ÅRSMELDING 2014 - Hordaland fylkeskommune

ÅRSMELDING 2014
Bergensprogrammet
i samfunnet
Bergensprogrammet for transport, byutvikling
og miljø er vedtatt av Stortinget. I perioden
2002-2014 er det investert for vel 13 milliarder
kroner i samferdselsprosjekter i Bergen.
Programmet omfatter kollektivtiltak, gang- og
sykkelveger, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet
i sentrum, trafikksikkerhetstiltak og nye vegprosjekter.
Helge Eidsnes
Regionvegsjef
Statens vegvesen
Bergensprogrammet gjennomføres i samarbeid
mellom Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen. Stortinget har
gjort vedtak om at Bergensprogrammet skal
videreføres frem til 2025, og at det i perioden
2012-2025 skal investeres for 9,42 milliarder
kroner. Se bergensprogrammet.no for mer
utfyllende informasjon.
Anne Iren Fagerbakke
Kommunaldirektør
Bergen kommune,
Byrådsavdeling for
byutvikling, klima og miljø
Denne meldingen er delt i tre deler. Første del
tar for seg hvordan Bergensprogrammet er
organisert, etatenes roller, samt mål og strategier.
Del 2 gir en orientering om aktiviteter og
resultater i regi av Bergensprogrammet i 2014,
og siste del er en overordnet presentasjon av
årsoppgjøret for 2014.
Rune Haugsdal
Fylkesrådmann
Hordaland fylkeskommune
Del 1
Oversikt
Mål og strategier 06
Slik jobber vi – organisering av Bergensprogrammet 08
Etatenes roller 10
Årshjul 11
Trafikkveksten skal dempes 14
Byutviklingen skal gi mindre
transportbehov 16
En større del av trafikkveksten skal
over på kollektivtrafikken 16
Del 2
Årets aktiviteter
og resultater
De investeringer som er gjort i infrastruktur
skal utnyttes bedre 19
Miljøbelastningen fra trafikk skal
reduseres 20
Sentrum skal skjermes for uønsket
trafikkpress 22
Det skal etableres et sammenhengende
gang- og sykkelvegnett 22
Det skal skje færre trafikkulykker 25
Det skal etableres et tilstrekkelig
finansieringsgrunnlag for tiltak 26
Inntekter og utgifter 30
Del 3
Årsoppgjøret
Investeringer 32
Planlegging 34
CV Bergensprogrammet 35
Del 1
Oversikt
Foto: Colourbox.com
Mål og strategier
Samfunnsutviklingen setter klare krav til samspillet mellom byutvikling og transportløsninger. Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø skal møte disse utfordringene. Programmet har satt seg ni delmål som skal bidra i riktig retning.
Trafikkveksten
skal dempes
Byutviklingen skal gi
mindre transportbehov
En større del av trafikkveksten skal over på
kollektivtrafikken
De investeringer som er
gjort i infrastruktur skal
utnyttes bedre
Miljøbelastningen fra
trafikk skal reduseres
Sentrum skal skjermes for
uønsket trafikkpress
Det skal etableres et
sammenhengende gangog sykkelvegnett
Det skal skje færre
trafikkulykker
Det skal etableres et
tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for tiltak
6 | Bergensprogrammet 2014
For å nå målene, er flere delstrategier tatt i bruk. I korte
trekk dreier dette seg om kollektivsatsing, trafikantbetaling,
parkeringstiltak, sentrums- og byutvikling, samt utbygging
av manglende ledd i det overordnede veinettet.
miljøforhold og trafikksikkerheten i sterkt trafikkerte byområde. Samtidig avlastes veinettet og kollektivtrafikken
styrkes. Innfartsparkeringer etableres ved de viktigste
knutepunktene.
Kollektivsatsing: En større del av persontransporten skal
over på kollektivtrafikk, og tiltak i denne retning vektlegges.
Det legges særlig vekt på persontransport mellom Bergen
sentrum og de største bydels- og regionssentrene.
Byutvikling: Bergen kommune har en byutviklingsstrategi
som legger til rette for god kollektivbetjening og dempet
vekst av bilbasert transport.
Trafikantbetaling (bompenger): Formålet er å dempe
den bilbaserte trafikkveksten og få flere til å reise kollektivt
eller sykle, særlig i de mest trafikkbelastede områdene.
Bompengeinntektene skal også gjøre det mulig å finansiere
denne type tiltak.
Parkering: Parkeringsavgifter brukes som et virkemiddel til
å få flere over på kollektiv, sykkel og gange, og kan bedre
Gang- og sykkelsatsing: Store og små tiltak for å oppnå
målet om et sammenhengende og helhetlig gang- og sykkelvegnett.
Sentrumsutvikling: Opprusting av sentrumsgater er et
prioritert område. Bergen sentrum er i stadig endring, og
arbeidet med å videreutvikle trafikkmønster og gatebruk er
derfor en kontinuerlig prosess.
Foto: Morten Wanvik
Bergensprogrammet 2014 | 7
Organisering av Bergensprogrammet
Kontaktutvalg
Terje Moe Gustavsen, vegdirektør, Statens vegvesen
Tom-Christer Nilsen, fylkesordfører, Hordaland fylkeskommune
Gustav Bahus, samferdselsutvalget, Hordaland fylkeskommune
Sveinung Valle, repr. opposisjon, Hordaland fylkeskommune
Rune Haugsdal, fylkesrådmann, Hordaland fylkeskommune
Martin Smith-Sivertsen, byrådsleder, Bergen kommune
Henning Warloe, byutviklingsbyråd, Bergen kommune
Asle Steiestøl Wingsternes, komité for miljø og byutvikling, Bergen kommune
Anne Iren Fagerbakke, kommunaldirektør, Bergen kommune
Politisk og administrativ ledelse
Statens vegvesen
Bergen kommune
Hordaland fylkeskommune
Leder: Vegdirektoratet v/vegdirektør
Sekretariat: Hordaland fylkeskommune
Styringsgruppe
Administrativ ledelse
Statens vegvesen
Bergen kommune
Hordaland fylkeskommune
Leder: Bergen kommune v/kommunaldirektør
Sekretariat: Bergen kommune
Anne Iren Fagerbakke, kommunaldirektør ved
byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø, Bergen
kommune
Rune Haugsdal, fylkesrådmann, Hordaland
fylkeskommune
Helge Eidsnes, regionvegsjef, Statens vegvesen
Mette Svanes, plansjef etat for plan og geodata, Bergen
kommune
Håkon Rasmussen, fylkesdirektør for samferdsel,
Hordaland fylkeskommune
Olav Finne, avdelingsdirektør vegavdeling Hordaland,
Statens vegvesen
Magnus Natås, Statens vegvesen
Rune Herdlevær, Bergen kommune
Øyvind Haga, fagdirektør for trafikketaten
(Bergen kommune)
Faglig koordineringsgruppe
Administrativt personell
Statens vegvesen
Bergen kommune
Hordaland fylkeskommune
Leder: Statens vegvesen
v/fylkesavdelingen Hordaland
Sekretariat: Statens vegvesen
8 | Bergensprogrammet 2014
Magnus Natås, Statens vegvesen
Sindre Lillebø, Statens vegvesen
Beate Mæsel, Statens vegvesen
Rune Herdlevær, Bergen kommune
Arild Hegrenæs, Statens vegvesen
Elin Gullbrå, Bergen kommune
Erlend Iversen, Hordaland fylkeskommune
John Martin Jacobsen, Hordaland fylkeskommune
Svein Heggelund, Bergen kommune
Prosjektgrupper
Mobilitetsarbeid
Sykkelbyen Bergen etc.
