Sammendrag av prosjektet
Sammendrag Prosjektet «Flåtestyring og kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted». Innledning I løpet av de siste årene har det blitt stadig vanligere at energiselskaper og elektroinstallasjonsbedrifter innfører og anvender ulike typer feltteknologi. Innenfor energiforsyning og elektroinstallasjon er elektronisk kjørebok, flåtestyring og håndholdte dataenheter (bærbar pc, PDA, smarttelefoner og nettbrett) de vanligste formene for feltteknologi. Begrunnelsene for innføring av slik feltteknologi er vanligvis å dokumentere bruk av firmabil på en enklere måte enn tidligere (elektronisk kjørebok), rasjonalisere eller effektivisere bedriftens fordeling av arbeidsoppdrag og styring av ansatte i felten (flåtestyring) eller forenkle de ansattes administrasjon av egne arbeidsoppdrag (håndholdte dataenheter). Dette innebærer at feltteknologien gjør bedriftene mer gjennomsiktige enn tidligere: opplysninger om hva som skjer ute i felten blir nå tilgjengelige for lederne på kontoret i løpet av sekunder. Økt gjennomsiktighet kan bidra til å styrke arbeidsgivernes maktposisjon i bedriftene ved at feltteknologien enten brukes til sterkere styring av ansatte i felten eller til mer detaljert gransking av arbeidsutførelsen i ettertid. Feltteknologi – elektronisk kjørebok, flåtestyring og håndholdte dataenheter – kan være tjenlige systemer for bedriften og for de ansatte. Men feltteknologi stiller også bedrifter, ansatte, tillitsvalgte og verneombud overfor nye utfordringer. Spesielt reiser innføring og bruk av slik teknologi viktige spørsmål om hvor grensen mellom legitim kontroll og problematisk overvåking av ansatte skal trekkes? Når blir registreringen av opplysninger om ansatte så omfattende og inngripende at den går ut over de ansattes rett til personvern på arbeidsplassen og arbeidsmiljøet i bedriftene? Nedenfor diskuteres hvordan disse spørsmålene kan besvares og håndteres. Fokuset rettes mot følgende hovedmomenter: Hvordan fungerer den feltteknologien som benyttes av energi- og elektroinstallasjonsbedrifter, og hvilke opplysninger registreres om de ansatte? Hvilke lover og regler gjelder for innføring og bruk av elektronisk kjørebok, flåtestyring og håndholdte dataenheter? Hvilke effekter kan bruken av disse typene feltteknologi ha på arbeidsorganiseringen og arbeidsmiljøet i bedriftene? Hvordan har innføringen av feltteknologien foregått og hvordan kan lokale dataavtaler (som regulerer arbeidsgivers bruk av opplysninger om ansatte) utformes? Kontoradresse: EL & IT Forbundet Telefon: 23 06 34 00 Bankgiro: 9001.07.20965 E – post: [email protected] Internett: http://www.elogit.no Youngsgt. 11c 0181 Oslo Telefaks: 23 06 34 01 Organisasjonsnr.: 880 522 892 MVA E – post til saksbehandler: Tlf. saksbehandler: 23 06 34 BJ Sammendrag Hvordan kan bedriftenes etterlevelse av de lover og avtaler som gjelder ved bruk av feltteknologi følges opp og kontrolleres av ansatte, tillitsvalgte og verneombud? Svarene på spørsmålene baserer seg på resultatene fra et toårig forskningsprosjekt utført av Senter for rettsinformatikk, Universitetet i Oslo, i samarbeid med Forskningsstiftelsen Fafo. Prosjektet var finansiert av LO og ble støttet av EL & IT Forbundet. Alle funnene og resultatene fra prosjektet kan leses i sin helhet i disse rapportene: Tommy Tranvik (2013): Det gjennomsiktige arbeidslivet. Erfaringer med feltteknologi i utvalgte yrker. Oslo: Akademika forlag og Senter for rettsinformatikk. Dag Wiese Schartum (2013): Rettslige aspekter ved feltteknologi i arbeidslivet. Oslo: Akademika forlag og Senter for rettsinformatikk. Mona Bråten og Tommy Tranvik (2012): Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted. Ansattes erfaringer med feltteknologi. Oslo: Fafo-rapport nr. 50. Formål og struktur Drøftelsene nedenfor er ment å gi tillitsvalgte, verneombud og medlemmer i foreninger og klubber tilknyttet EL & IT Forbundet et bedre grunnlag for å håndtere viktige problemstillinger knyttet til innføring og bruk av feltteknologi i egen bedrift. Fremstillingen er inndelt i seks hoveddeler som tar opp grunnleggende spørsmål om feltteknologi og gir praktiske råd til hvordan ulike problemstillinger kan håndteres. Del 1 gir en kort introduksjon til hva personvern i arbeidslivet handler om; del 2 tar for seg feltteknologiens oppbygning og virkemåte; del 3 omhandler effekter av feltteknologi på arbeidsorganiseringen og arbeidsmiljøet; del 4 tar for seg lov- og avtaleverket som gjelder ved innføring og bruk av feltteknologi; del 5 drøfter hvilke forhold som kan reguleres i lokale dataavtaler eller drøftingsprotokoller og del 6 fokuserer på hvordan bedriftens etterlevelse av reglene i lov- og avtaleverket kan kontrolleres av ansatte, tillitsvalgte eller verneombud. Del 1: Personvern i arbeidslivet Personvern handler om å ivareta hensynet til den enkeltes personlige integritet og privatliv, spesielt den enkelte har rett til å bestemme over bruken av opplysninger om seg selv. Dette gjelder også i arbeidslivet, og det er arbeidsgiver som er ansvarlig for at de ansattes personvern blir ivaretatt. Det betyr at selv om arbeidsgiver har anledning til å kontrollere ulike sider av arbeidsutførelsen, for eksempel at de ansatte gjør den jobben de er pålagt å gjøre i henhold til arbeidsavtalen, finnes det grenser for hvor inngripende kontrollen kan være. Arbeidsgivers kontrollinteresser må derfor veies opp mot og begrenses av de ansattes rett til personvern. Retten til innflytelse over egne opplysninger er helt sentral ved innføring av elektronisk kjørebok, flåtestyring eller håndholdte dataenheter. Denne retten kan for 2 Sammendrag eksempel gå tapt (helt eller delvis) dersom arbeidsgiver benytter opplysningene til formål som de ansatte ikke er kjent med. Dette kan blant annet skje hvis arbeidsgiver begrunner innføring av elektronisk kjørebok med dokumentasjonskravene i skattelovgivningen, men i tillegg anvender opplysninger i kjøreboken til helt andre formål, for eksempel kontroll av de ansattes arbeidstid eller punktlighet ved oppmøte. Dersom dette skjer vil retten til innflytelse over hva arbeidsgiver gjør med opplysningene være svekket. Dette betyr at personvern i arbeidslivet handler om å regulere forholdet mellom to parter, hvor den ene (arbeidstakere) er underordnet den andre (arbeidsgiver). Styringsretten gir for eksempel arbeidsgiver anledning til å behandle en del opplysninger om de ansatte, men dette er en såkalt restkompetanse. Styringsretten kan derfor ikke sette til side de ansattes lov- eller avtalefestede rett til personvern. De ansatte har blant annet rett til innflytelse over utformingen av datasystemer eller teknisk utstyr som anvendes til kontroll. De har også rett til innflytelse over hvilke opplysninger som arbeidsgiver registrerer, hva opplysningene brukes til, hvem som har tilgang til opplysningene og når opplysningene skal slettes fra arbeidsgiverens datasystemer. De ansatte har i tillegg rett til innsyn i egne opplysninger og til å korrigere, oppdatere eller fjerne personlige opplysninger lagret i arbeidsgiverens datasystemer. Det innebærer at selv om økt elektronisk registrering av opplysninger kan begrunnes med styringsretten, har ansatte, tillitsvalgte eller verneombud mulighet til å redusere ulempene som dette kan medføre – og til å utjevne noe av maktskjevheten som bruk av feltteknologi vanligvis vil innebære. Dette kan gjøres ved å stille tydelige krav til utformingen av systemer eller utstyr og til arbeidsgivers håndtering av de opplysningene som registreres. Hvilke krav dette kan være kommer vi nærmere tilbake til nedenfor. Del 2: Teknologien For å stille de riktige kravene, er det avgjørende å kjenne til hvordan feltteknologien er oppbygd og fungerer. I dette avsnittet gis en kort oversikt over hvordan elektroniske kjørebøker, flåtestyring og håndholdte enheter i grove trekk er oppbygd og fungerer – hvilken funksjonalitet produktene vanligvis inneholder og hvilke opplysninger om de ansatte som ofte registreres. Innføring av elektronisk kjørebok begrunnes typisk med at både bedriften og de ansatte er tjent med å kunne dokumentere overholdelse skattelovgivningens regler om bruk av firmabil: unngå «skattesmell» dersom bedriften ikke kan dokumentere at firmabilene ikke brukes til privat kjøring. Innføring av flåtestyring begrunnes vanligvis med at det vil gjøre det enklere og raskere for bedriften å fordele nye arbeidsoppdrag. Argumentet er at opplysninger om hvor hver enkelt ansatt befinner seg til enhver tid gjør det mulig å tildele oppdragene på en mer effektiv måte og dermed redusere både responstiden og kjørelengden (og øke kvaliteten på kundebehandlingen). Håndholdte dataenheter begrunnes gjerne med at det blir 3 Sammendrag enklere for de ansatte å administrere egne arbeidsoppdrag, for eksempel registrering av fakturerbare kostnader, bestilling av materiell