1. No category

SYKEHUSET INNLANDET HF
Årlig melding 2014
til Helse Sør-Øst RHF
Brumunddal 01.03.15
Behandlet i møte med foretakstillitsvalgte og
foretakshovedverneombud (TV20) 7. januar og 5. februar
2015.
Behandlet i møte i Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU) 18.
februar 2015.
Behandlet i møte i Brukerutvalget 14. januar 2015.
Vedtatt av styret i Sykehuset Innlandet HF 27. februar 2015.
Innhold
DEL I: INNLEDNING OG SAMMENDRAG ................................................................................ 1
1.
Innledning .................................................................................................................................... 1
1.1.
1.2.
1.3.
1.4.
1.5.
Om Sykehuset Innlandet HF – oppgaver og organisering .................................................................. 1
Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag................................................................................................ 3
Sykehuset Innlandet HFs mål for 2014................................................................................................... 4
Virksomhetsstyring - styrets arbeid med intern styring og kontroll ................................................... 4
Medvirkning fra brukere og ansatte ......................................................................................................... 9
ÅRLIG MELDING 2014 FOR BRUKERUTVALGET I SYKEHUSET INNLANDET. ........ 11
2.
Sammendrag ............................................................................................................................... 14
2.1.
2.2.
Positive resultater og uløste utfordringer..............................................................................................15
Evaluering av egen virksomhet og organisering ..................................................................................18
DEL II: RAPPORTERINGER ............................................................................................................. 21
3.
Rapportering i forhold til oppdrag og bestilling for 2014 ................................................... 21
3.1.
Overordnede føringer ............................................................................................................... 21
3.1.1.
3.1.2.
Mål for Helse Sør-Øst..............................................................................................................................21
Tildeling av midler ....................................................................................................................................22
3.2.
Resultater for mål 2014 ............................................................................................................ 25
3.2.1.
3.2.2.
3.2.3.
3.2.4.
3.2.5.
3.3.
3.4.
3.4.1.
3.4.2.
Aktivitet ......................................................................................................................................................25
Tilgjengelighet og brukerorientering......................................................................................................26
Kvalitet og pasientsikkerhet ....................................................................................................................29
Personell, utdanning og kompetanse .....................................................................................................35
Forskning og innovasjon .........................................................................................................................36
Styringsparametre 2014............................................................................................................................38
Organisatoriske krav og rammebetingelser ..........................................................................................39
Krav og rammer for 2014........................................................................................................................39
Øvrige styringskrav 2014 .........................................................................................................................41
4.
Rapportering for øvrige oppdrag gitt i løpet av 2014 .......................................................... 45
5.
Rapportering på andre områder .............................................................................................. 48
DEL III: STYRETS PLANDOKUMENT ........................................................................................... 49
6.
Utviklingstrender og rammebetingelser ................................................................................. 49
6.1
6.1.
6.2.
6.3.
Faglig og demografisk utvikling..............................................................................................................50
Forventet økonomisk utvikling ..............................................................................................................52
Personell- og kompetansebehov ............................................................................................................52
Bygningskapital og øvrige investeringsområder – status og utfordringer........................................54
7.
Helseforetakets planer for utviklingen ................................................................................... 57
Vedlegg 1: Risikomatrise pr. 3. tertial og overordnet handlingsplan .................................................. 79
DEL I:
1.
1.1.
INNLEDNING OG SAMMENDRAG
Innledning
Om Sykehuset Innlandet HF – oppgaver og organisering
SI er et av landets største helseforetak målt i antall behandlede pasienter. Foretaket eies av Helse
Sør-Øst RHF og ble stiftet 5. desember 2001. Hovedoppgavene er pasientbehandling, forskning,
undervisning og opplæring av pasienter og pårørende.
Ved utgangen av 2014 hadde Sykehuset Innlandet 7508 årsverk fordelt på 6853 årsverk med fast
månedslønn og 655 årsverk med timelønn. Omsetningen er på om lag 7,8 mrd. kroner. Med dette
er Sykehuset Innlandet den største bedriften i Hedmark og Oppland.
Det geografiske opptaksområdet til Sykehuset Innlandet er fylkene Hedmark og Oppland.
Regionen har i underkant av 400 000 innbyggere med en geografisk utstrekning fra Akershus
grense i sør til Sør-Trøndelag i nord. Mellom disse ytterpunktene er det ca. 300 kilometer.
I tillegg til dette er det formalisert et samarbeid mellom Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst om
tilbudet i Fjellregionen, hvor pasientene får tilbud på tvers av dagens regionale
helseforetaksgrenser. Fjellregionen består av kommunene Tynset, Os, Tolga, Alvdal, Folldal og
Rendalen i Innlandet, og kommunene Holtålen og Røros i Trøndelag. Fjellregionen har et
befolkningsgrunnlag på ca. 25 000 innbyggere, derav ca. 20 000 fra Innlandet. Helseforetaket
ivaretar også lokalsykehusfunksjoner for Nes kommune i Akershus med ca. 19 500 innbyggere.
Sykehuset Innlandet har ansvaret for all offentlig spesialisthelsetjeneste innen somatikk, psykisk
helsevern, rusomsorg, habilitering/rehabilitering og ambulansetjeneste i Hedmark og Oppland.
Helseforetaket har også ansvar for å administrere tildeling og ettersyn av medisinske
behandlingshjelpemidler og å administrere syketransportordningen i opptaksområdet.
Sykehuset Innlandet har virksomhet på 42 steder i Hedmark og Oppland. Den somatiske
virksomheten er fordelt på seks sykehus: Elverum, Hamar, Gjøvik, Lillehammer, Kongsvinger og
Tynset, og to lokalmedisinske sentre i Nord-Gudbrandsdal og Valdres. I tillegg har foretaket to
psykiatriske sykehus på Sanderud og Reinsvoll, flere distriktspsykiatriske sentre, barne- og
ungdomspsykiatriske poliklinikker og habiliterings- og rehabiliteringsenheter. Prehospitale
tjenester administrerer AMK-sentralen og har bilambulanser lokalisert på 29 ambulansestasjoner,
samt ansvar for den medisinske tjenesten ved Luftambulansetjenestens base på Dombås.
Foretaket samarbeider med de 49 kommunene i opptaksområdet, hvorav 22 kommuner i
Hedmark, 26 i Oppland og Nes kommune i Akershus.
Sykehuset Innlandet har regionsfunksjoner på følgende områder:
• Behandling av dysmeli og håndamputasjoner
• Landsomfattende rehabilitering av lungesyke
• Delregionansvar for behandling av poliomyelitt
• Behandling av gravide rusmisbrukere
1
•
•
Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnostikk (KoRus-Øst)
Regionalt ansvar for kunnskapsgrunnlag og kunnskapsstøtte i Helse Sør-Øst.
Sykehuset Innlandet har ansvaret for nasjonale tjenester på følgende områder:
• Nasjonalt kompetansesenter for dobbeldiagnostikk (ROP)
I tillegg har foretaket ansvar for det regionale kontoret Pasientreiser HSØ - Enhet for
reiseoppgjør, som er plassert i Moelv.
Sykehuset Innlandet har en eiendomsmasse på 326 000 m² eide lokaler, 30 000 m² leide lokaler og
42 000 m² til boliger (ca. 890 tjenesteboliger). Helseforetakets hovedkontor er i Brumunddal i
Ringsaker kommune.
Organisasjonskart
Sykehuset Innlandet har denne organisasjonen ved utløpet av 2014:
Råd og utvalg
Sykehuset Innlandet ønsker gjennom ulike råd og utvalg å involvere brukere, egne fagfolk og
eksterne samarbeidspartnere i arbeidet med å utvikle gode tjenester.
Sykehuset Innlandet har følgende råd og utvalg ved utløpet av 2014:
• Brukerutvalg
• Overordnet samarbeidsutvalg
• Geografiske samarbeidsutvalg
• Politisk referansegruppe
• Samfunnspanel
2
• Hovedarbeidsmiljøutvalg (HAMU)
• Sentralt kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg (SIKPU)
• Legemiddelutvalg (SILU)
• Sentral klinisk etikk-komité (SIKEK)
• Forskningsutvalg
• Transfusjonsutvalg
• Smittevern- og hygieneutvalg
• Sentralt medisinsk fagråd
• Sentralt helsefaglig fagråd
• Fagråd – innen 35 ulike fagområder
1.2.
Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag
Visjon
Sykehuset Innlandet skal gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de
trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk tilhørighet, kjønn og økonomi.
Virksomhetsidé
Sykehuset Innlandets oppgaver er
• Pasientbehandling
• Utdanning
• Forskning
• Opplæring av pasienter og pårørende
Sykehuset Innlandet skal gi trygg og god behandling nærmest mulig der pasienten bor.
Oppgavene skal utføres i et effektivt nettverk av kompetente fagmiljøer
Verdier
Sykehuset Innlandets verdier:
•
Åpenhet og involvering
•
Respekt og forutsigbarhet
•
Kvalitet og kunnskap
3
1.3.
Sykehuset Innlandet HFs mål for 2014
Sykehuset Innlandet har arbeidet etter de overordnede målene for HSØ RHF, jf pkt. 3.1.1 Mål
for Helse Sør-Øst.
1.4.
Virksomhetsstyring - styrets arbeid med intern styring og kontroll
Effektiv virksomhetsstyring forutsetter at det er etablert god intern kontroll og styring i
virksomheten som kan bidra til å forhindre styringssvikt, feil og mangler. SI utarbeider årlig egen
plan for virksomhetsstyring i form av en årsplan og et årshjul som skal bidra til forutsigbarhet.
I styresak 37/2014 vedtatt i møte 5. mai er det presentert og styrevedtatt en helhetlig
handlingsplan for virksomhetsstyring i SI for 2014. Planen er fulgt tett opp og foretaket er à jour i
forhold til tidspunktene som er fastsatt for arbeidet med virksomhetsstyring gjennom året. I
handlingsplanen forutsettes det at følgende hovedprosesser gjennomføres:
1. Strategi og mål
2. Budsjett (Mål, budsjett og Økonomisk langtidsplan)
3. Plan for virksomhetsstyring
4. Oppdrags- og bestillerdokument (OBD)
5. Rapportering gjennom månedsrapportering, tertialrapportering, risikovurdering og
årsregnskap
6. Oppfølgingsmøter
7. Årlig melding
De samlede krav og forventninger medfører store krav til rapportering og dokumentasjon i alle
ledd. Budsjettet vedtas årlig og økonomi- og langtidsplan rulleres. Gjennom månedlige og
tertialvise rapporteringer holdes styret orientert om de viktigste resultater samt uttrekk av
styrings- og kvalitetsindikatorer for å følge utviklingen og analysere hva som påvirker denne.
Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering gjennomføres for 1. og 3. tertial årlig.
Status for mål i oppdrag- og bestillerdokument (OBD) rapporteres gjennom tertialrapporten og
inngår som del av årlig melding. Årsregnskap og årsrapport utarbeides årlig.
Oppfølgingsmøter gjennomføres etter egen plan mellom administrerende direktør og
divisjonsdirektørene. Møtene brukes til å gjennomgå styrings- og kvalitetsindikatorer, oppfølging
av handlingsplaner, virkemidler for å lukke avvik, gjennomføring av det samlede
styringsbudskapet i OBD og vedtatte strategiplaner. Det er etablert tilsvarende oppfølgingsmøter
mellom den enkelte divisjonsdirektør og avdelingene
Revisjon fra Konsernrevisjonen HSØ
Konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst varslet i brev 14. mai 2014 om revisjon i Sykehuset Innlandet
høsten 2014. Formålet med revisjonen var å kartlegge og vurdere om det er etablert intern styring
og kontroll som del av virksomhetsstyringen innenfor et utvalg av prosesser i SI HF. Revisjonen skal
bidra til forbedring av prosesser for virksomhetsstyring, risikostyring og intern styring og kontroll
slik at de understøtter foretakets måloppnåelse. Revisjonen har omfattet følgende områder:
•
Virksomhetsstyring
4
•
•
Ressursstyring
Utskrivning av pasienter til kommunehelsetjenesten
Virksomhetsstyring
Denne delen av revisjonen tar for seg prosessene knyttet til virksomhetsstyringen i SI HF. Dette
innebærer også hvordan helseforetaket på overordnet nivå har lagt til rette for operasjonalisering
av Rammeverk for god virksomhetsstyring, intern styring og kontroll i Helse Sør-Øst. Risikostyring er tatt
med som del av virksomhetsstyringen. I revisjonen er det virksomhetsstyringen knyttet til
ordinær drift som har vært vektlagt.
Konsernrevisjonen har funnet at SI har utarbeidet overordnede og oppdaterte prosedyrer knyttet
til virksomhetsstyring. Det vises i sluttrapporten etter revisjonen til eksempel på prosedyrer som
internkontroll, rapportering, Ledelsens gjennomgåelse (LGG), Risiko- og sårbarhetsanalyse
(ROS) og budsjettprosessen. Prosedyrene er lagret i foretakets kvalitetssystem (EK).
Revisjonen pekte på områder SI bør jobbe videre med. Et av disse områdene er
Fullmaktsstrukturen i SI. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe i november 2014 for å etablere en
helhetlig Fullmaktsstruktur for SI i tråd med konsernrevisjonen sine anbefalinger.
Fullmaktsstruktur for 2015 ble behandlet av styret 18. desember i styresak 103/2014. Arbeidet vil
følges videre opp i 2015 med utarbeidelse av et samlet Fullmaktsdokument i SI.
Revisjonen viser til at utarbeidet mal for lederavtalene ikke har vært gjennomgående benyttet i de
reviderte enhetene i 2014. Lederavtaler er ikke inngått på alle nivåer og noen er signert sent på
året. I tillegg har ledere på nivå 2, 3 og 4 manglende kjennskap til sine funksjonsbeskrivelser. I
etterkant av revisjonen har det vært lagt til rette for en prosess med lederavtalene for 2015 både i
forhold til innhold samt å etablere rutiner som sørger for at mal for lederavtalene skal benyttes
gjennomgående. Dette for å tydeliggjøre roller og ansvar knyttet til virksomhetsstyringen for den
enkelte leder og hva det innebærer av aktiviteter knyttet til virksomhetsstyring.
Revisjonen viste og til at operasjonalisering av OBD mellom nivåene i SI bør tydeliggjøres. Dette
er tatt inn i lederavtalene for 2015.
Tiltakene i forbindelse med oppfølging av rapporten rundt virksomhetsstyring er tatt inn i
Handlingsplan for virksomhetsstyring for 2015.
Ressursstyring
Ressursstyring omhandler de aktivitetene som gjennomføres for å sikre at foretaket til enhver tid
har tilstrekkelig med ressurser for å sikre at oppgaver gjennomføres. Dette skjer ved å kartlegge
og vurdere på hvilken måte bemanning styres, på enhetsnivå (prosessnivå) og omhandler blant
annet arbeidstidsplanlegging (f.eks. planlegging av aktivitet, bemanning og utarbeidelse av
tjenesteplaner/turnus). I ressursstyringen inngår de aktivitetene som gjennomføres for å sikre at
foretaket til enhver tid har tilstrekkelig med ressurser. Fokuset for revisjonen har vært styring av
bemanningsressurser. Dette er gjort ved å kartlegge og vurdere på hvilken måte
bemanningsplanlegging gjennomføres, på enhetsnivå (prosessnivå).
Konsernrevisjonen har gitt anbefalinger om kompetansekrav for bruk av GAT og at
opplæringstiltak gjøres obligatoriske. Opplæringstiltak er iverksatt for alle ledere i 2014, og det vil
bli gjort et arbeid med å definere kompetansekrav rettet mot bruken av GAT slik at den enkelte
leders kompetanse dokumenteres i kompetansemodulen GAT. Grunnkurs GAT og kurs i
lønnsprosesser vil bli obligatorisk for nye ledere.
5
Det foreligger flere retningslinjer og prosedyrer som gir føringer for ressursstyringsprosesser i
foretaket. Disse er foreløpig ikke systematisert i et dokument. Arbeidet med å få på plass en egen
prosedyre for ressursstyring er igangsatt i 2014. I forbindelse med arbeidet med en egen
prosedyre for ressursstyring vil ressursstyringsprosessen i foretaket bli kartlagt og risikovurdert.
Tiltak som er skissert vedrørende ressursstyring etter revisjonen er i sin helhet innarbeidet i
handlingsplan for HR strategi 2015. I tillegg til tiltakene som nevnes i saken, gjøres det flere tiltak
på de enheter som er revidert, og innenfor definerte enkeltområder i ressursstyringsprosessen.
Det vil bli arbeidet med å imøtekomme de funnene/ anbefalingene som konsernrevisjonen har
kommet med i sin rapport.
Utskrivning av pasienter
I utskrivningsprosessen inngår aktivitetene som utføres for å sikre at pasienten får den
nødvendige hjelpen etter avsluttet sykehusopphold, og innebærer også samhandling med
kommunen. Revisjon av utskrivningsprosessen er definert i en prosess med 3 steg; tidlig
vurdering, definering av utskrivningsklar pasient og utskrivning av pasient.
Oppfølging av funnene fra konsernrevisjonen vil hovedsakelig bli ivaretatt gjennom metodikken
daglige tverrfaglige tavlemøter. Tverrfaglige tavlemøter har vært gjennomført med piloter i 2014,
og vil iverksettes i alle divisjoner i løpet av 2015. Det er utarbeidet en egen sjekkliste til bruk for
pasienter som har bruk for kommunale tjenester etter sykehusoppholdet. Sjekklisten ivaretar
dokumentasjon i DIPS om kommunalhjelp, samtykke, helseopplysning innen 24 timer,
legedokumentasjon på om at kriteriene for utskrivningsklare pasienter er oppfylt, dokumentert i
DIPS at pasienten er utskrivningsklar, oppdaterte helseopplysninger er oversendt kommunen,
skriftlig bekreftelse at kommunen tar i mot, epikrise og sykepleiesammenfatning, vurdering av
start av individuell planlegging (IP) samt at medikamenter er klar ved hjemkomst.
Samhandlingsavtaler og samarbeidsrutiner ble reforhandlet med 48 kommuner den 10.12.2014. I
forbindelse med gjennomgangen av avtalene, var ansatte i SI og kommunene, samt tillitsvalgte og
brukerrepresentanter samlet til en gjennomgang av blant annet tjenesteavtalene som handler om
innskrivning og utskrivning av pasienter. Siden konsernrevisjonens anbefalinger om
utskrivningsklare pasienter (UKP) var kjent på det tidspunktet forhandlingene ble gjennomført
ble de fleste anbefalinger ivaretatt gjennom endringer og forsterkninger av formulering av tekst.
Den fremforhandlede avtalen er sendt til hver enkelt kommune og til styret i SI og vil etter
planen iverksettes f.o.m 1.3.2015.
Det er grunn til å tro at de funnene som er gjort fra revisjonen også finnes i de andre divisjonene
i SI HF. Det er derfor lagt opp til en opplæringsprosess i alle divisjoner. Opplæringen vil omfatte
alle som har ansvar for pasienter som berøres av disse problemstillingene, og en vil dermed også
få en effektiv spredning av den kunnskap som anbefalingene fra konsernrevisjonen gir. I
tilknytning til dette, vil det bli foretatt en gjennomgang av de nye evaluerte tjenesteavtalene og
rutiner i alle divisjoner.
Med disse tiltakene forventes anbefalingene fra konsernrevisjonen etter revisjon av
utskrivningsklare pasienter å bli ivaretatt i foretaket. De skisserte tiltakene vil bli innarbeidet i
handlingsplan for «Kvalitet og pasientsikkerhet » ved revisjon av denne.
6
Analyse av rammeverk for å forebygge, avdekke og håndtere eventuelle misligheter
SI arbeider for å styrke sykehusets internkontroll for misligheter, og tildelte
PricewaterhouseCoopers AS (PwC) et oppdrag med å gjennomføre en analyse for å evaluere SI
HFs tilnærming (rammeverk) for å forebygge, avdekke og håndtere eventuelle misligheter.
Sykehuset Innlandet er en stor og mangfoldig organisasjon. En kan i utgangpunktet ikke utelukke
at det kan oppstå misligheter i en virksomhet av Sykehuset Innlandet sin størrelse. Kartleggingen
og analysen er ment å gjøre organisasjonen mer bevisst på problemstillingen. I tilknytning til
rammeverksgjennomgangen har PwC utført ulike analyser for å vurdere datakvalitet i leverandørog ansattregister, samt kartlegging av transaksjoner og relasjoner med forsterket risiko for
misligheter. PwC avla 3. juni 2014 rapport til Sykehuset Innlandet fra sin kartlegging.
Rapporten viser til at det er et forbedringsbehov med hensyn til blant annet formelle skriftlige
rutiner og en systematisering av oppfølgingstiltak av foretakets mislighetsrisiko, herunder jevnlige
risikovurderinger, kontrollaktiviteter, overvåkning samt kommunikasjon. Rapportens
hovedanbefaling er at Sykehuset Innlandet i større grad innfører en mer systematisk og helhetlig
tilnærming i form av et rammeverk i det videre arbeid for å forebygge, avdekke og håndtere
eventuelle misligheter og korrupsjon. Sykehuset Innlandet har tatt dette til følge og har utarbeidet
et rammeverk i form av en prosedyre for forebygging, avdekking og håndtering av
mislighetsrisiko i Sykehuset Innlandet. Prosedyren er bygd opp etter rapportens anbefalinger.
Rapporten fra PwC er fulgt opp i styresak 067/2014 og det er utarbeidet egen handlingsplan med
tiltak.
Prosjekt Orden i eget hus
Prosjekt «Orden i eget hus» er formelt avsluttet som prosjekt 31.12.2014 og har involvert alle
divisjoner og staber. Prosjektet har bestått av prosjektleder, 18 superbrukere i divisjonen og ca.
120 EK ansvarlige. 1 juni 2013 hadde foretaket om lag 23.000 dokumenter, og av disse var 4.430
utløpt på revisjonsfrist. Ved utgangen av 2014 er antallet dokumenter redusert til om lag 17.000
dokumenter, og antall dokumenter med utløpt revisjonsfrist 1.484. Prosjektet har i tillegg
gjennomgått og redusert antall brukertilganger i kvalitetssystemet, og det er utarbeidet ansvarskart
for avdelingene. Gjennom ansvarsbeskrivelser, opplæring og opprydding er målet om at ledere
skal ha oversikt og kontroll med eget kvalitetssystem oppnådd.
Risikostyring og vurdering av overordnet risikobilde
I forbindelse med ledelsens gjennomgang per 3. tertial er det utarbeidet risikomatrise på seksjonsavdelings- og divisjonsnivå som danner grunnlaget for utarbeidelse av en overordnet
risikomatrise for Sykehuset Innlandet. Gjennom prosessen ble områder med fare for svikt
identifisert. Den utarbeidede handlingsplanen synliggjør hvilke tiltak foretaket setter inn for å
håndtere og følge opp risiko slik at denne er innenfor akseptert nivå og bidrar til å sikre styring og
kontroll med virksomheten. Handlingsplanen pr 3 tertial følger som vedlegg til Årlig melding.
7
KONSEKVENS
1
2
3
5
SANNSYNLIGHET
2
5
(1) Evne til omstilling
– kvalitet (somatikk)
og økonomi (ØLP)
4
3
4
(9) Gjennomføring
av system for internkontroll og
virksomhetsstyring,
jf rapport 6/2014
fra
Konsernrevisjonen
HSØ
Omstilling psykisk
helsevern
Ytre miljø
Miljø-revisjon,
implementering/
oppfølging i
organisasjonen
(4) Investeringer i bygg,
MTU og IKT
(2) IKT – kvalitet på
leveranse, funksjonalitet
og oppgradering av
systemløsninger
(5) Brudd på
arbeidsmiljøloven og
arbeidsbelastning for
mellomledere og
ansatte
(3) Rekruttere og
beholde ansatte
innenfor legespesialistområder,
psykologer/
psykologspesialister,
bioingeniører og
spesialsykepleiere
(6) Oppfyllelse av
avtaler og krav i
samhandlingsreformen
(7) Implementering av
pasientsikkerhetsprogrammet og
kvalitetsarbeid (inklusiv
kvalitetsindikatorer,
avvikshåndtering og
meldekultur)
(8) Styring og kontroll
av det pas.adm.arbeidet
og implementering av
pakkeforløp kreft
1
De områder i den overordnede risikomatrisen som ble identifisert som de største risikoområdene
i forbindelse med ledelsens gjennomgåelse 3.tertial 2013 er:
1. Evne til omstilling – kvalitet (somatikk) og økonomi (ØLP)
Økonomisk langtidsplan 2015-2018 viser et innsparingsbehov på ca. 360 mill. kr i hele perioden.
I denne planen er det lagt opp til et resultat (midler til investeringer) i 2015 på 40 mill. kr. Etter
signaler fra Helse Sør-Øst ble resultatmålet i løpet av budsjettprosessen i 2014 økt til 70 mill. kr.
Foretakets utfordring i tiden framover er dermed å redusere kostnadsnivået ytterligere i forhold
til 2014-nivået dersom en skal oppnå en bærekraftig utvikling. Det økonomiske resultatet for
2014 er noe bedre enn budsjettert. Selv om det samlede resultatet for Sykehuset Innlandet er godt
i 2014, leverer flere divisjoner negativt resultat og har store økonomiske utfordringer. De
somatiske sykehusene har et negativt avvik til sammen på 32 mill. kr i 2014 og har dermed
8
negativ styringsfart inn i 2015. Det vil derfor være et spesielt fokus på årsverksutviklingen og
gjennomføringen av tiltakene som er en del av budsjettet for 2015. SI vil få ytterligere oversikt
over den langsiktige økonomiske situasjonen i forbindelse med utarbeidelse av økonomiplan for
perioden 2016-2019.
2. IKT – kvalitet på leveranse, funksjonalitet og oppgradering av systemløsninger
Leveranse av nye og endrede tjenester (tjenesteendringer) fra Sykehuspartner oppleves fremdeles
utfordrende. Dette er særskilt innenfor leveranse av nye tjenester innen IKT-utvikling og
oppgraderinger av eksisterende systemløsninger. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre
leveransene fra Sykehuspartner (SP) til foretaket. Dette gjennom samarbeidstiltak med SP og
Helse Sør Øst, innen flere nivåer i organisasjonen. I oppdrags- og bestillerdokumentet mellom
HSØ – SP 2015 er dette området gitt prioritet. Det er i 2014 blitt gjennomført betydelige tiltak av
HSØ/SP for å kunne effektivisere SP organisasjonen og kundeleveransene blant annet gjennom
mer aktivt og operasjonell bruk av leverandørmarkedet. Gjennom det regionale strategiske
programmet Digital Fornying skal blant flere tiltak erstatte dagens PACS / RIS system med et
nytt regionalt system, innføre beslutningsstyrt tilgang DIPS og ha en større omlegging av
teknologiplattformen i foretaket.
Det planlegges å gjennomføre en konsekvens- og sårbarhetsvurdering ved bortfall av IKT
løsninger. Her vil det kunne avdekkes ulike forhold som vil medføre prioritering av tiltak for å
redusere sårbarhet. Det ble i 2014 gjennomført en pilot på dette området ved en medisinsk
avdeling i SI.
3. Rekruttere og beholde ansatte innenfor lege-spesialistområder,
psykologer/psykologspesialister, bioingeniører og spesialsykepleiere
SI mangler ansatte innenfor flere områder i somatikken og innenfor BUP (Barne- og
ungdomspsykiatri) og TSB (Tverrfaglig spesialisert rus behandling). Mangel på spesialister i
psykisk helsevern medfører at pasienter ikke får et optimalt tilbud. SI har ikke tilstrekkelig
kvantitet og kvalitet innen somatiske spesialisthelsetjenester som nevrologi, geriatri, radiologi,
onkologi, lungemedisin, patologi og dialyse. I tillegg er det stor avgang av spesialsykepleiere
(anestesi, intensiv, operasjon) på grunn av oppnådd pensjonsalder. Avsatt stipendandel til denne
utdanningen dekker ikke behovet.
Etablert legerekrutteringsprosjekt og tiltaksplan for rekruttering av psykologer/
psykologspesialister i psykisk helsevern videreføres.
Det er avsatt 4 mill. kr i kompetansemidler til langsiktige rekrutteringstiltak for legespesialister.
Midlene er fordelt ut til divisjonene.
1.5.
Medvirkning fra brukere og ansatte
Medvirkning fra tillitsvalgte og vernetjeneste
Foretaket har et godt samarbeid med verneombud og tillitsvalgte. Det er etablert
Arbeidsmiljøutvalg i alle divisjoner og for foretaksstaben. I tillegg er det etablert et
Hovedarbeidsmiljøutvalg på foretaksnivå.
Det er etablert månedlige informasjonsmøter med alle foretakstillitsvalgte (TV20). Det deltar
representanter for de foretakstillitsvalgte og foretakshovedverneombudet i alle større
omstillingsprosjekter av ulike typer. Administrerende direktør har også månedlige møter med
9
hovedorganisasjonene og vernetjenesten (TV 6). Tillitsvalgte har hatt 2 møter med styret i 2014.
Det er regelmessige møtefora mellom lederlinjen og tillitsvalgte på alle nivåer i organisasjonen.
Tillitsvalgte og vernetjeneste er godt representert og bidrar med råd, erfaringer og informasjon i
sentrale prosesser i foretaket, eksempelvis i forhold til prosjekter knyttet til utvikling og
omstilling.
I forhold til utarbeidelse av Årlig melding er både tillitsvalgte og vernetjenesten invitert til å
komme med innspill. Prosessen ellers har vært slik at Årlig melding har vært behandlet i møte
med foretakstillitsvalgte 7. januar og 5. februar 2015, og med vernetjenesten ved behandling i
Hovedarbeidsmiljøutvalget 18. februar 2015.
Medvirkning fra brukere
Brukerutvalget i Sykehuset Innlandet ble første gang oppnevnt av styret i Sykehuset Innlandet
HF i februar 2004. Medlemmene oppnevnes for to år med mulighet for forlengelse.
Brukerutvalget rolle er å være et rådgivende organ for styret og administrerende direktør i saker
som angår tilbudet til brukere, pasienter og pårørende i virksomhetsområdet. Videre skal utvalget
være et forum for tilbakemelding fra brukerne, pasienter og pårørende om erfaringer innenfor de
ansvarsområdene og oppgavene som helseforetakene har, samt et samarbeidsforum mellom
helseforetaket og brukerorganisasjoner.
Styret vedtok veileder for brukerutvalg i styremøte 21.3.2014. Her beskrives forslag til mandat,
prosessen med nominering, oppnevning og konstituering, samt arbeidsform og administrasjon.
Brukerutvalget skal representere brukere, pasienter og pårørende i helseforetakets
virksomhetsområde. Medlemmene er personlig oppnevnt av helseforetakets styre på bakgrunn av
sine erfaringer, kompetanse, nettverk, verv og organisasjonstilknytning.
Brukerutvalgets funksjonsperiode er to år. Medlemmer kan oppnevnes for flere perioder, dersom
de blir foreslått. Medlemmet bør ikke sitte sammenhengende lengre enn fire perioder.
Brukerutvalget for Sykehuset Innlandet består av 10 medlemmer fra brukerorganisasjoner i
Hedmark og Oppland. Medlemmene oppnevnes av styret basert på forslag fra
brukerorganisasjonene. To av medlemmene skal komme fra psykisk Helsevern, to fra
eldrerådene, en fra Rusomsorgen og en fra Kreftforeningen. De siste kommer fra FFO/SAFO.
Medlemmene sitter for en periode på to år.
Brukerutvalget representerer en kompetanse som skal utfylle faglig og administrativ kompetanse i
saker som angår pasienttilbudet i Sykehuset Innlandet. Dette skal bidra til at Sykehuset Innlandets
visjoner og overordnede målsetninger nås og at pasienter og pårørendes rettigheter og interesser
blir ivaretatt.
