
37,9
5,5
116,6
-3 595,4
36,5
5,5
138,9
-3 612,7
36,5
5,5
135,0
-3 635,1
36,5
5,5
132,1
-3 683,2
36,5
5,5
131,2
-3 721,2
173,7
150,6
343,1
1 407,0
1 527,6
3 601,9
176,4
141,7
343,1
1 407,0
1 540,1
3 608,2
173,8
139,2
343,1
1 407,0
1 540,1
3 603,0
176,4
139,2
343,1
1 407,0
1 560,1
3 625,6
-10,7
12,2
-1,5
0,0
0,0
-26,9
11,4
-2,0
17,5
0,0
-80,2
55,6
0,0
24,6
0,0
-95,5
71,9
0,0
23,6
0,0
Realvekst frie inntekter
Eiendomsskatt
Sum frie inntekter
Bundne utgifter
Renteutgifter- lån vedtatt t.o.m. bud 2015
Renteinntekter
Avdrag - lån vedtatt t.o.m bud 2015
Kapitalutg. nye investeringer fra 2016
Kapitalutg. nye selvfinansierende inv.2016
Renter/avdrag - dekkes gj. bruker/stat ol.
Kompensasjonstilskudd - stat
Overføring fra FREVAR KF
Utbytte
Sum netto kapitalkostnader
Diverse fellesutgifter
Tall ships races
Til kirketjenester
Andre trossamfunn
Sum
Til disp. drift og investeringer
-117,7
-22,0
-5,0
-20,3
71,5
3,7
3,4
36,4
6,4
49,9
-3 623,0
NETTO UTGIFTSRAMMER:
Økonomi og organisasjonsutvikling
162,9
176,8
Kultur, miljø og byutvikling
130,4
144,5
Regulering og tekniske tjenester
327,2
345,0
Utdanning og oppvekst
1 349,4
1 405,0
Helse og velferd
1 532,4
1 518,0
Sum
3 502,3
3 589,4
Korr. interne finans.tran.
Netto internt driftsresultat
-120,7
-6,0
- Bruk/overføring - disposisjonsfond (netto)
19,6
7,5
- Disposisjonsfond Byjubileet
-1,5
- Egenkapital til investeringsbudsjett
18,6
Disp. netto internt driftsresultat
-82,5
0,0
Note:
Negative tall uttrykker i denne sammenheng inntekter/overskudd.
Forutsetninger og premisser
Frie inntekter
Bystyret har lagt kommuneproposisjonen til grunn i arbeidet med handlingsplanen. Denne legger opp
til en vekst på 1,45 % fra 2015 til 2016. Anslaget tar utgangspunkt i prognostisert resultat på skatt og
rammeoverføring i 2015.
I planperioden er det lagt opp til en realvekst på 1,35 % fra 2016 til 2017 synkende til omlag 1,0 % fra
2017 til 2018 og 2018 til 2019. Det er mer optimistisk enn det rådmannen legger til grunn, men tar
samtidig høyde for lavere overføring til kommunene i årene som kommer og mulig endring i
skatteutjevning - slik regjeringen tidligere har varslet. Dersom regjeringen velger å redusere
overføringer til Fredrikstad kommune vil det gi oss store økonomiske utfordringer. Det er lagt opp til
en bunnlinje ut over i planperioden. Den vil kunne være en nødvendig buffer dersom overføringer og
inntekter svikter i årene som kommer.
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 21
Realvekst skatt og rammetilskudd i handlingsplanperioden
Rådmannen
Bystyret
2015-2016
2016-2017
2017-2018
2018-2019
0,92
1,45
0,83
1,35
0,81
1,06
0,32
1,10
Eiendomsskatten videreføres med 3,7 promille og 200 000 kroner i bunnfradrag per boenhet.
Eiendommene omtakseres fra 2016-2017. Kostnader til takseringsarbeidet er innarbeidet i
driftsrammen til Seksjon for kultur, miljø og byutvikling og trappes ned fra 2018. Økningen i
inntektsanslaget gjelder forventning om økt antall skatteobjekter.
Finansposter
Finanspostene er budsjettert med utgangspunkt i markedsvurderinger våren 2015. Handlingsplanen
tar høyde for renteøkning, men renteforutsetningen er nedjustert i forhold til vedtatt handlingsplan.
Dette gjelder for både renteutgifter og -inntekter. Nytt rentenivå for nye lån/refinansiering av lån er
satt til 2,5 prosent og noe stigende i planperioden. Dette kan virke noe høyt sett i forhold til gjeldende
lavrenteregime. Med et stort lånevolum og et relativt betydelig lånefinansiert nytt investeringsvolum,
vil dette være en mindre driftsmessig buffer mot renteøkninger.
Renteinntektene er budsjettert noe høyere enn nivået på rentekostnaden for lån. Avkastning på den
langsiktige forvaltningsporteføljen ligger 0,5 prosent over dette. Ved likviditetsbehov vil vi gradvis
flytte fra langsiktig portefølje til bank. Vi legger til grunn et forsiktig anslag for renteinntektene siden vi
ikke har bufferfond som kan finansiere år med lav avkastning. Det burde vært en målsetting at
renteinntekter ikke benyttes før de er opptjent, men totale rammebetingelser gir ikke rom for dette.
Avvik i forhold til forutsetningene slår ut i både lavere/høyere utgifter og inntekter.
Redusert rentenivå er lagt til grunn for interne rentesatser. Kommunale selvkostgebyrer (vann, avløp,
renovasjon og feier) baseres på Kommunaldepartementets retningslinjer for rentefastsetting (5-årig
swaprente tillagt ½ prosentpoeng). Med store investeringer innen vann og avløp er rentesatsene et
viktig element ved fastsetting av gebyrer.
Forventning om økte renter er innarbeidet i interne rentebetingelser og påvirker rammebetingelsene
til Seksjon for regulering og teknisk drift. Utviklingen i renter må vurderes på nytt utover høsten slik at
dette blir mest mulig oppdatert i forhold til markedet.
Utbytte og overføringer
Bystyret viderefører forventet overføringsinntekt på 7,5 millioner kroner årlig fra FREVAR
KF i handlingsplanperioden.
Forventningen til utbytte er satt til 18,1 millioner kroner, en økning på 1,0 millioner kroner i forhold
til rådmannens forslag fra og med 2018.
Pensjon
Oppdaterte signaler fra pensjonsleverandørene kommer i september og tas med i budsjettprosessen
for 2016.
Ved utløpet av 2015 er akkumulert premieavvik for KLP og SPK anslått til 332,2 millioner kroner. I
handlingsplanen er det innarbeidet inndekking av akkumulert premieavvik til og med 2016 som
baseres på anslag for 2015 og er ikke endelige tall. Nivå for 2016 er videreført i resten av
planperioden. Det er ikke mulig å si noe mer konkret om den videre utviklingen utover 2016.
Handlingsplanen forutsetter at premieavviket fra og med 2014 nedbetales (amortiseres) over 7 år mot
tidligere 10 og 15 år.
Ved beregning av tilskuddet til ikke-kommunale barnehager er det kommunens faktiske innbetalinger
(premien) fratrukket bruk av premiefond («tilbakebetaling av overskudd») som skal legges til grunn,
og ikke pensjonskostnaden som belastes kommuneregnskapet. Dette innebærer at det legges
forskjellige prinsipper til grunn i forhold til hva som skal føres som pensjonskostnader i
kommuneregnskapet og hva de ikke-kommunale barnehagene skal ha refundert.
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 22
Økonomisk likebehandling – tilskudd til ikke-kommunale barnehager gjeldende fra 2015, skal regnes
ut fra siste avlagte regnskap, og ikke basert på budsjett slik det er i dag. Det medfører at for 2016
skal regnskapstall for 2014 legges til grunn for beregning av sats. På grunn av den store økningen i
premien i 2014, er det satt av egne midler til dekning av anslåtte økte overføringer til ikke-kommunale
barnehager sammen med midler til økte pensjonskostnader for kommunen.
Diverse fellesutgifter
Inndekking av premieavvik, anslag på økte pensjonskostnader og pensjon i forhold til ikkekommunale barnehager dekkes innenfor denne samleposten sammen med blant annet
yrkesskadeforsikring og arbeidsgivers andel av OU-midlene. I tillegg er det innarbeidet finansiering
av ekstern ledelse av varslingsinstituttet.
Av mindre beløp kan vi nevne budsjettpost til borgerlig konfirmasjon, dekning av begravelser til
avdøde uten formue og nære pårørende og dekning av kommunens andel av utgiftene ved
Solbergtårnet.
Driftsrammer
Driftsrammene presenteres i 2015 kroner slik at endring i rammene viser reelle endringer og ikke
endringer som følger av lønns- og prisvekst. Innsparings- og omprioriteringsbehov er omtalt tidligere.
Endringer og skisse over konsekvenser kommenteres på de enkelte områdene. Detaljerte oversikter
over tiltak med konsekvenser innarbeides i høstens revidering av handlingsplanen.
I rådmannens forslag til handlingsplan ble det lagt til grunn at et uspesifisert innsparingskrav
fordeles forholdsmessig mellom tjenesteområdene i tillegg til at økt finansieringsbehov innen
Seksjon for helse og velferd (2016) også fordeles på samme måte. Dette innebærer at alle
tjenesteområdene er med på å finansiere et økt tjenestetilbud i 2016 og delvis i planperioden. Det
økte behovet fra 2017 og utover i planperioden forutsettes å bli dekket med omprioriteringer innenfor
driftsrammen til Seksjon for helse og velferd med 23,1 millioner kroner fra 2017 og ytterligere 23
millioner kroner fra 2019. Seksjon for regulering og teknisk drift har en ytterligere utfordring med
hensyn på drift av økte arealer.
Følgende fordeling ble innarbeidet i driftsrammene i 2016 og forutsetter varige tiltak slik at vi får en
stabil og forutsigbar driftssituasjon i planperioden:
Reduksjon i nettodriftsrammer fra 2016
Tall l i tusen kroner
Økonomi og organisasjonsutvikling
Kultur, miljø og byutvikling
Regulering og tekniske tjenester
Utdanning og oppvekst
Helse og velferd
Fredrikstad kirkelige fellesråd
Sum
2 144
1 711
4 297
17 624
20 265
460
46 500
Bystyrets rammejusteringer i forhold til rådmannens forslag
Rammene til utvalgene/tjenesteområdene styrkes i hele planperioden. I grove trekk videreføres
rammene fra budsjett og revidert handlingsplan vedtatt i desember 2014.
Oversikt nettorammer i millioner kroner
2016
2017
2018
2019
Helse og velferd
Utdanning og oppvekst
Økonomi og organisasjonsutvikling
Kultur, miljø og byutvikling
Regulering og tekniske tjenester
Kirken
Sum styrking
25,0
18,0
1,0
1,5
0,0
0,5
46,0
40,0
18,0
1,0
1,5
0,0
0,5
61,0
40,0
18,0
1,0
1,5
0,0
0,5
61,0
60,0
18,0
1,0
1,5
0,0
0,5
81,0
Det er Bystyrets vurdering at bunnlinjen i handlingsplanperioden er tilstrekkelig til å bygge opp
drifts- og investeringsfond.
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 23
Disponering av positiv bunnlinje
Netto internt driftsresultat settes av til disposisjonsfond som kan brukes til å finansiere både drifts- og
investeringsutgifter. Dette styrker det økonomiske handlingsrommet og sikrer reserver for å kunne
møte svingninger i driftsforutsetningene som reduserte inntekter, økt brukervekst eller planmessig
nedbetaling av gjeld/økt egenkapital.
I tidligere handlingsplaner er det lagt til grunn at teknologi-investeringer skal finansieres med
egenkapital. Dette prinsippet er fulgt opp i forslaget til handlingsplan.
Belønningsordning
Fredrikstad kommune har sammen med Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune inngått en
fireårig avtale med Samferdselsdepartementet om tildeling fra belønningsordningen i perioden 20142017. Avtalen angir mål, tilskuddsbeløp og rammer for bruk av midlene. Formålet er å stimulere til at
antall kollektivreiser og gang- og sykkelreiser skal øke på bekostning av reiser med privatbil.
Personbiltrafikken skal ha 0-vekst med utgangspunkt i utgangen av 2013 som referansetidspunkt.
Totalt er det tildelt 215 millioner kroner fordelt med 60, 50, 50 og 55 millioner kroner i henholdsvis
2014, 2015, 2016 og 2017. Det legges til grunn en handlingsplan som må justeres dersom målene
ikke nås. Som grunnlag for utbetalingene skal det rapporteres på blant annet framdrift med hensyn
på måloppnåelse og virkemiddelbruk.
Fredrikstad kommune har i perioden 2014-2017 ansvar for følgende tiltak innenfor
belønningsordningen som finansieres med belønningsmidler:
Tall i millioner kroner
Bilrestriktive tiltak
Etablere bussvei mellom Ambjørnrød – Gluppe
Etablere sykkelfelt i Ferjestedsveien
Sykkelparkering på bekostning av bil
Utrede felles regional parkeringspolitikk
Sum
Tall i millioner kroner
Kollektivtransport
Kjøp av ny ferge (innarbeidet i investeringsbudsjettet)
Drift (tilskudd som kommer i tillegg til nettoramme)
Sum
Tall i millioner kroner
Sykkel- og gangveier
Glommastien
Sykkelrute 2/1C Fagerliveien – Lisleby Alle - Leiegata
Sykkelrute 19 Trosvik – Trara
Sykkelrute 16A Nabbetorp – Gamlebyvn – Heibergsgt
Sykkelrute 5 – Etablere «park and ride» Skåra
Sykkelparkering
Utrede indre sentrumsring
Planlegging av bygatenettet
Sum
2014
2015
2016
2017
0,0
1,0
0,2
0,6
1,8
1,0
1,0
4,0
1,0
5,0
2014
2015
2016
2017
10,0
2,0
12,0
2,6
2,6
2,6
2,6
2,6
2,6
2014
2015
2016
2017
3,0
3,8
2,0
1,7
0,8
1,5
12,8
4,3
1,5
2,0
1,0
2,0
10,8
2,0
6,0
1,0
9,0
7,0
7,0
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 24
Investeringsbudsjett og finansiering
Rammefinansierte investeringer
Tall i millioner kroner
Felles investeringer
Kulturtjenester
Regulering og tekniske tjenester
Helse og velferd
Oppvekst
Kirketjenester
Egenkapital innskudd KLP
Sum netto rammefinansierte investeringer
2016
7,6
98,0
182,1
62,1
102,5
8,8
13,3
474,4
2017
12,1
23,0
144,0
76,0
155,0
8,0
14,6
432,7
2018
7,1
27,5
108,2
41,4
76,0
8,0
16,1
284,3
2019
6,1
0,0
105,7
10,0
11,0
8,0
17,7
158,5
Fra investeringsfond
Overføring fra drift
Overføring fra drift (tilbakebetaling lån inv.fond)
MVA-kompensasjon
Lånebehov rammefinansierte investeringer
10,9
0,0
2,4
92,7
368,4
13,6
17,5
1,0
77,4
323,2
15,1
24,6
1,0
64,4
179,3
17,7
23,6
1,0
27,0
89,2
2016
205,0
0,7
27,3
118,2
351,2
2017
204,7
2,6
21,8
116,8
345,9
2018
151,6
1,6
20,0
114,4
287,6
2019
149,7
1,0
0,0
2,4
153,1
MVA-kompensasjon
Investeringsfond bolig/næring
Salg bolig/næringstomter/eiendomsutvikling
23,6
19,3
8,0
23,2
-18,2
40,0
22,6
-17,0
37,0
0,6
0,0
0,0
Lånebehov selvfinansierende investeringer
300,3
300,9
245,0
152,5
Selvfinansierte investeringer (ekskl. mva)
Tall i millioner kroner
VAR
Teknisk drift
Eiendomsutvikling
Boligstrategi (BOSO)
Sum netto selvfinansierende investeringer
Tabellen ovenfor viser investeringsnivå og finansieringsbehovet i planperioden. Oversikten tar ikke
hensyn til rebudsjettering fra 2015. Dette kommer rådmannen tilbake til i budsjett 2016.
