1. No category

1
FORSLAG TIL PLANPROGRAM
BJONSKOG MASSETAK/ STEINBRUDD
GRAN KOMMUNE
FORSLAGSSTILLER: BJONSKOG ALMENNING DA
UTARBEIDET AV: LANDSKAPSARKITEKT ARVID MOGER
September 2015
Bjonskog massetak – Forslag til planprogram
2
BJONSKOG MASSETAK/ STEINBRUDD
GRAN KOMMUNE
FORSLAG TIL PLANPROGRAM
Innhold
1. Planområdets beliggenhet……………………………………………………………3
2. Formålet med planen………………………………………………………………… 3
3. Tiltakshaver/ grunneier………………………………………………………………. 3
4. Planstatus og utredningsplikt……………………………………………………….. 3
5. Dagens situasjon……………………………………………………………………... 3
6. Planområdets avgrensning …………………………………………………………. 5
7. Beskrivelse av tillatelse til påbegynt uttak ………………………………………… 5
8. Geologi …………………………………………………………………………………5
9. Beskrivelse av tiltaket ………………………………………………………………...6
10. Rammer og premisser for planarbeidet …………………………………………….6
10.1 Planprosess …………………………………………………………………….. 6
10.2 Overordna føringer …………………………………………………………….. 6
10.2.1 Kommuneplanens arealdel …………………………………………….. 6
10.2.2 Nasjonale mål og retningslinjer ………………………………………... 7
10.2.3 Forhold til annet planverk ………………………………………………. 8
11. 0-alternativet ………………………………………………………………………….. 8
12. Metodikk for ikke prissatte konsekvenser …………………………………………. 8
13. Antatte problemer og utredningsbehov knyttet til reguleringsplanen ………….. 9
13.1 Miljø ………………………………………………………………………….. 9
13.1.1 Landskap/ visuell virkning ……………………………………………….. 9
13.1.2 Kulturminner og kulturmiljø ……………………………………………… 9
13.1.3 Naturmangfold, dyre- og planteliv ………………………………………. 9
13.1.4 Støy …………………………………………………………………………10
13.1.5 Støv …………………………………………………………………………10
13.1.6 Forurensning, avrenning, grunnvann ………………………………… 10
13.1.7 Landbruk, skogbruk, beite ………………………………………………. 11
13.2 Samfunn ……………………………………………………………………... 11
13.2.1 Friluftsliv og rekreasjon ………………………………………………….. 11
13.2.2 Transport og trafikk ……………………………………………………… 11
13.2.3 Barn og unges interesser ……………………………………………….. 11
13.2.4 Befolkning og helse ……………………………………………………… 12
13.2.5 Beredskap og samfunnssikkerhet ……………………………………… 12
13.2.6 Sysselsetting ……………………………………………………………... 12
13.2.7 Behovet for masse ………………………………………………………. 12
14. Reguleringsplan med plankart og bestemmelser ………………………………… 12
15. Driftsplan ……………………………………………………………………………… 13
Bjonskog massetak – Forslag til planprogram
3
1. PLANOMRÅDETS BELIGGENHET
Planområdet ligger i Gran kommune, Bjonskog Almenning, og det ligger ca 10km
sørvest for Bjoneroa.
Se avmerket område på kartet på forsiden.
2. FORMÅLET MED PLANEN
Formålet med planen er å få eksisterende massetak formelt planavklart etter plan- og
bygningsloven, slik at det kan tas ut masser til andre formål enn landbruks- og
skogsbilveger, og at massetaket kan drives kommersielt.
Gran kommune ga tillatelse til et midlertidig uttak av steinmasser for bruk på egne
skogsbilveger i området, denne tillatelsen utløp i 2014.
Da det er langt til andre kommersielle uttak og da steinmassene har god kvalitet er
det ønskelig å kunne fortsette driften i massetaket.
3. TILTAKSHAVER/ GRUNNEIER
Tiltakshaver og forslagsstiller er Bjonskog Almenning DA.
Området ligger på gnr.1 bnr. 2.