eller utstyr og tilgang til håndbøker, sjekklister eller tegninger av tekniske anlegg. Innføringen av slike enheter kan også begrunnes ut i fra bedriftens styringsinteresser, for eksempel ved at det legges inn begrensninger i datasystemene som gjør at rutinemessige serviceoppdrag bare kan åpnes på bestemte datoer. Dermed er det bedriften og ikke de ansatte selv som styrer rekkefølgen på og tidspunktene for utførelsen av oppdragene. Oppbyggingen av systemene Både elektronisk kjørebok og flåtestyring er basert på registrering av opplysninger om hvor de ansatte befinner seg eller deres bevegelsesmønster (rekkefølgen på utførte arbeidsoppdrag, hvor lang tid hvert arbeidsoppdrag har tatt, osv.). Dette gjøres ved hjelp av satellittposisjonering og sporing. Leverandører som tilbyr elektronisk kjørebok tilbyr derfor vanligvis også flåtestyring (men som en separat modul som arbeidsgiver må betale ekstra for). Samtidig blir det mer og mer vanlig at satellittposisjonering og sporing integreres i håndholdte dataenheter (mobiltelefoner, PDA, bærbar pc eller nettbrett). Slike enheter kan derfor både brukes som plattform for registrering av bilkjøring (elektronisk kjørebok) og styring av ansatte i felten (flåtestyring). Uavhengig av om satellittposisjonering og sporing skjer ved hjelp av elektronisk kjørebok, flåtestyring eller håndholdte dataenheter, består den tekniske løsningen av fire hovedelementer: 1. Et system av satellitter som kan benyttes til sivil virksomhet, for eksempel det amerikanske GPS-systemet. 2. En liten radiomottaker (satellittmottaker) på bakken som fortløpende registrerer satellittenes radiosignaler og beregner mottakerens posisjon, retning og hastighet. Hver av disse opplysningene påføres et tidsstempel (dato og tidspunkt). Satellittmottakeren er enten montert i et kjøretøy eller den er integrert i håndholdte dataenheter. 3. En mobiltelefon (sim-kort) koblet til firmabilen eller den håndholdte satellittmottakeren på bakken. Mobiltelefonen overfører opplysninger om satellittmottakerens posisjon, retning, hastighet og tidspunkt til leverandørens eller arbeidsgivers datamaskiner. Overføringen av opplysningene skjer trådløst og vanligvis i sanntid, men satellittmottakerne har også en viss lagringskapasitet. Satellittopplysningene kan dermed lagres i mottakeren for en kortere eller lengre periode, for eksempel når kjøretøyet befinner seg i områder hvor det er dårlig mobildekning. 4. Et dataprogram installert på leverandørens eller arbeidsgivers datamaskiner som bearbeider opplysninger om satellittmottakerens posisjon, retning, hastighet og tidspunkt. Dataprogrammet kan visualisere satellittopplysningene på forskjellige måter. Ved bruk av elektronisk kjørebok skjer visualiseringen gjennom at det lages kjørerapporter for hver enkelt ansatt som har firmabil. 4 Sammendrag Ved bruk av flåtestyring skjer visualiseringen gjennom at opplysningene fra satellittmottakeren plottes inn på et digitalt kart (av typen Google Maps) eller i fotokart (av typen Google Earth). På denne måten kan arbeidsgiver følge de ansatte på dataskjermer. Satellittopplysningene kan også sammenstille med opplysninger fra andre datakilder, for eksempel bedriftsinterne databaser. Både elektronisk kjørebok og flåtestyring baserer seg på de samme opplysningene: posisjon, retning, hastighet og dato/tidspunkt. Forskjellen er at i elektroniske kjørebøker presenterer disse opplysningene i form av elektroniske skjema (kjørerapporter) som gir en detaljert oversikt over bilbruken til hver enkelt ansatt. I flåtestyring presenteres opplysningene i et digitalt kart som blant annet kan vise hvor de ansatte befinner seg, hvor lenge de har oppholdt seg på ulike adresser, hvilke kjøreruter de har valgt og om de har anledning til å påta seg nye arbeidsoppdrag (ledig/opptatt). I tillegg kan flåtestyringen kobles mot interne datasystemer i bedriften. Det kan for eksempel være ordrehåndteringssystemer, slik at arbeidsgiver får oversikt over hvem som til enhver tid utfører hvilke arbeidsoppdrag, eller opplysninger om de ansattes kvalifikasjoner, slik at hasteoppdrag eller feilretting kan tildeles ansatte med den riktige kompetansen. Det er i tillegg blitt mer og mer vanlig at flåtestyringssystemer inneholder funksjoner for kommunikasjon mellom drifts- eller ressursstyringssentralen og ansatte i felten. På denne måten kan sentralen formidle nye arbeidsoppdrag, bli oppdatert på statusen til de ansatte (ledig for nye oppdrag eller opptatt) eller overføre dokumentasjon på utførte oppdrag til bedriftens datasystemer. Også håndholdte dataenheter inneholder ofte denne typen funksjonalitet. Når det gjelder bilmonterte satellittmottakere, har de ansatte vanligvis liten eller ingen kontroll over når registreringen av opplysninger begynner og slutter. De har vanligvis heller ingen kontroll over når opplysningene overføres fra mottakeren til leverandørens eller arbeidsgivers datasystemer. Det finnes likevel feltteknologiprodukter som gir hver enkelt ansatt en viss kontroll med behandlingen av opplysninger som gjøres tilgjengelige for arbeidsgiverne. De ansatte kan for eksempel slå på eller av satellittmottakeren ved hjelp av en bryter i bilen. Men det er vanligvis slik at opplysninger om hvilke ansatte som slår på eller av satellittmottakeren og når dette skjer lagres i aktivitetslogger. Dermed vil arbeidstakerne kunne sjekke om de ansatte har slått av mottakeren eller ikke, og når dette skjedde. Når det gjelder satellittmottakere i håndholdte dataenheter, kommer de ofte ferdig installert ved kjøp, enten det dreier seg om smarttelefoner, PDA, nettbrett eller bærbar pc. Det er i tillegg verdt å legge merke til at håndholdte dataenheter kan registrere opplysninger om hva de ansatte bruker dem til. Når ulike oppdrag på arbeidslisten åpnes og lukkes kan for eksempel loggføres i arbeidsgiverens datasystemer. Bestilling av utstyr eller materiell og innføring av andre fakturerbare kostnader vil selvsagt også bli registrert og overført til bedriftens datasystemer. 5 Sammendrag Nedenfor skal vi se at slike opplysninger kan sammenstilles med opplysninger registrert i elektroniske kjørebøker eller flåtestyringssystemer for å kontrollere de ansattes arbeidsutførelse. Brukerstyrt GPS Det selges også spesialiserte satellittmottakere som ansatte kan bære med seg, ofte omtalt som passiv eller brukerstyrt GPS. Dette er et personvernvennlig alternativ til de bilmonterte mottakerne som typisk anvendes i elektroniske kjørebøker og flåtestyringssystemer. Brukerstyrt GPS er en liten svart boks som de ansatte selv kan kontrollere. De kan for eksempel selv velge om eller når mottakeren skal registrere opplysninger ved å slå den av og på. Mottakeren er heller ikke utstyrt med sim-kort. Dette innebærer at satellittopplysningene lagres lokalt i mottakeren. Dersom opplysningene skal overføres til arbeidsgivers datamaskiner, for eksempel fordi de brukes som dokumentasjon på kjøring av firmabil (elektronisk kjørebok), må dette skje ved hjelp av USB-kabel eller minnepenn. Etter som brukerstyrt GPS gir de ansatte større innflytelse over bruken av egne opplysninger enn hva den bilmonterte varianten gjør, er enkelte arbeidsgivere skeptiske til denne løsningen. Disse arbeidsgiverne hevder blant annet at brukerstyrt GPS er mer kostnadskrevende å administrere enn det bilmonterte alternativet. Brukerstyrt GPS kan likevel imøtekomme to forskjellige (og til dels motstridende) hensyn: behovet for dokumentasjon av bilkjøring og de ansattes rett til personvern på arbeidsplassen. Opplysninger og funksjonalitet Det er to typer opplysninger som registreres om ansatte ved bruk av elektronisk kjørebok. For det første manuell registrering av en del personalia og administrative opplysninger om hver enkelt ansatt. Dette er opplysninger som også kan registreres i forbindelse med bruk av flåtestyringssystemer. For det andre opplysninger om den ansattes bruk av kjøretøyet. Her vil følgende opplysninger vanligvis bli registrert i kjøreboken: Hvor (adresse) og når (dato/tidspunkt) kjøreturen startet. Hvor (adresse) og når (dato/tidspunkt) kjøreturen sluttet. Lengden på kjøreturen (antall kilometer) og kjøretid (antall minutter). Formålet med turen (må ofte legges inn manuelt av sjåføren, for eksempel ved å velge formål fra en nedtrekkmeny). Totalt kjørt distanse i ulike perioder, for eksempel hver måned. Hver enkelt ansatt vil vanligvis ha lesetilgang til sin egen kjørebok. Dermed kan de selv sjekke opplysninger om egen kjøring. De ansatte vil også normalt ha skrivetilgang til egen kjørebok. Dette er nødvendig for at formålet med hver enkelt tur skal kunne registreres (det vil vanligvis også finnes muligheter til å registrere ulike 6 Sammendrag typer kostnader og reiseutlegg, for eksempel bompengebetalinger, fergebilletter, passasjertillegg, osv.). Dessuten tilbyr enkelte produkter ulike typer