I hovedsak videreføres investeringsnivået fra gjeldende handlingsplan. Det er innarbeidet
prisjusteringer av en del av investeringene i tillegg til prioritering av noen nye investeringsbehov
(omtales nedenfor). Oversikt over investeringer framkommer i vedlegg 1 fordelt på anlegg og
tidsfasing. Investeringene er inndelt i sikre anslag og usikre anslag. Investeringsvolumet må vurderes
på nytt i revidering av handlingsplanen når de kortsiktige rammebetingelsene er nærmere avklart
gjennom statsbudsjettet.
Større prioriterte nye investeringsbehov og endringer i forhold til gjeldende handlingsplan (utover
prisjusteringer):
 Brutto investeringsramme for Kongstenbadet økes fra 95 millioner kroner til 173 millioner kroner.
Rådmannen legger fram egen sak om dette anlegget til Bystyrets møte i juni.
 Som følge av nylig gjennomført ROS-analyse på brannstasjonen kommer det frem at
utrykningstiden til Rolvsøy og Torsnes sykehjem er lenger enn normert tid. Dette innebærer at
disse sykehjemmene må fullsprinkles for å kompensere for lang utrykningstid Budsjettposten
rehabilitering og brannsikring er derfor økt med 20 millioner kroner i 2016 (pluss generell
prisstigning).
 Personalbaser knyttet til omsorgsboliger og bofellesskap er økt med drøye 8,0 millioner kroner.
Dette skyldes dels prisjustering, gamle kostnadsanslag og dels at omsorgsboligprosjektet planlagt
på Rekustadåsen flyttes til tomt på Nordre Kongsvei. Ut fra foreløpige vurderinger, innebærer
dette tomtealternativet et større arealmessig behov til personal- og fellesarealer.
 Økt prioritering av enøk-tiltak og sentral driftsstyring.
 Vaskeri (oppstart av drift i 2017).
 Toalett- og stellerom ved lekeplassen i Kirkeparken i 2016.
 Gjestehavn og plass for bobiler i 2017.
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 25
 Villa Lykkeberg i 2016 og 2017.
Det er en del store investeringer som utredes. Rådmannen kommer tilbake til Bystyret med disse
investeringene:
 Arena Fredrikstad som foreløpig ligger inne med en bevilgning på 25 millioner kroner i 2017 slik
det er vedtatt i gjeldende handlingsplan.
 Utvikling av Holmegt og Veumbekken. Foreløpig kostnadsanslag for perioden 2017- 2019 er 63
millioner kroner utover det som er innarbeidet i gjeldende handlingsplan (rammefinansierte delen).
 Rådhus II.
 Kraftlinje i bakken til Hvaler.
 Bystyret ber rådmannen om å jobbe videre med en plan for rehabilitering og omlegging av
kunstgress i samarbeid med FRID og klubbene, slik at Bystyret kan finansiere dette i
investeringsbudsjettet ved rullering av handlingsplanen i desember 2015.
Finansiering
Investeringsbudsjettet finansieres fortsatt med en relativt høy andel lån. Netto lån som dekkes over
frie inntekter økes med omtrent 457,1 millioner kroner i perioden i tillegg til 2015 budsjettet med
drøye 200 millioner kroner.
Et lavere rentenivå gir mulighet for høyere andel egenfinansiering/overføring fra driftsbudsjettet. I
forslaget legges det opp til at it-/teknologiinvesteringer finansieres med overføring fra driftsbudsjettet.
Fritt investeringsfond benyttes til å finansiere egenkapitalinnskudd til KLP siden dette ikke kan
lånefinansieres.
Investeringer i boliger finansieres med tilskudd fra Husbanken og lån. Dette er selvfinansierende
investeringer som dekkes gjennom husleier.
Investeringer innen selvkostområdene vann, avløp, renovasjon og feier finansieres med lån som i sin
helhet dekkes over gebyrer.
I planperioden legges det opp til å bruke i underkant av netto 60 millioner kroner av fritt
investeringsfond. Dette er mer enn disponibel saldo på 42,5 millioner kroner (31. desember 2014).
Det er påkrevd med styrking av fondet gjennom positive driftsresultater.
Innbetalingsoverskudd etter salg av bolig og næringstomter settes til egne investeringsfond. Disse
benyttes til finansiering i perioden mellom opparbeiding av tomter til de er solgt. Vi må løpende
vurdere behov for bruk til dette formålet kontra delvis overføring til fritt investeringsfond. Vi har nå
drøye 103 millioner kroner på bolig- og næringsfond. Alternativ bruk av deler av dette, vurderes i
løpet av høsten.
Handlingsregelen tar utgangspunkt i vekst i frie inntekter kontra vekst i kapitalkostnader som dekkes
over frie inntekter. I modellen kan vi simulere alternative vekstanslag, renteutvikling og låneopptak for
å analysere/illustrere sammenhengen mellom frie inntekter, demografikostnader og kapitalkostnader.
Det må tas noen forutsetninger for analysen utover 2020:
1. Frie inntekter framskrives med bystyrets inntektsanslag i perioden 2016-2019, og er videreført for
resten av årene.
2. Investeringsvolum fra 2020 baseres på et årlig låneopptak på 200 millioner kroner som dekkes
over frie inntekter. Fra 2019 holdes renten på 4,0 prosent.
3. Demografikostnadene er hentet fra foreløpig ASSS-rapporter fra 2014. Analysene viser et behov
på 41 millioner kroner årlig for å opprettholde tjenestetilbudet i forhold til standarder og
dekningsgrader for 2014.
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 26
Handlingsregel
60,0
Beløp i
millioner kroner
50,0
40,0
30,0
20,0
10,0
0,0
-10,0
2016
Endring i kapitalkostnader
2017
2018
Endring i frie inntekter
2019
2020
2021
2022
Endring i frie inntekter korrigert for demografi
Med Bystyrets forutsetninger som grunnlag for realvekst i frie inntekter og korrigerte frie inntekter
hvor det tas hensyn til demografi og renteforutsetninger, viser grafen at det er samsvar i det totale
ambisjonsnivået.
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 27
SEKSJON FOR KULTUR, MILJØ OG BYUTVIKLING
Kjerneoppgaver
Seksjon for kultur, miljø og byutvikling har hovedansvar for kommunens strategi- og utviklingsarbeid
av overordnet og sektorovergripende karakter innenfor samfunnsutviklingsområdet. Seksjonen har
roller knyttet til tjenesteproduksjon, utvikling av tjenester, forvaltning og myndighetsutøvelse, kultur og
samfunnsutvikling.
Seksjonen har oppgaver innen fag- og virksomhetsområdene:
 Miljø, bærekraft- og klimaarbeid
 Internasjonalt samarbeid
 Lokalsamfunn- og områdeutvikling
 Byutvikling med vekt på transformasjon av større byområder
 Arealforvaltning
 Samferdselsplanlegging
 Næringsutvikling
 Folkehelse, levekår, miljørettet helsevern, forebyggende overordnet helsearbeid og
samfunnsmedisin
 Landbruk/natur, herunder vilt, fisk, biologisk mangfold og friluftsliv/rekreasjon
 Eiendomsskatt
 Geomatikk, oppmåling og kart
 Kulturforvaltning, herunder tilskuddsordninger, nasjonale kulturordninger, kulturvern,
arrangementer og prosjekter
 Kulturutvikling, herunder utredningsarbeid, arenautvikling, kulturbasert næringsutvikling, og kultur
som del av byromsutvikling og samfunnsbygging
 Drift og utvikling av bibliotek som et sosialt og kulturelt kompetanse- og informasjonssenter
 Drift og utvikling av kulturskole med kunstfaglig opplæring, formidling og opplevelse
 Kinodrift med filmformidling, utvikling av kinosenteret og billettsentral for kulturlivet
 Drift og utvikling av fritidsklubber og skatehall
 Kulturhusdrift og utvikling av kulturhusene som sosiale, kulturelle og inkluderende møteplasser
 Anleggsutvikling og idrettsforvaltning, herunder planarbeid, tilskuddsordninger og prosjekter
Organisering
Seksjonen er organisert i etat for kultur, en felles stab og fire virksomheter. Kulturetaten består av en
egen kulturstab og seks virksomheter.
Ansvaret for drift og vedlikehold av idrettsanlegg ligger i Seksjon for regulering og teknisk drift, mens
svømmehallene Kongstenhallen, Gaustadhallen og Gressvik Ungdomsskole administreres av
kulturetaten.
En organisasjonsvurdering av seksjonen er under arbeid.
Endrede styringssignaler/rammebetingelser
 Forenklinger i Plan- og bygningsloven som trer i kraft 1. juli 2015 kan medføre en stor reduksjon
av bestillinger av situasjonskart.
 Endring av forurensningsforskriften om forbud mot bruk av fossil olje til oppvarming av boliger og
bygninger, vedtas i 2016 og er gjeldende fra 2020.
 E-skatt, endrede regler for verditaksering av fritidsboliger og næring.
 Ny rammeplan for kulturskoler.
Prioriterte områder
Bystyret vil at Fredrikstad skal være en foregangskommune i klimapolitikken gjennom å styrke og
videreutvikle Fredrikstad som miljøby. Det er viktig med helhetlig byplanlegging der det tas hensyn
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 28
til ”grønne lunger” samt at det tas høyde for nødvendig veiutbygging før det gis tillatelse til oppføring
av nye boliger og næringsbygg. Utbygging av hyttefelt må vike for boligutbygging.
Kommunen var med i Framtidens byer. Det er laget konkrete handlingsplaner for hvordan Fredrikstad
skal nå de lokale målene for klimapolitikken. Bystyret ønsker en mer ambisiøs politikk på området
enn det er i dag. Fredrikstad kommune vil gjøre det enkelt for folk å være miljøvennlige i hverdagen,
og vi vil sikre alle tilgang til natur- og friluftsopplevelser.
Kommunen har en viktig rolle som ansvarlig planleggingsmyndighet. Fredrikstad kommune vil fortsatt
fremme en areal- og transportpolitikk som fører til mindre transportbehov og dermed mindre
arealbruk og mindre energibruk. Det betyr at det først og fremst legges til rette for ny
befolkningsvekst i de sentrale delene av kommunen.
Parker og grønne lunger skal være en viktig del av bymiljøet.
Seksjonen har videre følgende prioriterte satsingsområder:
 Utarbeide ny planstrategi og starte rulleringen av kommuneplanen.
 Videreutvikle og integrere folkehelsearbeidet i tråd med ny vedtatt folkehelseplan anno 2015.
 Bidra til at klima- og miljøvennlige løsninger blir valgt i drift av kommuneorganisasjonen og i
utviklingen av Fredrikstadsamfunnet.
 Ha fokus på levekårsutjevnende, helsefremmende og forbyggende tiltak når kommunen utøver
sine ulike roller.
 Samfunnsmedisinske oppgaver som smittevern, miljørettet helsevern, beredskap og rådgivning
innen folkehelse, utdanning/oppvekst og medisinskfaglig rådgivning for øvrig.
 Støttefunksjoner knyttet til statistikk, analyser og befolkningsprognoser, og formidling av dette
som viktig beslutningsgrunnlag.
 Bidra til å styrke det frivillige arbeidet også i et demokratiutviklende perspektiv.
 Styrke kompetansen knyttet til områdeutvikling, både metodisk og konkret.
 Gjennomføre næringsplanen.
 Følge opp belønningsordningen og Bypakke Nedre Glomma.
 Utvikle og transformere byområder; FMV, Trosvikstranda, Floa, sykehuset, Grønli med flere.
 Initiere og gjennomføre byomfattende markeringer kultur- og idrettsarrangementer av ulik karakter
og omfang, i egen regi og i samarbeid med andre.
 Kvalitetsutvikle grunnpilarene i den kommunale kulturvirksomheten, med fokus på fremtidens
bibliotek, kulturskolen som både skole og ressurssenter for lokalt kulturliv, grunnskole og
helsesektor, attraktive fritidsklubber i bydelene, samt nyskapning i kinotilbud, ved kulturhusene og
i Den kulturelle skolesekken.
 Følge opp vedtatte strategiplaner for kulturskole og kino.
 Utarbeide målrettede tilskuddsordninger og øke satsningen på rådgivning og veiledning av det frie
kultur- og idrettsfeltet.
 Sikre god forvaltning av og styrke kunnskapen om kommunens kulturminner og kunstsamlinger.
 Utvikle historiske arenaer og kulturminner som attraktive handels- og besøksmål med særskilt
fokus på Gamlebyen og Isegran.
 Tilrettelegge for nye og videreutvikle eksisterende kultur- og idrettsarenaer.
 Planlegge og gjennomføre Byjubileet i 2017, hvor en årlig Kulturnatt inngår.
Mål og strategier i planperioden
Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, samt kommunedelplan for Fredrikstad byområde
(Byområdeplanen), kommunedelplan for kultur, kommunedelplan for idrett og kommunedelplan for
klima og energi ligger til grunn for de prioriterte innsatsområdene. Til disse er det knyttet følgende
overordnede mål og strategier:
Kommunen arbeider systematisk og målrettet med folkehelse og har helsefremmende og
forebyggende perspektiv i alt sitt arbeid.
 Støtte seksjonenes arbeid med å integrere folkehelseplanens strategier i deres operasjonelle
arbeid.
 Fremskaffe relevant styringsdata for folkehelse og levekårsarbeidet.
 Utvikle det frivillige arbeidet i lokalsamfunn og kulturengasjementet i folkehelsearbeidet.
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 29
 Følge opp handlingsplan mot støy.
 Sikre et bredt kultur- og idrettstilbud i kommunen.
Fredrikstad kommune har attraktive kulturbegivenheter og arrangementer, og et godt ry som
arrangørby.
 Sikre gode arenaer og rammebetingelser for byens festivaler og kulturarrangører.
 Styrke samarbeidet mellom næringslivet, reiselivsnæringen og profilerende festivaler og
arrangementer.
 Legge til rette for profesjonalisering, økt kompetanse og styrkede fagmiljøer innenfor idretts- og
kulturfeltet.
 Bidra til å styrke byens regionale og nasjonale relasjoner innenfor kultur- og idrettsfeltet.
