z (-~ Jlj Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 I .JAGBLADET, ONSDAG 23. MAI 1945 NR. 7 Dagblodet Sjefredaktør EINAR SKAVLAN Redaktør lar nyhetsaVdelingen GUltNAR LARSEN RedakSjonens sentralbord TELEFON 16890 UtgItt og trykt I A,s Dagbladet Akersgata 36, Oslo, Silkefronf. Da de tyske voldsmennene hærtok Norge, var det noen som SN O 'l1ente vi skulle møte dem med fordragelighet og en opphØyd sonlig fordel. fraktet norske skip 40 prosent av tror, si å. være komplett utJasket Oi En ~nd som fordØmmer den all olj e til England. V~r fl~te har fri for personlig oppfatning. Ta bare en så.nn ting som Polen. .5trengeste straff for de som har i mange taler vært omtalt som likeverdig med en hær pil. 1 mll- Vi sier Jo at for det om ikke Tyskansvaret for og har utfØrt hand- lian mann. land fikk solgt mer enn seks milll* oner trekkspUl til Mexico, var det lingene, kan være farlig, En ånd Vart flytende imperium er reIngen g~ til at Tyskland skulle som synes at en isfront mot lefdusert foreløpig. Men det vil bli ta Polen - Jeg mener, sel\" om en lerne er for streng straff, er en bygd opp igjen. Mange sjØfolk skjønte litt av det der med iL eksh~n mot ofrene og en ond likeer borte. Men det kommer nye portere eller dØ. Til det vil, Tyskgyldizhet likeoverfor grunnleg- - fra vik og øy og fjord. Rekke-" land svare at klØkt 'på spissen satt gende menneskelige verdier. ne vil fylles. De vil finne sin in- er dumhet, og endog anfØre ting spirasjon hos alle dem som ikke helt, uten sammenheng. Men vi JasthOlder at Polen var et Vi er ikke tilhengere av dØds- gj orde det store i disse krigsstraffen i fredelige tider - vi årene, som er ute og som fort- fritt land med en nasjon l, som da setter fremdeles. eide dette, landet, og at var namener den gjør mer skade enn Det er naturlig at vi ! de rør- turlig om tilstanden fortsatte slik og gagn. Men det nytter ikke ~ ste dagene etter VE-begivenhete- unaturlig om ikke, så hvorfor og Inninnbille seg at vi n~ plutselig har ne har g~tt tilbake til 9. april røm nå.. fredelige tider. Krigen er· ikke 1940, resymert det viktigste, og Dil er det at tyskere blir siL fjetret forbi; vi har v~re hjemlige fien- tenkt på oss selv. Nå er tiden at de glipper etter været fØr de 1 der i fengsel, men krigen er fØrst inne til igj en ~ åpne blikket ut- det hele tatt fiLr svart noe som vi over. De første vi da bØr tenke synes er noe sprøyt. slutt, n~r oppgjøret med dem er NiL må en jo Innrømme at tyskerne slutt. Regjeringen i London inn- p~, er våre sjØfOlk. De har vært så store at de ikke bare har bl- rent animalsk tilhører samme grupfØrte med god grunn dØdsstraff dratt tIl ~ redde Norge, de har pe pattedyr som oss, Og det er endog for de verste landsforræderne vært, og er, et ledd i selve den dem som antYder at om en Dudieik under krigen. Den visste godt at store krigen. FlatbrØdvollen som reiverunge ble kriSJtelig t~lmodighet. Vi skulle lage en slags silke front, og den skulle være s~ ualminnelig sterk. Den skulle kalle fram alle de straffen ikke kunne utløses fØr seieren var vunnet. Det kunne menneskelige fØlelsene tyskerne 'tte ha. Det å «avfinne seg> ikke skje fØr n~. Blir den ikke m '" brukt, har den bare vært munnmed fienden på den lempeligste svær. Det var ikke meningen, m~ten, ville være det klokeste og Krigen er ikke en normal tilbeste og den egentlige «norske» stand for menneskene. Men den holdningen. som er i krig er nØdt til ~ sl~ Det gikk ikke slik, Til al! lykke i hjel i selvforsvar. Slik m~ vi ble det.etter hvert opprettet en oppfatte den fortsettelsen av kriisfront og en kampfront. Det er gen, som best~r i oppgjØr med de ,den vi kan takke for still'l'ngen ledende landsforræderne. v~r l dag. Når en snakker om humanisme * gjort seg skyldig i de hesligste umenneskeligheter. Og de som Sjøfolkene. En trekke sånt sa