4. PLANSTATUS OG UTREDNINGSPLIKT
Massetaket ligger i Landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) i
Kommuneplanens arealdel (KPA). Et masseuttak for kommersiell drift er ikke i
samsvar med arealformålet så det må derfor gjennomføres en prosess med
konsekvensutredning (KU).
Planprogrammet er utarbeidet i henhold til Pbl § 4.1 og forskrift om
konsekvensutredninger § 6.
Planprogrammet skal være tilpasset omfanget og nivået på planarbeidet.
5. DAGENS SITUASJON
Deler av planområdet ble avskoget for noen år siden på resterende del av området er
det yngre granskog og bjørk.
Uttaket ble startet fra nord fra en eksisterende privat skogsbilveg.
Uttatte og knuste masser er lagret på en plass på nordsiden av skogsbilvegen.
Se foto av området nedenfor, fotos er tatt 09.06.2013
Bjonskog massetak – Forslag til planprogram
4
Bjonskog massetak – Forslag til planprogram
5
6. PLANOMRÅDET AVGRENSNING.
Planområdet gjelder en utvidelse av eksisterende uttak sør- og vestover og det utgjør
i alt ca 28,5 daa. I dette inngår et areal på ca 5,3 daa på nordsiden av vegen som
rigg- og lagerplass for knuste masser. Selve massetaket utgjør ca 23,2 daa.
Avgrensingen av planområdet er vist på kartet nedenfor.
7. BESKRIVELSE AV TILLATELSE TIL PÅBEGYNT UTTAK
Gran kommune ga i 2008 tillatelse til uttak og knusing av fjell til bruk på skogsbilveger
i området. Fram til sommeren 2014 ble det tatt ut ca 15 000 m³ fast fjell.
8. GEOLOGI
Hovedbergarten er gneis, fargene varierer fra lys grå til nesten svart. Steinen er svært
hard og den har god kvalitet. Massene er godt egnet som vegmasse, grovere
fraksjoner (kult) kan brukes som fyllmasser ved diverse byggeprosjekter.
9. BESKRIVELSE AV TILTAKET
Området som ønskes regulert dekker et areal på 28,5 daa, selve massetaket utgjør
ca 23 daa.
Laveste nivå nede ved vegen ligger på kote 356 og høyeste nivå på kote 388 så det
er en høydeforskjell på ca 30m. Det er planlagt at bunnhøyden i massetaket dels
følger stigningen på vegen langs østsiden slik at gjennomsnittlig uttaksdybde blir ca
15m. På denne måte kan det tas ut et volum på ca 200 000 – 250 000 faste m³.
Bjonskog massetak – Forslag til planprogram
6
Permanente ytterkanter skal istandsettes fortløpende. Bruddkanter og palletrinn skal
dekkes med masser og jord slik at helningen ikke blir brattere enn 1:1,5, og
skråningene skal tilplantes med stedegen vegetasjon det vil si granskog.
Det skal utarbeides en mer detaljert beskrivelse i planbeskrivelsen i
konsekvensutredningen, og det skal også utarbeides en driftsplan for uttaket etter de
retningslinjer som Direktoratet for mineralforvaltning har for slike planer.
Krav til arealbegrensning, uttaksdybde og istandsetting vil inngå i reguleringsplanen.
10. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET
10.1 Planprosess
Det legges opp til følgende planprosess:
· Oppstartsmøte med Gran kommune, gjennomført 07.08.2013
· Forslagsstiller utarbeider forslag til planprogram iht. Forskrift om
konsekvensutredninger.
· Forslagsstiller legger forslag til planprogram ut på offentlig ettersyn
· Det varsles oppstart av planarbeidet samtidig med at forslag til planprogram
legges ut på offentlig ettersyn. Høringsfristen settes til 6 uker.
· Planprogrammet skal forelegges Direktoratet for Mineralforvaltning til uttalse
før fastsetting. Direktoratet skal gi evt. merknader til planprogrammet innen 2
uker.
