Notat fra besøk i Lister 20.08.15
Prosjektgruppa «Velferdsteknologi i Sør-Østerdalsregionen» var på studietur til Kvinesdal sammen
med representanter fra Fylkesmannen i Hedmark, Nav hjelpemiddelsentral, Hamar kommune,
Bærum kommune og KS for å høste erfaringer angående implementering av velferdsteknologi.
Prosjektet
Velferdsteknologiprosjektet i Lister er et samarbeidsprosjekt i Regionen. De har døpt det– «Lenger i
eget liv», og prosjektet er finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet i programmet «Saman
om ein betre kommune». Alle kommunene i Lister deltar i prosjektet, det vil si Flekkefjord,
Hægebostad, Kvinesdal, Farsund, Sirdal og Lyngdal. Målet i prosjektet er og «utsette» behovet for
pleie- og omsorgstjenester ved at innbyggerne opplever økt egnemestring og bor hjemme lenger ved
implementering av velferdsteknologi.
Listerkommunene består av de 6 kommunene Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Hægbostad, Sirdal og
Kvinesdal. Alle kommunene betaler en sum inn til nettverket, men det er opp til hver enkelt
kommune å velge hva de vil ta i bruk av velferdsteknologi. Det ble gitt eksempel på at Lyngdal er
Norges 3. fattigste kommune, men er Norges 8. beste på eldreomsorg som et resultat store
omsorgsutfordringer og implementering av velferdsteknologi. Det er store forskjeller mellom
kommunene i innbyggertall (samlet 36 000), størrelse og kommuneøkonomi.
Lister regionen har utarbeidet en interkommunal handlingsplan som integrerer felles mål i forhold til
satsing på velferdsteknologi. Den interkommunale planen bygger på kommunenes egne
handlingsplaner.
De søker på prosjekter hele tiden, både i Norge og i utlandet. Midlene de får regionalt understøtter
arbeidet i kommunene.
Konklusjonen deres når det gjelder å lykkes med implementering av velferdsteknologi er at det er
95% annet arbeid (fag og organisering) og 5% teknologi. Du kan ikke hoppe bukk over det faglige
arbeidet.
Prosjektorganisasjonen
Organisering av de ulike prosjektene
www.lister.no
LENGER I EGET LIV – finne gode løsninger for å gi bedre tjenester og en lettere hverdag for ansatte
og innbyggere i Lister ved blant annet å ha fokus på å øke kompetansen til ansatte og politikere,
informasjon til innbyggerne, samarbeid med leverandører og en mer enhetlig politikk når det gjelder
implementering av velferdsteknologi. Dette vil gi innbyggerne mulighet til å leve et selvstendig og
trygt liv i eget hjem, mer samfunnsøkonomisk forsvarlig bruk av «de varme hendene», redusere
antall unødvendige besøk og ressursbruk i forbindelse med reiser til/fra behandling/oppfølging og
økt kunnskap om ulike velferdsteknologiske løsninger.
TRYGGHETSPAKKEN med utgangspunkt i velferdsteknologi er tenkt å gi økt kvalitet hos brukeren ved
økt mestring, økt livskvalitet og økt brukermedvirkning.
Målet å skape en mer effektiv og bærekraftig omsorgstjeneste ved økt fokus på forebygging, raskere
og bedre rehabilitering, mer habilitering, færre «unødvendige» oppdrag, gjøre det enklere å
prioritere kompetanse og gi mindre belastning .
Trygghetspakken består i utgangspunktet av en trygghetsalarm som kan kompletteres med ulikt
tilbehør ut fra brukerens behov. (Brannvarsling, komfyrvakt, Kaffevakt osv.)
Mestrings tilbehør kan være lysstyring, varmestyring, dørkontroll, kognitive hjelpemidler, fallalarm,
robotstøvsuger, bilde/video tilsyn, smarthus, videokommunikasjon, dagsplanstyring,
kjøleskapsalarm, GPS, «atferds varsling», medisin dispenser.
eHelse kan være monitorering, målinger, epilepsialarmer, kommunikasjon
M4ALMO- jobber med å finne gode modeller for alarmmottak som understøtter kommunale
responstjenester.
