Forslag til Styringsdokument 2016 for Gjøvik kommune ()
STYRINGSDOKUMENT 2016 FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016-2019 HANDLINGSDEL SAMFUNN 2016 PRIORITERINGER OG MÅL 2016 2 Innhold RÅDMANNENS INNLEDNING .............................................................................4 BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN ..........................................................................6 DRIFT 2016-2019 ......................................................................................7 SENTRALE DRIFTSTILTAK I BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN ........................................8 GENERELT OM KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT ...............................................8 SEKTOR FOR ADMINISTRASJON, FORVALTNING OG TEKNISK DRIFT ..........................8 SEKTOR FOR OPPVEKST .......................................................................... 12 SEKTOR FOR HELSE OG OMSORG ............................................................... 15 NAV GJØVIK ....................................................................................... 20 SEKTOR FOR SAMFUNNSUTVIKLING............................................................. 23 KOMMUNEKASSA .................................................................................. 25 ØKONOMISKE FORUTSETNINGER................................................................... 26 SKATT, RAMMETILSKUDD OG BUDSJETTRESERVER ........................................... 26 EKSTERNE OG INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER .................................... 29 INVESTERINGSPROGRAM 2016-2019 ............................................................... 31 BAKGRUNN......................................................................................... 32 SEKTOR FOR ADMINISTRASJON, FORVALTNING OG TEKNISK DRIFT ........................ 33 SEKTOR FOR OPPVEKST .......................................................................... 34 SEKTOR FOR HELSE OG OMSORG ............................................................... 35 NAV GJØVIK ....................................................................................... 35 SEKTOR FOR SAMFUNNSUTVIKLING............................................................. 35 OPPSUMMERING ................................................................................... 36 INVESTERINGSPROSJEKTER SOM IKKE ER PRIORITERT ....................................... 36 FINANSIELLE NØKKELTALLSPROGNOSER .......................................................... 38 RESULTATGRAD ................................................................................... 38 UTVIKLING I FRIE INNTEKTER ................................................................... 38 UTVIKLING I NETTO LÅNEGJELD ................................................................ 39 LIKVIDITET ......................................................................................... 39 UTVIKLING I DISPOSISJONSFOND ............................................................... 39 SAMLET VURDERING .............................................................................. 41 STYRINGSDOKUMENTER ............................................................................... 42 MÅLTABELL FOR GJØVIK KOMMUNE............................................................... 43 PLAN .................................................................................................. 44 KOMMUNEPLANFØRINGER ....................................................................... 44 FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 3 HANDLINGSDEL SAMFUNN 2016 ................................................................. 45 FOLKEHELSE ....................................................................................... 46 SAMFUNNSSIKKERHET ............................................................................ 48 KOMMUNEREFORMEN ............................................................................. 49 HR OG ORGANISASJONSUTVIKLING ............................................................... 51 KVALITET, INTERNKONTROLL OG EQS ......................................................... 51 ARBEIDSGIVERSTRATEGI OG LEDELSE .......................................................... 52 ARBEIDSKRAFT OG REKRUTTERING ............................................................. 53 UTDANNING OG KOMPETANSE .................................................................. 54 INKLUDERENDE ARBEIDSLIV OG SYKEFRAVÆR ................................................ 56 HELTID/DELTID ................................................................................... 57 INNOVASJON OG DIGITALISERING SOM ORGANISASJONSUTVIKLING ....................... 58 SEKTOR FOR ADMINISTRASJON, FORVALTNING og TEKNISK DRIFT ........................... 60 MÅL 2016 / 2016-2019 ........................................................................... 60 UTVIKLINGSTREKK ................................................................................ 61 SEKTOR FOR OPPVEKST............................................................................. 63 MÅL 2016 / 2016-2019 ........................................................................... 63 UTVIKLINGSTREKK ................................................................................ 64 SEKTOR FOR HELSE OG OMSORG .................................................................. 69 MÅL 2016 / 2016-2019 ........................................................................... 69 PRIORITERINGER .................................................................................. 69 UTVIKLINGSTREKK ................................................................................ 70 NAV GJØVIK .......................................................................................... 73 MÅL 2016 / 2016-2019 ........................................................................... 73 UTVIKLINGSTREKK ................................................................................ 73 SEKTOR FOR SAMFUNNSUTVIKLING ............................................................... 75 MÅL 2016 / 2016-2019 ........................................................................... 75 UTVIKLINGSTREKK ................................................................................ 77 FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 4 RÅDMANNENS INNLEDNING MJØSBYEN – MOTOR FOR VEKST OG UTVIKLING! Gjøvik kommune står overfor en stor budsjettutfordring. Inntektsskatt, rammetilskudd, eiendomsskatt og finansavkastning er ikke nok til å dekke kommunens utgifter på bærekraftig vis. Dagens drift er økt kraftig, både som følge av vedtak, lovendringer og økt etterspørsel etter tjenester. For å gi et balansert godt tilbud innenfor de disponible midlene foreslår rådmannen å gjennomføre kutt både i form av strukturendringer, effektivisering, standardreduksjon og avvikling av enkelte tjenester. Dette vil medføre betydelig omstilling på mange områder i organisasjonen. Rådmannen har fortsatt ambisiøse mål for tjenestene. Rådmannen søker å opprettholde god kvalitet i tjenestene for de fleste brukerne. Sektorenes kvalitetsmål framgår i dette styringsdokumentet. Det er også viktig for rådmannen at kommunen legger til rette for vekst i arbeidsplasser og befolkning. Slik vekst er det beste virkemidlet for å bedre kommuneøkonomien. Følgende områder prioriteres opp: Barnevern Tilskudd til private barnehager Heldøgns omsorgsplasser Boliger for funksjonshemmede Flyktninger Følgende områder nedprioriteres: Skole Kommunale barnehageplasser Ungdomsavdelingen Sykehjemsplasser Forebyggende tjenester helse og omsorg Servicetorg og IKT-drift Seniortiltak ansatte Rådmannen foreslår betydelige strukturelle grep både innenfor helse og omsorg og skole. Dette er en nødvendighet slik utviklingen i kommuneøkonomien er, etter rådmannens vurdering. Innenfor helse og omsorg foreslår rådmannen en kraftig satsing som vil gi 29 flere heldøgnsbemannede omsorgsplasser. Rådmannen foreslår at kommunen skal ha korttids sykehjemsplasser kun på Haugtun. Korttidsplassene i Snertingdalen avvikles. Videre foreslår rådmannen en kraftig økning i hjemmebaserte tjenester, der heldøgns omsorgsplasser erstatter langtids sykehjemsplasser. Rådmannen foreslår å gjøre om 32 FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 5 omsorgsplasser i Nordbyen og Sørbyen til heldøgns omsorgsplasser i stedet for å investere i nybygg med 32 sykehjemsplasser på Biri. Innenfor skole foreslår rådmannen at det gjøres en utredning av kretsgrenser for Redalen og Biristrand. På inntektssiden foreslår rådmannen å øke eiendomsskatten til 4,95 promille fra 20162018. I 2019 foreslår rådmannen å reversere hele økningen (tilbake til 4,4 promille). Samtidig vurderer rådmannen at budsjettets inntektsskatt og finansavkastning er optimistisk med den utviklingen som er i norsk økonomi i dag. Rådmannen foreslår å fjerne den vedtatte avsetningen til disposisjonsfond i 2016. Når det ikke avsettes en krone i reserver blir kommunen mer sårbar, og det er ikke bærekraftig. Rådmannen mener dette understreker behovet for å gjøre strukturelle grep. Gjøvik, 21.10.2015 Magnus Mathisen rådmann FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 6 BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 7 DRIFT 2016-2019 Talloppstillingen viser budsjettskjema 1A og 1B. Skjema 1B er en oversikt over bevilgningsområdenes netto driftsbudsjetter for planperioden 2016-2019, inklusiv de finansielle områdene. Det er et budsjett i balanse i 2016 og i økonomiplanperioden. Tallene er oppgitt i løpende 1000 kroner ut planperioden. Regnskap 2014 Skatt på inntekt og formue 594 022 Ordinært rammetilskudd 757 426 Skatt på eiendom 88 331 Andre generelle statstilskudd 10 082 Sum frie disponible inntekter 1 449 861 Renteinntekter og utbytte 23 002 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 42 947 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter -42 762 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) -1 443 Avdrag på lån -51 357 Netto finansinntekter/-utgifter -29 612 Til dekning av tidl. års RM merforbruk Til ubundne avsetninger -40 680 Til bundne avsetninger -5 893 Bruk av tidligere års RM mindreforbruk 26 680 Bruk av ubundne avsetninger 632 Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger -19 261 Overført til investeringsbudsjettet -4 205 Til fordeling drift 1 396 783 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) -1 380 508 Merforbruk/mindreforbruk 16 275 Oppr.Bud. 2015 627 097 750 914 90 938 10 846 1 479 795 20 042 49 310 -43 939 -56 570 -31 157 -33 981 -33 981 -1 500 1 413 157 -1 413 157 0 170 591 485 60 65 ØP 2016 676 371 766 430 103 785 7 031 1 553 617 21 028 40 320 -36 560 -67 582 -42 794 ØP 2017 714 078 778 445 104 379 6 551 1 603 453 21 028 41 933 -37 954 -72 076 -47 069 ØP 2018 750 946 799 760 104 973 6 983 1 662 662 22 260 43 610 -42 880 -76 058 -53 068 ØP 2019 789 718 822 965 93 837 7 605 1 714 125 25 953 45 355 -52 293 -80 104 -61 089 -26 978 -40 526 -49 117 -53 750 1 500 1 500 1 500 -26 978 -1 500 1 482 345 -1 482 345 0 -39 026 -1 500 1 515 858 -1 515 857 0 -47 617 -1 500 1 560 478 -1 560 478 0 -52 250 -1 500 1 599 285 -1 599 285 0 166 588 507 61 68 169 584 498 62 68 169 589 499 63 70 171 590 499 64 71 - BUDSJETTSKJEMA 1B - DRIFTSBUDSJETTET Adm, forvaltning og teknisk drift Oppvekst Helse og omsorg NAV Samfunnsutvikling Regional virksomhet Kommunekassa 202 614 539 62 67 249 528 950 574 085 -105 878 1 380 508 820 676 270 223 487 39 680 1 413 156 344 417 074 270 635 90 605 1 482 345 591 852 268 591 895 131 660 1 515 857 118 372 147 663 244 168 934 1 560 478 FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 526 475 770 767 068 201 679 1 599 285 8 SENTRALE DRIFTSTILTAK I BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN GENERELT OM KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT Med begrepet konsekvensjustert budsjett menes at man tar utgangspunkt i budsjett for inneværende år og justerer for konsekvenser av vedtak gjennom året og neste års gjeldende rammebetingelser, som f.eks. effekt av lønnsoppgjør og prisstigning mv. Det konsekvensjusterte budsjettet skal omfatte alle påregnelige utgifter og inntekter for det enkelte år i perioden, ved å holde alle eksisterende aktiviteter i virksomheten på nåværende standardnivå. Det er foretatt en omfattende gjennomgang av konsekvensjusteringene som var innarbeidet i det konsekvensjusterte budsjettet som ble presentert i juni. Dette er innarbeidet i rådmannens budsjettforslag og sentrale endringer i.f.t. fjorårets vedtak og nye sentrale tiltak er kommentert for hver sektor. SEKTOR FOR ADMINISTRASJON, FORVALTNING OG TEKNISK DRIFT Sektor for Administrasjon, forvaltning og teknisk drift Prisjustert opprinnelig budsjett Konsekvenser: Bemanningsreduksjon administrative stillinger Byggesaksgebyr Driftplan skog Driftstilskudd kirkelig fellesråd Effektivisering Teknisk Drift( KST) Endret drift Gjøvik Stadion Husleie/drift Kallerudhallen Justering ifht. valgår Støtte til Campusutvikling Høgskolen i Gjøvik Opprettelse av 50 % diakonstilling K-sak 104/14 Opptrapping lærlinger Vidererføring Microsoftavtale på Windowsklienter og Office Økt husleie Gjøvik Rådhus Økte utgifter ifm Nødnett Økt premiesats bygningsforsikring eDagsorden (75 brukere) Andre diverse konsekvensjusteringer (21 stk) Sum konsekvenser Konsekvensjustert budsjett ØP 2016 ØP 2017 ØP 2018 ØP 2019 172 904 174 950 176 997 179 042 -940 -200 -150 100 -250 -250 554 -1 018 250 500 -940 -200 -150 100 -250 -250 554 1 500 250 750 -940 -200 -150 100 -250 -250 554 -1 018 1 500 250 750 -940 -200 -150 100 -250 -250 554 1 500 250 750 765 500 110 100 175 1 976 765 500 110 200 175 3 084 765 500 110 200 175 2 682 765 500 110 200 175 3 027 2 222 6 198 4 778 6 141 175 126 181 148 181 775 185 183 FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 9 Sektor for Administrasjon, forvaltning og teknisk drift Ressursøkninger: Ny internettportal Økning budsjett kontrollutvalget Økning godtgjørelser politisk Korrigering underbudsjettering kommunal andel regional anskaffelsesenhet ØP 2016 ØP 2017 ØP 2018 ØP 2019 103 76 681 76 681 76 681 76 681 400 400 400 400 1 260 1 260 1 260 1 260 -580 -1 350 -600 -580 -900 -1 350 -600 -580 -2 000 -1 350 -600 -580 -3 000 -1 350 -600 -460 -460 -460 -460 -175 -175 -175 -175 -135 -135 -135 -135 -1 375 -2 750 -2 750 -2 750 -130 -130 -130 -130 -75 -75 -75 -75 -200 -400 -250 -600 -250 -600 -250 -600 -270 -400 -300 -270 -400 -300 -270 -400 -300 -270 -400 -300 -200 -3 392 -450 -3 392 -450 -3 392 -450 -3 392 Sum salderinger -10 042 -12 817 -13 917 -14 917 Rådmannens budsjettgrunnlag 166 344 169 591 169 118 171 526 Sum ressursøkninger Salderinger: Ansatte på pensjonistvilkår Øke avgift på festetomter til gjengs leie Øke timepris på parkering med kr 3 inkl mva Reduksjon strømforbruk og ekstrahjelp Eiendom Fritidsdekning ulykkesforsikring dekkes av ansatte selv Fjerne seniortiltak – driftstilskudd til enheter med seniorer (egen sak) Fjerne seniortiltak – kontanttilskudd til seniorer (egen sak) Fjerne seniortiltak – nedsatt arbeidstid (5,3 årsverk fordelt på alle sektorer) (egen sak) Redusere i ulike velferdstiltak (sentral post alle sektorer) Kutt i kompetanseutvikling/felles kurs/lederopplæring (alle sektorer) Redusere med 0,5 årsverk servicetorg/sekretariat Redusere med 1,0 årsverk IKT avd Reduksjon i møteaktivitet (årlig) politiske hovedutvalg, formannskap og kommunestyret Reduksjon overføring til kirken (fellesrådet) Inntekter for tjenester til andre – økonomistab Implementering INSTA 800 – innsparing tilsvarende 1 årsverk innenfor renhold Statliggjøring av skatteoppkreverfunksjon Konsekvensjusteringer: 1. Videreføre avtale med Microsoft om Windowsklienter og Office: Avtalen med Microsoft om lisenser for Windows og Office er nå fornyet. Den tar utgangspunkt i siste rapport om brukere som er økt fra 588 til 651 brukere. I tillegg er prisene økt slik at det fra nå av vil koste 1,7 mill. kr. 2. eDagsorden: Det er inngått en avtale om en digital løsning for sakshåndtering til møter. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 10 Ressursøkninger: 1. Økning i politikeres godtgjørelser: I forkant av ny kommunestyreperiode er reglementet for folkevalgte revidert. Dette innebærer økt utgift til ulike godtgjørelser som foreløpig er beregnet til 680 000. Det er foreløpig ikke nok grunnlag for å fastslå endringer i tapt arbeidsfortjeneste. Salderingstiltak: 1. Ansatte på pensjonistvilkår: Dette er innsparing som følge av at ansatte har inngått avtale om pensjonistvilkår. 2. Øke avgifter kommunale festetomter: Det foreslås å øke avgiftene på de kommunale festetomtene til gjengs leie for festetomter. Dette vil kreve en egen utredning. Fra 2017 er det lagt inn økte festeinntekter fra kommunale festetomter. En økning i festeavgiftene vil kunne medføre at flere innløser tomter. Dette vil kunne bety at inntekten kommer over investeringsregnskapet fremfor drift. 3. Øke timeprisen på parkering med kr 3 fra kr 20 til kr. 23 pr time: I dag er timeprisen for parkering på kommunale parkeringsplasser i sentrum 20 kr pr. time. Dette er ca 10 kr billigere enn timeprisen for parkering på private parkeringsplasser. Hamar har en timepris på 16 kr pr. time, mens Lillehammer har en pris som øker når parkeringstiden øker, dvs. 18 kr første time, deretter 29 for andre time og 33 for tredje time. 4. Reduksjon strømforbruk og ekstrahjelp Eiendom: Det foreslås å redusere budsjettet til strøm med 500 000. I dag blir strømutgiftene delvis belastet eiendom og delvis enhetene innenfor sektorene. Rådmannen vil vurdere om ordningen med at strømbudsjettene er fordelt ut på enhetene gir tilstrekkelig incitament til å redusere energiforbruket. Det vil også bli sett på andre ENØK-tiltak som på sikt reduserer energiutgiftene, blant annet utskiftning av panelovner ved Kopperud og Vardal skole og koble disse mot sentral driftsstyring. Reduksjon ekstrahjelp Eiendom foreslås redusert med 100 000. Dette kan innebære noe redusert utvendig vedlikehold på sommerstid. 5. Betaling for fritidsdekning opphører: Som en utvidet del av kommunens obligatoriske personforsikringer tilbyr forsikringsselskapet fritidsdekning for ansatte. For Gjøvik kommunes del har fritidsdekningen blitt betalt av kommunen. I andre kommuner er det vanlig at dette dekkes av den ansatte selv gjennom et lavt månedlig trekk (i underkant av 20 kr) over lønnsslippen. 6. Fjerne seniortiltak: Dette fremmes også som egen sak. Forskning som er gjort på seniortiltak viser at det er ikke de økonomiske tiltakene eller redusert arbeidstid som gjør at seniorer velger å fortsette i jobb. Det er faktorer som å bli sett, få utfordringer og muligheter som påvirker motivasjonen. Det vil bli lagt frem forslag til ny livsfasepolitikk parallelt med styringsdokumentet. Her vil deler av dagens FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 11 seniorpolitiske tiltak bli foreslått fjernet og erstattet med livsfasepolitikk. 7. Reduksjon i ulike velferdstiltak: Den sentrale potten til velferdstiltak foreslås redusert med 100 000. Dette innebærer å fjerne tilskudd til pensjonistturer, redusere utgiftene til markering av jul og ikke legge inn utgifter til ansattarrangement i 2016. 8. Redusere med 0,5 årsverk i servicetorg/sekretariat: Det er ikke mulig å redusere driftsutgifter ytterligere innenfor servicetorg/sekretariat. Enhetens andel av innsparing må skje gjennom redusert service til publikum, politikere, politisk og administrativ ledelse og enhetene. Tiltak som foreslås endret er å fjerne kassefunksjonen fra nyttår, etablere en standardisering og selvbetjeningsløsning for rekvisita, forenkle utsendelse av politiske saker gjennom eDagsorden, samt vurdere åpningstider i skranke og telefon. Reduksjonen innenfor servicetorget kommer i tillegg til ett årsverk som allerede er fordelt i forbindelse med reduksjon i administrative stillinger. 9. Redusere med 1,0 årsverk innenfor IKT avdelingen: Reduksjonen vil ha som konsekvens at servicenivået overfor organisasjonen blir redusert. 10. Reduksjon i møteaktivitet politiske organer: Beløpet er politisk virksomhets andel av 3 % innsparing for 2016. 11. Reduksjoner i overføring til kirken: Beløpet er kirkens andel av 3 % innsparing for 2016. 12. Inntekter for tjenester til andre: Dette er inntekter i forbindelse med at økonomiavdelingen kjører lønn, utfører regnskap etc for regionale/andre enheter. 13. Riktig renholdstandard: Standarden Insta 800 er nå implementert, men det gjenstår å ta i bruk kontrollfunksjonene og rapporteringer, samt involvere brukerne. Standarden vil gjøre det mulig å sammenlikne standard og pris pr. m2 sammenlignet med andre (inkludert private) leverandører. Det er lagt inn et innsparingskrav tilsvarende halvårsvirkningen av 1 årsverk i 2016, med helårsvirkning fra 2017. 