· Gran kommune fastsetter planprogrammet på bakgrunn av forslaget og
uttalelsene til dette.
· Forslagsstiller utarbeider forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning.
· 1. gangs behandling i Planutvalget i Gran kommune.
· Offentlig ettersyn av planforslaget med konsekvensutredning. Høringsfristen
settes til 6 uker.
· Gran kommune skal på bakgrunn av høringen ta stilling til om det er behov for
tilleggsutredninger eller dokumentasjon av bestemte forhold. Evt.
tilleggsutredninger skal sendes ut på høring til de som har avgitt uttalelse til
planforslag og konsekvensutredning. Frist for uttalelse settes til 3 uker.
· 2. gangs behandling i Planutvalget i Gran kommune.
· Sluttbehandling og endelig vedtak i kommunestyret.
10.2 Overordna føringer
10.2.1 Kommuneplanens arealdel
Kommuneplanens arealdel (KPA) for Gran kommune ble vedtatt 26.05.2011.
Massetaket ligger i Landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) og det er
derfor ikke i samsvar med arealformålet i KPA. Det kreves derfor at det i tillegg til
reguleringsplan også må gjennomføres en prosess med konsekvensutredning (KU)
ifm. Planarbeidet.
10.2.2 Nasjonale mål og retningslinjer
To retningslinjer fra Miljøverndepartementet kan komme til anvendelse i planarbeidet
Bjonskog massetak – Forslag til planprogram
7
·
Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen,
Miljøverndepartementets T-1442 angir krev til hvordan støy skal behandles i
arealplaner.
· Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal- og transportplanlegging. (Miljøverndepartementets T-5/93). Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de
fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode
løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv
trafikkavvikling. Det legges til grunn et langsiktig og bærekraftig perspektiv i
planleggingen.
I tillegg til oppfylt utredningsplikt (KU) er det nødvendig med vedtatt reguleringsplan.
10.2.3 Forhold til annet lovverk
Plan- og bygningsloven
Det vil bli utarbeidet en reguleringsplan ihht. plan- og bygningslovens bestemmelser
basert på utarbeidet planprogram og høringsuttalelser. Forholdet til jord- og
skogbrukslovgivningen blir avklart gjennom behandling etter plan- og bygningsloven.
Reguleringsplanen vil gi bestemmelser om uttakets ytre begrensning, ferdigstillelse
etter avsluttet uttak, evt. fredete kulturminner, retningslinjer for forurensning og
konsekvenser for omgivelsene.
Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven)
Loven regulerer kommersiell leting, undersøking og utvinning av alle mineralske ,
bortsett fra olje, gass og vann. Loven får dermed direkte innvirkning på planprosessen.
Forurensningsloven
Fylkesmannen avgjør om et massetak må ha utslippstillatelse etter forurensningsloven
§ 11 eller om krav i reguleringsbestemmelsene kan erstatte utslippstillatelse etter
forurensningsloven.
Forurensningsforskriften.
Forurensningsforskriftens kapittel 30 omhandler forurensning fra produksjon av pukk,
grus, sand og singel. Forskriften setter krav til plassering, skjerming, tiltak, utslipp, støy,
målinger, journalføring og meldeplikt.
Tiltaket skal driftes ihht. forurensningsforskriften kapittel 30.
Naturmangfoldsloven.
Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske
mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, og slik at
den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel nå og i framtiden.
Tiltaket skal vurderes ut fra Naturmangfoldsloven av 19.juni 2009 § 7 og §§ 8-12.
Kulturminneloven.
Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i kulturminnelovens definisjon av
kulturminner og kulturmiljøer. Utredningen forutsetter å avklare evt. konflikter med
kulturminner og kulturmiljøer. Undersøkelsesplikten i henhold til § 9 blir ivaretatt
gjennom konsekvensutredningen. Dersom tiltaket kommer i konflikt med automatisk
Bjonskog massetak – Forslag til planprogram
8
fredete kulturminner må kulturminnemyndighetene ta stilling til evt. dispensasjon fra
den automatiske fredningen.
