1. No category

Sammendrag
Prosjektet «Flåtestyring og kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted».
Innledning
I løpet av de siste årene har det blitt stadig vanligere at energiselskaper og
elektroinstallasjonsbedrifter innfører og anvender ulike typer feltteknologi. Innenfor
energiforsyning og elektroinstallasjon er elektronisk kjørebok, flåtestyring og
håndholdte dataenheter (bærbar pc, PDA, smarttelefoner og nettbrett) de vanligste
formene for feltteknologi.
Begrunnelsene for innføring av slik feltteknologi er vanligvis å dokumentere bruk av
firmabil på en enklere måte enn tidligere (elektronisk kjørebok), rasjonalisere eller
effektivisere bedriftens fordeling av arbeidsoppdrag og styring av ansatte i felten
(flåtestyring) eller forenkle de ansattes administrasjon av egne arbeidsoppdrag
(håndholdte dataenheter). Dette innebærer at feltteknologien gjør bedriftene mer
gjennomsiktige enn tidligere: opplysninger om hva som skjer ute i felten blir nå
tilgjengelige for lederne på kontoret i løpet av sekunder. Økt gjennomsiktighet kan
bidra til å styrke arbeidsgivernes maktposisjon i bedriftene ved at feltteknologien
enten brukes til sterkere styring av ansatte i felten eller til mer detaljert gransking av
arbeidsutførelsen i ettertid.
Feltteknologi – elektronisk kjørebok, flåtestyring og håndholdte dataenheter – kan
være tjenlige systemer for bedriften og for de ansatte. Men feltteknologi stiller også
bedrifter, ansatte, tillitsvalgte og verneombud overfor nye utfordringer. Spesielt reiser
innføring og bruk av slik teknologi viktige spørsmål om hvor grensen mellom legitim
kontroll og problematisk overvåking av ansatte skal trekkes? Når blir registreringen
av opplysninger om ansatte så omfattende og inngripende at den går ut over de
ansattes rett til personvern på arbeidsplassen og arbeidsmiljøet i bedriftene?
Nedenfor diskuteres hvordan disse spørsmålene kan besvares og håndteres.
Fokuset rettes mot følgende hovedmomenter:




Hvordan fungerer den feltteknologien som benyttes av energi- og
elektroinstallasjonsbedrifter, og hvilke opplysninger registreres om de ansatte?
Hvilke lover og regler gjelder for innføring og bruk av elektronisk kjørebok,
flåtestyring og håndholdte dataenheter?
Hvilke effekter kan bruken av disse typene feltteknologi ha på
arbeidsorganiseringen og arbeidsmiljøet i bedriftene?
Hvordan har innføringen av feltteknologien foregått og hvordan kan lokale
dataavtaler (som regulerer arbeidsgivers bruk av opplysninger om ansatte)
utformes?
Kontoradresse:
EL & IT Forbundet
Telefon:
23 06 34 00
Bankgiro:
9001.07.20965
E – post:
[email protected]
Internett:
http://www.elogit.no
Youngsgt. 11c
0181 Oslo
Telefaks:
23 06 34 01
Organisasjonsnr.:
880 522 892 MVA
E – post til saksbehandler:
Tlf. saksbehandler:
23 06 34 BJ
Sammendrag

Hvordan kan bedriftenes etterlevelse av de lover og avtaler som gjelder ved
bruk av feltteknologi følges opp og kontrolleres av ansatte, tillitsvalgte og
verneombud?
Svarene på spørsmålene baserer seg på resultatene fra et toårig forskningsprosjekt
utført av Senter for rettsinformatikk, Universitetet i Oslo, i samarbeid med
Forskningsstiftelsen Fafo. Prosjektet var finansiert av LO og ble støttet av EL & IT
Forbundet.
Alle funnene og resultatene fra prosjektet kan leses i sin helhet i disse rapportene:



