Årsplan 2015-2016
BÆRUM KOMMUNE ÅRSPLAN 2015-2016 HAMANG BARNEHAGE INNHOLDSFORTEGNELSE: s. 3 s. 4 s. 5 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 12 s. 13 s. 15 s. 16 s. 19 s. 20 s. 21 s. 22 s. 23 s. 23 s. 24 s. 24 s. 25 s. 26 s. 26 Innledning Mål/ satsningsområde for 2015-2016 «Antall, rom og form» Hamang barnehage visjon/utviklingsprosjekt «Grønt flagg» Lek og læring Omsorg og danning Sosial kompetanse, relasjonskompetansen og mobbing Barns medvirkning Språklig kompetanse Likestilling, likeverd og mangfold Fagområdene og progresjon Hamang barnehagen som kulturarena Barn under 3 år Tilvenning og tilknytning Overgang barnehage-skole Samarbeid barnehagen-foreldrene Samarbeid med andre instanser Voksenrollen Pedagogisk ledelse Kompetanseplan for personalet høsten 2015 Dokumentasjon og vurdering Vurdering av barnehageåret 2014-2015 2 INNLEDNING Alle barnehager er underlagt gjeldende lover og regler. Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager, er styrende for barnehagens virksomhet. I tillegg til de statlige og kommunale føringene, har Bærum kommune vedtekter for de kommunale barnehagene. Barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag fremgår av barnehagelovens§1, formålsparagrafen: «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene» Årsplanen beskriver målene og arbeidsmetodene for barnehageåret. Den er et arbeidsredskap for personalet i videre planlegging, slik at barna får det beste muligheter til å utvikle seg til sosiale, kreative og kompetente mennesker. Samtidig skal den gi foreldrene informasjon om barnehagens virksomhet og være utgangspunkt for foreldrenes mulighet til påvirkning. Årsplanen er også et tilsynsredskap for kommunen. Praktiske opplysninger, informasjon om tilvenning, foreldresamarbeid m. m. vil være tilgjengelig i eget hefte; «Velkommen til Hamang barnehage». Vi deler også ut en kortversjon av årsplanen hvert år. Disse finnes også på vår hjemmeside: www.baerum.kommune.no/hamang I Hamang barnehage har vi barn, foreldre og personale som gjenspeiler et stort mangfold. Vi ønsker at alle barn skal føle stolthet over egen identitet og vi er derfor opptatt av at det kulturelle og språklige mangfoldet skal synliggjøres i barnehagen. Vi i Hamang barnehage arbeider for å oppfylle Bærum kommune sine verdier: ÅPENHET: Å møte barnet med åpenhet innebærer å undre seg, vise oppriktig interesse, ta i mot og lytte til det som barnet formidler. RESPEKT: Barnet må bli møtt på en slik måte at det føler seg velkommen, og ønsket for den det er. Vi skal gi rom for ulikheter og signalisere at det innebærer noe verdifullt. MOT: Å stå opp for et barn som man er bekymret for, og som man opplever ikke har det bra. Kunne kommunisere tydelige forventninger til foreldre og kolleger. Bærum kommune sin visjon for alle innbyggere i kommunen er: «Sammen skaper vi fremtiden; mangfold, raushet og bærekraft» 3 MÅL OG SATSNINGSOMRÅDE FOR 2015-2016 De siste årene har vi i Hamang barnehage hatt spesielt fokus på språk, sosial kompetanse, lek, fagområdet «Antall, rom og form» og prosjektet «Små barn i krise». Vi forankrer dette i hverdagen gjennom å jobbe med relasjoner barn/personale. I år fortsetter vi å jobbe med språket gjennom «Antall, rom og form» (s. 5). Vi gjør det i 11 månedstemaer samtidig som vi tar for oss årstidene. Dette for å sikre at alle barn kan bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. De ulike temaene skal sørge for at alle barn får variert kunnskap om de 7 fagområdene våre, samtidig som vi sørger for den språklige variasjonen. Dette skjer i aldersgruppene og ellers i hverdagen gjennom lek, aktiviteter, bøker, sanger, bevegelser, turer m. m. Hver måned har vi 10 fokusord med bilde som også blir levert hjem i månedsbrevet/planen. Vi ønsker at foreldrene også skal bruke disse ordene hjemme sammen med sine barn, og si dem på morsmålet. I tillegg har vi «hjelpeord»; eks. er fot fokusordet; hjelpeord kan da være tå, negler, sokk, støvel, varm, kald. Rundt disse ordene skal personalet undre seg/ samtale med barna. Hver måned har vi også fokus på et bevegelsesord; rulle, kaste, balansere, åle, hoppe eller hinke. HØST: September: Meg selv, familien og huset mitt Oktober: Venner og følelser November: Kropp og klær VINTER: Desember: Jul Januar: Mat og drikke Februar: Eventyr, karneval og fastelavn VÅR: Mars: Natur, miljø og påske April: Kjøretøy og trafikk Mai: Husdyr og 17. mai SOMMER: Juni: Insekter og fugler Juli: August: Barnehagen min 4 «ANTALL ROM OG FORM» Ved å rette oppmerksomheten mot den matematikken som finnes i barnehagen, og ved å tilrettelegge, utforske, utfordre og undre seg sammen med barn, skal vi bidra til å gjøre matematikken til en tydelig del av de daglige aktivitetene. I lek øver barna seg på å finne frem det de trenger, finne løsninger, prove ut, prøve på nytt og erfare. I leken vil også barna erfare at noen leker er store, noen små, lange, korte, lik/ ulike farger, lekene har ulike former, noen er tunge, andre er lette, noen er myke, noe er hardt, og lekene kan ha ulikt mønster. Vi kan sette leker etter hverandre på en rekke, se på hva som står først og sist. Vi kan telle, vi kan bygge noe som er høyt. Bilene kjører inn i garasjen, bilene kjører etter