Fredrikstad kommune har arenaer for deltakelse og utøvelse av ulike kultur- og idrettsaktiviteter.
 Bidra til at byens aktører innenfor kultur- og idrettsfeltet har gode vilkår for arbeid og utvikling.
 Bidra til tidsriktig arenaer, bygg og anlegg for både topp og bredde innenfor kultur- og
idrettsfeltet.
 Stimulere til kulturaktiviteter der folk involveres og kan medvirke.
Fredrikstad kommune har attraktive møteplasser i sentrum og i lokalsamfunnene.
 Utvikle kulturhus, idrettsanlegg, sentrale torg og byrom til også å fylle en funksjon som
uformelle møteplasser som frister til opphold.
 Tilrettelegge for egenorganisert fysisk utfoldelse og lek.
 Utvikle gode møteplasser der kultur er integrert som en del av samfunnsbyggingen.
Fredrikstad kommune har gode kultur- og idrettstilbud til barn og unge.
 Sikre at byens kultur- og idrettstiltak når barn og unge.
 Sikre gode rammebetingelser for utøvelse av kultur og idrettsaktivitet blant barn og unge.
 Stimulere den frivillige og private innsatsen i kulturlivet.
 Sikre barn og unge mulighet til å utvikle ferdigheter og kreative evner under ledelse av
kvalifiserte og kompetente fagmiljøer.
 Øke antallet fritidsklubber i kommunen.
 Øke kapasiteten ved kulturskolen.
Fredrikstad kommune har en synlig og tilgjengelig kulturarv.
 Formidle kulturarven på en levende måte.
 Sikre god tilgjengelighet og skjøtsel av viktige kulturminner og -miljøer.
Fredrikstad kommune har et synlig og levende studentmiljø.
 Involvere studentmiljøene i utviklingen av kulturtilbudet i kommunen.
 Bidra til utvikling av studentboligtilbudet.
Fredrikstad kommune framstår som en tydelig og offensiv part i arbeidet med økt verdiskaping og
flere bedriftsetableringer i Fredrikstad og Nedre Glomma.
 Videreutvikle kommunens rolle som vertskap for næringslivet. Ha stort fokus på
omdømmebygging.
 Stimulere til innovasjon gjennom å være en krevende kunde og samarbeidspartner.
 Stimulere til nyskaping og vekst gjennom Smart City programmet.
Fredrikstad kommune har utviklet kunnskapsgrunnlag for klima- og miljøvennlige løsninger og bidrar
aktivt til at disse blir iverksatt i kommunens egen drift, i planlegging og forvaltning og i et konstruktivt
samarbeid med de andre partene i Fredrikstadsamfunnet.
 Styrke sykkelarbeidet med fokus på sykkelhovedplanen.
 Bidra til reduksjon i klimagasser i tråd med kommunedelplan for klima og energi (klima og
energiplanen).
 Styrke miljøfyrtårnarbeidet.
 Redusere forurensing i luft, vann og jord.
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 30
Kommunen har igangsatt tiltak i tråd med søknad om belønningsmidler og planarbeidet for prioriterte
prosjekter innen Bypakke Nedre Glomma.
 Planlegging av ny bro over Glomma og rullering av hovedsykkelplan.
 Starte opp planleggingen av dobbeltsporet jernbane og nytt trafikknutepunkt på Grønli.
Kommuneplanen (samfunnsdelen og arealdelen) og kommunedelplan for Fredrikstad byområde
(Byområdeplanen) er fulgt opp gjennom ulike typer utviklingsplaner for prioriterte områder i
kommunen.
 Prioritere samarbeid med private aktører for gjennomføring av reguleringer, som for eksempel
FMV, Trosvikstranda, Floa og sykehuset.
 Videreføre arbeidet med prosjektet Case Fredrikstad for å sikre et godt bymiljø.
Kommunen har et stabsledd som bidrar innen miljø- og samfunnsutviklingsspørsmål.
 Sammenstille og gjøre tilgjengelig relevant statistikk om Fredrikstadsamfunnet og
befolkningsutviklingen, og utarbeide befolkningsprognoser.
 Bistå organisasjonen i samfunnsmedisinske spørsmål og bringe samfunnsmedisinske
perspektiver inn i planarbeid og strategisk arbeid der dette er fornuftig.
 Videreføre og utvikle det internasjonale samarbeidet.
 Tilby tilrettelagte grunndata for produksjon av temadata, utføring av GIS-analyser, utvikle
behovstilpassede app’er for innsyn og datafangst.
Øvrige strategier
 Næringsplanen – Næringsdestinasjon Fredrikstad legges til grunn for en offensiv satsing på
verdiskaping sammen med næringslivet. Næringsfondet benyttes til å finansiere strategier.
 Det er en målsetting å øke antallet fritidsklubber i kommunen. Det etableres fritidsklubb på
Østsiden.
 Byjubileet og Nordisk Seilas 2017 finansieres ved bruk av tidligere års mindreforbruk.
 Prosjekt kunstisbane på Værste gjennomføres og driftes som forutsatt.
 Tilskudd til klubbeide anlegg prioriteres.
 Vi har en populær kulturskole med lange ventelister. Det er en målsetting at flere barn og unge
skal få et tilbud gjennom kulturskolen.
Økonomi
Tall i tusen kroner (i 2015 kroner)
Vedtatt ramme 2015
Netto endringer i vedtatt handlingsplan 2015-2018
Rammeendringer
Generell rammereduksjon
Vedtak i Bystyret
Rammestyrking
Netto ramme
2016
144 533
6 281
2017
144 533
-2 622
2018
144 533
-5 162
2019
144 533
-5 162
-1 711
-1 711
-1 711
-1 711
1 500
150 603
1 500
141 700
1 500
139 160
1 500
139 160
Seksjonens netto budsjettramme varierer i vedtatt handlingsplan 2015-2018. Dette skyldes i
hovedsak innsparinger som følge av ny eiendomsskattemodell og korrigering for bortfall av
fylkesscene.
Seksjon for kultur, miljø og byutvikling ser innsparingsmuligheter ved bruk av egen arbeidsstokk i
motsetning til kjøp av konsulenttjenester. Dette innebærer en risiko for redusert framdrift og utsatt
sluttføring i forhold til opprinnelig planer.
Økonomiske utfordringer i planperioden og behov det ikke er funnet rom for i planperioden
 Arbeidet med Bypakke nedre Glomma og Belønningsordningen tiltar. Det er behov for en stilling
innen samferdsel for å sikre god oppfølging av prosjektene.
 Kompetanse og kapasitet til by-, kultur- og idrettsutvikling.
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 31
 Rekruttere til og opprettholde aktivitet i lokalsamfunnsutvalgene, samt muligheter for å
videreutvikle handlingsrommet.
 Bystyrets ambisjoner om høyere andel kommersielle inntekter fra idrettsanlegg kontra prioritert
bruk for idrett og skole, og stenging av Kongstenhallen i 2016.
Investeringer
Tall i millioner kroner
Strategisk eiendomsutvikling
Kongsten badeanlegg
Ridesenter
Arena Fredrikstad (prosjektering)
Sum investeringer
Brutto
3,0
76,0
19,0
0,0
98,0
2016
Tilsk.
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Netto Brutto
3,0
3,0
76,0
0,0
19,0
20,0
0,0
0,0
98,0
23,0
2017
Tilsk.
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Netto Brutto
3,0
2,5
0,0
0,0
20,0
0,0
0,0
25,0
23,0
27,5
2018
Tilsk.
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Netto Brutto
2,5
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
25,0
0,0
27,5
0,0
2019
Tilsk.
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Bystyret ber rådmannen om å jobbe videre med en plan for rehabilitering og omlegging av kunstgress
i samarbeid med FRID og klubbene, slik at Bystyret kan finansiere dette i investeringsbudsjettet ved
rullering av handlingsplanen i desember 2015.
Investeringer vedtatt i 2015 videreføres stort sett i henhold til opprinnelige planer. Kongsten
badeanlegg er på bakgrunn av nye kostnadsberegninger økt med 23 millioner kroner i 2016. Dette
følges opp med egen sak til Bystyret.
Nye investeringsbehov som ikke er innarbeidet i investeringsrammen:
 Onsøy biblioteksfilial (3,5 millioner kroner).
 ATMOS-lydsystem på Kino (3 millioner kroner).
 Anlegg for egenorganisert trening (2,0 millioner).
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 32
Netto
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT
Kjerneoppgaver
Seksjon for regulering og teknisk drift (RTD) har følgende drifts-, myndighets- og
forvaltningsoppgaver:
 Eiendomsforvaltning som omfatter forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunens egne
bygg og grunneiendommer samt innleie av eksterne lokaler til kommunal virksomhet
 Drift og forvaltning av kommunens boliger, som omfatter teknisk forvaltning, avtaleforvaltning,
strategisk utvikling, anskaffelse og utbygging av boliger for utleie til innbyggere i kommunen
 Forvaltning av kommunens samlede bil- og maskinpark
 Beredskap og forebyggende tiltak mot brann og ulykker samt informasjonsarbeid, feiing og tilsyn
med fyringsanlegg
 Renovasjonstjenester for husholdninger og fritidsboliger, næringsrenovasjon og slamtømming
 Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunalteknisk infrastruktur og grøntområder som omfatter
kommunale veier, broer, kaier og brygger, vann- og avløpsnett, parker, friluftsområder og
lekeplasser
 Parkering og fergedrift som også omfatter parkeringshus, torvdrift og toaletter
 Regulering og byggesak omfatter byggesaksbehandling, delesaker og behandling av
reguleringsplaner, ulovlighetsoppfølging og tilsyn etter plan- og bygningsloven
 Prosjektansvar for kommunale bygge- og rehabiliteringsprosjekter, feltutbygging på kommunal
grunn og investeringer innen vei, vann, avløp, uteanlegg, brygger og kaier
Organisering
Seksjonen har to etater; Bygg og eiendom, og Park, vei, vann og avløp (PVVA). I tillegg er det seks
virksomheter direkte under kommunalsjefen. Seksjonen har et felles stabsledd som koordinerer og
veileder hele seksjonen.
Prioriterte områder
Fredrikstad kommune har et mål om at kommunen alltid skal ta hensyn til sikkerhet og beredskap, og
at vi skal ha sikker drift innen tjenesteområdene. Teknisk drift skal bidra til at det er pent rundt oss, at
vi har det trygt og sikkert, gode læringsmiljøer i skoler og barnehager, bedre folkehelse og levekår,
økt deltakelse og involvering i lokalsamfunnene, å sikre klima og miljø og en rasjonell og
kostnadseffektiv drift.
Sikkerhet, beredskap og løpende drift er områder Bystyret ønsker å prioritere i
handlingsplanperioden. Vi må utnytte statlige ordninger til beste for Fredrikstad slik at vi får en større
andel statlige midler til byen. Belønningsordningen er et godt eksempel.
Et område som Bystyret ønsker skal ha spesielt fokus er forvaltning av eksisterende boligmasse og
en økning av antall tilgjengelige utleieboliger.
Seksjonen har videre følgende prioriterte satsingsområder:
 Drift av kommunale bygg for at de skal kunne holdes åpne, brøyting av veier og utbedring av
asfalthull.
 Statlige belønningsordninger og fylkeskommunale tilskuddsordninger skal så langt som mulig
benyttes for utbygging av kollektivtiltak, gang- og sykkelveier.
 Gratis fergedrift vil bli videreført.
 Fredrikstad skal fremstå som en god sykkelby. Vintervedlikehold på sykkelveier.
 Økt kildesortering av avfall. FREVAR KF og RTD skal i fellesskap utrede bygging av nytt
sentralsorteringsanlegg for økt sortering og gjenvinning av avfall. Flere kommune vil bli invitert til å
delta.
 Økt satsing på tilsyn og ulovlighetsoppfølging knyttet til byggesaksbehandling.
 Forvaltning av eksisterende boligmasse, øke antall tilgjengelige utleieboliger og bidra til trygge
nærmiljøer og gode naboskap.
 Tilstrekkelig kompetanse og kapasitet innen prosjektledelse og administrasjon.
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 33
Mål og strategier i planperioden
Et overordnet mål er at kommunen alltid skal ta nødvendig hensyn til sikkerhet og beredskap. Stabil
og sikker drift innen tjenesteområdene er også et overordnet mål. Dokumentasjon i kvalitetsarbeidet,
risikovurderinger og gjennomførte risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) skal ligge til grunn.
Viktige planer som ligger til grunn for seksjonens tjenesteproduksjon er:
 Trafikksikkerhetsplan, revidert 2014-2017
 Handlingsplan for lekeplasser, 2015-2018
 Strategi for eiendomsforvaltning, 2014
 Boligsosial handlingsplan, 2014
 Hovedplan for vann og avløp, 2013
 Klima- og energiplan, 2013. Seksjonen er ansvarlig for gjennomføring av 20 av de totalt 43
konkrete tiltakene i planen
 Sykkelhovedplan, 2009
 Overvannsrammeplan, 2007
 Avfallsplan, 2003
 Belønningsordningen og Bypakke Nedre Glomma
Det er satt i gang utredning om bygging av nytt sentralsorteringsanlegg for Fredrikstad kommune.
Denne utredningen vil danne grunnlag for revidering av avfallsplan.
Et vakrere Fredrikstad.
 Grøntvedlikehold og veivedlikehold er de viktigste virkemidlene for å oppnå dette, sammen
med investeringstiltak for bedre bymiljø.
 Gjenoppta årlig tildeling av byggeskikkpris.
 God kvalitet på saksbehandling av reguleringsplaner, byggesaker og delesaker.
 Økt aktivitet på tilsyn og ulovlighetsoppfølging for bygge- og plansaker.
Et tryggere og sikrere Fredrikstad.
 Gjennomføre blant annet trafikksikringstiltak, vedlikehold av gater, veier, gang- og sykkelveier
og vedlikehold/sikring av lekeplasser.
 Brannsikringstiltak og oppfølging av beredskap ved brann- og redningskorps.
 Gjennomføring av hovedplan for vann og avløp for å sikre vannforsyning og avløpshåndtering.
 Det gjennomføres en tilstandsvurdering/-registrering av bygningsmassen for å få en total
oversikt over eiendommer og vedlikeholdsbehov.
Gode læringsmiljøer i skoler og barnehager.
 Legge til rette for at skoler og barnehager har velholdte lokaler og uteområder som bidrar til
aktivitet, lek og læring.
Bedre folkehelse og gode levekår.
 Brøyting og strøing av fortau, veier og gang- og sykkelveier.
 Tilfredsstillende ventilasjon og godt vedlikehold for skoler, barnehager og andre kommunale
bygg.
 Ivareta kommunens eksisterende utleie- og omsorgsboliger.
 Øke antall kommunale boliger.
 Bidra til trygge nærmiljøer og utjevning av levekårene ved drift og forvaltning av kommunale
boliger. Inntekter fra utleieboliger brukes til drift, vedlikehold og investeringer innen
boligområdet.
 Innbyggerne har tilgang på godt vann med tilfredsstillende trykk. Avløpsvann skal
transporteres på en tilfredsstillende måte fra den enkelte abonnent og frem til renseanlegget.
Økt deltakelse og involvering i lokalsamfunnene.
