1. No category

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 1. TRINN – 2015/2016
Læreverk: Cumulus
Uke
MÅL (K06)
A
U
G

S
E
P
T





Gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter
og sortere dem i grupper.
Stille spørsmål, samtale og filosofere rundt
naturopplevelser og menneskets plass i naturen.
Beskrive, illustrere og samtale om egne
observasjoner fra forsøk og fra naturen
Lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av
vann eller luft og fortelle om hvordan de virker.
Beskrive og sortere stoffer etter observerbare
kjennetegn
Gjøre forsøk med vann og lys og samtale om
observasjonene
TEMA
Trær
- Bli kjent med noen vanlige trær.
- Se forskjell på løvtrær og bartrær.
- Lære om bladfelling hos løvtrær.
- Begreper: Stamme, grein, blad
Vann og luft
- Beskrive vann i ulike former, og
lære om noen av vannets egenskaper
gjennom enkle forsøk
ARBEIDSFORM







Høytlesning.
Samtale.
Sammenligne former og størrelser.
Sortere og telle. Se på ulike former
Uteskole.
Ulike fomingsoppgaver
Se filmer, Smartboard- oppgaver

Prosjekt gjennom året.
Treet vårt, følge det gjennom alle
årstider. Ta bilder av treet i de ulike
årstidene.
Turer i skogsbiotopen i nærområdet.
Observasjon, samtale, tegning,
skriving.


Forsøk: Hva flyter/synker?
Forsøk: Hva skjer med vannet når det
fryser? Når vannet er varmt?
Ulike faser
 Lage båt
- lage en båt som kan bevege seg ved hjelp av
luft eller vann.
 Lage helikopter eller papirfly
- eks: lage «lønnefrøhelikopter» av papir
Bruke «Kule eksperimenter»
VURDERING




Muntlig
tilbakemelding ut
i fra læringsmål
og gitte kriterier
Egenvurdering og
kameratvurdering
ut i fra gitte
kriterier
Praktiske
oppgaver i
uteskole, alene og
i gruppe
Skriftlige
oppgaver med
kriterier og
muntlig
tilbakemelding
MÅL (K06)
O
K
T
N
O
V




D
E
S
Stille spørsmål, samtale og filosofere rundt
naturopplevelser og menneskets plass i naturen.
Beskrive og illustrere hvordan jorda, månen og
sola beveger seg i forhold til hverandre, og
fortelle om årstider, døgn og månefaser
Observere og beskrive årstidene, døgn og ulike
månefaser og fortelle om hvordan man i samisk
kultur deler inn året.
Gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter
i nærområder og sortere dem i grupper.
TEMA
Verdensrommet
- Jordkloden
- Natt og dag
- Sola og månen
- Planetene
- Kunne navnet på årstidene og
beskrive dem i forhold til lys og
varme
Dyr
- Bli kjent med noen vanlige dyr og
fugler i nærmiljøet (skogen og
bekken)
- Hva de spiser, hvor de bor og
hvordan de lever.
- Aktive om dagen eller natten.
- Forskjell på kjæledyr og ville dyr.
- Lære at dyrene lager spor når de
spiser og beveger seg.
ARBEIDSFORM







VURDERING


Høytlesing
Samtaler.
Tankekart.
Tegning
Dag/dato/år
Uteskole.
Illustrasjon av månens bevegelse
rundt jorden.
Se filmer, Smartboard- oppgaver
Lage enkel modell av verdensrommet
med planetene
«Kule eksperimenter»?





Jobbe med faktatekster om dyr
Se i dyrebøker
Lage gruppens dyrebok.
Gå på «dyrejakt» ute, se etter spor
Se korte filmsnutter om dyr fra nettet.