Det har vært gjennomført 10 møter i Brukerutvalget i 2014, inkludert ekskursjon til Kongsvinger. I
tillegg har det vært gjennomført 2 møter mellom Brukerutvalget og Styret.
Brukerutvalget i SI har vært programkomité for en regional samling for alle brukerutvalgene i
helseregionen 12.-13.november.
Brukerutvalget har i 2014 behandlet 83 saker. Fast sak på møtene har vært gjensidig
erfaringsutveksling og informasjon om brukermedvirkning.
10
ÅRLIG MELDING 2014 FOR BRUKERUTVALGET I
SYKEHUSET INNLANDET.
Innledning:
Brukerutvalget har et godt samarbeid med ledelsen i Sykehuset Innlandet og Brukerutvalgets
synspunkter og uttalelser blir tatt på alvor. Brukerutvalget får god informasjon om de prosessene
som foregår innad i SI. Brukerutvalget blir spurt om innspill og råd i mange saker.
Samhandlingsdirektør Grethe Fossum møter fast på møtene og er et bindeledd opp mot
administrerende direktør, administrasjonen og ledergruppen. Spesialrådgiver Geir Silseth ivaretar
sekretærfunksjonen i utvalget.
Torkel Bache er kontaktpersonen fra det Regionale Brukerutvalget. Utvalget samarbeider godt
med Torkel og har god kontakt med det regionale brukerutvalget generelt.
Brukerutvalget Sykehus Innlandet var programkomite for Høstkonferansen for brukerutvalgene i
Helse Sør-Øst i november. Hovedtema var: «Samvalg – kvalitet i møte mellom pasient og
helsepersonell.» Temaene på konferansen var; Behandlingsvalg, kunnskapsbasert praksis,
maktforhold mellom pasient og behandler, behandlingslinjer, medisinlister og samvalg. Dette ble
en lærerik konferanse med mange positive tilbakemeldinger.
Brukerutvalget og styret har hatt to møter i år. Disse møtene er en viktig arena for å dele tanker
og visjoner om hvordan brukerutvalget ønsker at SI skal arbeide for at pasientene skal få den
beste behandlingen, kvalitets- og sikkerhetsmessig.
Brukerutvalgets fokusområder i 2014:
•
•
•
Sykehusstruktur og samhandling
Kvalitet og pasientsikkerhet
Samarbeid mellom somatikk og psykisk helsevern
Sykehusstruktur og samhandling.
Brukerutvalget har i 2014 hatt ny sykehusstruktur på agendaen flere ganger. Dette vil berøre oss
som brukere. Utvalget er enig i at SI må gjøre endringer for å sikre god kvalitets- og
pasientsikkerhet.
Informasjon om «Tidligfaseplanlegging mot en ny sykehusstruktur» har gitt Brukerutvalget
forståelse for en langvarig og komplisert prosess. Brukerutvalget har ansvar for å påse at SI klarer
å holde politikere og innbyggere informert om hva strukturendringene vil kunne bety for
Hedmark og Opplands befolkning.
«Omstillingsarbeid somatikk» er fulgt tett, og brukerutvalget ser at den faglig begrunnede
sluttrapporten kom med flere forslag på å samle funksjoner. Dette arbeidet vil være på agendaen
igjen i 2015.
11
Samhandlingsreformen, samarbeidet mellom kommunene og SI, er en viktig sak for
Brukerutvalget. Utvalget er opptatt av et sømløst behandlingstilbud for pasienten og har deltatt
aktivt i reforhandlinger av tjenesteavtalene mellom kommunene og SI.
Mediene påvirker i stor grad samfunnet rundt oss. Det er derfor viktig at informasjon fra SI blir
presentert og når ut til innbyggerne i Hedmark og Oppland på en objektiv og korrekt måte. Hvis
ikke kan omstillingsprosessen i SI bli skadelidende, og det vil igjen gå ut over en forsvarlig
pasientbehandling.
Kvalitet og pasientsikkerhet
Brukerutvalget mener at det er positivt at det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet og den
regionale strategien for kvalitet og pasientsikkerhet har medført betydelig større fokus på disse
områdene. Dette kommer også tydelig fram i SIs strategi for kvalitets- og pasientsikkerhet.
Brukerutvalget mener at det arbeides godt med kvalitet og pasientsikkerhet på alle nivåer i
organisasjonen. Utvalget har fått god oversikt over dette da utvalgets medlemmer er representert i
alle de divisjonsvise kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalgene, samt at 2 utvalgsmedlemmer sitter i
SIKPU. Utfordringen er å få til mere læring på tvers i organisasjonen.
Brukerutvalget ser at SI har utfordringer når det gjelder å ha faglig kvalifisert personell i enkelte
funksjoner innen somatiske spesialisthelsetjenester som nevrologi, geriatri, radiologi, onkologi,
lungemedisin og patologi.
Mangel på spesialister i psykisk helsevern medfører at pasienter ikke får et optimalt tilbud og
ventetiden øker. Utvalget vet at robuste fagmiljøer er avgjørende for kvalitets- og
pasientsikkerhet.
Spesialiseringen innen ulike fagområdene har økt. Det innebærer at det er behov for flere leger
med ulik spisskompetanse på vakt samtidig for å dekke hele fagområder. Dette er viktig for å få
til et helhetlig behandlingstilbud. Det er derfor nødvendig at SI er attraktiv på arbeidsmarkedet og
tiltrekker seg nødvendig fagpersonell med gode kvalifikasjoner..
SI har fristbrudd og uønskede hendelser. Kravet fra helseforetaket er at det skal drives et
kontinuerlig forbedringsarbeid inn kvalitets- og pasientsikkerhet, og brukerutvalget vil oppfordre
SI til fortsatt å ha fokus på dette.
Brukerutvalget har skrevet et notat til administrasjonen om Prehospitale tjenester –
luftambulanse. For å dekke sykehusets nedslagsfelt mener brukerutvalget at det bør stasjoneres en
luftambulanse i Mjøsområdet. Det vil øke pasientsikkerheten.
Samarbeid mellom somatikk og psykisk helsevern
Brukerutvalget har satt opp samarbeidet mellom psykisk helsevern og somatikken som ett av
hovedfokusområdene. Det er utfordrende å få somatikken og psykisk helse til å prate sammen
om samme pasient. Brukerutvalget vil jobbe for at dette må bli bedre og at pasienten blir sett i et
helhetsbilde. I tillegg er det ventelister både blant barn/unge og voksne på grunn av mangel på
fagfolk. Utvalget vil oppfordre SI til å sette dette høyt på prioriteringslista i 2015.
12
Avslutning:
Når det gjelder økonomien er årsresultatet for 2014 positivt og Brukerutvalget håper at
underforbruket i 2014 kan benyttes uavkortet til investeringer i 2015 innenfor bygg, IKT og
medisinsk teknisk utstyr.
Brukerutvalget vil også i 2015 være en pådriver for at de prosessene som er satt i gang i Sykehuset
Innlandet i forhold til funksjonsendringer, vil bli opprettholdt. Det vil ivareta alle brukere i
Hedmark og Oppland på best mulig måte.
For Brukerutvalget
Marthe Kraabøl
Leder i Brukerutvalget
13
2.
Sammendrag
Helseforetaket mottok formelt oppdrags- og bestillingsdokumentet i foretaksmøtet 13.2.2014 og
dokumentet ble lagt fram for styret 20.2 i sak 010-2014. Foretaket har rapportert til Helse SørØst RHF hver måned om utviklingen i foretaket og utarbeidet og styrebehandlet to
tertialrapporter i 2014. Det er oppnådd gode resultatet i 2014 innenfor mange områder, og
regnskapet viser et positivt resultat på 64,7 mill. kr når endring i pensjonskostnader er trukket ut
av resultatet. Til tross for overskudd har ikke foretaket en bærekraftig økonomisk utvikling.
Investeringsnivået er langt under avskrivningene, og det er akkumulert nærmere 2 milliarder kr i
etterslep på investeringer innenfor bygg, medisinskteknisk utstyr og informasjonsteknologi.
Helseforetaket har ikke en hensiktsmessig sykehusstruktur. Det arbeides med å fastsette framtidig
sykehusstruktur, samtidig er det igangsatt prosesser for å videreutvikle pasienttilbudet innenfor
nåværende geografiske sykehusstruktur på kort og mellomlang sikt.
Arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet er sentralt i oppdrag- og bestillerdokumentet (OBD) for
2014, og det stilles krav om konkrete og gjennomførbare planer for å redusere ventetiden og
unngå fristbrudd. SI har belyst status i arbeidet gjennom flere styresaker.
Egen strategi for kvalitet og pasientsikkerhet 2014-2017 for SI ble vedtatt i styresak 48-2014.
Styresaken bygger på den regionale strategien og belyser satsningsområdene innenfor kvalitet og
pasientsikkerhet. Ved behandling av strategien vedtok styret at for planperioden 2014/2015 settes
det særskilt fokus på forbedringsområdene kreftbehandling, uønskede hendelser, pasientskader
og pasientadministrativt system. Styret bad om at fokusområdene skal gjennomgå en løpende
vurdering, og følges opp gjennom egne styresaker og hensiktsmessige rapporteringer til styret.
Det har vært stor oppmerksomhet på ventetidene gjennom flere år, men det har ikke lyktes å få
bort ventelistene med pasienter som har ventet over ett år på utredning og/eller behandling.
Dette er alt overveiende pasienter som har behov for, men ikke rett til, spesialisthelsetjenester.
Fagområdene med størst utfordringer med langtidsventende er pr. i dag øre-nese-hals, øye og
nevrologi. Disse tre avdelingene har til sammen 88 % av de langtidsventende. Helse Sør-Øst har
etablert et tilgjengelighetsprosjekt i 2014 fra det regionale foretaket, og det er i samarbeid med SI
utarbeidet gjennomføringsplan og definert mål for arbeidet. Arbeidet har rettet seg i hovedsak
mot poliklinikkene i SI hvor utfordringene knyttet til ventetider og fristbrudd har vært størst.
Fokus og innsats i 2014 opprettholdes i 2015 for å forebygge fristbrudd og det er satt som mål at
SI i 2015 kommer ned mot 0 % fristbrudd.
Siden 2013 har det vært arbeidet systematisk med oppfølging av handlingsplanen for lukking av
avvik i det pasientadministrative systemet. Arbeidet i prosjektet «Glemt av sykehuset» har
medført en bedre kontroll i det pasientadministrative arbeidet, men det er utfordrende å
opprettholde tilstrekkelig fokus over tid. Høsten 2014 har vist at det skal lite til for at den positive
utviklingen snur. Innføringen av pakkeforløpene for kreft i 2015 vil kreve enda større grad av
koordinering av det pasientadministrative arbeidet, og det vil legges vekt på opplæring og
tilstrekkelig kompetanse for å ivareta økte forventninger til at pasientene ikke skal vente unødig.
Pasientsikkerhetsprogrammet skal implementeres i foretaket i et femårig program. Dette følges
godt opp i ordinær drift gjennom lederlinjene. Tiltakene i pasientsikkerhetsprogrammet er
omfattende og det vil ta tid før alle tiltak er implementert i foretaket.
Oppfølging av uønskede hendelser ble fremmet som egen styresak (sak 100-2014). Det er et mål
at alle ansatte skal melde fra om uønskede hendelser, og at disse skal brukes til læring og
14
kvalitetsforbedring. Arbeidet med uønskede hendelser krever trygghet, bevisstgjøring og innsats
på alle nivåer i organisasjonen. Dette er en kontinuerlig prosess hvor det gjennom økt kunnskap
om forbedringsarbeid, er iverksatt flere tiltak som skal gjøre SI til en mer lærende organisasjon. I
tillegg til høy bevissthet internt, skal samfunnet få større innsyn i hvordan foretaket arbeider med
å lære av alvorlige uønskede hendelser ved at disse blir publisert når hendelsene er ferdig
behandlet i kvalitets- og pasientsikkerhets-utvalgene.
Prosjekt «Orden i eget hus» ble etablert i 2013 og formelt avsluttet 31.12. 2014 med egen
sluttrapport. Prosjektet har involvert hele organisasjonen og har hatt som mål å rydde og
samordne i foretakets dokumenter. Arbeidet har vist gode resultater og medført større bevissthet
rundt kvaliteten og viktigheten av gyldige styringsdokumenter. Arbeidet kontinueres i ordinær
drift.
Arbeidet med samhandlingsreformen har høy prioritet og målet er at alle innbyggere skal ha et
helhetlig og sammenhengende helsetilbud på rett nivå, av høy kvalitet som er tilpasset den
enkeltes behov. Elektronisk samhandling (pleie - og omsorgsmeldinger) er gjennomført for 48
kommuner i 2014. Dette har gjort samarbeidet enklere og pasientsikkerheten større. I 2014 er det
utarbeidet forslag til nye tjenesteavtaler med kommunene og plan for gjennomføring av disse.
Medarbeiderundersøkelsen gjennomføres årlig for alle ansatte i SI. Undersøkelsen er et viktig
lederverktøy for systematisk arbeid med utvikling av egen virksomhet. I 2014 har 74 % av
medarbeiderne svart på undersøkelsen, og av disse har 56 % svart at de har vært involvert i
oppfølgingen av forrige medarbeiderundersøkelse. Involvering av medarbeidere i
oppfølgingsarbeidet er et viktig prioriteringsområde og det legges opp til prosesser for oppfølging
av undersøkelsen i alle enheter fremover.
2.1.
Positive resultater og uløste utfordringer
Divisjonene i Sykehuset Innlandet har i arbeidet med sine årlige meldinger vist til positive
resultater og uløste utfordringer. Under følger et komprimert sammendrag fra divisjonenes
tilbakemeldinger og tilbakemeldinger fra Stabsområdene:
Positive resultater:
•
•
•
•
•
•
•
Etter utgangen av desember har SI et positivt resultat (midler til investeringer) på 64,7
mill.kr, Resultatet er 24,7 mill. kr bedre enn budsjettet.
Sykehuset Innlandet etablerte i 2013 et nytt regime for tildeling av investeringsmidler og
oppfølging av investeringsprosjekter. I løpet av 2014 er rutinene forbedret, og foretaket
har i dag god kontroll på en omfattende investeringsportefølje.
Sykehuset Innlandet har i løpet av 2014 hatt stort fokus på ytre miljø, og det har vært
arbeidet målrettet mot miljøsertifisering av foretaket.
SI har i 2014 fått godkjent utviklingsplanen og Styret i Helse Sør-Øst RHF har godkjent
oppstart av arbeidet med idefase.
Det er i 2014 foretatt en faglig vurdering av de somatiske tjenestene, ytterligere utredning
og høring vil gjennomføres før beslutning om omstilling av somatikken ultimo 2015.
SI har fått midler til å etablere et prostatasenter.
Åpnet ny kreftpoliklinikk på SI Hamar.
15
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Tatt i bruk Da Vinci robot ved urologiske, gastrokirurgiske og gynekologiske operasjoner
ved SI Hamar.
Oppstart av tverrfaglig diabetespoliklinikk ved SI Hamar.
Prosjektet «Opp og gå» innen protesekirurgi på SI Tynset er etablert med gode resultat
Gode resultat med innføring av LEAN ved SI Lillehammer.
Divisjon Medisinsk Service har fått 500 000 i prosjektmidler fra Bioingeniørfaglig institutt
for å arbeide med klinikknære tiltak.
Nytt digitalt nødnett er innført
Innfasing av luft- og bilambulansetjenester i egen regi.
Koordinerende Enhet for habilitering og rehabilitering er etablert med øremerket ressurs.
Tverrfaglig smertepoliklinikk er etablert og i full drift med alle stillinger besatt.
Ny lukket akuttenhet på SI Reinsvoll ferdigstilt og tatt i bruk.
Flytting av enhet for gravide og familie på Hov til nyoppusset/ restaurert bygg på SI
Reinsvoll.
Samlokalisering av BUP- døgnenhetene, «Enhet for utredning og behandling» og «Enhet
for akutt, ungdom» på SI Sanderud.
De siste 2-3 årene er bruk av olje og strøm til oppvarming systematisk erstattet med
fjernvarme og lokale anlegg for oppvarming med biomasse. Som følge av dette, samt at
middeltemperaturen i 2014 var forholdsvis høyere enn et normalår, ble energikostnadene
ca. 9 millioner kroner lavere enn budsjettert. Disse midlene er tilbakeført til foretaket og
til kjernevirksomheten.
I løpet av 2014 er det etablert et nytt kantinekonsept med bredere utvalg til ansatte og
besøkende. Kantinene ved de fleste sykehusene er pusset opp og modernisert.
Prosjekt «Orden i eget hus» er avsluttet 31.12.2014 med tilhørende sluttrapport og
anbefalinger. Rydding og samordning av dokumenter er gjennom stor dugnadsinnsats i
hele SI utført. Antall dokumenter er redusert fra 22.970 dokumenter til 17.177 ved
prosjektets slutt.
Alle kommunene i SIs nedslagsfelt har i 2014 innført elektroniske pleie - og
omsorgsmeldinger. Dette har gitt en god kommunikasjon mellom divisjonene og
kommunene.
SI og kommunene har i 2014 reforhandlet sine tjenesteavtaler og samarbeidsrutiner. Det
foreligger et omforent forslag til kommunestyrene og styret i SI som skal vedtas innen
1.3.15
SI er godt gang med gjennomføring av store regionale prosjekter og da oppimot den
regionale digitale fornyings gjennomføringsplan. Det er et betydelig løft som skjer på IKT
siden i SI, og det har i 2014 vært gjennomført viktige aktiviteter, med gode resultater.
Sikker og stabil drift har i 2014 også vært en overordnet prioritet for alle IKT-tjenester
ved SI. På dette området har det vært en positiv utvikling i 2014. Dette bidrar til
forsvarlig, sikker og effektiv pasientbehandling.
Det er innført obligatorisk opplæring av nyansatte i bruken av elektronisk pasientjournal
(DIPS).
Det er økende forskningsaktivitet i sykehuset, og det er i løpet av de siste årene tilsatt
flere forskere i samarbeidsstillinger med høgskoler og universiteter, noe som bidrar til
ytterligere økt forskningsaktivitet.
Gjennomgang av 50 siste dødsfall har blitt fulgt opp med flere tiltak for å øke
kompetansen i å vurdere vitale parametere og bedre pasientsikkerheten.
16
•
•
•
Det er gjennomført kompetansehevende kurs innen klinisk simulering, årsaksanalyse ved
uønskede hendelser og resultatmålinger ved bruk av statistisk prosesskontroll (SPC). Det
er innført to årlige kvalitetsdager for å dele erfaringer med forbedringsarbeid internt i
Sykehuset Innlandet.
Samordning og kunnskapsbasering av prosedyrer, pasientinformasjon og veiledende
behandlingsplaner har kommet et skritt videre i riktig retning mot å jobbe mer
kunnskapsbasert.
Lærings- og Mestringssenteret har hatt stor aktivitet i 2014 med bl. annet avholdt 6 kurs i
helsepedagogikk, 7 kurs i motiverende intervju, avholdt kurs for fastleger, samt gitt
veiledning til 50 superbrukere i Motiverende intervju.
Uløste utfordringer:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Økonomisk langtidsplan 2015-2018 viser et innsparingsbehov på ca. 360 mill. kr i hele
perioden. I denne planen er det lagt opp til et resultat (midler til investeringer) på 40 mill.
kr. Resultatmålet er økt til 70 mill.kr i 2015. Foretakets utfordring i tiden framover er
dermed å redusere kostnadsnivået ytterligere i forhold til 2014-nivået dersom en skal
oppnå en bærekraftig utvikling.
Foretaket har stort etterslep for investeringsbehov i bygg, IKT og medisinsk teknisk
utstyr (MTU). Etterslepet på investeringssiden er beregnet til nærmere 2 milliarder kr.
Sykehuset Innlandet har en sykehusstruktur som gir utfordringer, først og fremst i
forhold til faglig kvalitet, men også økonomisk, både på mellomlang og lang sikt
Politisk og samfunnsmessig utfordrende å videreføre det strategiske arbeidet med sikte på
et best mulig fremtidig spesialisthelsetjenestetilbud til befolkningen i Sykehuset Innlandet.
Følge opp anbefalingene i rapporten «Omstilling somatikk».
Styrking av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen i tråd med styrevedtakene i Sykehuset
Innlandet og St. Olav må gjennomføres innenfor de vedtatte rammebetingelsene.
Avklaring av foretakstilhørighet for Divisjon Kongsvinger
Samarbeidet mellom kommuner og sykehus om helhetlige og gode behandlingsforløp,
om kompetanseutveksling og om optimal oppgavefordeling mellom kommunene og
sykehusene er en vesentlig faktor for å lykkes med intensjonene i samhandlingsreformen.
Antallet utskrivningsklare pasienter er stort i enkelte enheter, dette gir korridorpasienter
og dermed økt risiko for sykehusinfeksjoner og uheldige hendelser.
Oppfølging av nasjonale kvalitetsindikatorer og rapportere disse i henhold til
kvalitetskrav. Bruke resultatene i arbeidet med å forbedre kvaliteten i helsetjenesten
Det er fortsatt fristbrudd og ventetider i SI
Foretaket mangler helsepersonell innenfor enkelte legespesialiteter, psykologspesialister,
spesialsykepleiere, bioingeniører og jordmødre.
Foretaket har behov for at så mange medarbeidere som mulig arbeider heltid.
Leveranse av nye og endrede tjenester (tjenesteendringer) fra Sykehuspartner oppleves
fremdeles utfordrende.
Forsinkelser i leveranse av nytt PACS/RIS system.
Innføringen av nytt digitalt nødnett har vært krevende med til dels mange feil som må
rettes.
17
2.2.
Evaluering av egen virksomhet og organisering
Eksisterende sykehusstruktur er ikke hensiktsmessig og gir utfordringer innen kvalitet og
økonomi både på mellomlang og lang sikt.
Sykehuset Innlandet har derfor i 2014 hatt stor fokus på gjennomføring av to parallelle prosesser
i 2014; en langsiktig prosess som skal fastsette den fremtidige sykehusstrukturen for Innlandet og
en kortsiktig prosess som skal videreutvikle pasienttilbudet innenfor nåværende geografiske
sykehusstruktur på kort og mellomlang sikt. Foretakets kortsiktige prosess er kalt «Omstilling
somatikk» og startet våren 2012 med utgangspunkt i økonomiske utfordringer knyttet til
Økonomisk langtidsplan 2013-2016. Styret har behandlet flere saker om omstillingsbehovene i
den somatiske virksomheten, begrunnet både ut fra økonomiske og faglige behov for endringer.
Styrets signaler er ivaretatt i mandatet for utredningsarbeidet som er gjennomført høsten 2014.
Arbeidet med «Omstilling somatikk» fortsetter inn i 2015 med videre utredninger av modellene
knyttet til arealberegninger, kostnadsberegninger og vurdering av faglige konsekvenser.
Den langsiktige prosessen med fremtidig sykehusstruktur i Sykehuset Innlandet HF ferdigstilte i
2014 arbeidet med foretakets utviklingsplan. Styret behandlet utviklingsplanen og et foreløpig
mandat for idéfasen. Basert på fremlagt utviklingsplan og mandat, godkjente Helse Sør-Øst RHF
oppstart av arbeidet med idéfase. I idéfasen skal SI utrede tre alternative strukturelle
løsningsmodeller for fremtidig sykehusstruktur med ulik grad av samling. I tillegg skal dagens
struktur (nullalternativet) være med. Idéfasearbeidet vil pågå i 2015 og 2016, med høring og
formell behandling i 2016. Helse Sør-Øst RHF legger til grunn at eventuell byggestart for aktuelle
prosjekter tidligst kan skje i 2022 og at fremdriften av arbeidet skal tilpasses dette. Det innebærer
at en konseptfase kan påbegynnes tidligst 2017.
18
Sentrale saker behandlet i styret 2014
003-2014 Status organisering, kompetanse og ressurser
004-2014 Orientering om handlingsplan 2014 knyttet til foretakets HR-strategi – et
perspektiv mot 2016
009-2014 Årlig melding 2013
010-2014 Oppdrag og bestilling 2014
013-2014 Investeringsbudsjett 2014
014-2014 Plan for interne revisjoner 2014
015-2014 Områdeplan IKT 2014-2018
016-2014 Videreføring av tidligfaseplanlegging i Sykehuset Innlandet – vurdering av
mandat for idefase
017-2014 Kvalitet og pasientsikkerhet
018-2014 Strategi for pasient og pårørendeopplæring i Sykehuset Innlandet
019-2014 Status omstilling Psykisk helsevern
022-2014 Erklæring om ledernes ansettelsesvilkår
026-2013 Årsberetning, årsregnskap og balanse 2013 for Sykehuset Innlandet HF
029-2014 Forslag til faglige områder for egeninitiert klinisk forskning
030-2014 Mandat og veileder for Brukerutvalget i Sykehuset Innlandet
031-2014 Oppfølging av PasOpp-undersøkelsen 2012 og omdømmeundersøkelse for
Helse Sør-Øst RHF i september 2013
036-2014 Oppfølging av Strategisk fokus 2025 – fremleggelse av samfunnsanalyse
037-2014 Helhetlig opplegg for virksomhetsstyring
039-2014 Oppfølging av vedtatt handlingsplan for å styrke det pasientadministrative
arbeidet
043-2014 Informasjon til styret etter ett års drift av ambulansetjenesten i egen regi og
avslutning av prosjekt for innfasingen
046-2014 Oppfølging av Strategisk fokus – fremleggelse av utviklingsplan
047-2014 Oppfølging av Strategisk fokus 2025 – fremleggelse av mandat for idefasen
19
048-2014 Strategi for kvalitet og pasientsikkerhet for Sykehuset Innlandet 2014-2017
049-2014 Økonomisk langtidsplan 2015-2018
050-2014 Oppfølging av sak 003-2014 status organisering, ledelse, kompetanse og
ressurser
058-2014 Omstilling somatikk – statusorientering
060-2014 Informasjon til styret om avsluttet prosjekt for innføring av nødnett innen
Sykehuset Innlandet sitt ansvarsområde
067-2014 Styrking av Sykehuset Innlandets internkontroll for å hindre misligheter i
Foretaket
069-2014 Implementering av pasientsikkerhetsprogrammet i Sykehuset Innlandet
070-2014 Evaluering av handlingsplan for å styrke det pasientadministrative arbeidet
071-2014 Utredningsarbeidet i somatikk – oppdragsdirektiv
077-2014 Tertialrapport 2. tertial 2014
078-2014 Utredningsarbeidet i somatikk – statusrapport
079-2014 Undersøkelse av pasientsikkerhetskulturen 2014
080-2014 Sommerferieavvikling 2014
084-2014 Foretakets arbeid med deltid og bruk av innleie og midlertidige stillinger –
Orientering
086-2014 Utredningsarbeidet i somatikk – statusrapport
093-2014 Oppfølging av uønskede hendelser i Sykehuset Innlandet
094-2014 Samling av avdeling Pasientreiser Innlandet
095-2014 Omstilling somatikk – rapport fra utredningsarbeidet høsten 2014
100-2014 Oppfølging av uønskede hendelser i Sykehuset Innlandet HF
102-2014 Mål og budsjett 2015
103-2014 Fullmakter i Sykehuset Innlandet
104-2014
Gjennomgang av nasjonale kvalitetsindikatorer inkl. overlevelsestall kreft og 30
dagers overlevelse, fristbrudd og ventetid
105-2014 Handlingsplan HR-strategi 2015
106-2014 Sammensetning av valgstyre – nytt valg for ansattes styrerepresentasjon
20
DEL II:
RAPPORTERINGER
3. Rapportering i forhold til oppdrag og bestilling for 2014
3.1.
Overordnede føringer
3.1.1.
Mål for Helse Sør-Øst
• For å spisse og tydeliggjøre utfordringer og prioritere innsatsen i helseforetaksgruppen er det vedtatt
målformuleringer som en del av ”Plan for strategisk utvikling 2013-2020”. Målene uttrykker organisasjonens
ambisjoner om tilgjengelighet, kvalitet og pasientsikkerhet:
- Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd.
Det har vært lagt ned et stort arbeid med å rydde i og systematisere pasientadministrative
rutiner i Sykehuset Innlandet (SI) over flere år, blant annet etter Konsernrevisjonens
gjennomgang av det pasientadministrative arbeidet i helseforetakene i 2011 og 2013 og
etablering av prosjektet «Glemt av sykehuset» i Helse Sør-Øst. Målsetningene ble ikke nådd i
2013, og innsatsen er videreført i 2014 med fokus på poliklinisk virksomhet og fagområder
med særskilte utfordringer. Framgangen de siste årene for fristbrudd og ventetider stagnerte
1. halvår og forverret seg etter sommeren, slik at målene fortsatt ikke er nådd ved utgangen
av 2014. Status og tiltak er nærmere beskrevet i pkt. 3.2.2 -Tilgjengelighet og
brukerorientering
-
Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 %.
Forekomst av sykehusinfeksjoner måles fire ganger i året som prevalensundersøkelser. Siste
tilgjengelig resultater for prevalensmåling fra 4. kvartal 2014 viste et nivå på 3,4 % infeksjoner.
Ingen av målingene i 2014 har vært under 3 %.
Prevalens
1.kv
6.4 %
2012
2.kv 3.kv
3.7 %
2.3 %
4.kv
5.0 %
1.kv
3.3 %
2013
2.kv 3.kv
3.5 %
2.7 %
4.kv. 1.kv
4.4 %
4,7 %
2014
2.kv 3.kv
4,6 %
4,4 %
4.kv
3,4 %
Infeksjoner inngår også i en fortløpende kartlegging av skader ved hjelp av strukturerte
journalgjennomganger (Global trigger tool, GTT). Siste årsrapport for 2013 viste en nedgang i
forekomsten av urinveisinfeksjoner. Urinveisinfeksjoner er ett av tiltaksområdene for
pasientsikkerhetsprogrammet ”I trygge hender 24/7”.
- Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning.
I 2014 fikk 62,6 % av pasientene timeavtale i første brev innen syv dager etter at henvisningen
var vurdert. Dette er 6,4 % flere enn i 2013. Det jobbes fortsatt aktivt med å forbedre rutinene
slik at pasientene raskt skal få timeavtale sammen med bekreftelse på henvisning. Direkte time
21
forutsetter at timeavtalene lages lenger fram i tid. På slutten av 2014 ble det laget en intern
analyserapport for å følge bedre med på utviklingen av pasienter som venter på timeavtale.
- Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av
forbedringstiltak for egen enhet.
Foretaket har etablert prosesser rundt oppfølging av de årlige medarbeiderundersøkelsene.
Oppfølgingsarbeidet blir ivaretatt i divisjonene. Det gjennomføres avdelingsvise
tilbakemeldingsmøter hvor det utarbeides tiltaksplaner med forbedrings- og bevaringsområder.
Tiltaksplanene registreres elektronisk slik at de enkelt kan følges opp. Samtlige divisjoner har en
kontaktperson i HR-avdelingen som kan bistå ledere i oppfølgingsarbeidet. Oppfølging av
medarbeiderundersøkelsen er tema i oppfølgingsmøter mellom administrerende direktør og
divisjonsdirektørene, og det er satt krav i den enkelte linjeleders lederavtale om oppfølging av
medarbeiderundersøkelsen. I tillegg er dette tema i foretakets HAMU og i de divisjonsvise
AMUene.
- Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer.
Årsresultatet viser et overskudd på 840,4 mill. kr. Resultatet er påvirket av endring i beregning av
pensjonskostnader, og det er derfor gitt et resultatkrav fra eier på 775,7 mill. kr som tilsvarer
resultateffekten av endringen i pensjon. Hensyntatt dette er resultatet på 64,7 mill. kr(midler til
investeringer). I budsjettet for 2014 var det budsjettert med et overskudd (dvs. midler til
investering) på 40 mill. kr. Resultatet er dermed 24,7 mill. kr bedre enn budsjettet. Selv om det
samlede resultatet for SI er godt, leverer flere divisjoner negativt resultat og har store økonomiske
utfordringer.