Vassdragsloven
Tiltakshaver mener at det aktuelle tiltaket ikke vil påvirke forholdene i vassdrag på en
slik måte at det må søkes om tillatelse fra Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE)
med hjemmel i vannressursloven.
11. 0-ALTERNATIVET
0-alternativet innebærer at massetaket ikke utvides og at eksisterende uttak istandsettes
og tilbakeføres til skogbruk.
0-alternativets konsekvenser for miljø og samfunn vil bli beskrevet. Det vil omfatte
landskap/ visuell virkning, konsekvenser for omgivelsene, markedets tilgang på
byggeråstoffer, transportavstander, miljøbelastning som følge av lange
transportavstander.
12. METODIKK FOR IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER
Konsekvensutredningen og planforslaget vil omhandle ett hovedalternativ og dette skal
vurderes opp mot 0-alternativet.
Det vil i konsekvensutredningen bli benyttet en forenklet metodikk for vurdering av ikke
prissatte konsekvenser, og denne vil ta utgangspunkt i Håndbok 140 fra Statens
vegvesen.
Utredningen av ikke prissatte konsekvenser skal bygge på en tre-trinns prosedyre som
følger Håndbok 140:
· Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor
influensområdet. Verdi angis på en tre-delt skala; liten, middels og stor verdi. Det
er utarbeidet kriterier for fastsettelse av verdi innenfor hvert fagtema
· Trinn 2 omfatter en vurdering av hvilken type av grad og omfang (positivt eller
negativt) det planlagte utbyggingsalternativ medfører for de enkelte fagtema.
Omfang angis på en fem-delt skala fra: stort negativ – middels negativt – lite/intet
– middels positivt – stort positivt omfang.
· Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens basert på en syntese av verdi og
omfang. Med konsekvens menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil
medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensskalaen er glidende. Etter at verdi og
omfang av hvert miljø er bestemt blir konsekvensen fastlagt ved bruk av en
matrise. Konsekvensen er et uttrykk for om tiltaket medfører fordeler eller ulemper
ift. referansesituasjonen. Konsekvensene avgis på en ni-delt skala fra meget stor
positiv konsekvens (+++) til meget stor negativ konsekvens (----).
13. ANTATTE PROBLEMER OG UTREDNINGSBEHOV KNYTTET TIL
REGULERINGSPLANEN
13.1 Miljø
13.1.1 Landskap/ visuell virkning
Eksisterende situasjon
Bjonskog massetak – Forslag til planprogram
9
Landskapet er påvirket av eksisterende uttak.
Mulige virkninger
Eksisterende landskap vil bli påvirket av en evt. utvidelse av uttaket. Uttaket vil først og
fremst medføre konsekvenser for opplevelsen av landskapets nærvirkning.
Utredningsbehov
Det vil bli utredet og dokumentert tiltakets visuelle landskapsmessige konsekvenser i
nærvirkning og fjernvirkning. En generell utredning av landskapet anses ikke som
nødvendig.
13.1.2 Kulturminner og kulturmiljø
Eksisterende situasjon
Tiltakshaver er ikke kjent med at det er registrert automatisk fredete kulturminner innenfor
planområdet eller at det kommer i berøring med nyere tids kulturminner.
Mulige virkninger
For evt. registrerte kulturminner som vil bli berørt av tiltaket vil det bli søkt om
dispensasjon etter Kulturminnelovens § 8. 4. ledd.
Utredningsbehov
Det skal gjennomføres kulturminneregistreringer etter lovens § 9 dersom Oppland
fylkeskommune vurderer det som nødvendig for å oppfylle undersøkelsesplikten. Utover
dette er det ikke behov for ytterligere utredninger av dette tema. En evt.
kulturminneregistrering vil bli vedlagt konsekvensutredningen.
13.1.3 Naturmangfold, dyre- og planteliv
Eksisterende situasjon
Det er lite løsmasser i området og det er bevokst med yngre granskog. Vegetasjonstypen
er bærlyngskog med noe innslag av blåbær. Tiltakshaver er ikke kjent med at det er
registrert sårbare eller truete arter innenfor planområdet. Området blir i liten grad brukt
som beiteområde for elg og hjortevilt eller som hekkeplass for fugler.