14. Statliggjøring av skatteoppkreverfunksjon: I forslag til statsbudsjett er det foreslått å statliggjøre kommunens skatteoppkreverfunksjon gjennom en virksomhetsoverdragelse. Total effekt og konsekvens av dette er ukjent. Beløpet som reduseres er tilsvarende kommunens reduksjon i rammetilskuddet. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 12 SEKTOR FOR OPPVEKST Sektor for Oppvekst ØP 2016 ØP 2017 ØP 2018 ØP 2019 595 318 598 962 602 604 606 249 6 300 6 460 6 580 6 710 -3 300 1 445 2 500 410 -3 300 2 541 2 560 410 -3 300 3 637 2 620 410 -3 300 4 733 2 690 410 666 666 666 666 325 -1 147 325 -2 710 325 -3 108 325 -3 446 7 199 6 952 7 830 8 788 602 517 605 914 610 434 615 037 1 510 1 510 1 510 1 510 1 510 1 510 1 510 1 510 -1 355 -610 -1 355 -610 -1 355 -610 -1 355 -610 -2 295 -7 800 -5 507 -7 800 -5 507 -7 800 -5 507 -7 800 -250 -500 -500 -500 -300 -300 -300 -300 -1 000 -1 000 -1 000 -3 500 -1 000 -2 000 -5 500 -5 500 -5 500 Sum salderinger -15 610 -22 572 -22 572 -26 072 Rådmannens budsjettgrunnlag 588 417 584 852 589 372 590 475 Prisjustert opprinnelig budsjett Konsekvenser: Tilskudd til private barnehager Gjennomføre bygging av ny Gjøvik barnehage (DR1525.011) Økning i antall fremmedspråklige elever Foreldrebetaling, fradrag i foreldrebetaling Foreldrebetaling, gratis kjernetid 4 - 5 åringer Styrking av barnevernstjenesten 2 nye årsverk 2015 (DR1541.006 - KST 14) Styrking av helsestasjonstjenester - 2 nye årsverk 2015 (DR1541.004) Andre diverse konsekvensjusteringer (16 stk) Sum konsekvenser Konsekvensjustert budsjett Ressursøkninger: Ekstra ressurser til tiltak barnevern Sum ressursøkninger Salderinger: Ungdomsavdelingen, kutt i lederstilling og fagstillinger Tverrfaglig familieteam. Vakant stilling inndras Skolestruktur, utredning endring kretsgrenser Biristrand og Redalen skoler Kutt i lærerstillinger Skolefritidsordningen, øke antall barn pr. assistentårsverk fra 13 til 14 Redusere utgifter i bruk av læringsplattformen It`s Learning. Sammenslåing 3 barnehager - Effekt tilskudd private barnehager Barnehage, reduksjon i spes. ped tiltak Redusere antall kommunale barnehageplasser fra 15.8.16 Konsekvensjusteringer: 1. Driftstilskudd til private barnehager: Driftstilskudd til private barnehager er regulert i egen forskrift og baseres på gjennomsnittsutgiften for en kommunal barnehageplass i Gjøvik. Forskriften er revidert med nye regler fra januar 2016. Forskriften gir reduksjon i driftstilskuddet, men satser for kapitaltilskudd derimot, øker og graderes i forhold til den private barnehagens bygningsår. Disse satsene er under utarbeidelse i direktoratet og rådmannen avventer disse før tilskuddet kan beregnes. Rådmannen er usikker på FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 13 hvordan dette påvirker rammeoverføringen til Gjøvik kommune. 2. Innsparing samdrift Gjøvik og Øverby barnehager: Er i konsekvensjustert budsjett 2016-2019 innarbeidet med helårseffekt allerede fra 2016. Ressursøkninger: 1. Ekstra ressurser til tiltak barnevern: Barnevernet har hatt gjentatte fristoverskridelser når det gjelder kravene for undersøkelser av meldinger. Tjenesten er gjennom vedtak i k-styret tilført 2 ekstra stillinger i 2015. Barnevernet er fortsatt underlagt løpende tilsyn fra Fylkesmannen. I 2015 ligger barnevernet an til et merforbruk på lønn, tilsvarende 2 stillinger. Dette er ressurser som er nødvendige for å kunne jobbe innenfor eksisterende lovverk, og ressursene benyttes særlig innenfor tiltak. Salderingstiltak: 1. Ungdomsavdelingen, kutt i lederstilling og fagstillinger: En reduksjon i stillinger på ungdomsavdelingen vil medføre færre tilbud til ungdom. Tilbud om eksempelvis arbeid med film og produksjoner bortfaller. De resterende 5 stillingene på ungdommens hus kan imidlertid brukes godt opp mot miljøterapeutene i ungdomsskolene, og nye tiltak for ungdom kan utvikles gjennom et samarbeid med flere ansatte i oppvekst. 2. Tverrfaglig familieteam. Vakant stilling inndras: Dette vil innebære en reduksjon i tverrfaglig familieteam (TFT) sitt tilbud. Rådmannen skulle gjerne ha funnet ressurser til å prioritere dette forebyggende tiltaket. Det kan også medføre at TFT ikke i samme grad som nå representerer et lavterskeltilbud. Det er behov for ytterligere å utvikle bruken av ressursene innen barnevern. TFT er et tiltak under barnevern og kan ses i tettere samarbeid med tiltaksteamet i barnevernet. 3. Skolestruktur, utredning endring kretsgrenser Biristrand og Redalen skoler: Rådmannen foreslår at det gjennomføres en prosess med utredning og høring i berørte skolekretser. Det er kapasitet til flere elever på Skrinnhagen skole. Elevene fra Biristrand og Redalen har ungdomsskoletilbudet sitt på Biri ungdomsskole. Det samme har elevene i Skrinnhagen krets. 4. Kutt i lærerstillinger: Kutt i lærerstillinger innebærer at det blir færre voksne pr. elevgruppe. Kuttet må gjennomføres knyttet til timer til ordinær undervisning, ikke til spesialundervisning og timer til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige. Lovkravet om tilpasset opplæring blir vanskelig å oppfylle. Det vil bli krevende å få til nødvendige tilpasninger innenfor grunnleggende ferdigheter i fagene. 5. Skolefritidsordningen, øke antall barn pr. assistentårsverk fra 13 til 14: Dette innebærer færre voksne pr barn og gjennomføring av aktiviteter blir mer krevende. Det vil bli færre aktiviteter ledet av de ansatte og dårligere muligheter FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 14 for oppfølging av barna og miljøet på skolefritidsordningen. 6. Redusere utgifter til bruk av læringsplattformen It´s Learning: Kommunen betaler for lagringsplass på It´s learning plattformen. Lagringsplass kan reduseres gjennom en opprydding på skolene. Lagring overføres til egen filserver. 7. Barnehage, reduksjon i spes.ped. tiltak: Tiltaket forutsetter at søknadsmengden knyttet til barn med spesielle rettigheter holder seg på tilsvarende nivå framover. 8. Redusere antall kommunale barnehageplasser fra 15.8.16: Dette innebærer nedlegging av en kommunal barnehage og flytting av ca. 40 barn over til andre barnehager. Det vil gi en reduksjon på 11 årsverk innenfor tjenesteområdet barnehage. Kommunen vil fortsatt ha full barnehagedekning ihht loven, men reduksjon i antall barnehageplasser vil medføre et forventningsgap mellom hva kommunen kan tilby og hva foreldre forventer. Gjøvik er kjent for å være bedre enn loven på tildeling av barnehageplasser og mange småbarnsforeldre forventer å få plass når de måtte ha behov for det. Rådmannen vil utrede nærmere hvilken barnehage som det er minst ulemper knyttet til en stengning. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 15 SEKTOR FOR HELSE OG OMSORG Sektor for Helse og omsorg Prisjustert opprinnelig budsjett Konsekvenser: Dagtilbud for demente - Åslundmarka Økt grunnbemanning sykehjem Nye ressurskrevende brukere innen psykiatri/psykisk helsevern Legge ned driften ved Allhuset - 1,6 årsverk ØP 2016 ØP 2017 ØP 2018 ØP 2019 486 813 488 240 489 661 491 084 6 300 624 6 300 624 6 300 624 6 300 1 400 -500 1 400 -500 1 400 -500 1 400 -500 Redusere årsverk med 4,5 - 6,5 Utflytting fra hjemmet til ny bolig for unge funksjonshemmede Betaling for utskrivningsklare pasienter Økte inntekter ressurskrevende Bortfall av øremerket tilskudd tiltjenester - -1 300 -1 300 -1 300 9 100 2 900 -2 000 9 100 2 200 -3 000 9 100 1 600 -3 000 9 100 1 000 -3 000 øyeblikkelig hjelp døgnplasser – psyk helse og rus / KAD-plasser Andre diverse konsekvensjusteringer (15 7 625 -4 170 7 625 -3 492 7 625 -3 434 7 625 -3 634 20 655 18 957 18 415 17 615 507 468 507 197 508 076 508 699 1 260 1 260 1 260 1 260 3 850 138 913 93 1 500 3 850 138 913 93 1 500 3 850 138 913 93 1 500 3 850 138 913 93 1 500 1 862 1 862 1 862 1 862 9 616 9 616 9 616 9 616 -500 -1 000 -1 000 -1 000 -460 -800 -250 -2 500 -460 -960 -500 -2 500 -460 -960 -500 -2 500 -460 -960 -500 -3 000 -5 000 -5 000 -8 125 -5 000 -8 125 -5 000 -8 125 Sum salderinger -10 010 -18 545 -18 545 -18 545 Rådmannens budsjettgrunnlag 507 074 498 268 499 147 499 770 Sum konsekvenser Konsekvensjustert budsjett Ressursøkninger: Opprettelse av dagsenter Sørbyen og Opprettelse av heldøgnsbemannede boliger (Nordbyen 16 pl. og Sørbyen 16 pl.) Husleie Kirkeby Bortfall av prosjektinntekter KOMUT Snertingdal helsesenter Oppjustering av budsjettpost for vikarer Kommunal egenandel nye ressurskrevende brukere psykisk helse Sum ressursøkninger Salderinger: Avvikling av kommunalt vaskeri Omgjøring fra sykehjemsplasser til heldøgnsomsorgsplasser (Nordbyen , 24 plasser + Sørbyen, 30 plasser) Nedlegging frisklivssentralen Nedleggelse av Rådgivningstjenesten 65+ Reduksjon årsverk kontorfag Nedleggelse korttidsavdeling 10 plasser Snertingdal Reduksjon 12,5 årsverk FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 16 Nå-situasjon Haugtun/ Sentrum Snertingdal Åslundmarka/ Hunndalen Sørbyen Biri Nordbyen Sum Rådmannens forslag Haugtun/ Sentrum Snertingdal Åslundmarka/ Hunndalen Sørbyen Biri Nordbyen Sum Institusjonsplasser Heldøgnsbemannede boliger Bokollektiv 62 34 30 27 24 177 Institusjonsplasser 24 24 16 45 64 65 Bokollektiv 62 24 86 Sum 20 Heldøgnsbemannede boliger Sum 20 24 24+30 16 24+24 142 82 34 69 54 43 24 306 45 16 10 16 107 82 24 69 70 26 64 335 Konsekvensjusteringer: 1. Dagsenter Biri: Lå tidligere inne med 2 mill. kroner fra 2018. Tas ut i denne økonomiplanperioden, da det ikke er behov for å øke antall plasser. 2. Økt grunnbemanning sykehjem: Det har generelt vært økende etterspørsel av omfattende tjenestetilbud til enkeltindivider i sykehjem som har store og sammensatte omsorgsbehov. Enkelte har 2-1-bemanning, som tilsvarer ca 9 årsverk. Det kreves i tillegg mye opplæring og faglig veiledning fra spesialisthelsetjenesten, som igjen genererer timer for deltagelse av personell. 3. Allhuset: Det ble i budsjett 2015 vedtatt å redusere bemanningen i 2015 og å fjerne den helt fra 2016. Det jobbes med å få på plass et samarbeid med frivilligsentralen og brukerne av Allhuset for å opprettholde en viss drift også fra 2016. 4. Nye ressurskrevende brukere innen psykatri/psykisk helsevern: Samlokalisert bolig for personer med psykiske lidelser er under utbygging, med økt FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 17 kapasitet på tre enheter ved ferdigstillelse. Brukere med store bistandsbehov. Medfører økning i bemanningsbehov med 3,8 årsverk. 5. Utflytting fra hjemmet til ny bolig for unge funksjonshemmede: Ny bolig i Alf Prøysens vei for 6 unge funksjonshemmede står klar til innflytting. Utfra enkeltvedtak kreves det mange årsverk. 6. Betaling for utskrivningsklare pasienter ved SI: Rådmannen har lagt inn en forventet nedgang i overliggere i økonomi 7. Ressurskrevende brukere: Rådmannen forventer en økning i statlig refusjon for ressurskrevende brukere. Ressursøkninger: 1. Opprettelse av dagsenter Sørbyen og Nordbyen: Mulighet for avlastning for pårørende, sosial aktivitet, og folk kan bo lenger i eget hjem. 2. Opprettelse av heldøgnsbemannede boliger (Nordbyen 16 plasser, Sørbyen 16 plasser): Det er en målsetning at eldre skal kunne bo hjemme så lenge som mulig. Det er derfor riktig å vri tilbudet fra sykehjemsplasser til heldøgns omsorgsplasser. Kommunen opplever også et press for å ta i mot utskrivningsklare pasienter fra sykehuset, og det er overbelegg på sykehjemsplasser. Heldøgnsbemannede boliger er rimeligere å drifte enn sykehjemsplasser, ettersom en del utgifter dekkes av staten (medisinsk utstyr, fastlege bl.a.). I tillegg har boligene en større fleksibilitet i forhold til bemanningsfaktor og tilpasning av tjenesten til den enkeltes behov. Over flere år har det vært et merforbruk i noen hjemmetjenesteavdelinger. Noe av årsaken er at brukere i omsorgsboliger er blitt mer og mer ressurskrevende ift tjenestebehov. En omgjøring av omsorgsboliger til heldøgnsbemannede boliger løser både dagens behov på en rimelig måte og gir økt fleksibilitet og kapasitet for framtiden. 3. Husleie Kirkeby: Økt husleie som følge av behov for utvidete arealer, bl.a. hjelpemiddellager. 4. Bortfall av prosjektinntekter KOMUT: Lønn til to fast ansatte som er driftsansvarlige for sektorens fagsystemer. Disse har tidligere vært finansiert via prosjektet «Kommunal Utbedring», KomUt. 5. Snertingdal helsesenter: Behov for å øke stillingsressursene ved Snertingdal Helsesenter med 20 %, så den totale ressursen helsesekretærer blir 2 årsverk. Det er presserende både for FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 18 pasientenes helse og for de ansattes helse. Stort press på tjenester. 6. Oppjustering av budsjettpost for vikarer: Rammen for vikarer har vært underfinansiert gjennom flere år. I 2014 var det et negativt avvik på kr 5,8 mill. Det er et krav at budsjettet skal være realistisk. 7. Kommunal egenandel nye ressurskrevende brukere psykisk helse: Nye tildelinger av omsorgsleiligheter i bofellesskap i Åslundmarka. Estimert til ca. 2,66 årsverk. Dette er boligen som brant, og flere av de innflyttede er ressurskrevende brukere. Salderingstiltak: 1. Avvikling av kommunalt vaskeri: Konkurranseutsetting av tjenesten innebærer en risiko for redusert fleksibilitet/service. Transportutgiftene er usikre, noe avhengig av hvem som blir leverandør. Husleien kan ikke trekkes ut før fra januar 2017. 2. Omgjøring fra sykehjemsplasser til heldøgns omsorgsplasser: Se beskrivelse for opprettelse av heldøgnsbemannede boliger over. Rådmannen foreslår å endre sykehjemsplasser til heldøgns omsorgsplasser. Dette er mer fleksible boformer, som over tid kan nyttiggjøres av ulike målgrupper med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Sykehjemmet overføres da til Gjøvik Boligstiftelse. I sykehjem er kommunen pliktig til å dekke utgifter til helsetjenester, legetjenester og medisin, samt medisinsk utstyr med mer. Beboeren er pliktig til å betale inntil 75 % av trygdens grunnbeløp og inntil 85 % av annen inntekt. Når man avhjemler en sykehjemsplass blir denne gjort om til bolig der beboeren har rett til tjenester etter enkeltvedtak. Beboeren betaler husleie og andre tjenester som mottas etter vedtatte betalingssatser. Beboeren får rett til bostøtte og andre ytelser (medisiner på blå resept, hjelpemidler etc.) fra NAV. Dette blir boliger med heldøgns tjenester. 3. Bortfall av øremerket tilskudd til øyeblikkelig hjelp døgnplasser – psykisk helse: Kommunens ramme er økt og kompensert tilnærmet fullt ut for dette bortfallet av øremerket tilskudd. 4. Nedlegging frisklivssentralen: Kuttet er ikke ønskelig utfra et forebyggende perspektiv, men konsekvensene av kuttet er vurdert som mindre enn alternative kutt innenfor helse og omsorg. Her drives forebyggende helsearbeid. Det vil ikke bli individuell oppfølging med motiverende samtaler, og gruppetilbud som lærings- og mestringstilbud tilpasset ulike grupper. Tilbudet gis til de som har lungelidelser, kreftdiagnoser, lettere psykiske lidelser, behov for endring i kosthold og røyk-avvenning. 5. Nedlegging av Rådgivningstjenesten 65+: Kuttet er ikke ønskelig utfra et forebyggende perspektiv, men konsekvensene av kuttet er vurdert som mindre enn alternative kutt innenfor helse og omsorg. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 19 Tjenesten driver med forebyggende og helsefremmende arbeid for pensjonister i Gjøvik kommune. Det blir ingen informasjonsmøter til alle over 77 år med info om bolig aktivitetstilbud, det blir ikke foretatt hjemmebesøk ved behov. Lærings- og mestringskurs blir ikke gjennomført. Trimgrupper blir nedlagt og det blir færre sosiale møteplasser i deres regi. Flere kan benytte seg av frivilligsentralene. 6. Reduksjon årsverk kontorfag: Spesialisere de ansatte i to team der de får færre, men store og viktige oppgaver. Sentralbordene til sentrene vurderes sentralisert til Tildeling og koordinering. Det vil være bemannet en dag pr uke på alle sentrene. Haugtun helsehus vil være en av lokasjonene som et team blir stasjonert på. Det vil kunne medføre økt belastning på pleiepersonellet ved sentrene, og post må også håndteres av disse. 7. Framskynding av nedleggelse av korttidsavdeling 10 plasser Snertingdal: Korttids sykehjemsplasser samles på Haugtun. Ihht gjeldende helse- og omsorgsplan skal korttidsavdelingen i Snertingdal legges ned om ca 4 år. Rådmannen foreslår imidlertid å framskynde dette, av økonomiske hensyn og kvalitetshensyn. Snertingdal har som geografisk område en større dekning av institusjonsplasser enn øvrige områder i Gjøvik kommune. Flere av pasientene der kommer fra sentrum. Nedleggelsen kan føre til økt press på hjemmetjenesten. Den må imidlertid også ses i sammenheng med opprettelsen av flere heldøgns omsorgsplasser i Nordbyen og Sørbyen. Ansatte må omplasseres. 8. Reduksjon 12,5 årsverk: Rådmannen foreslår et generelt rammekutt med reduksjon i årsverk. Turnuser må endres, og omstilling kreves. Nye muligheter for å gjøre ting annerledes. Tjenesten er presset på enkelte områder, så det kan forventes en viss standardreduksjon. Det blir mindre tid pr pasient/bruker. Det vil bli færre kurs og mindre kompetanseheving. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 20 NAV GJØVIK NAV Gjøvik ØP 2016 ØP 2017 ØP 2018 ØP 2019 61 663 62 766 63 869 64 973 -393 815 300 -2 085 -393 465 600 750 -2 117 -393 465 600 750 -2 148 -393 465 600 750 -2 148 Sum konsekvenser -1 363 -695 -726 -726 Konsekvensjustert budsjett 60 300 62 071 63 143 64 247 2 000 2 000 2 000 2 000 500 500 500 500 2 500 2 500 2 500 2 500 -300 -125 -1 015 -300 -125 -1 015 -300 -125 -1 015 -300 -125 -1 015 -90 - -90 -150 -300 -90 -150 -300 -90 -150 -300 Sum salderinger -1 530 -1 980 -1 980 -1 980 Rådmannens budsjettgrunnlag 61 270 62 591 63 663 64 767 Prisjustert opprinnelig budsjett Konsekvenser: Boligsosialt utviklingsprogram Økt bosetting flyktninger Ny veilederstilling ifm tiltaksplan for ungdom Økte utgifter fra Krisesenteret fra 2017 Andre diverse konsekvensjusteringer (3 stk) Ressursøkninger: Økt ramme sosialhjelp, reversering a tidlgiere tiltak i konsekvensjustert budsjett Kjøp av stillingsressurs Gjøvik Læringssenter, økt norskopplæring for sosialhjelpsmottakere med avsluttet Introduksjonsprogram Sum ressursøkninger Salderinger: Kutt 50 % stilling Husbankens bostøtteordning Endring kostnadsfordeling stat/kommune Kutt i driftsutgifter Endring til nasjonal veiledende sats økonomisk sosialhjelp 11-18 år Avslutte avtalen med Røde Kors Kutt 50 % stab / HR rådgiver Konsekvensjusteringer: 1. Økt ramme sosialhjelp, reversering av tidligere tiltak i konsekvensjustert budsjett: Rådmannen har reversert (fjernet) tidligere vedtatte konsekvenstiltak som reduserte NAVs ramme med ca. 2 mill. kroner. Dette knyttet seg til effektiviseringstiltak NAV, reduksjon av sosialhjelpsbudsjett til dekning barnehageutgifter og redusert kompensasjon til økonomisk sosialhjelp. Det er urealistisk med slike tiltak når sosialhjelpsbudsjettet p.t. har betydelige overskridelser. 2. Boligsosialt utviklingsprogram: Boligsosialt utviklingsprogram i samarbeid med Husbanken avsluttes 31.12.15. Finansieringsbehov (egenandel) bortfaller. Arbeidet videreføres innenfor eksisterende rammer. 3. Veilederstilling ifm tiltaksplan for ungdom: I henhold til tiltaksplan for NAV K-sak 55/14, skal ungdom opp til 25 år aktiviseres på en slik måte at utgifter til økonomisk sosialhjelp reduseres. Det er derfor behov FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 21 for en stilling som kan bidra til å kvalifisere ungdommene og kople dem opp til offentlig og privat næringsliv med mål om ordinær jobb. 4. Økt bosetting flyktninger: Flere tiltak på til sammen 815.000 kroner netto utgjør konsekvensen av økt vedtak for bosetting av flyktninger i 2016, til sammen 72 stk. På bakgrunn av prognoser og videre anmodning fra IMDI ligger økningen inne i hele planperioden. På grunn av sterkt press på alle tjenester fra NAV flyktningetjeneste styrkes tjenesten med to årsverk. Dette for å gi lovpålagte tjenester etter Lov om sosiale tjenester og Introduksjonsloven, inkludert å jobbe med integreringen. Ressursøkninger: 1. Nytt kvalifiseringstilbud - kjøp av stillingsressurs Gjøvik Læringssenter: Kvalifisering 5 dager pr. uke i et samarbeid statlig/kommunale tiltak. 15 deltakere vil 3 dg pr. uke få statlig kvalifiseringstiltak m/tiltakspenger. 2 dg pr. uke norskopplæring ved Gjøvik Læringssenter. Målet er å kvalifisere til deltakelse i arbeidstrening og jobb og klare seg uten økonomisk sosialhjelp. Salderingstiltak: 1. Kutt 50 % stilling Husbankens bostøtteordning: Kutt 50 % stilling på dette området vil kreve økt effektivitet for å overholde Husbankens frister. Det er risiko for at tilgjengeligheten for råd og veiledning til søkere blir redusert. Dersom bemanningsreduksjonen fører til at kommunens innbyggere ikke søker bostøtte fra Husbanken eller søknader blir avslått, kan dette føre til økte sosialhjelpsutgifter til dekning av boutgifter. 