1. No category

Emneplan for Flerkulturell fagkompetanse 1
(30 studiepoeng)
Intercultural Professional Competence 1 (30 ECTS)
Studieprogramkode: FKF1
Emnekode: FKF6100
Deltid
Emneplanen er godkjent av styret for Høgskolen i Oslo 28. august 1997
Siste revisjon godkjent av prodekan på fullmakt 25. juni 2012
Redaksjonelle endringer foretatt 17. april 2015
Gjeldende fra høstsemesteret 2015
Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier
Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning
1
Innledning
Flerkulturell fagkompetanse tilbys som videreutdanning i to påfølgende nivåer kalt Flerkulturell
fagkompetanse 1 og 2. Flerkulturell fagkompetanse 1 har vært tilbudt som videreutdanning fra høsten
1997 (fram til våren 2013 med navnet Flerkulturell forståelse 1).
Målgruppe og opptakskrav
Flerkulturell fagkompetanse 1 er et deltidsstudium over ett studieår. Studiet er utviklet for å møte
behov hos profesjonsutøvere som blir konfrontert med flerkulturelle problemstillinger i sine
arbeidsmiljøer.
Studiet gir en innføring og problematisering av sentrale begreper som gjelder forholdet mellom
individ, samfunn og kultur. Ulike faktorer som påvirker den individuelle yrkes- og profesjonsutøvelsen
i en flerkulturell sammenheng blir drøftet.
For opptak kreves det minst tre års relevant høgre utdanning og to års yrkeserfaring.
Læringsutbytte
Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter
og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
 har kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger i forskning innen det flerkulturelle
feltet
 har kunnskap om utfordringer og utviklingstrekk som angår samhandling, tilhørighet og identitet i
det flerkulturelle samfunns- og arbeidsliv
 har kunnskap om profesjonsutøvelse i en flerkulturell kontekst
Ferdigheter
Studenten
 mestrer bruken av sentrale begreper og teorier som tilhører fagområdet og kan bruke disse
faglige ressursene i refleksjon over egen praksis eller eget ståsted
 har evne til å anlegge et faglig helhetsperspektiv på aktuelle problemstillinger som angår
profesjonsutøvelse i ulike flerkulturelle kontekster i samfunnet
Generell kompetanse
Studenten
 kan relatere fagteori og begreper til egen yrkespraksis eller samfunnsengasjement og kan utveksle
faglige synspunkter og erfaringer med andre
 kan gi skriftlige presentasjoner og vurderinger relatert til profesjonsutøvelse i det flerkulturelle
samfunnet
 viser innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
Innhold
Studiet består av fire hovedtema gjennomført som fire samlinger:
1. Livsløpsprosesser og identitet
Identitetshåndtering i et flerkulturelt samfunn drøftes gjennom følgende begrep:
 kultur og etnisitet
2




individ og kollektiv
status, rolle og kjønn
minoritet og majoritet
dikotomisering og stereotypisering, fremmedfrykt og fordommer
2. Mobilitet og migrasjon
Migrasjon, mobilitet og globale endringsprosesser drøftes gjennom følgende:
 migrasjon før og nå
 stat, nasjon, samfunn
 kolonialisme, imperialisme, orientalisme, og postkolonialisme
 integreringspolitikk, assimilering og segregering
 kompleks tilhørighet, diaspora, transnasjonalitet
 menneskerettigheter
3. Kommunikasjon og integrasjon
Kommunikative utfordringer drøftes opp mot:
 diskursive systemer og kryssende lojalitet i forhold til kjønn, generasjon, status
 diskurser om ”de andre”
 det etnosentriske syndrom
 kultur og kommunikasjon
 dialog og monolog
 kulturrelativsime, postmodernisme og nasjonalisme
4. Danning og kompetanse
Sosialisering og profesjonsvirksomhet drøftes gjennom begrepene danning og kompetanse:
 ulike danningsidealer
 profesjonsutøvelse – aspekter av danning og kompetanse
 medbrakt og ervervet kompetanse
 formell og uformell kompetanse
 profesjonenes og profesjonsutøvernes syn på egen og andres kompetanse
Organisering og arbeidsmåter
Studiet vil være preget av tverrfaglighet, der teori og empiri, det generelle og det fagspesifikke er
integrert til en helhetlig forståelse av flerkulturelle spørsmål. Det er et hovedmål for studiet å
fremme kompetanse for profesjonsutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Det vil derfor bli lagt betydelig
vekt på studentenes arbeid og deres personlige og yrkesmessige erfaring. Studiet legges opp etter
prinsippet om problemorientert læring, både fordi handlingselementet er så sentralt i studiet, og fordi
denne tilnærmingsmåten vil stimulere studentene til å finne gode handlingsalternativer.