3.1.2. Tildeling av midler
• Sykehuset Innlandet skal benytte midlene som stilles til rådighet på en effektiv måte og slik at de kommer
pasientene til gode. Sykehuset Innlandet skal i 2014 basere sin virksomhet på de tildelte midler. Sykehuset
Innlandet tildeles 1,76 mill. kroner i 2014 knyttet til behandling og planlegging av pasienter med behov for
rekonstruksjon av bryst. Det forventes at ventetid og kapasitet innenfor området opprettholdes på samme nivå
som i 2013. Det forventes også at foretaket fortsetter samarbeidet med Oslo universitetssykehus for å utnytte
den samlede ressurs og kapasitet i regionen best mulig. Sykehuset Innlandet skal rapportere om aktiviteten for
1. tertial (frist 20. mai), 2. tertial (frist 20. september) og for hele året (frist 20. januar 2015).
Rapporteringsmal m.m. vil bli distribuert til kontaktpersonene ved foretaket.
Rapportering for tildelte
midler
2014
Basisramme
Tildeling:
Resultat1:
5 240 338
- herav forskning i basis
Tildeling:
Resultat1:
6 455
Tildeling:
Resultat1:
Tildeling:
Resultat1:
2 130
Nasjonale kompetansetjenester
Statlige tilskudd
4 848 839
6 456
2 130
7 990
7 990
22
ISF-refusjoner
I alt
Tildeling:
Resultat1:
Tildeling:
Resultat1:
1 946 741
2 010 447
7 197 199
6 875 862
I tillegg til disse inntekter kommer gjestepasientinntekter, polikliniske refusjonsinntekter, samt øvrige
foretaksspesifikke inntekter, herunder pasientbetaling og eventuelle tilskudd til definerte formål fra Helse SørØst RHF, statlige etater og andre.
Helseforetakets kommentarer:
Sykehuset Innlandet har i hele 2014 hatt høy fokus på oppfølging av tildelt ramme og løpende
rapportering og oppfølging innad i hele foretaket.
Innsatsstyrt finansiering
• ISF- refusjonsandelen er økt fra 40 til 50 % fra 2014. Innsatsstyrt finansiering er en forenkling av en
kompleks klinisk virkelighet og er ikke egnet til finansiering av de enkelte avdelingene i sykehusene. Det er
viktig at finansieringen ikke er til hinder for god organisering av tilbudet på den enkelte avdeling eller mellom
avdelinger. Den medisinske kodingen dokumenterer helsehjelpen pasienten mottar. Kodingen må være faglig
korrekt og skal ikke benyttes for å øke inntjeningen i strid med god faglig praksis og hensiktsmessig
organisering.
SI fikk et positivt avvik innen ISF på 63,7 mill. kr i 2014. Hovedårsaken til det positive avviket
skyldes høyere inntekter knyttet til H-resepter enn planlagt. Divisjonene har til sammen et
positivt resultat på ca. 15,3 mill. kr i 2014.
Midler til etablering og drift av kommunale øhjelpsplasser
• Helse Sør-Øst skal sette av minst 234,1 mill. kroner av basisbevilgningen til etablering av døgntilbud
øyeblikkelig hjelp i kommunene, og bidra til at tilbudene i kommunene har en kvalitet som reelt sett avlaster
sykehus. Det forutsettes at helseforetaket setter av nødvendige midler til utbygging og drift av øyeblikkelig hjelp
tilbud i henhold til avtalte utbyggings- og opptrappingsplaner med kommuner i helseforetakets opptaksområde.
SI har i perioden 2012-2014 inngått avtaler med 39 kommuner av totalt 49 kommuner. Det
forventes at det inngås avtaler med de resterende kommunene i løpet av 2015. Totalt er det
opprettet 28 senger. I 2014 er det utbetalt til sammen 28,7 mill. kr til kommunene.
Utleveringskostnader LAR
• De regionale helseforetakene har i dag ansvaret for å dekke medikamentkostnader LAR. Fra 2014 vil de
regionale helseforetakene også få ansvaret for å dekke utleveringskostnadene i LAR, med unntak for pasienter
som oppfyller kriterier for å få utlevert medikamenter av kommunale tjenester.
Foretaket har gjennomført dette som bestemt og har i 2014 hatt kostnader på 22,4 mill. kr til
dette formål.
Fra tilskudd til basis
• Tidligere tilskudd knyttet til barn som pårørende, nasjonalt klinisk nettverk for spiseforstyrrelser, regionalt
kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, rusmestringsenheter i fengsel, soningsenheter for
personer under 18 år og narkotikakontroll for domstolskontroll inngår fra 2014 i de respektive
helseforetakenes basisrammer og skal videreføres på minst samme nivå som i 2013.
23
Foretaket har videreført dette på samme nivå som i 2013.
Raskere tilbake
• Ordningen med ”Raskere tilbake” videreføres i 2014. Det øremerkede tilskuddet til ”Raskere tilbake” er
ikke omfattet av vederlagstabellen over. Dette tilskuddet skal komme i tillegg til, og ikke istedenfor, de
kostnader som finansieres gjennom basisbevilgningen. Tilskuddets størrelse vil bli avklart senere. Aktivitet som
genereres i medhold av denne ordningen er ikke omfattet av aktivitetsbestillingen i tabellen over, men kommer i
tillegg.
SI ble i 2014 tildelt 10,2 mill. kr i aktivitetsbasert inntekt og 8,6 mill. kr i toppfinansiering. Det er
gitt midler til følgende prosjekter:
•
•
•
•
Nevrologi, Lillehammer
Klinisk lungepoliklinikk, Granheim
Muskel- og skjelett poliklinikken, Ottestad
Hjerneskadeprosjektet, Ottestad
For 2014 er det inntektsført 9,1 mill. kr på aktivitetsbaserte inntekter og 8,6 mill. kr er brukt av
toppfinansieringsmidlene.
For å markedsføre ordningen er det sendt ut et nyhetsbrev til alle leger, Nav kontorer og
bedriftshelsetjenester i Hedmark og Oppland i juni med informasjon om tilbud som har fått
forlenget avtaler med Helse Sør-Øst RHF. Dette er tilbud som gis ved private institusjoner innen
psykiatri, rehabilitering og ortopedi.
Prosjektkoordinator for ”Raskere-tilbake” har avholdt møter ved Nav-kontorer som har ønsket å
få informasjon om ”Raskere tilbake”-tilbudene i helseforetaket.
I desember var den nye nettsiden til ”Raskere tilbake”, Helse Sør-Øst ferdig utarbeidet og klar til
bruk. Informasjonen vises på en oversiktlig måte og det er lett å navigere på siden. Ventetidene
rapporteres av prosjektkoordinatorene til Fritt Sykehusvalg i begynnelsen av hver måned.
Ventetidene oppdateres jevnlig. www.helse-sorost.no/raskeretilbake
Drift og investering
• For 2014 tildeles foretaket en samlet basisramme til drift og investeringer. Det forutsettes at helseforetaket
legger til rette for at investeringer kan gis den nødvendige prioritering innenfor basisrammen. Basisrammen
tilfører likviditet slik at Sykehuset Innlandet kan gjennomføre ordinære investeringer for i alt 139,2 millioner
kroner forutsatt et økonomisk resultat i balanse. Helse Sør-Øst RHF presiserer at positive resultater som
oppstår i løpet av året ikke kan benyttes til investeringer før foretaket har tilstrekkelig grad av sikkerhet for
positiv resultatoppnåelse på årsbasis.
Etter utgangen av desember viser regnskapet et positivt resultat på 64,7 mill. kr når endring i
pensjonskostnader er trukket ut. Det positive resultat vil bli benyttet til prioriterte investeringer i
2015 innenfor medisinsk teknisk utstyr, bygg, IKT og annet. I 2014 er det investert for ca. 351
mill. kr innenfor de samme områdene.
Likviditet og kapitalforvaltning
• Foretaksgruppens etablerte prinsipper for likviditetsstyring ligger til grunn for løpende tilpasning av
investeringsnivå til resultat og tilgjengelig likviditet. Utbetalingene til helseforetaket skjer innen den 7.
arbeidsdag i hver måned. Månedlig overføring utgjør normalt 1/12 av samlet likviditetsoverføring. Enkelte
tilskudd mv vil bli utbetalt i sin helhet når disse er utbetalt til Helse Sør-Øst RHF. Helseforetaket skal
24
forespørre Helse Sør-Øst RHF i god tid dersom det er behov for driftskreditt ut over gjeldende ramme, og det
skal fremlegges tilstrekkelig underbyggende dokumentasjon. Fra 2014 innføres renteberegning av alle
helseforetakenes langsiktige, konserninterne fordrings- og gjeldsforhold overfor det regionale helseforetaket.
SI har gjennom hele 2014 holdt seg innenfor de gitte rammene for likviditet.
Resultatkrav for 2014
• Styring og kontroll med ressursbruken er avgjørende for å kunne gjøre de riktige faglige prioriteringene og sikre
høy kvalitet på pasientbehandlingen. God ledelse er en viktig forutsetning for å nå resultatkrav. Sykehuset
Innlandet må iverksette nødvendige tiltak for å innfri resultatkravene innenfor rammer og oppgaver som gjelder.
Gjennomføringen av tiltak skal skje i samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner, og i god dialog med
pasienter, pårørende og deres organisasjoner. Det legges til grunn at det er etablert prosesser for medvirkning på
alle nivåer.
SI har i 2014 hatt stort fokus på tilpasning av driften til rammene samtidig som kravene til
kvalitet i pasientbehandlingen opprettholdes eller forbedres. Alle aktuelle endringer er drøftet
med de ansattes representanter og Helse Sør-Østs retningslinjer er fulgt.
• Sykehuset Innlandet skal skape økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer.
Etter utgangen av desember viser regnskapet et positivt resultat på 64,7 mill. kr når endring i
pensjonskostnader er trukket ut. Dette er 24,7 mill. over budsjettet. I budsjettet for 2014 er det
budsjettert med et overskudd (dvs. midler til investering) på 40 mill. kr. Det positive økonomiske
resultat i driften vil bli benyttet til investeringer innenfor medisinsk teknisk utstyr, bygg, IKT og
annet i 2015.
• Sykehuset Innlandet skal for 2014 ha et resultat på 40 millioner kroner.
Etter utgangen av desember viser regnskapet et positivt resultat på 64,7 mill. kr når endring i
pensjonskostnader er trukket ut. Dette er 24,7 mill. over budsjettet. I budsjettet for 2014 er det
budsjettert med et overskudd (dvs. midler til investering) på 40 mill. kr. Selv om det samlede
resultatet for helseforetaket er meget godt, leverer flere divisjoner negativt resultat og har store
økonomiske utfordringer. De somatiske divisjonene er avhengig av en høyere aktivitet enn nivået
for 2014 samt at lønns-kostnadene holdes under kontroll for å sikre en positiv utvikling.
3.2.
Resultater for mål 2014
3.2.1. Aktivitet
• Budsjettert aktivitet er i tråd med bestillingen.
Rapportering av aktivitet
Totalt antall DRG-poeng (døgn, dag,
poliklinikk og biologisk legemiddel) i
henhold til ”sørge for”-ansvaret
Pasientbehandling
- Antall utskrevne pasienter,
døgnbehandling
- Antall liggedøgn døgnbehandling
2014
Somatikk
Krav:
95 494
1
Resultat :
98 978
VOP
BUP
TSB
Krav:
Resultat1:
64 963
3 013
203
426
65 606
3 289
291
370
Krav:
Resultat1:
233 330
86 779
6 643
16 994
234 131
81 858
8 323
14 502
25
- Antall dagbehandlinger
- Antall inntektsgivende polikliniske
konsultasjoner
1
Krav:
Resultat1:
34 691
2 880
40
Krav:
Resultat1:
328 921
105 576
55 533
20 100
328 684
103 212
54 939
22 179
34 707
2 889
10
Hentet fra helseforetakets rapportering for desember 2014.
Innen voksenpsykiatri er det er flere pasienter enn budsjettert som har fått døgnbehandling, men
antall liggedøgn er lavere enn budsjettert. Polikliniske konsultasjoner er 2,3 % lavere enn
budsjettert, men har økt med 4 % i forhold til foregående år.
Innen BUP er det en økning på 30 % innen pasienter som har fått døgnbehandling, men en
økning i 20 % i antall liggedøgn. Antall polikliniske konsultasjoner er lavere enn budsjettert, men
viser en økning i forhold til 2013.
Innen TSB har det vært en svikt i aktivitet døgnbehandling i tilknytning til omlegging av driften.
Antall polikliniske konsultasjoner er 9 % høyere en budsjettert og 12 % høyere enn foregående
år.
3.2.2. Tilgjengelighet og brukerorientering
• Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten er under 65 dager.
Samlet gjennomsnittlig ventetid i 2014 for SI er 64,3 dager i Helsedirektoratets beregninger og i
kuben til Norsk pasientregister (NPR) pr 19.2.2015 (Foreløpige tall). Utvikling pr mnd. viser:
Jan
Feb
Mar
Apr
Mai
Jun
Jul
Aug
Sep
Okt
Nov
Des
2014
67
63
62
58
61
60 53
71
70
71
69
61
64
De siste årene har ventetiden vært under kravet på 65 dager, og økningen i 2014 skyldes en
høyere gjennomsnittlig ventetid i perioden august til november. Økte ventetider henger sammen
med utfordringer på enkelte fagområder med avvikling av langtidsventende pasienter.
• Ingen fristbrudd.
Samlet gjennomsnittlig ventetid i 2014 for -Andel fristbrudd for rettighetspasienter - avviklede,
somatikk er 2,7 %. Dette er hentet fra Helsedirektoratets beregninger og i kuben til Norsk
pasientregister (NPR) pr 19.2.2015(Foreløpige tall). Utvikling pr mnd. viser:
Jan
Feb
Mar
Apr
Mai
Jun
Jul
Aug
Sep
Okt
Nov
Des
2014
2,9 %
2,3 %
2,2 %
1,9 %
1,9 %
2,4 %
3,3 %
3,4 %
3,4 %
3,7 %
3,9 %
1,6 %
2,7 %
Gjennomsnittlig andel fristbrudd i 2014 er på samme nivå som i 2013.
• Redusert ventetid, økt kapasitet og god kompetanse innen brystrekonstruksjon for pasienter med brystkreft.
Det drives en variert plastikk kirurgisk aktivitet i SI. Når det gjelder brystkreftkirurgi er det tilbud
om både primær og sekundær rekonstruksjon til alle som ønsker det. I 2014 har ca. 40 pasienter
26
fått primær rekonstruksjon og 15 pasienter sekundær rekonstruksjon. Det er ingen ventelister.
Det gjøres også en del brystrekonstruksjoner både hos de brystkreftopererte (gjenværende bryst)
og hos andre pasienter. Det planlegges å tilsette en tredje plastikk kirurg i 2015.
• Alle ventetider på frittsykehusvalg.no er oppdatert månedlig.
Informasjon om ventetider blir innhentet månedlig for alle relevante fagområder og oversendt
Fritt Sykehusvalg. De nasjonale kvalitetsindikatorene som er publisert for 2. tertial 2014 viser 100
% oppdatering for alle geografiske divisjoner i foretaket. Informasjon om fritt sykehusvalg er
tilgjengelig via SI sin internettside og beskrevet i pasientbrev og -brosjyrer.
• 80 % av kreftpasienter har startet behandling innen 20 dager fra mottatt henvisning.
Informasjon fra nasjonale kvalitetsindikatorer for 2. tertial 2014 viser følgende:
Brystkreft Lungekreft
Andel startet innen 20 dager, Norge
Andel startet innen 20 dager, HSØ
Andel startet innen 20 dager, SI
Endring fra 2. tertial 2013, SI
Median antall kalenderdager, SI
Mål kalenderdager pakkeforløp 2015
(varierer avhengig av behandlingsform)
52.1 %
48.1 %
58.3 %
+4,3 %
28
24-27
38.9 %
34.5 %
36.1 %
-15.1 %
38
35-42
Tykk- og
Endetarmskreft
59.0 %
53.3 %
55.4 %
-15.2 %
24
35-39
SI har ikke klart å innfri kravet for noen av disse kreftformene, men ligger over gjennomsnittet
for foretakene i Helse Sør-Øst. Nederst i tabellen vises målet for tid fra henvisning til oppstart
behandling for de nasjonale pakkeforløpene for kreft som innføres fra 1.1.2015.
• Det er gjennomført pasienterfaringsundersøkelser på behandlingsenhetsnivå, resultatene er offentliggjort på
helseforetakenes nettsider og aktivt fulgt opp i tjenesten.
SI deltar i årlige nasjonale pasienttilfredshetsundersøkelser (PasOpp). Resultatene er offentliggjort
på foretakets hjemmeside og fulgt opp i de enkelte divisjonene og i SI’s kvalitetsutvalg SIKPU. I
2014 har det vært lagt vekt på forbedringsarbeid knyttet til samhandling og utskrivning, to
områder som har vist forbedringspotensial i tilbakemeldingene fra pasientene. Innenfor psykisk
helsevern gjennomføres egne pasienttilfredshetsundersøkelser.
• Det er etablert brukerstyrte plasser innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i alle
helseforetak.
Enkelte DPS har innført brukerstyrte plasser, mens andre planlegger for det. Brukerstyrte plasser
for rusbehandling innlemmes i brukerstyrte senger i DPS. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som
utarbeider kriterier for gjennomføring.
• Det er etablert flere standardiserte forløp i henhold til nasjonale retningslinjer. Sykehuset Innlandet skal i
2014 tilrettelegge for helhetlige pasientforløp og utvikle behandlingslinjer for sykdomsgruppene hjerneslag,
prostatakreft, hoftebrudd, samt for pasienter med skadelig bruk / avhengighet av alkohol. I størst mulig grad
oppfordres det til samarbeid med brukere og samarbeidende kommuner. For kreftforløp ønskes det særskilt
oppmerksomhet på forløpstider.
27
Det har vært jobbet med tilrettelegging av kunnskapsgrunnlag og kunnskapsbasering av
prosedyrer og veiledende behandlingsplaner for flere behandlingslinjer i SI i 2014. Utarbeidelse av
behandlingslinjer for hjerneslag, prostatakreft og alkoholisme er under arbeid i tverrfaglige team.
Det samme gjelder for behandlingslinjer/forløp for lunge- og brystkreft. Behandlingslinje
hoftebrudd er ikke kommet i gang ut fra prioriteringer i fagråd ortopedi. Behandlingslinje for
tykk- og endetarmskreft vil avvente pakkeforløp kreft før arbeidet startes opp.
• Det er oppnevnt koordinator for pasienter med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester.
Dette er ivaretatt for en relativt liten gruppe av pasienter, spesielt de som har langvarige
innleggelser. For majoriteten av pasientene er det kommunalt nivå som har ansvar for
utarbeidelse av Individuell plan og koordinatorfunksjon (Jfr. Lov om spesialisthelsetjenesten §§ 25 og 2-5a ), mens spesialisthelsetjenesten skal bidra i arbeidet.
• Helseforetaket skal ha konkrete og gjennomførbare planer for å redusere ventetiden og unngå fristbrudd.
I forbindelse med rapportering for arbeidet med ventetider og fristbrudd, henvises det også til
protokoll fra helseforetakets foretaksmøte 13. februar 2014 sak 3: Overordnede styringsbudskap
for 2014:
• Ventetid og fristbrudd vil være kritiske suksessfaktorer i 2014. Mange helseforetak har god utvikling i
arbeidet med disse områdene, og noen har allerede nådd de målene som er satt. Erfaringen viser likevel at dette
ikke er områder der gode resultater opprettholdes av seg selv, men at god resultatoppnåelse bygger på et
kontinuerlig arbeid.
Det vises også til protokoll fra helseforetakets foretaksmøte 12. juni 2014 sak 3: Årlig melding
2013, jf. lov om helseforetak § 34 og vedtektene §§ 6 og 14:
• Helseforetaket må i 2014 ha en særlig ambisjon om å bedre tilgjengeligheten for pasientene med spesiell vekt på
å unngå fristbrudd. Ventetider og fristbrudd har i flere år vært prioritert som et av de fem overordnede målene
for Helse Sør-Øst. Foretaksmøtet forutsatte at helseforetakets styre legger stor vekt på å forbedre
måloppnåelsen innen disse områdene. I årlig melding 2013 har Sykehuset Innlandet HF gitt tilbakemelding
om at samlet gjennomsnittlig ventetid i 2013 har vært 62,2 dager. Helseforetaket viser til en positiv utvikling
de siste årene. Samlet gjennomsnittlig ventetid var 68,7 dager i 2011 og 63,8 dager i 2012. Foretaksmøtet
merket seg at gjennomsnittlig ventetiden i 2014 frem til og med april har vært på 63 dager. Dette viser at
helseforetaket ligger godt an til å nå målet for 2014 som er satt til under 65 dager. Tilbakemeldingen i årlig
melding viser gjennomsnittlig andel fristbrudd på 2,7 % for året. Helseforetaket bemerket i sin årlige melding
at det har vært en positiv utvikling de siste årene fra 8,7 % fristbrudd i 2011 og 3 % i 2012. Foretaksmøtet
var fornøyd med at arbeidet med å redusere fristbrudd har vist så gode resultater i 2013. Frem til og med april
2014 er andel fristbrudd rapportert til 2 %. Foretaksmøtet ba om at styret i Sykehuset Innlandet HF følger
opp arbeidet med å fjerne fristbrudd slik at den overordnede målsetningen kan oppfylles.
Arbeidet med å redusere ventetider og unngå fristbrudd er inkludert i en helhetlig organisering av
forbedringstiltak for det pasientadministrative arbeidet. Hovedtiltakene har vært:
- Innføring av obligatorisk opplæring i DIPS for nyansatte: basis og rollebasert.
- DIPS-opplæring i introduksjonskurs for turnusleger.
- Nettverk av divisjonskoordinatorer for ”Glemt av sykehuset” og fagcontroller med
månedlige møter.
- PAS/”Glemt av sykehuset” som tema på superbrukersamling og fellessamlinger for
kontortjenesten.
- Resultatoppfølging på møter mellom administrerende direktør og divisjonene.
- Månedsrapporter på divisjons- og avdelingsnivå med oversikter fra ulike interne
analyserapporter i form av kuber.
28
Spesifikt for fristbrudd og ventetider:
- Deltakelse på Helse Sør-Østs møter i tilgjengelighetsprosjekt for 2014
o Involvert poliklinikker med de største utfordringene
o Nytt analyseverktøy tilgjengelig fra 2015.
- Dialog internt og med private aktører om kapasitet for å behandle langtidsventende.
o Identifisert ledig intern kapasitet og inngått avtale med private.
o Avtale med AHus om å avlaste ved å ta inn deres langtidsventende.
- Innføring av SMS-påminnelse for timeavtale, med intern kube over «Ikke-møtt» utvikling.
o Andelen «ikke møtt» har gått ned fra 6,8 % i januar 2014 til 5 % ved utgangen av
året.
- Utarbeidet ny intern analyserapport med oversikt over ventende pasienter med og uten
timeavtale.
o Gir oversikt over ventende med passert tentativ dato og tidsaspekt for timeavtaler
fram i tid.
Tilbakegangen i 2014 for resultatene for langtidsventende, økning i ventetider og fristbrudd
skyldes i hovedsak utfordringer med manglende legeressurser på fagområdene nevrologi, øye og
ØNH/kjeve. Spesielt for øyesykdommer og kjevekirurgi er situasjonen blitt forverret gjennom
året, og dette vil vedvare inn i 2015. Disse avdelingene vil få særskilt oppfølging framover, med
bistand fra Sykehusparter som bidragsyter i tilgjengelighetsprosjektet i Helse Sør-Øst. Behandling
av pasienter fra AHUS som har ventet lenge påvirker også resultatene for SI i negativ retning.
3.2.3. Kvalitet og pasientsikkerhet
I forbindelse med rapportering for alle underpunkter under overskriften kvalitet og
pasientsikkerhet, henvises det også til protokoll fra helseforetakets foretaksmøte 13. februar 2014,
sak 3 Overordnede styringsbudskap for 2014:
• Arbeidet med standardisering av arbeidsprosesser og støttefunksjoner er, sammen med utvikling av gode
pasientforløp, viktige elementer for å heve kvaliteten i behandlingen. I Helse Sør-Øst har mange helseforetak
utviklet gode tilbud basert på dette. Alle helseforetaksstyrer vil ha et ansvar for at det gode arbeidet fortsetter og
at erfaringer både fra eget og andre helseforetak følges opp i den videre utviklingen. Det forventes at
helseforetakstyrene sørger for at det utarbeides konkrete tiltaksplaner for å realisere oppdragsdokumentets
styringskrav.
Pasientsikkerhetskampanjen
• Pasientsikkerhetskampanjens tiltakspakker inngår som en del av sykehusenes ordinære aktivitet og resultatene
følges opp i ledelseslinjen.
De tre hovedmålsettingene fra Pasientsikkerhetskampanjen ”I trygge hender 24/7” ble vedtatt
videreført i et 5-årig program fra 2014:
- Færre pasientskader.
- Bygge varige systemer og kompetanse innenfor pasientsikkerhet.
- Forbedre pasientsikkerhetskulturen.
Færre pasientskader
SI har siden 2011 gjennomført strukturerte gjennomganger av journaler etter metoden Global
Trigger Tool (GTT). Det har vært opp til ti avdelingsvise team, men i løpet av 2014 er dette
29
redusert til syv avdelinger med egne team. Det er krevende å gjennomgå ti journaler to ganger i
måneden per team over tid, og det har vært reist spørsmål om det er riktig ressursbruk framover.
GTT er den mest rasjonelle tilgjengelige metoden for resultatdokumentasjon for å følge omfanget
og typen av skader over tid, og det er spesielt viktig at målingene fortsetter når tiltakene i
pasientsikkerhetsprogrammet kommer inn i daglig drift.
Systemer og kompetanse
De ulike tiltakspakkene i pasientsikkerhetsprogrammet skal implementeres i helseforetakene
innen utgangen av 2016. Status for spredning i SI ved årsskiftet 2014/15 er
Tall på spredning i SI
Innsatsområde
Trygg kirurgi
Behandling av hjerneslag
Samstemming av legemiddellister
Infeksjon ved SVK
Trykksår
Fall
Urinveisinfeksjonerr
Forebygging av selvmord
Forebygging av overdosedødsfall
Antall
relevante
enheter
18
17
27
25
28
34
31
17
0
Antall enheter Prosentvis
som har
mål på
implementert spredning
tiltakene
17
94
15
88
13
48
1
4
5
18
23
68
19
61
11
65
1
SI har brukt tid på å planlegge implementering av tiltakspakkene i pasientsikkerhetsprogrammet,
slik at de blir best mulig tilpasset daglig drift. Etter studiebesøk i Danmark og til Sykehuset
Vestfold, er det i samarbeid med klinikken besluttet å bruke metodikken som bygger på korte
tverrfaglige tavlemøter med daglig gjennomgang av inneliggende pasienter: kartlegge mulige
risikoområder, foreta vurdering og iverksette tiltak. Det er utarbeidet en definisjonskatalog for
hvert av tiltaksområdene som knyttes til prosedyrer og veiledende behandlingsplaner, og det er
laget sjekklister med egne tiltakskort i lommeformat for bruk sammen med tavlene. Postene som
har startet opp har høstet gode erfaringer som tas med videre i implementeringsarbeidet.
Metodikken har blitt positivt mottatt innen ulike fagfelt både innen kirurgi, indremedisin og
psykisk helsevern.
Et sentralt element i det lokale forbedringsarbeidet er å kunne måle resultater over tid. Det er
høsten 2014 gjennomført et første kurs i statistisk prosesskontroll (SPC) i SI. Det vil bli gjentatt i
2015, sammen med tilbud om Works-shops for erfaringsutveksling etter hvert som avdelingene
kommer i gang.
Parallelt med pasientsikkerhetsprogrammet foregår det ulike prosesser med å bygge kompetanse i
forbedringsarbeid i foretaket, med ulike tilnærminger: LEAN, småskala-forbedringer i klinikk,
FRAM og simuleringstrening med mer. Foretaket deltar i regionale læringsnettverk for
kontinuerlig forbedring, kunnskapsbasert praksis, pasientforløp/behandlings-linjer og simulering.
Forbedre pasientsikkerhetskulturen
30
Som en del av pasientsikkerhetsprogrammet er det gjennomført en undersøkelse av tre
dimensjoner av pasientsikkerhetskulturen: sikkerhetskultur, teamarbeid og ledelse.
Undersøkelsen er gjennomført to ganger, i 2012 og 2014, med følgende resultater:
44%
Svarprosent
52%
72%
69%
Ledelse
2014
79%
78%
Teamarbeid
2012
76%
75%
Sikkerhetskultur
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
To av spørsmålene er de samme i pasientsikkerhetskulturundersøkelsen og
medarbeiderundersøkelsen som gjennomføres årlig. Begge undersøkelsene viser en positiv
utvikling.
Medarbeiderundersøkelsen
(alle ansatte)
2010
Jeg ville føle meg trygg hvis
jeg var pasient her
Her blir medisinske feil
håndtert riktig
2011
2012
Pasientsikkerhetskulturundersøkelsen
(enheter med pasientkontakt)
2013
2012
2014
82 % 83 % 84 % 86 %
87 %
87 %
76 % 78 % 79 % 81 %
82 %
83 %
Kulturundersøkelsen skal gjentas i 2016 for å se i hvilke grad gjennomføring av tiltakspakkene i
programmet påvirker pasientsikkerhetskulturen.
Rapportering til Helsedirektoratet
• Kvalitetsindikatorer og ventetider som rapporteres til Helsedirektoratet, inkludert til fritt sykehusvalg, er
rapportert på sykehusnivå, og benyttes til regelmessig evaluering av klinisk praksis, systematisk
forbedringsarbeid og forskning.
Kvalitetsindikatorer og ventetider som rapporteres til Helsedirektoratet, inkludert til Fritt
sykehusvalg, er rapportert på sykehusnivå, følges opp via ordinær virksomhetsoppfølging og
behandles i relevante fagråd, faggrupper og utvalg.
Nasjonale medisinske kvalitetsregistre
• Medisinske kvalitetsregistre med nasjonal status har:
- nasjonal dekningsgrad
- omfatter pasientrapporterte effektmål
- benyttes til regelmessig evaluering av klinisk praksis, systematisk forbedringsarbeid og forskning.
SI rapporterer til Medisinske kvalitetsregistre med nasjonal status, men rapporteringen har ikke
vært fullstendig fra alle relevante enheter for alle diagnosegrupper. Det foregår et utviklingsarbeid
i regi av forskningsavdelingen i samarbeid med eHelse og teknologi om teknologiske løsninger
som ivaretar behovet for dokumentasjon i elektronisk pasientjournal, EPJ, sammen med
31
dokumentasjon i kvalitetsregistre, slik at data dokumenteres én gang. Informasjon fra nasjonale
kvalitetsregistre brukes i kvalitets- og utviklingsarbeid på lokalt nivå, men har så langt i liten grad
vært brukt på foretaksnivå.
Nye metoder i spesialisthelsetjenesten
• Det er etablert en enhetlig og kunnskapsbasert praksis for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.
Mini-HTA for enhetlig og kunnskapsbasert praksis for innføring av nye metoder i
spesialisthelsetjenesten er kjent i SI, men det har ikke vært foretatt noen egen Mini-HTA i
foretaket i 2014. Gjennomganger fra andre helseforetak har vært benyttet i vurderinger når det
gjelder etablering av robotkirurgi og mobil PET CT.
• Oslo universitetssykehus er etablert som regionalt kompetansesenter for metodevurdering.
SI er kjent med at regional kompetansesenterfunksjon for metodevurdering er lagt til Oslo
universitetssykehus.