Mulige virkninger
Uttaksområdet vil endre miljøet for flora og fauna men viltet i området vil bli liten grad bli
påvirket av tiltaket og det vil ikke stenge for viktige trekkveger.
Kantene langs uttaket må sikres slik at ikke viltet går utenfor.
Utredningsbehov
Tiltaket skal utredes etter Naturmangfoldsloven av 19. juni 2009, § 7 og §§ 8-12.
13.1.4 Støy
Eksisterende situasjon
Det har vært noe støy fra eksisterende uttak. Til nærmeste boligbebyggelse er det over 3
km.
Mulige virkninger
Bjonskog massetak – Forslag til planprogram
10
Fortsatt drift i utvidet uttak vil gi noe mer støy, men det vil ikke bli virksomhet i uttaket hele
året. Sprengning og knusing vil kun foregå i noen uker av året.
Utredningsbehov
Ved utarbeidelse av reguleringsplan med konsekvensutredning for området vil det gjort
støyberegninger knyttet til driften i uttaket. Reguleringsbestemmelsene vil regulere
driftstidene og de vil bli det viktigste virkemiddelet i forhold til å begrense støy. Behovet for
lokale støyskjermingstiltak anses ikke som aktuelt. Støy fra virksomheten skal behandles
ihht. Forurensningsforskriften kap. 30.
13.1.5 Støv
Eksisterende situasjon
Det har vært noe støv fra eksisterende uttak.
Mulige virkninger
Fortsatt drift i utvidet uttak vil gi noe mer støv.
Utredningsbehov
Det vil i konsekvensutredningen bli vurdert om det skal stilles krav om støvdempende
tiltak. Støv fra virksomheten skal behandles ihht. Forurensningsforskriften kap. 30.
13.1.6 Forurensning, avrenning, grunnvann
Eksisterende situasjon
Det er ikke noen tegn til at eksisterende drift i uttaket har påvirket grunnvannet. Det har
vært lite avrenning og på nedsiden av uttaket er det noe mer løsmasser som drenerer og
filtrerer vannet.
Mulige virkninger
Pukkverksdrift vil alltid lede til noe spredning av finstoff med vann som renner gjennom
uttaksområdet. I tillegg til spredning av partikler fra sprengning og knusing vil urenset
vann fra pukkverk normalt inneholde en del nitrogen. Nitrogen kommer fra sprengningen
og fra udetonert sprengstoff som fester seg til steinen som lagres i pukkverket.
Utredningsbehov
Tiltakets evt. konsekvenser for grunnvannet vil bli vurdert gjennom konsekvensutredningen. Evt. avbøtende tiltak vil bli vurdert og evt. avrenning fra virksomheten skal
behandles ihht. Forurensningsforskriften kap. 30.
13.1.7 Landbruk, skogbruk, beite
Eksisterende situasjon
Området er delvis skogbevokst med yngre gran- og lauvskog på i hovedsak middels
bonitet. Tidligere gikk det en del beitedyr i disse skogsområdene, men i de senere årene
har det blitt mindre og mindre beitedyr i området.
Bjonskog massetak – Forslag til planprogram
11
Mulige virkninger
Arealet vil ikke være produktivt for skog i de årene som uttaket pågår, men etter avsluttet
drift skal det legges til rette for tilbakeføring til skogproduksjonen. For beitedyr vil
virksomheten ikke ha noen betydning men høye bruddkanter kan utgjøre en
sikkerhetsrisiko og må sikres forskriftsmessig
Utredningsbehov
Det anses ikke behov for ytterligere utredninger. Temaet vil bli omtalt i
konsekvensutredningen.
13.2 Samfunn
13.2.1 Friluftsliv og rekreasjon
Eksisterende situasjon
Området har liten betydning for friluftsliv og rekreasjon med unntak av skogsbilvegen som
går forbi området. Denne brukes noe av turgåere om sommeren.