FAGUTVALG på tvers av de 6 kommunene. Fagutvalget skal sikre samarbeid med FoU-miljøer, være
rådgivende i forhold til strategiske valg for Lister innen velferdsteknologi, arrangere og delta på
samlinger med vekt på erfaringsutveksling og kompetanseoverføring, samordne prosjekter og
aktiviteter, ha oversikt over aktuelle leverandører og velferdsteknologiske løsninger.
ARBEIDSGRUPPE i hver av de 6 kommunene med representanter fra adm.ledelse, politikere,
tillitsvalgte/ansatte og ulike enheter/avdelinger som er aktuelle i arbeidet med innføring av
velferdsteknologi
INTERKOMMUNALE NETTVERK – f.eks. vaktmestere som monterer hjelpemidler, forvaltning, ikt, epjsystem, ergoterapeuter, samarbeid med Nav-hjelpemiddelsentral
Benytter utprøvd teknologi, låner andres erfaringer og bygger kompetanse
Listerkommunene har kun tatt i bruk og implementert allerede utprøvde velferdsteknologiske
løsninger og har ikke deltatt i utprøving av nye løsninger. De har lånt av andres erfaringer og satt det
i system i egne kommuner. De stiller strenge krav til leverandører, utstyret skal fungere også i
gammel infrastruktur. Dette var et bevisste valg i forhold til økonomi og tidsbruk.
Det blir poengtert at for og lykkes er samarbeid og forankring avgjørende. I forprosjektet i 2013
startet de derfor med disse fokusområdene:
 Kompetanse – kompetansen hos ansatte måtte heves
 Trygghet
 Avstand
 Holdninger - til teknologi
- endre måten å arbeide på, kan ikke fortsette med satte måte å hjelpe på
 Ensomhet
 Informasjon - til ansatte
- til pårørende
- til innbyggerne generelt, og spesielt til de som ikke hadde noen tjenester
Informasjon og kompetanseheving til ansatte ble gitt gjennom:
- frokostmøter med utvalgte temaer
- kurs/temadager/konferanser
-opprettet nettsiden www.lister.no/velferdstekno
-opprettet lukket Facebookgruppe for ansatte (Som har vist seg å vøre et nyttig verktøy)
- trening av case i utstillingshus
Kompetansebyggingen videre har som mål å nå alle ansatte! Første steg handler mye om å få de
ansatte til å tenke digitalt, samtidig som man jobber nasjonalt og gjennomfører lokalt.
Det er ikke lett å endre de tjenester som gis, man må bearbeide omforme og opplyse de «gamle»
brukerne. Den den store forskjellen på hvordan hjelp og tjenester ytes vil fremkomme etter
kartlegging og behov hos nye brukere.
Innføringskurs
Hos KS læringsarena finnes et innføringskurs i velferdsteknologi på (http://kurs.kommit.no). For å
komme i gang med KS-læringsarena må det skrives en bruksrettsavtale med KS. Må legge inn og
vedlikeholde organisasjonsstruktur. Viktig med noen pådrivere/systemansvarlig som fronter dette.
Mulig å søke om OU-midler til lederopplæring.
Lister har invitert inn viktige personer som politikere og ledere til å ta innførings kurs- og dele dette
med media for å få opp interessen for teknologi som hjelpemiddel i omsorgstjenester og hos
befolkning forøvrig.
Lister følger Pippis motto i markedsføring av velferdsteknologi som hjelpemiddel og tjeneste:
«Dette har jeg ikke prøvd før… så det klarer jeg sikkert!»
