Programplan Bachelor medier og
Bachelorstudium i medier og kommunikasjon Bachelor’s Programme in Media and Communication 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved Fakultet for samfunnsfag Dato 17.03.2014 Gjeldende fra høstsemesteret 2014 Fakultet for samfunnsfag Institutt for journalistikk og mediefag Innhold Innledning................................................................................................................................... 3 Målgruppe .................................................................................................................................. 3 Opptakskrav ............................................................................................................................... 3 Læringsutbytte ............................................................................................................................ 4 Studiets innhold og oppbygging ................................................................................................. 4 Studiets arbeids- og undervisningsformer. Praksisstudier ......................................................... 6 Internasjonalisering .................................................................................................................... 6 Studentutveksling og utenlandsopphold..................................................................................... 6 Progresjonsbestemmelser ........................................................................................................... 7 Arbeidskrav ................................................................................................................................ 7 Vurderingsformer og sensorordninger ....................................................................................... 8 Emneplaner............................................................................................................................... 11 Språklig formidling .............................................................................................................. 11 Medieteori I .......................................................................................................................... 14 Praktisk medieproduksjon I .................................................................................................. 16 Tekst og mening ................................................................................................................... 18 Medieteori II – medier, kultur og samfunn .......................................................................... 20 Praktisk medieproduksjon II ................................................................................................ 22 Journalistiske metoder og etikk ............................................................................................ 25 Visuell kommunikasjon........................................................................................................ 27 Dokumentarfilmproduksjon ................................................................................................. 30 Information and Communication Theory ............................................................................. 33 Fiksjonsfilmproduksjon ........................................................................................................ 36 Web Publishing and Information Architecture .................................................................... 39 Entreprenørskap og prosjektledelse i mediebransjen ........................................................... 42 Utvikling og programmering for web .................................................................................. 45 Informasjon og kommunikasjon i praksis ............................................................................ 47 Webkringkasting .................................................................................................................. 50 Særemne ............................................................................................................................... 52 Praksis .................................................................................................................................. 57 Bacheloroppgave .................................................................................................................. 59 2 Innledning Medier, informasjons- og kommunikasjonsteknologi utgjør vesentlige kulturelle, sosiale og politiske ressurser i samfunnet og er viktige rammer for utøvelse av mange ulike profesjonsog yrkesfunksjoner. Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon er et flerfaglig studium som omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til emnet medier og kommunikasjon. Studiet gir både en allmenn og en spesifisert innføring i kulturelle, sosiale og politiske aspekter ved mediene, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Videre skal studentene utvikle kompetanse i å skape, presentere og formidle et budskap med ulike kombinasjoner av tekst-, lyd- og bildemedier. Det legges gjennom studieløpet fortløpende vekt på kreativitet, innovasjon og nyskapning. Studiet bygger både på humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter. Studiet kvalifiserer for arbeid innen grafisk mediedesign og web, programproduksjon eller informasjonsarbeid. Studiet gir – med praktisk-pedagogisk utdanning i tillegg – undervisningskompetanse som faglærer i mediefag i grunnskole og videregående skole. Studiet kan kvalifisere for videre studier på masternivå. Se informasjon fra det enkelte studiested for informasjon om opptakskrav. Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus: Fullført og bestått studium gir graden bachelor i medier og kommunikasjon, jfr. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor in Media and Communication. Målgruppe Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet eller medieproduksjon innenfor offentlig og privat sektor. Opptakskrav For å bli tatt opp til det treårige bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse. De valgfrie emnene i femte semester kan tilbys eksterne deltakere dersom det er ledige plasser. Opptakskrav for eksterne deltakere er generell studiekompetanse og studier på universitets-/høgskolenivå tilsvarende minimum 60 studiepoeng. 3 Læringsutbytte Studentene skal gjennom studiet utvikle sin evne til å søke, vurdere, behandle og formidle informasjon. Studentene skal tilegne seg praktiske og teoretiske kunnskaper og ferdigheter, som gjør dem kompetente til å arbeide profesjonelt med informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet eller medieproduksjon innen offentlig og privat sektor. Kunnskaper Kandidaten har grunnleggende teoretiske kunnskaper om medier, medienes makt og betydning for individ (kjønn, identitet, tilhørighet), kultur, samfunn og globale prosesser grunnleggende teoretisk kunnskap om informasjon og kommunikasjon grunnleggende kunnskaper om medieproduksjon i tekst/lyd/bilde og i ulike formater Ferdigheter Kandidaten kan skape, presentere og formidle kreativt i ulike tekst-, lyd- og bildemedier, så vel som i muntlig form for ulike målgrupper analysere og vurdere ulike medietekster og samspillet med andre medietekster arbeide reflektert med språklig kommunikasjon og være bevisst på språklig påvirkning arbeide reflektert med informasjons- og kommunikasjonsetiske problemstillinger på individuelt, nasjonalt og globalt plan Generell kompetanse Kandidaten kan inngå profesjonelt i ulike funksjoner med informasjon, kommunikasjon og medieproduksjon innenfor offentlig og privat virksomhet reflektere kritisk og etisk over egen yrkesutøvelse arbeide med entreprenørskap og innovasjon innen fagfeltet Studiets innhold og oppbygging Studiet er treårig. Første studieår er felles for alle og organisert som et heltidsstudium som gir 60 studiepoeng. Første studieår består av seks obligatoriske emner a 10 studiepoeng: Medieteori I – medier, kultur og samfunn (10 studiepoeng) Praktisk medieproduksjon I (10 studiepoeng) Språklig formidling (10 studiepoeng) Medieteori II – medier, kultur og samfunn (10 studiepoeng) Praktisk medieproduksjon II (10 studiepoeng) Tekst- og mening (10 studiepoeng) I andre og tredje studieår har studentene hvert semester ett obligatorisk emne og et valgfritt 4 emne, hver på 15 studiepoeng. Obligatoriske emner i andre studieår: Journalistiske metoder og etikk Information and Communication Theory Valgfrie emner i andre studieår: Dokumentarfilmproduksjon Visuell kommunikasjon Fiksjonsfilmproduksjon Web Publishing and Information Architecture Obligatoriske emner i tredje studieår: Entreprenørskap og prosjektledelse i mediebransjen Bacheloroppgave Valgfrie emner i tredje studieår: Informasjon og kommunikasjon i praksis Utvikling og programmering for web Webkringkasting Særemne Praksis I emner hvor antall deltagere begrenses av tilgjengelig produksjonsutstyr fordeles plassene etter karakter i forutgående relevante produksjonsemne. Se nærmere bestemmelser i emneplan for de aktuelle emnene. Hvis flere stiller likt, eller det ikke er et forutgående produksjonsemne foretas loddtrekning. 1. semester Språklig formidling (10 Medieteori 1 (10 SP) SP) Praktisk medieproduksjon 1 (10 SP) 2. semester Tekst og mening (10 SP) Praktisk medieproduksjon 2 (10 SP) 3. semester Journalistiske metoder og etikk (15 SP) Visuell kommunikasjon (15 SP) eller Dokumentarfilmproduksjon (15 SP) 4. semester Information and Communication Theory (15 SP) Web Publishing and Information Architecture (15 SP) eller Fiksjonsfilmproduksjon (15 SP) Medieteori 2 (10 SP) 5. semester Entreprenørskap og prosjektledelse i mediebransjen (15 SP) 6. semester Bacheloroppgave (15 SP) Utvikling og programmering for web (15 SP), Informasjon og kommunikasjon i praksis (15 SP) eller Webkringkasting (15 SP) Praksis (15 SP) eller Særemne (15 SP) 5 Studiets arbeids- og undervisningsformer. Praksisstudier Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, filmvisninger, prosjektarbeid, gruppearbeid, seminarer, praktisk arbeid med mer. Studentene må regne med å utføre mye praktisk arbeid i grupper og individuelt. Den enkelte student må innstille seg på at det også er nødvendig å avsette tid om ettermiddagen og kvelden til studiearbeid. Undervisningen er organisert slik at det både gis felles teoriforelesninger gjennom hele semesteret, samt undervisning gruppevis. Det gis undervisning både på dag- og ettermiddags/kveldstid. Alle emnene består av arbeidskrav som må være godkjent før man kan fremstilles seg til vurdering. Det forventes at studentene trekker med seg medieteoretisk refleksjon i det praktiske arbeidet med medieproduksjoner. Praksisstudier Praksis gjennomføres normalt i 6. semester. Studenten ordner selv praksissted. I samråd med praksisstedet bestemmer praktikanten tid, sted og oppgaver. Normalt varer praksisoppholdet 9 uker, men tidsperioden må tilpasses praksisstedets utfordringer og virkeområde. Mer detaljert beskrivelse av organisering og arbeidsmåter finnes i emneplanen. Internasjonalisering Studentene på studiet kan ta ett semester som utveksling ved våre samarbeidsinstitusjoner i Norden, Europa og resten av verden. Produksjoner i emnene kan også gjennomføres i utlandet etter nærmere avtale. Det er et ønske å motivere studentene til å gjennomføre deler av studiet ved en utenlandsk undervisningsinstitusjon. Utdanningen underviser et valgfritt emne og et obligatorisk emne på engelsk fjerde semester, til sammen 30 studiepoeng. Utenlandske studenter på innveksling følger disse emnene. Studentutveksling og utenlandsopphold Studier ved utenlandsk universitet/høgskole legges til 4. eller 5. semester, og erstatter da enkeltmoduler eller ett helt semester. Før studentene tar utenlandske delstudier, må de søke om å få disse godkjent jfr. de krav som til enhver tid gjelder ved HiOA. Gjennomførte og beståtte studier ved godkjent utenlandsk undervisningsinstitusjon krediteres som del av bachelorgraden. Utdanningen har egne avtaler i Norden og Europa innenfor stipendprogrammet Erasmus. Studentene kan også benytte seg av HiOAs generelle avtaler med institusjoner utenfor Europa. Flere opplysninger om samarbeidsinstitusjoner og muligheter for utvekslingsopphold finnes på HiOAs og fakultetets hjemmesider. 