”Øyeblikkelig hjelp”-døgntilbud i kommunene
(punktene er overlappende og samlet svar følger under)
• Det er etablert flere ”øyeblikkelig hjelp”-døgntilbud i kommunene i samarbeid mellom helseforetak og
kommuner.
• Helseforetaket har bidratt til at ”øyeblikkelig hjelp”-døgntilbud i kommunene har god kvalitet, og har vurdert
effektene av tilbudene.
• Helseforetaket samarbeider med kommunene for å unngå uønskede reinnleggelser.
Det er etablert fem flere ”øyeblikkelig hjelp” døgntilbud i kommunene i 2014. Samarbeidet
mellom kommunene og SI har vært godt. Helseforetaket har brukt den samme avtalen som den
første kommunen som fikk avtale om ø-hjelps tilbud som mal i tillegg til veiledningene fra
Helsedirektoratet før divisjonsdirektør og samhandlingsdirektør har forhandlet med kommunene
om den endelige avtalen. Gjennom en slik prosess er det en felles forståelse for at avtalene skal
være like selv om det finnes enkelte unntak.
I 2014 har SI gjennomført en evaluering av fire ulike øhjelpstilbud. Tjue tilfeldige journaler ble
gjennomgått av en lege og en sykepleier fra øhjelpstilbud og fra sykehuset tilbudet sogner til.
Evalueringen viste at omlag 65 % av innlagte pasienter på øhjelpstilbudet fikk riktig tilbud.
Beleggsprosenten varierte fra 25 til 80 %. Dette viser at effekten av øhjelpstilbudene ikke avlaster
sykehusinnleggelse i den grad det var forventet.
23 kommuner av 49 kommuner har ikke igangsatt tilbud i 2014. Helseforetakene samarbeider
nært med kommunene for å unngå uønskede reinnleggelser. Gjennom samtaler med innleggende
lege, ivaretakelse av veiledningsplikten samt elektroniske PLO meldinger, settes kommunene i
stand til å ivareta utskrivningsklare pasienter på en god måte. Dette hindrer i sin tur
reinnleggelser.
Psykisk helsevern
• Det er høyere vekst innen psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk. Det legges til grunn at veksten
innen psykisk helsevern skjer ved DPS og innenfor psykisk helsevern for barn og unge. DPS skal bygges ut og
utrustes til å ta ansvar for gode akutt tjenester gjennom døgnet, ambulante tjenester, poliklinikk og
døgnbehandling, slik at befolkningens behov for vanlige spesialisthelsetjenester er dekket. Veksten måles blant
annet gjennom endring kostnader, ventetid og aktivitet.
32
Omstillingen i psykisk helsevern gjennomføres som planlagt. Ressurser omfordeles mellom
sykehuspsykiatri og DPS og mellom voksenpsykiatri og barne- og ungdomspsykiatri i henhold til
regionale og nasjonale føringer.
DPS har fått ansvar for akutt- tjenester, inkl. akutt ambulante team, og innleggelser på dagtid.
Sentralsykehusavdelinger har ansvar for innleggelser på kveld/ natt og i helger.
Ventetid er redusert, og antall polikliniske timer har økt. Antall innleggelser i DPS og BUP, døgn
har økt.
• Andel årsverk DPS har økt i forhold til antall årsverk innen psykisk helsevern i sykehus.
I forbindelse med ”Prosjekt psykisk helsevern” har funksjoner og årsverk som tidligere har vært
på sentralsykehusnivå blitt lagt til DPS. To sengeenheter er blant annet flyttet fra
sentralsykehuset, Sanderud til DPS Elverum-Hamar.
DPS
2013
Desember
50 %
2014
Desember
51,2 %
Sentralsykehus
50 %
48,8 %
100 %
100 %
Utvikling i antall årsverk:
• Andel tvangsinnleggelser for helseregionen er redusert med 5 % sammenliknet med 2012.
Samlet for SI var 9 % av innleggelsene under tvunget psykisk helsevern i 2014. Dette er en
nedgang på 1,3 % siden 2012. SI ligger under landsgjennomsnittet for tvangs-innleggelser.
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
• Det er etablert systemer ved somatiske avdelinger for å fange opp pasienter med underliggende rusproblemer.
SI har ikke fått etablert et system om samarbeid mellom psykisk helsevern og somatikken for å
fange opp disse problemene, men det er etablert kontakt mellom DPSene og de somatiske
sykehusene knyttet til ulike vurderinger som somatikken ønsker bidrag til. Det skal arbeides
videre med dette i 2015.
• Samarbeidsavtalene mellom helseforetakene og kommunene skal eksplisitt omtale konkret
samhandlingsarenaer og samhandlingsrutiner innen TSB herunder samarbeidet i forhold til utskrivningsklare
pasienter.
Overordnet samarbeidsutvalg (OSU) og ledergruppa i divisjon Psykisk helsevern har kommet
fram til at det er mer hensiktsmessig at tverrfaglig spesialisert rusbehandling, TSB, tydeliggjøres
og flettes inn i de eksisterende avtalene som ble revidert i slutten av 2014, enn at det etableres en
egen avtale på dette området.
• Det er etablert tilbud om brukerstyrte plasser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
Divisjon Psykisk helsevern har nedsatt en arbeidsgruppe som har utredet hvordan brukerstyrte
plasser i spesialisert rusbehandling best kan tilrettelegges. Man har kommet fram at det beste
33
tilbudet vil være å innlemme disse pasientene i de brukerstyrte tilbudene som er etablert i DPSene. Dette for å gi en best mulig tilgjengelighet til hele befolkningen i Hedmark og Oppland.
Arbeidsgruppen vil se på nærmere på hvilke pasienter/ pasientgrupper som vil kunne være i
behov av en brukerstyrt plass.
Langvarige smerte- og utmattelsestilstander der årsaken er uklar
• Det er i samarbeid med kommunene og brukerorganisasjonene etablert et effektivt og brukerorientert
utrednings- og behandlingsforløp for pasienter med langvarige smerte- og utmattelsestilstander der årsaken er
uklar.
SI vil i løpet av 2015 igangsette arbeid med pasientforløp for pasienter med langvarige smertetilstander. Tverrfaglig smertepoliklinikk ved avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering vil ha en
sentral rolle i dette arbeidet.
Pasientadministrative rutiner
• Helseforetaket har stor oppmerksomhet på betydningen av gode pasientadministrative rutiner som bidrag til
trygghet og sikkerhet i pasientbehandlingen og forløpet.
SI har gjennom hele 2014 hatt stor oppmerksomhet på oppfølging av ulike pasientadministrative
rutiner, gjennom månedlig virksomhetsrapportering, egne styresaker, oppfølgingsmøter mellom
administrerende direktør og divisjonsledelsene, i sentralt kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg, i
kvalitetsnettverk. Strategiplan for kvalitet og pasientsikkerhet for perioden 2014-2017 er
utarbeidet med handlingsplan.
Sykelig overvekt
• Sykehuset Innlandet viderefører en kapasitet innen fedmekirurgi som sikrer en fortsatt positiv utvikling i
ventetider.
Det er operert omlag 220 pasienter for sykelig overvekt i 2014, målet var 200 pasienter. Tilbudet
fungerer svært bra, med dyktige og dedikerte medarbeidere. Kapasiteten videreføres i 2015.
Nasjonale tjenester
• Nasjonale tjenester (behandlingstjenester, flerregionale behandlingstjenester og nasjonale kompetansetjenester)
skal ivareta krav i forskrift og veileder.
Godkjent nasjonale tjenester leverer spesialisthelsetjenester som forutsatt. Invitasjon om å søke
om nye nasjonale tjenester for 2015 er sendt til divisjonsdirektørene i SI.
• Nasjonale tjenester følger opp evalueringen fra Helsedirektoratet.
SI har minimalt av nasjonale tjenester. Det er tatt til etterretning at nasjonale tjenester følger opp
evalueringen fra Helsedirektoratet.
Sykehusapotek
• Sykehuset Innlandet skal samarbeide med Sykehusapotekene i arbeidet med å utvikle gode farmasøytiske
tilbud.
Det er inngått avtale mellom hver divisjon og Sykehusapotekene om handlingsplaner for
farmasøytiske tjenester for 2014, i tillegg til at det på sentralt nivå er inngått avtale om
fellesrevisjon, basisundervisning i legemiddelhåndtering og rådgivning. I 2014 er det lagt vekt på
samhandling som rådgivningstema.
34
• Tiltak for å forebygge alvorlige legemiddelfeil/legemiddelhendelser skal gjennomføres.
Behovet for tiltak for å forebygge alvorlige legemiddelfeil/legemiddelhendelser avdekkes bl.a.
gjennom årlige legemiddelrevisjoner som gjennomføres av Sykehusapotekene på bestilling fra SI
sentralt (fellesrevisjon i Helse Sør-Øst) og divisjonene (årlige handlingsplaner). Temaet for
fellesrevisjon i 2014 var Samstemming av legemiddellister ved inn- og utskriving av pasienter i
sykehus. Etter mottak av rapporten er det iverksatt tiltak for utbedring av tre merknader: en om
revidering av overordnede prosedyrer, to om etterlevelse og implementering av prosedyrer.
Rapport og oppfølgingsplan vil bli lagt frem for styret i SI.
• Det skal utarbeides gode rutiner for å sikre legemiddelinformasjon og legemiddelforsyning til pasient og
samarbeidende helsepersonell ved utskriving fra sykehus.
Det er etablert et samarbeid mellom avd. for samhandling og Sykehusapotekene for en
gjennomgang av rutiner for å sikre legemiddelinformasjon og legemiddelforsyning til pasient og
samarbeidende helsepersonell ved utskriving fra sykehus til kommunehelsetjenesten. Lokalt pågår
samarbeidsprosjekter om utskrivingsrutiner.
• Som en del av oppfølgingen av pasientsikkerhetsprogrammet skal metode for samstemming av legemiddellister
og legemiddelgjennomganger for prioriterte pasientgrupper implementeres.
Det er besluttet å bruke en metodikk i klinikken som bygger på korte tverrfaglige tavlemøter med
daglig gjennomgang av inneliggende pasienter med formål å kartlegge mulige risikoområder,
foreta vurdering og iverksette tiltak. Legemiddelsamstemming vil inngå i de tverrfaglige
tavlemøtene. Lokalt er det gjennomført prosjekter i samarbeid med Sykehusapotekene.
• Sykehuset Innlandet skal samarbeide med Sykehusapotekene i relevante forskings- og utviklingsprosjekter.
SI og Sykehusapotekene samarbeider om gjennomføring av mastergradsoppgaver for farmasøyter
blant annet i klinisk farmasi. I tillegg er det via Sykehuset Innlandets Legemiddelutvalg finansiert
kvalitetsutviklingsprosjekter i samarbeid med Sykehusapotekene.
3.2.4. Personell, utdanning og kompetanse
• Gjennomføre analyser og utarbeide planer for håndtering av behov for personell. Særlig innsats må rettes mot
behovet for spesialisert kompetanse for å sikre gode tjenestetilbud.
Det er utarbeidet en egen styresak (sak 050-2014, oppfølging av sak 003-2014 status organisering,
ledelse, kompetanse og ressurser) med dette tema. I saken fremgår hvilke fagområder foretaket
med bakgrunn i analyser har definert som sårbare. Videre fremgår det også en redegjørelse over
hvilke tiltak som pågår for å imøtekomme fremtidige kompetansebehov. Det jobbes med å få
etablert en strukturert oversikt over planer innenfor de sårbare fagområdene. Status i dette
arbeidet ble lagt frem som en orientering fra styreleder og administrerende direktør til styret i
styremøtet i desember.
• Tilstrekkelig antall utdanningsstillinger for legespesialister, også innenfor den nye spesialiteten i rus- og
avhengighetsmedisin som ventes godkjent i 2014.
I divisjon Psykisk helsevern jobber en arbeidsgruppe med å tilrettelegge for å sikre tilstrekkelig
antall utdanningsstillinger innenfor den nye spesialiteten i rus- og avhengighetsmedisin.
35
• Redusere omfanget av midlertidige stillinger i helseforetakene.
Bruken av midlertidige stillinger har et kontinuerlig fokus i foretaket. Ansvaret for arbeidet ligger
i linjen med støtte fra stabsområde HR. Det vurderes fortløpende behovet for å iverksette
særskilte tiltak på dette område.
• Det er gjennomført oppgavedeling og oppnådd reduserte ventetider og gode og effektive pasientforløp.
Det har vært arbeidet systematisk med dette og arbeidet med å redusere ventetider og unngå
fristbrudd er inkludert i en helhetlig organisering av forbedringstiltak for det pasientadministrative arbeidet.
• Det bygges opp lokale utdanningsløp for å sikre tilstrekkelig rekruttering til den nye spesialiteten innen
rusmedisin.
Det er nedsatt en arbeidsgruppe som ivaretar tilrettelegging for oppstart av spesialiseringsforløp
så fort som mulig.
3.2.5. Forskning og innovasjon
Forskning
• Sykehuset Innlandet skal øke omfanget av klinisk pasientrettet forskning og helsetjenesteforskning av høy
relevans og kvalitet, herunder kartlegging og oppfølging av kunnskapssvake områder.
Forskningsomfanget i SI er økende, både innen klinisk forskning og helsetjenesteforskning.
Antall publikasjonspoeng for SI var rekordhøyt for 2012, og falt noe i 2013. I 2014 ser det ut til å
bli en ny økning. SI har oversikt over områdene hvor som kan utvikles videre, og jobber for å
bygge opp forskningsgrupper på områder en lykkes med. SI har i løpet av 2014 fått flere ansatte i
professoratstillinger og førsteamanuensisstillinger knyttet til ulike universiteter og høgskoler. Alle
disse har avsatt tid til forskning. Styret i SI ønsker en styrking av kjernekompetansemiljøer. Dette
er et dilemma da det ikke er mange nok gode forskere innen spesifikke forskningsfelt, men
mange gode forskere innen ulike fagfelt som det er ønskelig å ta vare på. Egne forskningsmidler i
foretaket er delt ut til de beste forskingssøknadene, og det jobbes for å samle forskere i større
forskningsmiljøer.
• Sykehuset Innlandet skal øke omfanget av nasjonalt og internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid,
iverksatt tiltak for større grad av brukermedvirkning i forskning.
Forskere i SI oppfordres til internasjonalt samarbeid, og flere ansatte har fått reisestipend til
forskningssamarbeid i utlandet. Innovasjonsmiljøet i SI har opprettet samarbeid med høgskolene
i innlandet, men det er foreløpig få innovatører. Brukermedvirkning tas inn i studier der det er
naturlig, og det er et økende antall prosjekter som inkluderer brukermedvirkning.
• Oslo universitetssykehus skal ivareta regionale forskningsstøttefunksjoner som er finansiert av regionale
strategiske forskningsmidler.
Forskere i SI benytter enkelte regionale forskningsstøttefunksjoner, spesielt der SI selv ikke har
tilstrekkelige funksjonsstøtte. Statistikkhjelp benyttes mindre enn tidligere, da det er ansatt egen
statistiker som har overtatt en del av dette arbeidet blant forskerne.
36
• Sykehuset Innlandet skal legge til rette for deltakelse i - og gjennomføring av kliniske intervensjonsstudier,
inkludert multisenterstudier.
Det legges i stor grad til rette for deltagelse av kliniske intervensjonsstudier, hovedsakelig i
samarbeid med legemiddelindustrien, men også i forbindelse med andre multisenterstudier. SI har
kliniske multisenterstudier gående på flere fagområder, men få er initiert av forskere fra foretaket.
• Sykehuset Innlandet skal legge til rette for samhandlingsforskning i tråd med Helse- og omsorgsdepartementets
føringer, også innenfor egne budsjettrammer.
Det er et økende antall samhandlingsprosjekter i sykehuset. Det er opprettet flere
samarbeidsstillinger (professorater) med høgskolene i innlandet, hvor flere studier er rettet mot
samhandling. Den årlige Innlandskongressen for Helseforskning er et samarbeid mellom SI og
høgskolene i innlandet, hvor nå også representanter fra Kommunenes Sentralforbund, KS, er
invitert med i planlegging og deltagelse.
Innovasjon
• Sykehuset Innlandet skal initiere eller delta i forskningsbaserte eller brukerdrevne innovasjonsprosjekter, og det
er et konkret mål at aktiviteten økes på dette området.
Forskningsbaserte innovasjonsprosjekter vurderes jevnlig i tråd med de ordinære
søknadsprosessene om forskningsmidler. Omfanget i forbindelse med behovsdrevet innovasjon
er økende etter at SI har etablert InnoLab.
InnoLab er et kreativt verksted for idémyldring, prototyping, uttesting og demonstrasjon av ny
teknologi og nye smarte løsninger. InnoLab er en enhet under avdeling eHelse og IKT og
fungerer som idémottak og som fysisk møteplass med utstyr for prototyping og testing samt som
diskusjonspartner og støtte til utforming av forslag.
InnoLab har siste året bl. annet arbeidet med ”Min Side”, ”Min handlingsplan”, ”Min journal”,
”MTU-oversikt” og ”Håndboka”.
• Sykehuset Innlandet skal ved behov delta i større innovasjonsprosjekter som bidrar til bedre
pasientforbehandling og samhandling.
SI og NTNU startet i 2009 opp det omfattende programmet EviCare, et av landets første,
offentlige innovasjonsprosjekter støttet av Norges forskningsråd. 2014 var siste år for
innovasjonsdelen av arbeidet. Hovedmålet med prosjektet har vært å utvikle metoder og
teknologi som skal gi høyere kvalitet på behandling og omsorg. Teknologien skal legge til rette
for forskningsbasert behandling, integrert med helseopplysninger, direkte i pasientmøtet. I
prosjektet har foruten SI og NTNU også Nasjonalt kunnskapssenter og DIPS deltatt. Et
hovedprodukt i arbeidet har vært programvare som integrerer anbefalinger i kliniske
retningslinjer, direkte i pasientjournalen. Programvaren gjør det mulig å forvalte og presentere
retningslinjer, integrert i DIPS. Et annet hovedprodukt har vært en generator for samvalgsverktøy. Samvalgsverktøy understøtter pasienters medvirkning ved behandlingsvalg, synliggjør
konsekvenser av ulike behandlingsalternativer, og innhenter pasienters avveininger og
prioriteringer. Et tredje produkt har vært innhenting av pasienters tilstand og historikk fra fritekst
i pasientjournal. Fem PhD’er er knyttet til arbeidet.
37
3.3.
Styringsparametre 2014
Styringsparametre
Mål
Status (og regionens
gjennomsnitt)
Tilgjengelighet og brukerorientering
Gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter i
spesialisthelsetjenesten, somatikk
HF
Under 65
dager
Kommentarer:
2. tertial 2013:
2013 totalt:
2. tertial 2014:
60,5
64,0
62,5
RH F
snitt
71,6
75,9
70,5
Gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter i spesialisthelsetjenesten, somatikk er under 65
dager, 64,3 for året 2014, jf pkt. 3.2.2
2. tertial 2013:
3,0
8,1
Andel fristbrudd for rettighetspasienter - avviklede,
0
2013 totalt:
2,5
7,7
somatikk
2. tertial 2014:
2,2
7,1
Kommentarer:
Andel fristbrudd for rettighetspasienter - avviklede, somatikk er 2,7 % i 2014. Det har vært en
positiv utvikling de siste årene fra 8,7 % i 2011, 3 % i 2012 og 2,7 % i 2013, jf pkt 3.2.2.
Andel pasienter med tykktarmkreft som får behandling
innen 20 virkedager
Kommentarer:
80 %
2. tertial 2013:
2013 totalt:
2. tertial 2014:
70,6
62,7
55,4
54,8
54,3
53,3
Andel pasienter med tykktarmkreft som får behandling innen 20 virkedager er ikke nådd, men SI
ligger 2,1 % over snittet i Helse Sør-Øst, jf pkt 3.2.2. Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft
innføres fra 1. januar 2015, og tiltak vil bli iverksatt.
2. tertial 2013:
51,2
33,6
Andel pasienter med lungekreft som får behandling innen 20
80 %
2013 totalt:
49,6
32,8
virkedager
2. tertial 2014:
36,1
34,5
Kommentarer:
Andel pasienter med lungekreft som får behandling innen 20 virkedager er ikke nådd, men SI
ligger 1,6 % over snittet i Helse Sør-Øst, jf pkt 3.2.2. Pakkeforløp for lungekreft innføres fra 1.
januar 2015, og tiltak vil bli iverksatt.
2. tertial 2013:
54,0
60,0
Andel pasienter med brystkreft som får behandling innen 20
80 %
2013 totalt:
57,7
63,0
virkedager
2. tertial 2014:
58,3
48,1
Kommentarer:
Andel pasienter med brystkreft som får behandling innen 20 virkedager er ikke nådd. SI ligger
10,2 % over snittet i Helse Sør-Øst, og 6,2 % bedre enn landsgjennomsnittet, jf pkt 3.2.2.
Pakkeforløp for brystkreft innføres fra 1. januar 2015, og tiltak vil bli iverksatt.
Brukererfaringer for inneliggende pasienter som får
behandling i somatiske sykehus
Kommentarer:
SI har fulgt opp PasOpp-undersøkelsen fra 2012 ble oppsummert i styresak 21-2014 for spørsmål
som gjelder informasjon, pleiepersonellet, legene, organisering, utskriving, samhandling, ventetid
og pasientsikkerhet. Resultatet av PasOpp-undersøkelsen fra 2012 ble behandlet i sykehusets
kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg (SIKPU) 5. november 2013. AD ba om at rapportene skal
behandles i de divisjonsvise kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalgene (DKPU), og at
forbedringsarbeidet følges opp via normale rapporteringsrutiner mellom ledernivåene i Sykehuset
Innlandet.
38
Kvalitet og pasientsikkerhet
30 dagers totaloverlevelse
Kommentarer:
HF
2013 totalt:
94,2
RH F
snitt
94,7
Data for 30 dagers overlevelse etter hjerneslag, hoftebrudd, hjerteinfarkt og totaloverlevelse viser
at det er forskjeller mellom ulike avdelinger i SI, bl.a. når i forløpet pasienter dør. Totalt for SI er
måltallet 0,5 prosentpoeng svakere enn snittet i HSØ.
Sykehusinfeksjoner
Kommentarer:
Mai 2013:
Nov. 2013:
Mai 2014:
3,5
4,4
4,6
4,2
4,7
4,9
Sykehuset Innlandet foretar prevalensmålinger 4 ganger i året. Siste prevalensmåling 4. kvartal
2014 viste et nivå på 3,4 % infeksjoner. Målingene de siste tre årene har variert mellom 6,4 % og
2,3 %, med to enkeltmålinger under 3 %, jf pkt. 3.1.1.
Redusert med 2. tertial 2013:
Tall fra NPR for
Andel tvangsinnleggelser (antall per 1000 innbyggere i
5%
2013 totalt:
2013/2014
helseregionen)
sammenlignet
foreligger ikke
med i fjor 2. tertial 2014:
Kommentarer:
Andel tvangsinnleggelser er 9 % av innleggelsene under tvunget psykisk helsevern i 2014. Dette
er en nedgang på 1,3 % siden 2012. SI ligger under landsgjennomsnittet for tvangsinnleggelser.
Andel reinnleggelser innen 30 dager av eldre pasienter
Kommentarer:
SI har tall for antall reinnleggelser i 2014, men ikke fordelt etter alder.
2. tertial 2013:
Andel pasienter 18-80 år innlagt med blodpropp i hjernen
20 %
2013 totalt:
som har fått behandling med trombolyse
2. tertial 2014:
Kommentarer:
7,2
9,7
6,7
16,6
16,4
12,2
Kravet er at 20 % av pasientene innen aktuell målgruppe får trombolyse. Andelen pasienter som
får trombolyse i SI er lavere enn snittet. Forbedringsområder som oppfølging av
hjerneslagsregisteret og læring av LEAN prosjektet på SI Lillehammer som kartlegger
forbedringsområder på tvers av divisjonene i SI er sentralt i dette arbeidet.
3.4.
Organisatoriske krav og rammebetingelser
3.4.1. Krav og rammer for 2014
• Resultatkrav og rammer legges til grunn for styrets arbeid i 2014.
- Det forutsettes at helseforetakene iverksetter nødvendige tiltak for å innfri kravene i oppdragsdokumentet og
foretaksmøtet slik at virksomheten drives innenfor de juridiske, økonomiske og organisatoriske rammene
som gjelder for helseforetak. Nedleggelse av akutt- og fødetilbud som ikke er begrunnet i kvalitet og
pasientsikkerhet, skal ikke skje før regjeringens nasjonale helse- og sykehusplan er behandlet i Stortinget.
- Foretakene skal forholde seg til krav og føringer som følger av regjeringens eierskapspolitikk (jf. Meld. St.
13 2010-2011, Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi). Foretakene skal føre en
ansvarlig arbeidsgiverpolitikk som også bidrar til å sikre tilgang på helsepersonell i framtida og forsikre seg
om at ansatte hos leverandører - også i andre land - har forsvarlige vilkår.
- Foretaksmøtet viste til og la til grunn videreføring av tidligere krav om intern kontroll og risikostyring,
herunder krav til forbedring av det pasientadministrative arbeidet. Foretaksmøtet understreket at god
39
ledelse som kan representere foretaket utad i offentligheten og overfor andre interessenter, er en viktig
forutsetning for å nå resultatkravene.
- Regjeringen har til hensikt å innføre nøytral moms for helseforetakene i løpet av stortingsperioden.
Foretakene må ta hensyn til dette når de planlegger og beslutter investeringer og innkjøp.
Det har gjennom hele året vært arbeidet systematisk med oppfølging av kravene fra Oppdragsog Bestillerdokumentet, OBD, samt øvrige styringskrav fra Foretaksmøtet. Det er utarbeidet
skjema for monitorering av disse kravene og styret får tertialvise oversikter som viser status for
dette arbeidet. I tillegg har det vært arbeidet systematisk med lederkontrakter for alle ledernivå og
implementering av overordnede styringskrav er sentralt krav i lederavtalene.
Helseforetaket er inne i et større omstillingsarbeid for å styrke kvalitet og pasientsikkerheten
innenfor de somatiske spesialisthelsetjenestene. Mulige endringer av funksjoner som en følge av
”Omstilling somatikk”, vil gjennomføres i tråd med overordnede føringer i den nasjonale helseog sykehusplanen.
Helseforetaket følger overordnede føringer i Regjeringens eierskapspolitikk.
I 2014 har det vært arbeidet med systematisk å gjennomgå hovedprosessene for virksomhetsstyring og omsatt hva de ulike elementene betyr for SI. Målet med dette er å få videreutviklet
arbeidet med virksomhetsstyring ved en mer helhetlig plan der det er kvalitetssikret at alle
elementer er med. I styresak 37-2014 ble ”Helhetlig plan for virksomhetsstyring i 2014” vedtatt.
Det er og utarbeidet en detaljert handlingsplan for å styrke virksomhetsstyringen i helseforetaket.
Konsernrevisjonen HSØ har høsten 2014 gjennomført revisjon av områdene virksomhetsstyring,
utskriving av pasienter til kommunehelsetjenesten og ressursstyring. Sluttrapporten etter
revisjonen vil bli behandlet i styremøte 22. januar 2015. Det har vært gjennomført et omfattende
arbeid i organisasjonen for å gjennomgå og iverksette nødvendige tiltak som følge av anbefalinger
etter revisjonen i 2014.
Det er videre utarbeidet en ny strategi for kvalitet og pasientsikkerhet for perioden 2014-2017,
samt at arbeidet med oppfølging av det pasientadministrative arbeidet ”Glemt av Sykehuset”
videreføres. I 2015 vil det bli gjennomført en intern revisjon for videre oppfølging av dette
området.
Overordnede føringer fra Regjeringen om nøytral moms for helseforetakene vil bli ivaretatt ved
investeringer og innkjøp.
Videreutvikling av nasjonalt samarbeid - bedre samordning på tvers av regionene
• I foretaksmøte for Helse Sør-Øst RHF 7. januar 2014 ble det vist til protokoll fra foretaksmøtet i januar
2013 og omtale i Prop. 1 S (2013-2014) vedrørende utredning av muligheter for å ta ut gevinster av bedre
samordning på tvers av regionene for arbeidet med sykehusbygg, IKT og innkjøp. Videre ble det vist til at de
regionale helseforetakene skal etablere et felles helseforetak, Nasjonal IKT HF, for strategisk samarbeid på
IKT-området. Det ble også vist til at de regionale helseforetakene har igangsatt et prosjekt for mer nasjonalt
samarbeid om innkjøp.
- Sykehuset Innlandet må merke seg oppdragene de regionale helseforetakene er gitt innen videreutvikling av
nasjonalt samarbeid.
SI er kjent med de nasjonale oppdragene som er gitt innen IKT, sykehusbygg og innkjøp.
40
3.4.2. Øvrige styringskrav 2014
• Øvrige styringskrav legges til grunn for styrets arbeid i 2014.
Det har gjennom hele 2014 vært arbeidet med samtlige styringskrav og styret ble i forbindelse
med tertialrapport 1-2014 orientert om status for samtlige styringskrav.
Beredskap og sikkerhet
• Sykehuset Innlandet skal i 2014 ha:
- etablert beredskap for kritisk infrastruktur, bl.a. vann, strøm, IKT, legemidler
- etablert sikringstiltak i tråd med sikkerhetsloven, bl.a. objekt sikkerhetsforskriften
- ferdigstilt oppfølgingstiltak for spesialisthelsetjenesten etter 22. juli 2011 innen 31. desember 2014.
Beredskapsplanverk i SI er revidert og ROS-vurderinger gjennomført for flere områder.
Planverket publiseres/distribueres via egen Beredskapsportal. Krisestøtteverktøyet CIM og
varslingssystemet UMS er tatt i bruk for aktuelle deler av HF-et.
Samvirkeøvelser gjennomføres etter egne planer. Koordinering av planverk mot kommuner er et
utviklingsområde.
Kritisk infrastruktur og sikringstiltak i tråd med Sikkerhetsloven ivaretas gjennom planlegging
som er startet opp i regi av divisjon Eiendom og internservice og fellesprosjekt sammen med
andre HF i HSØ.
Legemiddelberedskap følges opp fra Stab Helse sammen med Sykehusapotekene.
Oppfølgingstiltakene etter 22/7-2011 er fulgt opp i egen regi og via prosjekt videreutvikling av
divisjon Prehospitale tjenester i regi av HSØ.
Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven
• I forbindelse med lovendringen er de regionale helseforetakene bedt om å gjennomføre et felles arbeid for å
utvikle og implementere nødvendige endringer i sykehusenes pasientadministrative systemer (EPJ/PAS) for
best mulig etterlevelse av endringene i pasient- og brukerrettighetsloven. De skal også bidra i arbeidet med å
utvikle bedre systemstøtte for pasientrettigheter på tvers av virksomheter og IKT-systemer og bidra i
Helsedirektoratets arbeid med å utvikle standard for elektronisk henvisning mellom helseforetak: Videre skal
de gjennomføre implementering og utrulling av elektronisk henvisning mellom helseforetak i samarbeid med
leverandørene.
- Sykehuset Innlandet skal i 2014 delta i dette arbeidet etter nærmere vurdering fra Helse Sør-Øst RHF.
Endringer i forhold til rett til vurdering er innført i pasient- og brukerrettighetsloven. Det er
avsatt personalressurser (divisjonscontrollere) både i forhold til ”glemt av sykehuset” og DIPS/
EPJ.
Informasjonsteknologi og digitale tjenester (eHelse)
• Helse Sør-Øst RHF skal bidra i arbeidet mot visjonen om én innbygger - én journal. Samtidig skal det legges
vekt på å fullføre igangsatte tiltak.
Dette er ivaretatt på en god og hensiktsmessig måte, hovedsakelig oppimot det regionale Digitale
fornyingsprogrammet.
41
• Digital fornying er Helse Sør-Østs program for fornying og standardisering av teknologiske løsninger og
arbeidsprosesser og er realiseringen av Helse Sør-Øst sin vedtatte IKT-strategi (styresak 066-2012).