redigeringsfunksjonalitet, for eksempel muligheter for å slå sammen to eller flere turer. Til forskjell fra elektronisk kjørebok, vil flåtestyringssystemer som regel tilby arbeidsgiveren muligheter til å registrere visse tilleggsopplysninger om de ansatte. Denne formen for datafangst styrt av arbeidsgiver kan foregå på følgende måter: POI (Points of Interest): Dette innebærer at arbeidsgiver (ved hjelp av en enkel prosedyre) kan velge å utheve eller markere viktige lokasjoner i det digitale kartverket, for eksempel kunder, lager, grossister, underleverandører, elektriske anlegg, osv. Når disse lokasjonene er markert, får de status som POI-er. Systemet vil da registrere hvilke ansatte som besøker de ulike POIene, når dette skjer og hvor lenge vedkommende oppholder seg der. Opplysninger om POI-besøk kan arbeidsgiver få i form av egne rapporter som inneholder opplysninger om hvem som har besøkt hvilke POI-er og når dette skjedde. Arbeidsgiver kan også få varslinger (via sms, e-post eller pop-up meldinger på dataskjermen) om når ansatte ankommer eller forlater bestemte POI-er (markerte lokasjoner). Arbeidsgiver kan i tillegg få tilsvarende varslinger dersom ansatte ikke har besøkt utvalgte POI-er innen et visst tidspunkt eller i løpet av en viss tidsperiode. Geo-sone (eller geo-fence): Dette innebærer at arbeidsgiver (ved hjelp av en tilsvarende prosedyre som brukes ved oppretting av POI-er) kan velge å tegne inn virtuelle gjerder i det digitale kartverket. Gjerdene settes vanligvis opp rundt litt større geografiske områder som er viktige for bedriften. Dette kan være parkeringsplasser, byggeplasser, damanlegg, høyspentlinjer, osv. Systemet vil registrere hvilke ansatte som krysser gjerdemarkeringene, hvor kryssingene skjer og når de skjer. Det kan lages rapporter på grensekryssinger for hver enkelt ansatt. Arbeidsgiveren kan også motta varslinger om kryssing av de virtuelle gjerdemarkeringene, enten via sms, epost eller som pop-up meldinger på dataskjermen. No-go soner: Dette innebærer at arbeidsgiver kan velge å sette opp virtuelle grensegjerder rundt geografiske områder som han ikke ønsker at de ansatte skal besøke i løpet av arbeidsdagen. No-go soner er derfor geo-soner med negativt fortegn: de gir arbeidsgiver oversikt over bevegelser inn og ut av områder som arbeidsgiver har definert som «off limits». Ellers fungerer registrering og formidling av opplysninger om bevegelser inn og ut av no-go soner på samme måten som for POI-er og geo-soner. Etter som POI-er, geo-soner eller no-go opprettes av arbeidsgiver på kontoret kan dette foregå uten at de ansatte er involvert i prosessen og uten at de får vite om det. 7 Sammendrag Fjerndrift Elektronisk kjørebok og flåtestyring kan altså tas i bruk ved installasjon av «svarte bokser» i firmabiler, være integrert i håndholdte dataenheter eller tilbys som passiv/brukerstyrt GPS. Opplysninger om de ansattes lokasjon og bevegelser som registreres på alle disse måtene overføres vanligvis til produktleverandørens datasystemer. Arbeidsgiveren sitter derfor ikke selv på opplysninger om egne ansatte, men får tilgang til opplysningene ved å logge seg inn (med brukernavn og passord) på sin brukerkonto via leverandørens hjemmeside på internettet. Denne formen for fjerndrift av feltteknologisystemer innebærer to ting: Det er ikke behov for lokal installasjon av programvare hos arbeidsgiver når feltteknologiprodukter tas i bruk. Programvaren (og registrerte opplysninger) befinner seg isteden hos leverandøren. Arbeidsgiver kan få tilgang til programvaren, og alle registrerte og lagrede opplysninger om egne ansatte, fra en hvilken som helst dataenhet (smarttelefon, bærbar eller stasjonær pc, osv.) som er koblet til internettet og hvor det er installert en nettleser. Det som er sagt i det siste kulepunktet fører til at arbeidsgiver kan holde oppsikt med de ansatte fra stuebordet, på hytta eller fra bassengkanten i Spania. Det som er sagt i det første kulepunktet fører til at det er svært enkelt å utvide eller innskrenke utnyttelsen av feltteknologiprodukter. Det som i utgangspunktet var en beskjeden bruk kan derfor raskt endres til å bli en langt mer omfattende bruk – og kan like raskt endres tilbake igjen til beskjeden bruk. Det betyr for eksempel at dersom bedriften allerede har innført elektronisk kjørebok, kan bruken enkelt utvides til å omfatte full flåtestyring. Dette kan skje uten at ansatte, tillitsvalgte eller verneombud får vite om det. Del 3: Organisering og arbeidsmiljø Leverandører av elektroniske kjørebøker, flåtestyring eller håndholdte dataenheter hevder at deres produkter vil hjelpe bedriftsledere til å utøve et sterkere lederskap overfor ansatte i felten. Produktene er derfor ment å ha konsekvenser for arbeidsorganiseringen. Konsekvensene kan, ifølge leverandørene, oppsummeres på følgende måte: Synliggjøring: Produktene kan synliggjøre forhold som tidligere var helt eller delvis skjult for arbeidsgiver. Sentralisert oversikt: Produktene kan gi oversikt over ansattes bevegelser og aktiviteter fra én sentral lokasjon, for eksempel drifts- eller ressursstyringssentralen. 8 Sammendrag Fjernstyring i sanntid: Produktene kan gjøre det mulig for lederne på kontoret (eller personell på sentralen) å gripe inn i eller dirigere arbeidsutførelsen mens arbeidet fortsatt pågår. Desentralisert tilgang: Produktene kan gi ansatte tilgang til interne datasystemer og informasjonsressurser mens de befinner seg utenfor kontoret, for eksempel ordre-, lager- og fakturasystemer, kundehistorikk, håndbøker eller rutinebeskrivelser. Dette betyr at rasjonalisering og effektivisering av arbeidet – enten det handler om dokumentasjon av bilkjøring, styring av ansatte i felten eller administrasjon av arbeidsoppdrag – er leverandørenes viktigste salgsargument. Logikken synes å være at sentralisering er mer rasjonelt og effektivt enn lokal selvstendighet og autonomi: jo flere kontroll- og styringsoppgaver som utføres av lederne på kontoret, desto raskere og bedre vil bedriften (og hver enkelt ansatt) jobbe. Resultatene fra forskningsprosjektet indikerer at leverandørenes løfter om rasjonalisering og effektivisering førte til at alternative måter å oppnå dette på ble lite diskutert i bedriftene. Unntaket var i enkelte bedrifter hvor det var snakk om innføring av elektronisk kjørebok: I og med at skattelovgivningen ikke krever elektronisk kjørebok, men at bedriften er i stand til å dokumentere hva firmabilene brukes til, ble alternativer til elektronisk kjørebok diskutert, for eksempel innskjerping av rutinene for føring av manuell kjørebok, parkering av firmabilene hos arbeidsgiver etter endt arbeidsdag eller innføring av brukerstyrt GPS. Det vanligste var likevel at verken ansatte, tillitsvalgte eller verneombud foreslo andre måter å oppnå rasjonalisering eller effektivisering på. Dette til tross for at alternative virkemidler, for eksempel etter- og videreutdanning av ansatte, bedre tilrettelegging av arbeidet eller investeringer i nye typer verktøy eller utstyr, kunne ha ført til de samme effektene. Det typiske var derfor at diskusjonene mellom ansatte eller tillitsvalgte og bedriftsledelsen ble preget av «ja» eller «nei» til feltteknologi, mens mulige alternativer sjelden ble løftet frem og vurdert. Også sett fra bedriftsledelsens side kan mangelen på vurdering av alternativer til feltteknologi være uheldig etter som ledelsen får færre virkemidler å velge mellom. Likevel var det få bedriftsledere som var villige til å vurdere alternativer til feltteknologi når innføring ble drøftet med ansatte eller tillitsvalgte. Samtidig indikerer erfaringene med bruken av feltteknologi at løftene om rasjonalisering og effektivisering er usikre. Lokalt tillitsvalgte i enkelte bedrifter mente for eksempel at bruken av flåtestyring ikke hadde noen særlig innvirkning på responstiden ved hasteoppdrag (verken kortere eller lengre responstid enn tidligere). Dessuten hadde manglende rasjonalisering og effektivisering ført til at lederne i enkelte andre bedrifter hadde valgt å avvikle bruken av flåtestyring. I enkelte bedrifter ble det imidlertid rapportert at tidspresset i jobben hadde økt etter innføringen av feltteknologi, og at dette gikk ut over de ansattes selvstendighet og autonomi. Tillitsvalgte i disse bedriftene mente at anvendelsen av feltteknologi kunne redusere tidsbruken per 9 Sammendrag arbeidsoppdrag noe, men at dette hadde negative konsekvenser for kvaliteten på montørenes arbeid: den faglige standarden på arbeidet ble senket for å imøtekomme forventningen om raskere kundebehandling og økt omsetning. Dermed var det, ifølge de tillitsvalgte, bedriftenes kunder som i hovedsak betalte for effektiviseringen gjennom dårligere service enn tidligere. De hyppigst nevnte effektiviserings- eller rasjonaliseringsgevinster ved bruk av feltteknologi var først og fremst knyttet til håndholdte dataenheter. Har