Behov for standarder - velferdsteknologi

2015-09-24 Frokostmøte
Behov for standarder velferdsteknologi
INGER JAKOBSEN, [email protected], M: +47 934 05 001
RUDOLPH BRYNN, [email protected], M: + 47 474 65 767
01
ET AV VÅRE MANGE
PROSJEKTER…
Utredningsprosjekt for Husbanken …
• Kartlegge standarder i relasjonen mellom velferdsteknologi og bygningsmasse
3
Definisjon
Anbefaling
Nytteverdi
Standarder
Intervjuer
Behov?
Noen tall om mennesker…
• 20 % av befolkningen har funksjonsnedsettelser
• 134 324 årsverk i omsorgssektoren (SSB)
• 271 743 innbyggere fikk tilbud om omsorgstjenester (hjemme/institusjon) i 2014
− 77 864 hjemmesykepleie
− 63 085 både praktisk hjelp og hjemmesykepleie
Hovedandel i eget hjem
− 33 843 hadde langtidsopphold i institusjon.
•
•
•
•
•
4
Omsorgstjenester utgjør 40 % av kommunenes samlede utgifter (SSB)
Andel over 67 år dobles de neste 30 år: fra 600 000 -1,2 mill. (Norsk Teknologi)
Leverandørmarkedet sysselsetter 10 000 personer og vil øke (Damwad)
Omsetningen av velferdsteknologi i 2014 anslås til 27 milliarder (Damwad)
Sysselsetting innen VT utgjør 2,4% av helse- og omsorgssektoren (Damwad)
Standard Norge - presentasjons norsk
02
DEFINISJONER
Standard Norge - presentasjons norsk
Hva er velferdsteknologi?
ULIKE DEFINISJONER - ULIK OMFANG
• Norske myndigheter, organisasjoner og virksomheter har en sterk og bred brukerfokus
og til dels teknologifokus
• legger vekt på brukernes nytte av teknologien
• omfatter gjerne alle personer med nedsatt funksjonsevne i alle aldersgrupper
• ikke alltid er klare grenser mellom velferdsteknologi og hjelpemidler
• Europeiske kilder har større fokus på økonomi, og dels fokus på teknologi
• Legger vekt på samfunnets økonomiske utfordringer, andel eldre mv
• Få eller ingen kilder har fokus på de omsorgstjenester som tar i bruk
velferdsteknologiske løsninger – eller tjenestens kompetanseutfordring
En definisjon bør omhandle tekniske løsninger, omsorgstjenester og hjelpemidler
Eks: teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og
fysisk og kulturell aktivitet (referanse: NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg)
6
Standard Norge - presentasjons norsk
Hvordan definere velferdsteknologi?
• Omfang (tekniske løsninger)
− teknologi som styrker brukernes selvstendighet, sikkerhet, trygghet, omgivelseskontroll,
selvstendig liv og sosial aktivitet, uavhengig av alder og funksjonsnedsettelser
− omfatter trygghets- og sikkerhetsteknologi, kompensasjons- og velværeteknologi,
teknologi for sosial kontroll og omgivelseskontroll og teknologi for behandling og pleie
• Samfunnsgevinst (omsorgstjenester)
− styrker interaksjon mellom tekniske løsninger og velferdsmessige fag- og
samfunnssystemer og bidra til økonomisk bærekraft for omsorgs- og velferdstjenester
− brukergrensesnitt som sikrer alle likeverdig tilgang gjennom universell utforming
• Avgrensning (hjelpemidler)
− omfatter ikke personlige hjelpemidler, medisinsk utstyr eller teknologi som støtter
administrative systemer
7
Standard Norge - presentasjons norsk
03
HVILKE
STANDARDER
HAR VI?