Programmet er en satsing som skal gi felles løsninger bygget på standardiserte arbeidsprosesser for hele regionen.
Sykehuset Innlandet Helseforetaket skal understøtte digital fornying ved å innføre løsninger i henhold til
vedtatt gjennomføringsplan fra fornyingsstyret og bidra med nødvendig kompetanse og kapasitet, samt realisere
tilknyttede gevinster og kvalitetsforbedringer i tråd med regionalt planverk. Dette forutsetter god endringsledelse
og virksomhetsutvikling i innføringsprosjektene. Sykehuset Innlandet skal i 2014:
- Oppdatere områdeplan slik at den er i henhold til regional gjennomføringsplan.
- Forberede, starte og gjennomføre prosjekter som i gjennomføringsplan er del av digital fornying sin portefølje
i 2014.
- Avsette fagressurser til de regionale programmene slik at utvikling av regionale standarder, inkludert
standardisering av prosesser og løsninger som understøtter digital fornying, skjer på bakgrunn av
helseforetakenes behov.
- Delta i regionale styrer, fora, råd og nettverk der det etterspørres.
- Bidra til forvaltning av regional løsning ved å bemanne rollene helseforetakene har i regional
forvaltningsmodell.
Punktene følges opp via SI Områdeplan IKT 2014 – 2018 (Digital fornying) som ble vedtatt i
foretaksstyret i februar 2014. Planen er oppdatert og blir effektuert i henhold til den regionale
gjennomføringsplanen (Digital fornying). SI avsetter fagressurser til de regionale programmene
slik at utvikling av regionale standarder, inkludert standardisering av prosesser og løsninger som
understøtter digital fornying etter behov. SI deltar aktivt i regionale styrer, fora, råd og nettverk,
og bidrar godt til forvaltning av regionale løsning ved å bemanne rollene i regional
forvaltningsmodell.
SI forholder seg til regional strategi, og langtidsplaner, som er definert som HSØ Digital Fornying.
SI ser store fordeler ved- og betydning av det regionale standardiseringsarbeidet, som skjer
gjennom Digital fornying, men ser samtidig at det er viktig med foretaksspesifikk IKT
utvikling/Innovasjon. Dette er noe SI har en klar satsing på, da gjennom det etablerte InnoLabmiljøet. SI ser utfordring i at de regionale prioriteringer av aktiviteter og ressurser, i vesentlig grad
går til prosjekter i OUS og Østfold. Dette får konsekvenser for innføring av regionale løsninger,
og IKT utvikling i SI.
Teknologiskifte i Telenor
• Telenor skal gjennomføre et teknologiskifte med overgang fra analog teknologi (PSTN/ISDN) til digital
teknologi (IP) og/eller mobile løsninger. Teknologiskiftet blir gjennomført gradvis med oppstart 2013/14 og
antas å være sluttført innen utgangen av 2017. De regionale helseforetakene er bedt om å gjennomføre en felles
risiko- og sårbarhetsanalyse knyttet til det forestående teknologiskiftet i Telenor. Sykehuset Innlandet vil være
omfattet av denne risikovurderingen.
Dette er en aktivitet som ligger under det strategiske regionale IKT programmet Infrastruktur
Modernisering (IMP). SI er omfattet av en regional risiko– og sårbarhetsanalyse som er
gjennomført i 2014. HSØ er godt i gang med forberedelser i forhold til det teknologiskifte som
Telenor skal gjennomføre. Dette vil være en betydelig kostnad for foretaksgruppen, og
hovedaktiviteter vil her være fra 2016.
Utvikling av nødmeldetjenesten
• Foretaksmøtet viste til tidligere krav om utvikling av nødmeldetjenesten og innføring av Nødnett. I 2014 vil
den nasjonale utbyggingen fortsette for det nye digitale nødsambandet. De regionale helseforetakene er bedt om å
bidra til videre utbyggingen av Nødnett i tråd med endringene i revidert styringsdokument for
42
innføringsprosjektet, fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 11. november 2013. Sykehuset Innlandet vil
være omfattet av dette arbeidet.
Nytt digitalt nødnett ble tatt i bruk av SI ved AMK Innlandet og ambulansetjenesten fra
27.11.2013, med en videre innfasing av helseforetakets akuttmottak og de kommunale
legevaktene fram til primo mars 2014.
Det er stor tilfredshet med funksjonalitet i nødnettet, selv om det har vært betydelige innkjøringutfordringer.
Kostnader på pasientnivå (KPP)
• Bedre og mer presis informasjon om KPP vil et være et viktig verktøy for å analysere medisinsk praksis og
kvalitet, for styring på ulike nivåer i helsetjenesten, og for sammenligning mellom ulike organisatoriske enheter.
Målsettingen er at KPP skal være implementert som gjennomgående kvalitets- og styringsverktøy for alle
helseforetak innen 1. januar 2017. Strategien skal legges fram for departementet innen utgangen av første
halvår 2014. Helsedirektoratet skal trekkes med i dette arbeidet. De regionale helseforetakene er bedt om å
utarbeide en felles strategi med leveranser og milepæler som er nødvendig for å sikre implementering av KPP i
alle helseforetak i tråd med tidsplanen. Sykehuset Innlandet vil omfattes av endringen når den er implementert.
SI har i 2014 startet opp arbeidet med å innføre KPP. I den innledende fasen er det innhentet
informasjon om løsninger hos andre foretak i HSØ, og metodikk og datakrav er gjennomgått. SI
har som mål å prøve opplegget for en pilot i løpet av 2015. Foretaket holder tett kontakt med
HSØ i dette arbeidet med sikte på å slutte seg til en regional løsning.
Laboratoriekodeverk
• Helsedirektoratet skal etablere og gjennomføre et nasjonalt program for kodeverk og terminologi for å øke
kvaliteten på styringsdata samt innføre nasjonalt laboratoriekodeverk innen 1. oktober 2014. De regionale
helseforetakene er bedt om å bistå Helsedirektoratet i arbeidet. Sykehuset Innlandet vil omfattes av dette
arbeidet.
Innføring av nasjonalt laboratoriekodeverk er forsinket i forbindelse med utrulling, og SI følger
opp dette i tråd med den framdriftsplanen som blir besluttet.
Etikk og miljø
• Sykehuset Innlandet skal i 2014 ha:
- utført årlig klimaregnskap for å vise sine CO 2 -utslipp på skjema utviklet av DIFI og Helse Sør-Øst sin
regionale faggruppe for miljø.
Klimaregnskap for SI sine CO 2 -utslipp i 2014 foreligger ikke ennå, men tallene vil bli rapportert
som tidligere på skjemaet fra DIFI når de foreligger.
- innført miljøledelse etter ISO 14001-standard og er blitt sertifisert av Det norske Veritas innen 31.12.14.
SI har i hele 2014 arbeidet med implementering av miljøledelse i foretaket. Arbeidet har vært
organisert som et prosjekt, med prosjektleder på fulltid. Det Norske Veritas gjennomførte
miljørevisjon av hele helseforetaket i uke 46. Sykehuset Innlandet vil lukke alle avvik innen fristen
på tre måneder som er kravet for å bli sertifisert.
Innkjøp og logistikk
• Sykehuset Innlandet skal i 2014 ha:
- oppnådd 80 % bruk av avtaler.
43
Faktisk kjøp på avtale er på 76,5 %. Avtalelojaliteten i foretaket har vært stabil gjennom året på
tett oppunder måltallet på 80 %. Målet følges aktivt opp gjennom målinger og rapportering per
tertial til foretakets ledelse. Store volumer av små-bestillinger er den viktigste årsaken til at vi ikke
har klart å nå målet i 2014.
- oppnådd 70 % bruk av innkjøpssystem.
Bruken av elektronisk bestillingssystem (andel e-handel) er 54,1 %. Det har vært en god utvikling
over tid, med en økning på nærmere 4 % de siste 12 måneder. SI er likevel langt under måltallet
og tiltak rettet mot målgrupper som har et stort innkjøpsvolum vil bli videreført i 2015.
- oppnådd 90 % bruk av elektronisk produktkatalog.
Denne indikatoren viser om tilretteleggingen av avtaleprodukter (produktkataloger) for
bestillinger i det elektroniske bestillingssystemet er godt utnyttet. Foretakets resultat på 77,5 % er
langt unna måltallet fra eier, noe som bl.a. skyldes at mange brukere opplever det å finne
produkter i artikkelregisteret som vanskelig. Ser man på samme måltall for den delen av foretaket
som tilhører somatisk virksomhet, er tallet meget bra. Dette indikerer at der det er høy aktivitet
med hensyn til varer og materiell så benyttes bestillingssystemet effektivt og på rett måte.
- brukt Forsyningssenteret for innkjøp med 65 millioner kroner.
Total omsetning pr 31.12.2014 er på 70.8 mill. kr. mot budsjettert omsetning på 65.4 mill. kr.
Dette innebærer et positivt resultat på 5.3 mill. kr. Målet for 2014 er derfor nådd.
- gjennomført en vurdering av hvordan forsyningskjeden fungerer lokalt og tilrettelegge for endring av
forsyningsstruktur til større andel leveranser fra regionalt forsyningssenter og begrensning i lokalt lagerhold.
Det må tilstrebes en reduksjon i kapitalbinding og svinn.
SI har i 2014 deltatt i de pågående regionale prosesser rundt driften av HSØ Forsyningssenter.
Herunder deltakelse i det regionale logistikknettverket og prosjekt ”Vinn-vinn, delprosjekt S3 –
forsyning”. Dette for å vurdere mulige endringer i forhold til resultatene fra prosjektet. Prosjektet
har så langt ikke levert resultater som kan implementeres.
SI har startet et internt prosjekt som innebærer en strukturert gjennomgang av lagerført sortiment
ved egne sentrallager, samt sortiment på aktiv forsyning ved hver enkelt avdeling. Hensikten er å
tilpasse det lagerførte sortimentet til de artiklene som avdelingene har behov for, og sikre at de
artiklene som egner seg blir levert som aktiv forsyning (automatisk etterfylling utført av
logistikkpersonalet). Prosjektet er gjennomført ved SI Hamar og SI Gjøvik. SI Elverum er i gang,
men ikke fullført og SI Lillehammer vil bli gjennomgått i løpet av 1. halvår 2015.
Eventuelt ytterligere tilpasninger til avdelingspakkede leveranser fra HSØ FS vil bli vurdert når
HSØ sitt ”Vinn-Vinn-prosjekt” har levert resultater, og når sortimentet ved Forsyningssenteret er
utvidet i så stor grad at vi vil kunne oppnå en effektiv levering til avdelingene.
HR
• Sykehuset Innlandet skal i 2014:
- bidra til standardisering av arbeidsprosesser rundt HR i eget foretak og hos Sykehuspartner.
- gjennomføre konkrete tiltak for å styrke særlig førstelinjeledernes kompetanse.
44
I handlingsplan HR-strategi for 2014 har det vært satt særskilt fokus på HR-basistjenester og tiltak
for å forbedre og standardisere lønnsprosessene i foretaket. Det er gjennomført en LEAN
analyse i samarbeid mellom foretaket og Sykehuspartner HR. Med utgangspunkt i analysen er det
utarbeidet en tiltakspakke hvor det blant annet settes fokus på opplæring, dialog mellom foretaket
og SP HR og muligheter for ytterligere kontroll av lønnskjøringsprosessen. Høsten 2014 ble det
gjennomført obligatoriske lønnskurs for alle ledere i SI.
Det gjennomføres kontinuerlig leder- og ledelsesutviklingstiltak i foretaket. I løpet av 2014 er
lederutviklingsprogrammet Basisledelse gjennomført for kull 20 og ”Det personlige lederskapet”
gjennomført for kull 5. Det er etablert tre nye veiledningsgrupper i løpet av året. Den årlige
lederkonferansen i SI ble gjennomført 16. september med svært gode tilbakemeldinger. Det er
gjennom året utviklet et konsept for ledergruppeutvikling, og det er i den forbindelse
gjennomført to piloter.
4. Rapportering for øvrige oppdrag gitt i løpet av 2014
Foretaksmøte 13. februar 2014 sak 3: Overordnede styringsbudskap for 2014
- Videreføring av utviklingsarbeidet som er i gang i spesialisthelsetjenesten
- Styrets arbeid med å gjennomføre regjeringens politikk i spesialisthelsetjenesten.
- Helseforetakets konkrete tiltaksplaner for å realisere oppdragsdokumentets styringskrav.
- Helseforetakets prioriteringer og oppmerksomhet mot det som er viktigst for pasientene for å gi gode tilbud
til alle pasientgrupper etter at detaljstyring og rapporteringskrav er fjernet.
• Eiers overordnede styringsbudskap legges til grunn for styrets arbeid i 2014.
Styret tok protokollen fra foretaksmøte 13. februar 2014 for SI, inkludert Oppdrags- og
bestillingsdokumentet for 2014, til etterretning i styresak 010-2014.
Det har gjennom hele året vært arbeidet systematisk med oppfølging av kravene fra Oppdragsog bestillerdokumentet, samt øvrige styringskrav fra Foretaksmøtet. Det er utarbeidet skjema for
monitorering av disse kravene og styret får tertialvise oversikter som viser status for dette
arbeidet. I tillegg har det vært arbeidet systematisk med lederkontrakter for alle ledernivå og
implementering av overordnede styringskrav er sentralt her.
Helseforetaket er som kjent inne i et større omstillingsarbeid for å styrke kvalitet og pasientsikkerheten innenfor de somatiske spesialisthelsetjenestene. Mulige endringer av funksjoner som
en følge av ”Omstilling somatikk” vil skje i tråd med overordnede føringer i den nasjonale helseog sykehusplanen.
I 2014 har det vært arbeidet ytterligere med systematisk å gjennomgå hovedprosessene for
virksomhetsstyring og omsatt hva de ulike elementene betyr for SI. Målet med dette er å få
videreutviklet arbeidet med virksomhetsstyring ved en mer helhetlig plan der det er kvalitetssikret
at alle elementer er med. I styresak 37-2014 ble ”Helhetlig plan for virksomhetsstyring i 2014”
vedtatt. Det er og utarbeidet en detaljert handlingsplan for å styrke virksomhetsstyringen i
helseforetaket.
Konsernrevisjonen HSØ har høsten 2014 gjennomført revisjon av områdene virksomhetsstyring,
utskriving av pasienter til kommunehelsetjenesten og ressursstyring. Sluttrapporten etter
revisjonen vil bli behandlet i styremøte 22. januar 2015. Det har vært gjennomført et omfattende
arbeid i organisasjonen for å gjennomgå og iverksette nødvendige tiltak som følge av anbefalinger
etter revisjonen i 2014.
45
SI har i styresak 48-2014 vedtatt ny kvalitet og pasientsikkerhetsstrategi for perioden 2014-2017
med tilhørende handlingsplan. Strategien bygger på den regionale kvalitet- og
pasientsikkerhetsstrategien med 7 innsatsområder:
•
•
•
•
•
•
•
System for kvalitetsstyring
Organisering av kvalitetsarbeidet
Organisering av pasientbehandling
Informasjon fra behandler til pasient
God og reell brukermedvirkning
Medisinsk faglig kvalitet
Kompetanse og engasjement
Innsatsområdene vil være styrende fremover for prioriteringer og kvalitetsarbeid i SI. Strategien
gir føringer på videreutvikling av sykehusets helhetlige kvalitetssystem, satsing på
kunnskapsbasert praksis, oppfølging og læring av eksterne tilsyn, interne revisjoner, samt
opprettelse og vedlikehold av kvalitetsregister og kvalitetsindikatorer.
Foretaksmøte 12. juni 2014 sak 3: Årlig melding 2013, jf. lov om helseforetak § 34 og
vedtektene §§ 6 og 14
- Opplegget for styrets samlede gjennomgang av virksomheten, basert på foreliggende sammenlignbar
statistikk, som omfatter kvalitetsforbedrings- og pasientsikkerhetsarbeidet.
- Resultater av styrets samlede gjennomgang i 2014 av virksomheten
- Arbeidet med meldingsutveksling og bruk av det nasjonale adresseregisteret (NHN adresseregister),
henvisninger og basismeldinger mellom sykehus, fastleger og pleie- og omsorgssektoren i kommunene.
- Arbeid med utviklingen av en heltidskultur der flest mulig ansatte i faste hele stillinger er viktig for å
lykkes med å utvikle ”pasientens helsetjeneste”.
• Det forutsettes at driften innrettes slik at alle styringskrav for 2014 etterkommes.
Protokoll fra foretaksmøte 12.juni ble framlagt Styret i Styremøte 20.6.2014.
Helse- og omsorgsdepartementet lanserte kampanjen ”I trygge hender 24/7” i januar 2011.
Målet var
- å redusere pasientskader
- å bygge varige strukturer for pasientsikkerhet
- å forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten
Målrettede tiltak på i alt 10 prioriterte innsatsområder skulle testes ut og implementeres i alle
relevante enheter innen utgangen av 2013. Metoden som ble brukt var å utarbeide en
kunnskapsbasert tiltakspakke, som skulle spres og utvikles etter en modell fra én nasjonal pilot,
via et læringsnettverk med team fra alle HF til intern spredning innen hvert foretak. Ved
kampanjens slutt ble det oppsummert at helseforetakene er i gang med alle relevante
innsatsområder, men at det gjenstår et betydelig arbeid for å sikre full spredning. Kampanjen ble
videreført i et 5-årig program, pasientsikkerhetsprogrammet med ulike tiltakspakker. I styresak
069-2014 er det lagt frem plan for implementering av pasientsikkerhetsprogrammet i SI. For å få
til en spredning av alle relevante tiltakspakker i enhetene i SI, er det valgt i 2014 å ta i bruk
tavlemøter som verktøy. I daglige tavlemøter samles et tverrfaglig team på enheten og
gjennomgår alle pasientene som ligger på avdelingen etter en strukturert mal. Pasientene
risikovurderes, og teamet blir enig om tiltak. Det er laget sjekklister og tiltakskort for
risikoområdene, med henvisning til relevante prosedyrer som støtter møtene. Tavlene er testet ut
46
på to pilotavdelinger i SI våren 2014 med gode tilbakemeldinger. Innen utgangen av 2016 skal alle
relevante avdelinger ha implementert metodikken.
Som del av pasientsikkerhetsprogrammet er det satt fokus på styreinvolvering som et
innsatsområde. Styret i SI har en aktiv rolle i forhold til kvalitet og pasientsikkerhet. Følgende
områder har hatt spesiell fokus i 2014:
•
•
•
•
kreftbehandling
uønskede hendelser
pasientskader
pasientadministrativt system
Arbeidet med oppfølging av det pasientadministrative arbeidet ”Glemt av Sykehuset” i SI
videreføres. I 2015 vil det bli gjennomført en intern revisjon for videre oppfølging av dette
området.
Det har vært gjennomført to pasientsikkerhetskulturundersøkelser, i 2012 og 2014, og de skal
gjentas i 2016 og 2018. Resultatene fra SI har indikert et godt pasientsikkerhetsklima, men
oppslutningen om undersøkelsen har vært lav, 51 % i 2012 og 44 % i 2014. Målet er over 70 %
deltakelse for å gi et representativt bilde av kulturen. Lederne er oppfordret til å ta utgangspunkt
i de resultatene de har for en diskusjon i egen enhet. Det er utgitt en mal for hvordan en kan
følge opp undersøkelsen. I en delstrategi for pasientsikkerhetskultur i programmet er
pasientsikkerhetsvisitter tatt med som et tiltak. Det er innført av administrerende direktør i
Sykehuset Innlandet, og gjennomføres også av flere divisjonsdirektører. Målet i Sykehuset
Innlandets strategi for kvalitet og pasientsikkerhet er at alle divisjonsdirektørene skal gå
sikkerhetsvisitter.
I styresak 100/2014 ble oppfølging av uønskede hendelser i SI lagt frem til orientering. Styret ser
utfordringene i å endre kulturen for håndtering av uønskede hendelser i helsevesenet, og vil følge
med på de prosessene og tiltakene som er satt i gang og planlegges for å styrke
læringsperspektivet etter uønskede hendelser. Åpenhet og brukerinvolvering omkring uønskede
hendelser er viktig i det videre forbedringsarbeidet.
I forbindelse med ledelsens gjennomgåelse per 1.tertial 2014, ble det gjennomført en helhetlig
gjennomgang av virksomheten og risikoområder ble identifisert. Resultatet fra ledelsens
gjennomgåelse ble forelagt styret i styresak 057-2014. Oppdatert risikokart i forbindelse med
Ledelsens gjennomgåelse per 3.tertial 2014 inngår som del av Årlig Melding for 2014.
De senere år har det vært arbeidet systematisk med å tilrettelegge for elektronisk meldingsutveksling mellom helseforetaket og primærhelsetjenesten. Status i dette arbeidet er at de aller
fleste kommuner og fastlegekontorer nå kan sende og motta meldinger fra helseforetaket
elektronisk.
Det har i SI vært arbeidet i flere år med ufrivillig deltid, og det arbeides kontinuerlig i alle
divisjoner for at flest mulig kan gis ansettelse i hele stillinger.
Foretaksmøte 12. juni 2014 sak 4: Godkjenning av styrets forslag til årsregnskap og
årsberetning 2013, jf. lov om helseforetak § 43 og vedtektene § 6
• Foretaksmøtet påpekte at alle helseforetak i Helse Sør-Øst skal skape økonomisk handlingsrom som sikrer
nødvendige investeringer. Dette innebærer at helseforetaket minst har et resultat i balanse det enkelte år. I
økonomisk langtidsplan har helseforetaket estimert behov for årlige resultater, blant annet med utgangspunkt i
47
nødvendig nivå på ny- og reinvesteringer i bygg og medisinskteknisk utstyr. I 2013 har Sykehuset Innlandet
HF et årsresultat på 178,5 millioner kroner. Foretaksmøtet merket seg at dette viser en forverring siden forrige
år, men gir fortsatt et økt bidrag til helseforetakets handlingsrom. Foretaksmøtet forutsatte at det gode arbeidet
med å oppnå økonomisk handlingsrom videreføres på et nivå som legger til rette for en bærekraftig utvikling
over tid. Foretaksmøtet understreket viktigheten av at styring og kontroll med kvalitet og pasientsikkerhet
ikke må stå i motsetning til styring og kontroll med ressursbruken.
Etter utgangen av desember har SI et positivt resultat (midler til investeringer) på 64,7 mill. kr.
Dette er 24,7 mill. over budsjettet. I budsjettet for 2014 er det budsjettert med et overskudd (dvs.
midler til investering) på 40 mill. kr. Selv om det samlede resultatet for helseforetaket er godt,
leverer flere divisjoner negativt resultat og har store økonomiske utfordringer.
I henhold til Prop. 23 S (2014-2015) ble pensjonskostnadene redusert i 2014. Dette ble håndtert
ved at inntektsrammene til de regionale helseforetakene ble redusert og at det ble satt
overskuddskrav tilsvarende faktisk reduksjon i pensjonskostnaden. Tar vi hensyn til endringen i
pensjonskostnaden blir resultat for SI 840,6 mill. kr i 2014.
5.
Rapportering på andre områder
Punktet er ikke aktuelt for SI i forbindelse med årlig melding 2014.
48
DEL III: STYRETS PLANDOKUMENT
6.
Utviklingstrender og rammebetingelser
Økning av andelen eldre
I årene framover vil befolkningen i aldersgruppen 67-79 år øke vesentlig. Statistisk sentralbyrå
estimerer at antall innbyggere over 80 år vil tredobles innen 2065. Alderen er den faktor som har
størst betydning for utvikling av sykdom. Denne endringen i alderssammensetning vil føre til økt
forekomst av aldersrelaterte sykdommer som kreft og diabetes og demens. I tillegg må vi
forvente en økning i livsstilsrelaterte sykdommer som rusmisbruk, kols og fedme. Det må også
forventes økt forekomst av psykiske lidelser. Bedre behandlingsmetoder gjør at flere vil leve
lenger med sykdom. Effektiv medisinsk behandling er en viktig årsak til økt levealder.
Utfordringene vil være knyttet til kapasitet og kompetanse innen fagområder som onkologi,
slagbehandling, geriatri, nevrologi og øyesykdommer, intensivmedisin, palliativ medisin og
psykisk helsevern.
Teknologisk utvikling
Økt kunnskap og stadig mer avansert teknologi gir mer nøyaktig diagnostikk, og muligheter for
mer effektiv, virkningsfull og skånsom behandling. Dette gjør at flere mennesker kan bli
behandlet for flere sykdommer på en bedre måte enn tidligere. Den teknologiske utviklingen vil
stille store krav til økt kompetanse og spesialisering, men vil også innenfor enkelte områder gi
større muligheter for desentralisering av tjenester og samhandling mellom spesialisthelsetjenesten
og primærhelsetjenesten.
Det er en økende etterspørsel etter komplekse radiologiske undersøkelser, spesielt innen MR, CT
og ultralyd. Fremtiden vil kreve et økt antall modaliteter, særlig innen CT og MR samtidig som
utviklingen innen billeddiagnostikk er så rask og spesifikk at dette krever raskere utskiftning av
modalitetene for å følge utviklingen innen moderne medisinsk utvikling.
Utviklingen innen kirurgi med robotkirurgi og stadige flere kirurgiske inngrep som skjer
laparoskopisk (kikkhullskirurgi) krever ny teknologi og fortløpende oppdatering i kompetanse til
å håndtere teknologien.
Økte krav til dokumentasjon og oppfølging av kvalitet i pasientbehandlingen.
Økende krav og forventninger fra brukere og eiere til å levere helsetjenester som er
kunnskapsbaserte, medfører at medarbeiderne må sikres faglig utvikling og kontinuerlig
oppdatering. Nasjonale faglige retningslinjer må tilpasses og implementeres i
pasientbehandlingen. En satsing på kompetanseheving for å styrke ansattes kompetanse innen
kvalitet og pasientsikkerhet er nødvendig. Samtidig er det forventninger til åpenhet om kvalitet i
pasientbehandlingen, også der hvor helsetjenesten svikter og det oppstår uønskede hendelser og
pasientskader. Målet med åpenhet er å synliggjøre vår evne til å lære av uønskede hendelser for å
forebygge at tilsvarende skjer igjen.
Sykehuset Innlandet har arbeidet med oppfølging av det pasientadministrative systemet og har
innført obligatorisk opplæring i DIPS. I tillegg er det utarbeidet egne analyser som følges opp av
49
ledere på alle nivå knyttet til det pasientadministrative systemet. Felles introduksjonsdag for nye
medarbeidere presenterer verdigrunnlaget, informasjonssikkerhet, smittevern, kvalitets- og
pasientsikkerhetsarbeid og SI forventninger til sine medarbeidere.
Innføring av kreftpakker vil kreve en endret organisering av pasientforløpene med et større fokus
på å overholde behandlingsfrister og sikre tilstrekkelig med radiologi og patologikapasitet.
Gjennomføring av samhandlingsreformen vil føre til økt utbygging av helsetilbudet i
kommunene. Det er en erklært politisk målsetting at den økonomiske veksten i helsetjenesten
først og fremst skal komme i kommunene, og spesialisthelsetjenesten opplever at rammene blir
strammere.
Den økonomiske situasjonen i foretaksgruppen Helse Sør-Øst er krevende. Siden
sykehusreformen ble etablert i 2002 er det gjennomført betydelige omstillinger og
effektiviseringer av driften. Effektiviseringen har i stor grad blitt gjennomført ved generelle kutt,
reduksjon av sengetall og tilhørende årsverk, og en dreining av behandlingen fra døgn- til
dagbehandling og poliklinikk. Sykehuset Innlandet vil stå overfor krevende avveininger mellom
bevilgninger til en stram daglig drift og til nødvendige investeringer til medisinsk teknisk utstyr og
bygningsmessig utvikling og vedlikehold.
Sykehuset Innlandet har beregnet et investeringsmessig etterslep til medisinsk teknisk utstyr
(MTU) på ca. 260 millioner kroner. Gjennomsnittlig alder på medisinsk teknisk utstyr er beregnet
til drøyt 10 år. En så høy alder på MTU gjør at mye av utstyret ikke er tidsmessig i forhold til den
medisinskfaglige utviklingen. Høy alder og risiko for havari kan true driftssikkerheten. Dersom
Sykehuset Innlandet skal ha mulighet til å være i front og følge med i den medisinske utviklingen
slik pasientene forventer, vil det være behov for en betydelig fornying og oppgradering av
medisinsk teknisk utstyr.
Sykehuset Innlandet har en krevende sykehusstruktur med mange enheter som skal forsynes med
kostbart utstyr og med en betydelig bygningsmasse som skal vedlikeholdes og tilpasses nye
driftsmåter. Dette gir behov for betydelige investeringer. Kun investeringsmessig etterslep er
estimert til ca. 2 milliarder kroner.
6.1
Faglig og demografisk utvikling
Den faglige utviklingen i spesialisthelsetjenesten medfører økende grad av spesialisering. Dette er
en utvikling som gjelder alle fagområder, både innenfor somatikk og psykisk helsevern. Mest
tydelig har dette til nå vært innenfor de kirurgiske fagene med egne vaktlinjer innen kirurgi og
ortopedi. Men også innen hovedspesialiteten generell kirurgi har skillene mellom
subspesialitetene blitt tydeligere og det er nå egne vaktlinjer for karkirurgi, urologi og
gastrokirurgi i Sykehuset Innlandet.
Innenfor indremedisinske fag har ikke utviklingen vært så tydelig til nå, men det er også innenfor
dette fagområdet en sterkere grad av spesialisering. Det er etablert egne vaktlinjer for nefrologi og
kardiologi, og det er diskusjoner om flere vaktlinjer innen indremedisin.
Ytterligere spesialisering diskuteres innenfor flere fagområder i spesialisthelsetjenesten, inkludert
psykisk helsevern. Dette bidrar sannsynligvis til høyere kompetanse og bedre
behandlingsresultater innenfor de enkelte fagområder. Det blir imidlertid også mer utfordrende å
møte pasienter med uavklarte eller sammensatte problemstillinger med en tilstrekkelig faglig
bredde, særlig ved akutt alvorlig sykdom og alvorlige skader.
50
Kvalitet i behandlingen er avhengig av godt teamarbeid, godt organiserte pasientforløp og
samarbeide på tvers av fagområder. Dette gjør seg like gjeldende innenfor psykisk helsevern som
innen somatikk. En utfordring er å skape fagmiljøer som er av en slik størrelse at de er robuste
nok til å utdanne, rekruttere og beholde kompetente fagfolk over tid.
Ansatte i helsesektoren blir en knapphetsfaktor
Sykehusstrukturen i Innlandet er personell- og kompetansekrevende. Det er mange sengeposter
som skal ha en forsvarlig grunnbemanning av pleiepersonell, og det er mange parallelle vaktlinjer
for leger/spesialister.
Sykehuset Innlandet har utfordringer med å rekruttere personell til spesifikke fagfelt på enkelte
enheter. Gjennom bemanningsanalyser for å kartlegge fremtidig kompetansebehov er det
identifisert sårbare områder, f.eks. onkologi, patologi, radiologi, geriatri, lungemedisin, nevrologi
infeksjonsmedisin og psykiatri.
Det er også behov for å sikre tilstrekkelig kompetanse med psykologspesialister og bioingeniører.
I tillegg er det for få tilgjengelige spesialsykepleiere for enkelte fagområder, og for noen er
snittalderen høy slik at det blir nødvendig å erstatte disse de nærmeste årene. Det gjelder bl.a.
anestesi, operasjon og intensiv, jordmødre og psykiatriske sykepleiere.
Dette gjør driften sårbar. Særlig innenfor legegruppen baserer vaktordninger seg fortsatt på
unntak fra arbeidsmiljøloven. Det er innenfor denne yrkesgruppen krav om arbeidstidsordninger
som er mer i tråd med arbeidslivet for øvrig. Dette betyr at vaktlinjer må dekkes av flere personer
enn i dag, noe som vil kreve flere spesialister. Sykehuset Innlandet arbeider med tiltak og
prosesser som skal sikre rekruttering av nødvendig kompetanse.