Faggruppe
Gang og sykkel
Frode Aarland, Statens vegvesen
Toril Klinker, Hordaland fylkeskommune
Einar Grieg, Bergen kommune
Kirsten Lysen, Bergen kommune
Geir Bartz-Johannessen, Bergen kommune
Faggruppe
Trafikksikkerhet
Trond Hollekim, Statens vegvesen
Robert Ølmheim, Bergen kommune
Tor Lunde, Rambøll
Mariette Madsgaard, Bergen kommune
Oddmund Krunenes, Statens vegvesen
Lise Ådlandsvik, Hordaland fylkeskommune
Faggruppe
Kollektiv
Erlend Iversen, Hordaland fylkeskommune
Audun Kvam, Asplan Viak (sekretær)
Robert Solend, Skyss
Svein Ystanes, Skyss
Ståle Furnes, Statens vegvesen
Per Berle, Bergen kommune
Svein Steine, Bergen kommune
Beate Riisnæs Eide, Statens vegvesen
Siren Eknes, Statens vegvesen
Faggruppe
Sentrum
Rolf Knudsen, Bergen kommune
Helge Hopen (sekretær)
Robert Solend, Skyss/Hordaland fylkeskommune
Marit Eidsnes Rogne, Statens vegvesen
Inge Edvardsen, Hordaland fylkeskommune
Kjell Erik Myre, Statens vegvesen
Bjarne Dale, Bergen kommune
Faggruppe
Kommunikasjon
Elisabeth Langeland Matre, Statens vegvesen
Helge Rong, Statens vegvesen
Rune Jenssen, Bybanen utbygging/Hordaland fylkeskommune
Ingrid Dreyer, Skyss/Hordaland fylkeskommune
Einar Grieg, Bergen kommune
Charlotte Villanger Nielsen, Statens vegvesen
Hilde Joranger Mæland, Hordaland fylkeskommune
Anne Kringstad, Bergen kommune
Store BP-prosjekter
Bybane
Ringveg Vest
Bergensprogrammet 2014 | 9
Etatenes roller
•
•
Bergensprogrammet omfatter alle
investeringstiltak på det 336 kilometer
lange fylkesvegnettet i Bergen. I tillegg
blir bybaneutbyggingen finansiert
gjennom Bergensprogrammet. Det er
Hordaland fylkeskommune som er ansvarlig
for utbygging, drift og vedlikehold av
Bybanen.
Hovedprioriteringene i finansierings- og
utbyggingsplanen for Bergensprogrammet
er vedtatt av Stortinget. Med grunnlag
i disse prioriteringene er det fylkeskommunen som endelig fastsetter årlig
budsjett gjennom vedtak av plan- og
byggeprogram for Bergensprogrammet.
•
Fylkeskommunen gir uttale til kommunale
plansaker og kan fremme innsigelse.
•
Fylkeskommunen inngår som en del av
den formelle, lokale forankringen av
bompengeinnkreving.
10 | Bergensprogrammet 2014
•
Bergen kommune er planmyndighet og
saksbehandler alle reguleringsplaner,
trafikkplaner, mm. før høring. Alle planer
etter Plan- og bygningsloven vedtas
politisk i Bergen kommune.
•
Bergensprogrammet er endelig godkjent
og vedtatt av Stortinget. Statens vegvesen
har ansvar for å sikre at gjennomføringen
av Bergensprogrammet foregår i samsvar
med Stortingets vedtak.
•
Med hjemmel i vedtatte reguleringsplaner inngår Bergen kommune
utbyggingavtale(r) med private som
sikrer bidrag til realiering av vedtatte
infrastrukturtiltak.
•
•
Kommunen er ansvarlig for parkeringspolitikken.
•
Kommunen fastsetter overordnete rammer
for arealbruk og transportløsninger
gjennom kommuneplanens arealdel.
Statens vegvesen er fylkeskommunens
apparat for planlegging og gjennomføring av tiltak på fylkesvegnettet.
I denne sammenheng er Statens
vegvesen underlagt fylkeskommunen,
og er å betrakte som en del av fylkesadministrasjonen. De aller fleste tiltak på
vegnettet innenfor Bergensprogrammet
blir derfor utført i regi av Statens vegvesen.
I enkelte tilfeller blir tiltak utført i regi
av eiendomsseksjonen i Hordaland
fylkeskommune.
•
Lokal delfinansiering gjennom
bompengeinnkreving er avhengig av
forankring og vedtak i Bergen kommune.
•
Statens vegvesen har et helhetlig
samfunnsansvar (blant annet gjennom
trafikksikkerhet og kollektivtransport) og
avgir uttale til kommunale plansaker.
•
Statens vegvesen har ansvar for riksvegnettet i Bergen. Dette har stor trafikal
betydning både regionalt, mellom bydeler
og inn mot sentrum. Sammen med tiltakene
i Bergensprogrammet utgjør dette viktige
og sentrale elementer i utviklingen av et
samlet, effektivt transportsystem
i Bergensområdet.
Viktige hendelser i 2014
Januar – februar – mars
•
Bergen bussterminal sør
åpner. Venterom og pauserom for sjåfører, syv avgangsperronger, 12 reguleringsplasser for ventende busser
April – mai –juni
•
•
•
Bystyret vedtar Trafikksikkerhetsplan for Bergen
2014-2017 (kommunale veier)
Åpning av kollektivfelt
Askøyvegen fv. 562 og rv.
555 inn mot Storavatnet
terminal
Bybanen Byggetrinn 2
Nesttun-Lagunen kåret til
«Årets anlegg 2013» (Byggeindustriens pris)
•
Sykkelfelt/veg med fortau
åpnet i Lars Hilles gate
•
Bystyret vedtar reguleringsplan for nytt Sandslikryss
•
Bystyret vedtar reguleringsplan for rundkjøring Kråkenes
•
Byrådet vedtar oppstart planarbeid for gang- og sykkelveg
med fortau langs gamle
Vossebanen fra Gamlehaugen
til Skjoldskiftet, høring av
planprogram
•
Byrådet vedtar trafikkplan for
sykkeltiltak i Fabrikkgaten
•
Byrådet vedtar høring av plan
for gang- og sykkelvegkryssing
av Fjøsangerveien
•
Bystyret vedtar reguleringsplan for gang- og sykkelveg
langs Bjørgevegen, mellom
Straumevegen og Sandeidet
Juli –august – september
•
Mobilitetsuken 2014, «Våre
gater, vårt valg»
•
Bystyret vedtar Handlingsplan for Trafikksikkerhet for
Bergen 2014-2017
(kommunale veier)
Oktober – november – desember
•
Åpning av gang- og sykkelvei langs Totlandsvegen,
Bjøllebotn-Ulsmåg skole
•
Start planarbeid Bybanen
sentrum-Fyllingsdalen, inkl.
høring av planprogram
•
Start kommunedelplan for
kollektivsystem mot vest,
inkl. høring av planprogram
•
Siste sprengingssalve
Bybanen byggetrinn 3 mot
Flesland
•
Hordaland fylkesting vedtar
Plan- og byggeprogram for
2015
•
Fylkesordfører og Avinor AS
signerer avtale om terminal
for bybanen som del av den
nye flyplassterminalen på
Flesland (ferdig i 2017)
•
Hesjaholtet: Kollektivsnuplass
ferdig, samt pauserom og
fasiliteter for bussjåfører
Bergensprogrammet 2014 | 11
Del 2
Årets
aktiviteter
og resultater
Med utgangspunkt i Bergensprogrammets
ni mål følger her en redegjørelse for tiltak,
resultater og aktiviteter i 2014. Mange av
tiltakene passer inn under flere av målene,
men vi har valgt å sortere dem etter det
målet de dekker mest.
12 | Bergensprogrammet 2014
Foto: Elisabeth Langeland Matre
1. TRAFIKKVEKSTEN SKAL DEMPES
Å endre befolkningens reisevaner er et langsiktig prosjekt,
og mange tiltak gir først effekt over tid. Likevel kan vi si
at vi er på rett veg. Reisevaneundersøkelsene fra 2008 og
2013 viser blant annet nedgang i antall bilførere og økning
i antall kollektivreisende i Bergen.
Utviklingen i biltrafikken i Bergen (se figur neste side)
måles i faste trafikktellepunkt, og gir et bilde på trafikkutviklingen for det området de teller. Sentrumskjernen er
definert som innenfor Nygårdstangen/Florida, Kalfaret,
Sandviken og Dokken/Nøstet.
Den nasjonale reisevaneundersøkelsen blir gjennomført
hvert fjerde år for å kartlegge befolkningens reisemåter.
Tallene i diagrammene til høyre viser fordelingen mellom
reisemåter på turer mellom bydelene Bergenhus, Årstad,
Fana og Ytrebygda ved målingene gjort i 2008 og 2013.
Mobilitetsuken 2014
Belønningsmidler
Belønningsmiddelordningen er et viktig bidrag til tiltak
for bedre kollektivtransport, økt sykkelandel og mindre
bilbruk i byområdene. Samferdselsdepartementet har en
fireårig avtale innenfor belønningsordningen med Bergen
kommune og Hordaland fylkeskommune. Effektmålene for
avtalen i perioden 2011-2014 er:
• Den samlede biltrafikken i bompengeringen i Bergen
skal ikke øke i avtaleperioden, selv om befolkningen
og/eller tallet på arbeidsplasser øker.
• Biltrafikken inn mot Bergen sentrum skal i perioder
med stor del av arbeidsreiser reduseres med fem
prosent i 4-årsperioden.
• Det er avtalefestet en utbetaling på 162 millioner
kroner i 2014. Disse midlene er integrert i oversiktene
i dokumentet over forbruk i 2014 (se årsmeldingens
del 3). Det utarbeides årlig egen rapport til Samferdselsdepartementet for bruken av belønningsmidler.
