1. No category

Omslag rapport 2015_Layout 1 30.06.15 19:44 Side 1
Mammografiprogrammet
Resultater fra prosessindikatorer
2006-2013/14
Utarbeidet ved mammografiseksjonen på Kreftregisteret
Juli 2015
Mammografiprogrammet
Resultater fra prosessindikatorer 2006-2013/14
Redaktør: Solveig Hofvind
Skrivegruppe: Silje Sagstad, Sofie Sebuødegård, Åsne Sørlien Holen og Solveig Hofvind
Analyser, tabeller og figurer: Silje Sagstad, Sofie Sebuødegård, Åsne Sørlien Holen og Solveig Hofvind
Layout og design: Åsne Sørlien Holen, Birgitte Lunder Ween, Solveig Hofvind og Scriptoriet
Trykk: Møklegaards trykkeri AS
Anbefalt referanse: Mammografiprogrammet - Resultater fra prosessindikatorer, 2006-2013/14.
Oslo: Kreftregisteret, 2015.
ISBN: 978-82-90343-89-2
Henvendelse: Mammografiseksjonen
e-post: [email protected]/[email protected]
tlf.: 22 45 13 00
Mammografiprogrammet
Resultater fra prosessindikatorer
2006-2013/14
Juli 2015
Forord
Denne rapporten er skrevet som en del av kvalitetssikringen i det offentlige mammografiscreeningprogrammet i
Norge (Mammografiprogrammet). Målgruppen er primært faggruppene som arbeider i programmet, men annet
helsepersonell, politikere og beslutningstakere kan også ha glede av å lese den. Rapporten inneholder noe fagterminologi og screeningspesifikke tabeller og figurer som kan by på utfordringer for utenforstående. Vi oppfordrer
derfor til å ta kontakt med Mammografiseksjonen på Kreftregisteret ved behov for forklaringer, utdypninger og
fortolkninger.
Målsettingen med rapporten er å presentere samlede resultater for grunnleggende kvalitetssikringsparametre som
registreres, måles og vurderes regelmessig i programmet, etter fylkesområder, tid og alder. Kvinnenes oppmøtemønster i Mammografiprogrammet er av betydning for resultatene. Resultatene presenteres derfor etter screeninghistorie, prevalent (første) og subsekvent (påfølgende) screeningundersøkelse. Resultatene blir diskutert i forhold
til retningslinjene i «European guidelines for quality assurance in breast cancer screening and diagnosis» og
Mammografiprogrammets kvalitetsmanual.
Uttrekk av data til rapporten ble gjort i mars 2015. Databasene som er benyttet er «bevegelige». Det vil si at innholdet
og komplettheten kan endres over tid. Senere uttrekk fra de samme databasene vil derfor høyst sannsynlig ikke
gi eksakt samme resultater som i denne rapporten. Fortolkninger av resultatene i rapporten representerer våre
oppfatninger i dag. Vi forbeholder oss retten til å kunne endre holdninger og tolkninger av resultatene.
De brystdiagnostiske sentrene har tilgang til egne data. Egenkontroll er en viktig del av virksomheten, samtidig som
det er nyttig å se egne resultater i forhold til resultater fra andre fylkesområder, med tanke på kvalitetsindikatorene,
og som en del av den nasjonale kvalitetssikringen. Vi håper rapporten kan bidra til å øke kunnskapsnivået
om mammografiscreening generelt, om virksomheten ved de brystdiagnostiske sentrene og om Mammografiprogrammet. Vi ønsker også at rapporten skal føre til diskusjoner og engasjement slik at programmet blir bedre.
Oslo, juli 2015
Solveig Hofvind
Leder Mammografiprogrammet
Giske Ursin
Direktør Kreftregisteret
Sammendrag
Per januar 2015 teller målgruppen i Mammografiprogrammet om lag 600 000 kvinner. Disse kvinnene, i alderen
50-69 år, inviteres til tobildemammografi av begge bryst hvert annet år. Deltakelsen i 2006-2013 var 75% uavhengig
av screeningrunde, og 84% av de inviterte kvinnene hadde deltatt minst en gang siden oppstarten av programmet
i 1996. Etterundersøkelsesraten på grunn av unormale mammografifunn var 7% for førstegangsscreenede og 2%
for de som hadde deltatt tidligere. De vanligste screeningfunnene som ledet til en innkalling til etterundersøkelse
var asymmetrisk tetthet, velavgrensede og stjerneformede fortetninger. Om lag 40% av de som ble kalt tilbake
gjennomgikk en nåleprøve. Av de biopserte kvinnene ble om lag halvparten diagnostisert med forstadier (duktalt
carsinoma in situ, DCIS) eller infiltrerende brystkreft, noe som resulterte i seks screeningdetekterte brystkrefttilfeller per 1000 førstegangsscreenede kvinne og 5,2 screeningdetekterte brystkrefttilfeller per 1000 kvinne som
hadde vært screenet tidligere. Om lag 20% av malignitetene var DCIS. I tillegg ble det detektert 1,7 intervallkrefttilfeller per 1000 screenede kvinne. Kun 5-7% av intervallkrefttilfellene var DCIS.
Gjennomsnittlig og median svulstdiameter var 15 mm og 13 mm for de infiltrerende screeningdetekterte brystkrefttilfellene, 20% var klassifisert som histologisk grad III og 23% av kvinnene hadde spredning til lymfeknuter i
armhulen. Henholdsvis 89% og 72% av svulstene var østrogen- og progesteronreseptorpositive. For intervallkreftsvulstene var gjennomsnittlige og median svulstdiameter henholdvis 21 mm og 19 mm. Av disse var 37% klassifisert
som histologisk grad III og 41% hadde spredning til lymfeknuter i armhulen. Henholdsvis 77% og 59% av svulstene
var østrogen- og progesteronreseptorpositive. I 2013 fikk 62% av kvinnene med screeningdetektert DCIS utført
brystbevarende behandling. Den resterende andelen måtte fjerne hele brystet. Andelen som fikk brystbevarende
kirurgi var 69% for infiltrerende screeningdetektert brystkreft og 47% for kvinner med intervallkreft.
Median tid fra screeningundersøkelse til tyding var fire virkedager, mens tid til utsendelse av svarbrev var ni virkedager. Gjennomsnittlig og median antall virkedager fra screeningundersøkelse til kreftdiagnose var formidlet, var
henholdsvis 28 og 24 dager.
Mammografiprogrammet gjennomføres på en slik måte at det er realistisk å forvente en fortsatt reduksjon i dødelighet som følge av programmet. Det er derimot til dels store variasjoner i prosessindikatorer mellom fylkesområdene.
Kreftregisteret, de brystdiagnostiske sentrene og de etablerte faggruppene i radiologi og patologi arbeider sammen
for å finne de beste løsningene for gjennomføring og rapportering av kvalitetssikringsparametre, som igjen er rettet
mot å bedre screeningprogrammet.
Forskningsrådets eksterne evaluering av Mammografiprogrammet ble offentliggjort 5. juni 2015. Rapporten
konkluderer at screeningprogrammet oppnår en dødelighetsreduksjon på nesten 30% blant inviterte kvinner, noe
som er i henhold til målsettingen som ble satt ved oppstart. Som en umiddelbar reaksjon på evalueringsrapporten
uttalte Helseministeren tydelig at programmet vil fortsette. Selv om rapporten har sine mangler, var den en viktig
milepæl for programmet.
Summary
The size of the target group of the Norwegian Breast Cancer Screening Program is as of January 2015 about
600.000 women. These women, aged 50 to 69 years, are invited to two-view bilateral mammography every two
years. The participation rate during 2006-2013 was 75% for any given screening round, and 84% of the invited
women had participated at least once since the program was established in 1996. The recall rate due to abnormal
mammographic findings was 7% for women who were prevalently screened and 2% for subsequently screened. The
most common screening finding leading to a recall was asymmetric density, round or speculated lesions. About 40%
of those recalled underwent a needle biopsy. Of the biopsied women about half of them were diagnosed with ductal
carcinoma in situ (DCIS) or invasive breast cancer, which resulted in 6.0 screen-detected breast cancers per 1000
prevalently screened and 5.2 screen-detected breast cancers per 1000 subsequently screened woman. About 20%
of the malignancies were DCIS. In addition, 1.7 interval breast cancers were detected per 1000 screened woman.
Only 5-7% of the interval cancers were DCIS.
Average and median tumor diameter was 15 mm and 13 mm for the screen-detected invasive breast cancers, 20%
were classified as histologic grade III, and 23% of the women had positive lymph node status. A total of 89% and 72%
of the tumors were positive for estrogen and progesterone receptors, respectively. For interval cancers, the average
and median tumor diameter was 21 mm and 19 mm, respectively. Of these, 37% were classified as histologic grade
III and 41% were lymph node positive. A total of 77% and 59% of the tumors were estrogen and progesterone
receptor positive, respectively. In 2013, 62% of the women diagnosed with screen-detected DCIS were treated
with breast conserving treatment. The remaining part underwent mastectomy. The proportion of breast conserving
treatment was 69% for invasive screen-detected breast cancer and 47% for women with invasive interval cancer.
Median time from screening exam to interpretation was 4 working days, while time to postal date of the letter sent
to each woman informing her of the result was 9 days. The average and median number of working days from
screening exam to diagnosis of cancer was 28 and 24 days, respectively.
The Norwegian Breast Cancer Screening Program is run according to the expectations of future mortality reduction.
However, there is some variation in process indicators between the counties. The Cancer Registry, the breast units
and the working groups established for radiology and pathology are working together to find the best solutions for
conducting and reporting quality assurance measures which again is aimed at improving the screening program.
On June 5, 2015, the Norwegian Research Council published an external evaluation of the screening program. The
report concluded that the screening program achieves an almost 30% mortality reduction among those invited,
which is according to the program’s main goal. As an immediate response to the evaluation report, The Minister of
Health clearly stated that the program will continue. The report, although it has its deficiencies, was an important
milestone for the program.
Definisjoner
BDS:
Brystdiagnostisk senter. Det er i dag 16 av de i Norge. Her foregår tyding
av screeningbilder, etterundersøkelser, behandling og oppfølging av kvinner
med brystproblemer
Brystkrefttilfeller:
DCIS og infiltrerende brystkreft
Deteksjonsmetode:
Bakgrunn for undersøkelsen som førte til diagnose av brystkreft. Det kan være
screeningdetektert brystkreft, intervallkreft og brystkreft detektert
blant kvinner som ikke er invitert til programmet eller ikke har møtt etter å ha
mottatt invitasjon
Deteksjonsrate:
Rate av kvinner diagnostisert med brystkreft per 1000 screenede kvinner
DCIS:
Duktalt Carsinom In Situ
Etterundersøkelsesrate:
Andel screenede kvinner som er innkalt til etterundersøkelser (recallrate)
IDC og ILC:
Invasivt Ductalt Carsinom og Invasivt Lobulært Carsinom
IK:
Intervallkreft
Lead-time:
Tiden mellom deteksjon av brystkreft ved screening og dersom screeningen
ikke hadde funnet sted. Det vil si den tiden diagnosen blir forskjøvet på grunn
av screening
Oppmøtemønster:
Kombinasjoner av invitasjoner og oppmøter: Prevalent og subsekvente
oppmøter, se definisjonen under
Overdiagnostikk:
Deteksjon av brystkreft som ikke ville gitt kvinnen symptomer i løpet
av hennes levetid. Overdiagnostikk kan ha mange definisjoner, noe som gjør
at dette er et utfordrende begrep, både å diskutere og å beregne omfanget av
PPV-1:
Positiv prediktiv verdi 1: Andel brystkrefttilfeller blant kvinner som er
innkalt til etterundersøkelse på grunn av mammografifunn
PPV-2:
Positiv prediktiv verdi 2: Andel brystkrefttilfeller blant kvinner som har
fått utført nåleprøve og/eller kirurgisk biopsi
Prevalent oppmøte:
Første screeningundersøkelse i Mammografiprogrammet for den aktuelle
kvinne
Prosessindikatorer:
Overordnede kvalitetsparametre for Mammografiprogrammet
Regelmessig oppmøte:
Kvinner som møter etter hver invitasjon de mottar
Relativ overlevelse:
Forholdet mellom observert og forventet overlevelse for en pasientgruppe.
Den forventede overlevelsen er basert på dødeligheten hos en tilsvarende gruppe
mennesker i hele befolkningen. Denne gruppen har liknende alders- og
kjønnsfordeling som pasientegruppen i samme tidsperiode [1]
Screeningenhet:
Der screeningundersøkelsene foregår
SDBK:
Screeningdetektert brystkreft
Subsekvent oppmøte:
Påfølgende screeningundersøkelse i Mammografiprogrammet for den
aktuelle kvinne, screeningundersøkelse nummer to eller senere, uavhengig
av når forrige screeningundersøkelse var
Uregelmessig oppmøte:
Kvinner som møter sporadisk/uregelmessig i forhold til invitasjonene de mottar
Innhold
1 Bakgrunn
2 Mammografiprogrammet
2.1 Kreftregisteret og Helseforetakene . . . . . . .
2.2 Screeningenheter og brystdiagnostiske sentre .
2.3 Screeningundersøkelsen . . . . . . . . . . . .
2.4 Etterundersøkelser . . . . . . . . . . . . . . .
2.5 Reservasjon mot lagring av data . . . . . . . .
2.6 Invitasjonsstopp . . . . . . . . . . . . . . . .
3 Datagrunnlag for rapporten
3.1 Periode og alder . . . . . . . . . . . . . . . .
3.2 Prevalent og subsekvent screenet . . . . . . .
3.3 Prosessindikatorer . . . . . . . . . . . . . . .
3.4 Fra analog til digital mammografi . . . . . . .
3.5 Svulster inkludert i rapporten . . . . . . . . .
3.6 Screeningdetektert brystkreft og intervallkreft
9
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
10
10
10
10
12
12
12
.
.
.
.
.
.
13
13
13
13
13
13
13
4 Invitasjoner og oppmøter
14
5 Screeningresultat
18
6 Deteksjon av brystkreft
22
7 Positiv Prediktiv Verdi (PPV)
26
8 Histopatologisk karakteristikk av svulstene
8.1 Morfologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
8.2 Største målte svulstdiameter . . . . . . . . . . . . . . . . .
8.3 Histologisk grad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
8.4 Lymfeknutestatus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
8.5 Østrogenreseptorstatus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
8.6 Progesteronreseptorstatus . . . . . . . . . . . . . . . . . .
8.7 Kombinasjoner av svulstkarakteristika . . . . . . . . . . .
8.8 Manglende opplysninger om histopatologisk karakteristika
30
30
32
34
36
38
38
40
42
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
9 Radiologisk karakteristikk
43
10 Tyde- og ventetider for kvinnene
46
11 Kirurgi
50
12 Spørreskjema
52
13 Oppsummering og diskusjon
13.1 Formidling av kvalitetssikringsparametre . . . . . . . . .
13.2 Modernisering av IT-systemene . . . . . . . . . . . . . .
13.3 Revisjon av kvalitetssikringsmanual . . . . . . . . . . . .
13.4 Revisjon av informasjonsmaterialet . . . . . . . . . . . .
13.5 Fremtidens screeningprogram for brystkreft . . . . . . .
13.6 Forskningsrådets evaluering av Mammografiprogrammet
14 Referanser
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
54
54
54
55
55
55
55
56
1
Bakgrunn
Brystkreft er den hyppigste kreftformen blant kvinner
i verden med 1,7 millioner nye tilfeller hvert år [2] .
Også i Norge er brystkreft den hyppigste kreftformen
blant kvinner. I 2013 ble 3220 kvinner diagnostisert
med sykdommen [3] . Forekomsten er doblet siden
Kreftregisterets oppstart i 1953 (Figur 1). Årsakene til
dette er blant annet endret livsstil og reproduksjonsmønster, bedret diagnostikk, innføring av organisert
mammografiscreening, og økt oppmerksomhet og
kunnskap om sykdommen. I 1965 var den aldersstandardiserte raten 40/100 000 kvinner, mens den økte
til 55/100 000 i 1985 og var 75/100 000 i 2010 (Figur 1).
Figur 2: Aldersjustert forekomst av brystkreft i Norge, 19901994 og 2009-2013, etter fylke [3]
Fem års relativ overlevelse av brystkreft (alle stadier)
økte fra om lag 60% til 90% i perioden fra 1965 til 2013
(Figur 1). Relativ overlevelse betyr forholdet mellom
observert dødelighet blant kvinner med brystkreft og
forventet dødelighet i en sammenlignbar gruppe uten
brystkreft.
Overlevelse er nært knyttet til stadium ved diagnose.
For de som ble diagnostisert med sykdommen i
stadium IV var fem års relativ overlevelse 25%, mens
den var 99% for de som fikk påvist sykdommen i
stadium I, i perioden 2009-2013 (Figur 3). Dødelighetsraten av sykdommen, uansett stadium, er redusert fra
om lag 20/100 000 til 12/100 000 kvinner i perioden
1965-2013 (Figur 1). Innføring av organisert screening
og bedret behandling er aksepterte forklaringer på den
økte overlevelsen og reduserte dødeligheten. Studier
fra Mammografiprogrammet viser at dødeligheten er
40% lavere blant de som møter i programmet, sammenlignet med de som ikke møter, mens dødelighetsreduksjonen er om lag 30% for inviterte versus ikke
inviterte kvinner [4;5] .
Figur 1: Aldersstandardisert forekomst, 5-års relativ
overlevelse og dødelighet av brystkreft (1965-2013) [3]
Forekomsten av brystkreft øker med økende alder,
men en reduksjon blant kvinner 70 år og eldre er
observert de siste årene [3] . Det er naturlig å knytte
nedgangen til Mammografiprogrammet og at kvinnene
som har deltatt i programmet har en lavere forekomst
når de forlater programmet på grunn av lead-time.
Lead-time betyr forskyving av diagnosetidspunktet og
vil si at kvinnene får diagnostisert sin brystkreft i et
tidligere stadium av sykdomsutviklingen enn om de
hadde ventet til sykdommen ga symptomer. Det betyr
også at flere kvinner diagnostiseres med brystkreft når
de er i screeningalder, men at det meste av økningen
kompenseres med en nedgang i forekomst etter at
kvinnene forlater programmet på grunn av alder.
Brystkreftforekomsten varierer mellom fylkene, både
før og etter oppstart av Mammografiprogrammet i 1996
(Figur 2). Det er verdt å merke seg at det stort sett
er de samme fylkene som har den høyeste og laveste
forekomsten før og etter oppstart av programmet. Oslo
har høyest forekomst, mens Troms og Finnmark har
lavest forekomst. Den økte forekomsten og forbedret
behandling gjør at det er flere kvinner som lever med
brystkreft i dag enn tidligere. I 2013 var det 41 000
kvinner som levde med sykdommen [3] . Til sammenligning var det 29 000 i 2003.
Figur 3: 5 års stadiumspesifikk relativ overlevelse av brystkreft blant kvinner diagnostisert 1974-2013 [3]
9
2
Mammografiprogrammet
dette og informerer kvinnene om videre undersøkelsesprosedyrer. Om lag 97% av kvinnene som møter i
programmet kommer kun i kontakt med radiografene.
Radiografenes møte med kvinnene er derfor av stor
betydning for kvinnenes opplevelse av screeningundersøkelsen og antas å være av betydning for om
kvinnene møter igjen. I tillegg er radiografenes arbeid
av stor betydning for det bildematerialet radiologen skal
bruke for å lese screeningmammogrammene.
Mammografiprogrammet startet i fire fylker i 1995/96
og ble gradvis implementert i hele landet (Tabell 1).
I 2005 ble Mammografiprogrammet landsdekkende.
Programmet inviterer kvinner i alderen 50-69 år til
tobildemammografi av begge bryst (craniocaudale og
mediolateral-oblique bilder) hvert annet år. Per januar
2015 var det 600 000 kvinner i målgruppen.
Screeningmammogrammene leses uavhengig, av
to radiologer. De setter en score, 1-5 på hvert
bryst. En score på 1 betyr normalt funn, 2 betyr
sannsynlig benign, 3 usikker, 4 sannsynlig malign og
5 malignt funn [6] . Alle screeningundersøkelser hvor
én eller begge radiologene har gitt en tydescore på
2 eller høyere for ett eller begge bryst diskuteres i et
konsensus/arbitrationmøte (konsensus betyr at det er
to som diskuterer, mens hvis en tredje radiolog må
innhentes for å oppnå enighet kalles det arbitration).
I det videre brukes konsensus både for arbitration og
konsensus. Konsensusmøtet bestemmer hvilke kvinner
som skal kalles inn til BDS-et for etterundersøkelser.
Om lag halvparten av screeningundersøkelsene som
diskuteres resulterer i en etterundersøkelse.
2.1 Kreftregisteret og Helseforetakene
Kreftregisteret har ansvar for administrasjon,
informasjon, kvalitetssikring og forskning knyttet
til programmet. Administrasjonen dekker invitasjonsplanlegging, IT-drift og support, mens informasjonen
omfatter kvinnenes behov i forbindelse med invitasjon
og oppmøte, befolkningen generelt, samt politikere
og beslutningstakere. Kvalitetssikringen omfatter
innhenting og kvalitetskontroll av data, samt å sikre at
dataene er så komplette som mulig.
Helseforetakene har ansvar for den praktiske gjennomføringen av screening- og etterundersøkelser,
behandling og oppfølging av kvinnene, mens
Kreftregisteret har ansvar for kvalitetssikringen
av arbeidet som utføres ved helseforetakene.
Kreftregisteret fungerer som sekretariat for Nasjonal
rådgivingsgruppe for Mammografiprogrammet og
programmets faggrupper i radiologi og patologi.
Digital mammografi ble innført i Mammografiprogrammet i perioden 2000-2011 og benyttes i
dag ved alle screeningenhetene, bortsett fra i Oslo
hvor tomosyntese er under utprøving. Tomosyntese
gir en tredimensjonal fremstilling av brystet ved at
røntgenrøret beveger seg i en bue over brystet mens
det tas snittbilder. Dette gir flere detaljer i bildene
enn vanlig mammografi, men tar litt lenger tid å
gjennomføre. Brystet må derfor være komprimert
i noe lenger tid enn ved vanlig mammografi. Ved
tomosyntese benyttes lavere dose for hvert enkelt av
snittbildene enn ved vanlig mammografi slik at dosen
ved 3D og vanlig digital mammografi er omtrent den
samme. Dersom man i tillegg til 3D-bildene ønsker
2D-bilder og må ta disse separat øker dosen til det
dobbelte. Flere leverandører leverer nå teknologi som
kan lage 2D-bilder av eksponeringene som ble gjort
ved tomosyntese (syntetiske 2D-bilder). På den måten
holdes dosen på et akseptabelt nivå.
2.2 Screeningenheter og brystdiagnostiske sentre
Kvinnene i målgruppen for programmet inviteres i
dag til 26 stasjonære og fire mobile screeningenheter
(Tabell 1). Gransking av screeningmammogrammene
og tilleggsundersøkelser skjer ved 16 brystdiagnostiske
sentre (BDS). Behandling og videre oppfølging skjer
også ved BDS-et. Hvert fylke har sitt eget BDS,
med unntak av Aust- og Vest-Agder, Nord- og SørTrøndelag og Troms og Finnmark, som har sine
BDS ved henholdsvis Kristiansand sykehus, St.Olavs
Hospital, Trondheim og Universitetssykehuset NordNorge (UNN) Tromsø. I tillegg sogner kvinner bosatt
i Asker, Bærum, Sande og Svelvik til det brystdiagnostiske senteret i Vestre Viken, Drammen og
kvinnene fra Romerike og Follo sogner til Akershus
Øst som har sitt brystdiagnostiske senter på Akershus
universitetssykehus, Lørenskog.
Avhengig av hvilke resultater studien i Oslo og andre
studier oppnår, vil tomosyntese vurderes som et
alternativ til vanlig digital mammografi som screeningundersøkelse. Det er flere studier som er gjennomført for å teste ut teknikkens sensitivitet og spesifisitet,
men en nylig publisert kunnskapsoppsummering fra
International Agency for Research on Cancer (IARC)
konkluderte med at det ikke er tilstrekkelig kunnskap
om teknikken til å kunne anbefale at den brukes i
screening [7] .