hverandre. I leken er det mange matematiske begreper som det er viktig å bli kjent med. Sortering – klassifisering: Etter hvert oppdager barna at gjenstander kan ha felles egenskaper, og noe har ulike egenskaper. Vi sammenligner det som er felles og forskjellig. Hva hører sammen og hvorfor. Former: Formen på en gjenstand er viktig kjennetegn for gjenkjennelse; trekant, firkant, kvadrat, rektangel, sirkel (todimensjonale former). Kule, sylinder, prisme, terninger, kjegle (tredimensjonale former). Hjerteformet og stjerneformet. Måling: Barna sammenligner noe av det de holder på med, og trenger ikke noen måleredskap for å finne svaret. Tung, lett, kort, lang, høy, smal og bred. Begrepene kan bøyes slik som lang, lengre, lengst. Mønster: Mønster blir gjerne forbundet med en eller annen form for regelmessighet eller gjentagelse (stripete, prikkete). Vi har mønster på klær og sko og gjenstander. Plassering: (se plasseringsord lengre ned) Tid: Hva skal vi gjøre, hva har vi gjort? Fortid, nåtid og samtid. Rekkefølge, hva må gjøres først, før vi kan gjøre noe annet. Telling: Riktig rekkefølge. Matematiske begreper: Tallord (en, to, tre, fire, fem, seks, syv, åtte, ni, ti). Antallsord (alle, mange, få, ingen, noen, lite, mye). Mengdebegreper (flere, færre). Rombegreper (bredde, dybde, kort, venstre, høye og lang) og plasseringsord (på, under, over, foran, gjennom) er også matematiske begreper, som det er naturlig å ha fokus på når barna er i aktivitet enten ute eller inne. Romforståelse utvikles i relasjon til motorisk utvikling, og er viktig for at barn skal kunne bevege seg rundt, finne frem og nå opp. Noe er høyt opp, noe er bak; beskriver hvor ting er plassert. Barna utforsker avstand og retning ved å gå, krabbe rundt, legge seg ned og ramle. Barna utvikler også sin kroppsbevissthet når de reiser seg opp, legger seg ned, krabber, hopper osv. 5 HAMANG BARNEHAGE SIN VISJON «Alle barn og voksne skal ha gode dager i barnehagen» For å få til det må; Barna: - ha venner - få omsorg - få leke - bli sett og hørt - føle mestring Foreldrene: - bli sett og hørt - møtes med respekt - få/ gi informasjon - samarbeide Personalet: - samarbeide, involvere seg og være åpne for å få og gi veiledning - respektere hverandre - føle trygghet og kunne være seg selv - ha god og nok bemanning I november vil vi starte opp med et utviklingsprosjekt, med utgangspunkt i visjonen. Metode vi vil bruke: Tre perspektiv: Pedagogisk-praktisk, -organisasjons-og ledelse perspektiv. Utarbeide mål for disse. Mål og måleindikatorer: Hva skal vi se etter og hvordan skal vi vite om vi nærmer oss målet? Bakgrunnsmateriale: Barnehageloven, Rammeplanen, «Barnehagemeldingen» fra Bærum kommune m.m. Defineringsfase: Dele inn prosjektet i ulike trinn. Data: Eks. observasjon, brukerundersøkelse, medarbeiderundersøkelse, kartlegging (ståstedsanalyse) og egne referater. DELTA-modellen v/ Vibeke Mostad et al (2013): Foredle: «hva gjør vi godt, hva kan vi gjøre mer av?» Forbedre: «hva fungerer greit, hva trenger vi å videreutvikle?» Fornye: «hvilken praksis trenger vi å skifte ut og erstatte med noe som fungerer?» Medvirkning og involvering av hele personalet er viktig i et prosjektarbeid! 6 «GRØNT FLAGG» Hva er «Grønt Flagg»? Det er en miljøsertifiseringsordning rettet mot skole og barnehage. Ordningen er tilknyttet det internasjonale Eco-Schools nettverket som drives av Foundation for Environmental Education (FEE). For å bli sertifisert må «Grønt flagg» kriteriene tilfredsstilles. Formålet med «Grønt flagg» programmet er å styrke bærekraftig utvikling gjennom miljøundervisning. Hvis vi blir sertifisert, får vi rett til å heise det «Grønne flagget». Hvert år må vi sende inn søknad om fornyet sertifisering. Det er et årlig gebyr for å delta. Bærum kommune oppfordrer alle barnehager til å være med i denne ordningen. Dette skal Hamang barnehage gjøre i denne perioden: Tema: Kildesortering og gjenvinning/ gjenbruk Beskrivelse: Vi har i lang tid vært opptatt av kildesortering; mest i forhold til papir og plast. Vi har brukt materiale fra eks. melkekorker, papp og annet «søppel» i ulike formingsaktiviteter. Vi plukker opp vårt søppel (og andres) når vi går på tur. Vi ønsker å systematisere dette arbeidet. Lage «miljøstasjoner» inne i barnehagen, og systemer for å samle og sortere sammen med barna. Barn og voksne skal sortere og rydde papir, plast, glass og metall. Vi vil også ha et opplegg for å informere barna om og forske på hva det kan bli når søppelet vårt gjenvinnes. Vi tar ut aktuelle ord som vi bruker i eks. samlingsstund («månedens ord»). Hovedmål: Barna skal få en begynnende forståelse for betydningen av en bærekraftig utvikling. Det handler om respekt for naturen, forståelse for samspillet i naturen, og sammenhengen mellom det vi mennesker gjør, og hvordan naturen reagerer. Delmål: Øke bevisstheten hos barn, personale og foreldre om hvordan riktig adferd kan påvirke miljøet. Lære om kildesortering og hvordan man kan gjøre det. Lage «miljøstasjoner» på hver avdeling, der symbolene for gjenvinning er tydelige. Ha det samme symbolet på containerne på parkeringsplassen. Få kunnskap om hva søppel som vi kaster kan bli til. Barn og foreldre deltar i innsamling av «verdiløst materiale», eks. til å leke butikk med. Utarbeide miljøregler sammen med barna. Miljørådet har ansvar for å organisere prosjektet og består av tjenesteleder, pedagogisk leder, fagarbeider og to foreldre fra samarbeidsutvalget (SU). 