Muntlig
tilbakemelding ut
i fra læringsmål
og gitte kriterier
Egenvurdering og
kameratvurdering
ut i fra gitte
kriterier
Praktiske
oppgaver alene og
i gruppe
Skriftlige
oppgaver med
kriterier og
muntlig
tilbakemelding
Muntlig
tilbakemelding ut
i fra læringsmål
og gitte kriterier
Egenvurdering og
kameratvurdering
ut i fra gitte
kriterier
Praktiske
oppgaver i
uteskole, alene og
i gruppe
Skriftlige
oppgaver med
kriterier og
muntlig
tilbakemelding
MÅL (K06)
J
A
N

Bruke observasjoner til å beskrive kjennetegn ved
årstidene og fortelle om hvordan man i samisk
kultur deler inn året
F
E
B
TEMA
Årstider
- Vite at vi har fire årstider.
- Kunne navnet på årstidene og
beskrive dem i forhold til lys og
varme
- Hvordan naturen forandrer seg
gjennom årstidene.
- Årstider i forskjellige land.
ARBEIDSFORM




Høytlesning.
Samtale.
Filmsnutter
Male- og tegneoppgaver
(Tverrfaglig med MÅLING i matematikk)
VURDERING







Stille spørsmål, samtale og filosofere rundt
naturopplevelser og menneskets plass i naturen
Bruke sansene til å utforske verden i det nære
miljøet
Beskrive, illustrere og samtale om egne
observasjoner fra forsøk og fra naturen
Nysgjerrigperprosjekt
- gjennomføre et enkelt prosjekt ut
fra nysgjerrigpermetoden, der en har
vekt på at elevene skal undre seg og
stille spørsmål til det de ser rundt
seg



Fellesprosjekt- gruppen finner en
problemstilling
Nysgjerrigpers arbeidsmetode
Loggskriving og bruk av data

Muntlig
tilbakemelding ut
i fra læringsmål
og gitte kriterier
Egenvurdering og
kameratvurdering
ut i fra gitte
kriterier
Praktiske
oppgaver i
uteskole, alene og
i gruppe
Skriftlige
oppgaver med
kriterier og
muntlig
tilbakemelding
Evaluere arbeidet
utifra
Nysgjerrigpers
arbeidsmetode
M
A
R
S


Sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre
og indre deler av menneskekroppen
Beskrive og samtale om sansene og bruke dem
bevisst i observasjoner ved aktiviteter ute og inne.
Kroppen
-Bli kjent med kroppen.
-Lære navn på de ytre kroppsdelene.
-Lære navn på noen indre organer.
-Respekt og omsorg for ulikheter
A
P
R
I
L

Sortere ulike stoffer etter lett observerbare
kjennetegn og fortelle om kjennetegnene.
Stein
-Bli oppmerksom på at stein kan
være veldig forskjellig.
-Sortere steiner etter enkle
kjennetegn.









Samtale
Tankekart
«Hode, skulder, kne og tå»
Bruk av kropp og bevegelse i
kroppsøving (gymsal) og uteskole
Føle hvordan kroppen fungerer i aktivitet.
Torso-modell.
Nettressurser
VilVite?





Se på ulike steiner på Smartboard.
Bygge med stein.
Lage steinsamling.
Se på former.
Arbeide med telling og sortering.

(Tverrfaglig med LANDSKAP i samfunnsfag)


Muntlig
tilbakemelding ut
i fra læringsmål
og gitte kriterier
Egenvurdering og
kameratvurdering
ut i fra gitte
kriterier
Praktiske
oppgaver i
uteskole, alene og
i gruppe
Skriftlige
oppgaver med
kriterier og
muntlig
tilbakemelding
M
A
I


J
U
N
I

Stille spørsmål, samtale og filosofere rundt
naturopplevelser og menneskets plass i naturen.
Gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære
om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig
Gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter
i nærområder og sortere dem i grupper.
Smådyr
-Bli kjent med noen vanlige insekter
og edderkopper.
-Kunne se forskjell på et insekt og en
edderkopp.
-Lære å bruke lupe.
Planter
-Bli kjent med noen vanlige
blomsterplanter.
-Lære at en plante består av blomst,
stengel, blader og rot.
-Planter er mat for mange dyr.







Samtale.
Høytlesing
Tankekart.
Male/tegne
Jobbe med faktatekster.
Uteskole
Fange smådyr og studere de med
lupe.

