Sosionomens rolle og arbeidsoppgaver ved kreftdiagnose
Sosionomens rolle og arbeidsoppgaver ved kreftdiagnose Mona Molund Sosionom Helse Møre og Romsdal HF DETTE SKAL JEG SNAKKE OM • • • • Sosionomens rolle Å leve med kreft… Arbeid Økonomiske støtteordninger fra diagnose til evt varig ufør • Andre rettigheter • Rehabilitering • Hvem gir råd og veiledning 13.05.2015 2 Sosionomens rolle for pasienten/pårørende • Henvisning fra lege eller sykepleier • Samtale med pasienten, ved behov også Deres familie/pårørende • Hvilken behov har du, hva ønsker du, tiltak? • Brobygger - tverrfaglig samarbeid mellom sykehus og kommunen er viktig for å få det beste til deg • Psykososialt - ikke bare sykdom/diagnose, men hvordan du har det i deg selv og sosialt mellom andre og omgivelsene 13.05.2015 3 KREFTFORENINGEN 13.05.2015 4 Å LEVE MED KREFT.. • Å leve med sykdommen kan være en stor utfordring. Uforutsigbare smerter/ubehag/bekymringer kan være vanskelig å kombinere med et normalt hverdagsliv og jobb • Mestring – opplevelse av å ha krefter til å møte utfordringer, og følelse av å ha kontroll over eget liv er viktig. Aktiv og god mestring er hjelp til å tilpasse seg sin nye hverdag og virkelighet å bli i stand til å se forskjellen på - det du må leve med og det du selv kan være med på å endre • Oppmerksomhet/fokus på smerte/ubehag. Hva gjør du når det kommer eller er? Å forstå årsaken til smerte/ubehag gjør det lettere å mestre den, mens det å ikke vite hvorfor vi har slik, gjør oss engstelige og bekymret – da får vi en negativ følelser og tanker som forsterker smerteopplevelsen. • Den enkelte må finne sin måte å leve på med sine plager, hva som passer seg og sine nærmeste. Prøving og feiling vil være et ledd i å finne ut hva som fungerer for deg og dine nærmeste. Snakk med andre rundt deg og involvere de i sykdommen, åpenhet er en viktig forutsetning for å mestre hverdagen • Å se ”hele mennesket”, viktige/gode ressurser, hva skal vi fokusere på?, ikke bare diagnosen... Lære seg å snakke pent til og om seg selv, verden finnes ikke, vi skaper den gjennom våre valg, tolkninger og våre verdier. 13.05.2015 5 LIVET, SE MULIGHETER….. 13.05.2015 6 VEIEN VIDERE…. • Å vandre i ukjent landskap, da trenger vi kart og kompass!! • Problemer med vedvarende utmattelse før, under og etter behandlingen opplever mange med diagnosen, og usikkerheten følger i kjølevannet av ikke bare kreftdiagnoser men også andre sykdommer for enkelte pasienter • Med god nok informasjon kan en unngå angst, bekymringer og grubling – som gjør en redd for å ha blitt syk igjen…. • Kreftpasienter trenger god tilrettelagt informasjon og tett oppfølgning, de må ikke slippes for tidlig etter behandlingen av sin kreftsykdom! • Det er ikke bare å få beskjed om; å ta det med ro , eller vi sees til neste kontroll ! 13.05.2015 7 HVOR ØNSKER/VIL DU? DINE LYSPUNKTER ? 13.05.2015 9 ARBEID • Arbeid gir mening, tilhørighet, anerkjennelse, identitet, mestring og struktur • Arbeid er helsefremmende for de aller fleste • Tap av arbeid svekker helsen • Retur til arbeid styrker helsen • Viktig at stadig flere arbeidsgivere legger til rette for kreftrammede arbeidstakere får en fleksibel arbeidssituasjon som gjør at de kan stå i arbeid når det er ønskelig 13.05.2015 10 NEGATIVE ARBEIDSBELASTNINGER • • • • For mye eller for lite å gjøre, og manglende kontroll Stort tidspress og stramme tidsfrister Usikkerhet på jobben, som trussel om å bli overflødig Konflikter