7 LEK OG LÆRING Rammeplanen for barnehager sier: «Leken har egen verdi og er en viktig side av barnekulturen. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barna kan uttrykke seg gjennom. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst. Barnehagen skal bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. Personalet skal vektlegge en anerkjennende væremåte i forhold til barns læring» (s. 32) HVORDAN VI ARBEIDER MED LEK OG LÆRING I HAMANG BARNEHAGE MÅL METODE VOKSENROLLEN Styrke og utvikle barnet sin identitet og selvfølelse. Tilby rom/ utstyr/materiell. Legge til rette og ta ansvar for lekens vilkår/ utvikling. Sortering/rydding Barnet skal ha gode lekeopplevelser. Inspirere og stimulere. Fri lek/ rollelek Være i samspill med barnet. Barnet skal oppleve vennskap. Lekegrupper/ aldersinndelte grupper. Være fleksibel. Styrke barnets egenledelsefunksjoner; - kunne analysere - kunne sette i gang - kunne styre og regulere sin adferd Bruke de 7 fagområdene. Respektere leken. Veiledning Avbryte leken minst mulig. Personalmøter Være tilstede/ tilgjengelig. Reflekterende team Barnesyn Praksisfortellinger Holdninger Språk i fokus. Gode relasjonsbegreper. Barnas medvirkning. Likestilling 8 OMSORG OG DANNING Rammeplanen for barnehager sier: « Omsorg er nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet, og er samtidig en viktig forutsetning for barns utvikling og læring. Danning er en kontinuerlig prosess som skjer i barnets samspill med omgivelsene. Det er med andre ord en gjensidig samhandlingsprosess som forutsetter refleksjon. Aktiviteter i barnehagen skal bidra til en danningsprosess som forbereder barn til et flerkulturelt samfunn, solidaritet, demokrati og miljømessige utfordringer. Det handler om at mennesket skal bli et menneske»(s.15 og 29). HVORDAN VI ARBEIDER MED OMSORG OG DANNING I HAMANG BHG. MÅL METODE VOKSENROLLEN Barnet skal lære å ta vare på seg selv, andre og naturen. Lek Gode rollemodeller. Små grupper. Være bevisst egne holdninger og handlinger. Barnet skal se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Veiledning Felles forståelse for det enkelte barns behov og for at barnet er en del av en gruppe. Reflekterende team Praksisfortellinger Respekt for hver og én Personalmøter Skaperglede/undring Veilede hva som er riktig/ galt. _______________________ Oppmuntre til å formidle synspunkter. «Barnet tar opp i seg, verdiene til de menneskene de møter og har rundt seg. Disse omgivelsene utgjør barnets danningsarena» Fokus på fleksibilitet, ro, hvile, trygghet, gode og nære relasjoner. Anerkjennelse for det enkelte barns følelser og behov. 9 SOSIAL KOMPETANSE, RELASJONSKOMPETANSE OG FOREBYGGING AV MOBBING Rammeplanen for barnehager sier: «Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter, og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Utvikling av sosial kompetanse foregår hver dag i alle situasjoner» (s. 34). HVORDAN VI ARBEIDER MED SOSIAL KOMPETANSE I HAMANG BHG MÅL METODE VOKSENROLLEN Barnet skal ha det godt med seg selv og andre. Lek God rollemodell Små grupper. Organisere og tilrettelegge. Ha gruppetilhørighet og glede av samvær med andre. Barnesamtaler. Være en veileder i eks. lek. Ha venner. Samlingsstunder Deltagende Tolerere og akseptere hverandre Bruke konkreter/ hånddokker Lydhør for innspill. Rollespill Fokusere på barnas medvirkning. God selvtillit. Selvhevdelse Selvkontroll Empati Prososial adferd. Metodiske opplegg; eks. «Steg for steg» Knytte de 7 fagområdene i formelle og uformelle læringssituasjoner. Veiledning Reflekterende team Praksisfortellinger Personalmøter 10 Relasjonskompetansen refererer til en persons ferdigheter i å omgås andre mennesker. Barn behøver voksne som tenker og handler empatisk. De behøver voksne som ser dem og er i stand til å regulere og veilede på en klok måte. Det handler om å bygge opp en nær relasjon mellom barn og voksne. Relasjoner bør ikke preges av mange kortsiktige problemløsninger. En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse, evne og vilje til samspill. HVORDAN VI ARBEIDER MED RELASJONSKOMPETANSE I HAMANG BHG. MÅL METODE VOKSENROLLEN Hvert barn skal bli den beste seg selv i verden; - styrke barnets selvfølelse - føle seg verdifull - utvikle god selvtillit - utvikle sikker identitetsfølelse - utvikle trygt selvbilde - utvikle kontakt med egne følelser - utvikle troen på egne evner - utvikle empati og omsorg for andre - kunne skape og beholde en relasjon Lekegrupper Tilknytningsperson/ primærkontakt som sikrer; - god tilknytning - nærhet - omsorg - trøst ved behov Rollelek Rollespill/ dukketeater Metodiske opplegg; eks «Steg for steg». Ikke dømmende menneskesyn. Veiledning Omsorgsfull. Reflekterende team Bevissthet rundt møte med barn. Praksisfortellinger Likeverdig måte. Personalmøter Ansvar for kvaliteten på relasjonen. Støttende. Aktiv deltagelse. Lytte og forstå. Ta barnets perspektiv. Ha et anerkjennende syn. I Hamang barnehage ønsker vi å forebygge mobbing ved: - å skape gode og støttende relasjoner mellom barn-barn og barn-voksne. - å være voksne som er forutsigbare og tydelige. - å være voksne som er flinke til å gi positive tilbakemeldinger, rose og oppmuntre. - å ha klare regler og rutiner. - å ha en god kontakt med hjemmet. 