2.3 Screeningundersøkelsen
Screeningundersøkelsen gjennomføres av én eller to
radiografer. I tillegg er det vanlig at en radiograf
registrerer oppmøtet, stiller spørsmål relatert til den
forestående undersøkelsen (for eksempel forandringer
i brystet, smerte, bruk av hormoner), dokumenterer
10
Tabell 1: Brystdiagnostisk senter og screeningenheter (brukt i perioden 2006-2015) for de ulike fylkene, oppstart av
programmet (mnd/år) og fødselskohorte som inviteres til deltakelse første halvår av 2015
Fylkesområde (BDS)
Oppstart
Fødselskohorte
Rogaland (Stavanger Universitetssykehus)
nov. 95
1945-64
Hordaland (Haukeland Universitetssykehus)
jan. 96
1945-64
Oslo (Ullevål Universitetssykehus)
Akershus Øst (Akershus Universitetssykehus)
jan. 96
aug. 07
1945-64
1945-64
Vestre Viken (Drammen sykehus)
aug. 11
1945-64
Telemark (Porsgrunn sykehus)
Agder (Kristiansand sykehus)
sept. 99
nov. 99
1945-64
1945-64
Troms og Finnmark (UNN Tromsø)
mai 00
1945-64
Østfold (Fredrikstad sykehus)
Nordland (Nordlandssykehuset i Bodø)
apr. 01
mai 01
1945-64
1945-64
Trøndelag (St Olavs Hospital)
sept. 01
1945-64
Oppland (Lillehammer sykehus)
jan. 02
1945-64
Møre og Romsdal (Ålesund sjukehus)
apr. 02
1945-64
Sogn og Fjordane (Førde Sentralsjukehus)
Hedmark (Hamar sykehus)
jan. 03
aug. 03
1947-66
1945-64
Vestfold (Tønsberg sykehus)
feb. 04
1945-65
Screeningenheter
Gamle Stavanger sykehus
Haugesund sykehus
Danmarksplass
Mobil enhet
Aker sykehus
Ski sykehus
Romerike Helsebygg
Drammen sykehus
Bærum sykehus
Mobil enhet
Porsgrunn sykehus
Arendal sykehus
Flekkefjord sykehus
Kristiansand sykehus
Mobil enhet
UNN Tromsø
UNN Narvik
UNN Harstad
Mobil enhet
Kalnes sykehus
Nordlandssykehuset i Bodø
Mobil enhet
St. Olavs Hospital
Levanger sykehus
Namsos sykehus
Mobil enhet
Lillehammer sykehus
Mobil enhet
Ålesund sjukehus
Molde sjukehus
Mobil enhet
Førde Sentralsjukehus
Hamar sykehus
Mobil enhet
Tønsberg sykehus
Screeningenheter som ikke lenger er i bruk i 2015 eller som har byttet navn (Buskerud er nå Vestre Viken)
Akershus (Radiumhospitalet)
feb. 96
Akershus Vest (Radiumhospitalet)
Buskerud (Drammen sykehus)
Hordaland (Haukeland Universitetssykehus)
Østfold (Fredrikstad sykehus)
Telemark (Porsgrunn sykehus)
Oslo (Ullevål Universitetssykehus)
aug. 07
sept. 01
jan. 96
apr. 01
sept. 99
jan. 96
11
Galleri Oslo
Løkketangen
Lillestrøm sykehus
Mobil enhet
Sandvika storsenter
Drammen sykehus
Haukeland Universitetssykehus
Fredrikstad sykehus
Down Town kjøpesenter
Galleri Oslo
2.4 Etterundersøkelser
2.6 Invitasjonsstopp
Etterundersøkelser (også kalt tilleggsundersøkelser,
supplerende undersøkelser eller recalls) utføres som
følge av mammografifunn, kliniske symptomer som
oppgis ved screeningundersøkelse og utilfredsstillende
bilder. Om lag 60% av etterundersøkelsene inkluderer
kun tilleggsbilder og ultralyd. I de resterende tilfellene
må det utføres en nåleprøve for å utelukke eller bekrefte
sykdom. Om lag halvparten av de kvinnene som får
utført en nåleprøve får diagnostisert et forstadium
(ductalt carcinoma in situ, DCIS) eller en infiltrerende
brystkreft. Av kvinnene som har blitt innkalt til etterundersøkelser var det per 01.01.2015 0,2% (215 av 115
498) av kvinnene som ikke møtte opp, selv etter én eller
flere påminnelser.
Kvinner som inviteres til Mammografiprogrammet
kan reservere seg mot invitasjonsbrev. I gjennomsnitt
har 4% av kvinnene i målgruppen fra programmets
oppstart i 1996 og frem til 01.01.2015 benyttet seg av
dette (Tabell 3). Andelen kvinner med invitasjonsstopp
varierer mellom fylkene, fra 1,0% til 8,3%. Andelen
er lavest i Hordaland, hvor de har andre prosedyrer
enn de andre fylkene for oppfølging av kvinner med
brystkreft. Om lag 23% av kvinnene som reserverer
seg mot invitasjonsbrev har en brystkreftdiagnose og
har sannsynligvis reservert seg fordi de er inkludert
i et kontrollopplegg. I skjemaet kvinnene fyller ut
når de ønsker invitasjonsstopp er det rubrikker der
kvinnene kan krysse av for årsak til invitasjonsstopp.
Avkryssingen er frivillig, og derfor noe mangelfull, men
kontrollopplegg for brystkreft eller annen kreftsykdom
og bruk av mammografi ved private institutter antas å
være hovedårsakene. Noen kvinner reserverer seg trolig
fordi de vurderer ulempene ved å delta som tyngre enn
gevinsten.
2.5 Reservasjon mot lagring av data
Kvinner som inviteres og deltar i screeningprogrammet, kan reservere seg mot at personopplysninger knyttet til negative screeningfunn lagres
hos Kreftregisteret. Antall kvinner som har reservert
seg, utgjør 1,7% av de inviterte og 2,0% av de møtte
(Tabell 2). En kvinne som har reservert seg, kan likevel
ha mottatt flere invitasjoner og hatt flere oppmøter.
Reservasjonene utgjør 1,7% av alle invitasjonene
som er sendt ut i Mammografiprogrammet og 1,5%
av alle oppmøtene per 01.01.2015 (ikke i tabell).
Opplysninger om disse inngår ikke i datagrunnlaget i
denne rapporten.
Tabell 3: Antall og andel av de inviterte
kvinnene som har reservert seg mot invitasjoner i programmet (invitasjonsstopp), etter
brystdiagnostisk senter, 1996-2014
BDS
Tabell 2: Antall og andel kvinner som har reservert seg mot
lagring av data blant de inviterte (Inv) og møtte, etter brystdiagnostisk senter, per 01.01.2015
BDS
Kvinner
Inv
Møtt
(n)
(n)
Reserverte
Kvinner Inv
Møtt
(n)
(%)
(%)
Rogaland
Hordaland
Oslo
Telemark
Agder
Troms og F
Østfold
Nordland
Trøndelag
Oppland
Møre og R
Sogn og F
Vestfold
Hedmark
Akershus Øst
Vestre Viken
76728
87261
104167
34225
51313
45013
53054
40789
74086
36273
43585
18119
41435
36936
73268
83181
68002
76963
77468
29074
44245
39548
42984
35998
63938
29482
34081
16074
34026
29431
61824
69921
1321
2120
2468
516
801
959
576
550
947
526
655
197
431
507
1522
1244
1,7 %
2,4 %
2,4 %
1,5 %
1,6 %
2,1 %
1,1 %
1,3 %
1,3 %
1,5 %
1,5 %
1,1 %
1,0 %
1,4 %
2,1 %
1,5 %
1,9 %
2,8 %
3,2 %
1,8 %
1,8 %
2,4 %
1,3 %
1,5 %
1,5 %
1,8 %
1,9 %
1,2 %
1,3 %
1,7 %
2,5 %
1,8 %
Total
899433 753059
15340
1,7 %
2,0 %
Invitasjonstopp
(n)
(%)
76728
Rogaland
87261
Hordaland
104167
Oslo
34225
Telemark
51313
Agder
45013
Troms og F
53054
Østfold
40789
Nordland
74086
Trøndelag
36273
Oppland
43585
Møre og R
18119
Sogn og F
41435
Vestfold
36936
Hedmark
Akershus Øst 73268
83181
Vestre Viken
2776
906
6371
845
1507
1577
2737
1534
1999
1284
3603
402
1987
1459
2698
3972
3,6 %
1,0 %
6,1 %
2,5 %
2,9 %
3,5 %
5,2 %
3,8 %
2,7 %
3,5 %
8,3 %
2,2 %
4,8 %
4,0 %
3,7 %
4,8 %
899433
35658
4,0 %
Total
12
Invitert
(n)
3
Datagrunnlag for rapporten
Følgende prosessindikatorer brukes av Kreftregisteret
for å evaluere Mammografiprogrammet: oppmøte,
teknisk etterinnkalling, mammografifunn, deteksjonsrate, bakgrunnsinsidens, positiv prediktiv verdi (PPV),
andel DCIS, andel infiltrerende brystkrefttilfeller, andel
lymfeknute-negative svulster, kvinner reinvitert innen
2 år, intervallkreft og proposjonal insidens. For mer
informasjon, se programmets kvalitetsmanual [6] .
Rapporten presenterer resultater fra Mammografiprogrammet samlet for hele Norge og for hvert av de
16 BDS-ene (Tabell 1). BDS-ene har gjennomgått noen
endringer siden oppstart av programmet: Akershus ble
delt i Akershus Øst og Vest i 2008. Det er derfor ingen
resultater for Akershus samlet etter 2008. I august 2011
ble Akershus Vest innlemmet i Buskerud og benevnes
Vestre Viken etter dette. Resultater fra Akershus Vest
og Buskerud er inkludert i Vestre Viken for hele 2011.
3.4 Fra analog til digital mammografi
3.1 Periode og alder
Digital mammografi erstattet gradvis analoge bilder i
Mammografiprogrammet i perioden 2000-2011. Oslo
var først ute med å teste ut digital mammografi, mens
Vestfold var det første fylket som tilbød kvinnene
digital mammografi fra oppstart. Møre og Romsdal
var, i 2011, det siste fylket som erstattet analoge
med digitale mammogrammer. I denne rapporten
stratifiseres ikke resultatene på screeningmetode.
Resultater fra overgangen til digital mammografi er
beskrevet i en artikkel i Radiology fra 2014 [8] .
Invitasjoner, oppmøter og etterundersøkelser vises
for perioden 2006-2014. Rater av screeningdetektert
brystkreft angis for kvinner som er screenet og
diagnostisert i perioden 2006-2013, mens intervallkreft er oppgitt for kvinner screenet til og med
2011 da disse må følges for brystkreft to år etter
screeningundersøkelsen. Opplysninger om nåleprøver
med benignt resultat er oppgitt for perioden 2006-2010.
Resultatene presenteres for hvert kalenderår.
Alder blant de inviterte varierer fra 48 til 71 år.
Alder ved diagnose varierer fra 48 til 73 år siden
vi følger kvinnene for intervallkreft to år etter siste
screeningundersøkelse (Tabell 1). Etter at programmet
ble landsdekkende i 2005 er majoriteten av førstegangsscreenede (prevalent screenede) 50-51 år og de som
er tidligere screenet (subsekvent screenede) 52 år
eller eldre. Resultatene fremstilles etter aldersgrupper
ved invitasjon eller screeningundersøkelse: Prevalent
(hovedsakelig 50-51 år), subsekvent <55 år, 55-59 år,
60-64 år og 65 år+.
3.5 Svulster inkludert i rapporten
3.2 Prevalent og subsekvent screenet
3.6 Screeningdetektert brystkreft og intervallkreft
I tabeller som viser invitasjoner og oppmøter gis andel
som har møtt som følge av den første (prevalent, pre)
og påfølgende (subsekvent, sub) invitasjonen som ble
sendt kvinnene. I tabeller og figurer som omfatter
screeningundersøkelser, er det resultatet for den første
(prevalent, pre) og påfølgende (subsekvente, sub)
undersøkelsen i Mammografiprogrammet som angis.
I denne rapporten regnes alle screeningundersøkelser
etter en tidligere screeningundersøkelse i Mammografiprogrammet som subsekvent, uavhengig av tid siden
forrige screeningundersøkelse.
Screeningdetektert brystkreft (SDBK) er definert
som brystkreft diagnostisert som følge av en
etterundersøkelse på grunn av funn på screeningmammogrammene, symptomer eller utilfredsstillende
bilder. Diagnosen er stilt innen 6 måneder (183
dager) etter screeningundersøkelsen. Intervallkreft
(IK) er definert som brystkreft detektert etter en
negativ screeningundersøkelse og før neste screeningundersøkelse, maksimalt 2,5 år (915 dager) etter
screeningundersøkelsen, eller brystkreft diagnostisert
senere enn et halvt år, men før 915 dager etter
screeningundersøkelsen. Intervallkreft er ikke det
sammen som oversett brystkreft. Norske regranskingsstudier med tilgang til screening- og diagnostiske
mammogrammer, samt histopatologisk informasjon,
har vist at 20-30% av screeningmammogrammene
viste forandringer som indikerte at kvinnen burde vært
kalt inn til etterundersøkelse [9;10] . Dette betyr ikke at
man vet hvor man skulle ha lett etter svulsten.
Kun første tilfelle av DCIS eller infiltrerende brystkreft
per kvinne, diagnostisert i Mammografiprogrammet
som screeningdetektert brystkreft eller intervallkreft
(n=10 357), er inkludert i rapporten. Begrepet brystkreft benyttes videre i rapporten dersom DCIS og
infiltrerende brystkreft er slått sammen. I kapittelet som
omhandler histopatologisk svulstkarakteristikk er kun
infiltrerende brystkreft inkludert. Metastaser, residiv,
og annen kreft lokalisert i bryst er ekskludert (n=4606).
3.3 Prosessindikatorer
For å vurdere om hovedmålet med Mammografiprogrammet nås er det viktig å evaluere resultatene
fortløpende. I dette arbeidet har prosessindikatorer stor
betydning. Målet for indikatorene skal oppfylles for
hvert fylke og på landsbasis.
13
4
Invitasjoner og oppmøter
Fra oppstart av programmet og frem til starten av 2015
ble det sendt ut om lag 4 millioner invitasjoner og det
ble utført om lag 3 millioner screeningundersøkelser.
Nær 900 000 kvinner er invitert, hvorav 753 000 (84%)
har møtt én eller flere ganger.
I Mammografiprogrammets kvalitetsmanual er ønsket
mål at 75% eller flere møter, mens det akseptable målet
er 70% [6] . Oppmøtet ligger nå på det som er definert
som akseptabelt. Enkelte fylkesområder tilfredsstiller
ønsket mål, mens andre ligger under akseptabelt mål.
I studieperioden som omfattes av denne rapporten ble
det sendt ut 2,4 millioner invitasjoner. Gjennomsnittlig
oppmøte var 75% (Tabell 5). Oppmøtet var 77% i 2006
og falt til 73% i 2012. I 2013 var oppmøtet økt til 75%.
Tall for 2014 viser et oppmøte på 74%, som er noe
underestimert siden dataene ble trukket ut 01.03.2015.
Noen kvinner ble inviterte i 2014 har møtt etter en
påminnelse senere enn 01.03.2015. Beregninger med
grunnlag fra tidligere år viser at vi kan forvente at
oppmøteraten vil øke med om lag ett prosentpoeng.
Oppmøtet i 2014 antas derfor å være omtrent det
samme som i 2013. Om lag 20% av kvinnene møter etter
en påminnelse. Det øker gjennomsnittelig oppmøte fra
70% til 75%.
I studieperioden var det gjennomsnittlig 746 dager
mellom utsendelse av to invitasjoner. For kvinner
som møtte regelmessig etter hver invitasjon var
det gjennomsnittlig 738 dager mellom screeningundersøkelsene, mens gjennomsnittstiden mellom
to undersøkelser var 791 dager for hele målgruppen
(regelmessige og uregelmessig møtte) (ikke i tabell).
Rogaland, Sogn og Fjordane og Nordland har høyest
oppmøte, med over 80% (Tabell 5). Kvinner bosatt i
Sogn og Fjordane og Rogaland må reise til henholdsvis
Førde og Stavanger/Haugesund. Ingen av disse fylkene
benytter mobile enheter, som har et høyere oppmøte
enn stasjonære enheter, henholdsvis 80% og 74% på
landsbasis (ikke i tabell). Kvinner fra Sogn og Fjordane
må reise opp til tre timer for å komme til screeningenheten. Det høye oppmøtet og den lange reiseveien
står i kontrast til Oslo, som har det laveste oppmøtet
og hvor kvinnene har relativ kort reisevei til Aker
sykehus, hvor screeningenheten har vært siden høsten
2013. I Oslo møter om lag 60% av de inviterte. Det
er naturlig å relatere det lave oppmøtet i Oslo til bruk
av mammografi ved private institutter og en høy andel
kvinner med innvandrerbakgrunn. Det finnes ingen
studier fra Norge som dokumenterer dette, men flere
studier fra Sverige viser at oppmøtet til screening er
lavere blant immigranter enn innfødte [11–13] .
Figur 4: Oppmøte blant inviterte, etter aldersgruppe og
invitasjonsår, 2006-2014
Tabell 4: Oppmøte blant prevalent inviterte i fylkesrunden
før og etter utsendelse av informasjonsbrev, før første
invitasjon i Mammografiprogrammet (intervensjon)
BDS
Kvinner over 60 år har høyest oppmøteprosent, mens
de yngste har den laveste (Figur 4). Førstegangsinviterte
har lavest oppmøte, 69%, mens subsekvent inviterte
har et gjennomsnittlig oppmøte på 76% (Tabell 6).
For å bedre oppmøtet blant førstegangsinviterte sendes
det nå et informasjonsbrev til disse kvinnene, 1-2 år
før første invitasjon i noen fylkesområder. Der får
kvinnene informasjon om programmet og om tidspunktet de vil bli invitert. I Oppland og Oslo har
denne intervensjonen økt oppmøtet med henholdsvis
5,5% og 4,4%, sammenlignet med screeningrunden før
intervensjonen (Tabell 4). Blant de subsekvent inviterte,
ikke inkludert i intervensjonen, var det en nedgang i
oppmøte i samme periode.
14
Oppmøte
Oppmøte
Diffepetter
før
ranse
verdi
intervensjon intervensjon
(%)
(%)
(%)
Rogaland
Oslo
Agder
Vestfold
Hedmark
Hordaland
Oppland
Vestre Viken
Troms og F
Møre og R
77,4
54,2
74,0
68,5
66,7
71,6
64,1
66,0
71,9
64,3
76,9
58,6
75,8
69,4
67,1
72,6
69,7
71,4
75,3
67,1
-0,5
4,4
1,7
1,0
0,4
0,9
5,5
5,4
3,3
2,8
0,57
<0,01
0,1
0,4
0,81
0,4
<0,01
0,06
0,02
0,02
Total
67,3
69,5
2,2
<0,01
Figur 5: Oppmøtemønster blant kvinner som har mottatt minst fire invitasjoner til
Mammografiprogrammet i perioden 1996-2014
Oppmøte er sterkt påvirket av om kvinnene møtte etter
første invitasjon eller ikke, og hvorvidt de møtte etter
foregående invitasjon (Figur 5). Etter første invitasjon
var det 78% som møtte og 22% som ikke møtte. For
de som møtte og ikke møtte etter første invitasjon var
det henholdsvis 90% og 36% som møtte etter andre
invitasjon. Blant de som hadde møtt tre ganger var
det 93% som møtte den fjerde gangen, mens andelen
kun var 11% for de som ikke hadde møtt de tre første
gangene de ble invitert.
Oppsummering
Om lag 75% av kvinnene som inviteres til Mammografiprogrammet møter til screening når de får en invitasjon
i posten, mens 84% har møtt én eller flere ganger
gjennom hele studieperioden.
15
83,2%
78,0%
60,1%
71,2%
75,0%
79,4%
79,9%
73,0%
79,9%
77,7%
78,4%
74,2%
75,1%
81,8%
75,5%
71,5%
-
20277
21075
24402
10408
16090
11726
14830
13662
16205
22430
11419
13215
5593
12919
12455
18780
8828
-
83,0%
79,7%
63,6%
75,3%
79,5%
80,5%
76,1%
82,1%
78,4%
78,8%
74,5%
71,3%
85,2%
75,9%
64,1%
70,7%
71,5%
-
21265
26188
24830
9884
13595
12914
15880
12844
14626
23154
10528
13216
6207
13253
11600
20199
8895
-
82,9%
80,5%
62,0%
75,7%
77,6%
79,2%
74,4%
81,5%
74,1%
77,2%
74,7%
74,0%
81,8%
76,1%
68,7%
74,7%
72,7%
-
2009
Inv
Møtt
(n)
(%)
22283
25267
25737
10884
16367
13288
16037
13899
16448
23895
11844
13597
5885
13866
11998
19440
9691
-
81,1%
78,6%
61,2%
73,5%
77,3%
78,6%
75,0%
81,5%
76,3%
76,8%
70,0%
68,0%
83,0%
74,2%
72,0%
71,8%
70,5%
-
21642
24362
26296
9766
14876
15420
16200
12443
24008
11128
13404
6141
13538
12051
21853
24275
81,5%
78,5%
60,6%
74,4%
79,0%
77,3%
73,9%
80,2%
75,2%
74,5%
72,2%
81,0%
73,9%
70,9%
74,9%
74,0%
Invitasjonsår
2010
2011
Inv
Møtt
Inv
Møtt
(n)
(%)
(n)
(%)
78,8%
77,3%
59,6%
71,0%
77,5%
77,1%
73,6%
79,4%
74,7%
73,5%
69,8%
80,8%
71,9%
70,2%
71,2%
72,7%
2012
Møtt
(%)
23057
27153
28510
11988
16832
14163
16848
13033
25288
12107
13922
6266
14159
12732
21527
26813
Inv
(n)
81,4%
79,2%
62,4%
72,8%
77,8%
76,7%
74,6%
79,4%
76,5%
75,5%
72,6%
80,5%
73,6%
70,5%
74,2%
74,0%
2013
Møtt
(%)
21713
23531
26625
10212
15480
15064
16617
12863
23883
11406
14512
6261
14521
12098
21032
25329
Inv
(n)
78,6%
74,5%
62,3%
73,0%
76,6%
77,5%
73,1%
80,8%
76,2%
73,8%
71,6%
79,8%
72,8%
74,5%
71,8%
73,6%
2014
Møtt
(%)
24020
26566
29235
11170
17128
15053
17730
13239
25293
11986
14114
6365
14802
12902
22868
26472
Inv
(n)
192787
220050
233671
53121
94206
138737
120878
143473
117506
76904
212615
102129
121011
53962
123175
108600
145699
27414
102889
81,5%
78,7%
61,8%
71,3%
74,0%
78,2%
78,6%
74,0%
80,7%
77,3%
77,1%
73,9%
71,7%
82,1%
74,4%
70,3%
72,8%
71,5%
73,6%
Totalt
Møtt
Inv
(%)
(n)
246434 76,5% 246684 75,2% 254314 75,6% 259078 75,5% 270426 74,4% 267403 74,6% 284398 73,1% 271147 74,7% 288943 73,7% 2388827 74,8%
20947
22612
23922
26486
9698
13747
12718
14653
12668
13939
22660
10226
12547
5870
13036
10955
-
2008
Inv
Møtt
(n)
(%)
Total
84,3%
83,1%
64,3%
71,3%
76,1%
79,9%
82,9%
72,7%
81,3%
79,7%
80,7%
74,5%
71,2%
86,2%
76,8%
70,2%
-
2007
Inv
Møtt
(n)
(%)
17583
23296
24114
26635
10196
14622
10532
14678
12855
15686
22004
11485
12484
5374
13081
11809
-
2006
Inv
Møtt
(n)
(%)
Rogaland
Hordaland
Oslo
Akershus
Telemark
Agder
Troms og F
Østfold
Nordland
Buskerud
Trøndelag
Oppland
Møre og R
Sogn og F
Vestfold
Hedmark
Akershus Øst
Akershus Vest
Vestre Viken
BDS
Tabell 5: Antall invitasjoner (Inv, n) og oppmøte (Møtt, %) i Mammografiprogrammet etter brystdiagnostisk senter og invitasjonsår, 2006-2014
84,2%
78,8%
61,1%
72,4%
76,1%
80,3%
80,4%
74,2%
81,5%
78,6%
79,1%
74,6%
75,9%
82,4%
76,2%
72,2%
-
77,3%
75,5%
55,8%
70,2%
73,5%
78,2%
69,3%
74,0%
73,1%
71,4%
69,7%
66,7%
82,3%
70,6%
60,8%
64,4%
66,8%
-
83,9%
80,3%
64,9%
76,0%
80,3%
80,9%
76,8%
83,0%
79,0%
79,6%
75,1%
72,0%
85,6%
76,7%
64,5%
71,5%
72,5%
-
76,7%
74,9%
56,5%
69,5%
71,5%
75,1%
66,4%
75,2%
66,2%
74,9%
70,1%
64,6%
75,4%
71,1%
62,9%
69,2%
67,0%
-
83,9%
81,3%
62,8%
76,6%
78,5%
79,8%
75,7%
82,4%
75,2%
77,5%
75,3%
75,4%
82,7%
76,8%
69,4%
75,5%
74,4%
-
2009
Pre
Sub
75,0%
72,7%
53,3%
68,0%
73,6%
72,7%
68,8%
75,9%
71,3%
72,8%
62,9%
63,5%
76,9%
69,1%
68,4%
68,0%
62,5%
-
82,2%
79,4%
62,6%
74,0%
77,7%
79,3%
76,0%
82,2%
76,9%
77,3%
71,0%
68,6%
83,8%
74,9%
72,5%
72,4%
71,7%
-
76,3%
73,0%
52,5%
70,4%
73,4%
72,3%
68,6%
72,6%
71,1%
67,9%
62,7%
73,0%
65,1%
64,1%
68,3%
67,5%
82,0%
79,2%
61,7%
75,0%
79,9%
78,0%
74,6%
81,3%
75,8%
75,2%
73,7%
82,0%
74,8%
71,7%
75,8%
74,8%
Invitasjonsår
2010
2011
Pre
Sub
Pre
Sub
75,3%
73,0%
56,2%
68,5%
75,7%
72,7%
68,4%
72,3%
71,9%
72,1%
66,0%
76,4%
69,5%
68,0%
66,4%
69,1%
79,4%
78,0%
60,1%
71,2%
77,7%
77,6%
74,2%
80,3%
75,0%
73,6%
70,3%
81,3%
72,1%
70,5%
71,9%
73,1%
2012
Pre
Sub
76,6%
74,1%
60,1%
66,9%
74,3%
73,6%
70,3%
72,4%
73,8%
70,6%
65,3%
73,9%
68,1%
63,4%
70,5%
70,8%
81,9%
79,7%
62,8%
73,6%
78,3%
77,1%
75,1%
80,3%
76,9%
76,1%
73,6%
81,4%
74,3%
71,4%
74,8%
74,4%
2013
Pre
Sub
74,2%
69,6%
61,3%
68,9%
70,8%
73,8%
67,3%
75,2%
72,3%
68,3%
68,5%
70,8%
68,8%
71,4%
69,0%
67,5%
79,2%
74,9%
62,5%
73,4%
77,5%
77,9%
74,1%
81,7%
76,7%
74,6%
72,0%
80,9%
73,3%
74,9%
72,2%
74,5%
2014
Pre
Sub
76,2%
73,7%
56,0%
61,8%
68,8%
73,3%
74,7%
67,5%
73,1%
71,4%
73,2%
68,9%
65,9%
76,4%
69,9%
65,7%
68,1%
65,8%
68,7%
82,3%
79,4%
62,7%
72,6%
74,7%
78,9%
79,2%
74,9%
81,7%
78,0%
77,6%
74,5%
72,6%
82,9%
75,1%
70,9%
73,5%
72,8%
74,1%
Totalt
Pre
Sub
69,3% 77,6% 69,5% 76,1% 69,7% 76,4% 69,6% 76,4% 68,4% 75,2% 68,2% 75,4% 69,5% 73,6% 70,0% 75,3% 69,2% 74,4% 69,3% 75,5%
76,8%
72,9%
53,6%
62,0%
68,0%
73,7%
76,0%
65,1%
69,3%
71,3%
74,5%
71,6%
69,7%
78,0%
71,9%
67,5%
-
2008
Pre
Sub
Total
85,0%
83,6%
66,3%
72,9%
77,2%
80,8%
83,3%
73,9%
82,7%
80,3%
81,2%
75,5%
72,0%
86,9%
77,9%
70,9%
-
2007
Pre
Sub
79,2%
78,2%
53,1%
61,7%
68,5%
73,3%
79,5%
63,6%
71,5%
74,8%
76,4%
67,8%
66,2%
81,9%
72,0%
64,6%
-
2006
Pre
Sub
Rogaland
Hordaland
Oslo
Akershus
Telemark
Agder
Troms og F
Østfold
Nordland
Buskerud
Trøndelag
Oppland
Møre og R
Sogn og F
Vestfold
Hedmark
Akershus Øst
Akershus Vest
Vestre Viken
BDS
Tabell 6: Andel som har møtt etter første (Pre) og påfølgende (Sub) invitasjoner i Mammografiprogrammet, etter brystdiagnostisk senter og invitasjonsår, 2006-2014
5
Screeningresultat
I underkant av 97% av alle screeningundersøkelsene
utført i studieperioden var negative. Det vil si at
kvinnene fikk brev om at det ikke var funn på
screeningmammogrammene og trengte dermed ikke
tilleggsundersøkelser for å utelukke eller bekrefte
sykdom. Dersom kvinnen fortsatt var i målgruppen for
programmet mottok hun en ny invitasjon to år senere.
