Regionalt nettverk for barnehagar Aurland 05.10.2015 Solbjørg Urnes Johnson Matematikk Fra Wikipedia, den frie encyklopedi β’ Matematikken har sitt utgangspunkt i undersøkelsen av figurer og regning med tall, og den har utviklet seg videre gjennom bruken av abstrahering og logiske slutninger. Det fins ingen allment anerkjent definisjon av matematikk, og i dag blir den vanligvis beskrevet som en vitenskap som dreier seg om å undersøke abstrakte strukturer, deres egenskaper og mønstre. Matematikere utforsker slike begreper i et ønske om å formulere nye hypoteser. Matematiske teorier blir verifisert i en streng deduksjonsprosess ut fra et sett valgte aksiomer og definisjoner.[1] Symbolspråk Matematikk er språk β’ Matematikk er språk, eit kraftfullt symbolspråk som stort sett fungerer internasjonalt, fullt av konvensjonar som beskriver kva symbola betyr og korleis dei skal uttalast. β’ = ππ β Likheitsteiknet stammar frå 1557 Ulikheitsteiknet frå byrjinga av 1600-tallet Kvifor skriv vi brøken som vi gjer? β’ Barn kan skrive slik: 1 2 2 1 3 1 1 3 1 3 β’ Skrivemåten er vedteken innafor matematikken, det er konvensjon Tala er symbol på ei bestemt mengde Piaget Stadieteori Alder Stadium Hovudkjenneteikn Språk 0-2 år Sensori-motorisk Konstruksjon av permanente gjenstander, internaliseing av ting Substantiv 2-7 år Pre-operasjonelt Internalisering av handlingar Verb, setningar, fantasering 7-12 år Konkret-operasjonelt Reversibilitet, derav konversasjon Frå 12 år Formelt- operasjonelt Heilskapsforståing, Betingelseslogikken kan rivast laus setningar, allmenne frå det konkrete uttrykksmåtar innhaldet, kan studere samanhengar og forhold mellom samanhengar Forklaringssetningar Frå konkret til abstrakt Abstrakt nivå Symbol Halvabstrakt nivå Ikonisk, forenkla Halvkonkret nivå Teikningar, bilete Konkret nivå Ting, brikke Direkte bruk av konkretar Konkret modell, her blir brukt andre ting enn det som står i opgåva Vygotsky Språket β’ Språket er det sosiale uttrykk for tenkning β’ Språk - reiskap i Vygotskys teori - reiskap for læring β’ Egosentrisk tale β indre (stille) tale β tenkning β’ Vygotskys sonebegrep - den aktuelle sonen, det barnet kan - den potensielle sonen, der barnet blir utfordra - samanheng mellom sonene og læreplanens omgrep om tilpassa undervisning Frå Rammeplanen Gjennom arbeidet med tal, rom og form skal barnehagen bidra til at barna β’ tileignar seg omgrep som er greie å bruke For å arbeide i retning av desse måla må personalet β’ vere bevisste på sin eigen omgrepsbruk om matematiske fenomen β’ resonnere og undre seg saman med barna om likskapar, ulikskapar, storleikar og tal og stimulere evna til å bruke språket som reiskap for logisk tenking β’ Gjennom leik, eksperimentering og kvardagsaktivitetar utviklar barna matematisk kompetanse. KL06 Føremål β’ Kommunikasjon - resonnere - argumentere, kommunisere - bruke symbol og formalisme β’ Problemløysing - løyse problem i og med matematikk - lage og bruke matematiske modellar β’ Hjelpemiddel - bruke hjelpemiddel Kvardagsproblem Korleis dekke eit bord? Kvardagsproblem Kva kan eg kjøpe for pengar? Kvardagsproblem Korleis bygge og snekre? β’ Hyttebygging Her har barna samanlikna lengder, anslått og målt. Dei har bestemt vinklar og høgde og laga ei hytte som er blitt stor nok til å vere inni og liten nok til å kunna bli bygd Kvardagsproblem Korleis spele monopol? β’ Barnemonopol Barna bruker kunnskapane sine om tal og teljing, både