11 BARNS MEDVIRKNING Rammeplanen for barnehager sier: «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet» (s.17) HVORDAN VI ARBEIDER MED BARNS MEDVIRKNING I HAMANG BHG: MÅL METODE VOKSENROLLEN Deltagelse i hverdagen. Delta i daglige gjøremål Fange opp kroppslige og verbale behov. Ta initiativ til egen aktivitet/utvikle fantasi. Trygg på seg selv. Eks. dekke bord, hjelpe til på kjøkkenet, lede samlingsstund, finne frem/ rydde ting til/ fra ulike aktiviteter. At materiell/ leker ligger tilgjengelige for barna. Oppleve mestring Finne tid til å gå på små turer. Eks. til fotballbanen om et barn foreslår det. Sette grenser. Utvikle selvfølelse. Alle blir enige om felles inne/ uteregler. La barna komme med innspill og bidra i aktiviteter. Oppleve anerkjennelse. Veiledning Oppleve å bli sett og hørt. Reflekterende team Kunne ta utgangspunkt i barnas interesser. Komme med innspill. Praksisfortellinger Gi positive tilbakemeldinger og ros. Personalmøter Respektere barnas ønsker og behov. Lydhørhet. Til rette legge så barna klarer å gjøre ting selv, eks. smøre brødskiven sin. Barnehagen har en viktig rolle i implementeringen av FNs barnehagekonvensjon artikkel 12: «Det er et mål at barn skal få rom og mulighet til å være aktive medskapere i egen lærings,- og utviklingsprosesser. Gjennom arbeid med medvirkning, forberedes også barna til deltagelse i et demokratisk samfunn». 12 SPRÅKLIG KOMPETANSE Rammeplanen for barnehager sier: «Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av det lille barnets måte å nærme seg andre mennesker på. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelser av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse (s.35). HVORDAN VI ARBEIDER MED SPRÅK I HAMANG BARNEHAGE MÅL METODE VOKSENROLLEN Bruke språket i hverdagssituasjoner. Eks. ved lek, samtaler, konfliktløsning, få venner. Spill og puslespill Aktiv tilstedeværelse. Rim, regler, vers og sanger Bevisst på kroppsspråk, tale og holdninger. Utvikle ordforrådet og begreper Fortelle/ gjenfortelle Bøker, bokstaver og tekstskaping. Bruke konkreter Eks. flanellograf, figurer, dyr og håndduker. Være lydhør; lyttende. Ta seg tid. Tilrettelegge for å få konkrete erfaringer og opplevelser. Lek/ rollelek/ bevegelse/turer Små grupper Gi barnet noe å snakke om, og noen å snakke med. Digitale verktøy Reflektere sammen med barn. Hverdagssamtaler. «Språksprell», «Grep om begreper», «BRAVO», «Steg for steg» . Veiledning/Personalmøter 13 Språkmetode v/ Språksenteret: «Grep om begreper» «Grep om begreper» er en metodikk for strukturert begrepslæring. Den legger vekt på helhetlig begrepskompetanse. Ved å gå i dybden på et begrep om gangen, lærer barna en tilnærmingsmåte som overføres også til andre begreper, samtidig som barn og personalets språknysgjerrighet vekkes. Målet med «Grep om begreper» er at barna skal lære å lære begreper. Metodikken bygger på tre sentrale elementer: - Helhetlig arbeid med et begrep om gangen; barn og personale samtaler om og reflekterer rundt begrepets innholdsside, formside og brukerside. - Aktivere og bygge videre på den forkunnskapen barna allerede har om det enkelte begrepet. - Bruke tankekart som læringsverktøy for å strukturere og gi visuell støtte til refleksjon. Språkleken «BRAVO»: Det er en lek som fremmer språkutviklingen. Gjennom tidlig presentasjon av skriftspråket, kan mer nyansert kommunikasjon bli mulig for flere. Vi bruker store ordkort, kombinert med bilder, konkreter og sansemotoriske aktiviteter. Språkleken «BRAVO» bygger systematisk opp begrepsapparatet og bidrar også til økt kroppsbevissthet, som styrker de motoriske ferdighetene. Alle barn i barnehagen er med på leke BRAVO. Vi bruker små grupper på opptil 4-5 barn. Språkrommet på Hamang barnehage: I «språkrommet» har vi samlet og systematisert mange objekter (eks. plastdyr, handdokker kopper og fat). I språkarbeidet er det viktig å kunne se og ta på objekter før å lære om dem. Vi har også konkreter til mange eventyr. Det gir mer mening for barna; når de kan «se» eventyret i tillegg til å høre det. Ressurser til tiltak for bedre språkforståelse blant minoritetsspråklige barn i barnehagen 20152016: Pr. 1. oktober har vi søkt midler til 35 barn (av 44 barn). Vi har for de midlene vi har fått, ansatt en barnehagelærer 6 timer/ uke. Et godt utviklet morsmål er en forutsetning for videre språklig utvikling, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. Vi oppfordrer foreldrene til å snakke sitt morsmål hjemme. MINO-nettverk sammen med Språksenteret og andre kommunale og private barnehager: Treffes 2 ganger om året. Er for de barnehager i kommunen som har flerspråklige barn. 14 LIKESTILLING, LIKEVERD OG MANGFOLD Rammeplanen for barnehager sier: «Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former som diskriminering. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, tekniske og kulturelle bakgrunn» (s. 16). HVORDAN VI ARBEIDER MED LIKESTILLING, LIKEVERD OG MANGFOLD MÅL METODE VOKSENROLLEN Barn skal, uansett kjønn, religion, kulturell bakgrunn og legging, ha lik mulighet til; - å bli sett - å bli hørt - å delta i et fellesskap Introdusere nye, ukjente ting. Møte barnets ønsker og valg av aktiviteter. Samtale og språk Veiledning, reflekterende team Støttende, engasjert, motiverende og tilstede. Gode rollemodeller. Førmatematiske begreper. Praksisfortellinger Veilede og sette rammer for riktig/galt. Rollespill/ dukketeater. Kunnskap Hverdagsaktiviteter Sammen med foreldrene å ha en felles forståelse for det enkelte barns behov som en del av en gruppe. I personalgruppen; diskutere verdier, tankesett, egne holdninger og reflektere over egen praksis. Foreldresamarbeid Implementere prosjektet «Kompetanse om mangfold» (2014-15) Medvirkning Mangfold skal prege barnehagekulturen. Det skal kontinuerlig arbeides for at normalitetsbegrepet (adferd som anses som normal), ikke snevres inn. Vi vil hindre at barnet faller utenfor, og at de rundt barnet ikke ser på barnet som en belastning, eller som mindre verdt. 15 FAGOMRÅDENE OG PROGRESJON Rammeplanen for barnehager sier: « Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta være på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap».(s.39) I Hamang barnehage skal alle barna hvert år møte innhold fra de 7 fagområdene. Vi vil legge til rette for at barnet blir stimulert på ulike områder ut i fra alder og modning, og sikre barnas progresjon i planen til hver enkel aldersgruppe. EKSEMPEL FRA «KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST» 1-3 ÅR 3-6 ÅR - Voksne er språklige rollemodeller og støtter opp om og oppmuntrer barnas verbale og nonverbale kommunikasjon ved eks. å sette ord på barnas følelser og opplevelser. - Voksne er aktive i barnas lek og aktiviteter og tilrettelegger for rollelek i smågrupper. - Voksne bruker konkreter (bilder/ flanellograf) i formidling av eventyr, rim og regler. - De små lærer lekekoder og språk av de eldre barna. - Lytte til bøker, rim og regler for å utvikle begrepsforståelse og variert ordforråd. - Bli kjent med tallsiffer og bokstaver gjennom eventyr, fortellinger og sanger. - Voksne er språklige forbilder og støtter barna i å uttrykke seg muntlig om hendelser og opplevelser med andre. - Leke med ord og lyder i språket som for eks. å rime, lage fantasiord og egnesanger. EKSEMPEL FRA «KROPP, BEVEGELSE OG HELSE» 1-3 ÅR 3-6 ÅR - Lek ute i barnehagens varierte uteområde. - På turer i skog og på vei. - Lek i aktivitetsrommet med vekt på bevegelse/ dans. - Sang og rim med bevegelser. - Voksne veileder barna i vask av hender før måltid. Legge til rette for at barna skal ha god tid til å spise maten sin. - Allsidig lek på barnehagens uteområde. - Korte og lange turer utenfor barnehagen. - De voksne legger til rette for ulike regelleker/ballspill/ hinderløype osv. - Voksne følger opp vask av hender før måltid og etter dobesøk. - Legge til rette for ski/ake aktiviteter om vinteren. - De voksne er lydhøre overfor barnas valg av fysiske aktiviteter. 16 EKSEMPEL FRA «KUNST, KULTUR OG KREATIVITET» 1-3 ÅR 3-6 ÅR - Barna får være med på musikk, dans og drama. - Sangstund - Barna får mulighet til å skape med ulike materiale ved å bruke fantasi og kreativitet. - Voksne dramatiserer fortellinger for barna. - Samlingsstund med rim, regler, eventyr, sang og musikk. - Barna får delta i forskjellige uttrykksformer som musikk og drama. - Får mulighet til å prøve ulike formingsmateriale og ulike teknikker. - Voksne dramatiserer for barna og stimulerer til dramalek og rollelek. - Bøker EKSEMPEL FRA «NATUR, MILJØ OG TEKNIKK» 1-3 ÅR 3-6 ÅR - Lek i sandkasse med bøtter, spader, sand og vann. - Voksne er positive til å være ute i all slags vær, og er med på og utforske ulike miljøer og undre seg sammen med barna. - Voksne er gode modeller og viser respekt for alt liv i naturen. - Turer i nærmiljøet. - Dugnad i barnehagen, oppgaver tilpasset barnas alder. - Barna får veiledning i å kildesortere. - Voksne legger til rette for gode opplevelser i naturen. -Vi samtaler og undrer oss sammen med barna om årstider ved å ta utgangspunkt i deres interesser og nysgjerrighet. - Vi bruker utstyr for og utforske det man finner i naturen Eks. forstørrelsesglass, kopper til å samle insekter i, spikkekniver. - Utvikle barnas erfaringer med teknikk i hverdagen, eks. iPad. - Vi bruker nærmiljøet aktivt til lek og aktivitet. - Dugnad i barnehagen, oppgaver tilpasset barnas alder. - Barna får veiledning i kildesortering. EKSEMPEL FRA «NÆRMILJØ OG SAMFUNN» 1-3 ÅR 3-6 ÅR - Legge til rette for at barna blir kjent i barnehagens mange rom. - Bli godt kjent med barnehagens uteområde. - Lytte til barnas signaler og la barna være med å medvirke. - Gå turer i barnehagens nærmiljø. - Turer (eks. togturer). - Få tilhørighet til barnehagen og nærmiljøet. - På tur i nærområdet og vise frem stedet der hver enkelt bor. - Besøke den skolen som 5-6-åringene skal begynne på. - Maxibarna besøker brannstasjonen. - Ferdes i trafikken på en god og sikker måte. - Turer med eks. buss, tog, trikk. - Oppleve at egne meninger har betydning for fellesskapet. 