eller opplevelse av å bli urettferdig behandlet, mobbet trakassert eller utstøtt • Det er få som ønsker å sykemelde seg…. • Pasienter opplever både marganalisering og fryses ut i arbeidslivet er/oppleves tragisk i tillegg til diagnosen. Det representerer ikke bare kostnader, men også tap for seg selv og samfunnet 13.05.2015 11 SYKEMELDING • Gradert i stedet for full sykemelding? • Oppretthold kontakten med jobben • Det er du som bestemmer hva du vil fortelle arbeidsgiver/kollega • Gradvis tilbake eller direkte i 100% jobb? • Du kan be om tilrettelegging av arbeidet. Hvilke arbeidsoppgaver er vanskelig å gjennomføre? • Du må si noe om det, for ting kan tilrettelegges. 13.05.2015 12 SYKEPENGER • Maks ytelse i 52 uker • Graderte sykepenger – også 52 uker, min 20 % • Må ha vært i jobb minst 4 uker, og minimum kr 44185 i tidligere inntekt (1/2 G kr 88370) • Sykmelding i enkeltstående behandlingsdager kan øke tiden • Kan ta ferie i løpet av sykemeldingsperioden • Ny rett til sykepenger • Må være 100 % friskmelding i 26 uker • Utbetalinger Normalt 100 % av brutto inntekt (maks 6 x Grunnbeløpet kr 530220) 13.05.2015 13 RISIKO VED STORT SYKEFRAVÆR § 8 – 20 folketrygdloven • Unntaksregel for arbeidsgiveransvaret dersom en arbeidstakers helsetilstand medfører risiko for særlig stort sykefravær • Ansatte som er kronisk/langvarig syk • Søke NAV – (du selv eller arbeidsgiver,) NAV kan betale sykepenger i arbeidsgiverperioden (de første 16 dagene), arbeidsgiver utbetaler lønn som vanlig • NB: Arbeidsgiver kan også få refusjon for sykedager på egenmelding • Søknadsskjema på www.nav.no (unntak fra arbeidsgiveransvar) • Ved innvilgelse – gjelder for en tidsbestemt periode(må søke på nytt når vedtaket utløper) 13.05.2015 14 SYKEMEDLDING PÅ ENKELTSTÅENDE BEHANDLINGSDAGER • Når en person er under behandling og selve behandlingen er årsaken til at man ikke kan arbeide den dagen, kan man ha rett til sykemelding på enkeltstående behandlingsdager • For å unngå at sykemeldingsperioden løper slik den for eksempel gjør med en gradert sykemelding, kan personen sykemeldes 100 % på den enkeltdagen behandlingen gis på 13.05.2015 15 SYKEMELDING forts.. • Hvis en person skal ha behandling en dag pr uke kan personen sykemeldes 20 % i 2 uker, forbrukes det 2 uker av sykepengerettigheten • MEN hvis du sykemeldes på enkeltdager, vil du bare ha forbrukt 2 dager av sykepengerettigheten din. • OBS – Maks en behandlingsdag pr uke 13.05.2015 16 MIDNATT……. 13.05.2015 17 Arbeidsavklaringspenger – AAP Fortsatt sykemeldt etter 52 uker? • • • • • • • • Søk AAP hos NAV • Selvbetjening på nav.no AAP – venter eller er i behandling. Arbeidsrettet tiltak i regi av NAV. Inntil 3 mnd mens man søker arbeid etter gjennomført behandling eller tiltak. Inntil åtte mnd i påvente av uføresøknad blir vurdert Minst 50% nedsatt arbeidsevne • Trappe opp for å komme tilbake i full jobb Lavere inntekt • AAP er 66% av sykepengegrunnlaget Meldekortet – gir fleksibilitet • Må leveres • Mulig med unntak ved særskilt avtale Maks 4 år (unntak) Kan jobbe inntil 60 % (med vanlig lønn) og få resterende 40 % som AAP Personer som er sykemeldt eller får AAP som jobber helt eller delvis kan det gis reisetilskudd til dekning av ekstrautgifter til og fra arbeidsstedet 13.05.2015 18 SKAL JEG SØKE UFØREPENSJON? • Uførepensjon • Varig funksjonsnedsettelse og nedsatt inntektsevnen • Ny utregningsmåte: • Max: 6 x Grunnbeløpet i Folketrygden pr år (kr 530 220.