2. Endring kostnadsfordeling stat/kommune : På bakgrunn av stillingskutt gjort i 2015 (2,2 årsverk) og overføring av 3 årsverk ruskonsulenter til helse- og omsorg, har fordelingen mellom kommunale og statlige årsverk i NAV kontoret endret seg. Dette innebærer endring i fordelingsnøkkelen knyttet til utgifter til kontordrift. 3. Kutt i driftsutgifter: Kutt i alle typer innkjøp av utstyr og inventar i alle avdelinger (inkludert Stampevegen Produksjon og Service). Reduserte muligheter for deltakelse på kurs og kompetansehevende aktiviteter kan på sikt redusere kvalitet i tjenester og medarbeideres trivsel på jobb. 4. Endring til nasjonal veiledende sats økonomisk sosialhjelp 11-18 år: Gjøvik kommunes veiledende sats ligger kr.150,- pr. mnd over de statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp til livsopphold til familier med barn i alderen 11-18 år. Gjelder ca. 50 familier som er samme antall som det nå gis opplevelseskort til. 5. Avslutte avtalen med Røde Kors: Samarbeidsavtalen med Røde Kors Gjøvik løper ut 2016, og effekten kan først tas ut FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 22 i 2017. De tjenester som Røde Kors tilbyr gjennom avtalen kan i stor grad dekkes gjennom samarbeid med Frivilligsentralen. 6. Kutt 50 % stab / HR rådgiver: NAV Gjøvik er lavt bemannet med kommunale årsverk, og ytterligere kutt i tjenester rettet mot innbyggerne vil føre til lovbrudd. Kutt i stab/HR fra 2 årsverk til 1,5 skjermer brukeroppfølgingen, men det pålegges flere oppgaver til ledergruppa i NAV. Kan først gjennomføres i 2017. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 23 SEKTOR FOR SAMFUNNSUTVIKLING Sektor for Samfunnsutvikling Prisjustert opprinnelig budsjett Konsekvenser: ØP 2016 66 245 ØP 2017 66 589 ØP 2018 66 934 ØP 2019 67 280 Bemanningsreduksjon administrative stillinger Næringsutvikling Økning antall vedtak på støttekontakter Oppfølging av politiske vedtak Andre diverse konsekvensjusteringer (11 stk) Sum konsekvenser Konsekvensjustert budsjett Ressursøkninger: Ungdoms-OL Driftsbudsjett kulturprogram Driftsutgifter meråpent bibliotek IKT-tilknytning Kauffeldtgården Kunst i Gjøvik kommune Tilskudd til Innlandet filharmoniske orkester Økt tilskudd Vitensenteret Innlandet Serviceavtale bibliotekutstyr Sum ressursøkninger Salderinger: Økte utleiepriser kultursenteret utover prisvekst 2,7% Økte priser innen kulturskolen utover prisvekst Økte gebyrer Kutt i diverse driftsutgifter Reduksjon driftsbudsjett landbruk Ikke prisjustere tilskudd lag, foreninger og arrangementer Bortfall av tilskudd til Idrettens servicekontor Redusert adm. innen Kultur Effektivisering og økte inntekter Frivillighetssentralen Innsparingstiltak innen kultur Kutt tilskudd til lag og foreninger Sum salderinger Rådmannens budsjettgrunnlag -396 1 000 600 720 1 069 2 993 69 238 -396 2 000 600 720 180 3 104 69 693 -396 3 000 600 720 184 4 108 71 042 -396 3 000 600 1 358 124 4 686 71 966 230 150 40 100 100 100 42 762 150 30 100 300 42 622 150 30 100 300 42 622 150 30 300 42 522 -50 -50 -50 -50 -50 -50 -250 -115 -50 -50 -250 -115 -50 -50 -250 -115 -50 -50 -250 -115 -50 -150 -50 -50 -205 -50 -50 -205 -50 -50 -205 -50 -150 -150 -300 -1 365 68 635 -150 -150 -300 -1 420 68 895 -150 -150 -300 -1 420 70 244 -150 -150 -300 -1 420 71 068 FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 24 Konsekvensjusteringer: 1. Økt satsning på næringsutvikling: Fjorårets vedtak om økt satsning på næringsutviklinger ligger inne i rammen med 1 mill. kroner årlig økning fram til 2018, og deretter holdes nivået fast. Rådmannen forutsetter at denne økningen vil være tilstrekkelig til å dekke kommunens deltakelse i et eventuelt regionalt næringsutviklingsprogram. 2. Oppfølging av politisk vedtak: F-61/14 «Økt driftstilskudd Skibladner 2014-2018», K-sak 50/15 «Avtale mellom Gjøvik kommune og Biri IL vedrørende kommunalt tilskudd til idrettshall på Biri og K-sak 103/14 Festeavgift ridesenteralktivitet/Gjøvik Rideklubb. Ressursøkninger: 1. Ungdoms-OL Driftsbudsjett kulturprogram: Utgifter til kultur- og folkelivsprogram under Ungdoms-OL februar 2016. 2. Driftsutgifter meråpent bibliotek: Årlige driftsutgifter knyttet til meråpent bibliotek. 3. IKT-tilknytning Kauffeldtgården: Gjelder oppgradering av IKT-tilknytning samt økte årlige driftsutgifter. Mjøsmuseet forvalter Kauffeldtgården. 4. Kunst i Gjøvik kommune: Utgifter til QR-merking og ekstern hjelp (merking og formidlingsplaner). 5. Tilskudd til Innlandet filharmoniske orkester: Gjøvik kommune har i flere perioder hatt samarbeidsavtale med Gjøvik Simfonietta, nå Innlandet Filharmoniske Orkester. Rådmannen foreslår å videreføre avtale i 3 år, 2016-2018. Avtalen sees i sammenheng med satsningen på Musikkregionen Gjøvik og arbeidet med å få finansiert et symfoniorkester i Innlandet. 6. Økt tilskudd Vitensenteret Innlandet: Vitensenteret Innlandet har årlig tilskudd på kr. 700’ der kr. 450’ er rent driftstilskudd, mens kr. 250’ gjelder kjøp av gruppebesøk. Det er avtale ut 2017. Vitensenteret kan disponere «Potetmottaket» på baksiden av Brenneriet uten ekstra husleieutgift. Arealet er kun delvis oppusset. Vitensenteret har inngått en omfattende avtale med Statoil der det bl.a. skal etableres en energiutstilling, gjerne i «Potetmottaket». Oppgraderering blir da nødvendig, og Industribygg AS (huseier) estimerer økt husleie til kr. 350’/år (kun 1/4 i 2016). 7. Serviceavtale bibliotekutstyr: Det er inngått serviceavtaler for utlåns- og innleveringsutstyr ved Gjøvik bibliotek. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 25 Salderingstiltak: 1. Økte inntekter Gjøvik kultursenter og Gjøvik kunst- og kulturskole: Inntektspotensialet til Gjøvik kultursenter bedres betydelig ved oppgradering av sal 2 og 3 (T4) ved at salene tilrettelegges for konferanseaktivitet. For kulturskolen vurderes en modell der hver lærer får flere elever, innenfor samme antall undervisningstimer. Det er også et potensiale for økte inntekter på eksterne spilleoppdrag. 2. Kutt i tilskudd innen kultur: Generelt prisjusteres ikke tilskuddsposter som ikke er avtalefestet. Videre nedlegger Gjøvik Idrettsråd Idrettens servicekontor, og tilskudd til dette tiltaket tas ut. I tillegg tas driftstilskudd til lag og foreninger (Kulturmidler), samt tilskudd til idrettslag med egne anlegg noe ned. For øvrig tas driftstilskudd Gjøvik spelmannslag ut, siden de har gratis husleie i Tingbygningen. Det legges også opp til generelle kutt i de ulike driftsbudsjetter innenfor tjenesteområde Kultur. 3. Kutt i driftsutgifter samt økte gebyrer: Det kuttes kraftig i bruk av konsulenter samt ekstrahjelp, kurs m.m. innen hele sektoren. Konsekvensen er redusert kapasitet og fleksibilitet som vil gi noe redusert fremdrift i prosjekter/oppgaver. Dette øker dessuten behov for ekstra bevilgninger når ekstern bistand er helt nødvendig av faglige (lovpålagt) eller kapasitetsmessige grunner. Det legges opp til en moderat økning i gebyrer utover prisjustering. 4. Effektivisering og økte inntekter Frivilligsentralen: Gjøvik Frivilligsentral er innvilget statsstøtte for 3 sentraler fra 2016, Sentrum (som nå), Øverby og Hunndalen. Hver bevilgning krever daglig leder i 100 % stilling, det vil si totalt 3 årsverk til administrasjon av 3 sentraler, mot 2 årsverk i dag. Statsstøtten er estimert som 60 % av 1/1 stilling. Økt volum vil gi stordriftsfordeler og effektiviseringsgevinster på drift. I tillegg foreslås økte medlemskontingenter. KOMMUNEKASSA De sentrale tiltakene for bevilgningsområdet er beskrevet i neste kapittel om økonomiske forutsetninger for budsjett og økonomiplan. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 26 ØKONOMISKE FORUTSETNINGER Kapitlet inneholder de viktigste forutsetningene knyttet til inntekts- og utgiftsposter i budsjettskjema 1A samt de større felles avsetningene i bevilgningsområdet kommunekassa. Dette bevilgningsområdet inneholder felles avsetninger og andre finansielle disponeringer knyttet til kommunens økonomiforvaltning. Under er en tabell over noen av de mest sentrale beregningsforutsetningene: Beregningsforutsetninger Årslønnsvekst Prisvekst (KPI-JAE) Promillesats eiendomsskatt Prisvekst i kommunale gebyrer Befolkningsutvikling i Gjøvik Nominell vekst i frie inntekter Nominelt avkastningskrav finans Gjennomsnittlig innlånsrente Budsjett 2015 3,25 % 2,7 % 4,40 1,0 % 5,0 % 2,6 % Budsjett og økonomiplan 2016 2017 2018 2,7 % 2,5 % 2,1 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 4,95 4,95 4,95 2,7 % 2,5 % 2,2 % 1,0 % 0,8 % 0,8 % 4,7 % 3,4 % 3,9 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 2,0 % 1,9 % 2,0 % 2019 2,1 % 2,5 % 4,40 2,2 % 0,8 % 4,0 % 4,0 % 2,3 % Alle kommunale gebyrer foreslås justert med 2,7 % i 2016. Unntak framgår i teksten eller i det kommende dokumentet om gebyrsatser. SKATT, RAMMETILSKUDD OG BUDSJETTRESERVER Frie inntekter Inntektssystemet til kommunene fordeler inntekts- og formueskatt og rammetilskudd (frie inntekter) mellom kommunene ut fra et sett objektive kriterier. Overordnet formål er å gi kommunene forutsetninger for et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. De frie inntektene består av 46 % rammetilskudd og 54 % skatteinntekter. Inntektssystemet inneholder en inntektsutjevning som delvis jevner ut forskjeller i kommunenes skatteinntekter. Kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet blir kompensert med 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnitt. Kommuner med mer enn landsgjennomsnittet blir trukket tilsvarende. Kommuner under 90 % av landssnittet blir i tillegg kompensert for 35 % av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 % av landsgjennomsnittet. Finansieringen av tilleggskompensasjonen blir trukket med et likt beløp per innbygger. Gjøvik kommunes skatteinngang ligger på rundt 80 % av landsgjennomsnittet. Sammen med inntektsutjevningen utgjør det ca. 90 % av gjennomsnittlig skatteinngang. Dette betyr at kommunens inntekter også er avhengig av hvordan skatteinngangen er i resten av landet. I forslag til statsbudsjett 2016 anslås det en nasjonal vekst på de frie inntektene på ca. 4,3 % i forhold til anslått regnskap for 2015. Anslaget er basert på kommunenes skatteinntekter for 2014 og framskrevet med anslått skatteanslag for 2015 og 2016. Skatt og rammetilskudd er for Gjøvik kommune i budsjett 2016 anslått å utgjøre om lag 1 442,8 mill. kroner. Det er i økonomiplanen 2017-19 lagt til en årlig vekst på mellom 3,4 og 4 % for å balansere pris- og lønnsveksten slik at nominell kroneverdi pr innbygger er noenlunde det samme. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 27 I rammetilskuddet for 2016 ligger det i tillegg et ordinært skjønnstilskudd til Gjøvik kommune på 4,3 mill. kroner. Denne er ikke videreført resten av perioden. Eiendomsskatt I gjeldende økonomiplan (2015-2018) lå det inne en økning i promillesatsen fra 4,4 til 4,65 promille. For 2016-2018 foreslår rådmannen en økning i promillesatsen til 4,95 promille. For 2019 foreslår rådmannen å reversere hele økningen fra 2015, slik at satsen blir 4,4 promille. Det vil trolig være mulig å vurdere en ytterligere reduksjon i promillesatsen når retaksering av eiendommer er gjennomført. Rådmannen vil legge fram egen sak om retaksering og tidspunkt for dette. Det er tatt hensyn til en viss økning av ny skattbar eiendomsmasse i perioden. Amortiseringstilskudd Andre generelle statstilskudd i skjema 1A består av amortiseringstilskudd som er en rentekompensasjonsordning knyttet til tidligere utbygging av skoler, sykehjemsplasser og omsorgsboliger. På grunn av det lave rentenivået er den vurdert til å ligge på ca 7 mill. kroner i planperioden. Budsjettreserve for lønnsvekst og pensjon Avsetning til konsekvenser av lønnsoppgjør, pensjonskostnader mv. skal dekke fremtidig utgifts- og kostnadsvekst hvor alle områder utenom selvkosttjenestene vil bli kompensert fullt ut gjennom administrative budsjettendringer i tråd med kommunestyrets budsjettvedtak. Det er for 2016 avsatt om lag 51,5 mill. kroner for lønnsvekst 2015-2016 og om lag 55,6 mill. kroner i pensjonsavsetning. Årslønnsveksten for kommunal sektor havnet på cirka 3,2 % i 2015. Årslønnsveksten i 2016 er beregnet til 2,7 %. Det er knyttet usikkerhet til anslaget. Den ordinære pensjonspremien dekkes innenfor sektorenes driftsrammer. Pensjonsavsetningen skal dekke resterende pensjonskostnader, herunder bl.a. egenkapitalinnskudd til KLP og regnskapsregelen som medfører amortisering av tidligere års premieavvik, nå over 7 år. Premieavvik er forskjellen mellom pensjonspremien (utgiften) og den beregnede pensjonskostnaden for kommunen. I grafen under vil premieavviket være området mellom den røde og blå linjen. Årets premieavvik fordeles med 1/7-del hvert år de kommende 7 år, mens eldre premieavvik enn 2014 fordeles over 10 og 15 år. Pensjonsprognosen for 2016 er basert på foreløpige tall fra aktuar i 2015. Fordi det er usikkerhet knyttet til tallene kan det oppstå avvik i millionklassen for 2016. Gjøvik kommune har derfor et bufferfond for pensjon som pr. 31.12.14 utgjorde 29,8 mill. kroner. Akkumulert premieavvik er pr. 31.12.2014 er på 134,6 mill. kroner og er forventet å øke til 183,0 mill. kroner ved utgangen av 2016. Amortiseringsbeløpet i 2015 på ca. 17,9 mill. kroner er forventet å øke til om lag 40 mill. kroner i planperioden som følge av dette. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 28 Pensjonspremien har i perioden fra 2006 til 2014 vokst med 118 % mens den bokførte kostnadsveksten utgjør kun 70 %. Netto pensjonskostnaden for 2015-2019 forventes en noe slakere stigning som følge av virkninger av pensjonsreformen, nye dødelighetsforutsetninger og uførepensjonsregler. Brutto pensjonskostnad (inklusiv administrasjonskostnad og amortisering av tidligere årspremieavvik) forventes å fortsette å stige i økonomiplanperioden. Tap på garantier og fordringer Budsjettposten dekker utgifter til renter og avdrag vedrørende garantiansvar jfr. Kommuneloven § 51 nr. 1 som er blitt gjort gjeldende mot kommunen, samt avskriving av tap på fordringer. I tillegg er det budsjettert med utgifter til tomgangshusleie i forbindelse med avtaler mellom Gjøvik kommune og Gjøvik boligstiftelse. Tap på fordringer er regulert gjennom økonomireglementets kap. 6.5. Totale garantier pr. 31.12.14 utgjør cirka 262,8 mill. kroner. Budsjettposten utgjør i underkant av 1,2 mill. kroner og er uendret i rådmannens budsjettgrunnlag. Andre budsjettreserver Andre budsjettreserver er knyttet til politiske tilleggsbevilgninger og nye bevilgninger gjennom året. Budsjettposten ble redusert fra 4,5 mill. kr. til 3,0 mill. kr. i 2015. Budsjettposten er foreslått uendret i planperioden. Budsjettreserven til ordførers disposisjon på kr. 150 000 er også uendret. Andre fellesinntekter Rådmannen har i forslag til budsjett 2016 foreslått å justere posten for konsesjonskraftsinntekter opp med 200.000 kroner til 0,7 mill. kroner. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 29 EKSTERNE OG INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Netto finansutgifter Beregningene her bygger på gjeldende finansreglement og finansielle aktiva anslått til ca. 1 008 mill. kr pr. 31.12.15. Finansreglementet legger opp til en balanseforvaltningsmodell der målet er å skape 0,5-1 % meravkastning utover den gjennomsnittlige renteutgift på låneporteføljen. Det forventes her at gjennomsnittlig flytende rente for 2016 i snitt vil ligge på 1,15 %, for så og stige utover i planperioden til 1,9 % i 2019. Denne baseres på offentlig tilgjengelig prognoser og markedsrenter. Som følge av langsiktige rentebindinger vil gjennomsnittlig lånerente for kommunen være noe høyere. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig innlånsrente for 2016 på ca. 2,0 %. Tilsvarende rente i budsjett 2015 var 2,6 %. Avkastningen fra kommunens finansforvaltning skal først gå til inflasjonsjustering av porteføljen for å opprettholde realverdiene, deretter til driftsbudsjettet i kommunen. Eventuell mer- eller mindreavkastning justeres mot bufferfondet for finans. Den nominelle avkastningen er beregnet til 4,0 % i hele planperioden. Beregningen er foretatt av det uavhengige rådgivingsselskapet som kommunen benytter, Griff. Årlig inflasjonsjustering gjøres i forhold til prisvekstanslaget slik at grunnverdien på fondet kan opprettholdes. Prisvekstanslaget økes i forhold til i fjor med 0,5 % til 2,5 %. Den budsjetterte realavkastningen fra kommunens finansforvaltning blir derfor halvert fra 3,0 % i 2015 til 1,5 % i 2016. Kommunens forventede finansutgifter for 2016-2019 endres fra opprinnelig budsjett 2015 som følge av nye låneopptak i 2015, rullering av videreføring av investeringsprogram 20152018, forskyving av prosjekter, nye prioriteringer og endret innlånsrente. Alt i alt antas dette å gi effekt som vist under netto finansutgifter i skjema 1A. Utvidelse av investeringsrammene Som en del av styringsdokumentet for perioden 2015-2018 ble det vedtatt et investeringsprogram på totalt 471,5 mill. kr. for fireårsperioden. Det nye investeringsprogrammet er på totalt 496,6 mill. kr. for kommende fireårsperiode (ikke selvfinansierende investeringer). Investeringsprogrammet 2016-2019 viser en videreføring av gjeldende investeringsprogram 2015-18 justert for fremdrift, konsekvenser av vedtak i 2015 og nye tiltak. Flere av prosjektene som opprinnelig var tenkt gjennomført i 2015 er av ulike årsaker forskjøvet noe utover i perioden. Alle investeringsbeløp er inklusiv merverdiavgift da dette representerer totalanskaffelsen og hva som faktisk vil bli årlig avskrevet. Investeringsprogrammet for VAR-sektoren (vann, avløp og renovasjon) er fremskrevet samtidig som beregninger av andel av kapitalkostnader som skal dekkes over VAR-sektoren iht. selvkostprinsippet er oppdatert. Det er lagt til grunn en kalkylerente på 2,0 % for 2016. Det er foreslått et netto investeringsprogram på totalt 496,6 mill. kr. for fireårsperioden 2016 – 2019 noe som gir et tilsvarende lånebehov på 320,8 mill. kr. for ordinære kommunale investeringer eks. VAR og utbyggingsområder. Gjennomsnittlig låneopptak pr. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 30 år blir dermed 80 mill. kr. pr. år, mens gjennomsnittlig avdrag pr. år i perioden utgjør om lag 74 mill. kr. Dermed vil kommunens netto lånegjeld øke noe. Inkludert selvfinansierende investeringer (VAR og utbyggingsområder) utgjør brutto investeringsprogram totalt 740,9 mill. kr. Dette gir et lånebehov på hele 556,4 mill. kr. og med formidlingslån i perioden er totalt lånebehov 956,4 mill. kr. Avsetninger til disposisjonsfond Det er i budsjett 2015 lagt inn avsetning til disposisjonsfond på ca. 13,5 mill. kroner, i tillegg til avsetning til inflasjonsjustering av finansporteføljen. Rådmannen har ikke funnet rom til å avsette midler til disposisjonsfond i budsjettet for 2016. For 2017-2019 ligger det inne henholdsvis 12,5, 20,0 og 23,5 mill. kroner i avsetning til disposisjonsfond. En god, langsiktig økonomiplanlegging tilsier at man bør planlegge for å håndtere risiko og usikkerhet utover hvert enkelt budsjettår. For å sikre en sunn kommuneøkonomi bør netto driftsresultat ligge på minst 1,75 % hvert år. Prioriteringen av å oppnå dette målet har dessverre vist seg for krevende i 2016. Legges avsetning til inflasjonsjustering av finansporteføljen og avsetning til Gjøvik Campus til grunn, utgjør netto driftsresultat cirka 1,3 % i 2016. Avsetning til Gjøvik Campus Det er forutsatt at årets budsjetterte avsetning på 770 tusen kroner til Gjøvik Campus videreføres ut perioden til 2019. Utbetaling til formålet forventes å skje fra 2017 med 1,5 mill. kr. årlig i en treårsperiode. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 31 INVESTERINGSPROGRAM 2016-2019 Tabellen under viser det overordnede investeringsprogrammet for Gjøvik kommune i planperioden. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 32 forts. Investeringsprogram 2016 - 2019 i hele tusen Budsjett Per 20/10-15 (inkl rebudsjettering 2015) 2015 SEKTOR FOR SAMFUNNSUTVIKLING Kultur og fritid Kallerudhallen/Campus Arena Gjøvik Gjøvik kulturhus - rehab. saler/ fasade/ tak -T4 Digitale informasjonsskjermer - Kulturhuset PA-system, lysrigg, lydanlegg og stoler - Kulturhuset Gjøvik gård - utviklingsplan Gjøvik svømmehall - div. utbedringer Kunst- og kulturskole strakstiltak Kunst og kulturskole - tak over glassveranda Kunst og kulturskole - utvendig fasade/vinduer Biblioteket - system for utvidet åpningstid Universell utforming Kauffeldtgården Tranberghallen - oppgradering basseng/fliser Komplettering av scene, fast adskillelse av arealer Plan og utbygging Vikenstranda Tilrettelegging av næringstomter Tilrettelegging boligtomter Utbyggingsavtaler Bjugstad - kjøp av grunn Campus - Berghusvegen/kollektiv mm Planarbeid sentrumsadkomst fra rv. 4/Hunton Planarbeid Huntonstranda Byutvikling Grunnerverv, byutvikling Gjøvik Skysstasjon inkl. Ficherparken og Pan-parken Jernbaneparken Pan-parken Herav selvfin. Investeringer Justert budsjett 2015 Faste kroner - budsjett 2016-2019 Totalramme 2016 2017 2018 2019 156 092 78 692 67 472 8 000 114 128 77 562 69 672 6 000 121 726 18 726 1 000 8 501 98 200 9 300 - 40 900 4 000 - 36 050 6 550 - 1 000 - 1 000 250 200 - 175 3 720 950 300 500 900 4 000 5 300 - 2 000 2 000 - 5 000 1 550 - 1 420 77 400 30 000 15 000 1 500 5 900 - 140 36 566 27 116 2 050 1 500 5 900 - 500 1 000 680 103 000 33 000 27 000 1 500 4 000 1 000 500 88 900 26 200 10 000 1 500 5 700 10 000 500 36 900 10 400 1 500 - 29 500 3 000 1 500 - 000 000 000 000 000 - 5 000 20 000 - 5 000 20 000 - 5 000 20 000 - - 10 20 6 6 000 000 000 000 - 5 20 10 2 8 Komm andel 394 058 129 858 84 700 15 893 175 000 020 000 000 500 1 550 900 4 16 2 1 500 1 000 820 264 200 72 600 37 000 6 000 11 600 14 000 1 000 1 000 25 80 36 8 8 000 000 050 000 000 - 328 638 64 438 35 300 15 893 175 000 020 000 000 500 1 550 900 4 16 2 1 500 1 000 820 264 200 72 600 37 000 6 000 11 600 14 000 1 000 1 000 25 80 30 8 8 000 000 450 000 000 - 81 400 66 416 92 450 73 400 43 900 34 500 249 800 121 800 SUM INVESTERINGER EKS SELVFINANS SUM TOTALE INVESTERINGER Formidlingslån Husbanken, og forskutteringer Avdrag lån Avsetninger SUN FINANSIERINGSBEHOV 281 442 362 842 100 000 462 842 159 344 225 760 100 000 325 760 255 591 348 041 100 000 448 041 99 750 173 150 100 000 273 150 67 500 111 400 100 000 211 400 74 550 109 050 100 000 209 050 670 595 920 395 400 000 1 141 641 550 753 672 553 - Finansiering ord inv Låneopptak rentekomp (*statlig subsid.) Bruk åv lånemidler, inkl formidlingslån Salgsinntekter Statstilskudd, tilskudd Avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter SUM EKSTERN FINANSIERING Overført fra drifsregnskapet, inkl momskomp Bruk av avsetninger SUM FINANSIERING Budsjett 2015 298 973 20 800 64 331 384 104 52 288 26 450 462 842 Justert budsjett 2015 250 000 1 427 28 650 280 077 31 583 14 100 325 760 2016 2017 246 900 600 247 500 19 950 5 700 273 150 2018 197 900 197 900 13 500 211 400 2019 194 140 194 140 14 910 209 050 318 055 41 626 35 082 394 763 51 118 2 160 448 041 SUM 2016-19 956 995 41 626 35 682 1 034 303 99 478 7 860 1 141 641 BAKGRUNN Gjøvik kommune vil i økonomiplanperioden 2016-19 prioritere investeringer til helse- og omsorg, barnehagesektoren, og nærings- og byutvikling. Gjøvik skal bli mer by. Gjennom vedtatt strategi for byutvikling og kommuneplanen 2013 er kommunens målsetninger klare – kommunen skal være en aktiv og reell aktør og pådriver for å styre mot ønsket utvikling. Som grunneier og tilrettelegger vil kommunen være en sterkere part i sentrums- og byutvikling, og kunne tilby byggeklare tomter til utbyggere. I tråd med retningslinjer i henhold til rebudsjettering innenfor investeringsregnskapet blir deler av rammen til flere prosjekt foreslått rebudsjettert i 2016. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 33 Oversikten viser en videreføring av gjeldende investeringsprogram 2016-19 justert for fremdrift og konsekvenser av vedtak i 2015. Det er også innarbeidet forslag til økte bevilgninger og enkelte nye prosjekter i rådmannens budsjettgrunnlag. Nivået for netto investeringsprogram for perioden 2016-19 økes noe på grunn av prosjekter i 2015 som har blitt forskjøvet til 2016. Brutto investeringsramme reduseres noe, men dette påvirker ikke kommunens finansutgifter, da dette er selvkostfinansieringer. Antall millioner kroner Sum investeringer eksl. selvfinansierende Selvfinansierende investeringer Formidlingslån Finansieringsbehov Økonomiplan Økonomiplan 2015-2018 2016-2019 469,8 497,4 312,1 244,3 280,0 400,0 1 061,9 1 141,7 Det presiseres at det dels er siste kjente kostnadsoverslag for prosjektene som er benyttet og dels kun anslag før prosjektering. Det er avsatt en egen reserve med tanke på prisstigning. Prisstigning og videre detaljprosjektering vil måtte påregnes å medføre behov for å oppjustere kostnadsanslagene for prosjekter som ennå ikke er igangsatt. Dette viser erfaringer fra flere av de prosjekter kommunen har igangsatt. Det er også satt av en reserve til Rådmannen disposisjon, til uforutsette økninger og endringer. Denne reserven er ment å gi økt fleksibilitet i tilfeller der anbud overstiger avsatt budsjettramme. Rådmannen ser for seg en begrenset ramme og hvor fullmakt skal reguleres gjennom økonomireglementet. De ulike prosjektene er omtalt under beskrivelse av investeringer for hver sektor. SEKTOR FOR ADMINISTRASJON, FORVALTNING OG TEKNISK DRIFT Det er i investeringsprogrammet avsatt kr 26,2 mill. til IKT-investeringer for perioden 2016-2019. Denne rammen er vesentlig styrket med tanke på oppgradering av kommunens IKT-løsninger til et tilfredsstillende nivå. Prosjektene vil føre til mindre utgifter i lengden. I forslag til statsbudsjett for 2016 er det totalt satt av 500 mill. kr. til engangsutgifter til vedlikehold av bygg. For Gjøvik kommune utgjør dette ca. 2,88 mill. kr eller ca. 96 kr. pr innbygger. Rådmannen vil legge fram egen sak om hvordan disse midlene prioriteres brukt i kommunen. Det er avsatt kr 1,0 mill. til omstilling/organisasjonsutvikling årlig i perioden 2016-19. Det er også satt av kr 1,3 mill. til nytt sak og arkivsystem. Investeringsreserven er tidligere omtalt og har en årlig ramme på kr 5,0 mill. Det er avsatt kr 9,5 mill. totalt til økte byggekostnader i perioden 2016-19 som følge av prisstigning gjennom prosjektperioden. I samme periode er det avsatt totalt kr 11,0 mill. til gjennomføring av selvfinansierende ENØK – tiltak, jfr. f-sak 104/12. hvor kr 7,0 mill. rebudsjetteres fra 2015. Utover dette er det innarbeidet en årlig avsetning på 0,5 mill. kr. til gjennomføring av prioriterte tiltak for å bedre tilgjengeligheten til kommunale bygg og eiendommer. Med bakgrunn i at Gjøvik kommune skal være helt universelt utformet innen 2025, er det ønske om å øke årlig avsetning til universell utforming til kr 5,0 mill. fra 2017. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 34 Kr 0,3 mill. er rebudsjettert fra 2015 til tekniske tilpasninger og ombygging av el/oljekjeler og klargjøring til fjernvarme. Det ble i F-sak 91/15 vedtatt at skoleveien 12 i Hunndalen skal rives, og det ble anslått kostnader til 0,25 mill. kr. inklusiv moms. For at det skal være en gyldig investeringsbevilgning kreves det kommunestyrevedtak. Iht. kommunens byggereglement er det Eiendom som har ansvaret for gjennomføringen av kommunens investeringsprosjekter som er valgt vist under respektive sektorer. Det foreslås for 2016 lånefinansierte investeringer for kr 30,0 mill. innenfor vann, avløp og renovasjonsområdet (VAR). Investeringene er selvfinansierende ved at finansutgiftene dekkes av avgiftsinntekter. Rammen for opprustning av kommunale veger er på kr 6,0 mill. Rådmannen foreslår på bakgrunn av reelle behov på vegsektoren å øke rammen med kr 1,0 mill. per år hvert eneste år i økonomiplanperioden. Totalt for perioden 2016-19 utgjør rammen kr 34,0 mill. Dette inkluderer kommunal egenandel til trafikksikkerhetstiltak. Rådmannen foreslår å videreføre en årlig bevilgning på 2,0 mill. kr for 2017 og 2018, utover perioden 2014-2016. Den årlige investeringsrammen på kr 3,0 mill. til biler og maskiner ved seksjon Teknisk service opprettholdes. Rådmannen foreslår å investere i ny tribune på Gjøvik stadion, satt til 2019. Dagens betongtribune er ustabil og for å gjøre tribunen trygg forutsettes riving og etablering av en enklere tribuneløsning. Det jobbes også med private tilskudd i prosjektet for ytterligere løft. På bakgrunn av at det er foreslått etablering av bussterminal på sørsiden av Parkgata, er det behov for å bytte ut eksisterende bru. Dagens bru har omfattende skader og ikke dokumenterbar aksellast. Prosjektet er planlagt i 2017. Det er i investeringsprogrammet for 2016-19 avsatt 2,0 mill. kroner per år til sykkelbyprosjektet, totalt 8,0 mill. kroner. Gjøvik kirkelige fellesråd Det er avsatt totalt kr 1,0 mill. i investeringsmidler til kirkelig fellesråd i perioden 2016 – 2019. SEKTOR FOR OPPVEKST Det er i investeringsprogrammet for perioden 2016 - 2019 totalt avsatt kr 8,0 mill. til investeringer innenfor skolesektoren. En årlig avsetning på kr 2,0 mill. for rehabilitering av skolebygg for å løse ulike bygningsmessige utfordringer. Utbyggingen av Gjøvik barnehage er vedtatt i K-sak 101/14, og rammen er satt til kr 53,5 mill. Prosjektet er forventet å være ferdigstilt innen 2016, og det er i investeringsprogrammet avsatt kr 44,3 mill. inkl. rebudsjettering av 28,0 mill. kr. fra 2015. Dette utgjør en brutto økning av prosjektrammen på 2,5 mill. kr. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 35 SEKTOR FOR HELSE OG OMSORG Det er avsatt en totalramme på kr 138 mill. til bygging av Nordbyen omsorgssenter, jfr Ksak 83/14. Av dette utgjør Gjøvik kommunes andel kr 33,7 mill., Gjøvik Boligstiftelse sin andel kr 35,1 mill. og et samlet statstilskudd på kr 41,6 mill. Prosjektet forventes ferdigstilt på senhøsten 2016, og det er satt av kr 93,9 mill. kr i investeringsprogrammet for 2016, der kr 54,5 mill. kr er rebudsjettert fra 2015. Det ble i K-sak 16/15 vedtatt at nytt omsorgssenter på Biri lokaliseres til nåværende tomt i Birivegen. Rådmannen foreslår at denne investeringen utgår, se beskrivelse i driftstiltak Helse og omsorg. Det var ikke vedtatt en ramme på prosjektet, men med utgangspunkt i Nordbyens størrelse og ramme, var det gjort et foreløpig anslag på kr 187,5 mill. NAV GJØVIK Det er for 2016 avsatt kr 0,126 til et nytt køordningssystem på NAV. SEKTOR FOR SAMFUNNSUTVIKLING Det er i investeringsprogrammet for perioden 2016 - 2019 avsatt totalt kr 38,6 mill. innen kultur. Det er avsatt kr 8,5 mill. til rehabilitering av saler, fasade og tak på Gjøvik kulturhus. Totalrammen for prosjektet er kr 15,9 mill. Det er på Gjøvik Gård behov for en del oppgradering, og det er totalt avsatt kr 16,0 mill. til ulike prosjekter. Den årlige rammen for utviklingsplan økes med kr 1,0 mill. Det avsettes midler til videre rehabilitering av steingjerdet, der kommunens andel er kr 0,72 mill. Gjøvikhallen må males, og det er også et behov for å etterisolere før det kan males, og det er satt av kr 1,0 mill. i 2016 til dette. Videre er det i 2017 satt av kr 3,0 mill. til å tilpasse toalettene i nordenden av bygget, slik at de blir universelt utformet. Det er også planlagt en enkel idékonkurranse for bru mellom Gjøvik Gård og Brenneriet, denne brua foreslås bygget i 2019 og rammen er foreløpig satt til kr 3,0 mill. Rådmannen foreslår at investering i nytt PA-system, lysrigg og lydanlegg i hovedsalen på kinoen gjøres i 2017. Det er avsatt kr 4,0 mill. til dette. Det er også behov for digitale informasjonsskjermer på utvalgte lokasjoner i Gjøvik for å markedsføre kommende arrangementer, både egne og regionale. Det er avsatt kr 0,175 mill. i 2016 til dette prosjektet. Det er behov for oppgradering av fliser og membran i Tranberghallen, rådmannen har avsatt kr 1,0 mill. i 2016 til dette. Campus Arena Gjøvik ble ferdigstilt sommeren 2015. Rådmannen har varslet et merforbruk på 3,2 mill. kr, rammen økes derfor fra 81,5 mill. kroner til 84,7 mill. kr. Budsjettet for 2015 økes med 2,2 mill. kr, og det settes av 1,0 mill. kr til uavsluttede saker i 2016. Av 3,2 mill. kr i merforbruk, dekkes 1,773 mill. kr av økte byggekostnader som følge av prisstigning. Det ble i 2014 satt av kr 2,0 mill. til utbedringer i Gjøvik svømmehall, kr 0,95 er disse er rebudsjettert til 2016. Det var i 2015 avsatt 1,4 mill. kr. til komplettering av scene, kommunal andel er 0,82 mill. kr. 0,68 mill kr. rebudsjetteres fra 2015 til 2016 og prosjektrammen reduseres til å utgjøre kommunal andel. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 36 Byutviklingsavsetningen for perioden 2016-2019 er kr 25,0 mill., der kr 5,0 mill. er rebudsjettert fra 2015. En årlig ramme på kr 20,0 mill. til grunnerverv, for kjøp og videreutvikling av sentrumstomter, fortsetter ut perioden, totalt kr 80,0 mill. Ubrukte midler ett år blir ikke rebudsjettert neste år. Investeringer i utvikling av bolig- og næringsområder har vært langt lavere enn opprinnelig budsjettert i 2015 som en følge av at investeringer er skjøvet utover i tid. Rådmannen foreslår en samlet ramme for 2016-2019 på hhv. kr 37,0 mill. for boligområder og kr 72,6 mill. for næringsområder. En årlig avsetning på kr 1,5 mill. til dekning av kommunale forpliktelser i forbindelse med inngåelse av utbyggingsavtaler fortsetter ut perioden. Totalrammen til kjøp av grunn; Bjugstad (K-sak 10/18) er kr 11,6 mill. der andre del av utbetaling er kr. 5,7 mill. i 2017. Det er per nå foreslått totalt kr 14,0 mill. til kollektivproblematikken opp mot Campus via Berghusvegen i planperioden. Noe finansiering fra andre offentlige aktører er aktuelt, og totalinvesteringen vil da øke. Det er også foreslått kr 2,0 mill. i perioden til planlegging og forprosjektering rundt sentrumsadkomst fra rv 4 ved Hunton, og for Huntonstranda. Rådmannen foreslår avsatt kr 8,0 mill. til ferdigstillelse av Jernbaneparken. Den sørlige delen av parken gjenstår. Rådmannen foreslår også avsatt kr 8,0 mill. til tilrettelegging og oppgradering av Pan-parken, som en del av sentrumsutvikling nevnt i SD 2015. OPPSUMMERING Basert på vurderinger av kommunens økonomiske situasjon i dag og forventninger til årene fremover, er det nødvendig å foreta prioriteringer mellom fremtidige investeringsbehov. Nye investeringer gir økte finansutgifter som legger beslag på sin del av driftsbudsjettet. I tillegg til låneopptak til investeringer budsjetteres det med et låneopptak på kr 400 mill. i perioden 2016 - 2019 i Husbanken for finansiering av startlån (tidligere etableringslån). Låneopptaket i Husbanken til dette formålet er i prinsippet selvfinansierende i det renteog avdragsutgifter overfor Husbanken dekkes av de rente- og avdragsinntekter kommunen i sum får inn fra de som opptar denne type lån for finansiering av boligprosjekter. Det er et sterkt behov for oppgradering på flere sektorer, men på grunn av kommunens økonomiske stilling er flere av de ønskede prosjektene skjøvet utover i tid. INVESTERINGSPROSJEKTER SOM IKKE ER PRIORITERT Årlig oppgradering av balløkker Rehabilitering av utvendig fasade Kulturskolen Multisportshall Vind Biri omsorgssenter Kommunens driftssteder melder om mange ulike behov for midler til indre vedlikehold, tilpasninger til endrede behov, teknisk brukerutstyr og oppgradering av uteområder. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 37 Det er fortsatt stort behov for økte rammer til vedlikehold av kommunale bygg. KS anslår at det i kommunesektoren brukes 1,5-3 mrd. kr. for lite på forvaltning, drift og vedlikehold pr. år Det er anslått et vedlikeholdsetterslep på ca 90-140 mrd. kr. KS-rapporten fra 2008, justert for nybygg og rehabilitering, anslår etterslepet til Gjøvik kommune til å være ca. 200 mill. kr. Ved nybygg isteden for rehabilitering vil investeringskostnadene måtte beregnes til mer enn det dobbelte. Bevilgningen til vedlikehold er inneværende år på 7,2 mill. kr, som tilsvarer ca kr. 70 pr. m2. I rapporten fra KS ble det antydet at vedlikeholdsbehovet for kommunale formålsbygninger med utg. punkt i en ønsket levetid på 60 år utgjør kr. 170 pr. m2 pr. år. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 38 FINANSIELLE NØKKELTALLSPROGNOSER Det er valgt å belyse kommunens økonomiske stilling ved analyse av følgende nøkkeltall: Resultatgrad / netto driftsresultat i prosent av brutto driftsutgifter Utvikling i frie inntekter Utvikling i netto lånegjeld Likviditet / utvikling i arbeidskapital, kasselikviditet og balanselikviditet Utvikling i disposisjonsfond Nøkkeltallene indikerer om kommunens samlede økonomi utvikler seg i riktig retning, samt sier noe om hvilke finansielle måltall og prognoser kommunen ønsker de kommende årene. Nøkkeltallsheftet inneholder flere historiske nøkkeltall og sammenligninger. RESULTATGRAD Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter viser hvor stor andel av kommunens tilgjengelige driftsinntekter som står igjen etter at driftsutgifter og netto renter og avdrag er dekket. Nøkkeltallet kalles for resultatgrad og er det viktigste nøkkeltallet i kommuneøkonomien. Nøkkeltallet må ikke forveksles med begrepet regnskapsmessig resultat, som er resultatet etter bruk og avsetninger. Resultatgrad Gjøvik kommune Reell resultatgrad KOSTRA gr. 13 R2011 0,1 % -0,4 % 1,4 % R2012 5,2 % 4,5 % 2,6 % R2013 3,8 % 2,4 % 1,8 % R2014 3,8 % 2,4 % 1,8 % 2015 1,3 % 2016 1,3 % 0,0 % 2017 1,9 % 0,6 % 2018 2,2 % 0,9 % 2019 2,3 % 1,0 % Et godt netto driftsresultat vil kunne føre til at de andre nøkkeltallene også oppfyller målene, men kan ikke sees isolert i forhold til sunn økonomi. Dette skyldes blant annet at avkastningen fra investerte midler føres i driften og vil påvirke indikatoren. Gjøvik kommune har tidligere valgt en handlingsregel om at deler av avkastningen fra kraftfondet skal tilbakeføres kraftfondet for å opprettholde realverdien (inflasjonsjustering). Gjøvik kommune har derfor tidligere valgt å korrigere resultatgraden for denne og pålagte avsetninger og fondsbruk i tråd med selvkostprinsippet innen vann, avløp og renovasjonstjenesten. Etter korrigering kalles indikatoren for ”reell resultatgrad”. Netto driftsresultat kan være lavt eller negativt i en kortere periode dersom kommunen har avsetninger fra tidligere år. En sunn kommuneøkonomi tilsier en gjennomsnittlig resultatgrad på minimum 1,75 %, eller om lag 36 mill. kroner for 2016. Tabellen viser at netto driftsresultat, eller resultatgraden, ligger langt under den anbefalte målsetning gjennom hele økonomiplanperioden. UTVIKLING I FRIE INNTEKTER Kommunens frie inntekter er de inntekter som kommunen kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter, dvs. inntekter fra skatt på inntekt og formue samt rammetilskudd fra staten. Frie inntekter i kroner per innb. Gjøvik kommune KOSTRA gr. 13 R2011 R2012 R2013 R2014 2015 2016 2017 2018 2019 39 596 40 692 42 576 43 664 44 229 45 371 44 985 46 496 46 102 47 675 49 177 50 677 52 022 FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 39 UTVIKLING I NETTO LÅNEGJELD Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatt avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. R2011 R2012 R2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 38 048 43 042 38 519 44 922 39 800 44 500 46 900 47 200 47 000 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Gjøvik kommune 56,6 56,6 56,1 KOSTRA gr. 13 64,9 64,8 65,9 55,6 67,4 61,0 65,7 67,4 66,3 64,8 Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter Gjøvik kommune 185,9 189,4 194,5 KOSTRA gr. 13 191,0 193,9 200,9 196,6 209,3 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 34 344 36 787 Gjøvik kommune 38 358 40 590 KOSTRA gr. 13 Tabellen ovenfor viser utviklingen i netto lånegjeld fordelt per innbygger og i forhold til brutto driftsinntekter sammenlignet mellom tidsperioder og sammenlignbare kommuner i KOSTRA (gruppe 13). Tabellen viser at Gjøvik kommune har lavere netto lånegjeld enn kommunene i KOSTRA-gruppe 13. Gjelden vil øke noe i økonomiplanperioden. LIKVIDITET Arbeidskapitalen defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Kommunens likviditet har de senere år vært tilfredsstillende som følge av realisasjon av store verdier fra kraftsektoren i perioden 2001-2003. Kommunen har ikke benyttet kassekreditt på flere år. Et forhold som bidrar til svekket likviditet, er kommunens forskuttering av pensjonsutgiftene. Det årlige premieavviket, som for 2016 alene anslås til å utgjøre om lag 56 mill. kroner, vil få betydelig likviditetsmessig konsekvens over tid. UTVIKLING I DISPOSISJONSFOND Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet, og indikatoren kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Ved ulike kommunale vedtak om avsetninger og disponering av overskudd vil midlene bli avsatt til ulike fond. Frie midler som er udisponert av tidligere vedtak føres til et generelt disposisjonsfond. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 40 Tabellen under viser forholdet mellom kommunens samtlige disposisjonsfond og brutto driftsinntekter. Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Gjøvik kommune KOSTRA gr. 13 R2011 R2012 R2013 R2014 2015 2016 2017 2018 2019 7,0 5,0 7,8 5,8 11,3 5,8 12,6 5,9 14,3 15,7 17,2 18,9 20,7 Tallene for perioden 2015-2019 er dessverre misvisende. Årsaken skyldes bl.a. disponeringer av overskudd fra 2014 og tidligere hvor det i tallgrunnlaget til rådmannens budsjettgrunnlag ikke er tatt hensyn til fremtidige bruk av fond for finansiering av ulike tiltak. Direkte som måltall fungerer derfor nøkkeltallet dårlig, men er fortsatt aktuelt som indikator og sammenligning med gruppe 13, og der kommer Gjøvik godt ut. Tabellen under viser disposisjonsfond i antall millioner kroner. Den viser historiske tall til og med 2014. Fra 2015 viser den kun budsjetterte endringer og baserer seg etter dette på justert budsjett 2015 - som er inklusiv disponering av fjorårets overskudd på 16,3 mill. kroner - samt rådmannens grunnlag for økonomiplan videre ut perioden. Hva den faktiske avsetningen blir vil være avhengig av regnskapsresultatet. Rådmannen vurderer at det generelle disposisjonsfondet er lavt, og at avsetningene i økonomiplanen er absolutt nødvendige. Disposisjonsfond Herav: Generelt disposisjonsfond Bufferfond finans Inflasjonsjustering av kraftfond Disposisjonsfond pensjon Saldo R2011 Saldo R2012 Saldo R2013 Saldo R2014 Budsjettert endring i året 2015 2016 2017 2018 2019 123,4 149,3 228,0 261,5 295,5 322,5 363,0 412,1 465,9 1,9 10,2 21,1 22,3 +13,5 0,0 +12,5 +20,0 +23,5 13,5 23,5 42,1 43,3 49,0 57,8 72,1 89,7 +19,7 +26,2 +27,3 +28,3 +29,5 29,8 29,8 Økonomireglementets kapittel 5.3 beskriver muligheten for overføring av tjenesteområdenes mindre- og merforbruk mellom år. Dette gjennomføres ved behandling av årsregnskapet. Det er ikke til hinder for å disponere midlene annerledes, men kommunestyret er da nødt å gjennomføre nye vedtak og vurdere evt. konsekvenser i hvert enkelt tilfelle. Generelt disposisjonsfond Det har i tidligere økonomiplaner vært lagt opp til en gradvis oppbygging av disposisjonsfond, noe kommunen i enkelte år med gode regnskapsmessige resultat har klart å følge opp. Imidlertid har det også flere ganger vært nødvendig å bruke av fondet for å balansere regnskapsresultatene. Det er også vanlig å disponere overskuddet til spesifikke formål fremfor å avsette til et generelt disposisjonsfond. I denne økonomiplanen er det forutsatt avsetninger vist i tidligere tabell. Rådmannen mener avsetningene er absolutt nødvendige for å unngå for høy sårbarhet mot uforutsette hendelser. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 41 Bufferfond – finansforvaltning Jfr. gjeldende finansreglement er det behov for å bygge opp et bufferfond i størrelsesorden minimum 2 standardavvik i.f.t. eksisterende finansportefølje for å redusere konsekvensene av risiko for markedssvingninger. Ett standardavvik utgjør cirka 37,5 mill. kr. Følgende oppstilling viser resultatet av kommunens finansforvaltning fra oppstart i 2004 og frem til og med 2014: Samlet for perioden 2004-14 har finansforvaltningen bidratt med en meravkastning på 175,4 mill. kr. Dette tilsvarer i snitt siden 2005 ca. 2,0 % bedre årlig avkastning enn gjennomsnittlig bankrente og ca. 1,4 % høyere årlig avkastning enn gjennomsnittlig innlånsrente. Evt. bruk eller avsetning av bufferfond avventes markeds- og risikoendringer i.f.t. porteføljen. Det foreslås i tillegg å inflasjonsjustere kraftfondsmidlene med 2,5 % hvert år i planperioden. Det betyr 26,2 mill. kr. for 2016. SAMLET VURDERING Kommunens handlefrihet har blitt svekket de senere år. Dette skyldes til dels sterk vekst i etterspørsel etter tjenester innen barnevern, helse og omsorg og sosialhjelp, stor vekst i reallønn og pensjonskostnader, samt drifts- og kapitalutgifter tilknyttet egne investeringer. De foreslåtte tiltak i forslag til økonomiplan 2016-2019 bidrar til en viss forbedring av situasjonen, særlig gjennom strukturelle grep som vil gi varig lavere driftsutgifter. Budsjettert netto driftsresultat er fortsatt lavt og på grunn av premieavviket svekkes likviditeten betraktelig i planperioden. Stram økonomisk styring og budsjettdisiplin er avgjørende for at situasjonen ikke forverres ytterligere. Et godt forvaltet kraftfond vil være et positivt bidrag til driftsbudsjettet, men det viktigste er å holde fast ved en effektiv operasjonell drift, ikke investere over evne, samt fatte gode strategiske beslutninger om videreutvikling av kommunens tjenester og forvaltning i framtiden. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 42 STYRINGSDOKUMENTER FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 43 MÅLTABELL FOR GJØVIK KOMMUNE MÅLTABELL - GJØVIK KOMMUNE FOKUSOMRÅDER: Fakta 2014 Status Prognose 2015 MÅL 2016 / 2016-2019: ØKONOMI: Budsjettavvik 0,05 % -0,5 % Netto driftsresultat 1,20 % 1,30 % BEFOLKNING Befolkning samlet (pr. 1.7.15. 30.004 personer) 30 063 30 179 BRUKERE/INNBYGGERE : (Tilfredshet og kvalitet ) Brukernes vurdering av tjenestene (skala 1-6, hvor 6 er svært bra) 2010: 4.4 Fakta: 4.5 Innbyggernes vurdering av kommunens omdømme (skala 1-6, hvor 6 er svært bra) 2010: 4.0 Fakta: 4.2 MEDARBEIDERE: Sykefravær totalt i Gjøvik kommune 8,8 % 8,5 % Indre motivasjon- Motivasjon for selve oppgavene (skala 1-5, hvor 5 er svært enig) - Mål 2016 2019 0% 1,30 % 0% 2,30 % +351 31 583 - 4.5 4.5 8,3 % 4.0 8,0 % 4.2 Økonomi: Se del for budsjett og økonomiplan. Befolkning: Nødvendig årlig befolkningsvekst for nå kommuneplanens mål om minst 33.333 innbyggere innen 2025. Utgangspunktet for måltall i 2016/2019 er folketall pr. 1.7.15 med 30.004 innbyggere. Brukere/innbyggere: Hovedresultat fra innbyggerundersøkelsen i 2010 og 2015 og måltall for neste undersøkelse i 2019. Medarbeidere: Sykefraværsstatistikk er fra egen rapportering. Resultater fra årets medarbeiderundersøkelse brukes som måltall i 2016. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 44 PLAN I dette kapitlet angis de langsiktige føringene som ligger i samfunnsdelen i den gjeldende kommuneplanen, Langtidsplan 2013. Med visjon for Gjøviksamfunnet, ambisjonsnivå for befolkningsvekst, hovedprioriteringer/plangrep for arbeidet med samfunnsutvikling og de langsiktige mål for hva som skal kjennetegne Gjøvik i framtida. Dessuten inneholder kapitlet handlingsdelen for oppfølging av kommuneplanens, for den sektorovergripende oppfølgingen av temaene folkehelse og samfunnssikkerhet, samt for det pågående arbeidet med kommunereform. Planoversikten 2016-2019 er tatt ut av styringsdokumentet. Den forutsettes behandlet og oppdatert som del av utviklingen av ny kommunal planstrategi for kommunestyreperioden 2016-2019. Vil bli lagt inn igjen og rullert videre i styringsdokumentene f.o.m. 2017. KOMMUNEPLANFØRINGER Visjonen for Gjøviksamfunnet Mjøsbyen Gjøvik – motor for vekst og utvikling! Ambisjonsnivået for befolkningsveksten i Gjøviksamfunnet Det skal være minst 33.333 innbyggere i Gjøvik kommune innen 2025! Fem plangrep – hovedprioriteringer 1. 2. 3. 4. 5. Gjøvik skal Gjøvik skal Gjøvik skal Gjøvik skal Gjøvik skal bli mer BY! knyttes nærmere til Mjøsa! være et attraktivt sted å leve, bo og arbeide! være kjent som en utdannings- og kunnskapsby! ha moderne og raske veg- og jernbaneforbindelser! Langsiktige mål for Gjøviksamfunnet Oppvekst, helse og omsorg 1. Barn og unge skal trives og settes i stand til å møte utfordringer! 2. Gjøvik skal ha helse- og omsorgstilbud som gir alle et selvstendig og verdig liv! Vekst og utvikling 3. Gjøvik skal være et sterkt regionsenter med et levende og attraktivt bysentrum! 4. Gjøvik skal ha kortere reisetid til Oslo, Hamar og Lillehammer innen 2020! 5. Gjøvik skal ha et attraktivt, kompetent og innovativt næringsliv! Samfunnskvaliteter 6. Gjøvik skal fremme folkehelse og utjevne sosiale helseforskjeller! FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 45 7. Gjøvik skal stimulere til engasjement og frivillighet i samfunnslivet! 8. Gjøvik skal være et inkluderende og flerkulturelt samfunn! 9. Gjøvik skal være en ledende miljø- og klimakommune i Norge! 10. Gjøvik skal være universelt utformet og tilgjengelig for alle! 11. Gjøviksamfunnet skal være sikkert og ha beredskap for krisehåndtering! HANDLINGSDEL SAMFUNN 2016 Mål for tiltaksrettet oppfølging av plangrepene i kommuneplanens samfunnsdel, 2016-2019: Gjøvik skal bli mer BY! 1. Sikre en helhetlig byutvikling gjennom koordinering av planer, reguleringer og investeringer i sentrum i tråd med føringene i regional plan for attraktive byer og tettsteder, kommuneplanens arealdel og byutviklingsstrategien fra ATP-prosjektet. 2. Samarbeide med private og offentlige aktører slik at planer og investeringer i byområdet bidrar til ønsket byutvikling: Konsentrasjon av arbeidsplasser, flere leilighetstilbud i sentrum, flere tilgjengelige kulturtilbud og attraktive møtesteder. 3. Prioritere av busstransport og bygge ut nettet for sykkel og gange slik at andelen kollektivreisende til/fra og i byen øker. Biltrafikken i sentrum skal reduseres gjennom reguleringer og utvikling av hensiktsmessige parkeringsløsninger. Gjøvik skal knyttes nærmere til Mjøsa! 1. Følge opp strandsoneplanen, med mål og bestemmelser om utvikling og bruk av strandsona i Gjøvik, som ramme for videre utbygging - og sikring av innbyggernes tilgang til og mulighet for bruk av Mjøsa, herunder områderegulering av Huntonstranda. 2. Tilrettelegge gode gangforbindelser til Mjøsa for slik å gi bedre tilgang til og øke bruken av friluftsområder, strandsona, brygger og parkeringsområder ved innsjøen. 3. Videreutvikle Mjøspromenaden slik at den innbyr til gange, rekreasjon og opphold langs innsjøen. Med forlengelse av strekningen med fast dekke og med belysning, grøntarealer, etablering av aktivitets- eller sitteplasser, publikumstoalett m.v. Gjøvik skal være et attraktivt sted å leve, bo og arbeide! 1. Forsterke Gjøviks omdømme gjennom informasjon og andre tiltak - slik at Gjøvik framstår som et attraktivt sted å flytte til, bo- og arbeide og etablere virksomhet i. Øke profileringen av naturkvaliteter, livskvalitet, nyskaping og gode kommunale tjenester. 2. Fremme bolyst i alle deler av kommunen gjennom målrettet by- og stedsutvikling, gjennom gode tomtemuligheter og boligtilbud – med vekt på bokvaliteter, mulighet for friluftsliv, sosiale møteplasser, idretts- og kulturtilbud og ulike nærmiljøtiltak. 3. Stimulere til næringsutvikling, i dialog med kompetanse- og innovasjonsmiljøet og næringslivet selv, med vekt på service, tjenester og veiledning for næringslivet og etablerere – slik at næringslivet gis så gode vilkår at antall arbeidsplasser øker. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 46 Gjøvik skal være kjent som en utdannings- og kunnskapsby! 1. Tilby gode utdanningsløp – gjennom barnehage, grunnskole, videregående skole til høgere utdanning, med vekt på trivsel, læringsresultater ut fra forutsetninger, økt fullføring av utdanning, samt valg av studieretninger og kunnskap som etterspørres. 2. Utvikle Gjøvik som universitets- og studentby – gjennom dialog og i samarbeid med NTNU Gjøvik og øvrige utdanningsinstitusjoner på Campus Gjøvik, med kommunale rammer, tilbud og muligheter som gjør at studenter blir synlige og trives i Gjøvik. 3. Stimulere til innovasjon og vekst i næringslivet - gjennom støtte, samhandling og deltakelse i nettverk mellom privat næringsliv, offentlig sektor og utdannings- og forskningsinstitusjoner. Med særlig vekt på Campus Gjøvik Science Network (CGSN). Gjøvik skal ha moderne og raske veg- og jernbaneforbindelser! 1. Følge opp Nasjonal transportplan (NTP), i samarbeid med nabokommunene og aktuelle alliansepartnere, slik at de sentrale myndigheter, transportetatene og fylkeskommune er kjent med behov og følger opp prioriteringene i Gjøvikregionen. 2. Arbeide for utbygging av E6, rv 4 og fv 33 – slik at veginvesteringer og forbedringer i vegstandarden gir raskere og sikrere trafikkavvikling gjennom og til/fra Gjøvik og Gjøvikregionen, herunder mulighetsstudie for ny øst-vest forbindelse over Mjøsa. 3. Arbeide for utbygging av Gjøvikbanen, gjennom regionsamarbeidet og alliansen Stor-Oslo Nord, slik at reisetiden på Gjøvikbanen reduseres, vognstandarden bedres og kapasiteten økes, samt at mulig sammenknytning med Dovrebanen avklares. FOLKEHELSE Føringer for folkehelsearbeidet Folkehelseloven Bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, trivsel og som utjevner sosiale forskjeller. Forebygge sykdom, skade og lidelse, og ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Kommuneplanen. Langtidsplan 2013 Utvikle møteplasser og fora for å fremme samhandling på tvers av sektorer. Støtte befolkningen til å ta ansvar for egen helse. Strategi for folkehelsearbeid i Gjøvikregionen 2013-2016 De regionale strategiske grep som Gjøvik kommune har sluttet seg til skal bidra til: at hver kommune jobber helhetlig, strategisk og systematisk for å bedre folkehelsa i lokalsamfunnet, at hver kommune ansvarliggjør alle sektorer til å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer sunnhet og trivsel – og forebygger risiko og sykdom, FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 47 god samhandling med frivillige organisasjoner,– som er viktige bidragsytere for et trygt og aktivt lokalsamfunn, at innbyggerne i Gjøvikregionen tar valg som fremmer gode levevaner og for egen helse, at Gjøvikregionen synliggjør sine fortrinn som område med gode betingelser for god folkehelse. Plan for lukking av avvik etter tilsyn 2014 Videreføre oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter lov om folkehelsearbeid. Opprettholde løpende oversikt over påvirkningsfaktorer på folkehelsa. Synliggjøre og vektlegge folkehelseperspektivet i all kommunal planlegging og aktivitet. Folkehelseoversikt 2015 – prioriterte innsatsområder 2016-2019 Øke kommunens kunnskap om sosiale helseforskjeller. Tilrettelegging for fysisk aktivitet og møteplasser i nærmiljøene, i barnehagene og i skolene. Bedre integrering og inkludering. Øke foreldrekompetanse. Mål for sektorovergripende folkehelsearbeid: 2016: 1. Helse i alt vi gjør: Utarbeide sjekkliste for vurdering av folkehelsekonsekvenser i saksbehandling. Folkehelsetankegangen skal inn i alle sektorer. 2. Folkehelseoversikten: Gjennomføre dialog rundt den nye folkehelseoversikten, med etablering av opplegg for løpende oppdateringer. 3. Tverrfaglig folkehelseforum: Opprette administrativt forum for sektorovergripende jobbing oppfølging innenfor innsatsingsområdene, med spesiell vekt på unge. 4. Regionalt samarbeid: Delta i regionalt samarbeid for å bedre kvalitet på folkehelseoversikter og annet lovpålagt planarbeid, samt videreføre samarbeid om miljørettet helsevern. 2016-2019: 1. Folkehelseoversikten: Løpende vedlikehold, oppdatering og videreutvikling av statistikkgrunnlaget for folkehelsearbeidet. 2. Utjevne sosiale helseforskjeller: Redusere andel barn i husholdninger med lav inntekt i forhold til nivået i landet for øvrig. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 48 3. Forebygge frafall i videregående skole: Forbedre barn og ungdoms trivsel og psykisk helse slik at flere gjennomfører videregående skole. 4. Ensomhet: Forebygge ensomhet – da dette er like farlig for folkehelsen som røyking. 5. Samfunns- og byutvikling: Gjennomføre tiltak som fremmer folkehelse – helse i alt vi gjør. SAMFUNNSSIKKERHET Føringer for arbeidet med beredskap og samfunnssikkerhet Gjennom Sivilbeskyttelsesloven, med bestemmelser og tilhørende forskrift om kommunal beredskapsplikt, Helseberedskapsloven, Brannloven, Folkehelseloven - m.fl., er lagt en rekke krav til det kommunale arbeidet med beredskap og samfunnssikkerhet. Med krav til bl.a. risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplanlegging. I Plan- og bygningsloven er det innarbeidet krav om vurdering av samfunnssikkerhet i kommunen ved vurdering av arealbruk og naturressurser, bl.a. gjennom konsekvensutredninger ved utbyggingstiltak og innarbeiding av hensynssoner på arealbrukskart, som forhold til flom- og rasutsatte områder, høyspentledninger, støy, avløp og vannforsyning. I kommuneplanen for Gjøvik er det satt som mål at Gjøviksamfunnet skal være sikkert og ha beredskap for krisehåndtering. Prioriterte aktiviteter 2016: 1. ROS-analyse og Beredskapsplaner: Oppdatering av ROS-analyser og tilhørende beredskapsplanverk. 2. Om samfunnssikkerhet og beredskap i kommunestyret: Forankre overordnet ROS-analyse og beredskapsplanverk for Gjøvik kommune i kommunestyret – gjennom temapresentasjon i tilknytning til behandling av tilhørende saksframlegg. 3. Bruk av CIM som krisestøtteverktøy: Vurdering og eventuell anskaffelse av flere moduler i det IT-verktøyet som brukes som hjelpesystem ved krisehåndtering i kommunene. Med integrering av kart og nytt opplegg for befolkningsvarsling. 2016-2019: 1. Rutine- og kvalitetssikringsdokument: Utvikle og følge opp et nytt rutine- og kvalitetssikringsdokument for arbeidet innenfor beredskap og samfunnssikkerhet i Gjøvik kommune. 2. Øvingsprogram i kommunen: Planlegge og gjennomføre øvelser i Gjøvik kommune for jevnlig å teste ut varslingsrutiner, gjennomføring av planlagte tiltak og evne til krisehåndtering. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 49 3. Kompetansebygging rundt krisehåndtering: Gjennomføre årlige faste interne kurs og opplæringstiltak rundt beredskapsplanverk og i bruk av CIM, samt følge opp at den helhetlige kompetanseplanen for psykososial beredskap, som ble utarbeidet i prosjektsamarbeid i Gjøvikregionen 2015, blir fulgt opp. 4. Følge opp regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap i Oppland: Planen som er laget for arbeidet rundt beredskap og samfunnssikkerhet i Opplandssamfunnet følges opp med årlige handlingsplaner. Under flere mulige hendelser vil kommunene stå som ansvarlig for gjennomføring av tiltak. KOMMUNEREFORMEN Om kommunereformen Kommuneproposisjonen for 2015 som regjeringen la fram 14. mai 2014, inneholdt en meldingsdel om kommunereformen. Saken ble behandlet i Stortinget 18.06.14. Stortingets behandling viser at det er flertall på Stortinget for en reform. Fra behandlingen siteres: «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er derfor positive til at alle landets kommuner høsten 2014 inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Flertallet forventer at kommunene på en god måte fra starten av en slik prosess involverer innbyggere, organisasjoner og ansatte på en god måte. Slik involvering øker sannsynligheten for en best mulig prosess for lokalsamfunnet» Hovedmålene med reformen er: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Prosess i Gjøvik kommune Gjøvik kommunestyre har høsten 2014 og i 2015 behandlet saken i flere møter – siste gang 29.10.15 i sak 104/15. Med utgangspunkt i likelydende vedtak i de øvrige kommuner, vil den videre prosess gå ut på at Gjøvik skal gå i forhandlinger med Østre Toten, Vestre Toten og Søndre Land kommuner, med sikte på å etablere en ny kommune senest fra 01.01.20. Det er nedsatt et forhandlingsutvalg med oppdrag å utarbeide forslag til en intensjonsavtale som skal behandles i kommunestyrene i løpet av februar 2016. I denne saken er det forutsatt at det også skal vedtas et opplegg for innbyggermedvirkning/ innbyggerdialog. Spørsmålet om det skal avholdes rådgivende folkeavstemming skal avgjøres i forbindelse med denne saken FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 50 Erfaringer fra kommunereformprosesser i andre kommuner og sakens kompleksitet og viktighet, tilsier at det må påregnes å bruke relativt betydelige midler og tidsressurser til utredningsarbeidet. I perioden fram mot sommeren 2016 må kommunene være villige til å prioritere dette arbeidet i sine respektive organisasjoner, både administrativt og politisk. Mye av det administrative arbeidet forutsettes utført innenfor det ordinære apparatet - da på bekostning av andre oppgaver som derfor må utsettes. Utover dette kan det være aktuelt med kjøp av forskjellige konsulenttjenester. En eventuell folkeavstemming vil også medføre direkte ekstrautgifter. Fra fylkesmannen i Oppland er det gitt skjønnsmidler til regionens kommuner på kr.1.0 mill. til arbeidet med kommunereformen. Disse er fordelt med kr. 140.000.- til hver av kommunene og satt av kr. 300.000.- til en regional «pott». Utover dette er det i budsjettet ikke satt av midler til arbeidet med kommunereformen. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 51 HR OG ORGANISASJONSUTVIKLING KVALITET, INTERNKONTROLL OG EQS Kvalitet Kommunens helhetlige kvalitets- og styringssystem (HEKS) er en godt integrert del av den daglige driften i de enkelte sektorer. Det er etablert en felles ramme (arenaer og metoder) for systematisk utvikling - og forbedringsarbeid og verktøy og systemer for innhenting av andre typer tilbakemeldinger enn bare de økonomiske. Gjøvik kommune bruker KS sitt verktøy – Bedre Kommune - for brukerundersøkelser /medarbeiderundersøkelser. Dette gjør oss sammenlignbare med andre kommuner. I tillegg skreddersyr Gjøvik kommune egne brukerundersøkelser på temaer og områder. Dette gir i tillegg relevant styringsinformasjon og gjør det enklere å tilpasse seg brukernes krav. Det vil i 2016 bli gjennomført brukerundersøkelser på samme nivå som tidligere år, – mellom 8 og 10 undersøkelser. Internkontroll og EQS (dokument – og avvikshåndteringssystem). Internkontroll handler om å ha «orden i eget hus». Gjøvik kommune benytter en risikobasert tilnærming i arbeidet med internkontrollen. Hensikten er å avdekke «hva som kan gå galt», «hvor galt det kan gå», «hva som er gjort for å unngå at det går galt» og «er det godt nok». Målet er å iverksette tiltak og kontroller for å redusere risikobildet. Følgende internkontrollaktiviteter er systematisert og formalisert i hele organisasjonen: Innføring av eget dokument – og avvikshåndteringssystem (EQS) Verktøy og metodikk for gjennomføring av risikoanalyser Avvikshåndtering skjer elektronisk Overordnet system for helse, miljø – og sikkerhet Tilpasset opplæring ute i drift for å styrke kompetanse i forhold til internkontroll Internkontroll som eget tema i lederavtaler Rapportering av internkontroll: tertial, årsrapport Internkontroll inn i styringsdokumenter og virksomhetsdokumenter Fra 2016 er et system for gjennomføring av internrevisjoner i egen organisasjon klart til innføring. Internrevisjon er organisasjonens egenkontroll. Intensjonen er å sjekke om organisasjonen etterlever gjeldende lov/forskrift og de retningslinjer som er vedtatt å gjelde for drift av kommunale tjenester. At vi gjør som vi sier! Gjøvik kommunes dokument – og avvikshåndteringssystem (EQS) er bygget opp i henhold til kravene til internkontroll. Hele organisasjonen har fått sine lokale sider i systemet hvor dokumenter som gjelder for enhetene ligger. System for internkontroll, overordnet/lokalt HMS og informasjonssikkerhet ligger også i EQS. I 2016 skal EQS videreutvikles med mål om å øke bruksområder og funksjonaliteter i systemet. Informasjonssikkerhet Informasjonssikkerhet handler om å behandle alle personsensitive opplysninger i henhold gjeldende lov og forskrift. Overordnet system for informasjonssikkerhet i Gjøvik kommune FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 52 er under utarbeidelse. Rådmannen har som mål å implementere dette i organisasjonen fra 2016. I løpet av 2016 skal alle tjenester og avdelinger lage tilsvarende system for informasjonssikkerhet i egen drift. ARBEIDSGIVERSTRATEGI OG LEDELSE Gjøvik kommunes arbeidsgiverpolitiske dokument tydeliggjør de handlinger, holdninger og verdier som kommunen som arbeidsgiver står for. Arbeidsgiverpolitisk dokument beskriver satsingsområdene i arbeidsgiverpolitikken. Arbeidsgiverpolitisk dokument danner grunnlaget for videre planer for å nå målene i arbeidsgiverpolitikken. Gjøvik kommune har utformet en visjon og overordnede mål som tydeliggjør ambisjon for utvikling av kommunen, både som lokalsamfunn og som organisasjon. Vår visjon er: Våre verdier er: Mjøsbyen Gjøvik – motor for vekst og utvikling Kompetanse – Engasjement – Respekt Gjøvik kommunes arbeidsgiverpolitiske dokument skal revideres i 2016. Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelsen er en del av kommunens helhetlige kvalitets – og styringssystem og er en av flere kilder til informasjon for å styrke arbeidsmiljøet og forbedre våre tjenester. Det skal i desember 2015 gjennomføres en ny medarbeiderundersøkelse i organisasjonen. Undersøkelsen i 2015 er ny, heter 10–FAKTOR KS, og er en forskningsbasert skreddersydd undersøkelse for kommuner som måler variabler som er avgjørende for å oppnå gode resultater – og som kan påvirkes gjennom målrettet utviklingsarbeid. Undersøkelsen legger vekt på mestring, motivasjon, medarbeiderskap og ledelse. Det legges opp til en god prosess i samarbeid med de tillitsvalgte og vernetjenesten i planleggingen av, gjennomføringen og oppfølgingen av undersøkelsen. I 2016 skal fokuset være oppfølging av resultatene. Helse, miljø – og sikkerhet (HMS) Organisasjonen jobber kontinuerlig med forbedring av sitt HMS arbeid. Kommunens overordnede HMS system ligger i EQS. Det legges stor vekt på etablering av gode lokale HMS systemet ute i de ulike tjenestene. Det gjennomføres årlig en 40 timers lovpålagt grunnopplæring i HMS for ledere og verneombud. I tillegg gjennomføres det kontinuerlig opplæring i HMS for ansatte ute i de ulike tjenestene. Kommunen har elektronisk avviksregistrering knyttet til HMS. Avvikene analyseres og brukes aktivt til læring og forbedring herunder å jobbe forebyggende for å hindre at uønskede hendelser skal oppstå. Lederopplæring Gjøvik kommune er avhengig av gode ledere for å nå sine målsettinger. Tiltak for å styrke lederkompetansen er satsningsområde, og alle ledere følger et lederprogram for å skape felles ledelseskultur og praksis på tvers av sektorer. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 53 Kommunen har i tillegg et eget lederprogram for nye ledere. Målet er å sette nye ledere raskt inn i systemer, prosedyrer, lover og retningslinjer som ledere i Gjøvik kommune forutsettes å beherske, samt å sikre en basisopplæring og innføring i vedtatte styringsdokumenter. Denne lederopplæringen kommer i tillegg til den fag- og tjenestespesifikke lederopplæringen som foregår i de ulike sektorer. Etikk Etikk er beskrevet som et eget målområde i Gjøvik kommunes arbeidsgiverpolitikk og er fokusområde i organisasjonen både på overordnet systemnivå og i de enkelte sektorer på individnivå. De ansatte og folkevalgtes atferd danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Vår opptreden og handlemåte må være slik at ingen skal kunne trekke i tvil vår rettskaffenhet og integritet. Vi må derfor ta aktiv del i arbeidet med å utvikle og videreføre en korrekt forvaltningspraksis. Dette vektlegges blant annet i den lederopplæringen kommunen har og gjennom øvrig saksbehandlingsopplæring. Ledere på alle nivå har et særlig ansvar for å tydeliggjøre, skape aksept for og legge forholdene til rette for en korrekt opptreden og handlemåte. Gjøvik kommune ønsker et trygt og åpent arbeidsmiljø hvor kritikkverdige forhold tas opp og drøftes åpent. Det er ønskelig at alle medarbeidere varsler om kritikkverdige forhold. Gjøvik kommune har utarbeidet en intern varslingsrutine i henhold til arbeidsmiljøloven § 2- 4. Etiske retningslinjer skal ligge til grunn for alt arbeid i Gjøvik kommune. Kommunens etiske retningslinjer, herunder retningslinjer for økonomisk uregelmessighet og mislighet, skal revideres i 2016. Likestilling og mangfold. Gjøvik kommune ønsker et mangfoldig arbeidsmiljø som gjør at vi rekrutterer de beste og legger til rette for at vi kan beholde og gi utviklingsmuligheter til våre ansatte gjennom ulike livsfaser. Dette uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, religion, funksjonsevne og seksuell orientering. Gjøvik kommune har forankret mål om likestillings- og diskrimineringsarbeidet i kommunens arbeidsgiverpolitikk, lønnspolitisk plan og i IA – handlingsplan. Kommunen tilbyr ulike typer språkpraksisplasser og arbeidspraksisplasser. Disse plassene kommer i tillegg til ordinære lærlinger, elever og studenter som kommunen tar imot. ARBEIDSKRAFT OG REKRUTTERING Endringer i befolkningens aldersstruktur, kombinert med økende krav og forventninger fra brukerne av kommunale tjenester, vil gi kommunesektoren store arbeidskraftutfordringer fremover. Beregninger KS har gjennomført viser at antall årsverk i kommuner og fylkeskommuner må øke med 12,5 prosent fram mot 2024 for å opprettholde dagens nivå på tjenestene. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 54 Kommunesektoren må rekruttere og beholde relevant og kompetent arbeidskraft, og samtidig bidra til fornyelse av tjenester og arbeidsformer. Det handler om å se og bruke de ansattes potensiale best mulig, blant annet gjennom å sørge for høyt nærvær, heltidskultur og medarbeidere som bruker og utvikler sin kompetanse og blir i jobben. God ledelse er avgjørende for å lykkes med dette. Faglig og personlig utvikling og gode arbeidsplasser er viktig for å gjøre kommunen til en attraktiv arbeidsplass i et marked med stadig større konkurranse. Gjøvik kommune har 2463 ansatte fordelt på 1945 årsverk (KS/PAI01.12.2014). Gjennomsnittsalderen for ansatte i Gjøvik kommune er 44,6 år (okt. 2015). Dette en nedgang på 1 år siden 2014. Enkelte tjenesteområder har vesentlig høyere gjennomsnittsalder. Tjenesteområdene har derfor ulike utfordringer knyttet til rekruttering og livsfasepolitikk. Snittalder for lærere er 42,8 år, mens snittalder for ansatte i teknisk drift er 47,4 år. Gjøvik kommune skal stimulere til at ansatte jobber mer og lenger. Det er derfor viktig at ansatte og arbeidsgiverrepresentantene er kjent med gjeldende pensjons bestemmelser og muligheter. Årlig gjennomføres en pensjonsorientering for ansatte som nærmer seg pensjonsalder, så også i 2016. I 2016 vil det bli gjennomført et kurs for arbeidsgiverrepresentanter med pensjon som tema slik at de får økt kompetanse om muligheter og rettigheter som de kan bruke i møte med sine ansatte. Gjøvik kommunes seniorpolitiske plan revideres i løpet av høsten 2015 og en livsfasepolitikk skal utarbeides. For Gjøvik kommune er situasjonen pr. i dag at rekrutteringen til fagarbeiderstillinger i all hovedsak er god. Det er utfordrende å rekruttere til legestillinger, enkelte ingeniørstillinger og høgskolestillinger innen barnevern og innen helse og omsorg. Skole har mange kvalifiserte søkere til lærerstillinger og assistent/fagarbeiderstillinger. Alle lærerstillinger var ved oppstart av skoleåret 2015/2016 besatt. Imidlertid er det krevende å rekruttere lærere med fagene tysk, spansk og fransk. Barnehage har god tilgang på fagarbeidere og barnehagelærere og det er ingen dispensasjoner fra utdanningskravet i kommunale barnehager pr. i dag. Det utdannes færre lærere enn anslått behov på landsbasis og nasjonalt er det stor mangel på barnehagelærere. Dette kan by på utfordringer på sikt for Gjøvik. Alle sektorer melder om mangler knyttet til kvalifiserte søkere til vikarstillinger og stadig færre søkere til og utfordringer knyttet til rekrutteringen til lederstillinger. UTDANNING OG KOMPETANSE Utdanningsnivået i kommunesektoren er høyt. 48 prosent av de ansatte i kommunesektoren har utdanning på høgskole-/universitetsnivå. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 55 For Gjøvik kommune utgjør medarbeidere med utdanning på høgskole-/universitetsnivå ca.53 prosent av de ansatte. Medarbeidere med videregående skoles nivå utgjør ca.33 prosent av de ansatte. Denne gruppen omfatter i hovedsak fagbrev innenfor helse- og oppvekstfag. Med tanke på utfordringene fremover er det viktig at kommunen har en offensiv arbeidsgiverpolitikk, og legger til rette for kvalifisering til formell kompetanse, kompetanseutvikling og læring på arbeidsplassen. Kompetansemobilisering og ledelse er nøkkelen til en framtidsrettet personalpolitikk for kommunen. Flere av tjenestene har utarbeidet kompetanseplaner. Kompetanseplanene beskriver rekrutteringsutfordringer og det fremgår hvordan kompetanse skal rekrutteres på kort og lang sikt innen sektoren. I forlengelsen av en arbeidsgiverpolitikk med fokus på kompetanseutvikling, skal det arbeides videre med utvikling av kompetanseplaner og kompetanseutvikling i 2016. Målet er systematisk arbeid for å rekruttere, utvikle og beholde arbeidskraft. Det gis støtte til tilrettelegging for videreutdanning og utviklingstiltak for å øke den enkeltes kompetanse der dette er i tråd med kommunens behov og i henhold til planer. Ansatte gis lønnsmessig uttelling for den formelle kompetanse de har tilegnet seg. Dette gjelder kompetanse som er etterspurt, relevant og dokumentert spesial-, tilleggs– eller videreutdanning som kommunen drar god nytte av i tjenesteutøvelsen og som hever den faglige kvaliteten i tjenestene. Omfanget av ansatte i kommunen som har tatt videreutdanning de senere år er betydelig. I de store sektorene som helse og omsorg og oppvekst er det en andel ansatte som rekrutteres til kommunen uten relevant formell utdanning. Gjøvik kommune oppfordrer, tilrettelegger og har ordninger for at flere av disse kan ta fagbrev. Dette gjelder særlig innen helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget. Kommunen har inngått ulike samarbeidsavtaler med universitets- og høgskolesektoren, blant annet innenfor helse og omsorg og oppvekstsektoren. Dette er samarbeid med tanke på relevans og kvalitet i utdanningene, men også med tanke på forskning og utvikling. Lærlinger Gjøvik kommune har i 2015 nådd målsettingen om én lærling pr. 1000 innbyggere og har 31 lærlinger i opplæring pr. oktober 2015. Kommunen vil jobbe videre med en målsetting om å øke antall lærlinger ytterligere i årene fremover. Gjøvik kommune har inngått en intensjonsavtale med Oppland fylkeskommune vedrørende utprøving av vekslingsmodellen i en prosjektperiode fra 2014-2017. Fra september 2015 har kommunen 9 lærlinger i opplæring etter denne modellen. Vekslingsmodellen innebærer at opplæringen er organisert med vekselvise perioder i skole og lærebedrift. Det som ønskes oppnådd med ny modell er økt læring, økt gjennomføring, økt samarbeid skole – arbeidsliv og økt rekruttering til faget. Det skal gjøre det enklere for eleven å se sammenhengen mellom teori og praksis. Det planlegges med å ta inn 4-5 lærlinger etter denne modellen høsten 2016. Kommunen vil også i 2016 prioritere å videreføre samarbeidet med Oppland Fylkeskommune og Gjøvik videregående skole med tanke på kvalitetsarbeid for å styrke FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 56 organisasjonens lærlingetilbud. I 2016 vil det være et spesielt fokus på å styrke veilederens/instruktørens rolle. I løpet av høsten 2015 vil det fullføres et arbeid knyttet til hvordan synliggjøre og øke lærlingenes økonomiske verdiskapning. I 2016 vil tiltak i forhold til dette arbeidet bli iverksatt. For å kunne opprettholde nivået på 31 lærlinger forutsettes vedtak i opptrappingsplan for lærlinger i økonomiplan 2015 – 2017 om økt lærlingebudsjett. INKLUDERENDE ARBEIDSLIV OG SYKEFRAVÆR IA - handlingsplan i Gjøvik kommune for perioden 2015-2018 er utarbeidet i tråd med målene i den sentrale IA – avtalen. Handlingsplanen skisserer konkrete mål og tiltak på hvert av de tre delmålene. Partssammensatt arbeid er et av suksesskriteriene for å nå målene i IA – avtalen. I Gjøvik kommune vektlegges samarbeidet mellom leder, tillitsvalgte, verneombud og øvrig ansatte på det enkelte driftssted. IA - arbeidet skal være tema på personalmøter og det skal være jevnlige samarbeidsmøter mellom leder, tillitsvalgte og verneombud. Ved behov vil det også i 2016 bli gjennomført kurs for nye plasstillitsvalgte og verneombud om deres rolle i IA - arbeidet. Gjøvik kommune fortsetter arbeidet med å skape forståelse for og innsikt i at IA er en del av HMS. Det er viktig å synliggjøre at IA er langt mer enn oppfølging av sykmeldte. Fokuset skal være på det forebyggende og helsefremmede arbeidet. HR Stab i samarbeid med Nav Arbeidslivssenter skal i 2016 arrangere temamøter om helsefremmende arbeidsplasser for ledere, tillitsvalgte og verneombud. Sykefraværet i Gjøvik kommune ble redusert fra 9,0 prosent i 2013 til 8,8 prosent i 2014. Dette er det laveste fraværet siden 2005. Fraværet i arbeidsgiverperioden ble redusert fra 2,4 prosent til 2,3 prosent, mens langtidsfraværet over 16 dager ble redusert fra 6,6 prosent til 6,5 prosent. Sykefraværsutviklingen i Gjøvik kommune følger i store trekk den samme utviklingen som andre kommuner. Sykefraværet i kommunene varierer fra sektor til sektor. Sykefraværet er høyere i helse – og omsorg og i barnehage enn i administrasjon og teknisk sektor, hvilket også gjelder Gjøvik kommune. Kommunen har ambisjon om lavere sykefravær, og innsatsen for å redusere sykefraværet må fortsatt gis høy prioritet. Tiltaket ”Helsefremmende arbeidsplasser” i samarbeid med NAV Arbeidslivssenter Oppland videreføres. Tilbudet gis til driftssteder som har hatt et høyt fravær over tid og hovedmålet er å redusere sykefraværet. Delmålet er å utvikle og forbedre samarbeidet mellom leder, tillitsvalgt og verneombud. I videreføringen av tiltaket i 2016, vil det være fokus på hva den enkelte leder/arbeidsplass har behov for av støtte og tiltak. Siden tiltaket startet opp i 2009 har 16 driftssteder deltatt, og det har vært positive tall i fraværsutviklingen for flere av disse. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 57 Gjøvik kommune forsetter også i 2016 samarbeidet med NAV Arbeidslivssenter i forhold til organisasjonens IA arbeid på systemnivå. Kommunen har en IA-gruppe med følgende sammensetning: Rådgiver fra Nav Arbeidslivssenter, representant for de hovedtillitsvalgte, hovedverneombud og rådgiver HR Stab. Arbeidet med å implementere prosedyren for oppfølging av gravide arbeidstakere prioriteres i 2016. Målet er å forebygge sykefravær hos gravide slik at de står lenger i arbeid frem mot permisjon. Planen er å etablere en ordning med trekantsamtaler med den gravide, nærmeste leder og jordmor. Oppfølgingen og arbeidet i etterkant av medarbeiderundersøkelsen som gjennomføres i desember 2015 vil også være en viktig del av det forebyggende og helsefremmende arbeidet. HELTID/DELTID Gjøvik kommune skal redusere omfanget av uønsket deltid samt øke antall heltidsstillinger. Dette med sikte på å oppnå bedre kvalitet i tjenestene, mer effektiv bruk av personellressurser, et bedre arbeidsmiljø og sikre rekruttering til kommunen. I Gjøvik kommune jobber 52,7 prosent av de ansatte deltid og 47,3 prosent heltid. Andelen heltidsansatte ligger litt over landsgjennomsnittet på 47 prosent (KS/PAI 12/14). Gjennomsnittlig stillingsstørrelse for ansatte i Gjøvik kommune er 79 prosent. Dette er 4 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for kommunene i Norge som er 75 prosent (KS/PAI 12/14). Utfordringene med andelen deltidsansatte er størst innen helse– og omsorgssektoren. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i Helse og omsorg i Gjøvik kommune er 62,2 prosent, og gjennomsnittlig stillingsstørrelse for deltidsansatte er 46,2 prosent. Siden 2013 har det vært en positiv utvikling og gjennomsnittlig stillingsstørrelse i sektoren har økt med 1,43 prosentpoeng. Det jobbes med en ”heltidskultur” i Gjøvik kommune. Et viktig tiltak er å benytte ledige deltidsstillinger til å øke stillingsandelen til andre deltidsansatte fremfor å lyse ut ny deltidsstilling. Arbeid på tvers, mer helgejobbing og tiltak med utprøving av ulike arbeidstidsordninger er tiltak som prøves ut. Det å skape en heltidskultur er langsiktig arbeid og de gode og hensiktsmessige løsningene må finnes lokalt. Det partssammensatte arbeidet i Gjøvik kommune med å utarbeide « Lokale retningslinjer for redusert bruk av uønsket deltid» ble sluttført i oktober 2015 og forventes i 2016 å gi resultater. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 58 INNOVASJON OG DIGITALISERING SOM ORGANISASJONSUTVIKLING Innovasjon Gjøvik har med deltakere på Nasjonal innovasjonsskole for kommunesektoren i et opplegg som er utviklet av Høgskolene på Lillehammer og Gjøvik etter oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet. Gjennom studiet utvikler deltakerne kompetanse i planlegging og gjennomføring av innovasjonsprosjekter i egen kommune. Dette er med bakgrunn i en erkjennelse av at kommunene må løse fremtidens utfordringer gjennom ikke bare å tenke nytt, men også å gjøre nytt. Utviklingsarbeidet skjer med bakgrunn i innovasjonsteori, gjennom kreative teknikker og med stor grad av involvering fra innbyggere og medarbeidere. Gjøvik kommune har også skolert flere medarbeidere i Lean og gjennomført flere piloter innenfor Lean. Lean videreføres nå i flere enheter. Det er viktig for kommunen at forbedring og utvikling ikke blir personavhengig og tilfeldig, men en del av kommunens organisasjons- eller arbeidskultur. Dette krever bevissthet, ressurser, prosessforståelse og tydelig lederskap, dvs. at det etableres et velfungerende «økosystem» for innovasjons- og utviklingsarbeidet i kommunen. Digitalisering og digitalt førstevalg Med digitalt førstevalg menes at nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv (Regjeringens digitaliseringsprogram). Ved å fokusere på digitalisering i stedet for teknologien (IKT) skjer en dreining i fokus fra teknologi til prosesser og samhandling. Slik blir digitalisering også organisasjons- og tjenesteutvikling. Gjøvik kommune gjennomførte våren 2015 en IKT – kostnads- og modenhetsanalyse. Analysen viste at kommunen har IKT-kostnader omtrent på nivå med andre kommuner av samme størrelse. Analysen viste imidlertid at kommunen har lave kostnader knyttet til utviklingsprosjekter, IKT ledelse og administrasjon, mens kostnadene knyttet til brukerstøtte, drift og sluttbrukerutstyr er noe over gjennomsnittet. Analysen viser at kommunen tilbyr færre digitale tjenester enn gjennomsnittet av kommuner med samme størrelse (unntatt helse- og omsorgssektoren). Det påpekes også at kommunen har lavere IKT-modenhet enn kommuner av samme størrelse. Dette gjelder blant annet i forhold til strategisk fokus i arbeidet med IKT. Det er gjort noen foreløpige grep for å starte et nødvendig «digitaliseringsløft» i Gjøvik kommune. Det er frigjort og omprioritert personalressurser for å kunne arbeide mer strategisk med IKT både i forhold til utvikling, styring av prosjektporteføljen, gevinstrealisering og anskaffelser. Høsten 2015 gjennomføres det en identifisering av mulige tiltak i alle sektorer i kommunen. Når denne er gjennomført vil rådmannen fremme en egen sak om prioritering av tiltak og ressurser opp i mot målene for kommunen og tjenestene. Den viktigste oppgaven til IKT er å understøtte enhetenes behov og målene kommunestyret har vedtatt for utvikling av tjenestene. KS har utarbeidet felles strategidokumenter for FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 59 kommunene på området. Det er i forhold til denne strategien kommunen har gjort en IKT kostnads og modenhetsanalyse. En strategi har ofte et langtidsperspektiv. Den teknologiske utviklingen går imidlertid så fort at ny teknologi kan bli gjort tilgjengelig i løpet av få måneder. Dette innebærer behov for å tenke nytt rundt strategier for digitalisering. Rådmannen vil i lys av dette organisere kommunens digitaliseringsarbeid som en hyppig gjentagende prosess med måling, evaluering og justeringer. Kommunens styringsdokument og KS digitaliseringsstrategi vil bli lagt til grunn for arbeidet med digitalisering og forbedringsprosesser. Det vil bli utarbeidet årlige handlingsplaner som behandles administrativt og politisk. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 60 SEKTOR FOR ADMINISTRASJON, FORVALTNING og TEKNISK DRIFT MÅL 2016 / 2016-2019 Måltabell MÅLTABELL - ADMINISTRASJON, FORVALTNING OG TEKNISK DRIFT FOKUSOMRÅDER: MÅL 2016 / 2016-2019: ØKONOMI: Budsjettavvik - i % BRUKERE : (Brukertilfredshet og kvalitet ) Digitaliseringsgrad lik eller høyere enn i sammenlignbare kommuner IKT modenhet lik eller høyere enn i sammenlignbare kommuner Elektronisk innmeldte vannavlesninger Klager på vinterdrift, brøyting av kommunale veger - antall Tilfredshet med renovasjonstilbudet Trafikksikker kommune - nullvisjon ulykker kommunale veger MEDARBEIDERE: Medarbeidertilfredshet - ny undersøkelse innføres 2015. Sykefravær Fornøydhet med kanaler og muligheter for internkommunikasjon Status Mål Fakta Prognose 2014 2015 2016 0,1 % =< < 70 % < 75 85 % =< < 70 % 50 85 % 1 5,30 % 0,0 % 0,0 % => > 75 % < 75 90 % 0 7,5 % 2019 => > 75 % < 75 90 % 0 6,0 % 4,0 0 5,5 % 4,0 Kommentarer På grunn av ny organisering foreligger det ikke budsjettavvikstall for 2014. Digitaliseringsgrad sier noe om i hvilken grad kommunen kan motta og svare digitalt på meldinger, søknader og rapporter innenfor områder hvor det ligger til rette for det. Undersøkelsen som er gjennomført viser at digitaliseringsgraden er lav sammenliknet med sammenliknbare kommuner på områder som skole, oppvekt og plan og geodata. IKT modenhet innebærer at prosesser for drift skal være definert og beskrevet, at det er fokus på gevinstrealisering og at kommunen har strategisk fokus på IKT, dvs. hvordan IKT kan understøtte enhetene og virksomheten i å nå sine mål og at det er utarbeidet IKT planer og tiltaksplaner for dette. Fra 1.1.2016 overtar GLT avfall ansvar for renovasjonsordningen for Gjøvik kommune. Dette innebærer blant annet at GLT avfall vil ha ansvar for all kontakt med eksterne transportselskaper og all kunde- og mediekontakt i tilknytning til renovasjon. Gjøvik kommune har vedtatt en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i trafikken i Gjøvik kommune. Gjøvik kommune er også godkjent som en av 12 «trafikksikre kommuner» i Oppland. Dette innebærer at kommunen må arbeide godt, målbevisst og helhetlig med trafikksikkerhet. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 61 UTVIKLINGSTREKK IKT Modenhetsanalyse for Gjøvik kommune ble gjennomført våren 2015. Denne konkluderer i hovedsak med følgende: Gjøvik kommune tilbyr færre digitale tjenester innen skole og oppvekst, plan, bygg og geodata enn sammenliknbare kommuner Ansatte i kommunen (og spesielt innenfor helse og omsorg) er mer tilfreds med IKT tjenester enn i andre kommuner av samme størrelse. Gjøvik kommune har lavere IKT-modenhet enn sammenliknbare kommuner. Dette går på drift, brukerstøtte, applikasjonsvedlikehold og strategisk fokus. Gjøvik kommune har et ganske høyt omfang av antall og typer IKT tjenester, men lavere enn sammenliknbare kommuner. Gjennomgangen av eiendomsfunksjonene i Gjøvik kommune som ble gjennomført i slutten av 2014 innebar noen tilrådinger: Fremme forslag til eierstrategi for kommunens bygninger for å gjenreise en bærekraftig forvaltning av realkapitalen. Omorganisere eiendomsseksjonen for å styrke byggherrefunksjonen, samt endre organisering av vaktmestertjenesten. Endre leieavtalen mellom sektorene og stab for eiendom slik at eiendom får et helhetlig vedlikeholdsansvar uten skillet mellom utvendig og innvendig vedlikehold. Flere av de organisatoriske grepene er gjennomført. Det gjenstår imidlertid å legge frem forslag til eierstrategi, samt å endre leieavtalen mellom sektorene og stab for eiendom. Innenfor teknisk drift vil det være spesielt viktig å ta inn over seg de utfordringene klimaet skaper og vil skape i fremtiden. Undersøkelser viser at tilpasninger til klimaendringer ofte skjer i etterkant ved at hendelser fører til at tiltak blir satt i verk. Vann- og avløpssektoren må imidlertid ligge i forkant og ta høyde for de endringene som kan komme som følge av endringer i klimaet. Økte nedbørsmasser, flere flommer og større oversvømmelser gir også utfordringer for andre deler av den tekniske driften. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 62 Nøkkeltall og statistikk I 2014 brukte Gjøvik kommune kr 3 522 pr. innbygger til administrasjon. Dette er lavt sammenlignet med kommuner Gjøvik kommune sammenligner seg med (KOSTRA). Det vises til aktuell statistikk i kommunens Årsrapport 2014 og i Nøkkeltallshefte 2015. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 63 SEKTOR FOR OPPVEKST MÅL 2016 / 2016-2019 Måltabell MÅLTABELL - OPPVEKST FOKUSOMRÅDER: Status MÅL 2016 / 2016-2019: ØKONOMI: Budsjettavvik - i % BRUKERE : (Brukertilfredshet og kvalitet ) Barnehage: Alle barn med rett til plass etter loven tildeles plass Øke pedagognormen til 50 % i alle barnehager Andel ungdom i alderen 13 – 19 år som har deltatt i tiltak gjennom prosjektet UngMestring@Gjøvik 2016 (i %) I hvilken grad opplever brukere som er i kontakt med TFT at hjelpen er til nytte for dem. (På en skala fra 1-6 der 1 er ingen og 6 er i stor grad) Mål Fakta Prognose 2014 2015 2016 -0,6 % 2019 0,0 % 0,0 % 100 % 100 % 100 % 100 % 4,6 4,8 Ikke målt, ny under- 5,0 søkelse Eksamen 10. trinn: Snittkarakteren for skriftlige fag skal ligge på eller over nasjonalt snitt (N). - Norsk hovedmål N 2015 = 3,5 3,0 3,3 Mål beskrevet i N 2015 = 3,1 2,6 3,0 målformulering - Matematikk N 2015 = 2,9 2,9 3,1 - Engelsk N 2015 = 3,7 3,5 3,7 - Norsk sidemål Mål beskrevet i 3,5 målformulering Gjennomføring videregående skole: Prosentandel elever som slutter i løpet av 1. år på vdg. skole ligger på eller under snitt for Oppland. Opplan I hvilken grad opplever brukere som er i kontakt med/får hjelp av barneverntjenesten at hjelpen er til nytte for dem? (På en skala fra 1-6, der i er ingen og 6 i svært stor grad.) MEDARBEIDERE: Sykefravær Medarbeidertilfredshet - ny undersøkelse innføres i 2015. NY 8,0 % Ny 4,5 4,5 8,0 % 7,5 % 7,5 % Kommentarer Barnehage: Kutt i antall kommunale barnehageplasser fordrer at kommunen til enhver tid har kontroll og oversikt for å sikre at barns rettigheter ivaretas. Økte nasjonale kvalitetskrav til barnehagene fordrer økt pedagogbemanning og nok bemanning. Skole: Målet om resultater på eller over snitt for landet blir krevende å oppnå dersom det blir færre lærere i skolen. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 64 UTVIKLINGSTREKK Oversikt Nye og krevende oppgaver til kommunen som barnehageeier, skoleeier og i øvrige tjenester innen Oppvekst som forvaltningsorgan, tilsynsmyndighet og utviklere av kvalitet, forutsetter riktig kompetanse og kapasitet i administrasjonen til å være tett på kjernevirksomheten. Alle tjenestene innenfor sektor Oppvekst opplever og registrerer at barn og unge trenger gode og kompetente voksne. Barnevernet og tverrfaglig familieteam mottar økende antall meldinger og henvisninger. Sakene er mer alvorlige og sammensatte enn tidligere. Ungdomsavdelingen understøtter dette med følgende: Ungdomsavdelingen ser at det er færre unge som har store utfordringer, men at alvorlighetsgraden hos de som sliter, er økende. Videre ser Ungdomsavdelingen en økning i antall ungdom som ikke føler seg sosialt inkludert. Dette er en utfordring som også er kjent og erfart på skolene. Tjenestene innen Oppvekst vil både hver for seg og samlet jobbe med den store utfordringen knyttet til barn og unges psykososiale miljø og bidra til trygge og gode rammer på arenaer der barn og unge deltar. Barn og unge vokser opp i en tid der de utsettes for økende og sammensatt press fra mange ulike hold. Mye skal takles og sorteres. For å kunne møte disse utfordringene er det viktig at Oppvekst har nok og kompetente voksne som kan bidra til at barn og unge får gode vilkår i sin oppvekst. Et stadig økende antall fremmedspråklige barn og unge setter store krav til tjenestene innen Oppvekst. Sektoren ønsker å bidra til gode muligheter for reell integrering. Språk, språkutvikling og kunnskap om hverandres kulturer er viktige faktorer. Hvordan vi evner å møte foreldrene er svært viktig. Foreldrene må forholde seg til de fleste av våre tjenester og mange har dårlige erfaringer med offentlige tjenester fra hjemlandene sine. Kvalitet Utdanningsdirektoratets sentrale føringer tilsier at kommunen vil møte flere endringer innenfor barnehage og skole i 2016: Fokus på barnehagen som språkarena Realfagssatsing i barnehage og skole – nasjonal strategi 2015 - 2019 Nytt lovverk - revisjon av rammeplanen for barnehage Kompetansestrategi for fremtidens barnehage 2014 – 2020 Barns trivsel og vennskap Foreldretilfredshet Ludvigsen-utvalget: «Framtidas skole» Endrede kompetansekrav for lærere i skolen. Kommunene skal innen 10 år bidra til at lærerne tilfredsstiller nye kompetansekrav. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 65 Barnehagen og skolen som språkarena «Å støtte barns tilegnelse av språk er en av barnehagens kjerneoppgaver»( Språk i barnehagen, UDIR) Språklig kommunikasjon er avgjørende for å oppleve å ha medinnflytelse, kunne delta i leken og mestre nye utviklingsområder. Flere barn i Gjøvik vokser opp med ett eller flere morsmål enn norsk, dette krever god kompetanse hos personalet. I ståstedsanalysen som ble utført i de kommunale barnehagene i 2014 mente flere ansatte at det var behov for økt kompetanse på dette området. I skolen viser nasjonal prøve på 5. trinn at elevene i Gjøvik har for svake grunnleggende ferdigheter i lesing. Det er gjennomført et videreutdanningsprogram for 70 av kommunens lærere og ledere. Dette i samarbeid med Statped. Videre er det utarbeidet en lokal leseplan for alle grunnskolens trinn og laget en veileder for oppfølging av resultater i lesing. Gjøvik som realfagskommune Realfagskommunene skal ha en helhetlig satsing på realfag både i skole og barnehage (Kunnskapsdepartementet) Nettverk på tvers av barnehage og skole skal bidra til erfaringsutveksling slik at innholdet og arbeidsmåtene på disse arenaene støtter opp om og forsterker hverandre. Barnehagelærernes og lærernes kompetanse i realfag skal forbedres. I strategien «Tett på realfag» ligger det føringer som vil kreve økt satsing på dette området innenfor barnehage og skole. Kvalitet og oppfølging av kvalitet Ifølge ny forskning er utdanningsnivået hos de ansatte avgjørende for kvaliteten i barnehagen. Nasjonalt mål er at 50 % av de ansatte i barnehagene skal ha barnehagelærerutdanning. Gjøvik kommune ligger høyt på statistikken (41 % ifølge Kostra), men har et stykke igjen til målsettingen på 50 %. Fortsatt satsing på «Barns trivsel og vennskap» er av avgjørende betydning for opplevd kvalitet hos barna. Spørreundersøkelse i forhold til 4- og 5-åringer fra 2013 viser at det er flere barn som opplever å bli ertet slik at de blir lei seg i barnehagen. Voksnes ansvar og godt foreldresamarbeid skal prioriteres høyt innen alle tjenester i Oppvekst. Barnehage Finansiering: 3 viktige endringer i statens finansiering av barnehagesektoren trer inn med helårsvirkning i 2016. Endringer i finansiering av private barnehager fra 1. januar 2016 vet rådmannen fortsatt ikke konsekvensene av. I perioden 2010 – 2015 er det kuttet 6,5 mill. kroner i barnehagesektorens driftsbudsjetter. Kuttene er tatt på vikar, kompetanseutvilkingstiltak, videreutdanning, styrkingstiltak. Barnevern Barneverntjenesten står ovenfor fire sentrale utviklingstrekk som alle setter tjenesten under økende press. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 66 1. 2. 3. 4. Økt krav til forsvarlig saksbehandling i henhold til Forvaltningsloven. Økt oppdragsmengde. Økt alvorlighetsgrad i mange saker. Potensielt økende oppfølging av flyktningmottak (hvis det etableres i Gjøvik), herunder også økt bosetting av både enslige mindreårige og voksne. Kommunen fikk i desember 2014 et varsel om mulkt for store avvik i barneverntjenesten. Dette resulterte i en omstillingsplan som man er godt i gang med. En del av omstillingsarbeidet er å rigge tjenesten for lovlig drift, innbefattet å styrke personalressursen som ihht KOSTRA-statistikk viser at tjenesten er lavt bemannet. Tjenesten er gjennom 2015 tilført nye ressurser. Rådmannen vurderer at det likevel ikke tilstrekkelig for å ha en lovlig drift i alle ledd i organisasjonen. Rådmannen foreslår å tilføre barneverntjenesten ytterligere midler for å oppfylle lovens minimumskrav med tanke på forsvarlig saksbehandling og yte rett tiltak til rett tid. I tillegg til å etablere forsvarlig drift i henhold til dagens oppgaver, vil pkt 1-4 over legge ytterligere press på tjenesten. Dette vil medføre at arbeidet med å lukke avvik hos fylkesmannen vil ta lenger tid enn både ønskelig og planlagt. Varsel om mulkt er fortsatt gjeldende, og en utsettelse av arbeidet med å lukke avvik kan resultere i at fylkesmannen iverksetter varselet og gir kommunen dagmulkt for manglende lovlig drift. Nøkkeltall og statistikk BARNEHAGE Tabell 1: Antall barn pr. årsverk Antall barn pr. årsverk i Gjøvik er flere enn Lillehammer, Hamar, Larvik, landssnittet og vi er likt med kommunegruppe13. Kun Vestre Toten og Ringerike har flere barn pr årsverk. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 67 Tabell 2: Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter pr. innbygger 1 -5 år viser at Gjøvik er lavere enn de vi sammenligner oss med, bortsett fra Vestre Toten og Ringerike. Tabell 3: Pedagogtetthet - Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 2014 Gjøvik Lillehammer Hamar Larvik 41,1 34,1 34,5 35,2 Vestre Toten 34,5 Ringerike 33,8 Gruppe 13 35 Gj.snitt landet 35 Nasjonal målsetting ifht. pedagogtettheten i barnehager er 50 % - vi nærmer oss denne målsettingen og har høyest prosentandel ansatte med barnehagelærerutdanning av de vi sammenligner oss med. Dette er av stor betydning for kvaliteten i barnehagen. Tabellene viser at Gjøvik kommune er en kostnadseffektiv barnehagekommune som leverer gode tjenester til småbarnsfamiliene. Nye og krevende nasjonale føringer om kvalitet og utvikling i barnehagesektoren krever kompetente- og nok voksne i barnehagene. SKOLE Lærertetthet Lærertetthet i ordinær undervisning («gruppestørrelse 2» i GSI) ligger for 2014 på 16,9 (nasjonalt 16,8). Det understrekes at Vardal ungdomsskole er med i et 4-årig prosjekt (2013/14 -2016/17) hvor skolen er tildelt 4 lærerstillinger ekstra. Disse stillingene er rapportert inn som en del av den ordinære opplæringen og er tatt med når gruppestørrelsen regnes ut. Uten disse stillingene ville tallet 16,9 vært høyere. Uansett ligger Gjøvik dårligere an enn landet som helhet når det gjelder gruppestørrelse i ordinær undervisning. Spesialundervisning Andelen elever med vedtak om spesialundervisning er noe økende. Det er elever som ikke har utbytte av den ordinære opplæringen som har krav på vedtak om spesialundervisning. Når lærertettheten minker er det vanskeligere å få til god nok tilpasset opplæring. En FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 68 konsekvens av det er at færre har utbytte av den ordinære opplæringen og dermed har krav på vedtak om spesialundervisning. Andel elever Gjøvik m/vedtak om spesialundervisning 20122015 GK total u/GLS 10,00 8,00 6,00 7,55 7,63 2014 2015 6,58 5,88 4,00 2,00 0,00 2012 2013 Antall tospråklige elever Andelen elever med vedtak om særskilt språkopplæring er økende. Andel elever Gjøvik med vedtak særskilt språkopplæring 12,0 10,0 8,5 10,0 9,2 7,7 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 2012 2013 2014 2015 TVERRFAGLIG FAMILIETEAM TFT har så langt i 2015 (01.10.15) hatt 50 flere henviste saker sammenlignet med 2014. Antall henviste er pr 01.10 er 186 nye saker. Av disse er 34 % barnevernssaker. Alder: 0-6 år: 30 %, 7-12 år: 40 %, 13-18 år: 22 %, voksen: 8 % FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 69 SEKTOR FOR HELSE OG OMSORG MÅL 2016 / 2016-2019 Måltabell MÅLTABELL - HELSE OG OMSORG FOKUSOMRÅDER: MÅL 2016 / 2016-2019: ØKONOMI: Budsjettavvik - i % BRUKERE : (Brukertilfredshet og kvalitet ) Mottakere av tjenester (Hj tj + inst) pr. 1000 innb 80 år og over (KOSTRA) Mottakere av hjemmetjenester pr. 1000 innb 0-66 år (KOSTRA) Antall korttidsopphold Antall vedtak hverdagsrehabilitering Antall brukere som har individuell plan Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning (KOSTRA) MEDARBEIDERE: Sykefravær Medarbeidertilfredshet - ny undersøkelse innføres i 2015. Status Mål Fakta Prognose 2014 2015 2016 2019 -1,5 % 0,0 % 0,0 % 110 80 475 26 1 400 60 162 80 437 25 1 350 150 200 80 408 19 1 500 250 225 85 11,0 % 10,2 % 9,8 % 9,5 % 479 27 1 405 Kommentarer Det jobbes kontinuerlig med tiltak for å ha færrest mulig overbelegg i egen tjeneste, kjøp av private plasser og døgn SI. Antall overbelegg i sykehjem er redusert med 26.siden 2 tertial, døgn ved Sykehuset Innlandet holder seg stabilt lave, og det er ikke foretatt kjøp av plasser på Steffensrud siden mai. På tross av nedgangen i antall døgn, er etterspørselen fra SI fortsatt høyt. Sektoren har da satset på hjemmebaserte tjenester og hverdagsrehabilitering. Dette er tiltak som er med på å gjøre brukere og ansatte mer fokusert på at den vanlige hverdagen skal fungere hjemme hos bruker. Saksbehandlingen på korttidsplasser er også vurdert nøyere opp mot vedtatte kvalitetsstandarder. PRIORITERINGER Drift 1. Styrke kompetansen i alle tjenester for å bidra til å bo lengst mulig i eget hjem. 2. Styrke brukermedvirkning. 3. For personer som får funksjonsfall skal det settes inn tiltak slik at de blir mest mulig selvhjulpne. 4. Helse og omsorg skal ha fokus på helsefremmende og forebyggende tiltak slik at flest mulig klarer seg selv. Dette iverksettes med tiltak i alle tjenester. 5. Styrke tverrfaglig samarbeid internt og eksternt Utvikling 1. Effektivisere og kvalitetssikre pasient- og brukerforløp. 2. Satse på hverdagsrehabilitering, egenmestring og aktiv omsorg. 3. Utvikle tjenester til personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 70 4. Videreutvikle samarbeidet med fastlegene. 