Mobilitetsuken 2014: Tre byråder stilte på åpningsdagen for å dele ut
frukt og effekter til dem som hadde valgt å ta bena eller sykkelen fatt
på vei til jobb. Foto: Elisabeth Langeland Matre, Statens vegvesen
14 | Bergensprogrammet 2014
«Våre gater, vårt valg» var tema for Europeisk Mobilitetsuke
2014. 16. – 22. september ble den markert i 18 norske
byer, og mer enn 1900 byer internasjonalt.
I Bergen ble det gjennomført en rekke arrangementer
og foredrag, alt fra gategym på parkeringsplassen til
frokostmøte om tredobling av kollektivtrafikken. Temaet
«Våre gater, vårt valg» ble blant annet synliggjort gjennom
Bilfri dag, gratis sykkelservice i bydelene, Park(ing)day,
visning av filmen «The Human Scale» på Bergen Kino og
foredrag ved byutvikler og sykkelentusiast Mikael ColvilleAndersen, bosatt i København.
Den internasjonale markeringen Park(ing)day 19. september
skapte stort engasjement i sentrum. Hensikten var å lage
grønne møteplasser på parkeringsplassene for å vise hva
man kan gjøre dersom bilene er borte. 180 kvadratmeter
gress ble lagt ut på ulike parkeringsplasser, og kreative
sentrumsaktører stilte med ulike innslag, alt fra gategym
til jamsession og utekafé. Bilfri dag 20. september ble også
godt besøkt. Nedre Korskirkeallmenning og deler av Kong
Oscars gate ble stengt, og barn og voksne deltok på ulike
aktiviteter i gatene.
Uken fikk god dekning i media gjennom papiravis, nett, radio
og tv.
Markeringen av Park(ing) day ble en suksess, 180 kvadratmeter gress
ble fordelt på flere parkeringsplasser i sentrum. På Møhlenpris flyttet
Nobel Bopel kaféen ut i gaten. Foto: Elisabeth Langeland Matre,
Statens vegvesen
Buss - 19 %
Bilfører - 54 %
Taxi - 1 %
Til fots - 9 %
Sykkel - 7 %
MC/moped - 1 %
Reisemiddelfordeling 2008
Reisemiddelfordeling 2013
Bilpassasjer - 9 %
Bilpassasjer - 8 %
Bybane - 14 %
Buss - 19 %
Bilfører - 46 %
Bilfører - 54 %
Taxi - 1 %
Buss - 14 %
Til fots - 9 %
Taxi - 1 %
Til fots - 10 %
Sykkel - 7 %
MC/moped - 1 %
Sykkel - 5 %
MC/moped - 1 %
Diagrammene viser fordelingen mellom reisemåter på turer mellom bydelene Bergenhus, Årstad, Fana og Ytrebygda ved målingene gjort gjennom reisevaneundersøkelsen i 2008 og 2013.
Reisemiddelfordeling 2013
Bilpassasjer - 8 %
Bybane - 14 %
Trafikkutvikling mot Bergen sentrum
Bilfører - 46 %
Kjøretøy
Buss - 14 %
per døgn
Taxi - 1 %
100 000Til fots - 10 %
Sykkel - 5 %
MC/moped - 1 %
80 000
60 000
40 000
20 000
1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014
Tellepunkt mot Nygårdstangen/sentrum
Tellepunkt mot sentrumskjernen
Bergensprogrammet 2014 | 15
2. BYUTVIKLINGEN SKAL GI
MINDRE TRANSPORTBEHOV
Det er tett sammenheng mellom arealbruk og transportbehov.
Et spredt utbyggingsmønster gir et stort behov for personbiltransport, mens en kompakt bystruktur i større grad muliggjør
gange, sykling og kollektivbetjening. For å redusere veksten
i personbiltransport må byutviklingen legge vekt på korte
avstander, gode kollektivtilbud og et godt gang- og sykkelvegnett. Fortetting i knutepunkt som bydelssentre og lokalsentre
gjør at befolkningen ikke er avhengig av bil til daglige gjøremål.
Det tar lang tid å oppnå effekt av byutvikling på transportbehovet. Det er derfor utfordrende å måle virkningene
over så kort tid som 12 år, men det er likevel riktig å si at
vi er på rett vei. Bergensprogrammet og kommuneplanens
arealdel henger nøye sammen, der utbygging av gang- og
sykkelveger, bybane og andre kollektivtiltak bygger opp
under kommuneplanens satsing på fortetting. Utbygging
av Bybanen er et godt eksempel, der er det i dag stor
byggeaktivitet i prioriterte områder langs traseen.
I 2014 ble områdereguleringsplan for Paradis lokalsenter
vedtatt, - en plan som tilrettelegger for stor fortetting
med boliger og næringsvirksomhet inntil Bybanen. Plan
for Mindemyren ble også vedtatt, med trasé for Bybanen
og tilrettelegging for ca 20 000 nye arbeidsplasser og flere
tusen nye boliger. I tillegg ble det startet opp planarbeid
for knutepunktsfortetting i Indre Arna og Fyllingsdalen.
Bergen kommunes planprogram for kommuneplanen ble
vedtatt 19.november 2014. Her står bl.a.: «Det må utvikles
en tettere og mer kompakt by med korte transportavstander
mellom bolig, arbeidsplasser og serviceområder. For å nå
målet om vekst og fortetting er det behov for økt fokus
på Bergen sentrum og nye strategier for gjennomføring av
vedtatt fortettingsstrategi.» Det er lagt opp til at Samfunnsdelen skal være vedtatt i Bergen Bystyre i juni 2015.
I arealdelen skal det drøftes et fremtidig transportsystem som
beskytter Bergensdalen og senterområdene mot gjennomgangstrafikk, og som prioriterer kollektivtransport og næringstransport
fremfor privatbilisme. Arealdelen vil bli fremmet i 2016.
3. EN STØRRE DEL AV TRAFIKKVEKSTEN
SKAL OVER PÅ KOLLEKTIVTRAFIKKEN
Tiltak som kan bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikken
er viktig for å styrke kollektivtrafikkens konkurranseevne, både
når det gjelder reduksjon av reisetid og å gi de reisende en
mer forutsigbar reisetid. Antall kollektivreisende er stadig
stigende, og bare på Bybanen økte antallet påstigninger
med 300 000 fra 2013. I 2014 er det gjennomført ulike
fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikken, samt
oppgradering av holdeplasser:
Opprusting av Bergen busstasjon, terminal sør.
Terminalen er et kollektivknutepunkt for rutebusser
i hele Hordaland. For første gang er terminalen universelt
utformet og tilgjengelig for alle. Åpnet mars 2014.
Sanntid og universell utforming. I 2014 er 28 holde-
16 | Bergensprogrammet 2014
plasser opprustet i Bergen. Oppgraderingen inkluderer
universell utforming, tilpassing til bussmateriell og nødvendig
fysisk tilrettelegging. 46 holdeplasser ble tilrettelagt for
etablering av sanntidsinformasjon.
Kollektivsnuplass/reguleringsplass Hesjaholtet. Ny
endeholdeplass med reguleringsplasser for buss, samt
sjåførfasiliteter. Realisering av tiltaket gir en mer hensiktsmessig trasé for stamlinje 4.
Kollektivfelt Askøyvegen. På strekningen mellom
Olsviktunnelen og kryss Storavatnet er det etablert et 700
meter langt kollektivfelt. Prosjektet er slått sammen med
etablering av kollektivfelt på rv. 555 mellom Olsvikkrysset
og Storavatnet terminal.
Hvordan fungerer sanntid-systemet?
Det sentrale
systemet mottar
kjøretøyenes posisjon, sammenligner
med rutetabeller og
sender dette videre
til holdeplasskilt og
Skyss Reise app
Kommunikasjonssystemet mottar og
sender informasjon
om kjøretøyenes
posisjon til det
sentrale systemet.
GPS
60
40
20
80
100
odometer
015 13 6
7
GPS og odometer (odometer
teller hjulenes rotasjoner) på
kjøretøyet sender posisjon til
kommunikasjonssystemet.
in
4 min
7 min
m
.
s gt 14
um
entr ge
9 S rs Hel
4 Laentrum
9S
in
4 min
7 min
m
um gt. 14
entrHelges
S
9 ars
4 Lentrum
9S
Bergensprogrammet 2014 | 17
I forbindelse med utbygging av Ringveg Vest blir det også ny badestrand og en fire meter bred turveg langs Liavatnet. Foto: Charlotte Villanger Nielsen,
Statens vegvesen
Flere tusen busker og planter er satt ned langs Liavatnet i forbindelse med utbygging av Ringveg Vest. Foto: Charlotte Villanger Nielsen, Statens vegvesen.