-) pr 1.5 2014. Beregnes gjennomsnittsinntekt i de 3 av de 5 siste årene før du ble ufør • Ung ufør • Ble du syk før fylte 26 år, kan du ha krav på et tillegg som ung ufør på 3,50 pensjonspoeng. Du kan ha jobbet noe etter fylte 26 år – men kravet må være fremmet før du fyller 36 år. Har du ektefelle eller barn kan du ha krav på forsørgingstillegg Vurdere muligheten for å komme tilbake til arbeid • NAV kan hjelpe – arbeidsrettede tiltak • Arbeidsrettede tiltak må være gjennomgått – hvis mulig • 13.05.2015 19 Forts… Nye regler for uføretrygd fra 2015…………….. • Bla mer fleksibel ordning for å kombinere arbeid og trygd • Skattlegges som arbeidsinntekt. Kan kombinere 100% uføretrygd med arbeid fra første dag(Kom ufør/arbeid vil alltid utgjøre mer enn bare trygd • Kombinere jobb og pensjon? • minst 50 % ufør • Man kan ha en årlig inntekt på 40 % av Grunnbeløpet i Folketrygden uten at uføretrygden reduseres. Pr 1/1.15 er dette kr 35.348. (inntektsgrensen). Personer som tidligere har innvilget uføretrygd kan i en overgang fra 2015 – 2019 tjene kr. 60 000.- i tillegg til 40% av grunnbeløpet uten at pensjonen reduseres. • Man beholder uføregraden selv om man jobber. Man får tilbake uføregraden uten søknad dersom man tjener mindre enn inntektsgrensen. • Har du inntekt når du søker uførepensjon, vil dette bli tatt med i beregningen av pensjonen, men du kan ha inntekt etter vedtak • Tjenestepensjon eller pensjonsforsikring? • Ulike tilleggsytelser, skjekk hvilke pensjonsavtaler du har gjennom jobben, det kan gi bedre vilkår. For eksempel kan Statens pensjonskasse gi uførepensjon ned til 20 prosent 13.05.2015 20 IA-INKLUDERENDE ARBEIDSLIV • Mål: Å redusere og forebygge sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet • Samarbeidsavtale mellom arbeidsgiver og NAV • NAV Arbeidslivsenter: • Bistå arbeidsgiver i dens ansvar(oppfølging og tilrettelegging) • Tilgang til praktiske og økonomiske virkemidler på arbeidsplassen. Tilretteleggingstilskudd ? • Er din arbeidsplass en IA-bedrift? 13.05.2015 21 IA – forts… • Utvidet rett til egenmelding (Inntil 8 dager pr. fraværstilfelle, maks 24 dager pr. år) • Tilretteleggingstilskudd for arbeidsplassen (kan gi arbeidsgiver kompensasjon for merutgifter eller merinnsats i forbindelse med nødvendig tilrettelegging, utprøving og opplæring i nye arbeidsoppgaver, eller praktisk hjelp som arbeidstaker har behov for. Tiltak/søknad planlegges sammen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver • Tilskudd til bedriftshelsetjenesten. IA- virksomheter kan helt eller delvis få refundert utgiftene til bruk av bedriftshelsetjenesten 13.05.2015 22 NOEN DAGER ER SLIK…. 13.05.2015 23 HJELPEMIDLER FRA NAV • Du må ha en varig (over to år) og vesentlig redusert funksjonsevne for å kunne søke om hjelpemidler. • Alle som har langvarig behov for hjelpemidler kan søke. Hvis du er usikker på hva du trenger, er det best å søke råd. Vi anbefaler at du tar kontakt med helsetjenesten i kommunen du bor. De har god erfaring med å utrede behov og å søke, og vil også kunne følge deg opp hvis du ønsker det i forhold til søknad, utprøving, anskaffelse og tilpasning av hjelpemidler • Har du behov for tilrettelegging eller hjelpemidler på skolen eller på arbeidsplassen, er det naturlig å ta kontakt med læreren, arbeidsgiveren eller bedriftshelsetjenesten der du jobber. • Hjelpemidler og utstyr som er vanlige for funksjonsfriske, dekkes ikke, selv om det er funksjonsnedsettelsen som gjør at du trenger