På grunn av tiltakene i samhandlingsreformen vil også kommunen ha behov for betydelig
styrking av kapasitet og kompetanse. En vellykket gjennomføring av samhandlingsreformen vil
kreve at en stor andel av nyutdannede helsepersonell rekrutteres til kommunen i stedet for
spesialisthelsetjenesten. Dette vil kunne gjøre spesialisthelsetjenesten ytterligere sårbar i forhold
til rekruttering.
Spesialisthelsetjenesten står overfor nye muligheter
Utviklingen innenfor informasjonsteknologi, medisinsk teknologi og nye behandlingsmetoder vil
føre til store endringer i medisinsk praksis. Utviklingen vil trolig underbygge to hovedtrender:
For det første bedre diagnostisering og behandlingstilbud for stadig flere sykdommer, og for det
andre behandlingsformer som fører til mindre døgnbehandling og mer dagbehandling, poliklinikk
og hjemmebehandling.
Utbygging av infrastruktur (eks. vei og IKT/bredbånd/Helsenett) gjør at personer, utstyr,
kompetanse og informasjon raskere kan forflyttes og forflytte seg. Dette gjør det enklere både å
flytte pasienter raskere og over lengre avstander til sykehus, og å flytte spesialister raskere og over
lengre avstander ut fra sykehus. En annen mulighet er å utnytte IKT slik at en kan unngå å flytte
pasienter, men bruke teknologi til samhandling mellom de ulike aktørene slik at pasienten kan få
behandling og oppfølging uten belastende reise. Dette gir mulighet til bedre utnyttelse av knappe
spesialistressurser.
Regjeringen la i 2009 fram St.meld. 47 "Samhandlingsreformen". I Stortingsmeldingen peker
Regjeringen på en del utfordringer som kan oppsummeres i følgende:
• Det finnes i dag ikke noe system som understøtter pasientens samlede behov
51
•
•
•
Mange av pasientene håndteres på et nivå som verken gir optimal kostnadseffektivitet
eller god kvalitet
Helsevesenet kommer for seint til i sykdomsutviklingen. Vi bruker mye ressurser på
reparasjon, mindre på forebygging og mestring
Den demografiske utviklingen gjør at behovene blir større, og kan true samfunnets totale
bæreevne
Forslagene i Samhandlingsreformen medfører at kommunene vil få et større ansvar for
helsetjenester. Førstelinjetjenesten skal få flere oppgaver og skal styrkes økonomisk og
bemanningsmessig. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning, med forebygging, tidlig
intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging, slik at helhetlig pasientforløp i størst
mulig grad kan ivaretas innenfor "beste effektive omsorgsnivå"
Samhandlingsreformen gir spesialisthelsetjenesten mulighet til å rendyrke oppgaver av spesialisert
karakter. Med et samlet innbyggertall på nærmere 400.000 har Sykehuset Innlandet et innbygger/pasientgrunnlag som gir mulighet til å utføre nokså spesialiserte/avanserte oppgaver. En
forutsetning for å kunne opprettholde og videreutvikle spesialiserte oppgaver er imidlertid en
større grad av samling av disse oppgavene. Det vil også alltid være en faglig avveining mellom hva
Sykehuset Innlandet skal tilby av spesialiserte tjenester og hva som bør henvises til
regionsykehusnivå.
Samarbeidet mellom kommuner og sykehus om helhetlige og gode behandlingsforløp, om
kompetanseutveksling og om en optimal oppgavefordeling mellom kommunene og sykehusene
vil bli en vesentlig faktor for å lykkes med intensjonene i samhandlingsreformen.
Kommunene og sykehussektoren har felles utfordringer, og må stå sammen om å løse dem.
6.1.
Forventet økonomisk utvikling
Den framtidige økonomiske situasjonen i Sykehuset Innlandet er krevende. I løpet av perioden
etter sykehusreformen i 2002 er det gjennomført betydelige omstillinger og effektiviseringer av
driften. Effektiviseringen har i stor grad blitt gjennomført ved generelle kutt, reduksjon av
sengetallet og tilhørende årsverk, og en dreining av behandlingen fra innleggelse til dagbehandling
og poliklinikk. Også i 2014 har Sykehuset Innlandet gjennom året arbeidet målrettet med å
effektivisere driften og redusere kostnadene for å frigjøre midler til investeringer.
Det er i ØLP 2015 – 2018 signalisert at det må gjennomføres store innsparinger i perioden,
spesielt vil 2015 bli krevende. Sykehuset Innlandet står overfor krevende avveininger mellom
midler til daglig drift eller nødvendige investeringer medisinsk teknisk utstyr og bygningsmessig
utvikling og vedlikehold. Det må iverksettes vesentlige omstillingstiltak for å kunne sikre drift i
balanse.
6.2.
Personell- og kompetansebehov
Det er i 2014 satt et særskilt fokus på fremtidig kompetansebehov i Sykehuset Innlandet. I
styresak 50-2014 ble styret forelagt en egen sak på dette. I saken er det definert hvilke fagområder
som anses å være sårbare med tanke på rekruttering. Saken gir videre en oversikt over ansvars- og
rollefordeling internt i foretaket, en analyse av fremtidige kompetansebehov og en beskrivelse av
ulike tiltak.
52
Det er særlig innen følgende fagområder man ser for seg at det vil være et stort behov for
kompetanse i tiden fremover:
• Psykologspesialister og leger innen psykisk helsevern
• Patologer
• Spesialister i medisinsk biokjemi
• Immunologi og transfusjonsmedisin
• Bioingeniører
• Sykepleiere innen anestesi, intensiv og operasjon (AIO)
I styremøte 18. desember 2014 ble styret forelagt en orientering fra administrerende direktør og
styreleder på status i arbeidet med å lage en systematisk oversikt over rekrutteringstiltak i
foretaket. Det pågår en rekke tiltak rettet mot de sårbare fagområdene, og mer generelle
rekrutteringstiltak. Nedenfor er oversikten over status for arbeidet med tiltak slik den foreligger
ved årsskiftet:
Del 1 Rekrutteringstiltak knyttet til sårbare fagområder
Fagområder
Tiltak
Psykologspesialister og leger innen
Det er utarbeidet en egen handlingsplan
psykisk helsevern.
for rekruttering av psykologer og leger innen divisjon Psykisk
helsevern.
Patologer
Det er utarbeidet egen handlingsplan for rekruttering av patologer.
Spesialister i medisinsk biokjemi
Immunologi og transfusjonsmedisin
Bioingeniører
Sykepleiere innen anestesi, intensiv og
operasjon (AIO).
Paramedic
P.t er det ikke konkrete tiltak på område
Rekruttering av LIS lege.
Søknad om godkjenning som utdanningsinstitusjon foreligger.
•
Praksisplasser: Laboratoriemedisin har avtale om
praksisplasser med Høgskolen i Ålesund, Oslo og SørTrøndelag. Årlig studiebesøk for å promotere labmedisin
SI.
•
Dialog / samarbeid med Høgskolen i Hedmark om
oppstart av bioingeniør utdanning.
•
Stipendordning ble tatt i bruk i 2014. Ordningen
videreføres i 2015.
Det er foreslått 20 mill. ekstra til dette formålet for 2015.
•
•
Del 2 Generelle rekrutteringstiltak
Tiltak
Etablere gruppe 1 status (utdanning av
legespesialister)
Turnusleger
Jobbglidning
Videreutdanning i paramedic ved Høgskolene i Gjøvik
(60 studiepoeng med mulighet for påbygg 30
studiepoeng).
SI deltar i planleggingen av etablering av en tre-årig
bachelor paramedic. Høgskolen i Gjøvik / Lillehammer
er aktuell som pilot.
Beskrivelse
Det foreligger søknad om gruppe 1 status for følgende fagområder:
Hematologi
Nevrologi
Immunologi og transfusjonsmedisin
Det bør vurderes prosesser innenfor kjente sårbare fagområder.
Sykehuset Innlandet har blitt pålagt av Helsedirektoratet/ Helse Sør
Øst til å ta ytterlige 2 turnusleger i løpet av 2015. Dette innebærer at
det til enhver tid er 96 turnusleger pr. år i SI.
Beskrivende radiografer er utdannet og arbeider ved SI Gjøvik.
AMD behandling (øye) er under vurdering ved SI Elverum.
Status
Tiltak gjennomføres i
henhold til plan
Arbeid pågår og
handlingsplanen har hittil
gitt ønskede resultater.
Pågår
Avventer godkjenning
Det er fortsatt en
utfordring på område, men
tiltakene har effekt.
Avventer endelig vedtak
ift. budsjett 2015.
Kull 15 starter 01.01.15.
Ca 100 ansatte har
gjennomført.
Avventer vedtak ift.
finansiering av pilot.
Status
Avventer godkjenning
Kontinuerlig prosess /
opplæring i foretaket
Arbeidet pågår
Her vil det komme flere konkrete tiltak etter at Helse Sør-Øst har
ferdigstilt sitt arbeid rundt jobbglidning. Det arbeides med følgende
områder:
•
•
•
•
Endoskopier- tilrettelegging og opplæring av endoskopi
teknikere og sigmoideoscopi av andre enn lege.
AMD behandling- øye
Radiologi – billeddiagnostikk- radiografer og sonografer
Operasjonsbemanning
53
Lærlingordningen
SI har til enhver tid rundt 70 lærlinger innen fagene, ambulanse,
helsefag og institusjonskokk.
Samarbeid med Høgskolene i Innlandet
Det gjennomføres jevnlige samarbeidsmøter mellom fagdirektør og
dekanene innenfor helsefag.
Profilering
Deltagelse på jobbmesser, karrieredager
etc.
Utarbeidelse av rekrutteringsverktøy
Viktig fokus fremover vil være områder hvor foretaket har
kompetansebehov eksempelvis opprettelse av bioingeniørutdanning,
paramedicutdanning og AIO.
•
Utvikle nye nettsider på SI`s internett «Jobb i Sykehuset
Innlandet».
•
Utarbeide profileringsmateriell som kan brukes på stands,
kurs, konferanser etc.
•
Gjennomgang av valg av medier ved annonsering.
•
Mer fokus og profilering av fag og forskning.
Det skal utarbeides en plan på hvilke arenaer SI skal være synlig.
•
•
Utarbeide verktøy for gjennomføring av sluttsamtaler.
Utarbeide verktøy for gjennomføring av intervju.
Ordningen er satt i
system og lærlinger læres
opp kontinuerlig i
foretaket.
Kontinuerlig samarbeid
Arbeidet pågår.
Ferdigstilles 1. kvartal
2015
Ferdigstilles 1. halvår
2015
Arbeidet pågår,
ferdigstilles første halvår
2015.
I 2015 vil det bli jobbet ytterligere med tiltakssiden, og det planlegges en egen styresak på dette i
løpet av 1. halvår.
6.3.
Bygningskapital og øvrige investeringsområder – status og
utfordringer
Helse Sør-Øst har satt følgende mål for eiendomsvirksomheten i foretaksgruppen (styresak 0102011):
”Tilstandsgraden for det enkelte bygg eller bygningskompleks som utgjør primærbyggene i helseforetaket skal
ha en minimumstilstand relatert til Norsk Standard for tilstandsklassifisering av bygg. På sikt skal det
tilstrebes å fjerne vedlikeholdsetterslepet for de viktigste byggene og det må settes et mål for tilstandsklassen for
hvert bygg som ansees som godt nok for formålet bygget tjener. Målet skal settes slik at det kan oppnås innen
rimelig tid. Alle enkeltelementer i bygg som skal brukes videre skal ha tilstandsklasse bedre enn 3.”
Sykehuset Innlandet disponerer i dag ca. 365.000 m2 eide og leide arealer. Den eide
bygningsmassen på 330.000 m2 er spredt geografisk på 42 steder i Hedmark og Oppland.
Bygningsmassen har varierende teknisk nivå på grunn av alderssammensetning, fra delvis nytt til
110 år gammelt. Bygningsmassens arealvektede gjennomsnittsalder er beregnet til 46 år.
Eiendomsmassen krever løpende vedlikehold og tilpasning for å være hensiktsmessig til
pasientbehandling, sikre et godt arbeidsmiljø og støtte opp om den strategiske utviklingen i
Sykehuset Innlandet. Årlig brukes det rundt 200 mill. kr til drift og forefallende vedlikehold av
bygningsmassen. I tillegg kommer større vedlikehold, funksjonstilpasninger og ombygginger som
finansieres av investeringsmidler.
Årlige avskrivninger på bygg er ca 270 mill kr. I de senere årene er det årlig investert for ca 100
mill kr innenfor byggområdet, dvs. betydelig lavere enn avskrivningene. Dette innebærer at
Sykehuset Innlandet pådrar seg et vedlikeholdsetterslep. Hvis denne situasjonen vedvarer over
tid, vil bygningsmassen forfalle betydelig. Foretaket står overfor store utfordringer knyttet til å
opprettholde en tilfredsstillende standard på bygningsmassen. I tillegg kreves det løpende
tilpasninger av bygningsmassen på grunn av endrede behov innen pasientbehandlingen.
54
Multiconsult AS bistod våren 2013 Sykehuset Innlandet med kartlegging av foretakets
bygningsmasse. Kartleggingen er en delvis oppdatering av et tilsvarende arbeid som ble
gjennomført i 2008. Formålet med kartlegging av eiendomsporteføljen kan kort oppsummeres
slik:
• Fremskaffe et bilde av nå situasjon med tanke på teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet,
både ved de enkelte lokasjonene og for helseforetaket som helhet.
• Benytte opplysninger om teknisk tilstand som underlag for å estimere behovet for teknisk
oppgradering.
• Synliggjøre endringer i tilstanden til bygningsmassen siden siste kartlegging i 2008.
Kartleggingen som ble gjennomført våren 2013 viser at Sykehuset Innlandet har en samlet vektet
tilstand på bygningsmassen beregnet til 1,3. I overkant av 68 % av den kartlagte bygningsmassen
er vurdert til god eller tilfredsstillende (TG 0 og 1, og 30 % er vurdert som ikke tilfredsstillende
(TG 2). 2 % av bygningsmassen er vurdert som svært dårlig og har akutt behov for oppgradering
(TG 3).
Sammenlignet med andre lignende kartlegginger er den gjennomsnittlige tekniske tilstanden for
bygningsmassen i Sykehuset Innlandet gjennomsnittlig. For sykehusbygg i Norge ligger den på
1,2-1,3.
Teknisk oppgraderingsbehov tilsvarer den innsats som kreves for å heve kvaliteten på
bygningsmassen til et definert ambisjonsnivå. I sykehussammenheng er ambisjonsnivået definert
å skulle tilsvare tilstandsgrad 1 iht. Norsk Standard 3424 ”Tilstandsanalyse av byggverk”. Legges
dette til grunn kan det estimeres følgende samlet behov for teknisk oppgradering av
bygningsmassen i SI:
• ”Må-tiltak” – mest akutte behov relatert til TG 3:
kr 505 mill kr fordelt på en periode (0-5 år)
• ”Bør-tiltak” – kostnader relatert til komponenter med tilnærmet endt levetid
kr 1.459 mill kr fordelt på en periode (6-10 år)
Samlet teknisk oppgraderingsbehov av bygningsmassen er derved ca 2 mrd kr. I tillegg kommer
behov for investeringer knyttet til funksjonelle forhold. ”Må-tiltak” må sees i sammenheng med
HSØ sin målsetting om at alle enkeltelementer i bygg som skal brukes videre skal ha
tilstandsklasse bedre enn 3.”
Arealeffektivisering
Strategisk plan for Sykehuset Innlandet har som målsetting at det skal gjennomføres egne
prosjekter for å finne fram til mer optimal utnytting av tilgjengelige arealer. Dette er nødvendig
for å oppnå mest mulig rasjonell drift, og for å kunne gi rom for videre utvikling. Det har vært og
er et mål å legge til rette for tettere integrasjon og bedre samarbeid mellom psykisk helsevern og
somatikk.
Styret i Sykehuset Innlandet har vedtatt en endret struktur og arbeidsdeling mellom
sentralsykehuspsykiatrien og DPS-ene. Det skal gjennomføres investeringer i oppgradering og
nybygg på ca. 170 mill. kroner. Netto vil arealbehovet innenfor psykisk helsevern reduseres med
ca 11.000 m².
Generelt er det meget krevende å nå målsettingen i Helse Sør-Øst om arealreduksjon.
Arealgjennomgangen som er foretatt har identifisert flere muligheter for arealkomprimering og
innfasing av virksomhet som ligger utenfor sykehusene. Utfordringen ligger i tilgangen på
investeringsmidler for å kunne gjennomføre nødvendige bygningsmessige tilpasninger.
55
Oversikt over større investeringsprosjekter
Strategisk plan for Sykehuset Innlandet peker ut de viktigste investeringer i bygg og annen
infrastruktur. I tillegg medfører endret struktur og arbeidsdeling innen psykisk helsevern behov
for investeringer i oppgradering og nybygg på ca 170 mill kroner. Disse arbeidene er pågående.
Ut over dette har helseforetaket en rekke prosjekter av varierende omfang som har til hensikt å
tilrettelegge for mer effektive helsetjenester samt vedlikehold og utvikling av bygningsmassen.
Store investeringer beslaglegger bevilgning over flere år. Investeringer påbegynt i 2014 vil legge
føringer for bruk av bevilgningen i 2015. Til sammen har Sykehuset Innlandet pågående
prosjekter og forpliktelser inn i 2015 på til sammen 185 mill kroner.
Gjennomførte prosjekter i 2014:
Prosjekt
Sted
Ombygging BUP døgn
2 CT'er
Telemetri
Autoklaver
Utvidelse av kreftenhet
Ny MR
Etablering av 400 V
Ny legevakt – skisseprosjekt
Rehabilitering av heis 14 og 17
Utvidelse av prøvemottak, patologi
Autoklaver, bygningsmessig
Tilbygg blokk D - masterplan psyk. helsevern
SI Elverum
SI Gjøvik
SI Gjøvik
SI Gjøvik
SI Hamar
SI Kongsvinger
SI Kongsvinger
SI Lillehammer
SI Lillehammer
SI Lillehammer
SI Lillehammer/Elverum
SI Reinsvoll
Prosjekter under utredning eller gjennomføring:
Antatt
kostnad
8 mill kr
15 mill kr
1 mill kr
4 mill kr
20 mil kr
24 mill kr
1,3 mill kr
39 mill kr
6 mill kr
2 mill kr
6 mill kr
38 mill kr
Prosjekt
Sted
Antatt
kostnad
Bygging av carport
Revisjon av Gruppe 2 rom
Kabling nettverkspunkt for trådløst nettverk - SIKT
Nødstrømsanlegg
Ny dialyseavdeling
Ombygging og anskaffelse av vaskekabinett
MR-anskaffelse/bygningsmessige endringer
Utredning av dagkirurgiskenhet
Brannrehabilitering serviceblokk
Strålekanoner
Flytting Hagen til BUP Gjøvik
UPS og kjøling
Habtjenesten i Oppland
Hele SI
Hele SI
SI Elverum
SI Elverum
SI Elverum
SI Elverum
SI Elverum
SI Gjøvik
SI Gjøvik
SI Gjøvik
SI Hamar
0,3 mill kr
0,5 mill kr
4 mill kr
13 mill kr
29 mill kr
2 mill kr
17 mill kr
6 mill kr
4 mill kr
24 mill kr
35 mill kr
14 mill kr
56
Oppgradere tak og takrenner, fløy J
Rehabilitering kantine/kjøkken
Brannteknisk oppdatering
Kjølemaskiner i fyrhus for operasjon
Ombygging kreftenheten og medisinsk poliklinikk
Fornye vinduer, fasade nord høyblokk
Utredning av støyproblemer patologi
Utredning av arealdisponering, med.mikrobiologi
Fasade aktivitetsbygg
Utskifting vinduer
Nybygg for 4 familieleiligheter - masterplan psyk.helse
Ombygging av Gamlesentralen - masterplan psyk.helse
Brannsikring
Tilbygg bygg 1 - masterplan psyk.helsevern
Tilbygg bygg 2 - masterplan psyk.helsevern
Ombygging kjøkken og kjølerom
Kvalitetssikring av strømforsyning, stue 1 og 2
Skifte gulvbelegg laboratoriet
7.
SI Hamar
SI Kongsvinger
SI Kongsvinger
SI Lillehammer
SI Lillehammer
SI Lillehammer
SI Lillehammer
SI Lillehammer
SI Reinsvoll
SI Reinsvoll
SI Reinsvoll
SI Reinsvoll
SI Sanderud
SI Sanderud
SI Sanderud
SI Tynset
SI Tynset
SI Tynset
2 mill kr
5 mill kr
4 mill kr
5 mill kr
0,4 mill kr
6 mill kr
0,1 mill kr
0,1 mill kr
2 mill kr
2 mill kr
12 mill kr
26 mill kr
5 mill kr
13 mill kr
25 mill kr
5 mill kr
1,5 mill kr
0,5 mill kr
Helseforetakets planer for utviklingen
7.1. Omstilling somatikk
Sykehuset Innlandets struktur med seks somatiske sykehus har de siste årene vært gjenstand for
gjentatte vurderinger både hva gjelder økonomisk bærekraft og diagnostisk og behandlingsmessig
kvalitet og ressursbruk. Prosessen kalt «Omstilling somatikk» startet våren 2012 med
utgangspunkt i ØLP 2013-2016. Det vises her til styresak nr 098-2013 som gir en oversikt over
foretakets arbeid og prosesser samt styresakene i perioden. Denne styresaken konkluderte med at
det videre omstillingsarbeidet i større grad skulle dreies i retning av fokus på kvalitet og
pasientsikkerhet.
Styret vedtok mandat for utredningsarbeidet i juni 2014, jf styresak nr 058-2014. Godkjent
oppdragsdirektiv for arbeidet høsten 2014 ble lagt fram for styret i sak nr 071-2014.
Styret vedtok følgende mandat for omstillingsarbeid somatikk i styremøtet 20. juni 2014:
"Styret ber administrerende direktør iverksette et arbeid for å legge fram forslag til faglige og kvalitetsmessige tiltak
for omstilling av det somatiske pasienttilbudet senest i styremøtet 28. november 2014. Arbeidet skal omfatte
somatikk og habilitering/rehabilitering og bygge på prosessen "Omstilling somatikk" i 2012-2014 og de
innspillene som har kommet fra ledergrupper, fagmiljøer og tillitsvalgte i denne perioden.
Omstillingsarbeidet skal videre bygge på nasjonale faglige retningslinjer, faglige føringer fra Helse Sør-Øst
inkludert sak 108/2008, erfaringer og beslutningsunderlag fra tilsvarende prosesser i andre helseforetak samt
trender innen moderne sykehusdrift.
Styret ber administrerende direktør organisere arbeidet på en måte som sikrer involvering av foretakets ledergruppe,
foretakstillitsvalgte og Brukerutvalget på en god måte innenfor tidsrammen. Det forutsettes at lederlinjen ivaretar
kommunikasjonen med fagmiljøer og ansatte i tråd med gjeldende retningslinjer for informasjon og involvering.
57
Styret anbefaler foretaksledelsen å innhente erfaringer fra andre helseforetak som har gjennomført tilsvarende
prosesser.
Styret ber administrerende direktør vektlegge risikovurderinger av forslag til faglige løsninger og
omstillingsprosesser.
Omstillingsarbeidet skal fokusere på følgende ti viktige områder for kvaliteten på pasienttilbudet i Sykehuset
Innlandet:
1.
Kompetanse, forskning, rekruttering og bemanning
2.
Intensivenhetene
3.
Akuttmottakene
4.
Traumemottakene
5.
Ortopedi og revmakirurgi/revmatologi
6.
Medisinsk onkologi
7.
Kreftkirurgi (tarmkreft, endetarmskreft og gynekologisk kreft)
8.
Prostatasenter (ref. føringer fra Helse Sør-Øst)
9.
Produksjon av blodprodukter
10.
Samorganisering og samlokalisering av habilitering/rehabilitering
Tiltak innenfor områdene ovenfor kan få følgekonsekvenser for andre fagområder og pasienttilbud på grunn av
faglige avhengigheter. Eventuelle slike konsekvenser skal beskrives i utredningsarbeidet.
Andre fagområder kan bli trukket inn i utredningen om nødvendig; her nevnes eksempler:
• Samling av pacemakervirksomheten på færre steder
• Organisering av og kapasitet øyebehandling
• Etablering av felles vaktordninger (eks nefrologi, radiologi, MR, intervensjonsradiologi)
• Sikring av tilbudet til lungepasienter
• Organisering av og kompetanse om alvorlig sårbehandling
• Organisering av og tilbud til hjerneslagpasienter
• Organisering av infeksjonsmedisin og smittevern
• Sammenslåing av brystdiagnostiske sentre (BDSene)
• Sammenslåing av nukleærmedisin
• Sikre bedre utnyttelse og tilstrekkelig tilgang av patologitjenester
• Sikre bedre utnyttelse og tilstrekkelig tilgang av radiologitjenester
• Evaluere fødetilbudet for alle nivåer iht. pålegg og kvalitetskrav fra Helsedirektoratet
Administrerende direktør skal konsentrere seg om omstillingstiltak som kan gjennomføres innenfor det
økonomiske handlingsrommet som er vedtatt i Økonomisk langtidsplan for perioden 2015-2018, ref. styresak nr.
049-2014.
Omstillingstiltak innenfor de ti hovedområdene ovenfor antas å gi føringer og konsekvenser for innholdet i de
somatiske sykehusene og organisering/lokalisering av habilitering/rehabilitering. Styret ber om å få forelagt
58
statusorientering om prosessen i styremøtene i forkant av endelig behandling. Styret ber videre om at den samlede
utredningen som legges fram i styremøtet 28. november 2014, beskriver helhetlig forslag om omstillingstiltak
innenfor somatikk og habilitering/rehabilitering basert på krav til kvalitet og pasientsikkerhet, herunder
eventuelle endringer i lokalisering av pasienttilbud.
Styret legger opp til en høring av de forslagene som blir lagt fram i styret.
Utredning av de ti hovedområdene ovenfor skal ivareta følgende problemstillinger:
1.
Kompetanse og bemanning
Utredningen skal identifisere pasienttilbud og/eller lokalisasjoner som baserer driften på vikarstafetter,
ref. Kunnskapssenterets rapport om risiko ved slik drift. Utredningen skal gi oversikt over små og
sårbare fagmiljøer som i så henseende kan representere en risiko. Forslag til endringer skal følge
retningslinjer og faglige anbefalinger fra Helse Sør-Øst.
2.
Intensivenhetene
Utredningen skal vurdere om intensivenhetene ved de seks somatiske sykehusene tilfredsstiller faglige
anbefalinger fra fagutvalg i Helse Sør-Øst (rapport 2014). Utredningen skal videre anbefale hvor mange
intensivenheter foretaket kan opprettholde i forhold til pasientgrunnlaget og pasienttilbudet, herunder
vurdere om foretaket iht. krav om kvalitet og kompetanse bør samle intensivsengene på færre enheter enn i
dag og hvilke konsekvenser dette eventuelt kan få for pasienttilbud og drift ved sykehus uten intensivenhet.
3.
Akuttmottakene
Utredningen skal vurdere om akuttmottakene ved de somatiske sykehusene tilfredsstiller kravene knyttet
til organisering, kompetanse og bemanning, herunder tydeliggjøre hvilke tiltak som eventuelt må
iverksettes for å bedre kvaliteten og øke pasientsikkerheten i akuttmottakene. Utredningen skal videre
vurdere om antall akuttmottak bør reduseres basert på helseforetakets pasientgrunnlag og gjeldende
kvalitetskrav. Konsekvenser av og løsninger for drift ved sykehus uten akuttmottak 24/7 skal fremgå av
utredningen.
4.
Traumemottakene
Utredningen skal vurdere om dagens fem traumemottak for multitraumer oppfyller kravene innenfor
organisering, prosedyrer og protokoller, kompetanse og opplæring, herunder tydeliggjøre hvilke tiltak og
ressurser som eventuelt må iverksettes dersom alle fem traumemottakene fortsatt skal kunne håndtere
multitraumer iht. gjeldende kvalitetskrav. Utredningen skal videre vurdere om antall traumemottak for
multitraumer kan reduseres basert på helseforetakets pasientgrunnlag, gjeldende kvalitetskrav og
ansvarsfordelingen mellom traumemottak i Sykehuset Innlandet og det regionale traumemottaket ved Oslo
Universitetssykehus.
5.
Ortopedi og revmakirurgi/revmatologi
Utredningen skal vurdere hvordan helseforetaket kan organisere det ortopediske pasienttilbudet for i
større grad enn i dag å tilfredsstille regionale kvalitetskrav til ortopedi og revmakirurgi, herunder vurdere
hvor mange ortopediske døgnenheter helseforetaket må ha for å dekke befolkningens behov for akutt og
elektiv ortopedi. Utredningen skal videre med bakgrunn i ny medisinsk behandling vurdere behovet for
revmatologiske døgnplasser. Utredningen skal også vurdere konsekvensene av samlokalisering av
helseforetakets tilbud innenfor revmatologi og revmakirurgi i tråd med regionale kvalitetskrav.
6.
Medisinsk onkologi
59
Utredningen skal vurdere hvordan de medisinsk onkologiske fagmiljøene kan styrkes, enten ved
samlokalisering på færre steder enn i dag eller ved andre organisatoriske løsninger. Utredningen skal
beskrive konsekvenser for samhandlingen mellom medisinsk onkologi og kirurgi samt konsekvensene for
pasientenes kreftbehandling.
7.
Kreftkirurgi (tarmkreft, endetarmskreft og gynekologisk kreft)
Utredningen skal vurdere om kirurgi for tykktarmskreft og endetarmskreft skal samles på færre steder
enn i dag. Vurderingen skal baseres på nasjonale og regionale kvalitetskrav for disse tre krefttypene.
Utredningen skal videre vurdere konsekvensene for de gastrokirurgiske og gynekologiske avdelingene som
eventuelt ikke skal utføre kreftkirurgi.
8.
Prostatasenter
Utredningen skal vurdere en videreutvikling av områdesykehusansvaret for prostatakreft med vekt på
tidlig avklaring/utredning og behandling. Vurderingen skal baseres på nasjonale og regionale
kvalitetskrav. Utredningen skal beskrive konsekvenser ved en ytterligere samling av den kurative
virksomheten for prostatakreft.
9.
Produksjon av blodprodukter
Utredningen skal vurdere om kvalitet og fagmiljø innenfor produksjon av blodprodukter kan styrkes
enten ved samlokalisering på færre steder enn i dag eller ved andre organisatoriske løsninger. Vurderingen
skal baseres på nasjonale og regionale kvalitetskrav. Utredningen skal vurdere konsekvenser for de
enhetene som eventuelt ikke skal ha produksjon av blodprodukter.
10.
Samorganisering og samlokalisering av habilitering/rehabilitering
Utredningen skal vurdere om organisering og samlokalisering av tilbud, herunder samlokalisering med
somatikk, vil styrke tilbud til pasientgruppen innen rehabilitering/habilitering gjennom en mer
samordnet, tverrfaglig og planmessig tjeneste. Vurderingen skal baseres på nasjonale og regionale
kvalitetskrav. Utredningen skal videre beskrive konsekvenser ved samorganisering og samlokalisering
innenfor habilitering/rehabilitering.
Styret understreker at følgende kriterier skal gjelde for omstillings-/utredningsarbeidet:
•
•
•
Omstillingstiltakene skal ha som formål å sikre at foretaket opprettholder god kvalitet og bidra til å
videreutvikle kvaliteten der den i dag ikke tilfredsstiller nasjonale og regionale kvalitetskrav.