Etterundersøkelsesraten er 2-3 ganger høyere for
prevalent enn for subsekvent screenede (Tabell 8). Det
var liten variasjon i raten mellom aldersgruppene blant
de subsekvent screende (Figur 8). Dette kan skyldes
bruk av gamle mammogrammer i screeningtydingen,
og at mammografisk tetthet er høyere for de prevalent
screenede som i hovedsak er de yngste kvinnene.
Kvinner som innkalles til etterundersøkelse på grunn
av symptomer eller utilfredsstillende mammogrammer
har lavere risiko for brystkreft enn de som er innkalt på
grunn av mammografifunn. Det er ikke vist forskjeller
i etterundersøkelsesrate på grunn av mammografifunn
mellom analog og digital mammografi. Dette temaet er
diskutert mer detaljert i en artikkel i Radiology [8] .
Gjennomsnittlig etterundersøkelsesrate i studieperioden var 3,0% på grunn av mammografifunn, 0,5%
for teknisk omtak og 0,5% på grunn av symptomer
(Figur 6). Den totale raten ble redusert fra 4,0% til
3,0% i studieperioden (Tabell 7), og varierte fra 1,8%
til 8,0% mellom fylkesområdene (Figur 7). Akershus
ble fulgt i kun to år og resultatene kan tyde på at det
var Akershus Vest som trakk opp raten. Troms og
Finnmark hadde den laveste etterundersøkelsesraten
på grunn av mammografifunn.
Figur 8: Etterundersøkelsesrate på grunn av mammografifunn etter aldersgrupper og screeningår, 2006-2014
I Kvalitetsmanualen er en etterundersøkelsesrate på
grunn av mammografifunn på 5% eller lavere ønskelig
og 4-5% akseptabelt for prevalent screenede mens
3% er ønskelig og 3-4% akseptabelt for subsekvent
screenede [6] . Mammografiprogrammet, sett under ett,
oppfyller dermed ønskede og akseptable mål, mens
noen fylkesområder har for høy rate. Verken den norske
eller europeiske kvalitetsmanualen setter noen nedre
grense for etterundersøkelser [6;14] . Det synes naturlig å
vurdere både den nedre og øvre grensen for akseptable
etterundersøkelsesrater sammen med positiv prediktiv
verdi og deteksjonsrate av screening- og intervallkreft. Ønskede og akseptable mål for etterundersøkelser
på grunn av utilfredsstillende bilder er mindre enn
1%. Resultater fra Mammografiprogrammet er innenfor denne grensen. Det bør nevnes at rapportering av
utilfredsstillende bilder kan være inkomplett etter innføring av digital mammografi hvor det kan bli tatt
nye mammogrammer på screeningenheten uten at det
registreres.
Figur 6: Etterundersøkelsesrate på grunn av positiv
mammografi, utilfredsstillende bilder eller på grunn av
symptomer, etter screeningår, 2006-2014
Figur 7: Etterundersøkelsesrate på grunn av positiv
mammografi, utilfredsstillende bilder eller symptomer, etter
brystdiagnostisk senter, 2006-2014
Falske positive screeningundersøkelser betraktes som
en ulempe i mammografiscreening da det kan føre
til unødvendig uro og engstelse i ventetiden mellom
18
etterundersøkelsen og endelig svar. Studier har vist at
engstelsen og uroen er forbigående og vanligvis går
over etter om lag tre måneder [15–17] . Den kumulative
risikoen for en falsk positiv screeningundersøkelse med
tilleggsbilder og ultralyd er beregnet til å være 16% for
kvinner som deltar i 10 screeningrunder i alderen 5069 år. Den kumulative risikoen for å gjennomgå en
falsk positiv screeningundersøkelse med tilleggsbilder,
ultralyd og nåleprøve er beregnet å være 4%. Det er
store variasjoner i raten mellom fylkesområdene [18] .
Oppsummering
Etterundersøkelsesraten er redusert fra 4% til 3%
i studieperioden. Etterundersøkelser på grunn av
mammografifunn var 6,8% for prevalente og 2,3% for
subsekvente screeningundersøkelser i studieperioden.
Raten for subsekvente screeningundersøkelser
varierte fra 1,3% til 5,0% mellom fylkesområdene.
Mammografiprogrammet oppfyller ønskede og
akseptable mål gitt i Mammografiprogrammets
kvalitetsmanual [6] .
19
4,0%
7635
Total
3,1%
3,7%
4,5%
7,3%
2,4%
2,9%
2,1%
4,1%
3,7%
5,1%
4,1%
3,7%
3,2%
2,9%
3,4%
4,6%
-
2006
(n)
(%)
489
Rogaland
684
Hordaland
694
Oslo
1395
Akershus
188
Telemark
336
Agder
182
Troms og F
451
Østfold
391
Nordland
630
Buskerud
736
Trøndelag
312
Oppland
296
Møre og R
141
Sogn og F
325
Vestfold
385
Hedmark
Akershus Øst
Akershus Vest
Vestre Viken
BDS
7443
538
654
681
1097
221
297
186
412
427
574
801
263
331
162
352
447
-
4,0%
3,2%
3,7%
4,8%
5,8%
3,0%
2,7%
1,8%
4,0%
4,1%
5,1%
4,5%
3,4%
3,6%
3,4%
3,6%
5,6%
-
2007
(n)
(%)
7174
472
526
736
219
343
239
394
406
627
721
251
335
135
326
482
375
587
3,7%
2,9%
2,9%
4,7%
2,8%
2,6%
2,6%
3,4%
3,7%
4,9%
4,0%
2,9%
3,4%
2,8%
3,3%
6,2%
2,9%
9,1%
-
2008
(n)
(%)
7028
563
543
728
224
339
170
462
325
534
623
215
320
161
306
457
555
503
3,6%
3,2%
2,6%
4,7%
3,0%
3,2%
1,6%
3,9%
3,1%
4,9%
3,6%
2,7%
3,3%
3,3%
3,0%
5,6%
3,6%
7,6%
-
2009
(n)
(%)
7161
562
653
771
183
305
151
499
317
601
597
232
334
171
316
460
507
502
3,6%
3,2%
3,3%
5,0%
2,3%
2,5%
1,5%
4,1%
2,8%
4,8%
3,2%
2,9%
3,6%
3,4%
3,1%
5,2%
3,7%
7,5%
6860
535
716
722
164
316
187
531
252
725
264
389
215
309
327
399
809
3,4%
3,0%
3,7%
4,5%
2,2%
2,6%
1,5%
4,5%
2,5%
4,0%
3,1%
4,0%
4,4%
3,1%
3,9%
2,5%
4,4%
Screeningår
2010
2011
(n)
(%)
(n)
(%)
6499
524
884
540
150
386
175
503
240
637
230
376
188
337
320
371
638
3,2%
2,9%
4,4%
3,3%
1,8%
3,0%
1,7%
4,1%
2,4%
3,5%
2,7%
3,9%
3,7%
3,5%
3,5%
2,5%
3,4%
2012
(n)
(%)
6225
472
630
532
117
298
180
542
263
617
278
413
260
369
338
332
584
3,0%
2,6%
3,2%
3,2%
1,5%
2,4%
1,5%
4,4%
2,5%
3,3%
3,1%
3,9%
5,2%
3,4%
4,0%
2,1%
3,0%
2013
(n)
(%)
6783
448
805
716
119
269
194
577
229
633
262
378
261
411
401
320
760
4603
6095
6120
2492
1585
2889
1664
4371
2850
2966
6090
2307
3172
1694
3051
3617
2859
1592
2791
2,9%
3,5%
4,2%
6,6%
2,3%
2,7%
1,8%
4,1%
3,0%
5,0%
3,7%
3,1%
3,6%
3,8%
3,3%
4,7%
2,7%
8,0%
3,7%
Total
(n)
(%)
3,2% 62808 3,5%
2,4%
4,4%
3,9%
1,4%
2,0%
1,7%
4,4%
2,2%
3,2%
2,9%
3,6%
5,0%
3,7%
4,2%
2,0%
3,8%
2014
(n)
(%)
Tabell 7: Antall (n) og andel (%) etterundersøkelser (på grunn av positiv mammografi, symptomer eller utilfredsstillende mammogrammer samlet) etter brystdiagnostisk
senter og screeningår, 2006-2014
6,5%
2,7%
6,5%
2,6%
6,3%
Total
2009
Pre
Sub
2,4%
7,2%
2,3%
7,9%
2012
Pre
Sub
2013
Pre
Sub
2014
Pre
Sub
Total
Pre
Sub
2,4%
7,4%
2,3%
6,9%
2,2%
6,2%
2,1%
6,6%
2,1%
6,8%
2,3%
2,2% 6,1% 2,3% 7,0% 2,0% 6,7% 1,9% 5,9% 1,7% 5,9% 2,2%
2,3% 7,9% 2,6% 8,7% 3,0% 6,0% 2,6% 8,4% 3,5% 7,0% 2,5%
3,7% 8,9% 3,5% 6,1% 2,6% 6,0% 2,0% 6,7% 2,1% 7,2% 3,1%
9,9% 4,4%
1,8% 5,0% 1,6% 4,1% 1,3% 3,2% 1,1% 1,9% 1,2% 4,2% 1,6%
1,5% 5,6% 1,7% 8,4% 1,9% 4,4% 2,0% 4,7% 1,4% 5,5% 1,7%
1,3% 3,1% 1,2% 3,2% 1,3% 2,7% 1,2% 3,4% 1,2% 3,4% 1,3%
3,1% 8,5% 3,2% 7,0% 2,9% 9,4% 3,0% 8,0% 3,2% 7,1% 2,9%
1,7% 6,6% 1,5% 6,6% 1,6% 5,3% 1,8% 4,9% 1,4% 6,6% 1,9%
2,8%
10,8% 2,7%
2,2% 9,2% 2,5% 7,5% 2,5% 6,4% 2,5% 6,6% 2,3% 7,6% 2,4%
1,9% 5,8% 2,1% 4,9% 1,9% 4,9% 2,2% 6,7% 1,7% 4,8% 2,1%
2,5% 8,3% 2,5% 8,1% 2,6% 7,7% 2,6% 9,0% 2,3% 6,3% 2,3%
2,4% 10,6% 3,0% 11,5% 2,7% 12,4% 3,5% 13,9% 3,5% 9,3% 2,5%
1,8% 6,9% 2,0% 6,9% 2,2% 7,0% 2,3% 7,9% 2,4% 6,5% 2,1%
3,5% 7,2% 2,5% 5,7% 2,6% 6,5% 2,8% 7,1% 3,1% 7,2% 3,1%
2,3% 6,6% 1,5% 7,2% 1,4% 6,0% 1,2% 5,4% 0,9% 7,0% 1,7%
4,4%
11,2% 5,0%
10,6% 2,6% 6,7% 2,1% 7,0% 1,7% 7,2% 2,5% 7,9% 2,2%
-
Screeningår
2010
2011
Pre
Sub
Pre
Sub
2,2% 6,2% 2,5% 7,3%
2,1% 6,1% 1,8% 8,4%
3,5% 7,0% 3,7% 8,5%
2,0% 5,9% 2,2% 4,5%
1,6% 5,5% 1,7% 6,3%
1,7% 2,5% 1,4% 3,4%
2,4% 7,1% 2,6% 6,4%
2,0% 8,0% 1,7% 8,4%
2,6% 12,5% 2,7% 13,4%
2,5% 8,1% 2,0% 6,9%
1,9% 3,4% 1,7% 4,5%
2,0% 5,5% 2,1% 6,5%
1,8% 7,7% 2,1% 9,0%
2,1% 6,6% 1,9% 7,1%
4,0% 9,2% 3,6% 8,1%
2,1% 8,5% 2,4% 9,8%
6,3% 10,4% 4,4% 13,5%
-
2008
Pre
Sub
2,1% 4,3% 2,7% 4,6%
2,4% 5,1% 2,6% 5,9%
3,6% 7,2% 3,9% 8,0%
4,7% 9,0% 4,1%
1,6% 5,6% 1,5% 4,4%
1,7% 5,1% 1,7% 4,7%
1,5% 4,1% 1,2% 5,1%
2,6% 6,0% 2,6% 4,3%
2,7% 7,2% 2,3% 7,0%
2,7% 10,0% 2,8% 11,1%
2,3% 8,2% 2,5% 7,6%
2,8% 4,5% 2,4% 3,2%
1,6% 5,2% 2,1% 4,4%
1,4% 7,0% 2,0% 6,4%
2,0% 5,8% 2,3% 7,0%
2,8% 7,4% 3,7% 8,5%
6,4%
10,5%
-
2007
Pre
Sub
5,0%
6,1%
7,0%
10,6%
3,2%
4,9%
3,6%
7,0%
5,7%
8,4%
8,2%
5,1%
3,4%
6,7%
4,8%
5,8%
-
2006
Pre
Sub
Rogaland
Hordaland
Oslo
Akershus
Telemark
Agder
Troms og F
Østfold
Nordland
Buskerud
Trøndelag
Oppland
Møre og R
Sogn og F
Vestfold
Hedmark
Akershus Øst
Akershus Vest
Vestre Viken
BDS
Tabell 8: Andel etterundersøkelser på grunn av mammografifunn for prevalent (Pre) og subsekvent (Sub) screeningundersøkelse i Mammografiprogrammet, etter brystdiagnostisk senter og screeningår, 2006-2014
6
Deteksjon av brystkreft
Deltakelse i Mammografiprogrammet førte til om lag
1100 nye brystkrefttilfeller årlig i studieperioden, hvor
190-210 av disse var DCIS. I tillegg ble det detektert
om lag 350 intervallkrefttilfeller hvert år. Antallene
resulterte i 5,0-5,5 screeningdetekterte brystkrefttilfeller blant 1000 screeningundersøkelser. Raten var
stabil over tid, men økte med økende alder (Figur 9).
Raten for 2013 kan være noe underestimert siden vi
kun har opplysninger om kvinner som er screenet og
diagnostisert i 2013. Beregninger fra tidligere år viser
at om lag 10% av kvinnene som screenes diagnostiseres
det påfølgende året. Dette er fordi kvinnene screenes
sent på året og dermed får diagnosen i det neste
kalenderåret. Raten av screeningdetektert brystkreft
antas derfor å være 10-20% høyere for 2013 enn det
som fremstilles i figurer og tabeller i rapporten.
Mammografiprogrammet har vurdert denne måten
å presentere deteksjonsratene på, men på grunn av
usikkerhet knyttet til bruk av opportunistisk screening
før Mammografiprogrammet startet er det vanskelig å
definere en «ren» bakgrunnsforekomst.
I Mammografiprogrammets kvalitetsmanual er
ønsket mål å detektere tre brystkrefttilfeller per 1000
subsekvent screenede [6] . Akseptabelt mål er det
samme. Resultatene i rapporten ligger nesten dobbelt
så høyt. Overgang fra analog til digital mammografi,
samt radiologenes evne til å finne svulster og økt
oppmerksomhet rundt brystkreft kan være årsaker
til dette. Verdiene på 3/1000 ble satt på bakgrunn
av erfaringer fra pilotprosjektet med mammografiscreening i Norge, og er ikke å finne i den europeiske
manualen [14] . Det indikeres ikke om det er ønskelig at
deteksjonen er høyere eller lavere enn det angitte tallet.
Målene bør tuftes på vitenskapelig dokumentasjon,
begrunnes og beskrives bedre i en revidert versjon
av Kvalitetsmanualen. I denne sammenhengen er
den økte forekomsten av brystkreft, ofte omtalt som
overdiagnostikk, diskutert.
Overdiagnostikk er ikke det samme som feildiagnostikk. Det er et epidemiologisk begrep som
ofte er definert som svulster som ikke ville vært
diagnostisert i kvinnens levetid dersom hun ikke
hadde deltatt i et screeningprogram fordi svulstene
vokser langsomt. Disse kvinnene påføres belastninger
i kraft av behandlingen og den psykiske belastningen
det er å få og ha en brystkreftdiagnose. Problemet i
dag er at vi ikke har gode nok metoder til å identifisere
de overdiagnostiserte svulstene. Derfor tilbys alle
kvinner medisinsk behandling. Omfanget av overdiagnostikk er vanskelig å beregne siden vi ikke
vet hvilke kvinner som blir diagnostisert med og
behandlet for langsomtvoksende svulster. Estimatene
varierer veldig, avhengig av blant annet datagrunnlag,
studiedesign og oppfølgingstid etter diagnose.
Figur 9: Screeningdetektert brystkreft (rate per 1000
screenede) for ulike aldersgrupper, etter screeningår,
2006-2013
Gjennomsnittlig rate av screeningdetekterte brystkrefttilfeller var 5,3/1000 screenede for hele perioden (Tabell
9). Den samlede raten varierte mellom fylkesområdene,
fra 4,0 til 6,6. For enkeltår varierte raten ytterligere, med
den laveste raten i screeningperioden på 3,2 (Akershus
Øst i 2008) og den høyeste raten på 8,2 (Oslo i 2011).
Raten av screeningdetektert brystkreft var høyere for
prevalente (6,0/1000) enn for subsekvente (5,2/1000)
screeningundersøkelser (Tabell 10).
Foreløpige resultater fra studier med individdata
tyder på at andelen overdiagnostikk er mindre enn
20% dersom man følger en gruppe kvinner i ti
screeningrunder fra 50 års alder og frem til de er
79 år [19;20] . Samlestudier fra europeiske screeningprogrammer gir et anslag på under 10% med 6,5%
som et anslått gjennomsnitt [21] . Beregninger kan tyde
på at forekomsten har økt mer i Norge enn i andre
land [22] . Årsaken er ukjent. Den gradvise innføringen
av screeningprogrammet med nye fylker og dermed en
høy andel førstegangsscreenede med høy deteksjonsrate, samtidig med en «peak» i bruk av hormoner
i forbindelse med overgangsalderen, vanskeliggjør
fortolkninger og forklaringer.
Variasjonen i rater av screeningdetektert brystkreft
samsvarer noenlunde med den variasjonen som vises
i den aldersjusterte forekomsten av brystkreft for
kvinner i alle aldre (Figur 2). I den europeiske
kvalitetsmanualen er det anbefalt å sammenligne
deteksjonen med bakgrunnsforekomst [14] . Bakgrunnsforekomst kan beregnes ved å legge forventet økning
i forekomst over tid, til den forekomsten som var
observert før Mammografiprogrammet startet i de
ulike fylkene.
22
Intervallkreftratene er beregnet for kvinner som er
screenet til og med 2011 siden det trengs to års
oppfølging for å få komplette resultater. Raten var
om lag 1,7 per 1000 screeningundersøkelse (Tabell
11). Også denne raten var stabil over tid (Figur 10).
Ratene var mer sammenfallende for aldersgruppene for
intervallkreft enn for screeningdetektert brystkreft.
Intervallkreft kan betraktes som et kvalitetsmål
av programmet. En høy rate av intervallkreft gir
en lav sensitivitet. Regelmessig regransking av
intervallkreft er dermed viktig i arbeidet med å øke
kvaliteten på tydingen av screeningmammogrammene
og redusere andelen intervallkreft. Retrospektive
regranskingsstudier fra Norge har vist at 20-25%
av intervallkrefttilfellene viser tegn på foregående
screeningmammogrammer som indikerer at kvinnene
burde vært kalt inn til etterundersøkelser [9;10] . Det er
viktig å være oppmerksom på at denne vurderingen er
gjort da screening og diagnostiske mammogrammer,
i tillegg til histologiske prøvesvar er tilgjengelige, slik
at radiologene vet hvor de skal lete etter forandringer,
en såkalt informert regransking. Andelen «oversette»
svulster representerer derfor ikke en reell klinisk
situasjon, men en læringssituasjon. Dersom det kun
benyttes screeningbilder, hvor mammogrammer med
brystkreftsvulster er blandet med normale mammogrammer (blindet regransking) er andelen «oversette»
beregnet å være 1-20% [9] Mulig oversett brystkreft
utgjør dermed kun en liten del av intervallkreftraten.
Figur 10: Intervallkreft (rate per 1000 screenede) etter aldersgrupper og screeningår, 2006-2011
De fleste intervallkrefttilfellene er hurtigvoksende
og aggressive. Kvalitetsmanualen har et ønsket mål
om mindre enn 1,6 intervallkrefttilfeller per 1000
screenede og mindre enn 1,8 som et akseptabelt mål [6] .
Mammografiprogrammet tilfredsstiller disse kravene.
Intervallkreftraten varierte fra 1,3 til 2,2/1000 screenede
etter fylkesområde (Tabell 11). Antallet utgjorde om lag
25% av brystkrefttilfellene detektert blant deltakere i
programmet (Tabell 12). Raten varierer mellom fylkesområdene, fra 19 til 30/1000 screeningundersøkelser.
En bør være oppmerksom på at intervallkreftratene er
tuftet på et svært lavt antall slik at variasjonen mellom
fylkene dermed må tolkes med forsiktighet.
Oppsummering
Det ble detektert 5-6 brystkrefttilfeller per 1000
screeningundersøkelser i Mammografiprogrammet i
perioden 2006-2013. I underkant av 20% av disse var
DCIS. Raten var høyere blant de prevalent screenede
enn de subsekvent screenede, og økte med alder. I
tillegg til de screeningdetekterte brystkrefttilfellene ble
det detektert om lag 1,7 intervallkrefttilfeller per 1000
screeningundersøkelser. Intervallkreftraten er stabil
både over tid og i forhold til alder, men varierer mellom
fylkesområdene.
To av tre intervallkrefttilfeller er detektert i det
andre året i screeningintervallet (Figur 11). Denne
fordelingen har vært stabil siden programmets
oppstart [23] . Analyser av tumorkarakteristikk viser at
det kun var svulstdiameter som var forskjellig mellom
de intervallkrefttilfellene som ble oppdaget tidlig og
sent etter screeningundersøkelsen.