Undervisningen baserer seg på variert metodebruk, med stor egenaktivitet fra studentenes side. I
undervisningen inngår forelesninger og diskusjonsgrupper.
Arbeidet med praktiske eksempler vil stå sentralt, både i undervisningen og i refleksjonsnotatene.
Eksemplene skal hentes fra konkrete erfaringer som studentene tar med seg fra eget praksisfelt og fra
andre relevante erfaringer i eget liv. Det skal videre være et mål at man finner fram til eksempler som
krever tverrfaglig samarbeid.
Fordi deltidsstudenten i stor grad arbeider alene, har den enkelte et stort ansvar for egen læring,
arbeidsinnsats og selvdisiplin. Læremidlene skal sammen med forelesninger, gruppesamtaler og
veiledning danne et allsidig grunnlag for studenten eget læringsarbeid. Forelesningene er ikke ment å
3
skulle ”dekke” pensum, men må snarere sees som supplementer og komplementer.
I studiet inngår fire konsentrerte undervisningssamlinger av varighet på tre dager. Samlingene foregår
på virkedager.
Studiet er organisert på følgende måte:
a) Selvstudier med bruk av pensumlitteratur, selvvalgt litteratur, ulike medier samt veiledning ved
lærer/fagperson i forbindelse med refleksjonsnotater.
b) Samlinger med forelesninger, gruppearbeid og diskusjoner. I et holdningsskapende studium som
flerkulturell forståelse er det viktig at det utvikles en kullidentitet, og at samlingene åpner for
direkte kontakt mellom faglærere, forelesere og studenter, samt studentene i mellom.
c) Faglig forum på Internett/Fronter. Fire kvelder der hver student bidrar med minst ett
selvstendig innlegg og minst to kommentarer til andres innlegg.
d) Innleveringer. Studentene skal levere minst to refleksjonsnotater til veiledning. Notatene er
relatert til samlingene og det gis tilbud om veiledning fra fagansvarlig når notatene leveres innen
oppgitte frister.
e) Veiledning kan gis enten gjennom datakommunikasjon (Fronter), over telefon eller som
samtaler ansikt til ansikt. Veiledningen tilbys i forbindelse med skrivingen av refleksjonsnotater.
Arbeidskrav
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige
aktiviteter.
Arbeidskrav
Det skal skrives refleksjonsnotater relatert til innholdet på hver av de fire samlingene.
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:
 Utkast til i alt fire refleksjonsnotater skal leveres for kommentarer eller veiledning innen
bestemte frister. Notatene skal da være på 2000-3000 ord. Studentene får anledning til
veiledningssamtale med fagansvarlig på notat 1 og 3. Studentene oppfordres til å søke
kollegaveiledning på de to øvrige notatene (2 og 4). Utkast til alle notatene skal leveres på
høgskolens digitale læringsplattform.
Studentene må selv ta initiativ til å avtale tid for veiledningssamtaler.
Alle arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for
eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller
annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist.
Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.
Arbeidskrav vurderes til ”godkjent” eller ”ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav
innen fristen, men som får vurderingen ”ikke godkjent”, har anledning til maksimum to nye
innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med
faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert
gyldig årsak, får ingen nye forsøk.
Faglig aktivitet med krav om deltakelse
Det kreves et bestemt minimum av deltakelse i de organiserte læringsaktivitetene – det vil si
tilstedeværelse og deltakelse i 75 % av den totale samlingstiden og deltakelse i 75 % av tiden på
4
elektronisk læringsmiddelplattform. En vesentlig grunn til kravet om deltakelse er at den enkelte
studentens bidrag med erfaringer og refleksjoner regnes som en viktig læringsressurs i studiet.
Vurdering
Mappevurdering
Studenten velger tre av refleksjonsnotatene som utvikles videre etter veiledningen. De tre valgte
notatene leveres (elektronisk) til eksamenskontoret i en mappe til oppgitt frist. Hvert
refleksjonsnotat skal ved eksamen være på 3000 ord (+/-10 %). Mappen vurderes av interne sensorer.
Ekstern sensor benyttes til å foreta stikkprøver av eksamensbesvarelsene sensurert av intern sensor.
Karakterskala
Det gis gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått mappeeksamen.
Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen.