når dei kastar terningen, flytter brikkene og betaler leigeavgift på eigedomen til motparten Leiken utfordrar matematikk-kompetansen og inviterer til samtale og diskusjon Kvardagsproblem Forklare kvar ting er β’ Teikne kart Målet her var at foreldra kunne finne fram til pulten hennar når dei skulle på foreldremøte Kartet viser at ho kan kjenne igjen og teikne ulike former, bruke ein fornuftig målestokk og plassere tinga rett i forhold til kvarandre Fundamentale matematiske aktivitetar Bishops kategoriar β’ β’ β’ β’ β’ β’ Forklaring og argumentasjon Lokalisering Designe Teljing Måling Leik og spel Forklaring og argumentasjon β’ Grunngjeving og forklaring, resonnement og logiske slutninga β’ Døme 1: Per er 5 år og Kari dobbel så gammal. Då er Kari 10 år fordi fem og fem er ti. β’ Døme 2: 2+π >2βπ >0 Lokalisering β’ Finne fram, orientere seg i rommet, forholde seg til målestokk Designe β’ Former og figurer, mønster og symmetri, arkitektur og kunst. Teljing β’ Teljing, mengd, teljesystem, talsystem og rekning Måling β’ Samanlikningar, måleeiningar og målesystem, lengde, areal, volum, tid, vekt og pengar Leik og spel β’ Rolleleik, rollespel, fantasileik, gøymsel, strategispel, terningspel, puslespel β’ Leiken utfordrar matematikkkompetansen og inviterer til samtale og diskusjon Omgrep det er viktig å jobbe med β’ Kvantitetsord β’ Ordensrelasjonar β’ Likheitsrelasjonar β’ Storleikrelasjonar β’ Lengde β’ Høgde β’ Breidde β’ Tjukn β’ Tyngde Kvantitetsord β’ Alle β’ Mange β’ Få β’ Ingen β’ Nokre β’ Lite β’ Mykje Ordensrelasjonar β’ β’ β’ β’ β’ β’ β’ β’ Den første Den andre Midten Siste Nest siste Før Etter Bakom β’ og fleire ordenstal Likskapsrelasjonar β’ Like β’ Like mange β’ Same β’ Lik med Storleiksrelasjonar β’ Størst β’ Mest β’ Flest β’ Barn blander ofte saman ord som mest og flest. Lengde β’ Lang, lengst, like lang, ulik lengde β’ Kort, kortast, kortare enn β’ Nest kortast, nest lengst Breidde β’ Brei, smal, vid β’ Same breidde, lik brei, smalare enn Tjukn β’ β’ β’ β’ Tjukk, tynn, tjukkast, tynnast Same tjukn, ikkje same tjukn Like smal, smalare, Nest tjukkast, nest tynnast Tyngde β’ Tung, lett, tyngst, lettast, like tung β’ Ulik tyngde, same tyngde, ikkje same tyngde Høgde β’ β’ β’ β’ Høg, høgst, like høg Låg, lågast Høgre enn Same høgde Språk og språkuutrykk β’ Den voskne har ansvar for å kome barnet i møte Kvar er det flest legoklossar? eller Svar: I legoland Barns matematikkspråk Språk av 1. orden β kommunikasjons- og tankereiskap β’ Teikning β’ Fingerspråk Språk av 2. orden - framandspråk β’ Språk som det ikkje er naturleg for oss å tenkje og uttrykke oss gjennom β’ Barna må få framandspråk oversett β’ Det matematiske symbolspråket er framandspråk for barna Matematikk i barnehagen Engasjement og glede Matematikk i barnehagen Problemstillingar β’ Korleis styrke omgrepsinnlæringa i barnehagen? β’ Diskuter bruken av eingongsbøker for 5- årsgruppa β I kva grad kan desse vere til hjelp i arbeidet med innlæring av omgrep? Korleis styrke omgrepsinnlæringa i barnehagen? β’ Bevisstgjering av omgrep β’ Velje omgrep som tema i barnehagen for ein periode β’ Skrive om det i planen β’ Informere foreldra Diskuter bruken av eingongsbøker for 5-årsgruppa β’ Stole på vår eigen praksis, jobbe konkret β’ Kan få tips og idear, men må kritisk velje ut det ein vil jobbe med β’ Vil kanskje kunne lettare luke ut barn som treng hjelp β’ Barna får meir enn nok av dette på skulen
© Copyright 2024