 Samarbeid med lokalsamfunnene og tilrettelegging for dugnadsinnsats for grøntvedlikehold
ved friområder, lekeplasser og kommunale bygg.
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 34
Sikre klima og miljø.
 Utvikling av kollektivtilbud og sykkelveinett, utvikling og vedlikehold av effektiv og miljøvennlig
infrastruktur og tiltak for avfallsgjenvinning og redusert avfallsmengde.
 Energiøkonomiseringstiltak ved kommunale bygg, tilrettelegging for elbiler og oppfølging av
parkeringsbestemmelser inngår i arbeid for reduserte klimautslipp.
 Mer innsamling av plastemballasje fra husstander. Økt hjemmekompostering.
 20 prosent av kommunens bil- og maskinpark skal gå på miljøvennlig drivstoff innen 2020.
 Innenfor rammen av belønningsavtalen gjennomgås parkeringstider og priser og tilpasses
bedre til mål om å redusere arbeidsreiser med bil. Prismekanismer skal bidra til å styre
parkeringen inn i parkeringshus.
Rasjonell og kostnadseffektiv drift.
 Vakt- og sikringstjeneste for kommunale bygg planlegges fra januar 2016.
 Sikre riktig bemanning og gode arbeidsforhold, og at arbeid blir utført med hensiktsmessig
utstyr og maskiner.
 Vurderinger av kostnadseffektivitet skal også ha et perspektiv ut over årsbudsjettene, hvor det
tas hensyn til behov for verdibevarende tiltak og vedlikehold.
Øvrige strategier
 Vedlikehold av viktige historiske bygg prioriteres, herunder Lykkeberg, Rådhuset i Gamlebyen
og Biblioteket.
Økonomi
Tall i tusen kroner (i 2015 kroner)
Vedtatt ramme 2015
Netto endringer i vedtatt handlingsplan 2015-2018
2016
345 015
2 336
2017
345 015
2 336
2018
345 015
2 336
2019
345 015
2 336
Rammeendringer
Generell rammereduksjon
Netto ramme
-4 297
343 054
-4 297
343 054
-4 297
343 054
-4 297
343 054
Netto rammendring i vedtatt handlingsplan 2015-2018 gjelder kompensasjon for driftsutgifter til økte
arealer for kommunal virksomhet, deriblant nye lokaler for kommunearkivet, og rammeøkning for
vedlikehold av formålsbygg. Driftsutgifter til økte arealer vil utgjøre ytterligere 5,7 millioner kroner fra
2016. Dette er ikke innarbeidet i seksjonens rammer og må dermed dekkes ved omprioriteringer.
Det er lite handlingsrom i seksjonens budsjett. Rammereduksjonen og omprioriteringsbehovet vil få
konsekvenser for vedlikehold av kommunale bygg og veier, noe som kan føre til at standard på
kommunale bygg og veier reduseres.
Investeringer
Rammefinansierte investeringer
Tall i millioner kroner
Brutto
Formålsbygg:
Rehabilitering og brannpålegg
SD-anlegg
ENØK
Legionellatiltak/radonsanering
Prosjektering av formålsbygg
Kafebygg Foten
Kirkeparken – toalett og stellerom
Villa Lykkeberg
Infrastruktur, samferdsel:
Biler, maskiner
2016
Tilsk.
2017
2018
2019
Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto
37,0
5,0
12,0
0,5
2,0
3,6
3,0
2,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
37,0
5,0
12,0
0,5
2,0
3,6
3,0
2,0
17,0
5,0
12,0
0,5
2,0
0,0
0,0
2,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
17,0
5,0
12,0
0,5
2,0
0,0
0,0
2,0
17,0
5,0
12,0
0,0
2,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
17,0
5,0
12,0
0,0
2,0
0,0
0,0
0,0
17,0
5,0
12,0
0,0
2,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
17,0
5,0
12,0
0,0
2,0
0,0
0,0
0,0
9,5
0,0
9,5
8,5
0,0
8,5
10,7
0,0
10,7
8,7
0,0
8,7
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 35
Elvebredder, kaier og brygger
Parker, grøntområder, lekeplass
Holmengata og Veumbekken
Opprusting Dampskipsbrygga
Ny asfaltering av veier
Trafikksikring og gatelys
Sykkelplan
Ny motor gamle ferger
Gjestehavn/plass for bobiler
Sum investeringer
10,0
2,0
25,0
0,0
10,0
12,0
6,0
0,5
0,0
140,1
0,0
10,0
2,0
0,0
2,0
2,0
0,0
25,0
0,0
0,0
0,0
20,0
0,0
10,0
10,0
2,0
10,0
11,0
0,0
6,0
6,0
0,0
0,5
0,0
0,0
0,0
5,0
2,0 138,1 103,0
0,0
2,0
0,0
2,0
0,0
0,0
0,0
20,0
0,0
10,0
2,0
9,0
0,0
6,0
0,0
0,0
0,0
5,0
2,0 101,0
2,0
0,0
0,0
0,0
10,0
11,0
6,0
0,5
0,0
76,2
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
2,0
0,0
0,0
0,0
2,0
2,0
0,0
0,0
0,0
10,0
9,0
6,0
0,5
0,0
74,2
2,0
0,0
0,0
0,0
10,0
11,0
6,0
0,0
0,0
73,7
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
2,0
0,0
0,0
0,0
2,0
2,0
0,0
0,0
0,0
10,0
9,0
6,0
0,0
0,0
71,7
Nye investeringstiltak:
 Toalett- og stellerom ved lekeplassen i Kirkeparken i 2016. Det er vurdert at fasiliteter i tilknytning
til Flora vil være den beste løsningen.
 Gjestehavn og plass for bobiler i 2017.
 Villa Lykkeberg i 2016 og 2017.
Etter nylig gjennomført ROS-analyse på brannstasjonen er det som følge av avstand til brannstasjon
og utrykningstid nødvendig med full sprinkling på Rolvsøy og Torsnes sykehjem.
Investeringsrammen for rehabilitering og brannpålegg er derfor økt med 20 millioner kroner i 2016.
Øvrig endring kommer av prisjusteringer.
Det er behov for utskifting av motor i to ferger, kostnadsberegnet til totalt én million kroner som
fordeles med 0,5 millioner kroner i 2016 og 0,5 millioner kroner i 2018. Disse investeringene er
nødvendige for å unngå driftsstans og langvarige konsekvenser ved tekniske problemer.
Følgende investeringer er vurdert, men ikke er funnet rom for:
 Offentlig parkering Solviken (2,5 millioner kroner)
 Mineberget for hallidrett (0,8 millioner kroner)
Gebyr- og selvfinansierte investeringer
Tall i millioner kroner
Brutto
Vann
Avløp
Fellesinvesteringer VA
Renovasjon
Feier
Sum VARF
80,0
120,0
0,6
4,4
0,0
205,0
2016
Tilsk.
Netto Brutto
2017
Tilsk.
Netto Brutto
2018
Tilsk.
Netto Brutto
2019
Tilsk.
Netto
0,0
80,0
80,0
0,0 120,0 120,0
0,0
0,6
0,0
0,0
4,4
4,4
0,0
0,0
0,3
0,0 205,0 204,7
0,0
80,0
56,0
0,0 120,0
84,0
0,0
0,0
5,0
0,0
4,4
6,6
0,0
0,3
0,0
0,0 204,7 151,6
0,0
56,0
56,0
0,0
84,0
84,0
0,0
5,0
3,1
0,0
6,6
6,6
0,0
0,0
0,0
0,0 151,6 149,7
0,0
56,0
0,0
84,0
0,0
3,1
0,0
6,6
0,0
0,0
0,0 149,7
Styringssystem i Cityterminalen
Styringssystem i lukkede p-hus
0,7
0,0
0,0
0,0
0,7
0,0
0,0
1,6
0,0
0,0
0,0
1,6
0,0
1,6
0,0
0,0
0,0
1,6
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Bygge om automater til billettløs
betaling
Sum parkering
0,0
0,7
0,0
0,0
0,0
0,7
1,0
2,6
0,0
0,0
1,0
2,6
0,0
1,6
0,0
0,0
0,0
1,6
1,0
1,0
0,0
0,0
1,0
1,0
Sum investeringer
205,7
0,0 205,7 207,3
0,0 207,3 153,2
0,0 153,2 150,7
0,0 150,7
Eiendomsinvesteringer
Tall i millioner kroner
2016
Brutto Innt.
Boligarealer
26,0
-7,0
Næringsarealer
1,3
-1,0
Sum investeringer
27,3
-8,0
Note:
Negative tall er inntekter/fondsavsetning.
Fond
19,0
0,3
19,3
2017
Brutto Innt.
21,0 -39,0
0,8
-1,0
21,8 -40,0
Fond
-18,0
-0,2
-18,2
2018
Brutto Innt.
20,0 -37,0
0,0
0,0
20,0 -37,0
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 36
Fond
-17,0
0,0
-17,0
2019
Brutto Innt.
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Fond
0,0
0,0
0,0
SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST
Kjerneoppgaver
Seksjon for utdanning og oppvekst yter oppgaver innenfor følgende områder:
 barnehage
 grunnskoletjenester til barn og grunnskoletjenester til voksne med særskilt rett til voksenopplæring
 opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og asylsøkere
 skolefritidsordning
 barnevern
 helsevern for barn og unge (helsesøstertjenesten)
 pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).
Organisering
Seksjonen har to fagetater; barnehage og skole. I tillegg er det tre virksomheter direkte under
kommunalsjefen.
Seksjonen har en felles stabsenhet som skal koordinere og veilede hele seksjonen, samt stå for planog utviklingsarbeid. Den har også forvaltnings- og myndighetsansvar overfor 62 private barnehager.
Endrede styringssignaler/rammebetingelser
 Redusert foreldrebetaling i barnehage fra 1. mai 2015. Helårseffekt i 2016.
 Gratis kjernetid i barnehage for de med lavest inntekt fra 1. august 2015. Helårseffekt i 2016.
 Ny forskrift om økonomisk likeverdig behandling av ikke-kommunale barnehager forventes
iverksatt 1. januar 2016.
 Endringer i barnehageloven som omhandler tilsyn, dokumentasjon og barnehagelærertittel
forventes iverksatt fra 1. januar 2016.
 Økt innsats til videre- og etterutdanning for lærere.
 Nye øremerkede ressurser til lærertetthet 1. – 4. trinn. Tidlig innsats. 12 nye hjemler.
 NOU 2015:2 «Å høre til» gir signaler om å utvide ansvaret til PP-tjenesten til å ikke bare gjelde for
barn med særskilte behov, men å gjelde for alle barn. Det foreslås å flyttet dette mandatet fra § 5
til §13 i Opplæringsloven.
 I 2014 kom nye Nasjonale retningslinjer for barselomsorgen. IS-2057 og IS-2086.
Ansvarsfordelingen var uklar og derfor har Administrativt samarbeidsutvalg satt ned et klinisk
utvalg som skal komme fram til et samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjenesten for å
dekke behovet i forhold til svangerskap, fødsel og barseltid. Det forventes iverksettelse av
endringene i 2016.
Prioriterte områder
Vi må jobbe målrettet for å øke utdanningsnivået i befolkningen. Vi skal satse på skolen slik at
elevene kan lære mer. Det er viktig at hver enkelt elev blir sett og hørt. Det er fortsatt stor forskjell i
resultatene for skolene, dette er uavhengig av levekår og utdanning hos foreldre i skolenes
nedslagsfelt. Det bør settes mer inn på ledelse og nettverk for utveksling av lik praksis. Det bør
utveksles erfaring og god praksis for foreldresamarbeid og tidlig intervensjon. Bystyret vil ha en plan
for kompetanseutvikling i skolen slik at flere lærere tar videreutdanning og styrke realfagene slik at
Fredrikstadskolen kan levere bedre faglige resultater enn landsgjennomsnittet. Kompetanseheving
videreføres med statlige midler. Vi vil øke kunnskapen i skolen og bidra til å hindre frafall i den
videregående skolen. Det er viktig at Fredrikstadskolene har et godt samarbeid med de videregående
skolene i distriktet.
Barnehagene er det første leddet i utdanningsløpet for våre barn. Vi vil ha barnehager med god
kvalitet og kompetanse. Bystyret vil satse på godt språkarbeid i barnehagen slik at alle barn har et
godt språk og kan snakke norsk før de begynner på skolen. Endring av finansiering av ikkekommunale barnehager har medført økonomiske utfordringer. Det vil være hensiktsmessig at
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 37
tilskudd til private vurderes ut fra deres faktiske utgifter, slik at det tas hensyn til forskjell i
pensjonsberegningene som er langt lavere enn for kommunen.
Bystyret vil ha et SFO-tilbud med høy kvalitet og rimelige priser med søskenmoderasjon.
Forebyggende arbeid som skolehelsetjeneste gir resultater på sikt. I Norge viser forskning at en
reduksjon i det primærforebyggende arbeidet øker utgiftene til barnevern. Barnevernet melder at 44
% av sakene gjelder foreldrekonflikter ved skilsmisse. Skolehelsetjenesten tilbyr grupper for barn
med skilte foreldre og foreldreveiledning ved skilsmisser, et langt billigere tjenestetilbud enn 10
barnevernstiltak. Det foreslås at det tas hensyn til at også regjeringen satser på skolehelsetjenesten
og at tilskudd i ramme for 2016 benyttes som intensjonen.
Bystyret har satset på å holde prisen nede i SFO, søskenmoderasjon SFO, lærertetthet og
kompetanse og i tillegg styrket skolehelsetjenesten. Språkopplæringstilbud til førskolebarn med
innvandrerbakgrunn er styrket.
Disse satsingsområdene er felles for seksjonens virksomheter og er avgjørende for
tjenestekvaliteten:
 Tidlig innsats
 Språk
 Overganger
 Foreldresamarbeid
 Tydelig ledelse
Oppveksttjenestene har fokus på tidlig innsats i alt sitt arbeid. I Fredrikstad-modellen er god kvalitet
på tjenestene, rutiner for tverrfaglig og forpliktende samhandling, involvering av foresatte og
oppdatering av fagkunnskap viktige elementer i en helhetlig satsing.
I tillegg er det sterkt fokus på kvalitet gjennom:
 Øke andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehagen
 Offensiv i forhold til lesing og regning
 Satsing på klasseledelse og vurdering for læring
 Rekruttere og videreutdanne ledere og lærere slik at disse kan bidra til at flere ungdommer kan
gjennomføre videregående opplæring
 Kompetanseheving for øvrig personell
Mål og strategier i planperioden
Kommunedelplan Oppvekst bygger på kommuneplanens samfunnsdel. Kommunedelplan Oppvekst
tar målsettingene knyttet til barn og unge i kommuneplanens samfunnsdel opp i seg.
Kommunedelplan Oppvekst viser tydelige strategier for hvordan vi skal arbeide for å nå de
langsiktige målene. Handlingsplanen har mer kortsiktige mål basert på strategiene og tiltak det skal
jobbes konkret med i 2014 og videre i planperioden. Kommunedelplan Oppvekst har tydelige mål
innen ulike parametre og arbeidet skal rulleres minimum hvert fjerde år og evalueres.
Barn og unge har trygge og gode oppvekstsvilkår.