handlet gevinstene om at dataenhetene førte til raskere fakturering av kunder eller til enklere bestilling av materiell og utstyr fra lager eller grossist. Både når det gjaldt flåtestyring og elektronisk kjørebok mente flertallet av ansatte, tillitsvalgte og verneombud at de viktigste effektene var økende overvåking og forskyvning av makt til fordel for bedriftsledelsen. I denne sammenheng ble det vist til en rekke eksempler på misbruk av opplysninger om ansatte. Nedenfor følger noen eksempler på slikt misbruk. Misbruk Det ble rapportert om ganske mange og ulike typer misbruk av opplysninger om ansatte. Enkelte bedriftsledere brukte for eksempel opplysninger registrert i elektroniske kjørebøker til å sjekke hva ansatte gjorde på fritiden. Her kunne det dreie seg om at daglig leder hadde sett i kjørerapporten at bilen til en av de ansatte hadde vært i bevegelse på kveldstid eller i helger (småkjøring utenfor arbeidstid ble forklart med at bilene av og til måtte flyttes av forskjellige grunner, for eksempel for å slippe frem brøytebil). Det ble også rapportert om episoder hvor ledelsen hadde spurt enkelte av montørene om hvorfor de ikke hadde kjørt direkte hjem etter endt arbeidsdag. Ved et annet tilfelle ble det rapportert at en servicemontør hadde blitt spurt av sin nærmeste overordnede om hvorfor han hadde overnattet på en annen adresse enn sin hjemmeadresse. Flere tillitsvalgte meldte om ledere som hadde ringt opp ansatte på mobiltelefon og spurt om hvorfor de hadde stoppet på den og den adressen. Det ble også rapportert om tilfeller hvor bedriftsledelsen ønsket å sjekke kjørerapportene i den elektroniske kjøreboken for å kontrollere de ansattes arbeidstid (når ansatte kjørte ut om morgenen og når de parkerte bilen igjen om kvelden). Ut over denne typen episoder, ble det rapportert om at kjøreopplysninger fra elektroniske kjørebøker hadde blitt brukt til å gi ansatte skriftlige eller muntlige advarsler. Følgende typetilfeller ble rapportert av tillitsvalgte og verneombud: Det ble ved et par tilfeller rapportert at ledelsen hadde gitt advarsler til ansatte fordi kjøretidene mellom ulike adresser indikerte at de trolig hadde kjørt for fort (det var uklart om advarslene ble gitt skriftlig eller muntlig). Det ble ved tre tilfeller rapportert at ledelsen hadde gitt skriftlige advarsler til ansatte som hadde utført private småærender i arbeidstiden (blant annet vært innom en minibank for å ta ut penger). 10 Sammendrag Det ble ved ett tilfelle rapportert at ledelsen hadde lagt frem opplysninger fra elektronisk kjørebok i forliksrådet for å sannsynliggjøre at servicemontøren ikke hadde vært på jobb som han skulle. Det ble nevnt flere eksempler på at opplysninger registrert i elektroniske kjørebøker eller flåtestyringssystemer hadde ført til trøbbel for ansatte på grunn av misforståelser. Et av eksemplene handlet om en montør som hadde valgt å bruke privatbilen på jobb istedenfor servicebilen. De ansatte hadde direkte oppmøte, og ledelsen kunne derfor ikke fysisk kontrollere hvem som møtte på jobben og hvem som ikke gjorde det. Ledelsen hadde isteden gått igjennom kjørerapportene til de ansatte for å sjekke når de hadde kjørt hjemmefra om morgenen. Da det ble oppdaget at det ikke var registrert kjøring med servicebilen til vedkommende montør på flere dager, hevdet ledelsen at montøren ikke hadde møtt på jobb. Til slutt ble det vist til episoder hvor tillitsvalgte eller verneombud hadde mistanker om at ledelsen logget seg inn på elektroniske kjørebøker eller flåtestyringssystemer oftere enn det partene i bedriftene hadde kommet frem til enighet, eller at ledere som ikke skulle ha tilgang til systemene likevel hadde vært inne på dem for å sjekke opplysninger om enkeltansatte. Håndholdte dataenheter Ansatte, tillitsvalgte og verneombud oppfattet håndholdte dataenheter som mindre problematiske enn elektroniske kjørebøker og flåtestyring. Den generelle oppfatningen var at dette var praktiske og nyttige arbeidsverktøy som de ansatte satte pris på å kunne benytte. Det ble likevel rapportert om at bruken av håndholdte dataenheter i enkelte tilfeller hadde skapt problemer for ansatte. Dette gjaldt særlig når opplysninger som ansatte selv registrerte på håndholdte dataenheter ble sammenholdt med opplysninger registrert i elektroniske kjørebøker. Ved to tilfeller ble det for eksempel rapportert om at daglige ledere hadde sammenholdt opplysninger om kjøring registrert i den elektroniske kjøreboken med den arbeidstiden (timer på ulike oppdrag) som montørene hadde registrerte på sine håndholdte dataenheter (til faktureringsformål). I begge tilfellene mente lederne at opplysningene i kjøreboken – når montørene kjørte hjemmefra om morgenen og når de returnerte på ettermiddagen – viste at de hadde jobbet færre timer enn hva de selv hadde oppgitt på sine håndholdte dataenheter. Ved ett tilfelle det ble rapportert om at de ansatte opplevde ledelsens bruk av opplysninger registrert på håndholdte dataenheter som såpass problematisk at de ansatte nektet å anvende enhetene. De to første eksemplene nevnt ovenfor viser at opplysninger som i seg selv er kurante (registrering av timer på ulike arbeidsoppdrag), kan skape problemer dersom de kryssjekkes mot tilsvarende opplysninger registrert i andre systemer (registrering av kjøring i elektroniske kjørebøker). Dette gjelder spesielt hvis kryss-sjekkingen avdekker avvik som oppfattes å være til ugunst for bedriften og som det kan være vanskelig for den ansatte å gi en rimelig forklaring på. Det ble rapportert om at 11 Sammendrag ansatte, tillitsvalgte eller verneombud som ledelsen hadde et horn i siden til var særlig utsatt for denne typen kontroll. Eksemplene antyder dessuten at bruken av flere typer feltteknologi kan bidra til ytterligere forskyving av maktforholdet mellom ledelsen og de ansatte. Der hvor det oppstår motsetninger eller kontroverser, kan ledelsen støtte seg til «objektive fakta» – hentet fra elektroniske kjørebøkene, flåtestyringssystemer eller håndholdte dataenheter – mens de ansatte ofte ikke kan underbygge sine forklaringer på denne måten. Dermed kan det oppstå en situasjon hvor de ansattes «subjektive forklaringer» stilles mot ledelsens «objektive fakta». I slike situasjoner kan det derfor være vanskelig for ansatte «å bevise» sin versjon av hva som har skjedd, også i tilfeller hvor ledelsens «objektive fakta» ikke gir et dekkende bilde av virkeligheten. Arbeidsmiljøet I enkelte bedrifter ble det hevdet at innføring av elektronisk kjørebok, flåtestyring eller håndholdte dataenheter hadde hatt liten eller ingen innvirkning på arbeidsmiljøet. I andre bedrifter ble det rapportert at innføring av elektronisk kjørebok ble oppfattet som positivt fordi de ansatte nå slapp å føre manuelle kjørebøker. Men i flertallet av bedriftene mente ansatte, tillitsvalgte eller verneombud at innføringen av feltteknologi hadde en negativ effekt på arbeidsmiljøet. Dette gjaldt spesielt i bedrifter som hadde opplevd misbruk av opplysninger om ansatte (eller hvor det var mistanke om misbruk) eller hvor innføringen av feltteknologien hadde skapt motsetninger mellom den lokale klubben og bedriftsledelsen. I disse bedriftene ble det rapportert om ulike årsaker til at arbeidsmiljøet ble negativt påvirket: Opplevelsen av å bli overvåket. Dette gjaldt spesielt i bedrifter hvor det ble rapportert om misbruk av opplysninger om ansatte, for eksempel at elektronisk kjørebok ble brukt til andre formål enn skatterelatert dokumentasjon av bilkjøring. Innføringen av feltteknologi, særlig elektronisk kjørebok, ble dessuten oppfattet som at ledelsen ikke hadde like stor tillit til de ansatte som tidligere. Opplevelsen av å være overvåket førte til økt mistrivsel hos en større eller mindre del av arbeidsstyrken. Økt konfliktnivå i bedriftene. I et flertall av bedriftene ble det rapportert at innføring og bruk av elektronisk kjørebok eller flåtestyring hadde ført til konflikter mellom de ansatte og bedriftsledelsen. I noen bedrifter hadde konfliktnivået avtatt etter innføringen, men i bedrifter hvor det hadde forekommet misbruk av opplysninger (eller det var mistanker om misbruk) hadde konfliktene vedvart over tid. Dette hadde påvirket samarbeidsklimaet i bedriftene på en negativ måte. Svekket tillit til bedriftsledelsen. I bedrifter som hadde opplevd misbruk av opplysninger om ansatte ble det rapportert at tilliten til ledelsen var svekket. Dette gjaldt også i bedrifter hvor det var mistanker om slikt misbruk. Det ble uttrykt bekymring for at de ansatte ikke kunne stole på at ledelsen brukte opplysningene på den måten som var forutsatt eller avtalt. 