Omstillingsarbeidet må ha en helhetlig tilnærming og pasienttilbudet ved alle de seks somatiske
sykehusene og i divisjon Habilitering/rehabilitering skal være gjenstand for vurdering.
Omstillingstiltakene må gjennomføres innenfor handlingsrommet i ØLP 2015-2018."
Organisering av utredningsarbeidet med «Omstilling somatikk»:
Foretaket har i 2 halvår 2014 arbeidet med å legge fram forslag til faglige og kvalitetsmessige tiltak
for omstilling av det somatiske pasienttilbudet. Mandatet fra styret gir føringer om utredninger av
faglige og organisatoriske problemstillinger innenfor ti definerte områder som anses viktige for
kvaliteten på pasienttilbudet i Sykehuset Innlandet.
Eier av utredningsarbeidet iht. mandat er administrerende direktør i samråd med ledergruppen.
Fagdirektør er ansvarlig for at utredningsarbeidet skjer iht. godkjent mandat og har innstillende
myndighet overfor administrerende direktør/ledergruppen. Det er etablert arbeidsgruppe med
oppdragsstøtte fra Deloitte. De allerede etablerte fagrådene i Sykehuset Innlandet, sentralt
60
medisinsk fagråd og sentralt helsefaglig fagråd benyttes som interne referansegrupper for å
informere, gi innspill og drøfte aktuelle tema underveis i arbeidet. Prosjektsjef leder møtene i de
interne referansegruppene. Den eksterne referansegruppa ledes av foretakets fagdirektør og
referansegruppa benyttes for å informere, få innspill og drøfte aktuelle tema underveis i arbeidet.
Sentrale stabsressurser, deriblant økonomidirektør og direktør eiendom og intern service, blir
trukket inn i utredningsarbeidet i relevante problemstillinger. Kommunikasjonsdirektøren i
Sykehuset Innlandet skal følge prosessen tett og bistå administrerende direktør/ledergruppen,
fagdirektør og prosjektsjef. Brukerutvalget, foretakstillitsvalgte/foretakshovedverneombudet
(TV20) og Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU) er blitt orientert om fremdrift og resultater av
utredningsarbeidet.
Arbeidet er organisert som vist nedenfor.
Oppdragseier
AD/ledergruppen
Ekstern
referansegruppe
TV20 og HAMU
Sentrale fagråd
Oppdragsansvarlig
Fagdirektør Toril Kolås
Kommunikasjonsdirektør
Arbeidsgruppe
Ledet av Prosjektsjef Ingerlise Ski
Økonomidirektør
Direktør eiendom
Interne referansekilder
Arbeidsgruppen har utredet de ti hovedområdene som styret har bedt om. Gruppen har gjennom
grundige kildevurderinger gitt begrunnede faglige anbefalinger for utredningsområdene.
Anbefalingene bygger på nasjonale faglige retningslinjer, faglige føringer fra Helse Sør-Øst,
erfaringer og beslutningsunderlag fra tilsvarende prosesser i andre helseforetak samt trender
innenfor moderne sykehusdrift.
Arbeidsgruppen har utarbeidet sluttrapport som viser hvordan de faglige anbefalingene kan
gjøres om til konkrete geografiske løsninger for Sykehuset Innlandet. I sluttrapporten legges frem
alternative forslag til geografiske modeller for det somatiske pasienttilbudet. Gruppen har vært
opptatt av å fremme forslag som sikrer at den faglige kvaliteten ligger på et stabilt trygt nivå uten
fare for å komme under forsvarlighetsgrensen. Forslagene må videreutvikles og detaljeres
ytterligere i det videre arbeidet.
Administrerende direktør la fram rapporten for styret i møtet 28. november og det ble fattet
følgende vedtak for det videre arbeidet:
Styresak 095/2014, - Omstilling somatikk – Rapport fra utredningsarbeidet høsten 2014:
«
1. Styret tar rapporten fra utredningsarbeidet i henhold til mandat gitt i styresak nr 058-2014 til
orientering.
61
2. Styret ber administrerende direktør foreta arealberegninger og kostnadsberegninger samt faglige
konsekvensvurderinger av modellene, eventuelt justerte modeller. Styret ber om å få fremlagt
tilleggsrapporten i styremøtet 23. april 2015.
3. Styret forutsetter at videre utredninger skjer i henhold til 12 prinsipper for medvirkning og omstilling.
4. Styret ber administrerende direktør legge fram forslag til høringsprosess når saken kommer opp for styret
på nytt 23. april 2015. «
Med bakgrunn i styrevedtak 28. november utredes ytterligere beslutningsgrunnlag for styret.
Dette vil bidra til en bredere drøfting av muligheter og konsekvenser i foretakets ledergruppe og
divisjoner. Det er nødvendig å finne ut om de foreslåtte modellene lar seg gjennomføre med
hensyn til areal og kapasitet (senger, operasjonsstuer m.v.). Det er og viktig å finne ut om
modellene kan gjennomføres innenfor foretakets økonomiske handlingsrom, ref. styrets mandat
for utredningsarbeidet. En viktig del av disse beregningene vil være sammenligning av ressurser
knyttet til dagens vaktordninger og ressurser til nødvendige vaktordninger i de nye modellene
(personell/legespesialister/økonomi). Det vil også være behov for å beregne eventuelle
investeringsbehov.
De interne referansegruppene og særlig sentralt medisinsk fagråd har henvist til regjeringens
kommende forslag til ny helse- og sykehusplan som skal presenteres høsten 2015. Fagrådet har
henstilt foretakets ledelse om å avvente å konkludere med hvilke omstillingstiltak som skal
gjennomføres til innholdet i ny helse- og sykehusplan er kjent. Det er viktig å kjenne innholdet i
planen før styret fatter endelig beslutning om omstillingstiltakene i den somatiske virksomheten.
Dette er nødvendig for å sikre at Sykehuset Innlandets omstillingsarbeid er i tråd med
overordnede føringer.
Arbeidet med videre oppfølging av «Omstilling somatikk» pågår og det vil bli fremmet ny
styresak 23. april 2015 i tråd med vedtaket.
7.2 Omstilling psykisk helsevern
Divisjon Psykisk helsevern har arbeidet systematisk i 2014 i henhold til føringer og aktiviteter i
Masterplan Fag kortsiktig- og langsiktig del, Masterplan Omstilling og Masterplan Bygg.
Implementeringsaktiviteten bygger på styrets vedtak i sak nr 095-2012 ”Endringer i faglig struktur og
organisering av psykisk helsevern. Oppfølging av rapporten fra prosjekt Psykisk helsevern 2011-2013”.
Det vises videre til styrets behandling 5. september 2013 av styresak nr 058-2013 og 20.februar av
styresak nr 019-2014 Status omstilling som redegjorde for omstillingsarbeidet i divisjon Psykisk
helsevern etter styrets vedtak 20. desember 2012. Videre styresak nr 059-2014 Status omstilling
psykisk helsevern. Styret tok informasjonen om status for omstillingsarbeidet til orientering.
Divisjon Psykisk helsevern har arbeidet systematisk i henhold til føringer og aktiviteter i
Masterplan Fag kortsiktig del, Masterplan Omstilling og Masterplan Bygg. Disse masterplanene
har aktiviteter gjeldende for 2013 og 2014, MP Fag langsiktig del gjelder for 2015 - 2017.
Masterplan Fag er todelt; den kortsiktige ble godkjent av divisjonsdirektør 3. juni 2013, den
langsiktige delen ble ferdigstilt og godkjent høsten 2014.
Nedenfor omtales status for masterplanene:
Masterplan Fag
62
Masterplan Fag har lagt til rette for en mest mulig likeverdig utvikling av pasienttilbudet i divisjon
Psykisk helsevern i tråd med føringene som følger av styrets vedtak i sak nr 095-2012, uavhengig
av hvor tilbudet er organisert og lokalisert.
Masterplanens kortsiktige del omhandler prosjektrapportens anbefalinger samt praktiske og
faglige avklaringer for implementering av disse. Status for punktene i den kortsiktige fagplanen:
• DPSenes befolkningsansvar
De fem DPSenes har tatt sitt befolkningsansvar for alle pasientgrupper som ikke skal ha
behandling på sentralsykehusene på Reinsvoll og Sanderud. Samarbeidet mellom DPSene og
sentralsykehusene ivaretas gjennom faste møtestruktur. Problemstillinger i det daglige
samarbeidet i forbindelse med henvisning/overføring av pasienter mellom enhetene er fulgt opp
løpende gjennom 2014.
• Etablering av akuttjenester ved DPSene, herunder ambulant akutteam
Alle de fem DPSene har etablert akuttjenester ut fra ulikheter i størrelse, befolkningsgrunnlag og
ulik geografi i sitt opptaksområde. DPSene har ulik grad av spesialistdekning og ulike muligheter
for differensiering av pasienttilbudet.
Divisjonen har ikke kunnet innfri de nasjonale føringene om et ambulant akuttilbud 24/7 ved
DPSene fra høsten 2013 på grunn av manglende spesialistdekning og økonomiske ressurser. Per i
dag har kun DPS Elverum-Hamar på Sanderud og DPS Gjøvik på Gjøvik vaktordning med
spesialist 24/7.
I publikasjon fra Helsedirektoratet utgitt i mars 2014, ”Organisering og praksis i ambulante akutteam
ved distriktspsykiatriske senter (DPS)” er kravet til 24/7 for ambulante akutteam sterkt nedtonet. Det
erkjennes at slik beredskap er svært ressurskrevende og det er ikke kjent at noen DPS i Norge har
innført slik åpningstid. Det er åpnet for ulike samarbeidsmodeller mellom enheter innenfor
psykisk helsevern, kommunale tilbud og fastleger.
Det er inngått avtale mellom DPSene på Kongsvinger, Lillehammer og Tynset og
sentralsykehusavdelingene på Reinsvoll og Sanderud om at sykepleier/vernepleier på kvelds- og
nattvakt kan ta direkte kontakt med vakthavende lege på sentralsykehus for innleggelse av
pasient.
DPSenes ambulante akutteam vil derfor inntil videre ha ulik åpningstid. De ambulerende
akutteamene ved DPS Gjøvik og DPS Elverum-Hamar har åpningstid til kl 21.30, akutteamene
ved DPS Kongsvinger, DPS Lillehammer og DPS Tynset har åpningstid til kl 15.30. Det er
videre etablert telefonordninger ved DPSene slik at fastleger og legevakter kan kontakte ”sitt”
DPS 24/7. Eget informasjonsbrev er sendt til kommuner og fastleger i november 2014.
• Felles praksis for henvisninger
I utgangspunktet og i tråd med nasjonale føringer skal alle henvisninger fra fastleger og legevakter
rettes til DPSene hele døgnet, ref deres befolkningsansvar. Dette er ikke mulig så lenge DPSene
ikke har ambulerende akutteam med vaktordning for spesialist 24/7. Det har dermed vært
utfordrende å kommunisere en henvisningspraksis med ulike unntak til fastleger og kommuner,
men divisjonen har ikke opplevd store problemer i forhold til henvisninger etter utsendelse av
informasjonsbrevet 22. november 2013. Utsendt informasjonsbrev til kommuner og fastleger i
november 2014 har avklart dette noe.
63
Alle ordinære henvisninger skal sendes det DPS som har befolkningsansvar for pasienten, dvs. iht
inndeling av opptakskommuner i Hedmark og Oppland. Akutt- og ø-hjelpshenvisninger innenfor
akutteamenes åpningstid skal rettes til DPSene; unntaket er der pasienten åpenbart trenger
innleggelse i lukket post eller på tvang. Akutt- og ø-hjelpshenvendelser utenfor akutteamenes
åpningstid kan rettes til DPSene dersom pasienten kan vente på poliklinikktime eller besøk av
akutteamet første virkedag etter. Alle andre henvendelser rettes til vakthavende lege ved Avdeling
for akuttpsykiatri og psykosebehandling ved hhv Reinsvoll eller Sanderud.
• Planlagt døgnbehandling ved DPSene
DPSene har problematisert at etablering av akuttjenester vil måtte medføre prioritering av
ressurser og døgnplasser til akuttposter og ambulerende akutteam framfor ressurser til planlagt,
langvarig (elektiv) døgnbehandling. Nasjonale føringer vektlegger tilgjengelighet som en kvalitet
ved tilbudet i psykisk helsevern og TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling). Uten tilførsel av
nye ressurser til DPSene kan etablering av akuttjenester medføre endringer for tilbudet om
planlagt behandling.
Pasientene kan oppleve at langvarige innleggelser blir erstattet med et sekvensielt
behandlingstilbud mellom døgn og poliklinikk. Denne utviklingen er i tråd med utvikling ellers i
landet og til dels ønskelig ut fra et faglig standpunkt.
• Døgnbehandling ved sentralsykehus
Divisjonens sentralsykehus er etter omstillingen organisert som fire avdelinger med lokalisasjoner
på Sanderud, Reinsvoll, Løbak og Hov:
o
o
o
o
Avdeling for Alderspsykiatri
Avdeling for Akuttpsykiatri og psykosebehandling Reinsvoll
Avdeling for Akuttpsykiatri og psykosebehandling Sanderud
Avdeling for TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling)
Enhet for spiseforstyrrelser skal ha kompetanse og pasienttilbud på sentralsykehusnivå og er fra
1. september 2013 organisert under DPS Gjøvik og samlokalisert med DPSet og det somatiske
sykehuset på Gjøvik. En arbeidsgruppe har utarbeidet en plan for videreutvikling av tilbudet til
pasienter med spiseforstyrrelser.
Det er oppnevnt en arbeidsgruppe som skal utarbeide retningslinjer for behandling av
personlighetsforstyrrelser. Arbeidsgruppen skal levere sin anbefaling høsten 2015.
I Avdeling for TSB er det igangsatt arbeid knyttet til føringer i Områdeplan TSB, ref styresak nr
094-2013. Strukturering av det fremtidige behandlingstilbudet i Enhet for døgnbehandling
(Sørlihaugen, Reinsvoll) er utarbeidet av en arbeidsgruppe. Endringen i tilbudet til pasientene er i
samsvar med områdeplanen. Endringen i behandlingstilbudet ved Enhet for gravide og familie,
ref. styresak nr 095-2012, gjennomføres i samsvar med ferdigstillelse av ombygging og nybygg på
Reinsvoll, ref. Masterplan Bygg.
• Faglig og organisatorisk omstrukturering av døgntilbudet til barn og familie
Omstillingsprosessen for sammenslåing av Hagen behandlingsenhet og Familieenheten Gjøvik
har pågått i 2014. En arbeidsgruppe med representanter fra både poliklinikk og døgnavdeling
arbeider med å definere det faglige innholdet og de organisatoriske rammene.
Parallelt pågår det planlegging og utforming av de bygningsmessige forhold. Det er sannsynlig at
omstrukturering og samlokalisering trer i kraft høsten 2015.
64
Masterplan Omstilling
Masterplan Omstilling 2013-2014 har til hensikt å bidra til en planlagt, systematisk og åpen
prosess for implementering av organisatoriske endringer for ansatte som følge av styrets vedtak i
sak nr. 095-2012.
Følgende prosesser gjenstår:
• Hagen behandlingsenhet og Familieenheten Gjøvik organiseres under felles ledelse og
samlokaliseres. Se status Masterplan Bygg.
• Avgiftningsenheten på Sanderud ved Avdeling for TSB skal øke antall plasser fra 11 til
13. Se status Masterplan Bygg.
Omstilling av ansatte
I forbindelse med omstillingsprosessen har divisjonen omstillingskandidater hvor målet er å få
disse innplassert i budsjetterte stillinger. Det skilles mellom de årsverkene som er en direkte
konsekvens av prosjekt psykisk helsevern og de som blir belastet enheten med bakgrunn i
tidligere omstillinger. Ved årsskiftet var det 8,6 månedsverk som ikke var innplassert i budsjettert
stilling.
Masterplan Bygg
Masterplan Bygg skal legge til rette for gjennomføring av omstillingene som følge av styrets
vedtak i sak nr. 095-2012. De bygningsmessige tilpasningene skal muliggjøre faglige og
organisatoriske endringer i tråd med vedtaket samt gi faglige og ressursmessige driftsfordeler.
De prioriterte bygningsmessige tiltakene er knyttet til følgende faglige og organisatoriske
endringer:
•
•
•
•
•
Samlokalisering på Gjøvik av Hagen behandlingsenhet og Familieenheten i BUP
Døgnavdeling (den nye enheten samlokaliseres med BUP Gjøvik)
Samlokalisering av Avdeling for alderspsykiatri på Sanderud
Samlokalisering av utredningsenheten og avgiftningsenheten i Avdeling for rusrelatert
psykiatri og avhengighet på Sanderud
Flytting av Enhet for gravide og familier i Avdeling for rusrelatert psykiatri og
avhengighet fra Hov til Reinsvoll
Samlokalisering av lukket døgnenhet med to akuttenheter i Avdeling for akuttpsykiatri på
Reinsvoll
Samlokalisering av Familieenheten og Hagen behandlingsenhet BUP på Gjøvik har vært under
planlegging i 2014 og ferdigstilles i 2015. For byggeprosjektene på Reinsvoll og Sanderud er
avtale med entreprenør på plass og fremdriften iht. fremdriftsplanen.
Det er brukt 8 mill kr fra divisjonens overskudd i 2013 til finansiering av nødvendig ombygging i
2014 i det tidligere BUP-bygget på Elverum for å legge til rette for poliklinikken ved DPS
Elverum-Hamar, Elverum.
Det er viktig for foretaket å legge til rette for overføring av kunnskap og erfaringer fra prosessen i
psykisk helsevern til fremtidige prosesser i de somatiske divisjonene.
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
65
TSB er et prioritert satsingsområde, og skal fortsatt være det fremover. I henhold til Prop 1S
(2014 – 15) videreføres regelen om at TSB skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk. De
økonomiske rammene for dette område vil påvirkes av at Jevnaker kommune overføres til Vestre
Vikens opptaksområde, med en reduksjon i de økonomiske rammene som en konsekvens av
dette. Behandlingstilbudet til gravide rusmiddelmisbrukere ble i 2014 styrket for bedre å kunne
ivareta pasienter med tung tilleggsproblematikk. Enhet for gravide og familie flyttes fra Hov i
Land til Reinsvoll. Det er først etter flyttingen at styrkingen av det faglige tilbudet vil bli fullt ut
gjennomført. For øvrig vil driften fremover preges av satsning på en sterk økning i
poliklinikkenes produktivitet.
7.3 Videreutvikling av spesialisthelsetjenester i Fjell regionen.
Det er gjennomført et samarbeidsprosjekt mellom St Olav Hospital og Sykehuset Innlandet i
Fjellregionen for å sikre befolkningen i Fjellregionen – på tvers av helseregiongrensen – en mest
mulig helhetlig og integrert spesialisthelsetjeneste.
Rapporten ”Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen” (20.05.13) er framlagt for
styret i Sykehuset Innlandet som har vedtatt at det skal innledes forhandlinger med St Olavs
Hospital HF om hvordan samarbeidet om akutt-tilbud, elektivt tilbud og tilbudet innen psykisk
helsevern og rus kan formaliseres (styresak 074-2013).
Spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen skal tilpasses overordnede utviklingsplaner og økonomiske
rammebetingelser i de respektive HF. Det legges videre til grunn at Fjellregionen er et felles
opptaksområde, og det foreslås at opptaksområdet til SI Tynset utvides til å omfatte alle
kommunene i Fjellregionen.
Det er oppnådd løsninger inne flere områder i 2014 som betyr et bedre forløp for pasienter fra
Fjellregionen. Her nevnes:
• ”Terskelfritt” pasientreiser over grensene
• Elektronisk overføring av røntgenbilder mellom Tynset og St. Olavs Hospital
• Robust reumatologi-tilbud med service fra St Olavs Hospital
• Ortopedisk poliklinikk i Oppdal driftet fra Tynset sjukehus
• Befolkningen i Røros/Holtålen har økt bruken av Tynset sjukehus
• Pleie- og omsorgsmeldinger i DIPS til Os, Røros og Holtålen
Det er utarbeidet seleksjonskriterier for akuttinnleggelser som er bearbeidet og gjennomgått av
fagmiljøet i Sykehuset Innlandet i samarbeid med aktuelle klinikksjefer ved St. Olavs Hospital.
Også fastlegene i opptaksområdet har vært involvert i prosessen.
Målsetning har vært å beskrive SI Tynset sin rolle i behandlingskjeden i spesialisthelsetjenesten.
Grunnprinsippet for seleksjonskriteriene er:
• Diagnostikk skal så langt som mulig gjøres lokalt
• Det er lav terskel for samråd med spesialist på seksjonerte avdelinger ved SI Hamar
og St Olavs hospital.
• Der diagnostikk tilsier videre utredning eller endelig behandling på høyere nivå, skal
pasienter flyttes over til SI/St Olav/ OUS. SI Tynset vil da sørge for at pasientene er
stabilisert for transport.
Seleksjonskriteriene legges til grunn for bruken av SI Tynset som akuttsykehus, det er viktig at
det er faglige vurderinger og pasienthensynet som er styrende for henvisning av pasienter.
66
7.4 Plan for strategisk utvikling - Forskning og innovasjon.
Forskning er en av sykehusets lovpålagte oppgaver, jfr. Spesialisthelsetjenestelovens § 3-8 og
helseforetaksloven § 1 og 2. Det skal tilrettelegges for ulike typer medisinsk og helsefaglig
forskning i alle helseforetak. Forskning er viktig for å forbedre helsetjenesten og for å være i
stand til å foreta kritiske vurderinger av etablerte og nye diagnostiske metoder, behandlingstilbud
og teknologi, samt for å ivareta og veilede pasientene. En systematisert forskningsvirksomhet
danner basis for kvalitetsutvikling i spesialisthelsetjenesten og er et fundament for
kunnskapsbasert praksis og for undervisning.
Sykehuset Innlandet avsetter øremerkede midler til gjennomføring av forskningsprosjekter i SI.
Midlene tildeles etter kvalitetskriterier og i henhold til forskningsstrategiene i Sykehuset Innlandet og
Helse Sør-Øst. Midlene utlyses internt og kan søkes av alle ansatte. Hovedutlysning er 15. februar
hvert år. Det er i første rekke søknader om stipender (doktorgrad- og postdoktorstipend) som
tildeles midler etter faste satser ved denne utlysningen. Stipendene er som regel av tre års varighet.
Den faglige kvalitetsvurderingen av søknadene gjøres av en ekstern fagkomité sammensatt av
personer med bred kompetanse på høyt forskningsmessig nivå fra forskjellige forskningsfelt og med
ulike forskningsmetoder. Forskningsavdelingen har sekretariatsfunksjon og komitéen ledes av
forskningsdirektøren. Sykehuset Innlandet sitt eget forskningsutvalg gjør deretter en strategisk
vurdering av søknadene, og foretar den endelige tildeling ut fra budsjetterte midler.
Oppdragsforskning i Sykehuset Innlandet er forskning hovedsakelig i samarbeid med
legemiddelindustrien. For at nye medisinske legemidler og nytt medisinsk utstyr skal bli godkjent,
må disse gjennom en lang testperiode for å undersøke effekten av behandlingen og sikre at
eventuelle uønskede virkninger er oppdaget. Her er det store pasientgrupper nasjonalt eller
internasjonalt som testes via standardiserte forskningsprotokoller. Dette er viktig forskning for å
sikre best mulig pasientbehandling. Sykehuset Innlandet deltar per i dag i mer enn 40 ulike
oppdragsforskningsstudier, fordelt på mange ulike avdelinger og divisjoner.
Oppdragsforskningen blir betalt av oppdragsgiver, hovedsakelig legemiddelindustrien, mens
Sykehuset Innlandet bidrar med medisinsk kompetanse, pasienter og pasientbehandling. Enhet
for oppdragsforskning koordinerer studiene og har det faglige ansvaret for 8 studiesykepleiere i
Sykehuset Innlandet. Det er budsjettert med 2,9 årsverk på oppdragsforskning.
Styret i Sykehuset Innlandet vedtok 21. juni 2012 forskningsstrategi for 2012-2016.
Forskningsstrategien legges til grunn ved utlysning og tildeling av forskningsmidler, disponering
av andre ressurser og ved utpeking av satsningsområder. Den brukes som grunnlag for
planlegging og organisering av forskning på et overordnet nivå og for evaluering av
forskningsinnsatsen i foretaket.
Styret for Sykehuset Innlandet har vedtatt å styrke ressursgrunnlaget for forskning. Det er vedtatt
en 3-årig opptrappingsplan for forskning.
Forskningsaktivitet i sykehuset er økende og det er i løpet av de siste årene tilsatt flere forskere i
samarbeidsstillinger med høgskoler og universiteter, noe som bidrar til ytterligere økt
forskningsaktivitet.
67
7.5 Plan for strategisk utvikling – Kunnskapsbasert praksis
Sykehuset Innlandet har utarbeidet en strategi for kunnskapsbasert praksis for årene 2014 - 2016.
Det er laget en egen handlingsplan for arbeidet, som er rettet mot alle ansatte, med et særlig fokus
på ledere.
I 2014 er det gjennomført tiltak for å samordne kunnskapsbaserte prosedyrer, pasientinformasjon
og veiledende behandlingsplaner samt se disse i sammenheng innenfor prioriterte områder som
pasientsikkerhetsprogrammet og pakkeforløpene for kreft.
I regionen er det et mål å legge litteratursøk gjennomført i bibliotekene i Helse Sør-Øst fritt ut på
internett, slik at søkeresultatene kan brukes av alle foretakene. Sykehuset Innlandet har så langt
vært en hoved bidragsyter på dette området, sammen med OUS. Det er en ambisjon fra Helse
Sør-Øst at hvert foretak utarbeider to pasientforløp/behandlingslinjer årlig.
Sykehuset Innlandet fikk fra 2013 ansvaret for en av fem regionale funksjoner som ble etablert i
Helse Sør-Øst: Kunnskapsgrunnlag og kunnskapsstøtte. Rollen innebærer å bidra til koordinering
og videreutvikling av området i et nettverk med representanter fra alle helseforetakene i regionen.
Denne regionsfunksjonen samarbeider med AHus som har ansvar for
pasientforløp/behandlingslinjer, og Vestre Viken som har ansvar for læringsnettverk for system
for kontinuerlig forbedring.
I samarbeid med AHus ble det arrangert tre læringsnettverkssamlinger i 2014 med utvikling av
nye pasientforløp/behandlingslinjer i foretakene som tema. Sykehuset Innlandet deltok med tre
prosjektteam på disse samlingene: Behandlingslinje for hjerneslag, skadelig bruk/avhengighet av
alkohol og Pasienter med behov for kirurgisk revisjon av sår. Resultatene av arbeidet ble
presentert på en avsluttende samling i desember, der kirurgisk avdeling Lillehammer vant
posterpris for sårprosjektet.
Det er også inngått et samarbeid med Helsebiblioteket innen rammen av regionsfunksjonen og et
prosjekt (EviCare), om utvikling av en prototyp for beslutningsstøtte for pasienter
(samvalgsverktøy). Prototypen testes nå for pasienter med bipolar lidelse. Meningen er at
verktøyet skal kunne brukes for alle viktige valg mellom behandlinger, der det finnes et
kunnskapsgrunnlag som gjør at pasienten kan foreta en avveining mellom fordeler og ulemper
ved de ulike alternativene.
Grunnlaget for god praksis legges allerede i utdanningene. Sykehuset Innlandet har etablert et
strategisk samarbeid med høgskolene i Hedmark, Gjøvik og Lillehammer. Innenfor dette
samarbeidet samles ulike arbeidsgrupper med representanter fra helsefagutdanningene.
Temaer med diskusjon om kunnskapsutvikling og god praksis har vært
- Hvordan utvikle en kunnskapsbasert praksis gjennom grunn- og videreutdanningene
- Hvordan elementene i pasientsikkerhetsprogrammet kan inngå i utdanningen,
praksisperiodene og som tema for bacheloroppgaver.
- Simulering
7.6 Plan for strategisk utvikling – Virksomhetsutvikling gjennom mobilisering av leder og
medarbeidere.
Foretakets gjeldende HR-strategi, styresak 101-2012, har et perspektiv frem mot 2016.
68
HR-strategien skal bygge opp rundt Sykehuset Innlandet sin visjon:
”Sykehuset Innlandet skal gi gode helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av
alder, bosted, etnisk tilhørighet kjønn og økonomi.”
HR-strategien realiseres gjennom fokusområder med tilhørende målsettinger for planperioden, og
operasjonaliseres gjennom årlige handlingsplaner med tiltak innenfor hvert av fokusområdene.
Handlingsplanen for 2015 ble behandlet som egen sak i styremøte 18.desember 2014 (sak 1052014). Det vil i 2015 fortsatt være et fokus på kontinuitet i leveranser av HR-basistjenester i
foretaket. I tillegg vil rekruttering og kompetansestyring ha et særskilt fokus. Under fokusområde
«Bedre ressursstyring» er det nedfelt ett tiltak hvor det skal utarbeides en systematisk oversikt
over rekrutteringstiltak i foretaket. Oversikten legges frem for styret i løpet av 1. halvår. Øvrige
tiltak som har til hensikt å bygge opp rundt rekruttering og kompetansestyring knytter seg blant
annet til et tiltak rundt ledermobilisering under fokusområde «Helhetlig lederskap».
Status for arbeidet med tiltakene vil bli rapportert i foretakets tertialrapporter til styret.
Nedenfor er en oversikt over fokusområder med tilhørende målformuleringer i perioden frem
mot 2016:
Enhetlig arbeidsgiverpolitikk
Arbeidsgiverpolitikk er summen av de verdier, holdninger og handlinger som arbeidsgiver står for og praktiserer
ovenfor medarbeiderne. En enhetlig arbeidsgiverpolitikk som er kjent og forankret i organisasjonen vil bidra til
engasjerte, kompetente og motiverte medarbeidere og ledere. Den vil være med å sikre en felles og forutsigbar
tilnærming til viktige personalpolitiske områder og klargjøre lederes ansvar for medarbeidere, samtidig som den vil
ansvarliggjøre den enkelte medarbeider. En enhetlig arbeidsgiverpolitikk forutsetter god samhandling mellom ledere,
ansatte, tillitsvalgte og vernetjenesten.
Målsettinger for perioden:




Sykehuset Innlandet har en tydelig og ensartet utøvelse av arbeidsgiverrollen, etterlever
lov- og avtaleverk og personalpolitiske føringer
Lønnspolitikken i foretaket er innarbeidet og diskutert med de tillitsvalgte
Det er et godt og avklart samarbeid med tillitsvalgte og verneombud preget av respekt og
tillit. Partene er bevisst sine roller og samhandlingsarenaer
Foretaket har en livsfasepolitikk som synliggjør medvirknings- og tilretteleggingsplikten
slik at det skapes mest mulig forutsigbarhet for partene
Helhetlig lederskap
Helhetlig lederskap innebærer å ivareta et samlet ansvar for personal, kvalitet, fag og økonomi til det beste for
foretaket.
Ledelse er å skape og opprettholde retning og energi – eller mål og motivasjon – blant mennesker som er en del av
en organisasjon, samt å styre den samlede ressursanvendelse slik at målene blir nådd innenfor gitte
rammebetingelser. Ledelse og måten ledelse blir utøvd på er en viktig faktor som påvirker både organisasjonens
resultat, og medarbeidernes opplevelse av arbeidssituasjonen.
Målsettinger for perioden:
69




Ledere praktiserer foretakets verdier og krav til lederatferd slik at det skapes en stadig
bedre helsetjeneste
Lederrollene i foretaket er definert og fulgt opp gjennom en helhetlig struktur for
lederavtaler og stillingsbeskrivelser
Lederutvikling og lederopplæring i foretaket er kulturbyggende, virksomhetsnært, og
bidrar til å rekruttere og videreutvikle lederressursene i foretaket
Ledere har basiskompetanse i endringsledelse og konflikthåndtering
Aktivt medarbeiderskap
Et aktivt medarbeiderskap utøves av engasjerte og motiverte medarbeidere som er aktive bidragsytere til god
pasientbehandling. Medarbeiderne er kjent med hvilke krav og forventninger som stilles til dem, og har et
medansvar for eget arbeidsmiljø som preges av trivsel, arbeidsglede og læring på arbeidsplassen. Et aktivt
medarbeiderskap innebærer et ansvar for å engasjere seg i forbedringsarbeid, bidra til klare ansvarsforhold og godt
samarbeid til beste for arbeidsmiljøet.