6 Utvekslingsopphold kan også legges til sjette semester, men det må da først søkes om å ta bacheloroppgaven i femte semester. I tillegg til bacheloroppgaven tar man et av de valgfrie eller det obligatoriske emnet i femte semester. Eventuelt kan et emne som tilsvarer bacheloroppgaven ved utvekslingsinstitusjonen forhåndsgodkjennes for sjette semester. Progresjonsbestemmelser Emner tilsvarende minst 50 studiepoeng av første studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på andre studieår. Hele første studieår og emner tilsvarende minst 45 studiepoeng av andre studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på tredje studieår. Studenter som mangler flere studiepoeng enn beskrevet ovenfor, får ikke fortsette på neste studieår før kravet er oppfylt. Arbeidskrav I emner med tekniske/praktiske ferdighetskrav er det obligatorisk oppmøte på all undervisning eller på tekniske kurs. Fravær utover den aktuelle grensen på undervisning, se den enkelte emneplan, medfører at studenten ikke kan fremstille seg til eksamen. Studenten vil miste ett eksamensforsøk. Ved dokumentert sykdom eller andre vektige grunner, kan det gis skriftlige eller muntlige oppgaver for å dokumentere at studenten oppfyller ferdighetskravene i emnet. Slike oppgaver kompenserer fravær og regnes som ekstra arbeidskrav (se regler for arbeidskrav under Vurdering i den enkelte emneplan). Fravær fra obligatorisk deltagelse på tekniske kurs vil ikke kunne erstattes på denne måten. Studenter som mangler tekniske kurs må fullføre disse neste gang emnet tilbys og deretter fremstille seg for eksamen. Obligatoriske innleveringsoppgaver, kurs og faglige studentfremlegg (arbeidskrav) er integrert i studieforløpet. Det vil framgå av undervisningsplanen, som legges ut i Fronter ved semesterstart, hvilke oppgaver som skal innleveres til hvilken frist. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene. Arbeidskravene innleveres individuelt eller i samarbeid med andre studenter. Arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til ”ikke godkjent”, må det leveres et nytt produkt innen den frist som blir satt. Dersom et arbeidskrav ikke leveres innen angitt frist, må grunnen til dette dokumenteres, og det avtales en utsatt frist med faglærer. Arbeidskrav kan normalt leveres inntil tre ganger. Med mindre det er gjort endringer i emneplanen er arbeidskrav gyldige som grunnlag for eksamensrett i de to påfølgende studieårene. 7 Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering. Man mister ett forsøk til eksamen ved manglende godkjente arbeidskrav. Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne. Vurderingsformer og sensorordninger Det er avsluttende vurdering av hvert emne. Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk. Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag. Det benyttes bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått ved avsluttende vurdering av hvert emne. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne. I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2. Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med. I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. Studenten kan gjøre endringer i teksten før innlevering. Ny/utsatt eksamen Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen. Sensorordninger Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 8 Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Semester Emnekode og emnenavn 1 MOK1000 Språklig formidling 1 MOK1100 Medieteori 1 1 MOK1200 Praktisk medieproduksjon 1 2 MOK1300 Tekst og mening 2 MOK1400 Medieteori 2 2 MOK1500 Praktisk medieproduksjon 2 3 MOK2000 Journalistiske metoder og etikk 3 MOKV2100 Visuell kommunikasjon 3 MOKV2200 Dokumentarfilmproduksjon 4 MOK2300 Information and Communication Theory 4 MOKV2500 Fiksjonsfilmproduksjon 4 MOKV2400 Web Publishing and Information Architecture 5 MOK3000 Entreprenørskap og prosjektledelse i mediebransjen 5 MOKV3100 Utvikling og programmering for web 5 MOKV3200 Informasjon og kommunikasjon i praksis 5 MOK3400 Webkringkasting Sp Vurderingsform 10 Mappevurdering Vurderingsuttrykk A-F 10 Semesteroppgave A-F 10 Medieproduksjon Bestått/ Ikke bestått 10 Semesteroppgave A-F 10 Skoleeksamen A-F 10 Prosjekt og muntlig høring Hjemmeeksamen A-F Produksjon og rapport Medieproduksjon og refleksjonsnotat Semesteroppgave A-F Medieproduksjon og refleksjonsnotat Semesteroppgave og muntlig høring A-F 15 Semesteroppgave A-F 15 Semesteroppgave og individuell prosjektoppgave Mappevurdering A-F Semesteroppgave og refleksjonsnotat A-F 15 15 15 15 15 15 15 15 A-F A-F A-F A-F A-F 9 6 MOK3900 Bacheloroppgave 15 Bacheloroppgave og muntlig høring A-F 6 6 MOKV3300 Særemne MOKVPRAK Praksis 15 15 Semesteroppgave Praksisrapport A-F Bestått/ Ikke bestått 10 Emneplaner Språklig formidling Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MOK1000 Språklig formidling Linguistics and communication Bachelor i medier og kommunikasjon 10 Høst Norsk Innledning Språklig formidling skal gjøre studentene til mer bevisste språkbrukere. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har kunnskap om norsk rettskriving og normer for god språkføring har oversikt ulike språklige sjangere har bevissthet og kunnskap om sammenhengen mellom språk, tanke og virkelighet har kunnskap om språkets rolle i samfunnet Ferdigheter Studenten har utviklet evnen til å uttrykke seg i et klart og engasjerende språk kan analysere skriftlige og muntlige tekster med utgangspunkt i retorikk og argumentasjonslære, diskursanalyse og sjangerteori kan presentere og drøfte faglige problemstillinger Organisering og arbeidsmåter Arbeidsformene veksler mellom forelesninger og seminarer i plenum, individuell og gruppebasert oppgaveløsning med gjennomgang i grupper og plenum, og studentorganiserte kollokviegrupper/pensumlesing. Praktisk og teoretisk orientert undervisning går hånd i hånd. Tanken er at teorien skal belyse og gi forståelse for det praktiske arbeidet og omvendt. Oppgaveløsning med veiledning og gjennomgang av produktene i grupper er en grunnstamme i undervisningen. Arbeidskrav Studentene skal løse fire obligatoriske oppgaver – tre skriftlige og én muntlig. De skriftlige oppgavene skal utgjøre til sammen ca. 8–12 sider. Noen oppgaver er praktiske øvingsoppgaver knyttet til teorigjennomgang. Andre er produksjonsoppgaver, der studentene 11 utfører praktiske skriveoppdrag. Også analyse- og drøftingsoppgaver, der pensumstoff trekkes mer direkte inn, vil forekomme. Enkelte av arbeidskravene skal leveres som en del av eksamen (se vurdering). Arbeidskrav skal leveres på norsk, da emnet er et norskfaglig ferdighetsfag. Arbeidskrav godkjennes av faglærer. De fleste oppgavene gjennomgås i grupper. Da får hver student faglig tilbakemelding fra en lærer og én eller flere medstudenter. Det legges vekt på at studentene fungerer som opponenter på hverandres oppgavebesvarelser. Det er obligatorisk å delta i disse gruppegjennomgangene, og fravær vil medføre tap av eksamensrett. Vurdering Karakteren gis på grunnlag av en mappevurdering. Det gis en individuell 2 dagers hjemmeeksamen, som er en drøftings- eller analyseoppgave knytta til pensum. Besvarelsen skal normalt være 5–10 sider avhengig av eksamensoppgaven. Dette presiseres nærmere i oppgaveteksten. Sammen med eksamensbesvarelsen skal studenten levere inn ett eller flere av de obligatoriske arbeidskravene. Hvilke(t) som skal leveres inn, oppgis ved utdeling av eksamensoppgaven. Studentene står fritt til å gjøre endringer i godkjente arbeidskrav frem til innlevering av eksamensbesvarelsen. Eksamensbesvarelse skal leveres på norsk, da emnet er et norskfaglig ferdighetsfag. Hjemmeeksamen og arbeidskrav blir bedømt av en intern og en ekstern, eller to interne sensorer og får en samlet karakter. Det benyttes gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Barthes, Roland (1994): «Forfatterens død». I Roland Barthes: I tegnets tid (s. 49–54). Oslo: Pax. (5 sider)* Eidnes, Trond (2005): Grammatikknøkkel. Bekkestua: NKI-forlaget. Side 2–28. (27 sider) Fabricius, Julie og Thore Roksvold (2008): Anvendt retorik. Tag sproget i munden (3. utgave). København: Akademisk forlag. Side 11–144 og 159–162 (hele boka unntatt kapittel 10). (138 sider) Handgaard, Brynjulf mfl. (2013): «Godt journalistspråk»: I Brynjulf Handgaard, Anne Hege Simonsen og Steen Steensen: Journalistikk (s. 305–339). Oslo: Gyldendal Akademisk. (34 sider)* Hågvar, Yngve Benestad (2013): «Djevelen ligger i diskursen. En kritisk diskursanalyse av Marte Krogh-saken i VG». Norsk medietidsskrift årg. 20 nr. 3, s. 200–222. (23 sider)* 12 Johansen, Anders (2003): «Om å tenke seg om skriftlig». I Anders Johansen: Samtalens tynne tråd (s. 33–70). Oslo: Spartacus. (37 sider)* Johansen, Anders (2009): «Å skrive så folk flest forstår. Om valgprogrammene, og leserne som ikke finnes». Prosa årg. 15 nr. 4, s. 14–17. (4 sider)* Kulbrandstad, Lars Anders (2005): Språkets mønstre. Grammatiske begreper og metoder (3. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. Side 179–186 og 226–259. (41 sider) * Rognsaa, Aage (2004): Kunsten å skrive godt (2. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. Side 11–122 og 144–229 (hele boka unntatt kapittel 6). (196 sider) Skovholt, Karianne og Aslaug Veum (2014): Tekstanalyse. Ei innføring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (160 s.) Vannebo, Kjell Ivar (2002): «Hvorfor snakker vi slik vi gjør?» I Egil Børre Johnsen (red.): Vårt eget språk (s. 92–100). Oslo: Aschehoug. (9 sider) * Vinje, Finn-Erik (2002): «Å forbedre sine språkvaner». I Egil Børre Johnsen (red.): Vårt eget språk (s. 210–243). Oslo: Aschehoug. (33 sider)* Litteraturen merket * er samlet i kompendiet Språklig formidling, Høgskolen i Oslo, som fås kjøpt i Akademika bokhandel. Til sammen 707 sider 13 Medieteori I Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MOK1100 Medieteori I Media Theory I – Media, Culture and Society Bachelor i medier og kommunikasjon 10 Høst Norsk Innledning Medieteori I skal introdusere studentene for medievitenskap. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har grunnleggende teoretisk kunnskap om forskjellige mediers egenart har kompetanse i å vurdere medienes rolle og funksjon i historisk, politisk, økonomisk, etisk og kulturelt perspektiv har kunnskap om og innsikt i medievitenskapens sentrale teorier og metoder Ferdigheter Studenten kan reflektere over hovedtrekk i nyere og eldre medie- og journalistikkforskning og forskningsmetode kan gjøre rede for teorier knyttet til kommunikasjon, mediebruk, resepsjon og påvirkning i et samtidig så vel som historisk perspektiv kan analysere mediebildet/medierte tekster ut fra teorier knyttet til o demokrati, offentlighet og meningsdannelses o det flerkulturelle samfunn og mediene Innhold Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, oppgaveløsning og kollokviearbeid. Arbeidskrav For endelig vurdering i Medieteori I skal det leveres inn en individuell teoretisk oppgave i tilknytning til pensumlitteraturen og forelesninger. Som arbeidskrav skal tema og disposisjon, ca. 1 side, godkjennes av faglærer. Arbeidskrav godkjennes av faglærer. 