18 | Bergensprogrammet 2014
Kollektivfelt Fyllingsdalsveien. Som en del av et sammenhengende kollektivfelt gjennom Fyllingsdalen, er del 1 ferdig
prosjektert med forventet oppstart tidlig 2015. Strekningen
er cirka 900 meter langs fv. 540 Fyllingsdalsveien. Tiltaket
vil øke attraktiviteten både for kollektivtilbudet, gående
og syklende i området. Del 2 omfatter strekningen Skarphaugen-Oasen terminal-rundkjøring ved Vital, og del 3
omfatter strekningen fra rundkjøring ved Vital til Løvstakktunnelen, forprosjektet er under arbeid.
Bybanen
Ved utgangen av 2014 er arbeidet med byggetrinn 3 kommet
over halvveis, og mange milepæler i grunnarbeidet langs
den 7 km lange traseen fra Lagunen til Flesland er tilbakelagt. Åpning er planlagt sommeren/høsten 2016.
• Det er gjort gjennomslag på alle fire tunnelene - knapt
2,9 km lengde inkludert portaler
av Ytrebygdsvegen har vært belastende for brukerne, men
iverksatte tiltak har fungert tilfredsstillende. Skyss har
blant annet satt inn ekstra kollektivtiltak.
I november vedtok byrådet at Bybanens byggetrinn 4 skal
gå til Fyllingsdalen. Traseen til Fyllingsdalen (Oasen) er
planlagt via Haukeland sykehus og Mindemyren.
Påstigninger
i Bergen
kommune
Buss
Bybane
Totalt
2010
2011
2012
2013
2014
Endring i %
2013–2014
24 175
2 896
27 071
25 197
7 060
32 257
26 793
7 994
34 787
28 648
9 125
37 773
29 562
9 406
38 968
3,2 %
3,1 %
3,1 %
I 2014 hadde Bybanen 9,4 millioner påstigende passasjerer.
Dette er en økning på 3,1 prosent fra i fjor. Passasjerstatistikken for 2014 viser også at tallet på kollektivreisende i Hordaland fremdeles øker. Antallet påstigende passasjerer på buss
og bane har økt med 1,8 millioner i fylket siden 2013.
• Arbeidet med sporarbeid og verkstedhall er godt
i gang. Verksted og depot skal være innflytningsklar
i løpet av 2015
Det er flere teknisk krevende områder langs traseen med
tanke på grunnforhold og infrastruktur. Trafikale utfordringer er spesielt knyttet til byggingen av traseen langs
Ytrebygdsvegen, og har medført stenging i 21 måneder.
Fjerning av parkeringsplasser i Sandslimarka og stenging
Feiring av gjennomslag Fleslandstunnelen juni 2014.
Foto: Rune Jenssen, Bybanen utbygging
4. DE INVESTERINGER SOM ER GJORT
I INFRASTRUKTUR SKAL UTNYTTES BEDRE
Siden starten av Bergensprogrammet i 2002 har det vært
viktig å utnytte eksisterende vegnett på best mulig måte.
Det har vært gjennomført effektiviseringstiltak blant annet
for å bedre kapasiteten.
Ringveg Vest
Ringveg Vest er et av de store prosjektene i Bergensprogrammet. Forholdene for kollektivtrafikken og myke
trafikanter har vært vektlagt i planleggingen av vegen, og
mesteparten av trafikken fjernes fra lokalvegnettet mellom
Flyplassvegen og Liavatnet når alle byggetrinnene er ferdig.
Ringveg Vests byggetrinn 2 mellom Sandeide og Liavatnet
forventes å være ferdig september/oktober 2015. I 2014
har det vært stor anleggsaktivitet langs traseen. Det er arbeidet
mye innvendig med de to tunnelløpene fra Sandeide til
Liavatnet. Det er også bygget nye ramper og veger, utført
vannsikring og tilpasning av terrenget, murer er støpt og
det er satt ned utallige grønne vekster i området.
Mars 2014 startet arbeidet med å få på plass elektroog styringssystemet i Knappetunnelen. Styrings- og
sikkerhetssystemet i den 6,5 km lange tunnelen fra
Bergensprogrammet 2014 | 19
Dolviken til Liavatnet blir trolig det mest avanserte systemet
av denne typen som er laget i Norge så langt.
nye delen som nå er under bygging. Dette var vellykket, og
uten større utfordringer for trafikkavviklingen i området.
Knappetunnelen ble stengt for trafikk i fellesferien 2014
som et ledd i forberedelsene mot sammenkobling av den
delen av Knappetunnelen som ble åpnet i 2010, og den
Totalt har kostnadene til Ringveg Vest i 2014 vært på cirka
240 millioner kroner. Ved årsskiftet 2014/2015 er arbeidet
med byggetrinn 2 i rute på økonomi og framdrift.
5. MILJØBELASTNINGEN FRA
TRAFIKK SKAL REDUSERES
Miljøbelastning fra trafikk omfatter både støy og luftforurensing. Det er utført støytiltak langs eksisterende og
nye veger. Siden 1994 har Bergen kommune og Statens
vegvesen samarbeidet om å måle luftkvaliteten i Bergen,
informere publikum om resultatene og gi relevant helseinformasjon. Trafikkmålestasjonen på Danmarksplass
antas å representere luftkvaliteten i Bergens mest trafikkbelastede område, og måler den antatt verste luften som
byens befolkning utsettes for. Det er også en målestasjon
ved Rådhuset.
Alarmterskelen for nitrogendioksid (NO2) ble ikke overskredet
i Bergen ved noen måling i 2014. Årsgjennomsnittet for
NO2 for målestasjon Danmarksplass var 41,4 µg/m3, og for
målestasjon Rådhuset var det 33,0 µg/m3. Det ble registrert 0 timer med for høye timesverdier av nitrogendioksid
(>200 µg/m3) ved Danmarksplass, og 0 timer ved Rådhuset. Dette er lavere enn forskriftens krav om maksimum
18 timer for at tiltak skal settes inn. Bergen overholdt
også forskriftens krav til svevestøv i 2014. Grenseverdi for
tiltak er 35 døgn med gjennomsnitt over 50 µg/m3 PM10.
Målestasjon Danmarksplass registrerte 9 døgn. Målestasjon
Rådhuset registrerte 0 døgn.
Bystyret vedtok 17. desember 2014 at det skal etableres nye
aktive målestasjoner for luftkvalitet i Åsane og Loddefjorddalen. Førstnevnte stasjon skal være mobil, og flyttes etter
20 | Bergensprogrammet 2014
behov. Bystyret har også bedt om at det blir lagt til rette
for bildeleordninger ved alle områdereguleringer og større
utbyggingsprosjekter, og at det blir reservert faste, merkede
oppstillingsplasser for bildeling i områder med gateparkering.
I nasjonal transportplan (2014-2023) er et overordnet mål
at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas
med kollektivtransport, sykkel og gange. Det samme målet
er innarbeidet i Regional transportplan for Hordaland
(2013-2024), og bystyret har ved flere anledninger sluttet
seg til dette målet. Komite for miljø og byutvikling behandlet
4. desember 2014 søknad til Samferdselsdepartementet
om ”belønningsmidler til bedre kollektivtransport og
mindre bilbruk”.
17. september 2014 ba Bergen bystyre byrådet om å
fremme sak om tidsdifferensierte bompengetakster,
med det formål å bidra til å bedre luftkvaliteten i Bergen
(18. februar 2015 gikk bystyret inn for tidsdifferensierte
bompenger).
Antallet El-biler har økt kraftig i Bergen, og fra 2013-2014
ble antallet El-biler som passerte bomringen mer enn
tredoblet. (Kilde: BT Signaal)
Bergen har også fått sin første støyplan, “Handlingsplan
mot støy 2013-2018”.
NO2-målinger ved Danmarksplass
NO2
µg/m3
60
50
40
30
2002
2004
Måleresultat µg/m3
2006
2008
2010
2012
2014
2016
TIltaksutredning/ Forskriftskrav 01/01/2010 µg/m3
Nasjonale mål
Elbilpasseringer bomringen Bergen
Antall
passeringer
Tallene gjelder antall passeringer med El-bil. Det tas ikke hensyn til
timesregelpasseringer. Passeringene kommer som fritak for El-bil selv
om de passerer flere ganger i løpet av en time.
2 000 000
1 534 167
1 500 000
1 000 000
489 384
500 000
0
45 826
2010
71 537
2011
187 986
2012
2013
2014
Bergensprogrammet 2014 | 21
6. SENTRUM SKAL SKJERMES
FOR UØNSKET TRAFIKKPRESS
Opprusting av sentrumsgater har siden starten vært et
prioritert område i Bergensprogrammet. Det pågår nå planarbeid i mange delområder i Bergen sentrum. Prosjektene er
i ulike planfaser, og noen delprosjekt er knyttet til hverandre.
Pågående arbeid med graving og utskifting av ledningsnettet er
i noen tilfeller utløsende årsak for igangsetting av planarbeider.