dem. Folketrygden kan også dekke montering/demontering m.m 13.05.2015 24 HJELPEMIDLER forts… • Hva kan du søke om? • Det finnes ingen fullstendig oversikt over alle hjelpemidler du kan søke om. Kanskje er det ikke ett hjelpemiddel du trenger, men en kombinasjon av flere? Kanskje er det tilstrekkelig å tilrettelegge det du allerede har eller bruker, eller få andre tips og råd for å løse ditt behov? Det finnes et stort utvalg av hjelpemidler. NAV dekker ikke alle produktene i Hjelpemiddeldatabasen; noe må du kanskje kjøpe selv eller få lånt på andre måter. Proteser, parykk og ortopediske hjelpemidler ytes det dekning til , vedlikehold og fornyelser av (Folketrygdloven §10-7). NB. Reiser for tilpasninger dekkes av NAV og ikke pasientreiser Brystprotese dekkes etter operativt inngrep, ved legeerklæring . Evnt spesial bh kan dekkes v/ første gangs anskaffelse på inntil kr 725.Parykk eller annet hodeplagg etter ønske. Evnt andre teknikker iht gjenværende hår dersom det erstatter parykk med inntil kr 5200.-. Det dekkes ikke til stell og vedlikehold av parykk Brukerpass – erstatter vedtak for de områdene det gjelder for. Inholder bl.a: Navn, adresse, telefon, regler for bruk av passet og hvilke leverandører du kan kontakte. Kortvarig behov for hjelpemidler Har du et kortvarig (under to år) og midlertidig behov for hjelpemidler, ta kontakt med kommunen du bor i. • • • • • • • 13.05.2015 25 HJELPEMIDLER forts... • Lymfødem med behov for kompresjonsbandasjer – Behandlingshjelpemiddel • Økonomisk støtte fra Kreftforeningen – Et behovsprøvd engangsbidrag • Paraplyrevyens støtteforening for kreftsyke 13.05.2015 26 GRUNNSTØNAD (Folketrygden) • • • • • • • • • • • • Skal dekke, helt eller delvis, nødvendige løpende ekstrautgifter ved lidelser som varer i 2-3 år eller mer. Med ekstrautgifter menes utgifter som søkeren har, men som friske personer ikke har. Utgiftene må i størst mulig grad dokumenteres. Hvilke ekstrautgifter kan dekkes? - drift av tekniske hjelpemidler - transport, herunder drift av medlemmets bil - til teksttelefon og i særlige tilfeller til vanlig telefon - bruk av proteser, støttebandasjer og lignende - fordyret kosthold ved diett. Nødvendigheten av spesialdiett for den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Dietten må avhjelpe den aktuelle sykdommen. - slitasje på klær og sengetøy Grunnstønad er ikke behovsprøvd, stønaden er skattefri og stønaden gis etter seks satser og ekstrautgiftene må minst tilsvare minimum sats 1 (kr 635.- pr mnd pr 1.1.2015) 13.05.2015 28 HJELPESTØNAD (Folketrygden) • Kan innvilges dersom en har et særlig behov for pleie og tilsyn på grunn av sykdom, skade eller medfødt funksjonshemming. • Når foreligger et særskilt pleie og tilsynsbehov? • - når evnen til å klare seg uten tilsyn sviker, både inne og ute, dag og natt • - Der det er behov for hjelp til personlig stell/hygiene og i spisesituasjoner • Behovet (lidelsen) må være varig = 2-3 år eller lengre. • En forutsetning at man har et privat pleieforhold eller at hjelpestønaden setter en i stand til å opprette et slikt privat pleieforhold. 