Figur 11: Fordeling av intervallkreft etter tid siden screeningundersøkelse, 2006-2011
23
Tabell 9: Antall (n) og rate per 1000 screenede () screeningdetekterte brystkrefttilfeller (SDBK), etter brystdiagnostisk
senter og screeningår, 2006-2013
BDS
Screeningår
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Total
(n) () (n) () (n) () (n) () (n) () (n) () (n) () (n) () (n) ()
Rogaland
Hordaland
Oslo
Akershus
Telemark
Agder
Troms og F
Østfold
Nordland
Buskerud
Trøndelag
Oppland
Møre og R
Sogn og F
Vestfold
Hedmark
Akershus Øst
Akershus Vest
Vestre Viken
79
105
106
114
23
59
34
53
56
58
99
54
35
25
51
48
-
Total
999 5,3 983 5,3 975 5,0 1050 5,4 1057 5,3 1100 5,5 1081 5,3 1078 5,2 8323 5,3
5,0 104 6,2 90 5,5 108 6,1 95 5,4 102
5,6 111 6,2 95 5,3 114 5,6 108 5,5 111
6,9 90 6,3 104 6,7 83 5,3 83 5,3 132
6,0 116 6,1
2,9 32 4,4 31 3,9 38 5,1 38 4,7 38
5,0 42 3,9 48 3,7 42 4,0 56 4,6 52
3,8 32 3,2 38 4,1 41 3,9 34 3,5 45
4,9 48 4,6 66 5,7 64 5,4 76 6,3 62
5,3 56 5,4 40 3,6 53 5,1 59 5,2 51
4,7 63 5,6 70 5,5 54 4,9 80 6,4
5,5 87 4,9 102 5,6 86 4,9 110 5,9 99
6,4 32 4,2 43 5,0 39 4,8 35 4,4 47
3,8 39 4,2 49 5,0 55 5,7 49 5,3 36
5,2 21 4,4 15 3,1 24 4,8 23 4,6 18
5,3 67 6,8 66 6,6 63 6,2 56 5,5 59
5,8 43 5,4 43 5,5 46 5,7 39 4,4 57
39 3,0 90 5,8 71 5,1 75
36 5,6 50 7,5 45 6,7
- 116
5,8
5,7
8,2
5,2
4,2
3,7
5,2
5,0
5,5
5,6
3,7
3,7
5,8
6,8
4,6
6,3
111
116
128
33
59
57
58
51
114
34
43
20
58
38
46
115
6,2 87 4,8 776 5,6
5,7 118 6,0 878 5,7
7,7 95 5,6 821 6,5
- 230 6,0
4,0 32 4,2 265 4,3
4,6 67 5,4 425 4,4
5,4 53 4,4 334 4,0
4,7 67 5,4 494 5,3
5,1 41 3,9 407 4,8
- 325 5,4
6,2 104 5,6 801 5,5
4,0 61 6,8 345 5,2
4,5 65 6,2 371 4,8
3,9 22 4,4 168 4,3
6,0 63 5,8 483 6,0
4,2 40 4,7 354 5,3
3,1 55 3,5 376 4,2
- 131 6,6
6,2 108 5,6 339 6,0
Tabell 10: Rate (per 1000 screenede, ) av screeningdetekterte brystkrefttilfeller (SDBK), DCIS og
infiltrerende samlet, for første (Pre) og påfølgende (Sub) oppmøte, etter brystdiagnostisk senter og screeningår, 2006-2013
BDS
Screeningår
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Total
Pre Sub Pre Sub Pre Sub Pre Sub Pre Sub Pre Sub Pre Sub Pre Sub Pre Sub
Rogaland
Hordaland
Oslo
Akershus
Telemark
Agder
Troms og F
Østfold
Nordland
Buskerud
Trøndelag
Oppland
Møre og R
Sogn og F
Vestfold
Hedmark
Akershus Øst
Akershus Vest
Vestre Viken
5,8
8,7
6,8
7,9
1,8
5,4
4,8
6,1
7,1
4,3
5,6
5,8
3,7
6,6
6,7
3,2
-
Total
5,8 5,2 6,3 5,1 6,3 4,8 5,9 5,3 6,3 5,2 5,6 5,4 6,6 5,1 5,4 5,2 6,0 5,2
4,8
5,2
7,0
5,6
3,1
5,0
3,7
4,7
4,9
4,8
5,5
6,5
3,8
4,9
4,7
6,7
-
8,6
6,7
8,0
7,1
3,0
3,8
7,1
6,1
6,2
7,9
5,5
7,2
4,4
3,8
5,3
5,8
-
5,8
6,2
6,0
5,9
4,6
3,9
2,6
4,3
5,3
5,2
4,8
3,6
4,2
4,5
7,2
5,3
-
6,5
6,2
9,9
1,0
1,7
6,0
6,5
5,6
8,7
10,1
1,6
5,6
3,4
9,2
3,9
4,4
8,4
-
5,3
5,2
6,0
4,4
4,0
3,7
5,6
3,3
5,0
5,0
5,6
4,9
3,0
6,2
5,8
2,8
4,9
-
6,3
7,1
5,5
4,0
5,4
4,3
6,1
6,4
8,2
2,5
5,3
4,6
1,4
8,0
4,9
6,3
9,6
-
6,0
5,3
5,3
5,2
3,8
3,9
5,3
4,8
4,4
5,3
4,8
5,8
5,5
5,9
5,8
5,7
6,8
-
6,7
6,7
8,5
0,0
5,6
6,9
10,1
10,1
5,1
2,6
3,9
3,9
8,7
5,2
6,6
7,3
6,9
-
5,2
5,3
4,7
5,3
4,5
3,0
5,6
4,6
6,6
6,4
4,4
5,5
4,1
5,5
4,0
4,8
6,7
-
24
6,1
4,9
6,8
6,5
3,5
4,2
4,8
8,5
6,6
6,3
4,2
7,4
3,2
6,8
4,8
6,8
5,7
5,9
8,5
5,0
4,4
3,6
5,3
4,4
5,3
5,5
3,6
3,1
6,2
6,9
4,6
6,3
10,7
6,6
7,9
3,4
6,0
4,9
6,0
6,5
5,4
10,5
6,9
2,0
6,7
5,9
4,7
5,0
5,4
5,5
7,7
4,1
4,4
5,5
4,5
4,9
6,3
3,0
4,2
4,1
5,9
4,0
2,8
6,3
6,1
5,8
8,8
1,9
3,6
5,7
4,7
3,6
6,5
6,3
6,6
1,4
3,4
5,2
3,0
7,1
4,6
6,0
4,9
4,6
5,7
4,2
5,5
3,9
5,5
6,9
6,1
4,9
6,2
4,6
3,6
5,4
7,2
6,6
7,8
7,6
2,7
4,3
5,4
6,3
6,7
6,6
5,6
5,9
4,9
4,3
6,0
5,2
5,1
8,5
6,4
5,3
5,6
6,3
5,8
4,5
4,5
3,8
5,1
4,5
5,2
5,5
5,1
4,8
4,3
6,0
5,3
4,1
6,1
6,0
Tabell 11: Antall (n) og rate per 1000 screenede () intervallkreft (IK), etter brystdiagnostisk
senter og screeningår, 2006-2011
BDS
Screeningår
2006
2007
2008
2009
2010
2011
Total
(n) () (n) () (n) () (n) () (n) () (n) () (n) ()
Rogaland
Hordaland
Oslo
Akershus
Telemark
Agder
Troms og F
Østfold
Nordland
Buskerud
Trøndelag
Oppland
Møre og R
Sogn og F
Vestfold
Hedmark
Akershus Øst
Akershus Vest
Vestre Viken
34
34
40
40
19
24
7
20
26
26
34
12
21
3
17
10
-
Total
367 1,9 308 1,7 330 1,7 320 1,6 360 1,8 349 1,7 2034 1,7
2,1
1,8
2,6
2,1
2,4
2,0
0,8
1,8
2,4
2,1
1,9
1,4
2,3
0,6
1,8
1,2
-
31
27
28
30
13
15
12
9
17
27
21
13
21
6
21
17
-
1,8
1,5
2,0
1,6
1,8
1,4
1,2
0,9
1,6
2,4
1,2
1,7
2,3
1,3
2,1
2,1
-
36
26
25
11
30
16
17
17
16
19
12
22
8
21
12
31
11
-
2,2
1,5
1,6
1,4
2,3
1,7
1,5
1,5
1,2
1,0
1,4
2,3
1,6
2,1
1,5
2,4
1,7
-
18
27
39
13
16
17
26
16
20
26
17
16
6
19
8
24
12
-
1,0
1,3
2,5
1,7
1,5
1,6
2,2
1,5
1,8
1,5
2,1
1,7
1,2
1,9
1,0
1,5
1,8
-
36
26
33
11
32
11
19
13
30
34
16
13
8
19
14
25
20
-
2,1
1,3
2,1
1,4
2,6
1,1
1,6
1,2
2,4
1,8
2,0
1,4
1,6
1,9
1,6
1,8
3,0
-
Tabell 12: Andel (%) intervallkreft av totalt antall brystkrefttilfeller,
etter brystdiagnostisk senter og screeningår, 2006-2011
Screeningår
2008 2009 2010
2006
2007
Rogaland
Hordaland
Oslo
Akershus
Telemark
Agder
Troms og F
Østfold
Nordland
Buskerud
Trøndelag
Oppland
Møre og R
Sogn og F
Vestfold
Hedmark
Akershus Øst
Akershus Vest
Vestre Viken
30,1 %
24,5 %
27,4 %
26,0 %
45,2 %
28,9 %
17,1 %
27,4 %
31,7 %
31,0 %
25,6 %
18,2 %
37,5 %
10,7 %
25,0 %
17,2 %
-
23,0 %
19,6 %
23,7 %
20,5 %
28,9 %
26,3 %
27,3 %
15,8 %
23,3 %
30,0 %
19,4 %
28,9 %
35,0 %
22,2 %
23,9 %
28,3 %
-
Total
26,9 % 23,9 % 25,3 % 23,4 % 25,4 % 24,1 % 24,8 %
BDS
28,6 %
21,5 %
19,4 %
26,2 %
38,5 %
29,6 %
20,5 %
29,8 %
18,6 %
15,7 %
21,8 %
31,0 %
34,8 %
24,1 %
21,8 %
44,3 %
23,4 %
-
14,3 %
19,1 %
32,0 %
25,5 %
27,6 %
29,3 %
28,9 %
23,2 %
27,0 %
23,2 %
30,4 %
22,5 %
20,0 %
23,2 %
14,8 %
21,1 %
19,4 %
-
27,5 %
19,4 %
28,4 %
22,4 %
36,4 %
24,4 %
20,0 %
18,1 %
27,3 %
23,6 %
31,4 %
21,0 %
25,8 %
25,3 %
26,4 %
26,0 %
30,8 %
-
2011
Total
29,2 %
17,2 %
21,4 %
17,4 %
25,7 %
37,5 %
27,1 %
22,7 %
19,5 %
27,7 %
34,5 %
25,0 %
28,0 %
12,3 %
29,9 %
18,9 %
25,4 %
20,2 %
25,2 %
23,3 %
27,3 %
31,1 %
28,7 %
23,6 %
24,8 %
26,8 %
21,3 %
26,0 %
29,9 %
22,7 %
24,9 %
20,0 %
28,9 %
24,7 %
18,9 %
25
42
23
36
8
18
27
23
15
24
18
19
6
23
8
32
27
2,4
1,2
2,2
1,1
1,5
2,2
1,9
1,5
1,3
2,1
2,0
1,2
2,3
1,0
2,0
1,5
197
163
201
70
75
135
90
114
104
119
158
88
112
37
120
69
112
43
27
1,9
1,4
2,2
1,8
1,6
1,9
1,5
1,7
1,6
2,0
1,5
1,8
2,0
1,3
2,0
1,4
1,9
2,2
1,5
7
Positiv Prediktiv Verdi (PPV)
PPV-1 uttrykker andelen screeningdetekterte
brystkrefttilfeller blant kvinner som er etterundersøkt
på grunn av positivt mammografifunn ved screening.
En høy PPV-1 indikerer en lav rate av falske positive
screeningtester, og vica versa. Det vil si, en høy PPV-1
indikerer at mange av de etterinnkalte kvinnene
har brystkreft. Gjennomsnittlig PPV-1 var 17% for
hele landet i studieperioden (Tabell 13). Verdien
varierte fra 10% til 25% mellom fylkesområdene. For
hele landet var PPV-1 9% for prevalente screeningundersøkelser og 22% for subsekvente (Tabell 14).
Verdien varierte fra 7% til 10% over tid for prevalente
screeningundersøkelser, mens den økte med tiden for
subsekvente, fra 20% i 2006 til 24% i 2013 (Tabell 14).
PPV-1 økte med økende alder, fra 10% blant de yngste
til 28% blant de eldste (Figur 12).
I Kvalitetsmanualen er ønsket og akseptabelt mål for
PPV-1 satt til henholdvis ≥16% og >12% etter erfaringer
fra pilotprosjektet i Mammografiprogrammet [6] .
Resultatene i Mammografiprogrammet er godt
innenfor disse verdiene.
Vi har valgt å presentere PPV-1 kun ut fra
positive screeningmammogrammer. Dersom etterundersøkelser på grunn av utilfredsstillende mammogrammer og symptomer inkluderes ville PPV-1 vært
lavere da det er få brystkrefttilfeller som detekteres i
disse to gruppene i forhold til det antallet som kalles
tilbake. PPV-1 for alle typer etterundersøkelser ble
beregnet å være 15% gjennom hele studieperioden
(ikke i tabell).
Figur 12: Andel (%) brystkrefttilfeller blant alle etterundersøkelser (PPV-1) og alle invasive prosedyrer (PPV-2),
etter aldersgrupper, 2006-2013 (2010)
Tabell 13: Andel (%) brystkrefttilfeller blant alle etterundersøkelser (PPV-1), etter
brystdiagnostisk senter og screeningår, 2006-2013
BDS
2006
2007
2008
Screeningår
2009 2010 2011
2012
2013
Total
Rogaland
Hordaland
Oslo
Akershus
Telemark
Agder
Troms og F
Østfold
Nordland
Buskerud
Trøndelag
Oppland
Møre og R
Sogn og F
Vestfold
Hedmark
Akershus Øst
Akershus Vest
Vestre Viken
20,0%
20,4%
16,9%
10,6%
15,5%
23,2%
20,3%
14,8%
16,5%
11,9%
17,4%
20,1%
18,9%
22,2%
18,2%
14,5%
-
21,2%
21,4%
14,1%
12,5%
21,5%
16,9%
19,5%
14,9%
17,8%
14,4%
14,0%
14,6%
16,5%
15,7%
21,6%
11,9%
-
21,2%
20,8%
15,4%
15,6%
18,3%
18,0%
20,4%
13,6%
14,1%
18,3%
23,6%
20,9%
12,9%
22,7%
11,2%
11,0%
7,8%
-
20,5%
23,7%
12,4%
18,4%
16,3%
25,2%
15,5%
19,4%
12,0%
17,3%
24,7%
22,4%
16,4%
23,8%
13,1%
17,2%
12,7%
-
22,8%
14,4%
24,8%
25,0%
17,5%
35,2%
13,7%
22,5%
19,6%
16,8%
13,4%
11,1%
21,3%
14,0%
13,7%
22,6%
19,3%
20,3%
20,5%
29,9%
23,3%
31,0%
14,0%
16,7%
17,8%
25,1%
18,6%
8,9%
19,1%
13,8%
18,8%
22,4%
20,5%
19,2%
16,4%
11,5%
21,0%
19,5%
24,6%
15,1%
18,5%
13,6%
17,4%
20,5%
16,9%
13,0%
21,1%
13,4%
15,9%
10,3%
20,4%
Total
16,3% 16,2% 16,5% 17,5% 16,6% 17,9% 18,8% 19,2% 17,3%
17,9%
18,4%
11,8%
22,4%
22,1%
22,8%
16,6%
20,9%
15,2%
20,5%
19,0%
17,2%
14,6%
20,1%
10,7%
15,1%
11,0%
-
21,2%
17,4%
18,8%
24,5%
18,5%
25,9%
12,9%
22,5%
15,2%
21,3%
10,4%
9,1%
22,3%
20,7%
19,6%
17,3%
26
Tabell 15: Andel (%) brystkrefttilfeller blant alle invasive
prosedyrer (PPV-2), etter brystdiagnostisk senter og
screeningår, 2006-2010
PPV-2 gir uttrykk for andelen screeningdetekterte
brystkrefttilfeller blant alle kvinner innkalt til etterundersøkelse og undersøkt med invasive prosedyrer
(finnålsbiopsi eller grovnålsbiopsi). PPV-2 indikerer
omfanget av falske positive screeningtester med invasiv
prosedyre. En høy PPV-2 indikerer en lav rate av
falske positive screeningtester med invasiv prosedyre,
og motsatt.
PPV-2 var 45% for hele studieperioden, som var
begrenset til 2006-2010 på grunn av etterslep i koding
av benigne funn (Tabell 15). Variasjonen var fra 27%
til 59% mellom fylkesområdene, fra 10% til 36% for
prevalente screeningundersøkelser og fra 31% og 69%
for subsekvente (Tabell 16).
Oppsummering
Om lag 1 av 10 etterundersøkelser på grunn av
mammografifunn blant prevalent screenede og 2 av 10
blant subsekvent screenede resulterte i brystkreft. Om
lag 25% av de prevalent screenede som fikk utført en
invasiv prosedyre fikk diagnostisert brystkreft. Andelen
var om lag 50% for de subsekvent screenede.
BDS
2006
2007
Screeningår
2008 2009
2010
Total
Rogaland
Hordaland
Oslo
Akershus
Telemark
Agder
Troms og F
Østfold
Nordland
Buskerud
Trøndelag
Oppland
Møre og R
Sogn og F
Vestfold
Hedmark
Akershus Øst
Akershus Vest
58,0%
43,1%
50,7%
26,4%
31,9%
72,5%
45,1%
39,4%
47,8%
40,9%
60,0%
56,3%
36,2%
55,8%
50,5%
47,8%
-
49,8%
43,5%
40,8%
31,2%
50,0%
44,6%
47,7%
43,6%
54,9%
39,5%
55,1%
53,4%
34,8%
38,9%
52,4%
34,7%
-
54,9%
42,9%
54,5%
41,2%
52,7%
41,3%
51,6%
43,0%
41,1%
63,0%
62,7%
47,1%
37,5%
52,4%
32,3%
32,8%
18,4%
53,1%
41,9%
42,8%
45,2%
50,9%
51,5%
43,9%
50,8%
55,9%
56,7%
35,3%
53,5%
53,5%
37,1%
30,8%
36,8%
54,1%
42,8%
46,5%
28,6%
42,1%
54,1%
46,4%
44,1%
49,6%
48,2%
57,2%
58,7%
39,1%
44,8%
52,5%
38,1%
35,9%
26,5%
Total
44,4% 43,0% 44,8% 45,8% 46,4% 44,9%
56,5%
42,8%
44,4%
42,0%
52,0%
48,2%
42,5%
51,0%
47,3%
52,4%
65,0%
42,6%
40,7%
53,4%
41,6%
43,5%
28,9%
Tabell 14: Andel (%) brystkrefttilfeller blant alle etterundersøkelser (PPV-1) , for første (Pre) og påfølgende (Sub)
oppmøte, etter brystdiagnostisk senter og screeningår, 2006-2013
BDS
Screeningår
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Total
Pre Sub Pre Sub Pre Sub Pre Sub Pre Sub Pre Sub Pre Sub Pre Sub Pre Sub
Rogaland
Hordaland
Oslo
Akershus
Telemark
Agder
Troms og F
Østfold
Nordland
Buskerud
Trøndelag
Oppland
Møre og R
Sogn og F
Vestfold
Hedmark
Akershus Øst
Akershus Vest
Vestre Viken
12%
14%
9%
7%
6%
11%
11%
9%
11%
5%
7%
11%
11%
10%
13%
5%
-
Total
9% 20% 10% 19% 10% 20% 8% 23% 8% 21% 7% 24% 9% 23% 9% 24% 9% 22%
23%
23%
20%
12%
19%
29%
24%
17%
18%
17%
24%
23%
23%
33%
23%
22%
-
20%
13%
11%
7%
5%
6%
17%
10%
9%
8%
7%
16%
8%
5%
9%
8%
-
21%
24%
15%
14%
31%
22%
21%
17%
22%
18%
19%
14%
20%
23%
31%
14%
-
14%
10%
12%
2%
4%
12%
15%
8%
7%
13%
5%
13%
5%
12%
5%
7%
8%
-
24%
25%
17%
20%
25%
22%
22%
16%
19%
20%
29%
24%
17%
29%
14%
13%
8%
-
10%
12%
8%
7%
9%
14%
9%
8%
7%
3%
15%
8%
2%
12%
5%
7%
9%
-
25%
30%
14%
23%
20%
28%
19%
29%
16%
26%
28%
28%
26%
31%
17%
24%
15%
-
9%
8%
10%
0%
8%
21%
15%
12%
3%
4%
9%
5%
10%
7%
8%
7%
4%
-
27
23%
24%
13%
29%
29%
24%
17%
27%
23%
28%
23%
22%
17%
29%
12%
21%
15%
-
9%
6%
8%
13%
6%
14%
6%
13%
7%
11%
3%
7%
4%
8%
7%
6%
25%
23%
24%
31%
26%
31%
16%
29%
20%
25%
14%
10%
31%
27%
30%
24%
15%
7%
13%
8%
7%
15%
9%
9%
7%
21%
9%
2%
10%
10%
6%
7%
28%
18%
30%
31%
24%
41%
16%
31%
25%
15%
15%
15%
26%
15%
20%
29%
9%
9%
15%
6%
8%
21%
5%
7%
9%
13%
9%
1%
5%
8%
5%
10%
24%
23%
24%
41%
29%
34%
18%
21%
21%
30%
24%
13%
26%
16%
30%
30%
12%
9%
11%
7%
6%
7%
15%
9%
10%
6%
7%
13%
8%
5%
9%
7%
7%
7%
7%
24%
23%
19%
13%
27%
26%
28%
18%
23%
19%
23%
23%
21%
18%
28%
16%
22%
12%
28%
Tabell 16: Andel (%) brystkrefttilfeller blant alle invasive prosedyrer (PPV-2), for
første (Pre) og påfølgende (Sub) oppmøte, etter brystdiagnostisk senter og screeningår, 2006-2010
BDS
Screeningår
2006
2007
2008
2009
2010
Total
Pre Sub Pre Sub Pre Sub Pre Sub Pre Sub Pre Sub
Rogaland
Hordaland
Oslo
Akershus
Telemark
Agder
Troms og F
Østfold
Nordland
Buskerud
Trøndelag
Oppland
Møre og R
Sogn og F
Vestfold
Hedmark
Akershus Øst
Akershus Vest
34%
26%
37%
15%
13%
36%
28%
26%
28%
17%
28%
30%
18%
36%
38%
15%
-
Total
24% 54% 27% 49% 27% 52% 22% 58% 24% 56% 25% 54%
67%
50%
54%
33%
38%
89%
51%
44%
57%
56%
76%
67%
48%
66%
62%
74%
-
49%
25%
33%
17%
17%
18%
47%
31%
31%
27%
31%
45%
21%
17%
26%
22%
-
50%
51%
44%
36%
63%
56%
48%
49%
64%
45%
67%
58%
40%
50%
68%
44%
-
33%
21%
41%
8%
12%
32%
38%
31%
23%
50%
18%
27%
14%
33%
14%
22%
17%
63%
53%
62%
49%
69%
45%
55%
48%
52%
68%
71%
56%
50%
62%
40%
37%
19%
31%
20%
31%
13%
32%
29%
24%
22%
26%
13%
33%
16%
6%
27%
21%
21%
20%
66%
57%
49%
59%
60%
53%
53%
73%
63%
69%
79%
54%
53%
70%
49%
57%
37%
30%
17%
33%
0%
21%
44%
39%
32%
16%
29%
10%
36%
24%
27%
15%
19%
28
64%
56%
48%
60%
62%
54%
46%
62%
66%
65%
46%
62%
69%
42%
43%
43%
35%
21%
35%
16%
10%
23%
36%
31%
28%
25%
28%
32%
18%
21%
30%
20%
18%
19%
61%
53%
51%
34%
54%
67%
50%
49%
61%
60%
69%
68%
49%
56%
66%
48%
47%
31%
“
Om lag 75% av de inviterte kvinnene møter
til screening når de får invitasjon, og 84%
har møtt én eller flere ganger
”
8
Histopatologisk karakteristikk av svulstene
8.1 Morfologi
DCIS utgjorde 18% av de screeningdetekterte tilfellene
mens infiltrerende ductalt carcinom (IDC) utgjorde om
lag 70% og infiltrerende lobulært carcinom (ILC) om
lag 8% (Figur 13 og Tabell 17). Andelen DCIS var
lavere for intervallkreft, om lag 5%, mens andelen ILC
var høyere (om lag 13%) (Figur 14). Resultatene er i
samsvar med en mer aggressiv krefttype for intervallkreft sammenlignet med screeningdetektert brystkreft.
Andelen IDC var høyest i Sogn og Fjordane (80%) og
lavest i Vestre Viken (59%). Disse to fylkesområdene
hadde også den henholdsvis laveste og høyeste andelen
av DCIS (11% i Sogn og Fjordane og 27% i Vestre
Viken). Morfologien varierer mindre mellom fylkene
for intervallkreft enn for screeningdetektert brystkreft.