12 Sammendrag Økende usikkerhet blant de ansatte: I bedrifter hvor tilliten til ledelsens håndtering av opplysninger om de ansatte var svekket, ble det rapportert om økende usikkerhet blant de ansatte. Usikkerheten knyttet seg til hva ledelsen kunne finne på å bruke opplysningene til og om de ville bli anvendt til ugunst for enkeltansatte, spesielt personer som hadde gjort seg upopulære hos lederne. Større tidspress og mindre selvstendighet: I mange bedrifter ble innføring av feltteknologi, spesielt flåtestyring, begrunnet med økt rasjonalisering og effektivisering av arbeidet. Dette hadde ført til at enkelte ansatte opplevde mindre selvstendighet i jobben og at bedriften ikke i samme grad som tidligere ble oppfattet som en god arbeidsgiver. Trivselen hadde derfor blitt mindre og viljen til å stå på litt ekstra for bedriften var svekket. Del 4: Lovgivningen Kapittel 4 i arbeidsmiljøloven stiller krav om at arbeidsmiljøet i bedriftene skal være fullt forsvarlig. Kravet til fullt forsvarlig arbeidsmiljø skal blant annet oppnås ved at ansatte og tillitsvalgte informeres om, får opplæring og medvirker i utformingen av nye tekniske systemer som bedriftene tar i bruk. Disse reglene gjelder også når bedriftene vurderer å innføre elektronisk kjørebok, flåtestyring eller håndholdte dataenheter. Regler i andre deler av arbeidsmiljøloven er også relevante ved innføring av feltteknologi, spesielt reglene i kapittel 9 (se diskusjon nedenfor). Dessuten reguleres bedriftens håndtering av opplysninger om de ansatte av reglene i personopplysningsloven med forskrift. Det kan i tillegg finnes regler om innføring av feltteknologi og behandling av opplysninger om ansatte i sentrale eller lokale tariffavtaler. I Hovedavtalen mellom LO og NHO (tilleggsavtale V) finnes det for eksempel regler som gir de ansatte rett til å inngå avtaler med bedriften om hvordan feltteknologi skal anvendes og hvordan ledelsen kan bruke de opplysningene som registreres. I tillegg til å ivareta kravet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, har alle disse reglene som formål å oppnå en rimelig balanse mellom bedriftenes kontrollbehov og de ansattes rett til personvern. Nedenfor gis en kort oversikt over de reglene i arbeidsmiljøloven og personopplysningsloven som er mest aktuelle ved innføring og bruk av feltteknologi. Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven kapittel 9 inneholder regler som gjelder ved innføring og bruk av kontrolltiltak i bedriftene. Kapittel 9 er derfor spesielt aktuelt ved innføring av elektronisk kjørebok og flåtestyring. De kan også gjelde ved innføring av håndholdte dataenheter dersom enhetene anvendes til å kontrollere de ansatte, for eksempel hvis enhetene inneholder satellittposisjonering og sporing eller hvis opplysninger registrert på enhetene kryssjekkes mot andre datakilder i bedriften (se ovenfor for eksempler på det siste). Reglene om kontrolltiltak i kapittel 9 skal bidra til at hovedformålene i arbeidsmiljøloven realiseres, blant annet å sikre et arbeidsmiljø 13 Sammendrag som gir trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger og som skaper en meningsfylt arbeidssituasjon for de ansatte. Det er Arbeidstilsynet som er tilsynsmyndighet for reglene i arbeidsmiljøloven. Vilkårene I arbeidsmiljøloven § 9-1 stilles det to vilkår som må være oppfylt for at overvåkningseller kontrolltiltak skal kunne innføres. For det første må arbeidsgiver oppfylle kravet til saklighet, det vil si at overvåkings- eller kontrolltiltaket må ha sin bakgrunn i forhold som er eksplisitt knyttet til driften av virksomheten eller virksomhetens behov. Ifølge § 9, er det for eksempel grunn til å anta at arbeidsgiver har saklig grunn til å innføre nye kontrollsystemer dersom de er nødvendige for å forbedre virksomhetens produktivitet, effektivitet eller konkurransekraft. Før kontrolltiltaket innføres må det vurderes om formålet med tiltaket kan oppnås på andre og mindre belastende måter. Dernest følger et krav til forholdsmessighet. Dette kravet innebærer at det skal foretas en avveining mellom virksomhetens behov for å innføre kontrolltiltaket og de personvernmessige ulempene som tiltaket påfører de ansatte. Prinsippet er at kontrolltiltaket vil være ulovlig dersom det løser små problemer for arbeidsgiver, men utsetter de ansatte for betydelige belastninger. Inngripende tiltak som innebærer store personvernmessige ulemper vil derfor ikke være lovlige dersom innføringen ikke kan begrunnes i tungtveiende interesser. Saksbehandlingsreglene Dersom vilkårene overfor er oppfylt – overvåknings- eller kontrolltiltaket er saklig begrunnet og forholdsmessig – pålegges arbeidsgiver å følge de saksbehandlingsreglene som beskrives i § 9-2. For det første plikter arbeidsgiver så tidlig som mulig å drøfte behov, utforming, gjennomføring og vesentlig endring av kontrolltiltak i bedriften med arbeidstakernes representanter. Drøftelsesplikten innebærer at arbeidsgiver skal gjøre tillitsvalgte (eventuelt verneombud eller andre som representerer de ansatte) kjent med eventuelle planer om innføring av nye overvåkings- eller kontrolltiltak så tidlig som mulig. Dette skal bidra til at de ansattes representanter får en reell mulighet til å påvirke hvordan den tekniske løsningen utformes, for eksempel hvem som skal ha tilgang til den elektroniske kjøreboken eller flåtestyringen og hvilke mekanismer for kontroll med tilganger som må på plass. Innflytelse på den tekniske utformingen skal begrense eventuelle personvernmessige påkjenninger eller ulemper som kontrolltiltaket kan medføre for de ansatte, og sikre at det samlede kontrolltrykket i bedriften blir så lavt som mulig. Dersom drøftelsene ikke fører frem til enighet om et lovlig tiltaket bør iverksettes eller ikke, eventuelt om hvordan tiltaket skal utformes eller gjennomføres, er det arbeidsgiver som fatter de endelige beslutningene. For det andre har arbeidsgiver plikt til å informere de ansatte om overvåkings- eller kontrolltiltakene før de gjennomføres. Det skal blant annet informeres om formålet med overvåkings- eller kontrolltiltaket, de praktiske konsekvensene av tiltaket og 14 Sammendrag hvordan det skal gjennomføres. Til slutt skal det opplyses om tiltakets antatte varighet. For det tredje skal overvåkings- eller kontrolltiltak evalueres av arbeidsgiver og tillitsvalgte. Evalueringene skal skje jevnlig. Dersom evalueringene viser at det ikke lenger er behov for tiltaket, skal det avvikles. Personopplysningsloven Reglene om hvordan opplysninger om navngitte ansatte skal behandles etter at elektroniske overvåkings- eller kontrolltiltak er innført, finnes i personopplysningsloven med forskrift. Formålet med reglene er å verne den enkelte mot krenkelser av grunnleggende personvernhensyn, blant annet privatlivets fred og den personlige integriteten. Det er Datatilsynet som er tilsynsmyndighet for disse reglene. Opplysninger som behandles ved hjelp av elektroniske kjørebøker, flåtestyringssystemer eller håndholdte dataenheter betegnes som alminnelige personopplysninger. Dette kan blant annet omfatte informasjon om de ansattes lokasjon, arbeidstid og arbeidsoppdrag, kjøreruter, tidspunkter for ankomst og avgang hos kunder, ved lengden på pauser, delebestillinger og materiellforbruk, responstid ved hasteoppdrag eller bilder av utførte reparasjoner. Opplysninger om ledere, for eksempel informasjon om hvem som har logget seg inn på virksomhetens flåtestyringssystem eller kjørerapportene i elektroniske kjørebøker, regnes som personopplysninger om disse ledere. Arbeidsgivers plikter I personopplysningsloven med forskrift betegnes arbeidsgiver som «behandlingsansvarlig», og det er den behandlingsansvarlige som har plikter etter lovverket. For det første plikter den behandlingsansvarlige – arbeidsgiver – å vurdere om behandling av opplysninger om enkeltansatte som skjer ved hjelp av feltteknologi skal meldes til Datatilsynet. For det andre pålegges arbeidsgiver å ivareta en rekke andre plikter. De kanskje viktigste av disse omtales som grunnkrav. Grunnkravene inneholder blant annet følgende plikter: 1. Arbeidsgiver må ha et uttrykkelig angitt og saklig formål med behandlingen av opplysninger om ansatte som skjer ved hjelp av feltteknologi (eventuelt også ledere). 2. Arbeidsgiver kan ikke bruke registrerte opplysninger om ansatte til formål som er uforenelige med det opprinnelige formålet uten at arbeidstakerne har samtykket til dette, for eksempel at opplysninger som dokumenterer kjøring med firmabil også anvendes til å kontrollere de ansattes arbeidstid. 