 Arbeide etter prinsipp om tidlig innsats på alle alderstrinn.
 Forsterke foreldresamarbeid.
 Bedre tverrfaglig og tverrsektoriell innsats i arbeidet med barn og unge.
 Barn, unge og foreldre opplever gode og trygge oppvekstarenaer.
Det faglige nivået i barnehage og skole er hevet.
 Bedret struktur i arbeid med språkutvikling.
 Få eller ingen barn skal starte i første klasse uten å kunne forstå og snakke norsk.
 Forsterket sosial og faglig kompetanse hos barn og unge.
 Forbedre resultater i lesing og regning/realfag og fortsatt satsing i skolene på klasseledelse og
vurdering for læring.
 Forbedre eksamensresultater.
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 38
Barn og unge motiveres til kunnskap.
 Barn og unge opplever trygge og gode overganger i oppvekst- og utdanningsløpet.
 Barn og unge skal motivers til læring og forskertrang.
 Elevene motiveres og gis forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring.
 Forpliktende samarbeid med videregående skole er etablert.
Folkehelse og levekår er kraftig forbedret – knyttet til barn og unge.
 Øke fysisk aktivitet blant barn og unge og redusert omfang av barn og unge med overvekt.
 God psykisk helse blant barn og unge.
 Redusere bruk av tobakk og rusmidler blant barn og unge.
Barn og unge har gode kultur- og idrettstilbud.
 Barn og unge opplever et levende lokalt kultur- og idrettsliv, gode oppvekstmiljøer og
lokalsamfunn. Vi har attraktive og tilgjengelige kultur- og idrettsarenaer i lokalsamfunnene.
 Den kulturelle og estetiske dimensjonen er en naturlig del av barn og unges læringsmiljø.
Barn og unge har kunnskap om lokale og nasjonale miljøutfordringer.
 Den enkelte/gruppe har økt fokus på bedre miljø.
 Barn og unge har kunnskap om lokale og nasjonale miljøutfordringer.
Øvrige strategier
 Arbeide med erfaringsutveksling og deling av kompetanse for å løfte de skolene som ikke
leverer gode nok resultater.
 God kompetanse i barnehagene.
 Satse videre på språkopplæring til barn i førskolealder til beste for et videre utdanningsløp.
 Det bør vurderes videre utvikling av egne tiltak innen barnevern i stedet for kjøp av private.
 Arbeidet med å styrke skolehelsetjenesten videreføres i tråd med statlige signaler.
Økonomi
Tall i tusen kroner (i 2015 kroner)
Vedtatt ramme 2015
Netto endringer i vedtatt handlingsplan 2015-2018
Rammeendringer
Generell rammereduksjon
Vedtak i Bystyret
Rammestyrking
Netto ramme
2016
1 405 040
1 588
2017
1 405 040
1 588
2018
1 405 040
1 588
2019
1 405 040
1 588
-17 600
-17 600
-17 600
-17 600
18 000
1 407 028
18 000
1 407 028
18 000
1 407 028
18 000
1 407 028
I rådmannens forslag til handlingsplan ble det innarbeidet en rammereduksjon på 17,6 millioner
kroner i 2016. Kommuneplanen og kommunedelplan Oppvekst fremhever mål som «motivasjon til
kunnskap» og «faglig nivå i barnehage og skole er hevet». Nødvendige innsparingstiltak kan
redusere muligheten til å prioritere økt innsats til forebyggende tiltak.
Bystyret har styrket rammen til seksjonen med 18 millioner kroner i planperioden.
Økonomiske utfordringer i planperioden og behov det ikke er funnet rom for i planperioden
 Det er kostnadsdrivende både på lang og kort sikt at vi ikke klarer å øke innsatsen innen
forebyggende arbeid, blant annet for å demme opp for utviklingen vi har sett de siste årene med
at stadig flere barn og unge har behov for spesiell oppfølging. Denne trenden ser vi spesielt
knyttet til at en stor del av befolkningsveksten består av barn med innvandrerbakgrunn. Det er
stort behov for hjelpebehov knyttet til denne befolkningsgruppen. Fredrikstad har utfordringer
innen levekår, helse og utdanningsnivå. Det er derfor viktig å utvikle tiltak og bruke ressurser på
en slik måte at flere av kommunens ungdommer gjennomfører en utdanning. Utdanning bidrar til å
fremme helse videre i livet gjennom arbeid og deltakelse i samfunnet.
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 39
 Forskning viser at de kommuner som bruker mest ressurser innen de forebyggende tjenestene er
i stand til å ivareta et bedre forebyggende barnevernsarbeid, ikke bare på grunn av innsatsen i
barnevernet, men også innenfor andre områder som helsetjeneste, barnehage og skole.
 Fredrikstad kommune forventes fra statlig hold å ivareta en funksjon som pilotkommune i arbeidet
med forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme de nærmeste årene. Dette krever en
tverrfaglig og tverrsektoriell felles forståelse av alvoret og behovet for å rette oppmerksomhet mot
temaene tilhørighet, tilgjengelighet, kunnskap og tidlig innsats.
 Nye befolkningsprognoser viser at befolkningsveksten er lavere enn tidligere antatt, men at den
likevel er markant. Dette gjelder spesielt innenfor barn i skolealder, 6-15 år. Det er en ulik/skjev
befolkningsutvikling innad i kommunen, og det er kapasitetsutfordringer i sentrumsnære områder.
Ny vedtatt barnehage- og skolebruksplan beskriver dette mer konkret. Dette gir utfordringer
spesielt innenfor skole i planperioden. Mange lokaler har midlertidig godkjenning av paviljonger,
og det kan være utfordrende å få videre godkjenning på sikt.
 Det forventes at kommunen vil kunne oppfylle plikten til å tilby de med rett en barnehageplass for
2015/2016 med dagens kapasitet, men utfordringen ligger i å tilby plass i geografisk
nærhet/egnethet.
 IKT i skolen er i stor utvikling og kan på sikt gi utfordringer og medføre på økt investeringsbehov
for å holde tritt med samfunnsutviklingen og statlige føringer/krav til undervisning.
Investeringer
Tall i millioner kroner
Borge u-skole
Gudeberg skole
Råkollen skole
Ombygging Haugåsen skole
Lunde skole
Trosvik skole
Inneklima/rehab. skole/bhg
Universell utforming skoler/bhg
Paviljonger skole
Inventar barne- og elevtallsøkning
IKT - investeringer skole
Uteanlegg/sikkerhet/lekeutstyr
Sum investeringer
2016
2017
2018
2019
Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk Netto
28,5
0,0 28,5
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
34,0
0,0 34,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
4,0
0,0
4,0
60,0
0,0 60,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
4,0
0,0
4,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
5,0
0,0
5,0
40,0
0,0 40,0
35,0
0,0 35,0
0,0
0,0
0,0
15,0
0,0 15,0
40,0
0,0 40,0
30,0
0,0 30,0
0,0
0,0
0,0
25,0
0,0 25,0
25,0
0,0 25,0
25,0
0,0 25,0
25,0
0,0 25,0
4,0
0,0
4,0
4,0
0,0
4,0
4,0
0,0
4,0
4,0
0,0
4,0
10,0
0,0 10,0
9,0
0,0
9,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
1,0
0,0
1,0
1,0
0,0
1,0
1,0
0,0
1,0
1,0
0,0
1,0
15,0
0,0 15,0
10,0
0,0 10,0
10,0
0,0 10,0
10,0
0,0 10,0
5,0
0,0
5,0
5,0
0,0
5,0
5,0
0,0
5,0
5,0
0,0
5,0
146,5
0,0 146,5 198,0
0,0 198,0 110,0
0,0 110,0
45,0
0,0 45,0
Det jobbes for tiden med å sende inn søknader for permanent godkjenning av paviljonger. Siden det
ennå ikke er behandlet noen søknader, er omfanget av eventuelle pålegg/krav som måtte komme på
den enkelte paviljong ukjent. Det gjelder både i forhold til arealnorm og vedlikeholdsbehov. På grunn
av elevtall langt ut over dagens skolekapasitet, vil de største utfordringene, dersom paviljongene ikke
lenger er godkjent, være ved Trosvik og Lunde hvor Bystyret har vedtatt bygging i
handlingsplanperioden.
I tillegg til de investeringer som allerede er vedtatt ligger det føringer i barnehage- og skolebruksplanen
om flere investeringer i løpet av denne planperioden. Følgende investeringer er vurdert, men ikke er
funnet rom for:
 Barnehagekapasitet i Sentrum/Kråkerøy
 Kråkerøy ungdomsskole
 Torp skole
 Rød skole (K)
 Hurrød skole
 Ambjørnrød skole
 Ny svømmehall sentrum
 Ny sentrumsskole
 Ny barnehage - Østsiden
 Begby barne- og ungdomsskole inkludert nærmiljøhall
 Nærmiljøhaller ved Lunde og Trosvik skole
For mer detaljer om disse investeringene vises det til barnehage- og skolebruksplanen.
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 40
SEKSJON FOR HELSE OG VELFERD
Kjerneoppgaver
Seksjon for helse og velferd yter tjenester på følgende områder:
 Tjeneste- og boligtildeling
 Botjenester, aktivitet og avlastning
 Omsorgssentre; omsorgstjenester i omsorgsbolig og institusjon, demensteam og dagtilbud for
personer med demens
 Medisinske tjenester med akuttavdeling (KAD – kommunale akutte døgnplasser), lindrende enhet,
rehabiliterings- og korttidstilbud i institusjon, legevakt, feltpleie, overgrepsmottak og tjenester i
asylmottak
 Hjemmesykepleie, dagsenter for eldre, omsorgstjenester i omsorgsbolig og trygghetsalarm
 Rus- og psykisk helsearbeid
 Frisklivs-, lærings- og mestringstiltak (forebygging, behandling og rehabilitering)
 Fysio- og ergoterapitjenester
 Mat til eldre og funksjonshemmede, praktisk bistand i hjemmet og vaskeritjenester
 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og omsorgslønn
 Oppfølging av fastlegeordningen
 Sosiale tjenester, økonomisk sosialhjelp, økonomisk rådgiving, kvalifiseringsprogram (KVP),
arbeids- og sysselsettingstiltak og introduksjonsprogram for flyktninger
Organisering
Seksjon for helse og velferd består av fire etater med samlet sett 20 virksomheter og tre virksomheter
som rapporterer direkte til kommunalsjefen, i tillegg til kommunalsjefens stab og den kommunale
delen av NAV.
Endrede styringssignaler/rammebetingelser
 Ny akuttforskrift vil tre i kraft i løpet av 2015. Målsettingen med endringsforslagene er at
befolkningen skal være trygge på at de får kompetent hjelp i akutte situasjoner. Det stilles krav til
svartid på nødnummer og legevaktsentral og foreslås skjerpede kompetansekrav til personell i
ambulansetjeneste og leger i kommunal legevakt.
 En ny stortingsmelding – Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – legger
føringer for videre utvikling av tjenestene. Satsingsområder er samhandling gjennom organisering
av tverrfaglige team, kompetanseheving på alle nivåer og et godt lederskap. Det omtales tiltak
som utvikling av handlingsplan for rekruttering og kompetanseheving i den kommunale helse- og
omsorgssektoren, etablering av en lederutdanning i de kommunale helse- og omsorgstjenestene,
tilrettelegging for etablering av primærhelseteam gjennom endringer i regelverk og
finansieringsordninger, tilrettelegging for etablering av oppfølgingsteam for brukere med store og
sammensatte behov, forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenestene, lovfesting av
rett til heldøgns pleie og omsorg og vurdering av å fastsette kriterier for heldøgns omsorgsplasser,
utarbeiding av en plan i samarbeid med KS som bygger på en forutsetning om netto tilvekst av
heldøgns omsorgsplasser, bidra til spredning av forebyggende hjemmebesøk for eldre, innføring
av kvalitetsindikatorer blant annet basert på bruker- og pårørendeerfaringer og igangsetting av et
kvalitetsutviklingsarbeid for sykehjem.
 Primærhelsemeldingen varsler også ny opptrappingsplan for rus og psykisk helse i løpet av 2015,
med mål om å etablere sammenhengende behandlingsforløp for personer med rusproblemer. På
dette området varsles lovfesting av kommunens plikt til å ha psykologkompetanse og innføring av
en ny finansieringsordning for kommunepsykologer fram til plikten trer i kraft i 2020, innføring av
kommunal ø-hjelp døgnplikt også for psykisk helse- og rusområdet fra 2017, og innføring av
betalingsplikt for utskrivingsklare pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert
rusbehandling tidligst fra 2017.
 Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014-2020) Bolig for velferd er førende for arbeidet på det
boligsosiale området. En digital veileder til strategien forventes ferdigstilt i løpet av 2015.
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 41
 Helsedirektoratet arbeider med evaluering av ordningen med utviklingssentre innen
omsorgstjenestene. Fredrikstad er per i dag vertskommune for Utviklingssenter for sykehjem i
Østfold.
Prioriterte områder
Vårt mål med helse- og omsorgstjenestene er at alle skal få den hjelp de trenger når de trenger den.
Helse- og omsorgstilbudet i kommunen skal være preget av god kvalitet og ha tilstrekkelig omfang.
Det må legges mer vekt på forebygging for alle deler av befolkningen, og vi vil tilrettelegge for fysisk
aktivitet og sunt kosthold i barnehager, skoler og i omsorgstjenestene. Et godt utbygd og tilpasset
helsetjenestetilbud må sikre utjevning av sosiale ulikheter og gi trygghet for at befolkningen får riktige
tjenester.
Bystyret fokuserer på at vi leverer de tjenestene vi skal med så god kvalitet som mulig innenfor de
rammene vi har til rådighet.
Seksjonen har videre følgende prioriterte satsingsområder:
 Det er nødvendig å utvikle og tilpasse tjenestetilbudet i forhold til både dagens og framtidens
utfordringer, gjennom en bærekraftig utvikling hvor det satses på forebygging, rehabilitering,
egenmestring og velferdsteknologi.
 Fredrikstad kommune har mange vanskeligstilte innbyggere uten tilfredsstillende bolig. Bystyret
har vedtatt at framskaffelse av boliger for gruppen bostedsløse, slik den defineres i Boligsosial
handlingsplan, skal gis høy prioritet. Boligsosialt utviklingsprogram i regi av Husbanken avsluttes i
2015. Husbanken jobber med alternative samarbeidsformer med kommunene fra 2016.
 For å sikre at brukerne mottar tjenester innenfor lovens rammer, og at tjenestene er gode og
likeverdige, vil det bli lagt vekt på tjenestebeskrivelser, oppdaterte retningslinjer, aktiv bruk av
avvikssystemet og internkontroll.
 For å øke nærværet settes det ekstra fokus på forebyggende arbeid, samt støtte og motivering av
sykmeldte til å komme raskere tilbake i jobb. Det er igangsatt et forsterket samarbeid mellom
seksjonen, personalavdelingen og NAV.
 Flere flyktninger skal bosettes og arbeidet med integrering vil ha prioritet utover i planperioden.
 Nær 25 prosent av aktivitetene innen seksjonen er finansiert gjennom inntekter, som
egenbetalinger, tilskudd, refusjoner med mer. Inntektspotensialet vil ha fokus i planperioden.