Andelen DCIS tenderer til å være høyere blant de yngste
kvinnene, men ratene etter aldersgrupper varierer noe
over tid (Figur 15). Et lite antall DCIS i de ulike aldersgruppene gjør at usikkerheten i estimatene er stor.
Raten av DCIS er rimelig stabil over tid, men noe lavere
rater observeres i 2013 enn de foregående årene. Dette
kan skyldes etterslepet for de som er screenet i 2013,
men diagnostisert i 2014, men også at dataene ikke er
komplette for det siste året.
Figur 13: Fordeling av histopatologisk morfologi for
screeningdetektert brystkreft (Ductalt carcinoma in situ
(DCIS), Infiltrerende ductalt carcinom (IDC), Infiltrerende
lobulært carcinom (ILC) og andre infiltrerende brystkrefttilfeller (Andre)), etter brystdiagnostisk senter, 2006-2013
Raten av DCIS utgjorde om lag 5% av brystkrefttilfellene
før
oppstarten
av
Mammografiprogrammet [24] . Det var ingen systematisk registrering
eller purring av remisser for DCIS før screeningprogrammet startet så denne raten er derfor beheftet
med noe usikkerhet. Raten av DCIS er kjent å øke etter
oppstart av screening [24;25] og det er knyttet usikkerhet
til progresjon av sykdommen [26;27] . At DCIS utgjør en
lavere andel av intervallkrefttilfellene enn de screeningdetekterte er som forventet da sykdommen primært
er asymptomatisk. Studier antyder at mindre enn 10%
av DCIS-ene gir symptomer [28] . I Kvalitetsmanualen
er 10-20% DCIS angitt som ønsket mål og 10% som
akseptabelt [6] . Mammografiprogrammet sett under
ett ligger innenfor disse anbefalingene, men noen av
fylkesområdene har verdier utenfor de ønskede målene
(Tabell 17).
Figur 14: Fordeling av histopatologisk morfologi for
intervallkreft (Ductalt carsonoma in situ (DCIS),
Infiltrerende ductalt carcinom (IDC), Infiltrerende lobulært
carcinom (ILC) og andre infiltrerende brystkrefttilfeller
(Andre)), etter brystdiagnostisk senter, 2006-2011
Oppsummering
DCIS utgjør om lag 20% av de screeningdetekterte- og
5-10% av intervallkrefttilfellene. IDC var den vanligste
morfologitypen, både for screening- og intervallkreft.
ILC utgjør om lag 8% av screeningdetekterte brystkrefttilfeller og 12-15% av intervallkrefttilfellene.
Figur 15: Andel DCIS (%) av screeningdetektert brystkreft
etter aldersgrupper og screeningår, 2006-2013
30
Tabell 17: Andel (%) DCIS blant screeningdetektert brystkreft, etter brystdiagnostisk
senter og screeningår, 2006-2013
BDS
2006
2007
2008
Screeningår
2009 2010 2011
2012
2013
Total
Rogaland
Hordaland
Oslo
Akershus
Telemark
Agder
Troms og F
Østfold
Nordland
Buskerud
Trøndelag
Oppland
Møre og R
Sogn og F
Vestfold
Hedmark
Akershus Øst
Akershus Vest
Vestre Viken
15,2%
19,0%
27,4%
18,4%
13,0%
8,5%
5,9%
7,5%
19,6%
32,8%
15,2%
18,5%
5,7%
16,0%
17,6%
22,9%
-
26,0%
29,7%
17,8%
19,0%
12,5%
16,7%
6,3%
6,3%
16,1%
15,9%
14,9%
21,9%
2,6%
9,5%
17,9%
20,9%
-
27,8%
24,2%
17,3%
12,9%
6,3%
15,8%
9,1%
22,5%
17,1%
21,6%
20,9%
12,2%
6,7%
19,7%
16,3%
17,9%
27,8%
-
21,3%
24,6%
16,9%
18,4%
9,5%
12,2%
20,3%
13,2%
25,9%
20,9%
10,3%
14,5%
16,7%
15,9%
13,0%
12,2%
14,0%
-
25,2%
19,0%
12,5%
9,1%
13,6%
14,0%
15,5%
19,6%
19,3%
23,5%
18,6%
5,0%
13,8%
10,5%
10,9%
27,8%
12,6%
21,2%
7,4%
15,6%
10,4%
13,2%
7,5%
17,1%
12,5%
9,8%
13,8%
9,1%
17,5%
10,0%
7,3%
22,2%
21,5%
22,8%
17,8%
18,7%
13,6%
11,3%
12,6%
12,3%
20,4%
22,5%
15,5%
17,1%
13,2%
10,7%
19,7%
15,3%
12,5%
20,6%
26,8%
Total
17,7% 18,0% 18,6% 17,4% 18,6% 19,0% 17,8% 13,6% 17,6%
22,1%
23,1%
25,3%
15,8%
10,7%
17,6%
19,7%
22,0%
22,5%
8,2%
20,0%
20,4%
8,7%
21,4%
7,7%
18,3%
22,2%
-
19,6%
21,6%
18,9%
10,5%
15,4%
13,3%
9,7%
33,3%
12,1%
17,0%
13,9%
11,1%
33,9%
17,5%
9,3%
30,2%
31
Største målte svulstdiameter, grad, lymfeknutestatus og
hormonreseptorstatus er kun angitt for infiltrerende
brystkreft, som i dette kapittelet omtales som brystkreft.
Fordeling er angitt blant de som har opplysninger. Sist i
kapittelet er det to tabeller som angir andel svulster som
mangler opplysninger for de ulike karakteristikkene,
etter tid og brystdiagnostisk senter, for screeningdetektert og intervallkreft.
8.2 Største målte svulstdiameter
Gjennomsnittlig og median diameter for screeningdetekterte svulster var henholdsvis 15 mm og 13 mm
for hele landet i studieperioden (Tabell 18). Størrelsen
var stabil gjennom hele studieperioden (Figur 16).
Figur 16: Fordeling av største målte svulstdiameter (<10mm,
10-19mm, 20-29mm og 30+mm) for screeningdetektert
brystkreft (SDBK) og intervallkreft (IK), etter screeningår,
2006-2013 (2011)
Sogn og Fjordane rapporterte de største svulstdiameterene (gjennomsnitt 18 mm og median 15 mm),
mens Akershus Vest rapporterte de minste målene
(gjennomsnittlig 12 mm og median 10 mm) (Tabell
18). Største målte svulststørrelse var relativt stabil for
screeningdetektert brystkreft i studieperioden (Tabell
19).
Gjennomsnittlig og median største målte svulstdiameter for intervallkrefttilfellene var henholdsvis 21
mm og 19 mm for hele landet i studieperioden (Tabell
18). Gjennomsnittlig svulstdiameter varierte fra 20
mm til 24 mm i studieperioden (Tabell 19). Rogaland
rapporterte høyest gjennomsnittlig og median svulstdiameter (25 mm og 21 mm), mens Møre og Romsdal
har lavest verdier (19 mm og 15 mm) (Tabell 18). Den
største andelen av intervallkreftsvulstene var 10-19
mm (40%), mens andelen var lavest for de som var
mindre enn 10 mm (Figur 16). Det var ingen variasjon
med alder (Figur 17).
Den største andelen av screeningdetekterte svulster ble
målt til 10-19 mm (45%), mens den laveste andelen
var større enn 30 mm (Figur 16). Største målte svulstdiameter viste ingen variasjon med alder (Figur 17).
Kvalitetsmanualen sier at 60% eller mer er ønsket andel
for svulster under 15 mm [6] .
Tabell 18: Gjennomsnittlig og median diameter for
screeningdetektert brystkreft (SDBK) og intervallkreft (IK),
etter brystdiagnostisk senter, 2006-2013 (2011)
BDS
SDBK
Gj.snitt Median
(mm)
(mm)
IK
Gj.snitt Median
(mm)
(mm)
Rogaland
Hordaland
Oslo
Akershus
Telemark
Agder
Troms og F
Østfold
Nordland
Buskerud
Trøndelag
Oppland
Møre og R
Sogn og F
Vestfold
Hedmark
Akershus Øst
Akershus Vest
Vestre Viken
15
16
14
14
15
15
15
14
15
14
15
16
15
18
14
15
16
12
15
12
14
12
12
13
13
13
12
13
12
13
13
12
15
13
13
13
10
13
25
22
21
19
22
22
23
22
20
20
21
20
19
23
22
20
22
21
20
21
20
18
16
19
19
18
18
18
19
17
17
15
20
18
18
19
19
20
Total
15
13
21
19
Figur 17: Fordeling av gjennomsnittlig svulstdiameter for
screeningdetektert brystkreft (SDBK) og intervallkreft (IK),
etter aldersgrupper, 2006-2013(2011)
32
Tabell 19: Gjennomsnittlig svulstdiameter for screeningdetektert brystkreft (SDBK) og intervallkreft (IK), etter
brystdiagnostisk senter og screeningår, 2006-2013 (2011)
BDS
Screeningår
Svulstdiameter SDBK (mm)
Svulstdiameter IK (mm)
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Total 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Total
Rogaland
Hordaland
Oslo
Akershus
Telemark
Agder
Troms og F
Østfold
Nordland
Buskerud
Trøndelag
Oppland
Møre og R
Sogn og F
Vestfold
Hedmark
Akershus Øst
Akershus Vest
Vestre Viken
15
15
12
14
17
16
14
11
17
16
14
15
16
15
15
13
-
15
17
14
14
14
13
10
13
14
16
15
18
15
16
15
13
-
12
16
14
15
17
16
14
14
14
15
16
15
19
14
14
13
12
-
15
16
15
15
16
18
14
16
13
14
14
16
24
14
14
15
12
-
16
16
15
15
16
14
15
14
13
15
16
16
20
14
16
15
12
-
15
16
14
15
15
15
12
17
15
13
16
16
13
16
17
14
15
16
14
14
15
16
14
15
14
19
14
16
15
16
16
15
15
17
13
15
13
15
18
17
18
16
14
19
15
14
17
16
15
16
14
14
15
15
15
14
15
14
15
16
15
18
14
15
16
12
15
20
22
23
18
23
27
22
14
20
18
19
15
19
34
25
28
-
25
21
18
21
19
16
21
17
22
21
24
19
21
32
17
19
-
32
25
22
18
25
30
24
15
22
26
16
16
20
25
18
26
25
-
22
24
20
25
20
24
30
21
18
20
21
16
25
19
22
19
24
-
26
24
22
23
22
22
20
26
21
19
18
24
18
23
19
18
17
-
22
19
22
21
16
19
21
16
17
25
16
20
23
20
23
20
25
22
21
19
22
22
23
22
20
20
21
20
19
23
22
20
22
21
20
Total
14
14
15
15
15
15
15
16
15
21
21
24
21
21
20
21
33
8.3 Histologisk grad
Nær halvparten (48%) av de screeningdetekterte
tilfellene var klassifisert som histologisk grad II, mens
20% var klassifisert som grad III (Tabell 20). Det var
noe variasjon i fordelingen mellom fylkesområdene,
men alle bortsett fra Buskerud og Møre og Romsdal
hadde høyest andel grad II svulster. Andelen grad
III svulster var om lag 20% både for prevalent og
subsekvent screenede kvinner med screeningdetektert
brystkreft (ikke i tabell).
Tabell 20: Fordeling av histologisk grad (HG) for screeningdetektert brystkreft (SDBK) og intervallkreft (IK), etter
brystdiagnostisk senter, 2006-2013 (2011)
BDS
SDBK
IK
HG 1 HG 2 HG 3 HG 1 HG 2 HG 3
Rogaland
Hordaland
Oslo
Akershus
Telemark
Agder
Troms og F
Østfold
Nordland
Buskerud
Trøndelag
Oppland
Møre og R
Sogn og F
Vestfold
Hedmark
Akershus Øst
Akershus Vest
Vestre Viken
32%
34%
34%
28%
26%
35%
39%
26%
26%
39%
26%
36%
41%
19%
28%
28%
27%
42%
31%
44%
45%
45%
57%
52%
53%
42%
59%
43%
37%
50%
52%
38%
57%
54%
56%
45%
44%
52%
24%
21%
21%
15%
21%
12%
18%
15%
31%
24%
25%
11%
21%
24%
18%
15%
28%
15%
17%
10%
18%
16%
17%
20%
24%
22%
13%
15%
23%
14%
19%
23%
6%
6%
17%
14%
11%
17%
50%
45%
45%
50%
39%
50%
46%
52%
45%
44%
42%
49%
33%
58%
58%
56%
44%
51%
50%
40%
38%
39%
33%
41%
26%
32%
35%
40%
33%
44%
31%
44%
36%
35%
27%
41%
38%
33%
Total
31%
48%
20%
16%
47%
37%
Figur 18: Fordeling av histologisk grad for screeningdetektert
brystkreft (SDBK) og intervallkreft (IK), etter screeningår,
2006-2013 (2011)
Figur 19: Fordeling av histologisk grad for screeningdetektert
brystkreft (SDBK) og intervallkreft (IK), etter aldersgrupper,
2006-2013 (2011)
Det var små endringer i fordelingen av histologisk grad
for de screeningdetekterte brystkreftsvulstene over tid
(Figur 18). Økningen er knyttet til svulster klassifisert
som histologisk grad III, fra 19% i 2006 til 22% i 2013.
Det var ubetydelig endring av histologisk grad etter
aldersgrupper (Figur 19).
For intervallkreft var andelen svulster klassifisert som
grad II 47%, mens andelen klassifisert som histologisk
grad III var 37% (Tabell 20). Histologisk grad II
og III svulster er dermed dominerende for intervallkreftsvulstene for alle fylkesområdene. Heller ikke for
intervallkreft var det nevneverdige forskjeller i fordeling av histologisk grad etter tid eller aldersgrupper
(Figur 18 og 19).
34
“
De screeningdetekterte svulstene er små,
og kun 20% av kvinnene har spredning til
lymfeknuter i armhulen
”
8.4 Lymfeknutestatus
Vaktpostlymfeknuten er den første lymfeknuten som
mottar lymfe fra en kreftsvulst. Dersom denne lymfeknuten inneholder kreftceller tyder det på at kvinnen
har spredning til lymfeknuter i armulen. Disse må da
fjernes. Dersom lymfeknuten ikke inneholder kreftceller er det et tegn på at det ikke er spredning til lymfe.
Kvinnen vil da ikke opereres i armhulen.
Om lag hver fjerde (23%) kvinne med screeningdetektert brystkreft hadde spredning til lymfeknuter
i studieperioden (Tabell 21 og Figur 20). Andelen
varierte fra 17% til 33% mellom fylkensområdene,
hvor Akershus Vest og Vestre Viken hadde den laveste
andelen og Møre og Romsdal den høyeste. Andelen
svulster med positive lymfeknuter varierte fra 20% til
29% i studieperioden.
Figur 21: Antall positive lymfeknuter for screeningdetektert
brystkreft (SDBK), etter brystdiagnostisk senter, 2006-2013
Av de med screeningdetektert brystkreft og spredning
til lymfeknuter hade i gjennomsnitt 75% spredning til
1-3 lymfeknuter, mens om lag 15% hadde spredning
til 4-9 lymfeknuter (Figur 21). Den resterende andelen,
om lag 10%, hadde spredning til 10 eller flere lymfeknuter. Prevalent screenede kvinner hadde høyest andel
lymfeknutepositive svulster (Figur 22). Andelen sank
med økende alder.
Figur 22: Fordeling av lymfeknutestatus for screeningdetektert brystkreft (SDBK) og intervallkreft (IK) etter
aldersgrupper, 2006-2013 (2011)
Figur 20: Fordeling av lymfeknutestatus for screeningdetektert brystkreft (SDBK) og intervallkreft (IK), etter
screeningår, 2006-2013 (2011)
Figur 23: Antall positive lymfeknuter for intervallkreft (IK),
etter brystdiagnostisk senter, 2006-2011
Førti-en prosent av kvinnene med intervallkreft fikk
diagnostisert svulster med spredning til lymfeknuter i
armhulen (Tabell 21 og Figur 20). Andelen varierte fra
33% til 48% i studieperioden og fra 33% til 49% mellom
fylkesområdene. Trøndelag hadde den laveste andelen,
mens Nordland og Oppland hadde den høyeste. Av de
med intervallkreft og spredning til lymfenkuter hadde i
gjennomsnitt 65% spredning til 1-3 lymfeknuter, mens
om lag 25% hadde spredning til 4-9 lymfeknuter (Figur
23). Den resterende andelen hadde spredning til 10 eller
flere lymfeknuter. Alder var ikke avgjørende for lymfeknutestatus for intervallkrefttilfellene (Figur 22).
Lymfeknutestatus for 2013 må tolkes med forsiktighet.
Vi er kjent med at det er sendt påminnelse om at
opplysninger om vaktpostlymfeknute- og lymfeknutestatus for tilfeller detektert i 2013 manglet fra flere
sykehus da data til denne rapporten ble trukket ut fra
databasene 01.03.2015.
36
Tabell 21: Andel (%) kvinner med positive lymfeknuter (LK+), screeningdetektert brystkreft (SDBK) og intervallkreft (IK),
etter brystdiagnostisk senter og screeningår, 2006-2013 (2011)
BDS
Screeningår
Andel LK+, SDBK
Andel LK+, IK
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Total 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Total
Rogaland
Hordaland
Oslo
Akershus
Telemark
Agder
Troms og F
Østfold
Nordland
Buskerud
Trøndelag
Oppland
Møre og R
Sogn og F
Vestfold
Hedmark
Akershus Øst
Akershus Vest
Vestre Viken
24%
18%
18%
33%
30%
26%
19%
17%
27%
28%
28%
26%
33%
26%
25%
24%
-
Total
25% 29% 26% 23% 23% 22% 22% 20% 23% 48% 41% 42% 41% 33% 42% 41%
30%
36%
24%
30%
21%
26%
28%
23%
30%
23%
32%
15%
39%
31%
31%
29%
-
25%
21%
24%
42%
20%
39%
14%
42%
27%
32%
35%
35%
15%
19%
22%
22%
15%
-
24%
17%
19%
29%
25%
19%
24%
33%
15%
18%
26%
48%
32%
21%
13%
18%
19%
-
28%
21%
19%
19%
12%
18%
27%
29%
20%
30%
18%
18%
24%
16%
31%
25%
16%
-
26%
22%
17%
6%
34%
26%
22%
12%
32%
16%
16%
27%
21%
22%
25%
14%
15%
23%
15%
20%
35%
19%
33%
35%
18%
31%
30%
33%
14%
18%
28%
21%
10%
12%
28%
19%
13%
14%
23%
29%
19%
28%
35%
28%
22%
23%
15%
17%
37
23%
21%
20%
32%
23%
24%
22%
23%
29%
23%
26%
25%
33%
27%
21%
23%
22%
17%
17%
38%
54%
47%
49%
50%
48%
29%
50%
52%
50%
48%
50%
47%
0%
53%
56%
-
45%
38%
38%
36%
55%
23%
60%
14%
47%
38%
39%
42%
53%
60%
40%
36%
-
50%
48%
29%
10%
36%
23%
33%
62%
69%
26%
70%
19%
71%
44%
60%
42%
56%
-
29%
55%
35%
60%
67%
29%
50%
50%
22%
30%
40%
21%
50%
37%
80%
41%
45%
-
39%
53%
34%
30%
33%
40%
12%
44%
32%
29%
21%
45%
25%
25%
15%
38%
40%
-
41%
23%
43%
43%
36%
42%
52%
38%
22%
75%
47%
17%
39%
38%
59%
42%
41%
45%
38%
44%
42%
39%
37%
39%
49%
41%
33%
49%
38%
41%
40%
42%
45%
46%
42%
8.5 Østrogenreseptorstatus
8.6 Progesteronreseptorstatus
Nær ni av ti kvinner med screeningdetektert brystkreft
og åtte av ti med intervallkreft hadde østrogenreseptorpositiv svulst (Figur 24). Det var små variasjoner i
andel østrogenreseptorpositive svulster over tid, men
relativt store forskjeller mellom fylkesområdene (Tabell
22). Andelen østrogenreseptorpositive svulster var 91%
for prevalent og 88% for subsekvent screenede kvinner
(ikke i tabell).
Sju av ti screeeningdetekterte brystkrefttilfeller og
seks av ti intervallkrefttilfeller var progesteronreseptorpositive (Figur 26). Også her var det liten variasjon
over tid, men relativt store variasjoner mellom fylkene
(Tabell 23). Det var 79% av de prevalent screenede
som hadde progesteronreseptorpositive svulster (ikke i
tabell). Andelen var 71% for de subsekvent screenede.
Andelen progesteronreseptorpositive svulster var stabil
gjennom hele studieperioden, både for screening- og
intervallkreft (Figur 26). Alder var ikke av betydning for
andelen (Figur 27).
Andel østrogenreseptorpositive svulster var jevnt
fordelt i de ulike aldersgruppene (Figur 25).
Hvorvidt de store forskjellene i fordeling av
østrogenreseptorpositive- og negative svulster mellom
fylkene er reelle eller om det er variasjoner i praksis
ved sykehusenes patologiavdelinger er vanskelig å si
noe om, og bør undersøkes nærmere.
Figur 24: Fordeling av østrogenreseptorstatus for screeningdetektert brystkreft (SDBK) og intervallkreft (IK), etter
screeningår, 2006-2013 (2011)
Figur 26: Fordeling av progesteronreseptorstatus for
screeningdetektert brystkreft (SDBK) og intervallkreft (IK),
etter screeningår, 2006-2013 (2011)
Figur 25: Fordeling av østrogenreseptorstatus for screeningdetektert brystkreft (SDBK) og intervallkreft (IK) etter
aldersgrupper, 2006-2013 (2011)
Figur 27: Fordeling av progesteronreseptorstatus for
screeningdetektert brystkreft (SDBK) og intervallkreft (IK)
etter aldersgruppe, 2006-2013 (2011)
38
Tabell 22: Andel (%) med positiv østrogenreseptorstatus (ER+) av screeningdetektert (SDBK) og intervallkreft (IK),
etter brystdiagnostisk senter og screeningår, 2006-2013 (2011)
BDS
Screeningår
Andel ER+ svulster, SDBK
Andel ER+ svulster, IK
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Total 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Total
Rogaland
Hordaland
Oslo
Akershus
Telemark
Agder
Troms og F
Østfold
Nordland
Buskerud
Trøndelag
Oppland
Møre og R
Sogn og F
Vestfold
Hedmark
Akershus Øst
Akershus Vest
Vestre Viken
83%
87%
86%
97%
89%
92%
88%
89%
84%
95%
86%
100%
76%
86%
95%
89%
-
Total
89% 88% 87% 87% 90% 89% 91% 88% 89% 77% 77% 72% 77% 82% 79% 77%
92%
87%
94%
87%
81%
91%
87%
84%
89%
86%
85%
80%
92%
100%
87%
85%
-
88%
88%
90%
84%
93%
78%
88%
83%
92%
88%
77%
90%
77%
85%
85%
77%
96%
-
86%
86%
90%
80%
89%
92%
96%
83%
89%
90%
85%
72%
75%
94%
90%
87%
88%
-
97%
86%
82%
93%
90%
93%
93%
87%
92%
86%
89%
97%
81%
93%
94%
89%
91%
-
83%
83%
91%
82%
89%
89%
88%
100%
94%
92%
94%
94%
92%
89%
83%
96%
87%
95%
93%
90%
92%
92%
87%
98%
83%
100%
91%
95%
90%
88%
80%
94%
91%
86%
90%
89%
88%
91%
90%
75%
90%
84%
87%
100%
90%
92%
92%
83%
88%
87%
90%
92%
86%
91%
90%
90%
87%
91%
88%
89%
87%
88%
91%
89%
86%
91%
91%
73%
75%
72%
82%
68%
65%
50%
83%
68%
76%
85%
73%
84%
100%
94%
88%
-
79%
84%
72%
96%
56%
79%
44%
86%
69%
79%
78%
73%
67%
75%
79%
80%
-
67%
74%
67%
90%
68%
79%
50%
73%
86%
74%
82%
55%
57%
85%
83%
82%
64%
-
72%
61%
78%
73%
69%
75%
83%
75%
68%
78%
75%
93%
100%
89%
67%
87%
60%
-
66%
74%
93%
100%
74%
82%
88%
91%
88%
80%
77%
83%
57%
81%
86%
91%
87%
-
85%
77%
65%
57%
87%
87%
91%
80%
77%
89%
74%
50%
77%
88%
73%
79%
74%
74%
74%
87%
74%
73%
75%
81%
74%
80%
79%
79%
74%
69%
84%
83%
83%
72%
79%
Tabell 23: Andel (%) med positiv progesteronreseptorstatus (PR+) av screeningdetektert (SDBK) og intervallkreft (IK),
etter brystdiagnostisk senter og screeningår, 2006-2013 (2011)
BDS
Screeningår
Andel PR+ svulster, SDBK
Andel PR+ svulster, IK
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Total 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Total
Rogaland
Hordaland
Oslo
Akershus
Telemark
Agder
Troms og F
Østfold
Nordland
Buskerud
Trøndelag
Oppland
Møre og R
Sogn og F
Vestfold
Hedmark
Akershus Øst
Akershus Vest
Vestre Viken
85%
59%
66%
74%
68%
65%
69%
57%
64%
92%
62%
84%
61%
76%
73%
77%
-
Total
70% 72% 72% 70% 71% 73% 74% 71% 72% 57% 63% 56% 53% 63% 60% 59%
95%
69%
75%
66%
59%
83%
78%
38%
72%
84%
62%
70%
64%
71%
83%
77%
-
95%
73%
74%
72%
70%
70%
53%
70%
88%
81%
61%
56%
77%
69%
70%
53%
77%
-
70%
67%
76%
50%
79%
69%
54%
70%
79%
73%
70%
46%
65%
84%
78%
76%
74%
-
65%
70%
71%
63%
79%
86%
61%
78%
65%
75%
79%
64%
67%
75%
74%
72%
85%
-
60%
64%
82%
62%
68%
67%
64%
94%
68%
73%
77%
88%
72%
82%
68%
91%
63%
74%
75%
67%
75%
91%
50%
83%
72%
100%
57%
72%
88%
74%
63%
82%
77%
71%
70%
67%
66%
74%
84%
59%
71%
65%
67%
72%
82%
67%
70%
71%
39
75%
69%
74%
70%
63%
72%
76%
59%
74%
80%
71%
74%
61%
73%
79%
75%
69%
78%
81%
80%
53%
53%
55%
47%
52%
75%
44%
44%
67%
48%
36%
58%
100%
76%
75%
-
83%
64%
44%
72%
33%
85%
78%
43%
50%
67%
44%
55%
61%
50%
79%
67%
-
64%
57%
46%
70%
68%
71%
29%
47%
64%
53%
64%
41%
43%
70%
58%
61%
36%
-
35%
52%
64%
55%
38%
38%
43%
50%
47%
57%
56%
50%
83%
58%
33%
74%
60%
-
54%
39%
67%
80%
61%
63%
56%
82%
73%
67%
77%
67%
29%
56%
71%
64%
80%
-
50%
71%
55%
29%
64%
75%
45%
73%
68%
56%
53%
50%
73%
75%
46%
79%
62%
56%
55%
62%
53%
61%
66%
44%
55%
64%
57%
58%
54%
53%
69%
65%
61%
61%
79%
Tabell 25: Andel (%) grad III svulster med svulstdiameter <10 mm og ≤ 10 mm av screeningdetektert brystkreft, etter screeningår, 2006-2013
8.7 Kombinasjoner av svulstkarakteristika
Andelen grad III svulster som er mindre enn 10
mm er ansett å være en indikator på om de små
aggressive svulstene («killing cancers») detekteres [29] .