14 Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. Vurderingsform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Semesteroppgave. Studentene skal skrive en individuell teoretisk oppgave med et omfang på 10-15 sider. Det benyttes to interne sensorer for sensur av hver eksamensbesvarelse. Det benyttes gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Gripsrud, Jostein (2007): Mediekultur, mediesamfunn (3.utgave). Universitetsforlaget. (352 sider) Orgeret, Kristin Skare (red.) (2012): Norske medier – journalistikk, politikk og kultur. Cappelen Damm. Høyskoleforlaget. (433 sider) Ytreberg, Espen (2008): hva er MEDIEVITENSKAP. Oslo: Universitetsforlaget. (144 sider) Totalt 929 sider. 15 Praktisk medieproduksjon I Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MOK1200 Praktisk medieproduksjon I Media Production I Bachelor i medier og kommunikasjon 10 Høst Norsk Innledning Emnet er en grunnleggende praktisk og teoretisk innføring i medieproduksjon, med vekt på videoproduksjon. Emnet gis i samarbeid med Medieseksjonen ved HiOA. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har grunnleggende kunnskaper i aktuelle programmer for redigering har grunnleggende kunnskaper i opptaksteknikk for lyd, bilde og video har kjennskap til grunnleggende fortellerteknikker har grunnleggende kunnskap om planlegging og produksjon av medieproduksjoner Ferdigheter Studenten kan filbehandling og organisering av programmer og data kan mestre grunnleggende fortellerteknikker kan planlegge og gjennomføre enkle medieproduksjoner fra idé til ferdig produkt kan ta i bruk kreative og håndverksmessige delkunnskaper i en medieproduksjon kan gjennomføre enkle medieproduksjoner på en effektiv måte, både med tanke på organisering, samarbeid, produksjonsprosess og teknikk, og med hensyn til form og innhold Arbeids- og undervisningsformer Undervisning og veiledning gis dels i plenum og dels i mindre produksjonsgrupper/-team. For å sikre at studentene får faglig kontinuitet og grunnlag for å oppnå den nødvendige tekniske ferdighetskompetansen, er det obligatorisk deltagelse. Fravær utover 20 % medfører tap av eksamensrett. 16 Arbeidskrav Det er fire arbeidskrav i emnet: Gjennomført innføringskurs i bruk av lydredigeringsprogrammet ProTools Gjennomført innføringskurs i bruk av videoredigeringsprogrammet Final Cut Pro Gjennomført innføringskurs i bruk av videokamera Før eksamensproduksjonen Trigger skal alle studentene gjennomføre og bestå en test i videokamera, lyd og redigering. Arbeidskravene godkjennes av faglærer(e) og alle arbeidskrav skal være godkjent før studenten kan fremstille seg for eksamen. Frister og nærmere detaljer for arbeidskravene framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. Vurdering For vurdering leveres en medieproduksjon med tilhørende manus og produksjonsplan. Frist for levering oppgis i studentweb. Medieproduksjonen er et gruppearbeid, og gjennomføres normalt i grupper på tre til fem studenter. Emnet avsluttes med en felles visning der de ulike gruppene presenterer sine produksjoner og mottar muntlige tilbakemeldinger på arbeidet fra faglærer. Produksjonen, manus og produksjonsplan vurderes til bestått eller ikke bestått av to interne sensorer. Kandidater som ikke består eksamen kan levere en omarbeidet versjon av medieproduksjonen, tilhørende manus og produksjonsplan til ny/utsatt eksamen. Pensum Jakobsen, Finn (2010): Videologi. Amalie forlag. (288 sider) Lindholm, Magne (2006): Lyd 2.0. GAN Forlag AS, Oslo. (240 sider) Thorsen, Henrik T. (uten årstall): Final Cut X. (40 sider) Til sammen 568 sider. 17 Tekst og mening Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MOK1300 Tekst og mening Text and Meaning Bachelor i medier og kommunikasjon 10 Vår Norsk Innledning Emnet er en innføring i analyse og estetisk vurdering av film og bilder. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har kunnskap om sentrale teorier og metoder til analyse av film og bilder: sjanger, form og språk kjenner hovedlinjene i filmhistorien har grunnleggende kunnskap om dramaturgi i fiksjonsfilm og dokumentarfilm har kunnskap om elementær bildeteori og bildehistorie Ferdigheter Studenten kan analysere og kvalitetsvurdere film og levende bilder kan analysere og kvalitetsvurdere stillbilder Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, studentframlegg, gruppearbeid, oppgaveløsning og kollokviearbeid. Arbeidskrav Det er knyttet to arbeidskrav til emnet. 1) En filmanmeldelse 1-2 sider, maksimalt 4000 tegn. 2) Et muntlig analyseframlegg på ca.10 minutter etter nærmere avtale. Arbeidskravene skal være godkjent av faglærer før studenten kan melde seg opp til eksamen. Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. 18 Vurdering Semesteroppgave. Det gis en skriftlig analyseoppgave mot slutten av semesteret. Oppgaven skal ha et omfang på 15-20 sider, og leveres innen den fristen som er angitt i Studentweb. Det benyttes to interne eller en intern og en ekstern sensor for sensur av hver besvarelse. Det benyttes gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Engelstad, Arne og Elise Seip Tønnessen (2011): Film – en innføring. Cappelen Damm Akademisk (272 sider). Håvarstein, Maiken og Carsten Ohlmann (2014): Å bade i bilder – fortelling og analyse. GAN-Aschehoug (336 sider) Larsen, Peter Harms (2012): De levende billeders dramaturgi 1. Fiktionsfilm. København: Lindhardt og Ringhoff. (243 sider). I alt 845 sider. Anbefalt tilleggslitteratur: Kjørup, Søren (2000): Kunstens filosofi – en indføring i æstetik. Roskilde Universitetsforlag. (213 sider). Larsen, Peter og Sigrid Lien (2008): Kunsten å lese bilder. Spartacus. (448 sider). 19 Medieteori II – medier, kultur og samfunn Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MOK1400 Medieteori II – medier, kultur og samfunn Media Theory II – Media, Culture and Society Bachelor i medier og kommunikasjon 10 Vår Norsk Innledning Medieteori II bygger på Medieteori I og skal videreføre og utdype introduksjonen av medievitenskap som fag. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har teoretisk innsikt i de forskjellige mediers egenart ved å studere samspillet mellom mediene og kulturelle, sosiale og politiske prosesser i samfunnet har kunnskap om og innsikt i medievitenskapens sentrale teorier og metoder Ferdigheter Studenten kan reflektere over hovedtrekk i nyere og eldre medie- og journalistikkforskning og forskningsmetode kan vurdere medienes rolle og funksjon i historisk, politisk, økonomisk, etisk og kulturelt perspektiv kan gjøre rede for medieinstitusjonenes roller og oppgaver, samt mediepolitikk, medienes juridiske og etiske rammeverk kan bruke grunnleggende grep for å skrive en kronikk eller et debattinnlegg i en avis kan analysere mediebildet/medierte tekster ut fra teorier knyttet til o aktuelle utviklingstendenser som ny medieteknologi, konvergens, globalisering og internasjonalisering o kjønn og medier Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, oppgaveløsning og kollokviearbeid. Arbeidskrav I løpet av semesteret gis det et individuelt arbeidskrav hvor studenten skal skrive en kronikk på 7-8000 tegn. Tema velges i samråd med faglærer. Oppgaven innleveres i Fronter. 20 Kronikken presenteres muntlig som et kort foredrag (ca. 5 minutter) i plenum, evt. støttet av PowerPoint eller film/video. Arbeidskrav godkjennes av faglærer. Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. Vurderingsform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Skoleeksamen på 4 timer. Det benyttes to interne eller en intern og en ekstern sensor for sensur av hver besvarelse. Det benyttes gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Gripsrud, Jostein (2007): Mediekultur, mediesamfunn (3.utgave). Universitetsforlaget. (352 sider) Orgeret, Kristin Skare (red.) (2012): Norske medier – journalistikk, politikk og kultur. Cappelen Damm. Høyskoleforlaget. (433 sider) Østbye, Helge, Knut Helland, Karl Knapskog, Leif Ove Larsen og Hallvard Moe (2013): Metodebok for mediefag. Fagbokforlaget. (316 sider) Totalt 1101 sider. 21 Praktisk medieproduksjon II Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MOK1500 Praktisk medieproduksjon II Media Production II Bachelor i medier og kommunikasjon 10 Vår Norsk Innledning Praktisk medieproduksjon II bygger på Praktisk medieproduksjon I. Emnet viderefører og utdyper kunnskap om og ferdigheter i produksjon av audiovisuelle fortellinger. Emnet gis i samarbeid med Medieseksjonen ved HiOA. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har utdypet kunnskap om prosjektorganisering og produksjonsarbeid har utdypet kunnskap i produksjonsplanlegging av en audiovisuell produksjon innen fakta eller fiksjon har kunnskap om ulike fagfunksjoner innen audiovisuelle produksjoner har grunnleggende kunnskap om manusskriving og filmatiske grunnelementer Ferdigheter Studenten kan produsere en fjernsynsreportasje har trening i ideutvikling, manusskriving og produksjonsplanlegging av en audiovisuell fortelling innen fakta eller fiksjon kan planlegge og gjennomføre vanlige medieproduksjoner fra idé til ferdig produkt på en effektiv måte med tanke på organisering, samarbeid, produksjonsprosess og teknikk med hensyn til både form og innhold kan ta i bruk kreative og håndverksmessige delkunnskaper, bringe med seg medieteoretiske perspektiver i arbeidet med, og tilpasse teknisk gjennomføringen i henhold til innholdsmessige fortellergrep i en medieproduksjon Arbeids- og undervisningsformer Undervisning og veiledning gis dels i klasserom og dels i mindre produksjonsgrupper/-team. I løpet av semesteret skal studentene lage en medieproduksjon som et prosjektarbeid i grupper på normalt 3-5 studenter. Prosjektarbeidet skal resultere i et medieprodukt og en teoretisk del knyttet til dette (se vurdering). Medieproduktet skal være innenfor et område studentene 22 ønsker å kvalifisere seg for: læremiddelutvikling, programskaping, informasjonsarbeid, undervisning med mer. I arbeidet med den teoretiske delen knyttet til medieproduktet stilles det krav om: En avgrenset problemstilling knyttet til prosjektarbeidet Definert målgruppe En redegjørelse for idé, Research og produksjon En prosjektplan som også inneholder produksjonsplan En egenevaluering av sluttproduktet og vurdering av gruppeprosessen på til sammen ca. 10 sider Som vedlegg: siste versjon manus og produksjonsplan Arbeidskrav I tilknytning til prosjektet er det to arbeidskrav som skal leveres inn før produksjon: Manusskisse Produksjonsplan Alle studentene skal i tillegg gjennomføre og få godkjent en teoretisk test i pensum for å få gå opp til eksamen. Arbeidskravene godkjennes av faglærer. Frister for og nærmere detaljer om innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. Vurdering Avsluttende vurdering i emnet består av to deler: Eksamensdel 1: Prosjektet. Gruppas medieproduksjon inkludert teoretisk del leveres inn for vurdering. Det gis en felles vurdering for gruppa. Eksamensdel 2: Individuell muntlig høring. Kandidaten eksamineres både i prosjektoppgava og relevante deler av pensum fra det første studieåret. Karakteren fra eksamensdel I kan justeres ett trinn opp eller ned. Det benyttes en intern og en ekstern eller to eksterne sensorer på begge vurderingsdeler. Det benyttes gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Kandidater som ikke består eksamen kan levere en omarbeidet versjon av medieproduksjonen med tilhørende teoretisk del til ny/utsatt eksamen. 23 Pensum Larsen, Peter Harms (2003): De levende billeders dramaturgi 2 – TV. DR. Side 183436. (253 sider) I tilknytning til prosjektarbeidet skal det i tillegg legges opp et individuelt, teoretisk pensum på ca. 400 sider. 24 Journalistiske metoder og etikk Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MOK2000 Journalistiske metoder og etikk Journalistic Methods and Ethics Bachelor i medier og kommunikasjon 15 Høst Norsk Innledning Emnet Journalistiske metoder og etikk er obligatorisk i 3. semester på bachelorstudiet i Medier og kommunikasjon. Emnet er en introduksjon til journalistisk arbeid. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har grunnleggende teoretisk kunnskap om ulike typer journalistikk med særlig vekt på journalistens demokratiske samfunnsoppdrag kjenner til lover, regler og rettigheter av betydning for journalistikken, herunder VærVarsom plakaten, personvern, kildenes rettigheter, offentlighetsloven, opphavsrettigheter og redaktøransvaret har kunnskap om og innsikt i journalistisk etikk, objektivitet, subjektivitet og sannhet Ferdigheter Studenten kan foreta gode kildekritiske vurderinger og utvise saklighet og omtanke i sin journalistikk kan analysere journalistiske tekster på en kritisk og reflektert måte Arbeids- og undervisningsformer Emnet strekker seg over ett semester. Arbeidsformene vil veksle mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, gruppegjennomganger, oppgaveløsninger og øvinger. Arbeidskrav På emnet skal studentene levere inn 2 arbeidskrav. Hvert arbeidskrav består av en egenprodusert artikkel med et tilhørende refleksjonsnotat på inntil 10 sider. Frister for og nærmere detaljer om innhold og innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. Arbeidskravene gjennomgås i grupper. Hver student får faglig tilbakemelding fra en lærer og én eller flere medstudenter. Det legges vekt på at studentene fungerer som opponenter på hverandres oppgavebesvarelser. Det er obligatorisk å delta i disse gruppegjennomgangene, og fravær vil medføre tap av eksamensrett. Arbeidskrav godkjennes av rettelærer/faglærer. 25 Vurdering Hjemmeeksamen over 14 dager. Som eksamensbesvarelse i emnet skal det leveres inn et refleksjonsnotat på 5 – 10 sider som skal basere seg på et aktuelt journalistisk arbeid. Den aktuelle artikkel, program e.l. publiseres sammen med oppgaveteksten i Fronter. Eksamensbesvarelsen blir bedømt av en intern og en ekstern, eller to interne sensorer og får en samlet karakter. Det benyttes gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Bech-Karlsen, Jo (2000):” Å rapportere fra virkeligheten. Å være på stedet.” I: BechKarlsen, Jo (2000): Reportasjen. Universitetsforlaget. (42 sider) * Bertnes, Pål (2012): Faglig informasjon på Internett: kvalitet og kildekritikk. Abstrakt forlag. Kap. 5-7. (64 sider) Brurås, Svein (2002): Etikk for journalister. Fagbokforlaget. Kap. 3, 5, 7 og 8. (126 sider) Dalen, Ove og Jon Mjølhus (2004): Presentasjonsteknikker for skjerm. I: Dalen & Mjølhus: God nettskriving. Cappelen. (28 sider) * Eide, Martin(2011): Hva er journalistikk? Universitetsforlaget(120-132) Fossum, Egil og Sidsel Meyer (2003): Er nå det så sikkert? Journalistikk og kildekritikk. Cappelen Akademisk Forlag. Kap. 1–12. (137 sider) Handgaard, Brynjulf, Simonsen, Anne Hege og Steensen, Steen (2013): Journalistikk. En innføring. Gyldendal Akademisk (363 sider) Jensen, Arne og Finn Sjue (2012): Innsyn. Slik kikker du byråkrater ot politikere i kortene. IJ-forlaget. Kristiansand S. Side 15-72. (58 sider) Ryan, Michael (2001): Journalistic Ethics, Objectivity, Existential Journalism, Standpoint Epistemology, and Public Journalism. I: Journal of Mass Media Ethics, 16:1, side 3-22 (19 sider) * Vestad, Jon Peder og Bjarte Alme (2002): Mediespråk. Form og formidling i journalistikk. Det norske samlaget. Kapittel 11 og 14. (40 sider) * Vær Varsom-plakaten Lov om åndsverk Litteraturen merket * er samlet i kompendiet Journalistiske metoder, Høgskolen i Oslo (2008), som fås kjøpt i Akademika bokhandel. I alt ca. 889 sider. 26 Visuell kommunikasjon Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MOKV2100 Visuell kommunikasjon Visual Communication Bachelor i medier og kommunikasjon 15 Høst Norsk Visuell kommunikasjon er et valgfritt emne i 3. semester. Emnet er en introduksjon til kreativt arbeid innen visuelle kommunikasjonsuttrykk. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har grunnleggende teoretisk kunnskaper om og reflektert forståelse av betingelsene for effektiv visuell kommunikasjon er fortrolig med etiske og juridiske rammer for offentlig og kommersiell bruk av bilder Ferdigheter Studenten kan arbeide kreativt og praktisk med visuell formidling og kommunikasjon kan arbeide kreativt og praktisk med relevant programvare for publisering for ulike medier i prosessen fra ide til ferdig produkt har grunnleggende ferdigheter i bildebehandling, tegneverktøy og publiseringsverktøy for trykk kan benytte bildedelingsbaser Organisering og arbeidsmåter Emnet strekker seg over ett semester. Emnet vil være lagt opp som forelesninger, seminarer, kollokvie- og gruppearbeid. En stor del av emnet baserer seg på praktisk produksjonsarbeid individuelt eller i grupper. Arbeidskrav Studentene skal levere inn fire arbeidskrav med praktisk utforming av visuelle uttrykk i ulike kombinasjoner av tekst og bilde og til ulike publiseringsplattformer. Ett av arbeidskravene utarbeides i grupper, mens de tre andre løses individuelt. Arbeidskravene skal sikre at studenten har praktiske ferdigheter i relevant programvare og jevn arbeidsinnsats gjennom semesteret. I gjennomsnitt arbeider studenten 2 til 3 uker med hvert arbeidskrav. 27 Arbeidskrav godkjennes av faglærer. For å sikre at studentene oppnår den nødvendige tekniske ferdighetskompetansen, er det obligatorisk deltakelse ved all undervisning. Fravær utover 20 % medfører tap av eksamensrett. Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. Vurdering For endelig vurdering skal studentene levere et produkt innen visuelle medier samt en skriftlig rapport. Eksamensoppgaven gis mot slutten av semesteret, to uker før innlevering av eksamen. Produktet skal være gjennomarbeidet med samsvar mellom intensjon og ferdig uttrykk. De estetiske virkemidlene skal brukes både kreativt og kontrollert. Den skriftlige rapporten skal være på ca. 15000 tegn med mellomrom. Den skal dokumentere studentens arbeidsprosess - fra idé til ferdig produkt. Studentene skal i rapporten også analysere og evaluere det ferdige produktet og produksjonsprosessen, samt drøfte de valgte løsningene i lys av pensumlitteraturen. Det gis en samlet vurdering av studentens prosjekt og den skriftlige rapporten. Eksamensbesvarelsene bedømmes av to interne sensorer. Det benyttes gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Berglie, Tom Helge, Stein Holmboe Erichsen, Mai Gytfeldt og Anne Holøien (2009): Grafisk produksjon. Håndverket fra idé til papir. Oslo: Gan Aschehoug. Side 7-436. (429 sider) Bergstrøm (2012): Effektiv visuell kommunikation. Carlssons Bokförlag, Värnamo. (309 sider) Berkaak, Odd Are & Frønes, Ivar. (2005). Tegn, tekst og samfunn (2010 ed.). Oslo: Abstrakt forl. (Kapittel 1) (60 sider) Dabner, David, Sheena Calvert og Anoki Casey: Graphic Design School (2010). The Principles and Practice of Graphic Design. New Jersey: John Wiley & Sons Inc (192 sider) Fiske Lyngø, Wesenberg, Gythfeldt (2009): Bilde 2.0. GAN Aschehoug. Side 8-215. (207 sider) I alt 1197 sider. 28 Anbefalt tilleggslitteratur Vatn, Stang Lund: Photoshop – grunnteknikker i digital bildebehandling Fjørtoft, M. (2012): Digital fotografi i praksis. Abrakadabra. 29 Dokumentarfilmproduksjon Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MOKV2200 Dokumentarfilmproduksjon Documentary Film Production Bachelor i medier og kommunikasjon 15 Høst Norsk Innledning Dokumentarfilmproduksjon er et valgfritt emne i 3. semester og gis i samarbeid med Mediesseksjonen ved HiOA. Dokumentarfilmproduksjon tar for seg dokumentarfilm som sjanger, både teoretisk og praktisk. Forkunnskapskrav Emnet forutsetter praktiske og teoretiske kunnskaper tilsvarende 1. studieår. Bestått karakter i emnene Praktisk medieproduksjon 1 og 2, eller tilsvarende, er forkunnskapskrav for å kunne ta emnet. Ved opptak til emnet rangeres studentene etter karakter i emnet Praktisk medieproduksjon II. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har god kunnskap om TV-reportasje har god kunnskap om Intervju for TV har god kunnskap om Dokumentarfilmteori har god kunnskap om Dokumentarfilmproduksjon Ferdigheter Studenten kan gjøre video- og lydopptak på HD-videokamera med lydmikser kan visualisere en historie kan lage TV-reportasje og små TV-portretter kan lage korte dokumentarfilmer Innhold Emnet strekker seg over ett semester og er lagt opp som forelesninger, seminarer, kollokvieog gruppearbeid, tekniske kurs og praktisk retta gruppeoppgaver. 30 Ved semesterstart arrangeres et intensivt kurs i opptaksteknikk over 5 dager. På kurset, som avholdes utenfor HiOA, arbeides det med avansert opptaksteknikk for video og lyd. Studentene får dermed anledning til intensiv fordyping knyttet til locationarbeid på video. Hver student må regne med en utgift på ca. 3000 kroner for kurset i opptaksteknikk. I produksjonsgrupper skal det skrives et manus for eksamensfilmen (se vurdering), samt utarbeides en produksjonsplan. Etter gjennomgang og veiledning av manus og produksjonsplan skal medieproduksjonen produseres i grupper på 3–5 deltagere. Alle grupper skal ha en veiledningstime før produksjonsstart for å kvalitetssikre arbeidet. Arbeidskrav Det er knyttet tre arbeidskrav til emnet: Intensivkurs: Manusutvikling, filming og redigering av en historie. Manus til eksamensproduksjonen. Produksjonsplan til eksamensproduksjonen. Arbeidskravene godkjennes av faglærer. For å sikre at studentene får faglig kontinuitet og grunnlag for å oppnå den nødvendige tekniske ferdighetskompetanse, er det obligatorisk deltagelse ved all undervisning. Fravær utover 20 % medfører tap av eksamensrett. Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. Vurdering Medieproduksjonen leveres som et større prosjektorganisert arbeid. Arbeidet skal dokumentere studentenes arbeidsprosess - fra idé til ferdig produkt. Avsluttende vurdering i emnet består av to eksamensdeler: Eksamensdel 1: Gruppas medieproduksjon inkludert manus og produksjonsplan. Det gis en felles gruppevurdering på eksamensdel 1. Eksamensdel 2: Individuelt refleksjonsnotat på 5-10 sider. Det individuelle refleksjonsnotatet vil danne grunnlag for justering av karakteren, som kan endres ett trinn opp eller ned. Det benyttes en intern og en ekstern sensor ved sensurering. Det benyttes gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Artis, Anthony Q. (2014): The Shut Up and Shoot Documentary Guide. A Down and Dirty DV Production. Focal Press. (s. 1-357) Kartveit, Kate (2006): TV-journalistikkens ABC. IJ forlaget. (200 s). 31 Sørenssen, Bjørn (2007): Å fange virkeligheten. Dokumentarfilmens århundre (2. utgave). Universitetsforlaget. (363 sider) Toreg, Jan (2011): Klipperen, den tredje fortelleren. Abstrakt forlag (221 s). Hertil kommer artikler og kompendier fra gjesteforelesere i et omfang av ca. 40 sider. I alt ca. 1050 sider. 