Mål og strategier i planperioden
Kommunedelplan helse og velferd 2016-2027 er under utarbeidelse. Planen skal utdype verdier og
mål i kommuneplanen og fastsette langsiktige mål og konkrete strategier for seksjonen. Seksjonens
årlige handlingsplan beskriver konkrete tiltak for en fireårsperiode og tar utgangspunkt i seksjonens
delplan og temaplaner.
Bedre levekår og redusert ulikhet i helse.
 Styrke det forebyggende arbeidet ved å tilrettelegge for fysisk aktivitet, sunt kosthold og
sosiale- og kulturelle aktiviteter.
 Videreutvikle tilbudene ved frisklivssentralen og lærings- og mestringssenteret for å redusere
livsstilssykdommer, rusavhengighet, tobakksskader og psykisk uhelse.
 Arbeide for økt sysselsetting/sosial aktivitet, med særlig oppmerksomhet i forhold til unge
sosialhjelpsmottakere og flyktninger.
 Utvikle samarbeidet med frivillige organisasjoner om helsefremmende aktiviteter.
 Redusere antall inntektsfattige familier som lever av økonomisk sosialhjelp.
Tjenestene støtter opp om brukernes funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og sosial
deltakelse.
 Vektlegge hverdagsmestring og innføre hverdagsrehabilitering og en rehabiliteringstankegang
fra “hjelpe” til “mestre”.
 Fremme brukermedvirkning.
 Prioritere tidlig intervensjon og utvikling av lavterskeltilbud.
 Økt tverrfaglig samhandling.
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 42
 Forsterke samarbeid med frivillige og pårørende.
 Etablere aktivitetshus for eldre, vurdere innføring av helsestasjonstilbud og forebyggende
hjemmebesøk for eldre.
Trygge boliger med et tilpasset tjenestetilbud.
 Oppfølging av boligsosial handlingsplan for å redusere bostedsløshet.
 Etablere botilbud til de mest sårbare brukergruppene, kombinert med et individuelt tilpasset
tjenestetilbud i boligen.
 Utarbeide Plan for rehabilitering og utbygging av sykehjemsplasser 2016-2027.
 Etablere helsevakt for mottak og oppfølging av trygghetssignal og andre velferdsteknologiske
løsninger.
Helthetlige, integrerte og likeverdige tjenester.
 Sømløse tjenester i samhandling mellom kommunen og NAV/spesialisthelsetjenesten.
 Samarbeide med fastleger og spesialisthelsetjenesten om videre utvikling av
akuttavdelingen/KAD-sengene (kommunale akutte døgnplasser) på Helsehuset.
 Økt fleksibilitet og tilgjengelighet i tjenesteytingen.
 Styrke innsatsen overfor personer med rus- og psykiske lidelser.
Tjenestene er innovative, med god kvalitet, riktig kompetanse og målrettet organisering og
økonomistyring.
 Sikre samsvar mellom tjenestebehov og tjenestetildeling.
 Skape nødvendig økonomisk handlingsrom for å utvikle tjenestetilbudene.
 Videreutvikle og implementere nye budsjettrutiner i tråd med aktivitetsbasert
finansieringsmodell (ABF).
 Videreføre arbeidet med å etablere en heltidskultur. Evaluere arbeidsordning med store
stillinger innenfor medisinske tjenester.
 Videreutvikle ressursenhetene med vekt på styrking av fagkompetanse og fleksibilitet hos
ansatte.
 Utvikle robuste fagmiljøer med fokus på utvikling, innovasjon og synergier i tjenestene.
Oppmuntre til innovativ tenking.
 Arbeide systematisk med framtidsrettede kompetanseplaner. Utarbeide tiltak for å sikre rett
kompetanse.
 Sørge for hensiktsmessig organisering og godt lederskap og styring på alle nivåer.
 Følge opp kvalitetssikringsprosjektet.
 Utarbeide en fagplan for legetjenesten.
 Kompetanseheving for medarbeidere og brukere ved innføring av nye velferdsteknologiske
løsninger.
 Evaluere organisering og drift av akutt- og korttidssenger innenfor medisinske tjenester.
 Etablere et system for krisehåndtering og beredskap for personer med rus- og psykiske
lidelser.
 Utrede etablering av kommunalt dagtilbud til brukere med funksjonsnedsettelser etter
gjennomført videregående opplæring.
Øvrige strategier
 Av hensyn til brukerne og kvaliteten på de tjenestene som leveres, skal heltid være det
normale i Fredrikstad kommune.
 Utvikle forpliktende samarbeid med frivillige organisasjoner.
 Starte arbeidet med nye/bedre lokaler til Kiæråsen avlastning.
 Plan for mangfold og integrering revideres i planperioden. Det settes mer ambisiøse mål for
integreringsarbeidet.
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 43
Økonomi
Tall i tusen kroner (i 2015 kroner)
Vedtatt ramme 2015
Netto endring vedtatt handlingsplan 2015-2018
1)
Vaskeri
Rammeendringer
Generell rammereduksjon
Vedtak i Bystyret
Rammestyrking
Netto ramme
Note:
2016
1 518 014
2 311
2 500
2017
1 518 014
2 311
2018
1 518 014
2 311
2019
1 518 014
2 311
-20 265
-20 265
-20 265
-20 265
25 000
1 527 560
40 000
1 540 060
40 000
1 540 060
60 000
1 560 060
1) Reversert inndekking av kapitalkostnader på investeringen som følge av forskjøvet fremdrift.
I rådmannens forslag til handlingsplan ble det innarbeidet en rammereduksjon på 20,3 millioner
kroner i 2016. For å nå de mål som er satt er det nødvendig med omprioriteringer. Seksjonen
arbeider videre med tiltak knyttet til:
 Implementering av nye tjenestebeskrivelser og enhetlig standard på tjenestene.
 Målrettet og effektiv driftsorganisering, herunder videreutvikling av de nye ressursenhetene og
fremming av større stillinger.
 Folkehelsearbeid, forebygging og tidlig innsats.
 Velferdsteknologi.
 Utvikling av moderne institusjonsbygg med stordriftsfordeler.
 Utvikling av samarbeidet med frivillige.
Bystyret har styrket rammen til seksjonen med 25 millioner kroner i 2016, økende til 40 millioner
kroner i 2017 og 2018 og til 60 millioner i slutten av handlingsplanperioden.
Bystyret deler rådmannens bekymring når det gjelder framtidig behov for ulike sykehjemstilbud og
behov for sykehjemstilbud i sin alminnelighet, og er enige i at arbeidet med å utvide det nye
sykehjemmet på Østsiden bør starte umiddelbart. I tillegg bør vi allerede nå sikre tomtealternativ i
sentrum til ytterligere et sykehjem.
Bystyret vil også peke på behovet for avlastning for personer med bistandsbehov. Et velfungerende
avlastningstilbud, gjerne også i regi av frivillige, vil virke forebyggende og dempe presset på de
øvrige kommunale tjenestene.
Frivillighet i et framtidig helsetilbud er av stor viktighet for å unngå at folk blir for tidlig innlagt på
sykehjem. Frivillige er en viktig bidragsyter i det forebyggende arbeidet. Kommunen bør utvikle et
forpliktende samarbeid med de frivillige organisasjonene og Frivilligsentralen.
Økonomiske utfordringer og behov det ikke er funnet rom for i planperioden:
 For å sikre større økonomisk robusthet i planperioden er det ønskelig å få etablert en driftsbuffer
for behovs- og brukervekst, men det er så langt ikke funnet rom for dette.
 I forbindelse med kartleggings-, utviklings- og forbedringsarbeid som er igangsatt innen rus- og
psykisk helse er det forventet å avdekke et ytterligere ressursbehov som må dekkes gjennom
effektivisering eller omprioriteringer.
 Til tross for den planlagte økningen i antall sykehjemsplasser i planperioden vil dekningsgraden
bli vesentlig redusert fra 2020, dersom det ikke framover gjennomføres ytterligere utbygging. Nye
brukergrupper, som eldre rusmiddelmisbrukere og eldre funksjonshemmede, vil framover i større
grad få behov for sykehjemsplasser.
 Dag- og aktivitetssenteret U3 har behov for nye lokaler. Videre vil en ambulant tjeneste innen rus
og psykiske helsetjenester ha behov for en base for ansatte. Arealbehovet sett under ett tilsier
økte leiekostnader på anslagsvis 0,8 millioner kroner per år.
 Legevakten har behov for økte arealer til et større behandlingsrom til LAR-pasienter og kontorer.
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 44
Investeringer
Tall i millioner kroner
Østsiden sykehjem fase 2
Rehab. Onsøyheimen
Rehab. Smedbakken
Velferdsteknologi
Utstyr HOV
Personalbaser bofellesskap
Vaskeri
Sum investeringer
2016
2017
Brutto Tilsk.
Netto Brutto Tilsk.
0,0
44,7
0,0
8,0
2,5
18,0
22,1
95,3
0,0
30,0
0,0
0,0
0,0
3,2
0,0
33,2
0,0
14,7
0,0
8,0
2,5
14,8
22,1
62,1
41,0
0,0
25,0
7,5
2,5
0,0
0,0
76,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
2018
2019
Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto
41,0,
0,0
25,0
7,5
2,5
0,0
0,0
76,0
71,0
0,0
45,0
7,5
2,5
0,0
0,0
126,0
50,8
0,0
33,8
0,0
0,0
0,0
0,0
84,6
20,2
0,0
11,2
7,5
2,5
0,0
0,0
41,4
0,0
0,0
0,0
7,5
2,5
0,0
0,0
10,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
7,5
2,5
0,0
0,0
10,0
Fase 2 på nye Østsiden sykehjem (32 plasser) er foreløpig beregnet til totalt 112 millioner kroner.
I revidert handlingsplan 2015-2018 legges det opp til en noe raskere framdrift og det settes av
investeringsmidler i perioden 2016-2018. Bystyret har vedtatt å legge inn prosjekteringsmidler på 1,0
million kroner til fase 2 Østsiden sykehjem i 2015 for å sikre framdriften i prosjektet.
Et foreløpig kostnadsoverslag for rehabilitering av sykehjem er estimert til 115 millioner kroner i
planperioden. Av dette vil tilskudd fra Husbanken utgjøre 64 millioner kroner. Dette er et grovt estimat
basert på en mulighetsstudie som ble gjennomført våren 2014. Et oppdatert kostnadsoverslag vil
foreligge etter en prosjekteringsfase i 2015.
Seksjonen viderefører satsing på utvikling og bruk av velferdsteknologi, og det prioriteres nødvendig
oppdatering av utstyr til institusjonene og sentralkjøkkenet.
Det er planlagt bygging/rehabilitering av personalbaser i nye og eksisterende
bofellesskap/omsorgsboliger.
Det er kontinuerlige investeringsbehov og alle behov er ikke registrert og kostnadsberegnet. Det kan
nevnes eksempler som:
 Tak over Svalgang Kiæråsen
 Solskjerming Rolvsøy sykehjem
Boligsosial handlingsplan 2014-2017
I perioden framover er det planlagt for store investeringer med utgangspunkt i ny boligsosial
handlingsplan 2014-2017. Planen omhandler både tiltak for utbygging av boliger og for tjenester
knyttet til boligene. Målet er at kommunen til en hver tid skal ha en mest mulig tilstrekkelig, egnet og
fleksibel boligportefølje tilgjengelig for innbyggere som av ulike årsaker faller utenfor det ordinære
boligmarkedet.
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 45
Investeringer i selvfinansierende utleieboliger
Tall i millioner kroner
Ant
I perioden
Brutto
Citrintunet,
utleieboliger
9
Løkkeberg felt D2
1)
Netto Brutto
2016
Tilsk.
2017
Netto Brutto Tilsk.
2018
Netto Brutto Tilsk.
2019
Netto Brutto Tilsk.
Netto
15,6
12,5
15,6
3,1
12,5
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
36,0
28,8
0,0
0,0
0,0
36,0
7,2
28,8
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Gamle kirkevei 80,
bofellesskap
3
3,3
2,6
3,3
0,7
2,6
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Kreutzgate 2
Manstad,
utleieboliger
6
12,4
9,9
6,4
1,3
5,1
6,0
1,2
4,8
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
6
17,0
13,6
17,0
3,4
13,6
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Sorgenfri I og II
16
60,0
48,0
1,0
0,2
0,8
59,0
11,8
47,2
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
10,0
8,0
10,0
2,0
8,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
16
54,0
43,2
13,5
2,7
10,8
40,5
8,1
32,4
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
4
5,5
4,4
5,5
1,1
4,4
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
8
15,0
12,0
15,0
3,0
12,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Brønnerødlia,
utleieboliger
12
25,0
20,0
0,0
0,0
0,0
2,0
0,4
1,6
23,0
4,6
18,4
0,0
0,0
0,0
J. Selmersvei
6
13,5
10,8
7,5
1,5
6,0
7,5
1,5
6,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Brønnerødlia,
bofellesskap
7
28,0
22,4
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
28,0
5,6
22,4
0,0
0,0
0,0
Prosjektering nye
-
8,0
6,4
2,0
0,4
1,6
2,0
0,4
1,6
2,0
0,4
1,6
2,0
0,4
1,6
Kjøpsramme
-
90,0
72,0
30,0
6,0
24,0
30,0
6,0
24,0
30,0
6,0
24,0
0,0
0,0
0,0
Radon rehabilitering
Utbygging
kommunale
eneboligtomter
-
4,0
3,2
1,0
0,2
0,8
1,0
0,2
0,8
1,0
0,2
0,8
1,0
0,2
0,8
10
40,0
32,0
20,0
4,0
16,0
20,0
4,0
16,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Sum investeringer
103 338,7 271,0 147,8 29,6 118,2 146,0 29,2 116,8 143,0 28,6 114,4
3,0
0,6
Note:
1) Antall boliger er ikke tallfestet på alle prosjekter og på enkelte prosjekter er det ikke angitt/bestemt boligtype ennå.
2,4
Mobile småhus
Oldenborglia,
utleieboliger
Gunnesvei,
uleieboliger
Nordre Kongsvei,
bofellesskap
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 46
SEKSJON FOR ØKONOMI OG ORGANISASJONSUTVIKLING
Kjerneoppgaver
Seksjonen omfatter en rekke funksjoner som skal tilrettelegge for god og effektiv tjenesteproduksjon i
hele organisasjonen og ivareta stabs- og støttefunksjoner for politisk og administrativ ledelse.