sin men Når de kommer tllbake - ja, allerede lenge fØr de kommer t!lbake rna" de VI'te at hjemlandet fullt ' ut verdsetter innsatsen og eksportert cUt og hemmelig adoptert hos en; Beamter i Riksbanen, mot lever,anse aven like hemmelig Heinz som ble alt opp av fru Flatbrødvollen på. vidda hist foran myrUllen, da vUle beundrer det de har gjor,t. tyskeren bli norsk og nordmannen De vil ikke bli glemt. Itysk. Jeg sier ikke at det er så., men noen antyder 'det, og ikke uten en viss rett. Med ar,tdre ord: miljøet.' Men _ _ _ I11 ___ _ h-..l ~I -, -, hvem' er miljøet, Og hvor kommer det -, -, fra? Og gjennomført logikkmangel i det små. og ustanselig giLr ikke. Det må en stor logikkmangel til 1 starten. Altså. er utgangspunktet ulikt, og all diskusjon forgjeves til en har sett ~asjonaJteatret. startlinjene. Qjør en det; kan en Nasionalteatret vil oppfØre Nils utvilsomt bedre fat t e 'synet, Collett Vog t s <Therese» som sin Sett at De har leilighet i Uranlenførste skuespillforestiJling nå fredag. borgveien _ og hvorfor ikke? De Stykket ble innstudert under nazi- har et roteværelse som De Ikke trenstyret og satt iscene av hr. stein ge~, Og dessuten altså. pengene. De B u Il' Il' e, som gikk til hånde med In- lel~r bort værelset. SiL kommer Tulla. struksionen. da andre scenelnstruk- De trenger værelset. Da. sier De veDrs1ette.~ tører, f. eks. fru Agnes MowInckel, .. trakk seg tlIbake. Mange vUJe, ha ;:~k f~:IO:;:~. ifØlge kontrakt, lov, vært av ,,/--l "' ..., ~- ---- BY.[N er ingen ting mer humant enn å Den samm3ånd og formodent- befri landet og verden for a 11lig ogs~ delvis de samme mennetid for det systemet som vil tilskene er det som atter gj Ør seg intetgjØre al! humanisme. Det gjeldende n~ i oppgjørets og ut- er en krig som enda ikke er fer'enskningens tider, med krav om dig og mil. forsette, selv om den fordragelighet og «menneskeligikke er skj ønnhet og idyll og forhet», tilgivelse og mildhet. Det dragelighet. Det pleier ikke krig ska.l atter forsØkes ~ lage en sil- li være. kefront - mot dem som gikk N~r den krigen er slutt med funnet det heldl'gere om NasJ'onal tyskernes ærend da det norske - Filologen sier niks og setter seg fullstendig seier, er tiden kOr:l-, teatret hadde ventet inntIl det hadde på sin hale. Da har han gå.tt an , folket ble terrorisert, utbyttet og met til den åndelige gj enre;snin- I en forestilling, som ikke' skrev seg g~epsvis tU verks overfor Deres retmlsshandlet l 5år på"': en måte ' fra hr Berg Jægers regime som sivilisasjonens historIe gen. En sIlkefront i dag, vil være . - ..----, , " ,"':: ,i\leter, oS-,',med ~ljtmvete" 10~>;\°F; like forfeilet og like skadelig som Værelse til leie. '; politi lemper. De harii':\l~,t!l f,Orde1\~~r: mangler sidestykke til. Det agi- en silkefront ville ha vært det Det er alltid lurt å. hØre andres Tula - utkastelsesforretnIng. Etterteres mot den dØdsstraffen som fra 1940 og utover, om dens tals- synspunkter fØr en definitivt kneset- på omtaler De filologen ufordelaktig regjeringen har funnet det nød- menn hadde greidd å opprette ter sitt eget. Det vil ikke nødvendig- tlI dem som gider å. høre på, og alle vis si at en skal la seg overbevise. sier makan. vendig il, innfØre for oppgjØret den. Tvert imot, det hender at en blir og utrensingen. Det snakkes om enda mer enig med seg selv. Og I!.jll> Og De må. Vite at Jordkloden er il, vise fordragelighet og .mennevære objektiv Vil ikke, som mange tysk. Polen er altsiL en del av Tyskskelighet> mot dem som har , land, r er en d, derllg Ol polakker ikke treI SiL konu lektive 1 sen selv, og nå r lov, rett Oi' st som fUol verre el hele vel men dir, når en munnen og i del uttrykk understr potens I evne. I - for dage d t b e a s' bringe. sert, me ritual,! :$00 J~: d! en fabe: bare ik~ The kilt Det kre, som fylJ som ikk I
© Copyright 2024