32 Information and Communication Theory Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MOK2300 Informasjons- og kommunikasjonsteori Information and Communication Theory Bachelor i medier og kommunikasjon 15 Vår Engelsk Introduction The topic is compulsory in the 4th semester of the Bachelor Programme, and is one of the courses exchange students may choose. Tuition is in English. The course provides an introduction to the theories of information and communication used in the public and private sectors. Learning outcome Knowledge The student know the main theories and concepts in the fields of information and communication know the most important media related legislation has a nuanced understanding of theoretical and conceptual systems in information and communication theory know the principles and strategies for information retrieval and use of information has developed an ethical awareness about the information society, the knowledge economy and globalization know basic Crisis communication and management Skills The student can analyze the roles of information and communication professionals in the range between critical /investigative journalism and PR / marketing / advertising can analyze critically and ethically information and communication processes in different media channels in the public and private sectors, both in Norway and globally Organization and Working Methods The course lasts one semester, and consists mainly of lectures, group work, excursions, and self-tuition of syllabus. The group work is linked with themes from lectures and syllabus. Coursework requirements As coursework requirements, three short individual papers are completed during the semester, each approximately 750 words (2-3 pages). All three papers must be written in English. These 33 are submitted in Fronter within a settled deadline. One of the papers must also be presented orally in English as a short address (maximum 10 minutes) to participants, supported by use of audiovisual equipment (foil sheets, PowerPoint, web pages, film / video). The coursework requirements are approved by the course leader. All coursework requirements and the topic of the term paper must be approved before the student may sit for the exam. Assessment Individual, written term assignment: During the semester, every student must complete an individual term assignment of about 3,500-4,000 words (10-12 pages). The assignment must be written in English. The term assignment is assessed by an internal and an external examiner. The evaluation is graded according a scale from A to E for passed and F for not passed. Syllabus The four books by Harding (2014) Kirkpatrick (2010) and Mayer-Schönberger & Cukier (2013) can be borrowed through the Learning Centre, or purchased either in the campus bookstore Akademika or in new/second T hand through Amazon.com. Articles marked * can from early January 2015 be found in the Fronter course room as PDF-files. Electronic articles are Open Access and all have been accessed 3.12.12 Crowley, C. et al. (2014). “Increasing user participation: An exploratory study of querying on the Facebook and Twitter platforms”. First Monday 19 (8) 4 August 2014. http://firstmonday.org/ojs/index.php/fm/article/view/5325/4102 (15pp). Harding, L. (2014). The Snowden Files. The Inside Story of the World’s Most Wanted Man. London: Guardian Books (330pp.) International Telecommunications Union (2014). Measuring the Information Society 2014. Executive Summary. (28pp) * Kirkpatrick, D. (2010). The Facebook Effect. London: Virgin Books (pp.1-200) Mayer-Schönberger, V. & Cukier, K. (2013). Big Data. A Revolution that Will Transform How We Live, Work and Think. London: John Murray Publishers (230pp). Reading, A. (2014). “Seeing Red: A Political Economy of Digital Memory”. Media, Culture & Society. [online] 2 July 2014 (13pp). * Seo, H. et al. (2014). “Teens’ social media use and collective action”. New Media & Society, 16 (6) 883-902 (9pp). * Svensson, M. & Larsson, S. (2012). ”Intellectual Property Law Compliance in Europe. Illegal File Sharing and the Role of Social Norms”. New Media & Society 14 (7) 11471163 (16pp) * Vaagan, R., Johannessen, F. & Walsøe, M. (2010). “TV news and "white voices": Dagsrevyen's coverage of the Gaza War. Javnost - The Public, 17 (3) 39-55 (16pp.) * 34 Vaagan, R. & Pashevich, E. (2014). “Youth on the Move - an online European magazine in a global media environment”. Intercultural Communication Studies, 23 (1) 125-145 (20pp.) * Vaagan, R. (2014). “Crisis communication as a pedagogical method in Media & Communication Studies and in Journalism Studies in Norway”, pp.98-123. In: Sergey Korkonosenko (Ed.) (2014). Sotsial'naya zhurnalistika kak obshestvennaya dejatel'nost': opyt i nauchnye issledovaniya v Rossii, Amerike i stranach severnoy Evropy. School of Journalism and Mass Communications, St. Petersburg University Press (25 pp.) * Web sites: Medianorway (2015). http://www.medienorge.uib.no/english/ (20pp) Norwegian Media Authority (2015). http://www.medietilsynet.no/en-GB/ (10pp) University of Twente (2015). Communication theories. http://www.tcw.utwente.nl/theorieenoverzicht/ A selection of 50pp., incl. Agenda setting, Attribution, Classical rhetoric, Cognitive dissonance, Cultivation, Framing, Gatekeeping, Hypodermic Needle, Priming, Spiral of silence, Uses and gratifications, Elaboration Likelihood Model (50pp) (Approx. 1000 pages) 35 Fiksjonsfilmproduksjon Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MOKV2500 Fiksjonsfilmproduksjon Fiction Film production Bachelor i medier og kommunikasjon 15 Vår Norsk Innledning Fiksjonsfilmproduksjon er et valgfritt studieemne i 4. semester av bachelorstudiet i medier og kommunikasjon. Emnet tar for seg fiksjonsfilmproduksjon både teoretisk og praktisk, med særlig vekt på fortellertekniske ferdigheter, manusutvikling og kunnskap om produksjonsprosessen, fra ideutvikling til ferdig film. Forkunnskapskrav Bestått karakter i emnet Dokumentarfilmproduksjon er et forkunnskapskrav for å kunne ta emnet. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har god kunnskap om teorier og prinsipper for manusskriving, samt manusutvikling har god kunnskap om opptaksteknikk – kamera, lydopptak, lyssetting og redigering har god kunnskap om lyd og bilde som fortellerelement i en audiovisuell fortelling har god kunnskap om klipping av fiksjonsfilm Ferdigheter Studenten kan skrive og utvikle manus til korte fiksjonsfilmer kan visualisere og fortelle effektiv med lyd og levende bilder kan planlegge og produsere en kort fiksjonsfilm fra ide til ferdig film kan være produsent, foto, regi, lyd, klipp eller manusforfatter på en kort fiksjonsfilm kan regiarbeid, både visuelt og i arbeid med skuespillere Organisering og arbeidsmåter Studieløpet i emnet vil være lagt opp som forelesninger, seminarer, kollokvie- og gruppearbeid, filmkjøringer med gjennomgang av filmeksempler og praktisk produksjon. 36 Studentene vil få en grundig teoretisk innføring i opptaksteknikk for så å prøve ut teoriene i praksis. I produksjonsgrupper skal det skrives manus for en fiksjonsfilmproduksjon. I tillegg skal det utarbeides en produksjonsplan. Etter gjennomgang og veiledning av manus og produksjonsplan skal programmet produseres i grupper på 3–5 deltagere. Alle grupper skal ha en veiledningstime før produksjonsstart for å kvalitetssikre arbeidet. Arbeidskrav: Det er fire arbeidskrav i emnet. Gjennomført klippeøving. Manus til eksamensproduksjon. Produksjonsplan til eksamensproduksjon. Deltagelse i veiledningstime og ved gjennomgang av arbeidskrav. Arbeidskravene godkjennes av faglærer. For å sikre at studentene får faglig kontinuitet og grunnlag for å oppnå den nødvendige tekniske ferdighetskompetanse, er det obligatorisk deltagelse ved all undervisning. Fravær utover 20 % medfører tap av eksamensrett. Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. Vurdering Fiksjons-/faktaproduksjonen leveres som et større prosjektorganisert arbeid. Arbeidet skal dokumentere studentenes arbeidsprosess med en videoproduksjon - fra idé til ferdig produkt. Avsluttende vurdering i emnet består av to deler: Eksamensdel 1: Gruppas medieproduksjon inkludert manus og produksjonsplan. Det gis en felles gruppevurdering på eksamensdelen. Eksamensdel 2: Individuelt refleksjonsnotat på 5-10 sider. Det individuelle refleksjonsnotatet vil danne grunnlag for justering av karakteren gitt i deleksamen 1. Karakteren kan endres ett trinn opp eller ned. Det benyttes en intern og en ekstern, eller to eksterne sensorer. Det benyttes gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 37 Pensum Field, Syd (2007): The Screenwriter's Workbook. New York, Delta. (230 sider) Jackman, John (2010): Lighting for Digital Video and Television. Amsterdam, Focal Press (272 sider) Rabiger, Michael (2013): Directing: Film Techniques and Aesthetics (5. Edition). Borton, Focal Press. (560 sider) I alt 1062 sider 38 Web Publishing and Information Architecture Emnekode og emnenavn MOKV2400 Vevpublisering og informasjonsarkitektur Engelsk emnenavn Web Publishing and Information Architecture Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i medier og kommunikasjon Studiepoeng 15 ECTS credits Semester Vår Undervisningsspråk English Introduction The course will introduce the student to creating well-designed web pages and web sites. The student must have basic ICT knowledge. Web Publishing and Information Architecture is an optional course in the 4th semester of the bachelor programme, and is one of the courses exchange students may choose. The tuition is in English if exchange students are present. Learning outcome Knowledge The student Know terminology for, the history of and digital formats on the internet/WWW. has theoretical knowledge about planning, designing, publishing and maintaining web sites know theories on readability, communication efficiency and retrievability Skills The student are able to plan, design, publish and maintain web sites using o publishing tools for WWW, as well as software for production and maintenance of web sites o HTML for structure and content, and CSS for layout and formatting Are able to assess and analyse web pages and web sites, observing a user-friendly design and structure Organisation and Working Methods The tuition will consist of lectures with the possibility to practice theory, both as individual exercises and group work. There will be one compulsory guiding session for all students, and the students will have the opportunity of guidance from the lecturer during the course. 39 Coursework requirements There are four coursework requirements. Each are connected to, and handed in, after a part of the programme is completed. The estimated workload for each requirement is approximately 5-10 hours. The coursework requirements will ensure that the student acquires sufficient practical skills in developing web pages, as well as continuous workload during the semester. The coursework requirements are approved by the course leader, and the students will get individual feedback from the lecturer on each requirement. The Project The students shall accomplish an individual project in which they shall plan and develop a web site about an approved theme for a target group of their own choice. The project represents around 2 weeks of work and the web site shall comprise around 10 pages. The students are expected to work on the project throughout the term. The idea, process and product must be documented through a project report also reflecting and analysing the process. The report must draw on theory presented in the syllabus and be 5-10 pages. It must deal with: Aim and target group Technical choices Layout and presentation Choice of structure and navigation Copyright User-friendliness All requirements must be fulfilled and their result approved before the student may sit for the examination. Details and deadlines are announced at the beginning of the semester. Assessment The project: A complete web site with the project report is presented for assessment. The students must also hand in the URL for their web site. The web site must be published on the student network at Oslo and Akershus University College of Applied Sciences. The exam consists of a website and a written report followed by an oral examination. The evaluation of the report will emphasise on the students ability to reflect on theory and practice in connection with planning and making the web site. The oral exam will focus on the students knowledge and understanding of HTML and CSS in relation to: 40 • • • • Technical ability in the use of Dreamweaver or similar software Correct use of HTML and CSS on the web site Visual and textual communication and expression Adaption of structure and architecture to aim and target group The web site and project report is given a summarised evaluation. The oral examination can adjust the grade up or down one grade. The result is published after the oral examination. Both the written and oral examination is assessed by an internal and an external examiner, using grades scaled from A-F, with E being the lowest pass grade. Syllabus Krug, S. (2014): Don't Make Me Think, Revisited: A Common Sense Approach to Web Usability (3rd Edition) (Voices That Matter) Berkeley, CS: New Riders. (196 pages) Morville, P. & Rosenfeld, L. (2007): Information architecture for the World Wide Web (3rd edition). Sebastopol, CA: O'Reilly. Chapters: Information architecture, Organization systems, Labelling systems. (200 pages) Robbins, Jennifer Niederst (2012): Learning Web Design, 4th Edition. A Beginner's Guide to HTML, CSS, JavaScript, and Web Graphics. O'Reilly Media (624 pages) A total of 1020 pages. 