Tommy Tranvik (2013): Det gjennomsiktige arbeidslivet. Erfaringer med
feltteknologi i utvalgte yrker. Oslo: Akademika forlag og Senter for
rettsinformatikk.
Dag Wiese Schartum (2013): Rettslige aspekter ved feltteknologi i
arbeidslivet. Oslo: Akademika forlag og Senter for rettsinformatikk.
Mona Bråten og Tommy Tranvik (2012): Kontroll med ansatte utenfor fast
arbeidssted. Ansattes erfaringer med feltteknologi. Oslo: Fafo-rapport nr. 50.
Formål og struktur
Drøftelsene nedenfor er ment å gi tillitsvalgte, verneombud og medlemmer i
foreninger og klubber tilknyttet EL & IT Forbundet et bedre grunnlag for å håndtere
viktige problemstillinger knyttet til innføring og bruk av feltteknologi i egen bedrift.
Fremstillingen er inndelt i seks hoveddeler som tar opp grunnleggende spørsmål om
feltteknologi og gir praktiske råd til hvordan ulike problemstillinger kan håndteres. Del
1 gir en kort introduksjon til hva personvern i arbeidslivet handler om; del 2 tar for seg
feltteknologiens oppbygning og virkemåte; del 3 omhandler effekter av feltteknologi
på arbeidsorganiseringen og arbeidsmiljøet; del 4 tar for seg lov- og avtaleverket
som gjelder ved innføring og bruk av feltteknologi; del 5 drøfter hvilke forhold som
kan reguleres i lokale dataavtaler eller drøftingsprotokoller og del 6 fokuserer på
hvordan bedriftens etterlevelse av reglene i lov- og avtaleverket kan kontrolleres av
ansatte, tillitsvalgte eller verneombud.
Del 1: Personvern i arbeidslivet
Personvern handler om å ivareta hensynet til den enkeltes personlige integritet og
privatliv, spesielt den enkelte har rett til å bestemme over bruken av opplysninger om
seg selv. Dette gjelder også i arbeidslivet, og det er arbeidsgiver som er ansvarlig for
at de ansattes personvern blir ivaretatt. Det betyr at selv om arbeidsgiver har
anledning til å kontrollere ulike sider av arbeidsutførelsen, for eksempel at de ansatte
gjør den jobben de er pålagt å gjøre i henhold til arbeidsavtalen, finnes det grenser
for hvor inngripende kontrollen kan være. Arbeidsgivers kontrollinteresser må derfor
veies opp mot og begrenses av de ansattes rett til personvern.
Retten til innflytelse over egne opplysninger er helt sentral ved innføring av
elektronisk kjørebok, flåtestyring eller håndholdte dataenheter. Denne retten kan for
2
Sammendrag
eksempel gå tapt (helt eller delvis) dersom arbeidsgiver benytter opplysningene til
formål som de ansatte ikke er kjent med. Dette kan blant annet skje hvis arbeidsgiver
begrunner innføring av elektronisk kjørebok med dokumentasjonskravene i
skattelovgivningen, men i tillegg anvender opplysninger i kjøreboken til helt andre
formål, for eksempel kontroll av de ansattes arbeidstid eller punktlighet ved oppmøte.
Dersom dette skjer vil retten til innflytelse over hva arbeidsgiver gjør med
opplysningene være svekket.
Dette betyr at personvern i arbeidslivet handler om å regulere forholdet mellom to
parter, hvor den ene (arbeidstakere) er underordnet den andre (arbeidsgiver).
Styringsretten gir for eksempel arbeidsgiver anledning til å behandle en del
opplysninger om de ansatte, men dette er en såkalt restkompetanse. Styringsretten
kan derfor ikke sette til side de ansattes lov- eller avtalefestede rett til personvern. De
ansatte har blant annet rett til innflytelse over utformingen av datasystemer eller
teknisk utstyr som anvendes til kontroll. De har også rett til innflytelse over hvilke
opplysninger som arbeidsgiver registrerer, hva opplysningene brukes til, hvem som
har tilgang til opplysningene og når opplysningene skal slettes fra arbeidsgiverens
datasystemer. De ansatte har i tillegg rett til innsyn i egne opplysninger og til å
korrigere, oppdatere eller fjerne personlige opplysninger lagret i arbeidsgiverens
datasystemer.
Det innebærer at selv om økt elektronisk registrering av opplysninger kan begrunnes
med styringsretten, har ansatte, tillitsvalgte eller verneombud mulighet til å redusere
ulempene som dette kan medføre – og til å utjevne noe av maktskjevheten som bruk
av feltteknologi vanligvis vil innebære. Dette kan gjøres ved å stille tydelige krav til
utformingen av systemer eller utstyr og til arbeidsgivers håndtering av de
opplysningene som registreres. Hvilke krav dette kan være kommer vi nærmere
tilbake til nedenfor.
Del 2: Teknologien
For å stille de riktige kravene, er det avgjørende å kjenne til hvordan feltteknologien
er oppbygd og fungerer. I dette avsnittet gis en kort oversikt over hvordan
elektroniske kjørebøker, flåtestyring og håndholdte enheter i grove trekk er oppbygd
og fungerer – hvilken funksjonalitet produktene vanligvis inneholder og hvilke
opplysninger om de ansatte som ofte registreres.
Innføring av elektronisk kjørebok begrunnes typisk med at både bedriften og de
ansatte er tjent med å kunne dokumentere overholdelse skattelovgivningens regler
om bruk av firmabil: unngå «skattesmell» dersom bedriften ikke kan dokumentere at
firmabilene ikke brukes til privat kjøring. Innføring av flåtestyring begrunnes vanligvis
med at det vil gjøre det enklere og raskere for bedriften å fordele nye
arbeidsoppdrag. Argumentet er at opplysninger om hvor hver enkelt ansatt befinner
seg til enhver tid gjør det mulig å tildele oppdragene på en mer effektiv måte og
dermed redusere både responstiden og kjørelengden (og øke kvaliteten på
kundebehandlingen). Håndholdte dataenheter begrunnes gjerne med at det blir
3
Sammendrag
enklere for de ansatte å administrere egne arbeidsoppdrag, for eksempel registrering
av fakturerbare kostnader, bestilling av materiell eller utstyr og tilgang til håndbøker,
sjekklister eller tegninger av tekniske anlegg. Innføringen av slike enheter kan også
begrunnes ut i fra bedriftens styringsinteresser, for eksempel ved at det legges inn
begrensninger i datasystemene som gjør at rutinemessige serviceoppdrag bare kan
åpnes på bestemte datoer. Dermed er det bedriften og ikke de ansatte selv som
styrer rekkefølgen på og tidspunktene for utførelsen av oppdragene.
Oppbyggingen av systemene
Både elektronisk kjørebok og flåtestyring er basert på registrering av opplysninger
om hvor de ansatte befinner seg eller deres bevegelsesmønster (rekkefølgen på
utførte arbeidsoppdrag, hvor lang tid hvert arbeidsoppdrag har tatt, osv.). Dette
gjøres ved hjelp av satellittposisjonering og sporing. Leverandører som tilbyr
elektronisk kjørebok tilbyr derfor vanligvis også flåtestyring (men som en separat
modul som arbeidsgiver må betale ekstra for). Samtidig blir det mer og mer vanlig at
satellittposisjonering og sporing integreres i håndholdte dataenheter (mobiltelefoner,
PDA, bærbar pc eller nettbrett). Slike enheter kan derfor både brukes som plattform
for registrering av bilkjøring (elektronisk kjørebok) og styring av ansatte i felten
(flåtestyring).
Uavhengig av om satellittposisjonering og sporing skjer ved hjelp av elektronisk
kjørebok, flåtestyring eller håndholdte dataenheter, består den tekniske løsningen av
fire hovedelementer:
1. Et system av satellitter som kan benyttes til sivil virksomhet, for eksempel det
amerikanske GPS-systemet.
2. En liten radiomottaker (satellittmottaker) på bakken som fortløpende
registrerer satellittenes radiosignaler og beregner mottakerens posisjon,
retning og hastighet. Hver av disse opplysningene påføres et tidsstempel
(dato og tidspunkt). Satellittmottakeren er enten montert i et kjøretøy eller den
er integrert i håndholdte dataenheter.
3. En mobiltelefon (sim-kort) koblet til firmabilen eller den håndholdte
satellittmottakeren på bakken. Mobiltelefonen overfører opplysninger om
satellittmottakerens posisjon, retning, hastighet og tidspunkt til leverandørens
eller arbeidsgivers datamaskiner. Overføringen av opplysningene skjer
trådløst og vanligvis i sanntid, men satellittmottakerne har også en viss
lagringskapasitet. Satellittopplysningene kan dermed lagres i mottakeren for
en kortere eller lengre periode, for eksempel når kjøretøyet befinner seg i
områder hvor det er dårlig mobildekning.
4. Et dataprogram installert på leverandørens eller arbeidsgivers datamaskiner
som bearbeider opplysninger om satellittmottakerens posisjon, retning,
hastighet og tidspunkt. Dataprogrammet kan visualisere satellittopplysningene
på forskjellige måter. Ved bruk av elektronisk kjørebok skjer visualiseringen
gjennom at det lages kjørerapporter for hver enkelt ansatt som har firmabil.
4
Sammendrag
Ved bruk av flåtestyring skjer visualiseringen gjennom at opplysningene fra
satellittmottakeren plottes inn på et digitalt kart (av typen Google Maps) eller i
fotokart (av typen Google Earth). På denne måten kan arbeidsgiver følge de
ansatte på dataskjermer. Satellittopplysningene kan også sammenstille med
opplysninger fra andre datakilder, for eksempel bedriftsinterne databaser.
Både elektronisk kjørebok og flåtestyring baserer seg på de samme opplysningene:
posisjon, retning, hastighet og dato/tidspunkt. Forskjellen er at i elektroniske
kjørebøker presenterer disse opplysningene i form av elektroniske skjema
(kjørerapporter) som gir en detaljert oversikt over bilbruken til hver enkelt ansatt. I
flåtestyring presenteres opplysningene i et digitalt kart som blant annet kan vise hvor
de ansatte befinner seg, hvor lenge de har oppholdt seg på ulike adresser, hvilke
kjøreruter de har valgt og om de har anledning til å påta seg nye arbeidsoppdrag
(ledig/opptatt).
I tillegg kan flåtestyringen kobles mot interne datasystemer i bedriften. Det kan for
eksempel være ordrehåndteringssystemer, slik at arbeidsgiver får oversikt over hvem
som til enhver tid utfører hvilke arbeidsoppdrag, eller opplysninger om de ansattes
kvalifikasjoner, slik at hasteoppdrag eller feilretting kan tildeles ansatte med den
riktige kompetansen. Det er i tillegg blitt mer og mer vanlig at flåtestyringssystemer
inneholder funksjoner for kommunikasjon mellom drifts- eller
ressursstyringssentralen og ansatte i felten. På denne måten kan sentralen formidle
nye arbeidsoppdrag, bli oppdatert på statusen til de ansatte (ledig for nye oppdrag
eller opptatt) eller overføre dokumentasjon på utførte oppdrag til bedriftens
datasystemer. Også håndholdte dataenheter inneholder ofte denne typen
funksjonalitet.
Når det gjelder bilmonterte satellittmottakere, har de ansatte vanligvis liten eller ingen
kontroll over når registreringen av opplysninger begynner og slutter. De har vanligvis
heller ingen kontroll over når opplysningene overføres fra mottakeren til
leverandørens eller arbeidsgivers datasystemer. Det finnes likevel
feltteknologiprodukter som gir hver enkelt ansatt en viss kontroll med behandlingen
av opplysninger som gjøres tilgjengelige for arbeidsgiverne. De ansatte kan for
eksempel slå på eller av satellittmottakeren ved hjelp av en bryter i bilen. Men det er
vanligvis slik at opplysninger om hvilke ansatte som slår på eller av
satellittmottakeren og når dette skjer lagres i aktivitetslogger. Dermed vil
arbeidstakerne kunne sjekke om de ansatte har slått av mottakeren eller ikke, og når
dette skjedde.
Når det gjelder satellittmottakere i håndholdte dataenheter, kommer de ofte ferdig
installert ved kjøp, enten det dreier seg om smarttelefoner, PDA, nettbrett eller
bærbar pc. Det er i tillegg verdt å legge merke til at håndholdte dataenheter kan
registrere opplysninger om hva de ansatte bruker dem til. Når ulike oppdrag på
arbeidslisten åpnes og lukkes kan for eksempel loggføres i arbeidsgiverens
datasystemer. Bestilling av utstyr eller materiell og innføring av andre fakturerbare
kostnader vil selvsagt også bli registrert og overført til bedriftens datasystemer.
5
Sammendrag
Nedenfor skal vi se at slike opplysninger kan sammenstilles med opplysninger
registrert i elektroniske kjørebøker eller flåtestyringssystemer for å kontrollere de
ansattes arbeidsutførelse.
Brukerstyrt GPS
Det selges også spesialiserte satellittmottakere som ansatte kan bære med seg, ofte
omtalt som passiv eller brukerstyrt GPS. Dette er et personvernvennlig alternativ til
de bilmonterte mottakerne som typisk anvendes i elektroniske kjørebøker og
flåtestyringssystemer. Brukerstyrt GPS er en liten svart boks som de ansatte selv kan
kontrollere. De kan for eksempel selv velge om eller når mottakeren skal registrere
opplysninger ved å slå den av og på. Mottakeren er heller ikke utstyrt med sim-kort.
Dette innebærer at satellittopplysningene lagres lokalt i mottakeren. Dersom
opplysningene skal overføres til arbeidsgivers datamaskiner, for eksempel fordi de
brukes som dokumentasjon på kjøring av firmabil (elektronisk kjørebok), må dette
skje ved hjelp av USB-kabel eller minnepenn.
Etter som brukerstyrt GPS gir de ansatte større innflytelse over bruken av egne
opplysninger enn hva den bilmonterte varianten gjør, er enkelte arbeidsgivere
skeptiske til denne løsningen. Disse arbeidsgiverne hevder blant annet at brukerstyrt
GPS er mer kostnadskrevende å administrere enn det bilmonterte alternativet.
Brukerstyrt GPS kan likevel imøtekomme to forskjellige (og til dels motstridende)
hensyn: behovet for dokumentasjon av bilkjøring og de ansattes rett til personvern på
arbeidsplassen.
Opplysninger og funksjonalitet
Det er to typer opplysninger som registreres om ansatte ved bruk av elektronisk
kjørebok. For det første manuell registrering av en del personalia og administrative
opplysninger om hver enkelt ansatt. Dette er opplysninger som også kan registreres i
forbindelse med bruk av flåtestyringssystemer. For det andre opplysninger om den
ansattes bruk av kjøretøyet. Her vil følgende opplysninger vanligvis bli registrert i
kjøreboken:

Hvor (adresse) og når (dato/tidspunkt) kjøreturen startet.

Hvor (adresse) og når (dato/tidspunkt) kjøreturen sluttet.

Lengden på kjøreturen (antall kilometer) og kjøretid (antall minutter).

Formålet med turen (må ofte legges inn manuelt av sjåføren, for eksempel ved
å velge formål fra en nedtrekkmeny).