Sentrumsgruppen har også startet arbeidet med en helhetlig trafikk- og gatebruksplan for sentrum, men dette
arbeidet stoppet midlertidig opp på grunn av en uavklart
plansituasjon for Bybanen. Dette arbeidet vil bli tatt opp
i 2015 med vekt på å vurdere kortsiktige tiltak for å
fremme gange, sykkel og kollektiv i sentrum.
Sentrumsgruppens hovedaktivitet i 2014 har vært oppfølging
av forprosjekt for gateopprustning på Nordnes, Nøstet,
Bergenhus/Bontelabo og i Vågsbunnen. Aktuelle prosjekt og
problemstillinger som sentrumsgruppen har arbeidet med:
I tråd med bystyrets vedtak 18. juni 2014 er det satt i gang
et planarbeid for å avklare trasé, standard og funksjon for
en fremtidig tunnelløsning som skal avlaste bygatene
i Bergen sentrum for biltrafikk. Bymiljøtunnelen skal bidra
til å oppnå trafikkavlastning av sentrumskjernen for å
bedre forholdene for fotgjengerne, sykkeltrafikken,
kollektivtrafikken og nyttetrafikken. Målet er færre trafikkulykker og reduserte miljøulemper. Belastningen på kulturminner i middelalderbyen skal også reduseres. En hovedutfordring i prosjektet blir å finne frem til en løsning som
både sikrer god trafikkavvikling og kan integreres
i bystrukturen på en god måte.
• Forprosjekt Kong Oscars gate, trafikktellinger og
vurdering av trafikale konsekvenser.
• Forprosjekt Strandgaten/C. Sundtsgate, avklaring av
sykkeltrasé og løsning.
• Forprosjekt Baneveien/Jonsvollsgaten, oppfølging av utbygger i forhold til gjennomføring av gateopprustning.
• Forprosjekt Bergenhus/Bontelabo, utredning av ulike
varianter for sykkel- og kollektivløsning.
Videre utbygging av Bybanen skal også sikre mindre biltrafikk
i sentrum. Planarbeidet for byggetrinn 4 mot Fyllingsdalen
startet opp i november 2014.
• Forprosjekt Christian Michelsens gate, gateopprusting/
ny infrastruktur i grunnen.
7. DET SKAL ETABLERES ET SAMMENHENGENDE GANG- OG SYKKELVEGNETT
Sykkelstrategien for Bergen har klare mål om at det skal
etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett
i Bergen. I tillegg er disse målene satt:
• Det skal være attraktivt og trygt å sykle for alle
• Flere skal velge sykkel som transportmiddel fremfor bil
• Sykkelandelen i Bergen skal øke til minst 10 prosent
innen 2019
22 | Bergensprogrammet 2014
• Tiltak for transportsyklistene skal prioriteres, fordi det
gir størst gevinst i forhold til miljø og helse
Kartet på neste side viser status for arbeidet med å få på
plass et sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Bergen.
Vi vektlegger å se lengre strekninger under ett, og å integrere
planleggingen av sykkelveier inn i andre veg- og kollektivprosjekt.
Hovedrutenett for
sykkel i Bergen
Åsane
Osterøy
Åsaneruten
Askøy
Inngår i planarbeidet
for Bybanen
Sandviksruten
Indre Arna
Nordnesruten
Arnaruten
Askøyruten
Laksevågsruten
Inngår i planarbeidet
for Sotrasambandet
Bergen
Laksevåg
Krohnstadruten
Solheimsvikruten
Sotraruten
Landåsruten
Landås
Fyllingsdalsruten
Fyllingsdalen
Fjøsangerruten
Slettebakksruten
Fjøsanger
Bjørndalsruten
Ytrebygdsruten
Straume
Nesttunruten
Steinvikruten
Fjell
Nesttun
Fanaruten
Ytrebygdsruten
Flesland
Skjold
Flyplassruten
Plan / status
Gående og syklende er adskilt
Fanaruten
Bygging 2015/2016
Planarbeid pågår/planlagt
Hovedsykkelruter
Hovedrutenett
Fana
Osruten
Espeland
Sykkeltellepunkt 2009–2014
Sykkeltellere under utprøving
Puddefjordsbroen
800
Åsaneveien
Askøy
800
Hovedsykkelruter
Hovedrutenett
600
400
600
400
200
0
200
2009
2010
2011
2012
2013
0
2014
Fjøsangerveien
2011
2012
2013
2014
2011
2012
2013
2014
2011
2012
2013
2014
2011
2012
2013
2014
2013
2014
800
600
Bergen
600
400
400
Laksevåg
200
200
2009
2010
2011
2012
2013
0
2014
Landås
Bjørgeveien
800
800
Fyllingsdalen
600
400
2009
2010
Kanalveien
600
Fjøsanger
400
200
200
0
2010
Fløenstien
800
0
2009
I tillegg til de ni registreringspunktene på kartet, er
det opprettet to nye sykkeltellere som viser antall
passeringer inn mot sentrum digitalt. Disse er plassert
i Sandviken og ved Gamle Nygårdsbro, og det tekniske
systemet er under utprøving.
2009
2010
2011
2012
2013
0
2014
800
Straume
2009
2010
Kråkenes
600
Nesttun
Fjell
400
200
Flesland
0
Skjold
Håvardstun
800
800
600
600
400
400
200
200
0
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2009
2010
Skjoldskiftet
0
2009
2010
I 2008 ble det etablert ni registreringspunkt for sykkel i Bergensområdet. Ved
samtlige punkt gikk andelen pas­serende syklister opp fra 2013 til 2014.
Byrådsleder Ragnhild Stolt-Nielsen stod for åpningen av den nye gang- og sykkelvegen langs Totlandsvegen oktober 2014. Elevene fra Ulsmåg skole fulgte
godt med. Foto: Elisabeth Langeland Matre, Statens vegvesen
24 | Bergensprogrammet 2014
Sykkelprosjekt i Bergen kommune går fram av
Bergensprogrammets handlingsplan for sykkel (20102013), handlingsprogram for Bergensprogrammet 20142017 og av plan- og byggeprogrammet til
Bergensprogrammet.
I 2012 startet arbeidet med gjennomgående sykkelveg
i sentrum. Dette arbeidet fortsatte i 2013 og i 2014. Ved
ferdigstillelsen av sykkelprosjektet i Lars Hilles gate fikk
Bergen sitt første fullverdige sykkeltiltak etablert helt inn
til Byparken.
Bergensprogrammet prioriterer utbedring på fem hovedsykkelruter som inngår i hovednettet for transportsyklister:
•
•
•
•
•
Landåsruten (Birkelundsbakken – sentrum)
Fjøsangerruten (Fjøsangerkrysset – sentrum)
Sandviksruten (fra Handelshøyskolen – sentrum)
Laksevågruten (Nygård – sentrum)
Fyllingsdalsruten (Oasen – Bergen sentrum)
Gjennomførte tiltak i 2014
Gang- og sykkelveg i Lars Hilles gate åpnet 8. mai
2014. Tiltaket er en del av hovedrutenettet for sykkel mot
sør, og en videreføring av sykkelfelt i Lars Hilles gate med
en 450 meter lang sykkelveg fra Agnes Mowinkels gate til
Rasmus Meyers samlinger. Samtidig er det etablert et ensidig
sykkelfelt på 180 meter nordover fra Agnes Mowinkels
gate til Bjørns gate.
Gang- og sykkelveg Totlandsvegen. Det er etablert
ny gang- og sykkelveg på strekningen mellom Ulsmåg
skole og kryss ved Bjøllebotn, åpning oktober 2014. Det
1400 meter lange strekket bidrar blant annet til tryggere
skolevei for skoleelevene. Det er også etablert nytt vegbelysningsanlegg langs strekket, samt ny rundkjøring og
tre nye broer, hvorav to av dem er gang- og sykkelbroer.
Sykkelbyen Bergen er et eget prosjekt i Bergensprogrammet, og blir tildelt midler gjennom sykkelbyavtalen (20142017). Prosjektet ledes av sykkelsjef i Bergen kommune.
For 2014 var beløpet 2,4 millioner kroner. Disse ble primært
brukt til å etablere planlegging av tiltak i 2015-2017. Det er
nå etablert en base i forhold til kommunikasjonsmateriell som
kan brukes på stands og i kampanjer. Facebooksiden har allerede
mange følgere og over 5000 likes. Det er også innledet et
samarbeid med den nasjonale «Sykle til jobben»-aksjonen.
Tiltak under bygging
Fortau Lonaleitet. Bygging av 380 meter fortau langs
Lonaleitet mellom Lone skule og Londalen. Ferdig sommeren
2015.
Fortau Åmundsdalen: Bygging av 20 meter fortau med
tørrmur langs terreng, fra eksisterende fortau til gangveg.