41 Entreprenørskap og prosjektledelse i mediebransjen Emnekode og emnenavn MOK3000 Entreprenørskap og prosjektledelse i mediebransjen Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk Innovation and Project Management in Media Bachelor i medier og kommunikasjon 15 Høstsemester Norsk Innledning Emnet Entreprenørskap og prosjektledelse i mediebransjen er obligatorisk i 5. semester på bachelorstudiet i Medier og kommunikasjon. Emnet er en introduksjon til praktiske og teoretiske aspekter ved entreprenørskap og prosjektledelse i bransjen. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har grunnleggende kunnskap og forståelse av entreprenørskap, organisering og prosjektledelse innen kommunikasjons- og mediebransjen kjenner ulike organisasjonsmodeller og sentrale utfordringer knyttet til innovasjon og kommunikasjonsvirksomhet i privat og offentlig sektor har nødvendig kunnskap for å kunne etablere og drive egen medie- og kommunikasjonsbedrift Ferdigheter Studenten kan analysere og løse sentrale utfordringer i privat og offentlig sektor knyttet til innovasjon og prosjektledelse kan analysere markedsmuligheter, utvikle ideer, lage forretningsplan og presentere resultatet for publikum Arbeids- og undervisningsformer Emnet strekker seg over ett semester. Arbeidsformene vil veksle mellom forelesninger, mentormøter, studentframlegg, seminarer og kollokviearbeid. 42 Arbeidskrav Studentene skal gjennom semesteret arbeide med et eget casebasert prosjektarbeid som skal framlegges i plenum med opponenter. Godkjent tema for prosjektet og framlegg i plenum er arbeidskrav. Arbeidskravene godkjennes av faglærer. For å sikre at studentene oppnår de kunnskaper og ferdigheter som er beskrevet under Læringsutbytte er det obligatorisk deltagelse på undervisning. Fravær utover 20 % medfører tap av eksamensrett. Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen, som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. Vurdering Studentene skal individuelt eller i gruppe på inntil tre studenter, innlevere en semesteroppgave i form av et casebasert prosjektarbeid som grunnlag for endelig vurdering. Oppgaven skal normalt ha et omfang på 15–20 sider. Dersom to eller tre skriver sammen, skal omfanget økes til 25–30 sider. Det benyttes intern og ekstern sensor på alle besvarelser. Besvarelsene bedømmes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Tor Bang & Mona K. Solvoll (red.) (2014). Medieøkonomi. Konflikt og samspill. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Pensum er kap.1-2 og 8 tils. 60s. Jan Frode Haugseth (2012). Sosiale medier i samfunnet. Oslo: Universitetsforlaget (160s) Nils Per Hovland (2012). Entreprenørskap og innovasjonsledelse. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (190s). Marianne Skøien (2011). ABC i entreprenørskap. Studentguide for studenter ved HiOA. Oslo: HiOA. (50s). Tanja Storsul & Arne H. Krumsvik (2013). Media Innovations. A Multidisciplinary Study of Change. Gothenburg: Nordicom. Pensum er forord, innledning og kap.1, tils. 19s Robert Vaagan (2014). Medieskapt. Medier i informasjons- og kommunikasjonssamfunnet. Oslo: Akademika (420s, utkommer sensommeren 2014). Pensum er kap. 3, 11 og 12, tils. Ca. 100s. 43 Til sammen 20 nettsider fra: Altinn.no (2014): Starte og drive bedrift https://www.altinn.no/no/Starte-og-drivebedrift/ Brønnøysundregistrene (2014): http://www.brreg.no/ Gantt prosjektstyringsverktøy (2014): http://www.ganttproject.biz/ HR Norge (2014): http://hrnorge.no/ Innovasjon Norge (2014): http://www.innovasjonnorge.no/default.aspx Oslo Business Region (2014): http://www.oslobusinessregion.no/ Ungt entreprenørskap (2014): http://www.ue.no/ I tilknytning til eksamensarbeidet skal det legges opp et individuelt pensum på ca. 400 sider. Pensum i alt: ca. 1000 sider Anbefalt tilleggslitteratur Jonas Aakre & Henriette Stryken Scharning (2013). Prosjekthåndboka 2.0. Oslo: Universitetsforlaget (209s) 44 Utvikling og programmering for web Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MOKV3100 Utvikling og programmering for web Designing and programming the web Bachelor i medier og kommunikasjon 15 Høst Norsk Innledning Kurset er et valgfritt emne i 5. semester. Emnet omfatter teoretisk og praktisk tilnærming til planlegging og gjennomføring av en større interaktiv og multimedial nettressurs gjennom programmering for web og/eller mobil web. Forkunnskapskrav Emnet bygger på kurset Web Publishing and Information Architecture (4. semester) eller tilsvarende. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har teoretisk forståelse av multimedialitet og om formidling på tvers av ulike medieelement har forståelse for og erfaring med planlegging og gjennomføring av et utviklingsprosjekt har kjennskap til ulike modeller for utviklingsarbeid for web Ferdigheter Studenten kan planlegge og gjennomføre en produksjon for web fra ide til ferdig produkt ved å benytte relevante utviklerverktøy som støtter teknologier som HTML5, CSS3, JavaScript, Ajax, m.m. Organisering og arbeidsformer Emnet strekker seg over ett semester. Undervisning og veiledning gis dels i klasserom, dels i mindre produksjonsgrupper. Kurset krever aktiv deltakelse. I løpet av semesteret skal studentene planlegge, gjennomføre og publisere en større produksjon for web for en definert ekstern eller intern oppdragsgiver. Arbeidet skal gjennomføres i grupper på 3-5 studenter. Det legges til rette for at studentene kan presentere deler av produksjonen og motta tilbakemelding på disse i undervisningen. Studentene gis veiledning av emneansvarlig. 45 Frister og nærmere detaljer fremgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. Arbeidskrav I emnet inngår det et intensivkurs i utviklerverktøyene som brukes. For å sikre at studentene får grunnlag for å oppnå den nødvendige tekniske ferdighetskompetansen, er det obligatorisk deltagelse på kurset. Fravær ut over 20 % medfører tap av eksamensrett. Vurdering Vurdering består av to deleksamener: Deleksamen 1: Semesteroppgave i form av en interaktiv og multimedial produksjon for web med en tilhørende rapport om utviklingsarbeidet. Oppgaven produseres i grupper på 3-5 studenter. Det gis en felles gruppevurdering av deleksamen 1. Deleksamen 2: Individuell prosjektoppgave, lengde 14000 til 17000 tegn inkludert mellomrom. Intern og ekstern sensor vurderer alle besvarelsene, som graderes etter en skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Eksamen gis en samlet vurdering der del 1 teller 40% og del 2 60%. Begge eksamensdeler må vurderes til minimum karakteren E for at emnet skal bestås. Pensum Christensen, Marie og Fischer, Louise Harder (2004): Utvikling av multimedier. Oslo: Tisip/ Gyldendal Akademisk forlag. Andersen, Erling S, Grude K. V., Haug, T (2009): Målrettet prosjektstyring, NKI Forlaget Bekkestua Firtman, Maximiliano (2013): Programming the Mobile Web. O’Reilly Media eller tilsvarende – oppgis ved studiestart Aktuell bok for valgt utviklingsverktøy – oppgis ved studiestart I tillegg kommer det en artikkelliste samlet i et kompendium tilgjengelig fra Akademika bokhandel. Til sammen ca. 1000 sider. 46 Informasjon og kommunikasjon i praksis Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MOKV3200 Informasjon og kommunikasjon i praksis Applied Information and Communication Bachelor i medier og kommunikasjon 15 HØST Norsk Innledning Emnet er en innføring i praktisk informasjons- og kommunikasjonsarbeid. Informasjon og kommunikasjon i praksis er valgfritt emne i 5. semester. Forkunnskapskrav Første og andre studieår. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten kjenner informasjons- og kommunikasjonsmedarbeiderens plassering og oppgaver i en organisasjon kjenner de sentrale prinsippene for hensiktsmessig tilrettelegging av informasjon og kommunikasjon til ulike formål, i offentlig og privat sektor Ferdigheter Studenten mestrer både muntlig og skriftlig formidling kan å vurdere informasjons- og kommunikasjonsstrategier i lys av de utfordringene som organisasjoner møter i ulike sammenhenger kan organisere, opptre og både lage skriftlig informasjon og kommunisere denne i ulike formater og mediekanaler Arbeids- og undervisningsformer Emnet strekker seg over ett semester, og er i hovedsak lagt opp med forelesninger, selvstyrte kollokviegrupper, oppgaveløsninger, fremføringer av arbeidskrav i grupper/plenum, selvstudium av pensum og en obligatorisk praksisperiode på to uker. Arbeidskrav I løpet av semesteret skal studentene løse fem praktiske formidlingsoppgaver som arbeidskrav. De praktiske formidlingsarbeidene presenteres i studentens mappe i Fronter. 47 Arbeidene kan være manus til publikasjoner innenfor informasjons-/kommunikasjonsarbeid, ferdige publikasjoner, vevsider, powerpoint-presentasjoner, film/video, lydopptak eller andre relevante formidlingsarbeider. Et av arbeidskravene er relatert til praksisoppholdet. HiOAs informasjonsavdeling og andre aktuelle organisasjoner vil bli brukt som læringsarenaer i praksisperioden. Studentene står fritt til selv å finne praksissteder. Arbeidskrav godkjennes av faglærer. Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Mappeeksamen: Tre oppgaver fra studentenes mappe i Fronter og et avsluttende refleksjonsnotat danner grunnlag for endelig vurdering. Studenten velger ut hvilke tre oppgaver fra mappa som skal legges fram for sensur. Refleksjonsnotatet skal være på ca. fem sider, der problemer og løsninger for de tre utvalgte oppgavene blir analysert og drøfta i lys av pensumlitteraturen. Faglærer kan gi nærmere instruks for refleksjonsnotatet. Det benyttes intern og ekstern sensor på alle besvarelsene. Besvarelsene bedømmes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Anders Cappelen (2012). Bruk Pressen 3.0. Komplett guide i presserelatert PR. Oslo: PR-forlaget. (600s.). Pensum er kap.7-12 og kap. 14-25, tils. 320s. Svein Larsen & Mona K. Solvoll (2012): Medieplanlegging. Bergen: Fagbokforlaget (250s.). Robert Vaagan (2014). Medieskapt. Medier i informasjons- og kommunikasjonssamfunnet. Oslo: Akademika (420s., utkommer sensommeren 2014). Pensum er kap. 1,2, 4, 6, 7, 8, 9, 10, tils. 300s. David Meerman Scott (2010). The New Rules of Marketing & PR. New York: John Wiley & Sons. Pensum er kap. 1-8, tils. 103s. Totalt ca 1000 sider. Til sammen 25 nettsider fra: Amedia (2014): http://amedia.no/ Apeland (2014): http://www.apeland.no/ Kampanje (2014): http://www.kampanje.com/ Making Waves (2014): http://www.makingwaves.no/ MediaFront (2014): http://www.mediafront.no/ Mediebedriftenes landsforening (2014): http://www.mediebedriftene.no/ 48 Medienorge (2014): http://medienorge.uib.no/ Netlife Research (2014): http://netliferesearch.com/ Norsk Presseforbund (2014): http://presse.no/ Næringslivets hovedorganisasjon (2014): http://www.nho.no/ Opoint (2014): http://www.opoint.no/ Oslo tingrett (2014): http://www.domstol.no/otir Schibsted (2014): http://www.schibsted.no/ Solid Publication (2014): http://www.solidpublication.com/nb/ Statistisk sentralbyrå (2014): Mediebarometeret 2013: http://www.ssb.no/ Stortinget (2014): http://www.stortinget.no/ TNS Gallup (2014): http://www.tns-gallup.no/ 49 Webkringkasting Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MOKV3400 Webkringkasting Broadcast for Web Bachelor i medier og kommunikasjon 15 Høst Norsk Innledning Webkringkasting er valgfritt emne i 5. semester. I emnet skal studentene arbeide med medieproduksjoner for webkringkasting og utvikle en praktisk-teoretisk forståelse av multimedialitet. Forkunnskapskrav Første og andre studieår. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har god kunnskap om multimedieteori og webkringkasting god kunnskap om fortellerteknikk for multimedia god kunnskap om programproduksjon for nett med fokus på streaming og webkringkasting, samt levering av innhold til ulike plattformer god kunnskap om planlegging og gjennomføring av produksjoner for webkringkasting Ferdigheter Studenten kan planlegge og gjennomføre en enkel medieproduksjon for webkringkasting, med kombinasjon av audiovisuell produksjon og nettside, fra idé til ferdig produkt planlegge og gjennomføre en større flerkamera medieproduksjon for webkringkasting av et event, program, konsert, show eller lignende som også streames, fra idé til ferdig produkt Arbeids- og undervisningsformer Emnet strekker seg over ett semester. Undervisning og veiledning gis dels i klasserom, dels i mindre produksjonsgrupper. Kurset krever aktiv deltakelse. Studentene skal i løpet av kurset gjøre en større flerkamera- medieproduksjon for webkringkasting som streames for en definert ekstern eller intern oppdragsgiver. Arbeidet 50 skal gjennomføres som et gruppearbeid på 5-10 studenter og leveres som en del av eksamensbesvarelsen (se vurdering). Studentene gis veiledning av emneansvarlig. Arbeidskrav Emnet innledes med et intensivkurs i bruk av multimedia- og streamingverktøy som bl.a. Tricaster for streaming, wekringkasting og flerkameraproduksjon. For å sikre at studentene får grunnlag for å oppnå den nødvendige tekniske ferdighetskompetansen, er det obligatorisk deltagelse på kurset. Fravær ut over 20 % medfører tap av eksamensrett. I løpet av semesteret skal studentene planlegge og gjennomføre en praktisk produksjonsoppgave som arbeidskrav. Produksjon er en enkel medieproduksjon for webkringkasting, med en eller flere små audiovisuelle produksjoner, og foregår i grupper på 3-5 studenter. Det gis en felles gruppevurdering av medieproduktet. Arbeidskravet vurderes til godkjent eller ikke godkjent av faglærer. Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Endelig vurderingen består av to deler: Del 1: Semesteroppgave i form av en større flerkamera- medieproduksjon for webkringkasting produsert i grupper på 5-10 studenter. Det gis en felles gruppevurdering av medieproduktet. Del 2: Individuelt refleksjonsnotat med teoretisk del. Det individuelle refleksjonsnotatet vil danne grunnlag for justering av karakteren gitt i del 1. Karakteren kan endres ett trinn opp eller ned. Det benyttes intern og ekstern sensor på alle besvarelsene. Besvarelsene bedømmes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Kellison, Cathrine (2008): Producing for TV and New Media: A Real-World Approach for Producers. Focal Press; 2 edition (344sider) Lancaster, Kurt (2012): Video Journalism for the Web: A Practical Introduction to Documentary Storytelling: A Practical Introduction to Multimedia Storytelling. Routledge (168 sider) Jacobson, Mitch (2010): Mastering MultiCamera Techniques: From Preproduction to Editing and Deliverables: The Ultimate Resource For Multi-Camera Projects From Pre-Production To Deliverable Masters. Focal Press (472 sider) Til sammen ca. 1000 sider. 51 Særemne Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MOKV3300 Særemne Freely chosen course Bachelor i medier og kommunikasjon 15 Vår Norsk Særemne er valgfritt emne i 6. semester. Mulige varianter for særemne er: A Et relevant emnestudium ved et universitet eller en høgskole i inn- eller utland B Et valgfritt emne i studieløpet som studenten ikke har fulgt tidligere C Et relevant emne som studentene komponerer selv D Et forskningsbasert studieløp E En medieproduksjon Under følger emnebeskrivelse for den enkelte variant. Variant må forhåndsgodkjennes av instituttleder. For godkjenning leveres det et skjema i fronter. Innleveringsfrist meddeles på Fronter og vil normalt være medio november i 5. semester. Krav til innhold av informasjon i skjemaet er oppført under den enkelte varianten. Variant A - et relevant emnestudium ved et universitet eller en høgskole i inneller utland Studenten kan som sitt særemne avlegge eksamen i et emne ved en annen institusjon. Emnet må være relevant til bachelorstudiet i medier og kommunikasjon. Emnet må være på 15 studiepoeng eller mer. I særlige tilfeller hvor det er sterk faglig sammenheng mellom to eller flere mindre emner, kan disse godkjennes samlet som Særemne. Kunnskaper og ferdigheter Studenten har kunnskaper og ferdigheter i henhold til emneplan. Organisering og arbeidsmetoder Studenten må selv skaffe seg plass på emnet som ønskes avlagt. Studenten følger emnet jfr. aktuell emneplan. Skjema for godkjenning av variant Skjemaet skal inneholde informasjon om emnets navn og studiested. Vedlagt skjemaet skal det leveres inn emneplan med pensumliste. Det anbefales at studenten også fører opp en alternativ variant/annet emne i tilfelle studenten ikke får plass på ønsket emne. 52 Vurdering Etter at eksamen i emnet er bestått ved den aktuelle institusjon, må sluttdokumentasjon/karakterutskrift forelegges fakultetsadministrasjonen slik at emnet kan innpasses i den enkeltes bachelorgrad. Pensum I henhold til pensumliste for det aktuelle emnet. Variant B - et valgfritt emne i studieløpet som studenten ikke har fulgt tidligere Studenten kan avlegge et av valgemnene på andre eller tredje studieår som sitt særemne. Kunnskaper og ferdigheter Studenten har kunnskaper og ferdigheter i henhold til emneplan. Organisering og arbeidsmetoder Se aktuell emneplan. Skjema for godkjenning av variant Skjemaet skal inneholde informasjon om emnets navn. Plass på emnet tilbys hvis det er ledig kapasitet. Det anbefales at studenten også fører opp en alternativ variant/annet emne i tilfelle studenten ikke får plass på ønsket emne. Vurdering Studenten tar eksamen i emnet jfr. emneplan. Pensum I henhold til pensumliste for det aktuelle emnet. Variant C - et relevant emne som studenten(e) komponerer selv Studenten(e) kan lage et egenkomponert emne som er relevant til bachelorstudiet i medier og kommunikasjon. Normalt kan 1-3 studenter jobbe sammen om ett emne. Kunnskaper og ferdigheter Studenten har kunnskaper og ferdigheter i henhold til emneplan (se Organisering og arbeidsmetoder). Skjema for godkjenning av variant Skjemaet skal inneholde foreslått navn på emnet, og problemstilling og tema for semesteroppgaven (se Vurdering). Emnets innhold må være relevant til medier og kommunikasjon. 53 Sammen med skjemaet skal det vedlegges et utkast til en egen emneplan, som skal inneholde forslag til kunnskaps- og ferdighetsmål. Studenten(e) får oppnevnt en veileder i henhold til emnets innhold. Endelig utforming av kunnskaps- og ferdighetsbeskrivelser, og endelig problemstilling for semesteroppgave gjøres i samråd med veileder. Veileder Veileder er normalt en av de faste undervisningsansatte ved bachelorstudiet i medier og kommunikasjon. Studentene har krav på inntil 4 timers veiledning. Studenten må selv kontakte veileder for å avtale veiledningstimer. Studenten skal forelegge veileder spørsmål og problemstillinger skriftlig før veiledningstimene. Arbeidskrav Endelig emneplan med læringsutbyttebeskrivelser og pensumliste skal godkjennes av veileder. Studenten er selv ansvarlig for å avtale frist for innlevering. Godkjent emneplan sendes administrasjonen ved fakultetet for samfunnsfag senest 14. dager før eksamensinnlevering. Vurdering En skriftlig semesteroppgave. Semesteroppgaven kan etter emnets karakter skrives individuelt eller i en gruppe. Omfang: ca. 15-20 sider ved individuell besvarelse, ca. 20-40 sider hvis flere skriver sammen. Semesteroppgaven sensureres av intern og ekstern sensor. Det benyttes gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum 1000 sider selvvalgt pensum. Variant D - et forskningsbasert studieløp Studenten kan som sitt særemne delta i et forskningsnettverk eller gjøre forskningsrettet arbeid for et forskningsprosjekt. Normalt kan 1-3 studenter være tilknyttet samme forskningsprosjekt/-nettverk. Kunnskaper og ferdigheter Studenten har kunnskaper og ferdigheter i henhold til emneplan (se Organisering og arbeidsmetoder). Organisering og arbeidsmetoder Studenten må selv skaffe seg tilknytning til forskningsnettverket eller forskningsprosjektet. Skjema for godkjenning av variant Skjemaet skal inneholde informasjon om forskningsnettverket eller prosjektets tema/innhold, hvordan studenten skal bidra og navn på veileder i prosjektet/nettverket. Sammen med skjemaet skal det vedlegges et utkast til en egen emneplan, som skal inneholde forslag til 54 kunnskaps- og ferdighetsmål. Særemnet godkjennes av instituttleder. Endelig utforming av emneplan gjøres i samråd med veileder og godkjennes av instituttleder. Veileder Fastsetting av konkrete arbeidsoppgaver skal planlegges av veileder og student i fellesskap. Veileder skal følge studenten i hennes/hans læreprosess og aktivt ta ansvar for nødvendig progresjon. Student og veileder har gjensidig ansvar for å forberede innholdet i veiledningstimene. Veiledningen skal tilrettelegges slik at studenten aktivt kan reflektere over faglige og etiske problemstillinger tilknyttet forskningsnettverkets/-prosjektets tema/innhold. Veileder skal skrive en kommentar med helhetsvurdering av studentens forskningsopphold. Arbeidskrav For endelig vurdering skal det leveres en sluttrapport. Disposisjon for sluttrapporten skal godkjennes av instituttleder senest en måned før eksamensinnlevering. Studenten er selv ansvarlig for å avtale frist for innlevering av disposisjonen. Endelig emneplan med læringsutbyttebeskrivelser og pensumliste skal leveres inn for godkjenning av instituttleder. Studenten er selv ansvarlig for å avtale frist for innlevering. Godkjent emneplan sendes administrasjonen ved fakultetet for samfunnsfag senest 14. dager før eksamensinnlevering. Vurdering Semesteroppgave i form av en sluttrapport. Veileders kommentar og helhetsvurdering skal være vedlagt. Rapporten kan etter emnets karakter skrives individuelt eller i en gruppe. Omfanget av rapporten skal være 15-20 sider ved individuell besvarelse, eller 20-40 sider hvis flere skriver sammen. Det benyttes intern og ekstern sensor. Det benyttes gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F. Pensum 1000 sider selvvalgt pensum. Variant E - en medieproduksjon Studentene kan som sitt særemne lage en medieproduksjon. Medieproduksjoner gjennomføres normalt i grupper på 3-5 personer. Kunnskaper og ferdigheter Studenten har kunnskaper i henhold til emneplan (se Organisering og arbeidsmetoder). Skjema for godkjenning av variant Skjemaet skal gi informasjon om form, tema og produksjonsplan for medieproduksjonen. Sammen med skjemaet skal det vedlegges et utkast til en egen emneplan, som skal inneholde forslag til kunnskaps- og ferdighetsmål. Særemnet godkjennes av instituttleder og studentene 55 får oppnevnt en veileder. Endelig utforming av emneplan og endelig form, tema og produksjonsplan gjøres i samråd med veileder. Veileder Veileder er normalt en av de faste undervisningsansatte ved bachelorstudiet i medier og kommunikasjon. Studentene har krav på inntil 4 timers veiledning. Studentene må selv kontakte veileder for å avtale veiledningstimer. Studentene skal forelegge veileder spørsmål og problemstillinger skriftlig før veiledningstimene. Arbeidskrav Endelig emneplan med læringsutbyttebeskrivelser og pensumliste skal godkjennes av veileder. Studenten er selv ansvarlig for å avtale frist for innlevering. Godkjent emneplan sendes administrasjonen ved fakultetet for samfunnsfag senest 14. dager før eksamensinnlevering. Vurdering Avsluttende vurdering består av to deler. Eksamensdel 1: Gruppens medieproduksjon med relevante arbeidsdokumenter. Eksamensdel 2: Individuell produksjonsrapport på 5-10 sider. Studenten skal i produksjonsrapporten kunne analysere og evaluere ferdig produkt og produksjonsprosess, og drøfte de valgte løsningene i lys av pensum. Studenten skal i den individuelle produksjonsrapporten legge vekt på sine arbeidsområder i produksjonen. Rapporten vil danne grunnlag for individuell justering av karakteren gitt i eksamensdel 1. Karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned. Det benyttes intern og ekstern sensor ved alle varianter. Det benyttes gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F. Både eksamensdel 1 og 2 må kunne vurderes til minst E for samlet bestått karakter. Pensum 1000 sider selvvalgt pensum. 