Mulige virkninger
Utvidet uttak og virksomhet vil berøre friluftslivet ved at framkommeligheten gjennom
området vil bli redusert i perioder hvor det er drift i anlegget.
Utredningsbehov
Det vil bli foretatt en registrering av dagens bruk basert på lokalkunnskap og hvilken
påvirkning fortsatt og utvidet drift vil ha for friluftslivet.
13.2.2 Transport og trafikk
Eksisterende situasjon
Atkomsten til området er fra fylkesveg ved Sollia via ca 1 km kommunal veg og videre ca
3,5 km skogsbilveger. Skogsbilvegene er stengt med bom.
Langs den kommunale vegen ligger det 3 helårsboliger.
Mulige virkninger
Årlig uttak vil være avhengig av etterspørselen og trafikkbelastningen avhenger av årlig
uttak.
Utredningsbehov
Trafikk og transport vil bli utredet gjennom konsekvensutredningen.
13.2.3 Barn og unges interesser
Eksisterende situasjon
Planområdet er ikke benyttet som oppholdsareal for barn og unge.
Utredningsbehov.
Det anses ikke nødvendig med ytterligere utredninger av dette temaet.
13.2.4 Befolkningens helse
Eksisterende situasjon
Befolkningens helse antas ikke å bli berørt av aktiviteten i dette massetaket.
Bjonskog massetak – Forslag til planprogram
12
Utredningsbehov
Det anses ikke nødvendig med ytterligere utredninger av dette temaet.
13.2.5 Beredskap og samfunnssikkerhet
Eksisterende situasjon
Det har vært en tidsbegrenset aktivitet i massetaket.
Mulige virkninger
Det vil bli noe økt aktivitet i området men dette vil sannsynligvis ikke påvirke hensynet til
beredskap og samfunnssikkerhet.
Utredningsbehov
Sjekkliste for risiko og sårbarhet vil bli gjennomført i forbindelse med utarbeidelse av
konsekvensutredningen. Sjekklisten vil ligge som vedlegg til konsekvensutredningen.
13.2.6 Sysselsetting
Tiltakets konsekvenser for sysselsetting og eventuelle andre ringvirkninger lokalt vil bli
omtalt i konsekvensutredningen.
13.2.7 Behovet for masse
Eksisterende situasjon
Det er ingen massetak i kommersiell drift i Bjoneroa eller i nærheten på vestsiden av
Randsfjorden så ved behov for steinmasser kreves det lang transport.
Mulig virkinger
Ved etablering av et lokalt massetak vil det bli enklere og rimeligere og få tak i masser og
det vil ikke kreves så mye transportarbeid.
Utredningsbehov
Behovet for masse skal utredes gjennom konsekvensutredningen.
14. REGULERINGSPLAN
Det vil bli utarbeidet reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser for tiltaket.
Det vil bli lagt vekt på å organisere og drive uttaket på en måte slik at det blir minst mulig
til sjenanse for omgivelsene.
Uttaket og konsekvensene for omgivelsene vil bli beskrevet i konsekvensutredningen.
Illustrasjon av uttak, plan for istandsetting og støyberegninger vil bli vedlagt planforslaget.
Området vil bli foreslått til følgende formål:
·
·
Bebyggelse og anlegg: Steinbrudd/ masseuttak
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: kjøreveg og annen veggrunn
Bjonskog massetak – Forslag til planprogram
13
15. DRIFTSPLAN
Det skal utarbeides driftsplan for uttaket. Driftsplanen skal sendes til Direktoratet for
mineralforvaltning sammen med søknad om driftskonsesjon. Driftsplanen skal være en
fleksibel plan som kan utformes i dialog med Direktoratet. Den skal kunne endres og
tilpasses dersom det under driften oppstår nye situasjoner eller endringer i
forutsetningene for driften.
Reguleringsplanen skal gi de overordnete føringene for driften og driftsplanen skal gi
detaljene.
Bjonskog massetak – Forslag til planprogram