13.05.2015 29 • • • • • • • • • • • • ARBEIDS- OG UTDANNINGSREISER Ny ytelse fra Folketrygden (september 2014). Stønad kan ytes til personer som har varige forflytningsvansker som medfører at vedkommende ikke kan reise til arbeid eller arbeidsrettet utdanning med offentlige kommunikasjonsmidler. Alternativt uten at reise med offentlige kommunikasjonsmidler vil medføre vesentlige belastninger. Forflytningsvansker anses å være varige om de varer lenger enn ett år. Personer som av medisinske årsaker midlertidig er fratatt førerkortet og ikke kan komme seg til arbeid/utdanning på annen måte, kan innvilges stønad til tilrettelagt transport i den aktuelle perioden. Personer som innvilges denne stønaden må betale en egenandel for transporten. Arbeids- og utdanningsreiser gjelder ikke for personer som • mottar grunnstønad til transport til arbeid eller utdanning • mottar stønad til bil som kan benyttes til transport til arbeid eller utdanning • er elever i grunn- eller videregående skole der kommunen eller fylkeskommunen har ansvaret for å dekke reisen til skolen • deltar på arbeidsrettede tiltak, med unntak av lønnstilskudd • har fått innvilget en full ytelse til livsopphold etter folketrygdloven med unntak av reise til ordinær utdanning godkjent av NAV • får dekket transportutgifter til utdanning eller arbeid etter annen lovgivning 13.05.2015 30 JA TAKK, BEGGE DELER 13.05.2015 31 PLEIEPENGER • Pleiepenger ved omsorg i hjemmet i livets sluttfase – 60 dager per pasient • Fleksibelt – dagene kan deles mellom flere omsorgspersoner • Omsorgspersonen må ha sykepengerettigheter og jobbe minst 4 uker 13.05.2015 32 Pårørende – kan jeg få fri fra jobben? • Pårørende er både ressurs og berørt • Sykmelding av pårørende? • Må være syk selv ”situasjonsbetinget psykisk ubalanse” eller ”livsfaseproblem hos voksen” • Sorg er ingen sykdomsdiagnose • Omsorgsdager – velferdspermisjon fra arbeidsgiver • Arbeidsmiljøloven – nødvendig omsorg inntil 10 dager per kalenderår (ikke lønn) • Velferdspermisjon med lønn fra arbeidsgiver – tariffestet eller etter avtale. Undersøk på din arbeidsplass! • Pårørende kan få følge sine til sykehus, gi nødvendig omsorg og lignende 13.05.2015 33 BILSTØNAD • Hvis du ikke kan benytte offentlig transportmidler som følge av varig funksjonsnedsettelse eller hvis bruk av off. transport fører til urimelige belastninger for deg, kan du ha rett til bilstønad. • • • • • I tillegg må du har et behov for bil for å kunne: - reise til og fra arbeids- eller utdanningssted - utføre din funksjon som hjemmearbeidende - forhindre eller bryte en isolert tilværelse - avlaste familien i tilfeller hvor funksjonsnedsettelsen fører til særlig stor pleiebyrde og derved kan forhindre innleggelse i helseinstitusjon. • Det gis ikke stønad til bil hvis funksjonsnedsettelsen er oppstått etter fylte 70 år. Stønaden kan gis som tilskudd eller som rente- og avdragsfritt lån, avhengig av funksjonsnedsettelsen • 13.05.2015 34 TT-KORT: TRANSPORTTTJENESTEM FOR FORFLYTTNINGSHEMMEDE • • • Et tilbud om dør til dør transport med drosje til personer som på grunn av sin funksjonshemming som ikke er i stand til å bruke egen bil, buss, tog og andre offentlige kommunikasjonsmidler. Varig (minst 1 år) forflytningshemmet (fysisk eller psykisk) og som har vesentlige vanskeligheter med å reise kollektivt. Personer bosatt i institusjoner med heldøgns omsorg og pleie blir ikke godkjent, med unntak av personer under 67 år. • TT- ordningen er ment å dekke fritidsreiser for brukeren , og ikke reiser betalt av andre (reiser ved behandling hos lege/sjukehus der Pasientreiser refunderer/betaler). • TT- ordningen er ikke lovfesta rettighet, men et tilbud som Møre og Romsdal fylkeskommune tilbyr sine innbyggere. Ordningen administreres av fylkeskommunen. • • • Kommunene står for godkjenning av nye brukere i samsvar med retningslinjer utarbeidet av fylkeskommunen. Kontakt hjemkommune for søknadsskjema. Legeuttalelse skal vedlegges. 