Standard Norge - presentasjons norsk
Noen eksempler på standarder …
• NS-EN ISO 15197 In vitro-diagnostiske prøvingssystemer - Krav til systemer for egenmonitorering av blodsukker ved håndtering av
diabetes mellitus
• NS-EN ISO 14971 Medisinsk utstyr - Bruk av risikostyring for medisinsk utstyr
• NEK IEC 60479-1 (nett) Virkninger av strøm på mennesker og husdyr
• NS-EN ISO 11073-10471 Helseinformatikk - Kommunikasjon med personlig helseutstyr - Del 10471: Instrumentspesifikasjon Aktivitetskonsentrator for et selvstendig liv (ISO/IEEE 11073-10471:2010)
• NS 3931 Elektrotekniske installasjoner i boliger
• NS-EN 54-2 Brannalarmanlegg - Del 2: Kontroll- og signalutstyr
• NS-EN 54-16 Brannalarmanlegg - Del 16: Kontroll- og signalutstyr for talealarmer
• NEK 400 Bolig:2011 (nett) Teknisk spesifikasjon for planlegging, installasjon og dokumentasjon av elektriske installasjoner i boliger
• ISO 7240-14 Fire detection and alarm systems -- Part 14: Design, installation, commissioning and service of fire detection and fire
alarm systems in and around buildings
• NS 11001-1 Universell utforming av byggverk - Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger
• NS-EN ISO 10218-2:2011 Roboter og robottekniske innretninger - Sikkerhetskrav for roboter for industrielt miljø - Del 2:
Robotsystemer og integrering (ISO 10218-2:2011)
• NS-ISO/IEC 27001 Informasjonsteknologi - Sikringsteknikker - Styringssystemer for informasjonssikkerhet – Krav
• NS-EN 1332-1 Identitetskortsystemer – Grensesnitt mellom menneske og maskin – Del 1: Utformingsprinsipper for brukergrensesnitt
• NS-EN 12435 Helseinformatikk - Beskrivelse av måleresultater i helsevitenskap
• NS-EN ISO 11073-10418 Helseinformatikk - Kommunikasjon med personlig helseutstyr - Del 10418: Instrumentspesifikasjon
• Og mange fler – se våre websider og vedlegg i rapport til Husbanken for mer detaljert info
9
Kartlegging av eksisterende standarder viser
• vi har en rekke produktstandarder med krav til kvalitet i hjelpemidler og medisinsk
utstyr, eks monitorering av helsetilstand, trygghetsalarm, sensorer og roboter og
robottekniske innretninger mv
• vi har mange standarder for bygninger og installasjoner i bygg, brannalarmanlegg,
elektriske installasjoner mv
• vi har en rekke standarder for helseinformatikk, eks sikkerhet, virksomhetsarkitektur
og nettsky anvendelse, standarder for sikker identifisering av brukere og registrering
av kodingssystemer osv
• det er få relevante standarder for tjenester og tjenestekategorier, diagnostikk,
prøvetaking mv – og især tjenester samhandling med teknologi og tjenester i bygg
• svakheter på infrastruktur og samhandling
10
Standard Norge - presentasjons norsk
Vi har allerede en rekke standarder….men
UTVIKLET I SILOER – ER IKKE SETT I SAMMENHENG MED BRED DEFINISJON
Utfordringen:
En jungel av
regelverk og
standarder på tvers
av myndighets
områder og ulike
land - skal spille
sammen for økt
kvalitet og
pasientsikkerhet …
…og alt skal fungere
der vi bor – eller
omkring pasienten
…
11
MTU
Bygg
Tjenest
er
Ledelse
Samspill
- i bygg og
omgivelser
Diagnost
ikk
Elektro
IKT
04
HVA ER BEHOVET?
- hva sier folk?