Totalt kjørt distanse i ulike perioder, for eksempel hver måned.
Hver enkelt ansatt vil vanligvis ha lesetilgang til sin egen kjørebok. Dermed kan de
selv sjekke opplysninger om egen kjøring. De ansatte vil også normalt ha
skrivetilgang til egen kjørebok. Dette er nødvendig for at formålet med hver enkelt tur
skal kunne registreres (det vil vanligvis også finnes muligheter til å registrere ulike
6
Sammendrag
typer kostnader og reiseutlegg, for eksempel bompengebetalinger, fergebilletter,
passasjertillegg, osv.). Dessuten tilbyr enkelte produkter ulike typer
redigeringsfunksjonalitet, for eksempel muligheter for å slå sammen to eller flere
turer.
Til forskjell fra elektronisk kjørebok, vil flåtestyringssystemer som regel tilby
arbeidsgiveren muligheter til å registrere visse tilleggsopplysninger om de ansatte.
Denne formen for datafangst styrt av arbeidsgiver kan foregå på følgende måter:

POI (Points of Interest): Dette innebærer at arbeidsgiver (ved hjelp av en
enkel prosedyre) kan velge å utheve eller markere viktige lokasjoner i det
digitale kartverket, for eksempel kunder, lager, grossister, underleverandører,
elektriske anlegg, osv. Når disse lokasjonene er markert, får de status som
POI-er. Systemet vil da registrere hvilke ansatte som besøker de ulike POIene, når dette skjer og hvor lenge vedkommende oppholder seg der.
Opplysninger om POI-besøk kan arbeidsgiver få i form av egne rapporter som
inneholder opplysninger om hvem som har besøkt hvilke POI-er og når dette
skjedde. Arbeidsgiver kan også få varslinger (via sms, e-post eller pop-up
meldinger på dataskjermen) om når ansatte ankommer eller forlater bestemte
POI-er (markerte lokasjoner). Arbeidsgiver kan i tillegg få tilsvarende
varslinger dersom ansatte ikke har besøkt utvalgte POI-er innen et visst
tidspunkt eller i løpet av en viss tidsperiode.

Geo-sone (eller geo-fence): Dette innebærer at arbeidsgiver (ved hjelp av en
tilsvarende prosedyre som brukes ved oppretting av POI-er) kan velge å tegne
inn virtuelle gjerder i det digitale kartverket. Gjerdene settes vanligvis opp
rundt litt større geografiske områder som er viktige for bedriften. Dette kan
være parkeringsplasser, byggeplasser, damanlegg, høyspentlinjer, osv.
Systemet vil registrere hvilke ansatte som krysser gjerdemarkeringene, hvor
kryssingene skjer og når de skjer. Det kan lages rapporter på
grensekryssinger for hver enkelt ansatt. Arbeidsgiveren kan også motta
varslinger om kryssing av de virtuelle gjerdemarkeringene, enten via sms, epost eller som pop-up meldinger på dataskjermen.

No-go soner: Dette innebærer at arbeidsgiver kan velge å sette opp virtuelle
grensegjerder rundt geografiske områder som han ikke ønsker at de ansatte
skal besøke i løpet av arbeidsdagen. No-go soner er derfor geo-soner med
negativt fortegn: de gir arbeidsgiver oversikt over bevegelser inn og ut av
områder som arbeidsgiver har definert som «off limits». Ellers fungerer
registrering og formidling av opplysninger om bevegelser inn og ut av no-go
soner på samme måten som for POI-er og geo-soner.
Etter som POI-er, geo-soner eller no-go opprettes av arbeidsgiver på kontoret kan
dette foregå uten at de ansatte er involvert i prosessen og uten at de får vite om det.
7
Sammendrag
Fjerndrift
Elektronisk kjørebok og flåtestyring kan altså tas i bruk ved installasjon av «svarte
bokser» i firmabiler, være integrert i håndholdte dataenheter eller tilbys som
passiv/brukerstyrt GPS. Opplysninger om de ansattes lokasjon og bevegelser som
registreres på alle disse måtene overføres vanligvis til produktleverandørens
datasystemer. Arbeidsgiveren sitter derfor ikke selv på opplysninger om egne
ansatte, men får tilgang til opplysningene ved å logge seg inn (med brukernavn og
passord) på sin brukerkonto via leverandørens hjemmeside på internettet.
Denne formen for fjerndrift av feltteknologisystemer innebærer to ting:

Det er ikke behov for lokal installasjon av programvare hos arbeidsgiver når
feltteknologiprodukter tas i bruk. Programvaren (og registrerte opplysninger)
befinner seg isteden hos leverandøren.

Arbeidsgiver kan få tilgang til programvaren, og alle registrerte og lagrede
opplysninger om egne ansatte, fra en hvilken som helst dataenhet
(smarttelefon, bærbar eller stasjonær pc, osv.) som er koblet til internettet og
hvor det er installert en nettleser.
Det som er sagt i det siste kulepunktet fører til at arbeidsgiver kan holde oppsikt med
de ansatte fra stuebordet, på hytta eller fra bassengkanten i Spania. Det som er sagt
i det første kulepunktet fører til at det er svært enkelt å utvide eller innskrenke
utnyttelsen av feltteknologiprodukter. Det som i utgangspunktet var en beskjeden
bruk kan derfor raskt endres til å bli en langt mer omfattende bruk – og kan like raskt
endres tilbake igjen til beskjeden bruk. Det betyr for eksempel at dersom bedriften
allerede har innført elektronisk kjørebok, kan bruken enkelt utvides til å omfatte full
flåtestyring. Dette kan skje uten at ansatte, tillitsvalgte eller verneombud får vite om
det.
Del 3: Organisering og arbeidsmiljø
Leverandører av elektroniske kjørebøker, flåtestyring eller håndholdte dataenheter
hevder at deres produkter vil hjelpe bedriftsledere til å utøve et sterkere lederskap
overfor ansatte i felten. Produktene er derfor ment å ha konsekvenser for
arbeidsorganiseringen. Konsekvensene kan, ifølge leverandørene, oppsummeres på
følgende måte:

Synliggjøring: Produktene kan synliggjøre forhold som tidligere var helt eller
delvis skjult for arbeidsgiver.

Sentralisert oversikt: Produktene kan gi oversikt over ansattes bevegelser og
aktiviteter fra én sentral lokasjon, for eksempel drifts- eller
ressursstyringssentralen.
8
Sammendrag

Fjernstyring i sanntid: Produktene kan gjøre det mulig for lederne på kontoret
(eller personell på sentralen) å gripe inn i eller dirigere arbeidsutførelsen mens
arbeidet fortsatt pågår.

Desentralisert tilgang: Produktene kan gi ansatte tilgang til interne
datasystemer og informasjonsressurser mens de befinner seg utenfor
kontoret, for eksempel ordre-, lager- og fakturasystemer, kundehistorikk,
håndbøker eller rutinebeskrivelser.
Dette betyr at rasjonalisering og effektivisering av arbeidet – enten det handler om
dokumentasjon av bilkjøring, styring av ansatte i felten eller administrasjon av
arbeidsoppdrag – er leverandørenes viktigste salgsargument. Logikken synes å være
at sentralisering er mer rasjonelt og effektivt enn lokal selvstendighet og autonomi: jo
flere kontroll- og styringsoppgaver som utføres av lederne på kontoret, desto raskere
og bedre vil bedriften (og hver enkelt ansatt) jobbe.
Resultatene fra forskningsprosjektet indikerer at leverandørenes løfter om
rasjonalisering og effektivisering førte til at alternative måter å oppnå dette på ble lite
diskutert i bedriftene. Unntaket var i enkelte bedrifter hvor det var snakk om innføring
av elektronisk kjørebok: I og med at skattelovgivningen ikke krever elektronisk
kjørebok, men at bedriften er i stand til å dokumentere hva firmabilene brukes til, ble
alternativer til elektronisk kjørebok diskutert, for eksempel innskjerping av rutinene for
føring av manuell kjørebok, parkering av firmabilene hos arbeidsgiver etter endt
arbeidsdag eller innføring av brukerstyrt GPS.
Det vanligste var likevel at verken ansatte, tillitsvalgte eller verneombud foreslo andre
måter å oppnå rasjonalisering eller effektivisering på. Dette til tross for at alternative
virkemidler, for eksempel etter- og videreutdanning av ansatte, bedre tilrettelegging
av arbeidet eller investeringer i nye typer verktøy eller utstyr, kunne ha ført til de
samme effektene. Det typiske var derfor at diskusjonene mellom ansatte eller
tillitsvalgte og bedriftsledelsen ble preget av «ja» eller «nei» til feltteknologi, mens
mulige alternativer sjelden ble løftet frem og vurdert.
Også sett fra bedriftsledelsens side kan mangelen på vurdering av alternativer til
feltteknologi være uheldig etter som ledelsen får færre virkemidler å velge mellom.
Likevel var det få bedriftsledere som var villige til å vurdere alternativer til
feltteknologi når innføring ble drøftet med ansatte eller tillitsvalgte. Samtidig indikerer
erfaringene med bruken av feltteknologi at løftene om rasjonalisering og
effektivisering er usikre. Lokalt tillitsvalgte i enkelte bedrifter mente for eksempel at
bruken av flåtestyring ikke hadde noen særlig innvirkning på responstiden ved
hasteoppdrag (verken kortere eller lengre responstid enn tidligere). Dessuten hadde
manglende rasjonalisering og effektivisering ført til at lederne i enkelte andre bedrifter
hadde valgt å avvikle bruken av flåtestyring. I enkelte bedrifter ble det imidlertid
rapportert at tidspresset i jobben hadde økt etter innføringen av feltteknologi, og at
dette gikk ut over de ansattes selvstendighet og autonomi. Tillitsvalgte i disse
bedriftene mente at anvendelsen av feltteknologi kunne redusere tidsbruken per
9
Sammendrag
arbeidsoppdrag noe, men at dette hadde negative konsekvenser for kvaliteten på
montørenes arbeid: den faglige standarden på arbeidet ble senket for å imøtekomme
forventningen om raskere kundebehandling og økt omsetning. Dermed var det, ifølge
de tillitsvalgte, bedriftenes kunder som i hovedsak betalte for effektiviseringen
gjennom dårligere service enn tidligere.
De hyppigst nevnte effektiviserings- eller rasjonaliseringsgevinster ved bruk av
feltteknologi var først og fremst knyttet til håndholdte dataenheter. Har handlet
gevinstene om at dataenhetene førte til raskere fakturering av kunder eller til enklere
bestilling av materiell og utstyr fra lager eller grossist.
Både når det gjaldt flåtestyring og elektronisk kjørebok mente flertallet av ansatte,
tillitsvalgte og verneombud at de viktigste effektene var økende overvåking og
forskyvning av makt til fordel for bedriftsledelsen. I denne sammenheng ble det vist til
en rekke eksempler på misbruk av opplysninger om ansatte. Nedenfor følger noen
eksempler på slikt misbruk.
Misbruk
Det ble rapportert om ganske mange og ulike typer misbruk av opplysninger om
ansatte. Enkelte bedriftsledere brukte for eksempel opplysninger registrert i
elektroniske kjørebøker til å sjekke hva ansatte gjorde på fritiden. Her kunne det
dreie seg om at daglig leder hadde sett i kjørerapporten at bilen til en av de ansatte
hadde vært i bevegelse på kveldstid eller i helger (småkjøring utenfor arbeidstid ble
forklart med at bilene av og til måtte flyttes av forskjellige grunner, for eksempel for å
slippe frem brøytebil). Det ble også rapportert om episoder hvor ledelsen hadde spurt
enkelte av montørene om hvorfor de ikke hadde kjørt direkte hjem etter endt
arbeidsdag. Ved et annet tilfelle ble det rapportert at en servicemontør hadde blitt
spurt av sin nærmeste overordnede om hvorfor han hadde overnattet på en annen
adresse enn sin hjemmeadresse. Flere tillitsvalgte meldte om ledere som hadde ringt
opp ansatte på mobiltelefon og spurt om hvorfor de hadde stoppet på den og den
adressen. Det ble også rapportert om tilfeller hvor bedriftsledelsen ønsket å sjekke
kjørerapportene i den elektroniske kjøreboken for å kontrollere de ansattes arbeidstid
(når ansatte kjørte ut om morgenen og når de parkerte bilen igjen om kvelden).
Ut over denne typen episoder, ble det rapportert om at kjøreopplysninger fra
elektroniske kjørebøker hadde blitt brukt til å gi ansatte skriftlige eller muntlige
advarsler. Følgende typetilfeller ble rapportert av tillitsvalgte og verneombud:

Det ble ved et par tilfeller rapportert at ledelsen hadde gitt advarsler til ansatte
fordi kjøretidene mellom ulike adresser indikerte at de trolig hadde kjørt for fort
(det var uklart om advarslene ble gitt skriftlig eller muntlig).

Det ble ved tre tilfeller rapportert at ledelsen hadde gitt skriftlige advarsler til
ansatte som hadde utført private småærender i arbeidstiden (blant annet vært
innom en minibank for å ta ut penger).
10
Sammendrag

Det ble ved ett tilfelle rapportert at ledelsen hadde lagt frem opplysninger fra
elektronisk kjørebok i forliksrådet for å sannsynliggjøre at servicemontøren
ikke hadde vært på jobb som han skulle.
Det ble nevnt flere eksempler på at opplysninger registrert i elektroniske kjørebøker
eller flåtestyringssystemer hadde ført til trøbbel for ansatte på grunn av
misforståelser. Et av eksemplene handlet om en montør som hadde valgt å bruke
privatbilen på jobb istedenfor servicebilen. De ansatte hadde direkte oppmøte, og
ledelsen kunne derfor ikke fysisk kontrollere hvem som møtte på jobben og hvem
som ikke gjorde det. Ledelsen hadde isteden gått igjennom kjørerapportene til de
ansatte for å sjekke når de hadde kjørt hjemmefra om morgenen. Da det ble
oppdaget at det ikke var registrert kjøring med servicebilen til vedkommende montør
på flere dager, hevdet ledelsen at montøren ikke hadde møtt på jobb.
Til slutt ble det vist til episoder hvor tillitsvalgte eller verneombud hadde mistanker
om at ledelsen logget seg inn på elektroniske kjørebøker eller flåtestyringssystemer
oftere enn det partene i bedriftene hadde kommet frem til enighet, eller at ledere som
ikke skulle ha tilgang til systemene likevel hadde vært inne på dem for å sjekke
opplysninger om enkeltansatte.
Håndholdte dataenheter
Ansatte, tillitsvalgte og verneombud oppfattet håndholdte dataenheter som mindre
problematiske enn elektroniske kjørebøker og flåtestyring. Den generelle
oppfatningen var at dette var praktiske og nyttige arbeidsverktøy som de ansatte
satte pris på å kunne benytte.
Det ble likevel rapportert om at bruken av håndholdte dataenheter i enkelte tilfeller
hadde skapt problemer for ansatte. Dette gjaldt særlig når opplysninger som ansatte
selv registrerte på håndholdte dataenheter ble sammenholdt med opplysninger
registrert i elektroniske kjørebøker. Ved to tilfeller ble det for eksempel rapportert om
at daglige ledere hadde sammenholdt opplysninger om kjøring registrert i den
elektroniske kjøreboken med den arbeidstiden (timer på ulike oppdrag) som
montørene hadde registrerte på sine håndholdte dataenheter (til faktureringsformål).
I begge tilfellene mente lederne at opplysningene i kjøreboken – når montørene
kjørte hjemmefra om morgenen og når de returnerte på ettermiddagen – viste at de
hadde jobbet færre timer enn hva de selv hadde oppgitt på sine håndholdte
dataenheter. Ved ett tilfelle det ble rapportert om at de ansatte opplevde ledelsens
bruk av opplysninger registrert på håndholdte dataenheter som såpass problematisk
at de ansatte nektet å anvende enhetene.
De to første eksemplene nevnt ovenfor viser at opplysninger som i seg selv er
kurante (registrering av timer på ulike arbeidsoppdrag), kan skape problemer dersom
de kryssjekkes mot tilsvarende opplysninger registrert i andre systemer (registrering
av kjøring i elektroniske kjørebøker). Dette gjelder spesielt hvis kryss-sjekkingen
avdekker avvik som oppfattes å være til ugunst for bedriften og som det kan være
vanskelig for den ansatte å gi en rimelig forklaring på. Det ble rapportert om at
11
Sammendrag
ansatte, tillitsvalgte eller verneombud som ledelsen hadde et horn i siden til var
særlig utsatt for denne typen kontroll.
Eksemplene antyder dessuten at bruken av flere typer feltteknologi kan bidra til
ytterligere forskyving av maktforholdet mellom ledelsen og de ansatte. Der hvor det
oppstår motsetninger eller kontroverser, kan ledelsen støtte seg til «objektive fakta»
– hentet fra elektroniske kjørebøkene, flåtestyringssystemer eller håndholdte
dataenheter – mens de ansatte ofte ikke kan underbygge sine forklaringer på denne
måten. Dermed kan det oppstå en situasjon hvor de ansattes «subjektive
forklaringer» stilles mot ledelsens «objektive fakta». I slike situasjoner kan det derfor
være vanskelig for ansatte «å bevise» sin versjon av hva som har skjedd, også i
tilfeller hvor ledelsens «objektive fakta» ikke gir et dekkende bilde av virkeligheten.
Arbeidsmiljøet
I enkelte bedrifter ble det hevdet at innføring av elektronisk kjørebok, flåtestyring eller
håndholdte dataenheter hadde hatt liten eller ingen innvirkning på arbeidsmiljøet. I
andre bedrifter ble det rapportert at innføring av elektronisk kjørebok ble oppfattet
som positivt fordi de ansatte nå slapp å føre manuelle kjørebøker. Men i flertallet av
bedriftene mente ansatte, tillitsvalgte eller verneombud at innføringen av feltteknologi
hadde en negativ effekt på arbeidsmiljøet. Dette gjaldt spesielt i bedrifter som hadde
opplevd misbruk av opplysninger om ansatte (eller hvor det var mistanke om
misbruk) eller hvor innføringen av feltteknologien hadde skapt motsetninger mellom
den lokale klubben og bedriftsledelsen. I disse bedriftene ble det rapportert om ulike
årsaker til at arbeidsmiljøet ble negativt påvirket:



Opplevelsen av å bli overvåket. Dette gjaldt spesielt i bedrifter hvor det ble
rapportert om misbruk av opplysninger om ansatte, for eksempel at elektronisk
kjørebok ble brukt til andre formål enn skatterelatert dokumentasjon av
bilkjøring. Innføringen av feltteknologi, særlig elektronisk kjørebok, ble
dessuten oppfattet som at ledelsen ikke hadde like stor tillit til de ansatte som
tidligere. Opplevelsen av å være overvåket førte til økt mistrivsel hos en større
eller mindre del av arbeidsstyrken.
Økt konfliktnivå i bedriftene. I et flertall av bedriftene ble det rapportert at
innføring og bruk av elektronisk kjørebok eller flåtestyring hadde ført til
konflikter mellom de ansatte og bedriftsledelsen. I noen bedrifter hadde
konfliktnivået avtatt etter innføringen, men i bedrifter hvor det hadde
forekommet misbruk av opplysninger (eller det var mistanker om misbruk)
hadde konfliktene vedvart over tid. Dette hadde påvirket samarbeidsklimaet i
bedriftene på en negativ måte.
Svekket tillit til bedriftsledelsen. I bedrifter som hadde opplevd misbruk av
opplysninger om ansatte ble det rapportert at tilliten til ledelsen var svekket.
Dette gjaldt også i bedrifter hvor det var mistanker om slikt misbruk. Det ble
uttrykt bekymring for at de ansatte ikke kunne stole på at ledelsen brukte
opplysningene på den måten som var forutsatt eller avtalt.
12
Sammendrag


