Rødlista og svartelista – hvordan
kan de bidra til forvaltning av
økosystemtjenester?
Lisbeth Gederaas
Seniorrådgiver Artsdatabanken
Oslo - 25. mars 2015
Foto: Ann Kristin Stenshjemmet
Kort om Artsdatabanken
•
•
Etablert i 2005
•
”Nasjonalt fellesforetak”, hjemlet i lov
om universiteter og høyskoler
•
•
•
Administrativt knyttet til NTNU
•
Er et viktig virkemiddel i arbeidet med å
styrke en kunnskapsbasert forvaltning.
Underlagt Kunnskapsdept., som også
oppnevner styret
13 fast ansatte pr. mars 2015
70% av budsjettet benyttes til kjøp av
tjenester hos vitenskapelige institusjoner
Dette vil myndighetene med
Artsdatabanken
• Artsdatabanken skal gi samfunnet oppdatert og lett
tilgjengelig informasjon om biologisk mangfold for å sikre et
godt kunnskapsgrunnlag for forvaltning, organisasjoner og
andre brukere.
• Artsdatabanken skal også være en pådriver i utviklingen av
infrastruktur for innsamling og formidling av data om det
biologiske mangfoldet i Norge.
Sentrale oppgaver
Infrastruktur for kunnskapsforvaltning
• Artsnavn
• Naturtyper i Norge
Vitenskapsbaserte utredninger
• Rødliste for arter
• Rødliste for naturtyper
• Risikovurdering av fremmede arter
Ny kunnskap
• Artsprosjektet
Tilgjengeliggjøring av kunnskap
• Artskart
• Artsobservasjoner
• Arter på nett
Internasjonalt samarbeid
Standardisert rammeverk – åpne data
på sikt en infrastruktur på økologiske data
Artsdatabankens mandat - rødlister
• Artsdatabanken har ansvar for å fastsette
rødlistestatus for norske arter og naturtyper
•
Publisere nasjonale rødlister for arter og
naturtyper og oppdatere disse
Hva er en Rødliste?
•
En gruppevis sortering av arter basert på deres
risiko for å bli borte fra gjeldende område.
•
Vurdering basert på egenskaper man vet har stor
betydning for arters risiko for utdøing.
•
Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning
av naturmangfold
Spekkhogger
Foto: Snorre Henriksen
Rødlista
Hvilke arter vurderes?
•
Arter som vurderes
• Geografisk avgrensning
• Etablert reproduserende i Norge >10 år i
•
•
perioden 1800 – 2015
Gjester vurderes hvis de utgjør >2 % av global
bestand (fugl, hval og fisk)
Arter som ikke vurderes:
• Ikke etablerte arter (NA)
• Fremmede arter kommet hit etter 1800 (NA)
• Arter vi mangler kunnskap om (NE)
• Dårlig utredet taksonomi
• Mangel på kompetanse
Kriteriene (A – E)
A - Kraftig avtagende populasjon
N
Tid
B - Lite reproduksjonsområde
og avtagende populasjon, fragmentering,
kraftig fluktuasjon
C - Liten populasjon
N
og avtagende populasjon, fragmentering,
kraftig fluktuasjon.
Tid
N
E - Risikoanalyse – modellering (PVA)
Risiko
D - Svært liten population
Tid
Innsyn i foreløpige vurderinger
•
Hvem kan gi innspill på vurderingene?
•
•
Hvilke innspill ønsker vi?
•
•
Alle med relevant kunnskap, både amatører og profesjonelle
All kunnskap som er relevant for vurderingene
• F.eks. funn som er feilaktig registrert i Artskart
• Nyervervet artskunnskap/funn som ennå ikke er gjort tilgjengelig
• Relevant faglitteratur som ikke er nevnt
• Diskusjoner rundt mørketall
Hva skjer med innspillene?
•
•
Behandles av lederen av den aktuelle ekspertkomiteen i samråd med Artsdatabanken
Førere til revisjon av den foreløpige vurderingen?