Sykkelparkeringshus sentrum: Det skal etableres
sykkelparkeringshus på Nøstet og ved Rådhuset. Overlevering våren 2015.
8. DET SKAL SKJE FÆRRE TRAFIKKULYKKER
Målet for trafikksikkerhetsarbeidet er at det skal skje færre
trafikkulykker i Bergen. Årlig blir rundt 500 mennesker skadet
i Bergenstrafikken. Trygghetsfølelsen for gående og syklende
skal økes, med spesiell fokus på skoleveger.
sikkerhet, tiltaksplan for trafikksikkerhet i Bergensprogrammet og/eller i Bergen kommunes trafikksikringsplan
for perioden 2014-17. Tiltak i 2014:
Fokus er satt på å redusere antall ulykker med alvorlig
skade, som utforkjørings- og møteulykker utenfor tettbygd
strøk, samt fotgjenger- og sykkelulykker i tettbygd strøk.
Tiltakene som er gjennomført er i all hovedsak forankret
i Hordaland fylkeskommunes handlingsplan for trafikk-
Ny gang- og sykkelveg og opprusting av Totlandsvegen
mellom Ulsmåg skole og kryss ved Bjøllebotn ble åpnet
i oktober 2014. Prosjektet var finansiert både gjennom
programområde for gang- og sykkel og trafikksikkerhet.
Fv. 183 Totlandsvegen
Bergensprogrammet 2014 | 25
Trafikksikkerhetsinspeksjon
Oppføringen gjelder finansiering av tiltak på fylkesveger etter at
inspeksjon har avdekket avvik og feil i vegnettet. I 2014 var det
satt av midler til tiltak etter TS-inspeksjon på delstrekninger av fv.
580 Hardangervegen. Rapport er utarbeidet. Tiltakene er
i hovedsak utbedring/oppsetting av rekkverk, skilting og noe
oppgradering av gangfelt og fortau.
Fotgjengersikring
En rekke tiltak gjennomført i 2014:
Fv. 546 Krokeidevegen, Nyborg/Flaktveit/Rolland,
Drotningsvik/Alvøen og Mjølkeråen-Salhus-Hordvik
I 2013 ble det gjennomført detaljerte trafikksikkerhetsutredninger av disse områdene, særlig med tanke på tiltak
for å sikre myke trafikanter. Det ble avdekket behov for
etablering av fartshumper, siktutbedring, nye gangfelt,
skiltoppgradering, etablering av ny/forbedring av
eksisterende belysning, signalregulering av gangfelt
(Nyborg/Flaktveit), utbedring av fortau, tiltak for å sikre
universell utforming etc. Tiltakene ble i all hovedsak
gjennomført i 2014. Enkelte resttiltak blir utført i 2015.
Fv. 546 Fanavegen/Rådal
Sikring av gangfelt med fartsputer mellom de to rundkjøringene i Rådal.
for fartsdempende tiltak ved de gangfelt i Ibsens gate
som ikke er signalregulert. Bergen kommune skal skifte ut
lednings-nett i hele gaten i løpet av 2015-16, og dette
medfører at disse tiltakene først vil komme til utførelse når
gaten tilbakestilles etter at ledningsarbeidene er gjennomført.
Fv. 286 Krohnegården
Det ble innført særskilt fartsgrense 40 km/t på deler av
strekningen fra krysset ved Nils Langhelles vei og fv. 280
Øvre Fyllingsvei (Tjønnen). Fartsdempende tiltak ved kryssingsstedene er gjennomført på strekningene med boligbebyggelse. Strekningen har en del gjennomkjøringstrafikk.
Rundkjøring Nordås
Ny rundkjøring i krysset ved fv. 179 Steinsvikvegen og fv.
180 Nordåsvegen ble ferdigstilt i 2014. Krysset var ulykkesutsatt med mange venstresvingulykker. Dagens bro over
Fritz C. Riebersvei er opprettholdt. Tiltaket er spesielt ved
at det er benyttet en sentraløy med lav radius.
Trafikksikkerhetsplan
Diverse mindre tiltak:
-Ved fv. 163 Fanafjellsvegen er det gjennomført rekkverkstiltak på vestsiden av Fanafjellet.
- Ved fv. 190 Vadmyrvegen er det er utført tiltak i form av nedsatt fartsgrense (30 km/t), samt etablert opphøyde gangfelt.
Gangfelt Ørnahaugen, Fyllingsdalen
Gangfelt ved krysset Ørnahaugen – fv. 540 Folke Bernadottesvei
ble ferdigstilt 2014. Tiltaket omfattet oppmerking av gangfelt,
oppstramming av krysset og siktutbedring.
Fartsdempende tiltak på kommunale veger
Fv. 255 Ibsens gate
Det ble etablert intensivbelysning av det ulykkesutsatte
gangfeltet øverst i Ibsens gate. Det ble også vedtatt plan
Reetablering fortau
Formålet er trafikksikker fremkommelighet for gående og
syklende. Det er brukt 1,38 mill.kr. i 2014. 14 tiltak ble
utført i 2014.
Ved Gaupåsvegen, fortau delstrekning 2 ble cirka 75 meter
veg/fortau reetablert i 2014.
9. DET SKAL ETABLERES ET TILSTREKKELIG
FINANSIERINGSGRUNNLAG FOR TILTAK
Siden 2002 er bompengeordningen for Bergensprogrammet
blitt revidert flere ganger. Dette er gjort for å skaffe finansielt
grunnlag for prioriterte tiltak. Siste vedtak i Stortinget om
finansiering av bybane til Flesland ligger i Prp 143s (20122013).
26 | Bergensprogrammet 2014
Belønningsmidlene for 2014 var på 162 millioner kroner.
I løpet av 2014 ble det utarbeidet en ny søknad om
belønningsmidler for perioden fra 2015 og utover. Den
gjeldende avtalen gikk ut i 2014.
Trafikkulykker
500
Drepte og hardt skadde
40
400
30
300
20
200
10
100
0
0
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Kilde: STRAKS-registeret. Endelige tall for trafikksikkerhet er
først klare i slutten av mai (kan bli avvik)
Det er generelt en positiv tendens med et klart synkende antall
ulykker i Bergen siste tiårsperiode. Foreløpige tall for 2014 viser
et tilsvarende antall ulykker som i 2013. I siste tiårsperiode er det
flest ulykker med påkjøring bakfra (29 %), kryssulykker (19 %),
fotgjengerulykker og utforkjøring (begge 16 %).
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Når det gjelder statistikken for de alvorlige ulykkene (drepte og
hardt skadde), er det en del årlige variasjoner. I gjennomsnitt de
siste 10 årene ligger antallet på rundt 29 drepte/alvorlig skadde,
der tallene for de siste fire år er nokså uendret. Statistikken for
drepte og hardt skadde har med andre ord ikke samme positive
utvikling som antall ulykker. I siste tiårsperiode er det flest
drepte/hardt skadde i fotgjengerulykker (27 %), møteulykker
(24 %) og utforkjøring (18 %).
Bergensprogrammet 2014 | 27
Del 3
Årsoppgjøret
28 | Bergensprogrammet 2014
Foto: Anne Fadnes Færestrand
Inntekter og utgifter
I perioden 2002–2009 kom de offentlige midlene over
riksvegbudsjettet. Etter 2010 er det fylkeskommunen som
bevilger de offentlige midlene til Bergensprogrammet over
den økonomiske rammen for fylkesveger. Bompengene som
ble investert i perioden 2002–2005 kom fra de løpende
bompengeinntektene og ubrukte midler overført fra årene
før 2002. I perioden 2006–2009 ble det i tillegg til de
løpende bompengeinntektene tatt opp lån på vel 1,6 milliarder
kroner. Ved inngangen av 2014 var akkumulert gjeld
cirka. 3,8 milliarder kroner. Per 31.12.2014 var det samlede
lånebeløp i Bergensprogrammet på vel 4,1 milliarder kroner.
Belønningsmidler
Samferdselsdepartementet har hatt en fireårig avtale
innenfor belønningsordningen med Bergen kommune og
Hordaland fylkeskommune. Avtalen gjaldt for perioden
2011–2014.
Det er avtalefestet en utbetaling på 162 millioner kroner
i 2014. Disse midlene er integrert i oversiktene i dokumentet
over forbruk i 2014. Høsten 2014 fikk Bergen en ekstra tildeling
på 20 mill.kr øremerket oppgradering av holdeplasser. Disse
midlene er overførbare og vil bli benyttet i løpet av 2015.
Det utarbeides årlig en egen rapport til Samferdselsdepartementet for bruken av belønningsmidler. Figur til høyre
viser fordeling av belønningsmidler gitt til Bergen for 2014.