Økende usikkerhet blant de ansatte: I bedrifter hvor tilliten til ledelsens
håndtering av opplysninger om de ansatte var svekket, ble det rapportert om
økende usikkerhet blant de ansatte. Usikkerheten knyttet seg til hva ledelsen
kunne finne på å bruke opplysningene til og om de ville bli anvendt til ugunst
for enkeltansatte, spesielt personer som hadde gjort seg upopulære hos
lederne.
Større tidspress og mindre selvstendighet: I mange bedrifter ble innføring av
feltteknologi, spesielt flåtestyring, begrunnet med økt rasjonalisering og
effektivisering av arbeidet. Dette hadde ført til at enkelte ansatte opplevde
mindre selvstendighet i jobben og at bedriften ikke i samme grad som tidligere
ble oppfattet som en god arbeidsgiver. Trivselen hadde derfor blitt mindre og
viljen til å stå på litt ekstra for bedriften var svekket.
Del 4: Lovgivningen
Kapittel 4 i arbeidsmiljøloven stiller krav om at arbeidsmiljøet i bedriftene skal være
fullt forsvarlig. Kravet til fullt forsvarlig arbeidsmiljø skal blant annet oppnås ved at
ansatte og tillitsvalgte informeres om, får opplæring og medvirker i utformingen av
nye tekniske systemer som bedriftene tar i bruk. Disse reglene gjelder også når
bedriftene vurderer å innføre elektronisk kjørebok, flåtestyring eller håndholdte
dataenheter.
Regler i andre deler av arbeidsmiljøloven er også relevante ved innføring av
feltteknologi, spesielt reglene i kapittel 9 (se diskusjon nedenfor). Dessuten reguleres
bedriftens håndtering av opplysninger om de ansatte av reglene i
personopplysningsloven med forskrift. Det kan i tillegg finnes regler om innføring av
feltteknologi og behandling av opplysninger om ansatte i sentrale eller lokale
tariffavtaler. I Hovedavtalen mellom LO og NHO (tilleggsavtale V) finnes det for
eksempel regler som gir de ansatte rett til å inngå avtaler med bedriften om hvordan
feltteknologi skal anvendes og hvordan ledelsen kan bruke de opplysningene som
registreres. I tillegg til å ivareta kravet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, har alle disse
reglene som formål å oppnå en rimelig balanse mellom bedriftenes kontrollbehov og
de ansattes rett til personvern.
Nedenfor gis en kort oversikt over de reglene i arbeidsmiljøloven og
personopplysningsloven som er mest aktuelle ved innføring og bruk av feltteknologi.
Arbeidsmiljøloven
Arbeidsmiljøloven kapittel 9 inneholder regler som gjelder ved innføring og bruk av
kontrolltiltak i bedriftene. Kapittel 9 er derfor spesielt aktuelt ved innføring av
elektronisk kjørebok og flåtestyring. De kan også gjelde ved innføring av håndholdte
dataenheter dersom enhetene anvendes til å kontrollere de ansatte, for eksempel
hvis enhetene inneholder satellittposisjonering og sporing eller hvis opplysninger
registrert på enhetene kryssjekkes mot andre datakilder i bedriften (se ovenfor for
eksempler på det siste). Reglene om kontrolltiltak i kapittel 9 skal bidra til at
hovedformålene i arbeidsmiljøloven realiseres, blant annet å sikre et arbeidsmiljø
13
Sammendrag
som gir trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger og som skaper en
meningsfylt arbeidssituasjon for de ansatte. Det er Arbeidstilsynet som er
tilsynsmyndighet for reglene i arbeidsmiljøloven.
Vilkårene
I arbeidsmiljøloven § 9-1 stilles det to vilkår som må være oppfylt for at overvåkningseller kontrolltiltak skal kunne innføres. For det første må arbeidsgiver oppfylle kravet
til saklighet, det vil si at overvåkings- eller kontrolltiltaket må ha sin bakgrunn i forhold
som er eksplisitt knyttet til driften av virksomheten eller virksomhetens behov. Ifølge
§ 9, er det for eksempel grunn til å anta at arbeidsgiver har saklig grunn til å innføre
nye kontrollsystemer dersom de er nødvendige for å forbedre virksomhetens
produktivitet, effektivitet eller konkurransekraft. Før kontrolltiltaket innføres må det
vurderes om formålet med tiltaket kan oppnås på andre og mindre belastende måter.
Dernest følger et krav til forholdsmessighet. Dette kravet innebærer at det skal
foretas en avveining mellom virksomhetens behov for å innføre kontrolltiltaket og de
personvernmessige ulempene som tiltaket påfører de ansatte. Prinsippet er at
kontrolltiltaket vil være ulovlig dersom det løser små problemer for arbeidsgiver, men
utsetter de ansatte for betydelige belastninger. Inngripende tiltak som innebærer
store personvernmessige ulemper vil derfor ikke være lovlige dersom innføringen
ikke kan begrunnes i tungtveiende interesser.
Saksbehandlingsreglene
Dersom vilkårene overfor er oppfylt – overvåknings- eller kontrolltiltaket er saklig
begrunnet og forholdsmessig – pålegges arbeidsgiver å følge de
saksbehandlingsreglene som beskrives i § 9-2.
For det første plikter arbeidsgiver så tidlig som mulig å drøfte behov, utforming,
gjennomføring og vesentlig endring av kontrolltiltak i bedriften med arbeidstakernes
representanter. Drøftelsesplikten innebærer at arbeidsgiver skal gjøre tillitsvalgte
(eventuelt verneombud eller andre som representerer de ansatte) kjent med
eventuelle planer om innføring av nye overvåkings- eller kontrolltiltak så tidlig som
mulig. Dette skal bidra til at de ansattes representanter får en reell mulighet til å
påvirke hvordan den tekniske løsningen utformes, for eksempel hvem som skal ha
tilgang til den elektroniske kjøreboken eller flåtestyringen og hvilke mekanismer for
kontroll med tilganger som må på plass. Innflytelse på den tekniske utformingen skal
begrense eventuelle personvernmessige påkjenninger eller ulemper som
kontrolltiltaket kan medføre for de ansatte, og sikre at det samlede kontrolltrykket i
bedriften blir så lavt som mulig. Dersom drøftelsene ikke fører frem til enighet om et
lovlig tiltaket bør iverksettes eller ikke, eventuelt om hvordan tiltaket skal utformes
eller gjennomføres, er det arbeidsgiver som fatter de endelige beslutningene.
For det andre har arbeidsgiver plikt til å informere de ansatte om overvåkings- eller
kontrolltiltakene før de gjennomføres. Det skal blant annet informeres om formålet
med overvåkings- eller kontrolltiltaket, de praktiske konsekvensene av tiltaket og
14
Sammendrag
hvordan det skal gjennomføres. Til slutt skal det opplyses om tiltakets antatte
varighet.
For det tredje skal overvåkings- eller kontrolltiltak evalueres av arbeidsgiver og
tillitsvalgte. Evalueringene skal skje jevnlig. Dersom evalueringene viser at det ikke
lenger er behov for tiltaket, skal det avvikles.
Personopplysningsloven
Reglene om hvordan opplysninger om navngitte ansatte skal behandles etter at
elektroniske overvåkings- eller kontrolltiltak er innført, finnes i
personopplysningsloven med forskrift. Formålet med reglene er å verne den enkelte
mot krenkelser av grunnleggende personvernhensyn, blant annet privatlivets fred og
den personlige integriteten. Det er Datatilsynet som er tilsynsmyndighet for disse
reglene.
Opplysninger som behandles ved hjelp av elektroniske kjørebøker,
flåtestyringssystemer eller håndholdte dataenheter betegnes som alminnelige
personopplysninger. Dette kan blant annet omfatte informasjon om de ansattes
lokasjon, arbeidstid og arbeidsoppdrag, kjøreruter, tidspunkter for ankomst og
avgang hos kunder, ved lengden på pauser, delebestillinger og materiellforbruk,
responstid ved hasteoppdrag eller bilder av utførte reparasjoner. Opplysninger om
ledere, for eksempel informasjon om hvem som har logget seg inn på virksomhetens
flåtestyringssystem eller kjørerapportene i elektroniske kjørebøker, regnes som
personopplysninger om disse ledere.
Arbeidsgivers plikter
I personopplysningsloven med forskrift betegnes arbeidsgiver som
«behandlingsansvarlig», og det er den behandlingsansvarlige som har plikter etter
lovverket. For det første plikter den behandlingsansvarlige – arbeidsgiver – å vurdere
om behandling av opplysninger om enkeltansatte som skjer ved hjelp av feltteknologi
skal meldes til Datatilsynet. For det andre pålegges arbeidsgiver å ivareta en rekke
andre plikter. De kanskje viktigste av disse omtales som grunnkrav. Grunnkravene
inneholder blant annet følgende plikter:
1. Arbeidsgiver må ha et uttrykkelig angitt og saklig formål med behandlingen av
opplysninger om ansatte som skjer ved hjelp av feltteknologi (eventuelt også
ledere).
2. Arbeidsgiver kan ikke bruke registrerte opplysninger om ansatte til formål som
er uforenelige med det opprinnelige formålet uten at arbeidstakerne har
samtykket til dette, for eksempel at opplysninger som dokumenterer kjøring
med firmabil også anvendes til å kontrollere de ansattes arbeidstid.
3. Arbeidsgiver skal sørge for god kvalitet på de personopplysningene som
behandles, og se til at opplysningene slettes når det ikke lenger er bruk for
dem.
15
Sammendrag
Behandlingsgrunnlag – lovlig grunn
Et særlig viktig grunnvilkår er at arbeidsgiver må skaffe seg et såkalt
behandlingsgrunnlag – eller lovlig grunn – for å kunne behandle opplysninger om
ansatte ved hjelp av feltteknologi. Uten et slikt behandlingsgrunnlag vil all elektronisk
behandling av opplysninger om ansatte være ulovlig. Ved bruk av elektronisk
kjørebok, flåtestyring eller håndholdte dataenheter kan flere behandlingsgrunnlag
være aktuelle.
For det første samtykke fra de ansatte, det vil si en frivillig, uttrykkelig og informert
erklæring fra hver enkelt ansatt om at de godtar at bedriften behandler nærmere
angitte opplysninger om dem. Dersom arbeidstakeren nekter å gi sitt samtykke, kan
ikke bedriften bruke feltteknologien til å behandle opplysninger om vedkommende
ansatt. Dessuten vil alle som har gitt sitt samtykke kunne trekke det tilbake når de selv
måtte ønske. Dersom samtykke trekkes tilbake, plikter arbeidsgiver å avslutte
registrering og all annen behandling av opplysninger om de ansatte.
Selv om hovedregelen er at det skal være et individuelt samtykke (gitt av hver enkelt
arbeidstaker), er kollektivt samtykke et alternativ. Dette kan foregå ved at den
tillitsvalgte får fullmakt til å samtykke (eller nekte samtykke) på vegne av
medlemmene i klubben dersom bedriftsledelsen foreslår innføring av elektronisk
kjørebok, flåtestyring eller håndholdte dataenheter. Medlemmene må kunne trekke
tilbake denne fullmakten uten at det får konsekvenser for dem, det vil si at de endrer
mening og ønsker å samtykke (eller nekte samtykke) på individuell basis. Der hvor
feltteknologi innføres med grunnlag i samtykke kan denne typen kollektive ordninger
styrke de tillitsvalgte og klubbens forhandlingsposisjon overfor arbeidsgiver.
Et alternativ til individuelt eller kollektivt samtykke er at bedriften innfører feltteknologi
med grunnlag i en såkalt interesseavveining. Dette innebærer at arbeidsgiver selv
vurderer bedriftens behov for å behandle personopplysninger opp mot de
personvernulempene som dette kan medføre for de ansatte. Dersom
interesseavveiningen viser at bedriftens behov veier klart tyngre enn hensynet til de
ansattes personvern, vil arbeidsgivers behandling av personopplysningene ved hjelp
av feltteknologi være lovlig. Dersom det motsatte blir utfallet, vil slike opplysninger
ikke kunne behandles på lovlig måte.
Nedenfor skal vi se at resultatene fra forskningsprosjektet indikerer at bedriftene
benytter interesseavveining snarere enn samtykke som lovlig grunnlag for
behandling av opplysninger om ansatte, spesielt når det gjelder flåtestyring.
Andre plikter
Ut over grunnkravene finnes det andre bestemmelser som er relevante for
arbeidsgiverne i en feltteknologisammenheng. Dette gjelder spesielt reglene om bruk
av såkalte «databehandlere». Databehandlere er leverandører som lagrer
opplysninger om ansatte i sine datasystemer og gir arbeidsgiver (eventuelt også
ansatte) tilgang til opplysningene over internettet. Arbeidsgiverne plikter å inngå en
16
Sammendrag
egen avtale med databehandlerne – leverandørene – som regulerer leverandørenes
råderett over opplysningene og stiller krav til sikringen av dem.
Personopplysningsloven med forskrift inneholder også egne regler om hva
arbeidsgiverne må passe på dersom leverandørene lagrer opplysninger om ansatte
på datamaskiner som befinner seg i land utenfor EU/EØS-området.
Lovverket inneholder dessuten visse plikter som gjelder ved bruk av bestemte typer
kontrolltiltak i virksomheten, for eksempel innsyn i ansattes e-post. Reglene om epost omfatter også innsyn i annet elektronisk utstyr eller kommunikasjonsmedier som
arbeidsgiver stiller til arbeidstakernes disposisjon i arbeidstiden, for eksempel
dersom arbeidsgiver krever tilgang til personlige opplysninger lagret i håndholdte
dataenheter (ansattes smarttelefoner, nettbrett, bærbare dataenheter, osv.).
Arbeidsgiverne har en rekke plikter når det gjelder sikringen av opplysninger om
ansatte. Hensikten med reglene er blant annet å forhindre at uvedkommende får
tilgang til opplysningene. Til slutt skal arbeidsgiveren etablere et internkontrollsystem
som sørger for at egne plikter og arbeidstakernes rettigheter blir ivaretatt av
bedriften.
Arbeidstakers rettigheter
Arbeidstakerne omtales i lovverket som «de registrerte». De registrerte –
arbeidstakerne – har visse rettigheter når arbeidsgiver behandler opplysninger om
dem ved hjelp av feltteknologi. Arbeidsgiverne plikter å ivareta disse rettighetene.
Følgende er de viktigste:

Retten til informasjon: Etter som bruken av feltteknologi innebærer at
arbeidsgiver innhenter opplysninger fra de ansatte selv, har hver enkelt ansatt
blant annet rett på å få vite hva opplysningene skal brukes til, om
opplysningene vil bli utlevert til andre og hvilke rettigheter de har etter
personopplysningsloven med forskrift. Arbeidsgiver har en tilsvarende
informasjonsplikt dersom opplysninger innhentes fra andre enn de ansatte
selv, for eksempel fra kunder eller oppdragsgivere.

Retten til innsyn: Hver enkelt ansatt har rett til å få innsyn i hvilke opplysninger
som arbeidsgiver behandler om han eller henne. De ansatte har også rett til
informasjon om hva arbeidsgiver har gjort for å ivareta
informasjonssikkerheten til opplysningene.

Retten til å kreve retting: Hver enkelt ansatt har rett til å kreve at
arbeidsgiveren retter uriktige, supplerer ufullstendige eller oppdaterer
utdaterte opplysninger som gjelder han eller henne.

Retten til å kreve sletting eller sperring: Hver enkelt ansatt har rett til å kreve at
opplysninger om han eller henne som arbeidsgiveren ikke har lov til å
behandle, eller som er sterkt belastende for vedkommende, blir slettet eller
sperret.
17
Sammendrag
Del 5: Medvirkning og lokale avtaler
Resultatene fra forskningsprosjektet indikerte at bedriftene etterlevde de reglene som
er drøftet ovenfor på svært ulike måter. Innføring av elektronisk kjørebok hadde for
eksempel foregått på fire forskjellige måter: (1) Ved at de ansatte ble pålagt å
installere satellittmottakere i sine firmabiler, (2) ved at de ansatte fikk velge mellom å
installere mottakerne i bilene eller å føre manuell kjørebok, (3) ved at de ansatte ble
pålagt å anvende brukerstyrt (eller passiv) GPS eller (4) ved at de ansatte kunne
velge mellom brukerstyrt GPS eller manuell føring av kjørebok. Der hvor ansatte ble
pålagt å benytte elektronisk kjørebok ble pålegget begrunnet med arbeidsgivers
styringsrett og interesseavveining (formålene med innføringen veide, ifølge
bedriftsledelsen, tyngre enn hensynet til de ansattes personvern).
I bedrifter som benyttet flåtestyring var det ikke lagt opp til ordninger basert på
frivillighet eller samtykke – alle ansatte ble pålagt å installere satellittmottakere i
firmabilene. Også her ble pålegget begrunnet med arbeidsgivers styringsrett og den
interesseavveiningen som ledelsen hadde gjort. I bedrifter som anvendte håndholdte
dataenheter hadde det vært liten eller ingen debatt om grunnlaget for innføringen.
Årsaken var at ansatte eller tillitsvalgte vanligvis ikke hadde stilt kritiske spørsmål til
eller krevd nærmere avklaringer på bruken av enhetene (denne holdningen kan
dermed forstås som en form for «underforstått samtykke»). Samlet sett var frivillighet
eller samtykke mindre vanlig som grunnlag for behandling av opplysninger om
ansatte enn pålagt bruk fra bedriftsledelsens side.
Til tross for variasjoner i etterlevelsen av lover og tariffavtaler, var det generelle bilde
at bedriftenes overholdelse av regelverket var mangelfull. Innføring av elektronisk
kjørebok eller flåtestyring kunne for eksempel skje uten noen form for drøftelse eller
informasjon (slik som arbeidsmiljøloven krever). I enkelte bedrifter hadde drøftelser
kommet i gang etter press fra tillitsvalgte, men først etter at ledelsen først hadde
bestemt at feltteknologien skulle innføres og hvordan den skulle brukes.
Men det fantes også bedrifter hvor drøftingene med tillitsvalgte var reelle –
synspunkter og innvendinger ble tatt hensyn til – og hvor ledelsen ga tydelig
informasjon til de ansatte. I disse bedriftene hadde ledelsen og tillitsvalgte kommet
frem til enighet om bruken av feltteknologi, og det fantes lokale avtaler eller
drøftingsprotokoller som regulerte hvordan opplysninger om ansatte skulle
behandles. Der hvor lokale avtaler eller drøftingsprotokoller forelå var etterlevelsen
av reglene i personopplysningsloven noe bedre enn i bedrifter hvor slike skriftlige
overenskomster ikke eksisterte.
Innholdet i avtaler og protokoller
Lokale dataavtaler eller protokoller regulerer i første rekke behandlingen av
opplysninger om ansatte etter at feltteknologi var innført i bedriftene. Avtalene eller
protokollene hadde derfor til hensikt å dekke de samme forholdene som reguleres i
18
Sammendrag
personopplysningsloven (arbeidsmiljøloven og tariffavtaler regulerer hovedsakelig
vilkårene for innføring og selve innføringsprosessen).
Nedenfor følger enkelte råd til hva som kan være viktig å avklare når skriftlige
overenskomster om behandling av opplysninger om ansatte skal utformes. Rådene
er både basert på en gjennomgang av eksisterende avtaler eller drøftingsprotokoller i
energi- og elektroinstallasjonsbedrifter og på de mest sentrale reglene i
personopplysningsloven:

Vise til lov- og avtaleverket: Lokale avtaler eller protokoller bør presisere at
reglene ivaretar rettigheter og plikter i arbeidsmiljø- og
personopplysningsloven, eventuelt også i tariffavtaler, som gjelder ved
innføring av kontrolltiltak og elektronisk behandling av opplysninger om
ansatte. Henvisninger til lover og tariffavtaler kan være viktig for å sikre at
bestemmelsene etterleves. Dette kan også bidra til å styrke autoriteten til
lokale avtaler.