Hovedområdene er:
 Yte frontservice til brukere, innbyggere, næringsliv og tilreisende og være førstelinje for
kommunens virksomheter
 Utredning og planarbeid, utarbeidelse av beslutningsgrunnlag for politisk og administrativ ledelse
 Budsjett, økonomiforvaltning og finansforvaltning
 Regnskaps- og lønnsfunksjoner
 Personaladministrasjon og arbeidsgiverpolitikk
 HMS og bedriftshelsetjeneste
 Eksterne og interne informasjonstiltak for hele kommunen, samt veiledning og produksjonsbistand
 Utvikling og drift av IT-systemer/-base
 Arkivfunksjon for hele kommunen
 Kommuneovergripende innkjøpsavtaler
 Innkreving av skatt og kommunale krav samt kontrollere, informere og veilede arbeidsgivere og
skatteytere
 Utredning av juridiske spørsmål, råd og veiledning, forhandlinger, prosedyre (herunder barnevern)
og opplæring
 Beredskapsarbeid
Seksjonen har samarbeid med Hvaler kommune innenfor flere områder som for eksempel HMS- og
bedriftshelsetjenester, post- og budtjenester, trykkeri, IT-tjenester, budsjett, regnskap, lønn, innkjøp,
innkreving av skatt og kommunale krav, utførelse av arbeidsgiverkontroll og veiledning av
skatteyterne og arbeidsgivere.
Organisering
Seksjonen består av 11 avdelinger med ulike tjenesteområder. Organisasjonsmessig ligger politisk
ledelse, rådmannen og brukerombudet utenfor seksjonen, men utgiftene til disse er en del av den
totale budsjettrammen. Seksjonen har også en del fellesutgifter i budsjettrammen som gjelder hele
organisasjonen Fredrikstad kommune.
Endrede styringssignaler/rammebetingelser
Overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten har vært til høring og fremmes for Stortinget i juni
2015 med eventuell ikrafttredelse fra 1. januar 2016. Hvis det blir vedtatt at skatteoppkrevingen skal
overføres til staten, vil dette få betydelige konsekvenser for kemnerkontoret.
Prioriterte områder
Fredrikstad kommune har som mål å øke antallet lærlinger ytterligere i handlingsplanperioden. Vi har
overoppfylt målet om en lærling per 1000 innbyggere. Videre er det nødvendig å gjennomgå
kommunens innkjøpsreglement slik at det kan strammes opp med fokus på lærlinger. Vi har i dag i
våre anbudsdokumenter føringer for at bedrifter kommunen bruker skal være lærlingebedrifter. Vi
ønsker at bedriftene ikke bare skal være lærlingebedrifter, men at de også skal ha lærlinger.
Seksjonen har syv strategiske satsningsområder for handlingsplanperioden:
 Økonomi, kontroll og styring
 Helsefremmende og attraktive arbeidsplasser
 Nærværsarbeid
 Lederutvikling og medarbeiderskap
 Innovativ tjenesteyting
 Omdømmebygging og kommunikasjon
 Integrerte og helhetlige elektroniske løsninger
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 47
Mål og strategier i planperioden
Seksjonens hovedmål er at den skal oppleves som en kompetent og nytenkende stabs- og
støttefunksjon for politisk og administrativ ledelse og for de tjenesteytende enhetene. Vi skal gå foran
som gode rollemodeller i en kultur som preges av profesjonalitet og fleksibilitet for å kunne være
pådrivere for strategiske, administrative og operative prosesser. Staben skal til enhver tid yte service
for å imøtekomme den øvrige organisasjonens behov for råd og veiledning.
Seksjonen skal være en spennende arbeidsplass der ledere og medarbeidere opplever seg ivaretatt
og har oppgaver som utfordrer.
Økonomi, kontroll og styring
Fredrikstad kommune skal ha styring og kontroll over de samlede ressurser.
 Utvikle et godt styringssystem slik at det blir et effektivt verktøy for alle ledernivåer.
 Utvikle en god lederdialog gjennom lederstøtte, opplæring, dialog og drøftinger.
 Bidra til at våre ledere og medarbeidere har felles forståelse for rammebetingelsene.
 Utvikle og forbedre det overordnede analyse- og evalueringsarbeidet.
 Bidra til at innkjøpsregelverk er forankret hos kommunens ledere og sørge for god planlegging
av anskaffelser.
 Jobbe for at alle virksomheter skal bruke eHandel.
 Sikre kommunes inntekter gjennom innfordring av skatt og kommunale krav, egenandel for
barnehage, skolefritidsordning og institusjon.
Helsefremmende og attraktive arbeidsplasser, nærværsarbeid, lederutvikling og
medarbeiderskap
Fredrikstad er en helsefremmende arbeidsplass med gode ledere, og ansvarlige, myndiggjorte og
kompetente medarbeidere i et mangfoldig arbeidsmiljø. Fredrikstad kommune er en attraktiv
arbeidsgiver.
 Benytte IA-avtalens handlingsplan med mål om økt nærvær til 92 prosent i planperioden.
 Videreutvikle en felles plattform for god og effektiv ledelse blant annet gjennom veiledning,
opplæring og lederutviklingsprogram (LUP).
 Bidra til å utvikle gode ledere gjennom opplæring, støtte og veiledning.
 Være innovative i arbeidet med å videreutvikle og følge opp kommunens systematiske HMSarbeid.
 Bidra til å skape om godt medarbeiderskap i alle virksomheter.
 Utarbeide og følge opp ny plan for lærlingordningen.
 Jobbe for at samfunnets menneskelige mangfold gjenspeiles blant medarbeidere i
virksomhetene.
 Jobbe for at kvinnelige og mannlige medarbeidere i Fredrikstad kommune er likestilt med
hensyn til ansettelse, lønn, stillingsstørrelse, avansement og opplæring.
Innovativ tjenesteyting
Være pådriver for – og bidra til å utvikle bedre tjenester av god kvalitet og finne nye og moderne
løsninger.
 Bygge kunnskap i organisasjonen og utvikle en innovasjon - og fornyingskultur.
 Utarbeide en innovasjonsstrategi med bred involvering.
Omdømmebygging og kommunikasjon
Fredrikstad kommune skal oppleves som en attraktiv kommune med et godt omdømme.
 Være åpne, tydelige og etterrettelige i all vår kommunikasjon og kontakt med kommunens
innbyggere og øvrige samfunnsaktører.
 Videreutvikle Servicetorget som kommunens felles førstelinje og som kompetansesenter for
klarspråk, service og elektronisk veiledning.
 Videreutvikle innsynsløsninger og elektroniske dialogkanaler som Nettåpent, ByPå og
kommunens facebookside.
 Utvikle gode interne kommunikasjonskanaler slik at alle ansatte kan være gode og informerte
ambassadører for kommunen.
 Profilere Fredrikstad kommune gjennom ulike kanaler og med en felles visuell profil.
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 48
Integrerte og helhetlige elektroniske løsninger
Fredrikstad kommune skal ligge i front og benytte moderne elektroniske løsninger som interne og
eksterne verktøy i tjenesteproduksjonen.
 Utvikle gode, innovative og hensiktsmessige elektroniske tjenester som gir brukere både
internt og eksternt en enklere hverdag.
 Utvikle kvalitetsstandarder for tjenesteleveranser.
Andre faglige mål
 Videreutvikle kommunens beredskapssystem.
 Gjennomføre en strategiprosess for å avklare hvilke forventninger øvrig organisasjon har til
seksjonens leveranse og tydeliggjøre ansvar og rollefordeling mellom stab og linje.
Øvrige strategier
 Gjennomføre vedtatt lærlingeplan.
 Endre innkjøpsreglementet og stille krav om at anbudstilbydere har lærlinger.
 Bruke kommunens muligheter som stor innkjøper til å stille krav til miljø-, lønns- og
arbeidsvilkår, fagopplæring og samfunnsansvar ved anbud og anskaffelser av varer og
tjenester – og på den måten bidra til et anstendig arbeidsliv (Skiensmodellen).
 Gjennomføre seniorpolitiske tiltak som en del av Livsfaseplanen.
Økonomi
Tall i tusen kroner (i 2015 kroner)
Vedtatt ramme 2015
Netto endringer i vedtatt handlingsplan 2015-2018
Rammeendringer
Generell rammereduksjon
Valg
Vedtak i Bystyret
Rammestyrking
Netto ramme
2016
176 787
-1 924
2017
176 787
724
2018
176 787
-1 882
2019
176 787
-1 882
-2 144
-2 144
-2 144
-2 144
2 606
1 000
173 719
1 000
176 367
1 000
173 761
1 000
176 367
Netto endringer i vedtatt handlingsplan skyldes i hovedsak at det er avsatt ekstra ressurser til valg
annet hvert år.
Seksjonen har økonomiske utfordringer blant annet som følge av den nye IA-avtalen som ble
undertegnet i 2014 som medfører reduserte inntekter for HMS-avdelingen.
For å imøtekomme innsparingskravet vil seksjonen vurdere:
 Reduksjon av årsverk innenfor enkelte avdelinger.
 Reduksjon av utgifter knyttet til profilering og annonsering.
 Øvrige driftsutgifter knyttet til kurs, opplæring med mer.
Felles velferdsarrangement for ansatte og pensjonister er tatt ut.
Økonomiske utfordringer og behov det ikke er funnet rom for i planperioden
 For at kommunen skal klare å oppfylle minimumskrav i beredskapsarbeidet er det behov for økte
ressurser til øvelser i henhold til ny forskrift om kommunal beredskapsplikt § 7 (0,6 millioner
kroner).
 Økt kapasitet ved byarkivet knyttet til journalføring fra pasientjournaler i Helsehuset, økt kapasitet i
regnskapsavdelingen og personalrådgiver for oppfølging av sykefravær/nærværsarbeid.
 Et kvalitetsprosjekt for å overvåke og rapportere tjenesteleveransene. I 2015 har IT-avdelingen
beskrevet en tjenestekatalog på leveranser som skal ses opp mot brukernes krav og behov.
Prosjektet krever blant annet en investering i overvåkningsverktøy (0,7 millioner kroner i 2017).
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 49
Investeringer
Tall i millioner kroner
Sentrale IT-investeringer
Egent nett II
Strømaggregat - bedreskap/Nedre
Glomma ROS
Trådløst nettverk
Sum investeringer
Brutto
5,0
1,1
2016
Tilsk.
0,0
0,0
0,0
1,5
7,6
0,0
0,0
0,0
2017
2018
2019
Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto
5,0
5,0
0,0
5,0
5,0
0,0
5,0
5,0
0,0
5,0
1,1
1,1
0,0
1,1
1,1
0,0
1,1
1,1
0,0
1,1
0,0
1,5
7,6
5,0
1,0
12,1
0,0
0,0
0,0
5,0
1,0
12,1
0,0
1,0
7,1
0,0
0,0
0,0
0,0
1,0
7,1
0,0
0,0
6,1
0,0
0,0
0,0
De sentrale IT-investeringene, investeringer i eget nettverk og strømaggregat er budsjettert i henhold
til vedtatt handlingsplan 2015-2018.
Dagens trådløse nettverk er for dårlig dimensjonert til å takle den eksplosive veksten i
håndholdte/bærbare enheter. Det må etableres et nytt system, og det eksisterende må gradvis fases
ut. Innledningsvis kommer det en større sentral investering. Deretter en oppgradering av
eksisterende utstyr i kommunale bygg (ikke vekst).
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 50
0,0
0,0
6,1
FREDRIKSTAD KIRKELIGE FELLESRÅD
Kjerneoppgaver
Kjerneoppgavene til Fredrikstad kirkelige fellesråd omfatter:
 Forvalte, organisere og videreutvikle folkekirken i Fredrikstad
 Kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd
 Ansvaret for å ivareta samfunnets oppgaver med gravferdstjenester og forvaltning av gravplasser
 Barne- og ungdomsarbeid, diakoni og omsorgsarbeid
 Trosopplæring
 Kirkemusikk – kirkelig kulturarbeid
 Forvalte kirkebygg, herunder fredede og verneverdige bygninger
 Forkynnelse av evangeliet i gudstjenester og andre sammenhenger
Organisering
Fredrikstad kirkelige fellesråd er en egen selvstendig virksomhet bestående av 10 menigheter, og er
ansvarlig for den forvaltningsmessige driften av kirker og gravplasser i Fredrikstad. Fellesrådet er
arbeidsgiver for alle lokalt kirkelig ansatte og ivaretar kontakten med Fredrikstad kommune, mens
menighetsrådene er ansvarlige for det lokale kirkelige arbeidet.
Endrede styringssignaler/rammebetingelser
Endringene i relasjonen mellom kirke og stat vil også påvirke kirken i lokalsamfunnet. Dette kan
endre noe på organiseringen lokalt, større enheter og at prester og øvrige kirkelige ansatte får felles
arbeidsgiver.
Fra 1. september 2015 er det bestemt at prestene ikke lenger skal ha plikt til å bo i sine
tjenesteboliger. Avviklingen av boplikten innebærer at når en prestestilling blir ledig, eller presten
fraflytter boligen, vil det ikke lenger være adgang for bispedømmerådet å pålegge en kommune å
holde tjenestebolig for prest. Det vil derfor på sikt bli endringer i forvaltningen av boligene.
NOU 2014:2 omhandler betaling for kremasjon, gravlegging og feste av grav. Utredningen foreslår
endringer som vil få betydning for inntektene i gravferdsforvaltningen ved at alle får rett til fri grav i 20
år, leie av grav kan ikke kreves for lenger periode enn 5 år og det kan ikke tas betaling for gravferd
for folk utenfor kommunen. Dersom dette vedtas vil det få betydning i løpet av planperioden.
Prioriterte områder




Synliggjøre kirkens virksomhet overfor publikum og innbyggerne. Etablering av et kirkens
servicetorg er et viktig tiltak som igangsettes i 2015.
Styrke det diakonale arbeidet ved å videreføre vårt omsorgsarbeid overfor utsatte grupper i
befolkningen.
Innenfor trosopplæring 0-18 år satses det på videre utvikling med økt involvering av frivillige og
egenfinansierte prosjekter i menighetene.
Oppdatering av grunnbøker slik at kirken fremstår som grunneier for kirker og kirkegårder. Det er
nedsatt en felles arbeidsgruppe bestående av representanter for kommune og kirke for å fullføre
arbeidet.
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 51
Økonomi
Tall i tusen kroner (i 2015 kroner)
Vedtatt ramme 2015
Rammeendringer
Generell rammereduksjon
Vedtak i Bystyret
Rammestyrking
Netto ramme
2016
36 499
2017
36 499
2018
36 499
2019
36 499
-460
-460
-460
-460
500
36 539
500
36 539
500
36 539
500
36 539
Fredrikstad kirkelige fellesråd påpeker at relativt små reduksjoner i budsjett innebærer en større
utfordring. Det er over de seneste års budsjetter foretatt flere innsparinger som gjør at virksomheten
ikke lenger har nok lønnsmidler til de stillingshjemler kirkefeltet har. Kirken utligner denne
utfordringen ved hjelp av sykerefusjoner og begrenset vikarbruk.
Fellesrådet har meldt om følgende behov som ikke er innarbeidet i budsjettrammene ovenfor:
 Utgifter til oppdatering av grunnbøkene slik at kirken blir grunneier for kirker og kirkegårder.
Antatte oppmålingskostnader knyttet til eiendomsoverdragelsene er stipulert til 1,3 millioner
kroner.
 Økning av vedlikeholdsrammene for å forhindre ytterligere forringelse og forfall ved bygninger og
orgler.
 Utøvelse av arbeidsgiveransvaret i kirken er krevende og krever kvalitet og profesjonalitet.
Fredrikstad kirkelige fellesråd ønsker å styrke denne kompetansen ved å opprette en stilling som
HR-rådgiver ved kirkevergekontoret. Denne stillingen bør komme på plass i løpet av 2016.