Muntlig
tilbakemelding ut i fra
læringsmål og gitte
kriterier

Egenvurdering og
kameratvurdering ut i
fra gitte kriterier



Telling.
Lage blomsterkrans.
Tørke blomster.

Praktiske oppgaver i
uteskole, alene og i
gruppe

Skriftlige oppgaver
med kriterier og
muntlig
tilbakemelding
(Tverrfaglig med matematikk: Lage
søylediagram)
Muntlige ferdigheter i naturfag er å lytte, tale og samtale for å beskrive, dele og utvikle kunnskap med naturfaglig innhold som er knyttet til observasjoner og erfaringer.
Det innebærer å bruke naturfaglige begreper for å formidle kunnskap, formulere spørsmål, argumenter og forklaringer. Videre innebærer det å tilpasse uttrykksform,
begreper og eksempler til formål og mottakere. Utviklingen av muntlige ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte og samtale om opplevelser og observasjoner til å
kunne presentere og diskutere stadig mer komplekse emner. Dette innebærer i økende grad å kunne bruke naturfaglige begreper til å uttrykke forståelse, til å ha egne
vurderinger og til å delta i faglige diskusjoner.
Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over
informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og
rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk
av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å
ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk
og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.
Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette
innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i
naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander,
hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere
fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet
øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen.
Å kunne regne i naturfag er å innhente, bearbeide og framstille tallmateriale. Det innebærer å bruke begreper, måleinstrumenter, måleenheter, formler og grafikk.
Regning i naturfag er også å kunne sammenligne, vurdere og argumentere for gyldigheten av beregninger, resultater og framstillinger. Utviklingen av regneferdigheter i
naturfag går fra å bruke enkle metoder for opptelling og klassifisering til å kunne vurdere valg av metoder, begreper, formler og måleinstrumenter. Videre innebærer
det å kunne gjøre gradvis mer avanserte framstillinger og vurderinger og bruke regning i faglig argumentasjon.
Digitale ferdigheter i naturfag er å bruke digitale verktøy til å utforske, registrere, gjøre beregninger, visualisere, dokumentere og publisere data fra egne og andres
studier, forsøk og feltarbeid. Det innebærer også å bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier og kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om
naturfaglige tema. Utviklingen av digitale ferdigheter i naturfag går fra å kunne bruke digitale verktøy til i økende grad å utvise selvstendighet og dømmekraft i valg og
bruk av digitale kilder, verktøy, medier og informasjon.
FORSKERSPIREN
I Kunnskapsløftet står det under forskerspiren at: «Naturvitenskapen fremstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og
som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner,
åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon og begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen.»
På Haukås skole ønsker vi at elevene skal gjennomføre et prosjekt ut fra Nysgjerrgpers arbeidsmetode hvert år. Denne metoden er en svært forenklet variant av den hypotetiskdeduktive metode. Elevene setter opp mulige forklaringer om årsaken til et problem (hypoteser), og samler opplysninger som de stiller opp mot hypotesene. Når opplysningene
er grundig diskutert og vurdert, skal elevene trekke konklusjoner om hva som kan være årsaken til fenomenet de har observert.
Hver lærer skal ha et eksemplar av heftet «Nysgjerrigpers arbeidsmetode –Vitenskapelig prosjektarbeid i grunnskolen. Veiledning for lærere.» Her står det mer utførlig om de
ulike delene av metoden. På nysgjerrigper.no kan både lærer og elever lese mer om metoden, om prosjekter som er gjennomført og få ulike tips til gjennomføring. Her kan