Vurderingskriterier
Symbol
Betegnelse
Kvalitativ beskrivelse for eksamen
A
Fremragende
Viser fremragende kunnskaper, ferdigheter og evne til
refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmålene.
B
Meget god
Viser meget gode kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon
og selvstendig tenkning i forhold til læringsmålene.
C
God
Viser gode kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og
selvstendig tenkning i forhold til læringsmål
D
Nokså god
Viser begrensede kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon
og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål.
E
Tilstrekkelig
Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, ferdigheter og
evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til
læringsmål.
F
Ikke bestått
Har utilstrekkelig kunnskaper, ferdigheter og har dårlig evne til
refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål.
Ny/utsatt eksamen
Dersom mappen får karakteren F (ikke bestått), leveres en omarbeidet og forbedret versjon av
mappen til påfølgende ny/utsatt eksamen.
Studenter som ønsker å forbedre karakteren på bestått eksamen, må velge nye temaer for de tre
refleksjonsnotatene.
Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved
Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt
eksamen på StudentWeb.
Pensum
Pensum er på ca. 2000 sider. Eventuelle endringer i pensum skal foreligge innen første samling og
være godkjent av studieleder.
Brochmann, G. (2006) Hva er innvandring. Oslo: Universitetsforlaget (140 s.)
5
Bryn, S. (2005) “Fra en dialogarbeiders dagbok” i Sørlie Røhr, H. (red) 2005. Dialog – mer enn ord.
Jubileumsskrift for Nansen Dialog 1995-2005, s. 9-32. Norsk Humanistisk Akademi. Lillehammer. (21
s.)
Bøhn, H. og Dypedahl, M. (2009) Veien til interkulturell kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget. (166 s.)
Båtnes, P.I. og Egden, S. red. (2012). Flerkulturell forståelse i praksis. Gyldendal Akademisk (250 s.)
Cleven,, E. (2005). “Between stories and faces: Facilitating dialogue through narratives and
relationship building” i Sørlie Røhr, H. (red) 2005. Dialog – mer enn ord. Jubileumsskrift for Nansen
Dialog 1995 – 2005, s. 35 – 49. Norsk Humanistisk Akademi. Lillehammer. (14 s.)
Døving, C. A. (2009). Integrering – Teori og empiri. Oslo: Pax forlag (150 s.)
Døving, C. A. og Kraft, S. E. (2013). Religion i pressen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 3 (25 s)
Eidheim, H. (1998). «Ethno-Political Development among the Sami after World War II. The Invention
of Selfhood», i Gaski, H. (red.). Sami Culture in a New Era: the Norwegian Sami Experience. Karasjok,
Davvi Girji (33 s.)
Engen, T. O. (2010) Enhetsskolen og minoritetene. I Lund, A. B. (2010). Nasjonale minoriteter I det
flerkulturelle Norge. Trondheim: Tapir Akademisk forlag. (22s)
Eriksen, T. Hylland, Sajjad, T.A. (2011) Kulturforskjeller i praksis. Gyldendal Akademiske (Del I 110 s.)
Eriksen, T.L. (2006). ”Globalt apartheid? Ti spørsmål om globalisering” i Marsdal, M.E. (red)
Økonomisk apartheid. Nyliberalismens verdensorden., s.21-61. Attac/Solidaritet. (40 s.)
Essed, P. m.fl. (red.) (2004). ”Introduction: Refugees, Agency and social Transformation” og kap.1:
“Refugeehood, Loss and Social Change: Eritrean Refugees and Returnees” i Essed, P., Frerks, G. &
Schrijvers, J. (red.) Refugees and the transformation of societies. Agency, Policies, Ethics and Politics, s. 1-30.
Berghahn Books, New York. (29 s.)
Danielsen, A. (1998) ”Kulturell kapital i Norge” i Sosiologisk tidsskrift 1-2 1998 (31 s.)
Fuglerud, Ø. (2004) (red). ”Innledning” i Fuglerud, Ø. (red.) Andre bilder av ”de andre”. Transnasjonale
liv i Norge, s.11-29. Pax Forlag. Oslo. (16 s.)
Giddens, A. (1991) ”The Contours of High Modernity” and “Tribulations of the Self” i Giddens, A.
Modernity and Self-Identity, s. 10-34 og s. 181-231. Cambridge – Polity Press (50 s.)