3. Arbeidsgiver skal sørge for god kvalitet på de personopplysningene som behandles, og se til at opplysningene slettes når det ikke lenger er bruk for dem. 15 Sammendrag Behandlingsgrunnlag – lovlig grunn Et særlig viktig grunnvilkår er at arbeidsgiver må skaffe seg et såkalt behandlingsgrunnlag – eller lovlig grunn – for å kunne behandle opplysninger om ansatte ved hjelp av feltteknologi. Uten et slikt behandlingsgrunnlag vil all elektronisk behandling av opplysninger om ansatte være ulovlig. Ved bruk av elektronisk kjørebok, flåtestyring eller håndholdte dataenheter kan flere behandlingsgrunnlag være aktuelle. For det første samtykke fra de ansatte, det vil si en frivillig, uttrykkelig og informert erklæring fra hver enkelt ansatt om at de godtar at bedriften behandler nærmere angitte opplysninger om dem. Dersom arbeidstakeren nekter å gi sitt samtykke, kan ikke bedriften bruke feltteknologien til å behandle opplysninger om vedkommende ansatt. Dessuten vil alle som har gitt sitt samtykke kunne trekke det tilbake når de selv måtte ønske. Dersom samtykke trekkes tilbake, plikter arbeidsgiver å avslutte registrering og all annen behandling av opplysninger om de ansatte. Selv om hovedregelen er at det skal være et individuelt samtykke (gitt av hver enkelt arbeidstaker), er kollektivt samtykke et alternativ. Dette kan foregå ved at den tillitsvalgte får fullmakt til å samtykke (eller nekte samtykke) på vegne av medlemmene i klubben dersom bedriftsledelsen foreslår innføring av elektronisk kjørebok, flåtestyring eller håndholdte dataenheter. Medlemmene må kunne trekke tilbake denne fullmakten uten at det får konsekvenser for dem, det vil si at de endrer mening og ønsker å samtykke (eller nekte samtykke) på individuell basis. Der hvor feltteknologi innføres med grunnlag i samtykke kan denne typen kollektive ordninger styrke de tillitsvalgte og klubbens forhandlingsposisjon overfor arbeidsgiver. Et alternativ til individuelt eller kollektivt samtykke er at bedriften innfører feltteknologi med grunnlag i en såkalt interesseavveining. Dette innebærer at arbeidsgiver selv vurderer bedriftens behov for å behandle personopplysninger opp mot de personvernulempene som dette kan medføre for de ansatte. Dersom interesseavveiningen viser at bedriftens behov veier klart tyngre enn hensynet til de ansattes personvern, vil arbeidsgivers behandling av personopplysningene ved hjelp av feltteknologi være lovlig. Dersom det motsatte blir utfallet, vil slike opplysninger ikke kunne behandles på lovlig måte. Nedenfor skal vi se at resultatene fra forskningsprosjektet indikerer at bedriftene benytter interesseavveining snarere enn samtykke som lovlig grunnlag for behandling av opplysninger om ansatte, spesielt når det gjelder flåtestyring. Andre plikter Ut over grunnkravene finnes det andre bestemmelser som er relevante for arbeidsgiverne i en feltteknologisammenheng. Dette gjelder spesielt reglene om bruk av såkalte «databehandlere». Databehandlere er leverandører som lagrer opplysninger om ansatte i sine datasystemer og gir arbeidsgiver (eventuelt også ansatte) tilgang til opplysningene over internettet. Arbeidsgiverne plikter å inngå en 16 Sammendrag egen avtale med databehandlerne – leverandørene – som regulerer leverandørenes råderett over opplysningene og stiller krav til sikringen av dem. Personopplysningsloven med forskrift inneholder også egne regler om hva arbeidsgiverne må passe på dersom leverandørene lagrer opplysninger om ansatte på datamaskiner som befinner seg i land utenfor EU/EØS-området. Lovverket inneholder dessuten visse plikter som gjelder ved bruk av bestemte typer kontrolltiltak i virksomheten, for eksempel innsyn i ansattes e-post. Reglene om epost omfatter også innsyn i annet elektronisk utstyr eller kommunikasjonsmedier som arbeidsgiver stiller til arbeidstakernes disposisjon i arbeidstiden, for eksempel dersom arbeidsgiver krever tilgang til personlige opplysninger lagret i håndholdte dataenheter (ansattes smarttelefoner, nettbrett, bærbare dataenheter, osv.). Arbeidsgiverne har en rekke plikter når det gjelder sikringen av opplysninger om ansatte. Hensikten med reglene er blant annet å forhindre at uvedkommende får tilgang til opplysningene. Til slutt skal arbeidsgiveren etablere et internkontrollsystem som sørger for at egne plikter og arbeidstakernes rettigheter blir ivaretatt av bedriften. Arbeidstakers rettigheter Arbeidstakerne omtales i lovverket som «de registrerte». De registrerte – arbeidstakerne – har visse rettigheter når arbeidsgiver behandler opplysninger om dem ved hjelp av feltteknologi. Arbeidsgiverne plikter å ivareta disse rettighetene. Følgende er de viktigste: Retten til informasjon: Etter som bruken av feltteknologi innebærer at arbeidsgiver innhenter opplysninger fra de ansatte selv, har hver enkelt ansatt blant annet rett på å få vite hva opplysningene skal brukes til, om opplysningene vil bli utlevert til andre og hvilke rettigheter de har etter personopplysningsloven med forskrift. Arbeidsgiver har en tilsvarende informasjonsplikt dersom opplysninger innhentes fra andre enn de ansatte selv, for eksempel fra kunder eller oppdragsgivere. Retten til innsyn: Hver enkelt ansatt har rett til å få innsyn i hvilke opplysninger som arbeidsgiver behandler om han eller henne. De ansatte har også rett til informasjon om hva arbeidsgiver har gjort for å ivareta informasjonssikkerheten til opplysningene. Retten til å kreve retting: Hver enkelt ansatt har rett til å kreve at arbeidsgiveren retter uriktige, supplerer ufullstendige eller oppdaterer utdaterte opplysninger som gjelder han eller henne. Retten til å kreve sletting eller sperring: Hver enkelt ansatt har rett til å kreve at opplysninger om han eller henne som arbeidsgiveren ikke har lov til å behandle, eller som er sterkt belastende for vedkommende, blir slettet eller sperret. 17 Sammendrag Del 5: Medvirkning og lokale avtaler Resultatene fra forskningsprosjektet indikerte at bedriftene etterlevde de reglene som er drøftet ovenfor på svært ulike måter. Innføring av elektronisk kjørebok hadde for eksempel foregått på fire forskjellige måter: (1) Ved at de ansatte ble pålagt å installere satellittmottakere i sine firmabiler, (2) ved at de ansatte fikk velge mellom å installere mottakerne i bilene eller å føre manuell kjørebok, (3) ved at de ansatte ble pålagt å anvende brukerstyrt (eller passiv) GPS eller (4) ved at de ansatte kunne velge mellom brukerstyrt GPS eller manuell føring av kjørebok. Der hvor ansatte ble pålagt å benytte elektronisk kjørebok ble pålegget begrunnet med arbeidsgivers styringsrett og interesseavveining (formålene med innføringen veide, ifølge bedriftsledelsen, tyngre enn hensynet til de ansattes personvern). I bedrifter som benyttet flåtestyring var det ikke lagt opp til ordninger basert på frivillighet eller samtykke – alle ansatte ble pålagt å installere satellittmottakere i firmabilene. Også her ble pålegget begrunnet med arbeidsgivers styringsrett og den interesseavveiningen som ledelsen hadde gjort. I bedrifter som anvendte håndholdte dataenheter hadde det vært liten eller ingen debatt om grunnlaget for innføringen. Årsaken var at ansatte eller tillitsvalgte vanligvis ikke hadde stilt kritiske spørsmål til eller krevd nærmere avklaringer på bruken av enhetene (denne holdningen kan dermed forstås som en form for «underforstått samtykke»). Samlet sett var frivillighet eller samtykke mindre vanlig som grunnlag for behandling av opplysninger om ansatte enn pålagt bruk fra bedriftsledelsens side. Til tross for variasjoner i etterlevelsen av lover og tariffavtaler, var det generelle bilde at bedriftenes overholdelse av regelverket var mangelfull. Innføring av elektronisk kjørebok eller flåtestyring kunne for eksempel skje uten noen form for drøftelse eller informasjon (slik som arbeidsmiljøloven krever). I enkelte bedrifter hadde drøftelser kommet i gang etter press fra tillitsvalgte, men først etter at ledelsen først hadde bestemt at feltteknologien skulle innføres og hvordan den skulle brukes. Men det fantes også bedrifter hvor drøftingene med tillitsvalgte var reelle – synspunkter og innvendinger ble tatt hensyn til – og hvor ledelsen ga tydelig informasjon til de ansatte. I disse bedriftene hadde ledelsen og tillitsvalgte kommet frem til enighet om bruken av feltteknologi, og det fantes lokale avtaler eller drøftingsprotokoller som regulerte hvordan opplysninger om ansatte skulle behandles. Der hvor lokale avtaler eller drøftingsprotokoller forelå var etterlevelsen av reglene i personopplysningsloven noe bedre enn i bedrifter hvor slike skriftlige overenskomster ikke eksisterte. Innholdet i avtaler og protokoller Lokale dataavtaler eller protokoller regulerer i første rekke behandlingen av opplysninger om ansatte etter at feltteknologi var innført i bedriftene. Avtalene eller protokollene hadde derfor til hensikt å dekke de samme forholdene som reguleres i 18 Sammendrag personopplysningsloven (arbeidsmiljøloven og tariffavtaler regulerer hovedsakelig vilkårene for innføring og selve innføringsprosessen). Nedenfor følger enkelte råd til hva som kan være viktig å avklare når skriftlige overenskomster om behandling av opplysninger om ansatte skal utformes. Rådene er både basert på en gjennomgang av eksisterende avtaler eller drøftingsprotokoller i energi- og elektroinstallasjonsbedrifter og på de mest sentrale reglene i personopplysningsloven: Vise til lov- og avtaleverket: Lokale avtaler eller protokoller bør presisere at reglene ivaretar rettigheter og plikter i arbeidsmiljø- og personopplysningsloven, eventuelt også i tariffavtaler, som gjelder ved innføring av kontrolltiltak og elektronisk behandling av opplysninger om ansatte. Henvisninger til lover og tariffavtaler kan være viktig for å sikre at bestemmelsene etterleves. Dette kan også bidra til å styrke autoriteten til lokale avtaler. Formålsbegrensning: I avtaler eller protokoller bør formålet med innføring og bruk av elektronisk kjørebok, flåtestyring eller håndholdte dataenheter avklares og spesifiseres. Formålet med elektronisk kjørebok kan for eksempel formuleres på følgende måte: «(…) å tilby våre montører et verktøy som ivaretar kravene i skattelovgivningen om dokumentasjon av kjøring med bedriftens tjenestebiler.» Formålet med flåtestyring kan formuleres på denne måten: «(…) redusere responstiden når hasteoppdrag mottas og ivareta sikkerheten til våre ansatte dersom det oppstår nødsituasjoner i løpet av arbeidsdagen.» Det er bedriften som skal formulere formålet og det er viktig at det er så tydelig og spesifikt som mulig (se også neste kulepunkt). Registrering av opplysninger: Avtaler eller protokoller kan angi akkurat hvilke typer opplysninger som bedriften registrerer og behandler ved hjelp av feltteknologi. Dersom formålet er å dokumentere bruken av firmabiler vil det for eksempel ikke være nødvendig å registrere opplysninger om hastighet. Det kan derfor avtales at opplysninger som ikke er relevante for formålet heller ikke skal registreres i bedriftens datasystemer. Enkelte bedrifter som benytter flåtestyring oppgir en rekke formål med innføringen av systemet, for eksempel rasjonell fordeling av arbeidsordre, effektiv navigasjon, bedre ressursplanlegging, prestasjonsmålinger, tyverisikring, krav fra kunder eller oppdragsgivere, osv. Slike lange formålslister setter få begrensninger for hvilke opplysninger som kan registreres. Det kan derfor være viktig at det avtales få og spesifikke formål slik at det er tydelig, både for bedriftsledelsen og de ansatte, hvilke opplysninger som skal registreres og hvilke opplysninger som ikke er relevante. Behandlingsgrunnlag: Avtalene eller protokollene kan spesifisere hvilken lovlig grunn (behandlingsgrunnlag) som ligger til grunn for bedriftens registrering og 19 Sammendrag håndtering av opplysninger om de ansatte, for eksempel samtykke eller interesseavveining. Det kan spesielt være en fordel for bedriften at den lovlige grunnen for behandlingen av opplysninger om de ansatte tydeliggjøres i avtaler eller protokoller. Lagring: Avtaler eller protokoller kan inneholde regler om lagring av opplysninger om ansatte. Slike regler vil først og fremst være aktuelle ved bruk av flåtestyring eller håndholdte dataenheter. Lagringstiden for opplysninger registrert i elektroniske kjørebøker er regulert i bokføringsloven, og den er satt til 10 år. I tillegg til at avtaler eller protokoller kan regulere hvor lenge opplysninger om ansatte skal lagres, kan de også stipulere regler for hvem som har ansvaret for å slette opplysningene og hvordan dette skal foregå. Vilkår for bruk av flåtestyring: Avtaler eller protokoller som regulerer bedriftens bruk av flåtestyring kan inneholde regler som spesifiserer i hvilke situasjoner eller under hvilke omstendigheter bedriften kan sjekke hvor de ansatte befinner seg. Et eksempel på slike regler kan være at driftssentralen bare kan logge seg inn på flåtestyringen dersom det rapporteres om feil i strømnettet, ved hasteoppdrag (for å redusere responstiden) eller ved nødsituasjoner (økt personellsikkerhet). Ellers kan driftssentralen ikke logge seg inn på flåtestyringen. Avtaler eller protokoller kan også inneholde vilkår for de ansattes anvendelse av flåtestyring, for eksempel bruken av på/av-bryteren i satellittmottakeren eller retningslinjer for når den enkelte skal melde seg ledig/opptatt. Vilkår for intern kontroll av kjørerapporter: Avtaler eller protokoller kan inneholde regler om hvordan kontrollen med elektroniske kjørebøker skal foregå. Reglene kan for eksempel si noe om hvem som skal foreta kontrollen, hvor ofte kjørebøkene skal kontrolleres og hvem som skal være til stede ved kontrollene (montørene selv eller tillitsvalgte). Det kan dessuten lages egne regler om hvordan søk i de ansattes kjørerapporter skal foregå, for eksempel at det bare kan søkes på kjøring utenfor normal arbeidstid. Tilgang og innsyn: Avtaler eller protokoller kan inneholde regler om hvem som kan få tilgang til og innsyn i elektroniske kjørebøker eller flåtestyringsmoduler. Reglene kan for eksempel slå fast at hver enkelt ansatt skulle ha tilgang til sin egen kjørebok. Reglene kan også spesifisere hvem som kan få tilgang til opplysningene på vegne av bedriften (tilgangen kan da knyttes til bestemte stillinger eller roller). Avtalene eller protokollene kan i tillegg skissere tekniske begrensninger i tilgangen til de ansattes kjørebøker. Et konkret eksempel på dette er at det avtales at ledelsen og tillitsvalgte skal ha hvert sitt brukernavn og passord som må benyttes samtidig dersom bedriften ønsker å sjekke kjørebøkene. Til slutt kan avtalene eller protokollene presisere at de som hadde tilgang til opplysninger i kjørebøkene og flåtestyringen hadde taushetsplikt om dette, og at tillitsvalgte skal gis innsyn i logger som viser 20 Sammendrag hvem som hadde være inne på systemene. Innsyn i slike logger kan gjøre det lettere for arbeidstakerne å kontrollere om ledelsen overholder avtalte tilgangsbegrensninger. Retten til retting og sletting: Avtalene eller protokollene kan inneholde regler om de ansattes rett til retting og sletting av opplysninger om seg selv. De ansatte kan da kreve sletting dersom det lagres unødvendige eller overflødige opplysninger eller kreve endring dersom opplysningene er ufullstendige, misvisende eller foreldede. De ansattes rett til retting og sletting av opplysninger om seg selv følger også av bestemmelsene i personopplysningsloven. Sammenstilling av opplysninger: Avtaler eller protokoller kan inneholde regler om sammenstilling av opplysninger fra forskjellige datakilder. I bedrifter hvor det benyttes ulike typer feltteknologi, for eksempel elektronisk kjørebok og håndholdte dataenheter, kan det spesifiseres at det ikke er anledning til å sammenstille opplysninger registrert i forskjellige systemer med den hensikt å kontrollere hvordan ansatte utfører jobben sin. Dersom opplysninger i ulike datakilder kryss-sjekkes mot hverandre for å sjekke arbeidsutførelsen, er dette et kontrolltiltak som bare kan anvendes hvis reglene i arbeidsmiljøloven kapittel 9 er overholdt. Utlevering av opplysninger: Avtaler eller protokoller kan inneholde regler om utlevering av opplysninger om bedriftens ansatte til tredjeparter, for eksempel kunder, oppdragsgivere, skattemyndighetene eller politiet. I avtalene eller protokollene kan det derfor presiseres at utlevering av opplysninger til tredjeparter i utgangspunktet ikke er tillatt. Unntakene er dersom arbeidstakeren selv har samtykket til utleveringen eller tredjeparten kan vise til lovhjemmel eller et annet lovlig grunnlag for utleveringen, for eksempel en rettslig kjennelse som forplikter bedriften til å utlevere opplysningene. Databehandlere: Dersom opplysninger om ansatte overføres til leverandørens datasystemer (noe som er vanlig) bør ansatte, tillitsvalgte og verneombud sjekke at det er inngått avtale mellom bedriften og leverandøren om dette (databehandleravtaler). For arbeidstakersiden kan det være særlig relevant å sjekke at avtaler med leverandører inneholder regler som forbyr overføring av opplysninger til tredjeparter og som ivaretar de ansattes rettigheter etter personopplysningsloven (spesielt retten til innsyn, retting, sletting eller supplering av egne opplysninger). Andre regler kan også være aktuelle å inkludere i avtalene, for eksempel at leverandøren plikter å varsle bedriften dersom opplysninger om ansatte kommer på avveie eller er gjort tilgjengelige for uvedkommende. Sanksjoner ved avtalebrudd: Avtaler eller protokoller kan stipulere sanksjoner eller saksbehandlingsregler ved brudd på reglene fra ledelsens side. Her kan det være snakk om at vedkommende blir innkalt til samtale med overordnede 21 Sammendrag eller det kan være aktuelt å gi skriftlige advarsler. I avtaler kan det også være regler for hvordan klager fra ansatte på utilbørlig bruk av elektroniske kjørebøker skal håndteres. Avtalene kan i tillegg inneholde krav om at behandlingen av opplysninger i elektronisk kjørebok opphører dersom det oppdages brudd på avtalen eller personopplysningsloven fra ledelsens side. Evaluering av bruken: Avtaler eller protokoller kan inneholde regler om evaluering av bruken av elektroniske kjørebøker og flåtestyring. Reglene kan si noe om hvor lenge