17 EKSEMPEL FRA «ANTALL, ROM OG FORM» 1-3 ÅR 3-6 ÅR - Orientering i rommet. «Meg selv» i forhold til rommet jeg er i. - Vi bruker forskjellige former i lek. - Vi begynner kategorisering like/ ulike, barna er med på å rydde, sortere og kategorisere lekene. - Antall og telling brukes av voksne sammen med barna. - Barna hører voksne bruke matematiske begreper i hverdagen. - Kjenne til rommene i barnehagen og kunne orientere seg. - Vi bruker kategorisering eks. lager bilder på kasser slik at det blir lett å sortere ulike ting på rett plass. sortere, legge de ulike lekene på rett plass. - Vi bruker telling i lek og aktiviteter. - Vi bruker enkelte matematiske begreper. - Vi introduserer begrepene mål, avstand og tid. - Kjenne igjen og benevne geometriske former. - De voksne deltar i og veileder i brettspill. EKSEMPEL FRA «ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI» 1-3 ÅR 3-6 ÅR - Voksne setter ord på barnas følelser og handlinger. - Voksne gir positiv oppmerksomhet der barna viser empati og forståelse for hverandre. - Voksne og barn snakker om og undrer seg over konkrete hendelser i barnehagen. - Være med på markeringer av høytider og andre religiøse og kulturelle tradisjoner som er representert i barnehagen. - Voksne skaper rom for undring, ettertanke og gode samtaler. - Voksne gir barna positive tilbakemeldinger. - Temaarbeid og oppfølging i hverdagen. - Voksne hjelper barna i konfliktsituasjoner for å finne gode løsninger. - Være med på markering av høytider og andre religiøse og kulturelle tradisjoner som er representert i barnehagen. 18 HAMANG BARNEHAGE SOM KULTURARENA Kultur handler om arv, tradisjoner og fornyelse. Barna i Hamang barnehage blir påvirket og formet av kulturen i barnehagen. I tillegg skaper barna sin egen kultur, og er med på å vurdere, fornye og videreføre den. I barnehagen har vi flere faste tradisjoner gjennom hele barnehageåret. Barna lærer tradisjonelle sanger knyttet til høytidene og merkedagene. Det er viktig med faste merkedager som bygger opp om fellesskapet og samholdet i barnehagen. Det språklige, kulturelle og religiøse mangfoldet i barnehagen vil berike og styrke fellesskapet. Barns møte med ulike kulturer og tradisjoner legger grunnlaget for respektfull samhandling. HØSTFEST Maxibarna kjøper og tilbereder et måltid av høstens grønnsaker til alle barna. 02.09.15 INTERNASJONAL FEST Vi inviterer foreldre /søsken til en fest der alle tar med seg en matrett fra sitt land. 22.10.15 LUCIAFROKOST Vi inviterer foreldre/søsken til frokost og lussekatter. Maxibarna går Luciatog. 14.12.15 BESØK I KIRKE Maxi og Tigerbarna besøker Helgerud Kirke 04.12.15 NISSEFEST Barn og personale kler seg ut som nisser, spiser grøt, går rundt juletreet og får besøk av Nissen. 16.12.15 VINTERAKTIVITETSDAG Ulike aktiviteter i snøen sammen med barn og personale. Vi spiser ute. FEBRUAR FASTELAVEN Baker og spiser fastelavnsboller. 08.02.16 KARNEVAL Barn og personale kler seg ut, synger, leker og slår «katta ut av sekken». Alle spiser sammen. 24.02.16 BARNEHAGENS DAG Vi inviterer alle foreldre. Årets tema er; «Språk og lesning» 01.03.16 PÅSKEFROKOST Vi inviterer foreldre/søsken på «Gul» frokost. 16.03.16 MINI-DUGNAD Barn og personale raker og koster uteområdet. 11.05.16 VÅRFEST Barn og personale har leker ute og spiser sammen ute. 13.05.16 BONDGÅRDSTUR Barn og personale besøker en gård med dyr. JUNI TOG/BUSS/TRIKKTURER Alle barna får en tur som er tilpasset deres alder i nærmiljøet/Oslo APRIL-JUNI SOMMERFEST Vi inviterer foreldre/søsken. Alle tar med seg egen mat og noen baker kaker. Maxibarna underholder. 09.06.16 ANDRE MERKEDAGER Vi feirer merkedager, hvis familien ønsker det. Eks. Id/Eid, Samenes dag, Kinesisk og persisk nyttår, Eritreas nasjonaldag. Morsmålets dag. 19 BARN UNDER 3 ÅR I Hamang barnehage ønsker vi å sikre at de yngste barna får gode utviklingsmuligheter i en barnehage som er tilrettelagt for deres behov. HVORDAN VI ARBEIDER MED BARN UNDER 3 ÅR I HAMANG BARNEHAGE MÅL METODE VOKSENROLLEN Trygge barn. Fokus på hverdagsaktiviteter Bidra til gode relasjoner mellom barn og voksne. Trygge foreldre. Eks. bringning / henting, måltid, hvile og stell. Omsorgsfulle barn. Etablere trygg tilknytning til de voksne på sin avdeling. Fange opp kroppslige og verbale behov. Rutiner «Dagtavle-kort» Sensitive voksne som reagerer hensiktsmessig på barnas signaler. (Visuell hjelp til nye hverdagsaktiviteter). Foreldresamarbeid Lydhørhet Primærkontakt i tilvenningen. Være tilstede. Veiledning, personalmøter, reflekterende team, praksisfortellinger. 20 Trygg base når barnet har behov for trøst / støtte. TILVENNING OG TILKNYTNING: Barn som begynner i barnehagen er i en overgangsfase fra det å være et barn i hjemmet, til å bli et barn som skal ha en gruppetilhørighet i barnehagen. Vi personale må være der for dem slik at forventninger, krav og overganger ikke blir for overveldende. Vi må støtte barna slik at de opplever mestring og positiv utvikling. Opplevelsen av mestring er avgjørende for at barn skal tilegne seg nye ferdigheter eller kunnskaper og for en god utvikling av selvfølelse og et positivt selvbilde. Barnehagen skal være et trygt og raust miljø. For de yngste barna (men også for de eldre) som begynner i barnehagen, er tilvenning og tilknytning et stort fokus. For at barn og foreldre skal bli trygge i barnehagen, er det viktig at personalet har kunnskap om