Formålsbegrensning: I avtaler eller protokoller bør formålet med innføring og
bruk av elektronisk kjørebok, flåtestyring eller håndholdte dataenheter
avklares og spesifiseres. Formålet med elektronisk kjørebok kan for eksempel
formuleres på følgende måte: «(…) å tilby våre montører et verktøy som
ivaretar kravene i skattelovgivningen om dokumentasjon av kjøring med
bedriftens tjenestebiler.» Formålet med flåtestyring kan formuleres på denne
måten: «(…) redusere responstiden når hasteoppdrag mottas og ivareta
sikkerheten til våre ansatte dersom det oppstår nødsituasjoner i løpet av
arbeidsdagen.» Det er bedriften som skal formulere formålet og det er viktig at
det er så tydelig og spesifikt som mulig (se også neste kulepunkt).

Registrering av opplysninger: Avtaler eller protokoller kan angi akkurat hvilke
typer opplysninger som bedriften registrerer og behandler ved hjelp av
feltteknologi. Dersom formålet er å dokumentere bruken av firmabiler vil det for
eksempel ikke være nødvendig å registrere opplysninger om hastighet. Det
kan derfor avtales at opplysninger som ikke er relevante for formålet heller
ikke skal registreres i bedriftens datasystemer. Enkelte bedrifter som benytter
flåtestyring oppgir en rekke formål med innføringen av systemet, for eksempel
rasjonell fordeling av arbeidsordre, effektiv navigasjon, bedre
ressursplanlegging, prestasjonsmålinger, tyverisikring, krav fra kunder eller
oppdragsgivere, osv. Slike lange formålslister setter få begrensninger for
hvilke opplysninger som kan registreres. Det kan derfor være viktig at det
avtales få og spesifikke formål slik at det er tydelig, både for bedriftsledelsen
og de ansatte, hvilke opplysninger som skal registreres og hvilke opplysninger
som ikke er relevante.

Behandlingsgrunnlag: Avtalene eller protokollene kan spesifisere hvilken lovlig
grunn (behandlingsgrunnlag) som ligger til grunn for bedriftens registrering og
19
Sammendrag
håndtering av opplysninger om de ansatte, for eksempel samtykke eller
interesseavveining. Det kan spesielt være en fordel for bedriften at den lovlige
grunnen for behandlingen av opplysninger om de ansatte tydeliggjøres i
avtaler eller protokoller.

Lagring: Avtaler eller protokoller kan inneholde regler om lagring av
opplysninger om ansatte. Slike regler vil først og fremst være aktuelle ved
bruk av flåtestyring eller håndholdte dataenheter. Lagringstiden for
opplysninger registrert i elektroniske kjørebøker er regulert i bokføringsloven,
og den er satt til 10 år. I tillegg til at avtaler eller protokoller kan regulere hvor
lenge opplysninger om ansatte skal lagres, kan de også stipulere regler for
hvem som har ansvaret for å slette opplysningene og hvordan dette skal
foregå.

Vilkår for bruk av flåtestyring: Avtaler eller protokoller som regulerer bedriftens
bruk av flåtestyring kan inneholde regler som spesifiserer i hvilke situasjoner
eller under hvilke omstendigheter bedriften kan sjekke hvor de ansatte
befinner seg. Et eksempel på slike regler kan være at driftssentralen bare kan
logge seg inn på flåtestyringen dersom det rapporteres om feil i strømnettet,
ved hasteoppdrag (for å redusere responstiden) eller ved nødsituasjoner (økt
personellsikkerhet). Ellers kan driftssentralen ikke logge seg inn på
flåtestyringen. Avtaler eller protokoller kan også inneholde vilkår for de
ansattes anvendelse av flåtestyring, for eksempel bruken av på/av-bryteren i
satellittmottakeren eller retningslinjer for når den enkelte skal melde seg
ledig/opptatt.

Vilkår for intern kontroll av kjørerapporter: Avtaler eller protokoller kan
inneholde regler om hvordan kontrollen med elektroniske kjørebøker skal
foregå. Reglene kan for eksempel si noe om hvem som skal foreta kontrollen,
hvor ofte kjørebøkene skal kontrolleres og hvem som skal være til stede ved
kontrollene (montørene selv eller tillitsvalgte). Det kan dessuten lages egne
regler om hvordan søk i de ansattes kjørerapporter skal foregå, for eksempel
at det bare kan søkes på kjøring utenfor normal arbeidstid.

Tilgang og innsyn: Avtaler eller protokoller kan inneholde regler om hvem som
kan få tilgang til og innsyn i elektroniske kjørebøker eller flåtestyringsmoduler.
Reglene kan for eksempel slå fast at hver enkelt ansatt skulle ha tilgang til sin
egen kjørebok. Reglene kan også spesifisere hvem som kan få tilgang til
opplysningene på vegne av bedriften (tilgangen kan da knyttes til bestemte
stillinger eller roller). Avtalene eller protokollene kan i tillegg skissere tekniske
begrensninger i tilgangen til de ansattes kjørebøker. Et konkret eksempel på
dette er at det avtales at ledelsen og tillitsvalgte skal ha hvert sitt brukernavn
og passord som må benyttes samtidig dersom bedriften ønsker å sjekke
kjørebøkene. Til slutt kan avtalene eller protokollene presisere at de som
hadde tilgang til opplysninger i kjørebøkene og flåtestyringen hadde
taushetsplikt om dette, og at tillitsvalgte skal gis innsyn i logger som viser
20
Sammendrag
hvem som hadde være inne på systemene. Innsyn i slike logger kan gjøre det
lettere for arbeidstakerne å kontrollere om ledelsen overholder avtalte
tilgangsbegrensninger.

Retten til retting og sletting: Avtalene eller protokollene kan inneholde regler
om de ansattes rett til retting og sletting av opplysninger om seg selv. De
ansatte kan da kreve sletting dersom det lagres unødvendige eller overflødige
opplysninger eller kreve endring dersom opplysningene er ufullstendige,
misvisende eller foreldede. De ansattes rett til retting og sletting av
opplysninger om seg selv følger også av bestemmelsene i
personopplysningsloven.

Sammenstilling av opplysninger: Avtaler eller protokoller kan inneholde regler
om sammenstilling av opplysninger fra forskjellige datakilder. I bedrifter hvor
det benyttes ulike typer feltteknologi, for eksempel elektronisk kjørebok og
håndholdte dataenheter, kan det spesifiseres at det ikke er anledning til å
sammenstille opplysninger registrert i forskjellige systemer med den hensikt å
kontrollere hvordan ansatte utfører jobben sin. Dersom opplysninger i ulike
datakilder kryss-sjekkes mot hverandre for å sjekke arbeidsutførelsen, er dette
et kontrolltiltak som bare kan anvendes hvis reglene i arbeidsmiljøloven
kapittel 9 er overholdt.

Utlevering av opplysninger: Avtaler eller protokoller kan inneholde regler om
utlevering av opplysninger om bedriftens ansatte til tredjeparter, for eksempel
kunder, oppdragsgivere, skattemyndighetene eller politiet. I avtalene eller
protokollene kan det derfor presiseres at utlevering av opplysninger til
tredjeparter i utgangspunktet ikke er tillatt. Unntakene er dersom
arbeidstakeren selv har samtykket til utleveringen eller tredjeparten kan vise til
lovhjemmel eller et annet lovlig grunnlag for utleveringen, for eksempel en
rettslig kjennelse som forplikter bedriften til å utlevere opplysningene.

Databehandlere: Dersom opplysninger om ansatte overføres til leverandørens
datasystemer (noe som er vanlig) bør ansatte, tillitsvalgte og verneombud
sjekke at det er inngått avtale mellom bedriften og leverandøren om dette
(databehandleravtaler). For arbeidstakersiden kan det være særlig relevant å
sjekke at avtaler med leverandører inneholder regler som forbyr overføring av
opplysninger til tredjeparter og som ivaretar de ansattes rettigheter etter
personopplysningsloven (spesielt retten til innsyn, retting, sletting eller
supplering av egne opplysninger). Andre regler kan også være aktuelle å
inkludere i avtalene, for eksempel at leverandøren plikter å varsle bedriften
dersom opplysninger om ansatte kommer på avveie eller er gjort tilgjengelige
for uvedkommende.

Sanksjoner ved avtalebrudd: Avtaler eller protokoller kan stipulere sanksjoner
eller saksbehandlingsregler ved brudd på reglene fra ledelsens side. Her kan
det være snakk om at vedkommende blir innkalt til samtale med overordnede
21
Sammendrag
eller det kan være aktuelt å gi skriftlige advarsler. I avtaler kan det også være
regler for hvordan klager fra ansatte på utilbørlig bruk av elektroniske
kjørebøker skal håndteres. Avtalene kan i tillegg inneholde krav om at
behandlingen av opplysninger i elektronisk kjørebok opphører dersom det
oppdages brudd på avtalen eller personopplysningsloven fra ledelsens side.