5. Benytte velferdsteknologi aktivt. UTVIKLINGSTREKK Helse og omsorg har en stor utfordring i å etablere gode løsninger innenfor dagens økonomiske rammer. Det ble i 2015 brukt mange flere årsverk enn det var budsjettert for. Det er svært bekymringsfullt med den videre økningen i antall timer og vedtak innenfor de store tjenestene, og dette er lovpålagte oppgaver som tjenestene vanskelig kan styre. Spesielt kan nevnes ivaretakelse av personer innenfor demens, psykisk helse og rus, men det er også en realitet at kommunen har et høyt antall brukere under 67 år som har et livslangt behov for omfattende og tilpassede tjenester. I tråd med samhandlingsreformen vil det kreves mer spesialisering og bedre medisinsk og tverrfaglig oppfølging av sektorens brukere. I tillegg vil det være en stor utfordring i å rekruttere nok personell. Fra 2025 vil Gjøvik få en stor økning i den eldste delen av befolkningen. Det skal samtidig ytes tjenester til personer i alle aldersgrupper, og det øker også utfordringene med dagens samfunnsutvikling. Fremover må kommunen omstille tjenestetilbudet for å møte en annen virkelighet enn den som er kjent for Helse og omsorg i dag. Det blir større forventninger fra innbyggerne, høyere levealder, endret bosettingsmønster, og kravene til samhandling både internt og eksternt vil bli større. Det blir viktig at Gjøvik er forberedt på å benytte ny teknologi, nye samarbeidsformer, gode og effektive pasientforløp, og i større grad legge vekt på å utnytte ressursene bedre i familiene og med frivillige. Sektoren forventer å foreta strengere prioriteringer for å kunne betjene de som har størst behov, og vedtatte standarder må gjennomgås for å tilpasses dagens virkelighet. Helse- og omsorgsplan 2025 som ble vedtatt i Gjøvik kommunestyre i 2009 og revidert i 2013, ble utarbeidet med tanke på å forberede Gjøviksamfunnet på samhandlingsreformen. Denne planen ligger til grunn når kommunen gjennom styringsdokumentet vurderer nye behov for endring og omstilling for å nå befolkningens fremtidige helse og omsorgsbehov. For å opprettholde et desentralisert tjenestetilbud som bygger på seks omsorgssentre er det nødvendig å foreta en vurdering av hvordan tjenestene skal innrettes. Det vil ikke være behov for sykehjemsplasser ved alle sentre, derimot er det økende behov for omsorgsboliger med døgnbemanning som kan gi et mer differensiert tilbud til flere grupper. De hjemmebaserte tjenestene vil på denne måten måtte utvikles i takt med økende behov. Ytterligere spesialisering og økt fokus på mestring, rehabilitering og medisinsk behandling betyr et enda større behov for utvikling av Haugtun omsorgssenter og omlegging til korttidsplasser. Gjøvik har gjennom flere år hatt fokus på at de fleste skal ha mulighet for å bo i eget hjem så lenge de ønsker og klarer det. Korttidsplasser vil alltid være en del av det kommunale FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 71 tilbudet, for de som i perioder trenger det. «Lov om kommunale helse og omsorgstjenester» pålegger kommunen ansvar for å gi den enkelte forsvarlig helsehjelp, og mange mener dette bare kan gis i form av en sykehjemsplass. Dette tilbudet kan i noen tilfeller innebære en sterk inngripen i den enkeltes privatliv. Rådmannen mener at de som får et behov for hjelp når et funksjonsfall inntrer, har et ønske om rask hjelp uavhengig av boform. Hjemmet er en viktig del av et menneskes liv, derfor anser rådmannen det som en viktig kommunal rolle å legge til rette for at så mange som mulig skal kunne bo hjemme, eller i en tilpasset bolig, så lenge som mulig. Det finnes ordninger for tilpasning av boliger i ulike livsfaser, og det finnes ny teknologi som gjør det enklere og tryggere å bo hjemme. Dette kjennetegner da en helse- og omsorgstjeneste i Gjøvik som bygger opp rundt den enkelte innbygger for å gi mulighet for et mest mulig verdig og selvstendig liv. Skal Gjøvik lykkes i det så trenger ansatte og ledere enda bedre kompetanse på bl.a innholdet i begrepene hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering, da dette både er et nytt tankesett og en arbeidsmetode. Den enkelte bruker er ekspert på seg selv, det er det som er utgangspunktet for all tjenesteyting. Personalet skal bistå brukerne i å utvikle ferdigheter slik at de kan ta mest mulig ansvar for eget liv. Dette vil bety endringer i forventninger og holdninger hos både brukere og ansatte. Myndighetenes krav til dokumentasjon og bedre styring av tjenestene vil i årene som kommer fortsatt representere en utfordring for sektoren. De ansatte bruker mye tid på dette viktige arbeidet. De siste årenes satsing innenfor IKT gir mulighet til å bruke elektronisk pasientjournal og elektronisk samhandling innad i kommunen og mellom kommunen og sykehus/andre instanser i tråd med gjeldende krav, og dette er svært viktig for god pasientflyt og dermed større mulighet for at «rett pasient havner på riktig sted til riktig tid». Nøkkeltall og statistikk FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 72 I 2015 har antall brukere med vedtak om helsehjelp i hjemmetjenesten økt betraktelig, og antall vedtakstimer økte med 568 fra 1. til 2. tertial. Det forventes en mer markant økning i antall vedtakstimer med 32 nye heldøgnsbemannede boliger og avvikling av 10 sykehjemsplasser, som er rådmannens forslag. Vedtakstid og behov for psykisk helsearbeid svinger gjennom året. Det er stort fokus på rehabilitering og revurdering av vedtak. Enkeltpersoner får marginal oppfølging iht. standarder og tildelingspraksis. Dårlig fungerende personer med større hjelpebehov må ha en høyere innsats i avgrensede perioder, for å kunne nå mål om rehabilitering. OVERSIKT OVER VENTEDØGN/OVERBELEGGSDØGN 2015 Overbelegg sykehjem Kjøp av private plasser (Steffensrud) Døgn Sykehuset Innlandet SUM Jan 39 5 142 186 Feb 65 36 142 243 Mar 70 29 134 233 Apr 34 37 81 152 Mai 62 4 77 143 Jun 38 0 70 108 Jul Aug 48 0 19 67 43 0 20 63 FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE Sep Okt 36 0 43 79 17 0 20 37 73 NAV GJØVIK MÅL 2016 / 2016-2019 Måltabell MÅLTABELL - NAV FOKUSOMRÅDER: Status Fakta Mål Prognose MÅL 2016 / 2016-2019: 2014 2015 ØKONOMI: Budsjettavvik - i % -9,0 BRUKERE : (Brukertilfredshet og kvalitet ) Andel personer med nedsatt arbeidsevne med overgang til arbeid (NAV) 40 % 44 Andel arbeidssøkere med dagpenger med overgang til arbeid (NAV) 69 Andel arbeidssøkere uten dagpenger medovergang til arbeid (NAV) 54 Andel deltakere med overgang til arbeid/utdanning etter Introduksjonsprogrammet 40 % 45 Andel deltakere med overgang til arbeid/utdanning etter Kvalifiseringsprogrammet 35 % 30 Andel med nedsatt arbeidsevne 20-29 år med godkjent aktivitetsplan (NAV) 55 MEDARBEIDERE: HKI (i statlig regi, men for alle ansatte) 22,5 22,5 Medarbeidertilfredshet: I kommunal regi, (men for alle ansatte) - ny undersøkelse innføres 2015. Sykefravær 8,0 % 10,0 2016 2019 % 0,0 % 0,0 % % % % % % % 45 70 55 47 40 85 50 72 57 50 40 90 % % % % % % % % % % % % % 23 24 6,7 % 6,7 % Kommentarer Målene i måltabellen er i all hovedsak knyttet til overgangen til arbeid. Dette er effektmålet av alle iverksatte arbeidskvalifiserende tiltak og kvaliteten i den oppfølgingen som utføres. Overgang til arbeid er et mål i seg selv, samtidig som det er den viktigste enkeltfaktoren for å redusere fattigdom. Overgang til arbeid for personer med nedsatt arbeidsevne viser andelen som har stått utenfor arbeidslivet over lengre tid på grunn av helsemessige utfordringer, og som har kommet tilbake i hel- eller deltidsjobb. Overgang til arbeid for personer uten dagpenger omfatter i stor grad personer med økonomisk sosialhjelp som har kommet ut i arbeid. I tillegg måles det konkrete resultatet i form av overgang til arbeid og/eller utdanning etter gjennomført Kvalifiseringsprogram. Ungdom under 30 år er en prioritert gruppe. Det er et krav fra statlig side at 90 % av unge med nedsatt arbeidsevne til en hver tid skal ha en godkjent aktivitetsplan for å sikre framdrift og kvalitet i oppfølgingsarbeidet. Arbeidsledigheten er forholdsmessig høyere for gruppen innvandrere enn befolkningen som helhet. Det er derfor et mål å øke overgangen til arbeid og utdanning etter fullført Introduksjonsprogram. UTVIKLINGSTREKK Gjennom 2015 har det vært en svak økning i antall arbeidsledige og tilhørende økning i personer som søker økonomiske ytelser fra NAV, bl.a økonomisk sosialhjelp. Et strammere arbeidsmarked nasjonalt vil også kunne påvirke Gjøvikregionen i 2016. Det er derfor nødvendig å styrke innsatsen for å få flere i arbeid og færre på stønad. NAV-veilederes FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 74 ressurser må prioriteres brukt til motivasjons-, endrings- og veiledningsarbeid, samt tilrettelegging for at både statlige og kommunale tiltak benyttes. Økt bosetting av flyktninger krever at integreringsarbeidet styrkes med konkrete tiltak, samhandling med øvrige tjenester i kommunen, frivillige organisasjoner og næringslivet. Utvikling av innhold og kvalitet i Introduksjonsprogrammet videreføres i samarbeid med Gjøvik Læringssenter. NAVs Stampevegen Produksjon og Service benyttes også aktivt i dette arbeidet som praktisk læringsarena. Gjøvik kommune disponerer et stort antall utleieboliger gjennom Gjøvik Boligstiftelse. En bedre utnyttelse av boligmassen krever systematisk arbeid med administrasjon og forvaltning av kommunes utleieboliger, inkludert Husbankens ordninger. Det er også nødvendig å vurdere behovet for å skaffe tilveie egnete boliger dersom det er mangel på en type bolig, beliggenhet e.l. Bekjempelse av fattigdom gjennom tidlig innsats overfor unge som står utenfor skole og arbeid videreføres. Dette gjøres både innenfor ordinære tjenester og gjennom prosjekter. Målet om at alle under 30 år skal være i aktivitet søkes gjennomført ved hjelp av både statlige og kommunale virkemidler. Nøkkeltall og statistikk 100 90 80 70 50 Andel med nedsatt arbeidsevne 20-29 år med godkjent aktivitetsplan 40 MÅL 2015 60 30 20 10 0 Dette er et nytt mål satt av NAV sentralt i 2015 som vil bli videreført i 2016. NAV Gjøvik har i likhet med flere andre NAV-kontor manglende måloppnåelse, og må rette oppmerksomheten på systematisk og målrettet oppfølging mot aktivitet og arbeid for denne brukergruppen. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 75 SEKTOR FOR SAMFUNNSUTVIKLING MÅL 2016 / 2016-2019 Måltabell MÅLTABELL - SAMFUNNSUTVIKLING FOKUSOMRÅDER: MÅL 2016 / 2016-2019: ØKONOMI: Budsjettavvik - i % BRUKERE : (Brukertilfredshet og kvalitet ) Næringsutvikling. Resultat/plassering NæringsNM (NHO-måling) Bolig- og næringstomter. Antall solgte boligtomter / antall solgte dekar næringstomter Byutvikling. Bruk av avsatte kommunale "byinvesteringsmidler" Attraktivitet, kultur og idrett. Antall solgte billetter gjennom kommunens billettsystem: Kino / andre kulturarrangementer Bioøkonomi, landbruksbasert næringsutvikling. Endring areal i aktiv drift (dekar) Antall miljøfyrtårn MEDARBEIDERE: Sykefravær - i % Medarbeidertilfredshet - ny undersøkelse innføres i 2015. Status Mål Fakta Prognose 2014 2015 2016 2019 5,2 % 0,0 % 0,0 % 15 20 15 10 2 / 37 5 / 15 10 / 25 15 /30 100 % 100 % 100 % 100 % 108.000/ 113.000/ 113.000/ 115.000/ 13.000 17.000 18.000 20.000 +263 +15 +200 +250 23 28 33 40 5,0 % 5,0 % Kommentarer 1. Gjøvik kommune skal være en av de beste kommunene i landet mht. næringsutvikling basert på antall arbeidsplasser, bedriftenes vekst og lønnsomhet, antall nyetableringer og størrelse. 2. Gjøvik kommune skal sørge for at det er tilstrekkelig med attraktive og byggeklare bolig- og næringstomter i ulike deler av kommunen. 3. Byutvikling - Gjøvik kommune skal bidra til å realisere areal- og transportplanen, og skape gode offentlige rom, møteplasser og kulturarenaer. Skape bedre kontakt med Mjøsa. 4. Gjøvik skal være en attraktiv kommune både for innbyggere, tilreisende og bedrifter. Sentralt her er gode fritidstilbud, kultur og idrett, trivsel og bygging av omdømme og identitet samt arbeid med stedsutvikling. 5. Sette fokus på ”den grønne verdiskapingen” i Gjøvik som er Opplands største landbrukskommune og bli ledende innenfor bioøkonomien og satsingen på klima- og energitiltak. Gjennomføringen av prosessen med etablering av ny kommunal planstrategi er en viktig oppgave i begynnelsen av 2016 som vil legge grunnlaget for både innholdet i og omfanget av den kommunale planleggingsvirksomhet i kommunestyreperioden, herunder eventuell revisjon av hele eller deler av kommuneplanen. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 76 Gjøvik skal følge opp og videreutvikle kommunens satsning innenfor by- og stedsutvikling – bl.a. gjennom boligpolitisk handlingsplan, sluttføring av strandsoneplanen, sentrumsplan, planarbeid Huntonstranda m.m. ATP (areal- og transportplanlegging) med sykkelbysatsingen, lokal gåstrategi, kollektivtransport, gatebruksplan og parkeringsstrategi, ny vegarm inn til sentrum m.m. vil også være sentralt i en slik satsning. Når det gjelder Campus Gjøvik skal busstrasé (Berghusvegen), parkering og annen arealbruk avklares i planperioden. Videre skal kommunen være pådriver for ytterligere opprusting i Gjøvik sentrum, bl.a. Fahlstrøms plass og Jernbaneparken sør, utrede alternativer mht. lokalisering av nytt storsykehus og starte prosess med stedsutvikling på Biri. Rekruttering av næringspådriver og markedsfører av Gjøvik, samt ny utbyggingssjef forventes å bidra til økt aktivitet. Sette fokus på bioøkonomi og grønn næringsutvikling, følge opp Landbruksmeldingen for Gjøvik og forvalte den økonomiske tiltakspakken for landbruket etter vedtak. Stimulere satsningen på bioenergi, klima og miljø samt økt bruk av tre i kommunale og private nybygg. Landbruket i Gjøvik har et lavere antall bruksnedleggelser enn landsgjennomsnittet, og både produksjon og arealressurser i drift øker. Videre øker tømmeravvirkningen betydelig, og er nå størst blant kommunene i Oppland. Gjøvik skal ha et attraktivt, kompetent og innovativt næringsliv. Økte ressurser til næringsutviklingsarbeid og organisering av dette er fulgt opp gjennom budsjettprioriteringer for 2016 og administrativ omorganisering. Et næringsutviklingsprogram for Gjøvik ble startet i 2015. Igangsatt utviklingsarbeid i forbindelse med utvikling av Campus Gjøvik og prosjektarbeidet rundt Studiebyen Gjøvik videreføres. Etablering av Campus Gjøvik Science Network skal bidra til økt anvendelse av forskning til næringsetableringer. Gjøvik skal ha et bredt kulturtilbud for alle i hele kommunen, særlig skal tilbud til barn og unge og målgrupper med behov for spesiell tilrettelegging prioriteres. Kommunen skal også bidra til rammevilkår for at lokale ”spydspisser” og talenter utvikler seg og kan representere kommunen utad innen både kunst og idrett. Generelt skal det legges en bevisst strategi knyttet til positiv omtale og omdømmebygging av Gjøvik kommune og Gjøvik by. Gjøvik kultursenter med ”Kultur langs elva” skal videreutvikles til å bli et midtpunkt for gode kulturopplevelser i Gjøvikregionen. Dette inkluderer en satsning på Gjøvik bibliotek og litteraturhus som formidlingsarena, Gjøvik gård som bypark og kultursenter, Gjøvik kino og scene som kulturhus, og ikke minst en bevissthet rundt videreutvikling av nye arenaer. De frivillige kultur- og idrettsorganisasjonene skal gis gode rammevilkår. Det skal tilrettelegges og utvikles gode møteplasser, og opprettelse av en ny frivilligsentral i Hunndalen skal prioriteres. ”Musikkregionen Gjøvik” er en viktig satsning, og Gjøvik kommune skal være en aktiv bidragsyter for etablering av kulturnæringer, herunder et ”Orkester Innlandet”. Gjøvik kunst- og kulturskoles posisjon som ressurssenter for kunstfag skal også styrkes. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 77 UTVIKLINGSTREKK Sektor for samfunnsutvikling er ”mulighetenes sektor”, hvor det lokale handlingsrommet er stort. En del oppgaver er lovpålagt forvaltning og planlegging. Men sektoren har også mange oppgaver knyttet til utvikling og utadrettet aktivitet som er ”selvpålagt”. Sentrale myndigheter har forventninger som er retningsgivende for kommunens planlegging der følgende tema vil bli prioritert: By- og tettstedsutvikling, samferdsel og infrastruktur, verdiskaping og næringsutvikling, natur, kulturmiljø og landskap, klima og energi samt helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. En del oppgaver vil bli gjennomført som regionalt samarbeid. Sektoren har fokus på å fremme mulighetene innenfor næringslivet, bidra til gode kulturog fritidstilbud, sørge for å ha tomtereserver for bolig og næring og skape positiv byutvikling og stedsutvikling. Erfaringer viser at offensiv utviklingskultur i en kommune og god samhandling på tvers av næringsliv og offentlig sektor medfører god næringsutvikling. Kommunens tjenester skal bli et fortrinn i utviklingen av det lokale næringslivet. Det er et mål for Gjøvik kommune å være et attraktivt sted å leve, bo og arbeide. Forskning viser at attraktivitet er av stor betydning for både å beholde og tiltrekke innbyggere og bedrifter til en kommune. Det konkluderes med at tilgjengelighet på arbeidsplasser, attraktive boliger og gode fritidstilbud og møteplasser og sentra bidrar til å nå målsetningen. Kommunens satsing på kultur- og idrettstilbud er således av betydning for samfunnsutviklingen. Videre peker en aktiv by- og stedsutvikling seg også ut som sentralt for å skape økt stolthet og engasjement hos innbyggere og i næringslivet. For å lykkes i konkurransen må bedriftene bli mer attraktive for mennesker med rett kompetanse. Et godt omdømme er avgjørende for å lykkes med offensiv satsing på næringsutvikling og stimulere til økt verdiskaping. Et godt omdømme skapes først og fremst gjennom å levere gode resultater og å informere om disse. Tiltak og samarbeid om utvikling av Gjøvik som universitetsby blir en viktig oppgave i årene framover. Studentmeldingen fra 2015; plan for utvikling av Gjøvik som studentby, gir ambisjonsnivå og kommunalt engasjement innenfor området som har betydning for at studenter vil søke seg til Gjøvik og trives her. Samarbeid med NTNU Gjøvik og det øvrige utdannings- og kompetansemiljøet i Gjøvik blir viktig i arbeidet med å ta Gjøvik inn i framtida. Samfunnssikkerhet og folkehelse (se egne kapitler) er områder som i økende grad vil være med å sette preg på den videre samfunnsutviklingen. Nyere lovverk setter flere krav til både den kommunale virksomhet og hensyn som skal ivaretas i samfunnsutviklingsarbeidet. Kulturlivet skal vokse ut fra et lokalt engasjement. Et rikt kulturliv preget av mangfold, frihet og integritet er et viktig mål. Økt kompetanse innen markedsføring og arrangement kan øke besøkstallene. Folkebibliotekene har fått økt ansvar for aktiv formidling, og skal styrkes som arena for offentlig samtale og debatt. Gjøvikregionen har vedtatt en målrettet og langsiktig satsing på prosjektet ”Musikkregionen i Gjøvik”. Målsettingen er at flere skal kunne leve som profesjonelle kulturformidlere, samt at publikum skal få gode kulturopplevelser i Gjøvikregionen. Kulturskolen skal i tillegg til tradisjonell undervisning også være et ressurssenter for allmenn kunstformidling. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE 78 Frivillige virksomheter er samfunnsbyggende og gir fellesskap og kompetanse. Men ”egosamfunnet” griper om seg og færre engasjerer seg i frivillig arbeid over tid samtidig som samhandlingsreformen bidrar til forventning om økt bidrag fra frivillige. Fedme og livsstilssykdommer er en utfordring i samfunnet, og flere blir psykisk syke. Et godt kunst-, kultur- og idrettstilbud er et viktig bidrag til å styrke folkehelsen. Kommunestyret vedtok nylig en Ungdomspolitisk strategi. Oppfølgingen og iverksetting av tiltak i tråd med denne vil være en del av det videre samfunnsutviklingsarbeidet. De tilbakemeldinger og innspill som legger i innbyggerundersøkelsen som ble lagt fram i 2015 må drøftes nærmere og eventuelt følges opp med tiltak. I forhold til samfunnsutvikling vil den befolkningsutvikling en ser medføre endringer. Innvandring og flyktningetilstrømning vil framover medføre at innvandrerandelen i Gjøvik fortsatt vil vokse. Dette kan by på utfordringer som må håndteres, men kan også berike samfunnet – ved at Gjøvik blir et stadig mer flerkulturelt og internasjonalt lokalsamfunn. Nøkkeltall og statistikk Netto driftsutgifter til kultursektoren er kr. 1786,- per innbygger. Dette er 10 % under landsgjennomsnittet, mens Lillehammer og Hamar bruker mer enn landsgjennomsnittet. Disse bruker mer på henholdsvis bibliotek og idretts- og kulturbygg. Positive tiltak innenfor kultur og idrett har svært stor betydning for trivsel, tilhørighet og attraktivitet, og kan være med å bygge opp under et enda bedre omdømme. Fra 2012 til 2015 har det vært en nedgang i antall bønder (søkere om produksjonstilskudd) i Oppland på 333 stk., dvs. 6,7 %, mens landsnivået er 6,3 %. I Gjøvik er nedgangen kun seks bønder, noe som tilsvarer 2 %. Og produksjonsarealet har økt med 1030 dekar i vår kommune, mens nedgangen i Oppland er 8982 dekar i perioden. Å finne noen enkel forklaring på dette er vanskelig, men stimuleringspakken til kommunen er positivt mottatt i næringen. Gjøvik ligger som nummer 15 i Nærings-NM (NHO) i 2014, mens gjennomsnitt for de ti siste årene er nummer 33. Dette er på samme nivå som Lillehammer, mens Hamar ligger 20 plasser bak. Gjøvik scorer best på størrelse (bedrifter) og nyetablering. Det vises til aktuell statistikk i kommunens Årsrapport 2014 og i Nøkkeltallshefte 2015. FORSLAG TIL STYRINGSDOKUMENT 2016 FOR GJØVIK KOMMUNE
© Copyright 2024