Eksempler på tilgjengelige kurs på KS læringsarena:
Lederopplæring i strategisk kompetanseledelse
Nytt, nyttig, nyttiggjort - kommunenes innovasjonsverktøy
Innføring i velferdsteknologi - første skritt på veien
Forebygging og mestring av aggresjon og vold
Helseoppfølging av personer med utviklingshemming
Elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren
Etiske refleksjoner
Informasjonssikkerhet i helse, sosial og omsorg
Informasjonssikkerhet i helsesektoren
(mange kommuner betaler dyrt for eksterne kursholdere, e-læring er genialt)
Hvordan motivere ansatte til kompetanseheving:
-Kort og konkret informasjon
-Konkurranse mellom kommuner og arbeidslag
-Premier til enkeltpersoner
Informasjon til innbyggerne:
-Film: Ta ansvar for egen alderdom med Narvestad- viktig å bruke humor("Planlegg din alderdom")
-Informasjonsbrosjyre
-Reklamefilm på kommunale kinoer
-Informasjon i frivillige organisasjoner
-Informasjon på venterom/informasjonsskjermer
Prosjektledere i Lister sier at informasjon til innbyggere har hatt sterkt fokus på at man selv er
ansvarlig for eget liv, også i møte med alderdommen, og at teknologi kan være et alternativt
hjelpemiddel man kan ta i bruk selv, istedenfor å gjøre seg avhengig av kommunen hvis man blir syk.
Videre poengterer de at velferdsteknologi ikke er noe nytt, og at det ikke er så vanskelig som folk skal
ha det til.
Utstillings hus
Lister har to demoboliger hvor de stiller ut teknologiske løsninger. Hjem 2015 i Lyngdal og Bolig 2015
i Kvinesdal. Hjem 2015 i Lyngdal er en eldre bolig med infrastruktur fra 60-tallet. Her viser de hvordan
man på enkel måte kan oppgradere en eldre bolig med smarthusløsninger og alarmer slik at man kan
bo trygt hjemme lenger. I bolig 2015 i Kvinesdal er det en moderne leilighet som viser hvordan
smarthusløsninger og tekniske hjelpemidler kan bidra til en lettere og tryggere hverdag. De har også
utarbeidet en informasjonsbrosjyre om demoboligene.
Ansatte bruker utstillingshusene til å teste ut velferdsteknologiske løsninger med utgangspunkt i
case.
Behovs- og funksjonskartlegging
Hva er viktig for deg? Er det viktigste spørsmålet for å finne behovet hos brukerne.
Behovs-/funksjonskartlegging er alfa og omega. Må vite hva den enkelte har behov for. Vurdere
velferdsteknologiske løsninger og frivillighet før en vurderer «varme hender».
Teknologien må treffe behovet, det må være «innertier» for at bruker og kommunen skal ha nytte av
teknologi som hjelpetiltak.
Den spontane samtalen med pasienten- dokumentasjon av observasjoner og spontane utrykk i
samtaler kan gi godt kjøtt på beinet i forhold til å finne en pasient eller brukers behov. Der
helsepersonell utøver dokumentasjonsplikten på en god måte er gjerne behovet allerede beskrevet i
journal. Loggføring av hendelser m/atferd/type og klokkeslett (scatter plot) er ofte et godt verktøy i
kartlegging.
Behov må alltid kartlegges før en begynner å tenke/lete etter løsninger og funksjonell teknologi. Der
bruker nøler må en tenke annerledes. Hvis kommunen ikke vurderer alternative tiltak, kan man
risikere å ikke få gitt tjenester som vi har plikt til.
www.lister.no
Dersom kart og terreng ikke stemmer etter kartleggingen kan det gå veldig galt ved implementering
av teknologiske løsninger. Når det gjelder kartlegging av for eksempel psykisk utviklingshemmede
benytter Listerkommunene 6 ulike skjemaer.
Husk! Det må alltid gjøres en risikoanalyse på forhånd slik at en har en plan B dersom teknikken
slutter å virke!
Lister har i noen tilfeller brukt en app som de bruker i kartlegging av behov. Denne appen er på
engelsk og heter «Assisted Living Services». Denne appen fungerer slik at når man har lagt inn
hjelpebehov foreslår appen teknologiske hjelpemidler som kan være til hjelp og fylle brukerens
behov. Denne appen arbeides det med å få oversatt til norsk.