Standard Norge - presentasjons norsk
Vi spurte en rekke interessenter om hva de trodde de
trengte av standarder …
Myndigheter
Sertifiserings
organ
Leverandører
av tekniske
løsninger
Bolig
leverandører
Organisasjoner
Tjenesteutøvere
Noen funn (1)
• forventing om at standarder bidrar til bedre kommunikasjon og forutsigbarhet
− Mange hadde lite eller ingen kjennskap til utvikling eller bruk av standarder
• standarder for tjenester og teknologi for bruk av hjemmebasert velferdsteknologi
• eks krav til funksjonelle brukerbehov, krav til barrierefri kopling mellom alarmer/sensorer
og sendere i hjemmet, samme plattform for teknologistyring og – kontroll, tilrettelegging
av tjenester knyttet til boligen basert på individuelle behov
• standardiserte alarmer, brytere, ikoner for mobiler
− innkjøp, opplæring, boligbytte, samfunnsøkonomi
• felles infrastruktur både for komfortløsninger og for velferds- og
omsorgsløsninger
− viktig med samme grensesnitt for løsninger som skal gi trygghet og komfort i hjemmet –
at bruker ikke skal behøve å sette seg inn i en rekke ulike instruksjoner
− betydelig samordningsgevinst ved anskaffelse, drift, tilpasning
14
Standard Norge - presentasjons norsk
Noen funn (2)
• krav til åpne teknologier og dokumentasjon for å sikre oppfølging og
leverandøruavhengighet (interoperabilitet)
• behov for opplæring av offentlige innkjøpere i utarbeidelse (av standardiserte)
kravspesifikasjoner
• definisjon av ansvarsområder og teknisk integrator for løsningene for å unngå
fordyrende ledd for byggherrer
• flere etterlyser bedre involvering av pleierne som faginstans
• Myndighetene må bidra til at det settes krav for å sikre interoperabilitet og
universell utforming
• viktig med nettverk for kunnskapsdeling og erfaringsutveksling
15
Standard Norge - presentasjons norsk
Tre hovedutfordringer
• Offentlige anskaffelser – behov for standarder:
− kontraktstandarder og standard for innkjøpsprosesser
− styrke lokal bestillerkompetanse for utforming av krav til teknologi, krav og testing av
produkter, krav til kommunikasjon og IKT-relatert infrastruktur og opplæring.
− velferdsteknologi må inkluderes i fagplaner, standardsamlinger kan være pensum
• Kommunikasjon mellom teknologiske løsninger
− Stort behov for standardisering for å sikre «plug and play» i bygg og til mobile løsninger
• Finansieringsmodell må avklares av myndighetene:
− Utvelgelse av tjenester og teknologi – hva skal være «minste-standarden»?
− Finansiering av anskaffelser (kommunene mangler faglige og økonomisk ressurser)
− Hvem skal betale gildet - offentlig eller privat, eller en kombinasjon?
16
Standard Norge - presentasjons norsk
Norge er ikke alene …
VESTERÅS KOMMUNE – ET FYRTÅRN I SVERIGE …
• Vi ser ett starkt behov av interoperabilitet mellan såväl olika välfärdsteknologiska lösningar
som mellan dessa å ena sidan och våra befintliga verksamhetssystem å andra sidan. Men
vi har inte ansett oss kunna kravställa detta i våra upphandlingar
(anskaffelser) eftersom det i Sverige inte finns etablerade standarder att kravställa
kompatibilitet mot.
• Det gör att vi idag är tvungna att acceptera att hemtjänst-personalen använder olika
mjukvaror för de olika e-hemtjänstlösningarna, att personalen på särskilt boende får ha
två appar i mobiltelefonen - en för trygghetslarmet och en för tillsynskameran etc.
• Dessutom innebär det att personalen får sitta och manuellt knappa in utförda åtgärder i
tidsregistreringssystemet trots att dessa redan finns i e-hemtjänst-lösningarnas loggar. Och
att de måste växla mellan IKT-lösningen och verksamhetssystemet för att kunna läsa i
genomförandeplanen vad de ska beakta vid tillsynstillfället via kameran. Etc, etc.
• Mycket frustrerande. Den interoperabilitet vi efterlyser är både på hårdvaruplanet så
att man i den enskildes hem skulle kunna enkelt koppla samman fysisk utrustning från olika
tillverkare (larm, sensorer, kameror etc) och dels på systemplanet så att de olika
mjukvarorna integreras enligt ovan.