13.05.2015 35 FRIKORT FOR HELSETJENESTER/PASIENTREISER Frikort for helsetjenester får du når du overstiger beløpsgrensen på egenandelstak 1 og 2 • • • • • • • • Frikort 1: kr 2.185,- i 2015(beløpet reguleres hvert kalenderår) Egenandeler til: lege, psykolog, sykehus-konsultasjoner/ poliklinikker, laboratorieprøver , røntgenundersøkelser, medisiner og medisinsk utstyr på blå resept, pasientreiser etc. Egenandel på pasientreiser: kr 135,- pr vei. Utgifter til rimeligste off. transportmiddel på reiser mer enn 3 km dekkes/refunderes etter hovedregel. Husk: Pasientreiser som du selv betaler å sende inn krav på refusjon innen 6 mnd Det må dokumenteres fra lege/behandler dersom en av medisinske grunner ikke kan bruke off. transport. Krav om reiselengde over 3 km bortfaller i så fall. Parkeringsutgifter ved godkjent reise med egen bil refunderes. Frikortet sendes automatisk i posten innen 3 uker etter nådd beløp Husk å vis frikortet når du har fått det 13.05.2015 36 NATURENS GULL 13.05.2015 37 EGENANDELER • Fysioterapi - dekkes egenandel ved brystkreftoperasjoner v/ fjerning av lymfeknuter i armhulen, brystreduksjon, lymfødem, kompresjonsstrømper/kompresjonsbandasjer • En del fysioterapi må pasienten betale selv • Konsultasjoner som er oppsatt på pasienten i sykehus, og «ikke – møtt» til avtale blir belastet med kr 640.- og kan ikke skrives på egenandelskortet. • Det gjelder også for timer til fysioterapitiner som en ikke avbestiller (disse føres ikke på egenandelskortet?!) • Maks beløpsgrense for uttak på blå resept er kr 520.- 13.05.2015 38 FRIKORT Forts… Frikort 2: kr 2.670,- (beløpet reguleres hvert kalenderår) • Omfatter godkjente egenandeler ved behandling hos fysioterapeut (med driftsavtale), enkelte former for tannsykdommer, opphold ved godkjente opptrenings-institusjoner Egenandel ved rehabilitering/institusjoner kr 128.- pr døgn. • En må selv søke om frikort 2, det kommer ikke automatisk. HUSK Å SAMLE ORGINALKVITTERINGER, VEDLEGGES Å SENDES MED SØKNAD TIL HELFO (søknadsskjema på www.helfo.no under frikort) INNEN 6 MÅNEDER FRA BEHANDLING ELLER EGENANDEL BLE GITT. 13.05.2015 39 HELFO • Refusjon blant annet utgifter til behandling, legemidler og andre utgifter du har rett på etter bestemmelser i Folketrygdloven • Fastlegebytte • Oppgjør til behandlere utenfor sykehus som fastleger spesialister, psykologer, fysioterapeuter, apotek m.fl • Europeisk helsetrygdekort (ved reiser) • Pasientformidling – ved brudd på behandlingsfrister 13.05.2015 40 PASIENTREISER: LEDSAGER`s RETTIGHETER Behov for ledsager må dokumenteres av behandler. • Dersom helsepersonell er ledsager for pasient vil ikke pårørende regnes som ledsager av Pasientreiser. • Ledsagers reiseutgifter dekkes fullt ut (ingen egenandel skal betales) av Pasientreiser. • Utgifter til overnatting for ledsager dekkes kun dersom det er nødvendig for selve reisen. Unntaksvis dersom det blir billigere enn retur hjem og tilbake for å hente pasient som skal ledsages. • Viktig å skille mellom ledsager og pårørende. • Ledsager følger pasient til/fra behandling/sykehus. Når pasient er «avlevert» blir ledsager (hvis nærstående) en pårørende. • Hovedregel er at pårørende ikke har rettigheter hos pasientreiser. 