elevene også skrive rapport og levere den for å være med i årets nysgjerrigperkonkurranse. Fristen for å delta er 1.mars hvert år.
I vår plan legger vi opp til at hele metoden tas i bruk hvert år, men vi vektlegger ulike deler av metoden på hvert årstrinn:
1. trinn: Elevene skal undre seg og stille spørsmål til det de ser rundt seg.
TEKNOLOGI OG DESIGN
Emnet teknologi og design er et flerfaglig emne, der naturfag, matematikk og kunst og håndverk samarbeider. Det dreier seg om å planlegge, utvikle og fremstille produkter til
nytte i hverdagen. Samspillet mellom naturvitenskap og teknologi står sentralt i dette hovedområdet. Naturfaglige prinsipper vil være et grunnlag for å forstå teknologisk
virksomhet. Design skal utvikle estetisk sans og bidra til forståelse for formens verdi. Planen vår legger opp til at elevene skal løse praktiske oppgaver som skal ha en teoretisk
naturvitenskapelig forankring.
Organisering av faget: Vi knytter faget opp mot kunst og håndverk der det er naturlig.
I planen er det også henvist til oppgaver fra boken Kule eksperimenter som står i trinnkassetten.
Fordeling av oppgaver på trinnene:
1. trinn: Lage båt, lage "helikopter"
MANGFOLD I NATUREN
Sentralt innenfor dette hovedområdet er utvikling av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Fra 1. til 7. trinn skal elevene lære seg navn på arter og forstå samspillet i
et økosystem, blant annet gjennom uteskolen. Videre skal elevene lære om forutsetninger for bærekraftig utvikling og menneskets plass i naturen. Haukås skoles nærområde
byr på en stor variasjon i naturtyper med tilhørende rik flora og fauna. I vår plan legger vi opp til at vi i stor grad benytter oss av disse uteområdene i mangfold i naturen. Utstyr til
uteskole finnes i uteskoleboden utenfor klasserom 13. I kjelleren på nybygget. I skap 4 på praksisrommet finnes det artssamlinger av enkelte planter og dyr.
Fordeling av emner på de ulike trinnene:
1.trinn: Trær og årstider. Biotop: Skogen og bekken
KROPP OG HELSE
I hovedemnet kropp og helse skal elevene lære om hvordan kroppen vår er bygd opp, og hvordan den påvirkes og endres over tid. Elevene skal bevisstgjøres i forhold til å ta
ansvar for egen helse. Sentralt er også respekt og omsorg for andre. Den lokale helsestasjonen er nært knyttet til skolen og vi samarbeider om flere emner innenfor kropp og
helse. Utstyr til dette emnet er i det tredje skapet på praksisrommet. Haukås skole har fokus på mat og helse blant annet på et ukentlig måltid for elevene på 4 - 7. trinn. Elever
er med på å lage til maten.
Fordeling av emner på de ulike trinnene:
1. trinn: Kroppens ytre organer
FENOMENER OG STOFFER
Hovedområdet omfatter sentrale områder fra fysikk og kjemi. Det dreier seg om fenomener som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme, energi og energikilder og hvordan mennesket
har lært seg å utnytte disse. Her behandles også hvordan stoffer er oppbygd og reagerer med hverandre. I skap 1 og 2 på praksisrommet finnes utstyr til eksperimenter som
egner deg til dette emnet. Hvert trinn skal ha boken Kule eksperimenter fra VILVITE. Her finner man gode forsøk som passer til de fleste emnene innenfor fenomener og stoffer.
En del av disse eksperimentene er lagt inn som tips til de enkelte emnene på de enkelte trinnene i planen. I skap tre finner du også to eksemplarer av boka "Nært - sært spektakulært" av Andreas Wahl. Her finner du 63 naturfaglige triks og eksperiment som du kan imponere og fascinere elevene dine med.
Fordeling av emner på de ulike trinnene:
1. trinn: Vann
VERDENSROMMET
Hovedemnet dreier seg om vårt eget solsystem, jordens plass og det ytre verdensrom. På Haukås skole er vi opptatt av at elevene skal bevare sin naturlige evne til å undre seg
og være nysgjerrig i forhold til omgivelsene sine. Emnet egner seg til å trekke inn eksistensielle spørsmål og fremtidsperspektiver. Modeller av solsystemet som er fine å henge
opp i klasserommet finnes i skap 2 på praksisrommet. Oppå skapene står også to modeller av jordens gang rundt solen og månens gang rundt jorden (tellurium) På S-området
er det to flotte powerpointer til emnet.
Fordeling av emner på de ulike trinnene: 1. trinn: Årstidene, lys og varme