Forvaltning
Hvordan tildele velferdsteknologi? Er det en lovpålagt tjeneste? Hvem skal betale? Hva er formålet? Hva er
helsehjelp
Loven sier:
-«sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig»
-«sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov»
-«sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet»
-« bidra til at ressursene utnyttes best muig»
www.lister.no
Velferdsteknologiske løsninger bør sees på som en del av tjenestetilbudet og bakes inn i de ordinære
vedtakene om helsehjelp/praktisk bistand ut fra hva formålet er. Det er viktig å ha klart for seg om
formålet med tjenesten som ytes er helsehjelp eller praktisk bistand. Helsehjelp er kommunens
ansvar, mens praktisk bistand kan det fastsettes egenandelssatser for. (Jfr. Kho §8) Med
utgangspunkt i loven vil kommunen måtte dekke utgifter til velferdsteknologi som dekker brukernes
behov for hjelp til å stå opp og legge seg, personlig hygiene, toalettbesøk, å kle av og på seg, spising
og nødvendig tilsyn tilsvarende grunnleggende behov.
Når det gjelder dokumentasjon av bruk av velferdsteknologiske løsninger så skal det dokumenteres i
pasientjournalen på lik linje med andre tiltak. Det må også være dokumentert hvilke tiltak som skal
iverksettes dersom teknologien slutter å virke.
Samtykke
All helsehjelp baserer seg på samtykke. Dersom velferdsteknologi skal brukes som helsehjelp vil det
samme prinsippet gjelde der. Det er viktig med kompetanse i forhold til hvordan gjennomføre en
samtykkevurdering. Listerkommunene har hatt dialog med fylkesmannen og landet på et skjema med
veileder (vedlegg 1 og 2) som brukes i forhold til samtykke vurdering der fastlege/tilsynslege ikke er
tilgjengelig og hvor avgjørelse kreves i forhold til forestående helsehjelp. Loven er ingen hindring i å
ta i bruk velferdsteknologi.
Mer om dokumentasjon, samtykke og velferdsteknologi på
http://www.lister.no/helse/velferdsteknologi-telemedisin/650-samtykke-og-velferdsteknologi
Endringsgevinst
Ha alltid en gevinstplan i bunnen. Dokumenter at ting fungerer, kommunalsjefene blir målt på
økonomi
Begynne med tjenestedesign før en gjør målinger. Ha fokus på behovene og involvere både
brukere/pasienter, pårørende og helsepersonell i prosessen. Viktig å ta med gevinster også for
pårørende. Tenke langsiktig, det er ikke enkelt å ta bort det en har.
Eksempel på gevinstplan/modellering fra Listerkommunene
Lister har 120 brukere med trygghetspakker, av disse er 4% under 18 år, 63 % er mellom 18 og 67 år
og 33% er over 67 år. 50% er utviklingshemmet eller har psykiske helse relaterte plager og 50% er
eldre/gamle.
Eksempler på «brukerhistorier»
Vi fikk eksempler på «brukerhistorier» der brukerne hadde fått økt egenmestringen ved å ta i bruk
velferdsteknologiske løsninger.
Eksempel 1 Beboer med psykisk utviklingshemming som ytret ønske om å klare noe selv og som
ønsket alenetid. Her ble det kjøpt inn i Pad og tatt i bruk «Memoassistent» (app som koster ca 500).
Her kunne brukeren selv gå inn og se på dagsplan med handlingskjede, middagsplaner, handleliste og
se hvem som kom til ham. Bilder i dagsplan lå inne i appen, men kan også supplere enkelt med egne
bilder. Han fikk gjennom i Pad mulighet til å kontakte personalet med facetime, og det ble lagt inn
lydbøker, bilder, musikk som han selv kunne styre. Kostnadene styres ved at to fagpersoner har
tilgang til apple id, og de kjøper gavekort i i tunes på 500 om gangen. I oppstartsfasen ble det nedsatt
en liten gruppe som hadde interesse for teknologi og fag, og bruk av i pad ble gradvis innført i
brukers hverdag. Stor grad av mestringsfølelse og kontroll over eget liv hos bruker, mindre
inngripende fremtreden fra personal. i Pad kan fjernstyres.