13.05.2015 41 LOV OM SOSIALE TJENESTER OG OPPLYSNINGSPLIKT I NAV • § 17. Opplysning, råd og veiledning • «Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det. • Opplysning, råd og veiledning er en av kjerneoppgavene i NAVkontoret…….. Retten til tjenesten er derfor uavhengig av om den som søker råd og veiledning allerede er kommet i en vanskelig situasjon, eller søker eller mottar andre tjenester fra NAV». • Alle kan derfor ta kontakt med lokalt NAV kontor eller NAVs kontakttelefon dersom en har spørsmål om rettigheter eller ordninger! 13.05.2015 42 PARKERINGSBEVIS • • • • • • • • Parkeringstillatelse for forflytningshemmede Parkeringstillatelse gis til bilfører eller passasjer som har særlig behov for parkeringslettelser knyttet til bosted, arbeid og annen aktivitet fordi vedkommende har problemer med å gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde. Det kan søkes om parkeringsbevis både for den som selv kjører bil og den som er avhengig av å bli kjørt av andre. Parkeringsbeviset er personlig, følger personen og ikke bilen! Parkeringsbeviset gis for min. 2 år, maks for 5 år og må fornyes ved behov. Parkeringstillatelsen gis rett til fri passering i bomring og fritak for piggdekkavgift det dette er innført. I frittstående bomstasjoner gis det ofte fri passering ved fremvisning av parkeringsbeviset Parkering gjelder for offentlige parkeringsplasser, ikke privat parkeringsselskap Søknadsskjema fås ved henvendelse til kommunen der en bor. Legeerklæring må vedlegges. 13.05.2015 43 LEDSAGERBEVIS (kommunen) • Personer som på grunn av funksjonsnedsettelse har behov for følge eller assistanse for å kunne gå på offentlige arrangementer kan ha nytte av et ledsagerbevis. • Formålet med ledsagerbevisordningen er å gi funksjonshemmede med behov for bistand, samme mulighet som den øvrige befolkning til å delta i samfunnet uten å måtte betale dobbelt pris/inngangsbillett. Ledsagerbeviset er en dokumentasjon på behovet for slik bistand • Et ledsagerbevis kan brukes på kultur- og fritidsarrangement og på transportmidler der ordningen aksepteres. • Den funksjonshemmede betaler gjeldende priser. • Ikke en lovfestet rettighet. 13.05.2015 44 13.05.2015 45 KLP/STATENS PENSJONSKASSE • + eventuelt andre private pensjonsordninger • Ved langvarig sykdom kan det ytes attførings- eller uførepensjon til medlemmer av pensjonsordningen. • Attføringspensjon ytes etter 1 års sykmelding. Uførepensjon fra pensjonskassen (i tillegg til Folketrygden) dersom varig uføretrygd blir innvilget. 13.05.2015 46 Praktisk hjelp der du bor • Kreftkoordinator i kommunen • Hjemmehjelp og hjemmesykepleie • Hjelpemidler • Ergoterapeut og fysioterapeut vurdere • Kommunale omsorgstiltak • Hjemmesykepleie, hjemmehjelp, omsorgslønn(nære pårørende kan få innvilget omsorgslønn, men det kan være venner eller naboer som kan etter vurdering være aktuelle) • Fortell hvordan dere har det. Det er utgangspunkt for rett hjelp til rett tid! 13.05.2015 47 BEHANDLING/REHABILITERING OG KURS • Montebello Informasjon og kurs spesielt for kreftrammede og pårørende på Lillehammer • • Spesielt basert på kognitiv behandlinger Alle rehabilitering-senteret har lege, sykepleie og fysioterapitjenester i tillegg til annet tilpasset kompetanse Du søker og lege søker garanti fra NAV, egenandel kr 150.- pr døgn og 100.