Evaluering av bruken: Avtaler eller protokoller kan inneholde regler om
evaluering av bruken av elektroniske kjørebøker og flåtestyring. Reglene kan
si noe om hvor lenge systemene kan brukes før bruken evalueres eller det
oppgis en spesifikk dato for når evalueringen skal være gjennomført.
Evalueringer kan også avtales muntlig med ledelsen slik at bestemmelser om
dette ikke tas inn i avtalen.

Informasjonssikkerhet: Avtaler eller protokoller kan inneholde regler om
hvordan opplysninger som registreres ved hjelp av feltteknologi skal sikres,
blant annet for å unngå at opplysningene kommer uvedkommende i hende
eller at de endres/manipuleres på uautoriserte måter. Dette kan gjøres ved at
det avtales at risikovurderinger av systemene skal gjennomføres og at
tillitsvalgte skal delta på risikovurderingene. Risikovurderingene kan for
eksempel gjennomføres i forbindelse med evalueringer av bruken av
elektronisk kjørebok, flåtestyring eller håndholdte dataenheter.

Endringer i bruken: Avtaler eller protokoller som regulerte bruken av
elektronisk kjørebok kan inneholde regler som enten forbyr endringer i bruken
av kjøreboken eller spesifiserer fremgangsmåten ved forslag om endringer
eller utvidelser i bruken. Slike regler kan for eksempel dreie seg om at
utvidelser, spesielt knyttet til forslag om innføring av flåtestyring, ikke skal skje
uten drøftelser med tillitsvalgte, eller at det må inngås ny avtale med den
lokale klubben dersom det er aktuelt å utvide bruken.
Regler og teknisk utforming
Det er viktig å være oppmerksom på at enkelte av regler som skrives inn i lokale
avtaler eller drøftingsprotokoller også kan ivaretas gjennom teknisk utforming av
systemløsninger. Ovenfor er det vist til eksempler på dette, blant annet at regler om
tilgang til de ansattes elektroniske kjørebøker ivaretas ved bruk av dobbelt passord:
både bedriften og tillitsvalgte må skrive inn sine passord for at tilgangen skal åpnes.
På denne måten er både ansatte og tillitsvalgte bedre beskyttet mot misbruk av
opplysninger, for eksempel at kjørebøkene brukes til å kontrollere de ansattes
arbeidstid eller bevegelsesmønster. Det kan også være mulig å legge inn tekniske
sperrer i søkefunksjonaliteten som gjør at hele kjørehistorikken ikke er tilgjengelig for
arbeidsgiver. Dette kan for eksempel oppnås ved at det sperres mot søke på kjøring
som skjer innenfor normal arbeidstid (hele kjørehistorikken er likevel lagret og kan
gjøres tilgjengelig for skattemyndighetene ved bokettersyn hos bedriften).
22
Sammendrag
Tilsvarende tekniske sperrer kan være aktuelle ved bruk av flåtestyring. Etter som
det vanligste formålet med flåtestyring er at det skal bidra til å rasjonalisere eller
effektivisere tildelingen av nye arbeidsoppdrag – ansatte som oppholder seg
nærmest oppdraget får jobben – er det ikke sikkert at drifts- eller
ressursstyringssentralen trenger å vite hvor alle ansatte befinner seg til enhver tid.
Systemet kan isteden legges opp slik at sentralen bare får opp den eller de som er
nærmest det nye oppdraget, og denne informasjonen vises bare når adressen for
oppdraget skrives inn i systemets søkefelt. Det er heller ikke sikkert at sentralen
trenger å vite akkurat hvilke ansatte som befinner seg nærmest oppdraget. Det kan
tenkes at det er nok å vite statusen på de nærmeste ansatte (opptatt eller ledig) uten
at det gis informasjon om identiteten til de det gjelder. Dersom de som er nærmest
ikke har anledning til å påta seg det nye oppdraget (status «opptatt»), kan systemet
automatisk finne frem til nærmeste ansatt som er ledig. Dersom jobben krever
spesielle kvalifikasjoner, for eksempel særskilt sikkerhetsopplæring eller lang erfaring
med bestemte typer tekniske anlegg, kan systemet automatisk finne frem til de
nærmeste ansatte med disse kvalifikasjonene uten at identiteten oppgis på sentralen.
På denne måten kan både bedriftens behov for rasjonalisering og effektivisering og
hensynet til de ansattes personvern ivaretas.
Så vidt vites er ikke denne typen flåtestyringssystemer tilgjengelige på det norske
markedet i dag. Det er imidlertid ingen tekniske hindre som står i veien for at slike
systemer kan utvikles dersom dette etterspørres av bedrifter, bransjeorganisasjoner
eller fagforeninger.
Del 6: Brudd på lov- og avtaleverket
Dersom ansatte, tillitsvalgte eller verneombud har konkret kunnskap om eller
mistenker at bedriften enten bryter reglene lovverket (arbeidsmiljø- og
personopplysningsloven), blir det ofte et spørsmål om hvordan dette skal håndteres.
Hvis bedriftsledelsen hevder at den ikke har gjort noe galt, kan saken bringes inn for
tilsynsorganene på arbeidsmiljø- og personvernområdet. Dersom det handler om
brudd på reglene i arbeidsmiljøloven kapittel 9, er Arbeidstilsynet den rette
adressaten. Men dersom det dreier seg om brudd på reglene i
personopplysningsloven, for eksempel at arbeidsgiver sammenstiller opplysninger
om ansatte fra ulike datakilder uten å ha anledning til å gjøre dette, er Datatilsynet
den rette adressaten. Arbeidstilsynet eller Datatilsynet kan da velge om de vil
opprette sak mot arbeidsgiveren, for eksempel ved å gjennomføre stedlige kontroller
hos bedriften. Tilsynsorganene vil dessuten kunne gi råd om hvordan denne typen
saker kan håndteres.
Brudd på tariffavtaler behandles etter regler som det ikke gjøres nærmere rede for
her. Det kan imidlertid være viktig å sjekke om brudd på tariffavtaler, lokale
dataavtaler eller drøftingsprotokoller også er brudd på regler i arbeidsmiljø- eller
personopplysningsloven. Dersom det er tilfelle, vil Arbeids- eller Datatilsynet kunne
stille krav til arbeidsgiver om å endre bruken av feltteknologi slik at bedriften
overholder reglene i arbeidsmiljø- eller personopplysningsloven.
23
Sammendrag
En annen utfordring er at det kan være vanskelig for ansatte, tillitsvalgte eller
verneombud å kontrollere og avdekke brudd på lokale avtaler eller
drøftingsprotokoller. Få eller ikke-eksisterende kontrollmekanismer var derfor et
forhold som flere på arbeidstakersiden trakk frem som problematisk i bedrifter hvor
det var inngått lokale dataavtaler eller skrevet drøftingsprotokoller. Dette problemet
kan i noen grad håndteres ved teknisk utforming av systemet. Ordninger med doble
passord er allerede nevnt. Et annet aktuelt teknisk tiltak er logging av ledelsens
oppslag i feltteknologisystemer og at ansatte, tillitsvalgte eller verneombud kan kreve
innsyn i loggene i henhold til prosedyrer som også ivaretar ledernes rettigheter
(loggene vil inneholde personopplysninger om de som har gjort oppslag i
systemene). Innsyn i loggene vil kunne gi arbeidstakerne større trygghet for at regler
i lokale avtaler eller protokoller etterleves av bedriften.
I enkelte bedrifter som deltok i forskningsprosjektet var slik logging innført, men det
vanlige virket å være at krav om logging ble avvist av ledelsen eller at slike krav ikke
ble fremsatt av arbeidstakersiden. Logging av oppslag er likevel et tiltak som bør
innføres i alle bedrifter hvor feltteknologi anvendes. Her kan de ansattes
representanter vise til personopplysningsforskriften (§ 2-16). Den krever at all
autorisert og forsøk på uautorisert bruk av elektroniske informasjonssystemer,
inkludert feltteknologisystemer, skal dokumenteres (loggføres) og at
dokumentasjonen oppbevares i minst tre måneder.
Til sist har spesielt tillitsvalgte et visst ansvar for å sjekke ledelsens overholdelse av
lokale avtaler eller protokoller. I enkelte bedrifter hvor det forelå skriftlige
overenskomster om bruken av feltteknologi var inntrykket at reglene nærmest bare
eksisterte på papiret – og papiret virket langt på vei å være «gjemt og glemt».
Konsekvensen var at de ansatte virket å ha liten kunnskap om hvilke regler som var
avtalt mellom bedriften og de tillitsvalgte – denne kunnskapen var det stort sett bare
de som hadde deltatt i drøftelsene som satt på. Det virket heller ikke som det var
gjort forsøk fra arbeidstakersiden på å sjekke om reglene ble etterlevd av
bedriftsledelsen. I andre bedrifter var det imidlertid enighet om at bruken skulle
sjekkes og evalueres, og i enkelte tilfeller var dette også gjennomført.
Hovedinntrykket var likevel at foreninger og klubber innenfor EL & IT-området kan
forbedre seg på fire punkter:
1. Kreve at regler om evaluering avtales med bedriftsledelsen, og at slike
evalueringer omfatter ledelsens bruk av feltteknologi.
2. Kreve logging av alle oppslag i systemene og at loggene gjennomgås i
forbindelse med evalueringer (eller ved mistanke om regelbrudd fra ledelsens
side).
3. Spre kunnskap om hva som er avtalt lokalt slik at de ansatte kan føre en viss
kontroll med etterlevelsen av reglene i det daglige (og melde eventuelle
regelbrudd eller mistanker om dette til tillitsvalgte eller verneombud).
24
Sammendrag
4. Foreslå alternative tekniske løsninger, tiltak eller metoder for å oppnå de
samme formålene som ledelsen begrunner innføringen av feltteknologi med.
Sammendraget er skrevet for EL & IT Forbundet av forsker Tommy Tranvik, UiO, Institutt for privatrett.
25