Mats Rundkvist, prosjektleder, velferdsteknologi,
Västerås kommune., i epost 14.9.15
17
Standard Norge - presentasjons norsk
Standardisering + velferdsteknologi = UTFORDRING
• Velferdsteknologi er særskilt utfordrende som standardiseringsobjekt fordi det
aktualiserer og inviterer samfunnsbehov og ressursvurderinger på tvers av
samfunnssektorene både nasjonalt og internasjonalt
• Velferdsteknologi peker mot løsninger som forutsetter fornyet infrastruktur på
nasjonalt plan, hvor det er nødvendig at ulike samfunnssektorer samkjører sine
behov og bidrag
• Alt henger sammen med alt
− eks telesamband, datakommunikasjon og – nettverk, med krav til og tilbud om kapasitet,
dekning og redundans, kryptering, sabotasje- og stridsvern
− Standarder for velferdsteknologi i bygg – griper inn i andre sektorer
− Sektorovergripende - mange myndighetsområder (regelverk, virkemidler)
18
Standard Norge - presentasjons norsk
05
ANBEFALINGER
Noen anbefalte områder…
• Standarder for (ny-ordnede) omsorgstjenester
− Aktualisert av estimerte kostnadseffektivitet og kvalitetsgevinster nye, teknologiske muligheter
• Standard for tekniske løsninger
− sikre en tilgjengelig arkitektur på løsningene, interoperabilitet, krav og godkjenning av
produkter (merkeordning), sikre universell utforming, kommunikasjon og forutsigbarhet
• Standard for bruk av teknologi i omsorgstjenesten
− sikkerhet, krav og bruk av kompensasjons- og velværeteknologi, teknologi for sosial kontakt,
behandling og pleie i ulike deler av omsorgstjenesten
• Standard for etiske, kontraktsmessige og prosessuelle aspekter
− eks kontraktstandarder og avtaledokumenter, bl.a. for driftsløsning og etterprøving,
styringssystemstandarder med bla krav til system for mottak av informasjon fra sensorer og
alarmer, krav til innkjøps- og anskaffelsesprosesser, krav om kunnskap og kompetanse om
produkter og tjenester og til evaluering
20
Områder hvor standarder har nytteverdi
• ta i bruk/tilpasse/oppgradere standarder fra beslektede løsningsområder (eks smarthus,
kommunikasjonsprotokoller, brukergrensesnitt i skjermflater, ikoner/symboler)
• sentrale krav til standardisert, åpen infrastruktur (eks mobilabbonenter må kunne foreta
«roaming» også til andre teleselskap i Norge, hvor de i en nødsituasjon ikke har kontakt med
nettet til egen teleleverandør)
• utarbeide standard/veileder for utvikling av funksjonskrav til løsninger for ulike brukerkategorier,
eks KOLS, diabetes og andre kronikere
• mulighet for å ta ut betydelige logistiske gevinster i helse- og omsorgstjenester (bl.a.
nøkkelforvaltning, tilsyn, differensiert varsling, medisinhåndtering)
• utvikling av kontraktstandarder og standarder for bærekraftige innkjøp
• standardisering av terminologi
• standarder som grunnlag for sertifisering (virksomhet, produkt, personell) og undervisningsplaner
for helse og tekniske fag ved høyskoler og i fagutdanningene
• Basis for akseptansetesting av løsninger, før overlevering /overdragelse
• sikre krav om universell utforming
• kvalitetskrav og funksjonalitet i boliger - grunnlag for merkeordninger
21
06
VEIEN VIDERE
Veien videre …
• nasjonalt program for standardisering i velferdsteknologi
Sektorstyre
helse og
omsorg
Sektorstyre
IKT
23
Standard Norge - presentasjons norsk
Sektorstyre
BAE
Fremdriftsplan
Program for standardisering innen ehelse og velferdsteknologi
Oppstart
Utredning
Program
Organisering
Komitearbeider
Pilotkommuner – kartlegging implementering
Forprosjekt:
• Gjennomgå dokumenter
• Identifisere nasjonal
/internasjonal standardisering
• Terminologi – rammeverk
• Identifisere interessenter
• Kartlegge tekniske løsninger
• Behov for nye standarder
(intervjuer, seminarer)
• Forslag til standardisering
• Kost – nytte vurdering:
(tjeneste- og produktkvalitet,
økonomi, sikkerhet/trygghet)
2014
24
…
prod
ukt
IKT
Program for e-helse og velferdsteknologi:
(smarthusinnstallasjoner , styring av lys og varme, dører,
vinduer, falldetektorer/fallalarm, bevegelsesdetektorer,
trygghetssystem/trygghetsalarm, medisinautomater,
sporingsteknologi, telemedisin), infrastruktur og ITarkitektur, interoperabilitet, design, tjenestekvalitet, driftog vedlikehold, innovasjon, sertifisering, opplæring,
boligtakst, faste hjelpemidler, robotteknologi, etikk og
personvern, energihus, BPA, video/kamera, hvitevarer,
brunevarer, nye omsorgstjenester, nøkler, elektromedisinsk utstyr, sengevakt, produktsikkerhet,
blodtrykksmåler, datasikkerhet, datautveksling,. PoC…..