og gjennomfører tilvenninger hvor alle barna får en primærkontakt. Primærkontakten skal ta ekstra godt vare på barnet i starten slik at barnet får en «trygg havn» og en god oppstart. Denne personen veileder barnet videre til resten av personalgruppen når barnet er trygt. «Trygghetssirkelen» (Circle of security) er en god grunntanke for en god tilvenning. Barnet lærer at det kan gå rundt og utforske, men at det kan komme tilbake til en trygg voksen når barnet trenger det. På denne måte har barnet alltid en trygg base. For de barn som går på Blå avdeling (1-3 år) og skal begynne på Rød eller Grønn avdeling (3-6 år) så har vi noen rutiner: På våren besøker barna sammen med personalet fra Blå den avdelingen som de skal begynne på etter ferien. De spiser sammen med de andre barna eller er med i lek. Når de kommer på avdelingen, går en ansatt fra Grønn eller Rød til Blå avdeling sammen med noen store barn. Pedagogisk leder på Blå har foreldresamtale der hun informerer om Rød eller Grønn avdeling. De blir sammen enige i om det er noe hun skal formidle til personalet på de andre avdelingene. Pedagogisk leder på Blå avdeling er med på et avdelingsmøte på Rød og Grønn for å fortelle litt om de barna som kommer. Når vi har foreldremøte på våren for de som skal begynne i barnehagen for første gang, får også de foreldrene som skal flytte sitt barn til Rød eller Grønn avdeling tilbud om å komme. 21 OVERGANG BARNEHAGE – SKOLE Rammeplanen for barnehagen sier: «Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehagen til første klasse og ev. skolefritidsordning (SFO). Dette skal skje i nært samarbeid med foreldrene. Barnehagen og skolen gir hverandre gjensidig informasjon om sine respektive virksomheter. Dersom barnehagen skal gi skolen informasjon om enkelt barn, skal foreldrene samtykke til dette (s. 59) Bærum kommune sine overgangsrutiner: På høsten har vi informasjonsmøte for foreldrene med barn som skal begynne på skolen året etter. Hva vi gjør i barnehagen, hva skolene forventer, dato for innskrivning, informasjon om SFO, besøksdager på skolene og foreldremøter på skolen. 6. oktober 2015 Foreldremøte for Maxi- foreldrene i barnehagen. November 2015 Innskrivning til skolen. Foreldrene får brev hjem, må sendes inn elektronisk. Senvinter 2016 Pedagogene i barnehagen får informasjon fra skolene. Våren 2016 Barna besøker sine skoler. Med foreldrene eller personale fra barnehagen. Mai 2016 Pedagogene og foreldrene skriver et overføringsskjema som sendes til skolene. Mai / juni 2016 Foreldremøte på skolene. Mai/juni 2016 Foreldrene kan ev. søke plass på SFO. Dette skjer for Maxi-barna i Hamang barnehage: Aldersgruppene er 2 ganger/ uke. Vi følger brannvernsopplegget til Asker og Bærums brannvesen; «Eldar og Vanja». Et opplegg med to hånddukker som forteller ulike historier i forbindelse med brann. Det starter med besøk på brannstasjonen på Bekkestua i september og avsluttes med show på Kalvøya i juni. Sosial ferdighetstrening med «Steg for steg» der barnas selvbilde styrkes gjennom et eget opplegg med bilder/ diskusjonstema/ håndduker. «Spåksprell» som er et opplegg rundt 4 områder; oppmerksomhet for lyd, rim og regler, stavelsesdeling og forlydsanalyse. Trafikksikkerhet med eget opplegg; «Tarkus» som har hånddokke, bilder og samtaler. Annet: Høytlesing av kapittelbøker, øve på blyantgrep gjennom å tegne/fargelegge, klippe og øve på å skrive sitt navn, egne turer, Luciatog, « lesevenner» med elever fra Evje skole m. m. 22 SAMARBEID HAMANG BARNEHAGE - FORELDRENE Rammeplanen for barnehager sier: «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med foreldrene, ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg». «Det er foreldrene som har ansvaret for barnas oppdragelse og danning. Barnehagen representerer et kompletterende miljø til hjemmet. Barnehagen må vise respekt for ulike familieformer».(s. 59). - Daglig kontakt ved bringing/ henting. - Informasjon sendes ut på e- mail. De som ikke har e- mail, får det skriftlig. - Hver måned sendes det ut informasjon om hva som skjer. - Felles aktiviteter 4ganger/år. - Foreldremøte 1-2 ganger/år. - Startsamtale - Foreldresamtaler 2 ganger/år - SU- møter minst 2ganger /år, ellers ved behov. (Ansvar for å godkjenne årsplanen). SAMARBEID HAMANG BARNEHAGE – ANDRE INSTANSER Rammeplanen for barnehager sier: «Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamilier er godt koordinert. For at barn og foreldrene skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Tverrfaglighet og helhetlig tenkning bør derfor stå sentralt. Både foreldre og barnehagen kan ha behov for å samarbeide med ulike hjelpeinstanser. Ved samarbeid må bestemmelsene om taushets- og opplysningsplikt i barnehageloven og annet regelverk overholdes».(s. 59) Hamang barnehage samarbeider med «Språksenteret», helsestasjonen, PP-tjenesten, Haug skole og ressurssenter, BUP, habiliteringtjenesten, barnevernet med flere. Foreldrene er alltid deltakende i tverrfaglig samarbeid. 23 VOKSENROLLEN Rammeplanen for barnehager sier: «En av barnehagenes viktigste oppgaver er å gi barna omsorg og nærhet og legge forholdene til rette for allsidig utvikling. Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det. Hvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke barnas oppfatninger om seg selv. Det er derfor viktig å understreke at barn må møtes med tillit og respekt. Å bli tatt på alvor er viktig som motivasjon for læring og som grunnlag for å utvikle tillit både til seg selv og andre». «Personalet må dele av sin kunnskap, utvise engasjement og oppfinnsomhet for å vekke interesse hos barna».(s. 11-12) Vi i Hamang barnehage må sikre utviklingen av voksenrollen generelt ved å legge til rette for diskusjoner, gå på kurs, ta videreutdannelse og ha veiledning i barnehagen. PEDAGOGISK LEDELSE Loven om barnehager sier: - Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. - Pedagogiske ledere og styrer må ha utdannelse som barnehagelærer. - Styrer har sammen med pedagogisk leder, ansvar for å utarbeide en årsplan. - Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings – og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Gode pedagogiske ledere/barnehagelærere er en forutsetning for et godt læringsmiljø og en god organisering i barnehagen. Pedagogiske ledere skal forholde seg aktivt til årsplanen. Pedagogiske ledere skal delta i Sandvika nettverk. Hamang barnehage har pedagogiske ledere på alle sine tre avdelinger. 24 KOMPETANSEPLAN FOR HØSTEN 2015 DATO: HVA: HVEM SOM GÅR: 13.08 Planleggingsdag; planlegging av dette barnehageår. All personale. 14.08 Planleggingsdag; Foredrag v/ Cathrine Ask «Hverdagslæring i barnehagen» All personale 19.08 Oppstart «Grep om begreper» v/ Språksenteret 1 pedagog og 1 fagarbeider 16.09 Kurs « Barn med samspill, kommunikasjonsvansker og autismerelaterte vansker» v/ Hanne Abildgaard (PPt) 1 pedagog 16.09 Personalmøte; IKT i praksis All personale 29.09, 20.10, 24.11 og 08.12 (2ggr/ gruppe) Veiledning v/ styrer; «Barnehagens språkmiljø» og «Den gode samtalen» Alle fagarbeidere og assistenter 06.10 Fagnettverk v/ Språksenteret; «Apper i barnehagen» 2 pedagoger 13.10 MINO-nettverk v/ Språksenteret. Foredrag v/ Målfrid Bleka «Flerspråklig arbeid i barnehagen i samarbeid med foreldrene» 2 pedagoger 13.10 «Første-hjelpskurs» 1 assistent 15.10 Konferanse «Vold i nære relasjoner» Styrer og stedfortreder for styrer 21.10 Kurs v/ Raundalen og Schultz «Krisepedagogikk del 2» Styrer og alle 4 pedagoger 28.10 Kurs v/ PPt; « Voksnes relasjonskompetanse og barn med sosiale og emosjonelle vansker» 1 fagarbeider 04.11 Personalmøte; Utviklingsprosjektet All personale 06.11 NAFO-konferanse 2 pedagoger 10.11 «Barn i Risiko» v/ Johannessen 1 assistent 11.11 «Godt fungerende barn innen autismespekteret» v/ Abildgaard, PPt 1 pedagog, 1 fagarbeider og 2 assistenter 11.11 Pedagogdag v/ Sandvika nettverk Styrer og alle 4 pedagoger Kompetanseplanen for våren 2016 kommer separat i januar. Bærum kommune sitt satsningsområde er lek, realfag og mobbing. 25 DOKUMENTASJON OG VURDERING Rammeplanen for barnehager sier: « Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehagen står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov. Gjennomføringene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. Barnehagens styrer har et særlig ansvar for å iverksette og lede barnehagens arbeid med planlegging, dokumentasjon og vurdering. Pedagogisk leder har ansvar for planlegging, dokumentasjon og vurdering av arbeidet i barnegruppen han/ hun har ansvar for. Styrer og pedagogisk leder har ansvar for at barnehagens mål og rammer er klarlagt for personalet, at det utvikles en felles forståelse for målene bland medarbeiderne og for at foreldrene får en god og tilstrekkelig informasjon om barnehagens virksomhet. Det bør legges til rette for bredest mulig medvirkning fra barn, foreldre, personale og eier (kommunen) i planlegging, dokumentasjon og vurdering av barnehagens pedagogiske virksomhet». (s. 55-56) VURDERING AV HAMANG BARNEHAGE 2014-2015 I året som gått, har vi hatt lite sykdom blant personalet. Det har gjort at det vi planlagt, har vi fått gjennomført. Vi har i vårt satsningsområde «antall, rom og form» tatt det inn i de andre 6 fagområdene sammen med årstidene og «månedens ord» i tema for hver måned. Fokusordene har gjort at barna fått flere begreper. Vi opplevde at vi ikke klarte å ha like god fokus på «Antall, rom og form» i alle temaene, og det er noe vi ønsker å jobbe videre med. Vi har i veiledning med assistentene/fagarbeidene brukt «Reflekterende team» som en metode. Da har vi reflektert sammen rundt spesielle utfordringer i hverdagen. Vår vurdering er basert på tilbakemeldinger fra foreldre, barns interesser, ønsker og innspill, og personalets refleksjoner i forhold til mål, planer og arbeidsprosesser i det pedagogiske arbeidet. DOKUMENTASJON Vi synliggjør vårt arbeid til foreldrene gjennom månedsplaner, bilder, fotografier, viser frem /henger opp barnas produkter (eks. tegning), tema ord med bilder og tekst. Organisering av leker/ materiell, synliggjør hva vi legger vekt på; finne frem leker selv (medvirkning) rydde på plass (tilrettelegge for god lek). Vi synliggjør at vi har familier fra mange forskjellige land, gjennom flagg, tekst og bilder. Vi kartlegger barnets språk der det er nødvendig, og det skal være godt begrunnet og ha en hensikt. Foreldrene må alltid samtykke innen vi kartlegger et barn. 26 Oktober 2015 27
© Copyright 2024