Denne andelen reduseres fra 23% til 15% i studieperioden (Tabell 25). Dersom svulster på 10 mm
inkluderes er den gjennomsnittelige andelen 29% i 2006
og 19% i 2013.
Screeningår
Om lag halvparten av svulstene var <15 mm med
negative lymfeknuter (Tabell 24), mens det var 6,9%
som var <15 mm med positive lymfeknuter (ikke
i tabell). Hvorvidt funnene indikerer at deteksjonen
av små aggressive svulster er for lav er vanskelig
å konkludere, men funnene bør følges opp slik at
Mammografiprogrammet kan forsikre kvinner i målgruppen om at screening detekterer de små aggressive
svulstene som har høy sannsynlighet for å progrediere.
Svulstdiameter
<10mm
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
23,3 %
18,9 %
24,2 %
26,5 %
22,0 %
17,8 %
17,2 %
15,4 %
Total
20,6 %
Svulstdiameter
≤ 10mm
28,7 %
25,0 %
28,7 %
31,9 %
26,8 %
23,0 %
23,9 %
18,9 %
25,8 %
Tabell 26: Klassifisering i molekylære subtyper
basert på østrogenreseptor- (ER),
progesteronreseptor- (PR) og HER2-status
Kreftregisteret har registrert østrogenreseptor(ER), progesteronreseptor- (PR) og HER2-status
retrospektivt for screeningdetektert brystkreft og
intervallkrefttilfeller tilbake til 2005 og til og med 2011.
På bakgrunn av disse opplysningene har vi klassifisert
svulstene i molekylære subtyper (Tabell 26). Tabell
27 viser at screeningdetekterte svulster har en mer
gunstig prognostisk karakteristikk enn intervallkreft
uavhengig av molekylær subtype.
Molekylære subtyper ER PR HER2
Luminal A-like
+ +
Luminal B-like Her2- + Luminal B-like Her2+ + +/Her2+
- Trippel negativ
- -
+
+
-
Tabell 24: Svulstdiameter <15 mm og LK- (n og %) av alle screeningdetekterte infiltrerende svulster (SDBK) etter brystdiagnostisk senter og screeningår, 2006-2013
Screeningår
2010
2011
(n) (%) (n) (%)
BDS
2006
(n) (%)
2007
(n) (%)
2008
(n) (%)
2009
(n) (%)
Rogaland
Hordaland
Oslo
Akershus
Telemark
Agder
Troms og F
Østfold
Nordland
Buskerud
Trøndelag
Oppland
Møre og R
Sogn og F
Vestfold
Hedmark
Akershus Øst
Akershus Vest
Vestre Viken
33
42
46
46
10
25
14
29
21
18
39
24
14
10
18
21
-
43
28
40
46
14
21
15
22
23
23
32
7
16
9
25
15
-
36
33
42
9
22
11
34
12
28
38
17
22
6
31
22
16
15
-
45
37
42
14
15
15
23
20
27
38
18
16
4
28
19
39
27
-
Total
410 49,9% 379 47,0% 394 49,6% 427 49,3% 417 48,5% 445 49,9% 410 46,1% 416 44,7% 3298 48,1%
49,3%
49,4%
59,7%
49,5%
50,0%
46,3%
43,8%
59,2%
46,7%
46,2%
46,4%
54,5%
42,4%
47,6%
42,9%
56,8%
-
55,8%
35,9%
54,1%
48,9%
50,0%
60,0%
50,0%
48,9%
48,9%
43,4%
43,2%
28,0%
42,1%
47,4%
45,5%
44,1%
-
55,4%
45,8%
48,8%
33,3%
48,9%
34,4%
56,7%
38,7%
48,3%
47,5%
50,0%
51,2%
42,9%
58,5%
61,1%
50,0%
57,7%
-
52,9%
43,0%
60,9%
45,2%
39,5%
41,7%
45,1%
43,5%
67,5%
55,9%
51,4%
34,0%
20,0%
52,8%
47,5%
49,4%
62,8%
-
40
31
36
35
14
26
18
37
21
39
42
11
13
5
23
15
32
19
-
41,9%
43,4%
56,5%
43,8%
52,0%
64,3%
60,7%
45,7%
62,9%
41,6%
39,3%
33,3%
23,8%
52,3%
41,7%
55,2%
54,3%
-
44
38
53
18
23
17
36
21
36
22
20
6
21
24
25
41
53,7%
43,7%
49,5%
52,9%
52,3%
43,6%
64,3%
61,8%
41,4%
56,4%
64,5%
37,5%
53,8%
51,1%
36,8%
50,6%
2012
(n) (%)
2013
(n) (%)
Total
(n) (%)
44
38
56
13
23
22
21
19
49
7
15
9
22
18
17
37
35
36
33
14
34
24
27
11
38
26
25
7
25
19
23
39
311
288
347
92
106
189
136
229
148
135
312
132
141
56
193
153
152
61
117
53,0%
40,4%
50,0%
43,3%
45,1%
44,9%
42,9%
46,3%
53,3%
26,9%
42,9%
47,4%
44,0%
52,9%
41,5%
44,6%
46,1%
38,7%
37,5%
51,9%
56,7%
52,2%
43,5%
32,4%
41,8%
47,3%
44,6%
35,0%
48,1%
52,8%
45,1%
46,4%
51,1%
42,5%
51,4%
49,2%
46,3%
50,1%
46,6%
52,9%
45,7%
53,6%
46,1%
46,2%
43,8%
37,3%
49,7%
51,0%
46,2%
58,7%
47,2%
Tabell 27: Histopatologiske karakteristika (svulstdiameter (Diameter), lymfeknuter (LK) og grad) i molekylære subtyper av
brystkreft etter screeningdetektert brystkreft (SDBK) og intervallkreft (IK) blant kvinner i alderen 50-69 år diagnostisert i
2005-2011
Luminal B
Luminal B
Her2+
TN2
Total
Her2Her2+
SDBK IK Total SDBK IK Total SDBK IK Total SDBK IK Total SDBK IK Total SDBK IK Total
Luminal A
Total
3179
n
65,7
%
Alder
59,9
Gj.snitt
5,6
(SD)
60
Median
Diameter (%)
84,3
<20 mm
15,7
>20 mm
4,7
MO3
LK (%)
76,5
Negativ
23,5
Positiv
2,5
MO3
Grad (%)
91,0
Grad 1-2
9,0
Grad 3
4,1
MO3
1
2
3
874 4053 787 267 1054
53,21 62,6 16,3 16,2 16,3
387 158 545
8,0 9,61 8,4
174 123 297
3,6 7,51 4,6
308 222 530
6,4 13,51 8,2
4835 1644 6479
100 100 100
59,6 59,4
5,4 5,7
60 60
60,6 60,5 60,1
5,2 5,0 5,4
61 60 61
60,2 59,1 59,2
5,4 4,8 5,7
60 58,5 59
59,6 58,3 58,6
5,4 5,1 5,5
59 57 58
60,3 59,2 59,3
5,0 4,8 5,5
60 59 59
60,1 59,6 59,5
5,5 5,2 5,6
61 59 60
64,81 77,9
35,21 22,1
11,21 7,7
81,2 55,81 72,0
18,8 44,21 28,0
6,0 12,71 10,0
77,2 51,21 65,6
22,8 48,81 34,4
7,2 20,91 13,6
75,0 48,51 58,5
25,0 51,51 41,5
8,0 17,9 15,0
76,2 51,11 63,3
23,8 48,91 36,7
8,8 18,91 14,2
82,4 59,21 73,7
17,6 40,81 26,3
5,5 13,91 9,5
58,31 70,3
41,71 29,7
5,91 4,4
72,0 56,21 65,6
28,0 43,81 34,4
2,3 6,71 5,5
70,9 49,31 61,0
29,1 50,71 39,0
3,1 6,31 5,9
66,1 36,81 51,8
33,9 63,21 48,2
1,7 7,31 5,3
74,4 59,11 67,3
25,6 40,91 32,7
2,3 10,81 6,7
74,8 55,61 67,6
25,2 44,41 32,4
2,5 6,91 5,0
81,11 88,0
18,21 12,0
5,11 4,6
85,0 69,41 79,3
15,0 30,61 20,7
6,2 7,1 7,3
62,0 57,8 59,9
38,0 42,2 40,1
5,4 7,0 6,4
28,6 22,6 26,9
71,4 77,4 73,1
7,5 6,5 7,5
33,1 17,11 25,3
66,9 82,9 74,7
8,8 7,7 8,1
82 64,51 75,5
18 35,51 24,5
5 6,11 5,7
Statistisk signifikant forskjell mellom screeningdetektert brystkreft og intervallkreft mellom subtypene
Trippel negativ
Mangler opplysninger
41
8.8 Manglende opplysninger om histopatologisk
karakteristika
Vi vurderer komplettheten av histopatologisk svulstkarakteristikk for screeningdetektert brystkreft som tilfredsstillende; 3,1% av svulstene manglet opplysninger
om svulstdiameter, 1,6% om histologisk grad, 3,5%
om lymfeknutestatus, 3,5% om østrogenreseptorstatus
og 4,1% manglet progesteronreseptorstatus (Tabell
28). Årsakene til manglende opplysninger kan være
reelle mangler på Kreftregisteret, ikke purret eller ikke
innsendt histopatologiske remisser. En viss grad av
manglende opplysninger er forventet for store svulster,
da disse ofte behandles medikamentelt før kirurgi og
det dermed ikke kan fastsettes noe størrelse.
Tabell 29: Andel (%) manglende opplysninger om
histopatologisk svulstdiameter (Diameter), histologisk
grad (HG), lymfeknute- (LK), østrogenreseptor- (ER)
og progesteronreseptorstatus (PR), blant kvinner med
intervallkreft, etter brystdiagnostisk senter, 2006-2011
Andelen som manglet opplysninger var høyere for
intervallkrefttilfellene (Tabell 29). Dette anser vi som
naturlig siden vi antar det er en større andel av kvinnene
med intervallkreft som har gjennomgått neoadjuvant
behandling og av den grunn mangler opplysninger om
svulstdiameter.
Tabell 28: Andel (%) manglende opplysninger om
histopatologisk svulstdiameter (Diameter), histologisk
grad (HG), lymfeknute- (LK), østrogenreseptor- (ER)
og progesteronreseptorstatus (PR), blant screeningdetekterte brystkrefttilfeller, etter brystdiagnostisk
senter, 2006-2013
BDS
Diameter
HG
Rogaland
Hordaland
Oslo
Akershus
Telemark
Agder
Troms og F
Østfold
Nordland
Buskerud
Trøndelag
Oppland
Møre og R
Sogn og F
Vestfold
Hedmark
Akershus Øst
Akershus Vest
Vestre Viken
1,8%
4,1%
2,7%
3,2%
4,8%
1,9%
3,8%
3,9%
1,5%
3,6%
4,0%
4,5%
1,2%
4,0%
2,6%
1,3%
1,8%
8,7%
4,0%
1,5% 2,1% 5,3% 5,6%
3,2% 6,9% 3,2% 3,2%
1,8% 7,0% 2,2% 2,1%
1,1% 1,6% 6,4% 6,4%
0,9% 1,3% 3,1% 3,1%
1,3% 2,4% 1,9% 2,1%
1,0% 3,8% 8,6% 20,2%
2,1% 1,6% 2,8% 3,0%
1,2% 1,5% 1,5% 1,5%
0,4% 2,0% 4,4% 4,8%
2,8% 1,9% 3,0% 3,0%
0,7% 3,1% 4,5% 4,5%
1,6% 4,0% 2,2% 3,1%
3,3% 10,0% 2,7% 4,0%
1,5% 3,6% 3,9% 3,9%
0,0% 1,3% 6,0% 6,0%
0,6% 2,4% 2,1% 2,1%
1,0% 2,9% 3,8% 2,9%
0,4% 4,4% 1,2% 1,2%
Total
3,1%
1,6%
LK
3,5%
ER
3,5%
PR
4,1%
42
BDS
Diameter
HG
Rogaland
Hordaland
Oslo
Akershus
Telemark
Agder
Troms og F
Østfold
Nordland
Buskerud
Trøndelag
Oppland
Møre og R
Sogn og F
Vestfold
Hedmark
Akershus Øst
Akershus Vest
Vestre Viken
11,9%
10,7%
10,9%
10,8%
7,2%
9,4%
16,1%
16,5%
18,4%
18,3%
12,8%
17,9%
6,5%
2,9%
5,2%
10,9%
6,0%
10,5%
4,0%
8,8% 6,2% 4,6%
5,4% 8,7% 0,7%
4,9% 3,8% 2,7%
1,5% 4,6% 3,1%
0,0% 4,3% 4,3%
4,7% 7,8% 3,1%
5,7% 6,9% 11,5%
4,9% 9,7% 2,9%
9,2% 11,2% 0,0%
0,9% 8,3% 4,6%
9,4% 2,7% 6,7%
1,2% 6,0% 4,8%
0,9% 7,5% 2,8%
5,7% 2,9% 8,6%
2,6% 8,6% 2,6%
0,0% 7,8% 1,6%
1,0% 9,0% 1,0%
2,6% 7,9% 5,3%
4,0% 4,0% 4,0%
Total
11,4% 4,5%
LK
6,8%
ER
3,7%
PR
5,2%
1,3%
2,7%
3,1%
4,3%
4,7%
21,8%
2,9%
0,0%
4,6%
6,7%
4,8%
2,8%
8,6%
2,6%
1,6%
1,0%
5,3%
4,0%
4,4%
9
Radiologisk karakteristikk
Mer enn halvparten, om lag 60% av de screeningdetekterte brystkrefttilfellene hadde en ikke-palpabel
kul og noe under 20% hadde et usikkert palpabelt funn
ved etterundersøkelse (Figur 28). Fordelingen var stabil
i forhold til aldersgrupper, men varierte mellom fylkesområdene (Figur 29).
Radiologisk karakteristikk er gitt for perioden 20062013 og er basert på radiologiskjemaer som er utfylt til
og med mai 2013, da de ble erstattet av skjemaer som
inngår i Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft.
Andelen arbitrationcancere i Mammografiprogrammet
er rapportert å være 24% i en artikkel som ble publisert
i 2009 [30] . Arbitrationcancere defineres som andel
brystkrefttilfeller tydet negativt (tydescore 1) av én av
radiologene, men positivt (tydescore 2 eller høyere) av
den andre radiologen. I denne fremstillingen har vi
valgt å telle hver kvinner to ganger, høyre og venstre
bryst, siden hvert bryst får sin egen score. I perioden
2006-2013 var andelen arbitrationcancere 24% (Tabell
30). Andelen varierer mellom fylkene, nå som tidligere.
Hvorvidt denne variasjonen er reell eller om det skyldes
ulike prosedyrer for lagring av tydescore bør undersøkes nærmere. En lav rate av arbitrationcancere kan
tolkes som at radiologene er veldig enige og at de
«oppdager» de samme abnormalitetene, mens en høy
andel kan bety det motsatte. En ideell andel arbitrationcancere er ikke definert, men bør diskuteres i forhold
til utveksling og hospitering blant radiologene som
arbeider i programmet.
Figur 28: Klinisk problemstilling rapportert av radiolog, for
etterundersøkte kvinner med screeningdetektert brystkreft,
etter aldersgrupper, 2006-2013.
Tabell 30: Andel av screeningdetektert brystkreft som kun er oppdaget av den ene av radiologene,
etter brystdiagnostisk senter og screeningår, 2006-2013
Screeningår
2010
2011
2006
2007
2008
2009
Rogaland
Hordaland
Oslo
Akershus
Telemark
Agder
Troms og F
Østfold
Nordland
Buskerud
Trøndelag
Oppland
Møre og R
Sogn og F
Vestfold
Hedmark
Akershus Øst
Akershus Vest
Vestre Viken
21,5 %
17,1 %
30,2 %
21,9 %
34,8 %
32,2 %
52,9 %
28,3 %
28,6 %
22,4 %
23,2 %
22,2 %
28,6 %
16,0 %
27,5 %
31,3 %
-
23,1 %
14,4 %
23,3 %
24,1 %
21,9 %
35,7 %
15,6 %
25,0 %
17,9 %
17,5 %
19,5 %
31,3 %
25,6 %
19,0 %
29,9 %
25,6 %
-
22,2 %
15,8 %
31,7 %
35,5 %
39,6 %
23,7 %
31,8 %
10,0 %
22,9 %
25,5 %
25,6 %
22,4 %
33,3 %
18,2 %
27,9 %
28,2 %
22,2 %
-
24,1 %
23,7 %
32,5 %
26,3 %
33,3 %
26,8 %
23,4 %
15,1 %
27,8 %
26,7 %
30,8 %
16,4 %
33,3 %
30,2 %
8,7 %
23,3 %
30,0 %
-
27,4 %
26,9 %
26,3 %
39,3 %
23,5 %
21,1 %
10,2 %
11,3 %
21,8 %
28,6 %
8,2 %
30,4 %
16,1 %
10,3 %
26,8 %
15,6 %
-
Total
25,9 %
22,5 %
25,0 %
25,1 %
21,6 %
BDS
2012
2013
Total
25,5 %
16,2 %
21,1 %
28,8 %
31,1 %
29,0 %
21,6 %
13,1 %
29,8 %
22,2 %
27,8 %
23,7 %
22,8 %
30,7 %
21,6 %
21,6 %
15,5 %
23,4 %
15,2 %
44,1 %
21,1 %
22,4 %
13,7 %
25,4 %
35,3 %
14,0 %
25,0 %
29,3 %
23,7 %
26,1 %
24,3 %
20,7 %
16,9 %
18,9 %
12,5 %
26,9 %
20,8 %
19,4 %
34,1 %
24,0 %
16,4 %
24,6 %
22,7 %
25,4 %
17,5 %
41,8 %
13,0 %
23,3 %
18,3 %
26,6 %
23,0 %
23,8 %
34,8 %
26,3 %
24,9 %
18,7 %
19,7 %
22,5 %
26,4 %
19,9 %
25,6 %
25,1 %
21,2 %
29,0 %
22,9 %
19,8 %
23,2 %
23,4 %
21,5 %
23,5 %
43
Figur 32 viser at sylinderbiopsi har erstattet en del av
de cytologiske prøvene som ble utført blant kvinner
innkalt til etterundersøkelse. Raten av sylinderbiopsier
økte fra 46% i 2006 til 70% i 2013. Andelen «Annet» har
også økt. Annet omfatter blant annet vakuumbiopsier.
Bruk av sylinderbiopsier og cytologisk prøve varierer
mellom fylkesområdene (Figur 33). Oslo viser lavest
bruk av sylinderbiopsi og høyest andel cytologiske
prøver, mens de fleste andre fylkesområder benytter
hovedsaklig sylinderbiopsi. En bør være oppmerksom
på at noe av reduksjonen i cytologiske prøver kan være
relatert til en lavere rapporteringsgrad av prøver fra
cyster de siste årene.
Figur 29: Klinisk problemstilling rapportert av radiolog, for
etterundersøkte kvinner med screeningdetektert brystkreft,
etter brystdiagnostisk senter, 2006-2013.
Om lag 60% av de etterinnkalte kvinnene er registrert
med en invasiv prosedyre (Figur 30 og 31). Andelen
er overensstemmende med PPV-2 og er stabil over tid
(Figur 30), men varierer noe mellom fylkesområdene
(Figur 31).
Figur 32: Invasiv prosedyre registrert av radiolog ved etterundersøkelse, etter screeningår, 2006-2013.
Figur 30: Radiologenes rapportering av radiologisk
prosedyre som ble utført ved etterundersøkelser, etter
screeningår, 2006-2013.
Figur 33: Invasiv prosedyre registrert av radiolog ved etterundersøkelse, etter brystdiagnostisk senter, 2006-2013.
Figur 31: Radiologens rapportering av radiologisk prosedyre
som ble utført ved etterundersøkelser, etter brystdiagnostisk
senter, 2006-2013.
44
Oppsummering
Rapporteringen fra radiologene viser at noe under halvparten av alle screeningdetekterte brystkreftsvulster
vises som en asymmetrisk tetthet/uskarp fortetning
(Figur 34). Stjerneformet fortetning ble rapportert i om
lag 15% av tilfellene, kalk med masse i om lag 15% av
tilfellene og kalk alene i om lag 20%.
Asymmetriske,
uskarpe
og
stjerneformede
forandringer i brystet er de vanligste mammografiske funnene ved screeningdetektert brystkreft.
Radiologenes rapportering av mammografisk tetthet
viser store variasjoner mellom fylkesområdene.
Hvorvidt dette er reelt eller om ulikhetene skyldes at
radiologene bruker skalaen ulikt er vanskelig å svare
på med de opplysningene vi har i dag.
Figur 34: Mammografisk utseende av screeningdetektert
brystkreft, etter brystdiagnostisk senter, 2006-2013.
Mammografisk tetthet er kun angitt for utførte
etterundersøkelser, i en tredelt skala (fettrike <30%
fibroglandulært kjertelvev; medium tette 30-70%
fibroglandulært kjertelvev; tett kjertelvev >70%
fibroglandulært kjertelvev) [6] . Klassifiseringen er en
subjektiv vurdering som utføres av radiologene, som en
del av etterundersøkelsen. I følge denne klassifiseringen
hadde 55% av kvinnene med screeningdetektert brystkreft medium tette bryst og 30% hadde fettrike
(Figur 35). Det var store variasjoner i rapportering av
mammografisk tetthet mellom fylkesområdene.
Figur 35: Mammografisk tetthet for screeningdetektert
brystkreft etter brystdiagnostisk senter, 2006-2013
45
10
Tyde- og ventetider for kvinnene
Gjennomsnittlig og median antall virkedager mellom
screeningundersøkelse og etterundersøkelse var
20 og 16 dager, i hele studieperioden (Tabell 34).
Tiden har vært rimelig stabil i studieperioden, men
varierer mellom fylkesområdene. For hele perioden
varierte gjennomsnittlig antall virkedager fra 11
(Sogn og Fjordane) til 33 dager (Trøndelag), mens
median varierte fra 8 (Møre og Romsdal) til 31 dager
(Trøndelag). I Kvalitetsmanualen er 15 dager et ønsket
mål [6] . Det er nærliggende å anta at tiden er relatert
til
radiologressurser.
Mammografiprogrammets
faggruppe i radiologi har derfor utført en spørreundersøkelse hvor dette kartlegges. Resultater fra
denne undersøkelsen vil bli presentert på fellesmøtet i
Lillestrøm i oktober 2015.
Gjennomsnittlig og median antall virkedager fra
screeningundersøkelse til dato for endelig tyding var
henholdsvis 6 og 4 dager i hele studieperioden (Tabell
31). Tydetiden har økt i studieperioden og varierer
mellom fylkesområdene. For hele perioden varierte
gjennomsnittlig tydetid fra 2 (Sogn og Fjordane) til 15
dager (Trøndelag), mens median tydetid varierte fra
1 til 13 dager. I Kvalitetsmanualen er maks fem dager
et ønsket mål [6] . Dette ble oppnådd ved 63% av alle
screeningundersøkelsene (Tabell 32).