Forholdet mellom plan- og byggeprogram og de faktisk
disponible midler i 2014 avviker fra disponible midler i planog byggeprogram for 2014. Det er flere årsaker til dette:
• Plan- og byggeprogrammet har ikke med tall for faktiske
overførte beløp fra 2013 til 2014. (Etter 2012 overføres
kun bompenger og belønningsmidler). Regnskapet for
2013 avsluttes ikke før 20. januar 2014, og disse tallene
30 | Bergensprogrammet 2014
forelå derfor ikke ved tidspunkt for utarbeidelse av
plan- og byggeprogram for 2014.
• Disponible midler i plan- og byggeprogram har ikke
med eller forutser ikke budsjettsalderinger som foretas i løpet av 2014. Plan- og byggeprogrammene blir
utarbeidet tidlig høst året før budsjettåret det skal
gjelde for. Ved utarbeidelse av dokumentene tas
det utgangspunkt i prognoser for hva en på det gitte
tidspunktet tror vil være finansieringsbehovet
i prosjekt det påfølgende året.
Tabellen under viser hva som faktisk har vært disponible
midler i 2014.
Programområde
Årets tildeling
(til disposisjon
plan- og byggeprogram 2014)
Faktisk disponible midler 2014*
Miljøtiltak
14,1
21,5
Gang- og sykkeltiltak
98,4
114,7
Trafikksikkerhetstiltak
33,6
42,1
135,0
173,3
40,0
40,0
Kollektivtiltak
Planlegging
Kommunikasjon
3,0
3,0
20,0
20,0
1427,4
1275,0
Ringveg Vest I
0,0
2,3
Ringveg Vest II
301,0
300,0
2072,5
1991,9
Sandslikrysset
Store prosjekt
Bybanen
Sum
*Faktisk disponible midler for 2014 inneholder faktiske overføringer
(bompenger og belønningsmidler) fra 2013, bevilgninger i 2014 og
budsjettsalderinger i 2014.
Forbruk
i forhold
Forbruk i forhold
til til
Plan
ogbyggeprogram
byggeprogram
Plan og
Nettobompengeinntekter
bompengeinntekter
Netto
Mill. kr
800
Byggeprogram/ budsjett
Forbruk
Disponible midler
700
Mill. kr
200
600
500
150
400
300
100
200
100
50
0
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
0
ne
t
n
sjo
ilt
ak
ak
Videreføring og utvikling
av taksttiltak og nye rutetilbud
8%
ika
ilt
Forbruk
poster
Forbrukpåpåulike
ulike
poster
Byggeprogram/ budsjett
Informasjon og
markedsføring
9%
elt
kk
k
tst
Sykkeltiltak
13 %
un
sy
ta
he
Bybanen byggetrinn 3
27 %
m
g
-o
k
til
tiv
ta
Ekstra tildeling
for 2014/2015
11 %
An
m
Ko
ng
ek
til
er
ikk
ks
Fortetting og
konsentrert byutvikling
langs bybanetraseen
1%
Ga
ll
Ko
iljø
M
ing
gg
nle
fik
Tra
Pla
Fordelingav
avbelønningsmidler
belønningsmidler2014
2014
Fordeling
Disponible midler
Forbruk
Mill. kr
2500
2000
Fremkommelighetstiltak
for kollektivtransporten
31 %
1500
1000
Forbruk
Forbrukfordelt
fordeltpå
påde
deulike
ulikeposter
poster2014
2014
500
Kommunikasjon - >0 %
Planlegging - 1 %
Andre tiltak - >0 %
0
Gang- og sykkeltiltak - 6 %
Miljøtiltak/ gateopprusting - >0 %
Trafikksikkerhetstiltak - 2 %
Ringveg Vest - 13 %
Bybanen - 70 %
Kollektivtailtak - 8 %
Bybanen
Ringveg Vest Programområder
Sum
Forbruk bybane, Ringveg Vest og programområder opp
mot byggeprogram/disponible midler. Til disp. for året
2014 = faktiske overføringer (bompenger og belønningsmidler) fra 2013 + bevilgninger i 2014 + budsjettsalderinger i 2014.
Figurene over viser forbruk i forhold til plan- og byggeprogram og faktisk disponible midler for 2014. Programområder er her inkludert planlegging og kommunikasjon.
Bergensprogrammet 2014 | 31
Investeringer
Totalt er det i 2014 brukt 1,9 milliarder kroner i regi av
Bergensprogrammet. (I tillegg er det over riksvegbudsjettet
brukt vel 317,5 millioner kroner i Bergen.) Foruten de store
prosjektene er det investert mest i gang- og sykkeltiltak og
kollektivtiltak (utover investeringer knyttet til Bybanen).
Store
prosjekt
Andre
tiltak
Programområder
(inklusiv planlegging og
kommunikasjon)
36,1
Kommunale veger
Ringveg Vest
Bybanen
Miljøtiltak/
gateopprusting
Kollektivtiltak
5,0
140,7
Gangog
sykkeltiltak
106,9
3,7
Planlegging
Kommunikasjon
25,7
2,2
0,4
Sum
316,6
4,1
242,5
242,5
1289,3
1289,3
Andre strekningsvise
prosjekt
(Minde alle’-Kanalveien)
Sum Bergensprogrammet
Trafikksikkerhetstiltak
0,5
1531,8
0,5
0,5
39,8
5,0
140,7
107,3
25,7
2,2
1853,0
I tabellen er belønningsmidler medregnet i forbrukstallene.
Oversikt forbruk: fylkesveger
Programområder
Mill.
kr.
Andre tiltak (strekningsvise prosjekt utenom
Ringveg Vest
Minde allé/Kanalveien, restarbeid støyarbeid
0,2
Sandslikrysset
0,0
Etablering av byindekspunkt
0,3
Sum
0,5
Miljøtiltak
Diverse fasadetiltak – støytiltak
2,4
Kong Oscars gate – forprosjekt (fra Vetrlidsallmenningen – Nygaten)
1,7
Krysstiltak Michael Krohns gate
1,0
Strandkaien – miljøgate, inntekt etter oppgjør
-0,1
Sum
5,0
Gang- og sykkeltiltak
32 | Bergensprogrammet 2014
Sykkelfelt Lars Hilles gate
(fra Agnes Mowinckels gate til Rasmus Meyers samlinger)
12,8
Totlandsvegen (Ulsmågvegen til kryss mot Bjøllebotn)
29,3
Kringsjåvegen (Nygård-Lyngbø) – prosjektering (fra
kryss ved Nygårdsvikveien til Lyderhornsvegen)
14,5
Fyllingsdalen, Allestadvegen-Skarphaugen, Sykkelveg m/ fortau, prosjektering
0,0
Tiltak langs Bybanen II, Osbanetraseen, Utvidelse
ved Fana Blikk
21,5
Nygårdstangen, gang- og sykkelbro, prosjektering
1,7
Salhusveien, Sykkelveg m/ fortau, prosjektering
7,0
Kanalveien-Kronstad
1,9
Fabrikkgaten, Fjøsangerveien-Inndalsveien,
prosjektering mm.
2,2
Bjørgeveien, Straumeveien-Sandeidet, Sykkelveg m/fortau
0,0
Fløenstien, skille gående og syklende
0,0
Sykkelparkering sentrum, prosjektering m. m.
1,2
Oppfølging sykkelbyavtalen
1,4
Opprusting fortau Sollien
6,3
Sykkeltellere for sentrum
1,0
Solheimsgaten sør
4,0
Fleslandsveien, etablering av gang og sykkelveg,
prosjektering
0,3
Hjellestadvegen, prosjektering
0,1
Birkelundsbakken nedre del (fra Sandbrekkevegen til 1,7
parkeringsplass ved Fantoft stavkirke)
Diverse sykkeltiltak
0,0
Sum
106,9
Trafikksikkerhetstiltak
Oversikt forbruk: kommunale veger
Programområder
Mill.
kr.
Trafikksikkerhetstiltak
Astrupsvei, kryss mot Fridalsveien, kryssutbedring
0,2
Fridalsveien, kryss mot Schweigårdsvei, kryssutbedring
0,3
Schweigårdsvei, kryss mot Astrupsvei, kryssutbedring
0,6
Åmundsdalen, etablering av fortau
0,4
Gaupåsvegen, etablering av fortau, delstrekning II
0,2
Fartsdempende tiltak
1,4
Totlandsvegen (Ulsmågvegen til kryss mot Bjøllebotn)
13,0
Langarinden, vendesløyfe
0,5
Trafikksikkerhetsinspeksjoner – delstrekninger,
0,5
Hetlebakken, vendesløyfe
0,1
Krokeidevegen fotgjengersikring
2,3
Sum
3,7
Nyborg/Flaktveit fotgjengersikring
6,1
Drotningsvik/Alvøen fotgjengersikring
4,3
Eidsvågvegen, fotgjengersikring, prosjektering
0,7
Rundkjøring Nordås
3,5
Strakstiltak etter kommunal trafikksikkerhetsplan
6,2
Vegbelysning
0,1
Oppgradering Olsviktunnelen
-0,6
Sum
36,1
Gang- og sykkeltiltak
Sykkelparkeringshus, 2 stk.