Målsettinger for perioden:
 Sykehuset Innlandet har engasjerte og motiverte medarbeidere som bidrar til å utvikle
foretaket som en helsefremmende arbeidsplass.
 Alle ansatte bidrar aktivt til et godt arbeidsmiljø gjennom etterlevelse av grunnverdiene
kvalitet, trygghet og respekt.
 Ledere og medarbeidere er engasjert og trent i systematisk forbedringsarbeid.
 IA-avtalen er innarbeidet i hele foretaket og målsettingene er oppnådd.
Målrettet ressursstyring
Kompetente, motiverte og endringsdyktige ledere og medarbeidere er Sykehuset Innlandet sin viktigste ressurs.
Måten denne ressursen ivaretas, anvendes og videreutvikles på er nøkkelen til kvalitet i møtet mellom pasient og
ansatt. Målrettet og strategisk forvaltning av medarbeiderressursen - kombinert med sterke fagmiljøer, fører til god
og bærekraftig rekruttering.
Målsettinger for perioden:
 Sykehuset Innlandet har god oversikt og kontroll over ressursbruk og
bemanningsutvikling
 Foretakets bemanningsplaner sikrer en effektiv og trygg tjeneste innenfor gjeldende
rammebetingelser
 Retningslinjer og systematikk for strategisk kompetansestyring er utviklet og
implementert
7.7 Plan for strategisk utvikling – Organisering og utvikling av fellestjenester
Eiendom
Foretaket gjennomfører ved behov og innenfor det økonomiske handlingsrommet som finnes,
tilpasninger for å opprettholde funksjonaliteten i forhold til pasientbehandlingen. Når det gjelder
bygningsmassens tilpasningsdyktighet, så vurderes den som relativt god ved sykehusene i
Elverum, Lillehammer, Kongsvinger og Gjøvik. For de resterende lokasjonene vurderes
tilpasningsdyktigheten som tvilsom. Bygningsmessig tilpasningsdyktighet er et uttrykk for
bygningenes generelle egenskaper i forhold til å møte vekslende (nye) krav til funksjonalitet, og til
enkelt og kostnadseffektivt å kunne bygges om og/eller tilpasses andre funksjoner.
70
Sykehuset Innlandet arbeider kontinuerlig for å redusere og effektivisere arealbruken i foretaket.
Generelt er det meget krevende å nå målsettingen i Helse Sør-Øst om arealreduksjon.
Arealgjennomgang som er foretatt har identifisert flere muligheter for arealkomprimering og
innfasing av virksomhet som ligger utenfor sykehusene. Utfordringen ligger i tilgangen på
investeringsmidler for å kunne gjennomføre nødvendige bygningsmessige tilpasninger.
Arbeid med å tilstandsgradere bygningsmassen i foretaket ble ferdigstilt våren 2013. Dette
arbeidet gir foretaket et bedre grunnlag for å planlegge vedlikehold og utbedre bygningsmassen til
det beste for både pasienter og ansatte.
Sykehuset Innlandet energimerket alle sine bygg i løpet av 2013.
Sykehuset Innlandet har i hele 2014 arbeidet med implementering av miljøledelse i foretaket.
Arbeidet har vært organisert som et prosjekt, med prosjektleder på fulltid. Det Norske Veritas
gjennomførte miljørevisjon av hele helseforetaket i uke 46. Sykehuset Innlandet vil lukke alle
avvik innen fristen på 3 mnd. som er kravet for å bli sertifisert.
Innkjøp og logistikk
Helse Sør-Øst stiller høye krav til innkjøp og logistikk i helseforetaket. Det forventes en dreining
mot mer innkjøpssamarbeid samt at flere prosjekter skal løftes opp på nasjonalt nivå. Sykehuset
Innlandet erfarer at utviklingen med mer innkjøp- og logistikksamarbeid på tvers av foretakene
kan være både utfordrende og tidkrevende. Styrket samhandling er bra på mange områder, men
det er også en del utfordringer med nasjonale avtaler når det gjelder å oppfylle krav til
standardisering, faglig kvalitet, lokale tilpasninger og egnethet.
For å nå målene må man lykkes i samhandlingen med fagmiljøene og sørge for bred medvirkning
i viktige prosjekter både regionalt og nasjonalt.
Sykehuset Innlandet har etablert kategoribaserte innkjøp i foretaket og har oppnevnt flere
fagutvalg som skal bistå med spisskompetanse inn i store og viktige innkjøpsprosjekter. På denne
måten vil foretaket bidra til ønsket utvikling og samordning av innkjøpsområdet og sørge for
gode og målrettede avtaler som støtter opp om kjernevirksomheten på best mulig måte.
Fagavdelingene for innkjøp og forsyning i Sykehuset Innlandet har stort fokus på at foretaket
etterlever lov- og forskriftsmessige krav til offentlige anskaffelser, samt at Sykehuset Innlandet
oppnår økonomiske besparelser, god kvalitet og en god forsyningstjeneste til vår
kjernevirksomhet.
Sykehuset Innlandet har etablerte gode rutiner for regelmessig oppfølging av
innkjøpsvirksomheten. Dette gir innkjøp et betydelig ledelsesmessig fokus som er nødvendig da
en stor del av foretakets økonomi er knyttet til innkjøp og en effektiv forsyningstjeneste.
E-Helse og Teknologi
Prosjektene som skal prioriteres i de kommende årene i Sykehuset Innlandet, er beskrevet i
Områdeplan e-Helse og Teknologi 2015-2019. Områdeplanen legges fram for foretaksstyret på
styremøtet i februar 2015.
Alle IKT-leveranser til Sykehuset Innlandet skal ha en kvalitet som sikrer stabil og forsvarlig drift
i pasientbehandlingen og dermed bidra til god pasientsikkerhet. For å bedre tjenestene til
pasientene, vil e-Helse og teknologi ha særlig fokus på teknologiske løsninger som vil være til
71
direkte nytte for pasienter og pårørende. Arbeidet med å bedre teknologiske støttesystemer for
helsepersonell og for foretaksledelse vil også ha prioritet i de kommende årene. Fokus på
pasientens behov gjenspeiles i avdelingens målbilde for planperioden 2015-2019:
«I Sykehuset Innlandet bidrar Teknologi og e-Helse til at helsetjenesten er mer brukerorientert. Gjennom
riktig bruk av teknologi, medvirker pasientene i beslutninger som angår dem og erfaringene deres brukes
aktivt til å forbedre tjenesten. IKT gir positiv effekt for pasienter, pårørende og helsepersonell, samt bidrar
til bedre ledelse og styring».
Dette er i tråd med nasjonale føringer som det er bred politisk enighet om. Helsedirektoratet
utvikler løsninger gjennom portalen Helsenorge.no. I løpet av 2015, vil de fleste innbyggere i
Norge få opprettet og tilgjengeliggjort kjernejournal og tjenester som e-resept. Sykehuset
Innlandet vil bidra til at nasjonale satsinger inngår som en helhet for pasientens kontakt med
helsevesenet.
I 2014 etablerte Sykehuset Innlandet sine første pasientrettede løsninger via portalen
MinJournal.no. Den første etablerte tjenesten er ombooking og kansellering av egne
timebestillinger. I 2015 vil portalen utvides med nye funksjoner som f.eks. tilgjengelig elektronisk
epikrise og laboratoriesvar. Det er stor politisk og faglig enighet om at dette er de første skrittene
mot en ny kommunikasjonsform mellom behandlende institusjon og pasient, og som gir
pasienten mer delaktighet og innsikt i eget sykdomforløp og behandling.
Prosjektene som Helse Sør-Øst definerer under programmet «Digital fornying» har hatt stort
fokus og belagt mye av foretakets tilgjengelige prosjektressurser. Sykehuset Innlandet ser også på
egne prosjekt og fornyingsinitiativ innen IKT som del av Digital fornying. Det er viktig å ha en
felles styring av både regionale og lokale prosjekt innad i sykehuset.
For Sykehuset Innlandet har 2014 vært preget av tre store regionale prosjekt:
•
•
•
Innføring av nytt PACS/RIS system – regional pilot
Oppgradering av plattform til ny regional standard.
Elektronisk samhandling
o PLO-meldinger til kommuner
o Elektroniske rekvisisjoner og henvisninger fra fastleger
Både PACS/RIS og Plattformprosjektet har av ulike årsaker krevd vesentlig mer ressurser og tid
enn antatt. Prosjektene vil derfor videreføres i 2015. Omlegging til ny plattform skal etter
reviderte planer være gjennomført innen 1. april 2015. PACS/RIS prosjektet har ny planlagt
oppstart i juni 2015. Planen avhenger av at leverandøren Carestream klarer å møte kravene som
er nedfelt i kjøpsavtalen.
Pleie- og Omsorgsmeldinger (PLO-meldinger) er innført mellom sykehuset og alle de 48
kommunene i Hedmark og Oppland, samt 5 samarbeidskommuner i nabofylker. Elektronisk
rekvisisjon og henvisning fra fastleger fungerer tilfredsstillende med løsning fra DIPS
(DIPS/Interactor), i påvente av at den regionale løsningen skal tilfredsstille de nødvendige
kvalitetskrav som både foretak og legekontorene forventer.
I tillegg til ovennevnte prosjekt, etableres følgende nye prosjekt som del av Digital fornying i
2015 i Sykehuset Innlandet:
•
Innføre DIPS beslutningsstyrt tilgang
72
•
•
Konvertere BUPDATA til Dips
Konvertere sak/arkivsystem fra Doculive til Public 360
Sikker og stabil drift har alltid en overordnet prioritet for alle IKT-tjenester ved Sykehuset
Innlandet. Videre arbeid med sikring av drift og avdekking risiko og sårbarhet, er et kontinuerlig
forbedringsarbeid. Det vil bli videreført arbeid med konsekvensvurderinger (ROS) ved bortfall av
IKT tjenester i 2015. Dette skal gjøre medarbeiderne i foretaket bedre rustet til å takle mulig
bortfall av IKT tjenester i kritiske situasjoner.
Gjennomføring av store omlegginger som nytt PACS/RIS, ny teknologisk plattform og innføring
av beslutningsstyrt tilgang i DIPS, vil kreve streng endringsstyring, omfattende tester og
koordinering mellom de ulike prosjektene. Sykehuset Innlandet har etablert en funksjon for å
koordinere prosjektenes innbyrdes avhengigheter. Viktige beslutninger blir lagt frem for SEI
(styringsplattform E-helse og IKT) for endelig beslutning.
For alle systemene står opplæring og brukeroppfølging sentralt. Det er basisen for å oppnå god
og kvalitetssikret bruk av systemene. Prosjekt «Orden i eget hus» har definert et klart behov for
kompetanseheving på bruk av felles kliniske systemer.
E-Helse og teknologi har god kompetanse innen metodikk for prosessforbedring og gevinstuttak.
Denne kompetansen bør videreutvikles og i større grad tas i bruk i kliniske og administrative
enheter og ved IKT løsninger i foretaket.
Sykehuset Innlandet satser på innovasjon og nyutvikling som gir rask effekt for
pasientbehandling og samhandling. Sykehuset Innlandet har etablert innovasjonsmiljøet
«InnoLab» som forestår og fasiliteter ulike prioriterte oppgaver innen dette området. I tillegg til å
etablere innovative løsninger for Sykehuset Innlandet, kan løsninger også gjøres tilgjengelig for
andre helseforetak.
Sykehuset Innlandet har hatt et etterslep i IKT løsninger. Dette er i ferd med delvis å utlignes ved
oppgradering til ny regional standard plattform og implementering av ny regional standard for
PACS/RIS. Det er likevel viktig at foretaket videreutvikler pasienttjenestene i takt med andre
foretak og i samsvar med forventningene som stilles av pasienter, pårørende, myndigheter og
samfunnet for øvrig. Kostnadseffektiv utvikling krever forutsigbare økonomiske rammer som
dekker kontinuitet i innovasjons- og prosjektarbeid.
7.8 Plan for strategisk utvikling – Bærekraftig utvikling gjennom økt handlingsrom
Medisinsk teknisk utstyr med tidsmessig teknologi, høy kvalitet og tilstrekkelig kapasitet er en
viktig forutsetning for riktige og effektive medisinske utredninger og god pasientbehandling.
Dette er dermed også en viktig forutsetning for å kunne nå målene gitt i oppdrags- og
bestillerdokumentet fra HSØ. Deler av det medisinsk tekniske utstyret i SI er så gammelt at det
kan gå utover kvaliteten i pasientbehandlingen. Etter hvert kan også muligheten til å avvikle
effektiv pasientbehandling påvirkes av at det ikke er funksjonelt utstyr tilgjengelig. Økende alder
på utstyret fører til hyppigere driftsstans og økte kostnader til drift og vedlikehold. Dette skjer
samtidig med at kortere liggetid og mer utstrakt bruk av dag- og poliklinisk behandling setter økte
krav til stabil og effektiv drift.
Sykehuset Innlandet har beregnet et investeringsmessig etterslep til medisinsk teknisk utstyr
(MTU) på ca. 260 millioner kroner. Gjennomsnittlig alder på medisinsk teknisk utstyr er beregnet
til drøyt ti år. En så høy alder på MTU, gjør at mye av utstyret ikke er tidsmessig i forhold til den
73
medisinskfaglige utviklingen. Høy alder og risiko for havari kan true driftssikkerheten. Dersom
Sykehuset Innlandet skal ha mulighet til å være i front og følge med i den medisinske utviklingen
slik pasientene venter, vil det være behov for en betydelig fornying og oppgradering av medisinsk
teknisk utstyr.
Sykehuset Innlandet har også en krevende struktur med mange enheter som skal forsynes med
utstyr og en betydelig bygningsmasse lokalisert på mage steder. Bygningsmassen krever løpende
vedlikehold og tilpasning for å være hensiktsmessig til pasientbehandling, sikre et godt
arbeidsmiljø og støtte opp om den strategiske utviklingen i Sykehuset Innlandet.
For å oppnå en bærekraftig økonomisk utvikling og samtidig nå målet om økt kvalitet i pasientbehandlingen, vil det være avgjørende at foretaket realiserer nødvendige investeringer. Når det
gjelder bygningsmassen er det et krav fra eier at Sykehuset Innlandet skal medvirke til å nå det
langsiktige målet om bedre arealutnyttelse og kostnadseffektivisering av eiendomsområdet.
Positive driftsresultater er en forutsetning for å oppnå disse målene.
Det må i de kommende årene derfor være et sterkt fokus på:
• Omstilling av drift for å skape en plattform for vekst
• Å gjennomføre nødvendige bygningsmessige tilpasninger og oppgraderinger i løpet av
planperioden frem mot 2018
• Å gjennomføre økte investeringer i medisinsk teknisk utstyr slik at gjennomsnittsalderen i
utstyrsporteføljen blir redusert.
Budsjettet for 2014 var satt opp med et positivt resultat på 40 mill. kr mens Økonomisk
langtidsplan 2014 - 2017 la opp til et resultat på 94 mill. kr. Denne endringen var knyttet til
økning i rammene fra HSØ og godt resultat i 2013 som ga bedre handlingsrom enn forutsatt i
Økonomisk langtidsplan 2014-2017. Selv om det samlede resultatet for Sykehuset Innlandet er
godt i 2014, leverer flere divisjoner negativt resultat og har store økonomiske utfordringer. De
somatiske sykehusene har et negativt avvik til sammen på 32 mill. kr og har dermed negativ
styringsfart inn i 2015. Det vil derfor være et spesielt fokus på årsverksutviklingen og
gjennomføringen av tiltakene som er en del av budsjettet for 2015.
Økonomisk langtidsplan 2015-2018 viser et innsparingsbehov på ca. 360 mill. kr over hele
perioden. I denne planen var det lagt opp til et resultat (midler til investeringer) i 2015 på 40 mill.
kr. Etter signaler fra eier ble dette i løpet av budsjettprosessen øket til 70 mill. kr. Foretakets
utfordring i tiden framover er dermed å redusere kostnadsnivået ytterligere i forhold til 2014nivået dersom en skal oppnå en bærekraftig utvikling.
7.9 Plan for et robust og framtidsrettet sykehustilbud
Oppsummering
Sykehuset Innlandet HF ferdigstilte i 2014 arbeidet med foretakets utviklingsplan. Styret
behandlet utviklingsplanen i sak 046-2014 og et foreløpig mandat for idéfasen i sak 047-2014.
Basert på fremlagt utviklingsplan og mandat, godkjente Helse Sør-Øst RHF i sin styresak 0662014 oppstart av arbeidet med idéfase.
I idéfasen skal Sykehuset Innlandet HF utrede tre alternative strukturelle løsningsmodeller for
fremtidig sykehusstruktur med ulik grad av samling. I tillegg skal dagens struktur (nullalternativet)
være med.
74
Idéfasearbeidet vil pågå i 2015 og 2016, med høring og formell behandling i 2016. Helse Sør-Øst
RHF legger til grunn for sitt vedtak i sak 066-2014 at en eventuell byggestart for aktuelle
prosjekter tidligst kan skje i 2022 og at fremdriften av arbeidet skal tilpasses dette. Det innebærer
at en konseptfase kan påbegynnes tidligst 2017.
Utviklingsplan for foretaket
Sykehuset Innlandet har siden mars 2010 gjennomført en grundig og omfattende planprosess for
å få på plass en helhetlig utviklingsplan for foretaket. Helse Sør-Øst har i Oppdrag og bestilling
for 2013, punkt 4.2.25, gitt Sykehuset Innlandet i oppdrag å utarbeide en helhetlig utviklingsplan
med utgangspunkt i dokumentet Strategisk fokus 2025. Det er i flere tidligere styresaker redegjort
for planprosessen i tidligfaseplanlegging. I den forbindelse vises blant annet til styresak 066-2013
og 016-2014.
Utviklingsplan for Sykehuset Innlandet er utarbeidet gjennom tre grundige prosesser, hvor hver
prosess har vært undergitt omfattende vurderinger, analyser og høringsrunder.
I sak 066-2013 godkjente styret delplanene for Habilitering og rehabilitering, Prehospitale
tjenester og Psykisk helsevern og rus som deler av en helhetlig utviklingsplan for Sykehuset
Innlandet. Administrerende direktør ble gitt i oppdrag å innarbeide Mål, premisser og
utfordringer av 2010, Strategisk fokus 2025 av 2012 og delplanene av 2013 i et samlet og helhetlig
dokument som utgjør Sykehuset Innlandet sin utviklingsplan, i samsvar med veilederen.
Styret godkjente videre i styresak 066-2013 nytt opplegg og premisser for en ny gjennomgang av
den desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenesten. Disse tjenestene omfatter lokalsykehusene
på Tynset og Kongsvinger og spesialisthelsetjenestene ved de lokalmedisinske sentrene. I tråd
med dette vedtaket vil Sykehuset Innlandet i idéfasen/parallelt med idéfasen utarbeide en
helhetlig modell for den desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenesten.
I sak 016-2014 vedtok styret, i tråd med tilråding fra Helse Sør-Øst RHF, en ekstern
kvalitetssikring av utviklingsplanen i forkant av endelig behandling. Den eksterne
kvalitetssikringen ble gjennomført av Deloitte AS. Ved kvalitetssikring av utviklingsplanen
konkluderte Deloitte AS med at utviklingsplanen totalt sett, forutsatt supplert med de analyser og
vurderinger som er påpekt og anbefalt i rapporten, i stor grad tilfredsstilte de gjeldende
retningslinjer og anbefalinger som grunnlag for overgang til idéfase.
Styret behandlet og godkjente utviklingsplanen i sak 046-2014 og et foreløpig mandat for idéfasen
i sak 047-2014. Basert på fremlagt utviklingsplan og mandat, godkjente Helse Sør-Øst RHF i sin
styresak 066-2014 oppstart av arbeidet med idéfase.
Gjennomført samfunnsanalyse
Styret i Sykehuset Innlandet HF vedtok i sak 054-2012 Strategisk fokus 2025 – Framtidig
utviklingsretning for spesialisthelsetjenesten i Sykehuset Innlandet.
I høringsrunden forutsatte en del av høringsinstansene at det ble gjennomført en grundig
samfunnsanalyse for å kunne gi sin støtte til utredning av et nytt akuttsykehus/hovedsykehus i
Mjøsregionen. Planlegging av samfunnsanalysen har skjedd i samarbeid med kommunene i
Innlandet. Fylkeskommunenes planavdelinger har utformet forslag til mandat/anbudsgrunnlag.
75
Samfunnsanalysen ble lagt fram for styret i sak 036-2014. Den er gjennomført på et tidlig stadium
i planprosessen og vesentlige forutsetninger og premisser for en fremtidig sykehusstruktur er
ennå ikke avklart. Samfunnsanalysen bygger også kun på to sykehusmodeller, nemlig
nullalternativet og hovedsykehusmodellen. Styret har vedtatt at både en modell med 2
akuttsykehus i Mjøsregionen og en modell med 3 akuttsykehus i Mjøsregionen skal utredes i
idéfasen. Sykehusstrukturen for det desentraliserte tilbudet, psykisk helsevern og
habilitering/rehabilitering er heller ikke avklart. Sykehuset Innlandet HF legger opp til at
samfunnsanalysen blir oppdatert på et senere stadium i tidligfasen når ovennevnte premisser og
forutsetninger er nærmere avklart, noe som også ble støttet av Sykehuset Innlandets oppnevnte
politiske referansegruppe.
Gjennomføringen av arbeidet med helhetlig utviklingsplan er Sykehuset Innlandets svar på de
utfordringene spesialisthelsetjenesten vil møte i årene som kommer. Denne bygger på strategiske
føringer og faglige retningslinjer, blant annet uttrykt i Helse Sør-Øst RHF sin styresak 108-2008.
Tidligfaseplanlegging
Omstillingsprogrammet i Helse Sør-Øst RHF legger føringer for helseforetakenes struktur,
organisering og faglige prioriteringer. En viktig grunnpremiss for omstillingsprogrammet har vært
at pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene. Innenfor hvert
sykehusområde/helseforetak skal det foretas en differensiering i lokalbaserte tjenester og i mer
spesialiserte tjenester. Målsettingen er å desentralisere det som kan desentraliseres og sentralisere
det som må sentraliseres.
Innenfor hvert sykehusområde skal det sikres et tilstrekkelig pasientgrunnlag for å ivareta faglig
kvalitet i spesialiserte funksjoner, herunder kirurgiske og ortopediske akuttfunksjoner, samtidig
som det skal etableres nærhet til de alminnelige spesialisthelsetjenester. Utvikling av gode
lokalbaserte tjenester for alminnelige tilstander er viktig for å legge til rette for sterkere samarbeid
med kommunene, og dermed for et mer helhetlig pasienttilbud i tråd med
Samhandlingsreformens intensjoner.
Helse Sør-Øst RHF har redegjort for omstillingsprogrammet i en rekke styresaker. I styresak nr
108-2008 (av 20. november 2008) oppsummerer Helse Sør-Øst sin hovedstrategi og sentrale
føringer overfor helseforetakene. Sentrale punkter i vedtaket er:
•
•
•
•
•
Helseforetakene skal ha et helhetlig ansvar for befolkningen i sitt sykehusområde og tilby
lokalbaserte spesialisthelsetjenester og mer spesialiserte tjenester for sitt område.
Lokalbaserte spesialisthelsetjenester kan ha ulike nivåer av akuttfunksjoner.
Akuttfunksjoner for kirurgi, ortopedi og andre spesialiserte funksjoner skal som
hovedregel samles under en ledelse og fortrinnsvis på ett sted i hvert sykehusområde.
Spesialiserte områdesykehusfunksjoner skal som hovedregel samles ett sted innenfor et
sykehusområde.
Der hvor lokale forhold ikke legger til rette for samling av spesialiserte funksjoner ett
sted, må faglig kvalitet og effektiv ressursbruk ivaretas gjennom andre tiltak.
Rehabiliteringstjenesten i sykehusområdene skal styrkes gjennom bedre integrering
mellom behandling og rehabilitering: Rehabilitering skal være en naturlig del av et
pasientforløp. Som et ledd i arbeidet med å etablere tilstrekkelig kapasitet og kompetanse
innen rehabilitering skal sykehusområdene i samarbeid med kommunene utforme
områdeplan.
76
•
•
•
Tilbudet innen psykisk helsevern skal videreutvikles i tråd med prinsippene i
opptrappingsplanen. Sykehusområdene skal utforme områdevise planer for hvordan
tilbudet innen psykisk helsevern skal ivaretas ut fra en helhetlig tilnærming hvor
kommunene deltar som likeverdig part.
Det skal også utarbeides områdeplan for utvikling og styrking av tverrfaglig spesialisert
rusbehandling.
Hvert sykehusområde/helseforetak bør ha en selvdekningsgrad på 80 - 90 %. Innenfor
hvert sykehusområde må det etableres en strategi for videre funksjons- og
oppgavefordeling for å sikre etterlevelse av prinsippene i omstillingsprogrammet.
I tillegg til oppdrag fra Helse Sør-Øst, er Sykehuset Innlandet sitt utviklingsarbeid igangsatt ut fra
en egen erkjennelse om at det er behov for en gjennomgang av struktur og innhold i tjenesten for
å sikre en bærekraftig og robust spesialisthelsetjeneste for Innlandets befolkning i årene fremover.
Mål for Idéfasen
Det er i flere styresaker redegjort for planprosessen i tidligfaseplanlegging, jfr. nedenstående figur
som er hentet fra Helsedirektoratets planveiler IS-1369 av 2011.
Etter at det er utarbeidet en utviklingsplan skal det gjennomføres idéfaseutredning. Idéfasen skal
deretter etterfølges av en konseptfase og forprosjekteringsfase.
På grunnlag av utviklingsplan for Sykehuset Innlandet, skal idéfasearbeidet identifisere mulige,
prinsipielle løsninger / alternativer for behovet for sykehustjenester i helseforetaket og
videreutvikle og identifisere de alternativene som best understøtter visjoner og målsetninger for
helsetjenester i hele opptaksområdet i Sykehuset Innlandet.
I henhold til Helsedirektoratets planveileder skal idéfasen omfatte følgende aktiviteter:
• Gjennomgå utviklingsplanen og eventuelt underlaget for denne
• Nødvendige oppdateringer og suppleringer av nå-situasjonen, datagrunnlaget og det
aktuelle prosjektet
• Avgrense prosjektet fra andre prosjekt i utviklingsplanen. Dette kan omfatte kapasitet,
arealer, investeringer og tid
• Gjennomføre et idésøk som viser bredden i mulige, alternative løsninger. Presisere hvilke
alternative løsninger som skal utredes i konseptfasen. Alternativene skal være reelle og
kunne skilles klart fra hverandre
• Utarbeide mandat for konseptfasen
• Utarbeide følsomhetsanalyser på et overordnet nivå
77
Idéfasen skal avklare hvilke prosjekter / alternativer som er ”liv laga”. At et prosjekt / alternativ
er ”liv laga” innebærer at det er:
• Relevant. Oppfyller de overordnede målene som gjelder for helseforetaket.
• Gjennomførbart. Kan gjennomføres innenfor helseforetakets finansielle handlingsrom.
• Levedyktig. Helseforetakets økonomisk bæreevne kan opprettholdes gjennom
prosjektets levetid.
Innhold i idéfasearbeidet
I en periode fra mars 2010 er det gjennomført en grundig og omfattende planprosess for å få på
plass en helhetlig utviklingsplan for Sykehuset Innlandet. Når prosessen skal føres videre i en
idéfase, er det viktig at dette også skjer på en grundig og god måte.
Idéfasearbeidet skal gjennomføres i henhold til Helsedirektoratets veileder for
tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter slik som beskrevet ovenfor.
I veilederen heter det at det i idéfasen bør utredes 3 til 4 alternativer, inklusiv nullalternativet.
Alternativene skal være reelle.
I styresak 016-2014 vedtok styret at følgende alternative strukturelle løsningsmodeller skal utredes
i idéfasen:
A. Fremtidig modell med nytt hovedsykehus ved Mjøsbrua
B. Fremtidig modell med 2 akuttsykehus i Mjøsregionen
C. Fremtidig modell med 3 akuttsykehus i Mjøsregionen
D. Fremtidig modell med 4 akuttsykehus i Mjøsregionen (nullalternativet, videreføring av
dagens modell)
Nullalternativet skal vise konsekvensene av å opprettholde akseptabel ytelse for virksomheten og
bygg over byggets (-enes) resterende levetid, med minst mulig kostnad. I nullalternativet skal det
utredes hvilke økonomiske konsekvenser det får for helseforetaket med en 3 til 10 års utsettelse
av beslutning av en ny stor investering (ny sykehusstruktur). Når nullalternativet antas å ha lengre
tidshorisont må det gjøres tilpasninger for å få en tidshorisont som er sammenlignbar i forhold til
de øvrige alternativer. Her vises for øvrig til Finansdepartementets veileder nr. 8,
”Nullalternativet” datert 28.4.2010.
Alle disse fire alternative strukturelle løsningsmodellene skal utredes med hensyn til:
1. Fremtidig innhold og struktur for somatiske spesialisthelsetjenester utenfor
Mjøsregionen, herunder innhold ved SI Kongsvinger, SI Tynset og lokalmedisinske
sentre
2. Fremtidig innhold ved sykehus i Mjøsregionen som ikke tillegges akuttfunksjoner
(modellene A, B og C)
3. Fremtidig struktur og organisering av habilitering og rehabilitering
4. Fremtidig struktur og organisering av psykisk helsevern
5. Kapasitet, lokalisering og organisering av prehospitale tjenester
I Mjøsregionen inngår de somatiske sykehusene Elverum, Gjøvik, Hamar og Lillehammer.
I idéfasen og parallelt med idéfasen vil det bli lagt vekt på å gjennomføre følgende
aktiviteter/utredninger:
78
•
•
•
•
Samhandlingsreformens påvirkning av behandlingskapasiteter og organisering av
helsetjenestene i Sykehuset Innlandet HF og i kommunene skal utredes videre.
Utrede konsekvenser av økt egendekning i Sykehuset Innlandet HF til 80-90 %.
Sykehuset Innlandet HF sin økonomiske bæreevne.
Kriterier for valg av lokalisering og tomt for de ulike modellene. Utredning av
lokaliseringsforslag og tomtespørsmål legges til konseptfasen.
Idéfase-arbeidet i Sykehuset Innlandet HF vil pågå i 2015 og 2016, med høring og formell
behandling i 2016. Helse Sør-Øst RHF legger til grunn for sitt vedtak at en eventuell byggestart
for aktuelle prosjekter tidligst kan skje i 2022 og at fremdriften av arbeidet skal tilpasses dette.
Det innebærer at en konseptfase kan påbegynnes tidligst 2017.
Sykehuset Innlandet HF legger foreløpig opp til følgende tidsramme for idéfasen:
1.
Oppstart i utredningsarbeidet 1.mars 2015. Utredningsarbeidet vil pågå ca. 12 måneder,
slik at idéfaserapporten kan foreligge senest innen utgangen av februar 2016.
2.
Idéfaserapporten legges fram for styret i mars 2016, for utsendelse på høring.
3.
Høringsperiode frem til utgangen av juni 2016.
4.
Bearbeiding av høringsuttalelser og eventuelle tilleggsutredninger frem til og med
september 2016.
5.
Endelig styrebehandling av idéfaserapporten i oktober 2016.
Vedlegg 1: Risikomatrise pr. 3. tertial og overordnet handlingsplan
79