bygg
tjene
ster
Prioritering
2015
2016
2017
2018
Mange aktører med ulike behov involveres…
Tjeneste
leverandører
(kommuner,
sykehus,
private)
Brukere og
pårørende
IKT kraft
teknologi
Myndigheter
leverandører
Organisasj
oner
Bolig
produsenter
FoU –
opplæring
25
Regelverk og
virkemidler:
HOD, BLD,
KMD, KLD,
NFD, JBD,
ASD, KD, SD
og en rekke
direktorater og
etater …
Rapport til Husbanken 2015
- Smarte helsetjenester i
trygge boliger
26
Spørsmål?
• Standard Norge
−Inger Jakobsen
−Rudolph Brynn
27
• Fornebu Consulting
−Bjørn Mathiesen
−Tor Sætrang
Thank you!
More information?
Inger Jakobsen, Assisterende markedssjef, [email protected], mobil +47 934 05 001
Rudolph Brynn, prosjektleder, [email protected], M: + 47 474 65 767
www.standard.no
www.facebook.com/standard.no
https://twitter.com/standard.no
http://www.youtube.com/user/Standardiseringen
vedlegg
Mest aktuelle definisjoner
• NOU-2011-11 Velferdsteknologi
− ”Teknologi som kan bidra til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk
og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross
for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne.”
• Ambient Assisted Living (velferdsteknologi i europa)
− ”AAL refers to intelligent systems of assistance for a better, healthier and safer life in the
preferred living environment and covers concepts, products and services that interlink
and improve new technologies and the social environment. It aims at enhancing the
quality of life (the physical, mental and social well-being) for everyone (with a focus on
elder persons) in all stages of their life. AAL can help elder individuals to improve their
quality of life, to stay healthier and to live longer, thus extending one’s active and creative
participation in the community.”
30
Rapport om universell utforming og velferdsteknologi
• Tar opp universell utforming i forhold til:
− Typer av velferdsteknologi
− Tjenester
− Terminologi
− Status tilgjengelige standarder
• Rapporten viser behov for nye
standarder og revisjon av eksisterende,
samt tiltak i forhold til
− Regelverk
− Offentlige anskaffelser
− Brukergrensesnitt
− Terminologi
− Formater på innhold (interoperabilitet)
− Arkitektur
− Sikkerhet
− Dokumentasjon
− kommunikasjon
31
Standard Norge
Rapport om velferdsteknologi og universell
utforming knyttet til boliger 2015
• Rapport utført for BLD
• Tar opp velferdsteknologi
og standarder for boliger
• Tilstandsanalyse og
universell utforming
• Viser at det er behov for
standarder for å sikre
forutsigbarhet og
tekniske løsninger med
godt brukergrensesnitt
32
Standard Norge
Funn i rapporten
• Behov for å sikre forutsigbarhet og god
funksjonalitet for boliger gjennom universell
utforming og velferdsteknologi
• Standarder nødvendig for å sikre forutsigbarhet og
klare referansekrav
• Behov for dialog med interessenter
• Utvikle arbeidsprogram for standardisering på
området, finansieringsplan osv.
• Utvikle standard for tilstandsanalyse basert på
metoden i NS 3424, samt vedlegg til
33
Standard Norge - presentasjons norsk