0,4
Sum
0,4
Sum kommunale veger
4,1
Kollektivtiltak
Opprusting holdeplasser (inkludert fysisk tilrettelegging for sanntidssystem)
17,3
Opprusting Bystasjonen (oppgradering Bergen Busstasjon)
60,0
Sentrumsterminalen (Olav Kyrres gate med mer)
0,8
Kollektivsnuplass Øvre Kråkenes
0,2
Kollektivfelt Askøyvegen, Olsviktunnelen –
Storavatnet terminal
6,2
Kollektivfelt Fyllingsdalen, Allestadvegen – Skarphaugen, prosjektering
6,3
Birkelandskrysset, innfartsparkering
30,1
Hesjaholtet, Fyllingsdalen, kollektivsnuplass/ reguleringsplass
5,0
Diverse mindre kollektivtiltak
9,8
Snuplass HIB
5,0
Sum
140,7
Sum fylkesveger utenom Ringveg Vest
Bergensprogrammet 2014 | 33
Planaktiviteter i 2014
I 2014 var planbudsjettet på 40 millioner kroner.Den største
planoppgaven i 2014 har, etter at bybane mot Åsane ble
«stilt i bero», vært utvikling av diverse sentrumsprosjekt og
gang- og sykkelprosjekt langs Bjørgeveien fra Bjørndalstræ
til Sandeid og Storetveitveien mellom Paradis og Hagerups
vei.
Gang- og sykkeltiltak
Det har vært arbeidet med en rekke reguleringsplaner for
videre utbygging av sykkelnettet i byen. Dette omfatter
blant annet:
• Minde allé til Fabrikkgaten
• Bjørgeveien, Sandeide- Lyderhornsveien
• Håkonshellaveien (Hillerenveien) fra krysset mellom
vegen fra Bjorøytunnelen retning Alvøen
• Reguleringsplan for utbedring av Eidsvågveien med
gang- og sykkelveg
I tillegg har det pågått arbeid relatert til reguleringsplan for
sykkelløsninger i Carl Konows gate og fra Arna til Garnes som
en del av tilbudet for langs riksvegene. Forprosjekt for fremtidig tilbud langs Osbanen, fra Nesttun til Skjold ble ferdig
i 2014 og arbeidet med reguleringsplan startet opp.
Trafikksikkerhetstiltak
Den største planoppgaven innen trafikksikkerhet var arbeid
relatert til reguleringsplan for rundkjøring og planskilt kryssing
ved Kirkevoll skole, i krysset mellom Krokeidevegen og
Fanavegen, med undergang under Fanavegen.
Forprosjekt for etablering av gang- og sykkelveg langs
Kjøkkelvikvegen mellom Festerhuset og Krabbedalen ble
ferdigstilt.
I tillegg har det vært fokus på store trafikksikkerhetsutredninger av blant annet områdene på Flaktveit og
Liamyrane, Drotningsvik og Krokeidevegen.
Kollektivtiltak
Videre utvikling av Bybanen er det mest omfattende planarbeidet i Bergensprogrammet og kollektivområdet. Traséutvikling for Bybanen Bergen sentrum-Åsane ble stilt i bero
etter bystyrevedtak i november. Planprogram for bybane
mot Haukeland og Fyllingsdalen ble vedtatt i desember det
samme ble også planprogram for konsekvensutredning og
34 | Bergensprogrammet 2014
kommunedelplan for kollektivsystem mot Bergen vest inkl.
sentrumsløsning.
For uten dette har det pågått arbeid relatert til reguleringsplaner for:
• K
ollektivtiltak i Fyllingsdalen, fra Skarphaugen til
Ørnahaugen med terminal (Oasen)
• Vendepunkt for kollektivtrafikken på Øvre Kråkenes
• Ny kollektivterminal på Sletten
Sentrumstiltak/miljøtiltak
Det er arbeidet med planer i 2014 for å fremme helhetlige
prinsippløsninger for gående, syklende, kollektivtrafikk
og øvrig gatebruk i sentrum, der en har sett ulike behov
i sammenheng.
Oversikt over kostnader for de ulike hovedkategorier
sammenholdt med planprogram for 2014 og budsjett for
2014: Totalt ble det forbrukt 25,7 mill.kr. til planlegging
i regi av Bergensprogrammet i 2014. Tabellen under viser
plankostnader fordelt på type tiltak.
Kostnader planprosjekter (planaktiviteter) i 2014
Mill.kr
Stillinger/ informasjon
10,2
Planlegging med m.m (sentrumstiltak etc.)
3,6
Kollektivtiltak
(inklusiv planlegging av
Bybane sentrum-Åsane)
2,8
Trafikksikkerhetstiltak
1,8
Gang- og sykkeltiltak
7,3
Sum planprosjekt – Bergensprogrammet
25,7
For øvrig planlegges det for tiltak på riksveg
Riksveger
Godkjente reguleringsplaner i 2014
7,0
• Rv. 580 Sandslikrysset -2-planskryss mellom Flyplassvegen
og Sandslivegen
• Fv. 287 Øvre Kråkenes-snu og reguleringsplass for buss
• Fv. 540 Bjørgeveien, Straumeveien-Sandeidet
CV Bergensprogrammet
• Primo juli 1995: Bergensprogrammet for transport,
byutvikling og miljø første gang lansert i forslag til
kommuneplanens arealdel
• 3. juli 1996: Vedtas som oppgave i planperioden ved
bystyrets vedtak om kommuneplanen
• 14. april 1997: Formell oppstart hovedutvalgssak 186/97
• November 1997: sak om behov for politisk/administrativ
kontaktgruppe
• 4. februar 1998: Medlemmer til kontaktgruppen oppnevnes
• 6. februar 1998: Første møte i kontaktgruppen for
Bergensprogrammet avholdt
• 23. februar 1999: Høringsforslaget utlagt, HOBY-sak
125/99
• 31. mai 1999, etter høring, bystyrebehandling B-sak
137/99 og Fylkestinget 9. juni 1999
• Oktober 1999: Omtalt i transportetatenes planforslaghøringsutkast til NTP 2002-2011
• Våren 2000: I St.m. 46 (1999-2000) om NTP 2002-2011
• 5. juni 2000: Bystyresak om nytt trafikantbetalingssystem for Bergen
• 11 oktober 2000: Inngår innstilling S.nr 119 (2000-2001)
om Nasjonal transportplan (2002-2011)
• 27. november 2000: Bystyret behandler sak 275/00
”Bergensprogrammet – søknad om tillatelse til
bompengefinansiering av tilhørende program”
• 14. juni 2002: St.prop.76 (2001-2002) om Bergensprogrammet lagt frem av regjeringen
• 26.november 2002: Innstilling S.nr.45 (2002-2003)
avgitt av Stortingets samferdselskomite
• 17. desember 2002: Stortingsbehandling Bergensprogrammet: - bred politisk enighet og forpliktende
avtaler
• 13. mars 2000 : Bystyrets vedtak om kommunedelplan
bybanen
• 17. desember 2002: Bergensprogrammet vedtatt
i Stortinget
• Februar 2006: Stortingsproposisjon nr 75 (2004-05) om
Bergensprogrammet behandlet i Stortinget som klarerte
bruk av bompenger for å finansiere Bybanen
• 25.mai.2009: Bystyret behandlet sak om videreføring av
Bergensprogrammet
• Juni 2009: Fylkestinget behandlet sak om videreføring
av Bergensprogrammet
• 10.juni 2010: Stortinget klarerte i stortingsproposisjon
nr. 108 S, finansiering av byggetrinn 2 for Bybanen og
Ringveg Vest
• Februar/ mars 2012: Bystyret og Hordaland fylkesting
om videreføring av Bergensprogrammet 2013-2025,
(inklusiv bybanen til Flesland).
• 26. april 2013: St.prp. 143 S (2012-2013). Tilråding fra
Samferdselsdep. / godkjenning i statsråd (regjeringen
Stoltenberg II) samme dag.
• 21.mai 2013: Stortingsinnstilling 324 S (2012-2013)
• 14. desember 2000: Fylkestinget behandler kommunens
søknad om bompengefinansiering
• 28.mai 2013: Stortingsvedtak St.prp.143 S
• 17. september 2014: Bergen bystyre ber i sak 204/14
byrådet om å fremme sak om tidsdifferentsierte
bompenger
Bergensprogrammet 2014 | 35
bergensprogrammet.no
15-0056 - [email protected]