- for pårørende. Kan ikke føres på egenandelskort 2 Daghabilitering – under utvikling flere steder i landet • • 13.05.2015 48 OPPSATTE KURS FOR: Brystkreft Kurs 4 23.01–30.01 Kurs 15 10.04–17.04 Kurs 20 15.05–22.05 Kurs 32 07.08–14.08 Kurs 43 23.10–30.10 Kurs 48 27.11–04.12 Andre tema/kurs i tillegg til andre kreftkurs: • «En del av hverandres liv» - parkurs • Vinteraktivitetsuka • Minnene ser deg • Energibalanse i hverdagen • Forsommerdager • Mindfulness - Kropp og sinn i balanse • Yoga og avspenning • Medisinsk qigong • Når tidsperspektivet er kort • Kurs for de med en kreftrelatert lymfødem • Selvbilde, kropp og seksualitet • Pilegrimsvandring i ytre og indre landskap • Kroppen i bevegelse 13.05.2015 49 Forts… • Lærings og mestringssenter (LMS) tilknyttet helseforetakene over hele landet. Påmelding på kurs for å få informasjon om sykdom og mestre hverdagen. Kontinuerlige kurs i Ålesund for brystkreft pasienter • Vardesentret etablert av kreftforeningen og Oslo Universitetssykehus – dekker kreftrammedes behov for helhetlig kreftomsorg (samtaler, kurs, grupper, veiledning om kosthold og fysisk trening i Oslo og Trondheim) • Røros- godthaap helse- og rehabilitering • Kommunen – kreftkafe, kreftkoordinator , brystkreftforeningen, m.m 13.05.2015 50 Forts… 13.05.2015 51 FRITT SYKEHUSVALG • Pasientrettighetsloven gir pasienter rett til fritt sykehusvalg i Norge. Du kan velge blant offentlige sykehus som eies av et regionalt helseforetak, eller private sykehus som har avtale med regionale helseforetak. • Egenandeler på reise kr 135.- innenfor regionen med avtale (eks midt), kan føres på egenandelskortet. Utenfor regionen betaler en kr 400.- hver vei og kan ikke føres på egenandelskortet. • Se egen brosjyre om fritt sykehusvalg/nettet • Pasientrådgivertelefonen 80 04 10 04 mellom kl 0800-1500 13.05.2015 52 MANGE MULIGHETER Å SE.. 13.05.2015 53 Økonomisk støtte fra kreftforeningen • De viktigste kriteriene for å få støtte er at en søker • er kreftpasient eller pårørende til kreftsyk • har økonomiske vanskeligheter • ikke har fått støtte fra oss tidligere 13.05.2015 54 Individuell plan • Individuell plan er en rettighet: Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevernloven har rett til å få utarbeidet en individuell plan. 13.05.2015 55 Forts…. • Individuelle, tilpassede og koordinerte tjenester. • Pasient/brukers mål, ressurser og behov for tjenester skal avklares. • Forutsetter samhandling • Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 13.05.2015 56 HJELP Å FÅ FRA ANDRE… 13.05.2015 58 NOEN Å SNAKKE MED? • Ta kontakt med kreftforeningen • De har ulike kurs, grupper og møteplasser som kan sette deg i forbindelse med en likeperson, som har opplevd sykdom selv. • Frivilligsentral • Behov for støttekontakt - for å komme deg litt ut å bryte en isolert tilværelse? • Besøkstjeneste? • Sosionom 13.05.2015 59 Kreftlinjen - 800 57338 • Sykepleier, sosionom og jurist • Hva skjer med følelser og familieliv når noen får kreft? • Hvordan snakker jeg med barna om kreft? • Hva kan de praktiske, økonomiske og juridiske virkningene bli? • Hva skjer etter behandlingen eller hvis den ikke virker? • Åpningstider – Mandag - torsdag: 09:00-20:00 – Fredag: 9:00-15:00 13.05.2015 60 HVEM KAN JEG KONTAKTE? • • • • • • • • www.helfo.no eller telefon 81 57 00 30 www.pasientreiser.no eller telefon 05515 www.nav.no eller telefon 55 55 33 33 http://nav.no/Om+NAV/skjemaer/Alle+skjemaer www.vardesentret.no www.kristiansund.kommune.no www.mestring.no (LMS) www.montebello-sentret.no 13.05.2015 61 Januar 2014 Hvem, hva, hvor ? Mona Molund Sosionom Kontor på sykehuset ved kreft poliklinikken Telefon 71122374 Takk for meg ! 13.05.2015 63
© Copyright 2024