Gjennomsnittlig og median antall virkedager mellom
screeningundersøkelse og dato for utsendelse av svarbrev var 10 og 9 dager, i hele studieperioden (Tabell
33). Denne tiden har økt i studieperioden og varierer
mellom fylkesområdene. For hele perioden varierte
gjennomsnittlig tid fra 6 (Sogn og Fjordane) til 19 dager
(Trøndelag), mens median tid varierte fra 6 til 17 dager.
Tabell 31: Antall virkedager mellom screeningundersøkelse og dato for endelig tyding for alle screeningundersøkelser, etter
brystdiagnostisk senter, 2006-2013
BDS
Screeningår
Gjennomsnitt (virkedager)
Median (virkedager)
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Total 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Total
Rogaland
Hordaland
Oslo
Akershus
Telemark
Agder
Troms og F
Østfold
Nordland
Buskerud
Trøndelag
Oppland
Møre og R
Sogn og F
Vestfold
Hedmark
Akershus Øst
Akershus Vest
Vestre Viken
7,2 6,8 6,6 6,5
4,9 6,6 8,3 8,4
2,7 2,8 3,2 2,9
2,0 3,2
2,9 3,4 3,3 3,3
3,1 2,5 3,2 3,7
3,7 3,9 4,9 4,8
1,6 2,0 2,2 2,0
2,3 2,6 2,7 4,5
3,0 3,3 2,2 1,9
13,0 10,7 11,9 9,7
5,6 3,6 4,6 5,8
4,2 4,5 4,8 4,5
1,9 1,1 1,3 1,0
3,9 2,8 4,5 8,2
4,7 7,3 6,2 5,5
7,6 10,8
3,0 2,5
-
6,1
7,4
3,7
3,3
5,6
5,0
2,7
3,7
2,8
9,9
7,1
4,7
1,4
8,9
5,9
6,9
2,2
-
5,3 5,4 4,1 6,0 6,4 6,4 5,7 6,4
9,4 2,9 7,1 6,9 5,0 5,7 7,1 7,9
6,0 6,5 7,7 4,5 2,1 2,9 2,9 2,9
2,6 0,7 1,4
2,9 3,8 7,0 3,7 2,1 2,9 2,9 2,9
5,0 3,1 2,9 3,7 2,1 1,4 2,1 3,6
4,3 3,1 13,5 5,6 3,6 3,6 4,3 3,6
1,8 2,3 2,7 2,2 0,7 1,4 1,4 1,4
6,0 5,7 6,8 4,3 1,4 2,1 2,1 4,3
2,6 2,1 2,9 1,4 1,4
16,0 22,9 23,6 14,8 11,4 10,0 12,1 9,3
8,1 9,3 10,3 6,9 5,0 3,6 4,3 5,0
4,9 4,1 4,4 4,5 4,3 4,3 4,3 4,3
2,6 2,9 1,8 1,8 0,7 0,7 0,7 0,7
7,6 9,9 6,9 6,6 3,6 2,1 4,3 7,9
4,8 3,9 3,6 5,2 4,3 6,4 5,0 5,0
5,1 5,9 4,6 6,8
6,4 10,0
1,4 1,4
2,6
2,4 3,2 5,0 3,5
-
5,7
6,4
3,6
2,1
4,3
4,3
2,1
3,6
2,1
8,6
7,1
4,3
0,7
8,6
5,0
5,7
1,4
0,0
5,0 5,0 3,6 5,0
9,3 2,9 6,4 5,7
5,0 5,0 7,1 3,6
0,7
2,1 2,1 7,1 2,9
4,3 2,9 2,9 2,9
3,6 2,9 5,0 3,6
1,4 1,4 2,1 1,4
5,0 5,0 5,7 3,6
2,1
15,0 22,9 24,3 12,9
7,9 9,3 10,0 5,7
5,0 4,3 4,3 4,3
1,4 1,4 1,4 0,7
7,9 9,3 7,9 5,7
4,3 3,6 3,6 4,3
4,3 5,0 4,3 5,7
1,4
1,4 2,9 4,3 2,9
Total
4,6
5,6
6,2
4,3
5,0
4,6
5,3
5,7
6,3
7,5
46
5,8
3,6
3,6
3,6
5,0
4,3
5,0
4,3
Tabell 32: Andel av screeningundersøkelsene som tydes innen 5 virkedager, etter brystdiagnostisk
senter og screeningår, 2006-2013
Screeningår
2010
2011
2006
2007
2008
2009
Rogaland
Hordaland
Oslo
Akershus
Telemark
Agder
Troms og F
Østfold
Nordland
Buskerud
Trøndelag
Oppland
Møre og R
Sogn og F
Vestfold
Hedmark
Akershus Øst
Akershus Vest
Vestre Viken
33,7 %
68,9 %
92,7 %
92,1 %
86,8 %
88,0 %
90,9 %
97,2 %
95,1 %
90,0 %
7,7 %
61,8 %
82,6 %
89,9 %
78,8 %
73,6 %
-
37,4 %
48,7 %
92,9 %
80,0 %
83,2 %
93,6 %
82,2 %
96,6 %
95,5 %
88,1 %
16,2 %
87,7 %
78,4 %
98,6 %
94,2 %
40,1 %
-
46,3 %
31,9 %
87,8 %
85,0 %
85,3 %
66,6 %
94,4 %
96,5 %
96,4 %
14,9 %
75,1 %
72,6 %
97,0 %
72,1 %
59,5 %
44,3 %
85,6 %
-
39,8 %
17,0 %
95,6 %
85,2 %
79,1 %
77,1 %
94,4 %
67,6 %
95,6 %
21,9 %
53,1 %
79,8 %
99,5 %
21,5 %
61,4 %
9,3 %
89,3 %
-
47,1 %
41,5 %
88,1 %
80,7 %
65,7 %
70,2 %
89,1 %
85,6 %
90,9 %
34,1 %
35,1 %
72,5 %
96,4 %
28,4 %
61,2 %
44,4 %
92,4 %
-
Total
73,4 %
71,2 %
66,4 %
57,2 %
62,6 %
BDS
2012
2013
Total
59,5 %
15,4 %
51,3 %
85,5 %
65,5 %
74,6 %
96,1 %
52,2 %
8,6 %
36,1 %
66,1 %
85,1 %
34,5 %
77,5 %
69,1 %
92,7 %
60,6 %
91,5 %
51,0 %
75,4 %
84,8 %
87,9 %
94,7 %
52,9 %
2,0 %
17,0 %
81,6 %
83,3 %
28,9 %
80,1 %
54,2 %
85,6 %
73,5 %
41,7 %
30,9 %
41,5 %
90,3 %
53,6 %
94,5 %
47,6 %
5,6 %
20,6 %
75,4 %
94,3 %
34,6 %
85,7 %
72,9 %
63,2 %
50,1 %
44,6 %
72,9 %
86,0 %
77,9 %
81,4 %
74,8 %
94,5 %
74,6 %
92,2 %
13,8 %
47,7 %
76,1 %
93,0 %
48,7 %
67,8 %
49,4 %
89,1 %
80,2 %
57,3 %
63,7 %
55,3 %
63,2 %
Tabell 33: Antall virkedager mellom screeningundersøkelse og dato for utsendelse av svarbrev for alle screeningundersøkelser,
etter brystdiagnostisk senter og screeningår, 2006-2013
BDS
Screeningår
Gjennomsnitt (virkedager)
Median (virkedager)
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Total 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Total
Rogaland
Hordaland
Oslo
Akershus
Telemark
Agder
Troms og F
Østfold
Nordland
Buskerud
Trøndelag
Oppland
Møre og R
Sogn og F
Vestfold
Hedmark
Akershus Øst
Akershus Vest
Vestre Viken
11,3
8,9
6,8
6,1
7,2
7,9
7,4
5,7
6,5
7,1
17,1
9,4
8,2
6,2
7,8
8,3
-
11,0
11,1
7,0
7,5
7,9
7,3
8,2
6,2
6,9
7,3
14,8
7,4
8,5
5,4
7,0
11,2
-
10,7
12,5
7,4
7,2
7,9
9,3
6,6
6,9
6,6
16,0
8,6
8,9
5,8
8,6
9,7
12,0
7,0
-
10,6
12,2
7,0
7,2
8,3
8,8
6,2
8,9
6,2
13,7
9,8
8,5
5,2
12,3
9,2
15,0
6,6
-
10,1
11,5
7,9
7,4
9,4
9,1
6,7
7,7
6,6
13,5
11,0
8,9
5,5
13,1
9,2
11,0
6,3
-
9,4
13,5
15,7
7,2
9,0
8,4
6,0
10,2
20,0
12,1
9,1
6,7
11,8
8,3
9,3
6,4
Total
8,6
8,9
9,5
9,8
9,5
10,7 11,2 12,6 10,1
9,7
7,4
16,7
8,4
7,6
7,3
6,6
10,2
27,4
13,8
8,6
7,4
14,1
8,0
10,3
7,7
8,8
12,8
15,0
11,9
7,3
17,9
7,4
11,5
28,4
15,2
9,5
6,8
11,4
8,3
9,4
9,8
47
10,2 10,7 10,7 10,0 10,7 10,0
11,2 8,6 10,0 11,4 11,4 10,7
10,6 6,4 6,4 7,1 6,4 7,1
6,8 5,7 5,7
8,1 6,4 7,1 6,4 6,4 6,4
8,1 7,1 7,1 7,1 7,9 8,6
9,7 6,4 7,1 8,6 7,1 7,9
6,4 5,0 5,7 5,7 5,7 5,7
8,6 5,7 6,4 6,4 8,6 7,1
6,8 6,4 6,4 6,4 5,7 5,7
18,9 15,7 14,3 15,7 12,9 12,1
11,0 9,3 7,1 7,9 10,0 11,4
8,8 7,9 7,9 7,9 7,9 9,3
6,1 5,7 5,0 5,7 5,0 5,0
10,8 7,1 6,4 7,9 11,4 12,9
9,0 7,1 10,7 8,6 8,6 9,3
11,1
- 10,7 14,3 10,0
5,7 5,7 5,7
6,6
8,0
7,1
7,1
7,9
9,3
8,6
9,3
14,3
15,0
6,4
7,9
7,1
5,7
10,0
19,3
10,7
9,3
5,7
11,4
7,9
9,3
5,7
9,3
7,1
15,0
7,1
7,1
6,4
5,7
10,0
27,1
14,3
8,6
5,7
13,6
7,1
10,0
7,1
8,6
11,4
13,6
11,4
6,4
10,0
6,4
10,7
28,6
15,0
9,3
5,7
11,4
7,9
9,3
9,3
10,0
10,0
8,6
5,7
7,1
7,1
7,1
5,7
7,9
6,4
17,1
10,0
8,6
5,7
10,0
8,6
10,0
5,7
7,1
9,3
9,3
10,0
8,6
Tabell 34: Antall virkedager mellom screeningundersøkelse og etterundersøkelse, etter brystdiagnostisk senter og screeningår,
2006-2013
BDS
Screeningår
Gjennomsnitt (virkedager)
Median (virkedager)
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Total 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Total
Rogaland
Hordaland
Oslo
Akershus
Telemark
Agder
Troms og F
Østfold
Nordland
Buskerud
Trøndelag
Oppland
Møre og R
Sogn og F
Vestfold
Hedmark
Akershus Øst
Akershus Vest
Vestre Viken
30,8
17,0
33,0
18,0
10,5
14,8
20,1
10,7
12,6
15,3
32,2
15,6
14,6
9,1
14,6
15,6
-
Total
19,7 18,4 19,7 21,2 21,0 21,1 21,0 19,3 20,2 15,0 15,0 15,0 16,4 17,1 16,4 15,7 15,7 15,7
27,4
20,6
19,8
17,6
11,5
9,1
12,8
12,5
13,2
16,0
30,4
12,4
15,6
8,4
14,4
18,9
-
31,5
26,1
21,1
13,2
10,4
18,6
12,7
13,6
14,2
29,2
14,6
15,5
8,5
15,6
19,0
22,4
22,6
-
23,0
25,7
23,6
12,9
15,5
17,8
13,0
15,0
13,7
26,9
17,1
14,9
12,9
19,5
21,6
31,8
29,1
-
29,2
23,1
22,2
10,3
18,7
23,0
13,6
14,0
17,5
31,2
19,0
15,1
9,6
21,2
22,3
28,1
15,9
-
26,7
22,2
29,3
11,3
17,5
15,0
11,8
15,3
34,4
19,8
16,4
12,7
16,6
14,9
25,8
16,6
14,8
17,4
37,6
13,1
14,7
13,6
12,3
16,4
43,1
17,3
12,1
13,8
22,6
12,9
25,3
18,0
11,3
15,2
28,0
15,2
19,6
13,4
12,4
17,8
57,8
21,7
15,1
9,7
20,8
11,2
17,6
24,6
Tid mellom endelig tyding og etterundersøkelse
var gjennomsnittlig 13 dager og median 9 dager
(Tabell 35). Gjennomsnittlig og median antall virkedager mellom screeningundersøkelse og diagnose av
screeningdetektert brystkreft var 28 og 24 dager, i
hele studieperioden, for hele landet (Tabell 36). Tiden
var rimelig stabil, men tenderer til å reduseres over
tid i studieperioden. Tiden varierte veldig mellom
fylkesområdene. For hele perioden varierte antall
virkedager mellom screeningundersøkelse og diagnose
fra 17 (Østfold) til 42 dager (Oslo), mens median antall
dager varierer fra 14 (Østfold) til 40 dager (Oslo). I
Kvalitetsmanualen er 15 dager et ønsket mål [6] . De
fleste fylkesområdene har opplevd perioder med lange
tyde- og ventetider på grunn av sykdom blant radiologene eller andre akutte årsaker. Fylkesområder som
over lenger tid har til dels urovekkende lange tyde- og
ventetider er imidlertid i en annen situasjon. Årsaken
er som oftest knyttet til mangel på radiologer, men
prosedyrer og arbeidsflyt kan også være medvirkende
til at arbeidet hoper seg opp.
Oppsummering
Ventetiden for kvinner som deltar i Mammografiprogrammet er innenfor anbefalt tid for de fleste
fylkene. Det bør iverksettes tiltak i de fylkesområdene
som har lang ventetid og hvor ventetiden er lenger enn
anbefalt.
48
25,6
21,1
26,2
17,8
11,9
14,7
17,1
12,4
14,3
15,4
32,9
16,7
14,9
10,9
17,9
18,3
26,9
22,5
18,0
15,0
15,7
25,0
15,7
9,3
9,3
10,7
8,6
10,7
13,6
29,3
14,3
12,1
7,9
13,6
15,0
-
14,3
20,0
17,9
15,0
10,0
8,6
11,4
9,3
10,7
14,3
30,0
11,4
15,7
7,9
12,9
17,9
-
15,0
22,1
15,7
9,3
9,3
16,4
10,0
10,7
11,4
28,6
13,9
14,3
7,1
14,3
16,4
20,7
15,7
-
15,0
24,3
20,0
10,7
15,0
11,4
10,0
14,3
11,4
25,7
16,4
13,6
7,9
17,9
20,7
26,4
15,0
-
15,0
21,4
18,6
10,0
15,7
12,9
12,9
10,7
15,7
29,3
19,3
13,6
7,9
18,6
20,7
25,0
12,1
-
13,6
21,4
23,6
10,0
15,7
14,3
10,0
14,3
35,0
19,3
14,3
12,1
15,0
13,6
25,7
15,7
11,4
16,4
30,7
10,4
14,3
11,4
10,0
14,3
44,3
17,1
11,4
12,9
19,3
10,7
22,1
16,4
10,7
12,1
26,4
15,0
16,4
13,2
12,1
15,7
63,6
20,7
15,0
7,9
20,0
10,0
17,1
24,3
14,3
20,0
20,7
15,7
10,0
11,4
12,1
10,0
11,4
12,9
30,7
15,7
13,6
7,9
15,4
16,4
24,3
15,0
16,4
Tabell 35: Antall virkedager mellom endelig tyding og etterundersøkelse, etter brystdiagnostisk senter og screeningår, 20062013
BDS
Screeningår
Gjennomsnitt (virkedager)
Median (virkedager)
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Total 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Total
Rogaland
Hordaland
Oslo
Akershus
Telemark
Agder
Troms og F
Østfold
Nordland
Buskerud
Trøndelag
Oppland
Møre og R
Sogn og F
Vestfold
Hedmark
Akershus Øst
Akershus Vest
Vestre Viken
23,1
11,4
28,4
12,4
6,4
11,1
10,0
7,1
10,1
10,8
17,4
7,4
8,9
6,7
7,9
8,9
-
18,0
13,0
19,4
12,2
6,8
9,8
10,7
8,2
9,7
11,4
14,7
7,7
8,6
8,4
9,1
10,7
17,9
16,3
12,7
5,7
10,0
20,7
10,0
4,3
4,3
6,4
5,0
8,6
9,3
12,9
6,4
6,4
5,7
5,7
7,9
-
5,7 5,7 5,7 6,4 5,7 5,0
10,0 12,1 12,9 12,9 10,0 12,1
12,5 10,7 15,0 11,4 13,6 19,3
8,6
4,3 4,3 4,3 4,3 4,3 4,3
4,3 5,0 9,3 8,6 9,3 10,0
7,9 9,3 7,1 6,4 6,4 6,8
5,0 7,1 7,1 7,9 7,9 7,1
8,6 8,6 8,6 5,7 5,7 8,6
10,0 9,3 8,6 10,7 15,0 11,4 10,0 10,0 9,3 10,7
5,7 6,1 7,1 8,6 7,9 5,0
9,3 6,4 6,4 6,4 7,1 5,7
5,7 5,7 6,4 6,4 7,9 10,7
7,1 8,6 7,1 7,1 4,3 9,3
8,6 9,3 13,6 12,9 6,4 5,7
9,3 15,0 15,7 19,6 15,0
9,3 8,6 6,4
- 10,7 11,4
5,7
7,9
14,3
4,3
12,9
8,6
7,9
8,6
32,1
5,7
9,3
6,4
10,7
6,4
13,6
15,7
5,7
10,7
14,3
9,3
4,3
5,7
7,1
7,1
8,6
9,3
11,4
6,4
7,1
6,4
7,1
9,3
15,0
9,3
11,4
Total
13,4 11,9 12,5 13,5 13,2 12,1 12,1 11,6 12,6
8,6
8,6
9,3
9,3
19,7
12,4
15,4
12,1
6,8
5,9
8,6
8,3
10,2
11,7
16,4
6,6
9,6
6,6
9,0
9,4
-
23,7
16,1
15,9
8,5
6,5
11,9
8,5
10,4
10,8
13,9
7,5
8,9
6,3
8,6
10,6
11,6
15,4
-
14,9
14,2
18,7
6,9
10,4
12,3
8,5
10,0
10,5
12,9
8,1
8,1
11,3
8,6
14,3
19,5
23,1
-
21,5
14,1
15,9
5,5
10,6
15,7
8,4
9,1
13,2
12,9
9,7
8,3
8,0
10,0
14,4
20,0
10,6
-
19,5
11,4
19,3
6,4
10,8
8,5
8,1
7,5
11,0
8,9
9,5
9,2
7,0
8,4
19,8
12,1
7,7
13,5
25,5
6,8
10,2
8,6
8,2
9,7
15,1
6,1
6,5
10,2
10,7
6,9
18,4
12,6
6,5
9,3
14,5
6,5
14,6
9,2
8,6
9,9
31,0
7,1
9,6
8,1
12,8
7,3
13,1
15,9
8,6
9,3
9,3
8,6
9,3
Tabell 36: Antall virkedager mellom screeningundersøkelse og diagnose av screeningdetektert brystkreft, etter brystdiagnostisk senter og screeningår, 2006-2013
BDS
Screeningår
Gjennomsnitt (virkedager)
Median (virkedager)
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Total 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Total
Rogaland
Hordaland
Oslo
Akershus
Telemark
Agder
Troms og F
Østfold
Nordland
Buskerud
Trøndelag
Oppland
Møre og R
Sogn og F
Vestfold
Hedmark
Akershus Øst
Akershus Vest
Vestre Viken
29,0
28,6
44,0
28,4
18,3
31,1
20,4
15,1
21,8
34,3
45,0
27,4
18,3
21,3
18,7
32,8
-
Total
29,8 28,0 28,3 27,6 27,3 30,4 27,9 25,4 28,1 26,4 25,0 24,3 25,0 24,3 28,6 21,4 20,0 24,3
26,9
32,9
43,2
27,1
13,8
31,3
20,7
16,0
19,9
27,2
41,0
21,4
20,8
16,7
17,3
32,6
-
26,2
31,2
34,3
18,0
29,1
44,6
16,6
19,4
26,5
45,1
25,0
22,2
15,8
17,8
28,3
23,7
27,6
-
29,4
33,2
38,4
21,4
33,0
20,1
17,5
21,3
23,5
31,9
26,2
20,8
17,7
20,2
26,4
31,2
32,1
-
30,3
28,4
36,7
21,5
40,7
19,0
18,5
18,7
22,4
34,8
27,9
21,9
15,8
20,8
28,4
29,2
28,2
-
30,2
30,7
45,9
20,7
36,5
23,7
18,6
23,8
36,3
29,5
24,2
35,3
18,3
29,1
32,1
26,8
22,5
21,5
48,7
22,7
21,2
22,1
17,3
23,0
44,3
22,9
21,9
20,9
23,3
23,7
29,0
24,0
20,3
23,1
40,8
22,6
24,0
27,6
16,8
19,3
40,8
22,6
21,4
27,2
21,8
16,5
20,5
23,2
49
26,9
28,6
42,1
27,8
20,0
30,5
24,9
17,2
20,9
26,5
40,1
25,5
21,5
21,2
19,7
27,5
28,4
29,5
24,7
30,7
25,0
41,4
23,6
15,7
31,4
17,9
12,1
15,4
22,1
45,0
24,6
17,1
15,7
15,0
30,4
-
25,4
28,6
40,0
22,9
12,5
31,4
18,2
13,6
15,0
25,7
41,4
19,3
20,0
15,0
15,0
29,3
-
25,0
27,9
33,9
13,6
27,5
20,4
12,9
15,7
25,7
45,0
22,9
20,0
11,4
16,1
25,7
22,1
25,7
-
26,8
29,6
37,1
16,8
34,6
15,7
14,6
17,1
25,0
30,7
23,6
19,3
12,1
19,3
25,0
29,3
28,6
-
29,3
24,6
35,0
16,1
43,6
16,4
15,0
15,0
22,1
32,1
22,9
17,9
15,0
21,4
25,0
25,0
22,1
-
31,1
27,1
43,9
16,4
35,7
20,0
15,0
20,7
37,1
29,3
23,6
33,6
15,7
26,8
30,7
25,0
20,0
17,1
48,6
17,1
18,6
17,1
12,9
18,6
42,5
19,6
16,4
16,8
20,4
18,9
26,4
21,4
15,7
17,9
40,0
18,6
20,0
22,1
14,3
15,7
35,7
18,9
20,0
19,6
19,3
16,1
18,6
19,6
24,3
24,3
40,0
23,2
15,7
30,0
18,6
14,3
16,4
25,0
37,9
22,1
19,3
15,7
17,1
23,6
26,8
25,7
21,4
11
Kirurgi
Oppsummering
Om lag halvparten av kvinnene som fikk diagnostisert
brystkreftsvulster som følge av deltakelse i
Mammografiprogrammet ble behandlet med brystbevarende kirurgi (Figur 36). Andelen har økt fra 2010
hvor denne typen kirurgi nådde et bunnpunkt [31]
og var i 2013 62% for DCIS, 69% for infiltrerende
screeningdetektert brystkreft og 47% for intervallkreft.
Om lag 70% av kvinnene diagnostisert med screeningdetektert brystkreft i Mammografiprogrammet fikk
utført brystbevarende kirurgi. Andelene var noe
lavere for kvinner med intervallkreft og de som fikk
diagnostisert DCIS.
Andelen som ble behandlet med brystbevarende
kirurgi varierte mellom fylkesområdene og var lavest i
Hordaland og Sogn og Fjordane og høyest i Telemark
(Figur 37). Det samme mønsteret er også rapportert
for perioden før 2006 [31] .
Figur 36: Andel kvinner med screeningdetektert ductalt
carcinoma in situ (SDBK - DCIS) eller infiltrerende
screeningdetektert brystkreft (SDBK - Infiltrerende) og
infiltrerende intervallkreft (IK - Infiltrerende), som fikk
utført brystbevarende kirurgi, etter diagnoseår, 2006-2013
Figur 37: Andel kvinner med screeningdetektert
infiltrerende brystkreft (SDBK) og infiltrerende intervallkreft (IK), som fikk utført brystbevarende kirurgi, etter
brystdiagnostisk senter, 2006-2013
50
“
Deteksjon av små svulster uten spredning til
lymfeknuter i armhulen betyr at kvinnene
kan få mer skånsom behandling. I tillegg er
risikoen for å dø av sykdommen betydelig
redusert sammenlignet med kvinner som
får sin diagnose etter at de har fått
symptomer
”
12
Spørreskjema
Alle kvinner som inviteres til Mammografiprogrammet
får et spørreskjema som omhandler helseforhold før 50års alder og et spørreskjema som omfatter helseforhold i
dag. Helseforhold før 50-års alder besvares kun én gang
(utsendelse stopper automatisk når kvinnen har besvart
skjemaet), mens skjemaet som omhandler helseforhold
i dag sendes ut ved hver invitasjon, i alt 10 ganger.