 I 2019 utløper nåværende leiekontrakt for Kirkevergens lokaler i Nygaardsgate 28. Det vil bli
behov for et kirkens hus i Fredrikstad på sikt, gjerne i samarbeid med kommunen eller andre
aktører.
 Det er behov for oppgradering av Betania menighetssenter og Onsøy menighetskontor.
Investeringer
Tall i millioner kroner
Brutto
Ramme
8,0
Utvidelse Rolvsøy kirkegård
0,8
Sum investeringer
8,8
Note:
Beløp uten merverdiavgift.
2016
Tilsk.
0,0
0,0
0,0
2017
2018
2019
Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto
8,0
8,0
0,0
8,0
8,0
0,0
8,0
8,0
0,0
8,0
0,8
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
8,8
8,0
0,0
8,0
8,0
0,0
8,0
8,0
0,0
8,0
Investeringsrammene fra handlingsplan 2015-2018 er videreført.
I tillegg til investeringene ovenfor påpeker Fredrikstad kirkelige fellesråd at det er behov for ytterligere
investeringer i årene fremover. Dette gjelder:
 Rehabilitering av Kråkerøy kirke innvendig og skifte av oppvarmingsanlegg. Dette arbeidet har
høy prioritet hos Fredrikstad kirkelig fellesråd.
 Utvikling av Torsnes kirkested med ny parkering, ny driftsplass og nytt driftsbygg samt kirkestue
vil være viktig for lokalsamfunnet. Kirkestue er tenkt delfinansiert med kommunale midler med 3
millioner kroner, egne midler, innsamlinger og dugnad.
 Leie gravlunds kapell har behov for en rehabilitering av utvendig tak, innvendig tak inkludert
energiøkonomisering, rehabilitering av klokketårnet og universell tilgjengelighet. Samlet forventet
kostnad er 5 millioner kroner.
Tilskuddsordningen fra Husbanken til istandsetting av kirkebygg forventes videreført i 2016 og gir en
mulighet til å søke om rentekompensasjon for prosjekter i årene fremover. Utbetaling av
rentekompensasjonsmidlene vil bli overført Fredrikstad kommune.
Handlingsplan 2016-2019 for Fredrikstad kommune
Side 52
VEDLEGG
1. Detaljoversikt investeringer
Rammefinansierte investeringer
Tall i millioner kroner
Sentrale investeringer
IT- sentrale investeringer
Eget nett II
Strømaggregat - bedreskap/Nedre glomma
ROS
Trådløst nettverk (ny)
Sum sentrale investeringer
Kultur, miljø og byutvikling
Strategisk eiendomsutvikling
Usikre anslag
Kongsten badeanlegg - brukt 1,0 - tot. 95
m.kr.
Ridesenter (1 mill kr i 2013)
Arena Fredrikstad
Sum kultur
Regulering og teknisk drift
- Formålsbygg
Sentral driftsstyring
ENØK
Legionellatiltak/radonsanering
Planlegging, prosjektering av formålsbygg
Inneklima/rehab. skole og barnehager
Universell utforming av skoler og barnehager
Paviljonger skole
Uteanlegg/sikkerhet/lekeutstyr/bhg/skole
Usikre anslag
Rehabilitering og brannpålegg
Nytt kafebygg Foten
Kirkeparken – toalett og stellerom
Villa Lykkeberg
-Infrastruktur, samferdsel mm.
Biler, maskiner
Elvebredder, kaier og brygger
Parker, grøntområder og lekeplasser
Holmengata og Veumbekken
Sum 15-19
Brutto
Netto
Brutto
2015
Tilsk
Netto
Brutto
2016
Tilsk
Netto
Brutto
2017
Tilsk
Netto
Brutto
2018
Tilsk
Netto
Brutto
2019
Tilsk
Netto
25,0
5,5
25,0
5,5
5,0
1,1
0,0
0,0
5,0
1,1
5,0
1,1
0,0
0,0
5,0
1,1
5,0
1,1
0,0
0,0
5,0
1,1
5,0
1,1
0,0
0,0
5,0
1,1
5,0
1,1
0,0
0,0
5,0
1,1
5,0
3,5
39,0
5,0
3,5
39,0
0,0
0,0
6,1
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
6,1
0,0
1,5
7,6
0,0
0,0
0,0
0,0
1,5
7,6
5,0
1,0
12,1
0,0
0,0
0,0
5,0
1,0
12,1
0,0
1,0
7,1
0,0
0,0
0,0
0,0
1,0
7,1
0,0
0,0
6,1
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
6,1
9,0
9,0
0,5
0,0
0,5
3,0
0,0
3,0
3,0
0,0
3,0
2,5
0,0
2,5
0,0
0,0
0,0
141,0
40,0
27,0
217,0
116,0
40,0
27,0
192,0
65,0
1,0
2,0
68,5
25,0
0,0
0,0
25,0
40,0
1,0
2,0
43,5
76,0
19,0
0,0
98,0
0,0
0,0
0,0
0,0
76,0
19,0
0,0
98,0
0,0
20,0
0,0
23,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
20,0
0,0
23,0
0,0
0,0
25,0
27,5
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
25,0
27,5
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
24,0
56,9
2,0
10,0
117,9
19,0
29,0
24,5
24,0
56,9
2,0
10,0
117,9
19,0
29,0
24,5
4,0
8,9
1,0
2,0
17,9
3,0
10,0
4,5
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
4,0
8,9
1,0
2,0
17,9
3,0
10,0
4,5
5,0
12,0
0,5
2,0
25,0
4,0
10,0
5,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
5,0
12,0
0,5
2,0
25,0
4,0
10,0
5,0
5,0
12,0
0,5
2,0
25,0
4,0
9,0
5,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
5,0
12,0
0,5
2,0
25,0
4,0
9,0
5,0
5,0
12,0
0,0
2,0
25,0
4,0
0,0
5,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
5,0
12,0
0,0
2,0
25,0
4,0
0,0
5,0
5,0
12,0
0,0
2,0
25,0
4,0
0,0
5,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
5,0
12,0
0,0
2,0
25,0
4,0
0,0
5,0
120,0
6,1
3,0
4,0
120,0
6,1
3,0
4,0
32,0
2,5
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
32,0
2,5
0,0
0,0
37,0
3,6
3,0
2,0
0,0
0,0
0,0
0,0
37,0
3,6
3,0
0,0
17,0
0,0
0,0
2,0
0,0
0,0
0,0
0,0
17,0
0,0
0,0
2,0
17,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
17,0
0,0
0,0
0,0
17,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
17,0
0,0
0,0
0,0
46,8
23,5
6,5
29,0
46,8
23,5
6,5
29,0
9,4
7,5
2,5
4,0
0,0
0,0
0,0
0,0
9,4
7,5
2,5
4,0
9,5
10,0
2,0
25,0
0,0
0,0
0,0
0,0
9,5
10,0
2,0
25,0
8,5
2,0
2,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
8,5
2,0
2,0
0,0
10,7
2,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
10,7
2,0
0,0
0,0
8,7
2,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
8,7
2,0
0,0
0,0
Nyasfaltering av veier
Trafikksikring og gatelys
Ny motor gamle ferger (ny)
Sykkelplan
Usikre anslag
Gjestehavn/plass for bobiler
Dampskipsbrygga, opprusting av plassen
Sum Regulering og tekniske tjenester
Helse og velferd
Utstyr omsorg /sykehjem
Velferdsteknologi
Usikre anslag
Utvidelse fase 2 Østsiden
Vaskeri
Rehabilitering Onsøyheimen (anslag)
Rehabilitering Smedbakken (anslag)
Personalbaser omsorgsboliger
Sum omsorg
Utdanning og oppvekst
Inventar elevtallsøkning
IKT - investeringer skole
Borge u-skole (ramme 234 mkr)
Usikre anslag
Gudeberg skole
Råkollen skole
Omb. Haugåsen
Lunde skole
Trosvik skole
Sum oppvekst
Sum 15-19
Brutto
Netto
50,0
50,0
54,0
45,0
1,0
1,0
24,5
24,5
Brutto
10,0
9,0
0,0
0,5
2015
Tilsk
0,0
1,0
0,0
0,0
Netto
10,0
8,0
0,0
0,5
Brutto
10,0
12,0
0,5
6,0
2016
Tilsk
0,0
2,0
0,0
0,0
Netto
10,0
10,0
0,5
6,0
Brutto
10,0
11,0
0,0
6,0
2017
Tilsk
0,0
2,0
0,0
0,0
Netto
10,0
9,0
0,0
6,0
Brutto
10,0
11,0
0,5
6,0
2018
Tilsk
0,0
2,0
0,0
0,0
Netto
10,0
9,0
0,5
6,0
Brutto
10,0
11,0
0,0
6,0
2019
Tilsk
0,0
2,0
0,0
0,0
Netto
10,0
9,0
0,0
6,0
5,0
20,0
676,7
5,0
20,0
667,7
0,0
0,0
128,7
0,0
0,0
1,0
0,0
0,0
127,7
0,0
0,0
184,1
0,0
0,0
2,0
0,0
0,0
182,1
5,0
20,0
146,0
0,0
0,0
2,0
5,0
20,0
144,0
0,0
0,0
110,2
0,0
0,0
2,0
0,0
0,0
108,2
0,0
0,0
107,7
0,0
0,0
2,0
0,0
0,0
105,7
12,5
41,4
12,5
41,4
2,5
10,9
0,0
0,0
2,5
10,9
2,5
8,0
0,0
0,0
2,5
8,0
2,5
7,5
0,0
0,0
2,5
7,5
2,5
7,5
0,0
0,0
2,5
7,5
2,5
7,5
0,0
0,0
2,5
7,5
113,0
25,1
49,7
70,0
18,0
329,7
62,2
25,1
19,7
36,2
14,8
211,9
1,0
3,0
5,0
0,0
0,0
22,4
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
1,0
3,0
5,0
0,0
0,0
22,4
0,0
22,1
44,7
0,0
18,0
95,3
0,0
0,0
30,0
0,0
3,2
33,2
0,0
22,1
14,7
0,0
14,8
62,1
41,0
0,0
0,0
25,0
0,0
76,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
41,0
0,0
0,0
25,0
0,0
76,0
71,0
0,0
0,0
45,0
0,0
126,0
50,8
0,0
0,0
33,8
0,0
84,6
20,2
0,0
0,0
11,2
0,0
41,4
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
10,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
10,0
5,0
55,0
129,0
5,0
55,0
129,0
1,0
10,0
108,0
0,0
0,0
0,0
1,0
10,0
108,0
1,0
15,0
28,5
0,0
0,0
0,0
1,0
15,0
28,5
1,0
10,0
0,0
0,0
0,0
0,0
1,0
10,0
0,0
1,0
10,0
0,0
0,0
0,0
0,0
1,0
10,0
0,0
1,0
10,0
0,0
0,0
0,0
0,0
1,0
10,0
0,0
37,0
67,0
4,0
80,0
85,0
462,0
37,0
67,0
4,0
80,0
85,0
462,0
3,0
3,0
0,0
0,0
0,0
125,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
3,0
3,0
0,0
0,0
0,0
125,0
34,0
4,0
0,0
5,0
15,0
102,5
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
34,0
4,0
0,0
5,0
15,0
102,5
0,0
60,0
4,0
40,0
40,0
155,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
60,0
4,0
40,0
40,0
155,0
0,0
0,0
0,0
35,0
30,0
76,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
35,0
30,0
76,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
11,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
11,0
39,0
39,0
8,8
8,8
47,8
47,8
1 772,1 1 620,4
7,0
8,0
15,0
365,7
0,0
0,0
0,0
26,0
7,0
8,0
15,0
339,7
8,0
0,8
8,8
496,3
0,0
0,0
0,0
35,2
8,0
0,8
8,8
461,1
8,0
0,0
8,0
420,1
0,0
0,0
0,0
2,0
8,0
0,0
8,0
418,1
8,0
0,0
8,0
354,8
0,0
0,0
0,0
86,6
8,0
0,0
8,0
268,2
8,0
0,0
8,0
142,8
0,0
0,0
0,0
2,0
8,0
0,0
8,0
140,8
Kirken (netto uten mva fra 2016)
Ramme
Utvidelse Rolvsøy kirkegård
Sum kirken
Sum investeringer innenfor frie inntekter
Selvfinansierende investeringer
Tall i millioner kroner
Vann, avløp og renovasjon
Vann
Avløp
Fellesinvesteringer VA (ny)
Renovasjon
Feier
Sum VAR
Sum 15-19
Brutto
Netto
Brutto
2015
Tilsk
Netto
Brutto
2016
Tilsk
Netto
Brutto
2017
Tilsk
Netto
Brutto
2018
Tilsk
Netto
Brutto
2019
Tilsk
Netto
352,0
528,0
8,7
28,0
0,5
917,2
352,0
528,0
8,7
28,0
0,5
917,2
80,0
120,0
0,0
6,0
0,3
206,3
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
80,0
120,0
0,0
6,0
0,3
206,3
80,0
120,0
0,6
4,4
0,0
205,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
80,0
120,0
0,6
4,4
0,0
205,0
80,0
120,0
0,0
4,4
0,3
204,7
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
80,0
120,0
0,0
4,4
0,3
204,7
56,0
84,0
5,0
6,6
0,0
151,6
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
56,0
84,0
5,0
6,6
0,0
151,6
56,0
84,0
3,1
6,6
0,0
149,7
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
56,0
84,0
3,1
6,6
0,0
149,7
0,7
3,2
2,0
5,9
0,7
3,2
2,0
5,9
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,7
0,0
0,0
0,7
0,0
0,0
0,0
0,0
0,7
0,0
0,0
0,7
0,0
1,6
1,0
2,6
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
1,6
1,0
2,6
0,0
1,6
0,0
1,6
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
1,6
0,0
1,6
0,0
0,0
1,0
1,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
1,0
1,0
Eiendomsutvikling
Boligarealer
Næringsarealer
Sum
97,6
3,4
101,0
97,6
3,4
101,0
30,6
1,3
31,9
0,0
0,0
0,0
30,6
1,3
31,9
26,0
1,3
27,3
0,0
0,0
0,0
26,0
1,3
27,3
21,0
0,8
21,8
0,0
0,0
0,0
21,0
0,8
21,8
20,0
0,0
20,0
0,0
0,0
0,0
20,0
0,0
20,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Boligstrategi
Nybygg og kjøpsramme
Sum
515,8
515,8
414,9
414,9
76,0
76,0
12,9
12,9
63,1
63,1
147,8
147,8
29,6
29,6
118,2
118,2
146,0
146,0
29,2
29,2
116,8
116,8
143,0
143,0
28,6
28,6
114,4
114,4
3,0
3,0
0,6
0,6
2,4
2,4
1 539,9 1 439,0
314,6
12,9
301,7
380,8
29,6
351,2
375,1
29,2
345,9
316,2
28,6
287,6
153,7
0,6
153,1
Teknisk drift
Nytt styringssystem i Cityterminalen
Nytt styringssystem i lukkede p-hus
Bygge om automater til billettløs betaling (ny)
Div. teknisk
Sum selvfinansierte