Gressgård, R. (2002). ”Kjønnsproblematikk i et flerkulturelt samfunn” i Gressgård, R. Dilemmaet
mellom likeverdighet og særegenhet som ramme for flerkulturell dialog, s. 14 – 43. Doktoravhandling,
Sosiologisk institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Universitetet i Bergen. (29 s.)
Gule, L (2007). «Religionskritikk og folkeskikk. Om begrepene respekt og toleranse.» I Didrik
Søderlind (red.): Verdier og verdighet. Tanker om det humanistiske livssyn. Oslo: Humanist forlag. (10 s.)
Gule, L. (2008). ”Profesjon og flerkulturalitet” i Molander A. og Terum L.I. Profesjonsstudier, s. 233250.
Universitetsforlaget, Oslo (17 s.)
Hundeide, K. (1995). ”Kulturell variasjon og oppdragelse av barn” i Tidsskrift for norsk psykologforening.
Vol. 32, nr. 8, s. 745-754. (9 s.)
6
Høstmælingen, N. (2007). Hva er menneskerettigheter. Oslo: Universitetsforlaget. (120 s.)
Jacobsen, K.A. (red). (2011). Verdensreligioner i Norge. Universitetsforlaget. Oslo. (280 s.)
Josefsen, E. (2006) Selvopplevd diskriminering blant samer i Norge. Norut NIBR rapport 2006:3
http://www.regjeringen.no/Upload/AID/temadokumenter/sami/Publikasjoner/sami_publikasjoner_rapp
orter_selvopplevd_diskriminering.pdf (43 s.)
Kjelddstadli, K (2010). Fra innvandrere til minoriteter. I Lund, A. B. (2010). Nasjonale minoriteter I det
flerkulturelle Norge. Trondheim: Tapir Akademisk forlag. (18 s)
Kolshus, T. (2013). Når ord blir virkelighet. Kronikk Aftenposten 08.01.13.
Lehmann, W. (2006). ”Det etnosentriske syndromet – en vedvarende utfordring for flerkulturelle
samfunn” i Greek, M. og Jonsmoen, K.M. (red.) Utfordringer i flerkulturell formidling – Formidling og
internalisering av flerkulturell kunnskap i ulike fagfelt. HiO rapport 2006 nr 30, s. 90-104. (14 s.)
Nilsen, A. B (2014) Hatprat. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (100 s.)
Prieur, A. (2004). Balansekunstnere. Betydning av innvandrerbakgrunn i Norge. Pax forlag. Oslo (182 s.)
Roald, A.S. (2012). Muslimske reaksjoner på norsk sekularisme og sekularisering. I Sekularisme med
norske briller. Bangstad, Leirvik og Plesner (red.) Oslo: Unipub. (20 s)
Seeberg, M.L. (2006). Kap. 8: ”En flerkulturell skole der alle er like” i Brock-Utne, B. og Bøyesen, L.
(red) Å greie seg i utdanningssystemet i nord og i sør. Innføring i flerkulturell og komparativ pedagogikk,
utdanning og utvikling. , s. 110 – 120 Fagbokforlaget, Oslo. (10 s.)
Sluzki, C.E. (1979). ”Migrasjon og familiekonflikt” i Family Process, 18(4), s. 379-390. (18 s.)
Standbu. Å. (2004). “To jenters fortellinger om trening, og problemer med noen rådende syn på
kjønnsidentitet” i Fuglerud, Ø. (red.) Andre bilder av ”de andre”. Transnasjonale liv i Norge, s. 307-327.
Pax Forlag. Oslo. (20 s.)
Thorbjørnsrud, Berit (2001). "Innledende essay". i Said, E. W Orientalismen: Vestlige oppfatninger av
Orienten. s. VII-XLIII. De norske bokklubbene, Oslo. (37 s.)
Thorbjørnsrud, Berit (2008) ”Kritikk av relativismekritikken” i Samtiden 1. 2008. (7 s.)
I tillegg bør studentene sette seg inn i følgende offentlige dokumenter:
St. meld. Nr 6 (2012-2013). En helhetlig integreringspolitikk – mangfold og fellesskap.
http://www.regjeringen.no/pages/38098840/PDFS/STM201220130006000DDDPDFS.pdf
Statistisk sentralbyrå ”Levekår blant innvandrere i Norge 2005/2006”
http://www.ssb.no/emner/00/02/rapp_200805/rapp_200805.pdf
St. meld. nr. 37 (2006-2007) ”Om beboere i statelige asylmottak som kan utgjøre en risiko”.
http://www.regjeringen.no/pages/1991467/PDFS/STM200620070037000DDDPDFS.pdf
Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd
med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.
7