Spørreskjemaet ble tatt i bruk høsten 2006 og er planlagt
at skal avsluttes for en periode ved årsskiftet 2015/2016
når Mammografiprogrammet går over til å bruke sikker
digital post som leverandør av tjenesten for utsendelse
av invitasjoner, påminnelser og svarbrev.
Figur 38: Holdninger til informasjonen som sendes sammen
med invitasjonen, blant kvinner som møtte i Mammografiprogrammet, etter brystdiagnostisk senter, 2006-2013
Fram til og med 2013 var det scannet 378 268 spørreskjemaer som omhandlet helseforhold før 50-års alder
og 1 126 872 skjemaer som omhandlet helseforhold i
dag, tilsammen om lag 1,5 millioner skjemaer (Tabell
37). Det var totalt 571 914 kvinner som hadde levert inn
skjemaer, 367 792 hadde levert inn begge skjemaene,
8591 kun helseforhold før 50-års alder, og 117 486 kun
helseforhold i dag. Kun 14% av kvinnene som har møtt
har ikke levert inn noen skjema (Tabell 38). Tabell 39
viser fordelingen av skjemaer i forhold til kvinner. For
eksempel har 74 010 kvinner levert inn ett skjema om
helseforhold før 50-år og fire skjemaer som omfatter
helseforhold i dag.
I spørreskjemaet «Helseforhold i dag» er de to spørsmål
som omhandler kvinnenes oppfatninger av informasjonen de har fått i forbindelse med invitasjonen og om
de vil anbefale sine medsøstre å delta i programmet.
De aller fleste kvinnene som møter i Mammografiprogrammet vurderte informasjonen de fikk sammen
med invitasjonen som veldig god (48%) eller god (52%)
(Figur 38). Kun 0,4% vurderte den som mangelfull. Av
alle kvinnene som hadde levert inn spørreskjema var
det 19% som ikke hadde besvart dette spørsmålet. De
aller fleste kvinnene anbefalte også sine medsøstre å
delta i programmet. Kun 0,3% svarte at de ikke gjorde
det (Figur 39). Det var 18% som ikke hadde besvart
dette spørsmålet.
Tabell 37: Totalt antall innleverte spørreskjemaer (n)
etter brystdiagnostisk senter, 2006-2013
Antall
«Før50»skjemaer
(n)
Antall
«I dag»skjemaer
(n)
Totalt
antall
skjemaer
(n)
Rogaland
Hordaland
Oslo
Akershus
Telemark
Agder
Troms og F
Østfold
Nordland
Buskerud
Trøndelag
Oppland
Møre og R
Sogn og F
Vestfold
Hedmark
Akershus Øst
Akershus Vest
Vestre Viken
31500
32192
32563
19502
14056
21809
19757
20771
21009
22158
36530
16825
19301
10174
20702
17305
13134
6121
2859
98220
98557
93176
64441
42100
66117
59001
60447
64488
68408
107826
49229
55995
31871
57217
51122
35990
17306
5361
129720
130749
125739
83943
56156
87926
78758
81218
85497
90566
144356
66054
75296
42045
77919
68427
49124
23427
8220
Total
378268
1126872
1505140
BDS
Figur 39: Hvorvidt kvinner som deltok i Mammografiprogrammet, 2006-2013 anbefalte sine medsøstre å delta i
programmet, etter brystdiagnostisk senter, 2006-2013
Oppsummering
Tre av fire deltakere i Mammografiprogrammet
besvarer minst ett av de to spørreskjemaene knyttet
til programmet. Dataene vil gi oss viktige tilleggsopplysninger i kvalitetssikrings- og forbedringsarbeidet
i programmet.
52
Tabell 38: Antall og andel kvinner av de møtte (n og %), som har levert inn spørreskjema,
etter brystdiagnostisk senter, 2006-2013
Begge
skjemaer
(n)
(%)
BDS
Kun
«Før50»
(n)
(%)
Kun
«I dag»
(n)
(%)
Ingen
skjemaer
(n)
(%)
Total
(n)
Rogaland
Hordaland
Oslo
Akershus
Telemark
Agder
Troms og F
Østfold
Nordland
Buskerud
Trøndelag
Oppland
Møre og R
Sogn og F
Vestfold
Hedmark
Akershus Øst
Akershus Vest
Vestre Viken
30743
31234
31385
18932
13664
21279
19235
20201
20499
21757
35589
16333
18787
9926
19977
16842
12771
6015
2623
63 %
57 %
63 %
63 %
61 %
62 %
66 %
60 %
65 %
71 %
68 %
68 %
67 %
71 %
69 %
69 %
61 %
66 %
46 %
652
829
873
515
330
443
401
509
386
291
769
391
412
207
641
366
293
59
224
1%
2%
2%
2%
1%
1%
1%
2%
1%
1%
1%
2%
1%
1%
2%
1%
1%
1%
4%
10828
12984
10666
6052
4813
7117
5861
6718
6317
5498
9827
4525
5286
2575
4972
4709
5179
1884
1675
22 %
24 %
22 %
20 %
22 %
21 %
20 %
20 %
20 %
18 %
19 %
19 %
19 %
19 %
17 %
19 %
25 %
21 %
29 %
6710
9842
6603
4468
3423
5248
3611
6425
4158
3260
5890
2742
3422
1179
3436
2602
2761
1088
1177
14 %
18 %
13 %
15 %
15 %
15 %
12 %
19 %
13 %
11 %
11 %
11 %
12 %
8%
12 %
11 %
13 %
12 %
21 %
48933
54889
49527
29967
22230
34087
29108
33853
31360
30806
52075
23991
27907
13887
29026
24519
21004
9046
5699
Total
367792
64 %
8591
2%
117486
21 %
78045
14 %
571914
Tabell 39: Antall innleverte «Før50» og «I dag» skjemaer per kvinne, 2006-2013
Antall
«Før50»skjemaer
per kvinne
Antall «I dag»-skjemaer per kvinne
0
1
2
3
4
5
6
Total
0
1
2
3
4
5
78045
8582
9
0
0
0
54510
91868
197
1
0
0
35703
95693
886
1
0
0
20485
96905
539
5
1
0
6300
74010
183
3
1
0
488
7458
37
2
0
0
0
1
0
0
0
1
195531
374517
1851
12
2
1
Total
86636 146576 132283 117935 80497
7985
2
571914
53
13
Oppsummering og diskusjon
med en offisiell rapport i årene mellom. Rapportene
kan ha en generell tilnærming, som denne rapporten,
eller en mer spesifikk vinkling, som for eksempel
om informasjon, om screening, overdiagnostikk eller
lignende.
Sett under ett leverer Mammografiprogrammet et
tilbud til kvinnene i målgruppen som er i henhold til
norske og europeiske retningslinjer [6;14] . Resultatene
indikerer at programmet gjennomføres på en slik måte
at vi også i fremtiden kan forvente en reduksjon i
dødelighet av brystkreft som følge av programmet.
Beregninger for perioden 1996-2009 har vist 28%
redusert brystkreftdødelighet blant de inviterte versus
ikke-inviterte kvinnene [5] og 40% redusert brystkreftdødelighet blant screenede versus ikke-screenede [4] .
Kreftregisteret har fått tilbakemeldinger på at fylkesbesøkene som ble gjennomført tidligere, savnes. Disse
besøkene krevde mye ressurser siden delegasjonen
ofte besto av de fleste medlemmene i Nasjonal
rådgivingsgruppe for Mammografiprogrammet i
tillegg til Kreftregisteransatte. Kreftregisteret tar
tilbakemeldingene på alvor og vil tilstrebe en noe
enklere versjon av tidligere fylkesbesøk. Dersom
fylkesbesøkene skreddersys de ulike sentrene vil det
være naturlig at delegasjonen tilpasses behovene og
dermed reduseres. Det er planlagt to fylkesbesøk
høsten 2015, hvor generelle aspekter med fokus på
radiografiske og radiologiske prosedyrer vil være
sentrale. Ny IT-plattform i Mammografiprogrammet
og på Kreftregisteret vil gjøre det lettere å trekke ut
data til kvalitetssikring og forskning i fremtiden.
Tid fra screeningundersøkelse til svarbrev og fra etterundersøkelse til diagnose er utfordrende parametre
som må følges nøye, spesielt etter innføring av pakkeforløpet [32] . Årsakene til at tiden strekker seg lengre
enn ønsket kan være sammensatte og er forskjellig i de
ulike fylkesområdene. Faggruppen i radiologi har tatt
initiativ til å gjennomføre en spørreundersøkelse ved de
brystdiagnostiske sentrene for blant annet å kartlegge
bemanningssituasjonen. Denne spørreundersøkelsen
kan avdekke noen av årsakene og dermed kan målrettede tiltak iverksettes der det er behov. Resultater fra
denne undersøkelsen vil foreligge høsten 2015.
13.2 Modernisering av IT-systemene
Mammografiprogrammets IT-system er under stor omlegging. Ny plattform som sikrer bruk av reservasjonsfiltrerte data er implementert. Omleggingen krever
også nye programmer for å trekke ut data og sette
dem sammen slik at vi kan levere data som gir riktig
statistikk, både til egen kvalitetssikring og forskning,
men også til BDS-ene. MedStat skal revideres og
utvides. Dette er arbeid som vil ta tid og som krever
nøye planlegging og gjennomgang før det iverksettes.
Vi er veldig glade for å ha faggruppene med oss i dette
arbeidet.
Det er kun små variasjoner i prosessindikatorene
i den perioden denne rapporten omfatter (20062013/14). Dette kan indikere en stabil stab, men også
intern opplæring. Å hospitere ved andre screeningog brystdiagnostiske sentre både i inn- og utland
har mange fordeler og bør tilstrebes for de ulike
faggruppene. På tampen av 2014 ble det etablert
faggruppe i radiologi og i patologi, med henholdsvis Hilde Bjørndal (Vestre Viken HF) og Lars A.
Akslen (Helse Vest HF, Gade, Haukeland) som ledere.
Mandat, målsettinger og strategi er formulert for begge
gruppene, samt utarbeidelse av konkrete planer for
kvalitetsforbedringsstudier. Det er planlagt å opprette
tilsvarende faggrupper for radiografer, merkantilt
personell og kirurger i løpet av 2016/17. Kreftregisteret
betrakter faggruppene som en viktig ressurs for å
utvikle Mammografiprogrammet.
Våren 2013 tok Mammografiprogrammet i bruk et
nytt meldeskjema for radiologene. Det nye skjemaet
som er tuftet på BI-RADS klassifikasjon, erstatter det
gamle som i stor grad benyttet en egenkomponert
terminologi. Skjemaene er nå testet og en ny revisjon
vil finne sted høsten 2015, med mål om en revidert
versjon som tas i bruk 01.01.2016. Skjemaene inngår
som en del av Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft,
som utgir en årlig rapport, hvor blant annet resultater
fra radiologiskjemaene er gitt og diskutert [33] . Kvalitetsregisteret omfatter all brystkreft uansett deteksjonsmetode. Dataene fra radiologiskjemaene er svært
viktige for å oppnå kompletthet i Mammografidatabasen, som gir oss muligheter til kvalitetssikring
av virksomheten og etablering av ny kunnskap ved
forskning.
Variasjonen i prosessindikatorene mellom fylkene er
relativt stor for de fleste indikatorene som er fremstilt.
Dette kan ha naturlige årsaker. Det er, og det skal være,
rom for lokale variasjoner, men hvor store variasjoner
som kan og bør godtas vil bli diskutert i faggruppene.
13.1 Formidling av kvalitetssikringsparametre
Kreftregisteret ønsker å supplere statistikken hvert
enkelt fylkesområde har til å evaluere egen virksomhet
i MedStat, ved å sende ut resultater fra utvalgte
parametre 2-3 ganger i året. I tillegg har vi målsetting
om å utarbeide en enkel intern rapport hvert annet år,
I denne rapporten er det kun gitt resultater basert på
det «gamle» skjemaet, som ble erstattet med det nye
våren 2013. Noen få resultater fra det nye skjemaet
54
13.4 Revisjon av informasjonsmaterialet
ble rapportert i årsrapporten til kvalitetsregisteret
for 2013 [33] . De første resultatene som omhandler
Mammografiprogrammet ble sendt BDS-ene våren
2015.
Det er startet en omfattende revisjon av informasjonsmaterialet knyttet til Mammografiprogrammet:
innhold i brevutsendelser (invitasjonsbrev (inkludert
en brosjyre), påminnelses- og svarbrev), informasjonsplakater og nettsideinformasjonen kvinnene blir
henvist til når de inviteres. Fagpersoner med ulik
bakgrunn skal utarbeide forslag til tekst og utforming.
Dette skal presenteres for kvinner som deltar i fokusgrupper. Arbeidet er startet og målsettingen er å ta i
bruk det nye informasjonsmaterialet fra høsten 2016.
Overgang til samkoding og omleggingen av IT
systemene har ført til noe etterslep for purring
av radiologiskjema og remisser for cytologiske og
histologiske prøver – derav benigne lesjoner kun til og
med 2010. Vi har nå fått dette på plass og har mål om
å være komplette for benigne lesjoner diagnostisert til
og med 2014 i løpet av 2015. Prosedyrer for koding av
premaligne og maligne lesjoner i screeningprogrammet
er også endret. Nå kodes brystkreft detektert blant
screeningdeltakere på samme måte, og kun én gang,
slik som all annen brystkreft. Det vil ta noe tid før
etterslepet er innhentet, men tall for 2014 er forventet
å foreligge i løpet av 2015.
13.5 Fremtidens screeningprogram for brystkreft
Kreftregisteret og Mammografiprogrammet må til
enhver tid strebe etter å tilby kvinnene et moderne
screeningprogram for brystkreft der alle deler holder
høy kvalitet. Kontinuerlig kvalitetskontroll er derfor
et sentralt punkt. Videre er forskning på screeningdata for å finne enklere og mer effektive screeningmetoder avgjørende for å øke fordelene og redusere
ulempene ved å delta. Et eksempel er bruk av tomosyntese. Det er i dag ikke tilstrekkelig med studier
som kan vise at bruk av tomosyntese er fordelaktig
sammenlignet med vanlig digital mammografi. Flere
studier er derfor nødvendig. En annen strategi er
individualisert eller stratifisert screening. Her tas det
hensyn til risikofaktorer i grupper av befolkningen,
sammen med antatt gjenværende levetid. På bakgrunn
av denne type informasjon kan noen grupper av
kvinner bli tilbudt hyppigere screening, muligens med
utvidede screeningundersøkelser, som ultralyd. Andre
grupper kan bli vurdert til at det er tilstrekkelig med
mammografiscreening hvert tredje år.
13.3 Revisjon av kvalitetssikringsmanual
I denne rapporten er ønskede og akseptable mål gitt
i Mammografiprogrammets kvalitetsmanual og mål
angitt i den europeiske kvalitetsmanualen brukt som
referanser [6;14] . Den norske kvalitetsmanualen ble sist
revidert i 2003, med oppdateringer på enkeltkapitler i
2009 [34] , 2010 [35] og 2011 [36] . Den siste utgaven av den
europeiske kvalitetsmanualen ble utgitt i 2006.
En revisjon av den norske manualen har vært diskutert
jevnlig siden 2006 da den reviderte versjonen av
den europeiske manualen forelå. Det var da liten
grunn til å revidere den norske manualen på grunn
av få endringer. En revisjon av enkeltkapitler ble
betraktet som mer hensiktsmessig og ressursvennlig.
Revisjon av den europeiske manualen var planlagt i 2013, men gruppene som skal revidere de
ulike delene er ennå ikke bestemt (per juli 2015).
Det opplyses derimot fra pålitelige kilder at det
arbeides med saken. Helsedirektoratet er representert
og har utnevnt Ellen Schlichting (overlege, kirurg
ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål) og Solveig
Hofvind (leder Mammografiprogrammet) som faglige
representanter fra Norge. En annen årsak til at
revisjonen av den norske manualen har vært utsatt
er at vi har ventet på resultater fra den eksterne
evalueringen av Mammografiprogrammet, ledet av
Norges Forskningsråd. Rapporten fra dette arbeidet
ble publisert 5. juni 2015 [37] . Kreftregisteret har nå
bedt faggruppene i radiologi og patologi om å starte
planleggingen av en revisjon av Kvalitetsmanualen.
Andre faggrupper og institusjoner vil trekkes inn i
planleggingen i løpet av høsten 2015. Kreftregisteret
har som målsetting å ferdigstille en revidert versjon
av Mammografiprogrammets kvalitetsmanual i første
halvdel av 2017.
13.6 Forskningsrådets evaluering av Mammografiprogrammet
Forskningsrådets eksterne evaluering av Mammografiprogrammet ble offentliggjort 5. juni 2015 [37] .
Rapporten fastslår at Mammografiprogrammet nesten
oppnår dødelighetsreduksjonen på 30% som var
målsettingen ved oppstart. Helseministeren har tydelig
signalisert at Mammografiprogrammet skal fortsette.
Dette gir motivasjon til å fortsette arbeidet vi gjør, med
en målsetting om å redusere dødeligheten av brystkreft
og opprettholde effektiviteten i programmet. Samtidig
ønsker vi å få mer kunnskap om utvikling av brystkreft
og om de ulike aspektene ved mammografiscreening.
55
14
Referanser
[1] Kreftregisteret. Relativ overlevelse; 2008.
Available from: http://kreftregisteret.no/no/Generelt/
Fakta-om-kreft/Begrepsforklaring/Relativ-overlevelse.
[2] Ferlay J, Soerjomataram I, Dikshit R, Eser S, Mathers C, Rebelo M, et al. Cancer incidence and mortality
worldwide: sources, methods and major patterns in GLOBOCAN 2012. International journal of cancer.
2015;p. 136:E359–86.
[3] Kreftregisteret. Cancer in Norway 2013 - Cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway.
2014;ISBN: 978-82-90343-88-4.
[4] Hofvind S, Ursin G, Tretli S, Sebuødegård S, Møller B. Breast cancer mortality in participants of the Norwegian
Breast Cancer Screening Program. Cancer. 2013;p. 119:3106–12.
[5] Weedon-Fekjaer H, Romundstad PR, Vatten LJ. Modern mammography screening and breast cancer
mortality: population study. British Medical Journal. 2014;p. 348:g3701.
[6] Ertzaas AKO, editor. Kvalitetsmanual Mammografiprogrammet. Kreftregisteret; 2003.
[7] Lauby-Secretan B, Scoccianti C, Loomis D, Benbrahim-Tallaa L, Bouvard V, Bianchini F, et al. BreastCancer Screening — Viewpoint of the IARC Working Group. New England Journal of Medicine. 2015;PMID:
26039523.
[8] Hofvind S, Skaane P, Elmore JG, Sebuødegård S, Hoff SR, Lee CI. Mammographic performance in a
population-based screening program: before, during, and after the transition from screen-film to full-field
digital mammography. Radiology. 2014 Jul;272(1):52–62.
[9] Hofvind S, Skaane P, Vitak B, Wang H, Thoresen S, Eriksen L, et al. Influence of review design on percentages of missed interval breast cancers: retrospective study of interval cancers in a population-based screening
program. Radiology. 2005 Nov;237(2):437–443.
[10] Hoff SR, Abrahamsen AL, Samset JH, Vigeland E, Klepp O, Hofvind S. Breast cancer: missed interval and
screening-detected cancer at full-field digital mammography and screen-film mammography– results from a
retrospective review. Radiology. 2012 Aug;264(2):378–386.
[11] Lagerlund M, Maxwell AE, Bastani R, Thurfjell E, Ekbom A, Lambe M. Sociodemographic predictors of nonattendance at invitational mammography screening–a population-based register study (Sweden). Cancer
Causes Control. 2002 Feb;13(1):73–82.
[12] Zackrisson S, Andersson I, Manjer J, Janzon L. Non-attendance in breast cancer screening is associated with
unfavourable socio-economic circumstances and advanced carcinoma. Int J Cancer. 2004 Feb;108(5):754–
760.
[13] Zackrisson S, Lindstrom M, Moghaddassi M, Andersson I, Janzon L. Social predictors of non-attendance in
an urban mammographic screening programme: a multilevel analysis. Scand J Public Health. 2007;35(5):548–
554.
[14] Perry N, Broeders M, de Wolf C, Törnberg S, Holland R, von Karsa L, editors. European guidelines for quality assurance in breast cancer screening and diagnosis. Office for Official Publications of the European
Communities; 2006.
[15] Hafslund B, Espehaug B, Nortvedt MW. Health-related quality of life, anxiety and depression related to
mammography screening in Norway. J Clin Nurs. 2012 Nov;21(21-22):3223–3234.
[16] Brewer NT, Salz T, Lillie SE. Systematic review: the long-term effects of false-positive mammograms. Ann
Intern Med. 2007 Apr;146(7):502–510.
[17] Bond M, Pavey T, Welch K, Cooper C, Garside R, Dean S, et al. Systematic review of the psychological
consequences of false-positive screening mammograms. Health Technol Assess. 2013 Mar;17(13):1–170.
56
[18] Roman M, Skaane P, Hofvind S. The cumulative risk of false-positive screening results across screening centres
in the Norwegian Breast Cancer Screening Program. Eur J Radiol. 2014 Sep;83(9):1639–1644.
[19] Falk RS, Hofvind S, Skaane P, Haldorsen T. Overdiagnosis among women attending a population-based
mammography screening program. Int J Cancer. 2013 Aug;133(3):705–712.
[20] Lund E, Mode N, Waaseth M, Thalabard JC. Overdiagnosis of breast cancer in the Norwegian Breast Cancer
Screening Program estimated by the Norwegian Women and Cancer cohort study. BMC Cancer. 2013;13:614.
[21] Puliti D, Duffy SW, Miccinesi G, de Koning H, Lynge E, Zappa M, et al. Overdiagnosis in mammographic
screening for breast cancer in Europe: a literature review. J Med Screen. 2012;19 Suppl 1:42–56.
[22] Duffy SW, Michalopoulos D, Sebuødegård S, Hofvind S. Trends in aggregate cancer incidence rates in relation
to screening and possible overdiagnosis: a word of caution. J Med Screen. 2014 Mar;21(1):24–29.
[23] Hofvind S, Bjurstam N, Sørum R, Bjørndal H, Thoresen S, Skaane P. Number and characteristics of breast
cancer cases diagnosed in four periods in the screening interval of a biennial population-based screening
programme. J Med Screen. 2006;13(4):192–196.
[24] Sørum R, Hofvind S, Skaane P, Haldorsen T. Trends in incidence of ductal carcinoma in situ: the effect of a
population-based screening programme. Breast. 2010 Dec;19(6):499–505.
[25] Virnig BA, Tuttle TM, Shamliyan T, Kane RL. Ductal carcinoma in situ of the breast: a systematic review of
incidence, treatment, and outcomes. J Natl Cancer Inst. 2010 Feb;102(3):170–178.
[26] Kurbel S. In search of triple-negative DCIS: tumor-type dependent model of breast cancer progression from
DCIS to the invasive cancer. Tumour Biol. 2013 Feb;34(1):1–7.
[27] Tamimi RM, Baer HJ, Marotti J, Galan M, Galaburda L, Fu Y, et al. Comparison of molecular phenotypes of
ductal carcinoma in situ and invasive breast cancer. Breast Cancer Res. 2008;10(4):R67.
[28] Barnes NL, Dimopoulos N, Williams KE, Howe M, Bundred NJ. The frequency of presentation and clinicopathological characteristics of symptomatic versus screen detected ductal carcinoma in situ of the breast. Eur
J Surg Oncol. 2014 Mar;40(3):249–254.
[29] Tabar L. Teaching course in diagnostic breast imaging. Diagnosis and in-depth differential diagnosis of breast
diseases. Cave Creek: Mammography Education Inc.; 2004.
[30] Hofvind S, Geller BM, Rosenberg RD, Skaane P. Screening-detected breast cancers: discordant independent
double reading in a population-based screening program. Radiology. 2009 Dec;253(3):652–660.
[31] Hofvind S, Schlichting E, Ursin G, Sebuødegård S, Kåresen R. Brystkreftkirurgi i Norge 1986-2009. Tidsskr
Nor Legeforen. 2013 Aug;133(15):1582–1586.
[32] Helsedirektoratet. Pakkeforløp for brystkreft; 2015.
retningslinjer/pakkeforlop-for-brystkreft.
Available from: https://helsedirektoratet.no/
[33] Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft. Årsrapport 2014. Kreftregisteret; 2014.
[34] Pedersen K, Landmark ID, Bredholt K, Hauge IHR. Teknisk kvalitetskontroll – konstanskontroller for digitale
mammografisystemer. StrålevernRapport 2009:5. Oslo; 2009.
[35] Pedersen K, Bredholt K, Landmark ID, Istad TSJ, Almén A, Hauge IHR. Teknisk kvalitetskontroll – statuskontroller for digitale mammografisystemer. StrålevernRapport 2010:8. Oslo; 2010.
[36] Vee B, Gullien R, Handberg E, Hoftvedt IJ, Iden K, Ertzaas AKO. Retningslinjer for radiograffaglig arbeid.
Oslo; 2011.
[37] Research-based evaluation of the Norwegian Breast Cancer Screening Program - Final report. Lysaker:
Divisjon for samfunn og helse, Forskningsrådet; 2015.
57
Omslag rapport 2015_Layout 1 30.06.15 19:44 Side 2
Kreftregisteret, Oslo, juli 2015