systemene kan brukes før bruken evalueres eller det oppgis en spesifikk dato for når evalueringen skal være gjennomført. Evalueringer kan også avtales muntlig med ledelsen slik at bestemmelser om dette ikke tas inn i avtalen. Informasjonssikkerhet: Avtaler eller protokoller kan inneholde regler om hvordan opplysninger som registreres ved hjelp av feltteknologi skal sikres, blant annet for å unngå at opplysningene kommer uvedkommende i hende eller at de endres/manipuleres på uautoriserte måter. Dette kan gjøres ved at det avtales at risikovurderinger av systemene skal gjennomføres og at tillitsvalgte skal delta på risikovurderingene. Risikovurderingene kan for eksempel gjennomføres i forbindelse med evalueringer av bruken av elektronisk kjørebok, flåtestyring eller håndholdte dataenheter. Endringer i bruken: Avtaler eller protokoller som regulerte bruken av elektronisk kjørebok kan inneholde regler som enten forbyr endringer i bruken av kjøreboken eller spesifiserer fremgangsmåten ved forslag om endringer eller utvidelser i bruken. Slike regler kan for eksempel dreie seg om at utvidelser, spesielt knyttet til forslag om innføring av flåtestyring, ikke skal skje uten drøftelser med tillitsvalgte, eller at det må inngås ny avtale med den lokale klubben dersom det er aktuelt å utvide bruken. Regler og teknisk utforming Det er viktig å være oppmerksom på at enkelte av regler som skrives inn i lokale avtaler eller drøftingsprotokoller også kan ivaretas gjennom teknisk utforming av systemløsninger. Ovenfor er det vist til eksempler på dette, blant annet at regler om tilgang til de ansattes elektroniske kjørebøker ivaretas ved bruk av dobbelt passord: både bedriften og tillitsvalgte må skrive inn sine passord for at tilgangen skal åpnes. På denne måten er både ansatte og tillitsvalgte bedre beskyttet mot misbruk av opplysninger, for eksempel at kjørebøkene brukes til å kontrollere de ansattes arbeidstid eller bevegelsesmønster. Det kan også være mulig å legge inn tekniske sperrer i søkefunksjonaliteten som gjør at hele kjørehistorikken ikke er tilgjengelig for arbeidsgiver. Dette kan for eksempel oppnås ved at det sperres mot søke på kjøring som skjer innenfor normal arbeidstid (hele kjørehistorikken er likevel lagret og kan gjøres tilgjengelig for skattemyndighetene ved bokettersyn hos bedriften). 22 Sammendrag Tilsvarende tekniske sperrer kan være aktuelle ved bruk av flåtestyring. Etter som det vanligste formålet med flåtestyring er at det skal bidra til å rasjonalisere eller effektivisere tildelingen av nye arbeidsoppdrag – ansatte som oppholder seg nærmest oppdraget får jobben – er det ikke sikkert at drifts- eller ressursstyringssentralen trenger å vite hvor alle ansatte befinner seg til enhver tid. Systemet kan isteden legges opp slik at sentralen bare får opp den eller de som er nærmest det nye oppdraget, og denne informasjonen vises bare når adressen for oppdraget skrives inn i systemets søkefelt. Det er heller ikke sikkert at sentralen trenger å vite akkurat hvilke ansatte som befinner seg nærmest oppdraget. Det kan tenkes at det er nok å vite statusen på de nærmeste ansatte (opptatt eller ledig) uten at det gis informasjon om identiteten til de det gjelder. Dersom de som er nærmest ikke har anledning til å påta seg det nye oppdraget (status «opptatt»), kan systemet automatisk finne frem til nærmeste ansatt som er ledig. Dersom jobben krever spesielle kvalifikasjoner, for eksempel særskilt sikkerhetsopplæring eller lang erfaring med bestemte typer tekniske anlegg, kan systemet automatisk finne frem til de nærmeste ansatte med disse kvalifikasjonene uten at identiteten oppgis på sentralen. På denne måten kan både bedriftens behov for rasjonalisering og effektivisering og hensynet til de ansattes personvern ivaretas. Så vidt vites er ikke denne typen flåtestyringssystemer tilgjengelige på det norske markedet i dag. Det er imidlertid ingen tekniske hindre som står i veien for at slike systemer kan utvikles dersom dette etterspørres av bedrifter, bransjeorganisasjoner eller fagforeninger. Del 6: Brudd på lov- og avtaleverket Dersom ansatte, tillitsvalgte eller verneombud har konkret kunnskap om eller mistenker at bedriften enten bryter reglene lovverket (arbeidsmiljø- og personopplysningsloven), blir det ofte et spørsmål om hvordan dette skal håndteres. Hvis bedriftsledelsen hevder at den ikke har gjort noe galt, kan saken bringes inn for tilsynsorganene på arbeidsmiljø- og personvernområdet. Dersom det handler om brudd på reglene i arbeidsmiljøloven kapittel 9, er Arbeidstilsynet den rette adressaten. Men dersom det dreier seg om brudd på reglene i personopplysningsloven, for eksempel at arbeidsgiver sammenstiller opplysninger om ansatte fra ulike datakilder uten å ha anledning til å gjøre dette, er Datatilsynet den rette adressaten. Arbeidstilsynet eller Datatilsynet kan da velge om de vil opprette sak mot arbeidsgiveren, for eksempel ved å gjennomføre stedlige kontroller hos bedriften. Tilsynsorganene vil dessuten kunne gi råd om hvordan denne typen saker kan håndteres. Brudd på tariffavtaler behandles etter regler som det ikke gjøres nærmere rede for her. Det kan imidlertid være viktig å sjekke om brudd på tariffavtaler, lokale dataavtaler eller drøftingsprotokoller også er brudd på regler i arbeidsmiljø- eller personopplysningsloven. Dersom det er tilfelle, vil Arbeids- eller Datatilsynet kunne stille krav til arbeidsgiver om å endre bruken av feltteknologi slik at bedriften overholder reglene i arbeidsmiljø- eller personopplysningsloven. 23 Sammendrag En annen utfordring er at det kan være vanskelig for ansatte, tillitsvalgte eller verneombud å kontrollere og avdekke brudd på lokale avtaler eller drøftingsprotokoller. Få eller ikke-eksisterende kontrollmekanismer var derfor et forhold som flere på arbeidstakersiden trakk frem som problematisk i bedrifter hvor det var inngått lokale dataavtaler eller skrevet drøftingsprotokoller. Dette problemet kan i noen grad håndteres ved teknisk utforming av systemet. Ordninger med doble passord er allerede nevnt. Et annet aktuelt teknisk tiltak er logging av ledelsens oppslag i feltteknologisystemer og at ansatte, tillitsvalgte eller verneombud kan kreve innsyn i loggene i henhold til prosedyrer som også ivaretar ledernes rettigheter (loggene vil inneholde personopplysninger om de som har gjort oppslag i systemene). Innsyn i loggene vil kunne gi arbeidstakerne større trygghet for at regler i lokale avtaler eller protokoller etterleves av bedriften. I enkelte bedrifter som deltok i forskningsprosjektet var slik logging innført, men det vanlige virket å være at krav om logging ble avvist av ledelsen eller at slike krav ikke ble fremsatt av arbeidstakersiden. Logging av oppslag er likevel et tiltak som bør innføres i alle bedrifter hvor feltteknologi anvendes. Her kan de ansattes representanter vise til personopplysningsforskriften (§ 2-16). Den krever at all autorisert og forsøk på uautorisert bruk av elektroniske informasjonssystemer, inkludert feltteknologisystemer, skal dokumenteres (loggføres) og at dokumentasjonen oppbevares i minst tre måneder. Til sist har spesielt tillitsvalgte et visst ansvar for å sjekke ledelsens overholdelse av lokale avtaler eller protokoller. I enkelte bedrifter hvor det forelå skriftlige overenskomster om bruken av feltteknologi var inntrykket at reglene nærmest bare eksisterte på papiret – og papiret virket langt på vei å være «gjemt og glemt». Konsekvensen var at de ansatte virket å ha liten kunnskap om hvilke regler som var avtalt mellom bedriften og de tillitsvalgte – denne kunnskapen var det stort sett bare de som hadde deltatt i drøftelsene som satt på. Det virket heller ikke som det var gjort forsøk fra arbeidstakersiden på å sjekke om reglene ble etterlevd av bedriftsledelsen. I andre bedrifter var det imidlertid enighet om at bruken skulle sjekkes og evalueres, og i enkelte tilfeller var dette også gjennomført. Hovedinntrykket var likevel at foreninger og klubber innenfor EL & IT-området kan forbedre seg på fire punkter: 1. Kreve at regler om evaluering avtales med bedriftsledelsen, og at slike evalueringer omfatter ledelsens bruk av feltteknologi. 2. Kreve logging av alle oppslag i systemene og at loggene gjennomgås i forbindelse med evalueringer (eller ved mistanke om regelbrudd fra ledelsens side). 3. Spre kunnskap om hva som er avtalt lokalt slik at de ansatte kan føre en viss kontroll med etterlevelsen av reglene i det daglige (og melde eventuelle regelbrudd eller mistanker om dette til tillitsvalgte eller verneombud). 24 Sammendrag 4. Foreslå alternative tekniske løsninger, tiltak eller metoder for å oppnå de samme formålene som ledelsen begrunner innføringen av feltteknologi med. Sammendraget er skrevet for EL & IT Forbundet av forsker Tommy Tranvik, UiO, Institutt for privatrett. 25
© Copyright 2024