56 Praksis Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MOKVPRAK Praksis Practical training Bachelor i medier og kommunikasjon 15 Vår Norsk Innledning Praksis er valgfritt emne i 6. semester. I emnet skal studenten gjennomføre praksis i en virksomhet/institusjon innenfor medieproduksjon/formidlingsarbeid, informasjon/kommunikasjon eller opplæring/ utviklingsarbeid for å gjøre seg kjent med og få praktisk erfaring i et mediefaglig yrke. Praksisen skal gi studenten mulighet til å bygge opp et kontaktnett innen bransjen og studenten skaffer selv praksisplass. Studenten skal utføre selvstendige arbeidsoppgaver som det er vanlig at mediearbeidere har på arbeidsstedet. Arbeidsoppgavene skal være varierte og ligge innenfor det mediefaglige arbeidsområdet. Studenten skal produsere et eget (egne) mediefaglig arbeid eller ta del i produksjonsprosessen av et slikt arbeid i løpet av praksisoppholdet. Praksisen skal normalt være 9 uker fulltidsarbeid. Organisering og arbeidsmåter Studentens arbeidstid fastsettes ut fra den arbeidstid som gjelder på det aktuelle arbeidssted. Det gjøres i samråd med praksissted. For hver student oppnevnes en praksisveileder på praksisstedet. Veiledningen er ikke lønnet. Fastsetting av konkrete arbeidsoppgaver skal planlegges av veileder og student i fellesskap. Veileder skal følge studenten i hennes/hans læreprosess og aktivt ta ansvar for nødvendig progresjon. Student og praksisveileder har gjensidig ansvar for å forberede innholdet i veiledningstimene. Veileder skal skrive en kommentar med helhetsvurdering av studentens praksisopphold etter avsluttet praksis. Det oppnevnes en fagansvarlig i emnet som studenten kan kontakte ved behov. Arbeidskrav Skjema for praksissted: Studenten skal levere et skjema for valg av praksissted. I skjemaet skal det angis praksissted, forventede arbeidsoppgaver og veileder ved praksisstedet. 57 Studieadministrasjonen godkjenner praksisoppholdet og tildeler kontaktlærer. Innleveringsfrist er medio november i 5. semester og godkjenning foreligger medio desember. Vurdering Praksisrapport bestående av fire deler: 1. En egen vurdering av praksisperioden. 2. Et mediefaglig arbeid fra praksisperioden, alternativt et dokument på inntil 2 sider som viser hva studenten har arbeidet med når studenten ikke har laget et eget mediefaglig arbeid i praksisen. 3. Et refleksjonsnotat til det mediefaglige arbeidet/dokumentet. 4. En kommentar og helhetsvurdering av veileder. Praksisrapportens punkt 1 og 3 skal totalt utgjøre 5-10 sider. Praksisrapporten vurderes til bestått / ikke bestått av to interne sensorer. 58 Bacheloroppgave Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MOK3900 Bacheloroppgave Bachelor Paper Bachelor i medier og kommunikasjon 15 Høst og vår Norsk Innledning Bacheloroppgave er obligatorisk emne i 6. semester. I en bacheloroppgave viser studentene at de behersker kunnskaper og ferdigheter tilegnet gjennom studiet. Bacheloroppgaven er studentens svennestykke. Det er tre mulige typer bacheloroppgave: Skriftlig oppgave Produksjonsoppgave Kombinasjonsoppgave Den enkelte type bacheloroppgave er nærmere beskrevet under Organisering og arbeidsmåter. Tema og rammer for bacheloroppgaven må forhåndsgodkjennes av instituttleder. Forkunnskapskrav Første og andre studieår. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har oversikt over aktuell teori og forskning på det området som oppgaven omhandler og kan anvende dette på eget materiale Ferdigheter Studenten kan bruke praktisk og teoretisk kunnskaper til å gjennomføre et bacheloroppgaveprosjekt I en hver type bachelorprosjekt inngår det o presentasjon av tema og problemstilling o bruk av relevant teori og metode o drøfting av problemstilling i lys av teori og ervervede kunnskaper. 59 Generell kompetanse Studenten kan drøfte egne valg av metode og teoretisk grunnlag i forhold til alternative løsninger er i stand til å gjennomføre og formidle et selvstendig arbeid Innhold I bacheloroppgaven anvender studenten teorier og metoder fra studiets fagområder på en selvstendig valgt problemstilling. Studentene velger selv tema for oppgaven. Arbeids- og undervisningsformer Arbeidet med bacheloroppgaven er et selvstendig prosjekt. Studenten skal velge en oppgave innenfor studieplanens områder og målsetninger. Tema må avgrenses, og studenten må velge en avgrensing som er relevant for en yrkesutøvelse på fagfeltet. Det er mulig å knytte bacheloroppgaven temamessig til praksis eller særemne etter nærmere avklaring med veileder. Forhåndsgodkjenning For godkjenning leveres det et skjema i fronter. Innleveringsfrist framgår av undervisningsplanen og vil normalt være medio november i 5. semester. Den enkelte type bacheloroppgave og hvilken informasjon skjemaet skal inneholde er nærmere beskrevet i avsnittene Skriftlig-, Produksjons- eller Kombinasjonsoppgave. Veileder Veileder er normalt en av de faste undervisningsansatte ved bachelorstudiet i medier og kommunikasjon, og oppnevnes av instituttleder på grunnlag av innlevert skjema (jfr. innledningen). Studentene har krav på inntil 4 timers veiledning. Studenten må selv kontakte veileder for å avtale veiledningstimer. Studenten skal forelegge veileder spørsmål og problemstillinger skriftlig før veiledningstimene. Arbeidskrav Pensumliste skal godkjennes av veileder. Studenten er selv ansvarlig for å avtale frist for innlevering. Godkjent pensumliste sendes administrasjonen ved fakultetet for samfunnsfag senest 14. dager før eksamensinnlevering. Skriftlig bacheloroppgave Skriftlige bacheloroppgaver skrives normalt individuelt. Den skriftlige bacheloroppgaven har form av et vitenskapelig arbeid. Studenten skal dokumentere fakta- og teorikunnskaper innenfor rammene av studieplanens områder og målsetninger, samt sin evne til å sette denne kunnskapen inn i en sammenheng og evnen til selvstendig og nyansert drøfting. 60 I skjema for godkjenning av bacheloroppgaven skal studenten formulere en foreløpig problemstilling og avgrensning av det temaet som er valgt. Studenten skal redegjøre for hvordan mediefagets litteratur skal anvendes i oppgaven, og skissere en tids- og arbeidsplan for arbeidet med bacheloroppgaven. Endelig problemstilling utformes i samarbeid med veileder. Omfanget av den skriftlige bacheloroppgaven (se Vurdering) skal være 20-25 sider. Etter avtale med veileder kan omfanget utvides til 25-40 sider avhengig av emnets karakter og gruppestørrelse. Produksjonsoppgave Produksjonsoppgaver utarbeides normalt i grupper på to-tre studenter, men kan etter særskilt søknad også løses individuelt eller i grupper på opptil fem studenter. Produksjonsoppgaven har form av en medieproduksjon med en produksjonsrapport. Studenten skal dokumentere praktiske og teoretiske kunnskaper innenfor rammene av studieplanens områder og målsettinger, samt sin evne til å bruke denne kunnskapen kreativt og selvstendig i et medieprodukt. Medieproduktet skal være gjennomarbeidet i ulike kombinasjoner av tekst, lyd og bilde, med samsvar mellom intensjon og ferdig uttrykk. De estetiske virkemidler skal brukes både kreativt og kontrollert. Studentene skal i produksjonsrapporten analysere og evaluere ferdig produkt og produksjonsprosess, og drøfte de valgte løsningene i lys av oppsatt bakgrunnslitteratur. I skjema for godkjenning av bacheloroppgaven skal studenten formulere en foreløpig problemstilling og avgrensning av det temaet som er valgt. Studenten skal redegjøre for hvordan mediefagets litteratur skal anvendes i oppgaven, og skissere en tids- og arbeidsplan for arbeidet med bacheloroppgaven. Endelig problemstilling utformes i samarbeid med veileder. Omfanget av en produksjonsoppgave (se Vurdering) avhenger av medieproduktet og gruppens størrelse. Omfanget av produksjonen avtales med veileder. Produksjonsrapport skal utgjøre ca. 10 sider pr. person. Kombinasjonsoppgave Kombinasjonsoppgaver utarbeides individuelt eller i mindre grupper. Kombinasjonsoppgaven består av en medieproduksjon og en skriftlig del. Medieproduktet kan være praktiske eksempler tilknyttet den skriftlige delen, eller være et selvstendig medieprodukt som drøftes opp mot relevant teori i den skriftlige delen. Studenten skal vise praktiske og teoretiske kunnskaper innenfor rammene av studieplanens områder og målsetninger, samt sin evne til å bruke denne kunnskapen kreativt og selvstendig i et medieprodukt. 61 I skjema for godkjenning av bacheloroppgaven skal studenten formulere en foreløpig problemstilling og avgrensning av det temaet som er valgt. Studenten skal redegjøre for hvordan mediefagets litteratur skal anvendes i oppgaven, og skissere en tids- og arbeidsplan for arbeidet med bacheloroppgaven. Endelig problemstilling utformes i samarbeid med veileder. Omfanget av en kombinasjonsoppgave (se Vurdering) avhenger av medieproduktets karakter og gruppens størrelse. Omfanget av oppgavens enkelte deler avtales med veileder. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Det er en felles vurderingsordning for alle typer bacheloroppgave. Avsluttende vurdering består av to deler. Eksamensdel 1: Bacheloroppgave (skriftlig oppgave, medieprodukt eller en kombinasjonsoppgave). Bestanddeler og nærmere beskrivelse av omfang for den enkelte form for bacheloroppgave er gitt under Organisering og arbeidsmåter. Det gis en (samlet) karakter for bacheloroppgaven. Eksamensdel 2: Individuell muntlig høring. Høringen har form av en samtale om bacheloroppgaven mellom kandidaten og sensorene. Ved den muntlige høringa kan karakteren på bacheloroppgaven justeres ett trinn opp eller ned for den enkelte kandidat. Både eksamensdel 1 og 2 må vurderes til minst E for samlet bestått bokstavkarakter. Det benyttes intern og ekstern sensor for begge eksamensdeler. Ny/utsatt eksamen og klage Studenter som ikke består ordinær eksamen, uavhengig av del, må ved ny/utsatt eksamen levere en omarbeidet besvarelse og gå opp til en ny individuell muntlig høring. Hvis besvarelsen fortsatt ikke er bestått etter ny/utsatt eksamen, må det leveres en helt ny besvarelse med ny problemstilling ved neste ordinære eksamen. Studenten har da ikke krav på veiledning. Studenter som ønsker å forbedre karakteren, må levere en ny besvarelse basert på en ny problemstilling neste gang ordinær eksamen gjennomføres. Det gis ingen veiledning ved forbedring av karakteren. Ved endring i resultat på oppgaven etter klage, må studenten fremstille seg til ny muntlig høring. Pensum 1000 sider selvvalgt pensum er knyttet til temavalg for fordypningsoppgaven. Innleveringsfrist: se arbeidskrav. 62
© Copyright 2025