Rødlista
A: Populasjonsnedgang
•
Reduksjon over 3 generasjoner/10 år
(historisk, pågående eller framtidig)
•
Lirype, fjellrype og ærfugl
• Foreløpig NT (nær truet) i 2015, ikke på
Rødlista i 2010
• 15 – 30 % bestandsreduksjon i løpet av 3
generasjoner (generasjonstid 5 år)
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/
•
Ål
• Foreløpig VU i 2015, kritisk trua CR i 2010
• Nedgangen vurderes å ha stoppet opp og er
vurdert til 50 – 70 % i løpet av 3 siste
generasjoner
http://www.123fakta.com/se/wpcontent/uploads/images/al-fakta-2.jpg
Rødlista
B: Lite leveområde
•
Begrenset areal kombinert med:
•
Fragmentert (mange små bestand)
og/eller
•
Pågående nedgang
og/eller
•
•
Store svigninger i bestanden
Mange insekter er bl.a. vurdert iht. B-kriteriet
Fremmede arter og
Artsdatabankens mandat:
•
Vurdere økologisk risiko knyttet til arter som ikke er naturlig
hjemmehørende i Norge (fremmede arter)
•
Føre oversikt over slike arter som er påvist i Norge
Foto: Lisbeth Gederaas
Risikovurderinger
Fremmede arter og økologisk risiko
•
Vurdering av muligheten for at en fremmed art kan ha negative
effekter på stedegen natur
•
Hvem er de? Når kom de? Hvor kommer de fra? Hvor er de?
Hvordan kom de? Hvor ofte? Hva gjør de?




Muligheter for etablering
Spredningsevne
Konkurransestyrke
Vektor for sykdommer/parasitter
Foto: Åslaug Viken
Økologisk risikovurdering av fremmede arter
- ny metode og kriteriesett
•
•
Kvantitativ metode (utviklet av CBD,NTNU + våre artseksperter)
Mulige negative effekter på stedegent naturmangfold
(50 år/5 gen. fram i tid)
Invasjonsaksen: 3 kriterier
- Forventet levetid
- Spredning
- Kolonisering av naturtyper
Effektaksen: 6 kriterier
- Arter, naturtyper
- Overføring av gener, patogener
Artikkel om metode publisert i Biodiversity & Conservation,
Hanno Sandvik og Bernt Erik Sæther mfl. som forfattere.
Hvorfor er dette viktig?
• Kunnskapsgrunnlag for lovverk
• Syntetiserer ny kunnskap
• Synliggjøring av kunnskapsmangel
• Bevisstgjøring til allmennheten
Foto: A. Staverløkk, E. Fremstad, L. Gederaas
Sanddynemark,VU
Foto: Arild Lindgaard
Økosystemfokus i Artsdatabanken
Tema:
 Nødvendig infrastruktur for økologiske
data i Artsdatabanken
 Sammenstille og formidle økologisk
informasjon
 Bidra til å dokumentere
økosystemtjenester, inkl. tilstand og
utvikling
 Skal bli en integrert del av
Artsdatabankens virksomhet
Foto: Arild Lindgaard
Økosystemfokus i Artsdatabanken
Etablere en nasjonal «Egenskapsbank» i
regi av Artsdatabanken
Mulige tema:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Utbredelse
Fysisk beskrivelse
Økologi
Livshistorie og adferd
Evolusjon og systematikk
Molekylærbiologi og genetikk
Vern/beskyttelse (status)
Betydning for samfunn og økosystemer
(økosystemtjenester)
Navn og taksonomi
Dekning i databaser og samlinger
Etc.
Foto: Arild Lindgaard
NiN – vår økologiske verktøykasse
Naturtyper:
•
•
•
Inndeling på ulike skala – fra substrat til
landskapsnivå
Beskriver norske økosystemer
Dekker all norsk natur på den nordlige
halvkule
Kilder til variasjon (KtV):
•
•
•
•
•
Omfatter alle miljøvariabler i alle miljø
Standardisering av miljøvariabler
Byggesteinene i typesystemet
Fleksibelt beskrivelsessystem
Målet er at beskrivelsessystemet skal
kunne beskrive alle variasjon i naturen
Foto: Arild Lindgaard
Eksempel: Rødlistede sopp-arter og
naturtyper (skogsmark)
Kilder til variasjon:
Uttørkingsfare
Frisk
Moderat tørkeutsatt
Svært tørkeutsatt
Vannmetning av marka
Veldrenert
Fuktmark
Kalkinnhold
Kalkfattig
Intermediær
Kalkrik
Foto: Tobias Frøslev, Cortinarius carabus
Prosent
64 31
5
79
21
25
52
22
Dataene må bli tilgjengelig
Bruk oss 
Takk for oppmerksomheten!
Tiriltungeblåvinge (Polyommatus icarus) LC
Foto: Lisbeth Gederaas