Eksempel 2 Bruker som var avhengig av personbistand ved «anfall», noe som medførte at han hadde
personale tilstede 24/7 da han ikke klarte å varsle personalet. Bruker hadde ønske om mere privatliv
og kjente på forhånd når anfallene kom. Her ble det tilpasset et varslingssystem via nakkestøtten til
rullestolen som resulterte i økt egenmestring og frigjøring av personale til andre oppgaver.
Eksempel 3 Bruker som ble forvirret, gikk ut om natta og ikke fant veien hjem. Medførte mye
utrygghet. Fikk montert dørvarsler som varslet hjemmetjenesten når han gikk ut på natt. Resultat:
bruker føler seg trygg, kan fortsatt bo i egen bolig som han ønsker og en besparelse for kommunen
beregnet til kr. 600 000 pr. år.
Eksempel 4 Fallforebygging til brukere med psykisk utviklingshemming og overvekts problematikk.
Brukere var ikke motivert for trening. Tok ibruk X-box. Fysioterapeut laget opplegg med
hensiktsmessige bevegelser. Denne typen aktivitet opplevdes som morsom, brukerne opplevde
mestring. Evaluering etter 3 mnd. viste 100 % uttelling: Brukerne kom i bedre fysisk form, fikk styrket
koordinasjon og balanse som gav mindre fall. I tillegg utviklet de flere og bedre sosiale evner
gjennom samhandlingen.
Eksempel 5 Bruker som fysisk klarte å støvsuge selv, men ikke var motivert til å gjøre det. Tok i bruk
støvsugerrobot. Resultat: Gikk fra 4 timers kamp i uka til ett minutt med veiledning. «Nå klarer jeg
det selv» Besparelse for kommunen kr. 75 000 pr. år
Eksempel 6 Bruker med demensdiagnose som «slet ut ektefelle». Bruker var fysisk aktiv og veldig
glad i å gå tur. Ektefelle måtte være med hele tiden. Tok i bruk GPS-sporing med toveis
kommunikasjon. Resultat: Bruker kunne bo hjemme og ektefellen følte seg trygg slik at han kunne
gjøre andre ting.
GPS sporing har også vært testet som avlastende tiltak mot familier som har hjemmeboende
familiemedlemmer med utviklingshemming og som kollegaalarm med toveiskommunikasjon innen
psykisk helse.
Forskning på bruk av robotstøvsuger viser at de som har robotstøvsuger gjør andre ting imens den
støvsuger, og de slipper å være misfornøyd på hjemmehjelpens støvsuging. De som har ordinær
hjemmehjelp sitter og venter på hjelpa istedenfor å ta seg til andre ting imens de venter (usikker på
kilde her). Bruk av robotstøvsuger er også brukt som en del av fallforebyggende tiltak hos personer
som sliter med fall under gjennomføring av støvsuging. Hos en bruker har de spart kr 75.000.- på ett
år.
Lister har også testet bruk av robotstøvsuger på personalbase- frigir personale til å jobbe med fag, og
demper diskusjon om «hvem som har ansvar for støysuging/renhold». Tatt ut gevinst her også.
Erfaring fra bofellesskap etter at de har tatt i bruk teknologi (film fra leder i bofelleskapet kan søkes
opp på youtube):
- Unngår sykemeldinger
- Mer effektive
- Mer tid til kompetansehevende tiltak
Kort oppsummert
Listerregionen mener nå å kunne vise til at teknologi ikke kan erstatte hender er en myte. Bruk av
teknologi er svært ressursbesparende, mindre inngripende og integritets bevarende. Man må bare
passe på utforming av tjenestedesign, gevinstanalyser og gode behovskartlegginger.
Forfattet av
Ruth Sørlie, E-helsekoordinator Åmot kommune
[email protected]
Randi Hemstad, Fagkoordinator Trysil kommune
[email protected]